GeorgKjøll
Allenonnerdrar
Språkpåvilleveier
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
ISBN978-82-02-52666-5
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsillustrasjonog-design:KristofferKjølberg Sats:Type-itAS,Trondheim Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2017 Satti10,8pkt.Sabonogtryktpå80gHolmenBookCream1,8
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennom avtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Innhold
Forord.. ......................................
Kapittel1 Idetsuregresset. .....................
Kapittel2 Forfolkmedubetydeligesmåfeil .........
Kapittel3 Fandenpåveggen .....................
Kapittel4 Feidoversammekam .................
Kapittel5 Forsteinedeord. .....................
Kapittel6 Bramfagreløfter. .....................
Kapittel7 Tadetpådraget. .....................
Kapittel8 Omspurverogkanoner... .............
Kapittel9 Skurrendemose. ..................... Kapittel10 Vårearmeråd.. .....................
Kapittel11 Kroppskontroll. .....................
Kapittel12 Maskinistisketendenser... .............
Kapittel13 Takamelenpåkornet ..................
Kapittel14 Misforståmegrett ....................
Kapittel15 Medegnenavn.. .....................
Kapittel16 Høflig,menbestemt ...................
Kapittel17 Ballersegtil .........................
Kapittel18 Tatoppenavkaka ....................
Litteraturogviderelesning... .....................
Forord
Detfinnesgodeogdårlige,kjedeligeogmorsommemåterå uttrykkesegpå.Noenordogvendingererkreative,andreerkonforme,mensnoenerriktigeogandreergale.Menhvagjørnoe tilenspråkligfeiloghvorforbrukerviettordhellerennetannet, nårviskalformidleentankeviharihodet?
Svaretharmyemedtilfeldigheterågjøre.Språkenevisnakker erblittsomdeerfordinoensaetordpåenvissmåteengang,før noenandrebegynteåbrukesammeordetmedenlitenvariasjon påuttaleellermening.Derettert oknoenandreigjeneierskapover ordet,lotsegpåvirkeavsineomgivelser,ogubevisstfantnoen andresituasjonerhvorordetvistesegåværenyttig.Hvorfornordmennderforsnakkerom‘vann’ogengelskmenn‘water’forteller ossfintliteomnorskogengelskkultur,ellerhvilkehistoriskehendelsersomhargjortosstildenasjoneneogfolkenevieridag.
Likevelkanspråkvitenskapenogpsykologienfortelleossom hvadetersomgjøratnorskhøresutsomdetgjør,hvorforvibrukerordeneoglydenepåenvissmåteoghvorfordetvariererfra stedtilsted.Vikanfinneutavhvordandetharsegatviklarer åforståhverandresågodtnårvikommuniserer,selvomvihar heltulikebakgrunnerogerfaringsgrunnlag,ogikkeminst:hvorfordetnoengangergårgalt,ogspråkligetabberogmisforståelseroppstår.
Dennebokenhandleromslikespråkligetabber,blødmerog forvrengninger,ellerdetjegframoverkommertilåkalle ikke-etablerteuttrykk og kreativeavarter.Overenperiodepåmangeår harjegsamletpåvittige–ogsomoftestutilsiktede–varianterav fasteuttrykkavtypen lysetiendenavpølsa, somåskytespurv medkaniner, muffinsimosen og allenonnerdrar.Uttrykkene kommerfrasamtalerjegharværtdelav,samtalerjegharhørt omfraandre,samtalerjegharoverhørt,tilfeldigebemerkninger påTVogradio,artikleriaviser,bloggposterogprateforumpå internettogsosialemedier.
Deterikkeegentligdekreativeuttrykkeneavtypen biteidet suregresset somerhovedpoenget,deterselvespråketvårtogtankenevåresomerbokenshovedtema.Ihvertkapitteltarjeglikevelutgangspunktiettellerflereavuttrykkene,ogbrukerdemtil åfortelleomnoejegselvsyneserfascinerendevedvårkultur-og språkhistorie,elleromhvordanspråketoghjernenvårfungerer.
Enbetydeligdelavbokenhandlerdessutenomen kontrafaktisk virkelighet,hvorjegspekulererihvordanverden haddevært,om viskulletolketdekreativeuttrykkenebokstavelig.Egneregentlig kaninersegsomammunisjon,hvorlangearmerhaddevitrengt foråklareådolkeossselviryggen,oghardetidetheletattnoen hensiktatenhelgjengmednonnerforlateretåstedsamtidig?
