«En lykkelig slutt er en fengende, smart og sjarmerende ‘romance’ med norsk litteraturs heteste bokhandelsex.»
elin brend bjørhei, VG
«En lykkelig slutt er rett og slett en smart bok»
inger Bentzrud, Dagbladet
«
«Et svært vellykket tilskudd til romance-sjangeren»
bjørn ivar fyksen, Klassekampen
AnneLouiseMorseth
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderfor ikketillattåkopiere,avfotografereellerpåannenmåtegjengieller overføreheleellerdeleravutgivelsensinnholdutenatdeterhjemletilov, ellerfølgeravavtalemedKopinor.
Brukavheleellerdeleravutgivelsensomgrunnlagellersomtreningskorpus igenerativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydellerannet innholdoguttrykk,erikketillattutensærskiltavtalemed rettighetshaverne.
Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretil inndragning,erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
©2025H.Aschehoug&Co.(W.Nygaard),Oslo www.aschehoug.no Omslag:TereseMoeLeiner Sattmed10,9/14,4pkt.SabonhosType-itAS,Trondheim2025
Papir:70gHolmenBookCream2,0 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2025 ISBN978-82-03-45610-7
Tilallederutesomfortsatttror atkjærlighetkanflyttefjell.
Jegharalltidtroddpåenlykkeligslutt. DetvarførjegtraffLoveSandström.
Ingentinggirmeghøyerepulsennetromfulltavmennesker.Rentbortsettfraomjegmåsnakkeforandem. Flaksformegatdissetobegivenhetenesammenfaller omtiminutter.
Mensjegskvisermegmellomdresskleddemennesker ogstablermedbøkerimessehallenforikkeåmisteden rosadressjakkatilMiraavsyne,rennersvettenistrimer påinnsidenavblusenmin.«Jegtroddedusadetvar småforholdher?»
«Alterrelativt»,sierMira.«Hvisdutrordeterstort heriGøteborg,skulledusettbokmesseniFrankfurt. Derkommeralleminsttiminutterforsinkettilalle møter,ogpåsluttenavdagenerdenuslåeligekomboenavParacetogproseccodetenestesomholderdeg oppe.»
Paracetogproseccohaddeigrunnenikkeværtså dumt.Detkunneharoetnerveneminebetrakteligfør intervjuet.Haddejegikkeblittinviterthitforåsnakke omdennyesteungdomsbokami,villejegholdtmeg langtunna.Storefolkemengdersomdette,derjegikke kjennerensjel,setterforsvarsverketmittihelspenn. Dessutenverkerføtteneminesånnatjeggladeligville amputertavmegbeggehælene.Jegkanikkefatteat jegikkehørtepåMira.Hvavardethunsaførvi dro?«Bokfolkerinteressertitoting:bøkerogmote,
ogalleserdritbraut–nedtilanklene.»Selvtramper MiraforanmegiførtsinevanligesvarteDr.Martens. Minenøyeutvalgterosapumpskommertilåsesmashingutpåscenen,menjoggeskoenesomnåerstuet innigarderobenvedinngangen,villeværtetsmartere valg.
Plutseligserjegenkjentskikkelsepådenandresiden avrommet.Hjertetgjøreetlitebyks,ogjegløfter hånda.
«Hvemerdetduvinkertil?»Mirastrekkersegover folkemengden,ogjegpekerovermotMarcus,somer påveibortfraossallerede,utenåhasettoss.
«Å»,sierhun.«Erhanogsåher?»
«Viskaltreffessenere»,sierjeg.Detørlillerykketi munnvikenunnslippermegikke.«Hva?»sierjeg.
«Detervirkeligikkenormaltåværesågodvennmed eksensin.»
«Marcusharfaktiskværtgreiidetsiste»,sierjeg mensvibanerossveigjennommengden.«Dessutener detbareendrink,hanharnoehanskalspørremeg om…»
Mirasnursegbråttmotmegogløfterenfingeri været.
«Sinei»,sierhun.
«Hva?Menduvetjoikkeenganghvadetgjelder?»
«Hanskalsikkertspørreomduvilleseogkommenteremanusethans.Gratis.Slikhanalltidgjør.»
«Jegtrorfaktiskdeternoeannetdennegangen.»
Ihvertfallvirketdetsånnpåmeldingenhansendtei morges.«Dessutenlansererhandennyebokasineste uke,såjegtrorikkehanerigangmednoenyttallerede nå.»
«Sammadet.Sinei!»
Jegsvarerikke,menhastervidereetterhenne.Mira harikkebareværtagentenminsidendenførsteungdomsbokamibleantattforseksårsiden,hunerogså enavminebestevenninner.Viharkjenthverandre sidenstudietiden,oghunharfulgtav-og-på-forholdet tilMarcuspåtettholdogståttklarmedpapirlommetørklærogvinflaskermerennéngang,oghunerstyrelederiMarcus’Anti-fanklubb.Såjegskjønnerathuner ørliteskeptisk.MenhunkjennerikkeMarcussliksom jegkjennerham.Viharenlanghistoriesammen.
«Dererscenen»,sierhunogpeker.Mellomenrekke andreboderskimterjeglogoentildetsvenskeforlaget mitt,YoungLove.Ogsnartserjegmittegetansiktpået knøttliterosaskiltpåveggen.Jegskjærerengrimase. Jegkommeraldritilåblivanttilåsemegselvstilt utpådenmåten.Miradultermegisiden.«Kult,ikke sant?»
«KaroLøwe–kjærlighetenslivredder»stårdetiversalerunderbildetavmeg:grønneøyne,etstorthvitt smil,knallrosaleppestiftogdebrunekrøllenesomjeg merkelignokfikktilåliggeiroførbildetbletatt.Jeg serheldigvisbedreutennivirkeligheten,ogerevig takknemligforatMirahyretenstylistiforkantavforfatterportrettene.Jeghaddeantakeligvistroppetopp medenhårbørsteogetekstralaglipgloss,ogdeter det.
«Dekunnekanskjejobbetlittmermeddentittelen…»,mumlerMira,menmerrekkerhunikkeåsi førenrødhåretdamemedraslendearmbåndkasterseg oveross.
«DetärjagsomärJenny,dinsvenskaförläggare», sierhunogtrekkermeginntilsegiengigantiskklem. «Detersåfintåendeligmøtedeg!Jegerbareoverbe-
geistretforbøkenedine,dutrefferungdomskjærlighet påspikeren.Jegblirseriøstfjortenårigjenogdritforelska!»
