Page 1


Læreboka Naturfag for yrkesfag – Forenklet er en del av læreverket Naturfag for yrkesfag. Boka følger utvalgte deler av læreplanen Naturfag – Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram (2013). © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2013 1. utgave / 1. opplag 2013 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Redaktør: Ola Vestre Grafisk formgivning og omslag: Marit Jakobsen Ombrekning: ord & form, Gudbrand Klæstad Bilderedaktør: Tone Svinningen Tekniske illustrasjoner: Framnes Tekst & Bilde as og Harald Brandt Frihåndstegning: Hallvard Skauge s. 8 Grunnskrift: DINOT 10,5/14 Papir: 100 g Arctic matt 1,0 Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no ISBN 978-82-03-34575-3 www.aschehoug.no Forfatterne har mottatt stipend fra Det faglitterære fond. Bildeliste s. 5øv Pixtal/NTB scanpix, s. 5øm Maskot/NTB scanpix, s. 5øh Berit Roald/NTB scanpix, s. 5nv Ingvild Kvikstad, s. 5nm Chad Johnston/Masterfile/NTB scanpix, s. 5nh BC Images/ NTB scanpix, s. 11øv Kate Shephard/Fotolia/NTB scanpix, s. 11øm Magnar Kirknes/VG/ NTB scanpix, s. 11øh Fotolia/NTB scanpix, s. 11nv Ilja Hendel/NTB scanpix, s. 11nm Plattform/NTB scanpix, s. 11nh Bjørn Jørgensen/NN/Samfoto/NTB scanpix, s. 25øv Anna Molander/Bildhuset/NTB scanpix, s. 25øm, s. 25øh, s. 25nv, s. 25nm Science Photo Library/NTB scanpix, s. 25nh Alfred Pasieka/Science Photo Library/NTB scanpix, s. 32øv J.Riou/Corbis/NTB scanpix, s. 32øm Steve Cole/Corbis/NTB scanpix, s. 32øh Radius/NTB scanpix, s. 32nv Science Photo Library/NTB scanpix, s. 32nm Pixtal/ NTB scanpix, s. 32nh Henrik Björnsson/Samfoto/NTB scanpix, s. 32 Landsforeningen for kosthold og helse, s. 43øv Stocksnapper/Fotolia/NTB scanpix, s. 43øm Maria Öhman/ Folio/NTB scanpix, s. 43øh Paul Prescott/Fotolia/NTB scanpix, s. 43nv Sigmund ­ Krøvel-Velle/Samfoto/NTB scanpix, s. 43nm Svein Grønvold/NN/Samfoto/NTB scanpix, s. 43nh NTB scanpix, s. 45 NTB scanpix, s. 54øv Pixtal/NTB scanpix, s. 54øm Science Photo Library/NTB scanpix, s. 54øh Stefan Auth/Getty Images, s. 54nv Grant Faint/Getty Images, s. 54nm Emilio Ereza/Getty Images, s. 54nh Kristian Helgesen/VG/NTB scanpix, s. 65øv STR/NTB scanpix, s. 65øm Wolfgang Kaehler/Corbis/NTB scanpix, s. 65øh Nils-Erik Bjørholt/NTB scanpix, s. 65nv Roland Weihrauch/Corbis/NTB scanpix, s. 65nm NTB scanpix, s. 65nh Maximilian Stock Ltd/NTB scanpix, s. 75øv Olav Olsen/ Aftenposten/NTB scanpix, s. 75øm Mike Blake/Reuters/NTB scanpix, s. 75øh Espen Bratlie/Samfoto/NTB scanpix, s. 75nv Arne Nævra/NTB scanpix, s. 75nm Jens Sølvberg/ Samfoto/NTB scanpix, s. 75nh Mikkel Østergaard/Samfoto/NTB scanpix


Innhold 1 : Forskning – undring satt i system  5 1:1 Naturvitenskapelige undersøkelser  5 1:2 Usikkerhet og feilkilder  7 1:3 Naturfag – hva skal vi med det?  8

2 : Næringsstoffene – energi og byggematerialer for kroppen  11 2:1 2:2 2:3 2:4 2:5 2:6 2:7

Næringsstoffer – energi og byggematerialer for kroppen  11 Karbohydrater – vår viktigste energikilde  12 Fett – energi og beskyttelse  14 Proteiner – verktøy og byggematerialer  17 Vitaminer – nødvendige i små mengder  20 Mineraler – grunnstoffer som vi trenger lite av  21 Vann – et stoff med mange oppgaver  23

