Nye Zeppelin og fagfornyelsen
Noen læreverk får et kort liv. De kommer ut i forbindelse med en ny læreplan. Så forsvinner de og går over i glemselen. Andre læreverk får et langt liv. De overlever, ikke bare én, men kanskje flere skolereformer: Verkene har kvaliteter som lærere og elever verdsetter, kvaliteter som gir mulighet for fornyelse og tilpassing til nye krav.
Zeppelin må sies å tilhøre den siste gruppen læreverk. De første Zeppelin-bøkene kom i 2002. Så, i de neste to tiårene, har det stadig kommet oppdaterte utgaver av læreverket. Verket har hele tiden hatt som mål å følge og speile utviklingen i skolen og samfunnet.
Nå foreligger Nye Zeppelin (papir- og nettversjoner), fullt oppdatert og i samsvar med fagfornyelsen.
Første trinn
Fagfornyelsen er en spennende læreplan. Skulle en oppsummere læreplanen i to ord, må det bli gjennom verbene utforske og oppdage. Verbene dekker i stor grad intensjonen med læreplanen: Elevene skal engasjere seg. De skal engasjere seg i sitt eget læringsløp, og de skal tilegne seg kunnskap og innsikt ved å utvikle hypoteser, drøfte og reflektere. Dette er en viktig side ved dybdelæring, og den skjer gjennom en gradvis progresjon innenfor de seks kjerneelementene som vi kan lese om i norskplanen.
Det digitale er del av det nye norskfaget: Digitale verktøy brukes der det er naturlig gjennom hele skoleløpet til å skrive, lese og lage sammensatte tekster.
Så litt om de nye bøkene.
Nye Zeppelin 1A. Bokstavbok (papir- og digitalbok) med arbeidsbok
Her har læreren et valg: Bokstavene kan introduseres to og to, eller én og én. Tekster i tre nivåer gir lesestoff og arbeidsoppgaver til alle elevene i klassen, uansett leseferdighet. Vekten er lagt på utforskende læring og lekpregede aktiviteter. Etter hvert bokstavoppslag følger sider viet «Språklek», lek med «Bokstavdikt» og et «Gjøre-hjørne», der elevene på varierte og konkrete måter arbeider med bokstavene sammen med andre elever.
Det er rikelig digitale ressurser knyttet til boka.
Nye Zeppelin 1B. Lesebok (papir- og digitalbok) med arbeidsbok Når elevene har knekt lesekoden og oppnådd en viss leseflyt, oppstår behovet for mer lesestoff. Leseboka 1B starter med en kort høytlesningsbolk, der elevene synger, beveger seg og lærer å bruke enkle strategier for leseforståelse. Så følger enkle lesetekster i tre nivåer. Etter hvert blir tekstene (nå i to lesenivåer) mer krevende, og elevene møter ulike typer faktatekster og skjønnlitterære tekster.
Tekstene og oppgavene har som mål å åpne for undring og refleksjon. Også til denne boka hører digitale ressurser.
Nye
bokstavbok
Turid Fosby Elsness
Nye lesebok
Andre trinn
Nye Zeppelin 2A og Nye Zeppelin 2B (papir- og digitalbøker) med arbeidsbøker
Tredje og fjerde trinn
Bøkene inneholder fire ulike typer tekster: Skjønnlitterære tekster, faktatekster («grønne tekster»), tekster knyttet til emnet tale-, lese- og skriveutvikling («gule tekster»), og tekster knyttet til emnet ordkunnskap og rettskriving («rosa tekster»).
• Skjønnlitterære tekster gir innblikk i andre menneskers tanker og livssituasjon.
• Faktatekster vekker undring og stimulerer nysgjerrighet og utforskertrang.
• «Gule» tekster demonstrerer og oppfordrer elevene til å bruke enkle tale-, lese- og skrivestrategier, strategier som elevene anvender på det øvrige stoffet i bøkene. For første gang introduseres elevene for «nysgjerrigper-metoden», der de formulerer hypoteser, undersøker og trekker konklusjoner», en arbeidsmåte som gjentas og utdypes på 3. og 4. trinn.
• «Rosa tekster» gir kunnskap om ord, rettskriving og setningsoppbygging.
Nye Zeppelin 3. Språkbok og Nye Zeppelin 3. Lesebok (papir- og digitalbøker) med arbeidsbøker
En grundig og gjennomarbeidet undervisning krever struktur og oversikt. Derfor starter alle språkbøkene med en kapitteloversikt og en innholdsfortegnelse basert på emner: «Ordkunnskap og rettskriving», «Grammatikk», «Tekstkunnskap» og «Strategier». I de enkelte kapitlene er det henvisninger til passende lesetekster i lesebøkene.
Nye Zeppelin 4. Språkbok og Nye Zeppelin 4. Lesebok (papir- og digitalbøker) med arbeidsbøker
Gjennom bøkene vil elevene
• møte tekster som utdyper de tverrfaglige emnene «folkehelse og livsmestring», «demokrati og medborgerskap» og «bærekraftig utvikling»
• lese og diskutere skjønnlitterære tekster og faktatekster som inviterer til engasjement, undring og læring, og som gir innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser
• oppfordres til å reflektere over forskjellen mellom bokmål og nynorsk, og mellom norsk og nabospråkene svensk og dansk
• trenes i å se forskjellen mellom meninger og fakta
• holde muntlige presentasjoner og samhandle med andre ved å samtale, diskutere og fortelle
• lære å beherske lese- og skrivestrategier tilpasset formålet med lesingen og skrivingen
• lære om rettskriving
• skrive innenfor et bredt spekter av litterære sjangrer
• lese og lage på papir og digitalt sammensatte tekster som inneholder skrift, bilder, tegninger og tall
• gis et metaspråk som gjør dem i stand til å samtale om grammatikk og teksters oppbygging, og til selv å anvende kunnskapen når de skriver
Som på 1. og 2. trinn er det også på 3. og 4. trinn rikelig med digitale ressurser.
Da gjenstår bare å ønske lærer og elever til lykke med nye Zeppelin-år!
Kjære lærer!
Lærerveiledningen er delt i tre deler. I del 1 ser vi litt på hvordan du kan arbeide med de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og muntlige ferdigheter i Nye Zeppelin 3 Vi ser også på årsplan, kompetansemål, vurdering og hvordan du kan legge til rette for elever med norsk som andrespråk.
I del 2 og 3 får du metodiske tips til arbeidet med henholdsvis Nye Zeppelin 3språkbok og Nye Zeppelin 3 lesebok Du finner et rikholdig utvalg av varierte oppgaver. De fleste kapitlene har en kort innledning med fagstoff læreren kan ha nytte av før arbeidet med kapitlet. Der leseboka har I dybden-kapitler til elevene, vil det også være I dybdenkapitler i lærerveiledningen. Her finner du relevant fagstoff, og tips til litteratur dersom du ønsker å fordype deg i temaet.
Sidene som hører til språkbok og lesebok, er merket med et farget felt i ytterkant. Faksimiler av oppslagene i elevbøkene gjør det lettere for deg å orientere deg i verket.
Noen tekster i leseboka er merket med en stjerne Disse tekstene har en egen lettlesversjon, som du finner på Nye Zeppelin 3 Digital på Aunivers.no. Der finner du også quizoppgaver.
Nye Zeppelin 3–4 Digital på Aunivers.no byr på utdypende stoff til de fleste kapitlene i språkboka. Sidene gir en beriket gjennomgang av modellteksten og temaet, med innlest tekst og interaktive elementer. Her kan læreren modellere arbeidet med tekster oppgaver knyttet til disse. Her er også et stort utvalg ekstraoppgaver til hovedtemaene Ordkunnskap og rettskriving og Grammatikk, kopiark, quizer og lettlestekster.
Språkboka og leseboka ligger som digitalbok, med lydstøtte til modelltekster og fokustekster.
For elevene er det oppgaver til språklige emner, grammatikk, dessuten lesestøtte til utvalgte tekster fra elevbøkene og skriverammer.
Lykke til med et Nye Zeppelin-år!
Hilsen oss som jobber med Nye Zeppelin
Kompetansemål etter 4. årstrinnHvor kan jeg arbeide med dette i Nye Zeppelin 3?
• Lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk
• Samtale om hva tekstene betyr for eleven
• Velge bøker fra bibliotek ut fra egne interesser og leseferdigheter
• Lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære
• Utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk
• Språkboka kapittel 22, 23, 24, 38, 39, 44
• Leseboka side 40–41, 100–101, 102–103, 104–105, 110, 121–127, 128–131,141, 150–152, 175–179
• Holde muntlige presentasjoner med og uten digitale ressurser
Gjennomgående i hele Nye Zeppelin 3, men spesielt i leseboka
• Kombinere ulike uttrykksformer i sammensatte tekster
Gjennomgående i hele Nye Zeppelin 3
• Følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål
Gjennomgående i hele Nye Zeppelin 3, men spesielt i
• Språkboka kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 15, 16, 17, 18
• Leseboka side 8–9, 10–14, 18–19, 20–23, 24–25, 34–35, 50–51, 54–58, 59–65, 66–69, 78–85, 118–120, 155–163
Gjennomgående i hele Nye Zeppelin 3
• Leseboka side 20–23, 58–65, 104–105, 106–109, 110–113, 114–117, 122–127, 133–135, 148–149
• Språkboka kapittel 41, 45
• Leseboka side 70–77, 121, 146–147, 153–154, 164–169
• Språkboka kapittel 14, 20, 33, 34, 40, 41
• Leseboka side 146–149
• Språkboka kapittel 21
• Leseboka side 94–97, 98–99
Kompetansemål etter 4. årstrinnHvor kan jeg arbeide med dette i Nye Zeppelin 3?
• Beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter
• Skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur
• Bruke komma og andre skilletegn i tekster
• Bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster
• Språkboka kapittel 19, 22, 22, 25, 40, 42, 43
• Leseboka side 26–27, 28–29, 30–33, 138–140, 141–145
• Språkboka kapittel 8, 10, 14
• Leseboka side 30–31, 52–53, 86–93
• Språkboka kapittel 9, 10
• Leseboka side 32, 36–38
• Språkboka kapittel 8, 9, 30, 31, 32
• Leseboka side 132–137, 141–145
• Reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre
• Leseboka side 15–17, 114–117
• Sammenligne ord og uttrykk i norsk og andre språk
• Språkboka kapittel 28
• Utforske og samtale om språklig variasjon og mangfold i nærmiljøet
• Språkboka kapittel 6, 26, 35, 36, 37
• Utforske forskjeller og likheter mellom skriving på hovedmål og sidemål
I tillegg til kompetansemålene fra læreplanen:
• Ordkunnskap og rettskriving
• Leseboka side 170–174
• Språkboka kapittel 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 21, 26, 27, 28, 29, 34, 35, 36, 41, 42
Nye Zeppelin 3 språkbok: Innhold fordelt på emner
Noen emner faller inn under flere av kategoriene nedenfor. For eksempel står de fire kapitlene som omhandler skriftlige og muntlige fortellinger (kapittel 22–25) under «Tekstkunnskap» (grønn kolonne). Kapitlene gir imidlertid også eksempler på strategier som hjelper oss når vi forteller eller leser og skriver fortellinger. Disse strategiene står under «Strategier» (i de rosa kolonnene). Det samme gjelder for faktatekstene.
Ordkunnskap og rettskrivingGrammatikkTekstkunnskap
Alfabetet 37
Alfabetisk rekkefølge 36
Dato 60
de og det 22
e for æ 20
Homonymer 141
ng 90
o for å 88
Opphold mellom ord 24
Ord for tid: månedene 96
Ord for tid: ukedagene 93
Punktum 26
Setning 26
Spørreord 66
Spørretegn 29
Stor forbokstav:
• først i setninger 26
• i fornavn og etternavn 32
• i stedsnavn 34
Stum d 120
Stum g 118
Synonymer 144
u for o 122
Utropstegn 29
Adjektiv 105
Setning 26
Substantiv 98
Verb 102
Avslutning 71
Se også Innledning, Midtdel
Avsnitt 12
Bilder 8, 109
Bildetekst 8
Brev 60
Dikt 149, 152
E-post 63
Faktatekster 124, 129, 136, 142
Fortellinger 70, 78, 81, 84
Innledning 71
Jeg-fortelling 70
Midtdel 71
Overskrift 6, 71
Sammensatte tekster 112
Tabeller 43, 50, 75, 82, 83, 88, 137, 139, 146, 148
Strategier
Muntlige strategierLesestrategierSkrivestrategier
Å bruke lytteregler 79
Å bruke fortelleregler 79
Å bruke høytlesningsregler 154
Å bruke regler for muntlig presentasjon 142
Å fortelle med utgangspunkt
i hvem-, hvor-, når-, hva-, og hvordan- spørsmål 82
Før vi leser
Å bruke BOI (bilder, overskrift, innledning) 8
Å lage VØL-skjema 56
Mens vi leser
Å finne viktige ord i avsnitt 12
Å gjenfortelle innholdet
i avsnitt 12
Etter at vi har lest
Å gjenfortelle 12
Å lage spørsmål til teksten med
• spørreord 126
• sant/usant-svar 126
• flervalgssvar 131–132
Å lage tankekart 44
Å skrive leselogg 14
Før vi skriver
Å lage tankekart for å strukturere stoffet 44
Å skrive med utgangspunkt
i hvem-, hvor-, når-, hva- og hvordan-spørsmål 85
Å skrive med utgangspunkt
i viktige ord 137
Mens vi skriver
Å bruke LDS (Les – Dekk til –Skriv) når vi staver 18
Etter at vi har skrevet
Å bruke sjekkliste 139
Å lage tankekart 47
Nye Zeppelin 3: sammenhengen mellom språkbok og lesebok
Her ser vi hvordan språkbok, lesebok og arbeidsbøker kan brukes sammen. Tallene refererer til sider i de aktuelle bøkene.
Språkbok1 Før vi leser 62 Mens vi leser 103 Etter at vi har lest 13 4 Slik bruker vi språkboka 16
Arbeidsbok språkbok 4–56–78–9
LesebokSommerminner 8Modige Malala 10Den nye eleven 15
5 Å stave med LDS 18
Mer om å skrive leselogg 18 Dannis lykkelige liv 19 Egil og pappa treffer elgen 20
Arbeidsbok lesebok 4–56–78–910
Språkbok6 Lureord: ord med e for æ 20 7 Lureord: de og det 228 Opphold mellom ord 249 Setning, stor forbokstav, punktum 26
Arbeidsbok språkbok 10111213
LesebokTenke tanker 24 Må, må, må 26 Brunsneglen 28Lim 30 Vi leker med ord 31 Gåter 32
Arbeidsbok lesebok 1112–131415
Språkbok10 Spørretegn og utropstegn 29 11 Stor forbokstav i fornavn og etternavn 32
12 Stor forbokstav i stedsnavn 34 13 Alfabetisk rekkefølge 36
Arbeidsbok språkbok 14151617–19
LesebokHvordan leser vi? 34 Mias bod 36 La meg gjette hva du heter 39 Hva heter du? 40
Tenk deg at det går an 42Fakta-alfabetregle 44 Vi leser høyt 50 Futharken 51
Arbeidsbok lesebok 16–1718–1920–2122–23
Språkbok14 Å skrive på tastatur 4015 Tankekart 4416 Tabeller 5017 Å søke på internett 52
Arbeidsbok språkbok 20–2122
LesebokLille Mille som bare ville spille 52 Stonehenge – en kalender av stein? 54 Titanic – skipet som ikke kunne synke 59
Leseroller 66 Den forunderlige hjernen 68 Kon-Tiki 70
Arbeidsbok lesebok 24–2526–27
Språkbok18 VØL-skjema 5619 Brev 6020 E-post 6321 Å lage spørsmål med spørreord 66
Arbeidsbok språkbok 23–2526–27
LesebokIda 78 Fossilene forteller 82 Brevet 84Verdensarven vår 86 E-post fra Alta 88 Vi spør om dyr 94 Joel blir forelsket 98
Arbeidsbok lesebok 28–2930–3132
Språkbok22 Fortellinger 7023 Å lytte og fortelle 7824 Å lage muntlige fortellinger 81 25 Å skrive fortellinger 84
Arbeidsbok språkbok 28–2930–31
LesebokFortellinger fra gamle dager 100 Derfor har dyrene forskjellig hale 102
Hans Majestet Kongen 104
Kaja, Stine og sjokoladetyvene 106 Prinsessen på erten 110
Arbeidsbok lesebok 3334–3536–3738–39
Språkbok26 Lureord: ord med o for å 88
27 Lureord: ord med ng 9028: Ord for tid: ukedagene 9329 Ord for tid: månedene 96
Arbeidsbok språkbok 323334–3536–37
LesebokPappa og den fremmede dama 114 Hoggormen 118
Menneskene og naturen 121 Da Tor mistet hammeren sin 122 Slik fikk vi årstider 128
Arbeidsbok lesebok 40–4142–4344–4546–47
Språkbok30 Substantiv 9831 Verb 10232 Adjektiv 10533 Å lese bilder 109 34 Sammensatte tekster 112
Arbeidsbok språkbok 38–3940–4142–4344–46
LesebokHva spiser spøkelser for noe? 132 Hytta og de store guttene 133 Gunn 136 Ville Wilma blir storesøster 138
Arbeidsbok lesebok
141 Ella og globusen 142 Edvard Munch – Norges mest berømte maler 146 Da vi fikk kameraer
Arbeidsbok språkbok
LesebokHeksene
Arbeidsbok lesebok 5354–5556–57
Språkbok39
Arbeidsbok språkbok
LesebokGjøken
Arbeidsbok lesebok
Nye
Zeppelin 3: Forslag til årsplan
Planen gir et forslag til planlegging av skoleåret. Den må tilpasses skolens ferier. Fargene refererer til hovedområdene i Nye Zeppelin 3 språkbok: «Ordkunnskap og rettskriving», «Grammatikk», «Tekstkunnskap» og «Strategier». Forslag til årsplan på bokmål og nynorsk ligger også på Nye Zeppelin 3 Digital på Aunivers.no.
