9788203318610

em

pl

ar

AS T R I D M U N K E BYE | E L I M U N K E BYE | K R I STI N S K AG E

rd er

in

gs

ek s

Naturfag

Vu

Laererveiledning

1–2

ar pl em ek s gs in rd er

Vu

Solaris 1−2 lærerveiledning er en del av Solaris 1-10.

Solaris 1−2 følger læreplanen i naturfag for 1.−2. årstrinn (LK20). © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2020 1. utgave / 1. opplag 2020

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.

Redaktør: Line Hordvin og Rim Tusvik Grafisk formgiving: Camilla Jakobsen, milla-design.no Omslagsfoto: André Skonieczny/Getty Images Bilderedaktør: Hege Rødaas Aspelund Illustrasjoner: Sandra Steffensen

Grunnskrift: Avenir LT Std 10/12 Papir: 115 g Magno Volume Trykk og innbinding: Livonia Print

ISBN 978-82-03-31861-0 Aunivers.no

2

Innhold Velkommen til Solaris 1−2 side 4 Baesj og andre spor side 8 Hvordan er vaeret? side 20 Kropp og helse Å løse et problem side 32

pl

ar

Endelig vår side 40

ek s

in

rd er

Vinteren er for tøffinger side 78

Jorda vår

gs

Hvordan kan du holde deg frisk? side 68

em

Høsten er her side 52

Å sette spor

Vu

Barn kan vaere oppfinnere side 94 Nok til alle, for alltid side 102

Årsplan 1. trinn side 116 Finn det opp! Årsplan 2. trinn side 118

3

Velkommen til Solaris 1−2!

Solaris legger vekt på begrepsinnlæring, kritisk tenkning og dybdelæring.

Solaris skal bidra til å skape undring, refleksjon og naturglede. Med Solaris får elevene mulighet til å utforske og være aktive i naturfagtimene. Her i lærerveiledningen har vi samlet nyttige tips og råd til inspirerende undervisning både i og utenfor klasserommet. Solaris oppfordrer elevene til å utforske, undre og reflektere.

Den utforskende samtalen Hvem har ikke følt det som Ole Brumm?

ar

«For når man er en Bjørn med Bare Liten Forstand, og man Tenker på Ting, så er det ofte at Tingen kjennes mye lurere ut når den er inni deg enn når den kommer ut og andre kan se på den.»

(Milne; A.A. 2007).

em

gs

ek s

Det er derfor viktig at vi gir elevene anledning til å snakke om det de skal lære noe om. De må få sette ord på ideene sine. Vi må imidlertid passe oss slik at det ikke blir en samtale av typen «Hva er det læreren vil jeg skal svare nå?», en samtale hvor læreren jakter på det rette svaret.

pl

Vi kan tro at vi har full kontroll, men når vi skal sette ord på ideene våre, kan det oppleves som at vi mangler ord, og at de ofte kommer hulter til bulter, akkurat som hos Ole Brumm i sitatet over.

rd er

in

Det er du som lærer som bestemmer hvilken type samtale dere skal ha! Dette gjør du gjennom å legge til rette for den utforskende samtalen og gjennom hva du som lærer sier. Under finner du noen tips.

• • • •

Vu

Å legge til rette for den utforskende samtalen

Sørg for å ha tilstrekkelig med tid.

Hjelp elevene å konsentrere seg om det faglige.

Vis interesse for det elevene sier.

Jobb for å ha et trygt læringsmiljø som gjør at elevene tør å delta i samtalen.

• Ha et sett med kjennetegn på hva som er en god samtalepartner.

• Vær en god lytter.

Hva du som laerer bidrar med i samtalen • Bruk åpne spørsmål, og unngå spørsmål som har fasitsvar.

• Ikke bekreft elevenes svar, men bekreft at du hører hva elevene sier.

• Inviter elevene til å delta.

• Be elevene utdype svarene sine.

• HVORFOR er et ord du skal bruke ofte.

Vil du lese mer om den utforskende samtalen, kan du lese kapitlet «Den utforskende samtalen» i boka Uteskoledidaktikk. Ta fagene med ut av T. A. Fiskum & J. A. Husby (red). Cappelen Damm Akademisk, 2014.

Bruk av naermiljøet som laeringsarena – utvidet klasserom Møtet mellom menneskets bevissthet og omverdenen oppstår gjennom sansene. I tillegg er erfaringer viktig for læring. Ved å inkludere det som fins utenfor klasserommet, utvides elevenes læringsarena ved at det legges til rette for egne erfaringer i den virkelige verdenen.

Eleven kan være utforskende eller bli utsatt for noe (Dewey 1938). Vi som lærere må hjelpe elevene til å utnytte de erfaringene elevene har, slik at læring kan finne sted. Dette kan for eksempel gjøres gjennom refleksjon i utforskende samtaler med elevene. Hvis dere for eksempel har vært og badet: «Du fryser nå, ser jeg? Slik var det ikke da vi badet her i går. Hvorfor ble du så kald i dag?»

Nærmiljøet kan brukes som omgivelse for læring, men det kan også brukes som en kilde til kunnskap.

4

Naermiljøet – rik og mangfoldig kunnskapskilde

Det er viktig å involvere alle elever i dialog, spørsmål og refleksjon. Muntlighet skaper viktige rom for tenking og dybdelæring. Vi lærer å tenke ved hjelp av talespråket. Det kan gjøres på flere måter. Samarbeidslæring, gjennom blant annet bruk av læringspartner, hjelper til med å – gi elevene mestringsopplevelser; – bygge positive relasjoner mellom elevene. Dette er viktig for å skape et læringsfellesskap som verdsetter mangfold; – gi erfaringer som utvikler både gode læringsevner og sosiale ferdigheter.

ek s

For å opprettholde retningen må elevene være kjent med målet og styres dit når oppmerksomheten glipper. Det kan selvfølgelig oppstå gylne øyeblikk.

Kanskje finner elevene en død mus, en frosk eller noe annet spennende. La ikke slike muligheter gå fra dere, utnytt dem til felles refleksjon og læring.

Elevinvolvering

ar

Et undervisningsopplegg har som intensjon at noe skal læres. I en så mangfoldig læringsarena som naturen utgjør, kan det oppleves som vanskelig å opprettholde elevenes konsentrasjon om det som er målet. Et felles mål betyr at elevene og læreren har oppmerksomheten rettet mot det samme.

Vi anbefaler at dere tar med Sporatlas og Bæsjeatlas hver gang dere bruker utvidet klasserom.

pl

Ha målet i sikte

• Ta elevene med ut av klasserommet når det er hensiktsmessig.

• Bidra til at elevene får mange ulike erfaringer.

• Vær tydelig om mål, regler og rammefaktorer.

• Hold på oppmerksomheten om målet.

• Grip de gylne øyeblikkene.

• Legg til rette for at elevene får reflektere over sine opplevelser og erfaringer.

em

Det utvidede klasserommet er større, kupert og variert og byr på flere muligheter enn hva det tradisjonelle klasserommet gjør. Dette åpner for en større variasjon av aktiviteter og arbeidsformer. Når elevene ikke opplever å rammes inn av veggene i klasserommet, byr det på nye muligheter, men også nye utfordringer. Ute er det ofte andre regler som gjelder. Elevene kan være mer fysisk aktive, de kan snakke høyere, og atferden er kanskje ikke så styrt som i klasserommet. Det er viktig å være tydelig om hvilke regler som gjelder.

Forskning viser at samarbeidslæring gir bedre resultater enn konkurrende og individuell læring (Johnson, Johnson og Stanne 2000).

Vu

rd er

in

gs

Førstehåndserfaringer gir elevene utallige muligheter for læring og er et bedre utgangspunkt for læring enn hva man kan få gjennom andres erfaringer.

5

Bruk av laeringsvenn

Å laere begreper

Læringsvenner er elever som skal hjelpe, støtte, oppmuntre, motivere og inspirere hverandre.

Elever lærer bedre ved å kommunisere, forklare, lytte og diskutere med hverandre. De blir aktive i egen læring, og ingen elever går gjennom skoledagen uten å si noe.

Når vi lærer begreper, vil forståelsen av begrepene utvikle seg gjennom de erfaringene vi gjør oss. I starten av hvert kapittel kan du og elevene i fellesskap lage definisjoner av begrepene som står markert på siden. Når emnet er ferdig, lager dere nye definisjoner og sammenlikner med det dere lagde i starten. Da får både du og elevene et innblikk i læringen som har skjedd.

For elever som ennå ikke har lært å lese og skrive, er hemmelig skrift en måte for eleven å få formidlet tekst på. Den kan være med på å gi mestringsfølelse i skriveprosessen.

ar

Hemmelig skrift er en skrift som bare den som skriver, forstår. Gjennom at eleven leser opp egne tekster, får lærer mulighet til å vise interesse og framheve elevens produksjon av tekst. Læreren hjelper eleven med å oversette den hemmelige teksten ved å skrive hva tegnene betyr. Den hemmelige teksten er et uttrykk for elevenes ideer skrevet med deres egne symboler. Etter hvert som elevene blir tryggere på bokstavene, vil den hemmelige skriften bli erstattet med bokstaver og ord.

ek s

Det er en fordel at det som elevene skal tenke og snakke om, er åpne spørsmål, da det er elevenes ideer som er i fokus, ikke et fasitsvar. Det kan være lurt å spørre elevene om hva de snakket om, heller enn å spørre om hvilket svar de kom fram til. Dette åpner opp for at det er elevenes ideer som løftes fram. Når det skal deles med resten av klassen, kan læreren velge ut noen til å svare og selvfølgelig passe på at alle får sagt noe i løpet av flere ganger hvor denne TPD-metoden anvendes.

Hemmelig skrift

pl

Tenk, par og del (TPD) er en metode som bringer fram elevenes ideer og forkunnskaper. I tillegg til at elevene får trene på å uttrykke egne tanker, får de øve på å lytte til andre. Først får elevene tid til å tenke seg om, dette gir alle elevene, også de som trenger litt ekstra tid, tid til å få gjort seg noen tanker om det aktuelle spørsmålet. Deretter skal elevene dele sine tanker med en medelev. Her får de trene på å uttrykke tankene sine, og det ufarliggjøres ved at det kun er én tilhører, ikke hele klassen. De får også trene på å lytte til andre. Til slutt skal elevene dele med resten av klassen hva de har snakket om. Da kan den ene gjenfortelle det den andre sa, noe som kan oppleves som mindre utfordrende enn å gjengi egne tanker. De kan også dele hva de selv snakket om (naturfag.no).

em

Tenk – par – del

Vurderingsformer

Vu

rd er

in

gs

Presenter læringsmål, kriterier og kjennetegn på måloppnåelse (VFL) i starten av hvert kapittel.

Elever som deltar i vurderingsarbeidet, blir mer bevisste på • hvor de er i sin læring • hvor de skal • hvordan de best kan komme dit

Tommel opp (egenvurdering) • Eleven viser med tommelen om hen har forstått oppgaven eller ikke.

• Eleven kan vise tommel ned, til siden eller opp mens hen arbeider med oppgaven.

• Vis tommel underveis i arbeidsprosessen for å gi en tilbakemelding om arbeidsro, flyt, kriterier og læringsmål.

• Lærer og elever viser tommel etter en læringsøkt: Hvordan har timen vært?

Samtale med laeringspartner 1 Fortell hverandre tre nye ting dere har lært.

2 Fortell hverandre hva som har vært lett å forstå.

Spørsmål som kan stilles: Hva har du lært? Hva skal du jobbe videre med?

Lærer går rundt og lytter på de ulike samtalene.

6

Classroomscreen

Påstander

Dette er en gratis nettside som ikke har noen form for innlogging. I tillegg til mange andre gode verktøy fins det her ulike «smilefjes» som er ment som egenvurderingssymboler for elevene. Lærer kan stille et spørsmål muntlig eller skriftlig, og elevene kan komme fram og trykke på det symbolet som viser enten deres forståelse eller arbeidsinnsats. Dette kan være fint å gjøre på vei ut fra klasserommet eller ved bytte av stasjoner. Lærer bør stå der med dem og stille oppfølgingsspørsmål som får eleven til å reflektere over egen læring og arbeidsinnsats.

For å sjekke om elevene har en dypere forståelse for et tema, kan vi be elevene ta standpunkt til noen påstander. De kan ha alternativene helt enig eller helt uenig. I tillegg til å ta et standpunkt må de kunne begrunne standpunktet sitt. Det kan gjøres ved at alle som er helt enige, må komme fram til en begrunnelse sammen, mens de andre på tilsvarende måte må begrunne hvorfor de er uenige.

Gjennom å bruke digitale verktøy sikrer du at alle elever får en stemme i læringsarbeidet.

rd er

in

gs

Eleven vurderer et arbeid (eget eller andres) ved hjelp av bestemte kriterier som er fastsatt på forhånd. De vurderer to ting de er fornøyde med (stjerner), og én ting som kunne vært bedre (ønske). Metoden kan brukes én-til-én eller mellom flere. Den kan også brukes som tilbakemelding på lærerens undervisning.

Definisjoner av begreper

Elevene lager, sammen med lærer, definisjoner av begreper i starten av kapitlet. Ved avslutning av kapitlet går dere tilbake til definisjonen for å se om dere vil ta bort eller tilføye noe.

Vu

Elevark

Bakerst i denne lærerveiledningen finner du elevark som du kan kopiere opp til elevene dine, eller bruke som inspirasjon til å lage egne sammen med elevene.

ek s

To stjerner og et ønske

ar

Exit-lapper kan også gjøres digitalt i for eksempel suite.smarttech.com i Del budskapet eller Svar.

pl

Her bruker vi exit-lapper som oppsummering av en økt/time. Bruk Post-it lapper eller andre lapper. La elevene skrive eller tegne to ting de har lært, og et spørsmål de har. Elevene kan også skrive svar på et spørsmål du har stilt.

• Åpne bilder på den digitale tavla.

• Samle elevene foran tavla.

• La elevene være aktive ved at de kommer fram og peker, setter streker, ringer inn og forstørrer.

• Bruk Spottlys til å fokusere på detaljer.

• Skjermskyggelegging kan legges over deler av siden.

• Se filmer, lytt til lyder, hent fram andre aktuelle bilder.

em

Exit-lapper

Bruk av digital tavle og Solaris 1–2

AR – Augmented Reality Med appen AR Univers kan dere holde en smarttelefon eller et nettbrett over bestemte bilder i læreboka, og få opp en 3D-modell, en film eller et interaktivt bilde. Du vil se et lag med digitalt innhold som ligger over det som allerede er der i virkeligheten. AR-teknologien i appen er knyttet til et utvalg bilder og eksempler i Solaris 1–2, og gjør dem levende! Med AR Univers kan elevene lære, forstå og huske bedre. Appen er klar til nedlasting fra høsten 2021.

7

Å sette spor

Baesj og andre spor Side 4−15 Å se og oppdage ting i naturen er noe som kan trenes og læres. Jo mer du ser, jo mer skjønner du at du ikke ser. Spor er ikke bare fotspor. Formålet med dette kapitlet er at elevene ved hjelp av sansene skal bli kjent med spor dyr setter i naturen. Aktivitetene skal inspirere til å ta i bruk naturen som læringsarena.

Elevene vil også møte begrepene hverdagsord og naturfagsord. Vi har valgt å kalle alle spor for spor, ikke sportegn. Dette begrepet vil de møte seinere.

I dette kapitlet skal elevene

• erfare noen vanlige spor som de kan se i sine nærområder

Digitale støtteverktøy

• fortelle om dyr i nærområdet

pl

ar

• bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer på det de har observert

Filmer/videoer

observere, spor, hverdagsord, naturfagsord, sanser, poop, avføring, ekskrementer og flatus

Samiske ord

baika – bæsj

Bruk av alternativ læringsarena

Sanger og eventyr

Du har to øyne, Tekst: Sissel Castberg Melodi: Kåre Grøttum (s. 4) Slipp fisen fri nrk.no/skole (s. 10)

Nødvendig utstyr

kamera (s. 9, 11) mobil (s. 9, 11), nettbrett eller iPad (s. 9, 11), bokser (s. 7, 11), engangshansker (s. 7, 11), bæsjeatlas (s. 7, 11), sportegnatlas (s. 6, 11), kongler (s.

9) pappkrus (s. 9), pinsetter eller sugerør (s. 9)

Digitale ressurser

fuglelyder.net (s. 6), macaulaylibrary.org/ (s. 6), Spor og sportegn (uio.no, miljolare.no) (s. 9)

Kråkeklubben på sporjakt, nrk.no (s. 11) Kråkeklubben ser på kongler, nrk. no (s. 9) Alt du lurer på om bæsj, nrk.no (s. 7) Hvorfor har noen dyr kuleformet bæsj? nrk.no (s. 7) Hvorfor er bæsjen brun? nrk.no (s. 7) Hvorfor lukter promp så ekkelt? nrk.no (s. 10) Se innledning side 6 og 7.

Elevark

Sporatlas (s. 6, 9 og 11) Bæsjeatlas (s. 7)

skolevei naturområde skolens uteområde

Tilleggslitteratur

Bestemmelsesnøkkel for spor og sportegn, Roy Nordbakke, Aschehoug, 2007

Tverrfaglig tema

folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap

Grunnleggende ferdigheter

muntlige ferdigheter – sette ord på og samtale om observasjoner de gjør digitale ferdigheter – bruke digitale verktøy til å dokumentere observasjoner å kunne regne – utføre og registrere målinger

rd er

in

Vurdering

Vu

Relevante ord og uttrykk

8

ek s

gs

• vite at det de spiser, har noe å si for utseende og konsistens på avføringen

em

• erfare at de bruker sansene ved observasjon • observere og gjenkjenne ekskrementer hos noen dyr

digitale luper dokumentkamera stemmestyrt skriving (i Word eller Google Dokumenter) verktøy for innlesing FlipGrid BookCreator

© Kopiering ikke tillatt

Side 4

Baesj og andre spor

Formålet med denne siden er å hente fram elevenes forkunnskaper og skape nysgjerrighet.

Her ser jeg et spor til.

Hvem har lagd det?

Arbeid med siden • Les overskriften. Hva menes med dette?

• Se på bildet sammen. Forslag til spørsmål: – Hva tenker dere på når dere ser bildet?

– Hva tror dere barna gjør?

– Hva tror dere disse barna føler?

– Hvorfor har de forstørrelsesglass?

– Hva er et forstørrelsesglass?

– Har du gjort det samme som disse barna noen gang? Likte du det? Hvorfor / hvorfor ikke?

pl

ar

Hvordan føles det hvis jeg tar på det?

spor

hverdagsord

★ å bruke sansene til å tolke spor ★ hverdagsord og naturfagord

observere

naturfagord

em

Dette kapitlet handler om:

4

ek s

• Les spørsmålene i snakkeboblene, og la elevene komme med innspill.

– Hva tror du gutten lukter?

– Hvordan tror du det lukter?

– Hvilke lukter har du kjent ute i naturen?

Her luktet det veldig rart!

Vu

rd er

in

gs

• Gå gjennom begrepene og hør om de vet hva de betyr. Lag gjerne egne definisjoner av begrepene

Tips til laerer Sangen Du har to øyne kan være en fin inngang til arbeidet med sansene og hvordan vi bruker dem til å observere.

9

© Kopiering ikke tillatt

Side 5

På skoleveien

Formålet med teksten på denne siden er å sette i gang samtale og refleksjon rundt bruk av sansene.

Oppgaven skal bevisstgjøre elevene på hvilke sanser de bruker for å observere.

Hva opplevde du på vei til skolen i dag? e du noe?

Så du noe? Hørte Luktet du noe?

Se, en ugle!

Oppgave gave

Jeg så

Oppstart • Snakk sammen om hva dere opplevde på vei til skolen i dag. Lærer kan modellere ved å fortelle noe hen har opplevd på vei til skolen.

– Hva så dere?

– Hørte dere noe?

– Luktet dere noe? Bruk gjerne Tenk-par-del (se side 6).

Jeg g hørte

pl

Jeg luktet

Arbeid med siden

gs

ek s

em

Jeg smakte

• Ta bildet opp på den digitale tavla. Se på bildet sammen.

– Hva tror dere at de to barna ser, hører eller lukter?

– Spør om de forstår hva bildene i tabellen skal vise. Her kan det refereres til sangen «Du har to øyne».

Vu

rd er

in

• La elevene tegne inn ting som passer til sansene.

La elevene få fortelle hva de observerte.

– Var det noen som observerte det samme?

– Var det noen som observerte noe de syntes var spennende?

Tips til laerer Hvis det er mange som ikke husker eller ikke opplevde noe spesielt på vei til skolen, kan dere ta dere en liten tur ut sammen. Kanskje dere kan observere noe nå?

10

ar

Jeg følte

5

© Kopiering ikke tillatt

Side 6

Kan vi høre en baesj?

Formålet med denne siden er at elevene skal bli bevisste at det ikke er alle dyr vi kan høre, men at de likevel etterlater seg spor.

Overskriften gir rom for diskusjon rundt dette.

Det er sjelden vi møter ville dyr.

De er rundt oss likevel.

Ser du nøye etter, kan du finne spor etter dem.

Sett ring Hvilke sanser kan vi bruke når vi leter etter spor?

smake

føle

høre

lukte

se

Oppstart Tegn

em

pl

ar

Hvilke spor kan det være her? Tegn spor etter dyr.

6

ek s

• Frisk opp hva elevene så, hørte og luktet på vei til skolen. Hvis det ikke kommer fram at de brukte sansene, fortell dem det. Spør om det var en sans de brukte mer enn de andre? Hvorfor?

• Hent opp siden med oppgaven, og pek på de ulike bildene. Hvilke sanser har vi? Elevene får komme fram og peke og fortelle. Dere kan også diskutere disse spørsmålene: – Har elevene mistet en sans noen gang?

– Har alle mennesker alle sansene?

– Hva skjer med for eksempel luktesansen hvis du mister synssansen?

Arbeid med siden

Vu

rd er

in

gs

• Les overskriften høyt for elevene, og la dem komme med innspill.

• Les brødteksten høyt, og stopp ved begrepet spor. Hva tenker elevene når de hører ordet?

Bruk Tenk-par-del (TPD).

• Les spørsmålet i rammen høyt, og la elevene jobbe sammen med å besvare det.

• Oppsummer i fellesskap. La elevene begrunne svarene sine.

• Åpne bildet nederst på siden på den digitale tavla. Forklar oppgaven. La elevene få komme med noen forslag som du tegner inn. Elevene tegner inn spor på tegningen og fargelegger.

• La elevene få sammenlikne det de har tegnet, med en læringspartner, mens du går rundt og lytter og eventuelt stiller oppfølgingsspørsmål.

Utvidelse Finn ulike bilder av spor på nettet, og vis på den digitale tavla. La elevene komme med forslag til hva det er spor etter. Har de funnet spor selv noen gang? Hvilke?

• Elevene kan også få en lekse der de skal være ekstra oppmerksomme på vei til eller fra skolen igjen. Kanskje de nå oppdager ting som de ikke har lagt merke til før?

Aktiviteter Sporatlas Ta med elevene ut og let etter spor. Bruk sporatlaset til å finne ut hvem det er spor etter.

Sanseboks Sanseboksen kan lages av en tom kopipapirboks, lag hull til hender på hver side. Stift fast stoffstykker som «gardiner». Start med at du legger et objekt inni, for eksempel en løvetann. La elevene stikke hendene inni og prøve å finne ut hva det er. Et tips kan være at de ikke sier noe om hva de tror det er.

De kan eventuelt hviske det til lærer, så kan dere ta det opp på slutten av dagen. Elevene kommer da med forslag til hva de tror det er, og hvorfor de tror det de gjør. La også elevene få putte noe i boksen.

I tillegg til å finne bilder av spor kan du la elevene få lytte til noen dyrelyder (for eksempel fuglesang) og gjette hvilket dyr som lager lyden.

Etterarbeid • Her kan du ta bilde av elevenes arbeid og lage en digital presentasjon eller skrive ut og henge på veggen.

Elevark Sporatlas

11

© Kopiering ikke tillatt

Side 7

Hvem har ar baesjet?

Formålet med denne siden er at elevene skal få en bedre forståelse av hvorfor bæsj er ulik, og hvordan vi ved å observere bæsj kan bestemme hvilket dyr som har bæsjet.

Dyr har ulik bæsj. sj. æsjen.

Vi kan studere bæsjen.

Da kan vi finne ut hvilket sjet. dyr som har bæsjet.

Snakk sammen mmen • Hvorfor er ikke all bæsj lik?

Oppstart

• Hvordan kan dere finne ut om et dyr nettopp har vært der?

• Snakk sammen – Har elevene sett en bæsj noen gang?

– Hvordan så den ut?

– Luktet den noe?

– Hvilket dyr hadde bæsja? Hvordan visste du det?

Oppgave

pl

ar

Trekk strek fra bæsj til riktig dyr.

Arbeid med siden

7

ek s

Hvordan bæsjen ser ut, kjennes og lukter, er avhengig av hvor stort dyret er, og hva det har spist. Mulige svar på spørsmål 2 er: Bæsjen er varm, bæsjen lukter, bakken er varm etter at et dyr har ligget der.

em

• Les teksten høyt for elevene.

• Bruk TPD-metoden i dialogoppgaven.

Aktiviteter

gs

Bæsjeatlas • Gå på jakt etter bæsj. Elevene får med seg et bæsjeatlas. Dette kan elevene bruke til å finne ut hvilke spor de finner ute i naturen. Før man går ut, kan dette knyttes til Kråkeklubb-filmen Hvem har bæsja?

• Elevene kommer til lærer når de har funnet noe, og forklarer hvorfor de tror det er den bæsjen.

• Dersom du vet at det ikke er noen bæsjespor i nærheten, kan du legge ut laminerte bilder av ulik bæsj. Elevene kan eventuelt også ta bilder og lage sitt eget bæsjeatlas.

Utvidelse

Vu

rd er

in

• I oppgaven nederst på siden skal elevene kople riktig dyr og ekskrement. Modeller på den digitale tavla.

• Snakk sammen om hva kan de se etter for å kunne bestemme hvilke dyr som har bæsjet hva?

Konsistens, fasong og hva dyret har spist. Gå gjennom oppgaven i fellesskap. Spør elevene om hvorfor de har satt de strekene de har. Hva så de etter da de skulle kople bildene?

La elevene komme med forslag til andre dyrs bæsj.

Søk opp på den digitale tavla.

Tips til laerer Tar dere med dere bæsj tilbake, så vær oppmerksom på at den skrumper inn når den tørker.

Fortell elevene at harer (og kaniner) spiser bæsjen sin, to ganger.

Hvorfor tror elevene at de gjør det? (Les mer om dette i artikkelen «Bakgrunn: UKAS ART: Haren» på forskning.no.)

Elevark Bæsjeatlas

12

© Kopiering ikke tillatt

Side 8

Baesj eller ekskrementer?

Formålet med denne siden er at elevene skal bli kjent med begrepene hverdagsord og naturfagsord. Å forstå naturfaglige ord og begreper er grunnleggende for å forstå naturfag.

Bæsj er et spor.

Bæsj er et ord vi bruker til hverdags.

Derfor sier vi at bæsj er hverdagsordet.

Naturfag har mange egne ord.

Vi kaller dem naturfagord.

Naturfagordet for bæsj er avføring eller ekskrementer.

Har du hørt de ordene før?

Viss ste du at ...

Et samisk ord for bæsj er baika, og det engelske er poop.

Oppstart

Oppgave

Start med å oppsummere side 6 og 7. Hva har vi funnet ut om bæsj? La en første elev svare ved å si «Jeg vet at ...» Neste elev som sier noe, sier «Du sa at ..., jeg vet også at ...» På denne måten får elevene øvelse i å lytte.

ar

Hvilke andre ord for bæsj kan du?

em 8

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Les overskriften høyt for elevene. Hva tenker elevene når de hører den? Kanskje det er noen som har hørt begrepet ekskrementer før. Bruk TPD. • Les brødteksten høyt for elevene.

• Bruk TPD-metoden og la elevene snakke sammen om hvilke andre ord for bæsj de kan.

• Lag to kolonner med overskriftene Naturfagsord og Hverdagsord på tavla eller på en plakat. Skriv ekskrement under naturfagsord og bæsj under hverdagsord. Skriv inn elevenes forslag. Elevene kan få hjelp til å skrive ordene i boka si, de kan også bruke hemmelig skrift.

• Snakk om fagord som brukes i fotball, for eksempel corner, hattrick, offside, straffespark eller fagord kokker bruker, for eksempel heve, elte, forvelle, frese, marinade, marinere.

pl

Arbeid med siden

• Se på bildet og snakk sammen.

– Hvorfor holder jentene seg for nesen? Hva slags do er de på?

– Lukter bæsj alltid likt? Hvorfor? Hvorfor ikke?

• Les «Visste du at ...» høyt for elevene. Skriv både det samiske og det engelske ordet inn under hverdagsord i kolonnen. Er det elever med andre morsmål i klassen, spør dem etter deres ord for bæsj, og skriv dem inn i kolonnen under hverdagsord.

Tips til laerer En begrepsvegg er et godt hjelpemiddel i arbeidet med å utvikle elevenes naturfaglige ordforråd. En begrepsvegg er en voksende visuell framstilling av det elevene lærer. I fellesskap lager klassen en oversikt over begreper ved å bruke ord, nøkkelsetninger, tegninger og figurer som henges opp lett tilgjengelig i klasserommet. Elevene bruker begrepsveggen som et hjelpemiddel i sin egen læring, spesielt når de skriver, og når de snakker.

13

© Kopiering ikke tillatt

Side 9

Spisespor

Formålet med denne siden er at elevene skal knytte noe kjent, kongler, til spisespor. Elevene skal øve på å lytte til en tekst og foreta en vurdering av hvem de tror har spist på de ulike konglene, før de lytter videre til teksten og får mulighet til å korrigere svarene sine. Det er viktig at elevene argumenterer for hvorfor de vil endre svaret sitt.

Det er mange dyr som er glade i konglefrø.

Men de spiser dem på ulike måter.

Vi kan studere konglene.

Da kan vi finne ut hvem som har spist på dem.

Musa gnager kongla helt glatt.

Ekornet river av kongleskjellene.

Hakkespetten bøyer ut kongleskjellene og pirker ut frøene.

Oppgave Hvem har spist på konglene?

Trekk strek.

Oppstart

9

ek s

• Gå ut med elevene og samle kongler. Pass på at dere også får med dere lukkede kongler. Fortell at det er frøene inne i konglene fugler og andre dyr vil ha tak i.

• La elevene få leke at de er et dyr som liker kongler. La dem prøve å få ut frøene med en pinsett eller et sugerør.

• Snakk sammen – Hva må de gjøre for å få ut frøene?

– Hvilket dyr kan få ut frøene på denne måten? (fugler med langt nebb)

em

pl

ar

Før dere starter å jobbe med denne siden, er det fint å gjøre en føraktivitet som gir elevene noen egne erfaringer. Utstyr dere trenger, er: pinsetter eller korte sugerør og pappkrus.

rd er

in

gs

• Les det andre avsnittet.Vil elevene gjøre noen endringer på strekene sine nå? Hvorfor / hvorfor ikke?

Vu

Press pappkruset sammen som en bred munn, og prøv å få frøene ut.

Arbeid med siden

• Les overskriften høyt for elevene.

• Spør elevene hva de tror spisespor er. Kan de gi noen eksempler?

• Les første avsnitt av teksten høyt for elevene.

• La elevene se på bildene av konglene og dyra under.

– Hvem tror de har spist på hvilken kongle?

Hvorfor?

Elevene trekker strek fra kongle til riktig dyr.

Aktiviteter • Ta med Sporatlaset og gå på jakt etter kongler i nærområdet. Ta bilder. Bildene kan settes inn i for eksempel Book Creator, og elevene kan lese inn. – Hvor fant de konglene? Hvilket dyr har spist på konglene? Hvorfor tror de det?

• Se filmen Kråkeklubben ser på kongler (nrk.no).

