Islandshestforum 1-23

Islandshest

Kjære medlemmer!

Det er vår! Og med våren blir det mye aktivitet. Jeg har allerede startet med å samle høydepunkter til minneboken 2023. Jeg var nemlig på Hjerkinn siste helg i februar og overvar Istølt i regi av Hlynur. Det var bra! Det er lite som kan måle seg med fjell, sol, vind, snø og is, og mange titalls islandshester som fryder seg over å danse på isen.

Istølt er ikke det mest sosiale stedet å være på dagtid – det er såpass kaldt at mange bruker bilene som varmestue under selve stevnet. Men det tas igjen til gangs på kvelden, rundt Havets festbord som man faktisk må reise helt til Hjerkinn for å finne! Kokkene drar først til havs og dykker etter havets delikatesser. Deretter lager de et himmelsk (eller havsk) bord dandert og smaksatt til 10 av 10 poeng! Takknemlig for flotte opplevelser til fjells!

Årsmøtet er rett om hjørnet - når dette leses er det allerede avviklet. Når styret valgte å ha det som et en-dags arrangement ønsket de fleste klubbene en digital løsning. I ettertid har vi forstått at klubbene vil ha det som et to-dagers arrangement for å ivareta det sosiale. Det

er veldig hyggelig å få tilbakemeldinger som peker på at det sosiale aspektet ved islandshest-miljøet er viktig. Vi har notert oss det for framtidige årsmøtesamlinger.

Den kanskje aller beste anledningen for å få en stor dose av sosialt samvær er pinsestevnet på Seljord. Det er et stevne for både store og små, gamle og unge, nye og erfarne islandshest-entusiaster, hobbyryttere og satsende. Heller ikke avlerne må glemmes her – det blir avlsutstilling i forkant av selve pinsen. Pinsestevnet er stevnet der alle klubbene får egne ansvarsområder for å gjøre pinsen til en flottest mulig opplevelse for alle som deltar – enten det er ryttere, hjelpere eller publikummere. Vi har hatt store utfordringer med å finne stevneledelse, men nå er det i boks, så nå starter planleggingen for fullt!

Majoriteten av aktivitetene skjer i klubbene. Klubbene har planlagt – og planlegger - en rekke arrangementer.

Nærmere 50 ligger allerede ute på sporti. dk. Så mulighetene for å dekke kalenderen med islandhest – tur – kurs – konkurranser og annet - er rikelige også i 2023. Lykke til både til arrangører og deltakere!

Heidi J Andersen

Leder i Norsk Islandshestforening

Mvh Heidi

Foto: Annbjørg Dalland

Super stevneleder på Istølt: Amund Brendryen Foto: Heidi J. Andersen

Det var godt å ha en bil å varme seg i innimellom. Foto: Benedicte Nylynd

Forum:

UTFORDRING MED ADRESSENE

NIHF har nå

- Vi opplever også at vi får veldig mange Forum i retur, selv om de har rett adresse. Her er det Posten som har ansvaret, men de fraskriver seg dette. Nå er det ikke mulig for NIHF å sjekke hvem som ikke får Forum. Vi utelater jo ingen bevisst. Den eneste måten å komme til bunns i feilkilden er å gå grundig til verks, sier leder Heidi Andersen.

Derfor er det satt ned noen punkter.

1. Hvis man som medlem ikke får Forum, så be redaktøren (Stein Larsen, post@ trav365.no) sjekke om adressen som sto i adressefilen som ble sendt til trykkeriet er riktig.

2. Hvis JA (riktig adresse på adressefil)kontakte nihf@accountor.no. Det er der returene havner. Om bladet har dukket opp i retur. Hvis det har det, kan må rett adresse sjekkes nok en gang og så kan det sendes

Ice Test: Sikret ny avtale

NIHF har signert en avtale med Blackbuck Software GmbH, som leverer konkurransesystemet IceTest (New Generatione).

IceTest NG er det konkurransesystemet

NIHF og klubbene brukte før SportFengur. I ettertid har ike SportFengur stått til forventningene og flere ønsker å gå tilbake til IceTest NG.

- Med denne avtalen gjør vi det nå mulig for klubbene å velge om de vil bruke IceTest NG eller SportFengur. Gjennom avtalen kan NIHF sette opp så mange

for

på nytt.

Hvis NEI (feil adresse i adressefil) - sjekke den adressen som sto på adressefila opp mot den adressen som ligger i MinIdrett. Hvis disse er identiske: Rette opp adressen i MinIdrett. Da skal det bli rett neste gang. Hvis NEI (feil adresse i adressefil), MEN riktig adresse i MinIdrett: Da må feilen ligge et sted imellom. Enten at klubben har sendt en gammel fil til organisasjonssekretæren, eller at organisasjonssekretæren har sendt en gammel fil til redaktøren. Eller at det er noe galt i MinIdrett. For eksempel at KlubbAdmin ikke oppdaterer adresser. Da må Support hos Norges Idrettsforbund kontaktes av klubben.

Medlemmer får ikke endret adressen i MinIdrett. Det er koblet direkte mot adressen som personen er registrert med

brukere og konkurranser vi vil. Jan Petter Reiersen vil være teknisk kontaktperson. Han vil sette opp et par web-kurs for klubbene etter påske, slik som vi gjorde da vi introduserte SportFengur, opplyses det fra NIHF sentralt.

Klubbene får selv velge hva de vil bruke.

- Vi er ikke forpliktet til å bruke IceTest NG til konkurransene våre. De som vil kan fortsette å bruke SportFengur, og man kan også prøve IceTest NG og gå tilbake til SportFengur om man vil det. Bruksgebyr er omtrent det samme som for SportFengur: 1,60 euro per kombinasjon + moms, heter det videre.

i Folkeregisteret. Personen må derfor sjekke at en står med riktig adresse i Folkeregisteret og huske å melde flytting. I MinIdrett er info: «Personopplysninger som er hentet fra Folkeregisteret kan ikke endres.»

NIHF oppfordrer derfor alle til å ta et tak her for å få ryddet opp i problemene slik at så mange som mulig får bladet de skal ha.

Det skal være flere fordeler med IceTest framfor SportFengur

- Lettere overføring av data fra Sporti til IceTest NG. Man slipper å plotte inn hver deltakere. Det gjør det lettere for sekretariatet som bare kan importere deltakere i stevnet inn i systemet. IceTest har også langt bedre brukervennlighet for ryttere og publikummere. Appen til IceTest NG heter nettopp IceTest NG og har et langt enklere brukergrensesnitt enn LHKappi som er appen til SportFengur, sier Reiersen.

Tekst: Stein Larsen

satt i gang en ny rutine

å vaske, kvalitetssikre og gjennomgå adresselistene før de sendes redaksjonen.

Årsmøtet: Dette var sakene

Medlemsnedgang

Med en liten nedgang i medlemmer er det utfordringer for rekrutteringen.

Leder Heidi Andersen startet årsmøtet med å beklage for at det to dager lange planlagte arrangementet ble gjort om til digitalt. Klubbene hadde uttrykt at de skulle ønske det var fysisk. Allikevel er det mulighet for flere å delta når det holdes digitalt.

Foreningen har bestått av 2174 medlemmer, hvorav 1389 av disse var hovedmedlemmer og 785 familiemedlemmer – disse fordelt på 32 lokallag. I 2021 var medlemstallet på 2224 medlemmer på samme antall lokallag, som er en liten nedgang.

- Det er ikke bra og heller ikke i tråd

med strategien vår. Det setter noen utfordringer for oss med rekruttering, forklarer Heidi.

Styret har imidlertid fungert godt gjennom hele året.

- Vi er et godt styre som utfyller, utfordrer og støtter hverandre.

Økonomien var tema

– Økonomisk gikk det bra frem til september. Økonomien var svært god. Da det skulle arrangeres innendørs stevne i lillestrøm gikk det verre. Selv om det ble et enormt flott stevne, gikk med enormt underskudd. Nesten 1 million mot et budsjett, som skulle balansere. Det har tatt nattesøvnen fra mange av oss. Det ble et annerledes år enn planlagt, fortalte leder Heidi.

Men, det har foregått enormt mye bra i lokallagene, og styret uttrykte stor tro på at foreningen skal komme bedre ut av det i 2023 enn det som ble lagt frem på årsmøtet.

I tillegg skyldes det økonomiske underskuddet et overforbruk knyttet til landslaget. Det ble kommunisert at landslaget hadde 200 000 mer til dispensasjon, enn det de faktisk hadde. De 200 000 var synlig i budsjettet. Landslagsledelsen fikk beskjed om det og brukte disse. Det som ikke var kjent var at landslagsleder og -trener lå et annet sted i budsjettet.

Fra Sportsutvalget

Leder Mari Soot Kristiansen kunne dele at det i 2022 ble holdt 7 WR-stevner. Her har NIHF-stevnet i Lillestrøm vært nytt av året.

Årsmøtet ble avholdt digitalt på Teams lørdag 18. mars. Her var det orienteringer fra styre og utvalg fra året som har gått, diskusjoner og engasjement om fremtiden.

Norgesserien har hatt 60 deltakere gjennom året.

- Det har vært gode tilbakemeldinger og flere klubber har fått økt deltakelse på deres stevner. For 2023 har det blitt åpnet for fritidsklasser og laget egen serie for pass, forteller Mari.

Passgruppa har vært til stede på alle WRstevner som har hatt passdisipliner. P3 ble arrangert for første gang i 2022.

Under Norwegian Icelandic Horse Festival var det 140 startende.

42 ekvipasjer startet i sport og gædingakeppni under Nordisk mesterskap på Åland.

Sportfengur er tatt i bruk av mange klubber, og opplæring gitt.

Det ble bestemt i 2022 at man i 2023 skal lage en arbeidsgruppe for WR arrangører. Og det er også blitt gjort enda større satsning og oppfølging for U23 slik at de er godt forberedt når de skal konkurrere på internasjonale stevner.

Fra Barn, Ungdom og Fritid

Leder for BUF, Kari Egelandsdal, presenterte året for utvalget.

Pinsestevnet har vært hovedarrangementet på mange måter. Her dro Kari og ungdomsrepresentant Tormod Bryn. BUF hadde ansvar for flagritt og trail, hvor det var god deltakelse i begge grener. Det ble også arrangert en egen rytterfest for barn og unge med gratis pizza som ble populært.

Fjellfestivalen har vært arrangert, her kunne du nytt av året komme en dag før. BUF fikk desverre ikke deltatt her, men har fått rapporter på flott vær, gode foredrag og clinics med god stemning.

- Vi har vært på barnestevnet under NM. Elitelaget var faddere for barnerytterne som var en suksess som vanlig. For barna var det også pizzakveld med leker, forteller Kari.

Over 200 stykker har deltatt i turkonkurransen, og flere klubber blir stadig representert. Antall ridde turer har gått kraftig opp fra 2021. Prisen “Årets turrytter” ble opprettet for å deles ut på lokallagsmøtet.

Fra Dommer og Utdanning

Leder av DU, Ine Smedbakken, måtte i julen trekke seg fra vervet sitt på grunn av sykdom i nær familie, og det var dermed Anders Flemmen som trådde inn og la frem orienteringen fra dommer og utdanning. Norge hadde 31. desember 2022 1 landsdommer, 2 destriktsdommere i gædinga, 2 internasjonale FEIF dommere, 27 nasjonale dommere og 30 lokallagsdommere. Antallet var det samme som 2021.

5 kandidater fra Norge ble sendt til eksamen i Tyskland. Desverre besto ingen av de 4 som tok FEIF eksamen, men den ene som tok nasjonal prøve besto, og utvalget gratulerer Oda Mee Storsveen som ny nasjonaldommer.

Norge har per nå 3 FEIF level 4 instruktører– internasjonale eksperter, 15 FEIF level 3 instruktører – ridelærer, 30 FEIF level 2 instruktører – A-instruktør, 126 FEIF level 1 instruktører – B-instruktør.

Utvalget avsluttet med å anbefale klubbene om å bruke NIHFs godkjente intruktører når de skal arrangere kurs.

Fra Avlsutvalget

Leder for avlsutvalget, Marit Glærum presenterte orienteringen. Hun kunne blant annet fortelle at utvalget har hatt både fagkveld og seminarer gjennom året som har gått.

Det er blitt utdannet tre nye norske ringmastere, og det ble også arrangert fire unghestskuer som til sammen bedømte 107 hester. Norge har i tillegg en kandidat med i utdanningen for avlsdommer i regi FEIF.

I desember ble det sendt søknad til Norsk Hestesenter om midler til et større prosjekt kalt «rekruttering av avlsryttere og utdanning i BLUP-systemet i avl». Dette venter utvalget på svar for. Målet med prosjektet er å øke antall viste hester og visningsryttere.

Det ble avholdt tre avlsutstillinger i 2022. Her ble 29 hester vist i Seljord, 22 på Biri og 9 i Haugesund. Men, å hente inn dommere til ulike steder i Norge har sin pris. Avlsutvalget vil i 2023 være nødt til å

stramme inn slik at utstillingene går i null. Det betyr at dersom det er for få hester påmeldt vil deltagere som er påmeldt få mulighet til å betale noe mer for at visningen skal gjennomføres, eventuelt blir visningen avlyst.

