Sosial kapital i norge av Dag Wollebæk og Signe Bock Segaard by Cappelen Damm AS

Dag Wollebæk og Signe Bock Segaard (red.)

Sosial kapital i Norge

Sosial kapital.indb 1

05-07-11 08:46:38

© CAPPELEN DAMM AS, 2011 ISBN 978-82-02-34529-7 1. utgave, 1. opplag 2011 Omslagsdesign: Lene Nyheim Sats: Brødr. Fossum AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2011 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Sosial kapital.indb 2

05-07-11 08:46:38

Forord Sosial kapital er gjenstand for økende faglig og politisk oppmerksomhet. Oppmerksomheten har muliggjort interessante og viktige debatter om betydningen av denne sentrale ressursen. Samtidig er det også tydelig at sosial kapital oppfattes svært ulikt som begrep og som empirisk fenomen. Denne boka har som hensikt å bidra til bedre forståelse av hva sosial kapital er og hvor den kommer fra, dels gjennom teoretisk drøftelse og dels gjennom empiriske undersøkelser av status for sosial kapital i dagens Norge. Boka er blitt til i samarbeid mellom forskere hovedsakelig fra Uni Rokkansenteret i Bergen og Institutt for samfunnsforskning i Oslo med en felles tilknytning til Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Dette senteret er et større forskningsprogram som finansieres av en rekke departementer med Kulturdepartementet som koordinator. Bokas kapitler er gjennomført av engasjerte forskere som ikke bare har vært opptatt av sitt eget bidrag, men som også har brukt tid på å delta i samlinger for hele forskergruppen og på den måten deltatt i faglige diskusjoner som har kommet alle bidragene til nytte. Som redaktører vil vi gjerne takke hele forskergruppen for et godt og konstruktivt samarbeid. I prosessen med boka har vi også fått svært gode og konstruktive tilbakemeldinger fra en ekstern fagkonsulent. En stor takk til vedkommende fagkonsulent hvis identitet ikke skal røpes her. Oslo, mai 2011 Signe Bock Segaard og Dag Wollebæk

Sosial kapital.indb 3

05-07-11 08:46:38

Sosial kapital.indb 4

05-07-11 08:46:38

Innhold

Innledning Sosial kapital i Norge: Oljen i maskineriet? Dag Wollebæk og Signe Bock Segaard...................................................... 11 Europas mest naive?.................................................................................. Hva er sosial kapital godt for?.................................................................. Bokas struktur og kapitteloversikt............................................................. Referanser.................................................................................................

12 14 19 22

Kapittel 1 Sosial kapital – hva er det og hvor kommer det fra? Dag Wollebæk og Signe Bock Segaard...................................................... 25 Innledning................................................................................................. Hva er sosial kapital? En kort begrepshistorie........................................... Den sosiale kapitalens komponenter: Forholdet mellom tillit og nettverk................................................................................................. Hvor kommer den sosiale kapitalen fra?................................................... Konklusjon – oljen i maskineriet?.............................................................. Referanser.................................................................................................

26 26 30 38 45 45

Kapittel 2 Norges sosiale kapital i nordisk og europeisk kontekst Dag Wollebæk.......................................................................................... 51 Innledning................................................................................................. Data.......................................................................................................... Analyse 1: Øyeblikksbilde over sosial kapital i Norge og Europa.............. Analyse 2: Generalisert tillit over tid......................................................... Konklusjon................................................................................................ Referanser................................................................................................. Appendiks.................................................................................................

Sosial kapital.indb 5

52 54 55 59 73 75 77

05-07-11 08:46:39

Sosial kapital i Norge

Kapittel 3 Har det lokale organisasjonslivet betydning for innbyggernes vurderinger av lokalpolitikere? Dag Arne Christensen og Jacob Aars........................................................ 79 Innledning................................................................................................. Putnams Italia-studie: En kontekstuell forklaring på sosial kapital?.......... Kontrollvariabler på kommune- og individnivå......................................... Avhengige variabler: Sterke, responsive og effektive institusjoner.............. Data og metode......................................................................................... Empirisk analyse....................................................................................... Oppsummering......................................................................................... Referanser.................................................................................................

80 81 85 86 89 91 97 98

Kapittel 4 Sosial kapital blant norske samer Per Selle, Anne Julie Semb og Kristin Strømsnes........................................ 101 Innledning................................................................................................. 102 Historisk og institusjonell kontekst........................................................... 103 Data.......................................................................................................... 105 Tillit.......................................................................................................... 108 Sivilt og politisk engasjement.................................................................... 114 Samer og sosial kapital.............................................................................. 124 Referanser................................................................................................. 126 Kapittel 5 Bowling på Veitvet: Lenkende sosial kapital i et flerkulturelt lokalsamfunn Guro Ødegård.......................................................................................... 129 Innledning................................................................................................. 130 Kan sosial kapital styres? Et teoretisk utgangspunkt................................. 131 Flerkulturalitet og betydningen for sosial kapital. Tidligere forskning....... 133 Data og metode......................................................................................... 136 Beskrivelse av utviklingen på Veitvet......................................................... 138 Lokale myndigheter som brobyggere: Når overskridende nettverksdanning ikke gjør seg selv...................................................................... 141 Diskusjon.................................................................................................. 148 Veien videre?............................................................................................. 151 Referanser................................................................................................. 151

Sosial kapital.indb 6

05-07-11 08:46:39

Innhold

Kapittel 6 Grenseløst engasjement. Sosial kapital og behovet for transnasjonale perspektiver Jon Rogstad.............................................................................................. 155 Innledning................................................................................................. 156 Teoretisk rammeverk................................................................................. 157 Data og metode......................................................................................... 162 Politisk deltakelse og sosial kapital............................................................ 163 Politisk interesse for politikk «her og der»................................................ 166 Utenforskap – en barriere for sosial kapital?............................................. 169 Kritiske hendelser: Kilde til lokal «bonding» og transnasjonal «bridging»............................................................................................. 171 Hindrer engasjement mot opprinnelseslandet integrasjon i samfunnet man er bosatt i?..................................................................................... 172 Avsluttende bemerkninger om politisk engasjement, sosial kapital og transnasjonalitet.................................................................................... 174 Referanser................................................................................................. 175 Kapittel 7 Sosial kapital og organisasjonstilknytning blant etniske minoriteter Signe Bock Segaard................................................................................... 179 Innledning................................................................................................. 180 Organisasjonstilknytningens betydning for sosial kapital.......................... 181 Organisasjonstilknytning og sosial kapital – et teoretisk rammeverk......... 183 Forventninger til betydningen av organisasjonstilknytning for sosial kapital................................................................................................... 184 Datagrunnlag og operasjonalisering av nøkkelvariabler............................ 186 En analyse – organisasjonstilknytningens ulike betydning......................... 189 Avsluttende drøftelse. Ikke-vestlige minoriteters forutsetning for det deltakende demokrati...................................................................... 197 Referanser................................................................................................. 200 Appendiks ................................................................................................ 203 Kapittel 8 Etnisk mangfold, økonomisk ulikhet og sosial kapital Elisabeth Ivarsflaten og Kristin Strømsnes................................................. 205 Innledning................................................................................................. 206 Teoretisk bakgrunn................................................................................... 206

