Studenter i den gamle stad

studenter i den gamle stad Hvordan kan samlokaliseringen av campus i Trondheim brukes som strategi for ĂĽ revitalisere sentrum?

Det handl er om pot ensialet i de uforv entede mø tene!

Innhold 03

04 06

Studiebyen, Trondheim Hva gjør vi?

Hvordan gjør vi det?

08 Analyse: 10 Befolkningstetthet 11 Opplevd avstand 12 Transport 13

Livet i 2065

18 Leutenhaven Campus 19 Samfundet 20 Portalen - Lerkendal 21

zzz..

Strategier for fortetning

11:00... Byen slumrer Det suser av biltrafikken over Elgseter bru, høstluften gjør kinnene kalde, bladene røde og solen skarp som et knivblad. Det er en frisk og herlig tid i Trondheim, men noe underlig hviler over denne høstdagen.

studiebyen Trondheim Byen der hver femte mann i gata er student, byen der landet virkelig velger å satse på utdanning, byen der også våre foreldre en gang studerte.

Det er på tide at også Trondheim som by får smake på Norges beste studentsted.

Trondheim. Norges tredje største by med et totalt antall innbyggere på 186 000 (Trondheim kommune 2015) , hvorav 40 000 er studenter.

Det er forventet at nye 100 000 mennesker vil innta byen innen femti år. Med flere tilflytettere og et allerede landsdekkende rykte for å være Norges beste studentby har NTNU ambisjoner om en enda større popularitet og vekst.

Planene om å slå sammen campus i Ålesund, Gjøvik, HiST og ikke minst NTNUs fakulitet for humaniora på Dragvoll bekrefter dette.

No e vi 286 000

I dag e vi 186 000 folk i TRONDJHÆM!

INDIVIDA, OG VI BLIR STADIG FLÆRE!

... og 40 000 av dem er STUDENTER

Det satses på utdanningskvalitet og det satses på studentmiljø. 80 % av studenter på NTNU er allerede den dag idag tilflyttere. Etter endt diplom er majoriteten av disse resit av sted for jobbmarkedet. Man er som student, på besøk i en by man bor i, men ”hjemme” er fortsatt hjemme.

Idag er Trondheim som regel kun et kapitell som student. Hva om studentene hadde hatt lyst til bli igjen i byen, også etter endt diplom?

Hva om disse planene også kunne vært brukt for å gjøre hele byen til noe annet? Kunne samlokaliseringen også gitt ringvirkninger for en vanlig mann i gata?

2015

2065

HvA gjør vi?

Ved å utnytte planene for samlokalisering av campus, NTNU og Dragvoll vil vi aktivere og revitalisere Midtbyen.

NTNU har satt sammen en gruppe som har utarbeidet en masterplan for videreutvikling av NTNU. I det ferdige skrivet satses det tungt på faglig tyngde og sentralisering av campus. Det skal være kort avstand mellom lærer og elev, mellom forskning og utdanning og mellom studieretninger innad.

Næring og handel har til idag vært motoren i sentrum, men har i vår tid fått stor konkurranse fra Kjøpesenterindustrien. Om ikke lenger handel l er det man trekkes til midtbyen for, så kanskje kunnskap kan være det?

Med kunnskap som generativ aktivitet, vil på nytt gjøre midtbyen til et attraktiv sted for både studenten og trønderen i gata. Studenter er mye mer enn fest og moro, og kan bidra til å holde en gammel by innovativ, kunnskapsrik og ung.

Studentmiljø er også viktig, og det satses på å byintegrere campus med Elgsetergate, Øya og Kalvskinnet som strategi.

Vi mener det er et stort poeng å intensivere studentaktivitet i midtbyen, og på den måten bryte ned forholdet mellom by og campus.

Studentene vil til byen og byen vil til studentene En aktiv midtbyen er målet, studentene er verktøyet.

Hvordan gjør vi det?

1. ”Kunnskapsaksen”

Anlegge en ”kunnskapsakse” gjennom Elgseter gate over Elgseter bru og videre til Prinsens gate.

