Issuu on Google+

Foto: Mimsy Møller/Samfoto Dagsavisen

Med komplett

GRATIS ! N I S A MAG GRATIS ! L A V I FEST

festivalprogram

Prog 14.-16. seP

teMBer 2

012

rAM

Antony B vigdis Hj eevor Petter s ortH MeretHe cHjerven Lin LindA eiddstrøM gunnAr s e victoriA tAALesen unni LindHisLoP Pedro cA eLL rM trude MAonA-ALvArez toM egeL rstein ceciLiA s And jørn Lier AMArtin Horst

ArrAnge

Menter |

over 200 F

omslag obf.indd 1

Debutant Gabi Gleichmann er høstens komet:

Udødelighetens elixir solgt til 12 land Jeffrey Archer Jon Michelet Alf R. Jacobsen Victoria Hislop e Ragnar Hovland Linda Olsson Erling Kagge Morten Borgersen Hanne Vibeke-Holst Morten Strøksnes OG MANGE FLER

orFAtter

27.08.12 10.41


Gripende, aktuelle

og vanvittig spennende bøker for ungdom

sa

Bok& fa

de gb la

r t fo

bo kb

ra ns

jen

• •

lg 9 julesa bokelske kket Velly orado for lipp 19 Eld rt vårs Nytt ræ e tt nli Skjøn

Robin fyller seksten og vet ikke hva han skal gjøre med livet sitt. Hedvig er 25 og skal snart gifte seg. Din vakre jævel! handler om et møte som begynner katastrofalt og vokser til noe som sjokkerer dem begge. Helene Uri og Arne Svingen har skrevet en provoserende og ladet tostemt ungdomsroman.

149,-

Blade gjemmer seg. Spiller død. Noen er etter ham, og han vil ikke bli funnet. Han vet at disse folka ikke er til å spøke med. Men Blade kan passe på seg selv. Det er han nødt til. Det handler ikke om å vinne. Det handler om å overleve.

omslag obf.indd 2

149,-

149,-

149,-

149,-

149,-

149,-

kt

jestru

Brans

27.08.12 10.41


Sex og kos,

penger og plikter, utroskap, krisetider

og romantikk ...

Eva Tryti har skrevet en nyttig og klok bok om å leve i et parforhold og om hvordan du får forholdet ditt til å vare, også etter at den første magien er forsvunnet.

Alt du trenger

til den lille! 299,-

Søte klær og delikat utstyr til de minste. Lær å sy praktiske ting til vognen, stelleplassen og barnerommet, samt klær til hverdag og fest. Boken inneholder også en liten syskole. Mønsterark medfølger.

349,-

Omvend kresne

barn

og gjør måltidene til positive Mange foreldre er bekymret for at barna deres spiser for lite eller for ensidig. I denne boken knyttes

299,-

obf-12.indd 3

praktiske råd og tips opp mot moderne forskning på barn og smakspreferanser, matvalg og matvaner. Forfatteren presenterer tips til løsninger, og hver matvaregruppe følges av fristende oppskrifter.

27.08.12 11.13


For nesten 25 år siden forsvavnt en treåring sporløst fra sandkassen utenfor hjemmet.

Hva skjedde egentlig med Mette?

«... klassisk krim som holder leseren i ånde fra første til siste kapittel.» Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende «... en medrivende krimgåte som overgår det aller meste av det hans kolleger klarer å koke i hop.» Tarald Aano, Stavanger Aftenblad «Varg Veum fascinerer fortsatt.» Torbjørn Ekelund, Dagbladet

William Wisting har brukt hele sitt

yrkesliv på å jakte forbrytere.

Nå er det han som er byttet 379,-

Intens journalistkrim

Varden

379,379,I en stille og iskald februarmåned rystes Norges hovedstad av et bestialsk dobbeltdrap. Vi følger reporterteamet Joakim Lund Jarner og Agnes Lea gjennom tre intense døgn i deres jakt på gåtens løsning i en mørk underverden.

obf-12.indd 4

«Og siden Horst ikke før har fått Rivertonprisen for den beste kriminalfortellingen i landet burde han ligge godt an nå.» Geir Rakvaag, Dagsavisen «Hans nye bok bør leses av alle som liker krim. Rett og slett oppsiktsvekkende vellykket.» Torbjørn Ekelund, Dagbladet

27.08.12 11.13


Han er utro når han er 33, han er fortsatt på kvinnejakt når han har passert 60.

Ove er lege. Han er gift. Han har barn. Han er en mann som ikke vil noen noe vondt. Men han klarer ikke la være å by på seg selv. Igjen lykkes Marstein i å avsløre spriket mellom den nærhet, omsorg og kjærlighet vi ønsker skal være mellom mennesker, og alle de trivielle, forbudte og gale følelsene som ligger under overflaten når mennesker møtes.

379,-

Man kan dø av sorg også,

tenker Agnes, det har hun lest et sted. Agnes er 32 år, hun er blitt forlatt av kjæresten og flytter inn i farens leilighet. Her er hennes liv. Ny varm og humoristisk roman fra forfatteren bak salgssuksessen Nu, jävlar!

379,-

or

De møtes i New York på slutten av femtitallet og forelsker seg. Han er fra New Jersey. Hun er fra Oslo. De gifter seg og får to jenter. Noen år senere dør jentene i en ulykke og livet går i svart. I 1967 flytter de

tt

til Norge og får datteren Marita. En liten roman om de store tingene ― om kjærlighet, tap og savn og rotløshet, om å leve i en tragedie og vokse opp i dødens skygger.

299,-

obf-12.indd 5

27.08.12 11.13


BOKFESTIVAL hos Tanum bokhandel 14. september kl 16.30

Stine Åsland serverer smaksprøver på vafler (Tanum Karl Johan)

15. september kl 13.30

Vinner av Nordisk råds litteraturpris, Merethe Lindstrøm signerer

15. september kl 15.15

Cecilia Samartin signerer

15. og 16. september kl 13-15 Ansiktsmaling for barna

16. september kl 13-15

Tassen kommer til Tanumteltet Tanum tar forbehold om endringer i programmet.

Ansiktsgmalin

69 Nå kun k

r

Knalltilbud Følg oss på Facebook og Twitter.

obf-12.indd 6

149

r

r

ord. pris kr 399

pr stk.

99 Nå kun k

Nå kun k

ord. pris kr 349

ord. pris kr 119

www.tanumbokhandel.no

27.08.12 11.13


Oslo bokfestival | 2012 | side 7

Bokfestival for alle! F

redag 14. september klippes snoren og Oslo bokfestival åpnes offisielt for tredje gang. Som i fjor og året før er vi stolte av å presentere Norges største bokfestival, med mer enn 200 forfattere på programmet, og en helg sprekkeferdig av arrangementer for små og store. Bokhøst betyr forventninger, for lesere, og ikke minst for forfatterne. På Karl Johan reiser vi Norges største utendørsbokhandel, der du finner rykende ferske titler fra forfattere som Trude Marstein, Jon Michelet, Vigdis Hjorth, Antony Beevor, Pedro Carmona-Alvarez, Victoria Hislop, Lars Amund Vaage og Kjersti Annesdatter Skomsvold. Torgrim Eggen og Gert Nygårdshaug presenterer en kokebok som tar deg med til litterære karakteres matskap. Linda Eide gir deg en dypere forståelse av gamle dager, basert på samtaler med Mottro (vossamål for «mor»). Og ikke minst får du en sniktitt bak fasaden til a-ha, når fotograf Stian Andersen viser re-

sultatet etter å ha fulgt dem i hele femten år. Bøker kan også hjelpe oss med å forstå det som er vanskelig. Den forferdelig terrorhandlingen som rammet Norge i fjor er blant de temaene som blir diskutert under Oslo bokfestival. Sett også av tid til den populærvitenskaplige satsningen Festivaluniversitetet. På 20 minutter får du en innføring i alt fra hvordan bli diktator, til spiselig sopp, surrogati og kokebokas historie. Hele søndagen er satt av til en reise du antageligvis ikke får gjort selv, seks lukkede land, et landområde uten stat og et land som ikke finnes lenger. For å forkorte ventetiden har vi også fått istand fire festivalvorspiel over hele byen. På Deichmanske biblioteks avdelinger på Majorstuen, Lambertseter, Stovner og Grünerløkka varmes det opp til festival med besøk av Cecilia Samartin, Heidi Linde, Linda Olsson, Trude Marstein og Henrik H. Langeland. Fest og moro blir det rikelig av både fredag og

lørdag. Gå ikke glipp av litteraturens obskure svar på Idol: Literary Death Match. Og hvem er egentlig kongen av Twitter? Odd Magnus Williamsson og Sindre Goksøyr forsøker å finne svaret. Hovedbiblioteket åpner dørene til sitt legendariske nachspiel på fredag kveld, og vi inviterer til 60-årskalas for Ragnar Hovland på lørdag. Oslo bokfestival er også barnas festival. Det kan bli ville tilstander når blant andre Fantoragen, Tambar, Elleville Elfrid, Dunderly, Kosinus og Tassen inntar scener og gater. Og merk våre ord: debutantåret 2012 vil det gå gjetord om, få med deg presentasjonene av nye stemmer. Og som ikke det var nok med forfattersamtaler og litterære arrangement, finner du også blant annet selvforsvarskurs, et forsøk på å dele ut den norske bad sex in fiction-prisen, filmvisninger, kunstdetektiv-rebusløp, pecha kucha, konserter, utstilling, lydbokkafé og Egnertrikk.

Opp mot 120 000 besøkte Oslo bokfestival i fjor.

Det er ikke annet å si enn: Velkommen og god festival! Åse Garten Galtrud Festivalsjef

obf-12.indd 7

Helene Heger Voldner Prosjektleder

27.08.12 11.13


Velkommen til høstmøte med Front- og juritzen forlag Møt Cecilia Samartin og flere forfattere! Gled deg! Denne høsten kommer det nye skremmende, uforglemmende og spennende bøker fra Front forlag og juritzen forlag. Vi inviterer deg og din butikk, til å være med på en hyggelig kveld med bokprat, presentasjoner, forfattertreff og noe godt å spise.

Møt oss i: Oslo 10. september Radisson Blue Holbergsplass, 19.00. Stavanger 13. september Kulturbanken, 18.00. Bergen 17. september Grand Selskapslokaler, 19.00 Trondheim 18. september Quality Augustin, 19.00 Lillehammer 26. september Banken, 19.00 Kristiansand 09. oktober Hotel Norge, 19.00 Sandefjord 10. oktober Rica Park Hotel, 19.00 Fredrikstad 11. oktober Quality Hotel Fredrikstad, 19.00

Meld deg på ved å sende en e-post til stine.marie@juritzen.no Oppgi butikknavn, antall og hvilket sted du/dere vil besøke. Maks fem besøkende pr. butikk Su innen 31. august.

obf-12.indd 8

27.08.12 11.13


innhold:

10 Høstens debutanter: Enda flere enn i fjor 16 Møt høstens komet, svenskungarske Gabi Gleichmann 18 Linda Olsson veksler mellom engelsk og svensk 22 Danske Hanne-Vibeke Holst er særlig opptatt av politiske intriger 24 Jon Fosse gratulerer Ragnar Hovland med 60-årsdagen 27 Literary Death Match: Litteratur på liv og død 30 Lindstrøm: Vant Kritikkerprisen og Nordisk Råds litteraturpris 33 Nobel: Verdens viktigste litteraturpris 36 Arne Svingen: Jungeltelegrafen skapte bestselger 38 Stort krigsspesial: Stadig mer populær litteratur 44 Morten Strøksnes og Erling Kagge om reiser utenom det vanlige 48 Lydbokforlaget fyller 25 år 52 Victoria Hislop: Grepet av det greske 54 Fagskolen for bokbransjen utdanner litteratureksperter 58 Jeffrey Archer: Engelsk lord og bestselgerforfatter 60 Jon Michelet om livet til sjøs i nytt episk storverk

obf-12.indd 9

27.08.12 11.13


Oslo bokfestival | 2012 | side 10

Les en debutant! De er enda flere enn i fjor, og flertallet er kvinner. Denne bokhøsten teller 33 litterære debutanter, 19 kvinner og 14 menn, og det bare innen skjønnlitteratur for voksne. tekst: cora skylstad

Roman 15 av høstens debutanter, åtte kvinner og åtte menn, har skrevet en roman. De tar oss med til blant annet Stavanger og Halden på 80-tallet, Spinoza-slektens historie fra 1100-tallets Lisboa og til årtusenskiftet og Iran etter revolusjonen i 1979, og vi får blant annet møte en tenåringsgutt i Londons sosialboliger, en misantropisk tannlege, en mann som stadig forsvinner, en middelaldrende kvinne som blir avhengig av nettdating, og, ikke minst, en selvopptatt byråkrat i Trondheim kommune som drømmer om berømmelse. Peter Franziskus Strassegger: Stasia (Cappelen Damm) Gjennom lille Armins blikk tegnes et portrett av en ukon-

ve n s j o n e l l entreprenør-familie i en ambulerende sirkuslignende tilværelse. Stasia er en ladet, men samtidig distansert skildring av en oppvekst som må kunne kalles outrert, men som likevel ikke er helt uten allmenne trekk. Romanen utgis som del av serien 20 under 30. Forfatteren ble selv født i 1984 i Graz, Østerrike. 12 år gammel flyttet han til Jæren, og nå bor han i Oslo. – ”Stasia er en ladet, men samtidig distansert skildring av en oppvekst som må kunne kalles outrert, men

obf-12.indd 10

som likevel ikke er helt uten allmenne trekk,–skriver forlaget om romanen din. Kan du si litt om hva dette outrerte og allmenne er? – Stasia handler om en familie som lever av å reise og bygge hus. Noe av det outrerte ligger nok i selve situasjonen til denne familien: de hører ikke til noe sted, men bygger hjem for andre familier. De skaper det de selv er foruten. Jeg synes dette paradokset var interessant og utforsket videre hva dette betyr for et barn som prøver å orientere seg i verden. De mest outrerte eller sprøe delene av boka er muligens der hvor jeg utforsker guttens fantasiliv, i all sin fantastiske groteskhet. Det allmenne handler om at historien er satt i en realistisk kontekst. Selv om gutten fantaserer om å bli med mormora opp i himmelen, vil det aldri skje. Det relasjonelle dramaet som utspiller seg mellom familiemedlemmene er også realistisk, gitt slike spesielle omstendigheter. Noen av relasjonene er såpass spesielle at de også kan kalles outrerte, likevel er allmenne tema som tilknytning, løsrivelse, misunnelse, hat, kjærlighet og sorg viktige i disse relasjonene. – Hvordan fikk du ideen til denne boka? – Siden jeg vokste opp i Østerrike med en østerriksk far og en norsk mor, reiste familien min mye mellom Østerrike og Norge i

oppvekst min. Følelsen av å reise og ikke å høre til ett bestemt sted, var noe som prega meg som barn, og disse følelsene brukte jeg for å skape grunnstemninga i boka. Romanen ble til gjennom en slags nedenfra-og-opp prosess, hvor grunnstemningen, enkelte bilder, lukter og smaker gjorde at jeg fortsatte å skrive til historien fikk sin bestemte sykliske form. Å lese andre forfattere som har skrevet om tema som barndom, sirkus og tilhørighetsløshet har vært viktige inspirasjonskilder. – Skriver du om steder hvor du selv har vært? – Ja. Historien er plassert i den sør-østlige delen av Østerrike, langs Autobahn i Tyskland, samt et sted på Sørvestlandet. Jeg beskriver steder hvor jeg har bodd i barndommen, og turene på Autobahn som vi måtte ta for å komme oss fra det ene stedet til det andre. – Hva slags tanker håper du at leseren vil sitte igjen med etter å ha lest boka? – Jeg håper ikke at leseren skal sitter igjen med bestemte tanker eller refleksjoner. Jeg håper det varierer fra leser til leser. Dersom leseren derimot sitter igjen med en rar og underfundig følelse av undring eller medfølelse med menneskeskjebnene i denne historien, så kan jeg ikke være annet enn fornøyd.

27.08.12 11.13


Oslo bokfestival | 2012 | side 11

Færre krimdebutanter I fjor høst var det hele ni krimdebutanter, denne høsten bare tre. Det mangler imidlertid ikke på fryktinngytende ingredienser i disse bøkene: nedlagte sanatorier, borgerkrig, seriemordere, og selvfølgelig hevnlyst og hemmeligheter. Asbjørn Jaklin står bak den første krimromanen som også handler om filmfestivalen i Tromsø. Anny Koksæther: Død i hver dråpe (Juritzen) Krim Anny Koksæther har selv jobbet som farmasøyt og skriver fra et miljø hun kjenner godt i denne krimmen fra apotekermiljøet. En mann blir funnet drept og sporene leder raskt til stedets apotek hvor fortid, hevn og løgner flettes inn i et stort nettverk av vanlige menneskers intrige, hvor flere har både motiv og noe de ønsker å skjule. – Det har etter hvert kommet en god del krim fra sykehusmiljøer, men ikke særlig mange fra apotekmiljøer. Hvordan fikk du ideen til din bok? – Det var ingen enkelthendelse som var

utløsende, men etter å ha lest mye i mange år, ble jeg etter hvert klar over at også jeg hadde spennende historier å fortelle. Handlingen i Død i hver dråpe falt på plass litt etter litt med tanken «Enn om ...». En sentral hendelse i boken er hentet fra min tid i apotek, da jeg sto med et glass stryknin i hånden, et lite glass med en svært dødelig gift som det aldri ble gjort rede for. – Får vi lese om arsenikk i tekopper – eller er det en litt for kjedelig mordmetode for en utdannet farmasøyt? – Jeg lover leserne; ingen arsenikk i tekopper. For meg har det vært et poeng ikke å

Poesi på fremmarsj Det er ingen grunn til å frykte for den norske lyrikkens fremtid, i hvert fall ikke om man skal dømme etter antallet utgivelser. Hele ti forfattere, syv kvinner og tre menn, debuterer denne høsten med en diktsamling. Det er dobbelt så mange som i fjor. Darth Vader, makrell, ryktets gudinne Fama og tillit til fjorden er bare noen av elementene som smis i poetiske vendinger. Rebecca Dinerstein: Lofoten (Aschehoug) Hva får en ung kvinne fra New York til å dra til Lofoten for å bo der et år? Rebecca Dinerstein mottok et stipend fra Yale University for å reise og skrive hvor som helst i verden. Hun søkte seg mot nord, til et sted der lyset var spesielt. Resultatet er blitt en sensitiv og sensuell debutbok, kjennetegnet av Dinersteins særegne blikk på omgivelsene. Lofoten er en samling om og til Norge og norsk natur. Dinerstein gir liv til hverdagen i Lofoten, der fjellene, åkrene, lyset og mørket spiller mot hverandre. Boka er delt inn i to kapitler: 24 timer mørke og 24 timer lys, med alle diktene presentert både på norsk og engelsk. – Hvordan fikk du ideen om å dra til Nord-Norge for å skrive? – Jeg bodde en stund i Irland og ble for-

obf-12.indd 11

elsket i følelsen av å være i nord. Jeg fikk veldig lyst til å reise enda lenger nordover, og da jeg fikk stipendet fra Yale, var det på tide å gjøre det. Jeg kom til Oslo med koffert, ingen planer, og fulgte togsporene så langt nordover som mulig – det vil si til Bodø. Jeg hadde hørt om et sted i Lofoten der kunstnere kunne leie rom og skrive med utsikt mot de ville fjellene. Jeg satte meg på fergen over Vestfjorden og ble ekstatisk da Lofoten reiste seg fra vannet. Jeg hadde valgt det riktige stedet. – Hva gjør Lofoten så spesielt for deg? – Jeg kunne godt ha opplevd natur i USA også, men det finnes ikke noe annet landskap som ligner Lofoten. Hvert hus i Lofoten er et valg, et valg om å være nabo med fjellene, som ligner mytiske skapninger. De er tungt og fascinerende selskap, de fjellene. Og de små, røde husene er herlige der de ligger, så

bli for opphengt i farmasifaget som sådan. Apotekmiljøet har derimot mye spennende å by på. I en tid hvor de fleste apotekene har blitt rene utsalg, er det interessant å få innsyn i de få gjenværende apotekene der det fortsatt foregår produksjon, og hvor det det gamle håndverket og mystikken er levende. Hauken, apoteket i Død i hver dråpe, er et slikt apotek. – Du er en av ganske få som debuterer med en krimbok i høst. Hva gjør en krimbok god for deg? – Det som engasjerer meg, er hvordan en rekke av tilfeldigheter leder til at tilsynelatende vanlige mennesker kan ende opp med å begå et drap når det er nok som står på spill. Historien, karakterene og psykologien bak må fenge. Et mordmysterium alene blir egentlig litt for tynt. – Hvordan føles det å vite at din bok snart står i hyllene i bokhandelen? – Jeg er ufattelig stolt, men også vettskremt. Folk over hele landet vil i tiden som kommer lese det jeg har jobbet lenge med. Det gjør meg ydmyk. Det som har vært karakterer i en fiktiv fortelling, har etter hvert blitt levende mennesker for meg, og jeg er spent på hva leserne synes om dem.

modige, hele året rundt, under en himmel som endrer seg fortere enn noe annet sted i verden. I Lofoten kan man ikke glemme at man lever på jorden. Man møter det fantastiske landskapet så snart man våkner, uten å være løftet bort av skyskrapere.  – På hvilken måte føler du at du ser annerledes på Norge enn nordmenn? – Jeg har sett resultatene av New Yorks 40 varmegrader om sommeren og 8 millioner mennesker – det som er bygd i New York, blir fort skittent og slitt. I Norge ser jeg en eventyrlig renhet. Treverket her varer lenge, stuene i husene her er like pene tretti år etter dagen de ble bygd. Siden man har mange færre folk å mette her, er melken og maten av høyere kvalitet, etter min mening, enn i mange andre land. Jeg er utrolig glad i å drikke en kopp norsk melk, spise norsk yoghurt, norsk ost. Det smaker bedre enn noe annet sted. Og det er bare i Norge at folk forstår hva brød virkelig er – grovt, mykt og deilig. – Hvordan vil du beskrive dine egne dikt? – Diktene mine legger merke til det som er vakkert og prøver å trekke det vakre inn i menneskekroppen, der vi kan får næring av det. De blander et bilde av jorden, slik den er til daglig, med en fantasi om hvordan man kan leve der ute i Lofoten, hva man kan drive med og elske blant de gamle steinene og lyset. 

27.08.12 11.13


Oslo bokfestival | 2012 | side 12

Noveller og fortellinger Tre av høstens nybakte forfattere har valgt å skrive historier i kort format. Rannveig Leite Moelven og Anlaug Sanderød kaller dem noveller, Birger Emanuelsen kaller dem fortellinger og følger sine mennesker på en øy i havgapet over en periode på åtte hundre år. Anlaug Sanderød: Ulvehunger (Gyldendal)

Gjenferd vandrer langs Akerselva og i byens barer, og tidligere liv spøker i gamle garderobeskap på Frogner. En middelaldrende kvinne flytter tilbake til gamlekjæresten etter en lang og innholdsrik karriere. En spedalsk ungjente som døde på 1800–tal-

let, klarte ikke helt å dø likevel. Sulteforet på kjærlighet gjør hun alt hun kan for å få kastet seg i armene på en kriminell kosovoalbaner. Ingenting er hva det gir seg ut for å være i disse novellene om kjærlighet på overtid og begjær utgått på dato. Men kvinnene som befolker disse historiene gir likevel aldri opp –verken i livet eller i døden. Anlaug Sanderød er født i 1953 i Oslo, oppvokst i Skien og har jobbet i pressen i en årrekke. – Du er en av ganske få som debuterer med en novellesamling i høst. Hvordan ble disse fortellingene til? – Fortellingene ble til i en toårsperiode. Jeg hadde egentlig ingen plan om å prøve å få dem utgitt. Den første novellen var «Et hjem ved elvebredden». Ideen fikk jeg en vinterdag jeg gikk hjem fra jobben i Nydalen. Jeg så alle nybyggene som skjøt i været oppe ved BI, nye restauranter i gamle fabrikklokaler og så videre. Og da jeg kom ned til studentsiloen ved Cuba-parken, steg de gamle bygårdene på Grunerløkka frem – og dermed kom også historien om alenehet og ensomhet og levende og døde seilende. Siden gikk det slag i slag, den ene ideen tok den andre; et fraflyttet telt i østmarka ble til"Ulvehunger" – og da jeg fremkalte en 30 år gammel negativstripe fikk jeg inspirasjonen til ”Sweet Sir Galahad”. Novellene har mer eller mindre rent ut av ermene mine. En forfatter på Gyldendal spurte meg om hun ikke kunne få vise dem til forlagsredaktøren sin – og dermed ble det bok.

– Ulvehunger er tittelen på novellesamlingen din, og hovedpersonene dine er kvinner. Hva er det de sulter etter, disse damene? – De sulter etter kjærlighet, sex, beundring, anerkjennelse – og det å bli sett. De fleste kvinnene – og mennene for den del – er godt voksne, aldrende, noen er til og med døde og forheksede – uten at de er blitt noe klokere av den grunn. Men egentlig mener jeg at samtlige av personene mine er dypt menneskelige og sånn sett helt vanlige. Og heldigvis er det håp også. Det er de som kommer seirende ut av de verste prøvelser, som den spedalske i «Kvinnene på holmen». – Hvordan vil du selv beskrive novellene dine? – Jeg har hoppet over naturlovene. Monstre og mennesker, levende og døde går om hverandre, så dette kan neppe kalles realistisk litteratur. Det har vært vanvittig morsomt å kunne leke seg med de ulike dimensjonene. – Du har jobbet i pressen i 25 år. Hvordan føles det å ta steget over i skjønnlitteraturen? – Befriende! Som helsejournalist må jeg være saklig og etterrettelig og pålitelig. Å skrive skjønnlitterært er å dikte på helt egne premisser. Men noe er felles likevel. Selv om dette er fri fantasi så det holder, har jeg likevel måttet drive research. Spøkelser eller ikke – historiske og faglige fakta bør stemme.

Høstens debutanter Anja Høvik Strømsted: Darth Vader-eskalasjonen (Aschehoug) Dikt

Cathrine Evelid: Mamma er en countrysang (Aschehoug) Roman

En eksperimentell diktbok hvor den klassiske litteraturen og populærkulturen møtes i frisk fusjon. Tittelfiguren Darth Vader tar opp i seg flere tider og mange myter, og diktene kobler dagens spill- og filmverden opp mot gammelt mytestoff. Mens tidligere tiders litterære oppdagelsesreiser ofte gikk innover i jorden, går de her ut i cyberspace, i spillverdenen og i ny gestaltning. Bokstavene og ordene snubler og lener seg over hverandre og muliggjør ukontrollerte forvandlinger og metamorfoser.

