Issuu on Google+


짜 HELGA HOFMANN

Insekthotell og fuglekasser

Gjemmesteder for hagens sm책kryp Oversatt av Tone Wennberg Wallinger

Insekthotell.indb 3

05.05.15 12:36


o INNHOLD o De beste tipsene for å lokke ­nyttedyr inn i hagen 7 Naturen som forbilde 8 Skape små leveområder 12 Riktig valg av planter 16 Økologisk hagedrift 18 Ta sjansen på litt uorden 22 Jordliv og kompost 26 Ekstra: Verktøy og teknikker 28

Hvordan få nyttige i­nsekter til å slå seg ned i hagen 31

G

Mangfoldet av insekter 32 Villbier og co. 34 Byggeveiledning: Insekthotell av tre 40 Byggeveiledning: Insekthotell med leire 42 Fort gjort: Bolhjelp for villbier 44 Byggeveiledning: Humleborg 46 Bie- og vepseportretter 48 Blomsterfluer 52 Gulløye 56 Byggeveiledning: Gulløyehus 58 Biller og co. 60 Byggeveiledning: Marihønehus 64 Fort gjort: Losji for saksedyr 66 Sommerfugler 68 Byggeveiledning: Sommerfuglhotell 70 Sommerfuglportretter 72

Hjelp for fugler: de beste ­fuglekassene og fôrplassene 74 Lokke til seg hagefugler 76 Fuglekasser 78 Byggeveiledning: Kasser til hulehekkere 80 Byggeveiledning: Halvhulekasser 82 Byggeveiledning: Rekkehus for spurver 84 Fort gjort: Reirhjelp for fugler 86 Fuglebad og -bar 88 Fôre fugler riktig 90 Lage fettfôr selv 94 Byggeveiledning: Fôrhus til fugler 96 Byggeveiledning: Fôrsilo til fugler 98 Byggeveiledning: Fuglebrett 100 Fort gjort: Fôringsplasser til fugler 102 Fugleportretter 104

4

Insekthotell.indb 4

05.05.15 12:36


Flittige insektjegere: Tilby pinnsvin & co. et hjem 109 Flaggermus 110 Byggeveiledning: Flate flaggermuskasser 112 Flaggermusportretter 114 Pinnsvin 116 Byggeveiledning: Pinnsvinborg 118 Spissmus 120 Maler 122 Register 125

Alle byggetegninger og maler kan ogs책 lastes ned og skrives ut fra www.gu.de/magazin/bauanleitungen-nisthilfen

5

Insekthotell.indb 5

05.05.15 12:36


6

Kolumnentitel

Insekthotell.indb 6

05.05.15 12:36


DE BESTE TIPSENE FOR Å LOKKE

NYTTEDYR INN I HAGEN

Enten det gjelder blåmeis, pinnsvin, gulløye eller snylteveps: Mange dyrearter bidrar til at skadedyr ikke tar overhånd i hagen, og at blomster, grønnsaker, frukt og urter kan utvikle seg på en god måte.

Kolumnentitel

Insekthotell.indb 7

7

05.05.15 12:36


o o NATUREN SOM FORBILDE

En hage er en liten verden for seg. Jo mer fargerik og mangfoldig den er, desto mer ­sammenvevd er forholdet mellom hagens beboere. Og jo større er da sjansen for at dyr og planter skal trives ekstra godt.

Hvis du går gjennom hagen din med åpne øyne, kommer du hver gang til å oppdage noe nytt. Eller noe forunderlig. Eller i det minste noe vakkert som lokker deg til å se nærmere på det.

→ Hvis du vil ha svartspetten som hjelper i hagen, bør du tilby den gamle trær til å hule ut reirplass i.

