AU #4 2022

tema: Arven fra eden

INNHOLD

ADVENTungdom (AU) er et kristent magasin for unge mennesker i Norge. Vårt mål er å bygge relasjoner mellom hverandre og til Gud ved å informere og engasjere gjennom relevante tekster og viktige temaer.

ADVENTungdom er gratis for alle unge mellom 13 og 30 år og utkommer seks ganger i året. Prisen for et årsabonnement for dem som er over 30, er kr 350 (410 for utlandet).

ADVENTungdom tar gjerne imot, og opp fordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre og kortere tekster, samt billedstoff. Signerte artikler står for forfatterens mening og er ikke nødvendigvis i tråd med SDAs offisielle synspunkter. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere alt innsendt materiale, samt valg av tekster til publisering.

Ansvarlig redaktør: Gry Beate Marley Redaktør: Vanja Hammersbøen Redaksjonsråd: Jonathan Nielsen Fosse, Ka roline Krey, Andreas Kolstad, Miranda Esther Marley, Lidia Bredesen, Ruxandra Boteanu. Layout og utforming: Norsk Bokforlag v/ Sindre Hammersbøen Foto/illustrasjoner: Pixabay, Unsplash, Pexels, Envato elements.

Trykk: Polinor AS - www.polinor.no Korrektur: Edel Krøll

Kontaktinformasjon

ADVENTungdom, pb 124, 3529 Røyse epost: adventungdom@gmail.com Ungdomsavdelingen: 32 16 16 70 Abonnementsavdelingen: 32 16 15 50

BIBELVERS

Jakobsbrev Allkapittel1,vers17og18

kommergodgaveogallfullkommengave ovenfra, fra ham som er ingenhimmellysenesFar.Hoshamerdet forandringellerskiftendeskyg-ger. Avsinegenviljeharhanfødtoss ved sannhetens ord, for at vi skalskapt.væreenførstegrødeavdemhanhar

TorTjeransen/Adventist MediaExchange

REDAKTØRENS HILSEN

Hei! Jeg håper du har fått noen gode sommerminner i løpet av ferien. Kanskje du har vært på stranda og bada en solskinnsdag, eller lest en god bok en regnværsdag, spist blåbær fra skogkanten, hørt gresshoppene spille, gått barbeint i mykt gress, om du har gått på oppdagelsesferd på et helt nytt sted eller vært hjemme og slappet av, så kan det være gode minner å ta fram når høsten tar over etter sommeren.

Naturen som ble vekket til liv i vår har i løpet av sommeren fått spire og vokse, og vekstene har båret fram blomster, frukt og bær. Hvordan ser drømme hagen din ut? Visste du at Gud var jordas første gartner og hageplanleg ger? Helt i starten av Bibelen står det: ”HERREN Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet.” (1 Mos 2,8) I dette nummeret kan du lese mer om temaet: Arven fra Eden. Når man snakker om det temaet kan det hende at det første man tenker på er selve skapelsesberetningen, eller ekteskapet og sabbaten, som begge ble innstiftet og gitt til menneskene alle

rede i Edens hage. I dette nummeret har vi prøvd å få med et mangfold av gode gaver som Gud gitt oss. Hvilke gaver fra Gud er du mest takknemlig for? Kanskje du tenker på en helt spesiell person, et kjæledyr, fargerike solnedganger, him melsk musikk, spennende matematikk, eller favorittfrukten din? Jeg er veldig glad for at Gud velsigner oss mennesker med gode gaver, og akkurat nå så setter jeg spesielt pris på ville bringebær, selv om de gror så ivrig at de nesten tar over hagen her..

Menneskeheten befinner seg for øy eblikket på en reise fra Eden til Eden, det vil si at historien går fra skapelse til gjenskapelsen. Bibelen er tydelig på løftet om at en dag så vil Gud gjøre alle ting nye, og han vil igjen gjøre alt overmåte godt. Jeg er takknemlig for at Bibelen videreformidler dette håpet om en god fremtid for mennesker som Gud har glede i og en harmonisk jord for alt levende. (Åp kap 21 og 22) Jeg håper du vil oppdage og oppleve et mangfold av Guds gode gaver til deg i tiden frem over!

Guds gode gaver

Skrevet av Lidia Bredesen

Gud har gitt oss så mange gaver.

Det er så mye jeg er takknemlig for, men hele denne teksten kan ikke være en lang liste. Derfor velger jeg den gaven som jeg er mest takknemlig for.

Det er Bibelen.

Denne gaven betyr mest for meg.

Ikke fordi vi ikke kan leve uten den eller det er den aller viktigste og aller beste, men fordi Bibelen er en gave som er spesifikt fra Gud til oss mennesker.

Gud har velsignet oss mennesker med mat og drikke, vennskap, god jord, kjærlighet og mye mer, men alt det har Han gitt til dyrene og plantene også.

Akkurat Bibelen har Han gitt til oss mennesker. Det har hendt så mange ganger at jeg har tenkt at Bibe len er noe jeg må lese.

Jeg vet at Gud har gitt oss Bibelen for at vi kan lære av den og spre ordet til andre.

Gud har gitt oss Bibelen sånn at vi kan ha en klar vei for hvordan å leve som kristne.

