Tekster originalt publisert på Hundholmenbyutvikling.no
Artikler og intervjuer: Christine Karijord
Foto (hvis ikke annet er oppgitt): Christine Karijord
Grafisk design: Big picture Bodø AS
Trykk: Forretningstrykk AS
It´s just the beginning
Etter 17 år på en bortgjemt minnepenn avslører fotografen sin livs viktigste reise 58
AVIS-leder Gunnar Pedersen i Ramsalt om tidenes sommer 62
Quality Hotel Ramsalt er nå nominert til folket pris 64
Jeg elsker sjokolade 66
Nå har André landet i Bodø-byen og i Hundholmen Byutvikling 68
Bodø er en underutviklet by! Derfor flyttet Kim-Jørgen hjem 73
Christian Jakhelln AS har investert i delingsplattformen Reddel 75
Bygger et eventyrlig ombruks-kontor 78
Dette er teambygging og et viktig møtepunkt 81
Da Aleksandra fikk muligheten til å bli i Bodø tenkte hun bare ”herregud” 85
Nå er planen for det nye ombrukskontoret klart 87
Tok opp kampen mot hjemmekontoret 90
Nå er Haavind-advokatene ordentlig på plass i toppetasjen 94
Eierskifte i Molobyen skal sette fart på utviklingen i bydelen 97
Julebakst med oppskrift fra gammel Bodø-baker 100
Det var kjærlighet ved første intervju 102
Ensomhet berører oss alle 106
It´s just the beginning
Med lokal forankring, et sterkt samfunnsansvar og med røtter tilbake til 1807 – bringer vi med oss en arv av langsiktighet inn i moderne byutvikling i Bodø. Sammen med troverdighet, er nettopp det lange perspektivet en av våre kjerneverdier.
Og hver dag møter vi på jobb med en tydelig agenda. For vi skal skape spennende og folkevennlige bygg og byrom, som ikke bare er gode for våre selskap, men også for byen som helhet, gjennom et stekt og oppriktig engasjement for Bodøs utvikling inn i fremtiden.
De siste årene har vi tatt flere strategiske valg, og har utviklet nye konsepter som Ramsalt og Quality Hotel med et innovativt mindsett. Hele veien med et ansvar og mål om å skape livskvalitet og gode møteplasser, som har positive ringvirkninger for byen, dens innbyggere og besøkende.
Og i en urolig verden, mener jeg det er enda viktigere å forplikte oss til våre verdier og visjoner. Pålitelighet og dedikasjon over tid skaper tillit og trygghet, og en vilje til å stå løpet ut for å
finne løsninger som varer i generasjoner, selv når ting blir utfordrende.
Skal jeg trekke fram noe fra året som har gått, som jeg kjenner stor glede over, så er det suksessen Bodø 2024 med over 1000 arrangementer i Bodø og Nordland. Et kulturhovedstadsår som gav oss anerkjennelse, og som satt oss på kartet verden over.
En folkefest som skapte debatter vi behøvde, yrende byliv og fulle hoteller. Med alt fra åpningsseremonien i februar til Eurogym med 6000 unge deltakere fra hele Europa, til Hjertebankfestivalen skapt av ungdom for ungdom som samlet 3500 i Rensåsparken. Og ikke minst Marcialonga Arctic Ski Race – der alle våre ansatte deltok i samlet tropp fra den spektakulære naturen som omgir byen vår, og inn til urbane omgivelser med målgang i Bodø sentrum.
Så velkommen 2025 – It´s just the beginning.
”i en urolig verden, mener jeg det er enda viktigere å forplikte oss til våre verdier og visjoner”
Morten J
- Vi søker etter en teknisk leder med gode «people skills»
Hundholmen Byutvikling søker nå etter en teknisk leder som er flink med folk og kommunikasjon, og som ønsker å bli del av bedriftens samlende kraft.
– Vi ønsker nå å ansette en eller ei som vil være med å skape den gode teamfølelsen sammen med oss, sier CEO Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.
Oppgavene til en teknisk leder i Hundholmen Byutvikling vil by på varierte arbeidsoppgaver i nært møte med leietakere og samarbeidspartnere.
- Den sterkeste kraften i en bedrift, er de ansatte. Og derfor søker vi nå etter en teknisk leder som vil bidra til å styrke oss
gjennom gode kommunikasjonsog samarbeidsevner, med stor gjennomføringsevne, samt god teknisk forståelse, sier Pedersen.
Næringsbygg og bærekraftarbeid
Et viktig område i bransjen som får økende oppmerksomhet, er bærekraftarbeid. Det kan handle
om alt fra energibruk til resirkulering og avfallshåndtering til bruk av bærekraftige kilder for å redusere miljøpåvirkningen.
- Den vi ser etter til denne stillingen skal også være med på bærekraftarbeid som blant annet omhandler energiøkonomisering og forbedret inne-
Som teknisk leder vil du jobbe og samarbeide tett med både prosjekt- og bærekraftsjef Børge Kristensen og driftstekniker Oleksandr Martyneko.
klima, sier prosjekt- og bærekraftsjef Børge Kristensen.
Han forteller om implementering av et nytt sertifiseringssystem som skal inngå i Hundholmen Byutviklings arbeid framover.
- BREEAM In-Use er et verktøy vi skal bruke for å kunne måle, forbedre og dokumentere miljøprestasjoner og helsefremmende kvaliteter i våre bygg i byen, sier Kristensen.
Være med på videre utvikling
Et viktig element i stillingen som teknisk leder vil også være å ta del i utviklingen og modernisering av næringseiendommer.
- Dette vil omhandle å søke nye løsninger, skape forbedringer og utvikle etter morgendagens standarder med bakrunn i våre visjoner om å skape verdi for både oss, samfunnet, miljøet og folk, sier Pedersen.
Og koker man det ned, handler alt Hundholmen Byutvikling jobber for om ansvarlighet i forhold til det sosiale, det kulturelle og det økonomiske i sammenheng med miljømessige forhold.
- I denne stillingen er det stort rom for personlig utvikling. Og kommer du inn her til oss med lidenskap, og virkelig bryr seg om det vi sammen skal drive med, så kan jeg garantere en spennende reise i et trivelig arbeidsmiljø som virkelig brenner for det vi driver med, avslutter Pedersen.
Kontorene til Hundholmen Byutvikling ligger øverst i tårnet av Jakhelln-gåden. Moderne, spennende og nyoppussede lokaler, full av kunst og med en lang historie tilbake i tid. (Foto: Even Enoksen/Big Picture)
”Et viktig element i stillingen som teknisk leder vil også være å ta del i utviklingen og modernisering av næringseiendommer”
Fra venstre: Business intelligence sjef Thomas Jakhelln, Prosjekt- og bærekraftsjef Børge Kristensen, controller Siw meløysund, CEO Arve Pedersen og driftstekniker Oleksandr Martyneko ser fram til ansettelsen av en teknisk leder i Hundholmen Byutvikling.
Gode og lærerike måneder i Ramsalt
Fredrik Schøn, daglig leder og medeier hos TXABA, forteller om gode og lærerike måneder etter at tapasrestauranten åpnet i Ramsalt i høst.
Fredrik og Kjøkkenleder Gonzalo Beamonte – opprinnelig fra Madrid - som lager knallgod tapas, og som stortrives på TXABA i Ramsalt.
- Vi har nå lagt gode og lærerike måneder bak oss. Alle som jobber her har erfaring fra bransjen, men likevel opplever vi stadig noe nytt og vi møter nye gjester. Det er kult, smiler Fredrik.
For prosessen med å starte og drive en restaurant er levende, utviklende, og det hele skal finjusteres slik at det som leveres også samsvarer med forventningene folk har når de kommer inn døren.
- Finjusteringen kan handle om alt fra årstider, trender og det å levere litt mer enn folk forventer. Alt i tro med konseptet «Tapas + vinbar» og lave
skuldre med mål om at folk blir sittende og får gode opplevelser – gjerne gjennom våre anbefalinger, sier Fredrik.
Sittende i timevis
Fredrik forteller om gledelige opplevelser hvor folk har blitt sittende i opp til 10 timer i restauranten.
- Og da trives de godt, smiler tapas-sjefen.
Er det noe som særlig har gledet Fredrik og crewet hos TXABA, så er det et veldig variert spekter av gjester som har besøkt tapasrestauranten.
- Vi har møtt mange nye ansikt,
”Vi har møtt mange nye ansikt, og etter mange år i bransjen i Bodø – så er det ekstra gøy”
og etter mange år i bransjen i Bodø – så er det ekstra gøy, sier Fredrik.
«Torsdagsdruen»
- ut av safe zone
Fredrik forteller at det nå jobbes med nyheter, konsepter og at råvarer testes.
- Nå kommer det nye retter på menyen mot våren. I tillegg skal vi lansere «Torsdagsdruen», en mini-vinsmaking hvor folk får fire smaker med en rød tråd. Det kan være én drue, en vinprodusent eller én stil, forteller Fredrik.
Hos TXABA jobbes det nå med nyheter som lanseres utover våren. Blant annet startes konseptet ”Torsdagsdruen” med mål om at folk skal utvide perspektivet og lære seg noe nytt om både vin, råvarer og områdene den lages i. (Foto: TXABA)
Målet er å gjøre det enkelt, og minst mulig pretensiøst å snakke om vin. Og at folk skal komme seg ut av «safe zone» og lære seg å tenke nytt.
- Vi ønsker at folk skal utvide perspektivet, tørre å teste noe nytt – både for å vise hvor bred vinens verden er, men også for å spre vitenskapen om at det finnes flotte områder i ute verden med fantastiske råvarer. At variasjonen blir del av opplevelsen, sier Fredrik, som er utdannet sommelier – eller vinkelner på godt norsk.
God stemning, fullt hus og glade gjester - da er det gøy å drive tapasrestaurant. (Foto: TXABA)
Skaper minner og glede med deltakelse på Marcialonga
At Hundholmen Byutvikling nå har meldt seg på skifesten Marcialonga Arctic Race, handler om flere ting. – Blant annet er det en fin anledning til å lære vår ukrainske kollega Oleksandr å gå på ski, smiler gjengen entusiastisk.
Robert Helgesen hos Sport1 i sentrum har lånt ut ski til driftstekniker Oleksandr Martyneko, og i tillegg sponset med skidress. Nå skal han sammen med driftssjef Frank Tore Olsen, prosjekt- og bærekraftsjef Børge Kristensen, regnskapsmedarbeider Sigrid Holter Ingebrigtsen, CEO Arve Pedersen, controller Siw Meløysund, CEO Arve Pedersen og business intelligence sjef Thomas Jakhelln (ikke til stede på bildet) delta på ett av verdens mest spektakulære skiløp – Marcialonga i Bodø.
- Det blir en felles opplevelse og noe å snakke om i lang tid fremover. Målet er å gå 10 kilometer i samlet tropp, forteller regnskapsmedarbeider Sigrid Holter Ingebrigtsen.
Sammen med driftssjef Frank Tore Olsen, controller Siw Meløysund, CEO Arve Pedersen, Business intelligence sjef Thomas Jakhelln og prosjekt- og bærekraftsjef Børge Kristensen, skal Sigrid også bistå driftstekniker Oleksandr Martyneko i å lære å gå på ski – først.
- Dette er en fin måte å bygge laget på, artig at vi også lærer Oleksandr å gå på langrennsski, for det har han aldri gjort før, smiler Børge.
«Arves skiskole»
For Oleksandr er det noe helt nytt og annerledes å bevege seg på ski. Han mener «Arves skiskole» er nyttig, særlig med tanke på trikset om å «sette seg ned på rumpa» hvis farten skulle bli for stor.
- «Sett deg på rumpa, sett deg
på rumpa hvis du ikke klarer å bremse», ropte Arve til meg. Et triks jeg har fått god bruk for under skitreningene våre, ler Oleksandr, som for litt over ett år siden ble ansatt som driftstekniker etter å ha kommer til Bodø fra Ukraina sammen med familien sin.
Han mener det er ganske typisk norsk å gå på ski, og at det er helt greit å lære det selv om det er nokså vanskelig. Og håpet, det er målgang i ett av verdens mest spektakulære skimaraton,
del av Ski Classics Challengers opprettet for å styrke langrenn globalt.
- Det jeg virkelig liker, er at vi går på ski sammen, har det gøy og får oss en latter eller to. Alle er i veldig godt humør når jeg går på ski, og de har alle sine triks, humrer Oleksandr.
- På et tidspunkt var vi fem «eksperter» som skulle lære bort gammel skikunnskap, smiler Siw.
- Vi har øvd på ploging, diagonalgang og fiskebein, og jeg mener vi kom oss 2,5 kilometer på en times tid. Dermed blir det nok tid for både kaffepause og kvikklunsj underveis i løpet, ler Arve.
- Det er turen som er målet, legger Siw til.
Skifest i Bodø sentrum
For Hundholmen Byutvikling er det viktig å både løfte fellesskapet i bedriften, lære Oleksandr å gå på ski, og ikke minst å delta på tidenes sportsbegivenhet med både start og målgang ved Rådhuset i sentrum av Bodø 9. mars.
- Å delta på aktiviteter i sentrum er viktig for oss å være del av. Livet i byen er det vi jobber for, sier Arve.
Løpet er en skifest utenom det vanlige, og etter målgang er det duket for mat og drikke i verdens største lavvo, i tillegg til musikk og andre kulturinnslag.
- I Europa legges store idrettsarrangement til sentrum av byen der det er folk, og slikt blir det folkefest av. At vi har fått Marcialonga til Bodø er en gave til byen, sier Arve.
Driftstekniker Oleksandr Martyneko kom fra Ukraina til Bodø sammen med familien sin, og har ingen erfaring med langrenn fra hjemlandet. Nå har han vært ansatt i Hundholmen Byutvikling i litt over ett år. Til helgen går han sitt første skirenn sammen med kollegaene sine.
”Arves skiskole” er nyttig, særlig med tanke på trikset om å ”sette seg ned på rumpa” hvis farten skulle bli for stor.
En ”trenings-selfie” fra en av turene ut i skiløypa for å lære Oleksandr Martyneko å gå på ski. (Foto: Arve Pedersen)
Kul stemning, unik matopplevelse og «all you can eat»
Nå er det ikke lenge til Brasilia åpner dørene i Ramsalt. – Nå kan folk bare glede seg til en unik matopplevelse og «all you can eat», smiler midlertidig daglig leder Vu Mai (32).
Assisterende daglig leder Synan Alizadeh (22) og daglig leder Vu Mai (32) hos Brasilia i Bodø gleder seg veldig til å åpne dørene i Ramsalt, og ser fram til en spennende tid. – Vi gleder oss veldig til å levere en restaurantopplevelse helt utenom det vanlige til Bodø-folket, sier de.
Vi møter Vu og assisterende daglig leder Synan Alizadeh (22) for å snakke litt om planer, mat en åpningsdato som nærmer seg og om forventningene til det å åpne restaurant i Bodø.
- Vi åpner dørene 23. april, og da vil Bodø få en helt unik kjøttrestaurant med opp til 12 typer kjøtt, hvor servitørene kommer til bordet og lager kul stemning,
serverer og slår av en prat. Folk kan glede seg til en veldig hyggelig, varm og stemningsfull atmosfære, forteller Vu.
Etter hvert overtar Benjamin Pembroke som daglig leder.
- Benjamin har vært i opplæring, og jeg har ansvaret under etableringsfasen, sier Vu.
«All you can eat»
For Vu og Synan er det et felles mål å skape unike matopplevelser. Det skal være «wow» å komme inn til en fyldig buffé og oppleve Brasilia Experience med opp til 12 typer kjøtt, hvor man kan spise så mye man vil.
- Det er så mange forskjellige retter og muligheter hos oss, men min absolutte favoritt er Picanha,
Bodø få nå en helt unik kjøttrestaurant med opp til tolv typer kjøtt og et konsept hvor man kan spise så mye man vil. - Siden dagen vi åpnet i Trondheim i 2022, så har hver eneste helg vært smekkfull, forteller daglig leder Vu Mai. (Foto: Brasilia)
et helt unikt kjøtt. Bakenden av kua, smakfull og crispy. Dette er kjøtt som virkelig smelter i munnen, forteller Vu.
Han mener kombinasjonen av kjøttet som serveres ved bordet av Brasilias «gauchos», med å kunne hente seg favoritter, sideretter eller nye smaker fra buffeen, er en deilig opplevelse.
”Det skal være «wow» å komme inn til en fyldig buffé og oppleve Brasilia Experience”
I buffeen har vi alt fra ulike dipper, saus, fries, gryteretter, søtpotet, spicy dressing, salat og mye mer. Vi har en varm side og en kald side. Det er bare å forsyne seg, smiler Vu.
- Spiser folk mer når de kan spise så mye de vil?
- Ja. De som er på Brasilia for første gang går ofte veldig mett
ut døra. Og det er helt i orden. Folk må gjerne rulle ut av restauranten, ler Vu.
Skal tilpasse seg trykket I Ramsalt blir restauranten over to etasjer. Åpningstidene blir fra mandag til torsdag fra klokken 16.00-23.00, men det fredag og lørdag holdes åpent fra klokken 15.00-24.00.
- Så har vi søndagsåpent fra 15.00 til 22.00. Og vi kommer til å føle oss litt fram, finsnekre konseptet underveis ettersom vi blir bedre kjent med Bodø. Rett og slett tilpasse oss trykket, sier Brasilialederen.
Allerede er restaurantens «soft opening» full-booket, og Vu forteller at det ikke tok mange timene før bordreservasjonene strømmet på.
- Da er det halv pris på all mat, og vi har plass til ca. 300 gjester i løpet av en dag når begge etasjene er fulle. Og vet du, siden dagen vi åpnet i Trondheim i 2022, så har hver eneste helg vært smekkfull. Det er kult, sier Brasilia-lederen, som virkelig har trua på Bodø.
- Jeg fikk meg en skikkelig positiv overraskelse når vi var på besøk i byen. Utrolig trivelige folk, sier Vu.
Satser på ungdommer og utvikling
Vu som selv har selv jobbet i restaurantbransjen siden han var 16 år, kan med hånden på hjerte fortelle om en skikkelig bra arbeidsplass. At Brasilia-familien er et sted hvor han kjenner seg trygg med gode ledere, og mye frihet og tillit til å finne sin egen lederstil relatert til sitt ansvarsområde.
- Vi er en bedrift med veldig godt miljø, og vi bruker mye tid på å bygge kultur. Og det har vi lyktes med, og er noe vi vil ta med oss til Bodø. Vi skal være en attraktiv og konkurransedyktig arbeidsplass med store muligheter for utvikling. Derfor er det mange unge ledere i Brasilia, som gjennom oppfølging får finne sin lederstil som passer, forteller Vu.
Han forteller at flere unge ledere fra både Oslo og Trondheim med erfaring fra Brasilia
skal flytte til Bodø for å jobbe.
- Når ungdommer ser de får muligheter til å både utvikle seg innad i Brasilia-systemet, så blir det en suksessfaktor. Og nøkkelen til et godt arbeidsmiljø for meg er at de ansatte virkelig trives, blir sett, anerkjent og at det er rom for å vokse. Folk skal ha lyst til å komme på jobb, sier Vu.
Mellom 40 og 50 ansatte i Bodø Vu forteller at Brasilia i Bodø skal ansette både for fulltid og for deltid, og at det samlet sett vil bli en arbeidsgjeng på mellom 40 og 50 stykker.
- Ved restaurantene i både Bergen, Oslo og Trondheim har god erfaring med å ansette studenter, og vi har vært referanser til mange når de skal søke seg jobb etter endt studie. Og da handler det ikke om antall brett man har servert, men om verdier, syke-
fravær og ikke minst arbeidsmoral. Dermed har Brasilia vært viktig for mange videre i arbeidslivet, selv enkelte har faktisk kommet tilbake fordi de trives så godt, forteller Vu.
Han mener at en deltidsjobb mens man studerer er mer enn bare penger for å overleve i studietiden.
- Og som referanse, så har jeg virkelig sett verdien av kulturen vi lærer våre ansatt, trivselen vi har blant oss og ikke minst muligheten for større ansvar. Det eneste vi krever tilbake er at folk er åpen for å lære, har respekt for regler, er åpen og ærlig og ikke minst gir jernet på jobb, sier Brasilia-lederen.
Og det er ikke bare servitører som ønskes. Også bartendere, renholder og kokker.
- Så er noen nysgjerrig på det å bli del av et utrolig vellykket konsept, så er det bare å ta kontakt med oss, sier Vu.
”Vi er en bedrift med veldig godt miljø, og vi bruker mye tid på å bygge kultur”
Assisterende daglig leder Synan Alizadeh (22) flytter til Bodø for å jobbe hos hos Brasilia i Ramsalt. – Jeg gleder meg og er spent, sier han.
Nå har det store ordet ”bærekraft” blitt noe konkret
Nå har Hundholmen Byutvikling satt seg fem konkrete, målbare og langsiktige bærekraftsmål.
Business intelligence sjef Thomas Jakhelln og prosjekt- og bærekraftsjef Børge Kristensen har brukt tid på å sette seg inn i hvert av FNs 17 bærekraftsmål, og har nå delt inn bedriftens satsning i fem områder.
”For oss er dette starten på en vei som skal lede til mer strukturert, troverdig og målbart arbeid”
– Vårt hovedmål er å bidra til en bærekraftig byutvikling gjennom våre verdier, og derfor har vi nå laget en konkret bærekraftstrategi med fem fokusområder, sier business intelligence sjef Thomas Jakhelln.
Dermed har det litt kompliserte, store og overordnede ordet «bærekraft» blitt satt i kontekst med hva Hundholmen Byutvikling er i dag, og hva man ønsker at bedriften skal være inn i fremtiden.
- FNs 17 bærekraftsmål er ikke bare ment for norske bedrifter, men for hele verden. Derfor har vi brukt mye tid på å sette oss inn i alle målene og forstå deres relevans for oss. Og har deretter valgt ut hvilke som er relevant for vår bedrift, slik at vi kan forankre de i noe konkret, målbart og langsiktig, sier Thomas.
Kortfattet og konkret
Den konkrete bærekraftstrategien som er utformet av Thomas og prosjekt- og bærekraftsjef Børge Kristensen delt inn de fem områdene bærekraftig byutvikling, det å stoppe klimaendringer, oppnå sertifiseringer, skape møteplasser og ikke minst gode arbeidsforhold.
- For oss er dette starten på en vei som skal lede til mer strukturert, troverdig og målbart arbeid, som er viktig for oss, sier Thomas.
En av de fem satsningene er sertifisering. Hvorfor er det viktig?
- Vi vil at både leietakere, finansielle partnere og myndighetene skal være trygge på at vi jobber bærekraftig. Og gjennom sertifiseringer som energimerking, Grønn Byggallianse sine strakstiltak for eiendomsbransjen og BREEAM-sertifiseringer, kan vi vise fremgang ved å rapportere hvilke sertifiseringer vi oppnår, og i hvilken grad, forklarer Børge.
