Nårhanerfemten,flytterhanogmorentilennyby,oghan begynnerpåennyskole.Deteringenenkelalderågjøre detpå–skolenssosialeordeneralleredegodtetablert,og hanharlittvanskeligforåfåvenner.Etterenstundfårhan envenn,etannetensomtindivid.Etterskolenhengerdeav ogtilsammenpådetvestlig-inspirertehandlesenteretsom nettoppharåpnetibyen.
«Hardugjortdetnoengang?»spørvennenham.
«Nei,»sierIstván.
«Ikkejegheller,»siervennenogfårinnrømmelsentilå virkelett,påenellerannenmåte.Hanharenenkelog naturligmåteåsnakkeomsexpå.HanfortellerIstván hvilkejenterpåskolenhanfantasererom,oghvahanfantasereromågjøremeddem.Hansierathanofteonanerer fireellerfemgangeromdagen,noesomfårIstvántilåføle segutilstrekkelig,sidenhanvanligvisbaregjørdeteneller toganger.Nårhaninnrømmerdet,siervennen:«Dumåha svakkjønnsdrift.»
Detkanværeriktig,foralthanvet.
Hanvetikkehvordandeterforandre.
Hanharbaresinegenerfaring.
Endagfortellervennenathangjordedetmedeijente somborpådenandresidenavjernbanelinja.
Nyhetenerforvirrende.
Istvánhørerpåmensvennenforteller,noksådetaljert, omhvasomskjedde.Hanprøveråskjønneomvennen fortellersannhetenelleromhanlyver.Selvomhanville foretrekkeathanløy,antarhanathanfortellersannheten.
Enkelteavtingenehanfortellervirkerforspesifikke,for overraskende,tilathankanhadiktetdemopp.
Så,noendagersenere,sierhanathanharsnakket medjentaoghunsahunkunnegjøredetmedIstván også.
«Seriøst?»sierIstván.
«Ja,»siervennen.
Istvánvetikkeomdettebetyratdetreskalgjøredetsammen,elleromhanskalgjøredetmedjentaalene.
Hanerforusikkerpåsegselvtilåspørre.
Etterskolensammedaggårdeovergangbruasomkrysserjernbanelinja.
Detbegynneralleredeåblimørkt.
Degårnedmetalltrappapådenandresidenavgangbrua oggårenstundførdekommertilboligkomplekset.Detser ikkesåannerledesutennderIstvánogmorenbor,menher erbygningene,somogsåerlagdavprefabrikkertbetong, høyere.Vedinngangentilenavdemtastervenneninnringeklokkekodentilenavleilighetene.
Littetter,utenatnoeblirsagt,blirdøralåstopp,oghan smygerseginn.
Detluktersigarettrøykiheisen.
PåveienoppstirrerIstvánpådetimitertetreetpåinnsiden.
Heisengårveldigsakte,meduavbruttjamringogenhøy tikkelydnårdepassererhveretasje.
«Gårdetbra?»spørvennenham.
«Ja,»sierIstván.
«Duserlivreddut,»siervennen.
«Nei,»sierIstván.
Degårutavheisenienavdeøversteetasjene,ogvennen bankerpådøratilenavleilighetene.Denbliråpnetaven jenteomtrentpåderesalder.«Hei,»sierhun.
«Hei,»siervennentilIstván.
Hungårtilsidenogslipperdeminnigangen.
«Detteervennenmin,»siervennentilIstván.«Ikkesant.
Hanjegfortaltedegom.»
«Okay,»sierjenta.
HunogIstvánserpåhverandreetøyeblikk.
«Okay?»siervennentilIstván.
«Ja,»sierjenta.
Detreblirbareståendeder.
JentaserpåIstvánigjen.
Hanserikkepåhenne.
«Okay,»siervennentilIstván.
«Vilduventederinne?»sierjentatilhamognikkermot endør.
