Kapittel fire
O
ktober, litt under ett år siden. Solen ble fanget i hagen, min lille verden var et varmt, men passende høstlig sted. Jeg spiste sushi fra en av takeaway-ene i Pedersgata, inngangsporten til byens østre bydel, hvor lukten av karri og tyrkisk te blander seg med kumlemiddagene til de få gjenværende opprinnelige beboerne. Jeg drakk kald grønn te, syrlig på grunn av at blandingen inneholdet både stilk og blad av gyokuro, en av de mest eksklusive japanske grønne tesortene. Lydene fra sentrum fant veien opp gjennom de trange brosteinsgatene og snirklet seg gjennom hekker og porter og inn i bakhagen min. Fra plattingen kunne jeg se det gamle Valbergtårnet ved Café Sting, jeg kunne se bybroen som strakte seg over Badedammen, mot byøyene. Ifølge patolog Jens Flate truet i gjennomsnitt ett menneske i uken med å hoppe fra denne broen, og det var omtrent ti prosents sjanse for å