“Gud, hvor er du?”
Tema: Når gud føles fjern
INNHOLD
bygge relasjoner mellom hverandre og til
ADVENTungdom (AU) er et kristent magasin for unge mennesker i Norge. Vårt mål er å bygge relasjoner mellom hverandre og til Gud ved å informere og engasjere gjennom relevante tekster og viktige temaer.
Do I matter
Troens styrke i vanskelige tider
Fem svar
relevante tekster og viktige temaer.
lom 13 og 30 år og utkommer seks ganger i året. Prisen for et årsabonnement for dem
ADVENTungdom er gratis for alle unge mellom 13 og 30 år og utkommer seks ganger i året. Prisen for et årsabonnement for dem som er over 30, er kr 375 (420 for utlandet).
Hvor er du når jeg trenger deg? En personlig fortelling
Troens styrke i vanskelige tider ....... 14
Hope Channels nye webside ........... 17
ADVENTungdom tar gjerne imot, og oppfordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre
ADVENTungdom tar gjerne imot, og oppfordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre og kortere tekster, samt billedstoff. Signerte artikler står for forfatterens mening og er ikke nødvendigvis i tråd med SDAs offisielle synspunkter. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere alt innsendt materiale, samt valg av tekster til publisering.
BIBELVERS
Ansvarlig redaktør: Gry Beate Marley
Redaktør: Tiani Præstiin
Ansvarlig redaktør: Gry Beate Marley Redaktør: Miriam Sharif Marley
Redaksjonsråd: Charlotte Duun, Elias Fonn Aluwini, Kaia Harral, Tiani Præstiin, Safi Nziwa Kisunzu
Layout og utforming:
Redaksjonsråd: Charlotte Duun, Tiril Kristine Knutsen, Jonatan Kolstad, Leo Moen, Kaia Harral, Ruben Cornelius Stokland, Sarah Emina Andersen
Layout og utforming:
Norsk Bokforlag v/ Sindre Hammersbøen
Norsk Bokforlag v/ Sindre Hammersbøen Foto/illustrasjoner: Pixabay, Unsplash, Envato elements, AME.
Trykk: X-IDE AS - www.xide.no
Foto/illustrasjoner: Pixabay, Unsplash, Envato elements, AME.
Trykk: X-IDE AS - www.xide.no
Korrektur: Edel Krøll
Korrektur: Edel Krøll
Kontaktinformasjon
Kontaktinformasjon
ADVENTungdom, pb 124, 3529 Røyse epost: adventungdom@gmail.com
Ungdomsavdelingen: 32 16 16 70
ADVENTungdom, pb 124, 3529 Røyse epost: adventungdom@gmail.com
Ungdomsavdelingen: 32 16 16 70
Abonnementsavdelingen: 32 16 15 50
Abonnementsavdelingen: 32 16 15 50
“Det er løgn at Gud ikke hører, at Den veldige ikke ser. Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham!”
Job 35,13-14
«Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» Jesaja 41,10
REDAKTØRENS HILSEN
Har du noen gang bedt og opplevd at Gud var stille? Har du noen gang lurt på om han ser deg, hører deg – bryr seg? Du er ikke alene.
Bibelen er full av historier om mennesker som kjempet med de samme spørsmålene. David ropte i Salmene: “Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” (Salme 22,2), og selv Jesus siterte dette da han hang på korset.
Vi snakker ofte om en Gud som svarer bønner, som leder og viser vei. Men hva med de gangene vi ikke hører han snakke? Hva med de gangene vi føler oss alene? De gangene vi tviler? Tro er ikke alltid en følelse, det er en visshet om noe større enn oss selv. “Troen er et pant (en sikkerhet) på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser” står det i Hebreerne 11,1. Men hvordan holder vi fast på den vissheten når alt rundt oss føles tomt?
Personlig er et par troskriser, hundrevis av spørsmål, og faktisk også en god del gråt, brikker som har inngått i min trosreise.
Men, kanskje litt paradoksalt, også ufattelig mye fred og glede. Jeg er ikke den eneste.
I dette nummeret dykker vi inn i temaet “Når Gud føles fjern”. Vi deler historier, refleksjoner og tips som kan gi håp og påminnelser om at Gud ofte virker i stillheten. Kanskje svarene vi leter etter ikke alltid kommer slik vi forventer – men det betyr ikke at Gud er borte.
Vi håper dette bladet kan være en oppmuntring på din trosreise – også gjennom de tøffeste periodene.
“Men de som venter på Herren, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.” (Jesaja 40,31)
God påske, og varme vårhilsener fra
«MIN GUD, MIN GUD, HVORFOR HAR DU FORLATT MEG?»
Skrevet av anonym
Det var ifølge Matteus 27,46 noen av Jesu siste ord før han utåndet på korset den mørke fredagen, en påske for omtrent 2000 år siden. Du kan også lese om det i Markus kapittel 15. Når Jesus roper dette, siterer han faktisk David, fra Salme 22,2, hvor det står: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød?» Et annet sted, i Salme 13, utbryter David: «Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet for meg? Hvor lenge skal jeg ha uro i sjelen og sorg i hjertet hele dagen? Se meg! Svar meg, Herre, min Gud!»
Er det ikke en trøst å vite at også Jesus, som er Guds egen sønn, og David, som Gud selv omtalte som «en mann etter mitt hjerte» (1. Samuel 13,14), hadde nedturer og tunge perioder hvor Gud føltes fjern og langt unna for dem? Hvis disse, noen av bibelens mest kjente og største karakterer, heller ikke alltid følte Guds nærvær, da må det kanskje ikke være galt at vi også kjenner på det iblant.
Bibelen forteller også om en hel rekke andre mennesker som følte at Gud var langt unna. Blant dem kan man nevne Job. I Jobs bok kan vi lese om hvordan denne mannen opplevde lidelse på lidelse – kanskje mer enn noen annen person som Bibelen forteller om. Han ble omtalt som en rettferdig mann, men mistet absolutt alt han hadde – fra familien til rikdommen og helsen. Gjennom boken ser vi hvordan han roper til Gud om svar, men føler at Gud er taus og utilgjengelig.
I Job 23,8-9 sier han: «Går jeg mot øst, er han ikke der, går jeg mot vest, merker jeg ham ikke. Arbeider han i nord, vet jeg det ikke, og snur han mot sør ser jeg det ikke». Dette verset viser Jobs frustrasjon over at han ikke kunne merke Guds nærvær, selv om han søkte ham. Men de negative følelsene til tross, holdt han fast i sin tro og sa i vers 10: «Men han kjenner den veien jeg fulgte. Prøver han meg, kommer jeg ut som gull». Selv om Gud føltes fjern, hadde Job fortsatt en viss tillit til at Gud hadde en plan – enda han ikke forstod den i øyeblikket.
Så hva gjorde disse menneskene i møte med følelser av frustrasjon over Guds «fravær»? Det som står mest ut for min del er at de, frustrasjon og vanskeligheter til tross, kontinuerlig fortsetter å vende seg til Gud. David ropte ut sin nød i Salmene, men holdt fast ved at Gud er trofast. Videre i Salme 13 sier han: «Men jeg setter min lit til din miskunn, mitt hjerte skal juble over din frelse. Jeg vil synge for Herren, for han har gjort godt mot meg.» Rart? Kanskje, med tanke på at han like før har hatt utbrudd hvor han spør Gud hvor lenge han skal glemmes – men kan vi ta læring av det?
