Tid for endring

Hundholmen Byutvikling 2021

Tid for endring

Hunholmen Byutvikling Tekster originalt publisert på Hundholmenbyutvikling.no Artikler og intervjuer: Christine Karijord Foto (hvis ikke annet er oppgitt): Christine Karijord Grafisk design: Big picture Bodø AS Trykk: Forretningstrykk AS

Tid for endring

4

Innhold

Forord: Tid for endring _______________________________________________ 6 Fem intense år med Hundholmen Byutvikling - Hva nå? _______________________________________________ 10 Dialog, tanker og personlig utvikling - et verktøy for å se seg selv _______________________________ 12 – Jeg skal bli gammel i Bodø ________________________________________ 16 For Fije (30) handler gründer-suksessen om å dra «godfølelsen» enda lenger_________________________________ 10 Maren (32) blir daglig leder på Bølgen & Moi i Ramsalt_____________ 23 At bilutleie skulle bli Gunnars vei, var ikke alltid like opplagt__________________________________________ 27 Fornuftig løsning om sluttoppgjør for Ramsalt _____________________ 31 Nå er planforslaget for Molobyen klart_____________________________ 34 - Quality Hotel Ramsalt har blitt et flaggskip________________________ 36 Magnum vinbar i Ramsalt - et ønske om å dele lidenskapen med andre__________________________________ 38 Staycation - rette blikket mot det vi har _____________________________ 40 Mathias Andreassen (36) slutter i Hundholmen Byutvikling________ 43 Fra båtverksted til kreativitet, samarbeid og skaperkraft___________ 45

Fabrikken - nytt liv i gammelt bygg __________________________________ 48 Nå slutter Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling __________________________________________ 51 Catrine (44) starter hud- og laserklinikk i Ramsalt ___________________ 53 Morten Jakhelln slutter som direktør for Hundholmen Byutvikling og Christian Jakhelln _____________________ 56 Hos Baker Olsen i Ramsalt er julebaksten godt i gang _______________ 58 Nå forsterker Hundholmen Byutvikling staben_____________________ 61 I forkant av fremtidens krav ________________________________________ 62 - Hundholmen Byutvikling er i norgestoppeni fornøyde leietakere __________________________________ 65 5

Foto: Christine Karijord

6

Tid for endring

2021 har vært et utfordrende og lærerikt år.

Med nye perspektiver, mestring, ferdigstillelse, ny innsikt og ikke minst endring. Vi har kommet i mål med en rekke store prosjekter, og vi har samtidig klart å utvikle oss underveis. Det handler om å løfte blikket, finjustere, profesjonalisere og modernisere - ta grep i en verden i stadig forandring.

Det vi kanskje er mest stolt over i 2021, er at vi ble nummer 5 i Norsk Leietagerindeks. Vår bransjes «nasjonale mesterskap» i kundetilfredshet, hvor vi sammenlignes med de beste i landet.

Det er en stor glede at våre leietakere setter pris på det vi gjør, og ikke minst gir oss konstruktive tilbakemeldinger. Det er slik vi kan utvikle oss til å bli enda bedre.

En annen ting vi gleder oss over er at vi har investert i et Steinway-flygel, som vi ønsker å gjøre tilgjengelig for byens kulturliv. Til daglig står det i Rotunden, mellom Jakhellngården og Jakhelln Brygge, hvor vi etter hvert vil søke å få i gang en konsertserie og

skape byliv. Det finnes for få slike instrumenter i byen, og vi ønsker at det skal bli til glede både for utøvere og publikum.

Så er Bodø Innovation Gate – BIG, «verdens nordligste BREAM Excellent næringsbygg» ferdigstilt. Alle lokaler er utleid og det er enighet om sluttoppgjøret med entreprenøren HENT. BIG er blitt et nyskapende prosjekt som vi har høstet gode tilbakemeldinger på – et prosjekt vi er stolt av.

Den 1. juni åpnet Bodøs største hotell, Quality Hotel Ramsalt.

Hotellet har etablerte seg i bybildet med en levende foaje og lobbybar. Akkurat slik vi drømte om. Hotelldirektør Kine Willumsen og hennes flotte stab gjør en formidabel jobb. Hotellgjestene har stemt fram hotellet som nummer én hos Trip Advisor, og den umiddelbare nærheten til kultur, natur og byliv gjør hotellet til et vibrerende sted å være, både for konferanser, møter og eventyr.

“Det handler om å løfte blikket, finjustere, profesjonalisere og modernisere – ta grep i en verden i stadig forandring.”

Også her er vi enig om sluttopp7

“Vi må fortsette å holde hodet kaldt, hjertet varmt og blikket fremover.”

gjøret med entreprenøren HENT. Og sammen med våre medinvestorer, er vi svært fornøyd med å gjennomføre hotell-prosjektet innen de rammene som var satt, med klassifiseringen energiklasse A. Ramsalt, som vi har skapt i partnerskap med NOBL, har blitt en ny bydel i Bodø. Det er hyggelig å oppleve at RAMSALT er godt mottatt, både av byens befolkning og gjester. Alle leilighetene er solgt, og de siste næringslokalene ser ut til å bli utleid i disse dager. Sjøgata - innfartsåren og porten til byen vår har nå blitt et sted hvor folk møtes for sosiale aktiviteter og opplevelser. Og da vi kom til en fornuftig løsning gjennom en ærlig og god dialog om sluttoppgjøret med entreprenør SKANSKA, kjente vi oss stolte - selv om prosjektet ble overlevert ett år forsinket.

Sjøgata og RAMSALT skal videreutvikles. På sjøsiden skal vi utvide havnepromenaden gjennom å gjøre den bredere. Vi jobber med

8

en bro mot den nye hurtigrutekaia og vår drøm om brygge- og badeanlegg har ikke sluknet.I tillegg har Bodø Kommune har planer for å oppgradere Sjøgata.

Vi har også blåst liv i Sjøgata 27 eller Fabrikken, som nå er ferdig renovert. Med leietakere i bygget gjennom hele fasen, ble det gamle tønneverkstedet med historie tilbake til 1800-tallet forvandlet fra energiklasse D til B. Resultatet er et moderne og energieffektivt forretningsbygg med et klimaavtrykk vi i dag er stolte av.

I oktober ble områdeplanen for Molobyen godkjent, og ble av Bodø kommune omtalt som den mest grundige og solide gjennom tidene. Her er vi en tredjedels eier i samarbeid med Clemens Eiendom og Løvold Solution, med mål om å skape en hyggelig, mangfoldig og bærekraftig byutvikling med folk i fokus.

Vi er stolte over å ha bidratt i forhandlingene om oppkjøp av alle eiendommene i Tolder Holmers

Foto: Christine Karijord

vei. At vi ble enig med samtlige gårdeiere. At det ble enighet om en vinn-vinn-løsning for både selgerne og kjøperne. Eiendommer som var viktig for totalen i Moloby-prosjektet og for byggetrinn én.

på var ferdigstilt. Alt i enighet, og som del av endring etter ferdigstilte prosjekter og for videre utvikling for enhver av oss.

Vi er nå i ferd med å ansette to nye medarbeidere. En innen relasjon og marked, og en innen økonomiledelse. Med dette skal vi legge grunnlaget for den nye tiden for selskapet og videreutviklingen av de verdiene vi har skapt, både for byen og våre leietakere.

Den 1. november trådde jeg ut av den daglige driften i både Hundholmen Byutvikling og moderselskapet Christian Jakhelln, som videre blir et todelt ansvar.

Vi tydeliggjør skillet mellom de to selskapene, hvor Christian Jakhelln er eierselskap, mens Hundholmen Byutvikling skal være vårt operative selskap.

Direktør for eiendom Arve Pedersen tar over som CEO for Hundholmen Byutvikling, mens viseadministrerende direktør Erling Ole Berg-Hanssen i Hundholmen Byutvikling tar over som CEO for Christian Jakhelln.

Selv om vi nok en gang fikk en tøff beskjed om økt smitte og nasjonale innstramminger med triste konsekvenser i førjulstiden, er det viktig å se framover. Sammen må vi håndtere pandemien på en måte som gjør oss styrket. Vi må fortsette å holde hodet kaldt, hjertet varm og blikket fremover.

Direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron, har fulgt sin drøm og startet for seg selv, mens prosjektleder Mathias Andreassen gikk over til Rambøl etter at prosjektene han jobbet

Morten Chr. Jakhelln Styreleder/eier 9

25/02/2021

Fem intense år med Hundholmen Byutvikling - Hva nå?

Nytt navn – ny logo og en ny epoke for byutvikling. Eiendomsbanken til morselskapet Christian Jakhelln AS forvaltes og utvikles gjennom Hundholmen Byutvikling med base i Jakhellngården.

(Foto: Hundholmen Byutvikling)

Etter fem spennende, intense og målrettede år, står Hundholmen Byutvikling nå ved et veiskille. Derfor blir 2021 et viktig år for veien videre. Det drikkes mye kaffe, og det er mange tanker som deles rundt bordet.

Inne på møterommet i Jakhellngården sitter direktør for eiendomsutvikling, Anders Mehus Coucheron, og eiendomsdirektør Arve Pedersen og nipper til morgenkaffen.

På andre siden av bordet har viseadministrerende direktør Erling Ole Berg-Hanssen og administrerende direktør Morten Jakhelln funnet seg en plass. For i dag skal vi snakke om hva som har skjedd de siste fem årene, siden den dagen Hundholmen 10

Byutvikling ble stiftet som selskap i 2016. Og om hva som er veien videre.

– Hele eventyret Hundholmen Byutvikling startet med en strategi om å skille ut eiendomsbiten fra morselskapet Christian Jakhelln AS. Folk flest assosierte bedriften med bil, båt og MC, og vi hadde et behov for å tydeliggjøre at eiendom var på tur til å bli en større og større del av virksomheten, forteller Anders.

Dermed startet prosessen med å finne et navn.

Et som skulle skille seg ut fra morselskapet, og samtidig vise at eiendom var en selvstendig del av selskapet. En bedrift som i første omgang skulle forvalte og utvikle eiendomsbanken til Christian Jakhelln AS. – Navnet Hundholmen har et historisk sus over seg, samtidig som vi helt bevisst valgte byutvikling, og ikke eiendom.

Mange tror det ligger store øko-

Administrerende direktør Morten Jakhelln, visedirektør Erling Ole Berg-Hanssen, eiendomsdirektør Arve Pedersen og direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron.

(Foto: Christine Karijord) nomiske verdier i Hundholmen Byutvikling, men det er her kunnskapen og den menneskelige kapitalen ligger. Eiendomsverdiene ligger fortsatt i Christian Jakhelln AS, sier Morten.

Rundt bordet inne på møterommet går praten. Hva har Hundholmen Byutvikling oppnådd de siste fem årene?

– For det første kom Arve inn og profesjonaliserte utleiedelen og forvaltningen av næringseiendommene i selskapet i sam-

arbeid med advokat Jannicke Knudtson Rokkan. Vi fikk rett og slett en ny start i Jakhelln Brygge og i Jakhellngården. Byggene fyltes opp av leietakere, og det var et sterkt fokus på hvem vi ønsket å få inn i våre lokaler, og hva slags tjenester vi kunne tilby for å bli førstevalget for de leietakerne vi ønsket oss. Det handlet om å skape den gode følelsen, forteller Morten.

– Så er det hovedprosjektene våre, Ramsalt, hotellet og BIG – Bodø Innovation Gate. Det er

her utviklingsdelen av Hundholmen Byutvikling kommer inn i bildet. Ramsalt er bygget i samarbeid med NOBL, mens vi har etablert Choice-hotellet og BIG sammen med andre investorer. Det har hele tiden ligget en visjon om hva vi har ønsket å utvikle, men vi har vært avhengige av å spille på lag med andre for å få ting til. Måten det er gjort på har vært ekstremt lærerik, spennende og risikofylt, og har kanskje vært med på å forme den veien Hundholmen Byutvikling forhåpentligvis tar

BIG – Bodø Innovation Gate, et bygg som skal stimulere til større vekst og verdi for hver enkelt bedrift.

Med skreddersydde framtidsrettede lokaler skal klyngen av ledende kunnskapsbedrifter fra ulike miljøer få utbytte av hverandre i verdens nordligste BREEAM-NOR Excellent-sertifiserte næringsbygg, i inngangsporten til Bodø sentrum. (Foto: Christine Karijord) 11

Ramsaltområdet er stadig under utvikling. Allerede har det etablert seg ny næring langs kaia i Sjøgata, folk har flyttet inn i leiligheter og om få måneder åpner Choice-hotellet dørene for gjester. (Foto: Hundholmen Byutvikling) videre inn i fremtiden, sier Morten.

en skikkelig profesjonalisering disse fem årene.

For nå har ikke lenger morselskapet Christian Jakhelln As en tomtebank utover Molobyen, som Hundholmen Byutvikling skal være med på å utvikle de neste årene. BIG – Bodø Innovation Gate – har blitt et miljøstempel på Firkanten.

Ramsalt har blitt et nytt område i sentrum av Bodø, og er i ferd med å bli ferdig utviklet. Og like ved ligger Choice-hotellet som snart åpner dørene for gjester.

Sjøgata 27 er under renovering og vil stå ferdig i samme stil som resten av Ramsalt, da under navnet «Fabrikken».

– Vi har helt klart blitt flinkere til det vi driver med, men har likevel fortsatt masse å lære.

Som for eksempel hvordan vi kan bli et kommersielt og operativt verktøy for andre. Hundholmen Byutvikling er bare i startgropa i forhold til hva bedriften kan bli, sier Morten.

– Vi i Hundholmen Byutvikling ser fram til å ferdigstille ramsaltområdet. Vi gleder oss til strandpromenaden er rustet opp, og ikke minst til Bodø kommune får gjennomført planene i Sjøgata i henhold til Bypakke Bodø. Det blir spennende å se hvordan byen responderer og ikke minst tar i bruk den nye bydelen Ramsalt, sier Morten.

Han forteller at Hundholmen Byutvikling har vært igjennom 12

Og veien, den har blitt til mens man har gått. Som da idéen om et hotell i tilknytning til Ramsalt kom på bordet. Eller da spørsmålet om hvordan det skulle la seg gjøre å sette opp verdens nordligste Breeam Excellent næringsbygg.

– Vi hadde en idé om et hotell.

Christian Jakhelln AS gikk inn og kjøpte to eiendommer i Sjøgata. Vi fikk Choice som leietaker før spaden var satt i jorda, og vi utviklet det videre fram til kontakt og bygging. Så kom investorer på banen og byggingen kunne settes i gang. Det samme gjorde vi på BIG, foruten at morselskapet eide tomta i utgangspunktet, forklarer Anders, og legger til at det kanskje vil være opp

til Hundholmen Byutvikling å skaffe seg utviklingsprosjekter i fremtiden, på lik linje med Ramsalt, Choice-hotellet og BIG. Bare at det da kan være andre selskaper enn Christian Jakhelln AS som står bak.

– Nå er jo Christian Jakhelln AS tungt inne i Molobyen sammen med to andre aktører, og vi jobber for at Hundholmen Byutvikling skal få det operative ansvaret for det som skal skje der. Men det er ingen ting som er avgjort, sier Morten.

01/03/2021

Dialog, tanker og personlig utvikling - et verktøy for å se seg selv

- Folk vet ikke hva Nord-Norge er, mange vet ikke om innovasjonen i denne landsdelen. Vet du, jeg leste en undersøkelse, hvor bare 3 prosent kunne fortelle om hva Nord-Norge egentlig er.

Han er engasjert. Sammen med seg har han mastergradsstuden Thomas Johansen (28) fra Handelshøgskolen ved Nord universitet. De er koblet sammen gjennom et mentorprogram, et satsningsområde som skal koble studenter ved Handelshøgskolen sammen med ledere fra norsk næringsliv.

– Det er jo her det blomstrer,

smiler Thomas.

Og det er slik det foregår. Gjennom spennende digresjoner, tanker som utveksles og erfaringer som deles.

Mastergradsstudent Thomas Johansen ved Handelshøgskolen, Nord universitet meldte seg på mentorordningen og fikk klaff med leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

– Vi deler nok mange syn, men fra forskjellige vinkler. Det er spennende, sier studenten.

(Foto: Christine Karijord)

– Jeg søkte på mentorprogrammet, og i en prosess hvor man skulle finne en match til meg – så dukket Morten Jakhelln opp som en passende mentor.

13

Vi deler et syn på bærekraft som kjernen i det vi gjør, og da særlig det å ta vare på de som er rundt oss. Kanskje også dette med å røske opp i det litt etablerte, gjøre ting på en litt annerledes måte, sier Thomas.

– Vi er vel ganske så enig om en tredelt bunnlinje, at det ligger mye mer i en bedrift enn selve profitten, sier Morten.

– Kanskje er den sosiale delen aller viktigst, legger Thomas til.

Trivsel som bærekraft Samtalen dreier. Slik den pleier å gjøre når Morten og Thomas møtes.

– Jeg tror folk må trives for at en bedrift skal klare å snu alle steiner som må vendes. Tillit og trivsel er viktige elementer i sosial bærekraft. Kanskje de aller viktigste.

Jeg er fan av ordet tillitt. At det er rom for å prøve og feile, finne nye løsninger og at ting ikke er så rigid, sier Thomas.

Han mener mange tenker på det grønne skiftet, smeltende poler og fornybar energi når de hører ordet bærekraft.

– Dette behøver helt klart å løftes fram. Mange tenker miljø – ferdig med det. Jeg kjenner meg glad for å være økonom, å kunne bruke økonomiske tankemønstre inn i det sosiale. Koble det på effektivitet, rasjonalitet og logistikk, svarer Morten.

– Mange tenker at økonomi overkjører natur. Det som er spennende, er måten de kan gå hånd i hånd, sier Thomas.

«Det gode liv i Bodø» Morten trekker fram «Det gode liv i Bodø», et prosjekt i regi av Bodø kommune med folkehelse14

“Jeg tror folk må trives for at en bedrift skal klare å snu alle steiner som må vendes.