Formåletmeddetheleerunderholdning,ogbokenmåikkeleses somendokumentasjonovernorskspråk,ellerenvitenskapelig undersøkelseavfasteuttrykkogderesmangevariasjoner.Noenav dekreativeuttrykkeneervanligereennandre,mensenkeltevarianterharjegkanskjebarehørténgang.Etparavuttrykkenevar kanskjetilsiktedemorsomheter(i såfallharjeggittopphavspersoneneanerkjennelse),mendeallerflesteerresultatetavglipper ogsammenblandingerogmisforståelser.
Ulikthvordandetvilleblittgjortienfagbok,harjegikke attes-
tert dekreativeeksemplene,detvilsiåoppgihvorjeghardem fra.Detteskyldesatjegikkeharlysttilåbryteopplesningenmed massekjedeligefotnoter,ogsliksettleggeendemperpåstemningen.Itilleggerjegbevisstpåatspråkkanværesværtsåvriene saker,ogjegønskerikkeåhengeutnoenhvisdetkanunngås. Dessuten:Hvorinteressanterdetåviteat feidovermedsamme kam bleoverhørtavmegpå20-bussenfraMajorstuaentorsdag morgeninovember,ellerat letemedlysoglupe erhentetfraen bloggpostomhobbyarkeologiellerbakkeløping(ellerenblogg somkombinererbeggedeler!)?
Bokensmottofårdermedbli:Stolpåmeg,jegerlingvist!Med unntakavminekontrafaktiskespekulasjonerharjegsågodtjeg bareklarerforsøktåunngåløgnogfanteri,sådetskalværefullt muligåtaminefagligepåstander«forgodfisk»,ellereventuelt forgodfiskpåland.Derforfinnerduogsåenlitteraturlistebakerstiboken,somjeghåperkanvirkesominspirasjontilvidere læringoglesingomspråk.
Allenonnerdrar eretøyeblikksbildeavdetnorskespråket,med flyktigeblikkbakoverihistorien,ispeddlittmeditasjonoverteori. Dengiranledningtilåmoresogundres,ikkegremmesogfrustreres,overspråkligvariasjon.Menneskersevnetilåkommunisere vedhjelpavogpåtversavspråk,erunikogfascinerende.Ogalt tulletvirekkeråsiiløpetavendag–forikkeåsnakkeomen levetid–ervelverdtåstoppeoppved,tenkeoveroglelittav.
Godlesing!
Kapittel1 Idetsuregresset
Tullmedkjønn
Detførstemanlærersegavetnyttspråk,ergjernebanneordene. Såkommer‘hei’og‘takk’,oghvordanmanbestillerøl.Ogkanskjenoemat,nårsultenmeldersegetterallølen.Hvismaneriet landlittlengerennvedetvanligferieopphold,plukkermangradvisoppandrenyttigeordogfraser,som«JegerfraNorge»,«Ja, deterkaldtiNorge»og«Jada,veldigkaldt,jada».
Etterhvertsommanhørermeravetspråkogkanskjetaret språkkursellerto,begynnermanåkjennedeviktigsteverbene oghvordandebøyes.Dermedkanmanplutseligfortelleomting somskjeddeigårellertingmanharplanlagtformorgendagen, utenoverdrevenbrukavpekingoggestikulering.Ogkanskjegår språkkursetsåbraatmantilogmedlæreratandreordogsåmå bøyes,somsubstantiver(«Tocroissanter,takk»),elleradjektiver («Veldiggodereker!»),ogdabegynnervivirkeligåsnakke.
Mendustøterfortnokpåutfordringer.Språkkanhasterke verb,rarrekkefølgepåordispørresetningerogunntaktilregler dualdriharlært.Dessutenmådufinneuthvasomerriktigbruk avpreposisjonerogandresmåord,som i, på, opp, fram, bak, inne, inni, over.Disseordeneharsomsittmesttypiskegrammatisketrekkatdeertotaltulogiske.Hvorforbrennerethusopp nårdetbrennerned?Hvorforgårduifakkeltogmotrasisme,når
duhåpervigårmotenframtidutenrasisme?Oghvordanhardet segatdustår på KarlJohansgate,nårduistadbefantdeg i Storgata?