«Takk!Ogfintåtreffedegogså.»Ogjegmenervirkeligdetjegsier.Jennyvardenførstesomkjøpteserien mintiloversettelse,noesomfikkbådedanskeneog tyskernetilåhivesegrundt.Hunervirkeligminaller størstefan.Faktiskmerfanennminnorskeredaktør, somikkeharsvartpådesistee-postenemine.
«Deterdinturstraks»,sierhunogpekeropppåscenenførhunfesterenmyggvedkinnetmitt.
«Allerede?»Hjertethamreribrystet.Mirafiskeropp enpudderdåseogdrarenkostoveransiktetmitt.
«Ikkeværnervøs»,sierJenny.Hunslårhåndaut motbenkenesomerplassertforanscenen.«Deterikke akkurat…»
«Fullt?»Miraheveretøyenbryn.«Deterjoingen her?Hvorerpublikum?»
Miraharrett.Selvomdetvrimleravfolkilokalet, erdetikkemerennto–tresomsitterklarepåbenkene. OgalleharT-skjortemedYoungLove-logopå.
Inesteøyeblikkbryterdetløsenvoldsomapplaus bakoss.Jegsnurmegogserrettinnienveggavrygger. PublikummetharbegeistringenrettetmotNorstedts gigantiskestand,somerpyntetmedblinkendeskiltog harenegenbarpåtaket.NoeganskeannetennYoungLovesknøttlillesceneogvaklevorneklappstoler.Stemningenblanttilskuerneerpålinjemedenrockekonsert iOsloSpektrum.Hvaialledagererdetsomforegår? Folkemengdenerdessverrefortetttilatjegserhvem somsitterpåpodiet.
«Ja…innslagetdittervisstsamtidigsomLoveSandströmsitt.»
Jegsnurmegmothenne.«LoveSandström?Erhan her?»
«Ja,vifårikkegjortsåmyemeddet.Folkviljo naturligvissehamnårhanførstdukkeropp.»
LoveSandström.Sveriges,omikkeNordensstørste litterærebigshot,ogangiveligverdensstørstedust. IhvertfallifølgeMira.Hvislitteraturverdenenhadde værtenungdomsskole,haddejegværtjentasomble valgtsistiallegymtimer,mensLoveSandströmville blittkronettilballetskonge.
«Jegtroddehanvarforviktigtilådeltapåmesser somdette?»
Jennysmiler.«Hangjørvanligvisikkeintervjuer, mendenforrigebokahanserakkuratkommetutipocket,såhanharsikkertenforpliktelseoverfordetsvenskeforlagetsitt.»
Miralenersegovertilmegoghviskerkonspiratorisk:«DessutenharNorstedtsenlegendariskkaraokefestetterpå,sådetervelegentligderforhanerher.»
«Likerhanåsynge?»
«Hanlikeråfeste.»
SådytterJennymegmotscenenmedensånnkraftat detbareersåvidtjegikkesnubleropptrinnene.Etøyeblikkseneresitterviihvervårstologsmilermotden glisnefolkemengden.Detsprakerimyggenmin,ogjeg forsøkeråjustereden,noesombareskaperenvoldsom skingrelydihøyttalerne.Snartfungererdenheldigvis somdenskal,ogtakkogpriskommerdetfleretilskuere såsnartsamtalenerigang.Jennyvisersegdessutenå væreenskikkeliggodintervjuer.Ogdeterbra,forjeg trengeralldenhjelpenjegkanfå.
Jennyharlestbøkeneminegrundig,oghvergang jegbegynneråstotreellerstamme,noesomskjertem-
meligofte,lederhunmegelegantovertilnestespørsmål.Snartblirjegvarmitrøya.Jeggreiertilogmed åfåpublikumtilåle,ihvertfalléngang.Haddedet ikkeværtforatvistadigbleforstyrretavdenøredøvendeapplausenfranaboscenen,villesamtalennærmestkunnekallesensuksess.Menfleregangermåjeg gjentamegselvforatfolkskalhørehvajegsier.Mira, somsittermedarmeneikorspåførsterad,kasterirriterteblikkbortmotnaboscenenogsignalisererstadig tilmegatjegmåsnakkehøyere.Publikumlenerseg lengerfram,ogsnartroperjeginnimyggen.Hørerde ingenting?JegleggerhåndaovermikrofonenoghviskertilJenny:«Mådevirkelighasåhøylydbortehos Norstedts?»
«Jegvet…viharforsøktåtadetoppmeddem,men denekterågjørenoemeddet.Jegtrorvibarerunder av,beklagersåmye.»Hunrettersegopp,ogdetrasleri armbåndeneigjen.«Menførviavslutter:Hvorforskriverduromanceforungdom?»
Dettespørsmåletfårentusiasmentilåbobleoppi meg,ogjegglemmernestenatjegsitterpåenscene. «Sidenjegvarliten,harjegelsketromantiskefortellinger.Sombarnsåjegfilmersom Denlillehavfruen og Skjønnhetenogudyret,senerelestejegromaneravJane AustenogCharlotteBrontë…og…»Miramimer: «Dubabler.»Jegkremterogrettermegopp.«Jeghar vokstoppmedentropåatkjærlighetentrumferalt!Og hvorforskalikkedetværesant?Jegvilgiungdommen håpomenframtidsomerfyltavkjærlighet.Ikkehat.» Detvarikkesåverstsvar,eller?Detosomikkeskroller påmobilenellerholdersegforøreneforåvergesegmot jubelenfranaboscenen,nikker.Miragirmegtommel opp.
«Dudrømmeraltsåomenlykkeligslutt?»
Jegtrekkerpåskuldrene.«Hvemgjørikkedet?»
JegtakkerJennyforsamtalen,ogsådrarMiramegi armenogtrekkermegnedfrascenen.«Kom»,sierhun, «sårekkerviåfåmedossLoveSandström.»
«Jegtroddeikkedulikteham?»
«Nei,mendeterjoenlitenbegivenhetathangjøret intervjuidetheletatt.»
DetervirkeligtjåkafulltforanNorstedts-scenen.Vi kanbareglemmeåfinneensitteplasspåenavbenkene. Detersåmyefolkheratdeternestenumuligåsenoe overallehodene.Takkogprisfordegigantiskeskjermenesomruveroverstanden,somviseraltsomforegårfrascenen.Nåserjegintervjueren,somerenav Norstedtsallerfremsteforlagsredaktører(somjegvet barefordiMiraharsnakketomhennemedstjerneri øynene),ogansiktettilmannensomgjentattegangerer kårettilbokbransjenskjekkeste–LoveSandström.
Ok,selvjegmåinnrømmeathanserbraut.Kinnbeinahansersåhøyeathanserutsomomhanermeisletutavmarmor.Haddehanlevdunderrenessansen, villehanhatattinnersvingenpåMichelangelosDavid.