Tillit og trivsel er viktige elementer i sosial bærekraft.

Kanskje de aller viktigste. ”

koordinator Gøran Raade-Andersen i spissen. En ressurs han mener er utrolig viktig for byens befolkning som i stor grad handler om å finne balanse i livet.

– Thomas, det var en som spurte meg en gang hva jeg egentlig var redd for, sier Morten litt plutselig.

– Ofte er små løft i riktig retning viktig for den store helheten. Mange bekker små osv.

«Det gode liv i Bodø» har FNs bærekraftsmål som verktøy for å få et bedre Bodø-samfunn. Det anbefaler jeg deg å ta en titt på, sier Morten.

– Det er det å tråkke på andre mennesker, bryte andre ned, sier Morten.

– Slike grep blir ofte større enn seg selv, svarer Thomas.

Morten tenker seg om.

Er det meningen at de to skal være enig om det meste, eller er det slik når to mennesker med ganske så likt verdisett møtes, at samtalen gjerne ender i en bestemt toneart?

– Å?

Samtalen skifter. Plutselig. Fra dur til moll.

– Jeg heier på tilgivelse, det å gi folk nye sjanser. Jeg synes ikke det er rett at en ugjerning noen har tatt sin straff for skal forfølge dem gjennom livet, sier Thomas.

Verktøy for å se seg selv – Vet du Morten, jeg har deltatt i noen prosjekter om generasjoner, hvor vi har intervjuet folk som bor i Oslo. Jeg kom i snakk

– Mentorordningen handler om å skape ei bru og redusere avstanden mellom oss som har vært ute ei vinternatt før og de som skal ut på en helt ny reise i arbeidslivet, sier leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling. (Foto: Christine Karijord)

med ei jente som gikk på en videregående skole rett ovenfor et gamlehjem. «Her er vår generasjon, der sitter de. Og det er ingen bruer mellom oss», sa hun. Dette har blitt til «Generasjon M», en Start up hvor de har ansatt rundt 110 ungdommer i alderen 14-25 år som skal bruke tid på å gi de eldre livskvalitet, forteller Thomas.

– Så utrolig spennende, fortell mer. Jeg må jo notere noen av innspillene dine. Sånn er det i mentorordningen, det skal gå begge veier, smiler Morten.

Thomas beskriver hvordan økt livskvalitet får ned kostnader.

At det fremmer bedre søvn og bedre appetitt bland de eldre.

Og at det har endt opp i noe enda større i regi av Møller eiendom hvor fire av i alt 40 leiligheter i

et bygg er tilegnet unge mennesker.

– Her bor ungdommene gratis og arbeider inn leia si mot å skape «sosiale happenings» for de eldre. Det er spennende byutvikling, ikke sant? Jeg tenker hele tiden «hva kan min generasjon gjøre for å hjelpe», sier Thomas.

– Utrolig bærekraftig konsept.

Slike ideer er viktig i den videre utviklingen av Molobyen, helt klart, sier Morten, og legger at han nå har sjekket ut den spennende appen KOPLA som Thomas fortalte om siste de møttes.

Den som gir folk en tilbakemelding på miljøvennlig transport, og som gir poeng når bilen får stå til fordel for sykkel til jobb.

så får man ekstra poeng. Mens kjører du bil i knallsol sommerstid, så vanker det minuspoeng, ler Thomas.

Begge er enig om at et slikt verktøy ikke kan brukes som pisk for å endre folks vaner, men er litt som det Morten snakket om rundt «Det gode liv i Bodø». At man legger opp til at folk har det best mulig med seg selv gjennom små kollektive endringer av vaner.

– Det handler om å gi folk et verktøy for å se seg selv. Akkurat som mentorordningen – så sett i perspektiv, smiler Morten.

– Ja, og den tilpasser seg været.

Utrolig kult. Sykler du i pissregn, 15

13/03/2021

- Jeg skal bli gammel i Bodø

Nå har blomsterdekoratør Madiha Jaham Malik (36) hos Bodø Blomster glemt hvor mange netter jeg var våken for å kunne åpne denne blomsterbutikken. – Alt er glemt på grunn av all den positive og gode energien jeg får fra kundene mine, sier hun. (Foto: Christine Karijord)

For Madiha Jahan Malik tok det noen år å forstå hva som virkelig gir mening i livet.- Jeg ble født i Pakistan, vokste opp i Sandnes, ble voksen i Oslo og skal bli gammel i Bodø, smiler 36-åringen.

Vi møter den blide jenta med grønne fingre inne i den splitter nye blomsterbutikken i Ramsalt, Bodø Blomster. Hun som har satt lås på leiligheten i Oslo, sagt opp den trygge jobben sin og satset alt – for å dele lidenskapen sin og gi det fineste hun vet til bodøværingene. Blomster.

– Det har vært en tøff tid – men jeg var heldig med de første fire ukene etter oppstart. Det var litt stille på grunn av korona, men valentinsdag og morsdag ga meg en pangstart. Så er det utrolig mange som har støttet meg. Og 16

den velkomsten jeg har fått her i Bodø, den har vært helt rørende.

Folk har bukket utenfor butikk vinduene, ønsket meg velkommen. Det har gjort noe med meg.

Jeg har lyst å bli gammel her med disse folkene. Det er en helt fantastisk positiv energi her i byen, og da vil jeg så gjerne gi noe tilbake, sier Madiha.

– Følte jeg var en skuffelse Madiha vokste opp i en norskpakistansk familie. Drømmen til foreldre hennes var at barna skulle utdanne seg. Hun husker pappa pushet; «bli noe, ikke slit

slik som vi har gjort.»

– Egentlig så har pakistanske barn oppvokst i Norge fått sølvskjei munnen sammenlignet med foreldrene våre. Vi er fem søsken og alle i søskenflokken har i dag høye utdannelser, eller gjort suksess i arbeidslivet.

Dette har vært veldig viktig for foreldrene våre, for de kom til Norge, uten utdannelse og jobbet ekstremt hardt for å komme seg opp og fram. Så kommer jeg – blomsterdekoratøren, forteller Madiha.

For blomsterdekoratør Madiha Jahan Malik (36) var gleden så stor over at hun skulle få jobbe med blomster igjen at hun ikke tenkte på «konsekvensene». Som det å flytte til en ny by langt nord. Hun har ikke angret en dag. (Foto: Christine Karijord)

Ferske blomster, farger og hygge – så føler folk seg mer tilfreds på jobb. – Blomster gjør noe med oss, det er jeg et levende eksempel på, smiler blomsterdekoratør Madiha Jaham Malik (36) i Bodø Blomster.

(Foto: Christine Karijord)

Hun husker sårheten når foreldrene så stolt fortalte til venner og familie «at den ene av barna gjør det, den andre driver med det».

– Så fortalte de alltid om meg til slutt. Ja hun er blomsterdekoratør. Og bestandig var reaksjonene lik. «Oja, blomsterdekoratør, ja». Jeg opplevde at folk var skuffet over meg, rett og slett. Likevel fulgte jeg hjertet mitt, drømmene mine og åpnet en blomsterbutikk i Oslo som jeg drev i noen år, forteller Madiha.

Likevel kjente hun ofte på følelsen av skuffelse som lå der og surret i bakhodet. Hun valgte derfor å legge blomstene på hyl-

la. Tok en utdannelse som tannhelsesekretær.

– Rett og slett for å vise at også jeg kunne stå i et utdanningsforløp.

At jeg kunne få meg en tittel, «autorisert tannhelsesekretær».

Det ble jo som jeg trodde, et «wow» for pappa, forteller Madiha.

Noe som manglet I fire år jobbet hun hos tannleger. En spennende jobb, men noe viktig manglet.

– Jeg savnet noe. Så ringte Malik, broren min. Han som driver Joker-butikken rett her borte.

«Du Madhia, jeg har fått en tele-

fon fra eiendomsdirektør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling med tilbud om å åpne en ny Joker-butikk i Ramsalt.

Føler meg så stolt». Jeg gledet meg veldig på hans vegne, men kjente innerst inne at jeg virkelig savnet blomsterbutikken min, forteller Madiha.

Så kommer det; «Kjenner du forresten noen blomsterdekoratører som kan tenke seg å åpne en ny butikk, en splitter ny butikk i Ramsalt? Gå på nettet og les om Ramsalt» – I stedet for å gå på nettet svarte jeg spontant «ser du ikkemeg, lillesøsteren din»?

17

Når eiendomsdirektør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling ringte til Madiha Jahan Malik (36) og spurte om hun hadde lyst til å åpne blomsterbutikk i Ramsalt, traff han henne midt i hjertet.

– Jeg var aldri i tvil, sier hun. (Foto: Christine Karijord)

Resten er historie.

Malik snakket med Arve som ringer til Madiha som raskt reiser til Bodø for et møte.

– Jeg fikk et utrolig godt tilbud, og det var denne butikken.

Hjørnebutikken med de fine vinduene – det klarte jeg ikke å si nei takk til. Det er litt over to og et halvt år siden. Vet du, jeg tenkte ikke en gang over at jeg skulle flytte nordover, at livet mitt kom til å bli snudd oppned. Ingen ting. Jeg bare takket JA. Det var savnet etter luktene, de forskjellige fine dagene som julen, morsdager, valentinsdager. Arve traff meg midt i hjertet, smiler Madiha.

Tenkte ikke på flytting For Madiha var gleden så stor over at hun skulle få jobbe med blomster igjen at hun ikke tenkte på «konsekvensene». Som det å flytte til en ny by langt nord.

– Det å skulle flytte gikk ikke opp for meg før det hadde gått 18

over ett år. Jeg bare gledet meg så mye til å starte blomsterbutikk. Jeg ringte stadig til broren min Malik for å høre hvor langt Ramsalt hadde kommet i byggeprosessen, forteller Madiha.

reiste nordover igjen, forteller blomsterdekoratøren.

Tiden gikk. Sakte.

Så ringte Arve, fortalte at lokalet begynte å bli klart og spurte når Madiha skulle komme til Bodø.

Nå bestemte hun seg for å vente til en endelig beskjed om å kunne starte blomsterbutikken.

Prosessen var fortsatt forsinket.

Madiha måtte reise tilbake til Oslo, en tredje gang.

Så kom korona. Byggeprosessen ble forsinket.

– Så ringte Arve. «Nå kan du sette en dato for åpningen av butikken din». Jeg var i Oslo med jobb, barn, leilighet og bil.

Jeg måtte bare kaste meg rundt.

Likevel behøvde jeg et par uker.

Jeg satt en dato. To uker! Det var et rent helvete. Jeg skjønner ikke at det gikk, sier Madiha.

– Jeg forsøkte å få meg en jobb her i Bodø, men det var feil tidspunkt med tanke på koronaen som preget arbeidsmarkedet. Så jeg måtte rett og slett reise tilbake til Oslo. Heldigvis kunne jeg begynne i gammeljobben igjen. Så forsøkte jeg på nytt. Sa opp jobben for andre gang og

– Heldigvis er Arve en skikkelig godgutt. Han hjalp meg, samarbeidet og backet meg opp. Så er det storebror Malik, jeg fikk utrolig mye hjelp fra han.

Dag og natt. Kjørte meg for å hente varer, hadde dialog med leverandører. Uten fysisk hjelp fra Malik, Arve og ikke minst

– Og jeg som ikke en gang hadde tenkt på å skulle flytte. Da gikk det opp for meg. Jeg sa opp jobben min, låste leiligheten og reiste til Bodø, ler Madiha.

– Drømmen er at folk kan ta med seg et uttrykk hjem, enten det handler om glede eller sorg.

– Blomster gjør noe med oss, det er jeg et levende eksempel på, smiler blomsterdekoratør Madiha Jaham Malik (36) hos Bodø Blomster.

(Foto: Christine Karijord) de psykiske tilbakemeldingene fra folk – at de gledet seg til jeg skulle åpne, så hadde det ikke gått, forteller Madiha.

Drivkraft og standhaftighet Selv om to uker med flytting nordover og åpning av en helt ny butikk i en helt ny by midt i korona-epidemien, var som Madiha beskriver «et rent helvete», så var det hele tiden en kraft som holdt prosessen gående.

– Jeg gledet meg. Nå har jeg glemt hvor mange netter jeg var våken for å kunne åpne denne blomsterbutikken. Alt er glemt på grunn av all den positive og gode energien jeg får fra kundene mine. Uansett om de kommer inn og handler eller ikke, så får jeg så mye positiv tilbakemelding. Yes, dette er virkelig rett. Jeg er på rett sted, sier blomsterdekoratøren.

Hun forteller at det å komme til Bodø har vært fantastisk, sett bort fra et vær som hun fortsatt

ikke har blitt vant til.

– Været er nok den største utfordringen. Det er veldig skiftende hele tiden. Men, folkene i Bodø er så opptatt av hverandre.

Stort eller smått.

De ser hverandre og er der for hverandre på en helt annen måte enn det jeg er vant med.

Livene i Oslo er så opptatt. Jeg følte meg stresset hele tiden. Det kjenner jeg ikke her, man lever liksom mer sakte. Selv om alt er moderne, så lever folk med en annerledes nærhet til både hverandre og livet generelt. Det er så utrolig fint, sier Madiha.

Hva er drømmen med butikken?

– Det er å drive med blomster, få butikken opp – gi det kundene vil ha. En lokal blomsterbutikk hvor folk kan komme inn og lage en bukett sammen med meg. At de håndplukker én og én blomst.

Jeg vil gi kreativitet og noe personlig til folk. Den personlige

servicen, at folk føler seg sett og velkommen i butikken. At folk kan ta med seg et uttrykk hjem, enten det handler om glede eller sorg – det er drømmen, smiler Madiha.

Likevel, den største utfordringen framover, sett bort fra Bodøværet, det er å komme seg inn i markedet.

– Jeg behøver gode avtaler, og det er ikke så lett uten nettverk.

Har forsøkt å kontakte begravelsesbyrå, men de har andre avtaler. Jeg håper å få noen faste leveranser av buketter til bedrifter på fast basis, det hadde vært ideelt for å få det til å gå rundt. Vi leverer gratis. Enten jeg eller Malik, her i sentrum.

Ferske blomster, farger og hygge – så føler folk seg mer tilfreds på jobb. Blomster gjør noe med oss, det er jeg et levende eksempel på, smiler Madiha.

19

16/03/2021

For Fije (30) handler gründersuksessen om å dra «godfølelsen» enda lenger

Foto: Marthe Mølstre

For salonggründer og frisør Anne-Sofie «Fije» Nystad har det ikke alltid vært selvsagt å skulle starte egen salong. Likevel var det noe som trigget.

- Jeg ønsket så sterkt å dra godfølelsen jeg fikk fra kunder enda lenger, sier hun.

20

Vi møter henne i det det splitter nye lokalet til Mode i Ramsalt.

En etterlengtet frisørsalong som ble nøye planlagt, innredet og skreddersydd for «drømmeteamet» og arbeidsplassen Fije og samboer Joakim Eliassen Olsen har bygget opp fra grunnen av over år.

etter to år på helse- og sosialfag så hadde jeg en uro i kroppen.

Jeg har bestandig vært veldig kreativ og praktisk anlagt, så jeg søkte meg inn på Norsk Frisørskole. Store deler av utdanningen er lærlingetid, og plutselig fant jeg noe jeg var god til. Det resulterte i mestring, smiler Fije.

– Jeg har aldri vært den som klarte å sitte i ro på skolen, og

Hun mener det ikke er nødvendig med toppkarakterer eller

Det som virkelig trigget AnneSofie «Fije» Nystad til å starte egen salong var godfølelsen av at kunder ville tilbake til henne.

– Jeg opplevde tidlig mestringen av å bygge opp relasjoner, sier frisørgründeren. seks i matte for å lykkes, men at det å jobbe hardt, finne en lidenskap og noe man brenner for, kanskje er enda viktigere.

– Vet du, jeg var flink og fikk gode tilbakemeldinger som lærling.

Jeg var fink med kundene og jeg merket at de ville tilbake til meg. Jeg opplevde mestringen av å bygge opp relasjoner, noe som er veldig viktig når man

jobber som frisør. Man kan være sinnsykt flink å klippe, men uten relasjoner, ingen kunder, forteller Fije.

opptatt av det å erfare. Bygge opp kunnskap over tid, heller enn å lese bøker og tung faglitteratur.

Så det skjedde noe magisk.

Tilbakemeldingene ga næring.

– Jeg har aldri tatt noen lederutdannelse. Jeg synes det er kjedelig å fordype meg i faglitteratur.

Som leder er det er viktig for meg å inkludere de ansatte, la de få eierskap til avgjørelser og prosesser. Jeg gjør det jeg kan for å styrke de jeg jobber sammen med, og det er utrolig viktig for oss at alle har stabile kundeforhold, sier frisørgründeren.

– Det å oppleve at kunder syntes det var godt å komme til meg, det ga en så utrolig god følelse.

Og det er nok grunnlaget for hele konseptet Mode. Jeg ønsket så sterkt å dra den følelsen enda lenger, og hvordan skulle jeg få det til? Jo jeg måtte starte en egen salong. Og slik har vi jobbet oss fram. Alltid på jakt etter den gode følelsen, sier Fije.

På en liten café i Spania For Fije er ikke frisøryrket en dans på roser.

– Jeg ble ganske raskt veldig plaget i dette yrket. Fikk eksem på hendene og måtte på et tidspunkt ta en pause, tenke meg om.

Hvordan kan jeg stå i frisøryrket tross plager? Jo, jeg måtte gjøre det på min måte, det var den eneste løsningen, forteller Fije.

Hun husker godt kvelden på den lille lune kafeen i Spania sammen med Joakim, mamma og pappa. Da de nippet til hvert sitt glass vin, hvor Joakim plutselig bryter ut; Fije, du er bare nødt til å starte opp for deg selv.

– Vi begynte å planlegge med en gang. Tegnet skisser og fant et lokale. Det gikk utrolig fort.

Mamma og pappa har drevet selv i alle år, så de hjalp oss med prosessen. Det tok sin tid å bygge opp en kundemasse, men vi har vært heldig. Aldri gått i minus.

