Adventnytt 2025 12

Tre fallgruver du bør unngå

Unngå tre vanlige feil når du skal dele Jesus med noen denne julen. Bygg broer – ikke murer. Side 14

Tre pastorer fikk med seg seks norske ungdommer for å evangelisere i Panama og Belize. Side 20

Adventnytt

Nr. 12-2025

ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no

ABONNEMENT

Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge.

Andre kan bestille bladet fra Norsk Bokforlag (e-post: ordre@norskbokforlag.no eller telefon: +47 32 16 15 50) til kr. 370 pr. år innenfor Norge og kr. 450 pr. år til utlandet (inkl. forsendelse).

STOFF TIL BLADET

Stoff til bladet må være innlevert senest den 25. to måneder før aktuelt nummer kommer ut

FORSIDEN

Foto: Atle Haugen

Adventnytt på nett En elektronisk utgave av Adventnytt finner du på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no

Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

AdventistInfo nyhetsbrev Adventistkirken sender ut et nyhetsbrev hver uke. Er du interessert i ferske nyheter gratis til din e-postadresse, bruk feltet nederst på www.adventist.no

Månedens tekst

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet

Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.

(Jes 9,6 )

Side 26

Isabbatsskolen dette kvartalet har vi kjent på hvordan Josvas bok i Bibelen utfordrer og reiser mange spørsmål. Ikke minst blir gudsbildet vårt utfordret når vi ser på Guds rolle i Israels erobring av Kanaan.

Men kanskje trenger vi å bli rystet og utfordret i vår tenkning av og til. For det er fristende – og merkelig lett – å forenkle og forskjønne virkeligheten for å unngå å ta stilling til det vanskelige som møter oss i en urolig verden. Alt for ofte blir religion gitt den tvilsomme æren å være kilden til enkle svar på vanskelige spørsmål. «Bibelens klare ord…» brukes for å slå fast ting som slett ikke er så enkle som sort/hvitt.

En episode på noen få vers spiller en helt sentral rolle i Josvas bok. Det er Josva 5,13–15.

«En gang», står det, «var Josva ved Jeriko.»

Han hadde altså vært der før. Han visste at byen måtte inntas, men han så også utfordringene. Var han urolig? Redd?

Bekymret? Hvordan skulle de løse dette?

Plutselig får han øye på en imponerende soldat med sverd. Da stiller han et spørsmål som vi også kjenner i vår tid:

«Er du med oss eller med fiendene våre?»

Vi kjenner igjen tankegangen fra president George W. Bushs uttalelse i 2001 etter 9/11: «Enten er du med oss, eller så er du med terroristene.» Ingen mellomting. Alt er sort/hvitt. Rett eller galt. Det er en polariserende holdning som sjeldent løser konflikter. Det fikk Bush og verden erfare i Irak og Afghanistan.

Konflikten i Ukraina fremstår som enkel: Et land har angrepet et annet uten gyldig grunn. Gaza-situasjonen er mer kompleks. Likevel har debattklimaet rundt Israel og Palestina blitt nesten sort/hvitt: For eller mot. De som forsøker å vise til nyanser, blir raskt plassert i én av leirene.

Det samme mønsteret ser vi i etikkdebattene. Senest illustrert med KrFU-leder Ingrid Olina Hovlands uttalelse om abort ved voldtekt. Mediene delte seg umiddelbart i et for og imot. Abortsaken, eutanasi,

Med oss

I alle livets farger og nyanser.

LHBT+ spørsmål, skilsmisse og gjengifte og ordinasjon av kvinner, ender, eller har ofte endt i de samme grøftene – både i offentligheten og i kirkene.

Det er her krigerens svar til Josva kommer med et svar som både utfordrer og frigjør:

«NEI.»

Han nekter å godta Josvas premisser. Ting er ikke sort/hvitt. Rett og galt er ikke nok. Gråtonene, og alle de andre fargene, hører også med i bildet. Han kommer som Herrens utsending, med Guds perspektiv. Da finnes det flere alternativer. Det får vi demonstrert gjennom marsjeringen rundt Jeriko som fikk murene til å falle. Guds løsninger var noe helt annet. Noe ingen ville drømt om.

JESUS

Jesus ble også møtt med sort/hvitt-tenkning. En gang handlet det om økumenikk – et tema vi adventister også har hatt bastante tanker om. Johannes tenkte slik:

«Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke var i følge med oss» (Mark 9,38–40).

Budskapet er klart: Det er vi som har Jesus, ikke de andre. Da må vi ha rett til å stoppe dem så de ikke lærer feil om Jesus. Jesus svarer Johannes og de andre disiplene med nyanser:

«Dere skal ikke hindre ham! Den som ikke er mot dere, er med dere.»

Og Paulus går enda lenger – nesten sjokkerende grenseløs da det vises til noen som forkynner med gale motiver:

«Men hva gjør det? Kristus blir forkynt i alle fall, enten det skjer med baktanker eller i oppriktighet, og det er jeg glad for» (Fil 1,18).

MED

Josva ble utfordret til å gi fra seg kommandoen til Herrens hærfører og han bøyde seg for Gud. Historien videre viser at når Gud

fikk legge strategien, gikk slagene godt. Men bare unntaksvis slapp folket å være med i striden. Herren var med dem, men de måtte sloss. Han tar ikke fra oss ansvaret for å bruke våre evner og ressurser heller. Han etterlater oss ikke med enkle svar eller ferdige løsninger. Vi har mange «slag» å kjempe. Ofte mest med oss selv når vi skal sette evangeliets verdier ut i praksis i den virkelige verden.

Men han er med oss. Den frasen går igjen gjennom hele Bibelen.

Det er også julens budskap:

«Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss» (Matt 1,23).

Navn er viktige i Bibelen. Det understrekes i det andre bud:

«Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn» (2 Mos 20,7).

Vi misbruker Guds navn når vi hevder å tale på hans vegne med sort/hvitt-svar på spørsmål som Bibelen og våre erfaringer viser har flere nyanser.

Jesus sa nemlig også:

«Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer» (Luk 11,23).

Han har lovet å være med oss. Spørsmålet er om vi er med ham? For hans mål er å samle, ikke spre. Da må vi være varsomme med hvilke gjerder vi setter opp rundt Guds menighet.

Redaktør i Adventnytt og leder for Norsk Bokforlag.

ATLE HAUGEN

Aktivitetskalender

DESEMBER

4. Pastorsamling VND

7. DNU styremøte

8. Digitalt skoleledermøte

16. ADRA styremøte

JANUAR

5.–9. Basecamp 8, Mesnali leirsted 7.–17. Ti dager i bønn 16.–18. SABU Vinterfestival 19.–21. DNUs pastorsamling – Halvorsbøle 22.–25. ACTS, Church planting, samarbeid med TED 26.–27. Barnehage- og skolekonferanse

Menighetskalender

DESEMBER

6. Kristen forvaltning 13. Helsefokus

13. Kollekt: Helse- og miljøarbeidet (E)

JANUAR

3. Personlig innvielse fil Gud

3. Kollekt: Verdensmisjonen (E) 7.–17. Ti dager med bønn

17. Religionsfrihetens dag 31. Bibeldagen

31. Kollekt: Det Norske Bibelselskap/ Norsk Bibelinsfituft * (C)

A: TED

B: 50% TED 50% DNU

C: DNU

D: Distrikt

E: 10% GC / 90% DNU

F: GC

Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, Telefon: 32 16 15 60.

10 dager i bønn

Fra 7. til 17. januar 2026 inviteres vi alle til å gå sammen i en verdensvid bønneperiode. I Norge har vi de siste årene arrangert samlinger for hele landet via Zoom. Den digitale møteplattformen Zoom ble vi godt kjent med under koronapandemien. Og siden har Zoom blitt værende. Vi har oppdaget at konseptet med fokus på bønn, der folk kan være i sitt eget hjem, i den mørkeste og kaldeste perioden av året, samler mange og er med å bringe velsigner til enkeltmennesker og fellesskap. Så i 2026 starter vi opp onsdag 7. januar kl. 18:30. Det blir felles andakt, og deretter deles vi opp i bønnerom. Foreløpig er det planlagt 4 bønnerom, ett for hvert distrikt og ett fellesrom. Dersom noen ønsker å arrangere et eget bønnerom, er det fullt mulig. Ta kontakt med en av bønnekoordinatorene. Det er også alltid spennende når lokale menigheter kombinerer fellesskapet via Zoom med samling i kirken eller i private hjem. Vi håper flere menigheter og fellesskap vil gjøre det.

Zoom link legges ut på www.adventist.no.

Her er detaljene: bit.ly/47JdY1e

Meeting ID: 631 096 8054

Passcode: 6rq2Hy

ANDAKTSHOLDERE OG TEMA I 2026: Alle temaene henter Bibeltekster fra Apostlenes gjerninger, kapittel 1-4.

Onsdag 7/1: Marianne Dyrud: Kjenn Jesus som vår levende Frelser

Torsdag 8/1: Åpent: Still deg på linje med Guds rikes prioriteringer

Fredag 9/1: Vidar Hovden: Møt Jesus når han overrasker oss

Lørdag 10/1: Berit Kjosnes: Kom sammen i ydmykhet med Kristi sinnelag

Søndag 11/1: Atle Haugen: Angre og bli fylt opp med Den hellige ånd Mandag 12/1: Tommy Berglund: Stå modige for Kristus og følg ham helt og fullt Tirsdag 13/1: Andrew Campell: La barn og alle generasjoner lære å vitne om Jesus

Onsdag 14/1: Victor Marley: Om å elske vår familie i troen slik Jesus gjorde

Torsdag 15/1: Karen Holford: Omsorg for dem som er glemt

Fredag 16/1: Rolf Andvik: Om å praktisere radikal raushet.

«Ingen skam å snu»

Hvis

Gud kan snu for å redde mennesker bør vi også gjøre det.

Av Liv Fønnebø

Du kjenner nok igjen overskriften som en av fjellvettreglene fra Den Norske Turistforening. Disse har vi sett rulle over TV-skjermen ved påsketider for å minne oss på at omsorgsfull atferd kan forebygge skader og spare menneskeliv. Vår åndelige «fjelltur» i denne verden er i behov av lignende omsorgsfulle regler. Spesielt bør «ingen-skam-å-snu» regelen ha dukket opp i situasjoner der vi, i vår forståelse og tolking av Skriften, har satt medmenneskers åndelige liv i fare.

Noe som både har forstyrret og inspirert tankene mine, er boken The Widening of God’s Mercy (2024)* av teologene Richard og Christopher Hays, far og sønn. Boken viser at selv Gud ser ingen skam i å snu når mennesker derved kan velsignes med en mer omfattende dose av hans barmhjertighet. Bibelen beskriver dette mange ganger; at Gud skifter mening, at Gud ombestemmer seg, at Gud angrer og snur –i samsvar med sin kjerneverdi: kjærlighet.

Det begynner allerede i Edens hage. Gud advarte Eva og Adam om ikke å spise av frukten på kunnskapens tre: «For den dagen du eter av det, skal du visselig dø.» Paret eter frukten, men dør likevel ikke den dagen. Har Gud ombestemt seg? Det ser sånn ut. De får leve, og ikke nok med det, Gud holder seg ikke for stor til å ta rollen som skredder for dem. Skinnklær er det siste han gir dem før han leder dem ut av Edens hage. Jeg klarer ikke å oppfatte versene i 1. Mosebok som noe annet enn at Gud mildner sin første dom i betydelig grad. Han snur – i barmhjertighetens tjeneste.

Hendelsen i Edens hage er den første i en lang rekke av episoder der Guds dom over mennesker blir myknet eller omgjort. Det skjer i historien om Kain og Abel. Etter drapet på Abel, klager og sutrer en hyklersk Kain over Guds dom. Gud forstår Kains frykt som fredløs, og setter et merke

på han så ingen skal drepe han. Gud viser barmhjertighet og revurderer sin dom.

I historien om profeten Jonas og Ninive, ser kongen i Ninive en mulighet for at Gud kan reversere sin harde dom, og maner folket til omvendelse. Da ombestemmer Gud seg. Men Jonas blir sur fordi den barmhjertige Gud ombestemmer seg. Det synes viktig for Jonas å ikke miste ansikt, mens det viktige for Gud er å redde mennesker. Som med Jonas, kan det fort skje at vi, trygg på vår egen rettferdighetssans, er uvillige til å anerkjenne Guds grenseløse kjærlighet.

Beretningene jeg henviser til her, klargjør hva som er uforanderlig.

En historie om tidlig kvinnefrigjøring finner vi i 4. Mosebok, kap. 27. Under en folketelling og fordeling av landområder, rammes Selofhads døtre av arveloven som Gud har formidlet til Moses. Selofhad er død og har ingen sønner, men fem døtre. Disse døtrene er ikke berettiget arv av jord, noe de finner urettferdig. De tropper opp foran Moses ved sammenkomstens telt og fremmer sin sak. Moses lytter på damene og tar saken videre til Gud. Nå kunne Gud ha sagt til Moses «Du har allerede en lov som regulerer arveforhold. Den kommer til anvendelse nå.» Men det skjer ikke. Gud gir døtrene fullt medhold (4 Mos 27,6–8). Gud endrer loven for å yte kvinnene rettferdighet og barmhjertighet.

I Første Samuels bok slår profeten kraftfullt fast at Gud ikke angrer (1 Sam 15,29), mens historieskriveren, i samme kapittel, vers 35, opplyser at «Herren angret» (på at han hadde gjort Saul til konge). Her er det meningsforskjeller,

og det er absolutt berettiget å spørre seg om hva som er foranderlig med Gud, og hva som ikke er det. Den tilsynelatende uklarheten blir ikke mindre av at Hebreerbrevet fastslår at «Gud er i går og i dag den samme, ja til evig tid» (13,8), og Jesaja slår også fast at «vår Guds ord står fast til evig tid» (Jes 40,8).

