Galehus ved verdens ende Belgicas reise inn i den mørke antarktiske natten by Aschehoug

«En definitiv klassiker.»

SUNDAY TIMES

«Så snart du er ferdig, vil du lese den igjen.»

DAILY MAIL

JULIAN SANCTON

GALEHUS VED VERDENS ENDE

BELGICAS REISE

INN I DEN SVARTE

ARKTISKE NATTEN

GALEHUS VEDVERDENS

ENDE

JULIANSANCTON GALEHUS VEDVERDENS ENDE

Belgicasreiseinniden mørkeantarktiskenatten

oversattav

TorleifSjøgren-Erichsen,MNO

Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderforikketillatt åkopiere,avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføreheleellerdelerav utgivelsensinnholdutenatdeterhjemletilov,ellerfølgeravavtalemedKopinor. Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensomgrunnlagellersomtreningskorpus igenerativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydellerannetinnholdog uttrykkerikketillattutensærskiltavtalemedrettighetshaverne. Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretilinndragning, erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.

SitatetfraMoby-Dickpåside129erhentetfraBjørnAlexHerrmansoversettelse, Aschehoug2009

Norskutgave©2025H.Aschehoug&Co.(W.Nygaard),Oslo www.aschehoug.no Omslag:ErlendAskhov Sattmed11/14,8pkt.AdobeGaramondhosType-itAS,2025 Papir:70gHolmenBookCream1,8/115gArcticmatt Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2025

ISBN978-82-03-45651-0

TilJess,MayaogLeila(ogSuki)

INNHOLD

PROLOG 9

DELI

KAPITTEL1: HvorforikkeBelgia?

KAPITTEL2: «Gullogdiamanter»

KAPITTEL3: EnhyllesttilNeptun

KAPITTEL4: Oppgjøretstime

KAPITTEL5: «Nederlagførkampenharstartet»

KAPITTEL6: «Etlikivårtkjølvann»

KAPITTEL7: Ukjentland

KAPITTEL8: «Sydover!»

DELII

KAPITTEL9: Isfast

KAPITTEL10: Densistesolnedgangen

KAPITTEL11: Densørligstebegravelsen

KAPITTEL12: Galehuspromenaden

KAPITTEL13: Pingvinordenen

KAPITTEL14: Vanvidd

KAPITTEL15: Mørkeundersolen

KAPITTEL16: Mennmotis

KAPITTEL17: Sisteutvei

KAPITTEL18: Fremmedeispeilet

PROLOG

20.JANUAR1926

LEAVENWORTH,KANSAS

lysetfraetkaldt ,gråttmorgengrysivetinngjennomsprinkleneforan desmalevinduenepåLeavenworth-fengseletssykehus.Dengamlelegen, somvarutmattetetteretsekstentimersskift,ryddetarbeidsbordetoggjorde tegntilvaktenomathanvarklartilåbliførttilcella.Dahanoverlotforpliktelsenesinetildenfastefengselslegen,blehanselvbareenalminnelig fange–innsattnr.23118.

Legenkollapsetpåsengen.Dethaddeværtenlangnatt.Landetvarpå dentidenherjetavenopioidepidemiutensidestykke,ogettermørkets frembruddbledenøversteetasjenpåsykehusetmedlegensord«etnarkotiskgalehus»,nåravhengigemedkraftigabstinenshylteetteretskudd. Legenscellevaretgodtopplystromidentreetasjesmurbygningen.Den haddeenenkeltseng,enstologinnlagtvann.Påveggenehangforseggjorte broderierhanselvhaddelaget.Losjietvarmerkomfortabeltenndemnoen avhanssamtidigeifengselethaddefått,deriblantgangsterenBigTim MurphyfraChicago(somvarblittenvennogbeskytter),ogsenereCarl Panzram,dennotoriskeogforherdedeseriemorderen(somikkebledet). Mensåvardaogsåforbrytelsenetilfangenr.23118avenganskeannen karakter.Sekstiåringenvarblittdømtforbedrageriiforbindelsemedoljespekulasjonersomkunneminneometpyramidespill.Hansonettredjeåret avendompåfjortenår,enmyestrengerestraffenndetsomvarvanligfor slikeforbrytelser,mensomstoiriktigforholdtilomfanget.

Ihanslangtpåveiglemteungdom,lengeførhanfaltiunåde,hadde legenværtenfeiretpolfarer.HanspåstandomathanhaddeerobretNordpoleni1908,haddegjorthamtilennasjonalhelt,tilmanetterhvertfattet mistankeomatdennebragden,ogflereandre,varforfalsket.«Hanvilfor alltidregnesblantverdensstørstebedragere»,hevdetTheNewYorkTimes.

«Det,ogikkeoppdagelsenavNordpolen,vilværehanskravpåudødelighet.»

Omettermiddagenfikkhanbeskjedfraenvaktomathanhaddefått besøk.Etterathanhavnetifengsel,nektethanetterenstundåtreffevenner ogfamilie.Mannensomventetpåhamidag,varkanskjedetenestelevende menneskethanvarvilligtilågjøreetunntakfor.Detgikknestenikkeen dagdafangenikketenktepåsintidligerekamerat,enrøsligogsterkfemtitreårgammelnordmannsomhantjenestegjordesammenmedunderen ekspedisjontilAntarktisnestentrettiårtidligere.Nordmannen,somen gangitidenvarlegenslærlingipolarespørsmål,skulleetterhvertblienav destørsteoppdagerneverdenhaddesett–denlegitimeerobrerenavSydpolen.Hansmyeomtaltebedrifter,samtdetathantilsynelatendeutførte demsåubesværet,haddegitthamennærmestmytiskaura.EninternasjonalforedragsturnéførtehamgjennomAmerikasforentestater,oghan ønsketåavleggesintidligerementoretbesøk.

NyhetenomatdenberømteoppdagerenvarpåLeavenworthforåmøte fengseletsmestkjentefange,spreddesegraskt,ogiløpetavminutterhastet journalisterditiflokkogfølge.Medsinoffentligestøtteerklæringtilden utskjeltelegenrisikertenordmannensittegetnavnogrykte.Menbesøket skyldtesikkebaremedlidenhetmedengammelvenninød.Mangeårmed målrettetkampomplanetensmestettertraktedegeografisketrofeerhadde krevdsitt.Denindreildenhaddebrenthamut.Hanvarblittbitterog paranoid,ogfåvennerforstohambedreennlegenhanhaddelærtsåmye avienkleretider,daalthandletomåoverleve.Førstogfremstføltenordmannensegforpliktettilåbesøkemannenhangaærenforåhareddet livethans.

Detomennenesskjebnerhaddegåttividtforskjelligretningetteratde møttehverandresist,ogdetsyntesiansiktetpådem.Fengselsoppholdet haddetappetlegenforfargeogvitalitet.Deskifergråøynenehaddemistet noeavsinintenseutstråling,hansengangsåomfangsrikehårmankevar blitttynnere,ogdenstorenesenvar,ommulig,blittendastørre.Menhan visteetglimtavsittyngrejegnårhansmilteogblottetdemangegulltennene.

Dennorskegjestenragetoppoverlegen.Ansiktethans«varetsetmørkebruntavdenpolaresnøen,meddyperynkerogenbehageligfriskenergi», erindretlegensenere.Oppdageren«varpåhøydenavsinberømmelse

[mens]jegbefantmegnedeiengrøftavstraffogfordømmelse.…Virkningenvarførstsjokkerende,menganskesnartryddetdetgamlevennskap allehindringeravveien.Vivarsombrødre.»

Degrephverandreshenderoggaikkeslipp.Foråforvirretyvlytterne begyntedeåsnakkepådetlegenbeskrevsom«blandingslingoenfra Belgica». Belgica varskipethvordemøttehverandreførstegang,dadevari sinebesteårogutepåsinførstereisetilAntarktis.Deforskjelligespråkene somblesnakketavforskere,offisererogmannskap,smeltetsammentilet babelsksammensuriumavfransk,nederlandsk,norsk,tysk,polsk,engelsk, rumenskoglatin.Sjøreisenlærtedembeggehvordankuldeogmørkekan herjemedetmenneskessjel.Detvarpådenneekspedisjonenatlegenbegynteåtilbesolen.Ogsådablehanholdtsomfange,ikkeinnesperretbak sprinkleroglåstedører,menavuendeligeismasser.Ogsådengangenhørte hanmenneskerhyleomnatten.