Diskusjon om kontigent

Det var ikke stort med innkomne saker til årsmøtet, men fra NIHF selv var det kommet forslag om å endre kontigenten.

Per i dag har NIHF to typer medlemsskap, hovedmedlem og familiemedlem.

NIHF foreslo t å endre medlemsstrukturen til å være junior- og seniormedlem. Dette ville betydd at alle foreldre og søsken som er 20+ måtte betalt fullt medlemsskap, selvom de ikke nødvendigvis rir stevner aktivt selv.

Dette forslaget møtte mye motstand fra lokallagene som mente dette ville føre til at de som nå er familiemedlemmer i lokallagene ville falle fra, fordi prisen blir for høy. I dag har nesten 800 av foreningens familiemedlemskap.

Det endte dermed med at styret trakk forslaget, og medlemskontigenten forblir som den har vært, uten endringer.

Forsøk på rekruttering

Leder Heidi kunne fortelle at nedgangen i medlemmer var ventet, og at forslaget fra styret om endring av medlemskontigent var et forsøk på rekruttering.

- Det var ventet en nedgang når vi gikk over til Klubb Admin fra Sporti. Så egentlig er jeg positivt overrasket over at antall medlemmer nesten er like høy som i 2021, forklarer hun.

- Men vi har uansett utfordringer med å øke medlemstallet, og styrets forslag om å ha en lav kontingent-inngang for juniorer var et forslag for å gjøre det enklere å rekruttere nye og unge til sporten, lyder begrunnelsen for forslaget som ble fremmet.

Mattilsynetislandshestenglemte

Det ble gjort en aldri så liten bommert da Mattilsynet reforhandlet avtalen om forenklet grensepassering for hester som skal delta på konkurranser i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det forteller landbruksministeren.

Man glemte rett og slett å ta med islandshestene i revisjonen. Landbruksminister Sandra Borch erkjenner at det var en feil.

- Jeg er blitt gjort kjent med at Mattilsynet forespurte de største organisasjonene innen hestesporten om de hadde innspill til disse forhandlingene. Islandshestforeningen og Westernforeningen ble dessverre ikke forespurt direkte, sa hun etter at stortingspolitiker Silje Hjemdal tok saken opp.

Den nordiske avtalen for konkurransehest er en avtale mellom myndighetene i Norge, Danmark, Sverige og Finland. Denne avtalen tillater at registrerte hestedyr på vilkår kan reise uten helsesertifikat mellom to av de nevnte nordiske landene ved deltakelse i konkurranser innen visse grener. Det er en forutsetning at hestene returnerer innen 10 dager. Avtalen er basert på en vurdering av at denne typen forflytning av registrerte hester utgjør en lav dyrehelserisiko.

Tekst: Stein Larsen Reise

Landbruks minster Sandra Borch.

Stein Larsen Ny avtale

Med bakgrunn i at den nordiske avtalen har vart i flere år og fungert uten nevneverdige problemer, ønsket de nordiske myndighetene å reforhandle avtalen. Da fanget man aldri opp islandshestene.

- Mattilsynet var med da myndighetene i de andre nordiske landene startet arbeidet med å reforhandle avtalen i 2020. Hovedfokuset i forhandlingene var å videreføre avtalens materielle innhold og å tilpasse avtalen til det nye dyrehelseregelverket. I den fremforhandlede avtalen fra april 2021, ble internasjonale avlsvurderinger og krav om egenerklæring lagt til i avtalen. Øvrig innhold og vilkår i avtalen ble videreført. Konkurranser i regi av Islandshestforeningen og Westernforeningen ble imidlertid ikke tatt med i avtalen, forklarer Borch.

Men nå åpner nye muligheter seg.

- Etter at den nye avtalen ble signert, har EU-kommisjonen gitt tilbakemelding om at det er behov for å justere avtalen ytterligere. Norske, svenske, danske og finske myndigheter har derfor gjenopptatt forhandlingene. Mattilsynet har i forbindelse med

de nye diskusjonene, bedt om at hester som deltar i konkurranser i regi av Islandshestforeningen og Westernforeningen, også omfattes av avtalen. Flere av de andre landene er positive til dette, sier hun.

Egen avtale

Borch sier at i påvente av en ny nordisk avtale er det verdt å nevne at norske og svenske myndigheter i tillegg har inngått en egen avtale for hester som benyttes til bestemte aktiviteter i grensenære områder i Norge og Sverige.

- Denne avtalen åpner for å gi unntak fra kravet om helsesertifikat ved deltakelse i aktiviteter som utstillinger, idretts- eller kulturarrangementer, inkludert trening til slike arrangementer. Dette forutsetter at hestene returnerer innen 10 dager og følger visse vilkår. Det er ingen begrensninger i hvilke konkurransegrener som er omfattet av denne avtalen, sier landbruksministeren.

Beklager

Seniorrådgiver Fredrik W. Andersen i Mattilsynet beklager forglemmelsen.

- Først og fremst vil jeg beklage at konkurranser for islandshest ikke har kommet med i den nordiske avtalen om forenklet grensepassering for

konkurransehest. Årsaken til dette er at vi ikke endret innholdet i avtalen da den ble reforhandlet. Dette medførte at de inkluderte konkurransegrenene i den opprinnelige avtalen, med unntak av internasjonale avlsvurderinger som ble lagt til, ble videreført, forklarer han. Andersen sier de nå jobber med å få det med i den reviderte utgaven.

- Det er riktig at vi fortsatt er i forhandlinger om denne avtalen, og at inkludering av konkurranser med islandshest og westernhest sannsynligvis vil komme med i revidert avtale. Når den reviderte avtalen vil begynne å gjelde er vanskelig å anslå. Det avhenger av myndighetene i Finland, Danmark og Sverige som vi forhandler med, samt tilbakemeldinger fra EU-Kommisjonen når det gjelder om utformingen av avtalen er i tråd med bakenforliggende regelverk, sier han.

Tekst:

Tollpasseringene blir enklere om islandshesten kommer med i de nye reglene.

Takker læremesteren:

En stor og viktig reise

Vilde Veum Aas drev lenge med skiskyting og brukte tid på å bli bitt av hestebasillen. Til slutt bet den tak og siden har den ikke gitt slipp.

- Mamma har drevet med hesten hele tiden og det var der det startet for meg. Når jeg var yngre var interessen min litt av og på, men jeg fikk låne islandshest av ei venninne av mamma. Hesten hadde tre gangarter og lærte meg det mest grunnleggende. På den tiden hadde mamma hestene Ari og Sindri, så en dag sendte jeg melding til mamma og spurte om jeg kunne bruke Ari på tur. Etter det ble interessen

større og i 2018 kom også interessen for konkurranser, sier hun.

For 18-åringen fra Fyresdal ble det naturlig å gå til anskaffelse av egen islandshest.

- Jeg tror mamma har følt det har vært det tryggeste med tanke på lynnet. Det har aldri vært aktuelt med noe annet for henne. Jeg har alltid vært litt interessert i dressur, men synes det er ekstra gøy med

Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal

Profil Tekst: Anette Andersgård Helle

tølt og pass. Jeg har aldri vært fristet til å kjøpe noe annet, smiler hun.

Det er flere år siden ungjenta gjorde debut på stevner. Hun startet med morens hest, Ari.

- Jeg har lært veldig mye de årene jeg har konkurrert. Det startet med Ari, som ikke kunne så mye og kunne finne på å stikke ut i finaler. Etter hvert trengte jeg å komme meg videre og utvikle

meg mer som rytter. Han strakk ikke helt til og vi kom ikke lenger. Han var lei konkurranser og vi syntes det var mest rettferdig å gi han et hjem som turhest, forteller hun.

Hun husker godt sitt første stevne.

- Det var hjemme i Fyresdal. Jeg red V5 og T7, og det høljet ned. Ari stakk ut i traven og fikk ikke særlig høye karakterer. Jeg var fornøyd da, forteller hun kort etterfulgt av latter.

Veum Aas har alltid vært glad i konkurransedelen, men var litt skeptisk til stevner i starten.

- Interessen for konkurranser kom så fort jeg skjønte det var islandshester jeg brant for. Foreldrene mine har støttet meg hele veien, særlig i begynnelsen. Jeg syntes det var litt skummelt å skulle konkurrere i starten og ville kalle meg turrytter. Det var en stor overgang fra å trene hjemme til å faktisk skulle ut å konkurrere, sier hun.

I 2020 gikk hun til innkjøp av Jarpur fra Fossanmoen. En hest som har sørget for kunnskap og erfaring hos Veum Aas.

- Jarpur var en erfaren konkurransehest og tok meg med på en stor og viktig reise. Mamma ordnet med kjøpet og jeg visste ikke så mye, så jeg måtte bare stole på at det var en hest for meg. Han viste seg å være en ordentlig drømmehest og lærte meg alt. Han kunne ting og hadde vært med på mye, så han visste hva han skulle. Vi hadde to veldig fine år sammen og i starten av februar ble han solgt til en barnerytter, forteller hun.

Nå leter hun etter en ny læremester.

- Jeg er på jakt etter en hest som har et godt lynne og gangarter som kan komme seg opp i ungrytterklasse. Hesten må ha vilje og ha kapasitet til å hjelpe meg i satsningen min.

Den hardtarbeidende ungjenta er en del av Team Eldur. De har fokus på konkurranser og det grunnleggende innen ridning.

Tekst: Anette Andersgård Helle

Foto: EHE. bilder

- Der har jeg vært med siden førsteklasse på videregående, så det har vært viktig for meg. Uten teamet hadde jeg ikke kommet så langt som jeg har gjort. Det er fokus på det sosiale og ikke bare på konkurranser. Det blir kalt et utdanningsteam og er et treårig løp. Til sommeren har jeg en teoretisk og praktisk eksamen for å vise hva jeg har lært. Når eksamen er fullført, er jeg ferdig i teamet, forteller hun.

Teamet har sørget for å gi henne flere gode minner.

- Skal jeg trekke fram et høydepunkt er det teamturen vi hadde til Stian Pedersen. Alle i teamet fikk prøve diverse hester og han hadde planlagt mye teori. Han hadde fokus på velferd og det å behandle hestene fint. I tillegg har vi vært på pinsestevnet en gang og reist på et annet stevne i nærheten av der vi holder til. Teamsamlingene også vært et høydepunkt.

Hun legger ikke skjul på at hun har satt seg høye mål for fremtiden.

- Mamma mener jeg må holde litt tilbake. Hesten jeg kjøper vil jeg satse med og målet er å komme med på U23-laget. Det er det første ordentlig store målet, ellers får vi ta det som det kommer. Jeg har ingen planer videre, annet enn at jeg neste år har tenkt til å drive med hest og satse alt på det. Ved siden av har jeg jobb som sørger for en liten inntekt, avslutter hun.

Profil Tekst: Anette Andersgård Helle

Foto: Live Andrea Sulheim

Godt å være norsk i Danmark Istølt Fredrikshavn:

Av 23 startende, var det fem heldige ryttere som tok seg til finalen i tøltklassen under istølt i Fredrikshavn. Og blant dem var det én nordmann som hadde gjort seg fortjent til en plass.

Etter uttagning ledet nemlig Bernt Severinsen og Tigull fra Kleiva med flotte 8,20, 0,40 over nestemann på listen.

De beholdt ledelsen og økte samtidig spranget i finalen, hvor de vant på 8,61.

- Jeg er fantastisk fornøyd. Det er godt å komme med en så god hest og endelig få det til, fortalte Bernt etter seieren.

- Det er en hest vi har laget selv, han blir 17 i år og har gått her før og gjort det godt. Vi har byttet på å ri han min kone og jeg, men nå fikk jeg ri han igjen. Vi er fantastisk førnøyde med ham - han er one of a kind.

Bernt blir spurt om den flotte karakteren 8,61.

- Vi er litt bortskjemte på resultater med Tigull, og det er ikke ulikt han å gå til slike summer, men det er gøy for meg å kunne komme hit og få det til, for det er jo en litt annen arena enn vi er vant til.

Om arrangementet har han kun lovord.

- Det fortsetter å utvikle seg og blir stadig enda bedre. Vi kjørte gjennom fire timer med snøvær for å komme til fergen, her i Fredrikshavn skinner solen og det er en haug med mennesker bak arrangementet som står klare til å hjelpe. Det er også mer liv i publikum i år enn det har vært før. Jeg er helt sikker på at jeg er tilbake neste år, avslutter han.

Luisa og Bakkus på vei til sitt tredje gull.

Foto: Fotograf Andreas Hejndorf

Et liv med islandshest:

Livslange vennskap

Aslaug Helgen er vokst opp med hest og har vært med i islandshestmiljøet hele livet. Avl og oppdrett har hatt en stor og viktig plass i livet hennes, og hun vier fortsatt mye tid til sporten.

Tekst: Anette Andersgård Helle

Aslaug Helgen og Lipurtá fra Torfasstöðum i rundt 1978.

