Hundholmen Byutvikling – Med hodet kaldt, hjertet varmt og blikket rettet fremover

Hundholmen Byutvikling 2020

Med hodet kaldt, hjertet varmt og blikket rettet fremover

Hunholmen Byutvikling Tekster originalt publisert pü Hundholmenbyutvikling.no Artikler og intervjuer: Christine Karijord Foto (hvis ikke annet er oppgitt): Christine Karijord Grafisk design: Big picture Bodø AS Trykk: Forretningstrykk AS

Med hodet kaldt, hjertet varmt og blikket rettet fremover

4

Innhold

Forord: Med hodet kaldt, hjertet varmt og blikket rettet fremover ____ 6 Choice er knallgode på å lage kultur__________________________________ 8 Med en helt spesiell stillingsannonse søkes direktør til Quality Hotel i Bodø______________________________________________ 10 Book ditt neste møte i Ørbn – vårt nye møteromssenter ____________ 12 Det handler om ansvarlig byutvikling________________________________ 14 Breivika Utvikling og Bodø/Glimt tar Løvold Cup til nytt nivå________ 17 Holder hodet kaldt, hjertet varmt og blikket fremover_______________ 20 Nå klargjøres ny personalrestaurant i Jakhelln Brygg________________ 22 Husfesten – en påminnelse om friheten vi ellers har_________________ 23 Satser på dialog og skadeforebyggende tiltak________________________ 25 Mannskapsmangel skaper problemer i byggebransjen_______________ 28 Klokt valg av Bodø kommune________________________________________ 30 “Brustadbua” Joker har åpnet i Sjøgata______________________________ 31 “Nedre” er nå åpen for lunsj_________________________________________ 33 Nå flytter HENT inn i BIG – Bodø Innovation Gate___________________ 35 Nå samles alle tjenester i appen «Izy»________________________________ 37 Nytt liv og helhetlig konsept i Jakhelln Brygge_______________________ 38 Nå legges planen for Bølgen & Moi i Ramsalt_________________________ 40 Innbyggerne bidrar i utvikling av Bodø sentrum_____________________ 42 Fotokunst av Erle Kyllingmark til BIG________________________________ 44 Møt gjengen bak Hundholmen Byutvikling__________________________ 46 Gamle Salten på eventyr til Henningsvær____________________________ 48 Nyopprettet stiftelse skal gjøre Geitvågen tilgjengelig for folket______ 51 Utvikliiingsområde Vest skal nå hete “Molobyen”____________________ 53

Det er kritisk viktig å komme i gang i Bodø__________________________ 55 Reiste til vennskapsbyen Tromsø for å lære av kolleger______________ 58 I løpet av sommeren er hotellfasaden på plass_______________________ 61 Ørjan Anker Olsen skal lede Delicatessen i Ramsalt__________________ 63 Strategiske valg førte til godt overskudd for Christian Jakhelln AS___ 66 Kjærkommen sommerfotball med Molobyen ActionNow____________ 68 Butikksuksess mot alle odds_________________________________________ 71 Nå er BIG-skiltene på plass___________________________________________ 73 Snart kommer et spennende kunstverk til Ramsalt__________________ 74 Gulvteppe-ekspertisen har landet i Ramsalt__________________________ 75 Sparebank1 på BIG-besøk hos Hundholmen Byutvikling_____________ 78 12. mars fikk LIME to timer på å stenge ned frisørsalongen__________ 82 Morten Krogvold: – Entusiasmen starter i dusjen om morgene______ 84 Nå offentliggjøres medvirkningen for Molobyen_____________________ 88 Jeg elsker nakenhet i kunst og performance_________________________ 91 Dette Nordic Choice-hotellet kommer å bli en destinasjon___________ 94 Kine Willumsen blir direktør ved Quality Hotel i Ramsalt___________ 98 Nå vurderer restaurantgründeren å flytte fra Oslo til Bodø_________100 Da Kine (43) fikk joggeskoene på, falt direktørrollen på plass_______104 5

6

Med hodet kaldt, hjertet varmt og blikket rettet fremover I 2020 fikk vi en ubuden gjest. For mange ble det bråstopp. Og når jeg nå spoler tilbake til den dagen da landet stengte ned, og koronapandemien var et faktum, så ble vi alle umiddelbart satt på prøve.

Tankene var først kaotiske, både økonomisk og sosialt, og vi i Hundholmen Byutvikling ble raskt veldig bevisst på arbeidet med å redusere den økonomiske belastningen så godt vi kunne.

Samtidig forsøkte vi å holde hjertet varmt og blikket rettet mot fremtiden.

itet på kryss og tvers av befolkningen, og gjort oss mer bevisst på det nære og kjære. Vi har også fått en gylden mulighet til å tenke oss om, og jeg tror vi kommer til å oppleve store positive holdningsendringer i årene som kommer. Som Winston Churchill sa, «La aldri en krise gå til spille».

Vi gjorde det vi kunne, fra hvert vårt hjemmekontor med daglige ledermøter, for å være samlet i krisen og rustet til den dagen begrensningene slapp opp. Vårt mål var å ta alle forhåndsregler, og samtidig være klar for å kunne bidra til å få samfunnet på fote igjen, når tiden var inne. Det har vært viktig for oss å forberede oss på tiden etterpå. Og det synes jeg vi har klart til nå, selv om det er viktig å anerkjenne innstasen som vil kreves fra oss alle, når vi skal betale prisen for et nedstengt og uforutsigbart samfunn over lang tid.

Og for Hundholmen Byutvikling er det overraskende positivt å se tilbake på dette veldig spesielle året. Ja det har vært krevende og utfordrende, men jeg tror vi som organisasjon, Norge som nasjon og etterhvert verden, vil være bedre rustet enn noen gang til å håndtere kommende kriser.

Men vi har stått sammen i dette.

Det har skapt samfunnssolidar-

I Norge har vi vært gudbenådet, sammenlignet med store deler av verden, takket være regjeringen og Stortinget som gikk foran og viste vei.

“Vi gjorde det vi kunne, fra hvert vårt hjemmekontor med daglige ledermøter, for å være samlet i krisen og rustet til den dagen begrensningene slapp opp”

Etter denne pandemien tror jeg vi på sikt vi vil finne den virkelige oppskriften for bærekraft og få et mer forpliktende fellesskap.

Ja vi har hatt masse utfordringer, vi har vært skrekkslagne og usikre - men fjelltoppene på Himalaya - de ble synlige for første gang på tretti år.

7

22/01/2020

Choice er knallgode på å lage kultur

Under årets Vinterkonferanse (VK) i Globen og Tele2 Arena i Stockholm samlet Choice til feiring av hoteller og ansatte i selskapet. – VK er en investering i kultur, sier hotellgründer Petter Stordalen.

(Foto: Krafftwork/Nordic Choice Hotels)

Under årets «Vinterkonferanse» i regi av Nordic Choice Hotels hyllet hotellgründer Petter Stordalen det viktigste i hele hotellkjeden – nemlig menneskene. – De er knallgode på å lage kultur, sier leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

– Vinterkonferansen, eller VK som vi kaller den, er en av de viktigste investeringene i Nordic Choice, sier Stordalen.

VK samler 3600 mennesker i Globen og Tele2 Arena i Stockholm til to dager med faglig påfyll og til feiring av hoteller og enkeltpersoner i selskapet.

– Derfor er VK en investering i kultur, og jeg er enormt stolt av at vi har den beste kulturen i bransjen, sier hotellgründeren.

8

En kultur hvor folk ser hverandre Eiendomsutvikler Anders Mehus Coucheron og Morten Jakhelln var for andre gang med på den storslåtte Choice-festen i Stockholm, som samler medarbeidere og samarbeidspartnere fra over 200 hoteller i Norden.

– I år var det fokus på det å bry seg. Choice er knallgode på å lage kultur, også utenfor hotelltrappa. Jeg satt i salen da en hyggelig jente fra Amerikalin-

jen i Oslo kom bort og satt seg ved siden av meg. Vi snakket om hotellet hun jobber på, og jeg skrøt av servicen jeg opplevde da jeg bodde der. Så kommer det en kollega av henne og henter henne dit hvor vennene fra hotellet sitter. I det hun går så snur hun seg og sier: «Hyggelig å bli kjent med deg Morten, og velkommen tilbake til oss.» Bare en slik liten gest, det å se folk på den måten er veldig fint. Det er bra for businessen, men det skaper også en kultur som gjør

en forskjell. Folk føler seg sett, sier Jakhelln.

Poenget er at Choice har skapt en kultur hvor folk ser hverandre, hvor de viser at de bryr seg.

Både personlig mellom folk, men også fra konsernets side.

– Så var det en ung dame som tidligere hadde fått en pris for god innsats ved et av hotellene i Stockholm. Sjekken hun hadde fått ga hun videre til venninnen sin som hadde det økonomisk vanskelig fordi hun mistet mannen sin, og ble enke og alenemor. Plutselig så roper Petter Stordalen damen, som selv har tre barn, opp fra salen. Han gir henne en ny sjekk, og sier: «Her har du en sjekk til venninnen din også, slik at du ikke skal gi denne sjekken videre – men beholde den selv.» I tillegg fikk damene og familiene hver deres tur til Mallorca med Ving, som Petter var med på å kjøpe høsten 2019, forteller Jakhelln.

Blir sett – stiger i gradene Et annet element som er viktig i et konsern hvor folk blir sett, er mulighetene som dukker opp når innsatsen blir verdsatt.

– Jeg hører stadig historier om folk i Choice-konsernet som klatrer opp til lederstillinger. Man kommer innenfor, får seg jobb, gjør en god jobb og blir sett. Kul-

turen og den sterke veksten til Choice gir muligheter til å vokse med selskapet, sier Jakhelln.

Et godt eksempel er Abdulla Omer. Som for åtte år siden kom til et asylmottak i Norge.

– Petter fortalte om hvordan han lærte seg språket, jobbet seg opp gjennom housekeeping, som frokostkokk og senere servitør.

Da han i 2017 kom til Comfort Hotel Bergen Airport, ble han ansatt som nattevakt. I dag er han Sales Manager og sitter i ledergruppen, forteller Jakhelln.

Han mener det er interessant å bli invitert inn i Choice-verdenen, lære om suksessfaktorer og oppbygging av kultur.

– Utrolig hyggelig å møte kolleger fra andre byer, sier leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

Her sammen med Roar Dons fra The Edge i Tromsø under vinterkonferansen i Stockholm.

(Foto: Morten Jakhelln)

– Det var også en kar som ble tatt opp på scenen i forbindelse med «Employees of the year».

Han hadde funnet på noe smart for å redusere matsvinn på hotellene. Av 17 000 ansatte fikk han en pris, fordi gode ideer blir verdsatt og brer om seg i hele organisasjonen, sier Jakhelln.

Han synes helt klart at Choice gjør mye bra.

– Samtidig er det betryggende med tanke på hotellet vi bygger i Bodø og satsingen vi gjør, sier Jakhelln.

Nordic Choice har sin egen filosofi, sin egen kultur og sin egen identitet. Årets vinterkonferanse i Globe og Tele 2 Arena i Stockholm samlet 3600 ansatte og samarbeidspartnere.

(Foto: Krafftwork/Nordic Choice Hotels)

– VK er en investering i kultur, sier Petter Stordalen, her sammen med Christoffer Öberg fra Clarion Hotel Copenhagen Airport, som ble en av to «Employees of the Year» for sine gode ideer for å redusere matsvinn på hotellene. (Foto: Krafftwork/Nordic Choice Hotels)

9

24/01/2020

Med en helt spesiell stillingsannonse – søkes direktør til Quality Hotel i Bodø Nå som Nordic Choice skal ansette direktøren til det nye Qualityhotellet i Sjøgata, bruker de helt spesielle grep for å finne den rette personligheten. – Folk reagerer mer emosjonelt på en slik stillingsannonse, sier driftsdirektør Henrik Ståhl i Qualty Hotel i Norge.

I stillingsannonsen heter det «Hotelldirektør søkes for kjærlighetsforhold».

– Det er en helt spesiell annonse. Folk reagerer på en helt annen måte når de leser den, de blir mer emosjonell. Vi ønsker å skille oss ut, vise at Choice tenker annerledes. I tillegg er det viktig at stemningen settes fra starten av – fra søknadsrunden.

Det vi opplever er at søknadene 10

blir annerledes og mer personlig, forteller Ståhl.

En som begeistrer andre Målet er å finne en stor personlighet som skal by på en levende hotellopplevelse med fokus på de verdifulle møtene mellom folk.

– Vi leter etter en person som begeistrer andre og som motiverer medarbeiderne til å vokse og ha det gøy på jobben. Først

Leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling, kjededirektør Fredrik Ekelund Quality Hotel, driftsdirektør Henrik Ståhl i Quality hotel og markedssjef Martine Ahlsen i Quality Hotel gleder seg til både «matchmaking» på direktørnivå og senere «speeddating» med øvrig personell i Bodø.

Quality Hotel™, er en av Nordens største hotellkjeder med 60 hotell i Norge, Sverige og Danmark. Quality Hotel er en del av Nordic Choice Hotels sammen med hotellkjedene Clarion Hotel® og Comfort Hotel®.

(Foto: Illustrasjon) starter vi med «matchmaking» på direktørnivå, og etter hvert vil vi starte opp med «speeddating» av øvrig personal i Bodø, forteller Ståhl.

For absolutt alle som søker på jobb ved Quality Hotel i Sjøgata ved Ramsalt vil bli invitert til «speeddate».

– Alle som søker jobb vil bli behandlet på samme måte uavhengig av kompetanse. Det handler om å finne folk med en fantastisk holdning til service, og som har den rette personligheten. Der vi skal gjøre en forskjell, er at vi har de fantastiske menneskene, serviceheltene, i vårt team. Og har man det bra på jobb, så speiler dette seg i markedet, sier Ståhl.

– Dette hotellet blir unikt For leder Morten Jakhelln signaliserer måten Choice jobber på at de har en unik og sterk kultur hvor enkeltmennesket står i fokus.

– Jeg synes stillingsannonsen passer veldig godt med det Hundholmen Byutvikling står for. Choice er folkelig og måten de tenker på og jobber på passer godt med vårt slagord «Den gode følelsen». Jeg gleder meg til å bli kjent med de som skal drifte hotellet, og jeg er glad vi inngikk samarbeid med Choice om å gjøre Ramsalt-området komplett, sier Jakhelln.

“Målet er å finne en stor personlighet som skal by på en levende hotellopplevelse”

At det senere blir «Speeddating» hvor alle som søker jobb ved hotellet får en sjanse til å vise hvem de er og hva de står for, uavhengig av kvalifikasjoner og utdanning, mener Jakhelln er fantastisk.

– Det er fantastisk flott at folk får en slik mulighet til å komme seg innenfor en organisasjons som Choice med den kulturen de bærer med seg. Her er de rom til å vokse. Det er spennende tider framover, og det vil skje mye rundt Ramsalt, sier Jakhelln.

11

29/01/2020

Book ditt neste møte i Ørbn – vårt nye møteromssenter

I møteromssenteret Ørbn er rammene satt for vellykkede arrangement. – Nå er det bare å booke møterom, mat og drikke. Resten ordner vi, sier sitemanager Lena Brunes i 4Service. Ørbn er et samarbeid mellom Hundvholmen Byutvikling og 4Service.

– Vi har tre tilgjengelige møterom.

Metro er det største med plass til 15-20 personer, Attme er litt mindre med plass til 8 personer. Ønsker man møter med ekstra plass rundt langbordet og i tillegg nydelig utsikt mot Nyholmen Skandse, så kan vi tilby Midnattssol. Det er mulighet for både dagsleie og timeleie, forteller Brunes.

12

En god plass å tilbringe arbeidsdagen Møterommene i Ørbn er godt utstyrt med skjermer for videokonferanser med god lydkvalitet.

– Det handler om fleksibilitet.

Møter er nødvendige, men det er ikke bestandig det er tid til å treffes. Derfor har vi satset på enkle, effektive og gode løsninger for videomøter for de som ønsker dette, sier Brunes.

Dersom noen behøver hjelp i plan-

“Det handler om fleksibilitet”

leggingsfasen, kan Brunes tilrettelegge og finne gode løsninger.

– Vi ønsker å gjøre prosessene så enkle og effektive som mulig, sier Brunes.

Kort avstand til byens fasiliteter Ørbn er lokalisert midt i Bodø sentrum med hovedinngang på Hundholmen Plass.

Utenfor møterommene finnes en urban, men samtidig lun fellessone for både leietakere i Jakhellngården og Jakhelln Brygge og alle andre som ønsker å benytte seg av den. – Enten det er for korte møter eller bare for å nye en rolig stund med en kopp kaffe eller te, sier sitemanager Lena Brunes i 4Service.

– Det er kort gangavstand til det meste. Taxiholdeplassen ligger rett utenfor hovedinngangen, sier Brunes.

I tillegg er det mulig å få servering for møter med fire eller flere deltakere. Møteromsleie inkluderer kaffe, te og vann – med påfyll.

– Utover dette kan vi tilby frukt, snacks, bakevarer fra eget bakeri og full lunsj som et tillegg.

Målet er at folk skal ønske seg tilbake til disse møtelokalene, at det skal være enkelt og gi en god opplevelse, sier Brunes.

– Book møte, mat og drikke – resten fikser vi, sier sitemanager Lena Brunes i 4Service.

13

17/02/2020

Det handler om ansvarlig byutvikling

Leder Katharina Bramslev i Grønn Byggallianse og leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling har stor tro på langsiktighet og at konkrete gjennomførbare bærekraftsmål i byggebransjen vil sikre avkastning for eiere i framtidens marked – samtidig som det sikrer gode levevilkår for befolkningen.

Daglig leder Katharina Bramslev i Grønn Byggallianse er opptatt av å omsette bærekraftsmålene i byggebransjen til noe praktisk og konkret. – En utvikler bygger ikke bare sitt eget bygg, men er med og utvikler byen, sier hun.

Bramslev har ledet arbeidsgruppen «Kvalitet og bærekraft» for Bygg 21 etter oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Resultatet er «10 kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder». En veileder som anbefales å brukes i enhver planlegging av et område eller bygg, og som skal bidra til grønn konkurransekraft i byggeog eiendomsnæringen.

14

– Det handler om ansvarlig byutvikling, sier leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling, som i dag er i samtale med Bramslev om valg man tar for å sikre både funksjonalitet og brukerkvaliteter, men ikke minst fortjeneste i framtidens marked, mens man samtidig er med på å nå både nasjonale og internasjonale miljømål.

“En utbygger bygger ikke bare sitt eget bygg, men utvikler byen.

Fotavtrykket en utbygger skaper, vil være der i lang tid”

– Uten stimuli reduseres livskvaliteten Noen av kvalitetsprinsippene handler om å stimulere til kontakt mellom mennesker, og legge til rette for både fysisk og sosial aktivitet.

– Medisinsk forskning på helse viser at gode møteplasser er viktig. Vi trenger også å stimulere syn, hørsel, lukt og følesansene. Vi kan få helsefremmende sanseinntrykk gjennom f.eks. grønne vegger, rennende vann, velluktende blomster eller ved å se på noe som berører oss. Sansene stimuleres også av variasjon. Dagslys og utsyn betyr mye for livskvaliteten. Hvis vi mennesker ikke blir sansestimulert eller får nok dagslys, reduseres livskvaliteten, sier Bramslev.

– Derfor har det vært viktig for oss å ha mye kunst hengende på veggene i våre lokaler. Og i et større perspektiv har vi som eksempel skreddersydd næringsdelen i prosjektet vårt i Ramsalt, planlagt en helt ny bydel i Bodø som skal bli en urban og annerledes destinasjon fylt med aktiviteter, møtesteder og konsepter som skal utfylle hverandre og gi opplevelser til folk, sier Jakhelln.

Og selv om det ikke er like lett å måle verdien av gode stedskvaliteter, viser erfaring at mangfold skaper attraktive og trygge områder som igjen fører til økt bruksverdi og produktivitet.

– En utbygger bygger ikke bare

Katharina Bramslev og Morten Jakhelln diskuterer fremtidens byutvikling. – Det handler til syvende og sist om ansvarlig byutvikling, sier Jakhelln. sitt eget bygg, men utvikler byen.

Og fotavtrykket en utbygger skaper, vil være der i lang tid framover, sier Bramslev.

Fornybare ressurser – mindre sløsing Stadig flere skal dele på en begrenset tilgang til råvarer. Det krever bruk av fornybare ressurser.

– I vår bransje kan vi redusere klimagassutslipp gjennom å velge materialer med lavt klimagassutslipp under produksjon og unngå materialressurser det er stor knapphet på. Heller enn å bygge nytt må vi legge til rette for bruksendringer og ta vare på eksisterende bygg. Vi må tenke

oss om før vi river, sier Bramslev.

– Vi som bedrift kan ikke gjøre alt. Vi kan ikke redde verden alene, men vi må skjønne og sette oss inn i hvordan vi kan bidra best mulig til den store sammenhengen, ta kloke valg og la disse bli kjerneverdier innad i organisasjonen. Vi kan etterstrebe ombruk, gjenvinning og deling, sier Jakhelln.

For Hundholmen Byutvikling handler dette om alt fra å ikke bytte ut ting som faktisk er funksjonelt, men sørge for at materialer er i omløp så lenge som mulig, være bevisst på hva som kjøpes inn og ikke minst tenke langsiktig når det bygges nytt eller når kontorlokaler skal utformes.

15

– I vår bransje handler dette om å bygge så fleksibelt som mulig.

Det skal være lett å tilpasse kontorlokaler til en ny bedrift når en annen flytter ut. Og det uten masse ombygging og rivning. At vi bruker kvaliteter som står seg over tid, sier Jakhelln.

– Vi må tenke oss om hvor vi bygger For Bramslev er det viktig at det grønne skiftet sess i en større sammenheng. At man fokuserer på løsninger som er både sunne, brukervennlige, kostnadseffektive og miljøvennlige.

– Jeg ønsker praktisk endring og at vi tenker helhetlig på

bærekraft. En del av miljøhensynet er også at vi tenker oss om før vi bygger ut jomfruelig mark.

Det er viktig å ta vare på det biologiske mangfoldet og ta vare på vegetasjonen som allerede er der man bygger nytt – selv om det tar litt lengre tid, sier lederen i Grønn Byggallianse.

Så er det økonomien i det hele.

Som fra et bærekraftig ståsted i stor grad handler om langsiktighet.

– Nå har også bankene begynt å etterspørre bærekraftige kvaliteter og kommet med insentiver. Det strammes inn for å få lån til nybygg og eksisterende bygg. Det vil stilles krav om både BREEAM-sertifiseringer og

energiklasse A. Og de som ikke henger med i timen vil få kort tid på å omstille seg, sier Bramslev, og legger til; Hundholmen Byutvikling er en bedrift som er forbilledlig eventyrlysten i visjonen, går foran med et glimt i øyet, tenker ansvarlig og samtidig langsiktig. Det er herlig.

– Katharina er dyktig og kunnskapsrik. Hun og medlemskapet vårt i Grønn Byggallianse er en inspirasjonskilde og gir oss gode råd på veien slik at vi kan leve opp til forventningene vi har til oss selv, sier Jakhelln.

Bygg21s 10 kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder har som mål å sikre funksjonalitet og gode brukerkvaliteter, sikre avkastning for eier i framtidens marked og samtidig nå våre nasjonale og internasjonale miljømål. – Alle med bakgrunn i FNs bærekraftmål.

16

26/02/2020

Breivika Utvikling og Bodø/Glimt tar Løvold Cup til nytt nivå Løvold Cup har i mange år vært en stor og populær fotballturnering i Bodø.

Nå skal Bodø/Glimt og aktørene bak Breivika Utvikling slå seg på lag og gi turneringen et helt nytt innhold.

– Løvold Cup har vært en av våre hjertesaker i vårt engasjement mot barn og ungdom i mange år.

Nå ønsker vi å skape noe mer enn ei fotballturnering og vi ønsker å være del av Bodø/Glimts satsning på «Action Now» – ei retning klubben har peket ut for å vise vei mot et mer bærekraftig samfunn.

Derfor overtar Breivika Utvikling stafettpinnen og skal løfte cupen videre inn i fremtiden, sier leder for marked, relasjon og utvikling

i Løvold Solution, Ellisiv Løvold.

Breivika Utvikling Bodø, som består av et treenig samarbeid mellom Clemens Eiendom, Hundholmen Byutvikling og Løvold Solution, er godt i gang med et langsiktig utviklingsprosjekt mellom Molorota og Pelle Molins plass i Bodø sentrum, i tett samarbeid med Bodø kommune.

– Å videreføre turneringen til

Leder Ellisiv Løvold for marked, relasjon og utvikling i Løvold Solution AS, daglig leder Ørjan Berg for Barne- og ungdomsavdelingen i Bodø/Glimt, direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling, daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling Bodø AS, leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling, direktør André Løvold i Løvold Solution AS, direktør Bernt Norby Skøyen i Clemens Eiendom AS og styreleder Knut Halvor Hansen i Breivika Utvikling AS gleder seg over samarbeidet med fotballklubben Bodø/Glimt og mulighetene for å tilrettelegge for barn og unge gjennom idrett, samhold og livsglede.

17

“Bodø/Glimt er en identitetsbærer for byen, og det ønsker vi å være del av”

Breivika Utvikling handler om å gjøre den til noe større enn seg selv. Og i første omgang får vi nå inkludering av jentelag og ikke minst Stjerneligaen der barn med nedsatt funksjon eller andre utfordringer blir del av turneringen. Mulighetene er store i tiden som kommer, og sammen med Bodø/Glimt skal vi bidra til gode holdninger gjennom kreative og spennende grep som vi håper vil gjøre en forskjell. Budskapet i Action Now passer godt til visjonene hos bedriftene i Breivika Utvikling som planlegger en ny bydel for fremtidens Bodø, sier Løvold.

