Issuu

MOLOBYEN

ARTIKLER FRA MOLOBYEN.NO

MOLOBYEN

INNHOLD 6 Ønsker bidrag og innspill fra byens befolkning 10

Danske arkitekter skal utvikle ny bydel i Bodø

14 For første gang i Bodø brukes kunstig intelligens i arealplanleggingen 20

Innbyggerne bidrar i utviklingen av Bodø sentrum

Utviklingsområde Vest skal nå hete «Molobyen»

Nå er planforslaget for Molobyen klart

Fra båtverksted til kreativitet, samarbeid og skaperkraft

- Vi har aldri hatt en så grundig og solid områdeplan

Kaospilot Moa Björnson (36) skal stedsutvikle Molobyen

Hva mener folk om fremtidens Molobyen?

54 Voksenteater - et befriende møte med egne begrensninger 60

Fikk 900 000 kroner i KORO-støtte til kunst i offentlige rom

Studenter bygger fjellhytte for Sulitjelma i Molobyen

Bodø Padel og Golf - en suksesshistorie i Molobyen

Fredag åpner Bispegården for byens befolkning MOLOBYEN

Nå går startskuddet for ett av de største by-prosjektene i Bodø sentrum, et steg mot en helt ny bydel i Bodø. – Nå offentliggjøres tre arkitektforslag for området mellom Molorota og Breivika, sier arealplanlegger Mats Marthinussen i Bodø kommune.

18 02 2019

Ønsker bidrag og innspill fra byens befolkning

- Vi har ett nasjonalt, ett lokalt og ett internasjonalt arkitektfirma som har laget forslag for hvordan vi kan utvikle området mellom Molorota og Breivika. Disse kommer til Litteratursalen i Stormen bibliotek klokken 17.00 den 28. januar for å presentere sine visjoner. Nå håper vi at så mange som mulig kommer for å høre og se, for vi ønsker folks meninger og tanker om forslagene, sier Marthinussen. Bodø kommune og Breivika Utvikling, et treenig samarbeid mellom Clemens Eiendom, Christian Jakhelln AS og Løvold Solution, skal i samarbeid finne den beste veien videre for området. Et unikt prosjekt som alle parter ser på som svært spennende. MOLOBYEN

Utviklingsområde vest strekker seg fra Molorota til Breivika. Et område som per i dag eies av Christian Jakhelln AS, Clemens Eiendom, Løvold Solution og Bodø kommune. Sammen skal aktørene finne riktig vei for fremtidens Bodø sentrum. De ønsker alle at lokalbefolkningen skal bidra i prosessen. 7

MOLOBYEN

- Vi skal gjennom tett samarbeid skape noe for fremtiden. Det handler om byens identitet i et område med stort potensial. Vi ønsker at så mange som mulig vil være med og påvirke hva som faktisk skal skje med Utviklingsområde vest, sier arealplanleggeren. - Dette er en stor mulighet for oss som utviklere, men også for byens befolkning, sier daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling.

FORSLAGENE Arkitektene GNIST og AT Arkitektur, MAD Architects og Schmidt Hammer Lassen Architects har 30 minutter hver for å få fram sine tanker om hvordan området på best mulig måte kan utvikles. – Innspill fra salen underveis i presentasjonen vil tas videre til Bodø kommune i vurderingen for hva vi velger å gjøre med området, sier Marthinussen. Det handler ikke om å plukke ut en «vinner» blant arkitektene, men om å finne de aller beste løsningene fra hvert av arkitektkontorene for så å finne den beste veien videre. – Dette handler om å gjøre et best mulig valg for byen vår og håpet er at vi får med en så stor del av byens befolkning som mulig. I tillegg til presentasjonene vil det være en utstilling av mulighetsstudiene tilgjengelig, både en miniversjon av prosjektforslagene og bilder, sier Marthinussen.

SPENNENDE FREMTID For både Engseth og for Marthinussen blir det svært spennende å høre hva arkitektene har å komme med. – Etter presentasjonen skal Bodø kommune og Breivika utvikling sette i gang med en spørreMOLOBYEN

undersøkelse hvor alle som ønsker det kan påvirke gjennom besvarelse av spørsmål knyttet til forslagene.

Engseth og Marthinussen.

Svarene vil i tillegg til innspill under presentasjonene fra arkitektene kunne påvirke valget av hvordan området skal utvikles, sier Engseth. Han forteller at dette blir en betydelig utvikling av Bodø sentrum, en stor del av «det nye Bodø». – Vi skal nå stake kursen for hvor vi havner i fremtiden. Vi kommer til å møte utfordringer og oppgaver som ikke er skrevet i stein, sier Engseth. For kommunen er det veldig bra å kunne samarbeide med det private næringsliv. – Kommunen er helt avhengig av private aktører i utviklingsprosjekt som dette og ikke minst lokalbefolkningen. Vi har som mål å bygge for folket og her foreligger mange gode intensjoner, sier Marthinussen. – Nå skal vi forsøke det beste vi kan for å få til dette på et skikkelig vis, smiler Engseth. 9

MOLOBYEN

26 04 2019

Danske arkitekter skal utvikle ny bydel i Bodø

Det danske arkitektfirmaet Schmidt Hammer Lassen skal utvikle området mellom Molorota og Breivika i Bodø sentrum. – Valg av arkitekt er gjort, sier byplansjef Annelise Bolland i Bodø kommune.

Både byplan og juryen bestående av styret i Breivika Utvikling Bodø AS landet på samme løsning. – Vi har vært på besøk hos Schmidt Hammer Lassen i København, og skal nå i videre forhandlinger, sier daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling Bodø AS, et treenig samarbeid mellom Clemens Eiendom, Løvold Solution AS og Christian Jakhelln AS. Utviklingsområde Vest strekker seg fra Molorota til Breivika. Arkitektene som var med i konkurransen om å utvikle den nye bydelen var GNIST og AT Arkitektur, MAD Architects og Schmidt Hammer Lassen. MOLOBYEN

Før valget om arkitektfirma ble gjort, dro Breivika Utvikling Bodø AS på besøk til Schmidt Hammer Lassen (SHL) i Aarhus. Det ble et spennende møte mellom Andreas Brage Michelsen, Ellisiv Løvold, Knut Halvor Hansen, Håvard Engseth, Kristian Lars Aalmark, Søren Arentsen, André Løvold, Morten Jakhelln, Bernt Nordby Skøien, Mads Engel og Hanna Johansson. (Foto: SHL) 11

MOLOBYEN

”Vår idé med

denne masterplanen har vært å gjenopplive havnefronten og skape en sterk sammenheng mellom ny bebyggelse og Bodø sentrum.” Kristian Ahlmark

– Forslaget som er valgt hadde minst utfylling i sjøen, og hadde et tydelig hovedgrep hvor de ønsket videre førsel av Moloveien og sammenheng mellom eksisterende bystruktur, sier Engseth.

Sterkt faglig lokalt miljø For byplansjefen er det viktig å få fram at det var flott at et lokalt arkitektfirma var med i konkurransen om å utvikle den nye bydelen i Bodø. – Selv om vi nå har valgt Schmidt Hammer Lassen, så tar vi med oss gode forslag fra de andre arkitektfirmaene også. Det at vi har et så sterkt faglig miljø i Bodø, at de kan delta i en slik konkurranse som dette, er veldig imponerende, sier Bolland. Både Byplan og Breivika Utvikling Bodø AS er glade for enigheten om det videre arbeidet med ett av de største by-prosjektene i Bodø sentrum. – Nå har vi et felles grunnlag. Et grunnlag som også ivaretar de ønskene som kom frem i spørreundersøkelsen for området, sier Engseth.

Aktivt liv ved havet Partner og Design Director Kristian Ahlmark hos Schmidt Hammer Lassen er svært glad for at forslaget de kom med ble valgt. MOLOBYEN

– Vår idé med denne masterplanen har vært å gjenopplive havnefronten og skape en sterk sammenheng mellom ny bebyggelse og Bodø sentrum, sier Ahlmark.

Skisse av Breivika. Schmidt Hammer Lassens.

Moloveien som går parallelt med kysten er ment å bli hovedåren i prosjektet og planen er å knytte sammen det aktive grønne området mot sør med havet, promenaden og havnen i nord. – Ved å tilgjengeliggjøre det flotte kystlandskapet og skape et rom hvor grensen mellom by, havn og natur utviskes, så muliggjøres et aktivt liv ved vannet, sier Ahlmark. – Nå har vi et felles grunnlag. Et grunnlag som også ivaretar de ønskene som kom frem i spørreundersøkelsen for området, sier Engseth. 13

MOLOBYEN

12 08 2019

For første gang i Bodø brukes kunstig intelligens i arealplanleggingen

Utviklingsområde vest strekker seg fra Molorota til Breivika. Nå har de danske arkitektene i Schmidt Hammer Lassen tatt i bruk Spacemaker. En ny programvare som med hjelp av kunstig intelligens optimerer den beste plasseringen for byggene som skal opp på tomta med tanke på sol og vind.

– Hva som er den optimale løsningen for tomta avhenger av en rekke faktorer som utsikt, lys, gode utearealer, vind, reguleringsplaner og ikke minst kostnader. Nå har vi analysert forholdene for sol og vind basert på masterplanforslaget som arkitektene laget for Utviklingsområde vest tidligere i år, sier daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling Bodø AS. Kort fortalt så kan «kunstig intelligente arkitekter» analysere seg fram til best mulig solforhold og minst mulig vindutfordringer for området før man setter i gang med byggeprosjektet. MOLOBYEN

– Det handler om å bidra til de beste solog lysforhold for de som skal bo i området. Hensikten er også å se hvilke utfordringer vi har med vind med tanke på plassering av bygg og høyde, sier Engseth.

Rekordraske analyser For arkitekt Søren Arentsen i Schmidt Hammer Lassen bidrar programvaren Spacemaker til å kunne utforske og prøve forskjellige typer bebyggelsesstrukturer og få raske svar på vind- og solforhold på bakkeplan ved Utviklingsområde vest. – Dette gjør at vi i planleggingen kan sikre mer attraktive uterom. I Bodø er det sol og vind vi har fokus på. Forskjellen i arbeidsprosessen er hurtig respons fra Spacemaker på endringer i byggenes plassering slik at vi raskt kan vurdere dem i forhold til lokale klimatiske forhold, sier den danske arkitekten. Programmet til det fremadstormende norske gründerselskapet Spacemaker kommer med mengder av forslag basert på rekordraske analyser av plantegninger og klima i et område. Deretter lager programmet analyser i sammenheng med eksempelvis gjennomsnittlige vindforhold eller solforhold på ulike tidsrom i løpet av et år i området. – Vi har analysert forholdene for vind og sol på datoene 23. mars, 23. juni og 1. september. Allerede nå ser vi at det er utfordringer med vind der eksempelvis Prinsensgate møter Moloveien når vinden kommer fra øst. Dette gjør at arkitektene kan tenke annerledes i det videre arbeidet med masterplanforslaget for å redusere vindbelastningen, sier Engseth.

Idéen startet med et problem Spacemakergründer, administrerende

MOLOBYEN

Nord: Gründer Håvard Haukeland har forespørsler fra hele verden om bruk av programvaren Spacemaker. Likevel synes han det er særlig spennende med bruken i nord hvor klima er en veldig viktig del av et byutviklingsprosjekt. (Foto: Estate Media/ Per Martin Haaheim)

direktør og arkitekt Håvard Haukeland forteller at idéen om å lage et datastyrt analyseverktøy for eksempelvis vind, støy og solforhold startet da han selv satt med dagens metoder og verktøy for å analysere. – Jeg ble vel ganske frustrert og så problemet med dagens løsninger. Analysene jeg fikk andre til å gjøre for meg tok lang tid og når jeg kom fram til en grei løsning på det tjuende forsøket, så spekulerte jeg på hva slags løsning som ville kommet opp dersom vi analyserte 20 muligheter til, tok hensyn til enda flere elementer for å kunne forbedre ytterligere, forteller Haukeland. Han begynte å diskutere problemet med andre. Motivasjonen var å forbedre bo- og bykvalitet, særlig på tomter hvor det er utfordrende å bygge.

