9788203404436

Synnøve Veinan Hellerud / Silje Førland Erdal / Ida Molstad Johnsen / Martin Westersjø / Olav Hove

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

Bokmål

Læreboka Arena 8 er en del av læremidlet Arena 8–10: Samfunnsfag for ungdomsskolen. Læremidlet følger læreplanen i samfunnsfag for 8.-10. årstrinn (LK20). © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2020 1. utgave / 2. opplag 2021 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

pl a

r

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.

ks

em

Redaktør: Nils Winther Lorange Grafisk formgiving: Marit Jakobsen Omslag: Milla Design Omslagsfoto: Getty Images/Susan Barr/EyeEm Getty images/Bloomberg, Ukjent fotograf/Oslo museum, Henry Munkejord, Norsk Oljemuseum

in g

se

Bilderedaktør: Jens Oscar Jenssen Tekniske tegninger: Gerd Eng Kielland Illustrasjoner: Øivind Hovland, Gerd Eng Kielland og Marit Jakobsen

er

Grunnskrift: Excelsior LT Std Papir: 100 g G-print 1,0 Trykk: Merkur Grafisk AS Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien

Vu rd

ISBN 978-82-03-40443-6 Aunivers.no

NO - 1430

N VA

E MER K

E

T

S

Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Forord En arena er en plass for å møtes, for å lære, for å underholdes og for å bli kjent med hverandre. Samfunnet er en stor sosial arena, og skolen er på mange måter en miniversjon av samfunnsarenaen. Her møtes dere hver dag. Dere møtes med alt dere har av likhet, ulikhet, kunnskap og historie. Dere er et mangfold av ulike individer som er samlet i tre år for å bli litt klokere, for å ha det gøy og for å lære om dere selv, om hverandre og om verden. Vi håper at Arena skal hjelpe dere med dette.

gs ek

se m

pl

ar

I Arena samfunnsfag skal dere • utforske samfunnet rundt dere • reflektere over hva det vil si å være et individ i et samfunn • diskutere viktige, spennende og vanskelige problemstillinger • undersøke og fordype dere i temaer som bærekraft, demokrati og politikk • lese tekster om historie, geografi og samfunn som gjør det mulig å se de store sammenhengene i samfunnet og i verden

Vu

rd

er

in

Arena-bøkene er delt inn i tre deler. Den første delen heter Individ og samfunn og handler nettopp om å være menneske i et samfunn i verden i dag. Det handler om hvem vi er, hvem vi vil være og hvordan samfunnet vårt er bygd opp.

Den andre delen heter Demokrati og deltakelse. Her skal dere utforske og lære om historien til det norske demokratiet, om hvordan demokratiet fungerer i Norge i dag, og om hvordan dere aktivt kan delta og bidra i samfunnet.

Den tredje delen i Arena heter En bærekraftig verden. Verden står overfor store miljø- og klimautfordringer. I samfunnsfag skal dere lære om bakgrunnen for disse utfordringene, og dere skal diskutere og lete etter gode alternativer for framtiden.

Vi er veldig glade for å kunne gjøre dette sammen med dere!

Hilsen forfatterne

Hvordan er boka bygd opp – og hvordan kan dere bruke den?

Denne boka er delt inn i tre deler og bygd opp av 12 kapitler.

I begynnelsen av hvert kapittel finner dere læringsmål. Et læringsmål er det vi tenker at dere skal sitte igjen med av kunnskap og ferdigheter om et emne.

Det kan være lurt å ha læringsmålene i tankene når dere jobber, slik at dere hele tiden kan vurdere om arbeidet deres er relevant for å nå målene.

Hvert kapittel har en innledning og «Før du leser»-oppgaver.

Innledningene gir dere god informasjon om hva kapitlene skal handle om. Fordelen ved innledninger og «Før du leser»-oppgaver er at de gir god oversikt og aktiviserer forkunnskaper. Dette hjelper dere på god vei når dere skal arbeide med resten av kapitlet.

REFLEKTER

I boka er det mange refleksjons- og diskusjonsoppgaver. Det er fordi vi lærer av både å lese, tenke og lytte til andre og uttrykke meningene våre, og fordi dere skal få mulighet til å tenke kritisk rundt innholdet i boka.

Vu

rd

er

in

gs ek

FØR DU LESER

se m

pl

ar

Alle kapitler har et tankekart i begynnelsen. Det kan dere bruke som utgangspunkt for å lage egne tankekart eller for å bli kjent med sentrale fagbegreper.

FINN SVARET

På slutten av hvert underkapittel har vi «Finn svaret»-oppgaver.

De er der for å hjelpe dere til å huske innholdet i kapitlet og sikre at dere fikk med dere det dere leste.

OPPGAVER

I slutten av hvert kapittel har vi oppgavesider. Her skal dere utforske, skape og fordype dere i temaer fra kapitlet. På oppgavesidene finner dere også sammendrag. Disse er korte punktlister med det forfatterne mener er det mest sentrale innholdet i kapitlene. På aunivers.no kan dere finne videoer av sammendragene, med lyd og animasjoner.

Innhold 9

se m

pl

ar

DEL 1 Individ og samfunn 1 Kildekritikk – hvordan vet du det? 10

gs ek

Det er lett å la seg lure 12 Hvordan være kildekritisk? 15 Fakta eller mening? 20

in

2 Samfunn – å leve sammen 24

rd

er

Hva er et samfunn? 26 Levedyktige samfunn 29 Å høre til i samfunnet 38

Vu

3 Identitet – hvem er vi? 44 Du og fellesskapet 46 Roller, forventninger og normer 53 Digital identitet og digitale fellesskap

59

4 Norge – fra fattigdom til velstand 64 1800-tallet – fra bondesamfunn til industrisamfunn 66 1900-tallet – velferdssamfunnet blir til 74 2000-tallet – færre unge og mange gamle 79

DEL 2 Demokrati og deltakelse 89 5 Demokratiske ideer – fra antikken til 1814 90

se m

pl

ar

Ideer fra antikken – det første demokratiet 92 Ideer fra middelalderen – kongens makt må begrenses 94 Ideer fra opplysningstiden – folkets rettigheter 96 Fra ideer til handling – revolusjon i Amerika 98 Revolusjon i Frankrike 101 Christian Frederik og nordmennene 104 Grunnloven fra Eidsvoll 107

gs ek

6 Demokrati for alle – fra 1814 til i dag 112

er

in

Endringer i samfunnet fikk folk til å delta i demokratiet 114 Kamp for stemmerett 119 Kvinner i politikken 122 Hvordan står det til med demokratiet i dag? 124

rd

7 Demokrati i praksis – medvirkning og engasjement 130

Vu

Samfunnsengasjerte ungdommer på Utøya 132 Ungt engasjement 136 Den demokratiske samtalen 142

8 Streik og samarbeid – fra kamp til rettigheter i arbeidslivet 148 Fyrstikkarbeiderstreiken 150 Arbeiderne organiserer seg 154 Bedre rettigheter for arbeiderne 156 Ulike land – ulike rettigheter 159 Kjenner du dine rettigheter? 162

9 Norsk politikk – politiske partier og ideologier 166 Det politiske systemet i Norge 168 Hva er et politisk parti? 169 Ideologier 173 Storting og regjering 176

DEL 3 En bærekraftig verden

183

10 Mennesket og naturen – teknologiske revolusjoner 184

pl

ar

Du er et produkt av den industrielle revolusjonen 186 Jordbruksrevolusjonen – menneskene begynte å forandre naturen 188 Den industrielle revolusjonen – kull, maskiner og fabrikker 193 Kan teknologien redde verden? 201

se m

11 Bærekraftig utvikling – vår felles framtid 206

gs ek

Mennesket og naturen 208 Bærekraftig utvikling – hvem er ansvarlig? 214 Hva kan du og jeg gjøre? 220

12 Ressurser i Norge – hvordan bruke dem bærekraftig? 226

Vu

rd

er

in

Ressurser 228 Havet 232 Berggrunnen 236 Jorda 240 Vannet 242

Ordforklaringer 246 Stikkordliste 252

in

er

rd

Vu gs ek pl

se m

ar

in

er

rd

Vu gs ek pl

se m

ar

Individ og samfunn

– hvordan vet du det?

ETTER Å HA JOBBET MED DETTE KAPITLET SKAL DU KUNNE

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

• forklare hvorfor det er viktig å være kritisk til hvilke kilder du henter informasjon fra • vurdere om en kilde er troverdig eller ikke • skille mellom fakta og meninger • forklare hva vi mener med falske nyheter • reflektere over negative konsekvenser av falske nyheter

Vu

1

Kildekritikk

Kildekritikk – hvordan vet du det?

OBJEKTIV TROVERDIGHET

FAKTA

KILDEKRITIKK

ar

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

FAKTASJEKK

pl

FALSKE NYHETER

MENING

Samfunnsfag er læren om samfunnet. Derfor er nyheter og informasjon om alt som skjer i samfunnet, viktig i faget. Det finnes masse god informasjon på internett som vil være nyttig for deg når du jobber med samfunnsfag, og ellers i livet. Men alt er ikke til å stole på. Mange nettsider er seriøse og har nøytral informasjon, andre er laget for å påvirke deg i en bestemt retning, og noen sprer falsk informasjon med vilje. Andre gjengir kanskje noe de tror er sant, men som ikke stemmer hvis man sjekker det nærmere. Hvis du vil unngå å bli lurt, må du være kildekritisk. Her kan du lære hvordan.

11

DEL 1

Det er lett å la seg lure

FØR DU LESER

Har du noen gang blitt lurt av noe som ble delt i sosiale medier?

VISSTE DU AT? Deepfake er teknologi der en kan lage falske videoer hvor det ser og høres ut som om personen i videoen sier noe den faktisk ikke gjør. Når teknologien er blitt så avansert, er det viktigere enn noen gang å være kildekritisk.

rd

er

REFLEKTER

Pleier du å dele nyhetssaker med venner? Sjekker du først om de er ekte? Har du noen gang sett en nyhetssak som du tenkte kunne være falsk?

in

falske nyheter: nyhetssaker som ikke er sanne

gs ek

se m

pl

ar

Det er lett å bli overbevist når noen presenterer «fakta» på en måte som virker proff. Mange deler nyhetssaker og bilder i sosiale medier, som de kanskje tror er sanne, men som i virkeligheten bare er funnet på av noen, enten for moro skyld eller fordi de ønsker å påvirke folk på en eller annen måte. Falske nyheter har eksistert bestandig, men i våre dager blir de spredt raskere enn noen gang – særlig gjennom sosiale medier.

Vu

12

Falske nyheter og løgnfabrikker Hvorfor gidder folk å lage falske nyhetssaker? Noen gjør det nok bare for moro skyld – fordi de synes det er gøy å lure andre – men ofte handler det om å tjene penger. Noen har nettsider med mange reklameannonser, og jo flere mennesker som klikker seg inn på sakene de legger ut, jo mer får de betalt for annonsene. Dermed lager de saker som er mest mulig oppsiktsvekkende, slik at folk blir nysgjerrige og klikker seg inn på dem. Sakene er fullstendig usanne, men er framstilt på en måte som ser proff ut, slik at mange lar seg lure. Slike nettsider kalles gjerne løgnfabrikker.

Falske nyheter kan skape problemer for samfunnet. Når det blir mange av dem, kan det føre til mye usikkerhet, og ingen liker å bli lurt.

Dessuten finnes det folk som lager falske nyheter bevisst for å påvirke meningene til folk. De kan for eksempel gjøre det for å gi en politiker

in

gs ek

se m

pl

ar

Kildekritikk – hvordan vet du det?

rd

kan stole på kildene du bruker.

er

Á Når du finner informasjon på internett, er det viktig å tenke over om du

eller et politisk parti dårlig rykte, slik at færre vil stemme på dem.

Det kan også være at de gjør det for å spre fordommer mot bestemte grupper mennesker. Hvis mange tror på slike falske nyheter, kan det føre til en samfunnsdebatt som er fylt av mer hat og flere fordommer.

Vu

samfunnsdebatt: en samtale eller diskusjon i samfunnet om ting eller saker mange er opptatt av

Hva tror dere kan være grunnen til at noen har funnet på disse sakene?

DISKUTER

Her er to eksempler på saker som begge er usanne, men som likevel er blitt delt svært mange ganger i sosiale medier: • «Familie på fem fra Somalia fikk penger fra Nav til å kjøpe hver sin nye iPhone.»

• «Asylsøkere får utbetalt 50 000 mer enn norske minstepensjonister.»

13

in

gs ek

se m

pl

ar

DEL 1

er

Á Det kan være lurt å sjekke flere kilder for å være sikker på at informasjonen du

rd

har funnet, er ekte.

Det første du bør gjøre hvis du vil finne ut om en nyhetssak er ekte eller falsk, er å sjekke om den samme saken er omtalt flere steder.

Hvis flere kjente nyhetsmedier skriver om det samme, er det større sjanse for at det er en ekte nyhetssak enn hvis den bare er omtalt på ett sted.

Enten du skal sjekke om en nyhetssak er ekte, eller bare finne informasjon om et emne, bruker du kilder. En kilde er rett og slett et sted du henter informasjon fra. Det kan være et nettsted, en bok, en avis, en dokumentarfilm eller en person du snakker med. Å være kildekritisk handler om å vurdere om informasjonen du finner, er til å stole på.

Vu

14

Kildekritikk – hvordan vet du det?

Hva er en løgnfabrikk?

Hva kan være grunner til at folk lager falske nyhetssaker?

Hvilke problemer kan falske nyheter skape i samfunnet?

Hva bør du gjøre hvis du vil finne ut om en nyhetssak er ekte eller falsk?

FINN SVARET

1 2 3 4

REFLEKTER

a b

se m

pl

ar

c

Hvordan går du fram når du skal finne informasjon på internett?

Når du finner informasjon du vil bruke, for eksempel til en skoleoppgave, tenker du da over hvem som har skrevet teksten, eller hvem som har laget nettsiden?

Hva er det som avgjør om du stoler på at en tekst eller en nettside gir god informasjon?

gs ek

Hvordan være kildekritisk?

er

in

Det er viktig å være kildekritisk for å unngå å bli lurt av falske nyheter og feilaktig informasjon. Men hvordan gjør man det?

Hva må du tenke på når du skal være kildekritisk? Her kommer et minikurs i kildekritikk.

Vu

HVEM? Hvem står bak?

rd

Her er noen spørsmål du alltid bør stille til kildene du bruker.

NÅR? Når ble dette laget eller publisert?

?

HVORFOR? Hvorfor er dette blitt laget?

HVA? Hva slags informasjon er dette egentlig?

HVEM?

For å vurdere om du kan stole på det du leser eller finner på nettet, må du vite hvem som har skrevet teksten, eller hvilken organisasjon eller gruppe mennesker som har publisert innholdet.

Hvis du har funnet en kilde på internett, er det ikke alltid så lett å finne ut hvem som står bak, men du bør prøve å sjekke to ting:

kildekritisk: å ikke stole blindt på alt man finner av informasjon, men vurdere hvor troverdig kilden og informasjonen er

15

Hvem har laget innholdet?

Sjekk om det står hvem som har laget innholdet du vil bruke, og når det ble publisert. Det står ofte enten helt på begynnelsen av teksten eller helt til slutt. Hvis du ikke har hørt om personen før, kan du google navnet for å finne ut hvem vedkommende er. Så må du vurdere om dette er en person du kan stole på. Hvor godt informert tror du denne personen er? Er det en fagperson eller en skoleelev?

rd

er

og beste du finner på internett når du leter etter informasjon, eller sjekker du flere kilder?

in

Á Bruker du det første

gs ek

se m

pl

ar

DEL 1

Vu

16

Hvem driver nettstedet?

Ofte har den som driver nettstedet, lagt ut informasjon om seg selv.

Let etter det på siden. Kanskje finner du en lenke øverst eller nederst som viser til hvem som står bak den. Ofte står det «Om oss» eller «About». Sjekk også nettadressen – den kan ofte fortelle deg hvem som står bak.

HVORFOR? Det kan være mange grunner til å publisere noe på internett.

Formålet kan være • å gi nyttig informasjon • å fortelle en spennende historie

Kildekritikk – hvordan vet du det?

• • • • •

å selge et produkt å bli populær å argumentere for en bestemt mening å få folk til å le å påvirke folk til å stemme på et politisk parti

Her er to måter å finne ut av formålet på:

Se på hvem som står bak nettsiden

ar

Hvis det er en offentlig institusjon, for eksempel et universitet eller et statlig kontor, som driver nettsiden, er målet sannsynligvis å gi nyttig informasjon til befolkningen. Hvis nettsiden drives av et politisk parti, må vi regne med at de vil prøve å overbevise folk om å stemme på dem. Hvis nettsiden drives av et privat firma, er de kanskje mest opptatt av å selge produktene sine.

pl

Se på innholdet

APRIL

gs ek

se m

Er framstillingen nøktern og nøytral, eller brukes det positivt eller negativt ladede ord? Får du inntrykk av at innholdet prøver å overbevise deg om noe?

NÅR?

14

Vu

rd

er

in

Når du skal vurdere om informasjonen du har funnet, er troverdig, må du også tenke over når innholdet ble laget, og om informasjonen kan være utdatert. Når du finner informasjon på nettet, bør du derfor alltid sjekke om det står en dato for når teksten ble skrevet eller en video ble publisert.

HVA?

Det er selvfølgelig også viktig å vurdere hva slags informasjon kilden faktisk gir deg. Her er noen ting du bør tenke over: • Er dette den informasjonen du trenger for å få svar på det du lurer på? Hvis ikke bør du heller lete videre.

• Virker informasjonen sannsynlig? Det er ofte grunn til å være skeptisk til opplysninger som er veldig overraskende. Hvis du finner informasjon du synes er rar, er det lurt å sjekke flere steder.

• Er kilden objektiv eller partisk? Når man er objektiv, betyr det at man ikke har valgt side, men forsøker å se en sak fra flere sider eller bare formidle nøytrale fakta. Hvis man er partisk, har man valgt en side eller et bestemt standpunkt.

TIPS Ikke stol på noen som ikke forteller hvem de er. Hvis det ikke går an å finne ut hvem som står bak informasjonen, bør du heller finne en annen kilde.

17

in

gs ek

se m

pl

ar

DEL 1

er

Á Denne plakaten i Nord-Korea viser hvordan landets første president, Kim-Il-Sung,

rd

ble hyllet av folket. Et kjennetegn ved diktaturer er persondyrkelse av en sterk leder.

Her blir ikke folk oppfordret til å være kildekritiske.

Vu

18

• Hvis en kilde er partisk, er det lurt å sammenligne den med en kilde som står for en annen mening. For eksempel: Hvis du vil få oversikt over fordeler og ulemper med leksefri skole, bør du prøve å finne både kilder som er for lekser, og kilder som er imot lekser.

• Hvor kommer opplysningene egentlig fra? Henviser kilden til andre kilder som kan bekrefte informasjonen? Klikk på disse lenkene for å se om dette er kilder du stoler på. Hvis flere uavhengige kilder forteller det samme, er det mer sannsynlig at det stemmer.

Kildekritikk – hvordan vet du det?

FINN SVARET

1 Hvordan kan du finne ut hvem som står bak et nettsted?

2 Hvordan kan du finne ut hvorfor noe er blitt skrevet eller publisert på nettet?

3 Hvorfor er det viktig å sjekke når en sak ble publisert?

4 Hva betyr det at en kilde er partisk?

5 Hva betyr det at en kilde er objektiv?

6 Hva betyr det å være kildekritisk?

UTFORSK Hva gjør en kilde troverdig?

Sorter punktene nedenfor inn under den overskriften der du synes de passer best.

pl

ar

Dette har ingen betydning for om en kilde er til å stole på eller ikke:

rd

er

in

gs ek

Det går ikke an å finne ut hvem som står bak kilden.

Det er mange fine bilder på siden.

Opplysningene kommer fra en fagperson.

Teksten virker slurvete og har mange skrivefeil.

Teksten inneholder mange ord som er negativt ladet.

Opplysningene er hentet fra andre kilder som det er lenket til.

Det er et universitet som driver nettsiden.

Det er en privatperson som driver nettsiden.

Det er minst fem år siden nettsiden ble oppdatert.

Det kilden forteller, virker helt utrolig.

Det kilden forteller, stemmer godt med ting jeg har lest andre steder.

• Kilden argumenterer sterkt for eller imot noe.

• Kilden viser både positive og negative sider av samme sak.

• Kilden forsøker å selge et produkt.

Vu

• • • • • • • • • • •

Dette får meg til å bli mer skeptisk til en kilde:

se m

Dette får meg til å stole mer på en kilde:

19

DEL 1

Fakta eller mening?

se m

pl

ar

Når du skal hente informasjon fra en kilde, bør du også vurdere om det som kommer fram i kilden, er faktautsagn eller meningsytringer.

Med fakta mener vi konkrete opplysninger som er sanne. Et faktautsagn er en påstand som enten er riktig eller feil. Slike utsagn kan dermed faktasjekkes. Det vil si at man kan finne ut om de stemmer eller ikke, for eksempel ved å bruke andre kilder eller gjennomføre egne undersøkelser. En viktig del av journalisters jobb er å faktasjekke opplysningene de har, før de publiserer dem i en avis, på nettet, på TV eller på radio.

Eksempler på faktautsagn: • Det bor mer enn 600 000 mennesker i Oslo.

• Erna Solberg var statsminister i Norge i 2019.

• Tenåringer trenger mer søvn enn voksne.

Meningsytringer er noe annet enn fakta

er

Det som kommer opp i «feeden» din på sosiale medier, er styrt av algoritmer. Det betyr at det du får opp, er tilpasset deg og dine interesser. Det kan være bra, men om vi først og fremst leser nyheter i sosiale medier, kan det også gjøre at vi får veldig begrenset informasjon om et tema.

rd

VISSTE DU AT?

in

gs ek

En mening er hva noen synes om ting, og den kan man være enig eller uenig i, men det finnes ikke nødvendigvis noen fasit på hva som er riktig eller feil.

Eksempler på meningsytringer: • Det bor altfor mange mennesker i Oslo.

• Erna Solberg er den beste statsministeren Norge har hatt.

• Tenåringer burde legge seg tidligere.

Usant eller uenig?

Vu

20

Det er ofte slik at selv om alle er enige om hva som har skjedd, har folk ulike meninger om hvorfor det skjedde, eller hva det betyr. Alle er enige om at antallet ulver i Norge har økt de siste årene. Men er det bra eller dårlig? Folk som har ulike meninger om det, vil kunne framstille saken ganske forskjellig, for eksempel slik: Vi er helt nødt til å begrense antallet ulv i Norge, både av hensyn til husdyr og folk.

Kilde: frp.no

[…] ulven er en del av norsk natur og kultur. Ulven spiller en viktig rolle for regulering av økosystemer, naturforståelse, menneskelig utvikling og livskvalitet. Norsk natur hadde ikke vært hva den er uten ulven.

Kilde: mdg.no

er

in

gs ek

se m

pl

ar

Kildekritikk – hvordan vet du det?

ulvesaken? Bør det bli flere eller færre ulver i landet?

Vu

rd

Noen mennesker setter merkelappen «falske nyheter» på saker som ikke er usanne i seg selv, men som uttrykker en mening eller en tolkning av virkeligheten som de er uenige i. Men det er ikke nødvendigvis en falsk nyhet selv om man er uenig i innholdet. Det er derfor viktig å skille mellom hva som er sant og usant på den ene siden, og hva som bare er uttrykk for ulike meninger. Det er bedre å forklare hvorfor man er uenig i noe, enn å bare kalle alt man ikke liker, for falske nyheter.

Á Hva mener du om

Hva betyr det at opplysninger blir faktasjekket?

Forklar forskjellen mellom et faktautsagn og en meningsytring.

FINN SVARET

1 2

21

22

DEL 1

OPPGAVER

UTFORSK 1 Finn en nyhetssak fra i dag.

I 2017 gjorde Medietilsynet en undersøkelse der de intervjuet 1000

Nyheten må være sann.

Lag et dokument eller en presentasjon der du beviser så grundig som mulig at denne nyheten er sann.

mennesker i alderen 18 til 80 år. De fikk blant annet dette spørsmålet: «Har du noen gang delt en nyhetsartikkel eller et nyhetsinnslag på internett som du senere fikk vite at var funnet på?»

Rundt 10 prosent av alle de spurte

Fakta eller mening?

Det mest overraskende med undersøkelsen er at det var flest unge folk som svarte ja. Hele 18 prosent av

ar

dem mellom 18 og 22 hadde delt slike

pl

saker. Det er pinlig at så mange unge folk lar seg lure av falske nyheter.

Ungdom burde virkelig skjerpe seg!

se m

Hvilke av disse setningene er faktautsagn, og hvilke er meningsytringer?

• Fortnite er det mest populære dataspillet blant ungdom i dag.

• Fortnite er det kuleste nettbaserte spillet som finnes i dag.

• Foreldre burde la barna få spille så mye de vil.

• Det bor flere mennesker i Sverige enn i Norge.

• Det er bedre å bo i Sverige enn i Norge.

• Det er færre ungdommer som røyker i dag enn for tjue år siden.

• Det er helseskadelig å røyke.

• De som røyker, er skikkelig teite.

• Oslo er den største byen i Norge.

• Nordlendinger er hyggeligere enn folk fra Oslo.

• Folk flest i Norge har bedre råd i dag enn for femti år siden.

• Folk flest i Norge er bortskjemte.

• Det er urettferdig at noen tjener mer enn andre.

Finn tre faktautsagn og tre meningsytringer i teksten nedenfor.

En tilsvarende undersøkelse i USA

viste at der var det de yngste personene som var mest kildekritiske.

gs ek

a

svarte ja.

Bare 3 prosent av personene mellom 18 og 23 år hadde delt falske

in

nyhetssaker, mens 11 prosent av dem over 65 hadde gjort det. Unge

er

amerikanere er tydeligvis smartere enn

rd

unge nordmenn! I alle fall har de vett på å ikke la seg lure av falske nyheter.

Vi får håpe at norsk ungdom

Vu

2

b

heretter lærer mer om kildekritikk på skolen. Det er for dårlig at så mange lar seg lure av usanne nyhetssaker!

3

Ungdom må bli mer kildekritiske!

Konspirasjonsteorier er en form for falske nyheter som mange mennesker i dag tror på. a Finn ut hva konspirasjonsteorier er. b Finn eksempler på noen konspirasjonsteorier.

Det publiseres mange falske nyhets-

c

saker på internett. Det verste er at mange unge nordmenn deler slike saker på sosiale medier.

Hvorfor tror noen på konspirasjonsteorier?

Kildekritikk – hvordan vet du det?

SAMMENDRAG

KILDEOPPGAVE 4 Søk på et tema som interesserer deg, og

r

pl a

Journalistene på nettsiden Faktisk.no utfører jevnlig faktasjekker av påstander som blir mye delt og diskutert i mediene.

Gå inn på Faktisk.no. Velg en av sakene der faktasjekkerne har konkludert med at noe ikke stemmer. (De er markert med rødt, og overskriften begynner med «Nei».) a Hva handler denne saken om? b Hvem er det som har kommet med påstanden? c Hvordan har faktasjekkerne kommet fram til at påstanden er feil? d Hva tror du er grunnen til at noen har påstått dette?

Vu rd

er

in g

se

ks

5

• Mange lar seg lure av falske nyheter.

• Mye av informasjonen vi finner på internett, er ikke til å stole på.

• Å være kildekritisk handler om å vurdere om informasjonen vi finner, er til å stole på.

• For å finne ut om en kilde er troverdig, bør vi alltid prøve å finne ut hvem som står bak, og hvorfor kilden er laget.

• Vi bør også skille mellom faktautsagn og meningsytringer.

em

klikk deg inn på en nettside. Finner du forfatteren av teksten? Finner du ut hvem som står bak nettstedet? Tenker du at dette er folk du kan stole på? Gå tilbake til søket og prøv flere av treffene. Velg ut to eller tre ulike treff, og skriv en kort tekst der du gjør rede for hvilket av dem du mener gir mest troverdig informasjon.

BRUK BEGREPENE 6 Søk opp disse begrepene på internett, og skriv ned en forklaring på begrepet.

Husk å bruke flere kilder. a falske nyheter b algoritmer (i sosiale medier og på internett) c ekkokammer

7

Forklar begrepet uten å bruke ordene i parentes: a faktasjekk (fakta, sjekke) b kildekritisk (kilde, troverdig) c objektiv (upartisk, nøytral) d falske nyheter (usann, nyhetssak)

23

– å leve sammen I DETTE KAPITLET VIL DU LÆRE Å forklare hva et samfunn er, og sammenligne ulike samfunn reflektere over hva som gjør et samfunn levedyktig drøfte hvordan det norske samfunnet har endret seg over tid reflektere over både muligheter og utfordringer ved et mangfoldig samfunn • gjøre rede for hva medborgerskap og utenforskap kan være

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

• • • •

Vu

2

Samfunn

Samfunn – å leve sammen

MANGFOLD FELLESSKAP

SOSIALISERING

SAMFUNN

NORMER

pl

er

in

gs ek

se m

MEDBORGERSKAP

ar

UTENFORSKAP

rd

Har du noen gang lurt på hvorfor vi mennesker søker sammen i ulike fellesskap i stedet for å leve alene? Eller

Vu

hvorfor noen havner utenfor fellesskapene de egentlig gjerne vil være en del av? Hvordan greier ulike samfunn å eksistere over tid til tross for utfordringer som naturkatastrofer, arbeidsledighet og synkende fødselstall?

Og trenger vi egentlig regler for å leve sammen? Ved å studere ulike prosesser som er nødvendige for at samfunn skal være levedyktige, kan du kanskje finne svar på noen av disse spørsmålene.

Ï Disse menneskene markerer Nelson Mandelas 100-årsdag. Når vi deler noen felles verdier eller forbilder, blir ofte samholdet mellom mennesker ekstra sterkt.

25

DEL 1

Hva er et samfunn?

FØR DU LESER

Gå sammen i grupper på fire–fem. Lag en plakat der dere svarer på disse to spørsmålene: a Hva er et samfunn? b Hva er viktig for at mennesker i et samfunn skal ha det bra, og at samfunnet skal fungere på en god måte?

Dere har 15 minutter på dere. Vis gjerne med tegninger.

Legg fram plakatene for hverandre etterpå.

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

Samfunnsfag handler om samfunnet og menneskene som bor i det.

Men hva er et samfunn? Dersom du ser ut av vinduet på hjemstedet ditt, ser du kanskje mennesker som går forbi, en buss som stopper, en ferge som krysser en fjord, eller du ser skoger og fjell. Det du ser, er enten en bygd, et tettsted eller en by – ditt lokalsamfunn. Men hva om du hadde bodd et helt annet sted i verden, for eksempel i regnskogen i Nicaragua? Hvordan ville hjemstedet ditt sett ut da?

Samfunn dannes når mennesker kommer sammen i et fellesskap.

Dette fellesskapet finnes innenfor et avgrenset geografisk område; det kan være i landet Norge eller i en liten bygd. Da snakker vi om det norske storsamfunnet eller et bygdesamfunn.

Et samfunn må eksistere over tid. Det vil si at mennesker som kommer sammen i en kort periode, for eksempel på toget mellom Halden og Moss, ikke utgjør et samfunn. Det norske storsamfunnet og et bygdesamfunn vil derimot eksistere selv om menneskene skiftes ut. Det er også slik at et samfunn er avhengig av at det finnes ressurser og jobber der, slik at menneskene har noe å leve av.

For å oppsummere kan vi si at et samfunn består av en samling mennesker som over tid lever sammen i et fellesskap innenfor et bestemt geografisk avgrenset område.

Vu

26

Å leve sammen i mangfoldige samfunn mangfoldig samfunn: et samfunn der hvem vi er, og hvordan vi lever sammen, kan variere mye

Norge er et mangfoldig samfunn. Det betyr blant annet at hvem vi er, hvor vi kommer fra, og hvordan vi lever sammen, kan variere mye. Ofte knyttes mangfold til synlige forskjeller. Det kan være forskjeller i måter å kle seg på, forskjeller i hudfarge, forskjeller knyttet til hvordan vi beveger oss, eller aldersforskjeller. Samtidig er det slik at vi alle uttrykker identitet og tilhørighet til ulike

gs ek

se m

pl

ar

Samfunn – å leve sammen

Vu

rd

er

in

grupper gjennom mange synlige eller mindre synlige tegn og symboler. Det kan være uttrykk og symboler som på forskjellige måter viser religiøs og kulturell tilhørighet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, fysisk og psykisk helse, yrke, dialekter eller interesser. Vi er med andre ord alle med på å skape det mangfoldige samfunnet gjennom at vi både er like hverandre og forskjellige fra hverandre.

Mangfold i Norge før og nå

Norge har alltid vært et mangfoldig samfunn. Gjennom alle tider har vi mennesker levd på ulike måter og hatt forskjellige tradisjoner. Variasjonene har for eksempel vært knyttet til religiøs tilhørighet, mattradisjoner, boformer, holdninger til alkohol og syn på seksualitet.

Likevel kan vi si at mangfoldet er større nå enn det det var tidligere. Noen kaller derfor dagens mangfold for et hypermangfold.

Det kan blant annet forklares med at økt innvandring har ført til et større religiøst og kulturelt mangfold. Men minst like avgjørende er nye kommunikasjonsformer som har gjort at vi møtes mer på tvers av kulturelle og geografiske grenser. I tillegg er utviklingen av det moderne, demokratiske samfunnet en viktig forklaring. Det har

Á Hvordan tror dere det hadde vært å leve i et samfunn der alle var helt like?

27

in g

se

ks

em

pl a

r

DEL 1

Á Kunne dette bildet vært tatt i Norge for femti år siden? Hvorfor eller hvorfor ikke?

er

gjort at friheten for mange er større og de individuelle valgene flere.

Demokratiet beskyttes også av menneskerettighetene, som blant annet sikrer alles rett til religiøs, seksuell og kulturell frihet.

DISKUTER

Vu rd

28

a b

Er klassen deres et godt fellesskap å være i?

Er det rom for å være forskjellige i klassen deres? Hva kan dere gjøre for å sikre at det blir enda større aksept for å være ulike?

Mangfold på godt og vondt Å leve sammen i mangfoldige eller hypermangfoldige samfunn kan være både inspirerende og krevende. Variasjonene bidrar til positive, levende fellesskap der vi stadig møter nye eller alternative måter å leve sammen på. Det gjør at vi får mer kunnskap om mennesker, kulturer, religioner, identiteter, mat, musikk og mye annet.

Samtidig fører også det store mangfoldet med seg flere utfordringer. Det kan for eksempel være krevende å skape et samfunn som er godt for alle, når variasjonene er så store. Det er

Samfunn – å leve sammen også slik at selv om menneskerettighetene skal sikre rett til religiøs, seksuell og kulturell frihet, er det mange som ikke har det. Noen opplever for eksempel å bli sett ned på fordi de tror på en bestemt gud, eller fordi de ikke tror på en gud i det hele tatt. Andre mobbes for hvem de elsker, for måten de praktiserer sin kultur på, eller bare fordi de er annerledes.

Som samfunn må vi derfor hele tiden jobbe for å skape inkluderende fellesskap som bygger på alles rett til å være seg selv.

r

pl a

in g

se

Levedyktige samfunn

ks

em

4 5

Hva er et samfunn?

Hva vil det si at et samfunn er mangfoldig?

Hvilke forskjeller og variasjoner kan komme til uttrykk i et mangfoldig samfunn?

På hvilken måte har det norske mangfoldet utviklet seg?

Hvordan kan mangfoldige samfunn være både inspirerende og krevende?

FINN SVARET

1 2 3

Vu rd

er

Alle samfunn er forskjellige, men har også mye felles. For å vise forskjeller og likheter skal vi bruke tre ulike eksempler: Norge i dag, Norge for to hundre år siden, og Musawas, et samfunn i regnskogen i Nicaragua. Disse samfunnene skal vi se på ut ifra seks prosesser, eller behov, som gjerne må være til stede for at et samfunn skal overleve: • Et samfunn trenger nye mennesker.

• Et samfunn trenger mennesker som lærer av hverandre.

• Et samfunn påvirker atferden vår.

• Et samfunn trenger produksjon av varer og tjenester.

• Et samfunn trenger fordeling av goder og byrder.

• Et samfunn trenger mennesker som gjør bærekraftige valg.

DISKUTER

Kan du komme med eksempler på hvordan disse behovene dekkes der du bor? Del klassen i seks grupper. Hver gruppe skal diskutere ett av samfunnsbehovene ovenfor og komme med forslag til hvordan dette behovet dekkes eller ikke dekkes der dere bor. Diskuter deretter forslagene deres i klassen.

29

DEL 1 Et samfunn trenger nye mennesker

ar

pl

se m

rd

er

in

gs ek

spedbarnsdødelighet: et mål på hvor mange barn som dør før de fyller ett år

Når noen mennesker dør, må det komme nye til.

På bildet ser du barn i Musawas i regnskogen i Nicaragua. Der blir det født mange flere barn per kvinne enn i Norge.

Det er ulike grunner til at fødselstall varierer fra samfunn til samfunn.

For eksempel er spedbarnsdødeligheten i Musawas høyere enn i Norge. Folk i Musawas får derfor flere barn for å være sikre på å ha noen som vokser opp. Alle samfunn er avhengige av at barna vokser opp og bidrar med å jobbe, passe på hverandre og senere få egne barn.

En annen måte å få flere medlemmer til samfunnet på er gjennom migrasjon.

Det betyr at folk flytter fra ett område til et annet. På 1800-tallet opplevde mange stor sosial nød i Norge. Da valgte rundt 800 000 mennesker å forlate landet. De fleste dro til Amerika, der det var bedre tilgang til mat og arbeid. I 2019 var det rundt 765 000 innvandrere i Norge.

Nesten halvparten av dem kom fra andre europeiske land.

Migrasjon blir ofte brukt om mennesker som flytter over landegrenser.

Når mennesker reiser ut av sitt eget område eller land, kalles det utvandring.

Når de flytter inn i et land, kalles det innvandring.

Vu

30

Ï Selv om Norge og Europa på 1800-tallet var preget av økonomisk vekst og framgang, manglet mange familier mat og arbeid. Mange millioner i Europa valgte å dra til Amerika.

ar

Samfunn – å leve sammen

se m

pl

Et samfunn trenger mennesker som lærer av hverandre

er

Sosialisering og normer

in

gs ek

For å leve sammen trenger vi noen felles spilleregler, slik at vi unngår kaos. Det finnes derfor ikke noe samfunn som er helt uten regler. Helt fra vi er ganske små, begynner vi å lære oss forskjellen på rett og galt. Nå, som tidligere, er foreldre, søsken og annen nær familie våre første læremestre. Senere i livet blir både venner, skole, massemedier og arbeidsplasser viktige.

Vu

rd

Denne livslange læringen kalles for sosialisering. Det handler om hvordan vi, gjennom kontakt med andre mennesker, gradvis lærer å oppføre oss i tråd med de reglene og normene som gjelder i vår kultur og i vårt samfunn. Normer er tanker og forestillinger som sier noe om hva som er forventet oppførsel i et samfunn og i en bestemt situasjon.

Mange normer er nyttige og positive, slik som normen om å stå i kø, normer for hygiene eller normer for å hilse og si takk. Andre normer kan være begrensende og føre til at noen blir urettferdig behandlet.

REFLEKTER

Mange normer står så sterkt at vi ikke tenker over at vi følger dem. a Sett opp en liste over normer som du tar for gitt, eller som du ikke tenker over at du følger. Hvilke reaksjoner tror du at du ville ha fått dersom du sluttet å følge disse normene? b Hvilke normer kan bidra til at noen blir urettferdig behandlet, eller føre til at det er vanskelig å være seg selv?

Á Barn lærer fort, men trenger ofte støtte fra voksne. Er det også slik at voksne kan lære noe fra barna?

31

barnehage? Hva tror dere barn kan lære i barnehagen?

Barnehagen og skolen er viktig for sosialiseringen i et samfunn

rd

Á Har du gått i

er

in

gs ek

se m

pl

ar

DEL 1

I dagens norske samfunn går de fleste barn i barnehage, og alle må gå på skolen. Vi går også mye lenger på skole enn før. Barnehage og skole er derfor blitt svært viktige for sosialiseringen og har tatt over mange av de oppgavene familien hadde tidligere. Skolen var viktig for sosialiseringen før i tiden også, men mye har likevel endret seg. I Norge på 1800-tallet fantes det ikke barnehager, og ikke alle hadde mulighet til å gå på skole. De som gjorde det, gikk der bare noen år, og fagene begrenset seg til norsk, matematikk og kristendom.

Lydighet var svært viktig både hjemme og på skolen. Det var ikke vanlig at barn og unge fikk si meningen sin eller være med og bestemme. Det er helt annerledes nå. I dag lærer barn at de har rett til å bli hørt, og skolen er et sted der de lærer å si meningen sin.

Vu

32

Samfunn – å leve sammen

DISKUTER

Kom med eksempler på normer som du mener har endret seg over tid a i familien b på skolen c i arbeidslivet

Sosialiseringen lærer oss å bli selvstendige

gs ek

in

Hvorfor trenger alle samfunn nye mennesker?

Hva kan være grunner til at fødselstall i ulike samfunn varierer?

Forklar begrepene sosialisering og normer.

Vu

rd

4

Hvilke behov må dekkes for at et samfunn skal fungere godt?

er

1 2 3

Et samfunn påvirker atferden vår Den innflytelsen andre mennesker har på oss, kalles sosial kontroll.

Vi skiller vanligvis mellom formell og uformell sosial kontroll.

Den uformelle sosiale kontrollen skjer mellom mennesker som er i nærheten av hverandre. Det kan være en venn som blir sur fordi du har avslørt en hemmelighet, en far som dytter deg i siden fordi du gjesper høylytt under en konfirmasjonstale, eller en fremmed som kommenterer at du har beina i setet på toget. Mange velger å justere oppførselen sin slik at reaksjonene fra omgivelsene ikke blir så store. Andre bryr seg kanskje ikke like mye og fortsetter å bryte normer på ulike steder.

Den formelle sosiale kontrollen utøves av samfunnets kontrollapparat. Det kan være overvåkningskameraer eller politi og rettsvesen som skal hindre at vi blir fristet til å bryte samfunnets lover.

FINN SVARET

se m

pl

ar

En viktig del av sosialiseringen går ut på at barn og unge skal vokse opp og bli selvstendige. Vi må kunne ta vare på oss selv, ta ansvar for egne handlinger og valg og ha mulighet til å bidra og delta i samfunnet. For å få til det må vi tilpasse oss normer og regler i det samfunnet og i de situasjonene vi er i. Samtidig kan vi si ifra dersom normene virker urimelige. Både nå og opp gjennom historien har vi mange eksempler på at enkeltpersoner og grupper har protestert mot etablerte normer. Tenk bare på likestillingskampen i 1970-årene eller på dagens klimakamp. Nettopp fordi det kommer nye mennesker til og tidene forandrer seg, forandrer også normene og samfunnet seg.

33

DEL 1 REFLEKTER

a

b

Blir dere noen ganger lei av at foreldre, eldre søsken, venner og lærere hele tiden forteller dere hva dere skal og ikke skal gjøre?

Kunne dere tenke dere at det ikke fantes regler, verken hjemme, på skolen eller i samfunnet. Hvordan tror dere det hadde gått?

Sosial kontroll kan oppleves som noe negativt og styrende. Men på hvilken måte kan sosial kontroll også virke positivt for både enkeltmennesket og for samfunnet?

Normer og sosial kontroll i endring

pl a

em

ks

se

in g

er

Jobb sammen i grupper på fire og kom med eksempler på både positiv og negativ sosial kontroll a på skolen b hjemme c på gata d på sosiale medier

Etter hvert som samfunn utvikler seg, endrer også normene seg.

I dagens Norge kan de fleste ungdommer fortelle hjemme at de har fått seg kjæreste. Mange foreldre tenker at det er en del av ungdomstiden, og at det er viktig at unge får mulighet til å bli kjent med ulike partnere før de senere i livet skal inn i mer varige forhold.

Det er også blitt vanligere at folk har sex før de gifter seg, og at par bor sammen uten å være gift. Tidligere ville dette ofte ikke ha blitt akseptert. Da var normene tydelige på at sex hørte ekteskapet til.

Dersom noen likevel var sammen og fikk barn utenfor ekteskapet, ble dette møtt med tydelig kritikk. Noen opplevde å bli utestengt fra både familien og lokalsamfunnet. Selv om dette har endret seg, er det fremdeles noen som opplever utestengelse og kritikk om de får seg kjæreste. En del familier ønsker en sterkere kontroll over barnas relasjoner og seksualitet enn andre familier gjør. I mange tilfeller har det med religiøse eller kulturelle normer å gjøre.

r

DISKUTER

Vu rd

34

Ï Hvem eier kjærligheten?

er

in

gs ek

se m

pl

ar

Samfunn – å leve sammen

Vu

rd

Et samfunn trenger produksjon av varer og tjenester Alle samfunn må ha tilgang på varer som mat, klær, vann og medisiner. I Musawas er fisk fra elvene og kjøtt fra jakt i regnskogen viktige næringskilder. I tillegg dyrker mange mais, frukt og ris.

Hermetikk og annen mat som ikke trenger å stå kaldt, er også blitt vanlig de siste årene.

I Norge er det fortsatt mange som driver med jakt, fiske og jordbruk, og tidligere var vi faktisk helt avhengige av det folk kunne dyrke, plukke, lage og fange selv. Før var det også vanlig å bytte varer med folk som hadde tilgang til andre varer.

Etter hvert som samfunn utvikler seg, blir det mye mer vanlig å kjøpe de varene som trengs, i butikken, og det er ikke alltid så lett å vite hvor de er produsert, eller hvem som har produsert dem. I tillegg til varer trenger alle vi mennesker ulike tjenester. For deg som leser dette, er det sikkert vanskelig å se for seg et liv uten

Á I regnskogen kan folk kanskje leve på det naturen gir, men kunne vi klart å leve bare på naturen i Norge?

35

DEL 1 offentlig kommunikasjon, internett og annen datateknologi. For innbyggerne i Musawas er det ikke like utenkelig. Der er det ingen bilveier. Det er derfor heller ingen som forventer at det skal dukke opp en buss. For å få telefondekning eller internett må folk gå langt eller kjøre båt. Men også Musawas trenger mennesker som kan utføre ulike tjenester: noen som kan bygge kanoer, noen som kan frakte mat fra én landsby til en annen, noen som kan drive skole, og noen som kan gi helsetjenester.

Et samfunn trenger fordeling av goder og byrder

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

I alle samfunn finnes det både goder og byrder. Goder er noe de fleste ønsker å oppnå eller få, eller noe man ønsker å beholde.

Eksempler på goder er rent vann, gratis utdanning, helsetjenester, trygghet og frihet. Eksempler på byrder kan være skatt, men også mangel på goder som utdanning, helse og frihet.

I Norge er utdanning til alle et viktig gode, mens i andre land kan for eksempel jenter oppleve at dette er et gode de ikke har. I Musawas går både jenter og gutter på skole, men fordi det er lang reisevei, er det færre som tar videregående skole og høyere utdanning.

Som oftest er menneskene i et samfunn ganske enige om hva som er et gode, og hva som er en byrde, men uenige i hvordan godene og byrdene skal fordeles. Fordeling av goder og byrder avgjøres ofte politisk, og i politiske debatter diskuteres det høylytt: Hvor høye skal skattene være? Bør vi innføre gratis skolemat? Skal helsetilbudene være offentlige eller private?