Likedan ser vi hvordan Jesus, selv i sitt dypeste mørke, siterte skriften og overga seg til sin Far. Og hvordan Job, til tross for sin smerte og forvirring, fortsatte å søke Gud og holdt fast på håpet om at han ville bli rettferdiggjort. Deres historier viser oss at tvil og fortvilelse ikke er tegn på svak tro, men snarere en ærlig kamp som mange troende opplever. Burde kanskje vi også, midt i de aller tøffeste av tider, vende oss til Gud? Om så det er med klage og nødrop? Bibelen viser en Gud som er stor nok til å tåle våre spørsmål, våre rop og vår
smerte. Og selv når han føles fjern, betyr det ikke at han har forlatt oss. Som det står i 5. Mosebok 31,18: «Herren selv skal gå foran deg. Han skal være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd, og mist ikke motet!»
Uavhengig av hvordan vi føler det i øyeblikket, kan vi stole på at Gud ser oss, hører oss og bryr seg om oss – også når vi ikke forstår hans plan. «For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. Som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker» (Jesaja 55,8-9).
Personlig har jeg gjentakende funnet styrke og pågangsmot i flere av disse bibelfortellingene. Det er mange vers og historier i bibelen som kan være en trøst når man føler seg alene eller livet kjennes tungt og vanskelig. Jeg håper du også kan finne styrke i dem, og at du kanskje får lyst til å lese litt selv. La meg avslutte med å kombinere Jesu aller siste ord til disiplene før han ble tatt opp til himmelen, med et vers fra Hebreerbrevet: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matteus 28,20). «Jeg skal aldri forlate deg og aldri svikte deg.» (Hebreerne 13,5)
Redaksjonsrådet 2025
Leo
Heisann, jeg heter Leo og er 19 år gammel. Jeg går i Bergen kirke, men tilhører Tyrifjord menighet og ble døpt der. For tiden studerer jeg sykepleie. Utenom studiet er jeg veldig interessert i sport og trening. Jeg er med på et volleyballag, men er også glad i å spille frisbeegolf med venner. Siden begynnelsen av året har jeg blitt en del av redaksjonsrådet i AU, og jeg trives godt der.
Et av mine favoritt vers i Bibelen er Lukas 9,23: «Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg». Dette verset hjelper med å huske hvor viktig det er å følge Jesus og sette Ham først i livene våre.
Charlotte
Hei jeg heter Charlotte er 21 år og bor i Skotselv! Jeg tilhører Skotselv menighet. Fortiden så studerer jeg i Drammen for å bli grunnskolelærer!
Favoritt bibelverset mitt er Jeremia 29,11 «For jeg vet de tanker jeg tenker om deg, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp»
Tiril
Hei! Jeg heter Tiril Kristine Knutsen, er 21 år og studerer for øyeblikket medier og kommunikasjon (medievitenskap)
i Bergen! Jeg tilhører Jessheim adventistkirke, fordi jeg vokste opp i området, men etter at jeg flyttet til Bergen er det der jeg går fast.
Mitt favoritt bibelvers er Johannes åpenbaring 21,3-4, som er et fantastisk løfte vi har fått fra Gud. Sjekk det ut! Det er virkelig noe jeg gleder meg til! Noe annet jeg gleder meg til er å være med i redaksjonsrådet i år, det blir amazing!
Kaia
Hei! Jeg heter Kaia Harral og går i niende klasse på Tyrifjord barne- og ungdomsskole, en av de 11 adventistskolene i landet. Jeg går i Tyrifjord menighet og er aktiv der. I fritiden min liker jeg å lese, skrive dikt, ri, synge og skrive bok. Jeg er også spesielt glad i å være sosial og møte nye og gamle venner, blant annet på SABU arrangement. Jeg var med i redaksjonsrådet i fjor og likte meg, så jeg bestemte meg for å bli ett år til. Jeg gleder meg til enda et spennende år i AU og lurer på hva året bringer. Et bibelvers jeg liker godt for tida er Ordspråkene 3,5-6: Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt! Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han stiene dine jevne.
Sarah
Hei, jeg heter Sarah Andersen, er 17 år og går første år på Tyrifjord vgs. Jeg tilhører Sauherad adventistkirke. I det siste så har jeg satt av mer tid til venner og familie. Og viktigst… tid til Gud.
Mitt favorit bibelvers er fra 2. Korinterbrev 4, 6: «For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram.»
Jonatan
Hei, jeg heter Jonatan og er 21 år. For tiden studerer jeg Film- og videoproduksjon på NTNU i Trondheim. Opprinnelig kommer jeg fra Tyrifjord, men nå er jeg medlem av Adventistkirken i Trondheim og er også leder av ungdomslaget der, jippi!!
Mitt favoritt bibelvers blir nok aldri skrevet i stein, men akkurat nå er jeg veldig glad i 1. Korinter 13,7.
Ruben
Hei. Jeg heter Ruben Cornelius Stokland, og er 29 år. Jeg går i Cornelius menighet og jobber i Oslo. Favorittvers: Salme 23
HAR GUD FORSVUNNET?
Av Evelyn Nødland og Leo Moen
Kjenner du noen som virkelig lever nært Gud? En som ber ofte, bruker mye tid i Bibelen, og finner styrke i troen i vanskelige tider? En som er ledet av Gud, og fylt med fred? Kanskje du er denne personen? Slike vitnesbyrd kan være veldig inspirerende, men også vanskelige hvis du ikke opplever det samme i din tro. Hvorfor er det slik at noen føler Gud sterkt, mens andre strever med å kjenne noe som helst?
Gjør du noe galt? Har Gud forlatt deg?
HAR GUD FORSVUNNET
ELLER ER DET JEG SOM STÅR STILLE?
Det kan være vanskelig å holde fast på troen når Gud virker langt borte. Når du opplever stillhet fra Gud, kan det være lett å tenke at Han har trukket seg unna. Men sannheten er at Gud alltid er til stede. I Bibelen leser vi at «… Herren din Gud går selv med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke» (5. Mos 31,6). Så hvorfor føles Han fremdeles fjern? Bibelen forteller oss at troslivet er en vandring (2. Kor 5,7). Troen er ikke ment å være statisk eller stillestående. Hva om det er du som har stoppet opp? Jesus sier: «følg meg» (Luk 9,23), men det er ikke mulig hvis du ikke beveger deg fremover. Gud ønsker å ha et forhold til deg, men vil ikke tvinge seg på deg dersom du ikke selv ønsker det. Dermed kan det være verdt å spørre seg: Har du sluttet å søke Gud? Eller kan det være at du er blitt for «komfortabel» i din tro? Kanskje du trenger å ta et oppgjør med deg selv og troen din? Hvis troen føles vanskelig og tom, kan det være et tegn på at du bør evaluere hvor du står? Hvordan er engasjementet ditt for å søke Gud? Har du havnet i en tro som er preget av faste vaner og rutiner, uten å reflektere over hva Gud egentlig betyr for deg? Gud lover deg at når du søker, vil du finne Han (Jer. 29,13). Dette betyr ikke at Gud nødvendigvis svarer deg med en gang du ber om det. Noen ganger tillater Gud stillhet i livene våre, men det betyr ikke at Han er fraværende. For eksempel kan det være at Han ønsker å utfordre deg til å søke Han mer intenst. Stillheten kan også være en arena for refleksjon og en mulighet for deg til å styrke din relasjon til Han.
SCROLLER VI OSS BORT
FRA GUD?