Beretningene jeg henviser til her, pluss mange flere, klargjør hva som er uforanderlig: Guds kjærlighet, hans barmhjertighet, og hans anstrengelser for å skape gode relasjoner til mennesker står fast og kjenner ingen grenser. Han er selv Ordet (Joh 1,1), og det står fast. Hans karakter er kjærlighet til evig tid. Kjærligheten trumfer lover, tradisjoner, skikker, menighetshåndbøker og alle andre menneskeskapte instrumenter som kan holde mennesker nede, utenfor, diskriminert, ekskludert og borte fra Gud.

Når Vår Herre og Gud kan angre, når han kan ombestemme seg, når han kan omgjøre og snu for at hans barmhjertighet og kjærlighet skal rekke ut og omfavne – så er han vår beste rollemodell. Gud kjenner ingen skam ved å snu. Det trenger ikke vi heller.

* https://www.norli.no/boker/dokumentar-ogfakta/familie-og-helse/sex-og-samliv/thewidening-of-god-s-mercy-9780300273427

Liv Fønnebø er aktiv pensjonist og bestemor etter et langt liv i skolene våre.

LIV FØNNEBØ

Festgudstjeneste i Lillehammer

Av Tore Wollan

Menighetene i Hamar og Lillehammer var samlet til festgudstjeneste sabbaten 18. oktober: 9 personer hadde valgt å bli døpt. Gudstjenesten inneholdt personlige vitnesbyrd fra pastorene Simen Trolsrud og Tore Wolllan. Fire unge mennesker fra Hamar, og fem fra Lillehammer, hadde valgt å vise hele verden at de hadde bestemt seg for å følge Jesus. Pastor Simen

Dåp i Kongsvinger

Sabbaten 11. oktober ble vi i Kongsvinger kirkeplantegruppen fylt av glede over at Shema Fred og Unineza Rosette tok dåp! Etter bibelstudier med Øystein Sivertsen, med hjelp og oversetting til kinyarwanda av Muhire Samuel, var begge to motiverte og klare for å gå inn i samvittighetspakten med Gud. Vi ber inderlig om at Gud må lede dem videre i deres vandring med Jesus.

Tre personer er nå døpt som en del av Kongsvingergruppen. Shema Joseph ble døpt i fjor.

Trolsrud døpte Ivan Bezrodnykh, Anastasilia Vershynina, Valeriia Vershynina, Tetiana Vershynina og Elvira Stytsenko. Opprinnelig kommer de fra Ukraina, og bor nå i området rundt Lillehammer. De har i lang tid kommet trofast til menigheten hver sabbat. På grunn av språkvansker har de egen sabbatsskoleklasse, og gudstjenestene blir oversatt til ukrainsk. Det var ekstra hyggelig at familien Ilko fra Ukraina, bosatt i Trysil, kom med en

hilsen til dåpskandidatene og sang en vakker sang.

Pastor Tore Wollan har i lang tid hatt bibelgruppe med ungdommer fra menigheten i Hamar. Fire av dem: Sara Yilding Thang, Hichuunga Hamududu, Geremaine Uwajeneza og Jessy Rurangwa ønsket å vise alle at de hadde bestemt seg for å følge Jesus ved å bli døpt. Kirken var så godt som fullsatt. Menigheten fra Hamar kom i buss og var med på dåpsfesten.

Dåp i Kongsberg

Av Per Erik Dekkerhus

Det var en stor glede i Adventistfamilien i Kongsberg da Camilla Medalen Bråthen, ble døpt den 16. august i år. Camilla forteller at DHÅ har kalt på henne i mange år.

Som liten var hun med sin pappa Magne til Adventistkirken i Kongsberg. Her ble hun kjent med noen barn i samme alder, men da hun bodde et stykke fra Kongsberg, ble ikke vennene i Adventistkirken så veldig nære selv om de var ofte i hennes tanker.

Camilla Medalen Bråthen, hennes sønn

Adrian Bråthen og Per Erik Dekkerhus.

ikke være i verden, det var en vanskelig tid.

Venner utenfor kirken gjorde at jeg ble dratt mellom to verdener, forteller hun. Etter hvert ble Camilla introdusert for islam, og alle kvinnene der slo ring om henne. Det føltes som en veldig trygghet. Hun leste i Koranen, og det var mye Hadith.

Det var veldig vanskelig for Camilla å skille seg fra Jesus som hun hadde lært om fra barndommen, for hennes nye religion lærte at Jesus bare var en profet. Pappa Magne bad hele tiden for sin kjære datter. Camilla kjente seg ikke bra nok til å være i kirken og ville heller

En dag ble hele livssynet snudd opp ned, det lå så tungt på hennes hjerte at islam var feil, og Camilla sier: «Jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte tilbake til den troen jeg hadde før.»

Nå begynte Camilla å be inderlig til sin himmelske Far i Jesu navn, og byrden lettet gradvis fra hjertet. Camilla fortalte hvordan Gud hadde brukt mange mennesker for å kalle henne tilbake. Det var en sterkt å se da Camilla gikk ned i dåpens vann, og gleden var stor blant familie, venner og blant hennes nye søsken i SDA menigheten Kongsberg.

Dåp i Bergen

Den 10. mai 2025 hadde vi den store gleden av å døpe Angel Sibose og hennes sønn, King. Angel har i flere år båret på et sterkt ønske om dåp. Da hun kom og spurte meg om muligheten for dette, sto sønnen King ved siden av henne. I det øyeblikket ble det tydelig at Den hellige ånd allerede hadde forberedt noe i ham også. Da vi spurte om dette også var noe han ønsket, smilte han og svarte ja. Dåpen den 10. mai ble et herlig vitnesbyrd om hvordan Gud arbeider i og gjennom våre familier. King har nylig begynt sitt første år på Tyrifjord Videregående Skole. Den 7. juni fikk Bergen Adventistkirke igjen gleden av å bevitne dåp. Da var det tre flotte unge mennesker som gjennom våren har deltatt i menighetens dåpsundervisning: Isabella, Jakub og Samuel. Etter flere måneder med undervisning og trossamtaler, valgte de denne sabbaten å bekrefte sin tro gjennom dåpen og å bli en del av menighetens fellesskap.

I tillegg fikk menigheten feire Estera,

Fakkeltog i Oslo

Tekst og foto: Atle F. Aluwini

Hvert år i oktober/november arrangerer organisasjonen Åpne Dører fakkeltog rundt omkring i Norge. I år var det fakkeltog på 25 forskjellige steder i landet, fra Tromsø i nord til Mandal i sør. Alt startet i 2007 med et fakkeltog i Oslo. Dette for å vise

solidaritet med forfulgte kristne overalt hvor de finnes. I år var det et spesielt fokus på Nord-Korea. Toget startet ved Jernbanetorget og gikk opp Karl Johans gate til Stortinget. Underveis ble det sunget salmer som Navnet Jesus, Amazing Grace, Deg være ære… – en mektig opplevelse. Vel framme ved Stortinget ble det gitt appeller. Deretter

som tidligere hadde blitt døpt på Tyrifjord Videregående Skole. Denne dagen fikk hun også sin markering i hjemmemenigheten i Bergen. Vi ønsker alle seks hjertelig velkommen inn i menigheten. Må Gud velsigne veien videre for dele alle!

HUSK: MELD

ADRESSEFORANDRING!

Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: Telefon:ordre@norskbokforlag.no, 32 16 15 60.

gikk de som ønsket det, opp til Akersgata 74, dvs. Betelkjelleren, for samvær, sang og bønn. Lokalet ble fullt, og Åpne Dører ved generalsekretær Morten Askeland, takket så mye for gjestfrihet.

Lys i Betelkjelleren, samling etter fakkeltog.

Fullt hus i bønn for forfulgte trossøsken.

Fra venstre: Samuel, Estera, Isabella og Jakub.

HelseExpo på TBUS

Tyrifjord barne- og ungdomsskole hadde satt av to uker i oktober til et stort tverrfaglig prosjekt om helse. Det hele ble avsluttet med åpent hus og HelseExpo for foreldre og andre interesserte. Der viste elevene frem sine funn om helse og kosthold gjennom imponerende presentasjoner. De ulike stasjonene var både ute og inne, og kunnskapene de hadde fått, formidlet elevene gjennom smaksprøver, foredrag, aktiviteter, film og plakater. Ja, til og med madrasser og et hvilerom for å snakke om søvn. Elevene viste stort engasjement og demonstrerte at de hadde lært mye gjennom arbeidet. De 8 helsenøklene, kosthold, helse i naturen, fysisk helse og psykisk helse, var hovedoverskriftene som de ulike klassetrinnene hadde jobbet med.

Arrangementet var godt besøkt, og både foreldre og andre var tydelig imponert over hva elevene presenterte.

Besøksgudstjeneste i Sandnes

Av Sindre Særheim

Lørdag 25. oktober hadde Sandnes menighet besøksgudstjeneste for tredje år på rad før bønneuka. Denne sabbaten var det ikke gudstjeneste i kirken, gudstjenesten skulle skje i hjemmene. I forkant av besøksgudstjenesten, ble menigheten oppfordret til å invitere hjem menighetsmedlemmer, naboer og venner. Aller helst medlemmer de ikke har i sin nærmeste omgangskrets, slik at en kan bli bedre kjent. Omsorgstjenesten hadde også planlagt besøk av medlemmer som ikke lenger klarer å komme til kirken så ofte. De som ikke hadde planlagt besøk etter sabbatsskolen, var velkommen hjem til familien Skoge som bor i nærheten av adventistkirken i Sandnes.

I Paulus sitt brev til galaterne skriver

han om viktigheten av å ta vare på menighetens egne. «Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er vår familie i troen» (Gal 6,10). I de fleste menigheter får en grupperinger, det er naturlig. Det er noen personer i menigheten man har mer å gjøre med enn andre. Samtidig, for å kunne stå mer samlet, er det viktig at vi kan få gode relasjoner også til dem vi ikke har så mye å gjøre med. Dette kan skje gjennom besøk. Mange satte pris på et uhøytidelig, men samtidig nært samvær med andre medlemmer denne sabbaten. For dem som besøkte familien Skoge, ble det lovsang, bønn, andakt, vitnesbyrd og god mat. Aldersspennet var fra 3-91 år. Det er fantastisk når vi kan møtes på tvers av generasjoner. Og det som samler oss, er troen på Jesus Kristus, vår Herre og frelser.

Stort skolebesøk i Grenland menighet

Av Reimar Vetne

Adventistkirken i Skien hadde 21. oktober et interessant besøk av over 150 ungdommer og 5 lærere fra 3. klasse på Porsgrunn Videregående - før de dro videre til moskeen i byen og så til Skien kirke. Med så mange elever, flere enn vi har plass til i kirkesalen, måtte vi dele elevene i to grupper.

Harald Giesebrecht snakket med ungdommene i overetasjen om hvem adventistene er, hva vi tror, og hva vi driver med verden over. I kirkesalen snakket

Stein Grønvold om kirkebyggets historie, og Reimar Vetne om bønn og bibellesning. Etter en halv time flyttet gruppene på seg, så de oppe kom ned, og de nede gikk opp til Harald.

Ungdommene var veldig positive og høflige, og noen elever ble litt igjen etterpå og snakket med Harald om dypere temaer – som det ondes problem, og treenigheten. Vi håper vi har fått gitt et godt inntrykk både av menigheten og av Gud. Noen såkorn er sådd som Den hellige ånd kan jobbe videre med i ungdommenes sinn.

Hyttetur for Ulsrud menighet

Av Benedicte Pran Wiik

Helgen 26. til 28. september var det på nytt duket for hyttetur for menigheten. Vi har tidligere hatt noen hytteturer til Solsetra ved Mjøndalen, men her kan maks 50 deltakere være med, og det ble litt knapt.

Så denne gangen gikk turen til Gausdal leirsted i Åmot som har større kapasitet, og det var nødvendig, for vi endte opp med å være hele 95 deltakere med stort og smått. Ekstra koselig var det også at vi hadde med både avtroppende og påtroppende pastor. Vi kunne ta et ekstra farvel med Øystein og Monica Hogganvik som nå vil konsentrere seg om Strømmen, samt bli kjent med vår nye pastor Simon-Levi Lie-Wilting og hans familie.

Leirstedet består av mange mindre hytter hvor vi kunne bo. «Arken» var samlingsstedet/kirken, og i hovedhuset møttes vi til måltider og andre aktiviteter. Det ble en helg fylt med gode samtaler, hyggelig samvær, sabbatstur og deilig mat. Vi har etter hvert fått mange barn i menigheten, og det var et høyt aktivitetsnivå, lek og moro. Det var godt for menigheten å kunne dele denne tiden sammen, komme hverandre nærmere og skape gode minner. Vi har allerede booket leirstedet til ny tur neste september!

Farvel etter 9 gode år

Av Benedicte Pran Wiik

Så kom 20. september, den dagen Øystein Hogganvik skulle avslutte som pastor i Ulsrud menighet, hvor han har tjent siden 2016. I den forbindelse ønsket vi å ha en koselig markering for å ta farvel. I god tid før sabbatsskolen var vi en gjeng som sto på kjøkkenet og smurte mange fat med de lekreste smørbrød. I tillegg hadde noen bakt kake.

Etter gudstjenesten var det samling i kjellerstuen hvor vi koste oss med maten som var forberedt. Det ble holdt tale hvor man takket for 9 gode år, med overrekkelse av orkide og en fotobok med bilder fra perioden på Ulsrud.

Samtidig kunne vi ønske en ny pastorfamilie velkommen. Nå overtar Simon-Levi Lie-Wilting som pastor for menigheten, og vi gleder oss til å samarbeide og bli bedre kjent med ham, hans kone Sarah og døtrene Eliana og Elisabeth!