Sosial kapital.indb 7

05-07-11 08:46:40

Sosial kapital i Norge

Etnisk mangfold og sosial kapital innenfor norsk kontekst....................... 209 Data, metode og operasjonaliseringer........................................................ 212 Variasjoner i tillit og ulikhet...................................................................... 214 Flernivåanalyse.......................................................................................... 216 Konklusjon................................................................................................ 221 Referanser................................................................................................. 222 Appendiks................................................................................................. 224 Kapittel 9 Pendling og sosial kapital innenfor norske storbyregioner Kristin Strømsnes og Jacob Aars............................................................... 225 Innledning................................................................................................. 226 Funksjonelle storbyregioner og sosial kapital – tidligere forskning............ 227 Norsk kontekst......................................................................................... 229 Hva kan vi forvente?................................................................................. 230 Data og operasjonalisering........................................................................ 232 Fører pendling til svakere tilknytning til eget lokalsamfunn?..................... 235 Betydningen av pendling for tillit og engasjement...................................... 235 Skaper pendling interesse for politikk i andre kommuner?........................ 238 Oppsummering og diskusjon..................................................................... 240 Referanser................................................................................................. 242 Kapittel 10 Internetts effekt på sosial kapital og sivilt engasjement Bernard Enjolras og Kari Steen-Johnsen.................................................... 245 Innledning................................................................................................. 246 Teoretiske perspektiver.............................................................................. 247 Data og metode......................................................................................... 251 Variabler og operasjonalisering av begrepet sosial kapital......................... 252 Nettverk, generalisert sosial tillit og vertikal tillit – forandrer Internett noe?........................................................................................ 254 Internett og sivilt engasjement – ulik bruk gir ulike resultater................... 256 Politisk interesse på Internett – et blikk på den store verden?.................... 258 Avsluttende diskusjon – er Internett bare et verktøy?................................ 262 Referanser................................................................................................. 264

Sosial kapital.indb 8

05-07-11 08:46:40

Innhold

Kapittel 11 Frå face-to-face til Facebook? Sosiale medier og kollektiv handling Ivar Sognnæs Eimhjellen........................................................................... 267 Innleiing.................................................................................................... 268 Nettverk og kollektiv handling.................................................................. 269 Kollektiv handling og frivillige organisasjonar.......................................... 270 Er samarbeid alltid bra for organisasjonar?............................................... 271 Eit svekka samarbeidsklima?..................................................................... 271 IKT-utvikling i frivillige organisasjonar..................................................... 272 Analysespørsmål....................................................................................... 273 Data og variablar...................................................................................... 274 Nettbruk, nytte og organisasjonskjenneteikn............................................. 277 Analyse av nettbruk og nettnytte............................................................... 270 Internett, Facebook og sosial kapital......................................................... 282 Frå face-to-face til Facebook?.................................................................... 284 Ny kanal for sosial kapital........................................................................ 287 Referanser................................................................................................. 288 Bidragsytere ............................................................................................. 291

Sosial kapital.indb 9

05-07-11 08:46:40

Sosial kapital.indb 10

05-07-11 08:46:41

Innledning

Sosial kapital i Norge: Oljen i maskineriet? Dag Wollebæk og Signe Bock Segaard

Den høye sosiale kapitalen i Norge og Norden har fått oppmerksomhet internasjonalt og begrepet er på vei til å få en viktig posisjon i det offentlige ordskiftet også hos oss. Hva skal til for at sosial kapital-tilnærmingen blir et kraftfullt analytisk verktøy for å forstå og vurdere samfunnsutviklingen og ikke et instrument for tåkelegging og politisk ansvarsfraskrivelse?

Sosial kapital.indb 11

05-07-11 08:46:41

Sosial kapital i Norge

Europas mest naive? «Nordmenn er Europas mest naive», kunne Aftenposten melde i 2009. Med referanse til tall fra European Social Survey viste avisen til at fire av fem nordmenn mener de fleste mennesker er til å stole på, en andel som er høyere enn i noe annet europeisk land. Dette skulle blant annet forklare hvorfor så mange nordmenn ble lurt når de var på ferie i utlandet. Artikkelen var ledsaget av et bilde av en idiotisk flirende mann med en nisselue trukket langt ned over øynene. Aftenpostens journalister overvurderer nok mistenksomhetens dyder. Sosial tillit er en av grunnforutsetningene for samarbeid mellom individer. Dersom vår «naivitet» erstattes av en aktsom grunnholdning, blir samfunnet mindre effektivt, hardere og farligere. Fjerner man oljen fra maskineriet, skjærer motoren seg raskt. I kombinasjon med nettverk utgjør tillit et samfunns sosiale kapital. Norge scorer konsekvent høyt på alle mål for sosial kapital på samfunnsnivå. I denne boka diskuterer vi i noen grad hvorfor: Hva er det spesielle med våre institusjoner, vår historie og vår posisjon i verden som gjør dette mulig? Hvorfor er tegnene til forvitring av den sosiale kapitalen her så mye mindre tydelige enn i enkelte andre land, i særdeleshet USA (Putnam 2000)? Men hovedtilnærmingen er likevel fremadskuende: Hva gjør migrasjon, ny informasjonsteknologi, urbanisering – utvik lingstrekk som påvirker hele verden samtidig, og som alle har fått forskere til å rope ulv med hensyn til den sosiale kapitalen – med vår annerledeshet? Den høye sosiale kapitalen i Norge og Norden har fått stor oppmerksomhet i den internasjonale litteraturen. Også i Norge er et slikt bidrag til den aktuelle offentlige debatten og forskningslitteraturen svært betimelig. Mens begrepet har skapt både begeistring og skepsis i akademia og særlig i den amerikanske offentligheten i mer enn femten år, er det først i de siste årene at denne tilnærmingen virkelig har slått gjennom hos oss. Utenriksminister Jonas Gahr Støre brukte i 2009 sin mulighet som «gjesteredaktør» av Dagbladets helgemagasin til å promotere begrepet, og han har flere ganger luftet sin begeistring for retningens viktigste figur, Robert Putnam. Begrepet har blitt brukt i elleve ulike NOU-er og åtte stortingsmeldinger siden 2000. Sosial kapital står på terskelen til å bli et sentralt begrep i det offentlige ordskiftet. Tiden er derfor inne for å diskutere hva vi egentlig legger i det. Takk til de øvrige kapittelforfatterne, Trygve Gulbrandsen og en ekstern konsulent for kommentarer på tidligere utkast. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3321677.ece. Begrepet er brukt i St.meld. nr. 16, 31, 48 (2002−2003), nr. 39 (2006−2007), nr. 33, 37 (2007−2008), nr. 8, 23 (2008−2009), NOU 2000:14, 2001:03, 2003:19, 2004:23, 2004:25, 2005:5, 2006:7, 2006:13, 2009:10, 2009:18, 2009:22. Før 2000 forekom begrepet i én NOU og én stortingsmelding.

