AU #2 2024

Tema: Nestekjærlighet

ADVENTungdom (AU) er et kristent magasin for unge mennesker i Norge. Vårt mål er å bygge relasjoner mellom hverandre og til Gud ved å informere og engasjere gjennom relevante tekster og viktige temaer.

ADVENTungdom er gratis for alle unge mellom 13 og 30 år og utkommer seks ganger i året. Prisen for et årsabonnement for dem som er over 30, er kr 375 (420 for utlandet).

ADVENTungdom tar gjerne imot, og oppfordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre og kortere tekster, samt billedstoff. Signerte artikler står for forfatterens mening og er ikke nødvendigvis i tråd med SDAs offisielle synspunkter. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere alt innsendt materiale, samt valg av tekster til publisering.

Ansvarlig redaktør: Gry Beate Marley

Redaktør: Miriam Sharif Marley

Redaksjonsråd: Charlotte Duun, Elias Fonn

Aluwini, Kaia Harral, Tiani Præstiin, Safi Nziwa Kisunzu

Layout og utforming:

Norsk Bokforlag v/ Sindre Hammersbøen

Foto/illustrasjoner: Pixabay, Unsplash, Envato elements, AME.

Trykk: X-IDE AS - www.xide.no

Korrektur: Edel Krøll

Kontaktinformasjon

ADVENTungdom, pb 124, 3529 Røyse epost: adventungdom@gmail.com

Ungdomsavdelingen: 32 16 16 70

Abonnementsavdelingen: 32 16 15 50

INNHOLD

BIBELVERS

«Den som har øye for å gjøre godt, blir velsignet, for han deler sitt brød med den fattige.»

Ord. 22,9

REDAKTØRENS HILSEN

Denne gangen er temaet for Adventungdom «Nestekjærlighet». Dette er et begrep som jeg som har vokst opp i kirken har hørt mye av, men hva betyr det egentlig? Min forståelse er at nestekjærlighet handler kort fortalt om å vise kjærlighet, omsorg og medfølelse for sine medmennesker. I essensen handler nestekjærlighet om å behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet, noe vi også blir oppfordret til gjennom Bibelen. Praktiseringen av nestekjærlighet kan variere fra små hverdagshandlinger, som å vise høflighet og respekt, til større handlinger som å hjelpe noen i nød eller arbeide for sosial rettferdighet og likhet.

Når vi viser nestekjærlighet, åpner vi våre hjerter for andres behov og velvære. Det kan være noe så enkelt som et smil til en fremmed på gaten, en hjelpende hånd til noen i nød, eller å lytte til en venn som trenger trøst. Vi kan også vise nestekjærlighet i menigheten ved å for eksempel

bidra under gudstjenesten, hjelpe til med barna i kirken, hjelpe en av de eldre opp trappen eller si hei til folk du ikke kjenner så godt. Det handler om å dele byrdene og gledene med hverandre, gjøre en liten eller stor positiv forskjell i andres liv og å stå sammen i både gode og vanskelige tider. I en verden preget av konflikter, urettferdighet og lidelse, kan nestekjær lighet være et lys som skinner sterkt. Det inspirerer til handlinger av godhet, rett ferdighet og solidaritet.

Gjennom dette bladet vil vi se flere ek sempler på nestekjærlighet. Vi vil bli in trodusert for noen som viser nestekjær lighet ved å hjelpe medmennesker både i nærmiljøet og i andre land. Vi vil også lære mer om bibelske perspektiver på nestekjærlighet. Jeg håper dette bladet kan være til inspirasjon for flere! Så vil jeg ønske dere alle en fin vår!

Hilsen Miriam

AU Redaksjonsråd 2024

Heihei! Jeg heter Miriam og jeg har vært vikar som redaktør i Adventungdom siden juli 2023, derfor tenkte jeg det er på tide å introdusere meg selv. Jeg er 24 år og går til vanlig i Tyrifjord menighet. Jeg er gift med en fantastisk mann som heter Mustafa, har en goldendoodle hund på 1,5 år som heter Nala og venter mitt første barn i slutten av mai. Jeg går siste året som lærerstudent på Oslomet, og jobber derfor nå med min masteroppgave. Jeg jobber også deltid som lærer og er vikar i Adventungdom. Jeg liker å trene, være ute i naturen, strikke, interiør og oppussing, og bruke tid med familie og venner. Jeg er engasjert som barnesabbatskolelærer i menigheten og har tidligere vært speiderleder. Et av mine favoritt bibelvers er 1. Korinterbrev 13,4-7.

Hei! Jeg heter Kaia, er 13 år gammel og går i Tyrifjord menighet. Jeg går i åttende klasse på TBUS, en av adventistkirkens privatskoler, hvor jeg trives veldig godt. Jeg liker å lese, ri, synge og skrive, spesielt dikt. Jeg er veldig engasjert i menigheten, og jeg ser frem til et engasjert år i AU, også. Et av mine yndlingsvers er Filipperne 4,13.

Hei! Jeg heter Elias og bor i Bergen. Mine interesser går mye i idrett og trening. Jeg er spesielt glad når det er sommer og varmt vær, og derfor kan du høre meg si at jeg gleder meg til sommerferien - selv om vi kun er i oktober eller februar. Da liker jeg å gå fjellturer, reise, spille fotball og (noen ganger) bade. Og så leser jeg en gang iblant og hører en del på podcast. Ved siden av dette studerer jeg jus. Et bibelvers jeg liker i den sammenheng:

«Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett. Vis voldsmannen på rett vei. Hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak!» Jes 1,17

Hei dere! Mitt navn er Tiani. Jeg jobber for tiden i SABU, så mange av dere har kanskje sett meg på ulike arrangementer rundt omkring de siste to årene.

Jeg er 20 år, og elsker å bruke tid med venner og kjære – gjerne ute i naturen (sol og frisk luft er herlig!). Favorittøyeblikk i livet mitt involverer ofte varme klemmer, en god latter, dype samtaler, blomster (!), Bibelen eller en annen god bok, noe digg mat, eller at jeg er på tur i utlandet. Til høsten er planen å studere. Hva og hvor kan jeg ikke svare på ennå (jeg aner ikke).

Ett av mine yndlingsvers er fra Jesaja 54,10: «For om fjellene viker og haugene vakler, skal min godhet aldri vike fra deg, min fredspakt skal ikke vakle, sier HERREN, som viser deg barmhjertighet.»

Hei jeg heter Charlotte, er 21 år og går i Skotselv menighet. For tiden har jeg et friår hvor jeg både jobber som lærervikar og reiser litt rundt. Det jeg liker aller best med å reise rundt er å både møte helt nye kulturer, mennesker, steder og samtidig kunne hjelpe andre!

Et av mine favoritt vers i Bibelen er Jeremia 29:11: «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.»

Jeg heter Safi Nziwa Kisunzu og går i Tromsø menighet. Jeg er glad i å synge, lese, sy og mange andre ting. Jeg går siste året på videregående og mitt favoritt bibelvers er Johannes 15,10.

OPPSKRIFTEN

PÅ NESTEKJÆRLIGHET!

Av: Charlotte i redaksjonsrådet

Visste du at Bibelen gir oss oppskriften på hvordan vi kan vise nestekjærlighet?

I Lukas 10:27-28 står det skrevet: Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.»

Her forteller Jesus oss hvordan vi kan vise kjærlighet ovenfor Gud og nestekjærlighet for medmennesker! Verset kan virke litt komplekst så målet mitt er å forhåpentligvis gjøre det litt lettere å forstå.

