25 Kapittel 2 Skiftende syn på samenes opprinnelse
2.2
Urbefolkning og kulturelle stereotypier
Allerede på 1600-tallet hadde europeiske lærde hevdet at samene var Skandinavias urbefolkning, og på 1700- og begynnelsen av 1800-tallet ble dette en utbredt oppfatning i vitenskapelige kretser (Baglo, 2001, s. 33). I 1821 oppsummerte den kjente norske politikeren Christian Magnus Falsen denne oppfatningen på følgende vis: [H]ele det europæiske Norden, altsaa og Norge, har været beboet av Finner. Disse ældste os bekjendte Beboere blive siden, da germaniske eller tyske Folkeslag (Gother eller Jother) rykkede ind i Sverige og Norge, trængte længere og længere op imod Nord hvor de endnu tildeels vanke om paa Fjeldene, bevarende deres ældgamle sæder og Skikke. (Falsen, 1821, s. 95)
Utover i første halvdel av 1800-tallet argumenterte flere historikere og språkforskere for at samenes opprinnelige bosetningsområde i Skandinavia var langt større enn i dag (bl.a. Geijer, 1825; Rask, 1834). I sitt store verk Skandinaviska Nordens Ur-invånare, ett forsök i comparativa Ethnographien (1838–1843) behandlet den svenske zoologen og arkeologen Sven Nilsson (1838) dette spørsmålet mer inngående. Han hevdet at Skandinavia og Nord-Europa hadde vært bebodd av et «hyperboreisk» folk i stein alderen. Nilssons begrep hyperboreerne («folket hinsides nordavinden») er hentet fra den klassiske greske diktningen om mytiske folk som levde i en gullalder hinsides menneskelig ferdsel (Baglo, 2001, s. 21). For Nilsson var hyperboreerne en «polarrase» som hadde bodd i store deler av Nord- og Vest-Europa i steinalderen. Det var de som hadde bygd de store gravmonumentene av stein (megalittene) som vi kjenner fra blant annet Danmark og Sør-Sverige. Seinere var de blitt trengt opp i de folketomme områdene i nord av innvandrende keltiske folkestammer. Hyperboreernes etterkommere i Skandinavia var dagens samer, noe Nilsson kom fram til på basis av hodeskallemålinger foretatt av anatomen Alfred Adolf Retzius. Han hadde sammenliknet hodeskaller fra de sørskandinaviske megalittgravene med skalleformer i den nålevende samiske og skandinaviske befolkningen. Disse målingene viste at hodeskallene fra steinaldergravene var i best overensstemmelse med kraniemål fra dagens samiske befolkning (Nilsson, 1838, s. 10–12). Nilssons overbevisning om at samene var den opprinnelige befolkningen i Skandinavia, fikk støtte av den norske historikeren Rudolf Keyser. I arbeidet Om Nordmændenes Herkomst og Folkeslægtskap (1839/1868) hevdet Keyser at samene, «førende et usselt Nomade-Liv i Landets nordligste
200511 GRMAT Samenes historie fram til 1750 220101 repro bilder.indd 25
Figur 1 flyt
02/05/2022 14:59