3 : Fordøyelsen – næringsstoffene brytes ned og tas opp i kroppen   25 3:1 Fordøyelsen – fra munn til endetarm  25 3:2 Forbrenning – cellene får energi  29

4 : Helse og livsstil – går hånd i hånd  32 4:1 4:2 4:3 4:4 4:5 4:6

Et sunt kosthold – dekker behovet for næringsstoffer  32 Energibalanse – verken mer eller mindre enn det du trenger  35 Slanking og overernæring – for lite og for mye  37 Ernæring og trening – et variert kosthold er nok  39 Dietter og kosttilskudd – god helse eller god butikk?  40 Kosmetikk – bare til pynt?  41

5 : Biomasse – fornybar energi fra planter og dyr  43 5:1 5:2 5:3 5:4 5:5

Energi – helt enkelt   43 Effekt – hvor raskt energien blir overført  46 Energiloven – energi forsvinner ikke, men kvaliteten blir dårligere  47 Energibruk i dagliglivet – jakten på fornybare kilder  48 Biomasse – plante-­og dyremateriale  51

6 : Alternativ energi – varmepumper, solfangere og solceller for framtiden  54 6:1 6:2 6:3 6:4

Varme, temperatur og indre energi – hører sammen, men er ikke det samme  54 Varmepumper – stjeler indre energi fra omgivelsene  56 Solfangere – fra solenergi til indre energi  59 Solceller – fra solenergi til elektrisk energi  61

7 : Bærekraftig utvikling – fordi vi bare har én jord  65 7:1 Bærekraftig – med tanke på alle  65 7:2 Biologisk mangfold og befolkningsvekst – en vanskelig kombinasjon  68 7:3 Naturforvalting – hvordan skal vi bruke naturen?  72

8 : Miljøutfordringer – avfall, forurensning og forbruksvalg  75 8:1 8:2 8:3 8:4

Avfallshåndtering – deponering eller gjenvinning  75 Forbruksvalg – du bestemmer  78 Forurensning – lokalt, regionalt, globalt  80 Klima og miljø – to forskjellige ting  82

Stikkord  86


Forord Naturfag for yrkesfag – Forenklet er én av komponentene i læreverket ­Naturfag for yrkesfag. Læreverket består av: • Lærebok, alt-i-ett • Forenklet tilleggsbok • Digitale elevressurser • Digitale lærerressurser

Forenklet tilleggsbok Denne engangsboka har de samme kapitlene som l­ æreboka. Fagstoffet er presentert gjennom et minimum av teori og med et stort utvalg av oppgaver som aktiviserer innlæringen. Boka har primært to målgrupper: 1. Elever som skal ha vurdering med karakter, men som sliter med å ­arbeide konsentrert med lesing. 2. Elever med individuell opplæringsplan (IOP) i naturfag, og som ikke skal ha vurdering med karakter i faget. Det går fint an å kombinere arbeid med oppgavene i denne boka med ­arbeid i ­læreboka. Vi håper og tror at vi har lykkes med å gjøre det enkelt for deg å få en god start på naturfaget i videregående skole.

Takk! Vi takker alle som har kommet med gode forslag og innspill. En spesiell takk går til teknisk redaktør Fred Alvad og vår redaktør Ola Vestre. Opp gjennom årene har vi fått mange nyttige tilbakemeldinger fra elever og lærere. Ønsker du å gi kommentarer, kan du bruke adressen naturfagforyrkesfag@aschehoug.no.

Vi ønsker deg lykke til med bruken av boka! Hilsen Harald Brandt, Odd T. Hushovd og Cathrine Wahlstrøm Tellefsen


1 : Forskning – undring satt i system

Naturvitenskap handler om alle de lovene og teoriene som menneskene har kommet fram til om naturen. I tillegg er natur­ vitenskap en måte å arbeide på.   I naturfag skal du jobbe med naturvitenskapelig metode hver gang du gjør forsøk og undersøker ting. Du må kunne noe om å samle inn data og hvordan du kan bearbeide dataene.

1:1 Naturvitenskapelige undersøkelser NB!

I naturvitenskapelige undersøkelser må vi identifisere variablene. Det handler om å finne ut hva som påvirker forsøket.

100 Sett inn riktige ord. naturlover, falsifiserbar, teori, hypotese, eksperimentelt, antakelser For at noe skal regnes som en naturvitenskapelig ____________________________________ , må den være ____________________________________.