REFLEKTER

Vu

36

Hvilke goder har vi i Norge som dere ikke hadde hatt om dere hadde bodd i Musawas? Hvilke goder tror dere finnes i Musawas som vi ikke har her?

Et samfunn trenger mennesker som gjør bærekraftige valg Klima- og miljøutfordringer er større enn noen gang. I framtiden vil derfor spørsmål knyttet til klimaendringer og miljø fortsette å prege oss og måten vi lever sammen på. Hva det vil si å ta bærekraftige og miljøvennlige valg, varierer mye. Noe kan vi gjøre som enkeltmennesker og lokalsamfunn, mens andre ting må staten og verdenssamfunnet ta ansvar for. Som enkeltmennesker kan vi

Samfunn – å leve sammen resirkulere avfall, spise mindre kjøtt, reise kollektivt og ikke handle mer enn vi trenger. Vi kan også engasjere oss politisk for å påvirke myndighetene til å ta bærekraftige valg. Dette skal du få lese mer om senere i boka. Her skal vi derfor nøye oss med å si at det å leve på en bærekraftig måte er en viktig forutsetning for levedyktige samfunn nå og i framtiden.

Hva er forskjellen på formell og uformell sosial kontroll?

Hvilke goder har vi i Norge?

Kom med eksempler på noen bærekraftige valg som enkeltmennesker kan gjøre.

FINN SVARET

1 2 3

DISKUTER

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

Hvor viktig er det for dere at valgene dere tar, er miljøvennlige?

Valgene kan handle om reiser, mat, mote eller andre ting.

Á I vårt samfunn kjøper de fleste det de trenger i butikken, uten å vite hvem som har produsert varen, eller hvordan den er produsert. Kan det føre til at flere ønsker å dyrke mer mat selv?

37

ha greid deg alene på Nordpolen?

rd

Á Hvor lenge ville du

er

in

gs ek

se m

pl

ar

DEL 1

Å høre til i samfunnet

Vu

38

For oss mennesker er det å være en del av fellesskap avgjørende for å få dekket både våre fysiske, psykiske og sosiale behov. Selv om det finnes noen få eksempler på at mennesker lever alene, langt unna andre, er det å søke sammen i samfunn noe de aller fleste mennesker ønsker. Det er enklere å løse alle livets oppgaver sammen enn alene.

Både statsborgerskap, medborgerskap og utenforskap er begreper som på ulike måter handler om å høre til eller ikke høre til i et fellesskap.

Samfunn – å leve sammen

Statsborgerskap Å være statsborger i Norge blir noen ganger beskrevet som en gullbillett. Denne gullbilletten gir deg tilgang til en lang rekke rettigheter: opphold i landet, arbeid, pass, stemmerett og mye mer.

Barn som har norsk far eller mor når de blir født, blir automatisk statsborgere i Norge. Det samme gjelder for de barna som blir adoptert til Norge. Andre kan søke om statsborgerskap etter visse regler.

ar

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

pl

b

Statsborgerskap i Norge gir deg mange rettigheter. Men det følger også mange plikter med statsborgerskapet – kan du tenke deg hvilke?

Det skal mye til å miste statsborgerskapet sitt, men noen ganger skjer det, enten frivillig eller med tvang. Hva tror du er grunnene til at noen ikke får eller ikke vil beholde statsborgerskapet sitt?

DISKUTER

a

Á Etter første verdenskrig mistet tusenvis av mennesker i Europa statsborgerskapet sitt. Fridtjof Nansen kjempet for at statsløse flyktninger etter første verdenskrig skulle få et pass som ga dem rett til å reise og arbeide i Europa.

39

gs ek

Medborgerskap

er

in

For å oppleve tilhørighet til et samfunn trenger de aller fleste noe mer enn de formelle og juridiske rettighetene statsborgerskapet gir oss. Vi deltar gjerne på ulike sosiale arenaer som skole, fritidsaktiviteter og jobb, vi har behov for omsorg, og vi har behov for å bety noe for andre. Dette, som handler om å være en aktiv deltaker i samfunnet, kalles for medborgerskap.

I ordet medborgerskap ligger det at du er en borger sammen med andre. Å være en medborger handler også om å delta på en måte som styrker andres medborgerskap. Det betyr blant annet at vi skal respektere uenighet, og at vi alle har et ansvar for å sikre at de vi har rundt oss, ikke krenkes eller blir utsatt for mobbing.

rd

Á Skur 13 på Filipstad i Oslo er dekorert med den norske kunstneren Pushwagners verk «Movement». Ser menneskene på bildet ut som gode medborgere?

se m

pl

ar

DEL 1

Vu

40

REFLEKTER

a b

Hva tror du skal til for at en person skal føle tilhørighet til et samfunn?

Hva tror du er grunnen til at noen ikke føler at de hører til i et samfunn?

Samfunn – å leve sammen

se m

pl

ar

Ï Oslo fengsel er

Utenforskap

2 3 4

Nevn noen grunner til at mennesker søker sammen i samfunn.

Hvilke rettigheter har du som norsk statsborger?

Hva er forskjellen på medborgerskap og statsborgerskap?

Vu

1

Hvilke situasjoner kan føre til at mennesker opplever utenforskap?

DISKUTER

a

b

Er det riktig at en norsk statsborger som sitter i fengsel i mange år, har stemmerett i Norge, mens en innvandrer som ikke har statsborgerskap, men som jobber og betaler skatt, ikke får stemme ved stortingsvalg?

Føler du at du er en del av det norske samfunnet? Hvorfor eller hvorfor ikke?

FINN SVARET

rd

er

in

gs ek

Utenforskap beskriver en situasjon der enkeltmennesker eller grupper deltar mindre i samfunnet. Det kan være fordi de ikke har jobb, fordi de er alvorlig syke, eller fordi de sitter i fengsel. I andre tilfeller kan utenforskap oppleves av personer som ikke snakker språket, eller som på andre måter mangler tilknytning til landet de bor i. Utenforskap kan noen ganger oppleves som det motsatte av medborgerskap.

et høyrisikofengsel med høyt sikkerhetsnivå og liten bevegelsesfrihet for de innsatte. Hva kan det gjøre med mennesker å settes utenfor storsamfunnet på denne måten?

41

42

DEL 1

OPPGAVER

UTFORSK 1 Let på SSB.no og finn ut

Rekruttering og medborgere

hvor mange som ble norske statsborgere i fjor.

Sorter ut fra hvilken del av verden de opprinnelig kommer fra. Sett tallene inn i et regneark. Utvid statistikken din til å omfatte de fem siste årene. Går tallene opp eller ned?

Samfunnet trenger...

Ressurser, varer og tjenester

Fordeling av goder og byrder

pl

ar

Bærekraftige valg

se m

Hvordan har ungdom i Norge det i dag?

Bruk siden Ungdata.no og lag deg en oversikt over hvordan ungdom i din kommune har det i dag. Legg vekt på disse tingene: hvor fornøyde ungdom er med sine foreldre, hvordan de trives på skolen, hvor mye skjermtid de har, og hvordan de ser på framtiden. Sammenlign tallene med resten av Norge. Sett tallene inn i et skjema eller et stolpediagram.

Sosialisering

b

På hvilken måte henger de seks ulike prosessene sammen?

Velg ut én av de seks prosessene, og lag en tidslinje som strekker seg fra 1800-tallet og fram til i dag. På tidslinjen skriver du inn viktige endringer du mener har funnet sted.

gs ek

2

Sosial kontroll

c

er

in

REFLEKTER OG SKRIV 3 I Kardemomme by har de bare én lov:

Vu

rd

«Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill. Og for øvrig kan du gjøre hva du vil.» Hvordan tror du samfunnet hadde vært dersom dette hadde vært den eneste loven i Norge? Hadde det fungert, eller hadde det blitt kaos? Hvem hadde det fungert godt for, og hvem hadde det ikke fungert for? Skriv en kort fortelling fra et slikt samfunn.

4 a

I dette tankekartet står noen av samfunnets viktigste prosesser i hver sin boble. Skriv opp definisjoner og eksempler som du mener bidrar til å forklare de seks ulike samfunnsprosessene. Skriv det du kommer på, bak pilene. Lag gjerne også flere piler.

5

Skriv en kort tekst der du forteller hvilke normer og forventninger som gjelder på følgende sosiale arenaer: a på skolen b hjemme

c d e

på sosiale medier i vennegjengen i idrettslaget

VÆR KREATIV 6 Finn et bilde eller en tegning som du mener illustrerer hver av de seks samfunnsprosessene du har lest om i dette kapitlet. Du kan også ta bildene selv eller lage tegninger. Skriv en kommentar til hvert av bildene.

Samfunn – å leve sammen

BRUK BEGREPENE 7 Gi eksempler på ulike samfunn som du er en del av. Lag gjerne et venndiagram for å vise hvor de ulike samfunnene krysser hverandre.

Hvilke av punktene i listen nedenfor mener du ikke er et samfunn? Begrunn svaret ditt.

pl

ar

jordkloden nordmenn bosatt i Spania et fengsel

hjemme på sosiale medier i vennegjengen i idrettslaget

rd

b c d e

gs ek

Skriv en kort tekst der du forteller hvilke normer og forventninger som gjelder på følgende sosiale arenaer: a på skolen

in

9

Tromsø Bybanen i Bergen supporterklubben til Vålerenga

• Et samfunn består av en samling mennesker som over tid lever sammen i et fellesskap innenfor et bestemt geografisk avgrenset område.

• Det norske samfunnet er mangfoldig.

Det betyr blant annet at menneskene i Norge uttrykker ulike identiteter og måter å leve sammen på.

• Alle samfunn er avhengige av visse prosesser for at de skal være levedyktige.

Noen av de viktigste er sosialisering, sosial kontroll, produksjon av varer og fordeling av goder og byrder.

• I tillegg er samfunnet avhengig av at vi mennesker gjør bærekraftige valg.

• Mennesker har alltid levd sammen i ulike samfunn. Noe av grunnen til det er at vi best får dekket våre fysiske, psykiske og sosiale behov i fellesskap med andre.

• Statsborgerskap, medborgerskap og utenforskap er begreper som handler om å høre til eller ikke høre til i et samfunn.

se m

a b c d e f

er

8

SAMMENDRAG

Vu

LAG EN FILM 1 0 Internett krasjer, og strømmen går.

Butikkene stenger, og tilgangen til varer blir mindre. De neste fire ukene må du klare deg uten alt dette. Hvordan skal du skaffe deg mat, holde varmen og få kontakt med andre? Hvilke varer og tjenester tenker du at du kunne klart deg uten?

Lag deg en «overlevelsesplan». Husk å dekke de behovene du mener er viktigst, først. Lag en film på 1–2 minutter der du filmer deg selv og forteller om hva som har skjedd, og hva du gjør for å overleve.

43

3 DEL 1

Identitet – hvem er vi?

I DETTE KAPITLET SKAL DU

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

reflektere over hvem du er reflektere over hvordan identitet formes drøfte ulike perspektiver på identitetsutvikling utforske hva som kan bidra til respekt og toleranse for at vi alle er ulike

Vu

• • • •

Identitet – hvem er vi?

ROLLEKONFLIKT

IDENTITETSUTVIKLING

KJØNNSIDENTITET

pl

se m

KJØNNSROLLER

ar

IDENTITET

Vu

rd

er

in

gs ek

SOSIAL ARENA

Hvem er du, og hvordan er du blitt akkurat deg?

Er det noe spesielt du tenker er typisk for deg og din personlighet? Hva er viktig for deg i livet? Hva er det som gjør at du velger som du gjør? Hvordan har du utviklet deg som person siden du var barn, og hvordan tror du at du vil utvikle deg videre som menneske? Listen med spørsmål er lang, men svarene du gir, sier noe om hvem du er, og hva som er din identitet. Ï Identiteten din er like unik som fingeravtrykket ditt. Mens fingeravtrykket ditt er skapt av gener, skapes identiteten din av mye mer.

45

ar

DEL 1

se m

pl

Litteratur

Musikk

gs ek

Nasjonalitet

rd

din identitet av de menneskene du er sammen med?

Hjemsted Studier og jobb

IDENTITET Familie

er

Á Hvor mye påvirkes

in

Sosiale medier

Vu

46

Kjønn Naturopplevelser

Kultur Venner Politikk

Du og fellesskapet FØR DU LESER

Identitetssola. Dette er identitetssola til forfatteren av denne teksten. De korte solstrålene er de som betyr mest for forfatteren, mens de som er lengre, ikke oppleves som like viktige. Hvordan ville din identitetssol se ut? Hvilke av solstrålene mener du har hatt størst betydning for hvem du er? Lag din egen identitetssol.

Identitet – hvem er vi?

gs ek

er

in

Hvordan vil du forklare hvem du, er til en du ikke kjenner?

Er du navnet ditt? Tankene dine? Følelsene? Egenskapene?

Alt dette?

rd

Gruppeidentitet og grenser for fellesskap

Vu

I tillegg til å ha en personlig identitet har vi alle ulike gruppeidentiteter. Det kan være fordi vi er av samme kjønn, i samme alder eller har like interesser, nasjonalitet og kultur. Gruppeidentiteten gir oss tilhørighet og gjør oss til en del av et større fellesskap, for eksempel åttendeklassinger, samer eller fotballspillere.

Et fellesskap er en enhet som består av mer enn én person.

Familien, klassen, fotballaget og menigheten er alle eksempler på nære fellesskap der folk kjenner hverandre. I andre sammenhenger er fellesskapene mye større, for eksempel nasjonale fellesskap, som det norske, eller enda større, globale fellesskap.

Alle fellesskap lager grenser rundt seg selv. Disse grensene markerer gjerne hvem som har rett eller mulighet til å bli inkludert i fellesskapet. Noen ganger er grensene helt naturlige, for eksempel at foreldre og barn ikke har samme venner. Andre ganger skapes grenser uten at det er så gode grunner til det. Det kan være at noen

REFLEKTER

se m

pl

ar

Alle mennesker har en unik identitet – noe som gjør dem til akkurat den de er. Begrepet identitet betyr egentlig «den samme» eller «likhet». Det viser til at vi er den samme personen over tid. Selv om vi forandrer oss hele tiden, er det kanskje en kjerne som er fast?

Vår personlige identitet er summen av de egenskapene, holdningene, verdiene og interessene som gjør oss til den vi er.

Identiteten vår påvirkes av dem vi er sammen med, og de opplevelsene vi har gjennom livet. Som barn formes vi gjerne mest av foreldre og søsken, men også av andre barn. Senere bidrar skole, venner, interesser, jobb og medier til å forme identiteten vår. Slik er identitet noe som utvikler seg og endrer seg i takt med at vi blir eldre. Derfor kan vi også snakke om identitetsutvikling.

Det er vanskelig å være helt sikker på hva som bidrar til hver enkelts identitetsutvikling, men identiteten vår blir til både av det som er i oss, og det som er rundt oss. Noen ganger formes også identiteten vår gjennom hva vi ikke er, eller den formes når vi er uenige med og protesterer mot andre. Siden hver og en av oss er unik, og siden alle vokser opp med ulike fellesskap rundt seg, vil også den identiteten som skapes, være ulik fra person til person.

47

in

gs ek

se m

pl

ar

DEL 1

er

Á Har frihet noe med din identitet å gjøre?

rd

holdes utenfor fordi de ikke ser ut som de andre, eller at en vennegjeng krever at man må gå med bestemte typer klær for å bli akseptert.

DISKUTER

Vu

48

a

Hva betyr det at identitet er noe som skapes både av det som er i oss, og av det som er rundt oss?

b

Har dere et inkluderende fellesskap i klassen der alle kan være seg selv? Er det noe dere kan gjøre for at fellesskapet skal bli enda mer inkluderende?

Identitet – hvem er vi?

Sykt perfekt – mange valg og store forventninger

Vu rd

er

in g

se

ks

em

pl a

r

Ungdomsårene er for mange den viktigste perioden for identitetsutvikling. En del ungdommer oppfatter ikke identitetsutviklingen som spesielt vanskelig. Andre kan oppleve at identitetsutviklingen er veldig krevende og bruke mye tid på finne ut av hvem de er. Det er ulike grunner til det. Ungdata-undersøkelsen, som mange norske elever svarer på, viser at en del ungdommer sliter med prestasjonspress, stress og psykiske plager. Dette kan prege hvordan de oppfatter seg selv.

En annen grunn kan være at barn og unge i dag har mange flere valg og muligheter enn det som var tilfellet i Norge før. Dersom vi går hundre år tilbake i tid, gikk barna oftere i foreldrenes fotspor og fortsatte gjerne i det samme yrket som foreldrene. Noen skulle ta over gården eller fiskebruket, andre skulle jobbe på fabrikk. Bare noen veldig få, gjerne de aller rikeste, fikk mulighet til å ta høyere utdanning. Slik sett var kanskje ikke de store livsvalgene like vanskelige som mange nå opplever at de er?

I dagens moderne norske samfunn finnes det nesten ingen grenser for hva vi kan oppnå dersom vi vil nok og jobber hardt nok.

Det kan være positivt, men kan også føre til en opplevelse av å ikke strekke til, eller at det vi gjør, aldri blir bra nok.

Ë Hvor går veien videre i livet?

49

in

er

Mine valg eller andres ønsker?

Det er ikke alltid at våre valg og ønsker støttes av venner og familie.

Noen kan oppleve at foreldrene bestemmer for mye over fritiden deres. Andre opplever for eksempel press til å delta i religiøse aktiviteter til tross for at de ikke ønsker det selv. Det er heller ikke uvanlig å oppleve at venner gjør andre valg enn man selv gjør, for eksempel når det gjelder sosiale medier, forbruk og rusmidler.

Dersom vi bryter ut av fastlagte eller forventede rammer, kan det hende vi får positive reaksjoner: «så tøff du er», og «så bra at du går dine egne veier». Andre kan oppleve at det å bryte rammer og normer fører til negative reaksjoner: «Du svikter oss – vil du ikke være en av oss?» Det kan også være at reaksjonene vi får, er mer skjulte, men tydelige nok til at vi oppfatter dem: et blikk som forteller at andre ser deg, en tommel opp på sosiale medier. Eller på den andre siden: en invitasjon som aldri kommer, eller noen som snur ryggen til deg.

Det at folk rundt oss hele tiden er med på å styre oss og valgene vi gjør, kan være vanskelig. Men det kan også være trygt og gi oss en god følelse når vi vet at vi har gjort valg som vi tror på.

rd

Á Hvordan legger kommunen din til rette for at barn og unge kan drive med ulike former for fritidsaktiviteter?

gs ek

se m

pl

ar

DEL 1

Vu

50

Identitet – hvem er vi?

REFLEKTER

Har du opplevd reaksjoner fra folk rundt deg fordi du har gjort valg som andre ikke forventet? Hva skjedde? Hvordan opplevde du det?

Mest norsk, mest noe annet eller litt av alt?

« For meg er frihet typisk norsk. For meg handler frihet om å

kunne være den man føler seg som. Om å kunne leve ærlig uten å bli dømt av noen. Og alltid ha blanke ark, liksom. Og fortsatt få kjærlighet fra folka rundt seg. At man både kan være den man vil være, og den andre trenger. Uten at det er stress.

»

ar pl

se m

Sitatet er hentet fra NRK-serien «17», og det er Abdi, hovedpersonen, som snakker om hva som er typisk norsk for ham. Er du enig med Abdi, eller er det noe annet som er typisk norsk for deg?

Ë For Abdi er frihet

Vu

rd

er

in

gs ek

Abdi er opptatt av at vi skal ha mulighet til å være den vi ønsker å være, men at vi også skal være den andre trenger. Han bor i Groruddalen i Oslo og er 17 år. Han er som tenåringer flest, går på skole, henger med venner, trener, flørter og krangler. Abdi bor sammen med mamma, lillebror og storebror.

Familien kom til Norge fra Somalia da han var liten. Abdi har lyst til å være en god muslim, men får det ikke helt til å passe med vennenes ønsker og forventninger om fest og moro. Han sliter også med å møte morens forventninger om at han skal være mer hjemme, jobbe hardere på skolen og gå mer i moskeen. Abdi må gjøre noen veldig vanskelige valg og er usikker på om han velger det rette.

REFLEKTER

Har det å være norsk noe med din identitet å gjøre?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

det norskeste av alt.

51

DEL 1 Røtter og føtter Å vokse opp handler om å finne sin vei i mylderet av muligheter, forventninger og krav. Vi mennesker har både røtter og føtter når vi utvikler oss. Det betyr at vi har tradisjoner og historie som former oss (røtter), men også føtter til å bevege oss i andre retninger enn det røttene kanskje skulle tilsi. Når tradisjonene vi har vokst opp med, ikke passer så godt lenger, føler mange at de må rive seg løs og gå i en retning som passer dem og deres identitet.

Hva er det som påvirker identiteten din?

Hva er sammenhengen mellom fellesskap og identitet?

Gi eksempler på at grupper lager grenser.

ar

Identiteten vår har både røtter og føtter. Forklar hva som menes med det.

pl

FINN SVARET

1 2 3 4

rd

er

in

b

Opplever du noen ganger at det er vanskelig å være den du selv ønsker å være, og samtidig være den andre ønsker at du skal være?

Hvor fri er du til å velge din identitet? Hvor mye former du selv, og hvor mye påvirkes du av andre?

gs ek

a

se m

REFLEKTER

Vu

52

Å Alle har røtter som knytter oss til mennesker, steder og tradisjoner. Hvor mye av identiteten din styres av røttene dine, og hvor mye formes uavhengig av røtter?

gs ek

se m

pl

ar

Identitet – hvem er vi?

er

in

Roller, forventninger og normer

Vu

rd

På mange måter spiller alle mennesker mange ulike roller i livet sitt.

Selv om du ikke er med i en film eller spiller teater, kan vi si at du har ulike sosiale roller på «livets scene». På skolen har du rollen som elev, mens andre har roller som lærer, rektor, rådgiver og renholder.

Andre eksempler på roller du kan ha, er elevrådsrepresentant, læringspartner og venn. Til hver rolle er det knyttet normer og forventninger om hvordan du skal oppføre deg.

Normer er regler som sier noe om hva som er forventet oppførsel.

En lærer forventer at du som elev skal gjøre ditt beste i timene.

Rollen som venn fylles gjerne av forventninger knyttet til ærlighet, trofasthet og inkludering. Hva med rollen som søster eller bror?

Hvilke forventninger finnes til en slik rolle? Og hvilke forventninger har du til deg selv?

Selv om vi har ulike roller, betyr ikke det at vi hele tiden må endre identiteten vår eller verdiene våre. Noen egenskaper går ofte igjen uavhengig av rolle, for eksempel vennlighet, utholdenhet, ærlighet, respekt og empati.

Á Er det deler av din identitet som du alltid viser fram, uavhengig av de ulike sosiale rollene dine?

53

DEL 1 REFLEKTER

a b

Hvilke sosiale roller har du hatt de siste dagene? Skriv ned hvilke normer og forventninger det er til disse rollene.

Tenk deg at de samme rollene tilhørte en person som levde for femti år siden. Hvilke normer og forventninger tror du det var til rollene da?

Rollekonflikter

ar

pl

se m

in er

maske vi kan ta av og på, eller er noe i deg helt fast og uforanderlig?

rd

Ë Er identitet en

Til sammen utgjør roller, normer og forventninger nesten et slags manus med ulike scener og replikker som du etter hvert lærer deg, og som også blir en viktig del av din identitet. I kapittel 2 skriver vi om hvordan denne læringen, eller sosialiseringen, er avgjørende for at vi mennesker skal kunne leve sammen i samfunn. Men det er også viktig at vi tør å gå våre egne veier, og at vi sier ifra dersom forventningene til oss blir for store eller hindrer oss i å være oss selv.

gs ek

rollekonflikt: motstridende krav og forventninger fra dem rundt oss knyttet til ulike sosiale roller

Har du opplevd at forventningene familien din og vennene dine har til deg, kan kollidere? Dersom du utsettes for motstridende krav og forventninger fra de som er rundt deg, oppstår det gjerne en rollekonflikt. Pappa forventer kanskje at du skal besøke bestefar i helgen, samtidig som en venn vil at du skal bli med på klassefesten.

I tillegg forventer kanskje en lærer at du leser til mandagens matteprøve. Vi kan dessuten ha mange forventninger til oss selv.

Vu

54

Identitet – hvem er vi?

REFLEKTER

Opplever du ofte å havne i rollekonflikter? Beskriv én eller flere rollekonflikter du har opplevd. Skjer noen av rollekonfliktene på sosiale medier?

Kjønnsroller – født sånn eller blitt sånn?

« Kjønnsidealene er smale. Hvis en jente er sykt flink i

boksing, liker spilling og monstertrucker og kler seg i bare svart, er hun ikke jente nok. Hvis en gutt faller, får han høre ‘mann deg opp’, og han kan ikke gråte fordi det ‘ikke er mann nok’. Hva slags samfunn er det? Gutter har like mye følelser som jenter!

pl

ar

»

in

gs ek

Er du enig i det Vilde sier her? Er forventningene til gutter og jenter så ulike?

Vu

rd

er

På mange fødestuer får nyfødte barn enten et blått eller et rosa teppe alt etter om de er gutt eller jente. Senere i livet varierer det nok mye hvilken oppdragelse barnet får, men Vilde har kanskje rett i at det knyttes ulike forventninger til rollen som gutt og jente?

Vi kan si at kjønnsroller er forventninger som stilles til mennesker, og som er knyttet til hvilket kjønn de er.

Kjønnsrollene virker ofte inn på hvordan vi tenker, hvilke følelser vi har, hvordan vi oppfører oss, og hva vi skal interessere oss for. Slik er kjønn og identitet ofte knyttet tett sammen.

Selv om en del foreldre oppdrar barna sine ganske likt uavhengig av kjønn, har samfunnet normer og forventninger knyttet til mannlighet og kvinnelighet. Dette legger mange føringer på hvordan vi oppfører oss.

Et spørsmål som ofte diskuteres, er om kjønnsrollene våre styres mest av biologi eller mest av sosiale forhold. I samfunnsvitenskapene er det mange som mener at kjønnsroller i hovedsak styres av det sosiale. Det betyr at det samfunnet og de fellesskapene vi er en del

REFLEKTER

se m

Sitatet er hentet fra en artikkel i Aftenpostens debattside for ungdom, Si ;D, og er skrevet av fjorten år gamle Vilde Espe Michelsen.

55

kjønnsrollene i Norge endret seg historisk?

Á Flere gutter enn jenter spiller fotball, mens det ofte er flere jenter enn gutter som spiller håndball. Skyldes det biologi eller kultur, tenker du?

er

Ë På hvilken måte har

in g

se

ks

em

pl a

r

DEL 1

Vu rd

56

av, har mye å si for oppførselen vår. Samtidig er jenter og gutter født med ulike fysiske egenskaper, og det er uenighet om i hvor stor grad genene våre påvirker måten vi er på. Vi slutter derfor aldri helt å stille oss spørsmålet: Er vi født sånn, eller er vi blitt sånn?

Uansett hva vi velger å svare på dette spørsmålet, er det ingen tvil om at vi skal ha de samme rettighetene og mulighetene uavhengig av kjønn. Det er forbudt å diskriminere noen på bakgrunn av kjønn og kjønnsidentitet. Det er likevel store forskjeller i hva slags type utdanning og jobb menn og kvinner velger. Fortsatt er det slik at det er overvekt av kvinner i helse- og omsorgsyrker, og av menn i byggog anleggsbransjen.

Identitet – hvem er vi?

b

Hvorfor velger kvinner i stor grad tradisjonelle kvinneyrker og menn tradisjonelle mannsyrker?

Kjønnsroller endrer seg historisk og er heller ikke de samme i alle typer samfunn. Kan du finne noen eksempler på hvordan kjønnsroller har endret seg i Norge eller i andre land som du kjenner godt?

REFLEKTER

a

Kjønnsidentitet

Vu

rd

er

in

gs ek

For noen av oss henger kjønn og identitet veldig tett sammen, mens det for andre ikke er like viktig. Hvordan er det for deg? Er du først og fremst et menneske eller først og fremst kjønnet ditt?

REFLEKTER

se m

pl

ar

Emma følte veldig tidlig at hun var en jente i en guttekropp. Bare åtte år gammel fortalte hun foreldrene det. I 2014 var Emma med i TV-serien «Født i feil kropp». Den hadde premiere samtidig som Emma begynte på ungdomsskolen. Da begynte hun også å ta hormoner, slik at hun ikke skulle komme i stemmeskiftet eller få skjeggvekst i puberteten.

Ë Dette er Emma.

Hun skiftet navn fra Tobias til Emma da hun var ti år gammel.

57

DEL 1 Emmas historie viser at det kjønnet vi har når vi blir født, ikke trenger å være det kjønnet vi føler oss som. De personlige oppfatningene du har av hvilket kjønn du er, kaller vi kjønnsidentitet. Personer som helt eller delvis identifiserer seg som noe annet enn det kjønnet de fikk ved fødselen, kalles transpersoner. Det er en samlebetegnelse for mange forskjellige kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk. For eksempel kan noen av oss oppleve seg som både mann og kvinne, eller som et kjønn helt utenfor tokjønnsnormen.

« Tokjønnsnormen er ideen om at det bare finnes to kjønn, mann og kvinne. Normen kan føre til at personer med andre kjønnsidentiteter, for eksempel transpersoner, blir snakket lite om, og/eller at de blir sett på som noe annerledes og rart.

»

pl a

r

Kilde: Skeivungdom.no

FINN SVARET

er

in g

se

ks

em

For Emma og andre transpersoner har muligheten til å endre kjønn vært positivt. Samtidig finnes det forskning som viser det motsatte.

Noen tenåringer som opplever ubehag ved kjønnet sitt, sliter også med psykisk lidelser. Da kan det være vanskelig å vite hva som skal til for å få det bedre. Det er ikke nødvendigvis slik at det å skifte kjønn vil ta bort de psykiske plagene, eller gi svar på det store spørsmålet om hvem vi er.

Slik ser vi at spørsmål knyttet til identitet, kropp og kjønn er store og kompliserte. Kanskje trenger vi først og fremst et større rom for å være oss selv, og mer aksept for alle våre forskjeller?

Vu rd

58

1 2

3 4 5

Hva er en sosial rolle?

Hvilke normer og forventninger kan knyttes til rollen du har som elev?

Forklar begrepet rollekonflikt.

Hva er forskjellen mellom kjønnsrolle og kjønnsidentitet?

Forklar begrepene transperson og tokjønnsnormen.

DISKUTER Er det slik at kjønnsrollene for gutter og jenter er så smale at det forsterker manges opplevelser av å ikke passe inn i sin egen kropp?

gs ek

se m

pl

ar

Identitet – hvem er vi?

er

in

Digital identitet og digitale fellesskap

Vu

rd

Foreldrene til Mats «Ibelin» Steen var lenge bekymret for at sønnen brukte mye tid på gaming. Mats hadde en muskelsykdom, og foreldrene var også bekymret for sønnens ensomme liv i rullestolen.

Først etter at han døde, bare 25 år gammel, og de leste bloggen hans, forsto foreldrene verdien av gamingen hans. På bloggen skrev Mats blant annet: «Der inne spiller handikapet mitt ingen rolle. Mine lenker er brutt, og jeg kan velge hvem jeg vil være. Der inne føler jeg meg normal.»

I spillet World of Warcraft fant Mats sin flokk, sitt guild. Mats sin avatar, Ibelin, var stor og sterk, og han var en som løp mye. Det var også viktig for Mats å fortelle om opplevelsen av å løpe. Han var dessuten en god lytter og en som var opptatt av å løfte de andre i flokken. En av hans venner i guildet, Nomine, forteller til NRK at han «møtte Mats i en verden der det ikke spiller noen rolle hvem du er, hva slags kropp du har, eller hvordan du ser ut i virkeligheten. Det som betyr noe, er hvem du velger å være, og hvordan du opptrer overfor andre».

Á Gaming er en viktig sosial arena for veldig mange.

59

DEL 1 VISSTE DU AT? I alderen 9–18 år spiller 96 prosent av guttene og 63 prosent av jentene dataspill. Blant de yngste er det like stor andel gutter og jenter som spiller. Fra ti år og oppover går andelen jenter som spiller ned, mens andelen gutter er ganske stabil. Hele 98 prosent av alle gutter på elleve år spiller.

Kilde: Medietilsynet 2018

er

in

Det er lett å tenke at Mats hadde én digital identitet, en som var stor, sterk og løp fort, og én avlogget identitet som var ham, i rullestolen, ensom uten venner på rommet i kjelleren. Hva tenker du? Er det slik at den vi er i et spill, eller den vi presenterer oss som på sosiale medier, er noe annet enn den vi er når vi er logget av?

rd

REFLEKTER digital identitet: egenskaper, holdninger, verdier og interesser som skapes på nettet

gs ek

se m

pl

ar

Vennskap og tilhørighet blir påvirket av hvordan vi samhandler med andre, også digitalt. Mats søkte til spillverdenen fordi det var hans interesse, men også fordi hans funksjonsnedsettelse hindret ham i å delta i samfunnet på samme måte som andre på hans alder.

Slik ble gamingen en mulighet for ham til å finne et fellesskap med gode venner.

Fortellingen til Mats viser hvor viktige fellesskapene i spillverdenen kan være, og at digitale venner kan være like ekte som andre venner.

Den viser også at spillverdenen ikke bare er digital. Den er en del av livet og virkeligheten.

Vu

60

Digitale arenaer og selvpresentasjon Selvpresentasjon handler om hvordan vi mennesker presenterer vår identitet for andre. Spill og sosiale medier har gitt oss en ny sosial arena der vi kan vise hvem vi er. For Mats ble gamingen en sosial arena der han kunne presentere sin identitet på en måte som ikke var mulig andre steder. Hva med deg? Tenker du over hvordan du presenterer deg på sosiale medier eller når du spiller?

Både voksne og barn vil gjerne vise de beste sidene av seg selv på sosiale medier. Mange legger ut de fineste bildene, de beste selfiene og de kuleste reisene. Vi tagger venner, og vi forteller hvem vi er sammen med på ulike tidspunkter. På sosiale medier har vi kanskje en annen kontroll over hvem vi er, enn vi har når vi er logget av?

Samtidig styres også den digitale identiteten vår av de

Identitet – hvem er vi? fellesskapene vi er en del av, og av dem vi har rundt oss. Dersom vi ikke mottar mange nok likes eller positive kommentarer, vil vi kanskje vurdere å endre måten vi presenterer oss selv på? Ønsket om å få identiteten vår godtatt og akseptert av andre er en sterk drivkraft når vi bruker sosiale medier. I noen tilfeller kan det føre til at vi blir veldig selvopptatte. I motsatt fall kan vi føle oss utenfor fordi andre får flere likes, eller fordi andres selfier, statusoppdateringer og antall nye venner og følgere er mer imponerende enn det vi opplever selv.

Livet på nettet kan, på samme måte som på andre sosiale arenaer, virke ekskluderende og gi en opplevelse av at man ikke er god nok. På den andre siden kan nettet også gi fellesskap og positive opplevelser på samme måte som klassen, fotballaget, fritidsklubben, familien eller musikken kan gjøre det.

ar

rd

er

in

gs ek

Hva tror du er årsaken til at mange foreldre er bekymret for barnas spilling?

Hva tror du er årsaken til at gutter spiller mer enn jenter?

Vu

b

se m

Forklar begrepet selvpresentasjon.

pl

Hva er digital identitet?

På hvilken måte er spill og sosiale medier en sosial arena?

REFLEKTER

a

FINN SVARET

1 2 3

Ë På hvilken måte formes din identitet av livet på nettet?

61

62

DEL 1

Hvordan tror dere ungdom hadde det i Norge for hundre år siden? a Hva gjorde de på fritiden? b Opplevde de prestasjonspress på skolen?

Hvilke muligheter hadde de for høyere utdanning eller arbeid?

ar

c

Hvordan er det for ungdom i Norge i dag? d Hvor mye fritid har en norsk ungdom? e Hvor stor andel av norsk ungdom tar høyere utdanning? f Opplever mange i dag prestasjonspress på skolen?

in

gs ek

roller, identitet, kjønn og selvpresentasjon i teksten din.

Gå sammen i grupper på fire, skriv ned sentrale fagbegreper fra dette kapitlet på små lapper, og legg dem i en eske. Trekk én og én lapp, og forklar fagbegrepet med utgangspunkt i følgende roller: • Elev 1 skal definere begrepet.

• Elev 2 skal legge til informasjon om begrepet, for eksempel komme med et eksempel.

• Elev 3 skal sette begrepet inn i en historisk sammenheng.

• Elev 4 skal oppsummere alt som har blitt sagt.

5

pl

du beskriver ulike sosiale arenaer du deltar på.

Bruk gjerne begreper som normer, forventninger, sosiale

svaralternativer, og la medelever svare på undersøkelsen din. Husk at identitet er veldig personlig, så det er lurt å lage anonyme spørreundersøkelser.

se m

OPPGAVER b

BRUK BEGREPENE 1 a Skriv en kort tekst der

er

Husk å være kildekritisk når du undersøker dette. Basert på det du har funnet ut, kan du skrive opp positive og negative sider ved ungdomstid før og nå.

rd

UTFORSK 2 Hva slags yrker vil folk i klassen din

Vu

velge? Velger de tradisjonelle mannsyrker eller tradisjonelle kvinneyrker? Lag en undersøkelse, og presenter funnene ved hjelp av et digitalt verktøy.

3

4

Filosofen Simone de Beauvoir var veldig opptatt av kjønnsroller. Finn ut mer om henne og hva som var spesielt med hennes syn på kjønnsroller. Lag en kort podkast eller digital historie der du forteller om henne.

I en klasse finnes det like mange identiteter som det finnes elever. Lag en undersøkelse med spørsmål og

DISKUTER 6 Skriv opp fordeler og ulemper med enten spill eller sosiale medier som en sosial arena. Sammenlign med en medelev, og skriv en kort tekst der dere diskuterer fordelene og ulempene.

7

Mange presenterer den «perfekte» utgaven av seg selv i sosiale medier.

Hvordan kan dette være utfordrende for oss selv og for dem som ser på? Kom med forslag til løsninger på noen av utfordringene.

Identitet – hvem er vi?

Vi mennesker slutter aldri helt å lure på hvor mye av oss som er styrt av gener (biologi), og hvor mye som er styrt av samfunnet og de fellesskapene vi har rundt oss (det sosiale). Er vi født sånn, eller er vi blitt sånn? Sitt i grupper og diskuter i hvor stor grad din identitet og dine sosiale roller er styrt mest av det biologiske eller det sosiale. Ta gjerne utgangspunkt i disse begrepene når dere diskuterer: kjønn, interesser, religion, kultur, utseende, familiebakgrunn.

SAMMENDRAG • Identitet er summen av de egenskapene, holdningene, verdiene og interessene som gjør oss til den vi er.

• Vi mennesker har både personlige identiteter og gruppeidentiteter.

• Identitetsutvikling skjer hele livet, men er spesielt tydelig i ungdomsårene.

• Kjønn, alder, kultur og interesser er eksempler på faktorer som kan påvirke identitetsutviklingen.

• Sosiale roller og kjønnsroller preges av forventninger til hvordan vi skal oppføre oss i gitte situasjoner eller posisjoner.

• Gaming og sosiale medier er viktige sosiale arenaer for både digital identitet og selvpresentasjon.

c

d

Vu rd

er

b

Lag et utkast til et filmmanus der du skriver inn noen scener fra livet ditt.

Gå deretter sammen med noen andre elever i klassen, og se om dere sammen kan lage et felles filmmanus der alle spiller seg selv.

Til slutt i manuset skal dere legge fram argumenter for hvorfor det er viktig at andre respekterer dere for dem dere er, og hva dere selv kan gjøre for at andre skal ha det bra.

Lag filmen, og vis den for de andre i klassen.

in g

10 a

se

ks

prosent ærlig profil av deg selv på sosiale medier. Design en side der du ved hjelp av bilder, tekst og humor presenterer gode og mindre gode sider ved deg selv.

em

VÆR KREATIV 9 Tenk deg at du skal lage en hundre

pl a

r

8

63

– fra fattigdom til velstand ETTER Å HA JOBBET MED KAPITLET SKAL DU KUNNE

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

• forklare hvordan endringer i samfunnet har påvirket levealder og barnefødsler • forklare årsaker til innvandring til og utvandring fra Norge • gi eksempler på hvordan teknologi har påvirket levekårene i Norge • forklare hva som kjennetegner velferdsstaten i Norge • reflektere over noen av utfordringene velferdsstaten står overfor

Vu

4

Norge

Norge – fra fattigdom til velstand

RIKDOM VELFERDSSTATEN

FATTIGDOM

BEFOLKNING

INNVANDRING

se m

Vu

rd

er

in

gs ek

UTVANDRING

pl

ar

ELDREBØLGE

Rent vann, nok og næringsrik mat, gratis utdanning og helsehjelp hvis vi blir syke – dette er goder som det kan være lett å ta for gitt i Norge i dag, men som på 1800-tallet ikke var tilgjengelig for alle. 1800-tallet var preget av fattigdom og store forskjeller i samfunnet, og den forventede levealderen var på rundt 40 år! I dag, to hundre år senere, kan både gutter og jenter regne med å bli over 80 år gamle. Endringene i samfunnet har vært mange og store. I dette kapitlet skal vi se nærmere på noen av disse endringene og hva de har hatt å si for den norske befolkningen.

65

DEL 1

in

Kilde: FHI/Fete typer

Figuren viser utviklingen i forventet levealder fra 1846 til 2015.

Langs den blå linjen er det tegnet inn symboler som viser noe av det som har påvirket utviklingen i levealder. Snakk om grafen.

Hva tror du de forskjellige symbolene betyr? Hvordan kan de ha påvirket økningen i forventet levealder? Skriv ned og ta vare på notatene dine til du er ferdig med å arbeide med kapitlet.

rd

er

FØR DU LESER

gs ek

se m

pl

ar

1800-tallet – fra bondesamfunn til industrisamfunn

Vu

66

Ved inngangen til 1800-tallet bodde det rundt 800 000 mennesker i Norge. I løpet av århundret endret samfunnet seg mye. Norge gikk fra å være et bondesamfunn, der de aller fleste arbeidet med jorda, til å bli et industrisamfunn, der stadig flere flyttet inn til byene. Perioden var preget av fattigdom og store forskjeller i samfunnet. Likevel var industrialiseringen begynnelsen på en økonomisk vekst, og mange mennesker fikk gradvis bedre levekår. I løpet av 1800-tallet doblet folketallet seg, slik at det ved utgangen av århundret var rundt to millioner mennesker i Norge. Befolkningsveksten skyldtes en kombinasjon av at flere levde lenger, og at det ble født mange barn.

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

Norge – fra fattigdom til velstand

Á De fleste var bønder på 1800-tallet, og store og små måtte bidra.

Har du noen gang jobbet med hardt fysisk arbeid?

67

er

in g

se

ks

em

pl a

r

DEL 1

Vu rd

68

REFLEKTER

Á Christian Krohg: «Kampen for tilværelsen» (1888–89)

Se på bildet. Hvordan vil du beskrive bymiljøet? Hva slags mennesker ser du på bildet? Hva tror du de gjør? Hvorfor heter bildet «Kampen for tilværelsen», tror du?

Norge – fra fattigdom til velstand

Levealderen øker Samfunnsforholdene var tøffe for mange på begynnelsen av 1800tallet. Fattigdom, krig og matmangel førte til at den forventede levealderen i Norge lå på under 40 år. Det var likevel mange som levde lenge på den tiden, men langt færre enn i dag.

Spedbarnsdødeligheten var nemlig høy, og når mange barn dør, er det med på å trekke gjennomsnittet ned. Ved slutten av århundret hadde den forventede levealderen steget til rundt 50 år. Det skyldtes blant annet økt kunnskap om sykdommer og smitte, i tillegg til et bedre kosthold.

forventet levealder: gjennomsnittet av hvor lenge menneskene i en befolkning lever

Økt kunnskap om sykdommer og smitte

epidemi: utbrudd av smittsom sykdom som sprer seg raskt mellom mennesker

gs ek

se m

pl

ar

Kunnskap om hygiene og hvordan sykdommer smitter har stor innvirkning på levealderen. 1700- og 1800-tallet var preget av epidemier og smittsomme sykdommer. Industrialiseringen hadde ført til at mange flyttet inn til byene for å jobbe. Det var stor boligmangel, og mange bodde trangt, noe som gjorde at sykdommer smittet lett mellom mennesker. Mot slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet ble hygienen bedre, og man visste også mer om smitte. Det hadde stor betydning for folks helse og dermed også for levealderen.

in

Bedre kosthold

Vu

rd

er

Et bedre kosthold på 1800-tallet fikk stor betydning ettersom det gjorde folk mer motstandsdyktige mot sykdommer. Et viktig bidrag i kostholdet var poteten. Poteten kom opprinnelig fra Sør-Amerika

Ï Poteten ble en viktig del av det norske kostholdet fra 1800-tallet.

69

DEL 1

Ë Dette bildet er fra

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

rundt 1900. Er bildet en god kilde dersom vi skal vurdere om folk hadde det bra eller dårlig i Norge på denne tiden?

og ble innført til Europa på 1500-tallet, men det var først etter 1814 at det ble vanlig å dyrke poteter i Norge.

Poteten har et høyt næringsinnhold i tillegg til at den er kaloriholdig og metter godt. Sammenlignet med korn var poteten forholdsvis lett å dyrke, og den tok etter hvert over for deler av kornproduksjonen. Korn var i større grad sårbart for dårlig vær, og ble det for tørt, vått eller kaldt, kunne hele avlinger bli ødelagt.

Langs kysten var fisk en viktig del av kostholdet, og en økning i sildefisket gjorde tilgangen på denne fete og næringsrike fisken bedre.

Vu

70

Norge – fra fattigdom til velstand Store endringer i jordbruket på slutten av 1800-tallet førte til at det ble lettere å skaffe seg mat. Endringene er kjent som det store hamskiftet. Ny teknologi med redskaper som jernplog, slåmaskin og treskeverk gjorde matproduksjonen mer effektiv, og det kunne produseres mer mat med mindre innsats enn tidligere. Kunstgjødsel var også med på å øke avlingene for mange på slutten av 1800tallet.

Store barneflokker og høy spedbarnsdødelighet

gs ek

se m

pl

ar

Gjennom 1800-tallet fødte norske kvinner gjennomsnittlig litt over fire barn hver. Spedbarn er sårbare og spesielt utsatt for smitte, så det var ikke alle som overlevde det første leveåret. Fattige familier var avhengige av det barna kunne bidra med, enten som arbeidskraft på gården eller ved at de tok lønnet arbeid i fabrikkene i byene. I tillegg var det slik at barna skulle ta seg av foreldrene sine når de ble gamle. Siden spedbarnsdødeligheten var så høy, var det derfor viktig å ha mange barn. Prevensjon var heller ikke vanlig på 1800tallet, og det var derfor vanskeligere å unngå uønsket graviditet.

Innvandring og utvandring

Vu

rd

er

in

På midten av 1800-tallet ble det ikke lenger nødvendig å ha pass for å reise inn i eller ut fra Norge. Flertallet av dem som innvandret til Norge på 1800-tallet, kom fra Sverige og Finland, men det kom også innvandrere fra andre nordeuropeiske land. De fleste kom for å arbeide, og mange tok med seg kunnskap og erfaringer som ble viktig for industrialiseringen av Norge. Det er anslått at det var mellom 100 000 og 200 000 som innvandret til Norge i siste halvdel av 1800-tallet.

VISSTE DU AT? Da Grunnloven ble vedtatt i 1814, fikk verken jøder eller medlemmer av katolske munke- og jesuittordener innvandre til Norge.