Utallige bier og humler flyr fra blomst til blomst i blomsterbedet. De samler pollen og nektar og er til nytte som bestøvere – akkurat som mange

8

sommerfugler –uten dem hadde en rik avling i hagen og på åkrene vært utenkelig. Trolig treffer du også på smådyr du ikke liker, som bladlus, som breier seg på salatplantene eller rose­ knoppene. Ofte er de forsvunnet igjen etter et par dager. Når du ser nøyere etter, finner du da marihøner på bladene, eller forskjellige larver, for eksempel larvene til gulløye eller blomsterfluer. Alle disse lever av plantelus og er dermed uunnværlige hjelpere i hagen, såkalte nyttedyr. Du legger sikkert også merke til at det er nettopp i de delene av hagen hvor det er naturtomt, der det alltid virker litt rotete, at det virkelig kryper og kryr: Løpebiller jager insekter og snegler, i buskene leter meiser eller gjerde­ smett etter larver, og kanskje har et pinnsvin valgt seg ut en haug med kvist og kvas til bolig. Pinnsvinets appetitt på snegler og larver gjør også at planteetende plageånder ikke kan breie seg altfor uhemmet utover i grønnsakhagen, urtebedet eller blomsterbedet. Hvis du har en hage med et variert og mang­ foldig dyre- og planteliv, er du virkelig heldig. Sjansene er da gode for at sultne larver og

Lokke nyttedyr inn i hagen

Insekthotell.indb 8

05.05.15 12:36


o o

→ Keramikk-kjegler fylt med treull er prima innkvartering for saksedyr, og de ser fine ut i blomsterbedet.

plantelus ikke tar overhånd. I hager hvor det er knapt med nyttedyr, kan du gjøre noen endringer slik at dyra slår seg ned. Det er da viktig å velge planter som dyra liker, og ikke bruke giftige sprøytemidler. Ved å vite litt om hvordan de forskjellige nyttedyra lever, hvilke planter de foretrekker og som gir mulighet for å gjemme seg unna, kommer meiser, snylteveps, biller og hele kompaniet av nyttedyr snart til å flytte inn i hagen og bidra til at skadedyr holdes i sjakk – akkurat som de gjør ute i naturen.

En hage i balanse En hage er et lite økosystem for seg selv, der planter og dyr er avhengige av hverandre. Jo flere forskjellige dyre- og plantearter som finnes der, desto mer mangfoldig blir påvirkningen de har på hverandre. Det blir da en dynamisk likevekt der de enkelte artene bidrar til økt beskyttelse, men også holder hverandre i sjakk. Denne likevekten viser seg å være mer stabil jo større artsmangfoldet er. Det som skjer hvis et slikt samfunn forstyrres, kan man observere på store monokulturer, men også i hager som på grunn av intens luking er nesten fri for alt ugress, eller der det brukes giftstoffer mot

skadedyr: Den naturlige likevekten forstyrres, og enkelte arter kan formere seg uhemmet fordi de naturlige fiendene er forsvunnet. Da kan hele rosebedet bli dekket av bladlus, og larver spiser opp bladverket på trær og busker. Men det betyr ikke at hagen skal se ut som et skikkelig villnis. Det skal jo være en hage, et stykke jord som er designet og stelt med slik at den passer din personlige smak. Dersom du setter deg litt inn i de grunnleggende prinsippene for økologisk balanse, kommer du imidlertid til å synes at det er lett å forme hagen din slik du vil ha den, og likevel stimulere de naturlige hjelperne som sørger for en fargestrålende blomsterprakt hele sommeren og gode avlinger.

