Adventnytt 2021 6

Adventnytt

Nr 6-2021

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

ADRA når frem også under pandemien

Adventnytt 6-2021

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

Som syvendedags-adventister er vi aldri alene i denne verden.

Vi er aldri alene på veien fram mot målet.

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Tom Angelsen, Marianne Dyrud, Øyvind Gjengstø, Jóhann E. Jóhannsson, Claes Lundström.

ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Tlf.: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 1. i hver foregående måned. Ø M E R KE LJ 24

1

T

I

Trykksak

37

9

M

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

Innhold

3 Abort. Igjen.

4 Aktivitetskalender

5 Alle engasjert!

6 Leserbrev

7 Nyheter

8 Dette arbeider vi med i Mosjøen Adventistmenighet

9 REDDET – av ZOOM

10 ADRA 14 Nyheter 15 TVS-kontakten 20 Hva gjør vi når Bibelen motsier seg selv?

22 Pandemier, kvinners innsats og andre årsaker til kristendommens veldige vekst de første 400 år 25 En ny måte å lese Bibelen på 26 En legmanns møte med Revelation

28 Vi minnes 30 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 De som ikke er her

AdventistInfo nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook www.facebook.com/adventist.no

Adventnytt på nett

For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

(Sal 139,13.16)

Forsiden: Barn i Uganda fryder seg over ny håndvaskstasjon.

Foto: ADRA Uganda | Robert Bawube Adventnytt 6-2021

LEDER

Abort. Igjen.

– Frikirkene har i stor grad holdt seg stille om abortspørsmålet, sier pastor Erik Andreassen i Oslo misjonskirke Betlehem til avisen Vårt Land 29. april. Daglig leder i Pinsebevegelsen, Ingunn Ulfsten, sier i samme artikkel at: «Akkurat nå har vi behov for å bruke utestemmen.»

Arbeiderpartiet og SVs valg om å programfeste utvidelse av retten til selvbestemt abort til henholdsvis uke 18 og 22 i svangerskapet, har reist alvorlige etiske spørsmål. Som syvendedags-adventister, utfordres også vi på hvor vi står og hvordan vi bruker stemmen vår i dette viktige etiske spørsmålet.

På tross av motstand fra KrF og kristne generelt, har kvinnens rett til selvbestemt abort frem til uke 12, vært et allment akseptert kompromiss i Norge siden 1978. Kvinners rett til å bestemme over egen kropp uten å måtte møte en nemnd for vurdering, har vært det stadig tilbakevendende stridstemaet og hovedargumentet for loven.

Da KrF hadde sitt store veivalg i 2018 og endte opp med å gå i regjering med Høyre, var et av lokkemidlene fra Høyre, åpenhet for å vurdere innstramninger i loven når det gjelder tvillingaborter og senaborter. Kjell Ingolf Ropstad presenterte det som en seier for KrF, og fikk partiet med seg inn i regjering selv om de ikke fikk gjennomslag for innstramninger i senaborter.

Dette provoserte opposisjonspartiene og utløste en voldsom, ny abortdebatt. Enda tydeligere enn før, ble abort gjort til et politisk kamptema som overskygget den etiske debatten. SVs vedtak nå, har imidlertid fått mange til å reagere. Stemmer fra alle deler av samfunnet har latt seg sjokkere av at man vil abortere levedyktige fostre. Kanskje SV denne gangen trakk strikken litt for langt, og at det vil gi rom for en mer prinsipiell etisk debatt fremover?

Som kirkesamfunn blir vi truffet av Andreassens bemerkning om frikirkenes taushet eller forsiktighet. Vi har også en temmelig ambivalent historie i abortspørsmålet. Fordi vi som kirkesamfunn driver et stort, privat helsevesen, som også må utføre lovpålagte helsetjenester mange steder, har vi hatt temmelig liberale etiske retningslinjer i dette spørsmålet. Retningslinjene fra Generalkonferensen på 70-tallet, har på tross av å understreke alle menneskers og fosterets verdi, likevel åpnet for abort når fødselen ville true morens liv eller påvirke hennes helse alvorlig, når det var fare for at barnet ville få fysiske eller mentale funksjonshemminger, når graviditeten var et resultat av incest eller voldtekt og når saken involverer en ugift mor under 15 år. I alle tilfeller skulle aborten skje så tidlig som mulig, og først etter grundig veiledning og hjelp.

Disse retningslinjene har vært omstridt og blitt nyansert flere ganger. Uroen over etikken i dette har ikke villet legge seg, og i 2019 vedtok man nye retningslinjer som er langt mer restriktive og slår fast at abort «ikke er er i samsvar med Guds plan». Det har vært bred enighet om disse retningslinjene, og diskusjon bare om de mest ekstreme medisinske situasjonene, meldte dr. Torben Bergland, visedirektør for Generalkonferansens helseavdeling, til Adventnytt i 2019. Man understreker imidlertid

Adventnytt 6-2021

Vi har også en temmelig ambivalent historie i abort­ spørsmålet.

«at menneskelig unnfangelse i sjeldne og ekstreme tilfeller kan resultere i gravidite­ ter med dødelige utsikter og/eller akutte, livstruende fødselsanomalier som stiller enkeltpersoner og par overfor ekstraordinære dilemmaer. I slike tilfeller kan avgjørelser overlates til samvittigheten til berørte enkelt­ personer og deres familier. Disse beslutning­ ene bør være godt informert og ledet av Den hellige ånd og det bibelske livssynet som er beskrevet ovenfor. Guds nåde fremmer og beskytter livet. Personer som møter disse utfordrende situasjonene, kan komme til ham i oppriktighet og finne veiledning, trøst og fred i Herren».

Det understrekes også hvor sterkt behovet er for støtte og omsorg til alle berørte av en graviditet og eventuell abort. Menighetene utfordres til å være et trøstende, omsorgsfullt og nåderikt fellesskap for disse.

Når vi i tillegg ser hvor politisert abortdebatten er blitt, vil vi nok som kirkesamfunn fortsatt være forsiktige med å «bruke utestemme» i debatten, for ikke å bli tatt til inntekt for et eller annet politisk parti.

Det må likevel ikke hindre oss i å engasjere oss i slike viktige saker. Er det noe som fortjener vår oppmerksomhet som sabbatsholdende kristne, er det betydningen av at vi er ansvarlige overfor vår skaper og ansvaret han har gitt oss for å ta vare på skaperverket. Så la oss verne om livet, også for de ufødte!

Historien til abortspørsmålet i Adventistkirken: https://www.ministrymagazine.org/ archive/1991/08/abortion-history-ofadventist-guidelines Adventistkirkens uttalelse om abort: http://bit.ly/ufødtliv19NO

REDAKTØR: Atle Haugen er redaktør i Adventnytt, men også pastor i Adventistkirken Cornelius i Oslo, og inntil videre fortsatt lærer i kristendom og religion på Tyrifjord videregående skole.

3

NYHETER

NB! På grunn av koronakrisen kan det være usikkerhet rundt flere av arrangementene på oversikten. Følg med på www.adventist.no

Aktivitetskalender JUNI 6.

Styremøte VND

8.

Pastor/ansattemøte NND

18.

Siste skoledag TVS

20.

Skoleavslutning TVS

20.

Styremøte DNU

21.- 27.

Impact

30.

Nordisk roverleir

JULI 6.–11.

Levende vann

12.–18. Sommerstevnet 20.–25.

Seniorstevnet

25.– 01/08 Speiderstevnet

Menighetskalender JUNI 19.

Offer: Verdensmisjonen (F)

JULI

Sommerens stevner

3.

Offer: Newbold College (A)

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC

4

Adventnytt 6-2021

GJESTELEDER

Alle engasjert!

Hva er hensikten med menigheten? Ellen White skriver: «Menigheten er det redskap Gud har valgt for å frelse mennesker. Den ble opprettet for å tjene og skal bringe evangeliet til verden.»1 Menigheten må ikke bli innadvendt, og fokusere på seg selv. Menigheten må ikke være eksklusiv, men inklusiv. Institusjonelle og organisatoriske aktiviteter og krav må ikke bli mål i seg selv. Menigheten må ikke bli så opptatt av så mange aktiviteter – gode i seg selv – at den ikke får gjort det den egentlig er kalt til å gjøre, nemlig evangelisme!

Hva er evangelisme? Er det alle utadrettede aktiviteter, all kursaktivitet, kun offentlige møteserier? Er evangelisme alt menigheten gjør? Svarene på alle spørsmålene er nei! «Evangelisme er den spesielle oppgaven menigheten har for å kommunisere de gode nyhetene om Guds kjærlighet til folk slik at de forstår budskapet, overgir sitt liv til Kristus, blir lojale medlemmer av hans menighet, og oppfyller hans vilje som lydige disipler.»2 Bibelsk evangelisme er altså opptatt av omvendelse, vekst, lydighet og medlemskap.

Så kan vi spørre oss selv: Hvor leder aktivitetene i vår menighet?

Leder de til et møte med Jesus?

Menighetsvekst er Guds vilje. Det står i Tim 2,4 at Gud «vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne». Ikke bare er menighetsvekst Guds vilje, det er Guds befaling: «For dette er Herrens befaling til oss: Jeg har satt deg til et lys for folkeslag, for at du skal bringe frelse helt til jordens ende» (Apg 13,47). Vi finner det igjen i den teksten som vi kaller misjonsbefalingen: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matt 28,19-20). Vi merker oss at misjonsbefalingen ikke bare er en befaling, men et løfte! Gud er med oss i oppdraget!

Apg 13,47 utdyper hva vårt oppdrag går ut på: «Kristus er blant dere, håpet om herligheten! Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. For å nå dette målet arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke.» Hva er målgruppen? Alle mennesker. Hva er hensikten? Å føre enhver fram til modenhet i Kristus. Hva er budskapet?

Evangeliet om Kristus.

Ellen G. White sier at «vi er altfor smalsporede i vår planlegging. Vi må se større på det. Gud ønsker at vi i arbeidet for ham skal benytte sannhetens og rettferdighetens prinsipper. Hans verk skal gå fram i byer, bygder og tettsteder. Vi må komme oss bort fra vår smålighet og legge større planer. Det må gjøres et mer omfattende arbeid for å nå de som er nær og de som er langt borte.»3 Offentlig evangelisme som en metode for å få nye kontakter, virker kanskje ikke like godt som før. Men det er fremdeles en av flere måter å føre de vi allerede har kontakt med, frem til en bestemmelse. «70 til 80 prosent av alle de nye som kommer med, ble

Adventnytt 6-2021

Hva er budskapet?

Evangeliet om Kristus.

først kjent med adventbudskapet gjennom adventist-venner, naboer, kollegaer og bekjente … Grundige undersøkelser i denne forbindelse bekrefter at menighetsvekst først og fremst er et resultat av medlemmers spontane vitneaktivitet på arbeidet, i nabolaget, i familiekretsen og blant venner.»4 Da gjelder det at alle er engasjert i sin hverdag. Vi trenger ikke be Gud om å gi oss anledninger til å vitne. Vi bør heller be om at Gud gir oss klarsyn og mot til å se og benytte de anledninger vi allerede har i vårt daglige liv.

Distanse, polariseringer og kjepphester må ikke få stå i veien. «Når de individuelle medlemmene i menigheten handler harmonisk seg imellom, når kjærlighet og tillit viser seg brødrene imellom, så vil det vise seg en proporsjonal kraft og styrke i vårt arbeid for menneskenes frelse.»5 Ytre vekst er alltid resultat av indre, åndelig vekst! Åndelig vekst i vårt personlige liv, og åndelig vekst i menigheten. Når dette ligger i bunn, og alle er engasjert i harmonisk handling, vil store ting skje!

_______________ 1 E.G. White: Alfa & Omega, bind 6, side 11 2 Ben Campbell Johnson: Rethinking Evangelism, side 12 3 E.G. White: Evangelism, side 46 4 Dr. Gottfried Oosterwal: Servants for Christ 5 E.G. White: Testimonies to Ministers, s. 188

Kjell Aune er rektor ved Norsk Bibelinstitutt og leder ved Norsk Bokforlag.

5

NYHETER

Leserbrev Leserbrev til Adventnytt NB! Nye regler: Vi gjør oppmerksom på at leserbrev til Adventnytt heretter ikke skal overstige 150 ord. Leserinnlegg skal først og fremst være korte responser på artikler som har stått i bladet. Slike responser kan sendes inn som melding til post@adventnytt.no.

Lengre innlegg kan sendes inn som forslag til artikler og vil bli vurdert redaksjonelt. Antatte artikler kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Innlegg og artikler som er relevante for Adventnytt bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon.

Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev. Red.

Takk, Moss menighet!

Jeg vil gjerne sende en varm takk til store og små Guds tjenere i Moss menighet for all omtanke og hjertevarme gjennom vinteren.

Før jul fikk jeg levert en julekalender i form av 24 små pakker med en TWIST og et visdomsord fra Bibelen pakket inn av barnesabbatsskolebarna. En hyggelig julehilsen som de har praktisert gjennom flere år.

Gjennom en mørk februar måned, var «en hemmelig venn»

noen kvelder og la en gave på verandaen min (noe godt og pent).