71

er

in

Samfunnsforholdene gjorde likevel at det var flere som utvandret enn som innvandret. I perioden 1830–1920 reiste rundt 800 000 nordmenn ut av landet på jakt etter et bedre liv – de fleste til USA. Under finner du et utdrag fra et brev som Tord Amundsen Solsten sendte hjem til familie og venner i 1865. Utdraget forteller oss noe om hvorfor Tord valgte å reise, og slike brev er i dag en viktig historisk kilde om samfunnsforholdene både i Norge og USA.

rd

Á Europeiske innvandrere ros fra skipet og over til fastlandet i USA.

gs ek

se m

pl

ar

DEL 1

Vu

72

« Ja kjære! Jeg sier enda som før, at jeg er glad og takker Gud

for at jeg er hit kommen og ikke ønsker meg tilbake til Norge.

Gud har velsignet såvel min, som mine barns flid og strevsomhet, slik at jeg nå gudskelov har en meget lettere og bedre framtid i møte enn den, uaktet stort slit og strev jeg noensinne var bekjent med i Norge. Dog ikke for meg alene, men mest gleder det gjorte skritt for mine barn, da her ikke finnes tegn til noen tvang eller næringssorger så sant man er i besittelse av en god helse og arbeidskraft og en edruelig og oppriktig vandel.

»

Kilde: Norgeshistorie.no / Migrasjonsmuseets arkiv. Språket er forenklet.

Norge – fra fattigdom til velstand

REFLEKTER

Les gjennom utdraget av brevet fra Tord Amundsen Solsten. a Hva forteller det deg om hvorfor brevsenderen valgte å forlate Norge? b Er dette en troverdig kilde om samfunnsforholdene?

Begrunn hvorfor du mener det, eller eventuelt hvorfor ikke.

pl

ar

For de aller fleste var det en kombinasjon av forholdene hjemme og håp om en bedre framtid et annet sted som gjorde at de pakket sakene sine og dro. 1800-tallet var en periode med rask befolkningsvekst i Norge. På grunn av befolkningsveksten ble det mangel på jord, og flere småbønder ønsket å prøve lykken i USA. En lov fra 1862 («The Homestead Act») ga nemlig muligheter for at folk som ville slå seg ned og dyrke jorda, kunne få gratis landområder. For mange småbønder eller husmenn var dette en fantastisk mulighet.

se m

VISSTE DU AT?

in

1

4 5 6

er

rd

Vu

2 3

Hva var årsakene til at den forventede levealderen var lav på 1800-tallet?

Hvilke endringer skjedde i jordbruket på 1800-tallet?

Hvor mange barn fødte norske kvinner gjennomsnittlig i denne perioden?

Hvorfor ble det født så mange barn per kvinne?

Hva var årsakene til den store befolkningsveksten på 1800tallet?

Hva var årsakene til at så mange valgte å reise til USA på 1800-tallet?

REFLEKTER Hvilke likheter ser du mellom Norge på 1800-tallet og situasjonen i en del fattige land i verden i dag?

Hvilke forskjeller kan du finne?

FINN SVARET

gs ek

For den amerikanske urbefolkningen var The Homestead Act en katastrofe, og de ble fordrevet fra landet de hadde bodd på i tusenvis av år.

husmenn: personer som ikke eide jord selv, men som fikk leie et jordstykke og en plass å bo fra en større gård

73

DEL 1

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

1900-tallet – velferdssamfunnet blir til

Vu

74

REFLEKTER

Se på bildene ovenfor. Hvilke tjenester vil (og kan) den nyfødte lille gutten få bruk for i løpet av livet? Lag en liste med alle de tjenestene du kan komme på.

Norge – fra fattigdom til velstand

velferdsstat: en stat som sørger for at alle i samfunnet har lik tilgang på goder som skole, helsehjelp eller støtte i økonomisk krevende perioder av livet

• • • • • • • • • • • •

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

Etter andre verdenskrigen begynte for alvor arbeidet med å bygge opp en velferdsstat i Norge. Tanken bak var at den skulle ta over noe av det ansvaret familien hadde hatt tidligere. For på 1800-tallet var det familien som tok seg av den som ble skadet, syk eller arbeidsledig. De som tilhørte rike familier, var heldige og ble tatt vare på. Men for mange familier førte det til en stor økonomisk belastning om et medlem ikke lenger var i stand til å jobbe.

Velferdsstaten skulle fungere som et sikkerhetsnett i perioder som kunne være utfordrende økonomisk. Flere velferdsordninger var kommet på plass før krigen, men det var først i 1950- og -60årene at ordningene ble utvidet. Noen av de første ordningene som ble innført, var barnetrygd og alderspensjon.

Folketrygdloven (1967) slo fast at alle innbyggere har rett på økonomisk støtte i perioder av livet som kan være krevende – for eksempel hvis man mister jobben, blir syk eller skadet. Loven sikrer også alderspensjon og dessuten inntekt ved graviditet og fødsel og dersom man har aleneomsorg for barn. Helse- og utdanningstilbudet ble også utvidet fram mot slutten av århundret.

Velferdstilbudene som ble opprettet, skulle betales for med skatter og avgifter. Et viktig prinsipp var at de som tjente mest, skulle bidra med mest. Til sammen skulle velferdsordningene bidra til å utjevne de sosiale og økonomiske ulikhetene i befolkningen.

Oppbyggingen av velferdsstaten etter annen verdenskrig bedret levekårene i Norge. Oljefunnet i Nordsjøen i 1969 ble starten på en vekst i økonomien som gjorde det mulig å gjøre velferdstilbudene enda bedre. I rammen finner du en oversikt over noen av de mest brukte velferdsordningene i Norge i dag.

gratis grunnskole (barne- og ungdomsskole) gratis videregående skole gratis universitet og høyskole barnetrygd til alle barn fra fødsel til fylte 18 år (ca. 1000 kroner per måned) betalt foreldrepermisjon barnets første leveår gratis tannlege for barn opp til 18 år gratis sykehusbehandling gratis eldreomsorg arbeidsledighetstrygd økonomisk støtte til dem som står utenfor arbeidslivet økonomisk støtte til dem med lav inntekt alderspensjon basert på hvor mye du har tjent i løpet av livet

DISKUTER Hvilke velferdsordninger mener dere er de viktigste vi har i Norge?

75

DEL 1 Levealderen fortsetter å øke

ar

Ved inngangen til 1900-tallet var antallet mennesker i Norge over to millioner. Forventet levealder økte gjennom hele århundret, bortsett fra under en større influensaepidemi som ble kalt spanskesyken (1918–1919), og under annen verdenskrig (1940–1945).

Flere medisinske framskritt bidro til at levealderen i Norge økte, og mot slutten av århundret var den nesten 80 år. Barnevaksinasjonsprogrammet ble utvidet etter annen verdenskrig, og var med på å beskytte og utrydde sykdommer

Á Et lite barn får vaksine på helsestasjonen i 1947.

rd

er

in

gs ek

se m

pl

som ble ansett som farlige. Polio, difteri og tuberkulose er eksempler på barnesykdommer som regnes som helt, eller nesten helt, utryddet i Norge, fordi de fleste er vaksinert mot disse sykdommene.

Det ble også vanlig å bruke antibiotika, som ble viktig for å bekjempe sykdommer som smitter via bakterier.

Den medisinske utviklingen kom langt i løpet av 1900-tallet, men den norske befolkningen fikk andre helseutfordringer enn tidligere. Folk fikk bedre råd, og hjerte- og karsykdommer ble mer vanlige som følge av økt bruk av tobakk, alkohol og et kosthold med mer fettrik mat.

Vu

76

Kvinner føder færre barn I løpet av 1900-tallet begynte norske kvinner å føde færre barn.

En av de viktigste grunnene til nedgangen i barnefødsler var at befolkningen fikk bedre levekår. Siden de aller fleste barna som ble født, mest sannsynlig ville overleve og klare seg, var det ikke nødvendig å få like mange barn som tidligere.

Norge – fra fattigdom til velstand En annen viktig grunn er at kvinnens posisjon i samfunnet endret seg i løpet av 1970-årene. Flere kvinner tok utdanning og begynte å jobbe. Mange utsatte avgjørelsen om å få barn og fødte dermed færre barn.

P-pillen og andre typer prevensjon ble tilgjengelig for kvinner i Norge i denne perioden. Dette førte til at de i større grad kunne velge selv når de ville ha barn.

Abortloven (1975) ga kvinner rett til selvbestemt abort og var med på å øke kvinners mulighet til å bestemme over egen kropp og eget liv.

ar

5

3 2 2018

gs ek

1 1850

se m

pl

4

2010

1940

Á Figuren viser utviklingen i barnefødsler per kvinne i Norge fra 1846 til 2018. Kilde: SSB

rd

Vu

Hva tror du kan være årsaken til at antall fødsler per kvinne går ned i løpet av 1900- og 2000-tallet? Hva tror du kan være grunnen til at det plutselig ble født så mange barn etter annen verdenskrig?

REFLEKTER

er

in

Á På 1900-tallet tok stadig flere kvinner utdanning eller gikk ut i arbeidslivet.

Innvandring etter 1960 Fram til slutten av 1960-årene var grensene åpne, og de aller fleste som innvandret til Norge, kom fra Skandinavia eller Europa ellers.

Senere førte økonomisk vekst til et behov for mer arbeidskraft, og innvandrere fra lavinntektsland i Asia og Afrika begynte å komme.

I 1975 vedtok Stortinget å stoppe innvandringen fordi et flertall av politikerne mente at samfunnet ikke var godt nok forberedt til å ta imot så mange innvandrere. Innvandringsstoppen var først og fremst rettet mot den ufaglærte arbeidsinnvandringen.

ufaglært arbeidsinnvandring: innvandring av personer som ikke har utdanning eller kompetanse innenfor et yrke

77

gs ek

se m

pl

ar

DEL 1

er

Innvandrere med utdanning eller ekspertise Norge hadde behov for, kunne fortsatt få tillatelse til å innvandre. Da Norge fant olje, var vi for eksempel avhengige av kunnskap og erfaringer fra utlandet. I tillegg til dette fikk også innvandrere komme som flyktninger eller på grunn av familiegjenforening.

rd

familiegjenforening: når ett eller flere familiemedlemmer til en som allerede bor i Norge, får arbeids- eller oppholdstillatelse

in

Á Arbeidsinnvandrere i Oslo i 1971.

FINN SVARET

Vu

78

1 2 3 4

Hvorfor ble det bygd opp en velferdsstat?

Hvordan skulle velferdsstaten utjevne de sosiale og økonomiske forskjellene i befolkningen?

Hvorfor gikk fødselstallene ned i løpet av 1900-tallet?

Hva skjedde med innvandringen til Norge fra slutten av 1960-årene?

REFLEKTER «Yt etter evne, få etter behov», er et uttrykk som noen mener kan oppsummere sider ved den norske velferdsstaten. Hva tror du dette betyr?

Norge – fra fattigdom til velstand

2000-tallet – færre unge og mange gamle

er

Folkehelse i dag

in

gs ek

se m

pl

ar

Da vi rundet et nytt årtusen, hadde den norske befolkningen økt til 4,5 millioner mennesker. De aller fleste barn som blir født i Norge i dag, overlever det første leveåret og lever lenge. Den gjennomsnittlige levealderen har økt med rundt 40 år fra 1800-tallet. Takket være en godt utbygd velferdsstat og oljepenger er det mindre forskjeller i samfunnet enn før. Mange av de store utfordringene fra 1800-tallet og 1900-tallet er overvunnet, men den nye befolkningssituasjonen har gitt oss noen andre utfordringer: Vi blir stadig flere gamle og færre unge.

Så langt på 2000-tallet føder norske kvinner gjennomsnittlig litt under to barn hver. Dersom folketallet i et land ikke skal synke, må hver kvinne føde minimum to barn hver: ett for å erstatte seg selv og ett for å erstatte en mann. Når det i dag fødes under to barn per kvinne, betyr det at folketallet på sikt vil gå ned (hvis vi ser bort fra innvandring).

Utviklingen fra slutten av 1900-tallet fortsetter: Norske menn og kvinner tar i dag lengre utdanning enn tidligere og kommer senere i gang i arbeidslivet. Dette gjør at mange venter med å få barn. Det er også en økende andel av befolkningen som velger å ikke få barn.

Vu

rd

I dag lever de aller fleste lenge, og det er mindre forskjeller i befolkningen sammenlignet med tidligere. Ny forskning gjør at det utvikles medisiner og behandlinger for sykdommer det tidligere var

Ë Vi lever lenger enn noen gang tidligere.

Har vi råd til at alle pensjonerer seg før de fyller 70 år?

79

80

DEL 1 DISKUTER

a

pl

ar

b

Hva forbinder dere med det å ha «god» og «dårlig» helse?

Hvilke tiltak vil dere anbefale for å bidra til en god fysisk og psykisk helse?

Skriv ned 5 punkter for hver av dem.

vanlig å dø av. I dag er hjertesykdommer, kreft, kols, demens og slag vanlige dødsårsaker, men det jobbes intenst med å finne nye og bedre behandlingsalternativer også for disse sykdommene.

Staten har i mange år ført en politikk som skal bedre folkehelsen gjennom avgifter og lovendringer. For produkter som tobakk, alkohol og godteri må det betales en avgift som gjør produktene dyrere for oss forbrukere. Det er heller ikke lov å reklamere for alkohol og tobakk, og fra 2004 har det vært begrensninger i hvor man kan røyke. Kunnskapen om hva som er sunt og usunt, er generelt høy i befolkningen i dag. Likevel er det forskjell både i helse og levealder mellom ulike grupper. Mennesker med høyere utdanning og inntekt lever for eksempel gjennomsnittlig lenger enn dem med lavere utdanning. Dette forklares med at folk med høy utdanning ofte er mer aktive og spiser sunnere.

se m

Økende forskjeller i befolkningen?

Vu

rd

er

in

gs ek

Sammenlignet med tidligere, eller med andre land, er de økonomiske forskjellene i Norge små. Men siden tidlig i 2000-årene har barnefattigdommen i Norge økt. Det betyr også at det er stadig flere barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Å være fattig i Norge i dag er noe annet enn det det var for to hundre år siden, og det er noe annet enn å være fattig i Mali. For mange handler det å være

Å Selv om velferdsstaten skal fungere som et sikkerhetsnett, er det fortsatt noen mennesker som faller utenfor.

Norge – fra fattigdom til velstand fattig i Norge i dag blant annet om å ikke ha de samme mulighetene som resten av vennegjengen – det handler om å ikke ha råd til å dra på ferie, delta på fritidsaktiviteter eller ha de samme klærne eller tingene som de andre. Fattigdom kan derfor føre til at noen ikke får ta del i samfunnet som alle andre. Men fattigdommen kan også føre til utenforskap – at mennesker faller utenfor samfunnet.

Eldrebølgen kommer

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

Det at vi føder færre barn og lever lenger, har ført til at befolkningen i Norge i dag har en større andel eldre enn unge. Befolkningspyramidene viser forholdet mellom unge og gamle i den norske befolkningen i 1846 og i 2019. I 2019 er pyramiden bredere i toppen enn i bunnen og er typisk for land der levealderen er høy og det fødes stadig færre barn.

Grunnen til at den norske befolkningspyramiden er bred i toppen, er at det ble født mange barn rett etter annen verdenskrig. Det er disse «fredsbarna» som nå er i ferd med å bli gamle, og som skaper det som kalles for eldrebølgen. At så mange blir gamle på en gang, vil føre til økte utgifter for velferdsstaten.

Pensjoner skal betales, og i tillegg kommer utgifter til pleie og helsehjelp, som eldre ofte har behov for. Folk som er i arbeid, betaler det meste av disse utgiftene gjennom skatter og avgifter.

Vu

Norge 1846 Kvinner

Alder 100

Menn

Norge 2019 Kvinner

Kvinner

Alder

Menn

100

90

90

80 80

70

70

60

60

50

50

40

40

30

30

20

20

10

10

0

100 000 50 000 Antall

0

50 000 100 000 Antall

150 000 100 000 50 000 Antall

50 000 100 000 150 000 Antall

Á En befolkningspyramide viser forholdet mellom unge og gamle i en befolkning på et bestemt tidspunkt.

Pyramiden viser også hvor mange gutter og jenter det er i forskjellige aldersgrupper i en befolkning.

Aldersgruppene er stablet oppå hverandre fra yngst til eldst. Kilde: SSB

81

DEL 1 En høy andel eldre i befolkningen og forholdsvis få unge som kan jobbe og betale for utgiftene, vil bli en stadig større utfordring. Litt forenklet kan vi si at vi bruker tretti år på å fullføre utdanning, så jobber og betaler vi skatt i tretti år og er pensjonister de siste tretti årene. Dette kan vi kalle et 30–30–30-samfunn. Dersom folk flest bare skal bidra til velferdsstaten i tretti år, vil vi ikke ha nok penger til å betale for de økte utgiftene.

eldrebølge: når en større andel av befolkningen blir gamle enn de som arbeider

V

E

L

F

E

R

D

S

S

T

A

T

30 år

E

N

30 år

gs ek

Yrkesaktiv

Pensjonist

Velferdsstaten i framtiden

in

For at vi skal ha en velferdsstat med det samme tilbudet som vi har i dag, er vi nødt til å øke inntektene til staten. Partier både på venstre- og høyresiden i norsk politikk er enige om at flere må ut i arbeid, og at hver enkelt av oss er nødt til å jobbe lenger for å betale inn nok skatt. I dag diskuteres det om vi skal la private bedrifter overta noen av de tjenestene som staten eller kommunene tilbyr, og det diskuteres om noen tjenester bare skal være for dem som trenger tjenestene aller mest.

Innvandring trekkes ofte fram som redningen for velferdsstaten i og med de synkende fødselstallene våre. Hvis innvandring skal veie opp for at vi føder færre barn enn tidligere, er det viktig at de fleste innvandrere jobber og bidrar med skatteinntekter til velferdsstaten.

Dersom det motsatte skjer, altså at mange innvandrere ikke bidrar til fellesskapet, vil innvandring i større grad bli en utgift for velferdsstaten. At innvandrere blir integrert, slik at de blir en del av samfunnet, er derfor svært viktig.

er

Á Hvem skal bidra til velferdsstaten i framtiden?

Student

rd

Barn

se m

pl

ar

30 år

Vu

82

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

Norge – fra fattigdom til velstand

83

DEL 1 Innvandring og utvandring i dag REFLEKTER

Hva forteller kartet og grafen deg om hvor innvandrerne i Norge kommer fra, og hvilke grunner de har til å innvandre til Norge?

Er det noe som overrasker deg?

Hvor kom innvandrerne fra i 2019?

pl

gs ek

Sør- og MellomAmerika 2,8 %

se m

NordAmerika 1,3 %

ar

Europa 48,2 %

Afrika 13,9 % Oseania 0,2 %

er

in

Kilde: SSB

Asia 33,5 %

rd

Innvandringsgrunn 1992–2018 Antall

Vu

84

30 000

20 000

10 000

0 1992 –94 –96 –98 2000 –02 –04 –06 –08 –10 –12 –14 –16 –18 Arbeid Familie Flukt Utdanning Kilde: SSB

Norge – fra fattigdom til velstand I dag er vi i en situasjon der det er flere som flytter til enn ut av landet, og det er på grunn av innvandringen at vi fortsatt har en viss befolkningsvekst. På 2000-tallet er det arbeidsinnvandring, familiegjenforening og flyktninger som preger bildet. Stortinget har muligheter til å påvirke innvandringspolitikken, men Norge har også forpliktet seg til internasjonale avtaler som landet må rette seg etter. Et eksempel på dette er FNs flyktningkonvensjon. På 2000tallet har vi mottatt flyktninger fra krigs- og konfliktrammede land, som Afghanistan, Irak og Syria.

Selv om Norge ikke er en del av EU, forplikter EØS-avtalen oss til å ha et åpent arbeidsmarked for innbyggere fra EU-land. I 2004 ble EU utvidet med flere land fra Sentral- og Øst-Europa.

Utvidelsen førte til økt arbeidsinnvandring fra land som Polen, Latvia og Litauen.

Det er som oftest innvandringen til Norge som får mest oppmerksomhet i mediene, men det foregår også utvandring fra Norge i dag. Faktisk er det like mange som utvandrer i dag som for to hundre år siden. Forskjellen er bare at vi er mange flere i Norge nå, slik at de som reiser, utgjør en mye mindre andel av befolkningen. De aller fleste av dem som utvandrer i dag, er innvandrere som har bodd i Norge i kort tid for å studere eller jobbe. En del av utvandringsstatistikken preges også av dem som utvandrer for å studere eller jobbe i utlandet.

5 6

er

rd

2 3 4

Hva er grunnen til at norske kvinner føder færre barn nå enn tidligere?

Hva er eldrebølgen?

Hvorfor er eldrebølgen en utfordring for velferdsstaten?

Gi eksempler på hva staten har gjort for å forbedre folkehelsen.

Hva slags type innvandring har vært mest vanlig på 2000tallet?

Vu

1

Gi eksempler på internasjonale avtaler som påvirker norsk innvandringspolitikk.

REFLEKTER Med flere eldre vil det bli et større behov for folk som jobber i helsesektoren i framtiden. Hva kan man gjøre for å få flere unge til å ville utdanne seg som sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere?

FINN SVARET

in

gs ek

se m

pl

ar

EØS: et økonomisk samarbeid mellom EU og Norge, Island og Liechtenstein

85

DEL 1

3

fra «Før du leser»-oppgaven på side 66. Hva mer kan du nå fortelle om de ulike symbolene og hvordan de har påvirket gjennomsnittlig levealder i Norge?

pl a

Finn ut om det stemmer at norske kvinner på 1800-tallet fødte så mange barn. Var spedbarnsdødeligheten virkelig så stor på 1800-tallet? Finn troverdige kilder som bekrefter eller avkrefter dette. Lag en liste der du rangerer de mest troverdige kildene først. Begrunn hvorfor du har rangert dem slik.

ks

4

er

in g

se

grupper på fire. Dere skal oppsummere viktige endringer i den norske befolkningen. Hvordan har levekårene og innvandring og utvandring endret seg? a Lag en felles tidslinje fra 1800 og fram til i dag på et stort ark. b Bruk teksten i læreboka og internett til å finne gjennomsnittlig levealder på 1800-tallet, 1900-tallet og 2000-tallet. c Hvilke hendelser har påvirket utviklingen i den forventede levealderen i Norge? Diskuter med gruppa, og skriv ned det du husker, på riktig århundre i tidslinjen. d Bruk læreboka og internett til å finne perioder med innvandring og utvandring. Skriv inn årsakene ved siden av. e Når dere har skrevet ned alt dere kommer på, er det tid for å dele det dere husker, med en annen gruppe. To elever bytter plass med to elever fra en annen gruppe (de som er født først og sist på året) og fyller på med ny informasjon. f Felles oppsummering i klassen.

r

UTFORSK 2 I denne oppgaven skal dere samarbeide i

I denne oppgaven skal dere lage en kort muntlig presentasjon av velferdsstaten og hvilke utfordringer den står overfor.

Husk å vurdere og oppgi kildene dine. a Forklar kort hva en velferdsstat er og hvorfor vi har en velferdsstat i Norge. b Hvordan har velferdsstaten påvirket levekårene i Norge? c Hva er eldrebølgen? Bruk illustrasjonen som viser livsløpet i velferdsstaten på side 82 og befolkningspyramiden på side 81 til å forklare hvorfor eldrebølgen er en utfordring for velferdsstaten. d Hvilke andre utfordringer står velferdsstaten overfor?

em

OPPGAVER

REFLEKTER 1 Finn fram igjen svarene dine

Vu rd

86

5

I grupper skal dere velge en historisk hendelse og undersøke nærmere hvordan hendelsen har påvirket levekårene i Norge. a Velg mellom det store hamskiftet, poteten kommer til Norge, utvandring til USA, ulike medisinske framskritt, opprettelse av velferdsstaten eller digitalisering. b Oppsummer kort når hendelsen dere har valgt, fant sted. c Hvordan har hendelsen påvirket levekårene? d Diskuter hva som kunne skjedd dersom hendelsen ikke hadde skjedd.

Norge – fra fattigdom til velstand

VÆR KREATIV 7 Se for deg at dere har reist i en

r

• Det var mye fattigdom i Norge på 1800tallet. Det ble født mange barn, men ikke alle overlevde og vokste opp, slik at den gjennomsnittlige levealderen var lav.

• Gradvis bedre kunnskap om hygiene og smitte, i tillegg til et bedre kosthold, førte til at stadig flere overlevde. Slutten av 1800-tallet ble derfor en periode med høy befolkningsvekst.

• På 1900-tallet skjedde det store forbedringer i levekårene, og utbyggingen av velferdsstaten etter annen verdenskrig ble spesielt viktig for dette.

• På 2000-tallet er den norske befolkningen kjennetegnet ved at de aller fleste lever lenge, men at det fødes få barn. Dette fører til utfordringer for velferdsstaten.

• I dag er innvandringen høyere enn utvandringen, og de fleste som innvandrer, kommer på grunn av arbeid, familiegjenforening eller flukt fra krig.

Vu rd

er

in g

se

ks

tidsmaskin fra begynnelsen av 1800-tallet og til i dag. Dere skal melde tilbake hvilke endringer som har skjedd, og hvordan den norske befolkningssituasjonen ser ut. Ta utgangspunkt i det dere har lest om samfunnsendringer på 1800- og 1900-tallet, og lag en videoblogg eller skriv et brev der dere forteller om de revolusjonerende endringene: Tenk at folk har begynt å vaske seg på hendene!

SAMMENDRAG

pl a

Hvordan stiller de ulike politiske partiene seg til innvandring og det å ta imot flyktninger og asylsøkere i dag? Lag en felles presentasjon på den ene veggen i klasserommet der dere oppsummerer de politiske partienes synspunkter på A3-ark. Bruk hjemmesidene til de ulike politiske partiene som kilder. a Hvilke likheter og ulikheter er det mellom partiene på venstresiden, i sentrum og på høyresiden? b Kan dere finne noen dagsaktuelle saker fra mediene som handler om innvandring? Skriv dem inn på aksen.

em

6

8

Året er 1800, og du skal designe en informasjonsplakat om fordelene med å dyrke poteter. Prøv å lage en tidsriktig plakat. Hvilken skrift skal du da velge?

Hvilken bakgrunn? Hvilke bilder?

87

in

er

rd

Vu gs ek pl

se m

ar

88 DEL 1

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

Demokrati og deltakelse

5 DEL 2

Demokratiske ideer – fra antikken til 1814 ETTER Å HA JOBBET MED KAPITLET SKAL DU KUNNE

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

• gi eksempler på at folk har kjempet for medbestemmelse og demokrati • forklare hovedtankene i den norske grunnloven av 1814 • fortelle hvor ideene i Grunnloven kommer fra • reflektere over at ideene om demokrati og maktfordeling har endret seg gjennom tidene • diskutere hvor demokratisk Grunnloven av 1814 var

Vu

90

Demokratiske ideer – fra antikken til 1814

MAKTFORDELING FOLKESUVERENITET

YTRINGSFRIHET

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

GRUNNLOV

pl

NASJONALFORSAMLING

ar

DEMOKRATI

I 1814 var 112 menn samlet på Eidsvoll for å skrive en grunnlov for Norge. Landet skulle ta det første skrittet mot å bli et demokrati. Til da hadde Norge vært styrt av en konge som hadde hele makten alene. Både her og i mange andre land hadde det vært vanlig å mene at kongen hadde fått makten sin fra Gud. Men nå var det andre tider og nye ideer som gjaldt. Hva gikk disse nye ideene ut på? Og hvor kom de fra?

91

FØR DU LESER

em

in g

se

ks

Ideer fra antikken – det første demokratiet Lag et tankekart med ordet demokrati i midten. Fyll ut tankekartet med dine tanker om hva et demokrati er.

er

Á I dag er Athen hovedstaden i Hellas.

For 2500 år siden var Athen en selvstendig stat med verdens første demokrati.

pl a

r

DEL 2

Vu rd

92

VISSTE DU AT? Ordet demokrati er satt sammen av de greske ordene demos, som betyr «folk», og kratos, som betyr «makt» eller «styre».

Demokrati kan derfor oversettes med folkestyre.

Vi må langt tilbake i tid for å finne de første ideene om at folket skal bestemme. For over 2500 år siden, i den perioden vi kaller antikken (ca. 1000 f.Kr.–500 e.Kr.), innførte bystaten Athen et system de kalte demokrati. Tanken var at folket skulle delta i alle viktige avgjørelser i byen. Dette var noe helt nytt. De fleste andre stater på denne tiden (og i lang tid framover) ble styrt av konger, fyrster eller keisere som mente at de var utvalgt av gudene til å herske over folket. Men athenerne tenkte annerledes.

Borgerne fikk bestemme Omtrent en gang i uken ble det kalt inn til et stort møte for alle borgerne på torget midt i byen. Dette ble kalt folkeforsamlingen. Der ble viktige saker for byen diskutert, og avgjørelser ble tatt ved avstemning.

Demokratiske ideer – fra antikken til 1814 Noen av prinsippene for demokratiet slik vi kjenner det i dag, ble altså funnet opp i Athen allerede rundt år 500 f.Kr.: Saker skal diskuteres fritt før de blir avgjort, alle skal kunne si sin mening, og flertallet bestemmer. Likevel var demokratiet i Athen svært annerledes enn det demokratiet vi kjenner i dag.

Demokratiet var ikke for alle

gs ek

se m

Hva betyr ordet demokrati?

Hvordan ble de fleste stater styrt i antikken?

Hvilke prinsipper for demokrati ble funnet opp i Athen?

Hvem kunne være med på å ta viktige avgjørelser i Athen?

Hvilke grupper fikk ikke lov til å delta i demokratiet?

er

Hvorfor er det viktig for et demokrati at alle får si sin mening?

Er demokrati den beste styreformen? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Vu

rd

a b

in

REFLEKTER

Á Her på høyden Pnyx i Athen samlet borgerne seg for å ta viktige avgjørelser sammen i verdens første demokrati for ca. 2500 år siden.

FINN SVARET

1 2 3 4 5

pl

ar

Det var ikke hvem som helst som kunne delta på møtene i folkeforsamlingen. En stor del av befolkningen i Athen var slaver, og de hadde ingen rettigheter. For å bli regnet som borger av Athen måtte man være en fri mann. Kvinner fikk ikke lov til å delta i politikken.

Dessuten måtte man være født i Athen, av athenske foreldre. Så kanskje var det bare rundt ti prosent av befolkningen som fikk være med på å bestemme.

Ë Sokrates var kritisk til deler av det greske demokratiet og forsøkte å få de unge til å stille spørsmål ved systemet.

Vet du hva som skjedde med ham?

93

er

Ideer fra middelalderen – kongens makt må begrenses

rd

Á I 1215 ble den engelske kongen Johan tvunget til å skrive under på et dokument som begrenset makten hans.

in

gs ek

se m

pl

ar

DEL 2

Vu

94

Etter antikken kommer middelalderen (500–1550 e.Kr.). Nå var demokratiet i Athen for lengst historie, og de fleste land i Europa ble styrt av konger som mente de hadde fått retten til å styre av Gud. Mange steder ble kongene stadig mektigere, men i England utviklet ting seg litt annerledes.

Magna Carta – det store dokumentet I 1215 ble kong Johan av England tvunget til å signere et dokument som skulle få navnet Magna Carta. Baronene, de mektigste mennene i landet, hadde nemlig fått nok av at kongen krevde stadig mer skatt for å kunne betale for kriger han tapte. Kong Johan hadde også

Demokratiske ideer – fra antikken til 1814 vært brutal mot alle som protesterte, og drepte og fengslet sine motstandere uten lov og dom. Han mente at han som konge var utpekt av Gud og ikke trengte å følge lovene. Baronene var ikke fornøyde. Nå hadde de slått hærene sine sammen og omringet kong Johan for å tvinge ham til å godta en ny ordning.

VISSTE DU AT? Du kjenner kanskje legenden om Robin Hood, den lovløse helten som stjal fra de rike og ga til de fattige? I fortellingene om ham opptrer kong Johan som en ond og grisk konge.

Konstitusjonelt monarki

se m

pl

ar

Magna Carta inneholdt mange forskjellige bestemmelser om hva kongen hadde lov til å gjøre og ikke gjøre, og hvilke rettigheter folk i England skulle ha. Dokumentet regnes som et viktig skritt på veien mot å etablere tanken om menneskerettighetene.

gs ek

Når kongens makt er begrenset, kaller vi styreformen for et konstitusjonelt monarki. På grunn av Magna Carta utviklet England seg til et konstitusjonelt monarki allerede i middelalderen, mens de fleste andre land i Europa gikk i en annen retning, der kongene fikk stadig mer makt. Ideene fra England skulle likevel spre seg til andre land. De var også en inspirasjon for dem som skulle skrive den norske grunnloven i 1814.

En grunnlov inneholder regler for hvordan et land skal styres, og hvordan makten skal fordeles. Et annet ord for grunnlov er konstitusjon, derfor kaller vi et kongedømme der kongens makt er begrenset av grunnloven, for et konstitusjonelt monarki.

Vu

rd

er

in

Á Navnet Magna Carta er latin og betyr «det store dokumentet».

Hvem var baronene i England?

Hvorfor protesterte baronene mot kong Johan?

Hva inneholdt dokumentet Magna Carta?

Hva mener vi med konstitusjonelt monarki?

REFLEKTER Hvorfor er det viktig å begrense kongens makt?

FINN SVARET

1 2 3 4

95

er

in

Ideer fra opplysningstiden – folkets rettigheter

rd

Á I opplysningstiden godtok ikke alle lenger gamle sannheter om Gud, jorda og universet.

Nye ideer begynte å spre seg blant folk.

gs ek

se m

pl

ar

DEL 2

eneveldig: en eneveldig konge har all makten alene

Mens England fikk et konstitusjonelt monarki, utviklet mange andre land i Europa seg til eneveldige kongedømmer i løpet av 1500- og 1600-tallet. Slik var det blant annet i Danmark-Norge, der kongen i København kunne styre akkurat som han ville. Men etter hvert begynte nye ideer å spre seg i Europa.

Vu

96

Opplysningsfilosofene hadde nye ideer Perioden fra slutten av 1600-tallet til slutten av 1700-tallet i Europa kalles ofte for opplysningstiden. Det var en tid da langt flere mennesker enn før gikk på skole, selv om det stort sett gjaldt gutter.

Bøker var også blitt billigere og lettere tilgjengelig. Flere mennesker kunne dermed ta del i både gammel kunnskap og nye ideer. Folk ble rett og slett mer opplyst. Mange var opptatt av fornuft og vitenskap, og ble mer kritiske til hva både prester og konger sa.

Demokratiske ideer – fra antikken til 1814

François-Marie Voltaire

Jean-Jaques Rousseau

Charles Montesquieu

England

Sveits

Frankrike

Frankrike

1632–1704

1712–1778

1689–1755

1694–1778

Retten til å styre kommer fra folket.

Folket har rett til liv, frihet og eiendom.

Hvis kongen ikke beskytter folkets rettigheter, har folket rett til å avsette ham.

Mennesket er født fritt.

Staten er til for å beskytte menneskenes frihet og rettigheter.

Den som styrer, må ta hensyn til allmennviljen.

Politisk makt bør være delt mellom en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt.

Nasjonalforsamlingen skal ha lovgivende makt, kongen utøvende makt og domstolene dømmende makt.

Enhver må ha rett til å si sin mening. Toleranse og frihet er viktig. Det er ikke rett at kongen skal kontrollere alt som blir skrevet og trykt.

pl

ar

John Locke

se m

Á Her er noen av de viktigste opplysningsfilosofene. Deres ideer inspirerte mange til å tenke nytt om hvordan et land burde styres.

Ideene spredte seg

Vu

rd

er

in

gs ek

Fortsatt hadde kongene i de fleste europeiske land eneveldig makt og mente at Gud hadde gitt dem retten til å styre. Men opplysningsfilosofene skrev bøker som ble lest av mange, og ideene deres ble heftig diskutert av stadig flere mennesker. Noen av de viktigste ideene kan vi oppsummere med disse ordene: • Folkesuverenitet: Det er folket som har rett til å bestemme hvem som skal ha makten i landet.

• Ytringsfrihet: Alle har rett til å si sin mening uten å bli straffet eller forfulgt.

• Maktfordelingsprinsippet: Makten må deles for å unngå at noen misbruker den.

Hva mener vi med at folk ble mer opplyst i opplysningstiden?

Hvorfor mente mange konger at de hadde rett til å ha all makt?

Hva mener vi med ytringsfrihet?

Hva var poenget med å dele makten på flere?

REFLEKTER Kan du komme på noen eksempler på at en person med mye makt har misbrukt makten sin?

FINN SVARET

1 2 3 4

97

er

in

gs ek

se m

pl

ar

DEL 2

rd

Á Dette glassmaleriet i Massachusetts State House i Boston viser at Magna Carta var en viktig inspirasjon for dem som skrev den amerikanske grunnloven.

Vu

98

Fra ideer til handling – revolusjon i Amerika Opplysningsfilosofenes ideer ble stadig mer diskutert i Europa, men det var i Amerika de aller først førte til noe mer enn prat.

koloni: landområde som ikke er en selvstendig stat, men blir styrt utenfra, av en annen stat

Amerikanerne protesterte mot kongen Sommeren 1775 møttes valgte representanter fra de tretten britiske koloniene i Nord-Amerika til en kongress i byen Philadelphia i Pennsylvania. Representantene var etterkommere etter folk som

Demokratiske ideer – fra antikken til 1814 hadde utvandret til Amerika fra Storbritannia. Inntil nylig hadde de vært lojale overfor kongen av Storbritannia, men de fleste av dem så ikke på seg selv som briter. De kalte seg amerikanere. Og nå var de rasende.

Amerikanerne mente at de var blitt så dårlig behandlet av kongen og det britiske parlamentet i så lang tid at de ikke kunne godta det lenger. Britene hadde blant annet tvunget dem til å betale stadig mer skatt. Amerikanerne protesterte, men ble ikke hørt. Nå var det gått så langt at amerikanere og briter hadde begynt å skyte på hverandre. Det første som ble bestemt på kongressen, var derfor å opprette en felles hær for de tretten koloniene. Offiseren George Washington fikk ansvaret for å lede den amerikanske hæren.

se m

pl

ar

REFLEKTER

Hva forbinder du med navnet Washington?

parlament: et annet ord for nasjonalforsamling. I Norge er dette det samme som Stortinget

USA ble grunnlagt på demokratiske ideer

revolusjon: når det skjer store forandringer i samfunnet i løpet av kort tid

Vu

rd

er

in

gs ek

Nå var altså amerikanerne i krig mot sin egen konge, Georg 3. av Storbritannia. De ville ha en revolusjon og ville ikke lenger styres av kongen som britiske kolonier, men bli selvstendige. Amerikanerne vedtok en uavhengighetserklæring 4. juli 1776. Nå kalte de seg Amerikas forente stater – the United States of America, forkortet til USA. Kong Georg 3. ga ikke slipp på koloniene sine frivillig, men amerikanerne vant til slutt krigen i 1783, og så var de endelig fri til å styre seg selv.

Amerikanerne var de første som brukte ideene fra opplysningsfilosofene til å skape et helt nytt styresett. De frigjorde seg fra kongen og lot i stedet makten bli delt i tre. En folkevalgt president hadde den utøvende makten. Den lovgivende makten ble gitt til en folkevalgt nasjonalforsamling, som ble kalt Kongressen og hadde representanter fra alle de tidligere koloniene. Den dømmende makten ble lagt til uavhengige domstoler. Dette var noe helt nytt, og det inspirerte folk i mange andre land til å kjempe for å få til noe lignende.

utøvende makt: makt til å sørge for at politiske vedtak blir satt ut i livet, og at lovene blir fulgt

99

gs ek

se m

pl

ar

DEL 2

Á De tretten stripene i det amerikanske flagget står for de tretten koloniene som ble de første tretten statene. De femti stjernene tilsvarer antallet stater i USA i dag.

in

VISSTE DU AT?

rd

er

Den amerikanske grunnloven sier at alle mennesker er født frie.

Likevel var flere av de amerikanerne som var med på å skrive uavhengighetserklæringen og grunnloven, slaveeiere.

FINN SVARET

Vu

100

1 2 3

Hvem styrte over amerikanerne før de erklærte seg selvstendige?

Hvorfor ville amerikanerne løsrive seg fra England i 1775?

Hvem fikk den utøvende makten i USA?

DISKUTER I Norge har vi fortsatt en konge. Burde vi heller hatt en folkevalgt president som de har i land som USA og Tyskland? Prøv å finne argumenter både for og imot.

Demokratiske ideer – fra antikken til 1814

Revolusjon i Frankrike Frankrike var det første landet som ble inspirert av amerikanerne.

I 1789 startet opprøret som skulle bli kjent som den franske revolusjonen. Fram til da hadde Frankrike vært et eneveldig kongedømme, der kongen hadde all makt. Kirkens folk, som prester og biskoper, levde i luksus og slapp å betale skatt. Det samme gjorde adelen, de rike jordeierne, mens vanlige folk, fattige bønder og borgere, måtte betale skatt både til kongen og til kirken.

Ë 14. juli 1789 gikk folk til angrep på fengselet Bastillen i Paris.

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

Dette regnes som starten på den franske revolusjonen.

adel: mennesker som tilhører eliten i samfunnet – som regel rike jordeiere med titler som greve eller baron

101

DEL 2 REFLEKTER

Tenk deg at du hadde vært bonde i Frankrike før revolusjonen.

Ville du våget å gjøre opprør mot kongen for å få til samfunnsendringer? Finn argumenter for og imot.

Opprør inspirert av amerikanerne I 1789 var kongen, Ludvig 16., i pengeknipe. Den franske statskassa var tom etter at Frankrike hadde deltatt i flere kriger. Blant annet hadde Frankrike støttet amerikanernes frigjøringskrig mot Storbritannia siden britene var Frankrikes gamle erkefiender. Nå innkalte kongen representanter for adelen, kirken og vanlige folk til et stort møte, en såkalt stenderforsamling. Han ville prøve å sikre inntektene sine ved å få alle til å betale mer skatt. Men stenderforsamlingen utviklet seg helt annerledes enn kongen hadde tenkt.

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

stenderforsamling: et møte mellom representanter for ulike stender, altså ulike grupper mennesker, som adel, kirkens menn og vanlige folk

Vu

102

Á Det franske folket ga tydelig uttrykk for sine meninger under revolusjonen i 1789.

Det har de fortsatt med helt fram til i dag. Her ser vi en demonstrasjon mot regjeringens politikk i Paris i 2019.

Demokratiske ideer – fra antikken til 1814 Blant representantene var det mange som var inspirert av den amerikanske revolusjonen og tankene om folkesuverenitet og maktfordeling. Noen hadde til og med vært i Amerika og kjempet i frigjøringskrigen. Samtidig protesterte sultne folk i gatene mot høye matpriser. Det hele utviklet seg til et blodig opprør. Alle representantene som ville ha forandring i samfunnet, slo seg sammen og dannet Frankrikes første nasjonalforsamling. De bestemte at det måtte bli slutt på kongens enevelde. Makten skulle fordeles, og alle innbyggere i Frankrike skulle ha like rettigheter.

Nytt enevelde med Napoleon

Vu rd

er

in g

se

ks

em

pl a

r

Den franske revolusjonen førte til mange indre stridigheter, mye vold og kaos. Det lyktes ikke å etablere et stabilt demokratisk styre.

Det var for mange som sloss mot revolusjonen, og de fikk støtte fra andre land. Andre konger i Europa var nemlig livredde for at

Á Napoleon Bonaparte (1769–1821) gjorde karriere som offiser under krigene som fulgte den franske revolusjonen, og var en dyktig hærfører. I 1799 tok han makten i Frankrike, og under hans ledelse erobret Frankrike store deler av Europa.

103

DEL 2 revolusjonen og de demokratiske ideene skulle spre seg, slik at de selv skulle miste makten. Derfor gikk de til krig mot Frankrike.

Og de som var for revolusjonen, klarte heller ikke å bli enige om hvordan landet skulle styres.

Etter ti år med krig og kaos gjorde general Napoleon Bonaparte statskupp, og få år etter utropte han seg selv til keiser. Dermed hadde Frankrike igjen fått en eneveldig hersker. Revolusjonen i Frankrike førte likevel til at ideene om demokrati ble enda mer kjent og utbredt i Europa. Og selv om makten nå igjen var samlet hos én mann, Napoleon, var det slutt på at adelen og kirken hadde så mange særrettigheter. Under Napoleon var loven i prinsippet lik for alle.

Tanken om at alle mennesker skulle ha de samme rettighetene, sto fast.

pl

ar

Hvordan ble Frankrike styrt før revolusjonen?

Hvorfor innkalte kong Ludvig 16. stenderforsamlingen?

Hva ønsket den første franske nasjonalforsamlingen å oppnå?

REFLEKTER

se m

Hvordan fikk Frankrike en ny eneveldig hersker etter revolusjonen?

gs ek

FINN SVARET

1 2 3 4

rd

er

in

Både den amerikanske og den franske revolusjonen startet med at folk protesterte mot å betale skatt. Hvorfor gjorde det folk så sinte, tror du? Og hvorfor godtar folk i Norge i dag å betale ganske mye skatt uten å gjøre opprør?

Christian Frederik og nordmennene

Vu

104

Etter at Napoleon kom til makten i Frankrike, brøt det ut en stor krig i Europa. Norge var i union med Danmark, og den danske kongen Frederik 6. valgte å gå inn i krigen på Frankrikes side.

Dermed ble Norge dratt inn i krigen mot Storbritannia, Russland, Preussen, Østerrike og Sverige. Krigen førte til mye sult og lidelse i Norge og endte med at Frankrike og Danmark-Norge tapte. I januar 1814 ble kong Frederik 6. nødt til å skrive under på en fredsavtale i Kiel der han lovet å gi fra seg Norge til Sverige.

Hva ville skje nå? Skulle Norge, som hadde tilhørt Danmark helt siden 1300-tallet, plutselig bli lagt under kongen av Sverige?

Kronprinsen av Danmark-Norge, Christian Frederik, som allerede var i Norge, ville for all del unngå at det skjedde. Og han hadde en plan.

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

Demokratiske ideer – fra antikken til 1814

STORBRITANNIA

MARKDAN GE O N R

Europa under Napoleon i 1812

FRANKRIKE

SPANIA PORTUGAL

SVERIGE

Land som sto på Napoleons side Land som sloss mot Napoleon

PREUSSEN

ØSTERRIKE

Napoleons Frankrike Områder som Napoleon hadde erobret

Ï Den danske kronprinsen Christian Frederik (1786–1848) var 27 år gammel våren 1814. Han ble valgt til konge av Norge 17. mai etter at Grunnloven var vedtatt. Fem måneder senere, i oktober, måtte han gi fra seg tronen til svenskekongen, Karl 13., og forlate Norge etter å ha tapt en krig mot Sverige.

I 1839 ble Christian Frederik konge av Danmark.

105

DEL 2 Stormannsmøtet på Eidsvoll REFLEKTER

Hva vet du fra før om hva som skjedde i Norge i 1814?

er

in g

se

ks

em

pl a

r

Christian Frederik ville oppfordre nordmennene til å gjøre opprør mot fredsavtalen fra Kiel og erklære at Norge var et uavhengig land. Deretter ville han selv bli konge av Norge. Han mente at dette var hans soleklare rett, for han skulle jo arve tronen etter Frederik 6. og hadde alltid regnet med å bli konge av både Danmark og Norge.