Gry vokser opp på en gård på Jæren der alle er nøysomme og gudfryktige. Seksten år gammel får hun barn med Terje. De flytter til oljeboomens Stavanger på 80-tallet der pengene yngler og utelivet florerer. Gry er ansatt som servitør på Grillen, og sønnen Stig er ofte med henne på arbeid. Han ser og hører mer enn han forstår, men han oppfatter at morens høyeste ønske er å synge inn reklamejingel på nærradio, og at jobben til faren er farlig.

obf-12.indd 12

Leif Østli: Befrieren (Aschehoug) Roman Året er 1984, og det er jappetid i Norge. I grensebyen Halden merker man lite til det. Tom Jansen har droppet ut av gymnaset og jobber svart ved jeanslageret på Svinesund, mens kameraten Rudi har fått seg midlertidig fabrikkjobb. Drømmen er å reise til Amerika og kjøre amerikaner på highwayen. Men foreløpig er det bare bilene på Torvet og lyden av Bruce Springsteens musikk som løfter Tom og Rudi ut av den trange og kvelende hjembyen.

27.08.12 11.13


Oslo bokfestival | 2012 | side 13

Marius Ektvedt: Revir (Aschehoug) Roman Møt en særegen hovedperson, skildret i en debutroman med en helt særegen litterær stemme. Hovedpersonen i boka søker seg stadig lengre vekk fra menneskene og inn i sin egen forestillingsverden. Revir handler om hva en slik verden kan romme.

Gabi Gleichmann: Udødelighetens elixir (Aschehoug) Roman Den barnløse Ari Spinoza ligger for døden i Oslo i 1999. Bare gjennom fortellingene vil Spinoza-slekten kunne leve videre. Derfor har Ari bestemt seg for å skrive ned slektens historier slik han som liten gutt i Budapest hørte dem fortalt av grandonkel Fernando. Fortellingen begynner i Lisboa på 1100-tallet, snor seg videre gjennom Europa og århundrene før slektens eventyrlige skjebner og mysterier får nytt liv i Aris skrift. Den jødiske slektens eldste sønner har båret hemmeligheten om udødelighetens elixir gjennom generasjonene. Slik fikk de også et viderverdig liv, en brå død og en uendelig stor nese.

Marianne Storberg: Brevet fra Betsy (Aschehoug) Roman Det er i året 1847. På et lite, fattigslig rom i Bonn ligger Hjalmar Kjerulf med langt fremskreden lungetuberkulose. Han blir pleiet av billedkunstneren Hans Gude, og broren, komponisten Halfdan Kjerulf. De tre er nære venner, men vennskapet blir satt på prøve. Dette er et kostymedrama i skriftlig form, en fortelling om en velstående families fall, om viljen til å forsere motstand og realisere seg selv som kunstner, om streben etter å forbli et godt menneske på tross av alt, og om en kvinne som uforutsett forbitrer et vennskap og tilintetgjør en manns drømmer. Fortellingen er basert på virkelige hendelser.

Birger Emanuelsen: For riket er ditt (Tiden) Fortellinger På en øy i havgapet lever et knippe forunderlige mennesker. Gjennom skrøner og historier følger vi dem i fødsel og død, tro, hat og kjærlighet, over en periode på åtte hundre år. Det er et overskudd av personer og hendelser, raust vevet sammen med en kombinasjon av humor og alvor. Etter hvert vokser det fram et

obf-12.indd 13

slektskap mellom historiene. De står alene, men også i ei rekke.

Ida Hegazi Høyer: Under verden (Tiden) Roman En liten østlandsbygd, en innflyttet kvinne, en hund, en kjent forfatter, en sosial katastrofe. Med et skarpt blikk for detaljer skriver Ida Hegazi Høyer frem et romanunivers som både fascinerer, uroer og morer leseren.

Linnéa Myhre: Evig søndag (Tiden) Roman Vinteren 2011 går Linnéa Myhre motvillig med på å gå til psykiateren Finn for sine depresjoner. Det blir helt sikkert ikke et vendepunkt. Eller? Evig søndag følger ett år i Linnéa Myhres liv. Boka er et sterkt og selvutleverende portrett av en ung kvinne av i dag.

Ida Løkås: Det fine som flyter forbi (Schibsted) Roman Denne romanen danket ut 300 innsendte bidrag i Schibsted Forlags store romankonkurranse i 2011. Juryen, ved blant annet Håvard Rem og Ingvar Ambjørnsen, var ikke et øyeblikk i tvil om at dette var vinnermanuset. 14 år gamle Jamie vokser opp på feil side av elva i Little Venice i London. «Ingenting skjer her,» tenker han, men det er ikke sant. I løpet av noen dirrende varme sommeruker må Jamie ta dramatiske og voksne valg.

Morten Langeland: ÆÆÅ (Kolon) Dikt Boka er et dikt som skildrer en verden etter menneskene – en verden lagt under vann. Det er en makrell – æ – som fører ordet, for også orda har sunket til bunns. Mens stimen farer igjennom sjøen på jakt etter snaskevirvlere og på flukt fra farer, undrer æ seg over forholdene mellom individet og stimen, kjøttet og språket, minnet og den nye tida – og fins det noe smutthull i tilværelsen? Æ æ å, som er en språklig hybrid, er preget av stor oppfinnsomhet og en lekende tilnærming til menneskenes hang til å gi stemme til det som ikke kan tale.

Leif Høghaug: Fama (Kolon) Dikt Redaktøren i Bokvennen Forlag debuterer som forfatter. I Leif Høghaugs debut styrter Fama, ryktets gudinne, ned fra himmelen, hun forsvinner i havet, dukker opp igjen på Kiwi-butikken på Brandbu, formerer seg og fører ordet fra munn til munn. Fama er i babelsk dialog med en rekke tradisjoner, som gresk, romersk og indisk gude- og heltediktning, romantisk og modernistisk fragmentestetikk, for ikke å glemme norske heimstaddikttradisjoner. Igjen og igjen gir ryktet seg til kjenne og blir slik samlingens gjennomgangsmotiv.

Kjersti Anfinnsen: Det var grønt (Kolon) Roman

En samling konsentrerte dikt, der bilder og tanker tar store sprang på en uanstrengt måte. Undersøkelsen av forsvinning i ulik forstand står sentralt, og boka tematiserer makt og undertrykkelse.

Det er ikke mye som gjør livet verdt å leve for hovedpersonen i Det var grønt. Angstfylt, trist og sint har han trukket seg tilbake fra verden og fordriver tiden med å jobbe som tannlege, se på tennis og kjøpe sex. En dag kommer den elleve år gamle sønnen hans, Steffen, på døra med ønske om kontakt. Moren hans har nylig dødd etter lang tids sykdom. Det blir en vekker for den misantropiske tannlegen, som ledes til å vende tilbake til barndommen, familiens hemmeligheter, til menneskene og seg selv.

Siw-Anita Kirketeig: Alt kjød er grønt gras (Samlaget) Dikt

Bård Nannestad: Da Henrik Husten kom hjem (Vigmostad & Bjørke) Roman

Kirketeig skriver frem et poetisk landskap som dreier rundt en tapserfaring, hvor både konkrete og metafysiske spørsmål knyttet til døden, naturen, kroppen, tro og ikke-tro, blir utforsket gjennom et språklig arbeid. Språkets manglende evne til å gripe det tapte blir speilet i det stadige arbeidet med de samme grunnbildene og begrepene.

Denne romanen handler om Nittedal og København, om bekmørk skog, hunder, merskumspiper og arbeidsklær. Og noen kvinnfolk. Men først og fremst om aldrende menn og deres daglige ritualer, og om hvordan gamle historier kan prege nye generasjoner. En kveld møtes de gamle naboguttene Frank Berg og Henrik Husten igjen etter mange år. Da Henrik igjen

Kaisa Aglen: Kvar i kroppen sit ingenting (Samlaget) Dikt

27.08.12 11.13


F

Oslo bokfestival | 2012 | side 14

forsvinner, starter en ny reise i Franks liv. Han må gjøre opp regnskap både for sitt eget og barndomskameratens liv.

Asbjørn Jaklin: Svart frost (Vigmostad & Bjørke) Krimroman Jaklin er en anerkjent dokumentarforfatter, men denne høsten debuterer han med sin første krimroman. Dette er første bok i en serie om Nordlys-journalisten Alexander Winther. Jaklin gir Svart frost substans med et realistisk plot, men også ved å bruke faktiske historiske hendelser som utgangspunkt for handlingen. Handlingen løper i flere tidsplan med rot i faktiske hendelser under andre verdenskrig, den kalde krigen, borgerkrigen på Balkan og dagens Tromsø med sin filmfestival, sitt berømte uteliv og sin storslåtte natur.

Hilde Susan Jægtnes: Det er noen som lyver (Bokvennen) Dikt

Mona Vetrhus: Nokre gutar kjem ikkje heim i kveld (Oktober) Dikt

Diktene spenner vidt, fra det absurde til det høyst konkrete. Jægtnes leker med ord og litterære bilder, og hun ønsker leseren velkommen til en verden der fantasi og erfaring er to sider av samme sak. "Jeg er nederste ring i kransekaken. Jeg er øverste ring i kransekaken. / Jeg snubler uansett hvor jevn eller brolagt gaten er." 

I denne boka finst det ei lita bygd mellom sjø og bratte fjell, der ørn, hjort og viking ferdast i same natur som leikande ungar, og der gutar køyrer i fjorden og blir verande nede på djupet. Dikta fortel om drøymande oppvekst, unge hjarter, om død og sakn, og om å ha tillit til fjorden.

Rannveig Leite Moelven: Ordet for hva jeg er nå finnes ikke (Cappelen Damm) Noveller

Espen Lund: Rampelys (Communicatio) Roman

Formbevisst debutroman om tap, sorg og hukommelse, og om hvordan døden endrer den som er tilbake.

Paal Pettersen: Syndefall (Juritzen) Krim

Marianne Clementine: Bilydar (Oktober) Dikt

Julen 2012 blir Oslo hjemsøkt av en seriemorder som ikke eksisterer. Blodige bibelsitater, rituelle drap, gamle hemmeligheter, et nedlagt sanatorium og Sagene kirke er noen av rammene i denne intense thrilleren. Dette er krim med thriller-tendenser, horror og neonoirelementer.

Dikta i Bilydar fortel ei kjærleikshistorie som rommar fleire kjærleikar, fleire kroppar. Dei er merka på kvart sitt vis, og dei er i trefningar på mange slags plassar – like gjerne ei lauvhytte som ein benk som ein hardcorekonsert. Den gjensidige utforskinga som tek til når to menneske rører ved kvarandre, blir til eit stort landskap. Dei klangfulle og spørjande dikta ligg tett opp til musikken.

Gunn-Helen Øye: Elsk meg; avlogget (Juritzen) Roman Etter et sårt brudd bestemmer Helena seg for å søke lykken gjennom nettdating. Møtene byr på en rekke oppturer – men også mange skuffelser. Samtidig begynner hun å føle en avhengighet av den pirrende jakten, og hun begir seg ut i opplevelser hun aldri før hadde drømt om … Seriøst, viktig og morsomt om norske kvinner i dag.

Fredrik Wiksaas: bLi (Juritzen) Roman Dette er en fargerik bastard av en fortelling, der form er vel så viktig som innhold. En tradisjonell spenningshistorie om unge, fremmedgjorte voksne som snubler inn i en mystisk skattejakt, men samtidig en slags hypertekst, der mange ulike stemmer og intertekstuelle referanser synger i et ustemt kor. Den er skrevet for litteraturelskere og er formet og flatbanket gjennom det merkelige, postmoderne begrepet «superflathet».  

obf-12.indd 14

Vibeke Tandberg: Beijing Duck (Oktober) Roman En nøktern og grotesk roman, en absurd fortelling full av forskyvinger og variasjoner. Med stor autoritet skildrer Vibeke Tandberg et neddempet vanvidd, en runddans av flytende identiteter, der sønnen blir sin egen far, og mor og datter glir over i hverandre, der jeg’et er en ustabil størrelse og alt kan byttes ut med noe annet uten at noe egentlig forandres. Fotograf Tandberg er en av våre mest sentrale samtidskunstnere.

Debutromanen Rampelys er historien om Finn Olav Ødegård, en niogtredve år gammel selvopptatt byråkrat i Trondheim kommune med ansvar for den kommunale sykefraværsstatistikken. Finn føler at livet hans har sporet av, at han sitter på et venteværelse, leser VG, ser på TV, spiser Fjordland-middager og drømmer om at en vakker kvinne i kort skjørt skal stanse og si "neste, vær så god". Så tar Finn mål av seg til å bli formann i Elvebredden borettslag og deretter gjøre borettslaget kjent som det første grønne og mest miljøbevisste i landet. Slik vil han selv kunne tre frem i rampelyset, bli en offentlig person, høste anerkjennelse og i beste fall berømmelse.

Yves Boutroue: Dette vinduet er min kvinne (Communicatio forlag) Dikt  Dette er en samling lidenskapelige og reflekterende dikt om den glede og smerte som mann og kvinne utsetter hverandre for i et forhold. Boutroue er fransk og har tidligere utgitt tre diktsamlinger på et parisisk forlag, men dette er hans norske debututgivelse.

Mehran Amirahmadi: Måneansiktet (Communicatio forlag) Roman Denne romanen tar for seg utviklingen av det iranske samfunn fra ayatollahenes maktovertagelse i 1979 og frem til i dag sett gjennom øynene til en opposisjonell. Amirahmadi er selv journalist og redaktør fra Teheran og flyktet fra hjemlandet etter det omstridte presidentvalget i 2009. I dag er han fribyforfatter. Romanen er oversatt fra persisk til norsk, men må likevel regnes som en norsk originalutgivelse.

FREDAG Kl: 18.45

LØRDAG Kl: 13.45

LØRDAG Kl: 17.00 (50 MIN)

SKJØNNLITTERÆR SPEEDDATING

ASCHEHOUGS DEBUTANTHJØRNE

6 POETER PÅ 50 MINUTTER

Bok på plassen, Sehesteds plass

LØRDAG Kl: 15.15

Victoria jazzscene

DEBUTANTTIMEN

Aschehoughuset

Hovedscenen

SØNDAG Kl: 11.30 (55 MIN) Saras telt

KOSETIMEN 27.08.12 11.13

B


VALFESTI UD I TILB NDELEN A BOKH

HÅPER VI SEES!

ÅPEN KAFÉ FISKEDAM

GRATIS ARRANGEMENT!

festival 2012 LØRDAG 15/9

TASSEN KOMMER

ÅPENT FRA KL 11.30 13.15

12.00 Minken Fosheim leser og forteller fra bøkene om Mamma Mø og Kråka.

13.45

Tor Åge Bringsværd, Anne G. Holt og Inger Gundersen forteller, tegner og synger om Karsten og Petra og deres univers.

Bursdagsfeiring for Karsten og Petra. Kake til alle barn!

STED: CAPPELEN DAMM AS, AKERSGATA 47/49

God bokhøst fra

Bok&samfunn Abonnér ut året for kun 199,Bestill på: Kundeservice: Tlf: +47 67 21 12 38 Sms: abobs til 2131 E-post: bokogsam@aboservice.no

Send ABOBS til 2131

Postboks 163 • N-1319 Bekkestua

obf-12.indd 15

27.08.12 11.13


Oslo bokfestival | 2012 | side 16

Møt høstens

sensasjon

Svenskungarske Gabi Gleichmann brakdebuterte i høst med romanen Udødelighetens elixir, som før utgivelsen i Norge var solgt til hele 12 land. - Da forlaget Carl Hanser Verlag i München antok romanen, skjønte jeg at noe stort var på gang, sier oslomannen selv. tekst: dag h. nestegard foto: stian lysberg solum / scanpix Carl Hanser Verlag er nemlig et av verdens beste forlag, og da de signerte med Gleichmann gikk det et sus gjennom forlags-Europa. Flere andre land meldte umiddelbart sin interesse. Carl Hanser Verlag er kjent for sin konservatisme og har bare antatt Jostein Gaarder og Per Petterson fra Norge tidligere   Dette handler det om Den barnløse Ari Spinoza ligger for døden i Oslo i 1999. Når han dør, forsvinner Spinozaslekten ut av historien. Bare gjennom fortellingene vil den kunne leve videre. Derfor har Ari bestemt seg for å skrive ned slektens historier slik han som liten gutt i Budapest hørte dem fortalt av grandonkel Fernando. Fortellingen begynner i Lisboa på 1100-tallet, snor seg videre gjennom Europa og århundrene før slektens eventyrlige skjebner og mysterier får nytt liv i Aris skrift. Den jødiske Spinoza-slektens eldste sønner har båret hemmeligheten om udødelighetens elixir gjennom generasjonene. Slik fikk de også et viderverdig liv, en brå død og en uendelig stor nese. Udødelighetens elixir er en roman som bobler over av kunnskap om europeisk og jødisk kultur og historie. Her er fortellinger om det verste og det beste mennesket har klart å frembringe. Vi møter den 350 år gamle vandrende jøden Salman de

obf-12.indd 16

Espinoza, Voltaire som ikke kan motstå den 19-årige Shoshana, Hitler og Stalin midt i et parti sjakk, Freud som diagnostiserer pasienter på avstand - for å nevne noen personer. Jødisk humanisme Da Gabi Gleichmann begynte på romanen hadde han en klar plan for arbeidet. – Romanen skulle ikke ha noe med oss, altså min slekt eller familie å gjøre. Så tenkte jeg at fortellingen må være morsom og underholdende, som når en tryllekunster drar stadig nye og mer fargerike kaniner opp av hatten. Dessuten skulle det være en fortelling også for den mer intellektuelle leser. Dramaturgisk var tanken at romanen skulle bli bedre og bedre dess mer du leser. Det var min ambisjon, som jeg håper at jeg har lykkes med. – Du er selv av jødisk opphav. Er romanen selvbiografisk? – Nei, ikke i det hele tatt. Du skjønner, jeg var sammen med min kone som er av Cappelen-slekten her i Norge. Hennes onkel i Telemark sendte oss et slektstre som gikk 350 år bakover i tid. Oversikten imponerte meg, men den fikk meg også til å tenke på hva jeg selv har å vise mine barn når det gjelder min egen bakgrunn. Min egen slekt døde i nazistenes gasskamre. Jeg bestemte meg for å fortelle mine barn om jødenes historie i Europa de siste tusen år. – Noen vil si at en slik ambisjon er galskap? – Nei, nei. Man tenker jo ikke sånn på

det. Man får en idé, også gjennomfører man den. Alle store reiser begynner med de første små skrittene. – Når man leser boken din er det nærliggende å tenke på for eksempel de store verkene til Tolstoj. – Ja, han var en stor forteller. Jeg ville fange mine barn med denne fortellingen, og skal man klare å holde på barns oppmerksomhet må man skjerpe seg. – Hvor jødisk er du selv? – Jeg kommer fra en sekularisert familie, og føler meg like jødisk som Woody Allen, eller en hvilken som helst annen sekulær jøde. – Så du er ikke religiøs? – Nei. – Hva er da jødedom for deg? – Jeg er opptatt av jødisk humanisme. Den første Spinozas far sier et sted i boken "Om noen kaster en stein på deg skal du gjengjelde det med brød". Dette er for meg kjernen i den jødiske livsholdning, men det er også en universell leveregel, dette å ha respekt for andre mennesker. Jeg er vokst opp med denne humanismen og regner meg selv som europeisk jøde. – Hvorfor valgte du å skrive om slekten Spinoza? – Fordi Baruch Spinoza er min favorittfilosof. – Hva med den jødiske filosofen Maimonides?

27.08.12 11.13


Oslo bokfestival | 2012 | side 17

Oslomannen Gabi Gleichmann har skrevet en stor episk fortelling om Europa sett gjennom et jødisk slektsdrama. Her fra pressekonferansen til Aschehoug i august.

– Har med han også. Han er kanskje den aller største innenfor jødisk tenkning. Fra Moses til Moses har det ikke vært noen Moses, sier man gjerne om Maimonides, som var født i Córdoba og levde og virket i Egypt på 1100-tallet. Sendte over 150 sider Gabi Gleichmann har lang erfaring som kulturskribent i internasjonal presse. På 90-tallet var han leder av svenske PEN, verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon, og dermed en profilert stemme i den svenske debatten. Gleichmann har engasjert seg sterkt i spørsmål om ytringsfrihet og menneskerettigheter. Hvordan fikk han så antatt manuset hos Aschehoug? – Jeg kjente William Nygaard fra før på grunn av Rushdie-saken.  En gang nevnte jeg at jeg var i gang med en roman om Europas

obf-12.indd 17

idéhistorie, en røverhistorie som også handler om jødisk humanisme. Jeg har alltid vært veldig historieinteressert. Så sendte William manuset over til Tryge Åslund i forlaget, som likte det. På det tidspunktet var manuset på 150 sider. – Og da ble det fart i sakene? – Ja. jeg brukte halvannet år på disse første 150 sidene, men da jeg fikk en deadline å forholde meg til, gikk det fort. Du vet hvordan det er, som journalist leverer man når det er noen som venter seg noe fra deg. Jeg skrev da sammenhengende i seks måneder. Det var steinhardt arbeid der jeg nesten ikke hadde kontakt verken med familie eller venner. Romanen i bokform ble på over 650 sider. Gleichmann forteller at alle inntektene fra boka skal gå til forlaget Agora publishing, som han driver sammen med sin kone. Gabi

Gleichmann er gift med Anette som er født Skauge, og datter av rederen Brynjulf Skaugen Sr. (1918 - 2002). Gleichmann var i sin tid også med å starte Forlaget Press sammen med Håkon Harket. Hva er så hans neste prosjekt? Jeg er i gang med en ny roman, men vil også fortsette som forlegger. Det tar tid å etablere et nytt forfatterskap. Planen er å skrive tre romaner til på Aschehoug de neste fem årene. Her er det bare å glede seg.

LØRDAG Kl: 12.45

Bok på plassen: Aschehoughuset

LITTERÆR SENSASJON

27.08.12 11.13


Oslo bokfestival | 2012 | side 18

Linda Olsson hjem til Oslo bokfestival

TORSDAG 13. SEPT. Kl: 18.00

SØNDAG Kl: 13.00

FESTIVALVORSPIEL

BOKSIGNERING

SØNDAG Kl: 12.00 (40 MIN)

Deichmanske bibliotek, Tanums festivaltelt, Hovedscenen Stovner Signeringshjørnet

obf-12.indd 18

STERKE FORTELLINGER 27.08.12 11.13


Oslo bokfestival | 2012 | side 19

Den New Zealand-bosatte forfatteren Linda Olsson kom i vinter ut med sin tredje bok på norsk. Da arbeidet med romanen Din godhet møtte veggen, forsøkte forfatteren for første gang å skrive på morsmålet svensk. tekst: stian johansen foto: cato lein

den i en liten publikasjon, som så satte det hele i gang der borte. 

– Din godhet ble startet på engelsk, og da jeg etter hvert satt fast, begynte jeg å oversette det som hittil var skrevet, til svensk, og da kom skrivingen i gang igjen. Så jeg fortsatte på begge språkene, parallelt. Fram og tilbake. På engelsk så lenge det fløt, så over til svensk igjen når det stoppet opp. Det var i grunnen ikke som å oversette, men heller som å skape to originale tekster. Det var tydelige fordeler med å skifte mellom språkene, og de inspirerte hverandre. Én del fungerte best på engelsk, en annen på svensk. Selvsagt en svært upraktisk måte å skrive en roman på, på den andre siden tror jeg prosessen fungerte som en måte å redigere på også. Uansett, romanen jeg nettopp har begynt på, skriver jeg på nøyaktig samme måte, sier Olsson. – Gjorde det noe med historien at du skrev på morsmålet ditt? – Det var stimulerende og interessant, men jeg tror ikke det påvirket innholdet.   – Siden du selvsagt forstår norsk, involverer du deg i arbeidet med oversettelsene?   – Nei, faktisk ikke. Jeg har ikke kontakt med min norske oversetter. Det gjelder mange av mine andre oversettere også. Noen kommer med spesifikke spørsmål, detaljer om ukjente og eksotiske ting fra landene jeg skriver om. I begynnelsen syntes jeg det var vanskelig å slippe taket – jeg er en person med stort kontrollbehov. Men når bøkene begynte å komme ut på språk hvor jeg ikke engang forsto alfabetet, kunne jeg helt enkelt ikke komme med synspunkter. Nå forsøker jeg ikke å uroe meg over hvordan oversettelsene blir. Jeg tenker på dem som oversetternes verk. – Hvorfor har du hatt slik eventyrlig suksess i Norge, ikke minst med romanen La meg synge deg stille sanger?   – Det har jeg selv lurt på! Innimellom sier jeg at det kanskje er fordi min morfar var nordmann! Men det viktigste er nok at jeg har et veldig bra forlag som virkelig har tatt hånd om forfatterskapet og satt pris på det. De har engasjert seg hardt for å få bøkene ut til leserne, og tenkt kreativt rundt lanseringene. Litt flaks er det sikkert også. Akkurat som i USA, der et par bokhandlere likte boken min og skrev om

En lang og kronglete vei – På hjemmesiden din står det at du har drevet med "creative writing" siden 1986. Debuten La meg synge deg stille sanger kom i 2005. Hva skjedde i mellomtiden?   – Jeg jobbet med jus og internasjonal finansiering fram til vi forlot Sverige i 1986, da mannen min skulle jobbe for Verdensbanken i Kenya. Vi skulle bare være borte i tre år. Ta en pause fra vårt svenske liv. Få tid til familien og hobbyer. For min del betydde det å skrive, selv om jeg absolutt ikke tenkte at det skulle bli til et levebrød. De tre årene har nå blitt over 20 år, og vi har flyttet hele tiden, så mitt arbeide ble i stedet å pakke opp og pakke ned og administrere våre liv. Da vi kom til New Zealand i 1990 tok jeg først en Bachelor of Arts i engelsk og tysk litteratur på universitetet i Wellington, og da mannen min siden ville bli der for godt, begynte jeg å arbeide. Først som utviklingssjef for The Royal New Zealand Ballet! Etter hvert startet jeg et konsulentfirma som drev med kultursponsing og finansiering. Å skrive var fremdeles en hobby, bortgjemt til korte stunder på sene netter. Men da min mann ble stasjonert i Japan i tre år og jeg motvillig ble med, begynte jeg å skrive på heltid, mest som terapi i og med at jeg var ensom og ulykkelig. En av de novellene som jeg siden tok med tilbake til New Zealand, vant landets største novellekonkurranse i 2003. Siden har det fortsatt. Selv om veien hit ikke har vært en motorvei akkurat, behøvde jeg kanskje den lange forberedelsestiden.   Sandemose blant favorittene – Hvilke forfattere eller bøker er blant dine favoritter? Har du noen skandinaviske forfattere du vil trekke fram?   – En av mine store favoritter er Aksel Sandemose og hans roman Varulven. Den leser jeg stadig, senest tidligere i år. Et mesterverk. Jeg leser ikke lenger like mange romaner som tidligere. Jeg vet egentlig ikke hvorfor. Kanskje har jeg begynt å lese altfor teknisk. Jeg har i alle fall vanskelig for å virkelig gi meg hen til en roman. Men noen andre forfattere som jeg stadig leser om igjen er Saul Bellow, August Strindberg og Nikolaj Gogol,

obf-12.indd 19

hans Kappen er så perfekt som en roman kan bli. Og som mange andre fra Skandinavia, leser jeg gjerne krim, nå sist Jo Nesbø – han er dyktig. Jeg forstår ikke hvorfor man skiller ut spenningsromaner i en egen sjanger. De beste krimforfatterne kan måle seg med en hvilken som helst skjønnlitterær forfatter. Blant forfatterne fra New Zealand liker jeg veldig godt Maurice Gee. Jeg håper hans forfatterskap får et internasjonalt gjennombrudd i år siden New Zealand er fokusland på Frankfurt-messen.  ­– Du nevnte at du var i gang med et nytt romanprosjekt. – Jeg har tenkt på det lenge, men som vanlig ser jeg bare en liten bit om gangen. En kvinne i en lukket leilighet i Stockholm. En ung mann like ensom i en annen leilighet i samme hus. En eldre mann med et ulevd liv. Tre mennesker som er ensomme på hver sine måter, som til tross for de beste intensjoner kanskje ikke klarer å hjelpe hverandre. Kanskje er det som Tolstoj skrev om ulykkelighet, at vi er alle ulykkelige på vår egen unike måte. Arbeidstittelen er "Håll om mig medan jag söker efter mitt hjärta". Jeg gleder meg til å se hvordan det går.

