muhammed
TIL TRYKK MUHAMMED MATERIE.indd 1
21.08.12 10.32
TIL TRYKK MUHAMMED MATERIE.indd 2
21.08.12 10.32
Knut Lindh
Muhammed Kriger og profet
TIL TRYKK MUHAMMED MATERIE.indd 3
21.08.12 10.32
Innhold
TIL TRYKK MUHAMMED MATERIE.indd 4
21.08.12 10.32
d
11 17 25 33 37 43 47 53 57 63 73 79 85 93 99
En profet blir født Hos beduinene Foreldreløs Den pålitelige Ekteskap De store spørsmål De første åpenbaringene Varsleren En samfunnsfiende Forfølgelse og boikott Sorg I den syvende himmel På flukt Et nytt liv Hellig krig
TIL TRYKK MUHAMMED MATERIE.indd 5
111 117 121 127 135 143 151 155
– Drep Muhammed! I skyttergravene Seieren Avtalen om Kaba Tilbake til Mekka Ett rike Den siste pilegrimsferden Muhammed dør
159 165 169 171 175 179
Etterord Om kildene Viktige årstall Islamske høytider Ord og navn Litteratur
21.08.12 10.32
TIL TRYKK MUHAMMED MATERIE.indd 6
21.08.12 10.32
Allah kaller til fredens bolig, og det er i Hans hånd å lede til den rette vei. Koranen | 10, 25
TIL TRYKK MUHAMMED MATERIE.indd 7
21.08.12 10.32
TIL TRYKK MUHAMMED MATERIE.indd 8
21.08.12 10.32
Ca. 570 e.Kr.
TIL TRYKK MUHAMMED MATERIE.indd 9
21.08.12 10.32
En profet blir født
TIL TRYKK MUHAMMED MATERIE.indd 10
21.08.12 10.32
En budbringer red gjennom Mekkas gater. Selv om han var varm og tørst, stanset han ikke før han var fremme ved AbdulMuttalibs hus i ørkenbyens mest fornemme strøk. Han tørket svetten av pannen og banket på. Da han hørte tunge skritt inne fra huset, rettet han seg opp. Abdul-Muttalib tilhørte den mektige Quraysh-stammen og var en fremstående mann. Han var kjent som gavmild, pålitelig og klok, men han var myndig. Døren ble åpnet, og budbringeren meddelte sitt budskap: Amina, Abdul-Muttalibs svigerdatter, hadde født en sønn, og hun ba ham komme. Abdul-Muttalib hadde allerede mange barnebarn, men denne fødselen var spesiell fordi Aminas mann, Abdullah, hadde dødd et par måneder tidligere. Han hadde vært med en karavane til Syria og var blitt syk på veien, så Abdul-Muttalib hadde overtatt ansvaret for svigerdatteren og den nyfødte, slik arabisk skikk var. Mange tanker for gjennom Abdul-Muttalibs hode da han skyndte seg av sted til Aminas hus. Sorgen over sønnen som hadde gått bort, kom tilbake. Han var glad i alle barna sine, men Abdullah, den yngste av dem, var den som hadde stått ham nærmest. Han hadde vært den vakreste av sønnene, og det sa ikke En profet blir født
TIL TRYKK MUHAMMED MATERIE.indd 11
11
21.08.12 10.32
så lite, for alle var kjent for sitt gode utseende – de var høyreiste og med nese som haukenebb, slik arabiske menn helst skulle ha. Det ble sagt om dem at nesen nådde glasset før leppene når de skulle drikke, og en større kompliment kunne de ikke få. Abdul-Muttalib hadde bedt Allah om å få mange sønner, og Allah hadde bønnhørt ham. Men Allah krevde gjengjeld, og slik han hadde bedt Abraham om å ofre Isak, hadde han en gang befalt Abdul-Muttalib å drepe en sønn til hans ære. Abdul-Muttalib hadde samlet sønnene rundt seg i Kaba, arabernes helligdom i sentrum av Mekka, gudshuset som Adam hadde bygd ved tidenes morgen og som Abraham og Ismael hadde gjenreist etter syndefloden. Her fortalte han dem om Allahs befaling. Så ga han hver av dem en pil og ba dem skjære hvert sitt merke i den. Sønnene gjorde som de ble bedt om, og Abdul-Muttalib samlet inn pilene og kastet dem opp i luften. De landet på bakken, og han plukket opp en av dem. Abdul-Muttalibs hånd skalv, for det var Abdullahs pil han holdt i hånden. Allah hadde befalt at hans yngste og kjæreste sønn skulle dø. Han trakk kniven, tok Abdullahs hånd og leide ham ut av Kaba og førte ham mot offerstedet. Men ryktet om det som skulle skje, hadde spredt seg, og mange mennesker samlet seg utenfor helligdommen. – Hva skal du med kniven? var det en som ropte. – Ja, hva skal du med den kniven? spurte en annen. Snart ropte alle: – Hva skal du med den kniven? Abdullah fortalte dem om løftet han hadde gitt Allah, men en av klanlederne avbrøt ham og sa: – Du skal ikke ofre din sønn. Gi Allah et annet offer i stedet. 12