«Ja,greit,»siervennentilIstván.Determulighanvirker skuffet,somomhanhellerikkevarsikkerpåomdeskulle gjøredetallesammen,ogliksomhaddehåpetpådet.
Istvántennerenrøyk,måjobbelittmedlighterenforå fåflamme.
Vennenmøterblikkethansogsmiler.
Istvánprøverikkeengangåsmiletilbake.Hankjenner noesomliknerpåpanikk.
Hanfølgeretterjentabortoverenmørkgangoginniet romsomliggerinnerst.
Hanfårikkeheltmedseghvordanrommetserut,annet ennatdetermangetingderinne,blantannetnoesomser utsometlitedyrietbur.
Jentasettersegpåsengasomstårderinne. Istvánsettersegpåenstol.
«Hvahetduigjen?»spørjenta. Hansierdet.
Hunsierhvahunheter.
«Gårdetbra?»sierhun. «Ja,»sierhan.
Desnakkerlitt.Hunsnakker,iallefall.Detblirogså langepauser,derlydenavdetlilledyretsombevegersegi buretnoengangerkanhøres.Hunspøromhvorhankommerfra.
«Hvordanvardetder?»spørhunnårhanfortellerdet. «Detvarheltgreit,»sierhan.
Desitteritaushet.
Huntennerenrøyk,kanskjebareforågjørenoe. Etterenlitenstundreiserhunsegutenåsinoeoggårut.
Littettergårdøraoppigjen.
Istvánkikkeroppogservennensin.
Hanhadderegnetmedatdetvarjenta.
«Hvaskjedde?»spørvennen. «Hvamenerdu?»
«Hvaskjedde?»spørvennenigjen. «Ingenting.»
«Hunvilatduskalgå,»siervennen.«Hvagjordedu?» «Ingenting.»
«Ingenting?»
«Ja.»
Degårutavleiligheten,oguteikorridorensiervennen: «Okay,visees.»
«Blirduikkemed?»spørIstván.
«Nei,hunvilatjegskalkommetilbake,»siervennen. «Jaha?»
Vennennikker.«Visees.»
«Okay.»
Istvántarheisennedalene,fremdelesutenåskjønnehva somskjedde.
«Hunsaatduikkevarsexy.Detvardethunsa.»Det ernoendagersenere,ogvennenforklarerhamhvasom skjedde.
Istvánrøyker.
Deterengrusomtingåsitilham,ogomham,menhan vetikkehvahanskalsvare.Detvirkerumuligåsvare.
«Hunsaatdetikkevirketsomomduvarklar,»siervennen.
«Jegvarklar,»sierIstván.
«Hunsadetikkevirketsånn.»
«Jegvardet.»
Etterdetteerikkeforholdettilvennendetsammelenger.
Deermindresammen.
Vennenbegynneråhengemedandrefolk.
Istvánermeralene.
Søndagbesøkerhanogmorenbestemorenhans.Deter bursdagenhennes.Hansitterogkjedersegistuamenshun ogmorensnakkersammen.
Morenberhamfylleenvasemedvanntilblomstenede harmed.
Hangårutpåkjøkkenetoggjørdet. Vindueneståråpne.Detervarmtforårstiden.
«Oghvordangårdetmeddeg?»spørbestemoren. «Detgårbra,»sierhan.
Hanstårpådenlillebalkongenogskulleønskehan kunnerøyke.
Langtborte,lengernedeiåsen,serhandendelenavbyen derhanogmorenbor.
Morenhansfortellerbestemorenhvorbrahangjørdet påskolen.
Bestemorentarnoenpengerutavlommebokaoggirdem tilham,tydeligvissomenslagsbelønning.
Morensierhanskalsitakk.
«Takk,»sierhan.
Bestemorensmiler.