Hvem er nyttedyr, hvem er skadedyr? Hvilke av de mange artene som du treffer når du studerer dyrelivet i hagen, er det så du skal få til å trives? Hvem av dem beskytter plantene, og hvilke er det som kan rasere bedet eller bær­­buskene? Nå er det jo selvsagt slik at alle har en eller annen nytteverdi, enten for plantene eller andre dyr i området. Likevel har vi ut fra vårt ståsted inndelt dyra i kategoriene ­«nytte­dyr» og «skadedyr». Et dyr regnes som

Naturen som forbilde

Insekthotell.indb 9

9

05.05.15 12:36


nyttedyr hvis det produserer noe som vi kan nyttiggjøre oss eller som er til hjelp for oss. Mens et dyr regnes som skadedyr hvis det skader oss direkte eller indirekte, som regel ved at det skader noe som vi har nytte av. Dermed regnes honningbiene med til nyttedyra, mens snegler som spiser av salatavlingen, anses som skadedyr. Men det finnes også mange dyr som verken er nyttedyr eller skadedyr. I våre øyne er de små gresshoppene som knasker på gress, ikke særlig skadelige, men de utmerker seg heller ikke med nyttige handlinger. Likevel er de også viktige som en del av den økologiske balansen. Selv om det kanskje bare er fordi de kan fungere som reserveføde for et nyttedyr når det skadedyret det foretrekker, ikke er tilgjengelig.

→ Det er morsomt å lage fôringssteder, og det kan vekke en tidlig interesse for fugler.

10

DET ER TO SIDER VED ALT Enda vanskeligere er det å sortere i nyttedyr og skadedyr når det gjelder dyr som egentlig er begge deler. Bare tenk på sommerfuglene. Du vil sikkert ikke unnvære de vakre og fargesprakende dagsommerfuglene i hagen. De er jo ikke bare vakre å se på, også som pollinerere er de viktig ved at de også bestøver blomstene. I motsetning til de voksne sommerfuglene har avkommet, de storspisende larvene, veldig få venner. Men også de er selvfølgelig uunnværlige, for uten dem hadde vi heller ikke hatt noen sommerfugler. Dessuten er larvene viktig fôr for fugleunger. Larvene til kålsommerfuglen kan for eksempel gjøre stor skade i kjøkkenhagen. Istedenfor å utrydde dem fullstendig med kjemiske midler er det bedre å forsøke å holde larvene unna steder der de kan spise opp avlingen vår. For å hindre kålsommerfuglen i å legge egg på kålplantene er det enkleste å spenne et finmasket beskyttelsesnett over grønnsak­ hagen og slik beskytte kålplantene.

NYTTIG, MEN AV OG TIL PLAGSOM Men hvilken gruppe hører vepsen til? Og mauren? Begge kan jo absolutt være nyttige, rovvepsen ved at den spiser mengder av mygg, plantelus og andre små insekter, mauren ved at den fjerner alle slags avfallsstoffer. Men det finnes knapt noen som vil kalle de to artene nyttedyr når vepsen går til sommerlige angrep på kaffebordet eller mauren finner veien inn i huset. I slike tilfeller kan vi altså bli enige om begrepet «plagedyr» – dyr som særlig i og rundt huset kan bli temmelig plagsomme – likevel er også disse artene en del av det biologiske mangfoldet i hagen. Derfor må de – til tross for at de kan være plagsomme i perioder – regnes med til nyttedyra.

Kolumnentitel

Insekthotell.indb 10

05.05.15 12:36


→ Vi kan først og fremst takke biene når epletrærne bærer frukt om høsten.

sammen­lignet med bienes. De flyr for eksempel gjerne til rødkløver (Trifolium pratense), likeledes salviearter (Salvia) og prydløvemunn (Antirrhinum majus). Pollenet fester seg lett til den tette pelsen til humlene. Av og til hjelper humla til ved at den biter seg fast i et kronblad og slår kraftig med vingene. Vibrasjonen rister pollenbærerne slik at det drysser ned mer pollen. Før humla flyr videre, børster den blomsterstøvet ut av pelsen, blander det med litt nektar og kleber det til bakbeina sine der lange, stive hår danner en slags kurv. Til slutt ser det ut som om humla har på seg en gul posebukse. Pollenpakkene er næring for larvene og fraktes til det felles bolet. Humler er sosiale insekter som lever i samfunn, men i motsetning til hos honningbiene er det bare dronningen som overvintrer, ikke hele samfunnet. Om våren utfører hun et enormt arbeid for å grunnlegge et nytt samfunn. Hun må lete fram et egnet sted for et bol og eventuelt forsvare det mot konkurrenter, frakte inn mykt reirmateriale og samle de første forrådene av pollenkaker. Så legger hun rundt et dusin egg og fortsetter å mate de første larvene. Når de første arbeiderne er klekket, kan hun konsentrere seg om å legge egg mens arbeiderne tar seg av «utejobbene». Fram til