I Efeserne 6,16-17 står det “Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes bren nende piler med. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.”

Det vil si at Bibelen er Guds ord og et våpen mot det onde. Ut ifra dette verset, er det ikke rart at jeg og andre føler at vi må lese Bibelen. Bibelen er ikke noe vi må bruke, men heller en gave fra vår beste venn.

Foto: Superkitina/UNSPLASH

Tanker om skapelsen

Nå har jeg nettopp lest skapelses fortel lingen. Dette er en fortelling jeg har lest mange ganger, likevel føler jeg at jeg ikke klarer å ta inn over meg hvor stort det som beskrives egentlig er. For det at Gud skaper verden er jo utrolig stort, og det minner meg på hvor mektig Gud er som kan skape både sol og fisk, og alt imellom. I 1.Mose bok kapittel 1 og vers 31 beskrives Guds skaperverk som ”svært godt” (1 Mos 1,31). Og jeg tenker at på samme måte som hver kunstner har en unik formidling gjennom kunsten de skaper, så har Gud også det. Kanskje du har kjent igjen flere malerier fra samme kunstner fordi måten å formidle på ligner? Kunstneren har satt sitt personlige preg på kunsten sin. På samme måte har Gud satt sitt personlige preg på sitt skaper verk. Dette forteller meg at han som har laget dette mesterverket må være svært god han også.

Noe annet jeg har lagt mer merke til nå når jeg har prøvd å se på skapelsen med litt nye øyne, er hvor systematisk det hele foregår. Jeg tror at Gud uten noe problem kunne ha skapt alt på en gang. Så hvorfor gjorde han ikke bare det da? Kanskje han bare gjorde

det som var mest naturlig for han? Ikke vet jeg, men uansett synes jeg det er fint hvor ryddig det hele skjer. Det gir meg en følelse av at han er nøyaktig og at han har kontroll. Det er egenskaper jeg er overbevist om at Gud må ha. Mye har skjedd på jorden siden skapelsen, og selv om jordens økosystemer har gjennomgått en del endringer er det ikke vanskelig å se deres kompleksitet. Naturen følger fysiske, kjemiske og biologiske lover og det er bare en brøkdel av disse lovene vi mennesker kjenner til og forstår. Tenk hvor intelligent og kreativ Gud er. Ikke bare forstår og kan han alle disse lovene, han har skapt dem!

Den aller første fortellingen i Bibelen fortel ler oss egentlig utrolig mye om hvem og hvordan Gud er. Du kan jo selv åpne bibelen og lese fra første mosebok til og med de tre første versene av det andre kapittelet. Kan skje du legger merke til eller lar deg fascinere av noe helt annet enn det jeg gjorde. Men uansett hva du oppdager i teksten håper jeg at du sitter igjen med en fasinasjon av Gud. Og tenk at han som har skapt hele universet vil ha et personlig forhold til hver og en av oss. Er ikke det bare helt utrolig?!

Skrevet av Vivian Andersen

TIL

Den store Gud hadde lagt jordens grunnvoll. Han hadde kledd hele verden i en drakt av skjønnhet og fylt den med alt som var til gagn for mennesket. Han hadde skapt det storslåtte på jorden og i havet. På seks dager ble det store skaperverket fullendt. ”Og Gud hvilte på den sjuende dagen etter at han hadde gjort alt dette. Gud velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig. For den dagen hvilte Gud etter det verk han hadde gjort da han skapte.” (1 Mos 2,1-3)

Gud så med tilfredshet på sitt verk. Alt var fullkomment og vitnet om den guddommelige opphavsmann. Og han hvilte, ikke fordi han var trett, men i tilfreds het over resultatet av sin visdom og godhet og over åpenbarelsen av sin herlighet.

Etter å ha hvilt på den sjuende dagen helliget Gud den og satte den til side som hviledag for mennesket. Mennesket skulle følge Skaperens eksempel og hvile på denne hellige dagen. Ved å betrakte himmelen og jorden skulle tanken fordype seg i Guds store skaperverk. Der ville mennesket se bevisene på hans visdom og godhet. Hjertet kunne da bli fylt av kjærlighet og ærefrykt for Skaperen.

I Eden satte Gud minnesmerket over sitt skaperverk, idet han knyttet sin vel signelse til den sjuende dag. Sabbaten ble gitt til Adam som stamfar og representant for hele menneskeheten. Gjennom feiringen av sabbaten skulle alle jordens innbyg gere i takknemlighet anerkjenne himmelens Gud som sin skaper og rettmessige herre, at de var hans verk og undergitt hans myndighet. Slik skulle den være et stadig minne for hele menneskeslekten. Den skulle ikke oppfattes som en skygge eller være begrenset til et bestemt folk.

Gud så at sabbaten var nødvendig for menneskene, til og med i Paradiset. De trengte å legge bort sine egne interesser og sysler en dag av de sju, for bedre å kunne betrakte Guds verk og grunne på hans makt og godhet. Mennesket trengte en sabbat som på en levende måte kunne minne om Skaperen og vekke takknemlig het for alt det gode som var en gave fra ham.

