Tilgjengelige Trondheim

Page 1

TILGJENGELIGE TRONDHEIM

GRUPPE 8 Marianne Lona Moa Kristin P. Mørk Annika M. Norderud Unn Vilde Gilberg Guro Grimsgaard Mariann Stensaas


Utvikling av bydelssenter Vår tildelte strategi går ut på å utvikle bydelssentre/lokalsentre slik at de blir mer urbane og får vesentlig høyere utnyttelse, høyere attraktivitet og fler utbygde servicefunksjoner, samt å koble det hele sammen med et nytt og effektivt kollektivsystem. Denne strategien reiser mange spørsmål. Hvilke av byens sentra bør prioriteres, og hvor mange og store bør de være? Hvordan skal de fungere? Hvor høy utnyttelse skal de ha? Hvilke funksjoner skal sentrene inneholde? Bør det være et hierarki i disse sentrene? Kan opprettelsen av slike sentre drenere Midtbyen for liv? Bør sentrenes funksjoner begrenses for å sikre Midtbyens posisjon som hovedsentrum, eller vil sterke, funksjonsrike bydelssentre styrke byen i sin helhet?


SENTRUMSHIERARKI


PrimæreSentrum Trondheim sentrum og Midtbyen er dagens primærsentrum, og det vil det fortsette å være i lang tid fremover slik det har vært det i mer enn tusen år. Det er ønskelig at en relativt høy andel av folkeveksten skjer nært sentrum for å styrke Midtbyens posisjon som hovedsentrum, men på grunn av det gode kollektivtilbudet anses det ikke som et problem å også la en stor del av veksten skje i sekundær- og lokalsentrene da det vil være enkelt og effektivt å reise til og fra Midtbyen.

SEKUNDÆRSENTRUM Disse sentrene vil være de store transportknutepunktene mellom tog, bane, buss og gang- og sykkelstier og vil være tett befolket. Bør inneholde et variert dagligvaretilbud, detaljhandel, apotek, helsetjenester, post, bank, skoler, barnehager, eldresenter, sykehjem, hotell, bibliotek, flerbrukslokale, kafeer, restauranter, frisør, bensin-/ladestasjon, kulturtilbud, seremonirom og nærhet til rekreasjonsområde gjennom kollektivsystemet. Høy tetthet, for eksempel kvartalsstruktur, med mer enn 6 boliger pr. dekar.

LOKALSENTRUM

Lokalisert rundt banestoppene på minimetroen. Inneholder dagligvare, helsetjenester, flerbrukslokale, bensin-/ladestasjon og har skole, barnehage, eldresenter, sykehjem samt rekreasjonsområde i umiddelbar nærhet. Bør inneholde en eller flere av følgende; svømmehall, idrettsanlegg av forskjellige slag, lekeplass, bibliotek, kino, kulturskole, scene, seremonirom, treningstilbud, café eller restaurant, avhengig av størrelse og lokasjon. Flerbrukslokaler, idrettstilbud og lekeplasser plasseres i sammenheng med skole og barnehage og tilrettelegges for bruk også utenfor arbeidstiden. Relativt høy tetthet, minst 6 boliger pr dekar i en radius på opptil 2 km.


Transport

Jernbane Når det gjelder togtransport, er Trondheim et sentralt punkt i midt-Norges sporsystem, og er endestasjon på både Nordlandsbanen, Dovrebanen, Rørosbanen og Meråkerbanen. I tillegg går det lokaltog til Støren samt mellom Lerkendal og Steinkjer. Dagens trend viser at flere og flere velger bane som transportmiddel, en trend det er verdt å bygge videre på. En jernbane med dobbelt spor frakter like mange mennesker som to firefelts motorveier og er derfor et effektivt, bærekraftig og miljøvennlig alternativ til bil og fly da 90% av dagens tog går på vannkraft. Minimetro Det bygges ut et nytt bybanesystem i Trondheim kalt en “minimetro”. Kjernen i systemet blir dagens jernbanelinje som går gjennom alle sekundærsentrene. I sekundærsenteret skapes viktige transportknutepunkt, der nye spor går i sløyfer ut til lokalsentrene. På disse sløyfene skal minimetroen gå. Minimetroen består av små vogner med hyppige avganger. Vognene går på dobbeltspor og kjører i begge retninger og er et system som vil bli lett tilgjengelig for de aller fleste av Trondheims innbyggere. Kollektivtransport med sporveis- og forstadsbane 150000

1000 passasjerer

140000 130000 120000 110000 100000 90000 80000 2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Kollektivtransport med sporbane per 1000 passasjerer. Grafen viser økende bruk av sporbasert transport


Fortetting

Under hele prosjekter har det vært fokusert på å ikke bygge på ubebygget areal som skog- og jordbruksarealer samt grøntdrag og parker. Derfor har fortetting vært et sentralt prinsipp. Avhengig av situasjonen på stedet er fortetting mellom eksisterende bygg/eplehagefortetting, øke høyde på eksisterende bygg, bygge på arealer brukt til parkeringsplasser ved å flytte parkering under bakken og big box-fortetting blant prinsippene som er benyttet i prosjektet. På big box –ene vil fortettingen skje oppå og langs en eller flere av sidene på bygget slik at beboerne får sitt egne inngangsparti og ikke må dele dette med kundene som handler der. Det vil også frigjøres noe areal mot sør og vest oppå disse byggene til utearealer for beboerne da det kan være noe trafikk på bakkeplan på dagtid.


