Islandshestforum 1-2024

Islandshest

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening Nr. 1 2024 - Årgang 41

fra Kleiva.

S T O R T A K K T I L V Å R H J E L M - O G

H A N S K E S P O N S O R

Lederen har ordet

Kjære medlemmer!

Det er en streng vinter på Østlandet i år, med snø is og kulde. (Sånn er det bare - vi som driver med hest er spesielt opptatt av været.) For oss som holder til her har det gitt muligheter for å ri der det ellers er myr, bekker og vann, og asfalterte veier har blitt til nydelige tøltstrekker.

Paddockene holder seg freshe med jevnlig tilfang av snø, og hestene stortrives. Baksiden av medaljen er at “alt” kommer fram når snøen og isen tiner... Likevel – det skal bli godt med vår og bli kvitt de verste issvullene.

Styret i NIHF har i skrivende stund kommet hjem fra den årlige FEIF-konferansen som denne gang ble arrangert av Luxembourg. Konferansen starter med generalforsamling der det foregår valg (Inge Kringeland ble gjenvalgt som avlsleder i FEIF). Så stemmes det over forslag til endringer i Rules and regulations som har blitt jobbet fram i respektive utvalg siden sist konferanse.

Deretter er det felles samling for alle delegater. Den åpnet med foredrag innen hestevelferd. Mike Weishaupt og Johannes Amplatz presenterte forskningsresultater for henholdsvis effekten av lange høver og bruk av vekter på forbeina, og effektene av rytterens vekt. Mer om dette og oppdaterte retningslinjer finner dere på feif.org.

Temaene og samtalene i FEIFkonferansene er viktige fordi de uttrykker hva landene ønsker å ha fokus på. Vel hjemme fra Luxembourg er styret i gang med å forberede årets konkurransesesong, samt årsmøtet og fagdag. Fagdagen i år vil handle om styrearbeid. Godt styrearbeid

- både lokalt og nasjonalt – er viktig for å utvikle klubbene og foreningen vår. Jeg mener også at godt styrearbeid er viktig for å oppnå god lagånd, som er ett av satsingsområdene vi ønsker for NIHF framover. Vi håper fagdagen vil gi god kompetanse å ta med seg i det videre arbeidet.

Hekta på islandshest?

Heidi J Andersen

Leder i Norsk Islandshestforening

Dramatisk valg på rolig møte

Det hersker ro og fordragelighet i Norsk Islandshestforening.

Det viste årsmøtet for 2023, der det kun ble litt puls rundt leder og nestledervalget. Ellers var det ro og harmoni.

Kraftig på overtid kom møtet i gang på Gardermoen lørdag 16. mars. På grunn av snøstorm i hovedstaden var Gardermoen

stengt og dermed satt det delegater landet rundt som ikke kom til møtet.

Årsmøtet valgte da å snu agendaen på hodet. De startet med spørretimen og utsatte selve årsmøtet til flyplassen og de fleste av delegatene hadde kommet seg på plass. Dermed kunne møtet kjøres i gang med nesten alle de påmeldte til stede.

De fikk opplever valget som det eneste som ga litt puls gjennom dagen. For valgkomiteen hadde innstilt på ny leder og nestleder, men det førte til at det ble et større engasjement for å finne andre kandidater. Dette ble meddelt valgkomiteen.

Deres kandidat trakk seg så som lederkandidat som følge av dette. Det til tross, på møtet valgte valgkomiteen å legge frem en innstilling uten leder. Selv om de hadde fått servert en ny potensiell leder. Dermed ble det benkeforslag. Både på leder og nestleder, som ble valgt med akklamasjon og overveldende flertall.

Stor jobb

En av arkitektene bak forslaget var Even Hedland, som var helt åpen på arbeidet som var lagt ned.

- Jeg vet hva denne jobben består i. Man legger ned 12-1300 timer dugnad i året. Man må ville stå i det og ofre dette. Da forslaget fra valgkomiteen ble kjent, valgte noen lokallag å jobbe sammen om andre

kandidater. Det meddelte vi valgkomiteen. Alt er gjort åpent og demokratisk, sa han.

Som benkeforslag fremmet han da Steinar Myhre, som hadde sagt ja. Ettersom det ikke var andre kandidater, ble han valgt med akklamasjon.

- Det er en god kandidat, med god tid, ledererfaring og kompetanse. En god mann, sa Hedland.

Kampvotering

Camilla Berg var valgkomiteens innstilling som nestleder. Hedland fremmet benkeforslag på Heidi Andersen, som gikk av som leder. Hun hadde sagt ja til å være nestleder under Myhre.

Det ble dermed avstemning, som Andersen vant klart med 49 mot 11

stemmer. To var blanke. De øvrige valgene foregikk uten dramatikk.

Utfordringer

Årsmøtet var ellers preget av ro. Styret la frem et sterkt økonomisk resultat for 2023, der overskuddet var på 364.000 kroner.

Men det er utfordringer. Medlemstallet har sunket de siste to årene og det var ved årsskiftet 1457 hovedmedlemmer i NIHF. Totalt var det 2120 medlemmer. Det er ned 122 på to år. Denne trenden vil man nå jobbe for å snu.

Videre kunne avtroppende leder Andersen fortelle at styret har reforhandlet og sikret organisasjonen 14 avtaler.

Flere av disse er av stor økonomisk og organisatorisk betydning for NIHF, slik som

leieavtalen for Dyrskuplassen, avtalen med tølt.no og produksjonen av Forum, DNAtyping av hestene his. Veterinærskolen NMBU, avtale med Equiraad om tolkning av spattrøntgen, Norges Rytterforbund som innebærer støtte, hjelp og oppfølging, samt et bidrag på 385.000 kroner, samt en avtale med Strawberry hotels.

- Disse er sammen med avtalen med Agria og sponsorene T- Åsland, Uvex, Axel Andersen og Sætra Islandshester viktige for oss, sa Heidi Andersen, som også trakk frem avtalen med An-Magritt Morset Hegstad som ny landslagstrener.

Heidi Andersen fortsetter som nestleder.

Even Hedland fremmet benkeforslaget.

Elisabeth Sylte ble NIHFs andre vara til styret, den første i denne nyopprettede posten.

Verdt å merke seg fra Årsmøtet:

Møtet valgte å legge ned Dommer og utdannings-utvalget og erstatte det med Dommerutvalg og et utvalg for Kompetanse og kommunikasjon.

Styret foreslo å ikke engasjere revisor fremover så lenge NIHF ikke er revisjonspliktige. Det betyr besparelser og ble godkjent av årsmøtet.

Det er vedtatt noen strategiske satsingsområder i perioden 2024-2028. Der er det flere hovedlinjer. Fokus er på rekruttering, kompetanse. kommunikasjon, lagånd og hestevelferd ble også vedtatt.

Medlemskontingenten endres ikke for 2025.

Styret er utvidet med en vararepresentant, og har nå to. Dette for å ha flere å dra veksel på.

Årsmøtet opprettet det nye utvalget for kompetanse og kommunikasjon. De kastet seg rundt og fikk med sin første nyhetsmelding til medlemmene.

Da dette er skrevet i etterkant av årsmøtet, vil det være noe repetisjon av informasjonen gitt av dommerutvalget. På årsmøtet ble det fremmet forslag om nedleggelse av utvalget for dommer & utdanning, og opprettelse av to nye utvalg: Dommerutvalget, og kompetanseog kommunikasjonsutvalget. Bakgrunnen for dette forslaget var vår erkjennelse av behovet for å gi større oppmerksomhet til kompetanseutvikling og å forbedre

Nytt fra

Kompetanse og kommunikasjon

kommunikasjonen mellom styret, medlemmene og andre interessenter.

Det nyopprettede utvalget, kompetanseog kommunikasjonsutvalget, ser frem til å ta fatt på arbeidet i den kommende perioden med å videreutvikle dagens og utarbeide nye retningslinjer for kompetanseheving, utvikling og modernisering av utdanningen av instruktører i NIHF. Det er mange spennende planer på gang innen kompetanseutvikling og tilbud for instruktører, ryttere og hesteeiere.

Kommunikasjonsansvarlig i utvalget vil ha fokus på å holde SoMe plattformene til NIHF oppdatert og godt tilgjengelig for alle medlemmer.

Instruktørkurs planlegges til høsten. Så snart datoer for gjennomføring er klare, vil invitasjonene bli publisert. Utvalget vil også oppdatere og utarbeide kurs for bærekraftig hestehold: hestevelferd og samfunnsaksept. Det vil komme flere spennende invitasjoner ila våren.

Det var glissent på årsmøtet før flyene fikk lande på Gardermoen.

Disse ble valgt

Her er oversikten over alle nye styremedlemmer og tillitsvalgte, som ble valgt på årsmøtet.

Leder: Steinar Myhre (Ny)

Nestleder:

Heidi Andersen (Ny)

Sekretær:

Camilla Onshuus ikke på valg

Varamedlem 1

Jan Petter Reiersen gjenvalg

Varamedlem 2

Elisabeth Sylte (Ny)

Utvalgene

Avl

Leder: Rasmus B Jensen NY 2år

Marit Glærum NY 2 år

Silje Sandal (ikke på valg)

Barn, Ungdom, fritid

Leder: Ida Amalie Hansen NY 1år

Rachel Steen ikke på valg

Tormod Bryn NY 2 år

Ungdomsrepresentant Sverre Strøm NY

Dommerutvalget

Leder: Lene Thorud ikke på valg

Inger Lise F Faksvaag ikke på valg

Liv Runa Sigtryggsdottir NY 2 år

Sport

Leder: Gry A L Sørensen ikke på valg

Torunn Nordvik 1 år

Sissel Ellingseter NY 2 år

Kontroll komiteen

Tone Kolnes ikke på valg

Bjarne Fossan NY

Sponsorkomite

Leder: Even Hedland ikke på valg

Torgeir Strøm ikke på valg

Terje Haglund ikke på valg

Valgkomite

Geir Birkenes ikke på valg

Iren Haugan ikke på valg

Anders Flemmen (NY 2 år)

Vara: Liz Lauritzen (NY 2 år)

Utvalg for kompetanse og kommunikasjon

Leder: Anja Aurnes (2 år)

Utvalgsmedlem: Ina Cecilie Riis (2 år)

Utvalgsmedlem ansvar for kommunikasjon: Malene Haugedal (1 år)

Et mandat for passgruppa, som skal sikre likebehandling og passløp, er under utarbeidelse.

Lene Thorud leder Dommerutvalget.

- Det kom litt brått på, men det er spennende

Det sier NIHFs nye leder Steinar Myhre.

Han skal bruke påsken på å sette seg grundig inn i vervet han har tatt på seg, og gleder seg til å ta fatt i.

Det sier NIHFs nye leder Steinar Myhre. Han skal bruke påsken på å sette seg grundig inn i vervet han har tatt på seg, og gleder seg til å ta fatt i.

Det er en rutinert islandshestkar årsmøtet valgte til NIHFs leder de neste to årene.

Etter et lite opphold er han og familien på full fart tilbake

- Vi har en liten stall på Hadeland. Det er meg og min datter som er aktive. Hun har studert og i den perioden hadde vi et opphold. Da hun var ferdig for tre år siden var hun på Island og kjøpte seg hest. Jeg kjøpte med hest jeg også, i fjor. Total har vi vel hatt et titalls hester og vært rundt og konkurrert, forteller han.

Ellers har Myhre instruktørutdannelse i NIHF-systemet og hestekunnskapskurs.

- Jeg gikk de gamle RIK 1,2 og 3 med Bent Rune Skulevold og det siste med Erik Andersen. Det tilsvarer FEIF-instruktør 2 nå, forklarer han.

Nå grugleder han seg til oppgaven som venter.

- Jeg er ydmyk overfor den jobben som skal gjøres. Nå sitter jeg og venter på litt tilganger, så begynner jeg å lese meg opp. Det trenger jeg litt tid på, derfor skal jeg bruke påsken på det. Før det skal vi ha et teamsmøte før påske og et møte rette over påske. Så skal vi stake ut kursen og ta fatt på de oppgavene som venter, sier han. Frem til da vil han ikke strø om seg med uttalelser.

- Det er litt tidlig å komme med noen programerklæringer. Jeg ser at ambisjonsnivået har vært stort. Det er mye å ta tak i. Så oppfatter jeg det som en erkjennelse av årsmøtet, som vedtok en strategiplan, at vi må se på hvordan vi skal ta tak i dette videre, sier han.

Vi kommer med et større intervju med Myhre i Forum nummer 2.

Steinar Myhreer ny leder i NIHF. Foto: Øyvind Dammen

Slutt som leder:

- Hyggelige og givende år

Etter tre år i styret, de to siste som leder, takker

Heidi Jannicke Andersen

for seg på det kommende årsmøtet i NIHF. Hun ser tilbake på hyggelige og givende år.

- Først av alt vil jeg si det har vært lærerikt. Jeg har blitt kjent med mange trivelige folk. Styret har fungert veldig bra, og samarbeidet har vært godt. Det sitter kjempefine folk i styret. Å se at utvalgene får til ting har også vært veldig givende for meg, forteller hun.