Høst
UKESPRÅKBOKALESEBOKAFOKUS
33 1 Før vi leserSommerminnerLære å bruke BOI
34 2 Mens vi leserModige MalalaGjenfortelle og finne viktige ord i avsnitt. Egner seg til tverrfaglig arbeid
35 3 Etter at vi har lest
4 Slik bruker vi språkboka
36 5 Å stave ord med LDS
6 Lureord: Ord med e for æ
Den nye eleven I dybden: Mer om å skrive leselogg Dannis lykkelige liv
Egil og pappa treffer elgen
Tenke tanker Må, må, må
Arbeide med leselogg
Lære strategier for rettskriving
37 7 Lureord: de og det BrunsneglenArgumentere og reflektere
38 8 Opphold mellom ord
9 Setning, stor forbokstav og punktum
Lim Vi leker med ord Gåter
39 10 Spørretegn og utropstegnI dybden: Hvordan leser vi? Mias bod
40/41 11 Stor forbokstav i fornavn og etternavn
12 Stor forbokstav i stedsnavn
La meg gjette hva du heter Hva heter du?
Tenk deg at det går an
42 13 Alfabetisk rekkefølgeFakta-alfabetregle
I dybden: Vi leser høyt Futharken
14 Å skrive på tastaturLille Mille som bare ville spille (bm) / Vesle Nesle ville berre spele (nyn)
Arbeide med gåter, vitser og lek med ord
Øve på intonasjon i setninger Velge lesemåte ut fra formål
Samtale om navn. Hvordan fikk du navnet ditt?
Øve på alfabetet og systematisering
Arbeide med pc og digitale ferdigheter
43 15 TankekartStonehenge – en kalender av steinForberede seg til videre arbeid med faktatekster. Egner seg til tverrfaglig arbeid
44 16 TabellerTitanic – skipet som ikke kunne synkeForberede seg til videre arbeid med faktatekster. Egner seg til tverrfaglig arbeid. Lesebokteksten er innholdsrik
45 17 Å søke på internettI dybden: Leseroller
Den forunderlige hjernen Kon-Tiki Øve digitale ferdigheter
46 18 VØL-skjemaIda Fossilen forteller
Øve inn læringsstrategier
47 19 BrevBrevetSkrive kommunikative tekster
48 20 E-postVerdensarven vår E-post fra Alta
49 21 Å lage spørsmål med spørreordVi spør om dyr Joel blir forelsket
Skrive kommunikative tekster Øve digital kompetanse
Lære spørreordene: skrivemåte og bruk Lage spørsmål til tekst
UKESPRÅKBOKALESEBOKAFOKUS
1 22 FortellingerFortellinger fra gamle dagerLære om fortellingens oppbygging i innledning, midtdel, avslutning Jeg-fortelling
2 23 Å lytte og fortelle
24 Å lage muntlige fortellinger
Derfor har dyrene forskjellig hale
Hans majestet kongen
Kaia, Stine og sjokoladetyvene (bm) / Julia huskar (nyn)
Bruke tankekart under lesing Gjenfortelle
Svare på hvem-, hvor-, når-, hva- og hvordanspørsmål
3 4 25 Å skrive fortellingerPrinsessen på ertenBruke spørsmål og tabell som skriveramme til fortelling Gjøre skuespill om til fortelling
5 26 Lureord: ord med o for å
27 Lureord: ord med ng
Pappa og den fremmede dama Hoggormen
6 28 Ord for tid: ukedageneMenneskene og naturen
Da Tor mistet hammeren sin
Lære noen regler for rettskriving Bruke VØL-skjema
Lære navnet på ukedagene og bakgrunnen for dagenes navn
Lese om norrøn mytologi
7 29 Ord for tid: månedeneSlik fikk vi årstiderLese om gresk mytologi
8/9 30 SubstantivHva spise spøkelser for noe?
Hytta og de store guttene (bm) / Tonje Glimmerdal (nyn)
10 31 VerbGunn
Ville Wilma blir storesøster
11 32 AdjektivNikolai
Ella og globusen
12 33 Å lese bilder
34 Sammensatte tekster
13 35 Lureord: Ord med stum g
36 Lureord: ord med stum d
Edvard Munch Da vi fikk kameraer
Heksene
David skater (bm) /
Teo skårar mål (nyn)
Lære om grammatikk: ordklasser Skrive lister
Lære om grammatikk: ordklasser Reflektere og argumentere om personer i tekst
Lære om grammatikk: ordklasser
Letelese Gjenfortelle
Lære begreper for å beskrive
Egner seg til tverrfaglig arbeid
Lære noen regler for rettskriving
Samtale om barnelitteratur
Samtale om egne interesser
14 37 Lureord: ord med u for oEn kenguru fortellerLære noen regler for rettskriving
15
Bruke VØL-skjema
38 Å forstå faktateksterSkjeletterForklare hva en faktatekst er
Kunne forstå faktatekster
Lage sant/usant-oppgaver
Lage spørsmål med spørreord
16 39 Mer om å forstå faktatekster
To planeter og en stjerne
17 18 40 Å skrive faktatekster En brennmanet
Beveren
41 Å presentere faktatekster
19 20 42 Synonymer: ord som betyr det samme
43 Homonymer: samme ord, men ulik betyding
21 22 23 44 Dikt
45 Å skrive dikt, å lese dikt høyt
Oppsummering av året
GjøkenLese faktatekster med ulik oppbygging
Bruke spørsmål med flere valg
Bruke VØL-skjema
Bruke ulike høytlesingsmetoder
Viktige dager
I dybden: Bokmål og nynorsk
Teo skårar mål (bm) / På benken (nyn)
I dybden: Å skrive dikt
Smaken av pølse
Sommer, sommer
Finne viktige ord i en faktatekst
Bruke tabell som skriveramme for faktatekster
Lære om høytider i ulike deler av verden
Øve på å presentere tekst
Øve på å gi respons til medelever
Utvikle ordforråd og ordkunnskap
Variere ordbruk i tekst
Lese tekster på begge målformer
Sammenlikne bokmål og nynorsk
Samtale om tekst
Sammenlikne dikt med andre sjangere
Kunne skrive egne dikt
Kunne lese dikt høyt
Nye Zeppelin 3:
Grunnleggende ferdigheter
Nye Zeppelin 3 består av en språkbok og en lesebok med tilhørende arbeidsbøker samt digitale komponenter og lærerveiledning. Språkboka er utgangspunkt for undervisningen. Til de enkelte tekstene i språkboka er det knyttet tekster i leseboka, der elevene får trent på det de har lært i språkboka. I Nye Zeppelin 3 finner du et variert utvalg av tekster. Noen av tekstene kommer også i en lettlesversjon. Disse ligger på Nye Zeppelin 3 Digital
Oppgavene i Nye Zeppelin 3 er differensierte. De fleste elevene vil mestre de røde oppgavene, mens de gule er ment for elever som er klare for litt større utfordringer eller har behov for mer arbeid der og da. I Zeppelin leseserie finner dere mange differensierte lesetekster. Bøkene har en oversiktlig og forutsigbar layout. Når de samme momentene går igjen, blir det lett for elevene å orientere seg i verket og finne fram til blant annet fokustekster og oppgaver.
Nye Zeppelin 3 er utarbeidet etter justeringen av Kunnskapsløftet i 2013. De grunnleggende ferdighetene som vektlegges i Kunnskapsløftet, er:
• å kunne lese
• å kunne skrive
• muntlige ferdigheter
• å kunne regne
• digitale ferdigheter
Norskfaget har et ekstra ansvar for opplæring i lesing, skriving og muntlige ferdigheter, men alle de fem ferdighetene blir behandlet i norskfaget.
I Nye Zeppelin 3 møter elevene sammensatte tekster med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk. Elevene får trening i å hente ut informasjon fra disse, og i å tolke, reflektere over og skape mening av denne informasjonen. Flere av arbeidsoppgavene gir elevene trening i å lage og tolke ulike tabeller og grafiske framstillinger. Slik øver elevene på den grunnleggende ferdigheten å kunne regne i arbeidet med Nye Zeppelin 3
I Nye Zeppelin 3 legger mange arbeidsoppgaver vekt på digitale ferdigheter. Barna skal lære å bruke digitale medier både til å finne informasjon og til å behandle denne, men også til å skape egne tekster i ulike formater. Elevene øver på å bruke tastatur, skrive e-post og finne informasjon på egnede sider, og de blir kjent med grunnleggende funksjoner i vanlige digitale verktøy. Gjennom hele lærerveiledningen vektlegger vi viktigheten av at læreren modellerer. Tenk høyt når du bruker digitale verktøy i klasserommet. Forklar hva du gjør ved å bruke adekvate faguttrykk. Kanskje kan elevene etter hvert være med på å forklare hva man må gjøre når man lagrer, velger skrifttype osv.? Når du bruker Nye Zeppelin 3 tavle, modellerer du også hvordan digitale hjelpemidler er en ressurs i en moderne hverdag.