Hvisdueruheldig,såharspråketdulærerdetriktigsåfrustrerendegrammatikalsketrekket kjønn.Isåtilfelleharduen endalengreveiforandeg.Detkantaårevismedprøvingogfeilingåfinneutomdetvar‘ledessert’eller‘ladessert’,‘unOrangina’eller‘uneOrangina’,franskmennengangforlengesiden bestemtesegforatdetskullehete,elleromenhester‘le’eller‘la cheval’.Irriterende?Detblirdetførstnårdufinnerut,etteralle disseårene,atenhestkanværebåde‘le’eller‘la’,avhengigavom deterenhingstellerhoppe.
Ogharduværtsådumatduharbestemtdegforålæredeg tyskellernorsk,fårduforsikkerhetsskyld tre kjønnåvelgemellom:hunkjønn,hankjønnogintetkjønn.Detbetyrtomuligheter tilåtafeilhvergangdusieretsubstantiv,noedutypiskgjøret par–tregangerpersetning.Såstatistisksetterdetsannsynligat duvelgerfeilomtrenthvergangduåpnermunnenogforsøkerå formulerenoeinformativt,artigellerintelligentpåtysk.Ogdet erganskevanskeligåhøressmartuthvisduinsistererpåatdu harlest’eineBuch’,eller‘etbok’.
Norskerselvsagtekstrairriterendefordifolk,særligpåØstlandet,blanderhunkjønnoghankjønn,ogbrukera-endelserog en-endelseromhverandre.Deterikkeuvanligåhøre«Jegvar enturpåstranda»,førsammeperson,inesteøyeblikk,omtaler detsom«en flottstrand».Oghvaerpoengetmedatdetheter‘et barn’,mensdenregelmessigeflertallsbøyningen–‘allebarnene’ –stortsettbarebrukesavgamlefolk,ihvertfallpåØstlandet. Hvorkomdetteunntaketfra,lissom?
Ikke-etablerteuttrykk
Menordstilling,preposisjonerogkjønnerbareforsmåplukk åregnesammenliknetmeddetsomerallenyespråkbrukeres allerstørsteutfordring: fasteuttrykk,detsomoftekalles idiomer.
Disseerkomplettumuligeåskjønnenoeav–ellerbrukeriktig–førmanharfåttetspråkunderhuden.Selvgarvedenorskbrukereskalfåproblemerhvisduberdemomåforklarehvauttrykk som påhengendehåret eller skjærealleoverénkam betyr,ennsi å gåpåtverke, leggesegiselen, tanoeforgodfisk, settealleklutertil, medbraskogbram eller fåiposeogsekk.Endaverreblir dethvisduberfolkforklarehvoruttrykkenekommerfra.Deter detfaktiskbarenoenfåutvalgtespråkviteresomtør,ogforsikkerhetsskylderdegjerneuenigesegimellom.
Ogsåinnfødtespråkbrukereharlettforåbrukeidiomerfeil. Selvfolksomhardetsomarbeidsverktøy,somjournalister, kanbommefullstendig,oggjerneblandesammentoellerflere uttrykkiensaligrøre.
Enkeltefeilersubtileognestenumerkelige.Kanskjeharnoen fortaltdegatdemåtteombestemmesegellerforandreplaner,og derformåtte biteidetsuregresset.Ellerskulledekanskjeha krøpettildetsureeplet?
Menhvorforialledagervargressetsurt,oghvavarpoengetmedåbiteidet?Oghvorstodetsureepletoppstilt,og hvaoppnåddevedkommendeegentligvedåkrypeborttildet? Kunnedeikkebarerusletbortietroligtempoogtattsegen bit?
Medenpen,akademiskformuleringkanvikalleslikeuttrykk «ikke-standardiserte»,ellerkanskjeheller:«ikke-etablerte».
Ivanligtalekallerviformuleringersomå biteidetsuregresset barefor feil,fordideavvikerfrahvordanetstortflertallav
norsktalendebrukeruttrykkene,ogfordidebrytermeddetsom oppfattessomenspråklignorm.
Deallerflestevilnemligbrukeuttrykkene«biteigresset», «biteidetsureeplet»eller«krypetilkorset»nårdeprøveråformidleatdemåttegioppnoedeharforsøktpå,endreplanermot sinvilje,ellerinnrømmeatdetokfeil.