Spennende! Vennen avslørte seg i slutten av måneden. Takk til besøksvenner for besøk og gaver og takk for en stor bukett røde roser fra menigheten til min 90 årsdag, og for telefoner og hilsener.

Her er utvist stor oppfinnsomhet og hjertevarme, som sikkert er blitt flere enn meg til del.

Hilsen Asta Aronsen

Ny CD fra Triangelos!

På sin siste CD har Triangelos helt nye sanger som dekker alle kapitlene i Daniels bok.

Daniels bok inneholder de aller viktigste profetiene som omhandler begivenheter helt fra Daniels tid og like til Jesu annet komme.

Selv Jesus refererte til Daniel da han advarte sine disipler om det som skulle komme over Jerusalem. I tillegg til de lange tidsprofetiene, er det også andre, viktige lærdommer å hente fra Daniels bok.

«Triangelos sin nye CD med musikk og tekst til Daniels bok er av særdeles høy kvalitet. Musikken gjør budskapene i kapitlene mer levende, og er et utmerket verktøy i utadrettet evangelisering!»

Kenneth Jørgensen - evangelist

«Daniel CD'en til Triangelos er en tidsaktuell, bibelsk musikalsk perle som enhver Syvendedags Adventist bør høre og eie. Mye å grunne på for en tid som denne, mer aktuell for hver dag som går.»

Morten Sørum - forstander i Larvik

Bestill din CD på www.triangelos.no 6

Adventnytt 6-2021

NYHETER

Store endringer i ledelsen av vårt verdensforbund Pris til Adventistkirkens medieleder Berømmes for sterkt internasjonalt samarbeid.

Av Widar Ursett Tor Tjeransen, leder for Adventistkirkens medieavdeling, ble mandag 19. april hedret for sitt visjonære og profesjonelle lederskap i mediebruk. Prisutdelingen skjedde ved den årlige GAiN Europe*-konferansen, der Williams Costa, leder for Adventist News Network og kommunikasjonsavdelingen ved Adventistkirkens hovedkontor i USA, stod for overrekkelsen.

– Tors lidenskap for fotografering, og hans evne til å produsere har alltid inspirert meg. Han har vist en utrettelig vilje til å bidra ved alle GAiN-konferanser.

Tors gode humør og interesse for sine medmennesker, kombinert med helhjertet samarbeid i internasjonale medieprosjekter, har vunnet ham høy anseelse og bred respekt.

Dette skinte gjennom Costas hilsen til Tjeransen, da han overrakte Adventist netAward.

– Jeg har hele konferansen i ryggen når jeg sier at du fortjener dette. Tusen takk og gratulerer.

Tjeransen var tydelig beveget av oppmerksomheten, og i sin respons takket han med å oppmuntre konferansen til å gjøre sitt beste i å formidle verdens beste budskap: «Jesus kommer snart igjen.»

Sammen med overrekkelsen fulgte det en videohilsen fra Adventistkirkens leder, Victor Marley. Marley henviste til Tjeransens mange medieprosjekter, og understreket hans internasjonale engasjement.

Hvert år deler GAiN Europe ut en pris til personer som har utmerket seg gjennom ekstraordinære resultater, enestående innsats, banebrytende prosjekter, eller byggende innflytelse.

I år fikk Tor Tjeransen, medieleder i Adventistkirken i Norge og Stephan Brass, kommunikasjonssjef i Adventistkirken i Tyskland hver sin pris. * GAiN står for «Global Adventist Internet Network». GAiN Europe er den Europeiske delen av GAiN International, og avvikles hvert år får å dele kunnskap, prøve ut kommunikasjonsideer og samle seg om nye samarbeidsprosjekter.

Adventnytt 6-2021

Det var en merkedag under årets vårmøter i vårt verdensforbund, da organisasjonssekretær G.T. Ng meldte at han gikk av på pensjon og Erton Köhler ble valgt til hans etterfølger. Samtidig ble også Paul Douglas valgt til ny økonomisjef etter Juan Rafael Prestol-Puesán, som også går av med pensjon. Vårmøtene måtte i år arrangeres online og gikk av stabelen den 13. og 14. april.

Erton Köhler Erton Köhler kommer fra Adventist Media Exchange (CC BY-4.0) Brasil, hvor han har vært pastor, ungdomsleder og de siste årene leder for den Sør-Amerikanske divisjon. Da han ble divisjonsleder, var han den yngste som noen gang har blitt valgt til en slik stilling i vår menighet.

Paul Douglas kommer opprinnelig fra Jamaica, og har en lang karriere bak seg i økonomi og ledelse i menigheten.

Han kom inn i arbeidet i vårt verdensforbund allerede i 1986, og siden 2006 har han vært leder for revisjonsavdelingen i organisasjonen.

G.T. Ng kom opprinnelig fra Singapore. Han var misjonær i Kambodsja da Røde Khmer tok makten og han måtte flykte. Det førte ham til Malaysia, Thailand og Filippinene i ulike stillinger, før han ble organisasjonssekretær for Sør-Asia/Stillehavs-divisjonen. I 2010 Paul Douglas ble han valgt inn til samme stilling i vårt Adventist Media Exchange verdensforbund, hvor han nå går av med (CC BY-4.0) pensjon.

Juan Prestol-Puesán er amerikaner, og har hatt stillingen som økonomisjef i vårt verdensforbund siden 2015. Før det har han hele sitt liv arbeidet med regnskap og økonomistyring i ulike ledd av Adventistkirken.

HUSK: MELD ADRESSEFORANDRING! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt!

E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

7

NYHETER

Dette arbeider vi med i Mosjøen Adventistmenighet Av Torgunn Skoglund I Mosjøen har vi vore så heldige å få vera med i eit samarbeid med andre menigheter i lang tid. Det byrja med at pastorar som var her for over 30 år sidan, vart med i pastorringen. No kallar vi det leiarforum.

For nett 20 år sidan starta dei opp med fengselsarbeid. Det var pinsemenigheten og Den katolske kyrkja som sette det i gang. Vi i vår menighet kom fort med.

Det er slik at kvar menighet stiller med eige mannskap fem-seks gonger i året. Då har vi med kake og is. Vi har ein quiz som dei innsette tek ivrig del i. Til slutt har vi andakt og bønn. Det er svært gjevande å få lov til å vera med på dette. Vi har fått mange spørsmål og mange som seier takk for at vi kom. Vi kjenner oss velkomne både av ansatte og innsette. I det minste seks medlemmer har vore med på dette arbeidet gjennom åra. Vi ser på det som eit privilegium å få lov å gi dei som er komne skeivt ut noko positivt, Guds ord inkludert.

Vi har og vore med på å dele ut gåver før jul i mange år. Vi har steikt vaflar og gitt til folk. Først stod vi ute på torget i mange år. Etter kvart trekte vi inn i det største kjøpesenteret i byen. No stiller vi opp med utdeling av Guds ord og gode samtaler på torget att om

8

Vi kjenner oss velkomne både av ansatte og innsette.

hausten, vaflane er ikkje utegløymt. Der blir det kvart år arrangert noko som heiter Tiendebytte. Dette er ein av Norges eldste marknader med tradisjonar fleire hundre år bak i tid. Vi er med på ting som vi med godt samvit kan vera med på.

Sidan vi er med i nemnde leiarforum, er vi også med på fellesmøta i januar. Tre gonger har Adventistsamfunnet fått ha talaren på desse møta. Det skulle vi hatt i år, men det vart utsett til neste år. Finn Myklebust har teke del ein gong, Reidar Johansen Kvinge to gonger med den tredje gongen på vent til 2022. Det har vore godt motteke kvar gong.

Ein annan ting som vi har vore med på lenge, heilt sidan 1983, er andakter i avisa. Det var Karl Martinussen som i si tid tok initiativ til at vi skulle få vera med på det. Det var ikkje sjølvsagt for så lenge sidan at vi skulle få lov til det. I snart 40 år har vi fått lov til å skrive andaktar til det som no heiter Helgelendingen.

Mange pastorar som har vore her, har teke del i det.

Elles er det Linda Kleiven, Miriam Kleiven og underteikna som har fått lov til å gi vårt i dette arbeidet.

Dette er ting vi har sysla med gjennom åra. Vi held koken etter beste evne og med Guds hjelp vidare. Vi vonar at det skal bera god frukt for Guds rike.

Adventnytt 6-2021

NYHETER

REDDET – av ZOOM Av Tonje Korsmo Sabbaten 10. april var det igjen tid for ungdomskonferansen REDDET. Men i år måtte det bli digitalt siden vi ikke kunne møtes. Etter et år med ZOOM-møter var flere usikre på hvor stor interessen for årets REDDET digital ville bli. Men med Harald Giesebrecht, David Asscherick og Vidar Hovden som talere og over 100 deltagere, ble det en fantastisk arena for å dele tanker om årets tema ''må jeg gå i kirken for å være kristen?''

Det spørsmålet har vel blitt grundig besvart etter et år uten muligheten. Men hvorfor har vi da egentlig menigheten? Og hva ønsker vi å gjøre annerledes når vi snart igjen får møtes?

Under konferansen fikk vi mulighet til åpent og ærlig å snakke om det som er bra, og utfordringene vi har som menighet, både innad og utad. Alle talerne tok opp relevante temaer i en tid hvor vi har en helt unik mulighet til å virkeliggjøre gode endringer når vi endelig igjen kan møtes ansikt til ansikt.

Noe av det jeg opplevde som hovedpoengene er at menigheten er et fellesskap der vi skal ta vare på hverandre og bygge hver-

andre opp. I møte med ikke-kristne skal vi huske at det ikke er vår jobb å frelse, men å være mennesker i Guds ''PR-bransje'' ved å leve livet som ''awesome people'' og på den måten bygge meningsfulle relasjoner med de menneskene vi møter.

Jeg er utrolig takknemlig for anledningen til å få se så mange flotte mennesker, høre inspirerende ord og ikke minst teste quizkunnskapene! Allerede nå gleder jeg meg til neste REDDET! I likhet med Harald Giesebrecht ønsker jeg å avslutte med disse bibelversene om menigheten: • Elsk hverandre inderlig som søsken (Rom 12,10; 13,8; 1 Pet 4,8) • Hils hverandre med et hellig kyss (Rom 16,16; 1 Kor 16,20; 1 Pet 5,14) • Ta derfor imot hverandre (Rom 15,7) • Rettlede hverandre (Rom 15,14) • Vent på hverandre (1 Kor 11,33) • Ha omsorg for hverandre (1 Kor 12,25) • Være stolte av hverandre (2 Kor 13,12) • Tjen hverandre i kjærlighet (Gal 5,13) • Bær byrdene for hverandre (Gal 6,2) • Bærer over med hverandre (Ef 4,2; Kol 3,13)

• Snakk sant til hverandre (Ef 4,25) • Være gode mot hverandre (Ef 4,32; 1 Tess 5,15) • Tilgi hverandre (Ef 4,32; Kol 3,13) • Vær hverandre underordnet (Ef 5,21) • Undervis og rettled hverandre (Kol 3,16) • La kjærligheten dere har til hverandre, vokse seg sterk (1 Tess 3,12; 2 Tess 1,3) • Lære av Gud å elske hverandre (1 Tess 4,9) • Trøst og sett mot i hverandre (1 Tess 4,18) • Oppmuntre og oppbygge hverandre (1 Tess 5,11, Hebr 3,13) • Lev i fred med hverandre (1 Tess 5,15) • Ha omtanke for hverandre (Hebr 10,24) • Oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger (Hebr 10,24) • Bekjenn syndene for hverandre (Jak 5,16) • Vær gjestfrie mot hverandre (1 Pet 4,9) • Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått (1 Pet 4,10) • Vær kledd i ydmykhet mot hverandre (1 Pet 5,5) • Vi skal elske hverandre (Joh 3,11; 3,23; 4,7, 4,11.12, 2 Joh 1,5)

Det var slik det skulle vært! Bilde fra et tidligere REDDET-arrangement. Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CCBY 4.0)

Adventnytt 6-2021

9

Tekst: ADRA | Gry Haugen

Vil ikke miste håpet Su Su Paw er 13 år og bor hos bestemoren sammen med tre søsken. Da hun var liten, opplevde hun at faren drakk veldig mye. Hun husker de første barneårene som en vond tid, med slag, spark og vold. Nå betyr skolen alt.

Etter at foreldrene ble skilt, måtte moren forsørge familien alene. Hvordan skulle hun klare det uten utdannelse eller andre kvalifikasjoner? Hun gjorde som mange andre i lignende situasjon, kom seg over grensen til Thailand og videre til Bangkok.

Der ville hun jobbe som hushjelp eller lignende, så hun kunne sende penger hjem til familien.

Su Su drømmer om fred, å få fortsette på skolen og få en utdannelse, slik at hun en dag kan bli lærer og hjelpe familien på en trygg og sikker måte. På skolen får hun full støtte fra læreren, som har sagt at det ville være kortsiktig av henne å slutte på skolen før hun er ferdig. Foto: ADRA Myanmar

Slutte på skolen for å jobbe?

Bestemoren begynner å bli eldre, og det er krevende med fire barn i det enkle huset.

Siden Su Su er den eldste, mener bestemoren at jenta skal slutte på skolen og gjøre nytte for seg, skaffe jobb og penger.