500 miles500 kilometer

Oostende Oo s t e n d e (17.–23. august) ( 1 7 . – 2 3 . a u g u s t )

Madeira Ma d e i ra (10.–13. september) ( 1 0 . – 1 3 . s e p t e m b e r )

Krepsens vendekrets Krepsens vendekrets

STILLEHAVET S T I L L E H A V E T

Rio de Janeiro R i o d e Ja n e i ro (23.–30. oktober) ( 2 3 – 3 0 o k t o b e r )

Cabo Polonio C a b o Po l o n i o (9.–10. november) ( 9 – 1 0 n ove m b e r )

Montevideo (11.–14. november) Mo n t e v i d e o ( 1 1 . – 1 4 . n ove m b e r )

Magellanstredet Ma g e l l a n s t re d e t

Punta Arenas Pu n t a A re n a s (1.–14. desember) ( 1 . – 1 4 . d e s e m b e r )

Tierra del Fuego Ti e r ra d e l Fu e g o

Kapp Horn K a p p Ho r n

BELLINGSHAUSENB E L L I N G S H A U S E NHAVET H A V E T

Antwerpen A n t we r p e n (16. august 1897) ( 1 6 a u g u s t 1 8 9 7 )

Ekvator

Stenbukkens vendekrets

ATLANTERHAVET A T L A N T E R H A V E T

Ushuaia (21.–23. desember) Us h u a i a ( 2 1 – 2 3 d e s e m b e r )

Isla de los Estados (7.–14. januar 1898) Is l a d e l o s Es t a d o s ( 7 – 1 4 j a n u a r 1 8 9 8 )

Drakestredet

Gerlachestredet Ge rl a c h e s t re d e t G R A H AMLAND

Sør-Shetlandsøyene S ø r - Sh e t l a n d s øye n e

Bransfieldstredet Bra n s fi e l d s t re d e t

Larsen isbrem L a r s e n i s b re m

WEDDELLHAVET W E D D E L L H A V E T

ANTARKTIS

A N T A R K T I S

OPPDAGELSEN AV O P P D AG E L S E N

GERLACHESTREDET: G E R L AC H E S T R E D E T:

23. januar til 2 3 . j a n u a r t i l

12. februar 1898 1 2 f e b r u a r 1 8 9 8

rabant I s l a n d Anvers Islan d

Wiencke Wie n ck e Island Is l a n d

Auguste Island Au g u st e Is l an d (første landgang) (f ø r st e l a n d g a n g )

Sør-Shetlandsøyene S ø r - Sh e t l a n d s øye n e

Gerlachestredet Ge rl ac he s t red et

Renard Island Re n a rd Is l an d (siste landgang) (s is t e l a n dg an g )

BELLINGSHAUSENHAVET Polarsirkelen

(se detaljkart under) ( s e d e ta l j k a r t u n d e r )

(se detaljkart ( s e d e ta l j k a r t over til venstre) ove r t i l ve n s t re ) G R A H A M L

BELLINGSHAUSE B E L L I N G S H A U S E N HAVET H A V E T

Larsen isbrem

WEDDELLW E D D E L LHAVET H AV E T

BELGICAS DRIFT I BELLINGSHAUSENHAVET: 19. februar 1898 til 13. mars 1899

(13.3.99) (13 3 99)

(19.2.99) (19 2 99)

(2.3.99) (2 3 99)

(4.5.98)

(21.4.98) (21 4 98)

(4.1.99)

(21.7.98) (21 7 98) (6.2.98) (5.10.98) (5 10 98)

(7.12.98)

(22.10.98) (22 10 98) (19.2.98) (19 2 98) (26.2.98) (26 2 98)

(22.6.98) (22 6 98)

(2.3.98) (2 3 98)

(20.3.98) (20 3 98)

DELI

Iblantervitenskappåskuddetforoppdagelsesreiser. Jegtrordetsjeldenerårsaken.

–georgeleighmallory

HvorforikkeBelgia?

16.AUGUST,1897

ANTWERPEN

elvascheldeslynget segdoventfradetnordligeFrankrikegjennom BelgiaoggjordeenskarpvestligdreiningvedhavneniAntwerpen,hvor denbledypogbrednoktilågiplasstilhavgåendeskip.Denneskyfriesommermorgenenhaddemerenntjuetusenmenneskerpakketsegsammen langskaiaforhylle Belgicasavgangogsolesegiglansenavbegivenheten. Det113fotlangeskipet,entremastet,dampdrevethvalfangstskutesom nyligvarmaltistålgråfargeogutstyrtmedenkulldrevetmotor,varpå veitilAntarktisforåkartleggekontinentetsukjentekysterogsamleinn dataomflora,faunaoggeologi.Mendetsompirretpublikumsnysgjerrighetdennedagen,varikkeførstogfremstmuligheteneforvitenskapelige oppdagelser,mensnarerenasjonalstolthet:Belgia,lilleBelgia,ennasjon somhaddeerklærtsinuavhengighetfraNederlandsekstisjuårtidligereog derforvaryngreennmangeavinnbyggernesine,skullegjørekravpåterritorierveddennesteyttergrensenformenneskeligoppdagelse.

Klokkatilettetfartøyetankerogseilteietmajestetisktempoiretning Nordsjøen,såtungtlastetmedkull,forsyningerogutstyratdekketfløt barehalvannenfotovervannet. Belgica paraderteforanbyen,eskortertav enflotiljeavyachtermedmyndighetspersoner,skuelystneogpressefolk. Skipetdrevforbideflaggsmykkedebygningenelangsbredden,forbiden sengotiskekatedralensomdominertebyenssilhuett,ogforbiHetSteen, festningensomhadderagetoppoverelvasidenmiddelalderen.Påenflytebrostoetmilitærorkesterogspilte«LaBrabançonne»,Belgiasnasjonalsang, enkomposisjonlikestorslagensomlandetvarlite.Frabeggeelvebredder bledetavfyrtkanoner.Fartøyerfraheleverdenblåsteitåkelurerogheiste

Belgiassvarte,guleogrødeflagg.Folkemengdenjubletda Belgica seilte forbi.Detvirketsomomhelebyenvibrerte.

Påskipsbroenstoekspedisjonenskommandant,trettienårgamleAdrien deGerlachedeGomery,ogstirretutoverdetopprørtehavetavbannere oghatteroglommetørklær.Ansiktetrøpetikkemangefølelser,menbak øynenemeddetungeøyelokkeneglødethanaviver.Hverdetaljavutseendethansvaromhyggeligklargjortfordetteøyeblikket,heltnedtilkrøllen påmustasjen,trimmingenavskjeggetogslipsknuten.Dendobbeltspente ytterfrakkenvarforvarmfordenneaugustmorgenenogpålangtnærvarm nokforverdensiskaldeende,mendengahamendistingvertfremtoning somsømmetsegenmannsomsnartskulleskrivehistorie.Menshansolte segiakklamasjonen,tokhaniblantavsegkapteinsluenmed Belgica-emblemetetterbremmenavlakklærogviftetmeddenmotdenjublende folkemassen.Hanhaddelengehungretetterdissebifallsropene.Utgangspunktetføltessommålstrekenforham.«Minsinnstilstand»,skrevhan, «tilhørteenmannsomnettoppharnåddsittmål.»

Påenmåtehaddehandet.Detatskipetidetheletattlafrakai,varen personligtriumf.Tiltrossfordendyptføltepatriotismensomkomtilsyne dennemorgenen,vardenbelgiskeantarktisekspedisjonenmeretuttrykk forAdriendeGerlachesurokkeligeviljeennetnasjonaltforetak.Han haddebruktmerenntreårpååplanlegge,bemanneogfinansierereisen. Besluttsomhetenhanshaddeoverbevistskeptikere,åpnetpengesekkerog samletstøttefraenhelnasjon.Tiltrossforathanstadigvarmerennfemten tusenkilometerframålet,nøthanalleredesmakenavhederogære.Men pådenneeuforiskedagen,menslandsmenneneroptehipp-hipp-hurrafor ham,vardetlettfordeGerlacheåglemmeatærenvartillåns.Forågjøre segfortjenttildenmåttehanoverlevenoenavdemestfiendtligeomgivelsenepåjorden,etkontinentsåuegnetformenneskelivatingenhaddetilbraktmerennnoentimerder.

BelgiasgrensemotNederlandstraktesegoverScheldenoentitallskilometernordvestforAntwerpen.Førdekryssetden,la Belgica tilkaived festningenLiefkenshoekforåtasegavetsistegjøremål.Menslystighetene fortsattepådekkogiyachtenesomsvermetrundtfartøyet,gikkmannskapetiskytteltrafikkmellomkaiaog Belgicaslasteromoglastetombordet halvttonnmedtonitt,etsprengstoffsombleantattåværekraftigereenn dynamitt.Tonitten,somfyltemangestorekasseriskipetslasterom,var

forsikringspolisentildeGerlache.Hanvissteikkehvahankunneventeseg avisenpåAntarktis,bareatetkontinentsomhaddelykkesmedåholde menneskehetenpåbehørigavstandhelttiltidligpåattenhundretallet,avkrevderespekt.Hankunneseforsegtallrikemåterskipetkunnebliødelagt på.Detkunnekollideremedetisfjellelleretumerketundervannsskjær.

Mendenkanskjeuhyggeligstemulighetenvarat Belgica blefangetiisen ogentenknustavtrykketellerholdtfastidetuendelige,slikatmannskapettilsluttsultetihjel.Enrekkeberyktedeekspedisjonertildenordlige polarregionenehaddemøttenslikskjebne.DeGerlacheantokatethalvt tonntonittvilleværemerenntilstrekkeligtilåfrigjøreskipetfrahavisen. DetvarførsteganghanundervurdertekreftenetilAntarktis,mendetskulle ikkeblidensiste.