Hunharsånnereisehåndbøker.Destårpårekkeograd påenhyllevedTV-en.Italia,Frankrike,Tsjekkoslovakia, USSR,Vest-Tyskland,Storbritannia.Hanserpådemav kjedsomhetmensmorenogbestemorensnakkersammen. Deterbilderibøkene,fordetmesteisvart-hvitt,mennoen ifargerogså.Fargeneserliksomunaturligeut,deserikke utsomtingenesfargepåordentlig.
Detborendameileilighetenoverfordem.KortetteratIstvánogmorenflyttetinnibygningen,spurtedamenmoren hansomIstvánkunnehjelpehennemedåhandlenoenganger.
«Hvainnebærerdet?»saIstvándamorenfortalteham omdet.
«Hunvilatduskalblimedhenneibutikkenoghjelpe hennemedåbæretingopp.»
«Detharjegikkelysttil,»sahan.
«Hunharværtveldighjelpsommotoss,»samoren.
«Jeggjørdetikke,»sahan.
«Jegsaatdetvargreit,»samoren.
«Dusaatdetvargreit?»
«Ja,detgjordejeg.»
«Hvorfordet?»
«Hunharværtveldighjelpsommotoss,»gjentokmoren.
«Ogmannenhennesharnoenslagshjerteproblemer.Jeg harikketenktåkranglemeddegomdette.»
Etterdettegårhantilsupermarkedettogangeriukasammenmeddamen,oghjelperhennemedåbærevarenehjem.
Nårhankommerhjemfraskolen,slengerhansekkenfra segpågulvet,gårutigjenogbankerpådøratilleiligheten overfor.
Dørabliråpnetavdamensomborder,hunberhamvente litt,noehangjør,medhettatrukketnedoghodetelefonene på,menshansernedoverdenførstetrappatilavsatsender trappasvinger,derdetstårenrekkepotteplanterpågulvet vedvinduet.Vindueterrartplassertpåveggen.Detstrekkersegfaktisknedenforgulvet.
«Okay,»sierdamenoglåserdøratilleiligheten.
Nåharhunkåpeoghattpå,ogdegårnedbetongtrappa sammen.
«Erdetkaldtute?»spørhunmensdegårnedovertrappa. Hanmåtaavseghodetelefoneneforåhørehenne.
«Erdetkaldtute?»gjentarhun.
«Ja,»sierhan.
Detarsegframmellomsølepyttenepådetujevnefortauetogstoppervedtrafikklysene.
Detvirkerveldiglystinnepåsupermarkedetettervintermørketuteigatene.
Damenfrigjørhåretfrahattenogløsnerpåskjerfet.
Hanfølgeretterhennemedvognamenshunleggerting oppi.
Desnakkerikkesammen.
Etterpågårdetilbaketilbygningendebori,ogopp trappa.Bygningenerutenheis,ogleilighetenederesligger ifemteetasje.
«Duerveldigsterk,»sierhunnårhanleggerdetunge varenepåkjøkkenbordethennes.
Hanvetikkehvahanskalsitildet.
Hanbarenikker,oghunspøromhanvilhalitt somloi galuska.Noengangernårdekommertilbake,byrhunham pånoeåspise,noesøtt,som somloigaluska.
«Ja,okay,»sierhan.
«Settdeg,da,»sierhun.
Hansettersegvedbordet.
Somloigaluskaen erikjøleskapet,oghunlagerenstor porsjonienglassbolle,somhunsetterforanham,ogen skje.
«Takk,»sierhan.
Hunrydderpåplassvarenemenshanspiser.
Hanmerkerathunbegynneråfåenslagsømhetforham ellernoe.Detgjørhamskamfull,menhanlikerdetpåen måteogså,selvomhanikkekjennernoenømhetforhenne.
Hanføleringentingforhenne.
Hunerbareengammeldame,kanskjetilogmedeldre ennmorenhans.
Detersomomhunknaptfinnes.
«Hvordanvarden?»spørhunmenshunrydder.
«Denvargod,»sierhan.
Hanspiserfort,delsfordidetergodt,ogdelsfordihan vilutderfrasåfortsommulig.