• Kongler som barometer. Finn kongler fra ulike bartrær. Legg noen av konglene på et tørt, varmt sted (for eksempel i et tørkeskap) og andre på et fuktig sted. La konglene ligge noen dager, og se hva som skjer.

Kongler har celler som er følsomme for fuktighet.

Fuktighet får kongleskjellene til å åpne seg i tørt vær og lukke seg i fuktig vær. Når dere observerer konglene, kan du spørre elevene hvordan dette kan brukes til å finne ut hvordan været blir. Konglene åpner seg i tørt vær, for da er det gode forhold for å spre frøene.

Tips til laerer – Hasselnøtter har ofte spisespor av mus.

– Fugl som er blitt spist på. Hvem har drept den? Se på om fjærene er trukket ut eller bitt av. Rovfugl trekker ut fjærene, og rovdyra biter.

14

Elevark Sporatlas

© Kopiering ikke tillatt

Side 10

Promp

Formålet med denne siden er at elevene skal kunne se sammenhenger mellom dyr og mennesker.

Dyr promper, akkurat som mennesker.

Samtidig skal de få kjennskap til at ikke alle dyr promper. Siden gir rom for refleksjon og diskusjon, og elevene møter et nytt naturfagsord – flatus.

Visste du at promp kan være et spor?

Mange dyr promper, akkurat som vi mennesker.

Hvordan tror du det høres ut?

Hvordan tror du det lukter?

Det fins også dyr som aldri promper.

Kyr promper og raper mye.

Da slipper de ut en gass.

Gassen heter metangass.

Blir det for mye av den, kan det være farlig for miljøet.

Visste e du at ...

Naturfagordet for promp er flatus.

Flatus betyr vind.

pl em 10

ek s

• Se musikkvideoen Slipp fisen fri (nrk.no) • Snakk sammen: – Hva er promp?

– Promper elevene? Når? Vet de hvorfor?

– Hvilke sanser bruker de for å finne ut at noen har prompet?

– Kjenner de igjen lukta til noen som har prompet?

– Tror de at dyr promper? Alle?

ar

Oppstart

Arbeid med siden

rd er

in

gs

• Snakk sammen: Hva tror elevene siden handler om? Hvorfor?

• Les første avsnitt av teksten. Stopp opp ved spørsmålene, og bruk bildene til å la elevene komme med forslag (fugler og krabber promper ikke).

• Les videre om kyr og «Visste du at ...».

Aktiviteter

Vu

• Lag tegninger av dyr som promper.

• Se filmen Hvorfor lukter promp så ekkelt? (nrk.no)

Tips til laerer Har dere en begrepsvegg, skriv inn promp under hverdagsord og flatuss under naturfagsord.

15

© Kopiering ikke tillatt

Side 11

På sporjakt

Formålet med denne siden er at elevene skal bruke sansene til å lete etter spor i sitt nærområde.

Når vi skal finne spor, må vi jobbe som en detektiv.

Hvordan jobber en detektiv?

Elevene skal anvende det de har lært om å bruke sansene og om spor.

Oppgave 1 Gå ut og jakt på spor etter dyr.

2 Hvilke spor fant du?

Oppstart

3 Hvilke sanser brukte du? Sett ring.

ar

• Se filmen Kråkeklubben på sporjakt (nrk.no).

• Be elevene se på siden, hva tror de at de skal gjøre her? Fortell dem at de skal være detektiver.

Snakk sammen: – Hva gjør en detektiv?

– Hva tror dere at dere skal lete etter?

4 Hvilke dyr fant du spor etter?

em

11

ek s

• Les teksten høyt sammen. La elevene komme med innspill til hvordan de tror en detektiv jobber. Eksempler er å være nøye, se etter spor, bruke forstørrelsesglass, stille spørsmål, undre seg, bruke det han vet fra før.

• Snakk om hvilke spor dere kan se etter og finne.

Eksempler er fotavtrykk, beitespor, ekskrementer, urin, gulpeboller, boplasser, liggesteder, kranier, knokler, gevir, fjær og hår.

• Gå gjennom oppgavene på siden sammen.

• Gå til et naturområde. Ta med dere sporatlas og kamera. Still spørsmål til elevene mens de er detektiver: – Hva ser dere etter?

– Hører dere noen lyder som kan stamme fra dyr?

– Kjenner dere noen lukter?

– Hvor stort tror du dyret som har satt sporet, er?

– Er det ett eller flere dyr?

– Hvilken vei har dyret gått?

– Hvilken vei har dyret kommet fra?

– Hva tror du dyret skulle her?

– Hva har dere funnet? Hvordan fant dere det?

pl

Arbeid med siden

Vu

rd er

in

gs

– Så dere det? Hvilket spor er det?

– Hvem tror dere har satt sporet?

– Kan dere si noe om hvor lenge det er siden dyret har vært her?

– Er dyret stort/lite? Tungt/lett?

La elevene få presentere funnene sine. Bruk spørsmålene og bilder som støtte for elevene.

Utvidelse • Elevene kan tegne spor.

• Skriv en fortelling sammen om aktiviteten med å være detektiver.

• Elevene kan lese inn i for eksempel Book Creator eller et annet verktøy til en digital fortelling om hva de fant, hvordan de fant det, og hvem de tror det var som hadde satt sporene. Fortellingen knyttes til bilder elevene tok.

Tips til laerer Emnet å jakte på spor er fint å ta opp igjen til vinteren. Da kan det knyttes til matematikk, måling – ikke-standardiserte måleenheter.

Ved hjelp av en taubit, en pinne eller andre «målestokker» kan dere måle avstander.

16

Elevark Sporatlas

© Kopiering ikke tillatt

Side 12 Formålet med denne siden er at elevene gjennom en utforskende aktivitet skal få oppleve at størrelse, vekt og form er avgjørende for hvordan fotavtrykk ser ut.

Sett spor Du trenger: • en sandkasse eller et område med fuktig jord eller leire • en læringsvenn Slik gjør dere: 1 Gå ut til sandkassen.

2 Glatt ut sanden.

3 Sett fotspor i sanden.

Observer og snakk sammen

Arbeid med siden

• Hvordan ser dere forskjell på sporene?

• Hvorfor ser fotsporene forskjellige ut?

• Er det noe som er likt?

• Hvem satte det største sporet?

• Det minste? Det dypeste?

Jobb videre dere 4 Glatt ut san nden igjen.

5 Sett et nytt fotspor.

em

pl

ar

Hvem har satt det?

Be noen andre e om å svare.

12

gs

ek s

• Vis elevene siden i boka, og spør om de kan se hva dere skal gjøre.

• Gå gjennom det dere skal gjøre ute, ved å modellere. Snakk sammen om hvilke steder vi kan sette fotspor (strand, våte bein på asfalt, terrassebord osv.)

• Ta elevene med ut til en sandkasse eller til et område med fuktig jord. Del elevene i par. Hvert par finner en plass i sandkassen og glatter ut sanden. Elevene setter fotspor. Still spørsmål til elevene underveis i aktiviteten.

– Hvordan ser dere forskjell på sporene?

– Er det noe som er likt?

– Hvem satte det største sporet?

– Det minste?

– Det dypeste?

Vu

Etterarbeid

rd er

in

• Be elevene glatte ut sanden igjen.. En fra hvert par setter et fotavtrykk og får en annen gruppe til å komme og bestemme hvem som har satt avtrykket. Pass på at de begrunner er sine valg.

• Snakk sammen om hvorfor fotsporr ser forskjellige ut (ulik skostørrelse, ulik vekt).

Snakk sammen om hvordan denne aktiviteten ktiviteten kan hjelpe elevene når de selv skal tolke spor de finner.

Denne aktiviteten kan gi elevene kunnskap nnskap de kan bruke når de skal lære mer om dyrespor, spor, for eksempel dyrets størrelse og vekt, hvordan vordan underlaget er, og hvordan dyret beveger veger seg.

Utvidelse Bruk ikke-standardiserte måleenheter er til å utforske størrelsen på sporene og avstanden mellom disse.

Kan for eksempel elevene finne pinner ner som de måler størrelsen med, eller steiner? er?

Kan de komme på andre ting de kan bruke?

17

© Kopiering ikke tillatt

Side 13

Hva har skjedd her?

Formålet med denne siden er at elevene skal anvende kunnskap og erfaringer de har gjort tidligere, blant annet fra aktiviteten i sandkassen.

Arbeid med siden • Ta siden opp på den digitale tavla samtidig som elevene ser i boka. Spør hva de tror denne siden handler om. Snakk sammen: – Hvilke dyr er dette? (tiur, elg, bjørn og gaupe) – Hvilke spor tror de tilhører hvilket dyr?

– Er det bilder til alle sporene? (Mennesket mangler.)

– Hvordan er sporene forskjellige?

– Kan vi ved å se på sporene finne ut hva som har skjedd?

em

pl

ar

2 Lag en fortelling til bildet.

13

ek s

• La elevene få komme med forslag til hva de tror har skjedd. Oppfølgingsspørsmål som kan stilles: – Hvilken tid på året er det?

– Er det ett spor eller flere spor?

– Hvilken retning har dyret gått? (inn/ut) – Har det spist?

– Når ble sporet lagd, tror du?

– Er det noen fugl der?

– Kan man se om den har lettet eller landet?

(Blir sporene mer og mer utydelige, har den lettet.)

– Er det parringslek?

– Er det et dyr som skal spise et annet dyr?

– Hvilke lyder hører de?

– Lukter det noe?

– Hva kan avstanden mellom sporene fortelle oss?

Oppgave 1 Hvem har lagd sporene på bildet?

Sett strek.

Utvidelse

Vu

rd er

in

gs

• Elevene kan tegne en fortelling og fortelle den til en læringsvenn eller i en samlingsstund.

• La elevene lage spor av sin egen hånd. Plastilina kan brukes til dette. Da får de en følelse av hvor hardt de må trykke for å sette spor. Dette kan overføres til størrelse på dyret.

• La elevene utforske hva som skjer med sporene dersom de løper/går raskt og sakte eller hopper.

• Oppgaven nederst på siden kan løses på ulike måter. Dere kan skrive en fortelling i fellesskap eller samarbeide to og to og skrive med hemmelig skrift.

Elevene kan lese inn sin historie i Book Creator, Google Dokument eller liknende. Her kan også tale til tekst brukes. Elevene kan fortelle historien sin enten i hel klasse eller til en mindre gruppe.

18

Etterarbeid Elevene kan lage egne sporhistorier der de tegner spor etter en hendelse som involverer flere dyr, for eksempel en katt som jager en mus, eller en jeger på jakt etter ryper og liknende.

Aktiviteter • Lag avstøpninger av spor, se for eksempel nettsidene til speiderforeninger for oppskrift.

Side 14 og 15 Formålet med disse sidene er at elevene skal kunne anvende og vise noe av det de har lært i dette kapitlet. De skal bli bevisste på hva de har lært, og hva de ønsker å lære mer om. Sidene kan brukes individuelt, i samlingsstund eller som hjemmearbeid.

© Kopiering ikke tillatt

Myldreoppgaver

© Kopiering ikke tillatt

Å sette spor

Baesj og andre spor Hvilke fagord bruker fotballspillere?

Hva har dette dyret spist?

Blåbær

ar

Hvilke fagord bruker kokker?

em

pl

Hvilke fagord bruker lærere?

x

avføring skitt

x

ekskrement

Dette vil jeg lære mer om:

Forarbeid

Vu

14

rd er

in

gs

ek s

Hvilke spor kan vi finne etter disse?

Hvilke naturfagord hører til bæsj?

Hent fram igjen begrepsdefinisjonene dere lagde i starten av kapitlet. Er det noe elevene vil endre på?

Hva og hvorfor? Lag nye definisjoner.

Arbeid med sidene • Hva har dette dyret spist?

Her kan elevene tegne, eller dere kan ta det i fellesskap. Be elevene begrunne svaret sitt (fargen på bæsjen er en indikator på hva dyret kan ha spist). En utvidelse her kan være å spørre hvilke dyr som spiser blåbær.

15

• Hvilke spor kan vi finne etter disse?

Snakk først om hvilke dyr det er bilder av.

Elevene kan tegne eller skrive.

• Fagord Snakk sammen om hva fagord/naturfagsord er.

Husker de hva naturfagsordet for bæsj er?

• Dette vil jeg lære mer om Her kan elevene tegne eller bruke hemmelig skrift. La elevene få fortelle hva de vil lære mer om. Snakk sammen om hvordan kan de lære mer.

19

Jorda vår

Hvordan er vaeret? Side 16−27 Alle barn har opplevd vær. Været påvirker dem på mange ulike måter i hverdagen. Været er med på å bestemme hva vi skal ha på oss. Å observere været og gjøre målinger av temperatur og vind er nyttige ferdigheter som elevene får erfaringer med.

Formålet med dette kapitlet er at elevene skal planlegge og gjennomføre undersøkelser av vær og himmelfenomener. De skal sammenlikne målinger, observasjoner og værtegn gjennom året.

årstider, temperatur, vind og termometer kaldt, varmt, luft

Vurdering

se innledning side 6 og 7.

Elevark

4 på rad (s. 27)

Samiske ord

arvi – regn (s. 23) biegga – vind (s. 21)

Grunnleggende ferdigheter

Bruk av alternativ læringsarena

uteområde

Sanger og eventyr

«Visen om været», Torbjørn Egner, Kardemomme By Tilgjengelig på YouTube, Spotify og Google Play Music (s. 18) «Potpurriet Kor i været», Korarti, diverse artister

Nødvendig utstyr

termometer (s. 20), plastposer, snorer (s. 21)

Digitale ressurser

Vind – meteorologen forklarer, nrk.no (s. 21) Meteorologi – Selda varsler været, nrk.no (s. 22) Ugler i mosen; Dyr som værvarslere, nrk.no Bergensveret.no

Digitale støtteverktøy

skrive med talesyntese og lydstøtte (i Word eller Google dokumenter) dataloggere – koples til en sensor, for eksempel en temperaturmåler, vindmåler eller en værstasjon (Disse verktøyene kan brukes til å samle inn data, dokumentere og illustrere.) digitale tankekart

muntlige ferdigheter – kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner digitale ferdigheter – kunne bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, visualisere og dokumentere data fra aktiviteter og feltarbeid å kunne regne – bruke begreper og velge passende måleinstrumenter og måleenheter å kunne lese – finne og bruke informasjon i tekster

pl em ek s

gs

in

Vu

rd er

20

ar

Relevante ord og uttrykk

Tverrfaglig tema

folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap

© Kopiering ikke tillatt

Side 16

Jorda vår

Hvordan er vaeret?

Formålet med denne siden er å forberede elevene på innholdet i kapitlet. Gjennom samtaler får læreren innsikt i elevenes kunnskap om emnet.

Vi må komme oss hjem før det begynner å regne!

Hvordan vet du at det blir regn?

Arbeid med siden • Snakk om hva elevene ser på bildet.

• Snakk sammen om det som står i snakkeboblene.

La elevene komme med tanker og egne erfaringer.

pl

ar

Jakka mi tåler regn!

årstider temperatur

em

Dette kapitlet handler om: ★ hvordan du kler deg etter været ★ hvordan du kan måle temperatur og vind ★ hvordan du kan observere været ★ værtegn

termometer

Vu

rd er

in

gs

ek s

16

vind

Ord og begreper Det er viktig å opparbeide seg et naturfaglig språk. Kjernebegrepene i dette kapitlet er årstider, temperatur, vind d og termometer. Dette er begreper elevene skal forstå og bruke.

Snakk sammen om hva begrepene betyr, og i hvilken sammenheng de har hørt om begrepene.

Bruk TPD-metoden. Det er viktig at hver enkelt elev får tid til å tenke over det som står i snakkeboblene, slik at alle har noen tanker som de kan formidle i samtalen med læringspartner.

21

© Kopiering ikke tillatt

Side 17

Så merkelig!

Formålet med denne siden er å hente fram elevenes erfaringer og skape nysgjerrighet rundt temaet vær.

Petra er på vei til skolen.

Hun plukker opp ei fjær.

Den vil hun vise til vennene sine.

Da kommer det plutselig et vindkast!

Fjæra blåser med vinden!

Petra kikker på fjæra som stiger til værs.

Da ser hun mørke skyer på himmelen.

Plutselig lander det en vanndråpe på nesa!

Petra hører en lav buldring.

Så ser hun et lysglimt på himmelen.

Det var merkelig, tenker hun, hva var det?

Arbeid med siden • Se på bildene på siden, og snakk sammen: – Hva tror dere denne siden handler om?

– Hva er vær?

– La elevene komme med forslag på værord.

Oppgave

ar

Hvilke ord i teksten sier noe om vær?

pl

Sett strek under ordene.

em

Snakk sammen

• Hva kan skje når det er mørke skyer på himmelen?

• Bulder og brak og lysglimt på himmelen, hva kan det være?

gs

ek s

• Vis siden på tavla, og les teksten høyt. Be elevene gi beskjed når de hører værord. Skriv ordene på tavla. Dette kan være til hjelp når elevene skal løse oppgaven til teksten.

• I oppgaven skal elevene sette strek under værordene i teksten. Elevene kan bruke ordene du har skrevet på tavla, som hjelp.

• Samtal med elevene: – Hva kan skje når det er mørke skyer på himmelen?

– Hva skjer når det er bulder og brak og lysglimt på himmelen?

Vu

rd er

in

• La elevene dele hverdagshistoriene sine om torden og lyn.

Tips til laerer Tor med hammeren, og relater det til lyn og torden.

22

17

© Kopiering ikke tillatt

Side 18

Årstider og klaer

Formålet med denne siden er at elevene gjennom samtale, undring og praktiske oppgaver skal se på sammenhengen mellom årstider og klær. Alle elever har erfaringer med vær. Været påvirker hva vi skal ha på oss. Dette brukes her til å hente fram førforståelsen til elevene.

Året er delt inn i årstider.

Vi har fire årstider.

Hva heter de?

Hvilken årstid er den kaldeste?

Hvilken årstid er den varmeste?

Vi må ha på oss klær som passer til været i de ulike årstidene.

Snakk sammen • Hva slags klær bruker du om vinteren?

• Hva er forskjellen på sommerklær og vinterklær?

• Hvilke klær bruker du hele året?

Oppgave

Arbeid med siden

• Les teksten høyt sammen med elevene.

2 Klipp ut klesplaggene.

3 Heng opp en klessnor i klasserommet.

4 Lag fire skilt med navnet på årstidene.

pl

ar

5 Heng klærne dere har tegnet, under riktig årstid.

Visstte du at ...

em

• Start økten med å samtale med elevene om hvilken årstid de er inne i nå. Spørsmål som kan stilles: – Hva heter årstiden?

– Hvordan er været i dag? Er det alltid slikt vær i denne årstiden?

– Hvordan kler vi oss i denne årstiden?

1 Tegn tre ulike klesplagg på et ark.

Noen kler på hundene sine. Hvorfor gjør de det, tror du?

18

gs

ek s

Bruk TPD når dere svarer på spørsmålene i teksten, slik at alle elever har mulighet til å delta. La elevene snakke sammen i læringspar. Legg vekt på at de skal begrunne svarene sine. Ta gjerne en felles oppsummering i hel klasse.

Vu

rd er

in

• Til oppgaven nederst på siden trenger dere: en lang snor, ark og klesklyper. Heng opp snora i klasserommet. Del snora inn i fire like store deler.

Hver del skal representere årstidene høst, vinter, vår og sommer. Merk hvert område med årstiden.

• Elevene skal tegne, fargelegge og klippe ut tre klesplagg hver. De skal samtale med læringspartneren om hvilke årstider de ulike klærne passer til.

Etterpå skal de henge opp klærne på klessnoren med klesklyper under riktig årstid.

• Avslutt økten med at elevene får vise fram et av plaggene de har hengt opp på klessnora. Be elevene begrunne hvorfor de valgte å henge klærne under den aktuelle årstiden.

• Les «Visste du at ...» høyt for elevene, og la dem undre seg sammen. Finn gjerne bilder på nettet og vis.

Aktiviteter «Visa om været» av Torbjørn Egner. Her kan dere synge og diskutere innholdet. Elevene kan også tegne eller lage papirdukker.

23

© Kopiering ikke tillatt

Side 19

Temperatur og årstider

Formålet med denne siden er at elevene skal bli bevisste på at årstid og temperatur henger sammen.

Begrepene varmt og kaldt er sentrale. Bildene på siden skal innby til å samtale om kjennetegn ved de ulike årstidene.

Snakk sammen • Hvordan kan dere se om det er varmt eller kaldt, på bildene her?

• Hvordan kan dere finne ut om det er varmt eller kaldt ute nå?

Vu

rd er

in

gs

pl em

ek s

• Snakk sammen. Bildene viser ulike årstider.

Elevene skal sette ord på hvorfor de vet at det er varmt eller kaldt. Hvilke årstider tror de bildene viser? Be dem begrunne svarene sine.

• Elevene kan skrive noen av ordene ved siden av bildet og hvilken årstid bildet viser. Dere kan også skrive ordene sammen på tavla.

• Snakk sammen om hvordan de kan finne ut om det er varmt eller kaldt ute nå. Dere kan for eksempel kikke ut av vinduet og se hva de som er ute, har på seg, gå ut og kjenne etter, lese av et termometer, se på været. La elevene komme med forslag!

ar

Arbeid med siden

24

19

© Kopiering ikke tillatt

Side 20

Å måle temperatur

Formålet med denne siden er å jobbe mer med begrepene varmt og kaldt.

Det er flere måter å finne ut hvor varmt eller kaldt det er.

Vi kan gå ut og kjenne etter.

Men det er ikke lett å si akkurat hvor varmt eller kaldt det er.

Elevene blir presentert for termometer som måleinstrument for temperatur.

For å vite det helt sikkert kan vi måle temperaturen.

Da bruker vi et termometer.

Oppgave Tegn et termometer dere har hjemme.

Finn ut hvorfor det er plassert der det er.

pl em

Snakk sammen

Hva viser disse termometrene?

20

ek s

• Ta med et stort tegnet termometer med gradene mellom −20 og 20 markert. Finn også bilder av ulike typer uteaktiviteter. Skriv disse ut og ta med til klassen.

• Finn fram et analogt termometer og vis det til elevene. Snakk sammen.

– Hva er dette?

– Når har vi bruk for et termometer?

– Hva betyr tallene på termometeret?

– Mange termometer har en rød og en blå strek, hva betyr det?

– Hvilke andre typer termometre har dere sett?

ar

Forarbeid

gs

Samtalen rundt termometrene skal være med på å få fram elevenes forkunnskap.

Arbeid med siden

Vu

rd er

in

• Snakk sammen: Hva tror dere denne siden handler om?

• Les overskriften høyt for elevene. Snakk sammen: – Hva vil det si å måle noe?

– Hva ser dere på bildet?

– Hvorfor sjekker hun hvor mange grader det er?

• Les brødteksten høyt for elevene.

• Ta fram det store tegnede termometeret og heng det på veggen. Vis elevene bildene av de ulike aktivitetene. Diskuter med elevene hvor på termometeret dere kan plassere bildene, og hvorfor.

• Finn ut hvor mange grader det er i dag, og marker det på termometeret.

• Bruk termometeret hver dag til å finne ut om været er kaldere eller varmere enn dagen før.

Hvilken dag i uka var det kaldest/varmest?

• I oppgaven skal elevene tegne et termometer de har hjemme. De skal undre seg over hvorfor termometeret er plassert der det er. Spørsmål som kan stilles: – Når sola skinner, er det like varmt overalt?

– Hva skjer når sola skinner på termometeret?

Dette kan dere teste ved å legge ut termometre, ett i skyggen og ett i sola.

• Snakk sammen. Hva viser termometeret?

• Repeter hva fargen i termometeret betyr. Merk at her kan det variere fra termometer til termometer.

25

© Kopiering ikke tillatt

Side 21

Vind

Formålet med denne siden er at elevene skal få erfare at vind er luft i bevegelse, og at vind er noe som vi kan registrere.

Vi kan oppleve vind i alle årstidene.

Når vi er ute, kan vi både se og kjenne vinden.

Av og til er vinden sterk.

Andre ganger er vinden svak.

Men hva er egentlig vind?

Vind er luft som beveger seg.

Vindtypene får navn etter hvor sterke de er. Kan du navnet på noen typer vind?

Forarbeid Lag et tankekart om vind sammen med elevene.

Dette kan lages digitalt i fellesskap på tavla og hentes fram igjen seinere for å fylle på. La elevene få komme med hverdagsopplevelser om vind.

Noen har kanskje vært i båt, på fly, på en fjelltopp eller badet når det har vært mye vind?

Utforsk Vi kan måle vinden.

Da kan vi lage en vindpølse.

Du trenger: • en plastpose • to snorer på en meter Slik gjør du: 1 Knyt snorene fast i hver ende av plastposen.

pl

2 Gå ut og prøv vindpølsa.

em

Snakk sammen

• Hva viste vindpølsa dere om vinden?

• Hvor tror dere at vindpølser blir brukt for å måle vind?

21

ek s

• Samtal om bildet av jenta: – Hva ser du i bildet?

– Hvor tror du jenta er?

– Hva skjer med håret til jenta? Hvorfor skjer det?

– Hva tenker dere når dere hører ordet vind?

ar

Arbeid med siden

• Gå ut og prøv vindpølsene en dag det er vind.

• Samtal om hva som skjedde.

Hva viste vindpølsa dere om vinden?

Hvor tror dere at vindpølser blir brukt for å måle vind? Hvorfor? (På broer, på flyplasser.)

rd er

in

gs

• Les teksten høyt for elevene. Spørsmål som kan stilles: – Hva er årstider?

– Hvordan kan du se at det blåser?

– Hvordan kjennes vind ut?

– Kjennes all vind lik ut?

– Kan dere navnet på noen typer vinder?

– Kan dere beskrive disse vindene? Er de sterke, svake?

Se filmen Vind – meteorologen forklarer (nrk.no).

Samtal om innholdet.

Vu

Utforsk • Les oppgaven høyt for elevene.

• Gi hver elev en plastpose og to snorer på en meter.

Snorene festes i hver ende av plastposen. La elevene hjelpe hverandre med å knyte fast snorene.

Aktiviteter

26

Ord og begreper Her kan elevene få høre det samiske ordet for vind, som er biegga.

© Kopiering ikke tillatt

Side 22

Å varsle vaeret

Formålet med denne siden er at elevene skal få kjennskap til hvorfor det er viktig å vite hvordan været blir.

Mange voksne er opptatt av hvordan været blir.

De følger med på værvarslingen i aviser, på nettet og på tv.

Hvorfor trenger vi egentlig å vite hvordan været blir?

Sett kryss Når er det lurt å vite hvordan været blir?

Når vi skal stå på snowboard.

Forarbeid

Når vi skal spille dataspill.

Samtal med elevene om vi kan vite hvilket vær det blir i morgen og dagene framover, og hvordan vi kan vite det.

Når vi skal besøke en venn.

Når vi skal på fisketur.

Når vi skal ha utebursdag.

Når vi skal spille håndball inne.

pl em 22

gs

ek s

• Les overskriften høyt for elevene. Hva vil det si å varsle været?

• Les teksten høyt for elevene. Be gjerne elevene følge med i teksten ved å bruke fingeren – det er god lesetrening. Spørsmål som kan stilles: Hva betyr det å varsle? Hva er en værvarsling? Hvor kan vi høre eller se en værvarsling?

• Finn fram et bilde av en meteorolog som varsler været. Snakk sammen: – Hva heter yrket til den som varsler været?

– Hvordan finner meteorologen ut hvordan været kan bli?

– Hvilke symboler bruker meteorologen til å varsle været?

ar

Arbeid med siden

Vu

Aktiviteter

rd er

in

• Les oppgaven nederst høyt for elevene, les påstand for påstand. Elevene skal krysse av der de mener det er lurt å vite hvordan været blir.

Samtale om hvorfor det er lurt å vite i de ulike situasjonene.

Se filmen Meteorologen – Selda varsler været (nrk.no). Samtal om innholdet.

27

© Kopiering ikke tillatt

Side 23

Vaeret forandrer seg

Formålet med denne siden er at elevene skal observere og registrere været over tid. Her hentes fram det de har lært tidligere om klær og temperatur.

Været forandrer seg fra dag til dag.

Noen dager skinner sola.

Andre dager er himmelen full av mørke skyer.

Hvordan er været i dag?

Observer været i en uke 1 Tegn inn værsymboler som passer.

2 Mål og skriv temperaturen.

3 Tegn klær som passer til været.

dag

tirsdag

onsdag

em fredag

23

gs

ek s

Observer været i en uke Elevene skal registrere været i en uke. De skal tegne inn værsymboler og skrive inn temperaturen.

De skal bli enige om hvilke klær som passer til været de har registrert. På denne måten bevisstgjøres elevene til å se sammenhengen mellom klær, vær og temperatur.

klær

mandag

torsdag

• Les teksten høyt for elevene.

temperatur

ar

• Les overskriften høyt for elevene. Hva vil det si at været forandrer seg?

• Se på symbolene. Ha gjerne siden oppe på den digitale tavla samtidig som elevene ser i boka si.

– Hva betyr de ulike symbolene?

– Når brukes symbolene?

– Hvem bruker symbolene?

værsymbol

pl

Arbeid med siden

Aktiviteter

Vu

rd er

in

Lag en digital fortelling om været en dag eller en uke. Bruk for eksempel Book Creator, her setter elevene inn symboler og snakker inn.

Tips til laerer Før elevene gjør observasjonsoppgaven, kan det være lurt å henge opp et utetermometer.

Samtal med elevene om hvordan de kan lese av temperaturen. Det kan være hensiktsmessig å sammenlikne termometeret med en tallinje. Vis elevene en tallinje med positive og negative tall, og snu den slik at tallene står samme vei som et termometer. Bruk også det tegnede termometeret dere har på veggen.

28

Ord og begreper Her kan elevene få høre det samiske ordet for regn, som er arvi.

© Kopiering ikke tillatt

Side 24

Vaeret i Norge

Formålet med siden er at elevene skal oppdage at været kan være forskjellig på ulike steder til samme tid. Kartet skal innby til samtale og refleksjon, og elevene skal anvende det de har lært om temperatur og værsymboler.

Her ser du hvordan været var 22. oktober.

Hvordan var været i byene Bergen, Trondheim, Oslo, Tromsø og Bodø?

Tromsø 0 graderr

Bodø 8 grader er

Oppstart

Trondheim eim 6 graderr

Samtal med elevene om de tror at været er likt over hele Norge til samme tid. Hvorfor? Hvorfor ikke?

Arbeid med siden

pl

Oslo 9 grader

em

• Snakk om kompassrosen.

– Hva er dette?

– Hva tror dere denne viser?

ek s

24

Fortell hva bokstavene N, Ø, S og V står for.

in

gs

• Les overskriften høyt for elevene.

– Hva tenker dere når dere hører overskriften?

– Har dere vært andre steder i Norge?

– Hvordan var været der?

rd er

• Les teksten høyt for elevene.

• Sammenlikn været og temperaturen i de ulike byene.

• Finn Bergen på kartet. Fortell at tallet som står under Bergen, viser hvor mange grader det var i Bergen 22. oktober. Hva viser værsymbolet? Gjør det samme med de andre byene på kartet.

– Hvilken by hadde det varmest?

– Hvilken by hadde det kaldest?

Vu

ar

Bergen grade er 11 grader

• Se på bildet sammen med elevene.

– Hva er det bilde av?

– Hvilke værsymboler er det på bildet?

– Hvilke byer regnet det i?

– Hvilken by hadde snø?

– Hvilke klær kunne du hatt på deg om du var i Tromsø denne dagen?

– Hvilke klær kunne du hatt på deg om du var i Bergen denne dagen?

Aktiviteter La elevene lage egne værmeldinger. Ta fram et digitalt norgeskart med værsymboler som kan flyttes inn på kartet. Elevene kan lese inn sin værmelding samtidig som de flytter inn symboler, eller de kan flytte inn symboler og presentere værmeldingen til en læringsvenn.