Mensmannskapetstuettonitteninnilasterommet,gikkengruppe rangspersonerombordi Belgica fraenavyachteneforåønskedeGerlache ogmennenehanslykkepåreisen.Kommandanten,somvarsjømanntvers igjennom,varmyemerkomfortabeltilhavsennuteblantfolk,ogiløpetav desistetreårenevarhanblittleiavåspilleenrolle.Hanhaddebruktmer tidpååskrapesammenmidlerennhanforventetåtilbringeiAntarktis. Menshanutvekslethøflighetsfrasermedministre,rikevelyndereogkloke, gamlemennfraDetkongeligebelgiskegeografiskeselskap,somvarmed pååfinansiereekspedisjonen,føltehanvektenavsineforpliktelseroverfor dem.Hvismankansiathanikkefryktetdetfrosnekontinentetnok,såvar hanaltforreddfordommenfradissemennene.

Hvishanskullemislykkesmedoppdraget,villehanmåttebæreskuffelsentilenhelnasjon.Ogendaverre,tenktehan,varvanærendetville bringeoverdenvelrenommertefamilien.DeGerlachenevaretavBelgias eldstearistokratiskedynastier,somkunnesporesinopprinnelsetilbaketil trettenhundretallet.Enslektningavham,baronEtienne-Constantinde Gerlache,varenavgrunnleggerneavdenbelgiskenasjonen,enavdeviktigsteforfatterneavgrunnloven,oglandetsførstestatsminister(selvom embetsperiodenhansbarevarteiellevedager).BådeAdriensbestefarogfar vardekorertemilitæreoffiserer.Offentlighetenforventetstorhetfraende Gerlache.IpressenogiBrusselssosietethaddefamilientilAdriengittsin helhjertedestøttetilantarktisprosjektetogsatsetsittgodenavnogryktepå athanskullelykkes.Dettebidrobareytterligeretilpressetkommandantenfølte.

Adriensforeldre,søsterogbror–sistnevnteenlovendeløytnantihæren–haddeogsåkommetombordi Belgica ogbleigjenetteratdignitærene vendtetilbaketilyachten.Bortsettfrafamilien,varsosietetskvinnenLéonie Osterrieth,ekspedisjonensmestdedikerteoglidenskapeligestøttespiller, denenestesomfikkbli.Hunvarenlubben,femtifireårgammelenkeetter enfremståendekjøpmannfraAntwerpenogbehandletdeGerlachesom sinegensønn.Hankaltehennepåsinside«MamanO.»ogsåpåhenne somsinmestbetroddevenn.(Forhennessjenerøsebidragtilekspedisjonen kaltemennenehenne«MèreAntarctique»,sombetyr«MorAntarktis»,men somogsåerlikelydendemed«MerAntarctique»,ellerSydishavet.)Datiden varinneforåtafarvel,omfavnetAdriensadeligefar,Auguste,hverteneste medlemavekspedisjonen,fradenringestedekksguttentilvitenskapsmennene,ogkaltedemmedbevegetstemmesine«kjærebarn».Kommandantensmor,Emma,gråtutrøstelig,somomhunhaddeenforutanelseomat hunaldrivillesesineldstesønnigjen. Belgicastjueåtteårgamlekaptein, denlaveogtemperamentsfulleGeorgesLecointe,lovtehenneathanog restenavmannskapetvilleofresegbetingelsesløstforsønnenhennes.Han varikketypentilåbryteetløfte.Lecointeledetderetteranmannskapeti treoverstrømmendebifallsropsomlød«LengeleveMadamedeGerlache!». MensdetsisteropetfortsattgagjenlydoverSchelde,gakapteinensinordre tilmannskapet.

«Allemanntilbakepåpost!»

Gerlache-familienforlotskipetoggikkombordienyachtvednavn Brabo,somseiltetilbakeiretningAntwerpen.Kommandantenklarteå holdetårenetilbakedahanstoogvinketmedluenfradekketpå Belgica, menetvitneskullesenerebemerke:«Etkraftigfølelsesutbruddvaråskue iansiktethans.»

«VivelaBelgique!» brøltehanovervannetidet Brabo seiltebort.Såpilte hanoppiriggenmedspenstentilenakrobat.Hanbruktemindreenn femtensekunderpååklatreopptilutkikkstønna,hvorhanfortsatteåvinke medluenhelttilfartøyetmednestenallehanvargladi,forsvantrundten bøypåelva.

DeGerlachehaddealdriboddinoeannetlandennBelgia,menpåmange måterføltehansegmerhjemmeikahytterombordpåskip,hvornåenn demåttebringeham.HanvarfødtiHasseltiBelgiadenandreaugust1886.

Imotsetningtilbroren,faren,bestefarenogenlangrekkemennavGerlache-slektenfraflereårhundrertilbake,haddehaningeninteresseforen militærkarriere.Innerstinnevarhanpasifist,oghandrømteometlivpå havet,enuvanligdragningforenguttsomhaddevokstoppiBelgia,som etterløsrivelsenfraNederlandunder1830-revolusjonensattigjenmeden nærmestikke-eksisterendemarine,enubetydelighandelsflåte,ogbarelitt oversekstikilometermedkystlinje.

SombarnvarikkedeGerlachetypensomlektekrigmedandregutter. Istedettilbraktehanutalligetimeralenemedåbyggeintrikateminiatyrskip.Mesterverkethansvarenstorslagenseilskutemedfungerenderigg, somhanbygdeiløpetavenvintermedhjelpavdenoppofrendemoren. Dahanvarferdig,sattehanskipetienbekknærfamilienshjemoglyste avstolthetdavindenfyltedefintskårneseilene,forderetteråblihjelpeløs tilskuertilatstrømmentokhenneogsendtehenneskjenendeutiendam, hvorhunkantret. Cambrier,somhandøptehenne,vardetførsteskipet underhanskommando,oghansførsteforlis.

Denhjerteskjærendehendelsengjordeliteforådempedemaritime ambisjonene.Tilåbegynnemedtolerertefamilienlidenskapenhansiden troatdetvarenforbigåendefase,meniårenesløpvokstebarebesettelsen forhavet,menshansluktehistorieromdumdristigenautiskebragder.Han bleimmatrikulertveddetfrieuniversitetetiBrusselienalderavseksten ogutmerketsegistudiene.OmsomrenemeldtehansegsomsjømannslærlingpåtransatlantiskeoseandamperesomseiltemellomAntwerpenog NewYorkellerPhiladelphia,blantandredestinasjoner.

OberstAugustedeGerlachemislikteAdriensyrkesvalg,somhanfølte ikkesømmetsegsønnenssosialeklasseogutdannelse.Detsmertethamå seforsegAdrienskrubbedekk,soveitaukveiler,spisesteinhardeskipskjeks oglidedesedvanligeydmykelsenesomblegrønnskollingerpåhavettildel. HanprøvdeåovertaleAdrientilåfinneenmerrespektabelkarriere,men detblerasktklartatguttenmistrivdespåland.«Såsnarthankomhjem,ble hannostalgisk»,husketAdrienssøsterLouise.«Hangjennomførteingeniørstudienelydigogpliktoppfyllende,mendetvarteikkelengeførhelsen blealvorligsvekket.Hanblefrykteligmelankolsk,ogøynenefikkdet uttrykketsomertypiskforsjøfarendefolk–detsløreteoguutgrunnelige blikketsomselvnårdetpekerrettinniøynenedine,tilsynelatendestirrer motuendeligeflatermyelengerunna.»

Augustegatilsluttoppmotstanden.Hanlotsønnentaetnavigasjonskursogvervesegtildenbelgiskemarinen,hvorubetydeligdenennmåtte være.DeGerlachejobbethardtforågjøresegfortjenttilfarenstillit. Lærerneoppdagetathanhaddeennaturligforståelseforbåterogettalent foråtolkevindoghavstrømmer.DeGerlachebyttetutdenposetematrosdressenogdenaltforstoresydvestenmeddensirligeuniformentilenoffiserunderopplæring.Iløpetavkorttidblehanenavdemestlovende kandidateneiBelgiasmarine.Dettesaikkesåmye,dadenbelgiskemarinenikkegjordestortannetennådrivefergetrafikkiNordsjøen.Forå skaffesegdennødvendigeerfaringenforåbliskipskapteinhaddeikkede Gerlachenoeannetvalgennåtjenestegjørepåutenlandskefartøyer.Disse sjøreisenegahaminnblikkihavetsvoldsommeogdestruktivekrefter.På enslikreise,tilSanFranciscoviaKappHorn,fikkdetbritiskeskipetsom deGerlachetjenestegjordepå CraigieBurn,såhardmedfartavvindenog skjæreneutenforTierradelFuego,Ildlandet,atdetmåtteevakueres.Det varhansandreforlis.