Vi vil konsentrere ny bebyggelse til Midtbyen og Prinsens gate, så vel som å utnytte eksisterende bebyggelse.

2. intensivere midtbyen

Ved å øke intensiviteten i Midtbyen gjennom å fortette vil man også øke aktivitet og få mer friksjon i midtbyen, noe en bykjerne fortjener. Å fortette gjelder ikke bare for studenter, men alle type mennesker. Slik uteblir ikke symbiosen mellom ulike målgrupper. Studentene skal på nytt gi noe tilbake til byen.

3. bryte ned avstand

I dag er Elgseter bru en tungt belastet trafikkåre inn til midtbyen, og fungerer som en barriere mellom by og campus. En bilfri, varm og mennesklig Elgseter bru vil minske den opplevde avstanden, og knytte isammen Elgseter gate med

en eller annen Don quote

4. infrastruktur

Velfungerende infrastruktur sikrer en velfungerende og sammenhengende kunnskapsakse. Øvrig biltrafikk ledes om.

Prinsippet om en effektiv kunnskapsakse der reisen går fort, balanseres med tverrgater som går ”sakte”.

Tverrgatene skal gi rom for de plutselige møtene, de sosiale begivenhetene som beriker hverdagen i en verden der teknologi stadig blir mer innarbeidet i hverdagen.

5. Sammenhengende grøntdrag

Grøntområder omkring Domkirken og Marinen kobles isammen med Høyskoleparken og øvrig grøntområder sørover langs aksen.

ANALYSE

Ihla <20%

Midtbyen <40%

Solsiden Møllenberg <30% Bakklandet <40%

Øya <30%

Singsaker <20%

Elgesetergate <30%

Gløshaugen Moholt <30%

Fordeling unge 19-29 år

Tetthet

Hverdagspendler

Synlig i Midtbyen

Midtbyen

Midtbyen

Midtbyen

Innenfor Trondheim kommunes definisjon av midtbyen bor det idag 53 000 mennesker. Det er kun 4000 av disse som bor innenfor det man omtaler som Midtbyen (markert rødt).

Unge i 20-29 års alderen ønsker å bo sentrumsnært.

Selv om studenten ønsker å bo i midtbyen er det fortsatt på Gløshaugen han i størst grad oppholder seg på dagtid.

Til sammenlikning bor det ___ innenfor ring 1 i Oslo, som tilsvarer ___% av befolkningen i Oslo by.

Den aktiviteten studentene bidrar med i Midtbyen er sporadisk i form av enkle gjøremål eller avtaler.

Stort sett er behovet dekket på Gløshaugen.

Lade, Ranheim

Midtbyen

Handel

5 min

10 min

5 min

10 min 15 min 20 min

Utdanning

Byåsen

Hverdags- Lørdagspendler pendler

Midtbyen

Tiller, Heimdal

Det tar deg 5 min å krysse midtbyen med sykkel

Midtbyen

Sykkeltransport Planene for en velatblert og velfungerende sykkelby er allerede planlagt av kommunen. Det er allerede bygget ut ____ km sykkelfelt de siste ___ årene, og det er planlagt enda ___ km sykkelsti.

det tar deg 15 min å krysse midtbyen til fots

Fotgjengere // Bymiljø

Befolkningstetthet

Majoriteten at befolkningen bor i dag øst i byen. Dette er på grunn av høyere utnyttelse av eksisterende areal, godt tilbud av skole, barnehager og fritidstilbud. Man kan også se på befolkningstall, og se at dette er områder som er mest attraktive for familier .

Ihla <20%

Midtbyen <40%

Solsiden Møllenberg <30% Bakklandet <40%

Øya <30%

25, 4 %

20 - 44 år

45 - 66 år

11,6 %

4,6 % 18,6 %

Singsaker <20%

Elgesetergate <30%

39,7 %

Moholt <30%

Fordeling unge 19-29 år

Midtbyen Innenfor Trondheim kommunes definisjon av midtbyen bor det idag 53 000 mennesker. Det er kun 4000 av disse som bor innenfor det man omtaler som Midtbyen (markert rødt).