Det startet med to frisører, nå er vi seks, forteller gründeren. Å legge sjela i arbeidet Fije forteller at hun er veldig opptatt av estetikk, skjønnhet og det sanselige. Hun er også

For frisøryrket har som hun sier, sine «mørke sider», som enhver bransje.

– Det er betyr mye for meg at alle som jobber i Mode får det de har krav på. Frisører har eksempelvis en grunnlønn, og etter det jobber man provisjonsbasert.

Derfor jobber vi hardt for at hver enkelt av oss lykkes og dette har vi stort fokus på, sier Fije, og legger til at både hun og kollegaene legger sjela si i å ta imot hver enkelt av dem som kommer innom så godt de kan.

– Akkurat det er veldig viktig, sier Fije.

Småbarnsmor og gründer Å bygge opp en bedrift og samtidig bli mamma til lille Fia (4) har vært en lærerik utfordring for Fije.

– Vi syntes det var veldig skummelt å skulle bli foreldre.

Både Joakim og jeg var jo lidenskapelig opptatt av jobben og firmaet. Likevel måtte jeg bare hoppe i det, selv om jeg gjerne innrømmer at det var tøft å finne balansen mellom det å være mor og drive salong, sier 30-åringen.

Og noe har vel endret seg de siste årene. Fra ett hundre prosent fokus på bedrift til det å se hva

– Det var veldig stas da Hundholmen Byutvikling tok kontakt med oss om Ramsalt.

Vi oppfattet dem tidlig som veldig annerledes og innovative i sine visjoner om et folkelig og livlig sentrum, sier Anne-Sofie «Fije» Nystad.

(Foto: Marthe Mølstre) 21

Salonggründer og frisør Anne-Sofie «Fije» Nystad synes utformingen av Mode-lokalet i Ramsalt er en drøm som har blitt til virkelighet. – Bærekraft har stått sentralt, både i valg av gjenbrukt interiør og materialbruk, men også i omsorgstanken for kundene og de ansatte, sier hun.

(Foto: Marthe Mølstre)

Å flytte inn i Ramsalt har vært en stor lettelse for Anne-Sofie «Fije» Nystad. Hun synes det er inspirerende å samarbeide med en huseier som Hundholmen Byutvikling. – Det er så tydelig at de legger opp til at vi skal lykkes, sier hun.

(Foto: Marthe Mølstre) som faktisk er det aller viktigste i livet.

– Å være mamma har blitt den viktigste jobben, uten tvil. Jeg er veldig opptatt av å tørre å koble av. At ikke jeg og Joakim prater jobb i timevis når arbeidsdagen er over. Men det var noe jeg måtte lære meg, sier Fije.

Hun husker tiden i permisjon.

En tøff tid for det relativt nyoppstartede selskapet.

– Jeg kom tilbake og hadde en fase hvor jeg måtte rydde opp i en hel del, og følte nesten at det var som å starte på nytt. Er det en ting jeg er veldig nøye på, så er det at datteren min aldri skal føle at jobben er viktigere enn henne. Likevel er alt lettere nå.

Man skal prestere på jobb, og det er lange dager, men etter seks år – så kan jeg unne meg å gå litt tidligere hjem noen ganger i uka. Jeg har vel funnet en slags balanse, og det er jo ikke galt at barn lærer å jobbe hardt for noe man brenner for, smiler Fije.

22

En lettelse Å flytte inn i de nye lokalene i Ramsalt var en stor lettelse. Pakkeprosessen og forberedelsene begynte allerede den dagen planene var i gang og lenge før bygget hadde reist seg.

– Å flytte hit handlet om mulighetene til å utvikle oss. Hvordan kan det bli enda bedre å være hos oss? Egentlig har vi hatt tunnelsyn helt siden den dagen det ble bestemt at vi skulle flytte.

Vi ønsket å bygge videre på det konseptet vi var i gang med, og vi ønsket rom for flere ansatte, sier gründeren.

Hun synes utformingen av lokalet er en drøm som har blitt til virkelighet. Bærekraft har stått sentralt, både i valg av gjenbrukt interiør og materialbruk, men også i omsorgstanken for kundene og de ansatte.

– Lokalet gjenspeiler hvem vi er.

Det sier faktisk kundene våre også. Så har vi fått sjenkebevilgning som gir rom for mange spennende konsepter sammen

med Baker Olsen i nabolokalet.

Jeg føler virkelig at vi skiller oss ut, og vi har stort fokus på velvære. Det skal være en opplevelse å komme til Mode. Kundene våre skal kunne drømme seg bort for en liten stund, sier Fije.

For det å komme til Mode skal kjennes luksuriøst og eksklusivt, men samtidig jordnært.

– Vi er kanskje litt alternativ, men det skal føles koselig å komme til Mode. Så har vi det gøy på jobb, lite høytidelig. Vi ønsker å inspirere, skape stemning og ja – jeg skal holde på med dette til jeg blir gammel selv om jeg aldri blir rik, sier frisørgründeren.

På tampen Fije, hva er ditt beste hår-råd til oss dødelige fra en frisør?

– Ikke farg håret hjemme, smiler hun.

19/03/2021

Maren (32) blir daglig leder på Bølgen & Moi i Ramsalt

Etter fire år på Hundholmen Brygghus, kjente Maren Ronaldson seg klar for nye utfordringer. Så dukket en spennende stillingsannonse opp. - Jeg søkte på jobben som restaurantsjef, men ble overtalt til stillingen som daglig leder, smiler 32-åringen, som opprinnelig kommer fra Stavanger.

Fra 16. april åpner dørene til Bølgen & Moi i Ramsalt. Åpningstidene vil være fra klokken 16.00 – 23.00 i første omgang.

Fra 1. juni er planen å åpne for lunsj.

ministrerende direktør Harald Berger i Bølgen & Moi. Han forteller at Maren vil kunne skape trygghet i en hektisk bransje med mange unge arbeidstakere.

– Maren var den perfekte profilen for stillingen som daglig leder. Maren er kunnskapsrik, har ledererfaring, er strukturert og ikke minst har hun en varm personlighet, sier ad-

– Unge folk behøver gode rammer i denne bransjen, og det mener vi at Maren vil kunne ivareta. Og ikke minst er hun riktig person for vårt konsept, sier Harald.

Administrerende Direktør Harald Berger i Bølgen & Moi er utdannet kokk. Han forteller at samspillet mat, vin, mennesker og kunst alltid har vært del av restaurantkonseptet. – Vi ønsker å være i konstant bevegelse, sier han. (Foto: Morten Jakhelln/ privat) Kommet til Bodø for å bli Maren husker godt en sensommerdag i august 2016. Da hun og kjæresten Tony André Johnsen hadde bestemt seg for å vende nesen nordover og ankom Bodø i varmen på en av de aller fineste dagene i nord.

– Det var spennende. Jeg har alltid likt nordlendinger. Blide, tullete og positive. Nå har vi vært her i noen år, og ja – vi har kom23

met for å bli. Nå skal vi spare til leilighet, forteller Maren, som har vokst opp i Stavanger som en av tre trillingsøstre.

– Det er rart med det, det har nok preget hvem jeg er – det å være trilling. Jeg har vokst opp med en mamma som var veldig opptatt av at vi skulle få være individuelle og «egne personer», og ikke bare «trillingene». Hun plasserte oss i hver vår avdeling i barnehagen, og vi gikk ikke i samme klasse på skolen. Jeg tror vi har vært kledd likt i samme klær en gang. Mamma har vært modig, forteller Maren.

Hun husker at det var fort gjort for folk å putte henne og søstrene Robyn og Helene i en slags bås.

For 150.000 kroner kan dette kunstverket bli ditt. – Selges kunsten i inngangspartiet, må det lages nytt. På denne måten blir restauranten levende, sier administrerende direktør Harald Berger i Bølgen &a Moi. (Foto: Privat)

– Jeg har nok lært at man ikke skal forhåndsdømme, men se folk for den de faktisk er. Jeg er veldig opptatt av å bli kjent med folk, ikke «skue hunden på hårene». At vi var trillinger sa veldig lite, eller ingenting om hvordan vi individuelt sett var hver for oss. Det er viktig for meg at folk får lov til å være seg selv, også på jobb, sier Maren.

For det kunne ofte oppleves negativt å bli karakterisert, som når hun ofte ble spurt «er du en av trillingene?»

– Akkurat det slipper jeg her i Bodø. Her er jeg Maren, en helt egen person, og ikke bare en av trillingene, smiler 32-åringen.

Inne i lokalet er det innredet fra øverste hylle. Lyssettingen er gjennomtenkt, innovativ og planmessig. Kunstverk laget med spraybokser av kunstner Eric Ness Christensen, et bestillingsverk med inspirasjon av at Bølgen & Moi i Bodø befinner seg midt i matfatet. (Foto: Privat) 24

For daglig leder Maren Ronaldson i Bølgen & Moi i Ramsalt er det viktig at folk får være seg selv, også på jobb. – Jeg er veldig opptatt av å bli kjent med folk, ikke «skue hunden på hårene», sier hun.

For daglig leder Maren Ronaldson i Bølgen & Moi i Ramsalt er det viktig at folk får være seg selv, også på jobb. – Jeg er veldig opptatt av å bli kjent med folk, ikke «skue hunden på hårene», sier hun.

– Vanvittig tro på konseptet Maren forteller at hun begynte i jobben som daglig leder med stor ydmykhet 1. mars. At hun har vært i Oslo og møtt kolleger, og har på følelsen at Bølgen & Moi-konseptet vil slå stort an i Bodø.

– Jeg søkte jo på stillingen som restaurantsjef, og når Harald med sikkerhet mente jeg passet som daglig leder, bestemte jeg meg for å tro på det han sa, og ikke føle meg underlegen.

meg over kreativiteten som Bølgen & Moi står for. Vi snakker champagne-lunsj med DJ og dans på bordet når tiden er inne, smiler Maren.

italiensk aften, så fikser vi.

Menyen vil basere seg på sesongen i Norge, men vi kommer også til å lage internasjonale retter, forteller Maren.

Hun forteller videre at Bølgen & Mois konsept dreier seg om å formidle fagkunnskap om mat, vin og selve måltidsopplevelsen med faglig stolthet.

Vi spoler fram Vi spoler fram til etter korona, nedstengning og tomme restaurantlokaler. Til drømmen om fulle hus og mulighetene til å vise fram hva Bølgen & Moi virkelig står for.

– Etterhvert vil vi arrangere matkurs. Som eksempel kan vi holde sausekurs hvor vi tilbereder kyllingfilet med fire forskjellige sauser og åtte forskjellige viner.

Så får folk smake seg fram til ny kunnskap. Så når tiden er inne, blir folk invitert inn på kjøkkenet, og det gleder jeg meg veldig til, sier Maren.

Harald er rå.

Vanvittig fagkunnskap som jeg er så heldig å få dra nytte av og en god støttespiller, sier Maren, som har vanvittig tro på Bølgen & Moi-konseptet.

Hun forteller at målet i Bodø er at folk skal kunne komme til Bølgen & Moi ved enhver anledning. Enten det er venninnekveld, runddag eller at noen spontant stikker innom.

– Det handler om lekenheten i samspill med det profesjonelle som er testet ut og innarbeidet over år. Denne bransjen er veldig definert i Bodø, så jeg gleder

– Vi skal levere høy kvalitet på mat og drikke, selv ved helt lavterskel. Vi skal være tilgjengelig og skreddersy til enhver anledning. Ønsker noen

– Du aner ikke hvor mye jeg gleder meg til happenings og det å lansere forskjellige konsepter til Bodø-folket, sier 32-åringen.

Harald Berger forteller videre om fremtidige kurspakker hvor Bølgen & Moi tilrettelegger og skreddersyr for opplevelsesrike jobbseminar.

– Da kan folk få seg pauser gjennom dagen med morsomme aktiviteter som «skiskyting» med luftgevær på grandiosapakker som blink eller «skalleball», med mål om å treffe en kjele.

Eller vi arrangerer vinsmaking med iskald vin i svarte glass. Er det rødt eller hvitt? Det er ikke lett for folk å smake seg til, ler Harald. Han forteller at Bølgen 25

– Maren var den perfekte profilen for stillingen som daglig leder.

Maren er kunnskapsrik, har ledererfaring, er strukturert og ikke minst har hun en varm personlighet, sier administrerende direktør Harald Berger i Bølgen & Moi. (Foto: Morten Jakhelln)

& Moi alltid har jobbet med samspillet mat, vin, mennesker og kunst.

– I inngangspartiet vil det til enhver tid henge et kunstverk til salgs. Det som vil henge for salg når vi åpner er inspirert av Narvik og skikjøring. Selges dette, må det lages et nytt. Da må vi også endre resten av kunsten i lokalet, som er faste installasjoner. På den måten er restauranten i konstant bevegelse, forteller Harald.

Nyskapende lokaler for opplevelse Inne i lokalet er det innredet fra øverste hylle. Lyssettingen er gjennomtenkt og planmessig.

Og med en restaurant midt i det nordnorske matfatet, gjenspeiler både kunsten, interiøret, bestikket og serviset hvor denne 26

Bølgen & Moi-restauranten befinner seg i landet.

– Vi har 150 meter med fargede leddlys. Dermed kan vi gå adventstiden i møte med lilla lys, eller pynte til 17. mai med rødt, hvitt og blått. Eller gult når påsken kommer. Lyskulene er håndblåste fra Hadeland glassverk. De er pulserende og vil kunne skape en stemning av bølger som slår. Vi har fått spesiallaget tallerkener med fiskeskjell – det samme på kniver og gafler. På gulvet har vi fiskebeinsparkett, forteller Harald.

På veggen henger et spektakulært bilde laget for den nye restauranten gjennom natt og dag i ti døgn.

– Jeg ga kunstner Eric Ness Christensen en utfordring med

å lage et kunstverk som skulle gjenspeile at vi ligger midt i matfatet, gjerne med noen sjarker, sjømat og deilige råvarer. Ba han fange det hele i et spektakulært lys. Alt laget med spraybokser, forteller Harald, som synes det har vært en opptur å komme med restaurantkonseptet til Bodø, tross utfordringer i bransjen.

– Bodø er så positivt. Det er mye framsnakking og gode vibber.

Bodø kommune har vært veldig raske på labben, og ansatte har svart på mailer halv elleve om kvelden med smilefjes og tommel opp. Vi føler oss veldig velkommen. Jeg tror Ramsalt og samspillet mellom alle aktørene som etablerer seg her vil bli en destinasjon for god mat, drikke og opplevelser i særklasse, sier Harald.

08/04/2021

At bilutleie skulle bli Gunnars vei, var ikke alltid like opplagt Gunnar Nergård Pedersen har vokst opp med AVIS. Likevel var det ikke selvsagt at nettopp han skulle inn i bilutleiebransjen. - Jeg begynte som 13-åring og sorterte kontrakter på pappas kontor, men hadde andre planer enn AVIS, smiler 39-åringen.

Han spoler tilbake til dagen da pappa, som etter år på AVIS-kontoret i Harstad, fikk tilbud fra AVIS sentralt om å starte opp i Bodø. Da de to satt seg i en lastebil og kjørte flyttelasset til huset som skulle bli barndomshjemmet i mange år framover.

– Vi hadde ei natt der alene før resten av familien kom. Og han

startet opp i det små. Stein på stein. Jeg husker han var mye på jobb, mye borte fra tidlig til seint, men han var likevel veldig tilstede, forteller Gunnar, som startet opp et nytt AVIS- og Budget-kontor i helt nye Ramsaltlokaler for bare noen måneder siden.

– På den tiden gjorde han alt selv.

Var det en rute i en av bilene som

Som 13-åring fikk Gunnar Nergård Pedersen (39) sin første jobb. Da skulle AVIS-kontorene vaskes og leiekontrakter sorteres og arkiveres. Likevel var det ikke selvsagt at nettopp han skulle inn i bilutleiebransjen.

(Foto: Christine Karijord)

var skadet, så var det å sette seg i frontsetet og sparke ut ruta før man limet inn en ny. Det var ingen kalibrering av sensorer for å si det sånn. De tok også oljeskift og skrudde selv. Det kan man ikke gjøre i dag, smiler Gunnar.

Han forteller om ansettelser og nevner særlig Trond Fredriksen som kom i 1991.

27

– Det ble etterhvert flere folk, flere biler og flere kontorer i sentrum, og Trond, han jobber fortsatt i firmaet, forteller Gunnar.

Vasking og sortering Som 13-åring fikk Gunnar sin første jobb. Da skulle AVIS-kontorene vaskes og leiekontrakter sorteres og arkiveres.

– Og som 16-åring begynte jeg med bilklargjøring. Husker jeg fikk dispensasjon til å kjøre biler inn og ut av vaskehallen. Det var gøy. Jeg fikk skryt på oppkjøringen noen år senere for rygging og lukeparkering, ler 39-åringen.

Så var det tid for å gå egne veier.

En periode som bartender og i klesbutikk før militæret sto for tur.

– Etter militæret bestemte jeg meg for å reise ut i verden, og valget falt på Australia. Der ble det en bachelorgrad i markedsføring og økonomi. Når jeg kom hjem til Bodø søkte jeg jobber, var innom Café Kafka og fikk gleden av å jobbe opp Klubbfestuka sammen med musikkmiljøet i Bodø. Utrolig artig tid.

Vi hentet faktisk Timbuktu til Bodø lenge før han var kjent.

Så ja – jeg har vært innom mye forskjellig før jeg landet, smiler Gunnar.

Så fikk han en telefon. Året var 2006.

– Pappa ringte og spurte om jeg ville bygge opp et bilutleiefirma bra bunnen av. Da måtte jeg tenke litt, men svarte ja. Det var bare meg og 7-8 utleiebiler på flyplassen. Det krevde faktisk mye av meg, og i hovedsak handlet det om å bygge tillit. Det brukte jeg mye energi på, sier Gunnar.

Han forteller det var heftig å 28

være én. Døgnet hadde tidvis for få timer og alt skulle gjøres selv.

var bygget opp ville forsvinne i tåken.

