FORTID OG FORKLARING
Perserriket Perserriket var delt opp i 20 provinser, såkalte satrapier, som ble styrt av en satrap som hadde avlagt troskap til kongen. Kongemakten ble oppfattet som en guddommelig institusjon, men det var ingen selvfølge at tronen gikk i arv til nærmeste etterfølger etter en konges død. For perserkongene lå det stor prestisje i å vinne militære seire. Det var trolig en vesentlig årsak til erobringspolitikken. Greske antikke kilder framstiller ofte perserne som tyranner og undertrykkere. Det kan skyldes at perserne prøvde å styre over greske polisstater i Lilleasia gjennom tyranner som var lojale mot perserkongen. Seieren over perserne skapte dessuten en holdning blant grekerne om at de selv utgjorde en overlegen sivilisasjon. En del historikere ser dette som starten på en motsetning mellom vestlig og østlig sivilisasjon
↑ Ruiner fra Persepolis, den gamle hovedstaden i Perserriket.
Husker du? 1 Hva menes med antikken, og hvilken tidsperiode dreier det seg om? 2 Hvilke forhold er lagt til grunn for periodiseringen av antikken? 3 Hva kjennetegnet en polisstat? 4 Hvilke kulturelle fellestrekk var det mellom polisstatene? 5 Hvilke forhold bidro til at flere mennesker fikk politisk innflytelse i polisstatene? 6 Hvilken ytre trussel sto de greske polisstatene overfor tidlig på 400-tallet, og hva ble resultatet? 7 Hva var det deliske sjøforbundet?
Athen
Borgertallet som her er oppgitt for Athen, er fra 300-tallet f.Kr.
I Athen var det kun frie menn over 18 år med athensk far og mor som hadde borgerrett og kunne delta i demokratiet. De utgjorde bare rundt 30 000 av en befolkning på i underkant av 300 000. Videre var det et direkte demokrati, der alle borgerne kunne være med på å ta avgjørelser gjennom å møte opp i en folkeforsamling. Det moderne demokratiet forutsetter derimot allmenn stemmerett og er indirekte, som vil si at vi velger mennesker som skal ta beslutninger på vegne av fellesskapet. Et visst innslag av direkte demokrati har levd videre i moderne tid i form av folkeavstemninger. Folkeforsamling, råd og embeter Den viktigste politiske institusjonen i det athenske demokratiet var folkeforsamlingen, som møttes rundt 40 ganger i året på høyden Pnyx i nærheten av Akropolis. Selv om menn fikk borgerrett ved fylte 18 år, kunne de ikke møte i folkeforsamlingen før de hadde gjennomgått en toårig militærtjeneste. Folkeforsamlingen tok alle viktige politiske avgjørelser etter at sakene først hadde vært diskutert. Det gjaldt utnevnelse av folk
18
Alle tiders historie · Vg3 · Påbygging