Gå ta banen

GÅ TA BANEN ARKITEKTUR 5 - BYFORMING OG PLANLEGGING NTNU HØSTEN 2014 Silje Sandvin Karen Therese Lund Mads Fikkan Trine Mathea Skjeltorp Oda Sivesind Holthe Helge V. Prestrud

UTFORDRINGENE OG STRATEGIEN En by for fremtiden Trondheim kan forvente en befolkningsvekst på nærmere 100 000 de neste 50 årene. Byen har til nå fått vokse fritt og bebyggelsen smøres tynnere og tynnere utover i utkanten av byen. En slik vekst kan ikke fortsette til evig tid. Vi må finne en måte å fortette byen der folk kan bo både godt og tett.

All vekst i transport skal tas innenfor kollektivtrafikken Kommunen har satt som mål at all vekst i transport skal tas innenfor kollektivtrafikk, gang og sykkel for å unngå økning i biltrafikken. Med en raskt voksende befolkning må bedre kollektivsystemer komme på banen for at dette målet skal kunne oppnås.

Utvikling med utgangspunkt i infrastruktur Vår tildelte strategi tar utgangspunkt i utvikling ved hjelp av infrastruktur. Infrastruktur vil alltid være en viktig del av enhver byplanlegging, og kan brukes som hjelpemiddel for utvikling og fortetting. Med infrastruktur setter vi her fokus på transportsystemene i Trondheim. Dagens Trondheim benytter seg i hovedsak av buss for å frakte innbyggerne rundt i byen, privatbil og tog til lengre distanser. Gående og syklende trafikk er sentralt i byen, og Trondheim har som mål å bli en sykkelby.

GREPENE Transformasjonsakser Langs to robuste kommunikasjonsakser ønsker vi å fortette og utvikle en infrastruktur som kan tåle befolkningsveksten byen står ovenfor. Langs disse to aksene finnes det mange områder i endring som blir viktige de neste 50 årene. Disse vil gjennomgå en transformasjon, enten gjennom fortetting, tilgjengeliggjøring, omprogrammering eller ytterligere aktivisering.

Aksene er betjent av en bybane. Skinnegående transport er robuste strukturer som er med på å styre utviklingen av byen.

Knutepunkt I møtet mellom aksene ute på Brattøra får vi et knutepunkt vi vil forsterke som en hovedsentral for transport både lokalt og regionalt i Trondheim. Jernbanespor og motorvei legges her og i enkelte andre områder under bakken. Dette bidrar til større tilgjengelighet i deler av byen som tidligere har vært oppstykket av trafikken.

Bussene betjener områder som ikke dekkes av banen og som har lavere befolkningstetthet. Det legges opp til raske togforbindelser i østlig og sørlig retning for å styrke kollektivforbindelsen til alle de som pendler til og fra byen.

Ringvirkninger Banen og infrastrukturaksene vil være et styrende grep som genererer en tettere bebyggelse også i resten av byen. Etter hvert som tiden går vil transformasjonsområdene spise av «eneboligevigheten» og øke den helhetlige tettheten i Trondheim by.

EN NY RYGGRAD Med dagens befolkningsvekst vil det om 50 år finnes et grunnlag for å etablere bane i Trondheim. Ved å bygge ut en permanent bane i dag vil man kunne styre byens vekst i en bærekraftig retning. Dette legger til rette for at byen kan få vokse innenfor sine grenser og ikke utover dem.

Banen skal generere tranformasjonsprosessen i områdene den går gjennom. Områdene vil oppleve ulik grad av inngrep, men fellesnevneren blir flere mennesker og større tilgjengelighet som sammen skaper attraktive steder.

2040 235 000

2014 183 982

2010 173 486 1990 137846

2020 200 000

I motsetning til mange av de eksisterende trafikkårene skal aksene ikke oppleves som barrierer. Her skal gatene og farten dimensjoneres etter mennesket, ikke bilen. Banen beveger seg i gateplan og blir en synlig del av bybildet og hverdagen til byens innbyggere.

2030 220 000

2000 151 198

MIDT I NORGE, MIDT I VERDEN Havna spiller en sentral rolle for Trondheim både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og vil være enda viktigere i fremtiden.