Hanharpådenkarakteristiskemørkeblådressenjeg kjennerigjenfraallebildenejegharsettavham,oghan sitterhenslengtilenestolenmedbeinaikorsogstuderer neglenesinemedetlikegyldiguttrykk.Utfrablikkene hanfårfrarestenavdekvinneligetilskuerne,virkerdet ikkesomomdesynesdetgjørnoe.
«Jegharhørtathanikkeskriverbøkenesineselv engang»,bemerkerMirasamtidigsomhunstapperen snusunderleppa.«Dust.»
«Seriøst?»
«Seriøst,jegharhørtdetfratemmeligsikrekilder.
Detervisstredaktørenhanssomgjøralt.»Miranipper tiltermokoppenogskjærerengrimase.«Jeez,kanvi stikkeutogfåossenskikkeligkaffeetterpå?Detteher smakergjørmesiltgjennomensokk.»
Enkvinnesnursegmotossogsetterpekefingerenforanmunnen,ogMiraspeilerbevegelsen,bare medlangfingerenistedet.Jegdultertilhenne.«Hva?» mimerhun,menhunsnursegidetminstemotscenen ogholdermunn.
«Kjærlighetsforholdeneibøkenedineertemmelig dystopiske.Simeg,trorduvirkeligikkepåkjærligheten?»IntervjuerenseravventendepåLoveSandström.
Hanlenersegbakoverogbetrakterhennemedet blikksomomhanentenkjedersegvoldsomtellerkler hennenakenmedblikket.
«Herregud,serdudet?Hanhimlerfaktiskmed øynene»,sierMiratilmeg,menjeghysjerpåhenneog strekkermegpåtåforåsebedre.
LoveSandströmleggerarmenebakhodetogseropp mottaket.«Jegvetatdetfinnesmangebøkersomhyllerkjærligheten»,sierhan,«menhvordankanegentlig kjærligheteksistereienverdensomvår?»
«Kanduutdype?»
«Detkanjeggjerne.»
Detkanduvel …
«Jegvilgistemmetildemsomfallerutenåblitatt imot.Ientidmedpågåendekonflikter,hungersnød somtvingerfolkpåfluktogenmiljøkatastrofesomvi velgeråignorere,ervimeropptattavklikkoglikesenn åsehverandre.Hvordannoenkanelskedyptogekte ienverdensomdette,gårlangtoverminfatteevne.Vi trengerenlitteratursomikkegiretkunstigvrengebilde avvirkeligheten,ensomikkeservererlettfordøydeska-
pismeogutopiskeforestillingeromkjærlighet…»Han sukker.«Menneskererkyniskeogoverflatiske.»
Erdetmuligåværesåpretensiøs?
Munnvikenhansgliroppienslagsmellomtingmellometflirogetfnys.«Heledennegreiamedromantisk kjærligheterforfolksomharforsettsegpåDisneyfilmerfra90-tallet…»
Miraflirerogsetterenalbueisidenpåmeg.«Føler dudegtruffet?»sierhun,menjeghysjerpåhenneigjen. Jeganerikkehvorfor,menendelavmegønskerfaktisk åfåmedseghvahansier.
«Sådutrorikkepåenlykkeligslutt?»Intervjueren serforventningsfulltpåham.Publikumholderpusten.
Hanlerkort.«Nei,bøkermedlykkeligsluttviser ikkelivetsrealiteter.Jegvilskrivesant,ikketilfredsstille enfantasiommennesket.Romantiskkjærligheteren illusjon.»
Dust.
Intervjuerenler.«Ogmeddetsettervipunktumfor dennesamtalen.Menførviavslutter…»,hunsnur segmotLoveSandströmigjen.«Nårkommerneste bok?»
Loveblunkertilhenne.«Densomventer,fårse.»
Intervjuerensnursegmotpublikum,rødlettikinnene.«Ogjegkanlove,viventerispenning!Detblir signeringskøforLoveSandströmsbøker…»
Mirasnursegogtrekkermegmedseg.«Kom,vistikkerførdetblirumuligåkommesegforbialledevaggendekulturkjerringene.»
JegfølgeretterMiramenssamtalenpåscenenkvernergjennomhodetmitt.
«Hvaerdetfornoe,åikketropåkjærligheten?Det erbaresåmørkt.»
«Jegsajoathanerbokbransjensstørstedust.Hardu lestham,forresten?»
Jegristerpåhodet.«Jegharprøvd,menjegbleså deppaatjeggikkrettinnpånettbokhandelentilHelene ogbestilteenspecialeditionavShopoholiker-serien.»
Mirasnøfteravlatter.
«Detsomirriterermegmest»,fortsetterjeg,«erat menn,trettipluss,somipraksisskrivertingsomliggeretsteinkastfraLucindaRiley,latersomomdetde skriver,ersåsinnssyktmyemerhøylitterærtenndetjeg drivermed.Deundergraverenhelsjanger.»
Miranikker.«Derhardubokbransjen.Mennslipperunnamedhvasomhelst.OgsærligmennsomLove Sandström–NordenssvarpåNickHornby.»
«EnurbanLarsMytting»,mumlerjeg.
«EnmannligJojoMoyes»,fortsetterMiraogpressersegforbinoendamersomsperrerhelemidtgangen mensdesersegforvirretrundtogklamrersegtilhåndveskenesine.«Bareutenlykkeligslutt,selvsagt.»
«Jegskulleliktåsehamprøvesegpådetjeggjør.»
«Iwish»,sierMiraogstanseroppforanetbordsom erbreddfulltmedprosecco-glass.Hunrekkermegetav dem,menjegserpåklokkaogristerpåhodet.
«DeterbareentimetiljegskaltreffeMarcus,såjeg stikkerenturopppårommetoghvilermeglitt»,sier jeg.
«Hvilerdeg»,sierMiraoggjørhermetegnmedfingrene.«Erdetdetvikalleråbarberebikinilinjenoglegge påetekstralaglipgloss?»
«Haha…jegskalikkeliggemedham.»
«Detblirisåfallførstegang…»
Greit,Miraharetpoeng.Marcusogjegharentendenstilåendeopptilkøyssammennårvimøtes.Ingen
forpliktelser,somhansier.Mendennegangenerdet ikkebaredet.DetjegikkeharfortaltMira,eratjeg harskrevetutkastettilenromanforvoksne.Ogden enestejegharvistdettil,erMarcus.JegvetatMiravil bliskuffetoverathunikkefårleseutkastetførst,men Marcuserenerfarenforfatterogleser.Jegstolerpå ham.Ogjegharenkriblendefølelseavatdendrinken idagkommertilåblibra.
