9788203407895

Tone Fredsvik Gregers Elin Kalleson Silje Hesenget Rosness Stine Skarshaug

r

NATURFAG 8

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

pl a

Bokmål

Innhold 6 Jorda i forandring 120 Plater på kollisjonskurs 121 Jordskorpa sprekker 124 Platetektonikk og klima 128 Ressurser i jordskorpa 132 Sammendrag og begreper 135 Oppgaver 136 Aktiviteter 141

2 Celler 36 Alle organismer består av celler 37 Celler danner vev og organer 45 Sammendrag og begreper 49 Oppgaver 50 Aktiviteter 54

Stoffer og energi 7 Energi overalt 142 Hva er enrgi? 143 Energi omdannes og overføres 148 Sammendrag og begreper 153 Oppgaver 154 Aktiviteter og forsøk 157

ks

em

pl a

r

Det levende 1 Økosystemet 4 Vår varierte natur 5 De biotiske faktorene – det levende 11 De abiotiske faktorene – det ikke-levende 19 Sammendrag og begreper 25 Oppgaver 26 Aktiviteter 31

rd

er

in

gs e

Stoffer og energi 3 Atomet 58 Alt er bygd opp av atomer 59 Atommodeller – kan vise det vi ikke kan se 62 Sammendrag og begreper 68 Oppgaver 69 Aktiviteter 71

Vu

4 Grunnstoffene og periodesystemet 74 Grunnstoffene i periodesystemet 75 Grunnstoffenes egenskaper – elektronene bestemmer 82 Kjemiske forbindelser – når ulike grunnstoffer går sammen 85 Sammendrag og begreper 90 Oppgaver 91 Aktiviteter og forsøk 97 Jorda 5 Kontinenter på vandring 104 Hav og kontinenter 105 Spor etter Pangea 108 En ny forståelse av jorda 112 Sammendrag og begreper 116 Oppgaver 117 Aktiviteter 119

8 Energibruk og miljø 160 Hvor får vi energi fra? 161 Hva bruker vi energi til? 165 Bærekraftig energiproduksjon og energibruk 169 Sammendrag og begreper 173 Oppgaver 174 Aktiviteter og forsøk 177 Kropp og helse 9 Seksualitet – mer enn sex 178 Seksualitet – en del av deg 179 Kroppen min og kroppen din 185 Gode kilder 192 Sammendrag og begreper 193 Oppgaver 194 Aktiviteter 197 Begreper 198 Stikkord 203 Labvettregler 206 Periodesystemet 207

Om Solaris 810 Solaris 8–10 er delt inn i fire temaer: Det levende Jorda Stoffer og energi Kropp og helse Denne inndelingen går igjen på alle tre trinn.

pl a

r

Når du jobber med temaene i Solaris 8–10, er målet at du skal lære om naturen og menneskets plass i den, naturfenomener og hvordan alt henger sammen. Du skal også lære om teknologi og programmering. For å nå målene, skal du blant annet bruke naturvitenskapelige arbeidsmåter.

em

I alle kapitlene finner du:

– beskrive atomets oppbygning – tegne skallmodellen til noen grunnstoffatomer

er

in

Før du leser Hva er luft? Består luft av «noe» eller «ingenting»? Tenk deg om og diskuter med en medelev. Finner du andre eksempler på noe rundt oss som er usynlig?

...

Læringsmålene forteller hva du skal kunne når du har jobbet med kapitlet.

gs e

– forklare hvorfor vi bruker ulike modeller for å beskrive atomet

ks

Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne

Vu

rd

Tenk etter Fjellene i Himalaya vokser fortsatt, men de fleste fjellkjeder i verden er lavere i dag enn da de ble dannet. Kan du tenke deg hvorfor det er slik?

Før du leser er en oppgave eller aktivitet som setter i gang noen tankeprosesser knyttet til temaet.

Tenk etter… får deg til å tenke videre, eller knytte det du kan fra før opp mot det nye fagstoffet.

Finn ut mer – friksjon Gni hendene dine raskt mot hverandre i ti sekunder. Hva kjenner du?

Hva hører du? Hva tror du skjer med energien?

Oppgaver og aktiviteter underveis får deg til å stoppe opp og jobbe med det du akkurat har lest.

De første organismene Studier av fossiler har vist at de aller første organismene på jorda var celler uten cellekjerne. Disse utviklet seg for omtrent 3,5 milliarder år siden, mens celler med cellekjerne utviklet seg for 1,2 milliarder år siden.

Tekst på grønn bakgrunn er tilleggsinformasjon eller utdyping av noe som står i teksten.

Hva leste du nå?

1 Hva betyr det at noe er bærekraftig?

2 Hvilke hensyn må man ta for å utnytte energi på en bærekraftig måte?

3 Hvorfor er drivhuseffekten viktig?

Hva leste du nå? hjelper deg med å se om du har fått med deg det viktigste.

Etter hvert kapittel er det flere oppgaver og forslag til aktiviteter. Disse kan du gjøre i klasserommet, ute eller på naturfagrommet. Målet med oppgavene og aktivitetene er at når du jobber med dem, skal du se sammenhenger, samtidig som du må bruke og vise at du forstår viktige begreper. Du får også øvd deg på å bruke fagspråket både muntlig og skriftlig.

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

pl a

r

1

ØKOSYSTEMET

Naturen rundt oss endrer seg raskere nå enn noen gang før. Alt liv på jorda påvirker omgivelsene, men den arten som påvirker naturen aller mest, er mennesket. Vi påvirker klimaet, vi forurenser, og vi bruker urørt natur til mange ulike formål. Hva vil disse endringene bety for livet på jorda i framtiden? Det er det ikke så lett å svare på, men et sted å starte er å forstå samspillet i naturen.

Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne – utforske et økosystem og forklare hvordan biotiske og abiotiske faktorer påvirker hverandre – forklare hvordan planter og dyr får energi til å leve – beskrive hvordan energi overføres i en næringskjede – forklare hvordan stoffer i naturen gjenbrukes

pl a

r

Før du leser Pingvinene på bildet til venstre lever i Antarktis. Hva spiser pingviner?

Og hvem spiser dem? I Norge kan vi møte pingviner i dyreparker, men hvorfor lever det ikke pingviner ute i norsk natur?

em

Vår varierte natur

er

in

gs e

ks

På tur i skogen kan du høre trommingen fra en hakkespett som hakker etter insekter i barken på en trestamme. I en lysning i skogen finner du ei myr med masse moser og edderkopper, og i den nesten stillestående bekken ut fra myra myldrer det av nyklekte rumpetroll.

Bekken ender i en innsjø med abbor og annen ferskvannsfisk, og kanskje renner det en bekk videre fra innsjøen ut i havet, der det yrer av liv som trives i saltvann.

Vu

rd

Du har sikkert lagt merke til at naturen er veldig forskjellig ulike steder både i Norge og i resten av verden. Hav, elv, innsjø, myr, skog, fjell og vidde har alle variert natur hvor det lever ulike organismer.

Hvorfor er det slik? Det skal vi se nærmere på.

Naturen endrer seg gradvis fra havet og helt opp til de høyeste fjelltoppene.

6

DET LEVENDE

Samspillet i naturen

Bios betyr liv, abios betyr ikke-liv.

Det er ikke tilfeldig hvor i naturen de ulike artene lever. De er tilpasset et bestemt miljø. Mens svartspetten er avhengig av trærne i skogen, er abboren tilpasset et liv i vann. Alle organismene som lever i et område, både planter, dyr, sopp og bakterier, kaller vi de biotiske faktorene. Organismene påvirker hverandre, men de blir også påvirket av omgivelsene. Temperatur, vind og tilgang på vann, lys og næring er eksempler på de ikke-levende faktorene i et område, som vi kaller de abiotiske faktorene.

ks

em

pl a

r

Et bestemt område med alle de biotiske og abiotiske faktorene er et økosystem. Et økosystem kan være en stubbe i skogen eller myra i lysningen, men også hele skogen med både myr, bekk og innsjø. Grensene mellom økosystemene er ikke absolutte. Dyr som lever på land, kan for eksempel finne mat i havet, slik sjøfuglene gjør.

Mange arter kan også leve i flere ulike økosystemer, slik som løvetannen, som vi finner både i skogen, på enga og midt i byen.

Løvetann kan leve i flere ulike økosystemer.

...

Vu

rd

er

in

gs e

Det er et nært samspill mellom levende organismer og det miljøet de lever i. Organismene og miljøet er avhengige av hverandre og påvirker hverandre. Læren om dette samspillet kaller vi økologi. Slik kunnskap hjelper oss til å forstå sammenhengen mellom hvor en art lever og hvorfor den lever akkurat der, og i tillegg hvordan vi mennesker påvirker disse sammenhengene.

Tenk etter Hvordan tror du vi mennesker påvirker de biotiske og de abiotiske faktorene i et økosystem?

Småkryp Trær fungerer som hjem for mange ulike arter når det står ute i skogen – fra ekorn og fugler til sopp og insekter. Tar vi inn et grantre til jul, vil kanskje opp mot 25 000 småkryp, som edderkopper, midd, biller og støvlus, følge med inn.

Noen vanlige økosystemer Et økosystem kan være stort som en skog og lite som en vanndam.

I Norge finnes det mange ulike typer skoger, for eksempel granskog, furuskog og bjørkeskog. Vi skal bruke eksempler fra skogen når vi senere beskriver biotiske og abiotiske faktorer. Men vi har også mange andre viktige økosystemer, som hav og kyst, elver og innsjøer, fjell og vidde, og våtmarker som omfatter blant annet myr.

7

gs e

ks

em

pl a

r

1 ØKOSYSTEMET

rd

er

in

Myra Både på fjellet og i skogen kan du komme til et åpent, flatt og fuktig landskap med mose, gress, lyng og små busker. Om sommeren svermer det med mygg og andre insekter her, og det kan derfor være et rikt fugleliv i området. Du har funnet ei myr.

Vu

Myr dannes på steder der terrenget er såpass flatt at vannet ikke renner vekk. Over tid hoper det seg opp med døde dyre- og planterester som vi kaller torv. Det er nettopp denne torva som er så typisk for myr, og den kan holde på store mengder vann. På den måten kan myra være med på å dempe flom og oversvømmelse når det regner mye, eller når store snømengder smelter raskt om våren.

Plantene som lever på myra, må være tilpasset det fuktige miljøet.

Men fordi myra ofte ligger i et åpent landskap, må den også tåle sterk sol, mye vind og lave temperaturer.

Innsjøen Alle organismer er avhengige av vann for å leve, og mange organismer lever hele eller deler av livet sitt i vann. Et åpent vann i skogen eller på fjellet kaller vi en innsjø. Den kan være enten næringsrik eller

Vi kan finne molter på myrer i fjellet. De er blitt kalt fjellets gull.

DET LEVENDE

næringsfattig, alt etter hvor god tilgang organismene som lever der, har på næringsstoffer.

rd

Østensjøvannet i Oslo er en næringsrik innsjø.

er

in

gs e

ks

em

pl a

r

8

Vu

De næringsrike innsjøene finner vi vanligvis i lavlandet og i områder der berggrunnen inneholder næringsstoffer som plantene trenger.

I disse områdene er det ofte jorder og åkrer, og regnvann kan ta med seg næringsstoffer fra disse ut i innsjøen. Innsjøen får da grumsete og næringsrikt vann med et rikt plante- og dyreliv. Mange fugler utnytter den gode tilgangen på mat og gjemmesteder til reiret sitt.

De næringsfattige innsjøene finner vi ofte på fjellet der vannet gjerne er kaldt. Det er lite planter i og rundt innsjøen, og ofte kan vi se bunnen selv om sjøen er flere meter dyp.

Høyvann og lavvann kalles også flo og fjære.

Fjæra Fjæra er overgangen mellom land og hav langs kysten – det området som er dekket av vann ved høyvann og blir liggende tørt ved lavvann.

Med andre ord strekker det seg fra grensen for det laveste lavvann, til grensen for det høyeste høyvann. Fjæra blir derfor også kalt

er

in

gs e

ks

em

pl a

r

1 ØKOSYSTEMET

I tidevannssonen er det vanlig å finne rur på steiner og svaberg.

Vu

rd

tidevannssonen. Fjæra kan bestå av glatte svaberg eller rullesteiner på steder som er utsatt for mye vind og bølger, mens steder som ligger mer beskyttet, kan ha strender med sand eller leire. De abiotiske faktorene i fjæra varierer derfor mye.

Ved lavvann er det tørt, ved høyvann er alt dekket av saltvann. De organismene som lever i fjæra, må derfor tåle å leve vekselvis i luft og under vann. Et eksempel er rur, små krepsdyr som kan danne et bredt belte av hvite kalkskall på svabergene. Dette beltet viser som regel hvor høyt opp høyvannet når. Vi finner også ulike arter tang og tare, som kan være gjemmested for tanglopper og strandkrabber.

Dyrket mark Vi tenker kanskje ikke så ofte på hvor vi får melet i brødet fra, eller hvor potetene var før de ble til pommes frites. Mellom tre og fire prosent av Norge er dyrket mark, eller jordbruksarealer. Her er abiotiske faktorer, som næringsinnhold i jorda, temperatur og nedbør, gunstige for dyrking av planter til mat for både mennesker og dyr.

Rur på svaberg

9

10

DET LEVENDE

pl a

r

Markblomstene i kanten av åkeren er viktige for insektene.

em

ks

er

in

gs e

...

Tenk etter Hvorfor tror du vi blir oppfordret til å ikke slå alt gresset i hagen, men heller la det vokse til eng med blomsterplanter?

Områder med dyrket mark blir også kalt kulturlandskap. Her finner vi viktige økosystemer for en rekke organismer, ikke bare husdyr og dyrkede planter, men også ville planter og dyr. Jorda er ofte næringsrik i kanten av en åker fordi bonden gjødsler åkeren sin, og disse kantområdene får også mye lys. Her trives en rekke markblomster som prestekrage, engsoleie, kløver og geitrams. Med blomster kommer insekter som forsyner seg av pollen og nektar fra blomstene.

Det er derfor vi finner mange insekter som for eksempel humler og sommerfugler i åkerkantene.

Vu

rd

Diskuter – økosystemer i nærmiljøet ditt Tenk igjennom spørsmålene nedenfor før du diskuterer dem med noen i klassen.

1 Se ut av vinduet eller se for deg noen av områdene i nærheten av der du bor. Hvilke økosystemer finnes det der? Husk at et økosystem kan være lite som en stubbe og stort som en skog, og det er leveområdet til flere ulike organismer.

2 Kan du komme på noen økosystemer som ikke finnes i Norge, men andre steder i verden?

Hva leste du nå?

1 Hva menes med abiotiske og biotiske faktorer?

2 Hva er et økosystem?

2 Hva er økologi?

4 Nevn noen biotiske og abiotiske faktorer – i myra – i en innsjø – i fjæra – på dyrket mark

1 ØKOSYSTEMET

De biotiske faktorene – det levende

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

pl a

r

En viktig del av samspillet i økosystemet er hvordan de ulike artene forholder seg til hverandre. En art som spiser en annen art, kan igjen være mat for en tredje. Og noen arter konkurrerer om den samme maten, andre om de samme levestedene. Det er både samarbeid og konkurranse mellom organismene, og målet er det samme for alle – å få nok næring, et sted å leve og mulighet til å formere seg.

Samspillet mellom arter Samspillet mellom artene i et økosystem er komplekst. Konkurranse fører til vinnere og tapere, men også til at arter må tilpasse seg nye leveforhold. Både rødrev og fjellrev spiser for eksempel fugler, egg og smågnagere, og hvis de lever i det samme økosystemet, må de konkurrere om den samme maten. Den som taper konkurransen, må finne andre matkilder, ellers risikerer den å dø.

Ulike organismer kan også konkurrere om plass – fugler om en gunstig reirplass, fisker om et bra sted å legge de befruktede eggene.

Konkurransen mellom planter kan handle om tilgang på lys, næring, ly for vind og andre abiotiske faktorer.

Orrhanene bruser med fjærene og kjemper om hunnens oppmerksomhet.

Den som vinner orreleiken, får pare seg.

11

DET LEVENDE

Det er også viktig for mange organismer å ikke bli mat for andre.

Ulike arter har hver sine strategier for å beskytte seg slik at de unngår å bli spist. De kan for eksempel kamuflere seg slik som haren gjør, eller ha neslehår som skiller ut gift når du kommer borti dem, slik som brennesle. Men mange planter er avhengige av at fruktene de lager, blir spist. Disse plantene får søte og fargerike bær eller frukter som dyr spiser. Frøene blir spredd gjennom avføringen fra dyra, og nye planter vokser opp på nye steder.

er

in

gs e

ks

Hare i sommerpels og vinterpels

em

pl a

r

12

Vu

rd

Noen arter utnytter andre og kalles snyltere. Gjøken er et eksempel. Den legger eggene sine i reiret til andre fugler slik at den selv slipper å bygge reir og skaffe mat til ungene sine. Andre arter kan ha et slags samarbeid, slik som maur og bladlus. Maur beskytter bladlus mot rovdyr som spiser dem, og drar nytte av det ved at de kan «melke» sukkerløsningen som bladlusa lager.

Dette samarbeidet drar begge nytte av – det er en vinn-vinn-situasjon.

Da er det verre med parasitter. Det er snyltere som lever på eller i en annen organisme og tar næring fra denne, slik at den kan ta skade. Et eksempel er bendelormen som kan leve i tarmen på mange ulike dyr, også mennesker. Den kan bli opptil 10 meter lang.

Maur som holder bladlus som husdyr.

...

Tenk etter Kan du komme på tilfeller der ulike dyr samarbeider?

gs e

ks

em

pl a

r

1 ØKOSYSTEMET

Energien i økosystemet

Denne rødreven har skaffet seg et festmåltid.

Vu

rd

er

in

Alle organismer trenger næring for å få energi til å leve, bevege seg og formere seg. Organismene i et økosystem skaffer seg denne næringen på ulike måter. Hakkespetten spiser insekter som den finner under barken på et tre, mens reven spiser både smågnagere, fugler, bær og frukt. Men hvor får plantene sin næring fra? Vi skal se nærmere på energien i økosystemet.

Fotosyntesen Planter lager faktisk sin egen næring – en type sukker kalt glukose.

Det skjer i fotosyntesen, en prosess som foregår i de grønne delene av planten. Grønnfargen skyldes fargestoffet klorofyll, som finnes i plantecellene, og som kan ta opp energi fra sollyset. På den måten får planten energi som den bruker til å omdanne gassen karbondioksid (CO2) og vann til energirik glukose og oksygengass. Reaksjonen kan vi forenklet skrive slik:

Solenergi

Karbondioksid + Vann

Klorofyll

Glukose + Oksygen

Ordet fotosyntese kommer fra «foto», som betyr lys, og «syntese», som betyr å sette sammen. I fotosyntesen blir glukose dannet fra CO2 og vann ved hjelp av energi fra sollyset.

13

14

DET LEVENDE

Glukose C₆H₁₂O₆

CO₂

Glukosen er altså næring for planten, men kan også omdannes til andre stoffer som planten bruker til å vokse og utvikle seg. Når planten produserer mer glukose enn det den selv trenger for å leve, lagrer den overskuddet. Da blir glukose omdannet til stivelse som kan lagres i plantecellene. Vi finner ofte mye stivelse i røtter og frukter.

Poteter består for eksempel nesten bare av stivelse.

pl a

r

O₂

Vannet tar plantene opp fra jorda via røttene, mens CO2 kommer inn i planten gjennom mange små åpninger på undersiden av bladene.

Disse åpningene er små spalter som kan åpnes og lukkes, og som blir kalt spalteåpninger. Oksygenet som blir dannet i fotosyntesen, slipper ut gjennom de samme spalteåpningene.

er

in

gs e

ks

Fotosyntesen

em

H₂O

Celleånding Når mennesker og andre dyr spiser av en plante, får vi tilgang på glukosen som ble laget i fotosyntesen, og dermed energi til å leve og utvikle oss. Men for at en organisme skal kunne få nytte av energien i glukosen, må den frigjøres. Energien blir frigjort når glukose reagerer med oksygen i cellene, og det blir dannet CO2 og vann. Dette kalles celleånding, og vi kan forenklet skrive reaksjonen slik:

Energi frigjøres

Karbondioksid + Vann

rd

Glukose + Oksygen

Vu

Du har kanskje konkurrert med en venn om å holde pusten lengst mulig? Da har du nok opplevd at det ikke er mulig særlig lenge. Både planter og dyr må ha oksygen til celleåndingen som skaffer energi til alle livsprosessene. Plantene tar opp oksygen fra lufta via spalteåpningene i bladene og slipper ut CO2 og vann som vanndamp samme vei. Hos oss mennesker og mange andre dyr blir oksygenet tatt opp i lungene og transportert med blodet til alle kroppens celler. CO2 fra celleåndingen blir så fraktet med blodet til lungene og pustet ut i lufta, mens overskudd av vann forsvinner blant annet som svette.

...

Tenk etter Hvor tror du blåbærlyng og epletrær lagrer overskuddet av glukose?

Alle organismer har altså celleånding – også de som har fotosyntese, dvs. planter, alger og noen bakterier. Energien som blir frigjort i celleåndingen, kommer opprinnelig fra sollyset via fotosyntesen. Vi kan derfor vi si at sola er energikilden til alt liv på jorda. Vi skal nå se på hvordan denne energien fordeler seg i økosystemet.

1 ØKOSYSTEMET

15

Næringskjeder – hvem spiser hvem i økosystemet?

Grantre

Svartspett

Barkbille

em

pl a

r

I skogen produserer et grantre glukose i fotosyntesen, og noe av glukosen blir lagret i sevjen i treet. En barkbille spiser av sevjen mellom barken og veden, og er den uheldig, kan den bli mat for svartspetten, som i sin tur kan bli fanget og spist av en hønsehauk.

Energi som først ble lagret i glukose i fotosyntesen i en plante, blir på denne måten overført fra en organisme til en annen i en næringskjede.

Hønsehauk

gs e

ks

Alle næringskjeder i et økosystem må starte med organismer som kan produsere sin egen næring – produsentene. På land er dette de grønne plantene, og i havet er både planter og alger viktige produsenter.

Vu

rd

er

in

Barkbillen er en forbruker fordi den ikke kan produsere sin egen næring, men må i stedet bruke glukose fra grantreet for å få energi.

Svartspetten og hønsehauken er også forbrukere, og vi nummererer gjerne forbrukerne etter hvem som spiser hvem. Barkbillen er førsteforbruker – den spiser direkte av planten. Svartspetten som spiser barkbillen, kalles andreforbruker, mens hønsehauken som spiser svartspetten, er tredjeforbruker.

En næringskjede begynner alltid med en produsent og fortsetter med én eller flere forbrukere. Men svartspetten spiser ikke bare barkbiller.

Den er en rovfugl, og om våren kan den forsyne seg av de nyklekte fugleungene i nærheten. Innunder barken på et tre er det heller ikke bare barkbiller. Mange insekter lever på både levende og døde trær, og mange fuglearter er spesialister på å pirke under barken på jakt etter insekter. Et eksempel er trekryperen.

De fleste organismer spiser mye forskjellig, avhengig av hva som er tilgjengelig. I naturen er det derfor et mangfold av næringskjeder, og fordi noen organismer inngår i flere av kjedene, går de ofte i hverandre og danner næringsnett. Et økosystem har altså et stort nettverk av næringskjeder med organismer som har ulike måter å skaffe seg energi på. Næringsnettet gir oss en oversikt over hvordan artene i et område er avhengige av andre arter som matkilde.

En næringskjede i skog.

Pilene peker fra den organismen som blir spist, til den som spiser.

Nebbet til trekryperen er langt og spisst med en liten bøy, slik at den får tak i insektene under barken.

16

DET LEVENDE

Energien i næringskjeder Vi ser litt nærmere på energien i næringskjeden med grantreet og barkbillen. Omtrent 50 prosent av det barkbillen spiser, kommer ut igjen som avføring. Videre brukes 40 prosent til celleånding som gir barkbillen energi til å leve. Det betyr at kun 10 prosent av energien som barkbillen fikk fra treet, brukes til vekst, slik at barkbillen blir større og tyngre. Det er denne energien som er tilgjengelig for svartspetten. På samme måte er det kun 10 prosent av det svartspetten spiste, som er tilgjengelig for hønsehauken. Det blir derfor mindre og mindre energi tilgjengelig for hvert ledd i næringskjeden.

pl a

r

Vekst 10 %

Celleånding og varme 40 %

em

Avføring 50 %

gs e

ks

Slik fordeles energien i forbrukerne.

er

in

Det er altså produsentene som avgjør hvor mye energi som er tilgjengelig for forbrukerne i økosystemet. Det er fordi det er produsentene som har fotosyntese, og som derfor produserer energirik glukose til hele økosystemet.

Vu

rd

Energien som går gjennom næringskjeden, fra produsent til forbrukere, kan vi framstille som en energipyramide. Hvert nivå i

0,1 %

1%

Et nivå i energipyramiden tilsvarer et ledd i næringskjeden. Hvert nivå i energipyramiden viser derfor hvor mye energi som er tilgjengelig for neste ledd i næringskjeden.

Tredjeforbrukere

Andreforbrukere

10 %

Førsteforbrukere

100 %

Produsenter

1 ØKOSYSTEMET

pyramiden viser hvor mye energi som er tilgjengelig for neste ledd i næringskjeden, og dermed hvor stor del av energien som blir overført fra et ledd i kjeden til det neste. Fordi så mye energi går ut av næringskjeden i hvert ledd, er det sjelden nok energi til mer enn tre til fire ledd i en næringskjede.

Nedbryterne og stoffer i kretsløp

Tenk etter Ut fra energipyramiden skulle man kanskje tro at det er mer energieffektivt å spise grønnsaker enn kjøtt. Likevel anbefaler norske helsemyndigheter at vi spiser både fisk og kjøtt. Hva er årsaken til det?

pl a

r

Har du tenkt over at de stoffene du er bygd opp av, var til stede på jorda allerede da den ble til for mer enn 4,5 milliarder år siden? Det er fordi stoffer resirkuleres og gjenbrukes i økosystemene. Når blader faller av trærne og dyr dør, starter et langsomt festmåltid for sopp, mark og bakterier, som vi kaller nedbryterne i økosystemet.

...

17

ks

em

Nedbryterne lever av døde organismer. De får energi fra celleåndingen når de bryter ned de døde organismene. Stoffene som disse organismene er bygd opp av, blir ført tilbake til jorda og atmosfæren.

På den måten blir stoffene igjen tilgjengelige for plantene og dermed også for forbrukerne i næringskjedene.

Vu

rd

er

in

gs e

Det er et kretsløp av stoffer mellom produsenter, forbrukere og nedbrytere i et økosystem. Vi er derfor alle bygd opp av stoffer som en gang kan ha tilhørt organismer som har levd før oss. Kanskje inneholder du noen stoffer som en gang var i en dinosaur!

Stoffene som organismer er bygd opp av, går i kretsløp.

18

DET LEVENDE

Karbon er et viktig stoff som finnes i alt levende. Figuren nedenfor viser hvordan karbon går i kretsløp mellom organismene på jorda og CO2 i atmosfæren. CO2 blir tatt opp av produsentene og brukt til å produsere glukose i fotosyntesen ved hjelp av energi fra sola. Glukosen er næring for plantene selv og for forbrukerne og nedbryterne.

Når glukosen blir brutt ned til vann og CO2 i celleåndingen, blir CO2 ført tilbake til atmosfæren. Da kan CO2 på nytt bli brukt av plantene til å produsere glukose i fotosyntesen. På denne måten sirkulerer karbon i et kretsløp i naturen – karbonkretsløpet.

r pl a

se nte y s to

ll e å n d i n g

ding

eån

Ce

gs e

in

Produsenter

Forbrukere

Nedbrytere

Døde organismer

rd

er

Karbonkretsløpet. Karbon sirkulerer mellom atmosfæren og alle levende og døde organismer.

Ce ll

g

ks

in nd å e ll Ce

em

Fo

CO₂ i atmosfæren

Vu

Finn ut – karbonkretsløpet Se på figuren ovenfor, som viser karbonkretsløpet. a Skriv en tekst som forklarer figuren. Bruk dine egne ord, og forklar både begreper og hva pilene viser. b Lag din egen figur med karbonkretsløpet der du plasserer inn en næringskjede

Hva leste du nå?

1 Hva skjer i fotosyntesen?

2 Hva skjer i celleåndingen?

3 Hva viser en energipyramide?

4 Forklar hva nedbrytere er, og gi noen eksempler.

5 Hva mener vi med at stoffer går i kretsløp?

1 ØKOSYSTEMET

De abiotiske faktorene – det ikke-levende

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

pl a

Temperatur, fuktighet, lys og næring er noen av de abiotiske faktorene i økosystemet – det ikke-levende. De har stor betydning for hvilke organismer som kan leve i et bestemt område. Vi skal se litt nærmere på de abiotiske faktorene og hvordan de påvirker de biotiske faktorene, organismene.

r

I en tett granskog er det stille og mørkt. Skogbunnen er dekket av gamle barnåler og døde kvister, og det vokser nesten ingen andre planter der. På vidda, derimot, er det gode solforhold, men det kan være kaldt og mye vind. Det er få trær, men desto mer kratt og små planter som lyng, einer og vier. Et og annet tre står høyere enn de andre, men ser du etter, er kanskje treet litt bøyd – vekk fra vinden.

Finnmarksvidda

19

20

DET LEVENDE

Næringsstoffer i jorda Planter trenger mer enn bare CO2 og vann for å vokse og utvikle seg.

Når berggrunnen forvitrer, får jorda tilført stoffer som magnesium, fosfor og nitrogen som er viktige næringsstoffer for plantene. Jorda får også tilført stoffer plantene trenger, når nedbryterne bryter ned døde planter og dyr. I tillegg er jorda påvirket av temperatur og tilgang på vann.

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

pl a

r

Det øverste laget av jorda der plantene har røttene sine, kan være næringsrikt eller næringsfattig, fuktig eller tørt. Dette er med på å bestemme hvilke organismer som kan leve på et sted. Gran trives for eksempel best i dyp og næringsrik jord, mens furu kan vokse i mer næringsfattig og grunn jord. Vi finner derfor ofte granskog og furuskog på ulike steder.

Bildene viser en granskog og en furuskog – kanskje du ser hva som er hva?

Lys Lys er helt avgjørende for at produsentene skal kunne drive fotosyntese. Derfor vil alt som påvirker solinnstrålingen i et område, ha betydning for det som lever der. Så når det er nesten bare barnåler og døde kvister på skogbunnen i en tett granskog, er det fordi de store grantrærne skygger for sola og bare noen få planter får nok lys til fotosyntesen. Blåbærlyng er et eksempel. Den har grønn stilk i tillegg til grønne blader, slik at en større del av planten kan drive fotosyntese.

Lysforholdene kan forandre seg når gamle trær blåser over ende, eller når vi hogger ned skog. Da får planter som krever mer lys, for eksempel gress, bregner og villbringebær, muligheten til å vokse opp. Ser du nøye etter, vil du se at noen planter vender seg mot der sola stråler

1 ØKOSYSTEMET

21

inn. Når området gradvis gror igjen med høyere busker, blir det igjen mer skygge, og de lavere plantene blir konkurrert ut. Til slutt vil også grantrær vokse opp, og vi får igjen granskog.

pl a

em

Norge er et langstrakt land med høye fjell. Det fører til forskjeller i klima fra kyst til innland, fra lavland til høyfjell og fra sør til nord. I fjellet og på viddene i nord er det ofte svært kaldt og mye vind, kysten i vest får ofte mye regn, mens områdene i øst har mindre av både vind og regn. Nedbør, temperatur og vind er abiotiske faktorer som påvirker livet i et område og dermed økosystemene.

r

Klima

gs e

ks

Nedbør Jorda kalles den blå planeten fordi hele 70 prosent av jordas overflate er dekket av vann. Saltvann utgjør mesteparten av vannet på jorda, og bare litt over 7 prosent er ferskvann.

...

Tenk etter Er det noen forskjell i plantelivet på nordsiden og sørsiden av skolen din?

Hvorfor / hvorfor ikke?

Vu

rd

er

in

Vannet på jorda er i stadig bevegelse. Sola varmer opp vann, slik at det fordamper fra havene og fra innsjøer og elver på landjorda.

Vannet som fordamper, kondenserer og danner skyer i atmosfæren, og det faller tilbake på jorda som nedbør. Nedbøren som faller over land, blir enten tatt opp av ulike organismer eller samles i innsjøer og elver og renner ut i havet. Dette kaller vi vannets kretsløp.

Blåbærlyng

Nedbør

Grunnvann

Fordamping

Innsjø

Kondensasjon

Fordamping Hav

Vannets kretsløp. Vannet på jorda sirkulerer mellom havet, atmosfæren og landjorda –drevet av energi fra sola.

22

DET LEVENDE

Nedbør blir påvirket blant annet av landskap og vinder og fordeler seg derfor ikke jevnt. I Sør-Norge blir ofte vind med varm og fuktig luft fra havet i vest presset opp av de høye fjellene, slik at vi får skyer og mye nedbør. Dette forklarer forskjellen mellom det fuktige kystklimaet i vest og det tørre innlandsklimaet lenger øst. Fjordstrøkene i vest kan i løpet av et år få mer enn fem ganger så mye nedbør som Østlandet, mens Troms og Finnmark i nord er det fylket i Norge som har minst nedbør.

gs e

ks

Mye nedbør sammen med varme kan gi gode forhold for plantene og dermed frodige skoger, mens varme og lite nedbør kan føre til tørke og ørken. Vann er altså helt avgjørende for livet i et økosystem.

Vu

rd

er

in

Mange dyr finner beskyttelse under snøen om vinteren.

Røyskatten er et av dem.

Rådyra får problemer når snøen blir for dyp.

em

pl a

r

Mange steder kommer nedbøren som snø om vinteren. Dyp snø skaper utfordringer for dyr som elg og rådyr. De tynne beina gjør at de får problemer med både å ta seg fram og å finne mat i skogen. Andre dyr, som mus og smågnagere, søker ly under snøen og beskytter seg på den måten mot kulde, vind og rovdyr. Vann fryser ofte igjen om vinteren, og mange dyr tørster. Noen ganger fryser regn til is når det treffer bakken. På vidda kan dette føre til at reinen som beiter der, ikke får tak i lav og planter som den lever av.

1 ØKOSYSTEMET

Temperatur og vind Land som ligger nær ekvator, har stabil temperatur gjennom året, mens temperaturene i Norge varierer mye med årstidene. Organismer er tilpasset disse variasjonene på ulike måter. Trærne går i vinterdvale, og mens bartrær som gran og furu beholder barnålene på gjennom vinteren, mister løvtrærne bladene om høsten og får nye når våren kommer.

r

Kulderekorden i Norge er minus 51,4 grader og ble målt i Karasjok i Finnmark i 1886. Den høyeste temperaturen målt i Norge er 35,6 grader på Nesbyen i Hallingdal i 1970.

pl a

Noen markblomster dør om høsten, men i løpet av sommeren har de produsert og spredd frø som spirer når det igjen blir vår og temperaturen stiger. Andre markblomster, som for eksempel hestehov, kan overvintre fordi selv om de grønne plantedelene dør, så overlever røttene i jorda og spirer igjen om våren.

23

gs e

ks

em

I tillegg til årstidsvariasjoner er det også temperaturforskjeller innenfor økosystemene. Planter som vokser nær bakken i skogen, får ly for vinden fra trærne, men må til gjengjeld tåle skygge.

I fjellet er mange planter lave og kryper langs bakken for å beskytte seg mot vind og vær. Noen planter vokser i tette tuer for å hindre varmetap, men andre har små hår på blader og stengel som gjør at de holder på noe av den varmen som blir frigjort under celleåndingen.

Vu

rd

er

in

Noen dyr får tjukkere pels eller fjærdrakt om vinteren for å tåle kulda, mens andre går i dvale, som grevling og bjørn. Mange fugler trekker til varmere strøk om vinteren, som linerla som kan reise helt til Nord-Afrika. Et sikkert vårtegn er når linerla kommer tilbake i april-mai for å få unger. Men mange fuglearter, som gråspurv og kjøttmeis, blir i Norge gjennom hele vinteren.

Reflekter – klima og økosystemer Med klimaendringene blir det mildere vær i Norge. Hvordan tror du dette påvirker årstidene og plante- og dyrelivet der du bor?

Hva leste du nå?

1 Hvordan får planter tilgang på viktige næringsstoffer?

2 Hvorfor er lys en viktig abiotisk faktor?

3 Bruk figuren i teksten, og beskriv vannets kretsløp.

4 Hvordan påvirker nedbør dyre- og plantelivet i ulike økosystemer?

5 Hvordan beskytter planter og dyr seg mot vind og kulde?

Mogop har små hår på stengel og blad, som beskytter mot kulde.

24

DET LEVENDE

Finn svar – skogen som økosystem Bruk det du nå har lest om skogen, og det du vet fra før, og skriv en kort tekst om skogen som økosystem. Ta med både biotiske og abiotiske faktorer.

Økosystemene og vi

pl a

r

Det fine samspillet i et økosystem kan bli forstyrret på mange ulike måter og ofte av oss mennesker. Vi kan for eksempel bygge vei over ei myr eller demme opp ei elv. Da endrer vi på viktige abiotiske faktorer, som igjen påvirker de biotiske faktorene. Vi kan også forstyrre samspillet om vi driver for mye jakt på ett ledd i en næringskjede eller innfører fremmede plante- og dyrearter.

gs e

ks

em

Klimaendringer har også alvorlige konsekvenser for økosystemene dersom de skjer så raskt at organismene ikke rekker å tilpasse seg de nye forholdene. Mange er glade i friluftsliv, og det er bra for oss å være ute i naturen. Men også da må vi sørge for at vi i så liten grad som mulig forstyrrer økosystemene rundt oss.

rd

er

in

Selv om naturen har en stor verdi for oss, så har den også en egenverdi. Det betyr at naturen har en verdi bare fordi den finnes, uavhengig av vår bruk og påvirkning – naturen er viktig å ta vare på for sin egen del. Det er viktig å ha god kunnskap om økologi for å kunne forutsi og dermed begrense de uheldige følgene av inngrep vi gjør i naturen.

Den beste måten å lære om samspillet i naturen på er å være ute i naturen og observere. Når du skal utforske et økosystem, må du jobbe som en økolog. Det vil si at du må observere og undersøke de biotiske og de abiotiske faktorene i økosystemet og samspillet mellom dem.

Vu

Lupin er en innført art i Norge, som vi ofte ser i veikanten.

Det er mange økosystemer å velge mellom. Kanskje har du en grøftekant eller et lite skogholt rett utenfor klasserommet? Bor du i byen, har du kanskje en park eller en liten bekk i nærheten, eller det kan hende du bor i nærheten av en strand eller en fjellvidde. Uansett økosystem – stort eller lite – er det nyttig å lære mer om sammenhengene i naturen. Da blir det også lettere å ta vare på den.

1 ØKOSYSTEMET

SAMMENDRAG I økologi studerer vi samspillet mellom organismene og miljøet de lever i, altså de biotiske og de abiotiske faktorene i et økosystem. Det finnes mange ulike økosystemer, de kan være store eller små, og det er ikke absolutte grenser mellom dem. Noen vanlige økosystemer er skog, myr, innsjø, fjære og dyrket mark, men det finnes mange flere.

em

pl a

r

De biotiske faktorene i økosystemet er produsentene, forbrukerne og nedbryterne. Produsentene produserer sin egen næring i fotosyntesen. I fotosyntesen blir energi fra sollyset brukt til å danne glukose og oksygen fra CO2 og vann. Forbrukerne må spise produsenter eller andre forbrukere for å få nødvendig næring. Når glukosen brytes ned til CO2 og vann i cellene, blir det frigjort energi som organismene bruker for å leve. Dette skjer i alle celler og kalles celleånding.

gs e

ks

En næringskjede begynner alltid med en produsent, og produsentene er næring for forbrukerne. En næringskjede har et begrenset antall forbrukere fordi kun 10 prosent av energien i ett ledd er tilgjengelig for neste ledd i næringskjeden.

er

in

Når organismer dør, sørger nedbryterne for at stoffene som organismene er bygd opp av, kommer tilbake i jorda og lufta. Stoffene kan da igjen bli tatt opp av produsenter, og på denne måten går stoffene i naturen i kretsløp.

Vu

rd

Temperatur, fuktighet, lys og næringsstoffer er viktige abiotiske faktorer i et økosystem. Det er de abiotiske faktorene sammen med de biotiske faktorene, som bestemmer hvilke organismer som kan leve i økosystemet.

BEGREPER abiotisk faktor biotisk faktor celleånding energipyramide fotosyntese

forbruker glukose klorofyll kretsløp

nedbryter næringskjede næringsnett parasitt

produsent spalteåpning økologi økosystem

25

DET LEVENDE

OPPGAVER Vår varierte natur 1 Finn svar – ulik natur a Hvilke typer natur har du der du bor? b Hvilke andre typer natur i Norge kjenner du til? c Hvilke andre typer natur finnes andre steder i verden?

Hva er årsaken til at disse finnes akkurat der?

r

2 Finn svar – tilpasninger Hva betyr det at en organisme er tilpasset miljøet den lever i?

Velg en organisme og gi noen eksempler på hvordan den er tilpasset miljøet sitt.

gs e

4 Tren begreper Kople begrep med riktig forklaring.

ks

De biotiske faktorene – det levende

em

pl a

3 Finn ut mer – økosystemer Ørken og regnskog er to svært ulike økosystemer. Nevn minst tre abiotiske og tre biotiske faktorer som skiller disse økosystemene fra hverandre.

Forklaring

biotiske faktorer

A

2

karbondioksid

3

kjemiske reaksjoner i cellene, som bryter ned glukose til karbondioksid og vann slik at energi blir frigjort til cellenes livsprosesser

er

1

in

Begrep

åpninger på undersiden av de grønne bladene på en plante, hvor karbondioksid, oksygen og vanndamp kan slippe inn og ut under fotosyntese og celleånding

fotosyntese

C

det grønne fargestoffet i planteceller. Det kan ta opp energi fra sollyset til å drive fotosyntesen

4

celleånding

D

en gass som er nødvendig i fotosyntesen

5

klorofyll

E

organismer som lever av døde planter og dyr

6

kretsløp

F

kjemiske reaksjoner som omdanner karbondioksid og vann til glukose og oksygen ved hjelp av energi fra sola

7

nedbrytere

G

alt levende i et økosystem, som planter, dyr, sopp og bakterier

8

spalteåpninger

H

en type sukker som er en viktig kilde til energi for alle organismer

9

glukose

I

når noe går i sirkel slik at det kommer tilbake til utgangspunktet gang på gang

rd

B

Vu

26

1 ØKOSYSTEMET

5 Finn svar – fotosyntese a Hva må til for at en plante skal kunne drive fotosyntese? b Hvilke stoffer blir produsert i fotosyntesen? c Hva brukes disse stoffene til? Og av hvem?

6 Finn svar – celleånding a Hva trenger en organisme for å drive celleånding? b Hvilke stoffer blir produsert i celleåndingen? c Hva brukes stoffene til? Og av hvem?

pl a

r

7 Diskuter – celleånding Fotosyntese foregår i grønne planter når de får tilgang på energi fra sola eller andre lyskilder. Når foregår det celleånding? Og hvilke organismer har celleånding? Begrunn svaret ditt.

gs e

ks

em

8 Tren begreper – sortering Tegn opp et skjema som det nedenfor, og plasser disse organismene på rett plass: maur, blåbærlyng, hvitveis, bjørk, ulv, blåmeis, ekorn, torsk, bakterier, grønnalger, meitemark, skrukketroll, fluesopp, kantarell, rype, frosk, snegle, reke, tang og mose.