Betegnelsen på nestekjærlighet er kjærlighet og omsorg for medmennesker, det motsatte av egoisme.

Å virkelig ha en slik kjærlighet og omsorg er noe jeg tror Gud kan hjelpe oss med! Så la oss ta en titt på Lukas 10:27-28

Å elske av hele hjertet er det første Hva er din fremgangsmåte på å skape et godt forhold med venner, familie, kjæreste? Prøv å tenke etter hvordan du i ditt liv kan bygge en slik relasjon til Gud? Hva kan du gjøre for at han får førsteplassen i ditt liv?

Å elske med hele vår sjel handler om å stole mer på Gud enn oss selv. Hva er det som stopper deg fra å gi Gud full kontroll så han får styre livet ditt?

Å elske Gud med all vår kraft betyr å tjene Gud med alt vi har.

Vi har alle mange ulike styrker, talenter og nådegaver vi har fått fra Gud. Hvordan kan du i ditt liv tjene Gud med dine talenter, nådegaver og andre ting du eier?

Å elske Gud med all vår forstand dreier seg om å kjenne Gud personlig, intimt og dypt.

Hvordan kan du skape et slikt personlig forhold med Gud i ditt liv?

Å elske din neste som deg selv handler om en selvoppofrende kjærlighet uselvisk og ubetinget. Nestekjærlighet!  Her er nå cluet at jeg tror Gud først ber oss elske Ham og nevner alle de ulike punktene ovenfor, fordi han vet at ved å gjøre dette vil vi automatisk vise andre nestekjærlighet. Det vil ikke være noe vanskelig for oss å ha en selvoppofrende kjærlighet som både er uselvisk og ubetinget så lenge vi har Gud med oss på laget. Alene kan det virke helt håpløst.

Heldigvis er ikke dette noe vi skal klare på egenhånd. Vi har en støttespiller som har lovet oss at han alltid vil være ved vår side. Han er bare ett bønnerop unna og han har lagt igjen en fantastisk gave til oss, Bibelen!

Han har ofret seg selv, gitt oss sin Sønn selv når vi ikke fortjente det. Dette er et vakkert bilde som viser oss hvordan vi har blitt kalt til å elske andre!

Det å kunne vise en slik nestekjærlighet til medmennsker gjennom Gud er ikke noe som skjer av seg selv eller over natten. Det er noe som skjer over tid, ved at vi bygger en relasjon med Gud. Når vi bygger vårt vennskap med Gud så vil han hjelpe oss. Det vil bli en naturlig del av vår hverdag å møte alle med den samme nestekjærligheten akkurat som Gud viste ved å sende sin Sønn ned til oss.

Hva er nestekjærlighet for meg? Godt spørsmål! For meg handler nestekjærlighet kanskje mest om tjenester - å gjøre ting for andre uten å forvente noe tilbake. Det gir meg glede å se hvordan selv de minste tjenester i mine øyne, kan gjøre dagen for noen andre. Dette motiverer meg videre til å fortsette med å spre denne ubetingete kjærligheten, da det gir meg (og forhåpentligvis også de rundt meg) en følelse av indre glede og energi - rett og slett en slags lykkerus.

Håkon Giesebrecht

Hva

For meg er nestekjærlighet at man vil dem rundt seg godt uavhengig av om man får noe positivt ut av det selv. At gleden over at andre får det bedre er nok til å være f.eks. snill, positiv og omsorgsfull.

Håvard Fagerås

er nestekjærlighet for deg?

Det første jeg tenker er at nestekjærlighet handler om å være god mot andre. Men selve ordet forteller at det handler om kjærlighet for sin neste. Bibelen sier at Gud er kjærlighet (1 Joh 1,4). Så for å vise kjærlighet til hverandre, må man ha med seg Gud. Altså må man kjenne Gud og hans tanker om oss. Derfor tenker jeg at nestekjærlighet er å kunne ta kjærligheten og freden man opplever med Gud, og dele den med sin neste (Joh. 13,34). For meg er nestekjærlighet å la andre kjenne på den gode tryggheten man opplever fra Gud.

Evelyn Nødland

For meg handler nestekjærlighet om å se andre og vise omsorg for de menneskene man har rundt seg i livet. Det jeg også synes er så kult med nestekjærlighet er at man virkelig ikke trenger å kjenne personen for å kunne være «nestekjærlig» mot dem. Det er noe jeg også prøver å be om ofte - at Gud må hjelpe meg å være et lys for andre hver dag!

Natanya Madeleine Lundström

HappyHand

– et sted for å gi glede

Tekst: Marianne Dyrud, styremedlem i HappyHand Hole

Foto: Britt Celine Oldebråten, daglig leder HappyHand Hole

Hvis du har lyst til å gjøre noe for andre, og bli kjent med andre enn de du til vanlig møter i kirka? Da starter du en HappyHand bruktbutikk. Det er en fantastisk mulighet for å hjelpe andre mennesker og bli kjent med de vi kanskje ellers ikke møter i hverdagen. En god bieffekt, er at det er sunt å være med på frivillig arbeid, så her får du med deg mange ting på en gang.

Butikken i Hole startet opp den 13. september 2021 på Vik Torg. Etter måneder med planlegging, uker med intens oppussing, og mange ungdommer og voksne som svingte malerkosten, var det spennende hvordan det ville gå. Åpningen ble en suksess og vi kunne gi bort 50 000 kr etter den første måneden.

Det var rørende å se reaksjonen i mottakeren (Krisesenteret i Hønefoss) når beløpet på sjekken ble synlig. Det varmet langt inne i hjertet.

HappyHand er avhengig av at folk leverer ting til butikken. I begynnelsen var vi nesten redd for at vi ikke skulle få nok, men det viste seg å ikke stemme. Ting og tang strømmet inn. Frivillige meldte seg fra både menigheten og lokalmiljøet. De syntes dette var et flott prosjekt å bidra til.

HappyHands visjon er «å fremme trivsel på det fysiske, psykiske og åndelige plan ved å støtte hjertevarmende prosjekter økonomisk både lokalt og internasjonalt.»

En bruktbutikk som HappyHand, er til for å vise nestekjærlighet. Det gjør noe med deg når du får være med på å gjøre noe for andre. Enten det dreier seg om flyktninger som får språktrening i butikken, eller vi er med på å donere ting til å innrede leiligheter, for at flyktninger kan føle seg litt mer hjemme i en utfordrende situasjon. Forts.>

I januar 2024 gikk overskuddet fra HappyHand Hole til å starte matutdeling til mennesker som trenger det i Hole kommune i samarbeid med Hole frivilligsentral og ADRA lokallag Tyrifjord. Frivilligsentralen fikk 50 000 kr, som skal gå til å kjøpe inn kjøleskap, fryser, betale kontingenten for at vi kan hente mat på Matsentralen i Oslo og mer. Her er vi på ekskursjon på Matsentralen i Oslo. Fra venstre: daglig leder i HappyHand Hole, Britt Celine Oldebråten, Leder av Hole frivilligsentral, Eelkje Alkemade og leder av ADRA lokallag, May-Britt Bunes.

Det er store overskudd som blir gitt bort hver måned. Her får prosjekt juleglede, et prosjekt for å lage julefeiring for ensomme og lavinntektsfamilier, 35 000 kr i november 2023. Foto: Tove Jørgensen

Lageret blir fort fullt, og vi må rydde jevnt og trutt for å holde det ryddig. Det er ikke alltid lett. Linn Bergly er en av våre trofaste hjelpere på lageret. Her holder hun på å sortere klær.