Å KUNNE LESE
LK20 sier:
Det innebærer å kunne lese reflektere over og å beherske lesestrategier i å kunne lese. av å kunne lese i norsk går den grunnleggende avkodin-
«Å kunne lese i norsk innebærer å lese både på papir og digitalt. Det innebærer å kunne lese og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa, å beherske lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk. Lesing i norsk innebærer også å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer. Norsk har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne lese. Utviklingen av å kunne lese i norsk går fra den grunnleggende avkodingen til å lese, tolke og reflektere over tekster i ulike sjangre, for ulike formål og av ulik lengde og kompleksitet. Den første leseopplæringen skal foregå på elevens hovedmål.»
Etter hvert som samfunnet utvikler seg, oppstår det nye krav til den enkeltes leseferdigheter. Kravene til lesekompetanse blir høyere og mer mangfoldige, og den må utvikles kontinuerlig i møte med stadig mer avanserte tekster. Tekstmengden i samfunnet er økende, og det stilles krav til at leseren kan finne fram til relevante opplysninger og til å bruke, tolke eller vurdere den informasjonen som er tilgjengelig (Roe 2014 s. 11).
På 3. trinn har de fleste elever lært seg å lese, men nivået på leseferdighetene vil variere mye. Tidligere har man antatt at elevenes leseforståelse vil «komme av seg selv» med mengdetrening, men forskere viser nå til at elever som får systematisk leseopplæring også etter at de har knekt lesekoden, utvikler seg til bedre lesere enn elever som ikke får det (Roe 2014 s. 12).
I denne systematiske leseopplæringen vil noen momenter være ekstra sentrale: lærerens modellering, fokus på lesestrategier og metakognitive ferdigheter, begrepsforståelse og gode avkodingsferdigheter.
Til hvert kapittel er det foreslått leseoppdrag som fokuserer på ulike sider ved det å lese. Oppdragene kan brukes på skolen eller som hjemmearbeid.
Å modellere
Læreren er den viktigste ressursen i elevenes læringsprosess. Læreren må modellere ved å tenke høyt, ved å bruke fagterminologi som passer for alderstrinnet, og må gjennom engasjement i arbeidet oppmuntre elevene til å være aktive i egen læring. Læreren bør modellere både ved å lese tekster høyt med innlevelse, flyt og god intonasjon, men også ved å vise hvordan han/hun aktivt bruker strategier for å bedre sin egen forståelse av teksten. Undersøkelser utført av amerikanske og engelske forskere viser at elever som har særlig god framgang, ofte har lærere som hele tiden samtaler om tekstene og modellerer arbeidet. Bruk god tid på arbeidet med tekster, og vis sammenhengen mellom lesing, skriving og samtale. Bruk Nye Zeppelin 3 tavle i arbeidet med tekst. Her finner du lydstøtte til de fleste modelltekster, fokustekster og leseboktekster. Når teksten vises på digital tavle, blir det lettere for elevene å orientere seg på samme sted i teksten.
Begrepet reading apprenticeship viser til at læreren er mester og elevene er lærlinger. Ved at de gjentatte ganger ser og hører hvordan læreren velger og bruker strategier i sin lesing, vil elevene selv etter hvert bli i stand til å gjøre det samme (Roe 2014 s. 82).
Lesestrategier
I Nye Zeppelin 3 blir elevene kjent med strategier de kan bruke før, under og etter lesing. Denne inndelingen er sentral i hele verket, og dere møter ordene før vi leser, mens vi leser og etter at vi har lest både i språkboka og leseboka. Forskning viser at elevene både forstår og husker innholdet i en tekst bedre når de må omforme stoffet og presentere det (Pearson og Fielding, 1991). Omforming og presentasjon kan skje både skriftlig og muntlig.
Eksempler på lesestrategier som elevene møter i Nye Zeppelin 3, er:
FØR – å bruke BOI
– å skrive tankelogg
– å lage VØL-skjema
UNDER – å finne viktige ord i et avsnitt
– å gjenfortelle innhold i et avsnitt
– «når jeg ikke forstår»
– å korlese, veksellese, ekkolese
ETTER – å gjenfortelle
– å lage spørsmål til teksten
– å lage tankekart
– å skrive leselogg
– å bruke leseroller
Målet er at elevene skal være aktive i sin egen læring, og at de skal bli i stand til å velge strategier som egner seg i forhold til teksten og formålet med lesingen.
For å kunne velge rett strategi trenger elevene å vite formålet med lesingen. Lesehjulet under kan du bruke i metakognitive samtaler om lesing: Hvorfor skal vi lese denne teksten? Hvilken nytte kan du ha av denne teksten? Hva tror du at du kan lære av teksten? Kan teksten ha flere formål –kan den gi både læring og gode leseopplevelser?
Når elevene sammen med læreren er blitt enige om formålet med lesingen, kan de også være med på å velge hvordan teksten kan leses, og hvilke strategier som egner seg. Her er det igjen viktig at læreren modellerer og viser hvilke lesemåter som egner seg. Når elevene gjentatte ganger har sett og hørt læreren modellere sine valg i arbeidet med en tekst, vil de etter hvert kunne velge gode lese- og arbeidsmåter. Å være med på å velge er viktig for motivasjonen for og ønsket om å lære. Reelle og meningsfulle valgmuligheter gir bedre motivasjon og større arbeidsinnsats (Bråten 2007 s. 225).
Dybdelæring
I NOU 2015:8, Fremtidens skole, er begrepet dybdelæring fremhevet: «Å lære noe grundig og med god forståelse forutsetter aktiv deltakelse i egne læringsprosesser, bruk av læringsstrategier og evne til å vurdere egen mestring og framgang.» (s. 16, med våre uthevinger).
Når du setter fokus på strategier i arbeidet, hjelper du elevene til å relatere nye ideer og begreper til tidligere kunnskap og erfaringer. Elevene får også organisert sin egen kunnskap, og de kan reflektere over egen forståelse og læringsprosess. Dette ser vi nærmere på i avsnittet om vurdering.
For å oppnå dybdelæring må elevene delta aktivt i undervisningen. En arbeidsmåte som fremmer dette, er læresamtale. Begynn med at elevene får anledning til å aktivere egne førkunnskaper og reflektere rundt egne ønsker om læring. Elevene kan enten tenke stille i tjue sekunder, eller de kan tenkeskrive i ett–to minutter. Tenketiden må uansett avgrenses, slik at alle har mulighet til å være konsentrerte hele tiden. Tenkeskriving er personlig og skal ikke rettes. Her er alt rett! Etter individuell tenking/tenkeskriving kan elevene snakke med sin læringsvenn og merke seg innspill fra han/henne. Elevene kan også vandre i klasserommet i et gitt tidsrom og spørre og forklare for hverandre. Her kan det være lurt å styre samtalene for eksempel ved at guttene snakker med jentene, eller at de som sitter på én side av klasserommet, snakker med de som sitter på den andre siden. Læreren er med i samtalene ved å gå rundt og lytte, modellere og gi tips og innspill til hvordan samtalene kan drives framover. Etter denne runden kan tankene oppsummeres i plenum. Dette kan gjøres på flere måter. Plenumsrunden kan gjennomføres kun muntlig, eller innspillene kan noteres i ulike former for notater og skjemaer (tokolonnenotat, VØL-skjema, venndiagram, tankekart osv.), eller elevene kan feste selvklebende lapper på tavla.
Nå skal jeg… lese for å gjøre
lese for å lære lese for å oppleve
Når elevene får tid til å tenke individuelt og får mulighet til å motta innspill fra medelever, skaper man et klima hvor alle har noe å bidra med, og hvor alle kan støtte hverandre. Bruk spørsmål som åpner for at man kan bruke en læringsvenn som ressurs: Hva tenkte dere om dette? Hva tror du skjer videre? Når spørsmålene stilles til et læringspar i stedet for til enkeltelever, skaper man trygghet. Når spørsmålene handler om å tro, kan ingen svar bli feil.
Lesehjulet er utarbeidet av Gerd Fredheim, etter en idé fra Skøyen skole i Oslo.
Begrepet læringsvenn er mye brukt i Nye Zeppelin 3
Læringsvennene bør være bestemt av læreren og byttes flere ganger i året. Sett sammen læringsvennepar som utfyller hverandre. Når du bytter læringsvenner, er det en god idé å bruke litt tid på bli-kjent-oppgaver som spill eller andre aktiviteter. Bruk av læringsvenner i klasserommet øker elevenes muligheter for å være aktive i egen læring.
Ordkunnskap og begrepsforståelse
Treffer vi på for mange ord vi ikke forstår, mister vi tråden i lesingen, og dermed reduseres også motivasjonen. I faktatekster kan elevene ofte møte ukjente ord, iblant også i skjønnlitterære tekster. En av strategiene elevene lærer i Nye Zeppelin 3, er å stoppe opp når de ikke forstår et ord. En god leser har god metakognitiv bevissthet og overvåker egen lesing ved å spørre: Har jeg forstått det jeg leste nå? Det krever trening og modellering fra læreren for at elevene skal mestre denne strategien.
