På kanten

Page 1

STRATEGI 4

Utvikle byen gjennom å ta i bruk areal som ikke brukes til be-

STRATEGI

byggelse i dag. Skal vi ofre deler av markagrensa? I så fall hvor mye, hvor og hva slags utnyttelse og form bør da skje

Oversikt naturresurser

Markagrensa 2014

i disse områdene? Skal vi la det bynære landbruket vike for ny utbygging? Kan betingelsen være reetablering av landbruk et annet sted? Kan vi fylle ut fjærene mer? Vil vi få ny kompetanse slik at vi kan få flytende byutvikling? Er det andre måter å utvikle byen på som vi ikke har tenkt på?

Strategien utforder våre verdier om bruk og vern av verdifulle områder. Både markagrensa og det bynære jordbruket er viktige for byen og må tas vare på. Utfordringen vår blir å bygge utenfor markagrensa, men samtidig verne om områdene vi har der.

Andreas Weibye | Ebba Karoline Due | Hans Olav Myskja | Ida Lise Letnes | Ingrid Bjurulf | Kristin Ekkerhaugen

PÅ KANTEN G r u p p e

1 3

|

B y p l a n l e g g i n g

|

2 0 1 4


1658

1902

1940

1975

2014

ANALYSE

Trondheims utvikling

Innen 2050 kommer Trondheims innbyggertall til å øke med 100 000. Det vil bety ca 45.000 nye husstander.

De siste 40 årene har byen vokst gradvis utover med størst tetthet i sentrum. Ser vi den samme utviklingen fremover, vil verdifulle områder i bymarka og det bynære jordbruket gå tapt. Dette ønsker vi å forhindre.


PRINSIPP

Bygrensa er tydelig på bebyggelsesstrukturen.

kartet,

men

ikke

I marka etablerer vi et punkt, et springbrett ut i naturen som plasseres ved eksisterende utfartsårer. Vi bygger med høy tetthet og har god tilknytting til sentrum.

i

Åpen

Lukket

En åpen form har ingen tydelig avgrensning og kan lett suplementeres. En lukket form vil derimot motvirke ønsket om å legge til flere enheter.

Vi ser en mulighet til å stoppe videre ekspandering; ved å bygge tett ytterst og etablere kollektivtransport inn til sentrum, kan videre utvikling skje langs kollektivårene og innover.

Mot jordbruket etablerer vi en linje; en “mur” mellom jordbruket og byen som forhinder videre nedbygging av dyrkamark. Samtidig vil den fungere som et bindeledd mellom jordbruket og byborgerne.


LOKALISERING

Det finnes aktuelle sentrumsnære områder utenfor eksistere bygrense.

Verneverdige jordbruksområder

Utfartsårer til Bymarka

Sørvendte skråninger


KONSEPT

Gondol til Markabyen

Trikk til Lian

Buss til Ă…kerbyen

Transport

Markabyen 1

Ă…kerbyen

Markabyen 2

Markabyen 3

Grovkonsept



Livet i Markabyen Markabyen er en bydel med omtrent 19 000 innbyggere. Mange som bor her har valgt å leve et enklere liv. Kortere arbeidsdager og et behov for å eie mindre gir folk mulighet til å leve enklere med mer kvalitetstid med familie og venner. De fleste flytter hit på grunn av rekreasjonsmulighetene man får med Bymarka som nærmeste nabo. På vinteren blir Sommersætra byens fineste akebakke. Går du på skøyter kan du gå opp elva fra Teisendammen til Baklidammen eller spenne på deg skia og rask nå ut til hele Bymarkas løypenett.

Minimum

Du lever et travelt liv, men verdsetter å leve nært marka. Du går gjerne små turer i nærområdet og nyter soloppgangen med en kopp kaffe på verandaen.

På sommeren kan du kjøpe vaffel på Sommersætra mens sauene beiter på setervollen. Bydelen er blitt et springbrett ut i marka for resten av Trondheims befolkning. Det er lett å ta Møllebanen opp fra byen og komme rett ut i marka. Markabyen er et boligområde, men har også nødvendige servicefunksjoner som matbutikk og skole. Byggene er laget med tanke på framtida, og hovedmaterialet er treverk. Det finnes et hierarki av stier og veier, hvor de som ferdes på sykkel, til fots eller på ski blir prioritert fremfor bilistene.