Nårhanerferdig,reiserhanseg,fårstolentilåskrape høylyttmotgulvet.
«Okay,»sierhan.
«Fårjegkyssedeg?»sierhun.
Hunstårforanham.
Spørsmåletersåoverraskendeathanikkevethvahan skalsi.
Hanskjønnerikkeenganghelthvahunmener.
Nårhanikkesvarer,kysserhunhampåmunnen.Deter ingenting–leppeneberørerhambaresåvidtetøyeblikk.
«Unnskyld,»sierhunmeddetsammeetterpå.
Hanbarestårder.
«Nåsynesjegduskalgå,»sierhun.
Fremdelesutenåsinoe,gårhanut,overavsatsenoginn imorensleilighet.
Lyseneerpåiklasserommet,lysrøritaket,igjennomsiktigeplastbokser.Bokseneinneholderengoddeldødefluer –lodnedotterhannoengangerstirrerpåmenslæreren snakker.Deterbarenoenfåsomlatersomomdehører pålæreren,somleserhøytfraenbok.«Genereltharindividersomermer‘skikket’størresjansetilåoverleve.Men moderneevolusjonsteoridefinererikkeskikkethetetter hvorlengeenorganismelever,menetterhvorvellykketden ertilåreprodusere.Dersomenorganismeleverhalvparten sålengesomandreavsammeart,menfårdobbeltsåmange
avkomsomnårvoksenalder,blirgenenedensmerutbredt inestegenerasjonsvoksenbefolkning.»Detersistetimeav skoledagen.
Etterpågårhanhjem.
Hantartotrinnislengennårhunplutseligstårder,foran ham,medenlitenvannkanneavplastihånda.Hunvannerplantenepåavsatsenhalvveismellometasjene.Hanhar ikkesetthennesidenforrigegangdegikktilsupermarkedet sammen,dadekyssetetterpå.«Hei,István,»sierhun,uten åavbrytedethunholderpåmed.
«Hei,»sierhan.
Hanblirbareståendeder,noentrinnnedenfor,fremdeles littandpusten.Åsehenneigjengjørdetendavanskeligere åtenkepåathanfaktisk kysset henne.
Hunspøromhankanblimedhennepåsupermarkedet.
«Okay,»sierhan.
Somvanligsnakkerdeikkesammenmensdehandler.
Deterførstnårdeertilbakeileiligheten,athunsier:«Jeg beklagerdetsomskjeddeforleden.»
Detoverraskerhamathunsierdet.Detfårdettilåhøres utsomomhungjordenoe mot ham,menshanhartenktpå detsomnoedegjordesammen.
«Detgårbra,»sierhan.
«Gjørdet?»spørhun.
Hanvetikkehvahanskalsi.
Hansieringenting.
«Hardufortaltdettilnoen,?»spørhun. «Nei,»sierhan.
Hanharikkefortaltdettilnoen.Hanharingenåfortelle dettil.Oghvaskullehanuansettfortalt?Athanharkysset ensågammelogstyggsomhenne?
Nestegangdekommertilbakefrasupermarkedetoghun spøromhanvilha somloigaluska,nølerhanlitt,førhan sier:«Ja,okay.»
Hunberhamsetteseg,plassererenskålforanham,en skjeogenbrettetserviett.
«Takk,»sierhan.
Menshanspiser,rydderhunvarenepåplass.
Hanharakkuratreistsegfrabordetogtørkerleppene medservietten,nårhunsier:«Fårjeg?»
Detertydelighvahunmener.
«Okay,»sierhanetternoensekunder.Hanvetikkehvorforhansierdet.Detersomomnoeihamvil.
Leppenehennesberørerhansetøyeblikk,akkuratsom denførstegangen.
«Takk,»sierhun,utenåsepåham.
«Detergreit,»sierhan.
Hunventerpåathanskalgå,fremdelesutenåsepå ham.
Nårhanskjønneratdeterdethunventerpå,gårhan overavsatsenoginnimorensleilighet.