Selvomidiomersom«krypetilkorset»og«biteigresset» kanskjeikkegirvoldsomtmyemermeningenndeikke-etablerte uttrykkenevedførsteøyekast,hardeenforhistoriesomkan hjelpeossmedåforståhvadebetyr.Åbiteigressetkommer mestsannsynligfrasoldatersomhaddeblittsåretistrid,ogsom betigressetpåbakkenforådøyvesmertene.Sammeopphavhar uttrykket«åbitetennenesammen»,somtypiskbrukesnårnoen skalgjennomførenoefysiskkrevendeogharliteenergiellermotivasjonigjen.
Dettemedåbiteigresseterantakeligsågammeltsomden vestligelitteraturenselv,daenvariantkangjenfinnesidetnesten 3000årgamlegreskehelteeposet Iliaden.Menslikeuttrykkhar entendenstilåendremeningovertid,ogdetbrukesnåpånorsk omnoelittmergenerelt.Forossbetegnerdetåbiteigressetat manerslagen,ikkenødvendigvisistrid,menkanskjeientenniskamp,ellerhartaptendiskusjonogmågåtilbakepåenpåstand.
Detkanogsåbetyatvigiroppenpåbegyntoppgave,somet byggeprosjektelleretIkea-møbelmaninsistertepåatmankunne settesammenutenbruksanvisning.
«Åbiteidetsureeplet»harogsåenrikhistorie,ogbetegnet iutgangspunktetdetåvelgeettondeforåglemmenoeannet. DennebrukengårtilbaketilMartinLuthersskrifter,menhandleridagmeromdetåmåttegjørenoepåtrossavsinegenvilje, ellermergenerelt:åinnrømmeettapellerenfeil.
Åkrypetilkorsethar,påsammemåtesomdetsureeplet,og
hundrevisavandrenorskeuttrykk,etbibelskopphav.Åkrypetil korseterågiGudrett,ogåinnrømmesineegnesvakheterogfeil. Ikristentradisjonharuttrykketenpositivglød,fordimanunderkastersegenguddommeligmaktoginnrømmerensegnefeilog mangler.MenforfolksomikketrorpåGud,ellerbrukeruttrykketienoverførtbetydning,erdetegentligbareenlittmerbibelsk måteåsiatmandummetsegutpå.
Ikkekorpulentspråkbruk
Språkligeblemmerkanfortføreensamtalepåvilleveier.Tolkningavspråkerenautomatiskprosesssomskjerutenatvibevisst tenkeroverdet,ogbrukenavordogvendingeraktivererbegreper ihodenevåre,samtidigsomdetvekkerminner,bilderogassosiasjoner.Disseerikketilfeldige,ogmangeavdemdelerdukanskje medsamtalepartnerendin.Mengjørdubareénlitenfeil,kandet værenoktilatdendupratermedenderoppmednoenganske sprøinntrykkogideer.
Siatduforeksempelønskeråuttrykkeatenarbeidsoppgave kreverenekstremt kompetent person,menistedetkommeri skadeforåbrukeetannetfremmedord,somforeksempelkorpulent.Detlarseglikevelgjøreåforståhvadumener,duharbare ingengarantiforåslippesosialtuskaddunnasituasjonen.
Forinnenvedkommendeharrukketåforstådetduhaddetil hensiktåformidle,harhunkanskjeogsåfåttetmentaltbilde avhvaslagsarbeidsoppgaversomkanfordreatdesomutfører den,erekstrakorpulente,altsåtjukke.Kanskjedeterenoppgavesomtrengerlitttyngde,somåsitteoppånoenforåhindre deresbevegelsesfrihet?Ellerkanskjemantrengernoentilåstå idøraogdekkeetinngangsparti,foråhindreuvedkommende adgang?
Detsammegjelderenbuffethvoretskiltslofastatdetbleservert«kremertgrønnsakssuppe».Ingenvarvelioppriktigstuss overhvorvidtsuppenhaddeblitttilførtetmeieriprodukt(kremet),elleromdenvirkeligvarlagetavendødpersonsomhadde blittbrentpåopptil1150gradercelsiusogderetterputtetpåen urneipåventeavåblisuppeingrediens.Menbarelittfrifantasi kanværenoktilatmanserforseghvasomharforegåttavtilberedningsteknikkerpåkjøkkenet,noesomigjenkandistrahereen fraåverdsettesuppenssmaksmessigekvaliteter.