sommeren ­vokser så samfunnet til 100–600 dyr, avhengig av hvilken humleart det er. Til slutt klekkes det en generasjon av unge dronninger som forlater bolet. Om høsten graver de seg ned i myk jord eller kompost for å overvintre, mens det gamle humlesamfunnet går til grunne.

HJELP TIL HUMLER Det finnes 34 forskjellige humlearter bare i Norge, men kravene deres til bolplasser er stort sett ganske like: Et varmt, men ikke for varmt, beskyttet hulrom som polstres med tørt, mykt materiale. Ute i naturen kan det være hule områder under trestammer, fuglekasser eller musebol. Dersom du vil ha humler til å slå seg ned i hagen, kan du også bygge en humlekasse selv (→ side 46/47). Det beste er å sette den opp i hagen tidlig på våren. Når dronningene våkner fra vinterdvalen og flyr rundt på leting etter en egnet innkvartering, er den klar for innflytting. Det er morsomt å observere fra nært hold hvordan et humlesamfunn utvikler seg i kassa. Humler er absolutt i stand til å stikke, men de er fredelige og stikker bare hvis de blir forstyrret i bolet eller overrasket. Så det er viktig å ikke forsøke å åpne humlekassa for å studere selve bolet.

Villbier og co.

Insekthotell.indb 37

37

05.05.15 12:37


KOLONIDANNENDE VEPSER Alle de sosiale vepseartene danner bare sommerkolonier, det vil si at akkurat som hos humlene er det bare dronningene som overvintrer. Om våren grunnlegger disse nye kolonier ved at de begynner å bygge et bol og fostrer opp de første arbeiderne. Bolet, av en slags pappmasjé, henger som en rund papirlampe i et større hulrom, for eksempel på et loft, under et verandagulv eller i et uthus. Bolet kan bli svært stort, og jo større bol, desto flere veps. Det kan være opptil flere tusen individer, avhengig av vepseart, i et kjempebol. Alle disse vepsene jakter på andre insekter. Men om høsten er det slutt. Arbeiderne dør ut. Og igjen blir det bare de unge dronningene som overvintrer på et beskyttet sted.

GEITHAMS, FARLIG MONSTER?

→ Det er spennende å bygge et insekthotell: Lurer på hvem som kommer til å flytte inn?

Den brokete skaren av veps Det dyret de fleste mennesker kjenner som veps, er de gul-svarte, stripete plageåndene som kaster seg over kaker og kjøttfat på terrassen. De vanligste stikkevepsene som vi har rundt oss, er norsk veps (Vespula norvegica), jordveps (Vespula vulgaris) og tysk veps (Vespula germanica). Bare i Norge finnes det over 4000 kjente arter, deriblant 13 sosiale arter, rundt 700 solitære plantevepsarter og utallige snylteveps­ arter (→ Info).

38

Bare rett og slett med størrelsen sin på 2,5 cm – dronninger måler opptil 3,5 cm – og den dype brummingen når den kommer flygende, vekker geithamsen frykt eller i det minste respekt. Men denne største av de europeiske, sosiale vepsene, som er svært sjelden hos oss, er et fredsommelig insekt. Hvis den ikke klemmes eller forsvarer bolet sitt, vil den heller stikke av enn stikke. Selv om man faktisk skulle bli stukket, ville det ikke vært verre enn et stikk fra en bie eller en veps. Geithamsstikket gjør bare mer vondt på grunn av den lengre og kraftigere brodden og den større giftmengden. Likevel må allergikere være ekstra varsomme på grunn av den større giftmengden. Siden geithams er rene kjøttetere, blir de ikke plagsomme rundt kaffebordet sånn som de vanlige vepsene. En geithams kan nok fly over kakefatet på jakt etter veps eller fluer. Med en gang den har tatt et bytte, flyr den bort med det. Enten for å fortære det eller for å ta det med til bolet sitt.