27.08.12 11.13


Festivaltilbud Gjør årets bokkupp!

I vårt store tilbudstelt i Universitetsgata finner du tusenvis av bøker til festivalpriser!

All utenlandsk litteratur

20,- 40, 20, 20 40,40 , 60,- 80,-

-25% -25% Alle brettspill

Gjelder i festivalteltet på Karl Johan og hos Norli Universitetsgata

Gjelder i festivalteltet på Karl Johan, hos Norli Universitetsgata og Grensen Libris.

Ukestilbud

-25% --50% Kjøp lesebrett og få

på alle engelske e-bøker i butikken på lesebrettet fram til 23.09.

på trendy omslag fra BUILT NY

Kibano - et superenkelt lesebrett Prøv vårt lesebrett i Norli Libris-teltet! Festivalpris 1499,- Veil 1999,-

obf-12.indd 20

27.08.12 11.13


I Norli Libris-teltet på Karl Johan: Vafler til folket med vaffeldronning Stine Åsland Fredag 14.9 kl. 15.30 Vafler er Norges nasjonalrett nr. 1! Hverdagsvafler, festvafler, frokostvafler, dessertvafler. Kort fortalt: Vafler går til alt! Gründer og vaffeldronning Stine Åsland byr på et utvalg av sine deilige vafler fra boka Jeg elsker vaffel. Lek og monstermoro med Monstrene fra Dunderly Lørdag 15.9. kl. 13.00 Monstrene fra Dunderly kommer på besøk for å leke og danse med store og små. Kanskje venter en overraskelse også? Da Oslo holdt pusten Historier fra Oslos historie ved Nils Petter Thuesen Lørdag 15.9 kl. 15.00 Oslos historie er dramatisk. Bybranner, tysk invasjon og terror har satt sine spor, men vi minnes også da Kong Haakon kom hjem etter 2. verdenskrig, en historisk skøyteduell på Frogner stadion og stavbrekk i Holmenkollen. For alle som liker spennende fortellinger - og som samtidig vil lære mer. Signering med Victoria Hislop Lørdag 15.9 kl. 16. Victoria Hislop har høstet strålende kritikker både hos publikum og anmeldere for Øya og Hjemkomsten. Hun signerer sin rykende ferske roman Tråden. Opplesning og signering med Cecilia Samartin Søndag 16.9 kl. 12.30 Med Doña Maria skriver Cecilia Samartin på nytt fra Cuba, slik vi kjenner fra Drømmehjerte. Hun leser fra sin nye roman og signerer bøker. Demonstrasjon av lesebrett fra Kibano Bemannet stand der du kan se, prøve og kjøpe lesebrettet vårt. Åpent hele festivalen.

obf-12.indd 21

27.08.12 11.13


Oslo bokfestival | 2012 | side 22

Den danske forfatteren Hanne-Vibeke Holst skriver om politikk og intriger i og omkring det danske Folketinget.

Skriver om politiske intriger obf-12.indd 22

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 23

Hanne-Vibeke Holst er på mange måter danskenes svar på vår egen Vigdis Hjorth, eller var det omvendt? Den prisbelønte danske forfatteren kommer til Oslo for å snakke om den siste norskspråklige boken sin, Undskyldningen. tekst: dag h. nestegard Holst har gitt ut trilogien Thereses tilstand (1992), Det virkelige liv (1994) og En lykkelig kvinde (1998), som blant annet handler om en moderne kvinnes konflikt mellom arbeid og familieliv. Videre har hun gitt ut barne- og ungdomsbøker (Louise-trilogien, 1985–90) og skrevet film- og TV-manuskripter. Selvbiografien Min mosters migræne: eller hvordan jeg blev kvinde kom ut 1999. I romanen Kronprinsessen (2002, filmatisert for fjernsyn) dreier det seg om politisk maktspill. Kongemordet (2005, også filmatisert) er en selvstendig fortsettelse av Kronprinsessen. Flere av bøkene hennes er oversatt til norsk. Hva er så det viktigste hun vil fortelle leseren i sin siste bok som er oversatt til norsk,Undskyldningen? - At det er farlig å lyve. I en familie kan løgn (og fortielse, som også er en slags løgn) få fatale konsekvenser flere slektsledd framover, fordi løgnene reproduseres og gis videre fra generasjon til generasjon. Ofte ubevist. Så selv om man frykter sannheten og derfor forsøker å skåne seg selv og andre mot å se den i øynene, er løgnen langt mer destruktiv. Løgner er jo som radioaktivt avfall, som ikke brytes ned, selv om de er gjemt vekk i en tykk betongsarkofag. Kun sannheten kan oppheve løgnen. - På hvilken måte driver du research? - På alle måter! Jeg gjennomtråler aviser, magasiner og gamle ukeblad. Jeg ser tv og film, både spillefilm og dokumentarfilm. Jeg leser litteratur, både faglitteratur og skjønnlitteratur, som har relevans for det prosjekt jeg arbeider med, eller den tiden historien utspiller seg i. Jeg intervjuer mengder av kilder, går på museer, oppsøker steder og lokaliteter både i Danmark og i utlandet. Jeg holder øyne og ører åpne, søker i min egen erindring og så må jeg takke Google, som jeg konsulterer mange ganger i løpet av en dag. Fascinert av politikk Kronprinsessen kom på norsk i 2005. Hva er det så med det politiske liv som fascinerer HanneVibeke Holst? - At det i politikk så tydelig og spesifikt handler om å oppnå og bevare makten. Selv om det jo foregår en maktkamp i enhver relasjon, er det sjelden vi vedkjenner oss det. Især har kvinner vanskelig for å innrømme at de inngår i maktspill og ønsker å bestemme, eksempelvis i privatsfæren. Men i politikk skal man jo ville ha makten, ellers er det meningsløst å være politiker. Og det er kanskje denne

obf-12.indd 23

utilslørte maktkampen, som på den ene siden tiltrekker menn og på den andre siden skremmer kvinner bort. I hvert fall har det opptatt meg å utforske hvorfor menn er så opptatt av makt at de er villige til at drepe for å få den, mens kvinner ofte løper skrikende bort fra maktens arena.    - Hvor fikk du all informasjonen i boka fra? - Grundig research og mange timers fortrolige researchintervjuer med aktører i det politiske univers, fra embetsmenn og journalister til studentmedhjelperne og de øverste toppolitikere. Oppvokst på Jylland Hanne-Vibeke Holst vokste opp i den vesle byen Hjørring, ikke langt fra Hirtshals. Hva har oppveksten i en liten by ved Skagerrak hatt å si for hennes forfatterskap? - Jeg vokste opp i et overskuelig minisamfunn, hvor hele samfunnshierarkiet var enormt tydelig. Alle visste hvem som bestemte. Hvem som var rik, og hvem som var fattig. Hvem som var klok, og hvem som var gal. Hvem som var sterk, og hvem som var svak. Å vokse opp der ga meg en intuitiv fornemmelse av både kjønn og klasse, en forståelse av samfunnsinnretningen som jeg har under huden og bruker til å forstå verden. Dessuten lærte jeg å fortelle historier, for det gjorde man nemlig hele tiden der. Særlig om hverandre. Det kalles også å sladre, men i virkeligheden forteller man historier og skaper bilder av hverandre, som både kan være sanne og falske, men alltid er underholdende! - Savner du noen gang journalistikken? - Ja, men jeg bruker den jo veldig i mitt arbeide som forfatter, fordi jeg er så opptatt av research. Jeg har alltid elsket å komme inn i fremmede menneskers stuer og sette meg i sofaen og lytte, og det gjør jeg stadig.    - Hva svarer du dem som mener det er kritikkverdig av deg å være med i en VL-gruppe? (en hemmelig losje for forretningsmenn. Red. anm.) - Det er faktisk ikke en kritikk jeg kjenner til. Jeg kan heller ikke se hvordan det skulle være kritikkverdig? Ville det også være kritikkverdig dersom jeg delte ut suppe i et suppekjøkken eller var nattevakt på et krisesenter? For meg er det viktig å lære så mange forskjellige mennesker å kjenne som mulig for å kunne forstå de vilkår, sosiale eller eksistensielle, som vi hver især lever under.    - Henter du mye inspirasjon fra VL i arbeidet ditt som forfatter?

- Det er vanskelig å si nøyaktig hvor ens inspirasjon kommer fra. Men ved å være medlem av en VL-gruppe har jeg i alle fall fått et tettere forhold til mektig menn i høye stillinger enn jeg ellers ville hatt. Og ved du hva? De er ikke så slemme ... Uten å røpe for mye, kan jeg si at de har også sine problemer! Denne innsikten i det å være mann har jeg naturligvis brukt i mitt forfatterskap og ikke minst i Undskyldningen, hvor det er flere komplekse manneportretter. - Hva leser du av norske forfattere? - Mange! Jeg beundrer norsk litteratur. Hvordan kan dere ha så mange fremragende forfattere? Så jeg nevner i fleng Knausgård, Trude Marstein, Per Petterson, Linn Ullmann og Jo Nesbø. Og så er det sikkert noen jeg har glemt.   - Hvilket forhold har du til Oslo? - Jeg forbinder Oslo mest med forlaget mitt, Piratforlaget, for jeg har faktisk kun vært i byen i profesjonell sammenheng. Men det var fantastisk å se Munch-museet, og jeg gleder meg til å se Operaen. - Hva med Norge og nordmenn? - Fram til i fjor sommer var Norge noe med olje, fjellhytter og langrenn (bortsett fra det med den gode litteraturen). Men etter Utøya tenker jeg på nordmenn som et verdig og klokt folk, som handlet eksemplarisk og fattet i en situasjon som lett kunne ha brakt det verste frem i en nasjon. Etter min mening var deres statsminister virkelig en stor mann i de fryktelige dagene.

FREDAG Kl: 17.30

Bok på hylla, Cafe Christiania

UNNSKYLDNINGER OG MOTORSYKLER LØRDAG Kl: 16.15 (40 MIN) Hovedscenen

HJORTH OG HOLST

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 24

Pjolteren på bordet! t a s f e t f e n r m æ e d r d n H e a l o v iL tt Ragnar Hovland fylte 60 år i vår og blir fortjent feira under Oslo Bokfestival. Forfatteren med over 40 bøker for voksne og barn, skal selv lede showet med inviterte gjester.

tekst: stian johansen Erlend Loe og Knut Nærum er blant forfatterne Hovland byr på. Disse to skal lese sine favorittpassasjer fra Hovlands forfatterskap. Annlaug Bjørsheim vil stå for musikalsk underholdning. Ikke bare lesere, men tilhengere Festboka Så lenge det er ørret er det håp, Arild ble laget til forfatteren Arild Nyquists ære på 90-tallet. På bokas vaskeseddel sto det at han sannsynligvis var Norges eneste forfatter som ikke bare hadde lesere, men tilhengere. To tiår seinere er det ikke vanskelig å hevde det samme om årets jubilant. Ragnar Hovland. Musiker i Dei nye kapellanane. Oversetter. Brageprisvinner. Kritikerprisvinner. Dramatiker. Festspilldikter. Skrivelærer. Vestlandscowboy. Dr. Munk. Kultforfatter. En som ikke bare har lesere,

obf-12.indd 24

men tilhengere. To av tilhengerne er Finn Tokvam og Halvor Folgerø (se egen tekst), som like så godt har gitt ut en hyllestbok om sin helt i hans jubileumsår. Ler dei no, så har eg vunne: Møte med Ragnar Hovland ble gitt ut på Det norske Samlaget tidligere i år. Tokvam har i samme slengen laget en radiodokumentar for NRK. På 90-tallet var Hovland lærer på Skrivekunstakademiet i Hordaland sammen med Jon Fosse (se egen tekst). Mannen i Grotten sier at "Ragnar var ein vedunderleg god kollega å ha, berre det at han nesten aldri sa noko, så difor måtte eg seia noko. Og då sa eg vel noko." Vi regner med at Ragnar Hovland sier noe, om ikke med store ord, fra scenen under Oslo Bokfestival. Virginia Astley For alt ligger til rette for en kveld med Livet, Døden, Sognefjorden og Kjærleiken, som Finn

Tokvam har kalt sin radiodokumentar. Forhåpentligvis snurrer Hovland noen låter med Virginia Astley, som han er så begeistra for i dagbokdelen av den fantastiske dobbeltromanen Ei vinterreise fra 2001.

FREDAG Kl: 16.00 (50 MIN) Hovedscenen

OFFISIELL ÅPNING, HOVLAND SPILLER LØRDAG Kl: 18.30 (55 MIN) Victoria jazzscene

RAGNAR HOVLAND 60 ÅR

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 25 Ragnar Hovland blir feira under Oslo Bokfestival.

Halvor Folgerø og Finn Tokvam hyller sin helt i årets festbok, Ler dei no, så har eg vunne.

«– Ikkje før har dei sagt "litterær aften" så kjem pjolteren på bordet.» Ragnar Hovland fra boka Åleine i Alpane

obf-12.indd 25

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 26

Ragnar Hovland går ikkje på vatnet

obf-12.indd 26

Enno går ikkje Ragnar Hovland på vatnet. Men framleis svevar han over vatnet, med sin tidlause skapnad, som er her, og som ikkje er her, som ein gong Foto: Tom A. Kolstad kom, og ein gong forsvann. Og som er her likevel, alltid er her, nært og fjernt. Min gode ven Ragnar Hovland svevar. Og i svevet held han fast i det ein fast kan halda i, tekster, vener, oppdrag, skriving. Men han likar kanskje ikkje heilt å måtta gjera det, best var det kanskje berre å sveva, som songen, som den gode diktinga,

som den endelause reisa, utan mål, utan meining. Eg trefte Ragnar fyrste gong på Kielferja, på ei utferd Samlaget skipa til. Eg skulle debutera, eitt år eller så seinare skjedde det. Og Ragnar gjorde inntrykk med sin skye vilje til i alle fall ikkje å gå saman med Otto Hageberg og meg i Kiel. Seinare førde livet oss saman som skrivelærarar på Skrivekunstakademiet, eit par års tid var det vi to som underviste saman på årskurset i skapande skriving, dei kallar. Og Ragnar var ein vedunderleg god kollega å ha, berre det at han nesten aldri sa noko, så difor måtte eg seia noko. Og då sa eg vel noko. Og deretter var vi i fleire år kollegaer som hovudkonsulentar, ja det heiter så, på Samlaget. Og ingenting var endra. Ragnar sa ikkje noko, så då måtte vel Fossen seia eit eller anna gale. Framleis seier ikkje Ragnar så mykje, han nippar til glaset og er til stades

i det som skjer med sky, og likevel nær, fråstand. Han held seg litt utanfor, lett ikring det som skjer. Og som den fødde poet han er, er det alltid godt å vera i Ragnars nærleik, mellom det som finst til, og det som ikkje finst til, men som likevel er, i sin underlege song.

Ragnar Hovland er ein forfattar vi alltid har sett opp til og kjent stor ærefrykt for. Som så mange andre, har vi følt at Hovland skriv til oss. Vi kjenner oss heime i hans univers. Han har vore med på å gi oss eit språk og ein tydeleg identitet som vestlendingar. Dette har vi sjølvsagt aldri nemnt for Ragnar. Han likar ikkje store ord. I mange år arrangerte vi Hovland-seminaret, parallelt med Vossajazz. Vi var dei to einaste deltakarane, der vi sat nede ved Vangsvatnet med pappvin og Hovlandtekstar. Han sa det vi ville seie. Han sa det

vi skulle ønske at vi hadde sagt. Då vi skreiv på romanen Tyl, som kom ut på Samlaget i 2005, fekk vi Hovland som hovudkonsulent. Vi blei både heite og kalde då vi såg at det stod RH nedst på arket. Hovland hadde lese det vi hadde skrive. Det var stas, men også vondt, særleg då han påpeika at enkelte setningar i manuset var "i overkant hovlandske". To år seinare skulle vi lage revy i Bergen, men det synte seg at organisten vår ikkje kunne vere med. Altså måtte vi skaffe ein vikar. Etter å ha grubla litt over kven som best ville kle raud velurdress og rytmeboks, var det eitt namn som peika seg ut: Ragnar Hovland. Ein e-post blei sendt. Det kunne ikkje gå verre enn at vi fekk eit nei. Etter 20 minuttar kom svaret. Hovland sa ja, og resten er revyhistorie. Som Hovland sjølv sa i eit tv-intervju: – Vestlandsrevyen blir

av mange omtalt som det beste som har vore framført på ein revyscene i Bergen. Genialt er eit anna ord som går igjen. Privatpersonen Ragnar er nettopp det, ein privat person. Sjølv etter fleire sesongar med revy og årlege pappvinfestivalar, der vi sit i styret saman, er det framleis noko mytisk ved Ragnar Hovland. Han plagar ikkje folk med detaljar frå privatlivet sitt. Men vi har orda hans. Dei hovlandske setningane. Bøkene. Det held i massevis.

Etter kvart har Ragnar og eg kjent kvarandre i mange år. Og eg må seia som sant er at det ikkje er mange som har hatt så mykje å seia for meg som Ragnar Hovland – så gratulerer du gamle gode gut med dei 60! Og så svevar vi berre vidare, du på ditt vis, eg på mitt. Det må nok bli slik. jon fosse

havor folgerø og finn tokvam

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 27

Literary Death Match

på Oslo Bokfestival

Opplesningskonkurransen fra Los Angeles har gått verden rundt siden oppstarten i 2006 og er blitt arrangert over 200 ganger. Under Oslo Bokfestival kommer Literary Death Match til Norge for andre gang. tekst: stian johansen Fra sin utgangsposisjon på USAs vestkyst har showet reist til steder som Beijing, Cardiff, Helsinki, Miami, New York, Shanghai og Vilnius, og til klubben Blå langs Akerselva i Oslo. – Det høres ut som et sirkus – Det hele starta med at noen venner og jeg snakka om noen av opplesningene vi hadde vært på i det siste. Vi er alle veldig glad i litteratur og i å høre forfattere lese opp tekstene sine, men vi ville finne noe som kunne sprite det opp litt, sier grunnleggeren Todd Zuniga. Formatet med fire forfattere, tre dommere og sju minutter per forfatter i hver runde har vært urørt siden starten. Det som blir forandra fra gang til gang, er hvordan finalerunden avvikles. Oppgaven i finalen er nemlig hemmelig fram til finalen begynner, og det trenger slett ikke være en litterær dyst det skal knives i. Finalene har bestått av basketballstraffekast, litterær quiz hvor et bilde avdekkes etter som man svarer riktig og hvor det gjelder å finne ut hva bildet skjuler. Peke ut Nebraska på et

kart med bind for øynene, stave vriene forfatternavn som Chuck Palahnuik og sekkeløp med saggebukser, er andre eksempler på hva de to deltakerne som kommer til finalen, må finne seg i. "Det høres ut som et sirkus", skriver Literary Death Match på sin hjemmeside. –­– Det fascinerende er at publikum er svært konsentrerte og lydhøre, ikke minst på grunn av konkurranseelementet, sier Zuniga. Tempo og temperament Todd Zuniga var selv vert da Literary Death Match holdt hus på den tidligere seilduksfabrikken i mars 2011, hvor poeten Hilde Susan Jægtens stakk av med seieren foran Jan Grue, Guro Sibeko og Reidar Kjeldsen. Zuniga stiller også opp under Oslo Bokfestival. – Det var veldig gøy og utfordrende. Formen setter ganske strenge krav, så man tenker og øver mye. Jeg tror forfattere flest har godt av å lese opp oftere og med klarere føringer, så Literary Death Match har en fin rolle. Men NB! Det krever en del av dommerne også, det opplegget til Zuniga, sier forfatter Jan Grue. – Hvordan var det å lese sett opp mot andre opples-

Literary Death Match kommer igjen til Oslo

ninger du har gjort? ­ – ”Opplesning» dekker ikke helt hva det er. Det er høyere energinivå, mer temperatur. Og fordi alle vi fire som var på scenen, hadde forberedt oss grundig, ble det veldig god stemning. – Hva kan publikum under Oslo Bokfestival vente seg? – Mer scenevante opplesninger enn man ofte hører, noe som nærmer seg teater eller spoken word, en sjanger vi ikke har så mye av i Norge, men godt kan ha mer av, sier Grue, som absolutt kunne tenke seg å delta igjen. Hvilke fire forfattere som utfordres til å lese «de mest nervepirrende, sexy og elektriske passasjene fra forfatterskapet sitt foran et sarkastisk og mer humoristisk enn kritisk ekspertpanel», under Oslo Bokfestival i september, er ikke klart. 

Grunnleggeren av Literary Death Match, Todd Zuniga kommer til Oslo Bokfestival.

LØRDAG Kl: 20.00

Victoria jazzscene

foto: rolf m. aagard

LITERARY DEATH MATCH

obf-12.indd 27

Jan Grue kom på andreplass sist Literary Death Match var i Oslo.

27.08.12 11.14


H

Bok&samfunn Fagbladet for bokbransjen

Bokbransjens viktigste kilde til nyheter og informasjon! 13 2.

årga

ng

13 3.

årga

ng

13 2.

årga

ng

13 3.

årga

ng

unn unn unn unn unn f f f f f m m m m m a a a a a s s s s s ? k& Bok& Bok& tur for fB Bok& Bok& allo 20 2011

r t fo

bo kb

ra ns

fu nn

la de

r t fo

bo kb

ra ns

bo ko

gs am

fu nn

nu 13. ja

.n o

ar

w w w.

bo ko

gs am

fu nn

26 .

.n o

k

jestru

bo kb

ra ns

je n

er 8 fagblade illion 16 300 m t opp er seg r har sag rm æ tø n et irek lg d a s s n k ttbo ninge 27 • Ne erfore ller 20 år rlegg n fy • Fo verde s e fi • So

la de

r t fo

be r

r t fo

bo kb

ra ns

je n

bo ko

gs am

fu nn

.n o

br 9. fe

ua r

� � �.

�� ��

�� ��

�� ��

�� ��. ��

.� �

�� �

ires 12 nos A ��n��e��s��e�rier 15 i Bue � ��r �te ��g ��fo delen n��in n g a �� �� h k • Bo sord nkjøp in y • N

en

fa gb

ok to

w w w.

side 6

je n

Brans

14 lg 9 julesa bokelskere kket Velly orado for lipp 19 rs ld E å tt rt v • Ny tteræ jønnli • Sk

fa gb

r t fo

bo kb

ra ns

Trygve Foto:

gs am

fu nn

.n o

Thomas

P. Berm

an

bo ko

årga

Foto:

Thomas

Berm

an

w w w.

13 2.

ng

19 2011 ve 9. no

m be

n

un f m a &s

r

Bok

je n

fa gb

la de

r t fo

bo kb

ra ns

w w w.

bo ko

gs am

fu nn

13 2.

.n o

årga

ng

14 2011 gu 31 . au

st

je n

e norsk pple lger A Nå se 9 er k e-bøk nordis delig ? 12 • En kpris o b e tt til barn lget re a ls e • Bib 3 2 els himm

år:

atør

Wiig Lode

k Provo

Frøy Foto:

skal r ø t k a side 16 efred Ny sj forlaget løfte

e 15 Kagg

d

adda

ana H

Joum

ten s ø t d i

fra M

lem 4 Jerusa 7 fi om khøst biogra tal bo t 32 med en vi -talle re om fio 1900 er e om Monte ll vitn ri ta on se m pe • Si roman r i ho n 18 te ed re 24 an m tu n ng • Debut littera rature er ga skjønn skjønnlitte uillou i • Jan G inntar , også ansjen moten • Oljebr t er på le al • 60-t

Ny kontaktinfo ved abonnementsbestilling: Postboks 163 N-1319 Bekkestua egen helside 28 annonse.indd 1 obf-12.indd

Kundeservice tlf: +47 67 21 12 38 E-post: bokogsam@aboservice.no

0

side 2

Åpent hverdager man-fre: 09.00- 11.30 og 12.30-15.00 01.03.12 11.14 10.44 27.08.12

rtacus

ke Arabis

: Spa

la de

12

Foto:

Scanpix Foto:

n

un f m a &s

Bok

n skjøn orsk r på n satse ebutboka Flere D on: Wats land 20 • SJ til 42 solgt

t ke øsidke 9 m å ide 11 k o i e r s n a e e h il pp rs Stort d i Rsapeport om residtugr:e d9 en retur ne ka nye appe ariatene: n e i g v a l r n v i Antik For stadig – Me alg g Netts selge bok barne

Håkon

r: eratu

er:

numm

Mosvold

lerne d n isk litt a m e d h Aka ntbokpris side 12 e d u t t S a fas vil h

Larsen/

tt 6 sebre ? 15 rer le att viktig 24 s lanse rt m s ri fo b ingha år – rli Li n 0 n 2 u C • No el sen gepri ner Micha • Bra in v litzer• Pu

Indrelid

/Scanpix

r

w w w.

je n

fa gb

m be

ve 23. no

.n o

��

Johans

la de

gs am

����

4 2012

Stian

fa gb

bo ko

�� �.

3 2012

Foto:

w w w.