Etterdettekysserdehvergang.Detblirendelavdet degjør,nårdegårpåsupermarkedet.Hunbyrhamnoeå spise,såberørerhunleppenehanskortmedsineegne,så gårhan. Endagforeslårhunatdeskalsettesegisofaen.
Hanharaldriværtinneistuahennes.Hanfårikkehelt medseghvordandenserut,annetennatdeterenbalkongi deneneenden,påsammemåtesomimorensleilighet,med enbalustradelagetavpaneleravgrøntsikkerhetsglass.
Desettersegisofaen.
«Hardunoengangkyssetnoenordentlig,?»spørhun.
Sidenhanskammersegoveratsvareternei,laterhan somomhanikkeheltforstårhvahunmener.Hansierialle fallikkenoe.
«Hardulysttilåkyssemegordentlig?»spørhun. «Greit,»sierhan.
Hjertethansbankeroverraskendehardt.
«Ja?»sierhun.
Hanbarenikker.
Hanhørerenklokketikke.
Hunleggerleppenesinemothans,påsammemåtesom hunhargjortnoengangerpåkjøkkenet,mendennegangenholderhundemderogklemmerdemharderemot hans.
Deternoemedvinkelendesittermothverandreisomer ubehagelig,sådeflytterlittpåseg.
Hunførerleppenemothansigjen,ogdennegangen åpnerhunmunnen,oghankjennertungenhennesmot leppene,førhanåpnersinegenmunnoghunstikkertungeninn.
Hanlukkerøynenesåhanikketrengeråsehenne,han kjennerbaremunnenhennes,ogtungenhennesimunnen. «Vardetgodt?»sierhun.
Hannikker.
«Vildugjøredetengangtil?»spørhun. «Okay,»sierhan.
Degjørdetengangtil,ogmensdeholderpå,strykerden enehåndahennesoverereksjonenhans,sompressermot buksestoffet.
Hanvarknaptklaroverdetselv,førhåndahennestilfeldigvisstrøkoverden.
Såsnartdetskjer,kjennerhanathunstivnertil.
Hantrekkersegskamfullbortfrahenne.
«Hvaerdet?»sierhunogprøverågripehåndahans. Haneralleredepåbena.
«Hvaerdet?»gjentarhun.«Deterheltgreit.» Deterikkegreit,tenkerhanogsernedpåhenne. Hunbyrhamimot.Hangårutenåsinoemer.
Hangårnedtrappaogutavbygningenogvandreromkringinestenentimeutenåvitehelthvorhanerellerhvor hangår.
Nårhankommertilbake,venterhunpåavsatsen. «Gårdetbra?»spørhun.
«Ja,»sierhan.
Etterdetteerhansikkerpåathanikkekommertilåkysse henneigjen.Menså,noendagersenere,nårhunspørom hanvilsitteisofaensammenmedhenne,kjennerhanatnoe ihamvil.
«Vildudet?»spørhun.
Deståroverforhverandrepåkjøkkenet. Hunerganskehøy,nestenlikehøysomham.
«Okay,»sierhan.
Hanfølgeretterhenneinnpåstua,derdesettersegi sofaenogbegynneråkysseigjen,medtunge.
Nårhåndahennesfinnerereksjonenhansdennegangen, virkerhunbestemtpåikkeågjørenoesomkanuroeham. Hunbarefortsetteråkyssehampåsammemåteoglar håndabliliggende,utenpåbuksene.Så,etternoenminutter, begynnerhunåbevegedenlangsomtoppogned.Hunstikkertungenlengerinnimunnenhans,sådetnestenblirfor mye,såhaninstinktivtflytterpåhodetoghuntrekkertun-
genlitttilbake.Håndahennesbevegersegfremdeleslangsomtoppognedpåenmåtehanliker,selvomdenbeveger segmyelangsommereennhanvillebevegdsinegenhånd, ogkanskjederfor,fordidenbevegersegsåmyesaktereenn hanvillebevegdsinegenhånd,gårdetforsentoppforham atdeteriferdmedågåforham.