Maksimum

Du elsker å være i naturen og tilbringer så mye tid som mulig utendørs. Du verdsetter en enkel levestandard og benytter deg gjerne av naturens kjøkken med bær og fiske. Du har en aktiv livsstil med terrengsykling, kanopadling og joggeturer på fjellet og har stor interesse for dyr- og planteliv.

Hvorfor Markabyen er plassert og utformet slik den er:

1) Solforhold

2) Helning i terrenget

3) Innsjøer og bekker

4) Hovedvei

5) Stier

Gjenværende områder for bebyggelse

TURKART BYMARKA


UTBYGGINGSFASE 1

UTBYGGINGSFASE 2

UTBYGGINGSFASE 3

UTBYGGINGSFASE 4

MØLLEBANEN

VEINETT

STINETT

GRØNNSTRUKTUR

4m3m 6m 6m

7m

5m

4m

3m4m

UTBYGGINGSFASE 5

AKTIVITETER

0.5m 1 m 0.5m

5m 2m

4m

2m

0.5m

SNITT HOVEDVEI

SNITT GATE

SNITT LYSLØYPE

SNITT TURSTI

SNITT TRÅKK


Møllebanen Mulig utvidelse

PÅ SKØYTER PÅ TEISENDAMMEN

MØLLEBANEN SETT MOT SENTRUM

Markabyen er mer enn bare en bydel, det er en ny måte å leve på. Byen er et bindeledd hvor vi lever

SOMMERSÆTRA

på kanten mellom by og natur

Møllebanen er en gondolbane. Banen strekker seg fra Midtbyen til Markabyen, og kan utvides til å gå via Kunnskapsbyen tilbake til Midtbyen igjen. Vognene rommer 10-15 personer og går kontinuerlig hele døgnet. På denne måten er banen effektiv både for Markabyens befolkning som skal ned til sentrum, og ikke minst for Tronheimsbefolkningen som vil komme raskt ut i naturen. Banen gjør det også mulig for turistene å komme seg ut i Bymarka. Banen er et tydelig element i bybildet og er på denne måten med å forsterker nærheten til marka, selv om man er midt i byen.

REFERANSEPROSJEKT MØLLEBANEN Caracas Metrocable, Alfredo Brillembourg (Caracas Venezuela)

Triome Urban cable, Aevo Group (ikke bygget)

SKITUR I LYSLØYPA

AKTIVITETER VED SOMMERSÆTRA

BANESTOPP FOR MØLLEBANEN REISETID TIL MIDTBYEN

30 min 20 min 15 min 10 min


SNITT AA PLAN

P

U

N

K

T

H

U

S

ENE SNITT A-A

REFERANSEPROSJEKT PUNKTHUSENE

- 21 enheter - 3000 mennesker (30 m2/person) - 8-16 etasjer - punkthus - god utsikt

Tre Taarn, Helen & Hard / dRMM, (Sandnes 2013)

Treet, ARTEC AS, (Bergen 2015)


SNITT BB

SNITT B-B

PLAN

S

T

A

B

LE

H

U

S

- 183 enheter - 2000 mennesker (35 m2/person) - 1-3 etasjer - terrassehus - bratt terreng

ENE

REFERANSEPROSJEKT STABLEHUSENE

B端hnenberg, Housing Develpoment (Oftringen 1973)


SNITT CC

PLAN

SNITT C-C

K

V

A

R

T

ALENE

- 22 enheter - 10 500 mennesker (30 m2/person) - 6-10 etasjer - kvartalbebyggelse - servicefunksjoner i første etasje

REFERANSEPROSJEKT KVARTALENE

Årvollskogen, Jensen & Skodvin arkitekter (Oslo 2007)


SNITT DD

PLAN

SNITT DD

P

O

T

E

T

R

E

K

K

ENE

REFERANSEPROSJEKT POTETREKKENE

- 145 enheter - 3 500 mennesker (35 m2/person) - 2-4 etasjer - flermannsbolig - halvprivat bakhage Kartoffelrækkene, Frederik Bøtteger, Arbejdernes Byggeforening (Østerbro, København 1880)


Urban agriculture can be defined as the growing of plants and the raising of animals within and around cities. FAO, Food and Agriculture Organization of the United Nations

Minimum Du lever et travelt liv, men ønsker å gi bruke litt tid på å dyrke egen mat. Du har en krukke på verandaen med noen reddiker, sukkererter, timian og basilikum.

