Anne Grønlie
Lise Granlund
F kus
SOSIALKUNNSKAP
Anne Grønlie
Lise Granlund
F kus
SOSIALKUNNSKAP
Læreboka FOKUS Sosialkunnskap er en del av læreverket FOKUS Sosialkunnskap. Læreverket følger læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2022
3. utgave / 2. opplag 2022
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.
Redaktør: Siri Ødegård
Omslag og grafisk design: Marit Jakobsen
Omslagsfoto: Daniel Månsson/Bildehuset/TT/NTB
Bilderedaktør: Nina Hovda Johannesen
Tekniske tegninger: Arnvid Moholt
Grunnskrift: Excelsior LT Std 10/14
Papir: 100 g G-print 1,0
Trykk: Merkur Grafisk AS Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien
ISBN 978-82-03-31952-5 Aunivers.no
Forord
Boka du nå holder i hånden er en revidert utgave av Fokus Sosialkunnskap og er skrevet i tråd med læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Bokas struktur og tematiske forankring er spesielt hentet fra læreplanens kjerneelementer: samfunnsvitenskapelige perspektiver og metode, livsmestring og livsfaser, velferdsstat og menneskerettigheter og sosiale problemer og utenforskap.
Kompetansemålene finner du samlet tematisk foran hver hoveddel. Foran hvert kapittel viser vi i tillegg hvordan vi har forstått dem og hvordan det kommer til syne i valg av tema og perspektiv.
Del 1 som handler om samfunnsvitenskapelig metode og kritisk tenkning kan leses for seg selv, men det dere lærer her om forskning og kritisk tenkning kan med fordel kobles til alle de andre delområdene. Elever skal både lære seg å vurdere metoder og teori, og gjennomføre undersøkelser selv. Fagstoffet i kapittel 1.1 og 1.2 kan brukes som støtte til å vurdere teori og metoder innen alle temaer, mens kapittelet «Forsk selv!» kan brukes som praktisk støtte når dere skal gjennomføre egne undersøkelser.
En ambisjon med boka er å presentere stoffet slik at det blir lettere å forstå og bruke fagteori. Dette er løst ved at teoriene har fått sine egne «rosa» sider til slutt i hvert kapittel. På denne måten blir stoffet mer oversiktlig og lett å finne fram til når du skal bruke teoriene for å gå i dybden ved å drøfte, vurdere og begrunne argumenter – uansett tema. I den løpende teksten viser vi med eksempler hvordan teori og begreper kan brukes. Det er også laget bobler i margen som hjelper deg med henvisninger til relevant teori og fagstoff som du kan finne andre steder i boka – for å vise deg sammenhenger på tvers av tema og hovedområder.
Underveis i teksten finner du spørsmål til refleksjon. Hensikten er å utfordre deg til å stoppe litt opp og reflektere over det du har lest. Hvert kapittel avsluttes med en oversikt over sentrale begreper, et kort sammendrag og mer omfattende arbeidsoppgaver. Disse er laget slik at de egner seg til å arbeide med kjerneelementene og de grunnleggende ferdighetene i sosialkunnskap.
Også i denne reviderte utgaven av FOKUS Sosialkunnskap spiller bildene en rolle: Sammen med film- eller tv-tips i mange av kapitlene, kan de være utgangspunkt for refleksjon og diskusjon i klassen og som innledning til et nytt tema.
Læreverket FOKUS Sosialkunnskap har også egne digitale ressurser på Aunivers.no som kan berike undervisningen.
Vi ønsker dere lykke til i arbeidet med faget!
Forfatterne
Les Knut Hamsuns roman Victoria, eller se filmen som er basert på romanen.