Kinderegg Ivaretakelse av barn og unges interesser står sentralt i utviklingen av den nye bydelen i Bodø sentrum.

– I tillegg til det vi ønsker å få til lokalt i utviklingsprosjektet gir det å samarbeide med en klubb 18

Idretten er en viktig bidragsyter i barn og unges oppvekst og personlig utvikling. – Derfor omdøpes nå Løvold Cup til «Action Now Cup».

Daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling AS, daglig leder Ørjan Berg for Barne- og ungdomsavdelingen i Bodø/Glimt og leder Ellisiv Løvold for marked, relasjon og utvikling i Løvold Solution AS gleder seg å utvikle fotballturneringen Løvold Cup gjennom nye visjoner i Bodø Glimts «Action Now-ånd». som Bodø/Glimt muligheter.

Det øker handlingsrommet for å tilrettelegge. Bodø/Glimt er en identitetsbærer for byen, og det ønsker vi å være del av samtidig som vi legger til rette for barn og unge, sier daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling Bodø AS. Han er glad for at Løvold Solution tenker enda større og sender stafettpinnen videre til Breivika Utvikling.

– Dette er et kinderegg. Bodø/Glimt har virkelig tatt på seg ledertrøya for å skape en økt bevissthet gjennom klubbkonseptene GI ALT og

Action Now, og nå vil vi være med å løfte deres engasjement for barn og unge samtidig som vi sammen kan bidra til det grønne skiftet gjennom idretten, sier Engseth.

Inspirasjon og mål For daglig leder Ørjan Berg for Barne- og ungdomsavdelingen i Bodø/Glimt handler også «Action Now» om å det å samarbeide og finne de riktige aktørene for å kunne jobbe med klubbens bærekraftmål.

– Bodø/Glimt når ut, og det å nå ut til barn og unge er viktig. Det de lærer seg når de er små, det tar

de med seg videre i livet. Bare det å ha fokus på god kildesortering under ei så stor fotballturnering, det skaper holdninger som varer.

Som toppklubb i Nord-Norge skal vi ta et ansvar som er større enn det å spille kamper hver søndag, sier den tidligere fotballspilleren.

Han ramser opp besteforeldre, foreldre, søsken og opp imot 160 fotballag for å skape et bilde på alle de som kommer til å være en

del av satsingen i fremtiden.

– At vi nå skal utvikle denne turneringen videre i et bærekraftperspektiv er spennende på mange plan. I tillegg er den nye bydelen bare et steinkast fra Aspmyra Stadion. At Breivika Utvikling allerede nå går inn i et samarbeid med Bodø/Glimt vil helt klart legge til rette for bokvaliteten for barn og unge som skal vokse opp i dette området. Der kan de

drive med idrett og kultur, som igjen skaper god helse, samhold og trivsel. Sammen med Breivika Utvikling får vi snøballen til å rulle, og selv om vi ikke kan redde verden alene – så kan vi bidra, sier Berg.

Bodø/Glimts «Action Now» tar utgangspunkt I FNs bærekraftmål, og har blant annet som mål å bygge sterke lokalsamfunn gjennom innovative partnerskap. – Det passer godt med våre mål i Breivika Utvikling Bodø om Utviklingsområde vest, sier Leder Ellisiv Løvold for marked, relasjon og utvikling i Løvold Solution AS. (Foto: Christine Karijord/Hundholmen Byutvikling)

19

17/03/2020

Holder hodet kaldt, hjertet varmt og blikket fremover

Leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling håper vi snart får kontroll over virus-situasjonen, at økonomien faller på plass så fort som mulig og at samfunnet begynner å fungere igjen som normalt. Selv har han hjemmekontor og er i såkalt «korona-karantene» etter en ferietur i Italia. (Foto: Hanne Kristin Jakhelln)

Hver morgen holder ledergruppen i Hundholmen Byutvikling nettmøte hvor de diskuterer hvilke grep som skal tas fra dag til dag, men snakker også om den viktige tiden etter koronaviruset Covid-19. – Vi må holde hodet kaldt, hjertet varmt og blikket fremover, sier leder Morten Jakhelln, som selv sitter i «koronakarantene» etter reise til Italia.

– Jeg er veldig opptatt av å prøve å bidra til å redusere den økonomiske belastningen av pandemien. Selv om man ikke blir rammet av koronasmitte, så vil alle bli berørt av de økonomiske konsekvensene av den. Det gjelder å ha blikket framover og når begrensningene slippes opp – så skal vi være med å bidra til å få 20

samfunnet opp å gå igjen. Og det snakker vi om hver dag. Det er viktig å ta forhåndsregler, men vi må ikke få panikk, sier Jakhelln.

Han mener det er bra at staten nå åpner opp for å bruke oljepenger.

At det bidras til at så få virksomheter som mulig, store som små, ikke går overende på grunn av

“Å bekjempe smitte er jobb nummer en.

Jobb nummer to er å bidra til at folk får håndtert sin økonomiske situasjon så godt de evner”

kortsiktige og helt unormale og uforutsigbare forhold.

– Det er i krisetider at vi skal ta av reservene vi har. Det er nå de må brukes positivt for å hjelpe folk og virksomheter. Jeg kom kjørende og så en lang kø utenfor NAV – et bilde på situasjonen vi er i akkurat nå, sier Jakhelln.

Så når viruset er under kontroll, da må det finnes løsninger for å håndtere framtiden.

– Vi har lært mye om koronaviruset og hva som skal til for å ta rette valg og unngå smittefare.

Nå er det også viktig for oss som virksomhet å forberede oss på tiden etterpå, ha fokus på hva vi bør gjøre for å få hjulene i gang igjen, sier han.

Han opplever at mange har innsett at ting må settes på vent og at mye handler om å bidra til finansiering av ventetiden.

– Å bekjempe smitte er jobb nummer en. Jobb nummer to er å bidra til at folk får håndtert sin økonomiske situasjon så godt de evner. Dette er ikke en tid for å tenke millimeter – nå må man være raus. Både staten, vi som driver virksomhet og vi som medmennesker, sier Jakhelln.

Fra dag til dag I byggene til Hundholmen Byutvikling er frekvensen på vaskerutiner økt og låserutiner endret. Enhver henvendelse fra leietakere blir behandlet individuelt og raskt. De fleste ansatte i

bedriften har hjemmekontor og alle er konsentrert om arbeidsoppgavene sine.

– Vi er heldig og kan holde våre medarbeidere engasjert. Vi kommer ikke til å ta steget mot permitteringer nå, vi ønsker å holde hjulene i gang. Det har ikke vært smitteforhold på våre bygg og vi forsøker å være nøktern, klok og samtidig redelig i det vi driver med. Vi følger den nasjonale situasjonen tett og tar avgjørelser der det behøves fra dag til dag, sier Jakhelln.

Han mener det er viktig at de ansatte i bedrifter snakker åpent med hverandre og at dialog er en avgjørende faktor i denne tiden.

Også dialog med familie og venner.

er spesielt utsatt, og hindrer at de blir smittet – så kan vi håpe at vi vil holde dødeligheten av dette viruset nede her til lands, sier Jakhelln.

Han håper vi snart får kontroll, at økonomien faller på plass så fort som mulig og at samfunnet begynner å fungere igjen. Og innrømmer bekymringer for de økonomiske og menneskelige konsekvensene av det vi står i.

– Likevel er jeg optimistisk for fremtiden. Så er det viktig å ha tillit til myndighetene og følge de tiltak de iverksetter. De gjør en formidabel jobb, avslutter lederen i Hundholmen Byutvikling.

– Når vi snakker med hverandre, tar vi samtidig vare på hverandre.

Medmenneskelighet er et nøkkelord nå. Fokus må være å hindre spredning samtidig som samfunnshjulene holdes i gang, sier Jakhelln.

Interessant å følge utviklingen For Jakhelln er det interessant å følge med på utviklingen i Norge, sammenlignet med andre land.

– Jeg synes det er interessant at snittalderen på koronasmittede så langt i Norge er 47, at få blir veldig syk og at det er lav dødelighet her til lands sammenlignet med andre land. Det betyr at mange av de som har vært i utlandet, og som har vært uheldig og tatt smitten med hjem, er yngre folk. Hvis vi klarer å ta vare på de gamle og de som 21

18/03/2020

Nå klargjøres ny personalrestaurant i Jakhelln Brygge

Nå klargjøres den nye personalrestauranten til folk er tilbake i på kontorene, forteller eiendomsdirektør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.

(Foto: Arve Pedersen)

Hos Hundholmen Byutvikling er eiendomsdirektør Arve Pedersen i full sving med å klargjøre den nye personalrestauranten. – Den skal stå klar når folk er tilbake på jobb, sier han.

– Her hos oss er det jeg, REAL Eiendomsforvaltning og driftssjef Frank Tore Olsen som er på jobb på huset. Vi passer lokalene til de av våre leietakere som måtte ha hjemmekontor, sørger for god informasjon, ivaretar sikkerheten, svarer på spørsmål, passer på alle fellesområder og er tilstede for de som trenger oss, sier Pedersen.

Klar til folk er tilbake Resten av tiden brukes til å klargjøre den nye personalrestaurant-

en i Jakhelln Brygge slik at den står åpen og klar når folk er tilbake i normalt arbeid igjen. Resultatet kan leietakerne glede seg til.

– Vi bærer møbler og hjelper til med det som kan gjøres i de flotte lokalene. Det blir en veldig fin personalrestaurant i samarbeid med 4Service, så dette kan vi glede oss over. I tillegg skal vi sørge for at byggene er tipp topp når folk er tilbake, sier Pedersen.

Mye skal på plass, men det jobbes for å få den nye personalrestauranten klar. Møblene i den nye personalrestauranten i Jakhelln Brygge er levert av Lindbak, mens Radius Design står bak interiørarkitektur og design. (Foto: Arve Pedersen) 22

25/03/2020

Husfesten – en påminnelse om friheten vi ellers har Å samle folk til en årlig husfest har vært en sosial suksess de siste fem årene. Og når festen ikke kan arrangeres som normalt, blir vi påminnet om noe vi ellers kanskje tar for gitt. Friheten til å møtes når vi har lyst.

Husfesten som skulle arrangeres 27 mars er utsatt til 4 september. – Jeg tror det vil bli ekstra hyggelig når vi treffes igjen, sier Site-manager Lena Brunes i 4Service Bodø. Bildet er tatt i forbindelse med invitasjonen for en måned siden. Temaet denne gangen skulle vært «hatt»..

“det å treffes utenom arbeidstid er positivt for det sosiale miljøet”

Som ett av flere omfattende nasjonale tiltak for å hindre spredning av Covid-19, ble det forbud av ulike arrangement både innendørs og utendørs. Dette for å hindre nærkontakt mellom folk og hindre ansamlinger og folkemengder.

– Selv om situasjonen vi er i merkes godt, så tror jeg det vil bli ekstra hyggelig å møtes igjen neste gang. Da er også den nye personalrestauranten ferdig og vi har garantert masse å snakke om.

Egentlig skulle vi arrangere Husfesten 27 mars, men på grunn av situasjonen vi er i har vi nå satt ny dato – som er fredag 4 sep-

tember, sier sitemanager Lena Brunes i 4Service i Bodø.

For det å treffes utenom arbeidstid er positivt for det sosiale miljøet. Husfesten handler om å tilrettelegge for at leietakere i Jakhelln Brygge, Jakhellngården og Sjøgata 27 treffes til en uhøytidelig sammenkomst, blir bedre kjent med hverandre og har det gøy sammen.

Husfest til høsten Selv om tiden framover er usikker og hverdagen til folk flest er forandret, så er håpet at ting skal gå seg til og normaliseres, at folk holder 23

seg friske og at så få som mulig blir smittet av koronaviruset.

– Vi håper og tror at situasjonen vi er i har normalisert seg til i september. Og selv om det å ikke kunne arrangere en husfest er en bagatell i den store sammenhengen, så påminner den om begrensningene rundt oss, og den påminner om at mange kanskje føler på savn etter fellesskapet, sier Lena.

For det er fellesskapet som er tanken bak husfesten. Som også er ment å skulle bidra til nye fruktbare samarbeid, tillit og trygghet på tvers av bedrifter – og et godt miljø blant alle Hundholmen Byutviklings leietakere.

Mange kreative antrekk da Husfesten hadde «Hollywood» som tema.

– Og er det noe vi alle kjenner på i denne tiden, så er det hvordan koronaviruset setter sine begrensninger på fellsskapet. Det merk-

es godt at vi nå er mer isolert og fratatt muligheten til å være sammen, sier Lena.

«Mexico» var også et husfest-tema, hvor mange møtte opp med morsomme hatter og spenstige kostymer.

24

26/03/2020

Satser på dialog og skadeforebyggende tiltak

Hver morgen har ledergruppa i Hundholmen Byutvikling hatt nettmøte. – Effektivt, sier leder Morten Jakhelln, her sammen med eiendomsdirektør Arve Pedersen, controller Siw Meløysund, direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron og visedirektør Erling Ole Berg-Hanssen.

(Foto: Morten Jakhelln)

Etter to uker i koronakarantene er leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling delvis tilbake på kontoret. Likevel opprettholdes anbefalingen om å jobbe så mye hjemmefra som mulig. – Fokus nå er dialog og skadeforebyggende tiltak, sier han.

– Det har vært to veldig spesielle uker. Jeg valgte å sette meg selv i karantene etter en familieferie i Italia. En god venn har levert mat til oss på døra, og vi har bestilt «Take away-mat» fra restauranter i byen med en tanke om å bidra litt til næringslivet. Jeg har hatt nettmøter, og tett kontakt

med alle ansatte i Hundholmen Byutvikling og har fått kjenne på dette med digital kommunikasjon som alternativ, sier Morten.

– Jeg har vært på turer til Mjelle, har syklet og gått på ski. I tillegg er jeg opptatt av å få nok søvn.

Har gode rutiner på å legge meg i rimelig tid og liker å stå opp tidlig.

Generelt så er det viktig for meg å ta godt vare på den psykiske og fysiske helsa. Jeg har tatt inn over meg at små grep kan gjøre en stor forskjell på sikt i den situasjonen vi er i. Det gjelder både privat og jobb, sier Morten.

Han beskriver et rolig liv de siste ukene, og forteller at det har vært viktig å benytte seg av muligheten til å gå ut.

Digitalt hjemmekontor Han forteller at det var en rar mandags morgen da han hadde sitt første nettmøte med leder25

“selv om mange mister mye, er også denne tiden viktig for å finne fram til og kjenne på andre verdier enn de som var viktigst i går” Hverdagsmedisinen; – Det er utrolig godt å komme seg en tur ut, sier Morten Jakhelln, her på Mjelle. (Foto: Privat) gruppen i Hundholmen Byutvikling. At det krever en mental omstilling å være effektiv hjemmefra, og at den løpende kontakten med både ansatte og samarbeidspartnere har vært veldig viktig. Det har strømmet på med utfordringer og problemstillinger, som han synes har vært både spennende og givende å løse.

– Å jobbe digitalt har også vært imponerende effektivt. Alle planlagte møter har foregått på nett.

Jeg tror vi kommer til å bli flinkere til nettopp dette når vi er ferdig med den tiden vi er inne i akkurat nå, sier Morten.

Likevel er det annerledes å treffes foran en skjerm. For det påvirker både innhold og gjennomføring.

– Man får jo en følelse av å sitte i sin egen silo. Nettmøter vil aldri bli som vanlige møter der vi sitter i samme rom. Og selv om mange flere bedrifter og skoler enn før vil fortsette å bruke denne formen for digital kommunikasjon, 26

også etter koronatiden, så er det viktig å skille mellom hva de forskjellige møtene skal inneholde og handle om. Fysiske møter er viktig for det sosiale, når man skal bli kjent med hverandre og det skaper tillit, sier Morten.

alle ta ansvar, både privat og i jobbsammenheng, og vi må ha en åpen dialog hvor vi hele tiden diskuterer hvor stor økonomisk skade vi skal velge å påta oss. Det er en etisk vanskelig balansegang, sier Morten.

Ta vare på økonomien Han innrømmer at han er bekymret for den økonomiske nedturen som kommer i kjølvannet av koronaviruset, tenker mye på hvordan man på best mulig måte skal få samfunnet i gang igjen, og synes det er vemodig at bedrifter går under og at arbeidsledigheten stadig stiger.

Og selv om mange mister mye, er også denne tiden viktig for å finne fram til og kjenne på andre verdier enn de som var viktigst i går.

– Det kommer noe på den andre siden av dette som vi ikke vet hva er enda. Derfor er det utrolig viktig at vi holder hodet kaldt, hjertet varmt, hendene rene og blikket framover. For meg som leder er det viktig å prioritere, ta så godt vare på økonomien vår som vi kan. Vi kan ikke stikke hodet i sanden og legge alt ansvaret på politikerne våre. Vi må

– Dette er ikke tiden for å være firkantet. For meg handler tiden om å bry seg, være på ballen og ikke gjøre ting verre enn de er.

Se ting fra flere sider. At vi som utbygger løser utfordringene fortløpende, men har blikket festet på det som kommer etterpå.

Det er viktig å finne konstruktive løsninger sammen med banken, leietakere og entreprenører, sier Morten.

En stille by I Bodø er det stille. Kan ikke sammenlignes med en rolig søndag

engang. Likevel mener Morten at vi som bor her nord er heldige, sett i perspektiv med resten av verden og lengre sør i landet.

– Jeg skulle kjøpe blomster til mamma og kona, og da kjente jeg på hvor stille det var rundt meg. En merkelig følelse. Og når jeg ser rapporter fra Spania, Italia og USA, så blir jeg trist og skremt, samtidig som jeg ser hva vi her nord, så langt, er blitt forskånet for. Derfor er det så viktig at denne situasjonen håndteres på et strengt nivå, samtidig som man må passe på at dugnadsånden ikke går over til irritasjon og egoisme på lang sikt, sier han.

Det å komme ut i samfunnet igjen etter karantenetiden har vært rart på flere måter. Det har gått fra å være redd for å smitte andre, til å passe seg fra å bli smittet selv.

– Jeg kjenner jo på den iboende usikkerheten mellom oss mennesker, medgir Morten.

Sortere informasjon Morten mener det er viktig å sortere informasjonen, holde hodet kaldt og være seg bevisst på hva man ikke skal la seg affisere av.

– Jeg tror det er viktig å ta en pause fra all informasjonen som kommer. Følg med på hva regjeringen anbefaler, men vær litt kritisk ut ifra hvor all informasjonen kommer i fra. Ja vi er på en måte i et slags angrep, det er smittefare og vi er alle på alerten. Det er skummelt, men også veldig skjerpende. Vi er fortsatt et samfunn, og i Norge har vi muligheten til å være sammen om totalen, sier han.

Og med det ønsker Morten å

Morten Jakhelln med hjemmekontor. Først i to uker under karantene, men også delvis inntil videre da det fortsatt er anbefalt for de som har mulighet. (Foto: Privat) skryte av myndighetenes håndtering av koronasituasjonen.

– Jeg synes Erna Solberg og resten av regjeringen har håndtert denne situasjonen bra så langt, og jeg mener at dette ikke er tiden for å kritisere, men følge opp råd og være en god borger, sier han.

Likevel reagerer han på at myndighetene ikke har gitt direkte støtte til faste kostnader for de som ikke får drive virksomheten sin som før.

– Jeg synes det er veldig urettferdig at myndighetene kan stenge virksomheten din uten at du blir kompensert. Der har danskene tydeligvis vært bedre. Håper nye tiltak som gir dirkete støtte kommer raskt, sier Morten, og legger til; Likevel er vi tross alt gudbenådet i Norge, har reserver å ta av og kan fokusere på å holde hjulene i gang så godt vi kan, sier lederen i Hundholmen Byutvikling.

27

31/03/2020

Mannskapsmangel skaper problemer i byggebransjen

Både leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling og prosjektleder Tommy Hansen i HENT er bekymret for tiden fremover hvis det ikke åpnes opp for å hente arbeidere sørfra til byggeprosjekt som foregår i Bodø. (Foto: Skjermdump med tillatelse fra TV2)

Byggingen av choice-hotellet i Bodø skulle pågått for fullt. Mannskapsmangel gjør at produksjonen er på 70 prosent, og etter påske blir det verre.

I en nyhetssak på TV2 blir leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling intervjuet om situasjonen for det nye Choice-hotellet som bygges i samarbeid med HENT i Sjøgata.

– For hotellet som vi driver på med i byen her, så er alle byggevarene som er vitale for den nærmeste fremtid her i byen, men de som skal bygge hotellet, de er ikke her i byen, sier leder Morten Jakhelln i Hundholmen 28

Byutvikling, til TV2 Nyhetene.

At utenlandske arbeidere skal i karantene er til å leve med, men at arbeidere som kommer sør for Dovre skal i 14 dagers karantene, skaper problemer.

– Vi har en nedsatt produktivitet på ca. 40 prosent i forhold til hva vi vil ha i en normalsituasjon, forteller prosjektleder Tommy Hansen i HENT.

– Det er en vanskelig situasjon, og vi er litt bekymret for det som kommer framover. Vi har to store byggeprosjekter i Bodø sammen med HENT som entreprenør.

BIG på Firkanten og hotellet i Sjøgata. Og vi er ikke de eneste som rammes av dette. Det pågår mange store byggeprosjekter i Bodø for tiden, sier Jakhelln.

Krever særregler opphørt Forleden dag slo NHO-sjefen i bordet og krevde at kommunale særregler måtte opphøre.

– Dette må funke, og hvis det ikke funker – så kommer vi til å

gå til Regjeringen og Stortinget å bruke koronaloven, sa Ole Erik Almlid i en pressekonferanse.

Likevel vil de fleste kommunene i Nord-Norge fortsatt ha egne karanteneregler.

– Vi har vært i god dialog med næringslivet som har full forståelse for dette, og er det for samfunnskritiske funksjoner, så gir vi selvfølgelig dispensasjon – og det er det mange av, sier ordfører Gunnar Wilhelmsen, Tromsø Arbeiderparti.

– Jeg føler det er litt provoserende. Jeg så ordføreren i Tromsø uttalte seg om dette, og da har han ikke vært og lyttet så veldig mye ute i terrenget for å si det sånn, sier Jakhelln.

Regjeringen må gripe inn overfor de kommunene som ikke følger de sentrale anbefalingene mener utbyggeren i Bodø.

– Jeg regner med at fylkesmennene vil få dette som en ordre over påske, sier Jakhelln til TV2 Nyhetene.

– Finner vi fornuftige måter å hente arbeidere sørfra, tester disse for smitte og har en klok løsning som for eksempel karantene utenom arbeidstid, så klarer mange i byggebransjen å holde hjulene i gang, sier leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling. skap til alle land som har stengt ned store deler av samfunnet.

– Han listet opp punkter han mener er avgjørende mens vi kjøper oss tid ved å stenge ned store deler av samfunnet. Og hvis vi ikke bruker denne tiden riktig, som til å teste alle mistenkte tilfeller av koronaviruset, ha effektive planer for isolering av bekreftede tilfeller og en god plan for karantene – så ser Ghebreyesus ingen grunn til at viruset ikke vil blusse opp igjen når samfunnet åpnes, sier Jakhelln.

Han viser også til Professor Ørjan Olsvik ved UIT, som er en av landets fremste autoriteter på epidemier og virussykdommer.

– Olsvik forteller til NRK at de lave smittetallene i nord viser at «søringkarantenen» sannsyn-

ligvis har hatt noe for seg, men at tiltaket kun vil ha effekt en stund, sier Jakhelln.

Derfor mener Jakhelln det er uhyre viktig med dialog.

– Finner vi fornuftige måter å hente arbeidere sørfra, tester disse for smitte og har en klok løsning som for eksempel karantene utenom arbeidstid, så klarer mange å holde hjulene i gang.

Det er skadeforebyggende med tanke på det samfunnet vi skal ut i etter koronakrisen. Det er uhyre viktig at vi bruker denne tiden så godt vi kan. Særlig med tanke på bekjempelse av viruset, men også for å redde det vi kan av økonomien i samfunnet vårt.

For den vil sannsynligvis ramme langt flere enn de som blir syk, sier Jakhelln.

Han legger til; – Det er kommet fram til en løsning for utenlandske sesongarbeiderne i landbruket. Det jobbes med en løsning for Rana Gruber. Det hele handler om dialog og skadereduserende tiltak. Hold hodet kaldt, hjertet varmt, hendene rene og blikket framover, et poeng de ikke tok med i reportasjen på TV2 Nyhetene.

– Vi må bruke denne tiden så godt vi kan Jakhelln viser lederen i Verdens helseorganisasjon (WHO), Tedros Adhanom Ghebreyesus, som nylig kom med et tydelig bud-

Ordfører Gunnar Wilhelmsen i Tromsø Arbeiderparti mener det har vært god dialog med næringslivet rundt den såkalte «søringkarantenen». NHO-sjef Ole Erik Almlid krever at de kommunale reglene opphøres. (Foto: Skjermdump med tillatelse fra TV2) 29

31/03/2020

Klokt valg av Bodø kommune Tidligere denne uken uttrykte leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling sin bekymring rundt mangelen på arbeidere på flere store byggeprosjekter i byen. I dag har Bodø kommune åpnet opp for en mellomløsning i problematikken rundt den såkalte «søringkarantenen».

– Vi kunne nå lese i Bodø Nu at arbeidere som kommer sørfra får gå på jobb, men må være i karantene på fritiden. Vi håper også at det vil bli mulig å teste de som kommer hit for koronvirus. Jeg tror vi er nødt til å løsne opp på enkelte områder i samfunnet, samtidig som vi har sterkt fokus på smittevern, og jeg mener det var klokt av våre politikere i Bodø å slippe opp på den såkalte «søringkarantenen», sier Jakhelln.