- Hvordan blir det å ikke være leder eller i styret?

- Det betyr jo at jeg får litt mer tid til å gjøre andre ting. Å være leder, eller være i styret for den saks skyld, krever mye tid.

-Tror du det blir vemodig å ikke være med i styret lenger?

-Nei, det blir ikke spesielt vemodig, tror jeg. Fremover kommer jeg fortsatt til å

være med i foreningen og følge med på det som skjer.

Andersen kom inn i styret året etter at koronaen hadde gjort sitt inntog.

- Det er veldig god skikk på organisasjonen. Vi fikk en dropp økonomisk knyttet til festivalen på

Heidi Andersen takker for seg som leder i foreningen.

Lillestrøm, men det er imidlertid rettet opp igjen. Jeg føler vi er i like god skikk nå som før det inntraff. Ellers er det vel fire hovedutfordringer fremover, slik jeg ser det. Det første er rekruttering, som vi må jobbe aktivt med hele tiden. Det andre er hestevelferd. Det er viktig. I tillegg kommer lagånd og kompetanse som veldig viktige punkter. Og så henger jo alt dette sammen. Å ha kunnskap om det vi holder på med er helt nødvendig for å sikre god hestevelferd i alle deler av hesteholdet. Det er jo også dette som ligger i de foreslåtte strategiske satsingsområdene som det skal stemmes over til årsmøte. Alle disse fire områdene er viktige i det kontinuerlige arbeidet.

- Hvis du skal gi noen råd til den nye lederen, hva blir i så fall det?

- Jeg vet ikke om det er riktig at jeg gir så mange råd, men generelt vil jeg si struktur og forutsigbarhet. Det er vel noe av det som skiller en leder fra medlemmene, nemlig at lederen må sørge for struktur. Det har gått tålelig fint synes jeg, for det handler om planlegging og jeg er vel rimelig strukturert av meg. Ellers er det jo bare å lytte og være godt forberedt til møtene.

- Hva er du mest stolt av at der har fått til i løpet av de siste årene?

- Sentralt har vi fått til gode samarbeidsavtaler med sponsorene våre. Det er flerårige avtaler som gir god forutsigbarhet. Det er vi veldig glade for. Dernest har vi truffet noe med webinarserien «Fra beitefeit til konkurranseklar». Det har gitt oss en del nye medlemmer og det bidrar til å øke kompetansen rundt hestehold, ridning og generell hestevelferd. Med over 100 deltakere på de ulike seminarene er det tydelig at vi har møtt et behov her. I tillegg har vi i det nordiske samarbeidet ferdigstilt reglementet rundt nordiske mesterskap og lagt forholdene godt til rette for et økt samarbeid. Det er også viktig.

Nå blir det imidlertid ikke mange møter og organisasjonsarbeid. Så hva skal hun bruke tiden på nå?

- Det er vel de firbeinte det blir mer tid til, og litt mer de tobeinte også. Jeg har en stall hjemme på Ski med 14 hester og et par esel. Seks av hestene er mine, mens åtte står på oppstalling. Vi har et koselig og allsidig miljø på stallen med

VM i Nederland ble en av opplevelsene som leder i foreningen.

Foto: Privat

en fjording, et par ponnier og resten islandshester oppstallet, og hvor folk driver med forskjellige aktiviteter. Hest er terapi for meg, som det er for mange andre. Det er også spennende å holde på med, for man blir aldri utlært heller. Det er en veldig givende del av det å holde på.

Svaret er egentlig ikke så veldig overraskende, for den avtroppende lederen har levd med hester hele livet. Unntaket er da hun i forbindelse med en hovedoppgave i naturforvaltning tilbrakte tre måneder i Nepal. Riding ble det, men da på elefanter.

- Pappa startet med islandhest da jeg var 2 år gammel, og var vel aktivt med i Gandur fra 1974, så jeg har bokstavelig talt vokst opp med hest. Jeg har alltid hatt hest og kunne ikke tenke meg noe annet, avslutter hun.

Kanskje blir det nå mer tid til dette for Heidi. Foto: Privat

Tekst: Lisa Harkema

- Kommer til å savne det

Anders Flemmen har vært nestleder i styret i NIHF i to år. Han takker for seg på årets årsmøte, men er glad for muligheten til å fått være med.

- Når jeg ser tilbake har det vært interessant og lærerikt, og jeg har fått holdt på med mye forskjellig. Som nestleder har man ikke et dedikert mandat slik som utvalgslederne, så jeg har hjulpet til litt her og der etter behov, i tillegg til å assistere Heidi selvfølgelig.. Det har ført til varierte oppgaver og god innsikt, forteller han.

Det blir “bare” to år i styret på Flemmen. Grunnen er tidsklemma

- Tiden strekker rett og slett ikke til. Jeg har en litt annen jobbsituasjon , og det krever mer tid enn tidligere. Det blir litt for mye, dessverre, forklarer Flemmen.

- Blir det litt vemodig?

- Jeg kommer til å savne det. Vi har fine folk og en god organisasjon, men av og til må man være realistisk og innse at man ikke har tid til alt man vil, slår han fast.

- Hvis man ser på hvor NIHF står seg, hvordan vil du oppsummere statusen?

- Jeg synes det står bra til med organisasjonen. Vi har en grei økonomi som er styrket siste året og vi har mange flinke og engasjerte folk. Så er det selvfølgelig noen utfordringer fremover. Med et generelt økt kostnadsnivå på alt så har det blitt en enda dyrere sport å holde på med. Det kan nok føre til at det kan bli vanskelig å holde medlemsmassen på dagens nivå.

Så er det også blitt vesentlig dyrere å arrangere stevner. Dette svekker klubbenes evne til å drive lønnsomt og få overskudd. Uten overskudd så blir det mindre igjen til å drive, blant annet, rekruttering. Dette blir liksom en litt «ond» sirkel.

Så må en huske at NIHF skal representere klubbene. Jeg tror kanskje at NIHF i fremtiden må jobbe mer med langsiktige og strategiske mål i stedet for å bruke mye tid på «drift».

Så synes jeg også at det til dels er litt vanskeligere å få med folk til frivillig arbeid. At folk møter opp på sin oppsatte dugnad, bidrar med baking, engasjerer seg i sekretariat, står og åpner denne porten inn til banen på stevner i all slags vær, er faktisk helt essensielt for at vi skal få oppleve gleden av en ekvipasje inne på banen. Ting blir ikke av seg selv.

Anders Flemmen.

Gullsponsor:

I rute til NM

Kjøre- og rideklubben

Sleipnir skal arrangere årets NM Sport, som avholdet 10. til 14. juli på Biri. Stevneleder Håvard Dønnum forteller at man allerede har kommet et godt stykke på vei.

- Jeg føler vi ligger greit an. Det er mye som skal ordnes, men med flinke folk og

delegering av arbeidsoppgaver går det greit, forteller han.

- Hvordan bygger dere opp mot dette?

- Vi har dannet NM-styre og fra det har vi satt opp komiteer på de forskjellige områdene som sponsorer, rytterfest, sekretariat, dommere og mer. I prosessen får vi uvurderlig hjelp fra Terje Haglund, som har lang erfaring og har vært med på å arrangere NM før. Han full oversikt, er veldig strukturert og har gode maler som vi begynner oss av.

Akkurat det å ha med seg en dyktig, erfaren ringrev i gamet føler han er en suksessnøkkel i lokallaget.

- Sleipnir er jo en klubb med både gamle, drevne folk samt mange nye som er villig til å gjøre en innsats, rett og slett en god miks av unge og erfarne. Når man er ung og uerfaren er det dog mye å sette seg inn i når man arrangerer stevner. Mange unge har stilt opp, og begynner nå å få litt erfaring etter å ha gjort det flere ganger. Så det er mange unge i klubben som trener på å bli gode, kan man si. Jeg hadde jo heller ikke noe mål om å bli stevneleder, men det er tryggere når man vet at man har dyktige, erfarne folk i bakgrunnen. Det er godt å vite at man ikke er alene. Det hjelper veldig godt opp mot NM.

- Hva kan du si om selve NM gjennomføringen?

Snart er det klart for nytt mesterskap på Biri. Her fra NM i gædingakeppni.

- Vi legger opp til 140 ekvipasjer, og så er det også barne-NM inni dette. Sponsor på premier og mat er allerede på plass. Dommere jobbes det med, men det kommer helt sikkert til å falle på plass. Vi har allerede fått flere henvendelser fra folk om at de tar fri i NM-uka og kommer og jobber som frivillig. Det er veldig hyggelig at folk melder seg frivillig slik.

- Og hvis noen andre har lyst til å jobbe som frivillig disse dagene?

- Da setter vi i så fall veldig stor pris på. Hvis noen vil være med er det det bare å ta kontakt med meg, avslutter Håvard Dønnum.

Norgesmesterskap

Etter en lang vinter lysner det. I sommer er det klart for storinnrykk på Biri. Foto: Privat

Dugnadsånden er på topp blant medlemmene. Her fra et stevne tidligere. Foto: Privat

- Tror stallen og miljøet har bidratt

Elise Lundhaug er en av 14 ryttere som ble tatt ut på NIHF Elite 2024 i slutten av november i fjor. Som de andre eliterytterne har hun et klart mål om å komme seg til Nordisk Mesterskap i Herning i år.

- Jeg ønsker jo å komme med til Nordisk med en eller flere hester. Sånn mer generelt er det også et mål å prestere bedre i år enn i fjor, påpeker hun.

- Hvilke hester kommer du til å satse med i år?

- Det er tre stykker. Først er det Grimur fra Gavnholt som skal konkurrere i F1, Piltur

vom Kronshof skal gå i V1 og Bikar fra Sydri-reykjum satser jeg på V1 eller B-flokk med. Det ser fint ut med denne trioen før det drar seg til. Grimur ligger bra an og er bra forberedt. Piltur er en ung hest som er litt uferdig, men han trener godt. Bikar er fortsatt litt feit, men han fungerer overraskende bra, småler hun.

- Hvilke stevner fokuserer du ellers på i 2024?

- Icehorse Festival, Hrimnirstevnet, Sankthansstevnet, Mjøsmot og NM er vel det som står på lista. Kanskje også Aros i Herning, jeg får se, legger hun til.

Elise Lundhaug og Grimur fra Gavnholt.

Tekst: Lisa Harkema

Lundhaug er en av fire ryttere fra Stall Myra i Mjøndalen som er med på enten Elitelaget eller U23-laget, de andre er Julie Thorsbye Andersen, Hege Thorsbye Andersen og Mildrid Musdalslien. Den 33-årige kvinnen understreker at stallen og miljøet er en viktig faktor i suksessen hennes.

- Stall Myra er en veldig moderne stall med topp fasiliteter. Totalt er det 30 stallplasser, ridehall, oval- og dressurbane, walker og tredemølle. Vi har Agnar Snorri Stefansson som kommer omtrent månedlig, og rytterne på stallen har en veldig bred bakgrunn. De er i alle aldre og består av alt fra tur- til konkurranseryttere. Dette fører til at det blir et bra miljø med mye kompetanse. Man blir jo litt stolt av av fire ryttere har blitt tatt ut på de to topplagene, og jeg tror stallen og miljøet har bidratt til det, forklarer hun.

Grimur fra Gavnholt er nok kongen av haugen oppe på Åsen i Mjøndalen. Hingsten er også far til flere av føllene som oppdrettes av Stall Myra.

- Vi har fire avlshopper. En kastet for noen måneder siden, slik at det er tre som er drektige, og vi pleier for øvrig å ligge på tre eller fire avkom i året. To av hoppene, Birta fra Stall Myra og Stekkja fra Brimnesi, er begge drektige med Grimur, legger hun til.

Når hun ikke driver med islandshest på Stall Myra er det ofte hest det går i likevel. Lundhaug og Stall Myra har nemlig kjøpt seg både trav- og galopphest, og hun tar gjerne en tur i sulkyen med en av kaldblodshestene sine.

- Joda, det er sant det. Vi har egentlig alltid snakket om å eie en travhest, og

har faktisk to stykker, Ness Tjo Mode og Myras Baron. Den første står hos en travtrener, Jens Kristian Brenne, mens jeg trener Myras Baron selv. Jeg kjenner en av oppdretterne, Tonje Lund Ness i Suldal, godt, og det var sånn det ble til. Å kjøre hest synes jeg er veldig gøy, og det trives jeg godt med. Vi eier også en galopphest som heter Marchella Bloom. Hun står på Øvrevoll galoppbane og trenes av Chatrine Eriksen, avslutter hun.

Ved siden av islandshest har Elise to travere og en galopphest sammen med familien. Her er Ness Tjo Mode somgikk livets første løp i midten av mars. Der ble det seier direkte.

Foto: Trond Pedersen.

Gry Anette Lie Sørensen Presentasjon av styret:

Brent for hest hele livet

Gry Anette Lie Sørensen sitter i NIHF-styret og er leder for sportsutvalget. Den driftige kvinnene synes det er kjempeinteressant og morsomt å være med.