Gud vil at sabbaten skal få menneskene til å fordype seg i de ting han har skapt. Naturen taler til deres sanser og forteller at det eksisterer en levende Gud, Skaperen, den suverene herre over alt og alle. ”Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk. Den ene dag bærer bud til den andre, en natt gir sin kunnskap til den neste.” (Sal 19,1-2)

Den skjønnhet som jorden er kledd i, er et tegn på Guds kjærlighet. Vi kan se den i fjellformasjonene, de majestetiske trær, de spirende knopper og de sarte blomster. Alt taler til oss om Gud. Sabbaten som stadig viser hen til ham som skapte alt dette, byr menneskene å åpne naturens store bok og der finne Skaperens visdom, makt og kjærlighet.

Alfa og omega av Ellen G. White, bind 1, s. 26-28 (tilpasset for bruk i AU)

Ekteskapet

Foto: Rocsana Nicoleta Gurza/PEXELS

Det var den store dagen for et vennepar. De hadde møtt hverandre noen år tidligere, blitt introdusert for hverandre, blitt godt kjent, blitt kjærester, blitt forlovet og de hadde hatt mange gode samtaler med en pastor og kona som ga dem forberedelseskurs før ekteskapet. Nå var dagen her hvor de skulle få Guds velsignelse og gi hverandre de høytidelige løftene om troskap og kjærlighet. Familie og venner var samlet for å feire. Gudstjenesten var i gang og skriftlesningen ble lest:

Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.» Herren Gud formet alle dyr på marken og alle fu gler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn. Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmar kens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag. Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Mens han sov, tok han et rib bein og fylte igjen med kjøtt. Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen. Da sa mannen: «Nå er det bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av man nen er hun tatt.» Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. (1 Mosebok 2,18-24)

Men de som hadde vielsesprogrammet i hånden og hadde slått opp i Bibe len der det stod skrevet hvor skriftlesningen var hentet fra, fikk seg en god latterkrampe (og det gjorde også det nygifte paret da de i ettertid ble gjort oppmerksomme på skrivefeilen). I programmet stod det nemlig: 1 Mosebok 4,18-24. Og vet du hva som blant annet står der? Ikke? Da burde du bla opp og lese det. Se selv. Det er kanskje ikke akkurat drømmeskriftlesningen i et bryllup. I den passasjen i kapittel 4 kan man se hvor raskt menneskene valgte sine egne veier, istedenfor Guds veier og ideal for ekteskapet.

Skapelsen

av

Gjenskapelsen

TROSPUNKTER

Syvendedags adventistene har Bibelen som sin eneste trosbekjennelse, og mener at skriften inneholder en del fundamenta le læresetninger. Disse læresetningene, slik de er gjengitt i det følgende, uttrykker Syvendedags Adventistkirkens forståelse av Bibelen. Endringer av de følgende punktene kan skje ved en generalforsamling i samfunnets verdensorganisasjon (the General Conference of Seventh-day Adventists), når Den hellige ånd leder menigheten til en fullere forståelse av bibelsk sannhet, eller man finner at Guds ords lære rent språklig kan uttrykkes på en bedre måte.

6. Skapelsen

Gud er skaperen av alle ting, og har åpenbart i Skriften den autentiske og historiske fortel lingen om sin virksomhet som skaper. Han skapte universet, og i en ikke fjern fortid laget Herren «himmelen og jorden, havet og alt som er i dem» i en seks-dagers skapelse, og hvilte på den syvende dagen. Dermed innstif tet han sabbaten som et evig minne om det arbeidet han utførte og fullførte i løpet av seks bokstavelige dager, som sammen med sab baten utgjorde den samme tidsenhet, som vi i dag kaller en uke. Den første mann og kvinne ble skapt i Guds bilde som kronen på skaper verket. De fikk herredømme over verden, og ansvaret for å ta vare på den. Da skaperverket var fullendt, var det «overmåte godt» og forkynte Guds herlighet.

(1 Mosebok 1:1-2, 5, 11; 2 Mosebok 20:8-11; Salmene 19:2-7; 33:6, 9; 104; Jesaja 45:12,

18; Apostlenes gjerninger 17:24; Kolosserne 1:16; Hebreerne 1:2; 11:3; Åpenbaringen 10:6; 14:7).

28. Den nye jord

På den nye jord, hvor rettferdighet bor, vil Gud skape et evig hjem for de frelste, og i fullkom ne omgivelser skal de oppleve evig liv, kjærlig het, lykke og utvikling sammen med ham. Gud skal selv bo sammen med sitt folk. Lidelse og død er borte. Den store konflikten er slutt, og synd finnes ikke lenger. Alt, fra det levende til det livløse, erklærer at Gud er kjærlighet, og han skal herske i all evighet. Amen.

(Jesaja 35; 65:17-25; Matteus 5:5; 2 Peter 3:13; Åpenbaringen 11:15; 21:1-7; 22:1-5).