18 2011

1 2012


HØSTENS BESTSELGERE FRA JURITZEN FORLAG

!

n skjøn orsk a utbok 20

12

kt kke øside 9

0

side 2

Foto:

Spartac

us

n

MØT VÅRE FORFATTERE UNDER BOKFESTIVALEN

Sjekk våre nettsider www.juritzen.no for komplett program 10.44

obf-12.indd 29

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 30

Vant både

Kritikerprisen

og Nordisk R

– Det viktigste ved Nordisk Råds litteraturpris er at jeg når lengre ut. Noen ganger har jeg følt at kritikerne er mine eneste lesere, sier forfatter Merethe Lindstrøm. tekst og foto: sidsel dalen Når man leser Dager i stillhetens historie, blir man grepet av flyten i språket. Det virker som om ordene renner ut av forfatteren, med en flyt og presisjon andre bare kan drømme om. Men når hun dukker opp på Sehesteds plass i Oslo, er det kontrastene som kommer til syne. Lindstrøm beskrives som en sjenert og lavmælt person, samtidig som hun har en fortid som rockesanger i Berlin og har hatt hele fjorten bøker på markedet. – Jeg er ikke sjenert, heller reservert, men kan også være det motsatte. Jeg er glad i sammensatte mennesker, og det reflekteres i det jeg skriver, sier Lindstrøm og fortsetter: – Det er åpenbart en motsetning mellom å stå på en scene og å sitte hjemme og skrive, men begge deler viser et uttrykksbehov. Jeg vil selvfølgelig bli hørt og sett, men er også ambivalent til oppmerksomhet. Vendte inn i seg selv Merethe Lindstrøm kaller seg selv bergenser, men oppveksten var omflakkende. Foreldrene ble skilt, og moren flyttet rundt. Lindstrøm byttet skole hvert år, og bodde i perioder hos sin bestemor. Muligens gjorde det at hun ble tidlig voksen. Lindstrøm debuterte allerede i 1983, i en alder av tyve år, med novellesamlingen Sexorcisten og andre fortellinger.

obf-12.indd 30

– Jeg var kanskje reflektert, men umoden som forfatter. Likevel er jeg glad for at jeg kom i gang så tidlig, det er en prosess å komme dit man vil med litteratur, sier hun og leder an til Bristol – hvor hun vrenger av den svarte skinnjakka og bestiller grønn te, «den beste i byen». Etter fem bøker begynte prisene å renne inn, og med den sjette nådde hun et større publikum; Stedfortrederen ble gitt ut i både Frankrike og Tyskland – hvor den solgte i nesten 30.000 eksemplarer – men så ble det stille, i alle fall i media. – Jeg tok en ny retning på 2000-tallet. Det hadde å gjøre med at jeg hadde ekstremt dårlig råd, og her kommer et paradoks: Jeg hadde fått et løft som forfatter, og kunne gått videre med det utadvendte, men i stedet vendte jeg inn i meg selv for å hente et annet uttrykk. Samtidig som jeg følte et økonomisk press på å skrive og gi ut bøker, opplevde jeg at tekstene strittet imot. De var kanskje ikke så salgbare – men jeg synes at de ble bedre. – Hvordan reagerte forlaget på det? – Jeg er nok veldig sta, og som forfatter gjør jeg det jeg vil. Men jeg føler at jeg ble støttet: Jeg fikk en hel dag med forlaget hvor vi diskuterte mine bøker og hva jeg ville prøve ut. Jeg har aldri likt å snakke om skriving, men den dagen fikk jeg en ny giv. Like etter kom Barnejegeren. En bok jeg er veldig glad i, sier Lindstrøm.

Totalt selvsentrert Når Lindstrøm ser tilbake på sitt forfatterskap, viser hun til flere subtile brudd med egen stil, hvor hun gradvis har utviklet sitt helt personlige uttrykk. – Da jeg startet å skrive, hadde jeg en oppfatning av hvordan litteratur skulle være. Jeg var påvirket av et par andre forfattere, men det skrev jeg av meg i jakten på å finne språket som er nærmest meg og det jeg ønsker å uttrykke. – Tenker du på leseren når du skriver? – Nei. Jeg er totalt selvsentrert i skriveprosessen. Og det gjør forfatterskap til en vågal øvelse: Man er helt alene om å skape noe, og så skal det ut. De som har tatt i mot Lindstrøms bøker med åpne armer, er først og fremst lesere innen det litterære miljøet, og de har ikke spart på rosen. Likevel har Lindstrøm vært ukjent i det brede lag av folket. En kontrast hun har tenkt mye over. – At noen har nevnt navnet mitt har betydd mye når jeg har vært i tvil om jeg burde holde på med dette; selv om jeg skriver for meg selv, har jeg uten tvil behov for at noen leser teksten og gir en viss respons. Selvfølgelig har det vært forbundet med ubehag at jeg alltid må forklare fremmede hva jeg driver med. Jeg opplevde det som pinlig å introdusere meg selv som forfatter og få følgende svar: ”Åh, burde jeg ha hørt om deg?”

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 31

n

k Råd

Merethe Lindstrøm på Sehesteds plass i Oslo. Dette vesle torget er et kraftsenter i norsk bokbransje ettersom både Aschehoug og Gyldendal har sine hovedkontorerer her.

FREDAG 14. Kl: 16.00 (50 MIN) FREDAG Kl: 20.00 (45 MIN) Hovedscenen

OFFISIELL ÅPNING

obf-12.indd 31

Bok på plassen: Sehesteds plass

LØRDAG Kl: 12.15 (40 MIN) SØNDAG Kl: 14.30 (40 MIN) Saras telt

LITTERÆRT MESTERMØTE KOSETIMEN

Hovedscenen

NORDISK RÅD

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 32

Skriver på instinkt Boka som ble kåret til den beste i Norden, heter Dager i stillhetens historie og handler om et eldre par som bærer på hver sin store hendelse som de ikke snakker om, ikke engang med døtrene. Mannen er jøde og fikk sin familie utslettet av nazistene, kvinnen fikk en gang et barn som hun først vanskjøttet og siden overlot til fremmede. Det er kvinnen som forteller, mens hun borer inn i parets mørke hemmeligheter i et forsøk på å forstå hvorfor ektemannen har blitt taus og fjern. Er det demens eller noe annet? – Jeg opplevde selv at faren min ble taus. Dette er ikke hans historie, men jeg har selv følt mye av frustrasjonen som ligger under denne fortellingen. – Boken din inneholder et voldsomt drama og er ekstremt klar i språket; hvorfor blir den kalt lavmælt? – Jeg vet ikke, mine tekster får ofte et stempel som lavmælt. Det har etter hvert blitt en klisjé. Men jeg tror Dager i stillhetens historie har en nerve, man kunne like gjerne fokusert på det. – Språket ditt blir lovprist fordi det er renset for klisjeer. Hva er en klisjé for deg, og hvordan unngår du å bruke den? – Det er instinkt. Jeg føler et sterkt ubehag når jeg nærmer meg klisjeen; den sier egentlig ikke noe som helst, den er bare en gjentakelse av ting som har blitt sagt før. Det er som støy i teksten. Lindstrøm bruker mange bilder når hun beskriver. Om mannen som forsvinner inn i taushet skriver hun at ”ordene blir gradvis færre, som om noe tørker opp i mangel på næring”, og at ”han er blitt formell som en hotellgjest, tilsynelatende kald som en tilfeldig passasjer som du kommer borti på bussen”. Men dette er ikke noe hun tenker mye over. – Jeg vil helst ikke analysere min egen prosess, det ødelegger magien. Jeg har ofte en uvilje mot å gå ned i teksten og snakke for mye med andre om den. Dette stikker dypt, derfor er det vanskelig å være min redaktør: Jeg vil ikke la noen lese før det er helt ferdig, og hvis man kommer med forslag til endringer, er jeg ikke med på det uten videre. – Hvordan jobber du frem en bok? Lager du plott og tenker spenning? – Jeg planlegger hva teksten skal inneholde, men vil kalle skrivingen en undersøkelse. Språket er grunnleggende, og jeg ønsker å se hva det kan utrette. Det hender jeg selv blir overrasket over hvor teksten går, men når den kommer dit den skal – til en avslutning som er helt riktig – så føler jeg en sterk tilfredshet. Påvirket av familien Dager i stillhetenes historie har et innebygget driv som gjør at man hele tiden blar om med en forventning om å finne svaret. Historien starter med en mann som trenger inn i ekteparets

obf-12.indd 32

Om

Lindstrøm KRITIKEREN:

Catherine Krøger – Lindstrøm burde fått Nordisk råds litteraturpris allerede i 2007 for novellesamlingen Gjestene. Hun skriver forsiktig og ganske langsomt. Klisjéfritt, men kanskje også leserkrevende.  – Hva er spesielt med Lindstrøms stemme? – Hun er flink, men det er ingen tillært flinkhet. Stilen er usentimental, også når hun skriver om følsomme ting. Det er en ekthet der, som liksom kommer rett fra margen: Et naturtalent, kort og godt. 

REDAKTØREN:

Benedicte Treider – Det jeg liker best ved Merethe Lindstrøm er at hun er nær og ekte. Hun klarer å sette ord på det som er vanskelig å snakke om. Sånn bringer hun frem originale tanker og nye vinklinger på verden.  – Er Lindstrøm vanskelig tilgjengelig? – Noen synes at tekstene er krevende. Hun gir ikke hele historien, man må tenke seg til biter av den. Men bøkene omhandler hverdagsmennesker og favner mye liv, det er lett å kjenne seg igjen. Lindstrøm er en viktig forfatter og har vært det i mange år, og jeg er usedvanlig glad for at hun fikk Nordisk Råds litteraturpris.

KOLLEGAEN:

Jan Kjærstad – Hva betydde det for deg å vinne Nordisk Råds litteraturpris (2001)? – Det viktigste var at prisen inspirerte meg til videre skriving. Når det gjelder det kommersielle, så var trilogien allerede kjent og spredt. Den solgte ikke mer, men tidligere bøker fikk et løft. – Tror du at Lindstrøm nå når et bredere publikum? – Det forbausende med denne bransjen er at man ikke kan spå noe som helst. Men Lindstrøm er lett tilgjengelig; hun trekker leseren inn i sitt univers og har alt som skal til!

hus, og man lurer hele tiden på hvem han var og hva han ville. På side tyve får man vite at vaskehjelpen har gjort noe utilgivelig, men først mot slutten får man vite hva. Det virker som om Lindstrøm helt bevisst legger ut agn for å få leseren på kroken. – Dette er ikke noe jeg gjør for leseren, men det er spennende for meg selv at noe dirrer under det jeg ønsker å si. Det skaper en kompleksitet og et rom for å tolke teksten på flere måter. Og ingenting gleder meg mer enn at folk leser boken på forskjellige vis. Hun nipper tenksomt til teen og fortsetter: – Man kan innvende mot romanen at den virker konstruert, men jeg ville det sånn. I familien får man ofte roller, hvor man inntar plasser og blir brikker i et inneforstått spill. Boka gjenspeiler det, at vi inngår tause kontrakter med de vi lever med, som slår fast hva man kan og ikke kan si. Utenpå kan det virke fint og perfekt, men taushet skaper ensomhet. Og rammer oss. – Du har sagt at din oppvekst var preget av to familier som var veldig forskjellige. I din fars familie var det mye taushet, mens i din mors familie ble alt snakket om. Hvordan påvirker det dine bøker? – Tausheten i min fars familie ga meg følelsen av at det var noe jeg ikke forsto, og det ga meg en veldig uro. På den annen side har jeg forstått at det å snakke ikke nødvendigvis er å være åpen. En samtale kan skjule mange ting; man velger hva man fokuserer på. Det ene trenger ikke å være sunnere enn det andre. Mitt forfatterskap står i spenn mellom disse to ytterpunktene. Misforstått og oversett? Etter at Lindstrøm mottok Nordisk råds litteraturpris har hun blitt intervjuet i aviser fra hele Norden og blitt invitert til å åpne høstens bokmesse i Gøteborg. Alt ligger til rette for at hun endelig får massiv oppmerksomhet, etter 28 år som forfatter. Men hvordan har det vært frem til nå - har hun følt seg misforstått og oversett? – Jeg har aldri følt meg misforstått, bare at bøkene mine ikke passet inn. Men jeg har av og til følt meg oversett. Likevel, da jeg ble nominert til prisen var ikke min første reaksjon: ”Endelig!” – Har du hele tiden trodd at du en gang ville lykkes i å nå det store publikum? – Nei, men jeg har hele tiden visst at jeg kan skrive. Det viktigste har jo heller ikke vært å nå et stort publikum. Men tekstene mine er relevante og sånn sett burde jeg kunne nå mer ut.

Artikkelen er et gjentrykk fra Bok & samfunn nr 8/2012.

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 33

Lederen av Nobels litteraturkomité:

– Vi følger godt med på norsk litteratur Forfatteren Per Wästberg har vært medlem av Svenska Akademien siden 1997. Som formann i Nobelkomiteen forteller han at de følger norsk litteratur tett. – Norge har mange fine poeter og epikere, sier han. Per Wästberg i Svenska Akademiens lokaler Nobelkomiteen har sine møter. Prisen deles ut på Alfred Nobels dødsdag, den 10. desember.

tekst: dag h. nestegard foto: tomas moss Men Wästberg vil ikke si hvilke norske forfattere som er nominert de seneste årene. Han vil heller ikke snakke om nivået på norsk litteratur. – Nominasjonene holdes skjult i femti år,

obf-12.indd 33

så slike spørsmål kommenterer vi aldri. Vi går aldri ut med navn på de nominerte. Men nå er arkivene åpne fram til 1961, for de som vil bla i komiteens gamle protokoller, sier han. Hva er kvalitet? Spørsmålet om hvordan man skal definere litterær kvalitet melder seg fort når man snakker

om Nobels litteraturpris. Per Wästberg sier kvalitetskriteriet er vanskelig å presisere. – Vi ser etter en egen røst. En språklig egenart. En stemme som kan åpne opp nye perspektiver. Ellers handler jo dette mye om at komiteens medlemmer baserer seg på en belesthet, en intuisjon. Vi leser alle svært intensivt, sier han.

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 34

Hvert år kommer det inn omlag 220 forslag per 1. februar. Svenska Akademien har klare regler for hvem som kan foreslå kandidater. Ledermøtene i akademiet kan gjøre det, enkeltmedlemmer, ledende personer fra andre akademier med tilsvarende oppgaver, professorer i litteratur og språk, og forfatterorganisasjoner. – Etter at forslagene har kommet inn lager vi en liste. Der kan Norge være representert, eller Island, eller et hvilket som helst annet land. Så lager vi en expectance-liste på 22 navn. Alle disse 22 er tenkbare nobelprisvinnere, og alle disse må vi lese skikkelig. Så hender det ofte at vi legger til våre egne kandidater. De som har rett til å foreslå, kan foreslå så mange ganger de vil, gjerne det samme navnet. Noen ganger ser vi imidlertid at en forfatter som er nominert én gang, aldri blir nominert igjen fordi forslagsstiller tror at man bare kan nominere en forfatter én gang. Slik er det ikke. Man kan nominere samme person flere ganger, og det er faktisk sjelden en forfatter får prisen etter bare én nominasjon. – I Norge går det en diskusjon om fredsprisen og komiteens sammensetning. Kritiske røster mener komiteen burde vært mer internasjonalt sammensatt. Finnes det en lignende debatt om litteraturkomiteen? – Nei, her finnes ingen diskusjon. Men mange lurer nok på hvorfor et lite land som Sverige skal dele ut verdens viktigste litterære pris. Kunne ikke et amerikansk miljø heller delt ut prisen, blir det spurt. Den engelskspråklige verden har jo allerede Bookerprisen, og kan tilby et større miljø med bredere basis. Vårt svar er at vi tror resultatet hadde blitt det samme. Vi er alle besatt av å lese, men må også erkjenne at vi leser subjektivt. Noen forfattere tenner en, taler til en får en til å tenke, andre ikke. Sånn er det for alle mennesker. – Hva med påstanden om at den angelsaksiske sfæren er overrepresentert blant prisvinnerne? – Ja, vi blir ofte kritisert for det, og det er både sant og usant. Vi har også mange prisvinnere fra den angelsaksiske randsonen. Iren Seamus Heany, som fikk prisen i 1995, for eksempel. Franskmannen Le Clèzio, som

fikk prisen i 2008, hadde bare gitt ut en bok på engelsk, på et lite forlag i Boston. Amerikanerne er forresten dårligst i verden på å oversette litteratur fra andre språk. – Burde noen av de nominerte fått prisen tidligere? – Ja, Doris Lessing (2007), fikk prisen altfor sent etter mitt syn. Hun burde fått den lenge før. Følger litteraturen økonomien? Det økonomiske tyngdepunktet er på vei østover mot Kina. Da er det fristende å spørre Per Wästberg om også det litterære tyngdepunktet beveger seg mot øst? – Det er klart. Professor Göran Malmqvist hos oss er en av verdens beste sinologer, så vi er rett bra orientert om kinesisk litteratur. Akkurat nå er det ingen som behersker arabisk i vår krets, og det er naturligvis en svakhet. Men når det er sagt, så følger vi den arabiske litteraturen godt. Både prosa og poesi. Vi leser fransk, engelsk og tysk. Finnes det for eksempel en forfatter på swahili vi er interessert i, da bestiller vi en prøveoversettelse på 100 til 200 sider av den aktuelle forfatteren. Men den bestillingen er hemmelig. Vi får bunker av manuskripter fra de underligste språk. Heldigvis har vi økonomiske ressurser til å gjøre disse oversettelsene. Hva med Nobels testamente? – I forbindelse med nobelprisene blir det ofte vist til hva Alfred Nobel mente i sitt testamente. Er så litteraturutdelingen i tråd med ånden fra dette testamentet? – Nei, det er vi ikke opptatt av. Likevel finnes det eksempler på priser som er i tråd med Nobels testamente. I begrunnelsen som gjelder Nadime Gordimer (1991) står det at hun med sitt forfatterskap har gjort menneskeheten en tjeneste. Mario Vargas Llosa (2010) er en annen forfatter i Nobels ånd. Så sier folk, hva med Samuel Beckett som fikk prisen i 1969, står ikke han for alt det motsatte av dette? Han er jo den mest pessimistiske og svarteste av de alle. Til det svarer vi at Beckett er oppbyggelig.

Døme på nomineringar som har resultert i pris: Nominert første gong Tildelt prisen Pär Lagerkvist

1947

1951

Francois Mauriac

1946

1952

Han representerer det absolutte bunnivå, og når vi leser Beckett kan vi andre forstå at vi tross alt ikke er helt på bunnen. I det ligger det faktisk en slags optimisme. Mer generelt mener jeg for øvrig at alle gode forfattere gjør menneskehetens en tjeneste. José Saramago (1998) for eksempel, er en helt vidunderlig forfatter. – Er Thomas Mann (1929) den største gjennom tidene? – Ja, det kan hende. Men jeg vil også trekke fram Gabriel Marquez (1982) og William Faulkner (1949). Disse vinnerne har det til felles at de har skapt et helt univers av et lite geografisk sted. Nordmannen Knut Hamsun (1920) gjorde det samme. – Du har selv en omfattende litterær produksjon bak deg, med en rekordtidlig debut som 15 åring i 1949. Får du skrevet noe selv? – Nå arbeider jeg med memoarene mine, og en av mine romaner som er omsatt til engelsk. Romanen har fått veldig gode kritikker. Anders Sparmans resa handler om prestesønnen Anders Sparrman, som var med botanikeren Carl von Linné til Sør-Afrika. Sparmann møter også den engelske eventyreren James Cook. Sparrman var politisk aktiv mot datidens slaveri. – Blir dere utsatt for mye lobbyisme? – Ja, og noen ganger av helt bisarr karakter. En indisk poet ringte meg for å fortelle at han hadde skrevet verdens lengste dikt. Jeg tror det var på 12000 sider. Han var kommet i Guinness rekordbok fortalte han, og nå ville han nomineres til nobelprisen. Vi avviser selvfølgelig alle slike forsøk. – Har prisen noen gang blitt delt ut av politiske grunner? – Nei, men utdelingen kan få politiske konsekvenser. Det så vi med Boris Pasternak (1958), som nektet å motta prisen, trolig etter press fra sovjetiske myndigheter. Noen lignende så vi da Aleksandr Solsjenitsyn (1970) ble fratatt statsborgerskapet etter at han fikk prisen. Tyrkiske Orhan Pamuk (2006), som året før fikk en sak mot seg i domstolen med

Norske nobelprisvinnere: 1903 Bjørnstjerne Bjørnson

Nobelkomiteens begrunnelse: ”såsom en gärd av erkännande åt hans ädla, storartade och mångsidiga skaldeverksamhet, som alltid varit utmärkt på en gång av ingivelsens friskhet och av en sällsynt själsrenhet” 1920 Knut Hamsun

Winston Churchill

1946

1953

Ernest Hemingway

1947

1954

Nobelkomiteens begrunnelse: ”för hans monumentala verk ’Markens grøde’”

Halldór Kiljan Laxness

1948

1955

1928 Sigrid Undset

Albert Camus

1949

1957

Boris Pasternak

1946

1958

Nobelkomiteens begrunnelse: ”förnämligast för hennes mäktiga skildringar ur Nordens medeltida liv”

obf-12.indd 34

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 35

beskyldninger om at han hadde fornærmer det tyrkiske folk ved å skrive om folkemordet på armenerne under første verdenskrig, var heller ingen politisk utdeling, men i Tyrkia ble det tolket slik. Pahmuk er forresten i Saramagos klasse, etter mitt syn. Da Gao Xingjian fikk prisen i 2000, gratulerte Kina Frankrike med prisen, og unngikk dermed å gjøre Xingjian til kineser. Han er som kjent født i Kina. Nei, dette er en kunstnerlig pris, men så har vi eksemplet med amerikaneren Ezra Pound, som aldri fikk prisen fordi han var fascist, og sympatiserte sterkt med Mussolini. Dag Hammarskjød (FNs generalsekretær 1953 – 1961) satt i komiteen da Pound ble nominert, og slåss drabelig for å forhindre en tildeling. Hammarskjød var sterk motstander av nominasjonen. – Hva med Graham Greene? – Det er naturligvis leit at han aldri fikk prisen. Jeg vet han var veldig nær. Ibsen burde selvfølgelig også fått prisen. – Og Astrid Lindgren? Komiteens formann ser uutgrunnelig på journalisten og venter litt med å svare. – Det kan hende, men hun fikk aldri flertall i komiteen. Men det var altså før min tid. Du vet det finnes så mange; Proust, James Joyce og Virginia Wolf blir ofte nevnt, men disse ble aldri foreslått. Ibsen, Strindberg og Tolstoj burde alle fått prisen, men Akademiet var ekstremt konservative under utdelingen av de første prisene. – Hva kan du si om islendingen Halldór Laxness, som fikk prisen i 1955? – Han er en fantastisk forfatter. Jeg setter ham veldig høyt. En avis spurte meg en gang om hvilken roman jeg likte best. Jeg svarte da Trollfjellet av Thomas Mann, men den hadde en annen tatt. Derfor valgte jeg Verdens lys, som Laxness har skrevet. (Verdens lys handler om den fattige dikteren Olafur Karason som bare har ett ideal, og det er skjønnheten. Men han blir dratt i alle retninger. Et så godt menneske har ingen særlig sjanse i en grusom verden, red. anm.) – Du spurte om de politiske sidene. Utdelingen i 1939 var nok en politisk utdeling for å støtte et prøvet Finland. Frans Sillanpää burde naturligvis aldri fått prisen. Han er ingen verdig nobelprisvinner. Prisen ble gitt for å støtte Finland i en vanskelig tid.

Bok & samfunns redaktør i samtale med Per Wästberg. I dette rommet har Nobelkomiteen diskutert mulige kandidater helt siden prisen ble etablert.

Artikkelen er et gjentrykk fra Bok & samfunn nr 17/2011. Navnet på vinneren av Nobels litteraturpris blir vanligvis offentliggjort første uka i oktober. I fjor gikk prisen til den svenske lyrikeren Tomas Tranströmer.