Forbruker

Nedbryter

Vu

rd

er

in

Produsent

9 Finn ut mer – næringsnett a Hvor mange næringskjeder finner du i dette næringsnettet? Skriv ned alle de ulike næringskjedene du finner. b Hvor mange ledd har hver av næringskjedene? c Hvilke organismer er produsenter, og hvilke er forbrukere? d Hvilke organismer er første-, andre- og tredjeforbrukere? e Finnes det noen organismer som er både andre- og tredjeforbruker?

Hvordan forklarer du det?

Gaupe

Rødrev

Mus

Rådyr Tiur

Humle

Hare

Løvetann

27

DET LEVENDE

10 Diskuter – næringsnett a Gaupe er en truet dyreart i Norge, det vil si at antallet dyr er så lavt at den står i fare for å dø ut. Hvilke konsekvenser får dette for rødreven i næringsnettet i oppgave 9 på siden foran? b De siste årene har noen rødrever beveget seg oppover mot tregrensa, og flere steder i landet har de begynt å bevege seg inn i områdene til fjellreven.

Hvilke konsekvenser kan dette få for fjellreven?

r

11 Finn ut – energipyramide a Forklar hva en energipyramide viser? b Hva er sammenhengen mellom en næringskjede og en energipyramide? c Kan du finne en næringskjede med mer enn 5 ledd? Hvorfor/hvorfor ikke?

ks

em

pl a

12 Finn ut – nedbrytere a Er nedbrytere en del av næringskjeden? Hvorfor/hvorfor ikke? b Se for deg et økosystem uten nedbrytere – hva ville konsekvensene av det være? c Hvordan kommer stoffene tilbake i næringskjeden når døde organismer brytes ned?

er

in

gs e

13 Reflekter – mat Mennesker har en allsidig meny, og mange spiser både planter, fisk og kjøtt.

Forklar hvordan vi får energi av å spise fisk og kjøtt til tross for at disse dyra ikke har fotosyntese.

De abiotiske faktorene – det ikke-levende

rd

14 Finn svar – abiotiske faktorer Abiotiske faktorer kan variere, for eksempel gjennom et døgn eller gjennom et år. Gi eksempel på tre slike abiotiske faktorer, og beskriv hvordan de kan variere.

Vu

28

15 Reflekter – abiotiske faktorer Abiotiske faktorer er det ikke-levende i et økosystem. Likevel er det ikke slik at alt ikke-levende er abiotiske faktorer. En stein, et gjerde eller et dødt dyr er for eksempel ikke abiotiske faktorer, men de kan påvirke de abiotiske faktorene.

På hvilken måte kan de det? Begrunn svaret ditt.

1 ØKOSYSTEMET

16 Finn svar – klima Dager med nedbør

Dager/år

200

150

100

Oslo > 0,1 mm

Kristiansand Stavanger > 3 mm

> 10 mm

Bergen

Trondheim

Tromsø

em

0

pl a

r

50

> 25 mm

> 40 mm

gs e

ks

Denne grafiske framstillingen viser hvor i Norge det oftest regner mye.

Bruk grafen til å avgjøre om påstandene i tabellen er riktig eller feil: Påstand

er

in

Det regner mer enn 0,1 mm per dag i 150 dager eller mer i alle byene.

Vu

rd

I løpet av et år har Bergen flest dager med mer enn 40 mm nedbør.

Det regner mest i Stavanger.

Oslo har flere dager med mer enn 10 mm nedbør enn det Trondheim har.

Stavanger og Tromsø har mer enn 150 dager med mer enn 3 mm regn per dag.

I Kristiansand regner det mer enn 10 mm per dag nesten 50 dager i året.

Riktig

Feil

29

DET LEVENDE

Andre oppgaver 17 Diskuter – økologi Økologi er læren om samspillet mellom det levende og det ikke-levende i naturen. Diskuter hva det betyr.

18 Tren begreper Finn ut hva som hører sammen i de to kolonnene, og skriv ned kombinasjonene. For hver kombinasjon skal du skrive en setning der du bruker ordene i kombinasjonen.

B

lys

nedbryter

bakterie

abiotisk faktor

havet

forbruker

løvtre

energi i næringskjeden

økologi

frigjør energi

blåhval

produsent

in

gs e

ks

em

pl a

r

A

samspillet i naturen

er

celleånding

krever vann og CO2

rd

fotosyntese energipyramide

økosystem

Vu

30

19 Diskuter – fotosyntese Fotosyntesen blir ofte kalt verdens viktigste reaksjon.

Kan du tenke deg hvorfor?

20 Reflekter Hva vil det si at naturen har en egenverdi?

1 ØKOSYSTEMET

AKTIVITETER 1 Utforsk biotiske og abiotiske faktorer ute I denne aktiviteten skal du gå ut i naturen og observere. Bruk alle sansene.

– Hva ser du?

– Hva hører du?

– Hva lukter du?

– Hva føler du? Merker du vind, temperatur, solstråling eller nedbør?

Lag en liste over hvilke biotiske og abiotiske faktorer du observerte.

Sammenlikn din liste med listene til noen av de andre i klassen.

r

2 Utforsk abiotiske faktorer

ks

em

pl a

I denne aktiviteten skal dere gå ut og måle de abiotiske faktorene temperatur og lys. Velg et sted der det er lyst, og et sted der det er mørkt, for eksempel sol og skygge. Temperatur kan måles med et vanlig termometer. Lys kan måles med et luxmeter eller en luxmeterapp på mobil. Et luxmeter måler hvor mye lys det er i et område. Jo høyere tall, jo mer lys.

in

gs e

Utstyr – Luxmeter eller mobilapp med luxmeter – Termometer – Blyant og papir

Vu

rd

er

Framgangsmåte 1 Finn et område med mye lys og et område med mye skygge.

2 Mål temperatur og lys på de to stedene. Noter resultatene.

3 Se deg rundt og observer plantene som vokser i disse områdene.

Er de store/små? Mange/få?

Spørsmål til resultat og diskusjon – Var det noen forskjell i lys og temperatur på de ulike stedene?

– Observerte du noen forskjeller i hvilke planter og hvor mange planter du fant på de to stedene?

– Gi en forklaring på observasjonene dine.

31

DET LEVENDE

3 Studer frø som spirer I denne aktiviteten skal dere undersøke frøspiring over noen dager når de abiotiske faktorene varierer.

Utstyr – Tre skåler – Tre bomullspads – Frø fra ruccola, karse eller liknende

gs e

ks

em

pl a

r

Framgangsmåte 1 Legg en bomullspad på hver av de tre skålene.

2 Merk én skål med «lys, uten vann», én skål med «lys, med vann» og én skål med «mørke, med vann».

3 Hell vann over bomullen i skålene som skal ha vann. Bomullen skal ikke flyte i vannet, bare bli våt.

4 Så frø på hver av de tre bomullspadene. Pass på at ikke frøene ligger for tett.

5 Sett de to skålene som skal ha tilgang på lys, i vinduskarmen eller under en lampe.

6 Sett skålen som skal stå i mørket, på et mørkt sted, for eksempel i en skuff.

7 Lag en hypotese på hva som kommer til å skje i de tre skålene.

8 Følg med de neste fem dagene. Ta bilde av skålene ved hver observasjon – helst en gang om dagen.

rd

er

in

Spørsmål til resultat og diskusjon – Hvilke faktorer er de samme i alle skålene?

– Hvilke abiotiske faktorer undersøkte du i forsøket?

– Beskriv hvordan det ser ut i skålene hver dag i forsøksperioden.

– Stemmer resultatet med hypotesen? Hvorfor / hvorfor ikke?

– Forklar hvorfor resultatet er ulikt i de ulike skålene.

Vu

32

4 Er det liv i vanndammen?

I denne aktiviteten skal dere bruke mikroskop eller lupe til å studere livet i en vanndam.

Utstyr – En vanndam etter regnvær – Et glass eller en plastkopp – Dråpeteller – Objektglass – Dekkglass – Mikroskop eller stereolupe

1 ØKOSYSTEMET

Sikkerhet Dekkglass og objektglass kan være skarpe og blir lett knust.

5 Lag en plakat om økosystemer

em

pl a

Spørsmål til resultat og diskusjon – Hva observerer du? Tegn og beskriv det du observerer.

– Kan du se noe som beveger seg, og noe som ligger stille?

– Prøv å sette navn på det du observerer.

– Forsøk å ta bilde gjennom linsa med mobiltelefon.

r

Framgangsmåte 1 Velg helst en vanndam som er et par dager gammel.

2 Ta litt vann fra dammen i et glass eller en kopp og ta det med inn.

3 Bruk dråpetelleren til å ta opp litt vann fra koppen, og legg en vanndråpe på objektglasset. Legg så dekkglasset over.

4 Se på vanndråpen i mikroskopet, først med laveste forstørrelse, deretter med en større forstørrelse.

er

in

Utsyr Tilgang på internett og skriver Penn og papir Fargestifter

gs e

ks

I denne aktiviteten skal dere utforske og sammenlikne to økosystemer og framstille resultatene på en plakat.

Vu

rd

Framgangsmåte 1 Gå sammen i grupper på 3–4 elever.

2 Velg to økosystemer fra denne lista: innsjø, strandkant, hav, grøftekant, åkerkant, fjellvidde, skog, stubbe, myr, bekk, regnskog eller ørken.

3 Lag en dekorativ og informativ plakat med dette innholdet: – Beskriv de to økosystemene – bruk tekst og bilder.

– Lag en liste med minst tre biotiske faktorer og tre abiotiske faktorer i hvert av de to økosystemene.

– Hvordan påvirker de abiotiske faktorene økosystemene?

– Plasser de biotiske faktorene i en næringskjede. Sett piler som peker fra den organismen som blir spist, til den som spiser den. Skriv på hvert ledd i kjedene hva som er produsenter, og hva som er forbrukere.

33

DET LEVENDE

6 Dyr som lever under stein og bark I denne aktiviteten skal dere bruke stereolupe til å studere ulike dyr som dere finner ute under steiner, store kvister og andre gjenstander. I skogen kan dere også finne små dyr som lever under barken på døde trær.

rd

er

in

gs e

ks

em

pl a

r

Utstyr – Pinsett – Insektsuger – Små glass med lokk til oppbevaring av dyr – 70 % etanol – Blyant og papir til merking av prøvene – Stereolupe

Vu

34

Insektsuger

Framgangsmåte 1 Få læreren din til å fylle opp litt 70 % etanol i glassene. Det trengs ikke så mye, bare nok til å kunne dekke insektene.

2 Gå ut og løft på steiner, store kvister eller andre gjenstander, og se om du finner dyr under dem.

3 Bruk en insektsuger til å få opp dyra du finner. Ha dem over i hvert sitt glass med lokk, og ta dem med inn i klasserommet.

4 Bruk stereolupe til å studere det du har funnet.

5 Hvis du finner dyr på ulike steder, skriv ned hvor du fant dem.

1 ØKOSYSTEMET

Spørsmål til resultat og diskusjon – Hvor fant du dyra?

– Hvorfor fant du dem akkurat der?

– Hvordan var de abiotiske faktorene der du fant dyra? (fuktig/tørt/mørkt/ lyst/kaldt/varmt) – Ser du noen flere detaljer med lupe enn du gjør uten lupe?

– Tegn og beskriv det du ser med og uten lupe.

– Klarer du å artsbestemme noen av dyra?

– Forsøk å ta bilde med mobiltelefon

7 Lag et drivhus

gs e

ks

em

Utstyr – 1 glass med lokk, for eksempel et syltetøyglass – En liten spade eller en spiseskje – Litt jord som dere finner ute – En liten plante som får plass i glasset – Vann

pl a

r

I denne aktiviteten skal du lage et lite drivhus med en plante i. Du skal følge planten over tid.

Vu

rd

er

in

Framgangsmåte 1 Finn en plante ute, for eksempel gress eller noe annet som ikke er for stort.

Grav den opp med rot.

2 Ha jord nederst i glasset og sett planten i jorda.

3 Hell på litt vann så jorda blir fuktig, men ikke for våt.

4 Sett på lokket og plasser glasset i et vindu.

5 Lag en hypotese på hva som kommer til å skje i glasset.

6 Følg med over tid, for eksempel etter 1 dag, 1 uke, 2 uker, 1 måned og 2 måneder.

7 Ta bilder med mobilen hver gang dere undersøker glasset, og lag et lite notat.

Spørsmål til resultat og diskusjon – Beskriv prosessen fra start til slutt.

– Er det fuktighet på veggen i glasset? Hvorfor/hvorfor ikke?

– Overlever planten så lenge som 2 måneder? Hvorfor/Hvorfor ikke?

35

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

pl a

r

2

CELLER

Alle organismer er bygd opp av celler, fra den minste bakterie som kun er én celle, til trær og mennesker som kan bestå av mange milliarder celler. Alle celler har noen fellestrekk, noe som tyder på at alle organismer har et felles opphav. Men en bakterie, et tre og et menneske er jo veldig forskjellige, så cellene som bygger opp disse organismene, må også ha noen forskjeller både i oppbygning og funksjon. Velkommen til cellenes verden!

Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne – forstå at alle organismer er bygd opp av celler – beskrive og tegne en celle og hva den består av – beskrive likheter og forskjeller mellom celler hos bakterier, planter og dyr – forklare sammenhengen mellom cellers oppbygning og funksjon – beskrive hvordan celler danner vev og organer

pl a

em

Alle organismer består av celler

r

Før du leser Hva tenker du på når du hører ordet celle?

Dykkeren og knølhvalen på bildet er bygd opp av celler.

Hva slags celler er det?

gs e

ks

Alt som lever, kaller vi organismer – fra den minste bakterie til den største hval. Og alle organismer består av celler. Men hva vil det egentlig si at noe er levende?

rd

er

in

Det er det ikke alltid like lett å svare på, men noen kjennetegn for liv er at det som lever, må kunne – skaffe seg næring og energi – tilpasse seg endringer i miljøet det lever i, slik at det overlever og kan formere seg

Vu

Det som er dødt, vil ikke kunne oppfylle disse kriteriene.

Celler fra rødløk sett i mikroskop

38

DET LEVENDE

Cellen er den minste enheten i alle organismer. Bakterier består av bare én celle og kalles encellede organismer, mens de aller fleste dyr og planter er bygd opp av flere celler og kalles flercellede. Ulike organismer har ulike typer celler, men alle celler har noe som er likt.

Vi skal se nærmere på hva som er likt og hva som er forskjellig.

Vi studerer celler

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

pl a

r

Celler ble oppdaget første gang i 1665. Fysikeren og matematikeren Robert Hooke laget et enkelt mikroskop som han brukte til å studere tynne skiver av bark. I barken observerte han små rom eller kamre som lå tett i tett. Han kalte dem celler – «cella» på latin betyr «lite kammer». Men det skulle gå mer enn 150 år før det ble klart at cellen er den minste enheten i alt levende.

Robert Hooke og cellene slik han så dem i mikroskopet sitt.

Cellene ligger tett i tett inntil hverandre.

Celler har mange ulike deler med bestemte oppgaver. I dag har vi avanserte mikroskoper som gjør det mulig å studere cellenes oppbygning i minste detalj. Men for at vi skal kunne forestille oss og forstå cellens indre oppbygning og de prosessene som foregår der, lager vi modeller. Modellene gir en svært forenklet framstilling av en celle, men de er til god hjelp når vi vil se på for eksempel forskjeller og likheter mellom celler.

2 CELLER

Hva er likt i alle celler?

Alle celler er omgitt av en cellemembran. Det er en hinne som skiller innholdet i cellen fra omgivelsene. Den kontrollerer også hva som kommer inn i cellen, og hva som slippes ut. Innenfor cellemembranen har alle celler en geléaktig væske – cytoplasma. Den består av vann og næringsstoffer og inneholder alle cellens indre strukturer. Et eksempel er ribosomene som finnes i alle celler fordi de lager proteiner som cellene trenger for å vokse og utvikle seg.

ks

em

pl a

r

Hvordan en celle ser ut, og hvilken funksjon den har, er bestemt av cellens DNA, altså arvestoffet, som også finnes i alle celler. Men noen celler har en kjernemembran som omslutter og beskytter arvestoffet og danner en cellekjerne, mens andre ikke har en slik kjernemembran. Vi skiller derfor mellom celler med cellekjerne og celler uten cellekjerne. Bakterier, for eksempel, har ikke cellekjerne, mens både planter og dyr er bygd opp av celler med cellekjerne.

in

er

Arvestoff (DNA)

gs e

Cellekjerne med kjernemembran

rd

Ribosom Cellemembran

Vu

Cytoplasma Bakteriecelle, celle uten cellekjerne

Dyrecelle, celle med cellekjerne

Vi skiller mellom celler uten cellekjerne og celler med cellekjerne.

Likevel er mye likt i alle celler. Noe av dette er vist på disse modellene av en bakteriecelle og en dyrecelle.

De første organismene Studier av fossiler har vist at de aller første organismene på jorda var celler uten cellekjerne. Disse utviklet seg for omtrent 3,5 milliarder år siden, mens celler med cellekjerne utviklet seg for 1,2 milliarder år siden.

39

40

DET LEVENDE

Celler uten cellekjerne – bakterier Bakterier har ikke cellekjerne, og de lever hele sitt liv som enkeltceller. De er ofte ikke mer enn 1–10 mikrometer i diameter og kalles mikroorganismer.

1 mikrometer er det samme som 0,001 millimeter.

Bakterieceller har en enkel oppbygning. Arvestoffet er ikke omgitt av en kjernemembran, men finnes fritt i cytoplasma.

Bakterien på bildet er en tarmbakterie sett i mikroskop.

pl a

r

Som alle andre celler har bakterier en cellemembran, men utenfor cellemembranen har bakteriene i tillegg en beskyttende cellevegg.

Bakteriene skaffer seg energi ved å ta opp energirike molekyler som glukose fra omgivelsene. Energien i glukosen blir frigjort i celleåndingen. Ribosomene bruker av denne energien til å lage proteinene cellen trenger til å vokse og formere seg. Mange bakterier har dessuten en hale, kalt flagell, som de bruker til å bevege seg med. Det krever også energi.

ks

em

Flagell

gs e

Arvestoff (DNA)

rd

er

in

Ribosom Cellevegg Cellemembran Cytoplasma

Vu

Bakterier kan danne større samfunn ved at de fester seg til hverandre og til en overflate. Denne hinnen av bakterier kalles en biofilm, og den øker bakterienes sjanse for å overleve i et bestemt miljø. Når det er en stund siden du pusset tennene, har du sikkert kjent med tungen at de har fått et belegg. Dette er biofilm, og den kan føre til hull i tennene om du ikke pusser den bort.

Bakterier finnes overalt Vi finner bakterier overalt i naturen – i jord, vann og luft. De finnes på bunnen av verdenshavene, på de høyeste fjell og til og med ute i verdensrommet. Det lever faktisk bakterier på den internasjonale romstasjonen ISS som befinner seg 350 km fra jorda.

Bakterier som får lov til å formere seg på tennene, danner en hinne av bakterier – biofilm. Denne jenta har tygget en fargetablett som farger biofilmen på tennene.

I tarmen har vi tarmbakterier som hjelper til med fordøyelsen og lager viktige vitaminer til oss. Visste du at antallet bakterier i tykktarmen er omtrent det samme som antallet celler kroppen er bygd opp av?

2 CELLER

41

ks

em

pl a

r

Bakterier overlever på den internasjonale romstasjonen ISS som går i bane rundt jorda.

gs e

Celler med cellekjerne – i dyr og planter

m 10

1

m

M

en 10 nes -m ke et er ´n

St St ikk ru em ts y ee g gg g cm

m m 1

μm 0

10

1

ko

Rø

μm

ito

M

μm

10

1

nm

Pr ot ei 0

nm

10

10

nm 1

0,

1

nm

At om

n

Vu

rd

nd rie d Pl blo , ba an dc k te el teri ce le e lle Sa , dy nd re ko ce rn lle

er

in

Både dyr og planter er bygd opp av celler med cellekjerne. Disse cellene er opptil ti ganger større enn bakteriecellene og kan være fra 10 til 100 mikrometer i diameter.

Størrelser Et sandkorn har en gjennomsnittlig størrelse på 1 millimeter i diameter. Det er det samme som en tusendels meter, altså 0,001 meter. En mikrometer er en tusendels millimeter, altså 0,000 001 meter! Hvis en celle med kjerne er 10 mikrometer i diameter, betyr det at det er plass til 100 slike celler tvers over et sandkorn.

Det er vanlig å bruke en målestokk når vi sammenlikner for eksempel celler med atomer, proteiner og mennesker. I denne målestokken øker størrelsen 10 ganger for hver strek mot høyre. For eksempel er et sandkorn 10–100 ganger større enn en dyrecelle. Et strutseegg er omtrent 15 cm langt og er verdens største celle.

1 millimeter (mm) = 1000 mikrometer (µm), 1 µm = 1000 nanometer (nm).

42

DET LEVENDE

Dyre- og plantecellene er mer kompliserte enn bakteriecellene.

I tillegg til at de har en cellekjerne, har de flere strukturer med ulike oppgaver.

Men hva skiller dyreceller fra planteceller? Både dyr og planter består av mange ulike celletyper med ulike funksjoner. Likevel er det noe som er typisk for planteceller, og noe som er typisk for dyreceller. Vi skal se nærmere på hva som skiller dyreceller fra planteceller, og som dermed gjør at dyr og planter er svært forskjellige organismer.

ks

in

gs e

I cytoplasma er det noen små blærer som kalles lysosomer. Her blir næringsstoffene brutt ned til mindre biter som cellen kan bruke til å bygge nye molekyler, blant annet proteiner som lages på ribosomene.

Energi til dette får cellene fra mitokondriene – cellenes energiverk.

Der foregår nemlig celleåndingen, der energi blir frigjort når glukose fra næringsstoffene omdannes til CO2 og vann ved hjelp av oksygen.

Vu

rd

Tenk etter Ikke alle dyreceller har like mange mitokondrier.

Muskelceller har flere mitokondrier enn hudceller. Kan du tenke deg hvorfor?

er

...

em

pl a

r

Dyreceller Dyreceller er beskyttet av en myk cellemembran som skiller innholdet i cellen fra omgivelsene. Det er cellemembranen som bestemmer hvilke stoffer som kommer inn i cellen, og hvilke som slipper ut.

Dyrecellene tar altså opp næringsstoffer gjennom denne cellemembranen som omgir cellen. Næringsstoffene får dyra fra å spise planter eller andre dyr.

Cellekjerne med kjernemembran

Mitokondrie

Cellemembran

Arvestoff (DNA)

Cytoplasma Ribosom Lysosom Modell av dyrecelle

2 CELLER

Planteceller Planteceller er også omgitt av en myk cellemembran, slik som dyreceller, men utenpå membranen har de en stiv cellevegg av cellulose.

I motsetning til dyr som må spise andre organismer for å få næring, produserer plantene sin egen næring i fotosyntesen som foregår i kloroplastene. Dette er små strukturer i plantecellenes cytoplasma.

Det er kloroplastene som inneholder det grønne fargestoffet klorofyll som kan ta opp energi fra sollyset og andre lyskilder, og som gir plantene den grønne fargen.

pl a

r

Plantecellene har også mitokondrier der det foregår celleånding. Det er her glukose fra fotosyntesen brytes ned slik at det blir frigjort energi til plantens livsprosesser.

ks

em

Plantecellen lagrer vann og næringsstoffer i en stor, væskefylt blære, kalt vakuolen. Næringsstoffer både lagres og brytes ned i vakuolen.

Planteceller har derfor ikke lysosomer slik som dyreceller.

Kloroplast

Vu

Cellekjerne med kjernemembran

rd

er

in

gs e

Når vakuolen er fylt, presser den mot celleveggen, slik at cellene beholder formen. Men du har sikkert lagt merke til hva som skjer med en plante som ikke har fått vann på en stund. Den blir slapp og bladene henger. Det er fordi det er lite vann i vakuolene. Dersom planten ikke er død, kan den vannes, og vakuolene fylles slik at planten reiser seg igjen.

Mitokondrie Cellemembran Arvestoff (DNA)

Cytoplasma Ribosom Cellevegg

Modell av plantecelle

Vakuole

43

DET LEVENDE

em

pl a

r

44

gs e

ks

En varm sommerdag ble Flittiglise funnet ganske slapp på verandaen. Hun fikk vann og kom seg raskt.

Hvorfor reiser Flittiglise seg igjen når hun får vann?

er

in

Men det er ikke nok med fylte vakuoler for at en plante skal kunne holde seg oppreist. Den stive celleveggen utenfor cellemembranen gjør også at planten kan stå oppreist. Celleveggen beskytter også planten mot vær og vind.

Vu

rd

Bakterier, planteceller og dyreceller har altså flere ulike strukturer som gir dem spesielle egenskaper, og som gjennom et komplekst samspill får cellene til å fungere. Men i en stor og sammensatt organisme som deg selv, er det ingen celler som fungerer alene. Cellene må samarbeide og kommunisere med hverandre. Vi skal se nærmere på hvordan cellene i en organisme er organisert for at dette skal fungere.

...

Tenk etter Alle celler har noen grunnleggende likhetstrekk.

Hva tror du dette sier om utviklingen av livet på jorda?

Hva leste du nå?

1 Tegn og beskriv hvordan dyrecellen er bygd opp.

2 Hva skiller planteceller fra dyreceller?

3 Nevn tre funksjoner vakuolen kan ha i planteceller.

4 Forklar hvorfor mitokondrier og kloroplaster er så viktige.

2 CELLER

Celler danner vev og organer

pl a em

gs e

ks

I et menneske er det mer enn 200 forskjellige typer celler. Noen eksempler er blodceller, nerveceller, hudceller, muskelceller og tarmceller. Størrelsen og formen på cellene henger nøye sammen med hvilken oppgave de har i organismen. Nerveceller har for eksempel lange, tynne utløpere som kan bli opptil en meter lange fordi de skal kunne sende signaler fra ryggmargen og helt ned til tærne.

Blodceller er derimot små og flate med en diameter på bare 7 mikrometer. Det er fordi de skal frakte oksygen ut til alle organer i kroppen, og de må derfor kunne passere gjennom de tynneste blodårene.

r

Humler, rødkløver, mennesker, bjørketrær og blåhval er alle flercellede organismer der cellene er spesialisert til ulike oppgaver.

Vu

rd

er

in

Celler med samme funksjon går sammen og danner cellevev, og ulike cellevev går sammen og danner organer. Cellene i dyr og planter må organisere seg i vev og organer for å ta seg av de ulike oppgavene de har i organismen.

Modeller av menneskets nerveceller og blodceller.

Humla finner nektar i en rødkløver.

45

46

DET LEVENDE

Vev og organer hos dyr Huden Hos en voksen person er hudoverflaten ca. 1,6 m2, og huden veier omtrent 3 kg.

Huden er kroppens viktigste beskyttelse mot omgivelsene.

Nervevev er et cellevev som er bygd opp av flere nerveceller som ligger sammen i bunter. Huden er også et cellevev, og den består av millioner av hudceller som ligger tett i tett og danner kroppens ytre overflate. Faktisk er huden din flere cellelag som ligger oppå hverandre, og sammen utgjør de kroppens største organ. Det ytterste laget er døde celler på vei til å falle av. Vi mister omtrent en million hudceller hver dag. Heldigvis blir det hele tiden dannet nye. Andre eksempler på cellevev i kroppen er muskelvev og bindevev som sener, leddbånd, brusk og bein.

rd

er

in

gs e

ks

em

pl a

r

Cellevev går sammen og danner organer, som huden, hjertet, tarmene, nyrene og lungene. Organer kan igjen danne større organsystemer, som for eksempel fordøyelsessystemet som omfatter blant annet svelget, spiserøret, magesekken og tarmene.

Vev

Vu

Celle

Celler med samme funksjon går sammen og danner vev. Vev danner organer, og organene danner organsystemer, for eksempel fordøyelsessystemet.

Til sammen danner de ulike organsystemene hele organismen.

Organ

Organsystem

Organisme

Hvor mange celler?

Blåhval er verdens største dyr. Den kan bli opp mot 33 meter lang, veie 200 tonn og bli 80 år. Når et menneske er bygd opp av ca. 100 milliarder celler, tenk da hvor mange celler som må finnes i en blåhval.

Vev og organer hos planter I likhet med dyr har planter også vev som består av celler med samme oppbygning og oppgaver. De har for eksempel hudvev som danner det ytterste laget på bladene, og styrkevev som stiver opp stengelen. De har også et ledningsvev til å transportere vann og næring fra rota til alle deler av planten. Plantevev danner organer som rot, stengel, blomst og blad. Et eksempel på et organsystem i planter er forplantningssystemet, som består av organene blomst, frø og frukt.

2 CELLER

47

in

gs e

ks

em

pl a

r

Bladceller og rotceller sett i mikroskop. Cellene er bygd opp på samme måte, men rotcellene mangler kloroplaster og har derfor ikke fotosyntese. Hvilket av bildene tror du viser bladceller, og hvilket viser rotceller?

Vu

rd

er

De aller fleste planter har én del som er nede i jorda, nemlig rota, og én del som er over jorda, med stengel, blader og blomster. Organene som er nede i jorda, har helt andre funksjoner enn organene som er over jorda, og er derfor forskjellig bygd. Røttene har for eksempel celler med lange utbuktninger som kalles rothår. Disse øker overflaten til rota og dermed vannopptaket i planten. Men røttene har ikke celler med kloroplaster slik bladene har. Kan du tenke deg hvorfor?

Cellekjerne Vakuole Mitokondrie

Cytoplasma

Rothår Cellemembran Cellevegg

Rothår øker overflaten til røttene.

48

DET LEVENDE

...

Tenk etter Kan du tenke deg hvorfor det er flere kloroplaster i cellene på oversiden av et blad enn på undersiden?

I bladene er det mange celler som inneholder kloroplaster med klorofyll slik at de kan drive fotosyntese. CO2 til fotosyntesen kommer inn i bladet via spalteåpningene på undersiden, og oksygen slipper ut samme vei. Spalteåpningene kan åpnes og lukkes av to avlange celler – lukkeceller – som ligger mot hverandre og danner en spalte. Dette er viktig ikke bare for fotosyntesen, men også for at bladene ikke skal tørke ut.

Lukkeceller Bladceller

ks

em

pl a

r

Kloroplast

Cellekjerne

Vakuole

Åpen spalteåpning

gs e

Lukket spalteåpning

in

Kunnskap om hvordan celler er bygd opp, og hvordan de fungerer, er viktig for å kunne forstå både hvordan friske celler virker, og hvordan sykdommer hos dyr og planter oppstår. Kunnskapen kan hjelpe oss med å forstå hvordan vi kan behandle sykdommer og utvikle nye medisiner og behandlingsformer i framtiden. Det er viktig for at vi skal kunne ta vare på oss selv og andre organismer i naturen.

Vu

rd

er

Bladceller og lukkeceller sett i mikroskop. Lukkeceller danner spalteåpninger der gasser kan slippe inn og ut av bladet.

Mitokondrie

Hva leste du nå?

1 Hva er en flercellet organisme?

2 Hva er et cellevev?

3 Beskriv sammenhengen mellom cellenes bygning og funksjon i to cellevev hos dyr.

4 Nevn to typer cellevev hos planter.

5 Hva består et organ av?

6 Nevn noen organer hos dyr og hos planter.

2 CELLER

SAMMENDRAG Alle organismer er bygd opp av én eller flere celler. Alle celler har arvestoff, DNA, som bestemmer cellens oppbygning og funksjon, og ribosomer som cellene trenger for å kunne lage proteiner til vekst og utvikling. I tillegg har alle celler en cellemembran som avgrenser cellens indre, og som bestemmer hvilke stoffer som kommer inn i og slipper ut av cellen.

pl a

r

Bakterier er celler uten cellekjerne og lever hele sitt liv som én enkelt celle.

Men de kan danne kolonier av celler eller ligge tett i tett ved siden av hverandre slik at de danner en biofilm. Bakterier har en beskyttende cellevegg utenfor cellemembranen, og de kan ha en flagell som de bruker til å bevege seg med.

gs e

ks

em

Dyr og planter er bygd opp av celler med cellekjerne, og de fleste dyr og planter består av flere milliarder celler. Både dyreceller og planteceller har mitokondrier der det foregår celleånding, slik at cellene får energi til livsprosessene sine. Men fordi cellene i dyr og planter er ganske forskjellige, er disse organismene også forskjellige. Planteceller har kloroplaster hvor fotosyntesen foregår, en stor vakuole som lagrer vann med næringsstoffer, og en stiv cellevegg som bidrar til å holde planten oppreist. Dyrecellen har ingen av disse strukturene, men den har lysosomer der næringsstoffer brytes ned.

Vu

rd

er

in

I flercellede organismer går celler med samme bygning og funksjon sammen og danner cellevev. Ulike cellevev kan gå sammen og danne organer, og flere organer kan gå sammen og danne organsystemer. Samspillet mellom cellene i en organisme er avgjørende for at den skal holde seg frisk og i live.

BEGREPER arvestoff biofilm celle cellekjerne cellemembran cellevev celleånding

DNA encellet organisme flagell flercellet organisme fotosyntese kjernemembran klorofyll

kloroplast lukkecelle lysosom mikroorganisme organ organsystem ribosom

rothår spalteåpning strukturer i cellen vakuole

49

DET LEVENDE

OPPGAVER Alle organismer består av celler 1 Sortering – celler eller ikke?

I denne oppgaven skal du sortere det som står i venstre kolonne etter hva som inneholder celler, og hva som ikke inneholder celler. Tegn av tabellen og fyll ut.

Består av celler

Består ikke av celler

Snø Statue

pl a

r

Kongle Robot

em

Sjøstjerne

ks

Roser

gs e

Stein Jordbær

in

Vedkubbe

rd

Hund

er

Humle

Fluesopp

Vu

50

Organisme Husmus Brunrotte Katt Hund (labrador) Elefant Verdens største tre

Vekt

Antall celler

2 Regn ut – antall celler Tegn av tabellen. Tenk deg at celler veier i gjennomsnitt 1 nanogram (= 1 • 10–9 gram), eller 0,000 000 001 gram. Bruk internett til å finne vekten til de ulike organismene i oversikten. a Regn ut hvor mange celler de ulike organismene har, og skriv resultatene i tabellen. b Ser du noen sammenheng mellom antall celler og størrelsen på en organisme?

2 CELLER

3 Sammenlikn – strukturer i celler I tabellen under ser du navnet på en del ulike strukturer som finnes i celler.

Tegn av tabellen og kryss av for hvilke strukturer de forskjellige cellene har.

Struktur

Bakteriecelle

Plantecelle

Dyrecelle

Cellemembran Cellevegg Cytoplasma Ribosomer

pl a

r

Arvestoff, DNA Cellekjerne

em

Mitokondrier

ks

Kloroplaster

gs e

Lysosomer Vakuole

g

Vu

rd

er

in

4 Sammenlikn – dyre- og planteceller Figuren under viser en dyrecelle og en plantecelle. Sett navn på strukturene.

Forklar for en medelev hva som er likt i dyre- og planteceller, og hva som er forskjellig. a h

b c

i d j

e f

Dyrecelle

Plantecelle

51

DET LEVENDE

5 Tren begreper – strukturer i celler Hvilken oppgave har disse strukturene i en celle? Beskriv med dine egne ord. g kloroplaster d vakuole a cellemembran h cellevegg e lysosomer b cellekjerne f ribosomer c mitokondrier 6 Tren begreper – struktur og funksjon Kople struktur med riktig funksjon ved å kople tall med bokstav.

Struktur

Funksjon

Cellemembran

A

Hinne som omslutter cellens arvestoff

2

Ribosom

B

En stor blære i planteceller som inneholder næringsstoffer og gir cellen form

3

Vakuole

C

Energi frigjøres når glukose omdannes til CO2 og vann ved hjelp av oksygen

4

Kloroplast

D

Struktur i cellen der proteiner lages

5

Mitokondrie

E

6

Kjernemembran

F

Omslutter og beskytter arvestoffet

7

Cellekjerne

G

Hinne som omslutter innholdet i cellen, og som bestemmer hva som slippes inn og ut

ks

em

pl a

r

1

er

in

gs e

CO2 og vann omdannes til glukose og oksygen ved hjelp av energi fra lys

rd

7 Tren begreper Fyll ut med rett begrep i denne teksten:

Vu

52

Når arvematerialet i en celle er beskyttet av en kjernemembran, kaller vi det en . Planteceller har en som lagrer næringsstoffer, og som gir cellen form, i tillegg har de der fotosyntesen foregår. Både bakterier og planteceller har en utenfor cellemembranen. Alle celler produserer proteiner på . Både plante- og dyreceller har som er cellens energiverk.

Væsken som omgir alle strukturene inne i cellen, heter .

8 Finn ut mer – ulike celler Tenk deg at du ser på de ulike cellene som er beskrevet nedenfor i et mikroskop. Beskriv hva slags celletype du mest sannsynlig ser på i hvert tilfelle, og begrunn svaret ditt. a En liten celle med cellevegg, men uten tydelig cellekjerne b En celle med cellevegg og vakuole, men ingen kloroplaster c En celle med kloroplaster d En celle uten cellevegg, men med tydelig kjerne

2 CELLER

9 Finn svar – bakterier a Tegn en bakteriecelle og sett navn på strukturene. b Hvilke av strukturene finner du også i dyre- og planteceller?

10 Reflekter – bakterier Bakterier fester seg lett til alle typer overflater og kan danne biofilm på for eksempel plast. Plast som havner i havet, kan reise med vannmassene over store avstander og ta med seg bakterier til steder de ikke hører hjemme.

Hvilke konsekvenser tror du dette kan få for livet i havet?

em

pl a

r

11 Finn ut mer – gjær Når du baker boller, må du bruke gjær for at deigen skal kunne heve.

Gjær er en organisme. a Bruk internett til å finne ut hva slags organisme gjær er. b Består gjær av en eller flere celler? c Finn ut hva som gjør at bolledeigen hever seg når det er gjær i den.

rd

er

in

gs e

ks

12 Finn ut mer – sopp og alger Sopp og alger kan være både encellede og flercellede organismer. Bruk internett til å finne ut mer om sopp og alger: a Finn informasjon om encellede sopper, og finn ut hvordan en soppcelle er oppbygd. Sammenlikn med planteceller og dyreceller. Beskriv likheter og forskjeller. b Finn informasjon om encellede alger, og finn ut hvordan en algecelle er oppbygd. Sammenlikn med planteceller. Beskriv likheter og forskjeller. c Alger har en helt spesiell rolle i havet. Finn ut hvorfor det.

Celler danner vev og organer

Vu

13 Finn ut mer – vev Bruk internett til å finne ut hvilke vev som finnes i menneskekroppen.

Gi eksempler på noen organer hvor vi finner disse vevene.

14 Finn ut mer – plantevev Planter har blant annet vedvev og silvev. Bruk internett til å finne ut mer om funksjonen til disse vevene.

15 Finn ut mer – planteorganer Planter på land er hovedsakelig delt inn i rot, stengel og blad. Bruk internett til å finne ut hvordan et blad er bygd opp med ulike typer celler.

53

DET LEVENDE

AKTIVITETER 1 Se på celler fra munnhulen i mikroskop I denne aktiviteten skal du bli kjent med mikroskopet og se på celler fra munnhulen din.

pl a

r

Du trenger – Vattpinne/Q-tips – Vann – Dråpeteller – Objektglass – Dekkglass – Mikroskop

em

Sikkerhet Dekkglass og objektglass kan ha skarpe kanter og lett bli knust.

er

in

gs e

ks

Framgangsmåte 1 Drypp en dråpe vann på objektglasset med dråpetelleren.

2 Skrap litt på innsiden av kinnet med en vattpinne.

3 Gni vattpinnen i dråpen med vann på objektglasset.

4 Legg et dekkglass over dråpen.

5 Se på preparatet i mikroskopet, først med den laveste forstørrelsen, deretter med en større forstørrelse.

rd

Spørsmål til resultat og drøfting – Beskriv det du observerer.

– Kan du se cellemembranen og cellekjernen?

– Tegn det du ser.

– Hvilken form har cellene?

– Hvilken form har kjernen?

Vu

54

2 Se på celler fra gul og rød løk i mikroskop I dette forsøket skal du se på celler fra løk i mikroskop. Du skal studere cellenes oppbygging og hvordan de er organisert i cellelag. Bruk resultatene fra denne og den forrige aktiviteten til å sammenlikne planteceller med dyreceller.

Du trenger – Gul og rød løk – Vann – Dråpeteller – Objektglass – Dekkglass – Mikroskop

2 CELLER

Sikkerhet Dekkglass og objektglass kan ha skarpe kanter og lett bli knust.

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

pl a

r

Framgangsmåte 1 Lag et løkpreparat ved å skjære ut en bit av et løkskjell.

2 Knekk løkbiten i to og riv forsiktig av hudlaget (rødt på rødløken).

3 Drypp en dråpe vann på objektglasset med dråpetelleren.

4 Legg hudlaget i dråpen og legg et dekkglass over. Pass på at hudlaget ikke krøller seg.

5 Se på preparatet i mikroskopet, først med den laveste forstørrelsen, deretter med en større forstørrelse.

Spørsmål til resultat og drøfting – Tegn og beskriv det du observerer.

– Kan du se cellemembran, cellevegg, vakuole og cellekjerne?

– Hvilken farge har vakuolen?

– Er det forskjell på cellene i rød og gul løk?

– Hvilken form har cellene?

– Hvilken form har kjernen?

– Kan du se kloroplaster? Hvorfor/hvorfor ikke?

55

DET LEVENDE

gs e

ks

em

pl a

r

3 Se på celler fra de grønne delene på planten (fagermose)

rd

er

in

I dette forsøket skal du se på celler fra for eksempel mosen fagermose og studere cellenes oppbygging og hvordan de er organisert. Du skal sammenlikne med andre typer planteceller.

Du trenger – Fagermose som du kan finne på fuktige steder i skogen – Vann – Dråpeteller – Objektglass – Dekkglass – Mikroskop

Vu

56

Sikkerhet Dekkglass og objektglass kan ha skarpe kanter og lett bli knust.

Framgangsmåte 1 Ta et blad fra mosen.

2 Drypp en dråpe vann på objektglasset med dråpetelleren.

3 Legg bladet på et objektglass og legg et dekkglass over bladet.

4 Se på preparatet i mikroskopet, først med den laveste forstørrelsen, deretter med en større forstørrelse.

2 CELLER

Spørsmål til resultat og drøfting – Tegn og beskriv det du observerer.

– Kan du se cellemembran, cellevegg og kloroplaster?

– Hvilken form har cellene?

– Hvilken form har kloroplastene?

– Er det forskjell på disse cellene sammenliknet med celler fra løk?

Begrunn svaret ditt.

4 Lag en modell av cellen

r

I denne aktiviteten skal du lage en modell av cellen sammen med 3–4 medelever. Vær kreative, og bruk gjerne internett til å få ideer ved å søke på «modell av cellen».

em

pl a

Du trenger Dere må selv planlegge hva dere skal bruke for å lage modellen.

gs e

ks

Framgangsmåte – Gå sammen i grupper, og bruk 10–15 minutter på å planlegge modellen.

Skal dere lage en plantecelle eller en dyrecelle? Eller kanskje en bakterie?

Hva trenger dere av utstyr?

– I neste time: Lag modellen, og forbered samtidig en muntlig presentasjon som dere holder for klassen.

Vu

rd

er

in

Spørsmål til presentasjon – Hva slags celle har dere laget?

– Hvilke strukturer har den?

– Hvilken funksjon har strukturene i cellen?

– Mangler cellen noen strukturer?

– Hvorfor laget dere akkurat denne cellen?

– Hva er styrkene og hva er begrensningene ved modellen dere har laget?

– Lærte dere noe nytt da dere planla og laget modellen? I så fall hva?

– Sammenlikn cellemodellen dere har laget, med noen av de andre cellemodellene i klassen. Hva er likt/ulik?