Varmt ungdomstreff på kalde høstdager

Av Anne-Siri Gustafsson, pastor I NND

Foto: Andrew Campbell

Nordnorsk distrikt er preget av mange små menigheter og store avstander. Mange adventister har ikke ukentlig tilgang til kirke fordi de rett og slett bor for langt borte fra våre samlingssteder. Derfor er det ekstra godt når vi kan få lov til å invitere alle i alderen 13-16 til «Relation» på Sommerfryd.

Den 17. oktober var 42 ungdommer, pluss stab og frivillige fra NND og ØND, samlet for tilbedelse, forkynnelse og sosialt samvær.

Hovedtalerne denne gangen var unge predikanter fra England, Sverige og Finland, fra teamet som kalles SPARKS. Fredag kveld åpnet Joe Kettong fra Finland med å fortelle om en oppvekst dratt mellom kulturer. Hans mamma var fra Thailand, pappa fra Finland, og mange ganger var det lett å føle seg litt fremmed i eget hjemland. Dette ga nok gjenklang i ungdomsflokken vår i NND som godt kjenner til problematikken ved å stå i spagat mellom kulturer.

Joe delte hvordan det at Gud kom inn i livet hans, utgjorde hele forskjellen og ga ham fred. Gjennom helga vitnet også pastorene Andjela og Steven, samt teologistudent Alastair, om hvordan Gud hadde vært til stede i deres liv, og delte historier fra Bibelen som betydde mye for dem personlig. Vår egen pastor Melissa hadde også andakt lørdag kveld.

Martin Johannes Gustafsson studerer vanligvis til å bli musikklærer. Denne helga var han en av de frivillige i staben og bidro til å løfte lovsangen

SPARKS-teamet er ei internasjonal gruppe pastorer og teologi-studenter som sammen har jobbet med digital forkynnelse på zoom for ungdommene i Nord-Norge. Denne helga var de samlet på Sommerfryd. Fra venstre: Camilla Gustafsson, Steven George, Alastair Boyd, Andjela Bogdanovic, Joe Kettong og Anne-Siri Gustafsson

Hilja Fønnebø (til venstre)og Ellen Fønnebø (til høyre) stilte med lek og læring.

Mange av oss blir sterkt berørt av budskapet i musikk, og lovsangen var et kapittel for seg, kyndig ledet av Steven, Joe og Martin. Den unge forsamlingen deltok med en entusiasme som bare måtte gjøre en glad.

Det er ikke til å legge skjul på at ungdomsleir krever mye tid, ressurser og krefter. Men vi kjenner at Gud kaller oss til å jobbe sammen med ham for å skape disse anledningene til å dele troen på forskjellige måter. Vi vet av erfaring at sånne møtepunkter er viktige for prosessen med å velge å tilhøre Gud.

Under det siste møtet ga jeg (Anne-Siri) en appell om å gi livet sitt til Jesus og ta dåp. Etterpå kom en jente og sa til meg «Jeg satt akkurat og tenkte på det, og så sa du det!»

Det gjør en veldig varm om hjertet! Og jeg kjenner at alt det vi investerte i denne helga av tid, krefter og ressurser virkelig var verdt det.

Vi er takknemlige for de ansatte i NND og SABU som trofast tar turen til Sommerfryd, samt legger ned et massivt arbeid i planlegging og gjennomføring. Flere av pastorene kom sammen med familie som hjalp til. En ekstra takk går til dem som på forskjellig sett bidro som frivillige i arrangementet.

Stepan Kusiak var med som stab, utlånt av Tyrifjord videregående skole, der han er takknemlig elev på VG2.

Noe annet som er viktig, er det økonomiske aspektet av saken. Det blir ikke ungdomsstevner hvis vi ikke har penger til å arrangere dem. Her kommer DU inn i bildet. Tusen takk til deg som støtter det arbeidet Adventistkirken gjør i Norge med kollekt og tiende. Du var på den måten også delaktig i å arrangere «Relation»!

Av Heidi Ranvik Jensen

S«Sunnheten for vår tid»

– SAHAs helsekongress i mars 2026

yvendedags Adventistenes helsearbeiderforening (SAHA), ble opprettet i 2016, men det var ikke første gang helsearbeidere i Adventistkirken har samlet seg. Adventistkirkens tydelige profil på utdanning og helse, har gjort at mange i SDA har tatt utdanning innen helserelaterte yrker. I tillegg til å bidra i storsamfunnets helsetjenester gjennom sine arbeidsliv, har flere av disse også engasjert seg i forebyggende helsearbeid i menighetene.

Den første SDA helsearbeiderforeningen i Norge ble opprettet i 1967, på en samling for SDA helsearbeidere i Bergen. Utover på 1970-tallet var det en del aktivitet i foreningen, men den gikk mer eller mindre i oppløsning ut på 1980- tallet.

Da SAHA ble opprettet i 2016, under ledelse av Svanhild G. Stølen, var det blant annet med formål å gjenopplive engasjementet for helse blant SDA helsearbeidere, og å styrke det forebyggende helsearbeidet i menighetene.

SAHA har siden starten arrangert flere helsekongresser – første gang i 2017 med tema «Nytt liv i en glemt visjon», senere med tema «Psykisk helse og tro» i 2019 og -22, så om «Sunn seksualitet – i et kristent perspektiv» i 2024. Disse kongressene har samlet mange deltakere – både helsepersonell og andre interesserte fra hele Norden, og har fått svært gode tilbakemeldinger. I tillegg har SAHA arrangert flere webinarer, bidratt med

undervisning i og utenfor menighet, samt hatt samarbeid med pastorene. Spesielt har psykisk helse vært vektlagt i SAHAs arbeid de senere årene.

SAHA er stolte av å feire 10-årsjubileum i 2026 – og vi velger å markere det med å arrangere en ny helsekongress. Temaet for denne helsekongressen er «Sunnheten for vår tid». Ordspillet er ikke tilfeldig, men indikerer at vi står godt plantet i en mangeårig adventisttradisjon og helsefilosofi, når vi nå skal nærme oss dagsaktuelle helsetemaer. En virkelighet preget av kompleksitet, polarisering og digitalisering, krever også et fornyet og bredere perspektiv på helse. Hvordan kan dette gjenspeiles i menigheters og

enkeltpersoners fokus på forebyggende helsearbeid? Helsekongressen vil ta utgangspunkt i samfunnsaktuelle helsetemaer når vi belyser faktorer som er forbundet med helse og et langt liv. Vi vil også se på hvordan enkeltpersoner og fellesskap kan inkludere gode livsstilsfaktorer i sine liv og i ulike sammenhenger. Gled deg til spennende møter og foredrag med:

• Michael Orlich, professor ved Loma Linda University, USA

• Frode Thuen, kjendispsykolog og professor - familiepsykologi

• Maja Eilertsen, samfunnsmedisiner ved Folkehelseinstituttet

• Øyvind Kjerpeset, friidrettsutøver og lege

• Susann Stave, master i samfunnsernæring og forfatter

• Vinjar Romsvik, lege og hjertespesialist

• Gerd Ellen Ottersen fra «Hagespiren», med tips om kjøkkenhage, samt flere andre dyktige og inspirerende foredragsholdere.

Som tidligere holdes kongressen i en kristen ramme, med andakter og sang/ musikkinnslag underveis. Hotellet sørger for deilig vegetarisk mat, og det vil også være mulighet for fysisk aktivitet. Helsekongressen er åpen for både helse-/ sosialarbeidere og andre interesserte. Vi håper å se deg der!

Fra stiftelsen av den første SDA helsearbeiderforeningen.

SAHA styret 2023-25: Anders Wiik, Heidi Anett Oldebråten, Linn Helene Stølen, Alf Magne Foss, Rebecka Melanie Wiik og Heidi Ranvik Jensen (leder).

30 millioner til kriseinnsats i Sudan

Tekst: Gry A. Haugen, Kommunikasjonssjef ADRA

Gaza

ADRA har jobbet målrettet for å få nødhjelp inn i Gaza.

«Takket være responsen fra givere i Norge og et partnerskap med Plan International Egypt, kan vi nå sørge for at enda flere mennesker får livsviktig hjelp de kommende ukene. Flere ADRA-land bidrar, og sammen gjør vi det vi kan for at hjelpen skal nå fram», sier Raafat Kamal, Seniorrådgiver i ADRA.

Vinteren nærmer seg, og kulden gjør seg gjeldende – også i Gaza. Store deler av området ligger i ruiner, og tusener av barn og voksne mangler beskyttelse og husly.

Vil du være med og sende en ny trailer?

Her er priseksempler:

– 330 kr: Gir pakke med ris, mel, linser, sukker, salt og olje til en familie.

– 7040 kr: Vinterpakke med tepper, madrasser, presenning, vinterklær og nødvendige husholdningsartikler.

*Prisene er nettopriser og omfatter ikke kostnader til transport og prosjektstyring.

ADRA Norge har inngått en avtale med Den norske ambassaden i Sudan om 30 millioner kroner til humanitær innsats over 18 måneder. Midlene skal bidra til å sikre livsgrunnlag til mennesker som er rammet av den pågående krisen – en av verdens mest alvorlige og komplekse humanitære katastrofer.

– ADRA skiller seg ut med sterke lokale partnerskap og tydelig relevans for de overordnede målene i utlysningen, skriver ambassaden i sin begrunnelse for tildelingen.

NASJON I RUINER

Resultatet av konflikter i Sudan er massedrap, etnisk motivert vold, ødeleggelse av infrastruktur og massiv fordrivelse. Sudan har 10 % av alle mennesker i verden som trenger humanitær hjelp, selv om landet bare har 1 % av verdens befolkning. Over 12 millioner mennesker er på flukt, og landet har den største flyktningkrisen i verden. Over halvparten av befolkningen lider av akutt matmangel, og sykdommer sprer seg. 15 millioner barn trenger nødhjelp, 17 millioner står uten skolegang, og vold mot barn har økt dramatisk.

HVA GJØR ADRA?

Med støtte fra ambassaden vil ADRA levere målrettet hjelp i Vest-Darfur, der behovene er akutte. – Rehabilitering og bygging av brønner i kritiske områder

Det nye nødhjelpsprosjektet i Sudan bidrar til økte inntekter og økt motstandskraft i delstatene Blue Nile, West Darfur og North Darfur. – Prosjektet er mer enn bare nødhjelpsinnsats i en av verdens største humanitære kriser. Det er en bro til fred, håp og et bedre liv, sier ADRAs generalsekretær Lena Sømme. Leder for humanitært arbeid i ADRA Norge, Derek Glass, til venstre. Foto: ADRA | Elidon Bardhi

– Utdeling av vannrensetabletter og utstyr for trygg vannlagring – Utvidelse av latrinedekning og hygieneopplæring – Støtte til kolerabehandlingsenheter

Vil du være med og sende en ny trailer?

Pakking i Egypt med nødhjelp til Gaza.

Dette bildet er fra 2024 og utdeling av nødhjelp i Darfur, Sudan. Foto ADRA | Derek Glass

Husk alternative

julegaver i år!

Kortene leveres enten digitalt rett i din e-post-kasse – eller de sendes til deg i posten.

Bestill gavekort her:

Melissa-orkanen

https://gi.adranorge.no/gavekort/ Du kan også bestille på telefon 31 01 88 00, eller skrive bestillingen til post@adranorge.no

Nytt gavekort: BARN I KRIG

av matkuponger

ADRA bidro med nødhjelp i Jamaica, Haiti og Den dominikanske republikk etter orkanen Melissas herjinger i oktober. Foto: ADRA | Migue Roth

HappyHand-butikkene med gaver til Hjelpeaksjonen

HappyHand-butikkene i Moss og på Vik, ved Tyrifjord, har sammen bidratt med 316 000 kroner til Hjelpeaksjonen! Takk for innsatsen!

Orkanens herjinger var kolossale og ødeleggende. Foto:

Foto: ADRA Anush Safarian

Utdeling

i Jamaica. Foto: ADRA | Migue Roth

ADRA | Migue Roth

Tre fallgruver du bør unngå når du skal dele Jesus med noen denne julen

Av Pastor Marcos, fra The Story Church Project

FALLGRUVE 1:

Å DELE TROEN SOM EN IVRIG SELGER

En vanlig feil blant troende er å presse evangeliet på andre uten først å forstå hvor de kommer fra. Dette skjer ofte når vi enten er veldig engasjerte eller føler oss skyldige for ikke å dele troen nok. I slike tilfeller er det viktig å ta et skritt tilbake og være alene med Gud – la hjertet ditt finne ro i hans kjærlighet og det han allerede har gjort.

Husk: Det er ikke vi som er helten i historien. Det er Jesus. Vår rolle er å være hans hender og føtter – og det er faktisk mye enklere og mindre stressende enn å prøve å «frelse» folk.

Så: Lytt før du snakker. Ikke overkjør samtalen eller avvis andres synspunkter. Vis ekte interesse for hva de tenker og føler. Når vi lytter, bygger vi tillit og åpner for respektfull dialog.

FALLGRUVE 2:

«LA MEG BELÆRE DEG»-FELLEN

Tro er et sårbart tema, og det er lett å virke dømmende eller belærende. Derfor må vi være ekstra bevisste på å skape et trygt rom der folk føler seg sett og hørt. Nøkkelen? Nysgjerrighet.

Når vi møter andres tanker med nysgjerrighet, viser vi respekt for deres reise. Det åpner for ekte samtaler – ikke debatter.

Her er et enkelt, men kraftfullt verktøy: «Fortell meg mer.»

Neste gang du kjenner at du vil argumentere, eller pulsen stiger fordi du er uenig – prøv heller å si: «Fortell meg mer.» Det gir rom for forståelse og bygger relasjon. Det fører kanskje ikke til et «evangelisk øyeblikk», men det legger grunnlaget for ekte kontakt og tillit.

FALLGRUVE 3: «TEOPEDIA»-DUMPEN

I vår iver etter å dele troen, kan vi lett overøse folk med for mye informasjon. Men når folk blir overveldet, trekker de seg unna.