Vi har derfor utarbeidet en ordbankplakat som du kan bruke i arbeidet med ord og tekst. I mange av kapitlene i språkboka og leseboka møter elevene på en ordbank. Her finner de ord som ikke er vanlige i elevenes dagligtale, ord som er viktige for leseforståelsen, og ord som har en spesiell skrivemåte. Ordene kan skrives på selvklebende lapper og festes på plakaten. Be elevene velge flere ord de mener passer på plakaten, og sett også dem opp. Be elevene forklare hvorfor de vil ha et ord med i ordbanken. Det kan være at de ikke forstår hva ordet betyr, at det er viktig for å huske innholdet i teksten, eller at man må merke seg skrivemåten, for eksempel at ordet har dobbeltkonsonant, stumme bokstaver eller annet. Ordbanken finner du også i Nye Zeppelin 3 Digital. Her kan du fokusere på ett ord om gangen og bruke det i setninger, forklare hva ordet betyr osv.
Når dere arbeider med ord på denne måten, øver dere også opp avkodingsferdigheter og automatisering. Selv om den første leseopplæringen er gjennomført for de fleste av elevene når de kommer til 3. trinn, må vi ikke la være å fokusere på avkoding og ordkunnskap. Øystein Anmarkrud sier: «Gode avkodingsferdigheter bidrar til at leseren ikke trenger å bruke så mye oppmerksomhet på den tekniske siden av lesingen, og at han eller hun derfor kan gi forståelsen av teksten mer oppmerksomhet» (Bråten 2007 s. 223).
Arbeid med avkoding og autentisk lesing bør gjøres naturlig som én og samme aktivitet. Tenk høyt om lydering, helordslesing, grammatikk og rettskrivingsregler, lesestrategier og skrivestrategier.
Tilpasset leseopplæring
I Nye Zeppelin 3 Digital finner du lettlesversjoner av flere tekster. Lettlesversjonene ligger som kopiark. I metodisk del til de fleste kapitler finner du tips til ytterligere forenkling av arbeid med tekst og lesing. Noen av disse tipsene er:
• kopiere tekstene opp i større format
• la elevene skrive rett på kopiene og klippe dem fra hverandre for å konsentrere seg om én del av gangen
• bruke digitalboka med lydstøtte
• bruke oppgaver fra Nye Zeppelin 3 Digital. Disse er varierte og gir god visuell støtte
• bruke spill og ordkort
• holde fokus på arbeid med avkoding også på 3. trinn
Mange av arbeidsmåtene som er nevnt i avsnittet om Norsk som andrespråk, kan brukes til andre elever som strever med lesing.
Skap rom for lesing og leselyst!
Gi elevene tid og rom for egen lesing. Elevene bør ha en selvvalgt bok i tillegg til tekstene i lærebøkene. Sett av tid, helst hver dag, til individuell lesing. Når elevene leser, kan læreren gå rundt og høre på elevenes lesing og gjerne notere noen stikkord om lesekompetansen. Det er en fordel om du velger ut enkelte områder som du fokuserer på i perioder. Disse områdene kan være elevenes målretting, leseforståelse, valg av lesestrategier, avkodingsferdigheter eller ordforråd. Les også høyt for elevene, og la dem få innblikk i en variert litteraturverden.
Skriving er et verktøy for…
LK20 sier:
«Å kunne skrive i norsk er å kunne seg i et bredt Det
beherske ging av tekster. Å skrive er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norsk å
av å kunne skrive i norsk går fra den grunnleggende skriveopplæringen til å planlegge, formål,
«Å kunne skrive i norsk er å kunne uttrykke seg i et bredt utvalg skjønnlitterære og sakpregede sjangre. Det innebærer å utvikle personlige skriftlige uttrykksmåter og å beherske skrivestrategier, rettskriving og oppbygging av tekster. Å skrive er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norsk har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne skrive. Utviklingen av å kunne skrive i norsk går fra den grunnleggende skriveopplæringen til å planlegge, utforme og bearbeide tekster i ulike sjangre og tilpasset formål, medium og mottaker. Skriving i norsk innebærer å uttrykke seg med en stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål. Den første skriveopplæringen skal foregå på elevens hovedmål.»
I likhet med lesekompetanse vil barnas skrivekompetanse variere mye på 3. trinn. Legg opp til en skriveundervisning som favner alle elevene, enten de trenger mye støtte og veiledning, skriver tekster selvstendig eller befinner seg et sted midt imellom. Uansett nivå er det viktig at elevene oppfatter skrivingen som nyttig, og at teksten har et formål og en mottaker. Noen tekster har autentiske mottakere, andre har oppdiktede mottakere for anledningene, mens andre igjen produseres for å reflektere og systematisere egne tanker og læring. Bruk elevenes tekster og gi skrivingen en meningsfull kontekst. Dette gjør du ved å sette av god tid til skrivingen. Planlegg skrivingen sammen med elevene, og la dem presentere tekstene for andre. Å skrive er å kommunisere.
Å modellere
Skriving kan ha mange formål. Vis dette ved å skrive sammen med elevene. Jobb dere gjennom de ulike fasene i skriveprosessen, og vis hele tiden elevene hvordan du tenker, både når det gjelder innhold, form og formål med skrivingen.
Tenkeskriving er et redskap til refleksjon, aktivering av førkunnskaper og metakognitiv systematisering av kunnskap og tanker. Tenkeskrivingen skal ikke rettes. Den er mest virkningsfull når den har en begrenset tidsramme, slik at den blir overkommelig for alle. Elevene kan notere stikkord eller hele setninger. De kan tegne dersom det er vanskelig å skrive. Også her er det viktig at læreren modellerer. Sett deg ned og skriv du også!
Dialoger om tekst er en viktig del av lærerens modellering. En lærer som er grunnleggende interessert i elevens tekst, skaper motivasjon, forventning og tiltro til egen kompetanse.
… å tenke, å lære og tilegne seg kunnskap, å reflektere, å systematisere kunnskap.
… å dokumentere at elevene har forstått.
… å kunne presentere, kommunisere og bruke språket til å formidle.
Fra Iversen og Otnes: Å lære å skrive (2016). Bearbeidet.
Skriverammer og strategier I likhet med lesing bør skrivearbeidet deles inn i arbeid før, under og etter skriving. Yngre skrivere trenger mye modellering, og vi anbefaler at du gjør mye av dette arbeidet sammen med elevene.
Før skriving: aktivere førkunnskaper, finne informasjon om temaet, planlegge skriving med skriverammer (tabeller, tankekart, tokolonnenotat osv.).
Under skriving: bruke skriverammer, læreren gir støtte i skriveprosessen ved å gi gode innspill som driver prosessen framover, og ved å vise til modelltekster.
Etter skriving: vurdere teksten opp mot kriterier som er avtalte på forhånd, presentere teksten på ulike måter.
Når elevene skal skrive egne tekster, bør dere dele opp arbeidet. Skal dere skrive fortellinger, bør alle først skrive innledningen. Så snakker dere om innledningene og kontrollerer at alle har fått med seg det de bør ut fra skriverammene. Deretter skriver dere midtdelen. Gå gjennom denne før elevene begynner på avslutningen. Dersom elevene skriver på pc, er det lettere å bearbeide tekstene underveis. Fortell gjerne at forfattere også skriver tekstene sine om igjen, ofte mange ganger, før de er fornøyd med resultatet.
Merk at fasene kan gå over i hverandre. Skriving er ikke en lineær prosess hvor det ene alltid følger etter det andre. Modellen på neste side viser hvordan fasene henger sammen. I møte med elevene på 3. trinn forenkler vi disse fasene til de tre overskriftene FØR, UNDER og ETTER skriving.
sidemål
•planlegge
•idemyldre
•lese
•samle stoff
•tenkeskrive
•bestemme
sjanger og mottaker
skissererevidere
•lage utkast
•tenkeskrive
•legge til
•slette
•omorganisere
•revurdere
•omformulere
Respons, samarbeid, egenvurdering
Rekursive skriveprosesser. Fra Iversen og Otnes: Å lære å skrive (2016).
Det finnes skriverammer til fortelling og faktatekst som kopioriginaler på Nye Zeppelin 3 Digital. Både på den digitale tavla og på elevnettstedet finner du generatorer som kan motivere og inspirere til skriving.
Arbeidsmåter i arbeid med skriving I oppslagene i metodisk del finnes mange ulike skriveoppgaver som gir elevene trening i å bruke strategier og velge skrivemåte ut fra formål og mottaker. Merk at de yngste elevene vil ha lettest for å finne sin skriveridentitet når de kan skrive for kjente mottakere.
Forlag nevnes flere ganger som metode i metodisk del av denne lærerveiledningen. Det kombinerer skriving som prosess med et tydelig formål og fører til en lekpreget læringsaktivitet. Lærer og elever går inn i roller: Læreren er forlagssjef, og elevene er forfattere. Elevene produserer bøker, ofte etter et oppdrag som forlagssjefen bestemmer. Bøkene skrives på brettede papirark og samles i mapper. Husk å datere dem! Mal til bøker finnes som kopioriginal i lærerens nettressurs. Forlagssjefen har en fast plass i klasserommet hvor elevene kan komme for å få veiledning og tips til språkvask. Når bøkene er godkjent av forlagssjefen, bindes de inn med tapet eller annet tykt papir. Læreren samler inn en bok fra hver elev med jevne mellomrom. Dette er god dokumentasjon på elevenes skriveutvikling, og bøkene viser læreren hva elevene trenger veiledning i. Vanlige feil som læreren merker seg at flere elever sliter med, kan diskuteres i plenum. Lag ordplakater med ordene som elevene har hyppige feil i. Forlagsarbeidet kan avsluttes med høytlesing i hel klasse eller grupper. Elevenes tekstskaping kan ta utgangspunkt i det meste som elevene er opptatt av eller tenker på i løpet av en dag: – Elevene kan være eksperter og skrive om noe de kan mye om, for eksempel en fritidsaktivitet eller om sin egen familie. – Elevene kan spille natur- eller samfunnsvitere og skrive om emner de synes er spennende.