Sosial kapital.indb 12

05-07-11 08:46:41

Innledning

Etter vårt syn står det en del på spill. På sitt beste er den økende forståelsen av betydningen av sosial kapital en viktig nyvinning innenfor samfunnsvitenskapene. Det har etter hvert blitt dokumentert hvordan sosial kapital smører samfunnsmaskineriet på mange ulike måter. Den begrenser behovet for kontrollmekanismer og formalisering, og reduserer dermed det økonomene kaller transaksjonskostnader (Torsvik 2000). Med dette som teoretisk utgangspunkt har enkelte studier vist en sammenheng med økonomisk vekst (Knack & Keefer 1997). Det har også blitt dokumentert sammenhenger mellom sosial kapital og helse, mortalitet og livskvalitet, både på individnivå (blant annet i tvillingstudier, se Fujiwara & Kawachi (2008)) og på samfunnsnivå (Helliwell 2001, Kawachi, Kennedy, Lochner & Prothrow-Stith 1997). Sosial kapital kan motvirke korrupsjon (Bjørnskov 2003), redusere vinningskriminalitet (Buonanno, Montolio & Vanin 2009) og uansvarlig trafikkatferd i større grad enn økt politinærvær (Yamamura 2007). Et økende antall studier peker i retning av at den sosiale kapitalen kan motvirke mange trusler mot livskvalitet, trygghet og demokrati. På sitt verste er sosial kapital hul og potensielt farlig politisk retorikk. Den blir iblant presentert som en vidundereliksir som løser de fleste problemer, som det til alt overmål er fullstendig gratis å framstille. Putnam går i Bowling Alone (2000) langt i retning av å argumentere for at det som skal til for å få fart på økonomien, revitalisere demokratiet og forbedre folkehelsa, er at folk går mer på piknik sammen, hilser på naboen og generelt blir «bedre» mennesker. Da vil tilliten mellom menneskene, normene for samarbeid og de sosiale nettverkene gjenoppstå, og sosial og politisk marginalisering fordufte. Ansvaret for å (gjenopp)bygge sosial kapital ligger hos den enkelte, mens politiske valg, bevilgninger og institusjonell design er sekundært. Vi tror dette er et feilspor. Individuell handling er selvsagt ikke uvesentlig for et samfunns beholdning av sosial kapital, på samme måte som individuell avfallsresirkulering har en viss betydning for miljøet. Men som klimakrisa, blir et samfunns sosiale kapital primært konstruert eller destruert av strukturelle og politiske forhold. Som Putnam selv er inne på (2002), har de nordiske velferdsstatene gjennom vektlegging av sosial utjevning og lik tilgang på velferdsgoder evnet å bevare den sosiale kapitalen i mye større grad enn USA, som preges av økende ulikhet og store marginaliserte grupper (se også Rothstein (2000)). Også den pågående debatten om konsekvensene av etnisk mangfold for sosial kapital (Nore 2009, Putnam 2007) understreker at politiske valg som blir gjort nå, har konsekvenser for framtidige generasjoners beholdning av sosial kapital. Vi mener sosial kapital-tilnærmingen kan være et kraftfullt analytisk verktøy for å forstå og vurdere samfunnsutviklingen. Men begrepet bør brukes med omtanke; det må ikke bli et instrument for tåkelegging og politisk ansvars fraskrivelse eller en trojansk hest for tilbaketrekking av offentlig ansvar. Denne boka er et bidrag i en norsk debatt til at dette skal skje.

Sosial kapital.indb 13

05-07-11 08:46:42

Sosial kapital i Norge

Hva er sosial kapital godt for? I det første kapitlet i denne antologien går vi grundigere inn i sosial kapital som teori, og diskuterer definisjoner, begreper og forutsetninger. I denne innledningen vil vi imidlertid konsentrere oss om et enklere spørsmål, som kanskje er av vel så stor betydning for den som er ny i møtet med sosial kapital-forskningen: Hva er det vi studerer, og hvorfor skal vi studere det? Vi forstår sosial kapital som nettverk og tillit mellom mennesker. Kombinasjonen av disse ressursene muliggjør ikke-tvangsbasert kollektiv handling. I ordet «muliggjør» ligger en avgjørende definitorisk understrekning: Sosial kapital er en ressurs, ikke et utfall. Følgelig er det i seg selv verken normativt godt eller normativt ondt. Ingen ville finne på å definere finansiell kapital som det man kjøper for penger, det være seg hus, feriereiser, våpen eller prostituerte. Ei heller ville man definere penger som metodene man bruker til å skaffe seg det, det være seg ærlig arbeid eller kriminalitet. Like fullt blandes den sosiale kapitalens kilder, dens innhold og dens konsekvenser ofte sammen i en uklar, normativ suppe. I den amerikanske Social Capital Benchmark Survey, et storstilt prosjekt initiert av blant andre Robert Putnam, regnes for eksempel alt fra frivillig arbeid, stemmegivning og veldedige gaver til middager med familien og prat med naboen som sosial kapital. Men sosial kapital er ikke lik demokrati, sosial integrasjon eller «det gode samfunn». Det er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig ressurs for å få til mye av dette. Tilgang på en ressurs medfører ikke nødvendigvis handling. Den kan også omsettes til handlinger som er nedbrytende for demokrati og integrasjon; historien forteller oss i klartekst at ikke alle typer kollektiv handling er av det gode. De er ikke av den grunn «negativ sosial kapital», slik enkelte i litteraturen beskriver det (se for eksempel Portes 1998), men sosial kapital som brukes til formål som (av noen) vurderes normativt negativt. I likhet med andre typer kapital – finanskapital, realkapital eller humankapital – kan sosial kapital investeres i gode eller dårlige formål, avhengig av øyet som ser, eller man kan la være å bruke den overhodet. Lik andre kapitalformer er sosial kapital i seg selv verken godt eller ondt. Den individuelle nytten av sosial kapital har to dimensjoner: For det første kan individer ha nytte av den sosiale kapital en selv besitter. Dette aspektet vektlegges sterkt hos Bourdieu (1983), og Granovetter (1995), som viser hvordan nettverk kan brukes til å skaffe seg fordeler (hos Granovetter: informasjon om jobbmuligheter) og tilgang til andre kapitalformer. At den sosiale kapitalens omsettelighet er reell, blir vi blant annet jevnlig minnet om av det økende antal http://socialcapital.wordpress.com/2008/08/07/advances-in-social-capital-measurement/ Granovetter bruker ikke begrepet sosial kapital, men hans teori om «weak ties» har vært en viktig inspirasjonskilde for den nyere utviklingen av begrepet (se bl.a. Putnam (1993, 2000)).