Hypoteser er ____________________________________ som kan undersøkes ____________________________________. Dersom en hypotese blir bekreftet mange ganger, kan den få status som ____________________________________. De aller sikreste teoriene blir gjerne kalt ____________________________________.


6

1 : Forskning

101 Hvilke fagfelt hører inn under naturfaget? Fagfelt

Naturfag

Ikke naturfag

Fysikk Astrologi Astronomi Kjemi Homøopati Scientologi Biologi Teologi

102 Finn ut hvilke av utsagnene nedenfor som er naturfaglige hypoteser, og hvilke som ikke er det. Husk at det skal være mulig å motbevise naturfaglige hypoteser. Kryss av i tabellen. Utsagn Stjernene og planetenes bevegelser på himmelen styrer våre liv. Atomet er bygd opp av elektroner, protoner og nøytroner. Røyking gir økt risiko for lungekreft. Antibiotika virker mot lungebetennelse. En stålbjelke utvider seg når det er varmt. Det finnes en Gud. I kjemiske reaksjoner kan for eksempel bly bli til jern. Det finnes utenomjordiske vesener og UFO-er.

Naturfaglig hypotese

Ikke natur­ faglig påstand


1 : Forskning

103 Trekk linjer mellom personene og oppdagelsene eller oppfinnelsene de er kjent for. Du kan gjerne bruke Internett til å hente opplysninger. Person Oppdagelse James Watt

Penicillinet

Thomas Alva Edison

Bilen

Alexander Graham Bell

Radioaktive stoffer

Henry Ford

Kraft og bevegelseslover

Charles Darwin

Telefonen

Alexander Flemming

Utviklingslæren

Marie Curie

Glødelampen

Isaac Newton

Dampmaskinen

104 Lag streker mellom det som hører sammen. Hypotese Nedbrytere Vernebriller Elektrisitet Strøm og spenning

Antakelse

Økologi Næringskjede Bakterier Sikkerhetsutstyr

1:2 Usikkerhet og feilkilder NB!

Alle målinger er usikre. Vanlige feilkilder er feil på måleapparatet og feilaktige avlesninger.

105 Du skal ta mål av en vegg. Kryss av for riktig/galt. Skriv hva som eventuelt er galt. Riktig Galt a Jo flere sifre jeg tar med i svaret, □ □ desto mer nøyaktig er målet mitt. b Det vil alltid være en viss usikkerhet □ □ i målingene. c Jeg kan redusere usikkerheten ved □ □ å arbeide nøyaktig. d Hvis jeg skal måle lengden av en fotball- □ □ bane, blir det mer nøyaktig om jeg bruker en tommestokk enn et målebånd. e Hvis jeg drar i målebåndet, får jeg en □ □ feilkilde ved at skalaen kan bli strukket. f Ved å bruke vater istedenfor øyemål □ □ unngår jeg en feilkilde.

_________________________________________________________

_________________________________________________________

_________________________________________________________

_________________________________________________________

_________________________________________________________

_________________________________________________________

7


8

1 : Forskning

106 Sett strek under det riktige svaret. Når det står at en kartong melk inneholder 1,5 L, betyr det at væskeinnholdet er et sted mellom 1,5 L og 1,6 L mellom 1,50 L og 1,51 L mellom 1,45 L og 1,54 L mellom 1,4 L og 1,59 L Eller rommer kartongen nøyaktig 1,5 L? _________________________________________________________________________________________ 107 Du vil undersøke hva som får gjærdeig til å heve. Her er to forslag: a Sukkermengden i deigen. b Deigens fuktighet (forhold væske/tørrvarer). Lag minst to forslag til. _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________________________________________

Forslagene dine ovenfor er forskjellige variabler. Hvordan kan du undersøke hvordan de forskjellige variablene påvirker hevingen. Kom med konkrete forslag. _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________________________________________

1:3 Naturvitenskap – hva skal vi med det? NB!

Naturvitenskapelig arbeidsmåte handler om å teste ut ideer og produkter i virkelig­ heten, og å se forskjell på hva som er tilfeldige resultater, og hva som faktisk fungerer.