TIL TRYKK MUHAMMED MATERIE.indd 12
21.08.12 10.32
Menneskene som hadde samlet seg på plassen utenfor Kaba, stemte i: – Ja, gi Allah et annet offer i stedet! Abdul-Muttalib var fristet, han ville så gjerne at Abdullah skulle leve, men kunne han motsette seg Allah? Til slutt lot han seg overtale til å oppsøke en klok kone i Yathrib, noen mil nord for Mekka. Hvis hun også sa at han skulle spare Abdullahs liv, skulle han gi Allah et annet offer i stedet. Da Abdul-Muttalib kom til Yathrib, fikk han vite at den kloke konen hadde flyttet til Khaybar, en oase enda lenger nord. Han fant henne og fortalte om Allahs befaling. Hva skulle han gjøre? Den kloke konen sa at hun måtte legge saken fram for en ånd, og ba ham komme tilbake dagen etter. Den natten ba Abdul-Muttalib Allah om å se i nåde til hans yngste sønn, og da han oppsøkte kvinnen neste morgen, sa hun: – Disse ordene kom til meg: Hva pleier dere å betale for et menneskeliv? Abdul-Muttalib svarte: – Ti kameler. – Reis hjem, sa kvinnen, og be din sønn stille seg ved siden av ti kameler, og kast piler opp i luften. Hvis pilene viser at din sønn skal dø, så hent ti kameler til. Kast pilene opp i luften igjen. Fortsett med det til pilene velger kamelene. Da skal du ofre dyrene, og la din sønn leve. Abdul-Muttalib vendte tilbake til Mekka og gjorde som den kloke konen hadde sagt. Han kastet pilene opp i luften, men pilene falt ned i et mønster som utpekte Abdullah. Abdul-Muttalib hentet ti kameler til, og pilene ble igjen kastet i været. Abdullah ble på nytt pekt ut. Dette gjentok seg til det var samlet hundre kameler utenfor Kaba. Først da falt pilene ned til Abdullahs fordel. En profet blir født
TIL TRYKK MUHAMMED MATERIE.indd 13
13
21.08.12 10.32
Nå følte Abdul-Muttalib seg sikker på at Allah hadde bønnhørt ham, så han ga beskjed om å ofre kamelene. Abdul-Muttalib hastet videre til svigerdatterens hus. Det var flere år siden han hadde ofret kamelene og reddet Abdullah, men nå hadde Allah likevel tatt sønnen til seg. En karavane beveget seg sakte fra markedsplassen og ut i ørkenen. Abdul-Muttalib, som selv var handelsmann, visste at den var på vei nordover mot Syria og Irak med krydder, røkelse, myrra, tekstiler, dyrehuder, lær og våpen. Når den kom tilbake, ville kamelene være lastet med kostbar kinesisk silke. Abdul-Muttalib tenkte på en omreisende spåmann han hadde møtt. Den mystiske mannen hadde sagt at en av hans etterkommere skulle komme til å herske over hele verden. Abdul-Muttalib hadde først ikke lagt særlig vekt på spådommen, men så hadde han hatt en merkelig drøm om Aminas ufødte sønn: Fra barnets skulder vokste det et tre som strakte seg opp til himmelen, og greinene omfavnet hele Jorden. Var det likevel noe i spådommen? Han trengte seg vei gjennom en flokk nomader som jagde sauer og geiter mot handelsplassen. Ansiktene var rynkete og brunsvidde, og eslene de red på, var magre og irritable. Den brennhete ørkensola viste ingen nåde. Det kunne virke som om dens eneste oppgave var å plage livet av mennesker og dyr. Amina smilte da Abdul-Muttalib buste inn i soverommet hennes. Han stanset ved sengen og betraktet svigerdatteren. Var det øynene hans som ikke hadde vent seg til det dunkle lyset 14