MOLOBYEN

– Datamaskiner er god å beregne. Spacemaker muliggjør mange forskjellige eksperters beregninger i ett program. Det handler ikke om å erstatte menneskene – men å ha ett program som kan analysere mengder av data og muligheter raskt, forklarer han.

Måtte endre programvaren for Nord-Norge Haukeland forteller at Spacemaker nå er brukt to ganger i Nord-Norge. Først i Tromsø, hvor man oppdaget at programvaren ikke tok hensyn til midnattssol i beregningene. I Bodø har vinden kommet som en stor overraskelse, og programvaren er nå optimalisert både for midnattssol og for vind. – Det er artig å jobbe med tomter i NordNorge der klima er en enda viktigere del med tanke på bokvalitet enn her sør. Det er mer som må hensynas, og man må tenke enda smartere. Ved å teste mange ulike muligheter på en tomt, så blir prosjektene bedre og smartere, sier han. For det å samle forskjellige eksperters analyser og deres egne verktøy for disse i ett program, så spares tid og ressurser. Og er det noe alle vet, så er tid også penger.

”Det er artig å jobbe med tomter i Nord-Norge der klima er en enda viktigere del med tanke på bokvalitet enn her sør. Det er mer som må hensynas, og man må tenke enda smartere.” Håvard Haukeland

– Obos har uttalt at de mener de sparte ett år i en reguleringssak med å bruke Spacemaker, sier gründeren.

Overrasket over vindutfordring For arkitektene som har brukt Spacemaker for å analysere, kom det som en overraskelse at vindforholdene fra øst var mindre utfordrende enn hva tidligere man trodde for Utviklingsområde vest. – Det blåser mest fra østlig retning, men det er vindene fra vest og nordøst som skaper 17

MOLOBYEN

utfordringer med hensyn til vindtunneler mellom bygningene. Disse vindene er typisk i sommerperioden, forteller Arentsen. Han forteller videre at det er arkitektene som skal stå for den kreative prosessen, mens Spacemaker simulerer de faktiske og aktuelle lokalklimatiske forholdene. – Utfordringene for oss er at programmet kun håndterer enkel geometri, så vi har et høyt abstraksjonsnivå når vi jobber. Samtidig blir vi utfordret ved å ikke bare kunne la oss styre estetisk. Vi bruker Spacemaker til å skape en velfungerende og attraktiv masterplan for Utviklingsområde vest gjennom å integrere programvaren i designforløpet. Det er jo estetikk på et annet plan, sier Arentsen. Han mener Spacemaker er et viktig verktøy for å forutse om valgene og endringene som tas underveis i designprosessen av Utviklingsområde vest fungerer. – Så vet vi dette og er tryggere på at prosjektet er så godt vi kan få det til å bli, før vi setter i gang med byggeprosjektet, sier arkitekten. MOLOBYEN

Opplæring: Daniel Gameiro, Søren Arentsen, Jesper Staahl, Joran van Schaik, Frithjof Nerdrum, Mats Marthinussen, Håkon Kongelf, Hanna Johansson, Håvard Engseth, Jonas Bjørklund, Gøran Antonsen, Raoul Lindberg, Eleanor O’Neill møttes i Oslo for å lære bruken av Spacemaker for Utviklingsområde vest i Bodø. (Foto: Breivika Utvikling Bodø AS) 19

MOLOBYEN

28 05 2020

Innbyggerne bidrar i utviklingen av Bodø sentrum

Når man skal bygge ut en helt ny bydel er det viktig å få fram gode ideer, ærlige meninger og hensyn som bør tas. Derfor involveres Bodø-folk i alle aldre for å bidra med sin mening om Utviklingsområde vest i Bodø sentrum.

Til deler av denne jobben har Bodø kommune og Breivika Utvikling Bodø AS engasjert sosiolog og design researcher Mette Mossige i Prologue AS og Hilde Evensmo fra design- og byplanlegging-kollektivet COurban, som jobber i skjæringsfeltet mellom samfunnsfag, urbanisme og folkehelse. Sammen skal de kartlegge folks ønsker, forslag og ideer i en demokratisk medvirkningsprosess. – I 2019 gjorde vi spørreundersøkelser med voksne og barn. Medvirkningen handler om å samle innsikt og bygge kunnskap som kan brukes direkte inn i videre arbeid med strategi og planer i Utviklingsområde vest, sier Mossige. MOLOBYEN

– Vi er opptatt av å samle innsikt og bygge kunnskap, sier Hilde Evensmo fra design- og byplanlegging-kollektivet COurban og sosiolog og design researcher Mette Mossige i Prologue AS. (Foto: Schmidt Hammer Lassen architects/ Prologue AS/COurban)

Prologue er stasjonert i Oslo, og har tidligere vært med på store prosjekter som i stor grad har dreid seg om å bygge stødige og meningsfulle destinasjoner. COurban holder til i København og har lenge jobbet med medvirkning i store byutviklingsprosjekter. – Det er sjelden at kommuner gjør en så omfattende medvirkningsprosess som denne i forbindelse med Utviklingsområde vest. Det er svært inkluderende, og vi tar i bruk mange ulike metodeverktøy for å kartlegge komplekse behov, drømmer og preferanser, sier Mossige og Evensmo.

Hensyn til flere generasjoner Som første del av medvirkningen i denne omgangen besluttet Mossige og Evensmo å gjøre dybdeintervju med en knippe eldre som ble valgt ut av eldrerådet. – Det var åtte dedikerte folk med mye på hjertet. Det ble sendt et skriv hvor Utviklingsområde vest ble presentert, slik at de hadde noe å «tygge på» før vi snakket med dem, forteller Mossige. Målet var en løs og åpen samtale i en tillitsskapende setting hvor det var rom for å dele av erfaringer, bekymringer og komme med ideer. Det ble intervjuet like mange menn som kvinner. – Det er viktig å ta hensyn til flere generasjoner når det tilrettelegges for en helt ny bydel. Den skal treffe ulike aldersbehov. Vi har analysert svarene vi fikk og har blant annet sett på dette med ensomhet, og hvordan bygge gode møteplasser for å integrere flere generasjoner, forteller Mossige.

En hel skoleklasse En åttendeklasse ble også involvert i planene 21

MOLOBYEN

”Det var så fint å se hvor reflekterte de var om temaer som ensomhet, møteplasser, mestring, miljøhensyn og utfoldelse.”

om Utviklingsområde vest. De fikk ulike oppgaver som skulle løses basert på ulike metoder. – Vi laget oppgaver for de som liker å skrive, for de som foretrekker å snakke og de som helst vil skape. Alt måtte gjøres digitalt med tanke på tiden vi er inne i. I tillegg fikk de en spørreundersøkelse med åpne svar. Det handlet om å få fram hva slags typer uterom som er viktig for barn og unge, hvor de kan bedrive aktiviteter hele året, forteller Evensmo.

Mette Mossige Mossige og Evensmo forteller at forslagene fra skoleklassen var veldig bra. At elevene hadde gjort seg flid og kom opp med tegninger og beskrivelser som fikk fram hva som betyr noe for dem. – Vi ble begge to rørt over engasjementet, og samarbeidet med læreren gikk veldig bra. Det var så fint å se hvor reflekterte de var om temaer som ensomhet, møteplasser, mestring, miljøhensyn og utfoldelse, forteller Mossige, som fulgte opp innleveringene med et digitalt Zoom-møte om det ungdommene hadde laget.

Fornøyde med første etappe Mossige og Evensmo skal igjennom flere medvirkningsprosesser, og er fornøyd med gjennomføringen av trinn en i denne omgang. – Sett under ett og ikke minst tiden vi er i med tanke på Covid-19, så er vi kjempefornøyd med resultatet fra både de eldre og ungdommene. Oppsummert kan vi si det var innspill som inkluderte på tvers av generasjoner, sier Evensmo. Neste del av medvirkningen er en interaktiv spørreundersøkelse. Her får folk får tilgang til planer og forslag, knyttet til tema MOLOBYEN

som er særdeles viktig for at Utviklingsområde vest skal bli et godt sted for alle aldersgrupper i ulike livssituasjoner. – Når også denne medvirkningen er gjennomført, så skal behov, ønsker og preferanser fra folk oversettes til et språk som planleggere og arkitekter jobber etter. Vi er opptatt av å samle innsikt og bygge kunnskap som kan brukes direkte inn i strategien og planene rundt den nye bydelen, sier Mossige.

Kvalitetssikring Medvirkningen i Utviklingsområde vest er viktig for å kvalitetssikre at man treffer de gruppene det er ment å tilrettelegge og bygge for. Tidlig i fasen ble det holdt folkemøter og spørreundersøkelser. – Medvirkningen skal hjelpe oss å skape identitet, attraktivitet og aktivitet i området. Både før bygging, under bygging og når alt er ferdig. De profesjonelle planleggerne og arkitektene kan gjøre mye, men planleggingen av et så stort nytt byområde, krever samhandling. Både med aktører og beboere i området i dag, og potensielle brukere av området i fremtiden, sier seksjonsleder Mats Marthinussen i Byutvikling, plan i Bodø kommune. I tillegg til det medvirkningen vi bidra til i planarbeidet, er det viktig for Bodø kommune å skaffe seg erfaringer og kunnskap om hvordan man kan drive aktiv og reell medvirkning. – Nå ble medvirkningsopplegget litt annerledes enn planlagt på grunn av Covid19, men det er likevel spennende å lære hvordan man kan ta i bruk mer digitale verktøy og se hvordan dette fungerer, sier Marthinussen.

MOLOBYEN

Molobyen strekker seg fra Molorota til Breivika/Pelle Molins plass, og planlegges utviklet som en forlengelse av bykjernen med nye boliger, arbeidsplasser, rekreasjonsmuligheter og byrom. Planarbeidet er et samarbeid mellom Breivika Utvikling AS, bestående av Christian Jakhelln AS, Løvold Solution og Clemens Eiendom AS, og Bodø kommune. MOLOBYEN

19 06 2020

Utviklingsområde Vest skal nå hete «Molobyen»

Etter en kreativ navneprosess med flere forslag på blokka, var det full enighet om navnet «Molobyen» for Utviklingsområde Vest, som strekker seg fra Molorota til Breivika i Bodø sentrum

I dag lanseres molobyen.no hvor folk kan følge prosjektet underveis i alle faser. – Reklamebyrået Lemon fikk i oppgave å starte en navneprosess med utgangspunkt i samspillet mellom by og natur. Det ble laget en grundig konseptprofil for hele området, før forslagene ble lansert for styret i Breivika Utvikling Bodø, bestående av Hundholmen Byutvikling, Løvold Solution, Clemens Eiendom, daglig leder Håvard Engseth og styreleder Knut Halvor Hansen i ByKon, forteller Ellisiv Løvold, i Løvold Solution. Det var ingen tvil om at «Molobyen» var det riktige navnet på den nye bydelen som Breivika Utvikling Bodø skal skape i samarbeid med Bodø kommune. Særlig fordi Moloen er en viktig identitetsbygger for byen, som også er ivaretatt gjennom hele prosjektet fra dag én. – «Molobyen» ivaretar det å spille på lag mellom det urbane og naturen, og det er det vi ønsker å oppnå. 25

MOLOBYEN

Navnet har god forankring i byens identitet. Vi har allerede Østbyen, Vestbyen, Nerbyen, Plysjbyen og Svenskebyen. I tillegg har de danske arkitektene i Schmidt Hammer Lassen operert med både «Moloplassen» og «Mologata» i sitt masterplanforslag for bydelen. Det skal være hyggelig og bo- og besøke Molobyen, sier Løvold.