Til sammenlikning bor det ___ innenfor ring 1 i Oslo, som tilsvarer ___% av befolkningen i Oslo by.

0 - 15

16 - 19 år

67 år +

Disse tallene er forventet å holde seg relativt stabile. Det er likevel forventet at tallene vil øke mer i de eldre aldersgruppene enn de yngre. Befolkning over 67 år vil øke fra 11,6 % til 17,5 % i 2050.

Opplevd avstand

Et viktig tiltak for å knytte kunnskapsaksen til byen, og gjøre byen ”nærmere” er å eliminere eller i minste fall redusere den opplevde avstanden mellom steder i byen.

Elementer som bidrar til å forsterke den opplevde avstanden vi idag er kjent med kan være:

- dårlig vær

- høydeforskjell, motbakker

- hindringer i veien (lyskryss, dårlige definerte normer

for ferdsel av fotgjengere)

- støy, trafikk, eksos

- ventetid, omveier

- mangel på variasjon/ensformighet Tiltak Vi vil legge til rette for et godt organisert kollektivtilbud og sykkelfelt. Det skal være like tilfredstillende å gå en avstand som å sykle eller ta kollektivtransport. Om veien mellom to gjøremål gjøres om til en opplevelse heller enn en instrumentell reise.

Like så vil de uventede møtene oppstå i mye større grad, om flere ruter krysses. I en verden der mobiltelefonen i større grad forteller deg hvos du skal være til en hver tid vil de uventede, ”ekte” møtene bli stadig viktigere.

:

02:10

:

03:46

:

07:42

fint væ

r idag!

Hei Axel!

lurer på om Lyche serverer burger til helgen?

filosofifor elesnin på litteraturh g uset kl 18

lig utsikten er utro ! fin fra brua long ti

me no

see...

I tillegg er ikke Trondheim by en særlig stor by. Det er lett å bli overasket hvor kort tid man bruker fra et sted til et annet.

5 min

10 min

Det tar deg 5 min å krysse midtbyen med sykkel

5 min

10 min 15 min 20 min

det tar deg 15 min å krysse midtbyen til fots

Transport

Transporttilbudet i Trondheim idag er i stor grad utarbeidet med et godt busstilbud. Likevel er det bare 12 % av alle reiser til byen som gjøres med buss (ikke medregnet sykkel og fotgjengere).

Det betyr at bilen fortsatt er hovedtransportsmiddelet. Tatt i betraktning har 64 % av Trondheims befolkning tilgang til ”svært god kollektivtransport”. Her er det altså snakk om lav utnyttelse, og potensiale for en holdningsendring ligger til stede.

Målet for kollektivtransporten bør være at den skal være hyppig og effektivt, men samtidig hyggelig, ikke bare instrumentell.

Hvordan få fler til å reise kollektiv?

Kollektivtransporten er ikke lenger et sted man dykker ned i smarttelefonen, men et sted der uventede møter skjer, der transportmiddelet hver dag har noe nytt å fortelle eller vise.

Man skal reise kollektivt fordi man har lyst til å reise kollektivt.

Motiver/scenarioer for det kan være:

- Man har lyst til å gjøre en innsats for miljøet

- Tilbudet er så godt at man tar det for gitt

- Bilen er ikke lenger prioritert som hovedtransportmiddelet.

- Kollektivtransporten er også et sted for møter

- Kollektivtransporten er også et sted for kunnskap(?)

- Det er hyggelig å reise. Reisen er en opplevelse.

Selv om det går fort fra A til B, er det i tillegg en opplevelse de få minuttene man reiser. Det kan være utsikten fra Elgseter bru, det kan være synet av studenter på vei til neste forelesning eller det kan være møtet med en ukjent som sier hei.

