
«Ka for nokka skjer her?»
Adventistkirken på Silsand har gjenåpnet, og de har feiret Indre Senja menighets 80-årsjubileum. Side 23

Menigheten har vært gjennom mange faser i årenes løp. Nå er man i gang med å revitalisere. Side 10
![]()

«Ka for nokka skjer her?»
Adventistkirken på Silsand har gjenåpnet, og de har feiret Indre Senja menighets 80-årsjubileum. Side 23

Menigheten har vært gjennom mange faser i årenes løp. Nå er man i gang med å revitalisere. Side 10

Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Adventnytt kommer ut med 11 nummer per år.
ANSVARLIG REDAKTØR
Victor Marley
E-post: victor.marley@adventist.no
REDAKTØR
Atle Haugen
E-post: post@adventnytt.no
FASTE MEDARBEIDERE
Tom Angelsen
Marianne Dyrud
Jóhann E. Jóhannsson
Claes Lundström
Patrick Johnson
Andrew Campbell
PRODUKSJON
Layout: Norsk Bokforlag
Trykk og innbinding: Aksell
KONTAKT
Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no
ABONNEMENT
Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge.
Andre kan bestille bladet fra Norsk Bokforlag (e-post: ordre@norskbokforlag.no eller telefon: +47 32 16 15 50) til kr. 370 pr. år innenfor Norge og kr. 450 pr. år til utlandet (inkl. forsendelse).
STOFF TIL BLADET
Stoff til bladet må være innlevert senest den 25. to måneder før aktuelt nummer kommer ut

FORSIDEN
Foto: iStock / Bohdan Bevz



Adventnytt på nett En elektronisk utgave av Adventnytt finner du på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no
Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no
AdventistInfo nyhetsbrev Adventistkirken sender ut et nyhetsbrev hver uke. Er du interessert i ferske nyheter gratis til din e-postadresse, bruk feltet nederst på www.adventist.no
Månedens tekst
Herre, husk meg i din nåde mot ditt folk, kom til meg med din frelse! Da kan jeg se hvor godt det går dine utvalgte, få del i ditt folks glede og prise meg lykkelig sammen med dine. (Sal 106,4-5 )
There is a crack in everything, that’s how the light gets in
Forbilder må velges med omhu.
Har du hatt mennesker som har betydd noe spesielt for deg i livet? Mennesker som har vært forbilder, gjort eller gitt deg noe, lært deg noe eller berørt deg på et eller annet vis? Selvsagt har du det. Det er gjennom relasjoner og erfaringer vi vokser og blir dem vi er. Noen har preget deg mer enn andre.
Jeg kan tenke på mange i mitt liv: en lærer, flere forfattere, kolleger og vanlige mennesker som bare var seg selv, men som bidro med noe utenom det vanlige. Jo mer jeg tenker over hvem de var og hva de gjorde, desto klarere ser jeg én fellesnevner: De var feilende mennesker. De var ikke perfekte. Noen sto for verdier jeg ikke kan støtte. Andre trodde på ting jeg mener er feil. Noen tabbet seg ut på et eller annet vis. Likevel ga de meg noe og betydde noe på et særlig tidspunkt eller innenfor et bestemt område i livet mitt. Noen åpnet øynene mine for noe. En annen så noe i meg jeg ikke så selv. Slik har det de gjorde, eller det de var, bidratt til at jeg er blitt den jeg er.
Disse tankene slo meg samme uke som Charlie Kirk ble drept i USA. Alle kan være enige om å fordømme drapet på ham. Men det ville ha vært i strid med hvem Kirk var som høylytt offentlig debattant og influenser, å forvente stillhet om ham etter begravelsen. Debatten brøt derfor ut umiddelbart i alle fora. For noen var han en helt og martyr for MAGA-saken han kjempet for. For andre var han en rasist med nedverdigende holdninger til kvinner, innvandrere og fattige — ikke minst til transpersoner og andre skeive. For noen var han en kristen evangelist, en som kjempet for at kristne verdier igjen skulle prege politikk og lovverk. Han blir også kalt kristennasjonalist fordi han tydelig avviste skillet mellom kristentro og politikk — et skille den amerikanske grunnloven bygger på.
I tillegg holdt han sabbat og vitnet om sabbatens velsignelser. Her kommer
vi adventister inn i bildet. Kirk hadde visstnok kontakt med Doug Batchelor og Amazing Facts, noe som fikk Batchelor til å uttale sterke kondolanser og vitnesbyrd om Kirks tro og eksempel – noe andre har reagert på.
Mange av oss hører varselsklokkene når en mann som Kirk løftes frem som helt eller vitne for vår tro. Ikke minst fordi vi som menighet har stått strengt på skillet mellom religion og politikk. Historien viser hva en slik blanding kan føre til av forfølgelse av annerledes troende. Vi forventer til og med en slik utvikling i endetiden. Samtidig har jeg problemer med å se at hans holdninger til andre mennesker og grupper kan være i tråd med Jesu verdier om omsorg for de fattige, de fremmede og de som står utenfor.
Vi forventer til og med en slik utvikling i endetiden.
Det er likevel verdt å hylle hans vitnesbyrd om sabbatens velsignelser. Men at han sa eller gjorde noe riktig, gjør ham ikke til et ideal vi bør løfte frem for hverandre eller våre barn. Vi kan lære noe av alle mennesker, både onde og gode. Men vi bør bare være etterfølgere og disipler av én helt: Jesus.
Det siste året har jeg jobbet med en gruppe sangere og musikere fra flere menigheter om et program basert på Leonard Cohens sanger. Hans musikk har nådd mange. Samtidig er ikke hans livsstil eller all hans diktning et godt ideal for kristne. Heller ikke hans åndelige søken — i jødedom, kristendom, zenbuddhisme og hinduisme — er noe vi bør ta etter. Like fullt formidlet han i flere sanger perspektiver på Gud, Jesus og livet i en
syndig verden som overrasker, utfordrer og framstår som dype, åndelige tanker i slekt med Salmenes bok og andre poetiske og profetiske bøker i Bibelen. Vi har valgt å løfte frem noen av disse for å vise hvordan disse tekstene kan vise til svar på noen av de store eksistensielle spørsmålene, og håper å nå ut til mennesker som vanligvis ikke er å se i kirkene våre.
Gjør det at Cohen har sagt noe dypt og vakkert ham til et ideal vi bør følge? Langt derfra. Men også i Bibelen finnes gudstro og sannhet hos mennesker med en livsstil som sett med bibelske øyne er helt feil. Gud kunne bruke dem likevel. Den prostituerte Rahab ble stamfar til både David og Jesus. Jesus roste troen til en romersk soldat og brukte ham som eksempel mot de prektige jødene. Fornekteren Peter og forfølgeren Paulus ble sentrale i den bevegelsen Jesus startet. Feilende, mennesker med brister og svakheter – som Gud likevel kunne og ville bruke.
Jeg er samtidig klar over at noen bruker dette argumentet til forsvar for Donald Trump og ser ham som et redskap for Gud. Vel, Gud kan bruke alt og alle i sin tjeneste. Men de jeg nevnte som eksempler fra Bibelen, var villige til å bli brukt av Gud. Hittil har jeg ikke sett annet av Trump enn at han er mest opptatt av å bruke andre til sin fordel.
Uansett minner det oss om å velge våre helter med omhu, men samtidig være våkne og åpne for å finne sannhet på de mest uventede steder.

Redaktør i Adventnytt og leder for Norsk Bokforlag.
ATLE HAUGEN
NOVEMBER
31.–2. SABU lederkonferanse og styremøte
8. Bønneseminar Tønsberg 14.–16. ØND Ledertreff
16. ØND styremøte
22. Fotballcup
23. VND styremøte
DESEMBER
4. Pastorsamling VND
7. DNU styremøte
8. Digitalt skoleledermøte
16. ADRA styremøte
NOVEMBER
1.–8. Bønn og fellesskapsuke
8. Kollekt: Bønneukekollekt fil Global Misjon (F)
DESEMBER
6. Kristen forvaltning
13. Helsefokus
13. Kollekt: Helse- og miljøarbeidet (E)
A: TED
B: 50% TED 50% DNU
C: DNU
D: Distrikt
E: 10% GC / 90% DNU
F: GC

Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, Telefon: 32 16 15 60.
Podkasten/videoserien fra Hope Channel over bibelstudieheftet til bruk i sabbatskolen, har sin siste sending siste sabbaten i 2025. Takk til alle som har sett på. Vi kommer fra og med Januar 2026 til å satse på andre prosjekter som er mer utadrettede.
Til dem som likevel vil være med på en sabbatsskole på internett, kan vi anbefale det ukentlige bibelstudiet på Zoom hver lørdag / sabbat fra 1000-1100 fra Adventistkirken i Norge (https://www.adventist.no/r/ var-tro/on-demand/digitale-moter). Du finner lenken med å gå inn på adventist.no. Klikk på «nettkirke» øverst til høyre, og deretter på «digitale møter». Det finnes også egen Facebook side som heter «Bibelstudieveilederen» som har ressurser for deg som har brukt Bibelstudier fra Hope Chanel til å få inspirasjon til det å lede en bibelstudiegruppe i en lokal menighet. Her legges ut både innlegg og innføringsvideoer som kan være til nytte. www.sabbatsskolen.no samler de fleste ressurser på en nettside.
Av Dagfinn Klund
Hver kveld på hverdager pleier ca 100 personer fra hele landet å samle seg med PC’en på fanget for en times bibelstudium. Men en helg i september ble skjermer skiftet ut med fysisk samvær og nærvær. Temaet for stevnet var Den hellige ånd i endetidsmenigheten
Møtene favnet fra apologetikk til hvordan vi skal skape gode relasjoner gjennom å være kjærlige og gode etterfølgere av Kristus. Hvordan loven ble gitt Moses og jødene som et frampek på pinsefesten hvor Ånden fikk dominere og frukten av den ble fremtredende.
Videre hvilket forhold vår egen Hans Nielsen Hauge hadde til Johannes Åpenbaring som han satte høyt ut fra hans lys over Bibelen i begynnelsen av 1800-årene.
Utover møtene var det rikelig tid til å bli bedre kjent med hverandre utover å se hverandre gjennom den lille ruten på Zoom. Fellesskap i bønn, sang og vitnesbyrd. De som ikke hadde anledning til å komme, kunne følge med på Bibelzoom som vanlig i den ordinære tiden fra kl 2000 til 2100.
Stevnet er planlagt gjentatt i 2026 den tredje helgen i september.

Glimt av Gud i litteraturen.
Av Sigve Tonstad
«Vergen leide Ane lempelig til pelen og kneppet nestingen rundt halsen hennes. Han vågde ikke – for å tekkes presten – la være å spytte synderinnen i ansiktet.»
Jeg leser dette i det første av Johan Falkbergets firebindsverk, «Nattens brød», med An-Magritt som hovedperson i bøkene. Ane er An-Magritts mor. Hun er blitt gravid med Ole soldat, utenfor ekteskapet. Nå settes hun i gapestokken utenfor kirken på Røros, «i fjøsklærne og med avskåret hårflette – som bot og bøn krevde.» Og vi leser videre: «Garpene ropte fra trappen at nå spyttet Ole soldat. Han – barnets kjødelige far – skjendet den pøniterende.»
Og så, på side 13, kommer dette: «Kiempe-Ane mistet vett og forstand den søndagen . . . Neste kirkehelg mens det ringte til sjelefrelse, kastet Ane seg ut i Eafossen.» Slik slapp hun «stå i skampelen under tre messer» slik loven krevde.
An-Magritt blir oppfostret av Kjempen, sin bestefar og Anes far, som selv bærer på en tung hemmelighet. Årene går. På side 108 blir det klart at bestefar snart kommer til å dø. An-Magritt er så vidt voksen. Kanskje blir hun nødt til å tigge, men det vil hun ikke. «Helgemess kjøper jeg Hovistuten», sier hun bestemt til bestefar. På side 109 dukker Kammertjenerens Kølfogd opp for første gang. Han snakker svensk, rir på «en gebrekkelig mager og halt og blind skottgamp» og sitter baklengs i sadelen. Jeg har lært av Falkberget-eksperten Eiliv Grue på Røros at kølfogden er Jesus-skikkelsen i Nattens brød, og jeg tror det stemmer.
På side 276 dør Kjempen, bestefar. Han har fullført sitt livsløp, med enestående kjærlighet og omsorg for sitt ene barnebarn. An-Magritt må heretter greie seg alene, men hun er godt rustet. På side 308 i første bind møter vi Hovistuten, som må kastreres før den kan brukes i malmkjøringen. «Det hender at mennesker og dyr roper til hverandre», leser jeg på
side 309. «Men bare i store og uforskyldte lidelser. Gud er da selv tolk.»
Jeg er pålagt å fatte meg i korthet og må hoppe over delen som handler om An-Magritt og Johannes, en stor og vakker kjærlighet. I det siste bindet, «Kjærlighetens veier» dør Hovistuten. Den har på mange vis vært An-Magritts mest trofaste medhjelper i malm- og kullkjøring og et hardt liv.
Hovistuten vil spare An-Magritt smerten ved å bli avlivet. «Bak en sten ved Iskjønna lå Hovistuten og frøs så knoklene skalv og ristet inne i den hårløse oksehuden», leser vi. Men nå kommer tårene mine, som de alltid gjør når jeg leser dette, og selv om jeg har lest det mange ganger.

Hovistuten er et tenkende vesen; alle dyr er det. «I natt endte Hovistutens siste milelange vandring rundt granittstenen ved Iskjønna. Langsomt ség An-Magritts malmokse i kne.»
I dødens øyeblikk ser Hovistuten henne for sitt indre blikk. «Kom, Hovistut!» lokket hun. «Vene kjøruksen min!» Dette gjentar seg flere ganger. Også for Hovistuten gjør det vondt å ta farvel før den til slutt går under i gjørmen. «I den våte graven som intet menneske hadde spadd opp, begynte de tusen år som er én dag.»
Til slutt i boken, eller nesten til slutt, dør An-Magritt. Hun får også et syn i dødens time. «Hovistuten hadde stått opp igjen fra myrkulpene.» Og så, «langt borte
på sjøen, så hun en dårlig kledd mann.»
Vinden sliter i ham, og han snubler fra skavl til skavl. «Vent!» ropte hun. «Vent! Vent!»
Hun og Hovistuten når ham igjen. Hun tilbyr ham skyss. Hun vil gi ham brød fra kjørenisten sin. Da ser hun at han «var mer sjående enn noe jordisk menneske.» Han taler bibelord til henne, om den som gir en tørstig et beger kaldt vatn, og hun vender ansiktet mot ham, «glad og lykkelig».
«Da så hun naglegapene i hendene hans – det var Ham.»
Nesten alle i Falkbergets evangelium, slik jeg leser det, blir i løpet av de fire bøkene foredlet av «Ham». Landet blir også foredlet, slik det fremstår mange år senere idet Kølfogden, gammel, men udødelig, rir forbi. Og jeg leser dette på en nettside:
Vi er aldri i tvil om hvor Falkberget står. Han har formulert sin livsoppgave til å være «de elendiges advokat». Gudstroen er hele veien til stede. Den ukuelige troen på et menneskeverdig liv, håpet og ikke minst troen på det guddommelige er sentralt . . . Falkberget sa selv i et intervju at «Nattens brød er en vandring til Johannesevangeliet, der oppreisningen skjer ved Kristus».*
Men der, i begynnelsen av fortellingen, står gapestokken, og i gapestokken står Ane. Falkberget minner oss om at troen som foredler, selv må foredles, og han hjelper oss å foredle den.
* https://oppbyggeligeeksempler.no/index.php/ beskrivelser-tekster/124-falkberget-johan1974-1975-nattens-brod-1-4

Sigve er formelt pensjonert teolog og lege, men underviser og skriver stadig.
SIGVE TONSTAD







Av Reimar Vetne
Foto: Petter Vetne og Elisabeth Bäckström
Tida flyr når man har det koselig. På sabbaten 20. september feiret Grenland adventistmenighet at det var hele 50 år siden man kjøpte en villa i byen, ombygde den og innviet den som kirke.
Det var et stort prosjekt den gang for en gruppe ungdommer hvor de fleste var i 20-årene og tidlig 30-årene, og en håndfull godt voksne. Og for 10 år siden startet man en ny gjennomgående og tidkrevende renovering av kirka, med et kjempeflott resultat som menigheten nå gleder seg over hver uke.
På et tidspunkt hadde adventbevegelsen i nedre Telemark hele tre kirkebygg, i Porsgrunn og Kragerø i tillegg til i Skien. Kirkebygg som alle har vært en viktig ramme for å nå mennesker i

Telemark og tilbe Jesus sammen. I løpet av årene har man konsolidert kreftene til en voksende og engasjert ”Grenland” menighet.
50-årsjubileet av kirkebygget ble feiret med et interessant tilbakeblikk på menighetens og bygningens historie av Stein Grønvold og Erik Iversen, med musikalske innslag fra egne krefter, og med inspirerende forkynnelse av menighetens tidligere pastorpar Reidar og Lynn Kvinge.
Andre etasjen var fullsatt etterpå med servering av god mat og drikke, i lokaler utrolig flott pyntet for anledningen av Elisabeth Bäckström og hennes team.
Gud har ledet trofast i årene som har gått. Vi ber om at Han fortsatt må lede og kalle mennesker i Grenland i årene fremover, inntil den dag vi kan feire den endelige festen der hjemme.


Av Arne Leknes
Den gamle kirken i Langevåg, Bømlo, var stedet for konsert med Silja og Simen Leknes tidlig lørdag kveld 6. september. Konserten hadde som tema «Seilere på livets hav» – passende der på øya i havgapet. Fyrlyktene viser vei, og noen ganger må skip søke havn. Allsang stod også på programmet.
Det har blitt et årvisst arrangement at Jan Leknes, medlem i Haugesund menighet, arrangerer «Vennetreff» på familiens feriested, en kort spasertur fra den gamle kirken fra 1621, i dag kun i bruk til spesielle arrangementer. Mange hadde funnet veien også til treffet. Heldigvis var været på solsiden, og det var mulighet til både å være inne og ute. Mye god mat og drikke var satt fram, og samtalene var mange og gode. Dagen ble avsluttet sammen med bygdafolk der alle fikk overvære en inspirerende musikk- og sangopplevelse i den gamle kirken. Etter konserten var det også servering av eplekake og lapper ute.
Representant i Støtteforeningen for den gamle kirken takket til slutt for konserten og for en gave til kirken.

Fra venstre: Tiina Vyyrylainen, Tomine Elise Lochner, May-Linh Vu Støtt, Julian Lydersen
Tekst og foto: Atle F. Aluwini
13. september var det dåp i Moss. Det var Tiina Vyyrylainen, Tomine Elise Lochner, Julian Lydersen og May-Linh Vu Støtt. Julian, May-Linh og Tomine er tidligere elever ved Torderød skole. Tiina har i over seks måneder fulgt menighetens gudstjenester via internett og også abonnert på menighetens ukentlige Nyhetsbrev. Så en dag i sommer tok hun kontakt for å høre om hun også kunne bli døpt på den fastsatte dåpsdagen i september. Det ble en høytidsdag og stor glede. Etterpå var det menighetslunsj for alle.
Av Arne Leknes / Foto: Arne Bredesen
«Fortellinger som forvandler», var tema for sabbaten 16.august da Daniel Pel besøkte Adventistkirken i Sandnes. Daniel varmet opp i bibeltid med «Hemmeligheten bak åndelig vekst». Utgangspunktet var kjente lignelser fra evangeliene. «Ordets kraft + det beste jordsmonnet = åndelig vekst og frukt. Ikke undervurder denne kraftfulle sannheten. Den er tilgjengelig for alle som er villige til å høre.» (Daniel Pel Fortellinger som forvandler, s. 20)

Det måtte settes inn mange ekstra stoler i gymsalen på Vatneli da Daniel Pel talte til menighetene i Sandnes og Stavanger. Overskriften for dagens tale var «Fanget i kryssilden»: «Selv om vi er fanget i kryssilden i kampen mellom det gode og det onde, kan vi seire i Kristus. Han har lovet at han i den nye pakt vil skrive budene sine i hjertene våre.» (Samme, s. 57)
Under gudstjenesten ble Lidia Bredesen, i nærvær av sin familie, tatt opp som medlem i Stavanger menighet. Hun ble døpt i Friedensau 9. august hvor adventistene har sitt teologiske seminar. Pastor Lydia Fabricius fra Tyskland sto for selve dåpshandlingen. Det var et naturlig valg for Lidia, til stor glede i himmelen, i Fridensau, og for begge menighetene samlet for høytidssabbat i Sandnes!
Etter et rikholdig lunsjbord var det klart for det siste programmet som bar tittelen «Ikke gi opp».
«Ikke gi opp når du søker Gud i bønn. Fortsett å banke på! Gud vil at vi skal ’bry ham’ med det som opptar oss i livet.» (Samme, s. 64).


Av Erling Vestre Åserud, Leder i Seniorforeningen
Annet hvert år er det alltid med en viss spenning styret i Seniorforeningen i Norge begynner planlegging av neste års stevne. For det er et faktum at vi må begynne minst et år i forveien med å planlegge tid, sted, foredragsholdere og utflukter. Videre skal bespisning sikres, musikk og andre ting som hører med til et vellykket stevne.
Arbeidet var godt i gang allerede i løpet av våren 2024, og vi trengte tiden. Mange av de potensielle foredragsholderne var bundet opp til Generalkonferansen som skulle foregå i St.Louis i USA, så vi måtte tenke nytt.
Etter hvert som annonsene kom ut, merket vi en stor interesse blant målgruppen. Påmeldingene stoppet ikke før vi var nærmere 115 personer.
Skogli viste seg å være et meget godt egnet sted for et seniorstevne. De er vant til gjester i alle variasjoner, og vi møtte en enestående velvilje fra direktør Alf Magne Foss og hans mannskap.
Det var mange og matnyttige tema: Per de Lange orienterte om vårt helsebudskap som har vokst til en av verdens største helsebevegelser. Inge Eidsvåg fulgte opp med visdomsord og lun humor om alder-
«Kjærligheten
Av Bjørn Haugen
Sabbaten 20. september var det høstmøte for Østfold-menighetene i Adventistkirken i Moss. Nyvalgt leder for VND, Patrick Johnson, talte under overskriften «Kjærligheten slår tilbake». Undertitler som «Slutt å lese Bibelen», «Dommen er gode nyheter» og «Det verste Gud kan gjøre», vekket nysgjerrigheten.
Og som vanlig når spørsmålet stilles - også blant adventister - «Hva er egentlig innholdet i de tre englebudskapene?», ble det knappenålsstille i forsamlingen. Og dermed hadde Patrick forsamlingen våkent med da han ga oss svaret på utfordringen om å slutte og lese Bibelen: Vi må rélese Bibelen i lys av
dommens utfordringer og, utrolig nok, velsignelser.
Legen Øyvind Kjerpeset orienterte entusiastisk om vidundermedisinen som blir for lite benyttet i befolkningen, nemlig kroppsøvelser.
Atle Haugen gledet oss med sitt innlegg om takknemlighet for og utfordringer med en oppvekst i adventistmenigheten. Gry Haugen fulgte opp med informasjon om ADRAs viktige og livsreddende arbeid over hele kloden og fortalte om hvordan ADRA jobber med informasjon og kommunikasjon.
Hver morgen startet dagen med Lehnart Falks morgenandakter som omhandlet Guds karakter: «Gud hvem er du?» Han ga oss dyp innsikt i teologiens mest krevende spørsmål i forståelige ord og bilder. Og han fulgte opp med fredagskveldsmøtet med tittelen «Kampen om hjertene», som er en direkte linje til et tema vi kjenner godt: Striden mellom Kristus og den store forføreren.
Sabbatsmorgen fikk vi en glimrende og nytenkende gjennomgang av bibelstudiet i 2. Mosebok ved Alf Magne Foss, og deretter ble vi overrasket over Paul Birch Petersens tema: «Jeg tror på kjærlighetens makt». Han maktet å sette dagens begivenheter inn i et aktuelt bibelsk perspektiv, og vi følte oss beriket av hans tanker.
Lørdag kveld fikk vi være med Frode og Edel Krøll på deres reise til Grønland for noen år tilbake. De hadde også sitt arbeid der i flere år. Det var en stor opplevelse for oss som ikke har hatt anledning til å oppleve Grønland selv.
Hver kveld hadde vi en hyggelig stund i salongen hvor vi fikk litt underholdning og noe å spise. Vi er spesielt takknemlig til Tore og Liljan Wollan som underholdet oss torsdag kveld.
Måltidene var egne høydepunkt, og vi savnet ingen ting fra Skoglis meget gode kjøkken.
Det var mange som bidro til å gjøre dette stevnet til en vellykket opplevelse. Styret i Seniorforeningen hadde arbeidet hardt, og våre lokale folk på stedet, Edel og Frode Krøll, fortjener stor takk for sin innsats. Trygve Andersens salmekveld var uforglemmelig. Musikkomiteen med sangere og musikere, bidro til en høytidelig ramme rundt våre møter og andakter. Hun som sørget for at vi fikk nok væske i kirken hver eneste dag og vår sjåfør som kjørte oss fram og tilbake, fortjener vår takk og omtanke.
Vi håper at flere som leser dette, får lyst til å bli med på Seniorforeningens arrangementer og neste års sommerstevne. Det vil gi minner for livet, og du møter mennesker du ikke har sett på lang tid.

Åp 12,7 ff. Bibelen blir ny når den leses ut fra Satans anklage mot Gud. Da synger vesenene i Åpenbaringsboken ikke fordi Gud må ha oppmerksomhet, men for å drukne anklagene som ustanselig slynges ut.
Det er Gud som er til doms. Hans karakter. Vi som har sett hans frelsende nåde og opplevd hans kjærlighet, kan i trygghet se dommen som gode nyheter.
Det verste Gud kan gjøre, er å la oss gå –etter eget valg.
Og vil du rélese engelbudskapene og oppdage Guds kjærlige karakter i de tre tilsynelatende skremmende utropene, kan du også få god hjelp ved å lese Patricks bok Kjærligheten slår tilbake fra Norsk Bokforlag.

Tekst og foto: Grete Aaserud
Sabbaten 23. august ble en minnerik dag for menighetene. Vi dro til Alsvik natursenter utenfor Sandnes. Omgivelsene her er nydelige. I utgangspunktet skulle det

være en tur for menigheten i Stavanger, men takk for at det ble et stort og rikt menighetsfellesskap for begge menighetene. Å være sammen slik en hel dag med et så stort mangfold av søsken er en stor velsignelse.
Vi hadde besøk av pastor Kakule fra Vadsø som talte over mangfoldet og de mange kulturene. Likevel med en enhet. Sammen er vi sterke fordi enhet gir styrke. Vi må starte denne prosessen her på jorden for at den skal bli fullført en gang på den himmelske jord.
Vi var også skikkelig heldige, for vi hadde besøk av et ungarsk ensemble som var på turne. For en spilleglede disse menneskene hadde! Dette til tross for at de hadde reist 200 mil døgnet før. De kunne ha spilt hele dagen, men vi hadde annet på programmet også. Det var egne program og aktiviteter for barn og unge, og vi fikk være med da David Nizigama ble døpt i Kyllesvannet omringet av menighetene som fylte strandbredden. Det var Arne Bredesen som sto for dåpen. Etter alt dette smakte det med grillmat, salater, suppe og kaker. Jeg må spesielt nevne gruppen fra Ukraina med sin store gjestfrihet og innbydelse til å smake på alle rettene deres. Takk for en flott sabbat med et flott fellesskap omgitt av fargerike mennesker i dobbel forstand, sang, musikk og tale. Dette skal vi gjenta til neste år.