Sosial kapital.indb 14

05-07-11 08:46:42

Innledning

let tidligere politikere som via kommunikasjonsbyråene omgjør sine tillitsbaserte nettverk med ekskollegaer til økonomisk kapital. En annen individuell nyttedimensjon er nytten av alle andres sosiale kapital, i særdeleshet andre menneskers tillit til hverandre. Uavhengig av om man selv er et tillitsfullt menneske eller en misantrop, kan man dra fordeler av å leve i samfunn der andre stoler på hverandre. Dette er fordi tillit er en vei ut av sosiale feller (Rothstein 2005). Sosiale feller er situasjoner der den enkeltes kortsiktige nyttemaksimering står i motsetning til kollektivets interesse på lengre sikt. Dersom man ikke har tillit til andres samarbeidsvilje, er det meningsløst å være den eneste som ofrer egeninteressen til fordel for fellesskapet; utfallet avhenger jo uansett av alles eller de flestes samarbeid. I en slik situasjon er derfor ikke-samarbeid og maksimering av egennytte rasjonelt. Resultatet er en situasjon som er verre for alle parter. Selv om alle forstår at de ville tjene på å samarbeide, blir samarbeidet blokkert av mangel på tillit. De fleste av oss har opplevd slike sosiale feller. For noen år siden bodde en av forfatterne i en leilighet i et staselig bolighus i en rik del av Istanbul. Alle leilighetene i huset var lekre, moderne, flotte og nyoppusset. Men oppgangen var muggen og til nedfalls. Ingen forventet at noen andre beboere investerte midler i fellesarealet (Tyrkia scorer svært lavt på spørsmål om generalisert tillit), og valgte rasjonelt nok å avstå fra å gjøre det samme selv. Noen få år etter var hele bygningen kondemnert. All innsatsen og alle pengene de enkelte leieboerne hadde lagt i leilighetene sine, var totalt bortkastet. En liknende opplevelse stammer fra et opphold i Russland, et annet samfunn med lav tillit og, om man ser bort fra familie og slekt, svake sosiale nettverk. I et veikryss nær en av forfatternes bolig måtte bilister fra to motgående retninger svinge til venstre for å komme inn i krysset. Alle ville sikre seg at de fikk kjørt inn i krysset, selv om det betød at de kunne bli stående fast og blokkere den kryssende trafikken. De hadde heller ikke noe valg – hvis man ventet med å kjøre inn, ville man aldri komme noen vei. Resultatet var at bilene presset seg inn fra begge retninger og ofte lukket krysset hermetisk. Bilene fortsatte å presse på fra begge retninger, ingen kom noen vei, og til slutt måtte politiet tilkalles for å løse opp i situasjonen. Manglende aggregert sosial tillit, en viktig bestanddel i den sosiale kapitalen, kan altså forårsake økonomisk tap, stress og irritasjon for den enkelte. Det veldokumenterte høye tillitsnivået i Norge forenkler mange dagligdagse handlinger. Skal man kjøpe ved til vinteren på Smart Club, forsyner man seg selv med det antall sekker man ønsker, og legger dem i bilen. Deretter oppgir man i kassen hvor mange man har tatt, for så å betale, uten at antallet kontrolleres. Vil man kjøpe en pose epler på et supermarked i Moskva, får man vanligvis ikke lov til å veie dem selv – dette arbeidet utføres av en person særskilt ansatt for dette formålet. Konsekvensen blir dyrere epler. Kostnadene for manglende aggregert sosial kapital faller altså på forbrukeren.

Sosial kapital.indb 15

05-07-11 08:46:43

Sosial kapital i Norge

Alle slike små transaksjonskostnader fordyrer produksjonen, noe som påvirker profitabiliteten og svekker konkurranseevnen sammenliknet med land med høyere sosial kapital (Knack og Keefer 1997). Motsatt har en rekke studier dokumentert at høy sosial kapital internt i bedriften er positivt forbundet med innovasjon, deling av kunnskap, organisasjonsoverlevelse, teameffektivitet og stabilitet i personale (jf. Adler og Kwons (2002) oversiktsartikkel). En forskningsoversikt fra dansk LO viste at bedrifter med stor grad av tillit og samarbeidsevne ansatte imellom og mellom ansatte og overordnede, har både bedre arbeidsmiljø og bedre konkurranseevne. Årsakene er mindre behov for formell kontroll, overvåkning og ressurser til konfliktløsning (Holst 2007). Det er derfor ikke overraskende at begrepet på kort tid har oppnådd stor popularitet blant økonomer. Den aggregerte sosiale kapitalen i et samfunn styrker også de reelle mulighetene for individuell demokratisk medvirkning. Forventninger om at også andre bryr seg, og at beslutningstakere ikke bare er ute etter å mele sin egen kake, gjør det mer rasjonelt å involvere seg. Almond og Verba argumenterte allerede i 1963 for at tillit er en grunnforutsetning for politisk handling: «In the United States and Britain the belief that people are generally cooperative, trustworthy, and helpful is frequent, and it has political consequences. Belief in the benignity of one’s fellow citizens is directly related to one’s propensity to join with others in political activity» (Almond & Verba 1963, 228). Men tillit og sosiale nettverk er bare nødvendige, ikke tilstrekkelige, forutsetninger for et reelt deltakerdemokrati med omfattende folkelig deltakelse. Et samfunn kan ha tillitsfulle borgere i overflod, og det kan finnes et ubegrenset antall horisontale sosiale nettverk som binder dem sammen. Likevel er disse ressursene av liten relevans for demokratiet hvis ikke disse individene bryr seg om saker som strekker seg ut over privatlivets sfære. Borgerne må være villige til å delta i diskusjoner med andre og klare å bli enige om felles anliggende med mennesker som er ulike en selv (Torpe 2003). Også i en demokratikontekst er altså sosial kapital en ressurs, men ikke et utfall. Forholdet mellom sosial tillit og politisk handling kan illustrere dette: Mange individer med høy sosial tillit er uinteressert i politikk, og deltar derfor i begrenset grad i politisk relevante aktiviteter. En analyse av data fra Verdiundersøkelsen (2007) i Sverige, Finland og Norge viser et slikt mønster: tillitsfulle mennesker er jevnt over mer aktive, men bare hvis de i tillegg er politisk interessert. Figur 1 visualiserer denne sammenhengen, basert på esti-

Her måler vi politisk aktivitet ved å summere hvor mange av fem ulike handlinger man har utført: stemmegivning ved valg, medlemskap i politisk parti, deltakelse i demonstrasjoner, boikott av varer eller tjenester og deltakelse ved underskriftsaksjoner.