Fremtidens Transportmiddel Trikken har før fraktet Trondheim fra A til B. I dag er det det bussen som regjerer i hovedgata. Vi tror bussen fortsatt vil være tilstede, men at det krever noe mer stillegående, i en mer mennesklig skala for å oppnå et godt bymiljø, både på det fysiske og psykiske plan.

Stillegående, selvdrevne ”Nasdar”-poder er kanskje noe man fortsatt forbinder med månebiler, men er kanskje første steg på veien mot noe vi fortsatt ikke vet hva er. Foreløbig ser vi likevel for oss en type

bane som man har i de fleste byer, men at disse banene er mindre, selvdrevne og selvstendige volumer. Det er et poeng at disse skal være et møte mellom ulike menneskelag, og de vil ha en størrelse som gjør det naturlig, uten å være påtatt at man er i en sosial kontekst. Lik som man står skulder til skulder med en fremmed på en konsert og er ”sosial” mot noe man har til felles - nemlig at man er på konsert.

Det man kan ha til felles i et transportmiddel kan være kombinasjonen av en informasjonskanal (som viser vær, nyheter, begivenheter) eller en utsikt mot livet i byen. Tiden der man sitter alene på en toseter er over.

livet i 2065?

Fast Living Det ligger i menneskets natur å streve etter utvikling, progresjon og effektivisering. Histories preges av teknologiske sprang gjennom banebrytende innovasjon. Hjulet var et sprang. Den industrielle revolusjon var et sprang. Internett er kanskje det nyeste spranget.

Teknologien vi nå skaper har de senere årene utviklet seg i et ufattelig tempo, og det er nærmest umulig å gjette hva som definerer hverdagen vår om femti år.

Det er ikke nødvendigvis flyvende biler vi tenker oss lenger når vi skuer fremover i tid. Hologramteknologi kan erstatte forelesninger, møter og andre fysiske situasjoner. Kosttilskudd kan dekke vårt behov for vitaminer og mineraler. Dataskjermer med stadig bedre oppløsning kan erstatte ønsket om å bevege seg utendørs.

Hva skjer når det sosiale mennesket stadig blir mer digitalt tilgjengelig, men samtidig mer fysisk usosialt?

Slow Living Fremtidsutsiktene er ikke bare skumle. De senere årene har vi sett en stadig voksende motreaksjon til den teknologiske og kapitalistiske utviklingen. Det har oppstått et behov for å leve litt saktere. La oss spole utviklingen tilbake i tid, til en hverdag der brødbaking og ølbrygging var nødvendig arbeid. Der grønnsakene ble dyrket og høstet utenfor kjøkkenvinduet. Der man levde mindre urbant, tettere på naturen. Der kjøttet man spiste til middag kom fra ville dyr, ikke fra en fabrikk.

Disse situasjonene verdsettes idag av stadig flere. I et samfunn der man føler seg stadig mer utilpass og borte, søker man tilbake til menneskets røtter. Det trenger ikke være to tusen år tilbake i tid. Det kan være to hundre. Eller femti. Det viktigste er å leve litt saktere. Legge tid og energi ned i de tingene som betyr noe.

Som fysisk arbeid. Sosialt samvær.

Livet uten hastverk.

Aksel?!

Shuttle

DIGS 14

Student-Café

Park

Workshop

Litteraturhuset

trere seg om “den dag vil komme da mennesker kan kunne konsen selve målet - hvordan leve godt - og ikke midlene. igjen av Teknologisk utvikling vil føre til at det lille som er arbeid må deles.”

Makroøkonom John Maynard Keynes

Eksamensperiod

Julledigt

Studenten Transport

Juleferie 00:00

01 Jan

01 April

01 Okt

18:00

Studenten utanför hemmet 06:00 Mannen i gatan Transport

01 juli

Examensperiod

Turism Semester

12:00 Mannen i gatan utanför hemmet

Sommarlov

Årsyklus

For å forstå aktiviteten i byrommet må Trondheims årssykel undersøkes.

Hver sommer forlater mange studenter Trondheim. Hvilke konsekvenser får det for livet i Midtbyen? Kan vi uttnytte strømmen av turister i denna perioden for å holde aktiviteten oppe?