– Jeg var heldigvis ung, full av pågangsmot og hadde få forpliktelser. Så det gikk bra etterhvert. Om noen skulle leie en bil klokken 07.00 eller ved midnatt, så måtte jeg hive meg rundt. Jeg flyttet biler, vasket – ja alt, sier Gunnar, som drev Budget til suksess over en periode på 5 år.

– Jeg dro i pappaperm, og når jeg kom tilbake i jobb var pappa klar for å gi seg. Han spurte da om jeg var klar for å ta over Avis og Budget. Jeg fikk 14 dager med opplæring. «Nu fær æ, ring hvis de er noe. Dette finner du ut av selv», sa han og gikk ut døra.

Han har nok holdningen om at man må lære, erfare og feile selv, smiler Gunnar.

“Nu fær æ, ring hvis de er noe.

Dette finner du ut av selv. ”

Sønnen til sjefen Etterhvert stiftet Gunnar familie. Sammen med Berit kjøpte de sin nåværende bolig i 2007, i 2008 fikk de en datter og i 2010 kom yngstemann til verden.

Og etter en stund ble det bestemt fra høyeste hold at Avis og Budget skulle slås sammen.

Gunnar skulle nå inn sammen med pappa.

– Det var noe med det å være sønnen til sjefen når Avis og Budget ble slått sammen. Men ikke bare det, Avis var rød – Budget var blå. Jeg måtte virkelig jobbe med tilliten der også.

Og slik er det enda. Vi lever av tillit. Til kunder, leverandører og ansatte. Tillit gjennomsyrer alt vi gjør for å skape de gode rammene, sier Gunnar.

Han så tidlig at det ikke kom til å gå bra med Budget, at lite oppmerksomhet fra nasjonal ledelse ville forårsake at alt som

Han forteller at det også var andre spennende ting som skjedde på bilfronten i denne perioden.

– Jeg fikk også tillit til å representere Moving City, et firma med leasing av el-biler. Vi reiste rundt på fabrikkbesøk i Italia og England, importerte ombygde biler til Norge som vi leaset til store selskap, kommuner og fylkeskommuner. Det ble forsket på mobilitet i samarbeid med Handelshøgskolen, alt i samarbeid med Bodø energi og Kunnskap invest etter en idé av Rune Rørstad. Utrolig lærerikt, sier Gunnar.

10 år for tidlig Å drive med leasing av el-biler var dessverre forut sin tid. Likevel viktig for mye av den grunnleggende kunnskapen som Gunnar nå har om fordeler, ulemper og framtidsutsikter i det å drive med bildeling.

– Vi hadde et sterkt miljøperspektiv, og kundene våre tok et miljøansvar ved å kjøre disse bilene. Likevel, det var kostbart og midt i finanskrisen. Det jeg virkelig er takknemlig for er alt jeg fikk lære over tid fra erfarne bedriftsledere som Hans Nilsen i iTet og Nils Henrik Nilsen i Bodø Energi og ikke minst Arne Juel og Mats Pinnerød. Jeg lærte utrolig mye, sier Gunnar.

– Det var faktisk på høyde med de råeste mobilitetskonseptene i verden, men dessverre 10 år for tidlig, sier Gunnar.

Leder Gunnar Nergård Pedersen (39) i AVIS & Budget i Bodø gleder seg til veien videre i en bransje i full utvikling. – Leiebil vil fortsatt vokse, men vi er på ballen for nye og spennende konsepter, sier han. (Foto: Christine Karijord)

Negative tall, familiebedrift og en stadig opptur I 2010, når Gunnar ble daglig leder for AVIS og Budget, leverte firmaet negative tall for første gang. Det var en sårbar tid, markedet var tøft, og det å levere negative tall i familiebedriften som var bygget opp over år, det var ganske heftig.

Som 13-åring fikk Gunnar Nergård Pedersen (39) sin første jobb. Da skulle AVIS-kontorene vaskes og leiekontrakter sorteres og arkiveres. Likevel var det ikke selvsagt at nettopp han skulle inn i bilutleiebransjen. (Foto: Christine Karijord)

Han forteller at konseptet var rått, sett i ettertid.

– Jeg skjønte heldigvis at de negative kreftene ikke handlet om meg, at det ikke var jeg som hadde sendt oss dit. Likevel skjedde det noe med meg. Jeg snudde hver en stein, la om driften og kuttet kostnader. Og alt jeg lærte da, det har jeg fortsatt med meg den dag i dag. Så er det dette med motbakker da – at det gjerne er da det går oppover. Det er utrolig viktig å ha i ryggsekken når man brenner for noe, sier Gunnar.

Han som egentlig ikke var innstilt på å drive med bilutleie, men som har funnet lidenskapen i det som faren hans en gang bygget opp i Bodø.

– Det handler nok om tilliten jeg en gang fikk, som vokste på meg.

Og brenner man for noe, så får man det ofte til. Så fra røde tall har det kun gått en vei siden den gang. Og heldigvis kom markedet tilbake, sier han.

Overtok aksjene sammen med Berit I 2015 kom nok et veiskille. Gunnar og brødrene fikk tilbud om å overta hele familiebedriften.

– Vi ble enig om en løsning hvor Berit og jeg kjøpte aksjene. Jeg kjente jeg var godt rustet, at jeg 29

I 2017 signerte Gunnar Nergård Pedersen kontrakt med Hundholmen Byutvikling om lokaler i Ramsalt. -Jeg hadde steintru på konseptet med nærheten til jernbanen, Hurtigruta og nå snart flere nye hotell, midt i sentrum – og har det fortsatt, sier han.

(Foto: Christine Karijord)

visste hva jeg gikk til og hadde stor tro på å få det til. Det handler om gode relasjoner, finne løsninger og planlegge godt.

Har man sagt man skal levere en bil til en familie fra Italia på ni, så må bilen de behøver stå klar når de kommer. Ja, jeg har sovet dårlig med klump i magen og har manglet 40 biler til neste helgs utleie – men det har alltid gått bra, sier Gunnar.

I 2017 signerte han kontrakt med Hundholmen Byutvikling.

– Det var stas å være ønsket i Ramsalt. Jeg hadde steintru på konseptet med nærheten til jernbanen, Hurtigruta og nå snart flere nye hotell, midt i sentrum.

Rett og slett magisk, sier Gunnar.

Og selv om det ble noe mer venting enn antatt på ferdigstilte lokaler, at korona plutselig dukket opp og skapte store forandringer, større enn noen kunne forestille seg, så tror Gunnar at 30

AVIS og Budget får mye igjen for å ha lokalisert seg i Ramsalt.

– Jeg tenker langsiktig, og jeg har fortsatt like stor tro på det å være del av Ramsalt nå som da vi signerte. Alle andre utleieselskap har flyttet ut av sentrum, og her er vi med store fine lokaler og vinduer rett ut mot Sjøgata. Vi har biler i garasjen – klappet og klar for utleie til enhver tid, koronarengjort selvsagt, smiler Gunnar.

Et marked i vekst og utvikling Så det er bare å glede seg til veien videre i en bransje i full utvikling.

– Vi kommer alltid til å drive med bilutleie som utgangspunkt, likevel er det mange spennende konsepter som dukker opp. Og vi er på ballen, selv om jeg ikke kan røpe helt hva som er på gang – enda, smiler Gunnar.

Han mener bestemt at leiebil vil bestå og fortsatt vokse, men at

flere konsepter rundt bildeling og bilabonnement vil gjøre at enda færre vil eie bil.

– Flere vil bruke bil når det er behov. Ute i verden er det ingen tvil om at markedet rundt bildeling og utleie vil vokse ekstremt. AVIS og Budget har konsepter som testes globalt, og står bak den største biltjenesten Zip Car, forteller Gunnar.

Likevel behøver markedet å modnes. Teknologien går raskt og for AVIS og Budget i Bodø har det vært viktig å ta en posisjon for å møte framtiden.

– Leiebil står sterkt. Det er utrolig fleksibelt. Og egentlig så driver vi med bildeling, og har gjort det hele tiden. Både gjennom månedsleie og abonnementer. Likevel vil framtiden bringe mange nye og spennende konsepter, avslutter han.

05/05/2021

Fornuftig løsning om sluttoppgjør for Ramsalt

«Ramsalt» har blitt kjernen i en ny bydel i Bodø, et flott prosjekt med gode kvaliteter. Bare to leiligheter er usolgt av i alt 105. Næringsdelen er i ferd med å fylles med restauranter og uteliv på gateplan, og ikke minst er det nå enighet om sluttoppgjøret mellom Ramsalt og Skanska. (Foto: Morten Jakhelln)

Det har vært uenighet om sluttoppgjøret for Ramsalt på grunn av ett års forsinkelse i prosjektet. - Nå er vi enig om konsekvensen, og vi har i dag signert et sluttoppgjør på bakgrunn av dette, sier Tor Arne Midtskogen, konserndirektør for Skanskas byggvirksomhet i Norge.

Tidlig i konflikten ble det opprettet en såkalt styringsgruppe bestående av konserndirektør Tor Arne Midtskogen for Skanska Norges byggvirksomhet, regiondirektør Trond Krogstadmo for Skanska Bygg Midt/Nord, direktør Mona Liss Paulsen i Nobl og direktør Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

tiden vært svært løsningsorienterte og har over tid bygget en plattform for dialog og tillitt. Og etter at dialogen kom i gang, ble det fart fra Skanskas side i å få levert et produkt av svært god kvalitet. Ramsalt ble veldig bra, det er vi alle enig om, og det har vi fått mange tilbakemeldinger på det siste året, sier Paulsen.

– Styringsgruppen har vært aktiv med en enighet om at prosessen var oss imellom. Vi har hele

Verken Skanska, Nobl eller Hundholmen Byutvikling ønsker å offentliggjøre kravene

som lå til grunn for konflikten.

– Vi er enig om å ikke gå ut med tall, men når vi har ett års forsinkelse, så koster det penger.

Ingen tvil om det. Skanska har hatt kostnader og vi har hatt kostnader.

Nå har vi lagt dem på vektskåla, og blitt enig om en form for rettferdighet i det som har skjedd.

Og vi er stolte over å ha løst dette oss imellom, heller enn å bruke 31

masse penger på advokter og tid i rettsapparatet, sier Jakhelln.

En ærlig dialog Alle parter i Ramsalt-konflikten er enig om å kunne se tilbake på en rettferdig og respektfull dialog gjennom alle forhandlingsprosessene.

– Vi fikk konflikten ned på et nivå hvor vi klarte å snakke sammen, og det har vært flott.

Det har vært en vilje fra alle sammen om å komme i mål, sier Jakhelln.

32

spill. Da vi møttes på Rognan Hotell for å finne en endelig løsning, så var vi ordentlig ærlig med hverandre. Vi forsto hverandres situasjon. Og her var det ingen vinnere. Skulle vi finne en løsning, så måtte vi bevege oss dit hvor man er sånn passe mellomfornøyd. Man må strekke seg litt lenger enn man hadde tenkt for å finne en slik utenomrettslig løsning, sier Midtskogen.

Både Midtskogen og Paulsen er enig.

– Det har vært et veldig åpent og ærlig klima å diskutere i. Jeg har ikke opplevd at noen har drevet med noe form for strategisk spill, sier Paulsen.

– Jeg synes prosessen har vært bra. Det har vært en ærlighet i dialogen og ikke noe skygge-

– Vi har alle hatt et ønske om å bruke ressursene våre til å jobbe med nye ting, med utvikling.

Ikke bli fastlåst i gammel krangling, legger Jakhelln til.

Glad for en utenomrettslig løsning Parallelt med formelle krav rettet mot hverandre og advokater på hver sin side i full forberedelse mot en potensiell rettssak, har styringsgruppen klart å holde dialogen på et nivå mot en utenomrettslig løsning.

– Det har vært unikt. Når man nærmer seg retten, blir ofte klimaet litt dårligere mellom partene. Dette har vi klart å unngå.

Vi har begge hatt en profesjonell forberedelse mot en sak i retten, samtidig som vi har holdt humøret oppe med mål om å løse tvisten selv, sier Midtskogen.

For direktør Mona Liss Paulsen i Nobl, konserndirektør Tor Arne Midtskogen for Skanska Norges byggvirksomhet, regiondirektør Trond Krogstadmo for Skanska Bygg Midt/Nord, og direktør Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling var det en glede å kunne signere sluttoppgjøret for Ramsalt i Bodø. – Det har vært en god dag, sier de.

(Foto: Christine Karijord)

– Hva er utfordringen i en slik dialogprosess for å finne løsninger?

– Det er å bygge tillit, det er nok det viktigste. Så har vi hele tiden gjentatt et ønske om å forhandle, og at vi ikke ønsket å havne i retten. Det har vi sagt hele tiden, og trodd på det. Vi har begge hatt advokater på hver vår side som har rigget seg til kamp, og vi hadde fått plass i retten i februar til neste år. Og plusser man på en ankeprosess, så hadde vi ikke fått noe resultat i denne saken før tidligst høsten 2022, sier Jakhelln.

ett års forsinkelse og så store avvik i forhold til det som var planlagt, så er det interessant at vi har fått dette til. For det burde egentlig ikke latt seg gjøre, sier Jakhelln.

Hva lærer man i en slik prosess?

– Jeg sa veldig tidlig til Mona at Bo Caspers har en sang som heter «Håll ut, vi klarar det».

Så læringen må nok bli at en slik prosess handler om tålmodighet og utholdenhet. Poenget er å ikke miste trua på å finne en løsning, sier Jakhelln.

Er det vanlig å finne en løsning slik som dere har gjort?

– Morten har nok bedre kondisjon i slike prosesser enn meg, smiler Paulsen.

– I et prosjekt som Ramsalt, med

Så er det samfunnsperspektivet.

At det ikke alltid er nødvendig å bruke rettsapparatet for å bli enig.

– Jeg mener det er læring i å løse en sak selv, heller enn å belaste samfunnet og rettsapparatet.

At man bruker tid og virkelig prøver nok for å løse ting heller enn å eskalere, for så å dytte det på andre for å finne løsninger, avslutter Midtgård.

33

26/05/2021

Nå er planforslaget for Molobyen klart Nå skal et grundig forslag for Molobyen behandles politisk. - Dette er en milepæl i prosjektet, sier daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling Bodø.

Han håper samarbeidet med kommunen og den veldokumenterte planen for den nye bydelen i Bodø blir godt mottatt hos alle parter som skal komme med innspill.

– Planen skal først behandles politisk 2. juni, deretter vil den legges ut på høring og offentlig ettersyn på kommunens hjemmesider, slik at befolkningen i Bodø kan komme med sine innspill til planen for Molobyen, sier Engseth.

Han mener det fine er at alle eiere i området er omforent.

34

– Både private boligeiere i Tolder Holmers ­­vei samt Bodø kommune om videre disponering av kommunens tomter i Molorota.

Likevel forventes innspill fra nabolaget og andre interessenter, sier Engseth.

Spennende samarbeid Både Engseth og arealplanlegger Mats Marthinussen i Bodø kommune er enig i at planen som leveres inn er resultat av en svært grundig prosess.

– Dette er kanskje den mest gjennomarbeidede områdeplanen jeg har sett i Bodø, sier Marthinussen.

Molobyen strekker seg fra Molorota til Breivika/Pelle Molins plass. Området planlegges utviklet som en forlengelse av bykjernen med nye boliger, arbeidsplasser, byrom og mer. Planarbeidet er et samarbeid mellom Breivika Utvikling Bodø AS og Bodø kommune. (Foto: Drone Nord AS) Han forteller at selve planen utgjør 32 detaljerte vedlegg og dokumenter som både forklarer og beskriver grunnlaget for hvorfor planforslaget er slik det er.

– Som eksempel benyttet vi datasimulering for å ivareta sol, støy, vind og utsikt ved hjelp av Spacemaker, sier Engseth.

I tillegg har det hele tiden vært fokus på bærende kvaliteter i området som kom fram av mulighetsstudiet fra 2019.

– Koblinger med eksisterende bysentrum har vært viktig for Bodø kommune. Det handler om

Å levere inn planforslaget for Molobyen er en milepæl for både daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling Bodø AS og arealplanlegger Mats Marthinussen i Bodø kommune. De er begge enige om at arbeidet som ligger bak er grundig og resultat av et godt samarbeid.

(Foto: Christine Karijord) at Molobyen skal være en forlengelse av bykjernen, sier Marthinussen.

er grønne forbindelser mellom park og bebyggelse – samt nærheten og kontakten med havet.

Lun havnepromenade Marthinussen og Engseth trekker fram havnepromenaden som eksempel på noe det er lagt vekt på i planprosessen med bakgrunn i medvirkningen som ble gjort i forkant.

– Det handler om å ivareta de naturlige kvalitetene og byens identitet, sier Engseth.

– Her har vi kommet fram til to alternativer. En som følger havet, og en som går i sløyfer inn i bebyggelsen. Målet er å skape gode byrom i et urbant bomiljø med hensyn til klimatiske forhold og balansen mellom privat/ offentlig, sier Marthinussen.

Et annet viktig element i den innleverte planen for Molobyen

En milepæl Å komme fram til et omforent planforslag har vært en utfordrende og spennende prosess.

– Dette har vært veldig lærerikt.

Vi skal i gang med mange slike store områdeplaner i forbindelse med Ny by-ny flyplass, og erfaringen fra dette prosjektet har gitt oss positive erfaringer vi tar med oss videre, sier Marthinussen.

samarbeidet med Bodø kommune vært bra.

– Det har resultert i en forutsigbar og gjennomførbar plan hvor blant annet eierinteresser er avklart underveis i prosessen.

Slike avklaringer bruker oftest å komme etter en plan er godkjent og krever mye tid, sier Engseth – Så hva er dere mest stolt av?

– Det er det gode samarbeidet som har ført til gode løsninger, sier Engseth.

– At resultatet er til det beste for byen, legger Marthinussen til.

For Breivika Utvikling Bodø har

I planforslaget ligger to alternativer for havnepromenade. En hvor man kan gå langs bølgebrytere ut mot havet, og én inn mellom bygninger. Dette for å kunne gå i ly for været eller oppsøke en trasé mot havet.