TIL TRYKK MUHAMMED MATERIE.indd 14
21.08.12 10.32
i rommet, eller var virkelig Amina omgitt av et uforklarlig lysskjær? Noen hadde sagt at en slik glans også hadde fulgt Abdullah i tiden før barnet ble unnfanget. Amina rakte ham den nyfødte gutten og sa: – En stemme har talt til meg. Det er den som har gitt meg styrke til å bære fram barnet etter at Abdullah døde. Stemmen sa: «Du bærer dette samfunnets herre. Når han blir født, skal du si: Jeg stiller ham under Den enes beskyttelse mot det onde. Og du skal kalle ham Muhammed.» Abdul-Muttalib gransket sønnesønnen og la merke til at han hadde et merke på skulderen akkurat der treet hadde vokst ut i drømmen. Han tygde på navnet: Muhammed – den høylovede. Hvis spåmannen hadde rett og drømmen viste seg å være sann, passet navnet godt. Abdul-Muttalib tok barnet med seg til Kaba og gikk syv ganger rundt helligdommen med barnet i armene før han kysset den hellige, svarte steinen som var murt inn i Kabas østre hjørne. Deretter satte han fra seg sandalene utenfor inngangsdøren og gikk inn. Det var dunkelt i den lille salen, og gulvet som var dekket av marmorplater, kjentes kjølig mot de bare føttene hans. Abdul-Muttalib stanset ved statuen av måneguden Hubal, den mektigste av de 360 gudene som ble dyrket i Kaba. Han holdt fram barnet og takket Allah for at han hadde skjenket ham en velskapt sønnesønn.
En profet blir født
TIL TRYKK MUHAMMED MATERIE.indd 15
15
21.08.12 10.32
Hos beduinene
16
TIL TRYKK MUHAMMED MATERIE.indd 16
21.08.12 10.32
Halima og Harith var slitne. Det var lenge siden det gamle eselet de red på, hadde fått vann, så de var blitt hengende etter de andre i følget. Halima hadde ikke sovet, for den lille sønnen hennes hadde vært så sulten at han hadde skreket seg gjennom nettene. Tørken hadde tatt melken fra både dyr og mennesker. Reisen gjennom ørkenen hadde vart i flere dager, men nå var de endelig fremme i Mekka. Mange beduiner var kommet før dem, så Harith skyndte seg til markedsplassen for å selge geitene han hadde med seg. Halima hadde et viktigere oppdrag – hun skulle finne en fostersønn hos en av byens kvinner. Arabia var rammet av uår. Det hadde ikke regnet hele vinteren, og vannhullene og beitemarkene ute i ørkenen holdt på å tørke inn. Både dyr og mennesker led. Men Halima var vant til det harde livet under den brennende ørkensola, og hun visste at etter sol kommer regn. Sjelden mye regn, men nok til at beduinene kunne overleve. Halima red gjennom de trange gatene som førte til de rikes boliger. Men hun var sent ute og ble avvist hver gang hun banket på en dør og spurte etter nyfødte som trengte en fostermor. Noen hadde vært der før henne. Hos beduinene
TIL TRYKK MUHAMMED MATERIE.indd 17
17
21.08.12 10.32
Quraysh-stammen i Mekka hadde selv vært nomader en gang, og de idealiserte det frie livet i ørkenen. De mente at nomadene unnslapp tiden når de stadig flyttet fra ett sted til et annet. Hver gang de brøt opp, la de fortiden bak seg og møtte en ny dag som om den skulle være den første. Men i byene var menneskene ufrie, mente de. De var som fanger, den ene dagen var lik den andre, sansene ble sløvet, og de ble late og sjuskete. Dessuten herjet smittsomme sykdommer i byene, og barnedødeligheten var langt høyere her enn ute i ørkenen. Derfor ble nesten alle guttebabyer som ble født i de arabiske byene, sendt til beduinene, ørkenens nomader, for at de skulle herdes og ikke bli utsatt for sykdommer. I tillegg skulle de lære å bli veltalende, for beduinene var kjent for å ha de beste poetene og historiefortellerne. Araberne handlet med folk fra mange land, og de ble påvirket av