108 Studer bildet av elevene som arbeider i laboratoriet. Hvilke farlige situasjoner legger du merke til? Hvilke sikkerhetsregler brytes? _____________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________


1 : Forskning

109 Avgjør om påstandene nedenfor er riktige eller gale. Skriv det riktige der du mener noe er galt. Riktig Galt a Kjemikalier som blir til overs, kan □ □ helles tilbake i boksen. b Brannslange er tilstrekkelig som □ □ brannslokningsutstyr på et laboratorium. c Man avgjør enklest om løsningen i et □ □ reagensglass inneholder koksalt, ved å smake på den. d Butangassen er tilsatt et luktstoff slik □ □ at lekkasjer kan oppdages. e Det er greit å spise og drikke på □ □ laboratoriet så lenge ingen holder på med noen giftige stoffer. f Du bør bruke vernebriller når du jobber □ □ med sterke syrer. Ellers er det ikke så nøye.

_________________________________________________________

_________________________________________________________

_________________________________________________________

_________________________________________________________

_________________________________________________________

_________________________________________________________

110 Sett inn ord som passer. Hva blir løsningsordet loddrett? 1 2 3 4 5 6

1 Vann er et kjemisk … 2 Antakelse 3 En naturvitenskapelig … kan etter hvert få status som naturlov. 4 Laboratorieøvelse 5 Naturvitenskapen forsøker å svare på ... om naturen. 6 Alle målinger er forbundet med … .

9


10

1 : Forskning

111 Finn ord som har med forskning og naturvitenskap å gjøre, slik som det markerte ordet som er vist. Forklar ordene for en annen elev i klassen. F H Y P O T E S E R Q H I Ø

A O H G I I F E L B V L A V

L A B O R A T O R I E N N A

S F D E O J I P T L R K L R

I U J N E Ø N V H O N F L I

F O R S Ø K E F U B E Ø A A

I N E R R I B A M A B S E B

S A T T R F Å L Å L R E I L

E Y R E L F E I L K I L D E

R R B O L A S R E R L T I S

B E K R E F T E L E L A S P

A K N I R S I T R N E R Ø L

R J E N V I N A T U R L O V

Test deg selv Riktig 1 En hypotese er det samme som en naturlov. 2 Når vi sier at en hypotese må være falsifiserbar, betyr det at det må være ­mulig å forsøke å motbevise den. 3 Når vi skal finne ut hva som påvirker et forsøk, kaller vi det å indentifisere variabler. 4 Usikkerhet og feilkilder er det samme. 5 Når vi skal bestemme gjennomsnittet av en måleserie, legger vi sammen ­verdien til alle målingene og deler på antall målinger. 6 I naturfag er det å observere akkurat det samme som å se. 7 Det er umulig å måle omkretsen av jorda helt nøyaktig.

Se fasit på nettstedet og sjekk hvordan du klarte deg. Antall riktige Karakter

0–2

3–4

5–6

7

Ikke bra

Bra

Veldig bra

Glimrende

Galt


2 : Næringsstoffene – energi og byggematerialer for kroppen

Dette kapitlet handler om de forskjellige nærings­ stoffene vi trenger. Det er karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler og sporstoffer.

2:1 Næringsstoffer – energi og byggematerialer for kroppen

NB!

Næringsstoffer er stoffer som kroppen tar opp og gjør seg nytte av: • Karbohydrater, fett og proteiner gir kroppen energi og byggematerialer. • Vitaminer, mineraler og sporstoffer gir ikke energi. De er viktige hjelpestoffer for reaksjoner i cellene. Noen mineraler, for eksempel kalsium, er også byggematerialer i kroppen.

200 a Hvilke hovedtyper av næringsstoffer gir kroppen energi? ________________________________________________________________________________________________________________________________________________

b Sett inn riktig energigivende næringsstoff:

I brødmat, frukt og grønnsaker er det mye _______________________________________________________________________________.

I kjøtt og fisk er det mye _______________________________________________________________________________.

Vi bør ikke spise for mye _______________________________________________________________________________.


12

2 : Næringsstoffene

201 Hvilke næringsstoffer bruker kroppen som byggematerialer? _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________

202 Hva er hovedoppgavene til vitaminer og sporstoffer? _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________

2:2 Karbohydrater – vår viktigste energikilde Karbohydrater er en gruppe næringsstoffer vi finner som sukker i frukt og bær, og som stivelse og cellulose i for eksempel ris, korn, grønnsaker og poteter. Karbohydrater er en viktig energikilde for kroppen.

NB!