For å få støtte for planen sin kalte han inn 21 av de mektigste mennene i landet til et møte. Dette blir kalt stormannsmøtet på Eidsvoll. De som ble invitert, var folk med høy status og god utdanning. De var offiserer i hæren, professorer ved universitetet, rike handelsmenn og folk med høye stillinger i staten. Christian Frederik kjente flere av dem godt på forhånd, og han regnet med at de kom til å støtte planen hans. Han fikk seg en overraskelse.

Christian Frederik hadde tenkt å utrope seg selv til konge av Norge og bli eneveldig, slik som forgjengerne hans hadde vært siden 1600-tallet. Men nordmennene han møtte på Eidsvoll, godtok ikke det. De hadde lest om opplysningsfilosofenes ideer og visste hva som hadde skjedd i Amerika og i Frankrike. De hadde noen klare meldinger til kronprinsen: • Du kan ikke bestemme selv at du skal bli konge.

• Det norske folk må bestemme.

• Vi må ha en grunnlov som begrenser kongens makt.

FINN SVARET

Vu rd

106

1 2 3 4

Hva ble bestemt i fredsavtalen i Kiel?

Hvem var Christian Frederik?

Hva slags folk inviterte han til møtet på Eidsvoll?

Hvorfor godtok ikke nordmennene Christian Frederiks plan?

DISKUTER Hvis dere skulle samle de 21 mektigste menneskene i Norge til et møte i dag, hvem ville dere ha invitert? Hvorfor akkurat disse?

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

Demokratiske ideer – fra antikken til 1814

Vu

Grunnloven fra Eidsvoll Christian Frederik gikk med på at nordmennene skulle få lage en grunnlov, og det ble arrangert valg rundt i hele landet. I april møttes 112 valgte representanter på Eidsvoll. Dette møtet kalles riksforsamlingen. Riksforsamlingen hadde to viktige oppgaver. De skulle skrive en grunnlov for Norge og velge konge. Og de måtte skynde seg.

Grunnlov i all hast Den svenske hæren under ledelse av kronprins Karl Johan var fortsatt opptatt med å krige lenger sør i Europa. Men alle visste at Karl Johan slett ikke likte at Christian Frederik og nordmennene prøvde å gjøre Norge til et selvstendig land. Danskekongen hadde jo

Á Her har statsminister Erna Solberg plassert seg inn i maleriet fra riksforsamlingen på Eidsvoll. Men i 1814 ville hun ikke ha fått være med der. Hvorfor ikke?

107

er

lovet å gi fra seg Norge til Sverige. Snart ville Karl Johan komme nordover med den svenske hæren for å prøve å ta kontroll over Norge. Derfor hastet det med å skrive Grunnloven. Det gjaldt å være ferdig før svenskene kom.

Det er ikke lett å skrive en grunnlov i all hast. Det som gjorde det mulig å få den norske grunnloven ferdig i løpet av noen få uker, var at nordmennene kunne se på hva andre hadde gjort før dem. Både i USA og i Frankrike hadde nasjonalforsamlingene laget grunnlover med utgangspunkt i de demokratiske ideene fra opplysningstiden.

Nå gjorde den norske riksforsamlingen det samme.

17. mai 1814 var de ferdige. Riksforsamlingen vedtok Grunnloven og valgte Christian Frederik til konge av Norge. Norge var blitt et selvstendig land, men det varte ikke lenge. I juli samme år kom Karl Johan og den svenske hæren. Etter to ukers krig måtte Christian Frederik og Norge overgi seg. Nå ble det fredsforhandlinger i Moss.

Det endte med at Christian Frederik måtte dra hjem til Danmark.

Nordmennene ble tvunget til å gå inn i union med Sverige, men fikk beholde Grunnloven.

rd

Á I Norge i dag er det Stortinget som har lovgivende makt, så derfor demonstrerer folk gjerne foran Stortinget dersom de har sterke meninger om hvilke lover som skal gjelde. Bildet viser en demonstrasjon for abortloven i 2018.

in

gs ek

se m

pl

ar

DEL 2

Vu

108

Demokratiske ideer – fra antikken til 1814

En demokratisk grunnlov?

4 5 6

rd

2 3

Hvorfor måtte riksforsamlingen skynde seg med å lage Grunnloven?

Hvem var Karl Johan?

Hvordan klarte riksforsamlingen å skrive en grunnlov så raskt?

Hvordan endte krigen mellom Norge og Sverige i 1814?

Vu

1

Hvorfor var ingen representanter fra Nord-Norge med i riksforsamlingen?

Hvorfor var ingen kvinner med i riksforsamlingen?

SAMMENLIGN Var det noen likheter og forskjeller mellom demokratiet i Athen i antikken og demokratiet i Norge i 1814 når det gjelder hvem som fikk delta?

FINN SVARET

er

in

gs ek

se m

pl

ar

Grunnloven var viktig for at Norge skulle bli et demokratisk land, og den er fortsatt viktig i dag. Likevel gikk det ikke helt demokratisk for seg da den ble skrevet, ikke slik vi tenker om demokrati i dag. Folket i Norge i 1814 besto av flere etniske grupper, men langt fra alle var representert på Eidsvoll. For eksempel var det ingen samer som var med. Faktisk var det ingen representanter i det hele tatt fra Nordland, Troms eller Finnmark til stede. Posten tok lang tid, og det tok lang tid å reise. Riksforsamlingen hadde det travelt, så de ventet ikke på å få med representanter fra de nordligste fylkene.

Det var heller ingen kvinner blant representantene i riksforsamlingen, selv om kvinner utgjorde halvparten av befolkningen.

Mennene i riksforsamlingen syntes det var helt normalt at bare menn skulle drive med politikk. De skrev ikke rett ut i Grunnloven at man måtte være mann for å ha stemmerett. Men på den tiden ble det sett på som en selvfølge at «borger» betydde «mann». Det skulle ta nesten hundre år før norske kvinner fikk stemmerett.

Grunnloven ga dessuten stemmerett bare til et mindretall av mennene i Norge. Det var de som enten eide jord på landet, eiendom i byen eller hadde et embete, altså en høy stilling i staten. I kapitlet «Demokrati for alle» kan du lese om hvordan demokratiet i Norge har utviklet seg videre fra 1814 og fram til i dag.

109

DEL 2

c d

fra dette kapitlet med dine egne ord: Grunnlov, revolusjon, opplysningstid, ytringsfrihet, stemmerett, demokrati.

6

ar

amerikanske revolusjonen. Lag en digital presentasjon.

Siden år 2000 har det vært forsøk på flere demokratiske revolusjoner i land der det har vært eneveldige ledere, eller der demokratiet har vært begrenset. Søk for eksempel på «den arabiske våren».

Husk å være kildekritisk! Velg et land, og lag en presentasjon der du får med følgende: • Kort om landets historie.

• Hvorfor ønsket befolkningen endringer i styresettet?

• Hvilke ideer eller rettigheter var protestene inspirert av?

• Kort om de viktigste hendelsene.

• Hvordan reagerte styresmaktene?

• Hva ble konsekvensene av protestene?

• Hvordan er situasjonen i landet i dag?

gs ek

demokratiske ideene du har lært om i dette kapitlet. Få med hva ideene går ut på, hvor de kommer fra, og hva de betyr for oss i dag. Bruk gjerne bilder.

Et tips: Finn fram tankekartet du laget før du begynte å jobbe med kapitlet.

Stemmer dine tanker om demokrati overens med de demokratiske ideene du har lært om i dette kapitlet? Hvis du vil, kan du bruke det samme tankekartet og bare fylle ut litt mer.

UTFORSK 5 Finn ut mer om den franske eller den

pl

TANKEKART 2 Lag et tankekart over de viktigste

Lag en grunnlov med 8–10 regler for hvordan landet deres skal styres.

Design grunnloven deres en og en.

Finn ut hvordan originaldokumentene til Norges grunnlov så ut, og la deg inspirere. Lag det på papir eller digitalt.

se m

OPPGAVER

BRUK BEGREPENE 1 Forklar følgende begreper

er

in

TIDSLINJE 3 Lag en tidslinje og fyll inn de viktigste

rd

årstallene og hendelsene fra dette kapitlet.

Vu

110

VÆR KREATIV 4 Gå sammen i en gruppe på tre–fem elever. Tenk dere at dere bor i et land som inntil nå er blitt styrt av en eneveldig konge. Kongen har hatt all makt, og dere, innbyggerne, har ikke hatt noen innflytelse. Men nå har dere gjort opprør og jaget kongen fra landet. Dere er valgt som representanter fra hver deres landsdel og skal sammen lage en grunnlov for landet deres. a Velg en sekretær som skriver ned det dere blir enige om.

b

Bli enige om et navn på landet deres.

7

Se på teksten «Samansetnaden av Riksforsamlinga» her: https:// eidsvoll1814.no/sammensetning a Hva slags nettsted er dette? Tror du informasjonen her er til å stole på? b Hvor mange av de 112 representantene i riksforsamlingen var embetsmenn? c Hvor mange var forretningsfolk?

d

Hvor mange var bønder?

Demokratiske ideer – fra antikken til 1814

h

Vu

rd

er

in

1814, til læringspartneren din.

gs ek

GJENFORTELL 8 Prøv å gjenfortelle det som skjedde i

• Det første kjente demokratiet oppsto i Athen for cirka 2500 år siden.

• Det var likevel mest vanlig at land ble styrt av konger som mente de hadde fått makten sin fra Gud. • Magna Carta var et dokument som begrenset kongens makt i middelalderen.

• Opplysningsfilosofene lanserte ideene om folkesuverenitet, maktfordeling og ytringsfrihet.

• Både i Amerika og i Frankrike gjorde folket opprør og skrev nye grunnlover med utgangspunkt i disse ideene.

• Mennene som skrev den norske grunnloven i 1814, var inspirert av opplysningsfilosofenes ideer og de amerikanske og franske grunnlovene.

ar

g

SAMMENDRAG

pl

f

Hvor gammel var den yngste representanten?

Hvor mange prosent av befolkningen i Norge var bønder?

Hvor mange prosent av representantene i riksforsamlingen var bønder?

Lag et sektordiagram i et regneark, der du bruker tallene du har funnet, til å vise andelen bønder, embetsmenn og forretningsfolk i riksforsamlingen.

Obs: Embetsmenn er personer med høy utdanning og viktige stillinger i staten, for eksempel prester, dommere og offiserer.

se m

e

111

6 DEL 2

Demokrati for alle – fra 1814 til i dag ETTER Å HA JOBBET MED KAPITLET SKAL DU KUNNE

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

• forklare hvordan flere mennesker begynte å delta i demokratiet i Norge i løpet av 1800-tallet, og hvordan det henger sammen med andre endringer i samfunnet • diskutere hvorfor norske kvinner fikk stemmerett i 1913 • forklare hvordan vi har fått mer likestilling i Norge • diskutere om alle har like muligheter til å delta i demokratiet i dag, eller om noen grupper i samfunnet har mer makt enn andre • drøfte hvordan netthets kan påvirke samfunnsdebatten

Vu

112

Demokrati for alle – fra 1814 til i dag

KVINNEKAMP STEMMERETT

LIKESTILLING

DEMOKRATI VALGDELTAKELSE

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

DEBATT

pl

YTRINGSFRIHET

ar

NETTHETS

I dag feirer vi Grunnloven og demokratiet i Norge hver 17. mai. Det er en feiring alle kan være med på.

Men Grunnloven gjorde ikke Norge demokratisk på et blunk i 1814. Folk flest hadde fortsatt ikke stemmerett og brydde seg lite om politikk. Det tok lang tid før Norge ble et ekte demokrati som alle innbyggerne kunne delta i, og fortsatt er det ulikt hvor mye folk faktisk deltar i demokratiet.

113

in

gs ek

se m

pl

ar

DEL 2

rd

er

Á I 1814 bodde nordmenn flest på gårder på landet.

Vu

114

Endringer i samfunnet fikk folk til å delta i demokratiet

FØR DU LESER

Tenk deg at bare menn over 25 år som enten eide jord eller hadde en høy stilling i staten, fikk lov til å stemme ved neste stortingsvalg i Norge. Hvilke voksne du kjenner ville da ha blitt nektet å stemme? Hva tror du folk flest i dag ville synes om en slik ordning? Skriv ned noen tanker du gjør deg om dette.

Demokrati for alle – fra 1814 til i dag I 1814 var Norge et bondesamfunn. Folk flest bodde på gårder der de produserte det meste av det de trengte selv. De hadde ikke så mye kontakt med verden utenfor sin egen bygd, og de brydde seg ikke så mye om politikk. De var fornøyd med å la kongen og embetsmennene ha makten i landet og tenkte kanskje heller ikke at det kunne være annerledes. Det at Norge fikk en grunnlov, forandret ikke på dette.

Men i løpet av 1800-tallet kom den industrielle revolusjonen til Norge. Den førte til mange endringer som gjorde folk mer interessert i å delta i demokratiet.

embetsmenn: personer med høy utdanning og viktige stillinger i staten, for eksempel prester, dommere og offiserer

Landet ble bundet tettere sammen

telegraf: et system for å sende meldinger over lange strekninger ved hjelp av elektriske signaler

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

Midt på 1800-tallet gjorde ny teknologi det mulig å reise og frakte varer og post mye raskere enn før. Dampskip og jernbane bandt landet sammen. Det bidro til at folk begynte å interessere seg mer for hva som skjedde andre steder enn der de bodde.

Telegrafen ble oppfunnet i 1837 av Samuel Morse. Det var en måte å sende beskjeder på over lange strekninger ved hjelp av elektriske signaler. Den første telegraflinjen ble åpnet i Norge i 1855. Nå kunne man for første gang sende meldinger som kom fram umiddelbart.

I byene ble det bygd fabrikker som ga arbeid til stadig flere mennesker. Men nye jobbmuligheter oppsto også på landet. De bygdene som fikk jernbanestasjon eller dampskipskai, ble straks viktige møtesteder. Her ble det for eksempel mulig å få jobb som stasjonsmester eller telegrafist, eller man kunne selge mat til folk som skulle ut og reise med båten eller toget.

Ï I 1854 ble den første jernbanestrekningen i Norge åpnet mellom Kristiania (Oslo) og Eidsvoll. Togene stoppet blant annet på «Kløften stasjon».

115

DEL 2 Mye endret seg også for bøndene. Før hadde de stort sett bare produsert det de trengte selv. Nå begynte de å selge stadig mer mat til folk i byene. Dermed ble de mer opptatt av saker som prisen på matvarer og utbygging av jernbane og veier. Det gjorde at de ble mer interessert i å ta del i demokratiet og begynte å bruke den makten de faktisk hadde fått gjennom Grunnloven. De tok i bruk stemmeretten og valgte sine egne representanter inn på Stortinget.

Ë I siste halvdel av

Mer skolegang I løpet av 1800-tallet ble Norge et mer moderne samfunn med ulike yrker, og da trengte man folk som hadde mer utdanning. Tidligere hadde det vært vanlig at barn på landet bare fikk undervisning noen uker om gangen av en lærer som reiste fra gård til gård. De fleste lærte bare så vidt å lese. Men i 1860 kom en ny skolelov.

Den sa blant annet at hvis det var mer enn 30 elever i et distrikt, måtte det bygges et skolehus.

Skoleloven sa også at barna skulle lære skriving, regning, geografi, historie og naturfag.

Mer skolegang gjorde at stadig flere kunne lese og skrive og fikk mer kunnskap om verden.

Dermed kunne de lettere gjøre seg opp egne meninger om forskjellige ting. De ble også flinkere til å uttrykke meningene sine. Begge deler er nødvendig for å kunne delta aktivt i et demokrati.

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

1800-tallet ble det mer og mer vanlig å lese aviser. I 1850 fantes det 40 ulike aviser i Norge, og 70 år senere var antallet økt til 250.

Vu

116

REFLEKTER Hva trenger du å lære mer om på skolen for å kunne delta mer aktivt i demokratiet?

Stadig flere leste aviser Etter hvert som jernbanen ble bygd ut og dampskip begynte å få faste ruter langs kysten, kunne stadig flere mennesker få tak i aviser med ferske nyheter. Avisene var den første formen for massemedier som fantes. De gjorde det mulig for folk å følge med i politikken, for eksempel på hva som ble bestemt på Stortinget. Det står i

Demokrati for alle – fra 1814 til i dag Grunnloven at vi skal ha ytringsfrihet i Norge. Det betyr at alle har rett til å si sin mening. Siden avisene trykte leserinnlegg, ble de et sted der folk kunne uttrykke sin mening og være med på å diskutere viktige samfunnstemaer. De var en arena for debatt. Debatt rundt viktige spørsmål i samfunnet er en viktig del av et demokrati. Det betyr blant annet at politikerne får høre mange ulike argumenter før de bestemmer ting.

REFLEKTER Hvilke arenaer for debatt finnes i dag?

ar

Folk organiserte seg

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

pl

Politikerne som var valgt inn på Stortinget, hadde makt til å bestemme, men det å ha mulighet til å påvirke er også en form for makt. Enkeltpersoner kan påvirke ved å si sin mening, men ofte har det større kraft hvis mange mennesker står sammen om en sak. På 1800-tallet ble det stadig mer vanlig at folk som hadde felles interesser, sluttet seg sammen i ulike typer frivillige organisasjoner.

Slik kunne vanlige mennesker være med på å utøve en form for makt, uansett om de hadde stemmerett eller ikke.

På denne tiden var folk i Norge ofte svært religiøse, og mange av de første organisasjonene som ble dannet, var misjonsforeninger. De samlet inn penger til norske misjonærer, altså folk som reiste ut, for eksempel til Afrika, for å få flere mennesker til å bli kristne. Mange mennesker engasjerte seg også i avholdsforeninger som jobbet for å få folk til å slutte å drikke alkohol.

Søren Jaabæk var bonde og stortingsrepresentant, og han mente at flere bønder burde ta aktivt del i demokratiet. I 1865 startet han opp en organisasjon som han kalte Bondevennene. Målet var at bøndene skulle få mer kunnskap om politikk, og at de skulle bli mer engasjert og bruke makten de hadde fått gjennom stemmeretten. I løpet av fem år hadde Bondevennene fått over 200 lokalforeninger med til sammen rundt 20 000 medlemmer, og organisasjonen hadde sin egen avis.

Arbeiderne sluttet seg sammen i fagforeninger. Dette kan du lese mer om i kapittel 8. I 1880-årene ble de første politiske partiene dannet, og samtidig begynte kvinner å organisere seg i kvinnesaksforeninger for å kjempe for sine rettigheter. Mens det i 1850 bare fantes ti landsomfattende organisasjoner i Norge, var det blitt 154 i 1900. I tillegg fantes det tusenvis av lokale foreninger.

117

se m

pl

ar

DEL 2

in

På hvilke måter ble landet tettere bundet sammen i løpet av 1800-tallet?

Hvorfor var avisene viktige for at Norge skulle bli mer demokratisk?

Nevn noen typer organisasjoner som ble dannet på 1800-tallet.

Hva var målet for organisasjonen Bondevennene?

rd

3

Hvorfor brydde folk flest seg lite om politikk i 1814?

er

FINN SVARET

1 2

gs ek

Á Organisasjonen Bondevennene ble oppløst etter få år, men begrepet bondevenner brukes fremdeles. Her demonstrer politikere fra SV i forbindelse med jordbruksoppgjøret til støtte for bøndene.

4 5

Vu

118

DISKUTER Det var mange årsaker til at folk i Norge begynte å bry seg mer om å delta i demokratiet. En del av dem er listet opp her.

Diskuter hvilke punkter dere mener var viktigst.

• Folk fikk bedre skolegang.

• Ny teknologi gjorde det lettere å kommunisere.

• Folk flyttet mer på seg.

• Det kom nye yrker og nye jobbmuligheter.

• Folk gikk sammen i foreninger.

• Folk leste aviser.

• Folk hadde viktige saker å kjempe for.

Demokrati for alle – fra 1814 til i dag

Kamp for stemmerett Kvinnene ville ha like rettigheter

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

I løpet av 1800-tallet hadde stadig flere kvinner i Norge og Europa fått mer utdanning, og flere hadde jobber som gjorde at de kunne forsørge seg selv. Mange kvinner hadde også fått erfaring med å delta i organisasjoner, som avholdsforeninger og misjonsforeninger.

De syntes ikke lenger det var naturlig eller riktig at mennene skulle sitte med all makt i samfunnet.

I 1880-årene begynte norske kvinner for alvor å kjempe for like rettigheter, og spesielt for stemmerett. Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet i 1884, og siden kom flere lignende organisasjoner til. De argumenterte for at kvinner burde få stemmerett, og fikk etter hvert flere mannlige politikere på sin side. Spørsmålet om stemmerett for

Ï I 1913 kunne endelig alle kvinner stemme ved stortingsvalget.

Ï Kvinner går i demonstrasjonstog for retten til å stemme i London 1908.

119

DEL 2 kvinner ble diskutert på Stortinget fra 1890, og i 1901 kom det første gjennombruddet. Da fikk de kvinnene som betalte skatt over en viss sum, lov til å stemme i lokalvalg.

Underskriftsaksjon i 1905

pl

ar

folkeavstemning: at folket stemmer ja eller nei til et bestemt forslag fra politikerne

Sommeren 1905 var en spennende tid i Norge, som hadde vært i union med Sverige siden 1814. Nå hadde Stortinget bestemt at Norge skulle gå ut av unionen og bli et helt selvstendig land. For å vise verden at hele det norske folket var enige med Stortinget og ville ut av unionen, skulle det arrangeres en folkeavstemning. Der skulle folket få stemme ja eller nei til unionsoppløsningen.

Fortsatt var det bare menn som hadde stemmerett ved stortingsvalg, og nå bestemte Stortinget at det bare var mennene som skulle få stemme i folkeavstemningen. Mange kvinner syntes dette var ekstremt urettferdig. Hvordan kunne man snakke om en folkeavstemning når halvparten av folket ikke fikk være med?

er

norske kvinner deltok i underskriftsaksjonen i 1905. Slik ble meningene deres hørt.

rd

Ë Nesten 300 000

in

gs ek

se m

Kvinnene ville finne en annen måte å bli hørt på. Løsningen ble en underskriftskampanje. Engasjerte kvinnesakskvinner gikk rundt med lister, laget plakater, holdt taler og argumenterte. De oppfordret kvinner til å skrive under for å vise at de også brydde seg om den store saken, nemlig å få Norge ut av unionen med Sverige. Og det virket. Kvinner strømmet til lokalene der lister var lagt ut, og skrev seg på. På under tre uker ble det samlet inn 279 878 underskrifter fra kvinner som støttet at Norge skulle gå ut av unionen med Sverige. Det betyr at man hadde klart å samle underskrifter fra det store flertallet av myndige, norske kvinner.

Et argument mot å gi kvinner stemmerett hadde vært at det bare var noen få kvinner som brydde seg om politikk. Underskriftsaksjonen i 1905 beviste at norske kvinner slett ikke bare var opptatt av hus, hjem og barn, men også av landets framtid og skjebne. Den bidro også til at mannlige politikere innså at det var urettferdig at kvinner ikke fikk stemme. To år etter unionsoppløsningen, i 1907, fikk kvinner med en viss inntekt stemmerett ved stortingsvalg, og i 1913 fikk kvinner allmenn stemmerett på lik linje med menn. I tabellen på neste side ser du hvordan stemmeretten har blitt utvidet til stadig nye grupper.

Vu

120

Demokrati for alle – fra 1814 til i dag

Aldersgrense Andre kriterier

1814

25 år

Embetsmenn, byborgere og bønder som eier jord, får stemme.

1821

25 år

Samer som eier rettigheter til beiteområder i Finnmark, får stemme.

1885

25 år

Alle menn som betaler skatt over et visst beløp, får stemme.

1898

25 år

Alle menn får stemme. (Unntatt de som blir forsørget av fattigkassa.)

1901

25 år

Kvinner som betaler skatt over et visst beløp, får stemme ved kommunevalg.

1907

25 år

Kvinner som betaler skatt over et visst beløp, får stemme ved stortingsvalg.

1910

25 år

Alle kvinner får stemme ved kommunevalg.

1913

25 år

Alle kvinner får stemme ved stortingsvalg. Nå kan alle norske statsborgere over 25 år stemme, unntatt folk som blir forsørget av fattigkassa.

1919

25 år

Også de fattigste får stemme.

1920

23 år

Stemmerettsalderen senkes.

1946

21 år

Stemmerettsalderen senkes.

1967

20 år

Stemmerettsalderen senkes.

1978

18 år

Stemmerettsalderen senkes.

1983

18 år

Innvandrere som har oppholdt seg i Norge i tre år, kan stemme ved kommunevalg uten å være statsborgere.

gs ek

se m

pl

ar

År

5

rd

2 3 4

Hvilke grupper i samfunnet var det som ikke fikk stemmerett med Grunnloven av 1814?

Hva handlet folkeavstemningen i 1905 om?

Hva handlet kvinnenes underskriftsaksjon i 1905 om?

Hva kan ha vært årsaker til at flere kvinner begynte å kjempe for å få stemmerett på slutten av 1800-tallet?

Når fikk kvinner stemmerett i Norge?

Vu

1

REFLEKTER

a b

Hvorfor er det viktig for demokratiet at man bruker stemmeretten sin?

Hvilke muligheter har man til å delta i demokratiet hvis man ikke har stemmerett?

FINN SVARET

er

in

Kilde: Store norske leksikon, snl.no/stemmerett, norgeshistorie.no

121

rd

Á Statsminister Gro Harlem Brundtlands nye regjering i 1986 vakte oppsikt. Hvorfor det, tror du?

er

in

gs ek

se m

pl

ar

DEL 2

Kvinner i politikken

Vu

122

I 1913 var kampen om stemmerett for kvinner vunnet. Lenge var det likevel nesten bare menn på Stortinget og i regjeringen. Kirsten Hansteen ble første kvinne i en norsk regjering i 1945. Siden da har det alltid vært kvinner med i regjeringen, men lenge var det bare én om gangen. Helt fram til 1971 var mer enn 90 prosent av stortingsrepresentantene menn. Men nå begynte ting å endre seg raskt.

Ny kvinnekamp Fra slutten av 1960-årene vokste det fram en ny kvinnebevegelse som fikk stor innflytelse i mange land, også i Norge. Flere nye kvinneorganisasjoner kjempet for mer likestilling i hjemmet, i

Demokrati for alle – fra 1814 til i dag

se m

pl

ar

Á Likestillingskampen handlet om at kvinner og menn skulle ha like muligheter på alle områder. Det gjaldt også retten til å drive idrett. I 1975 fikk kvinner for første gang lov til å delta i Holmenkollstafetten. Tidligere hadde de blitt nektet.

I 1972 ble to kvinner faktisk straffet for å ha lurt seg til å være med og løpe under falske navn.

Vu

rd

er

in

gs ek

arbeidslivet og i politikken. Etter annen verdenskrig hadde stadig flere kvinner tatt mer utdanning, og nå ønsket de å delta i arbeidslivet på linje med menn. De ønsket også at politikken skulle handle om saker som var viktige for mange kvinner, for eksempel utbygging av barnehageplasser og retten til selvbestemt abort.

I løpet av 1970-årene økte andelen kvinner på Stortinget ved hvert valg, og i 1981 fikk Norge for første gang en kvinnelig statsminister, Gro Harlem Brundtland. Da hun ble statsminister for andre gang i 1986, besto regjeringen av 42 prosent kvinner. Det ble sett på som helt spesielt og skapte stor oppmerksomhet også i utlandet. Siden da har andelen kvinner i norske regjeringer stort sett alltid vært mellom 40 og 50 prosent.

Hvor stor andel av stortingsrepresentantene var kvinner før 1970?

Hvem er Gro Harlem Brundtland?

Hvorfor fikk den norske regjeringen i 1986 stor oppmerksomhet i utlandet?

REFLEKTER Hvorfor er det viktig at det er omtrent like mange kvinner og menn på Stortinget?

FINN SVARET

1 2 3

Á Kvinner går i 8. mars-tog i 1977. Er noen av sakene de kjemper for, fortsatt aktuelle i dag, mener du?

123

er

Hvordan står det til med demokratiet i dag?

rd

Á Demokratiet forutsetter at folk engasjerer seg og setter seg inn i hva de ulike partiene mener.

in

gs ek

se m

pl

ar

DEL 2

Vu

124

Siden 1814 har demokratiet i Norge utviklet seg til å bli stadig mer inkluderende. Det er blitt et demokrati for alle. I dag har alle norske statsborgere over 18 år stemmerett, og Norge blir regnet som et av verdens mest demokratiske land. Likevel må vi ikke ta demokratiet for gitt. Samfunnet endrer seg hele tiden. Hvor går veien for demokratiet videre?

Utvidelse av stemmeretten?

Rundt 10 prosent av befolkningen over 18 år har ikke stemmerett ved stortingsvalg, selv om mange av dem jobber og betaler skatt. Det er fordi de ikke er norske statsborgere. En stor gruppe mennesker er

Demokrati for alle – fra 1814 til i dag altså fortsatt utestengt fra å påvirke hvem som skal styre landet, og det kan virke urettferdig. Men det betyr ikke at de trenger å være varig utestengt. Alle som har tenkt å bli i Norge, kan søke om statsborgerskap etter noen år. Ved lokalvalg har utenlandske statsborgere stemmerett hvis de har bodd i Norge i tre år.

Statsborgerskap og alder er altså de viktigste kriteriene for stemmerett i Norge. Helt fram til 1920 måtte man være 25 år gammel for å få stemme. Siden er stemmerettsalderen blitt satt ned flere ganger. Fra 1978 har aldersgrensen vært 18 år.

se m

Bryr ungdom seg for lite om demokratiet?

pl

ar

DISKUTER

Hvilke fordeler og ulemper ser dere med å utvide stemmeretten til ungdom mellom 16 og 18? Lag et tokolonnenotat med argumenter for og imot. Ranger de viktigste argumentene.

Vu

rd

er

in

gs ek

Ved stortingsvalget i 2017 stemte 78,3 prosent av alle som hadde stemmerett. Det betyr at rundt to av ti personer ikke brydde seg om å være med på å bestemme hvem som skulle styre landet de neste fire årene. Det trenger ikke å være et dårlig tegn. Det kan bety at mange er fornøyde med jobben politikerne gjør, og ikke synes det er nødvendig å stemme for å få endringer. Men det kan være grunn til bekymring hvis det er slik at mange har mistet troen på demokratiet. Det kan også være et problem at noen grupper i samfunnet deltar i mindre grad enn andre. Da blir kanskje ikke deres behov ivaretatt av politikerne i samme grad som andres.

Blant unge velgere er det flere som ikke bruker stemmeretten. Det var for eksempel bare 62 prosent av 20-åringene som stemte ved stortingsvalget i 2017. Unge menn deltar aller minst. Den største gruppa av folk som ikke bruker stemmeretten, er menn under 40 år med kort utdanning. Statistikken viser at jo mer utdanning folk har, jo større sannsynlighet er det for at de bruker stemmeretten.

Valgdeltakelsen er høyest blant folk med høy inntekt, mens den er lav blant dem som ikke er yrkesaktive.

Ë Hvor gammel synes du man bør være før man får stemme?

125

DEL 2 UTFORSK

Se på grafen og finn ut om disse påstandene er sanne eller usanne: a Valgdeltakelsen er lavest blant de mellom 18 og 21 år. b Valgdeltakelsen er høyest blant folk over 80 år. c Mer enn sju av ti 60-åringer brukte stemmeretten. d Det er høyere valgdeltakelse blant folk under 30 enn blant folk over 90. e Valgdeltakelsen er høyest blant dem rundt 70. f En tredel av dem rundt 50 stemte ikke. g I hvilke aldersgrupper er valgdeltakelsen høyere blant menn enn blant kvinner?

Valgdeltakelse etter alder og kjønn. Stortingsvalget 2017

Menn

Kvinner

pl

100

92-95

86-91

82-85

78-81

74-77

70-73

65-69

62-65

58-61

54-57

46-49

42-45

38-41

34-37

30-33

26-29

in

Alder

rd

er

Kilde: SSB

22-25

18-21

25

gs ek

50

50-53

se m

75

0

ar

Prosent

Netthets – en trussel mot demokratiet?

Vu

126

Å delta i demokratiet betyr ikke bare å stemme. Det betyr blant annet også at man bruker ytringsfriheten og uttrykker sin mening. I dag er det på mange måter lett å gjøre dette, for eksempel i avisenes kommentarfelt på nettet og på sosiale medier. Samtidig er det også blitt enkelt å komme med stygge kommentarer til folk man er uenig med. Noen bruker svært nedsettende ord, andre truer med vold.

Dette kaller vi netthets.

Både politikere og andre som sier sin mening offentlig, risikerer å bli utsatt for netthets. For mange kan det bli så ubehagelig at de ikke orker å drive med politikk eller å uttale seg om bestemte saker, fordi de vet at de vil få mye hets. Netthets rammer minoritetsgrupper spesielt hardt. I 2018 sa presidenten i Sametinget, Aili Keskitalo, at netthets mot samer er et så stort problem at mange samer ikke vil delta i debatten. Muslimer og

Demokrati for alle – fra 1814 til i dag

pl se m

rd

2 3 4

Hvilken gruppe mennesker over 18 år har ikke stemmerett i Norge i dag?

Hvilken gruppe er størst blant dem som ikke bruker stemmeretten sin?

Hva mener vi med netthets?

Vu

1

Hvorfor kan netthets være en trussel mot demokratiet?

REFLEKTER

a b

Lar du noen ganger være å si hva du mener fordi du er redd for å få negative kommentarer fra andre?

Hva tenker du om rådene fra Amnesty? Følger du dem?

Kan du komme på flere råd for å motvirke netthets?

FINN SVARET

er

in

gs ek

Hva kan du gjøre for å motvirke netthets? Amnesty International har disse tipsene: • Bry deg – skriv en fin kommentar eller skriv en positiv melding til den som får hets. Det kan bety mye å få støtte.

• Tenk deg om – pass på at det du skriver, ikke kan virke støtende eller kan tolkes feil.

• Si ifra – ikke diskuter eller kjeft på netthatere, men be dem holde seg til saken og bruke et saklig språk.

ar

andre med innvandringsbakgrunn kan også oppleve mye stygg netthets når de sier sin mening offentlig.

Homofile er også mer utsatt. Dette tyder på at netthets er et problem som må bekjempes hvis vi skal sikre at Norge fortsetter å være et demokrati for alle.

Á Sumaya Jirde Ali ble møtt med mye hets da hun som ung muslimsk kvinne uttrykte sine meninger offentlig. I 8. mars-toget på kvinnedagen i 2018 bar mange kvinner plakater med bilde av Sumaya for å støtte hennes rett til å si sin mening.

127

128

DEL 2

OPPGAVER

med lang utdanning bruker stemmeretten oftere enn folk med kort utdanning, tror dere?

Hvilke problemer kan det skape at mange mellom 18 og 25 ikke bruker stemmeretten? Eller er det ikke noe stort problem?

8

VÆR KREATIV 4 Lag en informasjonskampanje for å få

Hvordan er demokratiet i Norge i dag annerledes enn i 1814? Lag en digital presentasjon, en blogg, en podkast eller en YouTube-video som viser noen viktige forskjeller.

Vu

rd

5

er

in

gs ek

førstegangsvelgere til å bruke stemmeretten sin. Kampanjen skal inneholde flere elementer – for eksempel film, plakat, buttons, brosjyre, stand, appell/tale eller andre ting.

ar

Skriv et kort debattinnlegg til en avis om hva du synes man burde lære mer om på skolen.

Gå inn på Store norske leksikons side om kvinners rettigheter (snl.no/ Kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_ til_1913). Her finner du en tidslinje som viser milepæler, altså viktige endringer som ga norske kvinner nye rettigheter mellom 1814 og 1913. Velg ut to eller tre av disse milepælene, og forklar hvorfor du mener de er viktige.

pl

3

Folkeavstemninger for hele landet har bare skjedd noen få ganger. a Finn ut hvilke saker det har vært landsomfattende folkeavstemninger om etter august 1905, og hva som ble resultatet av avstemningene. b Finn ut om det har vært arrangert folkeavstemninger i din kommune, og hvilke saker det eventuelt gjaldt.

se m

2

DISKUTER 1 Hvorfor er det slik at folk

BRUK BEGREPENE 6 Skriv en kort tekst der du bruker disse ordene: demokrati, ytringsfrihet, stemmerett, netthets, debatt.

UTFORSK 7 Da folk stemte over om Norge skulle gå ut av unionen med Sverige i august 1905, var det første gang det ble arrangert en folkeavstemning i Norge.

9

Kvinnene på lista under var alle på en eller annen måte den første av sitt slag i norsk politikk. Velg én av dem, og finn ut mer om henne. Hvilken posisjon hadde hun, og hvilken bakgrunn hadde hun fra før? På hvilken måte var hun den første?

Prøv også å finne ut hva slags type saker hun var spesielt opptatt av.

Lag en skriftlig eller muntlig presentasjon om henne.

Her er de du kan velge mellom: • Anna Rogstad • Kirsten Hansteen • Wenche Lowzow • Gro Harlem Brundtland • Kaci Kullmann Five • Hadia Tajik

Demokrati for alle – fra 1814 til i dag

d

rd

er

in

gs ek

Finn informasjon om mennesker som har opplevd netthets, og hva dette har gjort med dem. Velg ett eksempel som du kan fortelle klassekameratene dine om.

Vu

11

Hvor godt er ungdom representert på Stortinget? Finn ut hvor mange stortingsrepresentanter som er under 30 år gamle.

Hva tenker du om det du har funnet ut? Burde noen grupper ha vært bedre representert? Skriv to–tre setninger om dette.

• Grunnloven av 1814 ga bare stemmerett til en liten del av befolkningen.

• Den industrielle revolusjonen førte til endringer som gjorde at stadig flere mennesker ble aktive deltakere i demokratiet.

• Folk fikk mer utdanning, begynte å lese aviser og slo seg sammen i organisasjoner.

• Kvinner kjempet for like rettigheter og fikk stemmerett i 1913.

• I dag har alle norske statsborgere over 18 år stemmerett, men mange velger å ikke bruke den.

• Netthets kan gjøre det vanskelig for folk å bruke ytringsfriheten i dag.

ar

c

SAMMENDRAG

pl

b

Finn ut hvor mange prosent av stortingsrepresentantene som er kvinner.

Tips: Se på www.stortinget.no.

Rundt 15 prosent av befolkningen i Norge har innvandrerbakgrunn, men hvor mange prosent av stortingsrepresentantene har innvandrerbakgrunn?

se m

10 a

129

7 DEL 2

Demokrati i praksis – medvirkning og engasjement ETTER Å HA LEST DETTE KAPITLET SKAL DU KUNNE

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

• vite hvordan du kan være med på å påvirke politiske beslutninger • beskrive ulike former for samarbeid, medvirkning og deltakelse i samfunnet • forstå hvorfor deltakelse og medvirkning er viktig for et demokrati • delta i diskusjoner på en demokratisk måte • ha innsikt i hvordan sosiale medier kan brukes for deltakelse og medvirkning

Vu

130

Demokrati i praksis – medvirkning og engasjement

22. JULI 2011 SAMFUNNSENGASJEMENT

ELEVRÅD

DELTAKELSE

MEDBORGERSKAP

POLITIKK

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

pl

AKSJONER

ar

PÅVIRKNINGSKANALER

Utøya. Politisk sommerleir. Klimaengasjement.

Vern av natur og miljø. Barns rettigheter. Elevråd.

Klasserommet. Dette er eksempler på steder eller saker der ungdom har en stemme, og kan engasjere seg for et bedre samfunn for alle. Demokratiet er for alle, også de unge. Faktisk er demokratiet helt avhengig av at alle, i alle aldre, jobber for å styrke og videreutvikle demokratiet. Hva er viktig for deg, og hvordan kan du gå frem for at sakene du er opptatt av får oppmerksomhet?

131

se m

pl

ar

DEL 2

in

Skriv ned en sak du er opptatt av. Skriv så to setninger om hvordan du kan engasjere deg i denne saken. Sammenlign med en medelev.

Er dere opptatt av de samme tingene, eller varierer det mye?

rd

er

FØR DU LESER

gs ek

Á Tusenvis av mennesker samlet seg i gater og på torg for å markere sin støtte til ofrene etter 22. juli-terroren i 2011.

Vu

132

Samfunnsengasjerte ungdommer på Utøya I 2011 var mange ungdommer samlet på AUFs politiske sommerleir på Utøya. Noen av dem var opptatt av miljøvern og klima. Andre ønsket å diskutere løsninger på krig og konflikt eller mulige veier å gå for å stoppe spredning av atomvåpen. Noen ville snakke mest om innvandring, noen om likestilling, noen om skole. Andre kom kanskje helst for å bade, sole seg og spille fotball. Felles for dem alle var at de drømte om å skape et bedre samfunn. De var på Utøya for å være sammen med andre samfunnsengasjerte ungdommer.

Demokrati i praksis – medvirkning og engasjement Etter 22. juli-angrepene i regjeringskvartalet og på Utøya sa daværende statsminister Jens Stoltenberg følgende:

« Til de unge vil jeg si dette: Massakren på Utøya er også et

angrep på unge menneskers drøm om å bidra til en bedre verden. Deres drømmer ble knust. Dine drømmer kan bli virkelighet. Du kan føre videre ånden fra i kveld. Du kan gjøre en forskjell. Gjør det! Min oppfordring er enkel. Engasjer dere.

Bry dere. Meld dere inn i organisasjoner. Delta i debatter. Bruk stemmeretten. Frie valg er juvelen i demokratiets krone. Ved å delta sier du et rungende ja til demokrati.

»

VISSTE DU AT?

ar

22. juli-terroren • 22. juli 2011 ble Norge rammet av to terrorangrep – ett i

se m

pl

regjeringskvartalet i Oslo og ett på AUFs sommerleir på Utøya.

• Til sammen ble 77 personer drept i angrepene. Mange ble også hardt skadet. De fleste var ungdommer.

• Ettervirkningene for de berørte og etterlatte, blant annet i form

in

gs ek

av psykiske belastninger, er store.

• Anders Behring Breivik er gjerningsmannen bak begge terrorhandlingene. Han soner i dag en forvaringsdom på 21 år.

• 22. juli-terroren er de verste terrorhandlingene i Norge etter annen verdenskrig.

Vu

rd

er

Hva mer vet du om det som skjedde 22. juli 2011?

Ï Jens Stoltenberg besøker AUFs sommerleir på Utøya i 2015. Til tross for at ungdommer ble rammet av terror på Utøya i 2011, arrangerer de fortsatt ungdomsleirer der. Hva tror du er årsaken til det?

133

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

DEL 2

Vu

134

Natur og Ungdom demonstrerer mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden.

Demokrati i praksis – medvirkning og engasjement

Ditt engasjement betyr noe

gs ek

3

Hva hendte 22. juli 2011?

Hva ønsket Jens Stoltenberg å si til de unge i talen han holdt etter 22. juli-terroren?

Hva vil det si å være samfunnsengasjert?

in

UTFORSK

Vu

rd

er

I 2018 kom det flere filmer om 22. juli-terroren. Disse filmene skapte stor debatt i Norge. Finn ut hva debatten dreide seg om.

Skriv ned argumenter fra de som mente det var bra med disse filmene, og de som mente det var en dårlig idé å lage disse filmene.

FINN SVARET

1 2

se m

pl

ar

Anders Behring Breivik kom til Utøya for å stoppe ungdommenes politiske engasjement. Særlig ønsket Breivik å knuse engasjement som var knyttet til kulturelt mangfold, feminisme og likestilling.

I talen etter terrorhandlingene sa Stoltenberg: «Deres drømmer ble knust.» Men han sa også: «Dine drømmer kan bli virkelighet.»

Med det mente han at de unge likevel må engasjere seg, og slik vise at de ikke lar seg stoppe av én mann. Å være samfunnsengasjert handler om at du er opptatt av og bryr deg om mennesker og saker i samfunnet. Du kan være medlem av skolens elevråd, eller du kan skrive om saker som opptar deg, i skoleavisen eller på sosiale medier. Du kan også gjøre det ved å støtte opp om noen som har det vanskelig, eller ved aktivt å si nei til mobbing og rasisme i vennegjengen. Noen ungdommer melder seg også inn i et politisk ungdomsparti eller engasjerer seg i organisasjoner som Natur og Ungdom og Ungdom mot rasisme.

135

er

in g

se

ks

em

pl a

r

DEL 2

Vu rd

136

Á Skolestreik for klimaet i Oslo 22. mars 2019. Det ble anslått at 40 000 elever streiket i Oslo denne dagen.

Ungt engasjement I august 2018 satte Greta Thunberg, da 15 år, seg ned utenfor Riksdagen i Stockholm. Ved siden av seg hadde hun en plakat der det sto «Skolstrejk för klimatet». Hun hadde startet sin egen sittnedstreik for å få oppmerksomhet rundt viktige klimaspørsmål.

Greta syntes ikke at svenske politikere tok klimatrusselen på alvor.

Først satt Greta alene utenfor Riksdagen, men etter at streiken hennes ble omtalt i mediene, kom det flere svenske skoleelever for å streike sammen med henne. Etter hvert oppsto det også tilsvarende streiker i andre land, og utover i 2019 utviklet det seg til et stort, globalt ungdomsopprør. Greta ble verdenskjent og ble hyllet av mange for å ha satt i gang en folkebevegelse for klimaet.

Demokrati i praksis – medvirkning og engasjement

Påvirkningskanaler Greta Thunberg brukte ulike påvirkningskanaler for å nå fram med saken sin. Dette er ulike metoder og medier for å bli hørt på og for å medvirke. I et demokrati er slike kanaler viktige for at innbyggerne skal føle at de har mulighet til å påvirke politiske beslutninger.

Flygeblader – sosiale medier – massemedier

in g

se

ks

em

pl a

r

Da Greta begynte sin skolestreik utenfor Riksdagen, delte hun ut flygeblader. På disse sto det informasjon om klimakrisen og hvorfor hun streiket. På denne måten nådde hun ut med budskapet sitt til dem som gikk forbi henne på gata. Greta begynte å skrive på Twitter og Instagram for å gjøre streiken sin kjent. Etter kort tid ble innleggene hennes delt mange tusen ganger.

Sosiale medier har blitt en viktig påvirkningskanal.

Informasjon spres raskt, alle kan delta, og det er lett å nå ut til mange. Både sosiale medier og andre medier, som aviser, TV, radio og internett, er med på å sette søkelys på saker i samfunnet, og slik kan de påvirke politikere til å ta visse beslutninger.

Vu rd

er

Á På hvilken måte kan sosiale medier brukes for å kjempe for saker vi synes er viktig?

REFLEKTER

Hvilke sosiale medier bruker du for å uttrykke deg? Hender det at du bruker sosiale medier til å skrive eller dele saker om ting som engasjerer deg, som opprører deg, eller som du irriterer deg over?

137

DEL 2 Aksjoner

ar

Når det skjer ting i samfunnet som innbyggerne ikke er enige i, kan de protestere gjennom ulike former for aksjoner. Greta begynte helt alene med sin lille skolestreik. Det tok ikke lang tid før barn og unge over hele verden ble inspirert til å gjøre det samme.

Andre aksjonsformer kan være demonstrasjonstog der folk skriver slagord og gir uttrykk for sine meninger på plakater og bannere. På bildet nedenfor ser du ungdommer som demonstrerer mot de svært liberale våpenlovene i USA. Noen av dem er overlevende etter skoleskytingen i 2018 ved Stoneman Douglas High School i Florida.