DaskiløperenHeidiWengskullefortelleathunvarimponert overkonkurrentenesskietterdetsomfraetnorskperspektivvar enmislykketOL-stafett,mentehunatdetbarevar åbøyesegi hatten.Detvarlettåskjønnehvahunmente,foruttrykkenehun blandetsammen(«bøyesegistøvet»og«taavseghatten»)betegnerbeggeatmanbeundrernoeandreharoppnådd.
MendettokikkelangtidførjournalisterogTV-seerebegynteå harseleremedWengsspråkblemme,ogkonfronterehennemedde kunstneriskefrihetenehunhaddetattseg.Hvaslagshattkunne detværesnakkom,oghvaslagsegenskapermåttedenhaforat detskullelaseggjøreåbøyesegiden?Vardetkanskjeenvoldsomthøyflosshatt,sommankunnestappesegselvinnihvisman varbrettetpåmidten?
Ietterkantbegyntefolkåbruke bøyesegihatten medhumoristiskogskjulthenvisningtilWeng,ofteikombinasjonmedet annetforvrengtuttrykksom taavsegstøvet eller høyistøvet.En vittigTwitter-brukerfastslo(vedhjelpavenkreativomskriving somØysteinSundeharbruktsomnavnpåenavsineplater)siden folkikkelengerklareråsitereuttrykkkorrekt,at nåerbegeret nådd.
Gjørdufeilmedspråk,ogsærligifasteuttrykk,girdufolket slagsfripasstilåtullemeddeg.Dugirdemmulighettilåbriljere
medsinegenkompetanseogviseenkreativomgangmedspråk, ogdermedsignalisereatdetteernoemanbehersker.
Menhvismanlikevelgjørsegforstått,ogsamtidiglevergodt medåblileddlittav,erdetikkenoestortproblemåknotetilord oguttrykk.Egentligtilførerdetenekstradimensjontilspråket, oggjøratvileggermerketil–ogkantullemed–derarevendingenevitilstadighetbruker.
Feilkandessutenfungereproduktivt.HeidiWengsberømte blunderharjoblittmerogmerutbredtibruk,ogsåutenatfolk brukerdetmedironisktilsnitt.Gidetå bøyesegihatten et par–tregenerasjoner,såskaldunokseatuttrykketerblittlike vanligsomdetåtahattenavseg.Forhvembrukerhattnåtildags ogattpåtiltardenavsegibeundring?
Fordivinåeromgittavmerspontanspråkbruk,ogalleslags mennesketyperfårslippetilialleslagsmedier,bådenyeoggamle, møtervipåflerespråkligenormbruddogsæregenheterenntilfelletvarfor30årsiden.Åsamlepåforvrengninger(forwengninger ?),kreativeavarterogspråkligepinligheterhardermedblitt enriktigsåtakknemligoppgave.Mensmanførmåttetatiltakke meddesmåglippenemanvarsåheldigåfåhøreisinomgangskrets,kanmannåboltresegisamtaleriåpnediskusjonsgrupper, søkeifolksTwitter-meldingeroglesereferaterfra ParadiseHotel, hvorspråkblomsterblirnotertnedogbevartforevigheten.
Selvomikkeallespråkfeileravdetgode,erdeoftevelverdt åstoppeoppvedoglelittav.Ikkebaregirdeopphavtilmye humor,dekanogsågiossinnsiktihvordanspråketfungerer, finurligetrekkvednorsk,oghvordanhodenevårevirker.
Hellerennåklageoverhvormyedårligspråkbruksomfinnes (selvomlittsutringkanforekomme),harjegderfortenktåbruke denesteparhundresidenepååbeundreavstandenmellomord ogtanke,ogmellomdetmanønskeråformidleogdetmanfak-
tisksier.Nesteningentingersålæreriktsomenskikkeligblunder, ogspråkogfasteuttrykkerintetunntak.
Dennebokenerderforogsåenoppmuntringtildegsomikke alltidholderstyrpåallespråketsfinurligheter.Barefordiduhar vært påbærspor innimellom,erdetingengrunntilå tadinstokk oggå,selvomdeflesteandresnakkeromå«værepåbærtur» eller«tarsinhattoggår».Likegreitsom«åtatyrenvedhornene»,kandetvære åtatyvenvedhornene,oghellerenn«gode miner»,gjøre godeminnertilslettspill.
Kapittel8 Omspurverogkanoner
Spektakulæreegg
Hvaerdetsomgjørnoetiletgodtspråkliguttrykk?Dethjelperat uttrykketerlettåuttale,oglettåhuske.Isåmåteerbokstavrim avtypenvisåovenfor,ellerengodrytme,viktigegrunnertilat mangeordkombinasjonerbrukesogoverlever.