Sosial kapital.indb 16

05-07-11 08:46:43

Innledning

mater fra en regresjonsanalyse der vi også kontrollerer for kjønn, alder og utdanning. 3 Svært interessert

Predikert ntall politiske handlinger (maks. 5)

2,5 Ganske interessert 2 Lite interessert 1,5 Ikke interessert 1

0,5

0 Lavest overskridende tillit

Høyest overskridende tillit

Figur 1. Sammenhengen mellom tillit og politisk aktivitet

Videre er det den overskridende og generaliserte tilliten, en generell, tillitsfull grunnholdning til mennesker som avviker fra en selv på sentrale kjennetegn (se neste kapittel), som er mest relevant i demokratisammenheng. Mens tillit til mennesker av andre nasjonaliteter og religioner, samt mennesker man møter for første gang, henger nært sammen med politisk aktivitet, er sammenbindende tillit (til familie og nabolag) tilnærmet ukorrelert med å være politisk aktiv. Dette kan virke selvinnlysende, men det illustrerer to sentrale teoretiske poeng: For det første viser det at man ikke kan sette likhetstegn mellom ressursen sosial N = 2896. Uavhengige variabler i analysen er en additiv indeks for overskridende tillit (tillit til mennesker av annen religion og mennesker med annen nasjonalitet, skala fra 1 (stoler ikke på i det hele tatt) til 5 (stoler helt på), politisk interesse (4 verdier fra ikke interessert til svært interessert), en interaksjonsterm mellom tillit og politisk interesse og bakgrunnsvariablene kjønn, utdanning og alder. Forklart varians med bakgrunnsvariabler: 22 prosent. Uten bakgrunnsvariabler: 18 prosent. Korrelasjoner med politisk aktivitet, skala 0−5: Tillit til familie: .01, til naboer: .06, til mennesker man kjenner personlig: .07, til mennesker man møter for første gang: .16, til mennesker av en annen religion: .15, til mennesker av en annen nasjonalitet: .17.

Sosial kapital.indb 17

05-07-11 08:46:44

Sosial kapital i Norge

kapital og utfallet politisk aktivitet. Sosial kapital og en informert og interessert befolkning er to separate forutsetninger som begge må være til stede for et velfungerende deltakerdemokrati. For det andre viser det at tillitsfulle, nære relasjoner, som vi i neste kapittel skal se utgjør selve kjernen i ledende forståelser av sosial kapital (Putnam 2000), har lite å si for borgeres vilje til å samarbeide med andre mennesker (ofte fremmede) for å oppnå politiske mål. Her er det den generaliserte og overskridende tilliten som slår inn. Det er altså tydelig at sosial kapital ofte må til for å få til noe i fellesskap, men at den ikke alltid er nok. Finnes det også eksempler på at det kan bli for mye av den, eller at den kan brukes til nedbrytende og ødeleggende formål? På mikro- og mesonivå er det ikke vanskelig å finne eksempler på at sosial kapital brukes til formål få vil se på som entydig gode. Kriminelle nettverk er avhengige av sosial kapital, og politiet bruker store ressurser på å bryte ned denne. I et kjent eksempel fra spillteorien, Fangens dilemma (Rapoport & Chammah 1965), er det lett å se at den manglende sosiale kapitalen som gjør at de to fangene velger å angi hverandre (ettersom ingen tror at den andre vil holde tett, tyster de på hverandre for å oppnå strafferabatt), langt på vei er en fordel for samfunnet. For den enkelte kan tillitsbaserte relasjoner straffe seg når omgivelsene ikke viser seg tilliten verdig. Å vise andre tillit innebærer alltid en risiko for å bli utnyttet. Det er en liten kjerne av sannhet i Aftenpostens oppslag om naive nordmenn som blir lurt i utlandet; mennesker fra samfunn med lavere tillitsnivå vil trolig i større grad ta forholdsregler enn nordmenn, og kanskje oftere reise hjem med lommeboka i behold. Kostnaden ved tillit er at den gjør deg sårbar for andres mulighet til å utnytte deg. Denne sårbarheten må veies opp mot tillitens frigjørende egenskaper og dens betydning for å vedlikeholde nære relasjoner. Som Elster (2000) påpeker, vil det ofte koke ned til at man ikke lar seg lure to ganger av samme person (eller, kan man tilføye, i samme situasjon). Men nære sosiale eller emosjonelle bånd til tillitsmottakeren eller situasjoner der forhåndsinformasjon mangler, kan komplisere kalkylen. Også på samfunnsnivå kan det utvilsomt bli for mye tillit. Et levende demokrati er avhengig av borgere som ikke møter makthavere med ubetinget tillit. Nære, tillitsbaserte relasjoner mellom maktpersoner kan også være problematisk; de færreste vil argumentere for å erstatte en kritisk og undersøkende presse med en tillitsfull presse. Tillit kan bikke over i fravær av sunn skepsis og kritisk sans, noe som verken tjener mellommenneskelige relasjoner eller demokratiet. Sosial kapital kan også ekskludere og forsterke sosial og politisk ulikhet. Siden sosial kapital gir fordeler i samfunnsliv og økonomi, blir det også viktig å kartlegge hvordan denne ressursen er fordelt. På individnivå kan lukkede elitenettverk ekskludere andre fra tilgang til makt og økonomiske ressurser. Etnisk basert kartellvirksomhet er et annet eksempel på sosial kapital som eksklusjon (Portes 1998). På samfunnsnivå kan ulik tilgang til sosial kapital mellom ulike klasser,

Sosial kapital.indb 18

05-07-11 08:46:45

Innledning

etniske grupper m.v. forsterke allerede eksisterende sosiale forskjeller. Begge deler kan representere demokratiske problemer. Når man analyserer sosial kapital i et samfunn, må man derfor ikke bare vurdere hvorvidt den vokser eller krymper, men også ta hensyn til hvordan den er fordelt. Sosial kapital kan også bestå av lukkede nettverk som segregerer og sementerer motsetninger mellom grupper i konflikt. Tett gruppesolidaritet (sterk sammenbindende sosial kapital) kan i noen tilfeller være forbundet med, vedlikeholdes av eller være basert på sterk mistro til utgrupper. Endelig kan under gitte betingelser omfattende sosial kapital virke destabiliserende. Bermans (1997) studie av sivilsamfunnets rolle i Weimar-republikkens fall er et svært godt eksempel på dette. Hun viser hvordan et svært aktivt, fritidsorientert organisasjonsliv utviklet sosial kapital i form av samarbeidserfaring og nettverk, som senere dannet grunnlaget for framveksten av nazibevegelsen. I tilfeller der befolkningen er svært aktiv og evner å mobilisere kollektivt, samtidig som de politiske institusjonene er svake, kan høy organisasjonsdeltakelse undergrave snarere enn å styrke demokratiet (Huntington 1968). Eksemplene over viser at samfunn med høy sosial kapital kan fungere dårlig og til og med kollapse. Dette understreker behovet for å skille analytisk mellom begrepets innhold og dets konsekvenser, og å se et samfunns sosiale kapital i sammenheng med de institusjonelle og politiske rammene. Men at kollektiv handling kan brukes til formål som vurderes negativt, betyr selvsagt ikke at man skal søke isolasjon og oppgi samarbeid. Sosial kapital er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for en rekke positive utfall, blant annet effektive og responsive institusjoner og økonomisk utvikling. Svendsen og Svendsen (2006) mener at velstandsnivået i Norden langt på vei kan forklares med vår omfattende sosiale kapital. Oljen i maskineriet kan vise seg å være vel så viktig som oljen i Nordsjøen.

