Page 1

30156_Abakus_3A_LV_OMS_oms 27.05.10 07.15 Side 1

ABAKUS MATEMATIKK FOR BARNETRINNET

Brit Boye Pedersen Karin Andersson Eivor Johansson

Lærerens ressursbok 3A

ABAKUS 1–7 har • lite tekst og går rett på sak • ryddig og oversiktlig struktur • klare mål og tydelig differensiering ABAKUS FOR TREDJE TRINN Grunnbok 3A og 3B har tydelig differensiering i tre nivåer: Rød, Gul og Blå linje. Tester i hvert kapittel hjelper eleven å velge riktig nivå. Grunnbøkene har lik kapittelinndeling og klare mål for elevens arbeid. Oppgavebok 3A og 3B er godt egnet til hjemmearbeid og ferdighetstrening. Alle oppgavene er differensiert i tre nivåer. Fasit 3 til grunnbøkene og oppgavebøkene. Lærerens ressursbok 3A og 3B gir konkret og oversiktlig veiledning til bruk av læreverket. Boka kan brukes som et oppslagsverk der man går direkte inn på en side fra elevboka for å finne veiledning, tips til ekstra aktiviteter og fasit til den aktuelle elevboksiden. Spørsmål til hvert kapittel fokuserer på læringsstrategier og måloppnåelse. Siste del består av praktiske kopioriginaler. Abakus for interaktive tavler er filer til hvert kapittel til bruk på interaktive tavler. Filene kan lastes ned fra nettstedet til Abakus på www.lokus123.no. Abakus nettsted har interaktive spill, oppgaver, tester og matematiske modeller. ET MATEMATIKKVERK FRA ASCHEHOUG www.aschehoug.no

www.aschehoug.no ISBN 978-82-03-33867-0

Lærerens ressursbok 3A

ABAKUS MATEMATIKK FOR BARNETRINNET


INNHOLD Innledning Slik kan elevene arbeide med hvert kapittel Matematikken i Abakus Abakus som læringsverktøy Interaktive tavler Elevbøkenes innhold

4 6 7 10 12

Veiledning til Grunnbok 4A 1 2 3 4 5 6

30156 Abakus 3A LV.indb 3

Tall Måling og enheter Regnemåter Geometri Behandling av data Abamiks

13 37 57 97 111 121

Fasit til Oppgavebok 3A

133

Kopiark

149

06.07.10 08.34


SLIK KAN ELEVENE ARBEIDE MED HVERT KAPITTEL Her står mål for hva elevene skal lære i dette kapitlet.

1 TALL Her skal du lære • tallkameratene til 11–18 • mer om tiere og enere DA ER 2 + 10 = 12. 10 + 2 = 12.

Innledningen er på to sider, ofte med praktiske oppgaver slik at alle kan delta.

4

Test deg selv er en test til slutt i kapitlet som hjelper eleven å velge Rød, Gul eller Blå linje.

Test deg selv 1 Skriv tallkameratene.

12

Skriv >, < eller =.

15

6 + __

__ + 6

__ + __

__ + __

__ + 7

8 + __

__ + __

__ + __

4 + __

__ + 7

__ + __

__ + __

25 __ 28 14 __ 41 42 __ 24 21 __ 12 26 __ 36 32 __ 23 42 __ 49 34 __ 43

Pedro har 9 biler, og Ane har 8. Til sammen har de

___ biler.

Del tallet i tiere og enere.

23 = __ + __

48 = __ + __

39 = __ + __

20 = __ + __

1KKE SÅ LETT ...

Rød linje sidene 22–25

GRE1T.

Gul linje sidene 26–29

1KKE SÅ LETT ...

LETT!

Blå linje sidene 30–35

21

Rød linje sidene 22–25

GRE1T.

Gul linje sidene 26–29

LETT!

Blå linje sidene 30–35

4 30156 Abakus 3A LV.indb 4

06.07.10 08.34


Rød linje er for elever som trenger mer øvelse i de grunnleggende elementene i matematikken.

Gul linje er for elever som trenger mer øvelse i oppgaver med samme vanskegrad som i fellesdelen.

RØD LINJE 1

GUL LINJE

2

3

4

5

8 + 7 = __

Tall

Tall

1

7 + 8 = __

1

Finn tallkameratene.

9 + 6 = __

__ 1 + __ 0 __ 2 + __ 0 __ 3 + __ __ 4 + __ 0 __ 5 + __

6 + 9 = __

__ 0 + __ __ + __ 1 __ + __ 1 __ 3 + __ __ 4 + __

15 = 6 + 9

15 = 8 + 7

15 - 6 = __

__ 0 + __ __ 1 + __ 2 __ 2 + __ __ + __ 2

15 = 9 + __

15 = 7 + __

15 - 7 = __

__ 0 + __ __ + __ 3 __ 2 + __ 3

15 - 9 = __

15 - 8 = __

15 - 8 = __

__ + __ 4 __ 1 + __

15 - 6 = __

15 - 7 = __

15 - 9 = __

__ 0 + __ 5

9 + 7 = __ 7 + 9 = __ 8 + 8 = __

ØV T1L DU KAN.

16 = 7 + 9 16 = 9 + __ 16 - 9 = __ 16 - 7 = __ 22

16 = 8 + 8 16 - 8 = __

16 - 7 = __ 16 - 8 = __ 16 - 9 = __

26

Blå linje er for elever som trenger mer utfordringer enn oppgavene i fellesdelen.

Oppgavebøkene er differensierte i Rød, Gul og Blå linje. Brit Boye Pedersen

BLÅ LINJE

Karin Andersson

Tall

Bokmål

Eivor Johansson

1 11 - 5 = __ 21 - 3 = __ 41 - 3 = __ 41 - 6 = __ 21 - 3 = __ 71 - 8 = __ 61 - 5 = __ 51 - 5 = __

Oppgavebok 3A

ABAKUS MATEMATIKK FOR BARNETRINNET

51 - 6 = __ 91 - 2 = __ 31 - 7 = __ 91 - 3 = __ 7 + __ = 12

4 + 8 = 6 + __

6 + __ = 12

10 + 2 = 5 + __

9 + __ = 12

7 + 5 = __ + 9

__ + 5 = 12

10 - 5 = 12 - __

__ + 8 = 12

12 - 3 = __ - 2

12 - 3 = __

132 - 6 = __

42 = __ + 3

62 - 5 = __

62 - 4 = __

31 = __ + 7

32 - 7 = __

82 - 7 = __

52 = __ + 4

52 - 4 = __

42 - 5 = __

61 = __ + 8

92 - 6 = __

52 - 8 = __

42 = __ + 5

30

5 30156 Abakus 3A LV.indb 5

06.07.10 08.34


MATEMATIKKEN I ABAKUS Bøkene gir klare mål for elevens arbeid og rom for ferdighetstrening og fordypning. Abakus vil • knytte matematikken til elevenes hverdag ved å la elevenes initiativ og problemstillinger bestemme • gi elevene gode muligheter til å bearbeide stoffet konkret • gi elever og lærere god anledning til å snakke matematikk, slik at elevene utvikler matematiske tanker og språk • støtte elevene i arbeidet med grunnleggende ferdigheter • gi elevene mulighet til å nå kompetansemålene med utgangspunkt i det nivået de til enhver tid er på • motivere elevene til å utforske matematikkens verden Abakus ønsker at elevene skal • • • •

utvikle kreativitet og fantasi få arbeidsglede utvikle gode tallbegreper utvikle begrepsforståelse innen hovedområdene i læreplanen: geometri, tall, statistikk og måling

Abakus gir • læreren veiledning og metodiske tips • mulighet for egen kreativitet Abakus 3 består av • • • • • •

grunnbok 3A og 3B lærerens ressursbok 3A og 3B oppgavebok 3A og 3B fasit 3 nettressurs på www.lokus123.no undervisningsopplegg til interaktiv tavle

6 30156 Abakus 3A LV.indb 6

06.07.10 08.34


ABAKUS SOM LÆRINGSVERKTØY

Klare mål og hjelp til elevvurdering De to første sidene i hvert kapittel introduserer begrepene i en praktisk sammenheng. Intensjonen er at alle elever kan delta og samarbeide om disse sidene. I den grønne rammen på første side i hvert kapittel står klare mål for det eleven skal lære i arbeidet med elevboka. I lærerens ressursbok står det også klare mål for hver enkelt side i elevboka. Disse målene står ikke i elevbøkene. Den siste siden i kapitlet er en test. Læreren avgjør hvordan arbeidet med testene skal organiseres. Det anbefales å la elevene få god tid til å arbeide med testen, og at de har konkretiseringsmateriell tilgjengelig. Etter testen avgjør hver elev sammen med læreren om eleven skal arbeide på Rød, Gul eller Blå linje. Læreren kan i sin vurdering av elevens kunnskaper og ferdigheter bruke Kopiarkene 16–20. Kopiarkene er et forslag til hvordan læreren kan systematisere elevvurderingen. De kan brukes i samtaler med de foresatte. Eleven kan fylle ut Kopiarkene 11–15 underveis i arbeidet med Abakus.

7 30156 Abakus 3A LV.indb 7

06.07.10 08.34


Aktivitet er viktig – om Ideer til forarbeid og Flere aktiviteter Elevene tilegner seg kunnskap gjennom en aktiv prosess. Kunnskapen konstrueres av eleven selv på bakgrunn av tidligere erfaringer. I matematikktimene skal vi undersøke og utforske, bearbeide opplevelser og arbeide strukturert. Elevenes tanker og ideer må være utgangspunktet for undervisningen. Læreren styrer undervisningen slik at forutsetningene for innlæringsprosessen blir best mulig, men lar hele tiden elevenes initiativ bestemme. Kreativitet er et nøkkelord. Elever og lærer må være kreative for å finne meningsfylte problemstillinger. De må være kreative i utforskingen av problemene, i å lage hypoteser, prøve dem ut, diskutere og trekke slutninger. Da får alle muligheter til å utvikle sitt eget språk, konstruere egne begreper, videreutvikle uferdige begreper og korrigere misoppfatninger. Slik aktiviserer vi elevenes tanker og stimulerer dem til å gjøre erfaringer og bearbeide virkeligheten ved hjelp av språket. La elevene arbeide med den uformelle matematikken ut fra det språket de allerede har. Dette vil styrke språket. Gjennom et slikt bevisst arbeid med språket kan vi legge til rette for at elevene gradvis tilegner seg et mer matematisk symbolspråk. Vi har forslag til forarbeid til de fleste sidene i elevboka. Det viktigste er at elevene gjør aktiviteten konkret. Deretter kan de arbeide i elevboka. Til mange sider har vi også forslag til flere aktiviteter som legger undervisningen til rette for elever med forskjellige læringsstiler.

Abamiks Abamiks er det siste kapitlet i hver grunnbok. Kapitlet er ikke bygget opp som de andre kapitlene. Her har vi samlet problemløsingsoppgaver, gruppeoppgaver og spill. Oppgavene i Abamiks passer til samarbeid. Læreren vurderer om hele gruppa skal samarbeide, eller om elevene skal samarbeide i små grupper. Målet for sidene i Abamiks er å samarbeide om å lære å bruke lommeregner, å løse problemer, å løse gruppeoppgaver og lære nye spill. Hensikten er at elevene utforsker, eksperimenterer, utvikler gode løsningsstrategier og bruker kreativiteten i matematikken. Elevene trener også muntlige ferdigheter i faget når de samarbeider. Oppgavene i Abamiks bør ikke løses samlet i slutten av skoleåret, men løses i løpet av skoleåret når det passer.

8 30156 Abakus 3A LV.indb 8

06.07.10 08.34


Differensiering Elevene har en rekke erfaringer, kunnskaper og ferdigheter. For en del elever vil lærestoffet være kjent. Hvis en elev kan mer enn de fleste, må han få bruke det. Andre vil ha problemer med å beherske lærestoffet, men det er viktig at elevene er aktivt med, uansett nivå. Læreren må være observant og fokusere på elevene når de har noe å bidra med. Da vil det naturlig vokse fram en aksepterende holdning, og alle vil inspireres til større aktivitet. Arbeidet i elevboka må være lystbetont. Ettersom elevene har forskjellige forutsetninger for å utføre arbeidet, må læreren legge til rette for at noen elever arbeider delvis individuelt og andre samarbeider med hverandre eller med læreren. Bakerst i hvert kapittel er det en fordypningsdel, delt inn i Rød, Gul og Blå linje. Rød linje er for elever som trenger mer øvelse. Her finner vi oppgaver på samme eller enklere nivå enn i fellesdelen. Oppgavene har gjerne en annen innfallsvinkel enn i fellesdelen. Elevene som arbeider på Rød linje, vil trenge mye hjelp av læreren. De trenger å ha konkretiseringsmateriell tilgjengelig. Gul linje er for elever som trenger mer øvelse med oppgaver på samme nivå som i fellesdelen. Elevene kan ha behov for konkretiseringsmateriell. På Blå linje er det utfordringer utover det vi finner i fellesdelen. Her er det oppgavetyper og fagstoff vi ikke har arbeidet med. Det er ikke forklaringer til oppgavene. Det forventes at elevene kan arbeide selvstendig. Elevene kan arbeide individuelt eller samarbeide om oppgavene. Elever som kan det vi arbeider med i fellesdelen, får her utfordringer på sitt nivå og større muligheter til å fordype seg i faget. Elevene vil arbeide på en, to eller alle tre linjene. Elevene kan velge oppgaver avhengig av tema og vanskegrad. Læreren må hjelpe elevene til å være fleksible så hver elev velger oppgaver tilpasset sine kunnskaper og ferdigheter.

Oppgaveboka I oppgaveboka finner vi flere oppgaver til det stoffet som elevene har arbeidet med i grunnboka. Oppgaveboka er delt i røde, gule og blå sider. Grunnbøkene viser til oppgaveboka. Henvisningene står nederst på de aktuelle sidene i grunnboka. Også i oppgaveboka vil elevene arbeide på en, to eller alle tre linjene, avhengig av tema og vanskegrad. Læreren må selv bestemme hvordan elevene skal bruke oppgaveboka. Abakus legger opp til en fleksibel bruk av bøkene.

9 30156 Abakus 3A LV.indb 9

06.07.10 08.34


INTERAKTIVE TAVLER Hvordan bruke den interaktive tavla? En interaktiv tavle kobles til datamaskinen og er øyeblikkelig og automatisk klar til bruk når datamaskinen blir slått på. En projektor projiserer bildet fra datamaskinen over på tavla. Læreren og eleven kan bruke fingeren på tavla som mus eller skrive med digitalt blekk. Kan læreren bruke en datamaskin, er det enkelt å lære å bruke en interaktiv tavle. Når tavla er digital, utvides mulighetene til å jobbe på forskjellige måter. Læreren kan bruke den interaktive tavla til å skrive på som en vanlig krittavle, men den gir mange andre muligheter. Arbeidet kan lagres og tas vare på til neste økt. Undervisningsopplegg kan deles med andre kolleger eller gjøres tilgjengelig på nett slik at elevene kan fortsette å jobbe med det hjemme. På interaktive tavler kan læreren bruke video, lyd, bilder og flashbaserte oppgaver. Med bruk av en finger kan elevene skrive, tegne figurer og forstørre objekter. Med nettilgang på datamaskinen er tavla også en inngangsport inn i den digitale verden, der interaktive nettsider og informasjon blir tilgjengelig på tavla. Arbeid med en interaktiv tavle engasjerer elevene. De får nye kunnskaper i matematikk og IKT. Mange av elevene er auditivt umodne og trenger visuell forsterkning for lettere å tilegne seg og å forstå det de skal jobbe med. På en interaktiv tavle er det enkelt å ta i bruk forskjellige læringsstiler som appellerer til det taktile, det auditive og det visuelle. En økt på den interaktive tavla kan forberedes på datamaskinen der læreren måtte ønske, og være tilgjengelig det øyeblikket datamaskinen kobles til tavla. Det frigjør tid, nettopp fordi en undervisningsøkt på tavla kan være forberedt og tilrettelagt på forhånd.

Kapittel 1, ark 6

Kapittel 2, ark 3

10 30156 Abakus 3A LV.indb 10

06.07.10 08.34


Den interaktive tavla er fortsatt en tavle. Bruk den kreativt, men pass på at øktene ikke blir et multimedieshow for læreren. Det er eleven som er i fokus, det er eleven som skal lære, og da må tavla brukes i samspill med elevene. Ved bruk av en interaktiv tavle i matematikkundervisningen blir det viktig at tavleøktene lages slik at elevene blir engasjerte og utfordret til å bruke tavla sammen med læreren. Lag interaktive oppgaver eller last ned oppgaver på www.lokus123.no. La elevene aktivt bruke tavla, som gruppe eller enkeltindivider sammen med læreren. Den interaktive tavla egner seg også godt til bruk i stasjonsundervisning, der en liten gruppe med elever sammen kan jobbe med matematikken.

Undervisningsopplegg til bruk på interaktiv tavle Undervisningsoppleggene til Abakus er delt opp i ark. Hvert kapittel har fra 7 til 12 ark. Totalt består undervisingsopplegget til Abakus 3A av rundt 50 ark. Det første arket i hvert kapittel heter Til læreren og er informasjon til læreren om blant annet hvilket kapittel opplegget passer til, hva slags mål det dekker og litt om hvordan filene kan brukes. Det siste arket i hvert kapittel er Lærerens side. Her kan læreren lage flere oppgaver selv. Elevene kan tegne regnefortellinger eller jobbe med matematikken på annen måte. Arket kan også brukes som en notatside. De resterende arkene er samtalebilder og engasjerende, morsomme og utfordrende oppgaver. Alt arbeidet som gjøres, kan lagres ved å velge Lagre når økten avsluttes. Det blir lagret lokalt på den datamaskinen som er koblet til den interaktive tavla. Filene kan brukes slik de er eller kan skreddersys etter lærerens behov. Alle arkene kan enkelt redigeres. Klikk på et element. Det vil da komme opp et ikon av en hengelås. Klikk på hengelåsen og velg Lås opp. Nå kan innholdet endres ved å klikke på Rediger i toppmenyen. Velg Lås på plass når endringene er gjort. Her er noen eksempler på forskjellige typer oppgaver i undervisingsopplegget. Arkene kan lastes ned på Abakus sine nettsider på www.lokus123.no.

Kapittel 3, ark 7

Kapittel 4, ark 7

11 30156 Abakus 3A LV.indb 11

06.07.10 08.34


ELEVBØKENES INNHOLD 3A

3B

4A

4B

Kapittel 1 Tall

Tallkameratene til 11–18

Multiplikasjon med 2–5 og 10 Tallene til 1 000 Overslag

Desimaltall Divisjon med 2–5 Multiplikasjon og divisjon med 6–7 Overslag

Multiplikasjon og divisjon med 8–10 Brøk Tallene til 10 000

Kapittel 2 Måling og enheter

Vekt: kg og hg Volum: l og dl Klokka: hele og halve timer

Termometer Lengde: m og cm Klokka: kvarter

Klokka: sekunder Lengde: mm og km

Kalender Termometer og negative tall Vekt: kg og g

Kapittel 3 Regnemåter

Addisjon og subtraksjon til 100 Addisjon og subtraksjon med to tosifrete tall

Oppstillingsmåter: tierovergang i addisjonsoppgaver

Oppstillingsmåter: veksling i subtraksjonsoppgaver Føring av tekstoppgaver

Oppstillingsmåter: addisjon og subtraksjon med tresifrete tall Addisjon og subtraksjon til 10 000

Kapittel 4 Geometri

Sammenlikning av to- og tredimensjonale figurer

Tegne og bygge modeller Omkrets

Pyramide og kjegle Areal Symmetrilinjer Parallellforskyving

Vinkel Kart Koordinatsystem

Kapittel 5 Behandling av data

Søylediagram

Samle, notere og illustrere egne data

Personlig databank Rutetabell

Egne undersøkelser Søylediagram

Kapittel 6 Abamiks

Lommeregner Problemløsing Gruppeoppgaver Spill

Lommeregner Problemløsing Gruppeoppgaver Spill

Lommeregner Problemløsing Gruppeoppgaver Spill

Lommeregner Problemløsing Gruppeoppgaver Spill

12 30156 Abakus 3A LV.indb 12

06.07.10 08.34


1 TALL Læringsmål: Den grønne rammen på introduksjonssidene til kapitlene forteller hva elevene skal lære i kapitlet. Snakk med elevene om målene for kapitlet før de begynner arbeidet. Her skal du lære • tallkameratene til 11–18 • mer om tiere og enere Vurdering: Det er viktig med refleksjon rundt det vi jobber med, både før, underveis og etter arbeidet. Det kaller vi vurdering i Abakus. • Samtal med elevene om hva de skal lære i kapitlet før arbeidet begynner. Se på læringsmålene i den grønne rammen og snakk sammen om innledningstegningen til kapitlet. • Samtal med elevene underveis i arbeidet med kapitlet. Undersøk og observer hvordan og hva elevene lærer. Læreren må passe på at alle elevene forstår, og at undervisningen fungerer. Det er viktig at læreren ved behov justerer undervisningen etter vurderingen.

På www.lokus123.no ligger det ressurser tilpasset interaktiv tavle til hvert kapittel i Abakus 1.–4. trinn. Finn fram til filen som hører til dette kapitlet. Denne filen er tenkt som et eksempel på undervisningsopplegg til dette kapitlet og tar for seg målene i kapitlet. Denne filen kan brukes både som en innledning og i repetisjon av kapitlet. Tilpass gjerne filen til elevenes behov eller bruk den som den er. Sidene kan lett redigeres ved å låse opp objektene og gjøre de ønskede endringene. Sidene gjenspeiler det elevene arbeider med i elevboka, slik at de vil kjenne igjen figurene, elementene og oppgavetypene.

• Samtal med elevene etter arbeidet med kapitlet. Bla gjerne i boka, samtal om det vi har arbeidet med både i boka og ellers, og diskuter om noe var vanskelig, lett, morsomt eller slitsomt. Finn ut om eleven i arbeidet med kapitlet kan • mønsteret som dannes når vi skriver tallkameratene til et tall • tallkameratene til 11–18 • forklare plassverdisystemet • telle med hele tiere til 100 • telle baklengs med hele tiere fra 100 • finne dobbelt og halvparten av hele tiere

kan engasjere og begeistre mange elever som ellers ikke er så aktive i matematikkøktene. Arbeidet på den interaktive tavla kan organiseres på mange forskjellige måter. Den kan brukes i hele gruppa styrt av læreren, i smågrupper, i stasjonsundervisning eller ved at elevene arbeider individuelt. Det første arket i filen gir læreren mer informasjon. Hver oppgave forklares fortløpende. Det er viktig å stoppe opp, undre seg, diskutere og samarbeide underveis. Både nettstedet til Abakus og Matemagisk på www.lokus123.no er godt egnet til å arbeide med på interaktive tavler.

La elevene få bruke og bli kjent med tavla ved å trykke, flytte og skrive. Den interaktive tavla

13 30156 Abakus 3A LV.indb 13

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

4

1 TALL

MÅL: Lære tallkameratene til 11 og 12.

Her skal du lære • tallkameratene til 11–18 • mer om tiere og enere DA ER 2 + 10 = 12.

Elevene gjør i boka sidene 4 og 5:

10 + 2 = 12.

De to første sidene i hvert kapittel introduserer et emne gjennom praktiske oppgaver. Intensjonen er at alle elever kan delta og samarbeide om disse sidene. Her må elevene arbeide med klosser eller annet konkretiseringsmateriell. De fleste elever husker tallkjærestene fra arbeid i Abakus 2A. Nå skal de utvide kunnskapen sin ved å finne tallkameratene til 11 og 12. Samtal med elevene om systemet de kan se når de skriver tallkameratene til tallene. Hvorfor blir det stadig flere regnestykker når tallene blir større? Det blir et regnestykke mer for 12 enn for 11. Hvorfor er det slik? Legg merke til katta med ruteboka som oppfordrer elevene til å skrive i ruteboka.

4

Gi elevene hver sin rutebok, helst med ruter 7 x 11,5 mm eller 11 x 18 mm, som er standard. Når vi møter katta med ruteboka, anbefaler vi arbeid i ruteboka slik at elevene får trene på å skrive ett siffer og ett tegn i hver rute. Ruteboka brukes også til å tegne og skrive

regnefortellinger i, og til annet arbeid utenom grunnbøkene eller oppgavebøkene. Ved siden av katta med ruteboka, har vi nummerert rutebokoppgavene. Slik blir det lettere for læreren å finne igjen oppgavene i elevenes bøker, og elevene øver seg på å skrive oppgavenummer.

Notater:

14 30156 Abakus 3A LV.indb 14

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

5

10

HUSKER DU TALLKJÆRESTENE?

1 9 + __ 8 + __ 2 __ 7 + __ 3 __ 6 + __ 4 __

1+ 9 2 + __ 8 __ 3 + __ 7 __ 4 + __ 6 __

Notater:

5 + __ 5 __ Skriv tallkameratene til 11 og 12.

11 1 + 10 2 + __ 9 __ __ 3 + __ 8 __ 4 + __ 7 __ 5 + __ 6

12

1 10 + __ 9 + __ 2 __ __ 8 + __ 3 __ 7 + __ 4 __ 6 + __ 5

1 1 + 11 11 + __ 2 + __ 10 10 + __ 2 __ __ __ __ 3 + __ 9 9 + __ 3 __ __ 4 + __ 8 8 + __ 4 __ __ 5 + __ 7 7 + __ 5 __ 6 + __ 6 SKR1V 1 RUTEBOKA.

Finn tallkameratene til 13–18. Diskuter og beskriv systemet i regnestykkene.

1

5

Flere aktiviteter: • To elever arbeider sammen og får utdelt 11 klosser. De to skal dele klossene på alle de forskjellige måtene de kan komme på. De finner tallkameratene. Elevene skriver etter hvert opp alle addisjonsstykkene, alle tallkameratene i ruteboka. Vi oppsummerer arbeidet i fellesskap på tavla. Læreren skriver stykkene etter et «system» selv om elevene ikke foreslår dem i den rekkefølgen: 11 + 0 0 + 11

10 + 1 1 + 10

9+2 2+9

8+3 3+8

I samtale diskuterer vi at for 11-tallet har alle regnestykkene et annet stykke som er nesten likt. Hvordan er det for 12-tallet? Der har ikke 6 + 6 et stykke som er nesten likt. Kanskje noen elever lager hypotesen: Slik er det annenhver gang i tallrekka! Holder hypotesen når elevene jobber videre med tallkameratene? Øvelsen hjelper elevene til å se forskjell på partall og oddetall.

Viktige matematiske begreper: • tallkamerater • addisjon

Digitale ressurser: 7+4 4+7

6+5 5+6

• Lokus123 – undervisningsopplegg til bruk på interaktiv tavle

15 30156 Abakus 3A LV.indb 15

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

6

Tallkameratene til 11

MÅL: Lære tallkameratene

11 ER 10 + 1.

til 11.

Ideer til forarbeid side 6: Nå skal elevene addere med tierovergang. Vi konsentrerer oss om de kombinasjonene der begge addendene er mindre enn elleve. Målet er at elevene skal automatisere tabellen og se tallene som helheter. En del elever har strategier når vi starter med dette arbeidet. Vi skal sammen videreutvikle strategiene ut fra hver enkelt elevs forutsetninger, og da vil strategiene være forskjellige og utvikle seg forskjellig. Samtal med elevene om at det finnes forskjellige måter å tenke på. Oppmuntre elevene til å dele alle strategiene de kan med de andre. Eksempler på gode strategier: Like-tall-strategi 6+5= 5 + 5 = 10 6 + 5 = 10 + 1 = 11 6 + 6 = 12 6 + 5 = 12 – 1 = 11 Fylle tieren 6+5= 6 + 4 + 1 = 11 5 + 5 + 1 = 11 Automatisering 6+5= Eleven ser at svaret er 11 direkte, og det er målet!

9 + __ 2 __

2 + __ 9 __

8 + __ 3 __

3 + __ 8 __

7 + __ 4 __

4 + __ 7 __

6 + __ 5 __

5 + __ 6 __

6

Lite funksjonelle strategier: Telle 6+5= 6 + 1 + 1 + 1 + 1 + 1 = 11 5 + 1 + 1 + 1 + 1 + 1 + 1 = 11 1+1+1+1+1+1+1+1+1 + 1 + 1 = 11 Noen av disse elevene kan ha behov for å telle en stund til, men de kan og bør bli oppmuntret til å bytte strategi ved at læreren eller andre elever forteller om sine strategier.

Elevene gjør i boka side 6: Samtal om tegningen øverst. På fotballbanen er det 10 + 1 spillere. Her skal elevene skrive tallkamerater til 11. Legg merke til at 9 + 2 står ved siden av 2 + 9 for å vise eleven at addisjon er kommutativ. Be elevene arbeide med oppgavene vannrett. Vi øver spesielt på kombinasjonene der begge addendene er mindre enn 11. Det finnes flere tallkamerater til 11: 11 + 0 0 + 11 Flere aktiviteter: • Spill domino.

16 30156 Abakus 3A LV.indb 16

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

7 DEL OPP 11 PÅ FLERE MÅTER.

MÅL: Lære tallkameratene til 11.

10 + __ 1 = 11 __ __

11 - 1 = 10 __

1 + __ 10 = 11 __ __

1 11 - 10 = __

9 + __ 2 = 11 __ __

2 = __ 9 11 - __

2 + __ 9 = 11 __ __

9 = __ 2 11 - __

8 + __ 3 = 11 __ __

3 = __ 8 11 - __

3 + __ 8 = 11 __ __

8 = __ 3 11 - __

7 + __ 4 = 11 __ __ 4 + __ 7 = 11 __ __

4 = __ 7 11 - __ 7 = __ 4 11 - __

6 + __ 5 = 11 __ __ 5 + __ 6 = 11 __ __

5 = __ 6 11 - __ 6 = __ 5 11 - __

Notater:

7

Elevene gjør i boka side 7: Arbeid med konkreter slik at elevene ser sammenhengen mellom addisjon og subtraksjon. Be elevene arbeide med oppgavene vannrett, da ser de tydelig at addisjon og subtraksjon er motsatte regnearter. Flere aktiviteter: • Lag addisjons- og subtraksjonskort ved at læreren klipper kort som er omtrent like store. Læreren har selv større kort for å vise elevene. På den ene siden av kortet skriver vi addisjonseller subtraksjonsstykket:

8+5 På baksiden av kortet skriver vi svaret på oppgaven:

13 Kortene kan elevene bruke til å øve på tallkameratene alene, som lekse eller som et spill (Klarer du riktig svar, får du kortet).

Viktige matematiske begreper: • tierovergang: addisjon der summen blir 10 eller høyere • den kommutative lov: om rekkefølgen endres, endres ikke resultatet

17 30156 Abakus 3A LV.indb 17

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

8

Tallkameratene til 12 12 ER 10 + 2.

MÅL: Lære tallkameratene til 12.

Elevene gjør i boka side 8: Samtal om tegningen øverst. I akvariene er det 10 + 2 fisker. Her skal elevene skrive tallkamerater til 12. Legg merke til at 9 + 3 står ved siden av 3 + 9, for å vise eleven at addisjon er kommutativ. Be elevene arbeide med oppgavene vannrett. Vi øver på kombinasjonene der begge addendene er mindre enn 11. Det finnes flere tallkamerater til 12: 11 + 1 1 + 11 12 + 0 0 + 12

9 + __ 3 __

3 + __ 9 __

8 + __ 4 __

4 + __ 8 __

7 + __ 5 __

5 + __ 7 __

6 + __ 6 __ Flere aktiviteter:

8

• Spill domino.

Notater:

18 30156 Abakus 3A LV.indb 18

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

9

Det skal være 12 fisker. Hvor mange mangler?

MÅL: Lære tallkameratene til 12. 7 __

6 __

Notater: 8 __

3 __

10 __

5 __

9 __

4 __ 9

Ideer til forarbeid side 9:

Flere aktiviteter:

Øv likninger med konkreter og regnefortellinger: Jakob har 12 klinkekuler, og 5 er blå. Hvor mange klinkekuler har en annen farge?

• Lag tabellbane, der elevene øver på tallkameratene til 12. Bruk Kopiark 1. Læreren eller elevene skriver tallet 12 i ruta øverst til venstre, som heter Tabellbane. På flaggene skriver de tall fra 1 og opp til 12 i vilkårlig rekkefølge. Elevene peker på flaggene etter hverandre og sier tallkameraten som «mangler» så fort som mulig. Øv i grupper, i par eller individuelt. Tabellbanen kan brukes på alle tallkameratene.

Elevene gjør i boka side 9: Oppgavene med fisker er likninger. Likninger er vanskelig for noen elever. La dem gjerne tegne inn små fisker for å fylle akvariet så det er 12 fisker til sammen.

19 30156 Abakus 3A LV.indb 19

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

10

Tallkameratene til 13 13 ER 10 + 3.

MÅL: Lære tallkameratene til 13.

Elevene gjør i boka side 10: Samtal om tegningen øverst. 10 dominobrikker har falt, mens 3 står. Her skal elevene skrive tallkamerater til 13. Legg merke til at 9 + 4 står ved siden av 4 + 9 for å vise eleven at addisjon er kommutativ. Be elevene arbeide med oppgavene vannrett. Vi øver på kombinasjonene der begge addendene er mindre enn 11. Det finnes flere tallkamerater til 13: 11 + 2 2 + 11 12 + 1 1 + 12 13 + 0 0 + 13

9 + __ 4 __

4 + __ 9 __

8 + __ 5 __

5 + __ 8 __

__ 7 + __ 6

__ 6 + __ 7

10

Flere aktiviteter: • Spill domino. • Lag en tallsol. Det tallet elevene skal øve på tallkameratene til, skrives i en sirkel. Ut fra denne sirkelen tegnes det stråler med forskjellige tall. Elevene peker på tallene og sier tallkameraten som «mangler». Elevene kan lage tallsoler til hverandre

og høre hverandre i tallkameratene.

9

6 3

4 11

8

2 5

7

Notater:

20 30156 Abakus 3A LV.indb 20

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

11

Tallkameratene til 14 14 ER 10 + 4.

MÅL: Lære tallkameratene til 14.

Notater:

9 + __ 5 __

5 + __ 9 __

8 + __ 6 __

6 + __ 8 __

7 + __ 7 __ 11

Elevene gjør i boka side 11: Samtal om tegningen øverst. Hjerter 10 og hjerter 4 blir til sammen 14, som er hjerter ess! Vi øver på kombinasjonene der begge addendene er mindre enn 11. Be elevene arbeide med oppgavene vannrett, da ser de tydelig at addisjon er kommutativ. Det finnes flere tallkamerater til 14: 11 + 3 3 + 11 12 + 2 2 + 12 13 + 1 1 + 13 14 + 0 0 + 14

• Elevene kan lage egne kortspill der de bruker tallet 14, eller ess som det heter i en kortstokk. Elevene spiller og videreutvikler eget spill. Kanskje gruppene kan lære hverandres kortspill?

Flere aktiviteter: • Spill kortspill der elevene må legge sammen, for eksempel Casino.

21 30156 Abakus 3A LV.indb 21

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

12

Tallkameratene til 15 15 ER 10 + 5.

MÅL: Lære tallkameratene 10

til 15.

Elevene gjør i boka side 12: Samtal om tegningen øverst. Hunden har 10 + 5 bein. Vi øver på kombinasjonene der begge addendene er mindre enn 11. Be elevene arbeide med oppgavene vannrett, da ser de tydelig at addisjon og subtraksjon er motsatte regnearter. Det finnes flere tallkamerater til 15: 11 + 4 4 + 11 12 + 3 3 + 12 13 + 2 2 + 13 14 + 1 1 + 14 15 + 0 0 + 15 Flere aktiviteter:

15 =

5 __

10 5 = __ 15 __ + __

5 = __ 10 15 - __

5 + 10 15 __ __ = __

10 = __ 5 15 - __

9 + __ 6 = __ 15 __

15 - __ 6 = __ 9 __

6 + __ 9 = __ 15 __

15 - __ 9 = __ 6 __

8 + __ 7 = __ 15 __

15 - __ 7 = __ 8 __

7 + __ 8 = __ 15 __

15 - __ 8 = __ 7 __

+

5 __

+

5 __

12

• Lag Regnevindu. Elevene kan lage slike regnevinduer i papp selv.

3+8

11

9+4

13

11 – 6

5

Et regnevindu består av et futteral med vindu tvers igjennom og en pappremse. På pappremsa skriver elevene oppgaver på forsiden og svar på baksiden. Elevene stikker remsa med oppgaver ned i futteralet og løser oppgaven i vinduet. Så snur

de futteralet og undersøker om svaret er riktig. Elevene bytter regnevinduer seg i mellom og løser hverandres oppgaver. Futteralene kan dekoreres og brukes igjen når de for eksempel skal øve multiplikasjonstabellen.

Notater:

22 30156 Abakus 3A LV.indb 22

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

13

Tallkameratene til 16 16 ER 10 + 6.

MÅL: Lære tallkameratene til 16.

10 6 = __ 16 __ + __

6 = 10 16 - __ __

6 + 10 16 __ __ = __

10 = __ 6 16 - __

9 + __ 7 = __ 16 __

16 7 = __ 9 __ - __

7 + __ 9 = __ 16 __

16 9 = __ 7 __ - __

8 + __ 8 = __ 16 __

16 8 = __ 8 __ - __

Notater:

HVOR MANGE B1LER HAR T1L SAMMEN 16 HJUL?

Svar:

5 16 = __

+

5 __

+

5 __

4 biler ________

+

1 __ 13

Elevene gjør i boka side 13:

Flere aktiviteter:

Samtal om tegningen øverst. Katta har 10 + 6 lekebiler. Vi øver på kombinasjonene der begge addendene er mindre enn 11. Be elevene arbeide med oppgavene vannrett, da ser de tydelig at addisjon og subtraksjon er motsatte regnearter. Det finnes flere tallkamerater til 16: 11 + 5 5 + 11 12 + 4 4 + 12 13 + 3 3 + 13 14 + 2 2 + 14 15 + 1 1 + 15 16 + 0 0 + 16

• Elevene arbeider i grupper på fire. Hver gruppe har en boks med 16 klosser. Første elev tar et valgfritt antall klosser fra boksen. De tre andre tar klosser etter tur. Siste elev må ta resten av klossene slik at boksen blir tom. Når siste elev skal ta klosser, kan boksen allerede være tom. Elevene viser hverandre klossene og skriver regnestykket de kan lage i rutebøkene sine, for eksempel 3 + 4 + 5 + 4 = 16 og 8 + 2 + 6 + 0 = 16. Så legger de klossene tilbake i boksen og gjentar øvelsen.

Nederst på siden øver vi på å dele 16 i fire mengder.

Hvor mange forskjellige regnestykker kan de lage? Kan gruppa samarbeide om å lage et system for hvor mange klosser de tar, slik at de unngår å lage like regnestykker?

