30 Samenes historie fram til 1750
dersom vi ser det i lys av samtidens syn på samene som statiske, uten evne til kulturelle og teknologiske endringer. Brøgger så den arktiske steinalderen som et nordskandinavisk og baltisk foretak, som foruten skiferteknologien var representert ved en spesiell type keramikk samt helleristninger. Dette var elementer som i historisk tid var fraværende i den samiske kulturen, derfor kunne den ikke være samisk: Det vides ikke, at lapperne nogensinde har havt en så utstrakt keramisk industri som den der møter oss i den arktisk-baltiske bopladsrække, heller ikke at lapperne har ridset sådanne figurfremstillinger på fjeldsider som de helleristninger vi gjennemgik fra det arktiske område. Endelig vides det ikke at lapperne har havt en så forholdsvis høitstående stenindustri som skiferspidsene, knivene og øxerne viser os. (Brøgger, 1909, s.165)
At samene, på linje med de «historiske» skandinaviske folkene skulle ha kunnet endre sine kulturelle uttrykk og sin teknologi, ble ansett som utenkelig, derfor kunne ikke dagens samer være «skiferkulturens» etterkommere. Brøgger fant det dessuten på forhånd urimelig «at anta at lapperne, hvis kultur er bundet til den halvtæmmede ren, har havt tid og anledning til at utvikle en sådan keramikk og stenindustri» (Brøgger, 1909, s. 165).
2.4
Raseforskning og innvandringsveier
Fra cirka 1910 til 1960 beskjeftiget arkeologer og historikere seg i liten grad med samisk fortid. Samstemmigheten om at de var et fremmed østlig folk tydeliggjorde deres status som en etnografisk kategori. Som arkeologen Haakon Schetelig uttalte i 1925: «I det hele tatt har Lapperne neppe hat nævneværdig betydning for de ældste skandinaviske kulturperioder» (Schetelig, 1925, s. 31). Det var imidlertid en annen forskningsgrein som i denne perioden bemerket seg i utforskningen av spørsmålet om samenes opprinnelse: den fysiske antropologien. Gjennom identifikasjon av «typiske» samiske og nordiske rasetrekk, primært basert på kranieform, ville man på sikkert fysisk grunnlag etterspore hvilke raser som først bebodde nordområdene. Data om dette kom dels fra skjelettmateriale hentet fra kristne og før-kristne begravelser, dels fra målinger utført på levende individer. I begge tilfeller ble etiske hensyn satt til side, og målingene ble dertil utført på måter som ble oppfattet som svært støtende og nedverdigende for den samiske befolkningen (Evjen, 1997; A. Schanche, 2000).
200511 GRMAT Samenes historie fram til 1750 220101 repro bilder.indd 30
02/05/2022 14:59