TEORI CASE
Innhold
DEL 1 Kritisk tenkning og samfunns vitenskapelige metoder 9
Kapittel 1.1 Konspirasjons teorier, kildekritikk og kritisk tenkning 11
Konspirasjonsteorier og konspirasjonssnakk 11
Kildekritikk og kritisk tenkning 16
Perspektiver og kritisk tenkning 20
Individforklaringer og strukturforklaringer 21
Kapittel 1.2 Samfunnsvitenskapelige metoder 27
Hvordan innhente kunnskap om samfunnet? 28
Ulike forskningsopplegg 30
Kvalitativ metode 30
Styrker og utfordringer ved kvalitativ metode 33
Kvantitativ metode 36
Styrker og utfordringer ved kvantitativ metode 39
Forskningsetikk 45
Kapittel 1.3 Forsk selv! 49
Hvordan går du fram når du skal forske? 49
TEORI Eleveksempler: spørreundersøkelse, intervjuguide 66
Litteraturliste i APA-stil 68
DEL 2 Sosialisering, behov og livsmestring 71
Kapittel 2.1 Perspektiver på sosialisering 73
Sosialisering 73
Samfunnet og individene – et samspill 76
Et historisk perspektiv på sosialisering 79
De fem samfunnsprosessene 84
TEORI Berger og Luckmann: Struktur og individ skaper hverandre gjensidig 91
Uri Bronfenbrenner: Ulike nivåer av struktur 91
Kapittel 2.2 Småbarn, oppvekst og behov 95
Hva menes med behov og oppvekstmiljø? 96
Eriksons åtte aldre 97
Tidlig barndom 98
Barnehage 101
Ulike perspektiver på lek 108
Politisk dragkamp om barnets beste 110
TEORI Abraham Maslow: Individorienterte behov 114
Erik Erikson: Utvikling gjennom livskriser 115
Georg H. Mead: Sosialisering gjennom lek 116
Kapittel 2.3 Sentrale behov i barneskolealder 119
Arbeidslyst eller mindreverdighet? 119
Positive opplevelser i fritiden 123
TEORI Frederic Skinner: Behaviorism. Læring gjennom belønning 128
Albert Bandura: Sosial læringsteori. Læring gjennom imitasjon 129
Kapittel 2.4 Ungdomstid med perspektiver på identitet 133
Hva er en tenåring? 133
Ulike perspektiver på kjønn og identitet 135
Generasjon prestasjon? 140
Seksualitet 144
Vektproblemer hos ungdom 147
Rusmidler 151
Ung i Norge – OK? 153
TEORI Perspektiver på kjønn og identitet 157
Kapittel 2.5 Voksenliv – intimitet eller isolasjon? 163
Nesten voksen – hva skjer så? 163
«Dømt» til å velge selv 169
Utvikling og skaperevne eller stagnasjon 172
Individnivå eller samfunnsnivå? 174
TEORI Talcott Parsons: Struktur, funksjoner og harmoni 177
Beck-Gernsheim: Individualisert kjærlighet 178
Kapittel 2.6 Kriser for individ og samfunn 181
Hva er en krise? 182
Kriseutløsende faktorer 185
Fasene i en krise 186
Psykiske kriser og livsmestring 188
Opplevelsen av kriser 189
Når samfunnet opplever en krise 190
Hva har vi lært? 194
Et teoretisk blikk på kriser og krisehåndtering 195
TEORI Sigmund Freud: Den tidlige barndommen som viktig 201
Aron Beck: Kognitiv terapi 202
Emil Durkheim: Funksjonalistisk teori (struktur og harmoni) 204
DEL 3 Menneske rettigheter og velferdsstat
Kapittel 3.1 Menneske rettigheter i Norge 209
Hva er menneskerettigheter? 209
Sivile og politiske menneskerettigheter 212
Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter 223
FNs barnekonvensjon 230
Diskrimineringsforbud og særskilt vern 231
TEORI Isaiah Berlin: Negativ og positiv frihet 236
Kapittel 3.2 Velferdsstaten – verdier og prinsipper 239
Velferdsstatens verdigrunnlag 239
Hva menes med velferdsstat? 242
Mål og prinsipper i velferdsstaten 245
Viktige lover i velferdsstaten 249
Fire viktige sektorer i velferdsstaten 250
TEORI Esping-Andersens tre velferdsmodeller 256
Kapittel 3.3 Hvordan drives den norske velferdsstaten? 259
Finansiering av velferdsstaten 259
Hvordan er velferdsstaten organisert? 264
Administrasjon og forvaltning 267
Kontroll 275
TEORI Weber om byråkratiet 279
Kapittel 3.4 Velferdsstaten – et bærekraftig prosjekt? 281
«Det beste og det verste med velferdsstaten» 281
Er velferdsstaten bærekraftig? 283
Utfordringer 290
Veier videre 299
TEORI Becks risikosamfunn 302
Del 4 Ulikhet, utenforskap og inkludering 305
Kapittel 4.1 Velferd – for alle? 307
Levestandard, levekår eller livskvalitet 308
Hvordan måles velferd? 312
Velferden er relativ 314
TEORI Anthony Giddens og det seinmoderne samfunnet 318
Martha Nussbaum og kapabilitetsinnfallsvinkelen 319
Kapittel 4.2 Velferdsforskjeller og sosial ulikhet 323
Det er forskjell på folk ... 323
Velferdsforskjeller eller systematisk ulikhet? 325
De rike er rikest – ulikheter i dagens Norge 327
Hvorfor er det sånn? 329
Konsekvenser av velferdsforskjeller 334
TEORI Gary Beckers humankapital 341
Karl Marx og nyere klasseanalyse 341
Pierre Bourdieus tre kapitalformer 342
Davis og Moores funksjonelle lagdeling (struktur og harmoni) 344
Kapittel 4.3 Marginalisering og utenforskap 347
Får alle en plass i fellesskapet? 347
Psykisk utviklingshemming 351
Nedsatt funksjonsevne 353
Innvandrere – ikke ei ensartet gruppe 356
Medborgerskap eller utenforskap – hva er årsakene? 360
Konsekvenser av marginalisering 368
TEORI Howard S. Becker og stemplingsteorien 372
Kapittel 4.4 Sosiale problemer 375
Hva er et sosialt problem? 375