23 30156 Abakus 3A LV.indb 23

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

14

Tallkameratene til 17 17 ER 10 + 7.

MÅL: Lære tallkameratene til 17.

Elevene gjør i boka side 14: Samtal om tegningen øverst. Det er 10 + 7 marihøner. Vi øver på kombinasjonene der begge addendene er mindre enn 11. Nå er det bare to kombinasjoner igjen! Be elevene arbeide med oppgavene vannrett, da ser de tydelig at addisjon og subtraksjon er motsatte regnearter. Det finnes flere tallkamerater til 17: 11 + 6 6 + 11 12 + 5 5 + 12 13 + 4 4 + 13 14 + 3 3 + 14 15 + 2 2 + 15 16 + 1 1 + 16 17 + 0 0 + 17 Nederst på siden er det en tegning av regneringen. Når elevene samles i regneringen, diskuterer vi forskjellige problemstillinger og løsninger på oppgaver. Elevene forteller regnefortellinger og sammenlikner hvordan hver og en tenker matematikk. Nå samtaler vi om tallkameratene og hvordan vi tenker når vi finner dem. Vi anbefaler at læreren eller elevene har skrevet tallkameratene på store ark. Vi diskuterer systemet vi ser i tallkameratene.

10 7 = __ 17 17 - __ 7 = __ 10 __ + __ __ __ = __ 7 + 10 17 17 - __ 10 = __ 7

9 + __ 8 = __ 17 __ 17 - __ 8 = __ 9 __ __ 8 + __ 9 = __ 17 __ 17 - __ 9 = __ 8 Skriv tallene som mangler.

14 12 8

9

13 11 7 7

10

14

Flere aktiviteter: • Tabelløvelse. Bruk Kopiark 2 og øv på tallkameratene til 17. Læreren skriver inn de aktuelle oppgavene som elevene skal øve på, og kopierer et ark til hver. Første gang skriver elevene svarene i kolonne 1. Lærer retter, og eleven øver på oppgaven han eventuelt gjorde feil. Etter noen dager får eleven arket tilbake, klipper av kolonne 1 og gjør oppgavene om igjen i kolonne 2. Slik fortsetter vi til eleven har klart alle oppgavene riktig to ganger etter hverandre.

24 30156 Abakus 3A LV.indb 24

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

15

Tallkameratene til 18

MÅL: Lære tallkameratene

18 ER 10 + 8.

til 18.

Notater: 10 8 = __ 18 18 - __ 8 = __ 10 __ + __ 8 + 10 18 18 - __ 10 = __ 8 __ __ = __ 9 + __ 9 = __ 18 18 9 = __ 9 __ __ - __ 9 + __ 9 = __ 18 18 9 = __ 9 __ __ - __ HVOR MANGE MAUR HAR T1L SAMMEN 18 BE1N?

Svar:

5 18 = __

+

5 __

+

5 __

3 maur ________

+

3 __ 15

Elevene gjør i boka side 15:

Flere aktiviteter:

Samtal om tegningen øverst. Det er 10 + 8 maur. Vi øver på kombinasjonene der begge addendene er mindre enn 11. Be elevene arbeide med oppgavene vannrett, da ser de tydelig at addisjon og subtraksjon er motsatte regnearter. Det finnes flere tallkamerater til 18: 11 + 7 7 + 11 12 + 6 6 + 12 13 + 5 5 + 13 14 + 4 4 + 14 15 + 3 3 + 15 16 + 2 2 + 16 17 + 1 1 + 17 18 + 0 0 + 18

• Elevene arbeider i grupper på fire. Hver gruppe har en boks med 18 klosser. Første elev tar et valgfritt antall klosser fra boksen. De tre andre tar klosser etter tur. Siste elev må ta resten av klossene slik at boksen blir tom. Når siste elev skal ta klosser, kan boksen allerede være tom. Elevene viser hverandre klossene og skriver regnestykket de kan lage i rutebøkene sine, for eksempel 3 + 5 + 5 + 5 = 18 og 8 + 4 + 6 + 0 = 18. Så legger de klossene tilbake i boksen og gjentar øvelsen. Hvor mange forskjellige regnestykker kan de lage?

Nederst på siden øver vi på å dele 18 i fire mengder.

Kan gruppa samarbeide om å lage et system for hvor mange klosser de tar, slik at de unngår å lage like regnestykker? Dersom elevene gjorde øvelsen med 16 klosser til elevboka side 13, kan de reflektere over hva som fungerte eller ikke fungerte da. Hvordan velger elevene å gjøre det nå? Bruker de en ny eller den samme framgangsmåten som sist?

25 30156 Abakus 3A LV.indb 25

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

16

Tiere og enere

MÅL: Dele tallene til 50

30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43

i tiere og enere.

ER DET 10 T1L HVER?

Ideer til forarbeid sidene 16 og 17: Repeter tallene fra 30 til 50. Tallesing: Skriv tallene fra 30 til 50 i vilkårlig rekkefølge på tavla. Elevene leser tallene, først i grupper og så individuelt. Husk å lese tallene med tierne først, for eksempel førtitre. Tallskriving: Læreren sier tallene i vilkårlig rekkefølge, elevene skriver sifrene på tavla eller i egen bok. Hvilket tall kommer før/etter et gitt tall? Hva er 2, 3 eller 5 flere/færre enn et gitt tall? Tell med 2, 5 eller 10 om gangen. Tell baklengs. Lag regnefortellinger. Repeter tiere og enere. La elevene arbeide med konkretiseringsmateriell. Bruk glansbilder, klosser, pinner, penger eller liknende og la

24 10 + __ 10 + __ 4 = __ __ 4 = __ 24 20 + __ __ 10 10 + __ 2 = __ 32 __ + 10 __ + __ 30 + __ 2 = __ 32 __ 10 10 + __ 9 = __ 29 __ + __ 20 + __ 9 = __ 29 __ 16

elevene sortere i tierbunter. Hvor mange blir det til overs? Elevene kan skrive på to forskjellige måter: 10 + 10 + 10 + 8 = 38 eller 30 + 8 = 38

Elevene gjør i boka sidene 16 og 17: Elevene skriver tallrekka fra 30 til 50. På side 16 sorteres jordbær og på side 17 penger, før elevene skriver bare med sifre.

Gjør mange liknende øvelser.

Notater:

26 30156 Abakus 3A LV.indb 26

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

17 44 45 46 47 48 49 50

MÅL: Dele tallene til 50 i tiere og enere.

40 kr + __ 3 kr = 43 __ __ kr

Notater:

30 kr + __ 6 kr = 36 __ __ kr 40 kr + __ 9 kr = 49 __ __ kr 3 23 = 20 __ + __

30 + __ 6 36 = __

40 + __ 4 44 = __

8 28 = 20 __ + __

30 + __ 2 32 = __

40 + __ 9 49 = __

5 25 = 20 __ + __

30 + __ 4 34 = __

40 + __ 5 45 = __

9 29 = 20 __ + __

30 + __ 1 31 = __

40 + __ 2 42 = __

7 27 = 20 __ + __

30 + __ 8 38 = __

40 + __ 7 47 = __ 17

Flere aktiviteter: • Spill Hel tier i grupper på opptil fire elever. Hver gruppe får 51 pappkort. De skriver tallene 0 – 50 på kortene. Kortene deles ut til elevene. Kortene som er til overs, legges på bordet med tallet opp. Elevene skal lage par med et kort på bordet og et fra hånda. Summen av tallene på kortene skal være en hel tier. Dersom det for eksempel ligger et 4-kort på bordet, kan eleven lage par med et 16kort eller 26-kort fra hånda. Dersom ingen kort passer, må han legge ut et kort på bordet. Den som får flest stikk har vunnet.

Kanskje elevene kan utvikle egne regler til et liknende kortspill? Kan elevene for eksempel bygge tall med flere kort? • Repeter posisjonssystemet med et spill. To og to elever spiller sammen. De har kort med tallene 0–5 skrevet på og hvert sitt ark der de har tegnet opp to ruter etter hverandre. De trekker kort annenhver gang. Spillet går ut på å lage det største tallet ved å plassere de høyeste tallene på tierplassen. Hvis eleven trekker tallet 2, er det lurt å plassere det på enerplassen.

2 Når begge elevene har trukket kort to ganger, vurderer de hvem som har det største tallet. Spillet kan varieres ved at eleven skal lage det minste tallet.

Viktige matematiske begreper: • tiere • enere

27 30156 Abakus 3A LV.indb 27

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

18

DET ER 10 1 HVER POSE.

MÅL: Lære hele tiere til 100.

Ideer til forarbeid side 18:

Antall poser.

Antall kuler.

Tell med 10 om gangen. Tell baklengs med 10 om gangen. Dette er også forøvelse til multiplikasjon. 10-gangen arbeider vi med i Abakus 3B.

__ 5

__ 50

3 __

30 __

Tell: 11 - 21 - 31 12 - 22 - 32 13 - 23 - 33 osv.

6 __

60 __

2 __

20 __

7 __

70 __

4 __

40 __

Hvor mye er 10 flere eller færre enn 10, 20 ... 90? Hvor mye er 20 flere eller færre enn 20, 30 ... 80? Elevene gjør i boka side 18: Noen elever trenger å arbeide med konkretiseringsmateriell, for eksempel tierstaver eller tikroner. Flere aktiviteter: • Lag ti store ringer på skoleplassen med kritt. Skriv de hele tierne i ringene, ett tall i hver ring. Elevene starter samlet. Læreren roper «klar-ferdig-gå».

18

Elevene leter løpende etter tallet 10 og stiller seg inne i ringen. Når læreren igjen roper «klar-ferdig-gå», skal elevene finne neste tier, 20. Slik fortsetter leken til tallet 100. For å gjøre aktiviteten til en konkurranse, kan ringene bli mindre og mindre når tallene blir større. De som

ikke får plass i ringen, er ute av leken. Tallet 100 er så lite at det bare er plass til en elev. Eleven som står igjen har vunnet.

Notater:

28 30156 Abakus 3A LV.indb 28

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

19 20 40 10 20 40 80 30 60 50 100 60 30

HVA ER DET DOBBELTE?

MÅL: Lære dobbelt og halvparten. Lære addisjon og subtraksjon med hele tiere.

HVA ER HALVPARTEN?

80 40

Notater:

20 10 40 20 100 50

60 + 20 = 80 60 - 20 = 40 90 - 20 = 70 80 + 20 = 100 20 - 20 = 0

2

70 - 20 = 50

70 + 30 = 100 40 - 20 = 20 60 - 30 = 30 20 + 30 = 50 50 - 20 = 30 100 - 30 = 70 19

Ideer til forarbeid side 19: Bruk papirpenger, Kopiark 6 og 7. La elevene finne fram det dobbelte/halvparten av et gitt beløp. Samtal om at dobbelt er det motsatte av halvparten. La elevene arbeide to og to.

øver seg på å skrive oppgavenummer. Dette er andre gang vi bruker ruteboka i Abakus 3A.

Elevene gjør i boka side 19: La elevene bruke konkretiseringsmateriell hvis de trenger det. Oppgavene nederst på siden skal elevene skrive i ruteboka si. Legg merke til 2-tallet. Ved siden av katta med ruteboka har vi nummerert rutebokoppgavene. Slik blir det lettere for læreren å finne igjen oppgavene i elevenes bøker, og elevene

Viktige matematiske begreper: • tiere • dobbelt • halvparten

29 30156 Abakus 3A LV.indb 29

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

20

Partall og oddetall

JEG HOPPER PÅ PARTALLENE.

MÅL: Lære partall og oddetall. 4 __ 6 __ 8 10 14 __ 18 __ 20 0 __ 2 __ 16 __ __ __ 12 __ __ JEG HOPPER PÅ

Ideer til forarbeid side 20: Del elevene inn i grupper, noen med odde antall og noen med par. La elevene lage par i gruppa. Skriv antallet barn i de gruppene som kunne lage par på tavla. Aktuelle spørsmål: Hva kaller vi disse tallene? Hvilke tall er partall i tallrekka på side 16–17? Hvordan kan du vite det? Hva kaller vi de tallene som ikke er partall? Læreren vil oppdage at elevene husker partall fra forrige skoleår, men det er vanskeligere å huske oddetall. Det er fordi elevene ikke forbinder noe med navnet. Det viktige er at de vet hvilke tall som er partall og at vi kan se på siste siffer i et tall om det er partall. Slik vet de at de andre tallene er oddetall. Elevene gjør i boka side 20: Elevene skriver partall- og oddetallsrekkene og farger rutene etter anvisning. Samtal om mønsteret som kommer fram.

ODDETALLENE.

1 __ 11 __ 23 3 __ 5 __ 7 __ 9 __ 13 __ 15 17 19 __ 21 __ __ __ __ Farg rutene med partall røde og rutene med oddetall blå.

3 21

6 13 49

37 15 48 27 31

SE PÅ S1STE S1FFER.

22 18 40 26 50 25 37 34 43 1 11 9

46 29 47

20

OPPGAVEBOKA SIDENE 4–19

Oppgaveboka: Oppgavebøkene er delt inn i Rød, Gul og Blå linje. Rød linje er for elever som trenger mer øvelse i de grunnleggende elementene i matematikken. Gul linje er for elever som trenger mer øvelse i oppgaver med samme vanskegrad som i fellesdelen. Blå linje er for elever som trenger mer utfordringer enn oppgavene i fellesdelen. Elevene kan i samarbeid med læreren velge sider i oppgaveboka som passer elevens nivå.

30 30156 Abakus 3A LV.indb 30

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

21

Test deg selv 1 Skriv tallkameratene.

Skriv >, < eller =.

MÅL: Teste elevens

12

15

6 6 + __

9 + 6 __

2 + 10 __ __

5 + __ 10 __

5 + 7 __

7 8 + __

1 + 11 __ __

4 + __ 11 __

8 4 + __

8 + 7 __

3 + __ 9 __

3 + __ 12 __

< 28 25 __ < 41 14 __ > 24 42 __ > 12 21 __ < 36 26 __ > 23 32 __ 42 __ < 49 34 __ < 43

kunnskaper i forhold til kapitlets målformulering.

Pedro har 9 biler, og Ane har 8. Til sammen har de

17 biler. ___

Del tallet i tiere og enere.

3 23 = 20 __ + __

8 48 = 40 __ + __

39 = 30 __ + __ 9

20 = 20 __ + __ 0

1KKE SÅ LETT ...

Rød linje sidene 22–25

GRE1T.

Gul linje sidene 26–29

LETT!

Blå linje sidene 30–35

21

Differensiering: Elevene gjør i boka side 21: Elevene testes i tallkameratene til 12 og 15, tallrekkefølge, et tekststykke og å dele opp tall i tiere og enere. Etter testen tenker elevene over hvordan de skal arbeide videre. Elev og lærer avgjør i fellesskap hva elevene velger. Hvis eleven er enig med katta i at arbeidet med kapitlet ikke var så lett, velges Rød linje. Synes eleven som musa at det gikk greit, velges Gul linje og synes eleven som hunden at arbeidet var lett, velges Blå linje. Elevene kan gjøre alle sider, noen sider eller deler av noen av sidene på linjene, alt etter hva elevene behersker.

Ut fra observasjoner av elevens aktivitet med kapitlet, arbeidet i boka og resultatene på testen, kan læreren registrere elevens kunnskaper og ferdigheter i Kopiark 16. Eleven kan fylle inn i Kopiark 11. Bruk denne vurderingen aktivt og la den få konsekvenser for videre arbeid med tilpasset opplæring. Informasjonen er nyttig til samarbeidsmøter med elevens foresatte.

• Rød linje, s. 22–25 i grunnboka og s. 4–7 i oppgaveboka • Gul linje, s. 28–29 i grunnboka og s. 8–13 i oppgaveboka • Blå linje, s. 30–35 i grunnboka og s. 14–19 i oppgaveboka

Digitale ressurser: • Lokus123 – øv mer på tallkameratene til 11–18 • Lokus123 – bruk undervisningsopplegget for interaktive tavler til oppsummering av kapitlet

31 30156 Abakus 3A LV.indb 31

06.07.10 08.34


Gr

nbok si

22 – 35

de

un

Rød linje

Differensiering

Rød linje er for elever som trenger mer øvelse. Her finner vi oppgaver på samme eller enklere nivå enn i fellesdelen. Oppgavene har ofte en annen innfallsvinkel enn i fellesdelen. Elevene som arbeider på Rød linje, vil trenge mye hjelp av lærer. De trenger å ha konkreter tilgjengelig.

Elevene har en rekke erfaringer, kunnskaper og ferdigheter. For en del elever vil lærestoffet være kjent. Hvis en elev kan mer enn de fleste, må han få bruke det.

Gul linje Gul linje er for elever som trenger mer øvelse med oppgaver på samme nivå som i fellesdelen. Elevene kan ha behov for konkretiseringsmateriell. Blå linje På Blå linje er det utfordringer utover det vi finner i fellesdelen. Der er det oppgavetyper og områder vi ikke har arbeidet med. Det er ikke forklaringer til oppgavene. Det forventes at elevene kan arbeide selvstendig. Elevene kan arbeide individuelt eller samarbeide om oppgavene.

Andre vil ha problemer med å beherske lærestoffet, men det er viktig at elevene er aktivt med, uansett nivå. Læreren må være observant og fokusere på elevene når de har noe å bidra med. Da vil det naturlig vokse fram en aksepterende holdning, og alle vil inspireres til større aktivitet. Arbeidet i elevboka må være lystbetont. Ettersom elevene har forskjellige forutsetninger for å utføre arbeidet, må læreren legge til rette for at noen elever arbeider delvis individuelt og andre samarbeider med hverandre eller med læreren. Elevene vil arbeide på en, to eller alle tre linjene. Elevene kan velge oppgaver avhengig av tema og vanskegrad. Læreren må hjelpe elevene til å være fleksible så hver elev velger oppgaver tilpasset sine kunnskaper og ferdigheter.

Notater:

32 30156 Abakus 3A LV.indb 32

06.07.10 08.34


Gr

nbok si

22 – 25

de

un

RØD LINJE 1

1

Finn tallkameratene.

2

3

4

5

6

7

8

9

Tall

Tall

1

10

__ 0 __ 0 1 + __ 0 __ 2 + __ 0 __ 3 + __ 4 + __ 0 __ 5 + __

__ 0 __ 0 9 + __ 0 __ 6 + __ 0 __ 7 + __ 8 + __ 0 __ 10 + __

__ 1 __ 1 + __ 2 + __ 1 __ 1 0 + __ 1 __ 1 __ 3 + __ 4 + __

__ 5 + __ 7 + __ 8 + __ 9 + __ 1 __ 1 __ 6 + __ 1 __ 1 __ 1

__ 2 __ 2 __ 3 + __ 0 + __ 1 + __ 2 __ 2 + __ 2

__ 7 + __ 4 + __ 2 __ 6 + __ 2 2 __ 5 + __ 2 __ 2 __ 8 + __

__ 3 __ 1 + __ 0 + __ 3 __ 2 + __ 3

__ 6 + __ 3 + __ 3 __ 4 + __ 5 + __ 7 + __ 3 3 __ 3 __ 3 __

__ 0 + __ 4 4 __ 1 + __

__ 4 __ 4 __ 3 + __ 4 __ 4 __ 4 2 + __ 4 + __ 5 + __ 6 + __

__ 0 + __ 5

__ 1 + __ 2 + __ 5 4 + __ 5 __ 5 __ 5 __ 3 + __ 5 __ 5 + __

ØV T1L DU KAN.

__ 6 __ 1 + __ 6 __ 3 + __ 6 6 __ 0 + __ 6 __ 2 + __ 4 + __ __ 1 + __ 7 __ 7 2 + __ 0 + __ 7 __ 7 __ 3 + __ __ 1 + __ 8 __ 8 __ 2 + __ 0 + __ 8 __ 0 + __ 9 __ 1 + __ 9 __ 0 + __ 10

22

23

Tenk på tallkjærestene.

1

Finn tallkameratene.

10 6 + 4 = __

3 + 7 = 10 __

2 = 11 9 + __

5 = 11 6 + __

8 = 11 3 + __

10 8 + 2 = __

10 5 + 5 = __

2 + 8 = 10 __

3 = 11 8 + __

6 = 11 5 + __

9 = 11 2 + __

7 + 3 = __ 10

4 + 6 = __ 10

1 + 9 = 10 __

4 = 11 7 + __

7 = 11 4 + __

1 + 10 __ = 11

13 5 8

7 6 13

13 6 7

4 9 13

1

13 5 8

Tall

Tall

10 9 + 1 = __

Tenk på tallkjærestene.

9 + 1 = __ 10

8 + 2 = __ 10

7 + 3 = __ 10

9 + __ 4 = 13

8 + __ 5 = 13

7 + __ 6 = 13

6 + 4 = __ 10

5 + 5 = __ 10

4 + 6 = __ 10

6 + __ 7 = 13

5 + __ 8 = 13

4 + __ 9 = 13

Del opp 12 på flere måter.

12 12 - __ 9 9 + __ 3 = __ 3 = __ __

__ __ 14 - __ 9 9 + __ 5 = 14 5 = __

12 12 - __ 9 = __ 3 __ 3 + __ 9 = __

5 + __ __ __ 14 - __ 9 = 14 9 = __ 5

8 + __ 4 = __ 12 12 - __ 4 = __ 8 __

8 + __ 6 = 14 6 = __ 8 __ __ 14 - __

4 + __ 8 = __ 12 12 - __ 8 = __ 4 __

6 + __ 8 = 14 8 = __ 6 __ __ 14 - __

7 + __ 5 = __ 12 12 - __ 5 = __ 7 __ 5 + __ 7 = __ 12 12 - __ 7 = __ 5 __ 24

Del opp 14 på flere måter.

7 + __ 7 = 14 7 = __ 7 __ __ 14 - __ 25

33 30156 Abakus 3A LV.indb 33

06.07.10 08.34


Gr

nbok si

26 – 29

de

un

GUL LINJE

Skriv tallet før og etter.

1

51 52 53 55 56 57 58 59 60 68 69 70

8 + 7 = __ 15

60 61 62 63 64 65 66 67 68

9 + 6 = __ 15 6 + 9 = __ 15 15 = 6 + 9

15 = 8 + 7

9 15 - 6 = __

6 15 = 9 + __

8 15 = 7 + __

8 15 - 7 = __

6 15 - 9 = __ 9 15 - 6 = __

7 15 - 8 = __ 8 15 - 7 = __

7 15 - 8 = __ 6 15 - 9 = __ 16 9 + 7 = __ 16 7 + 9 = __ 16 8 + 8 = __

16 = 7 + 9 7 16 = 9 + __

16 = 8 + 8

16 - 9 = __ 7 16 - 7 = __ 9

16 - 8 = __ 8

9 16 - 7 = __ 8 16 - 8 = __

1 Tall

Tall

7 + 8 = __ 15

72 73 74 78 79 80 70 71 72 69 70 71 88 89 90 84 85 86 81 82 83 79 80 81 Tegn tiere og kronestykker.

1

1

10

10 10

10

1

1

1

50 2 kr = __ 52 kr __ kr + __

1

10

10

40 3 kr = __ 43 kr __ kr + __

1

10

10 10

25 kr 20 kr + __ 5 kr = __ __

1

10

10 10

1

1

10 10

1 1

1 1

1

30 6 kr = __ 36 kr __ kr + __

1

16 - 9 = __ 7

26

27

Skriv tallkameratene.

1

17

18

9 __ 7 + __ 10 6 + __ __ 11 5 + __ __ 12 4 + __ __ 13 __ 3 + __ 14 __ 2 + __ 15 1 + __ __

9 __ 8 + __ 10 __ 7 + __ 11 6 + __ __ 12 5 + __ __ 13 4 + __ __ 14 __ 3 + __ 15 __ 2 + __ 16 __ 1 + __

9 9 + __ __ __ __ 8 + 10 7 + 11 __ __ 6 + 12 __ __ 5 + 13 __ __ __ __ 4 + 14 __ __ 3 + 15 __ __ 2 + 16 __ __ 1 + 17

Halvparten

5 10 __ 15 20 __ 25 50 __ 28

Dobbelt

10 20 30 40 50 100

20 40 __ 60 __ 80 __ 100 __ 200

20 + __ 7 27 = __ 70 + __ 2 72 = __

50 + __ 6 56 = __ 60 + __ 5 65 = __

8 48 = 40 __ + __ 4 84 = 80 __ + __

80 + __ 7 87 = __ 70 + __ 8 78 = __

90 + __ 8 98 = __ 80 + __ 9 89 = __

99 = 90 __ + __ 9

66 = __ 60 + __ 6

55 = __ 50 + __ 5

60 20 + 40 = __ 80 40 + 40 = __ 10 50 - 40 = __ 0 90 - 90 = __ 100 - 20 = 80 __ 100 - 50 = 50 __

30 + 50 = 80 __ 50 + 40 = 90 __ 70 - 50 = 20 __ 80 - 70 = 10 __ 70 100 - 30 = __ 40 100 - 60 = __

90 30 + 60 = __ 90 80 + 10 = __ 20 80 - 60 = __ 30 70 - 40 = __ 60 100 - 40 = __ 30 100 - 70 = __

1 Tall

Tall

16

3 53 = __ 50 + __ 5 35 = 30 __ + __

SETT R1NG RUNDT ODDETALLENE.

SKR1V DET SOM MANGLER.

25

50

73

54 35

81

48 68

63 99

100 75

45 29

34 30156 Abakus 3A LV.indb 34

06.07.10 08.34


Gr

BLÅ LINJE

24 91 - 3 = __ 88 51 - 6 = 45 __ 91 - 2 = 89 __ 31 - 7 = __

8

22 - 14 12 - 4 17 - 8 13 - 5

9

16 - 8 22 - 13 12 - 7 13 - 4

10

25 - 15 4+ 4 2+ 8 34 - 13

11 12 13 43 - 32 3+ 9 6+ 5 4+ 7

5 = 12 7 + __

6 4 + 8 = 6 + __

6 = 12 6 + __

7 10 + 2 = 5 + __

3 = 12 9 + __

3 +9 7 + 5 = __

7 + 5 = 12 __

7 10 - 5 = 12 - __

4 + 8 = 12 __

11 - 2 12 - 3 = __

9 12 - 3 = __

132 - 6 =126 __

39 + 3 42 = __

62 - 5 = 57 __

58 62 - 4 = __

24 + 7 31 = __

32 - 7 = 25 __

75 82 - 7 = __

48 + 4 52 = __

52 - 4 = 48 __

37 42 - 5 = __

53 + 8 61 = __

92 - 6 = 86 __

44 52 - 8 = __

37 + 5 42 = __

24 - 12 3+ 8 18 - 6 5+ 7

1 Tall

Tall

56 51 - 5 = __ 46 21 - 3 = 18 __ 71 - 8 = 63 __ 61 - 5 = __

12 - 4 9+ 6 56 - 43 5+ 8

5 = 13 8 + __

6 =7 13 - __

4 6 + 7 = 9 + __

8 = 13 5 + __

44 = 9 53 - __

3 + 10 8 + 5 = __

9 + 24 __ = 33

87 = 6 93 - __

5 = 5 + __ 4 4 + __

7 + 6 = 13 __

55 = 8 63 - __

6 12 - 5 = 13 - __

66 __ + 7 = 73

39 = 4 43 - __

6 13 - 7 = 12 - __

30

31

HVOR MANGE MANGLER?

-

5=9

15 – 7

+

4 = 12

15 – 8

-

2=5

7+6

+

8+7

HV1LKET REGNETEGN MANGLER?

1 Tall

8+6

Tall

7 + 7 = 14 1 __ __ 6 + 8 = 14

30 – 33

Tegn ring rundt regnestykkene som gir riktig svar.

6 21 - 3 = 18 38 41 - 6 = __ 35 __ 41 - 3 = __ 1 11 - 5 = __

9 + 5 = 14 __

nbok si

de

un

7 = 14 7 + __

15 = 9 24 - __

7 9 + 5 = 7 + __

49 = 54 5 + __

7 =7 14 - __

6 = 10 + 4 8 + __

5 = 14 9 + __

79 = 5 84 - __

6 10 - 5 = 11 - __

88 + 6 = 94 __

8 =6 14 - __

6 14 - 8 = 12 - __

6 + 8 = 14 __

66 = 8 74 - __

5 = 14 - 6 13 - __

9+6

-

8=7

2 = 15

15 – 6

+

4 = 13

-

2 = 13

15 – 9

+

6 = 12

3 + 12

-

6=9

7+7

-

3 = 11

14 – 7

+

6 = 13

5 + 10

-

8=7

Hvilket tall mangler?

19 + 5 = 24 __

34 - 3 - 3 = 28 __

60 64 - 8 + 4 = __

47 + 7 = 54 __

34 - 5 - 4 = 25 __

80 84 - 9 + 5 = __

126 __ + 8 = 134

44 - 6 - 2 = 36 __

76 74 - 7 + 9 = __

165 __ + 9 = 174

54 - 7 - 2 = 45 __

94 - 6 + 12 = 100 __

32

9 = 15 6 + __

30 = 5 35 - __

6 8 + 7 = 9 + __

66 = 75 9 + __

6 =9 15 - __

10 = 12 + 3 5 + __

8 + 7 = 15 __

78 = 7 85 - __

11 10 - 6 = 15 - __

17 = 25 8 + __

7 =8 15 - __

6 14 - 5 = 15 - __

10 + 5 = 15 __

89 = 6 95 - __

8 = 13 - 6 15 - __ 33

35 30156 Abakus 3A LV.indb 35

06.07.10 08.34


Gr

nbok si

34 – 35

de

un

+

6+4

1

8+3

+

+

5 = 16

+

-

7=8

16 – 9

15 - 8 - 2 = 5

8 + 7 - 2 = 13

8+6 - 5=9

15 - 7 + 4 = 12 7 + 7 - 3 = 11

1

5 + 10 - 8 = 7 14 - 7 + 6 = 13 15 - 9 + 6 = 12

5 = 14 15 – 7

6+8

9+6 - 8=7

7 + 6 + 2 = 15 15 - 6 + 4 = 13 3 + 12 - 6 = 9

3 = 12 7+8

16 – 7

Skriv riktig regnetegn i ruta.

Tall

Tall

16 – 7

+ ELLER – ?

4 = 14

-

+

15 – 8

6=8

7+8

8 = 15

+

16 – 8

9 = 16

+

-

-

7=1 Hvilket tall mangler?

4 = 11

7 = 15

6+7

+

3 = 16

Hvilket tall mangler?

9 = 16 7 + __

96 = 92 __ + 4

13 = 13 26 - __

7 = 16 9 + __

86 = 77 __ + 9

9 = 17 26 - __

21 = 26 5 + __

76 = 69 __ + 7

17 = 19 36 - __

28 = 36 8 + __

66 = 58 __ + 8

22 = 14 36 - __

40 = 46 6 + __

56 = 50 __ + 6

8 = 28 36 - __

34

6 =8 15 - __

8 =8 16 - __

22 __ - 3 = 19

45 - 39 __ = 6

28 = 7 35 - __

15 = 8 23 - __

67 - 58 __ = 9

47 = 9 56 - __

33 __ - 6 = 27

28 - 19 __ = 9

69 = 8 77 - __

49 = 7 56 - __

96 - 89 __ = 7

76 = 9 85 - __

98 __ - 9 = 89

35

Notater:

36 30156 Abakus 3A LV.indb 36

06.07.10 08.34


2 MÅLING OG ENHETER Læringsmål: Den grønne rammen på introduksjonssidene til kapitlene forteller hva elevene skal lære i kapitlet. Snakk med elevene om målene for kapitlet før de begynner. Her skal du lære • liter og desiliter • halve timer på klokka • hekto Vurdering: Det er viktig med refleksjon rundt det vi jobber med, både før, underveis og etter arbeidet. Det kaller vi vurdering i Abakus. • Samtal med elevene om hva de skal lære i kapitlet før arbeidet begynner. Se på læringsmålene i den grønne rammen og snakk sammen om innledningstegningen til kapitlet. • Samtal med elevene underveis i arbeidet med kapitlet. Undersøk og observer hvordan og hva elevene lærer. Læreren må passe på at alle elevene forstår, og at undervisningen fungerer.

På www.lokus123.no ligger det ressurser tilpasset interaktiv tavle til hvert kapittel i Abakus 1.–4. trinn. Finn fram til filen som hører til dette kapitlet. Denne filen er tenkt som et eksempel på undervisningsopplegg til dette kapitlet og tar for seg målene i kapitlet. Denne filen kan brukes både som en innledning og i repetisjon av kapitlet. Tilpass gjerne filen til elevenes behov eller bruk den som den er. Sidene kan lett redigeres ved å låse opp objektene og gjøre de ønskede endringene. Sidene gjenspeiler det elevene arbeider med i elevboka, slik at de vil kjenne igjen figurene, elementene og oppgavetypene.

Det er viktig at læreren ved behov justerer undervisningen etter vurderingen. • Samtal med elevene etter arbeidet med kapitlet. Bla gjerne i boka, samtal om det vi har arbeidet med både i boka og ellers, og diskuter om noe var vanskelig, lett, morsomt eller slitsomt. Finn ut om eleven i arbeidet med kapitlet kan • måle med liter– og desilitermål • forkortelsene og dl • at 1 = 10 dl • hele timer på klokka • halve timer på klokka • angi klokkeslett analogt • angi klokkeslett digitalt • veie i kilo og hekto • forkortelsene kg og hg • at 1 kg = 10 hg

kan engasjere og begeistre mange elever som ellers ikke er så aktive i matematikkøktene. Arbeidet på den interaktive tavla kan organiseres på mange forskjellige måter. Den kan brukes i hele gruppa styrt av læreren, i smågrupper, i stasjonsundervisning eller ved at elevene arbeider individuelt. Det første arket i filen gir læreren mer informasjon. Hver oppgave forklares fortløpende. Det er viktig å stoppe opp, undre seg, diskutere og samarbeide underveis. Både nettstedet til Abakus og Matemagisk på www.lokus123.no er godt egnet til å arbeide med på interaktive tavler.

La elevene få bruke og bli kjent med tavla ved å trykke, flytte og skrive. Den interaktive tavla

37 30156 Abakus 3A LV.indb 37

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

36

2 MÅLING OG ENHETER

MÅL: Måle i liter og desiliter.

Her skal du lære • liter og desiliter • halve timer på klokka • hekto

Elevene gjør i boka sidene 36 og 37: De to første sidene i hvert kapittel introduserer et emne gjennom praktiske oppgaver. Intensjonen er at alle elever kan delta og samarbeide om disse sidene. Her skal elevene bruke liter- og desilitermål og måle hvor mye forskjellige ting rommer. Det er best å gjøre denne aktiviteten på et rom der elevene kan søle noe med vann, slik elevene på tegningen på side 36 gjør. Pass på at alle elevene er aktive. Mange elever vil ikke lære at 1 = 10 dl før de får prøve det mange ganger selv. Flere aktiviteter: • Finn forskjellige ting, gjett hvor mye de rommer. Mål etterpå. Bruk Kopiark 3. Diskuter hvordan elevene kan finne ut hvor mye noe rommer. Må vi alltid bruke vann når vi måler? For å oppklare misoppfatninger

HVA MÅLES HVA MÅLES

1 DES1 L1TER?

1 L1TER?

36

om at det bare er flytende væske som måles i liter og desiliter, kan vi også bruke for eksempel sand eller ris. • Finn ting og mål hvor mye de rommer. Sorter i to hauger: De som er enklest å måle i liter, og de som er enklest å måle i desiliter.

Notater:

38 30156 Abakus 3A LV.indb 38

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

37

Finn ting dere kan måle. Mål og skriv i tabellen. MÅL 1 HELE

Brusflaske

5

dl

DES1L1TER ELLER HELE L1TER.

Notater:

Hvor mange desiliter er det i en liter?

1 = 10 __ dl

1

En liter

1 dl

En desiliter 37

Viktige matematiske begreper: • liter, • desiliter, dl • 1 = 10 dl

Digitale ressurser: • Lokus123 – undervisningsopplegg til bruk på interaktiv tavle

39 30156 Abakus 3A LV.indb 39

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

38

Liter og desiliter

MÅL: Lære liter og desiliter.

Sett X på det vi måler i liter eller desiliter.

✗ Ideer til forarbeid side 38: Finn forskjellige ting som rommer noe og samtal om hvilke vi måler i liter og hvilke vi måler i desiliter. Alternativt kan elevene samle de tingene de finner som kan måles i liter eller desiliter. Finn et glass eller liknende som rommer akkurat 2, 3 eller 4 dl. Lag liste over hvor mange desiliter det er i 2, 3, 4, 5, 10 og eventuelt flere glass.

Hvor mange desiliter er det i

4 dl 2 glass: __ 6 dl 3 glass: __

1 GLASSET.

8 dl 4 glass: __

Elevene gjør i boka side 38: Samtal om tegningene før elevene setter kryss. Det er viktig at alle elevene kjenner igjen tingene hvis de skal ha mulighet til å sette kryssene riktig. Pass på at elevene vet hva musa sier om glasset.

DET ER 2 dl

5 glass: 10 __ dl 10 glass: 20 __ dl 38

Notater:

40 30156 Abakus 3A LV.indb 40

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

39 Farg riktig antall desilitermål.

MÅL: Lære liter og desiliter. 1L

Notater: 3 dl

5 dl

3 dl 3 dl

5 dl

5 dl 39

Ideer til forarbeid side 39: Finn kartonger som tilsvarer de som er tegnet i boka. La elevene måle hvor mange desiliter kartongene rommer. Elevene gjør i boka side 39: Elevene farger så mange desilitermål som kan fylles opp i kartongene. Flere aktiviteter: • Elevene arbeider i par med forskjellige beger/glass som representerer forskjellige måleenheter, som for eksempel et rømmebeger og en halvlitersflaske. I tillegg har de en bøtte.

Gruppene skal fylle opp forskjellige mål i bøtta ved å bruke de to målebegrene de har for hånden, for eksempel 6 dl, 9 dl, 10 dl, 13 dl og 15 dl. Oppgaven kan gjøres vanskeligere ved å oppgi målet som liter, som for eksempel 1,8 og 2,6 . Hvis elevene forstår at de måler opp 1 ved å fylle to halvlitere, kan de også måle opp 1,3 . For hver oppgave kontrollerer de svarene ved å helle vannet fra bøtta over i desilitermål.

Viktige matematiske begreper: • liter, • desiliter, dl • 1 = 10 dl

41 30156 Abakus 3A LV.indb 41

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

40

Hvor mye tror du tingene rommer?

MÅL: Lære liter og desiliter.

Ideer til forarbeid side 40: Finn forskjellige ting som rommer noe, gjett hvor mye det rommer og mål etterpå. Bruk Kopiark 3. Diskuter hvordan elevene kan finne ut hvor mye noe rommer. Må vi alltid bruke vann når vi måler? For å oppklare misoppfatninger om at det bare er flytende væske som måles i liter og desiliter, kan vi også bruke for eksempel sand eller ris.