(Illustrasjonsfoto: Schmidt Hammer Lassen Architects) 35

27/05/2021

- Quality Hotel Ramsalt har blitt et flaggskip

Quality Hotel Ramsalt ble planlagt for å gjøre Ramsalt-området komplett. Nå er det byens største hotell og storstue. (Foto: Morten Jakhelln)

Nå har Hundholmen Byutvikling overtatt Quality Hotel Ramsalt fra entreprenøren HENT.- Og vi har sendt hotellet videre til Nordic Choice og direktør Kine Willumsen, sier direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling.

– Dette har vært en stor dag.

Selve overleveringen fra oss som entreprenør til eier. Man kan sammenligne det med overtakelse av en enebolig, bare i mye større omfang. Vi snakker 250 hotellrom som er gått over i sømmene, forteller prosjektleder for hotell-byggingen Peder Wold i HENT. Han forteller om detaljene, overflater og teknikk. Om et hotell han er stolt av å levere i fra seg 36

på vegne av alle som har bidratt.

– Vi begynte første befaring i denne protokollprosessen i februar, så det tar sin tid. Alt skal sjekkes og testes, og nå er vi enig. Hotellet er klart til bruk, sier Wold.

Selv om det kjennes godt å levere hotellet videre, innrømmer han et visst eierskap til huset.

– Jeg har vært i dette prosjektet

i tre år, fra tegnebrett til ferdig hotell, og er stolt av resultatet.

Klart jeg føler et visst eieskap. Og selv om det har vært utfordringer underveis, som Covid-19, har det ikke vært ett eneste smittetilfelle på byggeplassen. Vi har faktisk vært over hundre mann i sving her samtidig, og det fra flere land og områder sørpå, forteller Wold.

En utrolig reise For Coucheron startet hotell-

Direktør Kine Willumsen i Quality Hotel Ramsalt, prosjektleder Arve Teigene i Nordic Choice Hotels, prosjektleder for hotell-byggingen Peder Wold i HENT og direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling møttes for å signere protokoll-overtakelsen. De er alle enige i at Quality Hotel Ramsalt kunne stått i hvilken som helst storby. (Foto: Christine Karijord) reisen med en konkret idé som skulle spisse Ramsalt-området ytterligere som destinasjon i Bodø.

– Det har vært et godt samarbeid i dette prosjektet fra dag én.

Bare tenk på det å bygge byens storstue midt i en pandemi. Det har vært superkrevende, og at ingen har blitt smittet underveis er helt rått, sier Coucheron.

– Det har ikke vært noen harde kamper i dette prosjektet, men et utrolig godt samarbeid og en veldig enhetlig reise mot et mål om et optimalt produkt. Vi har alle brukt hverandres kompetanse for å komme i mål, og det har blitt noen kaffekopper underveis, legger prosjektleder Arve Teigene i Nordic Choice Hotels til.

Både Coucheron og Teigene er

enig i at en relativt død og lite attraktiv bydel i Bodø nå vibrerer av tilbud og folkeliv.

– Hotellgjestene som kommer hit vil bidra til aktivitet i området, og det er det Ramsalt er utviklet for. Nemlig det å skape en levende bydel, som igjen gjør at Bodø har et attraktivt sentrum, sier Coucheron.

– Vi i Choice så tidlig et enormt potensial i Hundholmen Byutviklings planer. Ramsalt har blitt Bodøs svar på Aker Brygge i Oslo, Solsiden i Trondhjem og Bryggen i Bergen.

Jeg vil påstå at Quality Hotel Ramsalt har blitt et flaggskip som understreker Quality som merkevare, sier Teigene.

Hvilken som helst storby Alle er enig i at Quality Hotel Ramsalt kunne stått i hvilken

som helst storby i Europa.

– Dette er et rått hotell, og for meg starter det nå. Jeg har gått her siden november og stampet uten fraspark, og for ei hotelldame som meg har det vært vanskelig å være uten hotell, sier Willumsen.

Hun forteller om tall, trender og pulsen i bransjen. Noe som er ferskvare.

– Det er så godt å se at folkene mine er i gang. Vi gir gass, og det fine er at vi har overtatt et hus som det kjennes godt å være i. Nå skal vi bygge kultur i veggene, og da har det mye å si at vi trives fra dag én. Det er rett og slett et hotell med god energi på alle måter, smiler hotelldirektøren.

37

28/05/2021

Magnum vinbar i Ramsalt et ønske om å dele lidenskapen med andre

Foto: Christine Karijord

Magnum vinbar er et resultat av en lidenskapelig hobby gjennom mange år. - Nå ønsker vi å dele gleden og begeistringen for vin med andre, sier Morten Støver.

Sammen med kona Sølvi Støver og venneparet Bjørn Sture Trymbo og Inger Aga, skal nå vinentusiasten dele gløden for vin med byens befolkning i lokalene til Magnum vinbar i Ramsalt.

skal snakke om vin. For er det noe Morten har peiling på så er det nettopp gode og spennende smaker fra alle verdens hjørner.

Spør man de andre i vennegjengen, så er Morten en skikkelig vin-nerd.

– En god vin utvikler seg, blir mer kompleks og får etter hvert et større aromabilde. Vin er et levende produkt, noe som gjør det så spennende, sier Morten Støver.

– Vin blir så utrolig spennende i det man får øynene opp for noe annet enn det man er vant med. Og vin – det pirrer nysgjerrigheten. Man blir aldri utlært.

Man må lese, lære, smake og forstå hvordan den lagres for å skjønne helheten, sier han.

Han blir fort revet med når vi 38

For Morten Støver og Bjørn Sture Trymbo har reisen med å starte opp en bedrift vært både utfordrende og lærerik, selv med erfaring fra bankverdenen. – Jeg har fått ny respekt for gründere, sier Bjørn Sture.

– For meg henger også gode viner sammen med smakfulle middager. Det er mange smaker som kan forsterkes av å sette sammen riktig vin til maten, legger Bjørn Sture til.

Voksende vininteresse For venneparet har vininteressen vokst over år. De har reist rundt, ut i verden, oppsøkt vinslott, vingårder og vinbarer rundt omkring. Og ikke minst, så har de samlet på vin i årevis.

De forteller om vinklubben i Bodø gjennom mange år.

Der hvor lidenskapelige vinentusiaster møtes for å dele, smake og opprettholde kunnskap.

– I vinter smakte jeg på en vin fra 1900, 120 år gammel. Jeg innrømmer at den var litt murstein i fargen, og jeg har smakt bedre.

Men det er noe med opplevelsen, historien som ligger bak, sier Morten.

Han forteller om det å samle på vin over mange år.

– Noen skal faktisk lagres i 10-15 år for at den utvikle seg i smak.

Vin er et levende produkt på flere måter, noe som fenger veldig. Jeg har også åpnet en flaske fra 1947 som gikk rett i vasken.

Veldig gamle viner er høyrisiko, smiler Morten.

Bjørn Sture forteller om da han og Inger drakk portvin fra 1863.

Med fabelaktig utsikt over til Porto, byen som har gitt portvinen sitt navn. En vin som ble produsert mens den amerikanske borgerkrigen pågikk.

– Så kan man gjøre litt ekstra med viner fra gitte år, som da vi åpnet en flaske fra det året barna ble født, på 30-årsdagen deres. Da begynte Bordeaux -vinen å bli moden. Sånt er litt artig, legger Bjørn Sture til.

Stor variasjon, bredde og kunnskap På Magnum vinbar i ramsalt vil det være et stort utvalg av forskjellige typer vin. I tillegg vil det være kunnskap bak hvert enkelt produkt. Konseptet har en litt rolig profil, der folk skal kunne sette seg ned og snakke med hverandre over et glass.

– Vi satser særlig på vin fra Frankrike, Italia og USA, men har også vin fra en rekke andre land på vinkartet. Vi satser også på å selge vin i glass, hvis folk er nys-

Vin har ofte en historie. – det er noe av det som er fascinerende, sier vinbargründer Morten Støver. (Foto: Christine Karijord) gjerrig og ønsker å smake. Vi skal gi gode råd så langt vi kan, sier Bjørn Sture, som mener vin som interesse og lidenskap har blitt et større felt i Bodø nå enn før.

– De siste årene har det vokst fram et vinmiljø i byen, og vi tror interesse avler fram mer interesse, sier han.

De forteller at Magnum vinbar er skapt som et sted de selv skulle hatt lyst å besøke, med erfaring fra forskjellige vinrelaterte opplevelser fra hele verden.

– Vi har lagt vekt på å ha vin for de aller fleste pengebøker og smaker. Vi tror det er viktig med en relativt sympatisk prising – spesielt for de litt dyre vinene.

Så er det artig hvis folk unner seg å smake på viner de aldri har smakt før – så kan vi bidra til å la en slik sjeldenhet bli en opplevelse, sier Bjørn Sture.

– Litt av vår motivasjon for å starte Magnum vinbar, var for å utvide horisonten. Til høsten vil vi også arrangere vinsmakinger, vinkurs og temakvelder. Det kan være et land, ei drue eller et distrikt. Det er mye å ta av i vinverdenen, sier Morten.

Fra bank til bedrift Bjørn Sture, Inger og Sølvi er

fortsatt i faste jobber, mens Morten har blitt pensjonist. Tre av fire har jobbet i bank, men har aldri startet opp en bedrift selv før – bare vært på andre siden av «the game».

– Jeg har jobbet lenge i en bank med fokus på gründere, så det er litt morsomt å etablere noe selv – være på den andre siden. Dette er ikke verdens største bedrift, men prosessen fra en enkel idé til å åpne dørene for drift – den har vært lærerik. Det er faktisk ikke så enkelt, sier Bjørn Sture.

Han forteller at det er like mye byråkrati i å åpne en liten bedrift som en stor. Om frister og rapportering til det offentlige.

– Det er ikke synd på oss, vi hadde gode forutsetninger for å starte Magnum, men jeg må si jeg har fått ny respekt for folk som starter opp selv. Og særlig for våre nye landsmenn som starter opp bedrifter her til lands – det står det stor respekt av, sier Bjørn Sture.

– Den største utfordringen er kanskje at man må være villig til å bruke krefter, tid og økonomi.

Vi har ikke store ambisjoner om å bli søkkrik det første året, men vi må jo ha noe å holde på med, smiler Morten.

39

08/06/2021

Staycation rette blikket mot det vi har - Vil du teste det nye hotellet når det står klart, spurte direktør Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling meg senvinters, mens Quality Hotel Ramsalt fortsatt var en slags byggeplass. Slik det har vært de siste årene, øverst i Sjøgata i Bodø.

Det kunne jeg vel, tenkte jeg, men skjønte ikke helt vitsen med å overnatte på hotell bare en mil unna der jeg vanligvis sover og lever i hverdagen. Å bo på hotell, det er jo noe man gjør når man skal reise bort, og ikke har andre alternativer – er det ikke?

Så kom dagen. Hotellet sto klart til å ta imot gjester. Ferdig snekret etter detaljerte planer. Åpningstalen ble avholdt av selveste Choice-gründer Petter A. Stordalen i kjent stil. En utrolig fascinerende mann, å både se og lytte til. Og når han trakk frem særegenheter med byen jeg bor i, kjente jeg på både stolthet og undring.

Sjekk den byen! Sjekk utsikten, og sjekk det lyset! (Foto: Christine Karijord) 40

Er det virkelig slik folk ser byen vår når de kommer hit? Kanskje ikke så rart at Bodø topper norgeslisten over destinasjoner å reise til i sommer. Jeg innrømmer glatt at man for kan bli «hjemmeblind», at jeg fort glemmer å tenke over hvor vanvittig heldige vi faktisk er, vi som bor i Bodø. For når man stopper opp, har tid til å se seg rundt, så har Stordalen helt rett. «Fra Gud har dere en natur som er helt magisk». Og midt oppi dette har vi en by i stadig utvikling.

Å benytte seg av egen hjemby for et avbrekk i hverdagen kalles gjerne «staycation», en «her og nu»-måte å feriere på som startet under finanskrisa i 2008, da de fleste ikke fikk råd til lange utenlandsferier. Deretter utviklet det seg til å bli en internasjonal trend, hvor man tar en fridag eller flere for å feriere og utforske nærområdet. Og det skulle ikke så mye til for å få feriefølelsen en helt vanlig tirsdag tidlig i juni, selv om det ikke innebar en lang flytur å komme seg til Sjøgata, og det var minimalt av bagasje å bære med seg.

Likevel var det noe ganske spesielt å sjekke inn på akkurat Quality Hotel Ramsalt. Et spennende og nytt hotell som jeg har fulgt med på fra sidelinjen fra første spadetak på tomta. Hotellet som jeg har vært med oppå taket til og sett utover byen vår, og som jeg har hørt om på detaljnivå i flere år, mikromanagement som nesten har vært umulig å forstå i sin helhet – før jeg tok mitt første skritt inn i huset.

Og her møtes jeg av trivelige folk. Rett og slett gjennomsyra hyggelige mennesker som tok meg imot. Med et smil. Skal jeg telle hvor mange ganger jeg

Petter Stordalen, selveste Choice-energien i egen person holdt en åpningstale for Quality Hotel Ramsalt som fikk veggene til å riste.

(Foto: Christine Karijord)

Folkene – Team Ramsalt under kvaldens middag fra Brasseri X. En smilende og fin gjeng som bidro til topp stemning under både middag og opphold. (Foto: Christine Karijord) følte meg sett i løpet av under ett døgn på dette nye hotellet i Bodø, så må jeg låne en ekstra hånd. Og det er noe med det – at folkene man møter på, det er de som gjerne bidrar til den store forskjellen.

Ut på kvelden var det duket for middag fra Brasseri X, med en-meteren godt ivaretatt. En etterlengtet stund for sultne sosiale. JA! Dette trengte vi! Og maten – nydelig. Likevel nesten avglemt i følelsen av å få være

sammen med folk igjen.

Vel oppe på hotellrommet etter lange samtaler – de som når litt lengre enn de korte trivielle dagligdagse «i farta»-samtalene, med mett mage, et hode stappfullt av nye innrykk og en rusletur langs havnepromenaden i midnattssol, var det å ta heisen opp i niende etasje. Enkelt. Lett å finne fram. Og inne på det flunkende nye hotellrommet så ligger det en liten håndskrevet lapp; «Kjære Christine & følge.

Velkommen til hotellet i hjertet av byen. Varme hilsener fra Kine & Team Ramsalt».

Natta var god. Senga var god.

Frokosten var god, en luksuriøs hotellfrokostbuffé bare et steinkast hjemmefra. Og utsikten – den var spennende, tross av å faktisk være i egen by. Jeg måtte titte ut flere ganger – for det er noe med å se ting fra et annet perspektiv.

Og nede i frokostsalen, så møter 41

Etter snart ett og et halvt år uten å kunne «henge med folk», var det en opplevelse i seg selv å høre summingen av mennesker som snakket sammen i loungen på Quality Hotel Ramsalt. (Foto: Christine Karijord)

Jeg har hørt om promenaden langs Ramsalt i flere år. Å kunne tusle langs havet forbi uteserveringer i midnattssol etter en bedre middag – da snakker vi harmoni og god byfølelse. (Foto: Christine Karijord)

jeg Halvdan. Ja Sivertsen – han som synger og lager sanger Kanskje en av de største ambassadørene byen vår har hatt over år.

– Så hva synes du om hotellet – kan jeg spørre om det?

En liten lapp kan skape stor glede. (Foto: Christine Karijord)

42

– Ja det kan du. Jeg synes konferansesalen vi spiste middag i var veldig anvendelig. Fikk litt sånn sakral følelse. Og rom nummer 1321 var helt fantastisk. Dette hotellet har fine proporsjoner, flotte materialer er brukt. Nei det var en utrolig flott opplevelse dette – rett og slett veldig

fin.Så alt i alt. En ting er å teste et nytt hotell. Jeg sier meg enig med Halvdan. En annen ting er å teste «staycation», noe jeg aldri har gjort før – men gjerne tester igjen. For listen er nemlig lang når man teller fordeler, og «staycation» er kanskje mer aktuelt nå enn noen gang. Kanskje trenger vi ikke å rette vingene mot klart vann og endeløse strender langt sør for å kjenne hvor deilig en ferie kan være?

Men heller rette blikket mot det vi har, og virkelig bli kjent med omgivelsene våre i egen by?

15/06/2021

Mathias Andreassen (36) slutter i Hundholmen Byutvikling

Mathias Andreassen (36) skal jobbe i Hundholmen Byutvikling ut august. Etter dette starter han i ny jobb.

(Foto: Christine Karijord)

Etter tre og et halvt år som prosjektleder i Hundholmen Byutvikling slutter nå Mathias Andreassen.

– Jeg slutter fordi alle prosjektene jeg har jobbet med er ferdigstilt, sier Andreassen.

Han forteller om spennende år i en innovativ og fremoverlent bedrift.

– Mine arbeidsoppgaver har vært prosjektledelse på BIG – Bodø Innovation Gate, Ramsalt næring og Quality Hotel Ramsalt. Store og komplekse byutvi-klingsprosjekter som har lært meg mye, sier prosjektlederen.

Han forteller at slike prosjekter

også gjør noe med en personlig.

– Det har virkelig vært givende å få være med på denne reisen sammen med Hundholmen Byutvikling. Slike prosjekter handler om å forstå prosessen, samarbeide med folk, utførelse og hvordan man kommer fram til best mulig sluttresultat, sier ingeniøren.

BIG – en reise i fremtidens bygg Andreassen trekker fram BIGsom et prosjekt han i dag ser tilbake på som veldig spennende og matnyttig.

– På BIG jobbet vi etter BREEAM, en internasjonal anerkjent metode for å måle et byggs bærekraftige egenskaper. Dette var ekstremt lærerikt. Her snakker vi om noe helt nytt, faktisk verdens nordligste BREEAMbygg i klassifiseringen Excellent, sier Andreassen.