- Jeg er vokst opp på hestegård og foreldrene mine importerte og avlet fram shetlandsponnier. Rundt 1970 fikk pappa den første islandshesten sin importert med Per Kolnes og Ingebjørg Helkaas. Jeg er født i 1963, så jeg var ganske ung på den tiden. Etter hvert ble interessen stor. Jeg var ikke med på det første pinsekurset som NIHF hadde, men jeg var med på Rud i 1974. Det var samme året det første landstevnet i Seljord ble arrangert. Senere ble jeg første juniormester i Finland, forteller hun.

Interessen for avl har vært viktig for Helgen og det er noe hun er lidenskapelig opptatt av.

- Jeg dro til Island og jobbet der i 15 år. Der drev jeg avl og oppdrettet. Hestene fra Jarl er de som er mest berømte av mitt oppdrett derfra. Etter at vi flyttet til Norge er det Ytterbø vi har brukt som avlsnavn, forteller hun.

Det ble tidlig naturlig å gå fra shetlandsponni til islandshest.

- Ingebjørg tok inn de første islandshestene og hun og pappa hadde vært venner hele tiden. Per Kolnes jobbet hos oss ett år for få å nok poeng til å komme inn på veterinærhøyskolen i Berlin. Det var mye hest og folk rundt islandshesten, så det var naturlig å gå fra shettis til islandshest. Jeg fikk ri mye gode hester og har vært heldig, men har temt og trent bestandig. Gjennom islandshestforeningen ble vi en stor gjeng og alle kjente alle. Det var gøy med kurs og stevner, og vi var med på det som var.

Når Helgen ser på konkurranser tenker hun alltid på det som ligger bak.

- Jeg har stor glede av å se på god ridning uten noen fiksfakserier, men jeg har også stor glede av å se på gode visninger, enten i avl eller på konkurransebanen. Alle deler er spennende, men avl står mitt hjerte aller nærmest, sier hun.

Sporten og miljøet har gitt den nyblivne 60-åringen livslange vennskap og gleden rundt det å ha hest i livet.

- Det er viktig for meg å kunne bruke tid i stallen. Jeg jobber som kreftsykepleier, hvor det er mye tungt, så det er godt å kunne komme i stallen. Da har jeg muligheten til å legge alt på jobb bak meg, og det er helt supert, sier hun.

Den siste tiden har hesteholdet minket betraktelig og nå er det kun ei hoppe igjen.

- Hun har jeg tenkt til å bedekke i år. Jeg synes det å bedekke er kjempespennende, men jeg trenger ikke se på mitt eget avlsarbeid for å få glede av avlsvisning. Jeg er mer opptatt av å se det som skjer i Norge og se mot Island for å følge utviklingen. Det er like spennende å se hva som skjer blant annet med avlsmateriale der, som her i Norge, smiler hun.

På avlsvinsing i fjor. Avl er en stor interesse for Aslaug.

Foto: Privat

Helgen legger ikke skjul på at kostnadene er det som har forandret seg mest siden hun startet opp for over 50 år siden.

- Ting har blitt dyrt, og det er dyrt å starte og trene hester fram til visning og salg. Det er mye prestisje, så man kan diskutere om det skal være en rikmannssport eller en allmannssport. Det har selvfølgelig blitt mer profesjonalitet rundt det i forhold til før. Da var det også mer uhøytidelig og mer moro. Det var gode ryttere og hester før, men det var en litt annen kultur og litt mindre spisse albuer. Rett og slett mer inkludering. Det er dermed ikke sagt at det var bedre før. Det har kommet mange ting med årene som har vært bra, men i forhold til fyll er det nok mer edruelig nå. Også krever det ryttere for å kreve en god prestasjon. Det hjelper ikke å kjøpe seg en god hest, men man må lære seg å ri. Det synes jeg er flott, sier hun.

Hun mener Norsk Islandshestforening er viktig i utviklingen for rasen og sporten. Likevel er det et par ting hun savner.

- NIHF er litt limet i organisasjonen vår og det er den som legger føringer. Jeg synes det er gledelig det de gjør for barn og unge, og det er bra at de satser mye på det. Jeg savner avlsseminarer og NIFforumet. Jeg har etterspurt det, men får det ikke.

Fremover håper hun at fokuset fortsetter å ligge på rekrutteringen.

- Jeg synes det er kjempegøy at vi gjør det bra internasjonalt og merker oss i VM. Det er noe vi skal være stolte over og vi må fortsette å rekruttere folk til sporten. Jeg ser at de som driver kommersielt klarer å rekruttere noen, men det er en dyr sport. Som mange andre synes jeg det er hyggelig å drive med mitt eget, men er med i lokallaget og sitter i styret der. For

mange er det første møtet med hest når de går gjennom en rideskole, og ære være de som driver rideskoler. Jeg har bare godt å si om det, og her i distriktet mangler vi en rideskole med islandshest, avslutter hun.

Hest er for Aslaug en viktig glede og avkobling i hverdagen. Foto: Privat

Anette Andersgård Helle

Islandshesten tredje største hestegren

Tine Skoftedalen Fossing har alltid drevet med hest og begynte tidlig å ri på rideskole. Hestene har vært med henne hele veien – til tross for noen år borte fra sporten. For syv år siden ble hun ansatt i Norges Rytterforbund og har siden den gang vært en viktig brikke i forbundet.

- Jeg jobbet tidligere som lærer på videregående og var ikke i utgangspunktet ute etter ny yrkesvei, men var litt på utkikk etter ny jobb. Da kom jeg over en annonse for NRYF som bredde –og rekrutteringskonsulent. Jeg søkte på den og fikk den for snart syv år siden. I den stillingen jobbet jeg noen år før det ble endringer i administrasjonen og jeg gikk over i en stilling som konstituert organisasjonssjef, og for tre år siden ble jeg fast ansatt, forteller hun.

Hun er opprinnelig fra Telemark, men har bosatt seg i Oslo sammen med samboer og barn.

- I utgangspunktet ville jeg jobbe inn mot rekruttering siden jeg er utdannet innenfor pedagogikk og det er det som trigget meg. Jeg kjente ikke til rytterforbundet, men det er langt fra mange sin hverdag. Jeg tenkte det kunne være spennende og at jeg alltid kunne gå tilbake til yrket som lærer, sier hun.

Tekst:

Foto: Privat

Rytterforbundets betydning

Rytterforbundet har en strategisk langtidsplan som blir vedtatt på hvert rytterting. Nå jobber de med en ny plan.

- Forrige plan var ut 2022, så vi jobber med en ny langtidsplan som skal vedtas på tinget. For oss er det viktig å jobbe for klubbene våre og tilrettelegge for rekruttering. Vi har et kjempespennende prosjekt som vi starter opp nå. Prosjektet har vi sammen med Bulgaria, Ungarn, Nederland, Sverige og det europeiske rytterforbundet. Vi har søkt og fått midler fra EU til å få et ledelsesprogram for de unge, forteller hun.

Innenfor avdelingen til Skoftedalen Fossing er det et stort fokus på rideskoler.

- Vi har fått til et godt samarbeid med flere og det har blomstret. Hovedutfordringen er at når vi får inn penger og medlemsinntekster skal det gå tilbake til medlemmene. En privatskole er ikke en klubb og det kan ikke gjøres direkte overføringer. Dermed blir det heller arrangert kurs og tilføring av kompetanse i form av ulike aktiviteter, forteller hun.

37-åringen er leder av en avdeling bestående av fem mennesker.

- Avdelingen sørger for utdanningen av teknisk personell, klubb- og organisasjonsutvikling , trenerutdanning, i tillegg til medlemsservice og generelt barn og unge. Mine arbeidsoppgaver er å holde kontroll på rideskolesamarbeidet. Jeg har overordnet ansvar for klubbutvikling, men vi er flere som holder på med det. Rytterforbundet en del av noe som heter «idrett skaper sjanser», som er et tilbud for de med rusutfordringer. Det er en organisasjon og rytterforbundet er en av stifterne sammen med Norges ski –og sykkelforbund. Jeg er kontaktperson og har en rekke administrative oppgaver, sier hun.

Forbundet møter stadig på ulike dilemmaer, men nå for tiden er det særlig et dilemma som er ekstra utfordrende.

- Alt i den vektskålen med økonomi. Det er ikke til å stikke under en stol at hest koster mye penger, og vi i rytterforbundet har ikke en gang nok til å drifte én toppidrettsutøver. Derimot, kan vi stille med kompetanse og tilrettelegging, men

da må utøverne bære utgiftene selv. Det økonomisk er et dilemma som vi konstant diskuterer. Et annet tema det har vært mye snakk rundt er hestevelferd. Det er viktig å formidle kunnskap til samfunnet og sørge for å vise at hest er noe bra, konstaterer hun og legger til:

- Vi hadde en undersøkelse før jul, der vi var ute etter å høre hva andre tenker rundt det å differensiere prisnivået mellom barn og voksen. Hesteporten er lik uansett og de konkurrerer ikke i en aldersklasse, så folk ønsket det. Til nyttår endret vi på lisensen og differensierte lisensierte prisene fra og med 21 år. Det er et konkret grep som er satt.

Forbundet har flere tilbud til lag og særforbund.

- Det er mange konsepter som klubber kan ta i bruk. Vi tilrettelegger for konkurranser, og setter opp terminlista. Vi står for det og den driften der. Den kompetansen og tilretteleggingen tilbyr vi klubbene våre. I tillegg er det mulig å kunne ta del av støtteordninger, forteller hun.

For sporten sin del er det ingen tvil om at rytterforbundet er helt essensielt for hestemiljøet.

- Det er her all koordinering ligger og vi holder kontakten internasjonalt. På grasrotnivå er klubbene viktigst. Klubben må være sterke og tydelige i lokalsamfunnet for å få med seg medlemmene. Det er viktig å skape aktivitet og ha fokuset på det medlemmene ønsker. Det aller viktigste er å være der ute og være synlige i lokalmiljøet. Det er vanskelig hvis man ikke har en rideskole og være tilgjengelig for de som ikke har hest. Mange er ikke med i en klubb, men har hest og det er også fryktelig synd. Vi ønsker at alle med hest er med i en rideklubb, sier hun.

Norsk Islandshestforening er tilknyttet Norges Rytterforbund. Det ser Skoftedalen Fossing på som en stor fordel.

- Det er den tredje største hestegrenen, så for oss er det viktig at islandshestklubbene er medlem hos oss. Vi har hatt mange samarbeidsavtaler og gode dialoger, så vi ser absolutt at de tar den «backingen» av å være et idrettslag. Hvis det skal skje noe, så er de lurt å være en del av oss sånn at de kan de søke støtte og råd, avrunder hun.

Tekst: Anette Andersgård Helle

Foto: Privat

Med hjerte for islandshesten: Sørger for noe til alle og enhver

Kristin G. Sandnes har vært innom flere hesteraser, men fikk en helt spesiell kjærlighet til islandshesten. Hun driver Stall Bjørstad og tilbyr kurs til alle og en hver.

- Jeg begynte å ri på shetlandsponni og på samme stall var det islandshest. Allikevel ble det ikke seriøst før vi i 4H fikk være med til Bjørn Kjersem i Tresfjord. Etter det gikk det sporadisk og i en alder av 12 år fikk jeg min første islandshest, forteller hun.

Sandnes bodde en periode i utlandet og fikk prøve seg på ulike hesteraser. Så fort hun kom hjem var det rett tilbake til islandshesten.

- Gangartene er kjempeviktig, i tillegg til at de er så allsidige og har en fantastisk personlighet. Rasen er livlig, men stødig og passer til alle. Uansett alder går det an å ha en islandshest. De er ikke like egne som flere andre hesteraser, smiler hun.

Hun har hatt hest siden hun var 12 år, men hadde en liten pause mens hun studerte på Ås. Etter hvert dukket ønsket opp om å jobbe med hest.

- Jeg er ikke fra en hesteinteressert familie, men kommer fra gård og dermed flyttet jeg hestene hjem. Da begynte flere å spørre om ridetimer og deretter ballet

det på seg. Jeg startet bedriften i 2012 og spurte om støtte fra hest og helse. Dermed fikk jeg først støttet et prosjekt i to år, og deretter ble det to år til, forteller hun.

Stall Bjørstad har hatt et samarbeid med Muritunet rehabiliteringssenter i Valldal og fikk derfor støtte fra Innovasjon Norge til å bygge ridehall.

- Det siste året har jeg ikke hatt noen avtale, men vi har vært godkjent som «inn på tunet» siden 2013. Ved siden av har jeg enkeltelever innom og en gruppe med funksjonshemmede innom én gang i måneden, forteller hun.

For to siden satte hun sammen Team Heppni, en konkurransegruppe for de som ønsker å satse litt ekstra.