Derfor: Selv om noen viser interesse for tro, betyr ikke det at du skal gå rett på med bibelvers og teologiske begreper. Ta det rolig.

Start med noe enkelt og personlig. Del én historie om hvordan Jesus har gjort en forskjell i livet ditt. Ikke flere. Ikke lange forklaringer. Bare én kort, ekte fortelling.

Den beste måten å gjøre dette på er å ha en historie klar – en du har tenkt gjennom og bærer med deg. Da blir det naturlig og ekte, og du slipper å famle etter ord.

SÅ FOR Å SUMMERE:

• Lytt mer enn du snakker

• Unngå å dømme

• Hold det enkelt

Slik bygger vi broer – ikke murer. Og da blir budskapet om Jesus både mer tilgjengelig og mer tiltalende for dem rundt oss.

Denne oppmuntringen er hentet fra https://thestorychurchproject.com

Foto: iStock Deagreez

HØSTENS BØNNE-/TEMAUKE:

IDENTITET

I uke 43 var det bønneuke for alle elever på Tyrifjord videregående skole. Pastor Marius Jensen holdt inspirerende kveldsandakter mandag til fredag, i tillegg til andakt i fellestimene tirsdag og torsdag, og en tale på sabbaten. Det var en tankevekkende uke hvor elevene fikk muligheten til å sette skolearbeidet på pause, og fokusere på temaet for bønneuken «hvem er jeg?»

En prøvefri uke på TVS skapte rom for mye gøy og spennende. Elevene fikk ledige kvelder hvor de kunne tilbringe tid i fellesskap, og dagelevene fikk muligheten til å overnatte på skolehjemmet, og spise måltider helt gratis. Etter bønnemøtene var det sosiale aktiviteter som blant annet innebar snacks og hyggelige samtaler. Her kunne tro og nysgjerrighet blomstre. Eksempler på aktiviteter som folk kunne delta på var «allsang i trappen», en tradisjon TVS har hvor vi samles og synger lovsanger sammen i trappegangen, kanonball i gymsalen, og bålbrenning ute med utdeling av boller og kakao. I tillegg var det mulighet til å stille spørsmål anonymt til taleren Marius. På slutten av uken ble spørsmålene lest opp og svart på i en Q&A.

Alt i alt er bønneuken en tid hvor elevene kan prioritere forholdet sitt til både Gud og folk rundt seg. Skolen arrangerer en slik inspirasjonsuke to ganger i året med varierende temaer og talere, og det er noe TVS legger vekt på å få til. Det er en uke som bryter med den vanlige hverdagen, og for mange blir det et verdifullt høydepunkt i skoleåret.

Helene og Lidia

ENDELIG ROMA!

Det er tradisjon for tredjeklasse å dra til Roma, og i år var det vår tur. Jeg hadde gledet meg, og turen oppfylte alle forventninger.

På den første dagen ble vi kjent med byen og fikk se noen av de mest berømte stedene som Spansketrappen og Pantheon. De neste dagene var det kirkebesøk og omvisninger i antikkens Roma. Vi besøkte mange kjente kirker, blant annet Santa Maria Maggiore, som jeg trodde var den fineste kirken jeg hadde sett – helt til vi besøkte Vatikanet og St. Peterskirken dagen etter.

Colosseum og Forum Romanum var veldig spennende. Colosseum var veldig spektakulært fra utsiden og nokså interessant på innsiden. Robert hadde masse kunnskap å dele, og vi lærte mye. Turen hadde ikke vært den samme uten lærerne som ble med, så en stor takk til dem.

Det er også vanskelig å nevne Roma uten å snakke om maten. Det ble masse gelato hver dag, og gjerne pizza eller pasta til middag.

Turen ga oss mye tid til å bli bedre kjent med hverandre, og det ble noen fine kvelder på restaurant og lange netter på rommene, og jeg kan trygt si at turen ikke hadde vært den samme uten de jeg delte den med.

Alt i alt var turen en fantastisk opplevelse med både historie, kultur og sosialt samvær. Roma-turen er noe jeg tror mange av oss kommer til å huske lenge.

Martinius Angelsen

FORELDREHELG

Noen kommer – noen går, et uttrykk som beskriver livet på TVS, og også foreldregruppen. Nytt skoleår betyr nye elever og nye foreldre. Høstens foreldrehelg startet med nydelig og innholdsrik kveldsmat. Mange mennesker gir lang serveringskø, og dette er fint, for da hilser en på de som står både foran og bak seg i køen, og nye kontakter etableres.

Helgens friship var i regi av Misjon 10/40. Det var musestille i aulaen da Alexis fra ALC (Adventist Learning Center) i Beirut fortalte med stor entusiasme og viste bilder om hvordan de når ut til lokalbefolkningen og flyktninger. Alexis utfordret elevene til å være åpen for Guds ledelse.

Under gudstjenesten vektla Claes viktigheten av å vise kjærlighet til våre neste.

Lørdag kveld stod det oppgaver for både kroppen og toppen på aktivitetsmenyen. Ungdommer og foreldre i grupper samlet inn geocachede ledetråder for å løse rebus. Deretter var det leker i gymsalen. I kantinen var det duket for søte og salte snacks, frukt, grønnsaker og kaker.

Søndag formiddag er det foreldenes møte-maraton, hvor det informeres fra ledelsen ved skolehjemmet, Foreldreforeningen (som for øvrig snart skal få nytt navn), samt rektor, assisterende rektor og inspektør. Siste post er lærersafari i kantina, hvor foreldre og/eller elever kan snakke med hver enkelt lærer, med eller uten avtale.

Det er mange foreldre/foresatte som kommer til foreldrehelgene, men vi kan veldig gjerne være flere, mange savnes! Oppfordringen er herved gitt, det er hyggelig å møte egne ungdommers venner, og også deres foreldre.

Håper vi ser enda flere foreldre/foresatte på neste foreldrehelg i februar.

Anne Cecilie Kirknes

Bli med som giver i et team som støtter skolen i det viktige arbeidet vi gjør! Med din støtte kan vi gjennomføre prosjekter og fornyelser som kan gjøre skolehverdagen enda bedre – for dagens elever og kommende generasjoner.

Skann QR-koden med Vipps-appen for å starte fast månedlig Vipps-gave.

Andre måter å gi på:

Bankkonto 3000.30.33003, merkes ”Gave til skolen”

Enkeltgave på Vipps: #72935

Mer informasjon kan du finne på hjemmesiden vår, www.tyrifjord.vgs.no, under menypunktet ”Gi en gave”.

Vi takker for all støtte vi kan få!

Hilsen oss på TVS

LEVELUP

LevelUp har vært en fantastisk opplevelse å være med på i helgen uke 43. Det var så fint å bli kjent med så mange andre og utføre oppgaver som tok lagarbeid og kreativitet. Dette gir muligheten for de som går på ungdomsskolen til å se hva Tyrifjord videregående handler om, og det er en bra måte til å bli kjent med skolen og kanskje velge den som videre skole. Å utføre oppgavene var absolutt gøy å gjøre, og vi tror vi kommer tilbake igjen!

Hilsen Leona og Fortunate

Det er alltid en egen stemning i adventstiden og desember på TVS. Selv om måneden ikke bare byr på hygge, men også er preget av innleveringer, høringer, prøver og presentasjoner, setter juleforberedelsene sitt preg på skolehverdagen. Allerede i slutten av november pyntes både skole og skolehjem: lys henges opp, juletrær settes fram, og julepynten finner sin plass. En lang tradisjon er også å dekorere dørene inn til elevrommene på skolehjemmet, med kåring av beste dør både på gutte- og jentehuset. Blant de faste aktivitetene finner vi julekaraoke og juleverksted som skaper god stemning. Gjennom andakter, fredagskveldsmøter og gudstjenester får elevene høre julebudskapet. De får dessuten mulighet til å delta både som publikum og utøvere under menighetens julekonsert lørdag 13. desember kl. 19.00. Du som leser dette, er også hjertelig velkommen!

TVS-elevene liker utfordringer. Under russefeiringen blir de ofte vekket av russen og utfordret til alt fra å drikke tran, dytte en død fisk over gulvet med panna eller delta i quiz der feilt svar kan resultere i et knust egg i hodet. Russen utfordrer hverandre gjennom de tradisjonelle russeknutene. I dag vil jeg utfordre dere: Som dere kan lese et annet sted i TVS-kontakten, kan dere være med og hjelpe oss å nå målet om 300 faste givere.

I år får elevene en ekstra lang juleferie på hele 14 dager. Det gir dem mulighet til å delta i sine lokale kirker tre sabbater på rad. Jeg vil derfor oppmuntre dere i menighetene til å invitere dem med i gudstjenesteprogrammet. TVS-elevene har mange talenter, og dere kan gjerne benytte anledningen til å be om et kort intervju for å høre hvordan de har det på TVS.

God jul og godt nyttår!

Nina Myrdal, rektor

Julegavetips for liten og stor!

Bestill årets julegaver i vår nettbutikk www.norbok.no

VOKSNE:

Vi har stengt uke 52. Siste dag for utsendelse før jul er 18. desember!!

Hvorfor vi ber

Peckham, John C.

Hvis Gud er allmektig, allvitende og helt og holdent god, hvorfor trenger vi da å be Gud om å gjøre gode ting? Vil ikke Gud handle til det beste uansett? Gjør våre bønner i det hele tatt noen forskjell? Hvorfor blir noen av dem ikke besvart?

Denne korte, lett tilgjengelige boken gir en ny vinkling på spørsmålene våre for å hjelpe oss til å tenke annerledes om hvorfor vi ber og hva som skjer når vi ber.

BARN:

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

Besøksadresse: Røyseveien 41, 3530 Røyse

ShareHim er en misjonsorganisasjon underlagt Carolina Conference i USA. Målet er å utruste og mobilisere mennesker til et liv med fokus på evangelisme. Driften er basert på frivillige gaver. Konseptet tar sikte på å koble unge mennesker sammen med deres pastor og gi dem erfaringer med offentlig evangelisering i en ny kultur. Målet er at denne erfaringen vil lede til engasjement i evangelisering også i hjemlandet.

Kostnadene til reisen ble fordelt mellom ShareHim, DNU/ØND/ TED, deltakerne og deltakernes lokale menighet i Norge.

Av Atle F. Aluwini

Tidlig i 2025 innledet DNU og distriktene et samarbeid med ShareHim Vi gikk ut med spørsmålet: Hvem vil være med?

Pastorene Atle Fonn Aluwini, Per Erik Dekkerhus og Jan David Halvorsen fikk med seg seks norske ungdommer til Panama og Belize.

Utfordringen var stor selv for pastorene. Ti evangeliske møter på ti dager, på engelsk med oversettelse til spansk (Panama).

Gruppen som skulle til Panama, dro fra Norge onsdag 23. juli. I Panama ble den norske gruppen spleiset sammen med to grupper fra USA. Til sammen var vi nå 14 deltakere pluss en teamleder fra ShareHim, Ariel Torres og hans kone Linda.

Allerede torsdag ble deltakerne inndelt i grupper og fordelt på forskjellige menigheter. Hver deltaker fikk en egen menighet der møtene skulle holdes. Manuskript og PowerPoint presentasjon var blitt tilsendt på forhånd, men det var

ShareHim, sommerevangelisering

anledning til å gjøre tilpasninger og legge inn egne erfaringer.

Felles base var i den lille byen Aquadulce, som betyr Søtt vann. Der fikk vi et godt fellesskap gjennom andakter, mat og samtaler. Klokken 17 hver dag ble vi hentet og kjørt til våre respektive menigheter. Vi lar deltakerne dele sine erfaringer:

Jeg heter Anabell Singo, er 20 år, og fra Tønsberg menighet. Da tilbudet dukket opp, tenkte jeg at spørsmålet om jeg skulle være med på denne turen eller ei, ville jeg overlate til Gud. Så jeg ba om et tegn – og det fikk jeg! Dermed besluttet jeg meg for å dra.

Det vanskeligste med turen var å ha brukt mye tid på å forberede talene, for å så oppleve at oversetteren hadde problemer med å oversette det jeg sa. Til de neste møtene fikk jeg oversetteren til å oversette manuskriptet på forhånd. Det hjalp.

Det er alt for mange høydepunkter å snakke om fra turen! Jeg fikk mange gode venner, lærte mer språk og fikk minner for livet! Ikke minst å oppleve alle som ble drevet nærmere Jesus.

Jeg har lært hvor viktig det er å dele hva vi tror på. Møtene gikk gjennom hvordan vi adventister har forstått Bibelens budskap. Vi viste til mange bibelvers for å begrunne våre trospunkter. Det å kunne dele med sikkerhet og samtidig lære selv, er veldig viktig når man deler evangeliet med andre. Å være trygg på at det man tror på, er sant.

Jeg føler jeg har lært noe viktig som vil være med meg videre i livet. Ikke minst at det å være et imøtekommende, smilende menneske er begynnelsen på en ny relasjon. Så ved å være god, hjelpsom, takknemlig og ikke være redd for å nevne Gud, kan vi starte en gnist av nysgjerrighet om hvem han er og hva han står for.

«Ødda» Sofie Ødegård, 23 år, fra Mjøndalen ble også med på turen. - Da jeg fikk tilbudet om å bli med til Panama/Belize på ShareHim opplegget, tenkte jeg at en slik tur ville være er en formidabel introduk-

sjon til det å dele evangeliet med andre, forteller hun. Opplegget gjør at du er nødt til å «hoppe i det». Å møte mennesker som er i en annen livssituasjon enn deg, er meningsfullt. Språkbarrieren var definitivt den største utfordringen. Derfor måtte jeg være kreativ i måten jeg formidlet evangeliet på selv om vi hadde oversetter.