Henting og kjøring av søppel er en viktig frivillig rolle i HappyHand. Vi må kaste en del av det vi får inn som er ødelagt eller for gammelt.

En balansert nestekjærlighet

Skrevet av Vidar Hovden

Jesus ba oss om å elske vår neste. Nestekjærlighet har alltid preget den kristne bevegelsen. Mange kirkehistorikere peker på at det var nettopp det som gjorde at kristentroen vokste så voldsomt som den gjorde de første tre århundrene. Nestekjærlighet er og blir helt sentralt i kristen tro.

Å elske sin neste, er i Jesu lære en del av en større sammenheng. Matteus gjengir dette ekstra tydelig:

Da fariseerne hørte at han hadde stop-

pet munnen på saddukeerne, kom de sammen. Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve: «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «‘Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene hviler hele loven og profetene.»

Matt 22,34-40

Å elske sin neste er altså bare en av tre retninger kjærligheten vår er ment å gå. Det er når disse tre kjærlighetsbudene balanseres at vi oppfyller kjærlighetsbudet best. Det er når vi balanserer kjærligheten vår, at den blir sunnest og mest bærekraftig. La meg forklare.

I mine år som pastor har jeg møtt flere mennesker som elsker Gud så mye, at de ender opp med å være heller dårlige medmennesker. Kanskje er de så ivrige for Guds sak at de neglisjerer sin egen familie.

Eller de er mer opptatt av å be og studere Bibelen enn å være en god nabo for en som trenger noen som bryr seg. Litt som presten og levitten i fortellingen om den barmhjertige Samaritan (Luk 10,25-37). Eller som Jesus sa da fariseerne kritiserte Jesus for å spise sammen med syndere, i selskapet til Matteus: «Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer.» (Matt 9,9-13) Offer representerer her antakeligvis ritene og praksisene i det å dyrke Gud. Jesus framhevet at Gud ønsker barmhjertighet mer enn det. Eller som Jesus kritiserte fariseerne for i en tale han holdt: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Det ene burde gjøres og det andre ikke forsømmes.» (Matt 23,23)

Noen ganger er folk som er veldig religiøst aktive, dårlige på å elske seg selv. Idealer som selvoppofrelse og altruisme, gjør at de fullstendig neglisjerer seg selv. Men Gud skapte oss som hele mennesker, med ulike behov. Gud sa til og med i skapelsesberetningen at det ikke er bra for mennesket å være alene (1 Mos 2,18) – selv om Gud var så nær at de kunne høre han i den sene kveldsbrisen (1 Mos 3,8).

Det finnes også kristne og andre mennesker som engasjerer seg så helt og fullt for sine medmennesker, og de glemmer seg selv. Men er din neste mer verdt, fortjener din neste bedre behandling enn deg? Nei, sier Jesus. Du skal elske din neste som deg selv.

Men det finnes også dem som bare er opptatt av sine medmennesker på en slik

måte at de glemmer Gud – han finnes ikke i deres verden. Men kan man egentlig sant elske sine medmennesker, uten også, vitende og uvitende, også elske menneskenes skaper? På den annen side kan man jo spørre, om Gud egentlig trenger at vi elsker han. Han klarer vel seg selv, uavhengig av vår kjærlighet? Og det gjør han selvsagt. Men jeg tror vi trenger å elske Gud – for vår egen del. Hvis Gud virkelig er den kjærligste, viseste og skjønneste personen som finnes i universet, og det tror jo kristne, er det foredlende å beundre Gud. Forskning viser at det faktisk kan gjøre oss til bedre mennesker.1 Vi blir det vi beundrer, noe som Paulus også skjønte tydeligvis: «Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.» (2 Kor 3,18). Dette vet vi også fra andre

sammenhenger – at vi blir det vi beundrer.

Men for de fleste av oss er problemet kanskje likevel at vi elsker oss selv høyest. Vi er egoistiske. Vi neglisjerer vår neste. Vi nedprioriterer å bruke tid med vår Gud, be til han, beundre han i meditasjon og lovsang – for å vokse som mennesker slik han vil det. Da går vi glipp av noe. Ubalansen vil slå ut uheldig i livene våre og i omgivelsene våre. Derfor sier Paulus: «Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres.» (Fil 2,4)

Vi som er sterke, må bære svakhetene hos dem som er svake, og ikke bare tenke på oss selv. Hver og en av oss skal tenke på sin neste og gjøre det som er til beste for ham, og som tjener til å bygge opp. For Kristus tenkte ikke på seg selv.

Rom 15,1-3

Så det å elske, slik Jesus utfordret og inviterte oss til, var alltid ment å skje i en balanse. Vi skulle balansere det å elske Gud med det å elske sin neste og seg selv. Balansere det å elske sin neste, med det å elske sin Gud og seg selv – du er like mye verdt som din neste. Balansere seg selv mot det å elske sin neste og sin Gud. Da blir vår kjærlighet sunn, og den kan vare. Og vi kan vokse sammen med de rundt oss til å bli bedre, kjærligere og klokere mennesker. Da blir vi som mennesker det vi var ment å være.

1 Karl Willian Weyde, Teologisk Tidsskrift, årgang 6, nr.4, 2017, s. 280-300.

Gud kalte - vi gikk. Med Window of Hope som resultat

Skrevet av: Peder og Olav Særheim

Foto: Twins Særheim og Per Gunnar Fordel

Dette innlegget handler om nestekjærlighet. For det var nettopp det som var og er drivkraften vår i Window of Hope.

“Han [Jesus] sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv”. Matteus 22,37-39

13 år senere drives nå to skoler i Kilgoris, i Kenya. Vi har over 300 fadderbarn og en medisinsk klinikk er etablert og i drift for lokalsamfunnet. Mange er engasjert både i Norge og Kenya. Gud har gitt prosjektet vinger og føtter å gå på. Det har vært en velsignelse for oss å erfare og ta del i. Alt startet med to lærerstudenter som hadde blitt kjent med en kenyaner i Bergen Adventistkirke.

Vi reiste til Kenya, i kjent spontan stil med caps og lange dreads. Å besøke vår venns landsby gjorde store inntrykk. Det var vårt første møte med Afrika. Å oppleve det yrende landsbylivet, kjøre motorsykkel i bushen og dele rom med høner og store edderkopper, var alt annet enn studenttilværelsen i regntunge Bergen. Kultur-

forskjellene var enorme. Fattigdom, mangel på vann og levekår en kun hadde sett på filmer ble en virkelighet. Vi så forundret på hverandre når en geit, to voksne menn og en drøss handleposer samt et eksosanlegg ble fraktet på en og samme motorsykkel. Det som

gjorde mest inntrykk var likevel å oppleve nestekjærligheten blant kenyanerne. De tok vare på hverandre i alle sesonger og delte broderlig på de knappe ressursene. Det faktum at de som var så fattige også delte med oss “rike” gjester, stod i kontrast til mye av det vi opplevde hjemme i Norge. Det var en raushet, gjestfrihet og glede som blåste oss av gårde, som ellers bare en vestlandsvind kan. Vi ble grepet og inspirert. Dette var en nestekjærlighet vi knapt hadde sett maken til. Hvis de som har så lite i våre øyne kan velsigne oss, bør vi ha sjanse til å gjøre det samme?