Tekst: Anette Andersgård Helle

Kristin G. Sandnes med datter Maja Sandnes Myklebust til høyre. De deler interessen for islandshest. Foto: Privat

Brennende engasjement Tekst: Anette Andersgård Helle

- Vi finner på ulike aktiviteter, og noen ganger kommer Stian Pedersen på besøk eller så får de treninger med meg. Til det tiltaket har vi fått sponsormidler som vi bruker til å sponse de aktivitetene. Det er cirka 10-12 med, og de er i en alder fra 15 til 55 år. Kravet er å ha egen hest eller hest på fór, og da har jeg noen hester å tilby, forteller hun.

På hestesenteret er det ikke bare islandshester.

- På stallen er det nå 19 hester og 14 av de er mine. Seks av de blir brukt i rideskolen, i tillegg til at det er fem oppstallører. De hestene som går i rideskolen er en welsh, to fjordinger og tre islandshester, forteller hun og legger til:

- Når jeg hadde de fra rehabiliteringssenteret på besøk hadde jeg dølahest. For de som er litt ustødige føles store hester litt tryggere. Etter det har jeg hatt tre fjordinger, men nå kommer jeg ikke til å kjøpe andre raser enn islandshest.

Sandnes er opptatt av å kunne tilby trygge rammer og fokuserer på at alle skal trives i stallen.

- Personlig har jeg ridd for Stian Pedersen siden 2007, og har veldig lik filosofi og system som han. Jeg er nøye på at elevene kan det grunnleggende. Det er viktig å ikke hoppe over steg i trappa og etter hvert vil alt annet komme på plass. Ute på tur er det fokus på mestring, og i stallen er

det fokus på et godt miljø. Ingen er klar før alle er klare. Er man ferdig så hjelper man de andre, konstaterer hun.

Antall elever ligger på 20 elever. Det er et antall hun trives med.

- I forhold til at det kun er 1000 innbyggere i bygda er ikke det så lite. Pågangen har vært stabil hele veien og ligget på rundt det antallet. Ved siden av har jeg fire unger og dermed ønsker jeg ikke jobbe hver kveld, sier hun.

Ved siden av å lære bort kunnskap til elevene sine konkurrer hun selv. Den tidligere konkurransehesten ble skadet og hun er blitt nødt til å trene frem en ny.

- Datteren min har en konkurransehest, mens min ble skadet. Så nå har jeg en fireåring fra egen avl som jeg skal sette i gang og forhåpentligvis forme til min nye konkurransehest. I tillegg har jeg kjøpt hesten til en tidligere elev. Jeg har ikke rukket å prøve han i konkurranse enda, men har meldt oss på stevne i Stugudal, forteller hun.

Fra 2012 har hun hatt hest som fulltidsjobb, men den siste tiden har hun hatt jobb ved siden av.

- Nå har jeg fått et engasjement i kommunen og har med meg en ansatt i stallen. Jeg kjenner det kan være godt å gjøre noe annet og bruke masteren min til noe, smiler hun.

Rideskolen har vært givende og viktig for Kristin.

Foto: Privat

Kristin startet opp Team Heppni. I desember var flere av medlemmene med på Norwegian Icelandic Horse Festival i Lillestrøm.

Foto: Privat

Tekst: Anette Andersgård Helle

Når hun er i stallen, går det slag i slag.

- Det er stallarbeid fra morgenen av og dermed får de komme ut. Deretter rir jeg en hest eller to før det er middag og forskjellige aktiviteter hjemme. To kvelder i uka er det rideskole, og jeg er dermed lengre i stallen. Medarbeider Yvonne bidrar godt og har begynt å ta noen ridekurs. For meg som er vant med å jobbe mer enn hundre prosent er det godt med litt avveksling, sier hun.

Hun legger ikke skjul på at hestene og elevene gir henne mye i en hektisk hverdag.

- Hestene er alltid glade om morgenen og det er umulig å være i dårlig humør. På stallen er det tre hingster, men det merker jeg ingenting av. De kan håndteres av alle og det er viktig for meg. Allerede i grunnarbeidet er det viktig å gjøre hestene trygge for alle. Det er ekstra viktig når de skal gå

i rideskolen eller med mennesker som ikke er helt friske og trenger en trygg læremester. Hestene er kollegaene mine og det gir meg mye å holde på med dem, i tillegg til barn og unge. Det er spesielt å se den kontakten som ungene får med hestene, sier hun.

Til tross for at det er dårlig økonomi i å holde rideskole har hun ikke tenkt til å gi seg med det første.

- Det er ikke lettjente penger, men jeg kommer til å fortsette. Jeg kunne gjerne tenke meg å ha muligheten til å ta hester i trening, men akkurat nå

er det ikke plass til flere. Det skulle også vært mer tid til å ri selv. På sikt ønsker jeg å finne tilbake til hest i terapi gjennom «inn på tunet». Jeg tror det er et verdifullt bidrag til samfunnet. Mange kan ha nytte av hesten uten å drive med sporten, avrunder hun.

I trygge rammer og med fokus på trivsel gleder Kristin mange med islandshestene på stallen. Foto: Privat

Ute på tur er det fokus på mestring, sier Kristin. Her en nydelig sommerdag. Foto: Privat

- Jeg så et behov for rekruttering Fra salg og trening til rideskole:

På barneskolen hadde Trine Jonassen en fot innenfor travporten. Etter hvert ble hun kjent med islandshesten og byttet raskt gren. Nå drifter hun Stall Kjekstad som har fokus på læring og rekruttering.

- Jeg startet i stallen på Inntjore i Grimstad, hos Kristen Gundersen med travhester som 11-åring. Her fikk jeg min første helgejobb, som innebar stell av hest, stallarbeid, ridning og kjøring av hest, i tillegg til å være oppasser på travkjøringer. Jeg fikk ansvar for enkelte treningshester som også ble en del av hverdagen min, forteller hun.

Hun kjøpte sin første hest av sin stesøster, Jenny Thygesen.

- Det var en islandshest med mye personlighet. Flekkur Fra Refsstødum het han, og han ble værende i mitt eierskap livet ut, forteller hun videre.

Jonassen hadde i starten interesse for en annen gren, men takket være lærlingtiden ble det islandshest.

- Jeg hadde fremdeles stor interesse for trav, men det var mangel på travbaner og tilrettelegging for travhester der jeg bodde. Fokuset ble dermed mer mot islandshesten min, da jeg kunne bruke ridehall og ridelærere som hadde erfaring med islandshester. Ettersom interessen tok seg mer og mer opp så valgte jeg å kjøpe en ny konkurransehest, Katur fra Langholtsparti.

Katur ble en viktig hest for Trine, og med han representerte hun også Norge på Nordisk mesterskap.

- Han brukte jeg gjennom hele min ungrytter-periode og også deler av senior klassen.

tter videregående skole tok hun fagbrevet innen hestefaget.

- Det første året som læring hadde jeg på travstall hos Jenny Thygesen som har gitt mye erfaring innenfor kondisjonstrening, balanse og forebyggende pleie. Andre året hadde jeg hos Thomas Larsen, hvor jeg fikk mye erfaring gjennom å få ri mange ulike hester og ikke minst oppfølingen gjennom undervisning og konkurranse ridning, forteller hun.

Tekst: Anette Andersgård Helle

Høsten 2015 startet hun opp Stall Kjekstad.

- Stall Kjekstad ble startet høsten 2015 hjemme på gården i Homborsund. Hovedfokuset vårt er å kunne tilby trening og salg av hest, temming, undervisning og rideskole. Alt dette skal kunne tilbys til en fornuftig pris og med fokus på kundevennlighet. Jeg har alltid ønsket å ha god kvalitet fremfor kvantitet, sier hun.

Hun startet med å ta inn salg - og treningshester, men etter hvert utviklet det seg til en rideskole.

- Jeg så jeg ett behov for at sporten trengte større rekruttering. På den måten åpnet jeg også opp markedet mer for meg selv. Kunder som benyttet seg av rideskolen ville etter hvert også kjøpe seg en egen hest. Denne hesten var forhåpentligvis noe jeg kunne tilby, sier hun.

Rideskolen ble etablert som en rekrutteringsarena for sporten.

- Gjennom kurs, ikke bare i ridning, men også stell ville det gi nye kunder for salgshestene, deretter undervisning og forhåpentligvis flere konkurranseryttere, konstaterer hun.

Det å drifte en stall med rideskole ved siden av fører med seg mye tid i stallen.

- Det blir selvfølgelig en del jobb på kveld og i helger. Det er absolutt ingen åtte til fire jobb. Man skal gjerne være tilgjengelig når alle andre har fritid. Rideskolen må gå på kveldstid når barn og voksne er ferdig på skole eller arbeid. Salgshester krever mye arbeid i helger, for fremvisning til kunder. I tillegg kommer alt annet rundt å ha en egen bedrift. Regnskapsføring, markedsføring og ellers alt annet administrativt, forteller hun og fortsetter:

- En vanlig dag i stallen består av fôring, utslipp av hester, møkking, klargjøring av fôr, trening av hester, undervisning og deretter kveldsarbeid med innslipp.

Hun får god hjelp av de rundt seg.

- Jeg har alltid hatt god hjelp og støtte fra familie og mine nærmeste. Akkurat nå drives rideskolen kun én dag i uken. For at hestene skal få nok mosjon og en

mer variert hverdag, har vi faste fôrryttere i tillegg. I og med at fôrrytterne må ta ansvar for hesten så bidrar det også til at jeg får mye hjelp. I tillegg til at de får en mulighet til å prøve, eller kjenne på hvordan det er og ha egen hest. Jeg setter utrolig pris på de fôrrytterne og oppstallørene vi har, som bidrar med det de kan for å skape et godt samhold og miljø i stallen vår, smiler hun.

Hestene gir Jonassen mye glede og mestringsfølelse i hverdagen.

- Jeg syntes det er givende å kunne utvikle hestene og deres gangarter, og ikke minst den kunnskapen det gir meg som rytter og person. Som instruktør trives jeg med å få lov til å følge utviklingen hos mine elever. Det å ta del i deres reise som rytter og ekvipasje og ikke minst være til stedet når målene blir nådd, sier hun.

Erfaringene fra konkurransebanen kommer godt med i undervisningen.

- Undervisningsnivåene sprer seg fra nybegynner til mer erfarne ryttere. Det har derfor alltid vært viktig for meg å ha mest mulig erfaring fra alle kanter, også fra konkurransebanen, sier hun.

De siste årene har hun tatt utdannelse og bachelor som vernepleier.

- Jeg jobber nå fast innenfor psykisk helse og rus. Dette gjør at drift på stall blir mindre enn hva den tidligere har vært. Jeg ønsker fremdeles å drive rideskole for rekruttering, da jeg mener dette fremdeles er høyst nødvendig for sporten, men jeg må begrense inntak av treningshester og salgshester, avslutter hun.

Tekst: Anette Andersgård Helle

Sesongsnakk:

Gleder seg til ny sesong

- Når jeg var rundt åtte begynte jeg i rideskole hos Tove Onshuus. Der var det islandshester og et skikkelig hyggelig sted å være. Det var ikke bare ridning, men vi fikk være med på alt rundt hesten. I starten tenkte jeg ikke så mye over rasen, annet enn at det var veldig gøy. Det var rolig og snille hester. Etter hvert endte jeg opp hos Berit Sunde. I mellomtiden hadde jeg vært på en rideskole hvor det var sprang i fokus. Jeg var borti mye hester som kastet av elever hver time og jeg ble

redd selv. Hos Berit ble jeg såpass trygg at jeg kjøpte min egen hest. Jeg ville ha sportshest og tok kontakt med Tove. Hun skulle ha islandshest på stallen, så vi ble enige om at jeg skulle ha det. Jeg var tross alt glad uansett, smiler hun.

Hun er takknemlig for hjelpen hun fikk av Onshuus på veien for å få egen hest.

- Hun hjalp oss med å finne hest og sørget for at vi endte opp med Saga. Sammen med henne ble jeg mer og mer glad i sporten. For å komme meg videre i satsningen kjøpte jeg Rós. Etter det ballet det på seg med tre hester til. At det skulle bli islandshest var ikke planlagt, men jeg er glad for at det endte sånn, konstaterer hun.

At det ble islandshest er nemlig ren tilfeldighet, men for Andreassen sin del ble det helt rett.

- Jeg synes de har mye personlighet, både i ridningen og i stallen. De har mye uttrykk og har en fin størrelse. Jeg er ikke så glad i store hester og føler meg ikke like trygg. Dermed er det fint med islandshester, som er enkel å håndtere og har masse krutt når det behøves, sier hun.

Etter en periode på rideskole var det ikke mange som hadde trodd at Andreassen skulle ende opp i konkurransebanen.

- Saga var fem år og ridd i noen uker før vi kjøpte henne. Hun var veldig kald i hodet og fin nybegynnerhest. Jeg red både for Tove og datteren Camilla, og var såpass redd etter flere episoder med spranghestene at jeg begynte med leietau på, i skritt. Dermed var ikke konkurranse en del av planene.

Den unge rytterspiren så opp til Camilla Onshuus, og når hun ble tryggere var det

Kaja Andreassen har alltid elsket hest og begynte på rideskole i en alder av fem år. Det lå likevel ikke i kortene at hun skulle konkurrere.