de fremmede språkene de hørte. Men beduinene, som levde sitt omflakkende liv i ørkenen, fortsatte å snakke arabisk på den gamle måten, noe som ble et ideal også for dem som bodde i byene. Jentene, derimot, ble ikke sendt til beduinene. De måtte bo sammen med mødrene sine. Det var ikke like viktig at de fikk leve opp, eller lære veltalenhet. Det var overskudd på kvinner i de arabiske byene, og det kunne bli et problem å få giftet bort døtrene. Ja, noen syntes det var en så stor ulykke å få en datter at de tok med seg det nyfødte barnet ut i ørkenen og etterlot det der. Noen ganger sultet det i hjel ganske raskt, andre ganger ble det spist av ville dyr. Araberne kaller tiden før Muhammed for jahiliyya – uvitenhetens tid. Det fantes ingen felles lover, de forskjellige stam18
TIL TRYKK MUHAMMED MATERIE.indd 18
21.08.12 10.32
mene levde etter sine egne regler. De dyrket felles verdier som ære, sjenerøsitet og stolthet. Medfølelse, derimot, ble sett på som en svakhet – for eksempel var det få som hadde betenkeligheter med å sette nyfødte jenter ut i ørkenen. De fleste arabere på denne tiden dyrket Allah, men de tilba samtidig et stort antall avguder – steiner, trær, bilder og statuer, som mottok offergaver for å beskytte giveren og hans familie. Omsider kom Halima til Aminas hus. Hun var blitt advart mot å gå dit, for Amina var enke og eide bare fem kameler og en slavejente. Derfor var det tvilsomt om belønningen for å fostre sønnen hennes ville bli særlig stor. Men det var sent på dagen, og Halima ville ikke reise hjem med uforrettet sak, så hun banket på. Amina lot henne komme inn, og var takknemlig for at noen ville være fostermor for Muhammed. Halima var fortsatt usikker. Amina tilhørte en mektig slekt, men hun var ikke velstående. Det ble sagt at Abdul-Muttalibs forretninger var rammet hardt av de dårlige tidene, og Halima hadde håpet å få en klekkelig godtgjørelse for jobben som fostermor. Derfor unnskyldte hun seg og sa at hun måtte få Hariths tillatelse før hun tok en beslutning. Hun fant ektemannen på et vertshus ved markedsplassen og fortalte om Amina og sønnen hennes, som fortsatt ikke hadde fått noen fostermor. Harith var i godt humør og ga sin tillatelse. – Kanskje Allah lar ham være oss til velsignelse, sa han. Halima red tilbake til Aminas hus, og de to kvinnene ble enige om hvilken belønning Halima skulle få når hun brakte Muhammed tilbake, frisk og sterk og uten skader. Halima tok Muhammed med seg tilbake til Harith, og la fosHos beduinene
TIL TRYKK MUHAMMED MATERIE.indd 19
19
21.08.12 10.32
terbarnet og sønnen sin ved brystene. Til hennes forbauselse var brystene hennes nå fulle av melk, og begge barna drakk seg utørste og sovnet. Da Harith skulle melke en av kamelene, skjedde det samme. Jurene som hadde vært slappe og tomme, var plutselig sprengfulle av melk. Harith og Halima nøt kvelden, og da morgenen kom, sa Harith: – Ved Allah, Halima, vår nye sønn er velsignet. – La oss håpe det, svarte Halima og la Muhammed og sønnen sin i kurver, som hun bandt på hver side av kamelen. Så tok de fatt på den lange veien tilbake til beudinstammen som ventet på dem ved en oase ute i ørkenen. Denne gangen hang ikke Harith og Halima etter de andre. Eselet hadde fått nye krefter og beveget seg så raskt at de andre i følget ropte: – Vent på oss! Dette kan da ikke være det samme eselet som dere red på i går? Halima svarte: – Jo, det er det samme eselet. Det har skjedd et under. I alle religioner er hovedpersonene omspunnet av legender – fantastiske historier som de troende fester stor lit til, men som ikke-troende ofte avskriver som sagn og eventyr. Historien om melken og eselet er basert på en legende som beskriver Muhammed som en lykkebringer, en som brakte velstand til Halima og Harith. Det kunne ikke forklares – det var et under, og de antok at fostersønnen var velsignet av Allah. Muhammed hadde det godt ute i ørkenen hos fosterforeldrene, og han vokste seg sterk. Som beduiner flest eide Halima og Harith nesten ingenting, for nomader reiser hele tiden rundt på leting etter vann og nye beitemarker. Derfor måtte de ikke 20