Tips til laerer Ikke alle elevene kan lese navnet på byene. Du kan be elevene komme fram og peke på kartet. Bruk gjerne digitale kart fra Book Creator eller SMART Notebook.

29

© Kopiering ikke tillatt

Side 25

Vaertegn

Formålet med denne siden er at elevene skal få kjennskap til gamle værtegn. De skal få vite at det å prøve å finne ut hvordan været blir, er noe folk alltid har vært opptatt av.

Folk har alltid vært opptatt av været.

Før fantes det ikke værvarsling.

Da så folk etter tegn i naturen.

Folk trodde at tegnene fortalte hvordan været ville bli.

Gamle vaertegn

Arbeid med siden

ar

Mye rognebær om høsten betyr mye snø om vinteren.

Snakk sammen

ek s

• Tror dere værtegnene stemmer?

in rd er Vu 30

Edderkopper spinner bare når det blir fint vær.

• Hvilke andre værtegn vet dere om?

gs

• Les bildetekstene høyt for elevene, og snakk sammen, for eksempel ved å bruke TPD-metoden.

– Hvilke andre værtegn vet dere om?

– Tror dere værtegnene stemmer?

En ring rundt sola betyr at været forandrer seg.

em

• Se på bildene på siden og snakk sammen om hva dere ser på bildene.

• Les teksten høyt for elevene. Spørsmål som kan stilles underveis: – Hva vil det si å se etter tegn i naturen?

– Hvorfor så folk etter værtegn?

En regnbue om kvelden betyr fint vær neste dag.

pl

• Les overskriften høyt for elevene. Snakk sammen: – Hva tror dere et værtegn er?

25

Side 26–27 Formålet med disse sidene er at elevene skal vise og anvende det de har lært i dette kapitlet.

© Kopiering ikke tillatt

Myldreoppgaver

© Kopiering ikke tillatt

Jorda vår

Hvordan er vaeret?

Hva er det under lupen?

Hvilket værsymbol passer til bildene?

pl

ar

Tegn symbolene.

rd er

in

gs

Hva må du kle på deg når været er slik? Tegn.

ek s

em

Dette vil jeg lære mer om:

Aktiviteter

Vu

26

Spill 4 på rad. Dette er et spill der elevene får anvendt ord og begreper de har lært i dette kapitlet.

Spilleregler: Elevene spiller to og to, og har 10 spillebrikker hver (knapper, centikuber e.l.).

27

Den som begynner, sier f.eks.: «Når det er sol, er det ofte varmt.» Da får hen legge en brikke på en av solene. Nestemann kan si f.eks. «Før trodde man at hvis det var regnbue om kvelden, ble det fint vær neste dag», og legger så en brikke på en av regnbuene. Slik fortsetter de til en har fått 4 på rad, vannrett, loddrett eller diagonalt.

Tips til laerer Myldresidene egner seg godt som hjemmearbeid da de ikke handler om nytt stoff, men er repetisjon av temaer de har jobbet med på skolen. Det er en fin måte å involvere de hjemme på.

Elevark 4 på rad

31

Finn det opp!

Å løse et problem Side 28−35 Formålet med dette kapitlet er at elevene, gjennom en utforskende aktivitet, får erfare at materialer har ulike egenskaper. Materialets egenskaper bestemmer hva materialet er best egnet til. Elevene skal bruke erfaringene til å løse et problem. Problemet er knyttet til en omskrevet versjon av eventyret om de tre små grisene.

De tre små grisene på aunivers.no

Nødvendig utstyr

plast, papir, metall, stein, tøy og tre, sprayflaske med vann (s. 32) mosaikkfliser, plast, tøy, aluminiumsfolie, ispinner, papp, plastelina, fyrstikker, plastposer, skoesker, folie (s. 33) lim, saks, stiftemaskin, teip (s. 33)

Digitale støtteverktøy

skrive med talesyntese og lydstøtte (Word eller Google Dokumenter) dokumentkamera

demokrati og medborgerskap

Grunnleggende ferdigheter

muntlige ferdigheter – å kunne regne, å kunne lese tabeller skriftlige ferdigheter – å skrive postkort

ar

Sanger og eventyr

Tverrfaglig tema

pl

spiidni – gris (s. 29) bábir – papir (s. 29)

Se innledning side 6 og 7.

em

Samiske ord

Vurdering

ek s

materialer, egenskaper, vanntett, problem

Vu

rd er

in

gs

Relevante ord og uttrykk

32

© Kopiering ikke tillatt

Side 28

Finn n det opp!

Å løse et problem

Formålet med denne siden er å få elevene nysgjerrige på temaet og hente fram forkunnskapene deres.

Hva har du lagd huset ditt av?

Arbeid med siden • Les overskriften høyt for elevene. Spørsmål som kan stilles: – Hva er et problem?

– Hva vil det si å løse et problem?

– Hvilket problem har dere løst?

Hvordan kan vi være trygge for ulven?

28

Dette kapitlet handler om:

materialer

★ hvordan vi kan løse et problem ★ ulike materialer

egenskaper

vanntett problem

gs

ek s

• Les spørsmålene i snakkeboblene høyt.

La elevene få komme med innspill.

• Gå gjennom begrepene, og hør om elevene vet hva de betyr. Lag definisjoner i felleskap av begrepene som er markert på siden.

em

pl

ar

• Se på bildet sammen.

– Hvem ser dere på bildet?

– Hva holder grisene på med?

– Hvorfor bygger de seg hus?

– Hvor befinner de seg?

– Hva tror du er problemet deres?

Hvordan får vi huset vanntett?

Vu

rd er

in

Når dere har jobbet dere gjennom kapitlet, skal dere lage nye definisjoner og sammenlikne med dem dere lagde i begynnelsen av kapitlet.

Ord og begreper Det er viktig å opparbeide seg et naturfaglig språk. Muntlige ferdigheter i naturfag innebærer å bruke naturfaglige begreper for å beskrive, vise forståelse, formidle kunnskap, utvikle spørsmål, argumentere, forklare, reflektere og begrunne egne holdninger og valg.

Kjernebegrepene skal elevene etter hvert forstå og benytte. Gjennom å sammenlikne definisjonene får vi et innblikk i elevenes utvikling av forståelse.

33

© Kopiering ikke tillatt

Side 29

De tre små grisene

Formålet med denne siden er at elevene skal bli involvert i grisenes problem. De skal bli utfordret til å finne løsninger på problemet.

Lytt til eventyret om de tre små grisene.

Arbeid med siden • Lytt til eventyret De tre små griser (aunivers.no).

Et alternativ kan være at lærer dramatiserer eventyret for elevene.

• Snakk med elevene om innholdet i eventyret.

– Hva var grisene sitt problem?

– Hvilke materialer bygde de hus av?

– Hvilke materialer ville du ha brukt for å bygge et trygt hus til grisene?

Oppgave Tegn et trygt hus for den tredje grisen.

ar

Skriv navn på materialene du har tegnet.

29

ek s

em

pl

• Gå gjennom oppgaven sammen med elevene.

De elevene som ikke kan skrive, kan bruke hemmelig skrift.

De tre små grisene

Første lille grisen skrek: Hjelp ulv!

Ulven: Lille gris, lille gris slipp meg inn, slipp meg inn.

rd er

in

gs

Det var en gang en grisemor som hadde tre små grisunger. De bodde sammen i et lite hus, langt inne i skogen. To av de små grisene var veldig late. Den tredje lille grisen var flink til å arbeide. Hun arbeidet dagen lang i skogen, mens de to andre lå på sofaen og slappet av. En dag var moren lei av at de to grisene var så late.

Mor: Nå er dere to blitt for store til å bo sammen med meg i dette lille huset. Det er på tide at dere får dere et eget sted å bo.

Ulven: Jeg skal puste og blåse helt til huset ditt faller ned.

Han pustet og blåste helt til huset falt sammen. Den lille grisen sprang det forteste han kunne til huset til som var bygd av kvist. Han skyndte seg å låse døra etter seg. Ulven syntes dette var morsomt.

Ulven: Ho, ho det er bedre med to grisesteker enn med en.

Første lille grisen: Jeg vil bygge huset mitt av strå.

Det er fort gjort. Det tar bare noen timer, og så kan jeg hvile meg igjen.

Ulven: Kjære små griser slipp meg inn.

Andre lille grisen: Blir ikke huset ditt litt skrøpelig om du bygger det av strå, da?

Ulven: Jeg skal puste og blåse helt til huset faller ned.

Vu

Grisene gjorde som moren sa og dro ut i den store verden. De kom etter hvert til en stor slette. Der bestemte de seg for bygge husene sine.

Den første lille grisen ville ikke høre på dette. Han bygde huset sitt så fort han kunne. Da han var ferdig la han seg inn i huset for å sove.

Den andre lille grisen var ikke like lat som den første grisen. Han bestemte seg for å lage huset sitt av kvister.

Han sanket mange kvister mens han sang «Hvem er redd for den store stygge ulven, trallalallalla!»

Det tok grisen en hel dag å bygge huset sitt. Da han var ferdig, var han så sliten at han gikk inn i huset for å legge seg til å sove. Han sovnet fort og snorket så høyt at det hørtes over hele skogen. Plutselig våknet den første grisen av en merkelig lyd! Han kikket ut av vinduet. Der så han rett inn i øynene ulven!

34

Første lille grisen piper: Nei, herr ulv!

Han tok labben og banket på døra.

De to grisene: Nei, vi vil ikke slippe deg inn.

Ulven blåste så han ble helt rød i ansiktet. Så ga kvistene etter, og huset falt sammen. Grisene sprang så fort de kunne inn i skogen, nedover en bratt bakke.

De svømte over et vann og gjemte seg i sivet.

Første lille grisen: Jeg tror vi er trygge her!

Grisene holdt omkring hverandre og de trøstet hverandre. Det de to små grisene ikke visste var at også den tredje lille grisen var dratt ut i den store verden. Hun hadde også funnet seg en slette hvor hun ville bygge seg et hus.

Tredje lille grisen: Hm … rart jeg ikke har sett noe til de to brødrene mine ennå?

Hun satte seg ned på sletta og grublet på hvordan hun kunne bygge seg et hus som var trygt for ulven.

© Kopiering ikke tillatt

Side 30

Hva er ting lagd av?

Formålet med denne siden er at elevene skal få erfaring med at materialenes egenskaper bestemmer hva materialet er best egnet til.

Kjernebegrepene egenskaper og materialer innføres gjennom elevenes undring.

Hvorfor er mange matbokser lagd av plast?

Hvorfor er ikke fotballer lagd av jern?

Det ting lages av, kalles materialer.

Materialene har ulike egenskaper.

Ulike materialer ser, kjennes, høres og lukter forskjellig.

Tre, jern, plast og stein er materialer.

Hva er disse tingene lagd av?

Arbeid med siden • Grisene lagde husene sine av forskjellige materialer. Snakk sammen.

– Hvilke materialer er ting i klasserommet lagd av?

– Hvorfor er de lagd av dette materialet?

ar pl

bøker var lagd av leire?

blyanter var lagd av bomull?

sko var lagd av papir?

dyna var lagd av sement?

30

• Les skriveoppgaven høyt for elevene. Elevene velger om de skriver, tegner eller bruker hemmelig skrift. Skriv gjerne elevenes forslag på tavla, og la dem kopiere teksten.

• Presenter samtaleoppgaven for elevene.

Modeller den første oppgaven. La gjerne elevene arbeide i læringspar. Oppsummer i felleskap.

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Les teksten høyt for elevene. Stopp etter første avsnitt. La elevene undre seg over spørsmålene.

• Be elevene finne ordene egenskap og materiale i teksten og sette strek under dem. Snakk sammen om at noen ord er viktigere enn andre i en tekst.

• Les det tredje avsnittet, og still spørsmålene: – Hva er materialer? Gi eksempler.

– Hva er egenskaper? En egenskap er et kjennetegn ved et materiale, for eksempel hvordan materialet ser ut og kjennes ut.

– Hvilke egenskaper har jern? (hardt, tungt)

em

• Se på bildet sammen.

– Hva gjør grisene på bildet?

– Hvorfor har noen av grisene vondt i føttene?

– Hvilket materiale er fotballer lagd av? Hvorfor?

Snakk sammen Hva hadde skjedd om ...

35

© Kopiering ikke tillatt

Side 31

Grisene flytter

Formålet med denne siden er å involvere elevene i problemet til de tre små grisene.

Grisene har et ulveproblem.

De er lei av å være redde for ulven!

De bestemmer seg for å flytte.

De vil flytte til landsbyen der tanten bor.

Der fins det ingen ulver.

De er nødt til å bygge seg et vanntett hus. Utfordringen er å vite hvilke materialer som er vanntette.

I landsbyen regner det mye.

Grisene må bygge et vanntett hus.

Hvilke materialer skal de bruke?

Grisene er veldig uenige!

Hvilke materialer skal g grisene bruke? Sett strek.

Arbeid med siden

ar

• Se på bildet sammen. Spørsmål som kan stilles: – Hvor er grisene?

– Hva ser de på?

– Hvordan er været?

• Les overskriften høyt for elevene. Snakk sammen: – Hvorfor tror dere grisene skal flytte?

– Hvor tror dere de skal flytte?

rd er

• Presenter oppgavene for elevene. Det er viktig å presisere at grisene skal ha med seg vanntette materialer. Elevene arbeider parvis med

Vu

pl em

ek s

in

• Les det andre avsnittet høyt for elevene.

Spørsmål som kan stilles, er: – Hva betyr vanntett?

– Hvilke materialer er vanntette?

– Hvordan vet vi at noe er vanntett?

Ord og begreper Her kan det passe at elevene får høre de samiske ordene for gris og papir, som er spiidnii (gris) og bábirr (papir).

36

31

oppgaven. Be dem begrunne sine valg. Gå gjennom oppgaven sammen. I oppgaven vil elevene gjøre antakelser om hva som er vanntett og ikke vanntett. Dette vil være en tidlig øvelse i å lage en hypotese. Det er viktig at du bruker begrepene materialer, egenskaper og vanntett.

• I oppgave 2 skal elevene skrive eller tegne redskaper som de trenger når de skal bygge et hus. Er det noen elever som syns dette er vanskelig, kan de bruke bildet på side 28 i elevboka som inspirasjon.

gs

• Les første avsnitt av teksten. La elevene følge med i teksten ved å føre en finger under linja.

Spørsmål som kan stilles, er: – Hva syns dere om løsningen på ulveproblemet?

– Hva ville dere ha rådet grisene til?

Hvilke andre ting trenger grisene for å bygge huset sitt?

© Kopiering ikke tillatt

Side 32 Formålet med denne siden er at elevene skal få utforske ulike materialer og finne ut om de er vanntette eller ikke.

Utforsk Hva er vanntett?

Prøv å helle vann på ulike materialer.

Blir materialet vått på undersiden, er det ikke vanntett.

Blir vannet liggende oppå, er materialet vanntett.

Elevene skal også få erfaring med å skrive inn i tabell og lese resultater fra en tabell.

Tegn og sett kryss.

Materialer

ikke vanntett

vanntett

Arbeid med siden

pl em

Snakk sammen

32

Hvilke ting har dere hjemme som er lagd av vanntette materialer?

gs

ek s

• Les oppgaveteksten høyt for elevene.

• Samtal om hvordan vi ser at et materiale er vanntett eller ikke.

– Når vi går med regnjakke i regnvær, blir vi ikke våte under jakka. Hvorfor?

– Når vi går med genser i regnvær, blir vi våte under genseren. Hvorfor?

ar

• Samtal med elevene om begrepene vanntett og ikke vanntett. Spørsmål som kan stilles, er: – Vet du om et materiale som er vanntett?

– Når trenger vi vanntette materialer?

– Hvordan vet vi at et materiale er vanntett?

rd er

in

• Bruk gjenstander fra klasserommet og test ut sammen med elevene hvilke som er vanntette.

Ha søkelys på kjennetegnene på om det er vanntett eller ikke: Vannet legger seg oppå materialet eller forsvinner ned i materialet.

Materialet blir vått på undersiden.

Vu

Slik kan elevene gjennomføre oppgaven: Forslag til utstyr: plast, papir, metall, stein, tøy og tre, sprayflaske med vann • Elevene tar fram ett materiale av gangen. De tegner eller skriver navnet på materialet i kolonnen Materialer. Elevene skal bruke sansene og beskrive hvilke egenskaper materialene har: Jeg ser at ..., jeg kjenner at ..., jeg lukter at ..., jeg hører at ..., jeg tror at materialet er ... fordi ...

• Elevene spruter tre sprut med vann på materialet, og så teller de til 20. Er materialet vanntett?

• Skriv inn resultatet i tabellen med et kryss.

Forklar hva en tabell er. La elevene utforske de andre materialene på samme måte. Snakk sammen om resultatene i tabellen.

– Hvilke materialer var vanntette?

– Hvordan ser man det i tabellen? (Alle kryssene er under kolonnen Vanntett.)

– Hvilke materialer var ikke vanntette?

– Når er det viktig å vite om et materiale er vanntett?

• Presenter «Snakk sammen»-oppgaven for elevene, og la dem få reflektere over hvorfor tingene er lagd av vanntette materialer.

37

© Kopiering ikke tillatt

Side 33 Formålet med denne siden er at elevene får anvende kunnskapen de har tilegnet seg gjennom å kommunisere og drøfte og begrunne materialvalg.

Lag et vanntett hus til grisene 1 Lag en arbeidstegning. g g 2 Skriv hvilke materialer m du vil bruke.

3 Bygg huset.

Arbeidstegning:

Arbeid med siden

pl em

33

ek s

• Finn fram materialer dere har på skolen, og som elevene kan bruke i byggeprosessen. Bruk for eksempel mosaikkfliser, plast, tøy, aluminiumsfolie, ispinner, papp, plastelina, fyrstikker, plastposer, skoesker og folie. Finn fram lim, saks, stiftemaskin og teip. Merk materialene, da blir det enklere for elevene å skrive navn på materialene de skal bruke.

• Les oppgaven høyt for elevene. Forklar at en arbeidstegning er en skisse av hvordan huset skal se ut. Når de har lagd skissen, skal de skrive på den hvilke materialer de har brukt. Be elevene begrunne valg av materialer.

– Hvorfor har dere valgt materialet?

– Hvordan vet dere at det er vanntett?

– Hvordan kan dere finne ut om materialet er vanntett?

– Hva trenger dere for å feste materialet til huset?

ar

• Presenterer problemstillingen for elevene.

Spørsmål som kan stilles: – Hva betyr det at et materiale er vanntett?

– Vet du om noen materialer som er vanntette?

– Hva skjer om materialene i huset ikke er vanntette?

Vu

rd er

in

gs

– Har vannet kommet igjennom?

Er esken våt på innsiden, er huset ikke vanntett. Er elevenes hus ikke vanntett, reflekterer de over dette. Huset er vanntett fordi ..., huset er ikke vanntett fordi ...

Elevene bygger huset • Ta av lokket på skoesken. Åpningen på esken skal være ned mot underlaget, for da kan elevene se inni esken om vannet har trukket igjennom. Gå gjerne rundt og samtale med elevene under prosessen.

Elvene tester om huset er vanntett • Bruk en sprayflaske med vann • Elevene dusjer taket og veggene fem ganger, så teller de sakte til 20.

38

• La elevene presenterer resultatene sine.

• Snakk sammen. Når vi lager modeller av hus, er det viktig å finne ut om huset fungerer slik at vi slipper å gjøre mange forandringer når huset skal bygges på ordentlig.

Presentasjonen skal vise målsettingen med oppdraget.

Ble huset vanntett? Hvorfor / hvorfor ikke? Ville de ha endret på noe, og i tilfelle hva og hvorfor, dersom de skulle ha lagd huset en gang til?

• Lag i felleskap nye definisjoner av begrepene materialer, egenskaper, problem og vanntett.

• Elevene sammenlikner den nye definisjonen med definisjonene de lagde i begynnelsen av kapitlet.

Side 34 og 35 Formålet med disse sidene er at elevene skal vise og anvende det de har lært i dette kapitlet.

© Kopiering ikke tillatt

Myldreoppgaver

© Kopiering ikke tillatt

Finn det opp!

Å løse et problem Tegn huset du bor i.

Hva er huset ditt lagd av?

em

pl

ar

Lag et kort til grisene.

Gi dem råd om hvordan de skal bygge et hus som er vanntett.

34

rd er

in

gs

Hva er driver ene grisene d? med?

ek s

Dette vil jeg lære mer om m:

35

Aktiviteter

• Elevene skal skrive et kort til grisene med gode råd for bygging av et vanntett hus. Elevene må anvende kunnskapen de har om materialer og egenskaper. Lærer og elever oppsummerer i fellesskap hvilke gode råd de kan gi grisene.

Bruk TPD-metoden.

• Snakk med elevene om hva de har lært.

– Hvilke naturfaglige begreper har du lært?

– Når har du bruk for disse begrepene?

– Er det noe du ville lært mer om?

• Modeller en samtale der du forteller om huset ditt og hvordan det egner seg i regnvær.

• Reflekter sammen med elevene over bilder av ulike typer hus (finn bilder ved å google f.eks. «fattige hus», «rike hus», «telt», «igloo», «trehytte», «jordhytte» osv.), og hvordan det er for menneskene å holde seg tørre og varme i disse husene.

Vu

Arbeid med sidene

Tegn huset du bor i Når de har tegnet huset, samtaler de med en læringspartner om hva huset er lagd av.

Differensiering Elevene som ikke kan skrive, kan bruke hemmelig skrift, eller lærer kan modellere en tekst med innspill fra elevene, som de kan skrive av. Elevene kan tegne gode råd, og læreren kan være sekretær som skriver tekst til tegningen. Lærer kan også lage en skriveramme i Google Dokumenter eller Word.

Der kan elevene lese inn hva de vil ha med på kortet, og talen blir gjort om til tekst (velg «Stemmestyrt skriving» under verktøy).

39

Jorda vår

Endelig vår Side 36−47 Formålet med dette kapitlet er at elevene skal få undre seg, utforske og lage spørsmål knyttet til egne eller andres erfaringer om temaet årstider og vår.

De skal utforske nærmiljøet, kjenne igjen og beskrive vårtegn og beskrive hvordan blant annet humla og planter er tilpasset området og hverandre.

frø, spire, plante, blomst, rot, stengel, blad, nektar, pollen, formere seg, hypotese, overleve, bol, overvintre, klekke, plantefoster, frøskall, næring, kronblad

Samiske ord

lieðði – blomst (s. 37) uvlu – humle (s. 39)

Bruk av alternativ læringsarena

skolens uteområde naturområde

Sanger og eventyr

«Blomster små» «Alle fugler» (Tekst: J. Nicolaisen Melodi: trad. tysk) «Jeg gikk en tur på stien» «Soltrall» (Tekst: Alf Prøysen, Musikk: trad.)

Nødvendig utstyr

frø avskårne planter, f.eks. tulipaner teip pinsett forstørrelsesglass

Tilleggslitteratur

pl em ek s

gs

in

timeanddate.no/astronomi/sol/ norge/ (s. 37) Spør en forsker: Hvordan overlever spirende planter den kalde snøen? (forskning.no)

Digitale støtteverktøy

digitalt kamera, digital lupe, PowerPoint, Google Presenter, Word, BookCreator

Filmer/videoer

Mikroverden – Humle, nrk.no (s. 39)

Vurdering

Se innledning side 6 og 7.

Tillegg

Humleplakat (artsdatabanken.no) (s. 39)

Elevark

Sporatlas Fargelegg plantens deler (spill) (s.

42)

Vu

rd er

Digitale ressurser

40

Humlens blomsterbok, en reise fra blomst til blomst, Stefan Casta og Maj Fagerberg (illustratør), Cappelen, 1993 Bienes historie, Maja Lunde, Aschehoug, 2016 Plommen i munnen, Ivor Cutler, Cappelen, 1973 (fins digitalt på Nasjonalbiblioteket) Spiring av frø, grubletegning, naturfag.no Oversikt over alle humler i Norge, artsdatabanken.no Artsbestemmelse av humler – Temahefte 49/2012 NINA Oversikt over 12 vanlige fugler i Norge (også på somali, kurdisk, sorani), naturfag.no Bunndyratlas, naturfag.no Oversikt over 13 norske løvtrær, naturfag.no

ar

Relevante ord og uttrykk

Tverrfaglig tema

bærekraftig utvikling folkehelse og livsmestring

Grunnleggende ferdigheter

muntlige ferdigheter – kunne samtale, stille spørsmål og begrunne å kunne skrive – tegne og skrive for å utvikle naturfaglig språk å kunne lese – forstå naturfaglige begreper digitale ferdigheter – registrere og dokumentere å kunne regne – framstille data

© Kopiering ikke tillatt

Side 36

Jord da vår

Endelig vår

Formålet med denne siden er å hente fram elevenes forkunnskaper om årstiden vår.

Siden skal skape nysgjerrighet og utforskertrang i forhold til hva som er spesielt med plantene som kommer først om våren.

Har de stått under snøen hele vinteren?

Hvordan vet plantene at det er vår?

Så rart at det ikke er for kaldt for dem.

Oppstart

pl

ar

Før dere starter med kapitlet, er det lurt å ta en tur ut i nærområdet og lete etter vårtegn, for eksempel snøsmelting, vårplanter, sola varmer, ankomst av trekkfugler, syngende fugler, redebygging eller dronninghumler på leting.

Dette kapitlet handler om:

pollen

plante

★ naturen som våkner opp etter vinteren

nektar

formere seg

36

spire

overleve

frø

hypotese

rd er

in

gs

ek s

• Se på bildet sammen med elevene, og spør hva de tror kapitlet handler om.

• Les overskriften høyt og deretter snakkeboblene én for én. La elevene komme med innspill til det som står. Bruk gjerne TPD-metoden.

– Hvordan vet plantene at det er vår? (Noen planter kan oppfatte at det er lengre dager, noen kan oppfatte at det er høyere temperatur, noen kan summere temperatur over en periode.)

– Har de stått under snøen hele vinteren? (Nei, de startet å vokse veldig tidlig.)

– Så rart at det ikke er kaldt for dem. (Det er nok kaldt for dem, men de er beskyttet mot kulde på ulike måter.)

em

Arbeid med siden

Vu

• Les «Dette kapitlet handler om». Stemte det med det elevene trodde?

• Les kjernebegrepene. Ta for dere ett og ett begrep og la elevene undre seg over hva de betyr. Her kan dere lage en plakat med tre kolonner. I første kolonne skal kjernebegrepene stå.

Neste kolonne har overskriften «Vi tror det er:» og siste kolonne «Det er:». Kjernebegrepene føres inn etter som dere snakker om dem, i tillegg til en felles foreløpig definisjon av begrepene. Når dere er ferdige med kapitlet, går dere tilbake til plakaten og skriver inn en oppdatert felles definisjon.

Etterarbeid • Be elevene se etter vårtegn når de går til skolen neste dag. Oppsummer det på starten av dagen.

• Ta fram et kart over Norge og reflekter sammen med elevene om hvordan de tror våren er på ulike steder i landet sammenliknet med der dere bor.

Tips til laerer Norge er et langstrakt land hvor våren kommer til ulik tid. Lærerne må selv vurdere når de skal begynne på kapitlet. Kapitlet er knyttet til ulike uteaktiviteter og basert på at det er kommet synlige vårtegn.

41

© Kopiering ikke tillatt

Side 37

Vår!

Formålet med denne siden er at elevene skal bli bevisst endringer som skjer i naturen om våren, og hva vårtegn er.

Nå titter vårblomstene fram.

Trekkfuglene kommer tilbake.

Insektene våkner til liv.

Løvtrærne får nye blader.

Dagene blir lengre.

Arbeid med siden

Tegn vårtegn

• Se på bildet sammen.

– Hvilke vårtegn ser dere?

– Hvordan er barna kledd?

– Hvorfor er det snø på fjellene?

– Det er få blader på trærne, hvorfor det?

pl em ek s

37

Forbered deg ved å finne informasjon om daglengden den 1. januar og den datoen dere er på nå.

rd er

in

gs

• Les resten av brødteksten. Stopp opp og still spørsmål underveis: – Hva er en trekkfugl?

– Hvor kommer de tilbake fra?

– Hvor har insektene vært?

– Hva er et løvtre?

– Hva menes med at dagene blir lengre?

ar

• Les overskriften og brødtekstens første linje.

– Hva er vårblomster?

– Kjenner dere navnet på noen vårblomster?

(Vårkål, hestehov, maigull, marianøkleblom, hvitveis og blåveis.)

– Hvordan klarer de å vokse opp så tidlig på våren?

Vu

• Se på bildet sammen med elevene ved å se i boka, eller ta opp bildet fra boka på skjerm.

Snakk med elevene om hva bildet viser. Fortell elevene at de nå skal tegne inn vårtegn på bildet. Modeller for elevene ved å tenke høyt og tegne inn ett vårtegn. Gå gjerne rundt mens de tegner, og snakk med dem om hva de har tegnet, og hvorfor de mener det er et vårtegn.

Utvidelse Arbeid gjerne litt med at dagene blir lengre, slik at elevene forstår hva det betyr. Bruk for eksempel nettstedet timeanddate.no/astronomi/sol/norge

Ord og begreper Her kan det passe at elevene får høre det samiske ordet for blomst, som er lieðði.

42

Snakk om hvilke muligheter lengre dager gir for mennesker, dyr og planter.

Aktiviteter • Be elevene se etter (og gjerne plukke med seg) vårplanter på vei til og fra skolen. Bruk gjerne en flora til å finne ut hvilke de har funnet.

• Gå på jakt etter vårtegn i nærmiljøet. La elevene jobbe to og to. De kan ha med seg papir og blyant, og notere hva de observerer underveis.

De kan tegne eller ta bilder av vårtegn de finner.

Etterpå kan de presentere funnene for klassen, lage digital presentasjon, e.l. Dere kan registrere funnene på miljolare.no, og dermed være med på å kartlegge vårens fremmarsj i vårt varierte land.

© Kopiering ikke tillatt

Side 38

Hvem er jeg?

Formålet med denne siden er at elevene, gjennom å løse ulike gåter i teksten, skal bli kjent med humla.

Endelig er det vår.

Det rumler i magen min, for jeg er så sulten!

Jeg har ikke spist siden i høst.

Kanskje er jeg en maur?

Jeg er så alene.

Jeg som pleier å være sammen med hundrevis av andre hele tiden.

Jeg er en dronning med pels.

Jeg er sjefen i mitt eget rike.

Arbeid med siden

Jeg er ikke redd.

Jeg kan forsvare meg om det trengs.

Jeg må finne meg mat før kvelden kommer, for ellers blir det for kaldt til at jeg klarer å fly.

Hvem er jeg?

Kanskje er jeg en krokodille?

ar

Kanskje er jeg en hund?

em

pl

Hvilket dyr tror du teksten handler om?

38

ek s

• Les overskriften høyt sammen med elevene.

Snakk med elevene om hva de tror overskriften betyr. Hvem er jeg? er et spørsmål. Skal vi finne svar på et spørsmål når vi leser teksten? Vil teksten gi svar på spørsmålet? Er det en gåte?

• Les teksten høyt for elevene. Merk viktige ord med gult. Etter hvert avsnitt knyttes de tidligere avsnittene sammen med det siste. Hør på elevenes innspill, men ikke evaluer innspillene. La dem henge litt i lufta: Det er noen som er fryktelig sulten og ikke har spist siden i høst.

Hvem kan det være?

• Spørsmål etter andre avsnitt: – Det er noen som er alene, men som bruker å være sammen med hundrevis av andre. Hvem kan det være?

– Kan det være en maur?

in

gs

• Spørsmål etter tredje avsnitt: – En dronning med pels og sjef i eget rike, hvem kan det være?

– Kan det være en hund?

rd er

• Les fjerde avsnitt.

– Kan det være en krokodille?

Vu

• Spørsmål etter femte avsnitt: – Hvilke dyr kan fly? (Fugler, flaggermus og insekter.)