Foto: Privat

naturlig å prøve konkurranse, slik som hun gjorde.

- I starten var jeg fornøyd med å komme ut på 1,0 i tølt og feil galopp. Saga var trygg og det var det viktigste. Når jeg fant ut at stevne var gøy og at det var kult å ri på et høyere nivå fikk jeg gå over til Rós av Tove. Hun var et fyrverkeri i forhold og det var kjempegøy å ri henne. Etter hvert som vi ble bedre kjent ble det flere og flere stevner, og vi ble invitert til barne-NM. Det var veldig stort i en alder av 12 år. Etter det har det bare ballet på seg med kurs og stevner, forteller hun og legger til:

- Nå er interessen så stor at jeg ønsker å gå instruktørkurs og ta dommerutdanningen.

1. November 2019 kjøpte hun drømmehesten og startet et eventyr med den herligste hesten hun noen gang hadde møtt, Tira från Mesch. Men lite visste hun om at eventyret skulle ende så fort. Kun måneder etter måtte hun ta farvel med hoppa si.

- Sommeren etter kjøpet merket jeg at noe ikke var som det skulle. Ingen merket det samme som meg, men jeg fikk det sjekket. Tira ble sprøytet i høyre framkne og etter to uker var hun bra og vi startet opptreningen. Jeg var likevel ikke fornøyd og vi sprøytet begge framknærne. Plutselig var hun halt og hoven, så vi tok henne med til Bjerke Dyrehospital. Der fikk hun påvist

seneskjedebetennelse, og en skade på gaffelbåndet. Prognosene var 50-50, men de var positive. Hun skulle stå rolig i seks måneder, men etter kort tid ble hun halt igjen.

Da reiste Kaja til Bjerke igjen, men denne gangen ble det oppdaget en annen skade. Det ble utført en kikkhullsoperasjon og de fikk beskjed om å forberede seg på det verste.

- De åpnet opp og så at ingen ligamenter holdt sammen kneet lenger. Hun kom ikke til å ha det godt som hverken ridehest eller selskapshest, så vi måtte avlive henne. I ettertid har de kommet fram til at sprøytingen gjorde hovedskaden enda verre, forteller hun.

Det ble vanskelig å finne en ny hest hun hadde samme kjemi med.

- Jeg kjøpte så ny hest igjen. Han var veldig utfordrende og hadde noen problemer. Når alt stemte var han fin, men jeg så meg nødt til å selge på grunn av kjemien. Den var ikke det samme som med Tira, så han ble solgt til et nytt supert hjem.

Tiden gikk, og hesteletingen fortsatte. Plutselig dukket det opp en kandidat, men han var ikke til salgs.

- Heldigvis fikk jeg kjøpe han, og det er jeg

veldig takknemlig for. Med Valiant fikk jeg samme kjemien som jeg hadde med Tira, smiler hun.

For Andreassen ble det en tøff periode med skade og deretter pandemi.

- Det satte en demper for motivasjonen, men Valiant ga meg motivasjonen tilbake. Nå har jeg det gøy med å utvikle meg selv og hesten. Stevner er konkurranse mot meg selv. For å hevde seg krever det mye penger. Det sies at man ikke kan kjøpe seg til seier, men man kan kjøpe seg langt på vei. Det har jeg ikke råd eller lyst til.

Hun gleder seg til å ta fatt på en ny sesong.

- Vi skal på Vinter Cup nå i mars, så det blir første stevne på ett år. Utover våren blir det flere småstevner og klubbstevner, også har jeg en drøm om å kvalifisere meg til Sankthansstevnet. Det har jeg drømt om siden jeg begynte å konkurrere ordentlig. Valiant har ikke gått så høyt sammenlagt enda, men

Kjemien stemte helt med Valiant fra Bergkåsa.

Kaja og Tira på stevne. Foto: Tine Johansen

Tekst: Anette Andersgård Helle Sport

fikk 5.97 i V1. Jeg var fornøyd siden det var vårt fjerde stevne. Han har fått mye bra enkeltkarakterer, så når jeg får ridd ordentlig kan han nok gå til 6.5. Han er femgjenger, men jeg vil satse på firegang i første omgang.

Ved siden av hest har hun to jobber, men det kommer godt med.

- De vanlige kostnadene går fint, men det har vært veldig mye veterinærutgifter i der siste. Fra mars går jeg inn i fulltid i den ene jobben, så da får jeg kun ridd på ettermiddagen. Heldigvis er jobben digitalt og mulig å ta med på stevner.

Til tross for alt for få timer i døgnet har hun kjøpt seg enda en hest.

- På sikt blir det skole, jobb og hest. Jeg selger ikke hestene uansett hvor dårlig tid jeg har, for de går foran alt. For litt siden kjøpte jeg Gneisti fra Lian Gård av Ingeborg Bjørk Steinsdottir. Han er en toårig hingst etter Laxnes fra Lambanesi og Rakel fra Åsvin. Det er et morsomt prosjekt og jeg har tenkt å beholde han som hingst for å få han på visning. Han har et supert lynne og en flott bygning, så han blir fin ridehest uansett. Mamma har

kjøpte også en tregjenger i fjor sommer. Det er en kjempesvær islandshest, men han fungerer utmerket som turhest. Vi har hentet fram tølten og den er god når han stabler beina riktig, forteller hun.

Videre har hun lyst til å bli så god som mulig og få det beste ut av seg selv og hestene.

- Jeg synes det er gøy å ri for andre trenere og synes det er gøy å kombinere med stevner. Det er gøy å kunne få inn dressuren i gangartene. På sikt håper jeg at jeg blir rik og kan kjøpe meg en skikkelig dressurhest, ler hun.

Kaja og hennes lille flokk. Foto: Privat

Sesongsnakk: - VM er det store målet

Emma Ailin Skårbø har alltid hatt en interesse for hest, men syntes det lenge var mer interessant med dans. Etter hvert ble interessen for dyrene større og hun ble raskt trollbundet av islandshesten.

- Hesteinteressen har alltid vært der og mamma har drevet med det siden jeg var liten. Jeg har alltid hatt hest rundt meg, men jeg droppet det ganske fort. Selv om jeg hadde egen ponni, red jeg ikke mye. Etter hvert fikk vi ny oppstallør på stallen med islandhest. Da hadde jeg nettopp sluttet å danse og ga beskjed til mamma at jeg ville ri igjen, forteller hun.

Moren var en viktig brikke rundt det å bygge på interessen.

- Hun foreslo å reise på ungdomsleir, så i ukene før måtte jeg lære meg å trave og galoppere på egen ponni. Leiren var en fantastisk opplevelse med snille folk og fine hester. Jeg ble trygg på hestene og ringte til mamma og sa jeg ønsket meg islandshest. Mamma var ikke med på det først, men etter hvert fikk jeg Osi på fór.

Det tok ikke lang tid før hun måtte gå til anskaffelse av ny hest.

Emma og Tindur fra Olafsbergi ble norgesmestere sammen allerede første sesongen sammen. Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal

Tekst: Anette Andersgård Helle

- Jeg dro på en trening og da fikk mamma beskjed om at hun måtte skaffe meg en bedre hest. Osi var søt, men gammel og ikke det beste utgangspunktet for stevner, forteller hun.

Deretter gikk turen til Liv Runa Sigtryggsdottir. Der kjøpte hun sin første hest - Brák.

- Jeg kjøpte hun med en gang og det var en hest som lærte meg mye og tok meg med på mine første stevner. Planen var å starte stevner, men så kom pandemien og ødela alt. Litt senere red jeg på ridetime for Liv Runa og hun sa jeg måtte ha enda en ny hest. Dermed endte jeg opp med Tindur. Han kan sakene sine og har kun blitt bedre. På NM var han fantastisk. I tølten fikk vi ny personlig rekord og vant klassen. Det var en sinnsyk opplevelse, erindrer hun.

16-åringen har satset stort siden hun begynte å konkurrere og valgte å gå til innkjøp av en femgjenger i fjor.

- Vi reiste til Island over 20 ganger og fant ingenting jeg likte. Dermed reiste vi til Danmark og fant Hlyri. Han kom ikke hjem før februar i fjor, så vi hadde dårlig tid med tanke på stevnesesongen. Vi startet to uker senere og A-kvalifiserte oss på direkten, forteller hun.

Mens Skårbø nådde nye høyder med Hlyri skadet Tindur seg og var borte resten av fjorårssesongen.

- Midt mellom stevnene på Biri skled Tindur og skadet gaffelbåndet. Dermed røk håpet om nordisk. Jeg hadde tenkt til å gå opp i ungrrytter og satse der, men jeg ville ikke gå over dit med nye hest. Dermed trodde jeg ikke sesongen kom til å gå bra, men Hlyri tok plassen som læremester. Hun ble etter hvert bare bedre og bedre, og jeg angret meg for at jeg ikke gikk opp til unggrytter. Under Junior-NM vant vi femgang-finalen og ble treer i tølt, forteller hun.

Ungjenta og familien leier plass til hestene på Jessheim.

- Der har vi alle hestene, bortsett fra de yngste som står hos Bernt Severinsen. I tillegg er det et par oppstallører til der. Vi har syv hester selv, fem islandshester og to welsh-ponnier.

Skårbø har begynt forberedelsene mot en ny sesong for fullt.

- Akkurat nå trener Hlyri fem dager i uken og Tindur fire. Jeg prøver å variere treningen til Hlyri mest mulig, mens de to andre mine får mye turer, forteller hun.

Moren er en viktig brikke for at hun skal lykkes og hjelper gledelig til, slik at datteren kan drive med hest ved siden av skolen.

- Jeg har laget en fin avtale med mamma siden det ikke er lett å kombinere hest med skole. Hun gjør stallarbeidet så lenge

Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal

Etter å ha A-kvalifisert seg på direkten, ble Emma og nyanskaffende Hlyri også Norgesmestere i femgang, i tillegg til en bronse i tølt. Foto: Privat

Foto: Privat

jeg fokuserer på skolen og gjør det bra der. Mamma har ikke ridd mye i de siste, men skal mest sannsynlig ta over Tindur etter sesongen, sier hun og forteller videre:

- Det var en periode jeg var skadet og da fikk hun ri han to turer. Hun ble helt forelsket, så jeg var redd jeg kom til å miste hesten min.

Hun gleder seg til å ta fatt på en ny sesong og har satt seg mål for hva som skal bli bedre.

- Fokuset med Hlyri blir å få på plass alle gangartene og fullføre en finale uten store utfordringer. Han har vi flyttet til et sted med ridehus. Det er viktig å få jobbet ordentlig med han og få han til å bli smidig, og ikke tenke så mye på at han skal gå i konkurranseform. Jeg har en plan i år om å ri for en dressurtrener. For Tindur sin del blir det å få han tilbake til den gamle formen. Han ligger litt bakpå med treningen og er litt feit, ler hun.

VM er det store målet.

- Det er alltid målet, men det blir vanskelig med så mange god ungryttere. Jeg kommer hvertfall til å satse dit med begge hestene, avslutter hun.

Emma og en av familiens Welsh-ponnier. Interessen økte med årene, og nå er det en fin flokk på stallen hjemme.

Lager egne hester:

Brennende opptatt av avl

Inga Sparstad Nordbotten er født inn i hesteporten og falt tidlig pladask for islandshesten. Allerede fra ung alder hadde hun fått sin første hest.

Tekst: Anette Andersgård Helle

- Mamma og pappa har drevet med hest hele livet, og onkelen min kjøpte etter hvert islandshest. I en alder av fem år fikk jeg mitt første føll, og det var en islandshest. Når han ble seks år begynte jeg å ri litt, men det gikk ikke så bra. Jeg brukte tid på å føle meg trygg nok. Hesten hadde jeg i 12 år og han lærte meg mye, forteller hun.

I mellomtiden skaffet hun seg flere hester.

- Jeg fikk ei hoppe i konfirmasjonen. Når hun ble tre år, ville jeg bedekke henne og valgte en ung og spennende hingst. Av de føllene jeg har fått etterpå har jeg byttet på å selge og beholde, forteller hun.

Sparstad Nordbotten har ofte bedekt yngre hester og bygget opp avkommene gradvis.

- Jeg har brukt hester jeg har hatt til rådighet og prøvd å forbedre de hoppene jeg har hatt. Nå må jeg si at jeg er ganske fornøyd med de hoppene jeg har, smiler hun.

Hun er opptatt av at avkommene har et godt lynne.

- Selv om det er et definisjonsspørsmål, så har jeg fokus på det jeg liker. De skal være lite nervøse, trygge og positive. I tillegg skal de ha en morsom karakter. Hvis jeg bruker hingster som ikke har så gamle avkom, er det viktig for meg at jeg har solide hopper med godt lynne. Hingsten skal forbedre eksteriøret til avkommene. Målet er dermed at avkommene skal være hester jeg ønsker å ri og konkurrere på, konstaterer hun og fortsetter:

- Jeg beholder ikke hingstene og selger de uansett. Hvis jeg etter hvert får penger til det ønsker jeg og vise noen av avkommene mine selv. Akkurat nå har jeg ikke hatt råd til å sette de bort.