TIL TRYKK MUHAMMED MATERIE.indd 20
21.08.12 10.32
ha flere eiendeler enn at de kunne fraktes fra sted til sted på esler og kameler. Beduinene bodde i store telt, som beskyttet mot sola om dagen og kulden om natten. Teltene vernet dem også mot ville dyr – hyener, ørkengauper og skorpioner – som spesielt var en trussel mot barna. Teltene var delt i to av et forheng – på den ene siden holdt mennene til, på den andre kvinnene og barna. Kostholdet var enkelt, det besto i hovedsak av litt kjøtt, dadler og melk fra kamelene, sauene og geitene. Om natten sov beduinene under saueskinn med en veske fylt av klær som hodepute. Det var en hard og primitiv tilværelse, men Muhammed trivdes, for han kjente ikke til noe annet liv. De eneste gangene han møtte andre mennesker enn stammefrendene, var når fosterforeldrene tok med barna til oasene for å bytte til seg tekstiler, røkelse og urter. Her så Muhammed for første gang leirhus med tak av palmeblader, og folk som dyrket jorda eller drev håndverk. Vi vet ikke så mye om Muhammeds liv fra den første tiden hos beduinene, men så snart han ble stor nok, var han med på å gjete dyrene sammen med fosterbroren, Abdullah. Dagene var fylt med arbeid og lek, for det fantes ingen skoler. Nesten ingen beduiner kunne lese eller skrive, men de var gode historiefortellere. Fra munn til munn ble beretningene om landet, forfedrene og gudene ført videre fra far til sønn og fra mor til datter. Ingen kunne fortelle historier som nomadene ute i ørkenen, og ingen førte et så rent og vakkert språk som dem. Muhammed ble boende hos Halima og Harith til han var fem. Da tok det sorgløse ørkenlivet en brå og uventet slutt. Legenden forteller at Abdullah en dag kom løpende til moren og Hos beduinene
TIL TRYKK MUHAMMED MATERIE.indd 21
21
21.08.12 10.32
fortalte at Muhammed var blitt angrepet av fremmede menn. Halima skyndte seg til stedet der det hadde skjedd, og fant Muhammed på bakken, helt utmattet. Men det var ingen menn der. Abdullah fortalte at to menn, kledd i skinnende hvite gevanter, hadde overfalt Muhammed og holdt ham fast. Deretter åpnet de brystet hans med en kniv og tok ut hjertet hans. Abdullah hadde sett at hjertet hadde en svart plett og at gjerningsmennene vasket den bort med snø. Deretter la de hjertet tilbake i brystet hans. Denne legenden beskriver en renselsesprosess utført av to engler. Pletten på Muhammeds hjerte symboliserer en sjelelig urenhet som måtte vaskes bort før han kunne virke som Allahs profet. Da Halima fikk høre om englene, trodde hun først at sønnen snakket over seg, men da Muhammed bekreftet historien, forsto hun at guttene snakket sant. Harith trodde at fostersønnen var forhekset eller besatt av en ond ånd, og ba Halima om å ta Muhammed med tilbake til Amina. Halima gjorde som han sa. Hun hadde bestemt seg for ikke å fortelle hvorfor hun ikke ville ha fostersønnen boende hos seg lenger, men Amina forsto at noe hadde skjedd og greide å trekke historien ut av henne. – Det er ingenting å være redd for, sa hun. – Noe stort venter min sønn. Bare reis hjem og la ham bli hos meg.
22
TIL TRYKK MUHAMMED MATERIE.indd 22
21.08.12 10.32