Tilbake i Norge kom hverdagen fort. Turen hadde tent et engasjement for å bruke det vi hadde til å bidra. Glør ble til flammer i møte med Nelson Mandelas tanker om at utdanning var veien ut av fattigdom. Det var som sendt fra Gud; utdanning var en måte vi kunne hjelpe det kenyanske folket vi var blitt så glade i. Målet vårt var å kunne gi barna utdannelse, mat og det mest nødvendige. Slik kunne en redusere fattigdom og gi dem en mulighet til å få et bedre liv. Nå var det bare å holde troen på idéen og vente på at Gud

skulle lede.

Ett år senere møtte vi David Kikwai gjennom det vi tolker som “gudfeldig”. David var Maasai og en stor visjonær. Han hadde store drømmer om å bygge en skole for masaiene i Kilgoris. Vi hadde nesten glemt ønsket om å hjelpe i Kenya, men gnisten ble raskt tent igjen. Davids og vårt engasjement var som en samstemt trio; alle tre med et brennende ønske om å hjelpe de mest sårbare. Etter en reise til Kenya, støtte fra norske adventistmenigheter, enkeltpersoner og DNU klarte vi å samle inn over 100.000 kroner på et par måneder! Dette var nok til å bygge fire klasserom. Den første mursteinen ble lagt på drømmen om å bygge en hel skole. Tilfeldigvis møtte vi også et par andre rogalendinger i Kilgoris, Tollef og Maggie, som også hjalp masaiene. Vi drev med så og si det samme, så vi slo oss sammen og dannet organisasjonen Window of Hope.

Nå sitter vi her 13 år senere. Tusenvis av dugnadstimer, titalls reiser, brennende engasjement fra enkeltpersoner, nye bekjentskap og en stor dose ydmykhet. Ydmyke over at Gud har brukt oss. Vi kom nærmest tomhendt inn i prosjektet, naive med et ønske om å bistå. Når vi ser tilbake på vår reise med Window of Hope, ser vi tydelig at Guds hånd har vært med oss. Det som startet som en drøm om å bygge noen klasserom, har blitt til to skoler, to brønner for landsbyen, noen hundretalls fadderbarn og kyllinger, samt en lokal medisinsk klinikk. Det har skapt glede, mening og muligheter for enkeltpersoner både i Kenya og Norge.

Ikke nok med gleden av å kunne møte mennesker, bli kjent med en ny kultur og få en dose mer D-vitamin gjennom året. Gud har lært oss mye om enkelheten av å praktisere nestekjærlighet på tvers av kulturer. Å smile til en fremmed eller bekjent og å være imøtekommende er eksempler på små, men kraftfulle handlinger. Handlinger som skaper muligheter for stor forandring i den som mottar det. Vi har vel alle opplevd hvor kjekt det er å få et smil av den som går forbi deg. Det er en enorm frihet i å bry seg om mennesker uten å føre et “godhetsregnskap”. Å vise omsorg og godhet uten å

forvente noe tilbake gir livet vårt mening.

Vi har alle mulighet til å bidra og gi videre Jesu kjærlighet og godhet. Om du er god i idrett, til å bake, til å arrangere ting, til å smile, til å støvsuge tepper, eller å kjøre buss kan du gi det videre. Du kan bruke deg selv med alt det du er. Har du interesse for noe, prøv å se om du kan bruke det til å spre nestekjærlighet. Da tror vi livet ditt vil få mening og Gud vil gi deg eventyr du ikke hadde sett for deg. Kan Gud bruke to enkle gutter fra Sandnes, kan han garantert bruke deg!

Takket være regissør og produsent Christine Stronegger og filmfotograf Per Gunnar Fordal har vi fått hjelp til å fortelle vår historie gjennom film. Filmen ligger fremst på hjemmesiden vår: woh.no. Vil du være med til Kenya eller lære mer om prosjektet vårt? Ta kontakt med oss eller les mer på woh.no.

Det var en gang et monster …

Skrevet av Camilla Gustafsson  Sandes/Stavanger mars 2024

For nesten trehundre år siden, i 1771, skrev den franske forfatteren Gabrielle-Suzanne Barbot de Villeneuve ned et eldgammelt eventyr hun sikkert hadde vokst opp med å høre. Det er det mest utbredte eventyret forskere vet om, det har varianter i hele verden, og er også flere tusen år gammelt. I Norge er eventyret kjent som «Kvitebjørn kong Salomo», men den franske versjonen er kjent som «La Belle et la Bête» - skjønnheten og udyret.   Gabrielle skriver at det var en gang en mann som var på reise langt hjemmefra. Men det blåser opp til storm, og mannen prøver å finne et sted å søke ly for været. Da kommer han over et gammelt slott med masse forskjellige statuer som ser veldig levende ut. Mannen går inn på slottet, og finner at noen har satt fram mat til ham, og han spiser og finner ly for natten. Men da han neste dag forsøker å plukke en av rosene som han skal gi til sin yngste datter kommer det et skummelt monster. Monsteret ser litt ulikt ut i de forskjellige tradisjonene; i Frankrike ser den av og til ut som en ulv, av og til ut som en salamander. I mange andre land er beistet en slange. I Norge er beistet en stor isbjørn.   Etter mye om og men ender mannens yngste datter opp med å flytte inn på slottet og jobbe for dette beistet. I begynnelsen virker det helt forferdelig, men hun begynner etter hvert å skjønne at monsteret ikke er slemt. Hun blir faktisk glad i beistet.   Men hun får hjemlengsel, og får lov til å reise en tur til familien sin. Da hun vender tilbake blir hun helt fra seg, for beistet er døende.   Den unge damen løper, finner et glass vann som hun gir beistet og … beistet overlever. Men ikke bare det: Idet jenta viser godhet mot beistet forvandles han om til …et menneske. En vakker prins.   Hennes godhet har forvandlet ham fra et monster til et menneske.

Jeg leste nylig en helt sjuk historie i Bibelen. Den finner vi i Lukas 9:   Da tiden kom og Jesus skulle tas opp til himmelen, vendte han ansiktet mot Jerusalem; det var dit han ville dra. Han sendte bud foran seg, og de dro av sted og gikk inn i en samaritansk landsby for å skaffe ham husly. Men der ville de ikke ta imot ham, fordi hans ansikt var vendt mot Jerusalem. Da disiplene Jakob og Johannes fikk høre dette, sa de: «Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem?» Men han snudde seg og talte strengt til dem. *«Dere vet ikke hva slags ånd dere er av», sa han. «For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.» Så dro de til en annen landsby.

Denne historien er sjuk på grunn av disse to, Jakob og Johannes. Opprørte, men også dirrende av forventning ser Jakob og Johannes på Jesus. Hva kommer han til å svare dem? De har akkurat spurt Jesus om det er greit hvis de … bare får det til å komme ild ned fra himmelen sånn at de kan utslette en hel Samaritansk by.   Hva går gjennom hodene til disse nekene som gjør at de tenker at dette er en god ide?

La meg presentere deg for et tilfeldig utdrag i et kommentarfelt på Facebook i Israel ca. 30 år e.kr. (eller de skrev kanskje ikke så mye på Facebook på den tiden, men i alle fall):

• De dumme (eller sterkere ord) menneskene som bor der (altså Samaria) er ikke engang et folk.

• Maten deres er skitten. Aldri ta den imot hvis noen tilbyr deg den.

• Jeg kom borti en samaritansk dame her om dagen. Sååååååå ekkelt! Jeg gikk og vasket meg med én gang!