57

3

ATOMET

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

pl a

r

Lufta du puster inn, stolen du sitter på, og den fjerneste stjerne – alt er bygd opp av atomer. I bare én vanndråpe finnes det flere hundre trillioner atomer. Da er det nesten umulig å fatte hvor mange atomer som må til for å bygge opp en blåhval eller en fjellkjede.

Men hva er atomer, og hvordan studerer vi dem?

Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne – beskrive atomets oppbygning – forklare hvorfor vi bruker ulike modeller for å beskrive atomet – tegne skallmodellen til noen grunnstoffatomer

Før du leser Hva er luft? Består luft av «noe» eller «ingenting»? Tenk deg om og diskuter med en medelev. Finner du andre eksempler på noe rundt oss som er usynlig?

pl a

r

Alt er bygd opp av atomer

ks

em

Atomer er byggesteinene i alt stoff, levende og ikke-levende, og de er så små at det er nesten umulig å forestille seg. Ett eneste sandkorn kan bestå av mer enn 20 trillioner atomer – det er tallet 20 med 18 nuller bak.

Vu

rd

er

in

gs e

Når vi snakker om stoffer, sier vi for eksempel at luft inneholder oksygen, at et smykke er laget av sølv og en brusboks av aluminium.

Men hva består stoffene oksygen, sølv og aluminium av? Jo, de er alle bygd opp av atomer – oksygen av oksygenatomer, sølv av sølvatomer og aluminium av aluminiumatomer. Og fordi disse atomene er litt forskjellige, får stoffene ulike egenskaper – oksygen er en fargeløs gass og sølv et glinsende metall.

Stoff og materie I hverdagsspråket kan ordet «stoff» ha flere betydninger, for eksempel stoff i klær, fagstoff og narkotika.

I naturfag bruker vi begrepet om noe som består av partikler, og som har masse. Et annet ord for stoff er materie.

60

STOFFER OG ENERGI

Når et stoff er bygd opp av bare én type atomer, kaller vi det et grunnstoff. Derfor er både oksygen, sølv og aluminium grunnstoffer. Men selv om atomene til ulike grunnstoffer er forskjellige, så er alle atomer bygd opp på samme måte. Vi skal se nærmere på hvordan.

ks

em

pl a

r

Ikke helt sant …

Faktisk er det ikke helt sant at alt er bygd opp av atomer.

Alt her på jorda, og alle planeter, asteroider, stjerner og galakser, består av atomer. Men dette utgjør bare fem prosent av universet. De resterende 95 prosentene er en type stoff og en type energi som vi ennå ikke vet hva er. Vi kaller det mørk materie og mørk energi fordi vi ikke kan observere det direkte. Kanskje blir det nettopp deg som finner ut av dette?

gs e

Demokrit og atomet

rd

er

in

Til alle tider har naturvitere og filosofer prøvd å finne svar på spørsmålet: Hva består verden av? Filosofen Demokrit, som levde ca.

400 år før vår tidsregning, var den første vi kjenner til som hadde tanker som minner om vår moderne forståelse av atomet. Han mente at alt besto av noen veldig små og udelelige byggesteiner som han kalte atomos – som betyr udelelig på gresk.

Vu

Se for deg at du tar et stykke kritt og knuser det i småbiter. Så knuser du disse i mindre biter, helt til du får bare støv. Enda kan du dele støvpartiklene i mindre biter – ja, faktisk så små at du ikke ser dem lenger. Demokrit mente at når man ikke lenger kunne dele et stoff i mindre deler, hadde man kommet til atomene – det udelelige.

Siden Demokrits atomer var så små at de ikke kunne observeres, var det ikke lett for ham å overbevise andre om at atomene faktisk eksisterte. Tanken om atomet ble derfor forlatt inntil for omtrent 500 år siden, da naturvitere gjorde eksperimenter som viste at Demokrits ideer faktisk hadde noe for seg.

...

Demokrit – gresk filosof som levde rundt år 400 fvt.

Tenk etter Verden rundt oss består av mange stoffer som er bygd opp av flere ulike grunnstoffatomer. Hvilke grunnstoffer består du selv av?

3 ATOMET

61

Hva leste du nå?

1 Nevn fem eksempler på noe som er bygd opp av atomer.

2 Hva kjennetegner et grunnstoff?

3 Hvem introduserte tanken om de udelelige byggesteinene atomos?

Og når omtrent levde han?

Atomets oppbygning

+

-

gs e

-

ks

em

pl a

r

Lenge trodde man altså at atomet var udelelig og det aller minste i verden. Men eksperimenter har vist at et atom består av enda mindre deler: positivt ladde protoner, elektrisk nøytrale nøytroner og negativt ladde elektroner.

er

Nøytron Elektron

rd

-

in

Proton

Denne enkle modellen viser hvordan atomet er oppbygd.

Atomkjernen består av protoner med positiv elektrisk ladning og nøytroner uten ladning. Negativt ladde elektroner beveger seg med stor fart rundt kjernen.

Vu

Protoner og nøytroner er pakket ekstremt tett sammen og utgjør atomkjernen. Siden protonene har positiv elektrisk ladning og nøytronene er elektrisk nøytrale, er kjernen positivt ladd. Nøytronene stabiliserer atomkjernen, og jo flere protoner det er, jo flere nøytroner trengs for å holde kjernen sammen. De negativt ladde elektronene beveger seg rundt kjernen i ulike avstander.

De elektriske kreftene som virker mellom positive og negative ladninger, gjør at atomkjernen og elektronene holdes sammen.

Vi sier at elektronene er bundet til atomkjernen.

I et nøytralt atom er det like mange elektroner rundt kjernen som det er protoner i kjernen. Og protoner og elektroner har like stor ladning, men altså med motsatt fortegn.

-

+

-

-

+

+

Like ladninger frastøter hverandre, mens ulike ladninger tiltrekker hverandre. Det er derfor atomet holdes sammen.

62

STOFFER OG ENERGI

Atommodeller – kan vise det vi ikke kan se Vi kan altså ikke se atomer med det blotte øye. Hvordan kan vi da vite hva et atom er, og hvordan atomer til sammen kan bli til en hel verden? Spesielle mikroskoper hjelper oss å forstørre atomene flere millioner ganger, slik du ser på bildet av kobberatomene. Men selv med de kraftigste mikroskopene kan vi bare observere hvordan atomer ser ut på utsiden.

ks

em

pl a

r

Overflaten på kobberatomer sett i mikroskop

er

in

gs e

Dette mikroskopet kalles et skanning tunneleringsmikroskop og kan vise overflaten på atomer som vist på bildet ovenfor.

Vu

rd

Det vi vet om hvordan atomene er inni, hva de består av, og hvordan de er bygd opp, har vi fra eksperimenter. Og på bakgrunn av disse eksperimentene er det blitt laget modeller som viser hvordan man mener at atomer er bygd opp. Vi bruker også modellene til å forstå mer om atomenes egenskaper og om hvordan de reagerer med andre atomer.

Rutherfords eksperiment I 1911 utførte Ernest Rutherford et kjent eksperiment. Han sendte positivt ladde partikler med stor fart gjennom en tynn folie av gullatomer. Han observerte at de fleste partiklene gikk uhindret gjennom gullfolien, men noen få endret retning. De partiklene som endret retning, må ha kommet så nær andre partikler med positiv ladning at de frastøtte hverandre. Partiklene som gikk uhindret gjennom, kan ikke ha blitt påvirket av andre partikler. Resultatet ble tolket til at det meste av atomet er tomrom, men at det har en liten kjerne med positiv ladning.

3 ATOMET

To viktige atommodeller For å studere atomer tar vi altså modeller til hjelp, og noen ganger trenger vi flere modeller. Ingen modell kan vise oss eksakt hvordan noe er i virkeligheten, og det gjelder også atommodellene. Én modell kan for eksempel vise hva atomet består av, mens vi trenger andre modeller for å forstå hvordan elektronene oppfører seg i atomet.

r

De ulike modellene har sine fordeler og begrensninger, og hvilken modell vi velger å bruke, bestemmes av hva vi skal bruke den til.

Vi skal se nærmere på to ulike atommodeller som er mye brukt – skymodellen og skallmodellen.

pl a

Skymodellen – hvor er elektronene?

gs e

ks

em

Elektronene beveger seg tilfeldig rundt atomkjernen i høy fart. Vi kan ikke si nøyaktig hvor et elektron befinner seg. Men ved hjelp av skymodellen kan vi si noe om hvor det er mest sannsynlig at det befinner seg. Områdene der elektronene mest sannsynlig er, vises som fargede områder eller skyer rundt atomkjernen. Det er derfor modellen kalles skymodellen.

Modeller En modell er en forenklet beskrivelse av virkeligheten, som vi bruker for å forklare noe vi ikke kan se eller undersøke direkte.

Det kan være et kart over Norge, en figur som viser planetenes baner i solsystemet, eller en tegning av atomets oppbygning.

er

in

Elektronskyer har ulik fasong og størrelse avhengig av hvor mye energi elektronene har. Elektroner med omtrent lik energi er på samme energinivå, og befinner seg i samme elektronsky. Og der hvor elektronskyen er tettest, er det mest sannsynlig at elektronene er.

Vu

rd

Hydrogenatomet som har ett eneste elektron, har bare ett energinivå, og har derfor bare én elektronsky. Litiumatomet har tre elektroner fordelt på to energinivåer, så elektronene beveger seg i to ulike områder vist som to skyer i modellen. Jo flere elektroner et atom har, jo mer komplisert blir formen ne. på elektronskyene.

Hydrogen

Litium

Skymodell av et hydrogenatom og et litiumatom

63

64

STOFFER OG ENERGI

Skallmodellen – hvor mange elektroner?

Skallmodellen er eldre enn skymodellen. Den viser atomkjernen og elektronene som beveger seg i bestemte avstander fra kjernen, som her blir kalt elektronskall. Elektroner med omtrent lik energi er i samme elektronskall. I skallet nærmest kjernen finner vi elektronene med lavest energi, mens elektronene med høyere energi befinner seg i skall lenger ut. Skallmodellen viser også hvor mange elektroner det er i hvert skall, og dermed hvor mange elektroner atomet har til sammen.

em

pl a

r

-

+ +

gs e

ks

Kjerne Skall

Nøytron Proton

-

Elektron

er

in

Skallmodell av heliumatomet

Vu

rd

Et elektronskall i skallmodellen svarer til en elektronsky i skymodellen. Skallene viser energinivåene til elektronene på en tydeligere måte enn skymodellen. Det er viktig å være klar over at skallene ikke er fysiske skall, på samme måte som elektronskyene ikke er fysiske skyer. Det er bare en måte å tegne energinivåene på, for å kunne vise hvordan elektronene fordeler seg. Skallmodellen er nyttig fordi den viser både antall elektroner og energinivåer, mens skymodellen som er nyere, gir et riktigere bilde av hvor elektronene mest sannsynlig befinner seg.

-

-

-

-

-

-

-

-

17+

-

-

-

-

-

Skallmodell av kloratomet

Figuren til venstre viser skallmodellen av kloratomet. Klor er grunnstoff nummer 17 og har derfor 17 protoner i atomkjernen og 17 elektroner i skallene rundt kjernen. .

Skallmodellen kan gi inntrykk av at elektronene beveger seg rundt atomkjernen på samme måte som planetene går i bestemte baner rundt sola, men det stemmer ikke. Elektronene har ikke et fast bevegelsesmønster, og vi vet bare hvor det er mest sannsynlig at de befinner seg – slik skymodellen viser.

3 ATOMET

Å tegne skallmodeller Tenk deg at du skal tegne skallmodellen til et bestemt atom. Da må du vite hvordan det er bygd opp, og hva som skal med i atommodellen.

Det er antallet protoner i kjernen som skiller en atomtype fra en annen.

Det enkleste atomet som finnes, er hydrogenatomet som har kun ett proton. Helium har to protoner. For hver gang vi øker antallet protoner i kjernen med én, får vi en ny atomtype og dermed et nytt grunnstoff.

pl a

r

De fleste atomer har like mange nøytroner som protoner i kjernen, men det er vanlig bare å skrive inn antallet protoner i kjernen når vi tegner skallmodeller. Litium har tre protoner i kjernen, og vi skriver derfor «3+» inni den tegnede kjernen.

Niels Bohr Skallmodellen ble foreslått i 1913 av den da 28 år gamle danske fysikeren Niels Bohr.

Den blir derfor ofte kalt Bohrs atommodell.

Bohr fikk nobelprisen i fysikk i 1922 for sitt arbeid med atomer.

Han har fått et grunnstoff oppkalt etter seg, bohrium, et kunstig framstilt grunnstoff.

in

gs e

ks

em

Videre tegner vi elektronene i bestemte avstander fra kjernen, elektronskallene. I det innerste skallet er det kun plass til to elektroner.

Litium, med tre protoner, har derfor to elektronskall – to elektroner i det innerste og ett i det neste. Når skall nummer to har åtte elektroner, påbegynnes neste skall. Det samme gjelder skall tre: Når det har åtte elektroner, påbegynnes skall fire. Denne fordelingen av elektroner gjør at vi enkelt kan tegne skallmodeller av de 20 første grunnstoffene.

Men systemet blir mer komplisert for stoffer med mer enn 20 protoner og elektroner.

65

1+

Vu

rd

er

Grunnstoffatomer er i utgangspunktet elektrisk nøytrale. Det betyr at de har like mange elektroner rundt kjernen som protoner i kjernen.

-

-

3+

-

-

-

8+

-

-

-

-

Hydrogen

Litium

Oksygen

Hydrogenatomet har bare ett elektron og derfor ett elektronskall, mens litium har sine tre elektroner fordelt på to skall. Oksygenatomet har totalt åtte elektroner, også fordelt på to skall – to i det innerste skallet og seks i det ytterste.

...

Tenk etter Atomer kan gi fra seg eller motta elektroner. Hva tror du skjer med atomets ladning når det mottar ett eller flere elektroner? Og hva skjer dersom det gir fra seg elektroner?

66

STOFFER OG ENERGI

Selv om skymodellen gir et riktigere inntrykk av hvor elektronene befinner seg, er skallmodellen nyttig i flere sammenhenger. Den gjør det lett å vise hvor mange elektroner et atom har, og hvordan de er fordelt på energinivåer rundt kjernen. Fordelingen er viktig fordi det er elektronene i det ytterste skallet som bestemmer mange av egenskapene et grunnstoff har. Når vi vet hvor mange elektroner atomet har i ytterskallet, kan vi derfor ofte forutsi hvordan de reagerer med hverandre og danner nye stoffer. Dette skal du lære om i neste kapittel.

em

pl a

r

Tegn et atom Grunnstoffet fluor har ni protoner. Bruk denne informasjonen til å tegne skallmodellen til fluor.

gs e

ks

Reflekter Protoner og nøytroner er bygd opp av enda mindre partikler – som kalles kvarker. For å lære mer om slike ørsmå partikler gjennomfører man eksperimenter. Hva tror du er viktig når et eksperiment planlegges og gjennomføres for at resultatet skal bli riktig og gyldig?

in

Modellene viser ikke hele sannheten

rd

er

Atommodeller kan fortelle mye om hva et atom består av, og hvordan det er bygd opp. Men ingen av modellene gir et riktig bilde av avstander, størrelsesforhold og masse.

Vu

Tenk deg at du skal tegne et atom med riktige avstander og størrelsesforhold. Hvis du tegner kjernen med en diameter på 0,5 cm, vil det nærmeste elektronet være omtrent 100 meter unna og så lite at selv den minste blyantprikk er for stor. Det er altså umulig å tegne en atommodell som viser størrelsesforholdene på riktig måte.

...

Tenk etter Se for deg et atom med atomkjerne og elektroner.

Hva befinner seg mellom kjernen og elektronene, tror du?

Protonet og nøytronet har omtrent like stor masse, og begge veier nesten 2000 ganger mer enn elektronet. Det betyr at mesteparten av massen til et atom befinner seg i kjernen. Om vi kunne fylle en fyrstikkeske med bare atomkjerner, ville eska veid omtrent 7 000 000 000 000 kg, altså 7 billioner kilogram.

3 ATOMET

67

pl a

r

Hvis et eple ble forstørret til samme størrelse som jorda, ville atomene i det enorme eplet vært like store som eplet var opprinnelig.

gs e

ks

em

Hva leste du nå?

1 Hvorfor trenger vi modeller i naturfag?

2 Hva er grunnen til at vi har behov for flere ulike atommodeller?

3 Hva ved atomet er det skymodellen viser på en god måte?

4 Hva ved atomet er det skallmodellen viser på en god måte?

5 Gi to eksempler på hva atommodeller ikke viser.

Kjemiens verden

rd

er

in

Du har nå fått et lite innblikk i en mikroverden som er en del av kjemien. Denne mikroverdenen er en verden vi ikke kan se, og som vi trenger modeller for å forstå. Vi har sett på modeller som viser atomenes oppbygning, og hva de består av. Dette er viktig for å forstå kjemi.

Vu

Det er mye kjemi i oss og rundt oss. Ta en mobiltelefon, for eksempel.

Den er bygd opp av atomer. Du kan bruke mobilen fordi atomer i batteriet reagerer med hverandre og frigjør energi. Det skjer en kjemisk reaksjon. Det er også kjemiske reaksjoner som foregår inni deg når du fordøyer maten du har spist, og i plantene skjer kanskje den viktigste kjemiske reaksjonen av alle – fotosyntesen.

I neste kapittel skal du lære om hvordan grunnstoffenes egenskaper er bestemt ut fra antallet protoner og elektroner i de ulike atomtypene, og om den fantastiske tabellen som inneholder alle atomtypene vi kjenner – periodesystemet.

STOFFER OG ENERGI

SAMMENDRAG Verden er bygd opp av ufattelig små atomer. Alle atomer er bygd på samme måte. De har en kjerne som består av positivt ladde protoner og nøytroner uten ladning, mens negativt ladde elektroner beveger seg rundt kjernen i ulike avstander eller energinivåer, også kalt elektronskall. Et grunnstoff består av bare én type atomer.

em

pl a

r

Med de kraftigste mikroskoper som finnes, kan vi observere utsiden av atomene. For å finne ut hvordan atomene er inni, har forskere gjort eksperimenter. Og ut fra resultatene av eksperimentene har de så kommet fram til ulike modeller som hjelper oss å forstå hva atomet består av, og hvordan det er bygd opp. De to mest brukte atommodellene er skymodellen og skallmodellen. Skymodellen viser hvor det er mest sannsynlig at atomets elektroner befinner seg. Skallmodellen er mye brukt til å vise hvordan elektronene er fordelt i de ulike energinivåene rundt atomkjernen.

gs e

ks

Kunnskap om atomet hjelper oss til å forstå mer av verden rundt oss – hvordan den er bygd opp, og hvilke egenskaper ulike grunnstoffer har. Det er elektronene som bestemmer atomenes kjemiske egenskaper, og som gjør at aluminium er et glinsende metall, og oksygen en gjennomsiktig gass.

rd

er

in

Ingen modeller kan gi et helt riktig bilde av størrelsesforhold og avstander i atomet. Protoner og nøytroner veier nesten 2000 ganger mer enn elektronene, noe som betyr at nesten hele atomets masse finnes i kjernen. Og om vi tegner en atomkjerne med en diameter på en halv cm, er elektronet mindre enn en blyantprikk og befinner seg 100 m unna.

Vu

68

BEGREPER atom atomkjerne atommodell elektrisk ladning elektron

elektronskall elektronsky energinivå grunnstoff mikroskop

modell nøytron proton skallmodellen skymodellen

3 ATOMET

OPPGAVER Alt er bygd opp av atomer 1 Tren begreper – atomets oppbygning Sett inn disse begrepene på rett sted i teksten: elektroner, positiv, elektriske, nøytroner, atomer, negativ, protoner.

Atommodeller – kan vise det vi ikke kan se

em

pl a

2 Finn svar – atommodeller a Hva er en modell? b Hvorfor bruker vi ulike modeller for å beskrive et atom? c Hva heter de to vanligste atommodellene, og hva viser de?

r

Alt rundt oss er bygd opp av . Disse byggesteinene er ufattelig små, men er likevel bygd opp av enda mindre deler. Kjernen består av med ladning og uten ladning. Utenfor kjernen finner vi som har ladning.

Det virker krefter mellom den positive kjernen og de negative elektronene.

gs e

ks

3 Finn ut mer – modeller a I hverdagen bruker vi ofte modeller til å forklare noe vi ikke kan se direkte.

Finn noen eksempler.

rd

er

in

Velg to av modellene fra oppgave a og svar på disse spørsmålene: b Hva er fordelene med modellene du fant? Hva viser de på en god måte? c Hva er begrensningene til modellene? Er det noe de ikke får vist eller viser på en uriktig eller unøyaktig måte?

Vu

4 Tegn og forklar – skallmodellen a Tegn en figur som viser hvordan vi forestiller oss atomet. Bruk skallmodellen, og ta utgangspunkt i grunnstoffet bor som har 5 protoner i kjernen. Figuren skal vise protoner, nøytroner, elektroner og elektronskall. b Hva er forholdet mellom antallet protoner og antallet elektroner i et atom? c Tegn av tabellen og fyll ut. d Skriv en kort oppsummering av hva tabellen viser.

Proton Plassering i atomet (kjerne eller skall) Masse i forhold til protonet (lik, større eller mindre) Ladning (positiv, negativ eller nøytral)

Nøytron

Elektron

69

STOFFER OG ENERGI

5 Tegn og forklar – skallmodellen Nitrogen har sju protoner i kjernen. Tegn skallmodellen til nitrogenatomet.

6 Finn svar – karbonatomet Dette er en modell av atomet til grunnstoffet karbon. Bruk modellen til å svare på spørsmålene nedenfor.

-

-

6+

r

-

pl a

-

gs e

ks

Hva kalles denne typen atommodell?

Hvor mange protoner og hvor mange elektroner har karbonatomet?

Hvor i atomet finner vi protonene, og hvor finner vi elektronene?

Forklar med dine egne ord hvorfor atomet er nøytralt.

Bruk internett eller en annen kilde og finn en tilsvarende modell av et annet grunnstoffatom. Besvar oppgavene a–c med utgangspunkt i modellen du fant.

in

a b c d e

em

-

rd

er

7 Finn svar – atomets oppbygning Hvilke av påstandene nedenfor er sanne? a Det er elektronenes energi som avgjør hvor nær atomkjernen de befinner seg. b Elektronene går i bane rundt atomkjernen slik planetene går i bane rundt sola. c Mellom atomkjernen og elektronene er det mye luft. d Protonet veier ca. 2000 ganger mer enn elektronet. e Atomet består for det meste av tomrom. f Det er skall rundt atomkjernen som elektronene kan feste seg på.

Vu

70

8 Finn ut mer – grunnstoffer Mobiltelefonen din er bygd opp av svært mange ulike grunnstoffer, deriblant grunnstoff 49 indium. Bruk periodesystemet.no og finn ut følgende om dette grunnstoffet: Er grunnstoffet et metall eller et ikke-metall? Hvilke egenskaper har det og hvordan ser det ut? Hva brukes grunnstoffet til i mobiltelefoner?

Andre interessante fakta?

3 ATOMET

AKTIVITETER 1 Atomer i en boks Det vi vet om atomets oppbygning, har forskere funnet ut ved å gjøre eksperimenter. I denne aktiviteten skal du gjøre ulike undersøkelser for å finne ut hva som er inne i en lukket beholder uten at du åpner den.

Du trenger En lukket beholder med ukjent innhold

ks

em

pl a

r

Framgangsmåte 1 Planlegg hva du vil gjøre for å finne ut mest mulig om hva som er inne i beholderen. Det kan være å finne ut noe om antallet objekter, størrelse, hva de er laget av, hvor mye de veier, hvilken form de har, osv.

2 Lag en oversikt over hvilket utstyr du trenger for å undersøke beholderen.

Lag også en tabell hvor du kan notere ned hva du gjorde, og hva du observerte.

3 Gjennomfør de planlagte undersøkelsene og skriv resultatene inn i tabellen.

4 Diskuter resultater og konklusjoner i klassen.

Vu

rd

er

in

gs e

Spørsmål til resultat og drøfting – Hva tror du er inne i beholderen nå som du har undersøkt den? Du kan gjerne ha flere forslag til hva den inneholder. Vær så presis som mulig.

Begrunn forslagene dine ved å vise til resultatene av undersøkelsene, for eksempel: «Jeg tror den inneholder ... fordi jeg observerte ... da jeg ristet på boksen.»

– Synes du denne aktiviteten gir et inntrykk av hvordan det er å forske for å finne ut mer om atomet? Begrunn svaret ditt.

– Er det andre undersøkelser du kunne tenkt deg å gjøre for å finne ut mer om hva som er inne i beholderen? I så fall, hva og hvorfor?

2 Hva finnes mellom partiklene i et stoff?

I denne aktiviteten skal du gjøre noen enkle forsøk som kan hjelpe deg til å forstå hva som er mellom partiklene i et stoff.

Du trenger – 2 begerglass, 100 mL – 1 begerglass, minst 250 mL – Ca. 150 mL tørkede erter – Ca. 150 mL ris – Vann – Bordsalt – 1 teskje – 1 spiseskje

71

STOFFER OG ENERGI

Framgangsmåte Del 1 1 Fyll et 100 mL begerglass med erter og et annet med ris – de skal fylles helt til randen.

2 Tilsett en spiseskje til med erter i begerglasset med erter. Hva skjer?

3 Tilsett så en spiseskje ris i begerglasset med erter. Rist gjerne forsiktig på glasset mens du tømmer risen over ertene. Hva skjer nå?

4 Bland ris og erter sammen i det store begerglasset. Rist forsiktig på glasset slik at riskornene og ertene blandes best mulig. Les av volumet.

em

pl a

r

Del 2 1 Fyll begge 100 mL begerglassene med vann – de skal fylles så fulle som overhodet mulig.

2 Tilsett én teskje med vann i det ene begerglasset. Vær så forsiktig som du klarer. Hva observerer du?

3 Tilsett like forsiktig en teskje salt til det andre begerglasset. Hva observerer du?

rd

er

in

gs e

ks

Spørsmål til resultat og konklusjon – Hva skjedde i del 1 da du skulle fylle på mer erter i glasset? Hvorfor?

– Hva skjedde i del 1 da du tilsatte ris i begerglasset med erter? Og hva skjedde da du blandet riskornene med ertene? Forklar resultatet.

– Hva skjedde i del 2 da du hadde i mer vann i begerglasset? Hvorfor?

– Hva skjedde i del 2 da du tilsatte salt i begerglasset?

– Tenk deg at del 1 og del 2 et to måter å vise det samme. Riskornene og ertene du brukte i del 1 kan da sammenliknes med vannet og saltet i del 2. Hva svarer riskornene til – vann eller salt? Og ertene?

– Sammenlikn resultatene i del 1 og del 2. Forklar.

– Hva tror du finnes mellom partiklene i et stoff?

Vu

72

3 Tegn atomer Periodesystemet er en oversikt over alle kjente grunnstoffer. I denne aktiviteten skal du bruke skallmodellen til å tegne de 20 første atomene i periodesystemet.

Bruk enten periodesystemet i boka eller gå inn på periodesystemet.no.

Du trenger – 20 like store ark, for eksempel A4-ark som du deler i fire – Skrivesaker – Passer (eller noe annet til å lage sirkler i ulike størrelser)

3 ATOMET

gs e

ks

em

pl a

r

Hvordan tegne grunnstoffatomer 1 Bruk periodesystemet til å finne navn på de 20 første grunnstoffene. Skriv disse som overskrift – ett grunnstoff på hvert av arkene.

2 Tegn kjernen som en liten sirkel og skriv antallet protoner i kjernen inni sirkelen med plusstegn bak 11+ (1+ for ett proton, 2+ for to protoner osv.)

NB! Atomnummeret i periodesystemet er det samme som antallet protoner i atomkjernen.

3 Elektronskallene tegnes som sirkler rundt kjernen.

4 Tegn inn elektronene. Det skal være like mange elektroner rundet kjernen som det er protoner i kjernen.

5 Et skall fylles med et bestemt antall elektroner før det neste skallet påbegynnes. Skallene for de 20 første grunnstoffene fylles fra innerst til ytterst etter følgende mønster: • 1. skall (innerst): 2 elektroner • 2. skall: 8 elektroner • 3. skall: 8 elektroner • 4. skall: 2 elektroner (Her stopper vi, for etter grunnstoff nummer 20 fylles skallene ikke lenger etter dette systemet.)

er

4 Sortering av stoffer

in

Heng opp plakatene i klasserommet slik at dere får et gigantisk periodesystem på veggen.

Vu

rd

I denne aktiviteten skal du bruke atomarkene du laget tidligere. Se om du kan finne et system for hvilke atomer som passer sammen. Du skal også begrunne hvorfor du mener at akkurat disse atomene passer sammen.

Du trenger – Atomarkene fra aktivitet 3 Framgangsmåte 1 Se etter mønster i hvordan de ulike atomene er bygd opp. Hva er likt, hva er forskjellig? Sorter atomene slik du mener er mest logisk.

2 Sammenlikn med noen andre i klassen. Hvordan har de sortert?

På samme måte eller på andre måter?

Spørsmål til resultat og drøfting – Hvor mange ulike måter å sortere atomene på fant klassen til sammen?

– Hvilken sorteringsmetode synes du var mest logisk? Beskriv og begrunn.

– Kan noen av sorteringsmetodene kombineres? Hvordan?

-

73

4

GRUNNSTOFFENE OG PERIODESYSTEMET

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

pl a

r

Hvorfor stiger ballonger fylt med helium til værs, mens bly er så tungt at vi sier at noe er blytungt? Svaret på slike spørsmål kan du finne i periodesystemet – tabellen over alle grunnstoffene og deres egenskaper. Det finnes færre enn hundre ulike grunnstoffer i naturen, men de kan kombineres på nesten uendelig mange måter og bygger opp alt fra den minste celle til den største stjerne.

Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne – forklare hva et grunnstoff er, og gi eksempler på noen grunnstoffer – forklare sammenhengen mellom atomenes oppbygning og plasseringen i periodesystemet – bruke periodesystemet til å forutsi egenskapene til noen grunnstoffer – forklare hva en kjemisk forbindelse er, og gi noen eksempler – utføre forsøk på lab på en trygg og sikker måte

em

pl a

r

Før du leser Periodesystemet er en oversikt over alle grunnstoffene vi kjenner, som for eksempel oksygen, sølv og aluminium. Vet du navnet på noen flere grunnstoffer? Skriv ned de du tror du kan, før du finner fram periodesystemet. Hvor mange av grunnstoffene har du hørt om tidligere?

ks

Grunnstoffene i periodesystemet

er

in

gs e

Et grunnstoff består av bare én type atomer, og det som skiller én atomtype fra en annen, er antallet protoner i kjernen. Metallet gull består av en enormt stor mengde atomer som alle har 79 protoner i kjernen, mens gassen helium består av atomer med kun to protoner i kjernen.

Vu

rd

Det er atomtypen som gir et grunnstoff bestemte egenskaper, og som gjør at gull er et glinsende metall og helium en fargeløs gass. I dag kjenner vi til litt over hundre ulike grunnstoffer. 92 av disse forekommer naturlig, som betyr at vi finner dem i naturen. Resten er kunstig framstilt i laboratorier.

Et grunnstoff består av bare like atomer. Når et stoff består av ulike atomer, er det ikke et grunnstoff.

En gullbarre består av gullatomer og veier 12,67 kg.

Norges Bank hadde en stor beholdning av gullbarrer fram til 2004. I dag har banken kun noen få til utstilling.

76

STOFFER OG ENERGI

Selv om det finnes mindre enn hundre ulike grunnstoffer i naturen, kan de kombineres på nesten uendelig mange måter, og derfor finner vi en så enormt stor variasjon av stoffer rundt oss og i oss.

r

Det er ikke tilfeldig hvilke grunnstoffer som går sammen og danner nye stoffer. For å forstå mer om dette bruker vi periodesystemet. Det er tabellen der alle grunnstoffene er samlet og organisert etter økende antall protoner i atomkjernen og etter egenskaper – det vil si hvordan de oppfører seg alene og sammen med andre stoffer. Ut fra plasseringen i periodesystemet kan vi derfor ofte forutsi hvilke grunnstoffer som vil reagere med hverandre og danne nye stoffer.

pl a

Grunnstoffene i deg

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

Visste du at 70 prosent av kroppsvekten din er vann? Vann består av hydrogen- og oksygenatomer. Hydrogen, oksygen og karbon er de grunnstoffene det er mest av i menneskekroppen. Disse tre grunnstoffene finner vi blant annet i proteiner, fett og karbohydrater, som bygger opp kroppen og gir den energi.

Alle grunnstoffene vi trenger for å bygge opp kroppen, får vi gjennom det vi spiser og drikker. På melkekartongen finner du en oversikt over næringsinnholdet i melk.

Menneskekroppen består av 65 % oksygen, 18 % karbon og 10 % hydrogen. Kun 7 % er andre grunnstoffer – som nitrogen, kalsium, fosfor, magnesium, jern og mange flere. Selv om det er mindre mengder av disse, spiller de en viktig rolle. Ta jern, for eksempel.

Kroppen består av mindre enn 0,05 % jern, men jern er nødvendig for at blodet skal kunne frakte oksygen til alle cellene i kroppen.

4 GRUNNSTOFFENE OG PERIODESYSTEMET

Mindre enn 100 g

Grunnstoffene i menneskekroppen

Klor (Cl) 95 g Magnesium (Mg) 19 g Jern (Fe) 4,2 g Silisium (Si) 3g Fluor (F) 2,6 g Sink (Zn) 2,3 g

Tallene gjelder for en person på 70 kg

Mer enn 1 kg Oksygen (O) Karbon (C) Hydrogen (H) Nitrogen (N) Kalsium (Ca)

43 kg 16 kg 7 kg 1,8 kg 1 kg

Mindre enn 1 kg

pl a

r

780 g 140 g 140 g 100 g

em

Fosfor (P) Kalium (K) Svovel (S) Natrium (Na)

Noen få grunnstoffer utgjør det meste av menneskekroppen, men også de grunnstoffene som forekommer i ørsmå mengder, er viktige for at kroppen skal fungere.

Mindre enn 1 g Rubidium (Rb) 680 mg Strontium (Sr) 320 mg Brom (Br) 260 mg Bly (Pb) 120 mg Kobber (Cu) 72 mg Aluminium (Al) 61 mg Bor (B) 53 mg Kadmium (Cd) 50 mg og enda flere . . .

ks

Periodesystemet

er

in

gs e

For rundt 150 år siden var det flere naturvitere som var opptatt av å finne en god måte å organisere grunnstoffene på. I 1869 presenterte den russiske kjemikeren Dmitrij Mendelejev en tabell som inneholdt de 63 grunnstoffene som var kjent på den tiden. Grunnstoffene var systematisk plassert i tabellen ut fra hva de veide og hvordan de oppførte seg alene og sammen med andre grunnstoffer.

Vu

rd

Mendelejev lot det stå åpne plasser i tabellen for grunnstoffer han mente ennå ikke var kjent. Da flere av disse senere ble oppdaget og passet inn i systemet, fikk tabellen hans bred støtte. Tabellen ble utviklet videre, og mange har bidratt. Etter hvert som nye grunnstoffer har blitt oppdaget eller framstilt, har disse fått sin plass i tabellen som vi kaller periodesystemet.

I 1869 presenterte Mendelejev det første periodesystemet. Det har senere blitt forbedret, og flere grunnstoffer har kommet med.

77

Periodesystemet 1

2

3

4

5

6

7

10

11

12

13

14

15

16

17

18

He

Forklaring 20

3

4

Atomnummer

Ca

Helium

Fast stoff

5

6

7

8

9

10

Væske

B

C

N

O

F

Ne

Bor

Karbon

Nitrogen

Oksygen

Fluor

Neon

Gass

13

14

15

16

17

18

Al

Si

P

S

Cl

Ar

Atomsymbol

Li

Be

Litium

Beryllium

11

12

Na

Mg

Natrium

Magnesium

Aluminium

Silisium

Fosfor

Svovel

Klor

Argon

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

K

Ca

Sc

Ti

V

Cr

Mn

Fe

Co

Ni

Cu

Zn

Ga

Ge

As

Se

Br

Kr

Kalium

Kalsium

Scandium

Titan

Vanadium

Krom

Mangan

Jern

Kobolt

Nikkel

Kobber

Sink

Gallium

Germanium

Arsen

Selen

Brom

Krypton

Kalsium

Navn

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

Rb

Sr

Y

Zr

Nb

Mo

Tc

Ru

Rh

Pd

Ag

Cd

In

Sn

Sb

Te

I

Xe

Rubidium

Strontium

Yttrium

Zirkonium

Niob

Molybden

Technetium

Ruthenium

Rhodium

Palladium

Sølv

Kadmium

Indium

Tinn

Antimon

Tellur

Jod

Xenon

55

56

57-71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

Cs

Ba

Hf

Ta

W

Re

Os

Ir

Pt

Au

Hg

Tl

Pb

Bi

Po

At

Rn

Cesium

Barium

Hafnium

Tantal

Wolfram

Rhenium

Osmium

Iridium

Platina

Gull

Kvikksølv

Thallium

Bly

Vismut

Polonium

Astat

Radon

87

88

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

Fr

Ra

Rf

Db

Sg

Bh

Hs

Mt

Ds

Rg

Cn

Nh

Fl

Mc

Lv

Ts

Og

Francium

Radium

Rutherfordium

Dubnium

Seaborgium

Bohrium

Hassium

Nihonium

Flerovium

Moscovium

Livermorium

Tennessine

Oganesson

57

58

59

60

61

66

67

68

69

70

71

89-103

Meitnerium Darmstadtium Røntgenium Copernicium

62

63

La

Ce

Pr

Nd

Pm

Sm

Lantan

Cerium

Praseodym

Neodym

Promethium

Samarium

89

90

91

92

93

94

Ac

Th

Pa

U

Np

Pu

Actinium

Thorium

Protactinium

Uran

Neptunium

Plutonium

64

Gd

65

Gadolinium

Tb

Terbium

Dy

Ho

Er

Tm

Yb

Lu

Dysprosium

Holmium

Erbium

Thulium

Ytterbium

Lutetium

103

95

96

97

98

99

100

101

102

Am

Cm

Bk

Cf

Es

Fm

Md

No

Lr

Americium

Curium

Berkelium

Fermium

Mendelevium

Nobelium

Lawrencium

Californium Einsteinium

in

Du finner en større utgave av periodesystemet bak i boka.

Eu Europium

r

5

9

pl a

4

8

em

3

7

2

H Hydrogen

2

6

1

ks

1

1

gs e

Periode

Gruppe

er

Hvordan forstå og bruke periodesystemet

Vu

rd

Rekkefølgen til grunnstoffene i periodesystemet er i dag bestemt ut fra hvor mange protoner grunnstoffatomene har i kjernen. Hydrogenatomet har ett proton, og hydrogen er derfor grunnstoff nummer én.

Heliumatomet har to protoner, så helium er grunnstoff nummer to, og slik fortsetter det. Når antallet protoner i atomkjernen øker med ett fra et grunnstoff til det neste, øker også antallet elektroner med ett.

Vi skal se nærmere på hvilken informasjon vi kan få om et grunnstoff ut fra hvor i periodesystemet det er plassert.

Husker du skallmodellen?

Det kan være nyttig å se for seg skallmodellen når du skal bruke periodesystemet til å finne ut mer om grunnstoffene. Hvor et grunnstoff er plassert, er bestemt ut fra både hvor mange protoner grunnstoffatomet har i kjernen og ut fra antallet elektroner i det ytterste elektronskallet. Det er disse ytterelektronene som bestemmer mange av egenskapene til et grunnstoff.

4 GRUNNSTOFFENE OG PERIODESYSTEMET

Perioder Grunnstoffene er plassert etter hverandre i vannrette rader etter økende antall protoner i atomkjernen. Vi kaller radene for perioder, og vi leser dem fra venstre mot høyre som linjene i en bok.

De vannrette radene i periodesystemet kalles perioder.

1 2

Periode

3 4 5

r

6

pl a

7

er

in

gs e

ks

em

Du har lært at skallmodellen viser hvordan elektronene i atomet fordeler seg på ulike energinivåer vist som elektronskall. Det innerste skallet har plass til to elektroner, det neste åtte og det neste der igjen atten. Grunnstoffene i samme periode har like mange elektronskall, og i hver ny periode har grunnstoffatomene ett skall mer enn i perioden foran. Periodenummeret forteller oss derfor hvor mange elektronskall grunnstoffatomene i perioden har. Helium, for eksempel, er i periode 1 fordi heliumatomet kun har ett elektronskall, mens karbon er i periode 2 fordi karbonatomet har to elektronskall.

Vu

rd

Grupper Grunnstoffene som står rett under hverandre i samme kolonne, sier vi er i samme gruppe, og de har like mange elektroner i ytterste skall.

Antallet ytterelektroner i grunnstoffatomene er viktig for grunnstoffenes kjemiske egenskaper, altså hvordan de oppfører seg alene og sammen med andre grunnstoffer. Grunnstoffer som står i samme gruppe, har derfor liknende egenskaper.

1

2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18

Gruppe

De loddrette kolonnene i periodesystemet kalles grupper.

79

STOFFER OG ENERGI

Her er et utdrag av periodesystemet som bare viser de 20 første grunnstoffene, det vil si noen av grunnstoffene i de to første og de seks siste gruppene. I disse gruppene, som ofte blir kalt hovedgruppene, er antallet ytterelektroner i grunnstoffatomene det samme som siste siffer i gruppenummeret.

Et utdrag av periodesystemet med bare de første 20 grunnstoffene.

Gruppe 1

16

17

18

Atomnummer

2

H

Atomsymbol

He

Navn

3

4

5

6

7

Li

Be

B

C

N

Litium

Beryllium

Bor

Karbon

11

12

13

14

Na

Mg

Al

Natrium

Magnesium

Aluminium

19

20

K

Ca

Kalium

Kalsium

9

10

O

F

Ne

Nitrogen

Oksygen

Fluor

Neon

15

16

17

18

P

S

Cl

Ar

Fosfor

Svovel

Klor

Argon

em

pl a

8

ks Si

gs e

1

2 3 4 5

r

Helium

Silisium 6 7

8

9 11 11 12 13 14 15 16 17 18

in

4

15

er

3

14

1

Hydrogen

2

13

rd

1

1

2

Vu

Periode

80

Finn ut mer – sjekk om du forstår systemet Bruk periodesystemet til å finne opplysningene som mangler i tabellen nedenfor. Tegn av tabellen og fyll ut.

Grunnstoff

Antall elektronskall

Antall elektroner i det ytterste skallet

Bor

2

3

1

2

3

2

Litium Oksygen

Fluor

4 GRUNNSTOFFENE OG PERIODESYSTEMET

Atomsymbol og atomnummer Hvert grunnstoff har altså sin bestemte plass i periodesystemet, som kan si oss noe om egenskapene til stoffet. Men rutene i periodesystemet gir oss mer informasjon. Vi ser på grunnstoffet karbon.

Hvert grunnstoff har sitt eget atomsymbol – en forkortelse basert på det internasjonale eller historiske navnet. Bokstaven C er forkortelse for «carbon», altså karbon.

6

Atomnummer

C

Atomsymbol

Karbon

pl a

r

Atomnummeret er det samme som antallet protoner i atomkjernen.

Karbon har seks protoner i kjernen og har derfor atomnummer seks.

Når atomnummeret øker, er det fordi antallet protoner i kjernen øker, og dermed blir også atomene tyngre og større.

er

in

gs e

ks

em

De fleste utgaver av periodesystemet viser atomsymbol og atomnummer, men utover dette kan informasjonen variere. Det er vanlig å bruke farger for å vise hvilke grunnstoffer som har like egenskaper.

I noen periodesystemer viser fargekodingen om et grunnstoff er i fast form, væskeform eller gassform ved romtemperatur (25 °C), i andre periodesystemer om grunnstoffene er metaller eller ikke-metaller.

Noen ganger kan vi også finne informasjon om grunnstoffatomenes atommasse og elektronfordeling.