Su Su forstår at situasjonen er svært vanskelig, men det siste hun ønsker, er å slutte på skolen og reise bort for å jobbe slik som moren. Hun tror ikke familiens framtid

blir noe enklere av den grunn. Tvert om, for pengene moren klarer å sende hjem, er nærmest ingenting.

Uforutsigbar tid Korona og konflikten i Myanmar har gjort livet til Su Su, bestemoren og søsknene komplisert og uforutsigbart. Mens de fleste skolene i landet har vært stengt i koronatiden, har noen få holdt begrenset åpent for å beskytte de mest sårbare barna, for om mulig sikre at de ikke slutter på skolen for godt. Su Su vil være på skolen så mye som mulig, for hun trives der – og elsker å lære.

Du hjelper Su Su

«Livet er hardt, men noen ganger må man bare ha troen og stå på», sier Su Su Paw. Foto: ADRA Myanmar

10

Takket være givere fra Norge, har ADRA gjennom flere år hjulpet skolen til Su Su med utdanning for lærerne og skolemateriell til elever og lærere: «Jeg håper dere kan fortsette å hjelpe. Dette er viktig for meg og mange andre!» sier hun. «Fordi dere

hjelper, kan jeg studere og lære. Jeg ville aldri greid å betale ekstra for skolemateriellet og klærne!»

En god nyhet Nå ser hun fram til at koronapandemien slipper taket og at det blir fred og tryggere i området der hun bor. «Jeg har hørt gode nyheter», sier hun. «Skolen er altfor liten, og det er ikke plass til alle som vil gå her.

ADRA planlegger å bygge nye klasserom akkurat her! Det kaller jeg kjærlighet og omsorg. Det gir meg håp!

Adventnytt 6-2021

Tall som taler og teller De siste ukene har vi mottatt bilder som gjør sterkt inntrykk. Å utdanne en lærer er aldri bortkastet! Her må barna gjemme seg bort under jorden for å få lære.

Siden Hjelpeaksjonen sist hadde fokus på Myanmar i 2018, har ADRA de siste årene – Kurset 15 600 lærere – Gitt yrkesopplæring til 1925 elever. 82 prosent av disse har etablert egen liten bedrift – 13 grunnskoler er renovert – 4 skoler er bygget Det har vært 27 prosent økning av antall barn som begynner på skolen. Mange ungdommer har kunnet lære ved hjelp av digitale undervisningsprogrammer.

Takk for at du har gjort dette mulig!

Utdanning mot moderne slaveri: Om Su Su Paw må reise hjemmefra og skaffe jobb som hushjelp slik som moren, vil hun tjene svært lite. Verre er det om hun må arbeide på en restaurant, gjøre rent på fabrikk eller jobbe i en bar. Da vil hun risikere moderne slaveri: bli utnyttet, misbrukt eller solgt av arbeidsgiver.

Det kan høres fristende ut å reise til et annet land for å jobbe, men for unge fra Myanmar er den slags arbeid ustabilt og utrygt. Mange blir presset inn i slike forhold, eller de gjør valg med alt for stor risiko. Alt dette er forsterket under koronapandemien. Su Su tilhører en av Myanmars minoriteter, og er derfor ekstra utsatt.

Be for Myanmar

Myanmar har tatt små skritt i riktig retning mot demokrati i løpet av de siste 10 årene. Denne framgangen ble brutalt revet i stykker 1. februar i år, bare noen timer før nasjonalforsamlingen skulle møtes etter valget i 2020. Ungdom og studenter fra ulike befolkningsgrupper står i frontlinjen for protestene mot juntaen.

Myanmar er et av de fattigste landene i verden, der de mange minoritetsbefolkningene har hatt tunge kår.

De fattigste landene i verden er ofte land preget av konflikter og terror. Takk for at du vil be for ADRAs arbeid så ofte du kan.

Det er håp!

Situasjonen i Myanmar har vært ekstremt vanskelig i 2021. På grunn av juntaens kupp, bombing og forfølgelse, har mange tusen flyktet inn i jungelen og over grensen til Thailand og flyktningleirene, som var tungt befolket fra før. Det er også tusener av flyktninger i et annet naboland, Bangladesh. ADRA kan gjøre mye fra Thailand-siden, og hjelper med mat til flyktninger, og jobber med utdanning både inne i landet, langs grensen og i flyktningleirer.

ADRAs utdanningsarbeid har fokus på å inkludere barn og unge med særskilte behov, kurse lærere, gi grunnskoleutdanning for barn, og yrkesopplæring for ungdom.

Foto: ADRA | Frank Spangler

Eksempler på kostnader i ADRAs program:

Adventnytt 6-2021

11

Hva er Hjelpeaksjonen for menigheten?

I år håper vi det er mulig å samle inn på tradisjonelle måter samtidig som vi vil fortsette å bruke nye måter. Digitale betalingsløsninger og Vipps er på plass.

Det er heller ikke ekstra gebyr for Facebook-innsamlinger.

Hjelpeaksjonen er 1. Felles opplevelser med glede, glød og begeistring: felles mål, noe som bygger vår identitet og forankrer og binder oss sammen.

2. Kunnskap om globale temaer og bibelsk sosialt ansvar: En god måte å lære om livet, og om å være kristen.

3. Engasjement: Hjelpeaksjonen berører, gir oss en mulighet til å handle, og fostrer giverglede

Kamp mot korona i India Smittebølgen i India har rammet tungt.

ADRA samarbeider med Adventistsykehus og vil gi oksygenanlegg til to sykehus i Surat og Pune.

Smittevernsutstyr og medisinsk utsyr, ressurser til stab og vaksineklinikker i Delhi er en del av ADRAs innsats for å bistå. Foto: ADRA India

KORONA ADRA har gjennomført mer enn 422 prosjekter for 20 millioner mennesker i 96 land. 70 prosent av prosjektene er forebyggende innen helse, vann og sanitær. 70 prosent av prosjektene har skjedd i samarbeid med Adventistmenighetene.

Hvem er Hjelpeaksjonen?

DU. Pastor, forstander, ungdomsleder, speiderleder, misjonsleder, barna, lokallag, ildsjeler. Menigheten.

DU. Har din lt menighet loka mer um -n ps ip ADRA-V år du N n? ne jo ks til Hjelpea mmeret, kan bruker dette nu ler skolen se menigheten el ler, mye dere sam nøyaktig hvor på er. Søk og det motiver navn på + RA Vipps: AD r skole menighet elle

12

Adventnytt 6-2021

I samme båt?

«Vi er i samme båt,» pleier vi å si. I koronatiden har vi snakket mye om det: At vi er i samme båt. Men når alt kommer til alt, er vi egentlig det?

Det er store forskjeller i verden, og det er mange faktorer som påvirker hvilke muligheter du har i livet. Det hele begynner med hvor i verden du er født. Er du jente eller gutt? Det kan bety stor forskjell med tanke på hvilke muligheter du får i livet.

Tilhører familien din en etnisk minoritet, kan det bety at du mister muligheter og rettigheter som andre i samme land er selvskrevne til. Du får kanskje ikke et papir på at du finnes, ingen identitet. Har du en funksjonsnedsettelse eller en mental lidelse, blir du kanskje lukket inne og lenket. Er det

krig eller konflikt, mister du skolegang.

Slik kunne vi fortsatt.

Da koronaen rammet, tenkte vi kanskje at «nå er vi i samme båt». Men også denne krisen har rammet veldig ulikt.

De som hadde det vanskelig før, har det enda vanskeligere nå. Vi er ikke i nærheten av å være i samme båt, tvert imot har krisen satt oss tilbake og bidratt til å øke forskjellene.

Noen seiler på første klasse i suite på flotte skip. De små og «betydningsløse» båtene er bare i veien. Andre frykter hver eneste ny bølge og klamrer seg fast på en hjemmelaget flåte eller i en

skrøpelig livbåt.

Pengene fra Hjelpeaksjon 2021 vil bli til hjelp for barn og ungdom som trenger inklu­ derende kvalitetsutdannelse i svært fattige og også konfliktfylte land. I år fokuserer vi på ADRAs arbeid i Myanmar.

Vi kan ikke få slutt på all uro og ufred i land i verden, men vi kan presentere kristne verdier som rettferdighet, omsorg og kjærlighet: være til hjelp, kaste ut en livline, en redningsvest, en åre.

Bibelen kaller det å være lys og salt i verden – og det har lett for å spre seg. Det er gode nyheter!

ADRA med forebyggende informasjon om korona og utdeling av smittevernsutstyr i Hpa-An, Karenstaten i Myanmar.

Foto: ADRA Myanmar

Adventnytt 6-2021 (merk gjerne med steds- eller menighetsnavn)

13 (eller til lokalt ADRA Vipps-nummer)

NYHETER

Sorte tall etter året med pandemi

Lagersalg for Studentprogrammet Tekst og foto: Atle Haugen

Av Tor Tjeransen Adventistkirkens økonomi har kommet godt ut av 2020 til tross for pandemi og usikkerhet. Årsresultatet ble på kr 6,0 millioner, sammenliknet med kr 2,7 millioner i 2019.

– Det er to hovedgrunner til at det har gått bra økonomisk, forteller kirkens økonomisjef, Jóhann E. Jóhannsson.

Det første er at tiendeinngangen viser en økning for året på 2,25 % i forhold til 2019. Det vitner om stor trofasthet blant kirkens medlemmer. Økonomisjefen tenker at det også er en indikasjon på at flertallet av våre medlemmer i yrkesaktiv alder, har stått i stabile jobber og ikke fått vesentlig endret økonomi i løpet av året.

Den andre hovedgrunnen til det positive resultatet, er betydelige besparelser. Lønnsoppgjøret i 2020 var på 1,5%, som betyr lavere lønns- og pensjonskostnader. På grunn av koronarestriksjoner har utgiftene til bl.a. reiser blitt redusert kraftig.

I ordinære år har Adventistkirken også betydelige utgifter til arrangementer, stevner og treff av forskjellige slag for medlemmene og andre. I 2020 var det ingen slike arrangementer. Det bidro til besparelsene.

Med unntak av Norsk Bokforlag AS, har Adventistkirkens øvrige virksomheter også gått i pluss i 2020. Det gjelder Tyrifjord videregående skole, Kurbadet i Oslo, Skogli, Mosserødhjemmet og SABU. Til tross for at Skogli måtte gjennom flere nedstenginger, ble årsresultatet omtrent som budsjettert.

Norsk Bokforlag hadde et svært krevende år i 2020. Da landet stengte ned i mars, ble det umiddelbart klart at det ikke ville være mulig å gjennomføre det årvisse studentprogrammet med et 70-talls studenter for Afrika. Ordinært selger disse studentene bøker for om lag 10 millioner kroner.

Til tross for at programmet ikke kunne gjennomføres, var mange kostnader forbundet med det, allerede påløpt. Titusenvis av bøker var allerede på lager, eller på vei til lager, men ikke en eneste bok ble solgt av utenlandske studenter for Norsk Bokforlag i fjor. Forlaget søkte om korona-støtte for virksomheten iht. myndighetens regelverk, men endte opp med å motta kun kr 70.000 i slik støtte.

Da regnskapet for Norsk Bokforlag ble ferdigstilt, viste det et underskudd på 2,4 millioner, fordelt med 1,56 millioner i Studentprogrammet og 0,84 millioner på den øvrige forlagsvirksomhet. Underskuddet er dekket av Den norske union.

I løpet av 2020 er det gjennomført en omorganisering av Norsk Bokforlag. Kjernevirksomheten med produksjon av bøker, blader og annet ressursmateriale for medlemsmassen og andre er organisert som en forening under Den norske union, mens Studentprogrammet er en egen enhet.

For Norsk Bokforlag vil også 2021 utvilsomt bli enda et utfordrende år, til tross for de grepene som er tatt.

Jóhann E. Jóhannsson takker for medlemmers trofasthet og for Guds ledelse gjennom året som gikk.

14

Carlos Tenold har ledet Studentprogrammet på Norsk bokforlag i mange år. Men nå er «barna hans» borte, og han står igjen med alle bøkene de skulle solgt. Carlos er alltid optimist, og håper han neste år kan ønske en ny gruppe sommerkolportører velkommen.

I mellomtiden har han lageret litt for fullt av bøker og vil gjerne få solgt ut noe mens vi venter på bedre tider.

Som Jóhann Jóhannsson meldte i økonomirapporten, har pandemien rammet Norsk bokforlag og Studentprogrammet hardt. Bøker for over 3 millioner kroner fyller lagerhyllene på forlaget. Flotte bøker som ville gledet mange gjennom salget studentene vanligvis står for.

Victor Marley er også opptatt av Studentprogrammet og spredningen av litteratur. De fulle lagrene på forlaget tynger sterkt på økonomien. Derfor lanseres det mange tiltak for å få solgt ut mest mulig. I den anledning kommer derfor et spesialtilbud til Adventnytts lesere. Bøkene Victor viser frem på bildet, tilbys til bare litt over selvkost og langt unna normal utsalgspris.