____

____

Hvor mye rømme er det?

3 dl 3 dl

____ Hvor mye melk er det?

1l

6 dl __

____

1l

2 __ HVOR MYE MELK

8 dl 5 dl + 3 dl = __

OG RØMME ER DET T1L SAMMEN?

5 dl 1 dl + 4 dl = __ 9 dl 2 dl + 7 dl = __

Elevene gjør i boka side 40: Her skal elevene finne ut omtrent hvor mye tingene rommer. La elevene diskutere og samarbeide om overslagene sine.

10 dl = __ 1 3 dl + 7 dl = __ 10 dl = __ 1 8 dl + 2 dl = __

Svar:

2 l 6 dl ______

40

Elevene øver på å addere desiliter. I de to siste oppgavene skal de gjøre om 10 dl til 1 .

Notater:

42 30156 Abakus 3A LV.indb 42

06.07.10 08.34


nbok si

Gr

de

un

41

Finn en bøtte og mål om den rommer 10 . BØTTA ROMMER

Det går åtte bøtter vann i akvariet.

10 L1TER.

Hvor mange liter er det?

MÅL: Lære liter.

80 __

Notater:

SKR1V TALLENE SOM MANGLER.

Akvarier Antall liter Antall bøtter

20 30 40 50 60 70 80 90 100 2

3 4

5

6

7

8

9 10

41

Elevene gjør i boka side 41: La elevene måle hvor mange liter en vanlig bøtte rommer. De fleste vanlige bøtter rommer 10 . Vær oppmerksom på at en full bøtte med vann veier omtrent ti kilo, og det er tungt for de fleste elever. Læreren må instruere nøye eller hjelpe til. 10 er mye vann! I regneringen samtaler vi om akvarier. Kanskje det finnes et på skolen eller noen elever har et akvarium hjemme? Størrelsen på akvarier varierer. Undersøk hvor mye akvariene dere vet om, rommer. Rommer noen av akvariene så mange liter som står i tabellen nederst på siden? Kanskje et akvarium

er så stort at vi må utvide tabellen? Kanskje et akvarium ikke rommer hele antall bøtter, men for eksempel to og en halv bøtte.

Digitale ressurser: • Lokus123 – Matemagisk, spillet Målemesteren

43 30156 Abakus 3A LV.indb 43

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

42

Hva er klokka? KLOKKA TO SKR1VES 2.00

MÅL: Lære klokka, hele timer.

Ideer til forarbeid side 42: Læreren kan gi elevene et historisk tilbakeblikk: Langt tilbake i tid så man på solens plassering på himmelen for å angi tiden. På 1200-tallet begynte man å lage mekaniske ur. Timene er inndelt i 60 fordi de gamle babylonerne brukte en tellemåte med grunntall 60. Romerne adopterte systemet og kalte hver del av timen for «par minuta», som betyr «liten del av timen». På midten av 1900-tallet begynte man å erstatte de mekaniske urene med elektroniske. I dag finnes det to typer elektroniske klokker: analoge klokker (med visere) og digitale klokker (med siffer). Samtal med elevene om forskjellige klokker. Bruk begrepene timeviser/lilleviser og minuttviser/langeviser avhengig av hva som er naturlig for elevene. Samtal med elevene om hvordan timeviseren beveger seg mens minuttviseren går en runde / en halv runde. Hvor lang tid bruker minuttviseren (timeviseren) på å flytte seg mellom to tall? Hvor lang tid bruker timeviseren på å flytte seg en hel runde / to runder? Øv tidsoppfatning: Hvor lang tid tar det å kle på seg / kneppe en knapp / gå til skolen / kjøre med bil til skolen / spise middag?

Skriv med sifre og bokstaver.

10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

10

11

6

12

5

1 2 3

9 8

4 7

10

11

6

12

5

1 2 3

9 8

4 7

6

5

____ 2.00 ____ to

6.00 ____ seks ____ 5.00 ____ fem ____

10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

10

11

6

12

5

1 2 3

9 8

4 7

10

11

6

12

5

1 2 3

9 8

4 7

6

5

4.00 ____ ____ fire

11.00 ____ elleve ____ 3.00 ____ tre ____

10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

10

11

6

12

5

1 2 3

9 8

4 7

10

11

6

12

5

1 2 3

9 8

4 7

6

5

10.00 ____ ____ ti

8.00 ____ åtte ____ 7.00 ____ sju ____

42

Bruk Kopiark 4 og øv klokkeslett analogt og digitalt. Elevene gjør i boka side 42: Elevene øver seg på å skrive hele timer både med tall og bokstaver. Klokkene står i tre kolonner. Elevene kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene som står ved siden av hverandre, har samme vanskegrad. Første elev gjør første oppgave i den første kolonnen i sin bok mens de to andre følger med. Hvis de er uenige i svaret, må elevene diskutere, vise hverandre hvordan de tenker og bli enige om svaret. Elevene har i fellesskap ansvar for svarene

de kommer fram til. Neste elev gjør så første oppgave i andre kolonne, og slik fortsetter arbeidet. Når gruppa har gjort alle oppgavene, har hver elev skrevet svar på oppgavene i en av kolonnene i sin bok. Alternativt kan elevene skrive alle svarene i hver sin bok eller alle svarene i en av bøkene. Flere aktiviteter: •

Memory: Elevene lager et memoryspill. De trenger 24 kort. På 12 kort tegnes en klokke, og på de andre 12 kortene skrives tiden på klokkene analogt eller digitalt. Elevene kan bruke klokkene på Kopiark 4 som

44 30156 Abakus 3A LV.indb 44

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

7.00 sju ________ 10

11

12

1

10

2 3

9 8

MÅL: Lære halve timer på

1 2

klokka.

3

8

5

6

12

11

9

4 7

43

7.30 halv åtte ____________

4 7

5

6

Notater: JEG VÅKNER JEG VÅKNER

KLOKKA SJU.

EN HALV T1ME SE1NERE.

1 time = 60 minutter 1 halv time = 30 minutter

10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

6

5

10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

6

5

10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

6

5

10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

6

5

1.30 _____

4.30 _____

5.30 _____

8.30 _____

halv to _______

halv fem _______

halv seks _______

halv ni _______ 43

utgangspunkt.To og to kort hører sammen, og elevene kan spille memory i små grupper. • Nå kan det passe å arbeide med sidene 158 og 159 i Abamiks. Ideer til forarbeid side 43: Øv: Hvor mange minutter er det i en time? Hvor mange minutter er det i en halv time? Hvor langt går minuttviseren på 60 minutter / 30 minutter?

Bruk en demonstrasjonsklokke eller klokka i Lærerens ressursbok 2A, Kopiark 7. La gjerne elevene lage hver sin klokke. La elevene øve på å si hva klokka er når en annen har stilt viserne, og på å stille viserne når en annen har sagt hva klokka er. La elevene arbeide to og to. Elevene gjør i boka side 43: Samtal om når hunden våkner. Når våkner elevene? Elevene skriver klokkeslettene både med tall og bokstaver. Se på faktaruta sammen før elevene skriver klokkeslettene med tall og bokstaver.

Viktige matematiske begreper: • • • •

time halv time minutter 1 t = 60 min

45 30156 Abakus 3A LV.indb 45

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

44

Hvilke klokker viser samme tid? Tegn strek.

MÅL: Lære hele og halve timer på analoge og digitale klokker.

Ideer til forarbeid side 44: Vis to klokkeslett med en klokke. Bruk en demonstrasjonsklokke eller klokka i Lærerens ressursbok 2A, Kopiark 7. La elevene samarbeide om å finne tidsintervallet mellom klokkeslettene. Elevene gjør i boka side 44: Elevene skal trekke streker mellom de to klokkene som viser samme tid. Nederst på siden skal eleven finne tidsdifferansen.

Filmen starter

10

11

12

Filmen slutter

1

10

2 3

9 8

4 7

6

5

11

12

1 2 3

9

8.00 ____

8

4 7

6

5

9.30 ____

Hvor lenge varer filmen? Svar:

1 t 30 min ________________

44

Flere aktiviteter: • Elevene arbeider parvis. Bruk Kopiark 4. Den ene eleven tegner et klokkeslett på den første klokka. Den andre eleven skriver klokkeslettet digitalt under. De blir enige om svaret. Elevene bytter roller.

Notater:

46 30156 Abakus 3A LV.indb 46

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

Hva er klokka nå?

Hva er klokka om

Hva er klokka om en

Skriv.

en halv time?

time?

45 MÅL: Lære hele og halve

Tegn visere og skriv. 10

11

12

1 3

8

4 7

10

11

6

12

1

7

11

6

12

1

7

10

11

6

12

10

3 4 7

10

7

11

6

12

1 3

8

4 7

6

5

1

7

11

6

12

5

3

8

4 6

3 4 7

11

5

6

12

5

2 3 4 7

11

6

12

10.00 ____

5

1 2 3

9

7.30 ____

____ 3.30

1

8

10

2

7

2

1

9

7.00 ____

9.30 ____

Notater:

1

9

3 4

12

5.30 ____

5

8

10

2

8

10

2

9

12

11

6

9

3.00 ____

9

9.00 ____

5

11

6

3

10

5

1

4 7

2

timer på analoge og digitale klokker.

2

1

4

12

10.30 ____

5

8

5.00 ____

5

8

2

8

12

11

6

9

3

1

9

11

4

10

4 6

3 7

2

7

2

1

8

2.30 ____

5

12

1

8

10.00 ____

5

9

3 4

11

6

12

9

3

10

2

8

4 7

4.30 ____

5

9

8

11

10

2

9

3 4

1 3

10

2

8

12

9

9.30 ____

5

9

10

10

2

9

11

8

4 7

6

5

8.00 ____ 45

Ideer til forarbeid side 45: Øv på en demonstrasjonsklokke hva klokka er en time etter angitt tidspunkt. La gjerne elevene arbeide i små grupper. Elevene gjør i boka side 45: Elevene skal skrive klokkeslettene, finne ut hva klokka er om en halv time og en time, og skrive det analogt og digitalt. Flere aktiviteter: • Elevene lager sin egen drømmetimeplan for en dag på skolen. Du må være minst fem timer på skolen. Når vil du begynne om morgenen? Hvilke fag vil du ha? Hvor

lange friminutt? Hvor ofte vil du ha friminutt? Timeplanen må vise når en time eller et friminutt starter og når det slutter. Elevene har bare lært hele og halve timer. Om noen likevel ønsker å bruke kvarter, er det flott. For eksempel: Min drømmetimeplan Klokka Fag 08.00–09.00 Kroppsøving 09.00–10.00 Matte 10.00–10.30 Pause 10.30–11.30 Skateboard 11.30–12.30 Band 12.30–13.00 Pause 13.00–14.30 Sløyd

47 30156 Abakus 3A LV.indb 47

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

46

Hekto

MÅL: Lære kilo og hekto.

Ideer til forarbeid side 46: Samtal om vekt. Si noe som er tungt. Hva er det tyngste du vet? Si noe som er lett. Hva er det letteste du vet? Bruk begrepene tung/tyngre/tyngst og lett/lettere/lettest. Hvordan kan vi få greie på hvor mye noe veier? Samtal med elevene. Bruk kroppen som «vektstang». Hold en ting i hver hånd og sammenlikn vektene. Bruk en planke eller linjal som «dumphuske» og avgjør hvilken av tingene som er tyngst. La elevene prøve mange ganger, ranger gjerne flere ting etter vekt. Det er viktig at alle elevene får prøve å veie på «dumphuska» selv. La elevene arbeide i små grupper. La elevene få en ting som veier en kilo, for eksempel en kilo sukker. Bruk «dumphuska» for å avgjøre om andre ting er lettere eller tyngre enn en kilo. Samtal om forskjellige vekter: baderomsvekter, skålvekter, kjøkkenvekter, brevvekter, babyvekter og liknende. La elevene veie forskjellige ting med forskjellige vekter. Lag gjerne oppgaver der elevene gjetter vekten og etterpå kontrollveier. Kopiark 5 kan brukes.

Pærer veies i kilo og moreller i hekto. Hvorfor det? Svar:

1 kg

En kilo

1 hg

En hekto

_________________

Hva tror du tingene veier?

____

____

____

____

____

____

46

Læreren kan organisere stasjonsarbeid med vekter og la elevene gruppevis sirkulere mellom de forskjellige stasjonene.

Elevene gjør i boka side 46:

Samtale: Hvorfor bruker vi vekt? Hvor bruker vi de forskjellige vektene? Hva betyr forkortelsen kg? Hva måler vi i kilo? Hva betyr forkortelsen hg? Hva måler vi i hekto?

Elevene vil kanskje påpeke at begrepet hekto ikke er så mye brukt i dagliglivet, men de kjenner nok begrepet igjen fra når de kjøper smågodt og kanskje de også har kjøpt pålegg i en ferskvaredisk? Det er uansett nyttig for elevene å lære om hekto fordi det er så sentralt i forhold til titallssystemet.

Samtal om tegningene i boka. Diskuter hva de kan veie. Noe kan kanskje kontrollveies på en av vektene.

48 30156 Abakus 3A LV.indb 48

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

47

Hvilke poser veier 1 kg til sammen?

MÅL: Lære kilo og hekto.

Tegn strek.

5hg

1 kg = 10 hg

1 hg

Notater: 3 hg

Skoene mine veier

___ hg.

Matteboka mi veier To mattebøker veier Sekken min veier

5 hg

6 hg

___ hg. ___ hg.

___ kg.

1 hg

Finn noe som veier omtrent 1 hg. Sammenlikn med noe som veier 1 kg. 47

Ideer til forarbeid side 47:

Flere aktiviteter:

Hvis skolen har skålvekt og lodd som i boka, er elevene heldige. Ellers kan læreren finne noe annet som veier 1 hg, for eksempel en kokesjokoladeplate. Elevene kan finne andre ting som veier like mye, og når vi har 10 slike ting, ser vi at de til sammen veier 1 kg.

• Elevene lager en liste med ting som veier omtrent 1 hg, og en liste med ting som veier 1 kg. De kan få i lekse å skrive en liste med ting de har hjemme.

Elevene gjør i boka side 47: Elevene kan først gjette hva tingene veier. Hvis vi har en vekt, kan tingene veies etterpå.

Viktige matematiske begreper: • • • • •

tung, tyngre, tyngst lett, lettere, lettest kilo, kg hekto, hg 1 kg = 10 hg

49 30156 Abakus 3A LV.indb 49

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

48

Hva veier valpene?

MÅL: Lære kilo og hekto.

Maud veide 9 hg før. Hun er blitt 7 hg tyngre. Nå veier hun

M

___ 16 hg.

AUD

Elevene gjør i boka side 48: Noen elever vil trenge hjelp til å lese, og noen vil trenge hjelp til å kode teksten. Hvis elevene har arbeidet mye med regnefortellinger tidligere, blir det enklere for dem å løse tekstoppgavene. Når elevene diskuterer og samarbeider om ulike løsningsmåter, bidrar det til større forståelse hos elevene. La elevene tegne problemet i oppgaven. Elevene kan i begynnelsen ha behov for å tegne naturtro tegninger som gjenspeiler problemet i oppgaven, mens de etter hvert vil oppdage at det er mer effektivt å tegne abstrakte symboler som streker, kryss eller sirkler som representerer problemet. Tegning blir et verktøy i problemløsingen og et bindeledd mellom dagligspråket og den formelle matematikken. Det vil hjelpe elevene å forstå teksten hvis vi samtaler om at alle valpene er blitt tyngre. Maud og Angelica var begge lettere før. Ingrid var lettere da hun ble født. Flere aktiviteter: • Lag regnefortellingskort. Læreren klipper ut passe store kort i papp. Elevene skriver en regnefortelling. KORT 3 Truls veier 45 kg. Pappaen hans veier dobbelt så mye. Hva veier pappaen til Truls?

Angelica veier 14 hg nå. Før var hun 5 hg lettere. Angelica veide

9 hg før. ___

Ingrid veier 15 hg. Hun veide 1 hg da hun ble født. Ingrid er blitt

14 hg tyngre. ___

Alexandra veier dobbelt så mye som Ingrid. Alexandra veier

___ 30 hg.

ANGELICA INGRID ALEXANDRA

Hva veier valpene i esken til sammen? Svar:

59 hg _________________ OPPGAVEBOKA SIDENE 20–33

48

Eleven skriver navn på kortene og nummererer dem. Eleven lager en fasit for seg selv: KORT 1: 65 hg til sammen KORT 2: Det er tyngre. KORT 3: 90 kg

Vi samler kortene i en eske. Elevene kan gjøre hverandres oppgaver. De tar et kort fra esken, regner oppgaven i ruteboka og går til den som laget kortet for å høre om oppgaven er løst riktig. Dersom de er uenige, vil elevene kunne få en fin matematisk diskusjon før de kommer til enighet. Elevene vil etter hvert vite hvilke elever som lager enkle oppgaver og hvilke som lager

vanskelige. På den måten kan elevene velge oppgaver med den vanskegrad som passer for dem. Oppgaveboka: Oppgavebøkene er delt inn i Rød, Gul og Blå linje. Rød linje er for elever som trenger mer øvelse i de grunnleggende elementene i matematikken. Gul linje er for elever som trenger mer øvelse i oppgaver med samme vanskegrad som i fellesdelen. Blå linje er for elever som trenger mer utfordringer enn oppgavene i fellesdelen. Elevene kan i samarbeid med læreren velge sider i oppgaveboka som passer elevens nivå.

50 30156 Abakus 3A LV.indb 50

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

49

Test deg selv 2 Ida drikker 3 dl av flaska. Hvor mye er igjen?

8 dl

5 dl ___

MÅL: Teste elevens kunnskaper i forhold til kapitlets målformulering.

5 dl __ 9 dl 7 dl + 2 dl = __ 10 dl = __ 1 1 dl + 9 dl = __

2 dl + 3 dl =

Hva er klokka? Skriv på to måter. 10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

6

5

10

11

1

10

2 3

9 8 6

11

12

2 3

8

5

4 7

8.30 _____ halv ni _______

6

Amal har 7 hg moreller.

Kim veier 4 kg mer.

Hun gir bort 2 hg.

Hvor mye veier Kim?

Hvor mye har hun igjen?

___ 34 kg

Svar:

• tung, tyngre, tyngst • lett, lettere, lettest

GRE1T.

Gul linje sidene 54–57

Elevene gjør i boka side 49: Elevene testes i liter og desiliter, klokkeslett med hele og halve timer og kilo og hekto. Etter testen tenker elevene over hvordan de skal arbeide videre. Elev og lærer avgjør i fellesskap hva elevene velger. Hvis eleven er enig med katta i at arbeidet med kapitlet ikke var så lett, velges Rød linje. Synes eleven som musa at det gikk greit, velges Gul linje, og synes eleven som hunden at arbeidet var lett, velges Blå linje. Elevene kan gjøre alle sider, noen sider eller deler av noen av sidene på linjene, alt etter hva elevene behersker.

Viktige matematiske begreper:

5 hg ___

1KKE SÅ LETT ...

Rød linje sidene 50–53

5

2.00 _____ to _______

Jonas veier 30 kg.

Svar:

1

9

4 7

5.00 _____ fem _______

12

LETT!

Blå linje sidene 58–63

Differensiering: 49

Ut fra observasjoner av elevens aktivitet med kapitlet, arbeidet i boka og resultatene på testen, kan læreren registrere elevens kunnskaper og ferdigheter i Kopiark 17. Eleven kan fylle inn i Kopiark 12. Bruk denne vurderingen aktivt og la den få konsekvenser for videre arbeid med tilpasset opplæring. Informasjonen er nyttig til samarbeidsmøter med elevens foresatte.

• Rød linje, s. 50–53 i grunnboka og s. 20–22 i oppgaveboka • Gul linje, s. 54–57 i grunnboka og s. 23–27 i oppgaveboka • Blå linje, s. 58–63 i grunnboka og s. 28–33 i oppgaveboka

Digitale ressurser: • Lokus123 – øv mer på liter og desiliter, halve timer på klokka og hekto • Lokus123 – Matemagisk, spillet Målemesteren • Lokus123 – bruk undervisningsopplegget for interaktive tavler til oppsummering av kapitlet

51 30156 Abakus 3A LV.indb 51

06.07.10 08.35


Gr

nbok si

50 – 63

de

un

Rød linje

Differensiering

Rød linje er for elever som trenger mer øvelse. Her finner vi oppgaver på samme eller enklere nivå enn i fellesdelen. Oppgavene har ofte en annen innfallsvinkel enn i fellesdelen. Elevene som arbeider på Rød linje, vil trenge mye hjelp av lærer. De trenger å ha konkreter tilgjengelig.

Elevene har en rekke erfaringer, kunnskaper og ferdigheter. For en del elever vil lærestoffet være kjent. Hvis en elev kan mer enn de fleste, må han få bruke det.

Gul linje Gul linje er for elever som trenger mer øvelse med oppgaver på samme nivå som i fellesdelen. Elevene kan ha behov for konkretiseringsmateriell. Blå linje På Blå linje er det utfordringer utover det vi finner i fellesdelen. Der er det oppgavetyper og områder vi ikke har arbeidet med. Det er ikke forklaringer til oppgavene. Det forventes at elevene kan arbeide selvstendig. Elevene kan arbeide individuelt eller samarbeide om oppgavene.

Andre vil ha problemer med å beherske lærestoffet, men det er viktig at elevene er aktivt med, uansett nivå. Læreren må være observant og fokusere på elevene når de har noe å bidra med. Da vil det naturlig vokse fram en aksepterende holdning, og alle vil inspireres til større aktivitet. Arbeidet i elevboka må være lystbetont. Ettersom elevene har forskjellige forutsetninger for å utføre arbeidet, må læreren legge til rette for at noen elever arbeider delvis individuelt og andre samarbeider med hverandre eller med læreren. Elevene vil arbeide på en, to eller alle tre linjene. Elevene kan velge oppgaver avhengig av tema og vanskegrad. Læreren må hjelpe elevene til å være fleksible så hver elev velger oppgaver tilpasset sine kunnskaper og ferdigheter.

Notater:

52 30156 Abakus 3A LV.indb 52

06.07.10 08.35


Gr

RØD LINJE 2

nbok si

50 – 53

de

un

Posen koster 40 kr. 1 HG KOSTER 10 KR.

Hva veier den?

Hva er en liter?

Hva er en desiliter?

Svar:

2

4 hg ____

Måling og enheter

Måling og enheter

Hva koster 7 hg?

Hva måles i liter?

Svar:

Hva måles i desiliter?

70 kr ____

1 kilo =

10 hg __

Farg så mye kartongene rommer. 1 hg

5 hg

6 hg

5 hg

3 hg

1 hg

2 hg

5dl

5dl

5dl

4 hg

3 hg

Hvilke poser veier 1 kg til sammen? Sett strek. Hvor mye veier alle posene til sammen?

5dl

1

5dl

Svar:

30 hg = __ 3 kg __

50

51

Gå en halv time av gangen.

2

2

10

12

11

1 2

8

Hva er klokka nå?

10

11

12

1 3

8

4 7

6

om to timer?

om tre timer?

11

12

1

10

2 3

9

4.00 ____

5

Hva er klokka

10

2

9

Hva er klokka

8

4 7

6

12

10

4 7

6

10

10

11

12

1

10

2 3

9 8

4 7

6

12

1

10

2 3

9

2.00 ____

5

11

8

4 7

6

12

4

11

6

1

4

5.00 ____

5

10

11

6

12

10

11

1

10

2 3

9 8

4 7

6

1

10

2 3

9

2.30 ____

5

11

12

8

4 7

6

1

3 4

2

6

10

11

1

10

2 3

9 8

4 7

6

5

11

1

4 7

____ 10.30

52

10

2 3

9 8

4 7

6

5

6

5.30 ____

5

11

12

1

11

12

10

1

11

12

10

1

4

12

1 3 4

10

1

4

12

3 4 6

10

1

4

11

12

10

1

5

3 4 6

11

10

12

5

1 2 3

9 4 7

2

7

3 6

8

1

8

1 2

5

9

12

4 7

4

12

11

10

5

9

5

3

11

3 6

8

2

6

2 4 7

3 6

1

8

2

7

2

7

12

11

10 9

5

8

1

8

11

6

9

5

9

5

10

7

3

11

4

8

2

6

3

9

5

9

1 2

7

3

11

11

8

2

6

10 9

5

8

2

6

10

6

9

7

9 7

7

5

8

4

7

4

12

3

8

5

3

11

2

8

2

6

1

12

11

10

6

12

5

1 2 3

9 8

4

5

7

6

5

10

11

12

1 2 3

9 4

3

8

4 7

6

5

6

5

10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

6

5

10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

6

5

10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

6

5

10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

6

5

M ÅL

2

9

____ 12.30

4

11

12

3

8

7

12

10

5

8

12

1 3

6

10

12

9

5

2

7

2

7

9

4.30 ____

5

11

12

12

8

1

8

11

6

9

5

9

12

10

7

3 7

4

8

2

3 4 7

12

3

9

5

8

2

8

6

9

1

9

4.00 ____

5

11

1 3

7

2

7

2

7.00 ____

5

12

8

3

8

11

9

2

1

8

5

6

11

9

4 7

1

9

6.00 ____

5

11

10

3

9

12

Måling og enheter

Måling og enheter

R ST A T

____ 1.30 53

53 30156 Abakus 3A LV.indb 53

06.07.10 08.35


Gr

nbok si

54 – 57

de

un

GUL LINJE 2

Skriv med sifre og bokstaver.

Hvor mange liter er det i 5 kartonger?

____ 5

11

12

1 2 3

1

8

4 7

6

5

10

1.00 ____ ett _____

11

12

1 2 3

9 8

4 7

6

5

9.00 ____ ni _____

10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

6

5

12.00 ____ tolv _____

Hvor mange desiliter er det i en kartong? Svar:

10 dl ____

10

DET GÅR 2 dl 1 GLASSET.

11

12

1 2 3

9 8

4 7

Hvor mange glass trengs for

6

5

10

2.30 ____ halv tre _____

11

12

1 2 3

9 8

4 7

6

5

3.30 ____ halv fire _____

10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

6

5

6.30 ____ halv sju _____

2 Måling og enheter

Måling og enheter

Svar:

10 9

å tømme en kartong? Svar:

5 glass ________

10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

7 dl ___ 9 dl 5 dl + 4 dl = ___ 8 dl 2 dl + 6 dl = ___ 10 dl = ___ 1 4 dl + 6 dl = ___ 10 1 7 dl + 3 dl = ___ dl = ___ 20 dl = ___ 2 7 dl + 7 dl + 6 dl = ___ 20 2 9 dl + 9 dl + 2 dl = ___ dl = ___

6

5

10

8.00 ____ åtte _____

11

12

1 2 3

9 8

4 7

6

5

7.30 ____ halv åtte _____

10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

6

5

11.00 ____ elleve _____

6 dl + 1 dl =

10

HUSK AT 10 dl = 1 .

11

12

1 2 3

9 8

4 7

10

11

6

12

5

2 3

8

4 6

____ 9.30 halv ti _____

5

11

12

1 2 3

9 8

4 7

1

9 7

10

____ 10.30 halv elleve _____

10

11

6

12

5

1 2 3

9 8

4 7

6

____ 5.00 fem _____

5

____ 11.30 halv tolv _____

10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

10

11

6

12

5

1 2 3

9 8

4 7

6

____ 7.00 sju _____

5

____ 12.30 halv ett _____

54

55

Hva er klokka nå?

Hva er klokka om

Hva er klokka om en

Skriv.

en halv time?

time?

Plasser posene etter vekt.

Tegn visere og skriv.

2

12

1

10

2 3

9 8

4 7

6

12

1

10

2 3

9

12.30 ____

5

11

8

4 7

6

12

2 4 6

4 hg

2 hg

3

8 7

1.30 ____

5

7 hg

3 hg

10

11

12

1

10

2 3

9 8

4 7

6

11.30 ____

5

11

12

1

10

2 3

9 8

4 7

6

12

1 2 3

9

12.00 ____

5

11

8

4 7

6

5

12.30 ____ 1 hg

Herr Snorke sovner

10

11

12

1 3

8

4 7

6

Han har sovet

11

12

10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

56

6

5

7__ hg

10 __hg

3 4 7

6

5

7.00 ____

Han sovner igjen og sover en halv time til. Tegn visere og skriv.

4__ hg

2

8

8 timer. ____

Hva er klokka da?

3__ hg

1

9

11.00 ____

5

2__ hg

Herr Snorke våkner

10

2

9

2

10 hg 1 hg

1

9

1.00 ____

5

11

Måling og enheter

Måling og enheter

10

11

5 hg ___ 9 hg ___ 10 hg = ___ 1 kg 7 hg + 3 hg = ___ 10 hg = ___ 1 kg 2 hg + 8 hg = ___ 20 hg = ___ 2 kg 11 hg + 9 hg = ___ 30 3 kg 23 hg + 7 hg = ___ hg = ___ 2 hg + 3 hg =

4 hg + 5 hg =

1 kg = 10 hg.

7.30 ____ 57

54 30156 Abakus 3A LV.indb 54

06.07.10 08.35


Gr

BLÅ LINJE 2

nbok si

58 – 61

de

un

Hvor mye er det til sammen i de to flaskene? Svar:

Finn et glass, en kopp og en mugge. Mål volumet

2

6 dl + 6 dl = __ 12 dl = __ 1 __ 2 dl

7 dl

Måling og enheter

Måling og enheter

Gjett volumet

12 dl = 1 l 2 dl ________________ 5 dl

14 dl = __ 1 __ 4 dl 7 dl + 7 dl = __

1 2

22 dl = __ 2 __ 2 dl 13 dl + 9 dl = __

3

22 dl = __ 2 __ 2 dl 4 dl + 18 dl = __ Hamid drikker 6 dl av flaska.

Finn en bøtte, en kjele og en balje.

Hvor mye er igjen da? Gjett volumet

Mål volumet Svar:

1 2

9 dl ________________

1,5 = 1 5 dl.

7 dl 15 dl - 8 dl = __

3

3 dl 15 dl - 12 dl = __ BLAND 1 DEL SAFT MED 5 DELER VANN.

Hvor mye vann skal saften blandes med? Svar:

25 dl ____________

19 dl = __ 1 __ 9 dl 25 dl - 6 dl = __ 15 dl = __ 1 __ 5 dl 23 dl - 8 dl = __ 16 dl = __ 1 __ 6 dl 32 dl - 16 dl = __

5dl

Hvor mye saft og vann blir det? Svar:

1 BØTTA ER DET 4 7dl.

30 dl = 3 l ____________

10

18 dl = __ 1 __ 8 dl 50 dl - 32 dl = __ Hvor mye mangler det på at bøtta er full?

53 dl = __ 5 __

3 dl __

58

59

Tegn strek til riktig klokke.

2

R

10

11

3

9 4

11

2 3

8

E

10

4

11

10

4

11

12

10

1 2 3 4

11

2 3

8

A

10

4

11

2 3

8

4

N

10

11

6

Halv sju

7

Kvart over tolv

1 2 3

9 8

4 7

Kvart på ett

5

6 12

12

1 2

2

3

9 8

4 7

6

5

kvart på elleve _________ 10.45 _________

SVAR MED BÅDE BOKSTAVER OG TALL.

Hva er klokka et kvarter før?

elleve _________ 11.00 _________

1

9 7

5

5

6 12

Kvart over fem

1

9 7

4

5

6 12

kvart over seks _________ 6.15 _________

Hva er klokka en halv time før?

9 7

Halv elleve

5

6

8

T

3

3

9 8

kvart over ti _________ 10.15 _________

11

Hva er klokka fem timer før?

1 2

7

V

5

6 12

2

Halv to

Hva er klokka en time før?

1

9 7

Kvart på åtte

5

6 12

1

10

Måling og enheter

Måling og enheter

8

10

kvart over elleve _________ 11.15 _________

1 2

7

B

12

Hva er klokka?

6

5

fem over elleve _________ 11.05 _________

Julie jogger tre kvarter. Hun er ferdig halv tre.

10

11

12

Skriv bokstavene som hører til tallene. 1 2 3

9 8

4 7

60

Hva er klokka ti minutter før?

6

5

B A R N E - T V 1 2 3 4 5 6 7

Når startet hun?

kvart på to ___________ 13.45 ______________

Svar:

61

55 30156 Abakus 3A LV.indb 55

06.07.10 08.35


Gr

nbok si

62 – 63

de

un

Finn fem ting du vil veie.

2

Ting

Gjett vekten

Skriv forskjellen i vekt. Vekten er

2

18 kg 11 kg

24 kg

3 kg __

6 kg __

19 kg

17 kg 26 kg

23 kg

4 kg __ 4 hg 3 hg 6 hg

6 hg

11 hg

5 hg ____ 2,5 kg

1 hg

9 kg __

2 hg

1 hg

Måling og enheter

Måling og enheter

8 kg

5 kg

2,5 kg ____

2,5 hg

1,5 hg ____

3 kg

0,5 kg ____

3 hg 1 hg

Sekken veier 2 kg 5 hg med dette i. Hva veier sekken uten noe i? Svar:

5 hg __ 2,5 kg

Gjett vekten og vei sekken din med og uten noe i. 62

63

Notater:

56 30156 Abakus 3A LV.indb 56

06.07.10 08.35


3 REGNEMÅTER Læringsmål: Den grønne rammen på introduksjonssidene til kapitlene forteller hva elevene skal lære i kapitlet. Snakk med elevene om målene for kapitlet før de begynner. Her skal du lære • mer om addisjon og subtraksjon til 100 • mer om å finne regnemåtene de liker best • addisjon og subtraksjon med to tosifrete tall Vurdering: Det er viktig med refleksjon rundt det vi jobber med, både før, underveis og etter arbeidet. Det kaller vi vurdering i Abakus. • Samtal med elevene om hva de skal lære i kapitlet før arbeidet begynner. Se på læringsmålene i den grønne rammen og snakk sammen om innledningstegningen til kapitlet. • Samtal med elevene underveis i arbeidet med kapitlet. Undersøk og observer hvordan og hva elevene lærer. Læreren må passe på at alle elevene forstår, og at undervisningen fungerer.

På www.lokus123.no ligger det ressurser tilpasset interaktiv tavle til hvert kapittel i Abakus 1.–4. trinn. Finn fram til filen som hører til dette kapitlet. Denne filen er tenkt som et eksempel på undervisningsopplegg til dette kapitlet og tar for seg målene i kapitlet. Denne filen kan brukes både som en innledning og i repetisjon av kapitlet. Tilpass gjerne filen til elevenes behov eller bruk den som den er. Sidene kan lett redigeres ved å låse opp objektene og gjøre de ønskede endringene. Sidene gjenspeiler det elevene arbeider med i elevboka, slik at de vil kjenne igjen figurene, elementene og oppgavetypene.

Det er viktig at læreren ved behov justerer undervisningen etter vurderingen. • Samtal med elevene etter arbeidet med kapitlet. Bla gjerne i boka, samtal om det vi har arbeidet med både i boka og ellers, og diskuter om noe var vanskelig, lett, morsomt eller slitsomt. Finn ut om eleven i arbeidet med kapitlet kan • addere et tosifret tall med et ensifret uten tierovergang • sin måte å skrive addisjonsoppgaver på • addere et ensifret tall med hele tiere • addere hele tiere med et tosifret tall • addere to tosifrete tall uten tierovergang • subtrahere et ensifret tall fra et tosifret uten veksling • sin måte å skrive subtraksjonsoppgaver på • subtrahere et ensifret tall fra hele tiere • subtrahere hele tiere fra et tosifret tall • subtrahere to tosifrete tall uten veksling

kan engasjere og begeistre mange elever som ellers ikke er så aktive i matematikkøktene. Arbeidet på den interaktive tavla kan organiseres på mange forskjellige måter. Den kan brukes i hele gruppa styrt av læreren, i smågrupper, i stasjonsundervisning eller ved at elevene arbeider individuelt. Det første arket i filen gir læreren mer informasjon. Hver oppgave forklares fortløpende. Det er viktig å stoppe opp, undre seg, diskutere og samarbeide underveis. Både nettstedet til Abakus og Matemagisk på www.lokus123.no er godt egnet til å arbeide med på interaktive tavler.

La elevene få bruke og bli kjent med tavla ved å trykke, flytte og skrive. Den interaktive tavla

57 30156 Abakus 3A LV.indb 57

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

64

3 REGNEMÅTER

MÅL: Lære addisjon med en- og tosifrete tall.

Her skal du lære • mer om addisjon og subtraksjon til 100 • mer om å finne regnemåtene

ER DETTE DET STØRSTE TALLET?

du liker best

Elevene gjør i boka sidene 64 og 65:

• addisjon og subtraksjon med to tosifrete tall

De to første sidene i hvert kapittel introduserer et emne gjennom praktiske oppgaver. Intensjonen er at alle elever kan delta og samarbeide om disse sidene.

SAMARBE1D.

Her skal elevene lage sifferkort og legge dem på forskjellige måter, slik at det blir mange addisjonsstykker. Vi har valgt sifrene 1–5 for at det ikke skal bli tieroverganger. Læreren kan la noen elever arbeide med de høye sifrene. 64

Flere aktiviteter: • Lag liknende subtraksjonsstykker. Da må elevene være klar over at hvis det første tallet er mindre enn det andre, vil de ikke klare å løse regnestykkene. • Når elevene skal arbeide med addisjon og subtraksjon, er det

viktig at de er trygge på posisjonssystemet. Repeter posisjonssystemet med et spill. To og to elever spiller sammen. De har kort med tallene 0–9 skrevet på og hvert sitt ark der de har tegnet opp to ruter etter hverandre. De trekker kort

annenhver gang. Spillet går ut på å lage det største tallet ved å plassere de høyeste tallene på tierplassen. Hvis eleven trekker tallet 2, er det lurt å plassere det på enerplassen.

2

Notater:

58 30156 Abakus 3A LV.indb 58

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

65

Lag fem kort med 1, 2, 3, 4 og 5 på. Legg to kort slik. Det største tallet vi kan lage, er:

54 ___

Det minste tallet vi kan lage, er:

12 ___

Notater: Legg tre kort slik. Det største svaret er:

57 ___

Det minste svaret er:

15 ___

+

Legg fire kort slik. Det største svaret er:

95 ___

Det minste svaret er:

___ 37

+ PRØV MED 6, 7, 8 OG 9!

65

Når begge elevene har trukket kort to ganger, vurderer de hvem som har det største tallet. Spillet kan enkelt varieres ved å gjøre om reglene: – den med det minste tallet vinner – sette inn tallene i et regnestykke og den med minst/størst svar vinner, for eksempel

+

=

eller

+ avhengig av hvilken strategi eleven ønsker å bruke. Kan elevene lage egne spilleregler?

Viktige matematiske begreper: • tosifrete tall

Digitale ressurser: • Lokus123 – undervisningsopplegg til bruk på interaktiv tavle

59 30156 Abakus 3A LV.indb 59

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

66

Vi lager fest

MÅL: Lære addisjon og subtraksjon til 40.