Står bak flere navn i Bodø Lemon har tidligere vært med på navne-prosesser i Bodø, og står bak skiftet fra Jakhelln til Hundholmen Byutvikling, Ramsalt i Sjøgata og BIG – Bodø Innovation Gate – rebranding av Firkanten næringsbygg. – Navnet «Molobyen» er kort fortalt et resultat av konseptet, som igjen er basert på Breivika Utvikling Bodøs målsetting om en «hyggelig, mangfoldig og bærekraftig utvikling for fremtiden med mennesket i fokus». I tillegg de definerte kvalitetene i prosjektet som er beliggenheten ved havet og den unike kombinasjonen av nærheten til natur, kyst og bykjerne, sier digital- og merkevaresjef Merete Aaen Svendsen i Lemon, som holder til på Nøtterøy.

Merkevaresjef Merete Aaen Svendsen i Lemon forteller at navnet «Molobyen» er et resultat av målsetningen om en hyggelig, mangfoldig og bærekraftig bydel.

Hun forteller at det er spennende å jobbe med utviklingsprosjekter i Bodø og at det er en by med unike muligheter. – Vi liker folkene. De er ekte og ærlige med godt humør, og ikke minst mye humor, sier hun.

«Alle» kjenner Moloen Når prosjektet «Utviklingsområde Vest» har blitt snakket om, er det ofte som beskrevet som «Moloen-området». – I kommunen bruker vi området mellom Moloen og Breivika. Alle kjenner Moloen. Vi stiller oss hundre prosent bak navnevalget MOLOBYEN

Vest heretter skal omtales som «Molobyen». – Jeg er kjempeglad for at barnet nå har fått et navn. Det er identitetsskapende, og gir oss enda større eierskap til prosjektet vi har jobbet med i flere år allerede. Det er også veldig artig at det var så stor enighet om «Molobyen». Fra i dag bytter vi navn i alle omtaler av området, sier Løvold. Etterhvert skal «Molobyen» deles inn i ulike kvartaler som alle skal ha en historie knyttet til området.

«Molobyen», sier arealplanlegger Mats Marthinussen i Bodø kommune. Både han og styret i Breivika Utvikling Bodø er enig i at navnet gjenspeiler et prosjekt med mer enn bare boliger. – «Molobyen» blir en forlengelse av Bodø sentrum med både næringsliv, aktiviteter, boliger og rekreasjon via videreføring av havnepromenaden. Det er et byutviklingsprosjekt fra Molorota til Breivika brygge med området rundt Bispegården, sier Marthinussen.

– Med lokale navn for hvert kvartal, som for eksempel «Molokvartalet» og «Bispekvartalet», forteller Engseth Allerede i 2021 håper Breivika Utvikling Bodø at de første leilighetene kan legges ut for salg og at byggetrinn én er i gang. – Vi ønsker å utvikle og ta i bruk kjerneverdiene i området, som parken, Bispegården, kontakten med havet og havnepromenaden – og gjøre Molobyen til et trygt og moderne nabolag som appellerer til alle. Vi skal skape en bydel som legger til rette for at barnefamilier kan finne sitt hjem i Molobyen, sier Coucheron.

Det er en glede for både kommunen og Breivika Utvikling Bodø at Utviklingsområde 27

MOLOBYEN

25 05 2021

Nå er planforslaget for Molobyen klart

Nå skal et grundig forslag for Molobyen behandles politisk. – Dette er en milepæl i prosjektet, sier daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling Bodø.

Han håper samarbeidet med kommunen og den veldokumenterte planen for den nye bydelen i Bodø blir godt mottatt hos alle parter som skal komme med innspill. – Planen skal først behandles politisk 2. juni, deretter vil den legges ut på høring og offentlig ettersyn på kommunens hjemmesider, slik at befolkningen i Bodø kan komme med sine innspill til planen for Molobyen, sier Engseth. Han mener det fine er at alle eiere i området er omforent. – Både private boligeiere i Tolder Holmers ei samt Bodø kommune om videre disponev ring av kommunens tomter i Molorota. Likevel forventes innspill fra nabolaget og andre interessenter, sier Engseth.

Spennende samarbeid Både Engseth og arealplanlegger Mats Marthinussen i Bodø kommune er enig i at planen MOLOBYEN

som leveres inn er resultat av en svært grundig prosess. – Dette er kanskje den mest gjennomarbeidede områdeplanen jeg har sett i Bodø, sier Marthinussen. Han forteller at selve planen utgjør 32 detaljerte vedlegg og dokumenter som både forklarer og beskriver grunnlaget for hvorfor planforslaget er slik det er. – Som eksempel benyttet vi datasimulering for å ivareta sol, støy, vind og utsikt ved hjelp av Spacemaker, sier Engseth. I tillegg har det hele tiden vært fokus på bærende kvaliteter i området som kom fram av mulighetsstudiet fra 2019. – Koblinger med eksisterende bysentrum har vært viktig for Bodø kommune. Det handler om at Molobyen skal være en forlengelse av bykjernen, sier Marthinussen.

Lun havnepromenade Marthinussen og Engseth trekker fram havnepromenaden som eksempel på noe det er lagt vekt på i planprosessen med bakgrunn i medvirkningen som ble gjort i forkant. – Her har vi kommet fram til to alternativer. En som følger havet, og en som går i sløyfer inn i bebyggelsen. Målet er å skape gode byrom i et urbant bomiljø med hensyn til klimatiske forhold og balansen mellom privat/ offentlig, sier Marthinussen.

”Det handler

om å ivareta de naturlige kvalitetene og byens identitet”

Håvard Engseth

Et annet viktig element i den innleverte planen for Molobyen, er grønne forbindelser mellom park og bebyggelse – samt nærheten og kontakten med havet. – Det handler om å ivareta de naturlige kvalitetene og byens identitet, sier Engseth. 29

MOLOBYEN

En milepæl Å komme fram til et omforent planforslag har vært en utfordrende og spennende prosess. – Dette har vært veldig lærerikt. Vi skal i gang med mange slike store områdeplaner i forbindelse med Ny by-ny flyplass, og erfaringen fra dette prosjektet har gitt oss positive erfaringer vi tar med oss videre, sier Marthinussen. For Breivika Utvikling Bodø har samarbeidet med Bodø kommune vært bra. – Det har resultert i en forutsigbar og gjennomførbar plan hvor blant annet eierinteresser er avklart underveis i prosessen. Slike avklaringer bruker oftest å komme etter en plan er godkjent og krever mye tid, sier Engseth

– Så hva er dere mest stolt av? – Det er det gode samarbeidet som har ført til gode løsninger, sier Engseth. – At resultatet er til det beste for byen, legger Marthinussen til.

Å levere inn planforslaget for Molobyen er en milepæl for både daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling Bodø AS og arealplanlegger Mats Marthinussen i Bodø kommune. De er begge enige om at arbeidet som ligger bak er grundig og resultat av et godt samarbeid. MOLOBYEN

I planforslaget ligger to alternativer for havnepromenade. En hvor man kan gå langs bølgebrytere ut mot havet, og én inn mellom bygninger. Dette for å kunne gå i ly for været eller oppsøke en trasé mot havet. (Illustrasjonsfoto: Schmidt Hammer Lassen Architects)

MOLOBYEN

15 06 2021

Fra båtverksted til kreativitet, samarbeid og skaperkraft

Inne i det gamle båtverkstedet fylles rommet av dresskledde. Det småprates, hilses «takk for sist», og stemningen er optimistisk. En av gjestene utenbys fra skaper litt ekstra oppmerksomhet, for det er alltid stas å bli sett – også av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H), når et selskap som Kraft åpner dørene i Bodø.

At Kraft, som er et samarbeidsprosjekt og partnerskap mellom private bedrifter og det offentlige, en lekegrind for jobbskaping i Bodø gjennom byutvikling og samarbeid, nå skal dele lokalitet med Kulturkollektivet Beddingen, en møteplass på tvers av kultursjangre, også de med mål om samarbeid, er en stor dag – også for Molobyen. – Poenget vårt var å skape et miljø med kultur og næringsliv i symbiose. Vi mener at næring og kultur – samlet på ett sted under samme tak – skaper en friksjon av kreativitet og aktivitet. Jeg tror ikke vi kan si per i dag hva resultatet av dette blir, men det er veldig spennende, sier Anders Mehus Coucheron i Molobyen. MOLOBYEN

Black Box – det gamle verkstedet til Jakhelln Båt er gjort om til en studioscene, en sal for hvilken som helst scenografi. MOLOBYEN

Han står på startstreken for den nye bydelen Molobyen i Bodø regi av Breivika Utvikling Bodø AS – et samarbeidsprosjekt mellom Løvold Solutions, Clemets Eiendom, Christian Jakhelln AS og Bodø kommune. – Å fylle gamle Jakhelln Båt med Kraft og Kulturkollektivet skaper nytt liv i dette området. Gjennom Molobyen skal vi skape en levende bydel, ikke bare bosteder. Dette handler også om å endre folks oppfatning til hva dette området skal bli i framtiden, sier Coucheron.

– Bare starten For leder av Kraft – senter for bærekraftig utvikling, Marianne Bahr Simonsen, også leder for Smart by satsningen i Bodø kommune, er åpningen av det nye senteret i dag bare starten på et spennende samarbeid mellom 52 partnerbedrifter. – Vi har som mål å skape 10 000 nye arbeidsplasser i Bodø innen 2050, og for å lykkes trengs et bredt samarbeid mellom bedrifter og det offentlige, sier Simonsen.

”Vi har vært

så heldig å få drifte dette huset, fylle det med kultur og næring, et møtested med rom for å skape i samarbeid med Kraft.” Kristin Østbø MOLOBYEN

De dresskledde blir invitert med videre inn i lokalene. Til et mørkt svartmalt rom, der det tidligere sto båter for reparasjon, var olje på gulvet og skitne hender i full sving med verktøy. Der står det nå dansere klar mens musikken skrus opp. – Jeg har tro på at det i skjæringspunktet mellom næring og kultur vil skje både nyskaping, utvikling og vekst. Gjennom et tettere samspill kan det på den ene siden styrke produksjonen av kunst og kultur og gi kulturlivet nye utviklingsmuligheter, mens det på den andre siden sette fart i næringsutviklingen gjennom innovasjon, kreativitet og idérikdom, sier Coucheron. 34

Kommunal og moderniseringsminister kom til Bodø for å delta i åpningen av Kraft – senter for bærekraftig utvikling. Med seg hadde han en rykende fersk stortingsmelding, svært passende for anledningen.

Og det skjer noe ekstraordinært i møtet mellom næringsliv og kultur. For inne i det svarte rommet, «Black Box», blir en slags barriere raskt brutt i takt med musikken og rytmene. Og det er ikke tvil; at de to sektorene som lenge har vært ganske så atskilt, både i samfunnet og i politikken, skaper entusiasme og energi i Bodø denne dagen gjennom dans. – Vi har vært så heldig å få drifte dette huset, fylle det med kultur og næring, et møtested med rom for å skape i samarbeid med Kraft. Vi har mange felles mål, og nå et felles ståsted, sier styreleder Kristin Østbø i Kulturkollektivet Beddingen.