I dag ligger havna godt utenfor allfarvei og preger ikke hverdagen til folk på grunn av barrieren godsterminalen utgjør. Ved å bygge ut der dagens godsterminal ligger blir det frigjort mye areal hvor det er plass til bolig, handel og lignende uten at næringslivet på havna forstyrres. Godsterminalen flyttes sør for byen, men godstogtrafikken vil fortsatt være viktig for Trondheim. For å fortsatt ha en god forbindelse til havna legges det opp til sporforbindelser mellom godsterminalen og Trondheim havn. Godstransport på skinner fortsatt være en miljøvennlig måte å opprettholde de regionale forbindelsene på.

Byen kan som et resultat strekkes helt ut til havneområdene på Brattøra. I framtiden vil havna ikke bare bli viktigere, men også synligere.

Kapasiteten til et lasteskip utgjør ca 400 lastebiler. Ved å satse på havnetransporten slipper man å ytterligere belaste byen med lite bærekraftige transportløsninger.

STOPPESTEDENE

Knutepunktene vil etter hvert bli sentrale i folks hverdag; som urbane bymiljøer med tett bebyggelse, servicetilbud, arbeisplasser og mange boliger.

Omgivelsene rundt bybanestoppet utformes som et godt møte- og ventested tilpasset myke trafikanter. På stoppestedene skal det være oversiktlig og lett å bytte til andre transportformer. Både buss, sykkel, tog og båt knytter seg til banen. Ved banens endestopp skal det være lett å sette fra seg bilen og hoppe på banen inn til byen med en Park & Ride-løsning.

TRONDHEIM TORG

ELGESETER GATE

1616 0060 73856905 Terje Trønder 02.09.2023

For ruteopplysing eller ved mistet kort ring 177 Funnet kort sendes til AtB Fosenkaia 1 7010 Trondheim

TEMAKART

3 min 250 m

2,5 min 500 m

Banens stoppesteder med gang- og sykkelradius på henholdsvis 250 m og 500 m.

Konsept for sykkelruter og bysykkelstasjoner

Konsept for et bussystem som betjener områdene utenfor banens rekkevidde og fungerer som et sekundærnett for persontransport.

Organisering av havna, godsterminalen, forbindelse med tog, fly, lastebil og båt

BEFOLKNINGSTETTHETEN Områdene markert på det store kartet utgjør rundt 7,5 km2. Til høyre er det regnet på hvor mange mennesker som får plass i disse områdene med ulike befolkningstettheter. For at disse arealene til sammen skal romme 100 000 nye personer må tettheten være omtrent lik den i kvartalstrukturene i Barcelona.

Vi ser for oss å få plass til rundt 50 000 nye innbyggere i de valgte transformasjonsområdene, tilsvarende tettheten i København.

Med tiden vil transformasjonsområde utvide seg inn i villabebyggelsen og dekke den resterende befolkningsveksten.

ALTA

TRONDHEIM

OSLO

KØBENHAVN

BARCELONA

NEW YORK

1557 pers/km2

3018 pers/km2

3521 pers/km2

6472 pers/km2

15 936 pers/km2

25 846 pers/km2

Plass til: 26 407

Plass til: 48540

Plass til: 119 520

Plass til: 193 845

Plass til: 11 677

UTVIKLINGSTRINNENE

2014

2064

FØRSTE UTVIKLINGSTRINN

ANDRE UTVIKLINGSTRINN

TREDJE UTVIKLINGSTRINN

FJERDE UTVIKLINGSTRINN

FEMTE UTVIKLINGSTRINN

BANEN BRATTØRA LILLEBY KUNNSKAPSBYEN

ILA SLUPPEN NYHAVNA

LADE MARIENBORG

ØYA TILFREDSHET KIRKEGÅRD

Transformasjonsområdene vokser utover.

MIDTBYEN KIRKEGÅRDEN PÅ LILLEBY

BRATTØRA Bolig

Næring

LADE Bolig

Industri

I 2014: Godsterminalen, samt jernbanestasjonen tar mye plass, og gjør store deler av brattøra utilgjengelig for fotgjengere.

I 2064: Flytting av godsterminalen, og å legge jernbanen under bakken gir mye plass nybygging. Havnen skal bevarer, og være en synligere del av bybildet.

Næring

Industri

I 2014: Biltilpasset handelsområde. Mye asfalt og store butikklokaler.

I 2064: Reorganisering av bruk, fortetting av næring.