Frafall i videregående skole 380
Forklaringer på frafall 381
Konsekvenser av å droppe ut av skolen 385
Bruk og misbruk av rusmidler 387
Hva kan være årsaker til rusmiddelmisbruk? 388
TEORI Robert K. Merton: Sosial frustrasjonsteori 397
Kapittel 4.5 Vold og trakassering 399
Hva er vold og trakassering? 399
Hva er mobbing? 401
Mobberen og offeret – kjennetegn, forklaringer og konsekvenser 406
Hvem utøver vold? 408
Gjenger som kriminelle subkulturer 415
TEORI Walter B. Miller: Teorier om delkulturer og kriminelle subkulturer 421
Kapittel 4.6 Inkludering og mangfold i velferds samfunnet 423
Å utforske inkludering – SPØKTE? 423
Rettferdig fordeling av velferd? 425
Å leve med nedsatt funksjonsevne. Hvordan sikre inkludering? 428
Å legge til rette 431
Fra segregering til mangfold og inkludering? 433
TEORI John Rawls: Rettferdighet som rimelighet 439
Litteratur, stikkord og bilder 440–448
Del 1 Kritisk tenkning og samfunnsvitenskapelige metoder
NÅR DU HAR ARBEIDET MED DENNE DELEN, SKAL DU KUNNE
• finne og vurdere informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger
• vurdere ulike samfunnsvitenskapelige metoder og teorier og bruke disse til å utforske egne problemstillinger og gjennomføre undersøkelse
Konspirasjonsteorier, kildekritikk og kritisk tenkning
Når du har lest dette kapitlet, skal du kunne
• finne og vurdere informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger
• vurdere ulike samfunnsvitenskapelige teorier
Hva er egentlig kritisk tenkning? Handler det om å kunne avsløre falske nyheter, være god til å sjekke kilder, eller kan det være enda mer? I dette kapitlet vil vi vise deg flere måter du kan tenke kritisk på.
1.1.1 Konspirasjonsteorier og konspirasjonssnakk
«Europeiske eliter samarbeider med arabiske land for å øke muslimsk innvandring til Europa, og målet er å gjøre Europa til en islamsk koloni.» «9/11 var en innsidejobb utført av USA.» «Månelandingen har aldri funnet sted.» «En elite av djeveldyrkende pedofile som bedriver rituelle overgrep mot barn, styrer verden i det skjulte.» Alle disse påstandene er eksempler hentet fra kjente konspirasjonsteorier. En konspirasjonsteori forklarer gjerne hendelser eller det som er galt i verden, som et resultat av hemmelige sammensvergelser satt i scene av mektige (onde) personer og institusjoner. Slike teorier preges av en tro på at ingenting er tilfeldig, ingenting er hva det utgir seg for, og alt henger sammen. Alt er et resultat av bevisste, ønskede handlinger, men dette skjules, slik at allmennheten føres bak lyset (Emberland, 2021; Mesna, 2019). Personer som gir uttrykk for én konspirasjonsteori, tror ofte på mange konspirasjonsteorier som er kjedet sammen. Mange teorier handler om at en skjult elite styrer
konspirasjonsteori
verden, men hvem denne eliten er, og hva de vil, varierer. At eliten er Illuminati, frimurerne, jøder eller globalister, er de mest populære teoriene. En konspirasjonsteori som har vært særlig belyst i norsk mediebilde, er Eurabia-teorien. Den kan du lese mer om i casen på neste side.
konspirasjonssnakk
Konspirasjonsteoriene er ofte ganske komplekse med lange kjeder av sammenhenger og «bevis». Konspirasjonssnakk skiller seg fra konspirasjonsteorier ved at det ikke er hele teorier som uttales, men antydninger og hint som viser til større og mer omfattende konspirasjonsteorier. Disse antydningene kan gjerne formuleres som vitser, memer eller spørsmål, både på nettet og i den hverdagslige, politiske samtalen (Emberland og Dyrendal, 2020; Emberland, 2021). Ved at disse utsagnene formuleres som antydninger, kan de ofte bortforklares, slik at den som uttaler dette, ikke trenger å ta ansvar for innholdet. På samme tid kan dette snakket være identitetsskapende siden dette binder sammen «de som har forstått hvordan ting henger sammen».
Kjenner du til noen memer som kan hinte til en konspirasjonsteori, men som også kan bortforklares som en spøk?
Konspirasjonsteorier om Arbeiderpartiet
Det finnes en rekke konspirasjonsteorier rettet mot Arbeiderpartiet (Ap). Noen konspirasjonsteoretikere mener Ap hjernevasker det norske samfunnet for å vinne politisk kontroll over landet. Dette får de angivelig til fordi de i skjul blant annet styrer mediene og barnevernet. For å understreke dette poenget kalles NRK i disse miljøene gjerne for ARK, som står for Arbeiderpartiets rikskringkasting. (Wanounou og Haug, 2017).
Den mest utbredte konspirasjonsteorien om Ap knyttes til Eurabia-teorien: «Multikulturalisme, kulturmarxisme, politisk korrekthet er, som du kanskje vet, roten til den pågående islamiseringen av Europa», skriver terroristen Anders Behring Breivik i sitt kompendium. Selv om hatet hans mot muslimene er sterkt, er det ett hat som overgår dette, og det er hatet mot «den indre fienden» – forræderne som samarbeider med muslimene om å ødelegge vår kultur og islamisere kontinentet (Emberland, 2021).