– Må fuglene være varme nok for å fly? Hva med flaggermusene? Hva med insektene?

Knytt elevenes svar opp mot alle opplysninger som er gitt: har ikke spist siden i høst, vant til å være sammen med hundrevis av andre, dronning i eget rike, kan forsvare seg, flyr når den er varm nok.

• Spør elevene hvem dette kan være, og la elevene diskutere dette i små grupper. Bruk gjerne TPD. Elevene kan skrive svaret sitt i boka.

• Oppsummer ved å si at dette var en gåte. Svaret på gåten kan være humle, men det kan også være andre dyr hvis de passer til den beskrivelsen som er gitt.

43

© Kopiering ikke tillatt

Side 39

Vi finner svar

Formålet med denne siden er at elevene skal erfare at dersom de lurer på noe eller skal svare på noe, kan de lese for å finne svar.

For å finne svar på spørsmål kan vi lese, observere eller utforske.

Hva gjør humla om våren?

Les og finn svar.

Vår Sommer

Dronningen våkner og er sulten.

Hun spiser pollen og nektar.

Humlene har ulike oppgaver.

Noen henter mat, noen holder bolet reint, og noen holder vakt.

Dronningen legger flere egg.

Dronningen finner en plass der hun kan starte et nytt humlebol.

Så legger hun egg.

Etter hvert klekkes det nye humler.

Denne siden innledes med å nevne ulike strategier for å få svar på spørsmål. Deretter tar den for seg en strategi som er å lese for å finne svar. I brødteksten får elevene et spørsmål som de skal finne svar på, deretter leser de teksten og skriver svaret på slutten av siden. For å gjøre det lettere for elevene å finne svaret er teksten inndelt i årstider, og spørsmålet er knyttet til en av årstidene. De skal likevel lese all teksten.

Høst

Vinter De nye dronningene sover hele vinteren.

em

pl

Alle humlene dør bortsett fra de som skal bli dronninger. De må finne seg et sted å overvintre.

Kanskje i et tomt muserede?

Snakk sammen

Hva gjør humla om våren?

bol

overvintre

klekke

39

ek s

• Les overskriften høyt sammen med elevene, og se på bildet. Spør elevene hva de tror teksten handler om. Her kan det passe at elevene får høre det samiske ordet for humle, som er uvla.

• Les brødteksten høyt for elevene. Si til elevene at de nå skal lese/lytte til teksten for å finne svar på spørsmålet «Hva gjør humla om våren?»

• Les tekstboksene høyt sammen med elevene.

Les dem i rekkefølgen vår, sommer, høst og vinter. Spør etter hver boks om de har fått svar på spørsmålet om hva humla gjør om våren.

ar

Arbeid med siden

in

gs

– Stopp opp ved ordet overvintre. Hva betyr det?

Be elevene fortelle hvilke av humlene som overvintrer.

Vu

rd er

– Stopp opp ved ordet humlebol. Spør elevene om de vet hva det er. Ord som likner, er ekornbol og vepsebol. Kan det hjelpe dem til å vite hva det er?

– Stopp så opp ved ordet klekke. Hva betyr det å klekke? Spør om elevene vet andre sammenhenger hvor ordet klekke brukes. Kanskje noen av elevene vet at humlens livsstadier starter med egg som klekkes til larver, som blir til puppe, som klekkes til voksent individ. Bruk bilder som illustrerer dette (se Tips til lærer under).

– Stopp etter boksen Sommer. Be elevene oppsummere hvilke oppgaver humlene har.

Bruk gjerne TPD-metden.

– Stopp etter boksen Høst. Be elevene oppsummere hva som skjer med humlene om høsten. Bruk gjerne TPD-metoden.

Spør elevene om de fikk svar på spørsmålet «Hva gjør humla om våren?»

Utvidelse Finn svar i teksten på flere spørsmål, for eksempel: – Hvilke oppgaver har humlene?

– Hvor lager de seg et humlebol?

– Hvor blir det av humlene om høsten?

– Hva er dronningen sin oppgave?

– Hva spiser humlene?

– Hva gjør humlene om vinteren?

Aktiviteter • Se filmen Mikroverden – Humle (nrk.no).

Tips til laerer På humlekroken.no kan du finne fine tegninger av humlas livsstadier som du kan vise på tavla og bruke som utgangspunkt for samtale med elevene.

44

© Kopiering ikke tillatt

Side 40

Nytt liv

Formålet med denne siden er at elevene skal kjenne igjen en spire, vite hva et frø er, og hvor frøene kommer fra.

Om våren dukker det opp spirer overalt.

Hvor kommer spirene fra?

Plantene som døde i vinter, la igjen frø. Hvordan blir frøene til nye planter?

Hva er et frø?

Her ser du et avokadofrø.

Sånn ser det ut utenpå og inni.

Ut fra plantefosteret vokser det en spire og en rot.

Plantefosteret trenger mat for å kunne vokse.

Forarbeid Ta med elevene ut til et naturområde. Her lager de seg et kvadrat hvor hver side måler en skrittlengde.

Sett opp pinner i hvert hjørne, og legg en tråd mellom pinnene. Nå skal elevene prøve å komme så nær bakken som mulig og lete etter spirer og frø.

De kan gjerne telle hvor mange de finner. Be dem tegne et eksempel på det de fant. Det kan være at elevene ikke helt vet hva de skal lete etter. Ta derfor med et laminert bilde til hver gruppe som viser hvordan det kan se ut (finn bilder ved å google frø og spirer).

ar pl

Naturfagordet for mat er næring.

frøskall

plantefoster

naering

40

gs

ek s

• Les overskriften og spør elevene hva de tror siden handler om. Se på bildet.

• Les teksten høyt sammen med elevene. Spør elevene: – Hva er en spire?

– Hvor kommer spirene fra?

em

Arbeid med siden

Maten ligger rundt plantefosteret.

Plantefosteret blir til en ny plante.

Viss ste e du at ...

Vu

rd er

in

I boka er det brukt et avokadofrø fordi det er så stort at elevene lett kan se plantefosteret. La gjerne elevene få se på et tverrsnitt av et avokadofrø mens dere leser. Da kan de se, føle og lukte frøet både utenpå og inni. De kan også se om de finner frøskall, plantefoster og næring. Det er lettere å se de ulike tingene inne i frøet når det har ligget oppdelt i en halvtimes tid, da har det blitt litt mørkere.

• Les overskriften «Hva er et frø?», og les de fire første linjene i brødteksten parallelt med at dere ser på bildene på siden. Stopp opp ved ordet plantefoster.

– Ser dere plantefosteret? Hvordan ser det ut?

– – – –

Hva tror dere et plantefoster er?

Har dere hørt ordet foster før?

Ser du en spire og en rot på bildet?

Hva er en spire? Hva blir spiren til? (En spire er det første som kommer over jorda, den blir til selve planten etter hvert.)

– Hva er en rot? Hvilken nytte har planten av rota? (Rota er trådene som vokser nedover fra frøet, den suger opp vann og holder planten fast i jorda.)

• Les at plantefosteret trenger mat for å kunne vokse. Plantefoster og næring er begreper som kan føres inn på begrepsveggen som viser hverdagsord og naturfagsord.

• Se på bildet og finn maten som ligger rundt plantefosteret.

45

© Kopiering ikke tillatt

Side 41 Formålet med denne siden er at elevene skal planlegge og gjennomføre egne undersøkelser av frøspiring.

Utforsk Hva tror dere et frø trenger for å spire? ?

1 Lag en hypotese.

2 Hvordan kan dere undersøke hva et frø trenger for å spire?

3 Prøv.

ar

4 Hva gjorde dere?

Skriv eller tegn.

pl

5 Stemte hypotesen deres?

ek s

• Elevene skal først lage en hypotese. En hypotese kan forklares med at det er det de tror vil skje.

Eksempel på noen hypoteser: Frø trenger sol for å spire. Frø trenger vann for å spire. Frø trenger varme for å spire. Frø trenger jord for å spire.

• Modeller for elevene hvordan denne utforskningen kan gjøres. Lag en hypotese. Forslag til hypotese: Frø trenger jord for å spire. Planlegg en undersøkelse. Legg et frø i et glass med vann.

Vis hvordan du ville ha tegnet dette i boka di. Vis hvordan du svarer på dette i boka di ved enten å tegne at frøet spirer eller skrive at hypotesen din ikke stemte.

• Elevene jobber i par. De blir enige om en hypotese som de skal utforske. Bruk gjerne TPD.

em

Arbeid med siden

Vu

rd er

in

gs

Det er viktig at du som lærer legger til rette for at elevene gjør forsøk som kan gi dem svar på hypotesen deres. Elevene kunne ha valgt å legge frøet i et glass uten vann og uten jord, og det ville ikke ha spirt på grunn av mangel på vann. Så her trengs en veiledende lærer.

Frø trenger vann og litt varme for å spire. De klarer seg uten lys, sol, varme og jord. Lys blir nødvendig når planten skal vokse videre.

46

41

© Kopiering ikke tillatt

Side 42

Hvilke deler har en plante?

Formålet med denne siden er at elevene skal bli kjent med de ulike delene til en plante.

Planter kan se ulike ut.

Noen har store blader, andre har fargerike kronblader.

Alle planter består av ulike deler.

Hvilke deler er det?

Oppstart Når elevene skal utforske en plantes deler, kan det være lurt å velge en plante hvor de enkelte delene viser tydelig. Tulipan og påskelilje er to planter som egner seg godt til dette.

Utforsk Du trenger: • en plante, for eksempel en tulipan • et stort hvitt ark • teip

Arbeid med siden

• pinsett

• Les innledningen til utforskningen av hvilke deler en plante består av.

• forstørrelsesglass

Når elevene har funnet pollenbærerne og løsnet disse, ber du dem legge merke til det gule pulveret som er på pollenbærerne. Det er dette som er pollen. Pollenbæreren bærer pollenet til planten.

Pollen er mat for insekter.

2 Legg delene utover arket, og teip dem fast.

Slik gjør du:

ar

1 Plukk planten fra hverandre.

3 Bruk forstørrelsesglasset og se nøye på hver del.

pl

4 Hvilken oppgave tror du hver del har?

5 Tegn plantedelene.

em

6 Skriv navn på plantedelene.

Her er ord du kan bruke: stengel, blad, kronblad og begerblad

Etterarbeid

42

ek s

Spill spillet. Fargelegg plantens deler (elevark): Del ut et ark til hver elev.

in

gs

Spill spillet: 2-4 spillere, 2 terninger, fargestifter.

Fargelegg den delen av planten som summen av terningene viser, den som er ferdig først har vunnet.

Elevene kan gå ut og finne de ulike delene hos planter de finner der. Det er stor variasjon mellom planter. Derfor er det ikke alltid like lett å finne de ulike delene. Noen vanlige ville planter det kan være lurt å utforske, er soleier (engsoleie), storkenebb, hvitveis, rød jonsokblom og veronika.

Vu

rd er

Fargelegg etter terningkast slik: 2 eller 9: Kronblad.

3: Rot. 4 eller 10: Stengel.

5 eller 11: Begerblad.

6: Pollenbærere.

7 eller 12: Blad.

8: Arr.

Aktiviteter

Tips til laerer Det kan være greit å merke seg at ordet blomstt i hverdagsspråket brukes om det som man på fagspråket kaller en plante. Når vi plukker blomster, plukker vi egentlig planter. En plante består av rot, stengel, blader og blomst(er), mens en blomst grovt sett består av kronblader, begerblader, arr og pollenbærere.

Elevark Fargelegge plantens deler

Mange kaller plantens stengel for stilk, det er ikke korrekt. Det er bladene som eventuelt har bladstilk, slik som solsikken på side 43. Det som holder blomsten oppe, og som bladene er festet til, kalles for stengel.

47

© Kopiering ikke tillatt

Side 43

Hva trenger en plante?

Formålet med denne siden er at elevene skal få kjennskap til hva en plante trenger, og hvilke funksjoner de ulike delene har.

Alt som er levende, vokser og forandrer seg. Det trenger mat for å leve.

kronblad

Plantene lager sin egen mat.

Bladene er små fabrikker som lager sukker.

Sukkeret er mat for planten.

Rota holder planten på plass i jorda.

Den suger opp vann som planten trenger.

Arbeid med siden

Kronbladene har ofte sterke farger.

Fargen lokker til seg insekter.

Insektene liker også lukten.

Stengelen holder planten opp mot lyset.

• Les overskriften. Spør elevene hva de tror siden handler om.

• Se på bildet. Spørsmål som kan stilles elevene for å avdekke deres forkunnskaper, er: – Hvilken del av planten er nede i jorda?

– Hvilken nytte har denne delen for planten?

– Hva heter plantedelene som er over jorda?

– Hvilken nytte har planten av disse delene?

Hvordan får planten mat?

em

pl

ar

rot

in

rd er

Vu

• Stopp etter «Hva er rota sin oppgave?» Rota hjelper også planten til å holde seg fast i jorda.

• Stopp etter det siste avsnittet. Bladene holdes oppe av stengelen. Da får bladene rikelig med lys. Blomsten holdes også oppe av stengelen. Da er det for eksempel lettere for insektene å finne blomstene.

• Etter at dere har lest hele brødteksten, kan dere bruke TPD til å besvare spørsmålet. «Hvordan får planten mat?» Gjenta gjerne at dyra ikke lager maten sin selv, men spiser planter eller andre dyr.

48

43

Aktiviteter Utforsk stengelens funksjon. Fyll to glass med vann, og ha konditorfarge i det ene glasset. Splitt opp stengelen på en hvit nellik, halvveis opp. Sett hver del av den splittede stengelen i de to glassene.

Observer hva som skjer i løpet av et par dager.

gs

Sørg for at elevene forstår at det å lage sin egen mat ikke er det samme som for eksempel «å lage middag». Når vi lager middag, bruker vi ofte ingredienser som er enten dyr eller planter.

Middagen kan bestå av poteter, gulrøtter og fisk.

Potetene er lagd av potetplanten. Gulrøttene er lagd av gulrotplanten. Laksen er et dyr som har spist andre dyr for å vokse seg stor. Plantene lager maten sin ved å bruke sollys, luft og vann.

stengel

Snakk sammen

ek s

• Les teksten høyt sammen med elevene. Snakk med elevene og relater innholdet i teksten til både planter og dyr (og mennesker).

• Stopp ved setningen «Plantene lager sin egen mat.» Reflekter sammen med elevene over at plantene lager sin egen mat. Gjør dyra det?

Menneskene?

blad

© Kopiering ikke tillatt

Side 44

Jeg hjelper deg, og du hjelper meg

Formålet med denne siden er at elevene skal få kjennskap til at insekter og planter er tilpasset hverandre.

Insektene hjelper plantene med å formere seg. Det betyr at en plante kan bli til flere planter.

Som betaling får insektene pollen og nektar. Nektar og pollen er mat for insektene.

Insektene hjelper plantene å formere seg, og insektene har også fordeler av dette. For planter og dyr er det viktigste å få brakt genene sine videre.

Visstte du at ...

Stripene på stemorsblomsten viser vei til nektaren.

Arbeid med siden

pl em 44

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Les overskriften. Spør elevene hva de tror siden handler om.

• Se på bildet. Hva tror elevene nå at denne siden handler om?

• Les brødtekstens første avsnitt. Dette handler om hvilken hjelp plantene får.

Stopp opp ved begrepet formere seg. Spør elevene hva de tror det betyr.

Spør elevene om hvordan insektets besøk hjelper planten å formere seg. Det får på seg pollen som det bringer videre til neste blomst den besøker.

Der kan pollenet feste seg til arret som sitter midt i planten. Her lages starten på det som skal bli plantefosteret som vi snakket om på side 40.

• Les brødtekstens neste avsnitt. Det handler om hvilken hjelp insektene får.

• Spør elevene om de vet hva pollen og nektar er, jamfør side 39.

Les «Visste du at ...» Forklar elevene at nektar er sukkervann som ofte fins i en beholder i midten av blomsten. Planten lager sukkervannet for å lokke insektene til å besøke blomsten sin.

Spør elevene om de syns at planten lurer insektene på denne måten.

• Elevene skal tegne en drømmeblomst for insekter. Minn elevene på hva det sto i siste avsnitt av brødteksten på side 43 og i «Visste du at ...» på denne siden.

ar

Tegn en drømmeblomst for insekter.

Aktiviteter Lærer eller en elev kan demonstrere for resten av klassen: • Bruk et drikkebeger med lokk og åpning til sugerør.

• Lag kronblader rundt åpningen.

• Ha litt saft i koppen, se til at sugerøret er så kort at det akkurat stikker ut fra lokket.

• Strø på kakaopulver eller knust ostepop rundt åpningen.

• Eleven/elevene får sugerør i munnen og skal stikke sugerøret nedi koppen og erfare hva som skjer.

Tips til laerer Det kan være til hjelp å ha med seg to tulipaner og vise hvordan for eksempel en humle (vist med en bomullsdott) som kommer borti pollenbærerne, får på seg pollen som den setter igjen på neste blomst den besøker.

49

© Kopiering ikke tillatt

Side 45

Observer en humle

Formålet med denne siden er at elevene skal vite hva som skjer når humla besøker blomsten til en plante, og hvilken nytte planten og humla har av hverandre.

Humler, bier og sommerfugler har lange snabler. De bruker snablene til å suge nektar med.

Humlene har pels som pollenet fester seg i.

Humlene samler opp pollenet som små kuler på bakbeina.

Da kan humlene få med seg pollenet til bolet sitt.

Der deler de pollenet med de andre humlene.

Arbeid med siden

Snakk sammen Hva tror dere vil skje om insektene blir borte?

• Les overskriften, og se på bildene. Spør elevene hva de tror denne siden handler om.

• Les første avsnitt. Se på bildene og se om det er mulig å se sugesnabelen.

• Les neste avsnitt. Se på bildene og se om det er mulig å se pollen på humla.

• Les siste avsnitt. Se på bildene på siden av teksten. Er det mulig å se at humla har samlet pollen på bakbeina?

2 Observerer den.

em

pl

ar

3 Hva observerte du?

ek s

Elevene kjenner nå til hvilken nytte planter og insekter har av hverandre. Les spørsmålet i boka høyt. Bruk gjerne TPD. (Uten insekter ville insektspollinerte planter ikke fått frukt eller bær.)

Utforsk 1 Gå ut og finn en humle.

Noen blomster kan nettopp ha hatt besøk av et annet insekt, og nektaren er sugd opp. Da flyr bare humla videre med en gang. Det tar litt tid før nektargjemmet er fylt opp igjen. Minn elevene på at de ikke må forstyrre humla!

rd er

in

gs

Utforsk Elevene skal gå ut og finne en humle. De skal følge en enkelt humle noen minutter.

– Hva gjør humla? Hvilke planter flyr den til?

– Flyr den til forskjellige plantearter, eller holder den seg til den samme arten?

Vu

Man sier ofte at humla er blomstertro, det vil si at den holder seg til samme art over en periode.

Det ville vært dumt for planten om humla ikke var blomstertro, for da ville den spre pollenet fra en art over til en annen art, og det ville ikke blitt noen formering.

– Hva gjør humla når den lander i en blomst?

– Er den like lenge på alle blomstene den lander på?

Tips til laerer Bienes historie. Denne delen er enkelt skrevet og kan passe godt å lese for elever på denne alderen. La elevene tegne ut fra det du leste.

50

45

Side 46 og 47 Formålet med disse sidene er at elevene skal kunne vise og anvende noe av det de har lært i dette kapitlet.

© Kopiering ikke tillatt

Myldreoppgaver

© Kopiering ikke tillatt

Jorda vår

Endelig vår Hva er det under lupen?

ar

Dette har jeg lært om humler og planter:

x jord

kjærlighet vann

Skriv en setning med ordet spire.

46

rd er

in

gs

Skriv en setning med ordet humle.

Dette vil jeg lære mer om:

em

x

ek s

lys

pl

Hva trenger et frø for å spire?

47

Differensiering

• Elevene skal skrive en setning som inneholder ordet humle og en setning som inneholder ordet spire. I en slik type oppgave må de bruke det de har lært i en annen sammenheng.

• Hva er det under lupen? Bildet er av kronbladene til en rødkløver. Utsnittet er hentet fra bildet på side 44.

Dersom elevene ikke kan skrive, kan de tegne svarene sine på alle oppgavene på disse sidene.

Vu

Arbeid med sidene

51

Jorda vår

Høsten er her Side 48–61 Formålet med dette kapitlet er at elevene gjennom å undre seg og utforske skal få erfare hvordan dyr og mennesker holder varmen, hvordan trær og fugler forbereder seg til vinteren og hvordan snegler tilpasser seg.

Relevante ord og uttrykk

trekkfugler, standfugler, løvtrær, bartrær, sørover, insekter, larver

Samiske ord

riipu – snegl loddi – fugl naturområde (s. 49, 57, 58, 59) skolens nærområde (s. 49, 50, 57, 58, 59)

Sanger og eventyr

«Epler og pærer» «Høstsang» «Blinke, blinke stjernelill» «Plukke bær» (Året rundt, Alf Prøysen) «Alle fugler» (Tekst: Johan Nicolaisen Melodi: trad. tysk)

Kråkeklubben om trekk- og standfugler, nrk.no (s. 50) Hva gjør dyra i skogen om vinteren? nrk.no (s. 54)

Vurdering

Se innledning side 6 og 7

Tverrfaglig tema

bærekraftig utvikling

Tverrfaglig arbeid

Matematikk – telling, stolpediagram, sortering Norsk – skrive høstdikt, skrive «Jeg vet»-setninger Engelske ord knyttet til høst (autumn, fall, apple, orange, yellow, red, colder, leaves)

em

pl

ar

Bruk av alternativ læringsarena

Filmer/videoer

digitalt kamera (s. 49), eggekartong (s. 49), tomme flasker (s. 53), votter eller sokker (s. 53), termometer (s. 53), brødpose (s. 58)

Digitale ressurser

AR-beriking Insektøkologene – En forskerblogg om insektenes fantastiske verden (s. 50) Trekkruter: nysgjerrigper.no (s. 50 og 51) fuglevennen.no (s. 51) Hvor blir det av? Om jord, løv og meitemarker: naturfag.no (s. 59)

Digitale støtteverktøy

Book Creator, PowerPoint, Google Presenter, intoWords

Vu

rd er

in

gs

Nødvendig utstyr

ek s

Grunnleggende ferdigheter

52

muntlige ferdigheter – elevene deltar i fagsamtaler og brukes naturfaglige begreper for å beskrive, vise forståelse, formidle hva de kan, forklare og reflektere å kunne skrive – beskrive observasjoner og erfaringer å kunne lese – forstå naturfaglige begreper, utforske informasjon digitale ferdigheter – bruke digitale verktøy til å utforske og dokumentere å kunne regne – sortering og telling. Lage og lese stolpediagram

© Kopiering ikke tillatt

Side 48

Jord da vår

Høsten er her

Formålet med denne siden er å aktivere elevenes forkunnskaper om temaet høst. Bildet, overskrift og spørsmål skal være til motivasjon og inspirasjon.

Hva er det ekornet er så opptatt med?

Hvor er de andre fuglene som pleier å være her?

Arbeid med siden

ar pl

Dette kapitlet handler om:

løvtraer

trekkfugler

★ hvordan dyr og mennesker holder varmen ★ trær og fugler om høsten

bartraer

standfugler

48

in

gs

ek s

• Les spørsmålene i snakkeboblene og la elevene komme med innspill. Kanskje vet elevene allerede hva fuglene som drar om vinteren heter? (Trekkfugler.)

– Tror du at fargene er like i hele Norge?

Hvorfor? Hvorfor ikke?

– Hva skjer med bladene etter de har falt ned på bakken? (De brytes ned.)

Hvorfor har bladene forandret farge?

em

• Bruk gjerne lesestrategien: Se på bildet, se på overskriften, hva tror du kapitlet handler om.

• Se på bildet sammen. Spørsmål som kan stilles: – Hva tenker dere på når dere ser bildet?

– Hvilken årstid er det? Hvorfor tror dere det?

– Hvilken årstid kommer før? Etter?

– Kjenner dere navnet på fuglene? (Kjøttmeis.)

– Hvordan er fargene på bildet?

– Hvordan er været?

Vu

rd er

• Snakk sammen: – Har dere merket forskjell på fuglesang om våren, sommeren og om høsten? Hva er forskjellen?

– Hvor drar noen av fuglene om høsten?

• Spør elevene om de kan tenke seg hva de skal jobbe med nå, og om det er noe de kan fra før som de får bruk for nå. Les hva kapitlet handler om og de markerte ordene.

• Lag definisjoner til begrepene sammen med elevene. Disse definisjonene hentes fram igjen på slutten av kapitlet.

53

© Kopiering ikke tillatt

Side 49

Høst

Formålet med denne siden er at elevene skal reflektere rundt og diskutere temaet høst. De skal lese eller lytte til en tekst og hente fram det de vet om hva som kjennetegner høsten.

Nå blir det mørkere om kvelden.

Mange fugler flyr sørover.

Løvbladene på trærne forandrer farge.

Løvbladene faller av trærne.

Frukt og bær blir modne.

Frøene blir spredt av gårde.

Snakk sammen Hvilke høsttegn ser dere på bildet?

Arbeid med siden

pl em

49

ek s

• Les brødteksten sammen. Stopp opp ved ordet sørover.

– Hvor er sørover?

– Løvblader, hva er det?

– Kjenner dere til noen frukt eller bær som blir modne om høsten?

ar

• Les overskriften. Snakk sammen: – Hva tenker dere når dere hører ordet høst?

Bruk TPD. – Hvordan vet dere at det er høst nå?

– Hva er forskjeller og likheter mellom høst og sommer?

– Er det alltid den samme fuglen som flyr først?

Hvordan velger de hvilken fugl som skal fly først?

– Hva kan være bra med å fly først? Hva kan være bra med å fly lenger bak?

rd er

in

gs

• Fortell elevene at inne i frukt og bær er det mange frø som skal bli til nye planter.

– Hvordan blir disse frøene spredd utover? (Dyr spiser frukt og bær og sprer frøene utover når de bæsjer, eller ved at de mister dem når de fraktes av gårde.)

Aktiviteter

• Gå ut i nærområdet på jakt etter høsttegn. Ta bilder. Lag en digital fortelling med bilder og tekst/lyd som kan deles med klassen/foresatte via lenke, eller legges på skolens hjemmeside (publisering).

• Elevene fortsetter oppgaven på egenhånd i boka • Ta med løv inn. Brukes til sorteringsoppgaver si. Gjennomgå oppgaven i fellesskap. (matematikk).

• Spør om elevene vet hvorfor grågåsen flyr i plog • Lag høstdikt. (søk «grågås plog» på f.eks. Google og vis bilder • Alfabetutfordring – Høst: Skriv opp hele alfabepå tavla.) Spørsmål som kan stilles er: tet under hverandre, og la elevene prøve å finne – Har noen sett fugler som flyr i en V-form? ord som har med høsten å gjøre til hver bokstav.

Hvorfor gjør de det? Hvor skal de?

Hver for seg, to og to eller felles.

• Etter spørsmål 2 under Arbeid med siden kan Tips til laerer elevene tegne hvordan de vet at det er høst.

Det har vært delte meninger om dette; er de som flyr først flinkere til å navigere? Sterkere? Eldst? Lederne er de sterkeste av fuglene, og de andre fuglene følger nøye med på både retning og vingeslagene fra lederen. De følger vingeslagene bakover i rekken med en liten forsinkelse, for å kunne ri på vindbølgen som blir startet av lederen.

På denne måten sparer fuglene mer og mer energi desto lenger bak i V-formasjonen de er. Energisparende for de som ligger bak, tungt for den som ligger foran. De sterkeste fuglene bytter på å fly først.

Vu

• Åpne bildet på den digitale tavla og snakk sammen om hva dere ser.

– Hva er et høsttegn? La de som vil få komme fram og peke eller sette ring i bildet.

54

© Kopiering ikke tillatt

Side 50

Fugler om høsten

Formålet med denne siden er at elevene skal lære hva trekkfugler er og erfare at endringene som skjer om høsten fører til at noen fugler ikke finner mat her, og må dra til andre steder for å kunne overleve.

Forarbeid • Gå en tur i nærområdet og lytt og se etter fugler.

Hva ser dere? Hva hører dere? Er det flere eller færre fugler nå enn om sommeren? Ser dere noen trekkfugler?

• Se filmen Kråkeklubben om trekk- og standfugler (nrk.no).

• La elevene se AR på siden – Trekkfugler som trekker i store flokker.

ar

pl

Mange fugler drar fra Norge om høsten.

De drar til steder der det er varmere og lettere å finne mat.

Disse fuglene kaller vi trekkfugler.

Linerla er en trekkfugl.

Hvordan kan du se på linerla hva slags mat den spiser?

50

• Les resten av teksten. Kjenner elevene til andre trekkfugler? (Rødstrupe, tjeld, gjøk, gråtrost, svarttrost, stær, bokfink.)

• Diskuter spørsmålet under bildet av linerla. Her kan dere snakke om hvordan nebbet til linerla ser ut. Det er spisst og tynt, slik at den kan komme til i sprekker, hulrom og nedi gress der insekter og larver gjemmer seg.

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Se på bildene og snakk sammen. Hva ser dere?

Hva gjør fuglene, hvorfor er de på fuglebrettet?

(Kjøttmeis og pilfink.) Hva har linerla i nebbet?

• Les overskriften høyt sammen med elevene. Bruk TPD for å hente fram elevenes forkunnskaper knyttet til overskriften. Gjør det samme med underoverskriften.

• Les første avsnitt av teksten sammen med elevene.

• Diskuter spørsmålet med elevene. Bruk gjerne TPD. Hvorfor er det vanskelig for linerla (og andre fugler som lever av insekter) å finne mat om vinteren?

Linerla er en fugl som spiser insekter og larver.

Hvor kan linerla finne mat når det er vinter i Norge?

em

Arbeid med siden

Trekkfugler

Tips til laerer Les mer om insekter om vinteren på NMBU sin blogg «Insektøkologene» eller google «Insekter om vinteren».

Ord og begreper Her kan det passe å fortelle at fugl på samisk er loddi.

55

© Kopiering ikke tillatt

Side 51

Standfugler

Formålet med denne siden er å lære hva en standfugl er, og kunne fortelle om noen kjennetegn på dem.

Noen fugler trives i Norge hele året.

De blir på samme sted.

Disse fuglene kaller vi standfugler.

Oppgave Finn navn på to ulike standfugler.

Tegn dem.

pl em

ek s

• Repeter hva fuglene som drar sørover om høsten kalles. (Trekkfugler.)

• Spør om elevene vet hva de fuglene som blir her om vinteren kalles. (Standfugler.)

• Snakk gjerne om ordene trekk og stand. (Trekk kommer av verbet å trekke, som kan bety å dra, å reise, å være på vei. Stand kommer av å stå, å bli værende.)

• Les brødteksten sammen med elevene.

• I oppgaven på siden skal elevene bruke ulike ressurser for å finne navn på standfugler. Når de har fått navn på standfugler kan de søke på nettet, se i bøker på biblioteket og finne bilder som inspirasjon til å tegne. Eksempler på norske standfugler: blåmeis, dompap, flaggspett, gråmeis, gråspurv, kjøttmeis, kråke, nøtteskrike, rødstrupe. Knytt oppgaven til fugler dere kan finne i nærmiljøet. Noen fugler, slik som rødstrupe, svarttrost m.fl., kan være både trekkfugler og standfugler.

• Forklar at de nå skal bruke nettet til å finne to ulike standfugler. Modeller på den digitale tavla hvordan de søker. Elevene finner bilder og beskriver hvordan fuglene ser ut for læringsvennen sin før de tegner to standfugler.