Vi sjekker mobilen uten å tenke over det. En rask tur innom Instagram blir fort til 30 minutter med scrolling. Har du noen gang reflektert over hvordan dette påvirker ditt forhold til Gud? Tenk om Gud sendte deg en melding hver gang Han ville snakke med deg. Ville du lest den, eller ville den gå tapt i havet av distraksjoner? I dagens digitale verden er vi konstant tilkoblet sosiale medier. De fleste av oss forlater sjelden huset uten å først sjekke om vi har med oss telefonen. Hva skjer når du er mer fokusert på det som skjer online, at du mister oversikten over ditt eget liv? Når du bruker mye tid på sosiale medier, utsettes du for en konstant strøm av inntrykk. Denne overfloden av stimuli kan hindre oss i å høre Hans stemme, og tar bort muligheten Gud har til å nå oss. Han ønsker å møte oss i stillheten, i de øyeblikkene du stopper opp og lytter. Hvis du er mer opptatt av det som skjer på skjermen enn av å søke Gud, kan det gjøre at forholdet vårt til Han blir mer fjernt. Gud inviterer oss til å hvile i sitt nærvær. Jesus sa: «Kom til meg alle som strever og er tunge av byrder, og jeg vil gi dere hvile» (Matt 11,28). Du må innse hvilken byrde det digitale kan utgjøre for vårt åndelige liv. Å ta et steg bort fra endeløs scrolling, og bruke tid på å «søke Guds rike og Hans rettferdighet» (Matt 6,33) kan være nøkkelen til å utvikle en nær og levende relasjon til Gud. Så stopp opp et øyeblikk, legg bort distraksjonene og vær åpen for det Gud ønsker å vise deg.
VI MÅ KJENNE GUD FØR VI
KAN FØLE GUD - BIBELEN
En relasjon bygger på at begge parter gir og tar. Tenk deg to venner som bor langt unna hverandre. Hvilken verdi har det vennskapet om bare en person snakker når de ringes, eller om det kun er den ene som tar initiativ til å møtes? Det blir en enveiskjørt relasjon.
Gud er en venn og Far som alltid ønsker å være i kontakt med oss. Han ønsker å skape en dyp relasjon som varer gjennom tykt og tynt. I løpet av menneskets tid på jorden har Gud på mange måter gitt oss innblikk i Hans karakter gjennom ulike historier og mennesker, som til slutt har kommet til oss ved Bibelen. Tenk at Gud allerede har gjort ALT for deg! Han skapte deg, og den fantastiske verden som du er med på å ta vare på og drar nytte av. På toppen av det hele har Gud gitt oss evig liv gjennom Jesus, selv om vi stadig forkaster Hans kjærlighet. Derfor er det ditt ansvar å aktivt søke etter å bli kjent med Gud. Hva mener vi med dette? Bibelen er en fantastisk mulighet for å komme i kontakt med Gud og lære å kjenne Han bedre! Denne boken er inspirert og innblåst av Gud (2. Tim 3,16), og ved å lese og studere den får vi kunnskap om vår Skaper. Gud har fortalt oss alt vi trenger å vite om Ham. Likevel er Han alltid opptatt av å komme i kontakt med deg og venter på at du skal søke Ham med begeistring. Han ønsker å stadig bo i oss ved Sin Hellige Ånd, og vi kan invitere Ham inn i hjertene våre gjennom bønn, som det står skrevet: «Men Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Far vil sende i Mitt navn, Han skal lære dere alle ting og minne dere om alt det Jeg har sagt dere» (Joh 14, 26).
NÅR GUD VIRKER FJERN –SNAKK MED EN VENN
Det er mye snakk om Gud i Himmelen, men det kan være utfordrende å forholde seg til «personen Gud» i hverdagen. For hva hjelper det å ha kjenne til fortellinger og lærdommer i Bibelen om du ikke klarer å forholde deg til dem i hverdagen? Desto mer du tenker, grubler og stiller spørsmål til Guds ord, jo mer levende blir Gud for deg – i den forstand at troen vil påvirke din hverdag. I Salme 119 (vers 9-10 og 15-16) står det beskrevet hvilken kjærlighet du kan ha til Bibelen, og verdien av å reflektere over den:
«Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg til Ditt Ord. Av hele mitt hjerte har jeg søkt Deg. La meg ikke fare vill fra Dine bud! ... Dine befalinger vil jeg grunne på, og jeg vil utforske Dine stier. Ved Dine forskrifter vil jeg fryde meg. Jeg vil ikke glemme Ditt Ord.»
Å forstå Bibelen kan noen ganger være vanskelig, men dette er ikke noe du trenger å gjøre alene, «For hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der er Jeg midt iblant dem» (Matt 18, 20). Gud har skapt oss mennesker for å være sammen og inspirere hverandre. Sannsynligvis er du ikke alene om å føle at Gud er langt borte. Våg derfor å spørre en venn eller noen i familien. Du kan også snakke med en eldre person i kirken som du er komfortabel med. Ikke vær redd for å stille kritiske spørsmål, og søk svar i Bibelen sammen! Hvis dere sitter fast, er det fint å spørre noen som kan hjelpe dere med å forstå, «For i Én Ånd ble vi alle døpt inn i Én kropp – enten vi er jøder eller grekere, enten vi er slaver eller frie – og vi har alle fått Én Ånd å drikke ...
Om ett lem lider, lider alle lemmene med det. Eller om ett lem blir æret, gleder alle lemmene seg sammen med det.» (1. Kor 12, 13, 26). Du har ingen grunn til å stå gjennom vanskelige utfordringer alene. Ta imot gaven som Gud har gitt deg – nemlig menneskene rundt deg.
HVORDAN KAN VI BRUKE DIGITALE VERKTØY TIL Å STYRKE TROEN?
- Følg kristne instagrambrukere
- Hør på kristne podcaster (f.eks. Hverdagskristen!!)
- Leseplaner i Bibelappen
- Aktiver begrenset skjermtid på tidkrevende plattformer
- Scroll forbi det som ikke har verdi
Fotballcupen 2024
Sabbaten den 23. november var det duket for årets fotballcup i Mjøndalen igjen. Dagen startet med deilig frokost, deretter var det en givende sabbatskole etterfulgt av en oppløftende og utfordrerne gudstjeneste hvor vi hadde besøk fra Danmark. Både musikere og taleren var Danske og vi var utrolig glade for at Anne-May var villig til å ta turen og velsigne oss med sine ord og kreativitet.
Etter solnedgang startet cupen i Mjøndalhallen. Tempoet og engasjementet var høyt. Både junior og senior cup var en spennende affære. Det var lag som hadde kommet flygende ned fra nord og lag som hadde tilbrakt mange timer i bil fra sør, så cupen samlet mange fra hele landet. Stemningen var god hele dagen og kvelden endte med at lokale Mjøndalen lag dro seieren hjem i både junior og senior cupen. Vi gleder oss til den 22. november i 2025 da vi igjen møtes til tilbedelse, sosialt samvær, sport og gøy sammen i Mjøndalen. Velkommen til fotball cup 2025, har du ikke vært med før så kom i år!