Han trekker fram at det nå arbeides med å bytte ut gamle vinduer i hele Jakhellngården som eksempel.
- Da oppgraderer vi Jakhellngården til energiklasse B, som handler om å energi-effektivisere bygget slik at vi bruker mindre ressurser, og dermed reduserer klimaavtrykket over tid, sier Børge.
Han mener det også er mye å hente i ventilasjonssystemene.
- I dag er ikke ventilasjonen i Jakhellngården behovsstyrt. Om det er et tomt møterom eller et fullt møterom, så fylles rommet med den samme lufta. Vi skal oppgradere til et ventilasjonssystem som reguleres ut fra bruken og behovet, og da vil vi unngå å sløse med strømmen, forklarer Kristensen.
CO2-regnskap for å stoppe klimaendringer
FN har lenge påpekt viktigheten av å begrense global oppvarming. Og siden eiendomsbransjen står for 40 prosent av verdens CO2-utslipp, mener Thomas og Børge at bedriften har et stort ansvar.
- Norge er ett av verdens rikeste land. Samtidig er vi ett av landene i verden med høyest ressursforbruk per innbygger. Derfor er det særdeles viktig at vi som norsk eiendomsselskap tar ansvar for å redusere våre utslipp, sier Thomas.
- Og hva betyr det for Hundholmen Byutvikling?
- Vi må rett og slett ha kontroll over våre CO2-utslipp. Det betyr fokus på effektiv bruk av ressurser i alt fra byggematerialer til bruk av energi og vann, sier Børge.
Dermed har Hundholmen Byutvikling satt et mål om å føre CO2-regnskap for driften på alle bygg, og alle utviklingsprosjekter. Også for å måle fremgang.
- Disse tallene vil vi også tilgjengeliggjøre for våre leietakere for å støtte dem i sitt bærekraftarbeid, sier Thomas.
Og etter 2024 skal det reflekteres over resultatene, det skal settes nye
mål og videre kurs vil stakes ut.
- Poenget er å ha en ledetråd i årene som kommer, ha verktøy underveis og kunne se i klartekst at vi er på riktig vei, sier Thomas.
- Byutvikling er et stort samfunnsansvar
Bærekraftige bysamfunn er FNs bærekraftsmål nummer elleve. Et sentralt mål for Hundholmen Byutvikling.
- Våre prosjekter skal bidra til et Bodø som er voksende, levende og inspirerende. Dette gjør vi ved å ta hensyn til hvordan våre prosjekter samspiller seg med utviklingen ellers i byen. Og vi vurderer alle potensielle prosjekter i et byutviklingsperspektiv, sier
”Studenter liker byen. Og det å minimere avstanden til selve sentrum er viktig”
Thomas. Han trekker fram det planlagte studenthuset i Ramsaltområdet i tett samarbeid med Student i Nord.
- Studenter liker byen. Og det å minimere avstanden til selve
sentrum er viktig. Bor man langt unna oppstår det en friksjon i alle valg man skal ta. Både når det kommer til å benytte seg av tilbudene som finnes, men også i forhold til å bidra inn i næringslivet via deltidsjobber. Studenter er en ressurs. Og skal vi få flere innbyggere her nord, så trenger folk å kjenne på tilhørighet til byen, sier Jakhelln. Framgangen i byutviklingen kan måles på ulike måter. Hundholmen Byutvikling har valgt Norsk Leietakerindeks for å kontinuerlig forbedre tjenester i byggene.
- Samtidig følger vi med på kommunale statistikker som befolkningstall, og vurderer prosjektene våre ut fra et behov vi
Jakhellngården skal oppgraderes til energiklasse B. Og i første omgang skal vinduer byttes ut som del av Hundholmen Byutviklings bærekraftstrategi som omhandler sertifiseringer. (Foto: Even E./Big Picture)
Kent Grundstad)
ser, gjerne i tett samarbeid med både leverandører, kunder og lokale myndigheter. Som prosjektet med å få studenter til sentrum, noe vi tror vil skape positive ringvirkninger på mange plan, sier Thomas.
- Alt henger sammen med alt Dermed blir også målet om å skape møteplasser flettet inn i både byutvikling, klimamål og sertifiseringer.
- Når det gjelder det å skape gode møteplasser, er dette viktig fordi vi mennesker er sosiale vesener. Vi trenger steder vi kan bli kjent og være del av et fellesskap. For mange er arbeidsplassen hovedarena for å stifte bekjentskaper,
og derfor søker vi å skape aktivitet i våre bygg som inspirerer til samarbeid, erfaringsdeling og innovasjon, sier Thomas.
Visjonen er at alle som jobber i byggene som er eid av Christian Jakhelln AS, og driftet av Hundholmen Byutvikling, skal føle seg velkommen, bli sett og at det skal være lett å «slå an en prat».
- Dette måler vi blant annet gjennom antallet sosiale arrangementer vi bidrar til å organisere hvert år, antallet deltakere og ikke minst gjennom antallet besøkende på serveringsstedene i våre bygg, sier Børge.
”Vi trenger steder vi kan bli kjent og være del av et fellesskap”
Nå har Hundholmen Byutvikling satt seg mål om å føre CO2-regnskap for driften på alle bygg, og alle utviklingsprosjekter. (Foto:
Gode arbeidsforhold
Gjennom gode møteplasser, bærekraftige bysamfunn, klimaeffektive bygg og sertifiseringer som tydeliggjør bærekraftarbeidet, blir også gode arbeidsforhold et selvsagt fokusområde som fletter seg inn i den helhetlige bærekraftstrategien.
- Eiendomsbransjen har mye innleid arbeidskraft. Ofte kommer folk fra andre land og er her for å jobbe i kortere perioder, og dermed er det en større risiko for at disse kan utsettes for uanstendige arbeidsforhold. Derfor
stiller vi krav til dokumentasjon på gode arbeidsforhold hos alle våre leverandører og følger tett opp byggearbeid som foregår i våre bygg, sier Børge.
Det er også viktig for Hundholmen Byutvikling at både ansatte og leietakernes ansatte ivaretas.
- Hvert år arrangerer vi husfest for alle våre leietakere og deres ansatte, et slags «nettverksparty» for å knytte bånd og skape relasjoner på kryss og tvers. In house bygger vi gjerne arbeidsmiljø gjennom ulike felles aktiviteter og mål, som da vi bestemte oss for
å lære ukrainske Oleksandr å gå på ski for at alle i bedriften skulle kunne delta i samlet tropp på Marcialonga. Det ble en suksess for fellesskapet, forteller Thomas. Og akkurat dette er kanskje det aller vanskeligste å måle, annet enn i jevnlige spørreundersøkelser blant de ansatte.
- Likevel er det viktig å ta det på alvor, jobbe kontinuerlig med arbeidsmiljøet og justere oss inn slik at alle har det bra på jobb. Det er avgjørende både for helsa, produktiviteten og gleden over arbeidsoppgavene, avslutter Børge.
”Hvert år arrangerer vi husfest for alle våre leietakere og deres ansatte, et slags «nettverksparty» for å knytte bånd og skape relasjoner på kryss og tvers”
Makalaus redningsinnsats
Det var da sprinkelanlegget hos Quality Hotel Ramsalt pøste ut vann midt på natten etter hærverk på ett av rommene, midt i påskeferien – at Salten Brann var på plass 15 minutter etter at alarmen gikk. – En makalaus redningsinnsats, sier CEO Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.
Avdelingsleder Ragnar H. Alfredsen i Recover, hotelldirektør Kine Willumsen hos Quality Hotel Ramsalt og brigadeleder Ole Fredrik Bakken i Salten Brann diskuterer redningsaksjonen.
Vi møter Pedersen, sammen med en glad og optimistisk hotelldirektør. Og sammen med Kine Willumsen, er også brigadeleder Ole Fredrik Bakken i Salten Brann og avdelingsleder Ragnar H. Alfredsen i Recover på plass. Alle for å ta en prat om både hendelsesforløp, redningsaksjon og status.
- Alarmen gikk automatisk da sprinkelanlegget ble utløst etter en hendelse på et hotellrom, og normalt sett ville vi sendt en liten bil med to mann. Men så ringte heldigvis en ansatt fra hotellet og fortalte om situasjonen slik at vi fikk sendt fem mann avsted, og i tillegg masse
ekstra redningsutstyr, forteller Bakken.
To mann fikk stengt sprinkelanlegget. Vann ble sugd opp umiddelbart.
- Førsteinnsatsen handler om skadebegrensninger, forteller Bakken.
- Og hadde ikke dere kommet så raskt som dere gjorde, så hadde nok skadene vært mye større, sier Willumsen.
Recover til unnsetning
Etter at brannmannskapet fikk unna det verste og dermed minimert skadene så godt det
lot seg gjøre, kom Recover inn i bildet med bred kompetanse innen vannskader.
- Vi begynte med å gå gjennom det skadede området. Laget oss en arbeidsplan, fikk ut innbo, fuktmålte og slisset vegger. Så var vi fort i gang med å tørke, rive og begrense skadeomfanget. Dette var førstehjelpen, deretter gjorde vi arbeidet med å lokalisere hvor vannet hadde spredt seg for å få et overblikk over totalt omfang, forteller Alfredsen.
Blant annet rant det vann fra et hotellrom i tredje etasje og ned i ett av konferanserommene og videre ned i damegarderoben.
Og skadene, de ble raskt kategorisert som omfattende.
- Det er små marginer, og jo tidligere beredskapen kommer inn – desto bedre går det, forteller Alfredsen.
- Jeg er så sinnsykt imponert. Det var virkelig fin «flow» i redningsarbeidet hele natta. Folk ble så klart redde, vi hadde masse gjester, det var påskeferie og det var unger på hotellet. En slik opplevelse oppleves veldig dramatisk. Og brannfolka, de prata med folk og roet ned situasjonen. En utrolig viktig jobb som ble gjort, sier Willumsen.
- Bodø har en svært god beredskap
Er det noe hotelldirektøren er veldig glad for og som hun nå virkelig har fått oppleve tryggheten av, så er det den raske og nære beredskapen som er i byen.
- Hjelpa kom utrolig fort. Vi har et stort hus som er åpent 356 dager i året døgnet rundt, og man skal ikke tro at det alltid er rolig ombord. Da er det en enorm trygghet å vite at det kommer folk i en rasende fart når alarmen går, sier hotelldirektøren.
Pedersen er hundre prosent enig.
- At brannmannskapet var så raske på plass, og at Recover nå har fått skadene under kontroll er helt utrolig, sier han.
Snart tørt hotell
Recover med mannskap er snart ferdig med skadesaneringen på hotellet. Kontrollen er gjenopprettet og det er nå bare å vente på at alt skal bli helt tørt igjen.
- Det har vært en vanvittig bra dialog underveis. Vi har driftet
Ragnar H. Alfredsen i Recover er svært fornøyd med samarbeidet med både hotellet og Salten Brann. - Det er små marginer, og jo tidligere beredskapen kommer inn – desto bedre går det, forteller Alfredsen.
”Det har vært en vanvittig bra dialog underveis.
Vi har driftet fult hus mens hotellet settes i stand”
fult hus mens hotellet settes i stand, og vi har alle forståelse for at ting tar tid. Men at det skulle gå tre uker fra hendelsen til vi kan drifte som normalt igjen, det hadde jeg ikke trodd, sier Willumsen.
Alfredsen forteller at Recover har en vaktordning som folk kan ringe
til hvis ulykken skulle være ute. Både for å begrense skadeomfang, men også for å redde verdigjenstander ved både brann, vannlekkasje og miljøskade.
- Da rykker vi ut, sier Alfredsen.
- Vi har alle trent på krisesituasjoner, men «when the shit hits the fan», så er det ikke så enkelt å holde hodet kaldt. Da kan det gå en kule varmt. Derfor er det fantastisk at vi har folk i beredskap som står klar til å hjelpe, sier Willumsen.
Rock´n Roll fra 15 april
Willumsen forteller at det etter 15. april er smekke-fullt med konferanser på hotellet og at den ene avløser neste.
CEO Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling, hotelldirektør Kine Willumsen hos Quality Hotel Ramsalt, brigadeleder Ole Fredrik Bakken i Salten Brann og avdelingsleder Ragnar H. Alfredsen i Recover er alle enig i at redningsaksjonen etter vannlekkasjen på Ramsalt-hotellet gikk over alle forventninger.
- Under Arctic Congress skal vi ha 800 gjester til lunsj. Det er helt vilt og første gang vi skal servere til så mange. Da fyller vi krinker og kroker, og har fullt hus fram til skoleslutt, hvor vi gjør et skifte fra business til mer fritid, sier hotelldirektøren.
Både hun og Pedersen mener man allerede kan se ringvirkningene av kulturhovedstadsåret Bodø 2024.
- Det starta 10 januar, og det har ikke vært så stor konferansepågang i min tid i hotellbransjen. Nå har vi en plikt og en jobb å gjøre for å videreføre dette inn i de neste årene. I løpet av 2024
skal vi vise byen fram, og i årene som kommer vil dette gi en enorm gevinst, sier Willumsen.
- Det skjer noe i Bodø om dagen, det er et skifte. Det synes i gatene, i restaurantene og det merkes blant hotellene, sier Pedersen.
- Mange turoperatører vender øynene mot Bodø, og nå skal vi finne en god balanse mellom fritid, ferie og konferanse. «The sky is the limit» hvis vi forvalter dette riktig, og jeg må si at det aldri har vært så artig å jobbe i denne bransjen som nå, smiler hotelldirektøren på Quality Hotel Ramsalt.
”Det skjer noe i Bodø om dagen, det er et skifte”
Økt livskvalitet, herreløst søppel og en gavepakke til Bodø-byen
Ren By er et meningsfylt rydde-prosjekt i regi av Kirkens Bymisjon som sørger for trivelige og søppelfrie Bodø-gater til glede for befolkningen. – Dette er min livskvalitet, sier «Rocky».
Børge er leder for Gatenært, Michael jobber som sosionom, mens Gøril er næringslivskontakt for Ren By i Kirkens Bymisjon. De forteller at omlag 25 mennesker er engasjert i prosjektet Ren By i Bodø.
Vi møter den værharde gjengen som skal ut i bygatene for å rydde «herreløst» søppel etter de som «bommer på søppelbøtta», eller noe sånt – siden det hver dag er et stort behov for å fjerne alt fra snusposer, sneiper, knust glass og annet søppel som flyter rundt i kulturhovedstaden Bodø.
- Hvert år plukker denne gjengen til sammen 10 tonn avfall, bare i
bybildet, forteller næringslivkontakt Gøril i Kirkens Bymisjon Nordland.
Inne i Værekraftsenteret i Sjøgata i Bodø er det rigget til overskudds-frokost, i dag fra Brødrene Berbusmel, og en kaffe-prat. Lokalet fylles gradvis opp av arbeidere, og i morgentimene skal sosionom Michael og avdelingsleder Børge for Gatenært, ta en vurdering i forhold hvem som er i slag til å gjøre jobben i dag.
- Ren By er det eneste lavterskel arbeidstilbudet man kan ha når man er i rus. Lavterskelarbeid tuftet på sosial bærekraft med bakgrunn i at alle mennesker er en ressurs, og at vi alle kan bidra fra der vi er nå. Ingen er bare det man ser, sier Michael.
- Får skryt
Dan som har vært med i prosjektet
”Lavterskelarbeid tuftet på sosial bærekraft med bakgrunn i at alle mennesker er en ressurs”
At det å være engasjert i Ren By er livskvalitet, er noe alle forteller når vi spør om hvordan det er å være del av prosjektet. - Ofte stopper folk og gir oss skryt, og det er en god følelse, sier ”Dan”.
Ren By en stund forteller at det vanker mye skryt for jobben som gjøres. Og at det er en god følelse.
-”Flott jobb du gjør” kan en person plutselig stoppe og si. Og da føler jeg meg vel. Det gir motivasjon, forteller Dan, mens han rigger seg til med vest og vogn – klar for noen timer gatelangs.
Han forteller videre at det skjer mye i løpet av en dag, og at det å vandre rundt i sentrum av Bodø
kan by på så mangt i tillegg til å plukke søppel.
-Ofte er vi turistinformasjon. Svarer på spørsmål når folk spør etter retningen, eller vi geleider de dit de skal, humrer Dan.
Han synes det er en trygghet å ha muligheten til å tjene ekstra penger.
-Da slipper jeg å være nervøs for å ikke ha råd. I tillegg gir denne
jobben livet mer struktur, sier Ren By-medarbeideren.
-Et fantastisk tiltak Avdelingsleder Børge for Gatenært mener Ren By er et fantastisk tiltak som ikke bare hindrer vinningskriminalitet, men også bidrar til bedre ruskontroll.
-Det er et paradoks at det er disse menneskene som plukker opp søppel etter oss andre, sier Børge.
Det ryddes ca. 10 tonn søppel i sentrum av Bodø hvert eneste år. I tillegg hentes det inn pant til en verdi av ca. 200.000. - Heller enn å bli sittende alene, så er vi sosiale og vi har noe fornuftig å tusle med, sier han.
Han forteller om perioden for en tid tilbake da Ren By ble stengt i forbindelse med ferieavvikling.
-Da ble vi bedt om å komme tilbake på plass. Det var raskt synlig at det ikke ble plukket søppel i gatene, forteller Børge.
Gøril forteller at det ligger mye yrkesstolthet i jobben som gjøres, og det rett og slett er roligere i bybildet mens arbeidet pågår, gjennom en aktivitet hun mener skaper verdighet.
-Det er en vinn-vinn. Våre arbeidere får fire timer med frisk luft, får brukt kroppen, samarbeidet og gjort noe for samfunnet. Vi
får en renere by. Og jeg må si det er befriende å jobbe med denne gjengen. Herlige folk med masse humor. De er så ekte og det er ingen fasade, smiler Gøril.
- Dette er min livskvalitet
For “Rocky” er det å plukke søppel og arbeide for Ren By økt livskvalitet fordi han møter venner, får startet dagen på et fornuftig tidspunkt og får dermed en døgnrytme som gjør livet litt enklere.
-Heller enn å bli sittende alene, så er vi sosiale, sier “Rocky”, en gammel Bodø-musiker som forteller at han ble ufør etter en heroinoverdose.
- Det var en sprekk, så gikk det
galt. Jeg måtte slutte i jobben min. Og nå har en gammel banditt heldigvis noe å tusle med, humrer han.
Viktig samarbeid med næringslivet
Hovedoppgaven til Ren By er å plukke “herreløst” søppel fra byens gater og fortau med mål om at Bodø skal bli Norges reneste by.
-For at dette prosjektet skal kunne leve videre på en god måte, er det viktig at vi i næringslivet stiller opp og er med på spleiselaget, sier CEO Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.
Han mener det er viktig at gårdeiere og næringsdrivende
Næringslivkontakt Gøril i Kirkens Bymisjon Nordland, sammen med arbeider ”Rocky” i Ren By og sosionom Michael i Kirkens Bymisjon.Ren By er det eneste lavterskel arbeidstilbudet man kan ha når man er i rus, forteller de.
i sentrum blir med på den frivillige abonnementsordningen hvor man bidrar med et fast beløp i året som går til å lønne arbeiderne i Ren By.
-Dette er bærekraftig på mange plan. Både et tilbud som øker livskvaliteten til mange ved å begrense mye negativt i et ellers utfordrende liv, samtidig som byen får rene og ryddige gater, sier Arve, som nå oppfordrer byen til å bli med på spleiselaget.
- Står vi sammen om dette, bidrar vi i fellesskap til noe som gir mening på mange plan, sier Arve.
”- Står vi sammen om dette, bidrar vi i fellesskap til noe som gir mening på mange plan”
Ren By er del av Kirkens Bymisjons arbeidstiltak, og er det eneste lavterskel arbeidstilbudet man kan ha når man er i rus.
Arbeiderne i Ren By utfører årlig 10.000 arbeidstimer og plukker hver år ca. 10 tonn søppel i sentrum av Bodø.
I tillegg hentes det inn pant for ca. 200.000 i året.
Ren By har 1,25 millioner i lønnsutgifter, og baserer tjenestene på frivillige abonnementsordninger - gjerne i samarbeid med næringslivet.
Dersom Ren By får flere oppdrag kan enda flere deltakere komme seg i dagsarbeid.
Ren By er basert på menneskeverd, og at det å ha en jobb å gå til gir mestring, verdighet og livsglede – og reduserer rusbruk og kriminalitet.
Abonnement på Ren By har fast pris 300,- pr. måned eller 3600,- pr. år.
For bestilling av abonnement eller søppelrydding/ panteordning til din bedrift send mail ijobb. bodo@bymisjon.no
(Kilde: Ren By)
Suksessfull åpning for Brasilia i Ramsalt
Med mål om å stress-teste ansatte og samtidig sjekke at alt fungerer som det skal i lokalene i den nyåpnede Brasilia-restauranten i Ramsalt, ble byens befolkning invitert inn til “soft opening” med halv pris på all mat.
- Her er det full fart, og av alle prøveåpninger vi har hatt – er det nok denne i Bodø som har gått aller best, sier medeier Marius Larsen som er i Bodø sammen med gründer Nikolaos Kiosses og markedssjef Malin Nilsen for anledningen.
Han forteller om utrolig gode tilbakemeldinger på både maten, den avslappede stemningen og de nyoppussede lokalene i skikkelig
Brasilia-stil. - Vi har et veldig folkelig konsept, og det er tydelig noe mange setter pris på. Det finnes mest av folk flest, og det er de Brasilia er skapt for, sier Marius.
Fullbooket ut uka
Han og Malin forteller at det var stor pågang da Brasilia lanserte “soft opening”, og at det etter tre dager med innkjøring og halv pris på mat, fortsatt er pågang og fullbooket restaurant.
-På søndag kommer en gjeng fra Bodø/Glimt. Og vi har allerede spøket med hvem som skal spise “trøste-middag på Brasilia etter et eventuelt tap når Brann møter Bodø-byens fotballag, ler Marius.
Han forteller at det i første etasje langs kaia vil bli en “voksen-uteplass” med tiden hvor det er rom for DJ, deilig lyssetting og en overgang fra restaurant og spising til det å kunne nyte godt
Synan og Benjamin som skal lede Brasilia i Ramsalt. (Foto: Malin Nilsen)
”Vi har et veldig folkelig konsept, og det er tydelig noe mange setter pris på”
selskap utover kvelden.
-Lysene i restauranten er styrt på tid, og vil gjenspeile overgangen fra restaurant til utested. Vi kommer til å ha åpent utover kvelden i samspill med resten av Ramsalt-restaurantene og området, og finne en gylden middelvei, sier han.
Etter hvert vil pergolaen langs kaia kunne romme 40 gjester.
-Så blir det 40 sitteplasser utenfor lokalene her, sier Malin.
- Den fineste restauranten vi har
Marius, som er en skikkelig restaurant-nerd, forteller at han i løpet av årene har åpnet 40 restauranter, og mener Brasilia i Bodø er den fineste til nå.