Eurabia-teorien er en forestilling om at europeiske politikere og samfunnseliter samarbeider med arabiske land for å islamisere Europa. I Norge er arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet utpekt som hovedfienden. Det at Breivik trodde på dette, er årsaken til at angrepene 22. juli var rettet mot norsk elite i form av Ap og AUF og ikke muslimer. Breivik ville massakrere dem som i hans verdensbilde gjennomførte selve konspirasjonen (Åmås, 2015).
Ofte brukes også begrepet landssvik: «Arbeiderpartiet er landsforrædere som vil ødelegge norsk kultur.» Konspirasjonsteoretikerne mener å ha bevis for sine påstander fordi mange muslimer stemmer på partiet, og på grunn av partiets positive innstilling til et flerkulturelt Norge.
En illustrasjon av hvordan Arbeiderpartiet framstilles som «forræder» og som alliert med muslimer.
Er konspirasjonsteoretikere kritiske tenkere?
Ja, på en litt forenklet måte er de det. Konspirasjonsteoretikere er som regel svært kritiske til den allment aksepterte versjonen av noe. Mange kan også stille seg kritiske til deler av eller hele systemer og kan slik bedrive en form for systemkritikk.
Samtidig, og dette er viktig, er de svært lite kritiske til all informasjon som støtter deres virkelighetsoppfatning, og de er ikke opptatt av å teste ut om teoriene deres stemmer. Alt blir tolket som en bekreftelse på at konspirasjonsteorien er sann.
Konspirasjonstro er derfor i realiteten det stikk motsatte av kritisk tenkning. «Konspirasjonstroende mangler enhver vilje til å underkaste sine egne teorier kritisk etterprøving. De lukker seg for motargumenter istedenfor å ta dem innover seg – eller rett og slett gjør motbevisene til en del av konspirasjonen. At det ikke finnes bevis, blir i seg selv et bevis på hvor mektige aktørene er som klarer å skjule alle spor» (Emberland i Mesna, 2019).
Hva kan vi gjøre?
En måte å hindre at noen begynner å tro på konspirasjonsteorier på, er å lære flest mulig kritisk tenkning, kildekritikk og å avsløre retorikk. Det vil også være viktig å lære seg å gjenkjenne konspirasjonsteorier siden dette er forklaringsmodeller som aktivt brukes til å stigmatisere grupper, til hatprat og til å underbygge farlige ideologier; islamofobi og antisemittisme. Dette legges det derfor mye vekt på i skolen i dag.
I tillegg er det viktig å gjøre noe med hovedårsakene til at konspirasjonsteoriene oppstår og sprer seg. Siden frykt, mistillit, usikkerhet og en følelse av avmakt ofte er felles for mange av dem som tror på konspirasjonsteorier, kan det å skape grunnlag for tillit være noe av det viktigste grepet:
Å håndtere konspirasjonsteorier handler ikke så mye om å øke utdannelsesnivået eller legge fram politiske argumenter. Snarere dreier det seg om å skape politiske, økonomiske og sosiale forhold som skaper grunnlag for gjensidig tillit (Counterpoint sitert i Emberland, 2021)
Både Terje Emberland (2019) og Øyvind Strømmen (2021, s. 180–181) har skrevet og forsket på konspirasjonsteorier, og de lanserer i tillegg en rekke spørsmål der svarene peker på hva vi kan gjøre for å bidra til å forebygge:
•Hvordan kan vi unngå at folkevalgte, medier og akademikere plasseres i en «dem»-kategori langt unna «vi/oss»?
• Hvordan kan vi unngå at mange opplever mangel på kontroll over egne liv og en følelse av fremmedgjøring?
• Hvordan kan folk gi mistilliten en riktig form, basert på gode samfunnsanalyser og logiske resonnementer?
• Hvordan kan mistilliten omformes til konstruktiv og samfunnsforandrende politikk?
• Hvordan kan vi bekjempe demokratiske underskudd i samfunnet og bidra til at flere føler tilhørighet og medborgerskap?
Hvordan kan vi skape grunnlag for tillit hos flere, tror du?
Videre i kapitlet vil vi vise deg hvordan du kan bli en bedre kritisk leser og tenker. Første del handler om kildekritikk, mens andre del handler om hvordan du kan lære deg å gjenkjenne ulike perspektiver i samfunnsfagene og slik se hva som vektlegges, og hva som mangler i tekster som for eksempel handler om årsaker og tiltak.
1.1.2 Kildekritikk og kritisk tenkning
Selv om kildekritikk regnes som svært viktig, har det tidligere vært trent lite på dette i skolen. Dette har imidlertid snudd, nå framheves det i alle fag. Kildekritikk er viktig i samfunnsfagene av flere grunner. For det første gjør det oss bedre rustet til å ikke bli lurt, for det andre hjelper det oss til å bli gode og aktive demokratiske medborgere, og for det tredje bidrar det til at vi utvikler vår kritiske tenkning, og til at vi vet hva som er gyldig kunnskap i fag som samfunnsfagene (Korbøl, 2021).
nnsk vari K k
ldekr
Kildekritisk kompetanse innebærer å både bruke ferdigheter og faglig kunnskap til å vurdere kildenes relevans og pålitelighet, og å innhente et variert kildeutvalg for å inkludere forskjellige syn og vinklinger (Austvik og Rye, 2011, s. 67)
Når dere skal søke etter kilder, må dere først bestemme dere for hvilke kilder dere vil bruke. Det vanskeliggjøres av at vinklingen i mediene er blitt likere, og dere vil lettere få tak i kilder som er i tråd med søk dere tidligere har gjort.