• La elevene vise hverandre hvilke fugler de har tegnet, og fortelle hva fuglene heter. Oppfordre elevene til å fortelle ved å bruke frasene: Jeg har tegnet ..., den kjenner jeg igjen fordi den er/har ...

ar

Arbeid med siden

Aktiviteter

Vu

rd er

in

gs

• Lage en utstilling av elevenes tegninger. Ta bilder av elevenes tegninger fra boka, skriv ut og heng opp. Elevene kan eventuelt også male noen av fuglene eller lage den i for eksempel leire.

• Fugletegningene kan brukes som referanse til å registrere fugler elevene observerer i nærområdet eller på turer. Elevene setter tellestreker ved siden av tegningen sin hver gang de observerer fuglen.

• Se på kartet fra nysgjerrigper.no hvor fuglene trekker.

Tips til laerer En standfugl er en fugl som har tilhold i tilnærmet samme området året rundt, uavhengig av hekketid og årstid. Mange standfugler gjør allikevel korte trekk, gjerne relatert til tilgangen på mat, redebygging, regntid og flom eller lignende.

På nettstedet Fuglevennen.no finner du oppgaver og spill som hjelper elevene å lære enda mer om fugler.

56

51

© Kopiering ikke tillatt

Side 52 Hvordan kan vi holde varmen?

Formålet med denne siden er at elevene skal hente fram egne erfaringer rundt det å holde varmen. Disse erfaringene skal senere knyttes til hvordan dyr og planter holder varmen.

Oppgave Om høsten blir det kaldere ute.

Vi mennesker har mange måter å holde oss varme på. Hva kan vi gjøre?

Skriv inn i tankekartet.

Oppstart

pl em 52

ek s

• Teksten spør om hvordan vi mennesker kler oss for å holde på varmen. Snakk sammen om elevene har vært skikkelige kalde noen gang.

– Hva gjorde at dere ble så kalde?

– Vet dere hvor kaldt det var (temperaturen)?

– Hvorfor er votter varmere enn hansker?

ar

• Snakk sammen om hvordan de tror standfuglene greier seg om vinteren.

– Hvor finner fuglene mat?

– Fryser fuglene?

– Fryser andre dyr?

– Hva gjør menneskene når det blir kaldere i været?

gs

Arbeid med siden

Vu

rd er

in

• Åpne siden på den digitale tavla.

– Hva tenker dere når dere ser gutten?

– Hva har han kledd på seg?

– Hvorfor har han kledd på seg akkurat disse klærne?

• Les teksten høyt sammen med elevene. La elevene få komme med noen forslag på hva vi gjør for å holde varmen. Modeller ved å skrive i tankekartet på tavla. La elevene jobbe enten alene eller sammen med en læringsvenn med å fylle inn i tankekartet. Elevene kan både skrive og tegne.

• Gå gjennom det elevene har svart i fellesskap og la elevene begrunne svarene sine.

57

© Kopiering ikke tillatt

Side 53 Formålet med denne siden er at elevene skal gjennomføre en utforskende aktivitet som underbygger det de jobbet med på forrige side.

Utforsk Her er to flasker med varmt vann.

Hva tror du skjer med vannet i dem hvis vi setter dem ut?

Lag en hypotese, og test den ut.

Jeg tror:

Dette trenger du: • to flasker

Oppstart

• varmt vann

Fortell at de nå skal gjøre en utforskende aktivitet.

Repeter begrepet hypotese.

• et termometer • en vott Slik gjør du: 1 Ha varmt vann i begge flaskene.

Arbeid med siden

2 Tre en vott rundt den ene flasken.

ar

5 Vent 30 minutter.

temperatur:

temperatur:

pl

6 Mål temperaturen på vannet i flaskene igjen.

em

7 Sammenlikn temperaturen på vannet i de to flaskene.

Er det noen forskjell?

Hvorfor er det slik, tror du?

8 Stemte hypotesen din?

53

Differensiering

gs

I denne aktiviteten trenger nok elevene litt hjelp, både til avlesing og til å skrive ned temperaturen.

La de elevene som greier det, hjelpe de andre.

Vu

rd er

in

temperatur:

4 Sett begge flaskene på et kaldt sted.

Tips til laerer Bruk digitale termometre hvis dere har, de er lettere å lese av. Har dere dataloggere, er det veldig fint å bruke. Da kan aktiviteten utvides med å observere hvordan temperaturen synker, og hvor lang tid det tar.

Er det under 10 grader ute, kan flaskene settes ut. Hvis ikke kan flaskene settes i et kjøleskap.

58

temperatur:

3 Mål temperaturen i begge flaskene.

ek s

• Se på bildet øverst på siden sammen med elevene. Bruk TPD på spørsmålet i teksten.

• Gå gjennom framgangsmåten i fellesskap.

• Del elevene i par og lever ut utstyr.

• Bli enig om en felles hypotese. Skriv hypotesen på tavla. Elevene skriver av.

• Elevene gjennomfører utforskingen. Sett på nedtelling på 30 minutter på den digitale tavla.

Nedtelling (Timer) finner du enten i Classroomscreen.com, ulike steder på nettet og i Notebook-programvaren.

• Gjennomgå elevenes resultater i fellesskap.

– Stemte hypotesen? Hvorfor/hvorfor ikke?

– Hva viser denne aktiviteten oss?

– Er det noe du visste fra før som du kan bruke til å forklare resultatet?

© Kopiering ikke tillatt

Side 54

Hva gjør dyra når det er kaldt?

Formålet med denne siden er at elevene skal reflektere rundt det at dyr ikke kan kle på seg og hva ulike dyr gjør for å holde varmen.

Ville dyr kan ikke kle på seg for å holde varmen.

Hva gjør de i stedet?

Grevlingen finner seg en lun plass og sover hele vinteren.

Skogmusa lever under snøen.

Der er det godt og lunt.

Noen fugler trekker til varmere steder.

Noen dyr får tykkere pels.

Noen fugler bruser med fjærene.

Noen fugler står tett i tett, slik som pingvinene.

Forarbeid

ar

• Se filmen «Hva gjør dyra i skogen om vinteren?» (nrk.no) • Snakk sammen om hva filmen handlet om.

Filmen handler at det vanskeligere å være dyr i skogen om vinteren, men at alle dyra har sine løsninger for hvordan de skal komme seg gjennom den kalde årstiden.

em 54

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Se på bildet og snakk sammen.

• Visste dere at pingviner ofte står tett i tett når det er kaldt? Hvorfor gjør de det?

• Se AR av pingvinunger som står tett i tett.

• Les første avsnitt av teksten høyt sammen med elevene. La dem komme med forslag til hva dyrene gjør for å holde varmen.

• Les videre. Snakk sammen: – Hva betyr lunt?

– Hvorfor sover grevlingen hele vinteren?

– Hvorfor bruser fuglene med fjærene? (Når fugler bruser med fjærene, får de mer luft mellom fjærene. Da holder fjærdrakten bedre på kroppsvarmen.)

pl

Arbeid med siden

Tips til laerer Finn gjerne bilder av grevling, skogmus, en katt (får tykkere pels om vinteren) og en fugl som bruser med fjærene, og vis dem mens dere leser.

59

© Kopiering ikke tillatt

Side 55 Formålet med denne siden er å gi rom for utforskende samtaler, og å bruke bibliotek eller nettet for å finne informasjon.

Oppgave • Hvordan tror dere ekornet holder varmen?

• Hvordan tror dere bjørnen holder varmen?

Tegn.

Oppstart TPD kan brukes til å hente fram forkunnskaper og til å skape refleksjon blant elevene. Dersom elevene skal bruke nettet til å søke informasjon, bør du modellere for elevene hvilke søkeord de kan bruke. Bruker dere IntoWords eller et annet program for å få opplest tekst, er dette en fin anledning til å bruke dette verktøyet på nettsider.

pl

ar

Forslag til søkeord: ekorn/bjørn holder varmen, ekorn/bjørn om vinteren

em

Det kan også komme opp resultater for isbjørn.

Dette kan trekkes inn dersom elevene nevner det.

Arbeid med siden

ek s

• Gjør oppgavene muntlig i fellesskap først. Her kan dere bruke TPD. • Skriv stikkord på tavla som hjelp til elevene når de skal tegne.

• Elevene tegner noe av det dere har snakket om.

• La elevene få vise fram tegningene sine og fortelle hva de har tegnet og hvorfor de har tegnet det de har.

Bjørn Bjørnenes aktivitet, puls og kroppstemperatur reduseres gradvis over en periode på flere uker før de skal inn i hiet. Når temperaturen ute faller ned mot frysepunktet og den første snøen kommer, legger de seg til i hiet for å slippe å bruke energi på å holde seg varme. Bjørnen går ikke i en ekte dvale, men i en lett dvale som kalles vintersøvn.

Ved ekte dvale senkes kroppstemperaturen ned mot 2 grader. For vintersøvn opprettholdes kroppstemperaturen nærmest normal, men kan senkes opptil 2 grader (forskning.no).

gs

in

rd er

Utvidelse

Vu

Her kan dere snakke om hva andre dyr gjør om vinteren for å holde varmen.

Rein Reinen har svært tett pels. Den har en nese som gjør om kald luft til varm luft når den puster inn, og som tar vare på den varme luften når den puster ut.

Reinen har fire dypt kløftende klauver, og disse er som spesialkonstruerte «truger», slik at den lettere kan gå i dyp snø og på myr. De er også velegna til å grave i snøen med.

Ekorn Ekornet bygger varme og godt fôrede vinterbol i hule trær eller på greiner. Vinterbolet bygges av kvister og fôres med mose og gras. Vinterbolet er ganske rundt og plasseres vanligvis høyt oppe i treet, der det ligner på et skjærereir. Vinterpelsen er mye tykkere og gråere enn sommerpelsen.

60

55

Noen dyr går i dvale, som hoggorm, frosk og piggsvin.

© Kopiering ikke tillatt

Side 56

Bartraer og løvtraer

Formålet med denne siden er å hente fram elevenes forkunnskaper om bartrær og løvtrær.

Visste du at alle trær har blader?

Bladene kan se veldig forskjellige ut.

Det er fint å bruke BISON-blikk på de to neste sidene. BISON-metoden er en førlesingsstrategi for å få et overblikk over en ny tekst ved å fokusere på elementer i teksten som bilder, innledning, siste avsnitt, overskrifter og nøkkelbegreper. Her vil overskriften og bildene hjelpe elevene med å forutse / forberede seg på innholdet i det dere nå skal jobbe med.

Oppstart

pl

ar

Repeter kjennetegn ved høsten. Fokuser på trær.

Hva vet elevene om trær om høsten?

56

gs

ek s

• Se på siden sammen med elevene og spør hva de tenker når de ser bildene.

– Hva bruker dere trær til?

– Er det noen trær som er bedre å klatre i enn andre?

– Hva kan trær brukes til? (Ly, ved, materialer, pynt, papir.)

– Er det forskjell på trærne? I tilfelle hva?

em

Arbeid med siden

Vu

rd er

in

• La elevene til å komme fram på den digitale tavla og peke og forklare. Zoom for å se nærmere på trærne.

• Les brødteksten høyt. Gå tilbake til bildene på siden. Zoom og se nærmere på bladene.

– Hva er forskjellig?

– Hva er likt?

• La eleven få fortelle om blader de har sett og kjent på. Oppfordre dem til å beskrive hvordan de kjentes ut.

61

© Kopiering ikke tillatt

Side 57

Bartraer

Formålet med denne siden er å introdusere elevene for begrepene barnåler, bartrær og løvtrær. De møter begrepene i tekst, gjennom bilder og i en utforskende oppgave.

Hos noen trær ser bladene ut som nåler.

Bladene kalles barnåler, og trærne kaller vi bartrær.

Gran og furu er bartrær.

Løvtraer Trær som har tynne flate blader, kaller vi løvtrær.

Bjørk, rogn og selje er løvtrær.

Utforsk

Oppstart

1 Gå ut og finn et bartre og et løvtre.

• Repeter/gjenfortell noen av elevenes utsagn fra forrige side.

• Ha gjerne med deg blader fra løvtrær og barnåler • Vis og la elevene få kjenne på løvbladene og barnålene.

• Fortell elevene at barnåler også er blader.

– Hvordan kjennes bladene og barnålene ut?

– Hva er forskjellen på størrelsen, hvor tjukke og tynne de er, hvor myke/harde de er, hvordan de lukter?

– Løvblader har ofte en bladstilk, har barnålene det?

2 Tegn eller ta et bilde av trærne.

57

ek s

em

pl

ar

3 Hva heter trærne?

Arbeid med siden

• Still elevene spørsmål underveis mens de jobber med oppgaven: – Hvilken type tre er det du ser på nå?

– Hvordan vet du det? (Oppfordre elevene til å peke på bestemmelsesnøkkelen når de forklarer hvordan de kom fram til svaret sitt) – Hvordan kjennes bladene ut?

– Hvorfor er ikke bladene grønne lenger?

– Elevene kan tegne eller ta bilde av bladene.

Vu

rd er

in

gs

• Vis bilder av blader og trær som er nevnt i teksten (gran, furu, bjørk, rogn og selje).

• Les teksten høyt. Be elevene føre fingeren under ordene etter hvert som du leser. Be elevene si stopp når de hører ord de ikke forstår. Skriv disse ordene på tavla.

• Har dere en begrepsvegg, skriv opp ordene der.

• Les teksten høyt en gang til for å få helhet.

• La elevene utforske AR på siden (løvblad og kongle fra bartre).

• Gå gjennom oppgaven sammen. Hvordan dere kan finne ut hva trærne heter? Her kan dere bruke egne bestemmelsesnøkler; du kan på forhånd ha laget egne bestemmelsesnøkler med blader som fins i nærområdet, eller dere kan lage egne i fellesskap. Laminer og skriv på navn. Da kan dere under samtale ute snakke om – bladform – hvordan bladstilken er (lang, kort, tykk, tynn) Elevene kan gjerne ha bestemmelsesnøklene i sekken, slik at de alltid er tilgjengelige.

62

• Gå gjennom oppgaven sammen, og la elevene få vise og fortelle om det de har gjort.

Aktiviteter Elevene kan lage digitale fortellinger. Ha som kriterier at de skal bruke begrepene bartrær og løvtrær.

© Kopiering ikke tillatt

Side 58

Traerne forbereder seg til vinteren

Formålet med denne siden er at elevene skal få forståelse av utfordringer planter møter om vinteren.

Trær tar opp vann gjennom røttene sine.

Det er vanskelig hvis vannet i jorda er frosset til is.

Løvtrærne mister mye vann gjennom bladene.

For å spare på vannet om vinteren feller de bladene.

Før bladene faller av, trekker løvtrærne grønnfargen ut av bladene og inn i treet.

Da ser vi de andre fargene som er i bladet.

Oppstart

Bartrærne beholder barnålene sine hele året. De er grønne året rundt.

Gå ut med elevene og se etter løvtrær som fortsatt har grønne blader, og et bartre. Fest en brødpose rundt noen blader på løvtreet og bartreet. Gå en runde i nærområdet og se etter andre trær, både bartrær og løvtrær. Gå tilbake til bladene med posene rundt, og la elevene observere hva som har skjedd. De vil se at det er fuktig inni posene, kanskje de vil se vanndråper. Det vil bli mer fukt i posen over løvbladene. Spør hvor vannet kommer fra, og hvorfor det er forskjell. La elevene få undre seg.

ar pl em 58

ek s

Barnålene er dekket av et vokslag. Det gjør at bladene ikke taper så mye vann. Blader har små hull eller porer som kalles spalteåpninger. Treet slipper ut vann (transpirerer) gjennom disse åpningene.

Hvor blir det av grønnfargen i bladene?

Arbeid med siden

Vu

rd er

in

gs

• Samtal med elevene om de har registrert hva som skjer med noen blader om høsten. Bruk gjerne TPD. • Les teksten høyt og snakk om forsøket/observasjonene dere gjorde ute.

• Spør elevene om hvilke farger de kan se på blader om høsten.

• La elevene undre seg over spørsmålet i snakkeboblen.

Tips til laerer Dersom dere går ut og kutter av en frisk grein på et tre som har sluppet bladene, vil dere se at greina er grønn inni. Her finner vi noe av grønnfargen som er trukket ut av bladene.

Forskere er ikke helt sikre på hva som gjør at fargene blir som de blir.

Les mer om dette på «Høstens farger er mer enn et vakkert skue» på forskning.no.

63

© Kopiering ikke tillatt

Side 59 Formålet med denne siden er at elevene skal erfare at bladene fra ulike løvtrær er forskjellige, og finne kriterier som de kan sortere bladene etter. De skal også få forståelse av at løvtrærne kan gjenkjennes på grunnlag av bladformene.

Oppgave Gå ut og finn høstblader.

Tegn eller ta bildene av bladene du finner.

Forarbeid

ar

Gjenfortell hva dere har snakket om på de foregående sidene. Ha gjerne med deg noen høstblader.

Fortell når og hvor du fant dem. (Plukket du dem fra trærne, eller lå de på bakken?)

em

59

ek s

• Gå gjennom hva dere skal gjøre og hvor dere skal.

• Oppfordre elevene til å finne så mange ulike blader de kan, både i form, størrelse og farge.

• La elevene få sortere bladene på ulike måter.

• Elevene kan ta bilder av blader. De kan så lage en collage eller sette bilder inn i f.eks Book Creator og skrive eller snakke inn det de vet om bladet.

• Lærer tar med et utvalg av blader tilbake til skolen.

• Elevene tegner omrisset av de ulike bladene.

Bestemmer art og skriver på navn.

pl

Arbeid med siden

Aktiviteter

rd er

in

gs

Lag en undersøkelse Hvordan kan vi finne svar på spørsmålet: Hva skjer med løvet som faller ned på bakken om høsten?

Vu

Lag bladbilder La elevene plukke favorittbladene sine. Oppmuntre dem til å lete etter spesielle farger og former. Legg bladene flatt mellom flere lag avispapir og legg noe tungt oppå som press. Etter noen uker er bladene tørket og presset. Bladene kan dere teipe på vinduet eller lime på papir og laminere. Skriv navn på arten og bruk dem som bokmerker eller som kort.

64

La elevene tegne eller skrive hvordan de vil undersøke dette.

Lag en meitemarkkasse På naturfag.no finner du oppskrift og tips til å lage meitemarkkasse. Dette er en konkret aktivitet der elevene kan få førstehåndserfaringer med prosessen nedbryting.

© Kopiering ikke tillatt

Side 60

Snegler er merkelige dyr

Formålet med denne siden er at elevene skal erfare at det er ulike måter å tilegne seg kunnskap på.

Her er det knyttet til snegler.

Det er høst.

Vi ser ikke så ofte veps, mygg og fluer lenger.

Høsten er en fin tid for sneglene.

Da er det fuktig og rått, og det liker sneglene godt.

Snakk sammen • Hvorfor faller ikke sneglene ned fra bladene?

Oppstart

• Har sneglene øyne?

Snakk sammen om hvilke dyr dere kan se om høsten. Sneglen er et av dem.

• Hvor liker sneglene seg best?

Det er flere måter å finne svar på:

• Hvor er alle dyrene og insektene dere ikke ser?

Arbeid med siden

pl em

Dere kan k observere. b

k undersøke. d k Dere kan

60

Vu

rd er

in

gs

ek s

• La elevene utforske AR på siden (snegle) • Les resten av spørsmålene høyt sammen med elevene. La elevene undre seg. Spør hvordan de kan finne svar på spørsmålene. Bruk gjerne TPD. • Forklar at de kan finne svar på (minst) tre ulike måter. Be elevene se på tegningene, og spør om de kan forstå hvilke tre måter det er.

• Les teksten under hvert bilde høyt sammen med elevene.

ar

Dere kan lese.

• Se på siden sammen med elevene. Hva tror de den handler om?

• Les teksten høyt og snakk sammen: – Har dere sett snegler noen gang? Hvor?

– Har dere lagt merke til at snegler kan henge på greiner?

– Hvorfor faller ikke sneglene ned?

Ord og begreper Her kan det passe å la elevene høre at snegl på samisk er riipu.

65

© Kopiering ikke tillatt

Side 61

Hvorfor faller ikke sneglene ned fra bladene?

Formålet med denne siden er at elevene skal bruke ulike måter å tilegne seg enda mer kunnskap om et emne på.

Sneglene har hode, kropp og fot.

På hodet har de alltid fire følehorn.

Sneglen trekker inn følehornene når den er redd.

Snegler har bare én fot.

Foten er flat.

Foten gjør at sneglen kan krype både oppover og nedover.

Sneglen kan henge opp ned uten å falle av.

Forarbeid til siden

Snegler lager slim.

De glir oppå slimet når de beveger seg.

ar

Hvorfor faller ikke sneglene ned?

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Se på siden sammen med elevene, og spør om de kan tenke seg hvilken av de tre måtene fra forrige side de skal bruke til å finne svar på.

(Dere skal lese.)

• Les overskriften høyt sammen med elevene.

Spør elevene hva det er dere skal finne svar på.

• Les teksten høyt sammen med elevene, ett og ett avsnitt, og spør om de fikk svar.

• Ha en idemyldring sammen med elevene om hva de kan skrive eller tegne som svar på spørsmålet.

• Elevene tegner eller skriver svaret på spørsmålet nederst. De kan også svare muntlig.

66

Denne sneglen lager gult slim.

pl

Arbeid med siden

em

Be elevene fortelle hvilke måter de kan finne svar på spørsmål de har på.

61

Side 62 og 63 Formålet med disse sidene er at elevene skal kunne vise og anvende noe av det de har lært i dette kapitlet.

© Kopiering ikke tillatt

Myldreoppgaver

© Kopiering ikke tillatt

Jorda vår

Høsten er her Hva er det under lupen?

Sett ring rundt riktig svar.

Hvilken årstid kommer før høsten?

et ekorn en bjørn

Hvilken årstid kommer etter høsten?

ar

en nøtt

pl

Skriv to setninger som inneholder ordet høst.

fugler som blir

standfugl

bjørk

løvtre

fugler som drar

Oppstart

Vu

62

gs

furu

trekkfugl

rd er

bartre

Hvilke sanser kan vi bruke for å vite at det er høst?

Sett ring.

in

Hva hører sammen?

Trekk strek.

ek s

em

Dette vil jeg lære mer om:

Dersom dere lagde begrepsdefinisjoner til side 48, kan dere hente dem fram nå. Les definisjonene høyt og spør elevene om det er noe som skal endres på. Hvis elevene vil endre noe, be dem begrunne det. Skriv de nye definisjonene.

63

Arbeid med siden I disse myldreoppgavene skal elevene blir bevisste på hva de har lært og hva de ønsker å lære mer om. Oppgavene kan løses individuelt, i felles klasse eller som hjemmearbeid.

67

Kropp og helse

Hvordan kan du holde deg frisk? Side 64–73 Formålet med kapitlet er at elevene skal få kjennskap til hvordan noen bakterier og virus kan gi sykdom, og hvordan vi kan unngå å bli smittet.

såpe og vann, noe å binde for øynene, sverte

Digitale ressurser

AR-beriking

Digitale støtteverktøy

Digitalt kamera, Book Creator, Google Presenter eller PowerPoint

Filmer/videoer

Vaske henda-sangen (Aunivers.no) (s. 71) Bamselegen (Nrk.no) – vaske hender (s. 71) – virus spesial (s. 66) – forkjølelse (s. 65) – omgangssyke (s. 70)

folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap

Grunnleggende ferdigheter

muntlige ferdigheter – beskrive, forklare og reflektere digitale ferdigheter – bruke digitale verktøy til å utforske, registrere og dokumentere å kunne skrive – formulere spørsmål og hypoteser, bruke tegninger og tekst til å uttrykke naturfaglig forståelse å kunne lese – kunne forstå naturfaglige begreper, utforske og bruke informasjon fra ulike tekster

ar

Nødvendig utstyr

Tverrfaglig tema

pl

gossat – hoste snuolga – snørr

Se innledning side 6 og 7

em

Samiske ord

Vurdering

ek s

bakterier, virus, smitte, organismer

Vu

rd er

in

gs

Relevante ord og uttrykk

68

© Kopiering ikke tillatt

Side 64

Kropp og helse

Hvordan kan du holde deg frisk?

Formålet med denne siden er å føre elevene inn i temaet og hente fram forkunnskapene deres.

Arbeid med siden • Se på bildet sammen med elevene. Spørsmål som kan stilles: – Hva tror dere dette kapitlet skal handle om?

– Hvorfor tror dere det?

ar pl

64

★ hvordan det er å være syk ★ hvorfor du blir syk ★ hvordan du kan holde deg frisk

organismer bakterier

virus smitte

Vu

rd er

in

gs

ek s

Fortell at temaet handler om hvordan det er å være syk, hvorfor du blir syk og hvordan du kan unngå å bli syk. Lag definisjoner til begrepene som står i grønne rammer sammen med elevene. Disse hentes frem igjen på slutten av kapitlet.

Jeg har feber.

Hvorfor får jeg det, tro?

Dette kapitlet handler om:

em

• La elevene få komme fram på den digitale tavla og peke, sette kryss eller ringe inn det de beskriver.

• Les overskriften høyt sammen med elevene og spør hva de tenker når de hører den.

• Les spørsmålene i snakkeboblene, ett om gangen, og reflekter sammen med elevene.

Her kommer elevenes forkunnskaper frem.

Undre deg sammen med elevene, og ikke gi dem noen svar.

Hvorfor har jeg blitt så snørrete?

69

© Kopiering ikke tillatt

Side 65

En gang jeg var syk

Formålet med denne siden er å hente frem elevenes forkunnskaper gjennom at de forteller om egne erfaringer.

Har du vært syk noen gang?

Hvordan følte du deg da?

Lag en tegning av deg selv en gang du var syk.

Vu

rd er

in

gs 70

pl

em

Se gjerne filmen Bamselegen – Forkjølelse (NRK TV) og diskuter i etterkant.

Hvilke ord passer til tegningen din? Sett ring. feber

forkjølet

kvalm

slapp

oppkast

diaré

ek s

• Les overskriften høyt sammen med elevene. Spør hva de tror siden handler om.

• Les de to spørsmålene. La elevene få dele sine erfaringer.

• Reflekter rundt det å være syk. Dette kan være til inspirasjon når de skal tegne etterpå.

• Snakk sammen: – Når jeg føler meg syk, vil jeg ...

– Hva kan være bra når man er syk?

– Er det noe dere synes er lurt å gjøre når dere føler dere syke?

ar

Arbeid med siden

varm kjedelig

trøtt utslett 65

© Kopiering ikke tillatt

Side 66

Hvorfor blir vi syke?

Formålet med denne siden er at elevene får kjennskap til at det fins virus og bakterier som vi trenger, og det fins virus og bakterier som gjør oss syke.

Hva er det som har skjedd i kroppen når vi blir syke?

Jo, da har bakterier eller virus kommet seg inn i kroppen vår.

Hva er bakterier og virus?

virus

Bakterier Bakterier er bitte små organismer.

De fins på huden vår, i tarmene våre, i lufta, på bordet. De er overalt!

Noen bakterier lever i kroppen vår og lager stoffer som kroppen trenger.

De fleste bakteriene er ufarlige.

Men noen bakterier kan gjøre oss syke.

Arbeid med siden • Les overskriften høyt sammen med elevene. Spør hva de tror siden handler om.

• Se på bildene.

• Be elevene beskrive dem og prøve å finne ut likheter og ulikheter (form).

• Les første avsnitt høyt. Bruk TPD på spørsmålet.

Virus Virus fins også overalt.

De er mye mindre enn bakterier.

Virus kan gjøre oss syke.

pl

Les avsnittet om bakterier sammen med elevene.

Stopp opp ved begrepet organismer.

em

Vis sste e du u at ...

Bakterier og virus er bitte små. Vi må bruke kraftige mikroskop for å se dem.

66

ek s

Forklar at organismer er noe som er levende.

Bakteriene er bitte små organismer. Spør elevene om de tror de kan se bakterier. (De kan faktisk det hvis det er mange nok, for eksempel i puss.)

bakterie

ar

Kroppen vår er bygd opp av bitte små deler som heter celler.

For at virus skal gjøre oss syke, må de komme seg inn i en celle.

gs

Les andre avsnitt om bakterier. Spør elevene om de kjenner til noen bakterier som er nyttige. (Salami og yoghurt blir lagd ved hjelp av bakterier. Tarmen vår er full av bakterier som hjelper oss å fordøye maten.)

rd er

in

Les første avsnitt om virus. Spør elevene om hvor overalt kan være.

Vu

Les neste avsnitt og stopp opp ved ordet celler.

Sammenlign celler med byggeklosser, og fortell at alle levende organismer er bygget opp av celler.

Kjenner elevene til virus som kan gjøre oss syke?

(Koronavirus, forkjølelsesvirus.)

Se på bildene igjen og spør elevene om de kan beskrive hva som er bakterier og hva som er virus.

Les Visste du at ..., og stopp opp ved ordet mikroskop. Du kan gjerne sammenligne det med et forstørrelsesglass.

La elevene utforske AR av bakterie og virus i boka.

Aktiviteter Se Bamselegen – Virus spesial (nrk.no) og la elevene leke bamselege.

Tips til laerer Det fins også nyttige virus, les gjerne Virus er både venn og fiende på forskning.no.

71

© Kopiering ikke tillatt

Side 67

Virusene går til angrep

Formålet med denne siden at elevene skal få en forståelse av hvordan virus kan komme seg inn i kroppen, og hvordan kroppen prøver å kvitte seg med skadelige bakterier og virus.

Virus kaller, virus kaller!

Hvor er du?

Virus kaller, virus kaller!

Hulrom i sikte!

Melding mottatt.

Jeg svever i lufta ikke langt fra deg.

Ser målet, gjør meg klar til landing!

Er inne! Her var det mye slim!

Pass deg, så du ikke setter deg fast!

Her er en ubeskyttet celle!

Det er skumle flimmerhår her også!

Oppstart Pass deg, så du ikke blir fanget!

Tegneserien viser et virusangrep sett fra virusets perspektiv. På bilde to kommer virusene inn gjennom nesen. Der møter de på snørr (slim).

Når virusene kommer ned i luftveiene møter de på flimmerhår som prøver å fange opp virusene for å hoste dem opp. I luftveiene prøver virusene å trenge inn i cellene (cellene er rosa). Virusene fester seg til ei celle og prøver å trenge inn i den.

Så kommer forsvarscellene som er av to typer (blå og lyseblå). Virusene blir jaget vekk og avslutter angrepet.

ar

em ek s

Spre virus!

in rd er Vu 72

Forsvarscellene kommer! Pass deg, så du ikke blir spist!

Virus kaller, virus kaller! Vi har tapt, trekk deg tilbake!

pl

Melding mottatt!

Er koplet til celle!

gs

Åpne tegneserien på tavla og les den sammen med elevene.

Fest gripeklørne til veggen!

Hjeeelp!

67

© Kopiering ikke tillatt

Side 68 og 69

Når vi er blitt syke

Formålet med dette oppslaget er å vise hvordan kroppen forsvarer seg mot bakterier og virus. Det legges vekt på tre strategier, som er feber, snørr og diaré.

Kroppen din prøver å bli kvitt alle bakteriene og virusene som kan gjøre deg syk.

Feber Når du har feber, har kroppen skrudd opp varmen.

Da kan du føle deg varm og slapp.

Varmen gjør at forsvarscellene lettere kommer seg rundt i kroppen din.

Da får de tatt knekken på flere bakterier og virus.

Arbeid med sidene • Les overskriften. Hva tror elevene disse sidene handler om?

• Les alle underoverskriftene. Fortell elevene at de nå skal lære mer om hvilke måter kroppen prøver å bli kvitt bakterier og virus på. Dere skal se på tre måter: å få feber, å lage snørr og å få diaré.

• Snakk sammen om tegneserien dere nettopp leste, og les så første avsnitt.

• Se på bildene på sidene, hva viser de?

ar pl em 68

ek s

Feber Se tilbake på tegneserien og finn forsvarscellene.

Hva var det de gjorde?

Snakk sammen Hvordan kan du kjenne at du har blitt syk?

in

gs

Snørr Se tilbake på tegneserien igjen og finn ut hvor det var snørr. Spør elevene om hvordan snørr kan hjelpe kroppen å bli kvitt bakterier og virus. Les de to neste avsnittene. Stopp opp ved ordet slimhinner.