Selv om kommentarfeltene på Facebook i antikken var stygge (ville vært stygge hvis de hadde hatt Facebook på den tiden), var dette ikke engang begynnelsen på hatet. Jødene hadde ikke holdt sine meninger for seg selv eller holdt dem inni seg som et privat anliggende, men også noe de flere ganger gjennom historien hadde handlet på. Gjennom militære invaderinger og ødeleggelser hadde de jevnlig uttrykt sin avsky for Samaritanene. Og ikke det – for all del – samaritanene hadde ikke alltid vært så fromme de heller.  Men hver gang noen snakket stygt om Samaritanene, hver gang noen bestemte seg for å unngå Samaritanene, hver gang noen tenkte «typisk Samaritanere», gikk Samaritanene litt etter litt fra å være mennesker man mislikte til å være kryp man hatet. Udyr. Så kort sagt: Jakob og Johannes mener at Samaritanene er udyr eller monstre.

Og jo, en ting til: Johannes har sett at en av de gamle profetene i det gamle testamentet, Elia, og Jesus har hatt mye til felles. Det går for eksempel rykter blant folk om at Jesus faktisk er Elia. Og for ikke så lenge siden hadde Johannes en veldig spesiell opplevelse på et fjell der han så både Jesus og Moses og Elia samtidig. Og her, akkurat i dette området der de er nå, ba Elia en gang en bønn til Gud om at ild måtte komme ned fra himmelen, og da kom det ild fra himmelen og brente opp masse vann og greier. Riktignok var det ingen mennesker eller byer som ble truffet av denne ilden, men Jakob og Johannes tenker at kanskje, hvis Jesus har lyst til det, så er dette en fin anledning til å prøve seg på det samme.  Og Samaritanene hadde jo egentlig vært ganske frekke som sa at de ikke fikk lov til å komme på besøk når Jesus og disiplene hadde gjort en skikkelig innsats her og rakt ut en hånd for å bonde litt med dem. Det er viktig å være gjestfri, og det er menneskene i den-

ne samaritanske byen absolutt ikke.

Så Jakob og Johannes ser forventningsfullt på Jesus.

Og så blir de mer slukørede enn fornøyde, for Jesus er IKKE med på å sette fyr på denne landsbyen – tvert imot! Jesus kjefter på dem. *«Dere vet ikke hva slags ånd dere er av», sa han. «For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse».

Jakob og Johannes har oppført seg som nek fordi de ikke ser på Samaritanene som mennesker. De er ikke glade i Samaritanene. De prøver ikke å forstå, de prøver i alle fall ikke å tilgi og de er ikke redde for å si eller gjøre noe som skader Samaritanene. Men Jesus omtaler Samaritanene som «menneskeliv».

Mennesker. Skapt av Gud i Guds bilde. Elsket av Gud. Noen Gud er interessert i å frelse.

Jesus kunne latt det bli med dette. Han har kjeftet på Jakob og Johannes. De sa en ugrei ting. De gikk for langt. Greit. Unnskyld, Jesus, vi skal aldri foreslå å utslette byer igjen.

Men Jesus stopper ikke der. Han går lenger.

En tid senere snakker Jesus med en stor gruppe av tilhengerne sine. Han har akkurat snakket om hvordan hans disipler lærer å kjenne Gud, og de har egentlig hatt en ganske fin samtale sammen. Men det er alltid noen som skal være festbrems, og nå er det en jurist som dukker opp fra mengden og vil bølle litt.

«Mester», sier han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?» Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.»   Folk nikker anerkjennende, og er i ferd med å snakke om noe annet, man denne advokaten er kanskje litt småflau av sitt eget spørsmål. Så han vil rettferdiggjøre seg selv og spør Jesus: «Hvem er naboen min?»

Så Jesus forteller ham denne historien:  «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’   Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» Spør Jesus advokaten. Han svarte: «Den som

viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»

Jeg ser for meg hvordan folk bare stirrer rett framfor seg. Hva kan man si til dette? Jesus har akkurat sagt at Samaritanen ikke bare var mer ansvarlig enn selveste PRESTEN, men at han til og med er et FORBILDE.

Er Jesus helt på jordet? Eller … har han gjort det samme som den unge jenta i skjønnheten og udyret? Har han forvandlet de samaritanske monstrene til … mennesker?

For ved at Jesus snakker fint om Samaritanene, respekterer Samaritanene og behandler dem som mennesker – til tross for hva alle andre rundt ham gjør og sier – så forvandler han monstre til mennesker, fiender til naboer og han gir fremmede et ansikt.

Og for å ikke gjøre Jakob og Johannes til monstre her heller: De lærer av sine feil, og særlig Johannes blir veldig opptatt av å vise kjærlighet til andre mennesker – uansett hvem de er. Han skriver også en lang fortelling om en kvinne fra Samaria i sitt evangelium – noe som virkelig viser hvor mye Jesu påvirkning har forandret hvordan Johannes tenker – han ser ikke lenger på Samaritanere som monstre – han ser på dem som mennesker som er elsket av Gud.

Kommentarfeltene på nett er ikke stort bedre nå enn de var for 2000 år siden. Folk lirer av seg de utroligste ting om andre mennesker – så mye at det er blitt et samfunnsproblem, og det finnes flere kampanjer som forsøker å gjøre folk bevisste på hvordan de snakker om andre mennesker – hvordan det man skriver, tenker og sier forvandler andre mennesker til monstre.

Men dette er ikke bare noe som skjer i kommentarfelt. Og det er heller ikke nødvendig å si noe for å forvandle mennesker til monstre i tankene våre. «Cancel culture» har blitt et begrep som beskriver hvordan vi i samfunnet vårt unngår mennesker som har begått en feil eller som har sagt noe vi er uenige med. De som opplever «cancel culture» blir fryst ut og boikottet i lang tid, noen ganger et helt liv. Og selv om det i noen tilfeller er helt riktig at personer med makt må stilles til ansvar for sine handlinger, lurer jeg på om «cancel culture», og også det mer og mer polariserte samfunnet vi ser rundt oss kanskje kan ha den uheldige sideeffekten at vi tar med oss «cancel culture» inn i livene våre og også inn i kirkene våre.

Ved et teologisk fakultet i USA kom det for mer enn et halvt århundre siden en student som het Henry. Foreleserne så at han var en dyktig elev, og han gjorde det godt i fagene sine. Men da Henry startet å jobbe som pastor skjønte han snart at det ikke passet for ham, så han sluttet i jobben. En av foreleserne hans, Dr. Orr, lurte etter hvert på hvordan det gikk med Henry. Så han fant fram til butikken der Henry nå jobbet. Henry var ikke på jobb denne dagen, men Dr. Orr pratet litt med noen av butikk kollegaene til Henry om mannen. Ingen visste noe om Henrys bakgrunn med Gresk og Latin, men de visste hva som hadde skjedd på butikken etter at Henry startet å jobbe der. «Dette var et sted der folk var sjalu og smålige mot hverandre. Det var et kjipt sted å jobbe da Henry kom» sa en person til Dr. Orr. «Men etter at han hadde vært her en stund begynte noe å skje. Alt det kjipe liksom forsvant. Vi begynte å samarbeide med hverandre, og alt ble annerledes etter at han kom. Du er heldig som kjenner ham!»   Måten Henry oppførte seg med kollegaene, vennligheten, respekten og hvordan han snakket med dem, gjorde sånn at de startet å se på hverandre som mennesker.