Av Adelinn Fønnebø
På Ekrehagen skole jobbes det systematisk med den delen av Adventistkirkens lære som handler om gode helsevalg, også kalt helsenøkler. Nåværende læreplan i skolen (LK20) har bl.a. fokus på helse og livsmestring, og dette harmonerer godt med helsenøklene. Hvert skoleår har vi fokus på to av åtte helsenøkler, og inneværende skoleår står luft og solskinn på programmet. I tillegg til faste innslag som turdager og fjelldager i skoleruta, fører begge disse nøklene i praksis til mer undervisning i friluft, og gir en ekstra boost av energi, motivasjon og læringsglede for både elever og ansatte.
Kollegiet gjør også fysiske aktiviteter sammen utendørs.
I mange år har vi hatt bedriftslag med på Ti-på-topp, et

friluftstilbud for bedriftsidretten i kommunen, noe som ofte fører oss ut på storslåtte toppturer både høyt og lavt i Tromsøs fantastiske natur. Konkurranse-elementet gir litt ekstra motivasjon, og i flere år på rad har vi vært blant de 10 beste bedriftene i Tromsø, noe vi er temmelig stolte av!
I september var også ansatte med familier - for andre gangdeltakere i Kreftforeningens Stafett for livet; et idealistisk og flott arrangement med meningsfull utendørs aktivitet som styrker bevissthet, helse og samhold.
Vi slår et slag for de gode Helsenøklene!
Asker og Bærum menighet har gått gjennom mange faser i årenes løp. Nå er man i gang med å revitalisere eller re-plante menigheten der. Patricia Lundström Landsverk er en av ildsjelene i gruppen, og vi har stilt henne noen spørsmål om hva som skjer.
– Hvordan startet arbeidet med å re-plante menigheten i Asker og Bærum?
– For en tid tilbake var vi flere som flyttet til Asker og Bærum-området og så behovet for en menighet her. Vi lå jo liksom midt mellom Betel i Oslo og kirken i Mjøndalen, og ønsket en menighet nærmere som vi kunne kalle vår. Etter å ha snakket sammen, begynte drømmen om å starte opp igjen regelmessige gudstjenester å ta form. Vi ble enige om å møtes hver tredje uke, slik at det ikke skulle bli for mye på den lille gruppen som planla og gjennomførte møtene.
– Hvordan ser samlingene deres ut i dag?
– Siden høsten 2023 har vi møttes omtrent hver tredje sabbat i Vardåsen Kirke i Asker, hvor vi leier et fast lokale.
Vi er vanligvis mellom 20 og 40 personer. Dagen starter med sabbatsskole, eller «Bibelforum», klokken 11 for alle. Barna har egen sabbatsskole fra 11 til 11:30. Klokken 12 begynner gudstjenesten. Vi sitter rundt bord, og starter alltid med å dele vitnesbyrd, bønnesvar, bønneønsker eller ting vi er takknemlige for. Deretter har vi lovsang, bønn og en tale – ofte holdt av gjestetalere eller pastorer fra ulike steder i landet siden vi fram til nå ikke har hatt egen pastor. Etter møtet spiser vi alltid sammen, barna leker, og vi får tid til å bli bedre kjent.
– Hvordan opplever dere fellesskapet?
– Selv om vi ikke er så mange, og selv om vi ikke møtes hver uke, føles det alltid godt å samles. Vi har på mange måter fått vår egen hjemmemenighet. Det gir en tilhørighet.
– Hva ønsker dere framover?
– Vi ønsker at flere skal oppdage at det faktisk er en menighet her, og at de som bor i nærheten, vil komme, bli en del av fellesskapet og oppleve Guds nærhet. Noen har fått vite om oss og har begynt å


komme, noe vi er veldig glade for. Samtidig vet vi at det er mange i området som ennå ikke deltar, og vi håper at flere vil oppdage menigheten og komme til samlingene våre.
– Har dere noen nye utviklinger på gang?
– Ja! Vi har nettopp fått vite at Jan David Halvorsen blir vår pastor. Det har blitt mulig fordi vi søkte om og fikk støtte fra Adventistkirken sentralt til revitaliseringen av menigheten. Vi er veldig takknemlige for det, og ser på dette som en viktig del av veien videre. Vår bønn og visjon er å vokse og hjelpe flere mennesker til å bli kjent med Jesus.
– Hva er det dere drømmer om at menigheten skal være?
– Vi ber om at Gud kan bruke oss til å bygge et trygt fellesskap der troen på Jesus er sentral, hvor nestekjærlighet praktiseres og hvor man føler seg sett og hjemme. Vi opplever at Gud er med oss i dette prosjektet, og vi er spente på hva han har lagt foran oss.
– Hvordan kan andre bidra?
– Vi ønsker at folk har oss i sine bønner – både for menigheten og for samfunnet rundt oss i Asker og Bærum. Hvis det er noen som bor i området og som ønsker å bidra videre, ikke nøl med å ta kontakt!
Før jeg ble leder for bibelskolen NBI i mai 2023, hadde jeg vært pastor og medlem av diverse styrer i 27 år. Jeg visste at noen stiller spørsmålstegn ved om NBI er god bruk av vårt kirkesamfunns midler. Den diskusjonen kommer opp hver gang man skal bestemme om man skal vedta å støtte NBI. «Vi kaster bare penger bort på porto!» «Nesten ingen blir døpt som resultat av disse kampanjene!» «Vi vil heller bruke pengene lokalt».
Som leder, er jeg helt og fullt for at vi stiller kritiske spørsmål ved hvorvidt det har noe for seg å drive NBI. Det bør vi jevnlig gjøre med alt vi som kirkesamfunn driver med. Men tillat meg forklare hvorfor jeg tror NBI er verdt å bruke pengene på, hvorfor det er viktig for vårt lille kirkesamfunn å drive en nasjonal bibelskole.
Det er helt riktig at NBI merker at det er vanskeligere å drive bibelformidling enn for bare noen tiår siden – det skal mer og andre ting til. Likevel har vi opprettholdt antall påmeldte i året bemerkelsesverdig bra de siste ti årene. I Europa er den norske bibelskolen blant de aller beste. Tallet svinger noe, beroende på ulike faktorer, men i snitt ligger vi på ca. 500 påmeldte kursdeltakere – de fleste er ikke adventister. Vi vet også at ca. en fjerdedel av dem som døpes i våre

menigheter, har vært innom NBI.
Men det finnes også andre måter å «måle» effekten av NBI på, f.eks. ved å tallfeste kontaktflaten vår. Våre studieveiledere har 2000 +/- kontaktpunkter i året med folk som studerer Bibelen hos oss. Vi formidler bibelbegeistring både gjennom webinarer og YouTube kanalen vår (som vokser jevnt og trutt). Over tid har vi bygget opp en tilhengerskare på over 4000 på Facebooksom stadig får tilbud og livstegn fra oss. Alt dette gjør vi på 2,8 stillinger.
«Men vi vil gjerne bruke pengene lokalt», hører jeg bli sagt fra tid til annen. Jeg kan relatere til tankegangen, men la meg utfordre den litt. Jeg mener det er feil å sette lokale og nasjonale framstøt opp mot hverandre, for vi når ulike grupper og har ulike roller. NBI når mange som i utgangspunktet aldri ville ha satt sin fot i en kirke, og noen ganger fører et kurs hos oss til at de likevel gjør det. Vi tilbyr jevnlig å sette våre kursdeltakere i kontakt med andre som studerer Bibelen i sitt område – i praksis en lokal menighet. Lokale menigheter er virkelige fellesskap, med virkelige mennesker, der Jesus blir synlig på en annen måte. Til sammen når vi flere mennesker med frelse enn hver for oss. Flere pastorer og menigheter har utviklet bibelstudieopplegg som har
kalenderen gir deg et nytt bibelord for hver dag gjennom året og et vakkert bilde til hver måned som passer til årstiden.

suksess på lokalt nivå. Nå samarbeider vi med flere pastorer for å løfte opp det som er bra lokalt, til å bli noe som er til velsignelse nasjonalt. NBI har for øyeblikket 28 ulike kurs, som lokale menigheter kan benytte i sine lokale bibelgrupper, eller enkeltmedlemmer til egen oppbyggelse. I høst vil en pastor bruke en av våre kurs til å kjøre en lokal møteserie, i samarbeid med oss. Det nye videobaserte kurset vårt er for mennesker uten bakgrunn i kristen tro. «Bibelen som livsveileder i vår tid», vil testes ut i pilotmenigheter. De siste par årene har vi besøkt ca. 80 sabbatssamlinger i hele Norge, der vi gir menighets-medlemmer muligheter til å komme med innspill til nye tilbud vi sammen kan utvikle.
Vi i NBI jobber for at vi kan være en plattform hvor alt det beste vårt kirkesamfunn har å by på, blir tilgjengelig på én plattform - for hele Norge. Slik at det vi sammen produserer formidles og brukes både lokal og nasjonalt. Vi er et kirkesamfunn som har lange tradisjoner for å være gode bibelformidlere. Skulder til skulder med den lokale menigheten, media-avdelingen, bokforlaget, kan NBI være en viktig institusjon i vårt lille kirkesamfunn, i det vi sammen bringer Jesus til vår tid.
Vidar Hovden



Tekst og foto: Gry Haugen, kommunikasjonssjef ADRA


Matheo (6) hørte godt etter da Gry fra ADRA besøkte skolen hans og fortalte om menneskene i Uganda som får hjelp fra Hjelpeaksjonen. Da han kom hjem, fortalte han moren sin hvor heldige de var som bodde i Norge, og at han ville gå både med bøsse og løpe så mange runder han kunne i sponsorløpet for å hjelpe til. Det ble to kvelder med bøsseinnsamling og 14 runder på sponsorløpet! – Å gjøre noe for andre føles godt, sier Matheo, som går på Tyrifjord barne- og ungdomsskole.
«For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere besøkte meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg.» Matteus 25.






Ungdomsgruppen i Vadsø menighet, ledet av pastor Kakule, har nylig deltatt i Hjelpeaksjonen. «Uansett hvor mye eller lite vi samler inn, er det mange som får høre om ADRA og Adventistkirken når vi går rundt i byen,» sier forstander Hilde Huru. Hun forteller at ungdommene har gjort inntrykk: «En kollega skrev på Facebook: ‘Har hatt besøk av hyggelige og høflige ungdommer – lykke til!’»
Flere adventistmenigheter i Norge har medlemmer med personlig erfaring fra flukt og livet i flyktningleirer. De kjenner seg igjen i historiene fra Bidibidi-leiren i Uganda, som er årets fokusområde for Hjelpeaksjonen: «De vet hva det vil si å leve i en flyktningleir, og kan lett identifisere seg med ungdommene der. De kjenner behovene – og vet hvilke muligheter de er med på å gi når de samler inn penger», skriver Hilde Huru.
Også ungdommer fra nabomenigheten i Kirkenes har deltatt i Hjelpeaksjonen, forteller forstander Ann Oshaug.

Ildsjeler: Ungdommer i Strømmen menighet har vært ute i Hjelpeaksjonen. Her skapes fellesskap gjennom felles minner. Takk til Solveig, Hanne Lise og alle dere andre!
31. august ble det østlige Afghanistan rammet av et kraftig jordskjelv. Over 2200 mennesker har mistet livet, tusenvis er såret og mer enn 500 000 mennesker, hvorav 263 000 barn, er direkte berørt av jordskjelvet. ADRA er på plass og gir nødhjelpspakker med mat.

Håp og hjelp til kriserammede mennesker i Vest-Darfur.
Situasjonen i Sudan er kritisk og har lenge blitt regnet som verdens største humanitære krise. I VestDarfur kjemper familier mot en alvorlig koleraepidemi og vedvarende matmangel. Mangel på rent vann og sanitære forhold gjør situasjonen kritisk. ADRA Sudan, med støtte fra blant annet Den norske ambassaden, jobber på spreng for å redde liv.
Dette gjør ADRA i Sudan:
• Rehabiliterer og bygger brønner
• Klorer vann og deler ut rensetabletter
• Gir hygieneartikler og

vannkanner
• Bygger nødlatriner
• Sprer viktig informasjon om hygiene
• 550 bønder har fått tilgang til frø og redskaper via lokale forhandlere, og 82 % har tatt i bruk forbedrede dyrkingsteknikker. Dette styrker matsikkerhet og handel.
Sammen kan vi gi familier i VestDarfur håp og en ny start. Behovene er fortsatt store, og hjelpen trengs nå. ADRA oppfordrer til fortsatt støtte – din innsats gjør en forskjell. NØDHJELP
9.-16. november markeres tverrkirkelig Global uke mot moderne slaveri. Global uke er en årlig uke der kirkene gjennom ulike aktiviteter belyser moderne slaveri slik det foregår i Norge og globalt. Norges Kristne Råd, et nasjonalt fellesråd for kirker i Norge, tilrettelegger uka. Global uke 2025 markeres 9.-16. november, men kan også markeres på andre tidspunkter.
ALT HØRER SAMMEN
Gode Gud, himmelske far, venn og hjelper, Vi kommer til deg med vår bønn for hele din menneskehet, hele ditt skaperverk Alt liv hører sammen gjennom din Ånd –når en del lider, påvirkes helheten. Tilgi oss at vi ikke alltid står opp for rettferdighet og frihet for alle.
La oss alle være med på å belyse og avsløre det som er ondt.
Hjelp oss alle til å bidra vårt felles beste.
Lær oss å gi og ta imot omsorg fra hverandre.
I Jesu Kristi navn. Amen. Bønn til Global uke 2025

Skrevet av Mai-Britt Kendel, redaktør for Hope Channel Norge Internett
SOSIALE MEDIER
Hope Channel Norge mobiliserer nå til ny aksjon i sosiale medier i 2026. Sosiale medier representerer en unik plattform for å møte mennesker vi ellers aldri kommer i kontakt med.
Adventist-Norges sjenerøse bidrag i den årlige Aksjon Facebookkampanjen setter tusenvis av mennesker i direkte kontakt med adventbudskapet via strømmetjenester på www.hopechannel.no
AKSJON FACEBOOK 2026
I forberedelse til 2026, viser vi til vedlagte giro i november utgaven av Adventnytt.

100% av innkomne pengegaver i november og desember 2025 er øremerket Aksjon Facebook 2026, slik at Adventist-Norge avgjør omfanget av kampanjen.
BIBELEN: BOK FOR BOK
Er du nysgjerrig på hva Bibelen egentlig sier – og hvem Gud er?
Bli med på en serie for unge voksne som vil utforske Bibelen på en ny måte. Vi går gjennom hele Bibelen bok for bok og stiller spørsmålet: Hvem er Gud?
HVA MED DEG?
Det gamle testamentet –med sine 39 bøker og 39 episoder – er allerede ferdig innspilt og publisert. Serien markedsføres i 2026 gjennom betalte annonsekampanjer i sosiale medier for å nå ut til flere.
#HVEMERGUD?
Bibelen: Bok for bok –#HvemErGud? tar seerne med inn i Bibelens historier, spørsmål og utfordringer – på en måte som føles ekte, jordnær og relevant for livet her og nå.
Gjennom ærlige samtaler, friske refleksjoner og praktiske tips gjør programlederne tekstene levende – og leder seerne inn i en dypere forståelse av hvem Gud er, bok for bok.
Se serien på www.hopechannel.no – og følg #HvemErGud? på YouTube, Spotify og Instagram.
Facebook-kampanjer er et redskap som gjør det umulige mulig. Ved kun et tastetrykk kommer mennesker i berøring med adventbudskapet.
Bli med i innspurten i verdens historie og bidra til at evangeliet om Jesus Kristus når ut «på torget» der folk flest befinner seg anno 2026, på sosiale medier!
Bruk giroen i november utgaven av Adventnytt i 2025, eller send din pengegave til kontonummer: 3000.30.37777. Merk innbetalingen med «Aksjon Facebook 2026».
Gi ønsket beløp med Vipps! Vipps #654357 (Hope Channel Norge - Syvendedags Adventistkirken).









Det er kjekt å være tilbake på TVS. Det er mange minner som dukker opp. Jeg var der for å feire 30 årsjubileum, og vi var vel 15 stykker fra mitt klassetrinn. Vi møttes først i en litt uformell setting, hvor vi så på gamle bilder og mimret. Snakket om gamledager på TVS. Det blir fort mye latter og glede i en slik setting og veldig gøy å møte gamle klassekamerater og høre om hva som har skjedd med folk siden sist man møttes. På 30 år så har mye forandret seg, men det som er litt morsomt å se, er at Tyrifjord ikke har forandret seg så mye på alle disse årene. Det lukter det samme i gangene, og klasserommene ser ganske like ut som da jeg trasket rundt i bygget. Selve festmiddagen ble ledet av Jostein og Nina Myrdal på en både høytidelig og morsom måte. Veldig gøy å leke og konkurrere med de andre klassekullene. Og så må vi ikke glemme dagens tredjeklassinger som stod for serveringen. Det gjorde de på en glimrende måte. Tusen takk!
Inger-Alin Solberg







Årets turdag var satt til å finne sted den 17. september, og målet var Gaustatoppen. Dessverre satte biltrøbbel og uforutsigbart vær en stopper for dette, men tur ble det likevel. 1STA og 1STB dro på turdag i nærmiljøet, med fokus på geologien i området. Turen hadde flere stopp, deriblant Dronningens utsikt, der vi lærte om Oslofeltet. Der fikk vi også en hyggelig overraskelse da en paraglider tok av ved siden av oss. Det andre stoppet var helleristningene på Sundvollen. Til slutt var det en nydelig gåtur ut til Lemostangen, der vi så på fossiler, sandstein og en kalkhule. Elevene kan meddele at turen var vellykket, med strålende sol, nye kunnskaper og minner for livet.
Maiken Hurulin





Bli med som giver i et team som støtter skolen i det viktige arbeidet vi gjør! Med din støtte kan vi gjennomføre prosjekter og fornyelser som kan gjøre skolehverdagen enda bedre – for dagens elever og kommende generasjoner.

Skann QR-koden med Vipps-appen for å starte fast månedlig Vipps-gave.
Andre måter å gi på:
Bankkonto 3000.30.33003, merkes ”Gave til skolen”
Enkeltgave på Vipps: #72935
Det er for tidlig til å kunne raske over isen, men en liten rødrev har likevel funnet veien til TVS. Den sjarmerer alle den møter på sin vei, og er tydelig vant til mennesker. Ikke så vant at den lar seg klappe, men godbiter mottas med begeistring!
Elektroguttene fikk nylig besøk, og det ble tatt noen fine bilder. Et lite innslag som gir farge i hverdagen!
Kirsten Robertsen

Mer informasjon kan du finne på hjemmesiden vår, www.tyrifjord.vgs.no, under menypunktet ”Gi en gave”.
Vi takker for all støtte vi kan få!
Hilsen oss på TVS


Silje Synnøve Lien er elev i 2STA, og bor på et småbruk et godt stykke til skogs på Veme, Sokna. Der koser hun seg med sin store hobby, som er kaniner! Dette ville vi vite mer om!
Når fikk du interesse for kaniner?
Jeg er på en måte født inn i dette, for begge foreldrene mine har drevet med kaniner. Har hatt egen kanin fra jeg var liten. Var 9 år gammel da jeg for første gang fikk kull på mine 3 hunnkaniner. Og siden da har jeg drevet med dette. Men mest for kosens skyld.
Kaniner er jo utrolig søte! Men hva mer er det ved dem som interesserer deg?

Jeg synes det er gøy at det er så mange forskjellige raser og forskjellige bruksområder hos kanin, for eksempel kjøtt, kaninhopping, pelsstrukturer (garn, skinn). Og så synes jeg det er spennende å prøve å utvikle rasene litt. Det å jobbe med genetikk, gemytt, og å avle frem sunne kaniner med det spesielle utseende man ønsker å oppnå, synes jeg er spennende. Det er viktig at det gode gemyttet følger med. Vi ønsker kaniner som er trygge på seg selv!
Så hvor mange kaniner og raser har du, og hvilke?
Jeg har fire raser som jeg avler på: Hermelin, Miniature lop (engelsk rase, ikke godkjent i Norge enda), Dvergvedder og Belgisk kjempe. Nå har jeg ca. 140 kaniner. I år har jeg hatt ca. 40 kull. Jeg har solgt 50 i år, og beholdt ca. 40.
Er det mange som driver med kaniner?
Det er litt mer enn 400 medlemmer i Norges kaninavlsforbund. Selv er jeg sekretær i Drammen kaninavlsforening, hvor vi er litt over 30 medlemmer nå. Så vi er ikke så mange, men mange nok til å ha et aktivt fellesskap gjennom avl og utstillinger og sånne ting.
En av de mest læringsintensive månedene på TVS er november. Læreplanene for den ellevte måneden inneholder mange læringsmål og vurderingspunkter. Hvis du treffer noen av elevene fra TVS, spør hvor mange prøver de har hatt eller hvor mange presentasjoner de har fremført i november. De vil sannsynligvis si at det har vært mange. November inneholder ikke bare tradisjonelt læringsarbeid. Midt i november, nærmere bestemt fredag den 14., er det arbeidsdag til inntekt for ADRA. Alle elever oppfordres til å jobbe minst fire timer og gi inntekten til ADRAs innsamlingsaksjon. Det er også mulig for elevene å gjøre dette arbeidet på forhånd og avspasere fredagen den 14. og dermed få en langhelg.

Fordi vi har organisert ADRAs innsamlingsaksjon på TVS på en ny måte, er det ekstra spennende å se årets resultat. I fjor

Du er også med på utstillinger?
Ja, jeg er med 5-8 ganger årlig. Det hender også at vi reiser til Danmark og deltar. I februar i år fikk jeg ærespremie nr. 6 på landsutstillingen i Danmark, der ble det stilt ut over 1300 kaniner! Den kaninen er norsk utstillingschampion også. Han er en Hermelin.
En samtale av dette slaget gjør det vanskelig å begrense seg når den skal gjenfortelles. I løpet av samtalen får man også funfacts. For eksempel har Russertegnet Dvergvedder en tegning som er temperaturregulert. Ungene blir født nakne, og etter noen dager kommer den første pelsen, som er hvit. Etter 1,5-2 uker begynner vi å se at tegningen kommer frem. Kulde gir kraftigere tegning og det er derfor mest gunstig å få kull i februar eller mars. Tegningen finnes i variantene svart, blå og brun. Silje er den eneste oppdretteren i Norge på Russertegnet Dvergvedder.
Vi takker Silje for praten. Og hvis du vil lære mer kaniner, eller kanskje skaffe deg en eller flere, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med henne. Du vil garantert bli inspirert!
Kirsten Robertsen
samlet TVS-elever og ansatte inn 298 000 kroner til ADRA. I år hadde man pr. begynnelsen av oktober kommet opp i 330 000 kroner.
På TVS er det mange fritidstilbud, og november er en travel tid for mange av disse aktivitetene. Det er for eksempel mange volleyballtreninger og kamper, og denne måneden reiser også mange av TVS-eleven til den årlige fotballcupen i regi av Adventistkirken. Det er også bibelstudier hver uke, som ikke blir avbrutt av ferier og fridager. I slutten av november starter juleforberedelsene med adventspynt og lys.
Det kan være godt med intensivt arbeid. Det kan gi mestringsfølelse og glede. På TVS legger vi til rette for dette i en måned som ofte forbindes med noe grått, kjedelig og trist. I tillegg legger vi til rette for hygge og kos.
Nina Myrdal, rektor

Av Pawel Zmij
Den 30. august fikk Kongsvinger menighetsgruppe besøk av en herlig gjeng fra Ulsrud menighet. De ledet både sabbatsskolen og gudstjenesten med tre inspirerende andakter, vakker musikk og sang.
Etter et hyggelig måltid sammen dro vi videre til Kongsvinger sentrum, hvor vi satte opp et telt for å møte mennesker der. Vi delte ut nystekte vafler, fersk frukt, helselitteratur og boken Den store striden av Ellen G. White. Stemningen var varm og åpen, og vi fikk mange gode samtaler med

forbipasserende. Flere nye kontakter ble knyttet denne dagen, og vi ber for dem og holder fortsatt kontakt med flere av dem.

Av Tom Angelsen
Helgen 5.–7. september var rundt 50 personer var samlet til NNDs leder- og inspirasjonstreff på Sommerfryd. Tema for helgen var tverrkulturell kommunikasjon. Våre to hovedtalere, Wayne Erasmus og Lena Olsen Sømme, tilnærmet seg dette temaet på to forskjellige måter. Wayne tok oss med til fortellingen om Jona, og om hvordan Guds misjon og kjærlighet er større enn vår forståelse. Guds barmhjertighet er ikke begrenset av våre komfortsoner.
Vi ble utfordret til å ikke være stivnet i gamle holdninger slik at nye mennesker kan inkluderes i menighetens fellesskap. Apostlenes gjerninger forteller at
Den hellige ånd ledet den første kristne menighet til å forstå at også ikke-jøder har del i Guds plan. Videre fortelles det i Johannes åpenbaring at foran Guds trone og Lammet, er det en stor skare av mennesker fra «alle nasjoner og stammer og tungemål» (Åp 7,9). «Hva om menigheten i dag øvde seg på å være den store skaren det fortelles om i Johannes åpenbaring?» spurte Wayne. Lena fortalte om sin erfaring med å bo i forskjellige land, om hvordan kommunikasjon kan misforstås, men også hvordan det å være bevisst på kulturforskjeller gjør at vi kan forstå hverandre bedre. På søndagen fortalte hun om forskning som viser forskjellige måter vi mennesker forholder oss til kulturforskjeller. Vi kan møte ulikhetene med:
• Fornektelse ved å mene at kulturforskjeller ikke finnes
• Forsvar ved å forsvare vår egen kultur fordi forskjeller oppleves som truende
• Minimering ved å si at kulturforskjeller ikke har betydning
• Aksept ved å anerkjenne at kulturforskjeller er en realitet
• Tilpasning ved å finne måter å leve med kulturforskjeller
• Integrering ved å lage rom for mangfold der kulturforskjeller er en berikelse og ønsket
I gruppearbeidet etter Lenas innledning, ba hun oss å komme med forslag til hvordan menigheten kan skape rom for gode relasjoner på tvers av kulturer. Her er noen av forslagene fra gruppene:

• Å spise sammen skaper fellesskap
• Å stille spørsmål, å være interessert i hverandres bakgrunn
• Å bruke tid sammen
• Å ha kulturdager med mat, festdrakter, bilder, historier og sanger fra forskjellige kulturer
På sabbaten var alle deltakerne på leder- og inspirasjonstreffet med på gjenåpningen og jubileet i Indre Senja menighet. Det var godt å være sammen, og må Gud hjelpe oss til å være som den store skaren i Johannes åpenbaring, en menighet med rom for mennesker fra alle nasjoner, stammer og språk.
Kan Anna Matteson, John G. Mattesons kone, ha vært den første adventisten på Senja og den første SDA-misjonæren der?
Av Trygve Andersen
I1881 dro Anna nordover fra Kristiania til Tromsø for å besøke sin familie og venner der. Anna var opprinnelig fra Dovre, men familien hennes flyttet nordover før Anna dro til Amerika, så hennes foreldre og søsken bodde der nord. Anna tok nå med seg mye adventistlitteratur som hun da var den første som spredte i Nord-Norge.
Så var det slik at en av Annas brødre, Sivert Sivertsen, hadde flyttet fra Tromsø og slått seg ned på Senja, nærmere bestemt på Svanelvmoen, for dem som er lokalkjent. Og jeg tenker at Anna Matteson ikke kunne la være å ta en tur ut til vakre Senja og besøke ham og tantebarna sine der. Så hun kan altså meget vel ha vært den første adventisten, og litteraturevangelisten, som satte sin fot på Senja.
DEN TIDLIGE MENIGHETSHISTORIEN
Adventbudskapet kom ganske tidlig til Nordland og søndre Troms. Hadsel i Vesterålen var sentrum for det allerede før 1890. Og folk der var fiskere og reiste rundt med båter i et større område og spredte ordet til andre, så adventist-teologi var nok ikke helt ukjent da våre litteraturevangelister og forkynnere begynte å komme til Senjaområdet noen år senere.
Ved folketellingen i 1910 er det registrert to adventister i Finnsnesområdet. Det er skomakermester Hans Lorentsen, f. 1853 i Brønnøy på Helgeland, og fisker Markus Kristoffersen, f. 1841 i Lenvik. De bor begge to på Øvre Sletnes, Bjorelvnes, noen kilometer nord for Finnsnes, på fastlandet. Begge disse var fra før baptister og ble trolig adventister i forbindelse med pastor Clausen og Norderhus sine møter i Tromsø 1895-97.

Menigheten i Tromsø ble stiftet i 1897. Og dette hadde altså ringvirkninger til Senjaområdet.
Fra 1910 blir det mer pastoral virksomhet i søndre Troms og Nordland (bl.a. Harstad og Narvik), og det skjer ting også i Senjaområdet. I en rapport i Missionsefterretninger i 1914 rapporterer pastor Chr. Tobiassen at han på gjennomreise holdt et møte i et skolehus i Troldvik med mange interesserte til stede. Da han dro videre, ble hans bibelarbeider Mathilde Larsen igjen der «for å besøke de interesserte». Dette er trolig den aller første organiserte misjonsvirksomheten i selve Senjaområdet, og det ga resultater. Vi har i menighetslistene for Konferensmenigheten en dame i Trollvika like nord for Finnsnes ved navn Jendine (Dina) Larsen, f. 1864, som er blitt tatt opp i Konferens-menigheten i 1914. Hun var også baptist før hun ble med i vår menighet, så hun kunne tas opp uten at det ble arrangert dåp.
Så vet vi at pastor L.J. Stene, som på den tiden virket i Svolvær, Harstad og Narvik, dro til Finnsnes og døpte noen både i 1917 og 1919. I 1919 rapporterer Stene at han besøkte Troldvik og hadde to møter i skolehuset. Han skriver også at Johs. Udbjørg har hatt virksomhet der gjennom vinteren før det. Så da var det igjen organisert misjonsvirksomhet i området. Trollvika ser ut til å være sentrum for virksomhetene. Og gruppen der vokste. Jeg registrerer ellers at vi har en dame ved navn Hanna Bergitte Hansen i Grunnfarnes i Torsken kommune på ytre Senja som medlem fra rundt 1920. Hun var den eneste adventisten i dette området gjennom 40 år, står det i hennes nekrolog i Evangeliets Sendebud i 1958. Jeg forstår det slik at hun var knyttet til Harstad menighet. Hun kan ha vært den første fastboende adventisten på øya Senja.
I 1929-30 holdt pastor Lars SæbøeLarssen møter i Finnsnes-området. Og Finnsnes-Trollvik menighet ble stiftet i 1930. Det var 15 medlemmer i starten, men det oppgis 20 sabbatsskolemedlemmer i gruppen i Trollvika. Kjente adventistnavn som Klausen og Jensen dukker nå opp i listene (foreldre til de senere pastorene Melkior Klausen og Jens K. Jensen). Og adventistnavnet Kleiven stammer også fra denne Trollvik-gruppen av adventister.
INDRE SENJA MENIGHET
I 1944 kommer så en ung pastor, Magne Rosén, (25 år) til området. Han og hans enda yngre assistent Rolv Berge-Hansen, (18 år) holder offentlige møter ute på øya Senja. De begynner i ungdomshuset i Vika litt nord i Gisundet, men har også flere møter rundt omkring på øya andre steder. Situasjonen i Nord-Norge høsten 1944 var helt spesiell. Krigen hadde plutselig snudd der nord, russerne hadde startet
frigjøringen av Finnmark med stor kraft. Tyskerne trakk seg tilbake sørover til Troms og Nordland, og vi kjenner historien om «den brente jord» hvor de også fordrev hele Finnmarks befolkning samme vei. Så de sørlige delene av Troms var fullstendig overbefolket av tyskere og flykninger fra Finnmark denne høsten.
I denne settingen kom altså de to unge adventistene og ville starte en møtevirksomhet på Senja. Det bodde da folk i alle lokaler overalt, med ett unntak, et ungdomshus i Vika på Senja sto tomt. Det var i så dårlig forfatning at ingen ville bo der. Taket var lekk, så det var vanndammer på gulvet når det regnet, og vinduer var knust, så høststormene suste også inn i huset. For de to pastorene var dette lokalet likevel løsningen. De leide det, og averterte til møter. Og folk strømmet til, Guds Ånd fikk virke fritt tross forholdene rundt.
Oppstarten av Senja-menigheten er omtalt i en artikkel høsten 1945 i Evangeliets sendebud. Forfatteren av artikkelen skriver at «Satan gjorde sine vanlige angrep for å ødelegge det hele, han sådde mistro og vantro, tvil og hat. Ja, han kledde seg i «hvite klær» og virket både natt og dag. Men Herrens gjerning kunne ikke rokkes – evangeliets kraft var mektig nok til å frelse alle dem som villig bøyde seg under Herrens veldige hånd». Jeg vet ikke om de hvite klærne henviser til statskirkeprestens harde angrep på dem i avisen, eller om han bare tenker på snøen som den vinteren stengte alle veier på Senja, så skiene ble eneste fremkomstmiddel for de to unge misjonærene. Men ingen av delene klarte å stoppe dem fra å gjennomføre sine møter.
Det skrives ellers i artikkelen i ES at det var umulig å få tak i et piano eller et orgel til møtene. Men br. Rolf (Berge) Hansen
fra Tromsø løste den saken også. Han skaffet et trekkspill som ble brukt både til «akkompagnement og til innøving av et stort ungdomskor som vi satte i gang».
I august 1945, da krigen var slutt, arrangeres det så et stort adventistungdomsstevne på Senja, med 100 deltagere. 8 pastorer er til stede der; Magne Rosén, Torkel Torkelsen, Roald Guleng, Olav Frenning, Paul Frivold, Hjaltar Helmersen, Konrad Holm og Adrian Krogstad.. På den siste dagen, søndag 2. september, ble en menighet organisert på Senja, med 16 medlemmer. De fleste av dem ble døpt på sabbaten, dagen før. Første forstander var Magne Rosen. Blant dem som ble døpt og opptatt i menigheten denne helgen, var de da nygifte Signy og Harald Didriksen og Signys foreldre Sofie og Eivind Stefanussen. En dame ved navn Eliva Lorentsen, som allerede var adventist og hadde flyttet til Silsand, var også blant de 16 som var med å starte menigheten. I hennes nekrolog i ES hevdes det at hun var den første adventisten på Senja, men da har de nok glemt damen ute i Grunnfarnes.
Rosén fikk så hjelp av Arvid Dyresen fra høsten 1945 og gjennom 1946. De holdt møter mange steder på Senja, i tillegg til Ungdomshuset i Vika. Pastor Rosén ble der i området helt til 1948. Dyresen arbeidet videre i Målselv.
Det ble for øvrig holdt SDAungdomsstevner der på Senja også i 1946, 47, 48 og 49.
MENIGHETSVEKST
Indre Senja menighet vokste raskt. I 1950 var det 37 medlemmer. Også Finnsnes-menigheten vokste litt da, til 19 medlemmer i 1950. i 1960 var det oppført 48 medlemmer i Indre Senja menighet, men da var Finnsnes lagt ned som egen menighet, men oppført i statistikken som


en sabbatsskolegruppe med 14 medlemmer. Menigheten fortsatte å vokse også på 60-tallet, 58 medlemmer i 1965, og 61 i 1970. Ved menighetens 50 års markering i 1995, var både Rosén og Berge-Hansen til stede og fortalte om oppstarten. De fortalte at de skulle ha et møte en dag, og de dro av gårde, på ski. Været var ikke bra, så de kom for sent, men forsamlingen satt og ventet på dem. De hadde tenkt å snakke om noe nøytralt, «Jesu gjenkomst». Men forsamlingen protesterte og sa at de ville høre om sabbaten, hvis ikke så ville de gå hjem. De to misjonærene hadde en liten prat, og gjennomførte møtet, om sabbaten. Etter møtet var det en i salen som ville si noe, men Rosén var redd det skulle bli en hard diskusjon om emnet, og ville bremse dette ved å be en lang avslutningsbønn. Men mannen reiste seg etterpå og holdt et flammende innlegg om at han var blitt overbevist om sabbatens betydning.