Enannenfaktorsombidrartilatetuttrykkfårfotfeste,erat deter umiddelbart,detvilsiatdetformidlerenmeningpåen enkelogtilgjengeligmåte.Hvisordenedubrukerhardenneegenskapen,økersjansenforatdedusnakkermedenkeltforstårhva duprøveråsi,oglarsegoverbeviseavdinemeninger,hvisdeter detduprøverpå.
Etavdevirkemidlenesommesteffektivtkanformidlemening, ermetaforer,ogsåkalt språkligebilder.Godeuttrykkernemlig påfallendeoftevisuelle–degjøratduklareråseensituasjon utspillesegforanøynenedine,somomduvartilstedeselv.Et godtbildegjøratduserenhendelse,entingellerenpersonmed merdybdeennduvilleklartomdubarehaddehørtennøytral beskrivelse,ogdufårflereassosiasjonerogtankeromdetsom fortellesom.
EtklassiskeksempelerIbsensbeskrivelseavdetåskrelleenløk sometbildepåkarakterenPeerGynt.Mantaravlagpålagmed skall,menimidtenfinnesingenkjerne.Dettefortellerossnoe
somersentraltforåforståPeeroghanspersonlighet,hvordan hantilstadighetspillerforskjelligerollerimøtemednyemenneskerogharmanglendeempatiforandre.Samtidigfortellerbildet noeometspesieltmenneskesyn,hvordetåhaenkjernesomfungerersomessensenavdenmaner,ernødvendigforåværeengod oghelperson.
Deflestespråkligebildererikkesådypsindigeogfilosofiske somIbsensmetaforer.Somoftesterdebareartigeellerslående, ogpoengetmedbrukeneratdeharenunderholdningsverdi.
DenengelskefotballkommentatorenRayHudsonharoppnåddkultstatuspågrunnavsinfargerikeomgangmedspråket.Nårhanlarsegbegeistreavenspillerellerenprestasjon, tyrhangjernetildemesthøytflyvendeogabsurdespråkligebilder,akkompagnertavhøytstemmevolumogensæregen,nordengelskdialekt.
FotballtrenerenFabioCapelloblirbeskrevetsom«modigere ennenmatadorihøyhælteskoogrosatutu».LionelMessihar, ifølgeHudson,evnentilåfå«etbløtkokteggtilåframståsom noespektakulært»oghaneritilleggistandtilå«følgeetter deginniensvingdøroglikevelkommeutførstpåandresiden». RayHudsonmenerogsåatdetågiCristianoRonaldoplasstilå løpepåmotstanderensbanehalvdel,ersomågiDraculanøkler tilblodbanken.
Seernelarsegikkesåmyeoverbeviseavkommentatorensverdensbildesomdelarsegbegeistre,ogsomsvaroppretterdebloggerogTwitter-kontoeriRayHudsonsæreognavn.
Dårligstrategisksans
Noenuttrykkhardensjeldneegenskapenatdekanbrukesbåde tilåunderholdeogoverbevise.«Åskytespurvmedkanoner»eri utgangspunktetetsåntet.
Uttrykketbrukesomdetåhafortungskytsforetformålog somikkegirsåmyegevinst,ellertaibruketmiddelsomikke egnersegtildetmåletmanønskeråoppnå.Uttrykketervisuelt fordiallesomharsettensjørøverfilmellerværtpåenmilitærfestning,haretmentaltbildeavhvaenkanoneroghvordanden brukes.Spurver,påsinside,erblantdemestvanligefuglenevi hariNorge.
Deterdermedlettåseforseghvortulletedeteråmanøvrere enmangehundrekilostungkanon,putteenkanonkuleiløpet, stappedetfulltmedkruttogfyreavenlunte,bareforåfåhaspå ensmåfuglpå30gram.Oghvismantrossdetdårligeutgangspunktetskulleværesåheldigåtreffemedkanonen,erdetlettåse hvaslagssaligrotdethaddeblittavdetstakkarsjaktmålet,som resultat.
Enpersonsomskyterspurvmedkanonerkandermedbetegnes somenlittkløneteogbardustypemedbegrensetstrategisksans. Blirettiltakduforeslår,omdetsåeråbrukepressluftborforå lageetspikerhull,ellersetteinnSivilforsvaretforåstanseetfakkeltogmotnedleggelseavmusikklinjavedNarvikvideregående skole,betegnetslik,kanduværevisspåatduikkeframstårsom spesieltgodtilåplanleggeting.