Vu

rd

Aktivitet – knekk koden!

Tenk deg at læreren din sier «Helium jod! Nå var du fluor litium nitrogen kalium». Sjekk periodesystemet, og finn ut hva læreren kan ha ment.

Prøv å skrive navnet ditt med atomsymboler. Det kan hende du må bruke noen ekstra bokstaver.

Hva leste du nå?

1 Hva er et grunnstoff?

2 Hvem laget utgangspunktet til dagens periodesystem?

3 Hvilken informasjon gir atomnummeret?

4 Hva kaller vi de loddrette kolonnene og de vannrette radene i periodesystemet?

5 Hva kan gruppenummeret og periodenummeret fortelle oss?

81

Grunnstoffets navn

82

STOFFER OG ENERGI

Grunnstoffenes egenskaper – elektronene bestemmer I naturen finner vi sjelden atomer alene. De går gjerne sammen med andre atomer og danner alle de millioner av ulike stoffer som finnes.

Det varierer hvor lett de ulike atomene binder seg til andre atomer, og vi kan ofte bruke periodesystemet til å forutsi hvilke atomer som vil gå sammen og hvilke stoffer de danner.

De ytterste elektronene

em

ks

gs e

Vu

rd

er

in

Karbonatomet (svarte kuler i modellen) har fire ytterelektroner og binder seg lett til andre atomer. Derfor inngår karbon i mange ulike stoffer, for eksempel i DNA (arvestoffet). Bildet viser en liten bit av en modell av et DNA-molekyl.

pl a

r

Når atomer kommer sammen, kan de binde seg til hverandre – vi sier at atomene reagerer med hverandre. Det oppstår elektriske krefter mellom atomene, som holder dem sammen. Disse kreftene kaller vi kjemiske bindinger. Antall elektroner i det ytterste skallet har betydning for hvor lett ulike atomer binder seg til hverandre. Ytterelektronene kan derfor gi oss viktig informasjon om grunnstoffenes egenskaper og hvordan de reagerer med andre stoffer.

Når to eller flere ulike stoffer blandes, kan det skje en kjemisk reaksjon og nye stoffer dannes.

Det er viktig å planlegge godt og følge labvettreglene når du gjør forsøk i kjemi. Gjør disse elevene det?

4 GRUNNSTOFFENE OG PERIODESYSTEMET

em

pl a

r

Karbonatomet binder seg lett til andre atomer og inngår derfor i kjemiske forbindelser som CO2, DNA og glukose. Men karbonatomet kan også binde seg til andre karbonatomer, og danner da stoffer med svært forskjellige egenskaper. Kull, grafitt og diamant består alle av bare karbonatomer.

gs e

ks

Diskuter – labvettregler Når vi jobber med kjemikalier på lab er det viktig å kjenne til labvettreglene og følge disse. Ta en titt på labvettreglene bak i boka, og diskuter hvorfor det er viktig å følge disse reglene. Bryter elevene på bildet til venstre noen av reglene?

Vu

rd

er

in

Sammen for fullt ytterskall Eksperimenter har vist at atomer som har åtte elektroner i det ytterste skallet, ikke reagerer så lett med andre atomer. Det er fordi en elektronfordeling med åtte elektroner i det ytterste skallet gir stabile atomer. Vi sier gjerne at atomene har fullt ytterskall når de har en slik elektronfordeling. Atomer som ikke har åtte elektroner i det ytterste skallet, vil derimot binde seg til andre atomer dersom det gjør at de får fullt ytterskall.

Grunnstoffene i gruppe 18, som for eksempel helium og neon, har atomer med fullt ytterskall og reagerer derfor svært sjelden med andre stoffer. Grunnstoffene i gruppe 1 og 17 har derimot ikke fullt ytterskall og reagerer derfor lett med andre stoffer. Et eksempel er når metallet natrium i gruppe 1 og gassen klor i gruppe 17 reagerer med hverandre og danner natriumklorid – som er det samme som bordsalt.

83

STOFFER OG ENERGI

Atomer som ikke har fullt ytterskall, kan altså reagere med andre atomer for å få fullt ytterskall. Noen atomer går sammen og deler på ytterelektronene, mens andre atomer utveksler ytterelektroner ved at det ene atomet gir fra seg ett eller flere elektroner som det andre atomet tar opp. Slik oppstår kjemiske bindinger.

Dersom atomene gir fra seg og tar opp elektroner, får vi forbindelser som vi kaller salter – vanlig bordsalt (NaCl) er et eksempel. Når to eller flere atomer går sammen og deler på elektroner, får vi et molekyl. Stoffer som hydrogengass (H2) og vann (H2O) består av molekyler.

in

gs e

ks

em

pl a

r

Åtteregelen Det finnes en tommelfingerregel som kalles åtteregelen. Den sier at atomer ofte binder seg til hverandre slik at de får åtte elektroner i det ytterste skallet. Denne regelen gjelder i hovedsak for de 20 første grunnstoffene, og særlig for periode to, fordi fordelingen av elektroner blir mer komplisert jo lenger ut i periodesystemet vi kommer. Hydrogen og helium er unntak fra regelen fordi de har fullt ytterskall med to elektroner.

rd

er

Hva leste du nå?

1 Hva er en kjemisk binding?

2 Hvorfor oppstår kjemiske bindinger?

3 Hva er et molekyl?

4 Hva er et salt?

Vu

84

4 GRUNNSTOFFENE OG PERIODESYSTEMET

Kjemiske forbindelser – når ulike grunnstoffer går sammen Grunnstoffer sammenliknes ofte med legoklosser fordi de kan kombineres på uendelig mange måter.

pl a

r

Når ulike grunnstoffer reagerer med hverandre, dannes det nye stoffer – kjemiske forbindelser.

En kjemisk forbindelse er et stoff som består av to eller flere ulike atomtyper. De fleste stoffene vi kjenner til, som karbondioksid, vann, bordsalt og sukker, er nettopp kjemiske forbindelser.

em

Stoff (materie) noe som har masse

ks

Blanding

består av to eller flere stoffer blandet sammen (eksempler: melk, sand, luft)

in

Kjemisk forbindelse

er

består av to eller flere atomtyper bundet sammen (eksempler: karbondioksid, vann, bordsalt)

Vu

rd

Grunnstoff består av én atomtype (eksempler: oksygengass, karbon, aluminium)

gs e

Rent stoff

Kjemiske formler Alle rene stoffer, både grunnstoffer og kjemiske forbindelser, kan vi skrive ved hjelp av en kjemisk formel. Da bruker vi atomsymboler til å vise hvilket eller hvilke grunnstoffer stoffet består av. Den kjemiske formelen til oksygengass er O2. O er atomsymbolet til oksygen, og det lille to-tallet viser at molekylene består av to oksygenatomer. Fordi oksygengass består av to like atomer, er det et grunnstoff.

85

86

STOFFER OG ENERGI

Den kjemiske formelen for vann er H2O, og den viser at vannmolekylet består av to hydrogenatomer og ett oksygenatom. Vannmolekylet består altså av to ulike atomtyper og vann er derfor en kjemisk forbindelse.

O O

O

He H

Okygengass , O2

Helium, He

H

Vann, H2O

em

pl a

r

Heliumgass består av enkle heliumatomer, mens oksygengass består av to og to oksygenatomer bundet sammen, det viser både de kjemiske formlene og modellene. Begge gassene er grunnstoffer fordi de bare består av én atomtype. Vann er derimot en kjemisk forbindelse fordi vannmolekylene består av to ulike atomtyper – hydrogen og oksygen.

gs e

ks

Når en kjemisk formel inneholder atomsymboler du ikke kjenner, kan du bruke periodesystemet til å finne ut hvilke grunnstoffer det er.

I kjemiske reaksjoner dannes det nye stoffer

Vu

rd

er

in

Når vi blander to eller flere kjemiske stoffer, og vi får ett eller flere nye stoffer, har det skjedd en kjemisk reaksjon. Kjemiske reaksjoner skjer hele tiden – i oss og rundt oss, når du trener, når du lader mobilen, eller når du lager mat. Vi kan også få kjemiske reaksjoner til å skje i laboratoriet.

I fyrverkeriraketter skjer det kjemiske reaksjoner som gjør at det blir utviklet varme og sendt ut lys i ulike farger. At det avgis lys og varme, er kjennetegn på at det har skjedd en kjemisk reaksjon.

4 GRUNNSTOFFENE OG PERIODESYSTEMET

87

Vi skriver reaksjonslikninger for å vise hvilke stoffer som deltar i en kjemisk reaksjon, og hvilke nye stoffer som blir dannet. Vi bruker da stoffenes kjemiske formler, og en reaksjonspil viser hvilken vei reaksjonen går.

Det finnes utallige eksempler på kjemiske reaksjoner, men den aller viktigste for livet på jorda er fotosyntesen. I fotosyntesen blir energi fra sollyset brukt til å omdanne karbondioksidgass og vann til glukose og oksygengass. Vi uttrykker dette med kjemiske formler på denne måten:

+ H2O

C6H12O6 +

Vann

Glukose

O2 Oksygen

pl a

Karbondioksid

solenergi

r

CO2

ks

em

Legg merke til at molekylene på begge sider av reaksjonspila er bygd opp av de samme grunnstoffene – nemlig hydrogen, oksygen og karbon. De er bare kombinert på ulike måter.

...

Når vi kjenner den kjemiske formelen, kan vi bygge modeller av molekyler slik som denne kulepinnemodellen av glukose.

Glukose har kjemisk formel C6H12O6. De røde kulene svarer til oksygenatomer, de svarte til karbonatomer og de hvite til hydrogenatomer.

Glukose er et fast, hvitt stoff.

in

gs e

Tenk etter Hvorfor er fotosyntesen så viktig for livet på jorda?

Vu

rd

er

Hva leste du nå?

1 Hva er forskjellen på et grunnstoff og en kjemisk forbindelse?

2 Skriv den kjemiske formelen til minst ett grunnstoff og én kjemisk forbindelse.

3 Glukose har kjemisk formel C6H12O6. Hva forteller denne formelen?

4 Hva er en kjemisk reaksjonslikning, og hva kan den fortelle oss?

5 Hva er den viktigste kjemiske reaksjonen på jorda? Skriv reaksjonslikningen.

Alkalimetallene, halogenene og edelgassene Det finnes millioner av ulike stoffer på jorda fordi atomer reagerer med hverandre for å få fullt ytterskall. Ved å bruke det vi vet om noen av gruppene i periodesystemet, kan vi forutsi hvilke grunnstoffatomer det er sannsynlig at vil gå sammen. Vi skal se på de tre gruppene alkalimetallene, halogenene og edelgassene.

STOFFER OG ENERGI

er

in

gs e

Alkalimetall + halogen = sant Grunnstoffene i gruppe 1, bortsett fra hydrogen, kalles alkalimetallene. I nesten motsatt ende av periodesystemet, i gruppe 17, finner vi halogenene. Alkalimetallene har ett elektron i sitt ytterste skall, og halogenene har sju. Grunnstoffene i de to gruppene har derfor få like egenskaper, men de reagerer ofte med hverandre og danner kjemiske forbindelser. Da gir alkalimetallet fra seg ett elektron som halogenet tar opp, og begge oppnår fullt ytterskall. Den kjemiske forbindelsen som da blir dannet, er et salt – det finnes altså mange ulike salter, ikke bare bordsalt.

Vu

rd

Alkalimetallet natrium er et mykt og blankt metall, mens halogenet klor er en svakt gulgrønn gass. Når disse to stoffene reagerer med hverandre, blir det dannet natriumklorid som er et fast, hvitt stoff – vanlig bordsalt.

ks

em

pl a

r

88

Fordi alle grunnstoffene i disse to gruppene reagerer lett med hverandre, kan vi si at alkalimetall + halogen = sant.

Fra farlig til ufarlig Natrium begynner å brenne når det kommer i kontakt med vann og er derfor farlig å få i seg. Klorgass er svært giftig å puste inn. Hver for seg er natrium og klorgass farlige stoffer.

Men når disse to grunnstoffene reagerer med hverandre, dannes det relativt ufarlige stoffet natriumklorid, bordsalt, som de fleste av oss får i oss gjennom maten hver eneste dag.

4 GRUNNSTOFFENE OG PERIODESYSTEMET

Edelgassene Grunnstoffene i gruppe 18 har fått navnet edelgasser. Edelgassene har fullt ytterskall og reagerer derfor sjelden med andre grunnstoffer. Edelgassene består av enkeltatomer, og finnes vanligvis i ren form i naturen.

gs e

Edelgassene sender ut lys hvis det går strøm gjennom dem. Derfor bruker vi neon og xenon i reklameskilt og billykter.

ks

em

pl a

r

Flere av edelgassene kan kjøles ned til ekstremt lave temperaturer uten at de fryser. Det gjør at for eksempel helium brukes til å kjøle ned de kraftige magnetene i MR-maskiner på sykehus. En MR-maskin tar bilder av kroppen innvendig, og brukes blant annet til undersøkelse av hjernen og andre organer.

Vu

rd

er

in

Fordi helium er lettere enn luft, stiger den og kan forsvinne ut av atmosfæren. Dette kan føre til mangel på helium.

Hva leste du nå?

1 Grunnstoffer fra to av gruppene i periodesystemet reagerer lett med hverandre. Hvilke to grupper er det? Hvor i periodesystemet finner vi dem, og hva heter gruppene?

2 Hvorfor reagerer ofte grunnstoffene fra nettopp disse to gruppene med hverandre?

3 Edelgassene reagerer sjelden med andre stoffer, hvorfor det?

89

STOFFER OG ENERGI

SAMMENDRAG Et grunnstoff er et rent stoff fordi det består av kun én type atomer. Når et stoff består av to eller flere ulike atomtyper, kalles det en kjemisk forbindelse.

Grunnstoffene finnes overalt, i oss og rundt oss. Det er litt over hundre grunnstoffer som er kjent, men bare 92 finnes naturlig. Den fantastiske variasjonen av stoffer som finnes, skyldes at grunnstoffene kan kombineres på nesten uendelig mange måter. Periodesystemet gir en oversikt over alle grunnstoffene, både de naturlige og de som er framstilt i laboratorium.

pl a

r

Hvert grunnstoff har et atomnummer som forteller hvor mange protoner atomet har i kjernen. I periodesystemet er grunnstoffene sortert etter økende atomnummer. Alle grunnstoffene har sitt unike atomsymbol.

gs e

ks

em

Periodesystemet er organisert i vannrette perioder og loddrette grupper.

Periodenummeret forteller hvor mange energinivåer eller elektronskall grunnstoffatomene i perioden har. Grunnstoffene i samme gruppe har like mange ytterelektroner og derfor liknende egenskaper. Plasseringen i periodesystemet kan hjelpe oss til å forutsi hvilke grunnstoffer som vil reagere med hverandre.

er

in

Når to eller flere atomer går sammen og danner kjemiske bindinger, kan det skje på to måter. Når atomer deler på elektroner, får vi et molekyl. Når et atom gir fra seg ett eller flere elektroner som et annet atom tar opp, dannes det et salt.

rd

Når to eller flere kjemiske stoffer reagerer med hverandre og det dannes nye stoffer, sier vi at det skjer en kjemisk reaksjon. Hvilke stoffer som reagerer, og hvilke stoffer som blir dannet i en kjemisk reaksjon, kan vi beskrive med en reaksjonslikning. Da bruker vi atomsymbolene til stoffene.

Vu

90

BEGREPER alkalimetall atomnummer atomsymbol edelgass gruppe

halogen kjemisk binding kjemisk forbindelse kjemisk formel

kjemisk reaksjon molekyl periode periodesystemet

reagere kjemisk reaksjonspil reaksjonslikning salt

4 GRUNNSTOFFENE OG PERIODESYSTEMET

OPPGAVER Grunnstoffene i periodesystemet 1 Finn ut – periodesystemet I mange presentasjoner av periodesystemet brukes det fargekoder for å vise hvilken fasetilstand (gass, væske eller fast stoff) grunnstoffene er i ved romtemperatur (25 °C). Bruk periodesystemet i boka når du svarer på disse oppgavene: a Hvor i periodesystemet vil du si at vi finner de faste stoffene? b Hvor i periodesystemet vil du si at vi finner gassene? c Navngi grunnstoffene som er i væskeform ved romtemperatur.

ks

em

pl a

r

2 Finn ut mer – grunnstoffer På periodesystemet.no kan du finne ut mye mer om grunnstoffene og periodesystemet. Ved å legge på «filtre» kan du for eksempel finne ut hvilke grunnstoffer som finnes i mobilen, i havet eller i universet. Prøv ut ulike filtre og svar på spørsmålene nedenfor. a Hvilke grunnstoffer er det mest av i universet, i jordskorpa og i kroppen din? b Hvilke grunnstoffer ble oppdaget først? Og hvilke er de nyeste oppdagelsene? Hvorfor tror du de ble oppdaget i denne rekkefølgen?

in

gs e

3 Finn ut mer – periodesystemet I tabellen under står noe av det du kan finne ut om et grunnstoff ved å bruke periodesystemet. Bruk periodesystemet til å sjekke at opplysningene stemmer.

Vu

rd

er

Lag tilsvarende tabeller for karbon og kalsium og fyll ut på samme måte.

Gå sammen to og to og sammenlikn opplysningene dere fant. Hvis det er forskjell, så finn ut hva som stemmer.

OKSYGEN Atomsymbol: O Atomnummer

8

Oksygen har atomnummer 8, som betyr at oksygen har åtte protoner i atomkjernen. Da vet vi også at oksygen har åtte elektroner i skallene rundt kjernen.

Gruppe

16

Oksygen er i gruppe 16 og har seks elektroner i sitt ytterste skall. Oksygen har flere like egenskaper med grunnstoffene i samme gruppe, for eksempel svovel (S) og selen (Se).

Periode

2

Oksygen er i periode 2 og har derfor to elektronskall.

Siden oksygen har atomnummer 8, må det være to elektroner i innerste skall og seks elektroner i skallet utenfor.

91

STOFFER OG ENERGI

4 Diskuter – periodesystemet Dersom forskere klarer å framstille et grunnstoff med atomnummer 119 – hvilke egenskaper vil dette grunnstoffet ha, tror du? Og hvor i periodesystemet vil det bli plassert?

5 Diskuter – grunnstoffer Oksygen er et velkjent grunnstoff som opptrer som en gass. Du vet sikkert at vi trenger oksygen for å leve, og at det er cellene våre som trenger oksygenet, men hvorfor gjør de det? Bruk alt du har lært i naturfag til nå, og diskuter deg fram til et svar sammen med en medelev.

Grunnstoffenes egenskaper – elektronene bestemmer

ks

em

pl a

r

6 Tren begreper Tegn og skriv av figuren. a Finn minst to andre eksempler som passer i hver av kategoriene. b Samarbeid to og to. Bruk fagbegreper og forklar figuren til hverandre.

Dere kan for eksempel forklare annethvert begrep.

Stoff (materie)

gs e

noe som har masse

rd

er

in

Rent stoff

Grunnstoff består av én atomtype (eksempler: oksygengass, karbon, aluminium)

Vu

92

Blanding består av to eller flere stoffer blandet sammen (eksempler: melk, sand, luft)

Kjemisk forbindelse består av to eller flere atomtyper bundet sammen (eksempler: karbondioksid, vann, bordsalt)

7 Tren begreper Kan molekyler være grunnstoffer, kjemiske forbindelser eller begge deler?

Begrunn svaret ditt.

8 Finn ut – kjemiske formler Hvilke av stoffene nedenfor er grunnstoffer, og hvilke er kjemiske forbindelser?

Begrunn svarene. a H2O og H2 b Na og CO c O2 og O3

4 GRUNNSTOFFENE OG PERIODESYSTEMET

9 Tren begreper Reaksjonslikningen for fotosyntesen kan skrives slik: CO2 + H2O a b c d

solenergi

C6H12O6 + O2

Alle stoffene i fotosyntesen er molekyler. Hvordan forklarer du det?

Hvilken av de kjemiske formlene viser et grunnstoff? Begrunn.

Hvilke av de kjemiske formlene viser en kjemisk forbindelse? Begrunn.

Skriv en forklaring på de tre begrepene i oppgave a, b og c – molekyl, grunnstoff og kjemisk forbindelse.

em

pl a

r

10 Diskuter – grunnstoffer Lufta rundt oss består i hovedsak av nitrogengass og oksygengass. Hvis vi fyller en ballong med den første edelgassen, helium, så stiger den til værs.

Hva kan årsaken til det være?

rd

er

in

gs e

ks

11 Finn ut mer – alkalimetaller a I hvilken gruppe finner vi grunnstoffene som kalles alkalimetaller? b Hva heter grunnstoffene som hører til i denne gruppen? Skriv både navn og atomsymbol. c Bruk internett og finn ut hva som er grunnen til at gruppen har fått dette navnet. d Bruk internett og finn minst to egenskaper som er felles for alkalimetallene. e Tok du med hydrogen i oppgave b? Det er ikke så rart, for hydrogen er plassert i gruppe 1. Likevel er ikke hydrogen et alkalimetall. Bruk periodesystemet.no og se om du kan finne ut hvorfor.

Vu

12 Finn ut mer – halogenene a I hvilken gruppe finner vi grunnstoffene som kalles halogener? b Hva heter grunnstoffene som hører til i denne gruppen? Skriv både navn og atomsymbol. c Hva er grunnen til at gruppen har fått dette navnet? d Bruk periodesystemet.no og les om halogenet fluor. Skriv så en kort tekst med noen interessante opplysninger om hva fluor brukes til, hvor det finnes, osv.

Kjemiske forbindelser – når ulike grunnstoffer går sammen 13 Finn ut mer – alkalimetall + halogen = sant a Forklar med dine egne ord hvorfor alkalimetaller og halogener ofte reagerer med hverandre og danner nye stoffer. b Natrium + klor natriumklorid. Hvilke andre grunnstoffer fra disse to gruppene kan gå sammen? Forsøk å sette sammen dine egne kombinasjoner, og bruk internett til å finne ut om du har satt sammen kjemiske forbindelser som finnes i virkeligheten.

93

STOFFER OG ENERGI

14 Diskuter – grunnstoffer Sitt sammen i små grupper. Bruk bildene, periodesystemet og det du kan om grunnstoffer, og bestem hvilket grunnstoff som skal ut i hver av oppgavene.

Argumenter for forslaget ditt overfor de andre i gruppen. Her er det mange muligheter. Hvilke ulike løsninger finner dere i hver oppgave?

pl a

r

a Karbon, neon, oksygen og helium

Neon

in

gs e

ks

em

Karbon

Helium

er

Oksygen

rd

b Hydrogen, litium, natrium og magnesium

Vu

94

Hydrogen

Natrium

Litium

Magnesium

4 GRUNNSTOFFENE OG PERIODESYSTEMET

pl a

r

c Natrium, kalsium, aluminium og svovel

Kalsium

Svovel

er

Aluminium

in

gs e

ks

em

Natrium

Vu

rd

d Jod, klor, fluor og oksygen

Jod

Klor

Fluor

Oksygen

95

STOFFER OG ENERGI

15 Diskuter – kjemiske reaksjoner vs. fysiske forandringer Det er viktig å huske på at det ikke alltid har skjedd en kjemisk reaksjon, selv om vi observerer en forandring. Hvis vi lar en isbit ligge i romtemperatur, vil isen smelte. Vi kan altså se en forandring fra et fast stoff til en væske.

Likevel har det ikke skjedd en kjemisk reaksjon fordi det ikke har blitt dannet nye stoffer. Isbiten besto også av vann – vannet var bare i en annen fase.

En forandring som ikke skyldes en kjemisk reaksjon, kaller vi en fysisk forandring.

Fysisk forandring

En pannekake som stekes

in

Vann som koker

gs e

En spiker som ruster

er

Mentos som bruser i Cola En ballong som sprekker

rd

ks

em

Et stearinlys som brenner Maling som tørker

Kjemisk reaksjon

pl a

Situasjon

r

Se på eksemplene nedenfor. Diskuter om situasjonen beskriver en fysisk forandring eller en kjemisk reaksjon. Begrunn svarene.

Vu

96

4 GRUNNSTOFFENE OG PERIODESYSTEMET

AKTIVITETER OG FORSØK 1 Lag et gigantisk periodesystem I denne aktiviteten skal klassen lage et gigantisk periodesystem med de 20 første grunnstoffene.

Du trenger – Et hvitt A4-ark – Tilgang til internett – Fargestifter eller tusjer

er

in

gs e

ks

em

pl a

r

Framgangsmåte 1 Læreren fordeler de 20 første grunnstoffene, slik at alle får tildelt hvert sitt grunnstoff. Dersom det er mer enn 20 elever i klassen, blir flere grunnstoffer tatt med.

2 Bruk internett og finn informasjon om punktene nedenfor. Periodesystemet.no er en god kilde.

– Forekomst – hvor i naturen finnes grunnstoffet? Er det sjeldent eller vanlig?

– Form – hvilken fasetilstand finnes grunnstoffet i ved romtemperatur?

Dersom det er et fast stoff, er det hardt, mykt, formbart? Andre interessante trekk?

– Hva brukes grunnstoffet til?

– Fun facts?

3 Når alle plakatene er ferdige, henges de opp på veggen, slik at de danner et gigantisk periodesystem!

rd

2 Bygg kulepinnemodeller

Vu

I denne aktiviteten skal du bruke et molekylbyggesett til å bygge modeller av ulike molekyler. Du skal også se hvordan byggesettet kan hjelpe oss til å forutsi hvilke atomtyper som vil gå sammen og danne molekyler.

Du trenger – Molekylbyggesett – Periodesystemet Informasjon om molekylbyggesett Hver atomtype i byggesettet er representert ved en kule med en bestemt farge og et bestemt antall hull. Det er også pinner i byggesettet som representerer de kjemiske bindingene som dannes når atomene går sammen for å få fylt sitt ytterste elektronskall. Modellene vi bygger med molekylbyggesett, kalles kulepinnemodeller.

Atomtype

H

Cl

O

N

C

Farge på kula

hvit

grønn

rød

blå

svart

97

STOFFER OG ENERGI

Framgangsmåte 1 Bruk tabellen på siden foran og skaff deg en oversikt over de ulike atomtypene i molekylbyggesettet.

2 Bygg kulepinnemodellene til H2, Cl2, O2 og N2. Det skal ikke være ledige hull i noen av kulene når modellen er ferdig. Det betyr at det kan være mer enn én binding mellom noen av atomene.

3 Tegn av tabellen nedenfor. Bruk periodesystemet og kulene i molekylbyggesettet og fyll ut tabellen.

H

Cl

O

N

Farge på kula

hvit

grønn

rød

blå

Antallet elektroner i ytterste skall

em

Antallet elektroner som mangler på fullt ytterskall

pl a

r

Atomtype

ks

Antallet hull i kula

rd

er

in

gs e

Spørsmål til diskusjon og resultat – Hvilken sammenheng ser du mellom antallet hull i kula og antallet elektroner?

– Pinnene representerer kjemiske bindinger som oppstår fordi atomene deler elektroner for å få fullt ytterskall. Hvor mange elektroner tror du hver pinne representerer?

– Hvorfor må alle hullene i kula være fylt?

3 Kjennetegn på kjemiske reaksjoner

Vu

98

Når vi blander ulike stoffer, kan vi undersøke om det har skjedd en kjemisk reaksjon, ved å se etter følgende kjennetegn: fargeforandring, temperaturforandring, utsending av lys, gassbobler og utfelling av fast stoff. I dette forsøket skal du blande ulike stoffer og se etter tegn på om det skjer en kjemisk reaksjon.

Du trenger – Stoff A: 3,6 % saltsyre eller 10 % eddiksyre – Stoff B: 0,1 M sølvnitrat – Stoff C: granulert sink – Stoff D: et par dråper BTB løst i vann – Stoff E: kaliumjodid – Pipetter – én til hver løsning – Reaksjonsbrett med minimum 10 brønner – Hvitt ark

4 GRUNNSTOFFENE OG PERIODESYSTEMET

Lab-sikkerhet – Vernebriller – Labfrakk – Løsningene må tømmes i egnet avfallshåndteringsdunk da noen av stoffene skader liv i vann Framgangsmåte 1 Tegn av tabellen nedenfor.

2 Du skal nå lage alle mulige kombinasjoner av stoffene A til E. Det er viktig at du vet hvilken brønn som inneholder hvilken kombinasjon. Planlegg hvordan du skal holde orden – bruk gjerne det hvite arket til hjelp.

D

C

D

E

Vu

E

B

rd

A

er

in

gs e

ks

em

pl a

r

Du skal bruke to store dråper av de flytende stoffene og en bit eller en spatelspiss av de faste stoffene i forsøket.

3 Tilsett løsning A i de fire første brønnene.

4 Tilsett løsning B i den første brønnen med løsning A, stoff C i den neste, løsning D i den tredje og stoff E i den fjerde.

5 Observer hva som skjer i hver brønn. Noter pluss (+) i tabellen dersom du observerer kjennetegn på en kjemisk reaksjon, og minus (–) dersom du ikke observerer endringer.

6 Planlegg hvilke stoffer du skal blande sammen videre for at alle kombinasjoner skal være prøvd.

7 Skriv resultatene inn i tabellen du har tegnet av.

C B A

Spørsmål til diskusjon og resultat: – Hvilke kjennetegn på at det har skjedd en kjemisk reaksjon, observerte du?

– Hvilke kombinasjoner av stoffer ga ikke en kjemisk reaksjon? Sammenlikn resultatene dine med andre resultater i klassen.

99

STOFFER OG ENERGI

4 Lag oksygengass I dette forsøket skal du lage oksygengass og observere hvilke egenskaper denne gassen har.

pl a

r

Du trenger – Et reagensglass – Treklype til å holde reagensglasset – En dråpeteller – En liten skje – Mangandioksid eller kaliumjodid – 3 % hydrogenperoksidløsning – En tynn treflis, 5–10 cm lang – En varmekilde, for eksempel fyrstikk eller lighter

gs e

ks

em

Lab-sikkerhet – Vernebriller – Labfrakk – Pass på åpen flamme – Samle løst hår og løse klær – Brukt løsning kan samles i tørkepapir og så kastes.

rd

er

in

Framgangsmåte 1 Hold reagensglasset fast med treklypa.

2 Ha 1 ts mangandioksid i reagensglasset.

3 Hold reagensglasset med åpningen vendt bort fra deg og andre personer. Bruk en dråpeteller til å tilsette noen dråper hydrogenperoksid.

Observer det som skjer.

4 Tenn på treflisa og la den brenne en liten stund slik at du får et stykke som gløder. Blås ut flammen slik at du kun har glør.

5 Hold reagensglasset litt på skrå, og stikk den glødende enden av treflisa raskt nedi glasset og ut igjen. Pass på at den ikke kommer nær blandingen. Observer det som skjer.

Vu

100

Spørsmål til resultat og drøfting – Hva observerte du da dere blandet hydrogenperoksid og mangandioksid?

Hvilket stoff får dere?

– Hva skjedde da dere stakk treflisa ned i reagensglasset? Hvorfor?

– Hvilke egenskaper har oksygengass?

– Hva må til for at et stoff skal brenne? Hvordan kan vi slokke en brann?

4 GRUNNSTOFFENE OG PERIODESYSTEMET

5 Lag hydrogengass og knallgass I dette forsøket skal du først lage hydrogengass og undersøke noen av egenskapene denne gassen har. Etterpå skal du lage knallgass og så sammenlikne de to gassene.

pl a

gs e

ks

em

Lab-sikkerhet – Vernebriller – Labfrakk – Pass på åpen flamme – Samle løst hår og løse klær – Sørg for lufting – Brukt løsning kan samles i tørkepapir og kastes

r

Du trenger – 3 reagensglass – Dråpeteller – To treklyper – Ca. 2 mL 10 % sitronsyreløsning eller 10 % eddik – To biter magnesiumbånd, ca. 1 cm lange – Fyrstikker

Vu

rd

er

in

Framgangsmåte Del 1: Hydrogengass

1 Bruk en dråpeteller til å ha litt sitronsyreløsning i et reagensglass – nok til å dekke en magnesiumbit.

2 Hold reagensglasset fast med en treklype.

3 Tilsett en magnesiumbit. Observer det som skjer.

4 Hold over åpningen på reagensglasset med tommelen mens det bruser i glasset.

5 La det bruse en liten stund mens du holder tommelen over åpningen.

6 Hold reagensglasset litt bort fra deg, uten at åpningen peker mot noen. Tenn en fyrstikk, ta bort tommelen, og før fyrstikken raskt bort til åpningen på reagensglasset. Observer det som skjer.

101

STOFFER OG ENERGI

pl a

r

Hydrogengass

Del 2: Knallgass 1 Gjenta punkt 1 til 4 i del 1 med et nytt reagensglass, og ha et ubrukt reagensglass klart.

2 Når det har brust en stund, skal dere sette de to reagensglassene sammen slik figuren viser. Reagensglasset med løsningen skal være nederst og det ubrukte glasset øverst. Hold tommelen over reagensglasset med løsningen mens du plasserer det tomme reagensglasset over så raskt du kan. Unngå at det blir for mye åpning mellom glassene – hold gjerne litt rundt der reagensglassene står mot hverandre.

3 En person tenner en fyrstikk og har den klar, mens en annen fjerner det nederste reagensglasset. Det øverste bør holdes med åpningen pekende nedover.

4 Hold fyrstikken inntil åpningen. Observer.

in

gs e

ks

em

Spørsmål til resultat og drøfting Del 1: Hydrogengass – Hva skjer når du putter magnesiumbiten ned i sitronsyreløsningen?

Hvilken gass blir dannet?

– Hvorfor må du holde tommelen over åpningen i glasset mens det bruser?

– Hørte du noe da du holdt den tente fyrstikken inntil åpningen?

Hva skjedde?

rd

er

Del 2: Knallgass – Hva er det i det «tomme» reagensglasset?

– Hva skjer når du holder dette over reagensglasset med hydrogengass?

– Hva hørte du da den tente fyrstikken ble holdt inntil åpningen på reagensglasset? Sammenlikn med del 1 – var lyden annerledes?

Hvorfor er det slik, tror du? (Tips: Hva lærte du i forsøket der du laget oksygengass?)

– Observerte du noe på innsiden av reagensglasset? Beskriv.

Vu

102

4 GRUNNSTOFFENE OG PERIODESYSTEMET

6 Utforsk – fyll og tøm en ballong I denne aktiviteten skal du og labpartneren din bruke kreativitet, nysgjerrighet og det dere kan om kjemiske reaksjoner, til å blåse opp en ballong uten å bruke munnen eller en pumpe. Når ballongen er blitt blåst opp, er utfordringen å tømme den igjen uten å ta hull på den eller la innholdet tappes ut gjennom åpningen.

Du trenger – En ballong – Valgfritt utstyr og kjemikalier

gs e

ks

em

pl a

r

Framgangsmåte 1 Lag et tankekart og skriv ned alle mulige forslag du har som løsning på utfordringen. Diskuter forslagene med labpartneren din og velg den beste ideen.

2 Skriv ned hvilket utstyr og hvilke kjemikalier dere trenger for å gjennomføre forsøket. Skriv også ned hvilke sikkerhetshensyn dere må ta når dere skal gjennomføre forsøket.

3 Få planen godkjent av læreren før dere starter.

4 Gjennomfør forsøket.

Vu

rd

er

in

Spørsmål til resultat og drøfting – Fungerte forsøket? Skriv en evaluering. Hva fungerte godt? Hva fungerte mindre godt eller ikke i det hele tatt?

– Gjorde dere noen justeringer underveis? Hva og hvorfor?

– Skriv en faglig forklaring på hvorfor ballongen ble blåst opp, og hvorfor den så ble tømt.

103

5

KONTINENTER PÅ VANDRING

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

pl a

r

De store sammenhengende landområdene på jorda kalles kontinenter. Er det bare tilfeldig at kystene til Afrika og Sør-Amerika ser ut til å passe sammen som bitene i et puslespill? Hvorfor finnes det fossiler fra grønne skoger i det hvite, islagte Antarktis? Forklaringen er at for svært lenge siden lå Afrika og Sør-Amerika tett inntil hverandre, og det antarktiske kontinentet lå ved varmere breddegrader. Det betyr at kontinentene har flyttet seg, men hvordan er det mulig?

Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne – gi eksempler på observasjoner som viser at kontinentene på jorda har hengt sammen – forklare hvordan vi kan vite at jordskorpeplatene beveger seg – beskrive hva platetektonikk er, og hvorfor dette kan kalles en teori

gs e

ks

em

pl a

r

Før du leser Bruk et verdenskart og finn ut hvilke av kontinentene på jorda som også er verdensdeler.

Er det noen kontinenter som ligger i flere verdensdeler?

Dekker noen verdensdeler flere kontinenter?

Hav og kontinenter

Vu

rd

er

in

For omkring 4,6 milliarder år siden ble jorda og resten av solsystemet vårt dannet fra en stjernetåke av støv og gass. En periode var jorda glødende varm med bare en tynn og skjør skorpe. Vulkaner trengte seg opp gjennom skorpa nedenfra, mens meteoritter og kometer bombarderte den ovenfra. Det tok mange millioner år før jordoverflata kjølnet slik at skorpa ble fast og vann kunne samle seg i de første havene.

Jorda har gått gjennom store forandringer fra den første tiden og fram til i dag. Bildet viser hvordan forholdene kan ha vært tidlig i jordas historie.

106

JORDA

Jordas oppbygning Vi deler inn jorda i jordskorpa, mantelen og kjernen. Jordskorpa ligger ytterst, og sammen med litt av mantelen danner den et fast lag av stein. Dette faste laget flyter på en myk del av mantelen. I mantelen foregår det langsomme strømninger drevet av varmen fra jordas indre. Temperaturen i kjernen kan komme opp i omtrent 6000 °C – like varmt som på solas overflate!

Havbunnsskorpe Hav

Jordskorpe Indre kjerne Ytre kjerne Mantel

Kontinentskorpe

2900 km

2300 km

pl a

Mantel

r

Fast

Mykere

em

1200 km

gs e

ks

Jorda er en lagdelt planet. Ytterst danner den faste jordskorpa et tynt skall. Jordskorpa er tynnest der det er havbunn, og tykkest i områdene med kontinenter.

Bevegelser i jordskorpa

Vu

rd

er

in

Jordskorpa er delt opp i flere store og mindre jordskorpeplater.

Strømningene i mantelen beveger platene slik at de noen steder kolliderer og andre steder går fra hverandre. Vi opplever uroen i jordas indre når det skjer jordskjelv eller vulkanutbrudd. Ellers merker vi lite til bevegelsene fordi de skjer så sakte, bare med et par centimeter i året. Likevel kan vi med avansert teknologi registrere at fjellene i Himalaya fortsatt vokser, og at Atlanterhavet utvider seg slik

Stillehavsplaten

Kartet viser hvordan verden i dag er inndelt i ulike plater.

Pilene viser retningen platene beveger seg i.

mid De tatl n ryg antisk gen e

Den nordamerikanske platen

Den søramerikanske Nazcaplaten platen

Den eurasiske platen

Stillehavsplaten

Den afrikanske platen

Den indoaustralske platen Den antarktiske platen

5 KONTINENTER PÅ VANDRING

at avstanden mellom Norge og USA blir litt større for hvert år. Gjennom jordas historie er det flere eksempler på at kontinenter har kollidert og dannet mektige fjellkjeder, og at nye hav har åpnet seg.

Superkontinentet Pangea

Afrika

gs e

Sør-Amerika

ks

em

pl a

r

Hvis du studerer verdenskartet, ser du at Sør-Amerikas og Afrikas kystlinjer passer sammen som biter i et puslespill. På 1800-tallet begynte noen å spekulere på om kontinentene tidligere kunne ha hengt sammen. I 1912 presenterte den unge, tyske meteorologen Alfred Wegener hypotesen om kontinentaldrift. Den gikk ut på at alle kontinentene en gang har hengt sammen i et stort felles superkontinent som han kalte Pangea, og at de senere har drevet fra hverandre.

Vu

rd

er

in

Det søramerikanske og det afrikanske kontinentet ser ut til å passe ganske godt sammen.

Wegener mente at det ikke var tilfeldig.

Hypotese

Når vi møter et nytt fenomen, forsøker vi å finne en forklaring ut fra det vi vet fra før, og hva vi kan forestille oss. En slik mulig forklaring på noe kalles hypotese. I naturvitenskapene er det vanlig å lage hypoteser, for så å undersøke om de kan stemme.

For å bli så sikker som mulig på at hypotesen stemmer, gjør forskerne mange ulike forsøk eller andre undersøkelser.

Hva leste du nå?

1 Omtrent hvor gammel er jorda?

2 Hvilke tre hoveddeler deler vi jorda inn i?

3 Hva gikk Wegeners hypotese om kontinentaldrift ut på?

4 Hva betyr navnet Pangea?

Navnet Pangea kommer fra «pan», som er gresk for all, og «gea» som betyr jorda, altså alle kontinenter samlet.

107

108

JORDA

Spor etter Pangea Alfred Wegener var ikke den eneste som mente at kontinentene beveger seg, men han var den mest utholdende til å lete etter observasjoner som kunne støtte hypotesen. Fordi bevegelsene er så langsomme, kunne de ikke måles direkte. Men hvis noen kunne bevise at Pangea hadde eksistert, så ville det bety at kontinentene måtte ha bevegd seg lange avstander for å komme til dagens posisjoner.

em

pl a

r

En slik flytting av kontinentene måtte nødvendigvis ha tatt lang tid – mange millioner år. Hva slags spor kan overleve så lenge? Wegener lette blant annet i rapporter fra andre forskere som hadde reist rundt i verden og beskrevet bergarter og fossiler. Han tenkte at hvis han tegnet inn disse observasjonene på kartet, ville de kanskje danne et mønster som gjorde det lettere å sette sammen kontinentene på riktig måte.

ks

Fossiler

er

rd

Vu

Fossiler av blader viser at det en gang vokste store løvtrær på Svalbard.

in

gs e

Wegener oppdaget at det var funnet fossiler av svært like planter og dyr på flere kontinenter. En av plantene, glossopteris, var funnet både i Sør-Amerika, Afrika, India, Australia og Antarktis. I dag er det stor forskjell på plante- og dyrelivet i det varme Australia og det isdekte Antarktis, men fossilene av glossopteris på flere kontinenter tydet på at disse kontinentene hadde hatt samme klima en gang i tiden. Andre fossilfunn viste at cynognathus, et rovdyr omtrent på størrelse med en ulv, hadde levd både i Sør-Amerika og i Afrika.

Mesosaurus

Afrika India Lystrosaurus

Sør-Amerika

Antarktis Kartet viser eksempler på noen dyr og planter som levde samtidig på flere kontinenter. Dette kan forklares dersom kontinentene en gang hang sammen.

Australia

Cynognathus

Glossopteris

5 KONTINENTER PÅ VANDRING

109

Det ville vært et ganske usannsynlig sammentreff hvis flere arter, som for eksempel glossopteris og cynognathus, skulle ha oppstått og utviklet seg parallelt på flere kontinenter samtidig. På Wegeners tid mente noen at det måtte ha vært smale landbroer mellom kontinentene slik at dyra kunne vandre mellom dem. Wegener påpekte at det ikke fantes noen spor etter slike landbroer. Derimot kunne fossilfunnene forklares ut fra hypotesen hans om Pangea.

em

pl a

r

Diskuter – fossiler Cynognathus levde for omtrent 250–240 millioner år siden, i begynnelsen av den tidsperioden som kalles trias. Tyrannosaurus rex er en kjent dinosaur som levde for 68–66 millioner år siden i slutten av perioden kritt. Mens spor etter cynognathus er funnet på mange kontinenter, er tyrannosaurus bare funnet i Nord-Amerika.

ks

Diskuter ulike mulige forklaringer på dette. Er det noen av forklaringene som støtter hypotesen til Wegener om Pangea?

gs e

Spor etter tidligere istider

Vu

rd

er

in

Under en istid er landområder dekket av flere kilometer tjukk is. De tunge isbreene siger langsomt nedover og drar med seg leire, sand, grus og større steiner. Fastfrosne steiner nederst i isen skraper i fjellet under og lager riper. Disse ripene kaller vi skuringsstriper, og de kommer til syne når isbreene til slutt smelter bort. Rester av innefrosset leire, sand og stein som blir liggende igjen på bakken, kalles morene. Både i Sør-Afrika, Sør-Amerika, India og sørlige deler av Australia finnes slike skuringsstriper og morener etter en istid for omtrent 300 millioner år siden.