– Poenget er helheten i kampen mot korona. Regjeringen kom med en nasjonal veileder om bruk av kommunale karanteneog innreiseregler, og den mener jeg personlig at alle kommuner bør følge. Jeg er opptatt av å få 30

Leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling synes det er svært positivt at Bodø kommune nå tilrettelegger for nødvendig næringsvirksomhet, som er avhengig av arbeidskraft sørfra for å kunne holde samfunnshjulene i gang. samfunnet i gang igjen og at vi gjør dette på en omforent måte, sier han.

I veilederen er det en gjennomgang av hvordan lokale regler om karantene og innreise bør utformes. Slik situasjonen er i dag bør det blant annet gis unntak for kritiske samfunnsfunksjoner, pendlere og for å kunne holde hjulene i gang i samfunnet.

– Nå er det viktig at økonomien ikke blir verre enn viruset. Det samme gjelder andre områder i samfunnet. Vi vet at mange sliter. Likevel må vi stole på at våre folkevalgte kommer fram til gode løsninger fortløpende, sier Jakhelln.

I Sjøgata i Bodø bygger totalentreprenør HENT det nye Choicehotellet. Nå får de mulighet til å hente arbeidskraft sørfra.

25/04/2020

«Brustad-bua» Joker har åpnet i Sjøgata Eiendomsdirektør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling gratulerte Iramghan Allahi Malik med åpningen av den nye Joker-butikken i Sjøgata på tidsriktig «koronavis».

Ramsaltområdet i har fått en egen søndagsåpen nærbutikk. For butikksjef Iramghan Allahi Malik og eiendomsdirektør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling, var åpningen av matbutikken en milepæl.

– Endelig er dagen her. Det har ikke vært mange timer med søvn i natt, og det var en hektisk innspurt med plassering av 1500 forskjellige varer som ble lagt inn manuelt i systemet vårt. Vi har registrert hvert enkelt produkt, og på grunn av den tiden vi er inne i nå, så måtte vi gjøre alt selv, forteller Malik.

Vanligvis er det mellom 30 og 40 mennesker som gjør denne jobben før en butikkåpning. Og siden det ble både forsinkelser og heftelser på grunn av koronasituasjonen alle er i, har Malik måttet ta mye på sparket de siste ukene.

– Det har vært veldig tøft og det

har vært mange lange netter her, men vi kom i mål, smiler butikksjefen, som heldigvis har erfaring fra en annen Jokersuksess i Parkveien.

For Pedersen er det en glede å komme i mål med butikken i Sjøgata 27 etter en lang prosess.

– Vi har jobbet med dette i et par år, og det er alltid veldig artig å komme i mål med ting man har jobbet med lenge. Dette er en stor dag, og det ligger mer arbeid i et prosjekt som dette enn hva folk tror. Og Joker, «Den gode naboen», kommer til å passe utmerket her i Ramsalt-området, sier Pedersen.

100 kvadratmeter butikk Konseptet til Malik er en såkalt «Brustad-bu», et uttrykk som oppstod etter at Arbeiderpartiregjeringen, ved daværende barne- og familieminister Sylvia Brustad i 1997, la frem forslag til nye reguleringer av butikkers åpningstider.

– Vi er en 100 kvadratmeter «Brustad-bu», men med et tilleggskonsept som heter «Mat i fart», hvor vi tilbyr pizza, panini og annen varmmat. Folk er mer på farta når de spiser, og det er ikke alltid rom for den tradisjonelle middagen. Her kan de strekke ut handa og få med seg maten i fart, smiler Malik.

I joker-sammenheng er dette første gang et slikt konsept lanseres, og Malik har plukket med seg suksessfaktorer fra andre som driver med lignende hurtig matservering.

– Det er jo ingen ny oppfinnelse, 31

“Sjøgata – det er jo navlen i Bodø” men akkurat det konseptet vi har her i Sjøgata i en Joker-butikk er helt nytt, og det er min idé, forteller butikkgründeren.

Erfaring med utvalg Når man kommer inn i butikken står det friske blomster. Deretter møtes kundene av et variert utvalg av frukt og grønt før man kommer til hyllene med nystekt bakst. Videre innover finnes et strategisk utvalg basert på erfaring om hva folk behøver.

– Det er ganske mange varer som er plassert i denne lille butikken.

Tradisjonelle 100-kvadratsbutikker har generelt ikke så stort utvalg, men utvalget her er noe jeg har bygget opp for å kunne tilby alle det de vil ha. Jeg kan ikke ha samme sort produkt i forskjellige varianter, men har med erfaring laget et sortiment som fungerer godt, forteller Malik.

Han tror plasseringen av butikken, midt i Sjøgata ved Ramsaltområdet, blir fantastisk.

Butikksjef Iramghan Allahi Malik trives veldig godt bak disken og i møte med folk. Han vil ofte bli å se i på Joker i Sjøgata. – Dette er en god dag, smiler han.

– Jeg har fått være med fra den første spikeren, og Sjøgata – det er jo navlen i Bodø. Det skjer mye her og er alltid folk i området. Det blir nytt og spennende.

Og ja, jeg kommer til å være her, smiler Malik.

-Kommer det flere butikker?

Malik ler.

– Nja, vi får stabilisert oss her først, men man vet aldri. I utgangspunktet kom jeg til Bodø med ingenting, så det baller fort på seg, sier butikklederen.

32

Etter våkenetter og hardt arbeid kan Joker-butikksjef Iramghan Allahi Malik smile og glede seg over åpningen av en etterlengtet nærbutikk i Sjøgata og Ramsalt-området.

04/05/2020

«Nedre» er nå åpen for lunsj

Inne på «Nedre» var stemningen god. Alle satt med to meters avstand. – Til uka åpner vi personalrestauranten på BIG – Bodø Innovation Gate, med de samme prinsipper som her, forteller site manager Lena Brunes i 4Service.

Nå er det fullt mulig å spise lunsj i den nye personalrestauranten «Nedre» i Jakhelln Brygge. – Så lenge dagens smittevernregler følges, sier site manager Lena Brunes i 4Service.

I «Nedre» sitter folk og prater.

Stemningen er god, og tilbakemeldingen etter det første lunsjmåltidet er utelukkende positivt.

– Vi følger dagens iverksatte hygienetiltak satt for å bekjempe utbruddet av Covid-19. Det innebærer et forbud mot vårt opprinnelige buffet-konsept, samt pålegg om tilrettelegging for avstand mellom besøkende i personalrestauranten, sier Brunes.

Hun opplever likevel at folk er bemerkelsesverdig glad for å komme til den nye personalrestauranten.

– Det er nok etterlengtet å spise lunsj sammen, og jeg tror mange fikk se det arbeidet vi har lagt ned

for Hundholmen Byutviklings leietakere, sier Brunes.

To meters avstand Konseptet til 4Service og De Tre Stuer med sunne måltider laget fra bunnen av beholdes, mens resten av det kommersielle konseptet får vente til det nærmer seg normale tilstander.

– Siden åpningen av restauranten ikke ble som planlagt på grunn av dagens situasjon, har vi tilpasset serveringsarealet slik at folk kan spise her, men med to meters avstand til hverandre. Vi har gjort om sitteplasseringen, tilrettelagt for 50 personer og har utlevering av mat i stedet for full buffet, forteller facility manager Roberto Luciano Palmieri i 33

4Sevice FS AS. Han er svært fornøyd med de nye lokalene og oppussingen av det tidligere utestedet.

– Det er veldig lyst og fint. Og selv om vi ikke fikk den «kick-starten» vi vanligvis har når vi åpner en ny personalrestaurant, så er det god stemning her. Det merkes i lokalet, smiler Palmieri.

Gode rutiner og håp For kokk Gona Omar var det hyggelig at folk satt pris på både varmmaten, de ferske rundstykkene og salaten. For henne var det godt kunne starte i den nye jobben som kjøkkensjef på «Nedre».

– Det gikk jo bra dette, men det har vært en del ekstra og uvant jobb. Særlig arbeidet med å pakke inn alle rundstykkene i plast og lage porsjoner av salat. Vi er veldig forsiktig, vasker hendene minimum hvert tiende minutt og skriver det på en liste for å ha oversikt, forteller Omar.

Tross den softe åpningen av personalrestauranten «Nedre» på Jakhelln Brygge, var fasility manager Roberto Luciano Palmieri og site manager Lena Brunes i 4Service glad det lot seg gjøre på en fin måte. – God stemning vitner om fornøyde besøkende, sier Palmieri.

Hun synes det er bra at folk kommer gradvis tilbake på jobb.

– Det skaper håp. Man får troen på at livet går seg til etterhvert, sier kjøkkensjefen.

Hun opplevde at de som besøkte personalrestauranten var fornøyd med serveringen, til tross for et annet tilbud enn det som opprinnelig var planlagt.

– Vi tar dagens situasjon med godt mot. Så lenge folk er glade og fornøyd så er alt greit, smiler hun.

Noe ekstra arbeid med innpakking av mat, og svært strenge renholds- og hygienerutiner gjør jobben annerledes for kokk og kjøkkensjef Gona Omar på «Nedre». Likevel mener hun åpningen av personalrestauranten skaper håp.

34

08/05/2020

Nå flytter HENT inn i BIG – Bodø Innovation Gate For snart to og et halvt år siden ble det bestemt at den nordiske entreprenøren HENT skulle flytte sitt Bodø-kontor til BIG. De var første bedrift til å signere leiekontrakt i verdens nordligste BREEAM excellent næringsbygg.

Prosjektsjef Frode Sørensen i HENT i Bodø, fagleder HMS HENT avdeling Nord Bjørnar Ervik og IT-leder André Meisingset i HENT rigger til de nye kontorlokalene i BIG – Bodø Innovation Gate.

I dag var flere av de ansatte godt i gang med rigging og klargjøring av de rykende ferske kontorlokalene.

– Nå skal møterommet til HENT opp, smiler fagleder HMS HENT avdeling Nord, Bjørnar Ervik, mens han leter etter verktøy for å henge opp projektorduken sammen med IT-leder André Meisingset.

Som totalentreprenør har HENT vært med på prosessen med BIG sammen med Hundholmen

Byutvikling fra start til mål, med en visjon om å skape et urbant konsept etter en slik standard som bedrifter ønsker seg i dag.

Herlige lokaler I dagene som kommer handler det om å komme seg på plass. Utenfor pisker været mot de store vinduene som går fra gulv til tak. Og for prosjektsjef Frode Sørensen i HENT i Bodø skal det bli godt å få mannskapet inn i BIG. – Nå flytter vi inn. Nettet er oppe

og går. Vi rigger til kontorplasser, møterom og alt vi behøver for å komme oss i orden. Vi har planer om å være ferdig til fredag, forteller Sørensen.

Han har tro på at tilværelsen i de flunkende ferske kontorlokalene vil bli bra for alle som skal bruke de. Både for folk som blir å være der fast, og andre som kommer reisende for å delta i prosjekter periodevis.

– Alt er nytt. Lokalene er innre35

“BIG er arealeffektivt, fleksibel og fremtidsrettet og skal gi stor merverdi for leietakere, eiere og samfunnet”

det akkurat slik vi vil ha det. Det er godt med møteromskapasitet, både her inne hos oss og på huset. I tillegg gleder jeg meg til å oppleve personalrestauranten.

Klarer vi i tillegg å integrere oss i det spennende miljøet sammen med de andre bedriftene her i BIG, blir også det berikende på sikt, sier Sørensen.

Miljøstrategi fra dag en Direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron hos Hundholmen Byutvikling er svært tilfreds med at både HENT og andre leietakere nå kan flytte inn i BIG. 36

Fagleder HMS HENT avdeling Nord, Bjørnar Ervik tar i et tak for å få HENTs nye møterom klart.

– BIG er arealeffektivt, fleksibel og fremtidsrettet og skal gi stor merverdi for leietakere, eiere og samfunnet. BIG er resultat av et stort miljøfokus fra dag én, og jeg tror de som flytter inn vil få stor glede av både lokalene, lokaliteten og hverandre i årene som kommer, sier Coucheron.

For prosjektleder Mathias Andreassen har det vært spennende og lærerikt å jobbe på et prosjekt hvor ny og miljøvennlig teknologi er tatt i bruk.

– Jeg er stolt over det vi har fått til på BIG sammen med entreprenør HENT, og det er veldig hyggelig at Bodø-kontoret nå flytter inn i nye lokaler som bedriften selv har vært med å bygge. Jeg tror BIG blir en god arbeidsplass for alle de bedriftene som flytter inn i disse dager, sier Andreassen.

13/05/2020

Nå samles alle tjenester i appen «Izy»

“Vi har tatt i bruk smart teknologi for å gjøre hverdagen enklere for våre leietakere”

En ny mobilapp er nå lansert for alle leietakere i Jakhelln Brygge, Jakhellngården og BIG – Bodø Innovation Gate. «Izy» skal enkelt gi tilgang til alt av tjenester og funksjoner.

– I appen finnes alt du behøver for å effektivisere og forenkle arbeidshverdagen. Via den kan de med lunsjavtale enkelt betale for lunsjen i husrestauranten «Nedre», og se menyen for hele uken, forteller site manager Lena Brunes i 4Service.

«Izy» er lett for brukerne, fullt integrert med Visma regnskap og er ment for å gi bedre oversikt over tjenester som for eksempel booking av møterom. Der lagres også en oversikt over alle kjøp og bestillinger.

– I appen kan folk bestille lunsj og møterom, skjorterens og booke lån av el-sykler eller el-sparkesykler. Vi har nå tatt i bruk smart teknologi for å gjøre hverdagen enklere for våre leietakere, sier eiendomsdirektør Arve Pedersen hos Hundholmen Byutvikling.

Får link på epost Alle brukere i Jakhelln Brygge, Jakhellngården og BIG med lunsjavtale, vil få en mail med en link til å laste ned «Izy» på telefonen.

– Har du med deg en gjest til lunsj, kan du be om kvittering som sendes direkte til eposten.

I appen «izy» får leietakere tilgang på tjenester og funksjoner som vil forenkle og effektivisere arbeidshverdagen. – Her er alt man behøver i en app, forteller site manager Lena Brunes i 4Service og eiendomsdirektør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.

Dette kan brukes som fakturagrunnlag. Det er ingen restriksjoner på hvilke gjester du kan ha med deg til lunsj, så lenge du har en lunsjavtale, sier Brunes.

Hun anbefaler folk å gjøre seg kjent med innholdet i «Izy».

– Der vil også være en full oversikt over lokale tjenester og tilbud. Appen åpner for å invitere lokale aktører innen mat, velvære, underholdning og kultur inn i plattformen. Dermed får leietakere et bredere tilbud og samtidig inkluderes lokalmiljøet, forteller Brunes.

Informasjon i appen I appen får også brukere enkel oversikt over bygget gjennom innendørs navigering. Eksempelvis kan man trykke på «bygg», og deretter «få veibeskrivelse».

Da kan man enkelt navigeres til

steder som for eksempel ØRBN møteromssenter.

– Der er også muligheter for å endre språk, enten norsk eller engelsk. Og skulle det være saker relatert til bygget, som at noe har gått i stykker kan dette meldes i fra om i «Izy». Da sørger vi for at rett person får beskjed, slik at det følges opp raskt. Vi kan også legge ut varslinger i appen, forteller Pedersen.

Han håper Hundholmens Byutviklings leietakere blir kjent med den nye appen, og at de etterhvert setter pris på den.

– Det tar bestandig litt tid å bli kjent med ny teknologi, men jeg tror «Izy» blir en ressurs og som vil tilføre bygget noe nytt og moderne. Arbeidsdagen blir en bedre og enklere reise for våre leietakere, sier Pedersen.

37

15/05/2020

Nytt liv og helhetlig konsept i Jakhelln Brygge

Eiendomsdirektør Arve Pedersen i loungen utenfor møterommene i «ØRBN», et trivelig sted å senke skuldrene og ta en møtepause.

Jakhelln Brygge og Jakhellngården har fått en grundig «makeover», og er nå rustet opp for de neste 10 årene. – Vi har bygget om hele førsteetasjen, forteller eiendomsdirektør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.

Målet har vært å skape et helhetlig konsept for leietakerne.

– Her skjer ting fort. Vi startet i november, og i april var alt klart.

Vi har laget en sammenhengende førsteetasje med resepsjon, personalrestauranten «Nedre» og møteromssenteret «ØRBN».

Det har handlet om å samle og tilby de tjenestene som leietakere har ønsket over lang tid.

38

– Alt er samlet heldigitalt i en egen smart app som våre leietakere kan laste ned. Der kan folk betale lunsjen, booke møterom, låne el-sykler og finne alle tilgjengelige tjenester, forteller Pedersen. ØRBN er også tilgjengelig for andre enn leietakere, og det er laget en enkel hjemmeside med oversikt over hva som tilbys.

– Vi har laget en egen bookingside for «ØRBN» møteromssenter for allmennheten, der man enkelt finner fram til hva vi leier ut og tilbyr, sier Pedersen.

Fullpakkeløsning ØRBN er en fullpakkeløsning hvor man enkelt kan booke ett av tre møterom etter behov. Leietakere kan bruke appen, mens alle andre kan gå inn på møtesenterets nettside.

– Nettsiden finner man på www. orbn.no. Der kan man bestille både møterom og servering, forteller Pedersen.

Senteret består av «Midnattsol»på kaia samt styrerommet «Attmed» og «Metro» i selve møteromssenteret, hvor det også er en tilhørende lounge man kan benytte i pauser.

– Metro er et har et svært eikebord og plass til alt fra 15 – 20 personer. Alle møterommene har skjermer for videokonferanse, god lyd – ja alt som kreves for et vellykket møte, forteller eiendomsdirektøren.

Servicepunkt for alle eiendommer Når man kommer inn hovedinngangen i Jakhelln Brygge blir leietakere og gjester møtt av resepsjonen, som kalles Servicepunktet.

– Servicepunktet er knutepunktet og en slags «informasjonshub» for alle våre bygg og eiendommer. Dit kan man komme for å få hjelp til hva det måtte være. Nå har vi knyttet det opp mot personalrestauranten «Nedre» i Jakhelln Brygge og møteromssenteret «ØRBN» for å få en større helhet, forklarer Pedersen.

Han mener løsningen er fremtidsrettet, at det vil redusere tidsbruk og profesjonalisere tilbudet til leietakere.

Site manager Lena Brunes i 4Service er den som skal koordinere alt som skjer i møteromssenteret «ØRBN», personalrestauranten «Nedre» og Servicepunktet i Jakhelln Brygge.

– Vi har satset stort på dette og laget noe som ikke finnes i Bodø i dag, et helhetlig digitalisert konsept med alt man behøver som en moderne utleier og leietaker, sier Pedersen.

Personalrestaurant og møtemat For de som booker møterom i møteromssenteret «ØRBN», kan det bestilles møtemat i personalrestauranten «Nedre».

– Vi har utviklet en egen meny for møtemat som inneholder et godt utvalg av påsmurt brødmat, gode bakervarer og ulik drikke. I tillegg fullverdige måltider som kan spises inne på møterommene. På den måten blir personalrestauranten linket opp mot møteromssenteret, forteller Pedersen.

Han gleder seg til konseptet blir

en naturlig del av Hundholmen Byutviklings tjenester.

– Alt som er nytt behøver litt tid for å gå seg til. Ingen må nøle med å spørre dersom det er noe de lurer på. Vi er dedikerte og her for å tilrettelegge og ivareta behovene til alle ansatte hos våre leietakere, på den beste måten vi kan, sier Pedersen.

“Servicepunktet er knutepunktet og en slags «informasjonshub» for alle våre bygg” 39

22/05/2020

Nå legges planen for Bølgen & Moi i Ramsalt

Administrerende direktør Harald Berger i Bølgen & Moi forteller om bedre dager i restaurantbransjen, ny optimisme og positivitet for videre drift. – Det har vært tøffe tak, men vi er på bedringens vei, sier han.

(Foto: Bølgen & Moi)

Harald Berger, administrerende direktør i Bølgen & Moi forteller om tøffe tak de siste månedene. – Likevel har vi stort pågangsmot og det hersker stor positivitet til Bodøsatsningen, sier han.

“vi skal bringe noe nytt inn i bybildet i Bodø. Det kan jeg love”

40

Etter planen skulle Bølgen & Moi åpne ny restaurant i Bodø 1. juni 2020. Dette er nå utsatt, og en ny åpningsdato er under planlegging.

– Det har vært tøft de siste månedene, og vi fikk oss en skikkelig på trynet den dagen samfunnet ble stengt ned. Bedriften har blødd hver dag siden i mars og det har vært en kamp for å overleve. Over halvparten av de ansatte er fortsatt permittert, forteller Berger.

Likevel hersker det nå stor positivitet innad i organisasjonen og pågangsmotet er på plass. Blødningen er under kontroll og Bølgen & Moi-restaurantene har åpnet opp for å kunne ta imot 50 gjester inne, i tillegg til uteservering.

– Vi har hatt god inntjening i mai, og klarer vi å opprettholde halv omsetning – så klarer vi oss. Bekymringen ligger i uforutsigbarheten med Covid-19. Den har in-

gen utløpsdato. Vi har fått støtte fra staten for mars, og har søkt for april. Og jeg må berømme den norske staten. Løsningene de har kommet med har vært gode. Jeg har snakket med bransjekolleger i andre land, og der er det ingen hjelp å få, sier Berger.

Spisset meny og lærdom Berger forteller at menyene på samtlige restauranter er spisset, og at det finnes lærdom i å måtte tenke økonomisk forsvarlighet på en helt ny måte.

– Det å drive restaurant, tilby gjestene spennende og gode måltider og god vin – samtidig som vi må være svært kritisk til utgifter, det er lærerikt. Man blir kritisk i forhold til både egen og bedriftens økonomi. Likevel gleder jeg meg til den dagen vi kan drive på som normalt igjen, men med ny lærdom, sier direktøren.

Til uka skal han ha møte med utviklingsdirektør Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling for gjennomgang av en tidslinje med konseptbeskrivelse før restaurantåpning i Bodø.

– Det vil helt klart bli en litt annerledes åpning i Bodø enn planlagt. Vi må følge smittevernregler.

Likevel skal vi lage god stemning, fortsatt være et internasjonalt kjøkken med lokale råvarer og vi skal bringe noe nytt inn i bybildet i Bodø. Det kan jeg love. Folk kan glede seg, selv om vi må vente litt med champagnelunsjer og matkurs, sier Berger.

Henvendelser fra tidligere ansatte Berger er glad for å ha fått mer tid før åpningen av restauranten i Bodø. I tillegg har han fått henvendelser fra tidligere ansatte om jobb i Bodø. Kanskje nettopp fordi vi er i den tiden vi er.

– Nå kan vi bruke tid på å spisse konseptet, begynne forsiktig og deretter bygge oss opp. Og det som er litt artig, er at vi har fått henvendelser fra dyktige folk som tidligere jobbet hos oss, men som har arbeidet i utlandet en stund. De ønsker seg hjem til Norge fra Sydney og London og har sett at vi skal åpne i Bodø, forteller Berger.

Han opplever stor empati og forståelse fra Hundholmen Byutvikling i den vanskelige perioden som har vært.

– Jeg er veldig glad for samarbeidet med Hundholmen Byutvikling. Og ikke minst føles det veldig riktig å etablere oss i Bodø. Byen oser av positivitet, framsnakking og trivelige folk, sier restaurantdirektøren.

Direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling mener det er viktig at markedet er klar til å ta imot de som skal etablere seg i Ramsalt før man åpner næringer.

Han håper at Bølgen & Moi er på plass rundt julebordsesongen. Åpning rundt julebordsesongen For Coucheron har det vært viktig å lage planer i samråd med alle leietakere som skal flytte inn i Ramsalt.

Covid-19 måtte vi sette Ramsalt på pause, og skal man se positivt på det – så er det aldri feil å ha god tid når konsepter skal utvikles. Men vi håper å komme rundt julebordsesongen, sier Coucheron.

– Det skal være trygt for våre leietakere å starte opp i Ramsalt.

Selv om vi brenner for å komme i gang, er det viktig at hver leietaker har et marked når de først åpner, sier Coucheron.

Han forteller at det er vanskelig for en utbygger å lage en plan for investeringer når alt er så usikkert som nå.

I slutten av neste uke skal han ha et møte med Berger for å lage en god plan for åpning av Bølgen & Moi. – Som følge av tiltakene fra regjeringen i forbindelse med

– Det viktige er å ha en god dialog, forståelse for hverandre og så finne løsninger alle kan leve med. Jeg har stor tro på at vi skal få dette til. Ramsalt kommer til å bli veldig bra, selv om det tar litt lengre tid enn planlagt, sier eiendomsutvikleren.

41

28/05/2020

Innbyggerne bidrar i utvikling av Bodø sentrum

Når man skal bygge ut en helt ny bydel er det viktig å få fram gode ideer, ærlige meninger og hensyn som bør tas. Derfor involveres Bodø-folk i alle aldre for å bidra med sin mening om Utviklingsområde vest i Bodø sentrum.

Til deler av denne jobben har Bodø kommune og Breivika Utvikling Bodø AS engasjert sosiolog og design researcher Mette Mossige i Prologue AS og Hilde Evensmo fra design- og byplanlegging-kollektivet COurban, som jobber i skjæringsfeltet mellom samfunnsfag, urbanisme og folkehelse. Sammen skal de kartlegge folks ønsker, forslag og ideer i en demokratisk medvirkningsprosess.

– I 2019 gjorde vi spørreundersøkelser med voksne og barn.

Medvirkningen handler om å samle innsikt og bygge kunnskap 42

som kan brukes direkte inn i videre arbeid med strategi og planer i Utviklingsområde vest, sier Mossige.

Prologue er stasjonert i Oslo, og har tidligere vært med på store prosjekter som i stor grad har dreid seg om å bygge stødige og meningsfulle destinasjoner.

COurban holder til i København og har lenge jobbet med medvirkning i store byutviklingsprosjekter.