Nyttige insekter

Insekthotell.indb 38

05.05.15 12:37


INFO De slanke, langbeinte, ofte påfallende fargerike snyltevepsene er spesielle vepser. De voksne dyra lever av nektar, honningdugg og plantesaft, larvene deres av insektavkom. Snyltevepsen legger eggene sine i larver eller pupper av ­andre insekter. Denne levende næringen spiser videre mens snyltevepslarvene samtidig spiser dem opp innenfra. Først mot slutten av utviklingen sin dreper de vertsdyra og smetter ut.

Men til forskjell fra biene forsyner de ikke larvene sine med pollennæring, men med insekter. Avhengig av art kan det være bladlus eller larver, biller, fluer eller andre insekter som de lammer med et stikk og stapper inn i yngelrøret. Solitære vepser flytter også ofte inn i insekthoteller – der de slett ikke gjenkjennes som vepser fordi mange arter ikke ser ut som de typiske gul-svarte vepsene. Der er det lett å observere hvordan dyra kan hanskes med relativt store byttedyr.

SOLITÆRE VEPSEARTER Hos de solitære vepsene er det hunnene som må sørge for innkvartering og mating av avkommet, akkurat som hos de solitære biene. Avhengig av art graver de for eksempel ut bol i sanden, gnager ganger i morken ved eller i margholdige plantestengler eller klistrer små bol av leirklumper på veggen.

→ Den fargerike snyltevepsen Rhyssa persuasoria når en kroppslengde på over 3 cm.

Villbier og co.

Insekthotell.indb 39

39

05.05.15 12:37


INSEKTHOTELL AV TRE MATERIALER 1 treplate: 80 × 40 × 2 cm •  36 spiker: 35 mm ­lange  • ­trelim • maling: rød og rosa • fyllmaterialer: ­treskiver, tykkere greiner, halmstrå, siv, bambuspinner, ­margholdige kvister, f.eks. hyll eller bjørnebær

• Sag til alle delene (→ Ekstraheftet, side 2). Deretter sager du et 5 cm dypt og 2 cm bredt utsnitt midt på hver av de to skilleveggene (→ tegning) og setter sammen de to veggene til et kryss.

1

2

• I bakveggen borer du tre hull med 1 cm diameter. De skal brukes til å henge opp insekthotellet. Lim så fast krysset på bakveggen og spikre det deretter fast bakfra i tillegg. Til slutt fester du takflatene og gulvdelene på samme måte (→ tegning). • Mal ytterveggene og kantene som vist på fotografiet. Så henger du opp insekthotellet på en beskyttet vegg (i le). Bruk kraftige kroker, for byggverket er forholdsvis tungt. • Nå utstyrer du rommene med bolmateriale. Treskiver og tykkere greiner må du først bore hull i av forskjellig størrelse med diameter på 5–10 mm. Disse må ikke trenge helt igjennom treverket, men ende som «blindveier». Halmstrå, siv osv. klipper eller skjærer du i 10 cm lange stykker og legger dem i bunter i rommene. Alle hulrom bør være fullstendig fylt, slik at vinden ikke får tak i bolmaterialet.

3 → Side 2 i Ekstraheftet

40

TIPS Heng «hotellet» på en vegg med gode solforhold og så godt beskyttet mot regn som mulig. Det ideelle er en sørvendt balkongvegg eller veggen på et uthus med større takframspring.

Nyttige insekter

Insekthotell.indb 40

05.05.15 12:37


Insekthotell og fuglekasser av Helga Hofmann