Faren, Geir Nordbotten, er et kjent navn i travsporten. Han har trent fram flere vinnere og hadde vinneren av Hoppe-Kriteriet i 2010. Noe annet enn islandshest var ikke derimot ikke et alternativ for datteren.

- Siden pappa driver med trav har jeg vært borti andre raser, men islandshesten har et helt unikt lynne. De er høflige, smarte og morsomme. De har sjeldent problemer med uvaner, som man ofte finner hos andre raser, sier hun.

Tekst: Anette Andersgård Helle

Avl

Sparstad Nordbotten solgte egenoppdrettede Fridfinna fra Sparstad for åtte år siden. Seks år senere kjøpte hun hoppa tilbake.

- Hun er nå ti år gammel og er lite utdannet til å være så gammel. De årene hun ikke var her var hun tantehest og lærte ingenting. Til nå har hun startet to stevner og jeg håper hun vil fortsette å utvikle seg. Hun har ikke et ekstriør som gjør det lett og jeg merker at hun faller på framparten, forteller hun.

I starten av opptreningen var det viktigste å ta treningen gradvis.

- Jeg er livredd for overbelastning, så i starten skrittet jeg mye. Etter hvert begynte jeg med tilvenningen til å gå stevner og kurs. Selv om hun er voksen, så har hun ikke den erfaringen. For meg er det viktig at stevnesituasjonen skal være positiv og de gangene jeg har startet har jeg ridd uten press. Nå har hun

vært ute i flere måneder på grunn av magesår og forkjølelse, så det har gått litt treigt, innrømmer hun.

Hun har begynt å se etter stevner.

- Jeg har flyttet til Haugesund, så der er det en del stevner. Akkurat nå må jeg ha litt is i magen med tanke på hvor fort hun kan starte igjen. Det er et stevne i slutten av mars, men jeg vurderer å velge kurs istedenfor, forteller hun.

I år venter Sparstad Nordbotten to føll og neste år kan det bli enda flere.

- Dette året skal jeg bedekke fire hopper. På stallen har jeg også ei hoppe jeg skulle satt i gang til konkurranser, men jeg har ikke råd til to ridehester nå. Når jeg er ferdig med å studere og skal begynne å jobbe er planen å ha to ridehester, avslutter hun.

I flotte omgivelser bedekkes og følles det. Unghestene får starte livet på best mulig måte i fjellet.

Foto: Privat

Tekst: Anette Andersgård Helle

Bli med til Finland og FEIF youth camp!

Er du født 2006 – 2009?

Da har du sjansen til å få delta på FEIF youth camp 14. - 19. juli 2023!

Målet med youth camp er å skape en møteplass for ungdommer fra alle medlemslandene i FEIF. Her er det hesteinteressen som står i sentrum og det er meningen at deltakerne skal lære litt om hestekulturen i vertskapslandet. All kommunikasjon foregår på engelsk.

Årets camp vil finne sted på Ypäjän Hevosopisto, i Ypäjä sør i Finland, på et av Finlands største hestesportanlegg med egen skole hvor studentene kan utdanne seg innen en rekke hesterelaterte yrker.

Det er et fullstappet program med utrolig mye spennende og lærerikt, blant annet turridning i fantastisk terreng, forskjellige workshops om for eksempel skoing av hest og pass, men viktigst av alt er muligheten til å knytte internasjonale bånd med deltakere på samme alder fra andre land i FEIF.

Prisen per deltaker er 600 euro, NIHF vil dekke deler av denne summen for de norske deltakerne og en representant fra BUF reiser sammen med ungdommene og er sammen med dem hele oppholdet.

Reisekost er ikke regnet inn i prisen, og vil derfor komme i tillegg. Norge får sende to deltakere til leiren. Når disse plassene er fylt opp, vil det bli opprettet en venteliste.

Har du lyst til å delta? Send en mail til buf@nihf.no hvor du forteller litt om deg selv og hvorfor du ønsker å delta. Mailen skal sendes av en foresatt, som godkjenner påmeldingen. Her er det førstemann til mølla som gjelder, påmeldingen åpner 1. mars og stenger 31. mars.

Her finner du en komplett invitasjon fra FEIF: www.feiffengur.com

I 2019 var FEIF-camp på Island.

Tekst: Kari Egelandsdal, utvalgsleder BUF

Norgesmesterskapet: Felles løft for suksess

Hekla og Hrimnir løfter nå i flokk for et suksessfullt Norgesmesterskap på Momarken. Planleggingen er i full gang.

Det er mye som skal på plass når man arrangerer så stort stevne som NM. Men så er det rutinerte klubber som nå har lagt sine hoder i bløt for best mulig suksess. Hekla har nemlig fått med seg Hrimnir, som mistet sin fine bane da Drammen Travbane ble lagt ned.

- Vi er godt i gang med planlegging og holder jevnlige møter sammen med gjengen fra Hrimir. Slik skal vi sikre at alt er

på plass i god tid før stevnet. Samarbeidet her fungerer fint og vi har delt opp gjengen i forskjellige komiteer som har hovedansvaret for sitt hovedområde, forteller leder Felix Schøyen i Hekla til Forum.

Når det gjelder planene for stevnet utover selve konkurransen, så er ikke alt spikret ennå. Men det planlegges blant annet en rytterfest.

- Planene er mange, men mye er ikke spikret 100 prosent ennå, så det vil blir jevnlige oppdateringer på arrangementssiden vår på Facebook, lover han.

Noen ting er imidlertid på plass.

- Det blir avlsvisning to dager i forkant av NM i samarbeid med NIHF. Vi jobber

også med å få inn sponsorer for stevnet. Det vil snart komme ut en grundig beskrivelse om hvordan de som ønsker å bidra, kan det. Vi planlegger å legge opp sponsorpakker som gir grad av publisitet etter pris, forteller han.

- Hvordan er dugnadsånden?

- Vi er heldigvis to klubber som i samarbeid som skal stå for arrangementet så her vil vi stille mannsterke for at alt skal gå på skinner og at alle deltagere skal føle seg sett og ivaretatt. Vi gleder oss veldig til å arrangere tidenes beste NM sport på Momarken travbane, sier Felix Schøyen.

15 millioner:

Rikstoto må dele med andre

I forbindelse med ny pengespill-lov, er det kommet nye retningslinjer for hvordan overskuddet fra Norsk Rikstotos spill på trav og galopp, skal komme all hesteport til gode.

I en forskrift, som fordeler overskuddet fra Rikstoto, er det fastsatt at tre prosent av overskuddet skal tilfalle annen aktivitet med hest i Norge. Det er snakk om 15 millioner kroner i året.

Forskriften lyder: «Etter søknad tildeles inntil tre prosent av overskuddet andre ikke-fortjenestebaserte organisasjoner som arbeider for å fremme norsk hesteavl, hestehold og hestesport, og uansett i tråd med statsstøtteregelverket.»

Det betyr at NIHF og lokallagene vil kunne søke Landbruks- og matdepartementet om tilskudd når ordningen straks er oppe og kjører.

Tilskuddsmottaker har ansvar for at tilskuddet benyttes i tråd med forskriften og vilkår som er gitt ved tildeling av midlene.

- Tilskuddsmidlene skal forvaltes på en måte som ikke innebærer risiko for tap eller at midlene stilles til disposisjon for andre formål enn de er tiltenkt. Landbruksdirektoratet fatter vedtak om tilskudd etter forskriften. Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som Landbruksdirektoratet finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen. Landbruksdirektoratet kan føre kontroll med at vilkår for utbetaling av tilskudd er oppfylt. Tilskuddsmottaker plikter å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Landbruksdirektoratet eller den direktoratet bemyndiger kan foreta stedlig kontroll hos tilskuddsmottakeren, heter

All norsk hestesport skal nå nyte godt av tilskudd fra spill hos Norsk Rikstoto.

FEIF-konferansen:

Hestevelferd i fokus

5 delegater fra styret representerte Norge på årets FEIF-konferanse som ble avholdt i Stockholm 3.-

5. februar. 118 delegater fra 17 land deltok. Det er rekord!

Et av hovedtemaene for FEIF-konferansen 2023 var “Social license to Operate (SLO)”. Mike Weishaupt fra Det veterinære universitet i Zürich var hovedtaler. I sin plenumstale listet han opp en rekke

områder som begrepet SLO vil omfatteførst og fremst hestevelferd, men også miljøhensyn. Dette ble fulgt opp med diskusjoner i de respektive årsmøtene i FEIF-avdelingene.

Listen over sområder som har med hestevelferd å gjøre er lang. Rytterens vekt, bruk av ulike hjelpemidler som vekt på framhøver - hvilken effekt har det på hesten? Restitusjonstid etter harde treningsøkter og ikke minst konkurranser - hvordan bør mer kunnskap om det virke inn på antall disipliner en hest bør kunne delta på per dag på stevner?

Hovedoppgaven vil bli å prioritere hvor man vil begynne. Dernest vil det være behov for å lage kriterier og forklare hva vi gjør - eller ikke vil gjøre - i fremtiden. Det er generell enighet om at vi ideelt sett bør bekrefte empirisk kunnskap med vitenskap for å understreke og forklare hva vi gjør i den islandske hestesporten.

Det andre store temaet for arrangementet var presentasjonen og workshopen om “Bekjempelse av seksuell trakassering” gitt av Calle Gustafsson fra Friends Foundation. Foreningen “Friends” fokus er

å utvikle kunnskap, anvende kunnskap, for eksempel opplæring i skoler, rådgivning og råd, og spre kunnskapen ved å fremme og øke bevisstheten og påvirke politikken. Intensjonen med workshopen var å øke bevisstheten og forhindre enhver form for trakassering.

Det tredje overordnede temaet for konferansen var prosessen med å utarbeide en ny strategi for FEIF.

Arbidet startet høsten 2022 på FEIFkomitémøtene. Alle deltakerne på konferansen hadde mulighet til å bidra med sine meninger og ideer til strategien for de kommende årene. I hvert årsmøte ble det definert ytterligere mål og delmål som er relevante for de ulike områdene gjennom korte workshops. En særskilt utfordring å definere framtiden for det som nå heter “Leisure Riding Department”. Hvordan kan man inkludere og

kommunisere bedre med alle fritidsryttere som deler kjærligheten til islandshesten?

Hvis du vil lese mer om hva som skjedde på FEIF-konferansen, så se mer på FEIF Conference 2023.

To norske valgt

To nordmenn er med i FEIF sentralt. Inge Kringeland fortsetter som avlsleder og Even ble i fjor valgt til å lede strategiarbeidet.

WorldRanking stevner frem til 22. april

25-26 Mar 2023

DE-Mitteldeutsche Hengstschau 2023 (WR)

Ellenbach, Germany

30 Mar-02 Apr 2023

DK - Icehorse Festival 2023

Herning, Denmark

15 Apr 2023

SE - Marma Torp WR-Tävling Sport I

Marma Torp, Knivsta, Sweden

15 Apr 2023

SE - Sundabakki sport WR 1

Sundabakki, Sweden

16 Apr 2023

SE - Marma Torp WR-Tävling Sport II

Marma Torp, Knivsta, Sweden

16 Apr 2023

SE- Sundabakki sport WR 2

Sundabakki, Sweden

22 Apr 2023

Kjarni / Skovhjørnets Drive-Inn

Fredensborg, Denmark

Tekst: Heidi J. Andersen

Nytt fra utvalgene

BUF

Kari Egelandsdal BUF@nihf.no

Barn, Ungdom og Fritid

Ett nytt år er i gang, og ved nye år er det også endringer i utvalg i NIHF. I BUF har jeg, Kari vært så heldig å ha med et veldig fint team de siste årene. Ragnhild Rekanes har vært utvalgsmedlem i tre år, men har nå sagt at hun ikke stiller til gjenvalg. Tusen takk for jobben du har gjort, at du alltid har stilt opp på møter og er positiv og løsningsorientert!

Camilla Onshuus takker også av som utvalgsmedlem, men blir nå, hvis valgkomiteens innstilling går gjennom, sekretær i NIHF, det blir veldig bra og jeg gleder meg til å jobbe videre med Camilla!

Camilla har vært en stor bidragsyter og min ekstra hånd disse to årene.

Tormod er ungdomsrepresentant og velges for ett år av gangen av ungdomsrådet på årsmøtet, jeg er kjempeglad for at han ønsker å bli med videre. Tormod er et vell av

gode ideer, engasjement og ja-mentalitet.

Selv har jeg sagt ja til en periode til som leder av BUF, og håper at et av mine nye utvalgsmedlemmer ønsker å ta over i rollen min om to år. Jeg er veldig positiv til valgkomitéens innstilling, og tror det er bra navn for fremtiden!

Ellers jobber vi i utvalget nå med å få avklart hvem som skal ha NIHF-cup i 2023, men vi har en veldig bra klubb som undersøker mulighetene nå og er positive.