MOLOBYEN

28 10 2021

- Vi har aldri hatt en så grundig og solid områdeplan

Dette sier leder for byutvikling Annelise Bolland i Bodø kommune, og viser til en nå godkjent plan for Molobyen.

- Vi har aldri hatt en så gjennomarbeidet områdeplan som planforslaget for Molobyen. Den er grundig utredet på alle måter. En solid plan som står seg. Det å lage en slik plan for et så stort område er komplisert. Mange skal bli enig, og det er mange parter inne i bildet som er omforent om resultatet. Dette er et godt grunnlag for et godt nabolag nært sentrum av Bodø, sier Bolland. Hun mener planen for Molobyen viser kvaliteter som vil gjøre området til en god plass å både bo og skape næring. - I tillegg er det lagt opp til gode møteplasser og gode kommunikasjonslinjer. Vi har klima i Bodø, og i Molobyen er det planlagt gode løsninger tross vær og vind. Bydelen inneholder fine grøntområder, kulturminner og bygningsvern er ivaretatt på en god måte. Og denne planen mener jeg er utarbeidet så bra at den vil kunne gjennomføres slik den er tenkt. Jeg er egentlig imponert, sier byutviklingssjefen. MOLOBYEN

Ekstraordinært smidig Styreleder, Bernt Nordby Skøien fra Clemens Eiendom, et heleid datterselskap av Opplysningsvesenets Fond, har erfaring fra flere større utviklingsprosjekt og reguleringsprosesser fra hele landet. Deriblant fra Bjørvika i Oslo. - Samarbeidet med Bodø kommune har i denne prosessen vært ekstraordinær i forhold til forutsigbarhet, tillit og dialog mellom partene. Skal et industriområde som Molobyen transformeres til en moderne og attraktiv bydel, så behøves visjonære eiere, men også en kommune som stiller krav og ivaretar samfunns-dimensjonen, sier Skøien. Han mener Bodø kommune har vist at de både har gjennomføringsevne og kompetanse. - Dette er en kommune med klare tanker for utvikling av byen sin, og jeg ønsker å rose alle de involverte for resultatet og godkjenningen av områdeplanen, sier styrelederen.

Fire års arbeid og klart for byggetrinn én At planen for Molobyen er godkjent innebærer nå at prosjektet kan gå løs på første byggetrinn etter nærmere fire års arbeid med alt fra arkitektkonkurranse, mulighetsstudier grundige medvirkningsprosesser, vær og vind-analyser og midlertidige aktiviteter. - Medvirkningen som er gjort for Molobyen har blitt veldig viktige bekreftelser på elementer som er videreført i både mulighetsstudier, parallell-oppdrag og det endelige forslaget for Molobyen. Det har gitt ideer til både midlertidige og permanente løsninger. Når man planlegger et så stort område som Molobyen med mange grunneiere og tre store private eiere, så har dette gått utrolig bra, sier 37

”Dette er en kommune med klare tanker for utvikling av byen sin, og jeg ønsker å rose alle de involverte for resultatet og godkjenningen av områdeplanen.” Bernt Nordby Skøien MOLOBYEN

seksjonsleder Mats Marthinussen i Byutvikling Plan i Bodø kommune. Han mener prosessen med Molobyen har vært viktig for å kunne lage en god og omforent plan som videre kan gjennomføres. - Det er også tatt hensyn til grunneiere, og resultatet vil bli en ny del av byen som helt klart vil bidra til ytterligere positiv utvikling av sentrum i Bodø. sier Marthinussen. Han trekker fram strukturelle hovedgrep i planen som det å ha et bevisst forhold til sjøen på den ene siden og parken og grøntstrukturen på den andre siden, for så å skape en sammenheng, samtidig som man lager en urban bydel i samsvar med resten av den eksisterende bystrukturen. - Dette er fremtidsrettet og moderne. Det å ta hensyn til slike kvaliteter, og ikke minst til klima som denne planen har gjort. I tillegg er MOLOBYEN

Leder for byutvikling Annelise Bolland i Bodø kommune, arealplanlegger og gruppeleder for plan- og landskap i Norconsult, Gøran Antonsen, seksjonsleder Mats Marthinussen i Byutvikling Plan i Bodø kommune og daglig leder Håvard Engseth i Breivika utvikling Bodø AS er enig i at den nå godkjente planen for Molobyen skaper godt grunnlagt for en god bydel i Bodø.

det å lage en videre forbindelse med havnepromenaden, det å skape en forbindelse til bystranda, et grep som vil gjøre en stor forskjell for folk, sier Marthinussen. For Bolland er prosjektet spennende fordi det også er veldig annerledes enn andre prosjekter i bybildet. - Molobyen er et område hvor man starter fra bunnen av - helt fra scratch. Vi har prosjekter som Ramsalt og Meierikvartalet som bygges i allerede etablerte strukturer, mens her er alt nytt. Vi har ikke hatt en slik type byutvikling siden Rønvikleira, og før det oppbygging etter krigen, sier Bolland.

- Liker måten vi har jobbet på For daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling AS, som er eid av Clemens Eiendom, Løvold Solution og Christian Jakhelln - har oppgaven med å utarbeide planen for Molobyen vært en svært spennende prosess. - Det har vært veldig interessant å gjøre gode byutviklingsgrep, planlegge for gode byrom etter hovedkvaliteter som kom fram i parallell-oppdraget utført av de danske arkitektene i Schmidt Hammer Lassen. Jeg liker måten vi har jobbet på hvor det har vært omforente målsetninger i samarbeid med kommunen, sier Engseth. 39

MOLOBYEN

For arealplanlegger og gruppeleder for plan- og landskap i Norconsult, Gøran Antonsen, er også planen for Molobyen noe av det mest grundige han har vært med på. - Jeg har gjennom min tid som planlegger vært igjennom en del planprosesser, og denne har vært omfattende med stor vekt på medvirkning. Sammen med bruk av nye metoder har dette medført til gode og robuste løsninger for den nye bydelen, sier Antonsen som med flere i Norconsult har bidratt i planlegging, hatt ansvaret for plandokumentene, de faglige utredningene, samt kjørt prosesser rundt bærekraft og bærekraftige løsninger. - Jeg synes det har vært særdeles morsomt å ta i bruk analytiske metoder for i en tidlig fase å kunne avdekke svakheter i forhold til blant annet klima, vær og vind, slik at de byrommene som planlegges blir så gode og lune som mulig, sier Antonsen. Han trekker fram godt samarbeid mellom partene en av de viktigste suksessfaktorene i prosjektet. - Det har vært faglig givende og jeg er ydmyk med tanke på å ha fått vært del av teamet som har definert rammen for Bodø sin nye bydel, sier arealplanleggeren.

Formelt startskudd - et viktig vedtak Leder for plan- og miljøutvalget i Bodø kommune, Håkon Møller fra Miljøpartiet De Grønne, betegner områdeplanen som et viktig vedtak og det formelle startskuddet for detaljplanlegging av den nye bydelen. - Dette blir en utvidelse av sentrum og en berikelse for byen. Det er jobbet godt faglig med denne planen fra ulike hold for å skape en bydel det blir godt å bo i, jobbe i og besøke, sier Møller. MOLOBYEN

Styreleder, Bernt Nordby Skøien fra Clemens Eiendom, et heleid datterselskap av Opplysningsvesenets Fond, mener samarbeidet med Bodø kommune har vært ekstraordinært i forhold til forutsigbarhet, tillitt og dialog mellom partene i prosjektet mot en nå godkjent områdeplan for Molobyen. (Foto: Clemens Eiendom) 40

Han trekker fram formingsveilederen som svært spennende med tanke på arkitektoniske detaljer, og mener det som er planlagt lover bra. - Planen er tydelig på viktigheten av å koble ny bydel på eksisterende by, noe som også blir viktig når den neste ”nye” bydelen i Bodø, skal utvikles. Molobyen blir en prøvestein i så måte. Planen vektlegger også trafikksikkerhet, skolevei og myke trafikanter. Dette er en grundig områdeplan som er et godt utgangspunkt for arbeidet med detaljreguleringsplaner, sier Møller. Han påpeker planbeskrivelsen til områdeplanen som sjeldent omfattende og detaljert. - Jeg oppfordrer befolkningen til å lese seg opp og prøve å sette seg inn i denne planen. På den måten har man gode muligheter til å påvirke hvordan bydelen skal bli i framtiden, sier Møller. 41

MOLOBYEN

Kaospilot Moa Björnson (36) skal nå skape aktivitet, spirit og sjel i Molobyen. - Jeg ønsker å ivareta sjelen i Molobyen og utvikle den videre. Vi må gjøre området Bodø-unikt. Jo flere som er med og skaper dette området, desto bedre, sier hun. MOLOBYEN

11 11 2021

Kaospilot Moa Björnson (36) skal stedsutvikle Molobyen

Med åpenhet for andres ideer og fokus på medvirkning og aktivitet, skal den tidligere utviklingssjefen på Træna nå sette Molobyen på kartet. -Dette området har et unikt og fantastisk potensial, sier Moa Björnson.

Björnson har vokst opp i Åmål i Sverige, kanskje mest kjent fra spillefilmen Fucking Åmål fra 1998. Og i en alder av 36, har hun allerede lang erfaring med omstillingsprosesser, vekst og stedsutvikling. De siste årene som utviklingssjef på Træna med mål om å utvikle øygruppen til et livskraftig, mangfoldig og bærekraftig lokalsamfunn. - Jeg har også bodd i både London og København, men mest av alt i Malmö hvor jeg jobbet med byutvikling i de mest sosialt utsatte bydelene. Og omstillingen av disse områdene handlet om mennesker, det å skape kvalitet og ikke minst få folk i området med på reisen, forteller Björnson.

Byutvikling er mer enn nye bygg Björnson er tydelig på at byutvikling ikke kan løses gjennom å kun bygge nye bygg, men at det like mye handler om relasjoner, prosesser og at folk skal elske stedet som er, og som blir til. 43

MOLOBYEN

- Som eksempel ledet jeg et program i Malmö hvor vi tok unge jenter inn i byplanleggingen i ganske så mannsdominerte områder. Og det ble himla bra. Det er i ettertid blitt omtalt som et likestillingsprosjekt og referanse-case for utvikling av bymiljøer i Sverige. Og flere av disse jentene jobber faktisk med byutvikling i dag, forteller Björnson. Hun beskriver resultatene av stedsutviklingen hvor jentene fikk bidra og bestemme som både overraskende og lærerikt. - Da jentene fikk designe aktivitetsplasser ble det mye mer enn de klassiske sportsplassene vi hadde sett før. Det ble fokus på musikk og dans, og det ble skapt plasser ingen før hadde sett. Utsatte områder i Malmö ble tryggere, flere personer oppholdt seg ute i gatene og ikke minst kjente innbyggerne seg stolte. Folk ønsket etter hvert å bo der, og tenkte ikke bare exit ved første anledning. Stolthet og identitet er superviktig for et område, sier Björnson.

Sjel inn i Molobyen For Björnson er det viktig med åpenhet for andres ideer, og at det ikke bare er de som jobber med byutvikling som skal sette Molobyen på kartet. - En del av min jobb vil handle om medvirkning i tillegg til konseptutvikling og midlertidige aktiviteter i Molobyen. En trinnvis prosess for å skape livet på bygulvet underveis i utviklingen av bydelen, sier Björnson.