Barn på kirketrappa.
Allerede på slutten av 1940-tallet kom det planer om å bygge kirke for menigheten på Silsand. De ble tilbudt en stor tomt som gave, og en komite ble utpekt til å se på utnyttelse av den. I 1949 vedtok denne komiteen at eiendommen ble anbefalt brukt både til menighetshus, internatskole og permanent ungdomsleir. Så det var nok snakk om en større eiendom enn den som ble den endelige for kirken, donert av Eivind Stefanussen.
Internatskole og leirsted ble det ikke der, men kirke ble det. Th. GunnPaulsen var leder for byggekomiteen, og man valgte et kirkebygg tegnet av arkitekt Aksel Fronth fra Fredrikstad. Menigheten hadde egen byggmester, Ottar Holtermann, som sto for både prosjektering og bygging, og i mai 1964 sto den nye, flotte kirken på Silsand ferdig

og ble høytidelig innviet. Det hadde bare kostet 140.000 kr å bygge kirken, mye takket være Holtermann.
Menighetens vekst fortsatte på 70- og 80 tallet, og man var oppe i rundt 80 medlemmer. Da var det flere adventistleger, fysioterapeuter, lærere etc., med familier som hadde flyttet til distriktet. Mange barn var det også, så kirken ble faktisk for liten. Man fikk da bygget på kirken mot syd, og fikk noen flere rom med plass til barnesabbatsskole og kjøkken.
En lengre periode ble det også drevet et aktivt speiderarbeid under ledelse av Kima og Ottar Holtermann. Opptil 40 barn var med på dette, også mange utenfor menigheten.
En person som har markert seg sterkt i menigheten, er Harald Didriksen som
var forstander i mange år. Han var også musikalsk, og gledet menigheten med sang og spill på gitar og zither. Og Kima forteller ellers om Ragna Albertsen, som døde i 1973 nesten 90 år gammel, at så lenge hun kom i kirka, hadde hun alltid noe godt og oppmuntrende å si. Hun var en «engel», sier Kima.
Familien Vikestad har også vært viktig for menigheten. Einar Vikestad forteller at hans mor og hans mormor skrev «protokoll» for sabbatsmøtene i over 40 år, de finnes visst enda, og viser hvem som talte, hvor mange som var til stede osv. hver sabbat.
Noen få familier, med Gerd og Willy Hugstmyr i spissen, har holdt liv i menigheten på 2000-tallet. Og jeg legger merke til at det er stadige oppslag i lokalavisen, god annonsering av møtene, konserter og sang/musikkmøter osv. Slike møter kunne også være med folk fra andre kirkesamfunn.
Willy hadde et stort kontaktnett, etter mange år som litteraturevangelist, og fra sin store innsats i Hjelpeaksjonen. Også flere var aktive i Hjelpeaksjonen, så ifølge ADRA har Indre Senja menighet i mange år vært den menigheten i Norge som har samlet mest penger pr. medlem.
Ellers er det jo pastorene i menigheten som huskes. Altså først Magne Rosén og Arvid Dyresen i 1945-48. Andre pastorer som har arbeidet på Senja, er Åge Nordvåg, Gunnar Myrmo, Arne Friis, Alfred Lie, Terje Bjerka, Jan Rognlie, Karl Martinussen, Magne Krekling og Finn Myklebust. Og i den siste tiden forstander og pastor Willy Hugstmyr på hele 2000tallet, frem til 2023.

Hei strikkeglade!
Benjamin A. T. Norheim i nylig gjenoppstartede Senja menighet fryser på beina i kirken – og han er neppe den eneste. I alle fall spør han pent om noen av alle dere som strikker har noen par med ullsokker å avse til kirkebruk. Det ville undre meg om han ikke nå får postkassen full av sokker!
Adressen hans er: Trollvikveien 368, 9307 Finnsnes
Av Tom Angelsen
Bilder: Andrew Campbell
To gutter syklet forbi Adventistkirken på Silsand sabbaten 6. september og oppdaget at kirkens dører var vidåpne og parkeringsplassen var full av biler. De ble invitert inn og var blant de rundt 75 personene som var med på gjenåpningen av kirken, og Indre Senja menighets 80-årsjubileum. I kirken var det menighetsmedlemmer, gjester fra nærmiljøet, «Sørfra» og representanter fra de fleste av Nord-norsk distrikts menigheter.

I august i år flyttet Ana og Benjamin Norheim til Finnsnes. Etter å ha sett en diskusjon om salg av kirken på Silsand, vokste det fram en overbevisning og et kall om å flytte til Finnsnes for å tjene Gud og menighet på Senja og Finnsnes. Benjamin arbeider som lærer på en videregående skole, og han og familien, med støtte fra Adventistkirken Nordnorsk distrikt, har som mål at menigheten skal få en ny begynnelse og vokse etter at kirken har vært stengt siden 2021.
– Hvordan har det vært å flytte til NordNorge, Benjamin?
– Det har vært veldig hyggelig å flytte til Senja. En mer naturskjønn plass skal du lete lenge etter, og menneskene er åpne og imøtekommende. Barna trives godt på skolen og i barnehagen, så det hjelper jo mye. Jeg har også blitt godt tatt imot i kollegiet på Senja vgs. Mange har kommentert at det må være store kontraster i å flytte fra Hong Kong til Finnsnes, og det har de rett i! Men det var noe både jeg og Ana gledet oss til. Vi har følt oss ledet hele veien.
– Jeg har vært veldig åpen med hvorfor vi har flyttet hit, og alle lokale jeg har snakket med, er veldig glade for gjenåpningen siden kirken vår på Silsand er et signalbygg. Jeg har også merket at
Adventistkirken har gjort et godt arbeid her tidligere siden alle bare har positive ting å si om adventistene. De fleste har hatt en slektning eller bekjent som var medlem før de døde, eller de har selv har vært med i speideren da de var barn.
Gjenåpningen av kirken begynte med at Benjamin Norheim ønsket velkommen til sabbatsskolen og ledet studiet. På gudstjenesten var det taler fra Andrew Campbell, distriktsleder i NND, og Tom Angelsen, avdelingsleder for misjon og menighetsutvikling i DNU. Solveig Norheim Andersen og Ana og Benjamin Norheim ledet ut i sang og musikk. Etter gudstjenesten var det felles lunsj. Heldigvis var det sol og varme slik at lunsjen ble servert og spist ute. Etter fellesskap rundt maten, fikk vi lytte til Trygve Andersen fortelle om Indre Senja menighets historie. Etter foredraget var det flere i forsamlingen som kom med hilsener, med takk for hva menigheten har betydd for dem, og ønsker om Guds velsignelse i dagene som ligger foran.
Edel Krøll og Bjørn-Yngvar Nordvåg, hennes bror, var med på feiringen i kirken. Hun forteller hvorfor hun reiste til Silsand for å være med på feiringen: – Bjørn-Yngvar og jeg bodde på Silsand som barn fra 1964-65. Vi kom noen måneder etter kirken ble innviet. Adventistkirken på Silsand er en del barndommen vår. Det var utrolig hyggelig å møte mennesker jeg husker fra da jeg var 13 år, og å se kirken igjen. Det er modig og flott at familien Norheim tar denne utfordringen, og om jeg kan være med å skape oppmerksomhet til det, så vil jeg
gjerne gjør det. Jeg håper at andre kan komme på besøk, og at vi alle er med og ber for prosjektet.
Selv om dagen brakte med seg tilbakeblikk, ble det gjennom forkynnelse og bønn lagt vekt på Guds velsignelse over Indre Senja menighet, kirken på Silsand og Benjamin og Ana Norheim og deres familie. Andrew Campbell, leder for Nordnorsk distrikt ønsker at Ana, Benjamin og barna må få oppleve Guds nærvær og kraft, at folk vil få oppleve et betydningsfullt kristent fellesskap og at vi kan få se Guds hånd i arbeidet.

Forsamlingen ble utfordret til å være med og støtte dem. Om ikke alle kan være med på å hjelpe til i arbeidet som gjøres for Guds sak på Finnsnes/Senja, så kan vi alle være med og løfte opp prosjektet i bønn.
Når Benjamin Norheim ser tilbake på åpningsgudstjenesten, synes han at det var veldig oppmuntrende at så mange tok turen til jubileumssabbaten.
– Det gjorde inntrykk å synge “Vi har et håp” med fullsatt kirkesal, og håpet vårt er å kunne oppleve det igjen med nye, lokale medlemmer om noen år. Naturligvis var det litt kontrast da de vanlige sabbatene kom etterpå. Vi flyttet hit innstilt på å være alene ganske lenge, men vi er oppmuntret ved at vi har hatt en gruppe på 15-20 stykker til vanlig. Vi gleder oss til å se Guds aktivitet her videre og bidra slik han ønsker.


Gunn Laila Johansen Nilsen døde den 28. april, etter et relativt kort sykeleie. Hun ble født den 1. november 1951 som det tredje av fem barn til Ruth og Tore Johansen i Samasvingen i Harstad. Hun vokste opp i en aktiv adventistfamilie og var med i det vitale miljøet i menigheten, og som tenåring ble hun døpt og medlem i Harstad menighet. Etter fullført skolegang på Tyrifjord, tok hun utdannelse innen fotpleie og hudpleie. Hun kom tilbake til hjembyen og etablerte egen klinikk og var viden kjent for god behandling. Hun var en positiv og omgjengelig person som var respektert og hadde et stort nettverk. Hun var sterkt knyttet til sin eneste datter, Veronica og sine barnebarn Adrian og Erlend, likeså fulgte hun godt opp sin egen mor som var på sykehjem de siste årene hun levde. Gunn Laila mistet sin kjære mann, Kjell Albert, for noen få år siden, og det var en stor sorg som reduserte hennes allmenntilstand. En demenstilstand gjorde at hun mistet språk, ble pleietrengende og kom på sykehjem. Hun ble bisatt i Kanebogen kirke den 13. mai, hvor den lokale presten forrettet. Vi deler sorgen med Veronica, barnebarna og øvrige familie, og lyser fred over hennes kjære minne.
Reidar Olsen
Oddvar Eikeland sovnet stille inn fredag 8. august på Sivdamsenteret bufellesskap på Bryne, 89 år gammel. Han vokste opp på en gård på Eikeland mellom Bryne og Ålgård. Oddvar drev med sauer sammen med sin far Karl i mange år. Han var en dyreelsker og hadde stor omsorg for dyrene på gården. Oddvar var godt kjent med Jesus som den gode hyrde. Det var symbolikk han kjente seg igjen i.
Oddvar var en kjent skikkelse i Bryne sentrum da han omtrent daglig var å se på sine spaserturer.
1980-tallet var tiden for store møteserier i Adventkirken i Sandnes, og Oddvar og faren fattet interesse for møtene som pastor Terje Jacobsen holdt i kirken i Hoveveien. Oddvar syklet ofte fra Bryne til kirken; en distanse på nærmere 20 km. Da menigheten solgte eiendommen i Hoveveien og flyttet til Vatneli, tok han toget til Sandnes sentrum og gikk opp til Vatneli, med en brun skinnsekk på ryggen. I sekken var en bibel og et forstørrelsesglass han brukte når han skulle lese Guds ord.
I tiden han kom til kirken på Vatneli, blir han særlig husket fra sabbatsskolen. Han deltok aktivt og hadde en jordnær og enkel tilnærming til evangeliet. Oddvar var glad i Jesus og kom med gode og humoristiske synspunkt, fremsagt på ekte jærdialekt.
De siste årene fikk ikke Oddvar anledning til å komme i kirken på grunn av sviktende helse. Odd Fuglestad hadde jevnlig kontakt med han, og da han kom på besøk, la Oddvar aldri skjul på at han var hundre prosent adventist og trodde på livet etter døden. Han hadde alltid Bibelen liggende fremme, og flere ganger leste han opp bibeltekster som han enten ville dele eller snakke om.
Etter eget ønske ble han begravet i stillhet.
Vi lyser fred over Oddvar Eikeland sitt gode minne.
Arne
Bredesen
Hjørdis Skjæveland, Stavanger menighet, sovnet inn 1. september på Åse Boas.
Hun ville blitt 80 år 28. desember. I godt voksen alder ble Hjørdis døpt sammen med sin mann Torfinn av Reidar Kvinge. De har hatt mye glede av fellesskapet i menigheten. En av verdiene hun og Torfinn satte stor pris på, var å holde seg i form og ta vare på kroppen. Så lenge Hjørdis var i stand til det, gikk hun lange spaserturer hver dag, og hun var en aktiv svømmer.
Det var på et vis urettferdig at Hjørdis som tok så godt vare på seg selv, skulle oppleve så betydelige helseutfordringer gjennom store deler av livet. Men hun hadde samtidig evnen til å være takknemlig for alt det gode livet hadde gitt henne. Hun klarte å være positiv oppi det hele.
Hjørdis traff sin Torfinn som ganske ung, og de reiste sammen til sjøs i 9 måneder. De var om bord på et tankskip som gikk til Gulfen i Midtøsten. Siden dette var Hjørdis og Torfinn uadskillelige.
De ble gift og fikk to barn, Siri og Per Olaf. Det var en reiseglad familie som var mye på reiser spesielt i varmere strøk.
Det var et stort sjokk for dem da Per Olaf omkom i en flyulykke på Stord i 2006, så altfor tidlig. I denne tiden var Reidar Kvinge en utrolig god støtte for dem.
De fikk tre barnebarn som fikk nyte godt av mormors hjelp og omsorg. Hjørdis beskrives som pliktoppfyllende og grundig. Satte hun seg noe fore, så ble det gjennomført.
De siste tre og et halvt år bodde hun på Åse Boas og var takknemlig for godt stell og besøk.
Begravelsen fant sted fra Soma kapell 10. september, og det var Vidar Mæland Bakke som forrettet.
Vi lyser fred over Hjørdis sitt gode minne.
Grete Aaserud
Olav Havdal Eriksen, Tønsberg Adventistmenighet, døde 14. september på Mosserødhjemmet, 96 år gammel. Olav ble født 3. juni 1929 i Undrumsdal i Vestfold.
Foreldrene var Anton og Oline som fikk to sønner, først Alf, så Olav. Olav fikk seg jobb på Kaldnes mekaniske verksted, der han arbeidet i 34 år. En dag på Tønsberg jernbanestasjon møtte han Asbjørg Brekke fra Syvde som kom til Tønsberg for å studere sykepleie. De giftet seg og fikk tre barn; først Arne i 1964, så Mona og deretter Nina.
Gjennom Asbjørg kom Olav i kontakt med Adventistkirken, og han ble etter hvert døpt av pastor Magne Rosén i 1961. Etter 12 års ekteskap ble det en vanskelig skilsmisse.
Arne bodde hos far, Nina flyttet til mor, og Mona ble sendt til USA, 13 år gammel, for å bo hos slektninger der. Olav gjorde det han kunne for å komme seg videre.
Som menneske var Olav velvillig, optimistisk, samt original. Han var ikke som alle andre, og det var nok derfor han var så aksepterende overfor andre mennesker. Han hadde lett for å komme i kontakt med folk og var veldig sosial.
Olav var også svært økonomisk og nøysom. Kombinert med hans interesse for helse, førte dette til at han dyrket fram økologiske grønnsaker, frukt og bær. Sammen med sin nye kone, Bjørg Rødø Eriksen, som døde i 2021, ble dette en viktig del av livet.
Olav var et trofast medlem i Adventistkirken i Tønsberg fra han ble døpt. Han var engasjert og tok ansvar for praktiske gjøremål. Utenfor kirken henger det fremdeles en postkasse som Olav har laget og Bjørg har dekorert.
Seremonien ble holdt i Adventistkirken i Tønsberg 25. september, og han ble gravlagt på Nøtterøy kirkegård. Pastorene Roger Tore Simonsen og Atle F. Aluwini forrettet. Vi lyser fred over Olav Havdal Eriksen sitt minne.
Atle F. Aluwini
Lillian Gerd Tollefsen, Tromsø menighet, ble født 4. juli 1944. Hun vokste opp på Lille Vandve, en liten øy på Helgelandskysten, på et småbruk hvor moren tok vare på hjemmet og faren var fisker. Hun var enebarn og hadde stor glede av å være en del av fellesskapet på øya.
Mens Lillian arbeidet på Kurbadet i Oslo, møtte hun Halfdan. De giftet seg og fikk to barn sammen. Familien flyttet til Tromsø, og Lillian fikk etter hvert jobb på Kurbadet hvor hun arbeidet i over 30 år. Lillian omga seg med mildhet og omsorg. Alle som kom på besøk, fikk oppleve hennes godhet. Det var ikke bare døtrene som kalte henne «Mor».
Lillian var bestemor med store bokstaver. Hun hadde tid, og lagde rom for barnebarna uansett når de kom, enten det var når døtrene trengte hjelp med avlasting, eller barnebarna stakk innom «Mor» på vei hjem fra skolen eller til middag etter kirketid.
Da Lillian var 17 år, ble hun døpt i kirken på Lille Vandve. Troen på Jesus og menigheten var viktig for henne. I kirken møtte hun Gud, fikk styrke, fred og venner for livet. Lillian hadde en trygg tro som gjorde at hun kunne møte andre, uansett meninger og livstil, med respekt og raushet.
De siste årene var preget av sykdom. Lillian Gerd Tollefsen sovnet fredfullt inn 22. august med sine nærmeste ved sin side. Nå hviler hun til Jesus kommer tilbake og vekker henne på nytt. Må dette håpet gi trøst og fred. Undertegnede forrettet i begravelsen fra kapellet på Tromsø gravlund 28. august 2025.
Tom Angelsen

90 Aud Elinor Odland
Bergen menighet, 13. november
Edle Sønnesyn
Mysen menighet, 19. november
Toralf Bernt Metveit
Oslo, Betel menighet, 30. november
85 Ragnar Horn Vildmark-Karlsen
Larvik menighet, 18. november
80 Harald Haugvik
Trondheim menighet, 17. november
Bjørn Ahlquist
Oslo, Ulsrud menighet, 22. november
Wigdis Renate Åserud
Tyrifjord menighet, 24. november
Steinar Hansen
Larvik menighet, 2. desember
Rigmor Guthaug
Oslo, Betel menighet, 6. desember
75 Hakon Leivur Berge-Hansen
Kristiansand menighet, 25. november
Alf Einar Hansen
Hammerfest menighet, 25. november
Bente Moberg
Tromsø menighet, 27. november
Harald Pedersen
Stavanger menighet, 29. november
Arne Leinhart Nilsen
Bø menighet, 5. desember
70
Øystein Klev
Mandal menighet, 19. november
Anne Elisabeth Balnagown Markussen
Mjøndalen menighet, 21. november
Anne-Berit Berger
Oslo, Betel menighet, 22. november
Ellen Nilsen
Sandefjord menighet, 24. november
Stein Erik Bjerregaard
Halden menighet, 29. november
Gunda Irene Hanøy
Sortland menighet, 30. november
Elzbieta Barbara Bernacka Tjessem
Stavanger menighet, 2. desember
Ingebjørg Tangen
Molde menighet, 4. desember

Av Tor Tjeransen
abbaten 4. oktober var det nøyaktig 130 år siden Adventistkirken i Bergen ble stiftet. Det ble behørig markert med jubileumskonsert fredag kveld, festgudstjeneste sabbats formiddag og bankett om kvelden.
130 år er et pussig antall år å lage en feiring av. Egentlig skulle menigheten ha feiret 125 år i oktober 2020, men pandemien gjorde det umulig å planlegge feiring det året.
Det var 27 personer som møttes for å stifte adventistenes menighet i Bergen fredag kveld 4. oktober 1895. De var samlet i det som den gang var et jurylokale i Kong Oscars gate. I dag er bygget Domkirkens menighetshus.
Arne-Kristian Andersen, dagens pastor i Adventistkirken i Bergen, påpeker at det for flere av stifterne av menigheten fulgte store personlige kostnader å være med i den nystiftede menigheten. Det var «et modig valg som kostet dem både sosial tilhørighet, trygghet og kanskje til og med nære relasjoner», skriver Andersen i jubileumsheftet på 32 sider utgitt i anledning markeringen. «Men folkene i den nydannede menigheten var ikke der fordi det skulle være enkelt. De var der fordi Gud kalte dem til det.»
Dagens menighet er et livskraftig trosfellesskap som teller om lag 330 medlemmer fra mange forskjellige nasjoner.
Menighetens faste møtelokale var i mange år Sigurds gate 25 i sentrum av Bergen. På den adressen drev menigheten barneskole fra 1951. Siden 1971 har menigheten hatt sitt eget kirkebygg på kanten av Kronstadhøyden. Det høyreiste bygget har en beliggenhet som gjør det synlig fra store deler av Bergen. På eiendommen ligger også menighetsskolen som i dag heter Møllebakken skole.
JUBILEUMSKONSERT
Bergen menighet har et svært aktivt musikkliv. Derfor var det naturlig at

jubileumsmarkeringen ble innledet med en jubileumskonsert. Innledningsnummeret «Himmelens uro» med menighetens eget orkester, bar bud om hvor mange medlemmer som er engasjert i musikklivet. Det er imponerende at menigheten kan stille med et orkester med 18 musikere, riktig nok med hjelp fra noen av menighetens venner.
Tomine M. Eide er en av disse vennene. Hun gikk på Møllebakken skole og takker opptredenene under skolegudstjenestene for at hun i dag har musikk som yrke. Hun sang to nummer under jubileumskonserten og åpenbarte en gudgitt stemme og et register som er ekstraordinært.
FESTGUDSTJENESTE
Distriktsleder Patrick Johnson holdt talen under festgudstjenesten. Du kan se gudstjenesten på Bergen menighets YouTube-kanal. Han gratulerte menigheten med jubileet.