Her beskriver vi på den ene siden at vi gjennom globaliseringen har fått en homogenisering eller ensretting av mediene. Schibsted eier mange av de store norske avisene (Aftenposten, Bergens tidende, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og VG), danske Egmont eier TV 2 og en rekke norske magasiner og ukeblader. I mange land oversettes avisartikler direkte fra engelsk istedenfor at journalister skriver egne artikler. Sendingene til store tv-kanaler, som BBC og CNN, er tilgjengelige på nett eller via kabel-tv i mange land. Dette gjør at informasjonen og vinklingen på saker blir likere – mer homogenisert.
På den andre siden har vi fått tilgang til flere medie- og informasjonskanaler og kan søke opp og følge ulike medieaktører eller mer personlige stemmer. En fordel er at medienes makt eller kontroll over hva som vises, deles på flere. Enkeltpersoner kan selv spre nyheter, meninger og filmer direkte via sosiale medier. Det koster lite, og teknologien er enkel i bruk. Derfor kan det finnes flere dagsordener og et bredere og mer mangfoldig bilde av virkeligheten. En utfordring er at vi ofte er tilbøyelige til å lytte bare til dem vi er enige med. I det amerikanske presidentvalget i 2020 var dette en stor utfordring, og mediene snakket om det splittede USA og en digital krigføring. Algoritmene til sosiale medier, som Twitter og Facebook, gir leseren mer av det vedkommende liker. Slik vil det leseren eksponeres for, om for eksempel abort, innvandring eller
korona, kunne bli helt ulikt framstilt om vedkommende er demokrat eller republikaner. I tillegg satset begge sidene på negative reklamer om hverandre. Følgere av Donald Trump fikk dermed tilgang til én type informasjon, mens de som støttet Joe Biden, fikk informasjon fra andre steder og med andre vinklinger. Dette kan være en utfordring for demokratiet. Når folket til slutt må ledes av noen de er så sterkt uenig med, og mediene ikke får fram saker og verdier som kan gå på tvers av partiene, kan dette føre til mistillit til myndighetene, til at politikken vanskelig lar seg gjennomføre, og i ytterste konsekvens til en borgerkrig (Skjeseth, 2020). Det ble heldigvis ikke borgerkrig, men Kongressen ble stormet etter valget, og det viste noe av den dype splittelsen.
Når vi har mange ulike mediekanaler og medietilbud, kan vi lettere velge bort det vi ikke liker. Noen velger å fordype seg i stoff som gjelder politikk og samfunnsliv, noen blir spesialister på kropp og helse, andre liker actionfilm og fotball. Konsekvensen kan lett bli det vi kaller informasjonskløfter mellom dem som søker kunnskapsstoff knyttet til samfunnet, og dem som av ulike grunner velger det bort. Dette kan i neste omgang bety at «det store fellesskapet» svekkes, og at noen få dominerer samtalene i offentligheten.
Tips til kildesøk
• NUPI skole
• SSBs skolesider
• Hjemmesidene til universitetene
• Hjemmesidene til forskningsinstitutter, som Fafo, Velferdsforskningsinstituttet NOVA eller Institutt for samfunnsforskning (ISF)
• Bruk gjerne søkemotoren Google Scholar dersom du ønsker å få opp vitenskapelige artikler.
Fake news?
I en av Medietilsynets rapporter går det fram at flertallet av de unge som svarte at de hadde sett en nyhet de trodde var falsk, ikke sjekket saken nærmere. Tilsynet konkluderer med at flere elever og lærere trenger å kjenne til metoder og verktøy for å kunne sjekke saker de mistenker at ikke er sanne (Medietilsynet, 2020).
Medietilsynet, Utdanningsdirektoratet og Faktisk har derfor lagd noen verktøy for å lære elever å avsløre falske nyheter. På neste side ser du Medietilsynets kampanje. Å være kritisk til kilder innebærer likevel ikke bare å være skeptisk til hvilke kilder du skal stole på, og finne ut hva som kan være fake news, og hva som ikke er det. I tillegg
Kilde: Medietilsynet (2021). Hentet fra https://www. medietilsynet.no/digitalemedier/kritisk-medieforstaelse/ stopp-tenk-sjekk/
bør du trene deg på å vurdere kilder ved å sjekke troverdigheten, sjekke i hvilken sammenheng kilden er skrevet, og finne ut hva som er hensikten med publikasjonen. På denne måten blir din kunnskap og forståelse av samfunnet viktig, og kildekritikk blir ikke bare en ren teknisk ferdighet. Det kan være en fin utvidelse å kunne øve deg opp til å ta stilling til hvilken kilde som er best egnet for å besvare et spørsmål. Det finnes mange ulike modeller du kan bruke når du skal utøve kildekritikk. Her viser vi deg Medietilsynets kampanje STOPP TENK SJEKK, og modellene smart, tone og etos.