Miraserpåmegsomomhunlesertankenemine, styrtervinglassetsittogsier:«Girl,don’tgetyourhopes up.»
FoajeeniGothiaTowerseretenestelangtdrinkparty etterklokkafire,ogbærenettenemedforlagslogoerer detenestesomrøperatdetteikkeereneventfor motebransjen.Haddefolkfortaltmegførjegbegynteå skrive,atbokbransjenerfemtiprosentbøkerogfemti prosentshowoffavmerkeklær,villejegikketrodddet. Nåvetjegbedre.
Etterforrigemessefadese,dajegstilteijeanspåfordrinkentilNordinsogfolksåpåmegsomomjegbar pånoesmittsomt,harjegnåvalgtensøtknytebluse, ogfølermegslettikkeverst.Derosapumpsenegnager fortsatt,menidetminsteserjegikkeutsomdenforsofnesvartkleddegjengensomhengerborteihjørnet.
Dumåvelværemannoversekstiogpåbettinglistene fornobelprisenforåkunnegåihvaduvil.
Jegbestilleretglassroséogfinneretledigbord.Ser påklokkaogkjenneratdetkriblerimegavnervøsitet. Hanburdeværthernå,eller?
Marcusogjegbleførstkjentunderlitteraturstudiene iTrondheim.Hanvarredaktørfordetlillelitteraturtidsskriftet ShanghaiTrondheim,ogallerededenførste ukahankethanmeginnisinnøyeutvalgtegjengmed redaktørerogskribenter,eller«kulten»,somMirasarkastiskkalteden.Menjegvarny,ogMarcustokmeg
undersinevinger.Hanvistemegdebestestudentstedeneibyen,ogoverenbilligølpåMormorsStueogen samtaleomhvorvidtsistesetningiAgnarMykles Sangenomdenrøderubin vargenialellerei,faltjeghodestups.«Eldstetriksetiboka»,saMira.Viblekjærester etårsenere,ogholdtsammenito.
DaMarcusflyttettilOsloforåfølgeforfatterdrømmen,gjordehandetslutt.Detvaret«passendetidspunktågåhvervårveiogutforskenyemuligheter», somhansadengangen.Ikkeatdetharhindrethamiå kommetilbaketilmegbådetreogfiregangeridepåfølgendeårene,ogjegerelendigtilåsineitilham.Etter atjeglevertemasteroppgavenomJaneAustenogflyttetettertilOslo,harMarcusogjegværtfastlåstietavog-på-forholdsomjeginnerstinneveterdødfødt.Jeg burdekommemegvidere,mendeterMarcus…han haralltidværtderformeg.
Ogderkommerhangåendegjennomlokalet,og hjertetmittgjørumiddelbartetbyks.Jegløfterhånda ogpåkalleroppmerksomhetenhans.Hanser…annerledesut?Skjeggeternytrimmet,oghvaharskjeddmed klesstilen?
«Karoline!»Utbryterhanførhanlenersegframog kyssermeglettpåbeggekinn.«Deterheltfantastiskå sedeg!»
Jegdytterbortitversoversløyfa.«Nystil?»sierjeg førjegskyverentallerkenmedetsjokoladekakestykke ogtogaflerovermotham.Marcusersvakfordetsøte, ogvideleralltidetstykkekakenårvimøtes.
Hanløfterhåndflatenmotmegogklappersegpå magen.«Neitakk,jegerpådiett.»Jøss,troddeikke Marcusbryddesegomsånt?Jegtarenbitavkakenog tømmerglasset.
«Jegharforrestentenktåbestilleenflaskemusserende»,sierhan.
Dettegjørmegommuligendamerforvirret.«Skalvi feirenoe?»
«Ja,faktisk.»Hansmilerbredtførhansnursegog løfterenhåndiværet.Jegprøveråsehvemhankommuniserermed,mendetersåtettmedfolkatdeter umulig.«Blirviflere?»
«Ja»,sierhan,ogsmilerhemmelighetsfullt.Deter noesomforegårher,menjegskjønnerikkehelthva. Hantrommerlettmedfingrenemotbordetførhanser påmeggjennomderundebrilleglassene.Harhannye brillerogså?
«Så,erromanendinsendtitrykkenennå?»spørjeg. Deførstebøkenehanskomutpåetbitteliteforlag,men dennebleantattavForlagetOktober.
«Ja,denlansereshvertøyeblikk.Eralleredeblitt solgttiltreland.»
«Wow!Gratulerer.Jegvissteatdukomtilågreie det!»Selvsagt.DeterikkerartMarcuserfornøyd.«Da erdetjoklartatvimåfeire!»
Hanristerpåhodet.«Deterikke…»
«Jegskallesedenpånyttnårdenkommerut,gledermeg»,sierjeg,menMarcusveiveravvisendemed hånda.
«Dubehøverikkedet,altså.Jegharbaregjortnoen småendringersidenforrigeversjon,jegskjønnerhvis duharbedretingåbruketidendinpå.»Hankremter. «Somjegskrev,jegharengreiejegvilspørredegom.»
«Ok»,sierjeg,altforfort,oghåpervirkelighanikke leggermerketilatkroppenminerihelspenn.«Erdetet manusigjen?»sierjegogslårertendebortiarmenhans ogberenstillebønnomatMiraikkeskalharett.
«Nei,herregud,selvfølgeligikke»,sierhanogler, heldigvis,ogjegsenkerskuldrene.«Nei,determyeviktigereenndet.»
«Gjelderdetmanusetmitt?Hardurukketålesedet ennå?»Herregud,somjegbabler. Karo,rodegned!
Marcusslårsegforpanna.«Sorry,jegskulleselvsagt startetsamtalenmeddet!Unnskyld,detharværtså massegreieridetsiste.»
«Jegskjønner»,sierjegraskt,«dukanlesenårdu hartid,jegvetjoatduerentravelfyr,og…»Men Marcusstansermegogleggerenhåndvarsomtover min.
«Jegharselvfølgeliglestdet»,sierhan.«Ogjegbare riveravplasteretmedéngang,jeg.Duskrivergodt, altså…detbaremanglerlitt…»,hangnirsegover hakenogseritaket,«eksplosivitet.Ja,sånnerdet.Og detfølesliksomikkeekte.»
Skuffelsenslårnedimeg.Selvsagtvardetikkegodt nok.MenMarcuserdenavosssomharerfaringmedå skriveskjønnlitterærtforvoksnelesere,oghanharnok rett.Jegrettermegoppogklistrerpåmegetsmil.«Ja ja,mentakkforatduleste.»
Hangriperhendenemine,slikhanhargjorttusen gangerfør.«Detskullebaremangle»,sierhan.«Og takkforatdutaklertilbakemeldingensåfint.Jegvetjo hvorhøytdusetterærlighet.»