Etteråhajobbetpånederlandskeoseandampereienårrekke,blehan utnevnttilløytnantogsattitjenestepåfergerutenmellomOostendeog Dover.DetvarpådennerutenatdeGerlachei1890forførstegangmøtte denbelgiskekongen,somvarpåveitilLondon.LeopoldIIvarhøyog myndig,medørneneseogengråblokkavetskjegg,oghanfattetinteressefordeGerlacheskarrierebådepågrunnavfamilienavnetogfordi hanhaddehørtrykteromevnenehans.Monarkenoppsøktedentjuetreår gamleløytnantenpåbroen.Trivdeshanmedåtjenedenbelgiskestaten? spurtekongen.DeGerlachesvartemedungdommeligfrittalenhet.«Absolutt,sir»,sahan,«mensomnavigasjonbetrakteterdettemmeligmonotont,mendeteraltviharidettelandet,såviharikkenoevalg.»

Leopold,sombetraktetmangelenpåenvelfungerendebelgiskmarine somennasjonalskam,bleforbløffetavdeGerlachesoppriktighet.

«Ja»,sakongen.«Forøyeblikket.»

IkkelengeetterfikkdeGerlachemulighetentilåhjelpetilmedåkartleggeelvesystemetiFristatenKongo,enmerenntoogenhalvmillionkvadratkilometerstordelavdetsentraleAfrikasomLeopoldhaddelagtbeslag på–ikkesombelgiskkoloni,mensomsinegenpersonligeeiendom,som kunneutnyttestilegenberikelse.OppdragetvillehaplassertdeGerlache idetsammegrumsetefarvannetsomKurtzogMarlowi Mørketshjerte av

JosephConrad,ogdennemulighetentilåinnyndeseghosLeopoldkunne hagjortunderverkerforkarrierenhans.

Menmedfareforåprovoserekongenendaengang,avsloløytnanten. HanvarverkeninteressertiferskvannsnavigasjonelleriFristatenKongo, dahanalleredehaddeblikketfestetmotkalderehorisonter.

Mensenormeområderiverdenennåikkevarkartlagtavvestligeoppdagere–primærtiAfrika,Sør-AmerikaogSentral-Asia–vardetettkontinentsågodtsomingeniverdenvisstenoeom:Antarktis.Jordenssørligste region,etområdestørreennNord-Amerika,varethvittfeltpåverdenskartene,bortsettfranoenfåvagtopptegnedekyststriperhvorenhåndfulloppdagere,hvalfangereogselfangerehaddevågetseginnetteratdetblefunnet landderi1820.Detgjenstofortsattåfastslåomdetsomlåbortenfordenne kysten,varåpnevannmasser,ethavaviselleretvidstraktkontinent.Antarktisvardetsistestoregeografiskemysterietsomgjenstoåløsepåjorden.

Baretreekspedisjonerhaddeseiltsørfor70graderbredde.Sjøreisersom dettevarfarligeogkostbare,ogdetvargåttnestenethalvtårhundresiden densiste.Blantverdensgeografiskeselskapvardetøkendeenighetomat detvarpåhøytidmedennyæramedantarktiskutforskning.DeGerlache, somlengehaddelattseginspirereavfortellingerompolareeventyr,varfast bestemtpååtadeliden.Etteråhahørti1891atdensvenskeoppdageren, friherreAdolfErikNordenskiöld,planlaenantarktiskekspedisjon,søkte deGerlacheomåfåblimedpåferdenogtilbødsegåhjelpetilmedåskaffe pengerfordeniBelgia.Brevethansbleikkebesvart.Mensandrekunneha mistetmotetavenslikavvisning,sådentjuefemårgamleløytnantenpå detsomenmulighet.DaNordenskiöldsplanerikkeblenoeav,ogingen andretrådteinnforåtahansplass,slodeGerlacheslengespirendeidéut ifullblomst.Hansåfullstendigbortframangelenpårelevanterfaringog bestemtesegforselvåledeenekspedisjon,ensomvillebringeærebåde overhamogBelgia.Spørsmålene Hvorformeg? og HvorforBelgia? laterikke tilåhastreifetham.Istedetspurtehanssegselv: Hvorfor ikke meg?Hvorfor ikke Belgia?

Etåpenbartsvarvaromkostningene.Foråskaffepengenesomtrengtes tildenflereårlangeekspedisjonenhanhaddeitankene,måttedeGerlache overbevisesinelandsmennomverdienavden,ogomsineevnertilålede den.Dettevillekreveenovertalelseskampanjesomvarlikekomplisertsom modellskipenehanisintidhaddebygd.

DeGerlacheforstoatdemuligefinansiellestøttespillernekanskjeville nølemedåsatsepånoesomlettkunneavfeiessomdengutteaktigefantasientilenuerfarenkaptein.Hanbestemtesegforåappelleretilpatriotismenderes.Hanhaddefåttmedsegdenasjonalistiskestrømningenesom variferdmedåbresegoverEuropa,ogsomdenkløktigenavigatørenhan var,manøvrertehanmeddetitankene.Hanvillehevdeatdenungenasjonenknaptkunnedrømmeombedrepublisitetennenekspedisjonsomville seileunderdetbelgiskeflaggettilverdensendeogoppnåpressedekning overhelekloden.

Dessutentroddedenungeløytnantenathansbestesjansetilåsamle støtteforplanensin,varåselgedeninnsomenvitenskapeligekspedisjon. Attenhundretalletvarentidmedoppdagermani,daeuropeiskenasjoner kaptesomåkolonisereterritoriersomkunneutvidedenglobaleinnflytelsenderesogskafferessursertildeumetteligenasjonaleindustriforetakene. Menrettferdiggjøringenavoppdagelsesferderhaddeutvikletsegiårhundretsløp.Detvarnålikevanligatoppdagernevarnaturvitenskapsmenn, somCharlesDarwinogAlexandervonHumboldt,somsjømenn,soldater,handelsmennellermisjonærer.Data–omplanter,dyr,geologi,befolkningsgrupper–bleetlikeettertraktettrofésomgullellerkryddereller billigarbeidskrafthaddeværtitidligeretider.Etteråhaerobretmyeav denkjenteverdenbestrebetVestensegnåpååforståden.Idegeografiske selskapeneiEuropaogAmerikautvikletdetsegensportskulturhvorden størstepremienvarvitenskapeligfremgangognasjonalskryterett.Hvisdet bleoppdagetverdifullenaturressurserunderveis,såvardetbareetpluss.*

VitenskapkanogsåhaværtetmiddelforånåmåletfordeGerlache,men hantokdetalvorlignoktilathanbaområdhosflerehøytaktedebelgiske forskere.Selvomdeganskesikkertkjenteigjenetternavnet,haddedealdri hørtomham.Ikkedestomindreuttryktedeentusiasmeforantarktisplanenhans.Medderesstøtteformulertehanetlangtforslagsomhansent i1894sendtetilDetkongeligebelgiskegeografiskeselskapiBrussel,som haddestorinnflytelsepåalloppdagervirksomhetunderbelgiskflagg,og somgarådnårdetgjaldtoffentligfinansiering.Detvarskrevetmedsirlig

* Avsammegrunnblevitenskapoftebruktsompåskuddforkolonialiseringogprofittdrevetoppdagervirksomhet.LeopoldIIhaddedaogsåibegynnelsenfremstiltsinbrutaleutnyttelseavKongosomet vitenskapeligoppdrag.

håndskriftogbådesåutsomoglødsomnoeenpliktoppfyllendeskoleguttkunnehakomponert.Sidenhanvarklaroveratselskapetkanskjeville steileoverhansungealder,tilstrebethanengrandiostoneogbrukteførste personflertall,detkongelige«vi».«Sidenvialltidharføltenuimotståelig tiltrekningmotallkunnskapompolareregioner,spurteviossselvomdet kunneværemuligåorganisereenbelgiskekspedisjonforutforskningav Sydishavet.»

Selskapetinvitertehamtilåpresentereplanenpådetmajestetiske, nyklassisistiskePalaisdesAcadémiessentraltiBrussel.Denniendejanuar 1895stodentjueåtteårgamledeGerlacheforandegamleskjeggeteveteraneneiBelgiasvitenskapeligeestablishmentogbeskrevprosjektetsitti detalj.Hanhevdetatselvomverdenilangtidhaddesettenjevnstrømav ekspedisjonertilArktis–ikkemindreennfirevilleprøveånåNordpolen nettoppdetteåret–«erSydishavettilnærmetuutforsket,idetminstevitenskapelig».DeGerlachelafremetomfangsriktprogramforvitenskapelige observasjonerhanplanlaåutføre.Blantannetvillehansamleinnzoologiske,botaniske,oseanografiskeogmeteorologiskedata,målejordmagnetismenogstuderedetliteutforskedefenomenetsørlys.Hanvillekartlegge kystlinjenfraspissenavAntarktishalvøyaheleveiennedtilVictoriaLand, påmotsattsideavkloden,hvordenfryktløsebritiskenavigatørenJames ClarkRossmerennfemtiårtidligeresattedengjeldenderekordenmed78° 9’sørligbredde.

Ekspedisjonenhanforeslo,villevareiminsttoår.Denvilleleggeuti september1896,nåAntarktistidligidesemberogholdeensørligkurstil midtenavåretetter.DeGerlachetenkteåtilbringedenstrengevinteren (somfallersammenmedsommerenpådennordligehalvkule)iAustralia ogvendetilbaketilAntarktisnårisengikkoppomvåren.Intetmenneske haddenoengangopplevdenvinterunderdensørligepolarsirkelen,når havisenleggersegogsolenforsvinneriukevis.DethaddeikkedeGerlachenoenplaneromheller,selvomhannæretethåpomathanmeddet riktigeskipetkanskjevilletrengeseglengerinnipakkisenennnoenhadde klartfør.