Bokas struktur og kapitteloversikt I det første kapitlet går Dag Wollebæk og Signe Bock Segaard dypere inn i sosial kapital som teoretisk rammeverk. Kapitlet diskuterer definisjoner og betingelser for at tilnærmingen kan være anvendelig i empirisk forskning. Spørsmålene som reises, er: Hva er sosial kapital? og Hvor kommer den fra? Gjennom en kort begrepshistorie diskuteres sentrale teoretikere og deres vektlegging av ulike komponenter i sosial kapital-teorien(e). I hvilken grad bidrar ulike typer nettverk og tillit til å styrke forutsetningene for kollektiv handling? Hvilke forhold kan vedlikeholde og styrke disse ressursene, og hvilke bryter dem ned? Diskusjonen reiser tema knyttet til et samfunn i rivende demografisk og teknologisk utvikling – som er gjennomgangstema i bokens kapitler. Påvirker denne utviklingen omfanget av og tilgangen til sosial kapital?

Sosial kapital.indb 19

05-07-11 08:46:45

Sosial kapital i Norge

Noen av disse spørsmålene tas opp i kapittel to, der Dag Wollebæk plasserer Norge og Norden i et internasjonalt perspektiv. Han setter søkelys på hvordan nettverk og tillit er fordelt i ulike europeiske land, og i hvilken grad det har vært en reell tilbakegang i den sosiale kapitalen, slik flere har hevdet. Med Norge plassert i en internasjonal kontekst er den resterende delen av antologien viet norske forhold. Vi begynner med et lokalt fokus i kapittel tre der Dag Arne Christensen og Jacob Aars spør om et rikt lokalt organisasjonsliv på kommunenivå bidrar til større tillit og tilfredshet med lokalpolitikerne blant innbyggerne. Utgangspunktet er at Robert Putnam i sin studie av italienske regioner finner at engasjement i frivillige organisasjoner bidrar til å skape et sterkt, responderende og effektivt politisk system. Gjelder det samme i norske kommuner? Det lokale står også i sentrum i kapittel fire, når Per Selle, Anne Julie Semb og Kristin Strømsnes ser nærmere på variasjoner i tillit og ulike former for institusjons- og organisasjonstilknytning blant samer og ikke-samer innenfor det samiske språkforvaltningsområdet i Norge. Spørsmålet er om det finnes systematiske forskjeller mellom samer og ikke-samer, og mellom bosatte i disse etnisk sammensatte kommunene og landet for øvrig, når det gjelder graden av tillit til andre mennesker og deltakelse i ulike typer organisasjoner og nettverk. Hvordan påvirker den særegne politiske strukturen i de samiske områdene forhold som systemtillit, sosial tillit og forutsetninger for politisk mobilisering? At lokale organisasjoner kan ha en betydning for dannelse og opprettholdelse av sosial kapital, er en erkjennelse som blir stadig mer synlig i offentlig politikk og særlig i norsk integreringspolitikk. Det skyldes at sosial kapital i form av tillit og nettverk betraktes som en viktig forutsetning for integrering av etniske minoriteter. I kapittel fem tar Guro Ødegård opp nettopp dette gjennom en nærstudie av et flerkulturelt lokalsamfunn. Hennes fokus er hvilken rolle lokale myndigheter spiller for å bygge bro mellom ulike aktører i et flerkulturelt lokalsamfunn, og i hvilken grad brobyggende aktiviteter øker samfunnets sosiale kapital. Med andre ord: Kan sosial kapital styres politisk? I kapittel seks løftes perspektivet fra det lokale til det transnasjonale med vekt på det grenseoverskridende politiske engasjementet blant etniske minoriteter i Norge. Jon Rogstad ser på sosial kapital-tilnærmingen med kritisk blikk og spør hvor godt egnet den er til å forstå tilhørighet og engasjement blant etniske minoriteter som befinner seg mellom «her og der» – Norge og hjemlandet. Engasjement og betydningen av det å delta i det frivillige organisasjonslivet for utvikling av sosial kapital er også sentralt i Signe Bock Segaards kapittel syv. Hun belyser nemlig hvilken betydning det har for organisasjonsdeltakelsens effekt på sosial kapital om en etnisk minoritetsperson er førstegenerasjonsinnvandrer eller andregenerasjonsinnvandrer. Kanskje det er så store forskjeller mellom disse to gruppene at det er vanskelig å snakke om én minoritetsgruppe? Og kanskje den ene gruppen ligner mer på majoritetsgruppen?

Sosial kapital.indb 20

05-07-11 08:46:46

Innledning

Etnisk tilhørighet og ikke minst etnisk mangfold har vært et tema i flere sosial kapital-studier, hvilket blant annet skyldes Robert Putnams påstand om at etnisk mangfold reduserer den sosiale kapitalen i det amerikanske samfunnet. Men er dette virkelig også tilfellet i Norge? Elisabeth Ivarsflaten og Kristin Strømsnes stiller dette spørsmålet i kapittel åtte, der de også undersøker hva som i gitt fall kan forklare den negative sammenhengen. Spørsmålet er om det er andre forhold som har større betydning enn etnisk mangfold. At sosial kapital kan være betinget av egenskaper ved samfunnet, er også tema i kapittel ni. Kristin Strømsnes og Jacob Aars tar i kapitlet en nærmere titt på sosial kapital i norske pendlerkommuner, idet de spør om det er en trussel mot den sosiale kapitalen at en stor andel av befolkningen daglig pendler ut av sin bostedskommune. Og gjør det noen forskjell om pendlingen er knyttet til arbeid eller fritid? De to siste kapitlene i antologien kan ses i sammenheng med den kommunikasjonsteknologiske utviklingen i samfunnet. I lys av Putnams hypotese om at dannelse av sosial kapital avhenger av det fysiske møtet mellom mennesker, vender kapitlene blikket mot betydningen av Internett og sosiale medier for sosial kapital. Med vekt på individet stiller Bernard Enjolras og Kari Steen-Johnsen i kapittel ti spørsmålet om den økte internettbruken i befolkningen reduserer den sosiale kapitalen og det sivile engasjementet. Eller kan ulike former for og ulikt omfang av bruk ha svært ulike konsekvenser? Ivar Sognnæs Eimhjellen inntar organisasjonsperspektivet i kapittel elleve, som ser nærmere på frivillige organisasjoners bruk av Internett og sosiale medier. Han spør om denne bruken endrer måten sosial kapital, nettverk og kollektiv handling i og mellom organisasjonene utvikles og opprettholdes på. Er det grunn til å tro at Internett og bruken av sosiale medier kan erstatte ansikt-til-ansikt-kontakten på organisasjonsnivå, eller virker aktivitet online og offline gjensidig forsterkende? Han ser også på hvordan økende elektronisk kommunikasjon mellom medlemmer og ledelse påvirker organisasjonsstrukturer. Er resultatet løsere nettverksorganisering, eller kanskje det motsatte – økt behov for sentral koordinering?