Seks spørsmål du bør stille deg når du lurer på om en sak er falsk eller ekte
STOPP.
Vekker saken sterke følelser?
Saker som vekker sterke følelser, deles ofte av mange. En del nettsider publiserer derfor slike saker for å få mange klikk. Du bør være ekstra forsiktig med å dele saker som vekker sterke følelser.
Virker saken for utrolig?
Falske saker har ofte fengende overskrifter, STORE BOKSTAVER og utropstegn! Vær bevisst på at en overskrift og et bilde ikke gir deg hele historien. Sjokkerende overskrifter som virker for utrolige til å være sanne, er ofte det.
TENK.
Tror du på bildet?
Et bilde kan også lyve. Falske, nyhetslignende saker bruker ofte bilder som er tatt ut av sin sammenheng. Moderne teknologi gjør det også enkelt å produsere falske video- og lydopptak, såkalte deepfakes.
Prøver saken å påvirke deg?
En sak har som regel flere sider. Du bør derfor være kritisk hvis bare én part slipper til. Sterke politiske budskap eller ekstreme påstander som spres, bør du undersøke nærmere.
SJEKK.
Finner du saken andre steder?
Oppsiktsvekkende nyheter sprer seg raskt. Hvis ingen andre medier rapporterer om det samme, kan det bety at saken er falsk.
Hvem står bak saken?
Sjekk adresselinjen til nettstedet. Falske nyheter har ofte en nettadresse eller et utseende som ligner på en kjent nyhetskilde. Sjekk avsender og hva andre sier om kilden.
Tre ulike modeller for kildekritikk
smarttoneetos
Synsvinkel:
• Presenteres fakta eller meninger?
• Finnes det en bestemt synsvinkel?
• Stemmer informasjonen med andre kilder?
Målsetning:
• Er kilden skrevet med en bestemt hensikt?
• Er noe utelatt?
• Påvirker presentasjonsformen troverdigheten?
Troverdighet:
• Er opphavspersonen troverdig?
• Har forfatteren kompetanse og autoritet på området?
• Kan forfatteren kontaktes?
Objektivitet:
• Uttrykker teksten objektivitet eller opphavspersonens interesser?
Egnet:
• Trenger jeg kilden til å svare på det jeg skal undersøke?
• Er språket slik at jeg skjønner det som står der?
• Er kilden egnet til formålet?
Troverdig:
• Hvem har skapt kilden, og hvilken bakgrunn har avsenderen?
• Hvorfor er kilden skrevet, og er den basert på meninger eller fakta?
• Inneholder den troverdig informasjon?
Autoritet:
• Har forfatteren kompetanse og autoritet på området?
Relevans:
• Er tematikken relevant for det du skal finne ut?
• Støtter den dine synspunkt?
Tid:
• Finnes det opplysninger om når kilden er skrevet og publisert?
Nøyaktighet:
• Er informasjonen dokumentert og oppdatert, saklig og mulig å bekrefte ved bruk av andre kilder?
Egnethet:
• I hvilken grad er informasjonen egnet til det formålet vi har?
Oppdatert:
• Er informasjonen oppdatert nok for det jeg skal undersøke?
Sammenstille kildene:
• Hvilken informasjon i kilden stemmer med informasjonen i andre kilder?
• Hvordan kan jeg bruke motstridende informasjon for å skape en helhetlig forståelse?
Tabellen er hentet fra Korbøl, 2021, side 124.
Alle tre modellene, eller oppskriftene, er variasjoner over samme tema, men rekkefølgen på spørsmålene er noe forskjellig, og alle tre har styrker og svakheter.
SMART og ETOS legger større vekt på spørsmålet om kildenes egnethet, mens TONE vektlegger kildens troverdighet og sannhet og er dermed mindre opptatt av hva kilden kan brukes til.
Spesielt O-en i TONE kan bli problematisk i de ulike samfunnsfagene. Hva vil det si at en tekst er objektiv? Finnes i det hele tatt objektive tekster? Og hvis det skulle finnes, er det i så fall slike tekster vi først og fremst søker etter og bruker (Korbøl, 2021)? I samfunnsfagene er det svært viktig å se etter hva slags sammenheng teksten er skrevet i, og hva den er tenkt brukt til. Hvilket perspektiv er denne skrevet ut fra, og med hvilket formål? Et interessant oppfølgingsspørsmål her er i hvilken grad kritisk tenkning er en generell ferdighet dere kan lære dere uavhengig av fag, eller om den også er tett knyttet til temaet og faget som skal læres (Ferrer, Jøsok, Ryen, Wetlesen & Aas, 2019, s. 14–15). Dersom kritisk tenkning også er knyttet til fag, innebærer det både en evne til å kunne vurdere komplekse saksforhold og til å skjønne hvilke kriterier som ligger til grunn i en bestemt faglig sammenheng (Ferrer et al., 2019). Dersom dere skal utforske en dagsaktuell debatt eller menneskerettighetenes betydning for enkeltmennesket og politikken, vil konteksten og fagkunnskapen som ligger til grunn, være svært viktig for utforskningen. Å lete etter ulike perspektiver på en sak, heller enn å søke objektive kilder, vil være svært interessant i samfunnsfag, for eksempel sosialkunnskap. Det kan også være svært nyttig å lære seg å sammenlikne flere kilder.
