GOODREADS CHOICE AWARDS
GUDEN OVER SKOGENE
FRA FORFATTEREN AV LANG LYSENDE ELV
Gudenoverskogene
LizMoore
Gudenoverskogene
OversattavEli-AnnTandberg,MNO
LizMoore
Langlysendeelv (2021)
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderfor ikketillattåkopiere,avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføre heleellerdeleravutgivelsensinnholdutenatdeterhjemletilov, ellerfølgeravavtalemedKopinor.
Brukavheleellerdeleravutgivelsensomgrunnlagellersomtreningskorpus igenerativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydellerannet innholdoguttrykk,erikketillattutensærskiltavtalemed rettighetshaverne.
Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretil inndragning,erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
Originalenstittel: TheGodoftheWoods Copyright©2024byLizMoore,Inc
PublishedbyagreementwithTheGernertCompany,NewYorkandLicht&Burr LiteraryAgency,Copenhagen. Norskutgave©2025H.Aschehoug&Co.(W.Nygaard),Oslo www.aschehoug.no Sattmed:10,9/13,9pkt.AdobeGaramondPro Papir:60gHolmenBookCream2,0 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2025
ISBN:978-82-03-45362-5
Tilsøsterenmin,Rebecca, somogsåkjennerdisseskogene.
Mangenturgåersomkommertildisseskogene,erskeptisktil denfarenhanerfortaltvilvederfareshamdersomhanbegir segaleneutforånytesinfritidssyssel.Menlahamikkevære itvilomatdennefarenerhøystvirkelig–farenforågå segvilliskogen.Deterdetenestemanbehøveråfryktei Adirondack-skogene!
Fra«LostintheAdirondacks:WarningtoVisitorstotheNorth Woods;WhatNottoDoWhenYouLoseYourWayandHow NottoLoseIt»,TheNewYorkTimes,16.mars1890
Jegundretmegoverhvorrasktfarekunnefølgesavskjønnhet ivillmarken,deteneuløseligforbundetmeddetandre.
Fra Woodswoman avAnneLaBastille
Grusvei
Van Laar
Motorvei Naturreservat
ODriftsbygninger ppkjørsel
Foten av Hunt Mountain
Parkeringsplassen vedstistarten
Lysningen
Snarvei
Selv-beroende
Parkeringsområde
Camp Emerson
Kantinen
Storsalen
Jentehyttene
Leirsjefens hytte
Jentedoene
Guttedoene
Guttehyttene
Strand
Bekken
Tjenesteboligen
Lake Joan
Louise August1975
Sengenertom.
Louise,leirlederen–tjuetre,spedbygd,hesstemme,livlig–stårbarbeintpådevarme,rugulvplankeneihyttakaltBalsam ogtarinnfraværetavenpersoniunderkøyaveddøren.Deti sekundenesomgårmellomsynsinntrykkogslutning,skalhun seneretasombevispåattiderenmenneskeligkonstruksjon, atdenkangåsaktereellerfortereitaktmedsinnsbevegelse, kjemikalieriblodet.
Sengenertom.
Hyttasenestelommelykt–somselvidagslystasnedforå viseatleirdeltakernehargåttpådo–stårpåsinfasteplassien hylleveddøren.
Louisesnurseglangsomtrundtiring,navngirjentene hunser.
Melissa.Melissa.Jennifer.Michelle.Amy.Caroline.Tracy. Kim.
Åttejenter.Nisenger.Hunteller,ogtellerigjen.
Tilslutt,dahunikkekanutsettedetlenger,larhunetnavn stigetiloverflatenibevisstheten. Barbara. DentommesengentilhørerBarbara.
Hunlukkerøynene.Hunforestillersegathunvendertilbaketildettestedetogdetteøyeblikketrestenavlivet.En ensomtidsreisende,etgjenferd,somhjemsøkerhyttakaltBalsamogforsøkeråfåenpersontilåvisesegderdetikkeeren. Forsøkeråfådennejenta,Barbara,tilågåinngjennomdøren. Tilåsiathunharværtpådo,tilåsiathunglemteregelenom
åtamedlommelykten,tilåsinoeavvæpnende,slikhunhar gjortfør.
MenLouisevetatBarbaraikkekommertilågjørenoenav dissetingene.Avgrunnerhunikkeheltkansetteordpå,fornemmerhunatBarbaraerborte.
Hunavalle,tenkerLouise.Athunavalleleirdeltakerne skulleforsvinne.
Klokken06.25gårLouiseinngjennometforhengtilrommet hundelermedAnnabel,praktikanten.Hunersytten,ballettdanserfraChevyChaseiMaryland.AnnabelSouthworther nærmereleirdeltakerneennLouiseialder,menhunstårrakrygget,harenironisktoneogsørgersomregelforatalleer klaroverdettydeligeskilletmellomtrettenogsytten–etskille somblirunderstreketavlettveggenavfinersomersattopp mellomhoveddelenavhyttaogleirlederneshjørne.
NåristerLouisehennevåken.NåkniperAnnabeløynene sammen.Krummeralbuenoverøyneneienoverdrevenbevegelse.Sovnerigjen.