Sosial kapital.indb 21

05-07-11 08:46:46

Sosial kapital i Norge

Referanser Adler, P.S. & Kwon, S. (2002). Social capital: Prospects for a new concept. Academy of Management Review, 27(1), 17–40. Almond, G. & Verba, S. (1963). The Civic Culture: Political Attitudes and Democracy in Five Nations. Princeton, NJ: Princeton University Press. Berman, S. (1997). Civil society and the collapse of the Weimar Republic. World Politics, 49(3), 401–429. Bjørnskov, C. (2003). Corruption and social capital Working Paper 03−13. Aarhus. Hentet fra http://www.hha.dk/nat/wper/03-13_chbj.pdf Bourdieu, P. (1983). The forms of capital. I J.C. Richards (red.), Handbook of Theory and Research for the Sociology of Education. New York: Greenwood Press. Buonanno, P., Montolio, D. & Vanin, P. (2009). Does Social Capital Reduce Crime? The Journal of Law and Economics, 52(1), 145–170. Elster, J. (2000). Trust and Emotions. Sosiologi i dag, 30(3), 5–12. Fujiwara, T. & Kawachi, I. (2008). Social Capital and health. A Study of Adult Twins in the U.S. American Journal of Preventive Medicine, 35(2), 139– 144. Granovetter, M. (1995). Getting a job. A study of contacts and careers. Chicago and London: The University of Chicago Press. Helliwell, J. (2001). Social Capital, the Economy and Well-Being. The Review of Economic Performance and Progress, 3(1), 43–60. Holst, E.K. (2007). Bedre arbejdsmiljø og bedre konkurrenceevne. København: Landsorganisationen i Danmark. Huntington, S. (1968). Political Order in Changing Societies. New Haven: Yale University Press. Kawachi, I., Kennedy, B.P., Lochner, K. & Prothrow-Stith, D. (1997). Social capital, income inequality, and mortality. American Journal of Public Health, 87, 1491–1498. Knack, S. & Keefer, P. (1997). Does social capital have an economic payoff? A cross-country investigation. The Quarterly Journal of Economics, 12, 1251– 1288. Nore, A. (2009). Ekstremistan. Oslo: Aschehoug. Portes, A. (1998). Social capital: its origins and applications in modern sociology. Annual Review of Sociology, 24, 1–24. Putnam, R.D. (1993). Making democracy work: Civic traditions in modern Italy. Princeton, NJ: Princeton University Press. Putnam, R.D. (2000). Bowling Alone: The Collapse and Revival of American Community. New York, London, Toronto, Sidney, Singapore: Simon & Schuster.

Sosial kapital.indb 22

05-07-11 08:46:46

Innledning

Putnam, R.D. (2002). Conclusion. I R. D. Putnam & K. Goss (red.), Democracies in Flux. New York: Oxford University Press. Putnam, R.D. (2007). E Pluribus Unum: Diversity and community in the twentyfirst century. Scandinavian Political Studies, 30(2), 137–174. Rapoport, A. & Chammah, A.M. (1965). Prisoner’s Dilemma: A Study in Conflict and Cooperation. Ann Arbor: Michigan University Press. Rothstein, B. (2000). Socialt kapital i den socialdemokratiska staten: den svenska modellen och det civila samhället. Arkiv för studier i arbetarrörelsens historia (79). Rothstein, B. (2005). Social Traps and the Problem of Trust. Cambridge: Cambridge University Press. Svendsen, G.T. & Svendsen, G.L.H. (2006). Social Kapital: En introduktion. København: Hans Reitzel. Torpe, L. (2003). Social Capital in Denmark: A Deviant Case? Scandinavian Political Studies, 26(1), 27–48. Torsvik, G. (2000). Økonomi og tillit. Sosiologi i dag, 30(3), 13–30. Yamamura, E. (2007). Impact of formal and informal deterrents on driving behavior. Journal of Socio-Economics, 37(6), 2505–2512.

Sosial kapital.indb 23

05-07-11 08:46:47

Sosial kapital.indb 24

05-07-11 08:46:47

Sosial kapital – hva er det og hvor kommer det fra?

Kapittel 1

Sosial kapital – hva er det og hvor kommer det fra? Dag Wollebæk og Signe Bock Segaard

Sosial kapital er ressurser som muliggjør ikke-tvangsbasert kollektiv handling. I dette kapitlet diskuterer vi hvor begrepet kommer fra og hva det inneholder. Hvor kommer den sosiale kapitalen fra, og hva skal til for å bryte den ned?

Sosial kapital.indb 25

05-07-11 08:46:47

Sosial kapital i Norge

Innledning I innledningen slo vi fast at sosial kapital-begrepet kan vise seg fra to sider: som et kraftfullt analytisk verktøy som hjelper oss å forstå samfunnet vi lever i, eller som tom og potensielt farlig politisk retorikk. For at begrepet skal vise seg fra sin beste, og ikke sin verste, side må tre betingelser oppfylles: 1. presisjon og klarhet i begrepsbruk og definisjoner 2. et klart skille mellom begrepets kilder, innhold og konsekvenser 3. anerkjennelse av at politiske beslutninger og institusjoner har konsekvenser for den sosiale kapitalen I dette kapitlet utdyper vi disse tre betingelsene. Vi diskuterer først hvordan vi skal definere sosial kapital, og hvordan de ulike elementene i begrepet står i forhold til hverandre. Som nevnt forstår vi sosial kapital som en ressurs i form av sosial tillit og nettverk. Kombinasjonen av disse ressursene muliggjør ikketvangsbasert kollektiv handling. Men forholdet mellom begrepene er langt fra så entydig som man kan få inntrykk av i deler av litteraturen. I den andre delen reiser vi spørsmålet om hvor den sosiale kapitalen kommer fra. Eller: Hvordan forsvinner den? Putnam (2000) forklarer fallet i den sosiale kapitalen i USA med individuelt moralsk forfall, pendling og TV-titting. Vi mener dette er en grov bom, og at en slik analyse ikke bare er en forskningsmessig blindgate, men at den også kan ha uheldige politiske konsekvenser. Som Putnam senere har erkjent (2005), ignorerer en slik analyse nemlig betydningen av politiske valg og prosesser i sivilsamfunnet og på makronivå. Disse faktorene må trekkes inn igjen i debatten om sosial kapital for at begrepet ikke skal forfalle til et politisk slagord og tåkeleggingsinstrument.