Karbohydratene deles inn i monosakkarider, disakkarider og polysakkarider etter hvor mange ringformede molekyler (sukkerenheter) de er bygd opp av. • Monosakkarider (som glukose og fruktose) består av enkle, ringformede molekyler (én sukkerenhet). • Disakkarider (som maltose, sukrose og laktose) består av to monosakkarider som er bundet sammen til ett molekyl (to sukkerenheter). • Polysakkarider (som stivelse, cellulose og glykogen) har mange monosakkarider koblet sammen til lange kjeder (flere tusen sukkerenheter).

203 Hvordan deler vi inn karbohydratene? _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________

204 Hvorfor må vi spise mat som inneholder karbohydrater? _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________________________________________

205 Hva heter karbohydratene? Lag strek mellom de navnene som hører sammen. Druesukker Fruktose Melkesukker Glukose Maltsukker Maltose Rørsukker Laktose Fruktsukker Sukrose


2 : Næringsstoffene

206 a Hvilket karbohydrat er vanlig sukker (bordsukker)? _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________

b Hvilket karbohydrat er det mye av i poteter? _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________

207 Hvor hører stoffene hjemme? Kryss av riktig alternativ i tabellen. Monosakkarid

Disakkarid

Stivelse Glukose Laktose Maltose Sukrose Cellulose Fruktose

208 Hvilke karbohydrater er det mye av i disse matvarene? Matvare Brød Brunost Melk Brus Druer Lever og kjøtt

Navn på karbohydrat(er) i matvaren

Polysakkarid

13


14

2 : Næringsstoffene

209 Hva er riktig, og hva er galt her? Skriv det riktige der du mener noe er galt. a Enheten i stivelse er glukose.

Riktig Galt □ □

_________________________________________________________

b Enheten i cellulose er glukose.

_________________________________________________________

c Alle karbohydrater smaker veldig søtt.

_________________________________________________________

d Ufordøyelige polysakkarider som cellulose kalles kostfiber.

_________________________________________________________

e Fiber (cellulose) gir ikke energi.

_________________________________________________________

f Mye fiber i kosten fører til forstoppelse.

_________________________________________________________

g Glukose er det samme som glykogen.

_________________________________________________________

h Glukose blir kalt blodsukker i kroppen vår. □

_________________________________________________________

_________________________________________________________

i Stivelse er det stoffet som finnes i trær, og som gjør trematerialene stive.

2:3 Fett – energi og beskyttelse Fett er det næringsstoffet som gir mest energi når det forbrennes. Fett er også energilager, og det beskytter indre organer og virker som støtdemper og varmeisolasjon i huden. Noen fettstoffer er nødvendige for å lage hormoner og for å bygge opp cellemembraner. Fettstoffer kalles også lipider.

NB!

Fett er bygd opp av alkoholen glyserol og tre fettsyrer. Det blir kalt triglyserid. • Mettet fett inneholder fettsyrer med bare enkeltbindinger mellom karbonatomene. • Umettet fett inneholder fettsyrer med én eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene. Maksimalt 30 % av energien i maten vår bør komme fra fett, og bare 10 % av dette fra mettet fett. Mye mettet fett i maten gir økt risiko for å få hjerte- og karsykdommer.

210 Hvilke oppgaver har fett i kroppen? Nevn tre grunner til at du må spise fett. _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________________________________________


2 : Næringsstoffene

211 a Hvilke stoffer er byggesteiner i vanlig fett?

________________________________________________________________________________________________________________________________________________

b Hva er forskjellen på mettet og umettet fett? Hva er sunnest? ________________________________________________________________________________________________________________________________________________

________________________________________________________________________________________________________________________________________________

212 Anna leser på en matvare at den inneholder 24,5 g fett per 100 g matvare. Hva er fettprosenten i matvaren? _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________

213 Lag strek mellom riktig navn og modell av byggesteiner (molekyler). H C CH2 CH2 CH2 CH2 CH2 CH2 CH2 C C H CH HO O

2

CH

2

Triglyserid (fett)

CH

2

CH

2

CH

2

CH

2

CH

2

CH

3

O

Glyserol

HO

C CH2 CH2 CH2 CH2 CH2 CH2 CH2 CH2 CH2 CH2 CH2 CH2 CH2 CH2 CH2 CH2 CH3

CH2 OH

Disakkarid

CH

OH

CH2 OH

Umettet fettsyre +

Glyserol + 3 fettsyrer

Mettet fettsyre

+ 3 H2O

fett (triglyserid) O

+ 3 vann O

O

15


16

2 : Næringsstoffene

214 Kryss av i tabellen for egenskaper til de ulike typene fett. Type fett

Flytende (ved 4 °C)