Dahanhaddesnakketferdig,brøtauditorietutiapplaus.VitenskapsmenneneføltesegstimulertavdeGerlachespågangsmotogungdommelige vigøroguttryktesintydeligestøttetilenbelgiskantarktiskekspedisjon.

Foråblihistorisk–ogbeviseforfarenatdrømmeneomnautiskheder

ikkebarevartankespinn–måttedeGerlachekommehjemmedenrekord, være«denførste»påenellerannenmåte.Polekspedisjonervarlengeblitt måltetterheroiskebragder:Hvemkunnenådehøyestebreddegradene, takledelavestetemperaturene,tilbakeleggedelengstedistansene.Slikebedrifteroppildnetoffentlighetenogtilfredsstilteendypmenneskeligtrang tilåvågeseginnidetukjente.

Hanbestemtesegforetsliktmålisamrådmedsinevitenskapeligerådgivere.Devarspesieltinteressertidenforeslåttestudienavmagnetisme. «Baredettefeltet»,hevdetastronomenCharlesLagrange,«vilværenoktilå giekspedisjonensineksistensberettigelse.»Lagrangehevdetatoppdagelsen avdenmagnetiskesydpol,noeRossikkemakteti1841,ville«væreepokegjørende».

Denmagnetiskesydpolbledengangenantattåliggerundtdensyttifemtebreddegrad. * Åfastslådennøyaktigebeliggenhetenvilleværetilen vissnytte,sidendetvilleginavigatørermulighetentilåjusterekompassavlesningermerpresist.Mendetviktigstevaratdetvilleværeetstortkupp. DeGerlacheendrettimeplanensin:HanplanlanååetterlateenlandgangsgruppepåfiremannsomskulleslåleirforvintereniVictoriaLand,rettsør forNewZealand,oggjøreetfremstøtmotdenmagnetiskepolensåsnart vårenvarianmarsj.

Detgeografiskeselskapetstilslutningkunneikkehakommetpåetbedre tidspunkt.Bareseksmånedersenere,ijuli1895iLondon,møttesDensjette internasjonalegeografiskekongress–ensamlingavverdensgeografiskeselskap–ogfastsloatutforskningenavAntarktisvaretprioritertmål.Iden offisiellerapportensattekongressenentidsfrist:«Dettearbeidetbørvære utførtførårhundretsslutt.»KappløpetmotAntarktisvarigangogsatteen dristigbelgiskmarineoffiseroppmotdestoresjøfartsnasjoneneTyskland, StorbritanniaogSverige,somrasktvarutemedplaneromåsendeekspedisjonertilkontinentet.

DeGerlachemåttehandleraskt.Mendetvarenbetydelighake:Selv omdetgeografiskeselskapettilbødhamsinvelsignelse,villedetikkebidra

* Denmagnetiskesydpolerdetpunktetpådensørligehalvkulehvordegeomagnetiskefeltlinjeneer vertikalepåjordensoverflate.DenmåikkeforvekslesmeddengeografiskeSydpolenpånittigrader sørligbredde,punktethvorallemeridianeneløpersammenoghvorenhverretningvilværenordover. Densørligeognordligemagnetiskepolenerikonstantbevegelse,pågrunnavdetevigomskiftelige lagetavsmeltetjernrundtjordensfastekjerne.

tilfinansieringen.DeGerlacheansloatekspedisjonenvillekosterundt 300000franc(1,8millioneramerikanskedollaretterdagensverdi).De vitenskapeligerådgivernehansmenteatsummenvaraltforlav–ogden representertedaogsåbareenbrøkdelavbudsjettenesombleforeslåttfor andreantarktiskeekspedisjonerrundtomkringiverden–mendeGerlache følteatdenhaddedetfortrinnetatbeløpetvaroppnåelig.

DeGerlachegasegikastmedåfinneenrikvelgjører.Hankontaktet førstBelgiasmestprominenteborger,selvestekongLeopold.

Hantenkteatmonarkenkanskjevillefinnedetforlokkendeåfået nyoppdagetlandområdeoppkaltetterseg.DeGerlachesendteetprospekt omekspedisjonentilslottet,menfikkikkenoesvar.Løytnantenantokat LeopoldfortsattbarnagtilhametterathanavsloådeltaiKongo-prosjektethans.

DeGerlachelotsegikkestanseavdette,menfortsatteåfremlegge sinebønnerfordenbelgiskeoverklassen,vedhjelpavfamiliensvidstrakte sosialenettverk.FraforeldreneselegantetownhouseienavBrusselsgrønne bydeler,gahansegikastmedenutmattendebrevskrivningsrunde.Som svarmottokhanenflomavekteføltsympati,meningenpenger.

Akkuratdahanvariferdmedågiopphåpet,fikkhanløfteomet bidragpå25000francfradenfemtisjuårgamleammoniakksodagründerenErnestSolvay,ettersigendeBelgiasrikestemann,somskjenketmyeav sinformuetilvitenskapensfremme.HanliktedeGerlachesvågemot,som kanskjeminnethamomhvordanhanhaddebygdsittegetimperiumopp fraingenting.Solvaysbidragfikkplutseligdenbelgiskeantarktisekspedisjonentilåfremståsommerennenønskedrøm.Andredonorerfulgteraskt hanseksempel.StyrketitroenbegyntedeGerlacheåsesegometteretskip, somvilleværedenstørsteutgiftsposten.

Hanhaddelektmedtankenomåfåetfartøyspesialbygdforferden, meninnsårasktatdetvillekostemerennhelebudsjettet.Istedetsyntesde Gerlachedetvilleværekloktåkjøpe,ellertilogmedleie,etfartøysomalleredehaddebeståttprøvenunderpolareforhold.Ingenslikevaråfinnepå belgiskeskipsverft,såhanrettetblikketnordover,motSkottlandogNorge, etterfartøysomvarspesialkonstruertforåmotstådetkvelendetrykketfra isen.Imars1895,etterinvitasjonfraenskipsreder,blehanmedpåentre månedersseilasmedhvalfangstogselfangstutenforkystenavGrønland, ombordpådensmekre,dampdrevnenorsketremasteren Castor.Skipet

haddeseiltiutkantenavAntarktisbaretoårtidligere,ogvartilsalgs. Formåletmedreisenvartodelt:DenvilleladeGerlachefåetinntrykk avskipet,ogdenvillegihamensjansetilålæredetgrunnleggendeom navigasjonipolarestrøk.Tiltrossforallesineårtilhavsvisstehaningentingomis.

DetvarenutbytterikjaktsesongiArktis,ogdeGerlacheble,medet visstubehag,vitnetilflensingavnebbhvalogdenbrutaleklubbingenav tusenvisavselunger,somhaddeeneneståendeogsværtettertraktetmyk pels.Etstortantallandreselfangstskutertråletfarvannene,ogselvomhan traktetetter Castor,kastethanstjålneblikkpåkonkurrentene.UtenforJan Mayen,denlillevulkanskeøyaiNordishavethalvveismellomNorgeog Grønland,landetblikkethanspådenelleveårgamlebarken Patria.Skipet haddeikkedensammeelegantefasongensom Castor.Medsine100fotog 244tonnvarhundenminsteavdenorskehvalbåtene,menhanbeundret hvorenkeltfartøyetmanøvrertesegfremgjennomisen,hvorufortrødent detfossetforbiisfjellogkunnegliopppåpakkisenogknusedenmedsin egenvekt.Hanfaltfor Patria,mendahandiskréforhørtesegomprisen, blehanfortaltatskipetikkevartilsalgs.Ikkeatdetspiltenoenrolle–til trossforbidragenefraSolvayogandrehaddehanfortsattbareenbrøkdel avpengenehantrengtetilåkjøpeetfartøy.

DeGerlachedrotilbaketilBelgiautennoeskipiaugust1895.Detkunne seutsomomdetstorslagneprosjektethansvardømttilåmislykkes.Et åretteratdeGerlachelafremforslaget,bestodenbelgiskeantarktisekspedisjonenfortsattavliteannetennAdriendeGerlacheoghansblekkog papir.Hankomikkepånoenfleremuligevelyndereåkontakte.Menå gioppforsøketnåsomhanhaddeforkyntsinedjerveintensjonerforhele denbelgiskesosieteten,ogtakkeneitilErnestSolvaystilbud,villeværeen uutholdeligydmykelse.

Etteratanmodningenetilkongeogregjeringikkeledetnoenvei,henvendtedeGerlachesegdirektetilfolket.Ijanuar1896hjalpDetkongelige belgiskegeografiskeselskaphammedålansereennasjonalinnsamlingsaksjonforåfinansiereekspedisjonen.Storeogsmådonasjonerstrømmet inn:Enlærergaénfranc,enpostmanntre,ensenatortusen.Selskapet,i tilleggtillokalestøttespillereogvelynderesomLéonieOsterrieth,organisertebegivenheterlandetrundt,inkludertkonserter,foredrag,etsykkelløp ogflygningermedvarmluftballong.