Det er flotte, nye bøker for både barn og voksne. Dette er et unikt tilbud som du bør benytte deg av! Samtidig er du med på å holde i live drømmen om at Studentprogrammet som har hjulpet så mange studenter fra fattige land til gode og viktige stillinger rundt om i verden, kan komme i gang igjen.

Se annonsen fra forlaget og koden du må bruke for å få del i dette tilbudet!

Adventnytt 6-2021

Inspirasjonsuken på TVS I fjor rakk vi akkurat å ha inspirasjonsuken uken før covid-19 rammet Norge for alvor, og landet ble stengt ned. I år var det ingen vei utenom smittevernsrestriksjoner og usikkerheten rundt tiltaksnivå. Hvordan planlegger man en inspirasjonsuke under en pandemi? Første steg var å få taler på plass. Vi måtte tenke lokalt, for det ville bli vanskelig, om ikke umulig, å få noen fra utlandet til å komme til TVS i år.

Heldigvis er det mange gode talere i Norge, og vi fikk tak i en hel gjeng av dem: SABU-gjengen. SABU er Syvendedags Adventistkirkens Barne- og Ungdomsforening, og med i teamet er Ellen Fønnebø, Jonathan Fosse, Rebecca Hofseth, Harald Giesebrecht og Gry Beate Marley. Supert, da var det på plass.

Så var det dato, og vi siktet oss inn på midten av februar. Jo nærmere inspirasjonsuken vi kom, jo strengere ble smittevernreglene, virket det som.

Det er selvfølgelig mye mer enn taler og dato som skal ordnes til en inspirasjonsuke, men i år har nok det fått litt ekstra fokus. I løpet av helgen før inspirasjons­ uken startet, kom regjeringen med de gode nyhetene om at vi fikk nye lettelser. Og i løpet av mandag formiddag, fikk vi bekreftet fra kommunen at Hole kommune ikke innfører noen egne restriksjoner. Hurra! Akkurat i tide til å starte inspirasjonsuken. Vi hadde selvfølgelig back-up planer, men nå kunne vi la dem ligge. For nå kunne vi samle 100 personer i aulaen. Og det gjorde vi nesten også. Vi var 70-80 kveld etter kveld for å høre på SABU, for å synge sammen og for å be sammen.

Temaet var hverdagshelter. SABU både inspirerte oss med hverdagshelter fra egne liv, fra Bibelen og andre kjente eller ukjente personer. Uken levde opp til navnet sitt, for det har vært en veldig inspirerende uke. SABU oppfordret oss til å være hverdagshelter for andre, og de gjorde oss mer bevisste på de hverdagsheltene vi har rundt oss. En stor takk til SABU for at dere har vært med oss under inspirasjons­ uken. Takk for at dere har inspirert oss, takk for at dere har bedt med oss, og takk for at dere er mine hverdagshelter!

Marita Andersen

Adventnytt 6-2021

15

Vi møter noen av årets russ på TVS… Jeg heter Chatarina Krey og kommer fra Sortland. Jeg liker å være sammen med venner og drive med sport. Jeg har gått elektrolinjen det første året oppe i Nord-Norge, og det andre året her på TVS. Så tar jeg nå påbygg, etter elektroårene.

Hva synes du om at eksamen ble avlyst i år?

Etter dette året med korona er jeg glad for at iallfall en av eksamenene ble avlyst. Vi har vært nødt til å ha mye av undervisningen på Teams, og det har ikke vært like lett å få med seg faglig innhold eller å lære nye ting.

For min del så skulle jeg heller ønske at det var muntlig eksamen som ble avlyst, og at vi heller hadde den skriftlige. Men er glad for at vi bare trenger å ta en eksamen istedenfor to.

Hvordan ser du tilbake på årene ved TVS? Jeg er veldig glad for årene på TVS. Jeg har fått opplevd så utrolig mye og blitt kjent med veldig mange flotte mennesker. Det har vært fine klasser og snille lærere som har gjort det hele litt bedre. Det er spesielt å se tilbake på årene her, og alle minnene jeg har skapt, og at jeg har stiftet gode vennskap som jeg håper og tror varer livet ut, noe jeg er evig takknemlig for.

Hva er planene dine for neste år?

Jeg er ikke helt sikker på hvordan neste år kommer til å bli. Jeg tenker jeg skal ta det litt som det kommer, med tanke på pandemien osv. Er selv veldig spent, men har en liten plan.

Hvordan ble russetiden, og er det noen av aktivitetene du vil nevne?

Så langt er jeg fornøyd med russetiden. Det er selvfølgelig ikke alt vi får deltatt på, men vi gjør det beste ut av situasjonen. Det blir fortsatt arrangert andre ting som man kan delta på, som også er koronavennlige, og det er jeg glad for. Et eksempel er russevekkingen vi pleier å ha på skolen, og vi fikk til å gjennomføre det i år også, men med noen begrensninger.

Mitt navn er Adrian Mathias Vian. Jeg kommer fra Lillehammer og går nå mitt tredje år på TVS.

Hvordan har koronaen påvirket livet på internatet? Har dere klart å være sosiale likevel?

Det har ikke vært lett å tilpasse seg alle reglene i forbindelse med pandemien, men jeg synes internatet har håndtert det veldig bra. Vi får fortsatt være sosiale med venner, kanskje ikke på samme måte som tidligere, men vi får det til å funke, selv med litt begrensninger.

Hvordan ble russetiden, og er det noen av aktivitetene du vil nevne?

Det har ikke vært så alt for mye av russetiden ennå. Men noen aktiviteter har vi gjennomført, og det har vært veldig gøy. Blant annet russedåpen.

16

Hva synes du om at eksamen ble avlyst i år?

Jeg synes at det er bra at eksamen har blitt avlyst. Det har vært et tyngre år enn vanlig, og jeg tror at flere elever, ikke bare på Tyrifjord, har falt litt ut på grunn av situasjonen vi er i.

Hvordan har koronaen påvirket livet på internatet? Har dere klart å være sosiale likevel?

Jeg føler at vi egentlig har vært veldig heldige som bor på internat, og jeg tror vi har hatt det bedre enn mange andre. Vi har ikke vært i stand til å besøke andre personer på rommene enn de i vår egen kohort, noe som selvfølgelig har vært litt kjipt.

Hvordan ser du tilbake på årene på TVS? Jeg ser tilbake på tiden her som år med masse gode minner med gode kompiser som jeg kommer til å ha livet ut.

Hva er planene dine for neste år?

Planen er ta meg et friår hvor jeg jobber, og deretter fortsette utdannelse på politi­ studier.

Jeg heter Linn Sofie Fagerås og kommer fra Trøgstad.

Hva synes du om at eksamen ble avlyst i år?

Jeg må være så ærlig å si at jeg synes det er bittelitt deilig å slippe eksamen. Samtidig tror jeg at elevene på TVS hadde kommet ganske godt ut av det. Vi har hatt noe nedstengning og hjemmeundervisning gjennom året, men ikke mye i forhold til mange andre skoler. Ettersom oppfølgingen har vært forskjellig over landet, så tenker jeg avlysningen av eksamen var rettferdig.

Hvordan ble russetiden, og er det noen av aktivitetene du vil nevne?

Vi har hatt russevekking, russefrokost, russedåp, og holder også på med litt korona-vennlige russeknuter. Jeg synes egentlig ikke koronasituasjonen har påvirket russe­ tiden på Tyrifjord så mye. Det tristeste er at det ikke blir noen vanlig 17. mai-feiring i

Adventnytt 6-2021

år. Jeg har alltid gledet meg til å kaste russekort og godteri i barnetogene, men som internatelever får vi i alle fall treffe hverandre og ha det gøy sammen!

Hvordan har koronaen påvirket livet på internatet? Har dere klart å være sosiale likevel?

Akkurat som overalt ellers, så har jo korona påvirket oss på TVS også. Vi kan ikke lenger besøke jentene som bor i den andre etasjen, eller være på gutteinternatet. Dagelever og venner utenfra kan dessverre heller ikke besøke oss på rommene våre. Det er jo litt leit. Likevel har vi stort sett kunne holde på med skolens aktiviteter som volleyball, fotball, bakegruppe, kunstgruppe og bibelgruppe. Sammenlignet med mange andre føler jeg at vi er svært heldige. Vi har absolutt fått være sosiale!

Hvordan ser du tilbake på årene ved TVS? De har vært utrolig gode og viktige.

Jeg har blitt kjent med så mange fantastiske mennesker både medelever, ansatte og besøkende» Jeg føler at det er et trygt miljø hvor man blir venner på tvers av aldersgrupper. Det er gøy å bo sammen med venninner, og vi hjelper hverandre med skolearbeid og diverse andre ting. Det er også et sted hvor jeg har hatt mulighet til å utvikle meg mye som person. Jeg har blitt bedre kjent med Gud og min egen tro. Føler også det har vært en fin overgang til voksenlivet.

Hva er planene dine for neste år?

Planen for neste år er å studere i Bergen. Jeg vipper mellom lærerstudiet og sykepleien, for jeg har så lyst til begge deler! Blir spennende å se hva jeg ender opp med.

Jeg heter Jakob Kalvåg, kommer fra Skien og er 19 år.

Hva synes du om at eksamen ble avlyst i år?

Avlysningen er jo bare deilig, egentlig.

Hvordan ble russetiden, og er det noen av aktivitetene du vil nevne?

Russetiden har jo akkurat startet, så det er vanskelig å si hvordan den kommer til å bli, men inntil videre har det vært gøy. Vi har hatt russevekking og russefrokost, og planlegger å få gjennomført «Fangene på fjord».

Hvordan har koronaen påvirket livet på internatet? Har dere klart å være sosiale likevel?

Pandemien har utvilsomt påvirket internatlivet ganske hardt. Den største forskjellen er vel at vi ikke kan besøke folk i andre etasjer, eller få lov til å ha gjester på besøk. Vi har greid å være litt sosiale likevel, men ikke i nærheten så mye som tidligere år.

Hvordan ser du tilbake på årene ved TVS? Det er ingen tvil om at de første årene, før korona, var best, med flest minner og sosiale sammenkomster.

Nå i ettertid er det ganske trist å tenke på alle tingene vi gikk glipp av på grunn av pandemien, og at vi i tredje klasse nesten mistet halve TVS-opplevelsen. Likevel tenker jeg vi på internatet hadde det bedre enn de fleste jevnaldrende, ettersom vi fortsatt kunne møte kamerater og være sammen. Alt i alt mange gode minner.

Hva er planene dine for neste år?

Det blir nok førstegangstjeneste på meg til neste år.

Takk for tiden dere var på TVS! Vi ønsker dere en god sommer!

Adventnytt 6-2021

Guds fantastiske skaperverk Harald Bunes, som er pensjonert biologilærer fra TVS, holdt en tale om emnet «Skapelse og evolusjon» på TVS i april. Her er en smakebit av noen av punktene hans.

Det store bildet i kreasjonistmodellen, er at Gud i begynnelsen skapte jorden fullkommen. Etter at synden hadde ødelagt mye av det opprinnelige, grep Gud inn med en omfattende vannflom som satte synlige spor i naturen. Dette er synlig i geologien og den fossile rekke. Gud skal enda en gang gripe inn ved at han kommer igjen, og vil skape en ny himmel og en ny jord.

Det finnes flere teorier innen kreasjonisme om jordens alder. Harald selv har landet på at jorden og universet er gammelt, men at Gud skapte liv på jorden for noen tusen år siden. Andre mener at Gud skapte hele vårt solsystem i løpet av skapelsesuken.

Atter andre mener at Gud skapte på et tidspunkt, men at han lot utvikling skje uten «innblanding».

Dette kalles teistisk evolusjon. Teistisk evolusjon er ikke forenlig med Guds karakter.

Vi ser endringer i naturen (mikroevolusjon). Nye arter er dannet og dannes fortsatt, siden skapelsen.

Men ingen beviselige overganger mellom store dyregrupper (makroevolusjon). Ingen «missing links», altså.

DNA-molekylet er et fantastisk molekyl som Gud har skapt. Hadde Darwin hatt kjennskap til DNA-molekylet, vil han nok ikke lansert sin teori.

Gener kan skrus på og skrus av alt etter som organismen møter utfordringer i miljøet. Epigenetikken viser at stoffer utenfor DNA-molekylet kan slås på eller av ved behov, noe som gjør at skapningene kan tilpasse seg omgivelsene. Det skjedde jo spesielt etter vannflommen, når naturen var forandret og dyrene skulle bebo helt nye miljøer. Evolusjonistene nevner sjelden dette fenomenet. De har mer tiltro til mutasjoner og det naturlige utvalg.

Michael Behe og David Snoke har argumentert med at mange molekylære strukturer er ureduserbare og komplekse. Mange komplekse deler må alle være til stede før strukturen kan fungere. Det er vanskelig å tro at f.eks. et øye eller øre kunne oppstå over lang tid, for alle delene må være på plass for at det skal virke.

Selv de dyrene som er nederst i den fossile rekken, for eksempel trilobittene, har et intrikat muskel-, nerve- og fordøyelsessystem. Jo mer man studerer og lærer om skaperverket, jo mer fascinert blir man av intelligensen bak.