Slimhinner er hud som produserer slim (snørr).

rd er

Les Visste du at ..., og hjelp elevene å forstå hvor mye ½ liter er.

Vu

Diaré Se på tegningen. Spør elevene hvordan de tror at diaré kan forsvare kroppen mot virus og bakterier.

Les avsnittet sammen.

Ord og begreper

© Kopiering ikke tillatt

Snørr Mange syns snørr er ekkelt.

Men snørr er en veldig fin ting!

Snørret forsvarer kroppen mot bakterier og virus.

I nesa har vi slimhinner som lager snørr. Vi har alltid snørr i nesa.

Når kroppen blir angrepet av bakterier og virus, lages det mye snørr.

Bakterier og virus blir sittende fast i snørret. Så fraktes de ut av kroppen din sammen med snørret.

Visste e du at ...

Du svelger ½ liter snørr hver dag.

Diaré Har du blitt smittet av bakterier eller virus, kan du få diaré.

Da lager kroppen rennende bæsj for å få ut inntrengerne.

69

Her kan det passe å fortelle elevene at snørr heter snuolga på samisk.

73

74

ar

pl

em

ek s

gs

in

rd er

Vu

© Kopiering ikke tillatt

Side 70

Vi kan smitte hverandre

Formålet med denne siden er å vise hvordan bakterier og virus kan smitte mellom personer gjennom luft og kontakt.

Du kan smitte andre hvis du er syk.

Det kan skje på mange måter.

Du hoster eller nyser rett ut i lufta.

Du har bakterier på hendene dine og tar på ting.

Kan du komme på flere måter?

Forkjølelse, diaré, influensa og vannkopper er eksempler på smittsomme sykdommer.

Arbeid med siden

Snakk sammen • Hvilke andre sykdommer vet dere om?

• Se på bildet. Spør elevene hva de ser. Ser alle friske ut? Hvordan kan de se om de ser friske eller syke ut?

• Les overskriften. Snakk sammen om hva det betyr å smitte.

• Les første avsnitt. Stopp opp etter spørsmålet og la elevene snakke sammen i par (TPD).

• Les neste avsnitt. Spør elevene om de har hatt noen av disse sykdommene, og hvordan de tror de har blitt smittet.

Her er noen gode råd for å ikke bli smittet eller for å ikke smitte andre. Sett inn ordene på riktig sted. do

albuen

pille

plaster

når du er

Host og nys inn i

nesa

Ikke

.

din.

nese.

em

Vask hendene etter at du har vært på

.

Har du flere gode råd?

70

ek s

I oppgaven skal elevene lage gode råd for å unngå å smitte andre eller å bli smittet selv ved hjelp av ordene som er oppgitt. Modeller det første rådet for elevene ved å prøve deg fram med ulike ord.

snørrete

når du har sår.

ar

Bruk et Puss

hendene

før du spiser.

Vask

pl

Snakk sammen om de to spørsmålene.

• Er disse smittsomme, tror dere?

gs

Etter at elevene har jobbet med rådene, kan dere ha en felles oppsummering.

Her kan filmer du finner under Bamselegen på NRK Super brukes.

Vu

rd er

in

Et av rådene handler om hva en må gjøre når en hoster for ikke å smitte andre.

Aktiviteter

Ord og begreper Fortell elevene at hoste heter gossat på samisk.

75

© Kopiering ikke tillatt

Side 71

Å vaske hender

Formålet med denne siden er at elevene skal erfare hvor effektiv håndvask kan være.

Visste du at en av de lureste tingene vi kan gjøre for å ikke bli syke, er å vaske hendene?

Utforsk Jobb sammen med en læringsvenn.

1 En av dere smører hendene sine inn med sverte. Tenk dere at sverten er bakterier.

Vu

rd er

Det fins også filmer under Bamselegen på NRK Super.

gs

På siden er det AR med en video med Vaske henda-sangen.

in

Aktiviteter

76

2 Tror dere at dere får vasket bort alle bakteriene? Lag en hypotese.

Jeg tror:

3 Den som har sverte på hendene, lukker øynene og vasker hendene.

pl

ar

4 Er det fortsatt sverte igjen på hendene? Hvor?

Tegn.

forsøk 1

forsøk 2

5 Bytt roller, og gjør forsøket på nytt.

6 Snakk sammen. Se på det dere har tegnet.

Hva viser forsøket?

ek s

• Les overskriften og teksten under.

• Gjennomgå aktiviteten sammen med elevene.

• Lag en hypotese sammen. La elevene komme med forslag. Hypotesen kan f.eks. være: «Hvis man bruker såpe og vann når man vasker hendene, får man alltid vasket bort alle bakteriene.»

• Forsikre deg om at elevene forstår at sverten skal forestille bakterier. Hypotesen er derfor at en får vasket bort all sverten.

• Les punkt 3 og 4 for elevene. Modeller hva de skal gjøre i forsøket (punkt 1–4).

• Les så punkt 5 høyt, og sikre deg at elevene forstår at de skal gjøre forsøket to ganger.

• Les punkt 6 og si at her skal de bruke resultatet av forsøket for å finne ut om hypotesen deres stemmer.

em

Arbeid med siden

71

Side 72 og 73 Formålet med disse sidene er at elevene skal kunne vise og anvende noe av det de har lært i dette kapitlet.

© Kopiering ikke tillatt

Myldreoppgaver

© Kopiering ikke tillatt

Kropp og helse

Hvordan kan du holde deg frisk?

Hva er det under lupen?

Velg to av ordene under og fortell om dem til en læringsvenn. snørr

smitte

bakterier

virus

såpe

feber

em

pl

ar

Skriv en setning som inneholder ordet smitte.

Dette vil jeg lære mer om:

72

rd er

in

gs

ek s

Tegn en bakterie eller et virus.

73

Aktiviteter

Velg to av ordene Her skal elevene sette ord på sin egen læring i en samtale med sin læringsvenn. Gå rundt og lytt til hva elevene sier og hør om de bruker riktige forklaringer.

Lag snørr og ta med, eller lag sammen med elevene, og vis dem hvordan ting lett fester seg i «snørret».

Vu

Arbeid med sidene

Skriv en setning Her skal elevene skal vise om de kan bruke begrepet smitte i nye sammenhenger.

Hva er det under lupen?

Fasit: Et virus (se side 66).

Ingredienser: 3 plater med gelatin eller tilsvarende pulver 120 ml glukose/(mais)sirup 120 ml vann grønn konditorfarge Hell kokende vann i en bolle. Tilsett gelatinplatene forsiktig og rør om, la det stå i fem minutter.

Mål opp 120 ml med glukosesirup og hell det i en annen bolle. Bland inn et par dråper grønn konditorfarge. Bland så forsiktig inn gelatinblandingen i sirupen og bland til du kjenner at den har konsistens som snørr.

77

Jorda vår

Vinteren er for tøffinger Side 74–89 Formålet med dette kapitlet er at elevene skal undre seg over, forske på og lage spørsmål til hvordan dyr og planter greier seg gjennom vinteren. De skal også lære om mørketid og hvordan året kan deles inn på ulike måter.

Relevante ord og uttrykk

overleve, overvintre, standfugler, kamuflasje, mørketid, midnattssol, klekke, myte, kompassrose, garve, sanke

Samiske ord

muohta (m'uoh.ta) – snø

Filmer/videoer

Skolens nærområde

Sanger og eventyr

Bjørnen sover, bjørnen sover (kan lekes i gymtimen) Se nå snør det (s. 75) Det snør, det snør (Tekst: Thorbjørn Egner. Melodi: Christian Hartmann) Huttetu så kaldt det er (Mel: Tordenskjold. Tekst: ukjent) Vi tenner våre lykter når det mørkner (Bjørn Rønningen) Her kommer vinteren (Joachim Nielsen) Vinter og sne (Alfred Næss / Sigurd Jansen)

em

Elevark

ek s

Tilleggslitteratur

Digitale ressurser

AR-beriking Sola om vinteren – Grubletegning på naturfag.no (s. 84)

Digitale støtteverktøy

Book Creator, PowerPoint, Google Presenter, FlipGrid.

I office 365 er det et veldig godt dikteringsverktøy.

I Google dokumenter kan man skrive ved hjelp av tale.

78

Sommerfugl – kamuflasje (s. 79) Hvordan dannes en snøkrystall?

NRK.no/viten (s. 75) Snøkrystaller (Kjemisk institutt, UiO) (s. 75) Mange tusen småkryp i juletreet (forskning.no)

Tverrfaglig tema

folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap

Grunnleggende ferdigheter

muntlige ferdigheter – delta i fagsamtaler, dele og utvikle kunnskap basert på observasjoner og erfaringer. Bruke naturfaglige begreper i samtaler å kunne regne – innhente og bearbeide tallmateriale, forstå naturfaglige begreper å kunne skrive – formulere spørsmål og hypoteser, beskrive observasjoner og erfaringer å kunne lese – utforske og bruke informasjon fra tekster digitale ferdigheter – utforske, registrere og dokumentere

gs

in

rd er

planter, fryseboks (s.76), hvitt tøystykke (ev. biter av laken) (s.

77), farger, tape, stikker i ulike farger (s. 79), hårføner, termometer, linjal (s. 84), lommelykt, figur (s. 85)

Vu

Nødvendig utstyr

Se innledning side 6 og 7

pl

Vurdering

Bruk av alternativ læringsarena

ar

beaivi (p'ĕæj‫ޝ‬.vi‫ – )ޝ‬sol duodji – samisk håndverk

Hva er et insekt? – NRK skole, film (s. 77) Snøkrystaller – meteorologen forklarer (nrk.no) (s.75) Tord ser på edderkopper – NRK skole, film (s.77) Åtte årstider – NRK TV

© Kopiering ikke tillatt

Jorda Jo Jor Jord a vår

Side 74

Vinteren er for tøffinger

Formålet med denne siden er at elevene skal bli koblet på og motiverte for emnet. Elevenes forkunnskaper hentes frem.

Hvor er alle insektene om vinteren?

Arbeid med siden

Kan vi spise oss mette på snøkrystaller?

• Se på bildet sammen med elevene. Spørsmål som kan stilles: – Hva tror dere dette kapitlet skal handle om?

Hvorfor tror dere det?

ar pl

em

Dette kapitlet handler om:

74

★ dyr om vinteren ★ sola om vinteren ★ hvordan året kan deles inn

overleve overvintre standfugler

kamuflasje mørketid midnattssol

• Lag definisjoner på begrepene som står i grønne rammer, sammen med elevene. Disse hentes frem igjen på slutten av kapitlet.

in

gs

ek s

• La elevene få komme fram på den digitale tavla og peke, sette kryss eller ringe inn det de beskriver.

• Les overskriften høyt og spør hva elevene tenker når de hører den. Snakk sammen.

– Hva tenker dere på når dere hører ordet vinter?

– Hvorfor er vinteren for tøffinger?

– Hva betyr det å være tøff?

– Hva gjør menneskene om vinteren? Hvordan holder menneskene seg varme?

– Hva gjør dyra om vinteren? Hvordan holder dyra seg varme?

– Hva liker dere å spise om vinteren?

– Hva spiser dyra om vinteren?

Fryser fuglene på beina?

Vu

rd er

• Les spørsmålene i snakkeboblene, ett og ett om gangen, og reflekter sammen med elevene. Her kommer elevenes forkunnskaper frem. Undre deg sammen med elevene og ikke gi dem noen svar.

79

© Kopiering ikke tillatt

Side 75

Vinteren er her

Formålet med denne siden er at elevene skal hente fram egne erfaringer med vinteren. De skal undre seg over den store variasjonen hos snøkrystaller og kanskje glede seg over hvor vakre de er.

Korte dager og lange mørke netter.

Det er kaldt. Det er lite mat til dyra.

Hva tenker du på når du hører ordet vinter?

Snøkrystaller

Forarbeid

Visste du at snø er tusenvis av snøkrystaller? Eller at ingen snøkrystaller er like?

Hent fram igjen det elevene kom med da dere snakket om begrepet vinter på forrige side. Se på bildene på siden. Hva tenker elevene om dem?

Tegn en snøkrystall.

Hvor mange kanter har en snøkrystall?

pl em

75

ek s

• Les første avsnitt høyt for elevene, eller få elever til å lese.

• I forbindelse med spørsmålet i første avsnitt kan du gjerne lage et tankekart sammen med elevene. Dette kan gjøres på papir eller på et digitalt tankekart der dere samskriver, f.eks Mindomo i Creaza, eller i et du selv oppretter i Smart Learning Suite Online. Tankekartet er fint å hente fram igjen med jevne mellomrom gjennom kapitlet, slik at dere kan fylle på.

• Elevene kan også tegne hva de forbinder med vinter.

• Spør om elevene har sett snøkrystaller noen gang.

– Hvordan ser de ut? Hva er snø?

ar

Arbeid med siden

rd er

in

gs

• Se filmen Snøkrystaller – meteorologen forteller (NRK) sammen med elevene og samtal etterpå om hva den viste.

• Elevene tegner en snøkrystall. Linjene viser at den skal ha seks kanter.

• La elevene vise og beskrive sin snøkrystall.

Vu

• Les teksten om snøkrystaller høyt.

– Se på bildene av snøkrystallene. Hva er likt og hva er ulikt på de ulike snøkrystallene?

(Størrelsen og mønsteret er ulikt, alle har seks kanter. Se tips under for mer informasjon om snøkrystaller.)

Aktiviteter • Lag sansedikt om vinteren, der elevene bruker setningsstarterne: Jeg kan se ..., Jeg kan høre ..., Jeg kan lukte ..., Jeg kan smake ..., Jeg kan føle ... De kan tegne et vinterbilde til diktet, eller tegne først og skrive diktet til tegningen.

Tips til laerer • Se Hvordan dannes en snøkrystall?? (NRK) (bakgrunnsstoff til lærer) • Søk Vitensenteret Snøkrystaller i Google. Da får du oppskrift på hvordan klippe et snøfnugg og hvordan tegne et snøfnugg.

80

Ord og begreper Her kan det passe å fortelle elevene at snø på samisk heter muohta.

© Kopiering ikke tillatt

Side 76

Å overleve vinteren

Formålet med denne siden er at elevene skal få utforske og erfare hva som skjer med planter når det er kuldegrader.

Vinteren kan være tøff for dyr og planter.

Det er vanskelig for dyra å skaffe mat.

Dyra kan dø av sult.

Både planter og dyr kan fryse i hjel.

Utforsk 1 Hva tror du skjer med planter når det er kuldegrader? Lag en hypotese.

Jeg tror:

Arbeid med siden 3 Test ut.

pl

ar

4 Hva gjorde dere? Skriv eller tegn.

5 Stemte hypotesen din?

76

ek s

• Les teksten høyt. Stopp gjerne opp etter første setning og spør hva de tror det betyr at vinteren kan være tøff for dyr og planter.

2 Hvordan kan dere undersøke dette?

em

• Se på bildet av frosken sammen med elevene på den digitale tavla. Elever kan gjerne komme fram til tavla. Spørsmål som kan stilles: – Hva ser dere?

– Hva tenker dere når dere ser dette bildet?

– Hva tror dere har skjedd med frosken?

– Hvordan tror dere frosken har det?

– Har dere sett en frosk om vinteren noen gang?

I tilfelle hvor?

– Kan frosker overleve å bli nedfryst, tror dere?

(Noen typer frosker kan faktisk overleve å bli nedfryst.)

gs

Utforsk

rd er

in

Elevene skal få utforske hva som skjer med planter når det er kuldegrader. Spør de hva de tror skjer og la noen få svare. Fortell dem at de som nå har sagt hva de tror, har kommet med en hypotese.

Vu

• Snakk sammen om hvordan dere kan teste hva som skjer med planter når det er kuldegrader. La elevene komme med forslag. Hvis de ikke kommer på at de kan bruke fryseboksen (dersom det ikke er kuldegrader ute), kan du lede dem inn på den veien. Agurk er et plantemateriale som er godt egnet til å teste, fordi den inneholder mye vann.

• Gjennomgå oppgaven sammen. Fortell at de til slutt skal vurdere om hypotesen deres stemte eller ikke.

• Gjennomgå aktiviteten i fellesskap. Er det noe de ville ha endret på dersom de skulle gjort aktiviteten en gang til?

Tips til laerer Alt levende er bygd opp av celler. Cellene inneholder vann.

Når vann fryser, utvides det, og sprenger i stykker cellene. Derfor blir plantematerialet slapt.

81

© Kopiering ikke tillatt

Side 77

Ei gran full av liv

Formålet med denne siden er at elevene skal få undre seg over hvilke dyr som kan skjule seg i ei gran om vinteren. I tillegg til å lese og samtale, skal elevene ut for å gjøre en utforskende aktivitet.

Har du noen gang tenkt på om det bor noen i et grantre?

Insekter og edderkoppdyr kan overvintre i et grantre.

Hva tror du skjer hvis vi tar med et grantre inn i en varm stue?

Oppstart

Hvilke dyr kan vaere i grana?

Har elevene hørt noen snakke om at det er mange små dyr i juletreet? Her møter elevene en problemstilling de kanskje har møtt før. Snakk sammen om hva dyr kan gjøre for å overleve vinteren.

Vi kan finne mange ulike småkryp i ei gran.

Der lever det marihøner, snutebiller, bladlus og edderkoppdyr.

Bladlusa overvintrer i grana som egg.

Eggene sitter på greinene eller i sprekker.

Eggene klekkes når de kommer inn i varmen.

Bladlusene suger plantesaft av barnålene.

pl

ar

Se filmen Hva er et insekt? (nrk.no) og samtal om innholdet. Spørsmål som kan stilles er: – Var det noe som var spennende, overraskende, rart? Hva lærte du?

Utforsk

em

1 Gå ut og finn et bartre.

2 Legg et hvitt tøystykke under.

Arbeid med siden

3 Rist i treet. Hvilke dyr finner dere?

77

ek s

• Se på siden sammen.

– Hva tenker dere på når dere ser siden?

– Hva tror dere den handler om?

Spørsmål som kan stilles underveis: – Kjenner dere igjen noen av dyrene?

– Er det flere eller færre dyr enn dere hadde forventet?

– Lever alle? Er de som ser døde ut virkelig døde, eller sover de?

– Er de raske eller seine til å bevege seg? Hvorfor det? (De kan bevege seg sakte hvis det er kaldt.)

Vu

rd er

in

gs

• Les overskriften høyt for elevene og spør hva elevene tenker om den.

• Les første setning høyt og snakk sammen om spørsmålet. Har elevene kommet borti et tre og fått noen dyr i håret eller i ansiktet, kanskje? La elevene få fortelle.

• Les videre og la elevene snakke sammen om det neste spørsmålet. Bruk TPD. • Se på bildet og snakk sammen: – Hva ser dere?

– Hva heter insektene? Har dere sett noen av dem før? Hvor?

– Hvorfor er de i treet?

– Faller mange av insektene og edderkoppene ned, tror dere?

Etterarbeid Oppsummer i felleskap, gjerne ute. Samle elevene rundt de ulike tøystykkene og se hva som har falt ned. Er det forskjell i mengde dyr. Hva kan være grunnen til det? (Lite/stort tre, mange/få greiner, noen dyr? Lever bare i bestemte trær, noen trær står i skyggen, noen i sola.)

• Les resten av teksten høyt sammen med elevene.

Vet elevene hva det betyr å klekke?

Elevene kan tegne noen av dyrene de fant, og få hjelp til å skrive på navn.

Utforsk

Aktiviteter

Gå gjennom oppgaven sammen. Repeter hva et bartre er.

Se filmen Tord ser på edderkopper (nrk.no) og samtal om innholdet. Spørsmål som kan stilles er: – Var det noe som var spennende, overraskende, rart? Hva lærte du?

Mens dere er ute, kan du gå rundt blant elevene og høre hva de snakker om. Hva sier de når de oppdager dyr som faller ned på tøystykket?

82

© Kopiering ikke tillatt

Side 78

Å kamuflere seg

Formålet med denne siden er at elevene skal bli kjent med at kamuflasje er en annen strategi dyrene har for å overleve. Siden gir bakgrunnsstoff til aktiviteten på s. 79.

Om vinteren er det ofte snø.

Da er det lett for en sulten rev å se en hare med brun pels.

Mange dyr forandrer farge om vinteren.

Rypa får hvit fjærdrakt.

Haren får hvit pels.

Vi sier at dyra kamuflerer seg.

Forarbeid Fortell elevene at i tillegg til å ikke skulle sulte og fryse i hjel om vinteren, er det noe annet dyra må passe seg for. Hva er det? La elevene komme med forslag. (Led dem inn på at dyra må passe seg så de ikke blir spist av andre dyr eller jaktet på av mennesker.)

ar

Kan du se dyra her? Sett ring.

Arbeid med siden

78

ek s

• Les overskriften høyt.

– Har dere hørt ordene kamuflere (og kamuflasje) før? I tilfelle når?

em

pl

• Se på siden sammen med elevene.

– Hva tror dere siden handler om?

– Hvorfor tror dere det?

gs

• Les avsnitt for avsnitt høyt sammen med elevene.

Se på de to bildene nederst.

– Ser dere dyra? Hvilke dyr er det?

in

La elever komme fram til tavla og peke/sette ring.

La elevene utforske AR på siden – Dyr som kamuflerer seg.

Vu

rd er

• Vet elevene om andre dyr som er gode til å kamuflere seg? (Pinnedyr, flyndre, tanglus,

grønne biller på grønne blader, fugler med grålige spettede farger.)

– Når mennesker går på jakt, kamuflerer de seg – hvordan og hvorfor?

Tips til laerer Søk etter bilder av dyr som kamuflerer seg / kamuflasje hos dyr på nettet. Da får du opp mange ulike dyr og flotte bilder som dere kan bruke til å lete etter dyrene i fellesskap på den digitale tavla.

83

© Kopiering ikke tillatt

Side 79 Formålet med denne siden er at elevene skal gjennomføre en aktivitet der de anvender det de har lært om kamuflasje. Aktiviteten skal gjennomføres flere ganger, slik at elevene får bruke erfaringene de har gjort seg til å forbedre kamuflasjen.

Oppgave Klarer du å lage en sommerfugl som er så godt kamuflert at ingen finner den?

Slik gjør du: 1 Bestem deg for hvor du vil feste sommerfuglen din.

2 Lag tre fargeprøver på en papirbit.

Fargene skal likne mest mulig på det stedet der du skal feste sommerfuglen din.

Arbeid med siden

3 Ta med fargeprøvene og velg den som likner mest på dette stedet.

Er det noe du må forandre på?

ar

4 Fargelegg sommerfuglen din, og klipp den ut.

pl

5 Heng opp sommerfuglen din.

Kan de andre finne den?

em

Snakk sammen

• Hvor mange av sommerfuglene klarte dere å finne?

• Kunne du lagd en bedre kamuflasje?

Fargelegg en ny sommerfugl.

79

ek s

• Elevene skal kamuflere hver sin sommerfugl, og lete etter de andre sine sommerfugler.

• Gå gjennom framgangsmåten sammen. Les og vis ett og ett punkt.

• Del ut kopi av Sommerfugl – kamuflasje (elevark) etter hvert som elevene er ferdig med punkt 3 i boken.

• Når alle er ferdige med å farge sin sommerfugl, går alle ut av rommet. En og en kommer inn og henger opp sin sommerfugl og går ut igjen. Når alle sommerfuglene er hengt opp, kommer elevene inn igjen og jakter på sommerfugler.

• Snakk sammen om hvorfor noen var lettere å finne enn andre.

• Del ut en ny sommerfugl (elevark) og gjenta aktiviteten. Legg vekt på at elevene skal prøve å lage en enda bedre kamuflasje enn den forrige.

Gå ut med elevene La dem jobbe sammen tre og tre Hver gruppe får et område på ca. 1 x 1 m De står med ryggen til området sitt mens du strør stikkene utover området – Hver gruppe får 30 sekunder til å finne så mange stikker de kan – Tell opp hvor mange av hver farge de fant – Snakk sammen: Hvilke stikker var vanskeligst å finne? Hvorfor? (Led elevene til å bruke begrepene kamuflere/kamuflasje.)

Aktiviteter

rd er

in

gs

– – – –

Vu

• Dere kan lage en utstilling av sommerfuglene, eller laminere dem og la elevene bruke sommerfuglene sine til spisebrikker.

• Dere kan gjøre en aktivitet der elevene får erfaring med at den som greier å kamuflere seg best, har størst sjanse for å overleve. Du trenger: ca. 50 stikker i 4 ulike farger (farg stikkene ved å dyppe dem i maling), og et naturområde

Elevark Sommerfugl – Kamuflasje

84

© Kopiering ikke tillatt

Side 80

Fuglene om vinteren

Formålet med denne siden er at elevene skal få øvelse i kritisk tenking knyttet til at mennesker ønsker å hjelpe fuglene om vinteren.

Om vinteren kan det være vanskelig for fuglene å finne mat. De er på jakt etter mat hele dagen, og ofte kan vi se dem mi nærheten av der vi bor.

For å hjelpe fuglene å overleve vinteren kan vi gi dem mat.

Hvilken mat kan vi gi fuglene?

Er det noe mat vi ikke kan gi dem?

Det er ikke sant, det er en myte!

Oppstart Fugler kan dø av havregryn!

Fortell elevene at nå har vi snakket om at dyr og planter kan fryse i hjel, at dyr kan kamuflere seg for å overleve vinteren og at dyr kan sulte i hjel.

– Hvorfor kan dyr sulte i hjel om vinteren?

(Vanskelig å finne mat, lite mat.)

pl

Blir havregryn større når de blir våte?

80

ek s

• Les teksten høyt sammen med elevene.

– Hvorfor oppsøker noen fugler områder hvor det bor mennesker?

em

• Se på siden sammen med elevene.

– Hva tror dere siden handler om?

– Er det noen som har fuglebrett hjemme?

Hvorfor har dere det?

– Hva kan vi mate fuglene med?

ar

Arbeid med siden

Vu

rd er

in

gs

Samtal om hvilken mat elevene tror vi kan gi til fugler og hvilken vi ikke kan gi. NB! Ikke gi fugler mat med salt. På naturvernforbundet.no finner du oversikt over hvilken mat vi kan gi fuglene.

Se på illustrasjonen sammen og les høyt det som står i snakkeboblene. Hva tenker elevene om det barna på tegningen sier? Det fins ulike myter knyttet til hvilken mat som vi kan fuglene. Her møter elevene en slik myte. Snakk med elevene om hva en myte er. Finn gjerne flere eksempler på myter.

Tips til laerer En myte er at fugler ikke skal fôres med havregryn, fordi de kan utvide seg i magen på fuglene når de blir fuktige. Forsøket på side 81 vil vise at havregryn ikke utvider seg noe nevneverdig.

85

© Kopiering ikke tillatt

Side 81 Formålet med denne siden er at elevene skal planlegge en undersøkelse for å få svar på et spørsmål.

Utforsk Blir havregryn større når de blir våte?

1 Diskuter med en læringsvenn.

2 Undersøk.

3 Tegn hva dere gjorde.

Arbeid med siden Her skal elevene undre seg og utforske hva som skjer med havregryn når de blir våte. De skal lage en plan for hvordan de vil undersøke det før de gjør selve undersøkelsen. Snakk gjerne generelt om hvordan vi kan teste hva som skjer med noe når det blir vått. Be elevene lage en hypotese.

ek s

em

pl

ar

• Gjennomgå oppgaven sammen.

• Gå rundt blant elevene mens de planlegger og utforsker. Lytt til hva de snakker om, og still spørsmål underveis: – Hva gjør dere?

– Hvorfor gjør dere det?

– Hva er hypotesen deres?

– Hvordan finner dere ut om havregrynet er blitt større?

– Hva skjedde? Hvilket resultat fikk dere?

Aktiviteter • For å bli kjent med begrepene utvide seg/svelle, kan det være fint å gjøre en aktivitet der elevene får erfaring med begrepene. Makaroni, ris eller potetstappe-pulver kan brukes for å konkretisere.

• Gå ut med elevene og observer fugler. Be dem velge seg en som de tegner, og de kan beskrive med ord eller tegninger hvilke kjennetegn den har.

• Bygge fuglekasser eller fuglebrett i kunst og håndverk.

Vu

rd er

in

gs

• Oppsummer i fellesskap.

– Stemte hypotesene deres? Hvorfor? Hvorfor ikke?

– Ville dere gjort forsøket annerledes neste gang? Hvorfor? Hvorfor ikke? På hvilken måte, i så fall?

– Hvem av barna på tegningen hadde rett?

– Hva kan dere svare fuglen på bildet?

– Er det farlig å gi fuglene havregryn, eller det en myte?

86

81

© Kopiering ikke tillatt

Side 82

Mørketid

Formålet med side 82 og 83 er at elevene skal bli kjent med begrepet mørketid. Sidene gir også mulighet til å jobbe med retningsbegrepene og det å lese et kart.

Var det mørkt da du gikk til skolen i dag?

Var det mørkt da du gikk hjem fra skolen i går?

Mange steder i Norge er det mørkt hele dagen om vinteren.

Dette kalles mørketid.

Snakk sammen Se på kartet.

• Hvilken retning er nord?

• Hvor i landet er det mørketid?

Forarbeid

• Er det mørketid i Bergen?

Gi elevene i oppgave å legge merke til hvor lyst eller mørkt det er når de går til og fra skolen.

Be dem gjøre dette i et par dager.

• Hvordan tror du mørketiden er for dyr og planter?

Havøysund Vadsø Tromsø

Kirkenes Karasjok

Polarsirkelen Bodø

Arbeid med siden

ar

• Se på siden sammen med elevene.

– Hva tror dere siden handler om?

– Hvorfor tror dere det?

em

Bergen

Oslo

Stavanger

82

ek s

• Les teksten høyt sammen og snakk sammen om spørsmålene. La elever få komme fram på tavla å vise og fortelle. Se på kartet. Fortell at illustrasjonen ved siden av kartet kalles en kompassrose – Hva tror dere den viser oss?

– Hva betyr navnene Nord-Norge, Sør-Norge?

pl

Trondheim

rd er

in

gs

• Spør elevene hvor nord er på kartet. La elever vise hva de tror.

– Hvor i landet tror de det er mørketid?

– Hvorfor tror de det? (De halve solsymbolene.)

– Tror dere det er mørketid i Bergen?

– Hva med Kirkenes?

– Her må elevene forklare hvorfor de ikke tror det eller hvorfor de tror det.

Vu

• Vis polarsirkelen og forklar at det er mørketid nord for polarsirkelen. Her er det fint om du har en globus. Du kan også bruke Google Earth.

(Polarsirkelen er betegnelsen på to breddesirkler rundt jordens poler som markerer grensen for det området som har mørketid og midnattssol.)

Bruk TPD på det siste spørsmålet.

• Gå tilbake til side 24, Været i Norge. Snakk med elevene om hva de to ulike kartene viser. (Side 24 viser temperatur og vær, side 82 viser hvor det er mørketid.)

– Kan kart vise andre ting? (Nedbør, vind.)

– Hva mer viser et vanlig kart? (Høyder, vann osv.)

– Hva viser et sjøkart? (Dybde, hvor dypt det er under vannet.)

87

© Kopiering ikke tillatt

side 83

Nord for polarsirkelen

Formålet med side 82 og 83 er at elevene skal bli kjent med begrepet mørketid. Sidene gir også mulighet til å jobbe med retningsbegrepene og det å lese et kart.

Nord for polarsirkelen er det mørketid om vinteren. Her ser du bilder fra Havøysund 8. januar.

klokka 10

klokka 14

klokka 15

Let og finn

Arbeid med siden

1 Finn polarsirkelen på kartet.

• Repeter hvor nord er, og hva polarsirkelen er.

• Se på bildene og be elevene beskrive hvordan bildene er forskjellige.

– Hvordan er det der dere bor?

– Hvordan var det i dag da dere kom på skolen?