Lydenhanlager,ersometgispavsmerte.
Likeetterkjennerhanfuktighetenibukseneogsålukten avden.
Detsomharskjedd,følessomenkatastrofe.
Hananerikkehvahanskalgjøre,anerikkeomhun engangvilforstå.
Hunvirkerogsåoverrasket.
Hunharsluttetåkysseham.
Hanserikkepåhenne.Hanserigulvet,påfrynsenelangs kantenavteppet.
Haddehansettpåhenne,villehansettathunsmiltetil ham.Menhanserikkepåhenne.Hanvilikkesehenne.
Hanerskamfull,ogogsålittforferdet,overathangjør dettemednoensågammelogstyggsomhenne.
«Komigjen,»sierhun,oghanreisersegoggår.
Littsenerebankerdetpådøratilleiligheten. Deterhenne.
Hanlurerpåomhunvilsnakkemedmorenhans,som fremdeleserpåjobb–kanskjeforåfortellehenneomdet somforegår,noesomfyllerhammedgru.
Mendeterhamhunvilsnakkemed.
«Gårdetbra?»spørhun.
Hunsierdetmedenmykogvennligstemmesomoverraskerham.
«Ja,»sierhan.
«Detsomskjeddeisted,»sierhun.«Jegvilbareatdu skalvite–deterheltgreit.Hvisdubleflauellernoe.Det trengerduikkeåvære.Deterheltgreit.»
Hansierikkenoe.
«Detvarbaredetjegvillesi,»sierhun.«Detvaralt.» «Okay,»sierhan.
«Okay,»sierhun,oghanlukkerdøra.
Ihelgenejobberhannoengangerpåparsellentilmannen hennes.Mannenhennesbetalerhamfordet.
Dentjukkegjørmafestersegtilskoenehans,etteren stundkjennesføttenetungeogbegynneråseutsomgjørmeklumper.
Mannentildamensierathanikkekangjøretungtfysisk arbeidlenger.
Hanharhjerteproblemer,sierhan. Hanmåtapiller.
Istvánhørerikkeordentligetter.Dageneblirvarmere. Hantaravseggenserenoghengerdenpåengjerdestolpe.
«Duerflinktilåjobbe,»siermannentildamenogbyr hamensigarett.«Røykerduikke?»spørhandaIstvánikke tarenmeddetsamme.
«Ikkeegentlig,»sierIstván.Morenhansvetikkeathan røyker,oghanerreddforatmannentildamenkommertil ånevnedetforhenne.
«Hvabetyrdet?Vilduhaellerikke?» Istvántaren.
«Formegerdepraktisktaltgratis,»siermannentil damenogforklarerathanjobberpåsigarettfabrikken.
«Okay,»sierIstván.
HanstårderifuktigT-skjorteognyterrøykenogfølelsen avsvalvindmotdensvettepannen.
Dethøreslydfrahovedveien,somikkeerlangtunna.
Nårdeerferdigmedjobbingendendagen,etteratdehar vaskethendenevedvannposten,spørmannentildamenom hanvilhaendrink.
«Jegsynesviharfortjenten,»sierhan.
Stedethantarhammedtil,erenslagsvinkjelleriensidegateikkelangtfrakolonihagen,noentrappetrinnnedfra fortauet.Detvirkersomommannentildamenergodtkjent der.Halvfullegamlemennsierheitilhampåveiengjennom røyken.
Kvinnenibarensierogsåheitilham,ogdesmåpraterlitt menshanbestillerdrikke–tohvitvinspritzer.
Kvinnenåpneretlokkisinkbarenogbrukerenøseforå hentevin.
«DetteerIstván,»sierdamensmanntilhennemenshun holderpå.
Hunbareheverettegnetøyenbryn.
«Hanhjelpermegpåparsellen.»