17

Fotball på TVS TVS er et sted som byr på mange ulike sosiale aktiviteter – deriblant fotball. Fotballaget på Tyrifjord er åpent for alle elever som ønsker å spille (uavhengig av hvor mye fotball man har spilt tidligere), og består av både første-, andre- og tredjeklassinger.

Alderen din skal altså ikke være noe som stopper deg fra å spille fotball.

Som regel trener vi to ganger i uken på Svendsrudmoen – et idrettsanlegg med flotte kunstgressbaner som ligger bare ca.

10 minutters kjøring fra skolen. Gjennom vintersesongen foregår derimot det meste av treninger i skolens gymsal. Om kunstgressbanen er åpen og brøytet, og temperaturen ikke er alt for kald, hender det likevel at vi tar turen til Svendsrud et par ganger gjennom vintersesongen.

Det sosiale miljøet på fotballaget er også noe man kan skryte av. Ettersom flertallet av spillerne går, og evt. bor, på skolen og derfor treffes jevnlig utenfor fotballaget, gjør det at stemningen på treningene er veldig bra. Folk er godt kjent, noe som er med på å skape et nokså sterkt lag. Men om det skulle begynne eller være folk på laget man ikke kjenner i like stor grad, er deltagelse i fotballaget den perfekte

muligheten til å bli bedre kjent med de man ellers ikke nødvendigvis snakker så mye med.

Et av mine personlige høydepunkter med TVS-fotball så langt, må være Danmarksturen på slutten av fjorårets vinterferie (2020). Hvert år pleier som regel fotballagene på Tyrifjord – både jentelaget og guttelaget – å ta turen til Danmark, til Tyrifjords søsterskole Vejlefjord, for å delta i en årlig innendørs fotballturnering som danskene arrangerer. Der er man i tre-fire dager (torsdag/fredag – søndag/mandag), og opplever en hel helg fullstappet med sosiale og åndelige aktiviteter, både med sitt eget lag og med lag som kommer fra andre land (f.eks. Sverige, Danmark, Finland og England). Høydepunktet i helgen er likevel selve fotballturneringen, som spilles de siste dagene av oppholdet. Da får alle

adventistskolene og deres ulike lag, endelig muligheten til å kjempe om hvilken skole som er best i fotball. Ettersom selve reisen til Danmark består av mye bilkjøring (og en liten båttur), er turen også en flott mulighet til å styrke vennskap, samt å skape minner som varer livet ut.

På grunn av hvordan koronasituasjonen har vært den siste tiden, fikk vi dessverre ikke muligheten til å reise til Danmark i år (2021). Vi har så langt heller ikke fått muligheten til å spille noen fotballkamper mot andre lag. Heldigvis begynner ting å se lysere ut, og som det ser ut nå, er det ikke lenge til vi endelig kan begynne å spille kamper igjen. Forhåpentligvis er det derfor ikke altfor lenge igjen til verden endelig kan begynne å gå tilbake til en mer normal hverdag.

Håkon Liseth Giesebrecht

Det er spennende tider på TVS! Elektroklassene skal endelig få et flott sted til undervisning og jobbing med ledninger, koblinger og data. De har holdt til i et par brakker de siste årene, men nå bygges det endelig en fin avdeling for dem. Vi gleder oss til å åpne bygget til skolestart 2022.

Kanskje kjenner du noen som er interessert i elektrofag og data og kunne tenke seg å ta utdannelsen hos oss? Vi kan nevne at vi har dyktige lærere også!

Rektor har ordet...

I disse dager bygges et hus til undervisningsformål på Tyrifjord videregående skole. Det siste som ble bygget på stedet, var aulaen og gymsalen i 1970. Hensikten med et nybygg er å legge til rette for god undervisning, men på Tyrifjord handler det også om noe mer – å forberede ungdom ikke bare for dette livet, men også for evigheten.

I Salmenes bok 127,1 står følgende: «Hvis ikke

18

Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis ikke Herren vokter byen, våker vaktmannen forgjeves.» På Tyrifjord ønsker vi å ha Gud med på laget. Utdannelsen har med både dette livet og evigheten å gjøre. Dette er også reflektert i skolens motto: Kristentro, kunnskap og karakter.

Styrkår Dramstad, rektor

Adventnytt 6-2021

Bøker fra studentprogrammet til spottpris!

Splitter nye bøker som skulle blitt solgt gjennom studentprogrammet, fyller lagerhyllene. Som et spesialtilbud til Adventnytts lesere, tilbyr vi disse fantastiske bøkene til en ekstremt god pris.

Samtidig er du med på å muliggjøre studentprogrammets fremtid.

NB! Tilbudet er kun til lesere av Adventnytt!

Bruk koden STUD-AN-6/21 for å sikre deg tilbudsprisen.

Fugler i Bibelen

Drikk som medisin

Lettstelt kjøkkenhage

VARENR. 3478 160 SIDER • HEFTET

VARENR. 3494 352 SIDER • INNBUNDET

VARENR. 3474 224 SIDER • INNBUNDET

Nå kr 100 ORDINÆR PRIS KR 279 Nå kr 150 ORDINÆR PRIS KR 449 Nå kr 120 ORDINÆR PRIS KR 399

Tilbudet gjelder ut juli.

Porto: kr 55.

De tre bøkene over selges samlet for kr 350.

:

Alle 5 bøkene

Kun kr 500 Venner for alltid

Venner hjelper

VARENR. 3502 192 SIDER • INNBUNDET

VARENR. 3464 192 SIDER • INNBUNDET

Nå kr 120 ORDINÆR PRIS KR 399

Nå kr 100 ORDINÆR PRIS KR 359

De to bøkene over selges samlet for kr 200.

Adventnytt 6-2021 19

Ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

NB! Kan ikke bestilles i nettbutikken!

1919

SYNSPUNKT

Hva gjør vi når Bibelen motsier seg selv?

Av Lars Dorland Kanskje kjenner du igjen denne utfordringen? Du har lest noe i Bibelen ett sted, og lurt på hvorfor dette tilsynelatende ikke stemmer med noe som står et annet sted.

Det er selvsagt mulig at du aldri har hatt den opplevelsen. Men kanskje har du vært i diskusjon med noen om hva Bibelen sier, og har oppdaget at dere begge tilsynelatende har bibelsk hjemmel for deres påstander, hvis du faktisk lytter til hans argumenter.

Hva gjør vi i møtet med motsetninger i Bibelen? Hvordan takler vi det?

Bibelens mange motsetninger Før vi ser på hvordan vi takler det, er det nødvendig først av alt å etablere hva det dreier seg om. Faktum er at Bibelen motsier seg selv veldig mange ganger. Noen av disse motsigelsene er små, andre er ganske store. Noen er lette å avfeie som likegyldige for meningen, andre er mer utfordrende.

– Hvordan døde Judas Iskariot? (Matt 27,5; Apg 1,8).

– Hvor mange engler møtte Maria Magdalena ved graven? (Matt 28,2-5; Luk 24,3-4).

At Bibelen gir motstridende forklaringer på slike ting, holder nok ikke så mange av oss våkne om natten. Mer alvorlig blir det når vi presenteres for ulike portretter av den Gud vi tror på.

– Sørger Gud for at det alltid går bra for den som holder loven? (3 Mos 26).

– Eller lar han av og til sykdom og ulykke komme over de rettferdige? (Jobs bok).

– Hater Gud syndere? (Sal 5,6-7).

– Eller elsker han sine fiender så høyt at han er villig til å gi livet sitt for dem?

(Rom 5,8).

– Er Gud en Gud som av og til oppfordrer til etnisk rensning, altså folkemord?

(5 Mos 20,17).?

– Eller er han en Gud som tvert imot ber oss elske våre fiender (Matt 5,44) og som selv planlegger å samle seg et folk fra alle jordens etnisiteter? (1 Mos 12,3; Åp 7,9).

20

Slike spørsmål utfordrer vår tro og vår moral. Hvem har rett? Hva stemmer med hvordan Gud egentlig er? Og hvorfor er de ikke enige? Avhengig av hvem vi velger å høre på, sitter vi igjen med ulike gudsbilder og ulike ideer om hvordan vi selv bør være.

Så hvordan takler vi det?

«Benekt, benekt, benekt» Min erfaring er at mange helt instinktivt benekter at slike motsetninger eksisterer.

«Bibelen er aldri i konflikt med seg selv, for den er Guds ord, og Gud sier aldri seg selv imot.» Selv om dette synes å være en utbredt tanke også blant adventister, har vi som menighet aldri valgt å forholde oss til Bibelen på denne måten. Jeg håper ikke det overrasker noen, men i Adventistkirken tror vi ikke på Bibelens absolutte ufeilbarlighet, hvert fall ikke offisielt.

Vi tror ikke på at Bibelen er en fullkommen og feilfri bok. Vi er ikke fundamentalister.

Det første trospunktet vårt sier: «Den hellige skrift er den øverste, autoritative og ufeilbarlige åpenbaringen av hans vilje.» Men at den gir oss en ufeilbarlig åpenbaring «av Guds vilje» (og ikke minst frelsesplanen), er ikke det samme som å si at Bibelen som helhet er perfekt og alltid taler korrekt om alle ting, for eksempel ting som ikke har noe med frelsen å gjøre. Vi tror ikke på at Bibelen er en fullkommen og feilfri bok. Vi er ikke fundamentalister.

Vårt syn på inspirasjon – hvordan Gud har inspirert Bibelen – krever ikke av oss at vi kaller den feilfri, at vi påstår den ikke sier seg selv imot, og aldri er i konflikt med seg selv. Den er tross alt skrevet av mennesker, ikke av Gud selv. «De inspirerte forfatterne talte og skrev ledet av Den hellige ånd.»

Hvis man likevel velger å benekte feilene

og motsetningene, så vil man være tvunget til å engasjere seg i et omfattende prosjekt for å (bort)forklare dem. Hvis man tror på Bibelens ufeilbarlighet, så er den minste feil en trussel mot troen og et problem som nødvendigvis må løses.

I noen tilfeller lykkes det naturligvis å vise at noe ikke er i reell konflikt. På overflaten har mange observert en uenighet mellom Paulus og Jakob om tro og gjerninger, men moderne bibelforskning mener ikke lenger at denne «uenigheten» er reell. Et dypere studium av Paulus har vist at han er like glad for lydighet i troen som Jakob er, og at det altså ikke er noen reell konflikt mellom dem. På dette punktet tok blant annet Martin Luther feil av dem.

Andre ganger lar problemene seg ikke løse like lett. Til nå har jeg ikke hørt om noen troverdig måte å harmonisere Guds oppfordring til folkemord (5 Mos 20,17) med kjærlighetsbudene og fredsbudskapet vi finner i Det nye testamente (Matt 5,44; Ef 2,17). Det er to veldig ulike gudsbilder vi står overfor.

Mange forklaringer blir gjerne til ganske spekulative bortforklaringer. Det man typisk ender med å gjøre, er å legge bort de vers man misliker mest. Det er for så vidt greit, bortsett fra at man sjelden innrømmer at det er det man gjør. Det hadde vært bedre om vi alle innrømte at vi leser Bibelen selektivt, og legger større vekt på noen vers enn andre. Vi har alle bestemt oss for at noen tekster er viktigere. De som påstår at Bibelen aldri er i konflikt med seg selv, har gjerne ubevisst valgt hvilke tekster de mener er viktigst. I det lange løp tror jeg bibeltolkningen står seg bedre om vi er bevisst på hva vi gjør, og hvorfor vi gjør det. Ærlighet varer lengst, også med oss selv.

«Gi opp! Det er løgn alt sammen» En annen måte å håndtere disse motsetningene på, er naturligvis å gi opp! «Hvis Bibelen motsier seg selv, så kan den ikke være Guds ord, og da må den være falsk.»

Det er den negative, men ikke overraskende effekten av ufeilbarlighets-doktrinen. Jeg

Adventnytt 6-2021

SYNSPUNKT

har møtt ganske mange ateister på nettet som leser Bibelen like fundamentalistisk som noen kristne. Kanskje har de bakgrunn fra fundamentalistiske miljøer, eller så har de møtt (eller hørt om), fundamentalistiske kristne. Forskjellen på deres måte å lese Bibelen på, og den kristne fundamenta­ listenes, er selvfølgelig at ateistene har avvist den.

Hvis vi påstår at Bibelen må være helt feilfri for å være troverdig, så gjør vi den til et lett offer for de som ønsker å underminere den. Troen på Bibelen blir like sårbar som et korthus. Man trenger bare oppdage én feil – fjerne ett kort – for at hele troen på den faller sammen.

Det er dog ganske urimelig! Det er ikke slik vi tar stilling til andre skrifter eller vitnesbyrd. Vanligvis skjønner vi at en troverdig person godt kan si ting som ikke er helt riktige, men er vinklet ut fra hans subjektive oppfatning, eller at han har oversett, eller misforstått noe. I seg selv gjør det ikke at vi helt avskriver hva personen forteller.

Faktisk forventer vi det av vitner i rettsaker – at de ikke får alle detaljene rett, selv når de snakker sant. Hvorfor kan vi ikke være like nyansert i lesningen av Bibelen? Den er tross alt skrevet av mennesker med den samme psykologi som alle oss andre.