– Hvordan var det da dere kom hjem fra skolen i går?

3 Bor du nord eller sør for polarsirkelen?

4 Lag en setning som har med ordene soll og mørketid.

pl

ar

5 Nord for polarsirkelen skinner sola hele natten om sommeren.

Hva kaller vi det?

em

Vis sstte du att ...

I gamle dager trodde samene at det var en bjørn som bar sola.

Det var derfor det ikke var sol om vinteren, fordi da sov bjørnen vintersøvn.

83

ek s

Let og finn • Åpne side 82 på tavla. Les oppgavene høyt og gi elevene litt tid til å finne svar. La elevene komme fram og vise hva de mener er svarene på oppgave 1–3. Da får alle mulighet til å få markert noe i boka si.

• Oppgave 4 kan gjøres både muntlig og skriftlig.

Oppfordre elevene til å skrive noe de har lært.

• Les oppgave 5 og hør om det er noen som kjenner til begrepet midnattssol fra før.

– Hvordan er det/tror dere det er når det er lyst hele døgnet?

2 Finn Havøysund på kartet.

Aktiviteter

rd er

in

gs

• Her passer det fint å gå sammen med andre skoler i landet. Dere kan da ta bilder til samme tid og sammenligne. Til dette kan dere bruke ulike samskrivingsverkøy, for eksempel Mindomo Creaza, Del Budskapet i Smart Learning Suite Online eller Book Creator. Du kan finne samarbeidslærere i ulike Facebookgrupper eller være med i eTwinning-nettverk.

Vu

Gå ut og ta tre bilder i løpet av dagen (kl. 11, kl. 14 og kl. 15). Sammenlign med bildene fra Havøysund.

Ord og begreper Her kan det passe å fortelle elevene at sol på samisk heter beaivi.

88

© Kopiering ikke tillatt

Side 84

Sola om vinteren

Formålet med denne siden er at elevene skal gjøre en utforskende aktivitet og få erfaringer med temperatur og solas plassering på himmelen.

Når det er vinter, står sola lavt på himmelen.

Når det er sommer, står sola høyt på himmelen.

Hva betyr det?

Utforsk Forestill deg at varmen som kommer fra en hårføner, er varmen fra sola.

Du trenger: • Et termometer • En hårføner Slik gjør du:

Forarbeid

1 Legg et termometer på et bord.

• Start med grubletegningen Sola om vinteren på naturfag.no. Bruk TPD.

2 Hold en hårføner cirka 65 cm rett over termometeret.

3 Hold føneren slik i noen minutter.

Hvor mange grader viser termometeret nå?

Grubletegninger er en god måte å få i gang diskusjon blant elevene. Elevene får øvelse i å argumentere for egne meninger/vurderinger. De får også anledning til å øve på å lytte til andre og å gi konstruktive tilbakemeldinger. Dette er muntlige ferdigheter i naturfag. Grubletegninger er også en fin måte å få et innblikk i elevenes førforståelse.

ar

pl 84

rd er

in

gs

ek s

• Les brødteksten høyt for elevene og diskuter spørsmålet.

• Gå gjennom den utforskende aktiviteten med elevene – åpne siden på den digitale tavla.

• Lærer og elever gjør utforskingen sammen: Les oppskriften sammen. Stopp opp ved – 65 cm, hvor mye er det?

– Hva vil det si å holde noe rett over?

På siden av?

5 Snakk sammen.

– Når ble det varmest?

– Når tror dere sola varmer mest?

Når dere ser den rett over dere på himmelen, eller når dere ser den nærmere bakken?

Hvorfor tror dere det er sånn?

em

Arbeid med siden

4 Hold føneren på siden av termometeret. Hold i samme avstand, og hold like lenge so om i det første forsøket.

Hvor mange grader viser termometeret nå?

Vu

• Elevene kommer med sine svarr på punkt 5.

Tips til laerer Forklar elevene at når varmen kommer inn fra siden, treffer strålene et større område enn når den kommer rett ovenfra. Varmen spres, og samtidig er det færre solstråler som treffer hvert punkt i området.

Når sola står rett over oss, treffer stålene et mindre område, flere solstråler treffer samme punkt og varmen blir mer konsentrert.

89

© Kopiering ikke tillatt

Side 85

Å lage skygge

Formålet med denne siden er at elevene skal få et første møte med at stråler som kommer på skrå, treffer en større flate enn stråler som kommer rett ovenfra. Elevene får også erfaringer med sammenhengen mellom lys og skygge.

Har du noen gang lurt på hvorfor skyggene forandrer seg?

Noen ganger er de lange, mens andre ganger er de korte.

Utforsk Du trenger: • En lommelykt • En figur Slik gjør du: 1 Lys mot figuren.

Hva må du gjøre for å lage lang og kort skygge?

Forarbeid

2 Hvor må du holde lommelykta for å lage lang skygge? Tegn.

ar

Er det sol ute, kan dere gå ut og la elevene erfare skygger, både av seg selv og av gjenstander i nærområdet. Hvis det er mørkt, kan dere bruke lommelykt. Spør elevene om skyggene alltid er like.

3 Hvor må du holde lommelykta for å få kort skygge? Tegn.

pl

Dersom dere er inne, spør elevene om de ser noen skygger i rommet.

ek s

• Les brødteksten høyt.

• La elevene snakke sammen om de har sett det og hva de tror det skyldes (bruk TPD).

• Fortell dem at de nå skal få utforske skygger. Når er skyggene lange, og når er de korte?

• Vis dem utstyret de skal bruke.

• Gjennomgå framgangsmåten.

• La elevene jobbe med en læringsvenn. Den som ikke holder lommelykten, lager skisse på et ark til punkt 2 og 3. Disse skissene bruker de begge etterpå til å tegne inn i boka si.

em

Arbeid med siden

Aktiviteter

rd er

in

gs

• Utforske egne skygger ved hjelp av sola eller lommelykter • Lag skyggeteater

Vu

Elevene skal her erfare at når lys kommer på skrå, gir det en lengre skygge enn når den kommer rett ovenfra.

Tips til laerer Her kan det passe å snakke om lyskilder. Lyskilder er objekter som sender ut lys, for eksempel en lommelykt, en lampe, en lyspære, et TV, en PC eller et bål. Skygger oppstår når lysstrålene fra en lyskilde treffer et objekt. Lysstrålene blir blokkert av objektet. Det blir skygge bak objektet. Et utfordrende spørsmål til elevene kan være: – Fins det noe som ikke lager skygge når lyset treffer det?

(Transparente objekter, flammen fra et stearinlys.)

90

85

© Kopiering ikke tillatt

Side 86

Årstider

Formålet med denne siden er at elevene skal få et innblikk i at året deles inn i åtte årstider i samisk tradisjon og at disse er knyttet til ulike gjøremål. Det fortelles vanligvis om samer som driver med reindrift. Her har vi i tillegg tatt med sjøsamer som lever av fiske i havet og gårdsbruk.

Året kan deles inn på ulike måter.

Hvordan deler du inn året ditt?

I samisk tradisjon er året delt i åtte.

Samene har ulike gjøremål i de ulike årstidene.

De åtte årstidene gjelder mest for samene som driver med rein, gårdsbruk og fiske.

Om våren driver reinsamer og sjøsamer isfiske.

pl em

• Begynn med å vise bilder hentet fra de fire årstidene. Be elevene beskrive hvert bilde, bruk begrepet kjennetegn. Snakk om månedenes navn.

– Hvilke måneder tror dere bildene er hentet fra? Hvorfor?

– Hvor mange måneder er det i et år?

– Hvor mange årstider kjenner du til?

Om våren blir lammene født.

ar

Forarbeid

Sauene blir klipt om høsten.

Reinen blir slaktet om høsten.

86

ek s

Arbeid med siden

in

gs

• Se på siden med elevene. Snakk sammen.

– Hva tror dere siden handler om? Hvorfor?

– Hva viser de ulike bildene? Fortell at jenta har på seg en samekofte.

– Hvilke årstider tror dere bildene viser?

Vu

rd er

• Les første avsnitt høyt. Bruk TPD på spørsmålet.

Være oppmerksom på representasjon av flere kulturer i klassen. Les resten av teksten høyt sammen med elevene.

– Hvorfor tror dere samene har flere enn fire årstider?

• Se på bildene og les bildetekstene høyt.

– Hva er gjøremålene på bildene? Hva betyr gjøremål?

Aktiviteter • Trekart – De fire årstidene. Elevene samarbeider med læringsvennen sin om å fylle inn i et trekart: Årstid i øverste rute, vinter, vår, sommer og høst i fire bokser under. Under hver årstid fyller de inn med det de kan om hver årstid. Kan gjerne fylle på flere bokser under hver årstid. Etterpå deler de det de har skrevet med et annet læringspar.

De kan fylle inn mer, dersom de andre hadde noe mer som ikke de selv hadde.

• Lag «Årstidsdikt»: Skriv ÅRSTIDER loddrett.

Elevene skal bruke det de har fått kunnskap om på s. 86 og 87. La elevene skrive et ord til hver bokstav som har tilknytning til en eller flere av årstidene. En variasjon kan være å lage et dikt til hver årstid.

91

© Kopiering ikke tillatt

Side 87

Samiske årstider og gjøremål

Formålet med denne siden er å gi elevene en oversikt over noen av gjøremålene rein- og sjøsamer har i de ulike årstidene.

årstider

reinsamer

sjøsamer

vinter dálvi

reinen er på vinterbeite duodji

arbeid i fjøset fiske torsk duodji

vårvinter giððadálvi

samle reinflokken tørke reinkjøtt duodji

arbeid i fjøset tørke kjøtt fiske torsk

vår giðða

vårflytting til kysten tørke reinkjøtt reinen får kalver isfiske

lamming sanke egg isfiske

vårsommer giððageassi

merke kalver garve skinn fiske duodji

våronn laksenotfiske sanke egg

sommer geassi

merke kalver fiske plukke bær duodji garve skinn

høyonn laksefiske plukke molter fiske sei

høstsommer čakcageassi

slakte merke rein skjære sennagress hogge ved

fiske sei, sild, flyndre og kveite plukke bær høste poteter

høstflytting duodji

slakte fiske torsk, hyse og sild sanke sauer klippe sauer sanke ting til duodji

Arbeid med siden Denne siden skal elevene bruke i arbeidet på s. 88 og 89.

em høstvinter čakcadálvi

in

Utvidelse

Tips til laerer Duodji er samenes tradisjonelle kunsthåndverk og husflid. Begrepet duodji brukes både om det å lage noe og det som blir laget; på norsk uttrykkes det vanligvis som å sløyde, og produktene som sløyd eller samesløyd. Et hovedskille er mellom hard sløyd i tre, horn og bein, og myk sløyd i stoff og skinn.

92

jakte småvilt arbeid i fjøset duodji 87

Ha en aktivitetsdag med for eksempel lassokasting, fiske, lage fiskestang, lage duodji, sette opp en lavvo, flette bånd med de samiske fargene, lage klappekake. (Dette kan gjerne knyttes til samenes nasjonaldag.) Hvis dere har mulighet til å ha flere aktivitetsdager, kan dere besøke en gård gjennom året knyttet til de ulike gjøremålene som f.eks. høste poteter, jobbe med ull, våronn og lamming.

Vu

rd er

Se videre på filmene «Åtte årstider» og knytt det dere ser og hører opp mot tabellene på siden.

slakte rein duodji

Aktiviteter

gs

• Spør elevene om likheter og ulikheter mellom reinsamenes og sjøsamenes gjøremål.

høst čakca

ek s

• Vis elevene hvordan de leser en tabell.

• Gå gjennom en og en årstid ved å la elevene lese stikkordene høyt. Stopp opp ved begreper som vinterbeite, duodji, garve, sanke. Spørsmål som kan stilles: – Hva vil vårvinter si?

– Hva med høstsommer?

– Når ville du sagt det er vårsommer hos oss?

pl

Se utdrag fra filmene «Åtte årstider» (nrk.no).

Stopp opp underveis og samtal om det dere ser og hører.

ar

Forarbeid

Side 88 og 89 Formålet med dette oppslaget er at elevene skal bruke det dere leste og snakket om på forrige side til å tegne inn gjøremål i de ulike årstidene.

© Kopiering ikke tillatt

© Kopiering ikke tillatt

er emb de s

Tegn

be

r

fe br

vin t dál er vi

ar

em r me som ssi vår agea ð gið

som gea mer ssi

in

gs

t

us g

rd er

juli

Vu

juni

au

• Modeller på tavla først ved å velge en årstid og spørre elevene hva de husker. Øv også på å gå tilbake til forrige side for å finne informasjon.

i

Det er viktig å ha jobbet grundig med gjøremålene i tabellen.

m a

Arbeid med sidene

l

ek s

apri

ber tem sep

vår gið ða

er mm si s tso høs cagea čak

pl

høs čak t ca

ter i vin vår adálv ð gið

88

rs

r nte i tvi v høs cadál čak

ma

okto ber

em

r ua

no v

Les i tabellen på side 87.

Tegn noe fra det du leste, i hjulet her.

janu ar

89

• Elevene holder opp årstidsshjulet sitt, filmer seg selv med FlipGrid, opptaker funksjonen i Google dokument (dersom dere bruker appen på Chromebook) eller andre videoverktøy, mens de forteller om samenes ulike årstider og peker på det de har tegnet.

Aktiviteter • Ta bilder av elevenes årstidshjul, laminer dem og lag en utstilling. De laminerte arkene kan senere brukes til spisebrikker.

• La elevene ta bilder av sine årstidshjul. Sett bilde inn i for eksempel Book Creator, PowerPoint, Google Presenter eller et annet verktøy dere bruker til å lage digitale fortellinger. Da kan elevene lese inn eller bruke tale til tekst for å fortelle mer om de ulike årstidene. Har dere hatt en aktivitetsdag, kan elevene få sette inn bilder.

93

Finn det opp!

Barn kan vaere oppfinnere Side 90–97

Samiske ord

huonas – hus ruomas – ulv

Utstyr

saks, lim, tape, hyssing, tøyrester, maling, blomsterpinner + eventuelt andre materialer elevene foreslår (s. 95)

Digitale støtteverktøy

Book Creator, PowerPoint, Google Presenter, intoWords, FlipGrid

Sanger

Pudding-TV: De tre små grisene (s. 90)

Filmer/videoer

Sofia den første: Oppfinneren (YouTube) (s. 95) Villa mekk: Vann og vindkraft (NRK Skole) (s. 95) Newton: Om oppfinnelser (s. 94)

Digitale tekster

Kidzdesignlab (s. 92) Prosjekt fantasi og unge oppfinnere (Barn i Byen) (s. 92)

Vurdering

Se innledning side 6 og 7

Tverrfaglig tema

demokrati og medborgerskap bærekraftig utvikling

Grunnleggende ferdigheter

muntlige ferdigheter – presentasjon av egne erfaringer og observasjoner å kunne skrive – beskrive egne erfaringer og formulere argumenter å kunne lese – forstå naturfaglige begreper og naturfaglige tekster digitale ferdigheter – dokumentere og presentere

94

ek s

gs

in

rd er

Vu

pl

oppfinnelse, oppfinner, egenskaper

em

Relevante ord og uttrykk

ar

Formålet med dette kapitlet er at elevene skal få kunnskap om hvordan en oppfinnelse blir til. De skal bruke denne kunnskapen til å løse et problem.

De skal samarbeide om å finne kreative løsninger.

© Kopiering ikke tillatt

Side 90

Barn kan vaere oppfinnere

Formålet med denne siden er at elevene skal bli motivert til å jobbe med emnet gjennom noe som er kjent for dem. Kapitlet handler om at barn også kan være oppfinnere, og de blir utfordret til å lage en oppfinnelse.

Hva er ulver redde for?

Hva er en oppfinnelse?

Forarbeid

pl

em

Dette kapitlet handler om:

90

★ å finne løsninger på et problem ★ å utforske ★ å beskrive

Hvordan skal vi skremme bort ulven?

oppfinnelse oppfinner egenskaper

ek s

• Finn fram Pudding-TV: De tre små grisene på YouTube. Denne sangen kan brukes for å koble elevene på hva som har skjedd tidligere med grisene.

• Repeter for elevene at de hjalp grisene med å løse et problem. Grisene flyttet inn i sitt nye, vanntette hus og var glade og fornøyde.

ar

• Spør elevene om hva de husker de tre små grisene fra det tredje kapitlet i boka.

– Hvilke problemer hadde grisene da?

Arbeid med siden

rd er

in

gs

• Se på bildet sammen med elevene. Snakk sammen: – Hvor er grisene nå?

– Hva holder grisene på med?

– Hva ser du utenfor vinduet?

– Hvordan har ulven greid å finne grisene?

Vu

• Les spørsmålene i snakkeboblene høyt. La elevene komme med innspill.

– Hva er ulver redde for? (Lyd, lys og andre dyr.)

– Hvordan kan de skremme bort ulven?

– Hva er en oppfinnelse?

• Lag en tabell med tre kolonner og tre rader. I den første kolonnen skriver du begrepene oppfinnelse, oppfinner og egenskaper i hver sin rad. I den andre kolonnen skriver du en definisjon av begrepene som elevene kommer med.

Du skal ikke komme med innspill til definisjonene foreløpig. Den tredje kolonnen skal stå tom, den skal brukes til de reviderte definisjonene elevene skal lage i slutten av kapitlet.

95

© Kopiering ikke tillatt

Side 91

Husker du grisene?

Formålet med denne siden er å introdusere elevene for et nytt problem. Oppgaven innbyr til idemyldring rundt hvordan en ulveskremmer kan være.

Grisene har flyttet inn i det nye huset sitt.

Der er det varmt og tørt.

Men grisene er fortsatt redde for ulven.

Dypt inni skogen lusker ulven.

Han er sulten og tørst, for han har ikke spist på mange dager.

Jeg må finne grisene!

Grisene leser om ulver.

De prøver å finne ut hvordan de kan skremme bort ulven. De vil lage en ulveskremmer! Hvordan skal den være?

Arbeid med siden Tegn eller skriv

• Se på bildet sammen med elevene. Spørsmål som kan stilles: – Hvor er ulven?

– Hva tror du ulven tenker?

– Hva sier ulven?

Grisene har mange ideer.

pl em

91

Vu

rd er

in

gs

• Les oppgaven for elevene. Elevene tegner og skriver forslag til hvordan en ulveskremmer kan være. La dem forklare for læringsvennen sin hvordan den virker.

ek s

• Les teksten høyt. Snakk sammen.

– Hvorfor er grisene redde?

– Hvorfor leser grisene om ulver?

– Hva vil grisene lage for å skremme bort ulven?

– Hvordan kan en ulveskremmer se ut?

ar

Tegn eller skriv forslagene.

Ord og begreper Det samiske ordet for hus er huonas og ulv er ruomas.

96

© Kopiering ikke tillatt

Side 92

Å vaere en oppfinner

Formålet med denne siden er at elevene skal bli kjent med oppfinneren Benjamin Franklin.

De lærer noe om hvordan en oppfinner arbeider.

Benjamin Franklin var en nysgjerrig og oppfinnsom gutt. Da han var tolv år, syntes han at han svømte for sakte.

Alle vennene svømte fra ham.

Da fikk Benjamin en idé: «Jeg lager padlehender!»

Å, hvordan kan jeg svømme fortere?

Arbeid med siden • Se på bildet sammen med elevene.

– Hva ser du?

– Hva gjør barna?

– Hvordan har de det?

– Kan barn være oppfinnere?

pl Snakk sammen

em

Tror du barn kan være oppfinnere?

92

ek s

• Les teksten høyt for elevene.

– Hvordan var Benjamin Franklin som gutt?

– Hvorfor er det lurt å være nysgjerrig?

– Hva var Benjamin Franklin sitt problem?

– Hvordan ville han løse problemet?

ar

• Les overskriften høyt for elevene og snakk sammen.

– Hva vil det si å være en oppfinner?

Vu

rd er

in

gs

• Les oppgaven høyt. Elevene snakker sammen i læringspar.

97

© Kopiering ikke tillatt

Side 93 og 94 Hvordan skal padlehendene se ut?

Formålet med sidene er at elevene skal bli kjent med hvordan oppfinnelser kan planlegges. Gjennom bilder og tekst får elevene en oppskrift som de skal bruke når de skal planlegge sin egen oppfinnelse.

Kan jeg bruke dette?

Kan jeg lage dem av papir?

Hm ... papir var nok ikke det beste materialet.

Arbeid med sidene Svømmer jeg fortere nå?

em

pl

ar

Aha, tre er et fint materiale!

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Se på bildene på side 93 og snakk sammen: – Hva gjør Benjamin på det øverste bildet til venstre?

– Hvorfor er det lurt å tegne oppfinnelsen?

– Hvordan velger Benjamin hvilket materiale han skal bruke?

– Hvorfor er ikke papir et bra materiale til å lage padlehender?

– Hvorfor er tre et fint materiale til å lage padlehender?

– Hvordan kan Benjamin finne ut om padlehendene virker?

98

93

© Kopiering ikke tillatt

• Snakk om bildet på side 94.

– Hvorfor er vennene til Benjamin forundret?

– Hva sier vennene til Benjamin?

Når vi har en idé Når vi får en idé til en oppfinnelse, må vi lage en plan: • Hvordan skal oppfinnelsen se ut?

• Hvilke materialer skal vi bruke?

• Hvordan skal vi finne ut om den virker?

• Les teksten høyt. Snakk sammen.

– Hva vil det si å ha en idé?

– Hvorfor er det viktig å ha en plan?

– Hva er det lurt å tenke på når man velger materiale?

– Hva betyr det å prøve og feile?

– Hvordan vet vi at en oppfinnelse er vellykket?

Ofte må vi prøve og feile mange ganger før oppfinnelsen virker sånn som vi vil.

Det gjelder å ikke gi opp!

Benjamin svømmer jo fra oss!

Jøss, hva skjer?

• Les «Visste du at ...» høyt.

Benjamin Franklin ble en verdensberømt oppfinner.

Han ble kjent for å ha funnet opp lynavlederen. Han var også den første som foreslo å innføre sommertid. Dette var for å spare olje i oljelampene.

ar

Aktiviteter

em

pl

• Se Newton: Om oppfinnelser (nrk.no)

Viss ste t du at ...

Benjamin Franklin ble en verdensberømt oppfinner.

Vu

rd er

in

gs

ek s

94 9

99

© Kopiering ikke tillatt

Side 95 Formålet med denne siden er at elevene skal planlegge og lage en oppfinnelse. Oppfinnelsen skal ha som hensikt å skremme ulver.

Oppgave Finn opp en ulveskremmer.

1 Hvordan skal den se ut? Tegn.

Oppstart Arbeidet med denne oppgaven bør gå over to økter. Oppgave 1–4 i første økt, og oppgave 5 i andre økt.

2 Hvordan skal den virke? Fortell.

pl

em

4 Hvorfor vil du bruke disse materialene? Fortell.

5 Lag ulveskremmeren, og test den ut.

ek s

95

• De lager en liste over hvilke materialer de trenger. Er det materialer du ikke kan skaffe, så hjelp elevene med å finne alternative materialer.

La elevene presentere tegningen og ideene sine for hverandre.

• Elevene lager ulveskremmeren. Her er lærerens oppgave å være nysgjerrig og støtte elevene til å få laget sine egne løsninger. Be elevene om å sette ord på prosessen underveis.

• Elevene tester ut ulveskremmeren og evaluerer den. Bør de gjøre noen forbedringer?

gs

Arbeid med siden

ar

3 Hvilke materialer kan du bruke? Skriv og tegn.

Spør om elevene noen gang har hørt om fugleskremsler. Hvordan ser et fugleskremsel ut? Vis et bilde av et fugleskremsel. Snakk sammen: – Hvorfor lages fugleskremsler?

– Hva er fugler redde for? (Mennesker, rovdyr, lyder, bevegelser.)

– Hvorfor tror du noen fugleskremsler ser ut som mennesker, mens andre ser ut som store fugler?

– Hvorfor har noen fugleskremsler klær som beveger seg i vinden?

– Hvorfor har mange fugleskremsler på seg noe som lager lyd eller blinker?

Vu

rd er

in

• Snakk med elevene om at grisene vil lage en ulveskremmer. Det er ingen som har funnet opp en ulveskremmer før. Elevene blir utfordret til å være oppfinnere. De får bruk for det de har lært tidligere i kapitlet. Spørsmål som kan stilles: – Hva tror du ulver er redde for?

– Hvordan bør en ulveskremmer se ut?

– Hvilke materialer er lurt å bruke? Hvorfor vil du bruke disse materialene?

• Tegn og skriv opp forslagene til elevene på tavla.

Dette kan brukes som en idebank når elevene skal lage ulveskremmere.

• Elevene arbeider i læringspar. De diskuterer hvordan en ulveskremmer skal se ut og hvordan den skal virke.

• Elevene tegner oppfinnelsen og skriver på tegningen hvilke materialer de skal bruke.

100

Aktiviteter • Lag en utstilling. Be et annet trinn eller foreldre til utstillingen. Elevene forteller hvordan oppfinnelsene virker. Du kan også filme og dele.

• Se filmen «Villa mekk: Vann og vindkraft» (NRK skole) • Se filmen «Sofia den første: Oppfinneren» (Disney Junior Norge)

Side 96–97 Formålet med disse sidene er at elevene skal kunne vise og anvende noe av det de har lært i dette kapitlet.

© Kopiering ikke tillatt

Myldreoppgaver

© Kopiering ikke tillatt

Finn det opp!

Barn kan vaere oppfinnere Hva er det under lupen?

pl

ar

Hvilken oppfinnelse trenger disse menneskene?

em

Dette vil jeg lære mer om:

ek s

Skriv en setning med ordet oppfinner.

Forarbeid

in

Vu

96

rd er

Hvorfor tror du noen fant opp disse oppfinnelse ene?

gs

Skriv en setning med ordet oppfinnelse.

Begrepene for dette kapitlet var oppfinner, oppfinnelse og egenskaper. Lag nye definisjoner til disse ordene sammen med elevene. Sammenlign definisjonene med de dere lagde i begynnelsen av kapitlet.

Arbeid med sidene • Hvilken oppfinnelse trenger disse menneskene?

• La elevene komme med forslag til hvilke oppfinnelser disse menneskene trenger. Skriv forslagene på tavla. Ordene kan være til hjelp når elevene skal skrive svar på oppgaven. Her kan dere repetere hvordan oppfinnelser oppstår.

Har elevene noen gang tenkt: «Nå skulle jeg hatt noe som ...?»

97

• Hvis dere ikke allerede har brukt noe fra Kidzdesignlab, kan dere se på siden nå. Hvorfor tror elevene at barn har kommet på disse oppfinnelsene?

• Hva er det under lupen?

• Elevene kan snakke sammen parvis om hva som er under lupen. Parene deler med gruppen hva de tror det er. (Fasit: En hammer.)

• Dette vil jeg lære mer om.

• Lag en tekst sammen med elevene som handler om hva dere har lært i kapitlet. Les oppgaven høyt for elevene, og la dem skrive (eller tegne) hva de ønsker å lære mer om.

101

Å sette spor

Nok til alle, for alltid Side 98–111 Formålet med dette kapitlet er at elevene skal få en begynnende forståelse av hva bærekraftig utvikling er. Brundtlands definisjon «Bærekraftig utvikling er utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov» er i dette kapittelet forenklet til «Nok til alle, for alltid». Gjennom kapitlet bearbeides denne definisjonen: Hva skal det være nok av (behov), og hvem sine behov er det snakk om (dagens og framtidens generasjoner). Videre knyttes mat (som behov) til at den har opprinnelse i naturen. Deretter rettes fokuset på å glede seg over naturen og ivareta den.

• samtale om hvilke behov vi mennesker har

Sanger og eventyr

pl

• samtale om hvem vi skal ta vare på miljøet for

em

• se sammenhengen mellom det vi spiser og naturen

saks (s. 103), pose (s. 108)

Digitale ressurser

Google Earth Forskerfabrikken: Hvordan lage papir (nrk.no)

Digitale støtteverktøy

kamera/nettbrett dokumentkamera stemmestyrt skriving (i Word eller Google dokumenter) verktøy for innlesing

Vurdering

Se innledning side 6 og 7

Tverrfaglig tema

folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap

Grunnleggende ferdigheter

muntlige ferdigheter – formidle kunnskap og erfaringer og samtale om disse å kunne skrive – formulere og argumentere for synspunkter. å kunne lese – forstå naturfaglige begreper og tekster, tolke og bruke informasjon digitale ferdigheter – utforske, regi- strere, dokumentere og publisere

gs

• en begynnende forståelse av at de valg vi gjør bør være begrunnet i kunnskap

Nødvendig utstyr

ek s

• Lære seg forskjellen mellom lokalt og globalt • en begynnende forståelse for at det vi mennesker gjør påvirker naturen

in

• Forståelse for hvordan en finner svar på ting en lurer på

rd er

• analysere livsløpet til noen av de tingene vi omgir oss med i hverdagen

Vu

• erfare at vi bruker sansene ved observasjon • utøve noen tiltak for å ivareta miljøet Relevante ord og uttrykk

behov, resirkulerer, naturområde, lokalt, globalt

Samiske ord

mánná – barn (entall) mánát – barn (flertall) buorre – glad i

Bruk av alternativ læringsarena

naturområde (s. 108) biblioteket (s. 107)

102

Ballongvisa (Maj Britt Andersen) Barn av regnbuen (Pete Seeger, gjendiktet til norsk av Lillebjørn Nilsen) Det er lov å bruke hue (LOOPs miljøsang om kildesortering, på YouTube)

ar

I dette kapitlet skal elevene

© Kopiering ikke tillatt

Side 98

Å se s tte t spo tt spor

Nok til alle, for alltid

Formålet med denne siden er å hente frem elevenes forkunnskaper om temaet bærekraft.

Hva betyr bærekraftig?

Hva kan barn gjøre?

Arbeid med siden • Se på bildet sammen. Snakk sammen: – Hva tenker dere på når dere ser bildet?

– Hva tror dere disse barna føler?

• Les spørsmålene i snakkeboblene og la elevene komme med innspill. Spørsmål som kan stilles: – Hva betyr det å «forandre verden»?

– Forandre verden fra hva da?

– Kan barn gjøre noe for å forandre verden?

ar pl

behov

globalt

lokalt

resirkulere

em

Dette kapitlet handler om: ★ bærekraftig utvikling ★ hvordan vi må ta vare på naturen slik at alle får dekket behovene sine nå og i framtiden

98

naturområde

gs

ek s

• Du kan knytte spørsmålet i snakkeboblen «Hva betyr bærekraftig?» til overskriften på kapittelet «Nok til alle, for alltid». «Nok til alle, for alltid» er en tilpasset måte å si at noe er bærekraftig på.

• Les overskriften høyt for elevene.

– Hva menes med dette?

– Hvem er alle?

– Hva skal det være nok av?

– Hva menes med «for alltid»?

Jeg vil forandre verden!

Vu

rd er

in

• Spør elevene om de kan tenke seg hva kapittelet handler om. Les høyt for elevene hva kapitlet handler om. La elevene snakke sammen (TPD) om hvert av begrepene og hva de betyr. Lag definisjoner.

103

© Kopiering ikke tillatt

Side 99 Skriv og tegn

Formålet med denne siden er at elevenes ideer løftes fram. Når elevene er ferdige med kapitlet skal de gå tilbake til tankekartet og føye til flere ting. Dette vil synliggjøre for elevene hva de har lært i løpet av kapittelet. Når de bruker forskjellige farger første og andre gang de skriver, blir det lettere for dem å se sin egen utvikling.

Hva kan vi gjøre for at alle i hele verden skal ha det bra? Skriv inn i tankekartet.

Bruk én farge når du skriver eller tegner.