Altialtbidro2500belgiskeborgere.Innenmai1896haddeinnsamlingsaksjoneninnbrakttotalt115000franc.NåsomdeGerlachesplanerbegynteåmaterialisereseg,åpnetendeligmyndighetenepengekistene:Ijuni stemtebeggekamreneinasjonalforsamlingenforågodkjenneenkredittpå hundretusenfranc.Ekspedisjonenhaddeplutseligantattennydimensjon, somfyltedeGerlachemediver,menogsåuro.Dissebidragenevarmerenn noktilåsubsidieredrømmenhansomAntarktis.Sjøreisensombarehadde levditankenehansimangeår,levdenåogsåitankenetillandsmennene hans,somhungretettersindelaværen.Hanhaddevirkeliggjortdrømmen, menvedågjøredethaddehanutløstenlandsomfattendefølelsesmessig investeringsomrettogslettmåttegiavkastning.Dennebørenskullehan kommetilåbærepåunderveis–denkrøpinnitankenehansogskygget fordeglødendeambisjonenemedfryktenforfiaskoogskam.

FradaavinnsådeGerlacheatekspedisjonenikkelengerbarevarhans. Åinnfridemotstridendeforventningenefradetgeografiskeselskapet(som insistertepådenstrengestevitenskapeligenidkjærhet),sponsorene(som forventetatpengenederesvillebliinvestertmedkløkt),befolkningen(som krevdeheltedådermedlivetsominnsats,itilleggtilhederogære),oghans egenfamilie(somstoltepåathanikkevillesvertenavnetderes),skullevise segåblienumuligsjongleringsbragd.

DeGerlachehaddeendeligrådtiletskip.Viaenmellommann–sandefjordsrederenJohanBryde,somogsåvarbelgiskkonsul–lahaninnetbud på Patria,fartøyethanikkehaddekommetnoenveimedåretfør.Bryde varendrevenforhandlerogsikretsegskipetfor70000franc.Sommeren 1896reistedeGerlachetilSandefjordforåtatrofeetsittiøyesyn.Han føltedekketunderføtteneogdrohåndenlangsripa.Omsiderhaddehanet fartøyhankunnekallesitteget,detførstesidenmodellskipeneiungdommen.Den5.julidøptehanskipetomtil Belgica.

DetvaromtrentpådennetidenatdeGerlacheopprinnelighaddehåpet ådratilAntarktis,menhanvarpålangtnærklar.Hanbletvungettil åutsetteavreisenmedetheltår,sidenhanforenhverprisvilleunngåå ankommeAntarktisunderdenstrengesørligevinteren.

DeGerlacheoppholdtsegiSandefjordimangemånederforåholde oppsynmedendringenesommåttetilforåklargjøre Belgica forekspedisjonen.Iløpetavdentidenlærtehansegåsnakkeflytendenorsk.Skipsskroget

blekleddmeddenmestrobustetresortensomvaråfå,entropiskartsom blekaltgreenheart,foråforsvareskipetmotdevoldsommeangrepenefra isen.DeGerlachesamarbeidetmedenskipsbyggervednavnLarsChristensen(somtilfeldigvisvarBrydessvigerfar)omåkleskipetinnvendigmedlag avfiltogtreforåisolereinteriøretogsombeskyttelsemotpælemark.Christensenbyttetutmotorenogmonterteennypropellavstål,somkunne trekkesinnitilfelleisenkomfornærskipet.Hanutvidethalvdekketog bygdeenmesseforoffisereneogetmørkeromhvormankunnefremkalle fotografiskeplater.Tilsluttkonstruertehantolaboratorierpådekk,som deGerlacheutstyrtemedhypermodernevitenskapeligeinstrumentersom blebestiltfraheleEuropa.DaChristensenvarferdig,haddeikke Belgica lengerdenfettetepatinaenogdengjennomtrengendeluktenavspekk,og fremstonåsomenskinnendelystyacht.

Nåsomhanhaddefåttfartøyetsitt,måttedeGerlachefinneforskereog sjøfolksomskulleinnkvarteresidet.HerstøttedeGerlacheumiddelbart påetproblemsomskullefortsetteåskapevanskerforhamlengeetterat hanlafrakai,mensomkanskjeantokstørreproporsjonerihansegethode enndetegentligvargrunntil.Sidenhanfryktetvanæremerenndøden, haddehanutvikletennestenpatologiskredselfordensjåvinistiskebelgiske pressen,somhanantokvillebombarderehammedkritikkhvishanikke bemannetskipetmedsjøfolkogforskeresomikkevarstoltebelgieretvers igjennom.Mendettevaretbortimotumuligkrav.DeGerlachehaddealdri hattnoestorthåpomåfinnenokkompetentesjøfolkiBelgiatilåbemanne ekspedisjonen,medtankepålandetsynkeligemaritimetradisjoner.Dessutenvarreisenhanlaopptil,bådefarligogulønnsom:EventyrlystnebelgierevillenokmyehellerprøveåfinnelykkeniKongo.Ogselvomlandet ikkemangletdyktigeforskere,haddedebestealleredekommetoggått. Likeetteratnyhetenomekspedisjonenblekunngjort,mottokdeGerlacheivrigeforespørslerfraenrekkeeminentebelgiskevitenskapsmenn,men etterhvertsomforberedelsenevarteograkk,trakkdeseg,énetterén.De varfrustrertoverforsinkelseneogskeptisketildetdefryktetvarendårlig finansiertoguorganisertaffære.

DenenestesomikkehaddeforlattdeGerlache,varEmileDanco,enav hanseldstevenner,somhaddeværtmedhamunderhvalfangstenåretfør. Detovarbeggereserverte,beskyttedebarnavmilitærefedre,ogfantlett tonen.MensdeGerlachesatsetpåenkarriereimarinen,vervetDancoseg

idenbelgiskehærenogstegtilartillerimestersgrad.Hanvarenkraftig, firskårenkarsomsåuttilåegneseggodtirollensompolfarer,menhanvar verkenforskerellersjømann.Mendethanmangletiformavkvalifikasjoner,veidehanoppformedentusiasme.Morendødedahanvarliten,ogda denvelstående,mendominerendefarenogsågikkbort,satthanigjenmed enanseligarvogetdesperatønskeomåseverdenutenforBelgia.DeGerlachevillealdrifinneenmerengasjertsamarbeidspartner.Dancovarikke bareulønnet,hantilbødsegogsååbidramedmangetusenfranctilekspedisjonen.Meddetsammeutnevnelsenblegjortoffentlig–noesomkrevde enspesiellmilitærdispensasjonsignertavLeopoldII–begynteDancoå tiltalebarndomsvennensom«moncommandant»,ogbyttetogsåfradet uformellepronomenet tu tildetmerærbødige vous.

Mentomennalenefylteikkeenmannskapsliste.Stiltoverforvalgetom årekruttereetantallutlendinger,tytilukvalifisertebelgiereellerutsette reisenytterligere–omikkeavlyseden,bestemtedeGerlachesegforå tasjansenpååfravikeprosjektetspatriotiskekarakter.Åstoleheltog fulltpåetuforberedtbelgiskmannskap,varensbetydendemedådømme ekspedisjonentilfortapelse.Hankunnehellerikkegisegikastmedet vitenskapeligoppdragutenvitenskapsmenn.Slikbledenbelgiskeantarktisekspedisjoneninternasjonal,grunnetmangelpåalternativ–enforandringtildetbedre.

DeGerlachesandreansettelsevarHenrykArctowski,enlysendebegavet,menlutfattigpolskkjemikeroggeologknyttettilUniversitetetiLiège iBelgia,enmannsommedsinalvorligemine,sinevelholdtedresser,et enormtskjeggogenomfattendepublikasjonshistorikkvirketmyeeldre ennsinetjuetreår.DetgikkfleremånederførArctowskitilstoathan strengttattikkehaddenoediplom.«JegmåinformereDemomatjegikke harnoenakademisktittel»,skrevhantildeGerlache.«Jegharfulgtenhelt selvstendigstudievei,ogjegerfortsattlangtunnamåletjegharsattformeg selv.»DeGerlachehaddeforfåalternativertilåværekresen.Arctowskibeholdtjobben. Belgica villeblidiplomethans.

DeGerlachebruktelengretidpååfinneenzoolog.EmileRacovitza, * tjuesjuårgammel,varfødtinnienvelståenderumenskfamilieogstuderte vedSorbonneiParis,hvorhanseksepsjonellearbeidompelagiskliv,især-

* Detvarslikhanundertegnetnårhanskrevpåfransk.PårumenskstavesdetEmilRacovi¸t˘a.

deleshethavormer,imponerteprofessorenestort.SelvomArctowskihadde anbefaltham,kunnedetoknapthaværtmerforskjellige.Personlighetene reflektertestudieretningenederes–mensgeologenvartørr,rigidoghard somflint,varzoologenvarmhjertetogfullavliv.Kanskjelikeforlokkende fordeGerlachevarRacovitzastilbudomåtjenestegjøregratis.

