1.1
Vi må forstå dette problemet før vi kan løse det Greta Thunberg
Klima- og naturkrisen er den største trusselen menneskeheten noen gang har stått overfor. Den kommer utvilsomt til å bli det som mer enn noe annet vil definere og forme den fremtidige hverdagen vår. Det er smertelig klart. De siste årene har vi begynt å se på og snakke om krisen på en ny måte, men siden vi har kastet bort så mange tiår på å ignorere og bagatellisere denne eskalerende krisen, er samfunnene våre fremdeles preget av fornektelse. Dette er tross alt kommunikasjonens tidsalder, der det man sier, lett kan oppveie det man gjør. Det er slik vi har endt opp med at så mange nasjoner kaller seg klimaledere selv om de er storprodusenter av fossilt brennstoff og har store utslipp, og til tross for at de ikke har fått på plass troverdig klimagassreduserende tiltak. Dette er den store grønnvaskemaskinens tidsalder. Det finnes ingenting her i livet som er svart-hvitt. Ingen kategoriske svar. Alt er gjenstand for endeløse diskusjoner og kompromisser. Dette er et av de viktigste prinsippene i vår tids samfunn. Et samfunn som har mye å stå til rette for når det gjelder bærekraft. Dette hovedprinsippet er nemlig feil. Det finnes noe som er svart-hvitt. Det finnes faktisk globale og samfunnsmessige grenser som ikke kan krysses. Vi mener for eksempel at samfunnene våre kan være mer eller mindre bærekraftige, men på lang sikt kan man ikke være litt bærekraftig – enten er man bærekraftig, eller så er man ikke det. Det blir som å gå på tynn is – enten holder den deg oppe, eller så gjør den det ikke. Enten kommer du deg inn til land, eller så synker du ned i det dype, mørke, kalde vannet. Og hvis det skulle skje med oss, finnes det ingen nærliggende planet som vil komme oss til unnsetning. Vi er fullstendig overlatt til oss selv. Jeg mener oppriktig at det eneste vi kan gjøre for å unngå de verste konsekvensene av denne gryende eksistensielle krisen, er å samle mange nok mennesker som kan kreve de nødvendige endringene. Hvis det skal kunne
2