Mindre parkeringsareal. Mer bolig og blandet bruk. Bedre kollektivtilbud og reduksjon av biltrafikk.

Nye mennesker i 2064: 10 000

Nye mennesker i 2064: 5000 Utviklingstrinn: 3 Utviklingstrinn: 1

LILLEBY

ILA Bolig

Næring

Industri

I 2014: Nær tilknytning til havet og havnenæringen. Bebyggelsen er eldre trehus og nyere boligbygg. Nærhet til Bymarka og rekreasjon.

I 2064: Utnyttelse av nærheten til havet ved å skape boliger langs kysten, samtidig beholde havna. Mulig å bygge høyt og tett i fjellsiden.

Nye mennesker i 2064: 5000

Bolig

Næring

I 2014: Område i store endringer, nedleggelse og rivning av eldre industrilokaler og bolighus. Toglinjer deler området.

Stor kirkegård.

I 2064: Tett boligbebyggelse knyttet til banen. Kirkegården reorganiseres og gjøres mer tilgjengelig for offentligheten.

Nye mennesker i 2064: 5000 Utviklingstrinn: 1 og 4

Utviklingstrinn: 2

NYHAVNA

MIDTBYEN Bolig

Bolig

Næring

I 2014: Historisk sentrum. Utfordringer med å trekke nok mennesker, tomme lokaler og lite folk i gatene. Mye busstrafikk gjennom sentrum.

I 2064: Omprogrammering av tomme brygger. Bussene i midtbyen blir erstattet bane. Økt attraktivitet til gater som tidligere var dominert av trafikk.

Nye mennesker i 2064: 2000

Næring

Industri

I 2014: Mangfoldig område med både industri, reservearealer for Trondheim havn, historiske bygg og Svartlamoen.

I 2064: Transformasjon av ubrukte industrilokaler til bolig og kontor. Både industri, arbeidsplasser og boliger skal prege Nyhavna. Mer alternativ boligbyggeri.

Nye mennesker i 2064: 5000 Utviklingstrinn: 1

Utviklingstrinn: 1-4

SLUPPEN Bolig

Næring

KUNNSKAPSBYEN Industri

I 2014: Område dominert av bilbruk, trafikken deler området i to. Mye næring og mange arbeidsplasser.

I 2064: Fortetting av industri og næring, reduksjon av parkeringsplasser. Beholde arbeidsplasser. Nye boliger med tilknytting til elva.

Nye mennesker i 2064: 8000 Utviklingstrinn: 2

Bolig

Næring

I 2014: Kunnskapsressursene som finnes i Trondheim er en viktig del av byens identitet.

I 2064: Samlokalisering av institusjonene. Dragvoll og flere av HIST sine lokaler kan flyttes hit. Etablering av nye studentboliger, næringer i tilknytning til campus.

Nye mennesker i 2064: 2000 Utviklingstrinn: 1

KNUTEPUNKTET PÅ BRATTØRA Som hovedbanestasjon, havn og hurtigbåtterminal vil Brattøra være et sted med mange mennesker. På Brattøra vil det være både tung industri, boliger, kontorer, butikker og kulturelle tilbud. Mange mennesker vil ha sin arbeidsplass her, og allerede eksisterende kontorbygg vil suppleres med flere.

Her vil mennesker med ønske om å bo så sentralt som mulig kunne finne sine hjem med fjorden og havet som bakteppe. En blanding av ulike bruksområder i bygningene vil gi levende byrom døgnet gjennom.

Stasjonsområdet samler ulike transportmetoder og gir disse en sterk tilknytning til byen med siktlinjer og raske forbindelser. Brattøra er et naturlig startpunkt i vår utvikling av Trondheim, hvor infrastrukturen skal styre byutviklingen.

Perspektivskisse av Brattøra.

Bebyggelsen på Brattøra består av større kompakte bygningsvolum, kvartalstrukturer, og mindre «fjordskrapere».

Kvartalsbyggene skal ha flere funksjoner og bruksområder med næring og handel i de første etasjene, og boliger i de øvre etasjene. Boligetasjene er trukket inn fra de nederste etasjene både for å skape private sfærer og for å skape dynamikk i fasadene.

Kvartalstruktur på Brattøra

«Fjordskrapere» er mindre boligbygg bestående av færre boenheter, og ligger i direkte kontakt med vannet. Bebyggelsen er lav for å ikke blokkere sikt mot fjorden, og åpnet opp med hensyn til siktlinjer fra byrommene på resten av Brattøra.