Perspektiver og kritisk tenkning
Ulike samfunnsvitenskapelige fag og teorier gir oss begreper og tenkemåter som kan gjøre handlingsmønstre og strukturer vi tar for gitt, synlige for oss. Forskere kan ikke fange inn og forklare alt samtidig, men ser verden gjennom ulike briller. Det betyr at de bruker ulike tenkemåter eller vektlegger ulike perspektiver i sin forskning. Å kunne kjenne igjen hvilke briller som er brukt, og hvilke som er fraværende, er også en måte å lære seg å tenke kritisk på.
I sosialkunnskap lærer du en rekke ulike teorier fra flere ulike samfunnsvitenskapelige fag. Noen teorier er hentet fra psykologi, noen er hentet fra sosiologi, og andre igjen er hentet fra statsvitenskap og økonomi. En måte å skille teoriene fra hverandre på
kan være å se om de konsentrerer seg om individet og det som foregår inne i personen, eller om de tar for seg noe av omgivelsene. I hovedsak vil teoriene fra psykologi handle om individet, mens teoriene fra statsvitenskap og sosiologi vil ta opp strukturene rundt individet eller samspillet mellom individet og strukturene rundt.
Individforklaringer og strukturforklaringer
Menneskers atferd eller handling kan forklares gjennom en enkel todeling: ved individforklaringer og ved strukturforklaringer.
Individforklaringer
Individforklaringer viser til individet og dets egenskaper. Det kan innebære å vektlegge at noen handler ut fra det de har bestemt seg for. Dersom du står i butikken og lurer på om du skal stjele en sjokolade, kan du veie konsekvensene av å bli tatt mot å få sjokoladen gratis. Du tenker over valgene du har. For de fleste av oss vil denne avveiningen føre til at vi ikke stjeler, enten fordi vi ikke tar sjansen på å bli tatt, eller fordi vi mener det er galt å stjele. Du kan
«Jeg gjør jo bare det som passer best for meg.»
Bronfenbrenners modell
tenke deg godt om og vurdere handlingen som riktig eller nyttig, da tar du et valg. Når vi analyserer folks valg i ulike situasjoner, enten det gjelder valg av ektefelle eller om vi skal ta bussen eller kjøre bil til jobben, så vil noen legge vekt på at folk gjør rasjonelle valg og slik kan kalles en rasjonell aktør (se teori side 341). Andre vil legge mer vekt på om folk velger i tråd med sosiale normer og moral.
En annen type individforklaring medfører å legge vekt på personens egenskaper, sykdom eller diagnose for å forklare handlingen til vedkommende. Lise er lat, derfor gidder hun ikke å gjøre lekser; eller Lise er deprimert og orker ikke å gjøre noe. Forskere som legger vekt på individforklaringer, kan godt være opptatt av store samfunnsfenomener. De kan undersøke hvorfor fødselsraten er høyere i Norge enn i Italia, eller hvorfor menn i gjennomsnitt tjener mer enn kvinner, men de prøver å forklare slike mønstre som summen av mange enkeltindividers handlinger og valg.
Strukturforklaringer
Klimaforandringer som skjer i løpet av et livsløp
MAKROSYSTEM
Kulturelle normer og verdisystemer CHRONOSYSTEM
EKSOSYSTEM
MESOSYSTEM (Samvirke mellom mikrosystemer)MIKROSYSTEM
Næringsliv Naboer
Massemedier
Velferdstjenester
Familie Skole Barnehage
PERSON
Alder, kjønn, helse osv.
Arbeidsplass Venner og bekjente
Politiske institusjoner
Nærmiljø
En strukturforklaring viser til forhold rundt individet. En struktur betyr i denne sammenhengen omgivelsene som omgir personen. Det kan være familie, venner, medier, lokalmiljøet eller landet personen har vokst opp i. Alt dette kan påvirke vedkommende til å handle på en bestemt måte, direkte eller indirekte. Vi er ofte ikke klar over dette, men samfunnsforskere kan oppdage hvordan for eksempel lokalmiljøet eller mediene preger livene våre. Å undersøke slike forhold er typisk for samfunnsforskere.
Tegningen viser en modell med nivåer av strukturer rundt et barn. Innerst ser du barnet omgitt av en rekke sirkler. De innerste er de nære strukturene rundt barnet, som foreldre og familie, boforhold og økonomi. Så utvider sirklene seg gradvis via strukturer som barnehage, skole og familie, til lokalmiljø og til slutt helt opp til stats- eller nasjonsnivå. Hvis vi beveger oss enda lenger ut, finner vi det globale nivået. Forskere som legger vekt på strukturforklaringer, vil være opptatt av hvordan sosiale fenomener og individers handlinger formes av slike store samfunnsforhold. De kan for eksempel være opptatt av hvordan velferdsstatlige ordninger påvirker antall barnefødsler i et land, eller hvordan internasjonale handelsavtaler endrer lokale arbeidsforhold.
