Store små eventyr
60930 Store små eventyr – s. 1
07.08.2023 13:48
60930 Store små eventyr – s. 2
07.08.2023 13:48
Andreas Veie-Rosvoll
Store små eventyr
60930 Store små eventyr – s. 3
07.08.2023 13:48
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2023 ISBN 978-82-02-80214-1 1. utgave, 1. opplag 2023 Omslag: Anders Bergesen | Superultraplus Sats: Type-it AS, Trondheim 2023 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2023 Satt i 10,5/13,5 pkt. Sabon og trykt på 60 g Holmen book Cream 2,0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
60930 Store små eventyr – s. 4
07.08.2023 13:48
Shadows are fallin’ and I’m runnin’ out of breath Keep me in your heart for a while If I leave you it doesn’t mean I love you any less Keep me in your heart for a while Jorge Calderón / Warren Zevon
60930 Store små eventyr – s. 5
07.08.2023 13:48
del i
60930 Store små eventyr – s. 7
07.08.2023 13:48
60930 Store små eventyr – s. 8
07.08.2023 13:48
kapittel 1
Barholm er kjent for to ting. To traumer, om du vil. Hvis du snubler over Barholm, vil du ikke kjenne noen glede, ingen seiersfølelse. Stedet ligger klint inntil hovedstadens blåeste nabolag, som et skadedyr som har lært seg at den beste måten å overleve på er å ligge helt stille. Det første traumet: Petter Matre Strind. De fleste vil ha hørt det navnet, det bør i det minste ringe en bjelle. Petter var 16 år gammel da han forsvant sporløst fra Barholm, natt til 10. juli 2009. Det var en brutal sommer. Klam, undertrykkende hete, tørr. Selv vinden, da den først dukket opp, var mer en svett pesing enn en kjærkommen bris. Så forsvant Petter, og himmelen åpnet seg. Det bøttet ned, før det begynte å lyne og tordne over de ubarmhjertige skogene som omkranser Barholm. Jordskred og små oversvømmelser, relativt uvanlig i områder som ligger langt unna sjøer og større elver. Tre ganger måtte leteaksjonen avbrytes på grunn av de ekstreme værforholdene. Det var dramatisk, for å si det forsiktig. Tro meg. Jeg husker. Vi lette. Lange dager ble til lange uker i Barholms skoger, samt i hele resten av Bærum, Oslo, Asker, Lier, 9
60930 Store små eventyr – s. 9
07.08.2023 13:48
Drammen, Hønefoss, Moss. Leteaksjonen utvidet seg dramatisk etter som tiden gikk. Mens vi lette i skogene, saumfarte politiet overvåkningskameraer fra bensinstasjoner og bomringer. Først på Barholm, så utvidet de sirkelen. Men det ble vanskelig å følge opp sporene. Og mange tråder forsvant foran nesen på dem. Flere av videoopptakene var blitt permanent og automatisk slettet, etter nasjonale direktiver. Folk glemte hvor de var, hva de hadde sett, det tok for lang tid å komme i gang med en skikkelig etterforskning. Petters historie er tragisk, men ikke unik, og den gjør ikke Barholm unik heller. Mange tenåringer har forsvunnet fra hjemmene sine, i kjølvannet av tøffe slag med sta og stolte foreldre. Petter var annerledes, men ikke egentlig. Ikke for sin generasjon. Jeg husker ham godt. Alt dette skjedde sommeren før vi skulle begynne på videregående. Petter var stillferdig, sjenert, men ikke innesluttet. Han var med på fester, hadde venner, noen i alle fall (jeg tror ikke jeg hadde så mange flere, for å være ærlig). Petter og jeg snakket ikke så mye sammen, selv om han gikk i klassen min det siste året på ungdomsskolen. Der var han så anonym at han kunne vært en del av innredningen. Det var som om alt som fantes i skolebygningen var allergisk mot ham, som om Petter Matre Strind og Barholm ungdomsskole, i all sin kommunale glød, kamuflerte hverandre. Etterforskningen ledet ingen vei, hele greia ble bare et åpent sår for oss alle. Og jeg husker jeg tenkte mye på det, at dette er det mest dramatiske som noensinne vil ramme Barholm. Det føltes godt å være så sikker på det. En følelse av at ting ikke kan bli verre. Men det kan det alltid.