EN OMVEI SOM REDDET LIV
- Et vitnesbyrd om hvordan Gud kan bruke deg til å redde andre
Skrevet av Adrian Yasin Awjama Bråthen
Høsten 2021 skulle jeg og to venner på en fest. For å komme dit var det raskest å kjøre forbi sentrum, men av en eller annen grunn kom en tanke i meg om å kruse litt rundt i sentrum bare for hygge. Dette kom spontant og hadde egentlig ikke noe for seg, fordi vi var allerede sent ute til festen, men vi fant snart ut at det var en grunn til det. Etter et par minutter var vi på vei ut av sentrum og skulle kjøre over en bro. Vi la merke til mengden mennesker som var utenfor en bar, men 20 meter unna stod det en ensom jente som var på feil side av gjerdet til broen. Hun stod framoverlent og holdt seg fast i gjerdet, med armene bakover, og knapt noe rom til å stå på kanten. I sjokk så jeg på henne mens jeg kjørte sakte framover, og de to andre gikk fort ut av bilen. Etter å ha stanset bilen skyndte jeg meg etter, og det var tydelig at denne kvinnen var meget beruset og ville ende livet sitt ved å hoppe ut i fossefallet. Så fort vi fikk tatt henne i armene hennes
slapp hun bena. Min ene kompis begynte å miste grepet, og vi begynte å rope til folkemengden ved baren etter bistand, men vi fikk ingen respons. Vi innså at vi ikke kunne holde henne her mye lengre, men gjerdet var høyt og det var vrient å få henne over med frykt for å miste taket og la henne falle til sin død.
Takket være Herren fikk vi henne opp, men hun ville bare over på den andre siden, noe som antydet at hun hadde det vondt. Vi fikk heldigvis bistand fra en forbigående kvinne, og ikke lenge etter fikk vi ambulanse til å komme. Vi aner ikke hvor lenge kvinnen stod lent ut fra broen før vi ankom, men det kan ikke ha vært lenge, for tilstanden hennes var ganske sløv. Sjansen er at hvis det hadde gått bare ett minutt lengre, så ville det vært for sent. Dette er den viktigste omveien jeg har tatt i mitt liv. Herrens vei var en annen enn den vi hadde tenkt å ta.
«For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.» Jesaja 55,8
Vinterfestivalen 2025
Skrevet av Kaia Harral
Nok en gang gikk Vinterfestivalen av stabelen på Jorekstad i januar. Det var mange spente og kjente ansikter som ankom fredag kveld, samt nye, selvfølgelig. Tomatsuppen ble fortært sammen med mye latter og snakk. Utover kvelden gikk programmet som planlagt, med spennende gameshow av Adam Hazel.
På lørdag begynte det tidlig med rå aking i Lillehammer Snøpark for de som hadde lyst på fart, spenning og kulde. Sabbatsskole fulgte etter, hvor man kunne velge hvilke workshops man ville delta på. Goffi Thunem fortsatte med tale der Adam Hazel slutta kvelden i forveien. Etter tacoen var blitt vel fordøyd og svømmehallen var blitt besøkt begynte innebandycupen. Det var 4 lag på junior og 11 på senior. Lagene spilte bra og alle prøvde sitt beste for å vinne. Cupen kunne bare ha to vinnere som vel fortjent gikk til “Hjemmelaget” (fra Lillehammer) hos juniorene og “TOPS FIN” (fra Finland) hos seniorene. Søndag var det slalåm og snowboard på Hafjell. Det ble servert klementiner og kvikk lunsj på Mosetertoppen midt på dagen. Slitne og fornøyde tenåringer og voksne reiste hjem søndag kveld.
Det jeg selv likte aller best var å møte venner. Jeg likte også godt å spille innebandy, fordi det ga en slags samholdfølelse og jeg kjente at jeg ble flinkere for hver kamp. Alt i alt en fantastisk og svært minnerik opplevelse. Jeg anbefaler alle å komme til Vinterfestivalen 2026, og om man ikke vil spille, kan man heie!
SPØRSMÅL TIL PASTORER:
«HVORDAN MØTER DU UNGE SOM SLITER MED TROEN?»
CLAES LUNDSTRÖM
Det finnes ikke noe ensidig resept for dette, men her er noen ting som jeg prøver å tenke på når jeg snakker med mennesker og spesielt unge som kanskje sliter med sin tro.
For meg er kanskje det viktigste det at jeg selv er et eksempel og at jeg i nærheten av den som eventuelt sliter med sin tro lever ut min på en sunn og fornuftig måte.
For det andre tror jeg at det er viktig at man skjønner at dette med å tvile eller å slite med sin tro ikke er noe unormalt. Man er ikke rar fordi man setter spørsmålstegn rundt noen trosspørsmål.
Jeg vil også oppmuntre til å ta kontakt og snakke med noen om det. Ikke gå rundt og grav deg ned i tankene og tvilen. Snakk om det med noen!
Ikke skyv alle spørsmålene dine bort. Fortsett og spørre. Gud liker at du stiller spørsmål. Du er ikke den første, og Gud ønsker å formidle svar til deg.
Man pleier jo å si at tiden leger alle sår. Det er kanskje ikke så dumt også når det gjelder tvil og usikker tro. Vi forventer ofte at alt skal løse seg på en gang og hvis det ikke gjør det så gir vi opp. Gud jobber i sitt tempo, og som jeg skjønner det så er det hans tidsperspektiv som på lang sikt også er det beste for deg. Så ikke gi opp!
Det er ok med tvil. Men kanskje du skulle tvile litt mer på din tvil og tro litt mer på din tro, selv om den er svak og liten. Men den er der inne et sted.
ATLE HAUGEN
Det første jeg vil si er at hun eller han er helt normal! Og i godt selskap med David og de fleste andre av Bibelens helter. Bare les noen av Salmene! Jo, da. David priser Gud. Men i neste sekund klager og sutrer og kjefter han på Gud for hvor han blir av, om han i det hele tatt er til. Tvil er en del av den frie viljen vi har fått og vil ofte bli utfordret av Guds motstander.
Det finnes ingen «quick fix» på slike kriser. Men det er en ting jeg vil si: Ikke gi opp! Selv om du kanskje har mistet stien av syne en stund, er sjansen større for å finne den igjen, eller bli funnet, hvis du fortsetter å lete, enn om du gir opp. Dessuten har du begynt riktig: Du har fortalt om problemet ditt til noen (meg). Og søkt hjelp! Smart. Jeg håper å kunne hjelpe deg, men hvis ikke, bør du spørre flere. Sjansen er stor for at du vil få flere perspektiver på saken og at noen av dem faktisk hjelper deg.
Er det noe kristendommen er god på, så er det håp. Og det er ikke «pie in the skye» eller Soria Moria-typen håp. Det er like konkret som at Jesus faktisk levde i vår verden. Og at de Bibelske fortellingene er fra virkelige fortellinger om ting som har skjedd helt vanlige mennesker. Så fortellingene om dem og deres kamper, kan hjelpe oss til å finne svar på våre. Derfor er det faktisk verdt å lese Bibelen for å finne svar. Men gjør det gjerne sammen med noen! Da er det lettere å se glimtene av svar enn om du leter på egenhånd. Særlig hvis du er deprimert eller tung til sinns. Så la oss fortsette å snakke sammen. Vil du være med på å be Gud hjelpe oss også? Dette finner vi ut av sammen!
PER ERIK DEKKERHUS
• Møte ungdommen med forståelse og høre på om de vil fortelle om hva som er vanskelig.
• Få gjerne unge med i et sosialt kristent fellesskap hvor de har mulighet til å skape et nettverk.
• Ikke stresse fram troen, men la den få vokse som en plante vokser over tid.
• Et steg om gangen! Man setter ikke en eplekjerne i jorda og forventer å høste epler dagen etter!
• Om vi ønsker å vokse i troen så har vi et godt råd her: ”Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.” Romerne 10,17 NB
ROLF ANDVIK
Tro handler om tillit – å slite med troen bli derfor å kjele ved eller holde fast på mistillit. Å stole på noen kan noen ganger ta litt tid å få på plass. Det handler om tid sammen og erfaringer man gjør seg over tid.