– Hvorfor er vi her i dag, spurte han. Hva vil det si å feire en menighet?
Han tok utgangspunkt i lignelsen om brudepikene i Matteus 25. Disiplene hadde spurt om et tegn på verdens ende. Jesus gjentok flere ganger at ingen vet når Jesus
kommer. Jesu gjentatte oppfordring er: «Våk derfor». Lignelsen om brudepikene er en fortelling om hva det vil si å være en våken menighet.
Johnson nevnte fire ting som må prege en våken menighet:.
Menigheten må være Jesus-sentrert. Det viktigste fellestrekket med brudepikene, var at de hadde et forhold til brudgommen. Og det må være Jesus som er sentrum for en våken menighet.
En våken menighet må dessuten være levende lys for Jesus, den må være håpefull, og den må være ansvarlig.
BANKETT
Lørdag kveld hadde menigheten dekket nydelige bord til noen hundre festdeltakere i den store salen på Bildøy Bibelskole. Banketten inneholdt deilig mat og et variert program som vekslet mellom musikalske innslag og korte glimt fra menighetens historie inndelt i bolker på 10 år siden 1950-tallet.
På banketten fortalte Pastor ArneKristian Andersen en sterk troshistorie fra menighetens liv på slutten av 1940-tallet. En stund etter andre verdenskrig gikk Aslaug Lovise Berg på gaten i Bergen. Plutselig hørte hun noen si: «Gå på Magdalon Lind sine møter.» Hun snudde seg for å få øye på den som snakket til henne, men så ingen. Tre ganger hørte hun ordene. Da hun kom hjem, så hun i avisen annonsen til Magdalon Linds møter i byen. Hun gikk på møtene og ble døpt i mai 1948. Historien ble veldig personlig da Andersen fortalte at Aslaug er mormor til hans kone, Anne Beate.
To musikkinnslag av en gruppe menighetsmedlemmer som opprinnelig kommer fra Rwanda, understreket at menigheten i dag er et flerkulturelt åndelig fellesskap.
Tre av menighetens tidligere pastorer var til stede på jubileumsmarkeringen og ble takket under banketten. Det var Marianne og Kjell Aune (1989-1995), Elsie og Tor Tjeransen (1995-2000) og Nanna Lise og David Havstein (2000-2005).
Protokoll fra den 10. generalforsamling
Den norske union
Tyrifjord Videregående Skole 27. juni 2025
REGISTRERTE DELEGERTE
Registrere delegater ved Syvendedags Adventistkirken – Den norske union (DNU) sin generalforsamling 27. juni 2025.
Østnorsk distrikt (ØND):
Anne Grethe Steinsvåg, Asahel Catap, Benjamin Samsing, Bent Joro, Birgit Philipsen, Bjørn Haugen, Christian Yumul, Clemence Nsenga, Dagfinn Klund, Eirik Eidså, Erik Steinsvåg, Harald Nordheim, Helene Gundersen, Ingar Rekstad, Ingunn Bjerkelien, Jan David Halvorsen, John Hernehult, Jonathan Iga, Kjell Aune, Kristin Cederstrøm, Lasse Stølen, Leif Ole Bach, Leo Swenson, Maiken Frantzen, Margrethe Lund Frantzen, Marianne S. Aune, Martina Nilsen, May Anette Tallini, Morten Fjelmberg, Morten Sørum, Reidar Kvinge, Solveig Haugnes, Terje Wollan Dahl, Thor Larsen, Timon Fossum, Tom Aune, Tore Wollan, Trygve Andersen, Wera Woie, Wictor Larsen, Widar Ursett, Åne Myrdal.
Vestnorsk distrikt (VND): Annemay Gjedrem Lie, Arne Bredesen, Benny Blomkvist, Finn Andersen, Gudjon Brinchmann, Karen Wergeland, Keth Linda Holm, Kristoffer Robin Thunem Kendel, Lars Dorland, Leif M. Aarsand, Marita Traanum, Marius Fosse, May Karin Holanger, Rein Holanger, Robert Hansen, Rolf Andvik, Sigrid Steffensen, Simen Leknes, Solrun Holm Aasan, Sondre Weum, Stein Vegard Halvorsen, Torbjørn Fors, Vetle Vestbye Andersen.
Nordnorsk distrikt (NND):
Aldo Ziko, Ann Oshaug Christiansen, Anne-Siri Gustafsson, Hilja Fønnebø, Linda Helén Ness, Liv-Kristin Akdemir, Julie Kisunzu, Safi Kisunzu, Stefan Kusterle, Turid Lien, Vinjar Fønnebø.
Unionsstyret 2020 – 2025
Anett Andersen, Arne-Kristian Andersen, Benjamin Gustavsen, Bernard Osei-Fofie, Billy Gerona Roman, Claes Lundström, Gro Edel Blomkvist, Jóhann E. Jóhannsson, Liv Fønnebø, Marianne Dyrud, Mary-Ann Joro, Paul Aaserud, Tom Angelsen, Victor Marley.
Avdelingsledere
Lena Olsen Sømme, Gry Beate Marley, Jostein Myrdal, Tor E. Tjeransen, Vidar Hovden, Atle Haugen
Administrative ledere for institusjoner Alf Magne Foss, Anita Hagler, Daniel Riley, Nina Myrdal.
Vedtektsnemnda
Bjørn Knutsen, Hilde Thorkildsen Huru
Lekmedlem i styret for Transeuropeisk divisjon (TED)
Anett Andersen (reg. under DNUs styre)
Embetspersoner fra TED
Daniel Duda, Ian Sweeney (gjest fra TED, ikke delegat)
Ekstraordinært delegerte, jf. sak 08/25
Magnhild Harral, Willy Aronsen
01/25 VELKOMMEN OG ANDAKT
Victor Marley ønsket de delegerte velkommen til Den norske unions 10. generalforsamling, fredag 27. juni, kl. 09.00.
Ian Sweeney, Field Secretary for Trans-European Division, talte over Åp 1,8, «Jeg er Alfa og Omega, sier Herren Gud, han som er og som var og som kommer, Den allmektige.» i motsetning til keiserens titulering av seg selv som allmektig hersker.
02/25 ÅPNING AV GENERALFORSAMLINGEN
Victor Marley åpnet generalforsamlingen.
03/25 ORIENTERINGER
Victor Marley gav informasjon om generalforsamlingens tidsplan og praktisk informasjon om lokalene, blant annet brannvern.
04/25 DELEGERTE TIL STEDE VED ÅPNINGEN AV GENERALFORSAMLINGEN
Det vises til § 9 i DNUs vedtekter for hvem som er delegert til generalforsamlingen.
Vedtak: Den framlagte listen over delegerte godkjennes. Det protokolleres at 102 av de delegerte var til stede ved åpningen av generalforsamlingen, 104 etter valg av ekstra delegerte etter punkt 08/25.
05/25 VI MINNES
Victor Marley ledet minnemarkering av avdøde medlemmer. Generalforsamlingen minnes i takknemlighet de mange trofaste menighetsmedlemmer og tidligere ansatte som har gått bort i perioden 2020-2025, og som nå hviler i vente på Jesu snare komme. Vi lyser fred over deres minne og viser takknemlighet for deres innsats i Syvendedags Adventistkirkens tjeneste.
06/25 GODKJENNING AV INNKALLING I § 7 i DNUs vedtekter finnes retningslinjene for gjennomføring av en ordinær generalforsamling.
(1) Generalforsamling avholdes ordinært alle kalenderår med 0 eller 5 som siste siffer, til den tid og på det sted styret bestemmer. Generalforsamlingen innkalles av styret. Innkalling formidles til hvert organisasjonsmedlem og kunngjøres i organisasjonens medlemsblad minst fire uker før generalforsamlingens åpning. Styret kan om nødvendig innkalle på annen måte. Saksliste og sakspapirer skal formidles til de delegerte minst to uker før generalforsamlingens åpning.
Den formelle innkallingen til generalforsamlingen sto i Adventnytt 1-2025, side 30.
Vedtak: Innkallingen til DNUs 10. generalforsamling 2025 godkjennes.
07/25 VALG AV ORDSTYRERE
Det vises til vedtektene § 7, andre ledd. Tom Angelsen, Magnhild Harral og Åne Myrdal er foreslått av unionsstyret som ordstyrere for DNUs 10. generalforsamling.
Vedtak: Tom Angelsen, Magnhild Harral og Åne Myrdal velges som ordstyrere for DNUs 10. generalforsamling 2025
08/25 VALG AV EKSTRAORDINÆRE DELEGERTE
I henhold til vedtektene § 9, andre ledd, kan generalforsamlingen velge ekstraordinære delegerte i et antall svarende inntil fem prosent av delegerte etter første ledd bokstav a., etter innstilling fra DNUs styre.
Vedtak: Magnhild Harral og Willy Aronsen velges som ekstraordinære delegerte.
09/25 VALG AV PARLAMENTARIKER/ RÅDGIVER Fra prosedyrereglene 2.3
Rådgiver/Parlamentariker: Leder/ordstyrer kan foreslå at en eller to av de delegerte, eller andre kvalifiserte medlemmer av Syvendedags Adventistkirken, utpekes til rådgiver/parlamentariker. Rådgiveren brukes som en ressurs i forbindelse med forståelse av vedtekter og prosedyreregler.
Vedtak: Bjørn Haugen velges som parlamentariker/ rådgiver for DNUs 10. generalforsamling 2025.
10/25 VALG AV MØTESEKRETÆR
Vedtak: Terje Wollan Dahl velges som møtesekretær for DNUs 10. generalforsamling 2025
11/25 VALG AV PERSON/ER TIL Å UNDERTEGNE PROTOKOLLEN
Ifølge vedtektenes § 7.3 skal generalforsamlingen utpeke minst en annen person i tillegg til møtelederen og møtesekretæren til å undertegne protokollen.
Vedtak: May Karin Holanger (VND) og Bent Joro (ØND) velges til å underskrive protokollen for DNUs 10. generalforsamling 2025 sammen med møteleder og møtesekretær.
12/25 GODKJENNING AV SAKSLISTEN
Vedtak: Utsendt saksliste for SDA-DNUs 10. generalforsamling med sakene 1 til 29, godkjennes, inkludert oppfølgningsrapporten fra vedtektsnemnda.
13/25 GODKJENNING AV STRØMMING AV DNUS GENERALFORSAMLING
Trygve Andersen foreslo at generalforsamlingen ikke skal strømmes. Ordstyrer foreslo at personer som ikke ville bli eksponert på strømmingen, kunne reservere seg. 5 personer reserverte seg mot å bli strømmet.
Vedtak: Generalforsamlingen godkjenner at forhandlingsmøtene under DNUs 10. generalforsamling strømmes og gjøres tilgjengelig på internett.
Mot 2 stemmer
14/25 GODKJENNING AV PROSEDYREREGLER
Parlamentariker Bjørn Haugen orienterte om foreningsrett, at vedtektene styrer organisasjonen og våre prosedyreregler. Forslag til nye punkter ble gjennomgått.
3.9 Benkeforslag
Det går i alminnelighet ut på endringer av eller tillegg til de forslag som er stilt på forhånd. Vedtak som fattes basert på benkeforslag, kan mangle den nødvendige kvalitetssikring og gi uforutsette konsekvenser. Hvis det er en helt ny sak som skal opp, må det støttes av minimum tre fjerdedels flertall av delegatene (jf. § 2.4.4. (10)). Hvis det gjelder tillegg til en sak som allerede er på sakslista, må det støttes av minst halvparten av delegatene.
Vedtak: Vedtatt mot 1 stemme
4.6 Avstemningsprosedyre: Er den innstilling eller det forslag som det skal stemmes over delt i flere punkter eller paragrafer, bør det i alminnelighet stemmes over hver post eller paragraf, og deretter til slutt over hele innstillingen eller hele forslaget.
Vedtak: Vedtatt enstemmig
4.7 Prøveavstemning: Før endelig avstemning i en sak, kan forsamlingen vedta prøveavstemning som ikke er bindende. Prøveavstemning kan skje dersom møtelederen eller en tredjedel av medlemmene ber om det.
Vedtak: Vedtatt mot 1 stemme
Prosedyrereglene i sin helhet
Vedtak: Utsendte prosedyreregler godkjennes til bruk under DNUs 10. generalforsamling 2025. Enstemmig
15/25 VALG AV TELLEKORPS
Administrasjonen foreslår inntil fire delegater til å fungere som tellekorps på generalforsamlingen. Forslaget stemmes over i begynnelsen av generalforsamlingen.
Vedtak: Anne-Siri Gustafsson (NND), Anne Grethe Steinsvåg (ØND), Rolf Andvik (VND), og Dagfinn Klund (ØND) velges til å fungere som tellekorps under DNUs 10. generalforsamling.
16/25 STYRETS BERETNING OM VIRKSOMHETEN I ORGANISASJONEN
Det vises til vedtektene § 10, andre ledd, og Rapporter side 2 - 5.
Victor Marley orienterte om styrets rapport, med vekt på Joh 3,16, Gud er kjærliget, 2 Joh 2,6 «Den
som sier: «Jeg er i ham», må leve slik Jesus levde.» og 2 Joh 2,9 «Den som sier: «Jeg er i lyset», men hater sin bror, er ennå i mørket.» Vi må vise raushet, samfunnsansvar og trofasthet. Han takket alle og vår Gud for at vi kom igjennom pandemien. Åp 14,6 «Og jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk.» Vi har en stor oppgave også her i landet overfor nye landsmenn. Misjon er et teamarbeid der vi alle kan bidra.
Vedtak: Unionsstyrets rapport for perioden 2020 –2025 godkjennes.
17/25 ÅRSREGNSKAPENE OG RAPPORT FRA ØKONOMISJEFEN
Det vises til vedtektene § 10 andre ledd, bokstav c og Rapporter side 6 - 29. Økonomisjefen redegjorde for den økonomiske utviklingen i organisasjonen. Hovedfokuset er vårt oppdrag som en misjonsorganisasjon. Siden pandemien har tienden ikke holdt samme økning som lønnsutviklingen i samfunnet, men generelt har unionen tilfredsstillende økonomi.
Vedtak: Økonomisjefens rapport for perioden 2020-2024 godkjennes. Årsregnskapene for 2020-2024 godkjennes.
18/25 RAPPORT FRA EIENDOMSFORENINGEN (SDA-EF)
Det vises til Rapporter side 30 - 31. Vi har store vedlikeholdsbehov og må tenke nytt for å få nødvendige økonomiske ressurser.
Vedtak: Rapporten fra Syvendedags Adventistkirken - Eiendomsforeningen (SDA-EF) for perioden 2020-2024 tas til orientering.
19/25 RAPPORT FRA VALGNEMNDA - VALG § 10.2 C – STYREMEDLEMMER
§ 14 i vedtektene definerer hvem som skal sitte i unionsstyret. Valgnemndas leder Daniel Duda orienterte om prosessen og Tom Angelsen leste opp navnene.
Vedtak: I tråd med § 14.2 g velges følgende personer som medlemmer av unionsstyret, etter forslag fra valgnemnda:
Bjørn Knutsen (VND)
Billy Roman (ØND)
Birgit Philipsen (ØND)
Benjamin Gustavsen (VND)
Karina Dunseth VND)
Vedtatt mot 3 stemmer
20/25 RAPPORT FRA VALGNEMNDA - VALG § 10.2 D – ADMINISTRASJON
Valg av kandidat for en tredje periode krever 2/3 flertall. Det vil bare gjelde Jóhann E. Jóhannsson. Avstemningen skjer skriftlig.
Vedtak: I tråd med § 21 velges følgende personer som embetspersoner i SDA-DNU, etter forslag fra valgnemnda:
Unionsleder: Victor D. Marley Ja: 87 Nei: 15
Organisasjonssekretær: Marianne Dyrud Ja: 87 Nei: 15
Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson a: 95 Nei: 7
21/25 RAPPORT FRA VALGNEMNDA - VALG § 10.2 D – AVDELINGSLEDERE Forslag fra Reidar Kvinge Johansen om å stemme på hver kandidat hver for seg.
Forslag om avstemming hver for seg fikk flertall. Blanke stemmer teller ikke, jfr. § 2-6, andre ledd.
Vedtak: Følgende personer velges som avdelingsledere:
Leder for Misjon og menighetsutvikling: Tom Angelsen Ja: 93 Nei: 7
Leder for Medieavdelingen: Silja Leknes Ja: 92 Nei: 7
Leder for Ungdoms-, barne-, speider- og familieavdelingen: Gry Beate Marley Ja: 85 Nei: 15
Leder for Skoleavdelingen: Jostein Myrdal Ja: 89 Nei: 6
Leder for Helseavdelingen: Linn Helene Stølen Ja: 90 Nei: 10
22/25 RAPPORT INNSTILLINGSNEMNDA§ 10.2 C
Vedtak: I tråd med § 11.1 velges følgende vedtektsnemnd i DNU for perioden 2025 – 2030, etter forslag fra innstillingsnemnda: DNUs organisasjonssekretær, Marianne Dyrud (vedtektsfestet)
TEDs organisasjonssekretær, Robert Csizmadia (vedtektsfestet)
Bjørn Knutsen
Marius Fosse
Anders Taraldset
23/25 AVDELINGSRAPPORTER
Rapporter fra avdelingene ble presentert. Se heftet Rapporter
a) Barne-, speider-, familie- og ungdomsavdelingen (SABU)
Det vises til Rapporter side 32 - 33. Gry Beate Marley rapporterte.
Vedtak: Rapporten tas til orientering
b) Helse- og miljøavdelingen
Det vises til Rapporter side 34 – 35. Victor Marley rapporterte. I kommende periode vil det bli fokusert mer på avholdsarbeidet.
Vedtak: Rapporten tas til orientering.
c) Misjons-, media- og informasjonsavdelingen
Det vises til Rapporter side 36 – 38. Tor E. Tjeransen orienterte.
Vedtak: Rapporten tas til orientering.
d) Pastoravdelingen
Det vises til Rapporter side 39. Vidar Hovden orienterte.
Vedtak: Rapporten tas til orientering.
e) Sabbatsskoleavdelingen
Det vises til Rapporter side 40 – 41. Vidar Hovden orienterte.
Vedtak: Rapporten tas til orientering.
f) Skoleavdelingen
Det vises til Rapporter side 42 – 45. Jostein Myrdal orienterte.
Vedtak: Rapporten tas til orientering.
g) Samfunnskontakt og religionsfrihet
Det vises til Rapporter side 46 – 48. Tor E. Tjeransen orienterte.
Vedtak: Rapporten tas til orientering.
h) Norsk Bibelinstitutt
Det vises til Rapporter side 49 – 50. Vidar Hovden orienterte.
Vedtak: Rapporten tas til orientering.
24/25 ADRA NORGE - RAPPORT
Det vises til Rapporter side 55 - 59. Lena O. Sømme orienterte.
Vedtak: Rapporten fra ADRA Norge tas til orientering.
25/25 HANDINGSPLAN DNU 2025-2030
Victor Marley orienterte om prosessen med og de ulike punkter i planen. Se vedlegg nr. 2 i henhold til saksliste.
Formål: Unionens formål er å kalle mennesker innenfor sitt område til å bli Jesu Kristi disipler, Matt 28,19.20, ved å forkynne det evige evangeliet som løftes fram i de tre englebudskapene i Åp 14,6-12, og forberede dem til Kristi snare komme.
Bibelen beskriver Gud som trofasthet, kjærlighet og frelser. SDA-DNU vil arbeide for et kirkefellesskap som åpent og ekte reflekterer dette.
Den norske union vil i perioden 2025-2030 legge vekt på: Å utvikle og styrke TRO, styrke og utruste til TJENESTE, utvikle og styrke FELLESSKAP, og styrke og utruste til LEDERSKAP.
Vedtak: DNUs handlingsplan for perioden 20252030 godkjennes.
26/25 VEDTEKTSNEMND - RAPPORT
Se vedlegg nr. 3 i henhold til saksliste. Marianne Dyrud orienterte.
Generelle endringer
Vedtak: Kapitler i vedtektene foreslås endret med undernummerering som stemmer overens med kapitelnumre.
Forkortelse av Matteus
Vedtak: Matteus forkortes «Matt», jfr. §1-2 Formål
Referanse til organisasjonens høyeste organ
Vedtak: Referanse til organisasjonens høyeste organ benevnes i henhold til organets internasjonale benevnelse: General Conference med forkortelse GC, jfr. § 1-5.
Tydeliggjøring av antall delegerte fra TED og GC, og at de implisitt har stemme-, tale- og forslagsrett
Vedtak: § 2-3 (1) i): representanter fra administrasjonen i Divisjonen og GC, maksimalt i et antall tilsvarende fem prosent av delegerte, etter første ledd, bokstav a.
Saker som ikke er meddelt de delegerte på forhånd, kan åpnes hvis samtykke fra ¾ av avgitte stemmer
Vedtak: § 2-4 (4) første setning: Saker som ikke er meddelt de delegerte etter de regler som gjelder for innkalling til generalforsamling, kan ikke avgjøres av generalforsamlingen med mindre den oppnår samtykke fra tre fjerdedeler av avgitte stemmer.
Endring av innstillingsnemndas ansvar. Siden vedtektsnemnda velges som stående nemnd for den neste periode, og arbeider i forkant av generalforsamlingen, kan oppgaven med å foreslå vedtektsnemndas medlemmer settes over til valgnemnda.
Vedtak: § 2-5 (1) første setning: Ei innstillingsnemnd skal velge valgnemnd for generalforsamlingen.
Presisering av antall og hvem som er medlem i valgnemnda
Vedtak: § 2-5 (4) a) bestå av ti medlemmer, valgt blant de delegerte, pluss nemndas leder, elleve til sammen. Inntil to suppleanter kan utpekes.
Kompetansegrunnlag for valgnemnda
Vedtak: § 2-5 (4) f) innhente nødvendig informasjon og innsikt slik at valgnemnda har et godt kompetansegrunnlag for sitt arbeid (som utdypet i prosedyrereglene for DNU, punkt 6.2 og 6.3). Dette bør inkludere, men ikke begrenses til, intervju med sittende unionsleder og innspill fra foreslått leder for den neste perioden.
Større fleksibilitet i antall medlemmer av vedtektsnemnda og informasjonsflyt
Vedtak: § 2-5 (5)
a) bestå av fem til syv medlemmer, deriblant en av Divisjonens embetspersoner og Unionens organisasjonssekretær. Sistnevnte skal fungere som leder for nemnda, eventuelt utpeke en av nemndas øvrige medlemmer til oppgaven.
b) sende sine rapporter og detaljerte anbefalinger til ADMIN og DNU-styret før de sendes ut med sakspapirer etter § 2-1 første ledd før neste ordinære generalforsamling.
Delegatenes habilitet
Vedtak: § 2-7, siste setning: Delegater plikter å melde fra om potensiell inhabilitet i en sak.
Tilbud om fast ansettelse til avtroppende økonomisjef
Fotnote til § 3-1 (2) c) « Vedkommende får tilbud om fast ansettelse i organisasjonen etter at valgperioden(e) er over.»
Vedtak: Saken sendes tilbake til unionsstyret for videre drøftelse.
Balansert styre i forhold til geografisk representasjon, kompetanse, alder og kjønn § 3-1 (2) Styrets medlemmer f) åtte styremedlemmer valgt av generalforsamlingen. Det skal sikres jevn representasjon fra alle distriktene og tilstrebes kjønnsbalanse i styret som helhet. Disse styremedlemmene skal ikke være ansatte i organisasjonen.
Vedtak: Ja: 61 Nei: 24
Diskusjon om et styremedlem skal tre tilbake om vedkommende flytter fra distriktet, herunder begrepene bopel og folkeregistrert
Forslag om å stryke § 3-2 (3): Styremedlem valgt av fra et distrikt, skal tre tilbake når medlemmet ikke lenger har bopel, og er medlem av en menighet innenfor distriktets område
Vedtak: Ja: 52 Nei: 29 Ikke vedtatt.
Forslaget falt fordi 2/3 flertall for endringen ville kreve 54 ja.
Opprinnelig endringsforslag fra «av et distrikt» til «fra et distrikt» § 3-2 (3): Styremedlem valgt fra et distrikt, skal tre tilbake når medlemmet ikke lenger har bopel, og er medlem av en menighet innenfor distriktets område.
Vedtak: Ja: 64 Nei 3
Styremedlemmenes habilitet
Vedtak: § 3-7. Habilitet: Styremedlemmer må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål der vedkommende eller nærstående må anses for å ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Styremedlemmer plikter å melde fra om potensiell inhabilitet i en sak.
Justerte vedtekter
Vedtak: Vedtektene vedtas med foregående endringer.
VEDTEKTER FOR SYVENDEDAGS ADVENTISTKIRKEN – DEN NORSKE UNION (UNIONEN)
Med endringer vedtatt på dens 10. generalforsamling 2025
Kapittel 1. Om organisasjonen
§ 1-1. Navn
Organisasjonens navn er Syvendedags Adventistkirken – Den norske union (Unionen)
§ 1-2. Formål
Unionens formål er å kalle mennesker innenfor sitt område til å bli Jesu Kristi disipler, Matt 28,19.20, ved å forkynne det evige evangeliet som løftes fram i de tre englebudskapene i Åp 14,6-12, og forberede dem til Kristi snare komme.
§ 1-3. Hovedkontor
Organisasjonens verneting er i Hole kommune.
§ 1-4. Ansvar
Organisasjonen hefter alene for sin gjeld.
§ 1-5. Tilhørighet
Organisasjonen er tilsluttet General Conference of Seventh-day Adventists, Trans-European Division, heretter kalt Divisjonen. Organisasjonen skal følge de retningslinjer for tro og lære som blir godkjent og vedtatt hvert femte år ved hovedforsamlingen i General Conference of Seventh-day Adventists, heretter kalt GC. Vedtekter og administrative regler skal være i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for Divisjonen.
§ 1-6. Medlemskap
(1) Organisasjonen kan oppta som medlemmer alle norske distrikter i Syvendedags Adventistkirken.
(2) Medlemskap erverves ved opptakelse på generalforsamling.
(3) Organisasjonens mønstervedtekter skal følges av medlemmene.
(4) Medlemskap opphører etter vedtak på generalforsamling eller ved distriktets opphør eller utmeldelse.
Kapittel 2. Generalforsamlingen
§ 2-1. Ordinær generalforsamling
(1) Generalforsamling avholdes ordinært alle kalenderår med 0 eller 5 som siste siffer, til den tid og på det sted styret bestemmer. Generalforsamlingen innkalles av styret. Innkalling formidles til hvert organisasjonsmedlem og kunngjøres i organisasjonens medlemsblad minst fire uker før generalforsamlingens åpning. Styret kan om nødvendig innkalle på annen måte. Saksliste og sakspapirer skal formidles til de delegerte minst to uker før generalforsamlingens åpning.
(2) Unionsleder, eller i dennes fravær nestlederen, er ordstyrer for generalforsamlingen inntil generalforsamlingen har valgt møteleder.
(3) Organisasjonssekretæren skal sørge for at det føres protokoll for generalforsamlingen. I protokollen skal generalforsamlingens beslutninger inntas med angivelse av utfallet av stemmegivningen. Fortegnelse over registrerte delegerte skal inntas i protokollen. Protokollen skal undertegnes av møtelederen, møtesekretæren og minst en annen person som utpekes av generalforsamlingen. Protokollen skal gjengis i organisasjonens medlemsblad og holdes tilgjengelig for organisasjonens medlemmer og medlemmer av norske menigheter tilsluttet distrikter i Syvendedags Adventistkirken.
(4) Ved en ordinær generalforsamling avviklet i løpet av 1. halvår, tiltrer valgt styre, administrasjon og avdelingsledere den 1. august. Skjer valget først etter 1. august settes tiltredelsesdatoen til den 1. i måneden etter at valgene er gjennomført i både Unionen og distriktene.
(5) Som hovedregel skal ordinære og ekstraordinære generalforsamlinger avholdes med delegerte fysisk samlet der styret har valgt å avholde generalforsamlingen. Delegerte kan imidlertid etter vedtak i styret delta ved hjelp av et fjernmøte, der alle delegerte kan høre hverandre samtidig og ha anledning til å komme med innlegg. Begrunnelsen for deltakelse via fjernmøte skal angis i protokollen. Deltakelse på denne måten godkjennes som personlig tilstedeværelse på den aktuelle generalforsamlingen. Stemmer avgitt via fjernmøte skal gjennomføres på en betryggende måte og ha samme gyldighet som om delegerte møttes og stemte på stedet (jf. § 2-6 fjerde ledd).
(6) Styret kan treffe vedtak om at selve valget av nytt styre, administrasjon, avdelingsledere og nemnder kan skje ved en ren elektronisk avstemning, uten at de delegerte møtes, under forutsetning av at valgprosessen er gjennomført i tråd med vedtektene og prosedyrereglene, og at kun avstemningen gjenstår (jf. § 2-6 fjerde ledd). Begrunnelsen for å gjennomføre avstemningen via fjernmøte, skal angis i protokollen.
(7) Hvis spesielle forhold, som force majeure, pandemier eller andre alvorlige hendelser gjør det nødvendig, kan styret bestemme å utsette hele eller deler av generalforsamlingen med inntil ett år om gangen.
Vurderingen av omstendighetene og begrunnelsen for utsettelsen skal angis i protokollen. Den utsatte generalforsamlingen skal om mulig avholdes samme år som generalforsamlingene for distriktene.
(8) Er det fattet vedtak om utsettelse av generalforsamlingen (jf. syvende ledd) og det er valgt styre, administrasjon, avdelingsledere og evt. nemnder, skal både de som fratrer og de nyvalgte være delegerte ved den utsatte generalforsamlingen (jf. § 2-3 første ledd bokstav c, d og e).
(9) Ingen bestemmelser gjort under denne paragraf skal endre på hovedintervallene for ordinære generalforsamlinger. Dette vil bety at hvis et styre og administrasjon, jfr. sjette ledd, får forlenget sin periode, vil nytt styre og administrasjon tilsvarende få forkortet sin virketid. Generalforsamlingen kan imidlertid gjøre særskilt vedtak som midlertidig setter dette leddet til side.
§ 2-2. Ekstraordinær generalforsamling Ekstraordinær generalforsamling avholdes når generalforsamlingen beslutter det, styret finner det nødvendig, eller når minst ett av organisasjonens medlemmer krever det. Divisjonens styre kan oppfordre til avholdelse av ekstraordinær generalforsamling. Innkalling kan om nødvendig skje med kortere frist enn til ordinær generalforsamling. Bestemmelsene i § 2-1 to til fem gjelder tilsvarende. Vedtak fattet på ekstraordinær generalforsamling har samme gyldighet som vedtak fattet på ordinær generalforsamling.
§ 2-3. Sammensetning (1) Generalforsamlingen utgjøres av:
a) delegerte valgt av organisasjonens medlemmer, idet hvert distrikt har rett til en delegert for Distriktet og ytterligere en delegert pr påbegynt 50 menighetsmedlemmer i Distriktet. Distriktene skal innhente forslag til delegerte fra menighetene i sitt distrikt. Delegerte fra distriktene skal være medlemmer av menigheter innenfor Distriktets område og inkludere lekfolk, pastorer og/eller andre ansatte som tjenestegjør i menighetens utadrettede arbeid. Det bør tilstrebes jevn representasjon av begge kjønn. Distriktsstyrene kan utpeke suppleanter.
b) Ved utsettelse av deler av en generalforsamling (jf. § 2-1 syvende ledd), skal delegerte fra distriktene være medlemmer i det distriktet de representerer på det tidspunkt den utsatte delen av generalforsamlingen åpner.
c) medlemmer av styret (jf. § 2-1 åttende ledd)
d) avdelingsledere i Unionen (jf. § 2-1 åttende ledd) e) administrativ leder(e) for institusjoner som eies av organisasjonen eller hvor organisasjonen har bestemmende innflytelse. Ved særlige forhold kan styret for institusjonen utpeke annen til å være delegert på Unionens generalforsamling.
f) medlemmer av fungerende nemnder med stående mandat nedsatt av Unionens generalforsamling (jf. § 2-1 åttende ledd).
g) lekrepresentanter fra Norge i styrene i Divisjonen og GC.
h) representanter fra administrasjonen i Divisjonen og GC, maksimalt i et antall tilsvarende fem prosent av delegerte etter første ledd bokstav a.
(2) Generalforsamlingen kan etter innstilling fra styret velge ekstraordinære delegerte i et antall svarende inntil fem prosent av delegerte etter første ledd bokstav a.
(3) Delegerte må være medlemmer med regulær medlemsstatus i Syvendedags Adventistkirken.
§ 2-4. Myndighet og plikter
(1) Den øverste myndighet i organisasjonen utøves av generalforsamlingen.
(2) På ordinær generalforsamling behandles a) styrets beretning om virksomheten i organisasjonen for perioden fra forrige ordinære generalforsamling, b) styrets forslag til handlingsplan for kommende femårsperiode, c) årsregnskapene for de fem foregående kalenderår, d) valg av styremedlemmer, administrasjon, avdelingsledere og medlemmer av stående nemnder. Valg/tildeling av deltids/fritids-avdelingslederoppgaver kan overlates til styret, e) overordnede bestemmelser for organisasjonens drift, f) fastsettelse av eventuell godtgjørelse for styremedlemmer, g) andre saker som hører under generalforsamlingen.
(3) Norske menigheter i Syvendedags Adventistkirken har rett til å få behandlet på generalforsamlingen saker som meldes skriftlig til styret i så god tid at det kan tas med i sakspapirene. Er sakspapirene allerede formidlet, skal det foretas tilleggsutsendelse dersom det minst er to uker igjen til generalforsamlingens åpning.
(4) Saker som ikke er meddelt de delegerte etter de regler som gjelder for innkalling til generalforsamling, kan ikke avgjøres av generalforsamlingen med mindre den oppnår samtykke fra tre fjerdedeler av avgitte stemmer. At saken ikke er nevnt i innkallingen, er likevel ikke til hinder for at den ordinære generalforsamling avgjør saker som etter vedtektene skal behandles på hver slik generalforsamling.
(5) Saker som ønskes behandlet på generalforsamlingen, skal først bli lagt fram for den nemnda som saken naturlig hører inn under.
(6) Når delegerte krever det, plikter medlem av styret å gi opplysninger som kan innvirke på bedømmelsen av årsregnskapene og organisasjonens stilling for øvrig, eller som kan innvirke på bedømmelsen av saker som generalforsamlingen skal avgjøre, såfremt det kan skje uten å skade organisasjonen.
§ 2-5. Nemnder
(1) Ei innstillingsnemnd skal velge valgnemnd for generalforsamlingen. Til innstillingsnemnda velges én representant for hvert distrikt og ytterligere én representant pr. påbegynt 500 menighetsmedlemmer i distriktet. Distriktsstyret utpeker sine medlemmer og minst én suppleant til innstillingsnemnda blant de utpekte delegerte til neste generalforsamling. To representanter til nemnda utpekes av unionsstyret blant de delegerte etter § 2-3 første ledd bokstav c –f. Innstillingsnemnda ledes av Divisjonens leder eller den vedkommende utpeker.
(2) Generalforsamlingens nemnder er:
a) ei valgnemnd
b) ei vedtektsnemnd
c) eventuelle andre nemnder
(3) Ved sammensetting av generalforsamlingens nemnder bør det unngås at personer som utgjorde de respektive nemnder ved foregående generalforsamling, blir innvalgt i samme nemnd igjen, med de unntak og føringer som gjelder for vedtektsnemnda og valgnemnda.
(4) Valgnemnda skal
a) bestå av ti medlemmer, valgt blant de delegerte, pluss nemndas leder, elleve til sammen. Inntil to suppleanter kan utpekes.
b) ledes av Divisjonens leder eller den vedkommende utpeker.
c) være bredt sammensatt, og det skal være et rimelig forhold mellom distriktenes medlemstall og representasjon i nemnda. Administrasjon og avdelingsledere (jf. § 2-4 andre ledd bokstav d) er ikke valgbare til å sitte i valgnemnda.
d) ha minst to representanter fra de ansatte.
e) foreslå vedtektsnemnd, styremedlemmer, administrasjon og avdelingsledere for den femårsperioden som følger neste generalforsamling på grunnlag av styrets utarbeidede budsjett for antall stillinger i administrasjon og avdelinger (jf. § 3-6 femte ledd). Valg/tildeling av deltids/fritidsavdelingslederoppgaver kan overlates til styret.
f) innhente nødvendig informasjon og innsikt slik at valgnemnda har et godt kompetansegrunnlag for sitt arbeid (som utdypet i prosedyrereglene for DNU, punkt 6.2 og 6.3). Dette bør inkludere, men ikke begrenses til, intervju med sittende unionsleder og innspill fra foreslått leder for den neste perioden.
g) møte senest fire uker før generalforsamlingen. Dato og sted for nemndas første møte skal kunngjøres på forhånd på egnet måte.
(5) Vedtektsnemnda skal
a) ha stående mandat fra generalforsamlingens slutt til og med neste ordinære generalforsamling.
b) bestå av fem til syv medlemmer, deriblant en av Divisjonens embetspersoner og Unionens organisasjonssekretær. Sistnevnte skal fungere som leder for nemnda, eventuelt utpeke en av nemndas øvrige medlemmer til oppgaven.
c) sende sine rapporter og detaljerte anbefalinger til ADMIN og DNU-styret før de sendes ut med sakspapirer etter § 2-1 første ledd før neste ordinære generalforsamling.
§ 2-6. Avstemning og beslutningsdyktighet
(1) Med de unntak som følger av vedtektene, treffes alle beslutninger med mer enn femti prosent av avgitte stemmer.
(2) Avstemning foretas ved visning av stemmetegn med mindre minst ti delegerte krever skriftlig avstemning. Blanke stemmesedler teller ikke.
(3) Minst femti prosent av de delegerte etter § 2-3 første ledd bokstav a, må være til stede ved åpningen av generalforsamlingen for at den skal være beslutningsdyktig.
(4) Delegerte må være personlig til stede for å kunne avgi stemme. Er det fattet vedtak om gjennomføring av fjernmøte/avstemning i tråd med § 2-1 femte og/eller sjette ledd, gjelder ikke kravet til personlig tilstedeværelse.
(5) Dersom generalforsamlingen blir forlenget ut over annonsert tid, må minst to tredjedeler av de registrerte delegerte være til stede for at generalforsamlingen skal være beslutningsdyktig.
(6) Det skal ved innledningen av generalforsamlingen vedtas prosedyreregler for forhold som ikke er dekket i Unionens vedtekter. Prosedyrereglene skal gjelde fra generalforsamlingens åpning og fram til neste generalforsamling.
§ 2-7. Habilitet
Ingen delegert kan delta i avstemning om eget ansvar eller om ekstraordinær gransking og valg av granskingsråd når egne forhold i tilfelle omfattes av granskingen, eller om noe spørsmål som har slik betydning for vedkommende selv eller nærstående at vedkommende må anses for å ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Delegater plikter å melde fra om potensiell inhabilitet i en sak.
Kapittel 3. Styret, administrasjon, avdelingsledere og opprettelse av andre organisasjoner
§ 3-1. Sammensetning
(1) Organisasjonen skal ha et styre som består av femten medlemmer.
(2) Styrets medlemmer er:
a) en leder valgt av generalforsamlingen, b) en organisasjonssekretær, som er nestleder, valgt av generalforsamlingen, c) en økonomisjef valgt av generalforsamlingen, d) lederne for distriktene, e) en ansatt i pastoralt arbeid valgt av og blant organisasjonens ansatte pastorer med lokal eller nasjonal fullmakt, f) åtte styremedlemmer valgt av generalforsamlingen. Det skal sikres jevn representasjon fra alle distriktene og tilstrebes kjønnsbalanse i styret som helhet. Disse styremedlemmene skal ikke være ansatte i organisasjonen.
(3) Organisasjonssekretær og økonomisjef kan være samme person. Antall styremedlemmer nevnt under andre ledd bokstav f skal i tilfelle utvides med en.
(4) Avdelingsledere og leder(e) for institusjon(er) som eies av organisasjonen eller hvor organisasjonen har bestemmende innflytelse, har møte- og talerett i saker innenfor sitt ansvarsområde.
(5) Representanter for Divisjonen og GC har møteog talerett.
§ 3-2. Funksjonstid
(1) Styremedlem valgt av generalforsamlingen tiltrer etter samme bestemmelser som for valgt administrasjon (jf. § 2-1 fjerde ledd).
(2) Verv som styremedlem faller bort hvis medlemmet ikke lenger er medlem av en norsk menighet i Syvendedags Adventistkirken og har bopel i Norge.
(3) Styremedlem valgt fra et distrikt, skal tre tilbake når medlemmet ikke lenger har bopel, og er medlem av en menighet innenfor distriktets område.
(4) Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute.
(5) Suppleringsvalg foretas av styret. Ved eventuell konstituering av ny leder, skal Divisjonsleder eller den vedkommende utpeker, lede styret.
§ 3-3. Møter
(1) Styrets leder, eller nestleder i leders fravær, skal sørge for at styret holder møte så ofte som det trengs. Minst tre styremedlemmer kan kreve at styret sammenkalles. Divisjonens styre kan oppfordre til at styret sammenkalles.
(2) Ved styremøter skal det føres protokoll som godkjennes av styret. Styremedlem eller representant for
Divisjonen/GC som ikke er enig i styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen.
§ 3-4. Beslutningsdyktighet
Styret treffer sine beslutninger med støtte fra mer enn 50% av styrets medlemmer. Styret kan allikevel ikke treffe beslutning med mindre alle medlemmer av styret så vidt mulig er gitt anledning til å delta i sakens behandling.
§ 3-5. Representasjon og firmategning
Styret representerer organisasjonen utad og tegner dens firma. Styret kan bestemme at lederen og et styremedlem i fellesskap skal tegne organisasjonens firma. Styret kan meddele prokura.
§ 3-6. Myndighet og plikter
(1) Styret skal forvalte organisasjonens anliggender i samsvar med vedtektene og etter de forskrifter og pålegg som generalforsamlingen eller andre organer har gitt (jf. § 1-5).
(2) Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisering av organisasjonens virksomhet, herunder velge styre og føre protokoll med institusjoner som eies av organisasjonen og ikke er underlagt egne vedtekter eller lover. Der ikke annet følger av vedtektene, ansetter styret personale i organisasjonen og gir bevillinger. Likedan fastsetter styret de ansattes lønninger.
(3) Styret skal utarbeide styreinstruks, inkludert delegasjonsreglement som revideres/gis fornyet godkjenning i styret i starten på hver ny valgperiode, eller oftere ved behov.
(4) Styret plikter å påse at organisasjonens bokføring og formuesforvaltning er ordnet på betryggende måte og i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for Divisjonen.
(5) Styret skal før generalforsamlingen vurdere organisasjonens virksomhet og de økonomiske ressurser og personellmessige behov, for så å legge fram et forslag til handlingsplan for kommende femårsperiode. Avdelingslederne inkluderes i prosessen med å utarbeide forslaget til handlingsplan. Forslaget sendes ut på høring til distriktene (pastorer, menigheter) minimum 6 måneder før generalforsamlingen, med frist for høringsinnspill senest 3 måneder etter utsendelse. Unionsstyret vurderer høringsinnspillene og utarbeider et endelig forslag til handlingsplan for neste periode. Endelig forslag skal være en del av sakspapirene.
(6) Styremedlem kan ikke ha lån i organisasjonen eller lån som organisasjonen garanterer for, uten Divisjonens godkjenning.
§ 3-7. Habilitet
Styremedlemmer må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål der vedkommende eller nærstående må anses for å ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Styremedlemmer plikter å melde fra om potensiell inhabilitet i en sak.
§ 3-8. Administrasjon
(1) Lederen står for den daglige ledelse og skal følge de retningslinjer og pålegg generalforsamlingen og styret har gitt, og være i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for Divisjonen. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter organisasjonens forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Slike saker kan lederen bare avgjøre om styret i det enkelte tilfelle har gitt vedkommende myndighet til det, eller
styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for organisasjonens virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.
(2) Organisasjonssekretæren skal sørge for at det føres protokoll over generalforsamlingens og styrets møter, og for øvrig samle statistisk materiale og annet etter de retningslinjer og pålegg generalforsamlingen og styret har gitt, og være i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for Divisjonen.
(3) Økonomisjefen forvalter organisasjonens og andre pengemidler etter de retningslinjer og pålegg generalforsamlingen og styret har gitt, og være i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for Divisjonen.
(4) Lederen, organisasjonssekretæren og økonomisjefen kan representere organisasjonen utad i anliggender som faller innenfor deres myndighet etter første, andre og tredje ledd.
(5) Organisasjonens administrasjon kan velges første og andre gang med mer enn femti prosent av stemmene, deretter med to tredjedelers flertall.
(6) Til administrasjonen skal det være instrukser som revideres/gis fornyet godkjenning i styret i starten på hver ny valgperiode, eller oftere ved behov.
§ 3-9. Avdelingsledere
(1) Avdelingsledere skal arbeide i henhold til de pålegg generalforsamlingen har gitt, og under styrets og lederens ledelse.
(2) Innenfor sitt ansvarsområde skal avdelingsledere stå som rådgivere overfor organisasjonens medlemmer og institusjoner som eies av organisasjonen eller som organisasjonen har bestemmende innflytelse over.
(3) Til avdelingslederstillingene skal det være instrukser som revideres/gis fornyet godkjenning i styret i starten på hver ny valgperiode, eller oftere ved behov.
§ 3-10. Selvstendige organisasjoner SDA-DNU kan opprette selvstendige organisasjoner, forutsatt at det innhentes forhåndsgodkjenning fra Divisjonen. Generalforsamlinger og valg av styrer skal foregå i tråd med godkjente vedtekter for virksomheter og i harmoni med gjeldende lover.
Kapittel 4. Økonomi
§ 4-1. Tiende og gaver
(1) Organisasjonens pengemidler er tiende mottatt fra medlemmene samt andre gaver gitt til organisasjonen.
(2) Innsamlede midler og gaver til bestemte formål skal holdes adskilt fra organisasjonens egne midler.
(3) En prosentandel av tiende innbetalt til organisasjonen skal sendes videre til Divisjonen i tråd med vedtak fattet i Divisjonens styre. Likedan skal organisasjonen sende videre andre midler i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for Divisjonen.
(4) Tiende skal forvaltes i samsvar med de retningslinjer for tro og lære samt andre generelle retningslinjer som gjelder for Divisjonen. Likedan skal misjonsgaver og andre innsamlede midler og gaver
Tom Angelsen (møteleder)
May Karin Holanger (VND)
til bestemte formål behandles i samsvar med lov og generelle retningslinjer som gjelder for Divisjonen.
§ 4-2. Budsjett
Styret skal sørge for at det for hvert regnskapsår lages et budsjett som er i samsvar med reglene som gjelder for Divisjonen.
§ 4-3. Kontrollkomité for lønn og godtgjørelser Styret skal oppnevne en komité som gjennomgår ansattes lønn og utgiftsgodtgjørelser. Komitéens sammensetning og oppgaver er definert i Divisjonens retningslinjer.
§ 4-4. Årsregnskap
(1) Styret skal sørge for at det for hvert regnskapsår utarbeides årsregnskap og årsberetning. Årsregnskapet skal bestå av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noter. Årsregnskapet skal settes opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge og de regler for regnskapsførsel som gjelder for Divisjonen.
(2) Årsregnskapet skal godkjennes av styret. Har noen av styremedlemmene innvendinger mot regnskapet, skal vedkommende protokollere sin innvending og gi nærmere redegjørelse i årsberetningen.
§ 4-5. Beretning
Styret skal i sin beretning for perioden mellom generalforsamlingene gi opplysninger om forhold som er av viktighet ved bedømmelsen av organisasjonens virksomhet og stilling og som ikke fremgår av årsregnskapet.
Kapittel 5. Revisjon og granskning
§ 5-1. Revisor
(1) Organisasjonens regnskaper skal årlig revideres i henhold til revisorloven av en statsautorisert revisor i Norge, valgt i henhold til Divisjonens retningslinjer.
(2) Policy-revisjon gjennomføres av General Conference of Seventh-day Adventists Auditing Service i henhold til Divisjonens retningslinjer.
Kapittel 6. Erstatning
§ 6-1. Skadesløshet
Organisasjonen skal holde sine representanter skadesløse ved eventuelle krav som reises mot dem så lenge representanten har handlet i samsvar med organisasjonens interesser.
§ 6-2. Ansvar (1) Styremedlem plikter å erstatte skade som vedkommende under utførelsen av sin oppgave forsettlig eller uaktsomt volder organisasjonen, organisasjonens medlemmer eller andre. Det samme gjelder den som i egenskap av representant for organisasjonens medlemmer forsettlig eller uaktsomt medvirker til slik skade. Likedan for revisor og granskingsråd.
(2) Erstatningsansvaret kan lempes for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist skyld, skadens størrelse, økonomisk evne og forholdene ellers.
§ 6-3. Avgjørelse om ansvar Beslutning om at organisasjonen skal gjøre gjeldende erstatningsansvar etter § 6-2 treffes av ge-
Magnhild Harral (møteleder)
Bent Joro (ØND)
neralforsamlingen. Generalforsamlingens beslutning om ansvarsfrihet fritar ikke for ansvar i anledning av forhold som det på vesentlige punkter ikke var gitt uttømmende og riktige opplysninger om overfor generalforsamlingen.
Kapittel 7. Vedtektsendring og omdanning
§ 7-1. Vedtektsendring Endringer i organisasjonens vedtekter kan bare besluttes av generalforsamlingen med minst to tredjedelers flertall av de avgitte stemmer.
§ 7-2. Omdanning
(1) Oppløsning av organisasjonen kan bare besluttes av generalforsamlingen med minst tre fjerdedelers flertall av de avgitte stemmer. Organisasjonens nettoformue skal tilfalle Divisjonen, eller hvis oppløsningen skjer i forbindelse med en omorganisering, til det organisasjonsledd som etterfølger organisasjonen, og benyttes i samsvar med organisasjonens formål og de premisser som er nedfelt i oppløsningsvedtaket.
(2) Beslutning om fusjonering eller fisjonering krever minst to tredjedelers flertall av de avgitte stemmer på generalforsamlingen.
27/25 RAPPORTER FRA ORGANISASJONER/ INSTITUSJONER
Se heftet Rapporter
a) Norsk Bokforlag
Det vises til Rapporter side 51 – 52. Atle Haugen orienterte.
Vedtak: Rapporten tas til orientering
b) Tyrifjord videregående skole
Det vises til Rapporter side 53 – 54. Nina Myrdal orienterte.
Vedtak: Rapporten tas til orientering
c) Mosserødhjemmet
Det vises til Rapporter side 60 – 61. Anita Hagler orienterte.
Vedtak: Rapporten tas til orientering
d) Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS
Det vises til Rapporter side 62 – 64. Alf Magne Foss orienterte.
Vedtak: Rapporten tas til orientering
e) Kurbadet i Oslo
Det vises til Rapporter side 65 – 66. Daniel Riley orienterte.
Vedtak: Rapporten tas til orientering
28/25 INNSENDTE FORSLAG IFØLGE § 10.3
Vedtak: Det tas til orientering at det ikke er meldt inn skriftlig noen saker fra norske SDA-menigheter.
29/25 OPPLØSNING AV GENERALFORSAMLINGEN
Vedtak: DNUs 10. generalforsamling vedtas hevet.
30/25 SLUTTORD
Daniel Duda, leder for Trans-Europeisk Divisjon, avsluttet generalforsamlingen.
Åne Myrdal (møteleder)
Terje Wollan Dahl (møtesekretær)
Protokoll fra den 34. generalforsamling
Østnorsk distrikt
Tyrifjord Videregående Skole 29. juni 2025
Registrerte delegerte Asker/Bærum: (Ingen); Distriktsmenigheten: Halvor Roheim; Elverum: (Ingen); Fredrikstad: Clemence Nsenga,Sam Nsenga, Maiken Frantzen, Margarethe Frantzen, Gry Berger; Gjøvik: Kari Helene Holm, Jozefina Frljic; Grenland: Daniel Gøytil, Maria Elaine Gøytil, Solveig Haugnes, Daniel Adu Koranteng, Knut Sukkestad; Gudbrandsdalen (Ingen); Halden: Linda Karungi; Hamar: Byman Hamududu, Gerd Laila Gustavsen; Hønefoss: Tommy Berglund, Anita Berglund, Morten Fjelmberg, Claudia Emanuela Veethividangan; Jessheim: Wera Woie; Kongsberg: John Hernehult, Julia Giger, Eirik Eidså, Linda Hernehult; Larvik: Berit Nordnes, Bjørnar Sverre Nordnes; Lillehammer: Bent Joro, Leif Ole Bach, Linda Bach, Liljan Wollan, Ali Trolsrud; Mjøndalen: Leo Swenson, Ulf Korsmo, Ingar Rekstad, Unni Britt Rekstad, Svein Holanger, Erik Steinsvåg, Anne Grethe Steinsvåg, Linda Broome, Thomas Broome, Erik Fossum, Brit Fossum, Mosjøen: Bitten Pigato, Timo Taidla; Moss: Marion Elisenberg, Per Ole Elisenberg, Kari Kittilsland, Ove-Kenneth Kvinge, Thor Larsen, Sondre Fonn Kvinge, Carsten Skov Jørgensen, Ole Kjær; Mysen: Harald Norheim, Jeremy Zwiker, Jarle Lindahn; Namdal: Gunhild Frantzen, Sarah Lado, Oslo, Betel: Daniel Riley, Benjamin Samsing, Molalign Hailu, Gizachew Worke, Grethe Opsahl Deacon, Daryl Deacon, Yana Malakhova, Joan Karigirwa, Rahell Alamu, Anita Martin, Sam Musonera; Oslo, Cornelius: Marius Holm, Gry Haugen, Håvard Kalvåg; Oslo, Ulsrud: Christian Yumul, Tom Aune, Kai-Sture Wiik, Benedicte Wiik, Else-Maj Bach, Erling Bach; Sandefjord: Kristin Søgaard Cederstrøm, Marianne Søgaard Aune, Helene Dahl Gundersen, Alis Myhre Danielsen, Ivan Ejner Danielsen, Helena Meiner; Sandnessjøen og omegn: (Ingen) Sarpsborg: Jonathan Iga, Wictor Larsen, Bjørn Haugen; Sauherad: (Ingen); Skotselv: Dag Norlin, Svein Arve Kirknes, Janine Duun; Strømmen: Thor Andre Eidsvig, Trygve Andersen, Hanne Lise Eidsvig, Dennis Ambayo; Trondheim: Actor Chikukwa, Festo Kaiyma; Tyrifjord: Nina Myrdal, Ingunn Bjerkelien, May Britt Bunes, Sidsel Wollan Dahl, Terje Wollan Dahl, Styrkår Dramstad, Finn F. Eckhoff, Sigrun Eckhoff, Philip Philipsen, Eivind Gaarder, Tove Jørgensen, Jørgen Roland, Solveig Krusholm, Silja Leknes, Mattias Marley, Åne Myrdal, Birgit Philipsen, Susan Ursett, Raafat Kamal, Håkon Giesebrecht, Jonathan Telfer; Tønsberg: Kjersti Brunotte, Ralf (Bruno) Brunotte, Gjermund Kittilsland, Johnas K. Singo, Sølvi Solheim, Arild B. Viksand
Distriktsstyret 2020 – 2025: Claes Lundström, Mary Ann Joro, Joachim Engan, Per Erik Dekkerhus, Rebecca Hofseth, Lars Jørgen Stølen, Alanna Christensen, Magnhild Harral
Vedtektsnemnda: Anders Taraldset, Gjermund Johansen Thorvald Guleng
Embetspersoner Den Norske Union: Victor Marley, Marianne Dyrud, Jóhann E. Jóhannsson
Valgte ledere TED/GC: Ingen
Avdelingsledere Den Norske Union som også er avdelingsledere for Østnorsk Distrikt: Gry Beate Marley, Tor Tjeransen, Vidar Hovden, Atle Haugen, Lena Olsen Sømme, Jostein Myrdal
Pastorer: Bengt Fjellberg, Joachim Fosse, David Havstein, Øystein Hogganvik, Reidar J. Kvinge, Daniel Pel, Simen Trolsrud, David James, Simon Martin, Atle Aluwini, May Anette Tallini, Marius Jensen, Jan David Halvorsen, Roger Simonsen, Simon Levi Lie Bakken, Kjell Aune, Willy Aronsen, Tore Wollan, Finn F. Eckhoff, Harald Wollan, Sven Arvid Gustavsen, Reidar Olsen
ÅPNING AV GENERALFORSAMLINGEN
Distriktsleder Claes Lundström ønsket de delegerte velkommen til den 34. generalforsamling for Østnorsk Distrikt søndag 29. juni kl. 09.00 etter andakt ved pastor Pavel Goia, redaktør for Ministry Magazine, med oppfordring om å be for våre naboer.
01/25 DELEGERTE
Ved åpningen av generalforsamlingen var det registrert 166 delegerte
Ekstra delegerte:
Vedtak: Arnt Ove Helander fra Hadeland velges som ekstra delegert. (Ikke til stede)
02/25 GODKJENNING AV INNKALLINGInformasjon om tidspunkt for generalforsamling i Syvendedags Adventistkirken – Østnorsk distrikt (ØND) ble publisert i Advent Nytt - mars 2025. Innkallingen ble da også publisert på adventist.no. Informasjon ble også sendt ut til menighetene ved hjelp av e-post den 25. oktober 2024. § 7 – GENERALFORSAMLING
Generalforsamling avholdes ordinært alle kalenderår som har 0 eller 5 som siste siffer til den tid og på det sted styret bestemmer. Innkalling skal formidles til Distriktets menigheter og kunngjøres i Unionens medlemsblad minst fire uker før generalforsamlingens åpning. Styret kan om nødvendig innkalle på annen måte. Saksliste og sakspapirer formidles til de delegerte minst to uker før generalforsamlingens åpning.
Vedtak: Innkallingen godkjennes.
03/25 ÅPNING AV GENERALFORSAMLINGEN
Finn F. Eckhoff fremmet forslag om at elektronisk avstemning 2020 tas med i denne protokollen.
Vedtak: Protokoll fra generalforsamling 2020 tas inn i denne protokollen.
Vedtak: Generalforsamlingen ble godkjent åpnet.
04/25 GODKJENNING AV SAKSLISTE
Vedtektene sier om innkalling til generalforsamling: § 7 – GENERALFORSAMLING. … Saksliste og sakspapirer skal sendes ut til de delegerte minst to uker før generalforsamlingens åpning. Sakspapirer ble utsendt til delegatene den 27. mai 2025.
Vedtak: Sakslisten godkjennes.
05/25 VALG AV ORDSTYRERE, PARLAMENTARIKER OG REFERENT
Forslag til ordstyrere, parlamentarikere og referent ble framlagt i henhold til sakspapirene.
Vedtak: Generalforsamlingen velger Nina Myrdal assistert av Leo Swenson som ordstyrere. Bjørn Haugen velges som rådgiver/parlamentariker. Terje Wollan Dahl velges som ansvarlig referent. Han blir assistert av Magnhild Harral.
Etter at ordstyrerne var valgt, overtok de ledelsen av forhandlingene.
06/25 VALG AV PERSONER TIL SIGNERING AV PROTOKOLL OG TELLEKORPS
Vedtak: Generalforsamlingen velger Leo Swenson og Daniel Pel til å signere protokollen sammen med møteleder, distriktsleder og referent, jf. § 7.
Vedtak: Til tellekorps velges Øystein Hogganvik, May Anette Tallini, Joachim Fosse og Roger Simonsen.
07/25 GODKJENNING AV PROSEDYREREGLER
Bjørn Haugen orienterte om prosedyrereglene. Unionens generalforsamling vedtok at en sak som ikke er lagt fram i sakspapirene, kan tas til behandling hvis mer enn ¾ stemmer for. Det er foreløpig ikke tatt inn i distriktets prosedyreregler. Dermed gjelder bare simpelt flertall.
Vedtak: De fremlagte prosedyrereglene for generalforsamlingen 2025 godkjennes.
STREAMING
Delegatene kan melde om de ikke ønsker å bli streamet. Ingen meldte dette.
08/25 RAPPORT FRA ØNDS DISTRIKTSLEDER/STYRE
Distriktsleder Claes Lundström gjennomgikk sentrale deler av rapporten.
I endelig rapport blir det korrigert at antall styremøter var 33 og ikke 34 i perioden, at styremedlem Alanna Christensen er også med i styret per 31.12.24 og at antall medlemmer er 2811 per 31.12.23.
Vedtak: Generalforsamlingen tar rapporten til orientering med korrigeringer.
09/25 RAPPORT FRA VALGNEMNDA (SIDE 38)
Valgnemndas leder Victor Marley orienterte om prosessen. Nemndas sekretær Marius Jensen gjennomgikk forslagene.
Forslag til distriktsleder 2025-2030: Claes Lundström
Ja: 150 Nei: 12
Forslag til ØND-styret 2025-2030:
Claes Lundström (styrets leder)
Joachim Engan (Grenland)
Mary Ann Joro (Lillehammer)
Marius Jensen (Trondheim)
Ole Einar Landsverk (Asker og Bærum)
Anita Martin (Betel, Oslo)
Jonathan Iga (Sarpsborg)
Marianne Aune (Sandefjord)
Nina Myrdal (Tyrifjord)
Timon Fossum (Skotselv)
Dofepa Gellamucho (Ulsrud)
Vedtatt mot 2 stemmer.
Forslag til ØNDs representant i DNU-styret:
Mary Ann Joro
Ja: 143 Nei: 15
Forslag til ØNDs vedtektsnemnd 2025-2030: Åne Myrdal
Morten Fjelmberg
Vilde Buttedal Cuni
Anders Taraldset
Vedtatt enstemmig.
10/25 RAPPORT FRA VEDTEKTSNEMNDA (SIDE 45)
Vedtektsnemndas Marianne Dyrud orienterte om komiteens arbeid og forslag til endringer.
Redaksjonelle endringer
a) Rette opp åpenbare skrivefeil.
b) Korrigere eventuelle feilhenvisninger som i redigering har oppstått på plassering av paragrafer ved krysshenvisning, fotnoter, etc.
c) Skrifttype og layout.
d) Redaksjonelle endringer må være av ikke-substansiell karakter, det vil si være begrenset slik at det ikke på noe vis endrer på selve meningsinnholdet.
Forslag
1. Kapitler i vedtektene foreslås endret med undernummerering som stemmer overens med kapitelnumre.
2. Fylkene oppdateres til dagens virkelighet
3. Generalkonferansen endres til forkortelsen GC.
Vedtatt enstemmig
§ 2-3. Sammensetning - bakgrunn
§ 2-3. (1) Tidspunkt foreslått endret for når medlemstallet regnes fra, ut fra når innstillingsnemnda møtes og delegatene skal regnes opp fra medlemstallet. Innstillingsnemnder og delegater velges på høsten, året innen generalforsamlingen, og medlemstallet bør derfor være fra kvartalet før innstillingsnemnda går i gang. (Det samme prinsippet gjelder for §2-6.)
Forslag § 2-3. Sammensetning (1) Generalforsamlingen utgjøres av a) delegerte valgt av menighetene, idet hver menighet har rett til én delegert for menigheten og ytterligere én delegert for hver 20 eller del av 20 medlemmer, basert på medlemstallet pr. 30. juni foregående år. Delegerte skal være medlemmer av den menigheten de representerer på det tidspunkt generalforsamlingen åpner. Ved en utsatt eller oppdelt generalforsamling er antall delegerte basert på medlemstallet seks måneder før generalforsamlingen.
Vedtatt enstemmig
§ 2-3. Sammensetning
Etter drøftelse ble forslaget til endring av §2-3. andre ledd f) trukket av vedtektsnemnda.
§ 2-5. Myndigheter og plikter
Bakgrunn: En forglemmelse fra endringene foretatt i 2022, hvor alt ble gjort «tilgjengelig», slik at både digitalt og papir ikke skal spesifiseres i vedtektene, men at vedtak og generell informasjon, sakspapirer etc., er «gjort tilgjengelig».
Forslag
§ 2-5.
(4) … Forslag om å fatte vedtak etter denne bestemmelse, eller å oppheve et allerede fattet vedtak, kan bare behandles dersom det er gjort tilgjengelig utsendt i samsvar med § 2-1 7. Dersom minst en menighets styre eller forretningsmøte fremsetter forslag som nevnt ovenfor i sjette punktum, skal forslaget gjøres tilgjengelig sammen sendes ut med sakspapirene i samsvar med § 2-1 7
Vedtatt enstemmig
§ 2-6. Nemnder Bakgrunn. Revisjonsforslag i forhold til presisering av at det er valgnemnda som innstillingsnemnda velger. Forslag til endring av når på året medlemstallet skal regnes fra (se § 2-3.)
Forslag
§ 2-6.
(1) Ei innstillingsnemnd skal velge neste generalforsamlings nemnder, valgnemnd med unntak av vedtektsnemnda som foreslås av valgnemnda. Til denne innstillingsnemnda innkalles én representant fra menigheter med inntil 100 medlemmer, to representanter fra menigheter med inntil 200 medlemmer og tre representanter fra menigheter med mer enn 200 medlemmer, basert på medlemstallet 31. desember 30. juni året før generalforsamlingen.
Vedtatt enstemmig
§ 2-6. Nemnder Forslag § 2-6.
(5) Innstillingsnemnda velger blant de delegerte a) en valgnemnd bestående av tretten medlemmer, inkludert nemndas leder. Unionsleder eller den vedkommende utpeker, leder nemndas arbeid b) eventuelle andre nemnder
Vedtatt mot 1 stemme
§ 2-6. Nemnder Forslag
§ 2-6.
(6) b) foreslå Distriktets styremedlemmer og
administrasjon (distriktsleder jf. § 2-5 fjerde ledd) for kommende periode. Det skal tilstrebes jevn representasjon i styret i forhold til kjønn, geografi og alder
Vedtatt enstemmig
§ 3-5. Administrasjonen og dens plikter Forslag § 3-5.
(1) Lederen forestår står for den daglige ledelse og skal følge de retningslinjer og pålegg generalforsamlingen og styret har gitt, samt de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.
Vedtatt enstemmig
Annet forslag
Finn F. Eckhoff fremmet endringsforslag i forhold til § 2-6 som komiteen sender til nemnda for neste generalforsamling.
11/25 ØKONOMISJEFENS RAPPORT
Jóhann E. Jóhannsson orienterte om sin rapport om økonomien i distriktet og unionen for perioden, samt relaterte økonomispørsmål, blant annet omdanning av Norsk Bokforlag og avvikling av Studentprogrammet.
Jóhannsson orienterte også om rapporten fra eiendomsselskapet, spesielt behovet for nytt tak på Akersgata 74.
Han takket medlemmene for stor giverglede og trofasthet i tiende.
Vedtak: Økonomisjefens rapport tas til orientering.
12/25 DNU-STYRETS RAPPORT
Forslag at saken strykes
Vedtak at saken strykes, mot 3 stemmer
13/25 RAPPORTER FRA AVDELINGENE
Skoleavdelingen
Det vises til Rapporter side 42 – 45. Jostein Myrdal orienterte.
Barne-, speider-, familie- og ungdomsavdelingen (SABU)
Det vises til Rapporter side 32 - 33. Gry Beate Marley orienterte.
Helse- og miljøavdelingen
Det vises til Rapporter side 34 – 35. Victor Marley orienterte.
I kommende periode vil det bli fokusert mer på avholdsarbeidet.
Misjons-, media- og informasjonsavdelingen
Det vises til Rapporter side 36 – 38. Tor E. Tjeransen orienterte.
Pastoravdelingen
Det vises til Rapporter side 39. Vidar Hovden orienterte.
Sabbatsskoleavdelingen
Det vises til Rapporter side 40 – 41. Vidar Hovden orienterte.
Samfunnskontakt og religionsfrihet
Det vises til Rapporter side 46 – 48. Tor E. Tjeransen orienterte.
Foreningen Norsk Bokforlag
Det vises til Rapporter side 51 – 52. Atle Haugen orienterte.
Norsk Bibelinstitutt
Det vises til Rapporter side 49 – 50. Vidar Hovden orienterte.
ADRA NORGE
Det vises til Rapporter side 55 – 59. Lena Sømme orienterte.
Vedtak: Rapportene tas til orientering.
14/25 MAKSIMAL PROSENTSATS FOR PASTORPAR
Forslag fra Magnhild Harral
Forslag:
Generalforsamlingen ber om at DNU utreder saken om at et pastorektepar til sammen maksimalt kan jobbe i 150% stilling.
Saken er fremmet under generalforsamlingen. Skal vi behandle?
Ja: 57 Nei: 76 Saken tas ikke til behandling
Før avstemningen orienterte Victor Marley om at temaet vil bli drøftet i unionsstyret.
Etter avstemningen orienterte Jóhann E. Jóhannsson og Claes Lundström om at pastorpar i unionen kan ha hver sin 100% stilling. Regelen om maksimalt 150 % stilling gjelder for distriktene, men det kan gjøres unntak.
15/25 HANDLINGSPLAN 2020-2025
Styret har utarbeidet forslag til handlingsplan for ØND 2025-2030. Claes Lundström gjennomgikk forslaget.
Fire strategiske prioriteringer som Østnorsk distrikt sammen med DNU vil legge vekt på i perioden 2025-2030.
1. Å utvikle og styrke tro ØND vil utruste mennesker i alle aldre til en personlig og misjonsorientert hverdag med Gud, hvor det å være en Jesu disippel og «lærling» blir en naturlig del.
ØND vil være nytenkende i utvikling av ressurser for å støtte misjonsprosessen og disippelgjøring som kan være til hjelp i relasjonsbygging.
2. Å styrke og utruste til tjeneste
ØND vil aktivt støtte etablering av nye menigheter, nye grupper, møtepunkter og fellesskap hvor vi møter samfunnets mangfold der de befinner seg.
ØND anerkjenner at tilhørighet ofte er knyttet til engasjement, og vil derfor videreutvikle prosjektet Alle engasjert, der alle i menigheten finner sin plass for å tjene.
3. Å utvikle og styrke fellesskap
ØND vil inspirere til bruk av ressurser og kurs som hjelper til med å danne flere livsnære fellesskapsgrupper.
ØND vil støtte menighetene til å videreutvikle det flerkulturelle fellesskapet slik at alle kan oppleve tilhørighet i menigheten.
4. Å styrke og utruste til lederskap
ØND vil utvikle og utruste ledere på alle nivåer til å lede ut i nytenkende misjon, som møter mennesker i Norge der de er.
ØND vil utruste ledere på alle nivåer til å kunne fostre tillitsfulle og inkluderende menighetsfellesskap, hvor det oppstår sterke relasjoner.
ØND vil formidle ressurser og gjennomføre kurs for ledelse i det flerkulturelle fellesskapet.
Vedtak: Handlingsplanen for 2025-2030 godkjennes.
REKRUTTERING AV KVINNER TIL PASTORTJENESTE
Forslag fra Anders Taraldset om å legge følgende til handlingsplanen:
Generalforsamlingen i ØND henstiller til styrene i DNU og ØND om å arbeide aktivt for å rekruttere flere kvinner til aktiv pastortjeneste.
Vedtatt med stort flertall
16/25 GENERALFORSAMLINGEN HEVES
Vedtak: Generalforsamlingen heves.
Protokollering av digital avstemning av personvalg for Syvendedags Adventistkirken – Østnorsk distrikt 2020
Distriktsleder
Claes Lundström Ja: 144 Nei: 21
Øvrige medlemmer av ØNDs styre
Per Erik Dekkerhus, pastor
May Ann Joro (Lillehammer)
Magnhild Harral (Tyrifjord)
Lasse Stølen (Mjøndalen)
Rebecca Hofseth (Lillehammer)
Bjørg Helene Lisle Andresen (Oslo)
Christopher Kjølner (Sandefjord)
Linda Kleiven (Helgeland)
Lene Kjær (Moss)
Joachim Engan (Grenland)
Distriktets representant til unionsstyret
Magnhild Harral Ja: 145 Nei: 20
ØNDs stående vedtektsnemnd
Marianne Dyrud
Anders Taraldset
Vilde Buttedal Cuni
Gjermund Johansen
Thorvald Guleng
VEDTEKTER FOR SYVENDEDAGS ADVENTISTKIRKEN ØSTNORSK DISTRIKT
Med endringer vedtatt ved den 34. generalforsamling i 2025
Kapittel 1. Om organisasjonen
§ 1-1. Navn
Organisasjonens navn er Syvendedags Adventistkirken – Østnorsk distrikt, heretter kalt Distriktet.
§ 1-2. Formål
Distriktets formål er å kalle mennesker innenfor sitt område til å bli Jesu Kristi disipler, ved å for-
kynne det evige evangeliet som løftes fram i de tre englebudskapene i Åp 14,6-12, og forberede dem til Kristi snare komme.
Vi ønsker å formidle et sant bilde av Gud, så mennesker i dag forstår at det er godt å ha Gud i livet sitt.
§ 1-3. Område
Distriktets arbeidsområde er Oslo, Vestfold, Telemark, Østfold, Akershus, Buskerud, Innlandet, Trøndelag samt Nordland fylke sør for Polarsirkelen.
§ 1-4. Hovedkontor
Distriktets hovedkontor er der distriktsstyret bestemmer at det skal være.
§ 1-5. Tilhørighet
Distriktet er tilsluttet Syvendedags Adventistkirken - Den norske union, heretter kalt Unionen, som igjen er tilsluttet General Conference of Seventh-day Adventists, Trans-European Division, heretter kalt Divisjonen. Distriktet skal følge de retningslinjer for tro og lære som blir godkjent og vedtatt hvert femte år ved hovedforsamlingen i General Conference of Seventh-day Adventists, heretter kalt GC. Vedtekter og administrative regler skal være i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.
§ 1-6. Medlemskap
(1) Distriktet omfatter de menigheter innenfor dets område som er organisert i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.
(2) Medlemskap erverves ved opptak på generalforsamling.
(3) Medlemskap opphører etter vedtak på generalforsamling eller ved menighetens opphør eller utmeldelse.
Kapittel 2. Generalforsamling
§ 2-1. Generalforsamling (1) Generalforsamling avholdes ordinært alle kalenderår som har 0 eller 5 som siste siffer til den tid og på det sted styret bestemmer.
Innkalling skal formidles til Distriktets menigheter og kunngjøres i Unionens medlemsblad minst fire uker før generalforsamlingens åpning. Styret kan om nødvendig innkalle på annen måte. Saksliste og sakspapirer formidles til de delegerte minst to uker før generalforsamlingens åpning.
(2) Distriktets ledelse skal sørge for at det føres protokoll for generalforsamlingen. I protokollen skal generalforsamlingens beslutninger inntas med angivelse av utfallet av stemmegivningen. Fortegnelse over registrerte delegerte skal inntas i protokollen. Protokollen skal undertegnes av møtelederen, distriktslederen, referenten og minst en annen person som utpekes av generalforsamlingen. Protokollen publiseres i organisasjonens medlemsblad og holdes tilgjengelig for organisasjonens medlemmer og medlemmer av norske menigheter tilsluttet Distriktet.
(3) Ved en ordinær generalforsamling avviklet i løpet av første halvår, tiltrer valgt styre og administrasjon1 og valgte avdelingsledere den 1. august. Skjer valget først etter 1. august settes tiltredelsesdatoen til den første i måneden etter at valgene er gjennomført i både Unionen og alle distriktene.
(4) Som hovedregel skal ordinære og ekstraordinære generalforsamlinger avholdes med delegerte fysisk
1 Administrasjon betyr her: Distriktsleder, unionsleder, organisasjonssekretær og unionens økonomisjef
samlet der styret har valgt å avholde generalforsamlingen. Delegerte kan imidlertid etter vedtak i styret delta ved hjelp av et fjernmøte, der alle delegerte kan høre hverandre samtidig og ha anledning til å komme med innlegg. Begrunnelsen for deltakelse via fjernmøte skal angis i protokollen. Deltakelse på denne måten godkjennes som personlig tilstedeværelse på den aktuelle generalforsamlingen. Stemmer avgitt eksternt skal gjennomføres på en betryggende måte og ha samme gyldighet som om delegerte møttes og stemte på stedet (jf. §2-7 tredje ledd).
(5) Styret kan treffe vedtak om at selve valget av nytt styre, administrasjon, avdelingsledere og nemnder kan skje ved en ren elektronisk avstemning, uten at de delegerte møtes, under forutsetning av at valgprosessen er gjennomført i tråd med vedtektene og prosedyrereglene, og at kun avstemningen gjenstår (jf. § 2-7 tredje ledd). Begrunnelsen for å gjennomføre avstemningen elektronisk uten fysisk frammøte, skal angis i protokollen.
(6) Hvis spesielle forhold, som for eksempel force majeure, pandemier mv gjør det nødvendig, kan styret utsette hele eller deler av generalforsamlingen med inntil ett år av gangen. Vurderingen av omstendighetene og begrunnelsen for utsettelsen skal angis i protokollen.
Den utsatte generalforsamlingen skal om mulig avholdes samme år som generalforsamlingene for Unionen og de andre distriktene.
(7) Er det fattet vedtak om utsettelse av generalforsamlingen etter sjette ledd og det er valgt styre, administrasjon, avdelingsledere og evt. nemnder etter femte ledd, skal både de som fratrer og de nyvalgte være delegerte ved den utsatte generalforsamlingen (jf. § 2-3 første ledd bokstav b, d og e).
(8) Ingen av bestemmelsene gjort under denne paragraf skal endre på hovedintervallene for ordinære generalforsamlinger. Dette vil for eksempel bety at hvis et styre og administrasjon etter sjette ledd, får forlenget sin periode, vil nytt styre og ny administrasjon få forkortet sin virketid tilsvarende. Generalforsamlingen kan imidlertid gjøre særskilt vedtak som midlertidig setter dette leddet til side.
§ 2-2. Ekstraordinær generalforsamling Ekstraordinær generalforsamling avholdes når generalforsamlingen beslutter det, styret finner det nødvendig, eller når minst fem av Distriktets menigheters forretningsmøter krever det. Innkalling og gjennomføring skjer på samme måten som til ordinær generalforsamling. Innkalling må skje med minst to ukers varsel. Når det kalles inn til ekstraordinær generalforsamling, skal saksliste og sakspapirer følge med. Vedtak fattet på ekstraordinær generalforsamling har samme gyldighet som vedtak fattet på ordinær generalforsamling.
§ 2-3. Sammensetning (1) Generalforsamlingen utgjøres av a) delegerte valgt av menighetene, idet hver menighet har rett til én delegert for menigheten og ytterligere én delegert for hver 20 eller del av 20 medlemmer, basert på medlemstallet pr. 30. juni foregående år. Delegerte skal være medlemmer av den menigheten de representerer på det tidspunkt generalforsamlingen åpner. Ved en utsatt eller oppdelt generalforsamling er antall delegerte basert på medlemstallet seks måneder før generalforsamlingen.
Ved utsettelse av deler av en generalforsamling (jf. § 2-1 sjette ledd), skal delegerte fra menighetene
være medlemmer i den menigheten de representerer på det tidspunkt den utsatte generalforsamlingen åpner.
Menighetene supplerer sine lister over delegerte for dem som ikke lenger fyller vilkårene for å være delegerte.
b) medlemmer av styret (jf. § 2-1 syvende ledd)
c) Distriktets representanter i unionsstyret
d) medlemmene av fungerende nemnder (jf. § 2-1 syvende ledd)
e) tilstedeværende representanter fra administrasjonen i Unionen, Divisjonen og GC, samt Unionens avdelingsledere (jf. § 2-1 syvende ledd) f) pastorer med bevilling/æresbevilling, tilknyttet Distriktet
g) delegerte fra menigheter opptatt i henhold til § 1-6 andre ledd under generalforsamlingen beregnet i henhold til § 2-3 første ledd bokstav a, basert på medlemstallet ved generalforsamlingens åpning
(2) Generalforsamlingen kan etter innstilling fra styret velge ekstraordinære delegerte i et antall av inntil fem personer.
(3) Delegerte må være medlemmer med regulær medlemsstatus i Syvendedags Adventistkirken.
§ 2-4. Distriktsmenighetens representasjon
Dersom det er organisert en distriktsmenighet, velger distriktsstyret de delegerte fra denne menigheten, samt dens representant(er) til innstillingsnemnda.
§ 2-5. Myndigheter og plikter
(1) Den øverste myndighet i organisasjonen utøves av generalforsamlingen.
(2) På ordinær generalforsamling
a) behandles meldinger om virksomheten i Distriktet, herunder årsregnskapene, for perioden fra forrige ordinære generalforsamling (jf. fjerde ledd) b) årsregnskap for perioden fra siste generalforsamling, jf. § 4-1 første og andre ledd. Dersom generalforsamlingen har fattet vedtak etter § 2-5 fjerde ledd, legges resultatregnskap fram som orientering c) gjennomføres valg av styremedlemmer, administrasjon (distriktsleder, eventuelt sekretær og økonomisjef jf. fjerde ledd) og vedtektsnemnd, samt andre nemnder som generalforsamlingen finner det nødvendig å opprette i tillegg til valgnemnda som velges av innstillingsnemnda d) vedtas bestemmelser og retningslinjer for Distriktets virksomhet e) behandles andre saker som hører under generalforsamlingen