-Det er lite som slår denne utsikten. Og jeg tipper det vil komme bergensere til Bodø for å oppleve Brasilia i Ramsalt, sier han.
Han beskriver hvordan detaljene i lokalet er nøye sammensatt og planlagt. At ingen ting er overlatt til tilfeldighetene.
-Her inne på toalettene skal det være lunt og tilbaketrukket. Og da skal lysene ha riktig fargetemperatur. Her har vi ca. 2200 kelvin, forteller Marius.
-Er det viktig for opplevelsen av restauranten?
- Jepp. Vi bruker svært et svært dyktig interiørteam som heter interiørplan. De er knallgode og Einar og Anne har vært i Bodø og bidratt til lokalene her. I bransjen er det venteliste på å bruke dem, og Brasilia er ett av
Sara og Maria, jobber begge på Brasilia i Ramsalt. (Foto: Malin Nilsen)
”Brasilia skal være et sosialt sted med kvalitetsmat og gode autentiske opplevelser”
deres hjertebarn. Så vi har vært i de beste hender i utformingen av disse lokalene på alle plan, sier Marius.
- Viktig at folk koser seg Marius og Malin forteller om stoler som er utvalgt med omhu for at folk skal sitte godt og om sofaer med riktig vinkel for komfort.
-Det er viktig at folk koser seg, for da blir de både værende og de kommer tilbake, sier Malin.
De forteller videre om servitørene ikledd som brasilianske cowboys
iført drakter i samme stil som ekte brasilianske “gauchos”, som farter rundt fra bord til bord og serverer ferskt kjøtt i alle mulige varianter, rett fra kjøkkenet.
-Brasilia skal være, akkurat som nå her i kveld, et sosialt sted med kvalitetsmat og gode autentiske opplevelser. Alle allergener skal være ivaretatt i buffeen, og det skal være enkelt for folk – gjerne store grupper å bare komme innom for et måltid uten å måtte booke og bestille mat på forhånd.
Sara og Maria, jobber begge på Brasilia i Ramsalt. (Foto: Malin Nilsen)
Buffeen hos Brasilia er innholdsrik, og det er ikke vanskelig å velge seg tilbehør til kjøttet som serveres. Alle allergener er ivaretatt, og Panos sørget for at alt var tipp topp under åpningen. (Foto: Malin Nilsen)
-Hva er suksessoppskriften?
-At vi som jobber sammen nærmest er som en familie. Vi stiller opp for hverandre og trør til der det trengs, uavhengig av stilling i firmaet. Jeg jobber sammen med en gjeng rivjern med samme mentalitet, sier Marius.
Så er det Jesus i inngangspartiet, en ekte brasiliansk påminnelse om “spiriten” i konseptet.
-Her henger samme kristusstatue som i Rio de Janeiro, og den her i Bodø er den største vi har i våre
restauranter til nå. Den består av keramikk og isopor, og vi var ganske nervøse da vi skulle henge den opp. Livredd for at armene skulle knekke, ler Marius.
-Så hvorfor Bodø?
- Arve i Hundholmen Byutvikling ringte meg en dag og sa; “dere skal til Bodø. Jeg har spist hos dere og ønsker konseptet til byen”. Jeg var skeptisk, og hadde ingen planer om Bodø. Men fløy opp og følte meg kjempevelkommen. Fant tonen med Arve, så lokalet med den utsikten, og var solgt. Vi har forelsket oss i denne byen, sier Marius.
”Vi stiller opp for hverandre og trør til der det trengs, uavhengig av stilling i firmaet”
Servitørene serverer kjøtt ved bordene. Ikledd som brasilianske ”gauchos”.
Nå gleder Brasilia-gjengen seg til å bli enda bedre kjent med de folkene bak de andre restaurantene i Ramsalt-området.
-Vi har kjempeflinke og gode naboer rundt oss, og sammen kommer vi til å bli veldig sterke, sier Malin.
Men - nå trenger Brasilia flere
Brasilia-eierne Nikolaos Kiosses og Marius Larsen sammen med markedssjef Malin Nilsen - et spennende team som vil tilføre Ramsaltområde og byen nye matopplevelser.
folk, ansatte som kan bli del av den friske gjengen som allerede har inntatt Ramsalt-kaia.
-Eneste kriteriet er å være 18 år eller eldre, med et ønske om å bli del av vår restaurant-familie. Så kan vi love en spennende eventyrreise i en bransje som gir så utrolig mye tilbake, smiler Marius og Malin.
Brasilia-medeier Marius Larsen og markedssjef Malin Nilsen forteller om en suksess-åpning i Ramsalt.Av alle prøveåpninger vi har hatt, er det nok denne i Bodø som har gått aller best, sier de.
”Vi har kjempeflinke og gode naboer rundt oss, og sammen kommer vi til å bli veldig sterk”
Janne (42) skal jobbe for at Bodø og Nordland blir en helårsdestinasjon
Janne Arntzen (42) finner stor verdi i å få være del av noe mer – bidra til noe større, som genererer aktivitet og gir mening. – Hvis jeg gjør en god jobb, så kan det ha positive ringvirkninger for sentrum i Bodø, bakeren på hjørnet i Stokmarknes eller frisøren i Harstad, sier hun.
”Vi har god plass, massevis av nordlys, og må se både sørover og mot det internasjonale fritidsmarkedet”
Med en helt nyopprettet stillingstittel skal Janne Arntzen (42) på Quality Hotel Ramsalt jobbe for at Bodø og Nordland blir en helårsdestinasjon. – Jeg skal nå inn i jobben som Chief Adventure Officer for Quality Hotels i nord, forteller hun.
Vi møter hotelldirektør Kine Willumsen og tidligere Sales manager Janne Arntsen i lobbyen på Quality Hotel Ramsalt. Rundt oss sitter folk og småprater. Noen på engelsk, andre på språk som ikke er så lett å gjenkjenne. Følelsen er umiddelbart internasjonal.
- Jeg skal nå inn i en helt nyopprettet stilling innenfor Quality/Strawberry-systemet, spesiallaget for jobben jeg nå skal gjøre. Og målet, det er å sørge for at både Ramsalt-hotellet, Bodø-byen, Harstad og Stokmarknes blir helårs-destinasjoner, forteller Arntzen.
Hun og Willumsen forklarer begrepet «skuldermåneder» i reiselivsbransjen. Den mørkeste tiden nordpå, som de begge mener har et enormt potensial.
- Ser vi mot Tromsø eller Svalbard som eksempel, så er det «smekkfullt» av folk fra hele verden i
denne tiden, mens vi i Bodø fortsatt har mye å gå på. Og når Janne søkte på stillingen, med en utdanning innen internasjonal markedsføring i ryggsekken – så var det helt perfekt for dette nybrottsarbeidet, sier Willumsen.
Med Strawberry-kjeden i ryggen
At stillingen Chief Adventure Officer nå er opprettet for å spesifikt bygge destinasjon rundt flere av Quality-hotellene i Nordland, mener Willumsen viser at man nå virkelig smir mens jernet er varmt.
- I Bodø er vi knallgode på kurs og konferanser, og her har Visit Bodø gjort en kjempegod jobb, men nå må vi snu oss rundt og fylle på med fritidsreisende. Vi har god plass, massevis av nordlys, og må se både sørover og mot det internasjonale fritidsmarkedet. Og at Quality-kjeden investerer i denne stillingen med en motor
Kine Willumsen (46) og Chief Adventure Officer Janne Arntzen (42) ser fram til gode samarbeid for å løfte fram Nordland som destinasjon. – Det er så mange flinke folk som allerede jobber med dette, så jeg gleder til å være med å bidra, sier Arntzen.
som Strawberry i ryggen, det er utrolig givende, sier Willumsen.
Både hun og Arntzen mener Bodø nå er under scenelyset, og at timingen for å jobbe strategisk mot å bli en helårsdestinasjon er helt perfekt.
- Nå har Janne allerede vært i Harstad og møtt 30 italienske turoperatører, som eksempel på hva hun skal gjøre fremover. Så det blir en del reising og brobygging, sier hotelldirektøren.
Skal begeistre med nordnorsk råskap
Det Arntzen nå skal ut å gjøre, er å begeistre internasjonale fritidsreisende med følelsen av det ekte, det rene og den Nordnorske råskapen vi har her nord.
- Jeg skal ut å fortelle om nordlyset, fantastiske ribturer, det samiske, havørnsafari og spennende nyinvesteringer som er lagt til Bodø, for å nevne noe. Jeg skal formidle følelsen av oss her nord og det jeg virkelig brenner for å løfte frem.
Jeg skal ut i markedet med verdier og opplevelser vi får klare tilbakemeldinger på at mange lengter etter, sier Arntzen.
Både hun og Willumsen mener Bodø og Salten-regionen og Nordland må finne sin egen vei inn til det folk vil ha, og samtidig holde seg unna såkalte «turist-barnesykdommer».
- Ett klart mål er å få infrastrukturen på plass, for hvor skal folk gå på do når de utforsker Bodø og
Hotelldirektør
Nordland? Dette er et godt eksempel på en såkalt «turist-barnesykdom» som vi kan lære av. Hvor mange «turist-bæsje-oppslag» har det ikke vært i nyhetene etter en Lofoten-sesong, spør Arntzen.
Kaianlegg utenfor Ramsalt
Arntzen forteller at hun allerede har vist fram det fremtidige kaianlegget utenfor Ramsalt til italienske turister.
- De svarer med «wow». Og når anlegget står klart, så vil det løfte
hele byen og gi et premiumtilbud til akkurat de turistene vi ønsker skal komme til byen. Wood Hotel kommer også til å bidra sterkt til destinasjonsutviklingen, ingen tvil. Og fine hoteller, det er Bodø fullt av, sier Arntzen.
Hun og Willumsen er ikke i tvi om at Bodø sin tid som mellomstasjon nærmer seg slutten.
- At det nå lages en egen stilling som eies av utvalgte hoteller i Nord-Norge som er forankret her hos oss i Quality Hotel Ramsalt
med full ryggdekning fra Strawberry – det er et tydelig signal og viser at vi er mange som tror på destinasjonen vår, Nord-Norge og ikke minst Janne, sier hotelldirektøren.
- Denne stillingen gav meg en retning. Det handler om bolyst, blilyst og besøkslyst – internasjonal markedsføring i sin reneste form, sier Arntzen som gleder seg til å være til stede på de viktigste plassene for å møte engasjerte reiselivsfolk og bygge relasjoner.
Illustrasjon av planlagt kaianlegg utenfor Ramsalt. (Illustrasjonsfoto: Hennig Larsen)
Nå åpner Geitvågen Hundepark
Styremedlem Vera Isachsen i Geitvågenstiftelsen sammen med styreleder Veronica Kåring og styremedlemmene Wessel Paternotte og Morten Jakhelln. – Å lage en hundepark til glede for bodøværinger og deres firbente venner er helt i tråd med det Geitvågen skal være, sier Paternotte.
21 mai klokken 18.30 inviterer Geitvågenstiftelsen til offisiell åpning av Geitvågen Hundepark. – Vi ønsker at dette skal være en plass for hunder og hundefolk, året rundt, sier styreleder Veronica Kåring i Geitvågenstiftelsen.
Parken er inngjerdet for løsslipp av hunder, lokalisert ved parkeringsplassen til Geitvågen friluftsområde, er åpen døgnet rundt og er helt gratis å bruke for alle. Og under åpningen, kommer også ordfører Odd-Emil Ingebrigtsen.
- Dette er en aktivitet hvor hunder og hundefolk kan møtes for å være sosiale og la hunden løpe fritt. Noe vi vet er særlig etterlengtet i tiden med båndtvang. Etter hvert kommer det også en gapahuk i tilknytning parken som Bodø kommune har gitt tilskudd til, sier Kåring.
Hun forteller at hundeparken er en start, og at den senere kan utvides ved behov og dersom den blir veldig populær.
- Vi hadde ikke fått dette til uten støtte fra Nordenfjeldske Bykreditts Stiftelse, Koch, Dahl Fiskeri, Hundholmen Byutvikling og Nordvik AS, sier styrelederen.
God dialog og hensyn
Både Kåring og styremedlem i Geitvågenstiftelsen Vera Isachsen, håper at alle som bruker hundeparken har god dialog med hverandre og tar hensyn.
- Det er viktig å snakke sammen, og ha dialog med hundeeiere som allerede er inne i hundeparken –før man slipper hunder løs. Rett og slett bli enig om hvordan hundene skal sosialisere der inne. Ikke alle hunder går sammen,
Nå har Geitvågenstiftelsen opprettet en hundepark for hundeglade bodøværinger og deres pelskledde venner. – Følg gjerne Geitvågen på Instagram og Facebook for mer informasjon om videre utvikling av parken, sier styreleder Veronica Kåring i Geitvågenstiftelsen.
så det er viktig å avklare slikt på forhånd, sier Isachsen.
Hun påpeker også at det er hundeeiers ansvar å plukke opp hundebæsj etter egen hund, slik at det ikke flyter over i hundeparken. Og at det vil komme opp et skilt med regler for bruk av parken.
- Etterhvert kommer også et posestativ med søppelboks for å kaste avføring, agility-utstyr og andre leker for at hundene skal kunne brenne litt energi og få trent på gøyale ting sammen med sine eiere. Og er det noen som ønsker å kommunisere med oss i stiftelsen, så er det bare å ta kontakt via vår Facebook-messenger eller Instagram, sier Kåring.
Ønsker å tilrettelegge for det sosiale
Styremedlem i Geitvågenstiftelsen og primus motor for utviklingen i Geitvågen, Wessel Paternotte, mener det at folk treffes og kan gjøre det sammen med fine firbente venner – er helt i tråd med det Geitvågen skal være.
- For oss er det viktig å skape arenaer der folk kobles sammen, og vi har nå laget denne hundeparken for at både mennesker og hunder skal kunne sosialisere og knytte bånd. Jeg liker tanken på at hundene kan leke, være løse og sniffe rundt i parken, og at vi nå skaper en hyggelig møteplass for lokalsamfunnet i et vakkert naturmiljø, sier Paternotte.
”For oss er det viktig å skape arenaer der folk kobles sammen”
Det er viktig å rydde opp etter hundene i parken. Etterhvert kommer også et posestativ med søppelboks for å kaste avføring.
Han og styremedlem Morten Jakhelln, også representant for støttespilleren Hundholmen Byutvikling, forteller at parken skal være et trygt sted for sosialisering av hunder, men også et bidrag til økt helse og velvære for hundeeiere.
- Hundeeiere som besøker hundeparker regelmessig har en tendens til å være mer fysisk aktiv, og det er rapportert om lavere stressnivå sammenlignet med hundeeiere som ikke gjør det. I tillegg kan hundeparker gi muligheter for hundeeiere å
sosialisere og danne vennskap, noe som bidrar til å unngå både ensomhet og isolasjon, sier Jakhelln.
- Helsefordelene ved å eie en hund er ikke begrenset til det fysiske. Hunder er kjent for å gi følelsesmessig støtte og forbedre mental helse. Å leke med en hund har vist å øke både serotonin og dopamin i hjernen, noe som fører til å redusere følelser av angst og depresjon, legger Paternotte til.
FAKTA OM GEITVÅGENSTIFTELSEN:
Har som formål å skaffe finansiering til, drifte og forvalte fasiliteter som kan legge til rette for at deler av Geitvågen i Bodø kommune, blir et attraktivt sted for allmennheten.
Geitvågenstiftelsen skal utvikle den ikke-kommersielle delen av Geitvågen slik at området framstår som rent og hyggelig.
Geitvågenstiftelsen skal gjennom sponsorater bidra til å gjøre området attraktivt for barn, ungdom og familier med fasiliteter som gapahuker, grillsteder, stupebrygge, trampoliner, hundepark og lignende.
Styreleder er Veronica Kåring og med i styret er Wessel Paternotte, Morten Jakhelln, Vera Isachsen, Snorri Rasch, Cicilie Schjølberg, Daniel Thomassen og Ingrid Olsen Finvåg.
- Det er helt unikt at så mange restauranter
går sammen
Fredag 31. mai klokken 15.00 inviterer Olivia, Txaba, The Social, Brasilia og Baker Olsen til sommerfestival og åpning av uteserveringene langs Ramsalt-kaia. – Nå skal vi skape skikkelige sommervibber, sier daglig leder og Txaba-eier Fredrik Schön.
Fredag 31. mai inviterer Olivia, Txaba, The Social, Brasilia og Baker Olsen til sommerfestival og åpning av uteserveringene langs Ramsalt-kaia. – Dette er en start på noe vi i fellesskap ønsker skal bli en tradisjon, sier Olivia-leder Kristin Mentzoni og daglig leder og Txaba-eier Fredrik Schön, her sammen med Benjamin Pembroke fra Brasilia, Mira Munkebye Seivåg fra The Social hos Quality Hotel Ramsalt og Julie Dale fra Baker Olsen.
”Vi ønsker å gjøre dette til en årlig tradisjon”
Årets Ramsalt-festival er en start og en begynnelse på en etter hvert årlig sommerbegivenhet i området. Et samarbeidsprosjekt mellom alle restaurantene for å samle folk, skape liv i byen og feire inngangen til en etterlengtet årstid for mange.
- Det er helt unikt at så mange restauranter går sammen om å skape festival i byen. Og på fredag kan man ta forretten på en av restaurantene, gå videre og spise middagen hos neste og avslutte med dessert og god drikke hos den tredje, sier Schön.
Årets Ramsalt-festival er en start og en begynnelse på en sommertradisjon i et område i stadig utvikling med store destinasjonsplaner. – Nå inviterer vi til å teste ut forskjellig mat, drikke og oppleve den variasjonen av opplevelser som er å finne i Ramsalt-området, sier Olivia-leder Kristin Mentzoni, her sammen med representanter fra alle restaurantene.
- Ta på deg sommerstasen
Olivia-leder Kristin Mentzoni oppfordrer folk til å ta fram sommerkjolen, hawaii-skjorta og bli med på Ramsalt-festen.
- Dette er starten. Vi ønsker å gjøre dette til en årlig tradisjon, og skape en festival som inviterer til å teste ut forskjellig mat, drikke og oppleve den variasjonen av opplevelser som er å finne i Ramsalt-området, sier Mentzoni og minner om den fantastiske sommerfesten som samlet folk til stor glede og feiring da Olivia åpnet restauranten sist sommer.
- Sola kommer på fredag, og det er helt nydelig å tilbringe kvelden
langs Ramsalt-kaia. Det er plass til mange i pergolaene, og jeg håper så mange som mulig blir med og skaper en sommertradisjon sammen med oss, sier hun.
Hun mener det tette samarbeidet mellom aktørene i området er en styrke.
- Vi er skikkelig gode bransjekollegaer, har jevnlige møter hvor vi diskuterer ulike muligheter og bruker tid på å bygge opp et sterkt kollegialt samarbeid på tvers av at vi alle driver egne konsept. Målet er å skape et fellesskap og samhold innad og spennende opplevelser utad, sier Mentzoni.
”Målet er å skape et fellesskap og samhold innad og spennende opplevelser utad”
Txaba-leder Fredrik Schön, her sammen med CEO Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling. - Vi har store destinasjonsambisjoner for Ramsalt, og her er alle aktørene i området veldig viktig, sier Pedersen.
En begynnelse
Når resten av Ramsalt-kaia er ferdig bygget, forhåpentligvis til neste sommer – blir årets startskudd for Ramsalt-festivalen ytterligere utvidet med alt fra badstue, varmekulp, servering og ikke minst kunstinstallasjoner.
- Vi har store destinasjonsambisjoner for Ramsalt, og her er alle aktørene i området veldig viktig. At det foreligger et godt samarbeid på tvers av alle restaurantkonseptene, og at alle er delaktig i planene for Ramsalt-området, er essensielt for resultatet, sier CEO Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.
Utbyggingen av Ramsalt-kaia er en storsatsning, hvor det også vil bli mulig å gjennomføre spennende arrangementer. Som alt fra svømmekonkurranser og kajakk-kurs.
- Det skal bygges båtplasser for gjesteparkering, kajakkplattformer og tilrettelegges for RIB inne i havna. Dette vil sette Ramsalt på kartet, og det skal også restaurantene, hotellet, de andre aktørene og etter hvert aktivitetene i området være stor del av, sier Pedersen.
”Det skal bygges båtplasser for gjesteparkering, kajakkplattformer og tilrettelegges for RIB inne i havna”
Holy Donuts kommer til sentrum
Tirsdag 4. juni kommer Tim Mayer (33) og hans mest populære varianter av «Holy Donuts» til sentrum og Jakhelln Brygge. – Det blir førstemann til mølla, og vi starter salget klokken 10.00, smiler han.
Sitemanager Rose Eide i 4Service og Tim Meyer skal rigge til for popup og Holy Donuts i Jakhelln Brygge. Det blir skikkelig gøy, og vi skal finne på enda mer her i Jakhelln Brygge utover, smiler Rose.
Tim Meyer, som tidligere jobbet som kjøkkensjef i personalrestauranten i Jakhelln Brygge gleder seg til å komme tilbake til huset, denne gangen med en donut-popup, og et resultat av en årelang tanke om hva han egentlig skulle bli når han ble stor.
- Jeg er jo kokk i bunn, og elsker det franske kjøkken. Så hadde jeg lyst til å skape noe her i Bodøbyen som ikke finnes fra før, smiler Meyer, som først bygde seg et lite bakeri på kjøkkenet hjemme,
begynte å teste ut oppskrifter og perfeksjonere.
- Målet var å lage et fantastisk produkt til en god pris som hele tiden lever opp til folks forventninger. Holy Donuts skal leve opp til både kvalitet og rykte, forteller Meyer.
Kaldheving og enda bedre smak
Meyer forteller at suksessfaktoren bak Holy Donuts er å hele tiden lete etter måter å optimalisere alt fra ingredienser til prosess.
”Målet var å lage et fantastisk produkt til en god pris”
- Jeg har gjort de enda bedre med kaldheving i 24 timer. Jeg har teste ALT. 12 timer, 20 timer – ja du skjønner, ler Meyer.
Han forteller at deigen inneholder ekstremt lite gjær, og at den lange hevingen gjør at sluttresultatet smaker mye bedre når deigen får utviklet seg over tid.
- Og alle smakene vi tilbyr har jeg perfeksjonert, testet ut og smakt meg fram til. Og det har vært hardt arbeid, og streng disiplin. Å være gründer krever sitt, selv om det er veldig artig å gjøre noe jeg brenner for, og som folk setter pris på, smiler Meyer.
Jungeltelegrafen
Han forteller at Holy Donuts-suksessen i Bodø med base på City Nord i tillegg til hardt arbeid har fått god hjelp av den fornøyde jungeltelegrafen i byen.
- Alt har gått på folkemunne, sier Meyer, som nå har fått seg restaurantkjøkken på Burøya – rett og slett for å ha plass nok til å lage mengden donuts som etterspørres.