”Vi skal skape

noe nytt i Bodø, og da er det viktig med identitet. ” Moa Björnson MOLOBYEN

Hvordan kan man for eksempel utvikle en ny havnepromenade mens området er i omstillingsprosess? Og kan den fine men litt skjulte Bispegården bli en plass åpen for bodøværinger og besøkere? - Vi skal skape noe nytt i Bodø, og da er 44

det viktig med identitet. Den sitter ikke jeg på, så derfor er folk velkommen til å kontakte meg hvis de har ideer de vil drøfte, sier stedsutvikleren. Hun tror den største faren med nye utviklingsprosjekter er såkalt «copy-paste» fra andre lignende prosjekter andre steder. - Jeg ønsker sjel inn i Molobyen, og vi må gjøre området Bodø-unikt. Jo flere som er med og skaper dette området, desto bedre. Jeg blir selv trigget av denne forvandlingen, og den skjer virkelig i riktig tid. Vi kan gjøre noe som kan bli en rollemodell for annen utvikling i nord, et eksempel for andre plasser, men fremfor alt skal Molobyen bli helt riktig for Bodø, sier Björnson.

”Jeg ønsker sjel

inn i Molobyen, og vi må gjøre området Bodøunikt. Jo flere som er med og skaper dette området, desto bedre. ” Moa Björnson

Hun mener det å skape slike nye spennende områder kan bidra til økt tilflytting og vekst i regionen. - Vi behøver flere folk her nord, og skaper vi et attraktivt nord med god byutvikling - så mener jeg det er en nøkkel. Mange snakker om bolyst og om blilyst. Kanskje vi kan snakke om bylyst? Vi behøver byer som tillater særpreg, og jeg mener Bodø er en slik by, sier hun.

Fucking Åmål skapte stedsbevissthet Björnson forteller at hun var 14 år da spillefilmen Fucking Åmål kom, den gang kinosuksessen som til fingerspissene illustrerte småbylivet fra et tenåringsperspektiv. - Alle i den generasjonen fikk en stedsbevissthet, og jeg tror min interesse for stedsutvikling startet da. Og etter utdannelsen min som kaospilot, et yrke som tar utgangspunkt i at verden er i konstant forandring, så reiste jeg faktisk hjem på et tidspunkt og jobbet med stedsutvikling i Åmål, forteller Björnson. 45

MOLOBYEN

Og har et lite område, eller en by i en region et bevisst forhold til stedsutvikling, mener Björnson det vil få ringvirkninger i hele kommunen, fylket og til slutt landsdelen i nord. - Som jobben jeg har vært og bidratt til på Træna, som ikke bare har handlet om Træna i seg selv, men om hele Nord-Norge. Og i slike utviklingsprosesser er det helt okay at folk er uenige. Poenget er å samle så mye innsikt som mulig for å stake ut den riktige veien. Det eneste vi må unngå er å gjøre ting bare av gammel vane. Vi må finne nye måter å gjøre ting på, sier Björnson som er imponert over alt som allerede er i gang i Molobyen.

Kaospilot Moa Björnson (36) skal dele på tiden sin mellom øy og by. - Jeg jobber nå 50 prosent på Træna med utbygging av Træna 365 og 50 prosent med Molobyen, sier stedsutvikleren som har fått seg plass å bo midt i Molobyen for å få følelsen av området.

- Jeg er imponert over både Kraft, Beddingen Kulturhus og alle som bidratt til en god planprosess og stått på for å være der vi er nå. Det er allerede masse initiativkraft i Molobyen, så jeg føler nærmest at jeg kommer til et dekket bord, avslutter Björnson. MOLOBYEN

2 02 202

Hva mener folk om fremtidens Molobyen?

For å kunne utvikle Molobyen til en spennende, mangfoldig og hyggelig bydel - så kreves det lure tanker fra flere samskapere.

- Heller enn en stor workshop der vi inviterer masse folk for at de skal få si sitt, så har vi satt i gang en konsept-stafett med forskjellig tema der forskjellige grupper, ressurspersoner, aktører og innbyggere eller gjester i byen får være med å skape ideer rundt hva Molobyen skal bli, forteller stedsutvikler Moa Björnson i Molobyen. Tema som tas opp under konsept-stafettene kan være alt fra grønn bydel - hvordan passe på at Molobyen får grønne verdier og utendørsområder med grønne kvaliteter - til teknikk og teknologiutvikling når det bygges en ny bydel over flere år. Så kan tema være kaikanten, hvordan den skal kunne brukes i framtiden, og ikke minst handel og service hva ønsker folk at Molobyen skal fylles med av tilbud. - Vi ønsker å dekke mange ulike tema og involvere ulike ressurspersoner som kan bidra med ulik kunnskap rundt forskjellig tematikk, sier stedsutvikleren. 47

MOLOBYEN

Siden forskjellig tema tas opp i hvert møte, blir resultatet, informasjonen og ideene som kommer fram i det ene tatt med videre til neste gruppe for diskusjon. - Når man har en gruppe som er flinke på teknologi, så kan det like gjerne skje at de tar opp tema om grønn struktur. Og der vi ser at det samme fokuset dukker opp i flere gruppemøter, så er det ekstra interessant, for da er dette tema folk synes er viktig i den framtidige bydelsutviklingen. Likevel handler konsept-stafetten om at det den ene gruppen kommer fram til, presenteres i neste gruppe. Dermed bygger vi videre på den kunnskapen som kommer fram, sier Moa.

”Det jeg vil

ha hjelp til fra dere, er å bidra til et konsept med bærende elementer for denne spennende bydelen i forandring.” Moa Björnson

Når folk samles, oppstår magien Inne i Beddingen kulturhus, i Kraft Nords lokaler møtes en gjeng som aldri før har diskutert Grønn Byutvikling med hverandre tidligere. Alle med ulik kompetanse, som nå skal smelte sammen i drømmer og ideer rundt det å skape et hyggelig og mangfoldig konsept for Molobyen. Til stede er Wanja og Lorna fra Space for Plants, Camilla fra Urbant landbruk i Bodø kommune, biolog og tidligere miljøvernsjef Jan, landskapsarkitekt Marcus i Bodø kommune, regenerativt landbruk- studentene Maria og Gry, miljørådgiver Tor Jørgen fra Norconsult og Cicilie, bærekraftsansvarlig i Coop Nordland. Moa forteller om hva som allerede er gjort i Molobyen. Om rammer, planer, visjoner, målsettinger og medvirkningsprosesser. Og byggetrinn én i Torder Holmers vei, det første rent fysiske som skal skje i Molobyen. - Det jeg vil ha hjelp til fra dere, er å bidra til et konsept med bærende elementer for denne spennende bydelen i forandring, sier Moa.

MOLOBYEN

Og på en, to tre - så er gruppen i gang. - For de med grønne fingre, og søker fullstendig le for nørdøstlig vind - så er hagen rundt Bispegården et område med stort potensial. I dag er det ingen som går inn i den hagen, sier Tor Jørgen. Diskusjonen fortsetter. Om det å bevege seg inn i områder som kanskje oppfattes som private med spørsmål om hvordan få folk til å bruke åpne byrom som ikke før er brukt. - Psykologien i tilgjengeliggjøring av områder som før var privat er viktig, sier Tor Jørgen. - Tanken bak konsept-stafetten handler om viktigheten i å ta hensyn til hvordan vi lever våre liv, ikke bare nå, men om 10-20 år framover. Molobyen skal vare lenge når den først blir bygget, sier stedsutvikler Moa Björnson. 49

- Ja det er spennende, og det er viktig at folk føler seg velkommen, sier Gry.

- Spise reker i ly for nordavinden Så vandrer praten videre til plasser. Små og store møteplasser der folk kan tilbringe tid og være sosiale - eller bare oppsøke for ro, ly og fred. - Så hva er deres favorittplasser i byen, spør Moa. MOLOBYEN

- Moloen. Sitte der og se ut over havet. Spise reker i ly for nordavinden i steinene. Det gir en frihetsfølelse, sier Gry. - I Molobyen mener jeg det er viktig å ta vare på lyset og sjøen. Jeg husker da vi var guttunger og løp fra skolen til kaia for å fiske småsei. Dette kan det potensielt sett legges tilrette for i denne bydelen, sier Jan. Praten går videre til strandpromenaden, om det å skape plass nok slik at folk ikke må smyge seg mellom andre mennesker ute på tur. Og der dukket ideen om et stupetårn opp, som raskt fører tilbake til gamle dager og den gangen nasjonale synkronsvømme-konkurranser ble arrangert ytterst på Moloen. - Så er det viktig at en bydel som Molobyen ikke sloss med andre bydeler, men samhandler og blir en del av helheten, sier Jan.

En park å gå inn i og mangfoldig bydel Så er det parken sin tur. Det store grønne arealet øverst i Molobyen rett ved den lille bystranda. - Bystranden og parken er et stort grønt område med enormt potensial. Og jeg må si jeg savner en park i Bodø som man går inn i, og ikke bare igjennom. Et sted i byen hvor man får følelsen av å være omsluttet av natur, sier Camilla. Hvem tror dere er Molobyens fremtidige innbyggere, spør Moa videre. - Det blir nok populært for eldre mennesker som meg, men jeg ville tilrettelagt for yngre og for barn, sier Jan. - Ambisjonene er et mangfold av målgrupper og vi skal unngå alderssegregering, sier Moa. MOLOBYEN

- Man må hensynta de unge i Molobyen. Interessante byer ofrer plasser til de unge og bohemske. Så får de heller være et sirkus av ildsjeler som skaper liv, sier Lorna. - Jeg håper bydelen blir litt av hvert. At Molobyen blir variert med tanke på størrelsen på lommeboka, og at mangfoldet i bydelen i seg selv skaper både energi, kvaliteter og kreativitet, sier Camilla.

Midlertidige aktiviteter under transformasjon Med kart over området og beskrivelser av prosessen som har vært og hvor man står i dag, ble det visuelt lagt tilrette for diskusjoner om fremtidens Molobyen.

- Hva med en drivhuscafé? Hvem ville ikke betale for å sitte i en tropisk hage midt på vinteren og kanskje samtidig få litt lysterapi, sier Lorna. Tema er midlertidige aktiviteter under transformasjon. 51

Nå er det underveis som er tema. Hva kan man gjøre i Molobyen mens bydelen er under transformasjon? - Ha små gallerier her og der, en promenade, en hattebutikk og en for hundemote. Små kule ting i små lokaler som folk kan leie til en billig penge, smiler Lorna. - Få folk til å oppfatte at det er lov til å gå langs havet, lede turen inn i området. Legge til rette for bruk av kajakk med et utsett, samtidig som folk får vite at det er lov å bruke området. Nå virker det halvprivat, sier Tor Jørgen. - Lage en drivhuscafé. Hvem ville ikke betale for å sitte i en tropisk hage midt på vinteren og kanskje samtidig få litt lysterapi, legger Lorna til. MOLOBYEN

”Det å bygge

en bydel er et puslespill.” Moa Björnson

Engasjement og nysgjerrighet Når folk med forskjellig erfaring møtes for dialog og idéutveksling skapes det uten tvil engasjement. - Det er fantastisk å se denne entusiasmen, og selv om folk ikke kjenner hverandre og egentlig aldri har snakket med andre om disse temaene tidligere så kompletterer de hverandre og er nysgjerrig, sier Björnson. Hun forteller at folk får egne idéer fram, men er samtidig åpen for å lytte til andres idéer. - Den kompetansen som finnes i rommet under disse samtalene, er virkelig til å føle og ta på. Og det er utrolig hvor mye man får gjort på en time eller to. Det er noe med å være i en slik gruppe hvor det egentlig ikke forventes noe av noen fra begynnelsen av, sier Moa. Man er der som en bonus. Det er ingen krav om å levere, og gruppen lærer av hverandre. - Man forstår også at det å bygge en bydel er et puslespill. Noe som er viktig for prosessen videre. Det er komplisert, og ulike hensyn skal tas gjennom hele prosessen, sier stedsutvikleren.