En kombinasjon av individ- og strukturforklaringer
Oftest vil en god forklaring på et fenomen inneholde en kombinasjon av flere typer forklaringer og gjerne på både individ- og strukturnivå. Hvis vi skal forklare hvorfor noen dropper ut av videregående skole, kan vi bruke individforklaringer, som at eleven er lite motivert, lat eller ikke er interessert i skolefag. Samtidig er det minst like interessant å se på strukturene rundt individet: Hva slags påvirkning har foreldre og venner? Handler det om manglende tilgang til praksisplass? Er det mulig at eleven kan gå rett ut i arbeidslivet istedenfor å gå på skole? Dersom vi undersøker slike forhold i tillegg til eller i samspill med individforklaringene, vil svarene bli mer nyanserte.
Mikro-, meso- og makronivå
En annen måte å sortere teorier og perspektiver på er ved å se på ulike nivåer. I sosialkunnskap studerer vi individer, grupper og samfunn, men ikke samtidig. Vi må velge hvilket nivå vi vil legge vekt på. Analysenivåene deles gjerne inn i tre: mikro-, meso- og makronivå.
Mange forskningsprosjekter bruker et makroperspektiv for å forstå endringsprosessene i verden. Dersom forskeren skal se på konsekvenser av globalisering og bruker et makroperspektiv, kan hun gjøre rede for noen overordnede trekk. Hun kan for eksempel si noe om forskjeller og likheter mellom land når det gjelder klimaendringer, eller hva slags velferdsstat de har. Her konsentrerer hun seg om storsamfunnet og strukturene. Det er nesten som å plassere forskeren i et helikopter. Vedkommende ser på det store bildet, men går ofte glipp av detaljene. Dersom forskeren ønsker å se hvordan menneskene lever sine liv lokalt, er det bedre å bruke et mikromakroperspektiv mikroperspektiv
perspektiv. Da ser hun nærmere på individet og de små gruppene nærmest det, men samtidig kan hun risikere å gå glipp av det store bildet.
Meso betyr imellom. Her betyr det mellomnivå. Dette nivået ligger mellom individet og samfunnet, slik for eksempel ulike organisasjoner eller institusjoner som skoler og fengsler eller familie og lokalsamfunn gjør. Studier av denne typen systemer eller strukturer sies å være på mesonivå. Samfunnsvitere forsker på ulike områder og beveger seg på makro-, mikro- og mesonivå. Som oftest må de bestemme seg for om de skal konsentrere seg om ett eller flere av disse. Ønsker de å sammenlikne ulike velferdsstater, studere livet i et fengsel eller se nærmere på de nære relasjonene i en familie?
meso
Jan Tore Sanner var kunnskaps- og integreringsminister i regjeringen Solberg fra 2018 til 2020.
BEGREPER
konspirasjonsteori
konspirasjonssnakk
kritisk tenkning
kildekritikk
individ- og strukturforklaringer mikro-, meso- og makroperspektiv
SAMMENDRAG
Å være bevisst konspirasjonsteorier og ikke minst konspirasjonssnakk, være kildekritisk og se hvordan tekster er preget av ulike perspektiver, kan gjøre deg til en bedre kritisk tenker.
OPPGAVER
1 Hvilke råd og tips vil du gi for å forebygge at man blir lurt av konspirasjonssnakk og konspirasjonsteorier?
2 I kapitlet foran står det at det ikke er nok å bare sjekke om noe er «falske nyheter». Hva mer bør du ta hensyn til når du skal søke og bruke ulike kilder?
3 Finn eksempler på lærebokas rosa sider på teorier som kan plasseres som individforklaringer, strukturforklaringer og begge deler.
4 Utforsk: Hva går konspirasjonsteorien QAnon ut på? Hva kan stemme av det de tror på, og hva er bare oppspinn? Hva gjør at noen kan tro på dette, slik du ser det? Hvordan kan dere finne fram til nøytral informasjon når dere søker etter informasjon om en konspirasjonsteori?
5 Utforsk: Hva gjør at politikere som Donald Trump og Sylvi Listhaug blir anklagd for å drive med konspirasjonssnakk? Finn eksempler. Hvilke konspirasjonsteorier knyttes uttalelsene til?
Fokus Sosialkunnskap er skrevet i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Bokas struktur og tematiske forankring er læreplanens kjerneelementer: samfunnsvitenskapelige perspektiver og metode, livsmestring og livsfaser, velferdsstat og menneskerettigheter og sosiale problemer og utenforskap. En ambisjon med boka er at fagteoriene skal være enkle å bruke og forstå: Den har fått sine egne «rosa» sider i hvert kapittel og i løpende tekst vises det med eksempler hvordan de kan brukes. Underveis i boka er det spørsmål som utfordrer leseren til å stoppe litt opp og reflektere ver tekstene.
Fokus Sosialkunnskap består av:
•Lærebok
•Digitalbok
• Digitale ressurser
På Aunivers.no finner du Aschehougs digitale læremidle.