10
60930 Store små eventyr – s. 10
07.08.2023 13:48
Så er det dette andre med Barholm, det andre traumet. Og dette kan sies å være mer dramatisk og opprivende, i alle fall for meg personlig, enn Petters forsvinning: Sigmund Albin Thorngård. Noen vil muligens protestere allerede her. Likevel, mine grunner for å kategorisere Thorngårds betydning for meg som både «dramatisk» og «opprivende» vil bli innlysende. Den bejublede regissøren har, skal vi tro entusiastiske kritikere fra landets største aviser, «sørget for Norges plass i seriøse filmdiskusjoner på det internasjonale nachspiel». Det er sånt vi nordmenn elsker. En egen stol ved Bordet. Og filmene hans (ikke alle!) er gode. Jeg er ingen tilhenger av ukritisk å skille kunst og kunstner, men jeg må innrømme at han var usedvanlig dyktig. Om jeg vil gå så langt som å kalle Sigmund Thorngård et geni? Nei. Det finnes nyanser i alle, kunstner eller advokat, ingens karriere bør eller kan farges av sånne overfladiske og belastende merkelapper. Han lagde utrolige filmer, han lagde patetiske kalkuner. Det var et helt liv som fulgte med hans lange karriere, det var oppturer og nedturer, det var omveier og snarveier, innom de seigeste gjørmehull og de reneste stier. Men på privaten var ikke Sigmund en særlig trivelig fyr. Der var han en ruvende skikkelse, utilgjengelig og uforutsigbar. Gift med jobben, og i et dedikert forhold på si med sin juridiske kone, Agnes Verpfeldt. Sammen fikk de tre barn som Sigmund ikke hadde særlig interesse for eller tid til. De tre: 1. Rebekka, eller «Sol». Eldstedatteren, fikseren, hun som skisser opp et kart før filmkvelden, så alle vet 11
60930 Store små eventyr – s. 11
07.08.2023 13:48
hvor de skal sitte. Konfliktsky, ryddig, ambisiøs, kronisk utmattet. 2. Kim. Den yngste og eneste sønnen. Forsiktig og skral. Han uten de store ambisjonene, som måtte finne sine egne komfortsoner mellom alle andres, som tok minst plass og mest tid. 3. Charlotte. Dritten i midten. Analytikeren, journalisten, hun som ikke lar urettferdighetene fare, og som i tur krasjet hardest og oftest med sin far. Det er meg. Hei. Jeg har ikke sett pappa på ti år. Jeg har knapt sett noen i familien på ti år, kun Sol. Vi kom aldri overens, pappa og jeg. Det var ti år uten kontakt, ti år hvor jeg kunne gå fra å dyrke dustete drømmer om forsoning, til å fortrenge hvert innfall og hver tanke om mannen som skulle invadere meg. Det var ti år uten en far, ti år uten en datter. Pappa forfulgte meg stadig, på sitt vis. Han hengte seg fast i bevisstheten min, gjennom filmene sine (som jeg alltid så når de kom – jeg er bare et menneske), eller diverse kontroversielle utspill i media. Han elsket å dukke opp i avisene, i sosiale medier, på TV, hele tiden. Han skrev kronikker og tankeeksperimenter og oppfordringer og åpne brev. Og selv om han aldri nevnte meg ved navn i noen av dem, følte jeg alltid at han skrev dem for å plage meg. I går, den 27. juni 2023, fikk Sigmund Albin Thorngård et kraftig slag. Det skjedde fort. Sol ringte meg. Det eneste jeg klarte å tenke, var at de intense tårene hennes stod i fare for å kortslutte linjen. Jeg kjente ham 12
60930 Store små eventyr – s. 12
07.08.2023 13:48
ikke helt igjen på de glorete bildene avisene brukte. Han var akkurat for ung til at noen så det komme. 68 år. Men folk hadde meninger. Den viktigste norske regissøren siden … Han hadde hatt planer den uka. Han var kommet tilbake, nå skulle han slå til igjen … Kim fant ham i bunnen av trappa. Et filmatisk spøkelse, han vil hjemsøke og kaste sin skygge, så vel som sin dom, over det nye medielandskapet … Han blødde fra et dypt kutt i bakhodet, men han ville neppe dødd av det, uten slaget. Han vil stå igjen som en bauta … Nå vil de ha meg hjem. Til Barholm. Kompliserte, traumatiserte Barholm. En mann av den gamle skolen, som alltid gledet seg over å provosere, både i og utenfor filmene sine. Nå vil familien min ha meg der.
60930 Store små eventyr – s. 13
07.08.2023 13:48