(3) Saker som ønskes behandlet på generalforsamlingen, skal først legges frem for den nemnda som saken naturlig hører inn under med mindre de er sendt ut med sakspapirene.
(4) Dersom generalforsamlingen finner at Distriktets formål bedre kan fremmes ved et nærmere samarbeid mellom de norske distrikter av Syvendedags Adventistkirken, kan generalforsamlingen vedta at ansettelser og forvaltning av Distriktets midler skal utføres av Unionen. Så lenge vedtaket står ved lag, skal Unionens økonomisjef også være økonomisjef for Distriktet. Likedan skal generalforsamlingens bestemmelser om forvaltning av Distriktets pengemidler stå tilbake for bestemmelser truffet av Unionens
generalforsamling og styre. Vedtak etter denne bestemmelse krever minst to tredjedelers flertall av de avgitte stemmer på generalforsamlingen. Vedtaket kan oppheves med mer enn halvparten av avgitte stemmer (blanke stemmer teller ikke). Forslag om å fatte vedtak etter denne bestemmelse, eller å oppheve et allerede fattet vedtak, kan bare behandles dersom det er gjort tilgjengelig i samsvar med § 2-1. Dersom minst en menighets styre eller forretningsmøte fremsetter forslag som nevnt ovenfor i sjette punktum, skal forslaget gjøres tilgjengelig sammen med sakspapirene i samsvar med § 2-1.
§ 2-6. Nemnder (1) Ei innstillingsnemnd skal velge neste generalforsamlings valgnemnd. Til denne innstillingsnemnda innkalles én representant fra menigheter med inntil 100 medlemmer, to representanter fra menigheter med inntil 200 medlemmer og tre representanter fra menigheter med mer enn 200 medlemmer, basert på medlemstallet 30. juni året før generalforsamlingen.
(2) Representantene som omtalt i første ledd skal velges blant de delegerte og være medlemmer av de menigheter de representerer.
(3) Den enkelte menighet velger sin(e) representant(er) til innstillingsnemnda samtidig med valget av de delegerte. Disse representantene møter senest tolv uker før generalforsamlingens åpning og velger nemnder i henhold til vedtektene. Medlemmene i nemndene velges blant de delegerte til generalforsamlingen.
(4) Unionsleder, eller den vedkommende utpeker, kaller sammen innstillingsnemnda og leder dens møter.
(5) Innstillingsnemnda velger blant de delegerte a) en valgnemnd bestående av tretten medlemmer, inkludert nemndas leder. Unionsleder eller den vedkommende utpeker, leder nemndas arbeid b) eventuelle andre nemnder
(6) Valgnemnda skal
a) være bredt sammensatt, slik at dens medlemmer representerer ulike grener av arbeidet og kommer fra forskjellige deler av Distriktets område. Representanter fra administrasjonen (§ 2-6 sjette ledd bokstav b), er ikke valgbare til å sitte i valgnemnda
b) foreslå Distriktets styremedlemmer og administrasjon (distriktsleder jf. § 2-5 fjerde ledd) for kommende periode. Det skal tilstrebes jevn representasjon i styret i forhold til kjønn, geografi og alder
c) foreslå Distriktets representant i Unionens styre d) foreslå en stående vedtektsnemnd på fem medlemmer, med mandat fra og med generalforsamlingens slutt, til og med neste ordinære generalforsamling
e) møtes senest fire uker før generalforsamlingen. Dato og sted for nemndas første møte kunngjøres på forhånd i organisasjonens informasjonskanaler.
§ 2-7. Avstemning og beslutningsdyktighet
(1) Med de unntak som følger av vedtektene, treffes valg og beslutninger med mer enn halvparten av de avgitte stemmer.
(2) Avstemning foregår ved visning av stemmetegn med mindre minst ti delegerte forlanger skriftlig avstemning. Alle avstemninger som gjelder enkeltpersoner, skal være skriftlige. Blanke stemmer teller ikke.
(3) Delegerte må være personlig til stede for å kunne avgi stemme.
(4) Minst halvparten av de delegerte i samsvar med § 2-3 første ledd bokstav a, må være til stede ved åpningen av generalforsamlingen for at den skal være beslutningsdyktig.
(5) Dersom generalforsamlingen blir forlenget ut over annonsert tid, må minst to tredjedeler av de registrerte delegerte være til stede for at generalforsamlingen skal være beslutningsdyktig.
(6) Det skal ved innledningen av generalforsamlingen vedtas prosedyreregler for forhold som ikke er dekket i Distriktets vedtekter. Prosedyrereglene skal gjelde fra generalforsamlingens åpning og fram til neste generalforsamling.
Kapittel 3. Styret og administrasjon
§ 3-1. Styrets sammensetning (1) Distriktet skal ha et styre som består av elleve medlemmer. Styret ledes av Distriktets leder.
(2) Representanter for Unionen og Divisjonen har møte- og talerett.
§ 3-2. Møter og beslutningsdyktighet (1) Styrets leder skal sørge for at styret holder møte så ofte som nødvendig. Minst tre styremedlemmer kan kreve at styret sammenkalles. Unionens styre kan oppfordre til at styret sammenkalles.
(2) Ved styremøter skal det føres protokoll som godkjennes av styret.
(3) Styret treffer sine beslutninger med støtte fra mer enn halvparten av styrets medlemmer etter vanlig innkalling.
§ 3-3. Styrets myndighet og plikter
(1) Styret skal forvalte Distriktets anliggender i samsvar med vedtektene og de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen, og etter de bestemmelser som generalforsamlingen har gitt i medhold av vedtektene.
(2) Styret skal i god tid før generalforsamlingens åpning vurdere Distriktets virksomhet og legge frem et forslag til handlingsplan for kommende periode. Forslaget sendes ut på høring til Distriktets pastorer
og til menighetene i Distriktet. Distriktsstyret vurderer høringsinnspillene og utarbeider et endelig forslag til handlingsplan for neste periode slik at det kan formidles til de delegerte sammen med sakspapirene.
(3) Styret kan foreta suppleringsvalg. Ved konstituering av ny distriktsleder skal unionsleder eller den vedkommende utpeker, lede suppleringsvalget.
(4) Styret kan utpeke ett av sine medlemmer til å møte i vedtektsnemnda med tale- og forslagsrett.
§ 3-4. Firmategning
Styret representerer Distriktet utad og tegner dets firma. Styret kan bestemme at lederen og økonomisjefen skal tegne Distriktets firma. Dersom generalforsamlingen har fattet vedtak etter § 2-5 fjerde ledd kan Distriktets firma kun tegnes av lederen og Unionens økonomisjef i fellesskap.
§ 3-5. Administrasjonen og dens plikter (1) Lederen står for den daglige ledelse og skal følge de retningslinjer og pålegg generalforsamlingen og styret har gitt, samt de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.
(2) Økonomisjefen forvalter Distriktets og andre pengemidler etter de retningslinjer og pålegg generalforsamlingen og styret har gitt, samt de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.
(3) Den daglige ledelse og økonomiforvaltningen omfatter ikke saker som etter Distriktets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Slike saker kan bare avgjøres om styret i det enkelte tilfelle har gitt myndighet til det, eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for Distriktets virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.
(4) Distriktets administrasjon kan, hvis ikke spesielle omstendigheter gjør det ønskelig, ikke gjenvelges for mer enn en periode.
Kapittel 4. Økonomi og revisjon § 4-1. Økonomi
(1) Distriktets pengemidler er tiende mottatt fra menigheter og enkeltpersoner, samt andre gaver og tilskudd gitt til Distriktet.
Tyrifjord videregående skole, Søndag, 29. juni 2025
(2) Tienden skal forvaltes i samsvar med de retningslinjer for tro og lære som gjelder for Divisjonen, samt de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen. Likedan skal misjonsgaver og andre innsamlede midler og gaver til bestemte formål behandles i samsvar med norsk lovgivning og generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.
§ 4-2. Årsregnskap
(1) Styret skal sørge for at det for hvert regnskapsår avgis årsregnskap bestående av resultatregnskap og balanse. Årsregnskapet skal settes opp i samsvar med god regnskapsskikk og de regler for regnskapsførsel som gjelder for Unionen og Divisjonen.
(2) Årsregnskapet skal godkjennes av styret og generalforsamlingen.
(3) Dersom generalforsamlingen har fattet vedtak etter § 2-5 fjerde ledd påhviler styrets plikter etter første og andre ledd Unionens styre og generalforsamling.
§ 4-3. Revisjon
Organisasjonens regnskaper skal årlig revideres i henhold til revisorloven av en statsautorisert revisor i Norge, valgt i henhold til Divisjonens retningslinjer.
Kapittel 5. Vedtektsendringer og omdanning § 5-1. Vedtektsendringer
Endringer i Distriktets vedtekter kan bare besluttes av generalforsamlingen med minst to tredjedelers flertall av de avgitte stemmer.
§ 5-2. Omdanning
(1) Oppløsning av Distriktet kan bare besluttes av generalforsamlingen med minst tre fjerdedelers flertall av de avgitte stemmer. Distriktets nettoformue skal tilfalle Unionen, eller hvis oppløsningen skjer i forbindelse med en omorganisering, til det organisasjonsledd som etterfølger Distriktet, og benyttes i samsvar med Distriktets formål og de premisser som er nedfelt i oppløsningsvedtaket.
(2) Beslutning om sammenslåing eller deling krever minst to tredjedelers flertall av de avgitte stemmer på generalforsamlingen.
Leo Swenson
Daniel Pel Valgt av generalforsamlingen Valgt av generalforsamlingen
Nina Myrdal
Claes Lundström
Terje Wollan Dahl Møteleder Distriktsleder Møtesekretær
Vestnorsk distrikt
Avholdt i Adventistkirken i Bergen 13.–15. juni 2025
Oversikt over delegerte til VNDs 40. generalforsamling:
Registrerte delegerte: 82 delegerte var registrert ved Vestnorsk distrikts (VNDs) generalforsamling 13.-15. juni 2025
Delegerte til stede: Menighet § 2-3. (1) a)
Arendal: Rhodora Andersen, Per Torfinn Andersen, Sergiu Moisei, Queen Miah, Rein Holanger; Bergen: Anne-Kjersti Gjengstø, Rebekka Fosse, Stein Vegard Halvorsen, Daniel Aluwini, Marius Fosse, Sigrid Steffensen, Kai Håkon Sunde, Arne-Henrik Hammersland, Jan-Erik Vennestrøm, Anne Beate Andersen, Tone Kverndalen, Simen Leknes, Jeanette Hjelland, Antonia Arildsen, Ivar Emil Hjelland, Carina Bless, Eugenie Fabrice; Eidså: Ingen; Haugesund: Robert Hansen, Eva Brevik Hansen, Liss Åsheim, Louise Uwimnana, Frank Wegner; Kristiansand: Finn Andersen, Sondre Veum, Vivian Veum, Vida Ohene, Anett Andersen, Lars Emil J. Dunseth, Dan Viggo Jensen; Molde: Henry Krogseth, Bertil Blomkvist; Sandnes: Sindre Særheim, Mariell Shears, Kjell Knutsen, Tee Abbay, Aina Østraat, Odd Fuglestad, Grete Fuglestad, Tone Alice Johansen, Evelyn Nødland; Stavanger: Bjørn Thunem, Leif M. Aarsand, Grete Aaserud, Henriette Aarsand, James Iranshubije, Sebastian Lindberg, Annie Tunge, Dalia Bredesen, Esther Götzinger, Grace Sokale; Sør-Karmøy: Olga Vasylchenko, Hallstein Tjøsvoll; Ålesund: Leonard Løvoll, Anders Olav Bjørkavåg.
Distriktsstyret § 2-3. (1) b) Lars Dorland, Øyvind Gjengstø, May Karin Holander, Kurt Skogland, Paul Aaserud, (Robert Hansen og Lars Emil J. Dunseth står oppført under menighetenes delegater).
VNDs repr. i DNU § 2-3. (1) c) Anett Andersen, Gro Guleng Blomkvist.
Stående vedtektsnemnd § 2-3. (1) d): (ArneHenrik Hammersland står oppført under Bergen menighet), Bjørn Knutsen.
Repr. fra DNU, TED, GC § 2-3. (1) e): Victor Marley, Marianne Dyrud, Jóhann E. Jóhannsson, Birgit Philipsen, Vidar Hovden, Gry Beate Marley, Jostein Myrdal.
Pastorer med bevilling fra DNU § 2-3. (1) f): Arne-Kristian Andersen, Finn Andersen, Rolf Andvik, Arne Bredesen, Camilla Gustafsson, Kristoffer Thunem Kendel, Marita Traanum (Lars Dorland står oppført under distriktsstyret).
13. juni 2025
SAK 1 Godkjenning av innkalling Vedtak: Innkalling godkjennes.
SAK 2 Godkjenning av saksliste
Vedtak: Saksliste godkjennes.
SAK 3 Valg av ordstyrer, parlamentariker, sekretær og tellekorps for generalforsamlingen
Vedtak: Robert Hansen godkjennes som ordstyrer.
Vedtak: Bjørn Knutsen godkjennes som parlamentariker.
Vedtak: Antra Sunde godkjennes som sekretær.
Vedtak: Protokollen undertegnes av Kjell Knutsen og Anne Beate Andersen.
Vedtak: Tellekorps: Rolf Andvik, Kristoffer Thunem Kendel, Arne Bredesen.
SAK 4 Godkjenning av prosedyreregler
Vedtak: Prosedyrereglene godkjennes.
SAK 5 Delegerte flg. vedtektenes § 2.3
Vedtak: Patrick Johnson gis fullmakt til å være delegat.
SAK 6 Rapport fra fullmaktsnemnden flg. vedtektenes § 2.5
Vedtak: Rapport fra fullmaktsnemnden godkjennes.
SAK 7 Valg av distriktsleder, distriktsstyre, VNDs representant i DNUs styre og VND vedtektsnemnd. Victor Marley og Kristoffer Thunem Kendel presenterte forslaget.
Vedtak: Patrick Johnson velges til distriktsleder. Vedtatt med 64 stemmer for, 1 imot.
Vedtak: Følgende velges som styremedlemmer i VNDs styre:
Patrick Johnson (styreleder)
Kristoffer Thunem Kendel (pastor)
Robert Hansen (Haugesund)
Nina Skoge (Sandnes)
Simen F. Leknes (Bergen)
Linda Van Moere Præstin (Bergen)
Adam Hazel (Arendal)
Leif Mangor Aarsand (Stavanger)
Anett Andersen (Kristiansand)
Evelyn Nødland (Sandnes)
Paul Aaserud (Stavanger)
Ragnhild Hogganvik Eidså (Eidså)
Styremedlemmer ble valgt enstemmig.
Vedtak: Paul Aaserud velges som VNDs representant i DNU styret.
Vedtatt med 64 stemmer for, 2 imot.
Vedtak: Følgende velges som medlemmer i VNDs vedtektsnemnd:
Marianne Dyrud (nemndas leder)
Lars Dorland
May Karin Holanger
Renate Thunem
Bjørn Knutsen
Vedtatt enstemmig.
SAK 8 Distriktsstyrets og leders rapport
Vedtak: Distriktsstyrets rapport godkjennes.
SAK 9 Organisasjonssekretærens rapport
Vedtak: Organisasjonssekretærens rapport godkjennes.
15.juni 2025
SAK 10 Økonomisjefens rapport
Vedtak: Økonomisjefens rapport godkjennes.
SAK 11 Vedtektsendringer - rapport fra vedtektsnemnden.
Redaksjonelle endringer
Vedtektsnemnden gis fullmakt til å foreta redaksjonelle endringer. Med redaksjonelle endringer menes:
- Rette opp åpenbare skrivefeil
- Korrigere eventuelle feilhenvisninger som i redigering har oppstått på plassering av paragrafer ved krysshenvisning, fotnoter, etc.
- Skrifttype og layout.
- Redaksjonelle endringer må være av ikke-substansiell karakter, det vil si være begrenset slik at det ikke på noe vis endrer på selve meningsinnholdet.
Vedtak: Vedtektsnemnden gis fullmakt til å foreta redaksjonelle endringer i tråd med strekpunktene over.
§ 1-2. Formål
Distriktets formål er å kalle mennesker innenfor sitt område til å bli Jesu Kristi disipler som beskrevet i Matt 28,19-20, ved å forkynne det evige evangeliet som løftes fram i de tre englebudskapene i Åp 14,612, og forberede dem til Kristi snare komme. Vedtak: Endringen i formålsteksten godkjennes.
§ 1-5. Tilhørighet
Distriktet er tilsluttet Syvendedags Adventistkirken - Den norske union, heretter kalt Unionen, som igjen er tilsluttet General Conference of Seventh-day Adventists, Trans-European Division, heretter kalt Divisjonen. Vedtekter og administrative regler skal være i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen. Distriktet skal i sitt arbeid for å fremme menighetenes interesser, følge de retningslinjer for tro og lære som blir godkjent og vedtatt hvert femte år under hovedforsamlingen i General Conference of Seventh-day Adventists, heretter kalt Generalkonferansen
Distriktet skal følge de retningslinjer for tro og lære som blir godkjent og vedtatt hvert femte år ved hovedforsamlingen i General Conference of Seventh-day Adventists, heretter kalt Generalkonferansen. Vedtekter og administrative regler skal være i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen
Vedtak: Endringen i «§ 1-5 Tilhørighet» godkjennes.
§ 2-1. Generalforsamling
(1) Generalforsamling avholdes ordinært alle kalenderår med 0 eller 5 som siste siffer, til den tid og på det sted styret bestemmer. Innkalling formidles til Distriktets menigheter og kunngjøres på egnet måte minst fire tolv uker før generalforsamlingens åpning. Saksliste og sakspapirer skal gjøres tilgjengelig for de delegerte minst to uker før generalforsamlingens åpning.
(5) Styret kan treffe vedtak om at selve valget av nytt styre, administrasjon, avdelingsledere og nemnder kan skje ved en ren elektronisk avstemning, uten at de delegerte møtes, under forutsetning av at valgprosessen er gjennomført i tråd med vedtektene og prosedyrereglene, og at kun avstemningen gjenstår (jf. §2-8 7 tredje ledd). Begrunnelsen for å gjennomføre avstemningen elektronisk uten fysisk frammøte, skal angis i protokollen. Vedtak: Endringen i «§ 2-1 Generalforsamling» godkjennes.
§ 2-3. Delegerte
(1) Tale- og stemmerett ved generalforsamlingen har:
a) delegerte valgt av menighetene. Hver menighet har rett til én delegert for hver tyve eller del av tyve medlemmer basert på medlemstallet pr. 31. desember 30. juni foregående år. Delegerte skal være medlemmer av den menigheten de representerer. Ved utsettelse av deler av en generalforsamling (jf. § 2-1 sjette ledd), skal delegerte fra menighetene være medlemmer i den menigheten de representerer på det tidspunkt den utsatte generalforsamlingen åpner.
(2) Generalforsamlingen kan etter innstilling fra distriktsstyret eller fullmaktsnemnda, velge ekstraordinære delegerte i et antall av inntil en tiendedel av registrerte delegerte etter § 2-3 første ledd bokstav a Vedtak: Endringen i «§ 2-3 Delegerte» godkjennes.
§ 2-5. Fullmaktsnemnd
Ei nemnd skal kontrollere om delegasjonene fra menighetene er lovlig valgt, og eventuelt foreslå nye delegerte i samsvar med § 2-3 andre ledd. Denne nemnda skal bestå av:
a) Unionens organisasjonssekretær, eventuelt person utpekt av unionen
b) to medlemmer utpekt av distriktsstyret Vedtak: § 2-5 strykes.
§ 2-5 6. Myndigheter og plikter
(1) Den øverste myndighet i organisasjonen utøves av generalforsamlingen.
(2) På ordinær generalforsamling behandles:
a) meldinger om virksomheten i Distriktet for perioden fra forrige ordinære generalforsamling
b) årsregnskap for perioden fra siste generalforsamling, jf. § 4-1 første ledd. Dersom generalforsamlingen har fattet vedtak i samsvar med § 2-5 6 fjerde ledd legges resultatregnskap fram som orientering
c) valg av styremedlemmer, administrasjon og vedtektsnemnd. samt andre nemnder som generalforsamlingen finner det nødvendig å opprette i tillegg til nemnder valgt av innstillingsnemnda.
d) overordnede bestemmelser for Distriktets virksomhet
e) andre saker som hører under generalforsamlingen.
(3) Saker som ønskes behandlet på generalforsamlingen, skal først legges frem for den nemnda som saken naturlig hører inn under med mindre de er sendt ut med sakspapirene.
(4) Dersom generalforsamlingen finner at Distriktets formål bedre kan fremmes ved et nærmere samarbeid mellom de norske distrikter av Unionen, kan generalforsamlingen vedta at ansettelser og forvaltning av Distriktets midler skal utføres av Unionen. Så lenge vedtaket står ved lag skal Unionens økonomisjef også være økonomisjef for Distriktet. Likedan skal generalforsamlingens bestemmelser om forvaltning av Distriktets midler stå tilbake for bestemmelser truffet av Unionens generalforsamling og styre. Vedtak etter denne bestemmelse krever minst to tredjedelers flertall av de avgitte stemmer på generalforsamlingen. Vedtaket kan oppheves med mer enn halvparten av avgitte stemmer (blanke stemmer teller ikke). Forslag om å fatte vedtak etter denne bestemmelse, eller å oppheve et allerede fattet vedtak, kan bare behandles dersom saken er utsendt gjort tilgjengelig i samsvar med § 2-1. Dersom minst en menighets styre og generalforsamling (forretningsmøte) fremsetter et slikt forslag skal forslaget sendes ut gjøres tilgjengelig sammen med sakspapirene i samsvar med §2-1.
Vedtak: Endringen i «§ 2-5 punkt 2c Myndigheter og plikter» godkjennes.
Endringen i «§ 2-5 punkt 4 Myndigheter og plikter» godkjennes.
§ 2-7 6. Generalforsamlingens nemnder (2) En innstillingsnemnd skal velge neste generalforsamlings valgnemnd og eventuelle andre nemnder. Til innstillingsnemnda innkalles en representant fra menigheter med inntil 100 medlemmer, to representanter fra menigheter med inntil 200 medlemmer og tre representanter fra menigheter med mer enn 200 medlemmer, basert på medlemstallet den 31. desember 30. juni året før generalforsamlingen.
(3) Den enkelte menighet velger sin(e) representant(er) til innstillingsnemnda samtidig med valget av de delegerte. Disse representantene møter senest tolv uker før generalforsamlingens åpning og velger valgnemnd nemnd(er) i henhold til vedtektene
(5) Innstillingsnemnda skal mens de sitter sammen så langt det er mulig søke å få svar fra de som blir foreslått til nemnda/nemndene
(6) Innstillingsnemnda velger: a) En valgnemnd som skal bestå av ni medlemmer inkludert nemndas leder. To suppleanter skal utnevnes. Unionsleder, eller den vedkommende utpeker, leder nemndas arbeid. Nemndas medlemmer bør representere ulike grener av arbeidet og komme fra forskjellige deler av Distriktets område. Administrasjonen (§ 2-5 6 andre ledd bokstav c) er ikke valgbar til å sitte i valgnemnda. Nemnda møtes senest fire uker før generalforsamlingen. Dato og sted for nemndas første møte kunngjøres på forhånd til menighetene og på organisasjonens hjemmeside.
Valgnemnda foreslår:
- administrasjon
- avdelingsledere (kan foreslå at unionens avdelingsledere ivaretar avdelingsarbeidet også på distriktsplan)
- styremedlemmer for kommende periode. Det skal tilstrebes jevn representasjon i styret i forhold til kjønn og alder.
- Distriktets representant til unionsstyret, som også er medlem i distriktsstyret
- en stående vedtektsnemnd på fem medlemmer med mandat fra og med generalforsamlingens slutt, til og med neste ordinære generalforsamling.
Valgnemndas forslag kunngjøres når resultatet foreligger og gjøres også tilgjengelig sammen med saksdokumentene til generalforsamlingen.
b. Andre nemnder som generalforsamlingen/innstillingsnemnda finner å ville nedsette.
7. I tillegg til å arbeide på forhånd møtes nemndene under generalforsamlingen dersom det er behov.
Vedtak: Endringen i «§ 2-6 Generalforsamlingens nemnder» godkjennes med ordlydsendring i punkt om styremedlemmer der det skal brukes uttrykket «med hensyn til» istedenfor «i forhold til».
§ 3-1. Distriktsstyret (1) Distriktet skal ha et styre som består av ni til tretten medlemmer. Styret ledes av Distriktets distriktsleder. Flertallet i styret velges blant personer som ikke er lønnet av Distriktet. Styrets medlemmer bør representere ulike grener av arbeidet, samt komme fra forskjellige deler av Distriktets område Vedtak: Endringen i «§ 3-1 Distriktsstyret» godkjennes.
§ 3-3. Styrets myndighet og plikter (1) Styret skal forvalte Distriktets anliggender i samsvar med vedtektene og de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen, og etter de bestemmelser som generalforsamlingen har gitt i medhold av samsvar med vedtektene
Vedtak: Endringen i «§ 3-3 Styrets myndigheter og plikter» godkjennes.
§ 3-5. Administrasjonen og dens plikter (1) Distriktslederen forestår står for den daglige ledelse og skal følge de retningslinjer og pålegg generalforsamlingen og styret har gitt, samt de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.
Vedtak: Endringen i «§ 3-5 Administrasjonen og dens plikter» godkjennes.
SAK 12 Rapporter fra avdelingslederne:
A. Barne-, speider-, familie- og ungdomsavdelingen - SABU
B. Helse- og miljøavdelingen
C. Misjon, media og informasjonsavdelingen
D. Pastoravdelingen
E. Sabbatsskoleavdelingen
F. Skoleavdelingen
G. Samfunnskontakt og religionsfrihet
H. Norsk Bibelinstitutt
I. Foreningen Norsk Bokforlag
J. Tyrifjord Videregående Skole
K. ADRA Norge
Vedtak: Rapportene tas til orientering.
SAK 13 Rapporter fra menigheter i VND.
Vedtak: Rapportene tas til orientering.
SAK 14 Styrets forslag til handlingsplan for VND 2025 – 2030.
Vedtak: Handlingsplanen godkjennes.
SAK 15 Tiltredelsestidspunkt for styret og leder (orienteringssak).
Vedtak: Informasjonen tas til orientering.
SAK 16 Ansvarsfraskrivelse for styret.
Vedtak: Ansvarsfraskrivelse for styret godkjennes.
SAK 17 Generalforsamlingen heves.
Vedtak: Generalforsamlingen heves.
VNDs handlingsplan for SDA-VND:
Motto: «Jeg vil gå med Jesus»
Strategisk plan 2025-2030: Syvendedags Adventistkirken - Den norske union
Bibelen beskriver at Gud er kjærlighet, trofasthet og frelser.
Syvendedags Adventistkirken - Den norske union (DNU) og Vestnorsk distrikt (VND) vil arbeide for et kirkefellesskap som åpent og ekte reflekterer hvem Gud er. Derfor legges det vekt på tre verdier som vi ønsker at dette fellesskapet vil inneholde, og som også beskriver hvordan vi ønsker at mennesker opplever Syvendedags Adventistkirken i Norge:
Tro: Matteus 28,18–20; Åp 14,6–12; Rom 12,1; Joh 13,34–35; Joh 20,21
Raushet: 1. Joh 4,19; Joh 13,34-35; 1. Kor 15,58; 1. Tim 1,14
Samfunnsengasjement: Matt 20,25-28; 1. Pet 4,10; Gal 5,21-23; Fil 2,1-5
Vårt gudsbilde og verdier er drivkraften for fire strategiske prioriteringer Vestnorsk Distrikt vil legge vekt på i perioden 2025-2030.
1. Å utvikle og styrke tro
• VND vil være nytenkende i utvikling av ressurser for mennesker som er nysgjerrig på det å tro. VND i samarbeid med DNU vil utruste mennesker i alle aldre til en personlig og misjonsorientert hverdag med Gud, hvor det å være en disippel blir en naturlig del.
2. Å styrke og utruste til tjeneste
• VND anerkjenner at tilhørighet ofte er knyttet til engasjement helt fra første kontakt, og vil derfor videreutvikle kampanjen Alle engasjert. VND vil aktivt støtte etablering av nye menigheter, møtepunkter og fellesskap hvor vi møter samfunnets mangfold der de befinner seg.
3. Å utvikle og styrke fellesskap
• VND, i samarbeid med DNU, vil utvikle ressurser og kurs som hjelper til med å danne flere livsnære fellesskap.
• DNU og VND vil støtte og utruste distriktene i utviklingen av det flerkulturelle fellesskapet i menighetene.
4. Å styrke og utruste til lederskap
• VND, i samarbeid med menighetene, vil utvikle og utruste ledere på alle nivåer til å lede ut i nytenkende misjon, som møter mennesker i Norge der de er.
• VND, i samarbeid med menighetene, vil utruste ledere på alle nivåer til å kunne fostre tillitsfulle og inkluderende menighetsfellesskap, hvor det oppstår sterke relasjoner.
VND vil i samarbeid med DNU utvikle ressurser og kurs for ledelse i det flerkulturelle fellesskapet.
VEDTEKTER FOR SDA - VESTNORSK DISTRIKT (SDA-VND)
Med endringer vedtatt ved den 40. generalforsamling 2025
Kapittel 1. Om organisasjonen
§ 1-1. Navn
Organisasjonens navn er Syvendedags Adventistkirken – Vestnorsk distrikt, heretter kalt Distriktet.
§ 1-2. Formål
Distriktets formål er å kalle mennesker innenfor sitt område til å bli Jesu Kristi disipler, som beskrevet i Matt 28,19-20, ved å forkynne det evige evangeliet som løftes fram i de tre englebudskapene i Åp 14,612, og forberede dem til Kristi snare komme.
§ 1-3. Område
Distriktets arbeidsområde er Agder, Rogaland, Vestland samt Møre og Romsdal fylker.
§ 1-4. Hovedkontor
Distriktets hovedkontor skal være der hvor distriktsstyret bestemmer.
§ 1-5. Tilhørighet
Distriktet er tilsluttet Syvendedags Adventistkirken - Den norske union, heretter kalt Unionen, som igjen er tilsluttet General Conference of Seventh-day Adventists, Trans-European Division, heretter kalt Divisjonen. Distriktet skal følge de retningslinjer for tro og lære som blir godkjent og vedtatt hvert femte år ved hovedforsamlingen i General Conference of Seventh-day Adventists, heretter kalt Generalkonferansen. Vedtekter og administrative regler skal være i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.
§ 1-6. Medlemskap
(1) Distriktet omfatter alle menigheter innenfor sitt område som er organisert i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.
(2) Medlemskap erverves ved opptak på generalforsamling.
(3) Medlemskap opphører etter vedtak på generalforsamling eller ved menighetens opphør eller utmeldelse.
Kapittel 2. Generalforsamling
§ 2-1. Generalforsamling
(1) Generalforsamling avholdes ordinært alle kalenderår med 0 eller 5 som siste siffer, til den tid og på det sted styret bestemmer. Innkalling formidles til Distriktets menigheter og kunngjøres på egnet måte minst tolv uker før generalforsamlingens åpning. Saksliste og sakspapirer skal gjøres tilgjengelig for de delegerte minst to uker før generalforsamlingens åpning.
(2) Distriktets ledelse skal sørge for at det føres protokoll for generalforsamlingen. I protokollen skal generalforsamlingens beslutninger inntas med angivelse av utfallet av stemmegivningen. Fortegnelse over registrerte delegerte skal inntas i protokollen. Protokollen skal undertegnes av møtelederen, distriktslederen, referenten og minst en annen person som utpekes av generalforsamlingen. Protokollen skal publiseres i tråd med vedtatte prosedyreregler og holdes tilgjengelig for organisasjonens medlemmer og medlemmer av norske menigheter tilsluttet Distriktet.
(3) Ved en ordinær generalforsamling avviklet i løpet av første halvår, tiltrer valgt styre, administrasjon og avdelingsledere den 1. august. Skjer valget først etter 1. august settes tiltredelsesdatoen til den første i måneden etter at valgene er gjennomført i både Unionen og alle distriktene.
(4) Som hovedregel skal ordinære og ekstraordinære generalforsamlinger avholdes med delegerte fysisk samlet der styret har valgt å avholde generalforsamlingen. Delegerte kan imidlertid etter vedtak i styret delta ved hjelp av et fjernmøte der alle delegerte
kan høre hverandre samtidig og ha anledning til å komme med innlegg. Begrunnelsen for deltakelse via fjernmøte skal angis i protokollen. Deltakelse på denne måten godkjennes som personlig tilstedeværelse på den aktuelle generalforsamlingen. Stemmer avgitt eksternt skal gjennomføres på en sikker måte og ha samme gyldighet som om delegerte møttes og stemte på stedet (jf. §2-7 tredje ledd).
(5) Styret kan treffe vedtak om at selve valget av nytt styre, administrasjon, avdelingsledere og nemnder kan skje ved en ren elektronisk avstemning, uten at de delegerte møtes, under forutsetning av at valgprosessen er gjennomført i tråd med vedtektene og prosedyrereglene, og at kun avstemningen gjenstår (jf. §2-7 tredje ledd). Begrunnelsen for å gjennomføre avstemningen elektronisk uten fysisk frammøte, skal angis i protokollen.
(6) Ved spesielle forhold, som for eksempel force majeure, pandemier etc. gjør det nødvendig, kan styret bestemme å utsette hele eller deler av generalforsamlingen med inntil ett år om gangen. Vurderingen av omstendighetene og begrunnelsen for utsettelsen skal angis i protokollen. Den utsatte generalforsamlingen skal om mulig avholdes samme år som generalforsamlingene for Unionen og de andre distriktene.
(7) Er det fattet vedtak om utsettelse av generalforsamlingen (jf. sjette ledd) og det er valgt styre, administrasjon1, avdelingsledere og evt. nemnder (jf. femte ledd), skal både de som fratrer og de nyvalgte være delegerte ved den utsatte generalforsamlingen (jf. § 2-3 første ledd bokstav b, d og e).
(8) Ingen av bestemmelsene gjort under denne paragraf skal endre på hovedintervallene for ordinære generalforsamlinger. Dette vil for eksempel bety at hvis et styre og administrasjon, (jf. sjette ledd over), får forlenget sin periode, vil nytt styre og administrasjon få forkortet sin virketid tilsvarende. Generalforsamlingen kan imidlertid gjøre særskilt vedtak som midlertidig setter dette leddet til side.
§ 2-2. Ekstraordinær generalforsamling (1) Innkalling til ekstraordinær generalforsamling finner sted: a) etter vedtak på generalforsamling, eller b) når distriktsstyret finner det nødvendig, eller c) når en tredjedel - eller flere av Distriktets menigheters generalforsamlinger (forretningsmøter) krever det.
(2) Innkalling skjer på samme måte som til ordinær generalforsamling, med minst to ukers varsel. Når det innkalles til ekstraordinær generalforsamling, skal saksliste og sakspapirer følge med.
(3) Bestemmelser som blir vedtatt på ekstraordinær generalforsamling, har samme gyldighet som bestemmelser vedtatt på ordinær generalforsamling.
(4) Hvis sakens natur taler for det, og ingen av Distriktets menigheter motsetter seg dette, kan ekstraordinær generalforsamling avholdes som fjernmøte.
§ 2-3. Delegerte
(1) Tale- og stemmerett ved generalforsamlingen har:
a) delegerte valgt av menighetene. Hver menighet har rett til én delegert for hver tyve eller del av tyve medlemmer basert på medlemstallet pr. 30. juni foregående år. Delegerte skal være
1 Administrasjon i vedtektene henviser til valgte ledere: Distriktsleder, unionsleder, organisasjonssekretær og unionens økonomisjef
medlemmer av den menigheten de representerer. Ved utsettelse av deler av en generalforsamling (jf. § 2-1 sjette ledd), skal delegerte fra menighetene være medlemmer i den menigheten de representerer på det tidspunkt den utsatte generalforsamlingen åpner.
b) medlemmer av distriktsstyret (jf. § 2-1 syvende ledd)
c) Distriktets representanter i unionsstyret d) medlemmer av fungerende nemnder (jf. § 2-1 syvende ledd)
e) tilstedeværende representanter fra administrasjonen i Unionen, Divisjonen og Generalkonferansen, samt Unionens avdelingsledere (jf. § 2-1 syvende ledd)
f) pastorer som har bevilling fra Unionen og som arbeider i Distriktet
(2) Generalforsamlingen kan etter innstilling fra distriktsstyret, velge ekstraordinære delegerte i et antall av inntil en tiendedel av registrerte delegerte etter § 2-3 første ledd bokstav a.
(3) Alle delegerte må være medlemmer med regulær medlemsstatus i Syvendedags Adventistkirken.
§ 2-4. Distriktsmenighetens representasjon
Dersom det er organisert en distriktsmenighet, velger distriktsstyret de delegerte fra denne menigheten, samt dens representant(er) til innstillingsnemnda.
§ 2-5. Myndigheter og plikter
(1) Den øverste myndighet i organisasjonen utøves av generalforsamlingen.
(2) På ordinær generalforsamling behandles:
a) meldinger om virksomheten i Distriktet for perioden fra forrige ordinære generalforsamling
b) årsregnskap for perioden fra siste generalforsamling, jf. § 4-1 første ledd. Dersom generalforsamlingen har fattet vedtak i samsvar med § 2-5 fjerde ledd legges resultatregnskap fram som orientering c) valg av styremedlemmer, administrasjon og vedtektsnemnd.
d) overordnede bestemmelser for Distriktets virksomhet
e) andre saker som hører under generalforsamlingen.
(3) Saker som ønskes behandlet på generalforsamlingen, skal først legges frem for den nemnda som saken naturlig hører inn under med mindre de er sendt ut med sakspapirene.
(4) Dersom generalforsamlingen finner at Distriktets formål bedre kan fremmes ved et nærmere samarbeid mellom de norske distrikter av Unionen, kan generalforsamlingen vedta at ansettelser og forvaltning av Distriktets midler skal utføres av Unionen. Så lenge vedtaket står ved lag skal Unionens økonomisjef også være økonomisjef for Distriktet. Likedan skal generalforsamlingens bestemmelser om forvaltning av Distriktets midler stå tilbake for bestemmelser truffet av Unionens generalforsamling og styre. Vedtak etter denne bestemmelse krever minst to tredjedelers flertall av de avgitte stemmer på generalforsamlingen. Vedtaket kan oppheves med mer enn halvparten av avgitte stemmer (blanke stemmer teller ikke). Forslag om å fatte vedtak etter denne bestemmelse, eller å oppheve et allerede fattet vedtak, kan bare behandles dersom saken er gjort tilgjengelig i samsvar med § 2-1. Dersom minst en menighets styre og generalforsamling (forretningsmøte) fremsetter et slikt forslag, skal forslaget gjøres
tilgjengelig sammen med sakspapirene i samsvar med §2-1.
§ 2-6. Generalforsamlingens nemnder (1) Representanter til alle generalforsamlingens nemnder skal velges blant de delegerte og være medlemmer av de menigheter de representerer.
(2) En innstillingsnemnd skal velge neste generalforsamlings valgnemnd. Til innstillingsnemnda innkalles en representant fra menigheter med inntil 100 medlemmer, to representanter fra menigheter med inntil 200 medlemmer og tre representanter fra menigheter med mer enn 200 medlemmer, basert på medlemstallet den 30. juni året før generalforsamlingen.
(3) Den enkelte menighet velger sin(e) representant(er) til innstillingsnemnda samtidig med valget av de delegerte. Disse representantene møter senest tolv uker før generalforsamlingens åpning og velger valgnemnd i henhold til vedtektene.
(4) Unionsleder, eller den vedkommende utpeker, kaller sammen innstillingsnemnda og leder dens møter.
(5) Innstillingsnemnda skal mens de sitter sammen så langt det er mulig søke å få svar fra de som blir foreslått til nemnda.
(6) Innstillingsnemnda velger:
En valgnemnd som skal bestå av ni medlemmer inkludert nemndas leder. To suppleanter skal utnevnes. Unionsleder, eller den vedkommende utpeker, leder nemndas arbeid. Nemndas medlemmer bør representere ulike grener av arbeidet og komme fra forskjellige deler av Distriktets område. Administrasjonen (§ 2-5 andre ledd bokstav c) er ikke valgbar til å sitte i valgnemnda. Nemnda møtes senest fire uker før generalforsamlingen. Dato og sted for nemndas første møte kunngjøres på forhånd til menighetene og på organisasjonens hjemmeside.
Valgnemnda foreslår:
- administrasjon
- avdelingsledere (kan foreslå at unionens avdelingsledere ivaretar avdelingsarbeidet også på distriktsplan)
- styremedlemmer for kommende periode. Det skal tilstrebes jevn representasjon i styret med hensyn til kjønn og alder.
- Distriktets representant til unionsstyret, som også er medlem i distriktsstyret
- en stående vedtektsnemnd på fem medlemmer med mandat fra og med generalforsamlingens slutt, til og med neste ordinære generalforsamling.
Valgnemndas forslag kunngjøres når resultatet foreligger og gjøres også tilgjengelig sammen med saksdokumentene til generalforsamlingen. I tillegg til å arbeide på forhånd, møtes nemndene under generalforsamlingen dersom det er behov.
§ 2-7. Avstemning og beslutningsdyktighet
(1) Med de unntak som følger av vedtektene, kreves det støtte fra mer enn halvparten av de avgitte stemmer for å gjøre et vedtak eller valg (blanke stemmer teller ikke). Det skal tilstrebes at alle registrerte delegerte er til stede ved avstemninger.
(2) Avstemning foregår ved visning av stemmetegn med mindre minst ti delegerte forlanger skriftlig avstemning. Alle avstemninger som gjelder enkeltpersoner, skal være skriftlige. Blanke stemmer teller ikke. Ved fjernmøter skal avstemningen gjennomføres på betryggende måte.
(3) Delegerte må være personlig til stede på avstemningsstedet for å kunne avgi stemme.
(4) Minst halvparten av de delegerte i samsvar med § 2-3 første ledd bokstav a, må være til stede ved åpningen av generalforsamlingen for at den skal være beslutningsdyktig.
(5) Dersom generalforsamlingen blir forlenget ut over annonsert tid, må minst to tredjedeler av de registrerte delegerte være til stede for at generalforsamlingen skal være beslutningsdyktig.
(6) For prosedyrer som ikke er direkte regulert i vedtektene, ledes generalforsamlingen i henhold til de prosedyreregler som gjelder i Unionen.
Kapittel 3: Styret og administrasjon
§ 3-1. Distriktsstyret
(1) Distriktet skal ha et styre som består av ni til tretten medlemmer. Styret ledes av distriktsleder. Flertallet i styret velges blant personer som ikke er lønnet av Distriktet. Styrets medlemmer bør representere ulike grener av arbeidet, samt komme fra forskjellige deler av Distriktets område.
(2) Representanter for Unionen og Divisjonen har møte- og talerett.
§ 3-2. Møter og beslutningsdyktighet
(1) Distriktsleder skal sørge for at styret holder møte så ofte som det trengs. Minst tre styremedlemmer kan kreve at styret sammenkalles. Unionsstyret kan oppfordre til at styret sammenkalles.
(2) Ved styremøter skal det føres protokoll som godkjennes av styret.
(3) Styret treffer sine beslutninger med støtte fra mer enn halvparten av styrets medlemmer etter vanlig innkalling.
§ 3-3. Styrets myndighet og plikter (1) Styret skal forvalte Distriktets anliggender i samsvar med vedtektene og de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen, og etter de bestemmelser som generalforsamlingen har gitt i samsvar med vedtektene.
(2) Styret skal i god tid før generalforsamlingens åpning vurdere Distriktets virksomhet og legge frem forslag til handlingsplan for kommende periode. Forslaget sendes ut på høring til Distriktets pastorer og til menighetene i Distriktet. Distriktsstyret vurderer høringsinnspillene og utarbeider et endelig forslag til handlingsplan for neste periode, slik at det kan gjøres tilgjengelig for de delegerte sammen med sakspapirene.
(3) Styret kan foreta suppleringsvalg. Ved konstituering av ny distriktsleder skal unionsleder eller den vedkommende utpeker lede styret.
§ 3-4. Signatur
Styret representerer Distriktet utad og tegner dets signatur. Styret kan bestemme at distriktslederen og økonomisjefen i fellesskap skal tegne Distriktets signatur. Dersom generalforsamlingen har fattet vedtak etter § 2-5 fjerde ledd, kan Distriktets signatur kun tegnes av distriktslederen og Unionens økonomisjef i fellesskap.
§ 3-5. Administrasjonen og dens plikter
(1) Distriktslederen står for den daglige ledelse og skal følge de retningslinjer og pålegg generalforsam-
lingen og styret har gitt, samt de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.
(2) Økonomisjefen forvalter Distriktets og andre pengemidler etter de retningslinjer og pålegg generalforsamlingen og styret har gitt, samt de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.
(3) Den daglige ledelse og økonomiforvaltning omfatter ikke saker som etter Distriktets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Slike saker kan likevel avgjøres av administrasjonen etter fullmakt fra styret, eller dersom en avgjørelse/beslutning ikke kan utstå/utsettes uten vesentlig ulempe for Distriktets virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.
Kapittel 4: Økonomi og revisjon
§ 4-1. Økonomi
(1) Distriktets midler er tiende mottatt fra menigheter og enkeltpersoner, samt andre gaver og tilskudd gitt til Distriktet.
(2) Tienden skal forvaltes i samsvar med de retningslinjer for tro og lære som gjelder for Divisjonen, samt de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen. Likedan skal misjonsgaver og andre innsamlede midler og gaver til bestemte formål behandles i samsvar med lov og generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.
§ 4-2. Årsregnskap
(1) Styret skal sørge for at det for hvert regnskapsår utarbeides årsregnskap og årsberetning. Årsregnskapet skal bestå av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noter. Årsregnskap skal settes opp i samsvar med god regnskapsskikk og de regler for regnskapsførsel som gjelder for Unionen og Divisjonen.
(2) Årsregnskapet skal godkjennes av styret og generalforsamlingen.
(3) Dersom generalforsamlingen har fattet vedtak etter § 2-5 fjerde ledd, påhviler styrets og generalforsamlingens plikter etter første og andre ledd Unionens styre og generalforsamling.
§ 4-3. Revisjon
Organisasjonens regnskaper skal årlig revideres i henhold til revisorloven av en statsautorisert revisor i Norge, valgt i henhold til Divisjonens retningslinjer.
Kapittel 5: Vedtektsendring og omdanning
§ 5-1. Vedtektsendringer
Endringer i Distriktets vedtekter kan bare besluttes av generalforsamlingen med minst to tredjedelers flertall av de avgitte stemmer.
§ 5-2. Omdanning
(1) Oppløsning av Distriktet kan bare besluttes av generalforsamlingen med minst tre fjerdedelers flertall av de avgitte stemmer. Distriktets nettoformue skal tilfalle Unionen, eller hvis oppløsningen skjer i forbindelse med en omorganisering, til det organisasjonsledd som etterfølger Distriktet, og benyttes i samsvar med Distriktets formål og de premisser som er nedfelt i oppløsningsvedtaket.
(2) Beslutning om fusjonering eller fisjonering krever minst to tredjedelers flertall av de avgitte stemmer på generalforsamlingen.
Protokoll fra den 35. generalforsamling og vedtekter etter endringer pr. 25. mai 2025 for
– Nordnorsk distrikt avholdt på Ekrehagen skole, Dramsveien 530, Tromsø 23.-25. mai 2025
Motto: Våg å være annerledes
Delegerte til stede ved NNDs generalforsamling 2025
Følgende delegerte ble registrert:
Delegerte iht. §2-3. andre ledd, bokstav a: Delegerte valgt av menighetene Chamael Mbasuvyaki, Christian Antonsen, Evelyn Robertsen, Valentina Rokhmaniyko, Gadi Agaba, Jagwe Solomon, Bah Hso Gay Feler, Novemberhtoo Koon, Evelyne Niyonzima, Roger Olsen, Suzane Ziko, Inge Jensen, Randi Jensen, Magne Ludvigsen, Aurika Sedogubova, Harald Hansen, Svein Arne Johansen, Torild Johansen, Safi Kisunzu, Elise Kittilsland, Linda Moltzau, Petter Moltzau, Nina Ryeng, Marianne Schneider, Mireille Nyambirwa, Bizimana Lyakaremye, Mathieu N. Ruvamwabo.
Delegerte iht. §2-3. andre ledd, bokstav b: Medlemmer av distriktsstyret 2025-2030 Anne-Siri Gustafsson, Tom Angelsen, Liv Fønnebø, Hilde T. Huru, Bernard Osei-Fofie, Sandy Shine, Darlene Kisunzu
Delegerte iht. §2-3. andre ledd, bokstav d: Pastorer med bevilling fra Unionen som har sitt virke i Distriktet
Kakule Kisunzu, Aldo Ziko
Delegerte iht. §2-3. andre ledd, bokstav e: Medlemmene av fungerende nemnder valgt av generalforsamlingen
Ann Oshaug Christiansen, Marianne Dyrud, Vinjar Fønnebø, Torbjørn Halvorsen, Victor Marley, Linda
Helén Ness, Bjørn-Yngvar Nordvåg, Vegar Vikan, Anne-Lise Krey, Liv-Kristin Akdemir, Solbjørg Solheim, Stefan Kusterle
Delegerte iht. §2-3. tredje ledd: «Tilstedeværende representanter fra administrasjonen og avdelingsledere for Unionen, Divisjonen og Generalkonferansen har tale og forslagsrett.»
Jóhann E. Jóhannsson, Gry Beate Marley, Jostein Myrdal, Lena Olsen Sømme, Tor Tjeransen, Vidar Hovden, Atle Haugen
Delegerte iht. §2-3. fjerde ledd: «Ekstraordinære delegerte med tale og forslagsrett, uten stemmerett, valgt av generalforsamlingen»
Vedtak: Willy Aronsen gis forslag og talerett under generalforsamlingen.
Nemnder:
Valgnemnd (stående): Victor Marley (leder), Ann Oshaug Christiansen, Torbjørn Halvorsen, Linda Helén Ness, Liv-Kristin Akdemir, Solbjørg Solheim, Liv Fønnebø, Hilde T. Huru, Anne-Lise Krey, Stefan Kusterle.
Vedtektsnemnd (stående). Marianne Dyrud (leder) Vinjar Fønnebø, Miriam Vikan, Stefan Kusterle, Bjørn-Yngvar Nordvåg.
Innstillingsnemnd: Victor Marley (leder), Chamael Mbasuvyaki, Evelyn Robertsen, Gadi Agaba, Roger Olsen, Torbjørn Halvorsen, Svein Arne Johansen, Nina Ryeng, Kakule Kisunzu, Anne-Lise Krey
Åpning av generalforsamlingen
Tom Angelsen ønsket de tilstedeværende velkommen og åpnet med bønn.
Sak 1 Opprop av delegerte
Vedtak: Opprop anses utført ved registrering. Totalt 45 delegerte med tale-, forslags- og stemmerett og 8 delegerte med tale- og forslagsrett. Generalforsamlingen var derfor beslutningsdyktig.
Sak 2 Godkjenning av innkalling
Vedtak: Innkallingen godkjennes.
Sak 3 Åpning av generalforsamlingen
Vedtak: Generalforsamlingen ble godkjent åpnet.
Sak 4 Ordstyrere, sekretærer
Distriktsstyrets innstilling var vedlagt sakspapirene
4a Ordstyrere
Vedtak: Vinjar Fønnebø og Linda Hélen Ness velges til å assistere Tom Angelsen som ordstyrere under generalforsamlingen.
4b Sekretærer under generalforsamlingen
Vedtak: Hilde T. Huru og Marianne Dyrud velges til å være sekretærer under generalforsamlingen.
Sak 5 Personer til signering av protokoll & tellekorps
5a Underskriver protokollen
Vedtak: Liv-Kristin Akdemir og Magne Ludvigsen utpekes til å underskrive protokollen fra generalforsamlingen.
5b Tellekorps
Vedtak: Chamael Mbasuvyaki og Gadi Agaba velges til tellekorpsansvarlige for tellekorpset under generalforsamlingen.
Sak 6 Orienteringssak: Fullmaktsnemnda
Vedtak: Det tas til orientering at distriktsstyret har utpekt Torild Johansen, Petter Moltzau og Marianne Schneider som medlemmer av fullmaktsnemnda.
Sak 7 Valg av ekstraordinære delegerte
Vedtak: Willy Aronsen velges som ekstraordinær delegert med tale og forslagsrett, uten stemmerett, etter vedtektenes § 2-3. fjerde ledd.
Sak 8 Godkjenning av sakslisten
Vedtak: Den fremlagte sakslisten godkjennes.
Sak 9 Prosedyreregler
Orientering: Det er vedtektsfestet at NND følger DNUs prosedyreregler. Jf. § 2-1 andre ledd.
Sak 10 Rapport fra valgnemnda
Victor Marley, leder av valgnemda for NND, orienterte om valgnemndas rapport.
Forslag til distriktsleder: Andrew Campbell.
Forslag til styre:
1. Andrew Campbell (leder).
2. Christian Antonsen (Bø menighet)
3. Liv Fønnebø (Tromsø menighet)
4. Anne-Siri Gustafsson (Lofoten menighet)
5. Hilde T. Huru (Vadsø menighet)
6. Darlene Kisunzu (Tromsø menighet)
7. Stefan Kusterle (Tromsø menighet)
8. Magne Ludvigsen (Sortland menighet)
9. Bernard Osei-Fofie (Bodø menighet)
Varastyremedlemmer:
1. Tom Angelsen (Tromsø menighet)
2. Tim Wilson (Tromsø menighet)
3. Liv-Kristin Akdemir (Alta menighet)
Forslag til distriktets representant til DNU: Magne Ludvigsen
Forslag til vedtektsnemd:
1. Nina Krøll Angelsen (Tromsø menighet).
2. Jens Bremnes (Bodø menighet)
3. Vinjar Fønnebø (Tromsø menighet)
4. Stefan Kusterle (Tromsø menighet)
Før avstemming orienterte ordstyrer om at det var 45 stemmeberettigete til stede.
Vedtak:
Distriktsleder: Andrew Campbell 42 stemmer for Distriktsstyret m/varamedlemmer 43 stemmer for Distriktets representant til DNU: Magne Ludvigsen 43 stemmer for Vedtektsnemd 42 stemmer for
Sak 11 Rapport fra vedtektsnemnda Arbeidet ble ledet av Marianne Dyrud.
Generelle endringer
1. Kapitler i vedtektene foreslås endret med undernummerering som stemmer med nummer på kapitlene.
2. Generalkonferansen (GC er kortversjonen brukt) – dette er Adventistkirkens globale ledelse.
Mer spesifikke endringer
1. § 1-5. Ønske om at retningslinjer for tro og lære, kommer før vedtekter og administrative regler.
2. § 2-6 (2) c) Tillegg i forhold til valg av distriktsleder; foreslått endret og flyttet fra § 3-5 (4). Forslag til en oppmykning av punkt om valg av distriktsleder.
3. § 3-1. 15 Ønske om spesifisering av hvem som skal ha sakspapirer i styret, og hvordan fordelingen av representasjon i styret bør se ut. Flyttet om rekkefølge i punktet, og presisert distriktsleder som styrets leder.
4. § 3-2. 16 (1) Ønske om mer forståelig og kortere ordlyd. Flyttet fra § 3-1 om at møteleder velges internt i styret.
5. §3-5. 19 (1) Presisering av at det er distriktsleder punktet refererer til, og en oppdatering til mer moderne, forståelig språk.
Forslagene fra vedtektsnemda ble stemt over punktvis:
Generelle endringer. Vedtatt
§1-5. Det var ikke nevnt i sakspapirene – bakgrunn for forslag til vedtektsendringer, men det er i tillegg strøket en setning som man anser er implisitt og derfor ikke nødvendig å ta med. Det er setningen: Distriktet skal i sitt arbeid for å fremme menighetens interesser.» Forslaget legges dermed frem slik det ble sendt ut i sakspapirene. Vedtatt
§ 2-3 Dette er et forslag som ikke er kommet med i sakspapirene. Det går ut på å endre telledatoen fra ‘31. desember foregående år’ år til ‘30. juni foregående år.’ Vedtatt
§ 2-6. Vedtatt
§ 3-1. Vedtatt
§ 3-2 (2). Vedtatt
§ 3-5 (2) Vedtatt
§ 2-7, 1 a) endres slik at det stemmer overens med endringen foretatt i § 2-3. (Må endre årstallet også her, fra 31. desember til 30.juni.) Vedtatt
Sak 12 Rapport fra distriktsleder/styre
Til orientering: Rapport fra distriktsleder/styre tas til orientering.
Sak 13 Rapport fra økonomisjefen
Til orientering: Rapporten fra økonomisjefen tas til orientering.
Sak 14 Rapport fra organisasjonssekretæren Til orientering: Rapporten fra organisasjonssekretæren i DNU-heftet er en generell informasjon, og gjelder først og fremst DNU sin virksomhet. Rapporten tas ikke opp til behandling i Nordnorsk distrikt sin generalforsamling.
Sak 15 Rapportene fra avdelingslederne:
• Misjon, media og informasjonsavdelingen v/Tor Tjeransen
• Samfunnskontakt og religionsfrihet v/Tor Tjeransen
• Pastoravdelingen v/Vidar Hovden
• Sabbatsskoleavdelingen v/Vidar Hovden
• NBI v/Vidar Hovden
• Skoleavdelingen v/Jostein Myrdal
• Foreningen Norsk Bokforlag v/Atle Haugen
• ADRA v/Lena Olsen Sømme
• Helse og Miljøavdelingen v/Victor Marley
Vedtak: Rapportene fra avdelingslederne tas til orientering.
Sak 16 Rapport fra innstillingsnemnda Innstillingsnemndas medlemmer: Chamael Mbasuvyaki (Alta), Evelyn Robertsen (Bø), Gadi Agaba (Hammerfest), Roger Olsen (Harstad), Torbjørn Halvorsen (Lofoten), Svein Arne Johansen (Tromsø), Nina Ryeng (Tromsø), Kakule Kisunzu (Vadsø), Anne-Lise Krey (Sortland)
Unionsleder avla rapport på vegne av innstillingsnemnda i NND med forslag til valgnemndas medlemmer:
Valgnemnd 2025 – 2030 - NND
1. Anne-Lise Krey (Sortland)
2. Anneli Hansen (Tromsø)
3. Hilde Huru (Vadsø)
4. Kakule Kisunzu (Vadsø)
5. Linda Helén Ness (Lofoten)
6. Liv-Kristin Akdemir (Alta)
7. Ralph Kleiven (Bodø)
8. Stefan Kusterle (Tromsø)
9. Suzanne Ziko (Harstad)
10. Tom Angelsen (Tromsø)
Unionsleder er medlem av nemnda og leder den ifølge vedtektene §2.7
Vedtak: Forslag fra innstillingsnemnda er vedtatt. 41 stemmer for.
Sak 17 Strategisk plan 2025-2030
Følgende endringsforslag ble satt fram:
Det legges til et kulepunkt under punkt 1 i handlingsplanen, som lyder: NND vil ha fokus på å styrke en levende tro som forberedelse til Jesu gjenkomst. Det kom motforslag om at det tas med en henvisning til Jesu gjenkomst under innledningen i langtidsplanen.
Vedtak:
• Vi skal ha noe om Jesu gjenkomst inn i langtidsplanen. - 36 stemmer for.
• Forslag til endring skal stå under innledningen i langtidsplanen – 19 stemmer for. (Forslaget om at dette skulle plasseres under et kulepunkt, fikk tre stemmer, og falt.)
Strategisk plan 2025-2030: Syvendedags Adventistkirken - Nordnorsk distrikt
Bibelen beskriver at Gud er kjærlighet, trofasthet og Frelseren som kommer igjen. Syvendedags Adventistkirken – Nordnorsk distrikt (NND) vil arbeide for et kirkefellesskap som åpent og ekte reflekterer hvem Gud er.
Derfor legges det vekt på tre verdier som vi ønsker at dette fellesskapet vil inneholde, og som også beskriver hvordan vi ønsker at mennesker opplever Syvendedags Adventistkirken i Norge:
TRO - Matteus 28,18-20; Åp 14,6-12; Rom 12,1; Joh 13,34-35; Joh 20,21
RAUSHET - 1. Joh 4,19; Joh 13,34-35; 1. Kor 15,58; 1. Tim 1,14
SAMFUNNSENGASJEMENT - Matt 20,25-28; 1. Pet 4,10; Gal 5,21-23; Fil 2,1-5
Vårt Gudsbilde og verdier er drivkraften for strategiske prioriteringer Nordnorsk distrikt vil legge vekt på i perioden 2025-2030.
1. Å utvikle og styrke TRO
• NND vil oppmuntre til nytenkning i utvikling av ressurser for mennesker som er nysgjerrig på det å tro, og støtte bruken av disse.
• NND vil utruste mennesker i alle aldre til en personlig og misjonsorientert hverdag med Gud hvor det å være en disippel blir en naturlig del.
2. Å styrke og utruste til TJENESTE
• NND anerkjenner at tilhørighet er ofte knyttet først og fremst til engasjement fra første kontakt og vil derfor videreutvikle kampanjen Alle engasjert i samarbeid med DNU.
• NND vil aktivt støtte etablering av nye menigheter, møtepunkter og fellesskap hvor vi møter samfunnets mangfold der de befinner seg.
• NND vil tildele midler fra evangeliseringsfondet slik at vi prioriterer de menighetene og prosjektene som arbeider planmessig og målbevisst.
3. Å utvikle og styrke FELLESSKAP
• NND vil støtte opp om arrangementer for barn og ungdom som bygger fellesskap på tvers av menighetene.
• NND vil arbeide for at menighetene kan være flerkulturelle fellesskap - i Nord-Norge.
• NND vil arbeide for at Sommerfryd kan være et sted for fellesskap for hele distriktet.
4. Å styrke og utruste til LEDERSKAP
• NND vil utvikle ledere på alle nivåer som er utrustet til å lede i innovativ misjon som møter mennesker i Norge der de er.
• NND, i samarbeid med menigheten, vil utruste ledere på alle nivåer til å kunne fostre tillitsfulle og inkluderende menighetsfellesskap, hvor det oppstår sterke relasjoner.
• NND vil være en premissleverandør for å utvikle ressurser og kurs for ledelse i det flerkulturelle fellesskapet.
Sak 18 Fritak for ansvar for avtroppende styre
Vedtak: Generalforsamlingen fritar det avtroppende styret for ansvar.
Sak 19 Generalforsamlingen heves
Vedtak: Generalforsamlingen heves.
Tom Angelsen / Vinjar Fønnebø / Linda Helén Ness møteledere /ordstyrere
Liv-Kristin Akdemir / Magne Ludvigsen valgt av generalforsamlingen til å signere protokoll
Hilde T. Huru / Marianne Dyrud sekretærer
VEDTEKTER FOR SYVENDEDAGS ADVENTISTKIRKEN – NORDNORSK DISTRIKT Etter justeringer vedtatt på den 35. generalforsamling 2025
Kapittel 1. Om organisasjonen
§ 1-1. Navn
Organisasjonens navn er Syvendedags Adventistkirken - Nordnorsk distrikt, heretter kalt ”Distriktet”. Organisasjonens navn skal alltid samsvare med det offisielle navnet på kirkesamfunnet i Norge.
§ 1-2. Formål
Som syvendedags adventister er vi til for å gjøre mennesker til Jesu disipler ved å formidle et livsnært bilde av den levende Gud som er skaper og frelser, og som snart kommer igjen.
Distriktet er organisert for å lede, samordne og styrke Adventistkirkens målsetting med å være en menighet i Nord-Norge ved å tjene menighetene og de enkelte medlemmene ved å gjøre tilgjengelig ressurser og materiell som kan brukes i deres tjeneste for Gud og mennesker.
§ 1-3. Område Distriktets arbeidsområde er Norge nord for Polarsirkelen.
§ 1-4. Hovedkontor
Distriktets hovedkontor er i Tromsø. Styret kan om nødvendig flytte hovedkontoret midlertidig.
§ 1-5. Tilhørighet
Distriktet er tilsluttet Syvendedags Adventistkirken - Den norske union, heretter kalt ”Unionen”, som igjen er tilsluttet General Conference of Seventh-day Adventists, Trans-European Division, heretter kalt ”Divisjonen”. Distriktet skal følge de retningslinjer for tro og lære som blir godkjent og vedtatt hvert femte år ved hovedforsamlingen i General Conference of Seventh-day Adventists (kirkens globale ledelse), heretter kalt GC. Vedtekter og administrative regler skal i hovedsak være i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.
§ 1-6. Medlemskap
(1) Distriktet omfatter alle menigheter innenfor sitt område som er organisert i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.
(2) Medlemskap erverves ved opptak på generalforsamling.
(3) Medlemskap opphører etter vedtak på generalforsamling eller ved menighetens opphør.
Kapittel 2. Generalforsamlingen
§ 2-1. Generalforsamling (1) Generalforsamlingen er organisasjonens øverste myndighet.
(2) Generalforsamling holdes ordinært alle kalenderår med 0 eller 5 som siste siffer, til den tid og på den måte Distriktets styre bestemmer. Innkalling formidles til Distriktets menigheter og kunngjøres i Syvendedags Adventistkirkens medlemsblad og på Syvendedags Adventistkirkens nettside, minst fire uker før generalforsamlingens åpning. Saksliste og sakspapirer skal
gjøres tilgjengelig for de delegerte senest to uker før generalforsamlingens åpning. Generalforsamlingen ledes i henhold til de prosedyreregler som gjelder i Syvendedags Adventistkirken.
(3) Ved en ordinær generalforsamling avviklet i løpet av første halvår, tiltrer styre, distriktsleder og nemnder den 1. august. Skjer valget senere enn 31. juli, settes tiltredelsesdatoen til den 1. i måneden etter at valgene er gjennomført.
(4) Som hovedregel skal ordinære og ekstraordinære generalforsamlinger avholdes med delegerte fysisk samlet der styret har valgt å avholde generalforsamlingen. En generalforsamling kan etter styrevedtak alternativt avholdes som fjernmøte1
(5) Ved spesielle forhold, som f.eks. force majeure, pandemier etc. gjør det nødvendig, kan styret bestemme å utsette hele eller deler av generalforsamlingen med inntil ett år av gangen. Vurderingen av omstendighetene og begrunnelsen for utsettelsen skal angis i protokollen.
Den utsatte generalforsamlingen skal om mulig avholdes samme år som generalforsamlingene for Unionen og de andre distriktene.
(6) Er det fattet vedtak om utsettelse av generalforsamlingen jf. femte ledd, og det er valgt styre, distriktsleder og nemnder, skal både de som fratrer og de nyvalgte være delegerte ved den utsatte generalforsamlingen jf. § 2-3 første ledd bokstav b, d og e.
(7) Ingen av bestemmelser gjort under denne paragraf skal endre på hovedintervallene for ordinære generalforsamlinger. Generalforsamlingen kan gjøre særskilt vedtak som midlertidig setter dette leddet til side.
§ 2-2. Ekstraordinær generalforsamling Ekstraordinær generalforsamling avholdes når generalforsamlingen beslutter det, styret finner det nødvendig, eller når minst en tredjedel av Distriktets menigheter krever det. Unionens eller Divisjonens styrer kan oppfordre til å avholde ekstraordinær generalforsamling. Innkalling til ekstraordinær generalforsamling skjer på samme måte som til ordinær generalforsamling, med minst tre ukers varsel. Vedtak fattet på ekstraordinær generalforsamling har samme gyldighet som vedtak fattet på ordinær generalforsamling.
§ 2-3. Delegerte (1) Hver menighet har rett til én delegert for menigheten og ytterligere én delegert for hver ti eller del av ti medlemmer basert på medlemstallet 30. juni foregående år (Jf. § 2-7 første ledd bokstav a). Delegerte skal være medlemmer av den menigheten de representerer. Ved ordinær generalforsamling skal de delegerte velges minst tre måneder før generalforsamlingen.
(2) Tale- og stemmerett ved generalforsamlingen har:
a) delegerte valgt av menighetene
b) medlemmer av distriktsstyret
c) Distriktets representant i unionsstyret
d) pastorer med bevilling fra Unionen som har sitt virke i Distriktet
e) medlemmene av fungerende nemnder valgt av generalforsamlingen.
1 Fjernmøte: Der alle delegerte kan høre hverandre samtidig og ha anledning til å komme med innlegg.
(3) Tilstedeværende representanter fra administrasjonen og avdelingsledere for Unionen, Divisjonen og GC har tale og forslagsrett.
(4) Generalforsamlingen kan etter innstilling fra distriktsstyret eller fullmaktsnemnda, velge ekstraordinære delegerte med tale og forslagsrett, uten stemmerett, i et antall av inntil ti prosent av registrerte delegerte etter § 2-3 andre ledd bokstav a.
§ 2-4. Distriktsmenighetens representasjon
Dersom en distriktsmenighet organiseres, velger distriktsstyret de delegerte fra denne menigheten, samt dens representant(er) til innstillingsnemnda.
§ 2-5. Fullmaktsnemnd
Fullmaktsnemnda skal kontrollere om delegasjonene fra menighetene er lovlig valgt, og eventuelt foreslå nye delegerte etter § 2-3. Denne nemnda skal bestå av tre representanter utpekt av distriktsstyret.
§ 2-6. Generalforsamlingens oppgaver (1) Distriktets ledelse skal sørge for at det føres protokoll for generalforsamlingen. I protokollen skal generalforsamlingens beslutninger inntas med angivelse av utfallet av stemmegivningen. Fortegnelse over registrerte delegerte skal inntas i protokollen. Protokollen skal undertegnes av møtelederen, sekretæren og minst en annen person som utpekes av generalforsamlingen. Protokollen skal gjengis i organisasjonens medlemsblad og holdes tilgjengelig for organisasjonens medlemmer og medlemmer av norske menigheter tilsluttet Distriktet.
(2) På ordinær generalforsamling behandles:
a) meldinger om virksomheten i Distriktet for perioden fra forrige ordinære generalforsamling, herunder distriktsstyrets rapport for perioden, samt meldinger fra Unionens administrasjon og avdelingsledere som angår Distriktet.
b) årsregnskapene for perioden fra siste generalforsamling, jf. § 4-2. Dersom generalforsamlingen har fattet vedtak etter § 2-6 fjerde ledd, legges resultatregnskap fram som orientering
c) valg av distriktsleder, styremedlemmer, øvrig administrasjon, samt de nemnder som generalforsamlingen finner det nødvendig å opprette.
Ved eventuelt gjenvalg etter to ordinære valgperioder, skal distriktsleder velges av generalforsamlingen med minst to tredjedels flertall.
d) overordnede bestemmelser for Distriktets virksomhet
e) andre saker som hører under generalforsamlingen.
(3) Saker som ønskes behandlet på generalforsamlingen, skal først legges frem for den nemnda som saken naturlig hører inn under med mindre de gjøres tilgjengelig sammen med sakspapirene.
(4) Dersom generalforsamlingen finner at Distriktets formål bedre kan fremmes ved et nærmere samarbeid mellom de norske distrikter av Syvendedags Adventistkirken, kan generalforsamlingen vedta at ansettelser og forvaltning av Distriktets midler skal utføres av Unionen. Så lenge vedtaket står ved lag skal Unionens økonomisjef også være økonomisjef for Distriktet. Likedan skal generalforsamlingens bestemmelser om forvaltning av
Distriktets pengemidler vike for bestemmelser truffet av Unionens generalforsamling og styre. Vedtak etter denne bestemmelse krever minst to tredjedelers flertall av de avgitte stemmer på generalforsamlingen. Vedtaket kan oppheves med mer enn halvparten av avgitte stemmer (blanke stemmer teller ikke). Forslag om å fatte vedtak etter denne bestemmelse, eller å oppheve et allerede fattet vedtak, kan bare behandles dersom saken er gjort tilgjengelig etter § 2-1. Dersom minst en menighets styre og forretningsmøte fremsetter forslag som nevnt ovenfor i sjette punktum, skal forslaget sendes ut med sakspapirene etter § 2-1.
§ 2-7. Generalforsamlingens nemnder (1) Innstillingsnemnd
a) Ei innstillingsnemnd skal foreslå sammensetningen av generalforsamlingens valgnemnd. Til denne nemnda innkalles én representant fra menigheter med inntil 100 medlemmer, to representanter fra menigheter med inntil 200 medlemmer og tre representanter fra menigheter med mer enn 200 medlemmer, basert på medlemstallet den 30. juni året før generalforsamlingen (Jf. § 2-3 første ledd).
b) Minst tre måneder før generalforsamlingen skal den enkelte menighet velge representant(er) til innstillingsnemnda blant de delegerte.
c) Unionsleder, eller den vedkommende utpeker, kaller sammen innstillingsnemnda før generalforsamlingen åpner og leder dens møte slik at de kan ha sin rapport ferdig til åpningen.
d) Innstillingsnemnda foreslår, og generalforsamlingen velger ei valgnemnd.
(2) Valgnemnd
a) Valgnemnda har stående mandat fra generalforsamlingens slutt til og med neste ordinære generalforsamling. Nemnda begynner sitt ordinære arbeid til neste generalforsamling ca. 6 måneder før denne åpnes, og skal ha sin rapport klar ved generalforsamlingens åpning.
b) Valgnemnda skal bestå av elleve medlemmer inkludert nemndas leder. Unionsleder, eller den vedkommende utpeker, leder nemndas arbeid. Nemndas medlemmer bør representere ulike grener av arbeidet og komme fra forskjellige deler av Distriktets område. Skulle medlemmer av valgnemda måtte trekke seg i løpet av perioden, supplerer distriktsstyret med nye representanter. Suppleringsvalget ledes av unionsleder eller den vedkommende utpeker. Distriktsleder deltar ikke i suppleringsvalg.
Om det blir nødvendig med suppleringsvalg av distriktsleder, utgjør fungerende valgnemnd sammen med distriktsstyret komiteen som velger ny leder. Unionsleder eller den vedkommende utpeker, leder.
c) Til ordinær generalforsamling skal valgnemnda foreslå: distriktsleder og styremedlemmer for kommende periode og tre varamedlemmer til styret
• distriktets representant til unionsstyret
• medlemmer av ei vedtektsnemnd med stående mandat fra generalforsamlingens slutt til og med neste ordinære generalforsamling. Vedtektsnemnda skal bestå av fem medlemmer. Den skal møte minst åtte uker før generalforsamlingen slik at dens innstilling kan gjøres tilgjengelig etter § 2-1.
• medlemmer av andre nemnder som generalforsamlingen finner å ville nedsette.
§ 2-8. Avstemning og beslutningsdyktighet (1) Minst to tredjedeler av de delegerte etter § 2-3
andre ledd må være til stede for at generalforsamlingen skal være beslutningsdyktig. a) Minst halvparten av de delegerte etter § 2-3 andre ledd bokstav a, må være til stede ved åpningen av generalforsamlingen for at den skal være beslutningsdyktig.
(2) Med de unntak som følger av vedtektene, treffes alle beslutninger med mer enn halvparten av avgitte stemmer (blanke stemmer teller ikke).
(3) Ved personvalg må minst to tredjedeler av de delegerte etter § 2-3 andre ledd, avgi stemme for at valget skal godkjennes, og det kreves dessuten at mer enn halvparten av de avgitte stemmene er for.
(4) Avstemning foregår ved visning av stemmetegn med mindre minst ti delegerte forlanger skriftlig avstemning. Blanke stemmesedler teller ikke. Avstemming i fjernmøte skal gjennomføres på en sikker måte.
(5) Delegerte må være personlig til stede for å kunne avgi stemme.
(6) Dersom generalforsamlingen blir forlenget ut over annonsert tid, må minst to tredjedeler av de registrerte delegerte være til stede for at generalforsamlingen skal være beslutningsdyktig.
Kapittel 3. Styret og administrasjon
§ 3-1. Distriktsstyret
Distriktsstyret velges på ordinær generalforsamling og består av ni medlemmer inkludert distriktsleder, og tre varamedlemmer som innkalles i prioritert rekkefølge.
Sakspapirer og protokoller gjøres tilgjengelig for både ordinære styremedlemmer og varamedlemmer. Medlemmene skal representere alle regioner i distriktet, og det skal tilstrebes en jevn representasjon i styret i forhold til kjønn, alder og geografi. Distriktslederen er styrets leder.
§ 3-2. Møter og beslutningsdyktighet
(1) Distriktsleder skal sørge for at styret holder møte så ofte som det trengs. Dersom minst tre styremedlemmer krever det, skal styret sammenkalles. Unionens styre kan oppfordre til at styret sammenkalles.
(2) Referent velges internt i styret. Protokoll fra styremøtene skal godkjennes av styret.
(3) Styret er beslutningsdyktig når minst to tredjedeler av medlemmene er til stede etter vanlig innkalling.
(4) Styret treffer sine beslutninger med mer enn halvparten av avgitte stemmer, blanke stemmer teller ikke. Ved personvalg kreves støtte fra mer enn halvparten av styrets medlemmer.
§ 3-3. Styrets myndighet og plikter
(1) Styret skal forvalte Distriktets anliggender i samsvar med vedtektene og de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen, og etter de bestemmelser som generalforsamlingen har gitt i medhold av vedtektene.
(2) Styret skal i god tid før generalforsamlingens åpning vurdere Distriktets virksomhet og legge fram et forslag til handlingsplan for kommende
periode. Forslaget sendes ut på høring til arbeidermøtet og menighetene i Distriktet senest seks måneder før generalforsamlingen avholdes med en høringsfrist på to måneder. Distriktsstyret vurderer høringsutspillene og utarbeider et endelig forslag til handlingsplan for neste periode slik at det kan utsendes etter § 2-1.
(3) Ved konstituering av ny distriktsleder skal unionsleder eller den vedkommende utpeker, innkalle styret og valgnemnd etter § 2-7 andre ledd bokstav b. I perioden fram til konstituering er gjennomført skal unionsleder eller den vedkommende utpeker lede distriktet i henhold til distriktets vedtekter.
§ 3-4. Signatur
Styret representerer Distriktet utad og tegner dets signatur. Styret kan bestemme at lederen og økonomisjefen i fellesskap skal tegne Distriktets signatur. Dersom generalforsamlingen har fattet vedtak etter § 2-6 tredje ledd, kan Distriktets signatur kun tegnes av lederen og Unionens økonomisjef i fellesskap.
§ 3-5. Administrasjonen og dens plikter
(1) Distriktslederen er ansvarlig for den daglige ledelse og skal følge de retningslinjer og pålegg generalforsamlingen og styret har gitt, samt de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.
(2) Økonomisjefen forvalter Distriktets og andre pengemidler etter de retningslinjer og pålegg generalforsamlingen og styret har gitt, samt de

generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.
(3) Den daglige ledelse og økonomiforvaltningen omfatter ikke saker som etter Distriktets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Slike saker kan bare avgjøres om styret i det enkelte tilfelle har gitt myndighet til det, eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for Distriktets virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.
§ 4-1. Økonomi
(1) Distriktets pengemidler er tiende mottatt fra menigheter og enkeltpersoner, samt andre gaver og tilskudd gitt til Distriktet.
(2) Tienden skal forvaltes i samsvar med de retningslinjer for tro og lære som gjelder for Divisjonen, samt de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen. Likedan skal misjonsgaver og andre innsamlede midler og gaver til bestemte formål behandles i samsvar med lov og generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.
§ 4-2. Årsregnskap
(1) Styret skal sørge for at det for hvert regnskapsår avgis årsregnskap bestående av resultatregnskap og balanse. Årsregnskapet skal settes opp i samsvar med god regnskapsskikk og de regler for regnskapsførsel som gjelder for Unionen og Divisjonen.
(2) Årsregnskapet skal godkjennes av styret og generalforsamlingen.
(3) Dersom generalforsamlingen har fattet vedtak etter § 2-6 andre ledd, påhviler styrets plikter etter første og andre ledd Unionens styre og generalforsamling.
§ 4-3. Revisjon
Distriktets regnskaper skal årlig i henhold til revisorloven revideres av en statsautorisert revisor, valgt i henhold til Divisjonens retningslinjer.
Kapittel 5. Vedtektsendring og omdanning
§ 5-1. Vedtektsendringer
Tillegg til eller endringer i distriktets vedtekter kan bare skje med to tredjedels flertall av de tilstedeværende delegerte ved en lovlig innkalt generalforsamling. Om slike endringer blir foreslått for en ekstraordinær generalforsamling, skal melding om slike endringer bli gitt sammen med innkallingen.
§ 5-2. Oppløsning
Oppløsning av Distriktet kan bare finne sted med tre fjerdedels flertall blant de tilstedeværende delegerte på en ordinær eller ekstraordinær generalforsamling. Dersom et forslag om oppløsning skal behandles på en generalforsamling, må melding om dette sendes ut med innkallingen.
Etter at alle krav mot organisasjonen er oppfylt, skal resten av midlene overføres til Unionen.
De kristne bokhandlene i landet vårt etterlyser adventister som kunder. Vi på Norsk Bokforlag samarbeider godt med dem. Husk at du kan kjøpe våre bøker hos dem også. Bokbransjen er i hardt vær for tiden og butikkene er viktige frontsoldater i tjeneste for å spre evangeliet via litteratur.
Her er to av dem, Bok & Media i nye lokaler i Storgata i Oslo og Kilden i Alta. Flotte butikker og idealistiske bokhandlere.
Støtt opp om dem!