Sommerstevnet i Telemark

Denne sommeren fikk Sommerstevnet besøk av talerne Ty Gibson og David Asscherick som gikk igjennom undervisningsopplegg fra ARISE Intensive. Begge talerne driver bibelskolen Arise og de har komprimert pensum fra undervisningen som vanligvis går over ca 3 måneder, til en intensiv versjon. De ga et overblikk over Bibelens store fortelling og de formidlet en super kjærlig og omsorgsfull Gud som virkelig elsker hvert menneske med en ufattelig kjærlighet. Kunne du ikke være der, fikk du ikke med deg alle møtene, eller vil du gå mer i dybden på hvert tema? Da er kanskje Arise Online noe for deg. Der kan du følge undervisningen fra bibelskolen og ta en multiple choice quiz etter hvert tema. Eller kanskje du vil dra på bibelskolen Arise? De jeg har snakket med som har gått der har mye godt å si om opplegget og spennende erfaringer derfra.

Foto: Elsie og Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Sommerstevnet for tenåringer

Spenning fylte luften da opp mot 90 fantastiske tenåringer satte foten på Tyrifjord Videregående Skole og gradvis fylte gangene på internatene– med både bagasje og latter. Det er andre gang siden pande mien at tenåringene har fått sitt eget Sommerstevne på TVS, og både stab og kjøkkenpersonalet så forventningsfullt frem til en begivenhetsrik uke.

Ukas tema var «en tid for alt… men ikke alt på en gang”, og hovedtalerne Anne-Siri og Tony brukte skuespill og klipp fra superheltfilmer som illustrasjon når de understreket viktigheten av å prioritere og våge å stå opp for egne verdier og samtidig ta vare på seg selv og sin egen mentale helse—i en tidsalder der prestasjon og perfeksjon på alle områder av livet er den nye normalen.

Formiddagene gikk med møter og kreative aktiviteter der ungdommene fikk prøve seg på å lage armbånd, dekorere klokker og handlenett; mens ettermiddagene bød på volleyball-turnering, bading, båttur og andre fysiske aktiviteter og leker. Om kvelden holdt staben forum med lovsang og musikk. Det tok litt tid før tenåringene varmet opp til å delta, men på slutten av uken stemte alle i med applaus og hurra-rop når forsangerne med bandet i ryggen fremførte «My Redeemer lives»– uten tvil en favoritt blant ungdommene.

Et definitivt høydepunkt var det etterlengtede– og beryktede– talentshowet! Både små og store grupper fremførte alvorlige så vel som morsomme og gøye sanger, danser og komiske sketsjer. Stemningen var på topp og kvelden sluttet med grillfest og spontan karaoke-dance-off til gamle Disney og Abba sanger, som varte til langt ut på natt. Men alt har ikke bare vært fest og moro– i de seine kveldstimene fant tenår ingene også tid til de mer dype, gode samtalene– om livet, tro eller løst og fast.

Dette er aktivitetssidene! Et nytt fast inn slag i AU. Det er Silja Leknes som har satt sammen og skrevet. Du kjenner henne kanskje som speiderleder fra Tyrifjord tropp eller har sett navnet hennes på rulleteksten på programmer fra Hope Channel (Visst er det fint, Jul i skyggebygda, ol.)? Hun er en kreativ og engasjert person og det er så gøy at hun vil dele aktivitetsforslag her i bladet!

7 sabbatsaktiviteterå gjøre sammen

Bibelversjakt. Finn et bibelvers (uten uvanlige ord) og gå en tur i bygater, eller andre steder med skilt/skrift og finn alle ordene (for eksempel på skilt, i avisover skrifter, bilskilt, reklamer etc) ta bilde av alle ordene (ev del opp til bokstaver om ordene er vanskelige å finne) til du har hele verset. Om du vil lage en konkur ranse ut av det: Gi ulike vers til hveran dre, og se hvem som blir ferdig først.

1. 12 cm lange tær, eller 1,5 cm lange fingre?

2. Hvis du hadde vært blind fra fød selen av og fått sjansen til å se i 15 mi nutter, men så blitt blind igjen, hadde du hatt lyst til å se de 15 minuttene?

3. Hodepine eller forstoppelse resten av livet?

4. Vært blant verdens 2000 beste sjakkspillere, eller være verdens beste ludospiller?

5. Hva ville du hatt som hode: vann melon eller drue?

6. Aldri bli syk eller aldri bli skadet?

7. Aldri kunne sitte, eller ikke ha smaksløker?

1 2 3

7 DilemmaerJohannes 8,12 forteller oss at Jesus «er verdens lys». Gå en tur, og stopp opp ved ulike lys/lyskilder og snakk sammen om hvordan denne lyskilden kan sam menlignes med Jesus (sola, billykt, gatelykt, reklameskilt etc).

Trebesøk. Dra til en park eller et sted med mange like trær. Sett bind for øy nene på en av dere. Led vedkommende til et tre. Be han/hun kjenne nøye på treet. Etter en stund: ta vedkommende med tilbake og ta av øyebindet. Be han/ hun om å prøve å finne ut hvilket tre de nettopp var ved. La alle prøve. Snakk om hvor fantastisk skaperverket er. Hvor interessant et tre er med røtter, blader, årstider osv. Snakk om hvor bra våre sanser er skapt. Hvor viktig synet er. Hvor bra det er at vi kan føle. Rams opp historier fra Bibelen som inneholder et tre.

noen lapper og noe å skrive med. Let etter løfter i bibelen. Skriv de nede på lappene. Del løftene med hverandre og snakk om hvordan du kan ta løftene på alvor. Er du alene, så gjør øvelsen og gjem lappene på steder som venner, fa milie eller andre vil finne de på et senere tidspunkt.