– Det er sjelden at kommuner gjør en så omfattende medvirkningsprosess som denne i forbindelse

med Utviklingsområde vest. Det er svært inkluderende, og vi tar i bruk mange ulike metodeverktøy for å kartlegge komplekse behov, drømmer og preferanser, sier Mossige og Evensmo.

Hensyn til flere generasjoner Som første del av medvirkningen i denne omgangen besluttet Mossige og Evensmo å gjøre dybdeintervju med en knippe eldre som ble valgt ut av eldrerådet.

– Det var åtte dedikerte folk med mye på hjertet. Det ble sendt et skriv hvor Utviklingsområde vest ble presentert, slik at de hadde

Visualisert stemning på den nye «Molloplassen» ved Utviklingsområde vest laget av de danske arkitektene Schmidt Hammer Lassen architects – en ny bydel som skal skapes i samarbeid mellom Breivika Utvikling Bodø AS og Bodø kommune.

– Vi er opptatt av å samle innsikt og bygge kunnskap, sier Hilde Evensmo fra design- og byplanlegging-kollektivet COurban og sosiolog og design researcher Mette Mossige i Prologue AS. (Foto: Schmidt Hammer Lassen architects/ Prologue AS/COurban) noe å «tygge på» før vi snakket med dem, forteller Mossige.

ninger og beskrivelser som fikk fram hva som betyr noe for dem.

Målet var en løs og åpen samtale i en tillitsskapende setting hvor det var rom for å dele av erfaringer, bekymringer og komme med ideer. Det ble intervjuet like mange menn som kvinner.

– Vi ble begge to rørt over engasjementet, og samarbeidet med læreren gikk veldig bra. Det var så fint å se hvor reflekterte de var om temaer som ensomhet, møteplasser, mestring, miljøhensyn og utfoldelse, forteller Mossige, som fulgte opp innleveringene med et digitalt Zoom-møte om det ungdommene hadde laget.

– Det er viktig å ta hensyn til flere generasjoner når det tilrettelegges for en helt ny bydel. Den skal treffe ulike aldersbehov. Vi har analysert svarene vi fikk og har blant annet sett på dette med ensomhet, og hvordan bygge gode møteplasser for å integrere flere generasjoner, forteller Mossige.

En hel skoleklasse En åttendeklasse ble også involvert i planene om Utviklingsområde vest. De fikk ulike oppgaver som skulle løses basert på ulike metoder.

– Vi laget oppgaver for de som liker å skrive, for de som foretrekker å snakke og de som helst vil skape. Alt måtte gjøres digitalt med tanke på tiden vi er inne i. I tillegg fikk de en spørreundersøkelse med åpne svar.

Det handlet om å få fram hva slags typer uterom som er viktig for barn og unge, hvor de kan bedrive aktiviteter hele året, forteller Evensmo.

Mossige og Evensmo forteller at forslagene fra skoleklassen var veldig bra. At elevene hadde gjort seg flid og kom opp med teg-

Fornøyde med første etappe Mossige og Evensmo skal igjennom flere medvirkningsprosesser, og er fornøyd med gjennomføringen av trinn en i denne omgang.

– Sett under ett og ikke minst tiden vi er i med tanke på Covid-19, så er vi kjempefornøyd med resultatet fra både de eldre og ungdommene. Oppsummert kan vi si det var innspill som inkluderte på tvers av generasjoner, sier Evensmo.

Neste del av medvirkningen er en interaktiv spørreundersøkelse. Her får folk får tilgang til planer og forslag, knyttet til tema som er særdeles viktig for at Utviklingsområde vest skal bli et godt sted for alle aldersgrupper i ulike livssituasjoner.

– Når også denne medvirkningen er gjennomført, så skal behov, ønsker og preferanser fra folk oversettes til et språk som planleggere og arkitekter jobber etter. Vi er opptatt av å samle

innsikt og bygge kunnskap som kan brukes direkte inn i strategien og planene rundt den nye bydelen, sier Mossige.

Kvalitetssikring Medvirkningen i Utviklingsområde vest er viktig for å kvalitetssikre at man treffer de gruppene det er ment å tilrettelegge og bygge for. Tidlig i fasen ble det holdt folkemøter og spørreundersøkelser.

– Medvirkningen skal hjelpe oss å skape identitet, attraktivitet og aktivitet i området. Både før bygging, under bygging og når alt er ferdig. De profesjonelle planleggerne og arkitektene kan gjøre mye, men planleggingen av et så stort nytt byområde, krever samhandling. Både med aktører og beboere i området i dag, og potensielle brukere av området i fremtiden, sier seksjonsleder Mats Marthinussen i Byutvikling, plan i Bodø kommune.

I tillegg til det medvirkningen vi bidra til i planarbeidet, er det viktig for Bodø kommune å skaffe seg erfaringer og kunnskap om hvordan man kan drive aktiv og reell medvirkning.

– Nå ble medvirkningsopplegget litt annerledes enn planlagt på grunn av Covid-19, men det er likevel spennende å lære hvordan man kan ta i bruk mer digitale verktøy og se hvordan dette fungerer, sier Marthinussen.

43

29/05/2020

Fotokunst fra Erle Kyllingmark til BIG

For et par dager siden satt leder Morten Jakhelln seg i en leid varebil for egenhendig å hente hjem kunsten som er kjøpt inn til BIG – Bodø Innovation Gate. – Kunst må transporteres trygt, sier han.

Det å møte kunstneren selv, forteller Morten var veldig spennende. Og når han fikk se fotografiene i virkeligheten, føltes det veldig riktig – at de skal henge i BIG. – Dette var kjempegøy. Erle var helt super, og jeg kjente på en harmoni når jeg så bildene jeg kom for å hente. Dette er ikke digital print, men mørkeromsarbeid, med bilder lag på lag.

Kunsten opplevdes veldig nær.

Natur kombinert med folk, urbanitet og by, forteller morten.

Han mener det å trekke naturen inn i det urbane passer perfekt inn i BIG med det miljøfokuset som har vært på prosjektet fra dag en.

– Jeg ble så fanget i særlig ett av bildene, og det er jo meningen med kunst – at det skal gi deg noe, sier han.

44

Trygg transport Å hente bildene som skal henge i lunsjrestauranten i BIG selv, handlet først og fremst om trygg transport hjem til Bodø.

– Dette er store bilder, og det er ikke bare å sende de i posten. At jeg kjørte og hentet de selv, handler om at bildene ikke skal bli skadet, men også om å møte kunstneren selv. Det betyr noe, og forsterker totalopplevelsen. Jeg tror også Erle syntes det var hyggelig å møtes. Det er et åndsverk, noe personlig hun sender ifra seg. Man blir på et vis i en slags familie med den man kjøper kunst fra, sier Morten.

Og Erle, hun bekrefter et hyggelig møte med Morten og datteren Ingrid Jakhelln.

– Det var viktig for meg å være der når bildene ble hentet. Det

er ikke hver dag jeg sender tre svære bilder nordover på en gang. Jeg og Morten har mailet, hatt kontakt, så hele prosessen fram til i dag har vært en reise i seg selv, sier kunstneren, som synes det var fint å oppleve at Morten fikk kontakt med bildene hun har skapt.

Hun forteller at hun multieksponerer bildene i kameraet slik at det blir lagvise bilder som smelter sammen på negativet. Hele prosessen er analog. Printeprosessen foregår i mørkerommet på «gammelmåten».

– Det største bildet som Morten hentet kan ikke lages større, forteller hun.

Lidenskap For Erle er fotokunsten en drivende lidenskap og en livsstil. At det har kostet både penger og

«Utenfor tid» skal henge i BIG – Bodø innovation Gate. Fotokunstner Erle Kyllingmark håper bildene hun har laget utvider seg underveis for de som ser dem. (Foto: Erle Kyllingmo)

«Untitled journey#06» (Foto: Erle Kyllingmark)

tid, men at det har beriket livet.

– Jeg jobber mye og har en forundring over livet, verden og naturen. Det er en slags reise å forstå liv, og en reise å lage et bilde. Jeg ønsker at alle som ser bildene skal møte sin egen historie, og gjør de det har jeg oppnådd noe, sier Erle.

Hun forteller at det finnes detaljer i bildene som man må nærmere for å se, og at noen detaljer kommer frem når man beveger seg vekk fra motivet.

– Jeg håper bildene utvider seg underveis for de som ser dem.

For meg er det en berikelse å lage dem. Som når jeg er alene i skogen med kameraet, kommer nær naturen – det er fantastisk, sier Erle.

Morten Jakhelln kjørte ned til Oslo for å hente fotografiene laget av Erle Kyllingmark hjem til Bodø og BIG – Bodø Innovation Gate. Hun tar en siste kikk på fotografiet «Untitled Journey #06» (Foto: Ingrid Jakhelln) 45

29/05/2020

Møt gjengen bak Hundholmen Byutvikling

Møt gjengen bak Hundholmen Byutvikling f.v husjournalist Christine Karijord, regnskapsmedarbeider Sigrid Holter Ingebrigtsen, controller Siw Meløysund, direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron, visedirektør Erling Ole Berg-Hanssen, eiendomsdirektør Arve Pedersen, direktør Morten Jakhelln, driftssjef Frank Tore Olsen, prosjektleder Mathias Andreassen og Thomas Jakhelln, syvende generasjon Jakhelln i Bodø. (Foto: Even Enoksen/Big Picture AS)

I Hundholmen Byutvikling jobber folk med ulike arbeidsoppgaver som smeltes sammen gjennom tett dialog og kollegialt samarbeid. – Vi er en gjeng som utfyller hverandre, sier leder Morten Jakhelln.

Som direktør er Morten øverste leder i Hundholmen Byutvikling, et datterselskap av Christian Jakhelln AS, som utvikler områder, bygger og forvalter, samt drifter eiendommer i Bodø. Han beskriver arbeidsplassen som fartsfylt og spennende, med høyt faglig nivå i et godt arbeidsmiljø, hvor løpende diskusjoner bidrar til mål46

oppnåelse og gode løsninger i fellesskap.

– Jeg brenner for å spre entusiasme, både utad til våre omgivelser, men ikke minst innad blant oss som jobber sammen, sier Morten.

For han som leder er det viktig å verdsette hver enkelt ansatt, bidra

til å løse oppgaver og at bedriften løfter blikket mot fremtiden i fellesskap.

– Vi er en gjeng som utfyller hverandre og er diskusjonspartnere med en løs og uformell stil.

Her er det høyt under taket og det er lov å komme med meninger.

Vi har i mange år jobbet tett

sammen med Ulf Halland, som har lang erfaring fra Nordnorsk lederutvikling i Bodø, som over år har bidratt med teambygging og strategiarbeid. Jeg jobber sammen med en gjeng med gode holdninger, som står på for selskapet, sier Morten.

– Jeg vektlegger lagspillet i ledergruppen som vår styrke. Dette er den mest kreative siden ved jobben, som også er veldig spennende. Kreativt arbeid i kombinasjon med bærekraftig økonomi er både faglig utfordrende og givende, sier Erling.

Ledergruppen LedergruppeniHundholmenByutvikling består av Morten, eiendomsdirektør Arve Pedersen, direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron, visedirektør Erling Ole Berg-Hanssen og controller Siw Meløysund.

Anders jobber kreativt med utvikling av gode helhetlige prosjekter og konsepter fra idéfasen til ferdigstillelse.

Arve jobber daglig med aktiv forvaltning av eiendommer med fokus på stadig utvikling, ivaretakelse av leietakere og miljøhensyn.

– Mitt viktigste bidrag er å se til at alle våre leietakere er fornøyd i et langsiktig perspektiv. God kommunikasjon, god teknisk drift, gode rutiner og god oppfølging er noen stikkord, forteller Arve.

Siw arbeider som controller hvor arbeidsoppgavene spenner seg over områder som administrasjon, regnskap, rapportering og kundeoppfølging.

– Jeg liker at vi jobber ut fra at visjonen vår «Den gode følelsen» skal være til stede for alle involverte i alle sammenhenger.

Det er både spennende og givende å kunne være med å bidra til en bærekraftig fremtid for både Hundholmen Byutvikling og Bodø by, sier hun Erling følger opp økonomien og investeringer i eiendomsdriften gjennom hovedsakelig individuelt arbeid, og i teamarbeid med ledergruppe, eier og finanspartnere.

– Gode prosjekter for meg og oss i Hundholmen Byutvikling er de som er med på å utvikle Bodø som by, som bidrar til nye konsepter og som gir god økonomi. Det er dette jeg synes er spennende med jobben min, sier Anders.

Utvidet gruppe Den utvidede gruppen i Hundholmen Byutvikling, består i tillegg til ledergruppen av driftssjef Frank Tore Olsen, regnskapsmedarbeider Sigrid Holter Ingebrigtsen, prosjektleder Mathias Andreassen og «husjournalist» Christine Karijord.

Frank Tore er utdannet elektriker og er eiendomsdirektør Arves forlengede arm ut mot leietakere, håndverkere og leverandører.

Han har ansvar for den daglige driften av bedriftens eiendommer, med oppfølging av serviceavtaler.

– Jeg har kontroll på at alt av systemer fungerer slik de skal. Det innebærer eksempelvis å følge med på energibruk på alle eiendommene og at avfallshåndteringen skjer på en bærekraftig måte. Jeg trives godt i jobben min som har veldig varierte dager og arbeidsoppgaver, og ikke minst har vi et veldig godt miljø på jobb, sier Frank Tore.

Sigrid jobber som regnskapsmedarbeider, som omfatter å føre løpende regnskap, fakturere leietakere, samt rapportere inn tall for de ulike selskapene.

– Det er spennende å jobbe i en bedrift som er en så tydelig aktør i utviklingen av byen Bodø, og jeg opplever arbeidskolleger som veldig nyskapende og fremtidsrettet, sier Sigrid.

Mathias er prosjektleder med ansvar for å følge opp prosjekter i byggefasen, samt oppfølging av leietakere slik at lokalene blir slik de ønsker. Han styrer prosjekter fra A til Å i tett samarbeid med Anders og samarbeider med entreprenører slik at ferdige bygg blir optimale og etter planen.

– Jobben min er spennende og variert, og jeg styrer stort sett dagene mine selv. Jeg jobber sammen med en nydelig gjeng, vi har godt miljø og det er god stemning på jobb. Jeg opplever en positivitet i Hundholmen Byutvikling som gir energi, sier Mathias.

Christine er utdannet journalist og arbeider med tekst, foto og video hos Hundholmen Byutvikling.

Jobben handler om å skrive nyheter og fortelle bedriftens historie mens den skapes.

– Det er veldig spennende og ofte imponerende å følge prosessene i byutviklingsprosjekt fra idé til ferdige bygg og hele områder.

Og ikke minst er det artig at det hvert år lages en bok med alle artiklene jeg har skrevet fra året som har gått. Jeg jobber sammen med en kreativ og effektiv gjeng med et stort pågangsmot for å skape, sier hun.

47

12/06/2020

Gamle Salten på eventyr til Henningsvær

Mye skal planlegges før M/S Gamle Salten setter seil mot Henningsvær. – Man blir jo godt kjent på disse turene, sier kaptein Ole Alexandersen, her sammen med Nina Kristine Madsen-Geelmuyden og Fredrik Geelmuyden i Norwegian Adventure Company (NAC).

(Foto: Vegard Breie/Norwegian Adventure Company)

Nå setter M/S Gamle Salten kursen mot Lofoten for å gjeste sommerturister med base i Henningsvær. – Vi kaller henne Nord-Norges svar på Orientekspressen, sier daglig leder Nina Kristine Madsen-Geelmuyden i Norwegian Adventure Company (NAC).

NAC er et familiedrevet selskap med ekteparet Nina Kristine Madsen-Geelmuyden og ektemann Fredrik Geelmuyden i spissen, som i år har skapt et helt nytt opplevelseskonsept i Lofoten, med base i Henningsvær. M/S Gamle Salten er med på laget, og skal gjennom sju sommeruker ta imot gjester mens hun ligger til kai på Kvitbrygga utenfor Banhammaren.

– Vi har laget en helhetlig opplevelsespakke med base i M/S Gamle Salten, sier Geelmuyden.

48

– Vi kaller henne Nord-Norges svar på Orientekspressen, fordi båten representerer norsk kystkultur og historie på en måte som gjør et opphold ombord til en unik tidsreise, legger MadsenGeelmuyden til.

Dager man husker – resten av livet Ombord bys det på lokale kulinariske opplevelser med eget matkonsept, i løpet av dagene handler reisen om å utforske rå nordnorsk natur med aktive opplevelser som skal føles både

fysisk og mentalt.

– Gjestene bor ombord hos oss i tre, fire eller sju netter, og blir del av et helhetlig og spennende aktivitetsprogram. Og selv om nordmenn har et annet reisemønster enn utenlandske turister og ikke booker nøkkelferdige reiser i like stor grad, har vi fått et betydelig antall bestillinger, forteller Geelmuyden.

Visjonen er å skape dager folk vil huske resten av livet. Gamle Salten blir kontrasten til luksuriøse ho-

“Vi vurderte sterkt å selge båten, men jeg må innrømme at jeg har et brennende hjerte for den kulturhistoriske viktigheten av å ha båten i Bodø og Nordland” teller, hus og hytter med sin motvekt til det hypermoderne med sine små sjarmerende lugarer.

– Jeg er stolt av å kunne formidle sterke og aktive opplevelser koblet med rå natur, lokale matopplevelser og unike overnattingsmuligheter ombord på Gamle Salten, en gammel dame vi har blitt veldig glad i. Kaptein Ole Alexandersen og mannskapet er en viktig del av opplevelsen med sin kunnskap og historier fra et langt liv til sjøs. I tillegg legger vi opp til en sosial ramme som gjør det fint å komme til oss både som singel, familie eller par, sier Geelmuyden-Madsen.

– Jeg har strukket meg langt Å drifte et gammelt skip som Gamle Salten er kostbart. Derfor har den gamle og ærverdige båtens fremtid blitt vurdert av eier Morten Jakhelln det siste året.

Fredrik Geelmuyden og Nina Kristine Madsen-Geelmuyden i Norwegian Adventure Company og kaptein Ole Alexandersen ser fram mot en sommer med base ombord på M/S Gamle Salten i Henningsvær. (Foto: Vegard Breie/Norwegian Adventure Company)

– Vi vurderte sterkt å selge båten, men jeg må innrømme at jeg har et brennende hjerte for den kulturhistoriske viktigheten av å ha båten i Bodø og Nordland. Derfor har jeg strukket meg langt for å få kunne beholde Gamle Salten, sier Jakhelln.

Han forteller det var entusiasmen til ekteparet i Norwegian Adventure Company som smittet over, og som avgjorde at det ikke ble båtsalg nå.

– Nina Kristine og Fredrik er flinke folk jeg har stor tro på. De har laget et unikt konsept som passer godt sammen med Gamle

Norwegian Adventure Company skal ta med seg gjester på guidede fotturer i Lofoten gjennom sommeren. – Lofoten er en fantastisk destinasjon, sier Nina Kristine Madsen-Geelmuyden.

(Foto: Norwegian Adventure Company) 49

For Morten Jakhelln var det blant annet entusiasmen til Nina Kristine Madsen-Geelmuyden, opprinnelig fra Bodø, som gjorde at han la M/S Gamle Salten-salget bort for nå. – Med de rette folkene, så er det helt klart et marked for båten, sier han.

Salten. Det er også artig at mannskapet, med kaptein Ole Alexandersen i spissen, skal følge med på turen over til Lofoten, sier Jakhelln.

sen, Åge Edvardsen og maskinist Oddmund Horsdal synes det er en stor glede å reise på tur. Nå er det håp om drift både i år og til neste år, sier kapteinen.

Han mener det er et marked for båten med de rette folkene.

Han forteller at M/S Gamle Salten også har fått forespørsel fra opplæringskontoret for Maritime fag om å seile en uke fra Steigen og sørover til Mo i Rana, Nesna, Sandessjøen, Brønnøysund med endestasjon i Rørvik.

– På sensommeren skal Geelmyudens og NAC gjennomføre pilotseilasen Lofoten Coastal Cruice i Vestfjordbassenget.

Et nytt kultur-cruise som er under utvikling med støtte fra Innovasjon Norge Nordland. Slike helhetlige prosjekter har jeg tro på, sier Jakhelln.

– En glede å reise på tur M/S Gamle Saltens egen kaptein, Ole Alexandersen synes det er en stor glede å skulle reise på tur med båten han har brukt mye tid på og hatt tro på i snart 13 år.

– Både jeg og mannskapet bestående av overstyrmann Johan Bakke, mannskap Gunnar Ander50

– Da skal vi seile fra sted til sted og invitere ungdomsskoler ombord for å gi dem innføring i sjømannsyrket sammen med lærere fra maritime skoler.

Det handler om å rekruttere til sjømannsyrket som nå er nødvendig. For det er lite sjøfolk i Norge. Og kommer vi oss innen undervisningssektoren, så er også det – i tillegg til Norwegian Adventure Companys aktiviteter, en fin mulighet for M/S Gamle Salten, smiler kapteinen.

Å være kaptein ombord på Gamle Salten er en lidenskap og en hobby som kaptein Ole Alexandersen setter stor pris på.

Han har vært engasjert i båten siden den kom til Bodø for snart 13 år siden. (Foto: Vegard Breie/ Norwegian Adventure Company)

16/06/2020

Nyopprettet stiftelse skal gjøre Geitvågen tilgjengelig for folket Om lag 15 bedrifter og privatpersoner har nå opprettet en ny stiftelse som skal bidra til å revitalisere og ruste opp Geitvågen. – Nå skal Geitvågen tilbake til folket, sier Wessel Paternotte i Moonstone Retreat AS.

Leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling, Wessel Patternotte i Moonstone Retreat AS og medstifter Trond Eirik Paulsen i Poweroffice AS diskuterer de mange mulighetene i Geitvågen.

“Geitvågen har en lang og vakker historie helt tilbake til 1950tallet. Det var der barna lærte å svømme, det var dit familier dro på søndagstur, spiste is og grillet”

– Drømmen har hele tiden vært å beholde de tradisjonelle aktivitetene som allerede er forankret i Geitvågen, gjøre de tilgjengelig for alle, sier Patternotte – som vant Bodø kommunes anbudskonkurranse for å leie, utvikle og drifte Geitvågen med rettigheter i 30 år i 2019.

I avtalen med Bodø kommune ligger det et ansvar som omhandler fellesområder, tømming av søppel og ikke minst aktiviteter til allmennyttige formål.

– Derfor har vi nå laget en stiftelse hvor bedrifter og privatpersoner i Bodø har gått inn med penger som skal brukes direkte til blant annet bålplasser, trampolinepark og Zip-line. Dette skal være gratis for allmenheten å bruke, men det er ikke gratis å lage. «Geitvågen-

stiftelsen» handler om å få samlet nok midler til å kunne få dette til, sier Morten Christian Jakhelln, som er involvert i totalprosjektet Geitvågen med en mindre eierpost via Christian Jakhelln AS. Lang historie i Bodø Geitvågen har en lang og vakker historie helt tilbake til 1950-tallet. Det var der barna lærte å svømme, det var dit familier dro på søndagstur, spiste is og grillet.

– Når jeg snakker med folk så har veldig mange sterke følelser knyttet til Geitvågen. Inkludert meg selv, som vokste opp med å sykle dit, treffe andre ungdommer og bade. Dette skal vi nå tilbake til, og en stiftelse gjør det mulig allerede i år, sier Jakhelln.

Det første stiftelsen skal bidra til, 51

er to gapahuker tegnet av arkitekt Sami Rintala.

– Fokus ligger nå på aktiviteter for barn og familier. Vi skal gjøre området åpent for folk, og de skal føle seg fri til å bruke det. Vi ønsker at Geitvågen skal være et sted som barna ønsker å dra til, og i videre planer ligger både eventyrskog og geitefarm. Det siste ligger i navnet, smiler Patternotte.

Illustrasjon av strandpyramide som skal settes opp i Geitvågen.

Tegnet av arkitekt Sami Rintala.

– Vi har allerede bestilt trampoliner. Og så skal et nytt stupebrett på plass. Og det som er artig med den nye stiftelsen, er den felles entusiasmen når ting materialiserer seg. Og er det flere som vil være med å bidra, så er det bare å ta kontakt med meg eller Wessel, legger Jakhelln til.

Stiftelse- penger til et bestemt formål Det er advokat Jannicke Knudtzon Rokkan i KPMG Law i Bodø som formelt skal få «Geitvågenstiftelsen» etablert.

Helt ute ved havgapet i Geitvågen skal det settes opp en gapahuk.

Illustrasjonsbilde med tegning av arkitekt Sami Rintala.

– Stiftelsesformen innebærer at en formuesverdi er stilt til rådighet for et bestemt formål.

En stiftelse er selveiende, det vil si at ingen eier den, forteller Rokkan.

Derfor fører stiftelsestilsynet tilsyn med at stiftelsen bruker pengene i tråd med formålet, som her er å revitalisere og ruste opp Geitvågen for allmenheten.

– Det er ikke adgang til å ta tilbake verdier som er avgitt stiftelsen, og den skal ha en revisor som har opplysningsplikt overfor Stiftelsestilsynet. Geitvågstiftelsens formål er «å skaffe finansiering til, og drifte og forvalte fasiliteter som kan legge til rette for at deler av Geitvågen i Bodø kommune, blir et attraktivt sted for allmennheten», sier advokaten.

52

Advokat Jannicke Rokkan i KPMG Law Bodø, Anker Olaissen i Aino AS, Richard Larsen i Dahls Fiskeri AS, Wessel Paternotte i Moonstone Retreat AS, Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling, Morten Koch i Otto Koch AS og Trond Paulsen i PowerOffice AS møttes for å signere papirer i forbindelse med den nyopprettede «Geitvågenstiftelsen». Ikke alle medstiftere var til stede.