Fast (ved 4 °C)

Fett fra Fett fra dyr på fisk og dyr i vann land

Plantefett

Mettet

Umettet

Solsikke­olje Meieri­smør Tran Ribbe­fett Oliven­olje Hvilke konklusjoner kan du trekke ut fra denne tabellen? _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________________________________________

215 Hvilke av disse utsagnene om fett er riktige, og hvilke er gale? Skriv det riktige der du mener noe er galt. Riktig Galt a Umettet fett er vanligere i dyr enn i planter. □ □

_______________________________________________________

b Umettet fett har dobbeltbindinger mellom karbonatomene.

_______________________________________________________

c Fett er bygd opp av glyserol og fettsyrer.

_______________________________________________________

d Umettet fett er sunnere enn mettet fett fordi det inneholder mindre energi enn mettet fett.

_______________________________________________________

e Mettet fett blir man fortere mett av.

_______________________________________________________

f Spiser vi for mye mettet fett, kan vi få hjerte- og karsykdommer på sikt.

_______________________________________________________

g Fett løser seg ikke i vann.

_______________________________________________________

h Vi kan leve godt uten å spise fett

_______________________________________________________

216 Hvilken sammenheng er det mellom helsen vår og hvor mye fett og hvilken type fett vi spiser? _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________


2 : Næringsstoffene

2:4 Proteiner – verktøy og byggematerialer Proteiner er stoffer som bygger opp og vedlikeholder kroppen. Det er proteiner i muskelcellene som gjør at musklene kan trekke seg sammen. I blodet har vi hemoglobin som er et protein som transporterer oksygen rundt i kroppen. Enzymer er proteiner som virker som katalysatorer i kroppen. De får de mange kjemiske reaksjonene som skjer, til å gå som de skal. Proteiner er derfor også viktige «verktøy» i cellene.

NB!

Proteiner er bygd opp av 20 forskjellige aminosyrer, koblet sammen i lange kjeder. Et protein kan inneholde fra 50 til flere tusen aminosyrer. Egenskapene til proteinene bestemmes av hvilke aminosyrer de består av, og av aminosyrenes rekkefølge.

NB!

Essensielle aminosyrer Åtte av de 20 aminosyrene du trenger, kan ikke kroppen lage selv. Disse åtte kalles essensielle aminosyrer.

217 Nevn minst tre grunner til at vi trenger proteiner. _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________

218 Forklar hvorfor vi kaller proteiner «verktøy» og «byggesteiner». _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________

219 Hvilke av stoffene er proteiner? Kryss av i tabellen. Stoff Glukose Enzymer Stivelse Muskelfibre DNA (arvestoffet vårt) Glykogen Vitamin C Lipid Hemoglobin (i blodet)

Protein

Ikke protein

17


18

2 : Næringsstoffene

220 Hva er riktig, og hva er galt her? Skriv det riktige der du mener noe er galt. a Protein er bygd opp av aminosyrer.

Riktig Galt □ □

_________________________________________________________

b Karbohydrater er energirike molekyler.

_________________________________________________________

c Fett inneholder mindre energi per gram enn karbohydrat.

_________________________________________________________

d Enzymer er proteiner.

_________________________________________________________

e Cellulose er et planteprotein.

_________________________________________________________

f Glukose dannes i plantenes fotosyntese.

_________________________________________________________

g Det er mye cellulose i plantecellenes cellevegger.

_________________________________________________________

h Det vi kaller fiber i kosten, er karbohydrat som ikke spaltes i fordøyelsen vår.

_________________________________________________________

i Polysakkarider er bygd opp av aminosyrer.

_________________________________________________________

j Fett er bygd opp av fettsyrer og glyserol.

_________________________________________________________

k Proteiner er bygd opp av monosakkarider.