– Tekstene kan ta utgangspunkt i hovedpersoner fra bøker.
•korrigere
•«flikke»
•«polere»
•«språkvaske»
•gjøre estetisk
•publisere
•dele med den intendente leseren
– Læreren kan lese en bok eller en fortelling uten å avsløre slutten. Elevene skriver fortellingen ferdig.
– Elevene kan la seg inspirere av sjangertrekk i bøker og tekster med tydelige mønstre, for eksempel Den lille larven Aldrimett
– Elevene kan bruke BOI på en tekst og skrive den slik de tror den kan være.
Elevene kan skrive om alt! Ha metakognitive dialoger der dere diskuterer sammenhengen mellom innhold, form og formål. Hvordan bør vi skrive for å få fram det vi vil si til de som skal lese eller lytte til vår tekst? Husk å bruke læresamtalen!
Tilpasset skriveopplæring
I Nye Zeppelin 3språkbok og lesebok finner du differensierte oppgaver. Oppgavene som er merket med rødt, vil de fleste elever mestre. Oppgaver som er merket med gult, gir større utfordringer og mer arbeid til dem som trenger det. Oppgavene i arbeidsbøkene har mer visuell støtte og kan være lettere å forstå for en del elever.
Et annet viktig moment er skriverammer. Elever som strever med å komme i gang med skriving, kan ha god nytte av at læreren utarbeider skriverammer som tankekart og tabeller sammen med dem. Nye Zeppelin 3 Digital har skriverammer for ulike typer tekster som elevene skal arbeide med i løpet av året.
På www.skrivesenteret.no finnes et rikt utvalg av undervisningsopplegg og tips til arbeid med skriving i skolen.
MUNTLIGE FERDIGHETER
LK20 sier:
i norsk er å kunne samhandle med andre å fortelle samtale. Det innebærer å bruke retoriske å
og framføre ulike muntlige presentasjoner tilpasset
av av i norsk går tidlig samhandling i lek og
«Muntlige ferdigheter i norsk er å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale. Det innebærer å bruke retoriske ferdigheter og å uttrykke seg hensiktsmessig i ulike spontane og forberedte kommunikasjonssituasjoner, inkludert å kunne planlegge og framføre ulike typer muntlige presentasjoner tilpasset mottakerne. Norsk har et særlig ansvar for utviklingen av muntlige ferdigheter. Utviklingen av muntlige ferdigheter i norsk går fra tidlig samhandling i lek og faglige aktiviteter til å bruke det muntlige språket stadig mer presist og nyansert i ulike norskfaglige samtaler og presentasjoner.» nn med å finne Irak på kartet og tegne det irakiske flagget.
Å gi muntlig respons krever klare regler og tydelig modellering av læreren. Øv på å finne positive måter å gi hverandre tilbakemelding på.
Et grep som bidrar til mer aktivitet i klasserommet og tryggere læringsklima for alle, er bruk av læringsvenn og læresamtale. I stedet for håndsopprekning kan dere ha strimler eller ispinner med elevenes navn på. Trekk hvem som skal svare. Dette forutsetter at elevene har fått tenketid og mulighet til å rådføre seg med en læringsvenn på forhånd. I et trygt læringsklima er det rom for å prøve seg fram, og med en læringsvenn ved sin side kan alle komme til orde med sine tanker, ideer og synspunkter.
flagget
I Nye Zeppelin 3 er det lagt vekt på oppgaver som setter fokus på
– å fortelle
– å lytte
– å argumentere
– å reflektere
– å presentere
Elevene får trening i å presentere på en tydelig og formålstjenlig måte, og de får trening i å forberede seg til å holde en presentasjon. I metodisk del i denne lærerveiledningen
finner du mange tips til muntlige aktiviteter som trener dette. I Nye Zeppelin 3 Digital finner du interaktive oppgaver som inspirerer til muntlig aktivitet.
I arbeidet med tekst, både elevenes egne arbeider og andre tekster, blir lærerens muntlige modellering svært viktig. Anne Håland skriver i boka Dialogar om tekst om dialogisk undervisning (Håland, 2007, s.35). Den har tre kjennetegn: – autentiske spørsmål som oppfordrer elevene til å tenke selv og ikke bare reprodusere gitte svar – gjenopptaking av elevsvar, for eksempel ved å bake det inn i et oppfølgingsspørsmål. Ved å gjenoppta elevsvar viser man at man er oppmerksom på svaret og ønsker å forsterke det – høy verdsetting av elevenes innspill viser at eleven har sagt noe viktig som det er verdt å gå videre med. På denne måten verdsetter læreren også eleven
Regler for den som forteller:
– Se på dem du snakker til.
– Snakk høyt og tydelig.
– Snakk langsomt.
– Ikke fortell alt, det tar for lang tid!
for den som forteller: dem du snakker til tydelig langsomt – Ikke fortell alt, det tar
Vi øver også på å være gode lyttere. Å vise respekt og anerkjennelse for den som snakker, er en forutsetning for at elevene skal føle seg trygge og kunne bidra muntlig i klasserommet.
Regler for den som lytter:
– Se på den som snakker.
– Hør godt etter hva som blir sagt.
– Ikke avbryt den som snakker.
– Ikke le av den som snakker.
– Se den som snakker – Hør etter hva som blir sagt – Ikke den som snakker – av som snakker
Modeller og la elevene øve på å ha et positivt kroppsspråk ved å se på den som snakker, og ved å høre etter og vise at de anerkjenner det som blir sagt, for eksempel ved å smile høflig og nikke. Elevene må også trene på å vente på tur og på å la andre slippe til med sine innspill.
Norsk som andrespråk
Elever med norsk som andrespråk er en sammensatt gruppe, i likhet med alle andre elever. Noen av barna har bodd hele sitt liv i Norge og gått i barnehage her. Andre har skolegang fra hjemlandet, mens andre igjen ikke har gått på skole før. Noen har foreldre med høy utdannelse, mens andre har foreldre uten skolegang. Det finnes mange språkgrupper, og dette har betydning for hvordan barna og lærerne må arbeide med norskopplæringen.
Elevene kan ha mange kunnskaper og ferdigheter som de ikke får uttrykt på sitt andrespråk, i dette tilfellet norsk. Lærerne må derfor være oppmerksomme på ikke å undervurdere de flerspråklige barnas kompetanse. Bli kjent med elevene, og finn ut så mye som mulig om deres bakgrunn og førstespråk. Disse elevene står overfor en dobbel utfordring. De må tilegne seg både kunnskapsstoff og norsk språk samtidig.
I Lesesenterets hefte «Mangfold i språk og tekst» heter det: «for å legge til rette for inkludering trenger læreren å se og utnytte ressursen i det språklige og kulturelle mangfoldet» (Lesesenteret og Utdanningsdirektoratet, 2009).
I dette sitatet ligger det en tanke om at det språklige mangfoldet i mange klasserom ikke er en byrde, men en ressurs som kan komme alle til nytte. Ved å bruke ulikhetene som utgangspunkt for metakognitive samtaler kan læreren utvikle hele klassens metaspråk – et språk om språket.
Nedenfor viser vi til flere arbeidsmåter og metoder som kan være nyttige i arbeid med elever som har norsk som andrespråk. Tipsene er for det meste hentet fra Norskboka 1 (Traavik og Jansson 2013) og Leseforståelse (Bråten 2007).
• Legg til rette for lytting. Legg vekt på ro i klasserommet. Ha klare regler for at man snakker én om gangen og ikke for raskt. Husk på at det er utfordrende å lytte ut fonemer når ordene ikke er meningsbærende.
• Repeter beskjeder og instruksjoner. En ekstra gjennomgang direkte rettet mot elever med norsk som andrespråk vil være nyttig. En del elever vil også ha utbytte av at dere bruker illustrerte oversikter over planen for dagen. Elevene kan også gjenta beskjeder for hverandre.
• Bruk tegneserier og bildebøker. Mens resten av klassen leser individuelt, kan elever med norsk som andrespråk være med på høytlesingsgrupper med læreren. Elever med norsk som morsmål kan bytte på å være med på gruppene og tilføre elementer til dialogen om tekst og innhold.
• Les «interaktivt». Forskning viser at elever med norsk som andrespråk får større forståelse for teksten dersom høytlesingen støttes av lærerens gestikulering, oppklarende spørsmål og repetisjon.
• Bruk rim, regler og små sanger. Tekster som er lette å lære utenat, gir elevene en trygg arena for å høre og bruke egen stemme i klasserommet, selv om de ikke mestrer norske språk fullt ut.
• Ordbok. Send bildekort med hjem for elever som snakker flere språk enn norsk, og «samle inn» ord. Elevene kan presentere ordene på morsmålet på skolen. Ordene kan settes opp på en ordbankplakat. Sammenlikn og lytt til likheter og ulikheter.