- Det var ikke helt forventet å komme inn i styret. Jeg kom inn i sportslig utvalg fra valgkomiteen. I utgangspunktet hadde jeg sagt jeg ville være med og hospitere, men så kom det et benkeforslag på meg på siste årsmøte. Det har vært en bratt læringkurve, men jeg liker det veldig godt. Rollen er både interessant, utfordrende og også tidskrevende.

- Kan du si litt om hvordan det er å sitte i sportsutvalget?

- Det er utfordrende, for det er mange roller å huske på og ivareta. Vi skal for eksempel ivareta interessene til ryttere, arrangører, dommere og flere. Å få folk til å si ja er heller ikke alltid like lett. Underveis har vi også byttet landslagsleder. Nå har vi fått inn An-Magritt Morset Hegstad, og

det er jeg kjempefornøyd med. Hun legger et grunnlag for flere år frem i tid, bygger lag og lagfølelse og jeg er spent på å se resultatene over tid.

Sørensen har ikke fritidsproblemer med styreverv i NIHF, politiske verv, familie, travel jobb og flere hester på stallen. Hva er motivasjonen?

Gry Anette Lie Sørensen. Foto: Privat

Gry Anette (52)

Samboer med Erik Andreas Sørensen

9 barn

Kontaktperson i barnevernstjenesten i Larvik kommune.

- Siden jeg var bitte liten har jeg brent for å drive med hest, og det er alltid noe nytt å plukke opp. Jeg blir aldri utlært, heller, og islandhesten synes jeg også er veldig interessant. Jeg er slik at jeg liker å bidra hvis jeg føler jeg kan, og jeg kan vel være rimelig engasjert. Sånn er det på islandhestene og flere andre ting. Her hjemme i Lardal er jeg også veldig engasjert i lokale forhold og havnet dermed i kommunestyret.

- Er det utfordrende å balansere og finne tid til alt?

- Tja det går jo, men slik er det når man er engasjert. Noen blir litt ivrige og det er bra. Jeg er jo sånn og er kanskje med på litt mye, det er bare å spørre de andre her hjemme, småler hun.

- Hvor og når oppsto interessen for islandshest?

- Jeg begynte å ri da jeg var seks år. Så hadde jeg noen venninner med islandshest og ble med dem å ri. Min første islandshest kjøpte jeg da jeg var 29 år. Jeg begynte å trene aktivt, tok kurs og ble bitt av basillen. Opprinnelig var tanken å kjøpe seg en hest som jeg og min datter kunne dele på, men slik ble det overhodet ikke. Det ble nemlig fort mer enn en. Jeg møtte ny samboer og da begynte han å ri, deretter døtrene hans, i tillegg til døtrene mine, så det ble mye hest. Vi hadde 13 stykker på det meste, men nå er vi nede på fire hester. Det er et litt mer overkommelig antall, avslutter Gry Anette Lie Sørensen.

Sønnen Andreas er arvelig belastet, og har akkurat fått ny konkurransehest. Foto: Privat

Gry Anette fortsetter som leder i Sportsutvalget.

Bernt og Gabrielle:

En spesiell sesong i vente

Bernt og Gabrielle Severinsen har holdt på med islandshest i over 30 år og hatt stor suksess det siste tiåret, spesielt med Tígull fra Kleiva som påbegynte sin karriere ved å vinne femårs klassen i avl på VM 2011. De ser frem til årets sesong, som blir spesiell på flere måter.

- Årets høydepunkt er Nordisk Mesterskap, og det åpner for at vi kan satse med litt flere siden det også er konkurranser i gædingakeppni der. Bernt kommer til å ri Tígull i år, og da er billett til nordisk et naturlig mål. Utenom han har vi tre seksåringer som vi skal prøve å få frem. Gabrielle skal ri Þórbjörn fra Havnås,

en sønn til Tígull. Med han satser vi på i sportklassene, primært tølt. Utenom det har vi ei seksårshoppe, Tía fra Havnås, som jeg vil prøve meg med i gædingakeppni. Gabrielle satser også med Dimon fra Havnås, en hest vi har oppdrettet, men som Øyvind Fonnes nå eier, forteller Bernt. - Alle er fra eget oppdrett, det synes vi

er ekstra stas. Vi har jo ikke de samme forutsetningene som f.eks islendingene. På Island er det en helt annen verden å drive med hest på alle mulige måter. De får de inn med morsmelken og har en kultur vi bare kan drømme om. For oss har det tatt lang tid og mye innsats for å komme opp på ett nivå hvor vi kan hevde

Bernt og Gabrielle Severinsen.

Foto: Mette Sattrup

oss mot de aller beste her til lands, og også internasjonalt. Det er ennå et godt stykke igjen til den absolutte toppen, men det er verdt all strevet når vi lykkes så godt med, og ikke minst på egenavlede hester, fortsetter duoen.

- Fortell litt om forholdene og hvordan det gått med treningen i vinter.

- Det har egentlig vært en fantastisk vinter her på Havnås. Vi har nå bodd her i ni år og aldri hatt en så god vinter, rett og slett en god gammeldags vinter med mye snø og kaldt vær. Det har gitt veldig fine forhold for å ri og trene hest. Det har riktig nok vært veldig kaldt, men allikevel veldig oppløftende.

- Hvordan har veien vært frem til i dag med seksåringene?

- Hingstene har vært kåret som fire- og femåringer så de er bra grunntrent. De har også fått prøve seg litt som femåringer på små, mindre kvalifiseringsstevner. Det blir imidlertid en litt sånn prøvesesong, for de er jo veldig ferske som konkurransehester. I april starter vi med å reise inn til den lokale ovalbanen på Momarken en gang i uka. Det er der grunnlaget for programtreningen legges. For disse uerfarne hestene blir det ikke så mange starter og velger vi oss også stevner hvor det ikke er så lang reisevei. I år satser vi på Hrimnirstevnet, Sankthansstevnet og NM på Biri. Det er overkommelig reiseveier på henholdsvis to, fire og tre timer. I tillegg kommer vi til å starte gædingakeppni på Jarlsberg og resultatet derifra avgjør hvorvidt vi tar turen til NM i gærdingakeppni på Vestnes, svarer duoen.

- Hva er ambisjonene for året? Hva skal til for at dere er fornøyde når man oppsummerer sesongen i etterkant?

- Alle som holder på med hest vet jo at ting kan snu seg fort i denne bransjen. Sportslig er vi fornøyde hvis vi klarer å innfri egne forventninger og er fornøyd med prestasjonene. For meg selv, som rir Tígull, er målet er å kjempe i toppen både her til lands og på Nordisk Mesterskap. Han har jo vært nordisk mester en gang tidligere, så hvorfor ikke igjen? Det blir selvsagt ikke enkelt, men jeg føler at det er oppnåelig hvis alt stemmer, påpeker Bernt.

- Jeg stiller jo med blanke ark med unghestene, som for meg kan det være små ting som gjør at jeg er fornøyd. Man vil jo selvfølgelig gjøre det best mulig når man er ute og starter, men jeg imidlertid ikke noen spesifikke mål. Gode opplevelser er kjempeviktige for disse seksåringene, legger Gabrielle til.

Selv om man har et godt forhold til alle hestene på gården, er det er bare en konge på Havnås. Tígull fra Kleiva har helt fra han ble født vært spesiell og har opp igjennom årene gitt duoen fantastiske opplevelser. Men hvor lenge kan egentlig den flotte hingsten holde på i sport? Nærmer det seg slutten på karrieren?

- Han blir 18 år i år. Hvis man skal tenke litt hva som har vært gangbar mynt, så har vi jo ikke sett så mange hester prestere opp i tyveårene. Det har vært en og annen, og ofte i passdisiplinene. De siste 10 årene har trenden snudd og vi ser nå at rytterne holder lengere på hestene sine. Med Tigull er ingenting bestemt, men vi tar det sesong for sesong. For vår del holder vi på så lenge han er frisk og selv viser at han har glede av det. Samtidig er det klart at vi begynner å se en ende på hans karriere som sportshest, og vi ønsker jo å ivareta han best mulig. Hestevelferden er det aller viktigste. Vår følelse med Tigull er at det kjennes mer ut som om han fyller fem enn atten. Han er fortsatt en hest

Gabrielle med Edel fra Havnås. Hun mener duoen har noe helt spesielt. Foto: Privat

med mye energi og kraft. Han gir en herlig ridefølelse, nesten som han svever og man blir alltid glad etter en tur med han.

- Hvordan er etterveksten hjemme på gården?

- På stallen har vi i tillegg til de tre 6-åringene tre 5-åringer, en hingst og to hopper. Med de har vi en plan om å starte litt opp forsiktig med noen små stevner her og der. Vi har dog ingen ambisjoner om kåring i år, men velger heller å vente til neste år da det igjen er VM-år. Ellers har vi også to spennende fireåringer som vi bare skal fortsette å trene opp. Det er viktig å bygge opp og ikke ta ut for mye. De trenes maks tre dager i uka så de får god tid til å restituere seg. Så har vi to treåringer da, og der er Tígull morfar til begge. Vi har jo mest døtre til han som vi avler på så nå må vi velge andre hingster enn Tigull og det er veldig spennende, påpeker de.

Og med en gang man snakker om treåringene blir duoen helt lyriske.

- De er etter Abel fra Tyrevoldsdal, begge er virkelig fine, men Edel er noe helt spesielt. Hun er helt makeløs. Vi gleder oss, både til hun skal temmes og så smått skal i gang med ridning. Vi ser for oss at hun på sikt blir Gabrielles fremtidige konkurransepartner før vi setter henne inn i vår avlsvirksomhet. Vi hadde en drøm da vi valgte Abel fra Tyrevoldsdal til Terna fra Kleiva. Jeg tror ikke vi bommer helt hvis vi spår at hun er den beste hesten vi har oppdrettet så langt, forteller de videre.

Bernt forteller også at Edel har en veldig spesiell personlighet som gjør at man blir ekstra glad.

- Edel er veldig kontaktsøkende og hun har oss på radaren med en gang hun ser oss. Hun kommer løpende så fort vi er i nærheten. Det er litt morsomt og det gjør at man fort drar på smilebåndet. Det er ikke alle hestene man får den kontakten med, forteller Bernt.

- Hvordan er veien videre for de to treåringene?

- Foreløpig er det bare litt håndtering. Til høsten begynner vi med temming og innridning. Om en års tid så er vi forhåntligvis godt i gang med de som påbegynte ridehester.

- Dere har lang erfaring. Hvor ofte blir det som man tror med disse unghestene? Kan man merke tidlig hvem som blir gode?

- Følelsen man får tidlig stemmer veldig, veldig ofte. Våre erfaringer gjør at vi nesten kan plukke ut de fremtidige beste allerede som føll, kontrer Bernt. Så kan man selvsagt bli positivt overrasket over de som ikke tidlig viser ett åpenbart talent, men de som har det lille ekstra med seg har det gjerne med seg fra fødselen av.

Hjemme på Havnås er det to føll fra i fjor som nå skilles av fra mødrene, og det ligger an til å komme like mange i år.

Hestene blir mye trent fra bakken ved tømmekjøring. Her er Bernt ute med Tía fra Havnås, en seks år gammel hoppe som Bernt denne sesongen skal prøve ut i A-flokk. Eier er Kate Anita Østborg.

Foto: Privat

- Vi har to drektige avlshopper av god kvalitet og begge er døtre av Tigull. Terna er drektig med Lukku-Blesi frá Selfossi til Christina Lund. Hvis han leverer like godt i avlen som har gjør i sporten, tør jeg vi si at vi har noe veldig spennende på gang. I tillegg er Alfa drektig med Tígull og det blir vårt tredje føll med denne kombinasjonen.

Hvis noen har lyst til å begynne med avl, hva slags hoppe evt hingst vil dere anbefale at de går for?

- Skal jeg si en ting er til noen som skal velge avlshoppe ville jeg helt klart anbefale å få tak i ei god hoppe, enten

med resultater i sport, som avlshest eller at hun er et resultat av et solid avlsarbeid. Hoppene er de viktigste i avlsarbeidet. En god hoppe er det man avler på, og det er det som skaper avlsfremgangen. Hoppene preger jo avkommene mest, hun som lærer opp føllet og så videre.

-Når det gjelder hingst, så er det litt magefølelse vi benytter oss av for å velge. Gjerne en som vi lar oss begeistre av og som gir en wow-følelse, påpeker Bernt.

- Det viktigste er vel at vi liker det vi ser eller kjenner på. Så snakker vi også med kollegaer og følger med på hva som rører seg. Det er imidlertid mange fantastiske

hingster og stort utvalg der ute. Det er bare å bestemme seg for det man tror på, stole på magefølelsen og håpe på litt flaks, avslutter duoen.