_________________________________________________________

221 Finn ord som har med næringsstoffene å gjøre, slik som det markerte ordet som er vist. Forklar ordene for en medelev. E P R O T E I N T E T G N S

G R H R I J I L J O R S A K

L E V I T A M I N B E U N A

Y F D E O N I E T F N K L R

S U K K E R N T H G I R L B

E T J O U L E R U L K O A O

R T K I E U R E F Y K S M H

O S A L F R A S E K E E I Y

L Y R F R G L U K O S E N D

S R B E I A S R T G C N O R

F E O T K S K I E E S M S A

U K N T R S I T R N R I Y T

D I S A K K A R I D K K R R

R L Ø S E M E T T E T K E A


2 : Næringsstoffene

222 Hvilke næringsstoffer er det mye av, og hvilke er det lite av i matvarene nedenfor? Kryss av i tabellen. Matvare

Karbohydrat Mye

Brød Melk Biff Margarin Ris Potet Kylling Gulrot Cola Ost Epler Olivenolje

Protein Lite

Mye

Fett Lite

Mye

Lite

19


20

2 : Næringsstoffene

2:5 Vitaminer – nødvendige i små mengder

NB!

Vitaminer er organiske stoffer som er livsnødvendige, men som vi bare trenger små mengder av. Vitaminene er hjelpestoffer for mange viktige reaksjoner i kroppen (se tabell i boka). De deles inn i vannløselige og fettløselige. • Vannløselige vitaminer (B og C) skilles ut i urinen og må tilføres kroppen daglig. • Fettløselige vitaminer (A, D, E og K) kan lagres i fettvev i kroppen.

223 Hvorfor trenger vi vitaminer? Hva er riktig, og hva er galt her? Skriv det riktige der du mener noe er galt. Riktig Galt a Vitaminer er hjelpestoffer for enzymer. □ □ _________________________________________________________ b Vitaminer er enzymer i cellene.

_________________________________________________________

c Vitaminer gir energi til cellene.

_________________________________________________________

d Vitaminer er viktige for fordøyelsen.

_________________________________________________________

e Vitaminer finnes i spytt.

_________________________________________________________

f Noen vitaminer virker som antioksidanter.

_________________________________________________________

224 Hvilke vitaminer er vannløselige, og hvilke er fettløselige? Vannløselige vitaminer: _________________________________________________________________________________________________________________ Fettløselige vitaminer: ___________________________________________________________________________________________________________________ 225 Hva hører sammen? Lag strek mellom vitamin og virkningen det har. Vitamin C

Nødvendig for opptak av kalsium i tarmen

Vitamin D

Dannelse av fibre i bindevev

Vitamin A

Hjelpestoff for enzymer som deltar i forbrenningen

Vitamin K

Nødvendig for blødningsstans

Vitamin B (flere)

Mangel kan føre til nattblindhet


2 : Næringsstoffene

226 Hvilket vitamin er det mye av i hver av matvarene under? Plasser følgende vitaminer ved riktig matvare, og kryss av for om vitaminet er fettløselig eller vannløselig: vitamin C, vitamin A, vitamin D, vitamin B Matvare

Vitamin

Vannløselig

Fettløselig

Appelsin Gulrot Tran Korn

2:6 Mineraler – grunnstoffer som vi trenger lite av

NB!

Mineraler og sporstoffer • Mineraler er grunnstoffer kroppen trenger små mengder av. For eksempel ­kalsium (Ca), fosfor (P), magnesium (Mg), kalium (K), natrium (Na) og klor (Cl). De inngår i hormoner og benyttes som hjelpestoffer for enzymer. Noen mineraler er også viktige byggesteiner. • Sporstoffer er de mineralene vi trenger svært små mengder av. Eksempler er jern (Fe), jod (I), fluor (F), selen (Se) og sink (Zn). Et variert og sunt kosthold gir oss ­vanligvis de mineralene og sporstoffene vi trenger.

227 Mineralene utgjør bare 4 % av kroppsvekten din. Hva er massen av mineralene i din kropp? _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________

228 Noen mineraler er også sporstoffer. Hva menes med det? _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________

229 Sett inn det som er riktig. salt- og væskebalansen, nerveimpulser, mineraler, sporstoffer, hjelpestoffer, jern, skjelettet, oksygen ____________________________________________________ er

grunnstoffer kroppen trenger i små mengder. Mange av dem

inngår som ____________________________________________________ for enzymer. Mineralstoffene vi trenger svært små mengder av, kalles ____________________________________________________. Kalsium er et mineral som er viktig for

21


22

2 : Næringsstoffene

oppbygningen av ____________________________________________________. ____________________________________________________ er nødvendig for at hemoglobin i blodet skal kunne transportere ____________________________________________________ rundt i kroppen. Natrium er viktig for ____________________________________________________ og for ____________________________________________________ i

kroppen.

