TilHarperogEmerson–Forengavedeteråkjennedere. Forenæreåværederesmor.
Sidenhunblefødt,harjegaldriikkeværtredd.
joandidion, bluenights
PROLOG
Såsnartdetbegynneråsynes,kommerløgnene.Devilvære velmente,allesammen.Venner,familie,leger,viltfremmede –sååsiallesomleggermerketildengravidemagen,vil fortelledeg:
Slappav,duvilvitehvaduskalgjøre,nårdentidkommer. Slappav,morsinstinktenekommertilåslåinn.
Slappav,kroppendinkommertilåhenteseginnførduvet ordetavdet.
Slappav,dukommertilåblienfantastiskmor.
Slappav,deterikkesåtøftsomdetseruttil.
Slappav,detåværemorerdenmesttakknemligejobbi verden.
Slappav,dukommertilåelskedemhøyereenndu noensinnetroddevarmulig.
Densistepåstandenersann,omennfarligforenklet.
Detervirkeligenvoldsomkjærlighetduføleridetøyeblikketduholderbarnetditt,varmtogsprellende,motditt barebryst.Duvilværevilligtilådøforåbeskyttedette barnet.Ogdumistenker,medetvisstubehag,atduogsåvil værevilligtilådrepe.Duharaldritenktpådegselvsom dennepersonenfør–såvill,sådyrisk.Detvilgidegfølelsen avåværebåderåsterkogvettskremt.
Detteerdittførstemøtemedmorsrollen,dettestudieti motsetninger.
Ogsåkommerprisenfordennegrenseløsekjærligheten, ogdenerdetingensomadvarerdegmot:bekymringenog desøvnløsenettene.Redselenforatdeskalblisyke,forat deskalfåentristoppvekstellerforbliensommerestenav livet.Ogforatdetskalværedinskyld.Ellerforatdeen dagskalslutteåringetilbake.Trossalterdetjosånnatselv omduelskerdemutenforbehold,erdeikkeforpliktettilå elskedegtilbake.
Ogja–dukommerjoogsåtilågjøresåmyefeil.Delvis fordidetikke finnes riktigsvarpånoeavdet.Ognårdu ensjeldengang virkelig fårdettil?Davildubaretroatalle andremødregjørdetriktig,heletiden.Duvilbestrebedeg pååprøveendahardere.
Duvilprøvetildetsviriøyneneogverkeriarmene.Inntil hjertetdittsmuldrerhentilstøv.
Duvilgjørealtsomkreves.Selvnårduikkevethvadet innebærer.Særligda.Ogdeterbareågjøresegklar,for dettevilværejobbendiniallfremtid–atduskalfiksealt, selvdetsomikkelarsegfikse.
Sålengederebeggelever.
CLEO
DENDAGEN
Detrødbrunesandsteinshusetvårtsernydeligut,meden varm,gyllenglødidetsvinnendeaprillyset.Hjemmekoselig ogiopprinneligstand–såkalt ParkSlope-perfeksjon,takketværemorenmin,naturligvis.MåtteGudforbyatnoe hunnoensinneskullegjøre,ermindreennperfekt.Bortsett fraatjegstårher,forfrossenpågatehjørnetethalvtkvartal frahusetjegvoksteoppi,fyltavredsel.Ogdetteerikke akkuratnoennyfornemmelse.
JegkunnesnuherognåogkommemegtilT-banen.Dra tilbaketil NewYorkUniversity,tilfestenpåstudenthjemmet,somsannsynligvisbegynnersnart.TilWill.Mendet varnoemedmåtenmorenmintokkontaktmedmegpå dennegangen.Huninsistertepåathunmåttesnakkemed meg,ansikttilansikt, umiddelbart.Deterikkenoenytt. Mensåsahunathunforstohvorforjegikkehaddelysttil åkomme–hunbameg,bønnfaltmegomåværesåsnill åkommelikevel.Oghunlødså…oppriktig–og det var noenytt.Selvfølgeliggikkdetnedoverbakkederfra.Iløpet avdesiste24timenehaddehungåtttilbaketilåbrukesin velprøvdemetode:råmakt.Baresjekkmeldingenjegfikk påT-banenforenlitenstundsiden: Erdupåvei?Erdupå T-banen?Erdunestenfremme? Åtekstemedmorenmin kanværesomåståforaneneksekusjonspelotong.