Lanserer hjelpeside for sorg ”Den siste klemmen”

Agria Dyreforsikring

lanserer en ny side som skal hjelpe dyreeiere og bidra til å øke forståelsen i samfunnet for sorg over et dyr - nemlig “Den siste klemmen”

I samarbeid med smådyrveterinær Sara Solheim, hesteveterinær Diana Chong og psykologer og forskere i psykologi Tia G. B. Hansen, Kristine Jensen de López og Chalotte Glintborg fra Center for menneske-dyr-psykologi ved Aalborg Universitet i Danmark, har Agria laget en

side med fagartikler om det du trenger å vite i forbindelse med bortgangen av en kjær hund, katt eller hest.

For mange føles tapet av et dyr like tungt som å miste en nær venn eller et familiemedlem. Dette er det ikke alle som er kjent med. Agria er landets eneste forsikringsselskap kun for dyr, og er dermed også svært tett på dyreeiere som er i sorg hver dag etter å ha måttet ta farvel med sine følgesvenner. Nå går de et steg videre og lanserer en hjelpeside for deg som har et dyr som er i sin siste fase av livet, eller sørger over at et kjært dyr har gått bort, ved navn “Den siste klemmen”.

Artikler til hjelp i en tung tid

Den nye hjelpesiden har et stort utvalg av artikler skrevet av nettopp disse veterinærerene og psykologene. Artiklene

skal hjelpe dyreeiere før, under og etter de må si farvel til sitt dyr, enten det er hund, katt eller hest.

– Sorg er en normal reaksjon på å miste noen du bryr deg om. I motsetning til hva mange kanskje tror, er det ikke så stor følelsesmessig forskjell på om det er et menneske eller et dyr du sørger over. Dessverre er sorgen over å miste et dyr ikke like sosialt anerkjent som når man sørger over en nærstående person, forklarer Chalotte Glintborg, lektor ved Center for menneske-dyr-psykologi ved Aalborg Universitet i Danmark.

Sorgen og savnet Initiativet fra forsikringsselskapet er en milepæl innen forsikringsbransjen. Der er det er første gangen et forsikringsselskap retter søkelyset på å yte støtte til kunder i

Foto: Agira Dyreforsikring.

en tid som utfolder seg etter det formelle kundeforholdet er avsluttet.

– Flere hundre ganger i måneden er vi i kontakt med kunder som har mistet et dyr. Fordi de aller fleste av medarbeiderne selv er dyreeiere, forstår vi hvor tungt tapet av et dyr kan være, forteller Camilla Stenseng, administrerende direktør i Agria

Artiklene handler om alt fra tilpasninger du kan gjøre for at dyret skal ha det bra den siste tiden av livet sitt, til tegn på at det er på tide å ta den vanskelige beslutningen om avlivning. Du finner også artikler om hva du bør tenke på før, under og etter en avlivning, om sorg og råd til deg som har barn.

– Vi er der for kundene våre, i både gode og vanskelige tider. Det er behov for å sette søkelys på at sorgen over å miste et dyr er naturlig. Vi håper initiativet kan hjelpe dyreeiere, samt være med på å øke forståelsen i samfunnet for sorg over et dyr, sier Stenseng.

Camilla Stenseng, administrerende direktør i Agria. Foto: Agria

- Håper på enda flere

Fredag 26. til søndag 28. april arrangerer

Sleipnir det populære Mjøsmot-stevnet. Allerede har det kommet en god del påmeldinger, men stevneleder Håvard Dønnum håper så mange som mulig tar turen til Biri den helga.

- Vi ser allerede at det kommer flere tilreisende, men vi håper på enda flere, forteller han.

- Hvis du skal gjøre litt reklame for Mjøsmot, hva er hovedargumentene for å ta turen til Biri?

- Mjøsmot er kjempegøy og noe Sleipner er kjent for. Det er jo et kvalifiseringsstevne til Nordisk med lange tradisjoner, og vi har en god bane for gærdinga. Vi har også skaffet topp dommere, en av de er vår egen Mathilde Hjort som også skal dømme Nordisk Mesterskap i sommer. Det er flotte premier, og dessuten er det et godt opplegg rundt også, forklarer Dønnum.

- Hva kan du si om det sosiale?

- Det er generelt god stemning og veldig hyggelig sosialt på Mjøsmot. Vi skal for øvrig ha rytterfest i år også. Det blir på Vertshuset på E6 og er alltid et høydepunkt.

- Hvis noen er usikker på å reise langt og alt det praktiske rundt stevnet?

- Det trenger de ikke å være. Vi har rundt 100 bokser på Biri, det er også godt med overnattingsplasser på kroa, Biri Arena, Honne og campingplasser i nærheten, så det er nok av muligheter, avslutter han.

Sleipnir kan gædingakeppni. I april er det klart for Mjøsmot.

Gullsponsor:

Axel i stallen i Mjøndalen.

- Alle fikk streng beskjed om å ikke si noe

Tine Sand lever av islandshestene. Hun underviser, har litt hest i trening og storkoser seg. Islandhestforum har tatt en prat med den driftige kvinnen om veien så langt, hverdagen, unghestene og årets sesong. En herlig historie om en familiehemmelighet har hun også på lager.

- Nå har jeg blitt 35 år, og har holdt på med islandshest siden jeg var seks. Da begynte jeg på rideskole. To år senere fikk jeg egen hest, og har alltid hatt veldig interesse for islandshest. Etter

å ha hatt det som hobby og konkurrert på forskjellige nivåer i mange år, begynte jeg i 2006 å ta ridetimer for noen ungjenter i lokalområdet. Da gikk jeg på videregående, og det ble etter hvert flere og flere ridetimer ved siden av skolen. I 2011 startet jeg eget firma og ville satset på det.

Tine og Fönix fra Teland. Drømmen om svart hest med bles ble virkelig med ham. Foto: Privat

- Litt skummelt var det selvfølgelig, så jeg beholdt en deltidsjobb i Securitas ved siden av hvor jeg tok noen nattevakter. Men vi fikk satt opp ny stall og økte antall hester oppstallet, pluss elever og kurs da. Nå er det 13 hester på stallen, noen egne og noen oppstallører. I tillegg prøver jeg å ha en eller to treningshester hver måned. Det er fint at det ikke blir for mange, så man kan legge ned god tid på hvert individ, understreker Sand.

Hun har knyttet veldig god kontakt med danske Teland, som norske Rune Svendsen og kona Steffi driver. Det var imidlertid ikke planlagt på forhånd.

- Danmarkseventyret startet med Baldvin fra Teland i 2013. Helt tilfeldig så jeg Rune la ut bilde av årets første føll der. Jeg falt pladask og stakk innom da jeg uansett skulle ned til Tyskland på kåring. Det var starten på det eventyret, for det har blitt

noen kjøp fra Danmark gjennom årene, forteller hun.

Ett av disse kjøpene var også en årelang familiehemmelighet. Hun drar litt på smilebåndet av det nå, men i tre år var det full taushetsplikt for alle i omkretsen ovenfor Tines mor.

- Jeg dro ned til Teland i Bindslev i Danmark i 2019 for å prøve en hest, og hadde med meg pappa og min datter. Mens vi var der nede fikk pappa øye på et føll, Maximus, og vi spurte om den var til slags. Egentlig var den ikke det, men vi kom likevel frem til en avtale. Vi turte imidlertid ikke si noe til mamma, så det ble holdt hemmelig i tre år. Alle fikk streng beskjed om å ikke si noe, smiler hun.

- Men en slik hemmelighet må vel komme ut før eller siden?

- Jo da. I den neste flokken av 2020-føll var det to flotte å velge mellom. Sånn i etterkant kaller vi det bare for «føllsjuka», for det ble nemlig begge. Da var mamma litt oppgitt, for hun prøver å være den fornuftige. Jeg er som pappa, det som er gøy må vi gjøre og man lever bare en gang. Uansett, to år senere sto vi der i åringsflokken, og mamma kommenterte at den treåringen de hadde også var fin. Jeg tenkte at jeg fikk aldri en bedre mulighet. «Det er bra du liker den for den er også vår,» sa jeg og slapp katta ut av sekken. Det gikk noenlunde bra, men hun hadde angstlatter i bilen på vei hjem, humrer hun.

- Du har kjøpt en god del fra Teland, og er veldig lojal mot det opprettet. Kan du si litt om det?

- Det startet jo med tilfeldighet, men etter alle turene der har jeg sett hvordan de avler og hva de prioriterer. Det, samt erfaringene av hva det første føllet har gitt meg, for han er snill, alle kan ri han og er veldig lett å håndtere. Parallelt med besøksturene, og føll jeg har falt pladask for, har jeg også fått informasjon om hva de legger til grunn i avlen. Jeg føler jo at den erfaringen og kunnskapen Steffi og Rune besitter til sammen er et veldig godt utgangspunkt for å produsere den komplette hest.

- Det som er litt unikt med Teland er at det ikke bare skal være gode hester, men også hester som alle skal kunne ri. Totalpakken

Datteren Mathilde og hennes egne Örn fra Teland. Foto: Privat

Reportasje

blir veldig god, og for meg er beviset de individene jeg har hatt med å gjøre, forklarer hun

- Det er åpenbart at foreldrene dine har betydd mye for deg?

- De har alltid vært der. Fra jeg konkurrerte i ung alder har de vært utrolig støttende, uansett hvordan det gått. Pappa solgte sågar motorsykkelen for å kjøpe hesten jeg konkurrerte med i ungrytterklassen. Det gjorde at jeg kunne satse. De har alltid vært støttende, men det har aldri vært press på meg at jeg måtte prestere. Mine foreldre har virkelig prioritert og hjulpet til. Nå for tiden hjelper pappa gjerne til med å fore på kvelden, å brøyte banen og bistår ellers med mye praktisk, legger hun til.

- Det er dessuten ikke bare mine foreldre, for det må nevnes at jeg har en veldig støttende samboer gjennom 18 år, Kai. Han jobber hele tiden for gode praktiske løsninger i stallen slik at hverdagen min blir så enkel som mulig. Så mister han tidvis litt kvalitetstid da hestelivet ikke er 8 til16 men blir en livstil. Men du vet, “bak enhver hestejente står en støttende og tålmodig mann som egentlig aldri trodde han skulle leve med hester”, smiler hun.

- Kan du fortelle litt om unghestene du har nå?

- Femåringen, Maximus fra Teland, ser veldig lovende ut, og skal etter planen vises i år. Den blir en femgjenger, ser flott ut og har gode gangarter. Som Rune Svendsen på Teland sa til meg, hvis du

føler du var heldig med den første er ikke den andre noe dårligere.

- Så har vi disse to fireåringene, Fönix og Örn. Sistnevnte er fortsatt på Teland og ser ut som sin bror. Det kan kanskje være et kåringsemne og gangartsmessig veldig lovende. Den har min datter Mathilde tinget som sin hest, siden den blir skimmel, så får vi se hvem som blir å se på ryggen etter hvert. Fönix er hentet hjem og viser et helt unikt lynne, så han tenkte jeg skulle bli et lite eget prosjekt på videre innridning og tilridning. Han blir også femgjenger, og alle gangarter ligger lett tilgjengelig. Det er rett og slett en veldig ukomplisert og sympatisk hest, fortsetter hun.

Maximus fra Teland er enda en lovende hest Tine har kjøpt på Teland. Han satser mot visnig i år. Foto: Steffi Svendsen

Når det gjelder godgutten Baldvin fra Teland, holder hun beina trygt plantet på jorda.

- Jeg er ikke noe god på å stikke albuene ut veldig, men med Baldvin jobber vi og sakte, men sikkert, gjennom ting. Jeg trives veldig godt med hverdagstreningen og vet det er en hest med godt potensiale og gode forutsetninger. Det er imidlertid bare å bruke tiden. Så vet jeg at hesten kan være god nok til Nordisk, men tør ikke helt å si det høyt for meg selv. Drømmen med Baldvin på sikt er nok Nordisk Mesterskap en eller annen gang, forteller hun.

- Og for denne konkurransesesongen?

Målet for sesongen 2024 må være å bli bedre og ta ytterligere noen små steg. ved at hesten er god. På lista står Vårstevnet, Hrimnirstevnet, Sankthansstevnet og, hvis vi viser oss å være gode nok, har jeg lyst til å være med på NM. Han er jo A-kvalifisert, men vi får se. Ellers er det bare viktig å forbedre meg selv, og forhåpentligvis ta steget videre fra i fjor. Jeg skal også fortsette ha fokus på gleden ved å være sammen med hesten min, uansett hvordan det går. Er det noe

jeg har lært meg, er det å sette pris på de gangene vi jobber godt sammen og får til noe sammen på trening, tur eller konkurransebanen. Det betyr mye mer for meg enn en sløyfe på et stevne. Stevnene blir bonusen, det er tross alt aller flest hverdager.

- Dessuten vil jeg forhåpentligvis få til noen treninger med Steffi igjen. Da kan jeg gå rundt på “en rosa sky” i flere timer etter å fått hjelp til å komme igjennom noe jeg har hatt vansker med.

Og i disse hverdagen stortrives Sand med å lære opp nye og gamle ryttere.