2 LÆRERE 20 ELEVER KOMMER.

OG 8 FORELDRE BL1R MED.

Ideer til forarbeid side 66: Samtal om festen slik at elevene forstår konteksten. Læreren kan lage liknende oppgaver med utgangspunkt i antall elever i sin gruppe. Elevene gjør i boka side 66: La elevene samarbeide om tekstoppgavene. Alternativt kan læreren lese oppgavene og elevene løse dem i fellesskap.

Hvor mange kommer? Svar:

30 personer _______________

Salen har 50 stoler og 10 bord. 3B henter 10 stoler og 4 bord. Hva står igjen da? Svar:

ER 4 BORD NOK?

40 stoler og 6 bord _______________

Hvert bord er til 5 elever.

Flere aktiviteter: • Lag regnefortellingskort. Læreren klipper ut passe store kort i papp. Elevene skriver en regnefortelling. KORT 1 Hedda teller 80 stolbein i klasserommet. Hvor mange stoler er det?

Eleven skriver navn på kortene og nummererer dem. Eleven lager en fasit for seg selv: KORT 1: 20 stoler KORT 2: 5 bord KORT 3: 2 ekstra

Hvor mange elever er 4 bord til? Svar:

20 elever _______________

Svar:

nei ___

66

går til den som laget kortet for å høre om oppgaven er løst riktig. Dersom de er uenige, vil elevene kunne få en fin matematisk diskusjon før de kommer til enighet. Elevene vil etter hvert vite hvilke elever som lager enkle oppgaver og hvilke som lager vanskelige. På den måten kan elevene velge oppgaver med den vanskegrad som passer for dem.

Vi samler kortene i en eske. Elevene kan gjøre hverandres oppgaver. De tar et kort fra esken, regner oppgaven i ruteboka og

60 30156 Abakus 3A LV.indb 60

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

Gruppe 1 har

De kjøper

67

De har igjen

MÅL: Lære addisjon og 3 kr

3 kr

4 kr

3 kr

subtraksjon til 40.

21 kr ___ 22 kr ___

4 kr

Notater: 2 kr

2 kr

2 kr

24 kr ___

Hvor mange glass er til overs til festen? Svar:

________ 10 glass

SS 20 GLA

20 GL AS S

34 40 - 4 = 36 40 + 4 = 44 __ 33 + 4 = 37 __ 38 - 4 = __ __ 31 36 - 4 = 32 32 + 4 = 36 __ 35 + 4 = 39 __ 35 - 4 = __ __ 33 39 - 4 = 35 34 + 4 = 38 __ 36 + 4 = 40 __ 37 - 4 = __ __ 67

Ideer til forarbeid side 67:

Elevene gjør i boka side 67:

La elevene bruke papirpenger. Bruk Kopiark 6 og 7. Øv på veksling: Du har tre tiere og kjøper noe som koster 5 kr. Hvor mye har du igjen? Varier hva eleven kjøper, og la eleven finne svaret.

Legg merke til at hver rad med penger øverst på siden er et avsluttet eksempel. Det er ikke slik at elevene skal handle til det er slutt på pengene. Tekstoppgaven om glassene forutsetter at elevene husker hvor mange som kommer på festen.

Arbeid med regnefortellinger: Det er 20 glass i esken. Hvor mange glass er det i en halvfull eske? Hvor mange glass er det i to esker? Hvor mange glass er det i tre esker? Lag liknende oppgaver med forskjellig antall glass i esken.

61 30156 Abakus 3A LV.indb 61

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

68 MÅL: Lære tredobling. Lære subtraksjon fra hel tier.

Kakeoppskrift

Hvor mye trengs til 3 kaker?

Stekes på 175°

Stekes på

3 egg 3 dl sukker 3 dl mel 2 ts bakepulver 1 ts vaniljesukker 1 dl vann

175° ___. 9 egg __ 9 dl sukker __ 9 dl mel __ 6 ts bakepulver __ 3 ts vaniljesukker __ 3 dl vann __

Ideer til forarbeid side 68: Lag en eller to kaker etter oppskriften. Hvor mange stykker må vi dele kaken(e) i hvis alle skal få et stykke hver?

HVOR MANGE STYKKER KAN DE TRE KAKENE DELES 1 T1L FESTEN?

Svar:

Elevene gjør i boka side 68: Vær klar over at noen elever vil tredoble gradene kakene skal stekes på. Samtal om løsninger på hundens grubling. Hvor mange stykker bør hver kake deles i hvis alle på festen skal få et stykke? Hva hvis det er vår gruppe som skal dele kakene? Legg merke til at hver rad med penger nederst på siden er et avsluttet eksempel. På side 67 var det tegning av det elevene kjøpte. Her er det tegning av pengene det koster. Flere aktiviteter: • Lek butikk. La elevene ha et antall tiere, kjøpe en ting i butikken og få tilbake riktig antall kroner. Ekspeditøren regner ut og kunden må skrive regnestykket i

Gruppe 2 har

De kjøper for

For eksempel 10 stykker ____________ De har igjen

___ 10 kr

30 kr ___ 20 kr ___ 68

ruteboka. Hvis eleven ikke har nok penger til å kjøpe en ting, må han regne ut hvor mye han mangler og gå til banken (læreren) og be om lån.

Notater:

62 30156 Abakus 3A LV.indb 62

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

Gruppe 3 har

De kjøper

69

De har igjen

MÅL: Lære addisjon og

20 kr ___

30 kr

subtraksjon til 50.

10 kr 10 kr

30 kr ___

Notater:

40 kr

10 kr ___ HVA KOSTER ALT T1L SAMMEN?

Svar:

60 ______ kr

50 10 + 10 = __ 20 50 - 8 = 42 20 42 + 8 = __ __ 30 - 10 = __ 40 20 + 10 = __ 30 20 - 8 = 12 20 36 + 4 = __ __ 40 - 20 = __ 30 30 + 10 = __ 40 40 - 6 = 34 40 23 + 7 = __ __ 50 - 10 = __ 41 + 9 = __ __ 50 - 30 = __ 50 40 + 10 = __ 50 20 - 7 = 13 20 24 + 6 = __ __ 40 - 10 = __ 30 20 + 20 = __ 40 30 - 8 = 22 30 69

Ideer til forarbeid side 69: Bruk papirpenger og øv veksling av femtilapp. Bruk Kopiark 6 og 7.

subtraksjon fra hele tiere og fjerde kolonne subtraksjon med hele tiere.

Elevene gjør i boka side 69: Legg merke til at hver rad med penger øverst på siden er et avsluttet eksempel. Her må elevene veksle en femtilapp for første gang. Hvis noen elever trenger det, kan de bruke lommeregner for å finne ut hvor mye gruppe 3 kjøpte for. Samtal med elevene om systemet i de fire kolonnene med oppgaver. I første kolonne blir svarene hele tiere, andre kolonne er addisjon med hele tiere, tredje kolonne er

63 30156 Abakus 3A LV.indb 63

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

70

Gruppe 4 har

De kjøper for

De har igjen

MÅL: Lære subtraksjon 20 kr ___

med hele tiere til 50.

10 kr ___

Elevene gjør i boka side 70: Noen elever kan trenge konkretiseringsmateriell for å løse oppgavene. Bruk Kopiark 6 og 7.

0 kr ___ 0 kr ___

Flere aktiviteter: • Elevene klipper seks kort og skriver hele tiere fra 0 til 50 på kortene. To og to elever spiller sammen med hver sin kortbunke. De trekker et kort hver fra sin kortbunke og legger dem samtidig på bordet. Det laveste tallet skal subtraheres fra det høyeste. Den som sier svaret raskest, vinner kortene. Spillet er over når en elev har alle kortene. • Kan elevene lage andre spill der de øver subtraksjon med hele tiere til 50? Det kan for eksempel være et brettspill.

50 - 10 = 40 __

10 50 - 40 = __

50 - 20 = 30 __

30 40 - 10 = __

40 - 20 = 20 __

10 30 - 20 = __

40 - 30 = 10 __

0 30 - 30 = __

50 - 20 - 20 = 10 __

10 40 - 20 - 10 = __

70

Notater:

64 30156 Abakus 3A LV.indb 64

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

71

3B har 20 elever. De spiser 2 pølser hver.

MÅL: Lære å løse

Hvor mange pølser spiser de? Svar:

40 pølser ____________

tekstoppgaver.

De voksne får 1 pølse hver. Det er 2 lærere og 8 foreldre. Hvor mange pølser spiser de? Svar:

10 pølser ____________

Hvor mange pølser går med i alt? Svar:

50 pølser ____________

Det er 30 pølsebrød. Hvor mange pølser mangler brød? Svar:

20 pølser ____________

8 barn vil ikke ha nøtter. Hvor mange barn deler nøttene? Svar:

12 barn ____________

Eleven skriver navn på kortene og nummererer dem. Eleven lager en fasit for seg selv:

3

Lag regnefortellinger om å lage fest. Bytt oppgaver med noen andre. 71

Elevene gjør i boka side 71: Tekstoppgaver kan være vanskelig for noen elever. Gjør oppgavene i fellesskap eller la elevene diskutere og samarbeide. Det er viktig at elevene får brukt sitt eget språk for å forstå problemstillingene. Elevene lager egne regnefortellinger i ruteboka. Legg merke til 3-tallet. Ved siden av katta med ruteboka har vi nummerert rutebokoppgavene. Slik blir det lettere for læreren å finne igjen oppgavene i elevenes bøker, og elevene øver seg på å skrive oppgavenummer. Det er tredje gang elevene bruker ruteboka i Abakus 3A.

I regneringen samtaler vi om hvordan vi løste oppgavene på denne siden, leser opp for hele gruppa noen av oppgavene fra rutebøkene og løser dem i fellesskap. Elevene forteller hverandre hvordan de tenker når de regner ut svarene. Flere aktiviteter: • Lag regnefortellingskort. Læreren klipper ut passe store kort i papp. Elevene skriver en regnefortelling. KORT 1 20 elever drikker en halv liter brus hver. Hvor mange liter brus drikker de?

KORT 1: 10 l KORT 2: A KORT 3: 27

Vi samler kortene i en eske. Elevene kan gjøre hverandres oppgaver. De tar et kort fra esken, regner oppgaven i ruteboka og går til den som laget kortet for å høre om oppgaven er løst riktig. Dersom de er uenige, vil elevene kunne få en fin matematisk diskusjon før de kommer til enighet. Elevene vil etter hvert vite hvilke elever som lager enkle oppgaver og hvilke som lager vanskelige. På den måten kan elevene velge oppgaver med den vanskegrad som passer for dem.

65 30156 Abakus 3A LV.indb 65

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

72

Hvordan adderer du?

MÅL: Finne sin måte å

JEG FYLLER T1EREN.

addere på.

Ideer til forarbeid sidene 72 og 73: Det finnes mange måter å tenke og skrive regnestykker på. Mange favoriserer enkelte algoritmer eller oppstillingsmåter. En algoritme er en fast trinnvis prosess som vi benytter for å løse en oppgave. Abakus legger vekt på at eleven skal bli bevisst sin egen strategi og selv finne den måten han vil stille opp stykkene på. Den tradisjonelle måten med å skrive stykket etter hverandre i leseretningen, er den enkleste for de fleste barna, nettopp fordi de da kan følge leseretningen og slippe å tenke på hvor de skal begynne. Bruk mye tid på samtale og diskusjon om forskjellige måter. Det er viktig at hver elev deltar i diskusjonen og selv finner ut hvordan han vil skrive opp stykkene. Det er viktig at læreren til å begynne med godtar alle forslagene, så sant de fører til riktig svar.

JEG BRUKER L1KE TALL.

Hamid adderer:

8+7 =8 +2 + 5= 10+ 5= 15 Ane adderer:

8+7 =8 +8 - 1= 16- 1= 15 Mats adderer:

8+7=15

JEG SER AT DET ER 15.

Jeg adderer:

8 + 7

72

Hvis vi arbeider på denne måten, vil vi etter hvert ha flere algoritmer representert. Elevene forklarer sin strategi til de andre, og vi utvikler stadig større forståelse for tallene og matematikken.

Elevene gjør i boka sidene 72 og 73: I boka ser vi tre forskjellige måter å skrive addisjonsstykket på. Det finnes mange flere. Elevene skriver sin måte nederst på side 72.

Notater:

66 30156 Abakus 3A LV.indb 66

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

73 15 8 + 7 = __

15 10 + 5 = __

15 6 + 9 = __

15 7 + 8 = __

14 9 + 5 = __

11 6 + 5 = __

14 7 + 7 = __

13 8 + 5 = __

14 6 + 8 = __

16 10 + 6 = __

13 6 + 7 = __

18 8 + 10 = __

12 6 + 6 = __

17 7 + 10 = __

18 9 + 9 = __

MÅL: Finne sin måte å addere på.

Notater:

Vis hvordan du adderer. 4

7 + 5 = 12 2 + 9 = 11

8 + 6 = 14

7 + 6 = 13 5 + 8 = 13

3 + 8 = 11

7 + 8 = 15 9 + 4 = 13

7 + 7 = 14

4 + 8 = 12 7 + 9 = 16

9 + 8 = 17

3 + 9 = 12 9 + 5 = 14

8 + 8 = 16

73

I regneringen samtaler vi og viser hverandre forskjellige strategier for addisjon. Har alle elevene regnet regnestykkene på samme måte? Elevene forklarer sine strategier for hverandre. Oppgavene på side 73 står i tre kolonner. Elevene kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene som står ved siden av hverandre, har samme vanskegrad. Første elev gjør første oppgave i den første kolonnen i sin bok, mens de to andre følger med. Hvis de er uenige i svaret, må elevene diskutere, vise hverandre hvordan de tenker og bli enige om svaret. Elevene har i fellesskap ansvar for svarene

de kommer fram til. Neste elev gjør så første oppgave i andre kolonne, og slik fortsetter arbeidet. Når gruppa har gjort alle oppgavene, har hver elev skrevet svar på oppgavene i en av kolonnene i sin bok. Alternativt kan elevene skrive alle svarene i hver sin bok eller alle svarene i en av bøkene. Legg merke til rutebokikon nummer 4. Det er fjerde gang elevene bruker ruteboka i Abakus. Ved siden av katta med ruteboka har vi nummerert rutebokoppgavene. Slik blir det lettere for læreren å finne igjen oppgavene i elevenes bøker, og elevene øver seg på å skrive oppgavenummer.

Viktige matematiske begreper: • algoritme: en fast trinnvis prosess som vi benytter for å løse en oppgave

67 30156 Abakus 3A LV.indb 67

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

74

Hvordan subtraherer du? JEG VET AT

MÅL: Finne sin måte å

FRA T1L T1.

subtrahere på.

Ideer til forarbeid sidene 74 og 75: Det finnes mange måter å tenke og skrive regnestykker på. Mange favoriserer enkelte algoritmer eller oppstillingsmåter. En algoritme er en fast trinnvis prosess som vi benytter for å løse en oppgave. Abakus legger vekt på at eleven skal bli bevisst sin egen strategi og selv finne den måten han vil stille opp stykkene på. Den tradisjonelle måten med å skrive stykket etter hverandre i leseretningen, er den enkleste for de fleste barna, nettopp fordi de da kan følge leseretningen og slippe å tenke på hvor de skal begynne. Bruk mye tid på samtale og diskusjon om forskjellige måter. Det er viktig at hver elev deltar i diskusjonen og selv finner ut hvordan han vil skrive opp stykkene. Det er viktig at læreren til å begynne med godtar alle forslagene, så sant de fører til riktig svar.

14-7 ER 7.

JEG TREKKER

Kim subtraherer:

15 - 7 =15 -5 -2= 10 -2 =8 JEG SER AT DET ER 8.

Kaja subtraherer:

15 - 7 =1+ 14 -7= 1+ 7 =8 Amal subtraherer:

15-7=8 Jeg subtraherer slik:

1 5 - 7

74

Hvis vi arbeider på denne måten, vil vi etter hvert ha flere algoritmer representert. Elevene forklarer sin strategi til de andre, og vi utvikler stadig større forståelse for tallene og matematikken.

Elevene gjør i boka sidene 74 og 75: I boka ser vi tre forskjellige måter å skrive subtraksjonsstykket på. Det finnes mange flere. Elevene skriver sin måte nederst på side 74.

Notater:

68 30156 Abakus 3A LV.indb 68

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

9 16 - 7 = __

7 14 - 7 = __

7 15 - 8 = __

9 15 - 6 = __

7 16 - 9 = __

8 14 - 6 = __

5 13 - 8 = __

5 12 - 7 = __

16 - 5 = 11 __

8 16 - 8 = __

6 15 - 9 = __

6 14 - 8 = __

14 - 9 = __ 5

15 - 7 = __ 8

12 - 8 = __ 4

13 - 6 = __ 7

12 - 9 = __ 3

13 - 7 = __ 6

75 MÅL: Finne sin måte å subtrahere på.

Skriv mange regnestykker

Notater:

5

med svaret 15.

15 = 1 + 4 + 10 15 = 20 - …

D1SKUTER HVORDAN DERE SUBTRAHERER.

75

I regneringen samtaler vi og viser hverandre forskjellige strategier for addisjon. Har alle elevene regnet regnestykkene på samme måte? Elevene forklarer sine strategier for hverandre. Oppgavene på side 75 står i tre kolonner. Elevene kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene som står ved siden av hverandre, har samme vanskegrad. Første elev gjør første oppgave i den første kolonnen i sin bok mens de to andre følger med. Hvis de er uenige i svaret, må elevene diskutere, vise hverandre hvordan de tenker og bli enige om svaret. Elevene har

i fellesskap ansvar for svarene de kommer fram til. Neste elev gjør så første oppgave i andre kolonne, og slik fortsetter arbeidet. Når gruppa har gjort alle oppgavene, har hver elev skrevet svar på oppgavene i en av kolonnene i sin bok. Alternativt kan elevene skrive alle svarene i hver sin bok eller alle svarene i en av bøkene.

på å skrive oppgavenummer. Denne oppgaven står med «svaret» først. Dette gjør vi for at elevene skal lære at uttrykkene på hver side av et likhetstegn er like store. «Svaret» må ikke nødvendigvis stå sist, selv om det er mest vanlig.

Legg merke til rutebokikon nummer 5. Det er femte gang elevene bruker ruteboka i Abakus. Ved siden av katta med ruteboka har vi nummerert rutebokoppgavene. Slik blir det lettere for læreren å finne igjen oppgavene i elevenes bøker, og elevene øver seg

69 30156 Abakus 3A LV.indb 69

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

76

Addisjon og subtraksjon

MÅL: Finne sin måte å addere og subtrahere på. 5 17 = ___ Elevene gjør i boka sidene 76 og 77: Legg merke til at vi øverst på side 76 finner en ny måte å tenke på: Vi adderer med 5 tre ganger og adderer 2. Legg merke til at elevene skal skrive noen av oppgavene i ruteboka. Hvis elevene trenger plass til å skrive utregningen, kan de skrive alle regnestykkene i ruteboka. Legg merke til at ni oppgaver på side 77 står skrevet med svaret først. Dette gjør vi for at elevene skal lære at uttrykkene på hver side av et likhetstegn er like store. Svaret må ikke nødvendigvis stå sist selv om det er mest vanlig. Se oppgavene nederst på side 75 og nederst på side 81. Der øver vi på å ta utgangspunkt i svaret og lage forskjellige regnestykker til det. Oppgavene nederst på side 76 står i tre kolonner. Elevene kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene som står ved siden av hverandre, har samme vanskegrad. Første elev gjør første oppgave i den første kolonnen i sin bok mens de to andre følger med. Hvis de er uenige i svaret, må elevene diskutere, vise hverandre hvordan de tenker og bli enige om svaret. Elevene har i fellesskap ansvar for svarene de kommer fram til. Neste elev

+

5 ___

+

5 ___

2 ___

+

15 9 + 6 = __ 17 8 + 9 = __ 16 9 + 7 = __

15 8 + 7 = __ 15 6 + 9 = __ 14 6 + 8 = __

7 + 9 = 16 __ 8 + 8 = 16 __ 9 + 6 = 15 __

9 17 - 8 = __ 9 16 - 7 = __

7 16 - 9 = __ 8 15 - 7 = __

8 13 - 5 = __ 8 17 - 9 = __

10 + 7 = 17 9 + 8 = 17 8 + 9 = 17 14 7 + 7 = __ 13 5 + 8 = __ 6 15 - 9 = __ 8 16 - 8 = __ 11 17 - 6 = __

17 - 7 = 10 17 - 8 = 9 17 - 9 = 8 12 6 + 6 = __ 12 3 + 9 = __ 7 15 - 8 = __ 9 16 - 7 = __ 8 17 - 9 = __

6

8+ 9+ 15 16 17 -

16 8 = __ 16 7 = __ 8 7 = __ 7 9 = __ 9 8 = __

76

gjør så første oppgave i andre kolonne, og slik fortsetter arbeidet. Når gruppa har gjort alle oppgavene, har hver elev skrevet svar på oppgavene i en av kolonnene i sin bok. Alternativt kan elevene skrive alle svarene i hver sin bok eller alle svarene i en av bøkene.

nedover i tilfeldig rekkefølge. Ved oppgavene og svarene lager elevene små hakk i papplaten. Øverst på platen festes hyssingen. På baksiden av regnestaven tegner elevene streker fra oppgaven til riktig svar, som en fasit. 7+8

11

17 – 9

12

6+5

15

16 – 7

17

9+8

8

3+9

13

8+5

9

Flere aktiviteter: • Lag regnestaver. Hver elev får en plate i papp på ca. 5 x 15 cm og en hyssing i en sterk farge. På venstre side av regnestaven og nedover skriver elevene like typer regnestykker som de arbeider med i boka. På høyre side skriver de svarene

70 30156 Abakus 3A LV.indb 70

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

9 15 - 6 = ____

18 9 + 9 = ____

8 18 - 10 = ____

7 15 - 8 = ____

17 8 + 9 = ____

10 17 - 7 = ____

8 16 - 8 = ____

14 8 + 6 = ____

7 17 - 10 = ____

16 - 9 = ____ 7

7 + 9 = ____ 16

15 - 10 = ____ 5

77 MÅL: Finne sin måte å addere og subtrahere på.

Notater: 7 = 14 - 7 ____ 15 = 7 + 8 ____

10 = 18 - 8 ____

9 = 18 - 9 ____ 15 = 9 + 6 ____

6 = 16 - 10 ____

8 = 16 - 8 ____ 17 = 9 + 8 ____

10 = 16 - 6 ____

10 + 8 9+ 9 8+ 9 7 + 10 10 + 9

= 18 = 18 = 17 = 17 = 19

18 - 7 18 - 8 18 - 9 18 - 10 17 - 8

= 11 = 10 =9 =8 =9

7

77

Elevene bytter regnestav. De begynner ved å trekke hyssingen fra baksiden og fram i hakket ved det øverste regnestykket. De trekker så hyssingen ned til det riktige svaret på venstre side, rundt staven og opp til det neste regnestykket på høyre side. Derfra trekker de hyssingen til riktig svar, og slik fortsetter de til alle regnestykkene er besvart. Til slutt snur de regnestaven og ser om hyssingen ligger over strekene som er tegnet på baksiden. Dersom strekene samsvarer med hyssingen, er oppgavene riktig løst.

71 30156 Abakus 3A LV.indb 71

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

78

Regne med tiere

MÅL: Lære addisjon til hel tier.

Ideer til forarbeid side 78: La elevene gjøre liknende regnestykker med papirpenger. Bruk Kopiark 6 og7.

Hun har

Elevene gjør i boka side 78:

Hun får

10 10

Samtal om historien på tegningen. Jenta har 10 eller 20 figurer i eskene sine. Hun får et ensifret antall figurer. Hvor mange figurer har hun da?

10

10

20 + ___ 3 = ___ 23 ___ 20 + ___ 5 = ___ 25 ___ 20 + ___ 6 = ___ 26 ___

20

Flere aktiviteter: • Elevene arbeider parvis. De har to esker med 10 gjenstander i den ene og 20 gjenstander i den andre. Eventuelt kan det bare stå 10 og 20 utenpå eskene, uten at det er noe i dem. Bruk gjerne klosser, fargeblyanter, knapper eller liknende. Elevene bytter på å gi hverandre regnestykker ved bruk av eskene. Eleven velger om han vil bruke en eller begge eskene og hvor mange gjenstander han skal få. Han sier regnestykket

Hun har til sammen

20

20 + ___ 7 = ___ 27 ___

78

høyt. «Jeg har 20 blyanter. Så får jeg 6 blyanter. Hvor mange har jeg nå?» Den andre eleven svarer hvor mange blyanter han mener er i boksen. De kontrollerer svaret ved å telle blyantene i boksen. Gjenta øvelsen.

Notater:

72 30156 Abakus 3A LV.indb 72

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

Han har

Han gir bort

79

Han har igjen

MÅL: Lære subtraksjon fra 10

10

___ 30 - ___ 2 = ___ 28

10

10

hel tier.

Notater:

10

30 - ___ 4 = ___ 26 ___

10

10 10

30 - ___ 7 = ___ 23 ___

10

10

30 - ___ 6 = ___ 24 ___

20

10

20

30 - ___ 10 = ___ 20 ___ 79

Ideer til forarbeid side 79:

Flere aktiviteter:

La elevene gjøre liknende regnestykker med papirpenger slik at de forstår at de bare behøver å konsentrere seg om en tier når de skal subtrahere et ensifret tall eller 10. Bruk Kopiark 6 og 7.

• Bruk de samme eskene som beskrevet under Flere aktiviteter på forrige side, men lag subtraksjonsstykker i stedet for addisjonsstykker. Eleven velger om han vil bruke en eller begge eskene og hvor mange gjenstander han vil gi bort. Han sier regnestykket høyt. «Jeg har 20 blyanter. Jeg gir deg 6 blyanter. Hvor mange har jeg nå?» Den andre eleven svarer hvor mange blyanter han mener er igjen i boksen. De kontrollerer svaret ved å telle blyantene i boksen.

Elevene gjør i boka side 79: Nå har gutten 10 eller 20 figurer i eskene sine. Han gir bort et ensifret antall figurer til jenta. Hvor mange figurer har han igjen? I siste linje gir han bort 10 figurer!

• Elevene arbeider parvis. De får utdelt 20 kort fordelt på to farger, for eksempel 10 gule og 10 blå kort. På de gule kortene skriver de 10, 20, 30 osv. På de blå kortene skriver de 0, 1, 2 osv. Elevene har hver sin bunke med kort i hver sin farge. De legger ut et kort hver samtidig. Den som først trekker tallet på det blå kortet fra tallet på det gule kortet, vinner kortene. Den som har flest kort når alle kortene er lagt ut, har vunnet.

73 30156 Abakus 3A LV.indb 73

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

80 DU FÅR T1LBAKE

DA HAR DU

5 KRONER.

MÅL: Lære subtraksjon fra

25 1GJEN.

JEG HAR TRE T1ERE. DU FÅR EN.

hel tier.

5,00

Ideer til forarbeid side 80: Lek butikk. Bruk Kopiark 6. Kundene skal bare ha hele tiere. Tingene i butikken koster ikke over 10 kr. La ekspeditørene skrive kvittering, det vil si regnestykket, på en liten lapp som de gir til kunden. Kunden må sjekke at ekspeditøren har regnet riktig. Bytt roller i butikken.

Pedro har

Pedro kjøper for

5k

r

__ 40 kr - __ 5 kr = __ 35 kr

10 k

r

7k

r

Elevene gjør i boka side 80: Les snakkeboblene. Pedro sier at han bare trenger å bruke en tier.

6k

Pedro har igjen

r

40 kr - __ 10 kr = __ 30 kr __ 40 kr - __ 7 kr = __ 33 kr __ 40 kr - __ 6 kr = __ 34 kr __

80

Notater:

74 30156 Abakus 3A LV.indb 74

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

Du har

Du kjøper for

81

Du har igjen

36 kr

20 k r

48 kr

10 k r

48 10 kr = __ 38 kr __ kr - __

53 kr

10 k r

53 10 kr = __ 43 kr __ kr - __

64 kr

20 k r

64 20 kr = __ 44 kr __ kr - __

72 kr

20 k r

72 20 kr = __ 52 kr __ kr - __

MÅL: Lære å subtrahere

36 20 kr = __ 16 kr __ kr - __

hele tiere fra tosifrete tall.

54 - 30 = 24 61 - 40 = 21 76 - 20 = 56 48 - 40 = 8 35 - 30 = 5 84 - 80 = 4

Notater:

8

72 + 20 = 92 63 + 30 = 93 48 + 50 = 98 81 + 10 = 91 66 + 20 = 86 51 + 30 = 81 Skriv mange regnestykker med svaret 50.

50 = 20 + 20 + 10 50 = 60 - …

81

Ideer til forarbeid side 81: Lek butikk som forklart til side 80. La nå kundene ha et tosifret beløp som ikke er hele tiere. Varene i butikken koster hele tiere. La ekspeditørene skrive kvittering. Kundene kan nå oppleve at de ikke har råd til å kjøpe det de selv ønsker, hvis ikke læreren passer på. Elevene gjør i boka side 81: Legg merke til at elevene selv må skrive minustegnet i den øverste tabellen. Elevene kan alternativt skrive 20 kr + 16 kr = 36 kr.

Oppgavene som skal gjøres i ruteboka, står i tre kolonner. Elevene kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene som står ved siden av hverandre, har samme vanskegrad. Første elev gjør første oppgave i den første kolonnen i sin bok mens de to andre følger med. Hvis de er uenige i svaret, må elevene diskutere, vise hverandre hvordan de tenker og bli enige om svaret. Elevene har i fellesskap ansvar for svarene de kommer fram til. Neste elev gjør så første oppgave i andre kolonne, og slik fortsetter arbeidet. Når gruppa har gjort alle oppgavene, har hver elev skrevet svar på oppgavene i en av kolonnene i sin bok.

Legg merke til at den nederste oppgaven står med «svaret» først. Dette gjør vi for at elevene skal lære at uttrykkene på hver side av et likhetstegn er like store. «Svaret» må ikke nødvendigvis stå sist, selv om det er mest vanlig.

75 30156 Abakus 3A LV.indb 75

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

82

Adder og subtraher på din måte JEG STARTER

MÅL: Lære addisjon og

MED ENERNE.

JEG STARTER MED T1ERNE.

subtraksjon til 50. 21 + 5 = 26 __

26 + 3 = __ 29

22 + 7 = __ 29

Elevene gjør i boka side 82:

20 + 5 = 25 __

25 + 4 = __ 29

23 + 6 = __ 29

La elevene diskutere forskjellige måter å tenke på. Det er uvesentlig om elevene begynner med enerne eller tierne i oppgavene her. Når elevene kommer til siste raden med addisjonsstykker og siste raden med subtraksjonsstykker, må de tenke litt annerledes.

32 + 3 = 35 __

32 + 6 = __ 38

53 + 5 = __ 58

37 + 7 = 44 __

44 + 4 = __ 48

31 + 8 = __ 39

45 + 5 = 50 __

50 41 + 9 = __

50 43 + 7 = __

36 - 6 = 30 __

33 36 - 3 = __

32 39 - 7 = __

46 - 4 = 42 __

42 48 - 6 = __

43 47 - 4 = __

27 - 7 = 20 __

32 39 - 7 = __

41 48 - 7 = __

39 - 8 = 31 __

40 49 - 9 = __

32 37 - 5 = __

30 - 3 = 27 __

34 40 - 6 = __

47 50 - 3 = __

Oppgavene står i tre kolonner. Elevene kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene som står ved siden av hverandre, har samme vanskegrad. Første elev gjør første oppgave i den første kolonnen i sin bok mens de to andre følger med. Hvis de er uenige i svaret, må elevene diskutere, vise hverandre hvordan de tenker og bli enige om svaret. Elevene har i fellesskap ansvar for svarene de kommer fram til. Neste elev gjør så første oppgave i andre kolonne, og slik fortsetter arbeidet. Når gruppa har gjort alle oppgavene, har hver elev skrevet svar på oppgavene i en av kolonnene i sin bok.

82

Alternativt kan elevene skrive alle svarene i hver sin bok eller alle svarene i en av bøkene.

Notater:

76 30156 Abakus 3A LV.indb 76

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

83 52 54 56

50

58 60 62 64 66 68 70

51 53 55 57 59 61

MÅL: Lære addisjon og

63 65 67 69

45 41 + 4 = __

55 51 + 4 = __

65 61 + 4 = __

46 43 + 3 = __

56 53 + 3 = __

66 63 + 3 = __

47 45 + 2 = __

57 55 + 2 = __

67 65 + 2 = __

42 + 5 = __ 47

52 + 5 = __ 57

62 + 5 = __ 67

43 + 6 = __ 49

53 + 6 = __ 59

63 + 6 = __ 69

43 - 2 = __ 41

56 - 2 = __ 54

67 - 2 = __ 65

45 - 3 = __ 42

52 - 1 = __ 51

68 - 6 = __ 62

48 - 6 = __ 42

57 - 5 = __ 52

64 - 3 = __ 61

49 - 5 = __ 44

58 - 7 = __ 51

65 - 4 = __ 61

45 - 4 = __ 41

57 - 6 = __ 51

69 - 8 = __ 61

subtraksjon til 70.

Notater:

83

Elevene gjør i boka side 83: Gjør elevene oppmerksomme på at oppgavene som står ved siden av hverandre under tallinja, er nesten helt like. Det hjelper elever til å se systemet: Kan du 1 + 4, kan du også 41 + 4 og 61 + 4. Flere aktiviteter: • Lag regnestaver. Hver elev får en plate i papp på ca 5 x 15 cm og en hyssing i en sterk farge. På venstre side av regnestaven og nedover skriver elevene like typer regnestykker som de arbeider med i boka. På høyre side skriver de svarene nedover i tilfeldig rekkefølge.

Ved oppgavene og svarene lager elevene små hakk i papplaten. Øverst på platen festes hyssingen. På baksiden av regnestaven tegner elevene streker fra oppgaven til riktig svar, som en fasit. 62 + 7

46

43 + 3

49

55 + 2

69

52 + 7

68

47 + 2

69

64 + 4

57

61 + 8

59

Elevene bytter regnestav. De begynner ved å trekke hyssingen fra baksiden og fram i hakket ved det øverste regnestykket. De trekker så hyssingen ned til det riktige svaret på venstre side, rundt staven og opp til det neste regnestykket på høyre side. Derfra trekker de hyssingen til riktig svar, og slik fortsetter de til alle regnestykkene er besvart. Til slutt snur de regnestaven og ser om hyssingen ligger over strekene som er tegnet på baksiden. Dersom strekene samsvarer med hyssingen, er oppgavene riktig løst.

77 30156 Abakus 3A LV.indb 77

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

84 70

72 74

76

78 80 82 84 86 88 90

MÅL: Lære addisjon og 71 73 75 77 79 81 83 85 87 89

subtraksjon til 90.

66 61 + 5 = __ 69 66 + 3 = __

76 71 + 5 = __ 79 76 + 3 = __

89 81 + 8 = __ 86 84 + 2 = __

I oppgavene midt på siden øver vi addisjon med tre addender. Legg merke til at siste oppgave blir 100.

68 64 + 4 = __

78 74 + 4 = __

89 86 + 3 = __

62 + 6 = __ 68

72 + 6 = __ 78

87 + 2 = __ 89

Oppgavene som står ved siden av hverandre nederst på siden står i tre kolonner. Elevene kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene som står ved siden av hverandre, har samme vanskegrad. Første elev gjør første oppgave i den første kolonnen i sin bok mens de to andre følger med. Hvis de er uenige i svaret, må elevene diskutere, vise hverandre hvordan de tenker og bli enige om svaret. Elevene har i fellesskap ansvar for svarene de kommer fram til. Neste elev gjør så første oppgave i andre kolonne, og slik fortsetter arbeidet. Når gruppa har gjort alle oppgavene, har hver elev skrevet svar på oppgavene i en av kolonnene i sin bok. Alternativt kan elevene skrive alle svarene i hver sin bok eller alle svarene i en av bøkene.

88 81 + 2 + 5 = __ 80 78 + 1 + 1 = __

Elevene gjør i boka side 84:

60 63 - 3 = __ 79 80 - 1 = __ 83 90 - 7 = __ 95 100 - 5 = __

98 93 + 1 + 4 = __ 95 + 4 + 1 = 100 __

73 77 - 4 = __ 77 80 - 3 = __ 88 90 - 2 = __ 94 100 - 6 = __

84 89 - 5 = __ 72 80 - 8 = __ 81 90 - 9 = __ 96 100 - 4 = __

84

Notater:

78 30156 Abakus 3A LV.indb 78

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

85

Lesehester i bokormen

MÅL: Lære å løse tekstoppgaver.

Hamid er på side 71.

Lag en oppgave om boka

Han leser 8 sider til.

du leser:

Hvilken side er han på nå? Svar:

side 79 ____________

Ane leser 22 sider og Amal 35 sider. Hvor mange flere sider leser Amal? Svar:

13 sider ____________

_______________ _______________ _______________ _______________ _______________ Eleven skriver navn på kortene og nummererer dem. Eleven lager en fasit for seg selv:

Tirsdag leser Ane 30 sider. Hvor mye har Ane lest til sammen? Svar:

52 sider ____________ 85

Ideer til forarbeid side 85: La elevene lage regnefortellinger om bøker og hvor mange sider de har lest. La elevene løse hverandres oppgaver. Elevene gjør i boka side 85: Tekstoppgaver kan være vanskelig for noen elever. Gjør oppgavene i fellesskap eller la elevene diskutere og samarbeide. Det er viktig at elevene får brukt sitt eget språk for å forstå problemstillingene. De to siste oppgavene er vanskelige. Her må elevene sortere hvilke opplysninger de skal bruke for å finne svarene.

I regneringen samtaler vi om hvordan vi løste oppgavene på denne siden, leser opp for hele gruppa noen av oppgavene fra rutebøkene og løser dem i fellesskap. Elevene forteller hverandre hvordan de tenker når de regner ut svarene. Flere aktiviteter: • Lag regnefortellingskort. Læreren klipper ut passe store kort i papp. Elevene skriver en regnefortelling. KORT 3 Sverre har 80 kr. Han kjøper en sprettball til 25 kr. Hvor mye har han igjen?

KORT 1: 98 kr KORT 2: 12 kr KORT 3: 55 kr

Vi samler kortene i en eske. Elevene kan gjøre hverandres oppgaver. De tar et kort fra esken, regner oppgaven i ruteboka og går til den som laget kortet for å høre om oppgaven er løst riktig. Dersom de er uenige, vil elevene kunne få en fin matematisk diskusjon før de kommer til enighet. Elevene vil etter hvert vite hvilke elever som lager enkle oppgaver og hvilke som lager vanskelige. På den måten kan elevene velge oppgaver med den vanskegrad som passer for dem.