«Æsj,detvarbareenskisseuansett,jegharikke bruktsålangtidpådet.»Baretoår,mendetgårhelt fint.
Marcusslipperhåndamiogklappermeglettpåkinnet.«Deterdetfinemeddeg,Karolinemin,duerså godpååleggetingbakdeg.Deterdetsomgjørdegså spesiell.»
Blikkethansblirmerkeligmykt.Hvorforserhanpå megmedslikømhet?
«KjæreKaroline,duvethvordandualltidharvært herformeg?»
Ok,hvaialledagererdetsomskjernå?
«Heltsidenstudietidenharduståttvedminside,selv etterbruddetvårt.Duharaldriavvistideenemine,alltidhjulpetmegmedbøkenejegharskrevet…jeg…»
Selvsagt…detteersånndetalltidbegynner.Fader, jegkanikkeliggemedMarcusidagigjen.Selvomjeg haraldrisålyst.Ogselvomdetstrengttatternoen månedersidensist.
«Marcus,jeg…»
«Jegharnoeviktigjegmåspørredegom.»Hangriperhendenemineendahardere,ogjegskjønnermedett atdetteikkehandlerometkjaptligg,menomnoehelt annet.Jegholderpusten.
«Jeganserdegsomenavmineallerbestevenner.Du erminklippe,og…»
Hendenemineersåsvetteatdeglinserilysetfrataklampene.Hjertethamrer.Hvaerdethandrivermed?
«…ogderforviljegspørredegom…»
Menhanrekkerikkeåfullføresetningen,forakkurat dalandertreglassogenbøttemedisbiterogenflaske sjampanjepåbordet.
«Sjampanje?»kvekkerjeg.
Såsnurhansegogserskråtttilsiden,ogdeterførst dajegleggermerketilkvinnensomstårbakhamog smilermotmeg.
Huneretavdevakrestemenneskenejegnoengang harsett.
DetersomomnoenharkryssetCatherineZetaJonesmedKendallJennerogdrattoveretInsta-filter.
Førsttenkerjegathunerusedvanligvelkleddtilåvære servitør,mensåleggerhunenhåndmedknallrødeneglerpåskulderentilMarcus,oghåndatilMarcuskryperoppoverhennesogklemmertil.Jeghørerrasetpå innsidenavkroppenminidetjeguttalerordet:«Å.»
«Karoline,detteerJoanna,Joanna,thisisKaroline, whoItoldyouabout.»
«It’ssonicetofinallymeetyou»,sierdenvakrekvinnenogrekkerhåndaframmotmeg,ogdeterbare reflekseneminesomreddermegidetjeggriperhånda hennesogstotrerframnoenengelskehøflighetsfraser.
«Joannaerdenbritiskeredaktørenmin»,sierhan,og jegsukkerlettet.Deterredaktørenhans.Selvsagt.
«SådeterdusomharsørgetforMarcus’suksessi utlandet?»sierjeg.
«Ja,hanerenbriljantforfatter»,sierJoanna.
«Ogduerenbriljantredaktør»,sierMarcus.«Duer grunnentilatjeghargjortsuksess.»
Jegskjærerenlitengrimase.Hunervelikkeden eneste,tenkerjeg.
Marcusserutsomomhanholderpååsprekkeav stolthetmenshanfylleroppglassenevåre.Hanrekker etttilJoannaogetttilmeg,førhangriperdettredje selv.
«Så,hvaerdetegentligvifeirer?»sierjeg.Jegbruker fortsattallminhjernekapasitetpååleggesammenpuslespillbitene,fordeternoesommangler,ogjegskjønnerikkehvorforhanharhentetforlagsredaktørensin forådeltaihvadetnåerhanskalspørremegom.
«Karoline,jegrakkikkeåspørredegferdig,men…» Marcusretterpåbrillene.Rødmerhan?«Jegfårbare hoppeidet»,sierhanogdrarhåndakeitetgjennom håret.Jegrettermegopp,venterpåathanskalsinoe
magisk,utenatjegheltskjønnerhvadetskullevært. MenigjengriperhanhåndatilJoanna,ognåserhanpå hennesomomhunerselvesteportaleninntilhimmeriket.Oghjertetmittbrister.
«JegharfalthodestupsforJoanna,ogjegharspurt omhunvilgiftesegmedmeg.»
Jegtømmerheleglassetiénslurk.
«Ok»,sierjeg,ognåerstemmenmintynnogskingrende.«Såhyggelig.Gratulerer.Nårstårbryllupet?»
«Tiendemainesteår.»
«Akkurat,deterjo…»Jegregnerkjaptpådet.Nå erviiseptember…«Deterjoikkesålengetil.»Jeg smilersågodtjegkanmensjegignorererskrikeneinni meg,fyllerpåglassetogklinkerdetlettmotderes.
Joannagapermotmegogflekkernoenkritthvitetenner somfårhennetilåseutsomenvandrendereklamefor tannblekemiddel,førhunplanteretenormtkyssmidt påmunnentilMarcus.Mendetertydeligvisikkenok forham,forhangripertakinakkenhennesogpresser ansiktethennesnedmotsitt.Jegvikermedblikket,men kanikkeunngååsehvordandenvåtetungahansglir overleppenehennes,oguansettkanjegikkeskjerme ørenefralydenavslafsing.Jegkjennerkakestykket pressesegoppgjennomspiserøret.
«Hvavardetduskullespørremegom?»sierjeg,og Marcusriversegendeligløsfraomfavnelsen.Noken ganggriperhanhendenemine.
«Somjegsa,deterjodusomholderordenpålivet mitt,ellerhva?Ogsidenduersåvanvittigryddigav deg,ja,såsuperstrukturert,sålurtejeg…eller vi,da», hannikkeroppmotJoanna,somsenderhametoverstrømmendekjærligblikk,ogjegkjennerhvordankvalmennokengangvelteroppikroppenmin.«Vilurtepå
omdukunnetenkedegåværetoastmasteribryllupet vårt.»
Jegblunker.MarcusogJoannaserspentpåmeg,og jegflakkerførstmedblikketførjeggriperglassetog styrterdet.
«Nå?»sierMarcusmenshanbitersegiunderleppa. «Duersåutroligdyktigmedord,ogermorsom,og… duhaddeegnetdegperfekt!»
«Øh…»Deterdetversteforslagetjegnoenganghar hørt.Jeggraverfebrilsketterenunnskyldning,leterog leter,menhjernenerforvandlettilenmaurtue,oghver gangjegforsøkerågripeentanke,pilerdenunna.Såtil sluttåpnerjegbaremunnenogsier:«Ja,hvorforikke.»