Et høydepunkt for oss fra Belize, var dåpen til 84 år gamle Barbara. Tre uker før vi begynte vår møteserie i Belize city, hadde datteren med tårer sagt til sin mor: «Mamma, om du ikke blir en kristen, kommer vi ikke å møtes i himmelen.»

Men så fikk hun med seg moren på flere av møtene. Hun satt alltid stille i et hjørne, men på det siste møtet i serien, kom hun stille opp til podiet for å dele at hun ønsket å leve med Jesus. Det var et rørende øyeblikk for den lille menigheten

Jeg tror det er flere som ønsker å høre mer om Jesus og sannheter fra Bibelen, enn man skulle tro. Det er lov å være litt frempå når det kommer til tro og være tydelig på hva man står for, for du vet aldri hvem du treffer med budskapet.

Jeg heter Naomi Louise Samsing, er 21 år gammel og tilhører Skotselv adventistmenighet. Vi kunne selv velge hvilket land vi skulle dra til. Jeg ville gjerne til Belize, for jeg og min famille var misjonærer i Bolivia da jeg var yngre. Derfor var det ekstra stas å få møte igjen noen som driver en internasjonal misjonsskole i Nord-Belize. Belize lærte meg at vi må møte mennesker der de er. Min lokale pastor valgte å ikke ha møteserien i kirken, men i et telt i hagen til noen som ikke tilhørte menigheten. Vi var plassert i et farlig og fattig distrikt i byen Belize City. Vi holdt til i en gate som er kjent som et av de farligste stedene i byen, med en gjeng på den ene siden av gaten som ikke liker gjengen på den andre siden av gaten. Teltet vårt sto på en tomt i gaten. De fleste av dem som kom på møtene mine, var ikke adventister.

På det siste møtet ble to mennesker døpt. Hun ene var nabo til møtestedet og

Jan David Halvorsen med Ødda Sofie Ødegård, Isabell Hauvre, Anabell Singo i det ene teamet.

kom til møtene uten planer om å bli døpt. Tilgjengeligheten til møtestedet gjorde at hun og flere andre havnet der og fikk høre dette viktige budskapet.

Det er en velsignelse å kunne være til velsignelse. Gjennom å tale for andre, lærte jeg selv det jeg talte om bedre. Det å prøve å bringe mennesker nærmere Gud, brakte også meg nærmere Gud. Misjonerturer er svært givende. Jeg vil gjerne dra på flere og oppfordrer mange andre til å bli med.

Jeg heter Frida Hernehult, er 21 år gammel og tilhører Kongsberg menighet. Da jeg hørte om ShareHim i Belize, hadde jeg aldri forestilt meg at jeg skulle stå på en talerstol og fortelle andre om Gud. Men ønsket var der, og jeg tok utfordringen denne sommeren.

Belize er et fattigere og farligere land enn Norge, men i kirken jeg ble tildelt, følte jeg meg trygg. Jeg ble glad i menigheten, med en kultur som var varm og gjestfri, og et folk som ønsket å dele alt de hadde. Dette var første gang jeg holdt en tale – og ikke bare én, men ti taler på ni dager. Hver dag leste jeg gjennom og øvde, men hver kveld følte jeg meg likevel ikke klar. Selv om jeg aldri følte meg klar, ba jeg om at alt skulle skje gjennom Guds kraft og Den hellige ånd – ikke ved min egen styrke. Gud viste meg virkelig at han var til stede. Jeg opplevde en kraft som virket sterkere enn noe jeg selv kunne prestere. Til slutt ble fire mennesker døpt i kirken min. Det er mange bønnesvar og velsignelser jeg kan ta med fra denne turen. Men noe jeg virkelig tar med meg

er dette: Gud kan bruke deg på akkurat det området du minst venter at han vil bruke deg. Og på det punktet du tror du er aller svakest, der kan Gud gjøre store ting gjennom deg. Vi som var med på denne turen følte oss kalt – og Gud velsignet det lille vi kunne og våget å gjøre.

Jeg heter Isabell Hauvre, er 20 år gammel og fra Mjøndalen. Jeg havnet i Panama. Jeg syntes det virket spennende å reise til et nytt land med en ny kultur og møte mennesker der, og tenkte at det ville gi meg utfordringer jeg ville vokse på.

Det vanskeligste var det å holde taler! Det var noe jeg aldri har gjort før. Språket var også en utfordring for jeg kan lite spansk, og de andre kunne lite engelsk

Men møtet med menigheten var et høydepunktet under turen. De var veldig hyggelige og tok meg godt imot.

Offentlig evangelisering vil jo i praksis måtte variere fra et sted og kultur til et annet, men Bibelens budskap kan nå hjertene til hvem som helst. Jeg likte derfor at temaene vi presenterte var relevante temaer som hadde et godt grunnlag i Bibelen

Turen og erfaringen vil nok komme til nytte i det livet jeg lever i Norge ved at jeg nå bør ha blitt mer komfortabel med å snakke foran flere folk og å være bevisst at man alltid lærer noe nyttig i møte med andre mennesker.

Akkurat nå er jeg student, og jeg vet ikke så mye om fremtiden, men jeg vet at jeg kan være et lys uansett hvor jeg er. Jeg håper vi i SDA-menigheten i Norge kan vokse i engasjement over det fantastiske og relevante budskapet Jesus har til oss.

Jan David Halvorsen er ny pastor og har nylig fått ansvar for Asker og Bærum menighet. Han forteller: Da jeg fikk tilbudet om å være med på ShareHim nølte jeg ikke. Jeg hadde hatt lyst til å prøve noe slikt i flere år. I tillegg var det en god anledning til å gi andre mulighet til å prøve det samme. Så det ble en god erfaring også for dem som var med på turen.

Det jeg satte mest pris på underveis, var å se hvordan

deltakerne på turen ble mer og mer komfortable i rollen å dele Bibelen med folk fra talerstolen. Det å se folk vokse i troen og ta imot Jesus på møtene, er også noe helt spesielt.

Jeg brenner for at vi i menigheten i Norge må vokse til å kjenne Jesus bedre, erfare ham mer i våre personlige liv, og at vi må erfare gleden ved å bli brukt til å oppfylle misjonsbefalingen.

Så nå som jeg begynner som pastor i Asker og Bærum Adventistmenighet, ber jeg om at Gud må lede planene til menigheten, og velsigne arbeidet vårt etter sitt ønske.

Per Erik Dekkerhus forteller at den eneste norske gutten som var med på teamet, Kamil Rogulski, bare hadde holdt en tale i hele sitt liv før vi reiste ned til Belize. På den flotte reklameplakaten for møtene, ble han presentert som internasjonal evangelist og pastor, Kamil Rogulski! Så lista ble lagt høyt, men Kamil klarte seg bra. Den lokale pastoren sa at han ikke kunne ha gjort det bedre selv. Gud er god og hjelper oss når vi trenger det.

Vi hadde mange utfordringer, men i vår ydmykhet fikk vi kraften. Må Den hellige ånd vanne videre i Belizernes hjerte, og i ungdommene som sådde med en fantastisk innsats.

Tusen takk til Østnorsk distrikt og Unionen for økonomisk støtte til ungdommenes misjonsreise.

Frida med de som ble døpt.

Per Erik sammen med Barbara og hennes døtre.

Per Erik Dekkerhus med Kamil Rogulski, Naomi Louise Samsing og Frida Hernehult i det andre teamet.

Av George Knight

WWilliam Miller: adventstidens predikant

illiam Miller var en usannsynlig kandidat til prestetjeneste. Han ble født i det nordøstlige USA i 1782, og i 20-årene var han mer interessert i å gjøre narr av predikanter enn å være en predikant. Millers etterligning av bestefarens og onkelens «ord, stemmeleie, gester, inderlighet og til og med den sorg de kunne gi uttrykk for overfor slike som ham selv», var til munter underholdning for hans skeptiske venner.1

Men selv «endeløs glede» har en ende. For Miller var anledningen krigen mot Storbritannia som begynte i 1812. Kaptein Miller så virkeligheten i øynene da han så gode menn rundt seg dø. Den 28. oktober 1814 skrev han til sin kone om en avdød venn: «Men om kort tid vil jeg, i likhet med Spencer, ikke være mer. Det er en høytidelig tanke»2 Livets harde realiteter avslørte hvor utilstrekkelig hans skepsis var og drev ham i retning av den troen han en gang hadde avvist så energisk.

Sommeren 1816 fikk han omsider lyst til å gå i kirken selv om han ennå ikke var kristen. Men han uteble konsekvent når pastoren var bortreist fordi han ikke orket å høre en dårlig opplest preken fra en lokal menighetstjener. Så gjorde Miller den feilen at han sa til sin bedende mor at han alltid ville være der hvis han kunne lese prekenen.

Snart ble den fortsatt skeptiske Miller regelmessig invitert til å lese prekenene som menighetstjenerne hadde valgt ut. Den 15. september 1816 leste han en preken som han fikk i halsen, – så mye at han ble tvunget til å sette seg ned midt i budskapet.

Den aggressive skeptikeren hadde kommet til et åndelig krisepunkt. Noen uker senere, som han uttrykte det, «åpnet Gud mine øyne, og å, min sjel, for en frelser jeg oppdaget at Jesus var!»3 Denne oppdagelsen drev den unge konvertitten inn i regelmessige bibelstudier. Snart bemerket han at Bibelen «ble en fryd, og i Jesus fant jeg en venn.»4

MILLERS STORE OPPDAGELSE

Fra da av ble Bibelen den viktigste boken i

den nyomvendtes liv. Noen år senere skrev han til en ung pastorvenn at «du må forkynne Bibelen, du må bevise alle ting med Bibelen, du må snakke om Bibelen, du må formane Bibelen, du må be Bibelen, elske Bibelen og gjøre alt som står i din makt for å få andre til å elske Bibelen også.»5 Miller praktiserte det han forkynte og brukte enorme mengder tid på bibelstudier. Hans mål var å begynne med Første Mosebok og studere hver tekst til han forstod den.

Denne tilnærmingen førte ham til forståelser som både oppmuntret og skremte ham. På den oppmuntrende siden hadde hans studier i Daniels bok i 1818 ført ham til den konklusjonen «at om omtrent 25 år ... ville alle vår nåværende stats anliggender være avsluttet; at all dens stolthet og makt, pomp og prakt og forfengelighet, ondskap og undertrykkelse ville ta slutt; og at i stedet for denne verdens riker ville Messias’ fredelige og lenge ønskede rike bli opprettet under hele himmelen’».6

Basert på Daniels tidsprofetier hadde Miller konkludert med at Jesus ville komme tilbake i himmelens skyer rundt år 1843. Om sin konklusjon skrev han: «Jeg trenger ikke å snakke om den gleden som fylte mitt hjerte.»7 William Miller hadde oppdaget Bibelens sannhet om

adventstiden, en lære som skulle gjøre navnet hans kjent i USA på 1840-tallet. Det var den oppmuntrende delen av hans oppdagelse. Den skremmende delen kom med overbevisningen om at han burde gjøre noe for å fortelle sine venner om det. Som han uttrykte det: «Spørsmålet om min plikt overfor verden kom hjem til meg med mektig kraft i lys av de bevisene som påvirket mitt eget sinn. Hvis enden var så nær, var det viktig at verden fikk vite det.»8 Men bare tanken på å måtte forkynne om Kristi gjenkomst, eller noe annet tema, skremte Miller fra vettet. Han var tross alt ikke prest, og han var ikke engang komfortabel som taler, så han motsto overbevisningen med all sin formidable styrke.

ADVENTSFORKYNNER

Man kan bare gjemme seg for Gud en viss tid. Millers gjemsel tok slutt tidlig på 1830tallet. En morgen da han satte seg ned for å studere Bibelen, ble han overbevisst om at han måtte fortelle verden om det med særlig kraft.

Han lovte Gud at han ville gjøre det hvis han fikk en konkret invitasjon til å forkynne adventbudskapet. Med det, hevdet han, var byrden hans borte. Han var tross alt 50 år gammel og hadde aldri fått en slik invitasjon før.

Vær forsiktig med hva du lover Gud! I løpet av en time dukket det opp en ung mann fra nabolandsbyen som hadde gått 25 kilometer til fots, og faren ville at Miller skulle preke om Jesu gjenkomst neste dag. «Jeg ble», forteller Miller, «umiddelbart sint» fordi jeg hadde lovet Gud dette. Han trampet ut av huset og forteller at han «trakk seg tilbake i stor nød til en lund i nærheten. Der kjempet jeg med Herren i omtrent en time, og forsøkte å frigjøre meg fra den pakten jeg hadde inngått med ham, men jeg fikk ingen lindring. Det ble innprentet i samvittigheten min: ’Vil du inngå en pakt med Gud og bryte den så snart?’»9

Miller overgav seg endelig til Gud, og neste dag holdt han sin første preken. Den ble en suksess. Og slik begynte en kjede av forkynnelse som etter hvert skulle føre en

baptistbonde til podier både i landsbyer og storbyer som New York, Philadelphia og Boston. I løpet av et drøyt tiår med forkynnelse, skulle William Miller bli en av sin tids mest kjente predikanter.

Men han gjorde det ikke alene. Ved hans side sto en rekke andre predikanter som hadde fanget opp hans visjon om Kristi snarlige komme, og som drev ham fremover. Den fremste av dem var Joshua V. Himes, av noen beskrevet som «pressens Napoleon».10 I løpet av noen få år hadde Himes dekket USA med millioner av traktater og bøker om adventstiden, og sendt dem til alle protestantiske misjonsselskaper rundt om i verden.

I 1843 og 1844 hadde titusener tatt imot Millers adventsbudskap, og kanskje en million flere ventet på det.11 De var overbevist om at Jesus ville komme den 22. oktober 1844, men Jesus kom ikke.

Hadde Miller tatt feil? I én forstand, ja.