Hva med deg og meg? Oppfører du og jeg oss ofte som Jesus og Henry og den unge jenta i eventyret, som gjør sånn at de vi og andre ser på som monstre forvandles til mennesker i tankene våre fordi vi snakker om dem og behandler dem som noen som er elsket av Gud og som vi også forsøker å være glade i – til tross for alt som er forskjellig?

Eller er vi som Jakob og Johannes? Gjør vi sånn at mennesker litt etter litt forvandles til monstre i tankene våre fordi vi snakker om dem som om de ikke har noe å si eller som om de er en fiende eller som om de er en trussel mot oss?

Hvordan ser vi på dem som er uenige med oss politisk? OG ikke minst: De som er våre brødre og søstre i menigheten, men som er uenige med oss i ting som gjelder tro? De som opplever verden på en annen måte enn oss selv? De som tar litt andre livsvalg enn oss selv?

Tør vi å være uenige, men samtidig se på den andre som et komplekst og sammensatt menneske? Eller maler vi andre om til monstre i hodene våre?

Gjør du mennesker til monstre eller gjør du monstre til mennesker?

LYTT OG LES

Av Kaia i redaksjonsrådet Spilleliste

Dream Small – Josh Wilson

Revolutionary – Josh Wilson

I Will Carry You – Ellie Holcomb

This Is My Prayer for You – Alisa Turner

Draw Me Close to You – Michael W. Smith

Always Remember to Never Forget – Christy Nockels

Rest Easy – Andrew Peterson

You Have What It Takes – Christy Nockels

Bokanbefaling

Love does av Bob Goff:

Love does er en fantastisk inspirerende bok om tro og kjærlighet i livet. Den har artige, sanne og kraftige fortellinger fra forfatterens liv, og den oppfordrer til å leve ut troen. Forfatteren selv hadde alltid lurt på hva meningen med bibelstudier var, for han mente og trodde at Bibelen, og Jesu eksempel, var for å leve etter. Som en aktiv og eventyrlig tenåring fikk han først vite om Jesus etter at han ble skutt i magen på lek, av vennen hans som skjøt ham. Han ble kjent med Jesus som en snill, kul og eventyrlig mann som utfordret normene, som hjalp syke og som var med de ingen andre ville være med. Jeg vil sterkt anbefale den, og gir den terningkast 6.

Oppskrift

- Av Daniel Riley

Rød linse curry

Ingredienser:

1 Løk

4 hvitløk

5 cm ingefær

300 ml tørre linser

600 ml grønnsak buljong ca. tre terninger

1 boks kokosmelk

1 boks tomat

1 sitron

Bunt koriander

3ss Karripulver

1ss Spisskummen

1ss Garam masala

1 ts Gurkemeie

1 ts Pepper

Salt

Hvordan gjør jeg det?

1. I en kjele tilsett olje og fres løken på lav varme cirka 10 minutter. Tilsett hvitløken de siste minuttene på lav varme. Her er det viktig at det ikke blir brunt, men gjennomsiktig og møre.

2. Lag litt plass i midten av løken og tilsett litt mer olje. Skru opp varmen litt og fres krydderet noen sekunder. Bland deretter alt sammen.

3. Tilsett buljong, tørre linser, boks tomat og kokosmelken. Skru ned varmen og la det koke i cirka 15 minutter eller til linsene er kokt. (Ønsker du å bruke linser på boks, kan du redusere vannmengden og koke kortere.)

4. Før servering tilsett juicen fra en sitron og topp med litt kokosmelk og fersk koriander.

ARISE Australia med Iselin og Kent

Jeg befinner meg currently i det varme og solrike landet «down under»! Og for å være ærlig har perspektivet på livet blitt snudd litt opp ned allerede disse første fire ukene her på ARISE. Jeg har blitt kjent med masse nydelige mennesker, og lært masse om Bibelen og historien den forteller om en Gud som ønsker å redde oss fra ødeleggelsene denne verden tilbyr til et liv i en fullkommen relasjon med kjærlighet til Gud og hverandre.

Noe av grunnen til at jeg hadde et ønske om å dra på ARISE var for å rette fokuset i livet mitt på det som faktisk har betydning. Nemlig Guds kjærlighet til oss mennesker.

Det er godt å være på et sted hvor dette er i fokus og hvor det er mindre distraksjoner enn i hverdagslivet.

Forrige uke begynte vi outreach! Kort sagt går vi fra dør til dør og leter etter folk som er interessert i å høre og lære mer om en kjærlig Gud. Vi skal også ha et «cooking workshop» de neste ukene som vi også har invitert folk i lokalsamfunnet til å delta i. Siden har vi også bibelstudier på en skole i nærheten. Vi er blitt godt involvert i kirken og dets arbeid for lokalsamfunnet. Og siden lærer en god del om hvordan vi kan involvere flere i kirken og lære bort det nydelige budskapet evangeliet bringer.

Allerede etter kun tre kvelder med outreach, hvor hele klassen gikk fra dør til dør i området har det kommet flere mennesker til kirken og vi har fått sett mennesker få et nytt håp for livet gjennom Jesus.

«For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier HERREN, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» - Jeremia 29,11

Iselin Andersen

Føler du at forholdet ditt til Gud ikke er som det burde være? Skulle du ønske at du bare kunne legge fra deg alt av livets stress, og kun fokusere på deg og Gud i 3 måneder? Har du en nabo som virkelig kunne trengt Gud? Da har jeg svaret for deg! ARISE! ARISE har vært en utrolig god opplevelse i livet mitt, og skolen kan velsigne deg også. Ikke la deg skremme av 6-7 timer med bibelstudier daglig. Med utrolige talere som Ty Gibson og David Asscherrick kan det ikke sammenlignes med noe du har vært med på før. Forestill deg et samfunn, der alle rundt deg fokuserer på Gud og påvirker hverandre på gode måter. Et samfunn med likesinnede ungdommer som ønsker å lære mer om Gud, for så å lære det videre. Det samfunnet er ARISE. Gud ga oss et oppdrag om å gå ut og spre evangeliet. Spør deg selv: Lever du livet ditt for å spre Evangeliet? Vi adventister ligger på en teologisk gullgruve, men hva kan vi gjøre hvis ingen går ut i ånden og lærer den? Hvorfor er det slik at vi ligger på sannheten, men fremdeles ser ingen framgang i kirken? Derfor oppfordrer jeg dere alle til å reflektere grundig over hva du vil gjøre med livet ditt. Vil du være en disippel av Jesus, men vet ikke hvordan? Kom til ARISE da vel!

Basecamp

Skrevet av: Norah Bruvik

Foto: Elia Fjellberg

Norah her. Jeg er en av de 8. klassingene som var med på basecamp i år. Det var utrolig gøy og ikke minst lærerikt. Det var fine voksne som hadde morsomme leker og tankevekkende andakter. Det var også fint å være med de andre tenåringene på min alder. Jeg og de andre fra min skole ble kjent med flere hyggelige mennesker på vår alder.

Jeg vil nå fortelle litt mer om hvordan jeg opplevde Basecamp. Kanskje du har et barn som ikke sa et ord om det når han/hun kom hjem, eller kanskje du går i 7. klasse og skal være med på Basecamp neste år. Da kan dere høre litt fra meg.