79 30156 Abakus 3A LV.indb 79

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

86

Addere to tosifrete tall

MÅL: Lære addisjon med to tosifrete tall.

Ideer til forarbeid side 86: La elevene arbeide med kronestykker og tiere. Bruk Kopiark 6. Lag regnefortellinger og finn fram penger: Jakob har 42 kr og får 27 kr av tante. Hvor mange penger har han nå?

34 __

47 + 13 __ = __

22 __

+

25 = __ 47 __

34 __

47 + 13 __ = __

22 __

+

25 = __ 47 __

Gjør mange liknende øvelser og diskuter svarene. Adderer elevene tierne først og så kronestykkene? Samtal om forskjellige strategier. La elevene selv velge sin strategi så sant den fører fram til riktig svar.

29 26 + 3 = __

26 22 + 4 = __

28 25 + 3 = __

44 31 + 13 = __

49 34 + 15 = __

49 32 + 17 = __

58 42 + 16 = __

57 44 + 13 = __

57 43 + 14 = __

37 24 + 13 = __

49 38 + 11 = __

58 46 + 12 = __

Elevene vil ha mange forskjellige måter å tilnærme seg problemet på, for eksempel:

50 38 + 12 = __

40 27 + 13 = __

60 41 + 19 = __

86

1) 42 + 27 = 42 + 20 + 7

= 62 + 7 = 69 2) 42 + 27 = 40 + 20 + 2 + 7

= 60 + 9 = 69 3) 42 + 27 = 42 + 30 – 3

= 72 – 3 = 69 9

4) 42 + 27 = 69 60

I alle disse eksemplene bruker eleven sin forståelse av tallenes verdi og resonnerer seg fram til riktig svar. Noen elever vil velge å skrive under hverandre, for eksempel: 42 + 27 = 69

Når vi bruker tid på å utarbeide egne algoritmer, kjenner alltid eleven systemet i sin algoritme og trenger ikke hjelp til å vite «hvor de skal begynne» eller liknende. Hvis vi arbeider på denne måten, vil vi etter hvert ha flere algoritmer representert. Elevene forklarer sin strategi og algoritme til de andre, og vi utvikler stadig større forståelse for tallene og matematikken. Elevene gjør i boka side 86: Oppgavene som står ved siden av hverandre nederst på siden står i tre kolonner. Elevene kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene som står ved siden av hverandre, har samme

vanskegrad. Første elev gjør første oppgave i den første kolonnen i sin bok mens de to andre følger med. Hvis de er uenige i svaret, må elevene diskutere, vise hverandre hvordan de tenker og bli enige om svaret. Elevene har i fellesskap ansvar for svarene de kommer fram til. Neste elev gjør så første oppgave i andre kolonne, og slik fortsetter arbeidet. Når gruppa har gjort alle oppgavene, har hver elev skrevet svar på oppgavene i en av kolonnene i sin bok. Alternativt kan elevene skrive alle svarene i hver sin bok eller alle svarene i en av bøkene. Legg merke til at den andre addenden er et tall under 20.

80 30156 Abakus 3A LV.indb 80

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

87 Julie har

Jonas har

De har til sammen

42

17

__ 42 + __ 17 = __ 59

34

23

34 + __ 23 = __ 57 __

46

13

46 + __ 13 = __ 59 __

55

24

55 + __ 24 = __ 79 __

43 22 + 21 = __

48 23 + 25 = __

47 24 + 23 = __

57 32 + 25 = __

45 21 + 24 = __

59 38 + 21 = __

47 25 + 22 = __

59 36 + 23 = __

59 34 + 25 = __

68 46 + 22 = __

55 33 + 22 = __

69 45 + 24 = __

67 42 + 25 = __

68 41 + 27 = __

69 43 + 26 = __

50 32 + 18 = __

JEG HAR 42.

MÅL: Lære addisjon med to tosifrete tall.

JEG HAR 17.

Notater:

SJEKK SVARENE MED LOMMEREGNEREN.

87

Elevene gjør i boka side 87: Samtal om klinkekulene Julie og Jonas har før elevene gjør oppgavene individuelt. For noen elever vil ikke strekene i tabellen passe med hvordan de vil skrive regnestykket. Da kan de skrive ved siden av eller i ruteboka. Legg merke til at elevene selv må skrive plusstegnet. La elevene sjekke svarene med lommeregner, slik musa oppfordrer til. Viktige matematiske begreper: • algoritme: en fast trinnvis prosess som vi benytter for å løse en oppgave

81 30156 Abakus 3A LV.indb 81

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

88

Subtrahere to tosifrete tall

MÅL: Lære subtraksjon med to tosifrete tall. 38 - 14 __ __ = 24 __

46 25 = __ 21 __ - __

38 - 14 __ __ = 24 __

46 25 = __ 21 __ - __

Ideer til forarbeid side 88: La elevene arbeide med kronestykker og tiere. Bruk Kopiark 6. Lag regnefortellinger og finn fram penger: Anea har 75 kr og kjøper en ball til 43 kr. Hvor mange penger har hun nå? Gjør mange liknende øvelser og diskuter svarene. Subtraherer elevene tierne først og så kronestykkene? Samtal om forskjellige strategier. La elevene selv velge sin strategi så sant eleven kommer fram til riktig svar. Det er likegyldig om de subtraherer tierne eller enerne først. Noen elever vil ønske å skrive slik: 1) 75 – 43 = 75 – 40 – 3

= 35 – 3 = 32 2) 75 – 43 = 70 – 40 + 5 – 3

= 30 + 2 = 32 2

3) 75 – 43 = 32 30

I alle disse eksemplene bruker eleven sin forståelse av tallenes verdi og resonnerer seg fram til riktig svar. Noen elever vil velge å skrive under hverandre, for eksempel: 75 – 43 = 32

BRUK PAP1RPENGER.

22 26 - 4 = __

21 28 - 7 = __

24 29 - 5 = __

22 34 - 12 = __

23 37 - 14 = __

21 34 - 13 = __

46 - 11 = __ 35

49 - 13 = __ 36

45 - 12 = __ 33

39 - 18 = __ 21

36 - 12 = __ 24

35 - 15 = __ 20

47 - 15 = __ 32

44 - 14 = __ 30

42 - 11 = __ 31

88

Elevene gjør i boka side 88: Oppgavene nederst på siden står i tre kolonner. Elevene kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene som står ved siden av hverandre, har samme vanskegrad. Første elev gjør første oppgave i den første kolonnen i sin bok mens de to andre følger med. Hvis de er uenige i svaret, må elevene diskutere, vise hverandre hvordan de tenker og bli enige om svaret. Elevene har i fellesskap ansvar for svarene de kommer fram til. Neste elev gjør så første oppgave i andre kolonne, og slik fortsetter arbeidet. Når gruppa har gjort alle oppgavene, har hver elev skrevet svar på oppgavene

i en av kolonnene i sin bok. Alternativt kan elevene skrive alle svarene i hver sin bok eller alle svarene i en av bøkene. Legg merke til at vi subtraherer tall under 20.

82 30156 Abakus 3A LV.indb 82

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

Amal har

Kim får

89

Amal har igjen

MÅL: Lære subtraksjon

87

25

87 -__ 25 = __ 62 __

59

13

59 -__ 13 = __ 46 __

48

20

48 -__ 20 = __ 28 __

75

24

75 -__ 24 = __ 51 __

66

23

66 -__ 23 = __ 43 __

22 49 - 27 = __

54 - 22 = 32 __

64 - 23 = 41 __

21 46 - 25 = __

33 58 - 25 = __

43 68 - 25 = __

21 48 - 27 = __

31 55 - 24 = __

48 69 - 21 = __

23 47 - 24 = __

30 59 - 29 = __

44 67 - 23 = __

23 48 - 25 = __

31 57 - 26 = __

43 65 - 22 = __

med to tosifrete tall.

Notater:

89

Elevene gjør i boka side 89: Samtal om Amal og Kim. Hva tror dere Kim får av Amal? For noen elever vil ikke strekene i tabellen passe med hvordan de ønsker å skrive regnestykket. Da kan de skrive ved siden av eller i ruteboka. Elevene kan skrive 87 – 25 = 62 eller 25 + 62 = 87. Legg merke til at elevene selv må skrive minus- eller plusstegnet. Oppgavene nederst på siden står i tre kolonner. Elevene kan samarbeide i grupper på tre. Oppgavene som står ved siden av hverandre, har samme vanskegrad. Første elev gjør første oppgave i den første kolonnen i sin bok mens de to andre følger med. Hvis de

er uenige i svaret, må elevene diskutere, vise hverandre hvordan de tenker og bli enige om svaret. Elevene har i fellesskap ansvar for svarene de kommer fram til. Neste elev gjør så første oppgave i andre kolonne, og slik fortsetter arbeidet. Når gruppa har gjort alle oppgavene, har hver elev skrevet svar på oppgavene i en av kolonnene i sin bok. Alternativt kan elevene skrive alle svarene i hver sin bok eller alle svarene i en av bøkene. Flere aktiviteter: • Læreren skriver forskjellige tall på tavla, like mange tall som det er elever i gruppa.

Læreren begynner med å si et regnestykke som passer til et av tallene på tavla. Den eleven som først vet hvilket tall som hører til regnestykket, rekker opp hånda. Eleven kommer opp og setter et kryss over tallet som er brukt. Den samme eleven lager et nytt regnestykke som passer til et av de andre tallene på tavla. Elevene rekker opp hånda, en elev kommer opp og gjør tilsvarende. Slik fortsetter det til alle tallene er brukt opp og alle elevene har vært oppe. Den siste eleven kan kanskje gi en ekstra vanskelig utfordring som gruppa kan løse sammen?

83 30156 Abakus 3A LV.indb 83

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

90

Hva samler du på?

MÅL: Lære å løse

Ane har 26 mynter.

tekstoppgaver med to tosifrete tall.

Hun får 23 av Mats. Hvor mange har hun nå? Svar:

Ideer til forarbeid sidene 90 og 91: Samtal om ting elevene samler på. Lag regnefortellinger om å få flere til samlingen eller gi bort noe fra samlingen sin.

49 mynter ____________

Amal har 64 blader. Hun får 20 av Kim. Hvor mange har hun nå? Svar:

84 blader ____________ Nora har 67 hestebilder. Hun gir bort 25. Hvor mange har hun igjen?

Elevene gjør i boka sidene 90 og 91: La elevene samarbeide. Alternativt kan elevene arbeide individuelt, men da må læreren eller noen elever lese for de lesesvake elevene. I regneringen samtaler vi om hvordan vi løste oppgavene på denne siden. Elevene forteller hverandre hvordan de tenker når de regner ut svarene. Flere aktiviteter: • Lag regnefortellingskort. Læreren klipper ut passe store kort i papp. Elevene skriver en regnefortelling.

Svar:

42 hestebilder ____________

Jonas har 58 kort. Han gir bort 17. Hvor mange har han igjen? Svar:

41 kort ____________

90

KORT 2 Brit har 88 kr. Hun gir 25 kr til Katrina. Hvor mye har Brit nå?

Eleven skriver navn på kortene og nummererer dem. Eleven lager en fasit for seg selv:

KORT 1: 71 kr KORT 2: 63 kr KORT 3: Terje har mest.

Vi samler kortene i en eske. Elevene kan gjøre hverandres oppgaver. De tar et kort fra esken, regner oppgaven i ruteboka og

Notater:

84 30156 Abakus 3A LV.indb 84

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

91

Kaja har 36 figurer. Hun gir bort 15.

MÅL: Lære å løse

Hvor mange har hun igjen? Svar:

21 figurer ____________

tekstoppgaver med to tosifrete tall.

Julie har 22 figurer. Hun får 13 av Hamid. Hvor mange har hun nå?

Pedro har 52 klistremerker.

Notater:

Han får 17 av Ane.

35 figurer Svar: ____________

Hvor mange har han nå? Svar:

69 klistremerker ____________

Kim hadde 24 klinkekuler.

Ane har 66 autografer.

Nå har han 12.

Det er 25 flere enn Amal.

Hvor mange tapte han?

Hvor mange har Amal?

Svar:

12 klinkekuler ____________

Svar:

41 autografer ____________

Nå har Hamid 30 frimerker. Han fikk 18 av Mats. Hvor mange hadde han før det? Svar:

12 frimerker ____________ 91

går til den som laget kortet for å høre om oppgaven er løst riktig. Dersom de er uenige, vil elevene kunne få en fin matematisk diskusjon før de kommer til enighet. Elevene vil etter hvert vite hvilke elever som lager enkle oppgaver og hvilke som lager vanskelige. På den måten kan elevene velge oppgaver med den vanskegrad som passer for dem. • Lag kort med svar. På kortet står det for eksempel 25 kort, 93 frimerker eller 51 elever. Elevene samarbeider i små grupper. De trekker et kort og lager en regnefortelling som passer til svaret på kortet.

• Undersøk hvor mange av elevene som samler på mynter, blader, klinkekuler osv. Lag søylediagram.

85 30156 Abakus 3A LV.indb 85

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

92

Du kan ...

MÅL: Lære addisjon med tierovergang.

Ideer til forarbeid side 92: Dette er første gang alle elevene arbeider med tierovergang over 20. Vi har lært tallkameratene til tallene under 20. Nå skal vi bruke det vi kan, og se hvordan systemet i matematikken hjelper oss slik at dette blir ganske enkelt. La elevene bruke konkretiseringsmateriell. Læreren gir oppgaven 6 + 5, deretter 16 + 5. Læreren gir oppgaven 4 + 8, deretter 14 + 8. Læreren gir mange liknende oppgaver, elevene bruker konkretiseringsmateriell og læreren skriver resultatene under hverandre slik det er gjort i boka. Spør så elevene: Hva ser du? Elevene vil undre seg sammen og hjelpe hverandre med å se systemet. Samtal om forskjellige strategier.

6+ 5 =11

7 + 6 =1 3

6+ 4 =10

17+ 6 =23

16+ 4 =20

8 + 4 =1 2

9+ 3 =12

18+ 4 =22

19+ 3 =22

Da kan du også ...

16+ 5 =21 Du kan ...

4+ 7 =11 Da kan du også ...

14+ 7 =21 7 + 7 = 14 __

5 + 8 = __ 13

8 + 7 = __ 15

9 + 6 = __ 15

24 15 + 8 = __ 23 18 + 7 = __ 25 19 + 6 = __ 25 17 + 7 = __

6 + 7 = 13 __

12 7 + 5 = __

16 8 + 8 = __

18 9 + 9 = __

23 17 + 5 = __ 22 18 + 8 = __ 26 19 + 9 = __ 28 16 + 7 = __

92

Elevene gjør i boka side 92: Tierovergang lærer vi mer om og øver mye på i Abakus 3B. Dette er bare en forsmak. Oppgaveboka: Oppgavebøkene er delt inn i Rød, Gul og Blå linje. Rød linje er for elever som trenger mer øvelse i de grunnleggende

OPPGAVEBOKA SIDENE 34–47

elementene i matematikken. Gul linje er for elever som trenger mer øvelse i oppgaver med samme vanskegrad som i fellesdelen. Blå linje er for elever som trenger mer utfordringer enn oppgavene i fellesdelen. Elevene kan i samarbeid med læreren velge sider i oppgaveboka som passer elevens nivå.

Notater:

86 30156 Abakus 3A LV.indb 86

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

93

Test deg selv 3 Ane har 25 kr. Hun bruker 11 kr. Hvor mye har hun igjen? Svar:

_____ 14 kr

20 + 30 = __ 40 - 10 = 30 __ 50 90 50 + 40 = __ 70 - 30 = 40 __ 60 20 + 80 = 100 __ 100 - 40 = __ 91 + 5 = __ 96 51 + 7 = __ 58 34 22 + 12 = __ 78 61 + 17 = __

78 - 6 = 72 __ 89 - 7 = 82 __ 66 - 21 = __ 45 78 - 18 = __ 60

9+ 7+ 4+ 9+ 6+ 12 11 13 18 16 17 -

2= 7= 8= 5= 7= 7= 6= 4= 9= 7= 8=

11 14 12 14 13 5 5 9 9 9 9

MÅL: Teste elevens kunnskaper i forhold til kapitlets målformulering.

Lag regnefortelling og finn svaret.

15 + 40 = 55 25 + 34 = 59 78 - 13 = 65

9

1KKE SÅ LETT ...

GRE1T.

LETT!

Differensiering: Rød linje sidene 94–101

Gul linje sidene 102–107

Elevene gjør i boka side 93: Elevene testes i addisjon og subtraksjon til 100 med hele tiere, med en- og tosifrete tall og en tekstoppgave. De tre siste oppgaven skriver elevene i ruteboka. Etter testen tenker elevene over hvordan de skal arbeide videre. Elev og lærer avgjør i fellesskap hva elevene velger. Hvis eleven er enig med katta i at arbeidet med kapitlet ikke var så lett, velges Rød linje. Synes eleven som musa at det gikk greit, velges Gul linje, og synes eleven som hunden at arbeidet var lett, velges Blå linje. Elevene kan gjøre alle sider, noen sider eller deler av noen av sidene

Blå linje sidene 108–119

93

på linjene, alt etter hva elevene behersker. Ut fra observasjoner av elevens aktivitet med kapitlet, arbeidet i boka og resultatene på testen, kan læreren registrere elevens kunnskaper og ferdigheter i Kopiark 18. Eleven kan fylle inn i Kopiark 13. Bruk denne vurderingen aktivt og la den få konsekvenser for videre arbeid med tilpasset opplæring. Informasjonen er nyttig til samarbeidsmøter med elevens foresatte.

• Rød linje, s. 94–101 i grunnboka og s. 34–37 i oppgaveboka • Gul linje, s. 102–107 i grunnboka og s. 38–41 i oppgaveboka • Blå linje, s. 108–119 i grunnboka og s. 42–47 i oppgaveboka

Digitale ressurser: • Lokus123 – øv mer på addisjon og subtraksjon med tosifrete tall • Lokus123 – Matemagisk, spillet Tallknuseren • Lokus123 – bruk undervisningsopplegget for interaktive tavler til oppsummering av kapitlet

87 30156 Abakus 3A LV.indb 87

06.07.10 08.35


Gr

nbok si

94 – 119

de

un

Rød linje

Differensiering

Rød linje er for elever som trenger mer øvelse. Her finner vi oppgaver på samme eller enklere nivå enn i fellesdelen. Oppgavene har ofte en annen innfallsvinkel enn i fellesdelen. Elevene som arbeider på Rød linje, vil trenge mye hjelp av lærer. De trenger å ha konkreter tilgjengelig.

Elevene har en rekke erfaringer, kunnskaper og ferdigheter. For en del elever vil lærestoffet være kjent. Hvis en elev kan mer enn de fleste, må han få bruke det.

Gul linje Gul linje er for elever som trenger mer øvelse med oppgaver på samme nivå som i fellesdelen. Elevene kan ha behov for konkretiseringsmateriell. Blå linje På Blå linje er det utfordringer utover det vi finner i fellesdelen. Der er det oppgavetyper og områder vi ikke har arbeidet med. Det er ikke forklaringer til oppgavene. Det forventes at elevene kan arbeide selvstendig. Elevene kan arbeide individuelt eller samarbeide om oppgavene.

Andre vil ha problemer med å beherske lærestoffet, men det er viktig at elevene er aktivt med, uansett nivå. Læreren må være observant og fokusere på elevene når de har noe å bidra med. Da vil det naturlig vokse fram en aksepterende holdning, og alle vil inspireres til større aktivitet. Arbeidet i elevboka må være lystbetont. Ettersom elevene har forskjellige forutsetninger for å utføre arbeidet, må læreren legge til rette for at noen elever arbeider delvis individuelt og andre samarbeider med hverandre eller med læreren. Elevene vil arbeide på en, to eller alle tre linjene. Elevene kan velge oppgaver avhengig av tema og vanskegrad. Læreren må hjelpe elevene til å være fleksible så hver elev velger oppgaver tilpasset sine kunnskaper og ferdigheter.

Notater:

88 30156 Abakus 3A LV.indb 88

06.07.10 08.35


Gr

RØD LINJE

Ida har

Hun bruker

8k

3

r

Han får

7k

r

10 k

r

9k

r

8 + ___ 6 = ___ 14 ___

9 + 5 = 14 __

18 kr –- __ 10 kr = __ 8 kr __ 18 kr –- __ 9 kr = __ 9 kr __

18 9 + 9 = __

17 8 + 9 = __

8 + 8 = 16 __

15 7 + 8 = __

16 7 + 9 = __

12 6 + 6 = ___

14 8 + 6 = ___

7 13 - 6 = ___

6 13 - 7 = __

9 14 - 5 = __

8 16 - 8 = __

12 5 + 7 = ___

12 3 + 9 = ___

4 13 - 9 = ___

9 13 - 4 = __

6 14 - 8 = __

9 16 - 7 = __

14 9 + 5 = ___

11 4 + 7 = ___

7 14 - 7 = ___

7 13 - 6 = __

7 14 - 7 = __

8 17 - 9 = __

13 7 + 6 = ___

14 7 + 7 = ___

5 14 - 9 = ___

8 13 - 5 = __

7 15 - 8 = __

9 18 - 9 = __

11 3 + 8 = ___

13 6 + 7 = ___

8 14 - 6 = ___

4 13 - 9 = __

9 15 - 6 = __

9 17 - 8 = __

94

95

1

3

3

17 kr –- __ 7 kr = __ 10 kr __

7 + ___ 7 = ___ 14 ___

9 + ___ 4 = ___ 13 ___

Hun har igjen

17 kr –- __ 8 kr = __ 9 kr __

Han har til sammen

94 – 97

Regnemåter

Regnemåter

Pedro har

nbok si

de

un

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

3 Regnemåter

Regnemåter

Nora spiser

Kaja spiser

8 + ___ 6 = ___ 14 ___ 5 MORELLER

9 MORELLER

4 DRUER

7 DRUER

96

Papa Ya har

Han gir bort

Han har igjen

15 MORELLER

6 MORELLER

15 - ___ 6 = ___ 9 ___

13 JORDBÆR

7 JORDBÆR

13 - ___ 7 = ___ 6 ___

18 DRUER

9 DRUER

18 - ___ 9 = ___ 9 ___

16 PLOMMER

8 PLOMMER

16 - ___ 8 = ___ 8 ___

20 BLÅBÆR

5 BLÅBÆR

20 - ___ 5 = ___ 15 ___

De spiser til sammen

5 + ___ 9 = ___ 14 ___ 4 + ___ 7 = ___ 11 ___

97

89 30156 Abakus 3A LV.indb 89

06.07.10 08.35


Gr

nbok si

98 – 101

de

un

Skriv tallene fra 1 til 50.

Tingene blir 10 kr dyrere. Hva koster de da?

3

2

3

4

5

6

7

8

9

10

12

13

14

15

16 17

18 19 20

22

23

24

25

26 27

28 29 30

32

33

34

35

36 37

38 39 40

42

43

44

45

46 47

48 49 50

3 43 kr 33 kr ___

68 kr 58 kr ___

77 kr 67 kr ___

Ser du sammenhengen?

6 5 + 1 = __

7 3 + 4 = __

10 2 + 8 = __

26 25 + 1 = __

27 23 + 4 = __

30 22 + 8 = __

9 4 + 5 = __

10 5 + 5 = __

10 3 + 7 = __

24 + 5 = __ 29

25 + 5 = __ 30

33 + 7 = __ 40

5-4=1

2 7 - 5 = __

3 10 - 7 = __

25 - 4 = 1

27 - 5 = __ 22

30 - 7 = __ 23

3 6 - 3 = __

2 9 - 7 = __

2 10 - 8 = __

33 36 - 3 = __

42 49 - 7 = __

32 40 - 8 = __

79 kr

Regnemåter

Regnemåter

1 11 21 31 41

89 kr ___

Tingene blir 10 kr billigere. Hva koster de da?

23 kr 33 kr ___

48 kr 58 kr ___

57 kr 67 kr ___

79 kr

69 kr ___

98

99

Skriv tallene som mangler.

3

50 52 54 56 58 60 62 64 66 68 70 72 74

77 79 81 83 85 87 89 91 93 95 97 99

35 32 + 3 = __

38 34 + 4 = __

68 66 + 2 = __

24 28 - 4 = __

32 36 - 4 = __

62 65 - 3 = __

39 35 + 4 = __

44 42 + 2 = __

79 76 + 3 = __

43 48 - 5 = __

44 47 - 3 = __

71 76 - 5 = __

46 42 + 4 = __

26 21 + 5 = __

68 64 + 4 = __

61 63 - 2 = __

54 58 - 4 = __

84 88 - 4 = __

49 46 + 3 = __

50 45 + 5 = __

88 83 + 5 = __

62 69 - 7 = __

64 69 - 5 = __

91 97 - 6 = __

43 41 + 2 = __

57 52 + 5 = __

99 95 + 4 = __

81 84 - 3 = __

72 78 - 6 = __

91 99 - 8 = __

Boka har 64 sider.

Kaja leser 31 sider.

Pedro har lest 20.

Så leser hun 8 til.

Hvor mange sider er igjen?

Hvor mye har hun lest da?

Svar:

Anes bok har 78 sider.

Amals bok har 98 sider.

Hun har lest 70.

Hvor mange flere sider enn

Hvor mange sider er igjen?

Anes bok har den?

Svar:

________ 8 sider

100

Svar:

44 sider ________

Svar:

3 Regnemåter

Regnemåter

51 53 55 57 59 61 63 65 67 69 71 73 75

76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 100

39 sider ________

________ 20 sider 101

90 30156 Abakus 3A LV.indb 90

06.07.10 08.35


Gr

GUL LINJE 3

Du har

Du kjøper for

Prinsesse Gullhår har 9 marihøner.

r

20 kr __ 70 kr - __ 40 kr = __ 30 kr

Svar:

14 marihøner _______________

6 kr

7 kr __ 36 kr - __ 13 kr = __ 23 kr

10 marihøner rømmer. Hvor mange er igjen?

20 kr

5 kr __ 90 kr - __ 25 kr = __ 65 kr

Svar:

3 Regnemåter

Regnemåter

Hvor mange har hun nå?

102 – 105

Du har igjen

20 k

Hun får 5 til.

nbok si

de

un

4 marihøner _______________

Prinsesse Sølvhår har 10 bladlus. Gullhårs marihøner spiser 2 hver. Hvor mange er igjen? Svar:

Du har

2 bladlus _______________

Du vil kjøpe

30 k

40 kr __ 70 kr - __ 40 kr = __ 30 kr

r

Prinsesse Svarthår har 8 maur. Hun får 9 til. Hvor mange har hun nå? Svar:

HVOR MANGE DYR HAR PR1NSESSENE T1L SAMMEN?

40 kr

17 maur _______________

Du mangler

50 kr

20 k r

40 kr

40 kr - __ 32 kr = __ 8 kr __ 50 kr - __ 46 kr = __ 4 kr __ 60 kr - __ 53 kr = __ 7 kr __

102

103

Kaja inviterer til klassefest. Det er 24 elever i klassen, men bare halvparten kan komme.

3

Hvor mange kommer?

_______________ 12 elever

Hvor mange pølser må Kaja kjøpe? Svar:

24 pølser _______________

JEG TROR ALLE SP1SER TO PØLSER HVER.

41 49 - 8 = __

31 38 - 7 = __

26 + 4 = 30 __

30 22 + 8 = __

50 42 + 8 = __

23 - 4 = 19 __

9 12 - 3 = __

9 16 - 7 = __

44 + 7 = 51 __

41 33 + 8 = __

48 39 + 9 = __

50 - 9 = 41 __

50 41 + 9 = __

17 24 - 7 = __

45 50 - 5 = __

34 42 - 8 = __

30 23 + 7 = __

40 48 - 8 = __

39 32 + 7 = __

22 16 + 6 = __

43 48 - 5 = __

29 36 - 7 = __

17 11 + 6 = __

3 Regnemåter

Regnemåter

Svar:

19 - 9 = 28 __

Det er 10 pølser i en pakke. Hvor mange pakker må Kaja kjøpe? Svar:

3 pakker _______________

Hvor mange pølser blir til overs? Svar:

6 pølser _______________

Kaja, Ane, Nora og Amal har 5 kuler hver. Hvor mange har de til sammen? Svar:

_______________ 20 kuler

De deler kulene i to like store hauger.

50

Hvor mange blir det i hver haug? Svar:

10 kuler _______________

35

Hvor mange blir det i hver haug? Svar:

4 kuler _______________

104

24

15 7

28

De deler kulene i fem like store hauger.

SER DU SYSTEMET?

4

8

3

5 105

91 30156 Abakus 3A LV.indb 91

06.07.10 08.35


Gr

nbok si

106 – 107

de

un

75 55 + 20 = __

66 44 + 22 = __

35 24 + 11 = __

54 + 14 = 68 __

51 3 11 + 40 = __

96 66 + 30 = __

98 88 + 10 = __

99 33 + 66 = __

14 + 52 = 66 __

27 + 41 = 68 __

32 42 - 10 = __

18 28 - 10 = __

81 91 - 10 = __

31 43 - 12 = __

68 - 46 = 22 __

55 - 23 = 32 __

68 98 - 30 = __

22 52 - 30 = __

54 84 - 30 = __

51 75 - 24 = __

6 99 - 93 = __

88 - 44 = 44 __

99 - 90 = 9

19 - 10 = 9

72 - 60 = 12 10

32 - 11 = 21

45 + 44 = 89

72 + 17 = 89

57 + 20 = 77

32 - 20 = 12

67 + 20 = 87

32 + 14 = 46

72 + 22 = 94

43 + 55 = 98

20 + 67 = 87

44 + 40 = 84

94 - 30 = 64

57 - 51 = 6

94 - 13 = 81

67 - 56 = 11

35 + 50 = 85

73 - 20 = 53

63 - 60 = 3

33 + 56 = 89

63 + 16 = 79

99 - 18 = 81

96 46

50

24 12

26 12

106

85

74 40 20

14

6

1

17

45

34 22

18

20

12 5

7

2

11

99

40 25

18

3 Regnemåter

91 71 + 20 = __

Regnemåter

84 64 + 20 = __

49 15

7

26 8

23

50 27

23

3

20

7 107

Notater:

92 30156 Abakus 3A LV.indb 92

06.07.10 08.35


Gr

BLÅ LINJE 3

3A har 23 elever.

11 er jenter.

Hvor mange er det i 3A og 3B

Hvor mange er gutter?

til sammen?

Svar:

9 gutter _________

Svar:

43 elever _________

Svar:

3B fikk 45 poeng.

____ 9 m

Hvor mye manglet Pedro for å slå lengst?

Hvor mye vant 3A med? Svar:

3

Hvor mye kortere slo Amal enn Pedro?

3A fikk 53 poeng.

108 – 111

Regnemåter

Regnemåter

3B har 20 elever.

RESULTAT AMAL 19 m NORA 39 m PEDRO 28 m MATS 37 m

nbok si

de

un

Svar:

8 poeng _________

11 m ____

Nora slo 14 m lengre enn Kim. Hvor langt slo Kim? Svar:

LAG EGNE OPPGAVER.

25 m ____

12

HOPP ETTER MEG!

+8

+7

+ 10

–8

–9

–8

–10

+7 20

– 20

–5

+ 14

+9

27

34

42

START

52

61

75

100

MÅL

START

95

85

65

57

49

MÅL

108

3

40 109

Hun bruker Hun har igjen

13 kr

5 kr

8 kr ____

34 kr

8 kr

26 kr ____

42 kr

7 kr

35 kr ____

55 kr

9 kr

46 kr ____

3 Regnemåter

Regnemåter

Nora har

Mamma har

Skriv priser på prislappene. Lag en oppgave om hva Nora kjøper.

__________________ __________________ __________________

Hun gir bort

Du skriver

16 kr

6 kr

16 kr -__ 6 kr = __ 10 kr __

26 kr

8 kr

26 kr -__ 8 kr = __ 18 kr __

56 kr

7 kr

56 kr -__ 7 kr = __ 49 kr __

46 kr

9 kr

46 kr -__ 9 kr = __ 37 kr __

8 14 - 6 = __

27 34 - 6 - 1 = __

58 64 - 6 = __

8 16 - 8 = __

29 36 - 7 = __

59 66 - 7 = __

7 15 - 8 = __

37 45 - 4 - 4 = __

56 65 - 9 = __

9 16 - 7 = __

28 36 - 8 = __

58 66 - 8 = __

16 23 - 7 = __

37 43 - 2 - 4 = __

66 73 - 7 = __

7 16 - 9 = __

37 46 - 9 = __

67 76 - 9 = __

13 22 - 9 = __

43 52 - 7 - 2 = __

74 82 - 8 = __

8 26 - 18 = __

18 46 - 28 = __

39 86 - 47 = __

19 35 - 16 = __

38 55 - 3 - 14 = __

26 95 - 69 = __

9 36 - 27 = __

29 56 - 27 = __

37 96 - 59 = __

110

111

93 30156 Abakus 3A LV.indb 93

06.07.10 08.35


Gr

nbok si

112 â&#x20AC;&#x201C; 113

de

un

Kaja har

3

Hun bruker

Hun har igjen

9 kr

17 kr - __ 9 kr = __ 8 kr __

27 kr

8 kr

27 kr - __ 8 kr = __ 19 kr __

48 kr

9 kr

48 kr - __ 9 kr = __ 39 kr __

67 kr

8 kr

67 kr - __ 8 kr = __ 59 kr __

33 93 - 60 = __

36 = 56 - 20 __

55 25 + 30 = __

57 87 - 30 = __

74 = 84 - 10 __

84 44 + 40 = __

38 78 - 40 = __

14 = 44 - 30 __

172 + 20 = 192 __

159 - 40 = 119 __ 516 __ = 576 - 60

253 + 30 = 283 __

465 - 30 = 435 __ 939 __ = 999 - 60

3 RegnemĂĽter

RegnemĂĽter

17 kr

82 62 + 20 = __

3A har 20 elever. 3B har 23 elever. 3C har 24 elever. Hvor mange er det til sammen?

8 17 - 9 = __

9 = 37 28 + __

9 = 96 87 + __

9 17 - 8 = __

7 = 45 38 + __

7 = 85 78 + __

9 18 - 9 = __

9 = 56 47 + __

9 = 65 56 + __

Hvor mange er jenter?

9 27 - 18 = __

19 = 57 38 + __

19 = 98 79 + __

Svar:

9 28 - 19 = __

28 = 55 27 + __

19 = 86 67 + __

Svar:

67 elever ________

32 elever er gutter.

112

35 jenter ________

113

Notater:

94 30156 Abakus 3A LV.indb 94

06.07.10 08.35


Gr 75 40 + 45 = 10 + __

46 20 + 76 = 50 + __

Kajas mamma er 36 år.

62 3 50 + 32 = 20 + __

69 60 + 19 = 10 + __

Hvor gammel er han?

nbok si

114 – 117

de

un

Morfar er dobbelt så gammel.

3

________ 72 år

Regnemåter

Regnemåter

Svar:

44 20 + 64 = 40 + __

58 30 + 48 = 20 + __

73 10 + 83 = 20 + __

72 90 + 12 = 30 + __

Kaja tar 13 bilder.

61 70 + 21 = 30 + __

87 60 + 37 = 10 + __

Hvor mange hadde hun fra før?

Da er det 31 bilder i kameraet.

Svar:

18 bilder ________

Elgkalven veier 65 kg. Elgkua veier 227 kg. Hva veier de til sammen?

27 20 + 70 - __

= 63

10 + 30 + 44 __

= 84

22 20 + 50 + __

= 92

20 + 60 - 46 __

= 34

22 60 + 20 - __

= 58

30 + 30 + 40 __

= 100

25 60 + 10 + __

= 95

40 + 50 - 23 __

= 67

Svar:

292 kg ____

En nyfødt elg veier 12 kg. Hvor mange kilo mer veier elgkalven: elgkua:

53 kg. ____

215 kg. ____

114

115

Adder tallene begge veier. HV1LKE TALL MANGLER?

3

62 98 - 15 - 21 = __

68 34 + 21 + 13 = __

30 65 - 22 - 13 = __

99 62 + 15 + 22 = __

23 79 - 34 - 22 = __

53 + 23 + 24 = 100 __

0 39 - 23 - 16 = __

3 Regnemåter

Regnemåter

49 12 + 26 + 11 = __

10

2

9

21

23

4

24 51

62

7

13 82

38

5

35 78

81 72 + 9 = __

72 = 65 + 7 __

39 64 - 25 = __

18

5

16 39

10 19 39 68

61 56 + 5 = __

83 = 91 - 8 __

5 33 - 28 = __

71 28 98

92 85 + 7 = __

77 = 86 - 9 __

37 51 - 14 = __

74 68 + 6 = __

82 = 73 + 9 __

9 46 - 37 = __

90 14 38

22 38 18 78

24 40 36 100

49 54 - 5 = __

61 = 35 + 26 __

29 78 - 49 = __

20 16 20 56

36 44 12 92

55 63 - 8 = __

42 = 28 + 14 __

77 59 + 18 = __

37 10 13 60

5

66 72 - 6 = __

__ 72 = 47 + 25

51 16 + 35 = __

79 64 51

65 99 89

91 - 7 = __ 84

__ 79 = 64 + 15

29 67 - 38 = __

116

15 41 61

117

95 30156 Abakus 3A LV.indb 95

06.07.10 08.35


Gr

nbok si

118 – 119

de

un

Hva heter de hemmelige kjærestene?

3

Regn ut og løs rebusen.

S T I N A

S T E I N

N Å

1

2

6

11

1

1

5 = 28 23 + __

3

4

5

7

8 9

9

10

12

13

14

7 = 84 91 - __

15

H A R

2

3

4

5

D U

V Æ R T

6

8

7

9

10

F L I N K

13 = R

12

15 = Æ

0=I 2

3

4

2 = 22 20 + __ 3 = 69 72 - __ 2 = 31 29 + __

10

11

12

8 = 58 66 - __

1=B

4 = 38 34 + __

3=T

3 = 40 37 + __

13

14

15

16

26 = U

2=E 4=S

62 27 + 35 = __

10

13 39 - 26 = __

2

64 46 + 18 = __

11

77 59 + 18 = __

58 = L

53 - __ 6 = 47

13

81 - __ 2 = 79

8=A

3

46 100 - 54 = __

12

74 100 - 26 = __

64 = Å

83 34 + 49 = __

13

58 25 + 33 = __

9=U

36 + __ 4 = 40

14

37 + __ 0 = 37

4

7

30 + __ 3 = 33

15

36 + __ 7 = 43

5

13 41 - 28 = __

14

55 18 + 37 = __

8

32 + __ 0 = 32

6

16 + 22 = __ 38

15

98 - 36 = __ 62

7

17 + 9 = __ 26

16

37 + 47 = __ 84

8

29 + 71 = 100 __

9

32 - 17 = __ 15

6

46 = H 55 = I

7=N 5

38 = D

1

5=P 6=R

3

11

Regnemåter

Regnemåter

P E T E R

62 = N 74 = F 77 = T 83 = A 84 = K

LAG REBUS.