19/06/2020

Utviklingsområde Vest skal nå hete «Molobyen»

Arealplanlegger Mats Marthinussen i Bodø kommune, leder for marked, relasjon og utvikling Ellisiv Løvold i Løvold Solution, direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling og daglig leder Håvard Engseth i Breivika utvikling Bodø AS, med Molobyen i bakgrunn.

Etter en kreativ navneprosess med flere forslag på blokka, var det full enighet om navnet «Molobyen» for Utviklingsområde Vest, som strekker seg fra Molorota til Breivika i Bodø sentrum

I dag lanseres hjemmesiden www. molobyen.no hvor folk kan følge prosjektet underveis i alle faser.

– Reklamebyrået Lemon fikk i oppgave å starte en navneprosess med utgangspunkt i samspillet mellom by og natur. Det ble laget en grundig konseptprofil for hele området, før forslagene ble lansert for styret i Breivika Utvikling Bodø, bestående av Hundholmen Byutvikling, Løvold Solution, Clemens Eiendom, daglig leder Håvard Engseth og styreleder Knut Halvor Hansen i ByKon, forteller Ellisiv Løvold, i Løvold Solution.

Det var ingen tvil om at «Molobyen» var det riktige navnet på den nye bydelen som Breivika Utvikling Bodø skal skape i samarbeid med Bodø kommune. Særlig

fordi Moloen er en viktig identitetsbygger for byen, som også er ivaretatt gjennom hele prosjektet fra dag én.

– «Molobyen» ivaretar det å spille på lag mellom det urbane og naturen, og det er det vi ønsker å oppnå. Navnet har god forankring i byens identitet. Vi har allerede Østbyen, Vestbyen, Nerbyen, Plysjbyen og Svenskebyen. I tillegg har de danske arkitektene i Schmidt Hammer Lassen operert med både «Moloplassen» og «Mologata» i sitt masterplanforslag for bydelen. Det skal være hyggelig og bo- og besøke Molobyen, sier Løvold.

Står bak flere navn i Bodø Lemon har tidligere vært med på navne-prosesser i Bodø, og står 53

Molobyen strekker seg fra Molorota til Breivika/Pelle Molins plass, og planlegges utviklet som en forlengelse av bykjernen med nye boliger, arbeidsplasser, rekreasjonsmuligheter og byrom.

“Det var ingen tvil om at «Molobyen» var det riktige navnet på den nye bydelen” bak skiftet fra Jakhelln til Hundholmen Byutvikling, Ramsalt i Sjøgata og BIG – Bodø Innovation Gate – rebranding av Firkanten næringsbygg.

– Navnet «Molobyen» er kort fortalt et resultat av konseptet, som igjen er basert på Breivika Utvikling Bodøs målsetting om en «hyggelig, mangfoldig og bærekraftig utvikling for fremtiden med mennesket i fokus». I tillegg de definerte kvalitetene i prosjektet som er beliggenheten ved havet og den unike kombinasjonen av nærheten til natur, kyst og bykjerne, sier digital- og merkevaresjef Merete Aaen Svendsen i Lemon, som holder til på Nøtterøy.

Hun forteller at det er spennende å jobbe med utviklingsprosjekter i Bodø og at det er en by med unike muligheter.

54

«Moloen-området».

– I kommunen bruker vi området mellom Moloen og Breivika.

Alle kjenner Moloen. Vi stiller oss hundre prosent bak navnevalget «Molobyen», sier arealplanlegger Mats Marthinussen i Bodø kommune.

Både han og styret i Breivika Utvikling Bodø er enig i at navnet gjenspeiler et prosjekt med mer enn bare boliger.

– «Molobyen» blir en forlengelse av Bodø sentrum med både næringsliv, aktiviteter, boliger og rekreasjon via videreføring av havnepromenaden. Det er et byutviklingsprosjekt fra Molorota til Breivika brygge med området rundt Bispegården, sier Marthinussen.

– Vi liker folkene. De er ekte og ærlige med godt humør, og ikke minst mye humor, sier hun.

Endelig fikk barnet navn Det er en glede for både kommunen og Breivika Utvikling Bodø at Utviklingsområde Vest heretter skal omtales som «Molobyen».

«Alle» kjenner Moloen Når prosjektet «Utviklingsområde Vest» har blitt snakket om, er det ofte som beskrevet som

– Jeg er kjempeglad for at barnet nå har fått et navn. Det er identitetsskapende, og gir oss enda større eierskap til prosjek-

tet vi har jobbet med i flere år allerede. Det er også veldig artig at det var så stor enighet om «Molobyen». Fra i dag bytter vi navn i alle omtaler av området, sier Løvold.

Etterhvert skal «Molobyen» deles inn i ulike kvartaler som alle skal ha en historie knyttet til området.

– Med lokale navn for hvert kvartal, som for eksempel «Molokvartalet» og «Bispekvartalet», forteller Engseth.

Allerede i 2021 håper Breivika Utvikling Bodø at de første leilighetene kan legges ut for salg og at byggetrinn én er i gang.

– Vi ønsker å utvikle og ta i bruk kjerneverdiene i området, som parken, Bispegården, kontakten med havet og havnepromenaden – og gjøre Molobyen til et trygt og moderne nabolag som appellerer til alle. Vi skal skape en bydel som legger til rette for at barnefamilier kan finne sitt hjem i Molobyen, sier Coucheron.

29/06/2020

Det er kritisk viktig å komme i gang i Bodø Leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling og tidligere Bodø-ordfører Ole Henrik Hjartøy mener det er kritisk viktig å komme i gang med neste fase av Ny by – ny flyplass i Bodø. De var begge på plass da samferdselsminister Knut Arild Hareide var på snarvisitt i byen.

Leder Morten Jakhelln i Hundholmen byutvikling og tidligere Bodø-ordfører Ole Henrik Hjartøy er glad for positive signaler fra regjeringen og øyner håp om en neste fase i Ny by – ny flyplass-prosjektet i Bodø.

Vi spoler tilbake til 2015. En fullsatt opera i Oslo sitter og venter.

NHO har årskonferanse, og det er snart dags for Morten Jakhelln å entre scenen. På 10 minutter skal han, sterkt blendet av scenelyset, fortelle makteliten i Norge om Bodøs 100-års prosjekt, «Ny by – Ny flyplass».

– Morten hadde et godt innlegg til

samferdselsminister Knut Arild Hareide hvor han dro fram perspektiver, og ikke minst plansjer fra NHO´s årskonferanse i 2015, da han selv satt i sentralstyret til NHO, forteller Hjartøy.

gasjerte deltagere fra politikken og kommunens administrasjon – alle med ett ønske for dagen; nemlig å få en bekreftelse på at flyttingen av flystripa fortsatt står for lag.

Møtet i Bodø var lukket, og Morten var ikke blendet denne gangen. Det var ingen stor scene, men et langbord fylt med en-

– Jeg husker så godt at jeg hadde et møte med den gang kommunalog moderniseringsminister Jan Tore sanner dagen etter Mortens 55

innlegg i 2015. Han hadde sett Morten i aksjon, og det var da ting begynte å løsne for Ny by – ny flyplass, forteller tidligere høyreordfører Ole. H Hjartøy, også kjent som den nye by og flyplassens «far».

Invitert av ordfører Ida Pinnerød Hareide var i Bodø etter invitasjon fra dagens ordfører Ida Pinnerød. Jakhelln snakket i møtet om drivkraften og optimismen som oppsto i Bodø i sammenheng med Ny by-ny flyplass, og poengterte at det nå er kritisk viktig at byen kommer seg videre til neste fase i Bodøs 100-års prosjekt.

– Hadde ikke Bodø snudd mot noe positivt da kampflybasen ble faset ut, så kunne byen gått inn i en depresjon. I stedet har vi opplevd investeringslyst, bolyst og optimisme. Og hvis vi ikke har noe som skaper tro på fremtiden, så har vi utfordringer, sier Hjartøy.

Både Jakhelln og Hjartøy er glad Pinnerød tok initiativ til å invitere Hareide. Med seg hadde han en hilsen fra øverste hold.

– Både samferdselsdepartementet og statsminister Erna Solberg står bak og støtter Ny by- ny flyplass-prosjektet. Det kunne Hareide hilse og si. Han bekreftet også, til tross for Holte-rapporten som mener lav befolkningsvekst taler imot by- og flyplass prosjektet, at det ikke nødvendigvis kan forsvares her og nå i et samfunnsøkonomisk perspektiv, men vil være viktig og lønnsomt på sikt, sier Jakhelln.

Næringsliv og kommune – hånd i hånd For Hareide er det essensielt at det er en sterk kobling mellom næringslivet og det offentlige i et 56

Leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling, samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) og ordfører Ida Pinnerød i Bodø kommune var enig – Ny by -ny flyplass må videre til neste fase. så stort byutviklingsprosjekt som Ny by – Ny flyplass.

– Ellers vil ikke et slikt prosjekt fungere. Det var et godt og inspirerende innlegg fra Morten, og veldig gjenkjennelig. Jeg har hørt han en gang før, smiler Hareide.

Han sier styrken til Ny by – Ny flyplass er enigheten.

– Det ligger godt politisk arbeid bak dette prosjektet. Folk i Bodø er enig. Både frivillige organisasjoner, næringsliv, fylket og enstemmige politikere. Nå håper vi at også andre regioner blir med.

Så signalet fra oss i regjeringen er, tross koronaen, at arbeidet med Ny by – Ny flyplass videreføres, sier Hareide.

Han skjønner kritikken i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Likevel mener han det er det viktig å se helheten i et langsiktig prosjekt som Ny by-ny flyplass.

– Vi legger pengene på bordet.

Byutvikling skaper aktivitet og private blir med. Jeg er selv økonom, og man kan få frem det du ber om

i slike analyser, sier han.

Behov for en som fronter Hjartøy mener alle steder behøver frontfigurer og ambassadører, og mener Jakhelln har hatt en slik rolle de siste ti årene i Bodø.

– Morten har vært i front med byutvikling i Bodø de siste ti årene og det som kjennetegner han, er kvalitet. Han satser på kvalitet og lønnsomhet. Folk flest tenker ikke på den risikoen Morten har tatt i de prosjektene han har startet, at han er en som faktisk tør. Ingen ting kommer av seg selv, sier Hjartøy.

Jakhelln forteller at rollen inne på rådhuset til Bodø kommune handlet om å være næringslivets stemme i møte med samferdselsministeren.

– Ny by – ny flyplass er selve drivkraften her i byen. Dette prosjektet er avgjørende for utviklingen av samfunnet vår, sier Jakhelln.

Han mener det er kritisk viktig

“Både samferdselsdepartementet og statsminister Erna Solberg står bak og støtter Ny by- ny flyplassprosjektet” Ingen tvil om at Ny by-ny flyplass er et viktig og spennende prosjekt, sa samferdselsminister Knut Arild Hareide. Her i møte med leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling. at Bodø-planene kommer i gang med neste fase.

– Jeg sa til statsråden at han måtte komme med signaler som gir oss trygghet på at planene følges. Og det gjorde han. Signalene samferdselsministeren kom med var positive for byen, sier Jakhelln, og viser til at også Statsminister Solberg hilste med støtte til prosjektet, sier Jakhelln.

I særstilling med god plass til byutvikling Jakhelln mener Bodø vil stå i en særstilling sammenlignet med

andre byer når det kommer til plass, når den gamle flystripa flyttes. Og at det ikke er et alternativ å flikke på dagens flystripe, som allerede er i alvorlig forfall.

– Mange byer sliter med plass.

Nå har vi muligheten til å skape en ny, moderne og bærekraftig by etter morgendagens standard. Skal folk flytte hit må vi tilrettelegge for muligheter, for både folk og bedrifter. Når flystripa flyttes får Bodø kommune frigitte arealer, og det lages god plass for videre utvikling av byen, sier Jakhelln.

Han snakker varmt om Bodø – en god by med store gater og gode sol- og lysforhold.

– Og dette kan vi fortsatt ha i fremtiden, uten å måtte bygge for tett og for høyt. Nå lager fylket og kommunen et felles eiendomsselskap som skal forvalte de frigitte arealene og det leggers til rette for privat utvikling. Dermed kan vi fortsette å gå hånd i hånd inn i fremtiden gjennom Ny by – ny flyplass, sier Jakhelln.

«Ny by – Ny flyplass» gikk inn i fase II da et enstemmig Storting i juni 2017 vedtok flytting av Bodø lufthavn i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan 2018-2029. Nå etterspør Bodø-samfunnet neste fase. (Illustrasjon: Bodø kommune) 57

08/07/2020

Reiste til vennskapsbyen Tromsø for

Direktør Morten Jakhelln, eiendomsdirektør Arve Pedersen, direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron, videdirektør Erling Ole Berg-Hanssen i Hundholmen Byutvikling dro for å se prosjektet Vervet sammen med eiendomsutvikler Bård Sverdrup i Totaleiendom. (Foto: Morten Jakhelln)

Direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron, visedirektør Erling Ole Berg-Hanssen, direktør Morten Jakhelln og eiendomsdirektør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling reiste nordover til Tromsø for input, inspirasjon og påfyll.

– Vi besøkte først Barlindhaug og Consto, og fikk se flotte Workinntoppen på høyden av Tromsøya – et seksårig boligprosjekt i samarbeid med Profier. Et veldig interessant prosjekt hvor det er lagt inn en del kvaliteter og en organiseringsmodell vi er svært imponert over, sier Jakhelln.

Videre gikk oppdagelsesferden med Barlindhaug og Consto til Bjerkaker Sjøpark, starten på en ny bydel på Lanes hvor gamle lager- og næringslokaler erstattes med butikk, kontor, barnehage og boligområder.

– Et veldig flott prosjekt med fantastisk utsikt mot sjøen. Og jeg kan si det er spennende å reise på

58

studietur, se hva andre kolleger har skapt, få ideer og inspirasjon, sier Jakhelln.

Krevende bydelsprosjekt Så gikk turen til Vervet – Tromsøs nye bydel inntil brua i sentrum, hvor et gammelt skipsverftområde med historisk betydning for byen omskapes i takt med tiden.

– Dette er et svært krevende prosjekt av Totaleiendom med daglig leder Bård Sverdrup i spissen. Vi lærte masse av det de har kommet seg i gang med, og dro paralleller til Molobyen, sier Jakhelln.

Han og Coucheron mener det å knytte historien til et område og

å lære av kolleger

Bjerkaker Sjøfront rett ved sjøen, et meget stilfult boligprosjekt i regi av Barlindhaug og Consto. (Foto: Bjerkaker Sjøfront)

flette sammen det gamle med det nye gir et område større verdi.

– Sverdrup bruker det gamle maskinverkstedet som et knutepunkt i Vervet. Har gjort det om til et positivt sted som folk oppsøker og drar til for opplevelser. Kanskje kan vi tenke i de banene om Jakhelln Båt sine gamle lokaler, og på den måten skape liv til området gjennom arkitektur, kultur og opplevelser som skaper stedskvalitet.

Vervet er et imponerende resultat av en slik helhetstanke, sier Coucheron.

Følge hverandres utvikling Etter dette tok vi turen til

Workinntoppen på høyden av Tromsøya, med Workinnmarka rett ved. Også et svært spennende boligprosjekt av Barlindhaug og Consto.

(Foto: Workinntoppen) 59

Clarion Hotel The Edge sammen med Pellerin og Roar Dons. Det er ingen tvil om at det å utveksle tanker og kunnskap er viktig, enten det dreier seg om en ny bydel, et nytt hotell eller andre prosjekter, sier Jakhelln.

Han forteller at byutvikling i nord er en ganske liten og «lokal» bransje, og at det derfor er viktig å følge med på hverandres utvikling underveis.

– Husene står i de byene de står i, og det å møtes og utveksle erfaring handler om å bli bedre på det vi driver med. Kanskje genererer det å lage «business» sammen, hvem vet. Tromsø er en by i større befolkningsvekst enn Bodø, så vi har helt klart noe viktig å lære. I tillegg bor vi på et sted med et klima som gjør at vi må tenke annerledes enn lengre sør. Da er det viktig med input, smiler Jakhelln, og takker for varm mottakelse i Tromsø.

Vervet, et gammelt skipsverftsområde sentralt i Tromsø, skal bli en komplett bydel med 440 boliger, hotell og næringsvirksomhet. Tanken er å etablere en tydelig sammenheng mellom bygg og kunst, samtidig som den gamle industrihistorien ivaretas. (Foto: Morten Jakhelln)

Det å besøke prosjekter og la seg inspirere er viktig for Hundholmen Byutvikling. Derfor tok de turen til Tromsø, her sammen med gjengen fra Pellerin. (Foto: Morten Jakhelln) 60

10/07/2020

I løpet av sommeren er hotellfasaden på plass

Direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron på toppen av Quality Hotel Bodø. – Det er utrolig artig å se noe at man har jobbet med i over tre år blir realisert, sier han. (Foto: Morten Jakhelln)

I smuget ved Ramsalt i Sjøgata ferdigstilles fasaden på Quality Hotel Bodø. – Vi er veldig fornøyd, og dette blir akkurat slik vi hadde sett det for oss, sier eiendomsutvikler Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling.

Hotellet skal gjøre Ramsalt-området komplett, og blir et Quality-hotell med kurs- og konferansefasiliteter i samarbeid med Choicekjeden. Når det står ferdig i løpet av 2021 vil det være byens største hotell med 250 rom og konferansekapasitet på over 1000 personer.

– Vi er akkurat en måned forsinket etter planen, men er enig med entreprenøren om framdriften videre. Koronakrisen traff akkurat i det vi skulle i gang med fasaden, som skulle settes på plass av

arbeidere fra Litauen. Så vi måtte avvente. I tillegg ble det noen forsinkelser på arbeidet innvendig da skillevegger i betong skulle komme fra Belgia. Landet og fabrikken stengte helt ned, forteller Coucheron.

Ferdig våren 2021 Nå går det raskt framover, både innvendig og utvendig i tett samarbeid med totalentreprenør HENT AS og Nordic Office Of Architecture AS. – Det er utrolig artig å se noe at 61

man har jobbet med i over tre år blir realisert. Nå er vi også i gang med å dele opp rommene innvendig. Det kommer til å bli utrolig bra. Vi har nettopp vært og sett på restauranten mot kaia.

En utadvendt restaurant med uteservering som komplimenterer restaurantlivet som kommer i Ramsalt, et sted for både byens befolkning og gjester, sier eiendomsutvikleren.

Han forteller at hotellet skal ferdigstilles i april 2021.

– Så overtar Choice, som åpner hotellet i begynnelsen av juni 2021. Så nå er planen klar, og jeg må si det er gjort en kjempejobb både innvendig og utvendig, til tross for utfordringene vi fikk, sier Coucheron.

I løpet av sommeren skal fasaden være ferdig på det nye Qualityhotellet i Bodø. Fra hotellet er det utsikt over hele byen.

Restauranten I Quality Hotel Bodø skal være utadvendt og til for både byens befolkning og de som gjester byen. Uteserveringen skal komplimentere resten av Ramsalts restaurantliv. t (Foto: Morten Jakhelln)

62

24/07/2020

Ørjan Anker Olsen skal lede Delicatessen i Ramsalt Når Delicatessen skulle etablere seg i Bodø og Ramsalt måtte Ørjan Anker Olsen slå til. – Dette fristet veldig, sier den ferske restaurantsjefen.

Direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling, restaurantsjef Ørjan Anker Olsen i Delicatessen Bodø og daglig leder Rodrigo Belda i Delicatessen møttes i restaurantlokalene for å planlegge framdrift mot åpning i november.

Inne i Ramsalt-lokalene, der hvor Delicatessen skal etableres og åpne første november 2020, møter den nye restaurantsjefen daglig leder Rodrigo Belda og direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling. De diskuterer planer, lokal mat, latinske rytmer og den lune uformelle stilen i restauranten som skal passe for enhver som ønsker et godt tapasmåltid.

Stor tro på Delicatessen i Bodø Den nye restaurantsjefen har

stor tro på at tapaskonseptet blir en suksess i Bodø, og mener byen er veldig klar for både Delicatessen, Bølgen & Moi og de andre som skal etablere seg i Ramsalt.

– Jeg gleder meg til å se hvordan vi blir mottatt i byen. Her i Ramsalt er det store muligheter, og jeg må si at disse lokalene er spektakulære. Fantastisk utsikt, og jeg har tro på at dette blir en populær restaurant – i både sol og ruskevær, sier Olsen, som har mange års erfaring fra restau-

rant- og hotellbransjen.

– Jeg startet min karriere med fagbrev som servitør fra Hotel Continental i Oslo, jobbet tidvis vet slottet ved kongelige arrangement og statsbesøk, før jeg flyttet hjem til Mo i Rana og fikk jobb på Meyergården hotell, forteller Olsen.

Så gikk ferden videre med Hurtigruten, og etter år som både bartender og restaurantsjef, har de siste årene i Bodø gitt muligheter 63

“Lokalene, konseptet og beliggenheten er veldig likt Aker Brygge”

som hovmester på både Scandic Havet og til sist på Thon Hotell i Bodø.

– Jeg føler at jeg har opparbeidet meg brei erfaring fra mange aspekter i restaurantbransjen.

Det som blir spennende nå, er de varierte dagene i en à la carterestaurant. Det blir nærere samspill med gjestene, jeg vil være tettere på og ha en større vertskapsrolle. Bodø er i rivende utvikling og vi har blitt en hotell- og konferansedestinasjon. Delicatessen vil forsterke storby-feelingen og bli en bra plass for byens befolkning, sier Olsen.

Føltes veldig riktig For Belda var det veldig riktig å velge Ramsalt og Bodø når Delicatessen, som i dag består av fire restauranter i Oslo og Fredrikstad, skulle utvide.

– Det handler om å finne de riktige gårdeierne. Det var umiddelbart god kjemi mellom oss og Anders i Hundholmen Byutvikling, og vi etablerte et godt forhold fra dag én. Og ikke minst er det mye spennende som skjer i Bodø, sier Belda.

Han forteller at Delicatessen er et unikt tapaskonsept som passer for alle.

– Vi treffer bredt, og det handler 64

Restaurantsjef Ørjan Anker Olsen i Delicatessen Bodø og daglig leder Rodrigo Belda i Delicatessen skal samarbeide tett de neste månedene før åpning av ny Delicatessen-restaurant i Ramsalt. ikke om hvite dukene hos oss. Vi har en folkelig atmosfære og en lettfattet meny. Det er rom for å slenge innom spontant eller ta søndagsmiddagen med hele familien. Vi kommer til å ha åpent sju dager i uka, samtidig som vi vil prøve oss fram med tanke på lunsj, forteller Delicatessen-lederen.

Han tror restaurantene i Ramsalt vil utfylle hverandre og trekke folk i fellesskap.

– Lokalene, konseptet og beliggenheten er veldig likt Aker Brygge. Og jeg gleder meg til å være

stasjonert i Bodø fram til jul, sier Belda, som skal ha med seg flere etablerte Delicatessen-medarbeidere nordover for å lære opp nyansatte i Bodø.

– Vi er i full gang med ansettelser, og Delicatessen vil generere mellom ti og 15 nye arbeidsplasser i byen. Etter jul satser vi også på catering, sier han.

Mer enn klar For Coucheron var det ingen tvil om at Delicatessen var riktig restaurant-brikke i det nøye planlagte ramsaltpuslespillet.

– Delicatessen er en av mine favoritter når jeg er i Oslo, og det er en opplevelse å spise i tapas i deres restauranter. Jeg tror Bodø er mer enn klar for denne typen konsept, og det er ingen tilfeldighet at vi ønsket Belda og co til Bodø, sier Coucheron.

Han forteller at det ble noen forsinkelser under koronakrisen, men at planene nå er klar.

– Vi har hele tiden hatt en helhetlig plan for Ramsalt. Førsteetasjene skal fylles med restauranter som utfyller hverandre, butikker og aktiviteter for byens befolkning og de som besøker Bodø.

Ramsalt blir en ny bydel i Bodø med en identitet som skal strekke seg langt utenfor kommunegrensen, og i dette passer Delicatessen perfekt, sier Coucheron.

Illustrasjonsfoto: Radius Design

Restaurantsjef Ørjan Anker Olsen i Delicatessen Bodø, daglig leder Rodrigo Belda i Delicatessen og direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling gleder seg til uteservering på Ramsalt-kaia.

65

08/08/2020

Strategiske valg førte til godt overskudd for Christian Jakhelln AS

For visedirektør Erling Ole Berg-Hanssen og direktør Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling har 2019 vært et strategisk godt år med realisering av kapital og investeringer for fokus på byutvikling.

Etter historisk overskudd i 2018 med et resultat på 136 millioner, følger morselskapet Christian Jakhelln AS opp suksessen med 92,7 millioner i 2019. – Overskuddet er brukt på nye prosjekter i Bodø sentrum, sier visedirektør Erling Ole Berg-Hanssen i Hundholmen Byutvikling.

– Dette er vårt nest beste år noensinne. Vi har blant annet solgt gammel eiendom på Firkanten og investert denne egenkapitalen i nye eiendomsprosjekter. Vi har også solgt oss ned i BIG – Bodø innovation Gate og Quality Hotel Ramsalt. I tillegg går driften i Hundholmen Byutvikling godt, sier Berg-Hanssen.

66

Strategien har handlet om å fokusere virksomheten i en retning mot byutvikling, realisere verdier fra eiendom man ikke hadde fokus på å utvikle, for så å satse på Ramsalt, hotell, Molobyen og BIG. – I 2019 solgte vi også Jakhelln Båt og Jakhelln MC, en del av strategien for å satse helt og fult på

byutvikling. Det har vært et godt år i riktig retning, sier direktør Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

Aktiviteten øker Etter et godt år, med solide tall – vil neste år preges av økte inntekter i drift fra BIG, Sjøgata 27 og Ramsalt.