«Aksepter Bibelen som den er» Her er den gode nyhet: Bibelen selv påstår ikke at den er feilfri. den krever ikke av oss at vi insisterer på at den er perfekt. Hva Bibelen sier om seg selv som en samlet bok, kan diskuteres. Den fantes jo ikke i den forstand vi har den i dag da den ble skrevet!

Kirken begynte sitt liv lenge før Bibelen ble ferdig samlet. Det bør fortelle oss noe om dens rolle. Når «skriftene» likevel omtales i Bibelen (og da med referanse til Det gamle testamente), så er det naturligvis med stor respekt: «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning» (2 Tim 3,16-17).

Skriftene er inspirert av Gud og bør derfor ha en viktig plass i menigheten og i den enkeltes liv. Men Paulus påstår aldri at de er «perfekte» og alltid stemmer overens med hverandre. Det var ikke slik Israel selv leste skriftene heller. Denne tenkemåten er mer karakteristisk for gresk filosofi, hvor alt må følge logikkens regler. Israel aksepterte mystikk og tvetydighet, og verdsatte også

Adventnytt 6-2021

dialogen mellom ulike tradisjoner. For dem var Bibelen mer som en inspirert og inspirerende «samtale», en samtale som de selv kunne ta del i.

Bibelen er altså en mangfoldig samling av ulike portretter av Gud. Det største vitnesbyrdet vi har fått, er imidlertid Jesus som er «den usynlige Guds bilde» (Kol 1,15). Som det står i innledningen til Hebreerne: «Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen.»

Alle skriftene kan leses som et vitnesbyrd om Jesus, men det er bare han som kan gi «evig liv», ikke bøkene som er skrevet om ham (Joh 5,39-40).

«Hvis Bibelen motsier seg selv, så kan den ikke være Guds ord, og da må den være falsk.»

Så hva gjør vi?

Mitt forslag er at når man møter en uenighet mellom Bibelens forfattere, og når man ser noe som ikke stemmer med noe annet i Skriften, så lar man det være! Det er faktisk ikke nødvendig å gjøre noe! Ting må ikke alltid stemme overens – det er en moderne filosofisk tvangstanke vi har, ikke noe Gud selv har lagt på oss. Vi må ikke få alt til å henge perfekt sammen. Motsetningene er ikke et problem. Det er tvert imot et uttrykk for mangfoldigheten i vitnesbyrdet om Gud. Av og til vil noen motsetninger løse seg selv og forsvinne ved dypere studium. Det er oppmuntrende når det skjer!

Men noen ganger vil de ikke la seg løse.

La uansett de bibelske forfatterne få si det de mener, uten å bortforklare dem eller forsøke å få dem til å ligne på hverandre, eller tvinge dem inn i en teologisk ramme.

Tidligere forsøk er blitt gjort på å harmonisere evangeliene ved å dele dem i biter, og klistre dem sammen til ett samlet dokument (første gang omkring 160 e.Kr.). Men det er en grunn til at fire ulike evangelier er bevart i våre bibler i dag. Resultatet av å slå dem sammen, ville bli at hverken Markus, Matteus, Lukas eller Johannes får komme fullt til orde. Det ville vært et kolossalt teologisk tap! For de har alle fire noen unike ting på

hjertet de vil fortelle oss om Jesus.

La oss ikke gjenta den feilen, men heller lytte til alle Bibelens forfattere. La dem få utfordre hverandre også. Jobs venner snakker som Mosebøkene og Ordspråkene (for eksempel 12,7), men det interessante er ikke minst å se hvordan Job argumenterer imot dem og dermed «taler rett om» Gud (Job 42,7). Hurra for forskjellene! Takk til Gud for at han lar oss få se flere perspektiver på viktige ting!

Kristus står over Bibelen Den virkelige grunn til at Bibelens motsetninger ikke er en trussel mot troen, er at den ikke er troens fundament. Kristus er fundamentet. Han står over skriftene om ham. Det er han som er Ordet, ikke Bibelen.

I Markusevangeliet ses Jesus sammen med to store profeter som representerer de bibelske skrifter, Moses og Elia, loven og profetene.

«Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» (Mark 9,7). Poenget er ikke å prøve å se hvordan Jesus stemmer med Moses og Elia. Poenget er å lytte til Jesus og la de andre stå i skyggen som hans vitner.

Bibelen er nyttig fordi den vitner om Jesus, men til slutt er det altså han som «har all makt i himmelen og på jorden», ikke Bibelen (Matt 28,18). Det er Kristus som holder oss sammen som kirke, ikke Bibelen (Ef 2,21). Hvis man sier at «Kristus ikke står over Bibelen», så gjør man seg skyldig i avgudsdyrkelse; man har satt Bibelen inn på Kristi plass. Bibelen er fantastisk, men den er ikke Kristus. Resultatet av en slik prioritering blir gjerne en dogmatisk bokstavtro som gjør kjærligheten kald iblant oss. Man blir da mer trofast overfor sin egen tolkning av Bibelen enn mot ham som faktisk er vår Herre og frelser. Å satse på Kristus fremfor Bibelens ufeilbarlighet, er til gjengjeld veldig frigjørende.

Det kan varmt anbefales. Dette setter oss fri til å bedre kunne lese tekstene på deres egne premisser, uten å være låst fast i en tolkning.

Det tar ikke Skriften fra oss, men motiverer oss tvert imot til å studere Guds ord enda nøyere. Det er naturligvis mange andre utfordringer i bibeltolkningen fremdeles, og jeg påstår selvfølgelig ikke at dette vil føre til en fullkommen bibelforståelse. Men i mangelen på det, stoler jeg på Jesus i stedet og tar Bibelen som det beste, men ufullstendige vitnesbyrdet jeg har om ham. Bibelen er en fantastisk bok når man gir den lov å tale.

21

UNDERVISNING

Pandemier, kvinners innsats og andre årsaker til kristendommens veldige vekst de første 400 år Mens pandemier, kriger og forfølgelser pågikk i de første århundrene etter Kristus, ble de kristne, stadig flere.

På tross av eller på grunn av? Hva var årsakene til kristendommens veldige vekst? Finnes det noe vi kan lære i dag?

Av Yngvar Børresen Det var i Antiokia Jesu etterfølgere for første gang ble kalt «kristne», forteller Lukas (Apg 11,26). Det hadde ikke gått lang tid etter at Stefanus ble steinet til døde.

Utsiktene for de som ville slutte seg til den nye bevegelsen, var tilsynelatende ikke lyse.

Men Paulus og Barnabas var begeistret for veksten de opplevde (Apg 11,23). Stadig flere lot seg omvende på grunn av deres forkynnelse, mot alle odds.

Det var i Jerusalem menigheten var sammen på pinsedagen (Apg 2), da Den hellige ånd falt over disiplene og virket på tilhørerne. Fra menigheten i Jerusalem, spredte troen seg til byer som Roma, Alexandria, Efesos og Antiokia, der det igjen ble dannet nye fellesskap. Veksten fortsatte utover i århundrene, og menighetene i de store byene var ressurs- og kraftsentre.

Da de kristne var blitt så mange at mer enn halvparten av Romerrikets innbyggere bekjente seg til den kristne tro (rundt år 350), ble kristendommen tillatt og gjort til statsreligion og politisert ved keiserne Konstantin og Theodosius. Kristendommen vokste fremdeles, men fra da av var det ikke Jesu tro og lære om barmhjertighet og kjærlighet som dominerte livsstilen.

Hva som skjedde videre i kristendommens

navn, er som oftest tragisk lesning.

I de første årene var det sett fra de troendes perspektiv, hovedsakelig to grupper mennesker utenom dem selv: Verdens befolkning, som ble kalt hedninger, og jødene. De kristne kunne ikke holde tilbake den enorme gleden som begynte ved en tom grav, og som mange fikk bekreftet ved at de fysisk møtte igjen han som hadde ligget i graven.

Fra denne begynnelsen spredte troen seg på to måter: 1 Teoretisk forkynnelse av evangeliet 2 Praktisk forkynnelse av evangeliet

1 Praktisering av Jesu lære Blant det mest revolusjonære Jesus sa, var: Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere (Matt 5,43.44).

Dette budskapet gjentok Jesus gjennom hele sitt virke på mange forskjellige måter. Å elske sin neste som seg selv var grunnleggende.

Historiske vitnesbyrd fra både venner og fiender, viser at Jesu lære var idealet for de første kristne. Det er på langt nær

Kristendommens vekst de første 350 år: År

Antall kristne

Prosent av befolkningen

40

1000

0.0017

50

1400

0.0023

100

7.500

0.0126

150

40.500

0.07

200

218,000

0.36

250

1.170.000

1.9

300

6.300.000

10.5

350

33.880.000

56.5

22

(Tabellen og mange av opplysningene i artikkelen, er hentet fra boken The Rise of Christianity (1997), av Rodney Stark. Den er basert på en populasjon på 60 millioner. Tallene er selvsagt tentative.)

bare Apostlenes gjerninger som vitner om dette. De troende hadde fått med seg Jesu utfordring: Mens fariseerne var opptatt av å argumentere om hva som var rett teologi, fortalte Jesus dem om den barmhjertige samaritan, en vantro, som brukte både tid og egne penger på å hjelpe en fremmed, døende person ved veikanten, mens de rettroende, presten og levitten, behendig gikk forbi. De var mest opptatt av andre viktige ting.

Å elske sin neste som seg selv var grunnleggende.

Mens de skriftlærde refset Jesus for ikke å hvile på sabbaten, valgte han nettopp da helt åpenlyst å arbeide for mennesker som hadde det vondt. Gang på gang prioriterte Jesus annerledes enn fariseere og skriftlærde. Men jeg sier dere, sa han til dem da de presset ham: Her er det som er større enn tempelet!

Hadde dere skjønt hva dette ordet betyr: ‘Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer’, da hadde dere ikke dømt dem som er uten skyld (Matt 12,6.7).

Det var de første kristnes forandrede menneskesyn, i praksis deres nye liv, som gav dem deres troverdighet. Med hans hjelp satset de på å leve som sin mester, og oppdaget befrielsen det gav dem.

De som tok imot budskapet hans, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker (Apg 2,41).

I hopetall fant folk ut at kristendommen hadde noe de selv for enhver pris også måtte ha. De fant «skatten i åkeren» (Matt 13,44). Mange kom fra så dårlige kår at de hadde intet å tape, men alt å vinne. Så det er ikke underlig at vi leser:

Adventnytt 6-2021

UNDERVISNING

Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det (Apg 2,42).

Kontrasten til samfunnet ellers var formidabel. Hos de kristne fant mennesker medmenneskelighet, tilhørighet og sosial tilknytning. De opplevde praktisk hjelp, barmhjertighet og kjærlighet. Historiske kilder gir oss en mengde informasjon om dette, som utfyller det vi leser i Apostlenes gjerninger. Ikke minst finnes mange vitnesbyrd om av hva det konkret betydde for kvinner.

2 Kvinners oppreisning og familiemoral Kvinner hadde det ofte ikke bedre enn slaver. De fikk typisk ingen utdannelse.

Voksne kvinner ble mange steder klassifisert som barn, og kunne følgelig ikke eie land. Høye stillinger og anseelse var forbeholdt menn. Datidens verden var en verden på menns premisser.

Unge jenter led mer enn de fleste. Loven satte en grense ved 12 år, men mange ble giftet bort til eldre menn enda tidligere.

Dersom noen tok en 11-åring til kone, så var det ikke forbundet med annen straff enn at giftermålet ikke var gyldig før jenta fylte 12 år.

Unge jenter fra 13-årsalderen som ble gravide, fikk svært ofte fosteret fjernet.

Metodene for abort var både mekaniske og kjemiske. Det var også vanlig at i tilfeller der barnet faktisk ble født, så ble det tatt av dage straks etter fødselen. Det var jentebarn som først og fremst var uønskede, og derfor ikke fikk leve.

Både skriftlige dokumenter og arkeologiske utgravinger bekrefter at barnemord utrolig nok var helt vanlig. Filosofene Platon og Aristoteles var blant dem som tidligere hadde ment at praksisen var god statspolitikk. Skribent og filosof Seneca mente at drukning av nyfødte ikke var noe problem, og senator og historiker Tacitus anklaget jødene for å være grusomme fordi de hevdet at å drepe et uønsket barn var en dødelig synd.

Befolkningstallet sank som en stein, og fånyttes tiltak ble gjort for å snu utviklingen. Ikke bare sank folketallet, men fordi jentebarn så ofte ble tatt av dage, ble mangelen på kvinner å gifte seg med, et stort problem.

Adventnytt 6-2021

I de kristne leirene derimot, var situa­ sjonen helt annerledes. Abort var ikke tillatt, og alle fødte barn fikk muligheten til å vokse opp. Jentene ble generelt ikke gift før de var 18 år eller eldre. Menn kunne bare ha én kone. Å være utro var skam og synd. Før ekteskapet skulle menn beherske seg, og i løpet av ekteskapet skulle de være intime kun med sine respektive koner.

Alt dette fikk stor betydning for trivselen, og ikke minst befolkningsveksten.

Hvis du var kvinne i den gamle verden, var forskjellen på de to måter å leve på, som romer eller kristen, formidabel. Det var ikke merkelig at kvinner slo seg sammen med de kristne i større grad enn menn.