230 Sett inn ord som passer. Hva blir løsningsordet loddrett? 1 Kjemisk forbindelse som består av hydrogen og oksygen. 2 Byggesteiner i fett 3 Alle enzymer er … 4 Kalsium er et ... 5 Viktig protein i blodet, som må ha jern for å virke som det skal 6 Grunnstoffer vi må ha, men i svært små mengder

1 2 3 4 5 6

231 Sett inn riktig mineral (grunnstoff). Mange funksjoner i kroppen er avhengige av visse mineraler og sporstoffer. Kroppen får mange av dem tilført som ioner i salter i mat og drikke. Plasser riktig grunnstoff på riktig sted i tabellen. (Obs: flere stoffer kan virke på samme funksjon.) natrium (Na), kalium (K), jern (Fe), kalsium (Ca), magnesium (Mg) Funksjon Nødvendig for enkelte enzymers funksjon Nødvendig for dannelse av ­beinvev og for muskelaktivitet Nødvendig for å lede ­nerveimpulser Nødvendig for oksygen­ transporten i blodet

Grunnstoff (mineral)


2 : Næringsstoffene

232 Gode kilder til fire viktige mineraler. Plasser grunnstoffene (mineralene) jern, jod, kalsium og natrium med riktig kjemisk symbol på riktig sted i tabellen. Grunnstoff (mineral)

Kjemisk symbol

Matvare Lever, kjøtt, korn Melk, ost, fisk Salt i mat Saltvannsfisk

2:7 Vann

– et stoff med mange oppgaver

NB!

Vann er løsemiddel og transportmiddel i kroppen. Ca. 60 % av kroppen er vann. Vannet er også viktig for regulering av kroppstemperaturen, og det deltar i ­kjemiske reaksjoner i cellene.

233 Hvilke hovedoppgaver har vann i kroppen? _____________________________________________________________________________________ _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________

234 Kroppen din består av ca. 60 % vann. Hvor mange liter vann har du i deg? (1 L vann = 1 kg) _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________

I cellene dine er det omtrent 0,9 % salt. Omtrent hvor mange gram salt inneholder du? _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________

235 Hva er riktig, og hva er galt i påstandene om vann her? Skriv det riktige der du mener noe er galt. Riktig Galt a Vann har kjemisk formel H2O2. □ □

_________________________________________________________

b Vann gir energi.

_________________________________________________________

c Vann er nødvendig for transport av stoffer i kroppen.

_________________________________________________________

d Over halvparten av kroppen vår er vann.

_________________________________________________________

23


24

2 : Næringsstoffene

e Vann er viktig for regulering av kroppstemperaturen.

_________________________________________________________

f Vann har kokepunkt 37 °C i kroppen.

_________________________________________________________

g Vann løser opp fett og olje.

_________________________________________________________

Test deg selv

Rett 1 Alle næringsstoffer gir energi ved forbrenning i kroppen. 2 I muskler og lever finner vi karbohydratet glykogen (et polysakkarid). 3 Mat inneholder ikke kjemiske stoffer. 4 Stivelse er et monosakkarid bygd opp av glukosemolekyler. 5 Noen mineraler, som for eksempel kalsium, er viktige byggematerialer i kroppen. 6 Cellulose gir mye energi og er en viktig del av det vi kaller fiber i kosten. 7 Vitaminer gir kroppen vår energi. 8 Karbohydrater er bygd opp av aminosyrer. 9 Det finnes bare 20 forskjellige aminosyrer, men et protein kan bestå av flere hundre av disse aminosyrene koblet sammen i lange kjeder. 10 Karbohydrater deles i mettede og umettede kjeder. 11 Glukose er et monosakkarid, og er en viktig byggestein i mange disakkarider og polysakkarider. 12 Vi bør spise mer umettet fett og mindre mettet fett for å minske risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. 13 Sukrose er et disakkarid og det samme som vanlig bordsukker. 14 Alle proteiner i kroppen er enzymer. 15 Fett er bygd opp av ett glyserolmolekyl og tre fettsyrer. Se fasit på nettstedet og sjekk hvordan du klarte deg. Antall riktige Karakter

0–7

8–10

11–13

14–15

Ikke bra

Bra

Veldig bra

Glimrende

Galt

Naturfag YF - forenklet utgave, bm  

NATURFAG FOR YRKESFAG - FORENKLET er en bok laget for å gi elever som sliter med naturfag et bedre grunnlag. Boka har en lav inngangsterskel...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you