Louisebliroppmerksompånoe.Luktenavmetabolisert øl.Hunhaddetroddatdenkomfrahenneselv–frahennes egenhudogmunn.Hundrakkabsoluttnokigårkveldtilå kjennevirkningennå.MenderhunståroverAnnabel,lurer hunpåomluktenfaktiskharkommetfraAnnabelssideav rommet.
Detbekymrerhenne.
«Annabel,» hviskerLouise.Hørerplutseligsinegenmori stemmensin.Ogpåenmåtefølerhunsegsommorensin –dendårligemoren,denuansvarligemoren–overfordenne jenta.
Annabelåpnerøynene.Hunsettersegoppogkryperøyeblikkeligsammen.HunmøterblikkettilLouise,ogøynene hennesblirstore,ansiktetblekt.
«Jegmåkasteopp,»sierhun–altforhøyt.Louisehysjerpå henne,griperdenførstebeholderenhunfårtaki–entom potetgullposepågulvet.
Annabelrøskertilsegposen.Brekkerseg.Såløfterhun hodet,pustertungt,stønnerlavt.
«Annabel,»sierLouise.«Erdufyllesyk?»
Annabelristerpåhodet.Redd.
«Jegtrorjeg,»sierhun–ogLouisehysjerpåhenneigjen, settersegnedpåsengenhennesdennegangen,tellertilfem innvendig,sånnsomhunhargjortsidenhunvarliten.Trent segopptilikkeåreagere.
HakentilAnnabelskjelver.«Jegtrordeternoejeghar spist,»hviskerhun.
«Gikkduutigårkveld?»sierLouise.«Annabel?»
Annabelbetrakterhenne.Beregner.
«Detteerviktig,»sierLouise.
Vanligvisharhuntålmodighetmedpraktikantene.Hun harerfaringmedålosedemgjennomdenførstefyllesyken. Bryrsegikkeomatdeslårseglittløsenfrikveld.Somøverste leirlederdetteåretserhunsomregelgjennomfingrenemed oppførselhunmenererharmløs.Hvisdetfølesriktig,hender dethunermedselv.Menellersharhunstrengkontroll;tidligereisommerbledenførstepraktikantensomforsovsegetter ennatterangel,utestengtfradenesteparfestene,ogdetlottil åværeavskrekkendenoktilatingenhargjortdensammefeilen.
Førnå.FormensLouisevaruteigårkveld,vardetAnnabelsturtilåpassepåihytta.Ogdetgjordehuntydeligvisikke.
Louiselukkerøynene.Gårgjennomkveldensbegivenheter.
Detvardansiforsamlingsrommet.Avslutningsdansen,der alleleirdeltakere,leirledereogpraktikanterskulleværetil stede.HunhuskerathunpåettidspunktlamerketilatAnnabelikkevarder–hunkunneiallefallikkesehenne–men Louiseersikkerpåathunvartilbakedadansenvarslutt.
FordaLouisetokenkjappopptellingklokkenelleve,var Annabelder,sammenmednileirdeltakere–jani–somvinketsøtttilLouiseidetdesagodnatt.HunkanfortsattseryggenpådemderdegårismåklyngerpåveimotBalsam.
Detvarsisteganghunsådem.Louisegikkenturpåegen hånd,tryggpåatAnnabeltokansvar.
Såprøverhunåseforsegjentenessengeridethunlistet seginnihyttadakveldenvarover,lengeetterinnetiden.Det måhaværtrundt–tja–toomnatten?Tre?Bildervendertilbaketilhenneibruddstykker:denåpnemunnentilMelissa R,armentilAmyhengendenedmotgulvet.MenBarbaraer ingenstederblantdisseminnene.Oghellerikkefraværetav Barbara.
Etannetminnegjørseggjeldendeistedet:JohnPaulilysningen,derhanlangetutmedarmene,førstmothenneog derettermotLeeTowson.JohnPaulsomslosssomenpappagutt,medløftedeknyttneversomomhanentretbokseringen. Leevillogkamplysten,fortsattiførtforkleetframiddagstjenesten.HangjordekortprosessmedJohnPaul,lahamibakken,derhanbleliggendeogblunketomtoppmotgreinene.
Detkommertilåblibråkidag.DetbliralltiddetnårJohn Paulfårdetforsegathunrotermedandre.
Forordensskyld:Hungjørikkedet.Ikkedennegangen.
Annabelslutteråbrekkeseg.Leggerhåndenoverøynene.
«VetduhvorBarbaraer?»spørLouise.Kommertilpoenget. Tidenerknapp.Snartvåknerjenteneinaborommet.
Annabelserforvirretut.
«Van Laar,»sierLouise,ogsåsierhundetigjen,stillere. «Leirdeltakerenvår.»
«Nei,»sierAnnabelogfallertungtbakoverisengen.
Akkuratdagårselvfølgeligreveljenoverhøyttalernesomer montertpåtræriheleleirområdet–noesombetyratåttejenterpåtolvogtrettenmotvilligeriferdmedåvåknepåden andresidenavskilleveggen,derdelagersinesmålyder,sukk ogstønn,mensdestøttersegopppåalbuen.