Dettuterietbilhornpå ProspectParkWest,ogjegsprin-
gerovergaten.Påtoppenavtrappentrykkerjegpåringeklokkenogventer.Hvismorenminerpåkontoretsitt innerstihuset,kandethendehunikkehørerdet.Ogjeghar selvfølgeligglemtnøklenemine.
Telefonenvibrererihåndenmin: Og?
DeterWill.Jegtrekkerpustenbrått.
Kanikkesiakkuratnår. Jegsjekkerklokkenpåtelefonen.Deneralleredehalvsyv. Jegteksternårjegerpåvei tilbake?
Vihengerlittsammen,ikkesant?Prøveråblikjentmed hverandre.Enkelt.
Seff,svarerhan.Ogjegkjennersommerfugleneimagen igjen.OK,såerdetkanskjelittmerennatviprøveråbli kjent.
Jegringerpådøren,gangpågang.Ingentingskjer.
Jegsenderentekst: HALLO?Harværtheri15.
Deterbaregåttfemminutter,mensidenmorenminhar fåttmeghittilBrooklynundertvang–emosjonellutpressing–kunnehunidetminsteåpnenårjegringerpå.Dessutenfryserjegherutepåtrappenettersomjeggåribare enhvittanktopogjeansmedlavtliv.Akkuratdetkommer selvfølgeligtilåblidenstoregreia: Hvorerjakkendin? Hvorerrestenavklærnedine? Mendetvilbliglemtsåsnart hunleggermerketildennyepiercingenjeghariøyebrynet.
Jegbankerpådøren,somgliroppisammeøyeblikksom knokeneminetreffertreverket.
«Mamma?»roperjegidetjegskritterinnidetstorerommet.Stueogspisestuetilvenstre,kjøkkentilhøyre.«Duhar lattdøren–»
Deternoesomsvirseg.Enkasserollestårpåkomfyren. Detfremregassblussetbrennerheftig,ogutsidenavkjelen ersvartavsot.Jegstyrterbortforåskruavflammen,griper etkjøkkenhåndkle,slengerkasserollenivaskenogåpner vannkranen.Enskyavdampstårtilværsidetvannetfreser idensvartbrentekjelen.
Detstårenåpeneskemedcouscouspåbenken,vedsiden
avensirlig,litenhaugmedoppskårne,grønnebønner.Et halvtomtvannglassstårpåkjøkkenøya.«Mamma!»roper jeg.
Detsprakerogfreserfrastekeovnen.Idetjegåpner døren,slårenveggavheteoggrårøykmotmeg.Denildfasteformenjegtrekkerut,erfyltmeddeforkullederestene avdetjegantarharværtenkylling.
«Matensvirseg!»Røykvarslerenbegynneråhyle.«Faen.»
Jegskaltilåklatreopppåenstolforåslådenavdajeg hørerenhøylyd– dunk,dunk,dunk.Detvirkersomom lydenkommerframorskontor. Faen.
«Mamma!»
Dunkingenopphører.
Jegpresserkroppenmotveggenmensjegbevegermeg gjennomgangen.Menidetjegstikkerhodetinngjennom døråpningentilkontoret,registrererjegatrommetertomt. Morslaptop–jegtrordeterjobbmaskinenhennes–ligger pågulvetnærdøren,ogdetermerkelig.Menellerserrommetryddigsomalltid.
Dunkingentartiligjen.Jeginnseratdenkommerfraveggenmothusetvedsidenav.GeorgeogGeraldineshus–eller bareGeorgesnåetteratGeraldinedøde.Georgevaren gangenkjentlege,nevrokirurg,menhanharfåttalzheimer. Morprøveråholdeøyemedham,foretarinnkjøpforham fratidtilannen,sånneting.OgGeorgegjørdemerkeligste tingidethuset,heltalene.Akkuratnåbankerhantydeligvisiveggene.Hanpleideågjøredetnoengangermensjeg gikkpåvideregående,nårhanvilleatjegogvennenemine skulledempeoss.
Røykvarslerenhylerfremdeles.Detervelderforhanholderpå.
Jeggårtilbakepåkjøkkenet,hopperopppåkrakken ogtrykkerinnreset-knappen.Hylingenopphører,ogdet sammegjørbankingentilGeorgeetøyeblikksenere.
Jegkikkerforbikjøkkenøyamotdetlangespisestuebordetogstueninnenfor.Alterplettfritt.