Fra Grønn Byutvikling til badstue-møte ved havet - Hva tok du med deg fra møtet om grønn byutvikling og videre til neste møte som ble arrangert i badstuen Pust? - Blant annet så var gruppen med grønn byutvikling veldig inne på koblingen mellom det grønne og det blå. Altså havet og vegetasjon. Det handlet mye om gode møteplasser utendørs, og det fokuset hadde også gruppen jeg jobbet videre med i badstuen. Men da med søkelys på møteplasser langs sjøen. Så her ble MOLOBYEN

Badstua - med fokus på blå verdier ved kaikanten. - Molobyen er en bydel rett ved havet, og det å samles i badstuen, et litt uvanlig møtested for en idédugnad, resulterte i et veldig fint engasjement og skapte en annen type prat, sier stedsutvikler Moa i Molobyen. (Foto: Dan Mariner)

det i begge gruppene understreket viktigheten av både små og store plasser, noen som kan samle mye folk - men også mikroplassene som gjør at mindre menneskelige møter oppstår, sier Björnson. En annet tema som ble tatt med videre i konsept-stafetten, var viktigheten av møteplasser av ulik karakter som samler folk over flere generasjoner. - Folk mener at byen er ganske generasjons-oppdelt og dette er helt klart et aspekt vi kan gjøre noe med i Molobyen, avslutter Moa. MOLOBYEN

31 03 202

Voksenteater - et befriende møte med egne begrensninger

Tirsdager mellom 17.00 og 19.00 møtes folk i Båthallen i Beddingen Kulturhus for å skape scenekunst. Det de har felles er gleden for teater. - Her tør jeg å slippe meg fri, sier Yulia Svistunova (39) som til daglig jobber som regnskapsfører.

Vi treffes før teatergruppen for voksne setter i gang, og litt etter litt dukker det opp flere og flere. Folk som tidligere har hatt små møter med teater og annen scenekunst en gang i livet, men som har lagt interessen på hylla til fordel for andre gjøremål. - Dette er en teatergruppe for voksne i regi av Salten Friteater og vi driver med alt fra scenekamp til improteater og figurteater. Vi jobber også med karakterutvikling og har som filosofi at ingen skal være geniale og flinke. Her handler det om å få lov til å være seg selv, og gjør man feil er det helt riktig. Her kaster vi oss i det, og legger den selvhøytidelige delen av oss selv vekk for noen timer, sier skuespiller og instruktør Jan Ivar Bårtvedt (31). Han forteller at terskelen for å delta er så lav at enhver kan hive seg med på lag. Alder og språk har ingen begrensning. MOLOBYEN

- Tørketrommel, roper instruktør Jan Ivar Bårtvedt. Og på ren impuls lager Emilie Gormsen, Ann-Iren Hansen og Britt Nyland Gustavsen en tørketrommel med kroppene sine mens latteren ligger løst. 55

MOLOBYEN

- Folk kan komme når de har tid og lyst, det er bare å ta kontakt med oss i Salten Friteater. Det er ingen binding, det er helt gratis og når vi ikke har et konkret teaterstykke som vi trener til så forsvinner mange sperrer. Det er utrolig hva vi opplever gjennom disse timene. Vi tvinges til å kaste egen sensur, og vi lærer å ikke dømme oss selv. Her skal vi være fri og politisk ukorrekt, smiler instruktøren. - Her får jeg løsrevet meg fra mønster etablert i voksenlivet og her tør jeg å slippe meg fri. Det er befriende, avslappende og samtidig utfordrende, sier Yulia.

Dukketeater og selvkontroll Yulia forteller om utfordringen da teatergruppen skulle trene på dukketeater. Når målet var å skape følelser og liv i en figur uten å selv kunne vise emosjoner. - Jeg måtte være helt nøytral, og bare bruke dukken til å overføre det som var inni meg selv. Jeg måtte virkelig bruke hodet for å konsentrere meg, forteller 39-åringen som selv har litt erfaring med teater fra ungdomstiden i Russland. - Jeg har virkelig savnet teater, og så dukket denne fantastiske muligheten opp. Det finnes en del tilbud for barn, men ikke for voksne amatører. Så jeg meldte meg på, og har ikke angret. Noe jeg følte manglet mellom jobb og familie har nå falt på plass, forteller Yulia.

”Jeg blir som

Hun beskriver det å gi slipp på den ansvarlige voksne delen av seg selv og åpne opp for fri lek og kunst. - Jeg blir som et barn, det er helt herlig, smiler hun.

Yulia Svistunova

Det teaterinstruktøren har fått tilbakemelding på er at folk slipper skuldrene ned og blir til stede i en «her og nå»-boble, og at det

et barn, det er helt herlig!”

MOLOBYEN

er både utviklende og spennende å møte nye folk i teatersammenheng. - Folk møtes på bar bakke for å gjøre scenekunst sammen. Det er hyggelig og uhøytidelig, og har faktisk noe å si for den vi er i hverdagen. Det er utviklende på mange plan, sier Jan Ivar. - Jeg husker fra tidligere at det var mye stress rundt teaterproduksjon. Det var mye prestasjonsangst, mens her har vi ikke noe annet mål enn å utvikle oss selv, leke og ha det gøy. Vi nyter prosessen, legger Yulia til.

På tirsdager mellom klokken 17.00 - 19.00 inviteres voksne teaterinteresserte til improteater i Båthallen i Beddingen Kulturhus. Denne tirsdagen var det Jan Ivar Bårtvedt, Britt Nyland Gustavsen, Yulia Svistunova, Emilie Vistung, Matias Bjune Pedersen, Emilie Gormsen og Ann-Iren Hansen som gikk inn i scenekunsten sammen.

Forskjellige folk og spennende dynamikk Jan Ivar forteller at dynamikken i gruppen er både spennende og i forandring siden det ikke er nøyaktig de samme folkene som kommer fra gang til gang. Og fordi de fleste ikke kjenner hverandre fra før. 57

MOLOBYEN

- I tillegg har vi forskjellige instruktører som kommer innom, som sist da skuespilleren Kristian Winther hadde regien. Gjennom denne gruppen får vi også fram flere teaterinteresserte og etter hvert vil scenekunst-miljøet vokse i Bodø. Et miljø som har vært veldig spredt og fragmentert, sier han. Jan Ivar mener Beddingen Kulturhus og Båthallen er gave til scenekunsten i Bodø. - Det er en gave at vi har fått Båthallen, og det har aldri vært noe lignende i byen før. Vi har aldri hatt et øvingslokale som vi kan boltre oss i på denne måten, sier han.

”Det er en gave at vi har fått Båthallen, og det har aldri vært noe lignende i byen før. Vi har aldri hatt et øvingslokale som vi kan boltre oss i på denne måten!” Jan Ivar Bårtvedt

MOLOBYEN

Målet nå er å bygge opp et miljø, forske på uttrykk, samle mennesker og ha det gøy. - Nå kan vi øve, jobbe sammen, utforske og utøve dette yrket uten å ha en forestilling som puster oss i nakken. Vi er nå på en reise uten destinasjon, og det er prosessen som er målet, sier skuespilleren.

- Jeg ble med for å bli kjent med folk For danske Emilie Gormsen (22) var det viktig å treffe folk i Bodø med de samme interessene som henne selv.

Emilie Gormsen t.v kom flyttende til Bodø fra Danmark for å jobbe som konditor. For henne har friteateret blitt en integreringsprosess i Bodø-samfunnet. - Her har jeg blitt kjent med folk, smiler hun, her sammen med Ann-Iren Hansen, Britt Nyland Gustavsen og instruktør Jan Ivar Bårtvedt. (Foto: Christine Karijord)

- Jeg kom hit til Bodø i september og jobber som konditor her. Jeg har jo kollegaene mine, men hadde lyst til å gjøre noe på egenhånd. Jeg drev med teater som hobby hjemme i Danmark, og synes det er artig og sosialt, sier hun. For henne har det blitt en slags integreringsprosess, rett og slett det å bli kjent med Bodø og folkene i byen. - Det har vært utrolig gøy. Språket kan jo være litt utfordrende, men så lærer jeg mer norsk. Jeg har ikke angret ett sekund på at jeg ble med, smiler Emilie. - Så er det jo slik at 70 prosent at det vi gjør handler om kroppsspråk, dermed blir heller ikke språket en barriere, avslutter Jan Ivar.

MOLOBYEN

06 04 202

Fikk 900 000 kroner i KORO-støtte til kunst i offentlige rom

Ved hjelp av innbyggerinvolvering, samarbeid mellom flere aktører og sterk kunstfaglig ledelse, skal nå flere byrom i Molobyen bli til kunstpauseplasser.

- Gjennom «Curated Urban Nature: Kunstpause!» skal vi nå skape pit-stops og ta i bruk et helt nytt område i byen. Gjennom involvering skal vi skape noe som får folk til å stoppe, tenke og bli inspirert til diskusjon og videre påvirkning av hvordan Bodø by skal utformes for fremtiden, sier stedsutvikler Moa Björnson i Molobyen. Visjonen er å engasjere unge stemmer i byutviklingen. Molobyen blir et pilotområde for kunstprosjektet i søken etter å skape levende og dynamiske byrom mens forvandlingsprosessen i bydelen pågår. Prosjektet er et samarbeid mellom Bodø2024, Molobyen, Bodø kommune, Kulturkollektivet Bodø og kunstner Gøran Moya.

Bruke byrom og inspirere til innbyggerinvolvering For prosjektleder Camilla Helgesen i Bodø kommunes satsning «Dyrka lokalt» er det å kunne samarbeide om et prosjekt som «Curated Urban Nature: Kunstpause!» både viktig, riktig og spennende. MOLOBYEN

- Jeg tror dette prosjektet blir et viktig løft for kunst i offentlige rom i Bodø, og prosjektet har bred forankring på tvers av flere avdelinger i kommunen, sier Helgesen, som mener det er viktig for den langsiktige byutviklingen å lage gode byrom som er tuftet på sterk økologisk og sosial bærekraft, i tillegg til samskaping og involvering på tvers av fag og målgrupper. - I grøntområdene vil vi arbeide med aktuelle tema som knytter sammen naturmangfold, urbant landbruk, overvannshåndtering og parkmiljø med det kunstfaglige, for eksempel gjennom byhage med dyrka mat, moseskulptur, blomstereng, frukttrær og infiltrasjonsbed, forteller Helgesen.

Gjennom samarbeid ønsker nå kunstner og kurator Gøran Moya, stedsutvikler Moa Björnson, prosjektleder Camilla Helgesen i Bodø kommunes satsning «Dyrka lokalt» og daglig leder Petter Nohr Unstad i Kulturkollektivet Bodø å gå i bresjen for hvordan fremtidens bydeler også kan utvikles på innbyggernes premisser.

Målet er gode, tilgjengelige byrom som folk vil være i og bruke. - Jeg gleder meg virkelig over støtten fra KORO og til å jobbe videre med dette sammen med lokale kunstnere, samarbeidspartnere og andre inspiratorer. Det er både viktig, riktig og spennende å koble ulike 61

MOLOBYEN

stemmer og la de påvirke utviklingen av byen vår, sier Helgesen.