I sorg og sinne startet elever ved skolen kampanjen «March for Our Lives», der de krevde en trygg skolehverdag uten trusler og våpen.

Flere av elevene har holdt taler foran store forsamlinger og greid å nå fram med budskapet sitt.

gs ek

se m

pl

Slike aksjoner kan få mediene til å interessere seg for saker som betyr mye for folk, og politikere og myndigheter blir gjort oppmerksom på disse sakene. I tillegg brukes digitale emneknagger for å spre informasjon om en sak, for eksempel #metoo, #marchforourlives og #skolestreikforklimaet.

Kontakt med politikere

årsakene til at ungdommer engasjerer seg i våpenlovgivning i USA?

Det er ikke mange barn eller voksne som får mulighet til å snakke med de menneskene som har aller mest makt, men husk at kontakt med lokale politikere også kan være av betydning dersom du ønsker å

rd

er

in

Ë Hva tror du er

Vu

138

Demokrati i praksis – medvirkning og engasjement

em

pl a

r

påvirke en sak i ditt nærmiljø.

De fleste politikere er aktive på sosiale medier. Det gjør det på mange måter lettere å kommentere saker politikerne skriver om, stille spørsmål til dem og inspirere dem til å jobbe for din sak.

Norge er et åpent samfunn, og avstanden mellom vanlige mennesker og politikere er ikke så stor. De fleste kan faktisk nås via telefon, sosiale medier eller e-post. Tror du statsministeren ville svare på en e-post fra deg eller svare på et innlegg du skriver i sosiale medier?

Elevrådet er elevenes talerør

se

ks

I Norge må alle skoler legge til rette for elevrådsarbeid.

Elevrådet skal sikre at elevene har et sted å uttrykke seg, og at elevers rettigheter blir ivaretatt.

Elevene som sitter i elevrådet, skal samle inn innspill og forslag fra de andre elevene, for eksempel om ting som kan bli bedre på skolen, og bringe dette videre til lærere og skolens ledelse. Det er også vanlig at elevrådet engasjerer seg i politiske saker som opptar elevene på skolen.

1 2 3 4

Hvilke påvirkningskanaler brukte Greta Thunberg for å fremme saken sin?

Hvilke aksjonsformer har du lest om i dette kapitlet?

På hvilken måte kan mediene påvirke politiske saker?

Hva er elevrådets oppgaver?

DISKUTER

a b

Er det noen saker du ville ha gått i demonstrasjonstog for?

Kan du tenke deg hvorfor det fremdeles kan ha en effekt å gå i demonstrasjonstog selv om vi har tilgang til sosiale medier?

FINN SVARET

Vu rd

er

in g

Á Penelope Lea er så engasjert i miljøet at hun fikk Frivillighetsprisen i 2018, 14 år gammel. Her ser du henne i samtale med Erna Solberg.

139

in g

se

ks

em

pl a

r

DEL 2

er

Á Oslo Pride blir arrangert hvert år av Foreningen FRI. Det er en organisasjon som arbeider for rettighetene til homofile, lesbiske, transpersoner og andre som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

Vu rd

140

Organisasjoner Organisasjoner er også viktige påvirkningskanaler. I en organisasjon jobber mennesker sammen for å nå felles mål.

Eksempler på organisasjoner er Norges idrettsforbund, Norsk Målungdom, Skeiv Ungdom og Røde Kors. Noen organisasjoner jobber for medlemmenes interesser og for at myndighetene skal gi mer penger til deres arbeid. Andre jobber for at mennesker som trenger hjelp, skal få det. Det er ofte slik at de organisasjonene som har mange medlemmer, lettere blir hørt av politikere. De politiske partiene er også organisasjoner.

Organisasjoner bruker mange av de samme virkemidlene som privatpersoner kan bruke for å påvirke:

Demokrati i praksis – medvirkning og engasjement

r

• De skriver leserinnlegg om saker som er viktige for organisasjonene.

• De lager informasjonsmateriell og brosjyrer som de deler ut.

• De setter opp en stand i sentrum eller der det er mange mennesker samlet, og prøver å komme i prat med folk for å overbevise dem om deres sak.

• De har profiler på ulike sosiale medier og prøver å skaffe seg mange følgere.

• De kontakter aviser og andre medier for å få dem til å lage nyhetssaker som fremmer organisasjonens interesser og verdier.

• De organiserer demonstrasjoner og lager underskriftskampanjer som kan bidra til å skape blest om en sak.

• De knytter til seg kjente personer som snakker deres sak i sosiale medier.

pl a

Organisasjoner og demokratisk deltakelse

Vu rd

er

in g

se

ks

em

Er det noen saker som har vært spesielt viktige i ditt nærmiljø, og som mange unge har engasjert seg i? Kampen for å beholde ulike fritidsklubber har vært viktig mange steder. Ofte møter klubbene planer om nedleggelse, og det har fått engasjerte ungdommer til å heve stemmen. Dette er et eksempel på lokalt engasjement, nemlig at noen bryr seg om det som skjer i sitt nærmiljø.

Dersom du er medlem av en organisasjon, gjør du noe for demokratiet. I tillegg trenger demokratiet at vi stemmer ved valg, at vi melder oss inn i politiske partier, og at vi engasjerer oss.

Deltakelse, medvirkning og samarbeid er viktig for å påvirke dem som styrer i et demokrati, slik at de styrer etter folkets interesser.

Når ungdommer engasjerer seg i kampen for klima og miljø, for strengere våpenlover eller for andre saker som opptar dem, gjør de noe politisk som kan bidra til å styrke demokratiet.

4

Hva er en organisasjon?

Nevn noen organisasjoner der ungdommer er medlemmer.

På hvilken måte kan organisasjoner være viktige påvirkningskanaler?

Gi eksempler på at unge stemmer er viktige for demokratiet.

REFLEKTER Tenk på hvilke interesser du har. Hvilke organisasjoner tror du er viktige for disse interessene?

FINN SVARET

1 2 3

141

er rd

Á Klasserommet kan være en god arena for debatt, men det forutsetter at vi følger noen felles spilleregler.

in

gs ek

se m

pl

ar

DEL 2

Den demokratiske samtalen

Vu

142

Har du noen ganger snakket om en sak du brenner veldig for, og samtidig opplevd at de du snakker med, ikke er enig med deg?

Hvordan reagerer du? Prøver du å overbevise den du snakker med, om at du har rett, for eksempel ved å bruke gode, velbegrunnede argumenter, eller blir du sint og sier ting du kanskje angrer på senere?

En diskusjon kan foregå på mange ulike måter. Noen ganger er de som diskuterer, så uenige at de begynner å krangle og har vanskelig for å se den andres poenger. Andre ganger er diskusjonen mer som en samtale der et tema eller en sak blir belyst fra ulike sider. Det å delta i slike samtaler og lytte til det andre har å si, kan være en god måte å lære på. Det er også mulig å diskutere med seg selv, for eksempel i en drøftende skriveoppgave.

Demokrati i praksis – medvirkning og engasjement Det å gi uttrykk for det du mener, er en sentral del av demokratiet vårt. Den samtalen vi har med hverandre om saker som opptar oss, og om ulike samfunnsspørsmål, er faktisk med på å skape og utvikle det demokratiet vi alle er en del av.

Når noen brenner for en sak, kan det være at de havner i diskusjoner med andre som ikke er enige med dem. Da er det viktig å lære seg noen spilleregler for en god, demokratisk samtale.

Kriterier for en demokratisk samtale

pl a

r

Lytt til det andre sier. Når dere diskuterer et tema, er det viktig å lytte til det andre sier. Kanskje kan de noe om en sak som du ikke visste? Eller kanskje sier de andre ting som du kan bygge videre på når du får ordet?

em

Vær tolerant og ha respekt for dem du snakker med. Selv om dere er uenige om en sak, er det viktig å ha respekt for hverandres synspunkter.

se

ks

Slipp andre til. Det er mange i klassen som ønsker å komme til med sine meninger.

Da er det fint å rekke opp hånda i stedet for å avbryte andre. Skriv ned det du vil si, så glemmer du det ikke mens du venter på tur.

Vu rd

er

in g

Bruk faktabaserte og begrunnede argumenter. Når du skal diskutere en sak, er det alltid lurt å sjekke fakta og å begrunne argumentene dine med fakta. Når du lurer på hvor andre har informasjonen sin fra, kan du for eksempel spørre: «Hvor har du funnet dette?» eller: «Er du sikker på at det du sier, stemmer?»

Vær saklig. Det kan noen ganger være fristende å si «det er typisk deg å mene det», eller «det sier du bare fordi du vil vinne diskusjonen». Da er du ikke saklig. For å være saklig må du holde deg til saken som diskuteres, og ikke la deg friste av personangrep. Å komme til enighet. Noen ganger handler diskusjoner om å komme til enighet om noe. Det kan dreie seg om hvor dere skal dra på klassetur, eller hvor mye mobilbruk som skal være tillatt på skolen. For å komme til enighet kan dere først legge fram ulike meninger og synspunkter i saken, og siden stemme over ulike forslag.

Uenighetsfellesskap. Andre ganger handler ikke en diskusjon om å komme til enighet, men heller om å få fram ulike sider av en sak eller påstand. Klassen kan være et uenighetsfellesskap der dere respekterer at det finnes ulike meninger om en sak.

143

DEL 2 Å begrunne argumenter Argumenter brukes gjerne for å forsvare et valg vi tar, eller for å overbevise andre om at vår mening er den beste. Dersom det er et mål å komme til enighet om en sak, er det ofte slik at de som har de best begrunnede argumentene, vinner eller blir mest lyttet til.

Vi kan også bruke ulike argumenter for å vise at vi greier å se en sak fra forskjellige sider. I samfunnsfag er det en viktig kompetanse fordi samfunnsforhold og samfunnsfenomener ofte er sammensatt og mangler enkle svar.

Å argumentere for eller imot

se m

pl

ar

Noen ganger kan det være vanskelig å gjøre seg opp en mening om en sak eller påstand fordi det finnes argumenter både for og imot.

Det kan være saker der du både skal tenke på økonomisk utvikling og på miljø, som i eksempelsaken nedenfor, eller i saker der du skal vurdere om noe er til enkeltmenneskets eller til samfunnets beste.

Utbygging av nytt oppdrettsanlegg

Tenk deg at kommunen din lenge har hatt dårlig råd og derfor sliter med å opprettholde et godt

gs ek

utdannings- og helsetilbud. Politikerne i kommunen har derfor foreslått at et internasjonalt selskap skal få etablere et stort fiskeoppdrettsanlegg i fjorden, slik at kommunen får inntekter. Bygda og politikerne er splittet i saken, og nedenfor ser du noen av argumentene som kommer fram i diskusjonen.

Imot

Gir arbeidsplasser.

Forurenser fjorden.

Man kan bygge landbaserte anlegg eller tjene penger på miljøvennlige prosjekter.

rd

Nye innbyggere til kommunen.

er

in

For

Gir inntekter til kommunen.

Kan ødelegge for fisk, tang og tare i nærheten av anlegget.

Vu

144

Verden etterspør norsk laks.

Ødelegger et populært badeområde.

Mennesket trenger mat.

Lokale fiskere vil ikke greie å konkurrere mot det internasjonale selskapet.

Demokratisk medborgerskap Demokratisk medborgerskap kan bety at du, som medlem av samfunnet, kjenner til demokratiets verdier og spilleregler, slik at du kan delta i ulike demokratiske prosesser. Et eksempel er at du som medborger skal ha mulighet til å delta i demokratiske samtaler. Du har rett til å bli lyttet til og til å komme fram med meningene dine.

Skolen du går på, har faktisk et ansvar for å bidra til at elevene blir aktive medborgere, for eksempel ved at dere får den kompetansen som trengs for å delta i og videreutvikle demokratiet i Norge.

se m

pl

ar

Demokrati i praksis – medvirkning og engasjement

gs ek

Á Å rekke opp hånda viser at du ønsker å si noe. Hva er viktig å tenke på når du diskuterer ulike saker i klasserommet og andre steder?

Ditt engasjement er viktig

Vu

rd

er

in

Noen mener at dagens ungdom mangler samfunnsengasjement, og at velstanden i Norge gjør oss sløve og uengasjerte. Hvorfor skal jeg engasjere meg i samfunnsspørsmål når jeg har det så bra, tenker kanskje noen. Samtidig ser vi at mange unge likevel engasjerer seg i saker som klima, dyrevern og kampen mot rasisme. Det er et tegn på at velstand ikke er nok for å være fornøyd. I tillegg vil folk ha rettferdighet, likeverd, frihet og mangfold. Din deltakelse er viktig og utgjør en forskjell. Vær nysgjerrig og engasjert, still spørsmål, og bli med på å gjøre samfunnet til et godt sted for alle!

Hva er en demokratisk samtale?

Gjør rede for ulike kriterier for en demokratisk samtale.

Hva bruker vi argumenter til?

Hva er demokratisk medborgerskap?

ROLLESPILL Lag et rollespill der dere diskuterer et aktuelt politisk tema.

Bruk kriteriene for en demokratisk samtale – og bryt dem!

FINN SVARET

1 2 3 4

145

146

DEL 2

c

så mye ondt – tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen», skrev en ung jente på Twitter rett etter at Norge ble rammet av terror 22. juli 2011. Dette sitatet inspirerte veldig mange til å samle seg i rosetog, på minnekonserter og på sosiale medier.

Verdier som demokrati, åpenhet og mangfold sto sentralt. a Bruk internett og finn fram til et bilde som du mener illustrerer sitatet. b Samle bildene dere finner, i et digitalt dokument, og lag overskrifter som du mener passer til bildene.

r

em ks

se

in g

Vu rd

er

Mål for organisasjonen

Type organisasjon

Er medlem av

Alder

Skriv ned to saker som er viktige for deg.

Velg én av sakene du har skrevet ned, og lag en emneknagg (#) som oppsummerer saken din. Bruk deretter et sosialt medium til å søke opp andre personer eller organisasjoner som er interessert i det samme som deg, ved å bruke emneknaggen du har laget.

Skriv en kort tekst der du legger fram noe av det du har funnet.

Hvilke organisasjoner er du og folk du kjenner, medlem av?

Spør folk rundt deg om de er medlem av noen organisasjoner, og finn ut litt om hva disse organisasjonene jobber for. Lag et skjema som det nedenfor, og fyll ut.

Du kan også føre opp deg selv hvis du er medlem av en organisasjon.

Navn

2

4

Velg ut ett av innleggene og kikk på kommentarfeltet nedenfor. Synes du diskusjonen der oppfyller kravene til en demokratisk samtale? Begrunn svaret ditt.

pl a

OPPGAVER

UTFORSK 1 «Når en mann kan forårsake

3

Mange politikere bruker sosiale medier for å spre sitt politiske budskap. Ta en kikk på enten Facebook-sidene, Twittersidene eller andre sosiale medier til følgende politikere: a) lederen i FrP, b) Norges statsminister, c) lederen i SU, d) presidenten i USA. Undersøk så følgende: a Hvor mange følgere har de? b Hvilke saker er de opptatt av å fremme?

5

Finn fram til disse ungdomsorganisasjonene i sosiale medier: a Norsk Målungdom b DNT ung c Skeiv Ungdom d et politisk ungdomsparti Finn eksempler på hvordan ungdomsorganisasjonene bruker sosiale medier i arbeidet sitt. Hvilke saker er de opptatt av? Når de ut til mange?

Demokrati i praksis – medvirkning og engasjement

ar

gs ek

DISKUTER 7 Sitt i grupper og diskuter følgende

• Til tross for de brutale terrorhandlingene 22. juli 2011 fortsetter Utøya å være et viktig sted for demokratisk deltakelse og ungt engasjement.

• Samfunnsengasjement handler om å bry seg om mennesker og saker i samfunnet.

• Gjennom påvirkningskanaler, som sosiale medier, massemedier og aksjoner, kan enkeltmennesker og grupper sette søkelys på viktige saker i samfunnet.

• I organisasjoner jobber mennesker sammen for å nå felles mål.

• Demokratiske samtaler legger blant annet vekt på kriterier som respekt for andres meninger, det å lytte til andre og det å begrunne egne meninger og påstander.

• Demokratisk medborgerskap er en tilstand som gjør en person til en aktiv deltaker i samfunnet og i ulike demokratiske prosesser.

pl

b

engasjement». I teksten kan du gjerne bruke følgende begreper: samfunnsengasjement, påvirkning, makt, sosiale medier, organisasjoner, demokrati og demokratisk medborgerskap.

Hvilke begreper mener du ikke passer i beskrivelsen av et demokrati: • demokratisk samtale • medborgerskap • diktatur • stemmerett • diskriminering • ytringsfrihet • netthets

SAMMENDRAG

se m

BRUK BEGREPENE 6 a Skriv en tekst med overskriften «Ungt

Vu

rd

er

in

påstander: • Klima- og miljøkampen er den viktigste saken i verden nå.

• Norge er verdens beste land å bo i.

• Vi bør få flere bomstasjoner rundt de store byene.

• Flyreiser bør bli dyrere.

En elev kan sitte med kriteriene for en demokratisk samtale og gi deltakerne tilbakemelding på hvilke av kriteriene de oppfyller, og hvilke de trenger å jobbe mer med.

VÆR KREATIV 8 Lag en digital plakat med de ulike kriteriene for en demokratisk samtale.

Finn bilder som kan illustrere en demokratisk samtale.

147

8 DEL 2

Streik og samarbeid – fra kamp til rettigheter i arbeidslivet ETTER Å HA JOBBET MED KAPITLET SKAL DU KUNNE

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

• gjøre rede for hvordan arbeidere har kjempet for rettighetene sine • forklare hva arbeidsmiljøloven er, og diskutere hva den betyr for oss i dag • reflektere over hvorfor arbeideres levekår har endret seg over tid, og hvorfor de er ulike i forskjellige land • utforske hvilke rettigheter som gjelder i arbeidslivet i dag, spesielt for ungdom

Vu

148

Streik og samarbeid – fra kamp til rettigheter i arbeidslivet

ARBEIDERBEVEGELSEN ARBEIDSMILJØLOVEN

FAGFORENING

ARBEIDSLIV

pl

Vu

rd

er

in

gs ek

LO

se m

STREIK

LAVKOSTLAND

ar

NHO

I 1889 gikk fyrstikkpakkerskene i Kristiania ut i streik. De var fattige, de var kvinner, og de fleste av dem var ganske unge. De befant seg på bunnen av samfunnet og var ikke vant til å bli hørt eller tatt hensyn til. Likevel turte de å kjempe for sine rettigheter.

Dermed skulle de bidra til å forandre Norge for alltid.

Ï Bildet er tatt på Etterstad i Kristiania (Oslo) høsten 1889. Fyrstikkarbeiderne streiket for å få litt bedre lønn og litt bedre forhold på arbeidsplassen.

149

DEL 2

Fyrstikkarbeiderstreiken

pl

ar

FØR DU LESER

Jobber du ved siden av skolen, eller kunne du tenke deg å gjøre det? Hvor mye synes du det er passe å jobbe, og hvor høy burde lønna være? a Lag en liste med «krav» til arbeidsgiveren din der du sier hvordan du vil ha det på jobben. Ta med ting som lønn, arbeidstid og pauser. b Lag også en omvendt liste: Hvilke krav og forventninger tror du arbeidsgiverne har til en nyansatt ungdom? Hvilke plikter har en ansatt ved en bedrift? Ta med ting som pålitelighet, presist oppmøte og innsats.

se m

rd

er

in

mistet de lønna si, så å gå til streik var et stort skritt for fyrstikkarbeidere, som allerede levde på et absolutt minimum.

gs ek

Ë I streikeperioden

Atten år gamle Karoline jobbet i 1889 på Grønvold fyrstikkfabrikk i Kristiania (som Oslo het da). Jobben hennes var å pakke fyrstikker i esker, og det måtte hun gjøre så raskt hun kunne, for lønna ble bestemt etter hvor mange esker hun pakket. Dette kalles akkordarbeid, altså at man ikke får timelønn, men lønn etter hvor mye man produserer. Karolines arbeidsdag begynte klokken seks om morgenen og varte ofte til sju eller åtte om kvelden.

Det hun tjente, var likevel bare så vidt nok til å leve av.

Vu

150

Streik og samarbeid – fra kamp til rettigheter i arbeidslivet

Usunne arbeidsforhold Arbeidet på fyrstikkfabrikken var ikke bare slitsomt – det var direkte usunt. Fyrstikkene var dyppet i det giftige stoffet gul fosfor, og de som pakket dem, fikk stoffet på hendene. Hvis fosforet trengte inn i blodet, for eksempel gjennom et hull i en tann, kunne man få noe som kalles fosfornekrose. Da begynte kjevebeinet å smuldre opp, tennene falt ut og ansiktet ble ødelagt. I verste fall kunne man dø. I matpausen fikk pakkerskene ikke gå ut av fabrikken, og det fantes ingen steder hvor de kunne vaske hender før de spiste matpakka.

Arbeiderne hadde meldt fra om problemet flere ganger, men ledelsen sa bare at fabrikken ikke hadde råd til å skaffe en håndvask.

fosfor: giftig stoff som ble brukt til å produsere fyrstikker fosfornekrose: sykdom som skyldes at man har fått i seg fosfordamp

em

pl a

Kunne dette ha skjedd i dag? Hvorfor eller hvorfor ikke?

r

REFLEKTER

Vu rd

er

in g

se

Arbeidere som Karoline var på bunnen av det norske samfunnet på 1800-tallet.

De ble ofte dårlig behandlet og hadde få eller ingen rettigheter. Holdningen var at arbeiderne skulle se opp til arbeidsgiverne og være lydige og takknemlige for at de fikk arbeide mot lønn. Men i oktober 1889 hadde fyrstikkarbeiderne i Kristiania fått nok.

Da ledelsen ved to store fyrstikkfabrikker bestemte seg for å sette ned lønna, gikk de ut i streik.

Streik betyr at arbeiderne nekter å arbeide. De går fra arbeidet i protest, ofte for å presse arbeidsgiveren til å øke lønningene eller forbedre arbeidsforholdene. Fyrstikkjentenes streik i 1889 var en av de aller første store streikene i Norge, og den fikk stor betydning. Den var også en del av en rekke små og store hendelser som bidro til å føre sammen norske arbeidere til felles innsats for å forbedre levekår og arbeidsforhold.

ks

Arbeiderne stiller krav

Ë I India produseres fyrstikker fortsatt ved hjelp av barnearbeid.

151

DEL 2 De streikende fyrstikkpakkerskene samlet seg om noen enkle krav.

De ba om litt mer lønn og om «bedre sanitære forhold» – det vil blant annet si at de ville ha muligheten til å vaske hendene før de skulle spise. Dessuten ville de at arbeidstiden skulle fastsettes til 12 timer per dag, og at det ble slutt på å få bot hvis de kom noen få minutter for sent.

REFLEKTER

Synes du kravene fra fyrstikkpakkerskene var rimelige? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Arbeidsforhold på dagsordenen

ar

pl

se m

gs ek

rd

er

in

dagsorden: å sette noe på dagsordenen betyr å sørge for at en sak blir tatt opp i media og diskutert, helst så mye at politikerne er nødt til å gjøre noe med saken

Det aller viktigste ved fyrstikkarbeiderstreiken var nok at den satte industriarbeidernes arbeidsforhold og levekår på dagsordenen. Den ble så mye diskutert i samfunnet at politikerne ikke kunne ignorere den, men ble nødt til å gjøre noe.

Fyrstikkarbeiderne gikk i demonstrasjonstog og arrangerte møter for å gjøre folk oppmerksomme på hvor ille forholdene på fabrikkene var. De fikk også hjelp av en av datidens «superkjendiser», forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910). Flere hundre mennesker kom for å høre på da han holdt tale for å støtte streiken. På det samme møtet forklarte legen Oscar Nissen om helsefarene arbeiderne på fyrstikkfabrikken ble utsatt for. Han viste fram kvinner som hadde fått ansiktet ødelagt av fosfornekrose.

Synet av disse ulykkelige kvinnene gjorde et enormt inntrykk på publikum, og flere aviser skrev om det.

Vu

152

Å Streik er fortsatt et viktig virkemiddel i arbeidernes kamp for bedre lønn og arbeidsforhold. Her streiker ansatte ved Amazon i Tyskland i 2017.

se m

pl

ar

Streik og samarbeid – fra kamp til rettigheter i arbeidslivet

gs ek

Á I våre dager har skuespilleren Emma Watson engasjert seg aktivt for kvinners rettigheter. Kjenner dere andre eksempler på at kjendiser har stilt opp for å skape oppmerksomhet om en sak de brenner for?

1 2 3 4 5

Hvordan var en vanlig arbeidsdag for Karoline Kristiansen i 1889?

Hvorfor var det så farlig at fyrstikkarbeiderne ikke fikk vasket hendene før de spiste?

Hvorfor bestemte fyrstikkpakkerskene seg for å streike?

Hvilke krav samlet fyrstikkarbeiderne seg om?

Hvordan gikk de fram for å få oppmerksomhet om saken sin?

UTFORSK Det har vært flere streiker mot selskapet Amazon de siste årene.

Finn ut hva som har vært bakgrunnen for minst én av streikene.

Hva var arbeiderne misfornøyde med, og hva var kravene deres?

FINN SVARET

Vu

rd

er

in

I november marsjerte rundt ti tusen mennesker i demonstrasjonstog gjennom byen for å støtte fyrstikkpakkerskenes krav. Alt dette gjorde at folk ble klar over hvor ille arbeiderne hadde det. Stadig flere mente at det var et problem samfunnet og politikerne burde løse. Fyrstikkpakkerskenes modige streik gjorde at myndighetene begynte å forstå at de måtte sørge for å sikre trygge arbeidsforhold på fabrikkene.

Og det var bare begynnelsen.

153

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

DEL 2

Vu

154

Á Barnearbeid er fortsatt vanlig mange steder i verden i dag.

Her hjelper en gutt faren sin med å utvinne salt i Etiopia.

Arbeiderne organiserer seg Arbeiderne på fyrstikkfabrikken i 1889 hadde fordel av å være mange. Hvis en av dem hadde protestert alene, kunne arbeidsgiveren bare ha sagt henne opp og ansatt en annen i stedet. Men når 300–400 arbeidere streiket, var det ikke så lett for arbeidsgiverne å finne noen andre til å gjøre jobben.

Streik og samarbeid – fra kamp til rettigheter i arbeidslivet De streikende fyrstikkarbeiderne opprettet en fagforening, slik at de også i framtiden kunne stå sammen for å stille krav og forhandle med ledelsen på fabrikken. En fagforening blir dannet ved at mange som jobber på samme arbeidsplass eller i samme yrke, slår seg sammen. Målet er å fremme medlemmenes felles interesser når det gjelder lønn og andre forhold på arbeidsplassen.

Arbeiderbevegelsen vokser fram

REFLEKTER

a b

Vu rd

Hva er poenget med å danne en fagforening?

Hva slags organisasjon er LO? Hva mener vi med arbeiderbevegelsen?

Se for deg at du måtte jobbe ti timer om dagen på en fabrikk. Hvordan tror du at du ville ha taklet et slikt liv?

Hva synes du er en passelig lang arbeidsdag?

FINN SVARET

1 2 3

er

in g

se

ks

em

pl a

r

På slutten av 1800-tallet ble mange fagforeninger dannet i Norge, særlig i byene Oslo og Bergen. Arbeiderne organiserte seg og kunne slik kjempe sammen for sine interesser. Ti år etter fyrstikkarbeiderstreiken, i 1899, sluttet de ulike fagforeningene seg sammen til én stor organisasjon. Den finnes fortsatt i dag og heter Landsorganisasjonen i Norge, forkortet LO. Hovedmålet var å sikre arbeiderne bedre lønn, kortere arbeidstid og bedre arbeidsmiljø i hele Norge.

Et hovedkrav var at en normal arbeidsdag ikke skulle være mer enn åtte timer.

I 1887, to år før fyrstikkarbeiderstreiken, hadde arbeiderne stiftet sitt eget politiske parti, Arbeiderpartiet, som ville kjempe for arbeidernes rettigheter på Stortinget. Arbeiderpartiet og LO ble de to viktigste organisasjonene innenfor det vi kaller arbeiderbevegelsen.

På begynnelsen av 1900-tallet skulle arbeiderbevegelsen bli stadig mektigere i Norge. Men i 1889 var det fortsatt langt igjen dit.

155

er

in

Bedre rettigheter for arbeiderne All oppmerksomheten rundt fyrstikkarbeiderstreiken bidro til at de store partiene på den tiden, Venstre og Høyre, begynte å innføre nye lover og regler om miljøet på arbeidsplassen. Allerede året etter streiken kom det regler som sa at fyrstikkfabrikkene måtte ha god ventilasjon, at arbeiderne måtte få mulighet til å vaske hendene, og at de ikke skulle spise i rommet der fyrstikkene ble laget. I 1892 vedtok Stortinget fabrikktilsynsloven, som inneholdt mange regler om arbeidsmiljøet og bestemte at det skulle ansettes fabrikkinspektører som skulle passe på at reglene ble overholdt. Samtidig ble det forbudt å ansette barn under 12 år i industrien, og ungdom mellom 14 og 18 år skulle ikke settes til å arbeide mer enn ti timer om dagen.

Etter hvert som flere arbeidere organiserte seg og kjempet for sine rettigheter, fikk arbeiderbevegelsen gjennomslag for stadig flere saker. Det ble vedtatt nye, strengere regler om arbeidsmiljø og arbeidsforhold, blant annet om arbeidstid, rett til ferie og sikkerhet på arbeidsplassen. I dag er disse reglene videreført og samlet i arbeidsmiljøloven.

rd

Á I 2015 organiserte LO, Unio og YS en to timer lang politisk streik i protest mot at regjeringen ville endre arbeidsmiljøloven.

gs ek

se m

pl

ar

DEL 2

Vu

156

Streik og samarbeid – fra kamp til rettigheter i arbeidslivet

Fra kamp til samarbeid

REFLEKTER

Vu rd

er

in g

se

ks

em

pl a

r

I 1920- og 1930-årene var det mange streiker, store demonstrasjoner og mye uro i samfunnet. Dette toppet seg i juni 1931 i en konflikt mellom arbeiderne og ledelsen ved Norsk Hydro i Skien som endte i et masseslagsmål mellom arbeidere og politi hvor også militære styrker ble satt inn. Denne begivenheten er senere blitt kalt Menstadslaget og er den verste arbeidskonflikten noensinne i Norge. Både arbeidere og arbeidsgivere innså at det ikke var bra for samfunnet med så mange konflikter i arbeidslivet. De måtte finne en måte å samarbeide bedre på.

Mens arbeiderne hadde organisert seg i fagforeninger, hadde også arbeidsgiverne slått seg sammen i arbeidsgiverorganisasjoner.

Den største heter i dag NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon).

Når vi snakker om partene i arbeidslivet, mener vi organisasjonene for arbeidstakere (altså arbeidere) og arbeidsgivere.

I 1935 ble LO og NHO enige om en avtale de kalte Hovedavtalen.

Hovedavtalen er blitt fornyet flere ganger og gjelder fram til i dag. Denne avtalen blir regnet som en slags «grunnlov» for arbeidslivet.

Hovedavtalen sier at arbeiderne har rett til å organisere seg og forhandle om felles lønn og arbeidsforhold. Til gjengjeld har arbeidsgiverne rett til å lede arbeidet slik de mener det er best.

Og det er strenge regler for når det er lov til å gå til streik.

Hvordan tror du arbeidslivet ville ha vært i Norge i dag om arbeiderne aldri hadde begynt å organisere seg, protestere og streike?

Å En arbeidskonflikt i Skien i 1931 førte til et masseslagsmål mellom demonstrerende arbeidere og politi. Det er blitt kjent som Menstadslaget.

arbeidstaker: en person som jobber for en arbeidsgiver og får lønn for arbeidet

157

DEL 2 Siden 1960-årene har staten også ofte samarbeidet mye med partene i arbeidslivet. Dette kaller vi trepartssamarbeidet. Det betyr at politikerne ofte diskuterer saker som for eksempel gjelder skatt, pensjoner og trygd med arbeidstakere i LO, arbeidsgivere i NHO og med andre store arbeidslivsorganisasjoner før de gjør viktige endringer. Trepartssamarbeidet bidrar nok til at det blir færre konflikter i det norske samfunnet enn det ellers kunne ha blitt.

Hvilke nye regler ble innført i 1892?

Hva heter loven som inneholder regler om arbeidsmiljø og arbeidsforhold, i dag?

3 4 5

Hva var Menstadslaget?

Hva slags organisasjon er NHO? Hvilke tre parter er med i trepartssamarbeidet?

ar

FINN SVARET

1 2

pl

DISKUTER

rd

er

in

gs ek

se m

Tidslinjen nedenfor viser en del lovendringer som har bidratt til å sikre arbeidernes rettigheter i Norge. Hvilke synes du er viktigst?

Og hvorfor?

• 1892: Det blir forbudt å ansette barn under 12 år i industrien.

• 1892: Fabrikkinspektører skal passe på at arbeidsmiljøet i fabrikkene er godt nok.

• 1894: Ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere blir innført.

• 1898: Alle menn får stemmerett.

• 1909: Syketrygd blir innført (at man får noe lønn også når man er syk).

• 1913: Kvinner får full stemmerett ved alle valg.

• 1915: Ti timers arbeidsdag blir innført.

• 1919: Åtte timers arbeidsdag blir innført.

• 1919: Alle arbeidere får rett til én ukes ferie i året med lønn.

• 1936: Ny lov sikrer alderstrygd (pensjon) for arbeidere.

• 1936: Oppsigelsesvern: Det blir forbudt å si opp folk uten en saklig grunn.

• 1938: Arbeidsledighetstrygd blir innført.

• 1947: Alle arbeidere får rett til tre ukers ferie med lønn.

Vu

158

in

gs ek

se m

pl

ar

Streik og samarbeid – fra kamp til rettigheter i arbeidslivet

rd

er

Ulike land – ulike rettigheter

Á Barnearbeid er fortsatt utbredt i Bangladesh. Denne gutten jobber på et havnelager i Dhaka i 2016.

Vu

Gjennom arbeidsmiljøloven har alle som arbeider i Norge, rett til et trygt arbeidsmiljø der man ikke blir utsatt for skader eller diskriminering. Slik er det ikke overalt i verden. I mange land har arbeiderne fortsatt få rettigheter og må finne seg i å jobbe lange dager for lav lønn, ofte på fabrikker som er dårlig sikret.

Rana Plaza-ulykken I april 2013 raste en åtte etasjer høy bygning sammen i utkanten av byen Dhaka i Bangladesh. Flere tusen tekstilarbeidere var på jobb i bygningen da ulykken skjedde. Mange av dem hadde lagt merke til sprekker i veggene allerede dagen før og var redde for å gå på jobb, men arbeidsgiverne truet med å gi dem sparken dersom de ikke kom. Da bygningen raste sammen, døde over 1100 mennesker, og rundt 2500 ble skadet.

tekstilarbeidere: folk som jobber med å lage klær, ansatte i tekstilog klesindustrien

159

se m

pl

ar

DEL 2

gs ek

Á Her blir en jente reddet ut av den sammenraste bygningen Rana Plaza i Bangladesh etter ulykken som drepte mer enn 1100 tekstilarbeidere i 2013.

Ë I Japan demonstrerte McDonald’s-ansatte mot lav lønn og dårlige arbeidsforhold i 2015.

rd

er

in

Det var ikke uvanlig med ulykker på tekstilfabrikkene. Eierne brydde seg lite om sikkerheten til arbeiderne. Carin Leffler i Clean Clothes Campaign Norge sa til NRK at det særlig var to hovedgrunner til at slike ulykker skjedde: Grunn nummer én er at bare én prosent av alle bangladeshiske arbeidere er organiserte, og nummer to er at det hersker stor undertrykkelse av arbeiderne. Det er nesten ingen som driver med arbeidssikkerhet.

Vu

160

Mens fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 ble et vendepunkt for arbeiderne i Norge, kan det se ut som om Rana Plazaulykken i 2013 er blitt et vendepunkt i Bangladesh. Saken fikk stor internasjonal oppmerksomhet, og i ettertid er lovene som regulerer arbeidernes sikkerhet i landet, blitt strengere. Flere arbeidere har organisert seg i fagforeninger. Men fortsatt er det mange fabrikkeiere som ikke bryr seg om sikkerheten, og som nekter å ansette arbeidere som er medlemmer av en fagforening.

Streik og samarbeid – fra kamp til rettigheter i arbeidslivet

Færre rettigheter i lavkostland Bangladesh er bare ett av mange eksempler på land der arbeidernes rettigheter er langt dårligere sikret enn i Norge. Dette blir grovt utnyttet av mange store selskaper som sørger for å få arbeid utført i såkalte lavkostland. Et lavkostland er et land der det er billigere å produsere varer enn i et rikt land som Norge. Grunnen til at det er billigere, er blant annet at arbeidernes rettigheter er dårligere sikret, at de jobber mer, og at lønningene er lavere. Som regel er det også mindre strenge miljøkrav til bedriftene i lavkostland.

Arbeidstid over 48 timer i uken, Norge og Bangladesh. 2017

Kroner

Prosent

50 000

40

44 310

pl a

r

Gjennomsnittslønn Norge og Bangladesh per måned. 2017

35

40 000

em

30 25

30 000

15

se

20 000

ks

20

10

12 016 10 000

Ï Hvordan kan vi

in g

5

forklare de store forskjellene i arbeidstid og lønn i Norge og Bangladesh?

0

Norge

Bangladesh

Kilde: ILOSTAT

Hva skiller arbeidslivet i Bangladesh fra arbeidslivet i Norge?

Hvordan kan Rana Plaza-ulykken ha blitt et vendepunkt?

Hva mener vi med lavkostland?

Hvorfor velger mange store selskaper å produsere varer i lavkostland?

REFLEKTER

a

b

Hvorfor fant tekstilarbeiderne i Rana Plaza seg i å gå på jobb selv om de hadde sett sprekker i veggene og var redde for at bygningen skulle rase sammen, tror du? Hva ville du gjort?

Har vi som kjøper klær, et ansvar for arbeidsforholdene i landene der klærne våre produseres? Finn argumenter for og imot.

FINN SVARET

1 2 3 4

Bangladesh

Vu rd

Kilde: ILOSTAT

er

Norge

0

161

in g

se

ks

em

pl a

r

DEL 2

er

Á Torbjørn Ness (t.h.) og Mandana Yousefi fra LOs sommerpatrulje er ute og kontrollerer arbeidsforholdene på Thon Hotel Opera i 2013. Her snakker de med hotellærling Thea-Malen Skårberg (t.v).

Vu rd

162

Kjenner du dine rettigheter?

LO har en egen sommerpatrulje. Den kaller seg vaktbikkja for ungdom i arbeidslivet og reiser rundt til arbeidsplasser om sommeren for å sjekke hvordan forholdene er for ungdom som har sommerjobb. Hvert år finner de eksempler på at ungdom blir lurt og utnyttet. Da melder de fra til Arbeidstilsynet, en statlig etat som skal passe på at reglene i arbeidslivet blir fulgt.

Arbeidsmiljøloven skal sikre at alle som jobber i Norge, får ordentlig betalt og har gode arbeidsforhold. De fleste arbeidsgivere er seriøse og følger reglene, men det finnes også noen som ikke gjør det. De utnytter at mange ungdommer ikke vet hvilke rettigheter de har som arbeidstakere.

Streik og samarbeid – fra kamp til rettigheter i arbeidslivet Vet du hvilke regler som gjelder når du får deg en jobb?

• Hvor lenge må du jobbe før du har rett til en pause?

• Er det greit at du jobber gratis mens du er under opplæring?

• Kan du jobbe så mye du vil, ved siden av skolen når du er 14 år?

• Har du rett til en arbeidskontrakt hvis du bare skal jobbe et sted i to uker?

• Har du rett til sykepenger hvis du blir syk en uke etter at du har begynt i jobben?

• Har du rett til feriepenger selv om du bare har hatt en sommerjobb?

Vu rd

er

in g

se

Hva gjør LOs sommerpatrulje?

Hva slags ansvar har Arbeidstilsynet?

Hva kan være grunnen til at en del ungdom blir lurt og utnyttet i arbeidslivet?

FINN SVARET

1 2 3

ks

em

2

pl a

r

Finn svar på spørsmålene ovenfor ved å gå inn på Arbeidstilsynets nettsider: www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/tilrettelegging/ ungdom-i-arbeid Hvilke regler synes du det er viktigst for ungdom å vite om når de skal ut i arbeidslivet? Lag en plakat med de viktigste reglene.

UTFORSK

1

Ï Hvert år er det forhandlinger mellom LO og NHO for å komme frem til gode lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Her ser vi LOleder Hans-Christian Gabrielsen og tidligere NHO-direktør Kristin Skogen i forbindelse med forhandlingene i 2018.

163

164

DEL 2

OPPGAVER

barnearbeid i Norge i dag? Bruk nettstedet lovdata.no og finn fram til lov om arbeidsmiljø, arbeidstid, stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Se på kapittel 11, «Arbeid av barn og ungdom». Forklar med egne ord det du mener er de viktigste reglene.

Finn flere eksempler på regler i arbeidsmiljøloven som gjør at arbeidslivet er tryggere og bedre i dag enn det var i fabrikkene på 1800-tallet.

pl a

r

Intervju en voksen som er medlem av en fagforening. Forslag til spørsmål: • Hvilket yrke har du?

• Hvilken fagforening er du medlem av?

• Hvorfor har du valgt å melde deg inn?

• Hva jobber fagforeningen din for?

• Synes du det er viktig å være med i en fagforening? Hvorfor eller hvorfor ikke?

5 Er forholdene for tekstilarbeiderne i Bangladesh blitt bedre siden 2013?

Prøv å finne oppdatert informasjon.

Du kan for eksempel søke på «Rana Plaza-ulykken». Du kan også lete etter informasjon på nettsidene til Framtiden i våre hender: www.framtiden.no. Husk å være kildekritisk.

em

LO og NHO er de to største organisasjonene i arbeidslivet i Norge, men det finnes flere. Velg én av disse: YS, UNIO, KS, Spekter, Virke, Akademikerne.

Finn ut: Hva betyr navnet? Er dette en organisasjon for arbeidsgivere eller arbeidstakere? Hvem kan være medlem?

Skriv en kort faktatekst om denne organisasjonen.

4

Hvordan er situasjonen i konflikten akkurat nå? Ser det ut til at de vil finne en løsning?

3

Vu rd

er

in g

se

2

d

ks

b

UTFORSK 1 a Hvilke regler gjelder for

Kan du finne et eksempel på en konflikt i arbeidslivet som pågår akkurat nå?

(Tips: Gå inn på nrk.no eller en nettavis og bruk søkeordet «streik», men pass på at eksemplet du finner, faktisk handler om arbeidsliv og ikke andre former for streik. Husk å være kildekritisk!) a Hvem er arbeidstakerne i konflikten?

Hvilken yrkesgruppe gjelder det, og har de et fagforbund? b Hvilke krav stiller arbeidstakerne? c Hvem er arbeidsgiver i konflikten?

Er arbeidsgiveren organisert i et arbeidsgiverorganisasjon?

DISKUTER 6 Tekstilarbeiderne i Rana Plaza jobbet lange dager for lav lønn på det som viste seg å være en livsfarlig fabrikk, for å sy klær for amerikanske og europeiske billigkjeder. De aller fleste klesskjeder får klærne sydd i land der arbeidernes rettigheter er langt dårligere enn i Norge. Noen klesskjeder tar ansvar for å sikre at de som produserer klærne, får brukbar lønn og greie arbeidsforhold, mens andre ikke bryr seg i det hele tatt.

Hva mener dere?

• Pleier dere å tenke over hvor klærne dere kjøper, er produsert?

• Har dere som ungdom i Norge et ansvar for å sjekke om en kleskjede

Streik og samarbeid – fra kamp til rettigheter i arbeidslivet

SAMMENDRAG

ks

VÆR KREATIV 8 Se på bildet av de streikende fyrstikk-

em

som står i parentes: streik (arbeidstakere, lønn) fagforening (organisasjon, streik) arbeidsmiljøloven (rettigheter, arbeidslivet) lavkostland (billig, lønn) arbeiderbevegelsen (LO, Arbeiderpartiet)

r

BRUK BEGREPENE 7 Forklar begrepet uten å bruke ordene

• På 1800-tallet hadde arbeiderne lange arbeidsdager, lav lønn og ofte elendige arbeidsforhold.

• Fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 var et vendepunkt.

• Arbeiderne slo seg sammen i fagforeninger og kjempet for bedre rettigheter.

• Etter hvert kom det nye lover som sikret bedre arbeidsmiljø, og partene i arbeidslivet begynte å samarbeide bedre.

• Arbeidsmiljøloven sikrer gode arbeidsforhold i Norge i dag, men i en del andre land har arbeiderne fortsatt få eller ingen rettigheter.

pl a

gir arbeiderne greie arbeidsforhold, før dere handler der?

• Kan dere gjøre noe for å bidra til bedre forhold ved tekstilfabrikker?

I så fall hva?

Vu rd

er

in g

se

arbeiderne. Velg ut en av personene på bildet, og tenk deg at du er denne personen. Skriv en kort tekst eller lag en videoblogg om hvordan du har det, og hva du tenker på akkurat når bildet blir tatt.

165

9 DEL 2

Norsk politikk – politiske partier og ideologier ETTER Å HA LEST DETTE KAPITLET SKAL DU

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

• kjenne til noen hovedtrekk ved det politiske systemet i Norge • kjenne til ulike politiske partier i Norge • forstå noen hovedforskjeller mellom de politiske partiene • vite hvilke oppgaver de politiske partiene har i det demokratiske systemet vårt • forstå noen sammenhenger mellom ideologier og politiske partier

Vu

166

Norsk politikk– politiske partier og ideologier

IDEOLOGI SOSIALDEMOKRATI

MAKT

POLITIKK

STORTINGET

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

PARLAMENTARISME

pl

FLERPARTISYSTEM

ar

REGJERINGEN

De politiske partiene er det sentrale leddet mellom velgerne og politikken som blir bestemt.

Derfor har de politiske partiene en viktig funksjon i det norske demokratiet. Når det er valg, er det mange ulike partier velgerne kan stemme på. Partiene bygger gjerne sin politikk på ulike ideologier eller samfunnssyn og prøver å påvirke samfunnsutviklingen ut fra dette. Jo flere stemmer et parti får ved valg, jo mer innflytelse kan det få for politikken sin.

ideologi: et grunnsyn eller samfunnssyn om hvordan samfunnet bør være

167

DEL 2

Det politiske systemet i Norge Tenk deg at du har vært på fisketur med noen venner. Noen var veldig ivrige til å fiske, mens andre var mer opptatt av å bade, kose seg og snakke sammen. På veien hjem begynner dere å diskutere hvordan dere skal fordele fangsten. Alle vil ha gjerne ha mest mulig, men samtidig er dere enige om at fisken må fordeles rettferdig.

Men hva er rettferdig fordeling?

se m

pl

ar

DISKUTER

Disse var med på fisketuren: David: fisket mye, men fikk bare to kilo.

Sofia: badet mye, fisket lite, men fikk likevel to kilo.

Hanne: fisket mye og fikk tolv kilo.

Lene: eide båten og alt fiskeutstyret, men fisket ikke.

Max: ville fiske, men ble syk på båtturen.

Hvor mye fisk skal hver av dem få?

rd

er

in

gs ek

Diskuter to og to hva dere mener er rettferdig fordeling av fisken, og begrunn svaret. Lag en oversikt i et digitalt verktøy der dere begrunner hvorfor fordelingen er rettferdig. Sammenlign fordelingen dere kommer fram til, med det de andre elevene har funnet ut.