«Hvafaenerdetsomforegår?»hviskerjeg.Morenmin
harmangeirriterendesider,menhunerikketypentilbare åforsvinne.
Jegfårøyepånoeundersofaen,ogjeghoppernedfra krakkenforåsenærmereetter.Deterenavmorsvanlige, gråtøyskomedflatsåle–veldigenkle,veldigdyre.Dajeg trekkerdenfrem,registrererjegenrødbrun,avlangflekk pådenenesidenavskoen,etparcentimeterbred.Idetjeg vendermegmotkjøkkenetigjen,fårjegøyepådetknuste glassetpågulvet.Glasskåreneliggerspreddivifteformog glitreriendamsomseruttilåværeavvann.Deterdessutennokenskinnendesirkelpåparketten.Denernærmere kjøkkenøyaogpåstørrelsemedenkjøkkentallerken.Væskenhartykkerekonsistensenndensomliggerunderglassskårene.Idetjeggårbortogsettermegpåhuk,serjegat væskenharsammerødbrunefargesomflekkenpåskoen. Å,herregud.Deterblod.
Jegslipperskoen.Håndenminskjelveridetjegtrekker telefonenoppavbaklommenpåjeansene.
«Hei!»svarerfarenmin.«Erpåveiutavflyet!»
Etlitesekundtenkerjeg: Såflott,dabehøverikkemorog jegåspisealenelikevel. Somomikkeverdennettopphar eksplodert.Jegkikkerbortpådenlilledammenigjen.Blod. Detergarantertblod.
«Pappa–jegtrordeterskjeddnoemedmamma.»
LITIGATIONTODAY
5.mars2024
Aktuellesaker
Et multidistrictlitigation-søksmål (MDL) bleidagregistrertmotDardenPharmaceuticalsi SouthernDistrictof NewYork påvegneavallegravidepasientersomharbrukt detanfallsforebyggendepreparatetXytekmellomdatoen dadetførstbleprodusert,25.oktober2021,ogdagsdato. Enprøveprosedyrebleinnledetpåvegneavennavnløs skadelidt,JaneDoe,somhevderatDardenkjentetil,og såbortfra,risikoenforgravidepasienterogderesufødte barn.DethevdesvidereatdenegativevirkningeneavXytek pågravidepasienteromfatter«alvorligkroppsskadehos nyfødteoginoentilfellerdødsfall».Iprøveprosedyrenkrevesdet20millionerdollariskadeserstatningog200millionerdollarsomstraffforskadevolderen.Gittantalletmulige skadelidtekanresultatetvisesegåblietavdemestkostbareifarmasiindustrienshistorie.Nårdetgjeldersøksmålet,uttalteDardensjuridiskerådgiver,PhillipBeaumont,at «Xytekeretmedikamentsomharreddettitusenvisavliv ogharmuliggjortenmeningsfylttilværelseforhundretuseneravandre.DataindikereratXytekerbådeutroligtrygt ogveldigeffektivtnårdetgjelderåelimineresvekkendeog livstruendeanfall.Viserfremtilåkunnebevisedetteiretten».IløpetavfjoråretbledetomsattXytekformerennto
milliarderdollar,mendetmeldesomutstraktbrukavmedikamentetpåannenmåteennhvadeteroffentliggodkjent for.Iettilsvarsiersaksøkersadvokat:«DardenPharmaceuticalsignorertekjenterisikofaktorer.Deprioriterteprofitt fremforpasientsikkerhet,oghundrevisavspedbarnharbetaltprisen.Viforventeratdennesakenvilendremåten farmasiindustriendriversinvirksomhetpå,ogmåtenmedisinskepreparaterblirhastebehandletpåav FoodandDrug Administration.»
KATRINA
ÅTTEDAGERFØR
Jegåpnetøynenemotsolskinnetsomstrømmetinngjennomveggenavglassforanmeg.Dettoknoensekunderfør jeghuskethvorjegvar,oghvemjegvarsammenmed.Det varikkenoenheltukjentfornemmelsenåfortiden.Første gangdetskjedde,haddejegfåttpanikk–jegtroddeatjeg haddefåttblackout,atnoenhaddeputtetnoeidrinken min.Mennei,jeghaddeheltfrivilligvalgtåværeher,ien fremmedseng.