I Norge finner vi mange spor etter en istid som sluttet for «bare» 10 000 år siden.

Bildene viser skuringsstriper på et svaberg og rester av morenemateriale, vasket og slipt av bølgene. Bildene er fra Brunlanes.

110

JORDA

Hvis kontinentene alltid hadde ligget slik de gjør i dag, måtte isen på den tiden ha dekket hele området fra Sørpolen til ekvator. Wegener mente dette virket usannsynlig, siden ekvator er det området på jorda som får mest solinnstråling og derfor er varmest. Hvis derimot kontinentene lå samlet lenger sør, nær Sørpolen, ville det være lettere å forklare at de har vært dekket av is samtidig.

Afrika

r

India

Australia Antarktis

ks

em

pl a

SørAmerika

in

gs e

Kartet viser hvor det finnes spor etter en tidligere istid for omtrent 300 millioner år siden.

er

Bergarter fra samme fjellkjede

Vu

rd

På Wegeners tid var det også kjent at fjellkjedene på begge sider av Atlanterhavet liknet hverandre. De hadde bergarter av samme type og samme alder. Det tydet på at Norge, Skottland, Grønland og Canada en gang hadde ligget tett inntil hverandre og vært del av en stor fjellkjede, den kaledonske fjellkjeden. Landene kunne altså ha hengt sammen i et stort kontinent og senere blitt skilt fra hverandre, noe som ville stemme godt med hypotesen om Pangea.

Ideen om Pangea møter motstand Da Wegener presenterte ideen om Pangea i 1912, ble den av flere grunner ikke spesielt godt mottatt. Det var på denne tiden en generell oppfatning at kontinenter og hav lå der de alltid hadde ligget, og det var vanskelig å forestille seg at kontinentene hadde flyttet på seg.

I tillegg hadde Wegener foreslått at kontinentene pløyer seg gjennom havbunnsskorpa, noe som virket usannsynlig, og som heller ikke er tilfelle. Han hadde heller ingen god forklaring på hva slags krefter som forårsaker bevegelsene. I 1930 døde Alfred Wegener under en meteorologisk ekspedisjon til Grønland, og ideen om kontinentaldrift og Pangea ble lagt til side.

111

em

pl a

r

5 KONTINENTER PÅ VANDRING

NordAmerika

Europa

Den

kaled

onske

gs e

Grønland

Afrika

Vu

rd

er

in

Hva leste du nå?

1 Hva er et fossil?

2 Hvordan kan fossilfunn være tegn på at kontinenter har hengt sammen?

3 Hva er den kaledonske fjellkjeden?

4 De fleste forskere på Alfred Wegeners tid (tidlig 1900-tall) trodde ikke på at Pangea hadde eksistert. Hva kan være grunner til det?

fjellk

ks

jede

n

Kartet viser hvordan det som kalles den kaledonske fjellkjeden, gikk gjennom flere land. Fjellkjeden har senere blitt slitt ned, men rester kan fremdeles finnes mange steder, for eksempel i Norge. Bildet er fra Hallingskarvet, en 35 kilometer lang fjellrygg som strekker seg fra Finse til Geilo.

Alfred Wegener på Grønland.

JORDA

gs e

En ny forståelse av jorda Wegener baserte seg kun på studier gjort på land og hadde derfor begrenset kunnskap. Flere tiår senere gjorde ny teknologi det mulig å kartlegge havbunnen i verdenshavene, og utforskning av de store dyphavene på 1960-tallet avslørte langstrakte vulkanske fjellkjeder på havbunnen. Det førte til nye spørsmål, og det var på tide å hente fram igjen hypotesen om Pangea.

Vu

rd

er

in

Nesten tre firedeler av jorda er dekt av hav. Under havflata er det et landskap på havbunnen med både flate sletter og høye fjell.

ks

em

pl a

r

112

Ny havbunn dannes Fjellkjedene på havbunnen viste seg å ligge omtrent midt mellom kontinentene og ble derfor kalt midthavsrygger. En av disse fjellkjedene går gjennom hele Atlanterhavet. Den er over 16 000 km lang og strekker seg fra Polhavet i nord til spissen av Sør-Afrika i sør.

Vulkansk aktivitet i midten av disse ryggene bringer opp magma fra mantelen, som størkner og danner ny havbunnsskorpe. Når ny havbunn dannes, skyves den gamle til siden, og havområdet utvider seg. Dette kalles havbunnsspredning. Bergartene i en midthavsrygg er altså de nyeste. På hver side ligger litt eldre havbunn, og de eldste bergartene ligger lengst vekk fra midthavsryggen. At alle bergartene på havbunnen i senere undersøkelser har vist seg å være yngre enn 200 millioner år, stemmer godt med at de er dannet etter at kontinentene i Pangea begynte å gå fra hverandre.

113

ks

em

pl a

r

5 KONTINENTER PÅ VANDRING

Hav

gs e

Midthavsrygg

Vu

Mantel

rd

er

in

Havbunnsskorpe

Havbunnsspredning skjer når platene dras fra hverandre og magma fra mantelen kommer opp og danner ny havbunn.

Jordskjelv langs plategrensene Vanligvis merker vi lite til platebevegelsene fordi de er så langsomme, men nå og da utløser bevegelsene jordskjelv. Når to plater beveger seg sakte i forhold til hverandre, kan de strekke seg litt. Det bygger seg opp spenning som til slutt blir større enn det bergartene tåler, og det blir et brudd. Rystelser fra bruddet i jordskorpa brer seg som bølger i jorda i alle retninger utover fra stedet der skjelvet oppsto. Energien i jordskjelvbølgene er størst nærmest stedet der jordskjelvet skjedde, derfor blir det ofte mest skade der.

Jan Mayen er ei lita øy i Atlanterhavet som tilhører Norge. Her finner vi Norges eneste aktive vulkan. Denne vulkanske øya er en del av midthavsryggen i Atlanterhavet. Det vi ser av fjellet på øya, rager hele 2277 meter over havflata, men det er bare den øverste delen. Det er også 3000 meter av fjellet som ligger under havflata.

114

JORDA

em

pl a

r

Jordskjelv kan føre til store ødeleggelser. Hvor store skadene blir, avhenger av hvor kraftig skjelvet er, men også av hvor solid bygninger og veier er bygd. Bildet er fra Genova i Italia.

in

Vu

rd

er

Prikkene på kartet viser hvor det skjer flest jordskjelv.

gs e

ks

Når alle jordskjelvobservasjoner plottes på et verdenskart, ser vi et tydelig mønster. De aller fleste store jordskjelvene oppstår nær plategrensene der platene skubber mot hverandre. Det går for eksempel en plategrense ved Middelhavet, og land som Italia, Hellas og Tyrkia er derfor utsatt for jordskjelv. Norge ligger godt inne på en plate, og derfor er det sjelden store skjelv her.

5 KONTINENTER PÅ VANDRING

Finn svar – jordskjelv og plategrenser Studer kartet som viser hvor i verden det skjer flest jorskjelv, og prøv å svare på disse spørsmålene: a Kjenner du til noen steder det har vært store jordskjelv eller vulkanutbrudd? Hvor på kartet ligger disse i så fall? b Hvor i verden skjer det oftest jordskjelv? c Sammenlikn dette kartet med kartet som viser plategrenser.

Hva ser du?

Teorien om platetektonikk

ks

em

pl a

r

Mange observasjoner støtter altså Wegeners gamle hypotese om at superkontinentet Pangea har eksistert. Hans opprinnelige forklaring på hvordan kontinentene bevegde seg, ble derimot forlatt og har senere blitt erstattet av kunnskap om havbunnsspredning og hvordan jorda er oppbygd. Til sammen kalles det vi nå vet om jordskorpeplatene og bevegelsene deres, for teorien om platetektonikk, og det er stor enighet blant forskere om denne teorien.

Vu

rd

er

in

gs e

Teorien om platetektonikk beskriver hvordan jordskorpa er delt opp i flere plater, og hvordan disse beveger seg over den myke delen av mantelen. Videre kan teorien forklare hvordan platebevegelsene danner fjellkjeder og hav, og hvor det mest sannsynlig vil skje jordskjelv og vulkanutbrudd. Forklaringen på hvorfor platene beveger seg, er knyttet til varmestrømninger i den delvis flytende mantelen og at plater kan synke ned under hverandre. Likevel er det fortsatt mer å finne ut av, og målet for forskerne er å kunne utvide teorien til å omfatte hele jorda, fra skorpe til kjerne.

Hva leste du nå?

1 Hva menes med havbunnsspredning?

2 Hvorfor er det oftere jordskjelv ved plategrensene enn inne på platene?

3 Hva er forskjellen på en hypotese og en teori?

4 Finn argumenter for hvorfor vi i dag snakker om teorien om platetektonikk og ikke om hypotesen?

...

Tenk etter Hvordan tror du verdenskartet kan se ut en gang langt inn i framtiden, dersom platebevegelsene fortsetter i omtrent de samme retningene som i dag?

Teori En naturvitenskapelig teori er en samlet forklaring på en del av virkeligheten.

Teorier bygger på mange resultater og ofte flere hypoteser, og de er derfor så grundig undersøkt at de aller fleste forskere er enige om dem. En god teori forsøker å beskrive virkeligheten så enkelt som mulig.

115

JORDA

SAMMENDRAG I 1912 presenterte den tyske meteorologen Alfred Wegener en hypotese om at kontinentene beveger seg. Wegener mente at alle kontinentene på jorda en gang har hengt sammen i et stort superkontinent, Pangea.

em

pl a

r

Et argument for Pangea var at kystlinjene på det afrikanske og det søramerikanske kontinentet passer sammen som brikker i et puslespill. Dessuten er det funnet fossiler av samme dyr og planter på begge sider av hav som nå skiller kontinentene, og spor etter isbreer som må ha dekt flere kontinenter samtidig. Det viste seg også å være like bergarter i kanten på kontinenter som Wegener mente hadde hengt sammen. Men han hadde ingen god forklaring på hvordan kontinentene beveger seg, og derfor ble ideen hans dårlig mottatt blant andre forskere den gangen.

gs e

ks

Da havbunnen ble utforsket på 1960-tallet, ble det oppdaget undersjøiske vulkaner der ny havbunnsskorpe blir dannet. Forskerne forsto da at det er på denne måten havene utvider seg, og samtidig skyves kontinentene fra hverandre.

rd

er

in

Teorien om platetektonikk beskriver hvordan jordas ytre, harde steinlag er delt inn i plater, og hvordan platene beveger seg.

Gjennom flere hundre millioner år har platene kollidert og gått fra hverandre igjen flere ganger. I denne prosessen dannes det fjellkjeder og hav, og jordskjelv skjer der plater gnisser mot hverandre.

Vu

116

BEGREPER bergart fossil havbunnsspredning hypotese jordskjelv jordskjelvbølge jordskorpe jordskorpeplater

kjernen i jorda kontinentaldrift magma mantel midthavsrygg morene observasjon Pangea

plategrense platetektonikk skuringsstriper teori tolkning vulkan

5 KONTINENTER PÅ VANDRING

OPPGAVER Hav og kontinenter 1 Tegn og forklar – jordas oppbygning Tegn en skisse som viser hvordan jorda er oppbygd. Ta med minst disse delene: jordskorpe, mantel og kjerne.

r

2 Regn ut Tykkelsen på jordskorpa varierer fra omtrent 5 km under havene til 50 km på kontinentene. Avstanden fra overflata og inn til jordas sentrum er 6400 km.

Hvor mange prosent av denne avstanden utgjør jordskorpa på det meste og på det minste?

5 km

Jo r

in er

0 km

640

gs e

{

50 km Fa st ate pl

rpe ko s d

{

ks

em

pl a

For å illustrere hvor tynn jordskorpa er i forhold til størrelsen på jorda, sammenlikner man ofte jorda og jordskorpa med et eple og epleskallet. Skjær et eple på tvers (se bildet) og mål radiusen. Prøv å få målt tykkelsen på skallet også. Sammenlikn med beregningene du gjorde i første del av oppgaven. Synes du det er en god sammenlikning?

Vu

rd

3 Regn ut Avstanden fra kysten av Afrika til kysten av Sør-Amerika er omtrent 4800 km.

Disse kontinentene lå tett sammen i Pangea, men begynte å rive seg løs fra hverandre for omtrent 140 millioner år siden. Hvor langt har kontinentene i gjennomsnitt bevegd seg fra hverandre på ett år?

Spor etter Pangea 4 Diskuter – fossiler Cynognathus døde ut for svært lenge siden. Hva gjør at vi likevel kan være ganske sikre på at det var et rovdyr?

Studer bildet av hodeskallen til en cynognathus.

5 Reflekter Mange av fossilene som er funnet, er av dyr som levde i havet. Likevel var Wegener mest opptatt av fossiler av landlevende planter og dyr. Kan du tenke deg hvorfor?

6 Finn svar Hva var de viktigste observasjonene som tydet på at Pangea hadde eksistert?

117

JORDA

7 Tren begreper Forklar disse begrepene med dine egne ord: • Pangea • Hypotese • Jordskorpeplater • Istid 8 Tren begreper Hva er faktiske observasjoner, og hva er tolkninger av disse observasjonene?

Sorter setningene nedenfor i par som hører sammen, og diskuter om de beskriver «observasjon» eller «tolkning».

gs e

ks

em

pl a

r

– De fleste jordskjelv oppstår når jordskorpeplatene beveger seg og skubber mot hverandre.

– Det finnes fossiler av blader fra løvtrær på Svalbard.

– På bunnen av Atlanterhavet er det en lang rekke med undersjøiske vulkaner.

– Jordskorpeplatene er tynnest midt ute i havet, så her kan varm steinsmelte fra mantelen komme opp.

– Kontinentene Australia og Antarktis har en gang hengt sammen.

– De fleste jordskjelvene forekommer i bestemte soner på jorda.

– Svalbard har i tidligere tider ligget mye nærmere ekvator og hatt et varmt klima.

– Det er funnet fossiler av samme type dyr og planter i Australia og Antarktis.

En ny forståelse av jorda

rd

er

in

9 Tren begreper Lag setninger der du bruker disse begrepene: • Platetektonikk • Havbunnsspredning • Plategrenser • Jordskjelv • Platebevegelser 10 Finn svar – havbunnsspredning Forskerne på forskningsskipet «Glomar Challenger» ville teste hypotesen om havbunnsspredning – at ny havbunn hele tiden dannes ved midthavsryggene og skyver den eldre havbunnen til side. De tok derfor prøver av bergartene på havbunnen og bestemte alderen på disse. Alderen ble så plottet inn på kartet.

Vu

118

156

NordAmerika

84 35 0

35

84

118 55 20 20 55

118

156

Afrika

Tenk deg at du er forsker og skal forklare hva resultatene viser.

Hvordan passer de med hypotesen om havbunnsspredning? Begrunn svaret.

5 KONTINENTER PÅ VANDRING

AKTIVITETER 1 Lag en geologisk tidsskala Ta et hyssingnøste eller garnnøste og mål opp en 46 m lang tråd. La 1 cm på tråden tilsvare 1 million år. Dette er nå en geologisk tidsskala.

Tidsskalaen blir så lang at det kan være lurt å gjøre dette ute i skolegården.

Millioner år 0 neogen 23 paleogen 66 kritt 145 jura 200 trias

pl a

r

Lag en lapp for hver geologisk tidsperiode i figuren til høyre. Skriv navn på perioden og når den startet, og fest lappene på riktig sted på tidsskalaen (tråden). Den siste perioden (øverst) er kvartær og startet for 2,6 millioner år siden. Tiden før kambrium (nederst) kalles ofte jordas urtid eller prekambrium.

Geologiske tidsperioder

rd

3 milliarder år

Vu

4 milliarder år

er

in

gs e

ks

em

Lag lapper med viktige hendelser i jordas historie, og fest dem på riktig sted på tidsskalaen (tråden). Eksempler på hendelser kan være: – 4 milliarder år siden: Jordskorpa begynner å bli fast.

– 542 millioner år siden: Livet i havet utvikler seg raskt, og en rekke nye arter kommer til.

– 400 millioner år siden: De første landlevende virveldyra (dyr med ryggrad).

– 250 millioner år siden: De første dinosaurene.

– 66 millioner år siden: Dinosaurene dør ut.

– De første moderne menneskene utviklet seg for mellom 200 000 og 150 000 år siden.

Finn gjerne flere hendelser å plassere på tidsskalaen!

2 Kontinentpuslespill Ta en utskrift av et verdenskart og klipp rundt kontinentene slik at du får løse biter med Sør-Amerika, Nord-Amerika, Afrika og Australia. Asia og Europa kan få henge sammen, men klipp ut India som en egen del. Prøv å pusle bitene sammen til ett kontinent (det er lov å ta en titt på et kart av Pangea).

251 perm 299 karbon 359 devon 416 silur 444 ordovicium 488 kambrium 542

119

6

JORDA I FORANDRING

For 200 millioner år siden

P

Jorda er en aktiv planet – den eneste i solsystemet med platebevegelser.

Uten denne aktiviteten hadde jorda og livet her vært ganske annerledes.

A N G A E

r

A

ks

em

pl a

For 65 millioner år siden

I dag

Vu

rd

er

in

gs e

Vi lever på en planet i stadig endring. De skiftende forholdene på overflaten har vært med på å endre både landskap og klima flere ganger. Og mange av naturressursene vi finner i jordskorpa i dag, kan vi takke platebevegelsene for.

Om 50 millioner år

Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne – forklare hvordan landskapet endres når jordskorpeplater kolliderer eller sprekker opp – diskutere noen sammenhenger mellom platebevegelser og klima – forklare hvorfor vi må se på ressurser i jordskorpa som et lager som kan bli brukt opp, selv om mange resirkuleres i bergartskretsløpet

Før du leser Jorda er den eneste planeten i solsystemet med platebevegelser.

Vet du om noe annet som er spesielt med planeten jorda?

pl a

r

Plater på kollisjonskurs

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

Det høyeste punktet på jorda er fjellet Mount Everest i fjellkjeden Himalaya. Det rager 8848 m over havflaten. Fjellklatrere som strever seg opp til toppen, må takle bitende kulde og vind, samtidig som den tynne lufta gjør det vanskelig å puste. Likevel er det langt vanskeligere å komme seg ned til jordas største dyp, Marianergropen i Stillehavet øst for Filippinene. Her, omtrent 11 000 m under havoverflaten, er det absolutt mørke. Vekten av alt vannet over lager et enormt trykk som bare spesialbygde ubåter kan tåle. Bare noen få mennesker har reist hit, og faktisk har det vært flere mennesker på månen. Men selv om Mount Everest og Marianergropen er ytterpunktene på jorda, har de likevel noe til felles – de er begge et resultat av kollisjon mellom jordskorpeplater.

122

JORDA

Verdens høyeste fjell vokser fortsatt DEN EURASISKE PLATEN Kina Himalaya Pakistan 10 millioner år siden

INDIA i dag

38 millioner år siden

SRI LANKA

Fjellkjeden Himalaya ble dannet da platen med det indiske kontinentet kolliderte inn i den store platen med resten av Asia og Europa, den eurasiske platen. Kollisjonen tok millioner av år. Først rev den indiske platen seg løs fra superkontinentet Pangea, der alle kontinentplatene hadde vært samlet, og beveget seg nordover. Etter hvert som den indiske platen nærmet seg Eurasia, ble havet imellom platene mindre, og til slutt forsvant det da det meste av havbunnsskorpa sank ned i mantelen under den eurasiske platen.

Ekvator

«SRI LANKA»

r

Disse platebevegelsene har ennå ikke stoppet opp, og Himalaya stiger fortsatt med omtrent en centimeter i året. Bevegelsene skjer i rykk og napp, og av og til utløser de jordskjelv.

Kontinentskorpe

Fjellkjede

Vu

rd

er

in

Kartet viser posisjonen til det indiske kontinentet på ulike tidspunkter, helt fram til dagens plassering hvor det er blitt en del av den store eurasiske platen.

pl a

«INDIA»

em

71 millioner år siden

ks

Indiahavet

Fordi kontinenter og havbunnsskorpe består av ulike bergarter, har de også ulik vekt. Kontinenter er lettere enn havbunnsskorpe og vil derfor ikke synke ned i mantelen. Himalaya vokste seg høyere og høyere fordi kontinentene ble presset sammen og oppover. Noen flak fra det øverste laget av havbunnen ble skrellet av og dyttet oppover sammen med kontinentplatene. Slik tok fjellkjeden Himalaya med seg fossiler av dyr som opprinnelig levde i havet for lenge siden, opp til jordas tak.

gs e

55 millioner år siden

Fast del av mantelen

Myk del av mantelen Gammel havbunnsskorpe synker ned i mantelen Modellen viser hvordan fjellkjeder dannes ved kollisjon mellom to kontinentplater. Fjellene i Norge er rester etter en kollisjon av denne typen og kan en gang ha vært like høye som Himalaya er i dag!

...

Tenk etter Fjellene i Himalaya vokser fortsatt, men de fleste fjellkjeder i verden er lavere i dag enn da de ble dannet. Kan du tenke deg hvorfor det er slik?

6 JORDA I FORANDRING

Dype groper og vulkaner på havbunnen Der to plater med havbunnsskorpe kolliderer, vil den ene synke ned under den andre, og det dannes en dyphavsgrop. Verdens dypeste, Marianergropen, er dannet der stillehavsplaten glir ned under den filippinske platen. Deler av platen som synker ned, smelter til magma, som så kan presse seg opp igjen og danne vulkaner på havbunnen.

Vulkanene kan bli så store at de kommer opp over havoverflaten og danner øyer. Øygrupper som Filippinene og Japan er dannet på denne måten.

Havbunnsskorpe Dyphavsgrop

Vulkanske øyer

em

pl a

r

Hav

gs e

ks

Fast del av mantelen Myk del av mantelen

rd

er

in

Modellen viser hvordan en dyphavsgrop kan oppstå i kollisjonen mellom to havbunnsplater.

Vu

Hva leste du nå?

1 Hva er høydeforskjellen mellom verdens dypeste grop og høyeste fjelltopp?

2 Gi eksempler på landformer som kan dannes når to plater kolliderer.

3 Hvordan kan det finnes fossiler av dyr som levde i havet, høyt oppe i fjellene?

4 Hva kan skje når en havbunnsplate synker ned i mantelen?

123

JORDA

ks

em

pl a

r

124

gs e

Ved Thingvellir på Island kan du faktisk spasere fra en jordskorpeplate til en annen.

Turistene på bildet går på grensen mellom den nordamerikanske og den eurasiske platen.

Jordskorpa sprekker

Vu

rd

er

in

Island er en øy i Atlanterhavet, kjent for varme kilder og vulkaner. Grunnen til det er at Island ligger rett over en plategrense der jordskorpa sprekker opp og går i to retninger – den nordamerikanske platen vestover og den eurasiske platen østover. I sprekkene som oppstår, kan magma fra mantelen trenge opp og forårsake vulkanutbrudd. Utbrudd fra vulkanene kan være farlige for befolkningen, men heldigvis har landet et godt varslingssystem. Samtidig er det takket være vulkanutbrudd at Island eksisterer. Varmen i bakken er dessuten en fornybar energikilde som blir utnyttet overalt på øya, og den er årsaken til de berømte varme kildene.

Atlanterhavet blir til

Midt i Atlanterhavet går det en grense mellom jordskorpeplater.

Atlanterhavet er det store sammenhengende havområdet mellom Nord- og Sør-Amerika på den ene siden og Europa og Afrika på den andre. Havet oppsto for ca. 140 millioner år siden da Pangea delte seg. Det startet i sør der den søramerikanske og den afrikanske platen drev fra hverandre. Det tok enda noen millioner år før den nordamerikanske platen forlot den euro-

6 JORDA I FORANDRING

em

pl a

Da kontinentene gikk fra hverandre, ble jordskorpa strukket.

Den ble tynnere, og magma fra mantelen kunne derfor lettere presse seg opp. Slik oppsto en undersjøisk vulkansk fjellkjede midt i havet. Dette er den atlantiske midthavsryggen, som Island er en del av. Mantelen er spesielt varm rett under Island. Dette fører til ekstra mye vulkanisme, slik at midthavsryggen akkurat her stikker opp over havoverflaten som en øy.

Surtsey Noen ganger dannes nye øyer raskt. En novemberdag i 1963 ble en mørk røyksøyle observert av mannskapet på en båt utenfor Island. De trodde først det var en annen båt som sto i brann, og styrte mot den for å hjelpe. Men snart forsto de at det var ingen båt i havsnød – det var en vulkan i utbrudd. Aske og lava fortsatte å strømme opp i flere måneder, og slik ble det dannet en helt ny øy, Surtsey, i havet rett sør for Island.

r

peiske. I det nordlige Atlanterhavet skjedde oppsplittingen omtrent langs en gammel kollisjonssone, den kaledonske fjellkjeden. Bergartene som utgjør restene av denne gamle fjellkjeden finnes derfor på begge sider av Atlanterhavet. Og det var nettopp dette Alfred Wegener brukte som ett argument for at kontinentene tidligere hadde hengt sammen.

Et kontinent rives i stykker

125

er

in

gs e

ks

Vi vet altså hvordan ny havbunn kan bli dannet langs midthavrygger i de store havområdene, men hvordan kan egentlig et kontinent brytes opp slik at det oppstår et nytt hav? Fordi det tar mange millioner år fra de første sprekkene oppstår, til et helt hav er dannet, kan vi ikke observere hele prosessen direkte. Forskerne ser derfor etter steder i verden hvor vi i dag finner kontinentplater med sprekker.

Vu

rd

Et slikt sted finnes øst i Afrika. Her går det et system av daler fra nord til sør, gjennom blant annet Etiopia, Kenya og Tanzania. Disse dalene oppsto for omkring 25 millioner år siden på grunn av platebevegelser som trekker det afrikanske kontinentet i to retninger.

I Øst-Afrika er en riftdal i utvikling.

En liknende riftdal utviklet seg i Osloområdet for 300 millioner år siden – kanskje kan det ha sett slik ut der da?

126

JORDA

Forkastning på overflaten

Med tiden kan riftdaler bli så dype at havet strømmer inn og fyller dem. Etter hvert som skorpa blir tynnere, starter også den vulkanske aktiviteten. Til slutt kan det dannes en midthavsrygg, og havområdet utvider seg. Dersom platebevegelsene fortsetter som i dag, kan altså Afrika etter hvert bli delt i to av et nytt hav.

Riftdal

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

Kontinentskorpe orpe

pl a

r

Jordskjelvbølger brer seg ut fra punktet der bruddet skjedde. Noen ganger synes forkastningen godt på overflaten som i Den østafrikanske riftdalen.

Jordskorpa er ikke særlig elastisk. Når den strekkes, oppstår det brudd, og dette opplever vi som jordskjelv. Jordskorpa på hver side av bruddet forskyver seg i forhold til hverandre langs en sprekk, som vi kaller en forkastning. Forkastninger kan føre til at et landområde synker og danner en såkalt riftdal. Dalsystemet i Øst-Afrika heter Den østafrikanske riftdalen.

Hav

Midthavsrygg Figuren viser stegvis hva som skjer når et kontinent sprekker opp, det dannes en riftdal som med tiden kan utvides, og et nytt hav oppstår.

Havbunnsskorpe

6 JORDA I FORANDRING

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

pl a

Men både lava som strømmet ut av vulkanene og magma som størknet under bakken, finnes i dag som bergarter i området.

En av disse er larvikitt som er Norges nasjonalbergart. Den kjennetegnes av blålige farger i store skinnende krystaller av mineralet feltspat. Larvikitt er en viktig bygningsstein som selges til hele verden.

r

En riftdal i Norge Bergarten larvikitt består av størknet magma fra utdødde vulkaner. Vulkanene var aktive for nesten 300 millioner år siden da platebevegelser var nær ved å rive Norge i to. Det oppsto en riftdal i Oslofjordområdet, og i forbindelse med den ble det vulkansk aktivitet. Etter en tid endret platebevegelsene seg, riften stoppet opp, og Norge var fortsatt del av ett kontinent.

...

Tenk etter Når plater kolliderer et sted, vil samtidig jordskorpa bli strukket et annet sted. Hvordan ville det gått med jorda om alle plategrensene var kollisjonssoner?

Hva leste du nå?

1 Hvordan er Island plassert i forhold til plategrenser?

2 Hvorfor finnes det vulkaner på havbunnen midt i Atlanterhavet?

3 Forklar steg for steg hva som kan skje når et kontinent brytes opp og et hav oppstår.

127

128

JORDA

Platetektonikk og klima I en ørken vil du forvente tørt vær, mens i Arktis regner du med at det er kaldt. Det typiske værmønsteret for et bestemt sted kaller vi klima.

Klimaet varierer mye fra sted til sted på jorda avhengig av solinnstråling, vinder og havstrømmer og om det er lavland eller høyfjell.

gs e

ks

Ekvator

in

Vi kan dele jorda inn i klimasoner ut fra temperatur. Det varmeste klimaet er ved ekvator der solinnstrålingen er størst.

Polområdene får mindre solinnstråling og har et kaldt klima.

em

pl a

r

Noen ganger snakker vi om det globale klimaet, altså klimaet på hele jorda. Vi vet at klimaet har variert opp gjennom jordas historie, både lokalt og globalt. Men hva har platetektonikk med klima å gjøre?

er

En reise gjennom skiftende klima

Vu

rd

Platebevegelser har ført kontinentet med Norge og Svalbard nordover til dagens posisjon – en reise mot et kjøligere klima. På Pangeas tid lå Norge omtrent der Middelhavet er i dag, og klimaet var varmt og tørt. Etter at Pangea ble splittet opp, fortsatte vår plate nordover til kjøligere og våtere klima. Men lenge lå kontinentet lenger sør enn i dag, klimaet var mye varmere, og dinosaurer vandret rundt på Svalbard. Fotsporene deres er bevart i bergartene der den dag i dag.

Fotspor bevart i sandsteinen på Svalbard viser at det har levd dinosaurer der. Tommestokken på bildet er en meter lang.

6 JORDA I FORANDRING

129

Reflekter Studer figuren på første side i kapitlet, som viser en modell for hvordan plasseringen av kontinentene har endret seg gjennom millioner av år. Hvilke kontinenter har flyttet seg slik at de trolig har opplevd større klimaendringer? Og hvilket av kontinentene Australia og Sør-Amerika tror du vil oppleve de største endringene i klima de neste 50 millioner år ifølge denne modellen?

Kontinentenes plassering kan påvirke klimaet

pl a

r

Havstrømmer og vinder frakter varmt vann og varm luft fra ekvator til polene og kaldt vann og kald luft motsatt vei. Men luft- og havstrømmene går ikke alltid rett framover – de kan blant annet påvirkes av formen på kontinentene.

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

Vinder blåser fritt over åpne havområder, men når platebevegelser har skjøvet opp store fjellkjeder, kan luftstrømmene bremses opp eller endre retning. På liknende måte kan havstrømmene påvirkes.

Da alle kontinenter var samlet i ett stort kontinent, Pangea, kunne havstrømmer bevege seg i et stort, åpent havområde. Dagens plassering av kontinenter styrer havstrømmene i et annet mønster. Fordi vinder og havstrømmer er så viktige for fordelingen av varme mellom ekvator og polområder, vil slike endringer i strømmene påvirke klimaet.

Golfstrømmen er en havstrøm som frakter varmt vann fra ekvator og nordover mot Europa. Uten Golfstrømmen ville vi hatt et kjøligere klima i Norge.

130

JORDA

Vulkaner slipper ut aske og gasser 1816 kalles året uten sommer. I Europa sultet mange fordi avlingene ble ødelagt av frost. Den kalde sommeren skyldtes asken fra et enormt utbrudd fra vulkanen Tambora i Indonesia. Vulkanutbrudd kan føre til kortvarig nedkjøling fordi svovelgasser og små askepartikler slynges høyt opp i atmosfæren, der de bidrar til at det blir dannet skyer som reduserer solinnstrålingen.

Vulkaner kan også slippe ut gassen CO2. Den er en av flere gasser i atmosfæren som hindrer at varmestråling fra jorda forsvinner ut i verdensrommet. De fungerer nesten som glasset i et drivhus, som slipper sollyset inn, mens mye av varmen blir holdt tilbake. Derfor

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

pl a

r

Da vulkanen Eyjafjallajökull på Island hadde utbrudd i 2010, ble askeskyene så store at de stoppet flytrafikken i store deler av Europa.

6 JORDA I FORANDRING

kalles disse gassene for drivhusgasser. Uten dem hadde det vært svært kaldt her på jorda. Men langvarige perioder med høy vulkansk aktivitet kan føre til mer CO2 i atmosfæren, slik at varmetapet blir mindre og temperaturen på jorda høyere. Vulkanutbrudd kan altså føre til et kaldere klima på kort sikt, mens stor vulkansk aktivitet over lang tid kan bidra til et varmere klima.

Fortiden kan lære oss noe om framtiden

pl a

r

Klimaet på jorda har endret seg flere ganger gjennom tidene, og spor etter tidligere varme og kalde perioder er bevart i fossiler og bergarter. Studier av disse hjelper oss til å forstå for eksempel hvordan gasser i atmosfæren og retningen på vind- og havstrømmer påvirker klima. Fossilene kan også si noe om hvordan plante- og dyreliv har tilpasset seg klimaendringer.

em

...

gs e

ks

Tenk etter Platebevegelser kan påvirke klimaet, men hvor fort tror du slike klimaendringer kan skje?

Vu

rd

er

in

Hva leste du nå?

1 Forklar hvorfor de fleste kontinenter har opplevd store klimaendringer opp gjennom tidene.

2 Hvordan kan en fjellkjede påvirke klimaet?

3 Hvordan kan vulkaner påvirke klimaet?

131

132

JORDA

Ressurser i jordskorpa Har du tenkt på hvor mye nyttig som kommer fra jordskorpa? Ikke bare stein og grus til bygninger og veier, men også bensin som drivstoff til biler og fly og gull og en rekke andre metaller som brukes i elektronikk. For eksempel har kretskort tynne striper med gull fordi det leder elektrisitet og er svært holdbart.

em

pl a

r

Kretskort inneholder gull

Alle disse nyttige materialene kalles naturressurser. De har blitt dannet eller samlet opp i jordskorpa gjennom hele jordas utvikling, blant annet på grunn av kontinentenes bevegelser. Når vi har litt kjennskap til platetektonikk og vet hvor langsomme disse bevegelsene er, forstår vi også at dette tar svært lang tid. Tenk at sølv fra gruvene på Kongsberg kan være nesten 300 millioner år gammelt, og steinen i statuene i Frognerparken i Oslo er mer enn 900 millioner år.

Fossile brensler

Vu

rd

er

in

gs e

ks

Utenfor norskekysten ligger olje og gass lagret i bergarter under havbunnen. Hvordan disse naturressursene ble dannet, er en historie som starter for omtrent 150 millioner år siden. Da beveget Norge seg bort fra det nordamerikanske kontinentet, og et nytt havområde oppsto. Her levde enorme mengder ørsmå planteplankton, encellede alger, som gjennom fotosyntesen tok opp og lagret karbon fra CO2 i lufta. Dødt planteplankton sank ned på havbunnen og ble begravd av slam og leirpartikler som elvene fraktet ut i havet. Gjennom millioner

CO2

CO2 Modellen viser den langsomme delen av karbonkretsløpet. Karbon i olje og gass under havbunnen kan ligge lagret i mange millioner år.

Karbonet sirkulerer altså mye langsommere her enn i det raskere karbonkretsløpet mellom produsenter, forbrukere og nedbrytere i naturen. Bruk av olje og gass fører karbon fra det langsomme til det raskere karbonkretsløpet.

Planteplankton omdanner CO2 til glukose i fotosyntesen

Olje og gass hentes opp og brukes som energikilde

Dødt plankton synker til bunnen Planktonrestene kan omdannes til olje og gass

Olje og gass kan ligge lagret i millioner av år

6 JORDA I FORANDRING

133

av år har stadig nye lag lagt seg oppå, til planktonrestene var så dypt begravd at varme- og trykkforholdene omdannet dem til olje og gass.

Når vi i dag henter opp og brenner olje og gass, blir planteplanktonets karbon igjen frigitt til atmosfæren som CO2. På denne måten påvirker vi karbonkretsløpet.

Metaller i jordskorpa

Kalkflagellater er en type planteplankton som lever i havet.

r

Alle metallene vi kjenner, finnes i jordskorpa. Men for at det skal være lønnsomt å utvinne dem, må det være en viss mengde samlet på ett sted. Kunnskap om platetektonikk gjør det lettere for oss å finne slike ressurser og vurdere hvor mye som finnes.

ks

em

pl a

Det finnes for eksempel ofte verdifulle metaller i områder der det har vært vulkanisme. Aktive vulkaner varmer opp vann som sirkulerer i sprekker i bergartene, og glovarme vannstrømmer kan frakte med seg metaller som sølv og gull. Når vulkanene dør ut, avkjøles både bergartene og vannet, og metallene blir avsatt i sprekkene. Slik vulkanisme er ofte knyttet til platebevegelser.

Vu

rd

er

in

gs e

Jern har en litt annen historie. Tidlig i jordas historie var det meste av jernet oppløst i havet. Da de første organismene begynte med fotosyntese, ble det dannet oksygen som bandt seg til jernet, og det sank ned på havbunnen. Noe av denne jernrike havbunnen har gjennom platebevegelser blitt skjøvet opp på land. Mye av jernet vi utvinner i dag, finner vi derfor i svært gamle bergarter.

Metaller i bergarter tas ut ved gruvedrift. Men det meste av det som hentes ut, er ikke rent metall, så det blir fort mye rester fra gruvedriften.

Slagghaugene på Røros er restene fra kobbergruvene som ble drevet der i mange år fram til 1977.

JORDA

...

Tenk etter Metaller finnes nesten overalt i jordskorpa, men bare enkelte steder er det gruvedrift. Hva tror du kan være avgjørende for om det er lønnsomt å starte en gruve?

pl a

r

Finn ut Tantal er et metall som ikke mange har hørt om, men som de fleste bruker hver eneste dag. Bruk nettstedet periodesystemet.no og finn ut mer om dette metallet. Hva brukes tantal til? Hvor kommer det fra?

Finnes det mye tantal i jordskorpa, og er det noen fare for at det skal bli brukt opp?

Ressurser på lager

er

in

gs e

ks

em

Sammenliknet med et menneskeliv varer stein ufattelig lenge. Men over tid vil også store fjell slites ned til sand og leire, som kan fraktes med elvene ned til havet der det samler seg på havbunnen. Platebevegelsene kan så senere skyve havbunnen ned i dypet, der bergartene smeltes om. På denne måten driver jorda sitt eget langsomme resirkuleringsanlegg – bergartskretsløpet. Men disse platebevegelsene er så langsomme at vi bruker opp mange av ressursene i jordskorpa raskere enn de kan fornyes.

rd

Hva leste du nå?

1 Hvordan blir olje og gass dannet?

2 Gi noen eksempler på metaller som tas ut fra jordskorpa.

3 Hvorfor kan vi risikere å gå tomme for flere av ressursene i jordskorpa?

Vu

134

6 JORDA I FORANDRING

SAMMENDRAG Jordas overflate er hele tiden i endring. Platebevegelser skyver kontinentene rundt og former landskapet. Der plater med kontinenter kolliderer, presses platene sammen og oppover slik at det dannes høye fjellkjeder som Himalaya. I en kollisjon mellom havbunnsplater presses en av platene ned i dypet, og det dannes en undersjøisk dyphavsgrop.

pl a

r

Andre steder kan plater splittes opp og gå fra hverandre. Hvis oppsplittingen skjer på land, kan det bli dannet en riftdal. Skjer det på havbunnen, strømmer magma fra mantelen opp og danner en undersjøisk vulkansk fjellkjede kalt midthavsrygg.

gs e

ks

em

Klimaet lokalt og globalt kan påvirkes av platebevegelser. For eksempel vil kontinenter som beveger seg mot polene, få kjøligere klima. Kontinentenes plassering kan dessuten påvirke havstrømmer, mens dannelse av høye fjellkjeder kan styre vinder. Utslipp av aske og gass fra vulkaner kan ha en kortvarig nedkjølende effekt på klimaet, mens store og langvarige utslipp av CO2 kan forsterke drivhuseffekten og gi varmere klima.

Vu

rd

er

in

Platebevegelsene former ikke bare landskapet på overflaten, men også selve jordskorpa. I jordskorpa finnes det mange ressurser, fra stein og grus til olje og gass, og ikke minst viktige metaller. Mange stoffer kan resirkuleres i forbindelse med platebevegelser, men fordi bevegelsene er så langsomme, kan lagrene av ressursene vi bruker bli tømt.

BEGREPER atmosfæren bergartskretsløpet drivhusgasser dyphavsgrop forkastning

fotosyntesen jordskorpeplater karbonkretsløpet klima mantel

midthavsrygg naturressurs planteplankton riftdal vulkansk aske

135

136

JORDA

OPPGAVER Plater på kollisjonskurs

em

pl a

r

1 Tren begreper – havbunnsplater kolliderer

gs e

ks

Tegn av figuren som viser en dyphavsgrop. Sett på piler og navn slik at du får fram retningen på platebevegelsene, hvilke deler som er de faste platene, og hva som er den myke delen av mantelen. Skriv en kommentar til hvordan vulkanene på figuren kan ha blitt dannet.

Vu

rd

er

Den indiske platen Den eurasiske platen

in

2 Tren begreper

Kontinentskorpe Havbunnsskorpe

Tegn av og fullfør tegneserien som beskriver hvordan Himalayafjellkjeden ble til. Skriv en kort forklaring til hvert bilde i serien.

6 JORDA I FORANDRING

3 Utforsk – fjellkjeder Bruk Google Earth eller verdenskart og andre kilder, og finn ut mer om fjellkjedene Himalaya og Andes. Svar på spørsmålene i tabellen nedenfor.

Sammenlikn de to fjellkjedene, og trekk fram noen likheter og forskjeller.

Himalaya

Andes

Hvor høy er den høyeste toppen i fjellkjeden?

em

pl a

r

Hvilken verdensdel ligger fjellkjeden i?

in

er

Skjer det ofte vulkanutbrudd eller jordskjelv i disse landene?

gs e

ks

Hvilke land går den gjennom?

Vu

rd

Hva slags plater kolliderer der fjellkjeden ligger?

(Se på et kart som viser plategrenser.)

137

JORDA

Jordskorpa sprekker

in

er

Reykjavik

pl a

gs e

ks

em

5 Diskuter – hvor gammelt er landet?

r

4 Forklar – et nytt hav dannes Setningene nedenfor beskriver hva som skjer når et kontinent sprekker opp og et nytt hav oppstår. Sorter setningene og skriv dem i riktig rekkefølge så de beskriver utviklingen trinn for trinn.

A Riftdalen kan bli så dyp at havet strømmer inn B Når jordskorpa strekkes, oppstår det forkastninger.

C Vulkanene på havbunnen bygger opp undersjøiske fjell i en midthavsrygg, og havet utvider seg.

D Bakken synker ned langs forkastningene og danner en riftdal.

E Etter hvert blir skorpa under det nye havet så tynn at magma kommer opp fra mantelen og danner vulkaner.

rd

Surtsey

Vu

138

15 millioner–3 millioner år 3 millioner–700 000 år Yngre enn 700 000 år Isbreer

Kartet viser alderen på bergartene på Island. Ser du et mønster?

