t ut av
28 Samenes historie fram til 1750
av samene ble dette nå nærmest utenkelig. Som Theodor Winther, første bestyrer for de historisk-antikvariske samlingene ved Tromsø Museum, uttrykte det: «Men disse mægtige grav-monumenter … har … krævet en så stor anvendelse af menneskekræfter, tid og tålmodigt arbeide, som man ei kan forudsætte hos dette forholdsvis lidet talrige, spredte og til tungt legemligt arbeide lidet vante folk» (Winther, 1878, s. 107). Gustaf von Düben, forfatter av den første egentlige etnografiske monografien om samene, konkluderte på sin side med det lakoniske spørsmålet: «När blefvo lapparna byggmästare?» (von Düben, 1873/1977, s. 369).
2.3 Et fremmed folk fra øst Allerede i 1870-årene hadde forskere som Worsaae og von Düben argumentert for at samenes innvandring til Norden skjedde «først seent ved en Strømning østerfra over det nordlige Russland» (Worsaae, 1872, s. 328; Baglo, 2001, s. 48). På begynnelsen av 1900-tallet ble denne oppfatningen befestet i det kulturhistoriske ordskiftet. Det ble nå en vanlig oppfatning at samene var et «fremmed folk fra øst», og at deres tilstedeværelse i Skandinavia skyldtes en relativt sein migrasjon fra Russland eller Sibir. Samenes forbindelse til «skiferkulturen» blir avvist, selv om noen forskere ennå en stund holdt fast ved denne såkalte lappehypo tesen. Et forhold som bidro til å «avsamifisere» den nordskandinaviske steinalderen, var at det etter hvert var blitt funnet betydelige mengder skiferredskaper både på Øst- og Vestlandet samt i Trøndelag. Yngvar Nielsen mente i 1891 å ha bevist at samene først de siste 200 årene hadde utvidet sitt område til Trøndelag og Hedmark, og at de følgelig ikke kunne «prætendere at være det centrale Norges urbefolkning» (Y. Nielsen, 1891, s. 20). En viktig, om enn omstridt premissleverandør for debatten om samenes opprinnelse ble geologen A.M. Hansen med sine bøker Landnåm i Norge (1904) og Oldtidens Nordmænd (1907). Her blir samene fraskrevet enhver tilstedeværelse i Norge under steinalderen. På bakgrunn av et mildt sagt blandet materiale hentet fra historie, stedsnavnsforskning, fysisk antropologi og arkeologi kom Hansen fram til at det måtte ha vært to opprinnelige «raser» i Skandinavia, men at samene ikke tilhørte noen av dem. De to var den alpine, kortvokste kortskallerasen og den høye og blonde langskallerasen. Den anariske kortskallerasen var Skandinavias egentlige urbefolkning og var arkeologisk representert gjennom så vidt atskilte funnkomplekser som «kjøkkenmøddingene» fra eldre steinalder i Danmark, skiferkulturen i Nord-Skandinavia og Kjelmøy-funnene fra SørVaranger. Dette var en kystbundet jakt- og fangstkultur som etter hvert var
200511 GRMAT Samenes historie fram til 1750 220101 repro bilder.indd 28
02/05/2022 14:59