Vu

168

Å Synes du det er riktig å gi til mennesker som tigger?

Norsk politikk– politiske partier og ideologier

se m

pl

ar

Á Alle de politiske partiene har egne logoer. Fargen på logoen sier ofte noe om hvilken side partiene står på i det politiske landskapet, men ikke alltid.

gs ek

Hva er et politisk parti?

Vu

rd

er

in

I et samfunn er det mange goder som skal fordeles, og dette er en av politikernes viktigste oppgaver. Det kan handle om hvor mye penger man skal bruke på skoler, eller om man bør bruke mer penger på å bygge bedre veier. Men det er ikke nok penger til at alle får oppfylt ønskene sine, så derfor må noen goder velges foran andre.

Politikerne må også bestemme hvordan vi skal betale for godene, for eksempel gjennom skatter og avgifter. Det kaller vi gjerne byrder. Ulike syn på hva som er en rettferdig fordeling av goder og byrder, er noe som skiller de politiske partiene fra hverandre.

Vi kan si at et politisk parti er en organisasjon der medlemmene har en ganske lik oppfatning av hvordan goder og byrder skal fordeles.

Men medlemmene i et parti kan også være ganske uenige seg imellom, og det kan være sterke diskusjoner om hvilket standpunkt de skal ta i ulike saker.

Partiene har en viktig rolle i vårt demokrati. Det er ofte der man diskuterer og kommer fram til mulige løsninger på viktige samfunnsutfordringer. Når det er valg, er det ekstra stor oppmerksomhet rundt partiene. For mange innbyggere er det å stemme på et politisk parti den viktigste og kanskje den eneste muligheten de har for å delta i det politiske livet. Og dette er også kjernen i det norske demokratiet: Politiske partier får makt fra folket gjennom frie valg. Det er nettopp derfor vi kaller det politiske systemet vårt for et folkestyre.

169

DEL 2 Hva er forskjellen mellom partiene?

Det kan være vanskelig for velgerne å skille mellom de ulike politiske partiene. En vanlig inndeling har vært å plassere partiene på venstresiden, på høyresiden eller i sentrum. Da tar vi spesielt utgangspunkt i partienes syn på statens rolle og nivået på skattene. Tradisjonelt har det også vært vanlig å plassere partiene på en fargeskala, med de røde partiene til venstre og de blå partiene til høyre. Å Selv om det er en

gs ek

se m

pl

ar

forenkling av virkeligheten, kan det likevel ha noe for seg å plassere partiene i forhold til hverandre på en linje fra venstre mot høyre. Hva er egentlig kriteriene for en slik plassering? Kan du tenke deg andre måter å plassere partiene i forhold til hverandre på?

Hentet fra Stortinget.no

rd

er

in

Partiene på venstresiden mener blant annet at vi må ha en sterk og aktiv stat som skal bidra til å omfordele goder. Da må mennesker med mye penger betale mer skatt til fellesskapet, og de som tjener mindre, betaler mindre skatt. Slik vil man skape like muligheter for alle, mener disse partiene, og forskjellene mellom rike og fattige vil bli mindre.

Partiene på høyresiden mener at private aktører kan være mer effektive og finne bedre løsninger enn offentlige aktører. Kanskje kan et privat selskap drive en jernbanestrekning billigere og bedre enn det statlige selskapet Vy? Dermed kan skatter og avgifter reduseres.

Partiene på høyresiden er opptatt av å sikre privat eiendomsrett og stor valgfrihet til den enkelte.

I høyre–venstre-konflikten regnes ofte Høyre og Arbeiderpartiet som hovedmotstandere, og andre partier plasseres gjerne i forhold til disse to. Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet kan plasseres mellom dem og kalles mellompartier eller sentrumspartier. Partiene SV og Rødt kan plasseres til venstre for Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet til høyre for Høyre på denne skalaen. Miljøpartiet De Grønne har et spesielt fokus på én sak, miljøet, og kan være vanskelig å plassere i forhold til de andre partiene.

Av og til dannes det partier som kalles ensakspartier. De er dannet på grunnlag av én sak – for eksempel motstand mot bompenger.

Vu

170

Norsk politikk– politiske partier og ideologier I realiteten er bildet mer sammensatt enn venstre–høyreinndelingen, og i mange saker samarbeider partier på tvers av denne skalaen. Samtidig sier den noe om hvilke partier som tradisjonelt samarbeider, ikke minst om regjeringsmakten.

Hvilken funksjon har partiene i det politiske systemet?

Vu rd

er

in g

se

ks

em

pl a

r

Partiene er det sentrale leddet mellom velgerne og de politiske vedtakene som fattes, og har viktige oppgaver i vårt demokratiske system. Partiene velger ut kandidatene som skal stille til valg til Stortinget, kommunestyrer og fylkesting. Gode kandidater bidrar til ansvarlig styre av landet. De kandidatene som blir valgt, skal jobbe for å fremme partiets politikk så godt som mulig. Partiene er hele tiden opptatt av å få nye medlemmer og å skolere disse medlemmene. Derfor arrangerer de kurs og møter for å lære opp medlemmer til å bli gode politikere.

Ë Når det er valgkamp, er partiene ute for å informere om partiets politikk.

171

DEL 2

pl

Hvilke eksempler på goder er nevnt i teksten?

Finn egne eksempler på goder.

2 3

Hva er et politisk parti?

Forklar hovedforskjellen mellom det vi ofte kaller venstreog høyresiden i norsk politikk.

Hva står i et partiprogram?

4

se m

1

in

DISKUTER

gs ek

FINN SVARET

ar

Hvert parti utformer sitt eget program hvor de formulerer de politiske målene sine. Programmene sier noe om hvordan partiet vil prioritere ulike saker, og hva slags samfunn det ønsker. Skal vi satse på å bygge flere veier? Eller satse mer på miljøvern? Gi mer hjelp til fattige land?

Det blir opp til velgerne å avgjøre hvilket av programmene de liker best. Spesielt i forbindelse med valgkamper ser vi hvordan partiene jobber for å få størst mulig oppslutning om sine saker.

I tillegg til det daglige politiske arbeidet kan vi oppsummere partienes oppgaver i fem punkter: 1 velge ut kandidater 2 utarbeide politiske programmer 3 vinne støtte blant velgerne 4 skaffe medlemmer 5 drive politisk opplæring og skolering av medlemmene

rd

er

Stutum kommune ønsker å legge ned Østre barneskole, hvor det er 50 elever totalt. Disse elevene er det plass til på Vestre barneskole, som ligger 25 minutter unna med buss. Vestre skole har god plass til tross for at det allerede er 400 elever der.

Kommunen kan spare fem millioner i året på å legge ned Østre skole. Men elevene og foreldrene vil gjerne beholde skolen. Saken skal opp i kommunestyret, hvor du er en av politikerne. Kan du finne argumenter for å beholde skolen eller legge den ned?

Vu

172

Stemmer du ja eller nei til å legge ned skolen? Hva kan elevene og foreldrene gjøre for å prøve å beholde skolen?

Klassen deles i to, finner argumenter for og imot og tar en kort debatt.

se m

pl

ar

Norsk politikk– politiske partier og ideologier

gs ek

Ideologier

Vu

rd

er

in

Politikerne og de politiske partiene må altså blant annet ta stilling til hvordan samfunnets goder, for eksempel penger, skal fordeles. De må også finne løsninger for fellesoppgaver som politi og forsvar, og hvordan kostnadene til slike oppgaver skal fordeles. I tillegg må et samfunn ha regler for hva som er lov, og hva som ikke er lov.

Politikk handler dessuten om å forsøke å styre samfunnsutviklingen i en bestemt retning, for eksempel når det gjelder likestilling, miljøspørsmål og innvandring. I det store og hele dreier det seg om hvilke verdier samfunnslivet skal bygge på.

Ideologiske forskjeller Noe av forskjellen mellom partiene finner vi i syn på ulike ideologier. En ideologi er et grunnsyn om hvordan et samfunn bør være. Ideologier handler altså om hva slags samfunn partiene og velgerne ønsker å skape, og hvordan de vil få til dette. Noe av det mest sentrale i ulike ideologier er spørsmålet om hvor mye makt staten skal ha, og hvor stor frihet enkeltmennesker skal ha.

Liberalisme er en ideologi som legger stor vekt på økonomisk og personlig frihet. Liberalistene ønsker et fritt marked uten statlig

Á Hva slags samfunn vil vi ha? Politiske partier må hele tiden prøve å finne svar på hvordan goder og byrder skal fordeles.

Her er Arbeiderpartiets Hadia Tajik på Stortingets talerstol.

173

DEL 2

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

innblanding. En retning av liberalismen, sosialliberalismen, mener at noen reguleringer er nødvendige for å unngå for store forskjeller i samfunnet.

Konservatisme er en ideologi som er opptatt av å bevare verdier og institusjoner i samfunnet.

Samfunnet må endres gradvis og ikke gjennom raske brudd og linjeskift.

Sosialisme finnes i ulike varianter, men generelt legger denne ideologien vekt på økonomisk og sosial likhet i samfunnet.

Kommunisme er en radikal retning av sosialisme. Målet er et klasseløst samfunn der folket eier samfunnets ressurser i fellesskap.

Sosialdemokrater ønsker at staten skal sørge for tjenester som helsestell og utdanning, mens andre deler av økonomien kan overlates til private. De fleste politikerne i Norge ønsker en slik blandingsøkonomi, men det er altså ulike meninger om hvor aktiv staten bør være.

Vu

174

Á En valgkampplakat fra 1930-årene. Sier plakaten noe om partiets ideologi eller politikk?

REFLEKTER

Hvis du skulle starte en ny politisk ideologi, hvilke prinsipper skulle gjelde for den ideologien?

Norsk politikk– politiske partier og ideologier

Velgerne

5

rd

er

Hva mener vi med ideologier?

Gi eksempler på ulike ideologier.

Forklar noen hovedforskjeller mellom liberalisme og sosialisme.

Omtrent hvor mange av innbyggerne i Norge er med i et politisk parti?

Hvor høy pleier valgdeltakelsen å være ved stortingsvalg?

Vu

1 2 3 4

in

Kilde: SSB

DISKUTER

a b

Er det et problem for demokratiet at valgdeltakelsen ikke er høyere? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Hva synes du om forklaringene under på at noen ikke deltar i valg?

• Jeg var ute av byen eller borte fra hjemmet.

• Jeg er ikke interessert og føler ikke at min stemme ville ha utgjort en forskjell.

• Jeg kjenner for lite til hva partiene står for.

• Jeg var for opptatt med andre ting – jeg måtte prioritere jobb eller skole.

FINN SVARET

gs ek

se m

pl

ar

Noen velgere stemmer på det samme partiet valg etter valg og opplever ofte at de deler ideologisk grunnsyn med partiet de vil stemme på. Men i dag er det også flere velgere som skifter parti fra ett valg til det neste.

Mange venter med å bestemme seg til like før valgdagen, og noen bestemmer seg ikke før på selve dagen. Det er ganske få innbyggere som er medlemmer i et politisk parti, Valgdeltakelse ved stortingsvalg under ti prosent.

Prosent Det er også mange 100 som ikke benytter seg av stemmeretten.

Ved de siste 80 stortingsvalgene har valgdeltakelsen 60 vært noe under 80 prosent. Ved lokalvalg er 40 valgdeltakelsen 1945 1953 1961 1969 1977 1985 1993 2001 2009 2017 enda lavere.

Valgår

175

ks

em

Storting og regjering

Stortinget er det viktigste politiske styringsorganet i Norge. Det vedtar blant annet nye lover og opphever gamle. Det er Stortinget som bestemmer hvordan pengene til staten skal brukes, og hvor mye skatter og avgifter innbyggerne skal betale. Det er også Stortinget som kontrollerer at regjeringen følger opp vedtakene som blir gjort der. Derfor sier vi at Stortinget er den lovgivende, bevilgende og kontrollerende makten i Norge.

Hvert fjerde år er det stortingsvalg. Da stemmer velgerne på det partiet de ønsker skal få makt og innflytelse. Jo flere stemmer et parti får, desto flere stortingsrepresentanter får det. Det sitter 169 representanter på Stortinget.

Det er forholdet mellom partiene på Stortinget som bestemmer hva slags regjering vi får. Derfor sier vi at regjeringen utgår fra Stortinget.

Hvis et parti, eller partier som samarbeider, har mange representanter på Stortinget, vil de ha gode muligheter for å kunne danne regjering.

Hvis regjeringen har over halvparten av stortingsrepresentantene i ryggen, kalles det en flertallsregjering. Hvis partiet eller partiene som samarbeider om regjeringsmakten, har under halvparten av de 169 stortingsrepresentantene, er det en mindretallsregjering.

Stortinget kontrollerer regjeringen. Hvis et flertall er misfornøyd med arbeidet regjeringen gjør, kan de tvinge regjeringen til å gå av.

Et slikt system kalles parlamentarisme og innebærer at en regjering ikke kan styre hvis den har stortingsflertallet imot seg.

er

in g

se

Á Stortingsbygget sto ferdig i 1866 og har vært et viktig sentrum for det norske politiske systemet og for demokratiet.

pl a

r

DEL 2

Vu rd

176

Norsk politikk– politiske partier og ideologier

pl a

r

Men det har ikke alltid vært slik. I de første tiårene etter 1814 var det kongen personlig som bestemte hvem som skulle sitte i regjeringen, og hvor lenge de fikk sitte. Mot slutten av 1800-tallet ble denne makten overført til de folkevalgte på Stortinget. At kongen mistet makt til Stortinget, var en demokratisering av det norske politiske systemet.

En regjering består av statsministeren og rundt 20 statsråder. En statsråd leder som regel et eget departement. Forsvarsministeren leder Forsvarsdepartementet, mens utenriksministeren leder Utenriksdepartementet. Regjeringen kommer med forslag om nye lover og om hvordan statens penger bør brukes, men det er altså Stortinget som bestemmer. Regjeringen har også ansvaret for å sette i verk den politikken Stortinget vedtar. Derfor sier vi at regjeringen er den utøvende makt.

Direkte og indirekte demokrati

Vu rd

er

in g

se

ks

em

Hvert parti som får tilstrekkelig mange stemmer, sender representanter til Stortinget, fylkestingene eller kommunestyrene.

Der representerer partiet alle som stemte på det. En slik modell for folkestyre kalles et representativt eller indirekte demokrati.

I et direkte demokrati tar alle velgerne del i alle viktige beslutninger gjennom folkeavstemninger. Dette er lite brukt i det norske politiske systemet på nasjonalt nivå. Etter annen verdenskrig har det bare vært brukt to ganger – i 1972 og 1994 – begge gangene i spørsmålet om hvorvidt Norge skulle bli medlem i EU. Men lokalt, i kommuner og fylker, har det vært mange folkeavstemninger, om for eksempel kommunegrenser eller valg av målform (bokmål/nynorsk).

VISSTE DU AT? Det politiske systemet i Sveits kjennetegnes av mye bruk av folkeavstemninger.

Ï Ja eller nei? Fra folkeavstemningen om EF i 1972. EF skiftet senere navn til EU.

177

DEL 2 Et historisk tilbakeblikk

se m

rd

er

in

Da Norge fikk sin egen grunnlov i 1814, fantes det ingen politiske partier.

gs ek

Ë Eidsvollsbygningen.

pl

ar

En lang periode etter at vi fikk Grunnloven i 1814, var det ingen politiske partier i Norge. Lenge hadde vi et valgsystem basert på indirekte valg. Velgerne valgte valgmenn, som igjen valgte stortingsrepresentanter.

De to første partiene var Venstre og Høyre, som begge ble stiftet i 1884. Det var spesielt ulike syn på kongens makt i forhold til Stortingets makt som var bakgrunnen for etableringen av disse to partiene. Noen år senere, i 1887, ble også Arbeiderpartiet dannet, med utgangspunkt i den voksende arbeiderbevegelsen.

Medlemmene i et parti kan ha ulike meninger om politiske saker, og det er mange eksempler på at uenigheten er blitt så stor at noen har valgt å forlate sitt gamle parti og danne et nytt. Slik ble Kristelig Folkeparti og Bondepartiet (nå Senterpartiet) dannet i mellomkrigstiden. Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne er partier som har vokst fram etter annen verdenskrig på grunn av sterk uenighet med etablerte partier.

Det er altså mange ulike partier som konkurrerer om makt og politisk innflytelse i Norge. Et politisk system der flere enn to partier dominerer politikken, kaller vi et flerpartisystem.

Vu

178

Norsk politikk– politiske partier og ideologier

7

pl

se m

gs ek

in

6

Hva er et flerpartisystem?

DISKUTER

er

3 4 5

Hvilke viktige oppgaver har Stortinget?

Hva er forskjellen på en flertallsregjering og en mindretallsregjering?

Hva mener vi med parlamentarisme?

Hvilke viktige oppgaver har regjeringen?

Hva er forskjellen på et indirekte demokrati og et direkte demokrati?

Hvilke partier er de eldste i Norge? Gi også eksempler på ganske nye partier.

rd

1 2

Vu

Hva bør innbyggerne i et land gjøre hvis makthaverne i landet fører en politikk de ikke kan akseptere? Er det situasjoner hvor du mener at det er akseptabelt å bryte loven for å prøve å få til samfunnsendringer? Noen konkrete eksempler: a Kvinner mister stemmeretten. b Arbeidstakere må jobbe ti timer hver dag. c Staten fører en politikk som ikke er miljøvennlig.

d e f

Myndighetene har innført bruk av dødsstraff.

Det kreves inn for mye bompenger.

Ytringsfriheten begrenses, og man blir straffet for å kritisere myndighetene.

Begrunn svarene dine.

FINN SVARET

ar

Et system med to store dominerende partier, som i USA, kalles et topartisystem. Kina har et ettpartisystem, som innebærer at det er kun ett parti, kommunistpartiet, som er lovlig.

Det etableres stadig nye partier i landet vårt, men få av dem klarer å få noe særlig gjennomslag nasjonalt. Lokalt er det imidlertid flere politiske grupper som kan ha innflytelse.

Hvordan er det i din hjemkommune?

Á Presidentene i USA og Kina i 2018 – to store stater med ulike politiske systemer.

USA har et topartisystem, mens Kina har et ettpartisystem.

179

180

DEL 2

Ofte er det ganske stor forskjell mellom resultatene fra skolevalgene og det reelle valgresultatet. Hva tror dere grunnene til dette kan være?

politiske partier som du selv velger. Finn opplysninger om hva disse partiene mener om a) skole, b) miljø og c) et valgfritt tema. Hvilke likheter og forskjeller finner du? Hvem er du mest enig med? Lag et dokument eller en presentasjon som tydelig viser forskjeller og ulikheter.

ar

2

UTFORSK 4 Finn fram til partiprogrammet til minst to

pl

skal komme med tiltak som kan øke ungdommens politiske engasjement.

Foreslå fem tiltak. Diskuter tiltakene, og bli enige om hvilket tiltak dere synes er det beste.

Presenter tiltakene for klassen. Bruk enten bilder, video eller lyd i tillegg til tekst.

«Det har ingen hensikt å stemme.

Min stemme betyr ikke noe uansett.»

Utforsk videre: Hva har politikere og eksperter sagt om disse utsagnene?

Lag en rekke med argumentasjon for og imot hver påstand.

se m

OPPGAVER

DISKUTER 1 Du er med i et utvalg som

5

Finn argumenter både for og imot utsagnene nedenfor. «Å stemme ved valg bør være påbudt.»

«De som ikke bruker stemmeretten, har ingen rett til å klage på politikerne.»

Vu

rd

er

in

gs ek

3

Ta en «valgomat» fra NRK, en riksavis eller lignende. Finn ut hvilket parti valgomaten mener du bør gi din stemme til ved valget. Er du enig i resultatet?

Sammenlign med andre i klassen.

Gjennomfør et klassevalg – først etter

Á Stortingsvalget i 1965. Et viktig prinsipp i et fritt demokrati er at det er hemmelige valg.

Velgerne går inn i avlukker så ingen kan se hvilket parti de stemmer på.

Norsk politikk– politiske partier og ideologier

Velg en ideologi (for eksempel sosialisme eller liberalisme). a Hvordan oppsto denne ideologien?

Hva sier denne ideologien om hvordan et godt og rettferdig samfunn bør være?

Hvordan kan man ut fra denne ideologien oppnå et godt og rettferdig samfunn?

Hva mener du om denne ideologien?

d 8

Vu

c

rd

er

b

in

7

ar

c d

Hvor mange representanter har de forskjellige partiene?

Fra hvilket parti kommer ordføreren?

Kan du finne ut hvilke partier som samarbeider om makten i din kommune? Hvordan passer dette med partiskalaen fra høyre til venstre som vi har sett på tidligere?

pl

b

Hvilke partier har representanter i kommunestyret/bystyret i din hjemkommune?

• Politikk handler om å fordele goder og byrder. Politikk handler også om å bestemme hvilke verdier samfunnslivet skal bygges på, og hvordan samfunnet skal organiseres.

• Et politisk parti er en organisasjon med mennesker som har en ganske lik oppfatning av hvordan goder og byrder skal fordeles, og hvordan samfunnet bør være.

• Litt forenklet kan vi plassere noen partier på høyresiden, noen på venstresiden og noen i sentrum.

• Partienes syn på ulike politiske spørsmål er gjerne knyttet til ulike ideologier – for eksempel sosialisme eller liberalisme.

• Partiene er det sentrale leddet mellom velgerne og politikken som blir bestemt.

De har derfor en svært viktig oppgave i vårt politiske system.

• Politikere forsøker å styre samfunnsutviklingen i bestemte retninger, for eksempel når det gjelder likestilling, miljøspørsmål og innvandring.

• Stortinget er det viktigste styringsorganet i Norge. Forholdet mellom partiene på Stortinget bestemmer hva slags regjering vi får.

• Stortinget kan tvinge regjeringen til å gå av.

gs ek

6 a

SAMMENDRAG

se m

valgomatresultatet, og deretter etter at du har lest partiprogrammene og gjort deg opp en mening. Sammenlign resultatene. Hvordan samsvarer dette med forrige skolevalg i din kommune eller ditt fylke?

Hvilke politiske saker mener du er spesielt viktige? Finn minst fem viktige politiske saker. Tenk deg at du skal danne et nytt politisk parti. Hvorfor er disse sakene viktige? Hvilket standpunkt skal partiet ha i disse sakene? Hvordan kan standpunktet begrunnes? Svarene kan du formulere i et eget «partiprogram». Finn også et passende navn på partiet.

181

in

er

rd

Vu gs ek pl

se m

ar

182 DEL 2

Norsk politikk– politiske partier og ideologier

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

En bærekraftig verden

183

10 DEL 3

Mennesket og naturen – teknologiske revolusjoner ETTER Å HA JOBBET MED KAPITLET SKAL DU KUNNE

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

• reflektere over menneskenes påvirkning på naturen gjennom historien • gjøre rede for noen viktige endringer som jordbruksrevolusjonen og den industrielle revolusjonen førte til • forklare hvordan livet vi lever i dag, er blitt formet av den industrielle revolusjonen • diskutere positive og negative virkninger av den teknologiske utviklingen • diskutere om ny teknologi kan løse miljøproblemene i verden

Vu

184

Mennesket og naturen – teknologiske revolusjoner

MEKANISERING REVOLUSJON

URBANISERING

INDUSTRIALISERING

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

DET GRØNNE SKIFTET

pl

VANNKRAFT

ar

ELEKTRISITET

Menneskene har alltid forsøkt å utnytte ressursene på jorda mest mulig effektivt. Gradvis har ny teknologi gjort oss bedre i stand til å skaffe nok mat og øke velstanden. Med den industrielle revolusjonen tok det skikkelig av. Hele vår moderne verden er skapt av denne teknologiske utviklingen, som har gått stadig fortere. Den har gitt oss vanvittig store muligheter, men også skapt alvorlige problemer for naturen og klimaet på jorda.

185

er

in

Du er et produkt av den industrielle revolusjonen

rd

Á Uten den teknologiske utviklingen som begynte med den industrielle revolusjonen, ville livet ditt ha vært helt annerledes.

gs ek

se m

pl

ar

DEL 3

FØR DU LESER

Vu

186

I dag omgir vi oss med mye teknologi. Det kan ha både fordeler og ulemper. Lag en liste over hva som er bra med teknologien vi har rundt oss, og en annen liste med hva som ikke er så bra med den.

Hvordan ville livet ditt ha vært uten?

Den industrielle revolusjonen, som begynte i England på 1700-tallet og spredte seg til stadig flere land, forandret livet for folk på helt grunnleggende måter. Den endret på hva de levde av, hvordan de arbeidet, hvor de bodde, hva de spiste, hvor mange barn de fikk og hvilke muligheter de hadde til å velge yrke og utdanning.

Har du tenkt over hvor stor del av ditt liv som er formet av den industrielle revolusjonen?

Mennesket og naturen – teknologiske revolusjoner

ar

• Spiser du mat som har vært i kjøleskap eller fryser, eller i en hermetikkboks, eller som er tilberedt på en fabrikk?

• Har du på deg klær som er laget i en fabrikk?

• Bor du i et hus som har innlagt vann og strøm?

• Kan du skylle ned når du har vært på do?

• Reiser du noen gang med bil, tog, buss eller fly?

• Har du en mobiltelefon?

Hvordan levde folk flest før den industrielle revolusjonen?

Nevn noen måter livet har endret seg på etter den industrielle revolusjonen.

REFLEKTER Kan du komme på flere eksempler på hvordan livet ditt er formet av den industrielle revolusjonen? Tenk på ting du gjør hver dag. Hvilke av disse tingene ville du ikke ha kunnet gjort om du hadde levd for 200 år siden?

FINN SVARET

1 2

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

pl

Alt dette er mulig på grunn av den teknologiske utviklingen som skjøt fart med den industrielle revolusjonen.

Før den startet, bodde folk flest på gårder, der de selv produserte det meste av det de trengte av både mat og klær. Strøm fantes ikke, og innlagt vann var svært sjelden. Skulle man reise noe sted over land, fantes det ikke noe transportmiddel som var raskere enn en hest. Skulle man over havet, var det seilskip som gjaldt.

Den industrielle revolusjonen forandret samfunnet og livet på jorda så totalt at det er vanskelig å få oversikt over alle konsekvensene. Ingen annen samfunnsendring de siste ti tusen årene har vært så omfattende. Men i steinalderen skjedde den første store omveltningen som endret forholdet mellom menneskene og naturen, nemlig jordbruksrevolusjonen.

Á Har du noe på rommet ditt som ikke er et produkt av den industrielle revolusjon?

187

er rd

Á Mammuten er et eksempel på et dyr som kan ha blitt utryddet av mennesker før jordbruksrevolusjonen.

in

gs ek

se m

pl

ar

DEL 3

Jordbruksrevolusjonen – menneskene begynte å forandre naturen

Vu

188

I tusenvis av år levde alle mennesker på jorda som jegere og sankere. De plukket frukt, nøtter og andre spiselige planter, fisket og jaktet. Vi regner med at flere arter store pattedyr ble utryddet av mennesker som ennå levde som jegere og sankere. Likevel var det stort sett slik at menneskene tilpasset seg naturen, og ikke omvendt.

De endret ikke landskapet rundt seg. Men en gang i steinalderen fant noen ut at de kunne begynne å dyrke jorda. Dette kaller vi jordbruksrevolusjonen.

Mennesket og naturen – teknologiske revolusjoner

DISKUTER

Forestill dere at dere reiser tilbake til tiden før jordbruksrevolusjonen. Hvilken kunnskap har dere som dere ville delt med menneskene der? Kunne dere bidratt til teknologisk utvikling? Hvordan?

revolusjonen temmet menneskene dyr blant annet for å kunne bruke dem som trekkdyr. Denne bonden i Yuanyang i Kina bruker en vannbøffel til å trekke plogen.

gs ek

se m

pl

ar

Ï Under jordbruks-

in

Folk ble bønder

Vu

rd

er

De første menneskene som dyrket jorda og holdt husdyr, bodde sannsynligvis i det området som i dag er Tyrkia og Midtøsten, en gang for over 10 000 år siden. Dette var en helt ny måte å leve på.

I stedet for bare å tilpasse seg naturen begynte menneskene nå å endre naturen bevisst for å dekke sine behov. Ved å velge ut enkelte planter og dyr som de tok vare på, påvirket Spredningen av jordbruk i Europa menneskene den naturlige utviklingen. Dermed skaffet de seg gradvis tammere husdyr og plantesorter som egnet seg bedre for dyrking og matproduksjon.

Jordbruket oppsto flere steder i verden uavhengig av hverandre og spredte seg sakte, men sikkert til stadig større deler av verden.

I Norge regner vi med at folk begynte å dyrke jorda en gang for rundt 4000 år siden.

Jordbruksrevolusjonen endret menneskenes liv helt grunnleggende. I stedet for å flytte seg rundt i en jeger-, fisker- og sankerkultur og leve i pakt med naturen begynte de å bo fast på ett Kilde: Norgeshistorie.no

4000 f.Kr.

4500 f.Kr. 5000 f.Kr. 5500 f.Kr. 6000 f.Kr.

6500 f.Kr.

189

DEL 3 sted, bygge solide hus og etter hvert landsbyer og byer. Jordbruket ga et overskudd av mat, så dermed kunne noen mennesker drive med andre ting, som å utvikle bedre redskaper, drive handel eller prøve å blidgjøre gudene.

REFLEKTER

Hvorfor tok det så lang tid fra de første menneskene ble bønder, til folk begynte å dyrke jorda i Norge, tror du?

Landskap og klima forandres

rd

er

in

tilpasset landskapet for å kunne dyrke ris i åssidene.

gs ek

Ë Her har menneskene

se m

pl

ar

Jordbruksrevolusjonen førte til at befolkningen økte. Stadig større områder ble tatt i bruk for å dyrke jorda, og menneskene satte mer og mer preg på landskapet rundt seg. De bygde kanaler og demninger som endret måten vannet strømmet på, langs elvene. Andre steder bygde folk terrasser i fjellsidene. Mer og mer skog ble brent eller hogd ned.

Når skogene ble borte, forandret det lokale klimaet seg. Det kunne føre til tørke og ørkenspredning. Folk dyrket fram enkelte dyre- og plantesorter som fikk spre seg mer og mer, mens andre arter ble fortrengt. Alle inngrepene folk gjorde i naturen, kunne også føre til at flere arter fikk dårligere levekår og døde ut.

Vu

190

Mennesket og naturen – teknologiske revolusjoner

VÆR KREATIV

Finn flere bilder som viser at jordbruk har formet landskapet.

Tips: Bruk bildesøk i Google og prøv søkeord som «kulturlandskap» eller «terrassejordbruk». Velg noen du liker, og lag en enkel bildemontasje.

Langsom utvikling i tusenvis av år

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

Etter jordbruksrevolusjonen gikk den teknologiske utviklingen langsomt i tusenvis av år. Vindkraft og vannkraft ble tatt i bruk for å drive seilskip, vindmøller og vannmøller. Det aller meste av arbeidet ble likevel utført ved hjelp av menneskers og dyrs muskelkraft.

Folk flest levde på gårder, der de produserte det meste av det de trengte av mat og klær, selv. Selv om jordbruket endret landskapet, var menneskenes økologiske fotavtrykk likevel begrenset.

Befolkningen vokste gradvis, men så sent som i 1750 var det ennå godt under en milliard mennesker på jorda. Da var ting i ferd med å endre seg dramatisk.

Ë Romerne utviklet et avansert system med akvedukter for å frakte vann til byene. Denne akvedukten i SørFrankrike ble bygd rundt år 18 f.Kr.

191

DEL 3 FINN SVARET

1 2 3

Hva levde folk av før de begynte med jordbruk?

Omtrent når begynte jordbruksrevolusjonen, og omtrent når kom jordbruket til Norge?

Hvordan satte menneskene preg på landskapet under jordbruksrevolusjonen?

UTFORSK

ar

Se på tidslinjen og velg en av oppfinnelsene som er nevnt der. Finn ut mer om når og hvor den ble oppfunnet og/eller tatt i bruk, hva slags energikilde den brukte, og hva den ble brukt til. Prøv også å finne ut noe om hvilke konsekvenser oppfinnelsen fikk.

pl

NOEN MILEPÆLER I TEKNOLOGISK UTVIKLING FØR DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN:

rd

er

in

gs ek

se m

Ca. 8000 f.Kr.: Jordbruksrevolusjonen begynte i Tyrkia.

Ca. 6000 f.Kr.: Seilbåtene ble oppfunnet. Dermed utnyttet man vindkraft til å få raskere transport.

Ca. 3500 f.Kr.: Arden (en enkel plog av tre som kan trekkes av et trekkdyr, for eksempel en okse) ble utviklet.

Ca. 3000 f.Kr.: Det første skriftspråket ble tatt i bruk i Mesopotamia (Irak).

Ca. 3000 f.Kr.: Mennesker begynte å smi redskaper av jern i Mesopotamia.

Ca. 2500 f.Kr.: Menneskene begynte å bruke vogner med hjul, blant annet i Mesopotamia og Egypt.

Ca. 2500 f.Kr.: Folk begynte å dyrke jorda i Norge.

Ca. 2000 f.Kr.: Vindmøller ble tatt i bruk i Kina for å pumpe vann til kunstige vanningssystemer.

Ca. 500 f.Kr.: Jernalderen begynte i Norge.

Ca. 100 f.Kr.: I Romerriket ble vannmøller tatt i bruk for å drive kvernsteiner som kunne male korn til mel.

Ca. 1200 e.Kr.: Rokken ble tatt i bruk i Europa. Med den kunne man spinne garn mer effektivt enn før.

Ca. 1230 e.Kr.: Oppgangssaga ble oppfunnet. Med den kunne man utnytte vannkraft til å sage planker fra tømmerstokker.

Ca. 1455 e.Kr.: Johann Gutenberg (Tyskland) oppfant trykkpressen, en maskin som gjorde det mulig å trykke bøker.

Vu

192

er

in

gs ek

se m

pl

ar

Mennesket og naturen – teknologiske revolusjoner

Vu

rd

Den industrielle revolusjonen – kull, maskiner og fabrikker På 1700-tallet i Storbritannia fant folk opp stadig mer effektive maskiner som gjorde det mulig å produsere varer raskere og billigere enn før. Utviklingen av dampmaskiner gjorde at man kunne utnytte energien fra kull både til å produsere varer og til å frakte dem ut til markedet raskere enn noen hadde kunnet forestille seg.

Kull og damp I Storbritannia fantes det mye kull. Kull er en naturressurs som består av fossile planterester, særlig trær, som er blitt omdannet i løpet av mange millioner år. Rundt år 1600 var kull blitt det viktigste brenselet i Storbritannia.

Á Den industrielle revolusjonen førte til en total omveltning av måten mennesker levde på, med stadig større byer, flere fabrikker og mer forurensning.

193

DEL 3 Å Kull er fortsatt en

pl

ar

etterspurt ressurs i dag, men regnes som svært skadelig for klima og miljø.

er

in

gs ek

se m

Store mengder kull ble gravd opp fra bakken. Når kullet nærmest overflaten var brukt opp, måtte man grave dypere for å få tak i mer.

Gruvene ble så dype at grunnvannet begynte å strømme inn, og det gjorde det nesten umulig å drive dem. Men i 1712 klarte smeden Thomas Newcomen å bygge en maskin som brukte damp til å pumpe vann opp fra gruvene. Det var den første praktisk brukbare dampmaskinen. I 1769 forbedret ingeniøren James Watt dampmaskinen på en slik måte at den ble langt mer effektiv. Snart ble dampmaskiner tatt i bruk til mye annet enn å pumpe vann.

rd

Maskiner og fabrikker Omtrent samtidig skjedde det en rask teknologisk utvikling i tekstilindustrien, altså produksjonen av klær. England var et av verdens mektigste land og hadde kontroll over områder både i Asia og Amerika, der det blant annet ble dyrket bomull. Av bomull kunne man lage behagelige klær, men så lenge all spinning og veving foregikk for hånd, tok det svært lang tid.

I løpet av 1700-tallet fant ulike smarte folk opp nye redskaper og etter hvert maskiner som gjorde at man kunne spinne og veve mye mer effektivt enn før. De første maskinene ble drevet med håndkraft, men rundt 1770 begynte man å bygge større maskiner som ble drevet av vannkraft. Fra 1785 begynte man også å bruke dampmaskiner til å drive spinne- og vevemaskinene. Produksjonen ble flyttet fra gårder på landsbygda til fabrikker i byene. Etter hvert ble det bygd mange ulike typer fabrikker, og stadig flere mennesker flyttet til byene for å få arbeid der.

Vu

194

in

gs ek

se m

pl

ar

Mennesket og naturen – teknologiske revolusjoner

er

Jernbane og dampskip

Vu

rd

Den industrielle revolusjonen var også en transportrevolusjon. I 1825 ble den første jernbanestrekningen åpnet i England, og i løpet av noen få tiår ble hele landet bundet sammen i et nettverk av jernbaneskinner.

På skinnene gikk tog trukket av damplokomotiver. I samme periode ble det også bygd stadig flere dampskip. Dampskipene var raskere enn seilskipene og mye mindre avhengig av været. Jernbane og dampskip gjorde det mulig å frakte både varer og mennesker raskere og billigere enn før. Posten kom også raskere fram. Slik ble byer og land knyttet tettere sammen.

Mekanisering og urbanisering Det å ta i bruk maskiner til arbeid som før ble gjort med muskelkraft, kalles mekanisering. Mekaniseringen skjedde på stadig nye områder, også i jordbruket. Dermed kunne færre mennesker produsere enda mer mat enn før. Det trengtes ikke så mange arbeidsfolk på gårdene lenger. Men i byene trengtes det mange mennesker til å jobbe i

Á Damplokomotivet gjorde det mulig å frakte både varer å passasjerer raskere og billigere enn før.

damplokomotiv: et lokomotiv trekker vognene i et tog etter seg, og et damplokomotiv er drevet av en dampmaskin

195

DEL 3 fabrikkene. Dermed flyttet stadig flere mennesker fra landsbygda til byene, og byene vokste raskt. Den prosessen kaller vi urbanisering.

Urbaniseringen som begynte i Storbritannia på slutten av 1700tallet, har siden spredt seg til hele verden og pågår fortsatt. I 2008 bodde rundt halvparten av menneskene i verden i byer, og man regner med at antallet vil ha kommet opp i rundt to tredjedeler i 2050. I Norge i dag bor allerede ca. 80 prosent av befolkningen i byer og tettsteder.

pl

Slum og forurensning

ar

REFLEKTER

Hva kan være fordeler og ulemper med at stadig flere mennesker flytter til byene?

gs ek

se m

I dag er det byene i fattige land som vokser raskest, og de fleste av dem som flytter inn til disse byene, ender opp med å bo i slumområder med elendig boligstandard. Slik var det i Storbritannia og etter hvert også i Norge og andre land under den industrielle revolusjonen. Arbeidsfolk som flyttet inn til byene, ble ofte boende trangt i trekkfulle hus langs skitne gater.

in

er

Filippinene.

rd

Ë Slum i Manila på

Den industrielle revolusjonen førte til en voldsom økning i bruken av kull som energikilde. I dag vet vi at kull er den energikilden som avgir mest klimagasser som er ødeleggende for klimaet på jorda. Det visste man ikke på 1700- og 1800-tallet, men forbruket av kull skapte

Vu

196

se

ks

em

pl a

r

Mennesket og naturen – teknologiske revolusjoner

Vu rd

er

in g

også andre problemer. Fabrikkpipene spydde ut svart røyk, og byene kunne bli så forurenset at sollyset knapt slapp gjennom røyken. Det førte til at mange utviklet mangelsykdommen rakitt, som skyldes mangel på vitamin D. Sykdommen ble så vanlig i England at den fikk navnet «engelsk syke».

Mer rikdom og større forskjeller Den industrielle revolusjonen førte til en enorm økonomisk vekst.

Mange mennesker fikk mer velstand og et bedre liv, og befolkningen økte. Samtidig økte også forskjellene mellom folk. De som hadde råd til å investere i fabrikker, kunne tjene store penger. Men arbeiderne måtte finne seg i lange arbeidsdager, lav lønn og ofte elendige arbeidsforhold. Mot slutten av 1800-tallet begynte arbeiderne selv å organisere seg for å kjempe for sine rettigheter. Dette kan du lese mer om i kapittel 8.

Den industrielle revolusjonen skapte også store forskjeller mellom land. De landene som først ble industrialisert (altså fikk fabrikker og maskiner), fikk et forsprang på andre land. Dette var først og fremst land i Europa og Nord-Amerika pluss Japan, Australia og New Zealand.

Á Barnearbeid var utbredt under den industrielle revolusjonen. Disse guttene jobber på en tekstilfabrikk i Georgia i USA i 1909.

De er så små at de må klatre opp på maskinen.

197

gs ek

se m

pl

ar

DEL 3

in

Á Siden slutten av 1800-tallet har samfunnet blitt stadig mer avhengig av elektrisk strøm.

er

Verden ble elektrisk

rd

Elektrisk energi har alltid eksistert i naturen, men det var først på 1800-tallet at menneskene klarte å utnytte denne energien. Mot slutten av århundret begynte både fabrikker og private hjem å bruke elektrisk strøm til belysning. Gatene ble lyst opp av elektriske lamper, og i fabrikkene ble dampmaskiner byttet ut med mer effektive elektriske motorer. I byene fikk man elektriske sporvogner, trikker. Elektrisiteten ble også brukt til nye typer industri som krevde mye energi, som produksjon av kunstgjødsel, aluminium og nye typer stål. Gradvis ble samfunnet mer og mer avhengig av elektrisk strøm.

Vu

198

REFLEKTER

Hva bruker du elektrisk strøm til? Tenk deg at du måtte være helt uten strøm (også fra batterier) i 24 timer. Hva ville du ha gjort?

gs ek

se m

pl

ar

Mennesket og naturen – teknologiske revolusjoner

in

Á Det elektriske lyset viser tydelig hvor menneskene bor.

2 3 4 5 6 7 8 9

Hvilket problem var det den første dampmaskinen ble laget for å løse?

Hvor og hvordan foregikk spinning og veving før den industrielle revolusjonen?

Hvorfor begynte mange mennesker å flytte til byene?

Hvordan ble dampmaskiner brukt for å gjøre transporten raskere og billigere?

Hva mener vi med mekanisering?

Hva mener vi med urbanisering?

Hva slags problemer førte den økte bruken av kull til?

Hvilke deler av verden ble først industrialisert?

Hva brukte man elektrisk strøm til fra slutten av 1800-tallet?

FINN SVARET

1

Vu

rd

er

Elektrisiteten gjorde det også mulig å kommunisere på helt nye måter. Telegraf, telefon og etter hvert radio var med på å binde verden tettere sammen. Siden har den utviklingen bare fortsatt, med TV, internett, smarttelefoner og sosiale medier.

199

DEL 3 UTFORSK

a b

Velg ut tre hendelser på tidslinja som du synes er spesielt viktige. Forklar hvorfor du synes nettopp disse er viktige.

Tidslinja stopper i 1940. Lag din egen tidslinje fra 1940 til i dag der du skriver inn viktige teknologiske nyvinninger eller hendelser. (Noen stikkord som kan hjelpe deg i gang: datamaskiner, elektriske biler, internett, TV-sendinger i Norge, smarttelefoner.)

DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN

er

in g

se

ks

em

pl a

r

1712: Thomas Newcomen oppfant den første dampmaskinen.

1733: James Key oppfant «den flyvende skyttelen», en svært enkel vevemaskin.

1765: James Hargreaves oppfant spinnemaskinen «Spinning Jenny».

1769: James Watt oppfant en ny og bedre dampmaskin. ca. 1770: Vannkraft ble tatt i bruk for å drive spinne- og vevemaskiner.

1790: Stadig flere maskiner ble drevet av dampmaskiner.

1816: George Stephenson tok patent på et damplokomotiv som gikk på skinner.

1825: Verdens første jernbanestrekning åpnet i Storbritannia.

1844: Verdens første telegraflinje åpnet i USA. 1840-årene: De første fabrikkene ble bygd i Norge.

1854: Den første jernbanestrekningen åpnet i Norge (Kristiania– Eidsvoll).

1854: Den første telegraflinjen åpnet i Norge.

1876: Det første velfungerende telefonsystemet ble oppfunnet.

1877: Den første elektriske lampen ble tent i Norge.

1879: Newcastle ble første by i verden med elektrisk gatebelysning.

1883: Daimler og Benz oppfant biler med forbrenningsmotor.

1891: Hammerfest fikk elektrisk gatebelysning.

1894: Kristiania fikk elektrisk sporvogn (trikk).

1923: Den første radiosendingen i Norge.

1940: Rundt 80 prosent av Norges befolkning hadde tilgang til elektrisk strøm.

Vu rd

200

er

in

gs ek

se m

pl

ar

Mennesket og naturen – teknologiske revolusjoner

Vu

rd

Kan teknologien redde verden?

Industrialiseringen og den teknologiske utviklingen har ført til mye bra. Etter hvert som stadig flere land er blitt industrialisert, har millioner av mennesker fått bedre levestandard, mer utdanning og bedre helse. Selv om forskjellene i verden fortsatt er store, er den ekstreme fattigdommen på vei ned, og stadig flere mennesker kan leve gode liv.

Men industrialiseringen og tilgangen på elektrisk strøm har bidratt til at vi mennesker har brukt mer og mer energi, og det kan være skadelig for miljøet og klimaet. Svært mye av energien vi bruker, kommer fra fossile brensler og gir CO2-utslipp som bidrar til å forandre klimaet på jorda. Men elektrisk strøm kan også produseres fra fornybare energikilder som ikke forurenser, for eksempel vannkraft, vindkraft og solenergi. Kanskje kan ny teknologi snu utviklingen før det er for sent?

Á Ifølge Verdens helseorganisasjon dør sju millioner mennesker hvert år av luftforurensning, og problemet er spesielt stort i Sør-Asia.

fossile brensler: ikke-fornybare energikilder som er dannet gjennom flere millioner år, for eksempel olje, kull og naturgass

201

DEL 3 Det grønne skiftet

er

in g

se

ks

em

pl a

r

I 2015 ble det vanlig å bruke uttrykket «det grønne skiftet» om omstillingene samfunnet må gjøre for at vi skal kunne fortsette å leve gode liv uten å ødelegge miljøet på jorda. Ny teknologi er en viktig del av dette. Det blir blant annet nødvendig å bruke mer fornybar energi, som vannkraft, vindkraft og solenergi, framfor fossile brensler som olje og kull.

Men kan ny teknologi virkelig redde oss fra en miljøkrise? Det er det ulike meninger om. Blant dem som forsker på teknologi og samfunnsutvikling, kan vi veldig forenklet si at det finnes både optimister og pessimister.

Optimistene mener at teknologien vil løse klimakrisen. De peker for eksempel på at ny teknologi gjør det mulig å redusere utslipp av klimagasser. Sol- og vindkraft har økt mer enn forventet.

Overgangen til elektriske biler og busser går også svært raskt, og snart kan flytrafikken også bli elektrisk og utslippsfri. Dermed kan vi fortsette å leve som før og likevel redde klimaet på jorda.

Pessimistene tror ikke at teknologien alene kan redde verden. De peker på at den teknologiske utviklingen går altfor tregt. Flytrafikken er for eksempel fortsatt fullstendig avhengig av fossile brensler og øker stadig. Et annet problem er at når teknologien gjør bruken av energi mer effektiv, fører det til at folk bruker enda mer energi. Og mye av den elektriske strømmen som brukes til å lade elbilbatterier, kommer fra forurensende energikilder, som kullkraftverk. Produksjonen av elbiler er dessuten langt fra utslippsfri. For å redde klimaet og miljøet holder det ikke med ny teknologi alene. Vi må også begrense forbruket vårt kraftig.

