ROSA FLIPPFLOPPER Jeg husker den første dagen i barnehagen. Vi var tre år gamle. Vi hadde kort bollesveis og gikk likt kledd i olabukse og brun skjorte. Jeg holdt hånden til mamma, Truls holdt henne i den andre. Vi skulle gå på forskjellige avdelinger. I døra inn til barnehagen luktet det plastilin og boller. Da jeg kom inn i gangen, fikk jeg øye på to jenter. Jeg sto og så på dem, lenge. Bildet er klistret til minnet: De to jentene som sto og fniste på lekerommet. I det øyeblikket jeg så Adele og Julie-Marie visste jeg at de kom til å bli bestevenninnene mine i barnehagen. «Hei, Truls, hei, Tobias, jeg heter Pia», sa en dame med et varmt smil. Hun viste meg hylla hvor jeg kunne legge sekken min, og deretter kassen hvor matboksen skulle ligge. Jeg husker at jeg likte de røde leppene hennes. Jeg fant meg fort til rette i barnehagen og ble raskt et midtpunkt. Jeg har nok alltid tatt ledelsen i venneflokken. Det falt meg helt naturlig fra jeg var liten. Jeg tror ikke jeg var sjefete, men jeg hadde en klar oppfatning om hvordan ting skulle se ut, og om hvordan leken skulle være. Jeg ville være midtpunktet, jeg ville være en som ble lagt merke til. En dag begynte det en ny jente i barnehagen. Hun syklet rundt på lekeplassen på en trehjulssykkel. Jeg beundret den rosa kjolen hennes. Det tok litt tid før jeg turte å gå bort til henne. Til slutt tok jeg motet til meg, og sa at jeg het Tobias. Hun fortalte at hun het Sandra. Vi likte hverandre umiddelbart og har vært venner siden. Sandra og jeg ble sett opp til av de andre barna. Mye av det vi hadde med i barnehagen ble fort populært blant de andre. En dag hadde jeg med meg rosa flippflopper med sommerfugler på. Sandra syntes de var fine og ville vise dem til de andre. «Hvem vil prøve flippfloppene til Tobias?», ropte hun. Den dagen var mine flippflopper de mest populære i barnehagen, og alle barna ville prøve dem.
12