IkkedetatDougvarnoenfremmedlenger–ethalvt dusindater,trenettersammen.Idennevidunderlige,nye verdenenavdating–derjegmåttegooglehalvpartenav forkortelsene,ENM,GGG–jegtrordetsistekunnetolkes somatmanergift.Sålangthaddedetværtentemmelig brattlæringskurve.Menjegfantutavdet.Ogjegvissteat jeglikteDoug.Atdettekunneværebegynnelsenpånoe.
Jeglyttettildendypepustenhansisengenvedsidenav meg.Dettevarførstegangjeghaddeovernattet.Faktiskvar detførstegangsidenjegbleseparertfiremånedertidligere, atjeghaddedeltdenintimeopplevelsenavenhelnattssøvn sammenmedenmann.Ogdetføltesmerbetydningsfullt ennsex.Såherlåjeg,ogkunneomsidersesolenstigeopp medenannenennAidanvedsidenavmeg.Jegventetpåat skyldfølelsenskullesetteinn,menistedetføltejegenoverveldendelettelseoveratjegvarkommetmegsåpasslangt.
Dougogjeghaddetruffethverandrepåenfirmautflukt. Bådehanogjeghaddesøktutpåklubbhusetsverandafor åslippeådrapågolfbanen,ogvilestebeggesammebok: ThinkingFastandSlow,noesomfikk ham tilåvirkeettertenksom,menjegvarredddenvillefå meg tilåvirkekald ogfølelsesløs–noeAidanstadigvekkbeskyldtemegforå være.ImidlertidvirketdetsomomDougbarevarsjarmert avdettetilfeldigesammentreffet.Faktiskvirketdetsomom hanvarsjarmertavaltsomhaddemedmegågjøre.
JeglikteikkeatDougvarenavtopplederneietselskapsomvarklienthososs.Detvarriktignokennyklient,ogikkeenklientjegjobbetmed,menreglervarregler, ogromantiskeforholdmellomvåreansatteogklienterble misbilligetpådetsterkesteogvardirekteforbudtdersom forholdetikkevargjortkjent.Mentankenpååskulledele detaljerommittnåblomstrendeseksuallivmedHR-avdelingenvarrettogslettikketilåholdeut.Såjegbestemte megforatjegbeleilignokskulleglemmehvordanvihadde møtthverandre,oghuskepåatjegvar partner iadvokatfirmaet–jeghaddelovtilåtøyereglene.Dethjalpat DougogsåbrøtmedDardenPharmaceuticals’retningslinjernårdetgjaldtfraternisering.Kanskjedetåholdeforholdethemmeliggjordedetendalittmerspennendefoross begge.Ogviivaretokdessutendenkonfidensialitetendisse reglenevarmentåskullebeskytte–ingenavosssnakket omjobbenvår.
Jegvarbaresågladforatjegdatetenpersonjeghadde møttidetvirkeligeliv.Onlinedatinghaddestortsettvært enkatastrofeformeg.Dissedatenefikkhøypoengscore hvisjegklarteåholdeutgjennomenhelmiddag.Jegsyntes heleprosessenvirketfullstendigfremmedgjørende:ideen omåskulle«matche»medfremmede;denoppstyltedeog overdreventintimeutvekslingenavmeldingermedpersonermanikkeenganghaddemøtt;desminkedeprofilene somgrensettilregelrettløgn.Dethaddeimidlertidfremståttsomennødvendiginnsatsienovergangsfase–somen styggogkløneterivningskulemotmitttidligereliv.
MenDoug?Hanvarvirkeligenmulighet.Hanvarmorsomogsnill,ogveldigsmart.Ilikhetmedmeghadde hanstartetpåbunnenoghaddejobbetutrolighardtforå kommedithanvar.Ogdetvistesegatvihaddeenhelmasse åsnakkeomutenomjobbenevåre.Datterenhans,Ella, varomtrentpåCleosalder,ogDoug,somvarenkemann, strevdemedkontaktendemimellom,påmangemåterslik somjegstrevdemedkontaktenvis-à-visCleo.Ellavarsanger,mensDougvarenvitenskapsmannsometterhvertvar blittforretningsmann.«Enhistorieommotsetninger,»sa han,littmismodig,påvårførstedate.«Jegtrordetville plagetmegmindrehvisjegikkehaddejobbetsåhardtmed åværebrobygger.»Dougvardessutenbådesnodigogsjarmerende.HansåpåYouTube-videoerforålæresegålage pasta,ogjobbetsegsaktegjennomDetAmerikanskeFilminstituttetslisteoverhistoriens100bestefilmer.Detgjorde helleringentingathanvarusedvanligtiltrekkende,med tykt,gråsprengthår,brungrønneøyneogensmittendelatter.IkkelikeflottsomAidan,riktignok–detvardetikke mangemennsomvar–ellerlikehøy.Menhanvarikke pålangtnærsåselvsentrertheller.Dougvardessuten(litt overraskende)englimrendesexpartner,varsompåallede viktigemåteneogbestemtpåderiktige.