«Dusa hvafornoe ?»Miraholdertofingreoppiværet ogfårstrakstositronguledrinkeriretur.
«Toastmaster»,sukkerjeg.
«Mendeterjokrise,duegnerdegjoikketildet.Du kommerjotilåsvimeavforanalledemenneskene.»
Detertettogdampendehettidettrangekjellerlokalet,ogdeternestenumuligforossåhørehverandre overlydenavfullefolkogmariachibandetsomgauleri detenehjørnet.Jegtarenslurk,kjennerførstsaltetfra kantenogderetterdensyrligeogsøtekombinasjonen avenmargaritatreffeganen.Jeggrøsser,ogsåbanervi ossveigjennomfolkemengdenogforsøkeråfinneoss etledigbord.
«HunheterJoanna,erdenbritiskeredaktørenhans ogbare eeeelsker bøkenehans»,sierjegmeddårlig skjultsarkasme.
«Joanna.Redaktør?»
«Stemmer.»
Mirasperreroppøynene.«IkkeJoannaStar,vel?»
«Æh…jo?»
«Duvetathunerenavdekulesteredaktøreneibransjen?»
«Nei.Hvordanskullejegkunnevitedet?»Jegputter sugerøretimunnenogslurperimegdensyrligedrikken.Gud,dettevarfarliggodt.
«HunholdernoenlegendariskefesteriCannes,og jegharprøvdåkommepådenVIP-listaiårevis!Jeg lurerforrestenpåomLoveSandströmerendelavgjengenhennes.»
«Detgjør ikke sakenbedre»,mumlerjeg.
«Herregud,nåhåperjegfaktiskatjegblirinviterttil detbryllupet.»Miraristerpåhodet.«Jegvetikkehva jegsynesermestimponerende,atMarcusharklartåfå hennesomredaktørforbokasi,ellerathanhargreidå fåhennetilsengs.»
«Mira!»sierjeg.«Værsåsnill,ikkeplantbilderi hodetmitt.»DerødeneglenetilJoannasomskraper overryggtavlatilMarcus…jeggrøsserogkylerned heledrinkeniénslurk.«Dessutenvetviikkeomdehar liggetsammenennå.»
«Nei,detersant,prinsesseVilikke,allesparersegjo tilbryllupetidinlillefantasiverden…»
Jeggeipertilhenne.«Jegsparermegikketilbryllupet.Jegharliggetmedmenn,faktisk.Jegbareforetrekkeratdeterfølelserinvolvert.»
«Akkurat…hvormange,da?Én:Marcus,to…» Hunholderopphåndaogtellermenshunserutfordrendepåmeg.
«JegharliggetmedflereennMarcus!Duhuskervel skiinstruktøren,hanmedlua?SåvardetThomasKarlsenfraidrettslinja,forikkeåsnakkeom…»Jeggrøsser,«…Rubenmedringen.»
«Gud,jeghaddeglemtdenringen.»
«Dethar ikke jeg.»
«Uansett,duvetatdufaktisktørkerinnomduikke sørgerforååpnerøreneengangiblant?»Miratømmer glassetsitt.«Dettevarfarliggodt.Hvasierdutilén til?»
«Éntil,menthat’sit»,sierjegogtrekkerMiramed megmotbarenigjen.Formyealkoholfårmegenten tilåsovneståendeellertreinniennypersonlighet.Jeg likeringenavdelene.Menhvisjegskalgjøreetunntak, erdettedagen.Denseilerhittiloppsomåretsverste.
Jegholdertofingreiværetmotbartenderenidet Mirasetterietliteskrikbakmeg.Jegsnurmeg,og engigantisk,skinnendediamantstrålermotmegfra mobilskjermenhennes.Jegmener,jegtrorikkeengang filmsetteneiHollywoodharsåstorediamanter.
«Dulaaltsåikkemerketilsteinenpåfingerenhennes?»Miratrykkertelefoneninsisterendeoppiansiktet mitt.«Hanharjohentetutenhelgruvetilhenne.»
Bildeterhentetfrakontoen@JoannaTheStar.Subtilt. Jegkjennerenumiddelbarkvalmefornemmelse.«Seriøst,følgerduhennepåTikTok?»
Miraserdumtpåmeg.«Hallo?Selvfølgeligfølger jeghenne,deterjobbenmin.Mendeterikkepoenget. NårfikkMarcussåmyepenger,egentlig?Nei,glemdet. FamilientilJoannaersikkertadelige.Detforklarerjo alt.»
Jegerheltnummenikroppen.Hvordankanén kvinneværesåperfekt?
«Herregud,hererdesammen»,sierMiraogpresser mobilenoppiansiktetmittpånytt,ogjegserJoanna ogMarcus,MarcusogJoanna,hendersomflettessammen,hvitetennersomerhundreprosentbleket,blomsterogsjampisogordsom«lover»og«myoneand only»#engaged…Jegsvelgerogsnurmegtilbakei barenitidetilåtaimottonyesitronfargededrinker.Og deterderogdajegskjønneratdetteikkebareerpåtull, menvirkelig virkelig.Marcusharkjøptdenringentil
JoannatheStar.Hanharvalgtenannen,ensomsikkert ermyesmartereogdefinitivtmyepenereennmeg.En somgidderåbruketidpååbleketenneneogfåmanikyr,ogsomsikkertleserJoycemenshunfårenBrazilianwax.JegrekkerbeggedrinkenetilMira,snurmeg overbardiskenpånyttogroper:«Kanjegfåtotilmed detsamme?»
«Shit,duharvirkeligtenktåblidrita»,sierMiramed enbekymretrynkeipanna.«Erdusikkerpåatdetteer engodidé?Jegmener…»Hunbitersegileppa.«Du huskerdetsomskjeddeiKraków?»
«Jepp»,sierjeg,selvomsannheteneratjeghusker fintlitefradensommerenMira,Heleneogjegdropå dannelsesreisegjennomEuropai2013.Spesieltlitefra Kraków.«Ettglasstilgreierjeg.»Miraserikkeutsom omhunstolerheltpådømmekraftenmin,menhunforsvinnerinnilokaletforåfinneetbordtiloss.
Jegharakkuratsattglassettilmunnendajeghører endypstemmebakmeg.«Enmagnumflasketil,takk.» Hallo,nårbledennebarenheltStureplan?Jegfnyser, snurmegogstirrerrettinnienstrambrystkasse.Blikketmittgliropp,ogderstår…LoveSandström.
