utvikling - et verktøy for å se seg selv

videre inn i fremtiden, sier Morten.

For nå har ikke lenger morselskapet Christian Jakhelln

As en tomtebank utover Molobyen, som Hundholmen Byutvikling skal være med på å utvikle de neste årene. BIG – Bodø Innovation Gate – har blitt et miljøstempel på Firkanten. Ramsalt har blitt et nytt område i sentrum av Bodø, og er i ferd med å bli ferdig utviklet. Og like ved ligger Choice-hotellet som snart åpner dørene for gjester. Sjøgata 27 er under renovering og vil stå ferdig i samme stil som resten av Ramsalt, da under navnet «Fabrikken».

– Vi i Hundholmen Byutvikling ser fram til å ferdigstille ramsaltområdet. Vi gleder oss til strandpromenaden er rustet opp, og ikke minst til Bodø kommune får gjennomført planene i Sjøgata i henhold til Bypakke Bodø. Det blir spennende å se hvordan byen responderer og ikke minst tar i bruk den nye bydelen Ramsalt, sier Morten.

Han forteller at Hundholmen Byutvikling har vært igjennom en skikkelig profesjonalisering disse fem årene.

– Vi har helt klart blitt flinkere til det vi driver med, men har likevel fortsatt masse å lære. Som for eksempel hvordan vi kan bli et kommersielt og operativt verktøy for andre. Hundholmen Byutvikling er bare i startgropa i forhold til hva bedriften kan bli, sier Morten.

Og veien, den har blitt til mens man har gått. Som da idéen om et hotell i tilknytning til Ramsalt kom på bordet. Eller da spørsmålet om hvordan det skulle la seg gjøre å sette opp verdens nordligste Breeam Excellent næringsbygg.

– Vi hadde en idé om et hotell. Christian Jakhelln AS gikk inn og kjøpte to eiendommer i Sjøgata. Vi fikk Choice som leietaker før spaden var satt i jorda, og vi utviklet det videre fram til kontakt og bygging. Så kom investorer på banen og byggingen kunne settes i gang. Det samme gjorde vi på BIG, foruten at morselskapet eide tomta i utgangspunktet, forklarer Anders, og legger til at det kanskje vil være opp Ramsaltområdet er stadig under utvikling. Allerede har det etablert seg ny næring langs kaia i Sjøgata, folk har flyttet inn i leiligheter og om få måneder åpner Choice-hotellet dørene for gjester. (Foto: Hundholmen Byutvikling)

til Hundholmen Byutvikling å skaffe seg utviklingsprosjekter i fremtiden, på lik linje med Ramsalt, Choice-hotellet og BIG. Bare at det da kan være andre selskaper enn Christian Jakhelln AS som står bak.

– Nå er jo Christian Jakhelln AS tungt inne i Molobyen sammen med to andre aktører, og vi jobber for at Hundholmen Byutvikling skal få det operative ansvaret for det som skal skje der. Men det er ingen ting som er avgjort, sier Morten.

Dialog, tanker og personlig utvikling - et verktøy for å se seg selv

- Folk vet ikke hva Nord-Norge er, mange vet ikke om innovasjonen i denne landsdelen. Vet du, jeg leste en undersøkelse, hvor bare 3 prosent kunne fortelle om hva Nord-Norge egentlig er.

Han er engasjert. Sammen med seg har han mastergradsstuden Thomas Johansen (28) fra Handelshøgskolen ved Nord universitet. De er koblet sammen gjennom et mentorprogram, et satsningsområde som skal koble studenter ved Handelshøgskolen sammen med ledere fra norsk næringsliv. smiler Thomas.

Og det er slik det foregår. Gjennom spennende digresjoner, tanker som utveksles og erfaringer som deles.

– Jeg søkte på mentorprogrammet, og i en prosess hvor man skulle finne en match til meg – så dukket Morten Jakhelln opp som en passende mentor. Mastergradsstudent Thomas Johansen ved Handelshøgskolen, Nord universitet meldte seg på mentorordningen og fikk klaff med leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling. – Vi deler nok mange syn, men fra forskjellige vinkler. Det er spennende, sier studenten. (Foto: Christine Karijord)

Vi deler et syn på bærekraft som kjernen i det vi gjør, og da særlig det å ta vare på de som er rundt oss. Kanskje også dette med å røske opp i det litt etablerte, gjøre ting på en litt annerledes måte, sier Thomas.

– Vi er vel ganske så enig om en tredelt bunnlinje, at det ligger mye mer i en bedrift enn selve profitten, sier Morten.

– Kanskje er den sosiale delen aller viktigst, legger Thomas til.

Trivsel som bærekraft

Samtalen dreier. Slik den pleier å gjøre når Morten og Thomas møtes.