Han forteller at BREEAM-prosessen var omfattende og styrende for hele prosjektet. At det påvirket valgene som ble tatt, eksempelvis materialbruk, energikilde, innemiljø og avfallshåndtering.

43

Prosjektleder Mathias Andreassen trekker fram BIG-Bodø Innovation Gate som et prosjekt han i dag ser tilbake på som veldig spennende og matnyttig. – Jeg er stolt over sluttresultatet på BIG. Det ble et fantastisk bygg, sier han. (Foto: Christine Karijord)

– Jeg er stolt over sluttresultatet på BIG. Det ble et fantastisk bygg, og jeg mener lista ble lagt for fremtidige kontorbygg i byen.

Det er en god erfaring å ta med seg videre, sier prosjektlederen.

Veien videre Andreassen skal jobbe i Hundholmen Byutvikling ut august.

Etter dette starter han i ny jobb.

– Jeg har fått meg en ny og spennende jobb hvor jeg får god bruk for erfaringene jeg har gjort meg i Hundholmen Byutvikling, sier Andreassen.

For direktør Morten Jakhelln har det vært en glede å ha Andreassen med på laget.

Direktør Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling ønsker prosjektleder Mathias Andreassen lykke til videre . – Det har vært en fantastisk reise, som jeg visste ville ta slutt når prosjektene sto ferdig. Og nå er tiden her, sier Andreassen.

(Foto: Christine Karijord) 44

– Mathias har gjort en utmerket jobb på våre prosjekter, og vi skulle gjerne beholdt han videre. Han har vært en ressurs for oss i Hundholmen Byutvikling, sier direktør Morten Jakhelln.

15/07/2021

Fra båtverksted til kreativitet, samarbeid og skaperkraft Inne i det gamle båtverkstedet fylles rommet av dresskledde. Det småprates, hilses «takk for sist», og stemningen er optimistisk. En av gjestene utenbys fra skaper litt ekstra oppmerksomhet, for det er alltid stas å bli sett - også av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H), når et selskap som Kraft åpner dørene i Bodø.

Black Box – det gamle verkstedet til Jakhelln Båt er gjort om til en studioscene, en sal for hvilken som helst scenografi. (Foto: Christine Karijord)

At Kraft, som er et samarbeidsprosjekt og partnerskap mellom private bedrifter og det offentlige, en lekegrind for jobbskaping i Bodø gjennom byutvikling og samarbeid, nå skal dele lokalitet med Kulturkollektivet Beddingen, en møteplass på tvers av kultursjangre, også de med mål om samarbeid, er en stor dag – også for Molobyen.

nye bydelen Molobyen i Bodø regi av Breivika Utvikling Bodø AS – et samarbeidsprosjekt mellom Løvold Solutions, Clemets Eiendom, Christian Jakhelln AS og Bodø kommune.

– Poenget vårt var å skape et miljø med kultur og næringsliv i symbiose. Vi mener at næring og kultur – samlet på ett sted under samme tak – skaper en friksjon av kreativitet og aktivitet. Jeg tror ikke vi kan si per i dag hva resultatet av dette blir, men det er veldig spennende, sier Anders Mehus Coucheron i Molobyen.

Han står på startstreken for den

– Å fylle gamle Jakhelln Båt med Kraft og Kulturkollektivet skaper nytt liv i dette området. Gjennom Molobyen skal vi skape en levende bydel, ikke 45

Anders Mehus Coucheron mener næring og kultur under samme tak vil skape resultater vi ikke kan se per i dag. – Det blir veldig spennende sier han.

(Foto: Christine Karijord) bare bosteder. Dette handler også om å endre folks oppfatning til hva dette området skal bli i framtiden, sier Coucheron.

– Bare starten For leder av Kraft – senter for bærekraftig utvikling, Marianne Bahr Simonsen, også leder for Smart by satsningen i Bodø kommune, er åpningen av det nye senteret i dag bare starten på et spennende samarbeid mellom 52 partnerbedrifter.

– Vi har som mål å skape 10 000 nye arbeidsplasser i Bodø innen 2050, og for å lykkes trengs et bredt samarbeid mellom bedrifter og det offentlige, sier Simonsen.

De dresskledde blir invitert med videre inn i lokalene. Til et mørkt svartmalt rom, der det tidligere sto båter for reparasjon, var olje på gulvet og skitne hender i full sving med verktøy. Der står det nå dansere klar mens musikken skrus opp.

46

– Jeg har tro på at det i skjæringspunktet mellom næring og kultur vil skje både nyskaping, utvikling og vekst. Gjennom et tettere samspill kan det på den ene siden styrke produksjonen av kunst og kultur og gi kulturlivet nye utviklingsmuligheter, mens det på den andre siden sette fart i næringsutviklingen gjennom innovasjon, kreativitet og idérikdom, sier Coucheron.

Og det skjer noe ekstraordinært i møtet mellom næringsliv og kultur. For inne i det svarte rommet, «Black Box», blir en slags barriere raskt brutt i takt med musikken og rytmene. Og det er ikke tvil; at de to sektorene som lenge har vært ganske så atskilt, både i samfunnet og i politikken, skaper entusiasme og energi i Bodø denne dagen gjennom dans.

– Vi har vært så heldig å få drifte dette huset, fylle det med kultur og næring, et møtested med

rom for å skape i samarbeid med Kraft. Vi har mange felles mål, og nå et felles ståsted, sier styreleder Kristin Østbø i Kulturkollektivet Beddingen.

Gjenbruk og bruktkjøp på Facebook At de gamle lokalene til Jakhelln Båt skulle bli Bodøs nye storstue for kultur og næringsliv er det få som hadde gjettet for noen år siden. At FNs bærekraftsmål nummer 17, «samarbeid for å nå målene», skulle bli så til de grader gjeldende i de gamle verkstedlokalene, er virkelig en glede.

– Lokalene er pusset opp via gjenbruk og redesign hele veien. Gulvtepper og maling som var til overs etter byggingen av Quality Hotel Ramsalt er brukt, i tillegg er arbeidsbenk og stålreoler fra verkstedet rustet opp.

Ellers er alt av interiør kjøpt brukt på Facebook, forteller Coucheron.

Behov ble kartlagt og effektive

Leder Marianne Bahr Simonsen for Kraft mottar grunnstein i innflyttergave fra sirkulærøkonomiekspert Cathrine Barth.

(Foto: Christine Karijord)

Dans møter dresskledde. Et spennende bilde på hva som venter i lokalene til gamle Jakhelln Båt.

(Foto: Christine Karijord)

løsninger kom raskt på plass.

Både kostnader og miljø ble spart. Færrest mulig miljøavtrykk med gjenbruk, resirkulering og redesign.

Circularities, om hvordan naturen blir den nye økonomiske verdien, hvor samarbeid erstatter konkurransen og om merverdiprosjekter og nøkkelprinsipper.

– Den mest ressurseffektive måten vi kan bidra til redusert klimapåvirkning, er å ta vare på det som allerede finnes. Det gjelder både det å benytte seg av et bygg som allerede er tilgjengelig, men også gjennom gjenbruksprosjekter. Når bedrifter eller offentlige aktører som Kraft skal jobbe langsiktig og bærekraftig, begynner dette arbeidet allerede ved gjenbruk, sier Coucheron.

– Prioriter fornybare ressurser, design for sirkularitet, ivareta og forleng levetiden på det som allerede er produsert, innovér forretningsmodellene, ta i bruk digital teknologi, bruk avfall som ressurs og ikke minst samarbeid for å skape felles verdier, det er nøkkelprinsippene i sirkulærøkonomien, sier eksperten.

Erfaringer utveksles – sirkulærøkonomi som brøyteplog Etter forstillingen er det dags for små foredrag og taler. Gratulasjoner gis, tema tas opp og ulne store globale bærekraftsmål kokes ned til det konkrete og forståelige. Blant annet snakker sirkulærøkonomiekspert Cathrine Barth, grunnlegger av

Så er det ministeren sin tur, som forteller at han blir optimist av å være på et sted som i lokalene til Kraft og Kulturkollektivet Beddingen i Bodø.

Kommunal og moderniseringsminister kom til Bodø for å delta i åpningen av Kraft – senter for bærekraftig utvikling. Med seg hadde han en rykende fersk stortingsmelding, svært passende for anledningen.

(Foto: Christine Karijord) tusiasme og samarbeid, så gratu-lerer med dagen, sier Astrup fra scenen.

Han tar et skritt bakover og henter fram en rykende fersk stortingsmelding. «Mål med mening», om Norges arbeid med bærekraftsmålene fram mot 2030.

– Vi behøver Nord-Norge for å lykkes, sier han.

– Når folk spør meg om hva som er det viktigste av alle FNs bærekraftsmål, så svarer jeg nr.

17. Det er det desidert viktigste målet, som handler om samarbeid for å nå mål. Vi behøver en47

06/09/2021

Fabrikken - nytt liv i gammelt bygg Fabrikken i Sjøgata 27 fikk nytt liv gjennom en spennende transformasjon. - Det er smart å ta vare på gamle bygg. Alternativet hadde vært å rive, sier eiendomsdirektør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.

Vi møtes i Sjøgata, rett utenfor Joker-butikken i første etasje.

Arve peker på tårnet, viser hvordan fargene forandrer seg etter hvor lyset treffer.

– Vi har renovert og transformert et slitt næringsbygg, endret hele fasaden, fått inn store vinduer mot havet. Som vanlig gikk vi mange runder for å finne fram til de beste mulighetene sammen med arkitekter, sier Arve.

Han forteller at trappetårnet i blåfarge skulle skille seg ut estetisk. At fargespillet skulle gi et annerledes fasadeinntrykk i bybildet.

– Det endrer seg fra blå til turkis og gjerne lilla-blå. En 3D-effekt for å få inn mer farge i bybildet.

Og etter renoveringen, så har bygget gått fra energiklasse D til energiklasse B. Vi har fått ny ventilasjon med kjøling, og ikke minst mye mer lys inn i bygget, forteller eiendomsdirektøren.

En god energikarakter betyr at Fabrikken er energieffektiv, at det blant annet vil være enkelt å holde en stabil innetemperatur.

Fabrikken har en fasade som endrer farge etter dagslyset.

– Vi ønsket å tilføre farge i sentrum, forteller eiendomsdirektør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.

(Foto: Christine Karijord) 48

– Å rive og bygge nytt er dyrt for lommeboka, naturen og samfunnet. Fabrikken er sirkulærøkonomi i praksis. Å tilføre Fabrikken bærekraftige kvaliteter, og ta vare på material-res-

sursene i bygget har gitt et mye bedre klimafotavtrykk enn å rive, sier Arve.

Farger og trivsel Vi beveger oss inn i første etasje. Inn i et bygg som like gjerne kunne vært spiller nytt. Lufta er frisk, og lydnivået i gangene totalforandret.

– Jeg har ikke vært her siden før renoveringen, og det føles utrolig bra å komme inn i dette huset. Det virker jo nytt!

– Tenk her var det tønnefabrikk i gamle dager, og det var også bybrann her i sin tid. Det ligger mye historie i denne tomta og derav navnet «Fabrikken».

Og vi hadde ikke klart denne renoveringen uten fantastiske entreprenører og tålmodige leietakere. Jeg vil nevne både Snekkerbjørn AS og Bravida. Dette har vært en krevende prosess, sier Arve i det vi titter innom til PWC sine nyoppussede lokaler.

– Vi er kjempefornøyde med lokalene våre. Vi skal vokse som bedrift, og her har vi det romslig med herlig utsikt mot havet.

Perfekt kombinasjon med pent landskap og møterom, sier Marius Waagen hos PWC. Han forteller om det å ha et lokale det er artig å invitere kunder til, og at overgangen fra nokså slitte lokaler til nye fargerike

omgivelser har betydd mer enn først antatt.

– Disse lokalene har betydd mer enn vi hadde trodd. Vi hadde et kundemøte her for en stund siden hvor den ene kunden ble veldig uoppmerksom på det vi snakket om.

Så utbryter hun «Å så fint gulv dere har». Slik er artig. Også det at gulvet faktisk er laget av resirkulert plast, et miljøgulv, smiler Marius.

Han mener det å omgi seg med PWC-fargene gir en følelse av å omgi seg med selve identiteten til bedriften på daglig basis, og at akustikken i rommene er særdeles bra.

For gjengen i PWC har det vært en glede å flytte inn i lokaler som gjenspeiler firmaets identitet. (Foto: Christine Karijord)

– Vi jobber mye konsentrert med tall, og da har akustikken i rommet mye å si for det å holde fokus. Lyden her inne er svært bra, og jeg må si vi er fornøyde med de mange gjennomtenkte detaljer i lokalene, sier han.

Bevisste valg og identitet Arve forteller at valgene som er tatt for Fabrikken har vært gjennomtenkt og bevisst – hele veien. Også det å skape identitet for leietakerne i utformingen av lokaler.

Lune farger i 1.etg. (Foto: Christine Karijord)

– Her ser du veien inn til Turistforeningen, markert med den klassiske T´n. Og der inne holder Fun IT til. Og her inne er Handelsbanken, forteller han.

Og inne i lokalene til Handelsbanken kan banksjef Tore Halvorsen fortelle om en ny arbeidshverdag med uteplass på takbalkongen og store vinduer mot havet.

– Vi har rett og slett fått en mer tiltalende arbeidsplass. Masse lys. Vi har vært med under hele ombyggingen, en krevende pro-

I kjelleren er det sykkelparkering. – Det var viktig for oss å tilrettelegge for sykkel, sier eiendomsdirektør Arve Pedersen.

(Foto: Christine Karijord) 49

Banksjef banksjef Tore Halvorsen i Handelsbanken er storfornøyd med lyse lokaler, store vinduer og en ny arbeidshverdag.

(Foto: Christine Karijord)

Fabrikken har fått takterasse.

(Foto: Christine Karijord) sess som faktisk har gått bra, sier banksjefen.

han virkelig liker å ha fått på plass.

Han forteller om episoder som har skapt gode historier, om sikkerhet som ble ivaretatt underveis.

– Her har vi laget et oversiktlig søppelrom med kildesortering og merking etter internasjonal standard, en merkeordning som skal bidra til å gjøre det enklere for folk å sortere for å øke andelen sirkulert avfall, sier Arve.

– Det har hele tiden vært dialog, noe man er avhengig av i et stort renoveringsprosjekt som dette, sier han.

Og når runden rundt i Fabrikken er tatt, viser Arve fram noe 50

Så er det sykkelparkeringa. Det å legge til rette for at folk i Fabrikken skal velge en aktiv reisevei til og fra jobb.

– Å gjøre det enkel for folk å velge sykkel er viktigere enn noen gang. Det er en fantastisk måte å starte dagen på, og når man vet at sykkelen står trygt og fasilitetene på jobben er gode, så bidrar det til både motivasjon og sykkelglede blant de ansatte.

Det har vært viktig å tilrettelegge for, sier eiendomsdirektøren i Hundholmen Byutvikling.

27/09/2021

Nå slutter Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling

For direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron var nå tiden inne for å starte for seg selv. Fra å være utleid fra Hundholmen Byutvikling til selskapet Breivika Utvikling Bodø AS, vil han etter hvert jobbe i Molobyen fra eget firma. Her utenfor Bispegården. (Foto: Christine Karijord)

Etter åtte år i Hundholmen Byutvikling skal nå direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron (45) slutte for å starte eget firma.

- Nå var tiden inne, sier han.

– Tiden var inne. Anders er per i dag leid ut fra Hundholmen Byutvikling til Molobyen Utvikling AS bestående av Clemens Eiendom, Løvold Solution og Christian Jakhelln, for å jobbe med Molobyen. Og da var det samtidig en gyllen sjanse for å starte eget firma og heller jobbe for seg selv enn å være utleid fra oss, sier direktør Morten

Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

Nå eller aldri Både Jakhelln og Coucheron mener timingen er perfekt. Alle store prosjekter som Coucheron har bidratt til de siste årene er ferdigstilt. Han viser særlig til Choice-hotellet i Ramsalt og BIG - Bodø Innovation Gate og

næringsdelen i Ramsalt.

– Jeg hopper i det og starter nå egen bedrift for prosjekt, strategi og byutvikling, noe jeg har hatt lyst til å gjøre en stund og vært åpen med Morten om. Jeg har hatt to arbeidsgivere til nå, Skanska og Hundholmen Byutvikling, er 45 år og kjente på magefølelsen at tiden var inne, 51

sier Coucheron, som fortsatt skal jobbe med utvikling av Molobyen og etter hvert Geitvågen.

– Jeg synes det er artig med folk som vil noe og støtter Anders ett hundre prosent i avgjørelsen, sier Jakhelln.

Spennende reise. For både direktør Morten Jakhelln og direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling har årene med byutvikling vært lærerike med studiereiser, prosjektrealisering og vekst. Her sammen med eiendomsdirektør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.

(Foto: Christine Karijord)

Så selv om Coucheron starter opp for seg selv, vil samarbeidet med Morten, morselskapet Christian Jakhelln AS og driftsselskapet Hundholmen Byutvikling fortsette.

Svært lærerike år For både Jakhelln og Coucheron har årene med byutvikling og prosjekter som Ramsalt, BIGBodø Innovation Gate og ikke minst Quality Choice Hotel Ramsalt vært svært lærerike.

– Når jeg ser tilbake til 2013 da jeg ble kjent med Anders gjennom NAV-bygget, der Anders representerte entreprenøren, så husker jeg at jeg fikk sansen for måten vi jobbet på. Og jeg er glad jeg inviterte Anders til å jobbe for oss. Sammen har vi vært gjennom en sterk læringsprosess, skaffet oss gode nettverk og mye kunnskap om dette faget som byutvikling er, sier Jakhelln.

Han forteller om studieturer, innhenting av kunnskap utenfra og at det hele tiden har vært en tørst etter å lære fra de beste.