Såfulgtemannskapet.DebelgiskemedlemmenedeGerlachevaristand tilåskrapesammen,varlangtfradebestepåmarkedet.Deinkluderteen maskinistframarinen,JosephDuvivier,somleverteetanbefalelsesbrevfra sinoverordnedeoffisersomfremstomersomenadvarsel:«Foråoppsummere: Determulig atMr.Duvivierkanfinneuthvordanmanfårensvært enkelmotor,som Belgicas,tilåfungere,menjegkanikkegaranteredet.»

DeGerlacheansatteham.

Enannenbelgiersomsøktejobbpåekspedisjonen,varLouisMichotte, entjueåtteårigdøgeniktsomnettoppvartilbakeetteretfemårigopphold medDenfranskefremmedlegioneniAfrika,hvorenlokalmannpåettidspunkthaddebittavhamenavtomlene.«Imineungeårbegikkjegnoen småungdomssynder»,skrevhantildeGerlache,«ogminfarbrukerdet fortsattmotmeg,menhvisjegkunneværeDemtilnyttepåenellerannen måteunderveis,håperjegåblitilgitt,ogDe,sir,vilhagjortengodgjerningsomvilbidratilDeresære.»MichottenevntesineevnerinnenfektingsomenkvalifikasjonforutforskningavAntarktis.DeGerlacheansatte hamogså.

TilbrorpartenavjobbenetrengteimidlertiddeGerlachepåliteligemenn somkunnenavigeregjennomisenogunderekstremeværforhold.Norge –medsinblomstrendeshippingindustriogvidstraktekystlinje,medsine vikingtradisjonerogramsaltemyter–varetnaturligstedålete.Detvar vanskeligåfinneennordmannsomikkevisstenoeombåter.DahanoppholdtsegiSandefjordmens Belgica bleklargjort,hyrtedeGerlacheetstort antallivrigenordmenn,såvelveteranerfraarktiskeekspedisjonersomtenåringerutenerfaring.

Sentijuli1896mottokdeGerlacheetbrevsomfangetoppmerksomhetenhans.

TilløytnantA.deGerlache, EttersomjegnettopperblittinformertomatDeikkehartilhensiktå igangsetteDeresAntarktis-ekspedisjonførtilnesteår,viljeggjernespørre omdetfortsatterenledigplassblantmannskapetpåekspedisjonen.Iså fallviljegværetakknemligforenpostsomsjømann.

Jeger24årgammelogtjentei1894ombordpå«Magdalena»med kapteinStöckseniIshavet,ogiårombordi«Jason»medkapteinEvensen.

Jegharavlagtmiddelskoleeksamen,harbaccalaureatogeksamenfra navigasjonsskole.Minhelseerutmerket.Tilsluttkanjegtilføyeatjeger vanttilågåpåski,ogatjegharforetattkrevendeskiturerihøyfjellet.

JegvilværeDemsværttakknemligforetrasktsvar…

RoaldAmundsen

DeGerlacheblesåpassnysgjerrigathanavtalteetpersonligmøtemed Amundsen.Hanfantenmannsomvarsomrevetutavsideneieventyrromanenehanlestesombarn.Medmerennénåttipåstrømpelestenog enmuskuløskropppånærmerehundrekilosåAmundsenmedsitthaukeansiktutsomenmoderneviking.DeGerlacheblespesieltimponertav Amundsenspåståtteevnersomskiløper.Skisporthaddeførstganskenylig begyntåbresegutenforsittarnestedidetskandinaviskeinnlandet,og hvisdeGerlacheskullegjøreetforsøkpååkommesegtildenmagnetiske sydpol,villehantrengeenerfarenskiløpervedsinside.Oglikeforlokkende vardetatAmundsen,ilikhetmedDancoogRacovitza,ikkekrevdebetaling.Hanvarutelukkendeopptattaverfaringen.

DetvarBrydesomvideresendteAmundsenssøknadtildeGerlache. Nedeihjørnetavarkethaddediplomatenskribletnoenentusiastiskeord tilkommandanten:«Taham,minvenn!»DeGerlachehaddesnubletover enjuvel.Selvomhanikkevardenstørstemenneskekjenneren,kunne selvhanforståatdennenordmannenvilleværebortkastetsometmenig medlemavmannskapet.SelvomAmundsenhaddesøktpåenpostsom matros,utnevntedeGerlachehamtilførstestyrmann,* enstillingsometter

* HistorikerneeruenigeomdeterriktigåkalleAmundsenforførstestyrmannellerannenstyrmann. Denoffisielletittelenbleoppgittåværevekselvispremier-ellersekondløytnant,mendenfranskeog belgiskemaritimerangeringenerikkeidirekteoverensstemmelsemeddetangloamerikanskehierarkiet. SidenAmundsenutførtepliktersomvartypiskeforenførstestyrmann,ogdetverkenvarenløytnant ellerstyrmannoverham,blirhanidennebokenomtaltsomførstestyrmann,slikAmundsengjordeselv.

maritimsedvanevillegjørehamtilnummeréntilåovertakommandoen over Belgica.Mulighetenforatennordmannkunneinntabroenpåskipet, varlangtfraideell.Dancoantydetatdetkanskjevilleansporedetnorske mannskapettilåkastevrakpåsinlojalitet,kanskjetilogmedbegåmytteri.

Detvarbareettidsspørsmålførpressenfantutatbarehalvpartenav menneneidenbelgiskeantarktisekspedisjonenvarbelgiere.Teametsom kommandantenhaddesamlet,villeblienavdeførstevirkeliginternasjonalevitenskapeligeekspedisjoneneihistorien,mendettevarikkeden typenførsteplassdeGerlachehåpetåoppnå.Blantmetodenehanoverveideforåomgåproblemet,varåfånoenavmennenetilåsøkebelgisk statsborgerskap,menhanoppgaideenetteratArctowskifortaltehamat hanendaghaddeplaneromåvendetilbaketilPolen,ogatenhverinnbyggerunderdettsaristiskerussiskestyretsomskiftetstatsborgerskaputen tillatelse,bledømttilhardtstraffarbeid.

Hanfantenmerbeleiligløsningijuni1897,baretomånederfør Belgicas avgang,dahansikretsegetavdefåstorebelgiskemarinetalenteneutenom segselv.DentjueåtteårgamleGeorgeLecointe,entidligereklassekamerat avDancopåDenkongeligemilitæreskolen,varløytnantidenbelgiske hærensompådentidentjenestegjordemeddefranskestyrkene.Lecointe, somvarkjentsomenekspertpåastronomisknavigasjon,skullesenerebli kapteinpå Belgica,nummertoetterkommandantdeGerlache,ogskyve Amundsennedethakkihierarkiet.* Lecointeblebeskrevetavenbelgisk journalistsomlav,«medennervøsenergioglivligsometekorn»,oghadde enstridbarlederstilsomstoikontrasttildeGerlachesnaturligero.

Sentijuniforetok Belgica turenfraSandefjordtilVlissingeniNederland,hvordetvarmeningenatLecointeskullekommeombord.Påden tjueåttende,førkapteinensankomst,kjørteskipetpågrunnpåensandbankeutenforhavnebyenDenHelder.Lecointelurtepåhvahanhadde rotetsegborti.Hvismannskapetikkekunnemanøvrereigodtkartlagte europeiskefarvann,hvordanskulledekunnehamleoppmeddeukjente fareneiAntarktis?«Intetfremstomerbesynderligformeg»,skrevhan,«enn atdetteskipet,somsnartskulledrautpåsinekspedisjon,ogsomfortsatt

* Rangterminologienerforvirrendeherogså.DeGerlachevarlederforbådeekspedisjonenogskipet–hanvariallehenseenderkapteinpåBelgica.LikevelfikkLecointetittelenkapteinpågrunnavetsamsvarmellomhansrangidenfranskemarinenog«capitain-commandant»idenbelgiskehæren.

varufullstendigbemannet,alleredetaltemangeudisiplinerteogtilogmed farligudyktigesjømenn.»MenselvomhankanskjeinnerstinnevarskeptisktildeGerlacheslederegenskaper,komhanaldritilåkritisereham–hanbleistedethansmestiherdigeforsvarer.

Gjennomdrevengodsnakkingmedmyndighetene–ogvedåtilbyomvisningerpå Belgica tilbetalendegjesteriAntwerpenshavn–fikkde Gerlacheomsiderhaltilandsittbudsjettpå300000franc.Menmannskapslistenfortsatteåendreseghelttildenallersistedagen.DeGerlache ansatteJanvanMirlo,enung,impulsivmannfraAntwerpen,somsøktefor åslippemilitærtjenesteogløyomsinerfaringfrasjøen.(Denenestejobben hannoensinnehaddehatt,bestoiåleverebrødpåentrehjulingforfaren, somvarbaker.)Omtrentsamtidighyrtekommandantenendigerbrande avenfyr,enoppfarendefranskkokkvednavnAlbertLemonnier,somvar drikkfeldigoghaddeentendenstilåfornærmealleinnenforhørevidde.