- At vi nå tester ut det å ha en popup handler om å sjekke ut et nytt konsept, og samtidig gjøre noe gøy og skape blest i sentrum og i Jakhelln Brygge. Jeg kommer til å bake 400 mini-donuts, og står i Jakhelln Brygge til det er utsolgt. Smakene jeg tilbyr, er de mest solgte – folks favoritter, smiler Meyer.
Og favorittene, de kan han gjerne avsløre. - Det er Holy Donuts vanlig glaze, sjokolade og oreofyll, forteller kokken som i år har levert mengder donuts til både konfirmasjoner og andre selskap.
Donut-reger
Meyer forteller at det i tillegg til smaken er estetiske regler man må følge når man lager donuts.
- Utseendet er viktig. Det skal være en fin hvit ring rundt gjærdeigen, den skal være luftig og ha riktig høyde og den skal friteres fint uten at det blir oljesmak, ikke for mye. Og det skal ikke smake et snev av gjær, forteller gründeren, som startet kokke-reisen allerede som 12-åring i oppvasken på restauranten Svendgårds Bodø.
- Jeg er en skikkelig mat-nerd. Og i ungdomsårene var BBC food favorittprogrammet, forteller Meyer som stadig fikk mer ansvar hos Svengårds.
- Som 14-åring hadde jeg ansvar for desserten, og det sier litt om interessen min for mat, sier 33-åringen som gleder seg til å rigge til popup i Jakhelln Brygge.
- En helt perfekt plass for å skape små eventyr i bybildet, sier han.
Holy Donuts-gründer Tim Meyer rigger seg nå til med 400 minidonuts i Bodø sentrum. Hva stuntet kan føre til er han ikke sikker på. –Kanskje er dette starten på et nytt konsept, sier han.
”Å være gründer krever sitt, selv om det er veldig artig å gjøre noe jeg brenner for”
Havfruen er på plass på Ramsalt-brygga
Nå er havfruen» på plass på benken i Ramsalt, laget av den sveitsiske kunstneren Yves Scherer bosatt i New York.
Hundholmen Byutviklings Morten Jakhelln og kunstkurator Cecilie Malm Brundtland i Brundtland & Krosby, godt fornøyd med både samarbeid og resultatet av Havfruen i Ramsalt. - København har sin verdensberømte «Lille Havfrue», og jeg er sikker på at denne havfruen kommer til å bli verdensberømt den også, smiler hun.
- Ser dere nærmere på denne skulpturen så er modellen Emma Watson bedre kjent som Hermine i Harry Potter, sier kunstkurator Cecilie Malm Brundtland i Brundtland & Krosby.
På Ramsalt-brygga gjør Hundholmen Byutviklings Morten Jakhelln seg klar for avduking. Rundt står mange i spenning for å få se den nye statuen i bybildet.
- Vi har lenge jobbet med å tilgjengeliggjøre et kunstnerisk bidrag
til Ramsalt-området, med håp om å berike folks opplevelse av havnepromenaden og skape stedsidentitet gjennom møter mellom kunsten og de som opplever den, sier Jakhelln.
Han forteller at en havfrue symboliserer transformasjon og fornyelse. En reise frem og tilbake mellom hav og land.
- Og midt mellom disse ramsalte, naturskjønne og urbane
”Dette var en berikelse for havneområdet i byen”
omgivelsene langs havnepromenaden her i byen, så håper vi at «Havfruen» blir mye besøkt, fotografert og satt pris på – både av besøkende i byen og de som bor her, sier Jakhelln.
- Besatt av Emma Watson
Malm Brundtland forteller at kunstner Yves Scherer har vært besatt av Emma Watson over lang tid.
- For det første er hun veldig pen. Og han har laget mange bilder, flere skulpturer og serier hvor Watson spiller hovedrollen. Men enda viktigere for Yves Scherer, er det at hun har blitt kjent for å snakke om likestilling mellom kjønnene, og hun ble veldig berømt i 2014 da hun holdt en tale i FNs hovedforsamling om kvinners rettigheter, forteller Malm Brundtland.
Hun forteller at kunstneren også er opptatt av forholdet mellom hva som skjer mellom kjendiser og publikum, opplevelsen av å «kjenne en skuespiller veldig godt», gjerne med utgangspunkt i fra filmene de spiller i som mange blir svært fascinert av.
- Dette forholdet mellom det som er drøm, virkelighet, massekommunikasjon, PR og alt som medfølger. Dette har han blandet sammen i denne skulpturen, og nå har dere en slags Emma Watson sittende her i Ramsalt. København har sin verdensberømte «Lille Havfrue», og jeg er sikker på at denne havfruen kommer til
I mye av kunstner Yves Scherers arbeid finner vi samfunnets fascinasjon for underholdningspersonligheter og grenselandet mellom virkelighet og det virtuelle, sterkt inspirert av skuespiller Emma Watson, også modell for skulpturen. (Foto: Wikipedia commons)
å bli verdensberømt den også, sier Malm Brundtland.
- En berikelse
Musiker Halvdan Sivertsen var også til stede under avdukingen av Havfruen i Ramsalt, og mener statuen var en berikelse i bybildet. - Dette var en berikelse for havneområdet i byen, en nydelig skulptur og spesielt likte jeg sommerfuglen godt, sier artisten godt kjent for sangen «Sommerfuggel i vinterland».
- Jeg synes også at det var både spennende og fint at dette var en modell av Emma Watson, og ikke et dukkefjes. Veldig overraskende, og forteller om en tydelig kunstner med både meninger og integritet. Også fint med symbolikken hav og land og transformasjon. Nydelig, smiler Sivertsen.
Også Thomas Jakhelln i Hundholmen Byutvikling synes Havfruen i Ramsalt var et flott syn. - Jeg synes den passet veldig fint
inn med Ramsalt-profilen, noe litt værhardt og havorientert, men samtidig moderne, elegant og ikke minst feminint. Flotte kontraster, sier Jakhelln.
Han mener kunst i offentlige rom er viktig for å skape en følelse av at det skjer noe i byen.
- Det stimulerer folk som går forbi, og ikke minst kan et slikt kunstverk gjøre oss enda mer stolt av byen vår, sier Jakhelln.
Thomas Jakhelln i Hundholmen Byutvikling mener kunst i offentlige rom er viktig for å skape en følelse av at det skjer noe i byen. - Det stimulerer folk som går forbi, sier han.
Havfruen i Ramsalt er skapt av den sveitsiske kunstneren Yves Scherer (f. 1987-) bosatt i New York. (Foto: Nik Dinevski)
Musiker Halvdan Sivertsen mener Havfruen i Ramsalt er en berikelse for havnepromenaden i byen. - og spesielt likte jeg sommerfuglen godt, smiler artisten bak sangen «Sommerfuggel i vinterland».
”kunst i offentlige rom er viktig for å skape en følelse av at det skjer noe i byen”
Topp-advokater etablerer seg i Jakhellngården i Bodø sentrum
Med kontorlokaler øverst i Jakhellngården i Bodø, skal det topprangerte advokatfirmaet Haavind etablere seg i byen med solid tilstedeværelse.
– Dette er det første kontoret med permanent bemanning som vi etablerer utenfor Oslo, sier styreleder og partner Johnny Johansen.
Styreleder og partner i Haavind, Johnny Johansen forteller at næringslivet i Nordland speiler bransjekunn-skapen, erfaringen og kompetanseprofilen til advokatfirmaet svært godt.Særlig gjelder dette bransjene fiskeri og havbruk, fornybar energi og eiendom/entreprise, sier han.
- I første omgang vil kontoret i Bodø bli bemannet med mellom fire til seks advokater. Vi har rekruttert to nye partnere til satsningen, og planen er å bygge et fullt operativt kontor i Jakhellngården som kan betjene næringslivet i byen og i regionen, som også vil ha tett samarbeid med Oslo-kontoret, sier Johansen.
Han forteller videre at næringslivet i Nordland speiler bransjekunnskapen, erfaringen og kompetanseprofilen til advokatfirmaet svært godt.
- Særlig gjelder dette bransjene fiskeri og havbruk, fornybar energi
og eiendom/entreprise. Her er Haavind ledende i Norge, forteller styrelederen.
I pose og sekk
Johansen, som var i Bodø for å møte Hundholmen Byutvikling sammen med advokatene Bjørn Immonen, Bjørn Sørgård og SarahAnn Kvam i Jakhellngården, forteller at Bodø har mange dyktige advokater, men at næringslivet i Nordland likevel kjøper en stor del av sine advokattjenester fra større firma i hovedstaden.
- Gjennom å etablere oss med fullt kontor med lokale partnere og advokater bosatt i Bodø
og Nordland, ønsker vi å ta en større del av dette markedet. Gjennom vår etablering ønsker vi at næringslivet i Bodø og Nordland, både skal få fordelene ved å forholde seg til et lokalt firma, samtidig som en får fordelene ved å ha et av landets største advokatmiljø i ryggen. Kundene skal få i både pose og sekk, sier Johansen.
Han forteller at Haavind har gjort grundige undersøkelser av næringslivet i Nordland og hele Nord-Norge, og at det i tillegg er gjort analyser rundt advokatmarkedet tilknyttet de ulike bransjene.
Partner Bjørn Sørgård i Haavind, CEO Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling, partner Sarah-Ann Kvam i Haavind, styreleder og partner Johnny Johansen i Haavind og ny partner i Bodø, Bjørn Immonen og Christian Jakhelln-eier Morten Jakhelln gleder seg over nyetablering av advokatkontor i Jakhellngården i Bodø.
- Vi har sett et behov, og det er ikke tilfeldig at vi kommer til Bodø. Vi er svært trygge på denne etableringen, sier partner Bjørn Sørgård i Haavind, som er imponert over den sterke veksten og utviklingen av næringslivet i regionen.
Bedre oppfølging og samarbeid
Sørgård viser til at Nordland i flere år har hatt en sterkere økonomisk vekst enn gjennomsnittet i Norge, hvor omsetningen til bedriftene i fylket vokste med 11 prosent fra 2022 til 2023.
- Nordland har et veldig sterkt næringsliv som ofte er lokalt eid med lokale beslutningstakere. Og det som var avgjørende for vår
etablering i Bodø, er at vi er sterke innenfor bransjeområdene som står for mye av verdiskapningen og veksten i regionen, og at vi i tillegg allerede har en rekke kunder i Nordland som vi ønsker å gi best mulig oppfølging og enda bedre service, sier Sørgård.
Både han og Johansen ser fram til å både fortsette og etter hvert etablere samarbeid med lokale advokatfirma.
- Vi har i flere saker samarbeidet med etablerte advokatfirma i Bodø og Nordland, dyktige folk som vi har stor respekt for, og som vi ønsker et fortsatt godt samarbeid med heller enn å måtte
sende oppdrag ut av byen, sier Johansen.
To nye partnere
Bjørn Immonen, som kommer fra Nord Advokatfirma, vi være den første på plass av to nye partnere tilknyttet Haavinds kontor i Bodø, som har oppstart i august.
- Min særlige kompetanse er innenfor fast eiendom, entreprise og kontraktsrett, forteller Immonen, som gleder seg til oppstarten i Bodø.
Den andre partneren vil bli offentliggjort i løpet av sommeren.
- Vi skal ansette flere nye medarbeidere, og vi jobber løpende
Christian Jakhelln-eier Morten Jakhelln mener det er svært positivt for byen at advokatkontoret Haavind etablerer seg lokalt med sin ekspertise.
med rekruttering av ansatte advokater for å sikre et godt sammensatt team i Bodø allerede fra høsten av. Og vi ønsker gjerne at de som er interessert tar kontakt, sier Immonen.
- Viktig for næringslivet Eier for Christan Jakhelln A/S og styreleder for datterbedriften Hundholmen Byutvikling, Morten Jakhelln, mener Haavinds etablering i Bodø er svært viktig for tiden fremover.
- Vi var nylig på befaring ute på flyplassen som skal stå ferdig i 2029, og fikk gjennomgang av ny flyplass-prosjektet til Avinor. Og man må nesten ha vært der for
Advokat Bjørn Immonen er ny partner i Haavind - og vil jobbe fra Bodø-kontoret i Jakhellngården.Jeg gleder meg, sier han.
å forstå hva dette vil innebære i årene framover. Det er mye som skal bygges, og Haavinds ekspertise på entreprisekontrakter vil være et viktig bidrag i denne sammenhengen, sier Jakhelln.
Han mener Haavind vil bli en ressurs for byen, regionen og næringslivet. Og mener det er positivt at de nå skaper flere attraktive arbeidsplasser i byen.
- Vi brukte selv advokatfirmaet i forbindelse med Ramsalt-utbyggingen og i denne sammenhengen gjorde de en god jobb som vi var svært fornøyde med, sier Jakhelln.
”Vi har sett et behov, og det er ikke tilfeldig at vi kommer til Bodø.”
FAKTA OM ADVOKATFIRMAET HAAVIND:
Etablert i 1893
200 ansatte, 160 av dem jurister.
Omsetning i 2023: 650 MNOK.
Topprangert i Norge innenfor eiendom og entreprise, tvisteløsning, fiskeri og havbruk, fornybar energi, teknologi, IP, arbeidsrett, anskaffelser og restrukturering.
10 advokater med møterett for Høyesterett.
(Kilde: Haavind)
Emily (24) flyttet til Bodø for å jobbe på Quality Hotel Ramsalt
- I Strawberry og her på hotellet er det et stort fokus på å løfte fram oss unge nye, forteller Emily Halfpenny, som nå har flyttet til Bodø for å jobbe som Inhouse Sales Agent hos Quality Hotel Ramsalt.
Inhouse Sales Agent hos Quality Hotel Ramsalt Emily Halfpenny (24) flyttet til Bodø for å jobbe hos Quality Hotel Ramsalt. Drømmen er å en gang bli hotelldirektør.
24-åringen som har flyttet til Bodø med erfaring som kurs- og konferanseansvarlig fra Quality Hotel Harstad i ryggsekken, forteller om Strawberrys sterke fokus på unge lovende lederemner. En avgjørende brikke når karriere-valget skulle tas videre til et større hotell og en større by.
- Man får en helt egen drivkraft i jobben, og alt føles mer meningsfylt og ikke minst morsommere når det er et fokus på at unge arbeidstakere skal opp og fram, sier Emily.
Hun synes det er virkelig oppmuntrende å komme inn en plass der man føler at man blir satt pris på for både initiativ og nye syn. - Her på Quality Hotel Ramsalt og
i Strawberry generelt, er det rom for å føle seg som et friskt pust. En veldig sterk verdi tidlig i karrieren, sier Emily.
- Løfter man unge medarbeidere blir de værende
Emiliy tror at mange unge i dag opplever å komme inn i veldig etablerte arbeidskulturer der det kan være vanskelig å finne sin plass.
- Klarer en bedrift å løfte fram unge medarbeidere, så blir de værende, sier Emily som mener at en bedrifts viktigste kapital er de ansatte.
- Min drøm er å bli hotelldirektør en vakker dag, og da må jeg være sulten, påskrudd og vise at jeg vil. Og da blir man tatt opp under vingene til Strawberry, man får lære
av dagens dyktige direktører som viser veien til å finne meg selv for en slik rolle, smiler Emily.
Hun synes hotellbransjen en fantastisk – rett og slett.
- Mye folk, nye ansikt og én dag er aldri lik den neste. Det er bestandig noe nytt å lære, og det er alltid utfordringer som må løses. Man blir rett og slett glad i bransjen fordi den er så sprudlende, samtidig som det alltid er noen som har ryggen min hvis noe skulle skje. Vi står sammen og vi har det gøy. Det kan regne surt ute, men inne på hotellet så er det liv. Spesielt her på Ramsalt, sier Emily.
Startet i bransjen som 13-åring Selv startet Emily i hotellbransjen da hun var 13 år. En svært
selvutviklende reise i møte med både opp- og nedturer. Etter kort tid ble hun frokostansvarlig i helgene.
- Man må lære seg å ikke la ting gå under huden på deg som person, men at utfordrende opplevelser handler om meg som ansatt i min rolle. Og da kan man snu opplevelser og la det bli læring og utvikling, sier Emily, som etterhvert tok fagbrev som resepsjonist.
Hun forteller at det i hotellbransjen er viktig med et sterkt service-fokus, og at det bestandig er avgjørende å skape en god følelse og fin opplevelse for hver eneste gjest – uansett hvor travelt det er. Og er det noe man lærer i bransjen, så er det ”people skills” og det
å være tilstede i øyeblikket.
- Min utstråling, min holdning og mine smil har stor betydning for gjestenes totalopplevelse. Er noen misfornøyd, så handler det ikke om meg, men er heller en mulighet til å snu dagen til noen og gjøre den positiv. Og det lærer man fort i denne bransjen, sier Emily.
Come as You are
Et annet viktig element som Emily ønsker å løfte fram i tillegg til store utviklingsmuligheter, er Strawberrys fokus på mangfold og inkludering. At det på Quality Hotel Ramsalt er en ”come as you are”-holdning som gjør det lett å være seg selv.
- Man blir virkelig tatt hånd om. Og vil man opp og fram og har
For Emily er hotellbransjen karriereveien fordi den er spennende, utfordrende og sprudlende full av liv.
ambisjoner, så får man lov til det, sier Emily.
Hun mener egenskaper som å se det store bildet er en viktig egenskap når man jobber på et hotell. Og at det har vært utelukkende positivt å flytte til Bodø.
- Her i byen skjer det ting, her det uteserveringer over alt og masse folk. Og byen er ikke stengt på en søndag. Det er helt fantastisk. Og etter jeg flyttet hit har det vært masse fint vær. Byen har overrasket meg, avslutter 24-åringen.
I Bodø sentrum, like ved jernbanestasjon, Hurtigrute-kaia og havnepromenaden, ligger Quality Hotel Ramsalt.
Little Mermaids sommerfugl ble funnet i god behold
Først trodde man at sommerfuglen som skal sitte på hånden til ”Little Mermaid” på Ramsalt-kaia var stjålet, og at noen med vilje hadde ”ramponert” statuen. – Fra mistanke om hærverk til konklusjon uhell, sier Morten Jakhelln, samfunnskontakt i Hundholmen Byutvikling.
På en benk i Ramsalt-område langs havnepromenaden sitter ”Little Mermaid”. Snart vil hun få sommerfuglen sin tilbake på hånden.
Prosjekt- og bærekraftsjef Børge Kristensen og samfunnskontakt
Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling forteller at det nå har gått fra mistanke om hærverk til konklusjonen uhell, da havfruen i ramsalt mistet gull-sommerfuglen sin.
- Vi har sett litt nærmere på havfruen, og det har nok ikke vært hærverk, for da hadde vi nok ikke funnet sommerfuglen som har løsnet, sier Jakhelln.
Funnet rett ved statuen
At den gullfargede sommerfuglen ble funnet rett ved statuen, tyder helt klart på at hendelsen var et uhell i følge Jakhelln. Ellers hadde den sannsynligvis forsvunnet for godt mener han.
- Vi tror noen har vært litt uheldig. Vi har invitert til å sitte vedsiden av statuen for fotografering på den siden sommerfuglen var, og vi innser at den satt litt for løst på handen til havfruen, sier Jakhelln.
Vi møter han på Ramsalt-kaia sammen med prosjekt- og bærekraftsjef Børge Kristensen. Sommerfuglen skal nå få komme tilbake til sin havfrue.
- Nå skal vi få den montert slik at den sitter godt fast, og vi skal samtidig flytte litt på skulpturen slik at det ikke blir like naturlig å
sette seg inntil sommerfuglen, sier Kristensen.
Overvåket område
De forteller at Ramsalt-kaia er overvåket, og at man følger med dersom noe skulle uønsket skulle skje med skulpturen.
- Vårt inntrykk er at folk setter pris på havfruen, og aller helst ønsker å fotografere henne, sier Jakhelln.
Hvordan sommerfuglen skal festes er fortsatt ikke bestemt. Kuratoren Cecilie Malm Bruntland som formidlet statuen, har hatt kontakt med den New York-bosatte sveitsiske kunstneren Yves Scherer for råd.
- Han sier enten sveising eller liming, så vi får se, sier Jakhelln, som har fått mye skryt for skulpturen som har selveste Emma Watson, bedre kjent som Hermine i Harry Potter som modell.
- Folk setter pris på at det pyntes opp i byen, sier Jakhelln.
Sommerfuglen satt litt løst på fingeren til havfruen i Ramsalt. Heldigvis ble den funnet like ved og kan dermed festes igjen.
”Vårt inntrykk er at folk setter pris på havfruen, og aller helst ønsker å fotografere henne”
Etter 17 år på en bortgjemt minnepenn avslører fotografen
sin livs viktigste reise
Fotograf Ludovico Bich tok livet i egne hender da han i 2007 reiste til Japan for å ta et oppgjør med en voksende avhengighet til alkohol. – Min lidenskap som sommelier hadde blitt til slaveri, forteller han åpenhjertelig på vei til Bodø med utstillingen «Finding the Holy Mountain».
Fotograf og hotell-eier Ludovico Bich og Morten Jakhelln i Cervinia i de italienske Alpene. Nå møtes de igejn for utstillingen ”Finding The Holy Mountain”. (Foto: Privat)
”Kunstutstillingen handler om å skape innhold i byen, opplevelser – og dette er det første prosjektet vi går ut med i Ramsalt Opplevelser”
I mange år har sjelereisen til Japan og det hellige fjellet Mount Fuji ligget på en bortgjemt minnepenn lagt oppe i Alpene, i påvente av riktig tid, riktig by og ikke minst anledning for å vekke bildene til liv igjen.
Lørdag 3. august klokken 14.00 åpner utstillingen i Bohus-bygget, Storgata 19 i Bodø.
- Man kan jo lure på hvorfor jeg har ventet så lenge med å offentliggjøre arbeidet, men det måtte en spesiell anledning til. Utstillingen er en reise jeg ikke har villet avsløre hvor som helst. Så når min gode venn Morten Jakhelln gav meg muligheten til å eksponere arbeidet mitt under Bodøs kulturhovedstadsår 2024, følte jeg umiddelbar entusiasme, sier Bich.
Hotelleier oppvokst i Alpene Bich forteller at han er oppvokst i Alpene der han driver et hotell 2000 meter over havet i byen Cervinia. Og at han i 2007 var inne i en mørk periode av livet da han bega han seg ut på en reise for å finne seg selv igjen og bli edru. Målet ble Japan og toppen av Mount Fuji. Hotellet ble stengt i en måned.
- Jeg skulle ut av alkoholavhengigheten, og måtte finne et fokus. Valget ble et toppmøte, fjernt og ukjent, med mål om en forsoning med meg selv. Jeg elsker fotografi, og jeg kjøpte det beste Nikon kameraet, en North Facebag med hjul, og dro, forteller fotografen.
Framme i Tokyo fant Bich fokus, så retningen – og deretter motivasjonen. Og via tre enorme byer i Japan, nådde han omsider Mount Fuji.
- Så forsvant også tvilen. Resultatet som jeg skal vise i Bodø er både personlig og unikt, sier fotografen.