“Vi har solgt og investert – og kommet oss hit vi er nå”

Ramsaltområdet er i en realiseringsfase og vil få stort fokus denne høsten. I tillegg vil krefter kanaliseres mot utviklingen av Molobyen. (Illustrasjon) – Aktiviteten øker når byggene kommer seg i drift. Likevel vil vi få et lavere overskudd til neste år, da vi ikke ser for oss salg av noen eiendommer, sier Berg-Hanssen.

Strategien videre er å ekspandere i Molobyen, Ramsalt-området og i tillegg noen andre prosjekter.

– Tross noen utsettelser i både Ramsalt næring og bolig, så realiseres alle virksomhetene som planlagt, sier visedirektøren.

Riktig retning Både Jakhelln og Berg-Hanssen mener retningen som ble valgt

med Hundholmen Byutvikling vært riktig.

– Vi har fulgt en strategi og en retning som Erling og jeg begynte å snakke om i mars 2016. Prosessen har til nå handlet om å forvalte verdier og komme i posisjon for videre utvikling. Vi har solgt og investert – og kommet oss hit vi er nå, sier Jakhelln.

Per i dag eier Christian Jakhelln AS byggene Jakhellngården, Jakhelln Brygge og Sjøgata 27 i Bodø sentrum, som driftes av Hundholmen Byutvikling.

– Så har vi en tredjedels eierskap i Molobyen gjennom Breivika utvikling Bodø AS, 50 prosent eierandel i Quality Hotel Ramsalt, 30 prosent eierandel i BIG og 50 prosent eierandel i både Ramsalt bolig og næring, forklarer Jakhelln, som stadig er på utkikk etter nye og spennende byutviklingsprosjekter i Bodø.

– Vi har flere prosjekter i prosess, men har ikke landet noen enda, sier Jakhelln.

67

12/08/2020

Kjærkommen sommerfotball med Molobyen ActionNow Hver onsdag og fredag gjennom hele sommeren har gutter og jenter i alderen 13 til 16 år møttes for å spille fotball og ha det gøy. – Vi har sett et stort potensial i denne typen kjærkommen sommeraktivitet, sier daglig leder Ørjan Berg for barne- og ungdomsavdelingen i Bodø/Glimt.

For Emma Dorthea Christensen (13) er fotball en lidenskap. Og ikke minst har det vært stor stas å ha tidligere fotballproff Ørjan Berg som instruktør under Molobyen ActionNow sommerfotball.

Ideen om å arrangere sommerfotball kom etter et spesielt halvår med avlyste treninger, kamper, turneringer og ingen mulighet for å arrangere «Molobyen ActionNow-cup», et samarbeid mellom Breivika Utvikling Bodø AS og FK Bodø/Glimt om 68

å ta tidligere Løvold Cup videre inn i fremtiden med fokus på FNs bærekraftsmål.

– Det har vært jevnt 30 unger og ungdommer som har møtt opp hver onsdag og fredag, og rundt 100 samlet sett som har deltatt i

løpet av sommerukene. Og det har vært skikkelig god stemning.

Jeg har ropt masse og virkelig heiet spillerne våre frem. Jeg blir så utrolig engasjert, smiler Linn Søtorp, som har jobbet som fotballinstruktør hele sommeren.

“Det er utfordrende for ei jente på 13 å spille mot gutter på 16, men det har gått utrolig bra” For fotballinstruktør og Glimtvis-spiller Linn Søtorp har sommerens fotballtilbud vært viktig, både for henne og for de som har deltatt.

Hun forteller om den positive holdningen til de som har deltatt på sommerfotballen, om samhold, gleder og engasjement.

Og ikke minst hvor mye det har betydd for henne å ha vært sammen med fotballguttene- og jentene disse ukene.

– Selv spiller jeg på Glimtvis, et rusfritt gatefotballag i samarbeid mellom Bodø/Glimt og Kirkens Bymisjon Bodø. Jeg har selv vokst enormt på det å spille fotball de siste årene, opplevd tilhørigheten et fotballag kan gi, og vil vel egentlig si at Glimtvis har vært veien tilbake til livet på en måte. Derfor har det betydd mye for meg å bidra som instruktør, og jeg mener dette har vært et viktig tilbud i sommer, sier Søtorp.

Gutter og jenter blandet For Ørjan Berg har det vært artig å se hvor fint det har gått å blande gutter, jenter og aldersgrupper og la dem spille sammen, selv om det er stor forskjell på fysikken til 13-åringer og 16-åringer.

– Det er utfordrende for ei jente på 13 og spille mot gutter på 16, men det har gått utrolig bra. Ingen skader og mye mestring. Målet med sommerfotballen har vært å gi et tilbud til denne aldersgrup-

– Vi har hatt det skikkelig trivelig og gøy på hver eneste samling i sommer, sier fotballinstruktørene Marius Berg, Ørjan Berg, Linn Søtorp og Sigurd Tømmerås. Molobyen ActionNow sommerforball er et samarbeid mellom Breivika utvikling Bodø, FK Bodø/Glimt, Nordland Fotballkrets og Bodø Idretsråd. pen, som også komplimenterer Grands sommerfotball for de mellom seks og 12 år, sier Berg.

Han mener det er stort potensial for et slikt gratis lavterskeltilbud som Molobyen ActionNow sommerfotball, og har sett gjennom ukene med aktivitet at det har betydd mye for mange. Han håper nå konseptet kan utvikles videre.

– Dette tilbudet har vært særlig viktig i sommer. Lagidretten har vært sårbar i koronakrisen, og jeg

vet at en del lag fra ungdomsfotballen har trukket seg fra serien i år, sier den tidligere fotballproffen, før han deler opp spillerne i fire lag for dagens treningsturnering.

– Et høydepunkt i sommer For Emma Dorothea Christensen (13) har sommerfotballen vært skoleferiens høydepunkt. Hun har deltatt på hver eneste samling.

– Det har vært så gøy å spille. I tillegg har vi hatt veldig kule in69

“Målet er å signere kontrakt med en klubb som Lyon en dag, og bli verdens beste fotballspiller – som forbildet Ada Hegerberg” struktører, sier Christensen, som innrømmer at det kan være tøft å spille mot de største gutta.

– Det er utfordrende fysisk, for de er jo veldig raske. Men da får jeg trent på fart. Fotball betyr enormt mye for meg og jeg trener hver eneste dag. Det har vært viktig for meg å kunne delta her i sommer, sier hun.

Målet er å signere kontrakt med en klubb som Lyon en dag, og bli verdens beste fotballspiller – som forbildet Ada Hegerberg.

– Det var flere som sluttet på laget vårt nå, så jeg bestemte meg for å få så god kondisjon at jeg kan holde ut en hel kamp til høsten.

For nå har vi nesten ingen innbyttere på laget vårt, sier Christensen som spiller på Grønnåsen.

Daglig leder Ørjan Berg for barne- og ungdomsavdelingen i Bodø/ Glimt mener Molobyen ActionNow sommerfotball er et tilbud med stort potensial. – Dette tilbudet har vært særlig viktig denne sommeren, sier han.

– Emma er en dyktig fotballspiller. Veldig artig å ha henne med her, smiler Berg.

For representant Ellisiv Løvold for Molobyen og Breivika Utvikling Bodø, er responsen på sommerfotballen en sann glede.

– Vi er veldig glade for den gode responsen Molobyen ActionNow sommerfotball har fått, og det varmer hjertet. Vi ser fram til mye fotballglede og annen aktivitet rundt Action Now sammen med Bodø/Glimt framover, sier Løvold.

70

– Fotballsommer har vært sommerens høydepunkt, sier Emma Dorthea Christensen (13).

17/08/2020

Butikksuksess mot alle odds

Som første butikk i Ramsalt-området kan Iramghan Malik fortelle om et stort potensial i Sjøgata. – I mai tok det av i butikken, mot alle odds, smiler kjøpmannen, som håper Joker-butikken blir et etablert tilskudd i bybildet både natt og dag.

Da Iramghan Malik åpnet Joker i Sjøgata i april, var landet stengt ned. I tillegg lå lokalet midt i en byggeplass. – Vi prøvde å snu da landet ble stengt ned i mars, men da var det heldigvis for sent, smiler kjøpmannen.

Malik tar oss med inn i lokalet i første etasje i Sjøgata 27. Butikken bugner av varer, og det er et mysterium at det er plass til et slikt variert sortiment på 100 kvadratmeter. For i den lille «brustadbua» i Bodø sentrum kan man handle både stort og smått, i tillegg til varmmat-konseptet «mat i fart».

– Jeg prøvde virkelig å snu butikkåpningen da vi fikk beskjeden om at hele Norge skulle stenge ned,

oppe. Men så snudde alt. I slutten av mai, så løsnet det for alvor med over 50 prosent over budsjett, smiler butikkgründeren.

men da var det heldigvis for sent.

Varer var allerede bestilt og lokalet var rigget til. Må si det føltes ganske intenst å starte opp en butikk i en slik uvirkelig periode, uten å vite noe om hva som skulle skje i framtiden, forteller Malik.

Åpen butikk 24/7 Heller enn å sitte å vente, bestemte Malik seg for å tenke nytt. Og siden lokalene er i en slik størrelse at det er mulig å holde døgnåpent, bestemte han seg for å satse, mot alle odds, på kunder som er våken mens de fleste andre sover.

Han forteller om lange arbeidsdager, en kundemasse på hjemmekontor, et bybilde tomt for folk og varer med relativt kort utløpsdato.

– Det var bare å holde humøret

– Jeg valgte å holde døgnåpen butikk. Både for de som jobber natt og andre som er oppe nattestid, men også for folk i risikogruppen for korona. Jeg ønsket å gi folk som ikke kunne bevege seg 71

fritt i butikker med mye folk en mulighet for å handle trygt, sier Malik.

Han forteller at han etter hvert har fått faste kunder, om tiden det tar før folk endrer handlevaner og om potensialet han nå ser butikken i Ramsalt-området har.

– Til tross for tiden vi har vært inne i og fortsatt er i, og at vi befinner oss midt i en byggeplass, så har jeg nå sett strømmen av mennesker som beveger seg i dette området. Jeg gleder meg stort til Ramsalt-apparatet er i gang, og ikke minst ser jeg fram til Choice-hotellet åpner. Jeg opplevde som eksempel å få mange kunder i butikken da Scandic Bodø åpnet – til alle døgnets tider, forteller jokerkjøpmannen.

Utvikling og en dag om gangen For Malik er det viktig å ta en dag om gangen. Ta grep der det behøves, holde humøret oppe og ikke minst se over tid hvilke kunder som kommer innom og følge med på hva slags behov de måtte ha.

– Det handler om engasjement.

Og jeg brenner for nærbutikken, der hvor folk kan møtes, slå an en prat og bli sett. Jeg har hele tiden holdt øynene åpne for hva folk ønsker, og butikken har nå et enda større sortiment enn da jeg åpnet.

Det var fordi jeg ønsket å tilpasse butikken og utvikle den underveis etter folks behov, sier Malik.

Han mener Ramsalt-området vil gi både byens befolkning og besøkende noe helt nytt, og at det 72

Jeg ønsker at butikken skal bli et samlingspunkt i nærmiljøet. At folk kan møtes her, ta en kaffe og slå an en prat, sier Iramghan Malik, og trekker fram en gjengen med fantastiske medarbeidere som han ikke kunne vært foruten. vil bli en plass folk som reiser med Hurtigruta, tog og ferje vil ha som første stoppested når de ankommer byen.

– Sentrum beveger seg utover.

Både denne veien med Ramsaltområdet, men også andre veien mot den nye Molobyen. Det er veldig spennende, og jeg mener det skapes en fantastisk fin balanse i bybildet, med butikker, hoteller, utesteder, restauranter og boenheter i fin forening, sier Malik som var første butikk i det nye Ramsalt-området.

– Jeg kan love at potensialet i dette området er stort. Og jeg gleder meg veldig til at de som skal etablere seg i Ramsalt er på plass og kommer seg i gang, smiler kjøpmannen som har gjort butikksuksess mot alle odds.

– Men jeg hadde ikke klart dette uten den fantastiske gruppen av folk jeg har rundt meg, som jobber med meg. Det er de som ivaretar mine visjoner, smiler Malik.

“Jeg ønsker at butikken skal bli et samlingspunkt i nærmiljøet.

At folk kan møtes her, ta en kaffe og slå an en prat”

19/08/2020

Nå er BIG-skiltene på plass

Alle som jobber i BIG – Bodø Innovation Gate er på plass med logo. Prikken over i’en på teglfasaden.

– Skiltene skal profilere både bygget og alle bedriftene som jobber i BIG. Dette blir den største og beste reklameplakaten man kan ha, forteller skiltmaker Ove Sætveit hos JB Reklame.

Han forteller at skiltene som henges opp ikke er tilfeldig.

– Disse er nøye planlagt ut fra fasade, farge og fasong, forteller Sætveit, som er en av 50 personer i Norge med tittelen fagbrev i skilting.

– Et godt skilt er et skilt som er pent og som smelter inn i fasaden uten at det «skriker» mot deg. Og jeg tror faktisk skiltingen på BIG vil bli byens fineste, sier han mens han sjekker at de riktige skruene for montering er med.

Når det blir mørkt vil ledlys tennes, og skiltene kan sees fra lang avstand.

– Det er strenge krav til skilting.

Er de store, eller i nærheten av en riksvei som her – så skal de godkjennes av både Bodø kommune og vegvesenet. De skal både synes, men også være nøytrale nok til ikke å ta fokus fra folk som kjører på veien. Disse skiltene er etter boka på alle måter, smiler skiltspesialisten mens han og kollega Raymond Christoffersen rigger til liften de behøver for å komme seg opp i høyden.

“Et godt skilt er et skilt som er pent og som smelter inn i fasaden uten at det «skriker» mot deg”

Skiltmakerne Raymond Christoffersen og Ove Sætveit hos JB Reklame løfter BIG-skiltet og klargjør for montering.

Prosjektleder Mathias Andreassen hos Hundholmen Byutvikling legger tilrette for strøm til liften.

73

19/08/2020

Snart kommer et spennende kunstverk i Ramsalt

Ernst Frantzen har innramming og glassfag i blod-årene. – Oldefar var glassmester, og jeg har vokst opp i dette faget, smiler han.

Bildet bak Ernst Frantzen er et trykk, «Hybrid on the move», laget av kunstner Ragna Misvær Grønstad.

Dette skal henges opp i BIG – Bodø Innovation Gate. Bildet som skal opp i Ramsalt – blir en overraskelse!

Vi møtes i butikken E.A. Frantzen i Sjøgata rett over Ramsalt. I dag skal vi se på to store bilder det har tatt tid å ramme inn. Det ene, laget av kunstner Ragna Misvær Grønstad, skal henges opp i BIG, det andre ut mot Sjøgata i Ramsalt.

– Utfordringen med disse bildene er størrelsen, og i tillegg at begge bildene skulle kunstglass. For det finnes bare i Oslo for så store bilder. Først sa bedriften som selger denne typen glass nei til å sende det nordover, men etter litt fram og tilbake, så fikk jeg overtalt dem til å sende glasset likevel, smiler Ernst.

Han forklarer at kunstglass er klarere enn vanlig glass med en overflatebehandling som gjens74

peiler minimalt av refleksjoner.

– Bildet som skal henge i Ramsalt vil få en maksimal gjengivelse av bildet for de som går forbi og ser dette. Og rammen har jeg laget selv. Det er en del av glassfaget, forteller Ernst, som har vokst opp i rammebutikk.

– Det er veldig spennende å se hva ulike folk ønsker å ramme inn.

Det kan være foto, annen kunst eller klenodier. Så er det trendene. Perioden vi nå har vært i med rustikk-rammer, gjerne av «rækved», til gullrammene som er på tur tilbake, forteller rammeeksperten.

Han tror innrammingen gjort for Ramsalt og Hundholmen Byut-

vikling vil passe godt inn i bybildet og bli et spennende blikkfang, selv om vi ikke røper hvilket bilde som er rammet inn – enda.

– Dette er et bilde som satt Bodø på kartet. Derfor er det artig at det brukes videre. Jeg ser fram til Ramsalt-området er oppe og går.

Det vil løfte byen vår og jeg har innsett at jeg har butikk i et veldig spennende område, sier Ernst.

– Jeg har brukt Ernst til innramming i mange år, og er bestandig veldig fornøyd med resultatet.

Vi gleder oss til å avduke bildet som skal opp i Ramsalt, sier leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

20/08/2020

Gulvteppe-ekspertisen har landet i Ramsalt

Stein Petersen valgte å flytte Heimtex til Ramsalt fordi han hadde tro på området. – Ramsalt blir det nye «kunstnerstrøket» i byen, sier han.

Inne hos Heimtex kommer følelsen av det arabiske, persiske – det litt mystiske, eventyrlige og svevende. Likevel lander man fort på landjorda når gulvteppeekspert Stein Petersen begynner å dele kunnskap.

– Pappa startet denne butikken i Storgata i 1975, og det var den første butikken i Bodø som solgte tepper hele året, mens andre solgte sesongvis. Nå er vi en av

de eldste butikkene i byen med lokalt eierskap, forteller Stein, som akkurat har flyttet tonnevis av tepper inn nytt, stort lokale i Ramsalt i Sjøgata.

– Det har vært hektisk. Lørdag gikk det fem tonn tepper ned hit med bil, smiler han, stående midt mellom farger, mønster og blikkfang det tar tid å fordøye.

75

Stein Petersen gratuleres med innflytting i nye lokaler i Ramsalt og ønskes hjertelig velkommen av eiendomsdirektør Arve Pedersen i Hundholmen Byuvikling.

– Ramsalt blir det nye «kunstnerstrøket» i Bodø og det kommer til å myldre av liv her. Klarer jeg å få én tysker opp til Storgata, så kommer det minst 100 hit. Det er mange besøkende som handler tepper hos meg, nettopp fordi det er unike eksemplarer. De finnes ikke andre steder, sier Stein.

76

“Ramsalt blir det nye «kunstnerstrøket» i Bodø og det kommer til å myldre av liv her”

Jobben som ikke tok slutt Vi spoler tilbake. Til leken bak teppestativer, myke landingsplasser for en barnekropp i firsprang og etter hvert deltidsjobben hos pappa som aldri tok slutt.

gode rimelige til evigvarende, sier teppespesialisten med den enkle filosofien; «risikoen er at den fornøyde kunden kommer tilbake».

– Jeg studerte økonomi, jobbet i butikken og ble bare værende.

Etter hvert overtok jeg. For meg er tepper en undervurdert kunstform. Det dekker et stort areal i et hvert hus, i enhver leilighet, sier Stein, og beskriver håndverket, prisklasser og kvalitet.

– Jeg kan mye om gulvtepper. Kall meg gjerne ekspert. Likevel er den viktigste kunnskapen å kunne lese kundenes behov og at de forlater butikken med et teppe de liker, hadde råd til og er fornøyd, smiler Stein, som reiser rundt i verden og håndplukker tepper.

– Det som er viktig for meg er pris i forhold til kvalitet. Vi har tepper i alle prisklasser, fra

– Vindus-shopping er undervurdert For Stein har det det å flytte

Heimtex fra Storgata til Ramsalt handlet om flere ting. Deriblant noe han mener er ganske undervurdert, nemlig vindus-shoping.

– Jeg følte et behov for mer innsyn, det å gi folk muligheten til å titte inn i butikken og la den være et slags «showroom» fra fortauet utenfor. Vindus-shopping er sterkt undervurdert. Det er den beste reklameplakaten man har, sier han.

Han henter et ullteppe. Forteller om ulike sauer, ullkvaliteter, lanolin og fargespekter. Om følelsen av å trø på et gulvteppe som varmer, om rødvinen som preller av og kvaliteten som folk i Bodø har satt stor pris på i årevis. Om tepper som selges til hele verden, og det å faktisk aldri oppleve reklamasjoner.

– Jeg har tepper i særklasse laget for hånd av nomader i Iran av håndspunnet ull farget med plantefarger. Det utgjør stor for-

“Det eldste teppet man vet om er fra 500 år f.kr.”

– Kjenn på ulla i disse teppene, sier Stein Petersen, og viser til lanolin som finnes naturlig i ekte saueull og som beskytter ullfibrene.

skjell på teppekvaliteten å bruke riktig ull, sier han, og legger til at det finnes flere tusen graderinger av ullkvalitet.

– Det er forskjell på hvilken sauerase man tar ulla fra, og det har noe å si om den beiter i høyfjellet eller i lavlandet. Kjenn på dette teppet, gni hendene mot hverandre etterpå og føl fettet på fingrene dine. Det er lanolin. Jeg er ikke redd for å få flekker på disse teppene uansett farge for å si det sånn, ler han.

Teppemiljø og inspirasjon Stein forteller om spennende, morsomme og inspirerende kollegier i New York, Barcelona, Milano og flere byer i Tyskland, om den tynne linjen mellom det å være en såkalt fagidiot og fagmann, og gleden over å være i et teppemiljø som prissetter tepper for det de faktisk er – kunst.

– Vi reiser på messer sammen, diskuterer uttrykk, design, kvaliteter og historie. Det eldste teppet man vet om er fra 500 år f.kr.

Jeg kjenner en mann i New York

Etterhvert kommer det tepper opp på veggene i Heimtex-lokalet i Ramsalt. – Vindus-shopping er undervurdert, sier butikkeier Stein Petersen. som reiser rundt i hele verden på jakt etter nye teppedesign.

Tenk deg for en spennende jobb.

Dette er unike ting, det er kunst, sier Stein.

Han forteller om den litt mer kommersielle delen av teppebutikken, om den tyske produsenten Paulig som lager tepper på bestilling og som har eksistert

siden 1750.

– Jeg er bestandig billigere enn kjeder klarer å være, nettopp fordi jeg bestiller direkte fra produsent. Hos meg går folk som regel opp ett kvalitetsnivå uansett prisklasse, avslutter Stein, før han fortsetter å rigge til tepper i den nye butikken.

77

24/08/2020

Sparebank1 på BIG-besøk hos Hundholmen Byutvikling

Leder Anita Rydningen for Direktebank Bedrift og spesialister, konserndirektør næringsliv Trude Glad i Sparebank1 Nord-Norge og resten av næringsdivisjonen i Sparebank1 tok turen til BIG-Bodø Innovation Gate for å høre om verdens nordligste BREEAM excellent-sertifiserte næringsbygg.

Bærekraft får stadig større innvirkning på finansiering. Derfor var Sparebank1 på besøk hos Hundholmen Byutvikling og BIG – Bodø Innovation Gate, for å lære om valg som ble tatt for verdens nordligste BREAAM excellent-sertifiserte næringsbygg.

– Bærekraft vil få en økt innvirkning på finansiering, sier konserndirektør næringsliv Trude Glad i Sparebank1 Nord-Norge.

78

“leietakere er villige til å betale mer for et godt dokumentert og bærekraftig bygg”

Fra høyre: Direktør Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling, konserndirektør Trude Glad for Næringsliv, banksjef Vidar Bakken for Konsernkunder, banksjef Per Martin Olsen for Næringsliv Sør, banksjef Christian Overvaag for Næringsliv Nord, leder Anita Rydningen for Direktebank Bedrift og spesialister, administrerende direktør Hanne Karoline Kræmer for SNN Finans, regionsjef Terje Edelsteen Moen i Regnskapshuset i Sparebank1 og direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling.

– Vi har fanget opp at BIG er det første av sitt slag hva angår miljøvennlige bygg her nord, og ble nysgjerrig på hvordan Hundholmen Byutvikling har tenkt og på hva som var vektlagt i planleggingen og gjennomføringen av byggeprosjektet, sier konserndirektøren.

I tillegg ønsket ledergruppen fra næringsdivisjonen i banken å se miljøbygget.

– Bærekraft vil få en økt innvirkning på finansiering – såkalte grønne lån i ulike former. Det vi

noterte oss som særlig interessant, er samspillet mellom leietakere og en så høy miljøklassifisering på et bygg, sier Glad.

Flere studier viser at leietakere er villige til å betale mer for et godt dokumentert og bærekraftig bygg.

– Vi vurderer at det vil bli større differensiering av finansiering.

Større forskjeller for finansiering, pris og verdivurderinger. Det vi ser er at grønne profiler blir stadig viktigere for leietakere. Langsiktige leietakere og gode leiekontrakter påvirker verdien av et

bygg over tid, sier Glad.

Lavere driftskostnader I tillegg krever et sertifisert miljøbygg mindre renovering og har lavere driftskostnader på grunn av dokumenterte, gjennomtenkte og kvalitetsmessige løsninger som varer lenge.

– Det vi også noterte oss under besøket på BIG, var kvaliteten det er lagt vekt på. Det ligger langsiktighet i alt fra materialvalg til energi. For oss gir denne innsikten bedre kompetanse som sparringspartnere mot våre kunder i den 79

viktige jobben rundt bærekraft og grønn finansiering. BIG ble faglig påfyll og et konkret eksempel satt ut i praksis, sier Glad.

For direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling er det hyggelig at bankene ser at miljøvennlige løsninger lønner seg.

– Det er kanskje dette som skal til for å ta et bærekraftig løft innen byggebransjen, som står for en stor del av CO2-avtrykket i dag.

Skal vi gjøre noe med dette må utbyggere, finansieringspartnere, det offentlige og andre myndigheter være på samme lag, sier Coucheron.

Han mener enhver utbygger har et samfunnsansvar med tanke på hva man bestiller.

– Entreprenører bygger ikke BREEAM excellent om ikke vi utbyggere bestiller det, sier eiendomsutvikleren.

Konserndirektør næringsliv Trude Glad i Sparebank1 Nord-Norge og direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling snakker om «BIG-Bodø Innovartion Gate». Et bygg som per i dag er verdens nordligste BREEAM excellent sertifiserte næringsbygg.

“Entreprenører bygger ikke BREEAM excellent om ikke vi utbyggere bestiller det”

80

Næringsdivisjonen i Sparebank1 noterte seg kvalitetene i BIG. – Bodø Innovation Gate. – Det ligger langsiktighet i alt fra materialvalg til energi, sier konserndirektør Trude Glad for Næringsliv i Sparebank1.