«Erduvåken?»spurtehansøvnigidethansnuddesegog laenarmrundthoftenminmensansiktethansfortsattvar begravdiputene.
«Sorry,»sajeg.«Baresovvidere,du.»
«Mm,OK,»sahanogtrakkmegtettereinntilseg.«Men barehvisduogsågjørdet.»Etsekundsenerepustethan tungtigjen.Dougvarsøt–detvardetjegliktebestved ham.Søtogsnill.Noengangerskjønnermanikkehvor inderligmantrengernoe,førmanfårdetservert.Detviste segatjegvarheltdesperatetteratnoenskullevisemeg ømhet.
Jegplukkettelefonenminstilleoppfragulvet.Detville væremeldingertilmegfrajobben.Detvaralltidmeldinger frajobben,selvklokken09.30påenlørdag.Menikkenoe
fraCleo–selvfølgeligikke.Hunogjeghaddeikkeutvekslet såmyesomentekstmeldingpåtremåneder.Allikevelfølte jegmegalltidlittnedslåttnårjegsåpåmeldingsloggenog ikkefantnavnethennesder.
Jeghaddederimottolvtekstmeldingerfraassistenten min,Jules,somvideresendtemeldingerfraklienter,hvorav ingenvarsåpresserendesomklientenetydeligvistrodde. Disseklientenemine,meddentypenvanskeligheterde hadde,varsåoppsluktavsinegenforlegenhetogdesperate etterenkjappløsningatbagatellersomrespektforhelgefredenvardemfullstendigfremmed.
Jeghaddeogsåfåttenmeldingfrasjefenmin,Mark, somspurteomjegkunnekontakteVivienneVoxhall,en avminefåkvinneligeklienter.ViviennevardenhøytprofilerteadministrerendedirektøreniUNow,etnyttsosialt mediumsomspreddesegsomenfarsottblantstudenter. UNowvardesignetforågjøreendepåInstagram-besettelsenmed likes ogtilpassetinnhold.Detvarogsådesignetfor åtjenepenger, masse penger.ViviennehaddedrevetmarkedsføringforSpotify,iTunesogHulu–hunvarenavde mestsuksessrikekvinneriteknologibransjen,delvisfordi hunogsåvarengenialprogrammerermedgatekredblant programvareingeniører.Menitillegghaddehunetalvorlig problemmedsinnemestring.Etavdenyligeresultateneav dettevarathunhaddetruetmedåslengeenmellomleder ogstolenhans«utgjennometvindu»hvishangyngetiden éngangtilmenshunsnakket.TilViviennesforsvarskaldet siesatmannenåpenbartvarengjennomførtufyseligtype, særligmotkvinnenesomjobbetforham.Viviennehadde dessverreikkealltidhattlikehøyverdigemålforsineraserianfall.Hittilhaddehunværtheldignoktilåholdedisse episodeneunnaoffentligheten.MennåtruetmellomlederenmedågåtilmediamedmindrehanfikkendirektørstillingiUNow.Fyrenhaddeåpenbartfrekkhetensnådegave. Ogtidspunktetkunneknaptværtverre,tattibetraktningat UNowvariferdmedågjennomføreenbørsintroduksjoni milliard-dollar-klassen.