Det var nok ikke uten grunn at Jesus brukte tid sammen med disiplene. Skulle de bli utrustet til oppgaven de siden fikk av Jesus, måtte de erfare at han var å stole på. Slik er det med oss også. Vi trenger tid sammen med vår frelser i bønn (vi snakker til han) og bibelstudier (han snakker til oss), og erfaringer sammen med han i hverdagen. Det er ingenting som er bedre enn dager sammen med ham.
Tilliten vil vokse, han blir en god venn, en du vet at du alltid kan stole på. Bruker du tid sammen med ham vil du erfare at han bryr seg. Han kan tilgi når vi har «kjørt i grøfta», han trekker oss opp og restaurerer oss. Han kan gi oss et nytt hjerte som er bedre enn det gamle om vi spør han om det og har tid til å ta han med i hverdagen. Han har prøvd alt det vanskelige jeg møter på før meg, og han vet hvordan vi kan møte det sammen. Han er sterkere enn den onde, og han er god også. Hans våpen mot det onde er andre våpen enn det den onde bruker.
Det kan være litt vanskelig av og til å holde seg til hans hjelpemidler, men det er utrolig godt å se når «Guds verktøy» virker. Han er den som kan gi fred i hjertet selv når det blåser og stormer ute. Visst kan du stole på ham! Bli med og prøv du også!
Vi har vært på misjonstur!
Vi er to søstre og vi bestemte oss for å ta en lang juleferie på nesten to måneder og dro til Kenya. Vi ønsket oss noe annerledes i livet, et eventyr som samtidig kunne være meningsfullt for oss samt være en hjelpende hånd for andre. Vi dro sammen med vår tante som har vært i Kenya flere ganger tidligere og hun ble veldig engasjert og startet planlegging av turen med en gang vi spurte om vi kunne ta en tur sammen.
Det første stedet vi besøkte var hos en tidligere nabo til tante som hadde følt kallet og flyttet tilbake til Kenya for å misjonere for sine landsmenn. De hadde en enkel livsstil og hadde tatt til seg noen barn som har ulike problemer. Der hadde de bygget en egen kirke og barna i området kom gjerne og var med på programmet og for å få seg et måltid. De hadde sommerferie og det vi gjorde med barna var å praktisere engelsk gjennom lek, dra til stranda eller gjøre hverdagslige aktiviteter. En dag fikk vi muligheten til å være med å hente vann med en gammel traktor og en hullete
vanntank. De prøvde å tette de verste hullene med gjørme. En annen dag gikk vi til en landsby og kjøpte tegneark og tegnet med dem. Er så gøy å se at så små og enkle ting kan engasjere og gi glede.
Mesteparten av tiden var vi på barnehjemmet, Fiwagoh. Da vi kom i romjulen var det 178 barn der, og med internatelevene var det rundt 370 barn der fra fire årsalderen.
De barna som bodde der på heltid har meget fattige eller ingen foreldre, ofte på grunn av sykdommer som Aids. For barnehjemsbarna fikk vi muligheten til å kjøpe
nye sko, gi dem et spesielt måltid på nyttårsdagen, en utflukt med bading. Vi bidro litt økonomisk til drivstoff slik at de kunne hente ved til barnehjemmet. Sammen med barna laget vi masse bokmerker som vi senere delte ut på et fengselsbesøk. Det er fint å kunne hjelpe og se at de er takknemlige. Vi har fått så mange klemmer av barna og de elsket å leke med håret vårt. Vi ble godt kjent med særlig de yngre barna. Og før vi dro derfra valgte vi oss en fadder-søster som vi ble godt kjent med. Et annet høydepunkt var å ta med noen få barn på en safaritur. Og det spesielle var at vår safari guide hadde selv vokst opp på barnehjemmet. Så vi fikk en helt fantastisk tur og vi fikk se flere at de kjente afrikanske dyrene.
Noe av det mest inntrykksfulle vi opplevde var å besøke fengsler. Før vi kom til Kenya hadde vi bare planlagt ett fengsel, men Gud åpnet opp for fire besøk, to mannsfengsler og to kvinnefengsler. Vi kjørte en fem timers biltur og leide et hus og fylte opp resten av bilen med noen få ungdommer fra barnehjemmet for å la de få mulighet til å oppleve misjonsarbeid. Vi tror det var meningsfullt at ikke bare vi gjorde ting for dem, men at også de kunne være med å gjøre noe for andre.
Vi var for eksempel i Kenyas mest høy-
Linda og Katrine Hernehult
kriminelle fengsel, med 2500 innsatte. I fengslene fikk vi og byens SDA menighet sitte foran oppe på podiet og derfra kunne vi se alle ansikter og hvilken respons de ga under pastorens tale. Mot slutten av programmet var det å dele ut bibler og bokmerker. Alle ville ha, og noen prøvde til og med å gjemme at de hadde fått, slik at de kunne få en til. Vi fikk muligheten til å komme inn på lukkede rom og gi bibler og bokmerker personlig til høykriminelle menn. Man kunne se at de var takknemlige. Mange menn satt i et nok så mørkt rom på huk og man så at de få eiendelene de hadde hang på veggen. Vi ble fortalt om deres uhyggelige harde og trange soveforhold. For eksempel 60-100 menn på ett rom og ikke alle hadde en madrass å sove på, så de måtte sove på det kalde betonggulvet.
Rett ved siden av det første fengslet gikk vi til nabo-fengselet med cirka 600 menn. Pastoren holdt tale for dem og vi delte ut såpestykke og dopapir. Noen av bibelarbeiderne som var med oss hadde selv sittet i dette fengslet for kort tid siden, og de hadde tatt imot Gud som sin personlige frelser på grunn av denne fengselsmisjonen. Man så fort at de hadde venner der fra deres fengselstid og da de ble bedt om å presentere seg, var det vanskelig å stoppe dem på grunn av deres iver etter å dele
Helga etter dro vi til to kvinnefengsler med 180-300 hundre innsatte, og noen av de hadde også små barn. Fengselet hadde et kor som sang for oss. De viste stor takknemlighet og man kunne se at det de fikk høre gjorde inntrykk. De klappet hender, sa amen, smilte eller gråt. Ett av fengslene tørket mais på bakken og kvinner satt på de få stoler og benker de hadde mens andre sto rundt omkring. De hadde flotte stemmer og sang flere sanger. Vi forsto ikke alt siden en del av programmet var på swahili. Vi så likevel at de var spente og ville gi oss et godt inntrykk, og at de ba med innlevelse før vår leder tok over og hadde en energisk tale. På slutten fikk de en toalettrull, såpestykke, en pakke bind, litt barneklær og i det ene fikk de kristen litteratur mens det andre fikk bibel. Man pleier også få høre hva de ønsker seg. Og noe av det de ønsket seg var skrivesaker, truser, stoler/benker, madrasser og bibler. Av de få som allerede hadde bibel, kunne den være så slitt at de ikke hadde 1.mosebok og åpenbaringen lenger. Vi kunne se stor takknemlighet i øynene deres mens de viftet med de nye biblene deres høyt over hodet.
lige mennesker; innsatte, barnehjemsbarn og andre, har gjort stort inntrykk på oss. Systemet i Kenya er veldig korrupt, og det er stor urettferdighet der. Det å få høre bibelarbeideres historier var helt utrolig. Mange av dem var utstøtt fra familiene sine. Men likevel har de motet oppe og har med sin bibel og misjonerer for blant annet de innsatte i fengsel. Da vi var på barnehjemmet kunne vi oppleve barnas glede, både det å få nye venner men også de gavene og minnene vi kunne gi dem. Ved at vi har fått besøke ulike plasser både med bil og fly føler vi at vi har fått sett en god del av Kenya og fått en viss forståelse av hvordan de lever, hvordan naturen er, hvilke temperaturer det er ulike plasser og hvilke dyr som finnes. I det store og hele har vi hatt en flott reise, og alle steder vi besøkte ønsket oss hjertelig velkommen tilbake.