Det var ikke merkelig at kvinner slo seg sammen med de kristne i større grad enn menn.

En annen grunn til dette, var sikkert også at blant de kristne, kunne kvinnene leve et mye mer givende liv og få bruke sine talenter. De kunne få like høye og betrodde stillinger som menn. I brevene til Paulus ser vi at de historiske vitnesbyrdene om dette stemmer med det han skriver. Paulus selv jobbet mye sammen med kvinner, ikke minst for å forkynne evangeliet. Han nevner for eksempel Føbe, som var diakon i Kenkreæ (Rom 16,1). En slik stilling innebar autoritet og ledelse, noe kvinner i den øvrige befolkning ikke kunne ha. Paulus anbefaler Føbe på det varmeste. Han anbefaler også mange andre kvinner varmt. I Romerbrevet hilser Paulus personlig til 15 kvinner og 18 menn, ifølge en som har telt.

Det er interessant å legge merke til at King James-oversettelsen av Bibelen har tonet ned Føbes stilling, og oversatt det greske ordet diakon med tjener. Dette reflekterer kvinnesynet til oversetterne og geistlige på 1600-tallet. For oversettelsen fant sted lenge etter at kristendommen var blitt politisert. Heldigvis har de fleste bibeloversettelser senere gitt Føbe tilbake hennes egentlige stilling.

De bedrede kårene for kvinner og barn, gjorde at de kristne fikk flere barn enn i befolkningen forøvrig. Samtidig som både folketallet og kvinneandelen gikk ned i samfunnet omkring, økte folketallet og

kvinneoverskuddet blant de kristne. Dette førte til mange ekteskap mellom kristne kvinner og ikke-kristne menn. Derfor er det ikke rart at både Paulus og Peter tar opp dette fenomenet i sine brev (1 Kor 7,13-14; 1 Pet 3,1-2).

At kristne kvinner giftet seg med ikke-kristne menn, er trolig også en årsak til at antall kristne økte. Som studier har vist, er det den av de to i et parforhold som har den sterkeste overbevisningen, altså den som er mest religiøs, som gjerne får med seg den andre. Og barna deres fører oftest det samme livssynet videre.

Kvinnene spilte en uvurderlig rolle i menigheten, og det er vanskelig å se for seg hvordan den første menigheten kunne hatt en like stor vekst uten at kvinnene fikk slippe til slik de gjorde. At kristendommen likevel er oppfattet som kvinneundertrykkende, skyldes ikke praksisen i denne første tiden, men at kirke og stat senere smeltet sammen. Tradisjoner og formaliseringer som tok mer hensyn til utøvelse av makt enn av barmhjertighet, ble etablert.

Også i vårt eget land har de første kristnes merkesaker blitt erstattet med helt andre siktemål. Men Hauge-bevegelsen på 1800-tallet var et unntak når det gjaldt synet på kvinner. At Hans Nielsen Hauge slapp kvinnene fram, til og med som forkynnere, ble sett på med forakt fra kirke og stat og etablissementet. De første kristne hadde selvsagt ikke reagert negativt på det.

3 Håp og mening i pandemier og ulykker Pandemier, ulykker og naturkatastrofer har forandret verden mange ganger på mange måter. En mye omtalt årsak til Romerrikets undergang, er det moralske forfall som fant sted. Men flere historikere har tatt til orde for at pandemier kan ha spilt en større rolle, også som en påskynder til det moralske forfall.

Pandemier i eldre tider var langt verre enn korona-pandemien i dag. I det hele tatt var livet utrolig mye hardere enn slik vi opplever det i vår del av verden. Folk var konstant omgitt av mengder av skitt og søppel, de manglet det meste og sykdom var alltid i nærheten. Ingen kunne forvente å bli mer enn 30 år. Noen ganger døde to tredeler av befolkningen i slike katastrofer.

Hele bygder ble lagt øde. Kriger har stanset som resultat av at soldatene har segnet om på slagmarken, og regjerninger har kollapset.

23

UNDERVISNING

Historieskriveren Thukydid forteller om den fortvilelsen folk opplevde: «Legene var helt ute av stand til å behand­ le sykdommen på grunn av mangel på kunnskap og de riktige metodene … Like ubrukelig var bønnene i templene, besøk hos oraklene og så videre … Til slutt led folk så voldsomt at de ikke lenger brydde seg om noe. Ingen frykt fra mennesker eller lover hadde lenger noen begrensende innflytelse. Når man så at både onde og gode mennesker døde i like stort antall, så det ut til at det ikke hadde noen som helst betydning om man tilba gudene eller ikke.»

I de første kritiske årene i kristendommens vekstperiode, var det to pandemier: En i år 165 og en i år 251 etter Kristus.

Historikerne mener at pesten i 165 kan ha vært kopper. Keiser Marcus Aurelius døde selv mens han var opptatt med en av sine kriger. Opp til en tredel av befolkningen døde. Pesten varte i 15 år. Noen mener 25 år.

Pesten i 251 var trolig noe mildere. Historikere mener beskrivelser tyder på at det kan ha vært meslinger. Denne sykdommen kan være svært dødelig når ingen i befolkningen har vært utsatt for det tidligere.

Felles for slike pandemier, var at samfunnsmaskineriet stoppet opp. Politikk, landbruk, byutvikling – alt stanset. Prosjekter gikk i stå. Familier ble oppløst. Nye vennskap og allianser oppsto som tidligere hadde vært helt utenkelige. Dette skapte store muligheter for kristendommens vekst.

Et stort antall mennesker mistet de bånd som tidligere hindret dem i å omvende seg.

Kjente kirkefedre som Kyprian, Dionysos, Eusebius og flere, gir i sine skrifter uttrykk for at epidemiene var en viktig årsak til kristendommens vekst. Under pandemiene framholdt de kristne et budskap om håp i det håpløse. For dem ga livet mening selv i døden. Dionysos skrev i et brev til menigheten: «Andre mennesker ser ikke på denne tiden som en tid for fest, men langt fra håpløshet, er det en tid for større glede enn vi kan forestille oss.»

Han skriver også: «De fleste av våre krist­ ne brødre viste grenseløs kjærlighet og lojalitet, og sparte ikke seg selv, men tenkte bare på andre.» Mange av disse brødrene han henviste til, ble selv syke og døde. Kvinnene utmerket seg også her.

Dette sto i sterk kontrast til den øvrige

24

befolkningen. Høy og lav flyktet fra de lidende syke, så de ble liggende igjen fullstendig hjelpeløse. Dermed døde mange, ikke av sykdommen, men fordi de ikke fikk omsorg og verken mat eller drikke. Blant de som fikk omsorg og kjærlighet, var det nemlig flere som overlevde. Koronapandemien som vi opplever, ville kanskje vært på linje med tidligere tiders pandemier dersom de som ble rammet, var blitt liggende hjelpeløse for seg selv.

Selv om mange som stelte de syke, selv ble syke og døde, overlevde likevel mange flere i de kristne samfunnene. Dette ble oppfattet som et mirakel av både kristne og ikke-kristne. Blant de kristne var det sannsynligvis også flere som utviklet immunitet.

Keiser Julian la også merke til at de kristnes etikk hadde sine fordeler. Han kunne ikke fordra de såkalte «galileerne».

Likevel satte han i gang en kampanje for å få romerne til å etterligne de kristnes godgjørenhet. I et brev skriver han at han tror grunnen til at de kristne opplever så stor vekst, nettopp er deres «moralske karakter, selv om den bare er påtatt».

Men keiser Julian lyktes ikke med å få sine egne til å etterligne de kristne, selv om han bønnfalt de hedenske prestene om det.

Selvfølgelig ikke. De hadde jo ikke noe forhold til Jesus. Deres lojalitet sto til noe helt annet.

4 Avskaffelse av etniske grenser Enda en god grunn til at de kristne opplevde så stor vekst, er det vi leser om den første menigheten (Apg 15). Kapitlet forteller om en resolusjon Peter, Paulus, Barnabas og andre stilte seg bak, og som hele menigheten adopterte etter en del debatt.

Ifølge referatet var det Jakob som først formulerte det: Simeon har forklart hvordan Gud for lenge siden sørget for å vinne seg et folk av hedninger for sitt navn. Og dette stemmer med profetenes ord, … Derfor mener jeg at vi ikke skal lage vanskeligheter for de hedningene som vender om til Gud. Men vi skal skrive til dem at de skal holde seg borte fra det som er gjort urent ved av­ gudsdyrkelse, og fra hor, fra kjøtt av kvalte dyr og fra blod (Apg 14,15-20).

Er dette amatørteologer som tar populistiske avgjørelser? Var dette alt som sto igjen hos dem av det de hadde lært av Jesus om barmhjertighet og kjærlighet? Hva med

trospunktene, kanskje 28, som er så viktige for mange?

Jeg tror apostlene skiller mellom etnisitet og kristendom. Det som jeg er vant til i min kultur og blant mitt folk, må ikke stenge veien til Guds rike for folk fra andre kulturer og nasjoner. Vi vurderer lett den kulturen vi selv er en del av, som den mest «kristne». Kan de som kler seg annerledes, spiser annerledes, danser annerledes, synger annerledes, ser annerledes ut og gjør tusen ting annerledes, være like gode kristne som de som er fra min «dannede» kultur?

De første kristne, med Peter og Paulus i spissen, ville så langt som mulig fjerne skillelinjene mellom andre kulturer og den kulturen de kristne sprang ut ifra. I sin resolusjon tok de med kun et minimum som de mente ikke ville hindre hedningene i å ta imot evangeliet. Jødedommens historie og kultur måtte ikke stå i veien for Kristus.

Omvendelse av jødene dannet grunnlaget for de første menighetene, selv om alt for mange av dem sto steilt imot (Apg 21,20). Men nå skulle evangeliet ut til hele verden. Da måtte det forkynnes på en annen måte. Apostlene ville være med på å åpne himmelriket for menneskene i verden i størst mulig grad, heller enn å se det som en dyd å gjøre døren til menigheten smalest mulig.

Jeg oppfatter det slik at et av Jesu siste ord, var en oppsummering av hva hans budskap dreier seg om, og som var så sentralt for de første kristne.

For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg (Matt 25,35).

Den andre delen av denne lignelsen orker jeg nesten ikke lese. Men jeg skjønner utmerket godt logikken. Peter sier det slik: Lev rett blant hedningene, så de som bak­ taler dere og kaller dere onde mennesker, kan se deres gode gjerninger og prise Gud den dagen han kommer (1 Pet 2,12).

Adventnytt 6-2021

BIBELSTUDIUM

Adventist

DiscipleMakers

En ny måte å lese Bibelen på Av Simon Martin Det er ingen tvil om at utbruddet av koronaviruset har berørt oss alle. Ingen av oss kunne ha forestilt seg at vi gjennom et helt år skulle oppleve omgang på omgang med hjemmekontor, isolasjon, stengte kirker og begrenset fellesskap med andre.

Pandemien har endret vår livsstil.

Den har også endret måten vi driver menighet på. Mye av kommunikasjonen vår har blitt digital. Moderne teknologi har gjort det mulig for mange menigheter å strømme gudstjenester for å opprettholde kontakten og få åndelig påfyll.

Gud kan absolutt arbeide gjennom slike verktøy også. For noen har det faktisk betydd en anledning til å oppleve gudstjenester de ellers aldri ville hatt mulighet eller lyst til å oppsøke.

Samtidig er det ingen tvil om at mange savner fellesskapet, samhandlingen og relasjonene det å møtes fysisk, innebærer.

Selv om det kan være en god opplevelse å se på en strømmet gudstjeneste, er det lett å ende opp som en passiv tilskuer til det som skjer på skjermen.

Det får meg til å tenke at vi kan bruke denne situasjonen til å utvikle nye ferdigheter i å lese Bibelen sammen som familier og venner. Det er mange måter å gjøre det på. Og som et av flere verktøy til disippelgjøring, vil vi her vise en metode for å styrke vårt forhold til Bibelen.

Oppdag Bibelen – Et verktøy fra ADMs verktøykiste Denne metoden er en enkel, men kraftfull måte å lese Bibelen på i små grupper eller i familien. Det er også en utmerket mulighet til å introdusere Bibelen overfor kirkefremmede som ikke er så kjent med Guds ord.

Slik gjør vi det Kom ganske enkelt sammen, og sørg for å ha bibler tilgjengelig for alle, enten det er i digital- eller bokform. Bruk

Adventnytt 6-2021

alltid tid til å begynne med å fokusere på fellesskapet og relasjonene mellom dere. Sørg for å gjøre noe som løser opp stemningen litt.

Dele: Be alle om å dele to ting: 1. Noe du er takknemlig for siden sist 2. Noe som har vært vanskelig eller strevsomt.

Dette gir grunnlag for ting å ta opp i bønn senere, men bidrar også til å vise hverandre omsorg og støtte.

Behov: Videre spør du gruppen hvilke behov de har lagt merke til rundt seg i samfunnet, og hvordan dere kan bidra til å møte disse behovene. Dette hjelper dere til å være oppmerksom og lydhør overfor menneskers nød, slik Jesus var.

Bibelstudiet: Så til selve bibelstudiet.