Direktør Morten Jakhelln synes det er spennende at Anders Mehus Coucheron nå starter for seg selv. – Jeg synes det er artig med folk som vil noe, og støtter Anders ett hundre prosent, sier han. (Foto: Christine Karijord) 52

– Jeg hadde ikke vært her jeg er i dag uten Morten som har bidratt til å forme min kompetanse. Sammen har vi hevet blikket, reist ut for å se, tatt det hjem for så og satt det i en lokal sammenheng i Bodø. Vi har vært ekstremt søkende i alle prosesser disse årene med ambisjoner for byen. Miljøfyrtårnet BIG, verdens nordligste BREEAM excellent næringsbygg er et godt eksempel på det. Også

Choice-hotellet i Ramsalt, sier Coucheron.

– Det har hele tiden vært en rød tråd om å utvikle for morgendagen, sier Jakhelln.

Studietur og lobbybesøk Er det noe begge husker veldig godt så er det lobbybarbesøk rundt omkring på hoteller i Berlin og Amsterdam.

– Vi så på lobbybarer fra et brukerperspektiv, ler Coucheron.

Og konseptene tok de med seg hjem. Choice-hotellet i Ramsalt er resultatet. Et konsept hvor byens befolkning skulle ha muligheten til å møte gjester, et lite samfunn.

– Og det som er utrolig artig er at vi sammen med Choice har skapt noe vi opplever byen Bodø trykker til brystet. Ideen vi tok hjem fungerer, og vi har fått tilbakemelding fra hotelldirektør Kine Willumsen at både restauranten og lobbybaren brukes slik det var tenkt, sier Jakhelln.

Og nå som Coucheron starter for seg selv er det naturlig å tenke både nyansettelser og veien videre for Hundholmen Byutvikling.

– Hundholmen Byutvikling skal fortsatt jobbe videre med Ramsalt og er på søken etter nye prosjekter. Og siden bedriften har blitt mer voksen de siste årene, skal vi jobbe med en ny strategi for veien videre. Vi skal vokse, det er sikkert. Og det står helt klart nyansettelser på trappene. Nå som 45-åringen har startet for seg selv, så må vi finne noen yngre krefter til å overta stafettpinnen, smiler Jakhelln.

19/10/2021

Catrine (44) starter hud- og laserklinikk i Ramsalt

Catrine Nedregård Pedersen gleder seg til å starte klinikk i Ramsalt, nærmere bestemt i Sjøgata 33. Hun forteller at ventelisten er lang allerede før hun har fått den estetiske laseren Fotona SP dynamis pro og at det blir en glede å ta den i bruk når klinikken åpner 1. november. (Foto: Christine Karijord)

Kosmetisk sykepleier Catrine Nedregård Pedersen fra Fauske starter klinikk i Ramsalt 1. November.

Med seg på lag har hun spesialist i allmennmedisin Synne Berild. - Dette blir noe nytt i Bodø, sier hun.

For når klinikken CNP hud- og laserklinikk åpner dørene i Sjøgata 33 i november så satses det for fullt på en helt spesiell laser, en teknologi Catrine forteller betegnes som gullstandard innen estetisk laserbehandling.

– Jeg manglet et verktøy i verk-

tøykassa mi, og snart kommer den den svært avanserte laseren Fotona SP dynamis pro.

Med den vil jeg kunne behandle flere indikasjoner som arr, pigmenteringer, sprengte blodkar, neglesopp, permanent hårfjerning, hudoppstramming og ikke minst aktiv akne, forteller Catrine.

Slet selv med hud i ungdomsårene For Catrine startet egentlig reisen innen estetisk medisin for mange år siden, da hun selv hadde problemer med egen hud.

– Egentlig var det aldri noen plan å bli kosmetisk sykepleier, men jeg har selv slitt med akne og 53

melasma, pigmentforandringer som oppsto etter svangerskap.

Jeg husker som ungdom at jeg ikke hadde lyst til å gå ut tidvis.

Dårlig hud er skambelagt. Jeg sminket og sminket meg for å skjule, og det var ingen hjelp å få. Så kom jeg meg etter hvert til en kosmetisk sykepleier i Oslo, og åpenbaringen var stor.

Endelig fikk jeg hjelp, forteller Catrine.

En tanke begynte som smått å gry. Catrine hadde lyst til å hjelpe folk med huden.

– Det gikk noen år, og en dag skulle jeg på kurs. Der møtte jeg tilfeldigvis den anerkjente hudlegen Bjørn Bondevik. Vi snakket hudhelse, og han inviterte meg etter hvert til hospitering på Dr. Bondeviks Privatklinikk.

Det ble noen runder med skal, skal ikke før jeg bestemte meg for å dra, forteller Catrine.

Så er det tilfeldighetene, de som dukker opp underveis og skyter fart på gryende tanker.

– Helga før jeg skulle starte hospiteringen inviterte Bjørn meg med på en kongress for estetisk medisin, og jeg kasta meg med for å bli kjent med folk i bransjen. Og egentlig, så dansa jeg meg til videre kurs og opplæring, ler Catrine.

Catrine Nergård Pedersen og CNP hud- og laserklinikk blir et nytt og komplementerende tilskudd til Ramsalt. – Hun har kommet til riktig plass og vi lager nå topp moderne lokaler til klinikken, forteller eiendomsdirektør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.

(Foto: Christine Karijord) 54

Bydde opp «superlegen» til dans «Hold i veska» sa Catrine til en kollega. For plutselig kom anledningen for å spørre den flinkeste hudlegen av de alle opp til dans.

– Så ble det sving. Jeg hadde ikke kondis, og midt i dansen så peste jeg plutselig «du skal lære meg å stikke». «Du skal få stikke så mye du vil, snakk med Anja».

Og den første tanken som slo meg var om dette går an å gjøre på Fauske, om folk hjemme var modne for kosmetisk hudbehan-

dling, ler Catrine.

Og Fauske var klar. Etter hvert også Saltdal, Sørfold, Glomfjord og Bodø. Så Catrine innredet en klinikk i garasjen mens hun samtidig var i full jobb som sykepleier på legekontor.

– Det skulle egentlig være en jobb på si, og nå sju år etter så starter jeg opp klinikk i Ramsalt i tillegg klinikken jeg har i Sjøgata på Fauske. Det var vært en utrolig reise så langt, sier 44-åringen som i dag er autorisert spesialist i kosmetiske injeksjonsbehandlinger. Blant annet.

med den de føler at de er inni seg.

– Mange av våre behandlinger handler om å stimulere huden til å reparere seg selv. Cellene våre blir latere etter 20-års alder, og stimuleres de til aktivitet så revitaliserer kroppen seg selv, forklarer sykepleieren.

Og årlig, så tar Catrine minst ti nye kurs, og forteller om et stort nettverk av medisinsk backup og internasjonale eksperter.

– Blir provosert når folk sier det er overflatisk Catrines forteller at mange pasienter kan assosiere seg med hennes egen historie om hennes egne hudproblemer. Den forteller hun åpenhjertelig.

– Jeg blir provosert når for sier det vi driver med er overflatisk.

Ja, noen jenter kommer innom og skal ha store lepper, men det får de ikke hos meg. Dette er estetisk medisin, og jeg tar jobben min svært seriøst. Jeg har som prinsipp å aldri samarbeide med bloggere eller influensere, mener det er umoralsk, og sier ofte nei til behandlinger jeg ikke kan stå inne for og har 20 års aldersgrense på injeksjonsbehandlinger. Jeg er kjent for å være streng, og det er bra, forteller Catrine.

Hun forteller videre om trenden i dag hvor folk har et ønske om å se naturlig ut, at kosmetisk sykepleie og estetisk medisin også handler om å holde seg på sitt beste lengst mulig og forsinke aldringsprosessen. For er det noe Catrine ofte hører, så er det pasienter som sier at det de ser i speilet ikke stemmer over ens

“(Jeg) blir provosert når folk sier det er overflatisk ”

Ramsalt – et spennende konsept For Catrine var selve Ramsaltområdet avgjørende når hun skulle velge seg lokaler for klinikken.

– Å bli del av alle aktørene som allerede er her blir svært spennende for mitt konsept. Og Hundholmen Byutvikling er flinke. De har ordnet alt, kommet med interiørdesigner og tegnet opp forslag til innredning.

Det er gjort en grundig jobb og jeg føler jeg kommer til dekket bord her i Ramsalt. Det stilles krav til lokalet jeg skal være i og jeg føler meg trygg på at dette blir bra, sier Catrine.

For eiendomsdirektør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling blir Catrine nok et godt tilskudd til resten av aktiviteten i Ramsalt.

– Når man starter en bedrift og skaffer seg lokaler så handler det om å bygge stein for stein.

Blir dette lokale for lite – så finner vi et nytt til neste år. Jeg har tro på Catrine. Ei seriøs dame, den største aktøren i Bodø innen estetisk medisin med kunder fra hele Norge, sier han.

– Jeg har valgt meg et svært krevende yrke hvor man må holde seg faglig oppdatert hele tiden. Det kommer stadig nye retningslinjer og nye prosedyrer å hensynta. Jeg har til og med vært på prestisjetunge The Royal College og Surgeons of Edinburgh hos Dr. Lee Walker hvor jeg fordypet meg i anatomi. Vi fikk hvert vårt hode, injiserte filler med fargestoff for så å dissekere for å lære om de ulike lagene i huden. Alt for å forstå hvor sikkerhetssonene er mellom blodårer, nerver og struktur, forteller Catrine.

55

28/10/2021

Morten Jakhelln slutter som direktør for Hundholmen Byutvikling og Christian Jakhelln Etter en lærerik og intens byggeperiode skal nå Morten Jakhelln (59) over i en ny rolle. - Jeg skal inn som eier og styreformann i begge selskapene, noe som i praksis handler om å utvikle og profesjonalisere begge selskapene for framtiden, sier han.

Mandag 1. november trer Jakhelln ut av den daglige driften i både Hundholmen Byutvikling og morselskapet Christian Jakhelln AS, som videre blir et to-delt ansvar.

– Direktør for eiendom Arve Pedersen går inn som CEO for Hundholmen Byutvikling, mens 56

viseadministrerende direktør Erling Ole Berg-Hanssen i Hundholmen Byutvikling, blir CEO for morselskapet Christian Jakhelln, sier han.

Ny rolle For Jakhelln var tiden inne for å bevege seg ut av det daglige arbeidet og over i en rolle hvor han

skal jobbe mer overordnet.

– Jeg skal fortsatt bidra til avgjørelser, og jeg skal fortsatt arbeide aktivt med å utvikle byen.

Likevel ønsker jeg nå å kunne engasjere meg mer i mentorvirksomhet, kultur og destinasjonsutvikling av Bodø. Erling skal ha ansvaret for kapitalen og ver-

Nå skal direktør Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling og Christian Jakhelln AS over i en ny rolle som styreleder og eier for både Hundholmen Byutvikling og Christian Jakhelln AS. Direktør for eiendom Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling blir CEO i samme bedrift, mens viseadministrerende direktør Erling Ole Berg-Hanssen i Hundholmen Byutvikling blir CEO i Christian Jakhelln AS. Dette skaper nå rom for nyansettelser. (Foto: Christine Karijord)

diene i morselskapet Christian Jakhelln for kommende generasjoner, mens Arve tar over ansvaret det operative selskapet Hundholmen Byutvikling gjennom videre utvikling og drift, sier Jakhelln.

For både Pedersen og Berg-Hanssen er de nye ansvarsområdene både spennende og noe som gir rom for videre utvikling innad i selskapene.

– Det er hyggelig å få dette ansvaret. I denne rollen ønsker jeg å ta Hundholmen Byutvikling enda et steg videre, utvikle oss innen eiendom som fag og profesjonalisere oss ytterligere, sier Pedersen.

– Dette skal også tydeliggjøres med nye kontorlokaler. Hundholmen Byutvikling flytter opp i 2. etasje i Jakhelln Brygge mot

Nedre torg, mens Christian Jakhelln får nye lokaler i Jakhellngården, sier Berg-Hanssen.

Ledige stillinger Når Berg-Hanssen og Pedersen går over i nye roller, åpner det samtidig opp for nyansettelser.

flere store og tunge prosjekter, og begge stillingene vil bli utlyst i løpet av november, sier Berg-Hanssen.

– Nå skal vi ansette to personer som vil overta og videreutvikle de rollene som Erling og jeg har hatt i Hundholmen Byutvikling.

En vil gå på kunderelasjon, salg og marked, mens den andre stillingen vil være innenfor finans, sier Pedersen.

Det nye teamet skal forsterke eiendomsdriften til Hundholmen Byutvikling og legge til rette for ny utvikling av Christian Jakhellns verdier.

– Vi skal bygge et nytt team etter en fase med å ha gjennomført 57

17/11/2021

Hos Baker Olsen i Ramsalt er julebaksten godt i gang

Ole Petter Olsen og sønnen Thomas Petter Olsen bak disken på Baker Olsen i Ramsalt. – Kjekt å få litt hjelp, smiler bakeren. (Foto: Christine Karijord)

Nå er det akkurat ett år siden Baker Olsen åpnet dørene i Ramsalt. - Det har gått over all forventning, og nå er julekakebaksten godt i gang, sier gründer og bakermester Ole Petter Olsen.

I dag møtes vi midt i bakeriet i Ramsalt. Det lukter nybakt, og rundt oss småprates det over kaffekopper og fersk lunsj. Bak disken står sønnen Thomas Petter (25) og tar imot gjester med et smil.

– Vet du, vi startet bakeriet midt i den verste koronatiden, har hatt perioder med stengte dører – og likevel så har dette året gått over all forventning. Vi har hatt 58

en kanon-sommer med turister, fornøyde folk og ikke minst uteservering i gaten utenfor, forteller Ole Petter.

Han er entusiastisk og glad, forteller videre om gleden folk viser når de er på gåtur i byen og stikker innom for å ta med seg en kaffekopp og noe rykende ferskt fra bakerovnen.

– Du aner ikke hvor mange som

faktisk går forbi her på en vanlig søndag mellom elleve og 13.00.

Og etter at hotellet åpnet rett her borte, så har vi helt klart merket en opptrapping. I tillegg setter folk seg med PC´n og jobber litt mens de spiser frokost. Utrolig trivelig, sier bakeren.

Stadig noe nytt i Ramsalt-området Det Ole Petter har merket seg, er at det hele tiden skjer noe i Ram-

For baker og bakerigründer Ole Petter Olsen er det stor glede når lokalen fylles av folk. – Noen ganger så er faktisk lokalet nesten for lite. Å starte bakeri i Sjøgata har virkelig gått over all forventning, tross nedstengning og pandemi, sier han.

(Foto: Christine Karijord)

Krumkaker etter gammel oppskrift fra 50-tallet.

– Krumkakene skal være skikkelig sprø, sier baker og bakerigründer Ole Petter Olsen (Foto: Christine Karijord)

salt. At området stadig tiltrekker seg nye mennesker og at det er mye større bevegelse i Sjøgata enn det han kunne drømt om når ideen om å starte et bakeri nummer to ble til virkelighet.

– Nå er jeg veldig spent på hva kommunen har tenkt å gjøre med Sjøgata. Jeg håper det blir god plass for folk og god bevegelsesfrihet, sier bakeri-gründeren, som før åpningen i Ramsalt hadde flere studieturer til hovedstaden for å finne fram til et riktig konsept i bybildet i Bodø.

– Planen vår var å være et bakeri med enkle lunsjretter, men nå ønsker vi å etter hvert utvide åpningstidene – for vi har jo faktisk skjenkebevilgning. Kanskje rette oss mot «basic» bakeri på dagtid og flere varmretter på kveldstid, sier Ole Petter.

Og et bakeri nummer tre, ja det er helt klart en mulighet på sikt

– Man blir jo inspirert av dette.

Du skulle sett dagen da hotellet åpnet. Det var kø gjennom halve Sjøgata og prominente gjester.

Så har vi dagene med turister som fyller lokalene. Som gutta med surfebrett under armen på tur til Lofoten. At Sjøgata har blitt en viktig gjennomfartsåre – det er det ingen tvil om, sier Ole Petter.

Han trekker fram samarbeidet med de andre aktørene i Ramsalt, og forteller om følelsen av å høre til, om oppbakking og det å bruke hverandre som ressurs.

– Vi samarbeider med frisørsalongen Mode når de pynter og styler bruder, og da lager vi til tapasmat og tilhørende champagne – noe som virkelig har blitt populært. Og veggen mellom lokalene her, den kan åpnes ved behov. Så leverer vi blant annet brød til Bølgen & Moi, bakervarer til Choice-hotellet, focaccia til Vinbaren og mer til

hos de andre aktørene her i området. Og dette var jo meningen – at vi skulle kunne spille hverandre gode, sier Ole Petter.

Satser på skikkelig god gammeldags julebakst Vi tar en tur bort til julekakene. Ole Petter ramser opp alle sorter man kan tenke seg.

Pepperspisser, berlinerkranser, kokosmakroner, goro, kvernkake, smultringer, fattigmann, kransekake, kransestenger, julemarsipan, Sara Bernhard, gule bomber og krumkaker. Alt tilgjengelig i bakeriet.

– Vi er kanskje de eneste i byen som baker etter oppskriftene fra gamle Iversen. Oppskrifter fra 50-tallet. Det blir ekte julebakst og det spares ikke på noen ting.

Alt laget fra bunnen av, smiler bakeren.

Han omtaler lidenskapen for bakning og mat, nærmest som en slags «galskap».

59

Julemarsipan og marsipanfigurer – en lang høytidstradisjon i Norge.

(Foto: Christine Karijord) Kan bakermester og bakerigründer Ole Petter Olsen teste ut nye ting og lage noe nytt fra bunnen av – så er han i sitt ess.

– det er noe av det artigste jeg vet, men jeg er også veldig glad i å lage kvalitetsbakst av gode gamle oppskrifter, sier han.

(Foto: Christine Karijord)

– Jeg har sikkert baket julekaker i snart 30 år. Og favoritten?

Ja det må være ferske og saftige smultringer. Ja og fattigmann, den blir man ikke lei av, ler Ole Petter.

Han mener det er stor forskjell på den julebaksten man kjøper i butikken og den som er laget fra bunnen av i et bakeri etter tradisjonell oppskrift.