Det har vært en lærerik misjonstur. Det å få muligheten til å møte så mange forskjel-
Guds ord videre.
Prosess-konferansen er tilbake, denne gangen under tittelen Prosess Uro! Den 4. oktober 2025 møtes vi på Quality Hotel Expo på Fornebu for en dag fylt med inspirasjon, fellesskap og nye perspektiver.
I en verden preget av forandring og usikkerhet, inviterer vi deg til å utforske hvordan tro kan være en kilde til både kaos, trøst og kraft. Hva betyr det å ha
en tro som står støtt i stormene? Hvordan kan uro være en drivkraft for vekst og fornyelse?
Vi lover en dag som både utfordrer og inspirerer – en dag hvor troens dybde, uroens krefter og fellesskapets styrke møtes. Mer informasjon om programmet kommer snart – men for nå: Sett av datoen!
Filmanbefalinger:
4. oktober 2025 – Hold av datoen!
FAM!
Bli med å gjør fast giver drip.
Vibe check your peeps og be a green flag. Du trenger ikke gi out of pocket.
TBH 50 guap i måneden makes progress for 3 jenter i året. TFW du hjelper noen IRL.
HVA OM GUD VISER SEG GJENNOM DEG?
Noen ganger kan Gud føles langt unna. Du ber, men det føles som om ordene dine forsvinner ut i luften. Hvor er Gud når du trenger Han?
I ADRA jobber vi for å gjøre en forskjell for mennesker som opplever kriser, fattigdom og urettferdighet. Vi ser håp tennes i øynene til barn som får gå på skole, i barn og voksne som får mat, i familier som opplever omsorg midt i kaos. Kanskje det er akkurat her Gud viser seg? Gjennom kjærlighet i praksis.
Når Gud føles fjern, kan du velge å være Hans hender. Små handlinger av godhet. Et smil, en gave, en bønn, en innsats for andre, kan være svaret på noens bønn. Kanskje oppdager du at Gud aldri var langt unna. Han var alltid der, i kjærligheten du delte.
” Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke flomme over deg. Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg. – Jesaja 43,2
Vi går aldri alene, selv når livet føles tungt. Vi slipper ikke unna utfordringer, men Gud lover å være med oss gjennom dem. Når vi står i stormene, er Han nær, noen ganger på måter vi ikke forventer. Gjennom godhet mot andre kan du ikke bare kjenne Guds nærvær selv, men også bringe det videre til dem du hjelper.
Når Gud føles langt unna, ikke vent, gå ut og vær Hans lys. Kanskje det er nettopp der, i kjærligheten du deler, at du ser Gud tydeligst.
Gjør en forskjell gjennom ADRA.
Ole Martin Hofseth
ADRA Norge
Bli kjent med...
pastor Camilla Maria Gustafsson
- Hvorfor ble du pastor?
Noen av grunnene til å bli pastor var at jeg ønsket en jobb der jeg kunne være en del av så mange ulike menneskers liv, og en jobb der jeg hele tiden blir minnet om Guds tilstedeværelse. Jeg elsker å finne interessante poenger i Bibelen, jeg liker å ha den gode samtalen med folk, jeg liker det lille rushet når det er hektisk i kirken før et program. Og jeg ville ha en jobb med varierte arbeidsoppgaver, og som føltes mer som eventyr enn rutine.
- Hva er det beste/kuleste med jobben din?
Jeg tenkte lenge at det kuleste med jobben min var å døpe folk. Men etter å ha jobbet litt lenger ser jeg at til og med enda kulere enn det er å få stå på sidelinjen og se hvordan mennesker utvikler seg i forholdet sitt til Gud – enten de er helt nye i troen eller de har vært i kirka i mange år.
- Hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg maler eller tegner nesten hver dag. Hvis jeg har ferie liker jeg å kjøre langt til steder der jeg aldri har vært (som for eksempel ledet meg inn på noen litt for lange grusveier i Sverige i fjor sommer).
Noe jeg ikke forteller folk så ofte er at jeg også liker å skrive sanger, og har i flere år hatt et litt hemmelig (vel, ikke nå lenger I guess) prosjekt der jeg forsøker å lage en musikal om Daniel.
- Hva er favorittmaten din?
Få ting slår en saftig glutenrull.
- Har du noen gang opplevd at Gud føles fjern? Hvis ja, hva pleier du å gjøre for å holde fast i Gud/troen din?
Jeg tror de fleste mennesker av og til kjenner på at Gud føles fjern på forskjellige måter. Første steg er å være ærlig og å snakke med Gud om dette. Og jeg tenker alltid at Gud er raus med meg når jeg føler det sånn. Han tåler mine følelser. Det er også viktig å huske på at vi er hele og komplekse mennesker. Det jeg føler påvirkes ofte av hvordan jeg ellers har det, uten at det nødvendigvis betyr at jeg har påført meg selv en følelse av at Gud er fjern. Men for min egen del hjelper det derfor ofte å sjekke litt med meg selv om jeg har sovet, spist og hvilt nok. Kanskje er det lenge siden jeg hadde en god samtale med en venn? Gud er mye større enn min opplevelse, og han er der enten jeg opplever ham som nær eller fjern.
LevelUp
En helg med overraskelser, konkurranser og tro!
I slutten av bønneuken ble Tyrifjord videregående skole fylt med spenning, felleskap og utfordringer da SABU og Tyrifjord inviterte til en uforglemmelig opplevelse! Fra 7.-9. februar ble tenåringer kastet ut i en helg full av felleskap, lagarbeid, konkurranser, premier og nye måter å utforske troen sin på.
Det hele startet med Friship – et møte fylt med musikk, en smakebit av helgens konkurranser og en inspirerende tale av Benjamin. Etterpå var det kaker, lek i gymsalen og masse god stemning, spesielt takket være Adam, som virkelig ga alt! Kvelden endte med at gruppene frivillig trakk oppgaver til lørdagens gudstjeneste – fra sang og bønn til barnefortelling og skriftlesning.
Lørdag startet sprekt med morgentrening for de som ville samle poeng, etterfulgt av en chill tur med kakao hos Harald. Senere ledet tenåringene selv en fantastisk gudstjeneste – takk til alle som bidro!
Så kom Goosechasen – den ultimate lagkonkurransen! Gjennom en app måtte deltakerne løse matteoppgaver, bibelspørsmål, snøbade, synge, filme, svette og mye mer. Etter en intens dag ventet en koselig spillkveld, snacks og små andakter fra tre av lagene.
Søndag startet med et siste møte om trosreisen, etterfulgt av bønnestasjoner for refleksjon og tid med Gud. Til slutt var det prisutdeling – gratulerer til Bølle-
frø_xoxo for seieren, UNITED IN CHRIST på andreplass og Ctrl+alt+deseat på tredje!
Tusen takk for en gøy helg – jeg koste meg, og håper dere også gjorde det!