16 Lag regnestykker til navnet.

17 18

BER 1 T

19

16

20

17

18

19

20

118

__ __ __ __ __

__ = __ __ = __ __ = __ __ = __ __ = __

13

100 = V

119

Notater:

96 30156 Abakus 3A LV.indb 96

06.07.10 08.35


4 GEOMETRI Læringsmål: Den grønne rammen på introduksjonssidene til kapitlene forteller hva elevene skal lære i kapitlet. Snakk med elevene om målet for kapitlet før de begynner.

• Samtal med elevene etter arbeidet med kapitlet. Bla gjerne i boka, samtal om det vi har arbeidet med både i boka og ellers, og diskuter om noe var vanskelig, lett, morsomt eller slitsomt.

Her skal du lære • å sammenlikne to- og tredimensjonale figurer

Finn ut om eleven i arbeidet med kapitlet kan • sortere todimensjonale figurer etter antall Vurdering: hjørner Det er viktig med refleksjon rundt det vi jobber • sortere tredimensjonale figurer etter antall med, både før, underveis og etter arbeidet. Det hjørner kaller vi vurdering i Abakus. • sortere to- og tredimensjonale figurer etter • Samtal med elevene om hva de skal lære antall sider i kapitlet før arbeidet begynner. Se på • telle kanter og hjørner på todimensjonale læringsmålene i den grønne rammen og snakk figurer sammen om innledningstegningen til kapitlet. • finne ting med prismeform • Samtal med elevene underveis i arbeidet med • finne ting med kuleform kapitlet. Undersøk og observer hvordan og • finne ting med sylinderform hva elevene lærer. Læreren må passe på at alle • se likhetene og forskjellene mellom prisme-, elevene forstår, og at undervisningen fungerer. kule- og sylinderform Det er viktig at læreren ved behov justerer undervisningen etter vurderingen.

På www.lokus123.no ligger det ressurser tilpasset interaktiv tavle til hvert kapittel i Abakus 1.–4. trinn. Finn fram til filen som hører til dette kapitlet. Denne filen er tenkt som et eksempel på undervisningsopplegg til dette kapitlet og tar for seg målene i kapitlet. Denne filen kan brukes både som en innledning og i repetisjon av kapitlet. Tilpass gjerne filen til elevenes behov eller bruk den som den er. Sidene kan lett redigeres ved å låse opp objektene og gjøre de ønskede endringene. Sidene gjenspeiler det elevene arbeider med i elevboka, slik at de vil kjenne igjen figurene, elementene og oppgavetypene.

kan engasjere og begeistre mange elever som ellers ikke er så aktive i matematikkøktene. Arbeidet på den interaktive tavla kan organiseres på mange forskjellige måter. Den kan brukes i hele gruppa styrt av læreren, i smågrupper, i stasjonsundervisning eller ved at elevene arbeider individuelt. Det første arket i filen gir læreren mer informasjon. Hver oppgave forklares fortløpende. Det er viktig å stoppe opp, undre seg, diskutere og samarbeide underveis. Både nettstedet til Abakus og Matemagisk på www.lokus123.no er godt egnet til å arbeide med på interaktive tavler.

La elevene få bruke og bli kjent med tavla ved å trykke, flytte og skrive. Den interaktive tavla

97 30156 Abakus 3A LV.indb 97

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

120

4 GEOMETRI

MÅL: Sortere geometriske figurer etter forskjellige egenskaper.

Her skal du lære • å sammenlikne to- og tredimensjonale figurer

Elevene gjør i boka sidene 120 og 121: De to første sidene i hvert kapittel introduserer et emne gjennom praktiske oppgaver. Intensjonen er at alle elever kan delta og samarbeide om disse sidene. Her skal gruppene arbeide med forskjellige to- og tredimensjonale figurer og sortere dem. Først kan læreren styre hva gruppene skal sortere etter. Samtal om hvorfor noen av figurene skal stå på flere lister. Er det noen figurer som skal stå på alle tre listene? Etterpå kan gruppene selv velge hvilke egenskaper de vil sortere etter. Skriv listene i ruteboka. Flere aktiviteter: • Øv sortering med ting på skolen, i gymsalen, i skolegården eller i skogen. • Øv på sortering med logiske brikker. Sitt i en ring på gulvet. Hvis alle skal få mulighet til å delta, bør det ikke være flere enn ti elever rundt hvert sett av brikker. Læreren gir oppgaver i sortering: Legg alle de store for seg. Legg alle de blå for seg.

120

Benytt til å begynne med bare en egenskap i hver oppgave. Læreren gir i oppgave å lage to mengder. Legg alle de store brikkene der og de små her. Etter hvert kombinerer vi flere egenskaper. Legg de store og blå brikkene der og de tykke og røde her. Da vil noen brikker høre til i begge mengdene. La elevene legge brikkene i mengder og diskutere løsninger. Brikkene kan beskrives med fire egenskaper. Finn en brikke som er trekantet, tykk, gul og stor.

• Bruk logiske brikker og arbeid i grupper. En elev får bind for øynene. Eleven trekker en brikke og beskriver brikken. Tre egenskaper kan eleven føle (for eksempel trekantet, tykk og stor), men fargen må eleven gjette. Hvis alle egenskapene er riktige, får eleven beholde brikken. Ellers må brikken legges tilbake. Den som har flest brikker til slutt, har vunnet. Siden fargen skal gjettes, er det ikke sikkert at den eleven som behersker de «følbare» begrepene, vinner konkurransen.

98 30156 Abakus 3A LV.indb 98

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

121 JEG SAMLER JEG SAMLER BLÅ F1GURER.

TRED1MENSJONALE F1GURER.

JEG SAMLER KVADRATENE.

Notater:

Bruk figurer og finn flere måter å sortere dem på. Diskuter hva dere sorterer etter.

BLÅ

TRE HJØRNER

RUNDE

to sirkler

fem trekanter

to sirkler

tre trekanter

Lag lister.

tre kuler

14

Hvor mange figurer er det i hver liste? Hvorfor står noen figurer på flere lister? 121

• Læreren legger en logisk brikke på gulvet. Neste elev i ringen legger en brikke som har minst en egenskap til felles med lærerens brikke. Eleven sier hvilken egenskap som er felles. Neste elev gjør likedan, og vi lager en slange av brikker der de brikkene som ligger ved siden av hverandre, har minst en egenskap felles. Hvis en elev ikke har noen brikker som passer, mister eleven sin tur. Hvem blir først kvitt sine brikker? Hvor mange brikker har vi andre igjen?

Viktige matematiske begreper: • todimensjonale figurer • tredimensjonale figurer

Digitale ressurser: • Lokus123 – undervisningsopplegg til bruk på interaktiv tavle

99 30156 Abakus 3A LV.indb 99

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

122

Tell kanter og hjørner

MÅL: Lære å telle kanter og hjørner.

__ 4 kanter

3 kanter __

__ 4 hjørner

3 hjørner __

Ideer til forarbeid side 122: Arbeid med logiske brikker. Tell kanter og hjørner. Gå på jakt etter ting som har tre, fire, fem og seks hjørner. Øv spesielt på femkant og sekskant. Har en figur alltid samme antall hjørner og kanter?

__ 4 kanter

4 hjørner __

5 kanter __ 5 hjørner __

Elevene gjør i boka side 122: Pass på at alle elever vet hva et hjørne og en kant er, før de arbeider individuelt i boka.

6 kanter __ 6 hjørner __

Flere aktiviteter: • Bruk logiske brikker og arbeid i grupper. En elev får bind for øynene. Eleven trekker en brikke og beskriver brikken. Tre egenskaper kan eleven føle (for eksempel trekantet, tykk og stor), men fargen må eleven gjette. Hvis alle egenskapene er riktige, får eleven beholde brikken. Ellers må brikken legges tilbake. Den som har flest brikker til slutt, har vunnet.

SKR1V NAVN PÅ F1GURENE.

122

Siden fargen skal gjettes, er det ikke sikkert at den eleven som behersker de «følbare» begrepene, vinner konkurransen.

Notater:

100 30156 Abakus 3A LV.indb 100

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

123

Sett sammen figurer Sett sammen fire firkanter.

MÅL: Lære å sette sammen

Hva får du? Svar:

geometriske figurer.

____________ ER DET FLERE MÅTER?

Notater:

Sett sammen tre trekanter. Hva får du? Svar:

____________ KAN DERE

Hva kan bli en femkant? Svar:

SETTE SAMMEN EN ÅTTEKANT?

____________

Hva kan bli en sekskant? Svar:

____________ 123

Ideer til forarbeid side 123: Bruk logiske brikker. Sett sammen to og tre brikker. Hva slags geometriske figurer kan elevene lage? La elevene finne forskjellige figurer og vise figurene til hverandre.

Femkant og sekskant kan lages med fem og seks likesidete trekanter. Kan elevene finne andre måter? I regneringen samtaler vi om løsningene. Har noen laget en åttekant? La elevene beskrive og vise hverandre figurene de har laget.

de figurene og undersøker om de er like.

Elevene gjør i boka side 123: I den første oppgaven kan elevene lage et stort kvadrat av kvadratene, men det går også an å lage flere andre figurer, for eksempel et rektangel. I den andre oppgaven kan elevene lage en firkant hvis de setter sidene til trekantene kant-ikant.

Flere aktiviteter: • To og to elever sitter sammen, rygg mot rygg. Begge har en haug med logiske brikker hver. Den ene lager en enkel figur med sine brikker, uten at den andre eleven ser den. Eleven beskriver hvordan figuren ser ut, og makkeren lager en lik figur. Etterpå sammenlikner

Viktige matematiske begreper: • • • • • •

trekant firkant femkant sekskant sjukant åttekant

101 30156 Abakus 3A LV.indb 101

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

124 MÅL: Lære mangekanter.

Tegn figurer Tegn en figur med et hjørne mer.

Elevene gjør i boka side 124: Samtal om figurene. I øverste linje er det figurer med tre, fire og fem hjørner. Elevene skal tegne en figur som har et hjørne mer. I de neste to linjene skal elevene tegne et hjørne mindre. Samtal om og tell hjørner på femkanten og sekskanten så elevene ser at det er femkant og sekskant, selv om de har en uvant form.

Tegn en figur med et hjørne mindre.

Flere aktiviteter: • Elevene lager liknende oppgaver som på side 124 på ark. Elevene bytter ark og løser hverandres oppgaver. Når en elev har løst oppgaven, leverer han arket tilbake til den som har laget oppgaven. Dersom elevene er uenige om løsningen, må de diskutere. Elevene tvinges til å sette ord på matematikken, reflektere over egen og den andres løsning og bli enige om en felles løsning.

124

• Elevene klipper en figur med seks hjørner. Alle viser fram sine figurer. Så klipper eleven figuren sin så den får fem hjørner. Slik kan aktiviteten fortsette til eleven har en figur med tre hjørner.

Notater:

102 30156 Abakus 3A LV.indb 102

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

125

Prismer

MÅL: Lære prisme.

Akvariet har AKVAR1ET HAR

__ 4 sider

PR1SMEFORM.

8 hjørner __

Notater:

12 kanter __

15

Tell sider, kanter og hjørner på esker med prismeform. Skriv hva som er likt for alle eskene. Mål kantene og skriv lengdene.

125

Elevene gjør i boka side 125: La elevene diskutere hvilket prisme som er det største og hvilket som er det minste. Er alle kantene lengre på et prisme enn et annet, er det lett å avgjøre. Men det er ikke alltid like lett. La elevene diskutere. De vil finne mange mulige måter å avgjøre det på. Oppgaven nederst på siden skriver elevene i ruteboka. Flere aktiviteter: • Hva kaller vi et prisme der alle kantene er like lange? Hva kaller vi et prisme der alle sidene er like store? Hvor finner du slike prismer?

Viktige matematiske begreper: • prisme

103 30156 Abakus 3A LV.indb 103

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

126 MÅL: Lære kule og sylinder.

Kuler og sylindre Kulen har

__ 1 sider

0 hjørner __ Elevene gjør i boka side 126: Vi vil kanskje si at ballen verken har sider, hjørner eller kanter? Eller har den en side/flate? Kan vi si at sylinderen har tre sider og to kanter? Diskuter med elevene. Det viktige er at elevene diskuterer, beskriver og kjenner formene.

0 kanter __ Sylinderen har

BALLEN HAR KULEFORM.

__ 3 sider

0 hjørner __ 2 kanter __ Finn ting med prisme-, kule- eller sylinderform. Samarbeid og skriv liste.

PR1SME

KULE

SYL1NDER

kritteske

globus

glass

126

Notater:

104 30156 Abakus 3A LV.indb 104

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

127

Sammenlikn figurene

MÅL: Sammenlikne kule-,

Se på ballen og esken. Hva er likt?

sylinder- og prismeform.

____________ _______________

Svar:

Hva er forskjellig?

____________ _______________

Svar:

Notater: Se på glasset og ballen. Hva er likt?

____________ _______________

Svar:

Hva er forskjellig?

____________ _______________

Svar:

Se på prismet og sylinderen. Hva er likt?

____________ _______________

Svar:

Hva er forskjellig?

____________ _______________

Svar:

127

Ideer til forarbeid side 127:

Flere aktiviteter:

Finn en ball, en eske og et glass som har noen like mål, som eksemplet i boka. La elevene prøve å putte ballen i glasset og i esken. Kan de putte glasset i esken eller omvendt? La elevene beskrive hva de ser. Hva er likt med formene? Hva er forskjellig? Er det forskjell på bredde, høyde, form, antall sider, hjørner og kanter?

• Elevene samarbeider i små grupper. De får fire kort hver. På hvert av kortene tegner elevene en geometrisk figur. Kortene legges i en bunke. De trekker et og et kort og legger det med bildet opp på bordet. Den som sier hva figuren heter først, vinner kortet. Eleven med flest kort har vunnet. • Nå kan det passe å arbeide med sidene 156 og 157 i Abamiks.

Elevene gjør i boka side 127: Elevene beskriver likheter og forskjeller. Hvis elevene ikke får plass på svarstrekene, kan de fortsette å skrive under strekene.

Viktige matematiske begreper: • kule • sylinder • prisme

105 30156 Abakus 3A LV.indb 105

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

128

Korthus HUSET MÅ HA GULV

MÅL: Lære om sideflater i prismer.

OG TAK! HUSET HAR F1RE VEGGER.

Ideer til forarbeid side 128: Lag hus med spillkort, andre pappbiter eller brikker. Utfordre elevene på å lage hus med en etasje, men med flere rom. Utfordre dem også på å lage ett rom, men flere etasjer.

Hvor mange kort trengs til korthuset? Svar:

8 kort _________ HVOR MANGE KORT

Elevene gjør i boka side 128: Les snakkeboblene så elevene vet at de skal regne med både gulv og tak. Elevene beskriver erfaringene fra korthusbyggingen. Oppgaveboka: Oppgavebøkene er delt inn i Rød, Gul og Blå linje. Rød linje er for elever som trenger mer øvelse i de grunnleggende elementene i matematikken. Gul linje er for elever som trenger mer øvelse i oppgaver med samme vanskegrad som i fellesdelen. Blå linje er for elever som trenger mer utfordringer enn oppgavene i fellesdelen. Elevene kan i samarbeid med læreren velge sider i

Hva slags form har huset? Svar:

TRENGS T1L TRE OG F1RE ETASJER?

prisme _________

Hvor mange kort trengs til to etasjer? Svar:

_________ 14 kort

Samarbeid og lag korthus. 128

OPPGAVEBOKA SIDENE 48–53

oppgaveboka som passer elevens nivå.

Notater:

106 30156 Abakus 3A LV.indb 106

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

129

Test deg selv 4 Tegn en trekant.

Tegn et rektangel.

Den har

Det har

___ 3 hjørner

___ 4 hjørner

3 kanter ___

4 kanter ___

Tegn en sirkel.

Tegn et prisme.

Den har

Det har

0 hjørner ___

8 hjørner ___

1 kanter ___

12 kanter ___

MÅL: Teste elevens kunnskaper i forhold til kapitlets målformulering.

6 sider ___ Hvilken form har tingene?

kule ______

sylinder ______

1KKE SÅ LETT ...

Rød linje sidene 130–131

prisme ______ GRE1T.

Gul linje sidene 132–133

Elevene gjør i boka side 129: Elevene testes i sammenlikning av geometriske figurer og kjennskap til formene kule, sylinder og prisme. Etter testen tenker elevene over hvordan de skal arbeide videre. Elev og lærer avgjør i fellesskap hva elevene velger. Hvis eleven er enig med katta i at arbeidet med kapitlet ikke var så lett, velges Rød linje. Synes eleven som musa at det gikk greit, velges Gul linje, og synes eleven som hunden at arbeidet var lett, velges Blå linje. Elevene kan gjøre alle sider, noen sider eller deler av noen av sidene på linjene, alt etter hva elevene behersker.

LETT!

Blå linje sidene 134–135

129

Ut fra observasjoner av elevens aktivitet med kapitlet, arbeidet i boka og resultatene på testen, kan læreren registrere elevens kunnskaper og ferdigheter i Kopiark 19. Eleven kan fylle inn i Kopiark 14. Bruk denne vurderingen aktivt og la den få konsekvenser for videre arbeid med tilpasset opplæring. Informasjonen er nyttig til samarbeidsmøter med elevens foresatte.

Differensiering: • Rød linje, s. 130–131 i grunnboka og s. 48–49 i oppgaveboka • Gul linje, s. 132–133 i grunnboka og s. 50–51 i oppgaveboka • Blå linje, s. 134–135 i grunnboka og s. 52–53 i oppgaveboka

Digitale ressurser: • Lokus123 – øv mer på to- og tredimensjonale figurer • Lokus123 – bruk undervisningsopplegget for interaktive tavler til oppsummering av kapitlet

107 30156 Abakus 3A LV.indb 107

06.07.10 08.35


Gr

nbok si

130 – 135

de

un

Rød linje

Differensiering

Rød linje er for elever som trenger mer øvelse. Her finner vi oppgaver på samme eller enklere nivå enn i fellesdelen. Oppgavene har ofte en annen innfallsvinkel enn i fellesdelen. Elevene som arbeider på Rød linje, vil trenge mye hjelp av lærer. De trenger å ha konkreter tilgjengelig.

Elevene har en rekke erfaringer, kunnskaper og ferdigheter. For en del elever vil lærestoffet være kjent. Hvis en elev kan mer enn de fleste, må han få bruke det.

Gul linje Gul linje er for elever som trenger mer øvelse med oppgaver på samme nivå som i fellesdelen. Elevene kan ha behov for konkretiseringsmateriell. Blå linje På Blå linje er det utfordringer utover det vi finner i fellesdelen. Der er det oppgavetyper og områder vi ikke har arbeidet med. Det er ikke forklaringer til oppgavene. Det forventes at elevene kan arbeide selvstendig. Elevene kan arbeide individuelt eller samarbeide om oppgavene.

Andre vil ha problemer med å beherske lærestoffet, men det er viktig at elevene er aktivt med, uansett nivå. Læreren må være observant og fokusere på elevene når de har noe å bidra med. Da vil det naturlig vokse fram en aksepterende holdning, og alle vil inspireres til større aktivitet. Arbeidet i elevboka må være lystbetont. Ettersom elevene har forskjellige forutsetninger for å utføre arbeidet, må læreren legge til rette for at noen elever arbeider delvis individuelt og andre samarbeider med hverandre eller med læreren. Elevene vil arbeide på en, to eller alle tre linjene. Elevene kan velge oppgaver avhengig av tema og vanskegrad. Læreren må hjelpe elevene til å være fleksible så hver elev velger oppgaver tilpasset sine kunnskaper og ferdigheter.

Notater:

108 30156 Abakus 3A LV.indb 108

06.07.10 08.35


Gr

RØD LINJE 4

SETT STREK T1L RAMMEN SOM PASSER.

Tegn et kvadrat.

nbok si

130 – 133

de

un

4 Geometri

Geometri

Del det i to like trekanter. Sett X på et hjørne. Farg en kant rød. Farg en side blå.

Tegn et rektangel. Del det i to like trekanter.

Tegn en femkant. Del den i trekanter. Er trekantene like? Svar:

____

Tegn en sekskant.

__ 8 hjørner

__ 0 hjørner

__ 0 hjørner

__ 8 hjørner

__ 12 kanter

__ 0 kanter

__ 2 kanter

__ 12 kanter

__ 6 sider

__ 1 sider

__ 3 sider

__ 6 sider

Del den i trekanter. Er trekantene like? Svar:

____

130

131

GUL LINJE 4

Tegn figurene brettet ut.

4

Bruk figurene og tegn nye figurer.

Geometri

Geometri

Tegn rektangel.

Tegn kvadrat.

Tegn kvadrat.

Tegn trekant.

Tegn sekskant.

132

133

109 30156 Abakus 3A LV.indb 109

06.07.10 08.35


Gr

nbok si

134 â&#x20AC;&#x201C; 135

de

un

BLĂ&#x2026; LINJE

Figurer som har tre dimensjoner, kalles tredimensjonale. Skriv og tegn de tredimensjonale figurene du vet om:

4

4 Geometri

Geometri

Figurer som har to dimensjoner, kalles todimensjonale. Skriv og tegn de todimensjonale figurene du vet om:

134

135

Notater:

110 30156 Abakus 3A LV.indb 110

06.07.10 08.35


5 BEHANDLING AV DATA Læringsmål: Den grønne rammen på introduksjonssidene til kapitlene forteller hva elevene skal lære i kapitlet. Snakk med elevene om målene for kapitlet før de begynner. Her skal du lære • å gjøre undersøkelser • mer om søylediagram Vurdering: Det er viktig med refleksjon rundt det vi jobber med, både før, underveis og etter arbeidet. Det kaller vi vurdering i Abakus. • Samtal med elevene om hva de skal lære i kapitlet før arbeidet begynner. Se på læringsmålene i den grønne rammen og snakk sammen om innledningstegningen til kapitlet. • Samtal med elevene underveis i arbeidet med kapitlet. Undersøk og observer hvordan og hva elevene lærer. Læreren må passe på at alle elevene forstår, og at undervisningen fungerer. Det er viktig at læreren ved behov justerer undervisningen etter vurderingen.

På www.lokus123.no ligger det ressurser tilpasset interaktiv tavle til hvert kapittel i Abakus 1.–4. trinn. Finn fram til filen som hører til dette kapitlet. Denne filen er tenkt som et eksempel på undervisningsopplegg til dette kapitlet og tar for seg målene i kapitlet. Denne filen kan brukes både som en innledning og i repetisjon av kapitlet. Tilpass gjerne filen til elevenes behov eller bruk den som den er. Sidene kan lett redigeres ved å låse opp objektene og gjøre de ønskede endringene. Sidene gjenspeiler det elevene arbeider med i elevboka, slik at de vil kjenne igjen figurene, elementene og oppgavetypene.

• Samtal med elevene etter arbeidet med kapitlet. Bla gjerne i boka, samtal om det vi har arbeidet med både i boka og ellers, og diskuter om noe var vanskelig, lett, morsomt eller slitsomt. Finn ut om eleven i arbeidet med kapitlet kan • samle inn data • systematisere resultatene i en tabell • tegne søylediagram • tolke et søylediagram

kan engasjere og begeistre mange elever som ellers ikke er så aktive i matematikkøktene. Arbeidet på den interaktive tavla kan organiseres på mange forskjellige måter. Den kan brukes i hele gruppa styrt av læreren, i smågrupper, i stasjonsundervisning eller ved at elevene arbeider individuelt. Det første arket i filen gir læreren mer informasjon. Hver oppgave forklares fortløpende. Det er viktig å stoppe opp, undre seg, diskutere og samarbeide underveis. Både nettstedet til Abakus og Matemagisk på www.lokus123.no er godt egnet til å arbeide med på interaktive tavler.

La elevene få bruke og bli kjent med tavla ved å trykke, flytte og skrive. Den interaktive tavla

111 30156 Abakus 3A LV.indb 111

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

136

5 BEHANDLING AV DATA

MÅL: Lære å gjøre undersøkelse, lage tabell og tegne søylediagram.

Her skal du lære • å gjøre undersøkelser • mer om søylediagram HVA S AMLER VI PÅ? MYNTER IIII II KL1STR EMERK ER IIII F1GURE R IIII III FR1MER KER I KORT III BLADE R II

Elevene gjør i boka sidene 136 og 137: De to første sidene i hvert kapittel introduserer et emne gjennom praktiske oppgaver. Intensjonen er at alle elever kan delta og samarbeide om disse sidene.

LL

A ANT

VER

ELE

SAMARBE1D.

MY K NTE F L1S FR1M1GUR TREM R ERK ERK ER BLAKORT ER ER DE R

Se på tegningen og samtal om hva elevene gjør. Gruppevis skal elevene gjøre søylediagrammet ferdig og svare på spørsmålene øverst på side 137. La elevene samarbeide, men skrive i hver sin bok. Slik får elevene mer øvelse i det de skal lære. Samtal om hvilke ting det er mest vanlig å samle på der dere bor. Skriv gjerne en liste på tavla slik at gruppene kan skrive lista. Da blir det lettere for elevene å gjennomføre undersøkelsen. Elevene kan gjøre undersøkelsen i forskjellige grupper. En gruppe elever kan spørre eldre elever, en spørre

136

yngre elever mens en tredje gruppe kan spørre lærere eller SFO-ansatte. Da blir det mer interessant å sammenlikne etterpå.

Flere aktiviteter: • Gjør andre undersøkelser om ting elevene er opptatt av, lag tabell med tellestreker og tegn søylediagram.

La elevene tegne søylediagrammene på store ark som henges på veggen.

Notater:

112 30156 Abakus 3A LV.indb 112

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

Tegn søylediagrammet ferdig. Hva samler flest på? Svar:

figurer __________

9

137

Antall

8 7 6 5 4

Hva samler færrest på? Svar:

frimerker __________

Tre elever samler på to ting. Hvor mange elever ble spurt? Svar:

3 2

Notater:

1 BL K AD ORT ER

22 elever __________

FR M F1 KL G YN 1M 1S UR TE TR ER ER R EM KE E R RK ER

DERE SAMLER S1KKERT PÅ ANDRE T1NG.

Gjør undersøkelsen. Lag tabell med tellestreker. Tegn søylediagram. Skriv hva dere fant ut.

137

Viktige matematiske begreper: • tellestrek • tabell • søylediagram

Digitale ressurser: • Lokus123 – undervisningsopplegg til bruk på interaktiv tavle

113 30156 Abakus 3A LV.indb 113

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

138 MÅL: Lære å tolke søylediagram.

Hvilket dyr liker du best? Antall

9 8 7 6 5 4

Elevene gjør i boka side 138:

3

Samtal om søylediagrammet før elevene svarer på spørsmålene.

1 Marsvin

Hamster

Hest

Mus

Kanin

Katt

Hund

2

Flere aktiviteter: Hvor mange likte kanin best?

• Gjør liknende undersøkelse gruppevis, lag tabell med tellestreker og tegn søylediagram. • La elevene lete etter tabeller og søylediagrammer i aviser, magasiner eller på internett. Gruppevis blir de enige om å fordype seg i et av temaene. Gruppa lager minst fem spørsmål knyttet til tabellen eller søylediagrammet. Gruppene bytter søylediagrammer og svarer på hverandres spørsmål.

Svar:

________ 3

Hvor mange likte mus best? Svar:

1 ________

Hvilket dyr likte flest best? Svar:

hund ________

138

Notater:

114 30156 Abakus 3A LV.indb 114

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

139

Pilkast Hvor mange poeng får hver?

MÅL: Lære å lage søylediagram.

2

5

Kaja

10

5

2

____ 37

45

2

5

Kim

10

5

2

2

____ 40

5

10

Ane

5

2

____ 45

2

5

10

Pedro

5

2

____ 32

Notater:

Poeng

40 35 30 25 20 15 10 5 Kaja

Kim

Ane

Pedro

Tegn søylediagrammet ferdig. Hvem kom på 1. plass:

Ane ____

3. plass:

Kaja ____

2. plass:

Kim ____

4. plass:

Pedro ____ 139

Ideer til forarbeid side 139:

Flere aktiviteter:

Elevene kan kaste på blink. Læreren tegner blinken på tavla eller på store ark. Elevene kaster mot blinken med en liten skumgummiball. Elevene kan deles inn i grupper som kaster parallelt. Gruppa regner ut poengsummene og tegner søylediagram.

• La elevene komme med forslag til aktiviteter de kan lage statistikk over. Det kan være for eksempel – innendørsbowling med tomme plastflasker og erteposer – hvor høye tårn klarer de å bygge med klossene før det raser – kasting av ringer/ hestesko – tauhopping: hvor mange hopp klarer du? – fotballtriksing: hvor mange «touch» klarer du?

Elevene gjør i boka side 139: Elevene regner poengsummene, tegner søylediagrammet ferdig og rangerer elevene. I regneringen tar vi med bøkene og viser hverandre resultatene. Vi sammenlikner resultatene i våre grupper med gruppa i boka.

gjennomfører og lager tabell og søylediagram med resultatene.

Elevene arbeider i grupper. Hver gruppe bestemmer seg for en aktivitet,

115 30156 Abakus 3A LV.indb 115

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

140

Hvilken farge er finest?

RØD

IIII

MÅL: Lære å lage

9

BLÅ GUL

IIII II

søylediagram.

8

GRØNN

II

7

ROSA ORANSJE

IIII II I

SVART

III

Antall elever

6 5 4

Elevene gjør i boka side 140: Elevene teller tellestrekene, tegner søylediagram og finner den mest populære fargen. Bruk ruteboka i den siste oppgaven.

3 2 1 Rød

Blå

Gul

Grønn

Rosa

Oransje

Svart

Farger

Tegn søylediagrammet ferdig. Hvilken farge er mest populær? Svar:

rosa ______________

Oppgaveboka: Oppgavebøkene er delt inn i Rød, Gul og Blå linje. Rød linje er for elever som trenger mer øvelse i de grunnleggende elementene i matematikken. Gul linje er for elever som trenger mer øvelse i oppgaver med samme vanskegrad som i fellesdelen. Blå linje er for elever som trenger mer utfordringer enn oppgavene i fellesdelen. Elevene kan i samarbeid med læreren velge sider i oppgaveboka som passer elevens nivå.

Gjør undersøkelsen selv. Får du samme resultat? Svar:

140

16

______________

OPPGAVEBOKA SIDENE 54–59

Notater:

116 30156 Abakus 3A LV.indb 116

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

141

Test deg selv 5 Har du dyr? Antall

MÅL: Teste elevens

Hvor mange har katt?

5 4

Svar:

3

4 ________

Hvor mange har hund eller katt?

2 1 Gullfisk

Fugl

Hamster

Hvor mange leser

7 ________

Hvilket dyr er det flest som har? Svar:

katt ________

Antall

5

Tove Jansson:

3

Erlend Loe:

1

2 1

Forfatter

Joanne K. Rowling: 2 Tegn søylediagrammet.

1KKE SÅ LETT ...

Rød linje sidene 142–143

GRE1T.

Gul linje sidene 144–145

Erlend Loe

Astrid Lindgren:

3

Joanne K. Rowling

3

Tove Jansson

Roald Dahl:

4

Astrid Lindgren

2

Roald Dahl

Marit Nicolaysen:

5

Anne-Cath. Vestly

Anne-Cath. Vestly: 4

Marit Nicolaysen

Katt

Hund

Svar:

kunnskaper i forhold til kapitlets målformulering.

LETT!

Blå linje sidene 146–149

141

Differensiering: Elevene gjør i boka side 141: Elevene testes i å tolke og tegne et søylediagram. Etter testen tenker elevene over hvordan de skal arbeide videre. Elev og lærer avgjør i fellesskap hva elevene velger. Hvis eleven er enig med katta i at arbeidet med kapitlet ikke var så lett, velges Rød linje. Synes eleven som musa at det gikk greit, velges Gul linje, og synes eleven som hunden at arbeidet var lett, velges Blå linje. Elevene kan gjøre alle sider, noen sider eller deler av noen av sidene på linjene, alt etter hva elevene behersker.

Ut fra observasjoner av elevens aktivitet med kapitlet, arbeidet i boka og resultatene på testen, kan læreren registrere elevens kunnskaper og ferdigheter i Kopiark 20. Eleven kan fylle inn i Kopiark 15. Bruk denne vurderingen aktivt og la den få konsekvenser for videre arbeid med tilpasset opplæring. Informasjonen er nyttig til samarbeidsmøter med elevens foresatte.

• Rød linje, s. 142–143 i grunnboka og s. 54–55 i oppgaveboka • Gul linje, s. 144–145 i grunnboka og s. 56–57 i oppgaveboka • Blå linje, s. 146–149 i grunnboka og s. 58–59 i oppgaveboka

Digitale ressurser: • Lokus123 – øv mer på søylediagram • Lokus123 – bruk undervisningsopplegget for interaktive tavler til oppsummering av kapitlet

117 30156 Abakus 3A LV.indb 117

06.07.10 08.35


Gr

nbok si

142 – 149

de

un

Rød linje

Differensiering

Rød linje er for elever som trenger mer øvelse. Her finner vi oppgaver på samme eller enklere nivå enn i fellesdelen. Oppgavene har ofte en annen innfallsvinkel enn i fellesdelen. Elevene som arbeider på Rød linje, vil trenge mye hjelp av lærer. De trenger å ha konkreter tilgjengelig.

Elevene har en rekke erfaringer, kunnskaper og ferdigheter. For en del elever vil lærestoffet være kjent. Hvis en elev kan mer enn de fleste, må han få bruke det.

Gul linje Gul linje er for elever som trenger mer øvelse med oppgaver på samme nivå som i fellesdelen. Elevene kan ha behov for konkretiseringsmateriell. Blå linje På Blå linje er det utfordringer utover det vi finner i fellesdelen. Der er det oppgavetyper og områder vi ikke har arbeidet med. Det er ikke forklaringer til oppgavene. Det forventes at elevene kan arbeide selvstendig. Elevene kan arbeide individuelt eller samarbeide om oppgavene.

Andre vil ha problemer med å beherske lærestoffet, men det er viktig at elevene er aktivt med, uansett nivå. Læreren må være observant og fokusere på elevene når de har noe å bidra med. Da vil det naturlig vokse fram en aksepterende holdning, og alle vil inspireres til større aktivitet. Arbeidet i elevboka må være lystbetont. Ettersom elevene har forskjellige forutsetninger for å utføre arbeidet, må læreren legge til rette for at noen elever arbeider delvis individuelt og andre samarbeider med hverandre eller med læreren. Elevene vil arbeide på en, to eller alle tre linjene. Elevene kan velge oppgaver avhengig av tema og vanskegrad. Læreren må hjelpe elevene til å være fleksible så hver elev velger oppgaver tilpasset sine kunnskaper og ferdigheter.

Notater:

118 30156 Abakus 3A LV.indb 118

06.07.10 08.35


Gr

RØD LINJE 5

HV1LKEN FRUKT ER BEST?

HVOR MANGE ER BORTE 1 DAG?

Antall elever borte

Behandling av data

Behandling av data

5 4 DRUE

11

EPLE

1111 11

2

PÆRE

111

1

K1W1

1

man

tirs

ons

tors

142 – 145

5

6

3

nbok si

de

un

fre Antall

8 Flest var borte

7

onsdag . ______

Like mange var borte Ingen var borte

6

tirsdag og ______ . fredag

5 4

torsdag . ______

Flere var borte fredag enn

3

torsdag . ______

Færre var borte mandag enn

2 1

onsdag . ______

drue

eple

pære

kiwi

Tegn søylediagrammet ferdig. 142

143

GUL LINJE Antall mål

5

Lag tabell.

Antall seire vår 2009

Lag

15

Lag

vår 2009 22

Brann

34

Aalesund

21

Stabæk

31

Rosenborg

36

Vålerenga

30

Fredrikstad 10

Brann Aalesund Stabæk

5

Rosenborg Antall mål vår 2009

Vålerenga

Svar:

5

Vålerenga

Stabæk

Rosenborg

Hvilket lag skåret flest mål?

30

Brann

Lag søylediagram.

35

Aalesund

Fredrikstad

40

5 ____ 8 ____ 6 ____ 7 ____ 13 ____ 7 ____

Behandling av data

Behandling av data

Fredrikstad

Antall seire vår 2009

Rosenborg ____________

25 Hvilket lag skåret færrest mål? 20

Svar:

Aalesund ____________

Hvilket lag vant flest kamper? Svar:

Rosenborg _____________

Er det samme lag som skåret flest mål?

15

Svar:

10

Ja _____________

Hvilket lag vant færrest kamper? 5

Vålerenga

Stabæk

Rosenborg

Brann

Aalesund

Fredrikstad

144

Svar:

Fredrikstad _____________

Er det samme lag som skåret færrest mål? Svar:

_____________ Nei 145

119 30156 Abakus 3A LV.indb 119

06.07.10 08.35


Gr

nbok si

146 – 149

de

un

BLÅ LINJE 5

Skriv resultatet i et regneark.

5

Spør noen hva de liker å lese.

____

Aviser Tegneserier

____

Eventyr

____

Bøker

____

Annet

____

HVA LESER DU?

LESESTOFF Aviser Tegneserier

Behandling av data

Behandling av data

Sett tellestreker. Tegn søylediagrammet.

ANTALL

Marker linjene du har skrevet. Klikk på diagramknappen. Velg søylediagram.

10

Antall elever

9 8 7 6 5 4 3 2

Annet

Bøker

Eventyr

Tegneserier

Aviser

1

Lag en undersøkelse. Skriv resultatet i et regneark og lag diagram.

146

147

Hvem plukket

Pål plukket 2 liter rips.

Hvor mye plukket de til sammen?

Ane plukket 8 liter.

5

Bente plukket 3 liter.

mest:

____

minst:

____

Svar:

____

5

Lars plukket 4 liter.

Behandling av data

Behandling av data

Hvem plukket dobbelt så mye som Pål? Hvem plukket halvparten så mye som Ane? Svar:

Svar:

Lars __________

Lars __________

Tegn søylediagrammet. Velg hvor mye Kjetil

Dagen etter plukket Ane 3 liter mindre

og Benedicte plukket.

og både Pål og Kjetil 2 liter mer. Hvem plukket mest og minst dagen etter?

liter 8

Svar:

7

__________

SAMMENL1KN SØYLED1AGRAMMET MED DET DU TEGNET.

6 Hvor mye mer plukket de til sammen?

5 4

Svar:

3

____

2 Skriv resultatene i et regneark.

148

Benedicte

Kjetil

Lars

Bente

Ane

Pål

1

Lag søylediagram. Prøv om du kan lage andre diagram med de samme resultatene.