Viktige stemmer Björnson mener det er viktig å engasjere unge stemmer, de som vil være voksne når bydelen er fullt utbygget. - Samtalene, aktivitetene og holdningene som etableres i dag vil være med på å bestemme hvordan fremtidens Bodø vil bli seende ut. Derfor er medvirkning, kulturinnflytelse og kunstnerisk virksomhet avgjørende for å bygge en bærekraftig bydel. Og gjennom kunst, midlertidige installasjoner og aktiv deltakelse skapes en arena der et stort mangfold av befolkningen får ta del i den offentlige dialogen og være med på å prege byutviklingen, sier Björnson. Målene med «Curated Urban Nature: Kunstpause!» er at minst fem offentlige plasser i Molobyen blir «kunstpause-steder», der unge innbyggere aktivt har deltatt i utformingen, at møteplassene struktureres slik at de tiltrekker seg ulike målgrupper på tvers av sosial bakgrunn, alder og etnisitet, og at minst to av plassene skapes i grønne lommer i bydelen. - I tillegg at ungdommenes budskap og interesser formidles kunstnerisk på de utvalgte stedene, og at ungdommene selv har vært med på å velge ut hvilke steder som skal brukes. Vi ønsker at byens innbyggere på en konkret måte tar del i og diskuterer kunst, kultur, bynaturen og bærekraft i byutviklingen - samt etablerer holdninger som strekker seg forbi kulturhovedstadsåret 2024, sier stedsutvikleren.

Et prosjekt som traff blink Kurator Gøran Moya mener prosjektet «Curated Urban Nature: Kunstpause!» traff midt i blinken. MOLOBYEN

Kurator Gøran Moya har lang erfaring med kunst i offentlige rom og er for mange kjent som en innflytelsesrik gatekunstner med blant annet Up North og senere Prosjekt 67. Han gleder seg over midler fra KORO og ser fram til et samarbeidsprosjekt med både lokale kunstnere, Bodø kommune, Bodø2024, Molobyen, Kulturkollektivet Bodø og ikke minst unge stemmer. 62

- Jeg vet ikke om andre lignende prosjekter som har høstet så stor støtte tidligere, så dette prosjektet traff midt i blinken. Av alle prosjektene som fikk støtte fra KORO, var dette det som fikk mest, sier Moya, som for mange er kjent som Bodøs mest innflytelsesrike gatekunstner. - Det har liksom vært min greie å jobbe med offentlig kunst, gjøre den tilgjengelig for folk. Som Up North hvor det handlet om veggmaleri og skulpturer - og senere prosjekt 67 med mobile visningsrom. For meg er det spennende å sette kunst inn i nye sammenhenger, og det vi skal gjøre nå er nytt i Bodø, sier kuratoren. Han forteller at kunst i offentlighet er ment for å engasjere folk, aktivisere byrom og samtidig skape en kunstnerisk opplevelse. - Nå skal jeg sette meg godt inn i dette prosjektet og kartlegge muligheter. Det er en unik greie, og for meg som kurator er det veldig interessant at Camilla Helgesen er involvert, at det er fokus på det grønne inn i det urbane. Går vi tilbake til Up North så var det urbane uttrykk ut i naturen. Jeg liker den kontrasten, sier Moya. Han mener det også blir spennende å trekke inn unge stemmer inn i «Curated Urban Nature: Kunstpause!». - Det er de som er voksne når bydelen står ferdig, og det er viktig å lytte og få input fra de som ser verden fra et annet ståsted. I tillegg er dette et viktig prosjekt på vei inn mot Bodø som kulturhovedstad i 2024, men også videre etter kulturhovedstadsåret, sier Moya.

MOLOBYEN

Å jobbe tett på i reelle prosjekter skaper en større forståelse for helheten i både arkitekturen og selve byggeprosessen. Arkitekt i Rintala Eggertsson Architects og professor i arkitektur ved NTNU, Sami Rintala bistår arkitektstudentene Julie Nyland Nilsen, Anastasia Tsivileva og Sonja Morzycki med planene bak fjellhytta. MOLOBYEN

31 05 202

Studenter bygger fjellhytte for Sulitjelma i Molobyen Arkitektelever fra NTNU i Trondheim har sammen med en snekkerskole fra Tyskland tegnet og bygget en liten hytte som etter hvert skal plasseres like ved Tjorvihytta i Sulitjelma.

- Dette er realitetsorientering i praksis, sier arkitekturprofessor ved NTNU og arkitekt Sami Rintala i Rintala Eggertsson Architects. Han forteller at hytta er en prototype for en fjellhytte i samarbeid med Salten Friluftsråd, og at den skal etter hvert plasseres i Sulitjelma. - Den er bygget inne i plasthallen i Molobyen, et perfekt sted for et slikt prosjekt som dette, forteller Rintala. Han forteller videre at prosjektet er del av Erasmus+ mobilitetsprogram hvor flere utdanningsinstitusjoner og andre organisasjoner kan samarbeide og utveksles. - Når arkitektstudentene får jobbe på denne måten, når de eksponeres for både en tidtabell, vær, kunder, materialbruk, økonomi, stress og reell planlegging, så lærer de så mye mer enn i en tegnesal. Dette er realitetsorientering, sier Rintala som også har tatt i bruk et lokale i Molobyen som tidligere huset bedriften Senab Eikeland. 65

MOLOBYEN

Arctic Design School At Rintala nå har tatt i bruk et lokale i Molobyen, er ifølge arkitekten den spede starten på å etablere en ny designskole i Bodø. - Dette har jeg hatt lyst til lenge, og nå gjør vi det. Målet er en tverrfaglig skole som inneholder alt fra fotokunst, grafisk design og småskala arkitektur. Her i nord må man tenke flere yrker i ett. Man trenger ikke bare å bli én ting og man trenger ikke å begrense seg, sier Rintala. Han har allerede etablert samarbeid med både Molobyen, By North, samt Mdarianne Bjørnmyr og Dan Mariner i NOUA Galleri. - Jeg har jobbet med arkitektstudenter, utveksling og samarbeid i 10 år, og nå ønsker vi å etablere en skole slik at vi kan gjøre alt dette selv her i Bodø. Og kanskje blir Molobyen stedet også når den nye bydelen står ferdig, sier Rintala.

Hytta som etter hvert skal fraktes til Sulitjelma, rett ved Tjorvihytta ved Balvatnet, blir åpen for allmennheten og er et prosjekt i samarbeid via utvekslingsprogrammet Erasmus+ og Salten Friluftsråd. Arkitektene Harald Seljesæter og Remi Groenendijk i Rintala Eggertsson Architects har bistått professor og arkitekt Sami Rintala og senterleder Pasi Aalto ved NTNU Wood i prosessen.

Detaljer, forslag og muligheter Ved et bord sitter arkitektstudentene Sonja Morzycki, Julie Nyland Nilsen, Anastasia Tsivileva og Anneli Kolås og diskuterer detaljene rundt fjellhytta som bygges nede i plasthallen noen hundre meter lengre ned i Molobyen. Rintala kobler seg på. Løsninger kommer raskt på plass. - Å jobbe på denne måten er en veldig bra erfaring. Det er direkte rettet mot virkeligheten, sier Kolås. Nilsen og de andre studentene er enig. - Dette er en unik mulighet. Hytta bygges mens vi jobber. Og det å kunne vise til et slikt prosjekt gjør det lettere å komme seg inn i arbeid etter endte studier. Man har noe konkret å vise til, sier hun. MOLOBYEN

De forteller at en hytte ikke bare er en tegning, men også mange problemer man ikke ville fått oppleve fra skolebenken. - Hele hytta skal bygges etter sirkulærøkonomiske prinsipper. Den skal kunne resirkuleres, og det er her vi har møtt på utfordringer. Likevel har det løst seg, og nylig hentet vi et brukt eikegulv som nå er pusset ned og som passet helt perfekt, forteller Nilsen. Vinduer og vedovn har studentene funnet på finn.no. - Når hytta er ferdig skal den kunne fraktes inn i fjellet, og derfor har vi også hatt gitte dimensjoner å arbeide etter, forteller arkitektstudentene.

En prototype for Nordlandsruta Blir hytta en suksess og alt går bra, så skal det bygges flere av samme typen. - Så er planen at slike hytter kan fraktes og plasseres flere steder langs nordlandsruta, forteller Nilsen. Hun og de andre studentene forteller om formålet bak hytteprosjektet. - Målet er at folk skal bruke delingshytter heller enn å bygge flere private. Klimaavtrykket fra hytter er stort i Norge. Noen hytter er jo større enn folks hus. De største inngrepene er fjellandsbyer sørpå, forteller Nilsen som studerer bærekraftig arkitektur ved NTNU.

MOLOBYEN

Hun forteller videre at fjellhytta som skal til Sulitjelma er liten og lett å varme opp. - Den skal være enkel for folk å bruke, sier hun.

Utvalgte elever fra snekkerlinje i Tyskland For snekkerlærer Anton Lieb fra Berufsschule Immenstadt sør i Tyskland er det med stor stolthet at hans studenter nå er i Norge, Bodø og Molobyen for å ta fagbrev i snekkerlære.

”Gjennom å

jobbe her i Bodø lærer elevene om å bygge for et annerledes klima, de får oppleve et fantastisk landskap, havet og ikke minst bygge noe som skal langt opp i de tøffe fjellene som omringer Bodø.” Anton Lieb

- Dette utvekslingsprosjektet har stor verdi for elevene. Det var 10 stykker som skulle få være med hit via Erasmus-programmet, og i alt ble 400 studenter intervjuet i forkant. De som ble valgt ut er virkelig tøffe og motiverte gutter og denne erfaringen vil de ha med seg resten av livet, sier Lieb. Han mener viktigheten av å oppleve kulturer som er annerledes enn det elevene er vant med hjemmefra utvikler både ferdigheter og måten å tenke på innen snekkerfaget. - Gjennom å jobbe her i Bodø lærer elevene om å bygge for et annerledes klima, de får oppleve et fantastisk landskap, havet og ikke minst bygge noe som skal langt opp i de tøffe fjellene som omringer Bodø. De lærer å jobbe i team, i samarbeid med arkitekter og utdanningsnivået øker betraktelig, sier snekkerlæreren. Han forteller at snekkerelevene er svært stolte over å få være i et slikt prosjekt. - Å jobbe på denne måten er rett og slett fantastisk. For alle parter. Og ikke minst får vi språkferdigheter på kjøpet. Jeg kontaktet senterleder Pasi Aalto for NTNU Wood etter å ha lest en artikkel i et magasin, og her er vi, smiler Lieb.

MOLOBYEN

16 06 202

Bodø Padel og Golf - en suksesshistorie i Molobyen

Vi møter Thomas Strøm Svendsen (27) i det gamle industrilokalet i Molobyen som nå huser to store padeltennis-baner og en rekke ultramoderne golfsimulatorer. To innendørsaktiviteter som Bodø-folket har tatt til seg med åpne armer. - Jeg føler med stolt, virkelig stolt over at vi greide å få dette i stand, sier 27-åringen.

Vi spoler fire år tilbake i tid. Til den dagen Thomas og kompanjong Roar Grønmo tok over to golfsimulatorer, diverse gammelt golfutstyr og en portefølje på om lag 50 medlemmer fra Bodø Golfklubb. Målet var å lage en heltidsjobb, skape noe for folk i Bodø. - Folk trodde jo ikke på oss. De mente det ikke var marked for innendørs golf i Bodø. Og at det skulle bli en fulltidsjobb på sikt - det mente de fleste var altfor ambisiøst. Likevel ga jeg blanke i janteloven, kjørte på i over to år uten lønn. Bodde i en kjellerleilighet hos svigers, spiste hjemmelaga kjøttkakemiddager, hadde trua og startet opp i gamle Bohus rett ovenfor Ramsalt. Vi investerte en million. Simulatorer er dyre, og heldigvis fikk vi med oss en bank som trodde på oss, smiler Thomas.