• Synliggjør språklig mangfold i klasserommet. Heng opp plakater med hverdagsord fra de språkene som er representert på trinnet, for eksempel «hei», «ha det», «takk» osv. La elevene presentere sine ord.
• Del opp og sett sammen. Bruk enkle fortellinger som elevene kjenner godt. Klipp dem fra hverandre og be elevene sette dem sammen igjen.
• Bruk tekster som reflekterer flerkulturelle perspektiver. Eventyr fra andre land og tekster om å bo i et annet land kan gi gode refleksjoner og samtaler. Eventyr har også en styrke i at de har et tydelig mønster.
• Ta bilder og skriv! Skriv tekster sammen om opplevelser klassen har hatt. Ta bilder når dere er på tur eller jobber med noe på skolen. Bruk bildene og skriv tekster sammen om hendelser som alle har førstehåndserfaringer til.
• Bruk litteratur på morsmålet. Biblioteket kan hjelpe dere med å skaffe barnelitteratur på mange språk. La elevene lese hjemme på morsmålet og gjenfortelle på norsk på skolen. Elevene kan tegne til som støtte.
• Læreren er aktivt med i lesingen. Læreren må også lese bøkene og tekstene som elevene leser for å kunne drive samtalen videre og svare på oppklarende spørsmål. Når læreren også leser, modelleres det en kultur for leseglede.
• Lek som utgangspunkt for samtale og støtte for språklig utvikling. Rollelek og rollespill er viktig for å gi elevene anledning til å bruke språket. I rollelek vil elevene veksle mellom språk i og utenfor leken, noe som støtter opp om metaspråklig bevissthet og er positivt for utviklingen av språket.
• Logg. La elevene skrive logg hyppig. Elevene kan skrive om nye ord de har lært, oppsummere uken og fortelle om emner de har lært om. Elevene kan tegne til og bruke ulike notatskjemaer som rammer.
• Sang. Sangen «Tell til ti så lett som ingenting» egner seg svært godt til å inkludere alle elevene i hverandres språk. Be foreldrene om hjelp til å skrive ned tallene fra én til ti på de ulike språkene, og bruk sangen til å øve dem inn med hele klassen. Elevene kan være ressurser når det gjelder uttale på sitt førstespråk. Hvor mange språk klarer dere å lære å telle til ti på?
Vurdering
Synet på vurdering i skolen har gjennomgått store forandringer de siste årene. Vurdering er ikke lenger kun rettet mot karakterer og sluttvurdering, men er en integrert del av mange læreres undervisningspraksis. Mens vi tidligere har hatt fokus på den summative vurderingen til slutt, ser vi nå større verdi i den formative vurderingen – det som skjer underveis, i det daglige. Vurdering for læring er god undervisningspraksis.
sier:
Vurdering av skrivekompetanse
Elevene på 3. trinn har svært varierende skrivekompetanse, og tilbakemeldinger og respons må tilpasses den enkeltes mestringsnivå. Tilbakemeldingene er ferskvare og bør komme i løpet av skriveprosessen. Forskning viser at responsen har liten effekt om den kommer når arbeidet er avsluttet. Det er viktig å fokusere på vekstpunkter og motivasjon for videre læring. Skal du rette skrivefeil, bør du velge ut noen områder du ser nærmere på, for eksempel noe som hører til temaer dere arbeider med i den aktuelle perioden. Et godt tips er å sette en prikk ved skrivefeil og be elevene utforske hva som må endres ved skrivemåten. Her kan læringsvenner være gode ressurser for hverandre.
Egenvurdering og vurdering av læringsvenn
forteller dem om kvaliteten
får råd om hvordan de kan forbedre
Utdanningsdirektoratet sier: «Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de – forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem – får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen – får råd om hvordan de kan forbedre seg – er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling»
eget
Læringsmål
For at elevene skal kunne være aktive i sin egen læring er det essensielt at de får tydelig informasjon om HVA de skal lære. Vurderingskriteriene må være konkrete. Utbyttet blir større om elevene kan være med på å utforme kriteriene for måloppnåelse. Til alle kapitler i Nye Zeppelin 3 er det oppført mål og forslag til kriterier for læringsarbeidet. Bruk Nye Zeppelin 3 Digital til å gå gjennom målene før og etter arbeidet. Bruk læringsmålene under oppstart av timene og til oppsummering av økten. Måloppnåelse kan gjøres som en felles, samlende økt. Legg til rette for et klasseromsklima hvor man gjør hverandre gode og har fokus på at vi er best sammen. Forståelse av og involvering i utarbeidelse av læringsmål danner grunnlag for dypere læring og engasjement i egen læringsprosess.
Vurdering av lesekompetanse
Mye av lesekompetansen ligger «inni hodet» til elevene og er vanskelig å observere. Oppfordre elevene til å sette ord på kunnskap og bruk av strategier. Det er også nyttig å lytte til elevene når de leser høyt. Velg ut noen områder som du velger å fokusere på når du lytter, og noter punkter. Det kan være avkodingsferdigheter, leseflyt, forståelse, valg av og bruk av strategier, ordforråd m.m. Elevene kan lese høyt i klassen, men legg også til rette for andre løsninger, særlig for elever som ikke er trygge i lesingen. Dersom elevene har lesekvart hver dag, kan læreren gå rundt og lytte til én og én elev. Dette er en god anledning til å observere og stille elevene spørsmål om lesing og mestring. Stasjonsarbeid og mindre grupper er også fine lesesituasjoner som gir læreren muligheter for observasjon.
Elevene trenger lang tid på å lære seg og å mestre å gi god respons. Her er det viktig at læreren modellerer og viser hvordan man gjør det. Tilbakemeldingene bør vise til vekstpunkter, og de må være positivt formulert for å virke motiverende for videre læring. Øv elevene i metakognitiv bevissthet ved å være svært spesifikk og konkret i dialogen om læring. Mange elever vil være svært generelle i sin egenvurdering – jeg er dårlig, jeg er flink. Knytt vurdering opp mot konkrete mål og kriterier, og be elevene reflektere rundt dem. «Dagens elev» er én metode for å øve opp elevrespons. Hver dag får en elev i oppdrag å starte dagen med å fortelle om et gitt tema, for eksempel familien sin. Sammen har klassen kommet fram til regler for framføring. Etter framføringen kan eleven velge ut tre elever som gir respons. De kommer med to stjerner – noe som var bra ut fra kriteriene – og ett ønske – noe som kan bli enda bedre neste gang. Øv på å framføre ønsket som en positiv formulering. Avslutt med en god applaus. En variant av egenvurdering er trafikklyssystemet, hvor elevene krysser av med grønt, rødt eller gult. Dette kan brukes i alt skriftlig arbeid på skolen og hjemme: Når du er ferdig, vurder deg selv ut fra kriteriene vi har avtalt. Fikk du det godt til, er du på god vei, eller må du øve mer eller få hjelp til dette? La det bli en vane alltid å se over og reflektere over det som er gjort.
Elevene kan også bruke dialogspill til å vurdere seg selv og egen læring. Elevene deles i grupper og får utdelt papirstrimler med ulike påstander. Det kan være fakta om temaet det jobbes med i perioden, eller metakognitive påstander som for eksempel: Dette temaet synes jeg var vanskelig, denne arbeidsmåten passet for meg. Elevene plasserer påstanden på enig, delvis enig eller uenig og argumenterer for sitt valg. De andre elevene på gruppen kan flytte påstanden etter tur og argumentere for sitt synspunkt. Aktiviteten passer best i små grupper de første gangene, gjerne som stasjonsarbeid.
Logg
I Nye Zeppelin 3 får elevene trening i å skrive leselogg. Den kan skrives i loggbok eller på eget skjema. Logg kan også brukes til annen læring. En læringslogg er personlig og skal ikke rettes på samme måte som andre skriftlige arbeider. Loggen kan være en privat samtale mellom lærer og elev. Her er ikke noe rett eller galt. Noen elever trenger rammer for å skrive logg. Da kan det være nyttig å bruke skjema eller skrive etter mønstret to stjerner og et ønske (to ting som var bra og én ting som kan bli enda bedre). En annen ramme som passer godt til logg, er lært, gjort, lurt: Elevene skriver én ting de har lært, én ting de har gjort, én ting som var lurt.
Mappe
Det er nyttig for læreren å ta vare på en del elevarbeider i løpet av skoleåret. Elevene kan være med på å velge ut hvilke arbeider som skal legges inn i mappa. Husk å datere alle arbeider. Mappa kan være et godt utgangspunkt for samtaler med foreldrene, og arbeid utover i året viser framgang og områder hvor eleven ikke utvikler seg slik læreren ønsker. Mappa blir dermed et grunnlag for å planlegge undervisningen videre.