Markkjenteselvfølgeligikketilnoenavdissedetaljene. Hanvarfirmaetsansiktutad, handsoff.Jegvarfikseren somordnetopp, handson.TattibetraktningatMarkvar managingpartner hosBlair,Stevenson,vardetfornuftig athanmedtroverdighetkunnebenektekjennskaptilvisse forhold.Formindelskullejegsørgeforatminegenrolle idisseforholdeneforblekonfidensiell.Dettevarjegfullstendigklarover,selvomdetaldribleklartuttrykt.Mark gikkutvilsomtutfraatjegfortalteomdenslagstilAidan. Detvarunderforståttatektefellerpåenmåtevarunntatt fordeflesteregleromkonfidensialitet.Mendeterkanskje påfallendeatdetaldrihaddefaltmeginnåstolepåAidani såhenseende,ikkeengangfortiårsiden,dajeggikkoveri minnåværendestilling.Dethaddehelleraldrifaltmeginn åsepådennemangelenpåtillitsomproblematisk.Jegvar vanttilhemmeligheter.
Såvihaddeetsystem:Markgamegnavnogtelefonnummer–vanligvistilenhøytståendefunksjonærhoseneksisterendefirmaklient.Markforsikretklienten–vanligvis arbeidsgiveren tildenproblematiskearbeidstakeren –om atjegvillesørgeforatproblemetforsvant.Jeghaddeikke ytterligerekontaktmedMarkførproblemetvaruteavverden.Detsomskjeddeimellomtiden,varminbusiness.Men ViviennenølteikkemedåringeMarkmidtpånattenforå fådetsomhunville,nårhunvilledet.Detvargansketypisk forhenneågimegbarenoenminutterpååsvareførhun gikkretttilsjefen.
JegsnakketmedViviennesentigårkveld, skrevjegtilbake. Deteralleredeordnet.
Viviennehaddepanikkpågrunnaventalemeldingfra en NewYorkTimes-journalistsomhaddefåttfertenavet ellerannet.Jeghaddeforsikrethenne,mindreennåttetimer tidligere,omatdetikkevarnoenmulighetforat Times villekjøreenartikkel om Vivienneutenågihennebehørig anledningtilettilsvar.Éntalemeldingvilleikkeværenok. ArtikkelenvillebliholdtigjensålengeikkeViviennetok telefonen.Noketproblemløst,ihvertfallmidlertidig.
Jobbenminkunneværetilfredsstillendeisåmåte,selv omdeninnebaratjegfratidtilannenmåttebegimeguti ganskegrumsetefarvann.Haddealledissevelstående,selvforherligendemenneskene–hvoravenkeltehaddebegått ganskeusmakeligehandlinger–fortjentåfåensjansetil? Sannsynligvisikke.Mendethaddekanskjeikkejegheller.
Gjennomdedigre,skinnendevinduenesåjegHudson Riverglødeundermeg.Dougsutsiktvarspektakulær. Detvarenimponerende,loftliknendetoromsleilighetmed polertaskeparkett.MenDougforetrakkfamilienshusi Bronxville;detlillekrypinnetfikkhamtilåfølesegensom. Ellerdethaddefåtthamtilåfølesegensom,sahan,inntil jegsajatilåovernattekveldenfør.
Jegsmøgmegutavsengenoglistetmegmotbadetmens jegmotstofristelsentilåtapåmegklærneførst.Selvtilliten minpåakkuratdetteområdetvarnoejegfortsattjobbet med.
Dajegkomtilbake,varDougvåken,menvirketfjern. Hanhaddesattsegoppmedføttenepågulvetmenshan stirretstivtpåtelefonensin.
«Eraltiorden?»spurtejeg.
Blikkethansvarfremdelesrettetmottelefonenidethan ladenenehåndenbaknakkenogristetpåhodet.«Jegfikk nettoppenheltmerkeligmelding…»
«Jobben?»spurtejeg,oggikkrundttildenandresiden avsengen,hvorjegplukketoppbh-enogblusenminderjeg haddeslengtdemframegkveldenfør.
«Nei,nei,»sahanogkikketopppåmeg.«Deternoe… ViengasjerteenprofesjonellskoleveilederforElla…»
Jegventetpåathanskullefullføretanken,menistedet gnedhansegipannen.Jeggikktilbaketilhanssideavsengenogtrakkpåmegklærneførjegsattemegvedsidenav ham.
«Ogduhørerfrahamnå?Varikkedettenoesomskjedde fortreårsidenellernoesånt?»
«Minst,»sahan,ogslokjaptavskjermendajegkikket bortpåden.
«Erdet…Hardulysttilåsnakkeomdet?»
«Jeghuskerikkeenganghvafyrenhet…Advantage Consultingvarnavnetpåfirmaet.»Stemmenhanssvant henigjen.«Enellerannenkreverpengerfor…foråholde tettomdet.Omnoejeg ikke gjorde.»