Hvordan henger dette mønsteret sammen med måten Island er dannet på?

Hvor gammel vil du si at øya Island er?

6 JORDA I FORANDRING

Platetektonikk og klima 6 Forklar Solinnstråling, havstrømmer, høye fjell, drivhusgasser, partikler i atmosfæren og ikke minst mennesker er faktorer som kan påvirke klimaet. a Hvilke av disse faktorene kan påvirkes av platebevegelser? b Forklar så godt du kan hvilken rolle platebevegelsene kan ha hatt på tidligere klimaendringer. c I hvilken grad betyr platebevegelser noe for klimaendringer i dag?

Begrunn svaret ditt.

pl a

r

7 Diskuter Her er noen påstander om platetektonikk og klima. Hva er rett, og hva er galt?

Der du mener påstanden er gal, skal du gi en kort begrunnelse.

Rett/Galt

Klimaet påvirkes bare av CO2 i atmosfæren.

em

Påstand

gs e

ks

Platebevegelser har ført Norge fra sørlige områder til dagens posisjon lenger nord.

Platebevegelser har ført Norge fra Nordpolen til dagens posisjon.

er

in

Planteplankton består blant annet av karbon.

rd

Bare planter på land inneholder karbon.

Vu

I fotosyntesen slipper plantene ut CO2.

I fotosyntesen tar plantene opp CO2.

Aske fra vulkaner bidrar til drivhuseffekten.

CO2 fra vulkaner bidrar til drivhuseffekten.

Vinder utjevner litt av temperaturforskjellene mellom ekvator og polene.

Havstrømmer utjevner litt av temperaturforskjellene mellom ekvator og polene.

139

JORDA

Ressurser i jordskorpa 8 Diskuter – søppel eller ressurs?

Skriv ned alle typer avfall du sorterer. a Diskuter i klassen hva av dette som gjenvinnes, og i så fall hvilke nye produkter det kan bli. b Hvorfor tror du noen ting er vanskeligere å gjenvinne enn andre? c Kommer noen av råvarene dere har snakket om, opprinnelig fra jordskorpa?

Hvilke?

em

pl a

r

9 Finn ut – hvor kommer tingene fra?

Bruk internett eller oppslagsverk og finn ut hva noen vanlige produkter er laget av. Altså, hva er råstoffet i – glass – elektriske kabler – brusboks – betong

rd

er

in

gs e

ks

10 Tegn og forklar – karbonkretsløpet a Lag din egen tegning av det langsomme karbonkretsløpet, og skriv på noen setninger som forklarer hvordan karbon forflytter seg i kretsløpet. b Finn fram figuren av karbonkretsløpet i kapittel 1 om økosystemet.

Hva er felles for dette og det langsomme karbonkretsløpet? Hva er forskjellene? Lag en enkel tegning av hele karbonkretsløpet der du tar med både den langsomme og den raskere delen.

Vu

140

6 JORDA I FORANDRING

AKTIVITETER 1 Jordskorpa strekkes – prøv selv!

Når jordskorpa strekkes, kan det oppstå sprekker – forkastninger. Biter av jordskorpa kan gli litt langs disse, og på den måten utvider skorpa seg og blir tynnere. Lag en modell og prøv selv.

Ta et A4-ark og del i fire på langs. Ta en av papirremsene og la den være en modell for jordskorpa. Mål lengden.

em

pl a

r

Klipp langs «forkastningene» – de stiplede linjene på figuren.

ks

Legg alle bitene (behold rekkefølgen) på pulten. Prøv å skyve litt på bitene langs forkastningene. Det skal ikke bli åpne sprekker, men bitene skal heller ikke komme oppå hverandre.

er

in

gs e

Riftdal

Vu

rd

Utvid jordskorpemodellen så mye du kan. Hvor mye lenger ble den enn modellen du startet med? Hvor lang ble jordskorpemodellen din? Hvor dyp ble riftdalen?

2 Lag ditt eget kryssord

Lag et kryssord der du bruker så mange du kan av begrepene som er knyttet til landskaper formet av platebevegelser. Skriv en forklaring til hvert av begrepene som er så god at en medelev kan klare å løse kryssordet.

Forslag til begreper du kan bruke: dyphavsgrop, forkastning, fjellkjede, kontinent, havbunn, midthavsrygg, vulkan, magma, aske, lava, riftdal, øygruppe, jordskjelv, bergart.

141

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

pl a

r

7

ENERGI OVERALT

Det må energi til for at noe skal skje. Sola skinner, galakser dannes, frø blir til planter, en bil kjører, mobilen ringer – alt handler om energi. Men hvordan kan noe så ulikt som en plante som gror, og en lysende mobil handle om det samme? Hva er egentlig energi? Og hvordan kan energi fra sola til syvende og sist bli brukt til å gi deg fart ned skibakken?

Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne – beskrive hva vi mener med energi, og gi eksempler på ulike former for energi – forklare forskjellen på stillingsenergi og bevegelsesenergi – gi eksempler på energioverføring og situasjoner der energi blir omdannet fra en form til en annen – utforske enkle situasjoner der energi omdannes eller overføres

pl a

r

Før du leser Se på bildene. Kan du finne eksempler på noe som har energi, eller som krever energi for å skje?

em

Hva er energi?

er

in

gs e

ks

Energi finnes overalt og kommer i mange ulike former. Vi kan som regel ikke se energi, men vi kan registrere det som skjer som følge av energi. Du ser lys fra sola og kjenner varme mot huden og vinden i håret. Du hører lyden av sykkeldekkene mot asfalten. Du spiser og bruker den kjemiske energien i maten til å bevege deg. Mobilen din ringer, og du merker vibrasjonen. Når batteriet er utladet, må du lade det med elektrisk energi fra strømnettet.

Vu

rd

Ordet energi har en spesiell betydning i naturfag. I dagligtalen kan vi si at vi har lite energi hvis vi er slitne, og mye energi når vi føler oss opplagte. I naturfag sier vi at energi kan få noe til å skje.

STOFFER OG ENERGI

Energi i mange former Maten du spiser, inneholder kjemisk energi, mobilen som lyser, sender ut strålingsenergi, lampa bruker elektrisk energi, kokende vann har termisk energi, en atombombe har en enorm mengde kjerneenergi, og praten rundt deg er lydenergi.

rd

er

in

gs e

ks

em

pl a

r

Diskuter – energiformer Gå gjennom bildene nedenfor. Hvilken energiform er vist på hvert av bildene?

Vu

144

Stillingsenergi og bevegelsesenergi

em

pl a

Energi og masse På starten av 1900-tallet viste Albert Einstein at energi og masse egentlig er to sider av samme sak. Det er dette som uttrykkes i den kjente likningen E = mc2. Alt stoff er bygd opp av partikler som har masse, og når partikler slår seg sammen eller spaltes, kan vi få energi. I sola slår hydrogenatomer seg sammen til heliumatomer, og noe av solas masse omdannes til strålingsenergi. Dersom vi hadde hatt supergode vekter, kunne vi også måle at en fulladet mobil veier mer enn en utladet mobil, eller at en spent fjær veier mer enn en slakk fjær. Men denne forskjellen er så liten at det ikke lar seg måle i praksis.

r

7 ENERGI OVERALT

in

gs e

ks

All energi er enten stillingsenergi eller bevegelsesenergi. Stillingsenergi er lagret energi som kan få noe til å skje, mens bevegelsesenergi er den energien en gjenstand har fordi den beveger seg. Kjører du ned en skibakke, har du stillingsenergi på toppen før du setter utfor, og så får du bevegelsesenergi når du raser nedover.

Vu

rd

er

Alle energiformene du fant på bildene på siden foran, er i bunn og grunn enten stillingsenergi eller bevegelsesenergi. For eksempel er termisk energi bevegelsesenergi på mikronivå: Partiklene som alt er laget av, beveger seg. Kjemisk energi er stillingsenergi som kan omdannes når det skjer en kjemisk reaksjon.

145

146

STOFFER OG ENERGI

2m

r

pl a

em

gs e

ks

Slik lagret energi på grunn av masse og høyde over bakken er én form for stillingsenergi, men det finnes også andre former. En spent strikk har elastisk stillingsenergi, i en tordensky er det elektrisk stillingsenergi, og i mat er det kjemisk stillingsenergi.

er

in

Bevegelsesenergi Hvis du kaster basketballen, får den bevegelsesenergi. En løs pasning har mindre fart enn en knallhard pasning og har derfor også mindre bevegelsesenergi. En gjenstand har altså større bevegelsesenergi jo større fart den har.

rd

1m

Det har også noe å si for stillingsenergien hvor mye ballen veier.

Tenk deg at du holder en basketball og en bowlingkule like høyt over bakken. Det er ikke vanskelig å gjette hvilken det vil være vondest å miste på tærne. Bowlingkula har mer stillingsenergi enn basketballen selv om de er i samme høyde. Det er fordi bowlingkula veier mer enn basketballen. Jo større masse en gjenstand har, jo mer stillingsenergi kan den få.

Vu

1m

Stillingsenergi Du står klar til å sprette en basketball. Rett før ballen starter ferden mot bakken, har den stillingsenergi fordi du holder den et stykke over bakken. På vei ned minker stillingsenergien jo nærmere bakken ballen kommer. På vei opp igjen fra bakken får den igjen mer stillingsenergi. Basketballen til høyre på figuren har mer stillingsenergi enn den til venstre. Jo høyere over bakken en gjenstand er, jo mer stillingsenergi har den.

7 ENERGI OVERALT

ks

em

pl a

r

Du spiller basketball, og noen kaster en pasning til deg – den greier du fint å stoppe. Men hva om det kommer en bowlingkule mot deg med samme fart som basketballen? Det hadde nok gjort vondt å skulle bremse den. Hvor mye noe veier, har også betydning for bevegelsesenergien. Bowlingkula har mer bevegelsesenergi enn basketballen selv om de har samme fart. Det er fordi bowlingkula veier mer. En gjenstand i bevegelse har altså mer bevegelsesenergi jo større masse den har.

er

in

gs e

Bevegelsesenergi er energien til gjenstander og partikler i bevegelse, enten de roterer, vibrerer, endrer form eller farer av sted. Bølger på havet har også bevegelsesenergi, og det samme har roterende vindmøller.

Vu

rd

Mens du holder basketballen, har den bare stillingsenergi. Når du slipper så den faller, går mer og mer stillingsenergi over til bevegelsesenergi. Ballen har altså både stillingsenergi og bevegelsesenergi mens den faller. I øyeblikket rett før den treffer bakken, har all stillingsenergien blitt omdannet til bevegelsesenergi.

...

Tenk etter Hva skjer med bevegelsesenergien etter at ballen har truffet bakken?

Hva leste du nå?

1 Hva mener vi med energi i naturfag?

2 Gi noen eksempler på ulike former for energi.

3 Hva mener vi med stillingsenergi og bevegelsesenergi?

4 Gi noen eksempler på situasjoner der en gjenstand har mye stillingsenergi, og der den har mye bevegelsesenergi.

147

STOFFER OG ENERGI

Energi omdannes og overføres Mobilbatteriet inneholder lagret energi, altså stillingsenergi, men det skjer ikke noe før du slår på mobilen. For at skjermen skal fungere, må den elektriske energien i batteriet omdannes til strålingsenergi. Hvis du har en ball liggende på bakken, så skjer det heller ikke noe – du må bruke litt energi for å løfte ballen og slippe den.

pl a

r

Ting skjer altså ikke bare av seg selv – det må bli overført energi fra et sted. Mobilskjermen får energi fra batteriet, og du bruker energien i musklene dine til å løfte ballen og gi den stillingsenergi. Men hvor kommer energien i mobilbatteriet fra? Og hva med energien i musklene? Vi kan bruke energikjeder til å svare på dette.

em

Energikjeder – energi i mange ledd

rd

er

in

gs e

ks

Figuren nedenfor viser veien energien har tatt før den havner i basketballen. For å kaste ballen må du bruke muskler. Musklene får energi fra glukose gjennom celleånding i muskelcellene. Glukosen stammer fra maten du har spist, for eksempel brødskiver til frokost.

Kornet tar opp energi fra sollyset i fotosyntesen, og denne energien blir lagret som kjemisk energi i glukosen. Energien kommer altså opprinnelig fra sola; strålingsenergi fra sola blir omdannet til kjemisk energi i kornet i fotosyntesen og ender som bevegelsesenergi i basketballen.

Vu

148

Når vi følger energien bakover i flere ledd slik som dette, sier vi at vi har en energikjede. De fleste energikjeder starter med sola, den viktigste energikilden på jorda. Du skal få lære mer om energikilder senere.

Tegn og forklar – energikjede Hvor kommer energien i mobilbatteriet fra? Tegn en energikjede som starter med sola og slutter med lyset fra mobilskjermen din.

Hvilke ledd må energien innom?

7 ENERGI OVERALT

Varme og stråling er overføring av energi

pl a em ks

gs e

Også stråling overfører energi.

I kjernereaksjonene i solas indre blir stillingsenergi i atomkjernene omdannet til stråling – for eksempel lys og varmestråling – som beveger seg gjennom det tomme verdensrommet og treffer jorda.

Strålingsenergien fra sola er opphav til nesten all energi på jorda.

r

Energi kan overføres som varme. Når du holder rundt en kopp varm kakao, kjenner du at det strømmer varme fra koppen til hendene dine. I dagligtale kaller vi ofte høy temperatur for varme, og vi sier at noe er varmt. I naturfag har varme en bestemt betydning. Varme er energi som overføres fra et sted med høyere temperatur til et sted med lavere temperatur, helt til temperaturen har jevnet seg ut. Varme er derfor ofte knyttet til temperaturforandringer.

rd

er

in

Finn ut mer – varme Her skal du se litt på hvordan varme overfører energi.

Bruk ord som varme, energi og overføring når du svarer på spørsmålene.

Vu

Hell varmt vann i en kopp eller liknende, men vær forsiktig så du ikke brenner deg.

1 Hvorfor blir selve koppen varm, tror du?

2 Hvorfor vil du brenne deg om du stikker fingeren i vannet?

3 Hvor langt unna kan du holde hånden over koppen og ennå kjenne varmen?

4 Hva med fra siden?

5 La koppen stå på pulten din ut timen. Hva har skjedd med temperaturen?

6 Hvilken temperatur tror du vannet får til slutt? Hvorfor er det slik?

149

STOFFER OG ENERGI

Krefter omdanner og overfører energi Når du løfter en ball opp fra gulvet og gir den stillingsenergi, bruker du krefter. Og når du slipper ballen, er det tyngdekraften som trekker ballen ned mot gulvet igjen slik at energien går over til bevegelsesenergi. Når en kraft får en gjenstand til å bevege seg eller forandre form, skjer det en omdanning eller overføring av energi.

in

gs e

ks

em

pl a

r

Hvis du slipper en basketball, vil den sprette noen ganger og til slutt ligge i ro. Når du sitter på en huske uten å ta i mer fart, blir utslaget til hver side stadig mindre, og til slutt er du helt i ro. Hvorfor skjer det?

Forsvinner energien?

rd

er

Kanskje har du en huske i nærheten som du kan teste? Når du svinger fram og tilbake, kjenner du litt vind i ansiktet, og det blafrer i klærne.

Når du beveger deg gjennom luft, er det litt motstand fra lufta. Det er en liten kraft som bremser bevegelsen, og det betyr at noe energi blir omdannet til en annen form. I tillegg er det litt motstand i festet på huska der tauet glir mot bjelken, som også er med på å bremse bevegelsen. Kanskje knirker det litt i taufestet også? Disse motstandskreftene omdanner noe av den opprinnelige energien til varme og lyd. Vi kaller slike motstandskrefter for friksjon.

Vu

150

Reflekter 1 Hvilke motstandskrefter vil virke på basketballen som faller og treffer bakken?

2 Hva blir energien omdannet til?

3 Kan du tenke deg andre situasjoner der vi opplever friksjon?

Finn ut mer – friksjon Gni hendene dine raskt mot hverandre i ti sekunder. Hva kjenner du?

Hva hører du? Hva tror du skjer med energien?

7 ENERGI OVERALT

Energibevaring og energikvalitet Friksjon fører alltid til en økning i termisk energi og dermed i temperatur. Det betyr at så lenge det er friksjon ved energioverføringer, så vil noe av energien bli overført til omgivelsene som varme. I tillegg vil ofte friksjon føre til vibrering i et stoff, som igjen blir overført til omgivelsene som lyd – for eksempel når det hviner i bremsene. Det betyr at noe av energien blir omdannet til energi som ikke er nyttig lenger. Vi sier at den har lav kvalitet.

Vi kan oppsummere det viktigste om omdanning og overføring av energi i to setninger:

em

pl a

r

1 Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, bare omdannes fra en form til en annen eller overføres mellom gjenstander.

2 Når energi blir omdannet eller overført, vil alltid noe av energien også bli omdannet til en energiform av lavere kvalitet.

gs e

ks

Den første setningen betyr at den totale mengden energi som blir overført eller omdannet, alltid er den samme før og etter – mengden energi er altså bevart.

rd

er

in

Den andre setningen sier at noe av energien blir omdannet til energi som har lavere kvalitet, for eksempel varme. Vi sier ofte at energien «går tapt» fordi den ikke kan utnyttes videre. Energi kan altså ikke oppstå eller forsvinne, bare bli overført mellom gjenstander eller endre form.

Vu

Noen energiformer er lettere å utnytte til praktiske formål enn andre. Energi som lett kan brukes til mange formål, for eksempel elektrisk energi, sier vi har høy kvalitet.

Energi som det er vanskeligere å utnytte, som varmestråling og lyd, har lav kvalitet. Energikvalitet sier altså noe om hvor lett det er å utnytte energien videre.

Vi kan bruke elektrisk energi til veldig mye – for eksempel en hårføner. Men den termiske energien i lufta fra hårføneren er det vanskelig å bruke til noe annet enn nettopp å varme opp håret slik at det tørker.

Vi kan ikke på noen enkel måte hente inn igjen varmen som hårføneren har overført, og bruke den til å lade mobiltelefonen.

151

ks

em

pl a

r

STOFFER OG ENERGI

rd

er

in

gs e

Energi i universet All energi har eksistert siden universet ble til i Big Bang for 13,8 milliarder år siden. Bare i solsystemet vårt er det ufattelige mengder energi i form av roterende planeter i bane rundt en massiv sol. Sola stråler så mye energi ut i verdensrommet at bare den lille brøkdelen som treffer jorda hver time, er nok til å dekke verdenssamfunnets energibehov et helt år.

Den andre setningen om energi innebærer at det etter hvert vil bli stadig mer energi med lav kvalitet. Det betyr at en gang vil mest sannsynlig all energi i universet ha lav kvalitet. Sola og alle andre stjerner vil slokne, alt blir kaldt, og ingenting vil eksistere slik vi kjenner det i dag. Men universets endelige skjebne er usikker vitenskapelig kunnskap, og en slik ende er det uansett ufattelig lenge til.

Så i all overskuelig framtid er sola vår en stabil kilde til energi for livet på jorda.

Vu

152

Hva leste du nå?

1 Hva er en energikjede, og hva viser den?

2 Nevn noen måter energi kan omdannes og overføres på.

3 Hva er varme?

4 Hva er friksjon?

5 Hva er de to viktige setningene knyttet til energi i naturfaget?

6 Hva vil skje med energien i universet til slutt?

7 ENERGI OVERALT

SAMMENDRAG Når noe skjer, omdannes eller overføres energi. Vi har ulike former for energi; elektrisk energi, kjemisk energi, strålingsenergi, kjerneenergi, termisk energi og lydenergi er noen eksempler.

Alle energiformer er enten stillingsenergi eller bevegelsesenergi.

Stillingsenergi er lagret energi – den kan utnyttes for å få noe til å skje.

Bevegelsesenergi er den energien gjenstander har når de er i bevegelse, altså når noe skjer.

pl a

r

Når noe skjer, blir energi overført mellom gjenstander, eller den blir omdannet til andre former. Vi kan bruke energikjeder til å vise hvor energien kommer fra, og at den blir omdannet gjennom flere ledd.

ks

em

Energi blir overført eller omdannet på ulike måter – enten ved hjelp av krefter eller som varme eller som stråling. Når energi overføres ved hjelp av krefter, virker det motstandskrefter som vi kaller friksjon.

Det gjør at noe av energien går til omgivelsene som varme og lyd.

gs e

I naturvitenskapen gjelder to viktige setninger om energi:

rd

er

in

1 Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, bare omdannes fra en form til en annen eller overføres mellom gjenstander.

2 Når energi blir omdannet eller overført, vil alltid noe av energien også bli omdannet til en energiform med lavere kvalitet.

Vu

Det betyr at når noe skjer, så er den totale mengden energi konstant.

Vi sier at den er bevart. Men noe av energien vil nesten alltid bli omdannet til varme og kan derfor ikke utnyttes like godt videre.

Energikvalitet sier noe om hvor lett energien kan utnyttes. Elektrisk energi har høy kvalitet, varme har lav kvalitet. Det blir stadig mer energi av lav kvalitet i universet.

BEGREPER bevegelsesenergi elektrisk energi energi energikvalitet fotosyntese friksjon

kjemisk energi kjerneenergi kraft lydenergi masse stillingsenergi

strålingsenergi temperatur termisk energi varme

153

STOFFER OG ENERGI

OPPGAVER Hva er energi?

1 Finn ut mer – energiformer Finnes det andre energiformer enn de som er nevnt i dette kapitlet?

Bruk internett eller andre kilder og lag en liten oversikt med eksempler.

Du kan for eksempel søke etter «energiformer» eller «energityper».

ks

em

pl a

en ball som faller energi i et eple en syklist i fart en ball rett før den treffer bakken en gitarstreng som vibrerer jorda roterer rundt sin egen akse

rd

er

in

gs e

energi i en spent strikk en varm kopp kakao et fly i lufta lyden fra en høyttaler en mobillampe som lyser et oppladet batteri

r

2 Tren begreper Nedenfor ser du noen situasjoner med ulike energiformer. Tegn av venndiagrammet og sorter energiformene i stillingsenergi, bevegelsesenergi eller begge deler.

Stillingsenergi

Bevegelsesenergi

Vu

154

3 Reflekter – energiinnhold Forsøk å sortere disse gjenstandene etter hvor mye energi de har, fra minst energi til mest energi. Begrunn valgene dine. sola jorda et papirfly i lufta et hydrogenatom et papirfly på bakken en bowlingkule som faller en regndråpe som faller en brødskive

7 ENERGI OVERALT

4 Finn ut mer – sola I sola blir ekstremt mye masse omdannet til energi hvert sekund, men det betyr også at sola mister masse. Bruk internett og finn ut: a Hvor lenge har sola eksistert? b Hvor mye veier sola nå? c Hvor mye masse mister sola per sekund? d Hvor lenge kommer sola til å eksistere?

Energi omdannes og overføres

ks

em

pl a

r

5 Tren begreper I dette kapitlet har du lært om energi og varme. Dette er begreper som brukes ulikt i hverdagen og i naturfaget. a Skriv en setning med hvert av begrepene der du bruker det på en hverdagslig måte. b Skriv en setning med hvert av begrepene der du bruker det på en naturfaglig måte. c Finn likheter og forskjeller mellom hvordan vi bruker begrepene i hverdagen, og hvordan vi bruker dem i naturfaget.

er

in

gs e

6 Tren begreper Tegn de to energikjedene som er nevnt i teksten, den ene som starter med sola og slutter med basketballen, den andre som starter med sola og slutter med mobilskjermen som lyser. Skriv på tegningen hvor energi går tapt, og hvordan det skjer. Bruk begreper som friksjon, varme, stråling, krefter og lyd.

Vu

rd

7 Reflekter I hver av de fem situasjonene som er beskrevet nedenfor, har det skjedd noe som gjør at energi har blitt omdannet eller overført. Forklar hva som har skjedd i hver situasjon, både med gjenstandene og med energien. a Et egg ligger knust på bakken ved siden av kjøleskapet. b Et flagg heises til topps i en flaggstang. c Et snøras dekker en fjellside. d En plante vokser fra frø til blomst. e To biler står smadret igjen etter en bilulykke.

155

STOFFER OG ENERGI

Andre oppgaver 8 Finn svar Hvilke av disse påstandene om gutten på huska er riktige, og hvilke er feil?

C

in

gs e

Gutten har mest stillingsenergi i B. Gutten har størst fart i B. I A har gutten bare stillingsenergi.

I C har gutten både stillingsenergi og bevegelsesenergi.

Gutten har størst bevegelsesenergi i B. Gutten vil fortsette å svinge fram og tilbake helt til noen stopper ham.

er

a b c d e f

ks

em

B

pl a

r

A

rd

9 Finn ut mer – evighetsmaskin Opp gjennom historien har flere ønsket å lage en evighetsmaskin; en maskin som kan gå i det uendelige, uten stadig ny tilførsel av energi. Dette kunne vært grunnlaget for å finne en uuttømmelig kilde til energi. a Gjør undersøkelser på internett om evighetsmaskiner. Du kan også søke på «perpetuum mobile». b Skriv et kort sammendrag av det du finner ut, og tegn noen skisser. c Hvorfor er det i praksis ikke mulig å lage en evighetsmaskin? d Hva tror du hadde skjedd om vi fikk ubegrenset tilgang på energi?

Vu

156

10 Diskuter Sitt sammen to eller tre og diskuter påstandene nedenfor. Hva mener dere?

Argumenter for hvorfor dere er enige eller uenige i påstandene. a Temperatur og varme er det samme. b Når du skrur på mobilskjermen, omdannes energi fra stillingsenergi til bevegelsesenergi. c Energien i mat stammer fra sola. d Energien i muskler stammer fra sola. e Energi blir aldri brukt opp.

7 ENERGI OVERALT

AKTIVITETER OG FORSØK 1 Lag en plakat om energiformer Velg en av energiformene i bildeserien i begynnelsen av kapitlet, og lag en plakat der du tar med følgende: – Flere eksempler på hvor vi finner denne energiformen, gjerne med tegninger og/eller bilder.

– En enkel forklaring på hva denne energiformen er eller går ut på

2 Pendelen

r

Her skal du gjennomføre en simulering av en pendelbevegelse – noe som svinger fram og tilbake – og undersøke hva som skjer med energien.

em

pl a

Du trenger – En datamaskin

ks

Framgangsmåte 1 Du finner simuleringen ved å søke etter Pendellaboratorium på internett.

2 Velg Energi. Til å begynne med skal du ikke justere på noen innstillinger.

gs e

Legg merke til energigrafen til venstre. Ek er bevegelsesenergi, Ep er stillingsenergi, Etherm er termisk energi, og Etot er den totale energien i prosessen.

Vu

rd

er

in

3 Klikk på pendelen og dra den ut til en viss høyde. Hva skjer med energien?

4 Velg Sakte og trykk på play-knappen. Hva skjer?

5 Finn ut når stillingsenergien og bevegelsesenergien er på sitt største og sitt minste. Hva skjer med den totale energien?

6 Nå kan du endre trådlengden og gjennomføre punkt 3 og 4 igjen. Bruk først en kortere lengde og så en lengre lengde. Hva skjer med energien?

7 Still tilbake trådlengden til startverdi, og varier nå massen.

8 Gjennomfør punkt 3 og 4 igjen, først med liten masse, så med stor. Hva skjer nå med energien?

9 Nå skal du skru på friksjon. Velg først en lav verdi og gjennomfør punkt 3 og 4. Hva skjer?

10 Velg så en høy verdi for friksjon. Hva skjer nå?

11 Dersom du har tid, kan du leke deg litt med simuleringen. Test ut ulike verdier for masse, lengde, gravitasjon (tyngdekraft) og friksjon.

Spørsmål til resultat og drøfting – Hva påvirker hvor stor den totale energien er?

– Hvordan varierer stillingsenergien og bevegelsesenergien i en pendelbevegelse?

– Hva skjer når det er en motstandskraft – friksjon?

– Fant du noen flere sammenhenger da du eksperimenterte selv?

157

STOFFER OG ENERGI

3 Utforsk en ball som spretter Slipp en sprettball fra en høyde på ca. 1 m. La den sprette til den stopper.

Lag en tegneserie av ballen som spretter, og bruk begrepene stillingsenergi, bevegelsesenergi, friksjon, varme og lyd til å forklare hva som skjer.

4 Energiformer og energioverføringer I dette forsøket skal du gjøre mange små aktiviteter som viser omdanning fra én energiform til en annen og overføring av energi mellom gjenstander. Avtal med læreren hvilke aktiviteter dere skal gjennomføre.

gs e

ks

em

pl a

r

Du trenger – Forstørrelsesglass og papir – Solcelle, propell/motor, ledninger, ev. lyskilde – Batteri, lampe og ledninger – Fyrstikker og plastelina – Haglpose og temperaturmåler/termometer – Sykkelpumpe – Plankebåt med to utstikkere bak, gummistrikk, flat trebit – Newtons krybbe – To stemmegafler, en bordtennisball, et stativ og en lang sytråd (ca. 1,5 m)

er

in

Sikkerhet Vær forsiktig med all bruk av åpen flamme. Når du behandler tynne glassgjenstander, for eksempel et termometer, må du passe på så de ikke blir knust.

rd

Spørsmål til resultat og drøfting – Beskriv hva du observerer i hver aktivitet.

– Hva er felles for alle aktivitetene?

– Prøv å beskrive hvilke energiformer du observerer, og hvordan energien blir overført i hvert tilfelle.

– Velg ut tre aktiviteter og tegn en energikjede for hver. Prøv å finne ut hvor energien opprinnelig kommer fra i hvert tilfelle.

Vu

158

Framgangsmåter Aktivitet A 1 Gå ut i solskinnet med et forstørrelsesglass og litt papir.

2 Undersøk hvordan solstrålene beveger seg gjennom forstørrelsesglasset, og se om du kan sette fyr på papiret med forstørrelsesglasset. Hva skjer?

Aktivitet B 1 Koble sammen solcellepanelet og propellen ved hjelp av ledningene.

2 Sett solcellepanelet slik at det får godt med lys fra sola eller fra en sterk lyskilde. Hva skjer?

7 ENERGI OVERALT

Aktivitet C 1 Koble sammen batteriet og lampa ved hjelp av ledningene. Hva skjer?

Aktivitet D 1 Trykk litt plastelina utover og sett noen fyrstikker nedi slik at de står ved siden av hverandre med hodet opp. Bruk en avstand på ca. 1 cm.

2 Tenn på en av de ytterste fyrstikkene. Hva skjer?

pl a

r

Aktivitet E 1 Mål temperaturen i en haglpose.

2 Ta ut temperaturmåleren og slipp haglposen fra skulderhøyde ca. 20 ganger raskt etter hverandre.

3 Mål temperaturen i haglposen igjen. Hva ser du?

ks

em

Aktivitet F 1 Hold foran ventilen på en sykkelpumpe med tommelen slik at det er omtrent tett.

2 Pump i ca. 1 minutt. Hva kjenner du ved ventilen?

in

gs e

Aktivitet G 1 Fest en strikk mellom utstikkerne på båten, stikk en trebit inn i strikken og tvinn den opp.

2 Sett båten på vannet og slipp. Hva skjer?

Vu

rd

er

Aktivitet H Newtons krybbe er et stativ der flere kuler er hengt inntil hverandre.

1 Dra én kule ut til siden, og slipp. Hva skjer?

2 Hva skjer dersom du tar to kuler? Flere?

Aktivitet I 1 Blås opp en ballong og slipp den. Hva skjer?

2 Blås opp ballongen igjen, men hold den og slipp lufta sakte ut gjennom åpningen. Hva skjer nå?

Aktivitet J 1 Heng opp en bordtennisball i en lang sytråd.

2 Sett den ene stemmegaffelen i boksen sin slik at gaffelen står helt inntil bordtennisballen.

3 Slå den andre stemmegaffelen mot en bordkant eller liknende så den lager lyd, og sett den raskt i sin boks et stykke unna den andre – ca. 30 cm er bra.

Hva skjer?

4 Test med ulike avstander.

159

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

pl a

r

8

ENERGIBRUK OG MILJØ

Verdens energibruk har økt sterkt etter hvert som vi har blitt flere mennesker og fått bedre levestandard.

I 2050 vil vi være omtrent 10 milliarder mennesker på jorda. Hvordan skal vi få tak i all den energien vi trenger, og samtidig ta vare på natur og miljø?

Dette er en stor utfordring vi jobber med å løse.

Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne – gi eksempler på ulike energikilder – forklare hva vi mener med fornybare og ikke-fornybare energikilder – gjøre rede for hva vi bruker energi til – forklare hva vi mener med bærekraftig energiutnytting – diskutere hvordan energibruk og energiproduksjon påvirker miljøet

em

pl a

r

Før du leser Bildet på motstående side viser et vannmagasin som er bygd for å kunne utnytte stillingsenergien til vannet. Hva tenker du på når du ser bildet?

Hvilke positive og negative tanker får du? Vet du om andre eksempler på hvordan vi utnytter energikilder i naturen?

ks

Hvor får vi energi fra?

in

gs e

Du trenger energi til å lade mobilen, komme deg til skolen, ta en dusj, lage mat – ja, til det meste du foretar deg i løpet av en dag. Vi henter energi fra mange ulike energikilder. Dette er naturressurser, slik som sola, vind, vann og råolje.

Vu

rd

er

I hverdagen snakker vi gjerne om å produsere og bruke energi.

Energiverk og raffinerier er fabrikker som produserer nyttig energi av høy kvalitet fra energikildene. Et energiverk omdanner for eksempel energi fra vind eller vann til elektrisk energi, mens i et raffineri kan råolje bli omdannet til produkter som bensin og diesel. Energiproduksjon betyr altså ikke å lage ny energi, men å omdanne energi fra en energikilde til en form vi kan bruke.

Energiverk kalles ofte kraftverk. Å raffinere betyr å foredle eller gjøre renere.

162

STOFFER OG ENERGI

Den elektriske energien får vi gjennom strømnettet, og drivstoff kan vi kjøpe på bensinstasjonen. Når du lader mobilen, blir elektrisk energi med høy kvalitet omdannet til kjemisk energi i batteriet. Og når du bruker mobilen, blir energien omdannet til lyd, lys og varme – energi med lavere kvalitet. Drivstoffet på tanken blir omdannet til bevegelsesenergi i bilen, men også til lyd og varme. Når vi bruker energi, bruker vi den altså ikke opp, men omdanner den bare til energi med lavere kvalitet.

Fornybare og ikke-fornybare energikilder

ks

em

pl a

r

Vi deler energikildene inn i fornybare og ikke-fornybare. De fornybare energikildene er nesten evigvarende, eller de får stadig tilført ny energi. Noen eksempler på fornybare energikilder er sol, vind, vann og biomasse. Ikke-fornybare energikilder kan derimot gå tomme, enten fordi lagrene er begrenset, eller fordi det vil ta millioner av år å fornye dem. Eksempler på dette er fossile brensler som råolje, naturgass og kull.

Vu

rd

er

in

gs e

De aller fleste energikildene vi benytter oss av, stammer opprinnelig fra sola. Sola driver vannkretsløpet på jorda, som gjør at det er vann i elver og innsjøer. Sola varmer også opp lufta slik at det oppstår vind.

I tillegg gir sola gjennom fotosyntesen energi til nesten alt som lever, og derfor stammer også biomasse – materiale som er eller har vært levende – fra sola.

Fornybare energikilder

Ikke-fornybare energikilder Råolje Naturgass Kull Sola gir energi til de aller fleste energikildene på jorda.

VARME ELEKTRISK ENERGI DRIVSTOFF

Solenergi Vannenergi Vindenergi Bioenergi Bølgeenergi

Noen få energikilder, slik som jordvarme og grunnstoffet uran, stammer ikke fra sola, men fra jorda selv. Mens jordvarme er en nesten evigvarende ressurs, finnes det en begrenset mengde uran tilgjengelig. Det er også mulig å utnytte energien i tidevannet, som i hovedsak stammer fra tyngdekraften som virker mellom månen og jorda.

8 ENERGIBRUK OG MILJØ

Vind

Vann

Biomasse

Råolje

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

Sol

pl a

r

Vi utnytter mange ulike energikilder for å dekke energibehovet vårt.

Jordvarme

Uran

Naturgass

Kull

163

STOFFER OG ENERGI

Energitilgang i Norge etter energikilde

12 000

Vann

10 000

Olje

8 000 Naturgass

6 000 4 000

Biomasse og avfall

0 1990

r

2 000

1995

2000

2005 År

2010

2015

Kull Vind, sol 2018

em

Kilde: IEA

pl a

ktoe (kilotonn oljeekvivalenter)

14 000

gs e

ks

I Norge har vi tilgang på flere energikilder. Diagrammet viser hvordan tilgangen på de ulike kildene har endret seg fra 1990 og fram til slutten av 2010-tallet. Energimengden måles i «kilotonn oljeekvivalenter» – det betyr hvor mange tusen tonn olje vi måtte brenne for å få en tilsvarende mengde energi.

rd

er

in

Vi bruker de ulike energikildene på ulike måter. Vannenergi og de andre fornybare energikildene brukes til å produsere elektrisk energi eller varme, mens de fossile brenslene blir brukt til å produsere drivstoff, eller de blir eksportert. Vi skal se nærmere på hva vi bruker energi til i Norge.

Vu

164

Finn svar – energikilder Studer diagrammet som gir en oversikt over utviklingen i energikilder vi har tilgang på i Norge. Bruk diagrammet og det du har lært om energikilder så langt, til å svare på spørsmålene nedenfor.

1 Hvilke fornybare og ikke-fornybare energikilder har vi tilgang på i Norge?

2 Beskriv hvordan tilgangen på fornybar energi har endret seg de siste 20 årene.

3 Omtrent hvor stor del av energien er fornybar, og hvor stor del er ikke-fornybar i 2018?

4 Når ble det mer vanlig med sol- og vindenergi?

8 ENERGIBRUK OG MILJØ

Hva leste du nå?

1 Hva er en energikilde? Gi eksempler.

2 Hva gjør et energiverk?

3 Hva mener vi med energiproduksjon og energibruk?

4 Hva er forskjellen på en fornybar energikilde og en ikke-fornybar energikilde?

5 Hvilken energikilde har vi best tilgang på i Norge?

Hva bruker vi energi til?

ks

Energibruk i Norge fordelt på ulike områder

em

pl a

r

I Norge har vi et relativt høyt forbruk av energi i husholdningene sammenliknet med andre land, og dette forbruket varierer med årstidene. Men vi trenger også energi til transport, industri og andre næringer. Figuren viser hvordan forbruket fordeler seg på ulike områder, og vi skal se litt nærmere på disse.

gs e

Fiske, landbruk, bygg og anlegg 2 % Servicenæring 15 %

er Transport 24 %

Vu

Kilde: Energifakta Norge, 2017

rd

Hus og hjem 22 %

in

Industri 37 %

Bergen opplyst om natta

165

166

STOFFER OG ENERGI

Elektrisitet i hjemmet I Norge har de fleste tilgang på elektrisk energi gjennom et godt utbygd strømnett. Det gjør at det meste som foregår i hjemmet, er elektrifisert – fra oppvarming av bolig, vann og mat til bruk av elektronikk. Kommunikasjonsteknologi har blitt en stadig større del av hverdagen vår, og elektroniske apparater som datamaskiner, mobiltelefoner og tv-er krever energi. Et enkelt google-søk bruker for eksempel energi nok til å drive en vanlig LED-lyspære i noen få minutter. Med over 3,5 milliarder søk hver dag på verdensbasis, blir det fort mye energi.

ks

em

pl a

r

Mennesket er tilpasset en temperatur på rundt 20 °C. Gjennomsnittstemperaturen på jorda er omtrent 15 °C, men det kan være så varmt som 60 °C og så kaldt som –90 °C. Det betyr at vi kan ha behov for både å kjøle ned og varme opp omgivelsene. I land med varmt klima bruker vi derfor energi til å drive klimaanlegg for å kjøle ned lufta, mens i land med kaldere klima bruker vi energi til oppvarming – i hvert fall i den kalde årstiden.

Elektrisitetsbruk i husstander i Norge

gs e

Kjøkken 2 %

Vask 3 %

in

Data og annen elektronikk 5 %

er

Kjøl/frys 5 %

rd

Belysning 6 %

Varmtvann 15 %

Romoppvarming 64 %

Vu

Diagrammet viser hvordan elektrisitetsbruken fordeler seg i en gjennomsnittlig husholdning i Norge i løpet av et år. Oppvarming utgjør nærmere to tredeler av bruken og kan være opp mot 70 prosent i kalde år.

0

Kilde: SINTEF

20

40

60

80

100

I Norge har vi god tilgang på relativt billig elektrisk energi på grunn av de mange elvene og innsjøene som brukes til vannenergiverk. Det gjør nok at vi ikke er like bevisste på hvor mye vi bruker som folk i mange andre land. Vi lar gjerne lyset stå på i rom vi ikke er i, og mange justerer ikke innetemperaturen mellom dag og natt.

...

Tenk etter Norge og Kuwait er to av landene i verden som bruker mest elektrisk energi per person. Hva kan være årsakene til det? På hvilken måte kan dette endre seg i framtiden?

8 ENERGIBRUK OG MILJØ

167

Transport Omtrent to tredeler av alle skoleelever i Norge går eller sykler til skolen, mens resten tar offentlig transport eller blir kjørt. Norge er et langstrakt land i utkanten av Europa, og byer, tettsteder og bygder ligger ofte langt fra hverandre. Dette gjør at behovet for transport av personer og varer er stort, ikke bare mellom steder i Norge, men også inn og ut av landet.

Transport er en kilde til utslipp som kan være skadelig for miljø og klima, for eksempel karbondioksid, svevestøv og gummipartikler.

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

pl a

r

Vi reiser på mange ulike måter i Norge – vi kjører bil og buss og tar tog, fly og båt. I distriktene er det flere mindre flyplasser, og langs kysten brukes mye ferjer og hurtigbåter. All transport krever energi, og de fleste transportmidler har fram til 2020-tallet brukt drivstoff som bensin og diesel. Men det blir stadig flere elbiler i Norge, og også annen transport blir etter hvert elektrifisert. I tillegg går noe transport over til å bruke biomasse som drivstoff, for eksempel biodiesel eller biogass.

168

STOFFER OG ENERGI

pl a

r

Smelteverk er energikrevende industri. Temperaturen i en smelteovn kan bli over 2000 °C

em

Industri

gs e

ks

Når råvarer fra naturen bearbeides til ferdige produkter, krever det energi. Høye fjell med store fossefall og strie elver har altså gjort det lett å utnytte vannenergi i Norge. Det har derfor vokst fram en del industri som krever mye elektrisk energi. De mest kjente er aluminium- og gjødselproduksjon.

Vu

rd

er

in

I Norge er industri som produserer energi, minst like viktig som den som krever energi. I tillegg til vannenergi har vi mye skog som går til produksjon av ved og annen biomasse. Vi har også vindenergiverk, solcellepaneler og fjernvarme fra søppelbrenning. Den aller største energiindustrien i Norge er likevel olje- og gassindustrien. Den startet i 1969 da det ble oppdaget et stort oljefelt i Nordsjøen.

Den norske oljeindustrien har bidratt til både store inntekter til den norske stat og en enorm samfunnsutvikling. I tillegg til at den produserer energi, krever også oljeindustrien energi. Energien brukes både til å drive plattformer til havs og anlegg på land og til å transportere brenslene ut i verden. Men det er også store utfordringer ved bruken av fossile brensler, noe vi skal se nærmere på.

Hva leste du nå?