Vu rd

202

Å Elektriske busser som denne kan spare miljøet for utslipp av klimagasser. I senere år har for eksempel flere millionbyer i Kina byttet ut dieselbusser med elbusser, men produksjonen av batterier er ikke alltid så miljøvennlig, og ofte kommer strømmen fra fossile brensler.

in

gs ek

se m

pl

ar

Mennesket og naturen – teknologiske revolusjoner

3

Hvilke positive ting har industrialiseringen ført til?

Hvorfor er det et problem at vi mennesker bruker stadig mer energi?

Hva mener vi med «det grønne skiftet»?

UTFORSK Kan ny teknologi løse klimakrisen? Bruk ulike nettsider og finn fram til argumenter for og imot. Lag en kort presentasjon.

Husk å være kildekritisk.

FINN SVARET

1 2

Vu

rd

er

Á Vil ny teknologi kunne løse utfordringene menneskene står overfor?

203

204

DEL 3

SKRIV 4 Se på grafene som viser forventet levealder i verden 1900–2000 og befolkningsveksten i verden. Skriv en tekst der du forklarer bakgrunnen for denne utviklingen og hvilke utfordringer en økende befolkning kan føre til. Husk at teksten skal ha innledning, hoveddel med avsnitt og avslutning.

Levealder

ar

År 80

Kvinner

70

Menn

pl

nedenfor og finn ut hvilken oppfinnelse han eller hun er kjent for, og når den ble gjort. Lag en presentasjon, enten skriftlig eller muntlig, der du får fram hva personen fant opp, og hvilke endringer oppfinnelsen førte til. Si også noe om hvilken betydning denne oppfinnelsen har i dag. Har den noen påvirkning på ditt eget liv?

Samuel Morse, Alan Turing, Josephine Cochrane, Thomas Edison, Heinrich Hertz, Alexander Graham Bell, Ada Lovelace, Martin Cooper, Robert E. Kahn, Mária Telkes.

se m

OPPGAVER

UTFORSK 1 Velg en av personene

60 50

gs ek

30 1900

1950

2000

Kilde: OECD/Aftenposten

Befolkningsøkningen i verden Milliarder 8 7 6 5 4 3 2 1

År Kilde: Snl/Aftenposten

2019

2011

1999

1987

1974

1959

1900

1800

1750

1000

0 8000 f.Kr. 1

rd

Jobb sammen i en gruppe på 3–5 elever.

Tenk dere at dere reiser tilbake i tid til 1923 og får oppdraget med å lage Norges første radiosending. Diskuter hva dere vil ha med, og planlegg et opptak. Spill inn den tenkte radiosendingen som et lydopptak.

Vu

3

er

in

video der du viser hvordan den teknologiske utviklingen har ført til både positive og negative endringer.

40

1927

VÆR KREATIV 2 Lag en digital presentasjon eller en

Mennesket og naturen – teknologiske revolusjoner

SAMMENDRAG

TABU 5 Forklar begrepet uten å bruke ordene som står i parentes: industrialisering (industri, revolusjon) mekanisering (maskiner, mekanikk) urbanisering (by, urban) elektrisitet (strøm, ledning)

pl a

em

Vu rd

er

in g

se

ks

utfordringer i verden i dag. Hvilke utfordringer tror du teknologi vil kunne være med på å løse i framtiden? Er det noen utfordringer som teknologi ikke vil kunne løse, der endringene må skje i samfunnet i stedet?

• global oppvarming • fattigdom • plante- og dyreliv forsvinner • matmangel i noen områder • mangel på ferskvann i noen områder • avskoging • spedbarnsdødelighet • luftforurensning i byer

r

REFLEKTER 6 Nedenfor ser du en liste over en del store

• For rundt 10 000 år siden begynte menneskene med jordbruk. Det førte til at de fikk et overskudd av mat, og at befolkningen begynte å vokse.

• Jordbruket bidro til å endre landskap og klima.

• Den teknologiske utviklingen gikk langsomt fram til ca. 1750. Da begynte den industrielle revolusjonen i Storbritannia, og utviklingen skjøt fart.

• Under den industrielle revolusjonen begynte man å bruke dampmaskiner og bygge fabrikker. Verden ble knyttet tettere sammen med jernbane og dampskip, samtidig som stadig flere mennesker flyttet til byene.

• Industrialiseringen har gitt millioner av mennesker bedre liv, men har også skapt store miljøproblemer.

• Kanskje kan teknologisk utvikling i framtiden hjelpe oss å overvinne miljøproblemene, men det krever bærekraftige løsninger.

BRUK BEGREPENE 7 Hva skal ut? a Velg ett begrep i hver linje som du b

mener passer dårlig sammen med de andre, og forklar hvorfor.

Kan du finne et nytt begrep til hver linje som passer bedre inn enn det du har tatt ut?

1

elektrisitet

muskelkraft

kullkraft

dampmaskin

2

jernbane

telegraf

elbil

dampskip

3

brevdue

mobiltelefon

kjøleskap

radio

4

vindmølle

lokomotiv

jordbruk

oppgangssag

205

11 DEL 3

Bærekraftig utvikling – vår felles framtid ETTER Å HA JOBBET MED KAPITLET SKAL DU KUNNE

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

• forklare begrepet bærekraftig utvikling • gi eksempler på at økonomiske interesser og natur kan stå i konflikt med hverandre • gi eksempler på at enkeltmennesker, teknologi og samfunnet kan gjøre noe for å få til bærekraftig utvikling • komme med forslag til hva som kan gjøres for å skape mer bærekraftige samfunn

Vu

206

Bærekraftig utvikling – vår felles framtid

KLIMA BÆREKRAFTSMÅL

NATUR

BÆREKRAFTIG UTVIKLING

ar

DEMOKRATI

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

pl

FORBRUK

Hvordan vi mennesker bruker naturen, har endret seg enormt. I dag er tre fjerdedeler av jordas landområder påvirket av mennesker på en eller annen måte. Naturressurser tømmes og forurenses, og de uberørte naturområdene blir stadig mindre. Måten vi bruker naturen på, har fått negative konsekvenser for klimaet og plante- og dyrelivet, men også for oss mennesker. Det er ikke for sent å stanse denne utviklingen, sier FN, som i 2015 vedtok en rekke mål for bærekraftig utvikling. Men hva betyr det at vi skal ha bærekraftig utvikling? Og hvordan kan vi få det til?

207

DEL 3

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

Mennesket og naturen

Vu

208

FØR DU LESER

Gå sammen i grupper på fire til fem elever. Lag en plakat der dere besvarer disse spørsmålene:

a b

Studer illustrasjonen over, og finn eksempler på ulike måter å bruke naturen på. Lag en liste og tegn!

Hva forbinder dere med begrepet bærekraftig utvikling?

Dere har 15 minutter på dere. Presenter plakatene for hverandre etterpå.

Bærekraftig utvikling – vår felles framtid Illustrasjonen på forrige side viser at vi mennesker er avhengige av naturen, men også at vi er en naturlig del av den. Akkurat som dyra og plantene må vi ha trygghet, mat, rent vann og ren luft for å leve. Vi er også avhengige av at klimaet er levelig – at det verken er for varmt eller for kaldt. Kunnskap og teknologi har gjort det mulig for oss mennesker å utnytte naturen på stadig nye måter, og det aller meste vi bruker i hverdagen, kommer på en eller annen måte fra naturen.

Huset vi bor i, varmen og strømmen, maten vi spiser, klærne vi bruker, og alle de ulike tingene vi eier.

Ettersom vi er blitt flere mennesker på jorda, og stadig flere av oss er blitt rikere, har forbruket vårt gått opp. Det har satt tydelige spor i naturen. Samtidig som mange av oss lever godt og har et høyt forbruk, lever millioner i fattigdom. Utfordringene er store: fattigdom, klimaendringer, og dyre- og planteliv som utryddes på grunn av forbruket vårt. Men dersom alle disse utfordringene er menneskeskapte, betyr det vel også at det er vi som sitter på løsningene?

lage avtrykk etter oss, men hvor store avtrykk skal vi lage?

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

Ë Vi kan ikke unngå å

Kilder: WWF, FNs Naturpanel

209

DEL 3

Utslipp av klimagasser har ført til endringer i klimaet verden over.

se in g

Forbruket og arealbruken har ført til at plante- og dyrearter forsvinner raskere enn noen gang.

er

Skog- og jordbruk, energiutbygging, veier og bebyggelse fortrenger og deler opp urørt natur.

ks

em

pl a

r

Befolkningsvekst og et økende forbruk har ført til at vi tømmer naturressurser i rekordfart.

DISKUTER

Vu rd

210

Se på illustrasjonen, og oppsummer sammen med en annen i klassen. Diskuter deretter disse spørsmålene: a Menneskenes forbruk har hatt store konsekvenser for naturen og klimaet. Hva forteller illustrasjonen og teksten deg om disse konsekvensene? b Kjenner du til konkrete eksempler på noen av utfordringene som nevnes? c Hvordan tror du endringene kan påvirke mennesker, planter og dyr i framtiden?

Bærekraftig utvikling – vår felles framtid

Bærekraftig utvikling FN definerer bærekraftig utvikling som en utvikling «som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». Sagt med andre ord handler bærekraftig utvikling om å finne en måte å leve på som gjør at alle i hele verden kan ha et godt liv, samtidig som det ikke må gå ut over naturens mulighet til å fornye seg selv. Hvis måten vi lever på i dag, fører til at de som kommer etter oss, ikke får de samme mulighetene, er ikke utviklingen bærekraftig. For å få til en slik utvikling må vi ta hensyn til miljø, økonomi og sosiale forhold samtidig. Her finner du en kort forklaring på hva det vil si:

em

pl a

r

Miljø: Hvis de som kommer etter oss, skal ha de samme mulighetene som oss, må vi verken bruke opp eller ødelegge de naturressursene som finnes. Vi må sørge for at vi tar vare på plante- og dyreliv, og vi må unngå global oppvarming.

in g

se

ks

Økonomi: Det er store forskjeller mellom land og innad i land i verden i dag. Noen mennesker har veldig god råd og forbruker mye, mens andre har så lite at det er vanskelig å overleve. Hvis alle skal ha mulighet til å leve et godt liv, må forskjellene i verden bli mindre, og vi må finne måter å tjene penger på som ikke går ut over naturen eller klimaet.

Hvorfor skal vi ta vare på naturen? Diskuter de ulike svaralternativene. Hvilket svar er dere mest enige i?

• Vi må ta vare på naturen fordi dyr og planter har en verdi i seg selv.

• Vi må ta vare på naturen fordi det er menneskets oppgave å ta vare på skaperverket.

• Vi må ta vare på naturen fordi vi mennesker er en del av naturen akkurat som planter og dyr. Vi har derfor ikke rett til å bruke naturen mer enn andre arter.

• Vi må ta vare på naturen for dem som kommer etter oss.

• Vi må ta vare på naturen så utviklingen ikke går utover oss selv.

DISKUTER

Vu rd

er

Sosiale forhold: Et godt liv betyr ikke bare å få de fysiske behovene dekket. Bærekraftig utvikling innebærer også at vi skal kunne leve et godt og fritt liv, og at vi utvikler samfunnet i en retning som er bra for oss.

211

DEL 3 Å Oljen har vært

pl a

r

viktig for Norges velstand, men CO2utslippene har negative konsekvenser for klimaet.

em

Vanskelige prioriteringer

er

in g

se

ks

Å ivareta alle de tre sidene ved bærekraftig utvikling kan føre til at det noen ganger oppstår konflikter mellom ulike interesser. Et kjent eksempel fra Norge er konflikten mellom økonomiske interesser og miljø i oljeutvinning. Vi vet at olje- og gassutvinning har negative konsekvenser for klimaet, men fordi olje og gass er viktig for norsk økonomi, argumenteres det for å beholde olje- og gassproduksjonen så lenge som mulig.

Noen ganger kan klima- og naturinteresser komme i konflikt med hverandre. Utbygging av vindmøller er et godt eksempel på dette. Vindmøller kan produsere ren energi og er derfor positive for klimaet, men plasseringen i urørt natur har negative konsekvenser for plante- og dyreliv. Hva som er mest bærekraftig i dette eksemplet, er det stor uenighet om: Er det å sørge for ren energi, eller er det å ta vare på urørt natur?

Vu rd

212

FINN SVARET

1 2 3 4

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva betyr det at vi må ta hensyn til miljø, økonomi og sosiale forhold for å få til bærekraftig utvikling?

Gi et eksempel på at miljø og økonomi kan komme i konflikt med hverandre.

Gi et eksempel på at natur og klima kan komme i konflikt med hverandre.

Bærekraftig utvikling – vår felles framtid

DISKUTER Under finner du en oversikt over argumenter som blir brukt for og imot utbygging av vindkraft i samiske områder i Finnmark. Lag to kolonner, og sorter argumentene som enten for- eller motargumenter.

1 Vindkraft er en fornybar energikilde og har ingen direkte klimagassutslipp.

2 Hvor mye energi (strøm) som kan produseres, avhenger av hvor mye det blåser.

3 Utbygging av vindkraft kan føre til arbeidsplasser i kommunen der det bygges ut.

4 Utbygging av vindkraft vil føre til skatteinntekter for kommunen der det bygges ut.

5 Utbygging av vindkraft vil ødelegge naturopplevelsen for turgåere.

6 Utbygging av vindkraft vil få konsekvenser for plante- og dyreliv i nærområdet.

7 Vindmøller tar livet av mange fugler hvert år.

8 Vindkraft vil føre til inntekter for dem som eier områdene vindmøllene settes på.

9 Det kan føre til støy for nærområdene.

10 Landformer og geografisk plassering gjør at Norge har et godt utgangspunkt for å produsere vindenergi.

11 I Norge blåser det mest om høsten og vinteren. Dette er tidspunkter da vi bruker mye strøm, og det gjør at vi kan spare vannkraften.

12 Utbygging av vindkraft vil påvirke reindrift og samiske verdier.

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

a

b

Vu

Kilde: Naturvernforbundet og Vindkraftportalen

Hva mener du? Skriv et avsnitt der du argumenterer for eller imot vindkraftutbygging.

Ë Vindmøller kan gi ren energi til mange, men kan føre til negative konsekvenser for naturen og dem som bor i nærområdet.

213

in

er

Bærekraftig utvikling – hvem er ansvarlig?

rd

Á De store elvene renner ofte gjennom flere ulike land. Det krever samarbeid mellom landene å bruke denne ressursen på en bærekraftig måte. Her renner elva Tigris gjennom Bagdad.

gs ek

se m

pl

ar

DEL 3

Vu

214

Konsekvensen av hvordan vi mennesker bruker naturen, rammer ofte flere enn bare dem som er i nærheten. Et godt eksempel på dette er bruken av fossile brensler. Kull, olje og gass har lenge vært den viktigste energikilden i verden, men klimagassutslippene fra disse fossile brenslene rammer klimaet i hele verden.

Et annet eksempel er overforbruk av ferskvann. Elver er en viktig kilde til ferskvann, og mange av de store elvene krysser også landegrenser. Hvordan landene som ligger øverst i elveløpet håndterer «sin del» av vannet, vil påvirke landene som ligger lenger nede. Nilen og Tigris-Eufrat er eksempler på to store elver der det store vannforbruket i landene øverst i elveløpet har fått konsekvenser for vanntilførselen i landene nedenfor. Både Nilen og Tigris-Eufrat ligger i tørre områder, og når vanntilførselen svikter, får dette konsekvenser for planter, dyr og mennesker lenger nede.

Bærekraftig utvikling – vår felles framtid Eksemplene om forbruk av fossile brensler og ferskvann forteller oss at samarbeid er nødvendig for å løse flere av dagens klima- og miljøutfordringer. Land som samarbeider, forsøker ofte å lage avtaler der de blir enige om felles mål og tiltak. Men å bli enige om hva som er gode nok mål, og hvem som skal bidra med hva og hvor mye, er ikke bare enkelt.

b

Sammenlign med en annen i klassen, og begrunn prioriteringene deres for hverandre.

gs ek

se m

pl

ar

Ranger de ulike alternativene ut fra hvem du mener bør gjøre mest for å sikre en mer bærekraftig utvikling: • vanlige folk over hele verden, gjennom å redusere forbruket sitt • store internasjonale selskaper, gjennom å tilby mer miljøvennlige alternativer • myndighetene i rike land som historisk sett har forurenset mye • myndighetene i mellomrike land som i dag har høye utslipp og voksende forbruk • fattige land som ønsker å øke levestandarden sin

DISKUTER

a

er

in

Det internasjonale samfunnet og bærekraftig utvikling

Vu

rd

Det har vært gjort mange forsøk på å lage avtaler som skal sørge for en bærekraftig utvikling. FN er den internasjonale organisasjonen som har vært ansvarlig for de fleste av forsøkene og avtalene som har kommet på plass.

Ï 12. desember 2015 ble 175 land enige om Parisavtalen.

215

se m

pl

ar

DEL 3

gs ek

Á Bærekraftig utvikling forutsetter at menneskene ikke ødelegger balansen i naturen.

klimagass: en gass som påvirker klimaet på jorda.

CO2, metan, lystgass, ozon og vanndamp er eksempler på klimagasser som er med på å øke drivhuseffekten og gjøre klimaet varmere

rd

er

in

I diskusjonsoppgaven på forrige side skulle dere ta stilling til hvem som bør bidra mest for å få til en bærekraftig utvikling.

Diskusjonen dere hadde, ligner den som har foregått på internasjonalt nivå. Uenighet om hvor mye ulike land skal bidra, er en viktig grunn til at det har vært vanskelig å bli enige om en felles klimaavtale. I Paris i 2015 klarte likevel 175 av verdens land å bli enige om en avtale for å redusere de globale klimagassutslippene.

Formålet med Parisavtalen er å redusere utslippene, slik at vi unngår en for stor temperaturøkning. Målet er å holde den globale temperaturøkningen godt under 2 grader og aller helst begrense den til 1,5 grader før dette århundret er over. Avtalen er tydelig på at alle land har et ansvar for å redusere utslippene sine, men at de rike landene (som har sluppet ut mest), må bidra med mer. Alle land som har signert avtalen, har forpliktet seg til å lage nasjonale planer for hvordan de skal redusere utslippene og fornye og forbedre disse planene hvert femte år.

Bare noen få år etter at avtalen ble undertegnet, viste det seg at utslippsmålene ikke var gode nok. Forskerne fra FN anslår at det er nærmest umulig å holde oss under 2 grader med dagens utslippsnivå.

Dersom vi likevel skal klare det, vil det kreve store samfunnsendringer: politisk vilje, investeringer i ny teknologi og endring i det personlige forbruket.

Vu

216

se m

pl

ar

Bærekraftig utvikling – vår felles framtid

gs ek

Á Oversikt over FNs bærekraftsmål.

er

in

Samme år ble et flertall av medlemslandene i FN enige om en felles arbeidsplan for bærekraftig utvikling. FNs bærekraftsmål er navnet på denne arbeidsplanen. Den inneholder 17 ulike mål som skal nås innen 2030. Målene retter seg mot miljø og klima, og mot økonomiske og sosiale forhold.

Vu

rd

Ettersom det er store forskjeller mellom land både når det gjelder økonomisk og sosial utvikling og utfordringer knyttet til natur og klima, er det landene selv som definerer hvilke mål de skal jobbe med. Landene som har vedtatt arbeidsplanen, har sagt at de skal rapportere om framdriften på arbeidet hvert femte år. Men går det fort nok?

Hva er de største utfordringene verden har i dag? Diskuter med en medelev, og bli enige om fem store utfordringer.

b

Hva kan løsningene på disse utfordringene være? Forsøk å formulere løsningene som mål.

Sammenlign målene dere har formulert, med FNs bærekraftsmål. Er det noen av målene som ligner på hverandre? Har dere tatt med noen mål som ikke dekkes av bærekraftsmålene?

c

DISKUTER

a

217

er

Hva kan politikerne gjøre for en bærekraftig utvikling?

rd

Á Elektrisk trikk og bane reduserer lokal luftforurensning og utslippet av klimagasser.

Her fra Bybanen i Bergen.

in

gs ek

se m

pl

ar

DEL 3

For at landene som har skrevet under på Parisavtalen og vedtatt FNs bærekraftsmål skal klare å oppnå målene, må politikerne legge til rette for at staten selv, bedrifter og befolkningen bidrar med sitt.

Det er flere måter dette kan skje på. Hvilke naturressurser et land velger å ta i bruk, vil kunne ha stor innvirkning. Skal det satses på fossile brensler eller fornybare energikilder? I tillegg kan myndighetene gi støtte til grønne bedrifter og ny forskning.

Gjennom å endre lover og regler eller ved skatte- og avgiftspolitikk kan politikere påvirke hvordan bedrifter og folk handler. Lover og regler, skatter og avgifter kan brukes som straff eller belønning. Slike straffe- eller belønningstiltak kan også kalles for pisk-eller-gulrottiltak fordi de er ment å skremme folk fra noen handlinger eller lokke dem mot noe annet. Et eksempel på et pisktiltak kan være å gjøre bensin dyrere gjennom å øke avgiftene. Dersom det blir dyrere å kjøre bil, kan det være at noen velger å reise kollektivt fordi det er

Vu

218

Bærekraftig utvikling – vår felles framtid

upopulært og vanskelig å gjennomføre. Her protesterer bompengemotstandere mot økte bompenger.

pl

ar

Ï Miljøtiltak kan være

se m

billigere. Motsatt vil et gulrottiltak være å sette ned prisene på buss og tog for å lokke flere til å reise på denne måten.

rd

DISKUTER

er

in

gs ek

Hvor stor vekt man legger på bærekraftig utvikling i politikken i et land, avhenger av hvilke politiske partier som sitter med makten.

Bærekraftig utvikling innebærer vanskelige avgjørelser, og ofte kommer miljø og økonomiske interesser i konflikt med hverandre.

Da kan det være vanskelig å ta de avgjørelsene som gjør en mindre populær blant velgerne. Ulike pisktiltak, som skatter og avgifter, er eksempler på tiltak som ikke tas like godt imot av alle.

Vu

Se for deg at dere er politikere i en større by, og at dere ønsker å få ned bilbruken gjennom sentrumsområdet i rushtiden. Færre biler vil føre til bedre luftkvalitet for innbyggerne i sentrum, tryggere skolevei for barna, bedre flyt i trafikken og bidra til at kommunen når målet om å redusere klimagassutslippene sine. a I grupper: Snakk sammen, og tenk ut eksempler på tiltak som kan få ned bilbruken gjennom sentrumsområdet. Er tiltakene eksempler på gulrot eller pisk? b Felles idémyldring i klassen. Diskuter fordelene og ulempene med de ulike tiltakene.

Vil alle tiltakene kunne føre til bedre luftkvalitet, tryggere skoleveier og mindre kø?

c d

Hva tror du vil være aller mest effektivt for å få færre folk til å kjøre bil gjennom sentrumsområdet? Skriv et avsnitt der du oppsummerer synspunktet ditt.

Design deres drømmemiljøby. Tenk dere at dere skal få bygge opp en by fra grunnen av. Hvordan vil den se ut? Tenk på miljøet. Hvordan kan man få minst mulig biltrafikk, og hvor skal folk bo? Hvor stor bør den være i areal? Hvor mange bør maksimalt bo der? Hvor skal byen få energi fra? Tegn og forklar.

219

DEL 3

Hva kan du og jeg gjøre?

Politikerne nasjonalt og lokalt kan legge til rette for at samfunnet vårt blir mer bærekraftig, hvis de ønsker det. Men hva gjør man når man opplever at tiltakene fra staten eller kommunen ikke er gode nok? I løpet av de siste årene har det vært et stort miljøengasjement blant unge mennesker i Norge og store deler av verden. Mange av disse ungdommene har funnet andre måter å påvirke politikerne på enn stemmeretten. I kapittel 7, «Demokrati i praksis», kan du lese mer om hvordan man kan bruke demokratiet for å bli hørt selv om man ikke har stemmerett.

ar

pl

se m

gs ek in er rd

demonstrerer mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden.

REFLEKTER

Ë Ungdom

Mahatma Gandhi ledet kampen for et fritt India og lyktes til slutt.

«Be the change you want to see in the world», skal han en gang ha sagt. Hva tror du han mente med det? Hvordan passer denne tanken inn med det du har lest om bærekraftig utvikling?

Vu

220

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

Bærekraftig utvikling – vår felles framtid

Forbruk Vi begynte kapitlet med å legge vekt på at alt vi omgir oss med, kommer fra naturen. I et samfunn der de færreste av oss lager tingene våre selv, men kjøper det vi trenger, har vi muligheten til å påvirke gjennom hvordan vi skaffer oss det vi trenger. I dag er mange norske hjem fulle av ting som ikke brukes, og hvert år fylles loppemarkeder og gjenbruksstasjoner med ting som nesten ikke er brukt, eller som fortsatt har prislappen på. Fretex mottar for eksempel rundt 50 tonn med klær fra norske hjem hver dag. At det kastes så mye, forteller oss at det norske forbruket ikke er bærekraftig.

Á Som forbrukere har vi makt til å kjøpe produkter som har små økologiske fotavtrykk.

221

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

DEL 3

Vu

222

Á Forbruket vårt blir tydelig i møte med verdens søppelfyllinger.

Bærekraftig utvikling – vår felles framtid

pl

ar

Men de fleste av oss er nødt til å kjøpe noen ting. Dersom alle sluttet å kjøpe alt, ville dessuten mange arbeidsplasser gått tapt, og vi måtte ha lagt om hele måten vi organiserer samfunnet på. Som forbrukere kan vi likevel være med på å påvirke gjennom å velge varer som er mest mulig bærekraftige. Å bevisst velge en vare framfor en annen, basert på det vi vet om varen, kaller vi forbrukermakt. For å støtte en bærekraftig utvikling kan vi velge å kjøpe mer eller mindre av et produkt ut fra hvor og hvordan det er laget.

Klesindustrien har de senere årene fått mye kritikk for dårlige arbeidsforhold og forurensende produksjonsmåter, og her har vi sett flere eksempler på at forbrukere har presset selskapene til å ta et større ansvar for både mennesker og miljø. Å bruke forbrukermakten sin er ikke alltid så lett. De fleste tingene vi kjøper, er bare merket med «Made in …», og dette sier oss jo ikke så veldig mye. At et produkt er «Made in Bangladesh», betyr dessuten stort sett bare at produktet er satt sammen i Bangladesh. I virkeligheten kommer kanskje produktet fra Ungarn, Storbritannia, Ghana, Zambia eller Kina, fordi det er derfra råvarene eller delene til produktet kommer. Og hvordan skal vi vite hvordan miljø- og arbeidsforholdene i alle disse landene er? Å finne ut av dette er nærmest umulig, med mindre selskapet selv oppgir det på nettsidene sine. Men her kan ulike merkeordninger hjelpe oss å velge. Når vi handler, kan vi se etter merker som garanterer at arbeiderne får anstendig betalt, eller at det ikke brukes unødvendig mye vann i produksjonen av en vare.

er

in

gs ek

se m

råvare: noe som vi henter rett fra naturen, og som kan brukes til å lage andre produkter. Olje er et eksempel på en råvare som kan brukes til å lage andre produkter

rd

3 4 5

Vu

2

Hvorfor er det nødvendig med samarbeid på tvers av landegrenser for å få til bærekraftig utvikling?

Hva er det som gjør at det er utfordrende å få på plass internasjonale avtaler om bærekraftig utvikling?

Hva er Parisavtalen og FNs bærekraftsmål?

Hva kan politikere gjøre for å føre en mer bærekraftig politikk?

Hvordan kan enkeltpersoner ta bærekraftige valg?

REFLEKTER Kjenner du til noen eksempler der en bedrift har fått kritikk for å ha dårlige arbeidsforhold eller forurense lokalmiljøet?

Hva handlet saken om?

FINN SVARET

1

forbrukermakt: når forbrukere velger varer basert på informasjonen de har om varene.

Forbrukere kan gjennom å velge noen varer bort være med på å påvirke produsentene til å endre produksjonsmåten

223

224

DEL 3

OPPGAVER b

b

forteller noe om hva bærekraftig utvikling er? a Finn fire–fem bilder som du mener oppsummerer hva bærekraftig utvikling er.

Finn fire–fem bilder som du mener sier noe om hva det motsatte av bærekraftig utvikling er.

Forklar en medelev hvorfor du har valgt nettopp disse bildene.

c

d e

Diskuter og bli enige om hvordan dere skal måle forbruket i kategorien dere har valgt å undersøke.

Når alle har gjennomført kartleggingen av forbruket, må dere samle informasjonen og analysere den. Hvordan ser klassens samlede forbruk ut?

Skriv en kort oppsummering av det dere fant ut.

Hva kan dere gjøre for å bli mer bærekraftige på det området dere har valgt å undersøke?

Velg et tema som handler om bærekraftig utvikling, og undersøk hva ulike politiske partier lokalt eller nasjonalt mener om saken. Lag en plakat som oppsummerer de ulike partienes synspunkter fra venstre til høyre. Finnes det noen løsninger på utfordringene som partiene ikke omtaler?

Hva tror du kan være grunnen til at disse løsningene ikke er en del av politikken til de ulike partiene?

em

4

ks

Velg ett tema innenfor bærekraftig utvikling som du interesserer deg for, og som du ønsker å finne ut mer om.

Undersøk spørsmålene nedenfor, og del informasjonen du finner, med en gruppe.

Husk å vurdere og oppgi kildene dine. a Hva handler temaet om? b Hvor i verden er dette en utfordring? c Hva er årsaken til at dette er en utfordring for bærekraftig utvikling? d Se på FNs bærekraftsmål. Er det noen av bærekraftsmålene som passer til denne utfordringen? e Hva kan det internasjonale samfunnet, land, bedrifter eller enkeltmennesker gjøre for at utviklingen skal bli mer bærekraftig?

Vu rd

er

in g

se

2

pl a

r

c

UTFORSK 1 Kan du finne bilder som

3

Hvor bærekraftig er forbruket i klassen?

I denne oppgaven skal dere kartlegge klassens forbruk i løpet av en uke og komme med forslag til tiltak som kan redusere eller gjøre forbruket mer bærekraftig. a Se på disse stikkordene, og bli enige om ett område som dere ønsker å kartlegge: klær og sko, mat, transport, plast, ferier.

5 a Kan du finne noen eksempler fra nærmiljøet eller mediene den siste uken som viser hvordan menneskelig aktivitet har påvirket naturen negativt? Lag et tankekart med følgende bobler: • hva saken handler om (for eksempel oljesøl fra et skip) • hvem som er ansvarlig (for eksempel eieren av skipet) • hvilke konsekvenser saken får for natur eller klima • hvilke konsekvenser saken får for mennesker • hvilke mulige løsninger som finnes b Del tankekartet ditt med en medelev eller i en gruppe.

Bærekraftig utvikling – vår felles framtid

skal forsøke å finne ut hvordan klesindustrien kan bli mer bærekraftig.

Spørsmål til debatten: Hvordan kan klesindustrien bli mer bærekraftig?

• Hva er de største utfordringene for klesindustrien i dag?

• Hva kan gjøres?

• Hvem er ansvarlig?

• Parisavtalen og bærekraftsmålene er resultater av internasjonalt samarbeid i FN. • Politikere kan bidra til en bærekraftig utvikling gjennom politikken som føres nasjonalt og lokalt.

• Enkeltmennesker kan bidra til en bærekraftig utvikling ved å påvirke politikerne eller ved å være aktive forbrukere.

Vu

rd

er

in

gs ek

Før debatten må alle gruppene forberede sitt ståsted og en kort, innledende appell.

I løpet av debatten skal gruppene diskutere spørsmålene ovenfor og forsøke å komme fram til en felles plan for hvordan klesindustrien kan bli mer bærekraftig. Forslag til roller som skal være med i debatten: • Natur og Ungdom eller Framtiden i våre hender • H&M eller en annen klesprodusent • tekstilarbeidere • butikkmedarbeidere • bomullsbonde • ordstyrer

ar

DISKUTER 7 Gjennomfør en klassedebatt der dere

• Stadig flere mennesker har en høyere levestandard og et høyere forbruk. Dette forbruket har fått konsekvenser for både natur og klima.

• Bærekraftig utvikling handler om at alle mennesker har rett til å leve et godt liv, men vi må finne en måte som sørger for at også framtidige generasjoner kan leve et godt liv.

• Mange av dagens miljøutfordringer krever at land samarbeider om å løse dem.

pl

følgende begreper: natur, klima, bærekraftig utvikling, klimaendringer, bærekraftsmål, forbruk, forbrukermakt

SAMMENDRAG

se m

BRUK BEGREPENE 6 Skriv en kort tekst der du bruker

VÆR KREATIV 8 Lag en podkast om et tema innenfor bærekraftig utvikling. Podkasten bør ha en programleder i tillegg til én eller flere gjester. Lag et manus, og bruk et opptaksprogram på mobiltelefon eller datamaskin til å spille inn podkasten.

225

12 DEL 3

Ressurser i Norge – hvordan bruke dem bærekraftig?

ETTER Å HA JOBBET MED KAPITLET SKAL DU KUNNE

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

• forklare hvordan menneskene i Norge har utnyttet ressursene, og hvordan det har påvirket samfunnet vårt • diskutere hva som er bærekraftig ressursbruk, og hva som ikke er det • gi eksempler på at ressursene har vært viktige for at vi kan bo spredt i Norge • utforske hvordan vi kan utnytte ressursene våre i framtiden • gi eksempler på hvordan vi kan engasjere oss i miljøspørsmål

Vu

226

Ressurser i Norge – hvordan bruke dem bærekraftig?

BÆREKRAFTIG RESSURSBRUK HAVET ARBEIDSPLASSER RESSURSER

OLJE

BERGGRUNNEN

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

VANNET

JORDA

Vu

De første menneskene som kom til Norge for rundt 11 000 år siden, levde av det de fant på land og i vann. Selv om vi i dag bor i hus og kjøper maten vår på butikken, er naturen fortsatt viktig for oss. Havet, berggrunnen, jorda og det rennende vannet er en viktig del av livsgrunnlaget vårt. Ny teknologi har gjort at vi kan utnytte ressursene på nye måter, men også i større skala. Hvordan kan vi sørge for at vi bruker ressursene våre på en bærekraftig måte?

Ï I Reine i Lofoten har de levd av fisk i hundrevis av år. Oljeutvinning kan gi arbeidsplasser og inntekter til kommunen, men utvinningen kan også få alvorlige miljøkonsekvenser.

227

DEL 3

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

Ressurser

Vu

228

Á De norske ressursene har lagt grunnlaget for hvor i landet vi kan bo, og for norsk økonomi.

Vu rd

er

in g

se

ks

em

pl a

r

Ressurser i Norge – hvordan bruke dem bærekraftig?

FØR DU LESER

Bildet viser noen av de ulike ressursene vi har i Norge. Hvilke av disse ressursene er evigvarende? Hvilke ressurser er det en begrenset mengde av? Er det noen av ressursene som kan bli ødelagt av forurensning?

229

Á Hvilke fornybare, delvis fornybare og ikke-fornybare ressurser er viktige i Norge i dag? Hvilke ressurser tror dere vil være viktige i Norge om femti år?

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

DEL 3

Vu

230

Ulike typer ressurser En ressurs er noe vi mennesker har nytte av. Hva som regnes som en ressurs, vil endre seg etter hva slags kunnskap og teknologi vi har. Vi skiller gjerne mellom ressurser som kan brukes igjen og igjen, og ressurser som kan brukes opp eller bli ødelagt fordi vi bruker dem feil. Fornybare ressurser kan hele tiden fornyes og tar ikke slutt.

Oksygen, sollys, vind og vann er eksempler på slike ressurser.

Noen ressurser er avhengige av at vi mennesker bruker dem fornuftig og ikke bruker dem opp eller forurenser dem. Drikkevann, fisk og jord er eksempler på slike delvis fornybare ressurser.

Ikke-fornybare ressurser er, som navnet sier, ressurser som ikke blir fornyet, eller som bruker så lang tid på å fornye seg at det vil ta millioner av år. Mineraler, metaller og fossile brensler, som olje, gass og kull, er eksempler på ikke-fornybare ressurser.

Ressurser i Norge – hvordan bruke dem bærekraftig?

Ressurskonflikter

pl

Bærekraftig bruk av ressursene våre

ar

Noen ganger finner vi flere ressurser på samme sted. Da kan det oppstå konflikt om hvordan ressursene skal brukes – en såkalt ressurskonflikt.

I Norge har vi hatt flere eksempler på konflikter mellom oljeutvinning og fiske der disse ressursene hentes opp fra de samme havområdene.

Konflikten om havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er et av de mest kjente eksemplene. Berggrunnen under havbunnen har en sammensetning som gjør at det trolig finnes store mengder olje der. Oljeutvinning i området ville bidratt med arbeidsplasser og store inntekter, men mange er redde for konsekvensene det ville fått for torsken som gyter i de samme havområdene. Et eventuelt oljesøl ville fått store konsekvenser for livet i havet og dessuten for menneskene som lever av livet i havet.

rd

Hva er en ressurs?

Hva er forskjellen mellom en fornybar, en delvis fornybar og en ikke-fornybar ressurs?

Forklar hva en ressurskonflikt er.

Hva er bærekraftig ressursbruk?

Vu

1 2 3 4

FINN SVARET

er

in

gs ek

se m

Norge er et land med mange ressurser. Havet, jorda, berggrunnen og det rennende vannet har vært viktige for utviklingen av norsk økonomi og levestandard. Men er bruken bærekraftig? Bærekraftig ressursbruk handler om at vi må bruke ressursene våre på en slik måte at vi ikke ødelegger for dem som kommer etter oss. Det betyr at vi ikke må bruke opp eller forurense de ressursene vi har. Bærekraftig ressursbruk tar hensyn til natur og klima, økonomi og sosiale forhold.

UTFORSK Hvilke naturressurser har dere i kommunen deres? Er dette eksempler på fornybare, delvis fornybare eller ikke-fornybare ressurser? Hvilke ressurser utnyttes, og hvilke ressurser brukes ikke? a Bruk Google Maps og søk opp kommunen din. Hvilke ressurser kan du se på kartet? b Søk opp nettsidene til kommunen din, og finn ut om det står noe om naturressurser der. Om du ikke finner noe, må du lete videre. Lag deg en oversikt. Er det fornybare, delvis fornybare eller ikke-fornybare ressurser du finner beskrevet? Hvilke ressurser utnyttes, og hvilke ressurser brukes ikke? c Lag en digital historie om ressurser i kommunen din. Ta gjerne egne bilder om du har mulighet til det.

231

DEL 3

in

gs ek

se m

pl

ar

Havet

REFLEKTER

rd

er

Á Fiske har alltid vært viktig i Norge. Men ny teknologi og bedre utstyr har gjort at det ikke trengs like mange fiskere som før.

Hva forteller de to bildene og statistikken deg om norsk fiske og hvordan fisket har endret seg? Skriv ned tre til fem punkter.

Vu

232

Antall fiskere 1946–2017 1946: 118 378 fiskere 2017: 11 307 fiskere

Kilde: SSB

De norske havområdene er mange ganger større enn landområdene våre. Dette gjør at Norge har et godt utgangspunkt for å bruke havets ressurser. Havet har gitt oss mat og arbeidsplasser og er en forutsetning for at vi kan bo så spredt som vi gjør.

Siden 1950 har det skjedd store endringer i hvordan fisket i Norge foregår. Større og bedre båter, i tillegg til mer effektive fangstmetoder, har gjort at det i dag er mange færre som jobber som fiskere på heltid. Antall fiskere har gått kraftig ned fra 1946 til i dag. Mange av arbeidsplassene innenfor fiskeforedling har også

Ressurser i Norge – hvordan bruke dem bærekraftig? forsvunnet. I fiskeforedlingen lages fisken om til forskjellige matvarer.

I dag har fiskegratengen og fiskefiletene vi kjøper i butikken, mest sannsynlig vært innom et annet land før den havner i frysedisken.

Grunnen til det er at lønningene er lavere andre steder.

Selv om det har skjedd store endringer i fiskerinæringen, er inntektene fortsatt store, og i 2017 eksporterte Norge 36 millioner fiskemåltider hver dag! Laks er et av de mest etterspurte fiskeslagene vi selger til utlandet, og oppdrett av laks har økt kraftig de senere årene.

Bærekraftig bruk av havet

Vu rd

er

in g

se

ks

em

pl a

r

Planter og dyr som lever i havet, regnes som delvis fornybare ressurser. Dersom generasjonene etter oss skal få gleden av å bruke ressursene i havet, er vi nødt til å bruke dem fornuftig og unngå overforbruk eller forurensning.

I perioder har overfiske vært en utfordring for enkelte fiskebestander. Ny teknologi og mer effektive fangstmetoder har gjort at fiskerne har kunnet øke fangsten. I 1970-årene ble sildebestanden i Norge overfisket. Det førte til at staten satte inn et forbud mot sildefiske, som igjen førte til at annen fisk, som makrell og lodde, ble overfisket. For å sørge for et mer bærekraftig fiske ble det innført et kvotesystem som bestemte hvor mye som kunne fiskes, og av hvem.

Ë Plastforsøpling er en stor utfordring for dyrelivet i havet i dag.

233

in

er

Forurensning kan også skade livet i havet. Hval, delfiner og andre dyr i havet tror plasten er mat, og sulter etter hvert i hjel fordi magesekken fylles av plast. Plast bruker lang tid på å brytes ned i naturen, og for en vanlig plastpose kan det ta opptil 20 år. Når plasten brytes ned, blir den til mikroplast, små plastpartikler som tas opp av fisk og dyr i havet som tror det er mat. Til slutt ender plasten på vårt eget matfat.

rd

Á I januar 2017 strandet en seks meter lang gåsenebbhval på Sotra. I magesekken ble det funnet over 30 plastposer og andre plastobjekter.

gs ek

se m

pl

ar

DEL 3

Vu

234

Fiskeoppdrett

DISKUTER Hvilke andre eksempler på forurensning av havet kan dere komme på?

Fiskeoppdrett er en næring i vekst som Norge tjener mye penger på, men i dag er det flere miljøutfordringer i næringen. For at fiskeoppdrett skal være bærekraftig, er det viktig at livet i havet rundt anleggene ikke påvirkes negativt. Spredning av sykdommer og oppdrettsfisk som rømmer og blander seg med villfisken, er to store utfordringer. Enkelte oppdrettsanlegg er blitt flyttet på land siden det da vil bli en mindre belasting for havområdene. Hva fôret til oppdrettsfisken er laget av, og hvor det kommer fra, vil også ha en påvirkning på miljøet. Er det for eksempel bærekraftig å gi fisken soya produsert i nedbrente regnskoger i Brasil?

gs ek

se m

pl

ar

Ressurser i Norge – hvordan bruke dem bærekraftig?

rd

Hva slags type ressurs er fisk?

Hva er årsaken til nedgangen i antall fiskere i Norge?

Hvilke utfordringer er livet i havet utsatt for?

Vu

1 2 3

UTFORSK

a

b

I 2019 ble det innført et forbud mot produkter i engangsplast, som Q-tips, bestikk, tallerkener og sugerør.

Tenk på produkter som du bruker i hverdagen. Er det noen av disse produktene som ikke trenger å være i plast? Eller som er pakket inn i unødvendig mye plast? Lag en liste.

Hvordan kan du bruke mindre plast i hverdagen? Se på listen din, og tenk ut noen eksempler.

FINN SVARET

er

in

Á Fiskeoppdrett er viktig for norsk økonomi, men har konsekvenser for livet i havet.

235

DEL 3

Berggrunnen

ar

Berggrunnen er det faste underlaget (steinen) som vi finner på havbunnen og på land. Berggrunnen inneholder mange ressurser som har vært viktige for Norge opp gjennom historien. De første menneskene som kom til Norge, brukte stein til å lage våpen og redskaper. Etter hvert gjorde kunnskap og teknologi det mulig å hente ut metaller som jern, sølv og kobber fra enkelte typer stein, og gruvedrift ble en viktig industri mange steder i landet.

På 1970-tallet ga ny teknologi oss muligheten til å hente ut enda flere ressurser fra berggrunnen. Denne gangen var det olje og gass, som lå lagret i havbunnen. Verdiene oljen og gassen har skapt, har gitt Norge mulighet til å bygge opp en velferdsstat som tar vare på innbyggerne fra vugge til grav.

pl

se m

rd

er

in

det jernmalm ut av fjellet. Hvordan tror du gruvedrift påvirker plante- og dyreliv i nærområdet her?

gs ek

Ë I Sør-Varanger tas

At oljen har vært viktig for Norges utvikling fram til nå, er klart, men olje og gass er ikke en fornybare ressurser og vil derfor ta slutt. I tillegg bidrar olje og gass til store klimagassutslipp. Så hva skal vi leve av etterpå? I dag er uttak av ulike byggematerialer som stein, sand og grus en viktig næring, men den norske berggrunnen inneholder også en rekke sjeldne mineraler og metaller. Mye ny teknologi, som

Vu

236

Vu rd

er

in g

se

ks

em

pl a

r

Ressurser i Norge – hvordan bruke dem bærekraftig?

elbilbatterier, solcellepaneler og mobiltelefoner er satt sammen av nettopp slike sjeldne mineraler og metaller. Norges geologiske undersøkelse (NGU) anslår at Norge har mineraler i berggrunnen som kan være verdt flere tusen milliarder kroner. Kanskje blir dette den nye oljen?

Ny kunnskap og teknologi har gjort at vi har kunnet bruke ressursene i berggrunnen på stadig nye måter. Det viser at det som vi ikke ser som nyttig i dag, kan bli nyttig for oss i morgen. Dette er viktig å huske på når vi skal finne alternativer til oljen og gassen, som har vært så viktige for oss fram til nå.

Ï Olje og gass har vært viktig for norsk økonomi, men uttaket av disse ressursene får konsekvenser for klimaet.

237

in

gs ek

se m

pl

ar

DEL 3

er

Á Demonstranter fra Natur og Ungdom foran Slottet i februar 2019. De demonstrerer mot lagring av gruveavfall i Repparfjorden.

rd

Bærekraftig bruk av ressursene i berggrunnen Ressursene i berggrunnen regnes som ikke-fornybare siden det tar millioner av år før de fornyes. Å utvinne mineraler og metaller til bruk i klimavennlig teknologi kan by på utfordringer for naturen og menneskene som lever av den. Tillatelsen til å åpne kobbergruver på Nussir-feltet og Ulveryggen i Kvalsund kommune i Finnmark har skapt store diskusjoner. Kommunen sliter med fraflytting, og gruvene vil gi både inntekter og arbeidsplasser til lokalsamfunnet.

Men gruvenes plassering i nærheten av områder som brukes til reindrift, byr på utfordringer. Reindrift er fortsatt en viktig del av samisk kulturarv i tillegg til at det er en del av livsgrunnlaget til flere samer.

Vu

238

REFLEKTER

Hvordan ville du gått fram dersom du ønsket å påvirke en miljøsak i nærområdet ditt?

Ressurser i Norge – hvordan bruke dem bærekraftig?

Det er ikke bare områdene rundt gruvene som berøres av gruvedriften. Gruveselskapet har fått tillatelse til å lagre avfallet i Repparfjorden, som ligger like ved. Miljøvernere frykter at lagring av gruveavfall vil påvirke livet i havet. Dersom fisket påvirkes av lagringen av avfallet, vil også sjøsamer rammes. Sametinget stemte nei til utbyggingen, men de nasjonale myndighetene har likevel valgt å gi tillatelse til gruvedriften.