Quiz
Til flere av kapitlene i Nye Zeppelin 3 språkbok er det utarbeidet en quiz. Denne gir elevene anledning til å reflektere over og kontrollere egen læring. Vi anbefaler at du legger inn tid til å oppsummere og gjennomgå temaer som viser seg å være utfordrende etter quizen. Quizoppgavene er lagt opp slik at elevene har mulighet til å vurdere seg selv på nytt etter denne repetisjonsøkten. Quizoppgavene finner du som kopiark på Nye Zeppelin 3 Digital
EXIT-oppgaver
EXIT-oppgaver er en vurderingsaktivitet som kan gjennomføres i slutten av en læringsøkt, for eksempel idet elevene går ut av klasserommet. I metodisk del i denne lærerveiledningen er det foreslått EXIT-oppgaver som bidrar til refleksjon rundt egen læring. Oppgavene er lette å gjennomføre og lite tidkrevende, og de gir læreren en mulighet til kontakt med hver enkelt elev rundt temaet egenvurdering og egenlæring. EXIT-oppgaver kan være muntlige eller skriftlige, og de kan gjøres individuelt eller sammen med en læringsvenn. Varier arbeidsmåtene.
Nye Zeppelin 3 Digital på Aunivers.no
I Nye Zeppelin 3 Digital kan du finne fram mål i begynnelsen og avslutningen av et tema. Sidene kan brukes i hel klasse eller med elevgrupper. Bruk gjerne sidene i sammenheng med logg eller læresamtale.
Metodisk del: spr å kbok
Sommerferien er ikke for lang
Det er første skoledag etter ferien
I skolegården treffer vi Jenny og Mattis
Jenny og Mattis skal begynne i tredje
Nå er de på vei til klasserommet
– Vi får ny lærer, sier Jenny.
– Han har masse krøller og ser snill ut. Begge er enige om at det er greit
å begynne på skolen nå
Men de synes ikke at ferien er for lang
– Vi må ha tid til å gjøre forskjellige ting, sier Mattis Jenny har campet i hagen.
Mattis har vært på biltur i Lofoten
– MennåmåvigåsierJenny – Hadet! Men nå må vi gå sier Jenny Ha det!
Jeg skal kunne
* bruke BOI før jeg leser en tekst
* forklare hva ordene i ordbanken betyr
Gruer meg litt
Læreren gleder og gruer seg.
Even Li har vært ELihtllærer
på en liten skole utenfor Bodø i ni år.
og
synes sommerferien er passe lang.
Språkboks. 6
Arbeidsbok språkboks. 4–5
Leseboks. 8
Arbeidsbok leseboks. 4–5
Nye Zeppelin 3 DigitalAunivers.no
1 Før vi leser
De første kapitlene i Nye Zeppelin 3 tar for seg ulike lesestrategier. De er viktige å kunne for å bli en trygg og rutinert leser som forstår det som leses, og som kan lese for å lære. Bruk god tid på å innføre disse, og bruk dem konsekvent på alle tekster dere leser.
Forklar ordet strategi: Når du skal lære, er det viktig at du tenker gjennom hvordan du lærer. Hva vet du fra før, hva kan du gjøre for å huske bedre, og hva gjør du når du ikke forstår. Når du velger en måte som hjelper deg til å lære, da bruker du en strategi.
Nå har han flyttet til Solvang og skal være lærer på Solvang skole.
– Jeg både gleder og gruer meg, sier han.
– Jeg gleder meg til å treffe klassen min.
Men tenk om elevene ikke liker meg?
Han vet at noen elever også gruer seg litt til et nytt skoleår
De lurer på om de vil ha noen
å være sammen med i friminuttene, og de lurer på om lærerne vil være greie
– Vi får hjelpe hverandre, sier Even.
Se også på skrivemåten av ordet, og skriv det på tavla eller på plakat. Elevene bør oppfordres til å bruke lesestrategiene også når de gjør arbeid hjemme og i andre fag.
Mål og kriterier
Før arbeid med tekstene
Jeg skal kunne
* bruke BOI før jeg leser en tekst
– vite at BOI står for bilde, bildetekst, overskrift og innledning
– vite hva jeg ser etter når jeg bruker BOI
– tenke over hvorfor jeg bruker BOI
* forklare hva ord og uttrykk i ordbanken betyr
– kunne bruke dem i en setning
La elevene leke mimelek om skolestart. Elever får lapper med små oppdrag de skal mime. De andre gjetter. Forslag til mimeoppdrag: «Første dag som ny i klassen», «Glad for å treffe igjen vennene dine», «Du gruer deg til å begynne igjen», «Du har masse å fortelle fra ferien», «Du er flau» osv.
La elevene få tid til å bli litt kjent med den nye boka. Gi dem noen spørsmål underveis:
Hva står i de fargede feltene?
Hvorfor har noen oppgaver gule eller røde prikker?
Hva står i de grønne feltene først i alle kapitlene?
Jenny
JennyogMMattisy attis
Fokus
Tekstene i Nye Zeppelin har gjerne overskrift og t bilder
Noen tekster har også bildetekster og en r innledning
Ikke alltid, men av og til, er innledningen trykt med litt større bokstaver enn resten av teksten
Oppgaver
Du og læringsvennen din
• 1 Studer avissiden på neste side
Finn eksempler på
* bilde og bildetekst
* overskrift
* innledning
Før vi leser tekstene, bør vi
* B: se på bildene og lese bildetekstene
* O: lese overskriftene
* I: lese innledningen
Med andre ord: Vi bør bruke B-O-I!
Så spør vi oss: Hva tror vi
denne teksten handler om?
Gjør vi dette, blir det lettere
å lese og forstå teksten
Bruk BOI på teksten på side 10
Du og læringsvennen din
• 2a Spør hverandre:
* Hvordan var det å begynne på skolen?
* Hva gleder du deg mest til?
b Skriv hver deres tekst etter modell av teksten på side 6
Teksten skal ha
* overskrift og t innledning
* bilde (dere kan tegne) og bildetekst
Heretter bruk BOI NY TEKST T når du skal lese en
Finn fram målsiden i Nye Zeppelin 3 Digital, eller skriv det første målet på tavla og la elevene lete selv i boka etter en forklaring på hva BOI er. Snakk sammen om kriterier for å nå dette målet (se s. 21). Bruk gjerne læresamtalen her. I NyeZeppelin 1 og 2 lærte elevene om BO. Husker de hva det handlet om? Læresamtalen kan du lese mer om i generell del av denne lærerveiledningen (s. 15). Der kan du også lese om tenkeskriving. Husk at tenkeskriving skjer i et begrenset tidsrom, og at resultatet ikke skal rettes.
Elevene får tenke eller tenkeskrive (s. 15) én og én først, så snakker de med læringsvennen og etter hvert andre elever i klassen. Oppsummer i plenum til slutt. Spør elevene: Hvorfor tror dere at det kan være lurt å lære dette?
Bruk BOI på teksten i plenum. Be elevene om å fokusere på modelltekstene når du bruker BOI. Fargefeltene på sidene hjelper elevene med å sorterer hvilke deler av siden de skal se på. Hva tror dere at denne teksten handler om? Hva tenker barna på bildet?
Hvordan følte du det da du kom tilbake til skolen etter ferien?
bildetekst innledning overskrift
Til slutt
* Hva likte du best å lære?
Under arbeid med tekstene
Det er en fordel om du har teksten på digital tavle, slik at alle orienterer seg på samme sted i samme tekst. På tavla kan du markere overskriften med én farge og innledningen med en annen. Spør elevene hvordan de markerte områdene skiller seg fra resten av teksten. Les teksten høyt, og stopp opp og forklar ord fra ordbanken underveis. Vanskelige ord kan skrives på Post-itlapper og festes på ordbankplakaten vi har omtalt i generell del (s. 18). Ordene bør skrives tydelig og henge framme slik at alle ser dem. Ordene kan kategoriseres og trekkes fram til samtale. Elevene kan også velge et ord fra lappene og forklare betydningen eller kommentere skrivemåten.
Les teksten på nytt som korlesing. Spør elevene: Handlet teksten om det vi trodde? Hva var likt? Hva var annerledes? Var det nyttig å bruke BOI? Hvordan tror du dette kommer til å hjelpe deg når du skal lese tekster senere i år?
Ordbank
* I mål? Sjekk målboksen
9
Gjenta på samme måte med fokusteksten. Den kan hentes fram på Nye Zeppelin 3 Digital.
Leseoppdrag
Bruk BOI på teksten. Skriv overskriften og minst én setning om hva du ser på bildet. Les innledningen for en voksen.
Dette er en side fra Aftenposten Junior, en avis som er
Nye Zeppelin 1–4 er oppdatert og i samsvar med fagfornyelsen. Læremiddelet består av bøker og digitale komponenter.
Nye Zeppelin 3 har et mangfold av skjønnlitterære tekster og faktatekster, som gir kunnskap og stimulerer til nysgjerrighet, lese- og skriveglede. Utvalgte tekster har en lettlesversjon i lærerveiledningen.
Nye Zeppelin 3 gir god hjelp til systematisk arbeid med strategier, mål og vurdering. Muntlig og skriftlig aktivitet stimuleres gjennom ulike oppgaver og verktøy. Oppgavene er nivådifferensierte.
Nye Zeppelin 3 består av
•språkbok med arbeidsbok
•lesebok med arbeidsbok
•lærerveiledning
•digitale ressurser for elev og lærer
• tilleggsmateriell (bilde-, bokstav- og ordkort, bokstavplansjer)
•leseserie