Direktør Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling sier han er stolt over at det vises stor interesse for BIGBodø Innovation Gate. Her i dialog med konserndirektør Trude Glad for Næringsliv i Sparebank1, banksjef Per Martin Olsen Næringsliv sør og leder Anita Rydningen for Direktebank Bedrift og spesialister.

81

04/09/2020

12. mars fikk LIME to timer på å stenge ned frisørsalongen Det kom som et sjokk for eierne av frisørsalongen LIME, at de måtte stenge ned med to timers varsel da korona-krisen var et faktum. – Det var en helt absurd følelse, forteller daglig leder Tonje Kosmo hos Lime.

For eierene av frisørsalongen LIME i Jakhellngården, Gitte Aarem, Tonje Kosmo og Inger Lise Andreassen, er det godt at hverdagen har gått seg til, at de kan ta i mot kunder i salongen og at arbeidshverdagen har normalisert seg etter de måtte stenge ned bedriften 12 mars 2020 grunnet Covid-19.

I dag er det annerledes. Både fordi frisørsalongen har åpnet igjen, men også fordi selve frisøryrket ble satt i perspektiv.

– Jeg tror folk har begynt å sette mer pris på oss frisører nå, smiler Tonje.

Hun forteller om dagen da sju 82

ansatte måtte permitteres på dagen. Først i 14 dager, så helt fram til 27 april.

rett og slett for å hjelpe kunder med ettervekst og egenpleie, forteller frisøren.

– Det var bare å vente, følge med på pressekonferanser på TV og kommunisere så godt som mulig med kundene våre. Vi åpnet etter hvert for noe salg av produkter,

Kostnader og usikkerhet For damene på LIME var det stor usikkerhet. Hvem skal betale regningen når det ikke kommer penger inn?

“Kunder kom innom med blomster, og vi i salongen hadde jo «hvilt» oss i seks uker og var i storslag” – Det ble jo snakk om en «hjelpepakke», og den kom omsider.

Vi fikk støtte, og ikke minst stor forståelse fra huseier og folk rundt oss, forteller Tonje.

Da åpningsdagen kom var det fult kaos. Først skulle seks uker med kundelister tas hånd om på rekordtid, deretter alle som ringte for å bestille seg etterlengtet frisørtime.

– Vi ble nedringt og kontaktet på alle sosiale kanaler. Det var et enormt trykk. Det var virkelig et puslespill, sier frisøren.

Lange dager og ny erfaring Det ble mange lange dager for å ta igjen det tapte. Arbeidsdager i opp til elleve timer, men med en stå-på-vilje Tonje aldri har sett maken til.

– Det var så god stemning.

Kunder kom innom med blomster, og vi i salongen hadde jo «hvilt» oss i seks uker og var i storslag. Det gikk unna for å si det sånn, ler Tonje.

For daglig leder Tonje Kosmo hos frisørsalongen LIME i Jakhellngården, har tiden fra nedstengningen av salongen 12 mars 2020 og fram til nå vært både krevende og lærerik, men også satt frisøryrket i et nytt perspektiv. – Det er som om folk setter større pris på oss frisører nå, smiler hun.

Og selv om frisørtilværelsen har begynt å normalisere seg, er ikke alt helt som før.

– Vi har jevnt fulle dager, men et svært strengt renhold gjør at vi bruker lengre tid på hver kunde nå enn før. Og jeg må si vi er en erfaring rikere, sier Tonje før hun tar fatt på neste frisørkunde i LIME-salongen.

83

30/09/2020

Morten Krogvold: – Entusiasmen starter i dusjen om morgenen Det er ett år siden Bodø ble tildelt «Europeisk kulturhovedstad 2024.» Derfor kom fotograf Morten Krogvold til Bodø for å holde en tale under avdukingen av Spencer Tunicks «hovedbilde» fra Bodø Bodyscape, innkjøpt av Morten Jakhelln – for å skape kultur-entusiasme i byen.

Leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling sammen med fotograf Morten Krogvold foran «hovedbildet» tatt av Spencer Tunick i forbindelse med Bodø Bodyscape. Bildet henger i Ramsalt i Sjøgata og er kjøpt inn for å skape entusiasme rundt Bodø 2024.

84

“Jeg tror entusiasme til og med slår ut talent i veldig mange fag”

– Du har reist hit til Bodø for å spre entusiasme og med din erfaring som kunstner, fotograf og foredragsholder gjennom mange år, Morten – hva slår deg umiddelbart når du hører ordet entusiasme?

– Du kan bli god i nesten alt, i nesten alle fag – hvis du har tre egenskaper. Og det er talent, arbeidsmoral og entusiasme. Men du kan faktisk nå helt til topps, hvis du har to av de egenskapene, hvis entusiasme er en. Jeg tror entusiasme til og med slår ut talent i veldig mange fag.

Han løfter hendene opp i været.

Tema vi snakker om engasjerer.

Bakteppet er Bodøs største kulturprosjekt noensinne, Europeisk kulturhovedstad 2024.

– Men ikke misforstå. Entusiasme er ikke sånn «la la la». Det er ikke det jeg mener, men en grunnleggende entusiasme for hva du holder på med. Det er et utrykk som heter «go the extra mile, it´s never crowded”, altså å gjøre det lille ekstra hele tiden.

Og ligger denne entusiasmen i bunn i en arbeidsgruppe, mener Morten det også kan være enormt stor takhøyde for motsetninger.

– I en slik gruppe kan folk ha steinharde argumentasjoner mot hverandre som såkalt van-

For fotograf Morten Krogvold er entusiasme en takknemlighet for den stunden vi er på jorda. – Det er en grunnleggende positiv holdning for å være tilstede i denne verden, til tross for all dritt som skjer. Nå er vi her, og jeg mener det forplikter, sier han. lige folk ville tenkt at «her er det krig». Men etterpå inviterer de hverandre hjem på lammestek når helgen kommer. Det kan være faglig uenighet, men entusiasmen ligger bak – som gjør at prosjektet tåler meningsutveksling på et ganske tøft nivå. Så entusiasmen er en forutsetning, uten den så funker ingen ting.

Han mener entusiasme også løser opp intriger og konflikter, som alltid kommer i kjølvannet av et så stort arrangement som for eksempel Bodø 2024, eller andre store prosjekter en gruppe mennesker kaster seg ut i.

– Det vil dukke opp masse konflikter. Disse er uløselige uten at det ligger en entusiasme i bunn.

Alle må se at byprosjektet, kulturhovedstaden er viktigere enn enkeltpersoner. Om det er direk-

tører, programsjefer eller andre – så er de bare brikker. Det er produksjonen som er det viktige målet.

– Kan man si det er viktig at alle har et felles «hvorfor», og at dette skaper entusiasme?

– Ja, og det ser du på de store filmskaperne. De snakker ikke om regissøren, komponisten eller hovedrolleinnehaveren – de snakker om prosjektet filmen. Det er den de jobber opp mot.

– Men hva er entusiasme?

Morten ser ut i lufta. Tenker et raskt øyeblikk før han svarer.

– For meg er entusiasme en takknemlighet for den stunden vi er på jorda. Det korte lille kjappe gjestet i virkeligheten som vi 85

bare er et lite øyeblikk av, sett i den store helheten. Det er en grunnleggende positiv holdning for å være tilstede i denne verden, til tross for all dritt som skjer. Nå er vi her, og jeg mener det forplikter. Hva kan vi gjøre for å få det litt bedre rundt oss? Vi må være mer leverandører enn forbrukere.

– Vi snur oss. Hvor ligger farene, hva kan ta entusiasmen vekk fra et menneske, eller i verste fall fra et helt prosjekt?

– Middelmådighet. Som dikteren Kolbein Falkeidet sier «vanen dugger pupillen». Når undringen, nysgjerrigheten begynner å forsvinne – da er det fare på ferde. Vi må være påskrudd.

– Hvordan kan man vekke entusiasmen hos en selv, sette oss bevisst i en entusiastisk sinnsstemning?

– Man kan lære så mye av kunstnere som i forbausende liten grad blir brukt til foredrag for næringslivet. Hos de beste kunstnerne er jobben, hver eneste morgen, å skru på bryteren som heter tilstedeværelse. Man er ansvarlig for å skru den på. Hvor hele nervesystemet er ute. Deretter skrur man på arbeidsmoralen. Skal du bare jobbe når du har det bra – så får du ikke gjort en dritt. Det tredje handler om å skape tid til egen fordypning som er nesten viktigere enn å kunne blande farger for en maler. Det hjelper ikke at du er god fotograf, maler eller hva du enn gjør hvis du ikke skaper tid til å gjøre det. Spør deg selv hvordan du lever ditt liv. Hva er du villig til å kompromisse på? Hva er du villig til å forsake? Hele den dialogen må være der.

– Kan man si at entusiasmen er en slags flamme i en drivkraft?

86

«Hovedbildet» fra performance art-begivenheten Bodø Bodyscape er nå tilgjengelig for folket i Ramsalt i Sjøgata i Bodø.

– Det er ikke noe hokuspokus.

Gammel japansk og kinesisk filosofi har sju veier til lykke. Nå skal det sies at jeg selv ikke er så interessert i å være lykkelig – bare så det er sagt. Spiller ingen rolle for meg. Jeg er interessert i å ha det meningsfylt. Men jeg liker de to første punktene, som handler om å daglig, faktisk daglig sette pris på de ulykker som ikke har rammet deg eller din familie. Og det andre er at du daglig gleder deg over små ting. Den varme dusjen, kaffen og lukten av friskt regn. For meg er det entusiasme.

Du girer deg opp ved å være tilstede.

– Er entusiasme en holdning?

– Absolutt. Jeg har fotografert mange verdensstjerner og noen av de største kunstnerne i verden.

Jeg hadde for eksempel en time med Nelson Mandela. Og når jeg er ferdig med jobben, så har

jeg aldri tenkt at de er så utrolig mye mer intelligente enn meg eller andre jeg kjenner – men det er holdningen til det å være til.

Altså den grunnleggende holdningen og kravene de setter til seg selv. Man har fått denne gaven som heter livet, som ikke er noen selvfølge og disse menneskene gjør noe ut av den tiden.

– Hva med det å se seg selv?

– Noe mange kanskje tenker er det motsatte av entusiasme, men som jeg mener er entusiasme – er å også ha et kritisk blikk på seg selv. Altså sin egen tanke.

Tenker jeg det samme i dag som for tre år siden, så har jeg stoppet helt opp. Debatter med deg selv, er du på riktig plass? Sjekk ditt eget verdigrunnlag.

Ideelt sett skal man jobbe med folk som har entusiasme, mener Morten.

Leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling inviterte fotograf Morten Krogvold til avdukingen av Spencer Tunicks «Hovedbilde» fra Bodø Bodyscape, for å snakke om entusiasme.

– Det er noe som heter nei-mennesker og du har ja-mennesker. Og ja-folk er ikke naive. Ta Morten Jakhelln som eksempel, først og fremst grunnleggende positiv – med en grunnleggende holdning om at dette kan vi løse. Mens nei-folk begynner alltid med negativitet. Da er en idé allerede drept. Da er løpet umiddelbart kjørt i mangel på entusiasme. Og disse typene må egentlig ut av kulturell posisjon.

Det kan godt være slike mennesker kan sitte på børsen, men de blir et virus i en kulturorganisasjon. Ett menneske kan bli som en kreftsvulst som starter og kjører ut negativiteten, som tilslutt kan drepe en hel kulturorganisasjon.

Bodø 2024 er mye næringsliv og business, men også et kulturelt følelsesmessig fag. Kunstnere lever av sin sårbarhet, og kommer det virus i et slikt maskineri, så kan hele korthuset klappe sammen – smack. Dette er det utallige

eksempler på. Og ikke minst har jeg snakket med folk som har fortalt om motstanden de fikk bak kulissene, som ødela veldig mye av disse galskapens tanker som virkelig blir til de store tingene.

– Enn på jobb, i et vanlig arbeidsmiljø – hvordan holde oppe entusiasmen der?

– Jeg tror veldig mye på samtaler. Ta en kaffe eller øl etter jobben med gjengen. Spill ball, vær åpne. Si det høyt hvis noe ikke fungerer. «Jeg er ikke så fornøyd med den utstrålinga di for tiden, er det noe jeg kan hjelpe deg med?». Men så er det slik at én person kan få veldig mye negativt til å skje i en organisasjon, såkalt usjenerøse folk. De som ikke tåler at andre får noe til. Jeg håper ikke slike folk får ødelegge for Bodø 2024.

hvordan få frem sin egen entusiasme – hvor skal man starte?

– Entusiasmen tror jeg starter i dusjen om morgenen. Det handler om å bestemme deg for hvordan den dagen skal være. Så er det å ta seg en liten kveldstur før du legger deg. Gjerne bare rundt huset – i ett par minutt. Tenk over hva du gleder deg til i morgen. Og finner du ut at du ikke har noe å glede deg til, da må du tørre å gjøre noe med det livet ditt. Da må du sette deg ned i fred og ro og tenke over hva som foregår i livet ditt. Har jeg ingen ting å glede meg til en tirsdag i november, da er jeg ute å kjøre.

Det kan være noe så smått som lunsjen, kaffekoppen. Det går an – ikke sant?

– Ett godt råd, til enhver om 87

15/10/2020

Nå offentliggjøres medvirkningen for Molobyen

Hilde Evensmo fra design- og byplanleggingskollektivet COurban og sosiolog/design researcher Mette Mossige i Prologue måtte tenke nytt i siste liten da koronaen slo inn over landet, og folk ikke kunne møtes som før. – Vi synes dette gikk veldig bra, og vi mener digital medvirkning er kommet for å bli, sier Mossige. (Foto: Christine Karijord/COurban/Prologue)

– Ensomhet har vært en ledestjerne i medvirkningsprosjektet, og vi har sett et ønske om en inkluderende og human bydel hvor folk har stort fokus på særlig havnepromenaden i Molobyen, forteller sosiolog og design researcher Mette Mossige i Prologue AS. Sammen med Hilde Evensmo fra design- og byplanleggingskollektivet COurban, og i samarbeid med Bodø kommune og Breivika Utvikling Bodø AS (BUB) har hun over tid intervjuet bodøfolk i alle aldre om hva de ønsker seg for Molobyen i fremtiden. Nå offentliggjøres resultatet.

– En medvirkning er vellykket hvis man involverer mennesker 88

i ulike aldre med ulike interesser og livsstil i ulik livssituasjon og med ulik sosioøkonomisk bakgrunn og kultur. Det har vi klart, men det endelige resultatet ser vi først når Molobyen tas i bruk, forklarer Mossige.

Hun forteller at det har vært sterkt fokus på tilbud tjenester og innhold mellom byggene som vil appellere til folk i ulik alder, også

gjennom sambruk.

– Ensomhet har vært en ledestjerne i prosjektet, og vi har sett et ønske om en inkluderende og human bydel. I tillegg er det mange fine tanker rundt parker, grønne lunger og aktivitet ved og i vannet. Havnepromenaden er kanskje det som har skapt mest engasjement blant bodøfolk, forteller sosiologen.

“Det gjelder det å ta kloke valg i tråd med innbyggernes sammensatte ønsker for en levende bydel”

Molobyen strekker seg fra Molorota til Breivika/Pelle Molins plass. Området planlegges utviklet som en forlengelse av bykjernen og er et samarbeid mellom Breivika Utvikling Bodø AS og Bodø kommune.

Hun mener planleggingen som allerede er gjort for Molobyen legger fantastiske rammer rundt det gode liv og meningsfulle opplevelser.

– I neste runde gjelder det å ta kloke valg i tråd med innbyggernes sammensatte ønsker for en levende bydel. Ofte ligger suksessene i detaljene og innspillene fra innbyggerne vil hjelpe til med «det lille ekstra», sier Mossige som har lang erfaring med en rekke andre medvirkningsprosesser.

Tvunget til å tenke nytt Da koronaen kom måtte med-

virkningen ta en helt ny retning, noe som var både utfordrende og spennende for Mossige og Evensmo.

– Den opprinnelige planen krevde mye fysisk tilstedeværelse fra oss. I tillegg var planen å samle bodøværinger i workshops, gruppeintervju og en idébod i sentrum.

Når vi plutselig ikke kunne møtes på samme måte som før, tok vi alt innholdet i medvirkningen og digitaliserte prosessen, forteller Evensmo.

Workshop med unge ble til forskjellige hjemmeoppgaver oppsummert via diskusjon over

Zoom, gruppeintervju ble til dybdeintervju med seniorer over telefon, idéboden ble til en digital oppslagsvegg og i tillegg ble såkalte «gjestebud» involvert for å igjen involvere folk fra sine nettverk.

– Vi hadde hele tiden tett dialog med kommunen og BUB for å spisse og skreddersy spørsmål og opplegg. Vi synes dette gikk veldig bra, særlig takket være en åpen kommune og utviklere som viste oss tillitt slik at vi kunne gjennomføre på en god måte. Koronaen har tvunget oss til å tenke nytt og det synes vi er veldig spennende, sier Mossige, som mener digital medvirkning 89

Både daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling Bodø AS og arealplanlegger Mats Marthinussen i Bodø kommune mener medvirkningsprosessen gjort i Molobyen viser at prosjektet har riktig kurs.

er kommet for å bli.

– Det vi har sett er at man når flere av de som ellers ikke ville deltatt i en slik medvirkning, og da snakker vi reell medvirkning og demokrati på et høyere nivå, sier sosiologen.

Stor verdi for Molobyen Mossige og Evensmo mener en slik medvirkningsprosess som nå er gjort for Molobyen har stor verdi for prosjektet på mange plan.

– For det første forener den ulike aktører i prosjektet slik at man går samme vei. Da slipper man unødige runder som koster penger og skaper frustrasjon.

For det andre skaper man steder der folk vil være, bosette seg, leie kontorlokaler, tilbringe tid og reise til. Man skaper et bobiljø og en destinasjon. For det tredje 90

skapes tillit – innbyggerne blir tatt på alvor, sier Mossige.

– Det er slik man tilrettelegger for mangfold, inkludering og spennende steder. Medvirkningen har som mål å løfte Molobyen ved å bevisstgjøre hele prosjektet på en tydelig og enkel måte om hvordan man skaper en bydel med de ressursene som ligger i naturen, næringslivet, i kulturen og i historien for folk i alle livsfaser, sier Evensmo.

På riktig vei For daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling Bodø AS og arealplanlegger Mats Marthinussen i Bodø kommune viser medvirkningen at Molobyen er på riktig vei.

– For oss handler medvirkningen om at kart og kompass skal

stemme med terrenget. Vi skal bygge en bydel med mennesket i fokus og sitter med kartet. Da må folk høres, det er de som er terrenget, sier Engseth.

For Marthinussen har medvirkningen vært en rød tråd i Molobyen fra dag én. Samtidig har det vært mye læring som kan brukes i fremtidige medvirkningsprosesser i Bodø.

– Det har vært ekstra spennende å gjennomføre denne medvirkningen digitalt. Korona snudde opp-ned på hele prosessen, og vi måtte kaste oss rundt og tenke nytt. Nå blir Bodø trukket fram og har vakt interesse nasjonalt som en av de beste medvirkningsprosessene som er gjort med bruk av digitale verktøy. Både Mette og Hilde har gjort en fantastisk jobb, sier arealplanleggeren.

21/10/2020

Jeg elsker nakenhet i kunst og performance Siden tidlig 90-tallet har fotograf og kunstner Spencer Tunick dokumentert nakenhet i offentligheten. – Jeg elsker nakenhet i kunst, og følte det var rom for ideene mine, sier Tunick, som sier han ble beæret over invitasjonen til Bodø i 2018.

Flybyen Bodø. En av flere performancer i Bodø i 2018.

(Foto: Spencer Tunick)

91

«Hovedbildet» fra Spencer Tunicks performance i Bodø under Bodø Biennale i 2018. Fotografiet er nå kjøpt tilbake til Bodø og henger utstilt i Ramsalt i Sjøgata. (Foto: Spencer Tunick) Da Tunick gjestet byen stilte 175 nakne innbyggere opp i verket Bodø bodyscape, en performance som skapte stor debatt og sterkt engasjement. I 2020 kjøpte Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling «hovedbildet» tilbake til byen, hengte det opp i Ramsalt ut mot Sjøgata i Bodø, i håp om å skape entusiasme rundt Bodø som Europeisk kulturhovedstad 2024.

– Morten er min nordligste samler, ler Tunick, som ble beæret over å bli bedt om å være en del av festivalen Bodø Biennale.

– Jeg har var i Lofoten i 1999, så jeg var ivrig etter å komme tilbake med kamera, sier Tunick.

Som kunstner iscenesetter Tunick scener der kampen «naturen mot kulturen» spilles ut mot ulike bakgrunner. Den abstrakte nakenheten, som ikke understreker sek92

sualitet, utfordrer eller nullstiller ens syn på nakenhet og privatliv.

Arbeidet omhandler også det komplekse spørsmålet om å presentere kunst i permanente eller midlertidige offentlige rom.

– Det helt spesielle med å fotografere i Bodø var landskapet, styrken og rausheten til de nordnorske deltakerne. Som kulturby er Bodø utrolig inkluderende, sier Spencer.

– Viktig kunst i bybildet For Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling handler kunst om stedsidentitet, enten det er lokalt forankret eller skapt med et blikk fra utsiden – som Bodø Bodyscape.

– Vi ble alle utfordret av Spencer Tunicks performance, av nakenheten og ikke minst pengene som ble brukt for å få dette til.

Jeg mener kunst skal sette hodet i gang, og god kunst utfordrer, skaper gjerne disharmoni i harmonien og gir oss motstand, sier Jakhelln.

Han mener god byutvikling krever nytenking og eksperimentering, og at kunstens uregjerlige kraft som virkemiddel i byutviklingen er med på å skape opplevelser, identitet, nye byrom og møteplasser.

– Kunst får oss til å stoppe opp, gir oss estetiske «sjokk», vekker oss fra døsighet og gir personlig mening til øyeblikket. Å inkludere kunstnere i bybildet bringer mye med seg, både debatter og meninger. Derfor velger vi å bruke midler på å kjøpe kunst til våre bygg, noe som har vært en modningsprosess. Nå er dette blitt en del av oss, sier Jakhelln.

“Det helt spesielle med å fotografere i Bodø var landskapet, styrken og rausheten til de nordnorske deltakerne”

Ytters på Moloen i Bodø. (Foto: Spencer Tunick)

Kultur og byutvikling, hånd i hånd Arkitekt Even Aursand mener man trenger å inkludere alle kreative utrykk – kunstnere i alle sjangre, inn i byutviklingen.

– Vi må slippe kunstnere inn i prosesser. Se på Danmark, der er de veldig gode på implementering av kunst og la det bli en ressurs i offentlige rom, sier Aursand.

Han mener kulturdreven byutvikling er en mangelvare i Bodø, og at kreative aktører kan skape store ting med liten innsats, som igjen har stor effekt – hvis de slippes til.

“Kunst får oss til å stoppe opp, gir oss estetiske «sjokk», vekker oss fra døsighet og gir personlig mening til øyeblikket”

– Vi må lage et klima for å lage kunst, gi kunstnere oppgaver også i prosjekter som ikke er såkalte «prestisjeprosjekter», sier arkitekten.

93

29/10/2020

Dette Nordic Choicehotellet kommer til å bli en destinasjon

Direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling, Vice President Eivind Tangvik for Operations Development hos Nordic Choice Hotels, Director Jørgen Eeg for Facility Management i Nordic Property Management for Nordic Choice Hotels, Director Josefin Ligné of Brand & Projects hos Nordic Choice Hotels, Director Katri Inkerø of Franchise & Projects Quality Hotel at Nordic Choice Hotels, Director Fredrik Blomberg of Food & Beverage i Nordic Choice Hotels og leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling er alle enig i at det nye Quality-hotellet i Ramsalt vil bli en destinasjon.

Da teamet fra Nordic Choice Hotels ankom Bodø for å føle, se og ta på det nye hotellet som har reist seg i Ramsalt for å kunne finjustere konseptet videre, var alle enig om en ting. -­ Dette hotellet blir en destinasjon.

Hva tenkte dere da dere så hotellet i dag?

– Det er helt utrolig fint, både fasaden, beliggenheten og ikke minst nærheten til sjøen. Jeg er helt sikker på at hotellet blir en destinasjon i Bodø i seg selv. All kred til Hundholmen Byutvikling, så får vi ta ansvaret med å fylle hotellet med liv. Og det skal vi klare, 94

sier Jørgen Eeg, director Facility Management i Nordic Property Management, for Nordic Choice Hotels.

Pre-openings teamet fra Nordic Choice Hotels tok turen til Bodø for å få en følelse for hotellet som skal åpne for publikum og gjester 1. juni 2021.

Kommer Petter Stordalen til Bodø under åpningen av hotellet?

– Ja definitivt, i en eller annen form. Vi har noen tanker og skal legge en plan for hvordan vi kan inkludere Petter i åpningsprosessen. Eksakt dato for når han kommer til Bodø er ikke planlagt, men at han gjør det i forbindelse med åpningen – helt definitivt.

Kanskje vi får Petter inn her med RIB, de stanger i brygga og Petter kommer stupende inn i Storsalen, ler Eeg. For Eivind Tangvik, Vice President Operations Development for Nordic Choice Hotels, har hotell-

(Illustrasjon lobby Quality Hotel i Ramsalt: Zinc)

“Vi skal ikke skape en hotellrestaurant, men en restaurant som tilfeldigvis ligger i samme bygg som hotelldriften” reisen sammen med Hundholmen Byutvikling vært god.

– Det har vært utrolig artig å jobbe sammen med Hundholmen Byutvikling. De er så nøye på ting.

Jeg husker vi snakket om fasaden, og det var utrolig gøy å se den her i dag. Artig å jobbe med utviklere som legger så mye i det de gjør, sier Tangvik.