Går det i andre byer - går det i Bodø Thomas forteller om utallige golf-reiser til ulike byer i Europa. Om byutvikling og trender 69

MOLOBYEN

han har lagt merke til, og hvordan han har tatt disse med seg tilbake til Bodø. - Trender beveger seg raskt, det har jeg sett med egne øyne. Og i Bohus-lokalene gikk det godt. Medlemstallet steg gradvis, og etter hvert så vi at vi hadde vokst ut av lokalene. I tillegg krystalliserte drømmen om en fulltidsjobb seg. Så kom Corona, forteller Thomas. Han begynte på dette tidspunktet å lete etter nye sentrumsnære lokaler. Nok en umulighet ifølge folk. Hvor i alle dager skulle man finne flere 1000 kvadratmeter i sentrum av Bodø? - Så var jeg en tur i Spania sammen med Roar. Vi ble invitert til være med på padeltennis. Jeg ante ikke hva det var, men sa ja. Og siden vi ikke hadde utstyr, så dro vi til en sportsforretning i Alicante for å handle. Og det var da jeg skjønte hvor stor denne sporten var. Der var det hylle opp og hylle ned med utstyr. Og i byen er det mange tusen padelbaner. Og når det i tillegg var sinnsykt gøy å spille, så tenkte jeg at dette måtte være noe for Bodø, sier Thomas. Likevel - fortsatt uten lokaler. Og nå med behov for enda flere sentrumsnære m2. - Så er det disse tilfeldighetene. Etter at Bodø/Glimt gjorde det bra, så ble vi invitert til Beddingen kulturhus på en happening. Der snakket jeg med prosjektutvikler Anders Mehus Coucheron i Molobyen, og fortalte om opplevelsen med padel. «Dette må vi få til», svarte han.

- Alt skal rives på sikt Thomas ble gira. Likevel visste han at det meste i Molobyen skal rives på sikt for å bygge en ny bydel. Men så fikk han se lokalene MOLOBYEN

- Skal vi ha en god by å leve i, og skal de som kommer etter oss ha en god by å leve i, så må vi innse at Bodø er en fantastisk by med fantastiske muligheter. Og vi må ikke være redd for å prøve, sier Thomas Strøm Svendsen.

til Gamle Løvold industrier. To etasjer, en gedigen mesanin og flere titalls tonn med hyller. - Okei, tenkte jeg. Vi tar over disse lokalene, men det kommer til å bli en heliskes jobb. Så vi allierte med oss brødrene Endre og Martin Grønnslett, og vi bare «gønna på». 1. oktober i fjor begynte vi å rive og en måned etterpå åpnet vi for publikum. Jeg var så sliten at jeg nesten ikke kunne gå, i en uke var jeg virkelig i kjelleren. Det var visjonen som drev hjulet, og ikke minst en fantastisk dugnadsgjeng med folk som trodde på oss, forteller Thomas. Hva er padel spurte folk, mens Roar melde seg på trenerkurs. - Første uka var det helt stille. Ingen folk. Så plutselig smalt det. Det var smekkfullt fra morgen til kveld. Noen ringte til og med om natta for å bestille bane. Og når folk kom hjem til jul, fortalte de at de allerede hadde spilt padel i tre-fire år. De første to månedene hadde vi 12.000 besøkende og det med to padelbaner, forteller Thomas. Han skjønner fortsatt ikke hva som egentlig skjedde. Fra å ikke ane noe om fremtiden til ferdige sentrumsnære lokaler på en måned. - Vi har startet en trend her i Bodø som nå begynner å bli en kultur i byen. Det har vært helt bananas. Og i februar begynte vi å bygge golfsenter. Vi investerte i verdens største golfsimulatorer, prosjektorer, bygde båser og fikk ordnet med strøm, forteller 27-åringen.

Kombinasjon av squash og tennis Thomas forteller at padel er en kombinasjon av squash og tennis, oppfunnet i Mexico, gigantisk i Spania, og nå verdens raskest voksende sport.

MOLOBYEN

- Det er så gøy, og man behøver ikke å være god for å mestre denne sporten. Og den har ingen aldersbegrensning. Man kan være 5 år eller 95 år. Og når jeg ser gleden i øynene til folk som koser seg her, så kjenner jeg at det var verdt slitet, sier Thomas. Han forteller at det ikke skjedde så mye i Bodø da han vokste opp. Folk flytta ut av byen og kom aldri tilbake. - Drømmen har hele tiden vært å skape aktiviteter for folk her i byen. Bidra til at folk flytter hit eller blir igjen. Og nå er også drømmen å bli værende i Molobyen, også etter at disse lokalene er revet om noen år. Vet du, jeg har hatt mange leverandører på besøk her, og alle er søkk-imponert over dette området, byen og naturen, sier Thomas. Han synes nå det er spennende å være del av en byutviklings-prosess. Noe større enn Bodø Padl, der nye muligheter stadig dukker opp i takt med stedsutviklingen. - Å være del av Molobyen-pulsen er spennende. Og jeg har virkelig ambisjoner om å utvikle dette konseptet videre, midt i byen. Det er unikt, og jeg er så takknemlig for alle som har hatt lyst til å ta del i dette eventyret, sier 27-åringen.

Thomas føler nå at det å ha beliggenhet i Molobyen har blitt en identitet for både han og selskapet. - Det handler om å være del av en kultur som tenker utvikling, sier han.

Se muligheter, grip sjansen og be om hjelp For Thomas handler Bodø Padel og Golfsenteret i Molobyen om å se muligheter, gripe sjansen når den byr seg og ikke minst det å tørre å spørre om hjelp og samtidig slippe folk til. - Vi hadde aldri klart å bygge dette hvis vi ikke hadde turt å spørre om hjelp. Det er det som har gjort at vi har lyktes.

MOLOBYEN

For daglig leder Thomas Strøm Svendsen (27) handler Bodø Padl og Golfsenteret i Molobyen om å se muligheter, gripe sjansen og ikke gi opp. I dag har drømmen om en fulltidsjobb med golf og padel blitt en virkelighet. Reklameplakatene i lokalet er de bedriftene som hadde trua på oss, forteller Thomas. Han føler nå at det å ha beliggenhet i Molobyen har blitt en identitet for både han og selskapet. - Det handler om å være del av en kultur som tenker utvikling. Og man trenger aktiviteter i en bydel for å skape byliv. Dette skjønner de i Molobyen. Og vi har mye på blokka. Blant annet ønsker vi å bygge enda flere padelbaner, og skape enda flere aktiviteter som frembringer god helse og en sunn livsstil, sier Thomas. Han trekker fram golfsimulatoren med 120 reelle baner fra hele verden. De samme fasilitetene som legenden Tiger Woods trener på. - Bodø-væringen er klar for golf. Byen er allerede på golfkartet i verden og vi treffer sykt mange turister som mener Bodø lett kan bli en golfdestinasjon. Dette er en sport som har gått fra å være en snobbesport til å bli en folkesport, og derfor er det viktig at den er tilgjengelig hele året her i Bodø, sier Thomas. Mantraet er at «god kultur skaper glede». - Skal vi ha en god by å leve i, og skal de som kommer etter oss ha en god by å leve i, så må vi innse at Bodø er en fantastisk by med fantastiske muligheter. Og vi må ikke være redd for å prøve, sier Thomas Strøm Svendsen.

MOLOBYEN

20 06 202

Fredag åpner Bispegården for byens befolkning

Fredag 24. juni klokken 16.00 åpner Bispegården dørene som første steg mot å bli et samlingspunkt for byen.

- Dette er et hus som har stått lukket lenge. Den forrige biskopen var den siste som bodde her, sier stedsutvikler Moa Björnson i Molobyen. Derfor inviteres nå byens befolkning til åpningsmarkering, en åpen og hjertelig innflytterfest for å se hagen, se bygget og samtidig få et innblikk i videre utvikling av plassen. Tidligere biskop Tor B. Jørgensen kommer til åpningen av huset for å fortelle om hva Bispegården en gang har vært. - Så skal vi fortelle og feire hva både huset og plassen kan bli for byen, og ikke minst videre i utviklingen av Molobyen, sier Björnson.

Scenesamtaler og kortreist servering - Nå skal vi feire og snakke om hva huset og plassen kan bli for byen, sier stedsutvikler Moa Björnson og daglig leder Håvard Engseth i Molobyen. 75

På formiddagen arrangeres det leker for barn med dyrking i bispehagen i samarbeid med Dyrka Lokalt og Breivika kulturbarnehage. Barnas program med is, dyrking i hagen og leker starter klokken 14.00. Fra klokken 16.00 til 19.00 blir det åpent hus og hage med scenesamtaler, musikkinnslag, mingle-mat og drikke. MOLOBYEN

- Vi skal arrangere scenesamtaler med blant annet Tor B. Jørgensen og vi skal dele framtidstanker med forskjellige folk som har vært involvert i ulike prosesser i Molobyen. Så har vi musikk fra en av de ukrainske musikerne som kom hit til Bodø og Molobyen i mai, som også skal fortelle litt om hvordan det er å komme fra Ukraina og hit, forteller Björnson. Maten kommer fra Lyst På, mens Craig Alibone Pâtisserie & Champagneria med noe søtt. - Vi har forsøkt å bruke de gode kreftene som finnes i byen, alt som serveres er kortreist, Bådin bryggeri kommer også til innflytterfesten med en «ureist» drikke, smiler Björnson.

En strategi fra dag én At Bispegården som har vært bosted for biskopen i Sør-Hålogaland frem til 1. september 2016 og som er bygget i 1955/1956, skal bestå, men også utvikles videre, har vært del av Moloby-strategien fra første dag. - Strategien har hele veien vært at Bispegården skal ha en funksjon som omfavner allmennheten. Faktisk var tanken om at Bispegården kunne ha en slik funksjon med fra første dag i utviklingsprosessen av bydelen. Og det er testing av denne visjonen vi nå gjør med å først etablere Molobyen utvikling med kontorer i andre etasje, for så å åpne opp for bruk av førsteetasjen som et mer fleksibelt areal for flerbruk, sier daglig leder Håvard Engseth i Molobyen. Han mener mulighetene er mange, og at fredagens innflytterfest handler om å vise fram et bygg som er relativt formbart. - Dermed kan folk komme inn og ha forslag om hva som kan skje her videre. Vi er

MOLOBYEN

Bispegården er tenkt som et sted der døra står åpen for alle som har tanker og innspill om utviklingen av Molobyen. - Viktigst av alt er å skape Bispegården sammen med de som ønsker å være med på utviklingen, sier stedsutvikler Moa Björnson i Molobyen. 76

åpne for ideer allerede på fredag, og vi setter ingen faste rammer, sier Engseth.

Bispegården skapes av de som vil være med Allerede i sensommers og i høst kan huset brukes til ulike arrangementer og folk kan teste plassen på forskjellige måter. - Vi er allerede i gang. Hagen blir stelt i samarbeid med Dyra Lokalt i Bodø kommune, kunstprosjektet «Curated Urban Nature: Kunstpause!» er godt i gang, og under Bodø Biennale blir det aktivitet i huset. Det viktigste av alt er å skape Bispegården sammen med de som ønsker å være med på utviklingen, så vi håper det oppstår ideer av å treffes på fredag, sier Björnson.

MOLOBYEN

Tekster+Foto Christine Karijord Grafisk Big picture Bodø AS Originalt publisert på molobyen.no MOLOBYEN

MOLOBYEN