Fordiuttrykketersåpassvisueltogslagferdig,brukesdetogså myeiavisdebatterogpolitiskeinnlegg.Stortingsrepresentant AkselHagenharomtaltforeslåtteinnstramningeriasylpolitikkenforåbekjempetvangsekteskapsomslikkanondrevetspurvejakt,ogdetsammeharLiseChristoffersenomobligatorisk individuelloppfølgingsplanforsosialhjelpsklienter.
OgsåidebattenomhvorvidtOsloskullesøkeomåfåarrangerevinter-OL,bleuttrykketmyebrukt.Mangesyntesatforslagetomfolkeavstemningoverhelelandet(tilsluttfikkbare innbyggereiOslostemme)varoverdrevenbrukavdetsterkevirkemiddeletfolkeavstemning.
Iendebattienregionalnettavisvardetenlesersommenteat helelandetburdefåstemme,sidenOLkomtilåmåttefinansieresavStatenogikkebareOslokommune.Dasvartemangeaten nasjonalfolkeavstemningvarunødvendigsterktskyts,ogsomén avnettdebattanteneskrev: Detteervelåskytespurvmedkaniner?
Kaninføde
Deneuropeiskevillkaninen,ogsåkjentsom oryctolaguscuniculus,erenekstremttilpasningsdyktigdyreartsomtrivesienrekke ulikemiljøer,ogharlykkesiåspresegoverstoredeleravverden. Idetfranskekjøkkenerdenpopulærpågrunnavsittkjøtt,mens dentammeavartenavvillkaninenetterhvertharblittetganske såvanligkjæledyrbådeiNorgeogandreland.
Menhvorgodtegnerkaninensegsomammunisjon?Ogerden spesieltbratilåskytespurvmed,hvismanførstharrekvirertden tilvæpnedeformål?
Vedførsteøyekastmanglerkaninenengoddelavdeegenskapenesomgjørnoetiletgodtprosjektil.Denerikkespesieltaerodynamiskutformet,ogvilmøtemyehøyereluftmotstandenn merstrømlinjeformedegjenstandermanellerskunnebrukt,som foreksempelenpilellerenkule.Denmanglendeaerodynamikkenvilogsågjøredetvanskeligereåberegnedenbanenkaninen villefåttiluftenhvisdenskulleskytesut.
Fårmanlikevelkaninenoppilittfart,erdetikkeutenkeligat
denkunnegjortengoddelskadevedtrefningavengjenstand. Enspurv,somerganskesåspedavvekst,villenokihvertfallfått skikkeligvondtikroppen.
Merproblematiskerdetnokatkaninerinnimellomkanvære ganskeuhåndterlige.Entamkaninviltypiskværevanttilåha menneskerrundtseg,ogdenvilikkeværefremmedforålaseg håndtereaventriveligmatmor.Menienstridssituasjon,hvordet kanskjeerlittopprømtstemning,myelydoguorden,erdetikke likelettåhakontrollpåenhaugkaninersomskalfungeresom ammunisjon.
Harmanallekanineneiénstorinnhegning,vildegarantert væreopprømtselv,løperundtoggjørealtforåunngåålaseg fange,derakkerne.Kanskjenoenavdemtilogmedvilforsøke åbiteellergjøremotstandhvismanlykkesiåplukkedemopp. Ogerdeténtingmanikkehartidtilienstridssituasjon,såerdet åslåssmedsmåharedyr,nårmanegentligharbehovforalltilgjengeligenergitilåfininnstilleskytevåpenogsikte,ogsamtidig unngååblitruffetaveventuelleflyvendedyrelivsomkrigsmotstanderenskullefinnepååsendetilbake.
Detåkonstruereindividuelleburtilkanineneersikkertmer hensiktsmessigsånnsett,mendeviltamerplassogværevanskeligereåfraktetilstridssonen.Ettersomkanineneskjønnerhva somskjermedderesartsfrender,erdessutenfarenstorforatde uansettvillageetsaliglevenogforsøkeåunngååmatesinni kanonerellerandremerellermindreegnedeartillerier.
Atdetåskytespurvmedkaninerskalværespesielthensiktsmessig,erdermedikkesåheltenkeltåskjønne.