«Deterfint.»
Hunharsodaiglassenefraenslange.Deternoepikant vedmåtenhunholderslangenpå,tenkerIstván,hvordan sodaenspruterutnårhungjørenoemedfingrene.
«Littmer,»sierdamensmann.
Hunspruterenskvetttilmedsodaiglasset.
«Takk,»sierhan.
Hanbyrhenneensigarett,somhuntarimot.
«Formegerdepraktisktaltgratis,»sierhan.
Hunnikker,somomdeternoehunharhørtfør,oglar hamtennedenforseg.
Medsigarettenimunnentarhunspritzerene,enihver hånd,ogholderdemfram.
«Jegsynesvihargjortossfortjenttildet,»siermannen tildamenidetdesettersegvedetbord.
HanholderglassetoppmotIstvánetøyeblikk,førhan drikkerhalveinnholdetpåéngang.
Istvándrikkermerforsiktig.
Hanlikeregentligikkesmakenavvin.
«Finnerdudeggreittilrette?»spørmannentildamen. HanvetatIstvánfremdeleserganskenyibyen.
«Heltgreit,»sierIstván.
Nestegangdesitterisofaen,slutterhunåkysseogtrekker segbortfraham.Hanåpnerøynene.«Fårjeg?»spørhun ogserpåham.Hunharbegyntåløsnebeltethans.
Hanbarenikker.
Hanløfterhoftenelittklosseteoppfrasofaen,forå hjelpehennenårhuntrekkerbukseneogunderbuksenened tilknærne.
Deterførstegangnoenandreharsetthamslik.
Detfølesrartatdeternoenandresomserpåden.
Huntarpåden,førhunsenkermunnenmotden.
Menhunmåknelepågulvetforåfåengodstilling.
Hunknelerpågulvetogtardenimunnenigjen.Hanser påtoppenavhodethennes,påhårrøttenederdetblonde erlittiblandetgrått,serhannå.Hanlurerpåhvordandet kanhasegattennenehennesikkegjørvondt,atmunnen ersåmyk.Hankjennerathanalleredeeriferdmedå kommeidethanstirreroppitaket,deretterpåbalkongen, derettermiddagssolagløderidegrønneglasspanelene,og såpåtoppetavhodethennesigjen,somharbegyntåbevege
segraskere.Ognågjørhunnoemedtungensom…Det ernestenformye,nestensomsmerte,menikkesmerte,det motsatteavsmerte.
Hanlagerenlav,forskrekketlyd.
Hodethennesslutteråbevegeseg.
Munnengliravham.Øynenehenneserlukket.Munnen også–hunpustergjennomnesa.
Etternoensekunderreiserhunsegoggår,ogfrakjøkkenethørerhanlydenavvannikummen.
Hankjennerenfølelseavfred.
Ietparminutterkjennerhanetvoldsomtvelbehag,bare sitterderogserpådenryddigestuaogpåbalkongender solagløderidegrønneglasspanelene.
Påbalkongen,isollyset,stårenstorkrukkemedmange småagurkeri,ienslagsmelkeaktigvæske.Øverstserdet uttilåværeklemtnedivåttbrød.
Hunlager kovászosuborka,fermentertesylteagurker.
Hunkommertilbakeogsettersegvedsidenavhami sofaen,ognårhanserhenneigjen,følerhansegforvirret ogpåenmåtelittskamfulloverathangjørdettemeden somhenne,medenkvinnesomkanskjeereldreennmoren hans,somlager kovászosuborka.
Hunstrykerhamoverhåret.
«Liktedudet?»spørhun.
Hannikker.
Etterpågårhannedtrappaogsettersegpåenbenkiden lilleparkenvedsidenavboligområdet.
Påbenkenvedsidenavsitterenmannogrøyker.
Istvánspøromhankanfåkjøpeen.
«Dukanfåen,»siermannen.
Istvángårtilbaketilsinegenbenkogsitterderogrøyker