- Jeg har 15-16 faste elever på forskjellig hyppighet i måneden. Elevene mine har aldersspenn fra syv år til godt voksne damer, og det er veldig gøy å følge dem på veien. Man står jo ute i all slags vær og vind. det er hardt arbeid for pengemessig ikke mye, men å følge noen over tid, å se utviklingen og gleden de får av mestring, det er veldig givende for meg. Å være med på den reisen synes jeg er veldig, veldig gøy, avslutter hun.

Baldvin, Tines første Teland-hest, som føll. Siden har det ballet på seg. Foto: Privat

Maximus blir fem år. Han er blant de unge lovende. Foto: Privat

- Jeg hadde en drøm Stian Pedersen:

Stian Pedersen sitter alltid på flotte, unge visningshester, og har tenkt å vise flere i år også. Den driftige romsdølen er imidlertid ikke bare fokusert på avl og satser på å komme seg til Nordisk Mesterskap i to grener.

- Vi har noen hingster som skal vises også i år. Femårige Erpur fra Jakobsgården, etter Nói fra Jakobsgården og Gná fra Jakobsgården, er en av dem. Det er en fin type. Seksårige Djass fra Jakobsgården skal også vises, forteller Pedersen, og legger til at Djass fra Jakobsgården ble bedømt til 1.premie for eksteriør som treårshingst tilbake i 2021

Pedersen har gjort seg bemerket i mange år både nasjonalt og internasjonalt på sportssiden, blant annet med fem VMgull og like mange sølv. Også i år har han klare ambisjoner innenfor sport, og understreker at samboer Agnes Helga Helgadóttir har lignende målsetninger.

- Målet i år er å komme til Nordisk Mesterskap, Agnes i sport mens jeg vil prøve å komme meg med i sport og gædingakeppni. Agnes kommer til å starte på med Sigur fra Jakobsgården, hvor vi prøver en sesong til. Hun kommer også til å satse på Djass fra Jakobsgården som sin andre hest. Han er jo halvparten så gammel som Sigur og den naturlige arvtakeren. Vi begynte å trene han i vinter, og det ser unektelig lovende ut, forteller han.

- Hvilke hjemlige stevner har dere plukket ut?

Stian Pedersen har oppnådd mye med egenavlede Nói fra Jakobsgården.

Tekst: Lisa Harkema

- Her hjemme satser vi vel på Midt-Norsk mesterskap, Hrimnirstevnet og NM Gædinga. Adam fra Jakobsgården tok sølv i femgang i NM i fjor, og han har jeg tro på. Kanskje vi også starter med nye Spaði frá Barkarstöðum. Vi må imidlertid se an interessen i avlen, kanskje det blir til at vi venter til neste år med å starte han, medgir Pedersen.

- Du forventer at pågangen etter han i avl kan bli stor?

- Jeg forventer det kanskje ikke, men jeg håper da det. Han er den tredje høyest bedømte hingsten etter Orri frá Þúfu í Landeyjum. Det er ganske godt gjort, for det er veldig mange fine og gode avkom etter den hingsten. Jeg synes jo det bør gjøre han attraktiv, legger han til.

Mor til nevnte Adam fra Jakobsgården er Gná fra Jakobsgården. Hun er helsøster til Aradis fra Jakobsgården, som er mor til blant annet Djass fra Jakobsgården og Sigur fra Jakobsgården. Aradis har fått hederpremie for sin flotte avkomsflokk, og Pedersen har et håp om at helsøstera kan klare det samme.

- Det er jo bare tre hopper her til lands som har fått hederspremie på avkom, og Aradis fra Jakobsgården er en av disse. Gná fra Jakobsgården kan kanskje også få hederspremie på avkom hvis hun holder blup-en sin. Jeg håper i hvert fall at hun gjør det, for det hadde vært stort. Det er ikke mange her som klarer det, forklarer han.

Det vil ikke være overraskende om Stall SP på Jakobsgården får frem nok ei hoppe med hederspremie på avkom. Pedersen, Helgadóttir og samarbeidspartner Alf Bjørset har nemlig fått frem mange flotte hester gjennom årene. Det er faktisk hele 26 år siden trioen startet opp.

- I 1998 kom første avkom i Jakobsgården, og så avlet jeg litt smått før det også. Nesten alt begynte med Fluga frá Flugumýri, mor til Gná og Aradis fra Jakobsgården, og det var vel i 2002 hun fikk det første føllet her hos oss.

- Hvor stor er driften nå?

- Vi har 38 bokser, ridehall, undervisningsrom, oval-, pass- og

dressurbane, en løsdrift med 20 hester og en annen som er mindre, og det er generelt stor aktivitet her. Jeg telte opp forleden og kom til at vi fôrer på totalt 65 hester. Av disse er det rundt 30 som er skodd.

- Hadde du sett for deg at det skulle bli så stort og bra da dere ble startet opp?

- Ja, på en måte, for jeg hadde en drøm om full stall, ridehall, avl og hele pakka. Så det ble som jeg ønsket på den måten. Men, jeg kunne ikke regne med at det ble så bra som det har blitt. Det er en rivende utvikling og vi prøver å henge på.

- Hva gjør dere av grep for å henge på fremover?

- Vi har jo hatt 10-12 føll i året, men det kommer vi ikke til å fortsette med. Vi har ikke kapasitet til å følge opp alle sammen på en kvalitetsmessig god måte treningsmessig, så vi kommer til å redusere antallet. Det innebærer også at vi nok kommer til å satse på det litt sikrere i forhold til salgbarhet fremover. Skal vi være trygg økonomiske kan vi ikke selge

flotte hester med tap. Så kan jeg jo også legge til at vi har mange fine til salgs hvis noen er interessert, smiler han.

Adam fra Jakobsgården på visning som fireåring i 2020. Han skal sates med i 2024.

Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal

Djass fra Jakobsgården på visning i 2021. Han skal på sikt ta over for Agnes’ Sigur.

Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal

- Vil bidra med noe til miljøet

En skadet hest gjorde at Pernille Notevarp falt litt utenom miljøet og hun fikk kjenne på det å stå litt utenfor det aktive miljøet. Det valgte den driftige kvinnen å snu til noe positivt ved å opprette Norges første islandshest-podcast.

- Grunnen til at jeg ønsket å starte podcast, var fordi jeg ønsket å bidra med noe til miljøet. Jeg syns det å være i klubb og delta på ulike arrangementer og stevner er veldig hyggelig. Det gjør at jeg føler meg som del av noe. Nå som jeg har hatt skadet hest lenge, så har jeg falt litt utenfor sporten. Dermed har jeg fått føle litt på den andre siden, og at det er ikke så mye som bidrar til den fellesskapsfølelsen. Med mindre man står på en stor og aktiv stall, så kan det ble litt ensomt og man faller fort litt utenfor. I dag står jeg på en stor stall med et stort og fint miljø, men tidligere har jeg hatt hest på et litt mindre sted, og da følte jeg fort at jeg falt litt ut av miljøet, forklarer hun.

- Så du håper det hele blir samlende?

- Ja, jeg har et håp om at det skal oppleves samlende. Jeg hører mye på podcast selv. Når jeg hører på episoder med mennesker som snakker sammen, føler jeg meg litt som en del av samtalen. Og at man har noe felles sammen som alle har tilgang på, hvis det gir mening. Ja, og i tillegg ønsker jeg selvfølgelig også å vise hvor fantastisk rase vi har og at vi må ta vare på den, fortsetter hun.

For å skape enda et samlingspunkt opprettet hun også ei gruppe på Facebook i fjor.

- Det heter «Islandshest diskusjonsforum». Her ønsker jeg også at alle kan ytre seg om det de er opptatt av, diskutere utfordringer og også positive ting ved miljøet og sporten. Det er litt av og på

Tyr og Pernille Foto: Privat

med engasjementet, men jeg håper det tar seg litt opp når sesongen er i gang.

- Hva er erfaringene så langt?

- Jeg synes det er veldig hyggelig med de som bidrar der, deler meninger og erfaringer. Selv har jeg lært mye og føler jeg har blitt mer reflekter med tanke på utfordringer i miljøet og sporten. Noen ting har fått meg til å tenke meg om, slik som da jeg tok opp at det å ri for instruktør som er store profiler er veldig dyrt. Det åpnet en diskusjon om hvorfor, og jeg forstod etter det hvorfor det koster mye, påpeker hun.

- Tilbake til podcasten. Kan du fortelle litt om den?

- Podcasten heter Hopplahei og finnes på Spotify. Det er bare å søke opp på navnet der. Det er bare et morsomt uttrykk jeg sier når hesten humper litt av gårde, men sikter også litt til at podcasten ikke er så høytidelig. Jeg ønsker at den skal være til inspirasjon og inkludering, ved at flere skal få tilgang på inspirasjon med samtaler med store profiler og andre som har noe interessant å dele.

- Hvem er det folk kan høre deg intervjue i podcasten?

- Jeg vil snakke med de som har noe interessant å dele, noen som gjør noe ekstra for miljøet, bidrar til rekruttering og fellesskap, eller bidrar til refleksjon og motivasjon.

- Hva er ambisjonene med podcasten?

- Jeg har ikke så store ambisjoner, for å være ærlig. Det er en fritidssyssel som jeg gjør mest for gøy når jeg har tid. Kanskje får jeg til å lage mye innhold, men det er svært tidkrevende og det er heller ikke noe jeg tjener penger på. Jeg underviser mye, har fulltidsjobb, hest og hund, så det er utfordrende å få til alt man har lyst til. Samtidig er det utrolig gøy, så jeg håper jeg kan få laget mange flere episoder, smiler hun.

Notevarp er en perfekt person for en podcast om islandshesten. Hun har vært med hele livet og har lang erfaring. Denne erfaringen bruker hun også i jobben med podcastene.

- Jeg startet å ri på rideskole da jeg var åtte eller ni år. De hadde flere raser, men ingen islandshester. Etter hvert fikk en venninne og jeg fjording på fôr. Da fikk vi lov til å ri på tur og hadde det veldig gøy. Jeg syntes det var mer stas å ri i skog og mark, på trygge fine hester. samt å ta seg av hesten også, ikke bare komme til en ferdig stelt og oppsalet hest. Det å kunne hente en glad hest på et stort beite, stelle den, kose og gi litt gulrøtter, for så å ri en lang tur i skogen, ga meg mye mer enn 45 minutter på rideskole i et ridehus.

Derfor var den første gjesten i podcasten min Liv Aaboen Nilsson, som forpakter Solli Gård i Asker. På denne gården startet nemlig min interesse for islandshest. Jeg var der på min første rideleir. Det er helt fantastisk natur og milevis med grusveier og skogstier, og der ble jeg ble kjent med islandhesten. Liv er en av veldig få som tilbyr mer enn bare ridning, for hun driver

turridning, rideleirer, terapiridning, SFO og mer. Her lærer man å ta vare på hesten, og er med på absolutt alt. Man rir på tur, og ikke bare rundt og rundt på en bane. Jeg kunne snakket mye om dette, men poenget er at det er slike mennesker som bidrar til rekruttering til islandshesten, en rase som er noe helt eget, sier hun entusiastisk.

- Du nevnte at du har slitt med skadet hest, og dette har inspirert deg i forbindelse med podcasten. Kan du si litt mer om dette?

- For å ta historien, jeg har ridd siden var ganske liten. Jeg fikk min første islandshest da jeg var 12 år. Mamma drev med hest da hun var ung og syntes det var en hobby som ville passe meg som var så glad i dyr. Vi delte hest i mange år, og mye takket være det har interessen aldri blitt borte. Det har jo vært mye annet

Pernilles siste bilde med Hrafn før han reiste over regnbuebroen.

Foto: Privat

Ildsjel

som tar fokus, så da var det fint å kunne dele. De siste 10 årene har vi hatt hver vår hest siden mamma tok over min tidligere konkurransehest, Hrafn. Han forlot oss i sommer, 28 år gammel, etter at vi hadde hatt han i 17 år. Det er også et tema jeg ønsker å ta opp i podcasten, sorgen over å miste sin beste venn. Å miste Hrafn er en sorg jeg aldri har kjent på tidligere. Han var min følgesvenn gjennom hele ungdomstiden og over i voksenlivet, og har alltid vært en trygg havn. Jeg tror det er mange der ute som bærer på mye av dette uten å kanskje ha venner eller familie rundt som skjønner den sorgen. Så er det også noe å snakke om det med veien videre, for det kan jo føles vanskelig å kjøpe seg ny hest. Kanskje folk føler mye på det? Det samme gjelder også når man tar valget å selge sin beste venn. Som man skjønner, åpenhet er noe jeg setter høyt, det være seg vanskelige spørsmål, diskusjoner eller følelser, understreker hun.

- Når noen begynner med noe ambisiøst som en podcast er det naturlig spørre hva som driver deg? Det krever tross alt ganske stort engasjement for å starte med noe slikt, så hvor kommer det fra?