Louisebegynnerågåfremogtilbake.
Annabel,fortsattliggende,serpåhennenå–begynnerå innseproblemet.
«Annabel,»sierLouise.«Duernødttilåværeærlig. Gikkduutigjenigårkveld?Etteratjentenehaddelagt seg?»
Annabellatertilåholdepusten.Såslipperhundenut.Nikker.Louiseserathunblirblankiøynene.
«Ja,»sierhun.Deterenbarnsligskjelvingistemmen.Hun harsværtsjeldenopplevdåfåkjeft;deterLouiseheltsikker på.Huneretmenneskesomheltfrafødselenharfåtthøre hvorverdifullhuner.Hvorstorgledehungirandre.Hungråteråpenlystnå,ogLouisemåanstrengesegforikkeåhimle medøynene.HvatrengerAnnabelåværereddfor?Detstår ingentingpåspillforhenne.Hunersyttenårgammel.Det verstesomkanskjeAnnabel,erathunfårsparkenogblir sendtoppiåsentilderikeforeldrenesine–somfaktisker venneraveierneavleiren.Somakkuratnåergjesterihuset derespåeiendommen.MensdetverstesomkanskjeLouise –en voksen,tenkerLouise,selvbebreidende–detverstesom kanskje,er–tja.Ikketrekkforhastedeslutninger,formaner hunsegselv.Bareforholddegtilherognå.
Louisegårborttilforhenget.Trekkerdetørlitetilside.Da hungjørdet,møterhunblikkettilTracy,enstillejentesom delerkøyesengmedBarbara.Hunharstoppetpåhalvveien nedstigen,tydeligvisoppmerksompåsituasjonen.
Louiseslipperforhenget.
«Erhunforsvunnet?»sierAnnabel.Nokenganghysjer Louisepåhenne.
«Ikkesi forsvunnet,»sierLouise.«Siathunikkeliggerisengensin.»
Louisegranskerdetlillerommetderes,serettertingsom vitneromhvadegjordekveldenfør.Hunsamlerdethunfinner,ienbrunsøppelposeavpapir:entomølflaskesomhun drakkpågåturentilbakefralysningen;sneipenavenjointhun hadderøykt;denspyfyltepotetgullposen,somhuntarimed tostivefingre.
«Erdetnoemerduikkevilatnoenskalfinne?»spørhun Annabel,somristerpåhodet.
Louiselukkersøppelposen,bretterden,klemmerdensammen.
«Hørher,»sierhun.«Detkanhendedumåhamorgenansvaretforjentene.Jegvetikkeennå.Isåfallmådukvittedeg meddenne.Barekastdenisøppelkonteinerenpåveitilfrokost.Denmåbortherfra.Kandugjøredet?»
Annabelnikker,fortsattgrønniansiktet.
«Akkuratnå,»sierhuntilAnnabel,«mådubarebliher. Ikkekomutpåenstund.Ogikke–.»Hunnøler,leteretterord somlyderalvorlig,mensomikkeerselvinkriminerende.Hun snakkertrossalttiletbarn.«Bareikkesinoetilnoenomigår kveldennå.Jegmåfåtenkelittpådet.»
Annabelerstille.
«Ok?»sierLouise.
«Ok.»
Hunkommertilåknekkemedéngang,tenkerLouise. Utenåblunkekommerhuntilåfortellehverenesteautoritetspersonaltsomskjeddeogalthunvet.Hunkommertilå gråtepåskulderentilmorenogfarensin,somantageligikke skjøntediktetdeoppkaltedatterensinetterengang,oghun kommertilåfåtrøstavdem,ogfortsettemedballettimene sine,ognesteårkommerprivatskolenhennestilåslusehenne innpåVassarellerRadcliffeellerWellesley,oghunkommertil ågiftesegmeddenguttensomforeldreneharvalgttilhenne –hunharalleredebetroddLouiseatdeharblinketuten–og hunkommeraldrinoengangtilåtenkepåLouiseDonnadieu igjen,ellerskjebnensomtilstøterLouise,ellervanskelighetene Louisekommertilåharestenavlivet,medåfåsegenjobb,få segetstedåbo,forsørgemorensin,somisjuårnåharvært uegnetelleruvilligtilåjobbe.Forsørgelillebroren,somien alderavelleveikkehargjortnoeforåfortjenedetlivethanhar fåttutdelt.
ForanhennebrekkerAnnabelseg.Frisknertil.
Louisesetterhendeneihoften.Puster.Rolignå,sierhuntil segselv.
Hunretterryggen.Trekkerforhengettilside.Begynner
jobbenmedåsimulereuvitendeogoverrasketoverfordisse jentenesom–hunsvelgerskammensomenpille–somser opptilhenne,beundrerhenne,oftekommertilhenneforåfå rådogomsorg.
Hungårinnirommetderes.Mimerathungranskersengene.Rynkerpannenforåspilleforvirret. «HvorerBarbara?»sierhunmedlettstemme.