– Jeg tror folk må trives for at en bedrift skal klare å snu alle steiner som må vendes. Tillit og trivsel er viktige elementer i sosial bærekraft. Kanskje de aller viktigste.

Jeg er fan av ordet tillitt. At det er rom for å prøve og feile, finne nye løsninger og at ting ikke er så rigid, sier Thomas.

Han mener mange tenker på det grønne skiftet, smeltende poler og fornybar energi når de hører ordet bærekraft.

– Dette behøver helt klart å løftes fram. Mange tenker miljø – ferdig med det. Jeg kjenner meg glad for å være økonom, å kunne bruke økonomiske tankemønstre inn i det sosiale. Koble det på effektivitet, rasjonalitet og logistikk, svarer Morten.

– Mange tenker at økonomi overkjører natur. Det som er spennende, er måten de kan gå hånd i hånd, sier Thomas.

«Det gode liv i Bodø»

Morten trekker fram «Det gode liv i Bodø», et prosjekt i regi av Bodø kommune med folkehelse-

“Jeg tror folk må trives for at en bedrift skal klare å snu alle steiner som må vendes. Tillit og trivsel er viktige elementer i sosial bærekraft. Kanskje de aller viktigste. ”

koordinator Gøran Raade-Andersen i spissen. En ressurs han mener er utrolig viktig for byens befolkning som i stor grad handler om å finne balanse i livet.

– Ofte er små løft i riktig retning viktig for den store helheten. Mange bekker små osv. «Det gode liv i Bodø» har FNs bærekraftsmål som verktøy for å få et bedre Bodø-samfunn. Det anbefaler jeg deg å ta en titt på, sier Morten.

– Slike grep blir ofte større enn seg selv, svarer Thomas.

Morten tenker seg om. Er det meningen at de to skal være enig om det meste, eller er det slik når to mennesker med ganske så likt verdisett møtes, at samtalen gjerne ender i en bestemt toneart? – Thomas, det var en som spurte meg en gang hva jeg egentlig var redd for, sier Morten litt plutselig.

– Å?

– Det er det å tråkke på andre mennesker, bryte andre ned, sier Morten.

Samtalen skifter. Plutselig. Fra dur til moll.

– Jeg heier på tilgivelse, det å gi folk nye sjanser. Jeg synes ikke det er rett at en ugjerning noen har tatt sin straff for skal forfølge dem gjennom livet, sier Thomas.

Verktøy for å se seg selv

– Vet du Morten, jeg har deltatt i noen prosjekter om generasjoner, hvor vi har intervjuet folk som bor i Oslo. Jeg kom i snakk

med ei jente som gikk på en videregående skole rett ovenfor et gamlehjem. «Her er vår generasjon, der sitter de. Og det er ingen bruer mellom oss», sa hun. Dette har blitt til «Generasjon M», en Start up hvor de har ansatt rundt 110 ungdommer i alderen 14-25 år som skal bruke tid på å gi de eldre livskvalitet, forteller Thomas.

– Så utrolig spennende, fortell mer. Jeg må jo notere noen av innspillene dine. Sånn er det i mentorordningen, det skal gå begge veier, smiler Morten.

Thomas beskriver hvordan økt livskvalitet får ned kostnader. At det fremmer bedre søvn og bedre appetitt bland de eldre. Og at det har endt opp i noe enda større i regi av Møller eiendom hvor fire av i alt 40 leiligheter i et bygg er tilegnet unge mennesker.

– Her bor ungdommene gratis og arbeider inn leia si mot å skape «sosiale happenings» for de eldre. Det er spennende byutvikling, ikke sant? Jeg tenker hele tiden «hva kan min generasjon gjøre for å hjelpe», sier Thomas.

– Utrolig bærekraftig konsept. Slike ideer er viktig i den videre utviklingen av Molobyen, helt klart, sier Morten, og legger at han nå har sjekket ut den spennende appen KOPLA som Thomas fortalte om siste de møttes. Den som gir folk en tilbakemelding på miljøvennlig transport, og som gir poeng når bilen får stå til fordel for sykkel til jobb.

– Ja, og den tilpasser seg været. Utrolig kult. Sykler du i pissregn, – Mentorordningen handler om å skape ei bru og redusere avstanden mellom oss som har vært ute ei vinternatt før og de som skal ut på en helt ny reise i arbeidslivet, sier leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling. (Foto: Christine Karijord)

så får man ekstra poeng. Mens kjører du bil i knallsol sommerstid, så vanker det minuspoeng, ler Thomas.

Begge er enig om at et slikt verktøy ikke kan brukes som pisk for å endre folks vaner, men er litt som det Morten snakket om rundt «Det gode liv i Bodø». At man legger opp til at folk har det best mulig med seg selv gjennom små kollektive endringer av vaner.

– Det handler om å gi folk et verktøy for å se seg selv. Akkurat som mentorordningen – så sett i perspektiv, smiler Morten.