- Det som driver meg i dette er en genuin interesse for islandshest og mennesker. Jeg har alltid vært fascinert av begge deler. Jeg liker å se hvordan man kan finne gode løsninger på ulike utfordringer, skape

endringer og utvikle seg. Som Reynir sa i siste episode av podcasten, “vi trenger utvikling, men vi må også stoppe og tørre spørre oss, er all utvikling positivt?”. Det syns jeg i og for seg ikke er noe vi mangler i sporten, jeg savner mer engasjement rundt å tenke nytt. Ikke bare når det gjelder sporten, men hele miljøet. Vi må ikke glemme at det er mange flere enn kun de som konkurrerer og er veldig aktive.

Notevarp er også klar på at hun mener man skal ha takhøyde og tørre å stille spørsmål om NIHF og arbeidet som gjøres.

- Jeg håper etter hvert vi kan få til litt diskusjon og ta opp relevante 2024-temaer i podcasten. For å ta noen tanker: I NIHF betaler vi en god sum penger for å være medlem, noe jeg stusser på. Det kommer ikke tydelig nok fram hvordan disse pengene forvaltes, er min mening. Å spørre det synes jeg det skal være takhøyde til, og at det skal være mulig å stille spørsmål uten at folk kommer og belærer og prøver å få deg til å føle deg dum fordi du har en upopulær mening. For det synes jeg virkelig er noe som mangler, nemlig diskusjon og åpenhet rundt økonomi og slikt. Det er som at man kritiserer NIHF med en gang man stiller spørsmål ved noe, men som medlem så ønsker jeg bare mer innsyn i hvordan pengene forvaltes. 1000 kroner er mye penger for et medlemskap når man tenker på at alt annet koster mye

også. I mange sporten og idretter betaler man jo ikke for å starte konkurranser eller kamper, men man har en fast pris. Så de som mener det ikke er dyrt å være medlem forstår jeg ikke helt. Jeg synes det er mange ting som bør forbedres slik at medlemmene faktisk føler det er en stor fordel å være tilknyttet en klubb. Noen sa at medlemsmassen har økt, men det er jeg faktisk usikker på om stemmer. Vi må huske på å legge til rette for alle typer folk. Både de som ønsker å satse, men også de som bare vil være del av et miljø. Så kan man snakke om behovet for en brukervennlig plattform med aktuelle og faglige artikler som brukes aktivt og oppdateres, for å ta noe annet, legger hun til.

- Det er åpenbart at du er veldig entusiastisk?

- Jo, men jeg ønsker at de som kommer etter, får de samme mulighetene som jeg fikk. Vi har en så fin og unik sport med en helt egen rase. Da må vi vise at vi er stolte av den ved å engasjere oss. Folk må forstå at det krever mye av hver enkelt for å lage et miljø som fungerer. Jeg ser det er mye nytt og spennende i sving allerede og det er gledelig. Jeg vil med min podcast og mitt diskusjonsforum bidra med noe til miljøet. Islandhestmiljøet har gitt meg så utrolig mye, så jeg syns det er naturlig å finne måter å forsøke å bidra, avslutter hun.

Forum har forelagt uttalelsene knyttet til NIHFs forvaltning av økonomi hos avgått leder Heidi Andersen, som sier:

- Vi har akkurat hatt årsmøte, der regnskap og budsjett har lagt ute på NIHFs hjemmeside. På selve årsmøtet ble dette gjennomgått i detalj. På lokallagsmøtet i fjor gikk vi igjennom hva medlemskontingent går til på en veldig pedagogisk måte. Det er omtalt i Forum. Det er derfor grundig opplyst hvordan pengene forvaltes. Og det er full åpenhet om alt, forklarer Heidi Andersen i kommentaren fra NIHFs styre.

Podcasten til Pernille kan høres på Spotify. Foto: Skjermdump Spotify

Velkommen til Pinsestevnet 2024

N I H F i n v i t e r e r t i l P i n s e s t e v n e t p å D y r s k u n i S e l j o r d 1 8 - 2 0 . m a i .

P i n s e s t e v n e t e r e t a v d e s t ø r s t e a r r a n g e m e n t e n e i r e g i a v N I H F .

P i n s e s t e v n e t e r s t e v n e t f o r a l l e u a v h e n g i g a v a l d e r o g n i v å , o m d u k o m m e r m e d e l l e r u t e n h e s t . D e t i n v i t e r e s t i l s p o r t s k l a s s e r , f r i t i d s k l a s s e r , t r a i l , f l a g g r i t t o g p a s s d i s i p l i n e r . P a s s d i s i p l i n e n e v i l v æ r e g j e l d e n d e f o r u t t a k t i l N o r d i s k 2 0 2 4 .

S t e v n e t e r e t d u g n a d s s t e v n e o g e t s a m a r b e i d m e l l o m l o k a l l a g e n e .

F u l l s t e n d i g i n v i t a s j o n v i l l e g g e s u t p å h j e m m e s i d e n o g p å m e l d i n g v i l v æ r e p å S p o r t i . n o

BUF

Kari Egelandsdal BUF@nihf.no

Barn,

Ungdom og Fritid

Våren er på vei i store deler av landet, og godt er det! Aktiviteten i turkonkurransen tyder på fint vær i store deler av landet, og mange rir gjerne flere og lengre turer enn i vinterhalvåret. Det er kult å se statistikken for vinterhalvåret opp mot resten av året, de foregående årene har det absolutt vært størst aktivitet i vårmånedene. I høst og vinter har det vært enormt stor aktivitet, det har blitt ridd rekordmange turer i 2023. Vi gleder oss til se om 2024 klarer å slå 2023 i antall turer!

Når dette bladet kommer i trykken har jeg, Kari takket av som leder av BUF etter fem fine år. Det har vært en glede å være leder for, det jeg mener, er det viktigste utvalget i hele foreningen.

Jeg kjenner på en stolthet over hva jeg, sammen med utvalgsmedlemmene gjennom de siste fem årene har fått til. Spesielt er jeg stolt over hva vi har fått til for fritidsrytterne.

Siden sist har vi gjennomført et vellykket avlsseminar på Biri med Elsa Albertsdottir som foredragsholder. Tilbakemeldingene fra deltagerne har vært positive, og flere ønsker seg nye kurs og seminarer så raskt som mulig. Vi er på saken, og håper at neste seminar kan inneholde flere mer praktisk rettede sesjoner.

Avlsutvalget deltok på FEIF-konferansen i slutten av januar, og det som heter Annual Breeding Meeting. Sakene som ble viet mest tid i møtet var ny ordlyd på rutinen for hvem som gjør hva når en hest skal motta avkomstpremiering, et forslag fra Breeding Judge Comitee på utdanningsløp for nasjonale dommere som kan dømme yngre hester, og systemer, og betydning, av unghestbedømmelse. I tillegg ble økonomi i det å avholde utstilling drøftet. Flere land opplever at det knapt går i null når man arrangerer. Utvalget deltok også på Welfare Café hvor FEIF ønsket

NIHF Fjellfestivalen har blitt en tradisjon som mange av oss gleder seg til hvert år, NIHF Turkonkurransen er det største arrangementet i NIHF og “Fra beitefeit til topptrent” har vært en enorm suksess. Det er nok kanskje disse tre suksessene jeg kommer til å huske best.

Hvis valgkomiteens innstilling går gjennom vil Ida Amalie Hansen ta over vervet som leder. Hun har vært en viktig bidragsyter i utvalget dette året, og jeg har stor tro på at hun vil klare seg godt! Jeg tror også Ida vil løfte “barn og ungdom” delen av utvalget enda mer enn hva jeg har klart de siste fem årene, og tror trykket på fritidsdelen vil vedvare. Lykke til, Ida!

Tusen takk for meg, det har vært en glede!

Avl

innspill fra deltagende nasjoner på hvordan vi alle skal jobbe for å fremme hestevelferd.

Utstillingssesongen er like om hjørnet, og den første kommer på Forsand helt i starten av mai. Under følger en oversikt over datoer og hvilke dommere som skal dømme:

01.05-03-05 Forsand Gudlaugur Antonsson og Elisabeth Jansen

14.05 -16.05 Seljord Heimir Gunnarsson og Gudbjörn Tryggvason

13.06 - 15.06 Tresfjord Elsa Albertsdóttir og William Flügge

Påmelding kommer som normalt på Sporti etterhvert.

Marit Glærum avl@nihf.no

Nytt

Sportsutvalget

Snart står en ny stevnesesong for døren, med alt det innebærer. Det har for mange, kanskje vært en roligere periode i vintermånedene. Det er stort fokus på hestevelferd i disse dager, noe som er svært bra. NIHF har utarbeidet en hestevelferdsplakat som vil bli benyttet på stevner i hele landet. Det er viktig at vi alle bestreber oss på å ivareta hestevelferden på beste måte, slik at vi med god samvittighet kan fortsette å ha det gøy med sporten vår. Husk at alle hester skal være «fit to compete» når de ankommer stevneplassen, uansett hvilket nivå man rir på.

Det er også et øket fokus på doping både blant ryttere og hester, og Antidoping Norge vil med stor sannsynlighet dukke opp også på våre stevner i kommende sesongen. Les dere opp på reglement og på hva som er godkjente preparater og behandlinger. Det er lurt å sjekke både med veterinærer, behandlere og leger om man skulle være i tvil.

Sportsutvalget har fått med seg drevne stevnearrangører som gjennomfører digitale kurs for stevnearrangører, og vi oppfordrer flest mulig til å delta på dette. Der vil det være informasjon og tips til stevneleder, speaker og sekretariat.

Uttakskomiteen vil i kommende sesong bestå av landslagsleder og dommer, An-Magritt Morseth Hegstad, dommer og nestleder i NIHF Anders Flemmen, Torunn Nordvik og Gry Anette Lie Sørensen fra sportsutvalget, vara er dommer og stambokfører Nils Ole Gilde. Uttakskriteriene er beskrevet i stevnestrukturen, og det er viktig å sette seg godt inn i reglementet, om man ønsker å bli vurdert for uttak til Nordisk Mesterskap. Vi ønsker for kommende sesong at alle kan kose seg med hestene sine og starte stevner på det nivået som passer for hver enkelt ekvipasje.

Lykke til!

Dommer/Utdanning

Det er mange spennende planer på gang innen dommer & utdanning. Vårens fysiske dommerseminar blir utsatt til høsten grunnet vanskelig føre, men vi jobber mot å få til et par digitale seminarer ila våren. Høstens seminar vil arrangeres i samarbeid med Hrimnir, og vil etter planen innebære et nytt og spennende format for kompetanseheving hos dommere, instruktører, og ryttere. Også instruktørkurs planlegges til høsten - vi avventer endelig tilbakemelding på datoer fra ønsket anlegg før invitasjonene publiseres.

På årsmøtet fremmes forslag om nedleggelse av utvalget for dommer & utdanning, og opprettelsen av to nye utvalg: Dommerutvalget, og Kompetanse- og Kommunikasjonsutvalget. Bakgrunnen for dette forslaget er vår erkjennelse av behovet for å gi større oppmerksomhet til

kompetanseutvikling og å forbedre kommunikasjonen mellom styret, medlemmene og andre interessenter. Vi håper å lande datoer for nevnte arrangementer innen kort tid, og at det vil komme flere spennende invitasjoner ila våren.

SPORT

Gry Anette Lie Sørensen sport@nihf.no

Lene Thorud du@nihf.no.

- En Ferrari

Herman Gundersen

skulle ikke ha noe hingst, men det ble full klaff med flotte Vésteinn. Nå gleder han seg til sesongen med sine to fine hester.

I august var Herman Gundersen og familien på besøk hos noen venner av seg i Danmark, og skulle egentlig bare rundt å kikke litt.

- Da vi kom til Rasmus Møller Jensen hadde Anne Frank Andresen vært innom og sagt at han måtte la meg prøve noen fine hester.

Der fant han Vésteinn fra Bakkakoti, og det ble full klaff på direkten. Hingsten hadde akkurat kommet fra Island hvor han ble ridd av verdensmesteren Gudmundur Bjørgvinsson. 13 år gamle Vésteinn ble førstepremiert på sagaøya, og har en samlet dom på 8.29.

Ikke hingst

- Jeg skulle absolutt ikke ha noe hingst, men pappa mente at den måtte jeg ha. Han kom til Norge 7. september og vi har brukt tiden frem til nå å bli kjent og finne de riktige knappene. Han er en helt fantastisk snill hingst, smiler den stolte eieren.

Planen er å konkurrere i klassene F1 og T1, hvor Herman også skal fortsette å ri sin flotte hoppe, Dimmalimm fra Midtlund.

- Vésteinn skal nok også bedekke litt etter hvert da flere har vist interesse for det. Han

har 14 avkom på Island, og har en veldig fin bygning med blant annet 9,0 for man og hale. Han er etter Ómur fra Kvistum og Veizia fra Hóli, og har derfor også god stamme selv, forklarer han.