Arbeid med siden

pl em

ek s

• Vis tankekartet på den digitale tavla. Modeller hva elevene skal gjøre ved å bruke et eksempel fra samtalen ovenfor. Elevene kan skrive i stikkordsform, men også setninger. De kan også tegne. Si til elevene at de skal bare bruke én farge når de skriver, fordi de ved slutten av kapittelet skal gå tilbake og gjøre oppgaven på nytt med en annen farge. Da ser de hva de har lært.

ar

• Les overskriften og brødteksten høyt. Spørsmål du kan ta opp som passer til brødteksten, enten i plenum eller som TPD: – Hva skal til for å «ha det bra»?

– Hvem er alle? (Unge, gamle, mødre fedre ... i alle land ...)

Vu

rd er

in

gs

• La elevene få presentere tankekartene sine i plenum.

104

99

© Kopiering ikke tillatt

Side 100

Nok til alle, for alltid

Formålet med denne siden er at elevene skal få en forståelse av hvilke behov mennesker har, og at disse kan være forskjellige.

Spørsmålene i snakkeboblene setter fokus på dette.

Det vi trenger, så klart. Det vi har behov for!

Nok til alle.

Hva skal det være nok av?

Arbeid med siden • Dette er en side som er utgangspunkt for samtale. La elevene gjennom TPD snakke sammen om hva de mener de har behov for.

Spørsmål som kan stilles er: – Er det forskjellige behov alt etter hvor du bor i verden?

– Er noen behov viktigere enn andre?

pl

ar

Hva er det, da?

Snakk sammen

em

• Hva har vi behov for?

• Har alle de samme behovene?

• Hva har alle mennesker behov for?

Vu

rd er

in

gs

ek s

100

105

© Kopiering ikke tillatt

Side 101 Formålet med denne siden er at elevene skal reflektere over sine egne behov.

Sett ring Hva er det du trenger for å ha det godt?

vann

et hjem

mobil og pc

gs

Utvidelse

Vu

rd er

in

La elevene få komme med flere ting de synes de trenger for å ha det godt.

et kosedyr

ferie

em

pl

ar

legehjelp penger

Snakk sammen

Er det noen behov dere syns er viktigere enn andre?

Hvorfor?

ek s

• I denne oppgaven skal elevene velge ut hva de selv mener de trenger for å ha det godt. Det er viktig at elevenes tanker løftes fram. Spørsmål som kan stilles: – Hva vil det si å ha det godt?

– Hvis du ikke velger for eksempel et hjem, betyr det at du ikke trenger å ha en plass å bo for å ha det godt?

– Hva med barn som ikke har et hjem og bor på gata, hva tror du de ha ville valgt?

– Har alle med mye penger det godt? Hva om en har nok penger og mangler trygghet og kjærlighet? Har man det godt da?

– Er det viktigere å ha rikelig med tilgang på vann enn å kunne reise på ferie? Hvorfor?

– Hva er det som er viktig med å ha et kosedyr?

– Hvordan kan legehjelp være viktig?

106

trygghet og kjærlighet

mat

Arbeid med siden

101

© Kopiering ikke tillatt

Side 102

Nok til alle, for alltid

Formålet med denne siden er at elevene skal få en bedre forståelse av hvem alle er. For å uttrykke sin forståelse skal elevene lage et haikudikt.

Hvem er alle?

Alle er alle menneskene på jorda.

Små og store. Gamle og unge.

Fattige og rike. Alle slags hudfarger.

Alle.

Arbeid med siden

Skriv et haikudikt.

pl

ar

Alle

em

• Les overskriften og deretter brødteksten høyt for elevene. Stopp etter spørsmålet i første linje og spør elevene hvem de tror alle er. Les videre.

Spørsmål som kan stilles: – Hvordan er menneskene like? (språk, hudfarge, alder, hva de gjør, fattig/rik, hvor/hvordan de lever/bor) – Hvordan er menneskene forskjellige? (språk, hudfarge, alder, hva de gjør, fattig/rik, hvor/hvordan de lever/bor)

Vu

rd er

in

gs

ek s

102

Tips til laerer

Haiku er en gammel japansk diktform. Det fins mange oppskrifter på hvordan man skriver et haikudikt.

Et haikudikt er kort og konkret. Her har vi valgt at diktet skal være på fire linjer, og veldig få ord i hver linje.

Modeller hvordan haikudiktet kan skrives. Påpek at første linje er bestemt. Den er ALLE. Eksempel på dikt: ALLE UNGE GAMLE MAT TIL ALLE METT Haikudiktene kan senere skrives på eget resirkulert papir som er en av aktivitetene som er foreslått på side 109. Lag en utstilling av diktene.

Diktene er også fine som gaver.

107

© Kopiering ikke tillatt

Side 103

Hvem er alle for alltid?

Formålet med denne siden er å jobbe videre med bærekraftig utvikling der elevene får en forståelse av hvem «alle, for alltid» er. Med referanse til Brundtlands definisjon, menes det framtidige generasjoner.

Alle for alltid er alle menneskene som lever nå, og alle dem som ennå ikke er født.

Det er de som lever på jorda om ti år, om hundre år, om to hundre år, om fem hundre år!

Det er barna mine, barnebarna mine, oldebarna mine, tippoldebarna, tipptippoldebarna, tipptipptippoldebarna!

Arbeid med siden Oppgave 1 Tegn deg selv på et ark.

2 Tegn de barna du tenker du kan få når du blir voksen.

ar

3 Tegn barnebarna du tenker du kan få.

4 Tegn barna til barnebarna dine.

pl

5 Klipp ut alle menneskene du har tegnet.

6 Heng opp alle tegningene deres.

em

Alle disse menneskene som dere har tegnet, og mange, mange flere, det er dem vi skal ta vare på jorda for!

103

Vu

rd er

in

gs

ek s

• For å konkretisere framtidige generasjoner for elevene skal de tenke seg de barna de kanskje kommer til å få. De skal tegne dem og klippe dem ut. Deretter skal de tegne barna deres igjen, det vil si sine egne barnebarn, oldebarn osv. Disse klippes også ut.

• Elevene henger opp etterkommerne sine på veggen i klasserommet. Det kan være lurt å bli enige om en omtrentlig størrelse på personene de tegner (og antall). Hvis de tegner to personer per A4-ark, vil samlingen av framtidige generasjoner bli godt synlig når de henges på veggen.

• Heng opp en tittel hvor det står «Nok til alle, for alltid», hvor «alle, for alltid» er uthevet. Det er alle disse vi skal ta vare på jorda for (og enda mange flere).

Ord og begreper Det samiske ordet for barn er mánná, og hvis det er snakk om flere barn heter det mánát.

108

© Kopiering ikke tillatt

Side 104

Mat nok til alle

Formålet med denne siden er å sette fokus på et av de viktigste behovene vi har, nemlig mat. Å kunne spise seg mett er et grunnleggende behov for oss alle.

Ingen skal behøve å være sultne.

Mat er noe som det må være nok av til alle.

Det er rettferdig at alle får spise seg mette.

Likevel er det ikke sånn. Noen har mye mat, og andre har lite.

Hvorfor er det slik?

Arbeid med siden

ar

Det er greit å kaste mat når vi har så mye.

Her ser dere mye forskjellig mat. at.

• Hvor kommer maten fra?

pl

• Hvordan ville frokostbordet sett ut om – alle dyra var borte?

– alle plantene forsvant?

104

ek s

• La elevene se på bildet og diskutere det de ser med læringsvennen.

– Hva slags mat er det?

– Hvor kommer maten fra?

Snakk sammen

em

• Les overskriften høyt for elevene og se på bildet.

Snakk sammen om hva dere tror siden handler om. Les brødteksten og bruk TPD på spørsmålet som avslutter brødteksten. Spørsmål som kan stilles: – Hvordan kjennes det ut å være sulten?

– Hvordan kjennes det ut å være mett?

– Hvor får vi tak i mat?

– Hva om man ikke har penger til å kjøpe mat?

– Hva om det ikke fins mat å få kjøpt?

rd er

in

gs

Mange vil kanskje svare at maten kommer fra butikken. Her kan elevene ledes til å snakke om hvor de ulike matemnene egentlig kommer fra.

(Gulrøtter kommer fra gulrotplanten, brød er laget av mel som kommer fra kornplanten, ost er laget av melk fra ku, sau eller geit, egg kommer fra høna osv).

Vu

• Oppsummer i plenum hva elevene har kommet fram til. En naturlig oppsummering vil være at all mat har opphav i naturen.

• Be elevene tegne ulik mat og drikke som fins på et frokostbord. Ved bruk av TPD skal elevene snakke sammen om hvordan frokostbordet ville sett ut hvis det ikke fantes noen dyr.

• Del elevenes innspill i plenum. (Det ville vært brød, men ikke melk, salami, skinke, egg.)

• Gjenta TPD med spørsmål om hvordan frokostbordet ville sett ut om alle plantene var borte.

(Det ville vært melk, skinke, salami, men ikke syltetøy, juice og brød). Hva skulle de ha lagt pålegget på da?

• Snakk sammen: – Er det greit å kaste mat?

– Hva tror dere gutten og jenta på bildet tenker?

109

© Kopiering ikke tillatt

Side 105

Vi må alle gjøre noe

Formålet med denne siden er at elevene skal få en forståelse av hvorfor vi ikke må overforbruke natur. De skal også erfare at vi må ta vare på områder hvor det kan dyrkes mat og hvor dyr lever.

For at det skal være nok mat til alle, er det viktig at vi tar vare på naturen.

Vi må ikke fiske opp all fisken fra havet.

Vi må ikke bygge så mange hus og veier slik at det ikke blir noen naturområder for dyr å leve i.

Vi må ikke bygge hus og veier slik at det ikke blir plasser igjen til å dyrke mat.

Vi må tenke på hele verden.

Det er å tenke globalt.

Vi må gjøre noe der vi bor.

Det er å gjøre noe lokalt.

Arbeid med siden Snakk sammen Hva kan dere gjøre for å ta vare på naturen der dere bor?

em

pl

ar

I sommer skal jeg gjøre dette for å ta vare på naturen:

ek s

• Les overskriften høyt. Spør elevene hva de tror siden handler om.

• Les teksten. Stopp opp etter andre linje og knytt det dere leser opp mot forrige side som viste sammenhengen mellom natur og mat.

• Hjelp elevene å forstå at utbygging kan fortrenge dyr og planter.

• Les snakkeboblene. Her innføres begrepene lokalt og globalt. Her kan også Google Earth brukes for å støtte opp om elevenes forståelse.

Finn lokalområdet deres. Dette er lokalt. Trykk på ikonet av jordkloden nede i høyre hjørne. Da vil det zoomes ut og en får det globale perspektivet.

• Ta opp tråden etter sommerferien og be elevene forteller hvordan det gikk.

– Hva var lett, og hva var utfordrende?

– Prøvde dere hardt nok? Kunne dere ha prøvd hardere?

– Var det flere som gjorde det samme som deg?

Hva følte dere når dere gjorde det dere hadde planlagt?

gs

Aktiviteter

Vu

rd er

in

• Gjennom å snakke sammen skal elevene komme med forslag til en konkret ting de skal gjøre for å ta vare på naturen. Dette skal de gjøre i løpet av sommeren. Sjekk at det de tenker å gjøre er gjennomførbart. Det de velger å gjøre skrives inn i boka.

Tips til laerer Finn bilder som viser hvordan lokalområdet deres så ut før (historielag, bibliotek, eldre mennesker). Bruk Google Earth for å finne et bilde av akkurat samme område i dag. Diskuter med elevene hvordan lokalområdet er bygd ut. Tror de at plante- og dyrelivet har blitt endret? Hvordan?

110

105

© Kopiering ikke tillatt

Side 106

Å gjøre kloke valg

Formålet med denne siden er at elevene skal forstå at kunnskap er nødvendig for å vite hvordan en skal handle klokt.

Hva vet vi om tingene vi har rundt oss?

Hva er de lagd av?

Bruker vi dem på en klok måte?

Og hvordan kan vi finne ut dette?

Kan vi gjøre kloke valg når vi ikke vet?

Snakk sammen • Papir kommer fra trær. Men hvordan går det fra å være et tre i skogen til papir som vi kan skrive på?

• Hvor blir papiret av når vi kaster det?

Bruk figuren til å forklare.

pl em 106

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Les overskriften høyt. Spør elevene hva de tror teksten handler om.

• Les brødteksten. Den består av bare spørsmål.

Reflekter sammen med elevene rundt hvert av spørsmålene.

• Se på tegningen sammen, åpne den gjerne på den digitale tavla.

• Tegningen beskriver kretsløpet til papir. Be elevene legge merke til at det er piler som de skal følge. Det er også forskjellig farge på de to halvdelene av bildet.

• Modeller hvordan de kan se på bildet: • Start med trærne, følg pilen, og end opp ved stabelen med papir. Start så ved søppelbilen på motsatt side, følg pilene, og end opp ved stabelen med papir.

• Snakk sammen: – Hva tror dere dette handler om?

– Hva skjer fra bilde til bilde?

– Hvordan får en det til å skje? (De kverner trestammene, bløter opp treflisene i vann og sterke stoffer, maskinene lager ark av papirgrøten, maskiner ruller papiret opp i papirruller / Papiravfall kommer med søppelbilen, papirsøppelet lases av bilen og blandes

ar

Arbeid med siden

med vann og sterke stoffer, maskinene lager ark av papirgrøten, maskiner ruller papiret opp i papirruller.)

• Les brødteksten igjen, og bruk tegningen til å finne svar på spørsmålene. For å skille mellom den gule og grønne siden kan man innføre ordet resirkulere. På den gule siden lager man papir, mens man resirkulerer papir på den grønne siden. Å resirkulere er å bruke brukte materialer fra avfall til å produsere nye varer/gjenstander.

Tips til laerer For å konkretisere teksten kan dere velge dere en ting i klasserommet, for eksempel gardinene.

• Hva er gardinene lagd av? (Tøy.)

• Hva er tøyet lagd av? (Kanskje bomull, som kommer fra bomullsplanten. En velurgardin er laget av polyester. Polyester er en slags plast. Ved vask kan gardinene gi fra seg mikroplast. Mikroplast er ikke bra for naturen. For å hindre utslipp av mikroplast, kan man – prøve å ikke vaske dem så ofte.

– levere gardinene til en gjenbruksbutikk når de skal skiftes ut.

(Denne informasjonen ble funnet ved å søke «gardiner» på google.)

Modeller for elevene hvordan du finner informasjonen over. Dette kan elevene bruke som hjelp til oppgaven på s. 107.

111

© Kopiering ikke tillatt

Side 107 Formålet med denne siden er at elevene selv skal få utforske livsløpet til en ting fra hverdagslivet.

De kan for eksempel velge sko, klesplagg, leker, spill eller mat.

Utforsk Undersøk noe som du bruker i hverdagen.

• Hva er det lagd av?

• Bruker du det på en klok måte?

For å finne svar kan du lete i bøker eller på nettet, eller du kan snakke med noen som vet. Hvem kan du spørre?

1 Jeg har valgt: 2 Det er lagd av

Arbeid med siden

3 Slik kan jeg bruke det på en klok måte:

• Modeller oppgaven for elevene, for eksempel slik: En fotball er lagd av lærbiter som er sydd sammen.

Inne i fotballen er det en blære av gummi. Ved å ikke la den ligge ute i all slags vær bruker jeg den på en klok måte. Når jeg ikke vil eller kan bruke den mer, kaster jeg den i søppelkassen eller leverer den på avfallsstasjonen eller i en gjenbruksbutikk.

På avfallsstasjonen kaster jeg den i restavfallet.

Fotballer sorteres som restavfall. Restavfall er søppel som blir brent.

Vu

rd er

in

Når elevene skal velge hva de skal undersøke, kan du styre de elevene som trenger utfordringer mot gjenstander som er mer komplekse.

ar

pl em

107

Oppsummering Lag en tabell på den digitale tavla (fem kolonner tilsvarende punktene på siden). Fyll ut etter hvert som elevene presenterer hva de har funnet ut.

gs

Differensiering

112

5 Når jeg kaster det, skjer dette:

ek s

Eller slik: Brød er lagd av mel, vann og gjær. Jeg pakker det inn slik at det ikke blir tørt, da varer det lenger. Brødet skal kastes i restavfall hvis en ikke har matavfall. Som restavfall blir det brent, og som matavfall blir det kompostert til jord.

4 Dette gjør jeg med det når jeg ikke bruker det mer:

© Kopiering ikke tillatt

Side 108 Formålet med denne siden er at elevene skal få oppleve at det å være ute i naturen og glede seg over den, kan gjøre at de får et positivt forhold til naturen. Dette er en viktig faktor som inngår i utviklingen av elevenes miljøbevissthet.

Å glede seg over naturen Hva tenker du på når du hører ordet natur?

Hva liker du å gjøre i naturen?

Når vi liker noe og bryr oss om det, tar vi vare på det.

Hvordan viser du at du bryr deg om naturen?

Utforsk 1 Finn et naturområde og gjør oppgavene som står i tabellen.

2 Ta bilder av det du finner eller gjør.

Finn noe som er pent.

Finn noe som fanger solstrålene.

Arbeid med siden

Finn et søppel.

Finn noe loddent.

Finn noe som lager lyd.

• Les overskriften høyt og se på bildet. La elevene tenke over hva denne siden handler om.

• Les teksten høyt og la elevene reflektere over spørsmålene i teksten.

Finn noe som ikke hører hjemme i naturen.

Finn tre ulike planter.

Legg deg på bakken og lukk øynene. Hva hører du?

Finn ei kongle.

Finn noe som er glatt.

Finn noe med en spesiell lukt.

Hold om en trestamme.

Finn et stort smil!

pl Snakk sammen

• Hvilke av oppgavene gjorde deg glad? Hvorfor?

108 • Hvilke av oppgavene gjorde deg trist? Hvorfor?

ek s

I denne utforskningen skal elevene ut til et naturområde. Tabellen med oppgaver retter oppmerksomheten mot det som fins i naturen. La elevene jobbe i læringspar. Tabellen kan kopieres og sendes med elevene.

Finn 20 stykker av noe.

em

Utforsk

ar

Finn noe spisst.

Vu

rd er

in

gs

• Samle inn eller ta bilder av det elevene finner.

Elevene får en pose hvor de samler ting. Det å ha noe konkret å snakke ut ifra, gjør det lettere for elevene å sette ord på det de har funnet.

Snakk sammen om det elevene har funnet.

• Bruk bildene som elevene har tatt som utgangspunkt for samtale om hva som gjorde dem glade og hva som gjorde dem triste. Dette kan gjennomføres som en sorteringsoppgave.

• Har alle sortert likt? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Arbeid videre med siden

• Gå gjennom tabellen med elevene. Forklar et par av oppgavene. Elevene vil trenge ca. 45 minutter til oppgavene. Gå rundt og motiver og støtt elevene i å gjøre oppgavene, her fins ingen fasit.

• Når elevene har utført oppgavene samles dere, og elevene viser fram hva de har funnet og deler erfaringer. Noen oppgaver er åpne, som for eksempel Finn noe pent, mens andre er mer lukket: Finn tre planter.

• Noen av oppgavene kan brukes som utgangspunkt for faglige samtaler: Finn ei kongle: – Hvem spiser kongler?

– Hva i konglene er det de spiser?

– Finn frøene i kongla.

Finn tre ulike planter: – Hvordan ser du at de er forskjellige?

– Hvordan er de like?

– Vet du navnet på dem?

Kanskje du som lærer kan ha noe spennende å fortelle elevene om de plantene de har funnet?

Finn noe som fanger solstrålene (for eksempel klorofyllet i de grønne bladene): – Hvordan vet du at dette fanger solstrålene?

– Vet dere hva som skjer når solstrålene fanges?

(Bladene bruker det til å lage sukker!)

• Ble de glade eller triste av noen av erfaringene?

– Hvilken følelse fikk du da du lukket øynene og lyttet?

– Hvilken følelse fikk du da du fant søppel i naturen?

– Hvordan føltes det å holde rundt en trestamme?

Ord og begreper Her kan det passe å fortelle elevene at det samiske ordet for å vaere glad i heter buorre.

113

© Kopiering ikke tillatt

Side 109

Hva kan vi gjøre?

Formålet med denne siden er at elevene skal få reflektere over at det vi gjør kan være med på å ta vare på jorda. De skal også komme med egne forslag til hvordan de kan bidra aktivt til en bærekraftig utvikling.

Hvis alle gjør litt hver dag for å ta vare på jorda, blir jorda et bedre sted å være for alle som lever her.

Her er noen forslag til hva du kan gjøre.

Hvorfor er disse tingene smarte å gjøre, tror du?

• • • • •

bruke bivokspapir for å pakke inn mat resirkulere papir bruke matboks lage egne kullstifter fra bålet lage gaver selv, ikke kjøpe

Arbeid med siden • Les overskriften høyt. Spør elevene hva de tror siden handler om.

• Les brødteksten og punktene. Diskuter hvorfor hvert av punktene er bra for miljøet.

• La elevene komme med forslag til hva de kan gjøre.

• Hver elev skriver ned noen ideer de likte godt.

Oppgave Skriv flere forslag til hva vi kan gjøre

em

pl

ar

for å ta vare på jorda.

Vu

rd er

in

gs

• Lag eget bivokspapir (se f.eks. klimaoslo.no) • Lag egne kullstifter i et bål (se f.eks.

Miljøagentene) • Resirkuler ditt eget papir (se f.eks.

Forskerfabrikken: Hvordan lage papir på nrk.no)

ek s

Aktiviteter

114

109

Side 110 og 111 Formålet med disse sidene er at elevene skal kunne vise og anvende noe av det de har lært i dette kapitlet.

© Kopiering ikke tillatt

Myldreoppgaver

© Kopiering ikke tillatt

Å sette spor

Nok til alle, for alltid Hva kan du gjøre?

Eksempel: Med øynene kan jeg se søp ppel som jeg kan plukke opp og kaste.

Gå tilbake til tankekartet på side i 99.

Kan du fylle inn noe mer nå?

• Med munnen kan jeg ...

Skriv med en annen farge enn den du brukte sistt.

• Med hendene kan jeg ...

• Med føttene kan jeg ...

• Med øynene kan jeg ...

• Med ørene kan jeg ...

Skriv en setning som inneholder ordene mat til alle.

• Med hjertet kan jeg ...

em

pl

ar

• Med nesa kan jeg ...

Velg en av setningene over og lag en tegning til den.

110

rd er

in

gs

ek s

Skriv to setninger som inneholder ordet behov.

Vu

Arbeid med sidene

• Elevene skal gå tilbake til side 99 og se om de kan fylle ut flere punkter i tankekartet. Be dem skrive med en annen farge denne gangen. Da blir det lettere å se hva som er skrevet før og nå.

• La elevene tenke over at det de har skrevet nå er det de har lært i løpet av den tiden de har jobbet med dette kapittelet. Gå rundt og samtal med elevene mens de skriver – fokuser på hva de har lært, hvordan de har lært det og hvorfor de har lært det (egenvurdering).

• Det er to oppgaver hvor elevene skal lage setninger med ordene «mat til alle» og «behov».

• Her får elevene prøvd å bruke ordene i nye sammenhenger. Dette viser elevenes forståelse av begrepene.

111

• Hva kan du gjøre?

• I denne oppgaven skal elevene først tenke på ulike måter de kan bidra til å ta vare på miljøet på. Gjennom å ta utgangspunkt i ulike deler av kroppen, får de en variert tilnærming. Deretter skal de dele dette med medelever. Her kan dere gjerne bruke TPD. Her hadde det også vært fint for elevene å lage en film som viser dette. Dette kan gjøres ved at elevene jobber i læringspar og filmer hverandre.

Eleven peker på de ulike kroppsdelene og forteller hva de kan gjøre.

115

Årsplan 1. trinn

august

september

INNHOLD

KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

På skoleveien

• undre seg, utforske og lage spørsmål, og knytte dette til egne eller andres erfaringer

Kan vi høre en bæsj?

Bæsj og andre spor s. 4–15

Hvem har bæsjet?

• presentere funnene sine og beskrive hvordan han eller hun har kommet fram til dem

Bæsj eller ekskrementer?

• utforske sansene gjennom lek ute og inne og samtale om hvordan sansene brukes til å samle informasjon

Spisespor

På sporjakt

• utforske og beskrive observerbare egenskaper til ulike objekter, materialer og stoffer og sortere etter egenskaper

Så merkelig!

• undre seg, utforske og lage spørsmål, og knytte dette til egne eller andres erfaringer

Årstider og klær

• presentere funnene sine og beskrive hvordan han eller

Temperatur og årstider

• hun har kommet fram til dem

Promp

TVERRFAGLIG TEMA

Folkehelse og livsmestring Demokrati og medborgerskap

116

• planlegge og gjennomføre undersøkelser av vær og himmelfenomener og sammenligne målinger, observasjoner og vær-tegn gjennom året

rd er

Været i Norge

Vu

desember

Å varsle været

• utforske sansene gjennom lek ute og inne og samtale om hvordan sansene brukes til å samle informasjon

Bærekraftig utvikling

Jorda vår

Vind

ek s

Å måle temperatur

• oppleve naturen til ulike årstider, reflektere over hvordan naturen er i endring, og hvorfor året deles inn på ulike måter i norsk og samisk tradisjon

gs

Hvordan er været? s. 16–27

in

november

em

pl

oktober

TVERRFAGLIG EMNE

Å sette spor

KAPITTEL

ar

MÅNED

Folkehelse og livsmestring Demokrati og medborgerskap

Årsplan 1. trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • undre seg, utforske og lage spørsmål, og knytte dette til egne eller andres erfaringer

januar Hva er ting lagd av?

• utforske og beskrive observerbare egenskaper til ulike objekter, materialer og stoffer og sortere etter egenskaper

Utforsk materialer

• presentere funnene sine og beskrive hvordan han eller hun har kommet fram til dem

Hvem er jeg?

Nytt liv

mai

Endelig vår s. 36–47

Hvilke deler har en plante?

Hva trenger en plante?

Bærekraftig utvikling

• undre seg, utforske og lage spørsmål, og knytte dette til egne eller andres erfaringer

• presentere funnene sine og beskrive hvordan han eller hun har kommet fram til dem

• utforske et naturområde i nærmiljøet og beskrive hvordan noen organismer er tilpasset området og hverandre • oppleve naturen til ulike årstider, reflektere over hvordan naturen er i endring, og hvorfor året deles inn på ulike måter i norsk og samisk tradisjon

rd er

in

gs

Jeg hjelper deg, og du hjelper meg

Demokrati og medborgerskap

Vu

juni

TVERRFAGLIG TEMA

ar

Vår! april

pl

mars

em

februar

Å løse et problem s. 28–35

TVERRFAGLIG EMNE

Finn det opp!

INNHOLD

Jorda vår

KAPITTEL

ek s

MÅNED

117

Årsplan 2. trinn

august

INNHOLD

KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

Høsten er her s. 48–63

• presentere funnene sine og beskrive hvordan han eller hun har kommet fram til dem

Hvordan kan vi holde varmen?

• utforske et naturområde i nærmiljøet og beskrive hvordan noen organismer er tilpasset området og hverandre

Bartrær og løvtrær Snegler er merkelige dyr

Bærekraftig utvikling

• oppleve naturen til ulike årstider, reflektere over hvordan naturen er i endring, og hvorfor året deles inn på ulike måter i norsk og samisk tradisjon

desember

Hvorfor blir vi syke?

• presentere funnene sine og beskrive hvordan han eller hun har kommet fram til dem

Når vi er blitt syke

• gi eksempler på noen vanlige sykdommer og samtale om hva man kan gjøre for å verne kroppen mot smittsomme

Vi kan smitte hverandre

gs

Hvordan kan du holde deg frisk? s. 64–73

Folkehelse og livsmestring Demokrati og medborgerskap

in

november

ek s

• undre seg, utforske og lage spørsmål, og knytte dette til egne eller andres erfaringer

En gang jeg var syk

Kropp og helse

em

pl

oktober

TVERRFAGLIG TEMA

• undre seg, utforske og lage spørsmål, og knytte dette til egne eller andres erfaringer

Høst Fugler om høsten

september

TVERRFAGLIG EMNE

Jorda vår

KAPITTEL

ar

MÅNED

rd er

• sykdommer

Vinteren er her Å overleve vinteren

Ei gran full av liv

Vinteren er for tøffinger s. 74–89

Å kamuflere seg Fuglene om vinteren Mørketid

februar

Sola om vinteren Å lage skygge Årstider

118

• undre seg, utforske og lage spørsmål, og knytte dette til egne eller andres erfaringer • oppleve naturen til ulike årstider, reflektere over hvordan naturen er i endring, og hvorfor året deles inn på ulike måter i norsk og samisk tradisjon • planlegge og gjennomføre undersøkelser av vær og himmelfenomener og sammenligne målinger, observasjoner og værtegn gjennom året

Jorda vår

Vu

januar

Folkehelse og livsmestring

Årsplan 2. trinn KAPITTEL

INNHOLD

KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • undre seg, utforske og lage spørsmål, og knytte dette til egne eller andres erfaringer

mars

april

Barn kan være oppfinnere s. 90–97

Husker du grisene?

• presentere funnene sine og beskrive hvordan han eller hun har kommet fram til dem

Å være en oppfinner

• presentere egne ideer til teknologiske oppfinnelser • utforske og beskrive observerbare egenskaper til ulike objekter, materialer og stoffer og sortere etter egenskaper

TVERRFAGLIG TEMA

Demokrati og medborgerskap

ar

mai

TVERRFAGLIG EMNE

Finn det opp!

MÅNED

• presentere funnene sine og beskrive hvordan han eller hun har kommet fram til dem

Å gjøre kloke valg

Folkehelse og livsmestring Demokrati og medborgerskap

rd er

in

Hva kan vi gjøre?

• samtale om hvordan vi kan ta miljøbevisste valg og gjennomføre lokale miljøtiltak

gs

Å glede seg over naturen

• utforske og beskrive observerbare egenskaper til ulike objekter, materialer og stoffer og sortere etter egenskaper

ek s

Mat nok til alle

Bærekraftig utvikling

• utforske sansene gjennom lek ute og inne og samtale om hvordan sansene brukes til å samle informasjon

Vu

juni

Nok til alle, for alltid s. 98–111

em

Nok til alle, for alltid

Å sette spor

pl

• undre seg, utforske og lage spørsmål, og knytte dette til egne eller andres erfaringer

119

Kopioriginal

Å sette spor/Baesj og andre spor Til s. 7 i boka.

Baesjeatlas

Elg

ar

Rådyr/hjort

rd er

Hare

Rype/tiur/orrfugl

Bjørn

Sau

Vu

Katt

in

gs

ek s

em

pl

Hund

Ku

Med læreren. For eleven.

Aunivers.no

120

Kopioriginal

Å sette spor/Baesj og andre spor Til s. 7 i boka.

Sporatlas

ar

Vepsebol

Revehi

in

gs

ek s

em

pl

Fjær Fjør

Sopp med spisespor Sopp med etespor

Vinterpels av rein

Vu

rd er

Skum fra skumsikade Skum frå skumsikade

Kongle som ekorn har spist på Kongle som ekorn har ete på

Hasselnøtter som mus har spist på Hasselnøtter som mus har ete på

Slangeskinn

Med læreren. For eleven.

Aunivers.no

121

Kopioriginal

Jorda vår / Hvordan er vaeret? Til s. 27 i boka.

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

4 på rad

Med læreren. For eleven.

Aunivers.no

122

Kopioriginal

Jorda vår / Hvilke deler har en plante Til s. 42 i boka.

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

Fargelegg plantens deler Fargelegg planten sine delar

Med læreren. For eleven.

Aunivers.no

123

Kopioriginal

Jorda vår / Å kamuflere seg Til s. 79 i boka.

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

Sommerfugl – Kamuflasje

Med læreren. For eleven.

Aunivers.no

124

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

NOTATER

Med læreren. For eleven.

Aunivers.no

125

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

NOTATER

Med læreren. For eleven.

Aunivers.no

126

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

NOTATER

Med læreren. For eleven.

Aunivers.no

127

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

NOTATER

Med læreren. For eleven.

Aunivers.no

128