Jeglaenhåndpåskulderenhans.«Huffda.Detvirker…veldigubehagelig.»
Dougnikket.«Ja,ogdessuten…ganskemerkelig.Vibetalteikkefornoeulovlig.Jegmener,fyrenantydetganske klartatdetfantesmuligheter.Somnårhansaat‘vikan gjøremerdersomderevilbetale’.Menvibegaoss aldri ut pånoesånt.Selvfølgeligikke.»Hanrynketpannen.«Men visparkethamjoikkeheller,ogdetburdeviantakeligha gjort.Gittjobbentilnoenandre.Detvillesannsynligvis værtdetetiskkorrektevalget.»
«Ogimeldingenstodetatdevillepåståatdu gjorde noe ulovlig,hvisduikkebetaler?»
Utpressing–detvarnoejegfaktiskvissteetogannetom. Jegstirretnedpådensvartetelefonskjermenhans.Jegville athanskullevisemegmeldingensåjegselvkunnesehva hanstooverfor.Mankunnelæremyeavåsehvordanslike kravbleformulert.
«Ja,desadevilrapporteredettilpolitiet,samtatde villefortelleEllaatjeghaddefåtthenneinnpåAmherst vedhjelpavbestikkelser,hvilketærligtaltbekymrermeg adskilligmer.Politietvilførellersidenfinnesannheten. MenElla?Dettevilgihennedenperfekteunnskyldningfor åbryteenhverkontaktmedmeg.»
Jegkjenteogsåtildenfølelsen.Idetsammebegyntemin egentelefonåvibrereihåndenmin.
RingmegASAP. Aidan,flott.
Aidanyndetåsendemegkryptiskemeldingersomkrevde minumiddelbareoppmerksomhet,ommorgenenihelgene, nårjegkunneværeindisponert.Hanvisstedetvillevirke, fordijegvilleblibekymretforatdetkunnehanoemedCleo ågjøre.JegvarfremdelesregistrertsomCleosnærmestepårørende.I20århaddejegfyltutskjemaertilsommerleirer,
skolerogleger,samtkontaktformulareriforbindelsemed skoleprosjekter,klasseturerogandreutfluktersomAidan knaptvissteeksisterte.Såselvnå,hvisCleovarsyk,skadet elleruteavstandtilågjøreredeforseg,vardetmintelefon somvilleringe.Menhvishunbefantsegienellerannen krisederhunvaristandtilåplukkeoppsinegentelefon? DavillehunutvilsomtringeAidan.Destohverandrelangt nærmere.SlikhaddedetværtsidenCleovartenåring.Og detgjaldtmerennnoensinneettersituasjonenmedKyle.
«Nåser du bekymretut,»påpekteDougognikketmot telefonenmin.
«Jegburdenokgåutogtadenne,»sajeg.«Deter Aidan.»
DennegangenvardetDougsomlahåndenpåskulderen min.«Huffda.»
Dougforsto.Altsammen.Etterbaretreukerføltesdet somomhansåmegpåenmåtesomAidanaldrihaddevært inærhetenav.
«Kanvitreffesigjensnart?»spurtejegidetjegreistemeg. Dougsmilte.«Detsatserjegfulltogheltpå.»
JegringteAidanfrafortauetiWestStreet,mensminnetom Dougshenderpåkroppenminsvantraskthenidenkjølige aprilluften.
«Neimen,hallo.»Aidanvarskarpitonen. Dettokda sanneligsintid, vartydeligunderforstått.«Beklageråmåtte rivedegbortfra…hvemdetnåmåttevære.»
Hangjordeenoverbevisendejobbmedålydesåret.Teknisksetthaddedetværtminidéatviskullesepareres,selv omAidanegentligikkehaddegittmegnoevalg.OgAidan villeatviskulle«jobbemedting»–idenforstandathan villejegskulleglemmedetsomvarskjedd,oggåtilbaketil ålatesomomaltvariorden.