Åpner opp for midlertidig kunst i Bohus-bygget
For samfunnskontakt i Hundholmen Byutvikling og Christian Jakhelln-eier Morten Jakhelln er det veldig givende og invitere Fotograf Ludovico Bich til Bodø, og samtidig arrangere utstillingen i Bohus-bygget som nå står tomt i påvente av å bli Bodø sentrums første studentboliger.
- Vi er så heldig å få være første ut i å bruke dette bygget, heller enn at det skal stå tomt i påvente av studentbolig-prosjektet som
”Jeg kjøpte det beste Nikon kameraet, en North Facebag med hjul, og dro”
”Finding the Holy Mountain” er en reise mange kan finne inspirerende, og det er en perfekt restart på prosjektet «Ramsalt Opplevelser», det å ta Bohusbygget i midlertidig bruk gjennom kunst, og ikke minst passer det perfekt inn i kulturhovedstadsåret 2024, sier samfunnskontakt i Hundholmen Byutvikling og Christian Jakhelln-eier Morten Jakhelln.
utvikles av Studentinord i samarbeid med oss. Og i mellomtiden skal vi skape liv her i bygget med popup-utstillinger og andre kunstprosjekter, sier Jakhelln.
Han forteller om Ramsalt Opplevelser, en bedrift som ble opprettet i forbindelse med Ramsalt-utbyggingen og som nå står på trappene til å bli gjenopptatt.
- Kunstutstillingen handler om å skape innhold i byen, opplevelser – og dette er det første prosjektet vi går ut med i Ramsalt Opplevelser for å skape liv i området, sier Jakhelln.
Kunsten får liv i Bodø
Han mener at det er viktig med midlertidighet og at kunst er viktig for å skape attraktive byomåder.
- Derfor er det naturlig å ta Bohusbygget i bruk til både kunstproduksjon og formidling. Og jeg gleder meg til å presentere Ludovicos historie, en reise mange vil finne interessant, og ikke minst er bildene fantastisk flotte. Minnepennen er allerede i byen og printes ut av Even Enoksen i Big Picture, forteller Jakhelln. - Bildene er nydelige, ærlige, lekre
og sarte, og de forteller en spesiell historie. Dette er ikke AI-generert for å si det sånn, men øyeblikksbilder som har levd en stund, legger Enoksen til, han som fikk den 17 år gamle minnepennen fra Italia med ansvaret om å levendegjøre bildene etter en lang dvale.
Thomas Jakhelln spiller på åpningen
Under åpningen av kunstutstillingen skal Thomas Jakhelln spille et stykke av den italienske komponisten Ludovico Einaudi som heter «Primavera». - Jeg skal spille på piano. Og jeg
”Bildene er nydelige, ærlige, lekre og sarte, og de forteller en spesiell historie”
til Fotograf Ludovico Bich blir printet ut i Bodø og gitt nytt liv av med hjelp fra Even Enoksen i Big Picture. Her sammen med Morten
oppdaget og hørte Einaudi første gangen på hotellet til Ludovico som nå skal stille ut fotografiene sine her i Bohus-bygget, og begynte først å høre på musikken før jeg lærte meg å spille, forteller Jakhelln.
Sammen med Thomas kommer Lydteamet for å skape god lyd.
- Konserten og åpningen av kunstutstillingen blir på lørdag i Storgata 19 klokken 14.00. Da vil også kunstneren være til stede, sier Jakhelln.
Bilde-historien
Jakhelln.
Morten Jakhelln og sønnen Thomas Jakhelln som skal spille piano under åpningen av utstillingen ”Finding the Holy Mountain” gleder seg til både fotoutstilling og å ta Bohus-bygget i midlertidig bruk.
AVIS-leder Gunnar Pedersen i Ramsalt forteller om tidenes
sommer
Å være tilgjengelig i sentrum, var tanken bak - da AVIS og Gunnar Pedersen etablerte seg i Ramsalt da området ble utviklet med mål om å skape en destinasjon. - Det blir bare bedre og bedre for hvert år, sier han.
Vi møtes på kontoret i Ramsalt. En bevisst valgt lokalitet i sentrum av byen, som Gunnar og AVIS nå merker effekten av. – Vi har aldri hatt så mange biler på leie, og vi merker stort trøkk på kontoret her i sentrum, sier han.
Gunnar forteller har AVIS har vært med i EU-prosjektet FIRST MILE som kort fortalt handler om atferden hos de som skal leie bil.
- Visjonen er et ønske om å få folk til bevisst å velge El-bil heller enn fossile biler. Og i år har det virkelig løsnet her i Bodø, forteller Gunnar.
Prosjektet skal styrke reiselivet gjennom å påvirke gjestenes atferd ved å gi dem valgmuligheter, heller enn at de skal velge «av gamle vaner».
- Og for oss har målsetningen vært å sørge for at utenlandske gjester som leier bil hos oss får god informasjon og mer tid til å ta overveide beslutninger, og rett og slett bruke bevisst tankekraft som ofte ender opp med å leie el-bil, forteller Gunnar.
Gjort det enklere å leie el-bil
Gunnar forteller at AVIS har gjort det lettere for folk å lade el-bilene med AVIS sine egne systemer, heller enn å måtte registrere seg
”I går var vi fri for el-biler, så jeg leide ut min egen bil til en familie på fem fra Italia”
i en app og lage nok en profil, noe mange synes er plundrete.
- Og gjett om det har fungert. Nå velger utenlandske kunder el-bilen, de er definitivt mer miljøbevisste og dette synes jeg er veldig kult, sier Gunnar.
For det han ofte hører fra kunder fra eksempelvis Italia eller Australia, er at ladding av el-biler faktisk ikke fungerer i hjemlandene.
- Derfor kreves det god informasjon rundt dette i Norge, som har resultert i en stor økning i antallet utleide el-biler. For her fungerer ladding godt, bedre enn i de fleste andre land, sier Gunnar.
Gjøre en forskjell
FIRST MILE TO BETTER TOURISM er det første reiselivsprosjektet med EU-finansiering med Norge som hovedpartner.
Initiativet handler i praksis om hvordan små og mellomstore reiselivsbedrifter kan gjøre en forskjell i både egen bedrift, for lokalsamfunnet og kloden.
- I går var vi fri for el-biler, så jeg leide ut min egen bil til en familie på fem fra Italia, og de var «over the moon» av opplevelsen. Som igjen førte til en lengre samtale om både el-bil og Bodø som destinasjon. Noe som virkelig gjør min arbeidshverdag verdifull og givende, sier Gunnar.
Han forteller at det stadig kommer utenlandske gjester innom
Det er ingen tvil om at alle eventene som har vært i Bodø i forbindelse med kulturhovedstadsåret 2024 har bidratt til positiv vekst for mange reiselivsbedrifter. - Vi har aldri hatt så mange biler på leie tidligere, sier AVIS-leder Gunnar Pedersen.
på kontoret i Ramsalt.
- Det er stort trøkk når det ligger et cruiseskip til havn. Folk leier bil og stikker til enten Kjerringøy, Saltstraumen og noen ganger til Mjelle. Andre ganger kommer folk innom for å spørre hva de skal finne på, som hvor de kan spise frokost. Og jeg må si vi har merket alle eventene som har vært i år, alt fra Arctic Race til særlig Eurogym, sier Gunnar.
Merker større optimisme i reiselivsnæringa
Gunnar mener hele reiselivsnæringa, med stort og smått er veldig engasjert, og merker stadig større optimisme. I tillegg mener
AVIS-lederen at reiselivsnæringen er på vei til en større forståelse, og at man nå samarbeider i større grad med andre regioner.
- Og vi har aldri hatt så mange biler på leie tidligere. Så jeg merker helt klart effekten av Ramsalt-kontoret i sentrum.
Han forteller om stor trafikk fra cruiseskip, jernbanen, Hurtigruta og ikke minst kunder fra nabobygg og alle hotellene i sentrum.
- Det var dette som var tanken når vi etablerte oss i Ramsalt, og det blir bare bedre og bedre for hvert eneste år, sier han.
Quality Hotel Ramsalt er nå nominert til folket pris
I forkant av årets Opplyst, har folket nominert og juryen plukket ut sekst finalister til Avisa Nordlands Servicepris 2024. – For oss er dette den gjeveste prisen, sier direktør Kine Willumsen.
”Målet på huset er å skape god stemning og at man skal kjenne det i veggene”
I forslaget løftes direktøren fram som leder med stor L, og beskrives som et «fyrverkeri av en dame du skal lete lenge etter».
- Denne nominasjonen betyr at vi lever på det vi ønsker å levere, som er service. Som er å skape minner, skape en opplevelse hos hver enkelt som gjør at du vil komme tilbake til oss igjen. Og det er dette det handler om. Vil du tilbake hit når du går ut døra her, da har vi gjort jobben vår, sier Kine.
Målet på huset er å skape god stemning og at man skal kjenne det i veggene.
- Og suksessfaktoren, det er folkene mine og ikke noe annet, smiler direktøren.
- Rett og slett herlig!
For Service Crew Manager Arne Seivåg for Quality Hotel Ramsalt var det rett og slett herlig og få beskjeden om å bli nominert til årets servicepris.
- Herlig, kult og da har vi kanskje oppnådd noe. Det var godt å høre
Service Crew Manager Arne Seivåg og hotelldirektør Kine Willumsen i kjent stil.
Salgssjef Sølvi Korsvik hos Quality Hotel Ramsalt.
og gir ekstra energi inn i arbeidsdagen. Og Kine, hun er en veldig god leder – ingen tvil, sier Arne.
Han mener det som virkelig skaper glede på arbeidsplassen, er å ha muligheten til å faktisk gjøre det lille ekstra. Noe han mener det er stort rom for på hotellet.
- Og at det er Bodø-folk som har stemt oss fram, det er nydelig, sier Arne.
«Hadde hun hatt facetatoos, så hadde service stått i panna»
Videre i nominasjonen står det; hun har ikke facetattos men hadde hun hatt det, så hadde det vært service som hadde stått midt i pannen på denne frøkna!
Full av positiv energi som smitter på ansatte og hennes gjester!
Hun er en stor motivator. Hun tar enhver utfordring på strak arm, og ordet «nei» finnes ikke i hennes vokabular!
- Det er helt sant, sier salgssjef Sølvi Korsvik hos Quality Hotel Ramsalt.
For styreleder og hovedaksjonær Morten Jakhelln i Christian Jakhelln AS og CEO Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling er det gledelig at Quality Hotel Ramsalt har blitt det man drømte om.
Hun beskriver en leder som aldri sier nei, hva man enn ønsker å gjøre, og som alltid kommer med en positiv respons. En energi som sprer seg rundt de ansatte med et enormt fokus på å være løsningsorientert.
- Oppstår det et problem, finnes det aldri en syndebukk som blir utpekt, det handler alltid om å finne en løsning på enhver utfordring. Dette skaper en trygghet for alle, som gjør at vi tørr å være oss selv. Det blir rom for å være en hyggelig medarbeider og gjøre jobben med frihet under ansvar, sier Sølvi.
Hun mener en god leder er som en paraply som sprer dråpene i organisasjonen.
- Er dråpene positive, så blir effekten deretter i hele systemet. Jeg føler vi nå er nominert til Saltens Oscar, og det er virkelig gøy, sier Sølvi.
- Innhold er utrolig viktig
For styreleder og hovedaksjonær Morten Jakhelln i Christian
Jakhelln AS, er det en gledelig nyhet at Ramsalt-hotellet er nominert til årets servicepris 2024, nominert av befolkningen.
- En ting er et flott hotell. En annen sak er innholdet mellom veggene. Og det er utrolig gøy at Kine og crewet får det til, og vi heier veldig på dem – og dette var vel fortjent, sier Morten.
Han og CEO Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling forteller at det før spaden ble satt i jorda, var en visjon om et urbant og moderne bygg, og et hotell som skulle være åpent og tilgjengelig for hele byen med både servering, lounge og bar på gateplan.
- Det handler om byliv og det å bidra til at Bodø er en attraktiv by, og her gjør hotellet og alle de ansatte med Kine i spissen en fantastisk jobb i samspill med alle de andre aktørene i Ramsalt-området. Hotellet har blitt det vi i Hundholmen Byutvikling drømte om, så vi gratulerer hjerteligst med nominasjonen, sier Pedersen.
- Jeg elsker sjokolade
- Jeg elsker sjokolade og har en skikkelig passion for det søte, smiler Siri Olsen (30).
Hun kom hjem til Bodø i 2016. Lengta rett og slett hjem til fjellene, naturen og ville tilbake til folkene og vennene i byen hun har vokst opp i.
- I Oslo jobbet jeg som dessert-kokk på den tidligere Michelin-restauranten Fauna. Der lærte jeg mye finesse. Folk kom til og med dit for å jobbe gratis med ønske om å lære, og bare for å få erfaring. Og på et slikt sted blir man både gira og får mye inspirasjon. Likevel er
det hardt arbeid for å holde nivået oppe, forteller Siri.
Hun husker tilbake til to prøvedager etter lærlingtiden og deretter fast jobb. Og om oppdagelsen sjokolade som et utrolig spennende håndverk.
- Når jeg kom hjem til Bodø fikk jeg jobb hos dyktige Craig Allibone med fortsatt spesialisering på nettopp sjokoladen. Og det var sjukt artig, og jeg fikk virkelig jobba med det jeg elsker. Man kan lage ALT av sjokolade i så ufattelig mange kombinasjoner. Man kan leke seg, og bare det å få lære av
Kokken Siri har over år spesialisert seg på sjokolade og deilige desserter. Nå har hun fått jobb som konditor på Quality Hotel Ramsalt, og skal ta det søte liv til nye høyder på byens største hotell.
Siri Olsen (30) elsker sjokolade og alt som er søtt. Nå tar hun med seg spisskompetansen sin til Quality Hotel Ramsalt. - Etterhvert skal vi lansere spennende konsepter, smiler hun.
en så flink mann som Craig – det gjorde at jeg bare forelsket med ytterligere i sjokoladen, ler Siri.
Testet ut ulike yrker
Etter tiden hos Craig, så har Siri testet ut ulike yrker. Dyrket hobbyene sine som er klatring, løping og fjellene.
- Jeg ville egentlig tilbake til kokkeyrket, men som småbarnsmor med mange hobbyer, så ble skiftarbeid litt for krevende. Så når det dukket opp en nydelig mulighet hos Quality Hotel, og det i tillegg ble tilrettelagt for en fin arbeidsform, så kjentes det veldig rett ut. Dette
I høst lanserer Quality Hotel Ramsalt et helt nytt og spennende konsept sammen med Siri der det søte liv får fokus.
”Man kan lage ALT av sjokolade i så ufattelig mange kombinasjoner”
Siri Olsen (30) ville hjem til fjellene etter år i Oslo. Nå skal hun lage den beste sjokoladen, sterkt inspirert av omgivelsene vi bor i.
gjorde at jeg på nytt kunne velge kjøkkenet, sier Siri, som er mamma til lille Oliver på 1,5 år.
Hun forteller at det har vært godt å bli del av «Ramsalt-familien» på hotellet, og har opplevd å bli møtt av hjelpsomme arbeidskollegaer og fine folk.
- Det er virkelig en stor familie som jobber på huset her. Alle i personalet spiser lunsj sammen, noe som er bra for flokken og samholdet, sier Siri som skal ha fokus på desserter til selskap og banketter – samt andre spennende, søte og herlige konsepter utover høsten.
- Jeg skal lage masse søtsaker, variere etter sesong. Alt fra terter, makroner, konfekt, scones og smørbrød. Og min spesialitet, det tror jeg må være konfekt, der er jeg skikkelig god, smiler Siri.
Perfekt sammensatte smaker
Hun forteller om konfekt-ingredienser og måten de settes sammen. Om toasta hasselnøtter, og karamellisert sukker, nøttesmør og sjokolade/fløte-blandingen ganache til både fyll og topping. Perfekt for leke med ulike smaker.
- Jeg tenker nøye igjennom smaken, hvor mye nøtter i forhold til
sjokolade. Og alt som er handlaga bruker man mye tid på, og jeg legger stor kjærlighet i alle kreasjoner. Smakene er så gode at det kan være en opplevelse å bare spise én konfekt til kaffen, sier Siri.
Hun bruker gjerne kreativiteten til å lage nye oppskrifter, og hun gleder seg til å utvikle et nytt søtt konsept på hotellet.
- Og det å få gjøre dette i hjembyen min, fantastiske Bodø med de villeste naturopplevelsene, havet, fjellene – ja den beste sjokoladen den skal jeg lage i den fineste byen, smiler Siri før hun suser inn på kjøkkenet igjen.
Nå har André landet i Bodø-byen og i Hundholmen Byutvikling
Bodø-gutten André Karlsen fikk et møte med sin norske iboende skepsis da han bodde og jobbet i Oman. – Vi nordmenn er nok ikke så åpne som vi skulle like å tro, smiler Hundholmen Byutviklings ferskeste lagkamerat. 36-åringen som nå skal fylle rollen som teknisk sjef i bedriften.
På stranda etter en kaiting-økt på vannet. – Det er en god følelse å ha vært ute lenge, kjenne seg litt sliten, men likevel glad etter å ha fått utfordret meg selv i elementene. Prøvd og feila litt, men med en god mestringsfølelse, forteller Hundholmen Byutviklings
tekniske sjef, André Myrvoll Karlsen (36).
Vi møtes på en av byens kafeer. Rundt oss står det barnevogner, kaffekopper på bordene, vi hører latter og småprat. Og i mens sola smått bryter igjennom gardinene, må vi myse litt mens vi snakker om livet, rollen som småbarnsfar og kanskje det André liker aller best å fylle hverdagene med, akkurat nå.
- I denne fasen av livet er det familien min som er nummer én. Kona mi Kristine som jeg giftet meg med i 2018, og de to små barna våre Hedda på ett og Nikolai som snart blir fire. Vi er en fing gjeng, smiler André.
Han videre forteller om jobbtilbudet i Oman, og et frieri som lå der bak i tankene, men som plutselig ble framskyndet og veldig aktuelt.
- Vi skulle flytte ut av Norge for to år og det å være gift sikret at vi fikk være sammen hele den tiden. Så vi ble enig. Bestemte oss i bilen en dag på vei til Sverige. Overrasket familie og venner på en bursdagsfest. Og det er fint å være gift. Jeg har ei bra dame som tar ting på sparket, som er en flink mamma, og som er med på det meste. Vi er veldig samstemt og er som regel enig om ting, og hvis ikke, så diskuterer oss fram
”vi nordmenn
ikke er så åpne som vi selv liker å tro”
til løsninger sammen. Jeg hadde nok ikke reist til Oman uten henne, sier André.
Jobboppdraget via teknologibedriften Kongsberg Defence & Aero-space har satt spor i André. Uten tvil. Som et skille i karrieren etter sju år i forsvaret og flere år i bedriften Tom Staurbakk AS som elektriker. Og det eneste han visste når han fikk jobbtilbudet, var at Oman er verdens eneste land på O og at det ligger i Midtøsten.
- Jeg ble nok mer åpen etter årene i Oman, og har innsett at vi nordmenn ikke er så åpne som vi selv liker å tro. Jeg møtte både min egen og andres iboende skepsis under oppholdet da vi hadde besøk. Som når vi blir stoppet i utlandet, så tror vi automatisk at noen skal selge oss noe eller svindle, sier André.
Han forteller om tilfeldige møter med folk som har endt opp i middager og vennskap, om et land
som egentlig minner mer om Norge enn man skulle tro. At et valg om å ikke legge begrensninger på seg selv og heller ta noen sjanser – faktisk resulterte i to mer fargerike år.
- Jeg får mye energi av å møte folk. Og i Oman er det en veldig fin kultur med åpne og tolerante mennesker som aksepterer andre kulturer og religioner på en annen måte enn landene rundt, som er nokså strenge sammenlignet. Og som i Norge har de en fin kystlinje, masse uberørt natur. Det er lite høybebyggelse i hovedstaden Muscat, og ca. 4 millioner innbyggere. Og der vi har fjell har de strender, forteller André.
Vi spoler tilbake til André 19 år, til forsvaret og årene i livet der han virkelig fikk lære struktur. Der han kom han seg i god fysisk form og fikk en mer definerende start på voksenlivet. Der André fikk opplevde fordelene av å komme seg bort fra det vante livet, og kjenne på nye impulser. Der det å være uten nettverk bidro til at han ble mer selvstendig.
- Etter selv å ha gjennomført førstegangstjeneste og jobbet med vernepliktige over mange år, har jeg sett hvor stor utvikling dette året kan gi. For min del ble det
”Jeg får mye energi av å møte folk”
definerende for voksenlivet. Med dagens behov for antall vernepliktige, er det kun de mest motiverte som gjennomfører førstegangstjeneste i forsvaret. Jeg tror mange av de som ikke ønsker seg inn i forsvaret, kanskje er de som ville hatt størst utbytte av et år med faste rammer og struktur, mener André.
Og som elektriker, lærte André at han kunne mer enn han trodde.
I en ganske spesiell bransje hvor mye av jobben foregikk langs og på rullebaner for Avinor, med ansvar for belysning langs taxeog rullebaner – Og andre ganger lyssetting inne i tunneler.
- Jeg startet som lærling i voksen alder, byttet jobb og kom inn i elektrobransjen mange år etter jeg gikk utdanningsforløpet. Trodde det skulle bli tungt å ta opp ting, men det gikk fort og jeg fikk raskt mye ansvar.
Så ble det teknisk fagskole. Enda mer påfyll og kunnskap.
- Det har tidvis gått i ett, smiler André.
En dag da Kristine og André skulle kjøre en tur til et utkikkspunkt i Oman, stoppet de i en sving for å ta et bilde – og ble invitert på te og dadler. – Det endte opp i et tilfeldig og veldig trivelig møte, og en middagsinvitasjon, forteller André.
Han forteller at det før unger og hus, ble brukt mye fritid på kiting. Både på snø og på vann, gjerne sammen med Kristine. At det ble investert i masse utstyr og at begge tok kurs mens de var i Oman. En aktivitet André ønsker å ta opp når det er rom i hverdagen igjen.
- Nå går det meste av fritiden til oppussing, smiler André.
En hobby og etterhvert lidenskap som har fulgt André siden 2011 da han kjøpte sin første leilighet. Han beskriver oppussings-prosessene nærmest som ”blod på tann”
Da André Karlsen fikk jobbtilbud i Oman, ble det giftemål med Kristine.Det sikret at vi fikk være sammen hele tiden under oppholdet, smiler han.
”Gleden med å pusse opp handler om selve utførelsen etter nokså nøye planlegging”
gjennom nyoppdagelser, inspirasjon og et utløp for kreativitet.
- I fjor, da vi kjøpte et renoveringsobjekt, hadde vi først mål om å komme oss inn i huset til Heddas fødsel. Det endte med tre måneder hos svigers før vi flytta inn i september. Vi reiv ned ALT til bare stavene, forteller 36-åringen.