Skap et dyr. Finn frem papir, fargebly anter/tusjer eller hobbysaker. Hvis du kunne skape et dyr, hvordan skulle det se ut. Bruk kreativiteten din å tegn/lag hvert deres nye dyr. Beskriv for hveran dre hva dyret skal hete, hva den lever av og for. Snakk om hvordan det var da Gud skapte. Hans kreativitet og detalj nivå i skapelsen av alt liv.

Blind date. Forbered mat til flere enn du pleier neste sabbat. Inviter noen (for eksempel noen eldre du ikke aner hvem er) i menigheten hjem til deg på middag. Spør de ut om deres livsvisdom, deres forhold til Gud og be de lære deg en «skill».

4 5 6 7

Bibelhistoriejakt. Alle finner frem til en bibelhistorie i sin bibel. Les den godt inni deg og finn så 3 gjenstander i huset som skal representere historien. Gjett så hverandres bibelhistorier. Etter at alle historier er gjettet, og historiene gjenfor talt så kan leken gjerne gjentas.

Kilde: Aktivitene er hentet/inspirert fra Karen Holfords «100 creative activities for sabbath», David Sundis «Bäst i test», Jostein Janøys «Bibelmesteren», «Radioresepsjonens 196 dilemmas»

Kan du finne

feil!

ADRAs

Liv i overflod

«Nå gleder jeg meg til å dra hjem og begynne å tilgi», fortalte en begeis tret dame under en helseuke. For meg hadde det vært en intens uke på kjøkkenet, men samtaler som dette fylte meg med glede. Under en annen helseuke kom en mann som hadde van sker med å gå turer på grunn av sterke leddgiktssmerter i mange år. På slutten av uken demonstrerte han hvordan han både kunne gå og bruke hendene uten problemer. Det er inspirerende å se og høre om sykdom som reverseres, livskvalitet som bedres, og hvordan kjennskap og tillit til Gud også kan påvirke folks helse i positiv retning. Deltakelse på slike helseuker har gjort helsebudskapet vårt veldig praktisk for både meg, og mange andre elever og ansatte på Matteson Misjonsskole, som hvert år er med på slike helseuker på Fredheim. Helsebudskapet er så helhetlig, og tar høyde for både det fysiske, psykiske, åndelige og sosiale behovet vi mennesker har. Forenklet sett har vi akkurat som en plante ulike behov for å fungere optimalt og ha det bra. Jo flere av behovene som er dek ket, jo bedre har vi det.

Hva er de første tankene som slår oss når vi hører ordet “helsebudskap”? Er det “regler”, “restriksjoner” og “smak løs mat”, eller får du tanker som “livs kvalitet”, «smakfull mat» og “glede”?

Fra å være kjøtteter og søtmons da jeg vokste opp, med dårlig erfaring med veganost på pizza som liten, har jeg nå lært at plantebasert mat både kan være smakfull og kan nytes. I tillegg føler man seg bedre etterpå. Først etter at jeg begynte å slite med helsen som tenåring har jeg innsett hvilken gave det er å ha energi og være frisk, og jeg har sett det samme hos pasienter og gjester på hel sesenter, sykehus og rehabiliteringsopp hold. Jeg skulle ønske at flere kan innse dette før de får prøve det motsatte, og investere i vaner som kan hjelpe dem til å bevare helsen. Akkurat som jeg setter pris på bruksanvisninger når jeg ikke vet hvordan jeg skal bruke nytt utstyr, setter jeg stor pris på at vår Skaper ønsker å veilede oss i hvordan vi kan fungere best mulig. Så, nå når jeg tenker på helse budskapet blir jeg fylt av takknemlighet og glede.

Mat er en av mange komponenter i et helhetlig helseperspektiv, og allerede ved skapelsen introduserte Gud den ideelle menyen som skulle være for menneskets beste: «Hver plante som setter frø og som finnes på jordens over flate, og hvert tre som gir frukt med frø i.» (1 Mos 1,29) Etter syndfloden fikk de utvidet sitt matrepertoar til å inkludere dyr (1 Mos 9, 3), sannsynligvis på grunn av mangel på planter. Siden dyr ikke blir behandlet bra og får stadig mer sykdom

mer på grunn av kommersialisering, ser jeg at rådet om å gå tilbake til den originale spiseseddelen igjen er aktuelt.

I vitenskapen i dag ser vi at et fullverdig, plantebasert kosthold – de plassene dette er mulig – gir mindre risiko for sykdom og bedre livskvalitet både fysisk og mentalt . Dette er et råd Ellen White, tross kontroversielt for sin tid, kom med for godt over 100 år siden, og er en av flere ting som styrker min tillit til at Gud har brukt denne damen i sitt arbeid.