Dina Mellison:
Jeg syntes LevelUp var et kjempegøy og sosialt arrangement. Det var mange morsomme konkurranser og aktiviteter som gjorde hele opplevelsen veldig engasjerende. Møtene var lærerike, og de som holdt dem var flinke til å gjøre dem interessante. De fikk virkelig delt kunnskapen sin på en måte som fanget oppmerksomheten og holdt oss engasjert. En av de beste delene var helt klart treningen på morgenen, med Adam. Den var skikkelig bra, og han hadde en bra måte å motivere alle på, samtidig som han gjorde det gøy og utfordrende. Alt i alt var det en fin blanding av læring og moro, og det var utrolig hyggelig å være med på. Jeg ser virkelig frem til å være med flere ganger!
Gadi Agaba:
Jeg synes at LevelUp var veldig fin fikk å lære nye ting hva vi kan ta med når vi går videre til videregående for forskjellig idé så lag jobbe med lag så lagde de sånn gruppe som gruppe en gruppe to og så prøvde vi å vinne.
Basecamp 8
6.-10. januar var det Basecamp8 på Mesnali leirsted. Det var 82 ungdommer fra rundt om i Norges land som var med på en vinterleirskole. Der var det vinteraktiviteter og undervisning om sunne livsvalg som sto i fokus. En flott uke med en god gjeng.
I perioder hvor Gud har føltes langt vekk og distansert har jeg flere ganger måttet stoppe opp for å se på hva som har forandret seg i mitt liv. I de periodene kan jeg klage over at Gud føles fjern, samtidig som at jeg verken har bedt noe særlig, lest i Bibelen eller vært i fellesskap med andre troende. Vi mennesker har en tendens til å tenke at det er Gud som har flyttet seg lengre unna oss, når det egentlig er vi som har bevegd oss lengre vekk fra Han. Gud er hvor Han er hele tiden, Han står stødig fast og rikker seg ikke. Tenk på det som
Praktiske råd
en relasjon med en venn. Hvis du vil være god venn med noen, så bruker man jo tid med de, snakker med de, finner på ting sammen, osv. Det er jo slik man bygger en god, trygg og stabil relasjon. Allikevel kan relasjoner være kompliserte, og plutselig føles Gud fjern. Om vi bruker et vannglass som metafor, så kan vi spørre oss selv: om glasset er tomt, hvordan kan man drikke av det da? Eventuelt hvordan fyller man opp glasset igjen? Ikke minst, hva gjør man for å holde glasset mest mulig fullt, så det ikke tømmes så lett?
Førstehjelp for relasjonen med Gud <3 Bønn!
For en god relasjon med Gud, er bønn viktig! Det kan være bønn hver morgen, en bønn hver kveld, eller at du sender opp noen tanker i løpet av dagen. Det viktigste er kanskje å fortelle Gud hva du føler, selv om Han allerede vet det. Fortell om det som er vanskelig, hva du føler, og be om hjelp til å finne tilbake. Kanskje du også trenger hjelp til å finne ut av hva som er problemet i utgangspunktet? Kanskje det var en usunn vane som gikk ut over relasjonen din med Gud, som også påvirker andre aspekter ved livet ditt?
Åpne bibelen!
Det er så typisk å legge vekk bibelen når Gud føles langt vekk, men det er det siste vi burde gjøre. Uansett hvor vanskelig det er, og uansett hvor lite det frister så er bibelen et stort våpen mot en troskrise. Om så det bare er et vers, så er det mer enn ingenting! Hva med å lese evangeliene? Jeg synes det ofte hjelper å lese fortellinger om Jesus, så det ikke blir så “tungt” å lese!
Snakk med noen om det!
Finn en venn/forelder/søsken/pastor du kan snakke om troen din med. Det kan være oppmuntrende å høre at man ikke er alene, og kanskje de har noen tips som kan hjelpe. Å snakke med noen som kjenner deg, kan hjelpe deg med å se andre perspektiver av problemet ditt.
Vær kreativ
Kanskje dette er tiden for å finne på nye eller kreative ting å gjøre med Gud! Om alt er håpløst - gjør noe! Gå tur med Gud - nyt naturen og hør på lovsang, podcast eller
bare nyt stillheten. Eller kanskje du kan engasjere deg i noe nytt i menigheten?
Når relasjonen er gjenopprettet:
Når du føler at situasjonen er løst, er det lurt å fokusere på å bygge en god grunnmur som holder godt. Det handler om å lage gode vaner som gjør at du kan stå enda stødigere i stormen. Tenk på huset som ble bygget på sand, og huset som ble bygget på fjell. Troskriser kan vise oss hvilke steiner i grunnmuren som må byttes ut, og hvilke som ikke er stabile nok. Derfor er det å identifisere utfordringene viktig, men også å lage gode vaner og en plan for hvordan man skal forebygge og reparere. Dermed kan det hjelpe oss med å bli enda stødigere i troen, om vi snur situasjonen til noe godt. Sist, men ikke minst - takk Gud for at Han er med deg gjennom det! Gi Han ære for alt god Han gjør i livet ditt. Han er ved din side og snur ikke ryggen til deg! Vend deg til Gud i takknemlighet! Han er god!
Avslutningsvis vil jeg si at det er helt vanlig å føle at Gud er lang vekk eller fjern noen ganger. Det viktigste er at du vil, og at du prøver. Gud ser hva du har i hjertet, og Han har armene åpne og venter på deg <3 Husk at en dårlig periode som fører deg nærmere Gud er bedre enn en god periode som fører deg lengre vekk fra Gud! Jeg ønsker deg lykke til på din trosreise! <3
Skrevet av Tiril Kristine Knutsen
Quiz
HVOR TÅLMODIG ER DU I TROEN
Når Gud føles fjern, hvordan reagerer du? Ta quizen og finn ut!
1. Du ber om noe viktig, men føler at Gud ikke svarer. Hva gjør du?
A) Ber enda mer og stoler på at Gud vet best.
B) Prøver å tolke om Gud kanskje svarer på en annen måte enn jeg forventet.
C) Blir frustrert og tar en pause fra bønnen.
D) Gir opp og ser en Netflix-serie i stedet.
2. Når du leser Bibelen, men ikke føler at du får noe ut av det, hva tenker du?
A) Guds ord er sant uansett, så jeg fortsetter å lese.
B) Kanskje jeg burde prøve en annen bibelleseplan eller metode?
C) Jeg mister litt motivasjonen og leser sjeldnere.
D) Bibelen støver ned på nattbordet mitt…
3. Du går gjennom en tørr periode i troen. Hva gjør du først?
A) Fortsetter med mine vanlige rutiner –Gud er trofast!
B) Søker fellesskap med andre kristne for å få hjelp og støtte.
C) Trekker meg litt unna og håper det går over.
D) Prøver å ignorere det og distraherer meg med annet.
4. Hvis Gud føles fjern, hva ville vært den beste måten for deg å finne veien tilbake til Ham?
A) Be og lese Bibelen selv om det føles vanskelig.
B) Snakke med noen jeg stoler på om det. C) Ta en pause og håpe at følelsene kommer tilbake.
D) Reise på en fjern øy og tenke over livet.
5. Når du ber, hvordan forventer du at Gud skal svare?
A) Gjennom bibelvers, mennesker og små tegn i hverdagen.
B) Jeg håper på en sterk følelse av fred og bekreftelse.
C) Jeg vet ikke helt – noen ganger føles det som ingenting skjer.
D) Helst med et tydelig mirakel eller et blinkende skilt!
6. Hvis du kunne møte en bibelsk person som opplevde at Gud var fjern, hvem ville du valgt?
A) Job – han gikk gjennom utrolig mye, men holdt fast i Gud.
B) David – han skrev salmer fulle av ærlighet om tvil og tro.