Ny stue, nytt kjøkken og nytt elektrisk anlegg.
- Gleden med å pusse opp handler om selve utførelsen etter nokså nøye planlegging. Det er givende, men jeg må innrømme at det også kan bli litt overveldende når prosjektet er såpass stort som et helt hus, og særlig når man ikke har mulighet til å slippe det litt. Men så har jeg en veldig raus kone som ser verdien i prosjektet vi har pågående. Det er lite masing og krav, og hun tar seg ofte av ungene mens jeg holder på. Så nå tar vi rom for rom, forteller André.
Han forteller at han er en type som liker å få ting til å fungere, at han er glad i å finne løsninger og har en grunnleggende forståelse for det tekniske.
Da André Karlsen fikk jobbtilbud i Oman, ble det giftemål med Kristine.Det sikret at vi fikk være sammen hele tiden under oppholdet, smiler han.
- Jeg er nok en som lærer fort. Og når jobben i Hundholmen Byutvikling dukket opp som en mulighet, tenkte jeg det var en sjanse som ikke kommer så ofte. Jobben som teknisk sjef gir meg mulighetene til å gå inn i detaljer, og samtidig se helheten og vite hvorfor. Det liker jeg, sier André.
Han opplever kollegaene rundt seg som dyktige og dedikerte, og opplever at Hundholmen Byutvikling er en bedrift fremst i skoene.
- Jeg har blitt godt mottatt. Vi jobber under en flat struktur, tett
på hverandre i et arbeidsmiljø som er veldig trygt, samtidig som hverdagen er dynamisk og utfordrende. Jeg liker at det skjer ting, for noe av det verste jeg vet er rent rutinearbeid. Da kjeder jeg meg, ler André.
Hva gjør deg glad?
- Å dele fine opplevelser med de jeg er glad i. Å se barna vokse opp og lære nye ting. Et bad i havet. Å se Bodø/Glimt vinne på Aspmyra.
”barndommen min, den har jeg tenk å gi videre til mine egne barn”
- Når blir du sint?
- Jeg blir sint av urettferdighet. Jeg kan bli sint hvis andre behandles urettferdig eller hvis jeg selv utsettes for urettferdighet. Ellers blir jeg ikke så ofte sint. Jeg kan ha en veldig lang lunte, men er det noe som krysser grensen for det jeg står for – så sier jeg i fra.
- På tampen, hvem er du som person med egne ord?
- Dette spørsmålet er kanskje det verste jeg vet. Det er rett og slett vanskelig å sette en merkelapp på meg selv. Det er mye mer interessant å høre hva andre oppfatter. Men jeg kan si at jeg har hatt en trygg og god oppvekst med stabile familieforhold. Jeg var aktiv og spilte fotball, gikk på ski og sto på snowboard og vannski. Satt pris på båtlivet. Og barndommen min, den har jeg tenk å gi videre til mine egne barn, så når vi skulle etablere oss – så jeg for meg min egen barndom, avslutter Andre, vel landet i Bodø-byen.
Teknisk sjef i Hundholmen Byutvikling, André Myrvoll Karlsen (36) er glad i å finne løsninger, gå inn i detaljene og samtidig skjønne helheten.
Pappa André sammen med barna Hedda på ett og Nikolai som snart blir fire. - Vi er en fin gjeng, smiler han.
- Bodø er en underutviklet by! Derfor flyttet Kim-Jørgen hjem
For Kim-Jørgen
Andreassen var det mulighetene i Bodø satt i kontrast med mange av de største byene i verden, som gjorde hjemkomsten uten tvil. – Bodø er en underutviklet by med enorme muligheter, sier 28-åringen.
- Jeg har vokst opp på Røst, men Bodø er hjembyen, sier KimJørgen som har utdannet seg i storbyene Oslo, New York og Roma innen internasjonal markedsføring og etterhvert en master i økonomi og ledelse.
Han hadde mange valgmuligheter etter endt utdannelse.
- Samboeren min Bruno er fra Italia, og vi kunne lett flyttet til Milano eller tilbake til New York – eller til Oslo. Men så kom jeg i samtale med Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling mens jeg skrev på masteren min. Og han fortalte om prosjektene som pågikk i byen, og jeg ble helt “amazed”. Jeg hadde ikke snøring på hva som faktisk foregikk. Vi snakker store prosjekter, og etter år borte fra Bodø så kjente jeg knapt byen igjen, sier Kim-Jørgen, som nå er ansatt som prosjektleder i BRUS – Bodøregionens Utviklingsselskap.
Han husker at det var et lite frø som begynte å spire etter samtalene med Morten. For hvor skulle han dra?
”Her i Bodø blir folk raskt enig om de store linjene, det er kort vei fra idé til beslutningstakere – og det er veldig spennende”
- Det er mange muligheter i Milano. Det er flust av de riktige bedriftene i Oslo, men der ville jeg bare blitt en liten fisk i en stor dam, sier Kim-Jørgen.
Han mener de store byene er “overutviklet”. At det har skjedd så mye over år at ting har stoppet opp. Eller tar tid.
- Mens Bodø er underutviklet. Og byen trenger folk. Dermed falt valget på en by som trenger meg, der det er stor sjanse for å få mye ansvar og ikke minst en skikkelig tjuvstart på karrieren, sier Kim-Jørgen.
Ikke satse på en aksje på topp
Er det noe Kim-Jørgen vet, så er det å ikke satse på en aksje som er på topp.
- Man satser på aksjen som er på tur opp, og dermed ble valget om Bodø lett. Og jeg fikk raskt en spennende stilling i en svært sentral bedrift som allerede er del av de fleste store prosjektene i byen. Prosjekter jeg ikke hadde visst om eller fått høre om dersom jeg ikke hadde tatt en prat med Morten. Og dette mener jeg handler om manglende kommunikasjon, sier 28-åringen.
For tar han på seg ambassadørhatten og kommuniserer
mulighetene som finnes her ut i verden, så blir folk helt stum.
- Så hvor har det stoppet opp? Jeg tror det handler om hvordan folk snakker om egen by, og at vi nå må arbeide fram en bevissthet om mulighetene som finnes her, sier Kim-Jørgen.
BODØ 2040 – en arena for hjemkommere
Han mener nettverket BODØ 2040 er en fin plass for unge hjemkommere eller andre som finner veien til nord. Rett og slett for å raskt komme seg på innsiden, knytte kontakter på tvers av bransjer, få nye impulser og være del av fremtidens næringsliv og utvikling mot 2040.
- Her i Bodø blir folk raskt enig om de store linjene, det er kort vei fra idé til beslutningstakere – og det er veldig spennende. Gjennom BRUS har jeg sett hvordan næringslivet sammen jobber for å gjøre Bodø til et attraktivt sted og hvordan man heller enn å konkurrere, faktisk heier på hverandre, sier Kim-Jørgen.
- På hvilken måte er du stolt over byen din?
- Ja jeg er stolt fordi det er en helt unik by. Jeg ser at vi tar inspirasjon fra andre plasser men at vi likevel gjør vi ting på vår måte.
Vi har naturen, det arktiske – en ufattelig stor mulighet for branding som det ikke finnes maken til noe sted. Jeg sier det til folk – at jeg bor i Arktis. Viser bilder og får bare “wow” tilbake, sier han.
Han forteller om røtter, om det å være opplært til å finne en plass å slå rot. “Her skal jeg være”. “Her skal jeg finne lykken”.
- For meg blir det helt feil. Da etablerer man seg med en tanke om slutten. Nei, vi må invitere til å bli med på Bodø-vibben – kom og bli her så lenge du vil og bidra – og reis hvis du vil. Vi må være stolt nok av byen til å vite at det er kult det vi har, at det er greit å komme og dra og deretter bli en ambassadør, sier 28-åringen.
- Så hvordan ville du solgt Bodø med egne ord?
- Kom til en “up and coming” by. Er du villig til å prøve noe nytt, noe eksotisk? Vil du lære mer om deg selv enn i noen andre byer i Norges mest unike landsdel – så kom og prøv. Det handler ikke om nå eller aldri, men kom og bli med. Legg vekk mentaliteten om at det å flytte hit handler om for alltid. Kom og bli så lenge du vil. For her finnes enorme karrieremuligheter. For Bodø – det er en fantastisk og underutviklet by.
Christian Jakhelln AS har investert i delingsplattformen Reddel
Nå er Christian Jakhelln AS med på investorsiden i en fleksibel og sosial app som gründer Eirill Pettersen Buvik beskriver som en felles «digital bod». – Jeg så et stort potensial, sier styremedlem Thomas Jakhelln i Christian Jakhelln AS.
Reddel handler om folk og ting. En person eier noe, en annen vil leie det og Reddel inneholder alle de basic redskapene man må ha i en app for å fasilitere dette, sier styremedlem Thomas Jakhelln i Christian Jakhelln AS, og business intelligent-sjef I Hundholmen Byutvikling. Her sammen med gründer Eirill Pettersen Buvik.
Teknologiselskapet Reddel AS står bak en nettverksbasert delingsplattform der man kan både låne og leie, heller enn å kjøpe nytt.
- Med en sunn skepsis, og etter et langt møte med gründeren, så vi et stort potensial i denne plattformen og vi valgte å investere fordi kjernen i ideen og produktet er veldig enkelt og smart, sier Thomas Jakhelln, som i mange år jobbet som Data Scientist i bedriften GRESB i Amsterdam
før han kom hjem til Bodø for å jobbe i familiebedriften Christian Jakhelln og Hundholmen Byutvikling, og med dette har stor kjennskap til IT-verdenen fra innsiden.
- Kjerneproduktet er en plattform hvor man kan dele eller leie ut ting man eier, sier Jakhelln.
Han mener det som er bra med Reddel, er at plattformen har grunnlag i generelle prinsipper
heller enn at appen er skreddersydd for noe spesifikt som enten bil eller turutstyr.
- Reddel handler om folk og ting. En person eier noe, en annen vil leie det og Reddel inneholder alle de basic redskapene man må ha i en app for å fasilitere dette, uavhengig av hva det er man skal leie ut eller låne vekk, sier Jakhelln.
Gjøre det lett og attraktivt å låne
Gründer Eirill Pettersen Buvik beskriver Reddel som et sosialt delingssamfunn, og forteller at ideen bak handlet om å gjøre det lett og attraktivt å låne det man trenger, og dele det man har med andre i lokalsamfunnet.
- Mitt utgangspunkt er å gjøre det enkelt å ta gode valg. Å gjøre det lett å leve godt uten å eie så mange ting. Og allerede ser vi et skifte i samfunnet, spesielt blant de yngre, hvor det å ikke eie så mye likestilles med større frihet, sier Pettersen Buvik.
Målet er at folk «reddler» før de «googler» etter noe de trenger.
- Reddel blir som en krysning mellom Facebook, finn.no og utleieplattformer, hvor man kan finne alt lokalsamfunnet har å by på i en og samme plattform, sier gründeren.
Alt under samme paraply
Visjonen til Reddel er å samle fragmenterte plattformer for deling under en paraply, og samtidig gi brukerne valgfrihet og kontroll i forhold til hvem man ønsker å dele de ulike tingene med.
- Det koker ned til konsepter om ting, eiere og fellesskap, og en fleksibel konfigurasjon av tilgang, betingelser og avtaler om hvordan ting kan bli brukt av andre. Og her ligger det en kraft i nettverkene våre, som kan åpne opp for at folk faktisk velger å dele mer, sier Pettersen Buvik.
Og derfor er det lagt opp til at man kan være del av ulike grupper i appen, og dermed tilgjengeliggjøre det man selv synes er greit å leie ut innenfor de ulike fellesskapene.
Målet er at folk «reddler» før de «googler» etter noe de trenger. - Reddel blir som en krysning mellom Facebook, finn.no og utleieplattformer, hvor man kan finne alt lokalsamfunnet har å by på i en og samme plattform, sier gründeren. (Illustrasjon: Reddel
- Det er lavere terskel for å dele med folk vi kjenner og stoler på. Og ofte opplever vi å få igjen, både i form av takknemlighet og et sterkere bånd, men også i form av at vi kan få låne noe tilbake. Dette følelsesmessige aspektet tror jeg vil utløse et større potensiale for at ting begynner å sirkulere i fellesskapene i Reddel, sier Pettersen Buvik.
Hun beskriver et scenario hvor en vennegjeng går sammen og lager en felles gruppe og
oversiktsliste på hva man kan låne fra hverandre, eller leie ut. Forteller om det å komme nyinnflyttet til Bodø som student, uten å kjenne noen. Fersk i livet, på egenhånd for første gang.
- Bare på Mørkvedlia Studentpark bor det ca. 600 studenter. Ofte er økonomien presset, og mange føler seg alene i studenttilværelsen. Tenk deg da om folk kunne dele på det de eier og samtidig bli kjent med hverandre og møte andre med de samme
-
”Jeg har fått et bullshitfilter hvor det er stor forskjell på det å
ha en idé, og det å virkelig ha det som skal til”
- Delingsøkonomi er ikke en ny ting
Med seg på laget for å bidra til å utvikle og optimalisere Reddel, har Pettersen Buvik fått med seg serie-gründer og tidligere bærekraftdirektør for Cowi, Anders Waage Nilsen. interessene gjennom ting, sier Pettersen Buvik.
Med seg på laget for å bidra til å utvikle og optimalisere Reddel, har Pettersen Buvik fått med seg serie-gründer og tidligere bærekraftdirektør for Cowi, Anders Waage Nilsen.
- Sirkulærøkonomi er egentlig den opprinnelige økonomien. Det er der vi kommer fra. Og det å dele på ressurser i et samfunn, det har vi alltid gjort sier Waage Nilsen, som mener vi nå har kommet inn i en samfunnsstruktur der vi har glemt dette, der den moderne informasjonsutvekslingen mellom mennesker ikke er like nær som det pleide å være.
- Det har skjedd en individualisering av å eie, som faktisk er et ganske nytt kulturelt fenomen. Dermed blir Reddel en måte å bruke moderne teknologi for å komme tilbake til det opprinnelige, sier Waage Nilsen.
Han mener Reddel som konsept blir en felles forvaltning av ressurser som det er naturlig å dele på, at noen har noe som andre kan disponere – både innen kommersielle modeller i appen og de mer private og ikke-kommersielle.
Med sin teknologibakgrunn har Eirill klart å koke Reddel ned til noen enkle prinsipper som er svært fleksible. I tillegg er deling uten tvil en måte å koble folk, som igjen er med på å redusere ensomhet i samfunnet. Reddel gjør det enklere og smartere å dele på ressurser på flere plan, mener Waage Nilsen, som har jobbet med mange gründere over år.
- Jeg har fått et bullshit-filter hvor det er stor forskjell på det å ha en idé, og det å virkelig ha det som skal til. Og når det kommer til Reddel, så er det Eirill har klart på ett år imponerende. Med svært begrensede finansielle midler, har hun og teamet allerede en app gående med reelle transaksjoner, som virkelig er en «syretest», sier Waage Nilsen.
Et bærekraftig konsept for fremtiden
Jakhelln mener Reddel treffer alle bærekrafts-punktene på miljø, men også på sosial bærekraft.
- Som dette med ensomhet. Det er et sosialantropologis aspekt i prosjektet, og det handler om hvordan det sosiale fungerte da vi bodde i mindre samfunn der alle kjente alle. Man visste at «han hadde den beste traktoren i bygda» og vi hjalp hverandre mer. Sannsynligvis var dette positivt på flere måter, også for vår mentale helse, sier Jakhelln.
Han mener den største utfordringen med appen vil bli å få delingsøkonomi til å bli en større del av folks hverdagslige atferdsmønster.
- Likevel mener jeg at Reddel har alle brikkene for at dette skal falle på plass. I tillegg er det et skifte på gang. Mange i min generasjon har lært om global oppvarming og bærekraft på skolen, og har det med seg fra barne- og ungdomsårene. Det sitter i. Bare det å kaste noe man ikke lengre har bruk for gir en negativ emosjonell reaksjon. Det føles ikke helt bra. Og Reddel tar vekk noe av den skyggesiden der hvor kjøp og kast av ting ikke føles bra for miljøet, sier Jakhelln.
«Man tager hva man haver...»
Og bygger et eventyrlig ombruks-kontor!
Når Hundholmen Byutvikling nå skal lage seg nytt kontor i Jakhellngården, er det med ombruk av overskuddsmaterialer fra ulike prosjekter. – Nå har vi tatt en runde på lagrene våre, og der er det mye spennende, sier CEO Arve Pedersen.
Interiørarkitekt Monika Urud hadde med seg masse forskjellig spennende i vesken da hun kom for å diskutere eventyrlige løsninger for det det nye kontoret til Hundholmen Byutvikling og Christian Jakhelln. – Dette blir en spennende reise, sier hun.
Vi møter Arve, business intelligence-sjef Thomas Jakhelln, prosjekt- og bærekraftsjef Børge Kristensen og controller Siw Meløysund sammen med interiørarkitekt Monika Urud fra Norconsult. For i dag skal ombruks-planer gjennomgås, og inspirasjonen ligger i
å gjøre det beste man kan ut av det man allerede har.
- I dag er det nye lokaler med gjenbruk som fokus. Og vi skal bruke gamle ting, brukte møbler og alt mulig rart som ligger lagret fra ulike prosjekter. Blant annet fra
oppussingen i Ramsalt-området, sier Børge.
- Dette blir både kult, interessant og nytt. Og er jeg sprø, eller en denne greit, smiler Monika og tar fram en glassbyggerstein, mer vanlig på 70-tallet, og med sin
Interiørarkitekt Monika Urud fra Norconsult, controller Siw Meløysund, business intelligence-sjef Thomas Jakhelln, CEO Arve Pedersen og prosjekt- og bærekraftsjef Børge Kristensen i Hundholmen Byutvikling i lokalet som nå skal forvandles til et ombruks-kontor. Nå skal alle samarbeide om nytt kontor.
storhetstid på 90-tallet.
Og glassbyggersteinen, som på tidlig 1900-tallet ble laget for å slippe dagslys inn i fabrikkhaller og verksteder, vil bli brukt i de nye kontorlokalene i Jakhellngården av samme grunn.
- Den er kul, jeg liker tanken. Mer lys inne i lokalet, sier Arve.
Mørkeblått og dyp burgunder
Fargene i lokalet vil gå i mørkeblått og dyp burgunder. Og med seg har Monika diverse bruktmaterialer. Og hvor langt kan man strekke det?
- Vi skal gjenbruke møbler, teppegulv, fliser og alt mulig som vi kan finne lagret. Og heller enn å kjøpe nye stoler, så setter vi hjul på de gamle. Og i den grad vi har bruk for noe nytt, så kjøper vi brukt, sier Monika.
Hun viser fram antikke speilfliser, overskuddsmateriale fra byggingen av Olivia i Ramsalt, mens
”Vi skal gjenbruke møbler, teppegulv, fliser og alt mulig som vi kan finne lagret”
I det nye kontoret i Jakhellngården, blir det en miks av ulike overskuddsmaterialer fra tidligere prosjekter, blant annet Ramsalt-området og restaurantene som er bygger langs Sjøgata i Bodø.
det diskuteres flittig rundt bordet. For det er ikke bare ombruk av materialer, nå skal også erfaring fra tidligere kontorer i ombruk.
- Vi har spotter som kan gjenbrukes, og kan denne skjenken være til nytte, spør Arve.
- Klart vi kan, og siden Siw behøver et skap som kan låses – så order vi det på skapdøren til skjenken. Perfekt, sier Monika.
Stort og spennende kontorlokale
Inne i lokalet i Jakhellngården som skal deles mellom Hundholmen Byutvikling og morselskapet Christian Jakhelln AS, er det ribbet for det meste. Alt fra skillevegger, møbler og annet som noen andre kan ha bruk for, er pent revet og levert til Iris Ombrukssentral.
- Vi starter fra skrætsj. Og skal skape et helt unikt kontor med mye spennende «stæsj». Kanskje blir det Brasilia-fliser på badet? Prosessen, som vi alle på kontoret er involvert
og bærekraftsjef Børge
Bærekraftsjef Børge Kristensen, business intelligence-sjef Thomas Jakhelln, controller Siw Meløysund og CEO Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling tar en titt i taket og tenker høyt i fellesskap om hvordan ting kan gjøres med det man allerede har fra før.
i, blir litt sånn «veien blir til mens vi går». Har noen en kanon-idé, så går vi for den, sier Børge.
Han er spent på stilen i lokalene, som blir en god blanding – men med en sammenhengende rød
tråd ved hjelp fra Monika. - Det er så artig at Hundholmen Byutvikling veger å gå denne veien, og det er superspennende å få være med på reisen, sier Monika.
Interiørarkitekt Monika Urud fra Norconsult og controller Siw Meløysund i Hundholmen Byutvikling. – Vi skal gjenbruke flest mulig av møblene vi har fra før, alt fra stoler, pulter, bord, skjermer, sofa, skap, skjenk osv, smiler Siw.
Prosjekt-
Kristensen forteller at alt av veggkanaler skal gjenbrukes, også stikk.
- Dette er teambygging og et viktig møtepunkt
Vi snakker om årets husfest. Der alle ansatte ved kontorene på Jakhellngården, Jakhelln Brygge og Sjøgata 27 møtes for å bli kjent, ha det gøy og bygge nettverk på kryss og tvers av bedriftene. – Dette er teambygging og et viktig møtepunkt, sier SIFFOleder Lisbeth Karlsen.
SIFFO-leder Lisbeth Karlsen har kontorer i Jakhellngården. Og mener husfesten er en veldig fin anledning til å gjøre noe i fellesskap sammen med sine ansatte, og samtidig utvide horisonten og treffe folk fra andre bedrifter. - Artig og teambyggende, sier hun.
Hun har vært med på de fleste husfestene de senere årene, og mener det har blitt en viktig arena for alle som jobber i kontorbyggene i sentrum.
- Det er artig, teambyggende for oss som bedrift og ikke minst et viktig møtepunkt der vi blir kjent og får navn på ansikt vi møter nede i lunsjkafeen eller i heisen. Vi har vært leietakere hos Hundholmen Byutvikling i 10 år, og har med
årene vokst og blitt 18 ansatte. Og vi stortrives her i sentrum, sier Lisbeth.
Tilrettelegger for sosiale møter
For CEO Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling, er årets husfest en viktig arena for at folk skal bli kjent, ha det gøy, senke skuldrene og ikke minst skape nye forbindelser for nye samarbeid.
- Vi er tilrettelegger for at folk skal
få treffes, bygge sosiale nettverk og fellesskap. Det er noe fint med å møtes ansikt til ansikt og skape minneverdige opplevelser som vi i Hundholmen Byutvikling tror styrker relasjonene på tvers av alle kontorene i byggene våre, sier Arve.
Sammen med controller Siw Meløysund og regnskapsmedarbeider Sigrid Holter Ingebrigtsen, hadde han rigget til med karaoke-anlegg i egne kontorlokaler.
En perfekt arena for lek og kreativitet.