Ferrari

Herman er tatt ut på U-23 laget også for sesongen 2024, og kommer til å reise på samling på Fossanmoen i mars. Jevnlig rir han for Erik Andersen når han holder kurs på Ågreneset, i tillegg har Hrani satt opp kurs med Erlingur Erlingsson hver måned som han også er med på.

- Den første jeg var på kurs med sammen med Vésteinn var Bernt Severinsen, og han kalte han for en Ferrari. Jeg gleder meg veldig til sesongen med disse to fine hestene, avslutter han.

Herman og Vésteinn ble en perfekt match. Foto: Privat

Tekst: Ida Nielsen

LH Kappi legges ned

LH Kappi, som har vært brukt som resultatservice de seneste årene, legges ned. Ny app er allerde på plass.

Det er nemlig HorseDay som skal erstatte LH Kappi.

Der ligger alt av stevner som har vært på LH Kappi lagret, slik at du fortsatt kan gå tilbake til gamle stevner og resultatlister.

HorseDay er i utgangspunktet gratis, men brukerne kan kjøpe abonnement og få tilleggsfunksjoner.

Har du ønsket deg smykker med den flotte NIHF-logoen vår?

Nå har det blitt mulig! NIHF har inngått en avtale med Bohemian Horse om å lage smykker til folk og hest med NIHF-logo. Det er både ørepynt, kjeder, brosjer og hodelagssmykker. Materialet er rustfritt stål, og de finnes i utgavene sort, gull og sølv.

Smykkene er for salg på Thebohemianhorse.no. Klubber som ønsker å kjøpe inn smykker til premier eller til medlemmer får 10% rabatt. De kan bestilles ved å sende en ordre på hi@thebohemianhorse.com

Foto: Skjermdump HorseDay.com

Døde etter ulykke

Stiftelse opprettet for Vignir Jónassons minne

Eliterytteren Vignir Jónasson er død etter en tragisk ulykke i januar. Nå kan man hedre hans minne via stifelsen opprettet i hans ånd.

Vignir Jónasson, som er født på Island og har bodd i Sverige i mange år, døde etter en ulykke i midten av januar. Han ble 52 år. Ulykken skal ha skjedd ved at han ble

klemt fast under en traktor under løfting av noen halmballer, hvor han på en eller annen måte havnet under traktoren. Han ble fraktet til sykehus, men politiet meddelte mandag morgen at livet ikke stod til å redde.

Politiet arbeider med å kartlegge hendelsesforløpet og anser det som en arbeidsulykke.

Vennegjengen rundt ham har siden opprettet en stiftelse for å hedre Vignir Jónasson. Nå skal stiftelsen bistå den gjenlevende familien og på sikt også støtte ambisiøse, unge og lovende ryttere.

Det vil bli en stiftelse i Vignirs ambisjonsånd og engasjement for islandshesten og sporten han var så glad i.

For å gjøre innsamlingen både ryddig og verdig, vil det være en stiftelse som administrerer og forvalter de innsamlede midlene. De vil i første omgang gå til å legge til rette for den gjenlevende familien, men på lengre sikt vil planen være å hedre Vignirs store engasjement for sporten gjennom å dele ut stipend til yngre ryttere med talent.

Vignir Jónasson ble brått og tragisk revet bort søndag 14. januar. Nå kan du hedre hans minne. Foto: Tølt.no

Fra mistet motivasjon til drømmehesten Tindur

Thea Gustavsen satt ut sin Smári på helfôr da kjemien ikke stemte. Derfra gikk det fra mistet motivasjon til perfekt match i nytt unghesttalent.

23 år gamle Thea Gustavsen holder til litt utenfor Hamar, og jobber som BPA og nattevakt.

Hun har vært lenge i sporten, og har hatt mye forskjellige hester. I dag eier hun en vallak på åtte år, Smári fra Haavemoen. Han er etter Alfur fra selfossi, og ble kjøpt av Thea i 2021.

- Jeg trengte litt hjelp med han, så jeg sendte han ned til trening hos Lølandhester, hvor han trivdes veldig.

Der var han i trening i et halvt år, og Thea var storfornøyd da hun fikk han tilbake, men fortsatt var han ikke helt hesten for henne.

- Han var veldig følsom og utrygg på mennesker. Vi kom over ei som kunne passe veldig godt til han, og hun ville ha han i trening.

Slik endte han opp i Bergen, hvor han er ute på helfôr.

- De passer så godt sammen, og han fortjente så veldig denne dama som sin rytter. Etter Smári mistet jeg litt av motivasjonen til å holde på med hest, men jeg hadde jo en heiagjeng som sa at jeg hadde gjort alt jeg kunne, og at jeg gjorde alt for at Smári skulle ha det best som mulig, noe som hjalp veldig.

Ny hest

For tiden er Thea opptatt med nytt hus og oppussing, og tenkte derfor at det var greit å være uten hest en periode. Det holdt ikke lengre enn to måneder.

Hun var så fornøyd med Elin Johanssen på Lølandhester etter alt de gjorde for både hun selv og Smári, og ringte ned for å sjekke om hun hadde noe til henne.

- Det hadde ikke falt meg inn å kjøpe hest noen annen plass enn der. Jeg ringte Elin

og sa jeg ikke lengre klarte meg uten hest, og lurte på om hun hadde en unghest jeg kunne få kjøpe.

Perfekt match

Derfra gjorde Elin som hun kan, og fant den beste matchen for Thea. Den kom i form av åringshingsten Tindur fra løland, hvor Thea fikk velge navnet selv. Han er etter Teigur vom Kronshof og Sunneva fra Storkås.

- Tindur er stor, hårfager og med et herlig temperament. Akkurat den typen jeg ville ha, smiler hun.

Han ble hentet hjem i oktober, men rakk før det å være med på unghestskue på Løland, hvor hun stilte han selv.

- Han får stå i flokk på hingstebeite til han er klar for å temmes. Jeg har en plan om å gjøre mye av arbeidet med han selv, men om jeg trenger hjelp eller veiledning videre, er det ingen tvil om at det er Lølandhester vi kommer til å bruke, avslutter hun lurt.

Thea og Tindur - den perfekte match. Foto: Privat

Gullsponsor:

Sætra Islandshester

Frøydis og Mildrid Musdalslien konkurrerer begge på høyt nivå, og hjelper hverandre når det trengs.

Vi i Norsk Islandshestforening er velsignet med et knippe trofaste, gode sponsorer, og blant dem er Sætra Islandshester, eid av Trond Musdalslien. Trond er daglig leder i Anlegg Øst Entreprenør, og har mang en gang bidratt til at konkurransebaner både inne og utendørs har stått klar til å ta imot tøltende høver. Døtrene Frøydis og Mildrid har begge vært aktive deltagere i islandshestsporten i flere år.

- I begynnelsen var det pappa og broren vår Paul som var med oss som

hestepassere, og gjorde jobben i stallen. Men pappa har fått et stort nettverk i sporten så nå er han mest å se i tribuneområdet, og det er egentlig like greit, for han er nok den av oss som blir mest nervøs. Dessuten liker vi begge å gjøre alt arbeidet med hesten selv, smiler Mildrid.

For øyeblikket konkurrerer Mildrid på hingsten Kolbakur frá Morastöðum, og 2023 var deres andre sesong sammen.

- Jeg er egentlig fornøyd, og syns det gikk bedre enn året før. Jeg må innrømme at jeg har måtte endre litt innstilling. Det er lett å legge et stort press på seg selv når man sitter på såpass gode hester, og selv har jeg hatt en tendens til å henge meg litt for mye opp i karakterene. Jeg har også brukt litt for mye krefter på å sammenligne meg med andre. Men nå har jeg endret

hele prosessen, og jobber ut i fra at hesten og jeg er et team som stadig skal bli bedre kjent og finne ut av hverandre, forteller hun, og legger til:

- Det er mye mesteringsfølelse i å finne den roen og stole på at det er veien, fremfor å jage de høye tallene. Alle feilene jeg gjør, må jeg prøve å høste lærdom av, og jeg jobber med å bruke dem til å forbedre meg fremfor å grave meg ned akkurat i det som skjedde.

Mildrid bor i Oslo og er student. Kolbakur står oppstallet på Stall Myra i Mjøndalen. Her står også Mildrids tidligere konkurransehest Falmar fra Ketilstödum og den yngre hingsten Blakkur fra Enighed. Mildrid er i stallen cirka fire dager i uken, og da er det primært Kolbakur hun rir.

Trond Musdalslien eier Sætra Islandshester, som er gullsponsor i foreningen. Foto: Privat

- Det avhenger litt av hva jeg har av tid om jeg også rir en av de andre. Men Falmar ris uansett ukentlig av min venninne Mari Odenrud, og Blakkur er det Thomas Larsen som har hovedansvaret for. Han skal også starte han den kommende sesongen, så det blir veldig spennende, det er en god hest, sier hun.

Tidligere stod både Frøydis og Mildrid oppstallet på Stall Solhaug hos Gry Hagelund i Hamarområdet.

- Da var vi jo enda tettere i hestehverdagen, så det ble helt klart en endring når den epoken var over, sier søstrene, som også er enige om at endringen kanskje var til det bedre.

- Vi har begge blitt mer selvstendige, kanskje særlig jeg, sier Frøydis.

For Frøydis bor fortsatt på Lillehammer, som er jentenes hjemby. Frøydis sin hest, Kormakur frá Miðhrauni, står oppstallet hos Erik Andersen og Andre Ziemann på Stange. Her får hun tett oppfølging, noe som har gjort at hun har nådd riktig langt. Sommeren 2023 ble hun og den svarte hingsten tatt ut til VM i Nederland.

- Det var virkelig en opplevelse, og vi ble mange erfaringer rikere, noe jeg syns er kjempefint. Jeg lærte mye om hvordan jeg skal håndtere mine egne konkurransenerver. Arrangementet er så stort, og det er mange som har øynene på akkurat deg når du er inne på banen. Det er mye mer å forholde seg til så mange plan på et så stort stevne. Det høres kanskje rart ut, men Nordisk er på en måte ingenting i forhold, sier hun.

Til VM hadde hun med seg søster Mildrid som hestepasser og coach.

- Det var skikkelig fint å kunne være med på den måten, smiler Mildrid, som prøver å gi Frøydis best mulig rom til å prestere.

- Det kan jo bli lange dager på stevneplassen. T2-klassen gikk for eksempel veldig seint, da tok jeg meg av hesten på dagen og lot Frøydis reise å trene, og tenke på seg selv. Det er mye bedre enn å tråkke rundt og se på hvordan de andre gjør det, meddeler hun.

Søstrene planlegger gjerne stevnesesongen sammen, og far Trond har også noen ønsker når reiseruter skal legges.

- Når det er sagt, hvis det er noen stevner det ikke passer for den ene, men den andre vil, så reiser vi selvfølgelig alene, legger de til.

På stevneplassen vil begge gjerne ordne alt med hesten selv, nettopp for å føle på at dette er selvgjort.

- Og så prøver vi å gi hverandre støtte, men også rom. Vi er jo søstre, så det kan jo fort bli litt mye følelser. Men vi prøver å spørre litt om det er noe den andre trenger, uten å trene seg på, sier de samstemt.

Selv om far Trond prøver å holde seg på tribunen, for å ikke spre sine nerver til de to konkurrerende døtrene, har han en aktiv rolle i familiens hesteliv.

- Vi har et par hopper vi avler på. Det er i hovedsak pappa sitt prosjekt, forteller Frøydis.

Målet med avlen er å ta fram egne hester de kan konkurrere på, men det er også litt for at det bare er gøy å avle, og å følge de små frem til ridbare kompanjonger.

- Det står fire hester hos Agnar og Anne Stine på Gavnholt i Danmark som er våre. To voksne hopper og to unghester, også hopper. De to sistnevnte heter Fidla fra Gavnholt, født i 2021, og Tilvera fra Gavnholt, født i 2022. Begge har gode stammer, Fidla er etter Grímur frá Efsta-Seli og ei hoppe som heter Fjóla frá Kirkjubæ. Tilvera er etter Heimir fra Hyldsbæk og Tindra frá Teigi II, forteller Mildrid.

Den ene avlshoppa, Æska fra Feti, er bedekt med Mildrids Falmar.

- Det er aller mest for å beholde litt av Falmar enda lenger, smiler hun.

Den andre avlshoppen, Ronja fra Troldbjerg, ble ikke bedekt i 2023, og blir muligens å se på konkurransebanen kommende sesong.

Så, blir det spennende å se om det i fremtiden blir på egen avl vi får se søstrene Musdalslien på konkurransebanen. Bidraget til familien er uansett viktig for Norsk Islandshestforening og vi takker så mye for samarbeidet, og ønsker et godt nytt stevneår i 2024!

Søstrene Frøydis og Mildrid deler interssen for hest. Foto: Privat.

Frøydis med sin Kormakur. Foto: Privat.

Våren i anmarsj:

Behandling av mugg hos hest

Mugg er en hudbetennelse i kodeleddet på hesten som kommer av en sårinfeksjon. Huden i kodeleddet er tynn og følsom og passer man ikke på å holde det rent, blir det fort litt småsår.