Maksimum Du ønsker å gjøre dyrking til en viktig hobby - og potensielt en inntektskilde. Hjemme har du næringsvirksomhet i første etasje, hvor du foredler lokalprodusert melk til yoghurt, som du selger til naboene dine. En gang i uka selger du også varene dine i mathallen i Trondheim. Du har bikuber på taket, høner i hagen og bruker komposten ivrig. Grønnsakshagen har tatt over hele hagen, og er din store stolthet.

Plan


By using the roofs and other open spaces in the city, vegetable farms can produce up to 10 % of the vegetables the city consumes.

Høns lever best i familieflokk, og trenger ikke mye plass så lenge de har tilgang på mat. Bruker man avføringa som gjødsel, slipper man også sjenerende lukt.

FAO, Food and Agriculture Organization of the United Nations

Snitt drivhus

I snitt produserer en bikube 25 kg honning pr år.

Synes du det tar for mye tid å dyrke dine egne grønnsaker? Har du for liten plass? Prøv reddiker, sukkererter og bønner. Reddiker kan du ofte dyrke i krukker, og bønner og sukkererter trenger bare plass i høyden. www.hageland.no

Snitt birøkterhus

Snitt bølge

The U.N. says we need to produce 70 % more food by 2070, or risk starving hundreds of millions of people. FAO, Food and Agriculture Organization of the United Nations

Snitt rekkehus

Snitt blokk 6 egt Snitt blokk 9 egt


An area of just one square metre can provide 20 kg of food a year. FAO, Food and Agriculture Organization of the United Nations

Åkerlandskapet slår inn over byen som en bølge. Byens yttre bebyggelse blir en del av åkerlandskapet, og åkerlandskapet en del av bebyggelsen.

Det blir en ”bymur”. Den stopper videre nedbygging av dyrkbar jord, men lager også en forbindelse mellom byfolket og en annen kultur. Her dyrker man sin egen mat, og verner om nyttbare matressurser.

Planutsnitt

1:10 000

må en ny istid til for å få laget jord som er «bedre egnet til formålet» enn restene av byens jordbruksland.

Næring til nye planter

Bedre egnete steder finnes rett og slett ikke. Faktum er at vi stort sett bor og dyrker vår mat på den gamle fjordbunnen, unntatt i fjellbygder hvor vekstsesongen ikke tillater kornproduksjon. Jordbruk kan ikke uten videre forskyves ut i mer perifere og høyereliggende strøk. Vi har bare 3 prosent dyrkamark og like lite reserveareal i dette landet. På de to siste generasjoner har vi bygd ned 10 prosent av dette igjen.

Gjødsel

Hønsemat

Leserinnlegg av Rolv Magne Dahl, Lagleder byggeråstoffer, Norges geologiske undersøkelse. På trykk i Adressa 4. juli 2014.

70 kg matavfall pr pers pr år

Mat!

<<12. juni skriver Adressa på lederplass: «Når Trondheim om noen år passerer 200.000 innbyggere, må mat dyrkes på steder som er bedre egnet til formålet enn mellom veier, boliger, skoler, kjøpesentra og kontorlokaler tett ved landets tredje største by. Saken er egentlig ikke vanskeligere enn som så.» Problemet er imidlertid at det

Samtidig skal byen vokse, så noen steder må det bygges ut. Et radikalt for- slag ville være å oppheve markagrensa - “den røde strek”. Bymarka og Estenstadmarka ligger begge mer enn de magiske 175 meter over havet, har dårligere jordsmonn og lavt dyrkingspotensiale. En utbygging her vil ikke forringe godt jordbruksland. Imidlertid vil dette være et kontroversielt forslag fordi det vil gripe inn i viktige friluftsområder og tap av naturmangfold. Så da må man avveie – naturmangfold mot matsikkerhet. Men å bare avfeie dilemmaet med at «... mat må dyrkes på steder som er bedre egnet ...», blir for enkelt. Saken er vanskeligere enn som så. >>

Referanseprosjekt ABOVE THE PAVEMENT - THE FARM!

Architecture & Agriculture at P.F.1 Amale Andraos & Dan Wood


Modell 1 M 1:2000

Modell 3 M 1:200

Modell 2 M 1:500

Modell 4 M 1:50

Modell 5 M 1:100









Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.