Døgnsyklus

Vi ønskar å tillrettelegge for flest mulige uformelle møter mellom studentene og Trondheims beboere. Diagrammet viser tiden på døgnet da de ulike gruppene er mest aktive i det offentlige byrommet. Overlappingen av disse er særskilt viktig, da dette gir mulighet for mange møter og stor friksjon mellom gruppene.

01 Jan

01 Okt

syklus for flerbruksarealer STudenter

01 April

00:00

06:00

18:00 12:00

01 juli Allmenehten

Studenter

Turister

FLERBRUK

En viktig del av byintegreringen er flerbruk av arealer.

Dagens campus står i hovedsak tomt på kveldstid, noe vi håper kan motvirkes i framtiden gjennom en tettere integrering med staden. Arealene skall kunne anvendes av alle gjennom hela døgnet. Da utnytter man hver kvadratmeter bedre, noe som blir essensiellt i en fremtidig, tett bystruktur. Det stiller høye krav till att lokalene er fleksible både når det gjeller anvendningsområde og ulike gruppstørrelser.

Allmenheten

Næringslivet

Sambruk

Forskning og studentprojekt stilles ut, forelesningar og workshops arrangeras og studentens frivillighet kommer allmenheten til gode gjennom events, konserter, caféer og barer.

Flerbruksarealer kan også utnyttes for å bygge broer mellom universitetsmiljø og næringslivet. Kanskje samles Kongsberggruppen med Marinteknik på det nybyggde World Ocean Space Centre?

campus Leutenhaven

bymiljø, skillshare og uventede møter

Leutenhaven består idag av Trøndelag teater, historisk bebyggelse som trehuskvartaler, bygårdsstrukturer i vest og en stor parkeringsplass på 8000 kvm.

For å opprettholde en sammenhengende kunnskapsaksel fra nord til sør vil vi ”starte” den i nord med et iøyenfallende campus-areal. tyngde i midtbyen.

Campus skal være et ekstrovert lokale, studiebyen skal være synlige fra gateplan. Terskelen skal være lav for at også en vanlig mann i gata kan delta i en filosofiforelesning eller se teaterstudentenes generalprøve i lunsjen. Byen vil få en ny scene der utdanning hver dag gir byen noe nytt å vise frem.

Samfundet

Senter for kultur og frivillighet

Samfundet er idag ”hjertet av UKA”, sjelen av frivillighet og et ikon på studentene. Men samfundet er også et sted som omhandler det som skjer på innsiden.

Ved å etablere en plass også utenfor samfundet med en gågate østgående retning mot Gløshaugen vil man utnytte potensialet for å ”spre frivilligheten til gatene”. Nybygg øst for Samfundet med et rikt kulturelt tilbud vil være med å understreke dette. Og det skal igjen være like lett for hvermannsen å nyte en Lyche-burger som en student.

I tilleg vil Pias Café gjennoppstå. Elgsetergate 4 og 6 er en viktig del av historien som et flott jugend-bygg, og er et eksempel på å vise hvordan ny og gammel historie forenes. Bygget gir også en variasjon i gatesnittet og er med på å definere torget utenfor Samfundet.

Portalen - lerkendal

Synergi næringsliv- studenter - by

Øst for NHH er det idag en parkeringsplass på xxxx kvm.

Parkeringsplassen har idag stt formål, men fungerer også som en av adkomstene til Gløshaugen i sør-vest.

Ved å knytte Gløshaugen fysisk sammen med NHH og Teknobyen vest for Elgsetergate vil man få en klarere link mellom utdanningsinstitusjonene og den opplevde avstanden mellom de vil brytes ned.

Portalen kan være et strategisk sted å forene næringsliv og studenter. Grundervirksomhet f.eks. hos entreprenørskolen

strategi for boligfortettning Bolig

Strategi 1 Store omr책der i Trondheim er firemannsboliger og villastrukturer. Gjerne med store hager og uteomr책der.

Strategi 2

Strategi 3