Alle som deltar på husfesten inviteres til å kle seg ut, eller finne en felles farge som alle i bedriften kan kle seg i.
Imponerende kostymer. Og i løpet av velden kåres en vinner for best utkledning.
Folk som trives på jobben føler ofte en sterkere tilhørighet til arbeidsplassen. Og en husfest har som mål å bidra til å styrke båndene mellom de ansatte på tvers av alle Hundholmen Byutviklings leietakere.
- Det handler om trivsel, at vi alle kan møtes i trappene, i personalrestauranten eller i heisen og si hei til kjente ansikt. Vi håper med husfesten og aktivitetene som arrangeres, at folk skal ha noe hyggelig å prate om, at naboene kjenner til hverandre og vet hva de ulike bedriftene driver med. Og kanskje finner noen vei til fine samarbeid, sier Siw.
- Og kanskje blir terskelen for å stikke innom på kontorene til hverandre mindre, og det er derfor vi alle arrangerer en aktivitet inne hos oss selv. Rett og slett for at folk skal få en runde rundt i husene her og se hvor folk holder til og hvordan de har det der de jobber, sier Sigrid.
X-factor og innlevelse
Inne hos Hundholmen Byutvikling er det rigget til for skikkelig
”En artig, sosial og kreativ bedriftskultur skaper trivsel”
karaoke. Dommerpanelet har gjort seg klar, og både Siw, Arve og Sigrid ønsker Husbanken hjertelig velkommen for «poengsanking» gjennom sang og innlevelse.
- Under husfesten stiller bedriftene med et lag som går fra kontor til kontor og sanker poeng. Og hos oss blir poengene delt ut etter samarbeidsevne, innlevelse, kostyme, sangstemme og x-factor, ler Arve.
Og i år har alle fått utfordringen om å kle seg i enten rødt, gult eller blått. Komiteen bak festen var et samarbeid mellom KPB, SIFFO,
Driftstekniker Oleksandr Martyneko, controller
prosjekt- og bærekraftssjef Børge Kristensen og regnskapsmedarbeider
storkoste seg under årets husfest.
Braathe, Hundholmen
Byutvikling, Power Office, Husbanken og 4.Service.
- En artig, sosial og kreativ bedriftskultur skaper trivsel, engasjement og trygghet. Og godt humør, det smitter. Et godt arbeidsmiljø, i denne sammenhengen på tvers av mange bedrifter, får folk til å senke skuldrene. Og det er da samhold skapes, sier Arve.
Og Husbanken – de trøkket til. Og når alle ga gass og sang for full hals til DumDum Boys, «Splitter pine», og «Mas, mas mas over hele linja» kunne høres langt utenfor kontorveggene – da var det jubel i panelet.
- Dette var bra, veldig god innlevelse. Her er det x-fakor, så nå har Husbanken lagt lista høyt, ler dommerpanelet.
CEO Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling, her sammen med controller Siw Meløysund og regnskapsmedarbeider Sigrid Holter Ingebrigtsen. De hadde rigget til med skikkelig karaoke i kontorlokalet.
Siw Meløysund, teknisk sjef André Myrvoll Karlsen,
Sigrid Holter Ingebrigtsen
Hustfesten starter i Rotunden mellom Jakhellngården og Jakhelln Brygge. Der går startskudet før bedrifts-lagene går rundt til kontorene i byggene for å delta i konkurransene som arrangeres.
Utelukkende positive tilbakemeldinger
For sitemanager Rose Eide i 4. Service, har det utelukkende vært positive tilbakemeldinger å få etter årets husfest.
- Folk er strålende fornøyd, flere sier det var tidenes beste. Og vi er allerede i gang med å planlegge neste års husfest. Vi tar med oss det som funket best, og skal til neste år skreddersy for at enda flere blir kjent, sier Rose.
Hun forteller at prisen for beste stasjon gikk til Hundholme n Byutviklings «karaoke konkurranse», der beste utøver ble KPB, mens prisen for beste lag samlet sett gikk til Innovasjon Norge. Og at beste mannlige kostyme gikk til Fredrik Korpe i Innovasjon Norge, mens Marianne Johnsen fra Husbanken stakk av med beste kvinnelige kostyme.
- Og at komiteen som planla årets husfest har lyst til å bli med i arrangements-gruppa ett år til, det sier sitt. Vi gleder oss til nye sprell, smiler Rose.
Ingen tvil om at det skaper glede for gutta i Multiconsult å delta på husfesten. - Folk er strålende fornøyd, sier sitemanager Rose Eide i 4.Service.
Gjengen fra Husbanken slo til med full allsang. - Utrolig gøy, lave skuldre og god stemning, sier CEO Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.
Da Aleksandra fikk muligheten til å bli i Bodø tenkte hun bare ”herregud”
Egentlig ble Aleksandra Jakobsen (27) sendt til Bodø for å hjelpe til på Olivia i Ramsalt under ferieavvikling. Rett og slett bidra med noen ekstra hender i en travel periode.
Aleksandra Jakobsen (27) blir ny daglig leder i Olivia i Ramsalt. - Denne Olivia-restauranten er den vakreste av alle, sier hun.
- Så kom muligheten om å bli, og når jeg allerede hadde forelsket meg i byen, så tenkte jeg bare «herregud», og kastet meg ut i det, sier den nye daglige lederen hos Olivia i Ramsalt.
Hun forteller at hun startet Oliviakarrieren på Aker Brygge i 2020. Rett for Covid, nedstengninger
og kanskje den mørkeste tiden for restaurantbransjen i manns minne.
- Jeg ble da permittert som alle andre i bransjen, rett etter opplæring – superklar for å komme meg på gulvet og ta imot egne gjester. Jeg husker skuffelsen, at alt kræsja, og minnes at drømmejobben
ved siden av studiene gikk rett vest, forteller Aleksandra.
Så kom dagen da restaurantene som smått begynte å åpne igjen.
- Daglig leder hadde en liste der hun ringte folk etter ansiennitet, og når hun nesten hadde pløyd seg gjennom hele lista og kom til
”Denne Olivia-restauranten er den vakreste av de alle. Det kan jeg med hånden på hjertet si”
meg – så sa hun «takk gud for at du tok telefonen». Dermed ble jeg en av de første som fikk komme tilbake etter Covid, med restriksjoner, munnbind, vasking av hender og to-metersregel, og ikke mer enn en husstand per bord. Det var ganske tøft, jeg jobbet hardt og fikk raskt muligheten til å bli vaktansvarlig, forteller Aleksandra.
Så fikk hun plutselig mulighet til å reise til København, følge pikedrømmen og jobbe som syngende servitør.
- Der fikk jeg også muligheten til å bli restaurantsjef, men så kom hjemlengselen. Så jeg ringte den tidligere sjefen min, og sa at alt jeg ville var å reise tilbake til Olivia. Og nå er jeg her i Bodø. Er ikke det sprøtt, smiler den nye daglige lederen i Olivia Ramsalt.
- Blir det sang her i Ramsalt?
- Ja det er kanskje et marked for litt musikk i gangene her, for det er
kjempekult med syngende servitører, ler Aleksandra.
Nå gleder hun seg veldig til å bli med på Ramsalt-laget, bli med på reisen mot å bygge destinasjon langs havna i Sjøgata i Bodø.
- Bodø er kjempekoselig. Jeg var så forberedt på å bare skulle være her ut desember, men det første som gjorde at jeg følte meg veldig hjemme, var at alle Bodø-væringer er så rolige og komfortable. Og alle er så varme, noe man nesten ikke skulle tro her oppe så langt nord. Jeg har ikke møtt ett eneste kaldt og surt menneske. Alle smiler og er så åpne, kjører forsiktig i gatene og stopper ved fotgjengeroverganger. Jeg får faktisk to timer ekstra om dagen jeg, fordi jeg kan senke skuldrene mine og slappe av, ler Aleksandra.
Hun synes det er deilig, etter å ha bodd i storby hele livet. Og gleder seg nå til å ta fatt på hovedrollen
i en av Bodøs største restauranter.
- Denne Olivia-restauranten er den vakreste av de alle. Det kan jeg med hånden på hjertet si, for jeg har vært nesten over alt, og har jobbet ved alle Oslo-restaurantene. I det man kommer inn døren her så skjer det noe med meg. Lyset, musikken, varmen og det vakreste interiøret, ja jeg føler jeg blir transportert til en oase i Italia, sier Aleksandra.
Målet videre nå, er at alle i Bodø og omegn tenker på Olivia og Ramsalt som det første stedet å dra til når de skal ut og spise.
- Jeg elsker denne atmosfæren, og jeg skal sørge for at alle får muligheten til å komme inn her og føle på denne stemningen. Jeg forvalter en restaurant i verdensklasse, der absolutt alle er velkomne –en kode Olivia har knekt. Et helt magisk sted i en magisk by, smiler Aleksandra.
Nå er planen for det nye ombrukskontoret klart
Vi tok en prat med interiørarkitekt Monika Urud (50) fra Multiconsult for å høre litt nærmere om planen for Hundholmen Byutviklings ombrukskontor. – Stilen er både klassisk, moderne og samtidig urban, sier hun.
Interiørarkitekt Monika Urud (50) fra Multiconsult beskriver planen for de nye kontorlokalene som tidløse og fleksible.
Hun beskriver planen for de nye kontorlokalene som tidløse og fleksible. Og at strategien med å redusere både avfall og ressursbruk ved å gjenbruke eksisterende materialer og møbler, har blitt til gode og vakre løsninger som både møter et behov og som i tillegg kan vare veldig lenge.
- Vi har tatt alle materialer som vi skal bruke på nytt og har satt de
sammen til noe tidløst og moderne og skapt en ny estetikk med base i ombruk. Og det er ingen ting som ser gammelt ut. Vi har tatt rester fra andre prosjekter og satt de sammen med et nytt blikk i fellesskap, sier Monika
Målet er at identiteten til Hundholmen Byutvikling blir en del av lokalet.
- Hundholmen Byutvikling er opptatt av det urbane, at det skal være skikkelig, trygt og velkomment. At folk skal bli tatt godt imot, at det er kvalitet, ærlighet og trygghet i rommet. Verdier jeg har tatt inn i planleggingen, sier interiørarkitekten.
Hun mener bedriften våger litt mer enn mange, at de vil litt mer og at bærekraft er tydelig
Målet med de nye kontorlokalene i Jakhellngården er at folk skal føle seg godt tatt imot - at det er ærlighet, kvalitet og trygghet i rommet. - Dette er et lokale der bedriften virkelig våger å tenke nytt, sier interiørarkitekt Monika Urud i Multiconsult. (Illustrasjon: Multiconsult)
”Ombruksskattekisten vi har boltret oss i inneholder så mye bra”
forankret i både ideer og avgjørelser. - Og da blir det veldig artig for meg som interiørarkitekt å få boltre meg i noe jeg synes er veldig givende. Så da de spurte meg om å ta denne jobben så ble jeg veldig glad. Ombruks-skattekisten vi har boltret oss i inneholder så mye bra, virkelig spennende, sier Monika.
Et unikt kontorlandskap
Det nye kontoret i Jakhellngården blir ifølge interiørarkitekten helt unikt. Skreddersydd med innovative løsninger, brukte materialer og med fokus på opplevelsen av rommet.
- Det vi har gjenbrukt er teppe-
fliser, himlingsplater, fliser, møbler, belysning, gardiner, akustiske elementer, benkeplater, vasker og speilfliser. Ambisjonsnivået har vært å bruke så mye som mulig av det vi har, og deretter supplere med likt materiale. Mangler vi to teppefliser, så supplerer vi, sier Monika.
Så er det vanndamppeisen som bare sto på et lager, som ble puttet inn i prosjektet sammen med brun-glaserte fliser – som også brukes videre på kjøkkenstasjonen for å skape helhet.
- Vi valgte disse som dekorelement fordi det fantes tilgjengelig, rett og slett. Og det blir aldeles nydelig, sier Monika.
I de nye kontorene til Hundholmen Byutvikling og morselskapet Christian Jakhelln AS blir det tidløst, moderne og ny estetikk med rester fra andre prosjekter som møter dagens behov. (Illustrasjon: Multiconsult)
En glede å få være kreativ
Monika opplever at hun i prosjektet får lov til å gjøre det hun er aller best på. Nemlig å være kreativ med farger og komposisjon der ideer springer fritt.
- Det er dette som er min styrke. Jeg har i tillegg til å være interiørarkitekt, en kunstfaglig bakgrunn, så når jeg får jobbe fritt i tett samarbeid med alle i bedriften, så kan jeg tenke litt annerledes. Hodet får lov å gå sine egne veier og det leter hele tiden etter løsninger, sammenhenger og koblinger, sier hun. Hun mener det å samarbeide om prosessen mot et felles mål der alle i Hundholmen Byutvikling har vært involvert med sine
perspektiver, har styrket resultatet i sin helhet.
- Alle er med. Plutselig dukket det opp et gammelt ærverdig persisk teppe som lå på et lager, som nå får ligge og skinne i lokalet. Eller når det var et parti store fliser som plutselig ble del av samtalen, som nå skal være på handicaptoalettet. Så gjennom alle samtalene og idemyldringene – så har ting kommet inn i konseptet underveis. Så at hele bedriften engasjerer seg, det er veldig givende og spennende, sier interiørarkitekten.
”Plutselig dukket det opp et gammelt ærverdig persisk teppe som lå på et lager”
Tok opp kampen mot hjemmekontoret
Da administrerende direktør Hans Albert Nilsen i IT-selskapet Braathe skulle finne et nytt lokale i Bodø, var det konkurransen mot hjemmekontoret som ble grunnleggende fokus. – Vi måtte bygge opp kultur for kontor igjen, sier han.
Administrerende direktør Hans Albert Nilsen i IT-selskapet Braathe hadde et mål om å få folk tilbake til kontoret etter korona-tiden. det klarte han i tett samarbeid med Hundholmen Byutvikling og sine ansatte.
– Vi hadde et mål om å få folk tilbake til kontoret etter korona-tiden. Og var på jakt etter et egnet lokale. Jeg mener vi så på 4-5 ulike alternativer da vi kom i kontakt med Hundholmen Byutvikling. Og opplevde raskt god forståelse for ønsket om å skape et unikt lokale for oss, sier Hans.
Han husker skepsisen og det første møtet med det han opplevde som et nokså uegnet lokale med tanke på behovet, men skjønte fort at i Jakhellngården i Bodø sentrum –der var alt mulig.
- Så startet dialogen med klar beskjed om at «her kan alt skje». Jeg tenkte «tja, mulig det», ler Hans.
Deretter ble det satt ned en komité med representanter fra Braathe, Hundholmen Byutvikling og en interiørarkitekt. Det ble gjort en enkel behovsanalyse, der preferanser og punkter for å skape et miljø som reell konkurrent til hjemmekontoret, ble løftet fram.
- Vi ønsket oss et åpent lokale med landskap og fine soner som vi lett kunne bevege oss mellom. Hele
tiden med problemstillingen «konkurransen mot hjemmekontoret» som rød tråd. Vi ønsket å få folk tilbake til kontoret, og når man driver med IT, så er det en ekstra utfordring at folk faktisk kan jobbe fra hvor som helst, sier Hans.
Opprettholde Braathe-kulturen
For Hans ble det å få folk tilbake til kontoret viktig for arbeidsmiljøet og hele organisasjonskulturen. Og ved å skape et særdeles godt lokale å være i, fikk også de ansatte en påminnelse
”Vi ønsket oss et åpent lokale med landskap og fine soner som vi lett kunne bevege oss mellom”
To sterke damer i Braathe fikk satt sitt preg i lokalet. Både Maria Abert og Anne Lena Lyngøy velger nå arbeidsplassen heller enn hjemmekontor. – Vi stortrives, og er svært fornøyd, smiler damene.
om at de faktisk var ønsket tilbake på kontoret.
- Det jeg så skjedde når folk heller ville jobbe hjemmefra, var at det kollegiale samholdet fadet ut. Det ble svakere informasjonsflyt innad i bedriften, og vi mistet tilhørigheten til hverandre. Vi hadde det ikke gøy på jobb og vi var fragmentert, forteller Hans.
Han mener viktigheten i det å ta arbeidsplassen tilbake, og heller la hjemmekontoret være et alternativ ved behov, handler om alt
fra kompetanseoverføring, det at folk er informert om hva som rører seg, og ikke minst at alle i bedriften få være del av diskusjonen som gjerne oppstår i arbeidshverdagen.
- Dette får man ikke i et digitalt samfunn. Heller ikke det å møte et smil på morgenkvisten, eller at man sier «ha det!» til hverandre i det man reiser hjem fra jobben. Det sosiale er et menneskelig behov som skaper trivsel. Vi er i en bransje som skriker etter kompetanse og personell, og da er kontoropplevelsen
desto viktigere for å tiltrekke seg nye ansatte, sier Braathe-lederen.
- Nå er folk tilbake på kontoret
For Hans ble det viktig at de ansatte i Braathe fikk eierskap til kontor-prosessen. At de som ønsket å bidra og komme med ideer, faktisk ble hørt. Og var det noe som raskt ble endret når folk begynte å bruke jobben som arbeidssted igjen, så var det nærheten til hverandre.
Ved kjøkkensonen er det langbord med plass til hele bedriften. Er det fest, skrues lysene i taket av, mens lysstripene i alle slags farger over bordet skrues på. – Vi har valgt oss mange artige detaljer for å skape dette til vårt, sier leder Hans Albert Nilsen i Braathe.
”Nå er det liv i huset, og det er utrolig viktig.
Enda viktigere enn vi kanskje hadde trodd”
- Nå er det liv i huset, og det er utrolig viktig. Enda viktigere enn vi kanskje hadde trodd. Og vi har alle lært mye av denne prosessen, vi ser hverandre og det feires stadig her inne i lokalene. Alle er ekstremt fornøyde – vi har en glad gjeng som nå velger kontoret og fellesskapet, heller enn hjemmekontoret. Og vi er stolte. Hver enkelt av oss kan si at dette kontoret er «litt mitt», fordi vi ble inkludert i prosessen, sier Hans.
Han mener at gode lokaler er åpenbart viktig for de som jobber der. Og at summen av fasiliteter teller når noen tar en beslutning om hvor de vil jobbe.
- Som nærheten til byen, eller personalrestauranten i Jakhelln Brygge med god, variert og sunn
lunsj der man kan samles daglig – i tillegg til selve kontoret, sier Braathe-lederen som snart venter 10 nye ansatte som skal ta plass i kontorlokalene i Jakhellngården.
Derfor ble kontoret en suksess
For Hans og de ansatte i Braathe handler suksessfaktoren om å få folk til å bruke arbeidsplassen heller enn hjemmekontoret om samarbeidet med Hundholmen Byutvikling. Der det var rom for at alle i bedriften fikk påvirke og ta eierskap til ombyggingen av lokalene.
- Der ansatte fikk bestemme farger, detaljer rundt belysning og fremlegge behov, satt Hundholmen Byutvikling med spisskompetansen. Vi hadde ikke hatt sjans hvis ikke huseier hadde vært så
Man trenger ikke å tvinge folk tilbake på kontoret når det skapes «kontor-lyst» gjennom et felles mål. –Våre ansatte bruker nå arbeidsplassen, heller enn hjemmekontoret. Og det er en stor glede, sier Braatheleder Hans Albert Nilsen.
lydhøre og i tillegg profesjonell. De spilte på lag med oss, og kontoret vårt er et resultat av et kundeorientert syn med et mantra om «hva kan vi gjøre for dere». Samtidig var det spennende å konkurrere med hjemmekontoret i fellesskap, smiler Hans.
Han mener man som bedrift må frigjøre seg fra begrensninger når det kommer til å skape et godt kontor.
- Det er enda dyrere å lage et lokale som ikke virker. Vil man ha trivsel og folk som produserer ut fra sitt beste – eller at folk til slutt velger en annen arbeidsgiver?
Denne gangen gikk vi ikke på akkord med målet, men veide alt i trivsel og arbeidsglede. Og resultatet, det er at vi nå frivillig er samlet under samme tak, sier Hans.
i Braathe-lokalet i Jakhellngården er det lunt, åpent og inkluderende. Sonene sklir over i hverandre, og det er åpent. Fargene er duse, varme og inkluderende. Flere soner sklir over i hverandre, og det finnes et eget rom for å senke skuldrene og trekke pusten.
Nå er Haavind-advokatene ordentlig på plass i toppetasjen
Øverst i Jakhellngården, med et helt spesielt møterom i tårnet og med utsikt over Bodøs torg og tak, har nå Haavind-advokatene Jannicke K. Rokkan og Bjørn Immonen funnet seg godt til rette i sine nye lokaler.
For både Jannicke og Bjørn, som begge er partnere i Haavind, er det nye kontoret en god plass å jobbe, oppholde seg og ikke minst ta imot kunder og gjester. Særlig trivelig er det inne i tårnet i Jakhellngården.
Første september var det formell overtakelse av kontorlokalet i hjertet av Bodø sentrum, et kontor som i dag gjenspeiler en stolt Haavind-kultur.
- Herfra skal vi drifte et fullt operativt advokatkontor, sentralt plassert og lett tilgjengelig for kundene våre. En spennende etablering, som Haavind har stor tro på med tanke på et så attraktivt og ekspanderende næringsliv som det er i regionen vår, sier Jannicke.
Hun og Bjørn forteller om en utmerket prosess i samarbeid med Hundholmen Byutvikling for å gjøre kontoret i Jakhellngården om til et tidsriktig, smart, varmt og elegant lokale med god atmosfære i skikkelig Haavind-stil.
- Vi har satt opp frosta glassvegger, fått inn fine møbler og hele lokalet er malt om i Haavind sine farger. Akkurat samme stil som vi har i Oslo. Vi har fått opp spesiallaget skilt, og har tre gode møteplasser inne i lokalet. I tillegg har vi muligheten til å bruke
møterommene i første etasje når vi har behov for mer plass. Helt perfekt og veldig praktisk, sier Jannicke.
- Det har vært en fryd å samarbeide med en proff og lydhør huseier. Veldig bra, sier Bjørn.
Kunst og levende planter
Inne i Haavind-kontoret har også kunsten kommet på plass, i tillegg til store trivselsfremmende potteplanter som gjør opplevelsen av kontorlokalet både levende og friskt.
”Det har vært en fryd å samarbeide med en proff og lydhør huseier”
- Advokat Arve Martin Hyldmo Bjørnvik hos oss er veldig flink med kunst, og det er han som har plukket ut maleriet vi har på veggen her. Et bilde laget av kunstner Kenneth Blom. Og kunstneren var personlig her i Bodø for å henge opp bildet, men det var så utrolig dårlig vær at han måtte reise hjem med uforrettet sak. Bildet ble jo som et vindseil nedover gatene her i sentrum, ler Bjørn.
Og siden bildet er relativt stort, ble det også vanskelig å frakte det fra galleriet i bil.