149

120 30156 Abakus 3A LV.indb 120

06.07.10 08.35


6 ABAMIKS Læringsmål: Den grønne rammen på introduksjonssidene til kapitlene forteller hva elevene skal lære i kapitlet. Her skal du lære • å bruke lommeregner • å løse problemer • å løse gruppeoppgaver • nye spill

Abamiks er det siste kapitlet i hver grunnbok. Kapitlet er ikke bygd opp som de andre kapitlene. Her har vi samlet lommeregner-, problemløsingsog gruppeoppgaver og noen spill. Oppgavene i Abamiks passer til samarbeid. Lærer vurderer om hele gruppa skal samarbeide, eller om elevene skal samarbeide i små grupper.

Målet for alle sidene i Abamiks er å samarbeide om å løse problemer, løse gruppeoppgaver og lære nye spill. Hensikten er at elevene utforsker, eksperimenterer, utvikler gode løsningsstrategier og bruker kreativiteten i matematikken. Elevene trener også muntlige ferdigheter i faget gjennom å samarbeide.

121 30156 Abakus 3A LV.indb 121

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

150

6 ABAMIKS Her skal du lære • å bruke lommeregner

Elevene gjør i boka sidene 150 og 151:

• å samarbeide om å løse problemer SE PÅ DE

• å løse gruppeoppgaver

D1G1TALE S1FRENE.

• nye spill

La elevene få hver sin lommeregner. Tast sifrene på lommeregneren og studer tallene. Sifrene består av forskjellig antall streker. Sifrene er bygget opp av totalt sju streker. La elevene utforske lommeregneren parvis. Stopp dem etter noen minutter og samtal om hva de fant ut. Hvilke symboler på lommeregneren kjenner vi? Er det symboler på lommeregneren vi ikke kjenner? Læreren gir enkle oppgaver. Trykk på tallet 5. Elevene sammenlikner og ser om de får samme bilde på lommeregneren. Trykk på symbolet for pluss. Trykk på tallet 2. Hva skjer? Hva må vi trykke på for å få svaret? Hva må vi trykke på for å få bort tallet som står der så vi kan begynne på ny oppgave?

0 1 2 Hvilket siffer har minst antall streker? Svar:

1 ____

Hvilke sifre har like mange streker?

0 og 6 og 9 ________ 2 og 3 og 5 ___________

Svar:

3 4

DE BESTÅR AV SMÅ STREKER.

5 6 7 8 9

150

Elevene samarbeider om å løse regnestykkene med lommeregneren. Diskuter: Kan vi alltid stole på svaret lommeregneren gir? Samtal om at det er avhengig av at den som bruker lommeregneren, trykker riktig.

Notater:

122 30156 Abakus 3A LV.indb 122

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

151

Lommeregneren Tast på lommeregneren og finn svarene.

90 ____ 150 50 + 50 + 50 = ____ 150 + 150 + 150 = ____ 450 30 + 30 + 30 =

4 ____ 100 200 – 50 – 50 = ____ 500 – 200 – 200 = ____ 100 100 – 30 – 30 =

Notater: 100 ____ 100 80 + 5 + 4 + 11 = ____ 100 40 + 30 + 3 + 27 = ____ 25 + 25 + 25 + 25 =

50 ____ 50 100 – 24 – 8 – 18 = ____ 50 100 – 1 – 43 – 6 = ____ 100 – 3 – 5 – 42 =

0 ____ 0 500 – 150 – 150 – 120 – 80 = ____ 50 600 – 125 – 175 – 125 – 75 – 50 = ____ 250 – 50 – 50 – 75 – 75 =

Tast 23 + 14 =

37 ____

Tast 63 – 12 =

51 ______

Snu lommeregneren opp ned.

Snu lommeregneren og les.

Hvilket ord får du?

Hvilket ord får du?

Svar:

LE ________

Svar:

IS ________ 17

Samarbeid og lag flere slike oppgaver. 151

123 30156 Abakus 3A LV.indb 123

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

152

Elevene gjør i boka side 152: Elevene repeterer tallene til 50. Deretter skal elevene stryke over tall etter instruksjonen. Elevene må vite forskjell på par- og oddetall, kunne halvere og doble og vite hva sifre er. Å lage et eget rutenett med instruksjoner er en veldig god øvelse for elevene. Gjenta flere ganger, gjerne med tall til 100.

Hemmelige tall

1 11 21 31 41

2 12 22 32 42

3 13 23 33 43

4 14 24 34 44

5 15 25 35 45

6 16 26 36 46

Skriv tallene fra 1 til 50 i rutene.

7 17 27 37 47

8 18 28 38 48

9 19 29 39 49

10 20 30 40 50

SUMMEN AV S1FRENE 1 54 ER 9. 5 + 4 = 9

Stryk oddetallene. Stryk tall med 0 i. Stryk tall med to like sifre. Stryk tall med 4 i.

Stryk tall der summen av sifrene er større enn 7. Stryk tall med 2 i. Stryk tallet som er halvparten av 12. Stryk tallet som er dobbelt så mye som 4. Hva er det hemmelige tallet? Lag et eget rutenett

16 __ 18

med hemmelige tall.

152

Notater:

124 30156 Abakus 3A LV.indb 124

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

153

Hemmelige meldinger

2 færre enn 6 + 6 6 færre enn 18 3 færre enn 16 2 færre enn 20 3 flere enn 15 – 6 6 færre enn 17

15 flere enn 10 – 8 6 flere enn 6 + 4 3 færre enn 12 + 6

B A R N A S

10 12 13 18 12 11

gnidlem gilemmeH Hemmelig melding

Notater:

17 D 16 A 15 G

10 = B

13 = R

16 = A

11 = S

14 = N

17 = D

12 = A

15 = G

18 = N

Lag hemmelige meldinger med tall.

19

153

Elevene gjør i boka side 153: Se på den speilvendte teksten med et speil og se at det står Hemmelig melding der også! Det kan være vanskelig for noen elever å forstå hva de skal gjøre. Først finne svaret, så se hvilken bokstav som hører til det tallet og til slutt finne den hemmelige meldingen. Hvis elevene skal lage en hemmelig melding selv, anbefales at de begynner med få bokstaver. Elevene kan lage meldinger med høyere tall og vanskeligere utregninger.

125 30156 Abakus 3A LV.indb 125

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

154

Akvarium PR1SL1STE

Elevene gjør i boka side 154: Samtal om akvarier. Kanskje det finnes et akvarium på skolen. Hva slags fisker finnes i akvariene dere kjenner til? Kjenner dere igjen noen av navnene i prislista i boka? Hvilken fisk er dyrest/billigst? Hva koster en neontetra hvis du kjøper én fisk? Hva koster en neontetra hvis du kjøper ti fisker? Hva koster en vannpest? Elevene arbeider gruppevis og finner ut hva de vil kjøpe for 300 kr. Elevene kan bruke lommeregner.

Sverddrager

34 kr

Neontetra Neontetra

14 kr 98 kr for 10 stk.

Black Molly

28 kr

Slørhale

68 kr

Guppy hunn Guppy hann

34 kr 28 kr

Vannpest

35 kr for 5 stk.

Ormbunke Vallisneria

45 kr 55 kr

Gul snegle

25 kr

Fiskemat

35 kr

Dere har 300 kr. Hva vil dere kjøpe? Svar:

Hva koster det? Svar:

______ kr.

Fikk dere penger til overs? Svar:

Samtal om valgene etterpå. Hvilken gruppe fikk flest/ færrest fisker for 300 kr?

________________

____

I så fall, hvor mye? Svar:

______ kr.

154

Notater:

126 30156 Abakus 3A LV.indb 126

06.07.10 08.35


nbok si

Gr

de

un

155

Sudoku Tallene fra 1 til 6 skal stå i rutene i hvert rektangel. Ikke bruk like tall i samme rad, kolonne eller rektangel.

3

4

5

2

1

6

2

6

1

5

4

3

1

2

6

3

5

4

5

3

4

1

6

2

6

1

2

4

3

5

4

5

3

6

2

1

KOLONNE ER LODDRETT. RAD ER VANNRETT.

REKTANGLENE HAR SEKS RUTER.

Notater:

6

1

3

2

5

4

2

5

4

6

1

3

3

6

5

1

4

2

4

2

1

5

3

6

5

3

6

4

2

1

1

4

2

3

6

5 155

Elevene gjør i boka side 155: Sudoku er i prinsippet et tallkryssord opprinnelig fra Japan. Elevene arbeidet med sudoku i Abakus 2A, men da bare med tallene 1–4. Det skal ikke være like tall i samme kolonne, samme rad eller i et lite rektangel. Flere aktiviteter: • Finn sudoku-oppgaver i aviser og blader. Samarbeid om å løse dem. • Lag egne sudoku-oppgaver. Løs hverandres oppgaver.

127 30156 Abakus 3A LV.indb 127

06.07.10 08.36


nbok si

Gr

de

un

156

Geometribingo

1KKE FARG F1GURENE L1KT!

Elevene gjør i boka side 156: Først farger eleven som angitt seks av figurene i forskjellige farger. Samtal om reglene før elevene spiller. Gjør klart at første kast angir fargen og andre kast angir figuren. Spill spillet flere ganger, bruk Kopiark 9.

Farg én figur rød, én blå, én lilla, én gul, én grønn og én svart. Kast en terning to ganger. Første kast er farge og andre er figur. Sett kryss om dere har figuren med den fargen. Første kast:

Andre kast:

1 = rød

1 = kvadrat

2 = blå

2 = rektangel

3 = lilla

3 = sirkel

4 = grønn

4 = trekant

5 = gul

5 = sylinder

6 = svart

6 = terning

Den første med tre kryss på rad vannrett, loddrett eller diagonalt har vunnet! 156

Notater:

128 30156 Abakus 3A LV.indb 128

06.07.10 08.36


nbok si

Gr

de

un

157

Finn figurene HAR DEN JEG TENKER

F1RE HJØRNER?

PÅ EN F1GUR.

Notater: Én tenker på en geometrisk figur. Den andre spør for å finne ut hvilken. Svar ja eller nei. Hvert spørsmål gir ett poeng. Fortsett til du vet figuren. Færrest poeng vinner.

157

Elevene gjør i boka side 157: Elevene øver på å beskrive en figur ved å spørre en annen om egenskaper ved figuren. Samtal om hvilke egenskaper vi kan spørre om, før øvelsen gjentas. Vi kan gjenta den mange ganger, gjerne med noen ukers mellomrom.

129 30156 Abakus 3A LV.indb 129

06.07.10 08.36


nbok si

Klokkespill

Elevene gjør i boka sidene 158 og 159:



12 11



1

Hvor mange minutter er det i en time?



 2 

10









To eller tre elever spiller. De trenger en spillbrikke hver og en terning. Vi øver på sekunder, minutter, timer, uker, døgn og på klokkeslett. La elevene spille flere ganger med nye regler. Bruk Kopiark 10.

 START

Hvor mange timer er det i et døgn?

MÅL

158

3

9

H 

4

8



Hvor mange sekunder er det i et minutt?

7



5 6



H









Gr

de

un



 Hvor står den lange viseren når klokka er 8.30?

Hvor mange døgn er det i en uke? 158

Notater:

130 30156 Abakus 3A LV.indb 130

06.07.10 08.36


nbok si

Gr

de

un

Dere trenger: en terning en spillebrikke hver

159 BRUK EN BLYANTSTUMP SOM SPILLEBRIKKE.

Regler: Slå terningen og flytt like mange plasser som terningen viser.



Gå to minutter fram.



Gå ett minutt tilbake.

H



Notater:

Stopp! Stå over et kast. Rett svar gir et ekstra kast.

Lag egne regler etterpå og spill med dem.

 : _______________________________

 _______________________________ :

H

:

_______________________________

 : _______________________________ 159

131 30156 Abakus 3A LV.indb 131

06.07.10 08.36


nbok si

Gr

de

un

160 V1 SES 1 NESTE BOK!

160

Notater:

132 30156 Abakus 3A LV.indb 132

06.07.10 08.36


Op p

e

4 – 5

sid

vebok ga

FASIT TIL OPPGAVEBOK 3A

ETTER SIDE 20 I GRUNNBOK 3A

TALL

1

Addisjon til 16

15

Tallkjærester og tallkamerater

10 4 + 6 = __ 11 4 + 7 = __ 12 4 + 8 = __

10 9 + 1 = __ 11 9 + 2 = __ 12 9 + 3 = __

10 8 + 2 = __ 11 8 + 3 = __ 12 8 + 4 = __

7 10 - 3 = __ 8 11 - 3 = __ 9 12 - 3 = __

4 10 - 6 = __ 5 11 - 6 = __ 6 12 - 6 = __

5 10 - 5 = __ 6 11 - 5 = __ 7 12 - 5 = __

1 10 - 9 = __ 2 11 - 9 = __ 3 12 - 9 = __

4

10 7 + 3 = __ 11 7 + 4 = __ 12 7 + 5 = __

TENK PÅ TALLKJÆRESTENE.

2 10 - 8 = __ 3 11 - 8 = __ 4 12 - 8 = __

13 10 7 9 6 3

8 10 9 4 7 13

1

8

Tall

Tall

10 5 + 5 = __ 11 5 + 6 = __ 12 5 + 7 = __

2 5 8 6 9 12

16 6 7 12 9 3

KAST TO TERN1NGER. HVA FÅR DU?

5 3 + __ 2 = __ __

__ + __ = __

__ + __ = __

__ + __ = __

__ + __ = __

__ + __ = __

__ + __ = __

__ + __ = __

__ + __ = __

__ + __ = __ 5

133 30156 Abakus 3A LV.indb 133

06.07.10 08.36


Op p

e

6 – 9

sid

vebok ga

Addisjon og subtraksjon til 18

17

1

Tegn streker. Hopp med 10 om gangen.

18

Tall

11 7 10 9 12

1

8

10 7 9 6 8 5

Tall

8

9 6 10 7 8 5

Regn med tiere

11 9 12 10 13

14 9 + 5 = __ 16 8 + 8 = __ 16 9 + 7 = __ 14 7 + 7 = __

18 9 + 9 = __ 13 8 + 5 = __ 13 6 + 7 = __ 14 8 + 6 = __

8 + 9 = 17 __ 4 + 9 = 13 __ 8 + 7 = 15 __ 9 + 6 = 15 __

6 13 - 7 = __ 7 13 - 6 = __ 8 13 - 5 = __ 4 13 - 9 = __

9 14 - 5 = __ 6 14 - 8 = __ 7 15 - 8 = __ 9 15 - 6 = __

8 16 - 8 = __ 9 16 - 7 = __ 9 18 - 9 = __ 9 17 - 8 = __

30 10 + 20 = __ 60 30 + 30 = __ 60 40 + 20 = __ 80 50 + 30 = __ 80 20 + 60 = __

10 40 - 30 = __ 10 50 - 40 = __ 10 30 - 20 = __ 10 60 - 50 = __ 20 70 - 50 = __

90 30 + 60 = __ 50 90 - 40 = __ 60 50 + 10 = __ 30 60 - 30 = __ 60 30 + 30 = __

3 23 = 20 + __ 50 + __ 8 58 = __ 60 + __ 5 65 = __

40 + __ 6 46 = __ 30 + __ 2 32 = __ 90 + __ 4 94 = __

70 + __ 4 74 = __ 40 + __ 9 49 = __ 80 + __ 0 80 = __

6

7

ETTER SIDE 20 I GRUNNBOK 3A

TALL

1

Regn med tiere

Finn tallkameratene

10 8 7 9 6

12 4 2 1 5 3

10 9 7 6 8

Farg tallkameratene til 14

røde

15

blå

16

gule

17

grønne

10 + 4

10 + 6

10 8 7 9 6

4 7 6 5 3

10 100 - 90 = __ 80 + 20 = 100 __ 20 80 - 60 = __ 40 + 60 = 100 __

HV1LKET TALL HAR TALLKAMERATENE UTEN FARGE?

9+7

8

2 3 4 5 6

9+9

10 + 5

13

7+7 9+5

8+6

40 100 - 60 = __ 20 + 70 = 90 __ 10 80 - 70 = __ 30 + 70 =100 __

Hopp med 30 om gangen.

9+8 0

8+7

9+6

10 + 7

1 Tall

Tall

11

DET ER LETT Å REGNE MED T1ERE!

40 10 + 10 + 10 + 10 = __ 40 20 + 20 = __ 60 10 + 10 + 10 + 10 + 10 + 10 = __ 60 20 + 20 + 20 = __ 10 + 10 + 10 + 10 + 10 + 10 + 10 + 10 = 80 __ 80 20 + 20 + 20 + 20 = __ 80 40 + 40 = __

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Hopp bakover med 20 om gangen. Hvilket tall treffer du med begge pilene?

10 + 8

8+8 Svar:

60 __________ 9

134 30156 Abakus 3A LV.indb 134

06.07.10 08.36


Op p

e

10 – 13

sid

vebok ga

Dobbelt og halvparten

Fyll inn tallene som mangler.

1

DU KAN BRUKE DE MYNTENE OG SEDLENE DU V1L.

40 kr + __ 45 kr 5 kr = __ __

1 Tall

Tall

7 kr = __ 27 kr 20 kr + __ __ Tegn halvparten

Tegn det dobbelte

9 kr = __ 49 kr 40 kr + __ __ Tegn tiere og kronestykker.

1

1 10

10

10 10

10 kr + __ 4 kr = __ 14 kr __

1

1 10

1

50 kr + __ 2 kr = __ 52 kr __

1

10

Halvparten av 10 er 5.

10. Det dobbelte av 5 er __ 10 . __ Det dobbelte av __ 10 er 20.

Det dobbelte av

Halvparten av 30 er

__ 15 . __ 15 er 30.

Halvparten av 60 er

Det dobbelte av

Det dobbelte av

Halvparten av 20 er

10

1

10 10

10

1

1

1

10

10

1

1 1

40 kr + __ 8 kr = __ 48 kr __

1

1 1

10

30 kr + __ 3 kr = __ 33 kr __

1

20 . __ 20 Det dobbelte av __ er 40. Halvparten av 40 er

Halvparten av 50 er

25 __.

__ 25 er 50. __. 30 __ 30 er 60. 11

10

Partall og oddetall

1

Hopp med 5 om gangen.

10 ___ 20 ___ 30 ___ 40 ___ 50 15 ___ 25 ___ 35 ___ 45 ___ 5 ___ ___

Bruk tallene og lag regnestykker. Svarene skal være partall.

10 5

3 4

6

9

Svarene skal være oddetall.

8 4

10

6

Svar:

Annethvert tall er blått. ______________________

Hopp med 3 om gangen.

Farg oddetallene blå.

5

3

Hvilket mønster ser du?

6 ___ 9 ___ 12 ___ 15 ___ 18 ___ 21 ___ 24 ___ 27 ___ 30 3 ___ ___

Bruk tallene og lag regnestykker.

7

Tall

Tall

8

7

1

Farg oddetallene blå.

8 + __ 6 = __ 14 __ __ + __ = __ __ + __ = __ __ + __ = __

9

__ + __ = __ __ + __ = __ __ + __ = __ __ + __ = __

Hvilket mønster ser du? Svar:

Annethvert tall er blått. ______________________

Hopp med 4 om gangen.

8 ___ 12 ___ 16 ___ 20 ___ 24 ___ 28 ___ 32 ___ 36 ___ 40 4 ___ ___

Hvordan får du svaret til å bli et oddetall?

Ved å addere et partall __________________ og et oddetall. _____________________ _____________________ Svar:

12

HVORDAN FÅR DU SVARET T1L Å BL1 ET PARTALL?

FÅR DU FARGET NOEN ODDETALL BLÅ?

13

135 30156 Abakus 3A LV.indb 135

06.07.10 08.36


Op p

e

14 – 17

sid

vebok ga

ETTER SIDE 20 I GRUNNBOK 3A

1

Tallkameratene til 13 og 14

Tallkameratene til 11 og 12

5 8 + __ 4 9 + __ 6 7 + __ 7 6 + __

7 4 + __ 5 6 + __ 2 9 + __ 6 5 + __

2 11 - __ 3 11 - __ 4 11 - __ 5 11 - __

= 11 = 11 = 11 = 11

=9 =8 =7 =6 BRUK TALLKAMERATENE.

8 11 - 5 + 2 = __ 10 11 - 8 + 7 = __ 11 11 - 6 + 6 = __ 7 11 - 9 + 5 = __

8 4 + __ 9 3 + __ 6 6 + __ 3 9 + __

5 12 - __ 7 12 - __ 9 12 - __ 4 12 - __

= 12 = 12 = 12 = 12

=7 =5 =3 =8

12 - 6 + 4 = 10 __ 8 12 - 9 + 5 = __ 11 12 - 4 + 3 = __ 9 12 - 7 + 4 = __

= 13 = 13 = 13 = 13

5 13 - __ 7 13 - __ 6 13 - __ 8 13 - __

=8 =6 =7 =5

5 14 - __ 9 14 - __ 6 14 - __ 8 14 - __

=9 =5 =8 =6

1 Tall

Tall

TALL

7 13 - 8 + 2 = __ 12 13 - 4 + 3 = __ 10 5 + 8 - 3 = __ 9 5 + __ 7 7 + __ 6 8 + __ 8 6 + __

= 14 = 14 = 14 = 14

7 9 + 5 - 7 = __ 9 6 + 8 - 5 = __ 10 13 - 5 + 2 = __

14

15

Addisjon og subtraksjon

1

4+9 14 + 9 24 + 9 34 + 9

14 - 7 = 7 24 - 7 = 17 44 - 7 = 37

= 13 = 23 = 33 = 43

13 - 5 = 8 33 - 5 = 28 53 - 5 = 48

84 - 4 - 8 = 72 63 - 3 - 7 = 53 38 - 8 - 6 = 24

6 + 8 = 14 16 + 8 = 24 27 + 8 = 35 37 + 8 = 45 14 - 9 = 5 54 - 9 = 45 64 - 9 = 55

6 + 7 + 7 = 20 9 + 5 + 3 = 17 8 + 6 + 2 = 16

Kast to terninger.

1

Skriv antall øyne. SKR1V 1 RUTEBOKA.

Tall

Tall

8 + 5 = 13 18 + 5 = 23 28 + 5 = 33 38 + 5 = 43

Adder med terninger

Kast en terning. Skriv antall øyne. Adder tallene.

6 + __ 5 = __ __ __ + __ = __ __ + __ = __ __ + __ = __

__ + __ = __ __ + __ = __ __ + __ = __ __ + __ = __

Kast to terninger.

PRØV Å KASTE TRE TERN1NGER!

Skriv antall øyne. Kast to terninger en gang til. Skriv antall øyne. Adder tallene.

3+4+6-8 4+4+5-6 3+5+6-9 2+3+9-5 16

=5 =7 =5 =9

14 - 9 + 8 + 5 13 - 5 + 6 + 2 14 - 6 + 4 - 2 13 - 7 + 6 - 5

= 18 = 16 = 10 =7

__ 7 + __ 7 = __ __ + __ = __ __ + __ = __ __ + __ = __

__ + __ = __ __ + __ = __ __ + __ = __ __ + __ = __ 17

136 30156 Abakus 3A LV.indb 136

06.07.10 08.36


Op p 18 - 9 38 - 9 58 - 9 98 - 9

18 - 9 + 4 + 7 = 20 6 + 8 - 7 + 9 = 16

Dobbelt og halvparten

=9 = 29 = 49 = 89

7 + 9 = 16 47 + 9 = 56 57 - 9 = 48 87 - 9 = 78

Regn ut det dobbelte.

10 20 50 12 25 100 200

SKR1V 1 RUTEBOKA.

5 + 8 - 6 + 9 - 7 =9 17 - 8 + 3 + 5 - 9 = 8

1

Regn ut halvparten.

20

30

60 80 100 26 30 400 1000

40 100 24 50 200 400

Tall

Tall

9 + 8 = 17 29 + 8 = 37 79 + 8 = 87 89 + 8 = 97

e

1

18 – 21

sid

Addisjon og subtraksjon

vebok ga

40 50 13 15 200 500

Hvis du adderer 14 til tallet, får du 49. Tallet er

Dobbelt.

35 __________ .

Hvis du adderer 25 til tallet, får du 31. Tallet er

6 __________ .

LAG TALLGÅTER DU OG!

12 __ 20 __ 8 __

6 __ 10 __ 4 __

3 __ __ 5 2 __

24 __ 40 __ 16 __

48 __ 80 __ 32 __ 64 128 __ __ 256 __

Hvis du subtraherer 34 fra tallet, får du 22. Halvparten. Tallet er

56 __________ .

Tallet er

44 __ 50 __ 68 __

88 ___ 100 ___ 136 ___

Hvis du adderer 39 til tallet, får du 48.

9 __________ .

22 __ 11 __ 25 __ 34 __ 17 __

18

19

ETTER SIDE 48 I GRUNNBOK 3A

MÅLING OG ENHETER

2

Hva er klokka?

Liter og desiliter 10

11

12

2 4 7

10

Hvor mange desiliter saft er det? Svar:

10 ________ dl

7 dl __ 9 dl 3 dl + 6 dl = __ 9 dl 8 dl + 1 dl = __ 2 dl + 5 dl =

Hvor mange liter er det? Svar:

11

9 dl __ 8 dl 6 dl + 2 dl = __ 10 dl = __ 1 9 dl + 1 dl = __

12

5

1 2 3

9 8

4 7

1 ________

4 dl + 5 dl =

6

6

5

______ ti

10

12

1.00 ____

1 2 3

8

4 7

6.30 ____ halv sju ______

11

9

10

11

6

12

5

1 2 3

9 8

4 7

6

5

ett ______

____ 10.30 halv elleve ______

10

11

12

6.00 ____

1 2 3

9 8

4 7

10

11

6

12

5

1 2 3

9 8

4 7

6

5

seks ______

2 Måling og enheter

Måling og enheter

3

8

Julie heller alle desilitermålene med saft i muggen.

____ 10.00

1

9

____ 11.30 halv tolv ______

1 = 10 dl Tegn visere.

10

11

12

1 2 3

9 8

Hamid drikker 3 dl av juicen.

4 7

6

5

4.00 ____ ______ fire

10

11

12

9.00 ____

1 2 3

9 8

4 7

6

5

ni ______

Hvor mye er igjen? Svar:

2 ________ dl 5dl

Han heller 1 dl av det han har igjen, i et glass. Hvor mye er igjen nå?

10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

6

5

12.30 ____ 10

halv ett ______

11

12

1 2 3

9 8

4 7

6

5

8.30 ____ halv ni ______

1 Svar: ________ dl 20

21

137 30156 Abakus 3A LV.indb 137

06.07.10 08.36


Op p

e

22 – 25

sid

vebok ga

ETTER SIDE 48 I GRUNNBOK 3A

Hekto

2

5 hg OG 7 hg ER 12 hg T1L SAMMEN.

Hva veier mest til sammen? Sett >, < eller =.

7 hg

5 hg

2 hg

2 hg

2 hg

3 hg

2 hg

<

1 kg

3 hg

4 hg

1 hg

4 hg

=

4 hg

1 hg

=

5 hg

5 hg

Liter og desiliter 1

= 10 dl

2

=

3

=

20 dl ___ 30 dl ___ 40 dl = ___

4

SETT R1NG RUNDT DET SOM ER EN L1TER.

5 dl + 6 dl

6 hg __ 6 hg 8 hg – 2 hg = __ 9 hg 2 hg + 7 hg = __

5 dl + 5 dl

1 dl + 8 dl

9 hg __ 10 hg = __ 1 kg 3 hg + 3 hg + 4 hg = __ 3 hg 10 hg – 5 hg – 2 hg = __

3 hg + 4 hg =

2 hg + 4 hg + 3 hg =

3 –2

3 dl + 8 dl

Nora plukker 2 hg sopp.

1

3 dl + 7 dl

4 dl + 6 dl

1 +1

2 dl + 1

12 dl – 2 dl

9 dl + 1 dl

10 dl – 2 dl

Sett strek til riktig svar.

Kaja og Kim plukker 5 hg hver. Hvor mye plukker alle tre til sammen? Svar:

2

5 ___ 6 60 dl = ___ 7 70 dl = ___ 8 80 dl = ___

50 dl =

Måling og enheter

Måling og enheter

>

MÅLING OG ENHETER

12 ________ hg

5 dl + 6 dl + 1 dl

2

5 dl + 10 dl + 5 dl

15 dl

8 dl + 2 dl

3

5 dl + 1

12 dl

8 dl + 22 dl

1

22

23

FYLL UT FOR HVER HELE

Hva er klokka?

2

Skriv med sifre og bokstaver.

OG HALVE T1ME FRA KL. 1.00 T1L KL. 8.00.

Hva er klokka om en time?

2

Tegn visere og skriv 10

10

11

12

1 2

8

11

6

12

5

1 2 3

9 8

4 7

11

6

12

5

1 2

8 6

5

1 2

6.00 ____

10

11

12

5

1 2

11

6

12

5

1 2

8

4 7

6

5

1 2 3

9 8

4 7

6

9.00 ____ ni ______

10

11

Hun stopper å løpe.

10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

10

11

6

12

11

3 4

24

5

2 3 4 7

6

10

11

12

1 2 3

9 8

5

4 7

6

10

11

12

1 2 3

9 8

5

4 7

6

11

10

12

1 2 3

9 8

4

5

7

6

5

12

1 3

8

4 7

6

10

11

12

1 2 3

9 8

5

4 7

6

10

11

12

1 2 3

9 8

5

4 7

6

10

11

12

1 2 3

9 8

5

4 7

6

11

10

12

1 2 3

9 8

4

5

7

6

5

3.30 ____ 4.00 ____ 4.30 ____ 5.00 ____ 5.30 ____ 10

11

12

1 2 3

9 4 6

10

11

12

1 2 3

9 8

5

4 7

6

5

10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

6

5

10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

6

11

10

12

1 2 3

9 8

4

5

7

6

5

6.00 ____ 6.30 ____ 7.00 ____ 7.30 ____ 8.00 ____ Klokka er 2.00.

3

1

10

JEG?

1 2

7

8

12

4

5

9 6

11

9 8

2

7

10

HVOR MANGE M1NUTTER LØPER

1

8

2

7

å løpe.

12

9

5

8

Nora starter

10

11

2.00 ____ 2.30 ____ 3.00 1.00 ____ 1.30 ____ ____

3

9

12

9

sju ______

4 7

10

7.00 ____

3

8

8.00 ____

elleve ______

4 6

9

seks ______

11.00 ____

3 7

åtte ______

4 7

12

8

3

9

11

9

ti ______

4 7

10

10

3

9

10

10.00 ____

11

Måling og enheter

Måling og enheter

med sifre og bokstaver.

6

12

5

Svar:

30 ______ min

Om en time er klokka Om to timer er klokka

1 2 3

9 8

4 7

6

5

Svar:

60 ______ min

Om tre timer er klokka Om fem timer er klokka

3.00 ________ 4.00 ________ 5.00 ________ 7.00 ________

10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

6

5

25

138 30156 Abakus 3A LV.indb 138

06.07.10 08.36


Op p 12

TEGN V1SERE SL1K AT KLOKKA V1SER DET H1STOR1EN FORTELLER.

1 2 3

8

4 7

5

6

10

12

11

10

11

12

20 hg ___ 30 hg 3 kg = ___ 40 hg 4 kg = ___ 2 kg =

4 7

5

6

2 3

8

4 7

5

6

10

Klokka 9.30 kommer hun til butikken.

12

11

1 2 3

9 8

4 7

5

6

10

Julie treffer venner og går derfra etter en time. 10

Etter en halv time er hun hjemme igjen.

11

12

11

12

1 3

8

Jonas mister en kopp med 2 hg.

4 7

1

Jonas, Mats og Pedro har sammen plukket 5 hg blåbær.

2

9 6

5

Mats plukker 3 hg ekstra.

2

Hvor mye blåbær har de?

3

9 8

4 7

6

5 10

En time etter at hun kom hjem, spiser hun lunsj.

11

12

2 4 7

6

5 10

11

12

1

De trenger 3 hg blåbær for å lage 1

2 3

9 8 6

5

Svar:

Klokka er 5.30. For to timer siden var klokka

3.00 . ________

JEG TELLER BAKOVER: 6 – 5 – ...

3.30 . ________

Klokka er 4.30. For 30 minutter siden var klokka

1

saft.

Hvor mange liter blåbærsaft får de?

4 7

For tre timer siden var klokka

6 hg _________

3

9

Julie spiser lunsj en halv time før hun ser på TV.

Svar:

1

8

Klokka er 6.00.

2

50 hg =

2 3

1

9

5 kg ___ 6 kg 60 hg = ___ 7 kg 70 hg = ___ 8 kg 80 hg = ___

1 kg = 10 hg

1

9 8

Klokka 9.00 går hun ut.

Hekto

Måling og enheter

Måling og enheter

Etter en halv time spiser hun frokost.

e

2

11

9

26 – 29

sid

10

Julie våkner kl. 8.00.

vebok ga

4.00 ________ .

2l _________

10 hg = ___ 1 kg ___ 20 hg = ___ 2 kg 30 hg – 3 hg – 7 hg = ___ 10 1 kg 15 hg – 2 hg – 3 hg = ___ hg = ___ 40 hg = ___ 4 kg 24 hg + 16 hg = ___

2 hg + 3 hg + 5 hg =

26

27

ETTER SIDE 48 I GRUNNBOK 3A

MÅLING OG ENHETER

2

Klokka

Liter og desiliter

3 bøtter _______________

Katten sølte 35 dl vann på gulvet. 5

Hvor mye er igjen i balja? Svar:

11 __ 5 dl __

JEG TRENGER 20 .

Hunden bruker badevannet til katten. Hvor mye vann må fylles på når hunden skal bade? Svar:

_______________ 8 l 5 dl

Hvor mange bøtter vann må helles i balja når musa skal bade? Svar:

en halv _______________

Hvor mye vann trenger du når du skal bade? Diskuter med noen andre. Svar:

TV-program

Slutter

Begynner

1.

Hvor mange bøtter vann må helles i balja når katten skal bade? Svar:

Velg tre TV-programmer.

________ ________ ________ ________

10

JEG TRENGER 2 5 d VANN.

1 2 3 4

7

6

10

11

12

5

2 3 4 6

5

10

11

2 3 4 7

6

3 6

5

10

11

12

2 3 4

5

______ ______

6

5

______ ______ 10

______ min

1

9

1

8

2 4

7

9

1

8

______ ______ 12

12

______ ______

1

8

11

9 7

9 7

10

Hvor lenge varer det?

8

______ ______

3.

________ ________ ________ ________

12

8

2.

________ ________ ________ ________

11

9

2 Måling og enheter

Måling og enheter

JEG TRENGER 15 VANN NÅR JEG SKAL BADE.

DU KAN F1NNE KLOKKESLETTENE 1 EN AV1S.

11

12

______ min

1 2 3

9 8

4 7

6

5

______ ______

______ min

_______________

28

29

139 30156 Abakus 3A LV.indb 139

06.07.10 08.36


Op p

e

30 – 33

sid

vebok ga

Perlesalg

Sett strek mellom klokkene i riktig rekkefølge.

R ST A T

2

10

12

11

2

11

12

2 3

8

4 7

11

6

12

3 4

10

11

6

12

1 2 3 4

10

11

6

12

2 3 5

10

1

11

11

12

1 2 3 4

10

11

6

12

1 2 3 5

10

1

4

11

1 2 3

6

3 4

10

11

6

12

3 4

5

10

11

12

3 5

Du betaler

3 hg store perler

30 kr 24 kr __ 24 kr __ 22 kr __ 50 kr 48 kr 32 kr 34 kr __

11

10

2 hg små perler

5

6

12

2 hg lange perler 1 2 3

9 8

2

6

4

4 7

4

1

Du kjøper

3

1

8

12

2

5

9 7

11

10 9

7

1

1 hg lange perler koster 12 kr.

4 5

6

8

2

6

3

5

8

4 7

1

2

1 hg små perler koster 12 kr.

1 2

7

2

7

9

12

10

12

9

5

9

5

8

11

7

3

12

10

11

8

4 6

8

2

6

3

9

5

9

1 2

7

9

12

9

5

8

4 6

10

6

10

11

8

4

7

9 7

3 7

5

8

2

7

4

12

1

8

5

3 6

12

8

2

7

4 6

12

8

1

8

11

10

11

9

5

9

5

9 7

10

7

2

7

4 6

8

1

8

3

9

5

9

2

7

1

9

1

8

5

6

12

9

4 7

11

Måling og enheter

Måling og enheter

8

10

10

3

9

10

1 hg store perler koster 10 kr.

1

10

11

5

6

12

1 2 3

9 8

4 7

6

5

M ÅL

1 hg store og 1 hg lange perler

__ 5 hg store perler __ 4 hg lange perler 1 hg små og __ 2 hg store perler 1 hg store, 1 hg små og 1 hg lange perler Lag oppgaver selv.

Før skolen starter kl. 08.00 må Julie • være på badet i 15 min

Du kjøper

• spise i 15 min

Du betaler

• gå i 30 min Når må hun stå opp? Svar:

7.00 _______________

30

31

Sjokolade og vekt

Skålvekt

1 hg = 100 g 10 hg = 1 kg

2

Ane kjøper to Crispo.

1 kg = 1 000 g

Hvor tungt lodd kan det være på vekta?

2

Svar:

3 hg _______________

Hamid, Mats og Pedro kjøper 1 kg Bamsemums.

4 hg ___

150 g

6 hg

6 hg

6 hg

___

250 g

Hvor mange poser er det?

Lag likevekt. Hvor tungt lodd mangler?

4 Svar: _______________

2 hg Julie kjøper en pose Smågodt og en Stratos.

6 hg ___

Måling og enheter

Måling og enheter

Hvor mange hekto er det?

3 hg

8 hg

5 hg

7 hg

12 hg

13 hg

Hvor mange gram kjøper hun i alt? Svar:

320 g _______________

Svar:

6 hg ________

Svar:

7 hg ________

Svar:

6 hg ________

Hvor mange poser Smågodt veier 900 g? Svar:

3 _______________

20 g

10 hg 3 kg

14 kg

14 kg

12 hg 1,5 kg

Hva veier en Crispo, to poser Bamsemums, en pose Smågodt og fem Stratos til sammen? Svar:

1050 g _______________

32

Svar:

20 hg ________

Svar:

0 hg ________

Svar:

3 hg ________ 33

140 30156 Abakus 3A LV.indb 140

06.07.10 08.36


Op p

e

34 – 37

sid

vebok ga

ETTER SIDE 92 I GRUNNBOK 3A

REGNEMÅTER

3

14 + 2 + 6 = 14 + 6 + 2 =

Addisjon og subtraksjon Du får

Nå har du

33 kr 42 kr 38 kr 46 kr 32 kr

4 kr 5 kr 2 kr 3 kr 3 kr

33 kr __ 42 kr __ 38 kr __ 46 kr __ 32 kr __

Du har

Du kjøper for

49 kr 37 kr 28 kr 40 kr 50 kr

7 kr 5 kr 3 kr 9 kr 8 kr

+ __ 4 kr = __ 37 kr + __ 5 kr = __ 47 kr + __ 2 kr = __ 40 kr + __ 3 kr = __ 49 kr + __ 3 kr = __ 35 kr

Finn ut hvilke tall det er lurt å begynne med.