Noverande medlemmer i Svenska Akademien Stol nr 1 Forfattar Lotta Lotass, f. 28.2.1964 (frå 2009)

Stol nr 8 Forfattar Jesper Svenbro, f. 10.3.1944 (frå 2006)

Stol nr 15 Forfattar Kerstin Ekman, f. 27.8.1933 (frå 1978)

Stol nr 2 Professor Bo Ralph, f. 4.10.1945 (frå 1999)

Stol nr 9 Forfattar Torgny Lindgren, f. 16.6.1938 (frå 1991)

Stol nr 16 Professor Kjell Espmark, f. 19.2.1930 (frå 1981)

Stol nr 3 Professor Sture Allén, f. 31.12.1928 (frå 1980)

Stol nr 10 Professor Peter Englund, f. 4.4.1957 (frå 2002))

Stol nr 17 Professor Horace Engdahl, f. 30.12.1948 (frå 1997)

Stol nr 4 Forfattar og professor Anders Olsson, f. 19.6.1949 (frå 2008)

Stol nr 11 Professor Ulf Linde, f. 15.4.1929 (frå 1977)

Stol nr 18 Forfattar Katarina Frostenson, f. 5.3.1953 (frå 1992)

Stol nr 5 Professor Göran Malmqvist, f. 6.6.1924 (frå 1985)

Stol nr 12 Forfattar Per Wästberg, f. 20.11.1933 (frå 1997)

Stol nr 6 Vakant

Stol nr 13 Professor Gunnel Vallquist, f. 19.6.1918 (frå 1982)

Stol nr 7 Professor Knut Ahnlund, f. 24.5.1923 (frå 1983)

Stol nr 14 Forfattar Kristina Lugn, f. 14.11.1948 (frå 2006)

obf-12.indd 35

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 36

Jungeltelegrafen ga u I 2001 gav Arne Svingen ut boka Tause skrik på Gyldendal. Forlaget brukte ikke en krone på markedsføring, og boka ble heller ikkje anmeldt i en eneste avis. – Nå kan jeg ikke være i en eneste skoleklasse uten at minst fem elever har lest boka, forteller forfatteren. tekst og foto: dag h. nestegard Tause skrik er en skikkelig grøsser om barn som på mystisk vis bare forsvinner. Forfatteren selv mener boka er interessant av flere grunner. Nå kan jeg ikke gå inn i en eneste klasse mellom 4. og 7. trinn uten at noen har lest boka, og jeg har besøkt tusenvis av klasserom. – Hva er det med denne boka? – Jeg vet ikke. Den har ikke vunnet noen priser, aldri vært i bokklubb, aldri vært omtalt i avisen og jeg har aldri blitt intervjuet om den før i dag. Likevel er den av mine mest populære. En liten forklaring kan være at handlingen foregår i framtida. Ikke sånn science fictionfremtid, men noen år frem liksom. Hovedforklaringen er nok likevel at leserne synes den er spennende. Anbefalinger ungene imellom betyr mer enn alt annet. I dette tilfellet er det sikkert også noen bibliotekarer som har lagt inn et godt ord. – Og boka gjør det godt uten både markedsføring og anmeldelser? – Ja. Første året skjedde det forholdsvis lite. Andre året solgte den bedre, men tredje året tok det skikkelig av. Førsteopplaget i 2001 var på 2.500. Nå gir vi boka ut på nytt med nytt omslag – ti år etter. – Blir det med eller uten markedsføringskroner denne gang? Arne Svingen ler. – Det må du nesten spørre Gyldendal om. Jeg vet ikke. Boka lever sitt eget liv, og vi trykker stadig nye opplag Svært produktiv Arne Svingen er en svært produktiv forfatter. Etter debuten i 1999 har han gitt ut 2-3 bøker i året. I de tolv årene han har vært forfatter, har det blitt 35 bøker. Han har skrevet flest

obf-12.indd 36

barnebøker, som de ni bøkene i serien om Hubert. Han har også skrevet hørespill, ungdomsog voksenbøker og en reiseskildring fra Iran. I 2005 fikk han Brageprisen for ungdomsromanen Svart elfenben. Når det gjelder Tause skrik har den etter hvert solgt mye, men dette er langt fra Svingens mestselgende bok. – Tar du med internasjonalt salg, har nok Hubert-bøkene solgt mer. – Kva skal til for å skrive en god barnebok? – Det vet vi faktisk litt om. Åtti prosent av de ungene som leser vil ha spenning. Grøss og drama. De resterende tjue prosent vil ha fotball, humor, bøker om hester, fakta og kjærlighet. Det er litt som i voksenlitteraturen der krim selger best. Men barnebøkene må være spennende på en skikkelig måte. Klarer vi å pushe grensene det lille ekstra, ser vi at det er noe ungene liker. – Er underholdningselementet det viktigste? – For så vidt, men dette handler mer om utprøving av grenser. Det er en modningsprosess for barna å lese spenningsbøker. Det er trygt å lese, samtidig som man befinner seg midt i uhyggen. Så ser vi også at kompliserte bøker ikke er særlig populære. Det er derfor ikke nødvendigvis de bøkene som tar lengst tid å skrive som blir best likt av ungene, sier han. Arne Svingen har ingen formell forfatterutdanning. Han har imidlertid alltid lest mye og skrevet mye. Den tidligere journalisten i Arbeiderbladet er en allsidig mann som også har levert tekster til siste plata til Jonas Fjeld. Hva er han så selv redd for? – At noen skal komme inn i leiligheten min når jeg sover, ler han. – Har du alltid likt grøss og skrekkfilm? – Ja, og da jeg selv var barn savna jeg flere skikkelig skumle bøker. Det er viktig å få til

noe tidlig i historien som gjør at leseren vil lese videre. – Hva inspirerer deg? – Jeg tar fram de tingene jeg er redd for selv. Rotter for eksempel. Eller det å gå inn i et ubebodd hus for å se hva som er der. Det har jeg faktisk gjort bare for å se hvordan det er. Marg & Bein I skrivende stund reiser han rundt sammen med forfatterkollegene Ingunn Aamodt og Jon Ewo. Da går det i skummel musikk, hodeskaller og røykmaskin. Disse tre er ellers kjent for Marg & Bein-serien på Cappelen Damm, et konsept som de selv presenterte for daværende Damm, som umiddelbart sa ja. Tilbudet var klart: Serien skulle inneholde frittstående bøker, men utelukkende skrekk- og spenningsbøker. De skulle ha lav pris, og førsteopplaget skulle være høyere enn vanlig. Dessuten skulle ingen andre forfattere få skrive for serien. Hvor går så grensa for hvor skummelt man kan skrive for barn? – Det er emner som er vanskelige, men i utgangspunktet setter jeg ingen grense for meg selv. Jeg tror mange voksne undervurderer barn. Satt i en kontekst som viser flere sider ved menneskene, tror jeg grensene er få, mener Svingen. – Det har blitt mer enn 20 bøker i denne serien så langt. Kommer det nye nå i høst? – Ja, vi prøver alltid å være på plass med nye bøker før Halloween, som er nå i slutten av oktober. Artikkelen er et gjentrykk fra Bok & samfunn nr 18/2011. Arne Svingen er i høst aktuell med boka “Din vakre jævel!”, som han har skrevet sammen med forfatteren Helene Uri.

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 37

a uttelling Arne Svingen har skrevet imponerende 35 bøker siden debuten i 1999.

LØRDAG Kl: 13.45 (25 MIN) Hovedscenen

SØNDAG Kl: 14.00 (30 MIN) Bok på plassen: Sehesteds plass

SPENNING OG MYSTERIER SVINGENS MØRKE VERDEN obf-12.indd 37

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 38

Umettelig appetitt

på krigslitteratur

Nordmenn får ikke nok av bøker om den annen verdenskrig. Også i høst er titlene mange. Alt tyder på at strømmen av bøker vil fortsette, mener Norli-sjef Per Erik Olsen, som gleder seg til at kongen av britisk krigslitteratur Sir Max Hastings kommer til Oslo bokfestival. tekst og foto: tor midtbø Spennvidden er enorm i årets norske krigslitteratur. Alf R. Jacobsens Angrep ved daggry forteller om ukjente sider ved slaget om Narvik, mens Morten Borgersens Jeg arvet en mørk skog er en nærstudie av en sønns reaksjoner på farens NS-medlemskap. Blant høstens nye titler finner vi Norske offiserer i Waffen-SS av Geir Brenden, Tommy Natedal og Knut Flovik Thoresen. Den bringer bilder og navn på døde og levende offiserer som kjempet for nazistene på Østfronten og andre steder. En annen av høstens krigsbøker er Olav Njølstads Professor Tronstads krig, som omhandler en av de mest sentrale aktørene i sabotasjen av tungtvannsanlegget. Per Erik Olsen er daglig leder ved Norli Universitetsgata i Oslo og har et nært forhold til krigslitteratur. Han driver Ares Forlag sammen med Heine Wang og utgir tidsskriftet "Militærhistorie" og bokserien "Militære operasjoner". Olsen var redaktør for praktverket Norges kriger som kom på Vega Forlag i fjor og som skildrer alle krigshandlinger i norsk historie fra slaget ved Hafrsfjord i 872 til nyere tids NATO-operasjoner. Olsen er utdannet historiker fra Universitetet i Oslo. – Hvor stor er interessen for krigslitteratur i Norge? – Den norske krigshistorien har alltid vært populær. Erfaringer viser at mange gutter tidlig blir interessert i krig, og da gjerne i heltene og de dristige oppdragene. Etter 1945 ble det fram til slutten av 1970-tallet skrevet mange bøker om annen verdenskrig. Mange fortalte om sine opplevelser, mer eller mindre usensurert, sier Per Erik Olsen. – Interessen fikk generelt en oppsving i 2002 da Spartacus kom med oversettelsen av Anthoy Beevors Stalingrad. Jeg tror årsaken til den voldsomme oppblomstringen er at men-

obf-12.indd 38

neskene og forholdene de slåss under, er trukket mer fram. Beevor retter i sine bøker alltid søkelyset på hva den enkelte person gjorde eller ikke gjorde. Som leser får du et tettere forhold til historien, som ofte er både spennende og brutal. – Hva er det med nordmenns forhold til krigen som gjør at denne litteraturen blomstrer sytti år etter? – Mange av våre eldre husker fremdeles krigen godt og har kunnet fortelle om egne opplevelser. Jeg har selv sittet og hørt mine besteforeldre fortelle om annen verdenskrig. Bestefar opplevde å bli torpedert den 9. april: Slikt gjør inntrykk på en liten gutt! Sytti år er egentlig ikke så lenge, og vi har vært flinke til å holde historien levende, sier Olsen. – Dette er uansett ikke et særnorsk fenomen. Militærhistorie er en av bokgruppene innenfor historiefaget som øker mest, både i antall utgitte og antall solgte bøker. Det utgis mange hundre bøker på dette området hvert år bare i engelskspråklige land. Det er både de som er veldig interessert i temaet og mange som bare liker å lese, som er kjøpere. Menn som leser spenningsbøker, leser gjerne også krigshistorie. – Hva har vært de viktigste bøkene de siste årene salgsmessig? – Beevors Stalingrad solgte mye og gjør det ennå. Väinö Linnas Ukjent soldat selger jevnt og godt, og Rommels pansersjef av Hans von Luck har også høye salgstall. Beevors andre bøker har også solgt godt. Rapport fra Nr. 13 av Kjakan Sønsteby og Max Manus sine bøker fikk naturlig nok en opptur i forbindelse med filmen. – Er krigslitteratur alltid en innertier på markedet? – Nei, en bok om krigen er ikke en sikker vinner. Den må være godt skrevet og by på interessant og gjerne nytt stoff. Krigsbøkene er ellers helt avhengig av omtale og kritikk,

som andre titler. – Skriver norske forfattere utelukkende om norske forhold? – Fokus er ofte på det norske. Et unntak er mitt eget forlag. Ares Forlag utgir serien "Militære operasjoner". Denne serien har nå tre titler og disse handler om jakten på Bismarck, slaget om Stalingrad og den finsk-russiske Vinterkrigen. I tillegg utgir vi tidsskriftet "Militærhistorie" som har hele krigshistorien som tema, fra antikken og fram til i dag. Vi i Norli Universitetsgata selger ellers mye engelsk militærhistorisk litteratur. Utvalget er enormt, og det viktige er å ta inn både de nye, gode titlene og klassikerne. Beevor og Sir Max Hastings selger jevnt og trutt, men mest når bøkene er nye, mens en del andre selger fordi de er blitt standardverket på området. – Krigslitteratur er både bøker med operativt og strategisk fokus, og bøker med vekt på samfunn og personlige forhold. Hva er mest populært? – Trenden er nok at fokuset på strategien og det operative er det mest etterspurte. Den biten som går på krig og samfunn, er en egen gren innenfor historieskrivingen, og mer etterspurt i akademisk kretser. – Hvem er de toneangivende forfatterne? – I Norge er det, for meg vel og merke, forfattere som Alf R. Jacobsen, Berit Nøkleby, Karl Jakob Skarstein og flere av forfatterene som er tilknyttet Senter for forsvarsstudier. Blant de utenlandske forfatterne er mine absolutte favoritter John Ericsson og David Glantz, som i all hovedsak forsker på Østfronten. – Skriver kvinner andre krigsbøker enn menn? – Kvinner har ofte en vinkling som er mindre opptatt av det operative og strategiske. I Hitlers hjelpere skriver for eksempel Nina Drolsum Kroglund om nordmenn som støttet den tyske okkupasjonsmakten. Kvinner skriver

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 39

Per Erik Olsen mener interessen for militærhistorie ikke er noe særnorsk fenomen.

gjerne om kvinner og barn, men det finnes selvsagt flere unntak, som Berit Nøkleby. Hun er spesialist på Gestapo og den tyske okkupasjonsstyrken og skrev senest om likvideringen av politimester Marthinsen. – Snart sytti år er gått siden krigens slutt. På hvilken måte er bildet som tegnes nå, mer nyansert enn tidligere generasjoners bøker? – Det er nok blitt mindre heltemot og mer realitet i bøkene og en noe mer usminket fremstilling. Tyskeren ble lenge framstilt temmelig unyansert, men dette har endret seg. De norske frontkjemperne ble tidligere ikke omtalt i det hele tatt, men de siste årene er det kommet mange gode bøker. Disse bærer preg av å være beretninger og ikke skrevet for å få noen form for tilgivelse, men mer for å fortelle hvordan krigen var fra deres ståsted. – Har ”eierskapet” til sannheten om krigen endret seg? – Ja, på mange måter. Jeg tror nok at sannheten nå tilhører de som kan dokumentere sine påstander og historier. Tidligere lå eierskapet hos de som hadde opplevd krigshendelsene selv. Det er en stor endring. – Er det mye som fremdeles ikke er kommet fram i lyset; er det egentlig mer å skrive om? – Et kort svar: Ja, det finnes mye å skrive om fremdeles. – Hva er fremdeles tabu for norske krigsforfattere? Frontkjempere, «tyskertøser» og jødenes skjebne har vært betente temaer? – Det finnes nok noen tabuer fremdeles, men de fleste blir skrevet om nå. Frontkjempere og frontsøstre blir omtalt og beskrevet, og det kom for kort tid siden en bok om "tyskertøser". Jeg opplever vel at til tross for at bøkene skrives, og mange synes at mange har fått grusom behandling, så skjer det ingenting for å bøte på lidelsene til disse menneskene. Et tabu kan vel også være Arbeiderpartiregjeringens behandling av general Fleischer under krigen.

obf-12.indd 39

Det er vel å definere som en nasjonal skamplett som det ikke lar seg gjøre å rette opp. – Hvorfor brenner du selv for krigslitteratur? – Militærhistorie er et interessant felt! Jeg er opptatt av både taktikk, strategi, teknologi, soldatene, lederne og ikke minst samfunnene i krig. Med andre ord; hele greia! Denne delen av historien dreier seg om konfliktene og samkvemmet, og om den ofte manglende evnen til å samhandle på tvers av landegrenser, religion og etnisitet. Når vi studerer krigshistorie, studerer vi egentlig hele historien fra langt tilbake, og da gjerne i hele samfunnet det omhandler. Krigshistorie handler om både de vanlige menneskene og maktens tinder. – Selv er du redaktør for et verk om favner om alle Norges kriger. Fortell! – Norges kriger er et verk som Finn Jørgen Solberg i Vega Forlag spurte om jeg kunne tenke meg å lage. Jeg tok kontakt med 17 flinke norske historikere og spurte om de ville være med. Med god hjelp av Knut Arstad ved Forsvarsmuseet valgte vi ut hva som skulle med i boka. Etter to intense år leverte vi nesten sytti artikler til Magnus Skjæraasen Aarø i forlaget. Sammen med ham ble det laget en stor bok som tar for seg de store og små krigene Norge har deltatt i, fra Harald Hårfagre og fram til vår deltagelse i Afghanistan. Jeg oversetter nå en stor bok om Hitlers armeer, og jobber i tillegg med et par andre bokprosjekter som nok ikke vil materialisere seg før i 2014 og 2015. Det å få skrive er på sett og vis toppen av kransekaka: Det er en historikers drøm å få fordype seg grundig i et lite felt. – Hvilke krigsbøker vil selge best i høst, og hvilke skal du selv lese? – Jeg tror at boken om motstandsmannen Gregers Gram, Dødsspillet av Bernt Rougthvedt, kommer til å bli bra og at den vil selge godt. Jeg gleder meg til å lese den. Ellers ser jeg i

høst fram til flere bøker: Anthony Beevors Den andre verdenskrig, Sir Max Hastings’ Helvete brøt løs, Olav Njølstads Professor Tronstads krig, Erik Veums Nådeløse nordmenn og Norske offiserer i Waffen-SS av Geir Brenden, Tommy Natedal og Knut Flovik Thoresen. – Hva er den beste norske krigsboken gjennom tidene? – Det er vanskelig å si, det finnes mange gode bøker. Jeg vil trekke fram Hans Fredriks Dahls tobinds biografi om Quisling, Andreas Hauges tobindsverk om kampene i Norge 1940, oberst Angels bok fra 1914 om krigen mellom Norge og Sverige fra 1807 til 1814. Og ikke minst Torkel Hovlands bok om general Carl August Fleischer; det er en mektig bok som alle bør lese, oppfordrer Per Erik Olsen.

freDAG Kl: 17.30

Hovedscenen

MØT ANTONY BEEVOR FREDAG Kl: 18.30

Tanums festivaltelt, Signeringshjørnet

BOKSIGNERING, BEEVOR LØRDAG Kl: 16.30

Bok på plassen: Aschehoughuset

HIMMLERS NORGE SØNDAG Kl: 12.30 (40 MIN) Saras telt

DA HELVETE BRØT LØS

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 40

Alf R. Jacobsen med fire bøker om krigsutbruddet:

– Krigslitteraturen skremmende aktuell – Erfaringene fra andre verdenskrig er skremmende aktuelle i vår egen tid, der oppgjøret etter terrorangrepet 22. juli nettopp er begynt, sier den erfarne dokumentarforfatteren.

I fire bøker om krigsutbruddet skriver Alf R. Jacobsen om de mange og fatale feilene som preget norske myndigheters håndtering av 9. april. Siste bok i serien er i arbeid og kommer til våren. Dokumentarforfatteren ser klare paralleller mellom situasjonen rundt terrorangrepet 22. juli og krigsutbruddet i 1940. – Krigslitteratur er evig aktuell fordi den handler om mennesker som blir satt på den ytterste prøve. Og fordi den handler om hvordan demokratier håndterer totalitære trusler og angrep, sier Jacobsen. 9. april og 22. juli – Det finnes dessverre flere paralleller mellom disse to angrepene på vårt demokrati. For det første fantes det klare advarsler om hva som kunne komme, og klare advarsler om at Norge ikke hadde en fungerende beredskap. Politikerne unnlot å bygge opp nødvendig beredskap før 9. april, selv om advarslene hadde vært mange gjennom flere år, både mot kommunistisk og fascistisk aggresjon, sier Jacobsen. – Da flyalarmen gikk i Oslo rett før midnatt, gikk sjefen for byens luftforsvar til køys, i likhet med en rekke andre offiserer og politikere. Det ble rapportert om tyske fly- og flåtebevegelser hele dagen 8. april, og de første skuddene falt i Oslofjorden ved 23-tiden. Likevel tok det mange timer før mobilisering ble

obf-12.indd 40

Alf R. Jacobsen har alltid vært glad i en røyk

iverksatt, og Norge våknet uforberedt på okkupasjonen 9. april. Det forteller litt om hvordan den mentale evnen til å ta inn over seg kriser og kaos var hos myndighetene – selv etter at voldshandlingene var begynt. Dessverre forteller 22. juli-kommisjonens rapport oss at ting ikke står vesentlig bedre til i vår tid, utdyper han og tilføyer: – Vi kan frykte en annen parallell: Nemlig at kommisjonens kritiske rapport lider samme skjebne som rapporten fra Undersøkelseskommisjonen av 1945. Konklusjonen var knusende, men det kom ikke et egentlig politisk oppgjør. Angrepet på Narvik Alf R. Jacobsen er en av Norges mest respek-

foto: fredrik bjerknes

tekst: tor midtbø

terte journalister og har utgitt et førtitalls titler. De siste tre årene på rad har han publisert bøker som tar for seg overfallet på Norge våren 1940. I 2010 kom Krysseren Blücher: 9. april 1940, året etter kom Kongens nei. 10. april 1940 og i år Angrep ved daggry. Narvik, 9.-10. april 1940. – Jeg er nå i arbeid med siste bok i serien, der temaet er historien om Narvik fra 10. april til 10. juni. Den boken kommer til våren. Narvik var tyskernes hovedmål med okkupasjonen. Kampene om Narvik er blant de mest dramatiske slag i hele Norges krigshistorie. Hitler ville ha tilgang til svensk jernmalm fra gruvene rundt Kiruna. Uten den svenske malmen kunne ikke stålproduksjonen holde tritt med nazistenes krigsinnsats. Narvik var en isfri utskipningshavn for denne jernmalmen og

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 41

dermed et viktig mål for tyskerne. Lille Narvik var en brikke i stormaktenes spill om krigens utgang. Britene minela norskekysten, i håp om å flytte krigen til Skandinavia. Det lyktes: Ti tyske skip med nesten 7000 soldater inntok Narvik 9. april. De to norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge» ble raskt senket, og innen få timer var 700 norske liv gått tapt. De tyske tapene var minimale. – Våre militære ledere hadde forsømt seg, og senkningen av de to norske panserskipene var fullstendig demoraliserende på den norske innsatsen. Norge har en lang pasifistisk tradisjon. 9. april vegret mange norske soldater seg for å skyte for å drepe. Tyske kilder viser at fiendens offiserer var overrasket over hvor få norske kuler som traff. I sjøslag 10. og 13. april ble den tyske flåten senket inne i Vestfjorden av den britiske marinen, noe som igjen ledet til en overdreven tro hos politikerne på at byen kunne gjenerobres uten særlige tap. – Mange har skrevet om Narvik før, men mesteparten ble utgitt i 1980-årene og tidligere. Jeg har gravd i nytt kildemateriale, og den historien jeg forteller, vil for mange være ukjent – særlig om det politiske renkespillet bak kulissene. Churchill trengte desperat en seier for at regjeringen Chamberlain skulle overleve stormen av kritikk i begynnelsen av mai, og forlangte at Narvik skulle erobres gjennom et frontalangrep. Det ville ha kostet hundrevis av sivile liv, selv om den militære hensikten var bortfalt. Heldigvis fantes det offiserer med moralsk mot som sto i mot presset. Til gjengjeld fikk de sine karrierer ødelagt. Unike kilder Det er først og fremst seierherrene som skriver krigshistorien. Derfor er kilder og kildebruk viktig for dem som vil tegne et nytt bilde av gamle sannheter. Jacobsen har brukt mye tid på research og har funnet frem til brev, dagbøker og offisielle nedtegnelser fra både tysk og alliert side. – Et hav av materiale er gjort tilgjengelig fra åttitallet og fram til i dag, blant annet nedgraderte militære arkiver. Det gjør det mulig å finne samtidige skildringer av hva som skjedde, og ikke bare stole på den enkeltes erindring. Jacobsens hovedperson i Angrep ved daggry er den britiske kapteinen Bernard WarburtonLee, som har fått oppdraget med å stanse den viktige eksporten av svensk malm til NaziTyskland fra Narviks havn. Jacobsen har fått tilgang kapteinens etterlatte arkiv, som barnebarnet har tatt vare på. – Warburton-Lee skrev hver dag om ferden til Narvik. Han hadde med seg en sekretær ombord på «HMS Hardy» som også nedtegnet sine observasjoner og tanker, og sammen med kor-

obf-12.indd 41

respondansen mellom Warburton-Lee og hans kone gir dette et unikt og samtidig nærbilde av hva som skjedde. Warburton-Lee fikk for øvrig Victoriakorset, som den første britiske offiser under annen verdenskrig, sier Jacobsen. – Min neste bok om Narvik, som kommer til våren, er basert på en tilsvarende tilnærming. Britenes stjernegeneral Mackesey er en viktig person i denne boken. Han opplevde det sterkeste presset, ble sendt hjem i unåde og fikk livet ødelagt. Jeg er den første som har fått tilgang til hans private arkiv som hans sønn har tatt vare på. Fremdeles mye usagt Mer enn sytti år etter krigsutbruddet skulle man tro at det meste var sagt. Likevel kommer det stadig nye bøker om krigen, og mange av dem når et stort publikum. Alf R. Jacobsen peker på at krigslitteraturen har en egen dynamikk, som tilsier stadig nye bøker: – De første årene etter krigen var det seierherrene som skrev historien. Noe av denne litteraturen er ålreit, andre deler er mer farget og tendensiøse. Så fulgte en lang periode preget av Arbeiderpartiets politiske og kulturelle hegemoni. Litt uærbødig kan vi snakke om en kameratflokk som ønsket å skrive regjeringen Nygaardsvold inn i historien som tilnærmet perfekt. Vi fikk så en rekke bøker fra aktører i motstandsbevegelsen i Sør-Norge, og deretter bøker på høyt akademisk nivå fra en ny generasjon historikere uten politiske bindinger. Dagens krigslitteratur holder generelt et høyt nivå og er ofte basert på dokumentaristiske prinsipper, ny forskning og nye kilder, sier han. – Vi ser den samme utviklingen på russisk side, med stadig mer proff historieskrivning. Framover vil stadig flere av de russiske militære arkivene bli åpnet, og her finnes det mye ukjent og spennende stoff også om Norge. Det vil utvilsomt komme bøker om andre verdenskrig også om tjue år, med nye perspektiver. Dagens kriger og krigslitteratur Norske soldater er også i dag involvert i krig, selv om slagmarkene er flyttet til fjerne himmelstrøk. – Krigen mot terror er global, og nordmenn er med i Afghanistan og andre steder. Vi er i dag for tett på disse operasjonene til at den mest avslørende krigslitteraturen kommer i aller nærmeste framtid. Men jeg tror at vi som nasjon kan vente oss overraskelser når denne litteraturen begynner å komme for alvor, spår Alf R. Jacobsen. – Etter andre verdenskrig fikk vi til dels en litteratur som nærmest bortforklarte norsk udugelighet og manglende realitetssans før og etter 9. april. Det kom aldri et reelt politisk oppgjør. Det har bidratt til en giftig debatt i sytti år.

LØRDAG Kl: 11.30 (40 MIN) Saras telt

DE ANDRE KRIGSHISTORIENE LØRDAG Kl: 13.00-16.00 Frokostkjelleren

KRIG OG FRED SØNDAG Kl: 12.30 (40 MIN) Saras telt

DA HELVETE BRØT LØS

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 42

Morten Borgersen arvet fortiden:

– Jeg oppdaget fars k Selv i vår tid kan hendelser fra annen verdenskrig plutselig snu opp ned på tilværelsen. Det erfarte Morten Borgersen da han oppdaget farens NS-fortid. Ingen hadde fortalt ham om familiens hemmelighet – men alle rundt ham visste alt. I boken Jeg arvet en mørk skog forteller Borgersen om en far han egentlig aldri fikk lov å kjenne. tekst: tor midtbø foto: piratforlaget Skuespiller og regissør Morten Borgersen presiserer at han har skrevet en roman – selv om den er basert på hans egne opplevelser. – Dette er ingen dokumentarbok om krigen, men en roman om en far og en sønn. Viktige deler av handlingen ligger riktignok svært nær min egen historie. Borgersens far dør i 1989, moren året etter. Under opprydning i foreldrenes hus kommer han over dokumenter fra en rettssak mot faren. Faren har vært NS-medlem, han har job-

obf-12.indd 42

bet for tyskerne, i forlag, som prest og i Norsk rikskringkasting. Alt har vært holdt skjult for Morten og søsteren hans. Ville vite – Sjokket var stort, men jeg ville vite mer. Jeg oppsøkte riksarkivet og fikk tilgang på flere dokumenter fra rettssaken. Papirene ble et kart inn til en fortid jeg ikke kjente til. Far var dømt for sitt medlemskap i Nasjonal samling. Han sonet ett år og sju måneder i en arbeidsleir, og måtte tilbakebetale en betydelig sum etter de tre jobbene han hadde hatt under okkupasjonen.