Jesus sa: «Tyven kommer ikke for noe annet enn å stjele og drepe og ødeleg ge. Jeg er kommet for at de skal ha liv, og det i overflod.». Hva kan være bedre enn å følge rådene til en allvitende Gud som ønsker at vi skal ha liv i overflod? Min oppmuntring til deg er å benytte deg av det Gud har åpenbart av helse tips og råd. Boken Helse og Livsglede av Ellen G. White er fullpakket av visdom, og tar opp mange helsefaktorer som er viktige for å ha det bra – både fysisk, psykisk, sosialt og åndelig. Den har et helhetlig og balansert perspektiv hvor Jesus står i sentrum, og man ser enda mer av hvor god Gud er. Det er en av mine favorittbøker som jeg varmt kan anbefale å begynne å lese når man er ung, så vel som når man blir eldre! Må Gud hjelpe oss alle til å være mottakelig for det han ønsker å lære oss for vårt beste – også innen helse!

Skrevet av: Marianne Rygnestad 1

Smakebiter fra helseprinsipper i Helse og Livsglede av Ellen G. White

“Ren luft, sollys, avholdenhet, hvile, trening, riktig kosthold, vann og tillit til Gud - dette er de aller beste legemidler en kan bruke.» (s 92)

«Den kjærligheten som Kristus fyller oss fullt og helt med, er en kraft som gir liv. Den gir legedom til enhver viktig kropps del – hjernen, hjertet, nervene..» (s 80)

«Når man tar imot og gjør [Guds løfter] til sine egne, vil de styrke karakteren og gi inspirasjon og livskraft. Ikke noe annet kan ha en slik helbredende kraft i seg...» (s 86)

“Mot, håp, tro, sympati og kjærlighet styrker helsen og forlenger livet. Et glad og tilfreds sinn er medisin for kroppen og styrke for sjelen.» (s 186)

“ Han som skapte mennesket og som forstår våre behov, viste Adam hvilken mat han skulle spise..” (s 226)

«Det er umulig å sette opp allmenngyl dige regler for alles vaner, og ingen må se på seg selv om en standard for alle andre. Ikke alle kan spise det samme. Mat som er velsmakende og sunn for en person, kan virke frastøtende og til og med være skadelig for en annen.» (side 243).

Kilde:

1. Nedley, Neil (2017): Depression the Way Out, side 76, Nedley Publishing

På Matteson Misjonsskole har vi gleden av å både dyrke, høste og tilberede plantebasert mat fra hagen. Hjemmedyrkede tomater er en favoritt – proppfulle av antioksi danter.

Glimt fra en av turene vi hadde på en Steps4life helseuke på Fredheim Livsstilssenter, hvor vi kunne glede oss over frisk luft, solskinn, mosjon og godt fellesskap

Fargerik og næringsrik mat. Elever og ansatte på Matteson bytter på å lage mat på skolen.

Helse og Livsglede har etter hvert blitt en av mine favorittbøker. Den begynner kanskje å bli litt gammel, men det finnes så mye livsvisdom i denne boken!

Fyldig kikertgrytefra Matteson Alumni

2,5 dl hakket løk

Evt. 1-2 hvitløksfedd, presset

1 grønnsaksbuljongterning

1-1,5 ts salt ca 1 dl vann

1 boks hermetisk hakket tomat (400 g)

1 rød paprika, hakket ca 3 dl terninger av squash el. agurk 2-3 dl vann

0,5 dl tomatpuré

0,5 dl peanøttsmør ca 4 dl kokte kikerter (1 boks)

2 krm paprika

1 krm koriander

0,5-1 krm spisskummen Ca 2 dl kokosmelk

2-3 ts honning

1. Kok løk, hvitløk, buljongterninger og salt i ca 1 dl vann. Tilsett tomat, paprika og squash og la det småkoke på middels varme.

2. Tilsett resten av ingrediensene, unn tatt kokosmelk og honning, og kok i ca 45 minutter slik at smaken trenger inn i bønnene. Rør om av og til.

3. Smak til med kokosmelk og honning.

Ann-Christine Engblom, forfatter av kokeboken Værsågod Spis, er tidligere elev på Matteson Misjonsskole. Mens hun var elev fikk skolefamilien nyte godt av hennes mateksperimenter – blant annet denne, som siden det har vært en populær rett på skolen. Oppskriften finnes på side 131 i Værsågod Spis, utgitt av Norsk Bokforlag.

Cashew-dressing

2 dl cashewnøtter

1 dl gresskarkjerner

3 dl vann

Ca 1 ts salt (etter smak)

½-1 sitron (avhengig av størrelse)

½-1 ss løkpulver

1 lite fedd hvitløk

Evt. fersk gressløk

1. Bløtlegg cashewnøtter og gresskarfrø over natten* (dette trinnet kan sløyfes)

2. Varm opp vannet (gjør at nøtter og frø males finere)

3. Kjør cashewnøttene og gresskarfrø ene i en hurtigmikser med resten av in grediensene til en jevn og fin konsistens.

4. Serveres som dressing til salat. Kan også brukes til potetsalat. Kan oppbeva res i kjøleskap noen dager.

Tips: Du kan eventuelt bare bruke cash ewnøtter, eller erstatte cashewnøttene og gresskarkjernene med solsikkefrø for variasjon. Juster vannmengden etter hvor tykk du ønsker å ha dressingen.

Interessant fakta: Visste du at gresskar kjerner inneholder et stoff som heter tryp tofan? Trymptofan er en viktig komponent for god mental helse. Matvarer rike på dette er spesielt viktig for folk som sliter med depresjon. Andre gode tryptofankilder er blant annet tofu, mandler og sesamfrø.