Den norske union
Kontor: Røyseveien 41, 3530 Røyse
Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse
Web: www.adventist.no
E-post: post.dnu@adventist.no
Telefon: 32 16 16 70
Bankgironr.: 3000.30.33100
Vipps: 17268
Leder: Victor Marley
E-post: victor.marley@adventist.no
Sekretær: Marianne Dyrud
E-post: marianne.dyrud@adventist.no
Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no
Adventistkirkens ressurssenter
Postboks 103, 3529 Røyse
Telefon: 32 16 15 52
E-post: ordre@norskbokforlag.no
Nordnorsk distrikt
Stuertveien 6, 9014 Tromsø
Telefon: 465 41 322
E-post: post.nnd@adventist.no
Leder: Andrew Campell
SDA Bible Commentary, 7 bind - + Volum 7A (E G White Commentary), + Bible Dictionary med Atlas, + Bible Students Sourcebook, + Encyclopedia, til sammen 11 bind, selges komplett for kr 500,Kontakt meg på telefon: Kjell Nordal, 905 63 577.

Vestnorsk distrikt
Postboks 6, 5358 Fjell
Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no
Leder: Patrick Johnson
Østnorsk distrikt
Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse
Telefon: 481 55 628
E-post: post.ond@adventist.no
Leder: Claes Lundström
Kurbadet
Akersgata 74, 0180 Oslo
Telefon: 22 20 64 14 / 936 93 060
E-post: post@kurbadet.oslo.no
Leder: Daniel Reiley
ADRA Norge
Pb. 124, 3529 Røyse
Telefon: 31 01 88 00
Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no
E-post: post@adranorge.no
Leder: Lena Sømme
Norsk Bibelinstitutt
Postboks 133, 3529 Røyse
Telefon: 32 16 16 32
Bankgironr.: 3000.30.22222 www.norskbibelinstitutt.no
ordre@norskbibelinstitutt.no
Leder: Vidar Hovden
Hope Channel Norge
Postboks 124, 3529 Røyse
Telefon: 32 16 16 70
Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no
Leder: Silja Leknes
Norsk Bokforlag
Postboks 103, 3529 Røyse
Telefon: 32 16 15 50
Bankkontonr.: 3000.49.65600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no
Leder: Atle Haugen
Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Telefon: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no
Leder: Nina Myrdal
Norsk helse- og avholdsforbund
Postboks 124, 3529 Røyse
Telefon: 32 16 16 70 / 901 83 859 (m)
E-post: post@norskavholdsforbund.no
Leder: Per de Lange
Syvendedags Adventistenes helsearbeiderforening (SAHA) v/Heidi Ranvik Jensen
E-post: heidi.ranvik.jensen@sahanorge.no
Skogli Helse- og
Rehabiliteringssenter Fredrik Colletts veg 13 2614 Lillehammer
Resepsjon: 61 24 91 00
Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no
E-post: skogli@skogli.no
Leder: Alf Magne Foss
Mosserødhjemmet Plutos vei 24, 3226 Sandefjord Telefon: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no
Leder: Anita Hagler
Syvendedags Adventistkirkens
Seniorforening
Telefon: 913 60 841
www.sdasenior.no
erling_aaserud@outlook.com
Bankgironr.: 3000 26 41867
Leder: Erling Åserud