Som Lillehamring er jeg vel kanskje forpliktet til å si at ski var det gøyeste denne uken, men jeg mener det også helt seriøst. Det var skiaktiviteter tre ganger. En dag med lek, en dag med tur ut på isen hvor vi fikk oppleve overvann og hvor vi ble ganske våte og kalde. Skiskoen min frøys faktisk fast til skien. Den tredje dagen med ski gikk vi på en langtur. Da gikk vi i oppkjørte løyper med masse nedoverbakker (og litt slitsomme oppoverbakker). Jeg syns dette var den gøyeste skidagen uten å tro at så mange andre var enig.

Vi gikk jo heldigvis ikke bare på ski denne uken, vi lekte, spilte, spiste osv. Mye latter og moro, det var koselig.

Kveldsmøtene var også et høydepunkt. Det var Jostein og Nina Myrdal som snakket mest. Temaet for campen var valg med ekstra fokus på rusmidler. Det å bli bevisst på valg, velge før man kommer i en situasjon der det det kan være vanskelig å velge «riktig», det du ville ha bestemt om du var for deg selv. Vi lærte å stå opp for oss selv, Nina viste oss eksempler og hun fortalte oss flere historier, det var spennende.

Victor Marley fortalte oss om Daniel som er en spennende person i Bibelen som også måtte ta mange valg. Dette var gøy og koselig å avslutte hver dag med.

Det siste høydepunktet jeg vil dele var den siste natten. Å, ja … faktisk på natten. Vi fikk nemlig mulighet til å sove ute under åpen himmel. Dette var det Dagfinn Myklebust som arrangerte. Det var selvfølgelig litt kaldt, men en opplevelse å sove under stjernene. Da vi våknet opp fra soveposene var det å gå å rydde og etter hvert dra hjem.

Selv om det var en utrolig uke, var det ganske så deilig å komme hjem til egen seng.

Takk for en fin uke i starten av januar.

Den årlige vinterfestivalen på Lillehammer

Skrevet av: Ellen Linnea Fønnebø

Foto: Micah Dahlseide

Den 19.-21. januar var det endelig tid for det så mange barn og voksne i Adventistkirken venter på hele året, den årlige vinterfestivalen på Lillehammer!

Fredag kveld ankom alle de spente menneskene og konkurransedrevne innebandylagene Jorekstad, der hvor vinterfestivalen blir arrangert. Kvelden bød først på kveldsmat til alle gjestene, laget og servert av de trofaste hjelperne fra adventistmenigheten på Lillehammer. Videre ble det holdt et innholdsrikt møte, med blant annet inspirerende lovsang holdt av musikere hele veien fra Danmark, og et underholdende «gameshow» av flinke Adam Hazel.

For morgenfuglene og de aller, aller tøffeste besto lørdag morgen av «aking extreme» i Lillehammers bakker. Videre på sabbaten ble det arrangert ulike workshops som deltakerne selv kunne velge mellom, før en felles gudstjeneste fant sted. Workshopene besto av blant annet Nina Myrdals presentasjon om tenåringshjernen, Harald Giesebrechts sabbatsskole, Britt Celine Oldebråtens ADRAworkshop, og Beth Martins treningsøkt.

Da Åne Myrdals inspirerende ord fra talen var prosessert og tacoen ferdigspist, var det endelig klart for den spenningsfylte innebandycupen. Lag fra overalt i Norge konkurrerte om å vinne gull-pokalen og ikke minst heder og ære. Til slutt var det «Vafler» fra barnecupen og «Kongshammer» fra voksencupen som stakk av med hver sin seier, vi gratulerer!

Etter en lang og innholdsrik dag var det endelig tid for å hvile, for den siste (og for noen kanskje den beste) dagen av Vinterfestivalen 2024 var fremdeles i vente. På søndag tok mange av deltakerne turen til Hafjell, for god stemning og masse gøy kjøring i alpinanlegget! Der ble det også servert vegetarisk gourmetmat i bakken, ordnet og fikset av vinterfestivalens flittige frivillige.

Nok en minneverdig helg er lagt bak oss, og vi gleder oss allerede så utrolig mye til neste år!! Håper vi sees der ;)

«IDENTITET» RELATION PÅ SOMMERFRYD LEIRSTED

Av Julie Nziwa Kisunzu

Hvert år arrangeres RELATION tenåringshelg på Sommerfryd som ligger i NordNorge. Helgen begynte fredag 16. februar med ankomst av deltakerne og avsluttet søndag 18. februar. Dette var en lærerik ungdomshelg med selvforståelse og forståelse av de forskjellige kulturene, miljøene og kontakt med mennesker med forskjellige identiteter. Helgen var fylt med lærerike forum for personlig refleksjon og vekst, engasjerende aktiviteter, fantastiske spill og deilig mat og snacks.

Forum om identitet:

Helgen var fylt av inspirerende forumer ledet av dyktige foredragsholdere som var fylt med nyttig informasjon. Rebecca ledet introduksjonsforumet fredag kveld med tittelen «Hva er identitet?». Lørdag presenterte Kakule, Harald, Melissa og Gryne foredragene «Min identitet», «Identitet i Jesus», «Hvorfor adventistidentitet?» og «Identitet i vanskelige situasjoner». Den siste dagen, som var søndag, hadde vi Victor som taler for å avslutte arrangementet. Hans tema var ”Identitet i samfunnet”. Temaene handlet om hvordan vi identifiserer oss som individer, i lokalsamfunnet, i kirken spesifikt adventistkirken, og reflekterer over Jesu identitet med vår.

Engasjerende leker og aktiviteter:

Gjennom helgen var det gruppediskusjoner, leker som uteløype, quiz og aktiviteter som badstue og bading. Disse gruppeaktivitetene frigjorde læring, teamarbeid, kreativitet, aktiv deltakelse, nye erfaringer og spenning. Diskusjonene fostret teamarbeid, selvrefleksjoner, ideer, åpen dialog og meningsfulle samtaler, person-

lige erfaringer også videre. Dette førte til å omfavne mangfold, koble sammen og møte nye mennesker og nye erfaringer blant annet.

God mat:

Ved siden av seminarer og spill og forskjellige aktiviteter, la de kulinariske herlighetene til smakfull mat med næring som holdt hver og en levende, sterk og klar for andre deilige måltider og dessert. Mat bringer folk sammen og kokkene gjorde nettopp det. De dyktige kokkene inspirerte oss med fantastiske måltider som skapte en atmosfære av åpenhet som skapte samtaler mellom hverandre på bordet.

deltakernes opplevelse:

Deltakerne forlot helgen med mer selvinnsikt, ny lært informasjon om identitet, fikk venner og nye opplevelser. Noen av deltakerne ble intervjuet om sine opplevelser gjennom helgen, og noen av dem er:

Anna (venstre), 13år, likte helgens tema, mat og programmet i sin helhet. Alina (høyre), 12år, «sa at programmet va interessant. Jeg va glad å isbade og vil gjerne gjør det igjen».

Agnes og Hope 14 og 13 år, «Vi likte programmet. Programmet var lærerikt og hyggelig å være med på og vi vil gjerne være med på et annet arrangement som dette».

Brødrene Boane og David 16 og 13 år, fortalte «Vi var glade for å delta på programmet og likte det».

Ungdomshelgen var en fin blanding av lærerike seminarer, god, deilig mat og morsomme aktiviteter og leker som inspirerte deltakerne. Takk til alle deltakere, ledere, kokker og arrangører for en fantastisk RELATION helg. Vi håper på flere inspirerende helger.

Finn 5 feil!

Kan du hjelpe sneglene? Gi dem et hus ved å tegne fra prikk til prikk. Gi dem litt farge mens du er i gang!

Hør meg. Se meg.