1 Gi minst to grunner til at vi bruker mye energi i Norge.

2 Hvilken form for energi benyttes mest i vanlige husholdninger?

3 Hvorfor utgjør transport så stor andel av energibruken i Norge?

4 Hvilke transportmidler er de vanligste, og hva slags energi bruker de?

5 Nevn to eksempler på energikrevende industri.

6 Hvilke typer industrier i Norge leverer energi?

8 ENERGIBRUK OG MILJØ

169

Bærekraftig energiproduksjon og energibruk Økonomi RettGjennomferdig førbart BÆREKRAFTIG

Miljø

Akseptabelt

Sosiale forhold

r

pl a

Energi er en viktig ressurs for alle mennesker, men ikke alle har tilstrekkelig tilgang. Et av FNs bærekraftsmål for en bedre verden for alle er «å sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle». At noe er bærekraftig, vil si at det kan dekke behovene til dagens generasjoner, uten at kommende generasjoner får reduserte muligheter til å dekke sine behov. Det innebærer at alle må ta ansvar for ikke å bruke opp de ikke-fornybare energikildene, og energibruken må ikke påvirke miljø og klima så mye at det er til skade.

Bærekraftig utvikling må ta hensyn til både sosiale forhold, økonomi og miljø.

ks

em

Bærekraftig utvikling FNs mål for bærekraftig utvikling har fokus på å forbedre tre områder:

gs e

Sosiale forhold Gi utdanning til flere, overholde menneskerettighetene og redusere fattigdom.

in

Økonomi Redusere forskjellen mellom fattige og rike, sørge for at økonomisk vekst ikke går på bekostning av natur og miljø, og fordele ressursene på jorda bedre.

Vu

rd

er

Miljø Utnytte naturressursene på en måte som gjør at vi tar vare på naturområder, sørger for at arter ikke utryddes, og samtidig ikke fører til utslipp som påvirker klima.

Ikke-fornybare energikilder Fossile brensler har vært en billig, energieffektiv og pålitelig energikilde, som verden har vært avhengig av i lang tid. Vi bruker dem til å produsere elektrisk energi og til drivstoff i alle typer transportmidler. En utfordring med dagens bruk av fossile brensler er at verdens lagre – dem vi kjenner til – bare er nok til å dekke verdens energibehov i noen tiår framover.

En annen stor utfordring er forurensing og arealbruk ved produksjon og bruk. I tillegg fører brenning av olje, naturgass og kull til utslipp av gassen karbondioksid, CO2.

Oljesøl i havet kan skade og i verste fall ta livet av organismer i området der utslippet skjer.

170

STOFFER OG ENERGI

CO2 sammen med flere andre gasser i atmosfæren bidrar til drivhuseffekten. Vi trenger altså noe CO2 i atmosfæren fordi den bidrar til en levelig gjennomsnittstemperatur på jorda. Uten drivhuseffekten ville gjennomsnittstemperaturen vært nærmere –18 °C. Men CO2 fra fossile brensler kommer i tillegg til det som allerede er i atmosfæren og er derfor med på å øke drivhuseffekten. Økt drivhuseffekt fører til økt gjennomsnittstemperatur på jorda, som igjen påvirker klimaet.

r

Vi kan altså ikke fortsette å bruke fossile brensler til lagrene er tomme – vi må gå over til andre energikilder så snart som mulig. En slik overgang er utfordrende av flere årsaker – både økonomiske, teknologiske og politiske – og den krever samarbeid og handling.

Noen land har kjerneenergiverk der grunnstoffet uran brukes til å produsere elektrisk energi. Vi kan få ut ekstremt mye mer energi fra uran enn av en tilsvarende mengde bensin, noe som gjør uran til et svært effektivt brensel. Likevel har noen land helt eller delvis avviklet kjerneenergiverkene sine på grunn av ulike utfordringer ved energiproduksjonen.

ks

em

pl a

...

Tenk etter Hva tror du er årsakene til at det er vanskelig å gå over til andre energikilder enn fossile brensler i løpet av få år?

Vu

rd

er

in

gs e

En utfordring er at avfallet fra produksjonen sender ut stråling som er skadelig for liv i nærheten, og det må derfor lagres på en forsvarlig måte i hundretusener av år. Noe av avfallet kan også bli brukt i atomvåpenproduksjon. En annen utfordring er at en ulykke i selve anlegget kan spre stoffene som sender ut stråling, utover et større område, noe som kan få alvorlige konsekvenser. Et eksempel er Tsjernobylulykken i Ukraina i 1986.

Avfall fra kjerneenergiverk må håndteres og oppbavers på forsvarlig måte.

8 ENERGIBRUK OG MILJØ

Selv om det alltid vil være en viss risiko, er moderne kjerneenergiverk bygd for å være trygge, og faren for en ulykke eller avfall på avveier er liten. Derfor mener noen at kjerneenergi kan være et mulig alternativ til fossile brensler inntil vi får god nok tilgang på fornybar energi.

171

...

Tenk etter Hvorfor velger noen land å bruke kjerneenergi og andre ikke, tror du?

Fornybare energikilder Bruker vi fornybare energikilder, er vi sikre på at vi ikke går tomme for energi, samtidig som bruken ikke fører til ekstra utslipp av CO2.

Det beste ville derfor være om vi raskt kunne gå over til å bruke fornybar energi til å dekke energibehovet vårt.

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

pl a

r

Likevel er ikke utnytting av fornybare energikilder helt uten negative konsekvenser. Å produsere vindmøller og solceller kan føre til utslipp av både miljøgifter og CO2. Og batteriene som vi trenger for å lagre den fornybare energien, inneholder nokså sjeldne grunnstoffer som vi kan gå tomme for. I tillegg er noen av stoffene giftige, slik at utvinning av disse kan påvirke miljø og mennesker på en negativ måte.

Men batteriteknologien er i rask utvikling, og et mål er å kunne benytte stoffer som er lettere tilgjengelige, mindre farlige og billigere.

Solceller omdanner stråling fra sola til elektrisk energi.

Solcellene settes sammen i solcellepaneler som kan festes på hus eller stå sammen i store anlegg som på dette bildet fra Kina.

STOFFER OG ENERGI

em

Energi for framtiden

pl a

r

En av de største utfordringene knyttet til fornybare energikilder er at utbygging av energiverk, og noen ganger selve energiproduksjonen, kan føre til store inngrep i naturen. Oppdemming av elver til vannenergiverk gjør for eksempel at villaks og ørret ikke lenger får tilgang til vassdragene de gyter i, mens vindmøller tar livet av insekter og fugler. Solcelleanlegg krever store landarealer for å gi nok energi, det samme gjør en del produksjon av biomasse. Utbygging av energiverk basert på alternative energikilder kan føre til at arter mister leveområdene sine, og at det blir mindre areal til for eksempel dyrking av mat. I tillegg fører utbygging til at det blir stadig færre og mindre områder med uberørt natur, som har en verdi i seg selv. I Norge har bygging av vannenergiverk og vindmølleparker ført til både diskusjoner og aksjoner.

gs e

ks

Når vi skal velge energikilder for framtiden, er det altså viktig at de er bærekraftige for miljø og klima, sosiale forhold og økonomi. Dette er krevende, og ulike hensyn må veies mot hverandre. Da er det viktig å ha kunnskap om hva vi bruker energi til, om de ulike energikildene vi utnytter, og om fordeler og ulemper ved dem.

in

Vi har alle et ansvar for vår egen energibruk, og målet er at vi unngår å ødelegge miljøet, samtidig som vi sikrer nok energi for dem som kommer etter oss.

Politikere kan bidra ved å gjøre det lettere for alle å ta i bruk fornybare energikilder, og hver og en av oss kan bidra i det små i hverdagen. Det er dessuten en stor satsing på teknologi knyttet til effektivisering og nyskaping av fornybare energikilder – her er det mange muligheter.

er rd Vu

172

Hva leste du nå?

1 Hva betyr det at noe er bærekraftig?

2 Hvilke hensyn må man ta for å utnytte energi på en bærekraftig måte?

3 Hvorfor er drivhuseffekten viktig?

4 Gi eksempler på fordeler og ulemper ved bruk av ikke-fornybare energikilder.

5 Gi eksempler på fordeler og ulemper ved bruk av fornybare energikilder.

8 ENERGIBRUK OG MILJØ

SAMMENDRAG Vi er helt avhengig av energi for at samfunnet vårt skal fungere.

Energien får vi fra naturressurser som inneholder lagret energi, og som vi kan omdanne til for eksempel elektrisk energi og drivstoff.

Elektrisk energi brukes mye i hjemmene våre og i industrien, mens drivstoff går hovedsakelig til transport.

r

Dersom vi skal nå FNs bærekraftsmål for et bedre samfunn, må både produksjon og bruk av energi være mer bærekraftig enn i dag. Vi må bruke og produsere energi på måter som gjør at kommende generasjoner også kan leve gode og fullverdige liv.

gs e

ks

em

pl a

De mest brukte energikildene i verden har vært, og vil trolig i mange år framover være, fossile brensler som olje, gass og kull.

Dette er ikke-fornybare energikilder som kun finnes i begrenset mengde, og fordi de fornyes svært langsomt, kan de bli brukt opp.

Produksjon og bruk av fossile brensler fører til utslipp av miljøskadelige stoffer og drivhusgassen CO2. Kjerneenergiverk kan gi oss enormt mye energi, men det er en del utfordringer med dem, slik som håndtering av avfallet som kan sende ut skadelig stråling i hundretusener av år.

rd

er

in

Fornybare energikilder som vann-, sol- og vindenergi går ikke tomme, og bruken av dem bidrar ikke til økt drivhuseffekt. Men utbygging og produksjon kan likevel få negative følger for natur og miljø.

Vu

Å finne energikilder for framtiden er ikke lett – de bør helst være fornybare, pålitelige, relativt billige og ikke føre til utslipp som påvirker miljø og klima. Greier vi det, vil vi få en mer bærekraftig energiproduksjon og energibruk til fordel for alle.

BEGREPER biomasse bærekraftig drivhuseffekt energikilde

energiproduksjon energiverk fornybar energikilde fossile brensler

ikke-fornybar energikilde jordvarme raffineri solcelle

173

STOFFER OG ENERGI

OPPGAVER Hvor får vi energi fra?

1 Tren begreper Koble rett forklaring til hvert av begrepene.

Forklaring

Energikilde

Å omdanne energi fra en energikilde til en form vi kan benytte oss av.

Fornybar energi

Fabrikk som omdanner energi fra en form til en annen.

Ikke-fornybar energi

En naturressurs vi kan få energi fra.

Energiverk

Kommer fra en energikilde som ikke går tom, eller som stadig får tilført energi.

Energiproduksjon

Kommer fra en energikilde som kan gå tom, eller som får tilført energi veldig sakte.

ks

em

pl a

r

Begrep

rd

er

in

gs e

2 Finn ut mer Søk etter «worldometers» på nett og finn siden som viser oppdatert statistikk for jorda. Bruk informasjonen til å svare på disse spørsmålene: a Hvor mange år er det igjen til det er slutt på olje, gass og kull på jorda ifølge dette nettstedet? b Omtrent hvor mye energi har vi brukt i verden i dag? c Omtrent hvor stor andel av denne energien er fornybar, og hvor stor andel er ikke-fornybar?

Vu

174

Hva bruker vi energi til?

3 Finn svar – energibruk Lag et tankekart der du skriver «Energibruk i Norge» i midten. Skriv inn i tankekartet det du har lært om hva vi bruker energi til i Norge. Gå så tilbake og les delkapitlet igjen – var det noe du ikke hadde fått med deg? Fyll ut mer i tankekartet. Bruk så tankekartet til å gjenfortelle innholdet med dine egne ord til deg selv eller en medelev.

4 Reflekter – transport Norge er et langstrakt land med variert geografi. Det gjør at vi har behov for mange ulike transportmidler. a Hvor i Norge er de ulike transportmidlene mest utbredt? Vurder eller finn ut hvor det brukes mest tog, mest ferjer og mest fly for lokaltransport. b Hvorfor er det slik, tror du? c Sammenlikn svarene dine med svarene til en medelev – er dere enige eller uenige? Diskuter.

8 ENERGIBRUK OG MILJØ

5 Finn svar – energibruk I dette delkapitlet er det diagrammer som viser energibruk og elektrisitetsbruk.

Bruk internett og finn ut om tallene fortsatt stemmer i dag, eller om de har endret seg. Hva har økt, hva har minket?

r

6 Finn ut mer – transport Bruk andre kilder enn Solaris til å svare på disse spørsmålene. a Hvilken type drivstoff bruker tungtransport, fly og båter? b Hvor stor del av bilparken i Norge er elbiler? c Hvilke andre transportmidler enn elbil går vanligvis på elektrisk strøm? d Er det andre transportmidler der man er i ferd med å gå over til elektrisk strøm, eller som man planlegger å gjøre elektriske? Lag en liste over disse.

pl a

Bærekraftig energiproduksjon og energibruk

Verdens energibruk fordelt på ulike regioner

gs e

5 000

in

4 000

er

3 000

rd

2 000 1 000 0

ks

Asia Nord-Amerika Europa Tidligere sovjetstater Latin-Amerika Afrika Midtøsten Stillehavsland

Vu

Mtoe (megatonn oljeekvivalenter)

6 000

em

7 Finn ut mer – energibruk i verden

1990

Kilde: U.S. EIA

1994

1998

2002

2006

2010

2014

2018

År

Diagrammet viser verdens energibruk fordelt på ulike regioner. Energibruken måles i megatonn oljeekvivalenter (Mtoe), altså hvor mange millioner tonn olje man måtte brenne for å få tilsvarende energimengde. Bruk informasjonen i diagrammet og internett til å svare på disse spørsmålene. a Hvilken region bruker mest energi per år, og hvilken bruker minst? b Hvilken region har hatt størst økning? c Hvorfor tror du akkurat denne regionen har hatt så stor økning? Prøv å finne minst to årsaker. d Hvilke andre regioner bruker mye energi, og hvilke bruker lite energi? e Bruk internett til å finne ut om det finnes nyere data enn i diagrammet.

Viser de i så fall den samme fordelingen? Hvis ikke – hva er forskjellig?

175

STOFFER OG ENERGI

8 Tegn og forklar Hvordan kan du få en mer bærekraftig energibruk i hverdagen? Finn ut hva du bruker energi til i løpet av en dag. Bestem deg for tre ting du kan redusere bruken av. Tegn figurer eller ta bilde av hva du bruker energi til, og det du kan redusere. Lag en bildepresentasjon der du viser din energibruk og hva du kan gjøre for å ha en mer bærekraftig hverdag. Presenter i grupper eller for klassen.

9 Finn svar – energikilder Lag en oversikt over fornybare og ikke-fornybare energikilder, og skriv litt om fordeler og ulemper ved bruken av dem.

Andre oppgaver

gs e

ks

em

pl a

r

10 Finn svar Finn ut hva som skal ut i hvert tilfelle nedenfor. Begrunn svarene dine med naturfaglig kunnskap. Sammenlikn svarene dine med svarene til en medelev – har dere gjort de samme valgene? a Fossile brensler – Vindenergi – Vannenergi – Uran b Jordvarme – Fossile brensler – Solenergi – Vannenergi c Varmtvann – Kjøleskap – Oppvarming – Bilkjøring d Olje – Biomasse – Naturgass – Kull e Vindmøller – Vannenergiverk – Oljeplattform – Kjerneenergiverk

rd

er

in

11 Diskuter – bærekraftig energibruk Lag noen stikkord til hvert av spørsmålene nedenfor, og diskuter dem deretter med en medelev. Til slutt diskuterer dere i klassen. a Hva tror du er de største utfordringene knyttet til energibruk og energiproduksjon der du bor? Ranger utfordringene fra mest til minst viktig. b Hva kan du og din familie gjøre for å redusere energibruken deres? Ranger tiltakene fra mest til minst effektivt.

Vu

176

12 Diskuter Gå sammen to eller tre og diskuter påstandene nedenfor. Hva tenker dere?

Skriv ned noen stikkord til hva dere kommer fram til. Diskuter i klassen etterpå. a All energi på jorda kommer fra sola. b Jorda får bare solenergi om dagen. c Vi produserer elektrisk energi fra drivstoff. d Vi betaler ikke for strømmen, vi betaler for energien. e Det er ikke mulig å produsere energi uten negative følger for omgivelsene.

8 ENERGIBRUK OG MILJØ

AKTIVITETER OG FORSØK 1 Utforsk fornybare energikilder Gå sammen i grupper og finn ut mer om noen fornybare energikilder.

Hver gruppe velger en energikilde, for eksempel vann, vind, biomasse, jordvarme, sol eller bølger og tidevann.

ks

2 Lag en plakat – om konflikter

em

pl a

r

Spør læreren etter kilder for å finne svar på disse spørsmålene: a Hvor mye energi av denne typen blir produsert i Norge i dag? b Hvilke typer energiverk, raffineri eller liknende blir brukt til å produsere energien? c Hva kan noen konsekvenser av energiproduksjonen være? d Hva koster energien? Kan den konkurrere med prisen på annen energi? e Er nye anlegg av denne typen under planlegging i Norge? f Er det spesielle miljøutfordringer knyttet til bruken av denne energikilden? g List opp fordeler og ulemper h Prøv om du kan finne noe aktuelt i mediene om denne energikilden.

er

in

gs e

Velg en konflikt i Norge i forbindelse med at det har blitt bygd eller skal bygges ut energiverk for å produsere elektrisk energi. Ta med – hvor konflikten var – hva som skulle bygges ut – hvordan folk protesterte – hva argumentene var som ble brukt for og imot utbyggingen

Vu

rd

Noen eksempler på konflikter: Altavassdraget, Storheia og Sørmarkfjellet vindkraftverk, Andmyran vindkraftverk, Sauland kraftverk, Aurlandsvassdraget, Hunderfossen kraftverk

3 Utforsk et energiverk eller et raffineri Finn ut mer om det energiverket eller raffineriet som er nærmest der du bor.

Du kan kanskje snakke med noen hjemme eller læreren din eller gå til kommunenettstedet og nettstedet til energiverket for å finne informasjon.

Kanskje kan du intervjue noen som jobber der? a Hva slags energiverk eller raffineri er det?

– Hva slags energi blir produsert?

– Gi en enkel forklaring på hvordan energien blir produsert. b Finn noen historiske fakta om verket: – Når ble det åpnet?

– Var det noen protester?

– Hvordan har det påvirket naturen rundt?

– Er det gjort eller planlegges det noen miljøtiltak, og i tilfelle hvilke?

– Hva har det å si for økonomien i kommunen/nærområdet?

– Hvor mange arbeider der?

177

r pl a

in

gs e

ks

em

Hva tenker du på når du hører ordet seksualitet? Mange vil svare sex – og det er ikke feil. Men seksualitet handler om mer enn å ha sex. Seksualitet er en viktig del av alle mennesker, i alle aldere.

Seksualitet handler blant annet om følelser, forelskelse, grenser og kropp og om det å lage barn. Deler av vår seksualitet kan påvirkes av venner, familie og kultur, mens andre deler var bestemt allerede i mors mage. Seksualitet er en viktig del av din identitet – av den du er.

er rd Vu

9

SEKSUALITET  MER ENN SEX

Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne – diskutere hva som menes med begrepet seksualitet – diskutere hvorfor det er viktig at ungdom kjenner sin egen kropp og sine egne grenser – beskrive hvordan kjønnsorganene er bygd opp, og hvilken funksjon de ulike delene har – forklare hva som skjer i de ulike stadiene i menstruasjonssyklusen – kjenne til noen nettsider og andre kilder med korrekt og god informasjon om temaer som omhandler seksualitet

ks

Seksualitet – en del av deg

em

pl a

r

Før du leser På barneskolen lærte du om pubertet. Lag to kolonner på et ark og merk dem med «kropp» og «følelser». Tenk over hvilke forandringer som skjer i puberteten, og skriv dem ned i riktig kolonne. Du skal både ta med kroppslige forandringer og endringer knyttet til følelser og tanker.

Vu

rd

er

in

gs e

Seksualitet er en del av alle faser i livet. I barnehagealder utforsker barn kroppene til hverandre og ulike roller i en familie gjennom lek.

Dette er både naturlig og sunt, for på denne måten begynner barnet å oppdage noen deler av sin egen seksualitet. I ungdomsårene gjør man seg nye erfaringer knyttet til forelskelse, tiltrekning og kropp. For at du skal bli trygg på deg selv og følelsene dine, og også finne ut hvor du setter grensene dine overfor andre, er det viktig å bli kjent med din egen kropp og seksualitet.

KROPP OG HELSE

Forelskelse Kanskje har du vært forelsket eller kjent kribling i magen når en bestemt person har kommet nær deg? Forelskelse kan gi en utrolig deilig følelse i kroppen, og det kan være vanskelig å tenke på noe annet enn den du er forelsket i. Det er ikke så rart, for når du er forelsket, skiller kroppen ut lykkehormonet dopamin. Dette hormonet påvirker de samme sentrene i hjernen som en del rusmidler – vi kan nesten si at vi blir rusa på forelskelse.

pl a

r

I ungdomstiden er det ikke uvanlig å føle seg tiltrukket av personer både av motsatt og av samme kjønn. Men uansett hvem du forelsker deg i, så finnes det ikke noe rett eller galt – forelskelsen og kjærligheten man kjenner for et annet menneske, er like sterk uansett kjønn.

rd

er

in

gs e

ks

em

Forelskelsesrusen er sterk, og når følelsene ikke gjengjeldes, kan det være frustrerende og gjøre utrolig vondt. Men kjærlighetssorg går over, og på et tidspunkt vil man forelske seg på nytt og igjen kjenne hvordan dopaminet virker i kroppen.

Vu

180

gs e

ks

em

pl a

r

9 SEKSUALITET  MER ENN SEX

De første seksuelle erfaringene

Vu

rd

er

in

Seksuelle erfaringer trenger ikke være med en kjæreste. Du kan utforske seksualiteten din ved å berøre deg selv og dine egne kjønnsorganer. Slik blir du også kjent med den nye kroppen din som tar form i løpet av puberteten. Å gi seg selv seksuell nytelse kalles onani. På et tidspunkt vil du også få dine første seksuelle erfaringer med andre, og det kan være med kyssing og berøring. Det å gjøre seg seksuelle erfaringer trenger ikke å bety at man tar på kjønnsorganene til hverandre.

Det skal føles trygt og fint å ha sex. Når du er trygg på deg selv og har tenkt igjennom hva du er komfortabel med når det gjelder nærhet og berøring, er det lettere å si tydelig fra om egne grenser – og å respektere andres. Når man opplever situasjonen som trygg og den seksuelle berøringen føles god, kan man oppleve det som kalles orgasme.

Orgasme er raske sammentrekninger av musklene i og rundt kjønnsorganene, som kan gi en kilende og deilig følelse som sprer seg til hele kroppen. For å oppnå dette er det vanlig å stimulere kjønnsorganene eller andre deler av kroppen som føles godt. For mange krever det trening å oppnå orgasme, og noen opplever det aldri. Onani er en god måte å trene på – da får man erfaringer med hva man liker.

181

KROPP OG HELSE

Seksuell debutalder er når du har samleie for første gang. Samleie betyr å stimulere den andres kjønnsorganer, og et samleie kan være mellom to av samme eller ulikt kjønn. Den gjennomsnittlige seksuelle debutalderen i Norge er ca. 16,7 år for jenter og ca. 17,9 år for gutter.

Det er nok høyere enn mange ungdommer tror. Det er ikke uvanlig å ha en følelse av at «alle andre har hatt sex bortsett fra meg». Husk også at ingen er akkurat som gjennomsnittet, vi er alle forskjellige.

Og statistikk viser at ungdom venter stadig lenger med å debutere seksuelt.

in

gs e

ks

em

pl a

r

Diskuter – onani før og nå I boka Forplantningslære fra 1948, som ble brukt i videregående skole, står det følgende om onani: «En sæduttømming kan også finne sted gjennom en villet irritasjon av kjønnsorganet. Irritasjonen kalles onani, og forekommer spesielt blant ungdom i puberteten. Onani volder ofte motløshet og nedsatt selvfølelse. En vesentlig skade ved onanien er at kjønnsdriften blir rettet mot en selv, og at den fører til selvopptatthet. Onanien blir en utrivelig uvane som en bør komme ut av. Det skjer ikke ved å bestemme seg gang etter gang at nå skal det være slutt, men ved at en samler sin interesse om friluftsliv, foreningsvirksomhet, arbeidet, og ved at en har en sunn omgangskrets. En sunn forelskelse er en god hjelp ut av selvtilfredsstillelsen …»

er

Fra 1700-tallet var det ikke uvanlig at onani fikk skylda når legene ikke visste hva noe kom av.

Tuberkulose, epilepsi, blindhet, psykisk sykdom og dødsfall i ung alder er bare noe av det legene påsto at onani kunne være årsaken til. Først på begynnelsen av 1900-tallet dempet frykten for onani seg, da man fant de riktige årsakene.

a Hva slags holdninger til onani formidler denne teksten? b Hva slags forhold tror du ungdommene den gangen fikk til onani og til sin egen kropp? c Hvordan ser vi på onani i dag? d Teksten dreier seg om gutter. Hvorfor ble ikke jenter nevnt?

rd

Onani

Vu

182

Uønsket seksuell oppmerksomhet Økt bevissthet rundt egen kropp og seksualitet kan føre til at man opplever mer seksuell oppmerksomhet. Noen ganger føles det fint, andre ganger kan det oppleves ubehagelig. Uønsket seksuell oppmerksomhet kan være berøring av intime steder på kroppen, ryktespredning, deling av nakenbilder eller spørsmål fra fremmede om å dele seksuelle detaljer på nettet. Noen slike handlinger kan være spontane og virke uskyldige der og da, andre kan være ulovlige.

Uansett kan slike hendelser få alvorlige følger for den det går utover – og kanskje også for den som står bak handlingen?

Vi har alle ulike grenser. Noen liker kos og klemmer, mens andre synes det er ubehagelig når folk kommer for nær. Slengbemerkninger preller av på noen, mens andre blir liggende om kvelden og tenke på

gs e

ks

em

pl a

r

9 SEKSUALITET  MER ENN SEX

Sant eller usant?

rd

er

in

det som ble sagt. Øv deg på å si fra når du opplever at noen går for langt og tråkker over dine grenser, og vær forsiktig med hva du sier og gjør overfor andre. Ikke glem at alle bestemmer over sin egen kropp – og at et nei skal respekteres uansett.

Vu

Mange myter om kropp og helse har oppstått fordi man har visst for lite. Med begrenset tilgang til informasjon er det vanskelig å finne ut om det som blir fortalt, er sant. I dag har vi mye kunnskap, og på internett finnes det enorme mengder med informasjon. Men hvem som helst kan publisere tekster og videoer på internett, så hvordan kan du vite hva som er sant og hva som er usant? Vær kritisk til det du leser og hører, og sjekk gjerne flere kilder. På slutten av dette kapitlet finner du noen gode kilder som du kan stole på at gir deg korrekt informasjon dersom du lurer på noe.

Undersøkelser viser at mange norske ungdommer ser porno på nettet. Pornografi gir et svært urealistisk bilde av kropp og sex. Det er viktig å vite at skuespillerne har fått rollen ut fra utseende, og det vises ofte situasjoner som er ekstreme. Porno gir derfor ikke et riktig bilde av et sunt og godt seksualliv. Som ung kan man fort få unødvendige bekymringer for hva som forventes når man selv skal ha sex, og porno kan derfor også bidra til dårlig selvtillit.

183

KROPP OG HELSE

Det er viktig å ha et positivt forhold til sin egen seksualitet og ikke føle skam for kroppen sin eller hvem man har følelser for. Mediene kan gi inntrykk av at det er mye negativt knyttet til seksualitet – voldtekt, seksuelt misbruk, homohets, uønsket beføling og kroppspress, for å nevne noe. Dette er problematiske områder knyttet til seksualitet og viktige temaer å kjenne til og snakke om. Likevel er det viktig å huske at seksualitet i utgangspunktet er noe positivt. Det skal føles fint å være den du er! Heldigvis er det større åpenhet og toleranse rundt seksualitet i dag enn noen gang. Ved å tørre å spørre, våge å være og se det positive i mangfold kan vi sikre at enda flere opplever trygghet rundt sin egen seksualitet.

gs e

ks

em

pl a

r

Mange land har en lov om seksuell lavalder. I Norge er den seksuelle lavalderen 16 år. Hensikten er å beskytte barn og unge mot overgrep fra voksne, men også å hindre at ungdom tar uheldige valg og havner i uønskede situasjoner. Som ung er det ikke alltid lett å vite hva som er riktig for en selv, og man tenker kanskje ikke over følgene av det man gjør. Da kan seksualitet og sex bli noe vondt og vanskelig i stedet for noe positivt og fint.

rd

er

in

Hva leste du nå?

1 Gi minst tre eksempler på hva som er med på å forme seksualitet.

2 Når begynner mennesker å være seksuelle? Begrunn svaret ditt.

3 Hvilket hormon skilles ut når man er forelsket?

4 Hva menes med «uønsket seksuell oppmerksomhet?»

Skriv med dine egne ord.

5 Hvorfor er kildekritikk så viktig i dagens samfunn?

Vu

184

Reflekter Hvorfor er det viktig for ungdom å utvikle et positivt forhold til sin egen seksualitet?

9 SEKSUALITET  MER ENN SEX

185

Kroppen min og kroppen din Menneskekroppen er fantastisk. Fra de minste celler, til hjerte og hjerne – alt har en viktig funksjon og bidrar til at kroppen fungerer på fascinerende vis. Kroppen er også en viktig del av seksualiteten. I tillegg til å ha en kropp som fungerer, vil vi gjerne være attraktive og ta oss godt ut. Vi pynter oss og flørter for å få oppmerksomheten til den vi er interessert i – noe vi også ser mange eksempler på i naturen. Påfuglhannen viser fram sin vakre fjærdrakt for å imponere hunnfuglen.

r

Kroppsidealer

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

pl a

I puberteten er det ikke bare kroppen som forandrer seg, men også måten vi tenker på og hvordan vi ser på oss selv og menneskene rundt oss. Slik er det også i resten av dyreverdenen – for overgangen fra ung til voksen er krevende for mennesker, sjimpanser, pingviner og de fleste andre dyrearter. Det er kanskje ikke så rart at man tidvis oppfører seg litt uforutsigbart eller sier og gjør uventede ting når hormonene raser og man ikke helt vet hvem man egentlig er.

Det har til alle tider eksistert kroppsidealer. Hva vil du si om kroppsidealene i dag?

KROPP OG HELSE

På toppen av dette er mange ungdommer usikre på sin egen kropp og hvordan de ser ut. Kroppsidealer har alltid eksistert – men aldri har vi blitt så eksponert for dem som nå med Internett og sosiale medier.

Bilderedigering og skjønnhetsfiltre gjør at det fort blir stor forskjell på det vi ser på skjermen, og det virkelige liv, noe som kan gjøre oss mer usikre. Da er det lurt å se seg rundt og tenke etter hva som gjør om du liker en person. Et godt liv bestemmes ikke av hvordan du ser ut, men av hvem du er.

em

pl a

r

Reflekter – hva tiltrekkes du av?

Hva synes du gjør en person tiltrekkende? Er det ansiktsform, pupper og muskler, eller er det et godt smil, humor og glimt i øyet? I hvilken grad tror du personlighet har noe å si for hvordan du vurderer utseendet til en person?

Kjønnsorganene – hvordan og hvorfor

in

gs e

ks

Måten kjønnsorganene er oppbygd på, er langt fra tilfeldig – og hver del har en unik og viktig rolle med tanke på at vi skal kunne lage barn.

Det meste av de kvinnelige kjønnsorganene er skjult inne i kroppen, mens det meste av de mannlige kjønnsorganene er synlig på utsiden.

Hvorfor er det slik?

rd

er

De kvinnelige kjønnsorganene Vi skiller mellom de ytre, synlige delene av kjønnsorganene og de indre som er skjult inne i kroppen. De ytre kvinnelige kjønnsorganene er kjønnsleppene, klitoris, skjedeåpningen og skjeden, mens de indre er livmoren, egglederne og eggstokkene. Måten kjønnsorganene er formet på og fungerer, gjør at en kvinne kan bli gravid, bære fram og føde barn.

Vu

186

Eggstokk Eggleder Livmor Urinblære Underlivsben Skjede Urinrør Klitoris Kjønnslepper

De kvinnelige kjønnsorganene.

Endetarm

9 SEKSUALITET  MER ENN SEX

Kjønnsleppene ligger rundt skjedeåpningen og beskytter den. De nærmest åpningen kalles indre kjønnslepper, mens de utenfor, som det vokser hår på, kalles ytre kjønnslepper. Det er stor variasjon i størrelsen på kjønnsleppene, både på de indre og de ytre, og så lenge kvinnen ikke opplever fysiske ubehag, er det ingen grunn til bekymring.

pl a

r

Skjeden forbinder de indre og de ytre kjønnsorganene og er som regel 7–10 cm lang. Den er elastisk og muskuløs og utvider seg derfor ved samleie og fødsel, men den trekker seg sammen igjen. Skjeden har tre viktige oppgaver. En kvinne kan bli gravid når mannen har sædutløsning mens penis er inni skjeden. Skjeden er også en fødselskanal – det er denne veien barnet kommer ut av mors mage. For det tredje føres menstruasjonsblod ut av kroppen via skjeden.

ks

em

Klitoris er et svært følsomt organ, og berøring av klitoris og områdene rundt kan gi seksuell nytelse. Den ytre delen av klitoris er der de indre kjønnsleppene møtes foran, mens den indre delen kjennes rett innenfor skjedeåpningen.

er

in

gs e

Livmoren ligger innenfor skjeden, og det er her fosteret vokser i ca. ni måneder når en kvinne er gravid. Livmoren er til vanlig på størrelse med en liten pære, men den er usedvanlig elastisk og kan bli 500 ganger større under en graviditet.

Vu

rd

Ut fra livmoren går det to eggledere som er koplet til hver sin eggstokk. De to eggstokkene inneholder eggceller allerede fra fødselen, men de har ingen funksjon før jenta kommer i puberteten. Da modnes én eggcelle omtrent en gang i måneden og ledes ned gjennom egglederen til livmoren. Det er dette som kalles eggløsning. Dersom eggcellen møter sædceller i egglederen, kan den bli befruktet, og kvinnen blir gravid.

Hvor mange eggceller?

Når en jente blir født, finnes det ca. 1 million eggceller i de to eggstokkene! Fra pubertetsalderen er det ca. 400 000 eggceller igjen, og det er kun rundt 400 av disse som modnes, og som derfor kan bli befruktet. I gjennomsnitt får kvinner i Norge mellom ett og to barn, så de fleste eggene kommer aldri til nytte.

187

188

KROPP OG HELSE

Mensen Å få mensen, eller menstruasjon som det egentlig heter, for første gang, kan oppleves som en stor dag. Det skjer gjerne i årene mellom 11- og 14-årsalderen, men kan skje tidligere eller senere også. I noen kulturer feirer man jenters første menstruasjon med en stor fest, i andre kulturer blir jentene isolert fordi de blir sett på som urene i denne perioden. Uavhengig av kultur er menstruasjonssyklusen faktisk en forutsetning for at vi mennesker kan få barn. Men hva er det egentlig som skjer, og hvorfor?

gs e

ks

em

pl a

r

Mensen er en blødning fra skjeden som skjer omtrent en gang i måneden. Den varer som regel 3–7 dager og er ofte sterkest de første dagene. Perioden fra begynnelsen av en menstruasjon til begynnelsen av den neste kaller vi en menstruasjonssyklus. Det går som regel 14 dager fra første menstruasjonsdag til eggløsning. I denne perioden får hormonet østrogen livmorslimhinnen til å bli tjukkere. Det er for at et befruktet egg skal kunne feste seg der og få næring til å utvikle seg til et nytt individ. Når det ikke skjer en befruktning, kvitter kroppen seg med slimhinnen sammen med litt blod. Det er dette som er menstruasjon.

Vu

rd

er

in

De første årene med menstruasjon er ofte blødningen uregelmessig.

Den kan komme så ofte som annenhver uke, men det kan også gå et par måneder mellom hver menstruasjon. For de fleste stabiliserer

26

27 28 1

2

Menstruasjon 3

25 24 23

Egget ble ikke befruktet

4 5 6

22

7 8

21 20 19 18

9 10 17

16 15 14 13

12

Eggløsning

Menstruasjonssyklusen varer vanligvis 28 dager, men alt fra 21 til 35 dager er normalt.

11

Livmorslimhinnen blir tykkere

9 SEKSUALITET  MER ENN SEX

189

menstruasjonssyklusen seg etter hvert, og det vil gå fra 21 til 35 dager mellom hver blødning. Mange har smerter under menstruasjonen og det er som regel ufarlig. Dersom du er plaget, er det lurt å ta en prat med en helsesykepleier eller en lege.

Sædceller

Egg

er

in

Celleklump

gs e

ks

em

pl a

r

Graviditet Hvis en eggcelle blir befruktet i egglederen, vil den bevege seg ned til livmoren hvor det nye livet skal vokse de neste ni månedene. Den tjukke livmorslimhinna beskytter og gir næring til det nye livet og støtes derfor ikke ut. Og menstruasjonen uteblir. Manglende menstruasjon kan også skyldes andre årsaker som stress, sykdom eller for lavt matinntak. Når kvinnen er mellom 45 og 55 år, stopper normalt eggløsningen, og kvinnen kan ikke lenger bli gravid.

Eggleder

Vu

rd

Livmorslimhinne

Eggstokk

Livmor Omtrent en gang i måneden slippes ett egg fra den ene eggstokkene. Det beveger seg nedover egglederen og kan bli befruktet dersom det møter sædceller. Det befruktede egget begynner å dele seg og fester seg i livmorveggen. Dette er de første cellene i det som skal bli til et nytt liv.

Hva leste du nå?

1 Hvilke tre viktige oppgaver har skjeden? Skjede 2 Hvilken rolle har livmoren?

3 Hvor befinner eggcellene seg?

4 Hvor mange dager varer vanligvis menstruasjonssyklusen?

5 Hva skjer de første 3–7 dagene av menstruasjonssyklusen?

6 Hvor mange dager etter kvinnens første menstruasjonsdag regner vi med at eggløsning skjer?

KROPP OG HELSE

De mannlige kjønnsorganene Også de mannlige kjønnsorganene er delvis på innsiden og delvis på utsiden av kroppen. De ytre, synlige delene er penis og pungen, de indre er sædlederen og prostatakjertelen.

Urinblære Sædleder Underlivsben Prostatakjertel

r

Penis

pl a

Urinrør Svamplegemer

Endetarm

ks

Testikkel Pung Bitestikkel

em

Forhud

gs e

De mannlige kjønnsorganene

rd

er

in

Penis består av penisskaftet innerst mot kroppen og penishodet ytterst. Inne i penis er det to svamplegemer som kan fylles med blod.

Når det skjer, utvider penis seg og blir stiv. Urinrøret går gjennom penis og regnes som en del av de mannlige kjønnsorganene fordi det leder både urin og sædvæske ut av kroppen.

Forhuden er en hudfold som beskytter penishodet, og den kan trekkes tilbake over penishodet. Dette er viktig for å sikre god hygiene. I noen kulturer fjernes forhuden på babyer helt eller delvis. Det skjer ved et kirurgisk inngrep som kalles omskjæring.

Vu

190

Pungen inneholder testiklene, to kjertler som produserer mannens kjønnsceller – sædcellene. Sædceller som er produsert og modnet, lagres i bitestiklene fram til sædavgang. Da blir mellom 100 og 300 millioner sædceller sendt med stor kraft ut gjennom penis.

Fra bitestiklene går ferden først gjennom sædlederen til prostatakjertelen, hvor de blandes med sædvæske før de sendes ut gjennom urinrøret.

Det kan virke litt upraktisk at testiklene ligger så utsatt til på utsiden av kroppen, men det er ikke tilfeldig. For at testiklene skal kunne produsere sædceller, må temperaturen være litt lavere enn kroppstemperaturen. Det er ikke mulig inni kroppen, og derfor henger

9 SEKSUALITET  MER ENN SEX

testiklene på utsiden. Dersom temperaturen i testiklene blir for høy over lang tid, kan faktisk produksjonen av sædceller skades. Hos gutter starter sædcelleproduksjonen først i puberteten og fortsetter livet ut.

em

pl a

r

Ereksjon Når en gutt blir seksuelt opphisset, strømmer det blod til penis så svamplegemene fylles og penis blir stiv. Det heter ereksjon og er nødvendig for at penis skal kunne føres inn i skjeden ved samleie.

I ungdomsårene kan gutter få ereksjon i situasjoner hvor de faktisk ikke er seksuelt opphisset. Det er helt normalt og ikke farlig – men det kan oppleves plagsomt eller flaut. Mange gutter har nok også opplevd å våkne om morgenen med ereksjon – såkalt «morrabrød». Det har ingenting med seksuell opphisselse å gjøre, men skjer automatisk mens man sover. Jenter får også ereksjon. Da svulmer klitoris opp fordi blodet strømmer til, men det er ikke synlig slik som hos gutter.

er

in

gs e

ks

Det er stor variasjon i både lengde og tykkelse på gutters penis.

Spesielt er forskjellene store i slapp tilstand. I erigert tilstand er forskjellene mindre fordi peniser som er mindre i slapp tilstand, ofte svulmer opp mer enn de som er større i slapp tilstand. De fleste erigerte peniser er litt skeive. Det er med andre ord mye som er normalt, og med mindre man har smerter eller andre plager, er det ingen grunn til å bekymre seg.

Vu

rd

Hva leste du nå?

1 Hva er de mannlige, ytre kjønnsorganer?

2 Hva heter de mannlige kjønnscellene, og hvor produseres de?

3 Hvorfor er det så viktig at testiklene er på utsiden av kroppen i stedet for å være bedre beskyttet inne i kroppen?

4 Hvilke væsker føres ut gjennom mannens urinrør?

5 Hva skjer ved ereksjon – hos gutter og hos jenter?

191

KROPP OG HELSE

Fra barn til voksen Ungdomsårene kjennetegnes av mange forandringer. Du er i ferd med å gå fra å være barn til å bli voksen. Kroppen din forandrer seg, og det samme gjør måten du tenker og føler på. Du bestemmer mer og mer selv, og med frihet følger ansvar. De neste årene vil du i økende grad ta valg som dreier seg om egen identitet, kropp og seksualitet.

Og valgene dine kan også påvirke andre.

GODE KILDER

em

pl a

r

Mange ungdommer sjekker med venner og internett når de lurer på noe om disse temaene. På den måten kan man lære en god del, men det er viktig å huske på at ikke alle kilder er like pålitelige. Kunnskap gir økt trygghet og et bedre grunnlag for å ta valg som handler om egen kropp. Bruk nettverket ditt, helsetjenestene i nærmiljøet og gode kilder for å lære mer.

rd

er

in

gs e

ks

ung.no sexogsamfunn.no skeivungdom.no korspaahalsen.rodekors.no

Vu

192

9 SEKSUALITET  MER ENN SEX

SAMMENDRAG Seksualitet er en del av livet til alle mennesker – fra vi er i mors mage og helt fram til vi dør. Det er viktig å huske at seksualitet handler om mye mer enn å ha sex – alt fra forelskelse, kropp, onani, samliv og til det å få barn. I ungdomsårene begynner mange for alvor å bli kjent med sin egen seksualitet. Noen opplever sin første store forelskelse. Det er også naturlig at man blir kjent med sin egen kropp – og etter hvert kanskje andres også.

ks

em

pl a

r

Fra pubertetsalderen har kvinner menstruasjon. Menstruasjonen er et tegn på at kvinnen kan få barn. Jenter kan altså ikke bli gravide før de har fått menstruasjon. Menstruasjonssyklusen varer omtrent en måned, og i løpet av denne tiden har kvinnen eggløsning og menstruasjon. Eggløsningen skjer midt i menstruasjonssyklusen, og hvis egget ikke blir befruktet, kvitter kroppen seg med livmorslimhinnen og litt blod. Det er dette som er menstruasjonen.

Den starter ca. 14 dager etter eggløsning og varer som regel i 3–7 dager.

Vu

rd

er

in

gs e

Kunnskap fører til trygghet. Jo mer du vet om både de kvinnelige og de mannlige kjønnsorganene, jo mindre er sjansen for å bli lurt av de mytene og usannhetene som finnes om sex, kropp og følelser.