Detaljerer tre omr책der med tre hovedfokus

HEIMDAL, TILLER OG SAUPSTAD


Grønnstruktur

Under hele prosjektet er det lagt vekt på at alle skal komme seg lett inn til Midtbyen, men også ut fra byen og inn i marka. Som et ledd i denne tanken er det lagt til sammenhengende grønnstruktur gjennom hele sørbyen slik at man lett kan komme seg ut og bevege seg, og dette vil være et ideale for resten av byen også. Det er også lagt opp til at de ytterste banestoppene i sløyfene ligger tilknyttet grønnstruktur og marka slik at det ikke lenger er nødvendig å kjøre bil når man skal gå søndagsturen. Grønnstrukturen på Tiller og Heimdal vil være svært variert med alt fra åpne sletter og parker til skogsliknende områder. Det vil også være lekeplasser og idrettsplasser som f.eks. terrengsykkelløyper, klatreparker og lignende. Gjennom hele grønnstrukturen vil det gå både en sti for turgåerne og løperne og en vei tilrettelagt for syklister og andre trafikanter på hjul. På denne måte kan grønnstrukturen enkelt brukes som en bilfri og tilnærmet uavbrutt fartsåre for myke trafikkanter til og fra jobb og skole, eller som et rent rekreasjonsområde.

Det skal være lett å komme seg både til byen og ut i marka


Handel

De siste 30 årene har handelen i stor grad flyttet ut av byene og inn i kjøpesentre i handelsområder utenfor byområdene, gjerne tilknyttet hovedveier. Resultatet er, i tillegg til at bysentrene dreneres for liv, en bilbasert handel. Handelsområdene strekker seg over store flater med bilparkering mellom byggene, og kundene trenger bil ikke bare for å komme seg til området, men også for å forflytte seg rundt. I en kommune der handelen baseres på bilbruk er det vanskelig å gjøre folk uavhengige av bilen. FREMTIDENS HANDEL Dagens handel er i stor grad basert på at kunden får med seg varen hjem med en gang, altså må butikken ha varen tilgjengelig i samme lokale. I fremtidens Trondheim skal butikkene for plasskrevende handel som møbler og hvitevarer i stor grad være showrooms der kundene ser varen og får den levert hjem fra et lager et annet sted enn i byen. Parallelt med dette vil antakelig også netthandelen bli enda vanligere enn den er i dag. Behovet for de store varehusene vil derfor bli mindre – i tillegg til at bilen for å få med varen hjem blir overflødig. Om også parkeringen legges under bakken framfor store parkeringsplasser på gatenivå, vil arealet handelen krever avta betraktelig.


Bebyggelse REKKEHUS I det nye boligområdet på Tiller er hovedtypologien rekkehus, som i de eksisterende boligfeltene på området. Typologien har eneboligens fordel med store grøntområder samtidig som den er plasseffektiv og dessuten skaper definerte gaterom. I de nye rekkehusene har alle beboerne egen inngang på bakkeplan, egen for- og bakhage med gode solforhold i tillegg til at taket tas i bruk, enten til takhage, solceller eller dyrking. Rekkehuset som typologi har en høyere utnyttelse enn eneboligen. Som en forsterking av denne fordelen bygges de nye rekkehusene på smalere tomter, og arealet økes med høyden. Løsningen er også energibesparende da store veggflater deles mellom husene. Dessuten senkes behovet for infrastruktur tilrettelagt for bil og det blir enklere å ferdes til fots eller på sykkel.

KARRÉ På Heimdal legges det meste av den nye bebyggelsen i karréer. Typologien gir en høy utnyttelse og energieffektivitet uten at det går på bekostning av store uteområder og gode solforhold. Den ønskede tettheten gjør at bebyggelsen kan være betraktelig lavere enn punkthus. De grønne områdene i karréene er skjermet fra trafikken i gatene, og er ideelle for bl.a. barnefamilier som ønsker å bosette seg sentralt. Det legges også opp til barnehager på innsiden av noen av karréene for at disse skal tas i bruk og utnyttes optimalt. Typologien er også ideell for blanding av ulike funksjoner i samme område med offentlige funksjoner i første etasje og boliger i de andre etasjene. Spesielt for karréene i Heimdal er at gårdsrommet nærmest sentrum og togstasjonen ikke er privat. Her går gang- og sykkelstier gjennom bygningsmassen og lar karréhagene bli Heimdals parker. Karréene følger byggelinjer som fører til definerte gaterom og en oversiktlig kvartalsstruktur.

LAMELLER OG BIG BOX –FORTETTING I tillegg til rekkehus er det også lagt inn lameller og en kombinasjon av disse to, i tillegg til fortetting ved og på ”big box”-ene, altså på ha¬ndelsbebyggelsen som får bli stående. Lamellene har fordelen av å kunne oppnå en høyere tetthet enn rekkehusene da leilighetene ikke trenger å ha egne innganger på bakkeplan, noe som gir mulighet for et høyere antall etasjer.

På de eksisterende big-boxene legges ny bebyggelse.


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.