Jegkanikkeunngååleggemerketilatblikkethans låsersegpåbrystområdetmitt–selvfølgelig–førdet gliroppogmøtermitt.Jegsnapperetterpusten.Herregud,fornoenøyne.GlassblåsomGardasjøen.Øyenvippersålangeathankunnefeidgulvetmeddem. Munnvikenhansrykkeroppietflir.«Tørst?»sierhan ognikkermotmeg.Ogakkuratdamerkerjegatjeg fortsatthardrinkglassetpressetgodtoppiansiktet,og atjegfortsattholderpusten.Varmenstigeroppifjeset idetjegpressermegforbihamutenåsvare.
«LoveSandströmerher»,mumlerjegidetjegdumpernedpåplassenvedsidenavMira.Hunsaumfarer rommetmedhaukeblikketjegkaller Miraspesial.Av ogtillurerjegpåomhunerenheltannentypeagent ennenlitteræren,foringendetaljerunnslipperhenne. «Jepp»,sierhunogpekermotenbåslengerinnilokalet.«Ogdererrestenaventouragenhans.Egentliger jegtemmeligoverrasketoveratdegidderåbeæreoss mednærværetsitt.»
Jegskjønnerumiddelbarthvemhunmener.Rundt tjuepersoner,enavdemienfunkypelskåpe,enanneni ensjokkrosadress,okkuperertobåserinnerstilokalet ogserutsomomdeikkebareeierstedet,menverden. «Hvemsørenerdetsombrukersolbrillerinnendørsen septemberkveld?»spørjeg.
«Detder,Karo,erStockholmskunstelite.Degutta derkommertilåfåsegetliggikvelduansetthvadehar påseg.»
«Ja,detblirihvertfallikkemedmeg.»
«Overraskermegikke»,sierMira,«ogikkemed megheller,jeghartestetnoenavvarene,ogbaomfull refund,foråsidetsånn.»
«Hvisdeharnoenlundesammeholdningtillivetog kjærlighetensomLoveSandström,erdetheltuaktuelt! Hørtedudethansapåscenenføridag,eller?»
«Jeghørteham.Ogjegerikkeitvilomatdegutta derdelersammedystopiskeverdensbilde.»
«Bleduikkeprovosert?Detblefaenmegjeg.Allden drittenhanlirteavseg.»Deterpådettetidspunktetjeg begynneråsnøvle,oghendeneminegestikulereruvanligmye.Sammenmedbanningenerdetteetsikkerttegn påatjegburdetaveskaoggå.Mendetharjegselvfølgeligingenplanerom.Ikkemidtientirade.«Hvaer
greiamedatingenkanelskedyptogekteienverden somdette?Deterbare…mørkt.»
«Lukterfarskomplekslangvei.»
«‘Bøkermedlykkeligsluttviserikkelivetsrealiteter. Romantiskkjærligheterenillusjon.’Hvemiallverden erdetsomgårrundtogmenersånt?»
«LoveSandström»,sierMira.
«Vel,viskalviseham!Sålengefolkleserbøkerom kjærlighet,erdethåp!Skål!»Jegheverglassetmot Mira,klarforåfeiredenlilletalen,menstansermidti bevegelsen.
Mirabitersegileppaoghardetuttrykkethunalltidfårnårhunernødttilåfortellemegnoejegikke vilhøre.Somatmanusetmittmåkuttesmedtjuetusen ord.Elleratforlagetdessverremåhalveremarkedsføringsbudsjettetforåbrukedetpåensupersmallitterær greiesomingenkommertilåleseuansett.«Hvaerdet», sierjeg.«Kommeddet.»
«Unnskyld,jegvetjegskullesagtdettidligere,men… denforrigebokadisolgtebarei234eksemplarer,ogde kommertilåmakulererestenavopplaget.»
Jegserforvirretpåhenne.«Mendeskullejokjøreen julekampanje.»
«Detblirikkenoeavdet.Bokhandelkjedenvalgteen annenboksomdehaddemertropå.»
«Hvemsinbokda?»
Miranippertildrinkensinogflakkermedblikket. «Komigjen.»
«LoveSandströms»,hviskerhun.«Beklager.» Selvfølgelig.
«OgdetsierduNÅ?Midtunderfesten?Detslodeg ikkeatdukunneventetilmandag,liksom?»
«Unnskyld,jegbare…dublirsåskuffetnårjeghol-
dernoetilbakefordeg.»Hunserpåglassetsittogrister påhodet.«Jegharvirkeligdrukketformye.»
Miraskaltilåsinoemer,menakkuratdahørerjeg lydenavenkorksomspretter,oginesteøyeblikkstår sjampanjesprutenutoverhelerommet.Kunstnergjengenihjørnetbryterutilatter,vel,alleunntattLove Sandström,ogenavbartendernekommerløpendeog viftermedhendeneforåfådemtilåstanse.Duster.
«Trordeatdekangjørehvasomhelst,eller?»sier jeg.
«Å,jegersikkerpåatdeguttaderkangjørehvasom helst.»Hunnikkerbortmotsofaen,deretkobbelav kvinnerhyleravlatteroghengeroverkarenesomklatreplanter.MidtblantdemsitterLove,bredbeintsom omhaneierheleverden,medenkvinneihverarmkrok. Hanserutsomomhankjederseglikemyesomhan gjordeføridagpåscenen.Seriøst,hardenmannenbare ettansiktsuttrykk?
JegsnurmegmotMira.«Vetdu,jeggidderfaktisk ikkeåbruketidpååtenkepåaltsomhargåttgalteller væresurpådeg.Altkommertilåordneseg!Detgjør detalltid.»JegklinkerglassetmittmotMiras.«Såkan andrefåsitteihjørnetogværesurerestenavkvelden. Viskalhadetgøy!»
Ogdeterdadetsnur.Kanskjeerdetmariachibandetsomgjørmegglad.KanskjeerdetenergientilMira somsmitteravpåmegidethunsamlerhalvelokalet tilfestrundtbordetvårt(hungårseriøst aldri ogleggerseg,hunharFOMOsådetholder).Kanskjeerdet danoenroper«karaoke!»ogjegdrarossmedtilNorstedtsårligekaraokefest.Ogpåettidspunktdriterjeg faktiskiheleMarcus,denseriøststyggeforlovelsesringenogbøkeneminesommakuleres.Ogjegdriteri
LoveSandström.Ogdanoentrekkermegopppåscenenoggirmegenmikrofon,erjegforsveiseblindtilå protestere.Jeg,somknapttørsinoepåensceneuten åforberedemegienukeførst!Førjegvetordetav det,stårjegoggauler«LoveLiftUsUpWhereWeBelong»tiløredøvendejubelogfullallsang,forjegerfull ogglad,ogjegskalviseverdenatdenerlagdavkjærlighet.