* Ved bløtlegging av nøtter og frø nedbry tes fytinsyre – et antinæringsstoff. Dette gjør at visse næringsstoffer tas opp 20-60 % bedre ved bløtlegging enn ellers. Du kan lese mer om dette på Berit Nordstrand sin hjemmeside: https://beritnordstrand.no/ artikler/derfor-bor-du-blotlegge-notterog-fro

Kilde:

1. Nedley, Neil (2017): Depression the Way Out, side 66-67, Nedley Publishing

Intervju med Patricia Lundström Landsverk

Kan du fortelle litt om hvem du er og hva du er aktuell med for tiden?

Jeg er Patricia Lundström Landsverk, 32 år gammel, gift med Ole Einar Lands verk og vi har en Lassie-hund som heter Selah.

Jeg jobber som lærer på Tyri fjord videregående skole der jeg under viser i faget Kristendom, og så har jeg undervist i gym på Åssiden videregående skole i Drammen. Til høsten skal jeg fortsette å undervise i kristendomsfaget på Tyrifjord vgs, og skal jeg undervise i engelsk også.

Jeg er enormt, eller utrolig in teressert i sport! Det har jeg alltid vært, helt siden jeg var liten, eller så lenge jeg kan huske. Jeg har alltid spilt lagsport, eller holdt på med svømming og likt å trene. Favorittene er vel volleyball, innebandy, fotball, basket og svømming. Nå spiller jeg ikke på noe lag, det blir mest når jeg møter venner/venninner og vi spiller sammen.

En hjertesak for meg, er at ungdommer skal få bli kjent med Jesus og ha aktiviteter som er betydningsfulle. At ungdommer har noe å holde på med, det bryr jeg meg mye om og gjorde mye av da jeg bodde i Telemark. Gjerne noe med åndelige aktiviteter, det synes jeg er veldig viktig for jeg brenner veldig mye for Jesus og i forbindelse med det så er bønn veldig viktig for meg. Jeg ber mye selv og snakker ofte om bønn med andre.

Hvordan ble du kjent med Jesus – hva er ditt vitnesbyrd?

Hvordan jeg ble kjent med Jesus? Det har jeg gjort siden jeg var liten. Og det er kanskje ikke så rart siden pappa er pastor og mamma er musikkansvarlig og har holdt på med kor. Opp i gjennom har vi barna alltid vært med på møter, i

kirker, på konserter med koret, guds tjenester, bønneuker, stevner og hatt andakter hjemme. Barnetroen har vært veldig sterk for meg og jeg opplever at jeg har vært privilegert som har fått være med på alt dette opp i gjennom. For eksempel har jeg fått være på Vesteräng flere uker om sommeren og opplevd den åndelige atmosfæren. Så jeg har kjent Jesus siden jeg var liten. Etter videregående så visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre, jeg visste ikke hva jeg skulle studere, så jeg dro på folkehøgskole og der ble jeg såklart kjent med mange som ikke var kristne og min tro ble satt på prøve litt mer der. Og jeg fikk vitne mer, og likte det veldig godt. Det var fint å snakke om min tro og sånn. Andre ting ble kanskje viktige også. Etter hvert da jeg ble ferdig der, så trengte jeg forandring i livet og å starte litt på nytt. Og det var da jeg kom til Newbold. Jeg begynte å studere teologi der. Jeg skulle egentlig dra dit for å studere engelsk, men Lånekassen støttet ikke det at jeg bare tok engelsk, så jeg måtte starte på en bachelor. Da foreslo de på Newbold at jeg kunne ta teologi, og da tenkte jeg at ja, det er bra. Og fra dag én elsket jeg det. Jeg elsket å stu dere Bibelen og ble ordentlig kjent med Jesus der altså. Jeg har alltid hatt en personlig tro, men nå ble Jesus så viktig for meg og virkelig på en måte som han ikke hadde vært før. Selv om han alltid hadde vært viktig for meg så ble han nå enda viktigere. Det var mange som kom menterte at ”du bobler for Jesus, jo” og det var jo litt sånn jeg følte det. Det var der det begynte å bli den troen jeg har i dag.

Hvordan holder du kontakten med Gud i hverdagen?

Først og fremst i bønn. Jeg ber mye. Og

som jeg nevnte så er dette er hjertesak for meg. Jeg har mye tid til bønn siden jeg pendler til jobb over en time per dag. Jeg ber flere ganger om dagen og denne kontakten er veldig viktig for meg, og jeg vet det er viktig for Gud også. Han vil jo at vi skal holde kontakten på den måten.

Det er også viktig for meg å få lest i Bibelen, helst hver dag. Jeg leser ikke om morgenen hvis jeg underviser tidlig, da gjør jeg det om ettermidda gen eller på kvelden. Det prøver jeg å gjøre hver dag. Og også gjerne å lese et kapittel i Alfa og Omega-serien. Det prøver jeg å holde gående. Men også, siden jeg har så mye tid i bilen på vei til og fra jobb, så pleier jeg å sette på en egen spilleliste og så lovsynger jeg til Gud. Spesielt når jeg er sliten i hodet og ikke klarer å sette ord på ting, da er det lettere å synge og lovprise, og så blir det kanskje lettere å finne ord etterpå og be.