Det sikreste tegnet på mugg er sårskorper i kodeleddet, i blant blir området også varmt og hovent på grunn av infeksjonene som sprer seg.

Hva som forårsaker mugg

Huden er en beskyttelse mot uønskede organismer, men beskyttelsen kan ødelegges hvis huden blir fuktig og/

eller sår. Den fuktige, skadede huden blir lett infektert av bakterier. Huden i kodeleddene er tynn og området er derfor ekstra utsatt. Symptomene på mugg er sårskorper i kodeleddet. Varme, ømhet, hevelse og rødhet forekommer også. Kraftig forekomst av mugg kan forårsake halthet.

Følger av mugg

Hvis mugg ikke blir behandlet i rett tid kan den spre seg. Hvis den sprer seg oppover og rammer pipa kalles det rasp. En vanlig komplikasjon er da lymfangitt. Lymfangitt innebærer at lymfekjertlene i hesten blir inflammerte. Lymfeårene transporterer vanligvis bort væske fra vevnaden. Ved en inflammasjon i lymfekjertlene fungerer

ikke dette. Da samles det væske i hestens ben, som deretter hovner kraftig opp. Tilstanden kan bli kronisk hvis den ikke behandles i rett tid. Hesten vi i det tilfellet få det man kaller elefantben.

Hvordan påvirkes bruksegenskapene?

Det kan gå så langt at hesten blir halt av muggen, på grunn av at det gjør vondt i sårene og at huden strammes pga hevelsen. Så lenge hesten ikke har vondt eller viset halthet så gjør det bare bra at den får bevege seg som vanlig. Hvis hesten er hoven i bena pleier hevelsen å gå ned hvis hesten får bevege seg. Hvis hesten har vondt og er halt har det gått så langt at du bør ha kontaktet en veterinær, det er altså på høy tid å gjøre det nå!

Hvordan forebygger man mugg?

Hestens fysiologi

Hestens hovskjegg er til for å beskytte kodeleddet mot skitt og fuktighet, men det er ikke alltid slik at hester med mye hovskjegg har bedre beskyttelse. Dette er individuelt. Undersøk kodeleddene daglig for mugg, og hold området rent og tørt.

God bokshygiene er viktig for at hesten ikke skal få mugg. Strøet bør være rengjort ordentlig minst en gang om dagen hvis hesten går ute på dagtid, står den inne f.eks. på grunn av bokshvile beordret av veterinær, bør det rengjøres minst to ganger per dag.

Fôr

En allergisk reaksjon fra fôr eller strø kan gi opphav til mugg. Det kan være vanskelig å forutsi, men det er bra å vite hvis man ikke finner noen annen årsak. Oftest kan allergiske reaksjoner gi utslag i forskjellige ting.

Bruksområde for hesten

Hva hesten brukes til har ingenting med mugg å gjøre. Hesten kan for eksempel ikke få mugg fordi den ris for mye. Derimot kan belegg (beskyttelse som festes rundt kodeleddet for å f.eks. beskytte mot balletramp) være en årsak til mugg. Det kommer lett inn grus og sand som gjør at hesten kan få gnagsår på kodeleddet. Grusen og sanden skitner til skrubbsåret og mugg oppstår på grunn av at sårene infekteres.

Å tenke på:

• Hold kodeleddene rene

• Spyl gjerne av gjørmete bein.

• Forsøk å holde luftegårdene tørre og gjørmefrie.

• Spyl av bena på en hest som har gått på saltet underlag.

• Møkke minst en gang om dagen.

• Kontrollere at hesten ikke får gnagsår av boots/beinbelegg

Tegn på at hesten er syk

Det sikreste tegnet på mugg er sårskorper i kodeleddene. Iblant blir området varmt, ømt og hovent. På upigmenterte ben kan man også se at huden er litt rød.

Egenbehandling

• Vask med en mild parfymefri såpe, f.eks. Lacktacyd og myk opp sårskorpene så de detter av mens du vasker. Ettersom bakteriene sitter under skorpen er det viktig at skorpene detter av så man kan vaske under. Vær nøye med å skylle bort all såpen.

• Tørk forsiktig, men nøye, med noe mykt og rent, helst et håndkle.

• Smør inn de tørre kodeleddene med mykgjørende salve. Vanlig matolje fungerer også bra!

• Hvis muggen ikke blir bedre etter ca tre dager med behandling og/eller blir verre kan det være fint å vaske med Hexocil, som er en desinfiserende sjampo. Følg anvisningen på pakken.

• Hvis muggen fortsatt ikke vil gi seg så er det på tide og kontakte veterinær.

• Man kan synes at mugg er en uproblematisk greie, men den kan stelle til store problemer hvis den ikke håndteres riktig. Nøl ikke med kontakte veterinæren hvis man ikke ser noen forbedringer etter en ukes egen behandling. Går det for langt kan hesten får kronisk lymfangitt.

Hva gjør hesteveterinæren?

Hvis ikke man får bort muggen på hesten er det viktig at man kontakter en veterinær innen det går gå langt at hesten får lymfangitt (betennelse i lymfekjertlene på bena som gir en kraftig hevelse av benet).

Veterinæren undersøker hesten og vil etter behov sette i gang behandling med antibiotika. Det kan være i form

Agria Dyreforsikring

Symptom på mugg

• Sårskorper i kodeleddene

Varme

Rødhet

Halthet

av å smøre salve direkte på huden som er angrepet. I mer alvorlige tilfeller gis antibiotika med sprøyte rett i halsmuskelen eller som pasta i munnen. Om hesten har fått lymfangitt brukes antiinflammatorisk medisin. Veterinæren kan også ta prøve fra den skadede huden for å foreta en analyse. Prøven vil eventuelt vise hva som er årsaken til muggen så man kan gi hesten rett type antibiotika Har hesten fått mugg kan det være viktig å tenke igjennom sine rutiner. Man må prøve å finne årsaken til at hesten fikk mugg, har den fått det en gang får den det lettere igjen senere.

Ting å tenke gjennom

• Hvor nøye man undersøker kodeleddene.

• Hvor gjørmete luftegården er og kan man eventuelt utbedre det.

• Om hesten har vært ute på saltet underlag uten at beina har blitt spylet av etterpå. Om det blir gjort ordentlig rent i boksen til hesten minst en gang om dagen.

• Om hesten har spist noe den kan ha fått allergisk reaksjon av

Arvakur: Charlotte Goverud Jensen Tlf: 45602029 charlottegj3@gmail.com

Baldur:

Bjørn Andersen bjo-kran@online.no Tlf: 90 77 63 50

Fakur: Kitty Solberg Gulløy fakur.leder@gmail.com

Faxi:

Kari Adele Staupe Våge Tlf: 98 07 18 76 k_staupe@hotmail.com

Freyfaxi

Rakel Bunes Tlf: 917 08 228 rakel.brunes@gmail.com post.freyfaxi@gmail.com

Fengur

Mathilde Rosenvinge Høyem Tlf: 454 94 570 mathilderh@hotmail.com

Gandur:

Anine Lundh Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Geysir:

Lise Haugo Karigardsvegen 58, 3579 Torpo Tlf: 92283166

Gladur

Anja Aurenes Tlf: 472 4 3499 leder@gladur.org

Gloi

Marion Gjertsås Tlf:  922 21 365 marion-g@online.no

Gustur

Kamilla Solberg Tlf: 93289087 Gustur.islandshestlag@gmail.com

Hekla

Felix Schøyen Tlf: 90268715 leder@hekla.no

Hlynur

Hilde Orkelbog Madland Tlf: 416 31 453 hlynur1985@hotmail.com

Hrani

Terje Gundersen

Hrappur

Karianne B. Andreassen bokestad.andreassen@gmail.com Tlf 41322388

Hrimfaxi

Trine Bergum Tlf: 415 71 958 kitti-r@online.no

Hrimnir

Mona Fjeld Tlf: 93400285 mona@fjeldmedical.com

Hugljufur

Annveig Veum Aas fruvaas@hotmail.com

Hørdur

Ellen Ingulstad ellen.ingulstad@gmail.com

Isafold

Per Oddvar Rise Tlf: 958 95 240 leder@isafold.no

Jøkull: Liv Fredskild Tlf: 99469296 liv.fredskild@live.no

Røkkvi

Kristina Madsen Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Saga Margrethe Engeland Tlf: 413 85 036 mengeland@hotmail.com

Sleipnir Håvard Dønnum haavard@brolykke.no

Stormur

Tina Oppen Mobil: 95703600 tinaoppen@gmail.com

Sunna Monika Kaald tlf: 98205353 sunnaislandshestforening@gmail.com

Vestnes: Finn Helge Stene Tlf: 47 99 21 69 55 post@vihf.no

Vestri Andre Wiik andre.wiik@gmail.com

Vidir

Ida Holthe Tlf: 997 62 198 idaholth@online.no

Vikingur Lene Wilhelsen lenewilhelm@hotmail.om

Villingur

Miriam Fossan Knudsen Tlf: 986 30 840 post@villingur.com

TROMS OG FINMARK

1 Vidir

2 Vikingur

NORDLAND

1 Freyfaxi

2 Hrappur

TRØNDELAG

1 Gloi

2 Sunna

MØRE OG ROMSDAL

1 Vestnes

2 Vestri

VESTLAND

1 Jøkull

2 Gustur

ROGALAND

1 Faxi

2 Villingur

3 Isafold

AGDER

1 Gladur

2 Hrani

3 Hrimfaxi

4 Saga

VESTFOLD OG TELEMARK

1 Hugljufur

2 Hørdur

3 Fakur

4 Arvakur

5 Stormur

VIKEN

1 Geysir

2 Hrimnir

3 Røkkvi

4 Hekla

5 Baldur

OSLO

1 Gandur

INNLANDET

1 Sleipnir 2 Hlynur

Kontaktpersoner NIHF

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

Leder: Steinar Myhre

Tlf: +47 928 51 253 | E: leder@nihf.no

Nestleder: Heidi Andersen

Tlf: +47 971 85 335 | E: nestleder@nihf.no

Organisasjonssækretær: Anine Lundh

Tlf: +47 924 31 558 | E: post@nihf.no

Sekretær: Camilla Onshuus

Tlf: +47 464 28 638 | E: sekretaer@nihf.no

Stambokfører: Nils Ole Gilde

Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret

Postboks 34, 3831 Ulefoss

Tlf: +47 359 45 000 | E: stambok@nihf.no

Utvalg avl

Leder: Rasmus B. Jensen

Tlf: +47 923 15 220 | E: avl@nihf.no

Medlem: Silje Sandal | Marit Glærum

Utvalg dommer og utdanning

Leder: Lene Thorud

Tlf: 453 86 458 | E: du@nihf.no

Medlem: Inger-Lise Fosmo Faksgaard | Liv Runa Sigtryggsdottir

Utvalg barn/ungdom/fritid

Leder: Ida Amalie Hansen

Tlf: +47 472 89 238 | E: buf@nihf.no

Medlem: Rachel Steen | Tormod Bryn

Medlem/ungdomsrepresentant: Sverre Strøm

Sportsutvalget

Leder: Gry Anette Lie Sørensen

Tlf: +47 940 39 087 | E: sport@nihf.no

Medlem: Aasa Kristin Sandøy | Torunn Nordvik

Utvalg kompetanse og kommunikasjon

Leder: Anja Aurenes

Tlf: +47 472 89 238 | E: buf@nihf.no

Medlem: Ina Cecilie Riis | Malene Haugedal

Kontrollkomite:

Revisorer:

Valgkomite

Leder: Geir Birkenes

Medlem: Iren Haugan | Anders Flemmen | Liz Lauritzen

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern. Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør: Stein Larsen, Tlf: 901 93 048 Frivollveien 80, 4877 Grimstad post@hestesportmedier.no

Annonseinfo: Islandshestforum:

Bakside kr 7000,Helside kr 6000,-

Helside side 2 kr 6500,-

Halvside kr 3500,-

Kvartside kr 2500,-

Rubrikk kr 200,-, Ikke inkl. logo på nettsiden Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden

Annonser på nihf.no: Kontakt redaktør Stein tlf: 901 93 048 E-post: post@hestesportmedier.no

Neste deadline: 03.06.2024

Adresseendring gjøres i Folkeregisteret og meldes til klubben

Design: Ida Kathrin Nielsen, Hestesportmedier produksjon AS Trykk: ATL grafisk, Tlf: 48 11 36 96, gabriele@atlgrafisk.no

Opptil 15%

Føllkampanje

Kjøper du en av våre forsikringer til føllet ditt får du nå 10% rabatt det første året. Som medlem av Norsk Islandshestforening får du yttligere 5% på alle våre hesteforsikringer. Med føllrabatten kan du dermed få opptil 15%!

Føllet må være født i inneværende år. Kampanjen gjelder frem til 1. september 2024. Rabatten gjelder frem til første hovedforfall. Sjekk pris:

Returadr:

Norsk Islandshestforening c/o Accountor Hamar AS Aluvegen 95 2319 Hamar