Men da hans tilhengere på slutten av 1840-tallet studerte profetiene på nytt, viste det seg at selv om han hadde tatt feil med hensyn til begivenheten som skulle finne sted i 1844, hadde han ikke tatt feil med hensyn til den store strømmen i den profetiske historien.

Seks kirkesamfunn har vokst frem fra millerismens adventisme, og det sterkeste er Syvendedags Adventistkirken med over 20 millioner medlemmer, som fortsatt føler det som en byrde å fortelle det vidunderlige budskapet om adventstiden til en verden i desperat nød. Dagens adventister tror fortsatt at de har et spesielt budskap å forkynne til «alle nasjoner, stammer, språk og folk» (Åp 14,6), før Jesus kommer igjen.12

1. Sylvester Bliss, Memoirs of William Miller: Generally Known as a Lecturer on the Prophecies, and the Second Coming of Christ, 1853, s. 28, 29.

2. ibid., page 55.

3. Advent Shield, May 1844, s. 49.

4. Wm Miller’s Apology and Defense, 1845, s. 5.

5. W Miller to T. Hendryx, February 25, 1834.

6. Apology and Defense, s. 12.

7. ibid.

8. ibid., s. 13.

9. ibid., s. 18.

10. See George R Knight, Millennial Fever and the End of the World: A Study of Millerite Adventism, Pacific Press Publishing Association, 1993, s. 77.

11. Whitney R Cross, The Burned-over District, Cornell University Press, 1950, s. 287.

12. For more on Seventh-day Adventism, see George R Knight, A Brief History of Seventh-day Adventists, 2nd edition, Review and Herald Publishing Association, 2004

LIKER DU Å SYNGE SAMMEN MED ANDRE?

Bli med i Adventsangerne! Vi ønsker flere sangere velkommen til vårsesongen. Bli en del av et godt fellesskap som sprer glede og budskap gjennom sang, til Guds ære!

Neste øvelse:

18. januar 2026, Strømmen Adventistkirke, kl. 11-16

Øvelse eller fremføring omtrent en gang i måneden.

Interessert?

Ta kontakt med styreleder Michael Eidså (913 45 533, michael@eidsa.no)

eller dirigent Elbjørg Keyn Lundström (995 90 981, elbjorg.lundstrom@hotmail.com).

Ny avtale for Skogli

Skogli helse- og rehabiliteringssenter AS, og 16 andre ideelle institusjoner, er sikret driften de neste fire årene takket være en ny avtale med Helse Sør-Øst. Direktør Alf Magne Foss er svært fornøyd med den nye avtalen som har kommet i havn etter en lengre anbudsprosess.

Skogli hadde i utgangspunktet søkt om 13 delytelser, hvorav elleve ble søkt om på Lillehammer og to i Oslo. I Oslo hadde Skogli planer om å bruke deler av Akersgata 74 til kontorer.

Skogli fikk ikke leveranse i Oslo, men fikk tildelt åtte delytelser på Lillehammer:

• Revmatologi (dag med overnatting)

• Nevrologi (døgn)

• Hjerterehabilitering (døgn)

• Hjerterehabilitering (dag med overnatting)

• Lungerehabilitering (døgn)

• Muskel- og skjelettlidelser (dag med overnatting)

• Sykelig overvekt (dag med overnatting)

• Arbeidsrettet rehabilitering (dag med overnatting)

Tildelingen er et resultat av at Skogli oppfyller de nødvendige kvalitetskravene som blant annet kompetanse, helhetlig behandlingstilbud, pasientforløp og utdanning. Avtalen gir Skogli muligheten til å fortsette å tilby behandlinger av høy kvalitet til sine pasienter fremover.

Foruten nye diagnosegrupper (nevrologi, lunge og sykelig overvekt), er også leveransen endret siden forrige anbud. Før var det dag og

døgn rehabilitering, nå er det døgn og dag med overnatting. Dag med overnatting er noe nytt Helse Sør-Øst startet med i denne anbudsrunden. Det betyr at Skogli får betalt for mandag – fredag, og at pasientene må reise hjem i helgene. En litt underlig løsning mener Foss, men slik ting er det oppdragsgiver som bestemmer, og Skogli må bare forholde seg til det. Avtalen varer i fire år, med prolongeringsmuligheter for Helse Sør-Øst på maksimalt fem år til, med ett år om gangen. Altså minimum fire år, og maksimum ni år.

Foss forteller videre at Skogli er svært fornøyd med den nye avtalen. Generelt kan vi si at vi får en økning i belegg på litt over 10%, og at Skogli fremover vil bruke stort sett all kapasitet. Dette under forutsetning av at vi får henvisninger tilsvarende 100% av avtalen.

Foss legger til at dette også vil medføre at Skogli må bemanne opp med mellom 5 og 10 stillinger.

I skrivende stund er klagefristen ennå ikke over. Det betyr at det kan komme klager på tildelingen fra Helse Sør-Øst, og at oppstart av ny avtale kan bli forsinket. Det får vi ikke gjort noe med, og må bare forholde oss konstruktivt til det som eventuelt måtte skje fremover, legger Foss til.

BAKGRUNN:

• Helse Sør-Øst RHF har hatt en anbudskonkurranse innen tverrfaglig spesialisert rehabilitering. Den omfatter 16 delytelser til en samlet årlig økonomisk ramme på 1,2 milliarder kroner.

• Tildelingen for ny avtale 2026, var tentativ planlagt å skje i februar/ mars 2025, men ble utsatt til slutten av oktober 2025.

• Leveransen vil starte fra og med 1. juli 2026, men med en overgangsordning første halvdel av 2026.

OM SKOGLI:

• Ble etablert i 1946 og het da «Skogli Badesanatorium».

• Har 110 ansatte fordelt på 84 årsverk.

• Leder for Skogli er Alf Magne Foss, og styreformannen er Geir Olav Lisle.

Nytt undervisningsmateriell for Barnesabbatsskolen og hjemmet

Fra januar 2026 kan de minste barna glede seg over nytt barnesabbatsskolemateriell.

Av Harald Giesebrecht

Ikke bare får sabbatsskolelærere et program som er oppdatert med tanke på å involvere alle de ulike måtene barna lærer på. Familien får samtidig et komplett program for hvordan de gjennom uken kan modellere kjærlighet til Jesus sammen med barna sine, blant annet gjennom morsomme andakts-aktiviteter. På babysabbatsskolen er det til og med lagt opp til at foreldrene i en liten smågruppe kan få tid til å ta opp gleder og sorger og utfordringer i en travel hverdag med små barn. Materiellet er enkelt nok til at hvem som helst kan gjennomføre det. Omfattende nok til at du alltid har det du trenger. «Sammen med Jesus» tar barna og ungdommene kronologisk gjennom den store fortellingen i Bibelen flere ganger, og utforsker på veien hva den betyr for hvordan vi lever i dag. Bibelen og vår adventist-tro er fundamentet. Nåde, karakterutvikling og tjeneste er de tre grunnpilarene innholdet bygges rundt. Og kjærlighet til Jesus det store målet.

Barne- og Ungdomsavdelingene i Skandinavia har begeistret omfavnet dette nye materiellet, både innholdet, pedagogikken og visjonen for hvordan hjem og barnesabbatsskole kan jobbe sammen. Å gjøre alt dette tilgjengelig på norsk innebærer å oversette og tilrettelegg 144 sabbatsskolehefter og lærerveiledninger, i tillegg til sanger og andre ressurser. Utgivelsene kommer til å følge de barna som i januar 2026 er 0–1 og 1–2 år.

Den vakre, nye foreldreboken vil ellers bli en naturlig gave fra menigheten til alle nybakte foreldre.

Les mer på www.sabu.no/sammenmedjesus og www.aliveinjesus.info. (På de engelske sidene ligger det treningsvideoer og også innspillinger av alle de nye sangene.)

Den vakre foreldreboken inneholder ikke bare sabbatsskoleprogrammene for babyene, men også masse praktisk stoff om hvordan foreldrene selv kan ta vare på og modellere et liv sammen med Jesus, midt oppi en hektisk hverdag.

Misjon 10/40 uke

Av Atle Aluwini

I uke 42 var det Misjon 10/40 uke, og dette kom tydelig fram både i Mjøndalen, på TVS og i Sandefjord. I år var det Alexis Hurd-Shires som var invitert. Hun leder Adventist Learning Center (ALC) som ligger i Beirut. Misjon 10/40 har et langsiktig samarbeid og partnerskap med ALC. På tross av mange utfordringer, har ALC nå flyttet inn i et nytt og funksjonelt bygg, og i slutten av september var Kjell og Marianne Aune invitert til å representere Misjon 10/40 under åpningen..

11. oktober var det Misjon 10/40 sabbat i Mjøndalen, og uken etter i Sandefjord. En forkortet versjon ble holdt på TVS fredag 17. oktober. For Alexis var dette andre besøk i Norge.

For Alexis er dette blitt et livskall. Livet i Beirut har ikke vært lett, og i fjor høst ble også Beirut rammet av bomber. De fleste utlendinger benyttet anledningen til å komme seg vekk fra Libanon, men Alexis valgte å bli. Hennes tilstedeværelse inspirerte flere i menigheten i Beirut til å bidra med hjelp for dem som måtte bo på gata etter at boligene deres ble rasert. Spesielt syriske flytninger fikk det vanskelig i perioden da bombingen varte. Og flere av disse fikk hjelp fra staben ved ALC.

Styret for Misjon 10/40 sammen med Alexis Hurd-Shires. Fra venstre: Kjell Aune, Jason Harral, Raafat Kamal, Johnas K. Singo, Atle F. Aluwini, Roger Robertsen. (Birgit Philipsen og Jonathan Fosse deltar også i styret, men var forhindret)

Parhelg i Stavanger

Av Arvid og Janine Duun

Vi sitter på toget hjem fra Stavanger. Det satt litt langt inne å melde seg på «Parhelg». Trenger jeg/vi dette? Men vi dro.

Janine hadde god erfaring fra et tidligere seminar med Karen og Bernie Holford for barnesabbatsskolen. Når tur til Prekestolen i tillegg sto på programmet, lokket nok det også til en påmelding.

Paret Holford skuffet ikke! Begge jobber for TED i familieavdelingen, har et bredt spekter av kompetanse og erfaring som de klarte å formidle på en lett og interessant måte.

Noe av den praktiske undervisningen gikk ut på å løse floker i konfliktsituasjoner uten at det eskalerer. Her var det like mye rom for at de ene kan si hva han/hun tenker og trenger som at partneren spør hva han/hun kan hjelpe og bidra med.

Karen og Bernie stimulerte oss med diverse oppgaver og enkelte utsagn henger igjen:

• Ektefellen din er «den andre utgaven av normal»

• Bruk «og» i stedet for «men» i en konfrontasjon

• «Be kind!»

• Hvilket råd har dere til et par som skal gifte seg?

Med Gud som opprinnelse for all kjærlighet, ble hele seminaret preget av dette, og det åndelige aspektet løftet opp. Vi ble oppmuntret til å «connect spiritual» med partneren, det å bruke tid til å pleie den åndelige forbindelsen i parforholdet.

En stor takk til pastor Arne Bredesen som organiserte helgen og sørget for jevn tilgang på sjokolade. Vi er også veldig imponert over innsatsen deltagerne fra menighetene Stavanger og Sandnes møtte oss med idet de kjørte oss både hit og dit under arrangementet. Det var en god familiær atmosfære i gruppen.

På søndagen ble vi altså beæret med en tur til Prekestolen i flott vær!

Vi reiser hjem med nattoget, herlig beriket av en flott helg. Med et oppriktig hjerte anbefaler vi slike parhelger!

OM MISJON 10/40

Misjon 10/40 har en årlig misjonsuke på høsten, for å inspirere og informere om misjonen og rapportere til givere og interesserte fra prosjektene vi støtter.

Misjon 10/40 ønsker å ekspandere virksomheten og takker trofaste og nye givere for all støtte til bankkonto nr. 3000.30.30020 og Vipps nr. 594956

Våre tidlige pastorer, del 13

Lars Sæbøe-Larssen, barbermesteren som ble pastor og misjonær

Av Trygve Andersen

Lars var født på Randaberg utenfor Stavanger i 1883. Hans foreldre var Aslak Larsen Sæbø og hans kone Gurine Johnsdatter. Familien flyttet snart til Haugesund, og Lars vokste opp der. I 1897 begynner han i lære som barberer, og fra 1905 til 1910 driver han egen forretning med det i Haugesund. I Haugesunds avis i 1908 finner jeg en morsom annonse hvor han reklamerer for et hårmiddel, «Simson, Lichtenhelts Enebærshaarsspiritus», som ifølge annonsen skulle være utprøvd på Skodsborg, og anbefalt av legene der. Med en kur «garanteres at De vil oppnå et hittil ukjent resultat».

Jeg vil først skrive litt om navnet hans. Vi kjenner ham altså som Lars SæbøeLarssen. I kirkebøkene og folketellingene er han frem til år 1900 oppført som Lars Aslaksen. Det fulgte den gamle navnenormen om å få fars fornavn + sen som etternavn. Rundt år 1900 ble det vanlig at man i stedet tok fars etternavn også som barnas etternavn. Lars fulgte dette, og ble altså Lars Larsen i stedet. I Haugesund var det en annen forretningsmann også som het Lars Larsen, han drev en bakerbutikk. Det kan ha vært årsaken til at vår Lars også puttet inn sin fars fødested, nemlig Sæbø. I tillegg la han på en ekstra e der, og en ekstra s i Larsen. Dermed ble altså hans fulle navn Lars Sæbøe-Larssen. Det er jo et ganske spesielt navn, og det er bare hans familie og etterkommere som bærer dette etternavnet. Det gjør det for øvrig svært enkelt å søke på ham i de nettbaserte kildene, særlig når de har klart å skrive det riktig, da.

