Oslo bokfestival | 2012 | side 34
Hvert år kommer det inn omlag 220 forslag per 1. februar. Svenska Akademien har klare regler for hvem som kan foreslå kandidater. Ledermøtene i akademiet kan gjøre det, enkeltmedlemmer, ledende personer fra andre akademier med tilsvarende oppgaver, professorer i litteratur og språk, og forfatterorganisasjoner. – Etter at forslagene har kommet inn lager vi en liste. Der kan Norge være representert, eller Island, eller et hvilket som helst annet land. Så lager vi en expectance-liste på 22 navn. Alle disse 22 er tenkbare nobelprisvinnere, og alle disse må vi lese skikkelig. Så hender det ofte at vi legger til våre egne kandidater. De som har rett til å foreslå, kan foreslå så mange ganger de vil, gjerne det samme navnet. Noen ganger ser vi imidlertid at en forfatter som er nominert én gang, aldri blir nominert igjen fordi forslagsstiller tror at man bare kan nominere en forfatter én gang. Slik er det ikke. Man kan nominere samme person flere ganger, og det er faktisk sjelden en forfatter får prisen etter bare én nominasjon. – I Norge går det en diskusjon om fredsprisen og komiteens sammensetning. Kritiske røster mener komiteen burde vært mer internasjonalt sammensatt. Finnes det en lignende debatt om litteraturkomiteen? – Nei, her finnes ingen diskusjon. Men mange lurer nok på hvorfor et lite land som Sverige skal dele ut verdens viktigste litterære pris. Kunne ikke et amerikansk miljø heller delt ut prisen, blir det spurt. Den engelskspråklige verden har jo allerede Bookerprisen, og kan tilby et større miljø med bredere basis. Vårt svar er at vi tror resultatet hadde blitt det samme. Vi er alle besatt av å lese, men må også erkjenne at vi leser subjektivt. Noen forfattere tenner en, taler til en får en til å tenke, andre ikke. Sånn er det for alle mennesker. – Hva med påstanden om at den angelsaksiske sfæren er overrepresentert blant prisvinnerne? – Ja, vi blir ofte kritisert for det, og det er både sant og usant. Vi har også mange prisvinnere fra den angelsaksiske randsonen. Iren Seamus Heany, som fikk prisen i 1995, for eksempel. Franskmannen Le Clèzio, som
fikk prisen i 2008, hadde bare gitt ut en bok på engelsk, på et lite forlag i Boston. Amerikanerne er forresten dårligst i verden på å oversette litteratur fra andre språk. – Burde noen av de nominerte fått prisen tidligere? – Ja, Doris Lessing (2007), fikk prisen altfor sent etter mitt syn. Hun burde fått den lenge før. Følger litteraturen økonomien? Det økonomiske tyngdepunktet er på vei østover mot Kina. Da er det fristende å spørre Per Wästberg om også det litterære tyngdepunktet beveger seg mot øst? – Det er klart. Professor Göran Malmqvist hos oss er en av verdens beste sinologer, så vi er rett bra orientert om kinesisk litteratur. Akkurat nå er det ingen som behersker arabisk i vår krets, og det er naturligvis en svakhet. Men når det er sagt, så følger vi den arabiske litteraturen godt. Både prosa og poesi. Vi leser fransk, engelsk og tysk. Finnes det for eksempel en forfatter på swahili vi er interessert i, da bestiller vi en prøveoversettelse på 100 til 200 sider av den aktuelle forfatteren. Men den bestillingen er hemmelig. Vi får bunker av manuskripter fra de underligste språk. Heldigvis har vi økonomiske ressurser til å gjøre disse oversettelsene. Hva med Nobels testamente? – I forbindelse med nobelprisene blir det ofte vist til hva Alfred Nobel mente i sitt testamente. Er så litteraturutdelingen i tråd med ånden fra dette testamentet? – Nei, det er vi ikke opptatt av. Likevel finnes det eksempler på priser som er i tråd med Nobels testamente. I begrunnelsen som gjelder Nadime Gordimer (1991) står det at hun med sitt forfatterskap har gjort menneskeheten en tjeneste. Mario Vargas Llosa (2010) er en annen forfatter i Nobels ånd. Så sier folk, hva med Samuel Beckett som fikk prisen i 1969, står ikke han for alt det motsatte av dette? Han er jo den mest pessimistiske og svarteste av de alle. Til det svarer vi at Beckett er oppbyggelig.
Døme på nomineringar som har resultert i pris: Nominert første gong Tildelt prisen Pär Lagerkvist
1947
1951
Francois Mauriac
1946
1952
Han representerer det absolutte bunnivå, og når vi leser Beckett kan vi andre forstå at vi tross alt ikke er helt på bunnen. I det ligger det faktisk en slags optimisme. Mer generelt mener jeg for øvrig at alle gode forfattere gjør menneskehetens en tjeneste. José Saramago (1998) for eksempel, er en helt vidunderlig forfatter. – Er Thomas Mann (1929) den største gjennom tidene? – Ja, det kan hende. Men jeg vil også trekke fram Gabriel Marquez (1982) og William Faulkner (1949). Disse vinnerne har det til felles at de har skapt et helt univers av et lite geografisk sted. Nordmannen Knut Hamsun (1920) gjorde det samme. – Du har selv en omfattende litterær produksjon bak deg, med en rekordtidlig debut som 15 åring i 1949. Får du skrevet noe selv? – Nå arbeider jeg med memoarene mine, og en av mine romaner som er omsatt til engelsk. Romanen har fått veldig gode kritikker. Anders Sparmans resa handler om prestesønnen Anders Sparrman, som var med botanikeren Carl von Linné til Sør-Afrika. Sparmann møter også den engelske eventyreren James Cook. Sparrman var politisk aktiv mot datidens slaveri. – Blir dere utsatt for mye lobbyisme? – Ja, og noen ganger av helt bisarr karakter. En indisk poet ringte meg for å fortelle at han hadde skrevet verdens lengste dikt. Jeg tror det var på 12000 sider. Han var kommet i Guinness rekordbok fortalte han, og nå ville han nomineres til nobelprisen. Vi avviser selvfølgelig alle slike forsøk. – Har prisen noen gang blitt delt ut av politiske grunner? – Nei, men utdelingen kan få politiske konsekvenser. Det så vi med Boris Pasternak (1958), som nektet å motta prisen, trolig etter press fra sovjetiske myndigheter. Noen lignende så vi da Aleksandr Solsjenitsyn (1970) ble fratatt statsborgerskapet etter at han fikk prisen. Tyrkiske Orhan Pamuk (2006), som året før fikk en sak mot seg i domstolen med
Norske nobelprisvinnere: 1903 Bjørnstjerne Bjørnson
Nobelkomiteens begrunnelse: ”såsom en gärd av erkännande åt hans ädla, storartade och mångsidiga skaldeverksamhet, som alltid varit utmärkt på en gång av ingivelsens friskhet och av en sällsynt själsrenhet” 1920 Knut Hamsun
Winston Churchill
1946
1953
Ernest Hemingway
1947
1954
Nobelkomiteens begrunnelse: ”för hans monumentala verk ’Markens grøde’”
Halldór Kiljan Laxness
1948
1955
1928 Sigrid Undset
Albert Camus
1949
1957
Boris Pasternak
1946
1958
Nobelkomiteens begrunnelse: ”förnämligast för hennes mäktiga skildringar ur Nordens medeltida liv”
obf-12.indd 34
27.08.12 11.14