Borgersens yrkesliv har vært ved teateret; som teatersjef, regissør og skuespiller. Ikke unaturlig ble han oppfordret til å skrive om sin egen dramatiske historie, men det gikk mange år før han tok fatt. – Jeg skjønte at jeg måtte dikte. En dokumentarbok var ikke aktuelt, men i bunnen måtte det ligge faktiske hendelser. Krigen fremdeles ubearbeidet Borgersen er ikke overrasket over strømmen av krigslitteratur. Fremdeles er mye ubearbeidet, sier han: – Det har vært for mange tabuer, for man-

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 43

Morten Borgersen er mest kjent for sitt virke som regissør

ge ting som forble usagt. Jeg har reist rundt og holdt foredrag om boken. Alltid var det folk som stod igjen når foredraget og opplesningen var slutt. De ville snakke. Folk på min alder og yngre. De ville snakke med meg om sine egne historier og sine egne møter med mørke hemmeligheter. De kom til meg fordi jeg var som dem, preget av mine foreldre og deres hemmeligheter. Mange av historiene handlet om krigen, men ikke alle. Felles var det ubearbeidede, det usagte, sier han. – Krigen lever i mange av oss. For mange handler det om en skam som lever og fremdeles holder mennesker nede. Jeg spår en ny sjanger med bøker fra tredje generasjon etter krigen. Prøve å forstå I etterkant ser Borgersen at familien var preget av hemmeligholdet. At familien egentlig var litt annerledes. Men boken er ikke terapi, fastholder han: – Romanen er et forsøk på å beskrive den personen min far kanskje var. Ikke så mye for at jeg skal forstå valgene hans, men for at jeg skal forstå hvordan han ble den mannen han ble, og hva det gjorde med mor og familien å leve et liv der en stor hemmelighet ble holdt

skjult. Han spilte et spill. Jeg tenker at han kanskje var en god skuespiller! Ingen ondskap Borgersen føler seg sikker på at faren ikke var drevet av ondskap, eller av en dyptgripende ideologi: – Jeg ser på ham som litt svermerisk. Han var opptatt av tysk kunst og kultur. På Menighetsfakultetet på trettitallet, der han studerte, var lærebøkene infiltrert av tysk tankegods og holdningene sterkt preget av datidens tyske strømninger. Holdninger vi i dag steiler mot, var vanlige. Jødehatet var påtrengende, forteller han. – Jeg tror det handler litt om tilfeldighetenes spill. Han hadde ingen lærerjobb og visste ikke hvordan han skulle forsørge seg. Han gjorde et valg. Snøballen begynte å rulle. En redaktør kalte dette historien om "den gode nazist" , en mann som ikke gjorde noen noe ondt, som ikke forfulgte noen, som forsvarte folk når det var påkrevd. Alle visste Jeg arvet en mørk skog er en litt uvanlig bok i norsk krigslitteratur. Det er ikke skrevet mange bøker om de som ikke hørte til blant de "store

nazistene", men som var NS-medlemmer og ble straffet. Borgersen forteller at oppdagelsen av farens nazi-fortid var et todelt sjokk: – Jeg reagerte på hans valg, og kjente på en dyp fortvilelse fordi jeg i utgangspunktet ikke visste om han hadde gjort noe alvorlig galt under krigen. Og jeg reagerte på løgnene som hadde gjennomsyret familien vår. Det visste seg at alle som kjente familien hadde kunnskap om farens NS-fortid. Bare Morten og hans søster fikk aldri vite noe. – Jeg ble aldri konfrontert med fars fortid. Det nesten aller merkeligste er at ingen i barndommen sa noe om dette, selv om jeg nå vet at klassekameratene mine visste. De fikk beskjed hjemmefra: slikt snakker man ikke om. Jeg har spurt dem nå. Hvorfor sa dere ikke noe? Vi trodde du visste, sier de. Generasjoner På spørsmål om han gjerne skulle ha visst, sier Borgersen at han er usikker på om hans foreldres generasjon egentlig var i stand til å snakke om slike ting: – På en måte ville jeg nok gjerne ha blitt fortalt om dette mens far var i live. Jeg skulle gjerne snakket med mine foreldre om dette.

s krigshemmelighet Om hvorfor det ble som det ble, at de satte ord på det. På den annen side kan det godt være at den generasjonen ikke er som oss, de kan ikke som oss snakke om alt. – Min søster spurte en gang min mor om hvem far egentlig var. Hun fikk et nei, mor ville ikke fortelle om far. Vi levde litt i annerledesland, med regler for kontakt med andre mennesker. Vi isolerte oss, men vi var en stor familie og hadde mye kontakt med resten av familien. I dag er det ok å være meg. Man lager sine versjoner og husker hva man vil huske. Og jeg har valgt å huske fine perioder i oppveksten, blant annet det at far stimulerte interessene mine for kunst og kultur og språk. Ellers var vi uenige om mye. Han var en konservativ mann, og jeg var på en annen fløy. Litteratur som åpner Morten Borgersen sier han har vært heldig som har fått jobbe ved teateret: – Jeg har fått utløp for følelser på en an-

obf-12.indd 43

nen måte enn mange andre. Jeg pleier å si at å jobbe ved teater sparer deg for penger til psykolog. Kunst og litteratur åpner dører til skjulte rom. Jeg setter utrolig pris på alle tilbakemeldingene jeg har fått fra mennesker som har lest boken min, og som finner noe i den som gjør en forskjell i livene deres, sier han. – Vi vil jo at ting skal være mulig å sette i båser. Men verden er ikke entydig og ikke mennesket heller. Som teatermann ser jeg etter kompleksiteten og det motsetningsfylte i oss. Det er jo det eneste som er interessant! Skriveprosessen har gitt meg ny innsikt om hvor komplett irrasjonelt, motsetningsfylt og tilfeldig livet er. Om min far hadde fortalt meg sin historie like før han døde, hadde det ikke endret på oppveksten min og på det spillet han spilte i så mange år. Men kanskje hadde jeg kunnet komme ham litt nærmere.

LØRDAG Kl: 11.30 (40 MIN) Saras telt

DE ANDRE KRIGSHISTORIENE

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 44

Over fjellene

og gjennom

Med vadebukser og oksygenmåler gjennom kloakklabyrinten under Manhattan. Mellom papirløse immigranter og narkosmuglere gjennom Sierra Madre-fjellene i fotsporene til en glemt etnograf fra Lillehammer. Erling Kagge og Morten Strøksnes er begge aktuelle i høst med bøker om reiser utenom det vanlige.

tekst og foto: cora skylstad – Det handler om å se verden sakte. Erling Kagge besvarer uoppfordret spørsmålet som mennesker utstyrt med en mer gjennomsnittlig porsjon eventyrlyst uunngåelig er fristet til å stille: Hva er det som får en mann til frivillig å tilbringe fem dager og fire netter vadende i kloakk opp til livet, mellom rotter, ekskrementer, tamponger og kondomer, i en verdensby full av museer og uteliv? Og som attpåtil får ham til å si at han ikke klarer å tenke på kloakken som stygg? – Selv med ekskrementene er det en slags negativ skjønnhet under bakken. Der er det ikke stillhet, ikke ren luft, ikke farger, ingen av alle disse tingene som vi gjerne forbinder med skjønnhet. Men reiseopplevelser handler ofte mye om nettopp det som ikke er der, sier Kagge. Med Verden under Manhattan har polfareren og eventyreren skrevet en bok om et New York som er ukjent terreng for den gjengse byborger. Nemlig byen sett nedenfra, fra det første kumlokket åpnes nord i Bronx og via Manhattan ut mot Atlanterhavet. Med flere avstikkere, blant annet innom filosofisk institutt ved Columbia University. – Dette er en helt ny historie om New York. Det er skrevet mange bøker som går ned i kloakken, men dette er den første boka som skil-

obf-12.indd 44

drer en hel reise og som ser bydelene opp mot hverandre. Mange blir overrasket over at New York har tre dimensjoner. Selv er jeg overrasket over hvor stor pris amerikanerne har satt på denne turen, sier Kagge og ramser opp New York Times og andre store aviser, radiokanaler og tv-stasjoner i USA som har vært ivrige etter å snakke med ham og hans underjordiske medreisende Steve Duncan. – Det hjelper nok på interessen at det var en nordmann og en fyr fra Maryland som gjorde turen. Her hjemme har mange vært opptatt av hva som er lovlig og ikke lovlig, men det har ikke amerikanerne brydd seg noe særlig om. Sierra Madre hovedpersonen Den fire måneder lange reisen til idéhistoriker og forfatter Morten Strøksnes er på den annen side inspirert av noen som ikke lenger er her, verken i nåtiden eller i norske historiebøker. I flere år har han nemlig arbeidet med en biografi – den første i sitt slag – om den oppdagelsesreisende etnografen Carl Lumholtz. Født i Lillehammer i 1852, død i USA i 1922, for lengst glemt i sitt fedreland, men en pionér på flere felter. I Mexico har han fortsatt en viktig posisjon, og for få år siden ble hans tobinds Mexico-verk Blandt Mexicos Indianere utgitt som praktutgave på spansk. På Det nasjonale antropologimuseet i Mexico City er han godt

representert, og i Guadalajara var det en utstilling med et eget rom tilegnet Lumholtz, forteller Strøksnes. Prosjektet har foruten atskillige timer i norske arkiver medført at Strøksnes har lagt ut på flere reiser. Han forteller at Tequila-dagbøkene, som utkommer i høst, er den fjerde boka han gir ut siden han begynte å grave i historien rundt Lumholtz. Og ennå er han ikke ferdig med å fotfølge ham. Borneo er blant de nye reisemålene som står på lista. Tequiladagbøkene skildrer derimot en tur fra Arizona, gjennom New Mexico, Texas og ikke minst, Sierra Madre-fjellene. – Jeg la ut på denne reisen kun fordi jeg ville skrive bok om Lumholtz. Men det er så mye interessant som skjer i Mexico i dag, med narkokrigene og grenseproblematikken, som det ikke var aktuelt å skrive om i en biografi om ham. Sierra Madre er likevel"hovedpersonen" i boka, ikke Lumholtz, understreker Strøksnes. Dantes underverden Kagge følger ingen fotspor, men i løpet av boka henviser han flere ganger til en annen skikkelse som også la ut på en reise under jorden, nemlig Dante. – Likhetene mellom oss er at vi begge er halvveis i livet – han er riktignok 15 år yngre – og at vi legger ut på en reise hvor vi samtidig

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 45

m

For lat eller pysete til å reise et rart sted i fysisk forstand? Da kan Festivaluniversitetets tilbud på søndag være noe for deg. Jorda rundt på fire timer: Reis til land du ellers aldri ville besøkt - helt gratis! Cecilie Endresen: Albania Astrid Sverresdotter: DDR Åshild Eidem: Det andre Gaza Yngvild Solholm: Zimbabwe Steinar Lohne: Romania Morten Strøksnes: Kongo Mikal Hem: Turkmenistan

obf-12.indd 45

Morten Strøksnes (t.v.) og Erling Kagge har skrevet bøker fulle av eventyrånd, her på toppen av en forretningsgård i Oslo

LØRDAG Kl: 13.30 (25 MIN)

SØNDAG Kl: 15.30

KlOAKK OG KOKAIN

KONGO

Saras telt

Festivaluniversitetet

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 46

stiller oss noen sentrale spørsmål, sier han. – Det er fascinerende å være i kloakken hvor du opplever sivilisasjonens kretsløp i løpet av noen timer. Det underjordiske er byens underbevissthet. Der er alt man er avhengig av, men ikke ser – så lenge alt fungerer. Kagge bekrefter at han også har tatt en titt på noe av Oslos underbevissthet. Under Østre Aker kirke finnes det flere store ølhaller, og ellers i Oslo flere steder tilfluktsrom fra krigens dager. I kloakken kan man blant

være en uutholdelig tanke, svarer han kontant. En kobling står imidlertid klart for ham: utforskertrang og lykke henger sammen, mens stress representerer det motsatte – et liv på autopilot. – Jeg mener at vi alle er født oppdagere, det er vår naturtilstand. Som barn ser man få grenser, men den kraften blir korrumpert tidlig i livet. Foreldres, venners, familiens forventninger bidrar til det. Det finnes ingen trylleformel for å bevare eventyrånden, men

«Det underjordiske er byens underbevissthet. Der er alt man er avhengig av, men ikke ser – så lenge alt fungerer.» Erling Kagge

annet gå fra Carl Berner og til Frognerparken, forteller han. Mens møter med mennesker er et bærende element i fortellingen til Strøksnes, er de innfødte langt færre i Kagges beretning. En vaskebjørn og en god del rotter og kakkerlakker dukker opp i løpet av turen. Men noen mennesker bor også i New Yorks undergrunn, forteller han. – De bor der fordi alternativet er mye mer brutalt. På hospitsene må de hver morgen ta med seg alle tingene sine, det er mye tyverier. Å bo i en togtunnel er faktisk ikke så ille. Jeg ville ikke gjort det selv, men for det sosiale sjiktet er det ikke så verst. Hvis du vet hvor du skal lete, finner du ganske sunn mat i søppelcontainere, og du har frisk luft. Men det er selvfølgelig ingen vits i å romantisere. Naturtilstanden Verden under Manhattan er både en "samtidsarkeologisk ekspedisjon" og en eksistensiell bok. Kagge skriver mye om lykke, og om at den gjerne henger sammen med at noe er vanskelig, men også at "selv grensesprenging kan bli rutine". – Blir du noen gang bekymret for at du med ekspedisjonene dine har gjort ting som det ikke er mulig å overgå, for at du aldri igjen vil få den samme tilfredsstillelsen? – Nei, det er jeg ikke bekymret for. Det ville

obf-12.indd 46

jeg tror den finnes i oss alle. I alle havner jeg har vært innom når jeg har seilt, har det dukket opp noen som sier: "Jeg har alltid drømt om å gjøre det du gjør". Strøksnes skriver at Carl Lumholtz ikke først og fremst var drevet av ønsket om ære og berømmelse, men om å "flykte inn i det ukjente". – Han snakker om hvilken enorm sorg det ville være å dø uten å se verden. Om det ikke står så eksplisitt i boka, har jeg følt det samme selv. Også jeg hadde plakater med luftballonger på rommet mitt og drømte om å reise langt vekk fra den irrelevante småbyen jeg vokste opp i. Lumholtz gikk fra å være en viktoriansk type til å bli en av de første som gjorde deltakende observasjon, lenge før det ble oppfunnet. Til en viss grad prøver han å skaffe seg et nøytralt blikk. Han var ingen salongløve. – Hva er det ellers ved ham som fascinerte deg slik? – Jeg er ikke så fascinert av ham, han er mer en slags farkost eller medium jeg benytter for å forstå verden. Ved å reise i hans fotspor og sammenligne det han spådde med hvordan det er i dag, så kan man si noe om moderniteten. Han var et produkt av sin tid og mente at urbefolkningen ville bukke under i den sosialdarwinistiske konkurransen. Der tok han feil. Det overrasket meg å se hvordan huicolene og raramuriene lever nesten nøyaktig på samme

måte i dag som på Lumholtz' tid, med stolthet og integritet. Odysseer i Google Earths tidsalder Vi lever i en tid hvor tilgangen på informasjon og dokumentasjon om alle verdens steder har vokst enormt, og det samme har gjennomsnittsleserens bereisthet. Innebærer det at god reiselitteratur er noe annet i dag enn for 100 eller 500 år siden? – Ja, fullstendig. Det er en innebygd strukturkrise, i alle fall for den mer geografiske reiseskildringen. Det er ikke lenger nok at det er vanskelig å komme til et sted for at det skal være interessant å skrive om, sier Strøksnes. – Jeg er enig, men samtidig mener jeg at verden ikke er oppdaget, sier Kagge. – For 500 år siden gnålte man om at alt var oppdaget, og for 100 år siden om det samme, men det er stadig hvite flekker på kartet. Dessuten har reiselitteraturen alltid stort sett handlet om gjenoppdagelsesferder heller enn oppdagelsesferder. Da Amundsen kom til Sydpolen var han først, men da Cook, Erikson og de fleste andre reiste, var det stort sett alltid noen som møtte dem på stranda og vinket. Det går an å lage stor litteratur om samme sted flere ganger. Strøknes trekker frem Odysseen, Gilgamesj og Aeneiden som noen av sine favoritter innen reiselitteraturen. Også Kagge er begeistret for Homer. –Jeg leste Odysseen da jeg var liten, så den satte en standard. Av de mer moderne må jeg også si siste del av dagboken til Scott, sier Kagge. Han er ikke i tvil om hva som er skrekkeksempelet. – Den dårligste reiseskildringen jeg har lest, er Henry Millers The Air-Conditioned Nightmare. Han kommer tilbake til USA fra Frankrike og forakter alt det amerikanske, sier Strøksnes. Kanskje ikke så rart gitt utgangspunktet: Miller forlot New York til fordel for Paris i 1930 og ble værende i utlendigheten i ti år. – Reiselitteratur er en sjanger det er lett å gjøre det dårlig i, av mange ulike grunner, fortsetter Strøksnes. – Profesjonelle forfattere tror gjerne at fordi det er de som skriver, så blir det bra. Mens ikke-skrivende i verst tenkelige fall viser seg å verken kunne skrive eller ha noe å si. ”Her slutter fortellingen. Den fortsetter,” er de avsluttende ordene Strøksnes selv har valgt i sin bok. Hvorfor en slik slutt? – Når jeg var sammen med huicolene, avsluttet de alltid fortellingene sine sånn. Jeg synes det er fint sagt og sant på alle måter. Fortellingen fortsetter for meg etter at boka slutter, samtidig som fortellingen også fortsetter i leseren etter at jeg har skrevet den ferdig.

27.08.12 11.14


3 1 0 2 r o f e r e Kalend t e m m o k n a å n r a h –

7.sans Lommekalendere i ulike farger og størrelser

l. e d n a h k o b le a k lo din 7.sans TimeCenter, finnes i A4,A5, A6

Lunch veggkalender

Skavlan veggkalender 7.sans Inspirasjonskalenderen

Colour Code, A5 og A6

7.sans myPlanner, A5 sort, A6 rød

www.almanakkforlaget.no obf-12.indd 47

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 48

Lydbokforlaget 25 år:

Bøker for hørehester Herborg Hongset trosset alle råd og skapte det som i dag er Norges ledende forlag for lydbøker. tekst og foto: tor midtbø 25 år etter at Lydbokforlaget på Melhus kom med sin første utgivelse, er mobil litteratur blitt en del av hverdagen for svært mange. Vi kjører bil mens vi lytter til Hodejegerne, nyter sol og varm strand i selskap med Forføreren og lar Rampete Robin binde rastløse unger fast til flysetet. - Mange trodde jeg var gal da jeg ville starte et forlag for lydbøker, men etter et par år var det ingen vei tilbake! Vi hadde en sterk vilje til å klare det, men i utgangspunktet ikke så mye annet, forteller Hongset. - De første årene var tøffe, men vi kom oss over kneika og i dag kan vi tilby 1400 titler på ulike plattformer. Lesevansker Lydbokforlagets gründer Herborg Hongset har bakgrunn fra pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT), og var opptatt av tilbudet av lydbøker til barn med lesevansker. - Jeg var i Danmark midt på syttitallet og så hvor systematisk lydbøker ble brukt i skole og bibliotek, og ideen til å satse på lydbøker i Norge kom nok da. Det fantes ikke et lydbokmarked for vanlige forbrukere på den tiden, men en og annen eventyrsamling på vinyl kunne man få tak i og enkelte bøker var også tilgjengelig på kassett. - På samme tid satt jeg i en gruppe som skulle foreslå hvordan lydstudioet til lokalradioen på Melhus kunne brukes. Lydbøker, selvsagt! Vi fikk høre at Norge var et altfor lite

obf-12.indd 48

marked for å satse på lydbøker, men vi var entusiaster. Pionerår Herborg Hongset bestemte seg for å ta permisjon fra stillingen som daglig leder i den kommunale PP-tjenesten. Læringskurven var svært bratt, minnes hun: - Jeg pleier å si at jeg har tatt BI ”by doing”. Blant utfordringene for Lydbokforlaget var spørsmålet om forfatternes rettigheter og betaling. Det fantes ingen egen lydbokkontrakt, den kom først i 1991. - Vi var tidlig i møte med Forleggerforeningen. Forlagene hadde ikke noen utpreget interesse for å drive med lydbøker selv, og de så nok på oss som litt eksotiske og ufarlige der vi satt på Melhus som glade amatører. Kattehjelp Lydbokforlagets første utgivelse var Skogmus går ikke i feller av Dagfinn Ingebrigtsen, lest av Siri Fristad Mathisen. Den er fremdeles å finne i katalogen. - Jeg drev forlaget hjemmefra den første tiden. Vi brukte egne unger til å pakke, så de gikk under navnet lydbokbarna. Ektefeller måtte også trå til. Mye var litt hjemmesnekra. Når vi trengte lydeffekter, lagde vi dem selv. Vi tok det vi hadde og dro inn i studioet – inkludert katta mi! Bibliotekene var de største kundene til å begynne med, og Lydbokforlaget arrangerte kurs for lærere og bibliotekarer for å skape forståelse av at lydbøker ikke bare passet for

blinde og dyslektikere. - Vi reiste også landet rundt for å kurse og inspirere i regi av Senter for leseforskning i Stavanger. Vi hyrte blant andre inn Jytte Lau fra Pedagogiske institutt i Danmark, et langvarig samarbeid som resulterte blant annet i den første og eneste fagboka om bruk av lydbøker. Den het Lyttelesing og kom i 1991 og er fremdeles i salg. Formater De første årene kom utgivelsene på kassetter. I 1992 kom den første utgivelsen på CD, som fremdeles er hovedformatet og står for ca 60 prosent av omsetningen. Folk er stadig mer på farta og vil derfor ha avspillerutstyr som er lett å ta med seg. Lydbokforlaget har lagt stor vekt på å ta i bruk ny teknologi og utvikle nye løsninger: - Vi lanserte lydbokspilleren Digibok i 2007, som i 2010 ble erstattet av Digispiller og Digikort. Bøkene kan også lastes ned som MP3-filer fra nettbutikker, forteller Hongset. Utfordringene knyttet til piratkopiering og ulovlig distribusjon er ikke ukjente for forlagssjefen. - Ja, vi vet at det finnes mange ulovlig kopierte lydbøker der ute. Det er et problem, men skal en lete etter noe positivt kan en jo si at det i det minste avspeiler at det en stor interesse for lydbøker. Jeg tror kanskje ulovlighetene vil avta etter hvert som vi får en bredere distribusjon og lettere tilgang på gode digitale løsninger. - Vi har en omfattende backlist, og jeg tror

27.08.12 11.14


- Forlagene hadde ikke noen utpreget interesse for å drive med lydbøker selv, og de så nok på oss som litt eksotiske og ufarlige der vi satt på Melhus som glade amatører, forteller forlagssjef i Lydbokforlaget Herborg Hongset.

behovet for utvalg er langt større enn det bokhandlerne tilbyr. Det er også lang venteliste hos bibliotekene på populære lydbøker. Det leste ord Noen mener nok at opplest litteratur for voksne er mest for de late. Men før boktrykkerkunsten gjorde oss alle til boklesere, levde den episke diktningen i muntlig form: Å bli lest for er en helt naturlig måte å nyte litteratur på! Forlagssjefen forteller at valget av oppleser er viktig: - Oppleseren kan både løfte og ødelegge

obf-12.indd 49

en bok. Innleserlisten vår er lang og omfatter både kjente og mindre kjente skuespillere. Noen ganger er forfatteren det riktigste oppleservalget. - Det er alltid spennende å jakte på nye stemmer, og det er ikke få av dagens store navn som har lest lydbøker for oss tidlig i karrieren. Aksel Hennie, Nicolai Kleve Broch og Gøril Mauseth er gode eksempler på det. Ellers er Nils Ole Oftebro, Gisken Armand, Kim Haugen og Anders Ribu blant de mest brukte oppleserne. Lydbokforlaget har kontor både på Melhus

LØRDAG Kl: 12.00 Stortorget

LYDBOKTRIKK FOR BARN LØRDAG Kl: 13.00 Stortorget

LYDBOKTRIKK FOR VOKSNE

27.08.12 11.14


på lydbøker som et virkemiddel, ikke minst i skoleverket. Lydbokforlaget har en redaksjonell gruppe som velger ut bøker, men får forslag og ideer fra de mange forlagene som samarbeider med Lydbokforlaget. - De første årene var det klassikere som dominerte, nå satser vi i hovedsak på samtidig litteratur. En av hennes egne favoritter er bøkene om Kristin Lavransdatter, lest av Rut Tellefsen.

og i Oslo, og de fleste innspillingene finner sted i Oslo, der tilgangen til opplesere er størst. Ut av rollen Etter 25 år går Herborg Hongset i år ut av rollen som forlagssjef. - På et tidspunkt må jeg jo gi fra meg tøylene, men litt rart er det. Jeg har naturlig nok et svært tett forhold til forlaget. Jeg blir i forlaget ennå en stund, men etter hvert i en annen rolle. Det viktigste for meg er å se at forlaget lever videre og at driften er god. - Jeg håper det kommersielle presset ikke blir så stort at det ikke lenger blir plass for visjonene. Lydboktilbudet er svært viktig for mange og vi må ta ansvar for at det har tilstrekkelig bredde og kvalitet. Det blir ingen endringer i eierskapet: Stiftergruppen eier en tredel, Aschehoug og Gyldendal de to andre tredelene.

LYDBOKFORLAGET Stiftet i 1987 i Melhus. Norges største utgiver av lydbøker. Eiere: Aschehoug (33 %), Gyldendal (33 %) og stiftergruppen (33 %). Administrasjon og hovedkontor er i Melhus og avdelingskontor i Oslo. Gir primært ut lydbøker innen skjønn- og generell litteratur, hentet fra de fleste norske forlag. Siden 1997 samarbeidet med NRK om utgivelser av NRK-produserte hørespill og opplesninger. Partner for Disney i Norge på lydbokfronten.

Bokambassadør Hongset mener at lydbøkene har en viktig rolle å spille i det litterære markedet, også som ambassadør for ordinære bøker. Hun savner en innkjøpsordning for å styre unna en mer kommersiell utvikling, og mener også at lydbøker kan bidra til å spre nynorsk litteratur: - Bøkene til Olav Duun og andre nynorske klassikere vil nå flere enn i dag om det satses

BESTSELGERE AKKURAT NÅ

Djevelkysset - Unni Lindell Nostradamus' testamente - Tom Egeland Englemakersken - Camilla Läckberg Mississippi - Hillary Jordan En pingles dagbok - Jeff Kinney - Også Victoria er flott, lest av Nils Johnson. Den har jeg lest flere ganger, men ved å lytte til opplesningen av Nils Johnson ble boka som ny! Jeg pleier å si at i begynnelsen var ordet og ordet ble bok - og så lydbok!

Ny� opplag: nå 6000 Den komplette biografien om Bruce Springsteen. 424 sider med alt du ikke visste at du ikke visste om the Boss. Oppveksten, sangene, albumene. konsertene - turnéene - damene.

ISBN 978-82-7886-253-7

Kr. 343.-

Dagsaktuelt

Mauritz Sundt Mortensen 2011:

Søkelys på kriminell adferd 528 sider, kr. 488,-

I nærmeste bokhandel eller Kolofon Forlag

2012:

Søkelys på voldtekt 330 sider, kr. 388,2013:

Søkelys på …………

?

www.kolofon.no

obf-12.indd 50

27.08.12 11.14

Anno


Ho

lst

«Holst smeller til med en familiesaga… som glitrer friskt.»

Hanne-Vibek

e

Aktuelle forfattere til Bokfestivalen May GretHe LeruM, VG

«Boken er rett og slett en herlig dansk familiekrønike …» InGer MarIe eLLInGsen, sandefjords BLad

Mo

rte

n Bo rgers

«Borgersen har skrevet en dyster roman om hvor vanskelig det er å være sønn av sin far. de store emnene som skam og skyld, ansvar og soning behandles på en utrolig delikat måte.»

en

eskIL skjeLdaL, teLeMarksaVIsa.