– Mye av det vi lager bakes hver og en fra bunnen av hver eneste dag. Det øker både smaken og kvaliteten, det hører vi ofte at kundene våre sier. Bestselgeren 60

er nok berlinerkrans og smultringer. Jeg tror den gamle oppskriften er suksessfaktoren, sier bakermesteren.

dagen som omhandler å steike bakervarer, smøre opp forskjellige rundstykker og lage enkle lunsjretter.

Søker to fulltidsansatte til Ramsalt-bakeriet Den største utfordringen for Ole Petter akkurat nå er ikke julebakst, men det å få tak i nye medarbeidere.

– Så er nok nøkkelen i dette yrket å være imøtekommende mot folk. Rett og slett se folk.

Det artigste er de som kommer halvsur innom og forlater lokalet med et stort smil. Så det handler vel om å glede andre dette her til syvende og sist, og det er ganske enkelt med gode bakervarer, sier Ole Petter.

– Vi søker etter to stykker. De behøver ikke kokkebakgrunn, men må være glad i å lage mat, sier bakeri-gründeren.

Han forteller om arbeidshver-

18/11/2021

Nå forsterker Hundholmen Byutvikling staben

– Hos oss blir man del av et verdiskapende team med store ambisjoner og inspirerende skaperkraft, sier CEO/administrerende direktør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.

(Foto: Christine Karijord)

Nå skal to personer ansettes for ny utvikling og forsterking av driften i Hundholmen Byutvikling.

- Nå skal vi bygge et nytt team, sier CEO/administrerende direktør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.

Stillingene som utlyses er en innen økonomi og finans, samt en innen relasjon og marked.

– Vi gjør oss nå klar for fremtiden og skal ansette to nøkkelpersoner som skal videreutvikle og forsterke Hundholmen Byutvikling. Den ene stillingen omhandler kunderelasjoner, salg og marked, mens den andre stillingen befinner seg innen finans, juss og revisjon, sier Pedersen.

Han forteller at Hundholmen Byutvikling skal bygge et nytt team etter en fase med å ha gjennomført flere store og spennende prosjekter som Ramsalt, BIG-Bodø Innovation Gate, Quality Hotel Ramsalt og totalrenovering av Sjøgata 27, også kalt Fabrikken.

– Hundholmen Byutvikling er på full fart inn i fremtiden og vi skal nå profesjonalisere driften og spisse oss ytterligere. Og nå søker vi folk som vil være med på laget og bidra til å gjøre oss enda bedre, sier Pedersen.

Bærekraft og eventyrlyst Gjennom slagordet «Den gode følelsen» banker hjertene i Hundholmen Byutvikling for bærekraftig utvikling av byområder, helhetlig drift av eiendommer og spennende prosjekter.

– Vår røde tråd er å skape den gode følelsen i alt vi gjør. For kunder, kollegaer, leverandører og samfunnet rundt oss. Og alt handler om godt lagspill med omtanke og lidenskap for det vi driver med, sier Pedersen.

Og med visjoner som eventyrlyst, bærekraft, troverdighet og ikke minst langsiktighet i alle ledd, blir det nå spennende å bygge ett nytt og verdiskapende team.

– Et godt team kan oppnå nesten hva som helst, og jeg gleder meg nå til å sette fart mot fremtidens Hundholmen Byutvikling, sier Pedersen. Ønsker du å søke på jobb hos Hundholmen Byutvikling se stillingsannonse for Relasjonsansvarlig – med ansvar for marked og kundekontakt-

61

27/11/2021

I forkant av fremtidens krav Foto: Christine Karijord

Ved å forpliktelse seg til «Eiendomssektorens veikart mot 2050» og samtidig signere anbefalte grønne strakstiltak, har Hundholmen Byutvikling konkrete og tydelige retningslinjer for å oppfylle bransjens miljømål om nullutslipp mot 2050.

– Etterspørselen etter grønne bygg og enhver bedrifts miljøperspektiv blir større og viktigere i årene som kommer, og det å forplikte oss til å bidra til grønnere samfunn er en glede og et ansvar vi gjerne tar. Vi har nå høynet våre grønne ambisjoner ved å nylig signere på bransjens strakstiltak versjon 2.0, sier direktør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.

Ved å følge et felles veikart kan eiendomsbransjen gi et avgjørende bidrag til det grønne skiftet, og i tillegg vil miljøengasjementet gjøre at bransjen ligger et skritt foran fremtidige myndighetskrav.

62

– Målet med strakstiltakene er å få retningslinjer og råd om hvilken vei vi må gå for å møte både nåtiden og fremtidens markeds- og myndighetskrav.

Som byggeier vil vi på sikt påvirkes av nasjonale og internasjonale miljøkrav, og dette må vi ta på alvor, sier Pedersen.

Mål om å bli klimanøytrale Bakgrunnen for Eiendomssektorens veikart mot 2050 og signering av strakstiltak utarbeidet av Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom, er å gi eiendomsselskap retningslinjer som skal bidra til Norges mål om klimanøytralitet.

For CEO/administrerende direktør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling handler strakstiltakene i eiendomssektorens veikart mot 2050 om å være i forkant av fremtidens krav. Her sammen med driftssjef Frank Tore Olsen i Hundholmen Byutvikling.

– Vi kan ikke løse morgendagens utfordringer med gårdagens løsninger, og dette er viktig at vi i eiendomsbransjen erkjenner. I veikartet er langsiktighet en rød tråd, og det handler om å gjøre bransjen robust, miljøvennlig og bærekraftig, sier Pedersen.

Siden 2016 har over 60 norske selskaper signert strakstiltak 1.0 og den siste uka har 22 av dem tatt steget videre og signert de nylig lanserte strakstiltakene 2.0. Deriblant Hundholmen Byutvikling.

– Sammen representerer disse 22 selskapene et areal på mange millioner kvadratmeter.

Tone Tellevik Dahl er administrerende direktør i bransjeforeningen for private eiendomsaktører i Norsk Eiendom. Hun mener klima-effekten av strakstiltakene i bransjen vil sette spor.

(Foto: Norsk eiendom/presse) Å signere strakstiltakene, eiendomsbransjens vegkart mot 2050, handler ifølge fagsjef Vidar Fiskum for bransjeutvikling i Norsk Eiendom om å gjøre bransjen forberedt på myndighetskrav og klar for det grønne skiftet.

(Foto: Norsk eiendom/Presse)

Klimaeffekten de nå får ved å ta strakstiltakene over i neste steg vil sette spor, sier administrerende direktør i Norsk Eiendom Tone Tellevik Dahl i en pressemelding.

De nye kravene handler blant annet om å etterspørre utslippsfrie byggeplasser og andre tiltak for klimakutt.

– Mens verdens ledere har sittet i Glasgow og forhandlet, har eiendomsaktører i Norge handlet.

Vi er glade for at det strømmer til med signeringer av både de ti første og de ti nye strakstiltakene, sier Norsk Eiendoms-sjefen.

Jobber for byggeiere i front Det jobbes stadig mot myndigheter for fordeler for de byggeierne som går foran og

forplikter seg til å iverksette strakstiltak i sitt arbeid.

– Blant annet ønskes grønn og lavere eiendomsskatt i kommuner med eiendomsskatt, eller raskere byggesaksbehandling for grønne bygg. Samtidig er målet å vise myndighetene at eiendomsbransjen er klar for det grønne skiftet sier Vidar Fiskum, fagsjef for bransjeutvikling i Norsk Eiendom.

Han forteller at bygg, anlegg og eiendom er Norges største fastlandsnæring.

– Det er klart at regjeringen ser mot bransjen vår når de skal oppnå egne internasjonale miljøforpliktelser. Derfor gjør strakstiltakene bransjen forberedt på de myndighetskravene som

snart vil komme, sier Fiskum.

Han mener det er smart av Hundholmen Byutvikling å signere strakstiltakene, og mener det viser en fremtidsrettet eiendomsutvikler som ligger i forkant av både myndighets- og markedskrav.

– Å signere strakstiltakene viser et ønske om å gi noe tilbake til byen og samfunnet. Vi har laget et veikart som gjør det enkelt for alle slags eiendomsbedrifter å finne gode klimaløsninger i sine prosjekter. Med strakstiltakene er det bare å brette opp ermene og sette klimaarbeidet i gang, sier Fiskum.

63

FAKTA om strakstiltak: Strakstiltak 1.0:

De nye strakstiltakene 2.0 er:

1. Miljøsertifisere organisasjonen.

1. Definer bærekraftambisjon i prosjektet.

2. Fjerne fossil oppvarming (olje og gass), også til topplast.

3. Kun kjøpe bygningsprodukter uten innhold av helse- og miljøfarlige stoffer.

4. Innføre miljøledelsessystem, for eksempel en BREEAM-In-Use gjennomgang, på hele porteføljen og sette opp plan for kontinuerlig forbedring av byggene.

5. Gjennomføre en utredning om hva takflatene kan og bør brukes til, som for eksempel overvannshåndtering, energiproduksjon, rekreasjonsareal eller birøkt.

6. Premiere innovative løsninger og diskutere risikohåndtering, for eksempel gjennom å sette av en egen post i budsjettet for risiko ved utprøving av nye løsninger.

7. Kreve at arkitekten utarbeider plan for hvordan materialene kan demonteres og gjenbrukes ved ombygging eller rivning og tilstrebe å finne løsninger og materialer som gir minst mulig avfall.

8. Bestille energibudsjett for beregnet reelt energibruk (i tillegg til beregningskrav i TEK) og dokumentasjon av hvilke tiltak som er gjort for å få ned forventet reelt energibruk i drift av bygget.

9. Etterspørre og prioritere bygningsprodukter som har lave klimagassutslipp. (dokumentert gjennom EPD (Environmental Product Declaration) 10. Etterspørre fossilfri byggeplass.

64

2. Etterspør biologisk mangfold og bruk stedegne arter.

3. Planlegg for avfallsminimering og høy sorteringsgrad.

4. Nybygg skal oppnå energiklasse A eller B. 5. Ha energiattest for yrkesbygg over 1000 kvm og legg en plan for oppgradering av byggporteføljen til høyere energikarakter.

6. Etterspør ombruksmaterialer.

7. Krev ombrukskartlegging i tidligfase ved rehabiliterings- og riveprosjekter og sett mål om ombrukt andel.

8. Still kompetansekrav på miljø til kontraktspartnere.

9. Krev klimgassregnskap for materialer og sett mål om minst 20 % klimagassreduksjon.

10. Etterspør utslippsfri byggeplass.

03/12/2021

- Hundholmen Byutvikling er i norgestoppen i fornøyde leietakere

Hundholmen Byutvikling har leietakere i Jakhelln Brygge, Jakhellngården, BIG-Bodø Innovation Gate, Sjøgata 27, Ramsalt næring og Ramsalt Quality Hotel. Alle var med i Norsk Leietakerindeks.

(Foto: Hundholmen Byutvikling)

Dette forteller CEO Morten Olaisen i NEMEET, ansvarlig for årets nasjonale leietakerindeks, en undersøkelse som gjennomføres hver høst.

Gjennom Norsk Leietakerindeks fikk Hundholmen Byutvikling kartlagt det overordnede bildet for sin eiendomsportefølje gjennom besvarelser fra sine leietakere. Og av i alt 34 eiendomsporteføljer, havnet bodøbedriften på en solid femteplass i konkurranse med store og ledende aktører over hele landet.

– Det er stor sammenheng mellom fornøyde kunder og det å faktisk bli værende i lokalene som leies. Og det vi har sett, er

at desto bedre samarbeid det er mellom utleier og leietaker – jo mer fornøyd er folk, sier Olaisen.

Han forteller at pandemien har medført at flere utleiere har følt et behov for å kvalitetssikre det de antar om leietakerne sine.

– Pandemien har demonstrert at en ikke må sitte på et kontor for å gjøre jobben. Mye kan gjøres fra både hytta og hjemmekontor.

Derfor har mange utleiere blitt mer opptatt enn noen gang av

at et kontorbygg tilbyr en reell verdi for brukerne, sier Olaisen.

Rekordmange selskaper og høy score Olaisen forteller at det i årets leietakerindeks var rekordmange selskaper med fornøyde leietakere og svært høy score.

– Det er nok en langsiktig trend at det utleier tilbyr blir en større og større tjeneste. I dag er det sjelden å skrive en leiekontrakt, levere nøkkel for så å møtes igjen 65

For teamet i og rundt Hundholmen Byutvikling var det stor glede med gode resultater i Norsk Leietakerindeks. Fv. Driftssjef Frank Tore Olsen, daglig leder Lena Brunes i 4service Facility, CEO Erling Ole Berg-Hanssen i Christian Jakhelln, controller Siw Meløysund, regnskapsmedarbeider Sigrid Holter Ingebrigtsen, eier og styreleder Morten Jakhelln i Christian Jakhelln og CEO Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling. (Foto: Arve Pedersen)

Ansvarlig for årets nasjonale leietakerindeks, CEO Morten Olaisen i NEMEET research forteller at Pandemien, med utstrakt bruk av hjemmekontor, har gjort flere norske utleiere bekymret for hva det har gjort med relasjonen til sine kunder. – Likevel er det i år rekordmange fornøyde leietakere, sier han.

(Foto: NEMEET/Presse) etter fem år for reforhandling.

I dag har utleiere gjerne kantine, el-bil, el-sykler, felles møterom og treningsrom i kjelleren. Bransjen har utvidet produktene og det er ikke bare kvadratmeter som leveres, sier han.

Og dermed mener Olaisen at kunderelasjonene blir bedre, og folk mer fornøyd.

– Etter pandemien er leietakere mer fornøyd enn noen gang over hele linja. Det har nok med den dramatiske situasjonen som har vært for mange bedrifter, som er klar over at det ikke er utleier som er årsaken, men som i denne tiden har opplevd gode samtaler og kanskje utsettelse eller redusert leiekostnad. Noe som har brakt utleier og leietaker enda nærmere hverandre, sier Olaisen.

Han forteller at nivået til Hund66

holmen Byutvikling i Norsk Leietakerindeks gjenspeiler en ekstremt sterk kunderelasjon og et godt kundearbeid over år, og at resultatet var av de sjeldne.

– Jo tettere relasjoner på et personlig nivå, jo bedre. Når leietakere skjønner at utleier vil dem vel, så får man svært gode forutsetninger for et godt partnerskap. Når vi begynner å jobbe med et nytt selskap som Hundholmen Byutvikling i dette tilfellet, så er det sjelden med et så godt resultat. Ofte ser vi at selskap blir bedre over tid med tanke på kundetilfredshet, sier Olaisen.

– Ikke lett å bli bedre For Hundholmen Byutvikling er det ikke lett å bli mye bedre, mener Olaisen.

– Hundholmen Byutvikling viser at de har ambisjoner for sine leietakere og det er ikke lett å

peke på noe spesifikt som vil gjøre selskapet mye bedre siden de scorer såpass høyt over hele linja. Så her er det mer en «sjekk i boka», og «hei, fortsett med det dere holder på med», sier Olaisen.

Han mener det er viktig for Bodø som by å ha utleiere som tilbyr kontorlokaliteter på samme nivå som i de store byene.

– Og at leietakere ønsker utleiefasiliteter på dette nivået, er et symptom på viktigheten av Bodø som by og hvor byen er på vei. Fra utsiden er Bodø en by som har lyst å få til noe og skape noe. Og at det finnes proffe utleiere gjør det lettere for bedrifter å flytte virksomheten sin til byen. Bare se på bedriftene som har flyttet inn i Ramsalt, sier Olaisen og viser til både Delicatessen, Bølgen & Moi og Nordic Choice.

For CEO Arve Pedersen og resten av teamet i Hundholmen Byutvikling var det tre konkrete grunner til å være med i Norsk Leietakerindeks.

– For det første ønsker vi svar på hvor fornøyde våre leietakere faktisk er. I tillegg var det viktig med gode grunnlagsdata for å se hvor vi kan bli enda bedre. og til sist ønsket vi å sammenligne oss med andre proffe utleiere i nasjonalt, sier Pedersen, som er svært glad for resultatet.

(Foto: Christine Karijord)

Helt i toppen I undersøkelsen var Hundholmen Byutvikling helt i toppen når det kom til spørsmål om tilfredshet rundt kontaktperson.

– Her fikk Hundholmen Byutvikling 92 prosent av hundre.

Og i dag er konkurransen om leietakere hard. Det nytter ikke lengre å være midt på treet.

Det å komme på jobb må nesten være på nivå med å komme på hotell – ellers kan folk bare bli hjemme heller enn å komme seg til kontoret, sier Olaisen.

Han mener det er nøkkeltjenester rundt jobben som faktisk bidrar til å gjøre livet bedre som avgjør om man gidder å sette seg i bilen eller på bussen for å dra på jobb.

– For Hundholmen Byutvikling er det summen av alt man gjør for leietakerne, og at man bryr

seg. Så det er ikke uten grunn at bodøbedriften er i norgestoppen i fornøyde leietakere. Hundholmen Byutvikling er en av bransjelederne og det var ekstremt tett i toppen. Det er ikke mange andre utleiere som leverer mer og bedre. Det handler om kultur og moral, sier Olaisen.

– Et godt team og gode samarbeidspartnere For CEO Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling handler resultatet av leietakerindeksen om et sterkt ønske om å tilby de beste tjenestene til leietakerne.

– Vi er opptatt av å levere gode rom til våre leietakere, henge med i utviklinga fremover og tilby de aller beste tjenestene.

Og med dette skape den gode følelsen med våre eiendommer, sier Pedersen.

ingen er et teamresultat hvor alle i Hundholmen Byutvikling jobber mot et felles mål med et felles sett verdier.

– Disse verdiene har vi med oss fra det første møtet med en leietakere, inn i huset og gjennom all oppfølging videre. Vi har også gode samarbeidspartnere som bidrar til gode resultater, sier han.

For teamet i Hundholmen Byutvikling er det godt å få en så klar bekreftelse fra leietakerne som resultatet av indeksen nå har gitt.

– Det er godt å få tilbakemelding på at det vi gjør er rett. Vi liker fornøyde folk, sier Pedersen.

Han forteller at utfallet av mål67

to be continued…