Stasjonsområdet på Brattøra.

«Fjordskraperne»

Dagens Brattøra i droneperspektiv med godsterminal, togstasjon og havn.

SNITT A-A` Brattøra

Godsterminalen i dag, en stor barriere mellom byen og havna.

PLAN - Brattøra

O BR G AN G

E

AD

EN

M

RO

P

RD

O

FJ

E

ER

AP

R SK

D

R

O

G

ÅG

AT E

FJ

STASJONSBYGG

STASJONSTORG

EN

K PAR

NNS

MA ØTT

FL

B

ROA

KLOB

RAVN

SNITT B-B` Brattøra A`

HUS PÅ HUS PÅ LILLEBY Det finnes allerede planer for et nytt boligområde på Lilleby og de siste årene er det meste av tidligere industri revet. På grunn av valget om å bygge en permanent bane forbi området må vi kreve en høyere bebyggelsestetthet.

Ved å tilgjengeliggjøre allerede eksisterende grøntarealer i nærheten, kan man bygge på en større del av området enn det som er tenkt i eksisterende planer.

Boligområdet på Lilleby vil bestå av kvartaler, som blir brutt opp av tversgående boligrekker. Kvartalene går fra 4 etasjer ved gravplassen i sør og opp til 10 etasjer mot kjøpesenterområdet i nord.

På toppen av kvartalene ligger framtidens eneboliger.

Bygningenes fotavtrykk reduseres ved å løfte grøntarealer opp på takene. Slik kan man få eneboligdrømmen realisert selv i et tettbebygd strøk. Flere typer mennesker i ulike livssituasjoner kan finne sitt hjem på Lilleby.

De tversgående boligrekkene skjærer gjennom kvartalsstrukturen. Rekken starter med 2 etasjer ved gravplassen og stiger til åtte etasjer. Båndet er delt opp for å forenkle gjennomfart for gående og syklende.

Tversgående boligrekker Kvartalstruktur med eneboliger på toppen.

PARK OG MINNELUND

Sør for banen på Lilleby ligger i dag Lademoen kirkegård. Dette er et område som skal transformeres til en livssynsnøytral gravlund der vi setter fokus på å åpne opp arealene for en mer variert bruk enn det den tradisjonelle kirkegården inviterer til. Ved å aktivisere og tilgjengeliggjøre gravlunden vil den bli et viktig pusterom i et ellers tett bebygd område. Kjernen i grøntområdet er en stille og personlig minneskog. Rundt denne ligger felter med tradisjonelle gravplasser, mens det helt ytterst ligger et rekreasjonsområde som i større grad knytter seg til de omkringliggende boligområdene.

Kirkegården på Lilleby og dagens jernbanetrasse.

PLAN - Lilleby

C

SVE PAR RRE P KEN EDE RS

EN-

BANESTOPP LILLEBY

IDRETTSPLASS

E

MIN

NES

KOG

SNITT C-C` Lilleby

RÅD

OM

K PAR

R

SSE

A VPL GRA

C`

REFERANSEPROSJEKTER

Spoorzone-prosjektet i Delft, Nederland, hvor tog legges under bakken over lange strekninger for å frigjøre områder og heve barrieren den utgjør i dag, slik at bydelene på hver side får bedre kontakt.

Bybanen i Bergen har aktivt blitt brukt som et byutviklingsverktøy, og områdene rundt trassèen opplever i stor grad en fornying, fortetting, vekst og økt aktivitet.

Skogskyrkogården ved Stockholm, Sverige. Gravplassene er ordnet i felter inne i en furuskog, sammen med flere kapeller.

Trondheim kommunes visjon om en fjordpromenade langs vannet ute på Brattøra, med Rockheim, nye kontorbygg, det planlagte Powerhouse One og Sjøgangen i spissen. Bilde: Snøhetta

Skogskyrkogården.

Byhaven i Trondheim. Enkeltstående leiligheter på taket av en stor kvartalstruktur. Bilde: Skibnes arkitekter

Nylig utvidede Havstein kirkegård på Byåsen har frigjort store parkområder, og fungerer både som rekreasjonsområde og gravplass.

Kanalrommene ved Nedre Elvehavn i Trondheim.