I 1907 gifter han seg med Magda Thorstensen, f. 1886 i Haugesund. De får ett barn, Jan Kåre, født i 1931. Magda er da

altså 45 år, så de er barnløse svært lenge, men får til slutt en sønn. Sæbøe-Larssen virker da i Molde, men Jan Kåre oppgis å være født i Bergen.

I 1910 er Lars blitt barbermester, men like før har livet til ham og Magda tatt en ny vending. Så vidt jeg kan se, er det ingen adventistpastor som har virksomhet i Haugesund i 1908-09, så det er nok lokale medlemmer i den nokså nystartede menigheten som driver med god misjonsvirksomhet. I alle fall ser jeg i statskirkeboka at det er en gruppe på 5 personer som går til presten like før jul i 1908 og melder seg ut der og sier at de blir adventister. Og så kommer konferenslederen vår i Norge, N. C. Bergersen, til byen og holder dåp. Lars og Magda Larsen er blant de første som blir døpt i den nye lille adventistkirken som er bygget midt i Haugesund, visstnok den andre adventistkirken i landet med dåpsbasseng.

Lars stengte straks sin barberforretning på lørdagene, og halve fredagene om vinteren, og det ble litt oppstandelse av det. Han forteller selv i et lydopptak vi har av ham fra 1960-tallet at han som drev

forretning ved siden av ham, mente at han var blitt gal. Barberergjerningen varte da heller ikke så lenge. Han ville inn i direkte tjeneste for Herren, og ganske snart etter begynte han som kolportør i stedet. Og han gikk på misjonsskolen vår som på den tiden var på Skodsborg.

I 1916 fikk han sin bevilling som prøvepastor, og startet sin lange reise som forkynner. Han begynte med møteserier i Lillesand og Tvedestrand. I 1920 ble han ordinert. Han var da engasjert av konferensen i vest med ungdomsarbeid og var misjonssekretær.

Så kom kallet til å reise ut som misjonær til Afrika. Han og Magda reiste sammen med Gunnar Gudmundsen til Etiopia. Der hadde det allerede en stund vært drevet en misjonsstasjon, men den hadde vært ubemannet noen år grunnet urolige tider i området. Sæbøe-Larssen var der i 2 år, så dro han hjem til Norge igjen. Jeg er ikke kjent med hvorfor han ikke ble lenger. Gudmundsen ble igjen og drev misjonsstasjonen videre i 14 år.

Tilbake i Norge begynte Lars som forkynner igjen rundt om i landet. Men hans korte opphold i Afrika skulle bli til stor nytte for ham. Når han kom til et nytt sted for å ha møter, begynte han som oftest med å annonsere et foredrag om livet i Afrika, om folk og kultur. Og han hadde faktisk 80 lysbilder som han viste frem i den anledning, bl.a. fra Egypt og

Suez-kanalen. Dette vakte stor interesse, og folk strømmet til. Slik møtte han store forsamlinger før han så begynte å annonsere for de religiøse møtene. Det var i grunnen overraskende for meg at det fantes lysbilder og lysbildefremvisere allerede for 100 år siden, men det var visst ikke helt uvanlig. Men det vakte altså en viss oppsikt med bilder fra Afrika, og det ga god pressedekning.

Jeg ser at han har møteserier i Bergen

i 1923-24, Narvik 24-25, Stavanger også i 25. Deretter var han bibellærer på Onsrud i 1926-27.

Så reiste han igjen, nå til Trøndelag i 27-28, og til Harstad 28-29. Han har da også noen møter på Finnsnes i 1929-30. Og jeg finner i en bok med gamle bilder fra Lenvik, et bilde fra 1930 fra en begravelse, hvor pastor Sæbøe-Larssen er med. På bildet er også en gutt ved navn Melkior Clausen. Det viser seg ganske riktig å være den kommende adventistpastoren og misjonæren som mange av oss husker. Med litt mer gransking viser det seg at Jendine Larsen, som skal begraves, er en av de aller første adventistene i området, og flere andre på bildet viser seg også å være adventister. Ekstra morsomt er det å finne ut at bildet er tatt 100 meter fra der min sønn Benjamin, som mange vet har flyttet til dette området nå, har leid seg hus. Der i Trollvika ved Finnsnes var det faktisk

mange adventister for 100 år siden. Sæbøe-Larssen har også noen møter i Tromsø i 1930, før jeg så finner ham i Molde i 30-31. Derfra skriver han en interessant artikkel i divisjonens blad The Advent Survey. Her forteller han om vakker natur i Romsdalen, men også om menneskene som kommer til hans møter og møter valget i livet. Han forteller også at han har hatt møter helt ytterst i havgapet ved det værharde stedet Hustadvika, på et lite sted ved navn Bud. Der har aldri adventbudskapet blitt forkynt før, sier han. Og de barske fiskerne der møter opp kveld etter kveld, og er stilt på sitt livs valg de også. Så har han møter i Gjøvik i 1932-33. Da startes menigheten der opp. Så er han i Bergen i 33-34, før jeg finner ham i Danmark i 35-39, der er han pastor på Skodsborg.

I 1935 er det krig i Etiopia. Mussolini har sendt en hær dit for å erobre landet, så det er mye nyheter om Etiopia i avisene. Sæbøe-Larssen blir da engasjert av sin hjembys lokalavisavis til å skrive sine minner om folket og landet. Det går som en stor føljetong i avisen der over flere uker. Veldig interessant lesning, og det gir nok også et godt innblikk i hvordan hans lysbildeforedrag var 10 år tidligere.

I 39-40 har han møter på Lillehammer og i Gudbrandsdalen. Så bærer det til Sørlandet igjen, i Vågsbygd ved Kristiansand i 1941, og Stavanger og Haugesund 42-43. Så blir han valgt til leder i Nord-Norsk konferens i 1943 og blir da stasjonert i Trondhjem.

Fra 1946 til 1950 er han stasjonert i Oslo, og er valgt til leder for Østnorsk konferens. Han reiser likevel en del rundt og har møter. Jeg ser bl.a. en god del møter i Buskerud og Vestfold i 1947-48. Så hadde han møter i mine hjemtrakter her i Strømmen og Lillestrøm i 1950-51. Jeg var nok sikkert med der, i barnevogn.

Han nærmer seg nå pensjonsalder,

men jeg ser møteserier med ham videre frem mot 1960: I Moss 1952, I Porsgrunn 1954, Trondhjem 1956-57. Men han bor nok nokså fast i Oslo ellers, og er forstander i Betel til 1962. Han har på den tiden også skaffet seg en hytte ikke langt fra den nye skolen vår på Tyrifjord, og oppholder seg visst mye der på sine eldre dager. Lars Sæbøe-Larssen døde i 1969, og ble begravet fra Gamle Aker kirke i Oslo. Jeg sakser fra nekrologen i Evangeliets Sendebud, skrevet av pastor Th. Gunn Paulsen: «Sæbøe-Larssen var en uredd forkynner. Frimodig sto han i striden i en tid da det var mange motstandere, og forkynte hele Guds råd til frelse. Aldri hørte jeg noen tale fra skriftene med en slik autoritet. Jeg lærte mer under hans talerstol enn i noen annen periode i mitt liv, fordi han ga en innføring i de grunnleggende sannheter som alle senere studier skulle bygge på. Grunnvollen var apostlene og profetene. Hjørnestenen er Jesus Kristus… Han var en bønnens mann og ivrig gransker av skriften, og her ligger da også hemmeligheten til det rike og lykkelige liv han levde.»

Kona Magda døde fire år senere, i 1973.

Kilder:

Slektsdata i Digitalarkivet. Aviser og blader på Nasjonalbiblioteket på nett, div. SDAtidsskrifter fysisk og på nett, samt hans egenhendig skrevne biografi pr 1929.

Adventistkirken i Bø fyller 100 år i 2026

Det feirer vi den 19.–20. juni. Føler du/dere et spesielt forhold til menigheten vår i Bø, bør du allerede nå sette av datoen hvis du ønsker å delta i feiringen.

Påmelding sendes til Anne-Lise på tlf 994 00 665, eller annelise.w.robertsen@gmail.com

Påmeldingsfrist 1. Mai 2026.

Bø Adventistkirke

Begravelse i Trollvika i 1930.

Lysbildeapparat fra 1925.

Grete Irene Wang, Bergen menighet, sovnet stille inn 6. oktober på Adventistkirkens sykehjem på Nordås, 79 år gammel.

Grete vokste opp i en pastorfamilie, tett knyttet til Adventistkirkens fellesskap. Hun hadde en trygg oppvekst i et godt hjem, og forholdet til Gud ble noe hun bar med seg hele livet. I ungdomsårene gikk hun på Tyrifjord og tok senere handelsutdannelse.

I 1978 opplevde Grete et samlivsbrudd, og de neste årene ble krevende på flere måter. Hun fant ny styrke da hun flyttet til Bergen. Der møtte hun Arne, som ble hennes ektemann.

Da Arne noen år senere ble diagnostisert med alvorlig sykdom, måtte Grete ta et stort ansvar for å forsørge familien. Samtidig lærte hun sine barn og barnebarn å verdsette naturen og de enkle gledene i livet –det som ikke kan kjøpes for penger. Etter Arnes bortgang i 2014, fant Grete nye interesser i slektsforskning og gamle vennskap. Hun gledet seg over sine tre døtre, Anita, Yvonne og Iselin, barnebarn og oldebarn – og over å igjen vende tilbake til menigheten.

Grete rakk å flytte inn på Adventistkirkens eldresenter på Nordås. Der fant hun trygghet og et varmt trosfellesskap. For Grete var troen hennes viktig helt til det siste, og Bibelen lå alltid på nattbordet. Bisettelsen fant sted fra Adventistkirken i Bergen, der vi mintes hennes tillit til Jesus som bar henne gjennom alt, og som også gir oss et mektig håp:

«Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør» (Joh 11,25).

Arne-Kristian Andersen

Vi minnes

Sigrund Evelyn Ekaas Hauge, medlem av Bergen menighet, sovnet stille inn på Eide sykehjem i Odda, 90 år gammel, den 9. august 2025. Hun vokste opp i Ålvik som nest yngst i en søskenflokk på seks. Allerede som barn lærte hun verdien av arbeid – spesielt i hagen – men hun pleide å si med et smil at nettopp derfor ønsket hun aldri en stor hage som voksen.

Som ung dro hun til Oslo, hvor hun arbeidet på Kurbadet og senere på Frognerseteren. Der møtte hun sin livsledsager, Sverre Johan Hauge fra Luster. De giftet seg i Ålvik og flyttet etter hvert til Odda, der Sverre arbeidet i Televerket, og Sigrund ble hjemmets varme og samlende midtpunkt. Sammen fikk de fem barn: Erna, Åge, Elin, Lars og Sigurd.

Sigrund var livlig, omsorgsfull og glad i barn – kjent for sin gjestfrihet og sin evne til å skape god stemning rundt seg.

Hun var også en personlig kristen. I 1967 ble hun døpt av pastor Johan Elisenberg, og i 1972 ble hun medlem av Adventistkirken i Bergen. Troen betydde mye for henne. Som eneste adventist i Odda, feiret hun sabbaten trofast hver uke hjemme, med Bibelen og sabbatsskoleleksen som sine nære følgesvenner. Diakoniet i Bergen holdt årlig kontakt, men avstanden mellom Odda og Bergen var stor, og det kan ikke alltid ha vært lett å stå alene som adventist. Men hun var aldri alene i troen – hun var alltid sammen med Jesus og Hans engler.

Begravelsen fant sted i vakre Odda kapell med familien, der undertegnede forrettet om håpet som vi har i Gud.

Arne-Kristian Andersen

Emma Pauline Paulsen (født Torkelsen), Mjøndalen menighet, sovnet stille inn i troen på Jesus mandag 29. september 2025, 100 år gammel. Hun ble født 6. juni 1925 i Lyngdal som nest yngst i en søskenflokk på fire, og vokste opp i et varmt og trygt hjem hos foreldrene Petra og Enok Torkelsen. Som ung valgte Emma å la seg døpe av pastor R. J. Skyllstad den 7. juni 1941, og ble medlem av Adventistkirken i Mandal – en beslutning som kom til å prege hele livet hennes.

Emma arbeidet som massør ved Kurbadet i Oslo og Tromsø, og senere som fotterapeut etter utdanning fra den franske skolen i Oslo. Hun var en dyktig fagkvinne, men fremfor alt et medmenneske med omsorg og varme. Mange husker hvordan hun reiste hjem til folk for å hjelpe, eller tok imot dem på gården, der kjøkkenet hennes alltid var åpent.

I 1961 giftet hun seg med Arne Paulsen. Sammen skapte de et hjem preget av tro, arbeidsglede og gjestfrihet – først på Strømmen, der datteren Elisabeth kom til verden i 1968, senere på Ranvikbråtan gård i Hurum. Emma hadde et stort hjerte for sine nærmeste. Hun stelte for sin far helt til han døde, og var en kjærlig mor og stolt bestemor for Ruben og Linn.

De som besøkte gården, ble gjerne værende litt lenger – slik det ofte ble når man følte seg velkommen. Emma beholdt sitt klare sinn og sitt lune smil helt til det siste. Hun bodde hjemme på gården til hun flyttet til Hurum bo- og omsorgssenter for tre år siden.

Etter hennes ønske ble begravelsen en enkel seremoni for den nærmeste familie, ledet av major i Frelsesarmeen, «tante» Bjørg Thorud. Hun ble gravlagt ved siden av sin kjære Arne på Holmsbu kirkegård. Vi lyser fred over Emma Pauline Paulsen sitt gode minne.

Reidar J. Kvinge

Ledige stillinger på

Fredheim Livsstilsenter

Fredheim Livsstilsenter søker engasjerte medarbeidere! Fra nyttår har vi ledige stillinger som kjøkkenarbeidere og vaktmester, og ønsker å styrke vårt team med personer som deler vår visjon om helhetlig helse og omsorg.