Ogmensjegsynger,fårjegøyepåhamigjen.Love Sandström.Hansittervedetbordmidtforanscenen medbeinaikorsogenarmhvilendeoverstolryggen. Meddetsammecockyansiktsuttrykketsomhanhar gåttmedheledagen.Desløveøynenehanshvilerpå meg,ogmensjegsyngeravfullhals,serjegatdenene munnvikenhanstrekkerseglangsomtopp,ogdetgår oppformeg,menssvettensildrernedoverpanna,og mensjeghørerstemmenmingjallegjennomrommet,at LoveSandströmleravmeg.Ogdeterdaraserietkommerifullfarttilbake,somenbumerang.Ogdeterikke baredetatMarcusikkevilhameg,elleratMirahar fortaltmegatdekommertilåmakulererestopplagetav dennyebokami,mendeterdetatLoveSandströmler. Avmeg.Somomdetåtropåektekjærlighetfaktisker noeåleav?
Sådasangenfaderut,hørerjegmegselvkremte, ganskestygt,somomjeghosteroppenlunge,ogjeg gestikulerermotmiksebordetforåviseatjegharnoe påhjertet,ogdebørforpokkerkjennesinbesøkelsestid ogdempelydenmensjegsnakker.Ogiøyekrokenser jegatMiraskjærergrimaserfraplassensinvedbaren oglagerhalshugge-bevegelsermotmegmedhånda.Jeg serogsåatflereløftermobilenogretterdenmotmeg. Meningentingavdettehindrerdetnestesomskjer.Og
dajegåpnermunnenforåsnakke,serjegrettpåLove Sandström,fornåbørhanfadermegspisseørene!
Å,herregud.Fådenlydentilåstoppe!Håndamistrekkersegframfradynaogfamlerettermobilenpånattbordet.Denskjelversånnattelefonenglipperogdeiser igulvetmedetdunk.Ennymeldingtikkerinnogfår dentilåhoppebortovergulvet,sådenleverheldigvisfortsatt.Jegskjærerengrimasedajegdrarkroppenovermadrassen,strekkerarmensålangtjegkan ettertelefonen,mennårdenikke.Ennymelding.Jeg slårhendeneforørene.Seriøst,mådenpipesåavsindig høyt?
Hvittdagslysskjærerinnfragardinene,somjegtydeligvisglemteåtrekkeforførjegkollapsetengang mellomklokkaettogfireinatt,ogjegsynkernedi hodeputaogtrekkerdynagodtoverhodet.Detkjennes somomhalveGøteborgsbyggebransjeharjulebordi hodetmitt.Munnenerknusktørr,ogenumiskjennelig stankavalkoholharteppebombetrommet.Herregud, hvaialledagervardetsomskjeddeigår?Detsiste jeghusker,eratjegstoarmiarmmedMiraogskrek «That’sWhatFriendsAreFor»innienmikrofonmens folkhoietogklappet.Detvarensåut-av-meg-sjælopplevelseatjegnestenikketroratdetfaktiskskjedde. Telefonenpiperigjen,ogdennegangenåpnerjegden. Mira.
«HardusjekketTikTok?»
Jegsukker.HvaiallverdenskaljegsjekkeTikTok for?Jegvetseriøstikkeomjeggreierendaenvideoav Marcusog@JoannaTheStarihet,lykkeligomfavnelse,
medtjuetusenhjerteemojisikommentarfeltet.Altjeg vil,eråreisehjem.
Telefonenpiperigjen.
«Seriøst,dumåsjekkeTikTok.Nå.»
Jegsukker,åpnerappenogbegynneråskrolle…
Hvaialledager?
Jegharfåttellevetusenlikes…trehundreogseksti kommentarerog…jegsperreroppøyneneogsetter megoppisengen… totusen nyefølgere.Engrusom tankefarergjennommeg.
Hvaialledagerpostetjeginatt?
Jeggårrasktinnpåprofilenmin,mendetliggerikke noenyttder.Ingenfyllereel,ingentingmerkelig.Det sisteinnleggeteravmegmedtrillekoffertpåtogstasjoneniOslopåveitilbokmessen.Akkuratnåtakkerjeg megselvforatjegerelendigpåsosialemedierogforat jegstortsettglemmeratmobileneksisterer.
Menhvaskyldesdennestormenavfølgere?
Såoppdagerjegdet.
Jegerblitttaggetienvideo.
Avselveste@LitGossip,deninternasjonalebokbransjensuovertrufnesladrekonto.Detsomikkehavnerder, erikkeverdtånevne.Foråsidetsånn:@KaroLoewe eraldriblitttaggetpådenkontoen.Noensinne. Førnå.
Førstserjegbareetansiktsombaderiscenelysetfra gårsdagenskaraokeevent.Deterikkeeninnmarigod video,mendeterumiskjenneligmeg.Håretmitterom muligendamersåteteenntilvanlig.Jegsperreropp øynene.Nårpåkveldensmurteviegentligglitterihele ansiktet?Håndasomholderkameraet,erustø,bildet vinglerogglirinnogutavfokus.Såzoomerkameraet innpåansiktetmitt,ogjegseratjegropernoe.Musik-
kenersåhøyatdetførstervanskeligåskjelneordene, annetenn Sandström og romance.Mendetgjørikkeså mye,forvedkommendesomharlagtutfilmen,harogså tattsegbryetmedåteksteden.Ogmensøyneneflimrer overskjermen,hørerjeglydenavmegselvsomkauker understrobelysetikaraokebaren,ogjegleserordene somfareroverskjermenmensjegsynkersammenien pølavskam.
Kjærligheterikkenoeågjørenarrav!Kjærlighetløfterossoppdithvorvihørerhjemme.
(Jepp,jegsierfaktiskdet…ogjeghøreretlitefnis blikvaltbakkamera.)
Skamdere,forlag,somskyverromance-bøkeneinn iskammekrokennårdetersåmangeleseresomelsker sjangeren!
(Herkommerfaktisklittspredtapplaus,ogførste gangjegservideoen,erjegnestenlittstoltavmegselv. Ihvertfallinntildenesteordeneramlerutavmunnen min…)
Jegharhervedenutfordringtilderesnobbetelitteratersomtrorderevetnoeomlivet.Fordetfinnesfaktisk enlykkeligslutt.
Deterpådettetidspunktetjegtaretparvaklende skrittframoverpåscenenogretterendirrendepekefingermotfolkemengden.Ogmenskameraetzoomerinn pådetbesluttsomme,svetteansiktetmitt,kjennerjeg panikkenstige.Nei,nei,nei…dettekanikkeskje.
Jegutfordrerdeg,LoveSandström… Ogderkuttesvideoen.