Hva er sosial kapital? En kort begrepshistorie Det «nye» ved sosial kapital er gjennomslaget det har fått i akademia og i offentligheten, mer enn begrepet i seg selv. Enkelte (f.eks. Portes 2000) knytter begrepets opprinnelse til Bourdieus formulering i An Invitation to Reflexive Sociology, der han definerer sosial kapital som «the aggregate of the actual or potential resources which are linked to possession of a durable network of more or less institutionalized relationships of mutual acquaintance and recognition» (Bourdieu 1983, 249). Bourdieu diskuterer på en interessant måte forholdet mellom sosial kapital og kulturell og økonomisk kapital. Han argumenterer for at kapitalformene er Se Farr (2007) for en god oversikt over begrepshistorien.

Sosial kapital.indb 26

05-07-11 08:46:48

Sosial kapital – hva er det og hvor kommer det fra?

utbyttbare og henger sammen: Økonomisk kapital er nødvendig for tilgang på sosial kapital av reell verdi og omvendt. Her viderefører Bourdieu argumentet til Granovetter (1973), som viste den avgjørende betydningen av brede, «svake» bekjentskapsbånd for tilgang til økonomiske ressurser (mer presist, informasjon om arbeidsmuligheter). Denne forståelsen av sosial kapital er individsentrert – både begrepsinnholdet og effektene er lokalisert hos individet. Den er strukturell – den fokuserer på observerbare bånd mellom mennesker, sosiale nettverk. Og den er instrumentell – den sosiale kapitalen er et verktøy for den enkelte for å oppnå noe. Sosiologen James Coleman (1988) etablerte sosial kapital som et begrep som beskriver egenskaper ved kollektiver – grupper, institusjoner eller hele samfunn. I motsetning til Bourdieus vektlegging av individuell måloppnåelse er Coleman opptatt av sosial kapital som en ressurs som kan bidra til å løse kollektive dilemmaer. Coleman mente gjensidige forpliktelser og forventninger, informasjonskanaler i form av sosiale nettverk og sosiale normer samt effektive sanksjoner utgjorde de tre viktigste elementene i sosial kapital. Det store gjennombruddet for sosial kapital som fagbegrep kom likevel først med statsviteren Robert Putnams bok Making Democracy Work (1993), som bygget på en forståelse av sosial kapital-begrepet sterkt inspirert av Coleman. Boka var en komparativ studie av Nord- og Sør-Italia, som viste at en gjennomgripende institusjonell reform fungerte betydelig bedre i nord enn i sør til tross for identisk institusjonell design. Dette forklarte Putnam med mange hundre år gamle forskjeller i normer for samarbeid, strukturen på sosiale nettverk og graden av sivilt engasjement. I Bowling Alone (2000) er de århundrelange prosessene og det komparative perspektivet forlatt til fordel for et samtidig blikk på forfallet i den sosiale kapitalen i det amerikanske samfunnet. Boka gjorde sosial kapital til en viktig del av det offentlige ordskiftet, først i USA, og senere i mange andre vestlige land. Når sosial kapital diskuteres i offentligheten i dag, er det derfor oftest Putnams versjon av begrepet det refereres til. Gjennombruddet i den akademiske verden har vært minst like formidabelt. Mens det i årene før 1993 er registrert totalt 12 artikler med «social capital» som nøkkelord i ISI Web of Science, ble det bare i 2008 publisert 565 slike artikler. Så godt som alle disse refererer til Putnam. Putnam definerer sosial kapital som «… features of social life – networks, norms, and trust – that enable participants to act together more effectively to pursue shared objectives» (1995b, 664–665). Putnams (og Colemans) definisjon avviker dermed fra Bourdieus på alle de tre områdene nevnt ovenfor: •

Sosial kapital.indb 27

I tillegg til å vektlegge strukturelle forhold mellom individer i form av sosiale nettverk, legger Putnam til en kulturell komponent i form av tillit og normer for samarbeid.

05-07-11 08:46:48

Sosial kapital i Norge

•

Fra å være en individuell egenskap begynner Putnam også å snakke om sosial kapital som en kollektiv egenskap, som noe som tilhører hele samfunn og systemer. Der sosial kapital er et instrument for individuell måloppnåelse hos Bourdieu, eller en mekanisme for maktutøvelse og sosial eksklusjon, er det en sosial ressurs hos Putnam, med potensial til å komme hele samfunn til gode.

Særlig det andre punktet har blitt kraftig kritisert. Sosiologen Portes (2000) argumenterer for at Bourdieus instrumentelle, individuell-strukturelle definisjon av sosial kapital er den opprinnelige (implisitt: korrekte) forståelsen av begrepet, som senere har blitt pervertert av Putnams nytolkning. Når sosial kapital brukes til å beskrive egenskaper ved samfunn og kollektiver snarere enn individer, og de positive utfallene heller ikke er begrenset til individnivå, er det ifølge Portes ingen vei utenom sirkelargumentasjon (samfunn er vellykkede fordi de har blitt «velsignet med» store forråd av sosial kapital) og ukritisk, uforpliktende og politisert feiring av verdien av «community». Portes kan langt på vei sies å ha rett i det siste; det sier seg selv at dette er gefundenes Fressen for politikere av alle avskygninger med trange budsjetter og hang til storslått retorikk. Men kritikken reiser også nye spørsmål: Er det egentlig noe nytt å bruke sosial kapital-begrepet for å beskrive egenskaper ved kollektiver? Og er begrepet virkelig fordømt til evig tautologi, eller er det noe forskerverdenen kan gjøre for å unngå dette? Gjennomganger av begrepets historie viser tydelig at sosial kapital opprinnelig ble brukt nettopp for å beskrive egenskaper ved kollektiver (Farr 2007, Fulkerson & Thompson 2008). Allerede i 1886 beskrev L.L. Seaman sosial kapital på samfunnsnivå, idet han fokuserte på fattigdom, nød og kriminalitet som «waste which is dead loss of social capital» (Seaman 1886, 283). Den oftest siterte «oppfinneren» av begrepet, Lyda Hanifan, omtaler også sosial kapital som en akkumulert ressurs for (lokal)samfunn (Hanifan 1916). Feministen og forfatteren Mary Austin ga en konsis definisjon av sosial kapital i 1918: «Social capital is the measure of group potentiality. It grows out of the capacity of men to combine. Ten men socially combined can do more than ten men working separately. This extra potentiality is the Social Capital of that group» (sitert i Farr 2007). Jane Jacobs (1961) beskriver tillitsbaserte nettverk og normer for gjensidighet som viktige bestanddeler av den sosiale kapitalen i urbane sentra. Putnam framhever selv Jacobs som sosial kapital-begrepets mor (Putnam 1995a). Begrepshistorisk er altså Bourdieus definisjon av sosial kapital som en rent individuell ressurs unntaket snarere enn regelen. Den var en mindre del av en større teori om kapitalformene, der det ble lagt størst vekt på kulturell kapital.

Sosial kapital.indb 28

05-07-11 08:46:49