Nå har du

35 29 + 1 + 5 = __ 50 41 + 0 + 9 = __ 57 48 + 2 + 7 = __ 96 86 + 4 + 6 = __ 63 53 + 3 + 7 = __

49 35 + 5 + 9 = __ 85 72 + 5 + 8 = __ 79 66 + 9 + 4 = __ 98 84 + 8 + 6 = __ 78 67 + 3 + 8 = __

49 kr __ 37 kr __ 28 kr __ 40 kr __ 50 kr __

85 92 - 2 - 5 = __ 14 23 - 6 - 3 = __ 32 41 - 8 - 1 = __ 68 77 - 7 - 2 = __ 46 55 - 5 - 4 = __

67 75 - 3 - 5 = __ 24 33 - 3 - 6 = __ 77 86 - 6 - 3 = __ 75 85 - 5 - 5 = __ 83 94 - 7 - 4 = __

- __ 7 kr = __ 42 kr - __ 5 kr = __ 32 kr - __ 3 kr = __ 25 kr - __ 9 kr = __ 31 kr - __ 8 kr = __ 42 kr

35

34

Addisjon og subtraksjon

3

Ane har Kaja har lest 27 sider i boka si.

Så leser han 5 sider.

Hun har igjen 22 sider.

Hvor mange sider har han lest nå?

Hvor mange sider er det i boka?

39 sider _____________

Svar:

Kim har

De har til sammen

5 kr + __ 6 kr = __ 11 kr __

49 sider _____________ 7 kr + __ 5 kr = __ 12 kr __

3 Regnemåter

Regnemåter

Pedro leser 34 sider i boka si.

Svar:

3 Regnemåter

Regnemåter

Du har

20 + 2 = 22

8 kr + __ 7 kr = __ 15 kr __

Det er 68 sider i Julies bok. Hun har 5 sider igjen. Hvor mange sider har hun lest? Svar:

63 sider _____________

6 kr + __ 8 kr = __ 14 kr __ Ane kjøper 45 moreller.

57 51 + 6 = __ 39 34 + 5 = __ 67 62 + 5 = __ 47 43 + 4 = __ 88 81 + 7 = __ 57 42 + 15 = __ 89 68 + 21 = __ 96 72 + 24 = __ 36

42 48 - 6 = __ 55 59 - 4 = __ 60 65 - 5 = __ 96 99 - 3 = __ 63 68 - 5 = __ 81 98 - 17 = __ 31 54 - 23 = __ 54 88 - 34 = __

Kim kjøper 20. Hvor mange flere kjøper Ane enn Kim? Svar:

25 moreller _____________

Kim spiser 8 moreller. Hvor mange har han igjen? Svar:

HVOR MANGE HAR DE 1GJEN T1L SAMMEN?

12 moreller _____________

Ane spiser 25 moreller. Hvor mange har hun igjen? Svar:

20 moreller _____________ 37

141 30156 Abakus 3A LV.indb 141

06.07.10 08.36


Op p

e

38 – 41

sid

vebok ga

ETTER SIDE 92 I GRUNNBOK 3A

REGNEMÅTER

3

Skriv regnestykkene i rekkefølge etter størrelsen på svarene.

Addisjon og subtraksjon

19 + 30

36 56 - 20 = ____ 59 79 - 20 = ____ 33 43 - 10 = ____ 49 59 - 10 = ____ 51 61 - 10 = ____ 42 62 - 20 = ____ 32 52 - 20 = ____

33 23 + 10 = ____ 36 16 + 20 = ____ 51 41 + 10 = ____ 59 39 + 20 = ____ 32 22 + 10 = ____ 49 39 + 10 = ____ 42 22 + 20 = ____

22 + 10

16 + 10

Skriv tallet som mangler.

Skriv + eller –.

+ 1 __ + 5 = 37 31 __ - 1 __ + 6 = 28 23 __ - 9 __ + 10 = 20 19 __ + 2 __ + 10 = 40 28 __ - 4 __ - 2 = 10 16 __

33 - 10

3 Regnemåter

Regnemåter

Sett strek mellom regnestykker som gir samme svar.

______ 33 - 10 = ___ 23 16 + 10 = ___ 26 ______ 49 - 20 = ___ 29 ______ 22 + 10 32 ______ = ___ 15 + 20 35 ______ = ___ 19 + 30 49 ______ = ___

49 - 20

15 + 20

+ 5 __ - 10 = 80 85 __ + 3 __ + 4 = 20 13 __ + 4 __ - 2 = 68 66 __ - 1 __ + 5 = 55 51 __ + 3 __ + 2 = 41 36 __

22 = 44 22 + ___ 44 = 55 11 + ___ 44 = 77 33 + ___ 22 = 66 44 + ___ 55 = 88 33 + ___

14 + 32 = 46 ___ 13 + 33 = 46 ___ 23 + 23 = 46 ___ 30 + 16 = 46 ___ 20 + 26 = 46 ___

Hvilket tall mangler?

7 5 10 4 2

9 10 2 8 9

6

1 2 7 2

SUMMEN LODDRETT OG VANNRETT SKAL VÆRE DEN SAMME.

8 10 4 9

10

38

39

Penger

3

Du har

Du bruker

Du har igjen

Jeg har

Jeg får

Jeg har til sammen

3 Regnemåter

Regnemåter

30 kr +__ 18 kr = __ 48 kr __

22 kr ___

25 kr +__ 21 kr = __ 46 kr __

11 kr ___

23 kr +__ 7 kr = __ 30 kr __ 13 kr ___ 26 kr +__ 34 kr = __ 60 kr __ Ane

Amal

36 kr + 20 kr

Hamid

F1NN SVARET PÅ PENGEGÅTENE.

Mats

56 kr – 12 kr

Hvis jeg får 20 kr, har jeg 40 kr.

Amal _________ har mest penger. Hamid _________ har nest mest penger. Ane _________ har minst penger. 40

Jeg hadde

___ 20 kr.

Jeg har 60 kr og bruker 20 kr. Jeg har igjen

40 kr. ___

Hvis jeg får 30 kr, har jeg 65 kr. Jeg hadde

___ 35 kr.

Jeg har 17 kr og bruker 8 kr. Jeg har igjen

9 kr. ___ 41

142 30156 Abakus 3A LV.indb 142

06.07.10 08.36


Op p

e

42 – 45

sid

vebok ga

ETTER SIDE 92 I GRUNNBOK 3A

Rebus

REGNEMÅTER

3

+3

20

+7

MÅL +2

-5

59

+4

+4

+8

+3

-3

+9

7

2

3

4

5

6

8

9

10

-4

JEG ER 8 ÅR, OG JAKOB ER 11 ÅR.

12

13

14

15

16

17

15 = G 16 = A

18

17 = F 18 = E

Mor er 40 år, og far er 43 år. Hvor gammel var mor da Julie ble født? Jakob ble født?

1

32 år _____ 29 år Svar: _____

Svar:

2 3

Hvor gammel var far da Julie ble født? Jakob ble født?

4

35 år _____ 32 år Svar: _____

Svar:

5 6 JUL1E

Julies bestemor var 28 år og bestefar 32 år da faren til Julie ble født. Hvor gamle er bestemor og bestefar? Svar:

71 år og 75 år _____________________

7 8 9 10

Lag oppgaver om alderen i familien din. La en annen løse oppgavene.

11

55 + 45 = 100 __ 199 __ + 1 = 200 100 - 16 __ = 84 19 + 19 __ = 38 15 = 35 50 - __ 18 + 32 = 50 __ 55 - 48 7 = __ 18 36 = 18 + __ 99 1 = 100 - __ 5 78 = 83 - __ 16 + 57 73 = __

19 = N 25 = T 55 = S 99 = B 199 = L

12 13 14 15 16 17 18

18 = 46 64 - __ 199 __ + 199 __ = 398 18 100 - 82 = __ 17 + __ 17 = 34 __ 16 43 - 27 = __ 19 + 37 = 56 __ 25 500 - 475 = __

42

Tallmønster

3

3

11

5=R

E L E F A N T

+5

-7 +3

S E B R A

1

+9

+5 -4

S L A N G E

Regnemåter

Regnemåter

START

HVA STÅR DET HER?

Øk med 3 om gangen.

Øk med 4 om gangen.

Addisjon og subtraksjon

35 18 + 12 + 5 = __ 40 11 + 24 + 5 = __ 68 16 + 44 + 8 = __ 49 21 + 26 + 2 = __

63 24 + 6 + 33 = __ 45 25 + 5 + 15 = __ 58 28 + 2 + 28 = __ 86 30 + 2 + 54 = __

69 26 + 14 + 29 = __ 68 29 + 21 + 18 = __ 79 32 + 14 + 33 = __ 100 31 + 46 + 23 = __ 70 34 + 23 + 13 = __

84 39 + 21 + 24 = __ 76 32 + 18 + 26 = __ 99 39 + 21 + 39 = __ 110 49 + 51 + 10 = __ 39 + 41 + 35 = 115 __

55 28 - 15 + 42 = __ 30 36 - 22 + 16 = __ 58 43 - 13 + 28 = __

2 45 + 41 - 84 = __ 63 24 + 56 - 17 = __ 53 31 + 44 - 22 = __

3 Regnemåter

Regnemåter

66 __ 69 72 75 __ 78 __ 81 60 63 __ __ __ __ __ 55 __ 58 __ 61 __ 64 __ 67 __ 73 52 __ 70 __ __

43

78 __ 82 __ 86 __ 90 __ 94 __ 70 74 __ 98 __ __ 42 50 __ 54 __ 58 __ 66 __ 70 62 __ __ 46 __ __ Øk med 5 om gangen.

50 60 __ 65 __ 70 __ 75 __ 85 80 __ __ 55 __ __ 66 __ 71 __ 76 __ 81 86 91 __ 96 61 __ __ __ __ Øk med 6 om gangen.

19 __ 25 __ 31 __ 37 __ 43 __ 49 __ 55 13 __ __ 60 66 72 78 __ 84 __ 90 __ 96 102 __ __ __ __ __ Øk med 7 om gangen.

89 __ 96 103 82 __ __ __ 110 __ 117 __ 124 __ 131 __ 44

45

143 30156 Abakus 3A LV.indb 143

06.07.10 08.36


Op p

3

e

46 – 49

sid

vebok ga

72 + 9 = 81 56 + 5 = 61 85 + 7 = 92 68 + 6 = 74

= 49 = 68 = 99 = 100

54 - 5 = 49 63 - 8 = 55 72 - 6 = 66 91 - 7 = 84

98 - 15 - 21 = 62 65 - 22 - 13 = 30 79 - 34 - 22 = 23 39 - 23 - 16 = 0

SKR1V 1 RUTEBOKA.

65 + 7 = 72 91 - 8 = 83 86 - 9 = 77 73 + 9 = 82

JEG TENKER PÅ ET TALL.

Tallet er det minste

3

partallet større enn 15. Tallet er

16 . ____

Tallet er det største oddetallet mindre enn 30. Tallet er

35 + 26 = 61 64 - 25 = 39 78 - 49 = 29 28 + 14 = 42 33 - 28 = 5 59 + 18 = 77 47 + 25 = 72 51 - 14 = 37 16 + 35 = 51 64 + 15 = 79 46 - 37 = 9 67 - 38 = 29 142 + 69 = 211 164 + 26 = 190

Tallgåter

Regnemåter

Regnemåter

12 + 26 + 11 34 + 21 + 13 62 + 15 + 22 53 + 23 + 24

29 . ____

Begynn med 39.

Begynn med 24.

Legg til 11.

Legg til 36.

Trekk fra 25.

Trekk fra 25.

Tallet er

25 . ____

Tallet er

35 . ____

Begynn med 5.

173 - 168 = 5 105 + 86 = 191

Begynn med 35.

Øk med 4 to ganger.

Legg til 10 og 1.

Doble tallet du har nå.

Trekk fra 16.

Trekk fra 15.

Tallet er

30 . ____

Tallet er

11 . ____

46

47

ETTER SIDE 128 I GRUNNBOK 3A

GEOMETRI

4

Geometriske figurer

4 Antall hjørner

Geometri

Geometri

Figurens navn

Trekant 3 __________________ _______ Kvadrat 4 __________________ _______ Rektangel 4 __________________ _______ Sirkel 0 __________________ _______

Tell antall hjørner på alle figurene på side 48 og 49. Tegn søylediagrammet ferdig.

Antall figurer

5

Kube 8 __________________ _______

4 3

Sylinder 0 __________________ _______

2 1 Antall hjørner

Kule 0 __________________ _______ 48

0

1

2

3

4

5

6

7

8

49

144 30156 Abakus 3A LV.indb 144

06.07.10 08.36


Op p

e

50 – 53

sid

vebok ga

ETTER SIDE 128 I GRUNNBOK 3A

GEOMETRI

4

Geometriske figurer

Beskriv tegningen for noen

SETT KRYSS PÅ F1GUREN SOM 1KKE HØRER SAMMEN MED DE ANDRE.

som ikke har sett den.

4

Figuren har to sirkler . . .

Geometri

Geometri

Hvorfor hører den ikke med?

Ikke like lange sider

Ikke tredimensjonal

PRØV OM NOEN KAN TEGNE TEGN1NGEN NÅR DE LESER HVA DU HAR SKREVET.

Ikke tredimensjonal

51

50

ETTER SIDE 128 I GRUNNBOK 3A

GEOMETRI

4

Tredimensjonale figurer

Hvilken figur kan hun lage med alle disse bitene? KAN DU LAGE EN KUBE MED TREKANTER?

4 Geometri

Geometri

Julie klipper og limer tredimensjonale figurer. Hvilken figur kan hun lage med alle disse bitene? Svar:

Prisme ________________

Hvilken figur kan hun lage med alle disse bitene?

Svar:

Kube ________________

Hvilken figur kan hun lage med alle disse bitene?

Svar:

Hvilken figur kan hun lage med alle disse bitene?

Svar:

Svar:

Pyramide ________________

52

Sylinder ________________

Trekantet prisme ________________

Klipp og lim figurene du også! 53

145 30156 Abakus 3A LV.indb 145

06.07.10 08.36


Op p

e

54 – 57

sid

vebok ga

ETTER SIDE 140 I GRUNNBOK 3A

5

BEHANDLING AV DATA

Søylediagram

Hvor mange søsken har du?

I OL 2010 fikk Norge ni gullmedaljer,

5

åtte sølvmedaljer og seks bronsemedaljer.

Behandling av data

Behandling av data

Tegn søylediagrammet.

0 søsken

lll

1 søsken

llll ll

2 søsken

llll

3 søsken

lll

Antall medaljer

4 søsken

10

5 søsken

l

GJØR UNDERSØKELSEN DU OGSÅ.

5

Tegn søylediagrammet. Antall elever

Medalje

gull

sølv

bronse

8 Hvor mange medaljer fikk Norge?

7

Svar:

6 5

23 medaljer ______________

Hvilken type medalje fikk Norge flest av?

4

Svar:

gull ______________

3 Hvilke medaljer mangler for at alle søylene skal være like høye som den høyeste?

2

0 gull _____ 1 sølv _____ 3 bronse _____

1 Antall søsken

0

1

2

3

4

5

54

55

ETTER SIDE 140 I GRUNNBOK 3A

BEHANDLING AV DATA

Tabell og søylediagram BE ALLE Å VELGE

5

Hvilken sport liker du best?

BARE EN AV D1SSE SPORTENE.

Fyll ut tabellen.

Antall dager

10

Skriv tellestreker. Turn Fotball Svømming Ishockey Judo Sykling

Vær

Antall dager

Sol

9 6 5 8 2

Regn

______ ______ ______ ______ ______ ______

Overskyet

5

Snø Lettskyet Sol

Tegn søylediagrammet.

Regn Overskyet Snø

Lettskyet

5 Behandling av data

Behandling av data

Spør noen du kjenner.

Været i november 2009.

Vær

Hva slags vær var det mest av?

Svar:

Sol ______________

Hva slags vær var det minst av?

Svar:

Lettskyet ______________

Hvor mange dager er det i november? Svar:

30 dager ______________

Antall elever

6

Beskriv været i november 2009.

5 Svar:

4 3 2 1 Sport

Tu r

56

n

Fo

S Is J S tb vøm hoc udo ykli ng al m ke l in y g

57

146 30156 Abakus 3A LV.indb 146

06.07.10 08.36


Op p

e

58 – 61

sid

vebok ga

ETTER SIDE 140 I GRUNNBOK 3A

Hvor langt kan dere hoppe?

5

Tegn en strek på bakken. Hopp så langt du kan. Svar: Jeg hoppet

_____ cm.

Hoppet

5

_________ _________ _________ _________ _________ _________ _________ _________ _________

___cm ___cm ___cm ___cm ___cm ___cm ___cm ___cm ___cm

4

5 TEGN SØYLED1AGRAMMET.

3 2 1 Lengde

mindre enn 50 cm

mellom 1 m og 1 m 50 cm

________ ________ ________ ________ ________

mindre enn 25 cm mellom 25 og 50 cm mellom 50 og 75 cm mellom 75 cm og 1 m mer enn 1 m

mer enn 1m

Hvor mange hoppet

mellom 50 cm og 1 m

Hvor mange hoppet

75 cm–1 m

50–75 cm

25–50 cm

mindre enn 25 cm

BE NOEN VENNER HOPPE. SKR1V SVARENE 1 TABELLEN.

Navn

Behandling av data

Behandling av data

Mål lengden.

Antall elever

mer enn 1 m 50 cm

________ ________ ________ ________

Skriv resultatene i et regneark på begge måtene og lag diagram. Hvilken måte å telle lengden på er best? Svar:

____________________

58

59

ABAMIKS

3

Grubleoppgaver

7 __ 5 __ 4 __ 9 __

Hva er det neste tallet i rekkene?

1 Hvilke tall mangler i blomstene?

8 1 4 21 7 1

1 2 2 10 1 4

5 17 3 4

11 __ __7 16 __ 14 __

8 __ 11 __ __8 28 __

12 __ 17 __ 32 __ 33 __

9 __ 25 __ 16 __ 66 __

13 __ 35 __ 64 __ 71 __

10 __ 47 __ 32 __ 142 __ F1NN FLERE LØSN1NGER.

4 Noen biler og tohjulssykler har til sammen 48 hjul.

1 20 14

4

2 Julie og Tuva er 12 år til sammen. Julie er dobbelt så gammel som Tuva. Hvor gamle er de?

Hvor mange biler og sykler er det? Svar: Det er

_____ biler og _____ sykler.

5 Noen sykler står i et sykkelstativ. Syklene står på rekke med 1 m mellom hver. Raden av sykler er 5 m lang.

Svar: Julie er

8 ________ år.

Hvor mange sykler står i sykkelstativet?

Tuva er

4 ________ år.

Svar: Det er

60

DET ER LURT Å TEGNE F1GUR!

6 ________ sykler. 61

147 30156 Abakus 3A LV.indb 147

06.07.10 08.36


Op p

e

62 – 64

sid

vebok ga

Posisjonsspill

6 Slå tre terninger.

ener

På hvor mange måter kan du få 13?

Dere trenger:

5 ________ 6 6 1, 6 5 2, 6 4 3, 5 5 3, 5 4 4 Skriv alle måtene: ______________________ _______________________________

• en terning

Svar:

START tier

• spillbrikker tier

ener tier og ener

7 Nora finner 14 mynter i sparegrisen sin. Det er 20 kr i femmere.

dobbel ener

Det er to kronestykker mer enn det er femmere.

ener

tier

Det er like mange tiere som 50-øringer.

tier og ener

Hvor mange mynter av hvert slag har hun? Svar:

4 femmere, ___ 6 kronestykker, ___ 2 50-øringer, ___ 2 tiere ___ ener

Hvor mye penger er det? Svar:

dobbel ener

tier

47 kr _____ MÅL

8 tier og ener

Mamma, pappa og Jonas er til sammen 72 år.

dobbel tier

Mamma er to år eldre enn pappa.

tier

Om to år er Jonas 10 år. Hvor gammel er

8 år ________ 33 år ________ 31 år ________

Jonas Mamma Pappa

Kast terningen og flytt så mange plasser som terningen viser. Får du 3 og lander på et felt det står tier, får du 30 poeng. Du får 3 poeng hvis du lander på ener, 33 hvis du lander på tier og ener, 6 hvis du lander på dobbel ener og 60 hvis du lander på dobbel tier. Spillet fortsetter til alle spillerne er i mål. Høyest poengsum vinner.

62

63

Partall eller oddetall? Dere trenger • tre terninger • 10 fyrstikker Slå tre terninger, adder tallene og legg en fyrstikk på summen. Ligger det en fyrstikk der? Er det • oddetall: ta fyrstikken inn og ikke legg på. • partall: flytt den til 18 og legg på. • 18: legg på fyrstikk. Den som først er uten fyrstikker vinner.

15 14

16 17 3 4

5 6

18

13

7 12 11 10 9

8

HVORFOR ER IKKE TALLENE 1 OG 2 MED?

64

148 30156 Abakus 3A LV.indb 148

06.07.10 08.36


KOPIARK 3A 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

Tabellbane Tabelløvelse Gjette og måle volum Øve klokke Gjette og måle volum Penger 1–10 kr Penger 20–100 kr Prikkark Geometribingo Klokkespill Elevens vurderingsskjema til kapittel 1 Elevens vurderingsskjema til kapittel 2 Elevens vurderingsskjema til kapittel 3 Elevens vurderingsskjema til kapittel 4 Elevens vurderingsskjema til kapittel 5 Lærerens vurderingsskjema til kapittel 1 Lærerens vurderingsskjema til kapittel 2 Lærerens vurderingsskjema til kapittel 3 Lærerens vurderingsskjema til kapittel 4 Lærerens vurderingsskjema til kapittel 5

149 30156 Abakus 3A LV.indb 149

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 1 Bokm책l/Nynorsk

150 30156 Abakus 3A LV.indb 150

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 2 Bokmål Tabelløvelse Oppgave

5

4

3

2

1

151 30156 Abakus 3A LV.indb 151

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 2 Nynorsk Tabelløving Oppgåve

5

4

3

2

1

152 30156 Abakus 3A LV.indb 152

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 3 Bokmål Skriv først hvor mye du tror tingene rommer. Mål med desilitermål og skriv hvor mye de rommer. Velg flere ting selv. Jeg gjetter

Jeg måler

brusflaske

_________ dl

_________ dl

mugge

_________ dl

_________ dl

153 30156 Abakus 3A LV.indb 153

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 3 Nynorsk Skriv først kor mykje du trur tinga rommar. Mål med desilitermål og skriv kor mykje dei rommar. Vel fleire ting sjølv. Eg gjettar

Eg måler

brusflaske

_________ dl

_________ dl

mugge

_________ dl

_________ dl

154 30156 Abakus 3A LV.indb 154

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 4 Bokm책l/Nynorsk

10

11

12

1 2 3

9 8

4 7

10

11

6

12

11

10

12

4

11

3 4 6

3

1

8 5

1

9 7

9

12

5

2

5

2

7

10

6

8

4

11

4

1 3

6

3

9 7

8

1 2

5

9

12

8

2

7

10

11

10

6

12

5

1 2 3

9 8

4 7

6

5

155 30156 Abakus 3A LV.indb 155

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 5 Bokmül Skriv først hvor mye du tror tingene vei. Vei tingene og skriv hvor mye de veier. Velg flere ting selv. Jeg gjetter

Jeg veier

Ei bok

_________

_________

Skoen min

_________

_________

156 30156 Abakus 3A LV.indb 156

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 5 Nynorsk Skriv først kor mykje du trur tinga veg. Veg tinga og skriv vekta. Vel fleire ting sjølv. Eg gjettar

Eg veg

Ei bok

_________

_________

Skoen min

_________

_________

157 30156 Abakus 3A LV.indb 157

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 6 Bokm책l/Nynorsk

158 30156 Abakus 3A LV.indb 158

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 7 Bokm책l/Nynorsk

159 30156 Abakus 3A LV.indb 159

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 8 Bokmål/Nynorsk •

160 30156 Abakus 3A LV.indb 160

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 9 Bokmål Geometribingo

1KKE FARG F1GURENE L1KT!

Farg en figur rød, en blå, en lilla, en gul, en grønn og en svart. Kast en terning to ganger. Første kast er farge og andre er figur. Sett kryss om dere har figuren med den fargen. Første kast: 1 = rød 2 = blå 3 = lilla 4 = grøn 5 = gul 6 = svart

Andre kast: 1 = kvadrat 2 = rektangel 3 = sirkel 4 = trekant 5 = sylinder 6 = terning

Den første med tre kryss på rad vannrett, loddrett eller diagonalt har vunnet!

161 30156 Abakus 3A LV.indb 161

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 9 Nynorsk Geometribingo

1KKJE FARG F1GURANE L1KT!

Farg ein figur raud, ein blå, ein lilla, ein gul, ein grøn og ein svart. Kast ein terning to gonger. Første kast er farge og andre er figur. Set kryss om de har figuren med den fargen. Første kast: 1 = raud 2 = blå 3 = lilla 4 = grø 5 = gul 6 = svart

Andre kast: 1 = kvadrat 2 = rektangel 3 = sirkel 4 = trekant 5 = sylinder 6 = terning

Den første med tre kryss på rad vassrett, loddrett eller diagonalt har vunne!

162 30156 Abakus 3A LV.indb 162

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 10 Bokmål Klokkespill

Hvor mange timer er det i et døgn?



<

12

 1

MÅL START

<  11

10

V

Hvor mange minutter er det i en time?

2 <



 3

9

★ <

4

8

V

< V

7

Hvor mange sekunder er det i et minutt?

6



<

5 <

V



Hvor står den lange viseren når klokka er 8.30?

Hvor mange døgn er det i en uke?

163 30156 Abakus 3A LV.indb 163

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 10 Nynorsk Klokkespel

Kor mange timar er det i eit døger?



Kor mange minutt er det i ein time?

<

12

1

MÅL START

<  11



<

10

V

2 <

3

9

★ <

4

8

V

< V

7

Kor mange sekund er det i eit minutt?

6



<

5 <

V

<



Kvar står den lange visaren når klokka er 8.30?

Kor mange døger er det i ei veke?

164 30156 Abakus 3A LV.indb 164

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 11 Bokmål Elevens vurderingsskjema til kapittel 1 Navn: ________________________________________________________

Sett kryss på linja Jeg må øve mer

Dette kan jeg

Tallkameratene til 11 Tallkameratene til 12 Tallkameratene til 13 Tallkameratene til 14 Tallkameratene til 15 Tallkameratene til 16 Tallkameratene til 17 Tallkameratene til 18 Enerplass og tierplass i et tall Telle med hele tiere til 100 Telle baklengs med hele tiere fra 100 Finne dobbelt og halvparten av hele tiere

165 30156 Abakus 3A LV.indb 165

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 11 Nynorsk Vurderingsskjemaet til eleven til kapittel 1 Namn: ________________________________________________________

Set kryss på linja Eg må øve meir

Dette kan eg

Talkameratane til 11 Talkameratane til 12 Talkameratane til 13 Talkameratane til 14 Talkameratane til 15 Talkameratane til 16 Talkameratane til 17 Talkameratane til 18 Einarplass og tiarplass i eit tal Telje med heile tiarar til 100 Telje baklengs med heile tiarar frå 100 Finne det dobbelte og halvparten av heile tiarar

166 30156 Abakus 3A LV.indb 166

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 12 Bokmål Elevens vurderingsskjema til kapittel 2 Navn: ________________________________________________________

Sett kryss på linja Jeg må øve mer

Dette kan jeg

Måle med litermål Måle med desilitermål Forkortelsene og dl 1 = 10 dl Hele timer på klokka Halve timer på klokka Skrive klokkeslett med tall Tegne viserne på klokka for å vise hva klokka er Veie i kilo Veie i hekto Forkortelsene kg og hg 1 kg = 10 hg

167 30156 Abakus 3A LV.indb 167

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 12 Nynorsk Vurderingsskjemaet til eleven til kapittel 2 Namn: ________________________________________________________

Set kryss på linja Eg må øve meir

Dette kan eg

Måle med litermål Måle med desilitermål Forkortingane og dl 1 = 10 dl Heile timar på klokka Halve timar på klokka Skrive klokkeslett med tal Teikne visarane på klokka for å vise kva klokka er Vege i kilo Vege i hekto Forkortingane kg og hg 1 kg = 10 hg

168 30156 Abakus 3A LV.indb 168

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 13 Bokmål Elevens vurderingsskjema til kapittel 3 Navn: ________________________________________________________

Sett kryss på linja Jeg må øve mer

Dette kan jeg

Finne flere måter å tenke og skrive regnestykker på Addere et tosifret tall med et ensifret (f.eks. 24 + 2) Regne addisjonsstykker på min måte Addere et ensifret tall med hele tiere (f.eks. 30 + 5) Addere hele tiere med et tosifret tall (f.eks. 45 + 20) Addere to tosifrete tall (f.eks. 45 + 21) Subtrahere et ensifret tall fra et tosifret (f.eks. 24 – 2) Regne subtraksjonsstykker på min måte Subtrahere et ensifret tall fra hele tiere (f.eks. 30 – 5) Subtrahere hele tiere fra et tosifret tall (f.eks. 45 – 20) Subtrahere to tosifrete tall (f.eks. 45 – 21)

169 30156 Abakus 3A LV.indb 169

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 13 Nynorsk Vurderingsskjemaet til eleven til kapittel 3 Namn: ________________________________________________________

Set kryss på linja Eg må øve meir

Dette kan eg

Finne fleire måtar å tenkje og skrive reknestykke på Addere eit tosifra tal med eit einsifra (t.d. 24 + 2) Rekne addisjonsstykke på min måte Addere eit einsifra tal med heile tiarar (t.d. 30 + 5) Addere heile tiarar med eit tosifra tal (t.d. 45 + 20) Addere to tosifra tal (t.d. 45 + 21) Subtrahere eit einsifra tal frå eit tosifra (t.d. 24 – 2) Rekne subtraksjonsstykke på min måte Subtrahere eit einsifra tal frå heile tiarar (t.d. 30 – 5) Subtrahere heile tiarar frå eit tosifra tal (t.d. 45 – 20) Subtrahere to tosifra tal (t.d. 45 – 21)

170 30156 Abakus 3A LV.indb 170

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 14 Bokmål Elevens vurderingsskjema til kapittel 4 Navn: ________________________________________________________

Sett kryss på linja Jeg må øve mer

Dette kan jeg

Sortere todimensjonale figurer etter antall hjørner Sortere tredimensjonale figurer etter antall hjørner Sortere to- og tredimensjonale figurer etter antall sider Telle kanter og hjørner på todimensjonale figurer Finne ting som har form som et prisme Finne ting som har form som en kule Finne ting som har form som en sylinder Beskrive likheter og forskjeller mellom prisme-, kule- og sylinderform

171 30156 Abakus 3A LV.indb 171

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 14 Nynorsk Vurderingsskjemaet til eleven til kapittel 4 Namn: ________________________________________________________

Set kryss på linja Eg må øve meir

Dette kan eg

Sortere todimensjonale figurar etter talet på hjørne Sortere tredimensjonale figurar etter talet på hjørne Sortere to- og tredimensjonale figurar etter talet på sider Telje kantar og hjørne på todimensjonale figurar Finne ting som har form som eit prisme Finne ting som har form som ei kule Finne ting som har form som ein sylinder Skildre likskapar og skilnader mellom prisme-, kule- og sylinderform

172 30156 Abakus 3A LV.indb 172

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 15 Bokmål Elevens vurderingsskjema til kapittel 5 Navn: ________________________________________________________

Sett kryss på linja Jeg må øve mer

Dette kan jeg

Samle inn data Systematisere resultatene i en tabell Tegne søylediagram Lese et ferdig søylediagram

173 30156 Abakus 3A LV.indb 173

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 15 Nynorsk Vurderingsskjemaet til eleven til kapittel 5 Namn: ________________________________________________________

Set kryss på linja Eg må øve meir

Dette kan eg

Samle inn data Systematisere resultata i ein tabell Teikne søylediagram Lese eit ferdig søylediagram

174 30156 Abakus 3A LV.indb 174

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 16 BokmĂĽl LĂŚrerens vurderingsskjema til kapittel 1 Elev: ________________________________________________________

Emne

Vurderingskriterier

Mestrer

Underveis

Kommentar

Tallkame- Kan tallkameratene til 11 ratene Kan tallkameratene til 12 Kan tallkameratene til 13 Kan tallkameratene til 14 Kan tallkameratene til 15 Kan tallkameratene til 16 Kan tallkameratene til 17 Kan tallkameratene til 18 Tall

Kan plassverdisystemet Kan telle med hele tiere til 100 Kan telle baklengs med hele tiere fra 100 Kan finne dobbelt og halvparten av hele tiere

Andre kommentarer: _________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________

175 30156 Abakus 3A LV.indb 175

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 16 Nynorsk Vurderingsskjemaet til lĂŚraren til kapittel 1 Elev: ________________________________________________________

Emne

Vurderingskriterium

Meistrar

Undervegs Kommentar

Tallkame- Kan talkameratane til 11 ratene Kan talkameratane til 12 Kan talkameratane til 13 Kan talkameratane til 14 Kan talkameratane til 15 Kan talkameratane til 16 Kan talkameratane til 17 Kan talkameratane til 18 Tal

Kan plassverdisystemet Kan telje med heile tiarar til 100 Kan telje baklengs med heile tiarar frĂĽ 100 Kan finne dobbelt og halvparten av heile tiarar

Andre kommentarar: _________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________

176 30156 Abakus 3A LV.indb 176

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 17 Bokmål Lærerens vurderingsskjema til kapittel 2 Elev: ________________________________________________________

Emne

Vurderingskriterier

Liter og desiliter

Kan måle med litermål Kan måle med desilitermål Kan forkortelsene l og dl

Mestrer

Underveis

Kommentar

Vet at 1 = 10 dl Klokka

Kan hele timer på klokka Kan halve timer på klokka Kan tegne klokkeslett analogt Kan skrive klokkeslett digitalt

Kilo og hekto

Kan veie i kilo Kan veie i hekto Kan forkortelsene kg og hg Vet at 1 kg = 10 hg

Andre kommentarer: _________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________

177 30156 Abakus 3A LV.indb 177

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 17 Nynorsk Vurderingsskjemaet til læraren til kapittel 2 Elev: ________________________________________________________

Emne

Vurderingskriterium

Liter og desiliter

Kan måle med litermål Kan måle med desilitermål Kan forkortingane l og dl

Meistrar

Undervegs Kommentar

Veit at 1 = 10 dl Klokka

Kan heile timar på klokka Kan halve timar på klokka Kan teikne klokkeslett analogt Kan skrive klokkeslett digitalt

Kilo og hekto

Kan vege i kilo Kan vege i hekto Kan forkortingane kg og hg Veit at 1 kg = 10 hg

Andre kommentarar: _________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________

178 30156 Abakus 3A LV.indb 178

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 18 Bokmål Lærerens vurderingsskjema til kapittel 3 Elev: ________________________________________________________

Emne

Vurderingskriterier

Addisjon

Kan addere et tosifret tall med et ensifret når det ikke er tierovergang Kan sin måte å skrive addisjonsoppgaver på Kan addere et ensifret tall med hele tiere Kan addere hele tiere med et tosifret tall Kan addere to tosifrete tall uten tierovergang

Subtraksjon

Kan subtrahere et ensifret tall fra et tosifret når det ikke er veksling Kan sin måte å skrive subtraksjonsoppgaver på Kan subtrahere et ensifret tall fra hele tiere Kan subtrahere hele tiere fra et tosifret tall Kan subtrahere to tosifrete tall uten veksling

Mestrer

Underveis

Kommentar

Andre kommentarer: _________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________

179 30156 Abakus 3A LV.indb 179

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 18 Nynorsk Vurderingsskjemaet til læraren til kapittel 3 Elev: ________________________________________________________

Emne

Vurderingskriterium

Addisjon

Kan addere eit tosifra tal med eit einsifra når det ikkje er tiarovergang Kan sin måte å skrive addisjonsoppgåver på Kan addere eit einsifra tal med heile tiarar Kan addere heile tiarar med eit tosifra tal Kan addere to tosifra tal utan tiarovergang

Subtraksjon

Kan subtrahere eit ensifra tall frå eit tosifra når det ikkje er veksling Kan sin måte å skrive subtraksjonsoppgåver på Kan subtrahere eit einsifra tal frå heile tiarar Kan subtrahere heile tiarar frå eit tosifra tal Kan subtrahere to tosifra tal utan veksling

Meistrar

Undervegs Kommentar

Andre kommentarar: _________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________

180 30156 Abakus 3A LV.indb 180

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 19 Bokmål Lærerens vurderingsskjema til kapittel 4 Elev: ________________________________________________________

Emne

Vurderingskriterier

Todimensjonale figurer

Kan telle kanter og hjørner Kan sortere etter antall kanter Kan sortere etter antall hjørner

Mestrer

Underveis

Kommentar

Tredimen- Kan telle sider, kanter og hjørner sjonale Kan sammenlikne figurer figurer

Andre kommentarer: _________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________

181 30156 Abakus 3A LV.indb 181

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 19 Nynorsk Vurderingsskjemaet til læraren til kapittel 4 Elev: ________________________________________________________

Emne

Vurderingskriterium

Todimensjonale figurar

Kan telje kantar og hjørne Kan sortere etter talet på kantar Kan sortere etter talet på hjørne

Meistrar

Undervegs Kommentar

Tredimen- Kan telje sider, kantar og hjørne sjonale Kan samanlikne figurar figurar

Andre kommentarar: _________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________

182 30156 Abakus 3A LV.indb 182

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 20 Bokmål Lærerens vurderingsskjema til kapittel 5 Elev: ________________________________________________________

Emne

Vurderingskriterier

Tabeller

Kan samle data og systematisere resultatene i en tabell

Søylediagrammer

Kan tegne søylediagram Kan tolke et ferdig søylediagram

Mestrer

Underveis

Kommentar

Andre kommentarer: _________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________

183 30156 Abakus 3A LV.indb 183

06.07.10 08.36


Abakus 3A Kopiark 20 Nynorsk Vurderingsskjemaet til læraren til kapittel 5 Elev: ________________________________________________________

Emne

Vurderingskriterium

Tabellar

Kan samle data og systematisere resultata i ein tabell

Søylediagram

Kan teikne søylediagram Kan tolke eit ferdig søylediagram

Meistrar

Undervegs Kommentar

Andre kommentarar: _________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________

184 30156 Abakus 3A LV.indb 184

06.07.10 08.36

Abakus 3A, lærerens ressursbok  

Lærerens ressursbok gir konkret og oversiktlig veiledning til bruk av læreverket. Alle sidene i bøkene er avbildet med fasit og tips til und...