I oddetallsår er det også tid for FEIF-camp. I år er campen i Finland, og invitasjon om å søke ligger ute på hjemmesiden. Vi gleder oss til en kjempefin tur til Finland i juli! Ellers snakker vi i utvalget om Pinsestevnet, Fjellfestivalen og andre arrangement i vår og sommer, og har stor tro på et godt år!

Dommer/Utdanning

Nyåret har vært preget av litt etterlengtet aktivitet, og det er flere klubber som har hatt eller har planer om lokallagdommerkurs fremover. I den anledning passer det bra å dele med dere at vi planlegger å arrangere dommereksamen på to stevner i år, et i vest og et i sør/øst.

I skrivende stund er årsmøtepapirene ute, og det er godt å se at det finner nye og engasjerte mennesker der ute som kan bidra inn i utvalget og styret

Ha en strålende vår, og håper vi sees på årsmøtet!

Ine Smedbakken du@nihf.no.

7 mars og 16 mars blir det nettbasert dommerseminar for alle dommere med Åsa William og Lisa Olavsson. Alle dommere som bidro på pinsestevnet i år får seminaret dekket av NIHF som takk for innsatsen.

På grunn av alvorlig sykdom i nær familie måtte leder Ine dessverre trekke seg fra vervet sitt i jula. Heldigvis har det øvrige styret og tillitsvalgte bidratt godt i hennes fravær.

Sportsutvalget

I skrivende stund så vi godt i gang med årets Norgesserier. Vi håper på mange deltakere og stor interesse for nytt av året, passerien.

Vi har hatt første møte med WR gruppen. Denne gruppen består av sportsutvalget og stevneledere fra alle WR stevnene som skal arrangeres i Norge i år. Vi skal jobbe sammen for å utveksle ideer og erfaringer og sikre god kvalitet på gjennomføringen av WR stevnene.

Sportsutvalget jobber med en aktuell klubb som kan være interessert i å arrangere NM i gædingakeppni i høst.

Det nærmer seg også spennende og innholdsrike samlinger for elitelag og U23 lag.

Nå ser vi vi frem mot våren og en lang og god stevnesesong!

SPORT

Mari Soot Kristiansen sport@nihf.no

Vi er godt på veg inn detaljplanleggingen av årets visninger. Sesongen i år blir jo ekstra spennende ettersom vi endelig igjen skal sende hester til VM! Vi minner om årets visninger som går av stabelen 24.-26. mai i Seljord, 13.-14. juni i Tresfjord og 2.-3. juli på Momarken. Påmelding og mer detaljert informasjon kommer etterhvert på Sporti.

Vi vil oppfordre alle dere som er avlsinteresserte til å bruke FEIF ine utfyllende dokumenter om avl. “Breeding Rules and regulation” ligger tilgjengelig på deres nettsider, og vi skal også sørge for at de blir linket til fra våre egne sider. Teksten er på engelsk. Dersomnoe er uklart på grunn av språket bistår vi gjerne med hjelp til å forstå.

Vi har også hatt en norsk kandidat på kurs til utdanning som avlsdommer i løpet av etterjulsvinteren.

Marit Glærum avl@nihf.no

Hraunar frá Hrosshaga død

Hraunar ble kjent for verden som fireåring på Landsmót i 2016. Der fikk han blant annet 9,5 for sakte tølt og 8,24 i samlet dom som firegjenger. Hraunar ble solgt senere samme år og dro ut til Danmark hvor han har vært trent av Trine. Peter Nagel er den som kjøpte Hraunar.

Hraunar er etter Kjarna fra Þjóðolfshaga 1 og Diana fra Breiðstaðir. Han har 69

registrerte avkom i WorldFengur, med hans høyest bedømte som Hrefna fra Fákshólum. Hrefna har 8,24 samlet.

- Altfor tidlig og veldig plutselig mistet vi ham til en hjerneaneurisme forrige uke. Han etterlater seg et enormt tomrom i stallen, i hjertet mitt og i hverdagen min. Han var veldig spesiell for meg, både på grunn av hans unike karakter og

fantastiske gangarter. Jeg har aldri møtt en så vennlig, nysgjerrig og positiv hest, og jeg er for alltid takknemlig for tiden vi fikk sammen, og alle opplevelsene han ga båd meg og oss, skriver Trine på Facebook.

Hun takker også eier Peter for tilliten og muligheten han ga henne med Hraunar.

Hraunar ble kun 11 år.

Hingsten Hraunar fra Hrosshaga er død. Det delte treneren hans, Trine Risvang, på Facebook. Hraunar døde av en hjerneaneurisme.

Nye utstyrsbestemmelser

Under delegatforsamlingen ble det enstemmig vedtatt at forbundet ønsker å være et positivt forbilde når det gjelder FEIFs satsning på hestevelferd og at hester skal ris og presenteres med minst mulig mekanisk og ytre påvirkning. Derfor ble listen over tillatt utstyr endret.

Utviklingen av bitt på markedet de siste årene har ført til mange diskusjoner og usikkerheter, og i mange tilfeller har det vært mangel på forståelse av funksjonen hos bittet og effekten det har på hsten.

FEIF anbefaler ryttere å konsultere med profesjonelle trenere og instruktører når de ønsker å skifte til nytt utstyr, slik at man er sikret at passform og størrelse er riktig for hesten, og at man skal ha en klar forståelse av hvordan hjelpemiddelet fungerer. I tillegg oppfordres det til at rytterne må ha

som vane å sjekke hesten, inkludert i munnen, for tegn på utstyrsrelaterte skader. Dette kan en profesjonell trener, instruktør eller dommer lære deg hvordan gjøres, og hva du skal se etter.

De generelle reglene og forskriftene beskriver hva slags utstyr som er tillatt og hva som ikke er lov. Reglene gjelder for sport og avl, samt ungdomsarrangementer som FEIF YouthCup.

Blant de nye reglene er det klart at trinsebitt ikke kan brukes i kombinasjon med Micklem-hodelag hvor det er klips som festes i bittet.

Islandsk stangbitt er heller ikke lov om munnstykket er rett, det vil si uavbrutt, eller om bittet har unormalt lange stenger.

Pelham er nå ikke lov å bruke i avl, og må brukes med to tøyler.

Regler for 2023 vil tre i kraft 1. april 2023.

Full oversikt over de nye reglene og ulovlige bitt finnes på feif.org.

To unge talenter som nytt team

Den danskfødte firgjengeren og Luisas følgesvenn de siste årene har nå fått en venn, og det i form av Strókur fra Fossan.

Den 7 år gamle hingsten skal være læremester i femgang for Luisa. Hun har lenge ønsket seg en 5-gjenger, og når treneren, som hun også jobber hos, fikk inn Strókur i trening ble det raskt klaff.

- Jeg har ikke vært på leting etter ny hest, men jeg like han fra første gang jeg red han. Han har de egenskapene jeg ser etter i en hest, han er arbeidsvillig og har en utrolig snill personlighet. Derfor falt valget på at han ville jeg gjerne ha. Vi kjøpte han rett før jul, men jeg har ridd han en stund før det, forteller hun.

Han er avlet av Bjarne Fossan og er etter Trúr frá Auðsholtshjáleigu og Skjóða frá Selfossi, som blant annet er mor til talentene Sabína og Valíant fra Fossan.

Strókur er ung, og det var ikke helt det som var planen når hun skulle ha ny hest.

- I utgangspunktet ville jeg hatt en mer erfaren og litt eldre hest med god pass slik at jeg kunne lære av den. Strókur er kun 7 år gammel, men han er veldig talentfull, god og har en ukomplisert pass. Så jeg føler at våres egenskaper kan hjelpe hverandre med å bli bedre, forklarer hun.

Hun synes det er ekstra spennende å kunne videreutdanne en yngre hest som har en god avstamning, godt lynne og fem jevnt gode gangarter.

Målet med Strókur er enn så lenge å bli kjent og utdanne han enda mer. Med en hest fra før er det ikke satsningen som teller nå.

- Jeg har god tid med han og ser frem til å bygge oss opp til å bli et bra team i årene

som kommer. Vi satser ikke noe nå, men jeg skal ta han med på ting om jeg føler vi begge er klare for det for erfaringer.

- Favorittegenskapen min med han er at han er veldig lærevillig. Han er en utrolig snill og trygg hest med god mobilitet, men han trenger å bli sterkere og få mer balanse i kroppen, avslutter hun.

Luisa Sem og Bakkus fra Grundet Hus har i flere sesonger vært nærmest uslåelige, og de har sammen tatt triumfer etter triumfer.

Stevnestruktur:

Endret for 2023

Etter tilbakemeldinger på stevnestrukturen publisert i januar av NIHF, har det nå blitt foretatt en endring i aldersinndelingen.

Stevnestruktur Sport og Gædingakeppni ligger ute under dokumentarkiv sport. Endringer i klasseinndelingen for barn, junior og ungrytter i sport.

Det anbefales at alle som skal arrangere og ri stevner om å lese de godt.

Der var det blant annet gjort endringer i aldersinndelingen. Etter tilbakemeldinger fra miljøet ble disse imidlertid revidert.

- Vi har fått noen tilbakemeldinger fra medlemmer med ett ønske om at juniorklassen blir fra 13-16 år. Dette synes vi var en god løsning, så i 2023 vil 16 åringene kunne velge om de vil ri junior eller ungrytter. Fra 2024 vil junior bli fra 1315 år, forteller sportsutvalget.

Opprinnelig skulle junior-klassen allerede i år kun være til 15 år, men nå endres altså dette slik at de berørte som fyller 16 i år

skal kunne velge mellom å ri junior eller ungrytter denne sesongen.

Kvalifiserte du deg i fjor, skal du være kvalifisert i år også, uansett om du rykker opp en aldersklasse.

Transport av hest:

Kjemper mot ny lov

Nå jobbes det hardt for å påvirke beslutningstakerne.

Det kunne hestetransportør Filip Vande Cappelle, som er en av Belgias største transportører med over 4.000 hestefraktoppdrag i året, fortelle på et seminar med den belgiske ambassaden på Bjerke i februar. Også NIHF deltok på seminaret.

- Det jobbes med en ny lov som skal klubbes i løpet av 2023. Da kommer det nye krav til plass, reisetid og temperaturforhold, for å nevne noe. Blant annet kreves det hestens bredde pluss 40 centimeter og hestens lengde pluss 40 centimeter på transportene. Videre skal reisetiden være så kort som mulig, samtidig som transporter under minus fem grader og over 25 grader, skal reguleres, sa han.

I løpet av 2023 skal det klubbes en ny lov for transport av hest, som blant annet strengt vil regulere transport under fem kuldegrader og over 25 varmegrader.

Transport Tekst: Stein Larsen

Plansjen om transportreglene

Forurensning

Oppfordringen var klar.

- Dette må man jobbe mot. Disse kravene vil føre til at færre hester kan fraktes som i dag. Det vil føre til mer kjøring for å frakte det samme antallet hester. Da har man et miljøforurensingspoeng. Videre øker skade og fare-potensialet ved at hestene skal få større plass på hengerne. De vil ha mindre støtte og ved en oppbremsing vil de ha større plass, med den risiko det er. Temperatur-kravene vil kunne påvirke transporten av konkurransedyr, sa han.

Filip Vande Cappelle sa han hilser alle tiltak for økt hestevelferd velkomne, men mener man må bruke fornuft også.

- Blant annet vil man forby hester som står skråstilt på transportene. De skal enten stå med hodet i kjøreretningen eller bakparten. Ikke på skrå, og det selv om man har forskning på at hestene står roligere og bedre med slik transport, sa han.

Må handle Rundt transporttid, var han også skeptisk til kravet om så korte økter som mulig, av noen tidfestet til rundt fire timer.

- Vi vet at av og på henger er et stressmoment. Inn og ut av staller for korte oppstallinger under transporter er videre en smitterisiko. Da er det bedre med litt lengre transportøkter, på egnede transportmidler, sa han.

Cappelle avsluttet med å oppfordre alle til å påvirke beslutningsprosessen rundt de nye transportreglene.

- Det er fortsatt mulig å påvirke og det må man frem til loven skal klubbes. Så er det bare å håpe at dem som skal bestemme dette hører. Hestevelferd er viktig for fremtiden. Men det må være fornuftig. Vi må handle nå, mens vi kan. Ellers vet vi ikke hva fremtiden bringer, sa han.

Deltok

Det var den belgiske ambassaden i Oslo som sto bak seminaret, der Norsk Islandshestforening var invitert sammen med Norsk Hestesenter, Rytterforbundet, Det Norske Travselskap og Norsk Rikstoto.

Leder Heidi Andersen holdt et lengre foredrag hvor hun presenterte foreningen, medlemmene, avl og sport. Hun tok for seg turridning og betydningen av hestens rolle. Hun kom også inn på hvordan NIHF møter medlemmenes behov for informasjon med medlemsblad og nettside.

Hele seansen avsluttet hun med å invitere ambassadøren og resten av delegatene med på Fjellfestivalen.

Heidi Andersen på møtet med den Belgiske ambassaden.