Sometforvarselomdedisiplinæreproblemenesomvariventeforlot mangebelgiskesjømennskipetutentillatelseilengreperioder.EnunderoffiservednavnCoenedesertertekortoggodt.Etteratmaskinsjefen, HenriSomers,haddeværtpåentodagerlangfyllekulerundtiAntwerpen, meldteenbekymretLecointefratilGerlache:«Somersbrakteifulloffentlighetskamovermannskapetsgoderykte,vedådrikkesegskandaløstberuset(iuniform)»,skrevhan.LecointeanbefaltedeGerlacheåavskjedige Somersumiddelbart.Etterathanfikksparken,var Belgicasmaskinoverlatt iDuviviersuerfarnehender.

DeGerlachehaddebådeødelagtforsegselvoghattuflakssålangtiprosessen.Menmestavaltslethanmedåskaffeenlege.Denførstekandidaten,doktorArthurTaquin,vartidligblitthåndplukketavDetkongelige belgiskegeografiskeselskap,menkommandantenfryktetatTaquinville fungeresomentrojanskhestforselskapetogtilrivesegkontrolloverekspedisjonen.SidendeGerlachevargrunnleggendekonfliktsky,gjordefaren detskitnearbeidetforham.OberstAugustedeGerlachebruktesinbetydeligeinnflytelsetilåfåTaquinfjernet,ogskyldtepåtidligerefeilbehandlingersamtidigsomhantruetmedrettsforfølgelse.*

* DeGerlacheseniorhevdetatTaquinhaddeforsømtsinpliktsomlegeombordpåetskipsomseiltefra KongotilBelgia.Legenskullevisstnokhaoppholdtsegpålugarensinunderhelereisen,hvorfirepersonerdøde.ForåstyrkesinsakintervjuetAdriensfarfleretitallpassasjerer,hvoravseksbekreftetskriftlig atTaquinkunnehagjortmer.Taquinhevdetpåsinsideathanhaddeværtsykavmatforgiftning.

EnrekkeandrelegerblevurdertførdeGerlachetilsluttlandetpåenung belgiervednavnJulesPouplier,somvarrykendeferskframedisinstudiet. Men15.august,dagenførskipetskulledra,sendtePouplierseldrebroret brevtildeGerlachehvorhanskrevatPoupliermåtteblihjemmeforåta segavdensykesøsterenderes,ogderforikkehaddeanledningtilåblimed påreisen.

DeGerlacheinnsåhvortåpeligdetvilleværeådratildefarligstefarvannenepåjordenmedetmannskapsomvarlangtfraoptimaltogutenen lege.Menhvishanikkedronå,villehankanskjealdrikommesegavsted. Såblanthurraropeneogdeblafrendebelgiskeflaggene16.august,klartede Gerlacheåoverbevisesegselvomataltvillegåbra.

Etteratyachtenmedfamilienhansvaruteavsyne,klatretdeGerlache nedfra Belgicasutkikkstønneogfølteenvelsignetfrihet.«Jegvarferdig meddeutakknemligepliktenesomtokallmintiditreår,ferdigmedå tiggeompenger,ferdigmedkompromisser,meddenendeløsejaktenpå uunnværligeressurser…Denneavreisenbetyddefrelse,flukt…ogutalligehåp.»

Belgica kastetankerfornattenutenfordennederlandskehavnebyen Vlissingen,vedmunningenavSchelde.Mensdensynkendesolenlyste opplugarenhans,somvendtemotstyrbordogvardekorertmedbilderfra polarestrøkogetfotografiavfarenpåendominerendeplassoversengen hans–sattehansegvedpultenoglottankenefyllestillheten.Vedåselge sinpolaredrømsometpatriotiskforetakhaddehanutsattsegforetpress somvirketlikeskremmendeforhamsomdethanregnetmedåmøteiisen. MensenvellykketekspedisjonvilleløfteBelgiasstatusverdenover,visste deGerlacheathanalenemåttebæreskyldenhvisnoegikkgalt.

Detskjeddealleredenestedag.Akkuratidet Belgica komutpådetåpne havetogmannskapetfyrteoppdampmotoren,gikkkondensatorenvarm ogbrøtsammenpåDuviviersvakt.DeGerlacheblenødttilåleggetilkaii Oostende,vedkystenavNordsjøen,forreparasjoner–enstyggydmykelse etterenslikstorslagenavskjed.

DeGerlachehåpetsikkertatoppholdetiOostendeikkevilleblilagt merketil,menhankastetankerpådetuheldigsteavallesteder–rettved sidenavkongLeopoldsyacht, Clémentine,hvorkongenvarventetom bordhvertøyeblikk.Detuunngåeligemøtetendtepådenpinligsttenkelige

måtendaLeopolddukketoppforåsnakkemed Belgicasmannskapoglot somomhanikkekjenteigjenskipet.

Leopoldspurteomhankunnekommeombord.Detkortebesøketvar enubehageligopplevelsefordeGerlache,somfortsattbarnagtilmajestetenforathanikkehaddegittnoebidragtilhansantarktiskeoppdagelsesferd.«Kongenstilteossnoksåbanalespørsmålogønsketosslykketil», betroddehanLéonieOsterrieth.«Hanvarhøflig,menhellerikkemer. Etterhansoppfatninghaddejeglykkesfordijegikkefikkstøttehøytoppe. Medandreordhaddehangjortossentjenestevedikkeåviseinteresse foross!!!»

TremannforlotekspedisjoneniOostende–desåkanskjemaskinproblemetsometdårligvarsel.Toerfarnenorskemedlemmeravmannskapet –tømmermannenogbåtsmannen–klagdeoveratdebelgiskeskipskameratenenektetåtaimotordrerfradem,ogenmekanikermeldtesegsykog komaldritilbake.IdesperasjonansattedeGerlacheHenrySomerspånytt –maskinistensomvarblittavskjedigetforoffentligberuselse.Kommandantenforstohvilkenuheldigpresedensdennehandlingensatte,menepisodenmedkondensatorenhaddegjorthamnervøsvedtankenpååbeholde Duviviersomenestemekanikerombord.

Detvarnærmest«iskjul»atdeGerlachevendtetilbaketilAntwerpen foråfinnenyerekrutter.Dererstattethandetonordmennenesomhadde forlattekspedisjonen,medtolangtmindreerfarnenordmenn,Engebret KnudsenogLudvigHjalmarJohansen.Menulydighetentildebelgiske sjøfolkenetruetmedåskapealvorligeproblemer.KommandantenvarspesielturoligforenklikksombestoavFransDom,MauriceWarzéeogJan vanDamme,treerfarne,menuregjerligebelgiskesjøfolksomhaddesterke motforestillingermotåjobbesammenmedutlendinger.Selvomhanvar fristettilåkvittesegmeddem,fryktethankonsekvensene.Åsparkedem villeikkebarekrympemannskapetførekspedisjonenlaut,mendetville ogsåøkeandelenikke-belgiere.DettegaklikkenmaktoverdeGerlache ogsvekketautoritetenhansfrastartenav.Følsomhetenhansforbeskyldningenomathantokpartimotsineegnelandsmenn,tillotdemåhandle ustraffet.

MenshanvariOostende,tokhanombordenekstravitenskapsmann, enungstudentvednavnAntoniDobrowolski,enbekjentoglandsmann avArctowski.Dobrowolskivarenfrittalendepolskseparatistsomvarblitt

dømttiltreåriettsaristiskfengsel.Hanhaddenyligflyktetogsidenlevdi fattigdomiBelgia,hvorhanmåttetilfredsstillesinsult«medluftellerlignende».Tilbudethansomåtjenestegjørepå Belgica utenbetalingogutføre møkkajobberitillegg,passetdeGerlacheheltutmerket.

Uansetthvortakknemlighanmåttehaværtforstillingen–ogderegelmessigemåltidene–barDobrowolskiisittstillesinnpåalvorligtvilnårdet gjaldtekspedisjonen,detsmannskapogleder.«Påetvisstolerjegverkenpå Belgica –enlitenbåtmedenmangelfullkonstruksjon–ellerpåkapteinen [deGerlache]–somgjørengodjobbsomposør,mensomikkeakkurat fremstårsomentrollmann»,skrevdennyerekruttenidagbokensin.«Men vifårse.Misnøyenmed[ham]varlettsynligblantdekksmannskapenehelt frastartenav.»

Dagjenstobareåoppdriveenlege.Kunnoendagerfør Belgica måtte drafraOostende,tokdeGerlachetogettilGhentietallersisteforsøkpå åhyreenbelgisklege.Hanmislyktes.

DeGerlachehaddemottattenrekketilbudfrautlandet,menhaddeså langtikketattdemibetraktning,dahanvissteathanvillebliskjeltut ipressenforåansetteendaenutlending.Mennåstohanoverforvalget mellomenutenlandsklegeogingenlegeidetheletatt.Hanrettetoppmerksomhetenmotettelegramhanhaddemottattoglagttilsidenoen ukertidligere,sendtfraBrooklyniNewYork.

kanjegsluttemegtilderesekspedisjonimontvideo [sic] vilbidraøkonomisktamedarktiskutstyrpluss noeneskimohundermotdekningavutgifter.+dr cook