3

Hvordan har teknologi og kunnskap påvirket bruk av berggrunnen som ressurs?

Hvorfor har det oppstått debatt om gruvedrift i Kvalsund kommune i Finnmark?

pl

4

ar

Hvilke ressurser finnes det i den norske berggrunnen?

Er ressursene i berggrunnen fornybare, delvis fornybare eller ikke-fornybare? Begrunn svaret.

FINN SVARET

1 2

se m

DISKUTER

Vu

rd

er

in

gs ek

I dag vet vi at bruk av olje har store negative konsekvenser for naturen og klimaet. Burde vi la være å hente opp oljen og heller satse på fornybar energi?

• Klassen deles i to. Den ene halvdelen skal finne argumenter for hvorfor det er lurt å ta opp oljen, og den andre skal finne argumenter for hvorfor oljen burde bli liggende i bakken. Bruk kunnskapen du har om olje og gass, fornybar energi og klimaendringer fra andre fag, også.

• Kjør en debatt i grupper eller i hele klassen.

Ï Sametinget i Karasjok.

239

in

gs ek

se m

pl

ar

DEL 3

rd

er

Á Norsk jordbruk er viktig for matproduksjon og bosettingsmønster.

Vu

240

Antall gårdsbruk og jordbruksareal i drift per bruk Antall gårdsbruk 1000 Jordbruksareal i drift 250 per bruk (dekar)

Dekar

200

200

150

150

100

100 50

50 0

250

1949

Kilde: SSB

–69

–89

2009 2016

0

Jorda Med bratte dalsider i store deler av landet og et kaldt klima har ikke Norge det beste utgangspunktet for jordbruk. Tidligere produserte bøndene i stor grad bare mat til seg selv og familien. Men akkurat som med fisket har teknologiske endringer gjort at man kan drive jorda mer effektivt. Tilgang på nye maskiner og redskaper har gjort at det ikke trengs like mange til å jobbe på gårdene lenger.

Figuren viser noen av disse endringene. De oransje søylene forteller at antall gårder i Norge har gått kraftig ned siden midten av 1900-tallet. Den grønne linjen i figuren viser at arealet som dyrkes, har økt, og at vi har gått fra å ha mange små gårder til å ha færre, større gårdsbruk.

Ressurser i Norge – hvordan bruke dem bærekraftig?

Selv om antall bønder og gårdsbruk har gått ned, er jorda fortsatt en viktig ressurs i Norge. Jordbruket er viktig for matproduksjonen, det gjør at vi er delvis selvforsynte med mat, og som arbeidsplass har næringen gjort at folk kan bo spredt. Men å drive jordbruk i et land med høye lønninger er kostbart, og det norske jordbruket er utsatt for konkurranse fra utlandet, der lønningene er lavere og vekstsesongen lenger. De fleste norske politiske partiene er likevel enige om at vi må bevare jordbruket, og ønsker å gi økonomisk støtte til bøndene. Hvor mye de ulike partiene ønsker å støtte bøndene med, varierer.

Bærekraftig bruk av jorda som ressurs

er

UTFORSK

Vu rd

3 4

Hva slags type ressurs er jorda?

Hva er grunnen til at det er færre som jobber i jordbruket i dag enn tidligere?

Hvorfor er det fortsatt viktig at vi har jordbruk i Norge?

Hvilke utfordringer er knyttet til jordbruket i dag?

I denne oppgaven skal du undersøke hvor frukten og grønnsakene i den lokale matbutikken kommer fra. a Se om du kan finne ut hvor følgende frukt eller grønnsaker er dyrket: • jordbær • løk • sjampinjong • poteter • avokado • paprika • gulrøtter • eple • salat

b

Er det noe av frukten eller grønnsakene som kan produseres i Norge, men som likevel er importert fra utlandet? Hva tror du kan være årsaken til dette?

FINN SVARET

1 2

in g

se

ks

em

pl a

r

Jorda er en delvis fornybar ressurs som vil svekkes eller ødelegges dersom vi bruker den feil. Maskiner, sprøytemidler og gjødsel har vært viktige for å øke produksjonen, men bruken har vært med på å forurense vann og landområder flere steder.

En annen stor utfordring er at dyrket mark erstattes med ulike typer bebyggelse. God matjord forsvinner til fordel for veier, boligområder og kjøpesentre. Jordbruksområder i nærheten av de store byene er spesielt utsatt for dette ettersom det er de områdene i Norge som har størst befolkningsvekst.

241

Á Norske fjell bidrar til å sikre vanntilgangen.

Hvorfor det, tror du?

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

DEL 3

Vu

242

Vannet Ferskvann er en livsviktig ressurs, og her i Norge er det lett å ta tilgangen på rent vann for gitt. Rikelig med regn, mange innsjøer og store lagre med ferskvann under bakken gjør at vi sjelden trenger å bekymre oss for hvor lenge vi dusjer, eller om vi kan trekke ned i do etter hvert besøk.

Tilgang på vann har til alle tider vært viktig når mennesket skal bosette seg. Elver har gitt drikkevann og mulighet for fiske. Senere har vannet også vært sentralt i utnyttelsen av andre ressurser.

Elvene har vært viktige transportveier for tømmeret, og i tillegg har de gitt kraft til sagbruk og møller over hele landet. Siden tidlig på 1900-tallet har vannet vært viktig for produksjon av elektrisitet.

Ressurser i Norge – hvordan bruke dem bærekraftig?

Bærekraftig bruk av vannet

pl

se m

3

Hva slags type ressurs er det rennende vannet?

Kan du gi noen eksempler på hvordan menneskene i Norge har brukt det rennende vannet?

Hva er positivt og negativt med vannkraftutbygging?

gs ek

1 2

FINN SVARET

ar

Vannkraft er en fornybar ressurs. På mange måter kan vi si at det er en miljøvennlig energikilde ettersom vannkraft gir lite utslipp. Men det betyr ikke at utbygging av vannkraft er problemfritt. Å legge fosser i rør og bygge strømmaster får konsekvenser for fisk, dyr og planteliv. Noen ganger vil elver måtte demmes opp og store områder legges under vann. Turgåere vil også være opptatt av hvordan en slik utbygging påvirker landskapet.

Her må vi spørre oss hva som er bærekraftig, og for hvem?

I et klimaperspektiv vil vannkraftutbygging kunne regnes som bærekraftig, men dersom dette går utover dyre- og plantelivet, vil det ikke være det. Dette viser hvor vanskelig det kan være å ta valg som sikrer en bærekraftig utvikling.

REFLEKTER

Vu

rd

er

in

Se på bildet av vannkraftverket. Hvordan tror du landskapet så ut før kraftverket ble bygd?

Ï Det meste av elektrisiteten i Norge kommer fra små og store vannkraftverk i hele landet.

243

244

DEL 3

r

pl a

em

e

DISKUTER 3 I denne oppgaven skal du lage en digital presentasjon om norsk olje og gass.

Presentasjonen bør inneholde: • Hva olje og gass er, og hvor det finnes.

• Når og hvordan olje ble oppdaget i Norge.

• Inntekter og arbeidsplasser i oljeog gassnæringen i dag.

• Noen eksempler på positive og negative konsekvenser av olje- og gassproduksjonen i Norge.

er

Det oppsto store diskusjoner da det ble gitt tillatelse til å åpne kobbergruve med lagring av avfall i Repparfjorden i Finnmark. I denne oppgaven skal du bli kjent med konflikten gjennom å søke på nettet. Husk å være kildekritisk, og oppgi kildene du bruker til slutt. a Undersøk hva kobber brukes til.

Hvorfor er kobber et viktig metall i dag? b Undersøk hvilke argumenter som brukes for utvinning av kobber i Repparfjorden. Plasser argumentene inn i et tokolonnenotat. c Undersøk hvilke argumenter som brukes mot utvinning av kobber i Repparfjorden. Plasser argumentene inn i et tokolonnenotat. d Mange har reagert på gjenåpningen av

Vu rd

2

in g

se

ønsker å fordype deg i, og lag en presentasjon av ressursen med utgangspunkt i spørsmålene nedenfor.

Husk å være kildekritisk, og oppgi kildene dine til slutt. a Hva slags type ressurs er dette et eksempel på? b Hvordan har teknologi påvirket bruken av denne ressursen? c Hvordan påvirker ressursen økonomien (arbeidsplasser og inntekter)? d Har denne ressursen påvirket hvor i landet det er mulig å bo? I så fall hvordan? e Hvordan brukes ressursen i dag?

Er bruken av denne ressursen bærekraftig? Begrunn svaret.

gruvene og viser til Finnmarksloven fra 2005. Her kommer det fram at det skal legges «til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv».

Se på argumentene du har funnet fram. Er dette et brudd på Finnmarksloven? Hva sier Sametinget om dette?

Hva mener du vil være den bærekraftige løsningen i dette tilfellet? Begrunn svaret ditt.

ks

OPPGAVER

UTFORSK 1 Velg en ressurs som du

Husk å vurdere og oppgi kildene dine til slutt.

VÆR KREATIV 4 Jobb sammen to og to, og lag en oppsummering av dette kapitlet.

Oppsummeringen skal du bruke når du for eksempel øver til en prøve. Hvordan lærer du best: Bare tekst? Tekst og bilder? Film? Podkast? Bli enige sammen.

Ressurser i Norge – hvordan bruke dem bærekraftig?

7

Forestill deg at Norge har funnet et helt nytt og revolusjonerende metall som vil få store konsekvenser for teknologien i Norge og i resten av verden. Hva slags metall er det? Hvilke egenskaper har det? Hvilke teknologiske nyvinninger fører det til? Har det noen miljøkonsekvenser? Skriv teksten din som en avisartikkel/reportasje fra 2050.

r

Fiske er viktig for norsk økonomi og norske arbeidsplasser. Hvordan ville du forsøkt å selge norsk fisk til utlandet?

Lag en kort reklamefilm der det kommer fram hvorfor man bør kjøpe norsk fisk.

Husk å oppgi kilder dersom du bruker det.

• En naturressurs er noe vi mennesker har nytte av. Naturressurser kan deles inn i fornybare, delvis fornybare og ikkefornybare ressurser.

• En ressurskonflikt kan oppstå når det finnes flere ressurser i samme område, og når bruken av ressursene påvirker hverandre.

• De norske naturressursene har gitt oss inntekter nasjonalt og arbeidsplasser som gjør at vi kan bo spredt.

• Teknologi har gjort det mulig å utnytte ressursene mer effektivt eller på nye måter opp gjennom historien.

• Bærekraftig ressursbruk handler om at vi må bruke naturressursene våre slik at de som kommer etter oss, har de samme mulighetene som oss. Det betyr at vi ikke må forurense eller bruke opp de ressursene vi har.

Vu rd

er

in g

se

ks

6

SAMMENDRAG

pl a

Se for deg at du har muligheten til å reise 100 år fram i tid, og at du nå skal rapportere tilbake. Har vi klart å bruke ressursene våre på en bærekraftig måte?

Og hva skjedde hvis vi ikke klarte det?

Hvordan bruker vi ressursene fra havet, jorda, berggrunnen og vannet om 100 år?

Hvilke ressurser er viktige for norsk økonomi og norske arbeidsplasser? Skriv et brev eller send en videohilsen tilbake til vår tid.

em

5

UTFORSK DIGITALT 8 I denne oppgaven skal dere bruke My Maps i Google Maps til å lage et kart med oversikt over ulike ressurser i hjemkommunen, fylket eller Norge.

Kartet skal inneholde konkrete eksempler på hvordan ressurser fra havet, jorda, berggrunnen og/eller det rennende vannet brukes, og eventuelle miljøutfordringer.

245

246

Ordforklaringer

se m

pl

ar

argument: påstander som vi bruker for å uttrykke meningene våre eller for å forsvare et valg vi gjør avholdsforening: organisasjon som vil få folk til å la være å drikke alkohol baron: mektig adelsmann berggrunnen: det faste fjellet som landet og havbunnen består av beskrivende kilder: kilder som inneholder en fortelling om hva som har skjedd blandingsøkonomi: et økonomisk system der både staten og private eier bedrifter, men der staten blander seg inn i det økonomiske livet blant annet gjennom ulike reguleringer bosettingsmønster: hvor mennesker velger å bosette seg i et land. I Norge har bosettingsmønsteret endret seg slik at de aller fleste bor i byer eller områdene rundt byene. byrde: noe vi ønsker å slippe, eller goder vi har lite av bystat: en by som også er en egen, selvstendig stat bærekraftig ressursbruk: ressursbruk som gjør at de neste generasjonene har de samme mulighetene som vi har bærekraftig utvikling: «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.»

(FN) dagsorden: å sette noe på dagsorden betyr å sørge for at en sak blir tatt opp i media og diskutert, helst så mye at politikerne er nødt til å gjøre noe med saken

Vu

rd

er

in

gs ek

22. juli-terroren: de verste terrorhandlingene i Norge etter annen verdenskrig, der 77 mennesker ble drept og mange ble alvorlig skadet i Oslo og på Utøya adel: mennesker som tilhører eliten i samfunnet – som regel rike jordeiere med titler som greve eller baron aksjoner: ulike tiltak og arrangementer som enkeltmennesker, grupper eller organisasjoner kan sette i gang for å sette søkelys på en sak allmenn stemmerett: at alle har lov til å stemme ved politiske valg, som stortingsvalg og kommunevalg annenhåndsberetning: når noen gjenforteller noe de har hørt fra andre antikken: perioden fra ca. 500 f.Kr til ca. 500 e.Kr i europeisk historie arbeiderbevegelsen: et fellesord for fagorganisasjoner og politiske partier med utgangspunkt i arbeiderklassen som jobber for å gi arbeiderne bedre rettigheter og levekår arbeidsgiver: en person, bedrift eller organisasjon som har ansatt folk til å jobbe for seg, og som betaler dem lønn arbeidsinnvandring: at personer innvandrer til et land for å jobbe arbeidsmiljøloven: en samling regler som skal sikre alle arbeidstakere i Norge gode arbeidsforhold arbeidstaker: en person som jobber for en arbeidsgiver og får lønn for arbeidet Arbeidstilsynet: en statlig etat som gjennom bedriftsbesøk og inspeksjoner skal påse at reglene i arbeidsmiljøloven blir fulgt

247

se m

pl

ar

epidemi: utbrudd av smittsom sykdom som sprer seg raskt mellom mennesker ettpartisystem: et politisk system der bare ett parti er lovlig EØS: et økonomisk samarbeid mellom EU og Norge, Island og Liechtenstein fabrikkinspektør: person som reiser rundt for å undersøke om arbeidsforholdene på fabrikkene følger gitte krav fagforening: sammenslutning av arbeidstakere som har som mål å fremme medlemmenes felles interesser, særlig når det gjelder lønn og arbeidsforhold fakta: konkrete opplysninger om virkeligheten som er sanne faktasjekk: å undersøke om et faktautsagn er sant eller ikke, ved å bruke flere ulike kilder faktautsagn: en påstand om virkeligheten som kan være sann eller usann falske nyheter: nyhetslignende saker som bevisst sprer uriktig eller mangelfull informasjon familiegjenforening: når ett eller flere

Vu

rd

er

in

gs ek

damplokomotiv: et lokomotiv trekker vognene i et tog etter seg, et damplokomotiv er drevet av en dampmaskin dampmaskin: en motor som blir drevet av vanndamp dampskip: et skip med en motor som blir drevet av en dampmaskin delvis fornybare ressurser: ressurser som vil fornye seg selv så lenge vi ikke bruker for mye av gangen eller forurenser dem.

Eksempler på delvis fornybare ressurser er skog, jord og vann demokrati: en politisk styreform der folket har innflytelse på politikken, blant annet gjennom frie valg og ytringsfrihet demokratisk medborgerskap: en tilstand som gjør en person til en aktiv deltaker i ulike demokratiske prosesser demokratisk samtale: en samtaleform som søker å finne gode argumenter, lytte til andre og respektere uenighet digital identitet: egenskaper, holdninger, verdier og interesser som skapes spesielt på nettet direkte demokrati: en form for demokrati der velgerne tar del i alle viktige beslutninger gjennom folkeavstemninger dømmende makt: makt til å dømme i rettssaker, for eksempel avgjøre om en person er skyldig i en forbrytelse, og hva slags straff vedkommende skal få eldrebølge: når en større andel av befolkningen blir gamle enn de som arbeider elevrådet: et organ som skal sikre at elevene har et sted å uttrykke seg, og at elevers rettigheter blir ivaretatt embetsmenn: personer med høy utdanning og viktige stillinger i staten, for eksempel prester, dommere og offiserer eneveldig: en eneveldig konge har all makten alene

familiemedlemmer til en som allerede bor i Norge, får arbeids- eller oppholdstillatelse fellesskap: en enhet som består av mer enn én person, og der personene har noe til felles fiskeforedling: bearbeiding av fisk til ulike typer matvarer flerpartisystem: et politisk system der mer enn to partier dominerer politiske organer og prosesser flertallsregjering: en regjering som har over halvparten av stortingsrepresentantene i ryggen flyktning: enhver person som befinner seg utenfor det landet han er borger av, på grunn av velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller

248

se m

pl

ar

hamskiftet: navnet på større endringer i jordbruket fra midten av 1800-tallet.

Endringene gjorde jordbruket mer effektivt fordi man tok i bruk maskiner og bedre redskaper husmenn: personer som ikke eide jord selv, men som fikk leie et jordstykke og en plass å bo fra en større gård hypermangfold: en betegnelse på samfunn som rommer svært store variasjoner knyttet til hvem vi er, og hvordan vi lever sammen identitet: summen av egenskapene, holdningene, verdiene og interessene som gjør oss til den vi er identitetsutvikling: prosessen der den personen vi er, forandrer seg gjennom livet ideologi: et grunnsyn eller samfunnssyn om hvordan samfunnet bør være ikke-fornybare ressurser: ressurser som ikke kan fornye seg selv industrialisering: at man begynner å produsere varer i fabrikker ved hjelp av maskiner kilde: et sted man henter informasjon fra, for eksempel en nettside, en bok eller en person som forteller noe kildekritisk: å ikke stole blindt på alt man finner av informasjon, men vurdere hvor troverdig kilden og informasjonen er kjønnsidentitet: personlige oppfatninger av hvilket kjønn man har kjønnsroller: normer og forventninger som stilles til mennesker, og som er knyttet til hvilket kjønn de har klimaendringer: endringer av hva slags type vær som er vanlig på et sted. Siden 1800tallet har jorda i snitt blitt 1 grad varmere klimagasser: gasser som CO2 og metan, som er med på å forsterke jordas drivhuseffekt, slik at den blir varmere

in

gs ek

tilhørighet til en spesiell sosial gruppe (definisjon hentet fra FN) FNs bærekraftsmål: 17 mål som er laget for å bekjempe fattigdom, ulikhet, miljøødeleggelser og klimaendringer folkeavstemning: at folket stemmer ja eller nei til et bestemt forslag fra politikerne folkeforsamlingen: møte der alle borgerne i Athen kunne delta direkte i politikken folkesuverenitet: tanken om at det er folket som har rett til å bestemme hvem som skal styre landet forbrukermakt: når forbrukere velger varer basert på informasjonen de har om varene. Forbrukere kan, gjennom å velge noen varer bort, være med på å påvirke produsentene til å endre produksjonsmåten formål: hva den som har sagt, skrevet eller publisert noe, egentlig ønsker å oppnå fornybare ressurser: ressurser som fornyes, og som ikke brukes opp. Eksempler på fornybare ressurser er sol, oksygen og vind

Vu

rd

er

forventet levealder: gjennomsnittet av hvor lenge menneskene i en befolkning lever fosfor: giftig stoff som ble brukt til å produsere fyrstikker fosfornekrose: sykdom som skyldes at man har fått i seg fosfordamp fossile brensler: ikke-fornybare energikilder som er dannet gjennom flere millioner år, for eksempel olje, kull og naturgass førstehåndsberetning: når noen forteller om noe de selv har opplevd gode: noe vi ønsker å oppnå, og som vi ønsker å beholde grunnlov: en samling regler for hvordan landet skal styres. Et annet ord for grunnlov er konstitusjon gruppeidentitet: egenskaper, holdninger, verdier og interesser som vi deler med andre

249

Vu

rd

er

in

ar

pl

gs ek

konservatisme: ideologi som er opptatt av å bevare verdier og institusjoner i samfunnet, slik at samfunnet bare endres gradvis konstitusjonelt monarki: et styresett der man har konge, men kongens makt er begrenset av grunnloven lavkostland: land der det er billig å produsere varer blant annet fordi lønningene er lavere liberalisme: ideologi som legger vekt på det enkelte individ og dets rettigheter, og som samtidig vil begrense staten og det offentliges makt i samfunnet LO: forkortelse for Landsorganisasjonen i Norge, den største organisasjonen for arbeidstakere i Norge. lovgivende makt: makt til å endre lovene eller vedta nye lover maktfordeling: at makten er delt på flere for å hindre at den blir misbrukt mangfoldig samfunn: et samfunn som rommer variasjoner knyttet til hvem vi er, og hvordan vi lever sammen markedsøkonomi: et økonomisk system der staten blander seg lite inn i det økonomiske livet medborger: en person som deltar aktivt i samfunnet medborgerskap: en tilstand som gjør en person til en aktiv deltaker i samfunnet mekanisering: at man begynner å bruke

maskiner til å utføre arbeid som før ble gjort med muskelkraft meningsytring: noe som uttrykker hva noen mener om en sak middelalderen: perioden fra ca. 500 til ca.

1500 e.Kr. i europeisk historie migrasjon: en prosess der folk flytter fra ett område til et annet, gjerne over landegrenser mindretallsregjering: en regjering som består av ett eller flere partier som til sammen har under halvparten av de 169 stortingsrepresentantene mineral: mineraler består av ulike typer grunnstoffer, og bergarter (steiner) er satt sammen av dem misjon: arbeid for å spre en religion misjonsforening: organisasjon som samler inn penger til misjon nasjonalforsamling: valgte representanter fra ulike deler av landet som er med på å bestemme hvordan landet skal styres netthets: hatefulle, ofte truende kommentarer på internett nominasjon: det arbeidet de politiske partiene gjør med å velge kandidater til kommunestyrene, fylkestingene og Stortinget normative kilder: kilder som uttrykker en mening eller et ønske normer: regler som sier noe om hva som er forventet oppførsel i et samfunn og i en bestemt situasjon objektiv: at man ser en sak fra flere sider og holder seg til fakta opplysningsfilosofene: filosofer som lanserte nye ideer i opplysningstiden opplysningstiden: perioden fra ca. 1680 til ca. 1790 i europeisk historie oppsigelsesvern: regler som beskytter arbeidere mot å bli oppsagt uten grunn organisasjoner: en samling mennesker som

se m

koloni: landområde som ikke er en selvstendig stat, men blir styrt utenfra, av en annen stat kommunisme: en radikal retning av sosialisme der målet er et klasseløst samfunn hvor folket eier samfunnets ressurser i fellesskap kongress: et møte mellom representanter for ulike bedrifter, stater eller organisasjoner.

Nasjonalforsamlingen i Norge er Stortinget. I USA heter den Kongressen

250

se m

pl

ar

riksforsamlingen: de 112 valgte representantene som skrev Grunnloven i 1814 rollekonflikt: motstridende krav og forventninger fra dem rundt oss knyttet til ulike sosiale roller råvare: noe som vi henter rett fra naturen, og som kan brukes til å lage andre produkter. Olje er et eksempel på en råvare som kan brukes til å lage andre produkter samfunn: en samling mennesker som over tid lever sammen i et fellesskap, innenfor et bestemt geografisk avgrenset område samfunnsdebatt: en samtale eller diskusjon i samfunnet om ting eller saker mange er opptatt av samfunnsengasjement: handling og aktiviteter vi kan gjøre for å vise at vi er opptatt av og bryr oss om mennesker og saker i samfunnet selvpresentasjon: hvordan vi mennesker presenterer vår identitet for andre sosial arena: ulike steder som vi mennesker oppholder oss på, og som dannes og videreutvikles av menneskelig samhandling sosial kontroll: en prosess der atferd begrenses eller forsterkes gjennom omgivelsenes reaksjoner sosial rolle: summen av de normene og forventningene som knytter seg til en person i en bestemt stilling eller posisjon i samfunnet sosialdemokrati: en retning innenfor sosialismen der man blant annet ønsker at statlige og private virksomheter lever side om side sosiale medier: nettsider og apper som legger til rette for å skape og dele innhold, og å delta i sosiale nettverk sosialisering: den livslange læringen som

Vu

rd

er

in

gs ek

jobber sammen og utfører oppgaver for å nå et felles mål Parisavtalen: en avtale der verdens land har blitt enige om å redusere utslipp av klimagasser parlament: et annet ord for nasjonalforsamling parlamentarisme: Stortinget kontrollerer regjeringen. Hvis et flertall er misfornøyd med arbeidet regjeringen gjør, kan Stortinget tvinge regjeringen til å gå av partene i arbeidslivet: arbeidsgivernes og arbeidstakernes organisasjoner partisk: at man ser en sak fra en bestemt side, det motsatte av objektiv politikk: en aktivitet som har som mål å skape et godt samfunn. Det kan dreie seg om hvordan landet styres, og om hvordan goder og byrder fordeles blant innbyggerne produksjon av varer og tjenester: en prosess som sikrer at menneskene i et samfunn har det de trenger for å overleve prosess: en utvikling som gjerne inneholder noe som skjer i flere stadier påstand: det noen sier, som kan være sant eller usant påvirkningskanaler: ulike metoder eller måter for å bli hørt på, og for å påvirke politiske beslutninger redaktør: den som har ansvar for innholdet i en avis, tidsskrift, nettside eller annen publikasjon rekruttering: tilvekst av folk til et område, et land eller en virksomhet ressurser: kilder vi mennesker trenger for å leve og utvikle oss ressurskonflikt: en konflikt som oppstår når det er uenighet om hvordan man skal bruke én eller flere ressurser revolusjon: når det skjer store forandringer i samfunnet i løpet av kort tid

251

se m

pl

ar

uavhengighetserklæring: et dokument som slår fast at et land ikke lenger vil styres utenfra som en koloni, men være en selvstendig stat ufaglært arbeidsinnvandring: innvandring av personer som ikke har utdanning eller kompetanse innenfor et yrke urbanisering: at stadig flere mennesker flytter fra landet til byene, og at byene vokser utdatert: for gammel. Utdatert informasjon stemmer kanskje ikke lenger utenforskap: en situasjon eller tilstand der enkeltmennesker eller grupper deltar mindre i samfunnet utøvende makt: makt til å sørge for at politiske vedtak blir satt ut i livet, og at lovene blir fulgt valgdeltakelse: andelen av velgerne som faktisk stemmer når det er valg vannkraft: energi fra vann som renner i en elv eller foss velferdsstat: en stat som sørger for at alle i samfunnet har lik tilgang på goder, som skole, helsehjelp eller støtte i perioder av livet ytringsfrihet: det at alle har rett til å uttrykke sin mening uten å bli straffet for det

Vu

rd

er

in

gs ek

handler om hvordan vi, gjennom kontakt med andre mennesker, gradvis lærer å oppføre oss i tråd med de normene som gjelder i kulturen vår og i samfunnet vårt sosialisme: en ideologi som legger vekt på å skape økonomisk likhet mellom innbyggerne spedbarnsdødelighet: et mål på hvor mange barn som dør før de fyller ett år.

Spedbarnsdødelighet måles i antall døde per 1000 levende statsborgerskap: en tilstand som gir borgere i et land en rekke formelle og juridiske rettigheter stenderforsamling: et møte mellom representanter for ulike stender, altså ulike grupper mennesker, som adel, kirkens menn og vanlige folk streik: at de ansatte nekter å arbeide i protest, ofte for å presse arbeidsgiveren til å øke lønningene eller forbedre arbeidsforholdene tekstilarbeidere: folk som jobber med å lage klær, ansatte i tekstil- og bekledningsindustrien telegraf: et system for å sende meldinger over lange strekninger ved hjelp av elektriske signaler telegrafist: person som jobber med å sende meldinger over telegrafen tokjønnsnormen: ideen om at det bare finnes to kjønn, og at kropp og kjønn er det samme topartisystem: et politisk system med to store dominerende partier transperson: personer som ikke identifiserer seg med det kjønnet de er født med trepartssamarbeidet: samarbeid mellom staten og partene (arbeidsgiver og arbeidstaker) i arbeidslivet om skatt, pensjon og annet troverdig: til å stole på

252

Stikkordliste E Eidsvoll 106 elbiler 202 eldrebølgen 81 elektrisk energi 198 elevråd 139 embetsmenn 115 eneveldig 96 ensakspartier 170 epidemi 69 ettpartisystem 179 EU 85, 177 EØS 85

gs ek

C

se m

pl

byrder 36, 169 bærekraftig ressursbruk 231 bærekraftig utvikling 211 bærekraftig valg 36 bønder 241

Christian Frederik 104

in

D

er

dagsorden 152 dampskip 115, 195 Danmark-Norge 96, 104 debatt 117 deepfake 12 demokrati 92, 109, 124, 141, 169 demokratisk medborgerskap 144 demokratisk samtale 142 den industrielle revolusjonen 186, 193 det grønne skiftet 202 det store hamskiftet 71 digital identitet 59 direkte demokrati 177 dømmende makt 97, 99

Vu

rd

abortloven 77 adel 101 akkordarbeid 150 aksjoner 138 alderspensjon 75 aleneomsorg 75 algoritme 20 Ali, Sumaya Jirde 127 aluminium 198 Amnesty International 127 annen verdenskrig 76 antibiotika 76 antikken 92 arbeiderbevegelsen 155 Arbeiderpartiet 155, 170 Arbeidsmiljøloven 162 arbeidstaker 157 Arbeidstilsynet 162 AUF 132 avgifter 169 avholdsforeninger 117 aviser 116

blandingsøkonomi 174 Bonaparte, Napoleon 103 bondesamfunn 66 Bondevennene 117 bosettingsmønster 240 Breivik, Anders Behring 133 Brundtland, Gro Harlem 122

ar

A

B barnearbeid 197 barnefattigdom 80 barnehage 32 barnesykdommer 76 barnetrygd 75 barnevaksineprogrammet 76 baron 94 befolkningspyramide 81 befolkningsvekst 73, 210 berggrunn 236 Bjørnson, Bjørnstjerne 152

F fagforeninger 117, 155 fakta 20 faktasjekk 20 faktautsagn 20 falske nyheter 12 familiegjenforening 78 fattigdom 69, 81, 209 fengsel 41 ferskvann 242 fiske 232 fiskeforedling 232 fiskeoppdrett 234 flerpartisystem 178 flertallsregjering 176 flyktninger 78, 85 FN 211, 215 FNs bærekraftsmål 217 folkeavstemning 120, 177 folkeforsamling 92 folkehelse 79 folkestyre 169

253

J

lovgivende makt 99 Ludvig 16. 102 løgnfabrikk 12

Jaabæk, Søren 117 jern 236 jernbane 195, 115 jordbruk 240 jordbruksrevolusjonen 188

M

K Keskitalo, Aili 126 kildekritisk 14 kilder 14 kjønnsideal 55 kjønnsidentitet 58 kjønnsroller 55 klesindustri 220 klimaendringer 209 klimagass 210, 216 klimagassutslipp 216, 236 klimakrisen 202 koloni 98 kommunestyre 171 kommunisme 174 kong Frederik 6. 104 kongedømme 95 kongress 98 konservatisme 174 konstitusjonelt monarki 95 kosthold 69 Kristelig Folkeparti 170 kull 194 kulturelle normer 34 Kvalsund 238 kvinnesaksforeninger 117

Magna Carta 94 maktfordeling 103 maktfordelingsprinsippet 97 mangfold 26 mangfoldig samfunn 26 March for Our Lives 138 massemedier 116, 137 matproduksjon 240, 241 medborgerskap 40 mekanisering 195 meningsytring 20 menneskerettigheter 28, 95 Menstadslaget 157 metaller 230, 236 middelalderen 94 migrasjon 30 miljø 210 miljøengasjement 220 Miljøpartiet De Grønne 170 mindretallsregjering 176 mineraler 230, 236 misjonsforeninger 117 Montesquieu, Charles 97 Morse, Samuel 115

ar

folkesuverenitet 97, 103 Folketrygdeloven 75 forbruk 220 forbrukermakt 220 Foreningen FRI 140 fornybare ressurser 230 forurensning 196 forventet levealder 69 fossile brensler 201, 230 fredsavtalen i Kiel 106 Fremskrittspartiet 170 frivillige organisasjoner 117 fylkesting 171 fyrstikkarbeider 150

pl

G

Vu

havbunn 236 husmenn 73 hypermangfold 27 Høyre 156, 170 høyresiden 170

rd

H

er

in

gs ek

se m

gaming 59 gass 212 goder 36, 169 grunnlov 95 Grunnloven 108 gruppeidentitet 47 gruvedrift 236 gårdsbruk 241

I identitet 47 identitetsutvikling 47 ideologi 173 ikke-fornybare ressurser 230 indirekte demokrati 177 industrisamfunn 66 innvandring 30, 71, 84

L lavkostland 161 levealder 76 levekår 76 liberalisme 173 likestilling 122 LO 155 Locke, John 97 LO’s sommerpatrulje 162

N Nansen, Fridtjof 39 Natur og Ungdom 135 naturressurs 193, 210 netthets 126 Newcomen, Thomas 194 NHO 157 Nissen, Oscar 152 Norges geologiske undersøkelse 237 norm 31, 33, 53 Norsk Kvinnesaksforening 119

254

olje 212 olje- og gassutvinning 212, 231 opplysningsfilosof 97 opplysningstiden 96 organisasjoner 140 Oslo Pride 140 overfiske 233

P

S Sametinget 12, 239 samfunn 26 samfunnsdebatt 12 samfunnsengasjert 135

U uavhengighetserklæring 99 uenighetsfellesskap 143 ufaglært arbeidsinnvandring 77 Ungdata-undersøkelsen 49 Ungdom mot rasisme 135 urbanisering 195 utenforskap 41 utvandring 30, 71, 84 utøvende makt 99 Utøya 132

se m

gs ek

Vu

rd

er

in

R Rana Plaza 159 regjering 122, 177 Repparfjorden 238 ressurs 230 ressurskonflikt 231 revolusjon 98 riksforsamling 107 Robin Hood 95 rollekonflikt 54 Rousseau, Jean-Jaques 97 Rødt 170 råvare 221

tradisjoner 52 transpersoner 58 transportrevolusjon 195 trepartssamarbeidet 158 30–30–30-samfunn 82

pl

Parisavtalen 216 parlament 99 parlamentarisme 176 partiprogram 172 plastforsøpling 233 politikk 173 politisk parti 169 p-pille 77 prestasjonspress 49 Pushwagner 40 påvirkningskanaler 137

selvbestemt abort 123 selvpresentasjon 60 Senterpartiet 170 skatter 169 skole 32 skolestreik for klimaet 136 slum 196 Sokrates 93 Solberg, Erna 107 sosial kontroll 33 sosialdemokrati 174 sosiale medier 60, 137 sosiale roller 53 sosialisering 31, 54 sosialisme 174 sosialliberalisme 174 spedbarnsdødelighet 30, 71 statsborger 39 statsborgerskap 39 statsminister 177 statsråd 177 stemmerett 109, 175 stemmerettsalder 125 stenderforsamling 102 Stoltenberg, Jens 133 Stortinget 171, 176 stortingsrepresentant 122, 176 stortingsvalg 124 SV 170

ar

O

T Tajik, Hadia 173 teknologi 186, 236 teknologisk utvikling 191 tekstilarbeidere 159 The Homestead Act 73 Thunberg, Greta 136 tjenester 35 tokjønnsnormen 58 topartisystem 179 22. juli-terroren 133

V valgdeltakelse 125, 175 valgkamp 171 vannkraft 191 velferdsordning 75 velferdsstat 75, 82 Venstre 156, 170 venstresiden 170 Verdens helseorganisasjon 201 vindkraft 191 vindmøller 212 Voltaire, François-Marie 97 våpenlov 138

W Washington, George 99 Watson, Emma 153 Watt, James 194

Y ytringsfrihet 97, 117

255

Bildeliste

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

s. 1 Getty Images / Susan Barr / EyeEm, s. 9 Nutthaseth Vanchaichana / iStock, s. 10 Baona/iStock, s. 12 Lunch © B. Lund, distr. strandcomics.no, s. 13 wundervisuals/iStock, s. 14 Getty Images / Westend 61, s. 16 Laurence Dutton iStock, s. 18 Goddard_Photography / iStock, s. 21 NTB scanpix / Heiko Junge, s. 24 NTB scanpix / Lise Åserud, s. 27 SolStock/iStoc, s. 28 Getty Images / Tara Moore, s. 30ø Silje Førland Erdal, s. 30n NTB scanpix, s. 31 O. Væring Eftf. AS., s. 32 NTB scanpix / Gorm Kallestad, s. 34 AntonioGuillem/iStock, s. 35 Silje Førland Erdal, s. 37 NTB scanpix / Bergens Tidende / Jan M. Lillebø, s. 38 NTB scanpix / Børge Ousland, s. 39 Roman Tiraspolsky / iStock, s. 40 NTB scanpix / Berit Roald, s. 41 Issaurinko/iStock, s. 44 Wildpixel/iStock, s. 46 Imgorthand/iStock, s. 48 NTB scanpix / Samfoto / Kerstin Mertens, s. 49 pick-oppath / Taylor Hinton / iStock, s. 50 NTB scanpix / Samfoto / Jonas Frøland, s. 51 Bendik Stalheim Møller / NRK, s. 52 Derick Hudson / iStock, s. 53 Gearstd/iStock, s. 54 Burocx/ iStock, s. 55 Katrinaelena/iStock, s. 56ø NTB scanpix / Gorm Kallestad, s. 56n George Marks / iStock, s. 57 NTB scanpix / Heiko Junge, s. 59 Getty Images / Bloomberg, s. 61 Filadendron/iStock, s. 64 Berezco/ iStock, s. 66 Folkehelseinstituttet / fetetyper.no, s. 67 Getty images / Popperfoto, s. 68 Getty Images / Heritage Images / Fine Art Images, s. 69 Split Second Stock / iStock, s. 70 Getty Images / Popperfoto, s. 72 Getty Images / Print Collector / Ann Ronan Picture Library / Heritage Images, s. 74ø noipornpan/ iStock, s. 74m NTB scanpix / Samfoto/Espen Bratlie, s. 74n NTB scanpix / Gorm Kallestad, s. 74 NTB scanpix / Samfoto / Dag Jenssen, s. 76 NTB scanpix, s. 77 lcodacci/iStock, s. 78 NTB scanpix, s. 79 Wavebreakmedia/iStock, s. 80 Irina Boriskina / iStock, s. 83 NTB scanpix / Cienpies Design / Shutterstock, s. 89 RapidEye/iStock, s. 90 NTB scanpix, s. 92 Robert Breitpaul / iStock, s. 93v efesenko/iStock, s. 93h labsas/iStock, s. 94 Getty Images / Time Life Pictures, s. 95 NTB scanpix / Rex Shutterstock / Stuart Forster, s. 96 titoOnz/iStock, s. 98 kirkikis/iStock, s. 100 Gilaxia/iStock, s. 101 NTB scanpix / Gianni Dagli Orti / Rex / Shutterstock, s. 102 NTB scanpix / VG / Harald Henden, s. 103 NTB scanpix / Album Fine Art Images, s. 105 O. Væring Eftf. AS., s. 107 NTB scanpix / Berit Roald, s. 108 NTB scanpix / Audun Braastad, s. 112 MaxOzerov/iStock, s. 114 NTB scanpix / Samfoto / Ove Bergersen, s. 115 NTB scanpix / Samfoto / Morten Løberg, s. 116 Ekely/iStock, s. 118 NTB scanpix / Anette Karlsen, s. 119ø Oslo museum, s. 119n Getty Images / Heritage Images, s. 120 Drammen museum, s. 122 NTB scanpix / Samfoto / PerAnders Rosenkvist, s. 123v NTB scanpix / Erik Thorberg, s. 123h NTB scanpix / Bjørn Sigurdsøn, s. 124 Getty Images / Ekely, s. 125 NTB scanpix / Maja Suslin, s. 127 NTB scanpix / Lise Åserud, s. 130 NTB scanpix / Berit Roald, s. 132 NTB scanpix / Vegard Wivestad Grøtt, s. 133 NTB scanpix / Jon Olav Nesvold, s. 134 Samfoto / Ilja Hendel / NTB Scanpix, s. 135 silkfactory/iStock, s. 136 Oda Hveem, s. 138 NYT / Erin Schaff / NTB Scanpix, s. 139 Terje Pedersen / NTB scanpix, s. 140 Sakkawokkie/iStock, s. 142 Stígur Már Karlsson / Heimsmyndir / iStock, s. 148 Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, s. 150 Ukjent fotograf, Norsk folkemuseum, s. 151 NTB / Mikkel Østergaard / Samfoto, s. 152 NTB / AP / Maurizio Gambarini, s. 153 Getty Images / Kevin Mazur, s. 154 Vlad Karavaev/iStock, s. 156 NTB scanpix / Stian Lysberg Solum, s. 157 NTB arkiv / Scanpix, s. 159 saif6996/iStock, s. 160ø NTB / AP / Kevin Frayer, s. 160n iStock/Electra-K-Vasileiadou, s. 162 NTB scanpix / Fredrik Varfjell, s. 163 NTB scanpix / Vidar Ruud, s. 166 NTB scanpix / VG / Helge Mikalsen, s. 168 NTB scanpix / Heiko Junge, s. 169 Partilogoer: trykt med tillatelse, s. 170 Stortinget.no, s. 171 NTB scanpix / Heiko Junge, s. 173 NTB scanpix / Terje Bendiksby, s. 174 Getty Images / Photo 12., s. 176 Tomas Sereda / iStock, s. 177 NTB scanpix., s. 178 NTB scanpix / Samfoto/Øystein Søbye., s. 179 Getty Images / Bloomberg, s. 180 NTB scanpix, s. 183 Iamnoonemai/iStock, s. 184 Marina Skoropadskaya / iStock, s. 186 Primeimages/iStock, s. 187 denozy/ iStock, s. 188 Daniel Eskridge / iStock, s. 189 Chee gin tan / iStock, s. 190 naihei/iStock, s. 191 Acavalli/ iStock, s. 193 kamilpetran/iStock, s. 194 Andresr/iStock, s. 195 imagedepotpro/iStock, s. 196 Marcus Lindstrom / iStock, s. 197 NTB scanpix / Science Photo Library, s. 198 Olaser/iStock, s. 199 MarcelC/ iStock, s. 201 Hung Chung Chih / iStock, s. 202 Tramino/iStock, s. 203 zhongguo/iStock, s. 206 SI-Gal/

256 iStock, s. 209 Urfinguss/iStock, s. 212 MariusLtu/iStock, s. 213 Anetlanda/iStock, s. 214 andersen_ oystein/iStock, s. 215 NTB scanpix / Sipa Usa, s. 216 Getty images / Fanatic Studio / Gary Waters / Science Photo Library, s. 217 FN, s. 218 NTB scanpix / Stavanger Aftenblad / Jon Ingemundsen, s. 219 NTB scanpix / Carina Johansen, s. 220 NTB scanpix /Samfoto / Ilja Hendel, s. 221 VLG/iStock, s. 222 Bokan76/iStock, s. 226 cookelma/iStock, s. 228–229øv ppart/iStock, s. 228–229øm cookelma/iStock, s. 228–229øh nightman1965/iStock, s. 228–229nv ElisabethOstensvik/iStock, s. 228–229nm Istock/ FedevPhoto, s. 228–229nh Samfoto / Steinar Myhr / NTB Scanpix, s. 230 ipopba/iStock, s. 232v NTB scanpix / Sverre A. Børretzen, s. 232h Alessandro De Maddalena / iStock, s. 233 Jag_cz/iStock, s. 234 Bergens Tidende / Bjørn Erik Larsen, s. 235 MariusLtu/iStock, s. 237 Henry Munkejord / Norsk Oljemuseum., s. 238 NTB scanpix / Berit Roald, s. 239 Sameting: Hemis / Alamy Stock Photo / NTB scanpix, s. 240 clu/iStock, s. 242 agustavop/iStock

Kilder

Vu

rd

er

in

gs ek

se m

pl

ar

s. 51 Bergmo, Tonje (29. august 2018). «‘17’ (1:17) Premiere!». NRK.no. https://www.nrk.no/presse/nrkmed-tenaringsdrama-fra-groruddalen-1.14182317 s. 55 Vilde Espe Mikkelsen Si ;D (publisert 22.04.2019). «Min generasjon trenger flere gode forbilder». https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/8mGpXQ/min-generasjon-trenger-flere-gode-forbildervilde-espe-michelsen s. 57 Evensen, Janni E. Hvidsten og Søvik, Caroline Farstad (publisert 24.02.2019). «Nå skal Emma (17) kjønnsopereres – men det er én ting hun gruer seg til». TV2.no. https://www.tv2.no/a/10428933/ s. 59 Schaubert, Vicky mfl. (publisert 27.01.2019). «Først da Mats var død, forstod foreldrene verdiene av gamingen hans». NRK.no. https://www.nrk.no/dokumentar/xl/forst-da-mats-var-dod_-forstoforeldrene-verdien-av-gamingen-hans-1.14197198 s. 60 Medietilsynet. (hentet 06.02.2020). «Dataspill». https://www.medietilsynet.no/barn-og-medier/ dataspill/ s. 66 Folkehelsinstituttet (FHI) (hentet 06.02.2020). «Forventet levealder i Norge». https://www.fhi.no/ nettpub/hin/befolkning/levealder/ s. 72 Norgeshistorie.no (hentet 06.02.2020) «Amerikabrev- nyheter fra landet i vest». https://www. norgeshistorie.no/hvordan-blir-historie-til/bygging-av-stat-og-nasjon/k14_06_amerikabrev-2.html s. 77 Statistisk sentralbyrå (SSB) (hentet 06.02.2020): «Samlet fruktbarhetstall og aldersavhengige fruktbarhetsrater for 5-årsperioder» https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/3-16.html s. 81 Statistisk sentralbyrå (SSB) (hentet 06.02.2020): «Befolkningspyramide». https://www.ssb.no/ befolkning/befolkningspyramide s. 84 Statistisk sentralbyrå (SSB) (hentet 06.02.2020): «Fakta om innvandring». https://www.ssb.no/ innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring s. 126 Statistisk sentralbyrå (SSB) (hentet 06.02.2020): «Valgdeltakelse hvert 4. år». https://www.ssb. no/valg/statistikker/valgdeltakelse/hvert-4-aar s. 127 Amnesty International Norge (hentet 06.02.2020). «Netthets mot kvinner». https://amnesty.no/ netthets-mot-kvinner s. 161 International labor organization (ILOSTAT) (Hentet 06.02.2020) https://www.ilo.org/ilostat/ s. 175 Statistisk sentralbyrå (SSB) (hentet 06.02.2020): «Valgdeltakelse ved Stortingsvalg». https:// www.ssb.no/valg/statistikker/valgdeltakelse/hvert-4-aar s. 204 Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) (hentet 06.02.2020) http://www. oecd.org/ s. 204 Store norske leksikon (SNL) (Hentet 06.02.2020) «Graf som viser befolkningsøkningen i verden». https://snl.no/verdens_befolkning Komplett kildeliste finner du på Aunivers.no