- Vi måtte rett og slett vente til vinden hadde roet seg. Og det ble likevel en nokså spenstig og morsom prosess å bære det store kunstverket fra galleriet og hit, og opp alle trappene her i Jakhellngården. Men – nå er det på plass, og det passer veldig fint her inne.
Et godt sted å jobbe
For både Jannicke og Bjørn, som begge er partnere i Haavind, er det nye kontoret en god plass å jobbe, oppholde seg og ikke minst ta imot kunder og gjester. Eller andre kolleger som er i byen i forbindelse med saker eller for å bistå i oppdrag.
For oss er det kjempeviktig med et space vi er stolte av å ta
Advokat Arve Martin Hyldmo Bjørnvik hos Haavind har plukket ut et kunstverk laget av kunstner Kenneth Blom som henger på veggen i kontorlokalet.
I tillegg til møterommet i tårnet, har også Haavind-advokatene et større møterom med langbord der man også kan ha nettmøter. - Vi har et veldig flott og praktisk kontorlokale med flere soner, sier Jannicke.
Inne hos Haavind i Bodø er det innredet i akkurat samme stil som ved Oslo-kontoret. Jannicke og Bjørn gleder seg til fortsettelsen videre, og ser fram til å fylle lokalet med flere advokater.
imot kunder i. Det er viktig for rekruttering og overordnet, sier Bjørn. Han mener lyssettingen i lokalet er lun, at lufta er god og at beliggenheten i sentrum av Bodø er smart.
- Vi har fått veldig positiv mottakelse, og mange er glad for at Haavind nå er etablert i Bodø med et sterkt og tungt fagmiljø innen spesielt fiskeri og havbruk, fornybar energi og eiendom/entreprise. Og vi har
allerede ansatt to advokater til, som starter hos oss over nyåret, forteller Jannicke.
Og målet – det er etter hvert å bli så store at Haavind vokser ut av kontoret øverst i Jakhellngården.
- Vi kommer nok til å bli 10-15 advokater her ved Bodøkontoret, for potensialet i regionen er stort. Det er fortsatt mange oppdrag som går til Oslo, og for oss er det viktig med nærhet til kunden, sier Jannicke.
”Vi har fått veldig positiv mottakelse, og mange er glad for at Haavind nå er etablert i Bodø”
Eierskifte i Molobyen skal sette fart på utviklingen i bydelen
Eierne i Molobyen har nå vedtatt å justere eierforholdet. Allstad og Løvold Solution kjøper seg opp i Molobyen ved å overta aksjeposten til Christian Jakhelln. - Eierskifte i Molobyen vil sette fart på utviklingen i bydelen, sier styreleder Bernt Nordby Skøien.
- Selskapet Christian Jakhelln er kjent for god by- og næringsutvikling og vil fokusere videre på dette i et av delfeltene i Molobyen, som nå blir i deres eie. Dermed vil eierskiftet i Molobyen sette fart på utviklingen i bydelen, sier Nordby Skøien på vegne av eierne.
Han forteller at den nye eierfordelingen ikke vil ha noen praktisk betydning for boligkjøpere i Molobyen. Målet er fortsatt å skape en hyggelig, mangfoldig og bærekraftig byutvikling for fremtiden, med mennesket i fokus.
- I de øvrige kvartalene vil det i hovedsak være boligutvikling, men også næring, kultur, møteplasser og havnepromenade. Her vil eierne Løvold Solution og Allstad fortsette utviklingen gjennom Molobyen, sier styrelederen.
Han forteller at alle eierne er godt samstemte.
- Og dermed gjør den nye eierstrukturen oss svært godt rigget for videreutviklingen av bydelen, sier Nordby Skøien.
Styreleder i Molobyen Bernt Nordby Skøien i Allstad forteller at alle eierne er godt samstemte. (Foto: Allstad)
Selskapet Christian Jakhelln skal nå fokusere videre på ett av delfeltene i Molobyen, som nå blir i deres eie.
Eierrepresentantene, Ellisiv Løvold og André Løvold i Løvold Solution er begge positive til fremdriften i Molobyen-prosjektet.
”Vi gleder oss alle over det gode samarbeidet med bodøværingene, kommunen og næringslivet i byen”
Setter fart i bydelsutviklingen
Nordby Skøien forteller at Molobyen nå går styrket inn i 2025 med gode utsikter til byggestart, detaljregulering og ny eierstruktur.
- Vi kan nå utvikle flere kvartaler samtidig, og dermed fremskynde utviklingen av Molobyen som helhet, noe som blir veldig spennende, sier styrelederen.
Han mener endringen i eierstrukturen er et viktig steg i realiseringen av byutviklingsprosjektet
som forlengelse av Bodø sentrum mot vest.
Eierrepresentant, André Løvold i Løvold Solution, er også positiv til fremdriften i prosjektet.
– Vi gleder oss alle over det gode samarbeidet med bodøværingene, kommunen og næringslivet i byen. Og de som velger å flytte hit til Molobyen, de vil få en unik beliggenhet med nærhet til natur, byliv, kulturtilbud, sjø og alt Bodø har å by på. Det som en gang var et område for
Christian Jakhelln-eier Morten Jakhelln sammen med CEO for selskapet, Erling Ole Berg-Hanssen - som har sittet i Molobyen-styret gjennom en årrekke. - Dette handler for oss om å prioritere utvikling innen næringseiendom, der vi har sterkest kunnskap og erfaring, sier Berg-Hanssen.
nærings- og industrivirksomhet, forvandles nå til en ny, moderne og attraktiv bydel, sier Løvold.
- Helt i tråd med vår strategi
For styreleder Morten Jakhelln i Christian Jakhelln, er det nye eierskiftet helt i tråd med bedriftens strategi om å ha fokus på byog næringsutvikling i Bodø.
- Vi har jobbet med by- og næringsutvikling i mange år i Bodø, og mener eierskiftet er en styrke for
hele Molobyen-prosjektet. Og vi skal fortsatt arbeide tett sammen, sier Jakhelln.
Han løfter fram prosessene som har vært i bydelsutviklingen som grundige, innovative og fremtidsrettede med fokus på kultur, folk og det gode liv i byen.
- Vi har jobbet godt i samarbeidet som har vært, ikke minst med medvirkningsprosesser som alle har vært med å bidra til, avslutter han.
FAKTA OM
MOLOBYEN:
Molobyen er en helt ny bydel i Bodø, som geografisk strekker seg i området mellom Molorota og Bispegården i Bodø sentrum vest.
Tanken er en trinnvis transformasjon fra tidligere et industriområde til en mangfoldig bydel med boliger, havnestrøk, handel og kultur.
Medvirkning og samskaping har vært, og vil være bærende i utviklingen av bydelen.
Molobyen skal vokse fram sammen med dem som skaper innhold og liv i bydelen.
Bak utviklingen av Molobyen har det til nå stått tre genuine eiere som brenner for Bodø; Løvold Solution, Christian Jakhelln og Allstad, tidligere Clemens Eiendom.
Eierne i Molobyen AS har nå vedtatt å justere eierforholdet. Allstad Eiendomsutvikling AS og Løvold Solution AS kjøper seg opp i Molobyen ved å overta aksjeposten til Christian Jakhelln AS.
Christian Jakhelln AS er kjent for god by- og næringsutvikling og vil fokusere videre på dette i et av delfeltene i Molobyen, som nå blir i deres eie.
Julebakst med oppskrift fra gammel Bodø-baker
Med oppskrifter fra 50-tallet, skrevet ned for hånd i en helt personlig samling med de beste oppskrifter fra et langt bakerliv, lager Ole-Petter Olsen sju sorter og mer til med perfeksjon til fingerspissene.
Ole-Petter og Leni samarbeider godt i julestria for å bringe tradisjoner og smaken av jula til byens befolkning. - Vi synes det er oppriktig artig at folk setter pris på det vi gjør, og det gir energi til å stå på, sier Leni.
- Jeg har baket julebakst siden 1989, mener jeg. Begynte som 15 åring på den gang Bodø Bakeri, og etter hvert som læregutt hos gamle Iversen i Storgata. For en reise. «Heimsmørr» og fløte, smiler bakeren.
Vi møtes på Baker Olsen i Ramsalt. Det bugner av nybakte julekaker. Et håndverk fra bunnen av med en teknikk og forståelse som både videreutvikler og bevarer tradisjonell bakekunst.
- Vi veier for hånd, «ei lita klype her og ei lita klype der». Vi bruker lang tid. Og mange av oppskriftene, de er fra Iversen. Blant annet smultringene. De er vi stolte av, sier Ole-Petter.
Fikk egen nøkkel til bakeriet
Baking er en øvelse som krever tid og praksis for å mestre. Derfor fikk Ole-Petter nøkkelen til Iversens bakeri. Der kunne han øve til alle døgnets tider for å lære faget.
- Jeg kunne bruke bakeriet som jeg ville. Og innen faget er det lett å få mestringsfølelse gjennom gode bakeresultater på ganske kort tid. Har man interessen, så blir man fort hektet, ler bakermesteren.
Han har med seg kona si Leni. Som virkelig er en god støttespiller når dagene blir lange og mye skal bakes og organiseres. Særlig når det nærmer seg jul og andre høytider.
- Må si han er flink. Finner på nye ting, samtidig som han er tro mot de gamle oppskriftene. Mange kommer til oss for nettopp disse, og det blir flere og flere som handler julekakene hos oss. For det tar tid og lage «alle sju sorter», smiler Leni.
Hun forteller at det jobbes sju lange dager i uka under jula.
- Vi synes det er oppriktig artig at folk setter pris på det vi gjør, og det gir energi til å stå på, sier Leni.
Velbrukt oppskriftsbok og mindfulness
Ole-Petter forteller om oppskriftsboka. Den helligste av de alle. Og om timene der han holder på for seg selv i bakeriet med det han liker aller best. Mindfulness. Her og nå.
- Den boka skulle vært tatt bilde av. God brukt, full av egne notater. Og vet du – glemmer jeg en liten detalj når jeg baker, så smaker jeg det med en gang. Og da må alt lages på nytt. Men det kan skje, for det er multitasking på høyt nivå å være baker. Et fantastisk yrke, smiler Ole-Petter. Han ramser opp de ulike julekake-sortene; Serina, Sandnøtter, Kokosmakroner, Krumkaker, Pepperspisser, Smultringer,
”Vi veier for hånd, «ei lita klype her og ei lita klype der». Vi bruker lang tid”
Hos Baker Olsen i Ramsalt finnes alle sju sorter og mer til. Tradisjonell julebakst laget med gamle oppskrifter og kjærlighet for faget.
Fattigmann, Tyske skiver, Kransekakestenger, Sara Bernhard og Berlinerkranser.
- Skal folk ha sju sorter til jul, kan de velge mellom 10 tradisjonelle julekaker. Og favoritten min, det må være Pepperspisser. Og julebrød. Og det vi virkelig koser oss med, det er når vi leverer hjerter til barnehagene som ungene får pynte – det er en koselig tradisjon. Nei jula, det er ei trivelig tid, sier
Ole-Petter og Leni før de må løpe videre inn i dagen.
For mens vi snakker, så ryr det inn bestillinger. For Lussekatter – det skal folk ha til Lucia-dagen.
- Hvilket bakverk skulle du tatt med deg på en øde øy Ole-Petter?
- Ha ha ha! Det måtte bli skillingsboller. Den er nydelig. Kanel, sukker og ekte smør.
- Det var kjærlighet ved første intervju
Det sa direktør Kine Willumsen (46) for snart fire år siden, da det ble klart at hun skulle inn i rollen som direktør for byens største hotell. I år ble hotelldronningen i Bodø kåret til årets leder for hele Quality-kjeden bestående av 64 hotell.
Blant kollegaer i Quality Hotel, kalles hun ”Dronninga i Nord”. Og nå er Kine Willumsen kåret til årets leder for hele Quality-kjeden bestående av 64 hotell.
«Hun er ei dame som sklir rett inn i våre verdier. Full av energi, og selv boblet jeg nesten over i møte med Kine. Hun definerer energi, mot og begeistring» sa driftsdirektør Henrik Ståhl i Quality Hotels den gangen.
- Jeg satt på middag. Vice Presidenten Jannicka Jingryd og Elisabeth Saupstad gikk på scenen
og sa masse fine ting i det årets direktør skulle kåres. Jeg satt og kikka rundt de andre, men i det hun begynte å snakke om reiseliv, så tenkte jeg «er det meg». Og da navnet mitt ble ropt opp ble jeg så glad at det nesten er pinlig. Tårene trilla, og det var en så fin kollektiv opplevelse. Jeg hadde en sal full av kollegaer som sto bak kåringen, det kjentes i hele meg, forteller Kine.
Hun er rask til å løfte fram «crewet» sitt. Forteller at ingen ting blir gjort halvveis. At det folk har trua på, testes ut. Og går det ikke ved første forsøk, så prøves det igjen.
- Jeg har en så lojal, arbeidsom og kreativ gjeng rundt meg. Tålmodige er de også. Jeg er så rask, og har støttespillere rundt meg mens jeg flyr høyt. De drar meg
”Jeg kaller henne dronninga i nord. Kine er veldig dedikert, og står så støtt i både opp- og nedgangstider”
aldri ned og det er aldri tungt å trø her inne på hotellet, sier hotelldirektøren.
- Jeg kaller henne dronninga i nord
Driftsdirektør Elisabeth Saupstad for Quality Hotel i Norge forteller at Kine nå er nominert til årets direktør sammen med seks andre hotelldirektører, fra til sammen 240 hoteller i hele Strawberry-kjeden under årets VK på nyåret.
- Jeg kaller henne dronninga i nord. Kine er veldig dedikert, og står så støtt i både opp- og nedgangstider. Hun fikk en tøff start med pandemien rett i fleisen, og det å etablere seg blant sterke hoteller i Bodø, det har hun gjort på et imponerende vis, sier Elisabeth.
Hun forteller at Kine er en leder som får med seg teamet sitt med iver og en inkluderende lederstil. Der hun stiller krav samtidig som hun har hjertet med seg.
- Kine har en enorm respekt for sine ansatte og ledere, løfter flokken sin og skiller seg ut gjennom å ha tatt en varm og inkluderende posisjon i byen. Hun jobber aktivt med destinasjonsutvikling, er synlig og samarbeider på tvers
Driftsdirektør Elisabeth Saupstad for Quality Hotel i Norge forteller at Kine er en leder som stiller krav samtidig som hun har hjertet med seg.
av hoteller, foreninger og setter Ramsalt på kartet. Å bygge team er hennes sterkeste side, og det gjør hun også langt utenfor hotell-veggene. Vi snakker om en direktør som har ekte kjærlighet i ryggmargen, som er varm og tydelig samtidig – en kombinasjon som gjør at hun får folk med seg, sier Elisabeth.
- Men Kine, hvem er du som leder med egne ord?
- Det er et vanskelig spørsmål, for jeg har ingen spesifikk «lederstrategi», men det handler om å bry seg. Jeg er veldig opptatt av folkene mine. Og ikke minst om det å «gjøre som du preiker». Hvis jeg vil ha folk til å levere, så må jeg gjøre det samme selv, og derfor rigger jeg til bankett
CEO Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling, direktør ved Quality Hote Ramsalt Kine Willumsen og styreleder Morten Jakhelln for Christian Jakhelln AS gleder seg alle over et fantastisk hotell i Ramsalt.
klokka 06.00, eller legger mat på tallerkener når det trengs, sier hotelldirektøren.
Hun forteller at servicen som hoteller gir til gjestene, den skal man bestandig gi til kollegaer.
- Går man og henter en kopp kaffe, så spør du kollegaen din «vil du ha en kopp?». Det er så enkelt, men funker så bra. Og vi gjør det hele gjengen her. Det er helt nede på kjernenivå, noe man ikke skulle tro betydde en dritt, men som skaper noe i bunnen, en base som sier «der er vi». Det er ikke rakettforskning, men det å være et medmenneske, sier Kine.
For henne er det ikke vært tvil. Fra dag en var Quality Hotel Ramsalt er «hjemme». Hotell søker en livslang kjærlighet, som det sto i
stillingsannonsen hun en gang søkte på. Da det sa «pang!», og det kjentes i hver fiber i kroppen at dette ble riktig.
- Jeg husker de ringte fra Oslo. Og jeg sa at dette kom til å stemme helt hundre prosent, sier styreleder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling, og medeier i Ramsalt-Hotellet.
- Det meste gjøres med hjertet, og det er nok suksessoppskriften, sier Kine.
Et hotell for byens folk
Sammen med CEO Arve Pedersen og Jakhelln snakkes det om hva huset har blitt i løpet av noen få år. Om skoleklasser og barnehager som kommer på besøk for å levere brev til julenissen, eller
varme seg på en kopp kakao i vinterværet under bybesøk.
- Folk i byen snakker om Ramsalt. Og at hotellet fikk dette navnet, det skjedde en dag jeg og Emilie Stordalen satt på Grand. Planen var å kalle hotellet Quality Hotel Bodø, forteller Kine.
Så gikk det to uker. Quality Hotell skiltet kom opp på veggen, med plass til fire bokstaver.
- Så ble alt flyttet for å få plass til «Ramsalt». Og det er så rett. Det er så mye identitet i dette navnet. Og nå som Hundholmen Byutvikling skal videreutvikle Ramsalt-området, så var dette smart for alle. Og at Strawberry er så lydhør, og biter på et forslag – det er helt magisk, sier hotelldirektøren.
For Morten Jakhelln, som også sitter i Quality Hotel Ramsalts styre, var det veldig artig at Kine fikk prisen for beste leder i Quality-kjeden.
Ramsalt – et merkenavn og destinasjon
Kine løfter fram Strawberry som frihet.
- Vi var tidlig ute da vi bestemte oss for å jobbe sammen med den gang Choice, nå Strawberry. Og det var smart. For da kunne vi planlegge sammen fra starten av. Vi møttes hver uke for finne ut av detaljene. En fantastisk reise, sier Morten.
Han forteller om en målsetting – at Ramsalt skal bli et kjent sted i Norge.
- Ingen tvil om at det har betydd veldig mye for Ramsalt-området at Strawberry valgte oss, og vi har en kultur innad i styret som er helt fabelaktig, sier Morten Jakhelln.
- Ramsalt er en destinasjon allerede, og det vil bli en mye større og sterkere destinasjon når kaianlegget i havet kommer på plass. Det som skjer framover, er vilt bra. Vi er nå et sjumilssteg sammenlignet med det vi var for få år siden. Og det finnes ingen grenser, sier hotelldronninga i Ramsalt.
Kine forteller at Ramsalthotellet jobber godt i samarbeid med resten av byen, NHO Reiseliv, Visit Bodø og andre opplevelsesbedrifter i Nord-Norge.
- Perspektivet har blitt så mye større, og dette huset har latt meg få en videre horisont, avslutter hun.
”Det meste gjøres med hjertet, og det er nok suksessoppskriften, sier Kine”
Ensomhet berører oss alle
Besøkstjenesten i Røde Kors betyr mye for veldig mange mennesker. En viktig kilde til sosial kontakt og støtte som bidrar til å bryte isolasjon og ensomhet. – Dette berører oss alle, sier CEO Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.
Karin Andreassen –representant for besøkstjenesten i Røde Kors, og daglig leder Lars-Henrik Lauritzen.
Vi møter frivilligrepresentant Karin Andreassen – representant for besøkstjenesten i Røde Kors, og daglig leder Lars-Henrik Lauritzen for å overrekke en julegave.
– I år har vi valgt å støtte en viktig tjeneste i lokalsamfunnet, og det handler om å bidra til å bekjempe ensomhet – et stort problem blant oss som berører oss alle. Så dette er et ønske om at enda flere skal få en å snakke med og kjenne på følelsen tilhørighet, sier Arve.
Han beskriver ensomhet som en følelse av å være alene, det å ikke bli sett eller speilet – ofte som resultat av å være uten kontakt med andre.
– Å være besøksvenn er en oppgave som gir mening. Jeg føler at jeg kan bidra og gjøre noe som betyr noe for andre. En opplevelse
av å gjøre noe som er veldig viktig. Og i det å bli kjent med folk og få ta del i få historien deres, ligger en sterk gjensidighet, sier Karin.
Omsorg gjennom nøytralitet
Lars-Henrik, som nå har vært daglig leder for Røde Kors i Bodø i snart to år, forteller om en fantastisk reise inn i en organisasjon fylt med raushet, romslighet og omsorg.
– I Røde Kors er det en stor respekt for medmennesket, og alt frivillig arbeid vi gjør utføres gjennom personlig integritet, upartiskhet og nøytralitet, sier Lars-Henrik.
Han og Karin forteller om besøkstjenesten i Bodø. At det er en overvekt av eldre som ofte har mistet mange og at det å komme seg ut er vanskelig.
– Vi fikk en telefon her for litt
siden, hvor familien til en vi besøker ønsket å takke besøksvennen fordi det betydde så utrolig mye, ikke bare for mammaen hennes, men for hele familien. Så det å hjelpe folk ut av ensomheten, blir ofte større enn selve besøket, forteller Karin.
– Det beste man kan gi et menneske, er et annet menneske. Et mantra som har utrolig mange positive synergier, legger Lars-Henrik til.
Et viktig bidrag
At Hundholmen Byutvikling har valgt å gi en julegave til Røde Kors besøkstjeneste, er ifølge Karin og Lars-Henrik et viktig bidrag inn i organisasjonen.
– Det gir oss muligheter. Noen ganger leier vi inn musikk og lager et større fellesarrangement for å samle folk. Men det
”det handler om å bidra til å bekjempe ensomhet”
er også viktig for oss å ta vare på besøksvennene, at vi opprettholder et godt miljø rundt tjenesten, forteller Karin.
Det kan handle om å arrangere kurs om mellommenneskelige forhold, eller møtes for å snakke om ting som kan være utfordrende.
– Ofte kan vi dele oss i grupper, snakke om grenser og hvordan vi føler det rundt rollen vi har, forteller Karin.
De små opplevelsene som skaper livsgnist
Karin minnes årene som besøksvenn for en eldre dame. Hun mener det var en periode på fire-fem år at hun jevnlig dro på besøk, og tok damen med ut på små turer i området rundt Bodø.
– Jeg husker spesielt en dag vi gikk innover Maskinisten. Det var vår og plutselig la hun merke hvitveisen. Jeg gikk ned i grøfta og plukket en bukett til henne, og vi pratet om gården hun vokste opp på og om oppveksten, forteller Karin.
– Slik er nesten ikke målbart, utrolig flott, sier Arve.
For Lars-Henrik viser en slik historie viktigheten av arbeidet i skjæringa for hva det offentlige oppdraget er, og hva en besøksvenn kan bidra med.
– Det handler ofte om å gi mange av dem som bygget dette landet en verdig alderdom, sier Lars-Henrik.
Sigrid Holter Ingebrigtsen, Siw Meløysund, Arve Pedersen, prosjekt- Børge Kristensen i Hundholmen Byutvikling, Karin Andreassen og LarsHenrik Lauritzen i Røde Kors og Thomas Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.