Noen synes det er enklere å forholde seg til kropp og nakenhet enn andre. Du må selv finne ut hva som er naturlig for deg. Du bør likevel la deg imponere over din egen kropp. Tenk på alt den kan!

BEGREPER befruktning dopamin eggceller eggleder eggstokkene ereksjon forhud kjønnslepper klitoris kroppsideal livmor

menstruasjon menstruasjonssyklus omskjæring onani orgasme penis prostatakjertel pung samleie seksualitet

seksuell debutalder seksuell lavalder skjeden skjedeåpning svamplegemer sædceller sædleder sædvæske urinrør østrogen

193

KROPP OG HELSE

OPPGAVER Seksualitet – mer enn sex 1 Diskuter – hva er en god kjæreste?

Selv om man er forelsket i noen, så blir man ikke nødvendigvis kjærester. Men hvis du blir kjæreste med noen, hva er da viktig for deg? I denne oppgaven skal dere sitte sammen i grupper og drøfte følgende spørsmål: a Hva er en god kjæreste? Hva er en dårlig kjæreste? Lag to lister og skriv ned minst fem punkter på hver. b Er det forskjell på hva gutter og jenter mener er en god kjæreste? I så fall, hva?

rd

er

in

gs e

ks

em

pl a

r

2 Diskuter – hva gjør jeg?

Tenk igjennom scenarioene nedenfor, og noter noen stikkord. Her er det ingen fasitsvar. Diskuter svarene dine med noen i klassen. Hvilke felles råd vil dere gi?

1 Du står ute i skolegården sammen med vennegjengen din. To gutter på trinnet går forbi dere og roper «jævla homo» til en du står sammen med.

Vedkommende later seg om ingenting. Skal dere bare overse dette, eller bør dere gjøre noe? Hva kan dere eventuelt gjøre eller si?

2 Ei jente er veldig forelsket i en av guttene i klassen. På forrige klassefest kysset de, men i ettertid har gutten begynt å si stygge ting om jenta, og ryktene har begynt å gå. Hva kan du og de andre i klassen gjøre?

3 Du er bekymret for en venn som har mange komplekser rundt kroppen sin.

Vennen din er blitt ekstremt opptatt av kosthold og trener mye mer enn før.

Hva gjør du?

3 Reflekter – homofili Finn teksten og lytt til Bjørn Eidsvågs sang «Ein får elska mens ein kan».

Dersom du får vite at en venn eller en du kjenner, er homofil, vil du opptre på noen spesiell måte overfor denne personen?

Vu

194

4 Finn ut mer – #metoo I 2017 tok den såkalte #metoo-kampanjen helt av i mediene. Kvinner over hele verden, både kjendiser og andre, delte historier om uønsket seksuell oppmerksomhet, som overgrep og trakassering. a Finn ut litt mer om #metoo-kampanjen. Hvordan startet den?

Hvilke konsekvenser har den fått? b Har #metoo-kampanjen hatt noen påvirkning på ungdommer og hverdagen deres? Begrunn. c Hva kan skolen gjøre for å unngå uønskede seksuelle hendelser? d Bruk en søkemotor og søk på «me too i skolegården». Velg noen av lenkene som kommer opp. Hva finner du om temaet?

9 SEKSUALITET  MER ENN SEX

5 Finn ut mer – myter a Hva er en myte? b Kjenner du til noen myter knyttet til seksualitet? c Bruk internett og finn noen myter om seksualitet. Var det noe som overrasket deg? Fant du noen eksempler på at ting du trodde var sant, faktisk er en myte?

em

pl a

r

6 Finn ut mer – den seksuelle lavalderen De fleste land har en lov som definerer ved hvilken alder det skal være lovlig å ha sex – den seksuelle lavalderen. I Norge er den seksuelle lavalderen 16 år.

Bruk en kilde du kan stole på, og finn ut følgende: a Hva betyr det at den seksuelle lavalderen er 16 år? b Hvorfor har vi en lov om seksuell lavalder? c Har to jevnaldrende personer under 16 år lov til å ha sex med hverandre?

Begrunn svaret ditt.

Kroppen min og kroppen din

Vu

rd

er

in

gs e

ks

7 Diskuter – kildekritikk En 14 år gammel gutt ønsker å bygge mer muskler og få en barskere kropp.

Han har hørt om ulike kosttilskudd og proteinpulver og gjør et internettsøk for å lære mer. Gutten finner en side som ser troverdig ut, hvor en treningsekspert kommer med mange treningstips. Han skriver også at det kan være effektivt å bruke ulike kosttilskudd. 14-åringen lar seg overbevise. a Kan du stole på at en som kaller seg ekspert på trening og kosthold, er en pålitelig kilde? Hvorfor / hvorfor ikke? b Burde gutten funnet ut mer om kilden? I så fall, hvordan?

Dersom gutten hadde lest hvem som sto bak den aktuelle siden, ville han ha sett at det var et firma som selger kosttilskudd. Det sto ikke tydelig noe sted, kun i liten skrift nederst på siden. c Endrer denne informasjonen synet ditt? Begrunn.

8 Tren begreper – kvinnelige kjønnsorganer Plasser navn på riktig sted på figuren: a livmor, eggleder, eggstokk, b skjede, klitoris og kjønnslepper. c

d

e f

195

KROPP OG HELSE

9 Tren begreper – kvinnelige kjønnsorganer Skriv en kort forklaring om hvilken funksjon følgende deler har: eggstokker, urinrør, klitoris, ytre kjønnslepper, skjede og livmor.

10 Finn svar – menstruasjonssyklusen a Nevn et hormon som er med på å styre menstruasjonssyklusen. b Hvor blir dette hormonet produsert?

r

11 Finn svar – menstruasjonssyklusen Tegn en tallinje som går fra 1 til 31. Tallene representerer dagene i menstruasjonssyklusen. Marker på tallinja når kvinner har menstruasjon, når livmorslimhinnen vokser, og når eggløsningen skjer.

ks

em

pl a

12 Finn svar – eggceller og sædceller a Når i livet starter produksjonen av eggceller, og når starter produksjonen av sædceller? b Hvorfor kan ikke kvinner bli gravide etter en bestemt alder, når menn kan få barn helt fram til de dør?

er

in

gs e

13 Tren begreper – mannlige kjønnsorganer Plasser navn på riktig sted på figuren: penis, svamplegeme, testikkel, sædleder, prostatakjertel, urinrør og pung.

rd

14 Tren begreper – mannlige kjønnsorganer Skriv en kort forklaring om hvilken funksjon følgende deler har: forhud, pungen, testikler, svamplegemer, sædleder, urinrør og bitestikler.

Vu

196

a b

c d e

f g

15 Finn ut mer – bli kjent med ung.no Gå inn på ung.no og svar på spørsmålene nedenfor. a Hvordan kan du vite at ung.no er en sikker og god kilde? b På ung.no kan man stille spørsmål anonymt og få svar fra fagpersoner.

Nevn minst tre av temaene man kan stille spørsmål om, som du mener er relevante for din aldersgruppe. Finn deretter tre temaer som du mener er relevante for eldre ungdommer og unge voksne. c Finn lenken som leder deg til quizene. Finn en quiz som er relevant for dette kapitlet, og gjennomfør den.

9 SEKSUALITET  MER ENN SEX

AKTIVITETER 1 Fokus på kropp og sex i mediene

pl a

r

Gå sammen i grupper på 2–3. Bruk internett eller aviser og magasiner, og finn en eller flere artikler som er skrevet til ungdom eller unge voksne der fokuset er kropp eller sex. Skriv en tekst hvor du svarer på punktene nedenfor. Resultatet skal presenteres på en plakat eller digitalt.

– Skriv en kort oppsummering av innholdet i artikkelen. Hva er hovedbudskapet?

– Synes dere artikkelen har en positiv og sunn vinkling på temaet, eller kan leseren føle større utrygghet rundt temaet etter å ha lest artikkelen?

– Mener dere at det skrives for mye, passe eller for lite om temaet som artikkelen tar opp? Begrunn svaret.

2 Ungdom gir råd til ungdom

ks

em

Gå sammen i grupper på 3–4. Læreren din deler ut spørsmål hentet fra spørretjenesten på www.ung.no. Hver person på gruppa skal skrive sitt eget svar til personen som trenger råd. Les så rådene høyt for hverandre.

Vu

rd

er

in

gs e

Ga gruppemedlemmene samme råd? Hvis ikke, hva var forskjellig? Hva tror dere er årsaken til at ikke alle ga samme råd?

197

198

BEGREPER

Begreper A abiotiske faktorer ikke-levende faktorer i et økosystem, som lys, temperatur, vind, tilgang på vann og næring alkalimetallene grunnstoffene i gruppe 1 i periodesystemet. Alkalimetallene reagerer svært lett med andre grunnstoffer arvestoff inneholder all informasjon om hvordan en organisme skal se ut og fungere. Se DNA atmosfæren luftlaget som omgir jorda

cellemembran hinne som avgrenser cellens indre miljø fra omgivelsene cellevegg stivt, beskyttende cellelag utenpå cellemembranen hos planter og bakterier cellevev en samling celler med samme oppbygning og oppgaver, for eksempel nervevev og hudvev celleånding kjemiske reaksjoner i cellene der glukose blir brutt ned til karbondioksid og vann, slik at energi blir frigjort til cellenes livsprosesser cytoplasma geléaktig væske på innsiden av cellemembranen som inneholder alle cellens indre strukturer

atomkjerne består av protoner og i de fleste tilfeller også nøytroner

D

atommodell et forenklet bilde av hvordan atomer er bygd opp. Det finnes ulike atommodeller, for eksempel skallmodellen og elektronskymodellen

dopamin hormon som skilles ut når man er forelsket eller gjør lystbetonte aktiviteter. Gir en slags lykkerus

pl a

em

drivhuseffekten resultat av at gassene i atmosfæren holder igjen noe av varmestrålingen fra jorda slik at strålingen varmer lufta og jordoverflaten i stedet for å bli sendt ut i verdensrommet drivhusgasser gasser i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten. De viktigste er vanndamp, karbondioksid og metan

gs e

atomsymbol forkortelse av navnet til et grunnstoff.

Symbolet er internasjonalt

DNA molekylnavnet på arvestoffet. Se arvestoff

ks

atomnummer tilsvarer antallet protoner i atomkjernen.

Det angir også grunnstoffets plassering i periodesystemet

r

atom den minste enheten vi kan dele et grunnstoff opp i.

Et atom er bygd opp av protoner, elektroner og vanligvis nøytroner

B

er

in

befruktning når en eggcelle og en sædcelle smelter sammen og blir den første cellen i et nytt liv

rd

bergart de faste materialene jordskorpa er bygd opp av, det vi til vanlig kaller stein

Vu

bergartskretsløpet kretsløpet der bergarter omdannes mellom avsetningsbergarter, omdannede bergarter og størkningsbergarter bevegelsesenergi energi som alt som er i bevegelse, har.

Bevegelsesenergi blir også ofte kalt kinetisk energi biofilm bakterier som fester seg til hverandre og danner store kolonier av celler biomasse organisk materiale som kan brukes som brensel og gi energi, for eksempel ved og husdyrgjødsel biotiske faktorer levende faktorer i et økosystem, som planter, dyr, sopp og bakterier bærekraftig kan dekke behovene til dagens generasjoner uten at kommende generasjoner får reduserte muligheter til å dekke sine behov

dyphavsgroper lange, smale fordypninger i havbunnen, som oppstår når to havbunnsplater, eller en kontinentplate og en havbunnsplate, kolliderer. De aller dypeste stedene i havene er i slike groper

E edelgassene grunnstoffene i gruppe 18 i periodesystemet.

Edelgassene har fullt ytterskall og reagerer derfor i liten grad med andre stoffer eggceller kvinnens kjønnsceller eggleder tynt, rørformet organ hos kvinner som leder eggceller fra eggstokkene og ned mot livmoren eggstokker de kvinnelige kjønnskjertlene hvor eggceller lagres og modnes elektrisk energi energi som oppstår på grunn av krefter mellom elektriske ladninger elektrisk ladning egenskap ved partikler som protoner og elektroner. Ladningen kan være negativ eller positiv elektron liten partikkel med negativ elektrisk ladning

C celle byggestein i alle organismer og minste enhet for liv cellekjerne struktur i cellen som inneholder arvestoffet omgitt av en kjernemembran

elektronskall tilsvarer ulike energinivåer elektronene i et atom kan ha, og viser hvordan elektronene er organisert i atomet

BEGREPER

energikilde naturressurs vi kan utvinne energi fra. Vi skiller mellom fornybare og ikke-fornybare energikilder energikvalitet hvor lett det er å bruke energien til mange formål energinivå i et atom vil dette tilsvare et elektronskall eller en elektronsky energiproduksjon å omdanne energi fra en form til en annen som vi kan utnytte energipyramide diagram som viser hvor mye av energien i hvert ledd i en næringskjede som er tilgjengelig for det neste leddet i kjeden energiverk fabrikk som omdanner energi fra en energikilde til en energiform vi kan utnytte. Ofte kalt kraftverk

halogenene grunnstoffene i gruppe 17 i periodesystemet.

Halogenene reagerer svært lett med andre grunnstoffer havbunnsspredning en prosess der verdenshavene utvider seg, ved at det kommer opp magma langs en rift i midten hypotese en testbar forklaring på et fenomen, basert på tidligere kunnskap

I ikke-fornybar energikilde energikilde som er begrenset og derfor kan gå tom, eller som får tilført ny energi for sakte til at vi får nytte av den

J

jordskjelv rystelser i bakken på grunn av plutselige bevegelser i jordskorpa

ks

ereksjon oppsvulming og oppstiving av penis hos gutter og klitoris hos jenter

H

r

energi det som gjør at noe kan skje, og at det skjer. Energi er enten stillingsenergi eller bevegelsesenergi

pl a

encellet organisme organisme som lever hele sitt liv som en enkelt celle

gruppe i periodesystemet loddrett kolonne i periodesystemet. Grunnstoffer i samme gruppe har liknende egenskaper

em

elektronsky område der elektronene mest sannsynlig befinner seg. Svarer til et energinivå i atomet

199

gs e

jordskjelvbølge bølge forårsaket av jordskjelv, som beveger seg gjennom jorda

F flagell hale hos bakterier

in

flercellet organisme organisme som består av flere celler

jordskorpa den ytre delen av jorda, som varierer i tykkelse og sammensetning. Det er to hovedtyper jordskorpe: havbunnsskorpe og kontinentskorpe

forhud hudfold som beskytter penishodet

jordskorpeplater deler av jordskorpa som beveger seg i forhold til hverandre

forkastning en forskyvning mellom deler av jordskorpa etter brudd i den stive skorpa

jordvarme termisk energi fra jordas indre, også kalt geotermisk energi

fornybar energikilde energikilde som ikke går tom, eller som stadig får tilført ny energi

K

Vu

rd

er

forbruker et dyr som spiser planter og/eller andre dyr

fossil bevart rest av plante eller dyr fra tidligere tidsperioder fossile brensler omdannet plantemateriale som har ligget i jorda under høyt trykk og høye temperaturer i millioner av år, for eksempel råolje, naturgass og kull fotosyntesen prosess i organismer med klorofyll, der karbondioksid og vann blir omdannet til glukose og oksygen ved hjelp av energi fra sollyset friksjon motstandskrefter som oppstår når to gjenstander er i kontakt og beveger seg i forhold til hverandre

G glukose en kjemisk forbindelse som inneholder karbon og er en viktig kilde til energi for alle organismer. Også kalt druesukker grunnstoff rent stoff hvor alle atomene har samme atomnummer, altså samme antall protoner i kjernen

karbonkretsløpet beskriver hvordan karbon sirkulerer mellom atmosfæren og alt levende i naturen kjemisk binding elektriske krefter mellom atomene, som holder dem sammen kjemisk energi energi som blir bundet opp eller frigjort i kjemiske reaksjoner kjemisk forbindelse et rent stoff som består av to eller flere ulike atomer bundet sammen med kjemiske bindinger kjemisk formel formel som forteller hvilke grunnstoffer et kjemisk stoff består av ved hjelp av atomsymboler, for eksempel H2O kjemisk reaksjon en prosess der ett eller flere kjemiske stoffer reagerer og nye stoffer dannes kjerneenergi energi som frigjøres når atomkjerner slår seg sammen eller spaltes, fordi noe av massen til atomene blir omdannet til energi

200

BEGREPER

kjernemembran en hinne rundt arvestoffet i cellen kjernen i jorda den innerste delen av jorda, som for det meste består av metallene jern og nikkel kjønnslepper hudfolder som dekker skjedeåpningen hos jenter og kvinner. Vi skiller mellom de indre og de ytre kjønnsleppene

mikroorganisme encellet organisme som er mindre enn 10 mikrometer i diameter mikroskop instrument som brukes til å få et forstørret bilde av noe som er for lite til at vi kan se det med det blotte øye

klima det typiske værmønster på et sted – det vi forventer av for eksempel nedbør, temperatur og vind

mitokondrier strukturer i alle celler med cellekjerne.

Kalles gjerne cellens energiverk fordi det er her celleåndingen foregår

klitoris et svært følsomt organ i kvinnens underliv, som kan gi seksuell nytelse ved stimulering

modell et forenklet bilde av virkeligheten med fokus på det man ønsker å forklare

klorofyll grønt fargestoff, også kalt pigment, i planteceller.

Klorofyll kan ta opp energi fra sollyset til å drive fotosyntesen

molekyl to eller flere atomer bundet sammen ved at de deler på elektroner

kraft skyv eller drag mellom gjenstander. Krefter kan virke ved kontakt eller på avstand. Krefter overfører eller omdanner energi

r

pl a

naturressurs alt i naturen som mennesker utnytter til ulike formål nedbryter organisme som lever av døde planter og dyr næringskjede en rekke med organismer der den første er produsent og de påfølgende spiser organismen i leddet foran og er mat for leddet etter

gs e

kretsløp sirkulasjon av stoffer mellom for eksempel jord, luft, vann og organismer

N

em

kontinentaldrift hypotese om at landområdene på jorda beveger seg i forhold til hverandre

morene usortert løsmateriale (stein, sand og leire) som ligger igjen etter en isbre

ks

kloroplaster strukturer i planteceller, som inneholder klorofyll

in

kroppsideal et bilde av eller en idé om hva som er «den perfekte kroppen»

L

er

livmor kvinnelig organ der fosteret vokser og utvikler seg

rd

lukkeceller celler som danner spalteåpningene på undersiden av bladet

Vu

lydenergi energi overføres som trykkbølger og registreres i øret slik at vi oppfatter dem som lyd lysosomer små blærer i dyreceller der næringsstoffer blir brutt ned slik at cellen kan bygge nye molekyler

M magma smeltet stein under jordskorpa. Når magma komme til overflata kalles den lava mantelen alt materialet mellom jordkjernen og jordskorpa.

Mantelen er for det meste fast masse et mål på stoffinnhold i en partikkel eller gjenstand.

I praksis tilsvarer det hvor mye noe veier, eller hvor tungt noe er. Måles i kilogram (kg) menstruasjon blødning fra livmoren som jenter har fra pubertetsalderen og til overgangsalderen (ca. 50 år) menstruasjonssyklus varer mellom 21 og 35 dager. I løpet av én syklus har kvinnen hatt eggløsning og menstruasjon midthavsrygg lang undersjøisk fjellkjede

næringsnett flere næringskjeder med noen felles organismer som er koplet sammen nøytron elektrisk nøytral partikkel som sammen med protoner utgjør atomkjernen

O omskjæring kirurgisk inngrep hvor forhuden fjernes.

Utføres på spedbarn i noen kulturer og religioner onani seksuell selvtilfredsstillelse hvor man berører sine egne kjønnsorganer organ flere cellevev som samarbeider kan danne et organ, som hjerne, hjerte og mage organsystem flere organer som samarbeider kan danne et organsystem, som nervesystemet og fordøyelsessystemet orgasme raske sammentrekninger av musklene i og rundt kjønnsorganet, som kan gi en kilende og deilig følelse som sprer seg til hele kroppen

P Pangea et stort kontinent som eksisterte for fra 300 til 200 millioner år siden og besto av de fleste av dagens kontinenter samlet i ett parasitt en organisme som lever på eller i en annen organisme (vert) og utnytter verten til å få næring penis en del av det mannlige kjønnsorganet. Består av penisskaft og penishode

BEGREPER

201

periode i periodesystemet vannrett rad i periodesystemet. Grunnstoffene i en periode har samme antall elektronskall rundt atomkjernen

seksualitet en del av livet til alle mennesker som blant annet dreier seg om forelskelse, kropp, sex, følelser og grensesetting

periodesystemet en oversikt over alle grunnstoffene organisert etter antall protoner i kjernen og grunnstoffenes egenskaper

seksuell debutalder alderen man har samleie for første gang

produsent organisme som har klorofyll og kan drive fotosyntese og dermed produsere sin egen næring i form av glukose prostatakjertel kjertel som produserer sædvæske hos menn

skjedeåpning åpningen inn mot skjeden. Dekkes av de indre og de ytre kjønnsleppene skuringsstriper riper i fjellet dannet av stein som ble dratt med på undersiden av en isbre skymodellen modell som viser hvor i atomet det er mest sannsynlig at elektronene befinner seg solcelle teknologi som omdanner strålingsenergi til elektrisk energi

ks

proton positivt ladd partikkel som sammen med nøytroner utgjør atomkjernen

skjeden 7–10 cm lang kanal som forbinder de indre og de ytre kjønnsorganene hos kvinner. Kalles også vagina

r

platetektonikk teori som beskriver hvordan jordskorpa er delt opp i større og mindre plater som beveger seg i forhold til hverandre

skallmodellen modell som viser hvordan atomet er bygd opp, og elektronenes plassering i elektronskall utenfor atomkjernen. Kalles også Bohrs atommodell

pl a

plategrense grense mellom jordskorpeplater. Det finnes tre hovedtyper: der platene går mot hverandre, der de går sidelengs, og der de går fra hverandre

seksuell lavalder nedre grense for når det er lov å ha sex.

I Norge er denne alderen 16 år

em

planteplankton hovedsakelig encellede organismer som har fotosyntese og lever i vann

spalteåpninger åpninger på undersiden av de grønne bladene på en plante, som gjør at karbondioksid, oksygen og vanndamp kan slippe inn og ut

R

stillingsenergi lagret energi som kan utnyttes. Kalles også potensiell energi

gs e

pung en del av det mannlige kjønnsorganet. En hudsekk under penis som inneholder testiklene og bitestiklene

er

in

raffineri fabrikk som foredler stoffer i energikilder, slik at energien blir til en nyttigere form, for eksempel til energi lagret i produkter som diesel og bensin

rd

reagere (kjemisk) når atomer eller stoffer går sammen eller splittes opp, og nye stoffer dannes

Vu

reaksjonslikning beskrivelse av en kjemisk reaksjon, der stoffene skrives med kjemiske formler reaksjonspil pil i en reaksjonslikning, som viser hvilken vei en kjemisk reaksjon går. Pila peker mot de nye stoffene som blir dannet i reaksjonen ribosomer strukturer i cellen som produserer proteiner som cellen trenger til vekst og utvikling riftdal dal som oppstår der det har skjedd flere forkastninger og deler av jordskorpa synker inn rothår utbuktninger på celler i røttene hos planter, som gir røttene en stor overflate slik at vannopptaket øker

S salt kjemisk forbindelse der et atom har gitt fra seg ett eller flere elektroner som det andre atomet har tatt opp samleie stimulering av kjønnsorganene til en partner. Et samleie kan være mellom to av samme eller ulikt kjønn

strukturer i cellen ulike deler i cellen med bestemte funksjoner strålingsenergi lagret energi som kan utnyttes. Kalles også potensiell energi svamplegemer vev i kvinnlige og mannlige kjønnsorganer, som fylles med blod ved seksuell opphisselse slik at man får ereksjon sædceller mannens kjønnsceller sædleder organ hos menn som leder sæd fra bitestikkelen til prostatakjertelen sædvæske gråaktig væske som blander seg med sæd og ledes ut av mannens urinrør ved sædavgang

T temperatur et mål på hvor varm eller kald en gjenstand er, knyttet til den termiske energien gjenstanden har teori en nesten sikker forklaring på et fenomen eller en sammenheng i naturen. Teorier bygger på en samling av flere testede hypoteser termisk energi bevegelsesenergien til partiklene som stoff består av testikler de mannlige kjønnskjertlene som produserer sædceller. Testiklene ligger i pungen

202

BEGREPER

tyngdekraft tiltrekningskraft som virker mellom gjenstander som har masse. Også kalt gravitasjon

vulkan åpning i jordskorpa der magma og gass kommer opp fra jordas indre

U

vulkansk aske veldig finkornede partikler av stein eller mineraler som slynges ut ved vulkanutbrudd

urinrør organ hos både kvinner og menn som leder urin fra urinblæren og ut av kroppen

Ø økologi læren om samspillet i naturen

V vakuole stor og væskefylt blære i planteceller, som inneholder vann og næringsstoffer. Bryter også ned næringsstoffer og gir cellen form

østrogen kvinnelig kjønnshormon som blant annet påvirker menstruasjonssyklusen

Vu

rd

er

in

gs e

ks

em

pl a

r

varme energi som blir overført fra et sted med høyere temperatur til et sted med lavere temperatur

økosystem et område med alle biotiske og abiotiske faktorer

STIKKORD

Stikkord E

abiotisk faktor 6, 19 alge 14, 15, 132 alkalimetall 88 arvestoff 39, 82 Atlanterhavet 106, 112, 113, 124 atmosfæren 21, 130, 170 atom 59, 62, 64, 66 atomkjerne 61, 65, 81 atommodell 62, 63, 66 atomnummer 81 atomsymbol 81, 85 atomtype 65

edelgass 89 eggcelle 187, 189 eggleder 186, 187, 189 eggløsning 187, 189 eggstokk 186, 187 Einstein, Albert 145 elektrisk energi 144, 151, 161, 162, 166 produksjon 164, 169, 170 elektrisk ladning 61 elektriske krefter 82 elektron 61, 63, 64, 66, 79 elektronskall 64, 65, 79 elektronsky 63 encellet organisme 38 energi 143, 145, 148–151, 161 energibruk 165, 169 energi i økosystemet 13 energikilde 161 fornybar 162, 164, 171, 172, ikke-fornybar 162, 169 energikjede 148 energikvalitet 151, 162 energinivå 63, 64 energiproduksjon 161, 170 energipyramide 16 energiverk 161 ereksjon 191

r

A

em ks gs e in er

Vu

C

rd

bakterie 6, 14, 38, 40 bakteriecelle 39 befruktning 187, 188 bergart 112, 127, 133 bergartskretsløpet 134 bevegelsesenergi 145–147, 150 biofilm 40 biomasse 162, 167, 168, 172 biotisk faktor 6, 11 bitestikkel 190 bladcelle 47 blanding 85 Bohr, Niels 65 bordsalt 83, 84, 85, 88 bærekraftig 169, 172

pl a

B

celle 37, 38 cellekjerne 39 cellemembran 39 cellevegg 40 cellevev 45, 46 celleånding 14, 42 cellulose 43 CO2 se karbondioksid cytoplasma 39

F fjære 8 flagell 40 flercellet organisme 38 forbruker 15, 16 forhud 190 forkastning 126 fossil 108, 122 fossile brensler 132, 162, 169 fotosyntese 13, 14, 43, 87, 132, 148, 163 friksjon 150, 151

G D Demokrit 60 DNA, se arvestoff dopamin 180 drivhuseffekten 170 drivhusgass 131 drivstoff 162, 164, 167 dyphavsgrop 123 dyrecelle 39, 42

geologisk tidsskala 119 glukose 13, 14, 87 grunnstoff 60, 75, 81, 85, 86 gruppe 79

H halogen 88 havbunnsskorpe 112, 122 havbunnsspredning 112, 115

203

204

STIKKORD

L

helium 64, 75, 86, 89 Himalaya 106, 121, 122 Hook, Robert 38 hovedgruppe 80 hudvev 46 hydrogen 63, 65, 76, 84 hypotese 107 høyvann 8

labvettregler 83, 206 lavvann 8 ledningsvev 46 livmor 186, 187, 189 lukkecelle 48 lyd 150, 151 lydenergi 144 lysosom 42

I M

innsjø 7

magma 112, 123 mantel 106, 112, 115, 122 Marianergropen 121, 123 masse 145, 146, 147 Mendelejev, Dmitrij 77 menstruasjon, mens 188 menstruasjonssyklus 188 midthavsrygg 112, 125, 126 mikroorganisme 40 mikroskop 38, 62 mitokondrie 42 modell 63, 86 molekyl 84, 87 morene 109 myr 7

J

em

pl a

r

jern 76, 133 jordbruksareal 9 jordskjelv 106, 113, 114, 126 jordskorpe 106, 115, 124, 126 jordskorpeplate 106, 121, 123 jordvarme 162

gs e in er

Vu

rd

kaledonske fjellkjede 110, 125 karbon 18, 76, 81–83 82, 83 karbondioksid 13, 130, 169, 170 karbonkretsløpet 18, 132 kjemisk binding 82, 84 kjemisk energi 144, 145, 148 kjemisk forbindelse 85, 86, 88 kjemisk formel 85, 86 kjemisk reaksjon 67, 86 kjernen i jorda 106 kjerneenergi 144, 170, 171 kjernemembran 39 kjønnslepper 186, 187 kjønnsorganer, kvinnelige 186 kjønnsorganer, mannlige 190 klima 21, 128, 129, 169, 170 klimaendring 24 klitoris 186, 187, 191 klorofyll 13, 43 kloroplast 43 konkurranse 11, 21 kontinent 105, 107, 108, 115, 122, 129 kontinentaldrift 107, 110 kraft 150 kretsløp 17 kroppsideal 185, 186 kull 83, 162 kulturlandskap 10

ks

K

N

natriumklorid 82 naturgass 162 naturressurs 132, 161, 169 nedbryter 17 nedbør 21 næringskjede 15, 16 næringsnett 15 næringsstoff 8, 20 nøytron 61, 65, 66

O oksygen 13, 14, 76, 85 olje 132 omskjæring 190 onani 181, 182 organ 45, 46 organisme 6, 37 organsystem 46 orgasme 181

P Pangea 107, 108, 110, 112, 115, 129 parasitt 12 penis 190, 191

STIKKORD

periode 79 periodesystemet 76, 77, 78, 86, 207 plantecelle 43 planteplankton 132 platebevegelse 115, 122, 128, 133 plategrense 114, 124 platetektonikk 128, 133 porno 183 produsent 15, 16 prostatakjertel 190 protein 39, 76 proton 61, 65, 81 pung 190

spalteåpning 14, 48 stillingsenergi 145–147, 150, 161 stivelse 14 stråling 149, 170 strålingsenergi 144, 148, 149 styrkevev 46 Svalbard 108, 128 svamplegeme 190, 191 sædcelle 187, 190 sædleder 190 sædvæske 190

T temperatur 149, 151 termisk energi 144, 145, 151 testikkel 190, 191 tidevannssone 9 tyngdekraft 150, 162

r

R

em

pl a

raffineri 161 reagere kjemisk 67, 85 reaksjonslikning 87 rent stoff 85 ribosom 39 riftdal 126, 127 rotcelle 47 rothår 47 Rutherford, Ernest 62 råolje 162

U

ks

uran 162, 170 urinrør 190

gs e

V

er

Vu

rd

salt 84, 88 samleie 182 seksualitet 179, 181, 184 seksuell debutalder 182 seksuell lavalder 184 seksuell oppmerksomhet 182 sex 181, 182, 183 skallmodellen 64, 65, 66 skjede 186, 187 skjedeåpning 186, 187 skuringsstriper 109 skymodellen 63, 66 snylter 12 solcelle 168, 171, 172

in

S

vakuole 43 vann 13, 22, 76, 86 vannets kretsløp 21, 162 varme 149, 150, 151 vulkan 105, 123, 124, 130 vulkansk aske 130 W Wegener, Alfred 107, 108, 110, 115

Y ytterelektron 79, 80, 82, 84

Ø økologi 6, 24 økosystem 6, 11, 15, 24 østrogen 188

205

LABVETTREGLER

LABVETTREGLER Hold det ryddig rundt deg og oppfør deg ansvarlig!

Sett opp langt hår.

gs e

ks

em

pl a

r

Aldri spis eller drikk på laben.

Følg instruksjoner.

Snakk alltid med læreren om framgangsmåten før du gjennomfører forsøk.

rd

er

in

Bruk nødvendig verneutstyr.

Vu

206

Rydd opp etter forsøk.

NB! Ikke alle kjemikalier kan helles i vasken.

Brannfarlig

Helsefare

Akutt giftig

Oksiderende

Vask alltid hendene før du går fra laben.

Miljøfare

Kronisk helsefare

Etsende

Eksplosjonsfare

Gass under trykk

7

6

5

4

3

2

88

87

Ra

Barium

Cesium

Radium

Ba

Cs

Fr

56

55

Francium

Sr

Strontium

Rb

38

37

Rubidium

Ca

Kalsium

K

20

19

Kalium

Mg

Magnesium

Na

12

11

Natrium

Be

Beryllium

Li

Litium

4

2

3

Hydrogen

H

1

1

1

1

Gruppe

Periode

3

89-103

57-71

Yttrium

Y

39

Scandium

Sc

21

Periodesystemet 5

Mo

Pr 91

Pa

Ce Cerium

90

Th Thorium

La

Lantan

89

Ac

Actinium

Protactinium

Praseodym

59

58

57

Seaborgium

Sg

106

Dubnium

Db

105

Wolfram

W

Ta Tantal

74

73

Molybden

Nb Niob

42

Krom

Cr

24

41

Vanadium

V

23

Navn

Atomsymbol

Atomnummer

7

Np Neptunium

U Uran

93

92

Promethium

Pm

Nd Neodym

61

Hassium

Hs

108

Osmium

Os

76

Ruthenium

Ru

44

Jern

Fe

Mt

109

Iridium

Ir

77

Rhodium

Rh

45

Kobolt

Co

28

10

Ds

110

Platina

Pt

78

Palladium

Pd

46

Nikkel

ks

Ni

gs e 27

9

Rg

111

Gull

Au

79

Kadmium

Cd

48

Sink

Zn

30

12

Cn

112

Kvikksølv

Hg

80

Plutonium

Pu

94

Samarium

Sm

62

Americium

Am

95

Europium

Eu

63

Curium

Cm

96

Gadolinium

Gd

64

Si

Al

Berkelium

Bk

97

Es

99

Holmium

Ho

67

Flerovium

Fl

114

Bly

Pb

82

Tinn

Sn

50

Germanium

Ge

32

Californium Einsteinium

Cf

98

Dysprosium

Dy

Tb Terbium

66

65

Nihonium

Nh

113

Thallium

r

Tl

81

Indium

In

49

Gallium

Ga

31

Silisium

14

13

C Karbon

B Bor

6

14

5

13

Aluminium

pl a

em Sølv

Ag

47

Kobber

Cu

29

11

Meitnerium Darmstadtium Røntgenium Copernicium

in

26

60

Bohrium

Bh

107

Rhenium

Re

75

Technetium

Tc

43

Mangan

Mn

25

Gass

Væske

Fast stoff

8

er

rd

Vu

6

Rutherfordium

Rf

104

Hafnium

Hf

72

Zirkonium

Zr

40

Titan

Ti

22

Kalsium

Ca

20

Forklaring

4

O

Fermium

Fm

100

Erbium

Er

68

Moscovium

Mc

115

Vismut

Bi

83

Antimon

Sb

51

Arsen

As

33

Fosfor

P

15

Mendelevium

Md

101

Thulium

Tm

69

Livermorium

Lv

116

Polonium

Po

84

Tellur

Te

52

Selen

Se

34

Svovel

S

16

Oksygen

N Nitrogen

8

16

7

15

Ar

Nobelium

No

102

Ytterbium

Yb

70

Tennessine

Ts

117

Astat

At

85

Jod

I

53

Brom

Br

35

Lawrencium

Lr

103

Lutetium

Lu

71

Oganesson

Og

118

Radon

Rn

86

Xenon

Xe

54

Krypton

Kr

36

Argon

Cl Klor

18

Neon

Ne

10

Helium

He

2

18

17

Fluor

F

9

17

PERIODESYSTEMET

207

Solaris 8 er en del av Solaris 1–10. Solaris 8 følger læreplanen i naturfag etter 10. trinn (LK20). © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2020 1. utgave / 1. opplag 2020 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.

Redaktør: Siri Danielsen Grafisk formgiving: Milla Design Ombrekking: ord & form, Gudbrand Klæstad Omslag: Milla Design Omslagsfoto: Petmal/iStock Bilderedaktør: Nina Hovda Johannesen

ED

79

pl a em

M

IA – 2041

03

gs e

ks

Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

07

ISBN 978-82-03-40789-5 Aunivers.no

RKET TRY K ME RI KE

Grunnskrift: Calicanto Regular 11/13,5 Papir: 100 g Arctic matt 1,0 Trykk: 07 Media AS Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien

MIL JØ

r

Tekniske tegninger og illustrasjoner: Anne Langdalen Gerd Eng Kielland: s. 106b, 107, 108, 110, 111, 117, 118, 122a, 128 John Arne Eidsmo: s. 105, 114, 120 Norith Eckbo: s. 15

Vu

rd

er

in

Bildeliste s. 4 Norith Eckbo s. 5 a Svein Grønvold/Samfoto, b Terje Pedersen/NTB scanpix, c Willy Haraldsen/NTB scanpix, s. 6 Fermate/iStock, s. 7 Steve Halsetrønning/NTB scanpix, s. 8 Espen Bratlie/Samfoto, s. 9 a Tore Wuttudal/Samfoto, b Tone Fredsvik Gregers, s. 10 Willy Haraldsen/NTB scanpix, s. 11 Øystein Søbye/Samfoto, s. 12 a og b Erlend Haarberg/Samfoto, c Thorfinn Bekkelund/Samfoto, s. 13 Asgeir Helgestad/Samfoto, s. 15 Steinar Myhr/NN/Samfoto, s. 19 Øyvind Nordahl Næs/VG/NTB scanpix, s. 20 a og b Svein Grønvold/Samfoto, s. 21 bob gibbon editorial/Shutterstock/NTB scanpix, s. 22a Erlend Haaberg/Samfoto, b Baard Næss/Samfoto, s. 23 Baard Næss/Samfoto, s. 24 Tone Fredsvik Gregers, s. 25 Svein Grønvold/Samfoto, s. 36 Mike Korostelev/Getty Images, s. 37 Shutterstock/NTB scanpix, s. 38 a Mary Evans Picture/NTB scanpix, b Universal History Archive/Rex/Shutterstock/NTB scanpix, s. 40 a SPL/Shutterstock/NTB scanpix, b emarp/ iStock, s. 41 3Dsculptur/iStock, s. 44 a, b og c Tone Fredsvik Gregers, s. 45 a Ove Bergersen/Samfoto, b whitehouse/istock, c spanteldotru/ istock, s. 47 a SPL/NTB scanpix, b NNehring/iStock, s. 48 SPL/NTB scanpix, s. 49 Ove Bergersen/Samfoto, s. 55 a og b Tone Fredsvik Gregers, 56 Holcy/iStock, s. 58 yanik88/adobe stock, s. 59 SDi Production/Getty Images, s. 60 akg-images/NTB scanpix, s. 62a SPL/NTB scanpix, b Torstain Blakwood/NTB scanpix, s. 65 Library of Congress/SPL/NTB scanpix, s. 67 a Timur/iStock, b SPL/NTB scanpix, s. 68 SDI Production/Getty Images, s. 74 SPL/NTB scanpix, s. 75 Rolf M. Aagaard/NTB scanpix, s. 76 Siri Danielsen, s. 77 a og b Sovfoto/Getty Images, s. 82 a Martin Barraud/istock b Westend61/Getty Images, s. 83 a Andrij Zastronhov/iStock, b Anatolym/iStock, c Segey Zvyagimtsev/iStock, s. 85 Peter Carol/Image Broker/NTB scanpix, s. 86 Thierry Beauvir/Plainpicture/NTB scanpix, s. 87 a Shutterstock/NTB scanpix, b Shutterstock/NTB scanpix, s. 88a Charlies D. Winters, b SPL/NTB scanpix, c arto_cano/iStock, s. 89 altomodern/iStock, s. 90 SPL/NTB scanpix, s. 94 a Andrij Zastroxhnov/iStock, b Microstock Hub/iStock, c, d og e SPL/NTB scanpix, f hekakoskinen/iStock, g shutterstock/NTB scanpix, h Helmut Fell/iStock, s. 95 a Shutterstock/NTB scanpix, b SPL/NTB scanpix, c pioneer11/iStock, d FSTOPLIGHT/iStock, e SPL/NTB scanpix, f, g og h SPL/NTB scanpix, s. 104 SPL/NTB scanpix, s. 105 Jagdush/iStock, s. 108 Elin Kalleson, s109 a og b Elin Kalleson, s. 111 a Sigmund Krøvel-Velle/Samfoto, b akg-images/NTB scanpix, s. 112 SPL/NTB scanpix, s,113 Claude Hout/Shutterstock/NTB scanpix, s. 114 urPhoto/NTB scanpix, s. 116 Elin Kalleson, s. 117 a Shutterstock/NTB scanpix, b Mary Evans Picture/NTB scanpix, s. 121 fotoVoyager/ iStock, s. 124 a fotojanini/iStock, b SPL/NTB scanpix, s. 125 a Paris Match archive/Getty Images, b Philippe Boureiller/Altitude, s. 127 Elin Kalleson, s. 128 Hans Arne Nakrem, s. 129 SPL/NTB scanpix, s. 130 Orsolya Haarenberg/Samfoto, s. 132 Jens Sølvberg/Samfoto. S. 133 a SPL/ NTB scanpix, b Finn Bjurvoll Hansen/Getty Images, s. 135 Elin Kalleson, s. 142 aetb/istock, s. 143 Manuel Sulzer/Getty Images, s. 144a Martin Wahlborg/iStock, b yangna/iStock, c Michael Dalder/Reuters/NTB scanpix, d DPA Andre März/iStock, e shutterstock/NTB scanpix f Tim Platt/Getty Images, s,145 a AKG/NTB scanpix, b Per Eide/Samfoto, s. 148 Jub Rubjob/Getty Images, s. 149 QuazzMe Photo/istock, s. 150 Images/yellowsarah/Getty Images, s. 151 Denis Valakhanovich/iStock, s. 152 Preserved Light Photography/Getty Images, s. 153 Shutterstock/NTB scanpix, s. 160 AlbyDeTwede/iStock, s. 161 Hirug/iStock, s. 163 a Rolfo Brenner/EyeEm/Getty Images, b Grandrive/ Getty Images, c Heiko Junge/NTB scanpix, d Svein Grønvold/Samfoto, e Robas/Getty Omages, f RelaxFoto/Getty Images, g Tom Little/AFP/ NTB scanpix, h Shutterstock/NTB scabnpix, i Shutterstock/NTB scanpix, s. 165 RelaxFoto/Getty Images, s. 167 Lise Åserud/NTB scanpix, s. 168 Helge Sunde/Samfoto, s,169 Helge Sunde/Samfoto, s. 170 Bloomberger/Getty Images, s. 171 sipausa/NTB scanpix, s. 172 Ada Smigielski/Getty Images, s. 173 Svein Grønvold/Samfoto, s. 178 manfred /Image Broker/NTB scanpix, s. 179 Martin Langer/Plain Picture/ NTB scanpix, s. 180 a cofotoisme/iStock, b Mascot/NTB scanpix, s. 181 Sarah Gabriela Riedel/Getty Images, s. 183 Shutterstock/NTB scanpix, s. 184 Shutterstock/NTB scanpix, s. 185 a Kerstin Mertens/Samfoto, b Gisle Oddestad/NTB scanpix, s. 192 Kazunori Naghshima/Getty Images, s. 193 Kerstin Mertens/Samfoto