Fredheim har vært en trygg havn for mennesker siden 1980, og ligger i naturskjønne omgivelser utenfor Kongsberg. Her får våre gjester muligheten til å oppleve lindring for sine fysiske plager, samtidig som de finner fornyet mot og tillit til Gud gjennom personalets omsorg og medfølelse.

Vi søker personer som er misjonsdrevne og ønsker å bidra til fellesskapet med sitt arbeid. Her får du muligheten til å jobbe i et troende team som har som mål å hjelpe samfunnet til bedre helse – både fysisk, mentalt og åndelig.

Kjøkkenarbeider:

Vi ser etter sunnhetsbevisste personer med interesse for matlaging. Det er en fordel med erfaring fra kjøkkenarbeid, enten fra utdanning, kurs eller arbeidserfaring. Som kjøkkenarbeider vil du være med på å tilberede næringsrik og smakfull, plantebasert mat til våre gjester, samtidig som du jobber i et miljø preget av samarbeid og omsorg.

Vaktmester:

Vi søker en handlekraftig og praktisk person som kan ta seg av reparasjoner; uforventet svikt/stopp av utstyr og systemer. Du bør ha praktiske ferdigheter, og det er en fordel med utdanning eller erfaring fra relevante håndverksfag. Arbeidet innebærer blant annet å holde eiendommene i god stand og sørge for at fasilitetene fungerer optimalt for både ansatte og gjester.

Generelle krav:

– Arbeidskraftig og i god fysisk form: Du må være frisk, ha pågangsmot og kunne håndtere fysisk krevende arbeidsoppgaver, som å være på beina i lange perioder og løfte tunge kasser og sekker. Du bør også kunne arbeide effektivt under tidspress.

– Effektiv, ryddig og ansvarsbevisst: Vi ser etter personer som kan jobbe selvstendig, men som også er en god lagspiller i et team med høy arbeidskapasitet.

– God kommunikasjon på engelsk er et krav, og det er en stor fordel å kunne norsk.

Stillingsprosent:

– Vaktmester: 100 % stilling.

– Kjøkkenarbeider: Vi har både 100 % og deltidsstillinger tilgjengelig. Det finnes bomulighet for ansatte på Fredheim.

Søknader vurderes fortløpende. Søknad og eventuelle spørsmål kan sendes til post@fredheim.org.

Vi ser frem til å motta din søknad og håper at du ønsker å bli en del av vårt dedikerte team!

TAKK

Jeg vil hermed takke alle som har bidratt med en minnegave til Granheimsstiftelsen/ Mattesonsskolen på tilsammen 35 500 kroner i forbindelse med min kone Ruth Maries død og begravelse.

Med vennlig hilsen

Finn Møller Nielsen

Vi gratulerer

95 Kjell Levi Lenmo

90

Sandefjord menighet, 24. desember

Irene Takvam

Bergen menighet, 15. desember

85 Steinar Stigum Olsen

Bergen menighet, 29. desember

80 Laila Annie Fosse

Larvik menighet, 14. desember

Siv Vibeke Nilsen

Sandnessjøen og omegn menighet, 22. desember

Armann Axelsson

Fredrikstad menighet, 5. januar

Marit Ravdal

Strømmen menighet, 6. januar

Evelyn Ragnhild Robertsen

Bø menighet, 7. januar

Jan Inge Rasmussen

Bergen menighet, 9. januar

75

Tove Rigmor Klev

Mandal menighet, 11. desember

Willy Hafslund

Oslo, Betel menighet, 17. desember

Annie-Vera Skjerpen

Oslo, Ulsrud menighet, 17. desember

Henny Solveig Mellingen

Bergen menighet, 22. desember

Per Reinholt Thomassen

Oslo, Betel menighet, 29. desember

Jan Magne Leknes

Haugesund menighet, 5. januar

70 Rita Annette Müller

Hønefoss menighet, 11. desember

Inger-Lise Utaker

Moss menighet, 14. desember

Anne Lise Johnsen

Trondheim menighet, 19. desember

Diana Sharon Grønning

Mjøndalen menighet, 5. januar

VELKOMMEN TIL PARWEEKEND

på Sundvolden Hotell, 6-8. februar 2026

Med Anne-May og Thomas Müller

Mer info og påmelding på sabu.no/parweekend

Årets julegave til noen du er glad i?

ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER I NORGE

Den norske union

Kontor: Røyseveien 41, 3530 Røyse

Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse

Web: www.adventist.no

E-post: post.dnu@adventist.no

Telefon: 32 16 16 70

Bankgironr.: 3000.30.33100

Vipps: 17268

Leder: Victor Marley

E-post: victor.marley@adventist.no

Sekretær: Marianne Dyrud

E-post: marianne.dyrud@adventist.no

Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no

Adventistkirkens ressurssenter

Postboks 103, 3529 Røyse

Telefon: 32 16 15 52

E-post: ordre@norskbokforlag.no

Nordnorsk distrikt

Stuertveien 6, 9014 Tromsø

Telefon: 465 41 322

E-post: post.nnd@adventist.no

Leder: Andrew Campell

Vestnorsk distrikt

Postboks 6, 5358 Fjell

Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no

Leder: Patrick Johnson

Østnorsk distrikt

Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse

Telefon: 481 55 628

E-post: post.ond@adventist.no

Leder: Claes Lundström

Kurbadet

Akersgata 74, 0180 Oslo

Telefon: 22 20 64 14 / 936 93 060

E-post: post@kurbadet.oslo.no

Leder: Daniel Reiley

ADRA Norge

Pb. 124, 3529 Røyse

Telefon: 31 01 88 00

Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no

E-post: post@adranorge.no

Leder: Lena Sømme

Norsk Bibelinstitutt

Postboks 133, 3529 Røyse

Telefon: 32 16 16 32

Bankgironr.: 3000.30.22222 www.norskbibelinstitutt.no

ordre@norskbibelinstitutt.no

Leder: Vidar Hovden

Hope Channel Norge

Postboks 124, 3529 Røyse

Telefon: 32 16 16 70

Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no

Leder: Silja Leknes

Norsk Bokforlag

Postboks 103, 3529 Røyse

Telefon: 32 16 15 50

Bankkontonr.: 3000.49.65600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no

Leder: Atle Haugen

Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Telefon: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no

Leder: Nina Myrdal

Norsk helse- og avholdsforbund

Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 / 901 83 859 (m)

E-post: post@norskavholdsforbund.no

Leder: Per de Lange

Syvendedags Adventistenes helsearbeiderforening (SAHA) v/Heidi Ranvik Jensen

E-post: heidi.ranvik.jensen@sahanorge.no

Skogli Helse- og

Rehabiliteringssenter

Fredrik Colletts veg 13 2614 Lillehammer

Resepsjon: 61 24 91 00

Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no

E-post: skogli@skogli.no

Leder: Alf Magne Foss

Mosserødhjemmet Plutos vei 24, 3226 Sandefjord Telefon: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no

Leder: Anita Hagler

Syvendedags Adventistkirkens

Seniorforening

Telefon: 913 60 841

www.sdasenior.no

erling_aaserud@outlook.com

Bankgironr.: 3000 26 41867

Leder: Erling Åserud

Foto:

HEI PÅ DEG!

Vi vil gjerne høre fra deg!

Har du noe du vil fortelle om?

Skriv, tegn og send til gry.haugen@adranorge.no

Barnesiden leveres av ADRA.

TILLIT ER Å STOLE PÅ

NOEN SOM VIL DEG VEL

ærlighet tillit omsorg

løfter kjærlighet håp hjelp tro

Har du noen gang lukket øynene og latt en venn lede deg gjennom et rom? Det kan være litt skummelt, men du gjør det fordi du stoler på vennen din. Du har tillit.

Tillit er når noen vil oss godt. Vi trenger tillit for å ha det fint sammen og være trygge – både hjemme, på skolen og i kirken.

Hinderløype:

Bibelverset

Stol på Herren av hele ditt hjerte. Ordspråkene 3,5

Lag en hinderløype og led en venn med bind for øynene gjennom denne ved hjelp av stemmen og ord.

Tegneoppgave:

Tegn en tegning der Jesus hjelper noen.

Tillit til hverandre

Vi mennesker trenger å kunne stole på hverandre. Når noen holder det de lover, sier sannheten og er snille, bygges tillit. I kirken er det ekstra viktig. Når vi kan stole på hverandre i kirken, blir kirken et trygt sted å være. Da tør vi å dele tanker, be sammen og hjelpe hverandre. Når kirken er et trygt sted, tør flere å være med.

Vi må selv være slike mennesker som andre kan stole på. Vi kan øve oss på å være ærlige, holde det vi lover og være gode venner.

TILLIT TIL GUD

Bibelen forteller at Gud elsker oss og alltid vil det beste for oss. Jesus viste oss hvordan Gud er. Han var snill og brydde seg om mennesker som andre overså. Han viste at Gud er god, og at vi alltid kan stole på ham.

Tenk

Hva betyr det å ha tillit til noen?

Hvordan viste Jesus at vi kan stole på han?

Hva kan du gjøre for at andre skal kunne stole på deg?

Tillit og helse

Tillit er viktig for at både barn og voksne skal trives og ha det bra. Når vi har tillit og føler oss trygge, får vi bedre søvn og blir mindre syke.

Brutt tillit

Tillit betyr at vi tror noen vil oss godt og holder det de lover. Men noen ganger brytes tillit.

Da kan vi bli:

• Skuffet

• Lei oss

• Utrygge

• Sinte

Det er helt normalt å føle sånn. Og det er veldig viktig

å snakke med en voksen du stoler på hvis noen har gjort noe som ikke er greit.

SIDEN SIST:

Et godt inntrykk etter Annual Council

Av Victor Marley

Hovedstyret i Syvendedags Adventistkirkens General Conference samlet seg i oktober til sitt årlige «Annual Council» i Silver Spring, USA. Møtet var en blanding av kirkens forretningssaker og inspirasjon for cirka 300 ledere fra hele verden. Hovedtemaet for samlingen ()satte søkelys på integrasjon for misjon – en påminnelse om at kirkens arbeid lykkes best når det er samarbeid og når alle trekker sammen.

FOKUS PÅ ENHET OG MISJON

I løpet av samlingen ble det lagt vekt på samarbeid, fornyet misjonsiver og tydelig Kristus-fokus i all virksomhet som kirken driver med. Møtene understreket behovet for å koordinere de mange initiativene innen evangelisering, media og menighetsarbeid i én tydelig retning med mange ulike uttrykksform: å dele budskapet om at Jesus kommer igjen til «alle nasjoner og stammer, tungemål og folk».

ONE VOICE 2027 – ET GLOBALT MISJONSLØFT

Et av høydepunktene i årets «Annual Council» var lanseringen av initiativet One Voice 2027 (én stemme 2027) – et ambisiøst og inspirerende prosjekt som skal samle kirken i hele verden til en koordinert misjonssatsning fram mot høsten 2027. Digitale medier, lokale menigheter og personlig engasjement skal virke sammen for å formidle evangeliet. Målet er enkelt og tydelig: at så mange som mulig skal få oppleve det gode budskapet om Jesus Kristus.

DIGITALT OG LOKALT

Foreløpig er det få detaljer, men One Voice 2027 bygger på to pilarer:

• Digital evangelisering – gjennom bruk av sosiale medier, video, podkaster, radio og TV, skal kirken nå nye grupper mennesker

• Lokal forankring – menigheter over hele verden oppfordres til å følge opp interesser med bibelstudier, fellesskap og personlig kontakt

Satsningen skal være en åndelig bevegelse også for medlemmer, som blir oppmuntret til daglig bønn for misjon, studie av bibelens Kristus-sentrerte profetier og en fornyet lesing i bøker som Slektenes håp.

SYMBOLSK ÅR

Valget av årstall er ikke tilfeldig. 2027 markerer omtrent 2000 år siden Jesu dåp og starten på hans offentlige tjeneste. Dette gir initiativet en sterk bibelsk og historisk forankring, samtidig som det peker framover mot kirkens oppdrag i vår tid.

EN INSPIRERENDE SABBATSTALE FRA ERTON KÖHLER

Sabbaten på «Annual Council» var et høydepunkt. Den nye GC presidenten, Erton C. Köhler, talte om «La oss ALLE gå SAMMEN», en tale som understreket viktigheten av enhet og samarbeid i kirkens misjon.

Köhler minnet om at Adventistkirken er en global familie, sammensatt av ulike kulturer, språk og tradisjoner, men forent av det samme budskapet, håpet og misjonen. Han oppfordret oss til å fokusere på det som binder oss sammen, fremfor det som skiller, og å fremme en ånd av kjærlighet, tålmodighet og respekt i møte med ulikheter.

Med utgangspunkt i 2 Mos 10,9, der Moses sier: «Vi vil gå med våre unge og våre gamle, med våre sønner og våre døtre», oppfordret Köhler til en inkluderende misjon. Han presiserte at kirkens oppdrag er å nå ut til alle, inkludert de som er forskjellige fra oss, og å se på mennesker med et forløsende blikk. «Vær tydelige uten å være fjerne*», sa han.

FORANKRET I BIBELEN, FOKUSERT PÅ MISJONEN

Köhler avsluttet med å understreke at når kirken beveger seg fremover sammen, integrert og forent, kan den oppnå mer for Guds sak. Han oppfordret til å være en familie som beveger seg fremover, forankret i Bibelen og fokusert på misjonen, alltid sammen, alltid integrert.

Denne talen er viktig også for oss i Norge. Polarisering skjer i verden. Kirken skal være annerledes. Det er ikke alt vi er enig om, og vi har mange ulikheter blant oss. Men vi vil gå med alle – «våre unge og våre gamle, med våre sønner og våre døtre» – fordi vi er forankret i Bibelen og fokusert på misjonen.

Leder for Adventistkirken i Norge

VICTOR MARLEY