Ny restaurant – uavhengig av selve hotellet For Director of Food & Beverage, Fredrik Blomberg i Nordic Choice Hotels, er det viktig å få et inntrykk av byen Bodø nå som et nytt og uavhengig restaurant-

konsept skal utvikles, og sier det ikke nytter å sitte i Oslo eller i Stockholm å vite hva man konseptuelt skal satse på i Ramsalt.

– Vi skal ikke skape en hotellrestaurant, men en restaurant som tilfeldigvis ligger i samme bygg som hotelldriften, og vi skal skape noe for de lokale her i Bodø, de som lever og puster i byen. Derfor har vi vært rundt og sett på Bodø som by, fått inntrykk av kulturen her, sjekket hva som finnes av tilbud og følt litt på hva vi kan komplimentere med. Vi har spist på Björk i en full restaurant, og det var en god opplevelse, sier Blomberg.

Han forteller at det ikke er satt noen konkret tanke på menyen i restauranten, men at Nordic Choice Hotels kommer til å åpne et brasseri som er nordisk inspirert fra forskjellige land, med innputt fra den matkulturen som allerede finnes i Bodø.

– Vi kommer ikke hit for å gjøre noe crazy, det vil ikke bli «fine dining», og heller ikke en pizzeria. Vi skal være et moderne brasseri hvor folk kan nyte herlige måltider de kjenner igjen, men som også er spennende og litt nytt. Konseptet har vi prøvd før, men vi skal videreutvikle det og forsterke det for Bodø. Det 95

(Illustrasjon restaurant Quality Hotel i Ramsalt: Zinc) blir helt nytt i Nord-Norge, sier Blomberg.

Restauranten – en destinasjon i seg selv Lykkes Nordic Choice Hotels med restauranten, mener Eeg også den vil bli en destinasjon i seg selv.

– Restauranten blir et eget merkevare og folk skal føle at den står seg selv, uavhengig av hotellet.

Hotellet og restauranten ligger tilfeldigvis i samme bygg, for å forklare tanken, sier Eeg. Restauranten blir en av flere restauranter og barer i Ramsaltområdet.

– Det er fantastisk at vi blir flere restauranter og barer i samme område. Ofte tror folk vi blir konkurrenter, men synergien er tvert imot. Det drar folk til området, sier Josefin Ligné, Director of Brand & Projects hos Nordic Choice Hotels.

– I Bodø har vi hatt for få restauranter i forhold til antall menne96

“Bankettsalen er helt unik med den nærheten den har til havet. Vann og vindu fra gulv til tak. Det er helt magisk” sker som bor her. Dermed går vi ikke ut for å spise. Dette tror jeg vil endre seg når det kommer flere spennende og varierte tilbud, sier Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

Skal skape en destinasjon for bryllup Bankettsalen i hotellet skal ikke bare være tilgjengelig for møter og konferanser, men bli et sted også for de store anledninger – som bryllup.

– Bankettsalen er helt unik med den nærheten den har til havet.

Vann og vindu fra gulv til tak. Det er helt magisk. Det samme går igjen på hotellrommene, det var rett og slett superfint å se dette.

Og med logistikken som kommer, så vil bankettsalen bli utrolig bra for å holde en fest. I tillegg er lydisoleringen svært bra. Vi kan ha både fullt hotell og full fest, sier Ligné.

For eiendomsutvikler Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling har «de store anledningene» i bankettsalen vært en viktig del av planleggingen.

– Allerede da vi satt og jobbet med utviklingen, så sa vi at vi skulle skape bryllupsdestinasjon nummer én i byen. Det skulle være den plassen du skulle ha lyst å ha bryllupet ditt, sier Coucheron.

– Det finnes ingen slik sal i NordNorge med en bedre utsikt. Se for deg å sitte der inne når det regner, blåser – eller tenk deg å feire bryllup der? Det er jo akkurat et slik lokale man skal feire en slik dag, legger Blomberg til.

Bankettsalen i hotellet skal ikke bare være tilgjengelig for møter og konferanser, men bli et sted også for de store anledninger – som bryllup. (Illustrasjon bankettsal Quality Choice Hotel i Ramsalt: Zinc) – Et godt gjennomarbeidet hotell En ting er hotelltomta, plasseringen i byen og rammebetingelsene for hotellet, en annen ting Nordic Choice-gjengen mener blir en suksessfaktor, er de gjennomarbeidede detaljene.

– Hotellet har en veldig god teknikk i grunnen, og alle de tingene gjesten ikke nødvendigvis ser, men som gjesten blir veldig forbanna for hvis det ikke fungerer – den biten er meget gjennomarbeidet og god, sier Eeg.

Han nevner flere eksempler og trekker fram lys med rett nivå og god klimastyring.

– Da kan gjesten sette seg ned og nyte servicen, lunheten og baren på en annen måte enn hvis man starter dagen med en eller annen form for irritasjon. Der er det gjort en ekstremt god jobb gjennom hele prosjektet, sier Eeg. – Det er et kolossalt apparat i Nordic Choice Hotels -kjeden, ser dere muligheter for å promotere

Bodø som by og destinasjon gjennom dette nye hotellet?

– Dette er snakkissen. Hvordan man kan klare å spinne videre på den interessen og turismen man så i år når verden var forandra. Vi må se hvordan vi kan promotere og etablere Nord-Norge generelt som destinasjon. Da snakker jeg både Bodø, Tromsø, Harstad og Lofoten. Det ene utelukker ikke det andre, det er en samspillsregion. Også med andre næringer, sier Eeg.

(Illustrasjon restaurant Quality Hotel i Ramsalt: Zinc) 97

02/11/2020

Kine Willumsen blir direktør ved Quality Hotel i Ramsalt – Det var kjærlighet ved første intervju. Her snakker vi dame med trykk, engasjement og begeistring.

Kine skilte seg klart ut blant 40 søkere fra hele landet, sier driftsdirektør Henrik Ståhl i Quality Hotels.

For Kine Willumsen (43) det var ingen tvil da det ble utlyst ledig stilling som hotelldirektør for Quality Hotel i Ramsalt. – Det var bare å hoppe i det. Søke på jobben, sier hun.

I over 14 år har Willumsen jobbet ved Thon Hotel Nordlys, de siste elleve årene som direktør.

– Jeg sa opp jobben min på tirsdag, og da måtte jeg gå på dagen. Slik er det når man bytter jobb innen samme bransje. Da klokka var elleve og jeg hadde pakket ned kontoret, så rant tårene. Men da jeg kom hjem og skjønte hva jeg hadde å se fram til, så boblet jeg over. Dette er en følelseskarusell, innrømmer Willumsen.

For det var ingen tvil da det ble utlyst ledig stilling som hotelldirektør for Quality Hotel i Ramsalt. Det var bare å hoppe i det.

Søke på jobben.

– Etter 14 år blir arbeidsplassen så mye mer enn en jobb. Jeg 98

går nå fra en hel kultur og veldig mange gode venner. Likevel trumfet følelsen av å prøve noe nytt – så nå er det full fres fremover. For meg handlet det ikke om å drive Bodøs største hotell, men om det å bygge opp en arbeidsplass fra start av. Målet er å skape Bodøs beste arbeidsplass og hotell, sprudler bodøjenta, som har tatt Nordic Choice Hotels med storm.

prosessen, detaljer om ventilasjonssystemet, viser fram kjøkkenet, bankettsalen, lobbyområdet og viser hvor den nye restauranten kommer.

Første gang på innsiden Sammen med anleggsleder Sturla Larsen i HENT AS fikk Willumsen se hotellet fra innsiden for første gang.

– For meg er det helt rått å få denne innsikten i hva som ligger i veggene her. Det er gull verdt, Willumsen.

– Helt rått, sjekk den utsikten og se de flotte rommene, sier den nybakte hotellsjefen entusiastisk.

Larsen forteller om bygge-

– Sjekk høyden, og for en fantastisk akustikk, sier Willumsen, mens anleggslederen beskriver hvordan bankettsalen skal bygges og klargjøres videre.

– Her skal det bli liv Selv om den nye hotelldirektøren ikke kan gjøre så mye annet enn å vente til oppsigelsestiden hos Thon er over før hun kaster seg ut i ny direktørjobb, så har hun

allerede tanker om fremtiden.

– Dette hotellet er bygget for å bli en destinasjon, og det skal gagne alle hotellene i byen. Både de som kommer og de som allerede er her, sier hun.

Og at Nordic Choice Hotels turte å satse på henne, er stort.

– Utrolig kult at de turte å satse på ei nordnorsk dame, det må jeg si, smiler Willumsen.

For Nordic Choice var det ifølge Ståhl ingen tvil.

– Hun er en kjent hotellfigur i byen, har kjennskap til Bodø og er en dame som sklir rett inn i våre verdier. Full av energi, og selv boblet jeg nesten over i møte med Kine. Hun definerer energi, mot og begeistring, sier Ståhl.

– Jeg har trua. Hotellet har fått en knallbra direktør – uten tvil, sier Larsen.

– Nå er det bare å hoppe i det, smiler direktør Kine Willumsen for Quality Hotel i Ramsalt.

– Det var kjærlighet ved første intervju. Kine skilte seg klart ut blant 40 søkere fra hele landet, sier driftsdirektør Henrik Ståhl i Quality Hotels. (Foto: Nordic Choice Hotels)

Anleggsleder Sturla Larsen i HENT AS hadde en skikkelig omvisning for den nybakte direktøren Kine Willumsen for Quality Hotel i Ramsalt. – Perfekt å få vite detaljer om hotellet, sier Willumsen.

99

17/12/2020

Nå vurderer restaurantgründeren å flytte fra Oslo til Bodø Etter braksuksess med åpningen av Delicatessen Tapasbar i Ramsalt – vurderer nå restaurantgründer Rodrigo Belda (43) og familien på fire å flytte til Bodø.

Rodrigo Belda (43) startet karrieren som kjøkkensjef på Delicatessen Grünerløkka allerede som 22-åring.

Siden den gang har det gått slag i slag. – Å komme til Bodø og åpne Delicatessen her har vært fantastisk reise, sier han.

– Jeg kom til Bodø første gang for halvannet år siden, og har aldri vært lengre nord enn Trondhjem. Jeg var veldig spent, og med en gang jeg så naturen her så var jeg solgt. Helt fantastisk, det var midnattssol og vindstille, forteller Belda.

Han mener den nye bydelen Ramsalt med flere restauranter 100

er så spennende at det er mulig han tar med seg enda et restaurantkonsept til Bodø, dersom flyttedrømmen går i boks.

rantert passe godt i Bodø, sier restaurantgründeren, som bare har vært hjemme i Oslo et par turer siden 13 november.

– Mulig vi tar med oss enda et matkonsept på flyttelasset. Kan ikke røpe helt hva det er enda, men av erfaringen jeg har fått med Delicatessen, så vil det ga-

Sett og følt hva Bodø er For Belda og familien krever det endel planlegging som skal til før en eventuell flytting til Bodø.

– Jeg har fått kjent på hva Bodø

“Det kan være godt å være borte fra Oslo for en stund. Bra for ungene å oppleve Bodø, se noe annet enn storbyen.

Kanskje får vi mer tid til hverandre”

virkelig er denne tiden, men det har vært tøft å være så mye borte fra familien min. Og jeg har luftet det å flytte til ungene, vist eldstejenta bilder. Går flyttingen i boks, så blir det etter sommeren. Kona mi er operasjonssykepleier, så hun får seg nok jobb. Det står ikke på lysta, sier Belda.

Han tror det å dra nordover vil gi familien mer tid til hverandre.

– Vi har snakket sammen hjemme, og det står ikke på lysten om å flytte. Det kan være godt å være borte fra Oslo for en stund. Bra for ungene å oppleve Bodø, se noe annet enn storbyen. Kanskje får vi mer tid til hverandre. Hele familien er veldig glad i å gå turer i fjellet. I sommer var vi i Jotunheimen med minstemann i bæremeis, forteller Belda.

Likevel, å forlate Oslo er også en bøyg. Det å reise fra et helt liv krever planlegging og innsats.

– Det er der de fleste restaurantene våre er, så det må nok bli en del pendling på meg. Men alt er mulig, sier Belda.

Helt absurd situasjon Belda forteller at kontrasten mellom hovedstaden og Bodø er enorm akkurat nå.

– Å komme tilbake til Bodø etter å ha vært i Oslo blir som å reise halvannet år tilbake i tid. Det er noe helt annet. I Oslo er det helt tragisk. Alle går rundt med munnbind og folk ser nesten rart på deg hvis du ikke flytter deg. Det er ikke mye gøy å være i Oslo nå, sier Belda, som føler han har vært heldig som har vært i Bodø gjennom høsten.

Jeg har vært på fisketurer, flere fjelltopper – har løpt innover Børvasstindene. Fjellheimen her er rå. Jeg er ofte i Hemsedal i helgene når jeg er hjemme, men det er noe annet å bestige en fjelltopp for så å få utsikt helt mot Lofoten, sier Belda, som også har tatt med seg Delicatessen-kokkene ut på fjellturer.

– Han ene er fra Spania, og jeg har så lyst til å få han til å bli her i Bodø og fortsette i jobben sin på Delicatessen. Råflink kokk.

Derfor har jeg vist fram naturen, forsøkt å inspirere han til å bruke den, smiler Belda, som mener det er kontrasten mellom byen Bodø og naturen rundt som er det helt unike.

– Her i Bodø har det vært så godt som normalt. Og siden jeg liker å trene og elsker å jobbe, så har jeg fått utnyttet tiden her maksimalt.

“Å komme tilbake til Bodø etter å ha vært i Oslo blir som å reise halvannet år tilbake i tid”

101

30/11/2020

Da Kine (43) fikk joggeskoene på, falt direktørrollen på plass Selv om Kine Willumsen (43) føler seg husløs og smådeppa etter å ha pakket ned kontoret hos Thon Hotel Nordlys, bobler det i magen når hun tenker på direktørjobben for det nye Qualityhotellet i Ramsalt.

Kine Willumsen (43) blir direktør for Quality Hotel i Ramsalt. For henne var det ingen tvil da stillingen ble utlyst. – Det var bare å hoppe i det, sier hun. (Foto: Brynjar Erdahl) – Jeg føler jeg sitter litt på sidelinja nå. Det går liksom i sirup. Det var som om identiteten min ble litt borte når jeg sa opp jobben min og dro. Jeg trodde ikke det skulle bli så vanskelig. Jeg er lojal bygd, og uansett hvor mye jeg har lyst til å jobbe nå – så kan jeg ikke gjøre noe. Jeg føler meg husløs – men er trygg på at den fine gjengen jeg forlot klarer seg selv. Du aner ikke for en kultur vi hadde på jobb, helt rått.

“da jeg begynte i hotellbransjen ble jeg helt fascinert.

Jeg hadde aldri tenkt hotell før, kom inn, og for en verden altså”

Kine sitter i en svart skinnstol inne på en av byens cafeer. I kaffeglasset har hun en latte. Energien hun utstråler må kjennes i hele lokalet, som da sola står høyt de varmeste sommerdagene i nord. Hun spoler tilbake, da hun for elleve år siden ble direktør for første gang.

det var den største utfordringa.

Den delen hvor jeg skal promotere hotellet, fysisk være den som står der i helene og i skjørtet. Så fant jeg løsningen på det som hemmet meg. Og det var nettopp helene og skjørtet. Fasaden.

– Vet du, jeg hatet synligheten – 102

Hun husker dagen det skjedde.

Da hun sto på kontoret før et mo-

tivasjonsforedrag og hørte på Gro Hammerseng.

– Jeg sa til meg selv «du skal bli direktør for det største hotellet i byen», tok på meg Converse-skoene mine som jeg elsker, gikk ned til Stormen og satt meg på scenekanten. Der fikk jeg sitte i joggesko, prate om reiselivsbransjen som jeg digger av hele mitt hjerte – og jeg kjente jeg var meg selv.

– Og da jeg var på intervju med Nordic Choice, så hadde jeg ikke noe å tape. Jeg hadde en god jobb jeg trivdes godt i – og jeg klarte å være meg selv. Med riktige sko.

Og det tror jeg ble lagt merke til.

Kine smiler, løfter kaffeglasset og lener seg så vidt framover.

– Vet du da jeg begynte i hotell-

bransjen ble jeg helt fascinert. Jeg hadde aldri tenkt hotell før, kom inn, og for en verden altså. Den der gammeldagse servicen.

Holde opp døren, slippe gjestene inn. Jeg elsket det, ble så betatt.

Kine spoler tilbake til den spede direktørbegynnelsen. Den gangen hun ble sendt til Oslo for å treffe en coach.

– I utgangspunktet var det veldig bra. Jeg fikk utdelt en egen coach, satt der og pratet med henne, mens det eneste jeg tenkte på var «hva er det hun forventer at jeg skal si nå». Hva skal jeg si nå som er rett, hva skal jeg si som passer inn her nå? Jeg var så selvopptatt, eller vendt inn mot meg selv og hva hun måtte mene var en bra leder, at det ga meg ingen ting.

Jeg var ti ganger nede i Oslo, det kostet sikkert masse penger – men jeg fikk ikke en skit med meg. Ingen ting. Husker det var oppsummering og jeg skulle si hva jeg hadde lært. Jeg svarte at jeg hadde utviklet meg – men bull shitt, jeg fikk ingen ting ut av det.

Men hadde det vært nå der imot, hadde jeg nå fått en coach, herregud jeg skulle spurt om alt. Jeg skulle tatt til meg alt jeg kunne.

Men der og da – jeg var ikke klar i det hele tatt. Jeg var ikke trygg nok til å si «dette kan jeg ikke», eller spørre om «hvordan skal jeg gjøre dette for å komme meg fram», eller «hvordan skal jeg bevege meg i dette landskapet».

Jeg var nok en flink pike.

Kine tenker seg om. Men ikke mer enn i et par sekunder.

– Veien videre var tøff. Jeg fikk bryne meg noe sinnsykt i et miljø med mye uro. Dette gjorde at en del av nøkkelpersonene som var der når jeg kom, sluttet.

Da ble jeg sittende med veldig mange andre poster enn selve direktørposten. Jeg fikk regn-

skap, resepsjon – alt dette. Og jeg har jo et ekstra gir. Sånn sett var det ikke noe problem. Mitt fokus ble da at de som var igjen måtte funke. Jeg måtte få folkene rundt meg til å funke best mulig slik at vi skulle klare å løfte hotellet opp og fram igjen. Og det klarte vi.

På hjemmebane hadde hun datteren Embla som da var to år. Samboeren Brynjar som er lydtekniker, var ute og reiste – hele tiden.

“Så lenge jeg får litt energi tilbake, så lenge jeg gjør noe jeg føler er artig, så føler jeg at jeg nærmest leker” – Hadde det ikke vært for mamma og pappa, så hadde det aldri gått.

– Men hva gjorde du på jobb – hvordan fikk du det til?

Nei vet du, jeg var til stede. På telefonen any time. Og det er jeg ikke lenger. For det er ikke sunt å være en leder som stiller seg tilgjengelig 24 timer i døgnet, men akkurat der og da så var dette den eneste måten jeg kunne gjøre det på. Eneste måten for å få alt til å fungere fra skrætsj igjen. Det var å være tilgjengelig for egentlig alle avdelingene på hotellet. For dumme spørsmål, for bra spørsmål – for alt hele tiden. Så følte alle at «okei, nå går vi sammen». Jeg var faktisk supertilgjengelig i ganske mange år – før det var grei at jeg skrudde ned et «knepp». Så kunne jeg heller boble over inni meg. For det kan bli ganske mye av meg,

det kan jeg med hånda på hjertet si. For jeg blir så engasjert. Jeg blir jo engasjert i ventilasjon for svarten. Jeg går all in altså.

Kine forteller om den gangen vaktmesteren på hotellet gikk bort. En trist og tøff periode for hele hotellet. Midt i renoveringen av Thon Hotell Nordlys. Med håndverkere over alt.

– Vaktmesteren var en fantastisk «Mr. Fix it», som hjalp til med alt på alle avdelinger – stort og smått, og ikke minst svært delaktig i renoveringen, full av kunnskap. Da måtte jeg tilegne meg ny kunnskap som kanskje høres helt unødvendig ut for en hotelldirektør, men den dagen jeg får EL-tilsynet på besøk, så kan jeg ta det. Ikke i detalj, men spør noen – så kan jeg svare. Det gir meg en trygghet i at jeg kan hotellet, ikke bare fargene på veggene – men også det som er bak.

Du Kine, det engasjementet ditt og den energien du har – hvor kommer det fra?

– Jeg vetta søren hva jeg skal si om det. Men jeg har alltid vært veldig positivt anlagt, og får jeg lov – så kan jeg klare å mestre det meste egentlig.

Kine beskriver livssituasjonen hjemme de siste årene. Om det å være småbarnsmor med en reisende mann som er mer borte enn hjemme.

– Min filosofi, eller min tanke, er at så lenge jeg gjør noe som er lystbetont for meg, som gir meg noe, så har jeg så sinnsykt mye å gi tilbake. Så lenge jeg får litt energi tilbake, så lenge jeg gjør noe jeg føler er artig, så føler jeg at jeg nærmest leker. Da blir hotell så artig. Helt fantastisk. Min jobb, til syvende og sist, når jeg har et produkt som Nordlys, som 103

fungerer – så er min hovedjobb å sørge for at de ansatte har det bra på jobb. Folk skal kjenne at det er godt å være på jobb, at de har lyst til å være der. Og da blir mitt arbeid så sinnsykt enkelt.

Da kan jeg bare danse rundt og ta imot all glorie og ære for at det funker på huset. Men det handler egentlig om at de ansatte har det fint på jobb. Hadde ikke jeg hatt alle de fine folkene rundt meg på hotellet, så hadde Nordlys bare vært et skall. Bare vegger. Det er fakta. Menneskene betyr alt. Og det er bare vi som har oss. Det er det som er nøkkelen.

Kunne du se på gjestene som kom til hotellet at ting etterhvert fungerte?

– Helt klart. Jeg så at endringen kom med de ansatte. For når de ble trygg i sin jobb, stolt av sin jobb, så smittet det over på gjestene våre – uten tvil. Og vi skal ikke undervurdere gjestene våre. For dem plukker opp både dårlig stemning og god stemning. Og det får vi høre direkte tilbake. Ingen er så ærlig som gjestene, på godt og ondt. Og vi merket det på belegg.

Kine synes det skal være lov å flire høyt på jobb, ha det gøy.

– Egentlig er det enkelt. Det handler om folkene, og det handler om å behandle folk bra. Vi er ikke i en tid for sjefen med pisken, eller sjefen som skremmer eller truer. Det handler ikke om å være godsnill eller alt for ettergivende – det har ingen ting med det å gjøre, men å behandle folk rett og vær klar på hvor vi skal og hvilke mål vi skal nå sammen. Så er det greit. Det var aldri vært tvil om at jeg var direktør på Nordlys.

104

“Det jeg skal starte med, er å lage byens beste arbeidsplass.

For når jeg har klart det, så blir det byens beste hotell. Og så kanskje Norges beste hotel”.

Vi bytter tema. Hverdagslykke.

Hva gjør at det bobler over Kine, sånn til daglig?

– Sånn skikkelig glad? Det er todelt, men samtidig henger det i hop. For har jeg en fin start på dagen hjemme med jentene mine og Brynjar, så setter det stemning for resten av dagen.

Og kommer jeg på jobb og møter samme stemningen der, så er det veldig lett å dra den med hjem igjen. Så det er nok synergien.

Kine drar fram noen ledetråder.

– Den ene tingen er en østerisk forfatter som sier «culture eats strategy for breakfast», elsker det. Elsker det. Du kan legge så mange strategier du vil, men hvis ikke folkene dine er med på strategien som legges, hvis ingen vil følge deg – så kommer du ingen vei. Så er det noe som ligger i ryggmargen hos de som er på Thon. At den servicen vi gir til gjestene våre, den gir vi til kollegaene våre også. Akkurat den samme. Så jeg går ikke og henter en kopp kaffe til meg selv, jeg henter en kanne kaffe og spør; vil du ha kaffe, vil du ha

kaffe? Klarer man å få dette til, slik at det ikke blir en konkurransebedrift, hvor man snakker andre ned for å løfte seg selv – så er mye gjort. Vær snill med hverandre for svarte.

– For man vet ikke hva folk går hjem til. Sørg for at når vi går hjem, så er vi på en «happy mood». Rett og slett.

Hva med egentid Kine?

– Jeg liker å løpe. Så liker jeg yoga. Litt sånn stereotypisk kvinne 40+. Hahaha. Jeg er også glad i mitt eget selskap. Så når Brynjar er ute på reiser, og jeg kommer hjem fra jobb – sliten eller ikke, og jentene har lagt seg, så har jeg det helt fin. Målene mine nå for 2021 er å være mer tilgjengelig for vennene mine, for de har vært ekstremt tålmodig. Jeg har nok vært i en boble på en vis. Hotell er en lidenskap. Jeg føler meg oppriktig heldig som fant bransjen som passet meg så ekstremt bra.

Så dukket det opp en helt spesiell stillingsannonse. «Hotelldirektør søkes for kjærlighetsforhold» – Det traff meg rett i hjertet. Jeg skrev om forholdet jeg har hatt med Thon i 10 år. Trygt og godt. At vi hadde utviklet oss sammen, men at det nå var på tide – ja du vet.

Kine ler høyt.

– Med fare for å høres veldig oppblåst ut, så tror jeg ikke det blir særlig vanskelig å gjøre Quality Hotel til byens beste hotell. Jeg tror på det så sterkt. Og det jeg skal starte med, er å lage byens beste arbeidsplass. For når jeg har klart det, så blir det byens beste hotell. Og så kanskje Norges beste hotell.

Kine Willumsen (43) elsker reiselivsbransjen av hele sitt hjerte.

(Foto: Brynjar Erdahl)

105

to be continued‌