Av Victor Marley
Hva betyr det egentlig at kirken lykkes? Vi snakker ofte om medlemstall og dåpstall. Dette er viktige indikatorer, og de er også bibelske: Apostlenes gjerninger nevner tall flere ganger – tre tusen ble lagt til menigheten på pinsedagen, og vi leser at «Herren la hver dag dem som lot seg frelse, til menigheten» (Apg 2,47). Tallene minner oss om at evangeliet forvandler liv, og at kirken skal være en voksende bevegelse.
Derfor gleder vi oss over gode nyheter fra sekretariatet i DNU: Nasjonalt har vi hatt netto medlemsvekst på 25 i første halvår – ØND +11, VND +5, NND +9. Dette er ikke tilfeldig, men et resultat av mange trofaste krefter som arbeider sammen for Gud.
Bak tallene ligger det flere faktorer. Vi ser frukten av systematisk ungdomsarbeid og dåpsklasser. Vi takker Gud for de lokale menighetene og pastorene som står i frontlinjen, og for SABU-teamet som utruster unge til å finne sin plass i kirken. Vi ser også at evangeliseringsarbeidet i våre menigheter – både av pastorer og frivillige – bærer frukt når evangeliet forkynnes på ulike måter, med varme og tydelighet.
En annen viktig faktor for vekst de siste årene har vært immigrasjon og flyktninger. Mange av våre menigheter har tatt imot nye medlemmer fra ulike land, og på enkelte steder har dette bidratt til å bevare lokale kirker som ellers ville ha vært i fare for å måtte stenge. Dette er ikke bare statistikk –det er mennesker som Gud har ledet til oss. Deres tro og erfaringer beriker fellesskapet vårt, og det kulturelle mangfoldet er en velsignelse som åpner nye muligheter for misjon «til alle nasjoner og stammer, tungemål og folk» (Åp 14,6).
Vi må huske: De som har kommet til oss, er ikke gjester. De er våre søsken i Kristus. Våre kirker er deres kirker. Å bygge en kirke som virkelig speiler dette, er også en form for suksess.
Men suksess kan ikke bare måles i tall. I en e-post fra et medlem leste jeg følgende: «Jeg håper jeg kan være med på en kulturendring i menigheten. Jeg vil be for fornyelse og kraft for oss alle fremover. Vi lever i en alvorlig tid, og mange mennesker trenger å finne Jesus i denne tiden.»
Denne disippelen av Jesus løfter frem noe grunnleggende: Suksess handler også om kultur – hvordan vi tar imot hverandre, hvordan vi snakker sammen, og hvordan vi gjør fellesskapet trygt. Menigheten må være et fellesskap der det er lett å trives. Det må være et ønske hos både ledere og medlemmer om å skape et miljø der alle føler seg sett og inkludert.
Tall kan vise oss hvor mange som ble døpt, men de forteller lite om hvor mange som lever som Jesu etterfølgere i hverdagen. De sier ikke hvor mange som kjenner naboene sine, eller hvem som bygger dype vennskap med mennesker som ikke kjenner Jesus. Vi kan snakke mye om misjon, men suksess kan også måles i hvor mange av oss som faktisk lever med misjon i tankene og holdningene vår – som er lys og salt der vi er.
I den samme e-posten leste jeg:
«Jeg legger alt av planer som skal skje i Jesu hender. Han har makt og kraft til mye mer enn det vi aner. Bønn er nøkkelen for alle mennesker. Menighet som har bønn som stort fokus, opplever vekkelse.»
Dette minner oss om at uten bønn og Guds kraft, kan vi ikke skape sann forandring – hverken i tall eller i kultur. Når vi snakker om suksess, trenger vi begge perspektiver. Vi gleder oss over vekst i tall og nye medlemmer, men vi må også huske at vår viktigste oppgave er å kalle mennesker til å bli disipler og bygge fellesskap som gjenspeiler Guds kjærlighet.
La oss derfor fortsette å be og arbeide for vekst både i bredde og i dybde – flere som finner Jesus, og flere som følger ham nærmere. Når vi har begge disse målene for øye, kan vi med glede si at vi lykkes – ikke fordi vi er flinke, men fordi Gud er trofast.

Leder for Adventistkirken i Norge