Gå sammen med meg!

Tekst: ADRA Europa / Gry Haugen

Rundt oss lever mennesker som har blitt tvunget til å flykte fra klimakatastrofer, forfølgelse, vold, motgang og krig.

Flyktninger er mennesker som har flyktet fra klimakatastrofer, krig, vold, konflikt eller forfølgelse og har krysset en internasjonal grense for å finne trygghet i et annet land. De har ofte måttet flykte med lite mer enn klærne på ryggen, og etterlatt seg hjem, eiendeler, jobber og kjære.

Håp om bedre fremtid?

Disse reisene, som alle starter med håp om en bedre fremtid, kan også være full av fare og frykt. Noen mennesker risikerer å bli offer for menneskehandel eller andre former for utnyttelse. Noen blir arrestert av myndighetene så snart de kommer til et nytt land. Når de først har funnet seg til rette og begynner å bygge et nytt liv, møter mange daglig rasisme, fremmedfrykt og diskriminering. Noen mennesker ender opp med å føle seg alene og isolert fordi de har mistet støttenettverkene som de fleste av oss tar for gitt – lokalsamfunnet, kolleger, slektninger og venner.

Klimamigrasjon

Tenk deg å bo på en øy, og øya blir mindre for hvert år. Du vil bli tvunget til å forlate hjemmet ditt og lete etter et tryggere sted å bo. Denne formen for migrasjon* øker drastisk fordi den globale temperaturen stiger. Vi kan på ulikt vis oppfordre beslutningstakere til å kutte klimagassutslipp.

*Migrasjon betyr flytting fra et område til et annet. Migrasjon kan være frivillig, tvungen, lovlig eller ulovlig.

STOR EUROPEISK KUNSTKONKURRANSE: NÅR KLIMAET ØDELEGGER HJEMMET VÅRT

Et bilde sier mer enn tusen ord. Denne kunstkonkurransen oppfordrer unge mennesker over hele Europa til å bruke sin kreativitet til å lære, forstå og støtte mennesker som er tvunget til å flykte fra sine hjemland.

Hvorfor delta?

En kunstkonkurranse som denne, kan være din mulighet til å bruke kreativiteten din for en god sak. Mer enn 80 millioner mennesker har flyktet fra hjemmene sine for å unnslippe klimakatastrofer, konflikter og forfølgelse.

Barn, ungdom og familier kan bruke sine talenter til å dele budskapet om at alle fortjener å bli behandlet med praktisk vennlighet, rettferdighet, medfølelse og kjærlighet – å leve slik som Gud hadde tenkt.

Hvem kan delta?

Konkurransen er åpen for alle barn, ungdom (alder 5 til 25 år) og deres familier.

Kunstverkene må være originale og skapt av deltakerne selv. Foresatte kan gi minimal hjelp til yngre barn.

Kategorier:

5 – 9 år

10 – 14 år

15 – 18 år

19 – 25 år

Familier

Tema: NÅR KLIMAET ØDELEGGER HJEMMET VÅRT.

Typer kunstuttrykk som kan sendes inn: Collage (det er lov å bruke litt tekst i bildet).

Ta et bilde av arbeidet ditt i god kvalitet og send det inn til advocacy@adra.eu .

Hvordan søke?

Interesserte kandidater kan sende inn arbeidet sitt online i en JPEG-fil. Søknadsfristen er 12. mai 2024.

Hvem vinner?

Vinnerne vil bli valgt fra hver alderskategori. Noen av kunstverkene kan senere brukes av ADRA til å fremme utdanning for alle barn, deles på sosiale medier og brukes som undervisningsmateriell for å øke bevisstheten om migrasjonsspørsmål.

Vinnerne vil motta premie og opplevelser som passer for ulike aldersgrupper, for eksempel skolemateriell, gavekort for å delta på en Camporee, en ungdomsleir eller en kongress, eller en frivillig opplevelse av ADRA-prosjekter i Europa.

BLI MED! For informasjon, spørsmål og innsendelse av kunst: Ausenda Martins: advocacy@adra.eu Denne konkurransen er et samarbeid, initiert av ADRA Europa.

Mer info:

Kurbadet reklame Oslo Kurbadet reklame Oslo

Hei, mitt navn er Daniel og jeg er nå leder på kurbadet i Oslo. Det er ti år siden jeg selv gikk ut av videregående. Selv gikk jeg elektro og var lærling. Etter jeg fikk fagbrev tok jeg påbygg og studerte ungdom, kultur og trosopplæring på MF her i Oslo. Det er ikke alltid lett å velge veien videre etter videregående, men om du ser etter et sted å bo i Oslo kan du søke om hybel på kurbadet. Vi tar imot studenter og lærlinger som ønsker å bo i et trygt og godt miljø.

Aktiviteter:

Du som beboer kan være med på å bestemme aktivitetene som skjer på bygget. Jeg er også miljøarbeider og ønsker at beboerne skal ha det godt. Vi har en felles stue og fest lokaler i første etasje som brukes til aktiviteter, som for eksempel gaming, brettspill kveld, film kveld osv. Et av prosjektene i Akersgata 74 er en alkoholfri bar for unge voksne og studenter som ønsker et alternativt sted å mingle. Sobar74 er en del av «Hei, Byen’s Oase», som også driver Språkkafe, Språkkurs og Babysang.

Adventistkirkens ungdomslag i Oslo (AUO) organiserer også SPIS hver tirsdag. Her spiser vi middag sammen, som enten er laget av studentene selv, eller pastorene i Oslo. I tillegg arrangeres andre sosiale og åndelige aktiviteter. Følg AUO på face eller insta. Betel og Cornelius menigheter møtes begge i Akersgt. 74, på forskjellige tidspunkt. Betel er en internasjonal menighet og Cornelius er en cafe menighet. Her kan man velge å bli involvert og utgjøre en forskjell.

Det jeg prøver å si er, at det er mye du kan være med på i Oslo for unge.

Hyblene:

Størrelse på rommene er fra 10m2 til 16m2, og koster fra 5600kr til 8000kr per måned. Du vil få tildelt rom som er ledig. På gangen

bor du sammen med fire eller fem andre, og dere deler kjøkken og bad. Rommene er umøblert. Strøm, varme og internett er inkludert i leieprisen.

Kurbadet ligger i Oslo sentrum med lett tilgang til all kollektiv transport, og gangavstand til mange studiesteder.

Velkommen til Oslo!

Skann QR koden for å søke om hybel ved kurbadet:

Pastorer og arbeidere:

Daglig leder/ Miljøarbeider Daniel Riley

Pastor i Betel Simon Martin

Pastor i Cornelius Simon Lie-Bakken

«Hei, Byen’s Oase» Bethany Martin

Ettåring/ AUO Leder Natanya Lundström

Fredag 12. april - søndag 14. april 2024

Mjøndalen adventistkirke Reddet

Mandag 8. juli - søndag 14. juli 2024

Vik camping, Nisser Sommerstevnet

Søndag 21. juli - søndag 28. juli 2024

Hagegården Hotel, Sverige Speiderleir 2024

Fredag 13. september - søndag 15. september 2024

Sommerfryd Leirsted Relation

31 OKT 23 SEPT

23 NOV

Mandag 23. september - fredag 27. september 2024

Vegårtun leirsted Absolutt 9ende

Fredag 31. oktober - søndag 3. november 2025

Halvorsbøle

SABU Lederkonferanse 2025

Lørdag 23. november 2024

Mjøndalen Fotballcup