DET NYFØDTE FØLLET

– Vi oppdrettere gjør en av våre viktigste oppgaver når vi overvåker føllingen og de første timene etter at det nyfødte føllet er kommet til verden, starter Vegard Brekke, oppdretter ved Stutteri B.

De første timene

I det føllet lander mykt på underlaget ligger det mer eller mindre med fosterposen rundt seg og bakbenene fortsatt i fødselskanalen. La føllet ligge sånn, men det kan være lurt å kle av fosterposen som ligger over den. La føllet få tid til å ta seg litt inn. Om navlestrengen er intakt mens føllet ligger bak hoppen er dette helt fint, du trenger ikke å foreta deg noe med det. Navlestrengen ryker i så fall når føllet eller hoppen reiser seg.

– Vi er alltid nøye med å være tilstede de første timene etter at føllet er kommet til verden, Sier Brekke, mens han understreker at man ikke skal forstyrre hoppe og føll unødvendig.

Om føllet skjelver er dette ingen grunn til bekymring, dette er en naturlig prosess for å få i gang blodomløpet og opprette riktig kroppstemperatur. De nyfødte kan noen

ganger også nyse uten at dette er noe annet enn kroppen som starter opp livet for egen maskin.

Etter hvert vil føllet prøve å reise seg og begynne å søke etter melk.

– Det er svært sjelden at det er grunnlag for å hjelpe føllet opp på benene, ei heller forsøke å vise dem pattene til mor. Det er helt vanlig at føllene forsøker å suge eller slikke på både vegger og mors andre kroppsdeler, understreker Brekke.

Råmelk

Det er svært viktig at føllet får i seg råmelk i løpet av de første 2-3 timene og 2 liter råmelk innenfor de 12 første timene.

–Det er selvsagt vanskelig å anslå hvor mye føllet får i seg når den dier. Normalt sett vil jeg si at så lenge føllet har fått diet som den vil er alt i orden, men er du usikker kan du få din veterinær til å ta

En oppdretters tilstedeværelse under følling kan være forskjellen mellom en god start på livet og en mer strabasiøs reise. Her får du noen gode råd fra oppdretter Vegard Brekke om hva du bør tenke på under føllets første levetid.

Tekst og foto: Agria Dyreforsikring/Vegard Brekke

en blodprøve for å måle mengden av de viktige antistoffene fra hoppen i føllets blod, sier Brekke.

Det er ganske vanlig at hoppene er ømme på pattene og dermed synes det er ubehagelig at føllene litt ustø prøver å finne frem til å die. Særlig førstegangsfødende har en tendens til å beskytte pattene sine så mye at føllet ikke får drukket. Om hoppen er så urolig at føllet ikke får diet, er Brekkes beste tips å melke hoppen litt fra begge pattene slik at det verste trykket kommer av, samtidig blir pattene varmet litt opp og mykere sånn at hoppen er mer klar for den lille i et nytt forsøk.

Rens navlestrengen

Faren for infeksjon er alltid til stede for et ungt føll, og i den første perioden er den mest vanlige inngangen for dette gjennom navlen til føllet. Det er derfor viktig at man renser navlen til føllet allerede innenfor de første timene. Selv bruker Brekke Jodopax Vet til å rense navlen og Zinksalve til å holde den rensede navlen så tørr som mulig. Dette gjentas daglig de to første ukene.

Tarmbek

Det er viktig at du overvåker at føllet kvitter seg med det sorte tarmbeket og etter hvert får normal avføring.

Husk at bevegelse og melk fra hoppen er den naturlige måten å sette i gang tarmsystemet på. Så om du tenker at den lille kan være litt forstoppet på første levedag siden du ikke har sett så mye avføring, så ta dem med ut for å bevege seg fremfor å bruke et avføringsmiddel. Om du etter samtale med veterinær eller

erfaren jordmor vurderer situasjonen til at føllet må ha hjelp med å sette i gang tarmsystemet, kan for eksempel Klyx kan brukes som avføringsmiddel, sier Brekke.

Tidslinjen

1. Innenfor den første timen vil alle friske føll ha forsøkt å reise seg, og mange vil ha lykkes med det.

2. Innenfor den andre timen vil de fleste ha funnet frem til mors patter og kommet på ustøe ben i gang med diingen.

3. Innenfor den tredje timen vil de aller fleste føll ha reist seg, diet fra mors patter, beveget seg rundt i boksen og klart å trykke ut den første ladningen med tarmbek.

–Tenker du at føllet ditt ikke klarer dette innenfor 3-5 timer er en god måte å

kjøpe seg tid og ro på å melke hoppen i en tuteflaske som du siden hånddier føllet med. Tuteflasken kjøper du enklest på din lokale dagligvarebutikk, men en forstørring av hullet i silikonsmokken er lurt, anbefaler Brekke.

Er du bekymret for det nyfødte føllet så ta kontakt med veterinær eller en erfaren oppdretter for råd.

Lykke til med føllingene, og husk at de som oftest er en veldig hyggelig opplevelse for oss oppdrettere, avslutter Brekke.

Kontaktpersoner lokallag

Arvakur: Charlotte Goverud Jensen

Tlf: 45602029 charlottegj3@gmail.com

Baldur:

Bjørn Andersen bjo-kran@online.no

Tlf: 90 77 63 50

Fakur:

Kitty Gulløy  kitty@gulloy.no  fakur.leder@gmail.com

Tlf: 920 92 593

Faxi:

Torgeir Strøm

Tlf: 90893963 torgeirstrom@gmail.com

Fengur

Mathilde Rosenvinge Høyem mathilderh@hotmail.com

Tlf: 454 94 570

Freyfaxi

Rakel Brunes

Røtnesveien 46, 8289 Engeløya. rakel.brunes@gmail.com post.freyfaxi@gmail.com

Gandur:

Anine Lundh

Grimstadgata 30 H, 0464 OSLO

Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Geysir:

Lise Haugo

Karigardsvegen 58, 3579 Torpo

Tlf: 92283166

Gladur

Marthe Helene Røyter Thorsen

Tlf: 90584741 marthethoresen@hotmail.com

Gloi

Anne-Sofie Hegstad  annesofie@live.no

Tlf:  902 08 748

Gustur

Kamilla Solberg

Litlåsvegen 157, 5953 Fonnes

Tlf: 93289087

Gustur.islandshestlag@gmail.com

Hekla

Felix Schøyen Tlf: 90268715 leder@hekla.no

Hlynur

Hilde Orkelbog Madland, Tlf: 416 31 453 hlynur1985@hotmail.com

Hrani

Gitte Lindgren

gitte_lindgren@me.com

Tlf: 926 12 627

Hrappur

Kari Anne B. Andreassen

Forvikveien 102, 8976 Vevelstad bokestad.andreassen@gmail.com Tlf 41322388

Hrimfaxi

Trine Bergum

Røysland, 4990 Søndeled

Tlf: 415 71 958 kitti-r@online.no

Hrimnir

Mona Fjeld

Tlf: 93400285 mona@fjeldmedical.com

Hugljufur

Janne Teksle

Geitstadvegen 224, 3870 Fyresdal

Tlf: 41503188 jlt197666@gmail.com

Hørdur

Marit Svale Svalastog

Tlf: 976 29 884 Sundmannvegen 18, 3812 Akkerhaugen Mail: Maritsvale@gmail.com

Isafold

Janette Vagle

Tlf: 90922997 leder@isafold.no

Jøkull:

Lina Hofslundsengen

Tlf: 91192220

E: Lhofslundsengen@gmail.com

Kraftur

Inge Kringeland

Tlf: 97560001

E: inge@kringeland.no

Røkkvi

Kristina Madsen

Bråtaberga 94, 3614 Kongsberg

Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Saga

Margrethe Engeland

Tlf: 413 85 036 mengeland@hotmail.com

Sleipnir

Brynja Olgeirsdottir Stø

Tlf: 975 62 208 brynjasto@gmail.com

Stormur

Hanna Bollæren Sandvik

Tlf: 99387934 hannabsandvik@live.no

Sunna Monika Kaald.

Geitavegen 173, 7300 Orkanger

tlf: 98205353 sunnaislandshestforening@gmail.com www.sunna.no

Vestnes:

Finn Helge Stene

Tlf: 47 99 21 69 55 post@vihf.no

Vestri

Torunn Maria Hjelvik

Melsvegen 102, 6156 Ørsta

Tlf: 916 44 586 torunnhjelvik55@hotmail.com

Vidir

Ida Holthe

Tlf: 99762198 idaholth@online.no

Vikingur

Åse Merete K Johansen

Kråkebolleveien 73, 9104 Kvaløya

Tlf: 926 37 099 asemeretejohansen@gmail.com

Villingur

Miriam Fossan Knudsen

Tlf: 98630840 post@villingur.com

Finn ditt lokallag

TROMS OG FINMARK

1 Vidir

2 Vikingur NORDLAND

1 Freyfaxi

2 Hrappur TRØNDELAG

1 Gloi

2 Sunna

MØRE OG ROMSDAL

1 Vestnes

2 Vestri VESTLAND

1 Jøkull

2 Gustur ROGALAND

1 Faxi

2 Villingur

3 Isafold AGDER

1 Gladur

2 Hrani

3 Hrimfaxi

4 Saga

VESTFOLD OG TELEMARK

1 Hugljufur

2 Hørdur

3 Fakur

4 Arvakur

5 Stormur VIKEN

1 Geysir

2 Hrimnir

3 Røkkvi

4 Kraftur

5 Hekla

6 Baldur OSLO

1 Gandur INNLANDET

1 Fengur

2 Sleipnir

3 Hlynur

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

Leder: Heidi Jannicke Andersen

Tlf: +47 971 85 335 | E: leder@nihf.no

Organisasjonssekretær: Anine Lundh

Tlf: +47 924 31 558 | E: post@nihf.no

Stambokfører: Nils Ole Gilde

Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret

Postboks 34, 3831 Ulefoss

Tlf: +47 359 45 000 | E: stambok@nihf.no

Utvalg avl

Leder: Marit Glærum

Tlf: +47 994 99 616 | E: avl@nihf.no

Medlem: Silje Sandal | Rasmus B. Jensen

Utvalg dommer og utdanning

Leder: Ine Smedbakken

Tlf: 986 04 227 | E: du@nihf.no

Medlem: Inger-Lise Fosmo Faksgaard | Tina Oppen

Utvalg barn/ungdom/fritid

Leder: Kari Egelandsdal

Tlf: +47 918 98 940 | E: buf@nihf.no

Medlem: Camilla Onshuus | Ragnhild Rekanes

Medlem/ungdomsrepresentant: Tormod Bryn

Sportsutvalget

Leder: Mari Soot Kristiansen

Tlf: +957 81 923 | E: sport@nihf.no

Medlem: Aasa Kristin Sandøy | Torunn Nordvik

Kontrollkomite:

Revisorer:

Valgkomite

Leder: Gry Anette Lie Sørensen

Medlem: Gunn Iren Larsen | Geir Birkenes

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern. Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør:

Stein Larsen, Tlf: 901 93 048

Frivollveien 80, 4877 Grimstad post@hestesportmedier.no

Annonseinfo:

Islandshestforum:

Bakside kr 7000,-

Helside kr 6000,-

Helside side 2 kr 6500,-

Halvside kr 3500,-

Kvartside kr 2500,-

Rubrikk kr 200,-, Ikke inkl. logo på nettsiden Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden

Annonser på nihf.no:

Kontakt redaktør Stein

tlf: 901 93 048

E-post: post@hestesportmedier.no

Adresseendring sendes til: Organisasjonssekretær NIHF: Anine Lundh, post@nihf.no

Neste deadline: 22. februar 2023

Design:

Ida Kathrin Nielsen, Hestesportmedier produksjon AS

Trykk: ATL grafisk, Tlf: 48 11 36 96, gabriele@atlgrafisk.no

10% føllrabatt!

Trygghet til nykommeren

Det er mye som kan skje i løpet av føllets første levetid. Med en komplett forsikring trenger du ikke å bekymre deg for om du har råd til å gi føllet de beste behandlinger, i tilfelle noe skulle skje.

Kjøper du en av våre forsikringer til føllet ditt får du nå 10 % rabatt det første året (frem til neste hovedforfall). Føllet må være født i inneværende år, og kampanjen gjelder frem til 1. september 2023.

Pris før kampanje: 595 kr/mnd til og med 31.mars 2023 (Premium Veterinærforsikring, 2000 kr fast- og 25% bevegelig egenandel, islandshest, hoppeføll, 4 mnd, Oslo).

Les mer her:

RETURADR.:

Returadr: Norsk Islandshestforening

c/o Accountor Hamar AS

NORSK ISLANDSHEST FORUM

C/O B ENTE S KOIE

T REDAL

Aluvegen 95 2319 Hamar

4520 LINDESNES

Det unike fjæringssystemet WCF får du kun på Böckmann hestehengere

god og stabil kjøreopplevelse under transport er viktig for hestens velferd.

Böckmann hestehengere leveres med WCF fjæringssystem, et individuelt hjuloppheng med spiralfjærer, vippearm og støtdempere som effektivt nøytraliserer ujevnheter i veibanen.