C) Tomas – han slet med tvil, men fikk møte den oppstandne Jesus.
D) Jona – han prøvde å rømme fra Gud, men Gud fant ham likevel!
7. Når livet føles vanskelig og Gud virker fjern, hva hjelper deg mest?
A) Påminnelser om Guds løfter i Bibelen.
B) En samtale med en god venn eller mentor.
C) Tid alene for å bearbeide følelsene mine.
D) Musikk, TV-serier eller andre distraksjoner.
8. Hvordan ser du på tvil i troen?
A) En naturlig del av kristenlivet – det lærer meg å stole mer på Gud.
B) Noe jeg ønsker å forstå bedre, men jeg jobber meg gjennom det.
C) Noe forvirrende som gjør at jeg av og til trekker meg unna troen.
D) Et tegn på at tro kanskje ikke er noe for meg.
RESULTATER:
Flest A: ”Trofast Vandrer”
Du holder fast på Gud uansett hva som skjer! Selv når du ikke føler Hans nærvær, stoler du på løftene Hans. Fortsett å være et lys for andre!
Flest B: ”Den Søkende”
Du stiller spørsmål og leter etter svar, men du gir ikke opp! Å søke Gud sammen med andre er en god vei videre. Hold fast!
Flest C: ”Den Ustødige”
Du ønsker å tro, men lar deg lett vippe av pinnen. Gud er tålmodig med deg – og
Han er nærmere enn du tror! Kanskje dette er tiden for å ta et steg tilbake til Ham?
Flest D: ”Den Distraherte”
Livet skjer, og du blir lett revet med av alt annet enn Gud. Kanskje det er på tide å sette av litt tid til å finne tilbake til Ham?
Han venter på deg!
FLYKTNINGER GIR TILBAKE I VADSØ
Bilder og tekst: Hilde T. Huru
En stor gruppe barn og unge i Vadsø deltok lørdag og søndag på Global Youth Day. Arrangementet handler om å gi noe tilbake til samfunnet fordi man selv har så mye å være takknemlig for.
Alle deltakerne i Vadsø har kommet hit som flyktninger i løpet av de siste 5 årene. De har selv opplevd at livet kan være hardt, og at det er fint å møte godhet og vennlighet. Ikke minst er de takknemlig for at de har fått det så bra i Vadsø, og at de har blitt møtt med mye vennlighet og hjelpsomhet av folk som bor i denne byen.
Global Youth Day er egentlig et verdensomspennende arrangement for barn og unge som går ut på å gjøre noe positivt for andre i nærmiljøet. Det er Adventistkirken som står bak arrangementet. Barna og ungdommene som er med i Vadsø deltar vanligvis på ulike aktiviteter i den lokale adventistkirken der.
Jibu Sezare (15 år) fra Kongo er ungdomsleder og var med å planlegge helgens aktiviteter. Sammen med seg hadde han menighetens ledere og noen av barnas foreldre.
Først dro alle sammen til Vadsø Helsesenter, der de delte seg i to grupper som sang for beboerne ved Vadsø Bo- og Omsorgssenter, og Vadsø sykehjem. Etterpå ble det litt sosialt samvær der barna kastet ballonger med de eldre. Det er ikke godt å si hvem som koste seg mest, men latteren satt løst både hos beboerne og de
besøkende.
Etterpå stod gruppene utenfor Coop og Kiwi. og delte ut en blomst til personer på vei hjem etter handletur. «Ha en fin dag!»
Chance (19), Esther (12) og Neza (12) (på bilde fra Kiwi) syntes det var gøy å si: «Ha en fin dag!» og gi en blomst til personer på vei hjem fra handletur. «Vi synes det er artig å være med på noe sånn som dette, bare for å spre litt glede. Og vi ble jo glade selv også når noen av mottakerne stoppet opp og svarte: «Tusen takk!» eller «Nei, men… så hyggelig da!»
Jibu forteller at de hadde så mange planer at én dag ikke var nok til å gjennomføre alt, så de bestemte seg for å fortsette på søndagen. Han synes ikke det var vanskelig å stå opp tidlig på en søndag morgen for å ta en runde i byen og plukke søppel sammen med barneog ungdomsgruppa. «Vi holdt på fra klokka 8 til 10 om formiddagen. Det var strålende sol også, så det var bare hyggelig å vandre rundt i et par timer og plukke søppel og tomflasker. Flaskene skal vi pante, og ta med pengene til kirka slik at de kan sendes til noen som trenger dem», opplyser han.
Alle som var med er enige om at dette var kjempegøy og at det er fint å være med å gjøre noe for andre. På spørsmål om hva de likte aller best er svaret enstemmig: «Det var å synge for, og leke med, de eldre!»
HOLD MOTET OPPE
Skrevet av Sarah Emina Andersen
Her om dagen hørte jeg noen si noe som forandret mye av tankegangen min i hverdagen, og som jeg også ønsker å dele med deg.
Forestill deg at det skulle være en viktig kamp, la oss si fotballkamp, som skulle ta plass i dag. Du gleder deg til å se den og kan ikke vente til å se om det laget du heier på, vil vinne. Men du får ikke sett den direkte for du må prioritere andre ting og bestemmer deg for å se den om kvelden når du har tid. Men utover dagen så kommer det en person opp til deg og sier at det laget du heia på vant 10-9.
Om kvelden, når du ser på kampen sammen med noen andre venner som heller ikke har sett kampen, ser du at det motsatte laget av det du heier på, skårer et mål, to mål, tre mål osv. Men selv om de kommer helt opp til 9 mål, stresser du ikke, bekymrer du deg ikke og er ikke redd for at det laget du heier på skal tape. Uansett hvor mye noen av vennene dine plager deg og mobber laget ditt så bryr du deg ikke, du bare smiler og holder motet oppe, for noen har allerede hadde avslørt hvordan kampen ender. Ditt lag kommer til å vinne 10-9. Og når kampen er ferdig og dommeren blåser fløyta, så har de gjort akkurat det. De har vunnet.
På samme måte, burde vi som tror, leve dag for dag uten stress, bekymringer, eller frykt i hjertet. Vi burde holde øynene fast på Jesus og aldri miste motet. For vi vet hvordan fremtiden ser ut og vi kjenner til Guds løfter til oss. Gud har åpenbart fremtiden for oss på forhånd igjennom Bibelen. Og det betyr at uansett hva som skjer i livet, så har vi et håp og kan finne styrke i Jesus Kristus.
Når man har den tankegangen, så gir det deg ikke bare håp, men også motivasjon til å gjøre det beste ut av den situasjonen man er i der og da.
Noen oppmuntrende og relaterte Bibelvers:
• “Se, jeg har sagt dere det på forhånd.”
• “Mine øyne er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.”
• “Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.”
• “… jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!”
• “Har jeg ikke befalt deg: Vær frimodig og sterk! Frykt ikke, og vær ikke redd! For Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore.”
16 APRIL
25 APRIL
2 MAI
23 MAI
13 JUNI
BLI MED!
Onsdag 16. april - tirsdag 22. april 2025
Slussfors, Sverige
Påskeleir i Slussfors
Fredag 25. april - søndag 27. april 2025
Forberedelseshelg solidaritetstur
Fredag 2. mai - mandag 5. mai 2025
Bózsva, Ungarn
TED Master Guide Camp
Fredag 23. mai - søndag 25. mai 2025
Ekrehagen skole, Tromsø
Supersabbat og tenåringssamling
NND
Fredag 13. juni - søndag 15. juni 2025
Bergen
Supersabbat og tenåringssamling
VND