«språket er enkelt og klart, nærmest poetisk og stemningsfullt.» eLIse WesetH, oPPLand arBeIderBLad

«en spesielt klok og moden debut.»

D

erLe MarIe sørHeIM, daGBLadet

y

m Pla

beck

«Plambeck skriver pissegodt.» Bjørn BredaL, PoLItIken

«en yderst velskreven bog. fuld af nerve og stilistisk intensitet, pakket tæt med sansninger og fakta, konkret, direkte og frem for alt kærlig.» erIk-skyuM-nIeLsen, InforMatIon

www.piratforlaget.no obf-12.indd 51 Annonse_1-1 s Bok og samfunn2.indd 1

27.08.12 11.14 11.07.12 11.37


Oslo bokfestival | 2012 | side 52

– Ganske mange kjenner meg igjen i Hellas Engelske Victoria Hislop hadde lenge fartet verden rundt som reiselivsjournalist, men det var først da hun forelsket seg i Hellas at hun ble forfatter. Og landet inspirerer stadig nye skriveprosjekter. tekst: cora skylstad Hislop hadde levd av pennen sin i mange år før hun ble forfatter. Engelskstudier ved Universitetet i Oxford og arbeid i den britiske forlagsbransjen vitner også om at interessen for litteratur var tilstede lenge før den beskjedne, men populære forfatteren skrev sin første bok: Øya, som kom ut i 2005. Romanen om de spedalskes øy utenfor Kreta har siden blitt oversatt til tyve språk, og bøkene hennes er solgt i over 400.000 eksemplarer bare i Norge. Roman nummer to, Hjemkomsten, hadde derimot handling fra den spanske borgerkrigen, mens med Tråden, som kom på norsk i sommer, vender Hislop tilbake til sitt favorittland. – Dette er din andre roman om Hellas, og i tillegg har novellesamlingen ”En aften på Kreta” også utkommet på norsk. Hva er det ved dette landet som fascinerer deg slik? – Hellas er for meg inspirerende like mye som det er fascinerende, delvis fordi det er så forskjellig fra Storbritannia. Britene og grekerne er forskjellige på alle måter – du kan si at vi er bygd fullstendig forskjellig. Jeg synes det er lettere, og kanskje også mer interessant, å komme utenfra og skrive om et annet samfunn som står i så sterk kontrast til mitt eget. Den moderne historien til Hellas fascinerer meg som forfatter spesielt kanskje fordi den har vært så turbulent. Første gang jeg leste om det som hendte på 1900-tallet, ble jeg forbauset over hvor mye dette landet har gjennomgått og kommet seg gjennom. – Hva inspirerte deg til å skrive ”Tråden”? – Handlingen i Tråden er lagt til Thessaloniki, nord i Hellas. Under mitt første besøk der kom jeg over flere ting som inspirerte meg til å skrive en roman basert i denne byen. Noe av det viktigste var hvordan befolkningen var delt nesten jevnt mellom kristne, muslimer og jøder så sent som i 1922. Innen tyve år var

obf-12.indd 52

gått, var det bare kristne igjen. Det ligger en svært dramatisk og dypt tragisk historie bak hvordan disse to enorme befolkningsgruppene – rundt 50.000 jøder og 50.000 muslimer –forlot byen. Det var denne historien jeg ønsket å fortelle : om hvordan folk taklet denne massive forandringen, og hva slags innvirkning den hadde på dem. Gjennom karakterene mine antyder jeg hvordan de kan ha klart seg gjennom det hele. – Før du ble forfatter jobbet du i mange år som reiselivsjournalist. Har du greid å legge reisingen på hylla? – Jeg pleide å reise verden rundt til steder for å skrive om dem – til Australia, Sør- og NordAmerika, India, Kina og så videre – mens nå pleier jeg for det meste å reise i Europa, enten for å markedsføre bøkene mine, eller for å gjøre research til nye bøker. Jeg innrømmer at jeg nå er lykkeligst når jeg er i Europa – men jeg er sikker på at jeg vil få muligheter til å reise lenger ut igjen før eller senere. – Hvor ofte er du i Hellas? Har inntrykket ditt av landet endret seg med tiden? – Hvor ofte…? For å være ærlig er det umulig å gi noe presist svar på det. Jeg har et hus på Kreta og idet jeg skriver dette sitter jeg i dette huset. Jeg skal være her i fem eller seks uker denne sommeren. Resten av året prøver jeg å besøke Hellas minst en gang i måneden – jeg har mange venner i Hellas, og det er en annen

viktig grunn til at jeg drar hit. – Hvordan blir bøkene dine mottatt i Hellas? Jeg leste at ”Øya” har blitt vist som mini-serie på tv, og at når du kommer til Kreta, behøver du ikke alltid å vise passet ditt i passkontrollen? – Alle bøkene mine har blitt svært godt mottatt, og de har alle vært bestselgere og nummer én på listene i Hellas, så jeg er veldig heldig. Øya ble filmatisert som en tv-serie i 26 episoder for gresk tv, og den ble en enorm suksess. Det sies at tre av fire grekere så den, og den hadde de høyeste seertallene i gresk historie – etter finalen i Europacupen som Hellas vant. Jeg var veldig involvert i casting og manus og var på Kreta gjennom hele filmingen – og deltok også i promoteringen – så, ja, ganske mange mennesker kjenner meg igjen her i Hellas. Det er flott! Og ja, det har skjedd et par ganger på flyplassen at de bare har vinket meg gjennom og sagt ”Vi vet hvem du er!” I Storbritannia vender jeg tilbake til anonymiteten, og det er også fint. – Hva tenker du om dagens situasjon i Hellas? – Jeg er veldig trist på Hellas’ vegne, men like fullt også ganske optimistisk ettersom Hellas har kommet seg gjennom verre økonomiske vanskeligheter tidligere, spesielt etter okkupasjonen i 1940-årene og borgerkrigen som fulgte. Men ikke desto mindre lider samfunnet virkelig for øyeblikket – på skolene mangler det penger til bøker, og på sykehusene penger til tilstrekkelig med medisiner – og folk må leve på lønninger som har blitt halvert. Jeg kjenner mange mennesker som strever med å klare seg på 500 euro i måneden, og det er veldig, veldig tøft. Det finnes folk som leter gjennom søppelbøtter på jakt etter mat og som har mistet hjemmene sine. – Alle bøkene dine handler på en eller annen måte om fortid og familiehemmeligheter. Er du en nostalgiker? – Ja, jeg er en nostalgisk person. Jeg an-

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 53

Victoria Hislop er forfatteren bak boka som har fått grekerne klistret til tv-apparatene

FREDAG Kl: 18.00 (30 MIN)

SØNDAG Kl: 12.00

VICTORIA HISLOP

STERKE FORTELLINGER BOKSIGNERING

Bok på hylla Cafe Christiania

strenger meg for å leve i nåtiden – og jeg mener det er absolutt nødvendig å gjøre det –, men noen ganger blir jeg likevel fylt av lengsel etter fortiden. – Kan du avsløre noe om prosjektene du nå jobber med? – Jeg har akkurat skrevet ferdig min andre novellesamling – denne gangen foregår ALLE novellene i Hellas. Den engelske tittelen blir The Last Dance. Etterpå skal jeg være redaktør for en novellesamling med bidrag skrevet av andre forfattere, og dessuten sitte i juryen for en stor litteraturpris for noveller. Så for meg er dette novellens år! Deretter kommer jeg til å begynne på min neste roman – for øyeblikket er jeg så vidt i gang med å tenke på tema …

obf-12.indd 53

Hovedscenen

SØNDAG Kl: 13.00

Tanums festivaltelt Signeringshjørnet

«Det har skjedd et par ganger på flyplassen at de bare har vinket meg gjennom og sagt: Vi vet hvem du er!»

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 54

Fagskolen for bokbransjen setter kunden i fokus:

Mer bokglede med kunnskapsrike ansatte Fagkunnskap har aldri vært viktigere, sier rektor ved Fagskolen for bokbransjen Arild BjørnLarsen. – Bokhandelens viktigste oppgave er å finne riktig bok til kunden. Da ligger alt til rette for en god leseopplevelse, og det er de fornøyde kundene som kommer tilbake. tekst og foto: tor midtbø Fagskolen for bokbransjen utdanner medarbeidere både til bokhandel og forlag. Litteratur, ledelse, markedsføring, forlagsdrift, butikkdrift og økonomi er noen av fagene som årets rekordstore kull på 19 deltidsstudenter skal bryne seg på det neste året. På Oslo Bokfestival er sjansen stor for at du treffer på entusiastiske litteraturformidlere med bakgrunn nettopp fra Fagskolen. Rektor Bjørn-Larsen peker på formidling som kanskje det viktigste temaet på skolen: – Det er avgjørende at kundene får gode råd om bøker, råd som er tilpasset den enkelte kunde. Det er ikke likegyldig hva kundene får med seg! Vi må skape gode kundeopplevelser og gode leseopplevelser. Kundene våre deler villig vekk sine opplevelser på sosiale medier, derfor blir det å skape gode opplevelser viktigere enn noen gang. Godt kvalifiserte medarbeidere er den beste måten å sikre dette på. 19 studenter er rekordoppslutning, men det er fortsatt plass til noen flere. Bjørn-Larsen er glad for at mange ledere i bransjen ser viktigheten av at ansatte går på Fagskolen. – Kompetanse er viktig for hele bransjen. I forlagsleddet for å bidra til å skape best mulig bøker, og for å selge disse inn til salgskanalene på en god måte. – Hva lærer studentene? – Fagskolen spenner over et stort område. Alt fra grunnleggende litteraturkunnskap til salg, butikk og forlagsdrift, markedsføring, økonomi, jus og ledelse. Her har fagskolen svært erfarne og gode forelesere, forteller Lindis D. Brennhovd, som er administrasjonsle-

der ved skolen. – Men like viktig er læringen som ligger i våre mange besøk til forlag, distribusjonssentraler, litteraturhus, bokhandlere og andre bokaktører. Og ikke minst de årlige studieturene utenlands. Her har vi over mange år bygget opp kontakter på toppnivå både i England og de nordiske landene. Børs og katedral – Studentene får også innsikt i alle aspekter av digitaliseringen som nå revolusjonerer bokbransjen. Og med innsikt og kunnskap kan man best tilpasse seg og få suksess også i en ny virkelighet, understreker Bjørn-Larsen, som selv har sitt daglige virke i Making Waves, et av Norges ledende konsulentselskaper innen digital kommunikasjon og merkevarebygging. – Bokbransjen er preget av dynamikken mellom børs og katedral. Hvor mye lærer studentene om litteratur, og hvor mye om det merkantile? – Skillet er slik jeg ser det ikke så skarpt. Skal man gi den beste formidlingen, må man ha god litteraturkunnskap. Da er det viktig å lese og følge med på det nye som kommer, og

utvikle en genuin interesse og forståelse for kultur. Da blir man den beste veilederen og formidleren, og da kjøper folk også mer, sier Bjørn-Larsen. Digitalisering – Hva tenker studentene om e-bøker og nettbokhandler? – De tenker at det er både spennende, men også skremmende. Det er jo bare å se på utviklingen i USA og England for å skjønne at en ny virkelighet melder seg. På Fagskolen får studentene den beste gjennomgang og kompetanse rundt digitaliseringen i alle sine former, sier Bjørn-Larsen. – Sist år besøkte vi sjefen for all digital virksomhet i Englands største forlagsgruppe. Han er en internasjonalt anerkjent foredragsholder og følger utvikling meget tett. Våre studenter fikk mer enn to timer sammen med ham. Det alene var verdt turen til London. Skal man være god i denne bransjen framover, må man forstå hva den digitale utvikling kommer til å bety. Bare da kan man møte denne utviklingen på en god måte. – Hva er en god bokhandler, nå og i framtiden?   – Det er en person som tar formidlerrollen

Bøker kommer i stadig nye formater. Rektor ved fagskolen Arild Bjørn-Larsen og administrasjonsleder Lindis D. Brennhovd legger stor vekt på å gi studentene oppdatert kunnskap om digitaliseringen av bokbransjen.

obf-12.indd 54

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 55

på alvor og som gir uvurderlig hjelp i jungelen av alternative titler. En som genuint interesserer seg for kundene, og som gir så gode råd at kundene kommer tilbake igjen og igjen. Men også en som vet å utfordre sine kunder. – Er kunnskapsrike medarbeidere de fysiske bokhandlenes viktigste ressurs? – Uten kompetanse om hvordan man behandler kundene, legger opp butikken og ikke minst om bøkene, så tilfører bokhandelen lite merverdi. Og da er det lett å tape kundens gunst. Utvikling i Sverige er dessverre et klart eksempel på dette. En dårlig spiral der bokhandelen bare får mindre og mindre kompetanse og utvalg av bøker. Da kan like gjerne bare slå dørene igjen å finne noe annet å drive med, sier Bjørn-Larsen. – Det finnes heldigvis gode eksempler på det motsatte. Som Books Inc. på USAs vestkyst. Med kompetanse og glød øker de faktisk omsetningen i verdens tøffeste bokhandelmarked i skarp konkurranse med Amazon og et dusin andre nettbokhandler. Eksemplene både i USA og England er heldigvis mange. Men de har det fellestrekk at de gjennom kompetanse gir kundene en merverdi, en så god opplevelse at de kommer tilbake og handler mer. – Er kunnskapsnivået i norske bokhandlere høyt nok? – Gjennomgående har norsk bokhandel høy kompetanse. Det viktige nå er at vi fortsetter denne tradisjonen og ikke tror at jo billigere arbeidskraft, desto bedre. Kutter vi på kompetansebyggingen vil bransjen som helhet miste sin anseelse og posisjon. Mange av de beste i norsk bokhandel er fantastisk gode til å gi sine kunder råd og formidling som inspirerer, sier Bjørn-Larsen. –Gi de ansatte inspirasjon – Men det er klart at dette kommer ikke av seg selv. Vi må fylle på med kompetanse og gi de ansatte viktig inspirasjon. Det er dette Fagskolen handler om. Jeg ser dessverre enkelte ledere som ikke forstår dette, og som tror det er god økonomi i å kutte i de ansattes opplæring og utvikling. Anne Bjørg Røed er en leder som virkelig har forstått verdien av kunnskapsrike medarbeidere. Som en relativt liten aktør i norsk bokbransje sender hun år etter år sine medarbeidere hit til Fagskolen. Så driver hun også noen uvanlig flotte bokhandler som kundene elsker å oppsøke. Ta en tur innom Gravdahl Bokhandel neste gang du er på Hamar så kan du oppleve det selv. Og pass på at du setter av nok tid til å smake på en god kopp kaffe og stemningen i bokkafeen der, forteller Bjørn-Larsen. – Hva forventer du selv når du handler bøker?   – Jeg forventer å møte en som kan gi meg gode råd, og som utstråler interesse for faget sitt. Mange norske bokkjøpere leser mye og er således krevende å betjene på en god måte. Da er kompetanse et must!

obf-12.indd 55

Synne Eline og Børre:

En framtid i bøker Fagskolen har god pågang av studenter som vil satse på en framtid i norsk bokbransje. Årets kull setter seg på skolebenken 8. oktober og er 19 i tallet. Halvparten av kullet er under 30 år. Synne Eline og Børre tilhører fjorårets kull og er godt fornøyd med skolen. tekst og foto: tor midtbø Børre Lund (43) er ansatt hos Norli Trekanten i Asker. Børre er ansvarlig for skjønnlitteratur og dokumentar og har jobbet i Norli siden 2007. Han mener at Fagskolen gir et godt og viktig kunnskapsfundament for å møte viktige endringene i bransjen, som bransjeglidning, fremveksten av e-bøker og en uavklart boklov. – Bokbransjen er et spennende sted å være, med masse dynamikk. Ting er i endring, og kunnskap er nødvendig for å henge med i svingene. Skolen har absolutt svart til forventningene. Mest spennende er den faglige diversiteten; alle de ulike innfallsvinklene. Selv om man kan lære mer om det enkelte fagområde andre steder, tilbyr Fagskolen en unik totalitet: Vekslingen mellom fag er bra, og vi lærer alt fra praktisk lyssetting til bransjepolitikk. Å gå Fagskolen er et privilegium; man får være i en bokboble et helt år! Studentene har gode diskusjoner, og vi deler erfaring og oppdager at vi har mange av de samme utfordringene, uavhengig av hvor i landet vi jobber. Alle her er godt motivert og har en genuin interesse for litteratur og bokbransjen. Uansett hvilket utgangspunkt du har for å ønske deg inn i bransjen, så gir skolen et godt grunnlag. Det er også et godt sted for videreutvikling for de som har vært i bransjen en stund.

forlag og pratet med folk i ulike jobber. Vi fikk sett bokbransjen fra a til å, og jeg opplever at det faglige tilbudet er både relevant og oppdatert. For min egen del tar jeg med meg en ny bevissthet om hvor viktig butikken er. Når man går rundt i egen butikk hver dag, er det lett å bli litt blind på hvordan ting fungerer. Vi må være flinke til å endre utstilling, tenke dynamikk og eksponering. Det er viktig å si hei til alle, vise at du som kunde er sett og at du er velkommen. Synne Eline forteller at hun opplever at arbeidsgiver er klart positiv til at man skaffer seg kunnskap om bransjen. Selv jobber hun med barne- og ungdomslitteratur, og stiller strenge krav til seg selv når det gjelder kompetanse og kunnskap. – Barn er verdens beste lesere, og det er givende å få anbefale bøker til dem og til foreldrene deres. Jeg er glad i jobben min, og opptatt av at vi som jobber med å formidle bøker skal ha faglig stolthet. Vi skaper glede hver gang vi treffer godt med en anbefaling. I framtidens bokhandel blir du møtt av en som kjenner bøkene, ikke bare noen som betjener kassen. En bokhandel skal ikke overlate kunden til seg selv. Fagkompetansen må være tilstede og godt synlig, mener Synne Eline.

Synne Eline Loftesnes (29) jobber hos Tanum Karl Johan. Synne Eline er ansvarlig for litteratur for barn og ungdom og har jobbet totalt sju år i bransjen. Hun sier at Fagskolen har gitt henne mer faglig tyngde og et godt innblikk i økonomi, markedsføring, salg og jus. Synne Eline har tidligere studert litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Alle som har gått her, anbefaler den varmt, og det gjør også jeg! Det er et krevende år og en god del jobbing, men det er en god investering i egen jobbframtid. Som studenter var vi ofte ute i butikker og i

27.08.12 11.14


VELKOMMEN TIL SEHESTEDS PLASS Fredag 14. september 18.00 POESI OG VAFLER

Møt 6 spennende poeter: Bertrand Besigye, Thomas Marco Blatt, Morten Langeland, Aasne Linnestå, Charlotte Riise og Lars Haga Raavand. Programleder: Helene Uri.

18.45 SKJØNNLITTERÆR SPEEDDATING

Helene Uri speeddater høstens skjønnlitterære høydepunkter: Kjersti Anfinnsen, Ketil Bjørnstad, Line Berg, Toril Brekke, Pedro CarmonaAlvarez, Marius Ektvedt, Thomas Hylland Eriksen, Cathrine Evelid, Gabi Gleichmann, Jonny Halberg, Heidi Linde, Trude Marstein, Christer Mjåset, Anlaug Sanderød, Lars Ove Seljestad, Marianne Storberg, Håvard Syvertsen, Siri Katinka Valdez, Christian Valeur og Leif Østli.

20.00 MESTERMØTE

Vinner av Nordisk Råds litteraturpris, Merethe Lindstrøm, i samtale med Herbjørg Wassmo. Programleder: Helene Uri.

20.45 ICEBREAKER

Forfattar Lars Ove Seljestad har invitert med seg Oddabandet Tiebreaker for å rocka hovudstaden med ei eksplosiv blanding av hardcore poesiprosa og hard rock med tydelege referansar til tidleg 1970-tal.

17.30 JOURNALISTKRIM

Alexandra Beverfjord og Merete Junker er begge journalister og har også journalister som helter i sine bøker. Programleder: Nils Nordberg.

18.00 STORPOLITISKE THRILLERE

Om EU-krisen, storpolitisk spill under den kalde krigen og den uløselige konflikten i Midtøsten med Eirik Wekre, Gunnar Kopperud og Espen Holm. Programleder: Nils Nordberg.

18.30 SKYLD OG HEMMELIGHETER

Trude Teige og Marit Reiersgård har skrevet intense fortellinger om svik, løgner og fortielser. Programleder: Nils Nordberg.

19.00 SPIONER OG RØVERE

Øystein Wiik og Aslak Nore gir deg et show og tar deg med på en reise du neppe har sett maken til. Bli med til den arabiske gulfen og Afghanistan. Programleder: Nils Nordberg.

19.30 KRIMINELT MESTERMØTE

Møt Norges ubestridte krimdronning Unni Lindell og Varg Veums «far» Gunnar Staalesen. Programleder: Nils Nordberg.

20.00–23.00 AUDUN VINGER SPILLER VINYL

Lørdag 15. september 12.00 NRK SUPER-FEST Møt Fantorangen, Kosinus og Elleville Elfrid, kjent fra NRK Supers Barne-TV.

13.00 KULE TING – SHOW Morsomme, kule og interessante undringsfakta. Forfatterne Håkon Forfod Sønneland og Sondre Harvik Bjaberg utfordrer barn fra 2 år og oppover.

13.30 RUFFEN FYLLER 40 ÅR! Sjøormen som ikke kunne svømme av Tor Åge Bringsværd. Spennende og dramatisk handling, som leses og spilles av skuespillerne Siri Ingul og Håkon Moe. For barn fra 3 år og oppover.

14.00 PREMIERE – DOKTOR PROKTOR

Søndag 16. september 12.00 DUNDERLY-SHOW

Langt fra folk og høyt til fjells ligger Dunderly! Et hemmelig sted der monstre kan bråke, leke og ha så mye ludibunder de bare orker!

12.30 VI FEIRER ROALD DAHLS BURSDAG En forestilling for barn fra 4 år og oppover.

13.00 MALVIN AV KARI GROSSMAN

Jan Gunnar Røise leser og synger om Malvin. For barn fra 2 år og oppover.

13.30 GUMMI-TARZAN

Lydbokforlagets Ivar Nergaard leser fra Jo Nesbøs nye Doktor Proktor og det store gullrøveriet.

Harald Stoltenberg forteller og leser fra Gummi-Tarzan. For barn fra 4 år og oppover.

14.30 SHERLOCK HOLMES FOR BARN

14.00 SVINGENS MØRKE VERDEN

Far og datter, Klaus og Hilde Hagerup, skriver sammen for første gang. De presenterer Mesterdetektiv Tim & Co – barnas nye Sherlock Holmes!

Grufulle grøss. Arne Svingen forteller skumle historier, for deg som tør! For barn fra 5 år og oppover.

16.00 POLITIKRIM

14.30 FOTBALLFEST

Jørn Lier Horst, Birger Baug, Jørgen Gunnerud og Bjørn Bottolvs forteller om sine helter og arbeidsmetoder. Programleder: Nils Nordberg.

Harald Henmo gir oss morsomme, viltre og rare historier og hendelser fra fotballens verden – på og utenfor banen.

16.30 NYE KRIMSTEMMER

Jaran Dammann, Kurt Hanssen, Bjørn Olav Nordahl og Inger Marie Spange. Programleder: Nils Nordberg.

17.00 KODER OG MYSTERIER

Tom Egeland og Jørgen Brekke kobler mysterier fra fortiden med drap som begås i vår tid. Programleder: Nils Nordberg.

obf-12.indd 56

27.08.12 11.14


BOK PÅ PLASSEN! ASCHEHOUGHUSET Lørdag 15. september 12.00 LUNSJ OG LYRIKK

Hør poetene Lars Haga Raavand, Anja Høvik Strømsted, Dan Aleksander Andersen, Aasne Linnestå og Annie Riis.

12.45 LITTERÆR SENSASJON

Gabi Gleichmanns debutroman, Udødelighetens elixir, har fått glitrende kritikker. Allerede før utgivelsen vakte boken stor internasjonal oppmerksomhet, og er hittil solgt til 12 land.

13.15 LITTERÆRT MESTERMØTE

De er begge blant Norges fremste forfattere. I høst kan vi glede oss til nye romaner. Møt Toril Brekke og Ketil Bjørnstad.

13.45 ASCHEHOUGS DEBUTANTHJØRNE

Bli kjent med Aschehougs nye stemmer: Marius Ektvedt, Cathrine Evelid, Marianne Storberg, Leif Østli og Jan P. Solberg.

14.15 WORKING CLASS STEREOS

Lars Ove Seljestads Isberg er ei rystande og kraftfull fortelling om tap, einsemd og vold. I Håvard Syvertsens Det gode som jeg vil får vi midtsommerlyse og nattsvarte overskuddsnoveller.

14.45 UNGE VRANGE

Christian Valeur har skrevet en kreativ og morsom roman. Hvordan finne sin indre sinnatagg? Marco Demian Vitanza har skrevet tre skuespill om undergang og eksistensiell oppsmuldring.

15.15 NORRØN GUDEVERDEN

Andreas Bull-Hansen har fullført sin trilogi om jotnen og krigsguden Tyr. Bli med på en spennende reise til den norrøne verden.

16.30 HIMMLERS NORGE

Sensasjonelt om Himmlers og SS’ planer for Norge under annen verdenskrig. Med Terje Emberland.

GYLDENDALHUSET Lørdag 15. september 12.00 MATEN BARNA ELSKER Å HATE, VED GUNN HELENE ARSKY

Ernæringsfysiologen gir deg praktiske råd og tips som kan omvende kresne barn og gjøre måltidene til positive og helsebringende stunder. Hamsunsalen

13.00–15.00 STRIKKESKOLE

Kom og la deg inspirere til nye strikkeplagg. Ta med garn og strikkepinner. Bjørnsonrommet

13.00 TANKEVIRUS

Psykolog og forsker Hanne H. Brorson ved UiO forteller hvordan vi kan avsløre skrullete tanker når de forsøker å utgi seg for å være troverdige. Hamsunsalen

14.00 EN NORSK TRAGEDIE: 22. JULI I ET PSYKIATRISK PERSPEKTIV

Omsorgssvikten ABB ble utsatt for i barndommen må belyses, hvis vi skal kunne forstå hatet bedre. Aage Borchgrevink, Finn Skårderud og Sigmund Karterud reflekterer over psykiatriens forhold til vold og raseri, og rettspsykiatriens stilling i dag. Programleder: Aslak Nore Hamsunsalen

15.00 JEG ER PRABLEEN

Aslak Nore i samtale med Prableen Kaur, en av de tydeligste representantene for de overlevende fra Utøya, om å være AUF-er, sikh og nordmann i 2012. Hamsunsalen

Søndag 16. september 12.30–14.30 SYSKOLE – LÆR Å SY DE SØTESTE PLAGG TIL DE MINSTE! Kursholdere er Randi Ballangrud og May B. Langhelle. Ta med stoff og egen symaskin. Bjørnsonrommet

17.00 PROFESSOR TRONDSTADS KRIG

Historien om hjernen bak tungtvannsoperasjonen på Vemork. Med Olav Njølstad.