Mendetvardefinitivtmittforslagatviskulleholde separasjonenhemmeligforCleoogventemedåforetaoss noeoffisielt,somforeksempelskilsmisse,tiletteratNew YorkUniversitytoksommerferie.Hunhaddenettoppklart
ågravesegoppavdetakademiskehullethunvarhavneti ettertidendahunvarsammenmedKyle.Jegønsketikke åværeansvarligfornokettilbakeslag.Mendetvarogså ganskeklartformegatenskilsmisse,selvenseparasjon, sannsynligvisvilleværedensistespikereni min kiste.Atjeg skulleforlatehenneselskedefar,villeværealthuntrengte avbevispåatjegvardetgrufulle,følelsesløsemonsteret hunhaddedannetsegetbildeavetterdensistekonfrontasjonenvår.
«Hvaerdet,Aidan?»Dethylteisirenerrundtgatehjørnet,enavdisseendeløseparadeneavbrannbilerpåveioppoverWestSideHighway.Jegpressetenfingermotøret.
«DetgjelderCleo,»sahan.
«Jaså?»Detgjaldtaldri egentlig Cleo.«Fortell.»
«Hvorerdu?DetlydersomomdustårmidtpåBrooklyn–QueensExpressway.Hvisdennefyrenharleilighetså nærmotorveien,villejegskaffemegennykjæreste.»
«Aidan,hvaerdetmedCleo?»
«Slappav,jegtarmegavdet,»sahan.
«Tardegavhvada?»
«Ikkeskriktilmeg.»
«Jegskrikerikke.»Menhanhadderett:Stemmenmin lød ganskeskingrende.«Ikkefortellmegatdettegjelder Kyle.»
«Kyle?Detteharikkenoemedhamågjøre.Dettrorjeg dusørgetfor.»
«Heldigvis.»
«JegerikkesikkerpåomCleoserdetsånn.»
Selvfølgeliggjordehunikkedet.AffærenmedKylehadde drevetforholdetmellomCleoogmegfravanskeligtil direktefiendtlig.Jeghaddetruetmedåikkebetaleskolepengenehennesmedmindrehunslooppmedham–sluskenavennarkolangerhunvarsammenmed.Den rike sluskenavennarkolangerhunvarsammenmed.Menhver gangjegtenktepåhvoraggressivtrusselenminhaddefremstått,hvorsintogpregetavstraffdenhaddevært,føltejeg megverre.TilmittforsvarskaldetnevnesatKylehadde
fåttCleoinnblandetinarkohandelen.Ikkesombruker,heldigvis,kunsomlanger.Menlikevel.Kyle,endoplanger medforvaltningskapitaliryggen,drevsannsynligvisdenne geskjeftenbareforåplagederikeforeldrenesine.
IenhenslengtbemerkninghaddeCleonevntforAidan atKyledrevmed«littlanging»påuniversitetet.TilAidans fortjenesteskaldetsiesathanfortaltemegdettemeddet samme.Hvorpåjegumiddelbartbrøytetmegtilbunnsi situasjonenoggjordedetjegerbesttil:Jegfikkproblemet tilåforsvinne.
FørstvedåtvingeCleotilåslåoppmedham.Deretter vedågådirektetilKyleforåfåhamtilåforståpoenget.HverkenCleoellerAidankjentetildenneandrehendelsen,naturligvis;fineforretningsadvokatpartneredukker ikkeplutseligoppmedpolitifølgeogkommermedulovlige trusler.OgtruslenejeghaddekommetmedoverforCleo selv,haddegitthennemerennnokgrunnertilikkeåsnakke medmegmer.Allikevelvillejeggjøreakkuratdetsamme igjenomnødvendig.
«UansetthandlerikkedetteomKyle,»fortsattehan. «Cleobaomåfålånepenger.»
«Penger?»
«Hun er student,somdukanskjehusker.Athunoverskriderbudsjettetlitt,erikkeakkuratnoensjokkerende nyhet.»Menjegskjønteatdetvarnoehanikkefortalte.Jeg registrerteetørlitehintavbekymringistemmenhans.
«Jegskjønnerikke…Hvormyepenger?»
«Vel,eh…nåmådutadetheltmedro.»
«Jeg er rolig,Aidan,»sajeg,ogbetmeghardtiinnsiden avkinnet.
«Totusendollar.»
«Totusendollar?»Nåvardetingentvilomatjegskrek. «Hvaiallverdenskalhunmedsåmyepenger?Dettehar åpenbartnoemedKyleågjøre.»
«Deterikkeåpenbartidetheletatt.Cleoharsagtathun hargjortdetslutt,ogtilfeldigvistrorjegpådatterenvår. Ensjeldengangimellomkunnedufaktisklatvilenkomme