Hvorfor sa du ja til å være med på å spille inn Bibelstudier på podcast og video?

Det var fordi de siste årene så har jeg tenkt litt sånn at hvis jeg blir spurt, så vil jeg si ja, selv om jeg ikke er så komfor tabel med oppgaven. Da jeg ble spurt så ba jeg mye om det og så sa jeg ja. Også fordi jeg ikke kan si nei til å snakke om Jesus med andre. Det måtte jeg jo bare si ja til. Det var derfor jeg ville være med. Jeg liker å snakke om Jesus og det ville jeg gjøre. Og så vet jeg at Jesus er med, selv om jeg ikke alltid føler meg like komfortabel med å være på tv eller høre min egen stemme. Men jeg tenkte at det får Gud bare hjelpe meg igjennom i så fall. For han vil jo gjerne at jeg skal snakke om ham, og da vil jeg gjøre det.

Hvordan har denne erfaringen påvirket deg og din relasjon til Gud?

Denne erfaringen har påvirket meg og min relasjon til Gud på grunn av, som jeg nevnte tidligere, så er dette her vir kelig utenfor min komfortsone. Jeg vil jo helst ikke være med på film eller måtte høre min egen stemme på podcast og sånn. Men da jeg ba, så sa jeg til Gud at: ”Gud, nå har jeg blitt spurt og vil du at jeg skal være med på dette her, så må du lede meg igjennom det hvis jeg blir nervøs eller selvkritisk.” Man kan jo fort tenke at kun det perfekte er godt nok og man blir selvkritisk og tenker at ”å men jeg klarer ikke det her.” Men så tenkte jeg videre at: ”Ok Gud, da får du bare lede meg igjennom denne erfaringen. Jeg skal prise deg og ditt navn og prate om deg med glede.” Og det følte jeg virkelig at han gjorde. Han ledet meg gjennom det her og vi var en kjempe herlig gjeng som jobbet med dette. Christian og Julia som deltok i episodene og Silja og Sindre som jobbet med det tekniske. Det var en god gjeng å samarbeide med. Det er så godt å kjenne på å ha et så godt fellesskap og en sånn arena for å formidle tro. Jeg vet at jeg har en Gud som er nær, og det viste han meg på nytt gjennom denne erfaringen.

Hva gjorde størst inntrykk på deg i denne sesongen?

Det som gjorde størst inntrykk på meg var nok den siste episoden vi spilte inn. Den handlet om da Jesus selv var i en smeltedigel, tiden rett før korset i Getsemane og så ved korset. Vi var veldig slitne da vi skulle gå i gang med siste episode. Alle tre merket at vi var så slitne, både jeg, Julia og Christian. Så vi ble enige om at nå får vi bare be om at Gud må være med gjennom den siste

episoden, for dette var en viktig episode. Det er et så mektig tema. Det var så fint da vi bad, selv om jeg følte på at ”kom mer vi til å orke å komme igjennom denne episoden her liksom?” Jeg synes episoden ble kjempefin. Dette temaet er så stort og viktig at man kunne jo ha hatt flere episoder om samme temaet, og vi rakk ikke igjennom alt vi hadde tenkt, siden vi fokuserte så mye på Jesus i Getsemane. Jeg husker at jeg satt der og bare ”wow, Jesus, for en fantastisk Gud vi har som gikk igjennom alt det der”. Jeg husker også at Julia satt og snakket og plutselig merket jeg at jeg hadde øynene fulle av tårer, fordi det var så rørende, fint og mektig. Det ble så mektig det Jesus gikk igjennom. Jeg fikk en så enorm takknemlighet for det Jesus gjorde. Det var det som gjorde mest inntrykk på meg.

Hvorfor bør folk sjekke ut episodene til Bibelstudier dette kvartalet?

Folk burde sjekke ut Bibelstudier for dette kvartalet fordi dette er, i likhet med alle andre temaer, et viktig tema å studere. Jeg er så glad for at jeg fikk dette temaet: I smeltedigelen med Jesus. Fordi jeg føler det er så lett å miste fokus på Jesus når ting blir tøft. Det er så lett å miste tro da og begynne å se nedover, istedenfor å se oppover. Alle havner vi i slike situasjoner. Jesus har jo selv sagt at sånne tider vil komme, vi kommer til å oppleve motgang, å ha det tøft og ha prøvelser. Men da har han sagt at han er der. Vi mennesker kan møte på enormt mye, og at vi ikke glemmer Jesus da, det er så viktig. Og også som Ellen G. White sier: ”det eneste vi trenger å frykte er om vi skulle glemme hvordan Gud har vært med tidligere.” Så det er så fint at vi kunne snakke om de menneskene som gikk igjennom tøffe stunder og

som valgte å holde seg nært til Jesus og ”pushed through”. Fordi de visste at Gud har vært med meg tidligere, da kan han være med meg nå også. Eller at Gud har vært med tidligere i historien, og da kan han være med nå også. Og så alle løftene vi snakket om. De er så viktige. Alt dette hjelper oss å holde fast på Jesus og ha blikket festet på ham og stole på at han vil lede oss gjennom det som er vanskelig.