17.30 KOKEBOKENS LITTERATURHISTORIE

Henry Notaker gir oss fortellinger om kokekunstneres oppdagelser, om hvordan de enkelte rettene har fått sine navn, og om intellektuelle som blander seg opp i hva folk skal spise.

18.00 NILEN – HISTORIENES ELV

Terje Tvedt gir oss den fascinerende historien om Nilens store økonomiske, politiske og mytiske betydning.

19.30 MØT ISRAELERNE ANSIKT TIL ANSIKT

Hanne Eggen Røislien gir deg et unikt innblikk og grunnleggende innsikt i det israelske samfunnet. Forstå mer av Midtøsten-konflikten!

20.00 ET PERSONLIG, NORSK BLIKK PÅ THE BOSS BRUCE SPRINGSTEEN Med Hans Olav Thyvold.

obf-12.indd 57

Det norske Teatret

Hans Fredrik Dahl har skrevet en dypt personlig erindringsbok om mangslungen karriere innen norsk offentlighet.

BOK PÅ PLASSEN Sehesteds plass

18.30 FRA PAX TIL PAVEN

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 58

Engelsk lord til festivalen

Den britiske suksessforfattaren Lord Jeffrey Archer er i Storbritannia kjent som Baron Archer av Weston-super-Mare og tidlegare parlamentsmedlem for det konservative partiet. I 1992 blei han livstidsmedlem av overhuset. tekst: dag h. nestegard foto: michael stephens /scanpix Archer har opplevd både medgang og motgang. Den politiske karrieren hans kulminerte då han måtte trekke seg som ordførarkandidat for London under ein rettsleg skandale. Avgangen kom etter at han blei dømt for falsk forklaring og fengsla. Under fengselsopphaldet skreiv han fleire bøker om korleis det var å vere i fengsel. Før det hadde han som politikar på 1980-talet arbeidd tett saman med dei konservative leiarane Margaret Thatcher og John Major. 30 år etter Når det gjeld forfattarskapen har han ein imponerande bibliografi. Romanen Kane og Abel er no ute på norsk tretti år etter at Archer leverte frå seg manuset til forlaget sitt i England. Boka går framleis godt. Her er hans eiga forklaring på at Kane og Abel når stadig nye lesargrupper: - Det gler meg veldig at boka no er ute på norsk. Forteljinga er om to menn, William Lowell Kane og Abel Rosnovski, den eine son av ein Bostonmillionær, den andre ein pengelaus polsk immigrant. Dei to er fødde på same dag på kvar si side av Atlanterhavet, og lagnaden fører dei saman. Dei er begge på veg mot rikdom på kynisk vis. For å markere 30-års jubileet for publiseringa av boka, fornya eg teksten med tanke på ein ny generasjon lesarar, men om du ser på romanar som overlever, er dei alltid tidlause. - Meiner du at historiske romanar i sin natur er tidlause? - Ja, det gjer eg, sjølv om eg ikkje har skrive ein historisk roman etter den klåraste definisjonen av sjangeren; det næraste eg har kome er med Only Time Will Tell, som er bok ein av The Clifton Chronicles. Eg la handlinga til 1920-talet. - Kva meiner du sjølv er det beste du har levert?

obf-12.indd 58

- Eg er faktisk veldig stolt av det siste prosjektet mitt, The Clifton Chronicles. Dette er ein serie på fem bøker som spenner over 100 år. For meg har dette arbeidet vore ei stor utfordring. - Det blir fortalt at du møtte Beatles ein gong? - Eg møtte dei då eg var studerte ved Brasenose College i Oxford. Dei kom til oss for å støtte eit stort arrangement som skulle samle inn pengar til Oxfam (Britisk hjelpeorganisasjon. Red. anm). - Korleis arbeider du etter at du har bestemt deg for å gå i gang med ein ny roman? - Som forfattar er eg veldig disiplinert. Kvar bok startar eg med i januar heime på Mallorca kor eg bur. Då har eg allereie brukt to månadar på å tenke på boka og gjere research. Ofte har eg også gjort notarar for opningskapitelet. Så skriv eg åtte timar kvar dag, sju dagar i veka frå seks til åtte på morgonen, ti til tolv, to til fire og seks til åtte på kvelden. Etter seks eller sju veker, har eg skrive meg gjennom manuset to eller kanskje tre gonger og har ei skisse eg kan arbeide med dei neste fire månadane. - Kva inspirerer deg som forfattar? - Eg blir inspirert av mykje forskjellig sjølvsagt, av menneska eg møter og stadar eg reiser til, men aller helst likar eg å sitje i skrivestova mi på Mallorca, der har eg fantastisk utsikt over Middelhavet, og la ideane kome til meg. - Dickens hadde ein liten kinesisk porselensape på skrivebordet sitt. Han sa han trengte denne figuren for å kunne skrive. Har du noko liknande? - Ja, eg har fleire gjenstandar i skrivestova mi, inklusiv eit stort timeglas i sølv og ein bronseskulptur av Eduardo Paolozzi av ei jente som les. Brodd mot Hollywood Sjølv om Jeffrey Archer har tent godt på kommersielle bestseljarar synest han lite om filmen Hollywood laga om den tidlegare venen og kollegaen Maggie Thatcher. Filmen The Iron

Lady kom som kjent i fjor med Meryl Streep i rolla som den britiske statsministeren. Kjente han så igjen jarndama? - Du, eg har ikkje sett den filmen, og har heller ingen planar om det. Eg synest nok at Lady Thatcher ikkje skulle vore portrettert på denne måten. - Du har arbeidd mykje med politikk gjennom livet. Kva føler du deg mest som; politikar eller forfattar? - Aller mest reknar eg meg som forfattar, sjølv om eg treivst godt dei fem åra eg sat i parlamentet, og framleis er eg svært interessert i dagsaktuell politikk. Dei siste 20 åra har eg også vore medlem av overhuset. I løpet av åra mine som politikar fekk eg oppleve det privilegiet det er å tene både Margaret Thatcher og John Major i til saman 17 år. - Har du nokon gong vore i Noreg? - Ja, i fjor sommar tok kona mi Mary og eg eit cruise på reiarlaget Cunard sitt skip Queen Elizabeth. Vi la til kai både i Kristiansand og Oslo. Vi blei sjarmert av begge desse byane, sjølv om vi blei oppriktig lei oss då vi såg blomehavet framfor domkyrkja i Oslo etter den forferdelege massakren. - Har du nokon gong møtte ein norsk politikar? - Nei. - Kva med norske forfattarar? - Eg må vedgå at eg ikkje veit særleg mykje om norske forfattarar, men eg håpar at forleggarane mine kan introdusere meg for fleire norske forfattarskap under besøket mitt i Oslo. Dei uavhengige forleggarane mine har gjort mykje av det for meg dei siste åra. - Kva planar har du for opphaldet? - Eg ser fram til å halde innlegg under Oslo bokfestival søndag 16. september og blir også verande ein stund for å signere bøker. Dersom eg får litt fritid vil eg gjerne få med meg Christian Krohg- utstillinga på Nasjonalgalleriet, før utstillinga er over den helga.

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 59

Den britiske forfattaren Jeffrey Archer kjem til Oslo bokfestival søndag 16. september.

SØNDAG Kl: 15.45 (25 MIN)

SØNDAG Kl: 16.30

MØT JEFFREY ARCHER

BOKSIGNERING

Saras telt

obf-12.indd 59

Tanums festivaltelt, Signeringshjørnet

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 60

Romanen som manglet

Det fins et utall romaner med handling fra andre verdenskrig, men de norske krigsseilerne figurerer knapt i litteraturen. Med En sjøens helt har Jon Michelet skrevet det han hüper blir den store norske sjøromanen.

obf-12.indd 60

27.08.12 11.14


Oslo bokfestival | 2012 | side 61

Jon Michelet har endelig skrevet romanen han har tenkt på siden midten av 80-tallet. Nå får de norske krigsseilerne sin historie mellom skjønnlitterære permer.

tekst: frøy lode wiig foto: finn ståle felberg I sollys en praktfull sensommerdag kan landskapet i Østfold gi selv den mest innbitte proletar storbondefantasier. Engene er gule, hestene beiter fredelig, humlene suser over tjernet. Her på Larkollen, i det vakre trehuset fra 1880-tallet hvor han bodde som barn, kunne Jon Michelet ha nytt pensjonisttilværelsen. Han kunne ha sett tilbake på en broket yrkeskarriere som sjømann, bryggearbeider, journalist og redaktør. Han kunne ha gledet seg over sin lange og varierte bibliografi, fra debutromanen Den drukner ei som henges skal i 1975 via storsuksessen Orions belte og serien om den fordrukne Vilhelm Thygesen til dokumentarbøker om fotball-VM, overvåkning og sjømannsliv. Blant annet. Michelet kunne ha tuslet rundt med hagesaks på den mange mål store tomten vel vitende om at han har ment mye om mangt, diskutert med de fleste, reist overalt og overlevd både hjertesykdom og kreft. Men, nei. Da Michelet fylte 67 år, feiret han oppnådd pensjonsalder med å bestille sitt livs første visittkort. Trykket på miljøvennlig papir med rødt – det måtte jo være rødt – midtparti står det: «Jon Michelet, forfatter/ author.» Han legger ikke pennen ned. – Jeg har det privilegium at jeg kan jobbe så lenge det er pip i meg, sier forfatteren. Og jobbe har han gjort, på kveldstid og gjennom natten, slik han har for vane. I det gamle huset ligger tre stuer på rad, én av dem er Michelets arbeidsværelse, med reisesuvenirer på veggene og møbler og gulv dekket av bøker og papirer. Det er fagbøker og notater om skip og skipsfart, tyskernes angrep på Norge, byen Liverpool, norske krigsseilere og en og annen opplysning om fyrtårn på New Zealand. Det er tre år siden Michelet for alvor begynte å arbeide med romanen han har tenkt på siden midten av 80-tallet. Mange av temaene har han skrevet om før, men nå skal det hele flettes sammen. – Det er farlig å snakke om et livsverk, men jeg håper jeg har skrevet en historie som kan bli stående. Romanen om de norske krigsseilerne har ikke blitt skrevet tidligere, mener Michelet. Krig på havet Den ferske pensjonisten har et ambisjonsnivå preget av ungdommelig optimisme – eller overmot. Da var det ikke nok med vanlig boklengde. Det måtte bli to bind av det Michelet håper skal bli den store norske sjøromanen: En sjøens helt. Første bind, kalt Skogsmatrosen, kommer i høst, bind to til neste år. Hovedpersonen er 18 år gamle Halvor Skramstad fra Rena som i 1939 får hyre som lettmatros på linjeskipet M/S Tomar. Tyskerne har ennå ikke okkupert

obf-12.indd 61

Norge, men på havet er krigen i gang. En sjøens helt følger Halvor Skramstad fra han mønstrer på i desember 1939 til krigens slutt. – I sjøfartsnasjonen Norge vet vi skummelt lite om vår historie til havs. Jeg håper boken min blir folkelesning. Det krigsseilerne opplevde, var et drama uten sidestykke. Jo mer jeg lærer om krigen på havet, desto større respekt får jeg for dem som gjennomlevde det. Per Hansson har tidligere skrevet en dokumentarbok om krigsseilerne. Tittelen Hver tiende mann måtte dø forteller alt om det krigen på havet krevde.

«Det er foryngende å skrive om en ung matros. Jeg har følt meg som en 18-åring igjen.» Jon Michelet

Sjøfartserfaringer Lik bokens hovedperson Halvor Skramstad fikk Michelet hyre på et Wilhelmsen-skip som 18-åring. – Fra jeg var liten drømte jeg om å dra til sjøs. Jeg hadde en onkel som var styrmann, og jeg husker da han kom hjem med amerikansk tyggegummi, Hawaii-skjorter og historier fra den store verden. Jeg ville bare ut, men min mor insisterte på at jeg skulle fullføre artium, forteller Michelet. To dager etter at han fylte 18,mønstret Michelet på som dekksgutt på stykkgodsskipet M/S Tomar med streng beskjed hjemmefra om å unngå tatoveringer, og om skrive et lengre brev fra hver større havn. – Slik begynte jeg å dikte. Jeg skrev hjem til mor om operaen i Buenos Aires. Men jeg kom meg aldri så langt; jeg lå og sov utenfor. Det er ikke alt du kan skrive hjem om når du er 18 år og sjømann, humrer han. Michelets jomfrutur gikk til Australia, Halvor Skramstads går til Thailand. – I skrivearbeidet har jeg kunnet trekke på folk jeg har møtt og episoder jeg har opplevd. Mitt første møte med Det indiske hav glemmer jeg aldri, det virket endeløst, forteller Michelet. Han var til sjøs fra 1962 til 1968. – Min sjøfartskarriere var kort, men intens. Jeg var heldig som fikk oppleve norsk sjø-

farts gullalder. Aldri har det vært flere norske skip eller sjøfolk. Det kunne fremdeles vært en innbringende næring for Norge om profittjaget hadde vært mindre. Å skrive gjør ung Selv om de norske krigsseilerne er ukjente romanskikkelser, er Michelet langt fra den første forfatteren som skaper litteratur om havet og sjømannslivet. Som inspirasjon nevner Michelet Moby Dick av Herman Melville, Tyfon av Joseph Conrad, Haiene av Jens Bjørneboe og sist, men ikke minst, Åpent Hav av Hans Geelmuydens. Geelmuydens trebindsverk fra 1945 med handling fra norsk skipsfart har Michelet lest flittig. Men der Geelmuydens hovedperson arbeider seg opp fra dekksgutt til skipsreder, blir Halvor Skramstads klassereise langt kortere. – Min mann er sjøproletar. Skramstads far er lokomotivfører og kommunist, moren er hjemmeværende og kveker, forteller Michelet. Skramstad ender ikke opp som reder, men han skal erfare livet og hierarkiet om bord, krigen til havs – og en hodestups forelskelse. Jenta er irsk katolikk, møtet skjer i Liverpool. – Det er foryngende å skrive om en ung matros. Jeg har følt meg som en 18-åring igjen. I tillegg er det befriende å ha hele verden som min tumleplass. Jeg kan reise overalt. Det er en lykke å jobbe med denne romanen. Helt rosenrød er forfattertilværelsen likevel ikke. I disse dager er Michelet travelt opptatt med de siste korrigeringer. En sjøens helt – Skogsmatrosen skal være ferdig trykket i oktober. – Nå handler det om «kill your darlings». Det kan gjøre vondt å kutte så mye tekst, medgir Michelet. Bind to av En sjøens helt kommer høsten 2013. Men forfatteren Michelet har ingen planer om å forlate det våte element. – Da jeg utga romanen Tiger Bay i 1979, var tanken at jeg skulle skrive en oppfølger. Det fikk jeg ikke til, blant annet fordi jeg ikke fant kildemateriale. Nå vet jeg bedre hvor jeg skal lete. Derfor må jeg skrive en bok til om seilskuter. Men først er det lansering av den store sjøromanen. De som allerede har lest manuskriptet, mener Michelet har skrevet en av sine beste bøker noensinne. Vi andre får vente i spenning på romanen som har manglet.

SØNDAG Kl: 16.00

Hovedscenen

RAMSALTE FORTELLINGER

27.08.12 11.14


MØT VÅRE FORFATTERE PÅ O ANTONY BEEVOR Møt Antony Beevor

14/9 kl. 17.30, Hovedscenen

GERD-LIV VALLA 14/9 kl. 18.45, Saras telt

HANS OLAV LAHLUM Krim-o-rama 14/9 kl. 18.45, Hovedscenen

Presidentvalget i USA

15/9 kl. 12.30, Victoria jazzscene

ODD-MAGNUS WILLIAMSON & SINDRE GOKSØYR @KongenDin #Bokfestival 14/9 kl. 18.15, Saras telt

ULRIK IMTIAZ ROLFSEN Krimslam 14/9 kl . 19.30, Hovedscenen

JOHNNY BRENNA Workshop i selvforsvar

15/9 kl. 13.00, Litteraturhuset

Følg oss: @cappelendamm obf-12.indd 62

27.08.12 11.14


Å OSLO BOKFESTIVAL 2012 GUDMUND SKJELDAL Nordahl Grieg i Sovjetunionen 15/9 kl. 13.30, Festivaluniversitetet

VIGDIS HJORTH Hjorth og Holst

15/9 kl. 16.15, Hovedscenen

GERT NYGÅRDSHAUG & TORGRIM EGGEN Vår ære og vår mat 15/9 kl. 18.00, Hovedscenen

ARNE SVINGEN Svingens mørke verden

16/9 kl. 14.00, Sehesteds plass

EIVIND EVJEMO Fremtidens forfattere 16/9 kl. 14.30, Saras telt

LARS LILLO-STENBERG deLillos komplett 16/9 kl. 16.45, Hovedscenen

www.cappelendamm.no – www.forlagsliv.no obf-12.indd 63

27.08.12 11.14


Høstnytt fra

Vigmostad & Bjørke Om hvordan lukkede epoker i et liv igjen kan åpne seg

Sterk krimdebut basert på historiske hendelser!

Asbjørn Jaklin SVART FROST

Bård Nannestad DA HENRIK HUSTEN KOM HJEM

Les om de ulike artene!

Quiz for hele familien!

Remi Sørstø Andersen Thor Håkonsen, fotograf HERPTILER Reptiler og amfibier

Thorbjørnsen, Aase, Wenum, Fossen NORGE PÅ QUIZ OG TVERS

Møt Jeffrey Archer og Linda Olsson på Oslo bokfestival! Linda Olsson: søndag 16. september klokken 12.00 Hovedscenen i Spikersuppa

Jeffrey Archer: søndag 16. september klokken 15.30 Saras telt

Margarets frihet berører sterkt og er inspirert av en sann historie

Jessica McCann MARGARETS FRIHET Tradisjonelt plagg med moderne vri

Kristin Holthe KOFTER

Besøk vårt boktelt i Spikersuppa for gode festivaltilbud!

www.vigmostadbjorke.no obf-12.indd 64

27.08.12 11.14


MØT DISSE VEGAFORFATTERNE PÅ BOKFESTIVALEN! ALF R. JACOBSEN

CHRISTER TORJUSSEN

Angrep ved daggry Narvik 9.-10. april 1940

Aktuell med boken Lekestue

PETTER SCHJERVEN

INGRID BJØRNOV

Aktuell med boken All mat kommer fra Ungarn Nostalgisk kokebok

Se Norges blomsterdal Livet, døden og koret

Bøkene er i salg i bokhandel og på www.vegaforlag.no post@vegaforlag.no Tlf. 21 09 04 10 Følg oss på facebook.com/VegaForlag

obf-12.indd 65

27.08.12 11.14


LØRDAG

15. SePTeMBer

Hør Lydbok Live

under OSLO BOKFeSTIVAL!

Bli med på gratis LyDBOKTRIKK og få litterært påfyll med KRIM & KAFFE.

LYDBOK- krIm & kaffe TRIKKEN

Kl. 15:00 Kaffebrenneriet i Universitetsgt. 18

BarneTRIKKEn

kl. 12.00

VoksenTRIKKEn

kl. 13.00

axel aubert

leser utdrag fra

eN Norsk sPIoN av Aslak Nore

Ivar Nergaard

aNders rIbu

leser utdrag fra

leser utdrag fra

doktor Proktor av Jo Nesbø

udødelIgheteNs elIxIr av Gabi Gleichmann

dJevelkysset av Unni Lindell

leser utdrag fra

NIls ole oftebro

Foto: Marius E. Hauge

thomas bye

leser utdrag fra

leser utdrag fra

aNNe ryg

NINa Woxholtt

eN PINgles dagbok av Jeff Kinney

det som veNtet meg av Saniee Parinoush

svIk av Trude Teige

hedda saNdvIg

toNe beate mostraum

Ivar Nergaard

Pym PettersoN av Heidi Linde

agNes I seNga av Heidi Linde

JakthuNdeNe av Jørn Lier Horst

leser utdrag fra

Foto: Ellen Lande Gossner

leser utdrag fra

leser utdrag fra

Foto: Leif Gabrielsen

leser utdrag fra

Foto: Morten Borgestad

harald stolteNberg

aNders rIbu

øysteIN WIIk

ole luNd kIrkegaard bl.a Gummi-Tarzan

hauk og due av Henrik H. Langeland

hvIt PaNter av Øystein Wiik

leser fra universet til

leser utdrag fra

Start: Stortorvet eller hopp på underveis. For kjørerute: www.lydbokforlaget.no

obf-12.indd 66

leser utdrag fra

Med forbehold om at det kan komme endringer i programmet

27.08.12 11.14


Bestill abonnement på

Bok&samfunn Sex og kos,

penger og plikter, utroskap, krisetider

unn samf

Bok&

r fall?

ur fo trukt

es

unn

amf s & k o

B fa gb

la de

r t fo

bo kb

ra ns

ww w.

bo ko

gs am

fu nn

133.

.n o

år

Send magien er forsvunnet. ABOBS til 2131

7 2012 10.

ap ril

Over 5.000e leser

jen

Dag Foto:

egard H. Nest

14 lg 9 julesa bokelskere kket Velly orado for lipp 19 Eld rt vårs Nytt ræ e tt jønnli • Sk

side 6

Eva Tryti har skrevet en nyttig og klok bok om å leve i et parforhold og om hvordan du får forholdet ditt til å vare, også etter at den første

ga ng

Thom Foto:

as Berm

an

Bok la fa gb

9 12 klov oner til bo elpers k nei 12 13 r nøkk bok i 20 eitsis • Sv miste m eansjen 0 titler so • Br 6.00 år • Sp

:

2. juli

de t

fo r

bo kb

ra ns

ww w.

bo ko

gs am

fu nn

.n o

årga

ng

3 2012 br 9. fe

ua r

ires 12 nos A neserier 15 i Bue g delen ning for te khan rd • Bo so p jø innk • Ny

jen

ntor o k & ir

e

ken ke bø

itis

e pol

er d komm

ren 2

Terro

n

fun m a s &

133.

Pap

Ndåe 21 si

Kilde: Ipsos MMI

unn

amf s & k o

B

Alt du trenger

1 2012

fa gb

mf & sa bo k nr .4

un n

B �� ��

�� ��

� � ��

��

�� �� ��

���

�� �.

�� ��

la de

r t fo

LOR

��

IL

bo kb

ra ns

jen

EN A NS

N S , JA

HEN

R IK

N IE

�� ��

�� ��

.� �

���.

����

133.

4 2012 �� ��. ��

la de

�� �

r t fo

ng

bo

ns kb ra

bo ko

gs am

fu nn

.n o

Y

bo ko

gs am

fu nn

ng

i 2. ma

R ðA

R dó

t t IR

FO t

bA LL

bø K

R ER FO

K

rs 8. ma

te re rfat ke fo us yN li ge o rs Ne Ni N tt er om si avo ri : Bo kf 20 12N t IS PR tA R d S M A Nd E buuS SE N tO A SM FR It Mø t RO E H R

Cora

SA R

mpen r/Klasseka Anniken

C. Moh

e seilesnide 9

Foto:

Søte klær og delikat utstyr erethe Mms rivtikå erpr til de minste. Lær å sy K ø r ris og t s raturp e tt d li LFikiknNordisk Råds praktiske ting til vognen,

kfurt

n t i Fra k i r e g r 13

12/20

er 20

Trend

Fa

tur:

m re port o

d

ng – Me

Rap

Mikalsen

12 brett et lese rer eg lanse endal 13 amm ld 14 D y f G n e ppele sultat fra toppsj • Ca re ter ny akere Forlag jak • Sv ed hibst • Sc

stelleplassen og barne-

e øket9 rommet, samt rklær t om15 til sid rme e

ar ikk

tur h en re

12

Helge

nn k skjø å nors tser p utboka re sa eb • Fle on: D 20 ts a W • SJ land til 42 solgt

/Scanpix

sp es

ix

a

Netts

Foto:

i vind lg gir

: oklov n infor passé sid e fest. Boken isteraelenog hverdag n i m r t Kulturansjeav at B inneholder også en liten ning

Utred

om b

syskole. Mønsterark medfølger. Resten av året for

199,-

Bokbransjens viktigste kilde til nyheter og informasjon! 349,-

Kundeservice tlf: +47 67 21 12 38 E-post: bokogsam@aboservice.no Bok & samfunn

Åpent hverdager man-fre: 00 09.00 - 11.30kresne og 12.30-15.barn Omvend

og gjør måltidene til positive 133. årgang av bokhandlertidende

er bekymret for at barna Redaksjon: Øvre Vollgate 15, 0158 Oslo • telefon: 22 40 45 40Mange • fax: 22 foreldre 41 12 89 • e-post post@bokogsamfunn.no Redaktør Dag H. Nestegard telefon: 22 40 45 42 mobil: 481 70 209 dag@bokogsamfunn.no Journalist Cora Skylstad telefon: 22 40 45 43 mobil: 909 99 026 cora@bokogsamfunn.no

ande

le

fr

Kilde: Ipsos MMI

omslag obf.indd 67

aden je nom rtas n repo

kh – bokt isebo a re

lid/Scanp

e: riaten

va

299,-

zM AA

ips og

Antik

90 prosent gir bladet god karakter

årga

8 2012

.n o

S Ig u RSA

jen

Foto:

299,-

133.

til blir asjon Ebok inspir EN arn tere om En b– tre forfat LA R ER v ER d

5 2012

ww w.

fa gb

årga

ww w.

, LSEN

n funlille! m til den a s Bok&

unn

amf s & k o

e Indre

ransj

Over 5.000 lesere

r

Trygv

jen

ua 13. jan

Foto:

ra ns

1 2012

.n o

Skylstad

bo kb

Fagbladet for ogbokbransjen romantikk ...

ng

Johansen

fo r

bo

fu nn

årga

Stian Foto:

de t

ww w.

am ko gs

133.

deres spiser for lite eller for ensidig. I denne boken knyttes Journalist Frøy Lode Wiig, journalist Markedssjef Morten Knudsen

Stian Johansenforskning og grafisk på formgiver telefon: 22 40 45 41, og tips opp mot praktiske råd moderne Linn Ramstad er i permisjon. mobil 930 80 301 barn og smakspreferanser, matvalg og matvaner. morten@bokogsamfunn.no

Forfatteren presenterer tips til løsninger, og hver

Formgivning vikar Camilla Foss Annonsebestilling: telefon 22 40 45 41 matvaregruppe følges av fristende oppskrifter. mobil: 928 60 626 e-post: peder@bokogsamfunn.no camilla@bokogsamfunn.no Trykk: Aller Trykk

27.08.12 10.41

ial nu

mm


PĂ… KINO 14. SEPTEMBER

/somdusermeg

/NorskFilmdistribusjon

omslag obf.indd 68

27.08.12 10.41


bokfestival