Velg en fortelling, et kapittel eller et avsnitt dere vil studere. Det er en god idé å gå gjennom et evangelium eller en bok i Bibelen. Markus er det korteste evangeliet, og kanskje det enkleste å starte med for nye bibellesere.

Så følger dere ganske enkelt denne prosessen hver gang dere møtes: – Få én til å lese teksten.

– Få så en annen til å lese teksten fra en annen oversettelse, hvis det er mulig.

– Lukk så biblene og gjenfortell historien eller teksten sammen. Prøv å få med så mange detaljer som mulig.

Ved å gjøre det slik, har dere gjentatt teksten minst tre ganger!

Så diskuterer dere teksten ved å samtale rundt disse spørsmålene: 1. Hva er nytt for oss?

2. Hva overrasket oss?

3. Hva forstod vi ikke?

4. Hva kan vi anvende eller adlyde til vi møtes igjen?

(Hvordan blir man disipler? Jesus sier at det er å lære dem «å holde alt det jeg har befalt dere”. Våre metoder for disippelgjøring er ofte kunnskapsbaserte og ikke lydighets- eller handlingsbaserte. Det er en vesentlig forskjell.)

5. Hvem skal vi dele denne fortellingen eller teksten med til vi møtes igjen?

Prøv å være konkrete med navn på noen du vil dele Guds ord med.

Snakk sammen om hva som kan hindre noen i dette. En slik jevnlig utfordring sikrer at deling og multiplikasjon er innebygd i disippelgjøringen fra første dag.

Bønn. Etter denne samtalen, er det tid for å be sammen.

Neste samling: Til slutt gjør dere avtale om når dere møtes igjen.

Neste gang: Husk på begynnelsen av neste møte å følge opp alt som er gjort for å møte de behovene i samfunnet dere samtalte om sist. Spør om hvordan det har gått med det vi avtalte å anvende fra teksten. Oppmuntre til tilbakemelding på mulighetene de fant for å dele historien med noen andre.

Ved å bruke denne enkle metoden, lærer du at: – Du trenger ikke være ekspert for å kunne dele Bibelens og evangeliets budskap.

– Du trenger ikke å ha alle svarene for å kunne dele Guds ord med andre.

– Du kan oppmuntre folk til å oppdage Guds ord for seg selv.

– Du kan veilede folk til å oppdage hvem og hvordan Jesus er.

– Du lærer å stole på Den hellige ånd for å lede samtalen slik at den fører til overbevisning og anvendelse.

– Du mangedobler vitnesbyrdet ditt.

25

BOKOMTALE

– En legmanns møte med Revelation Av Leif Halvorsen Dette er en kort beskrivelse av en personlig opplevelse etter to gangers gjennomlesning av Sigve Tonstads bok Revelation. Spørsmål­ene som gjenstår, er mange. Kommentarene mine blir springende. Boka er tung for en ikke-teolog, men vel verdt arbeidet.

«Historien om den store strid mellom godt og ondt, fra det øyeblikk da den begynte i himmelen, inntil opprøret til sist skal tilintetgjøres og synden fjernes, er også et uttrykk for Guds uforanderlige kjærlighet.» – E.G.White i Alfa og Omega, bind 1 side 11.

Hovedlinjen i Revelation blir for meg en beretning om opprøret som startet i himmelen. En kjerub som ønsket å bli lik «den Høyeste» var opphavet. Det ble starten på den kosmiske konflikten vi lever i. Djevelen kom til syne, han som Jesus beskriver som en løgner og løgnens far, og som er en morder fra begynnelsen av og som står utenfor sannheten (Joh 8,44).

Kampen står ikke bare om menneskets frelse. Det er en strid om Guds karakter. Står den for godhet, sannhet og troskap?

Striden omfatter alt det skapte «i himmelen og på jorden og under jorden» (Fil 2,10).

Satans kampmidler er, som vi kan vente av en som er løgnens far og en morder fra begynnelsen: løgn, vold og bedrag. «Har Gud virkelig sagt .... Dere skal ikke dø...dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt» (1Mos 3,1-5).

Nytt og overraskende er synet i boka om at alt som beskrives som ondt, voldelig og lidelsesfullt, tilskrives Satans aktive handlinger. Krig, sykdom, sult og alle former for naturkatastrofer som omtales som Guds vrede, er det Satan som er opphavsmann til. Løgneren og manndraperen kjennes av sine gjerninger.

Guds «maktmidler» består av et lam som så ut som det var slaktet (Åp 5,6).

I alle de katastrofale hendelsene som beskrives, er det dette lammet og dets blod som skal overbevise «himmelen og jorden og det som er under jorden» om at Gud er bare godhet og kjærlighet og at han er verdt å velge.

Guds makt utøves ikke ved vold, men gjennom vitnesbyrdet om det slaktede lam. «Ut av munnen hans går et skarpt sverd» (Åp 19,15).

Men hva med Guds endelige oppgjør med alt det onde? Vi er vant til å tenke på ildsjøen som «høydepunktet» for Guds straffedommer. Bruker ikke da Gud sin allmakt og dreper aktivt alle onde makter? Her er kanskje det mest overraskende som presenteres. Gud lar ikke sin «vrede» komme til uttrykk gjennom å gi de som har forkastet ham, en «rettferdig» straff.

26

Guds ord i 1 Mos 2,17 oppfylles på en annen måte: Når «du spiser av det (kunnskapens tre) skal du dø.».

Når Gud tillater synden og ondskapen å utfolde seg fritt, er døden en naturlig følge for de som ikke velger Gud. Ildsjøen blir virkelig det endelige oppgjør med «den salvede kjerub», med han som «ville gjøres seg lik Den Høyeste.»

«Derfor lar jeg ild gå ut fra deg og den skal fortære deg» (Esek 28,18).

For meg blir bokas konklusjon om det ondes utryddelse, at det til slutt vil «selvantennes» og gå til grunne fordi døden ligger i selve ondskapen?

Hva sitter jeg igjen med?

En Gud som besvarer anklagene rettet mot hans karakter ved å ofre seg selv ved korsets død. En Gud som ikke bruker vold, som ikke er en hevner, som ikke kan begrenses til å være rettferdig etter våre mål, men som svarer på frafall med å lide, å tilgi og å innby.

Et bilde av ondskapen som ikke har noe liv når Gud overlater det onde til seg selv. Da avsløres Satans første store løgn: «Dere skal slett ikke dø ... dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt» (1 Mos 3,4-5).

Men det dominerende bildet av Guds oppgjør med synden og ondskapen, er bildet av lammet «som så ut som det var slaktet».

«Pressekaret har jeg tråkket, jeg alene, og av folkene var det ingen med meg» (Jes 63,3).

Guds oppgjør med det onde er blodig. Men det er Gud som blør.

Han alene løser dette uforståelige som synden er, gjennom handlinger vi ikke forstår, men som er av en karakter hvor vi som søker frelse, blir stående som tomhendte, men lykkelige mottagere.

UNGDOM SOM IKKE FÅR ADVENTNYTT? Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt?

Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge.

Send navn og adresse på den som skal ha bladet, til: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Adventnytt 6-2021

V E G E TA R I S K M AT

|

BÆ R E K R A F T I G L I V S S T I L

|

S U N N E VA L G

hiv deg på bølgen – BLI MED VERDENS MEST ERFARNE HELSEGUIDE PÅ VEIEN MOT ET FRISKERE OG MER BÆREKRAFTIG LIV!

Tema 03/2021:

PHOTO BY UNSPLASH.COM/ GATIS MARCINKEVICS

HAVET

SLIK BESTILLER DU

Adventnytt 6-2021

PÅ NETT:

PÅ E-POST:

PÅ TELEFON:

sunnhetsbladet.no

ordre@sunnhetsbladet.no

32 16 15 60

27

Vi minnes Inger Marie Fagerås, Mysen Petra Oline Isaksen ble født på

Rønnaug Valde, Betel menighet,

Illustrasjon: iStock.com/Tegan Thorneycroft

døde den 9. april, 93 år gammel.

Rønnaug, bedre kjent som Vesla, ble født i Rakkestad og vokste opp i en søskenflokk på tre jenter – der Guri var eldst, Berit i midten og Rønnaug den yngste. Deres mor, Astrid, ble tidlig alene med de tre barna. Det var trange kår med flere flyttinger, men til slutt slo familien seg ned i Asker. Etter grunnskole fullførte Vesla framhaldsskolen og realskolen. I 1946 ble Vesla ansatt ved bygningskontrollen i Oslo, og der arbeidet hun helt til hun gikk av på pensjon i 1993, bortsett fra at hun hadde ett års permisjon hvor hun jobbet som husbestyrerinne for sysselmannen på Svalbard i 1956. Det var et år med mange spennende opplevelser i forhold til vær, vind og mistenksomme russere. Vesla vokste opp i et adventisthjem, og hun utviklet tidlig interessen for Bibelen og fellesskapet i menigheten. Hun ble døpt av pastor L. Sæbøe-Larsen den 1. mai 1948.

Med godt humør og gode sosiale «antenner» var Vesla en brobygger av rang. Mange ble beriket av hennes positive væremåte i «stikk innom klubben» og ellers i menigheten. Selv om Vesla aldri ble gift og fikk egne barn, var hun «tante» og «bestemor» for mange andres barn. Leken som hun var, og med stor interesse for friluftsliv, var det alltid moro å være sammen med Vesla. I alle år som voksen bodde hun på Kringsjå, med god utsikt over hovedstaden. Den siste tiden tilbrakte hun på Nordberghjemmet. Bisettelsen fant sted fra Vestre gravlunds nye kapell, torsdag den 22. april, der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Rønnaug Valdes gode minne.

Reidar J. Kvinge

28

Havstein 31.10.1927. Her vokste hun opp på det som av mange blir kalt «Verdens vakreste plass». Hun gikk på skole på Slapøy, 14 dager om gangen, og 14 dager fri. Som barn var det hardt arbeid på flere småbruk. Det var å melke, slå gress, hesje og bære tunge melkespann til sommerfjøset fra nord til sør på øya. Pastor Ole Jordal kom til øyene og holdt møter som fenget mange. Petra var en av dem som tok imot Adventbudskapet og den 14.09.1943, ble hun døpt av Jordal.

Petra elsket å gå på møtene. Der fikk hun også dekt sitt sosiale behov. Hun traff Johan, som ble hennes kjære mann og giftet seg 14 juli 1949. De ble boende på Lille Vandve, i nabohuset til Sion, som var adventistenes samlingsted ut i øyværet. Det var ikke så enkelt om vinteren. Hun var alene med små barn, mens hennes mann var borte flere måneder om gangen på Lofotfiske og Finnmarksfiske. Da Lofotfiskerne kom hjem, sto hun oppi fjellet med kikkert for å se om båten til mannen var med. Da Petra var 48 år (1975), flyttet familien til Bønsnes.

Her plantet og høstet de, syltet og saftet. Hun var opptatt av å leve sunt.

Petra har alltid vært en person som har hjulpet andre. Hun var ydmyk og nøktern og familien betydde mye for henne. De siste årene bodde hun på Mosserød. I det siste sa hun at hun ikke hadde så mye krefter igjen. Det eneste hun hadde krefter til, var å be for familien. Petra ble svekket av lang tid med sykdom. Den siste uken hun levde, var de nærmeste hos henne.

Hun sovet stille inn på Mosserødhjemmet 21. mars. Hun etterlater seg 3 barn, 4 barnebarn og 9 oldebarn.

Begravelsen fant sted på Orelund gravlund, Sandefjord. Undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Petra Oline Isaksens minne.

Tore Wollan

menighet sovnet stille inn på sin 96års dag.

Inger ble født den 30. desember 1924 på Jensehaugen og var nummer 6 i en søskenskare på 10. Da Inger var 8 år, kjøpte foreldrene småbruket Sandby i søndre Høland. Her var det godt å bo, selv om det var tungt arbeid. Etter folkeskolen tok Inger seg arbeid som hjemmehjelp. Da moren Julie ble syk, delte Inger og søsteren på en stiling for at det alltid skulle være en som tok seg av moren. Inger tok imot Jesus som sin personlige frelser og i 1950 ble hun døpt av pastor O.J. Olsen.

Inger jobbet i mange år på THS i vaskeriet, på internatet og i kjøkkenet.

Her fikk hun varig vennskap med Othilie Jevne og Edith Takle. I feriene og enkelte helger vendte hun hjem til Sandby, hvor broren Arvid hadde overtatt etter foreldrene. Da Arvid ble alvorlig syk i 1978, valgte hun å flytte til ham for å hjelpe til. Her melket man for hånd. På tunet trippet Ingers små, brune dverghøner, og ikke sjelden var det kyllinger der. De hadde også en fjording som hette Sonja, som til og med fikk gå inn på kjøkkenet.

En gang kom tidligere statsråd Sissel Rønbeck på besøk. Hun uttalte så fint at her var det «fred på jord».

Inger forble ugift og fikk ingen egne barn. Men hun hadde stor glede av sine tantebarn og de trivdes på gården med henne.

De siste 40 årene var hun medlem i Mysen Adventkirke. Inger fikk leve et langt og godt liv og elsket mennesker og dyr. De siste årene tilbrakte hun på Aurskog sykehjem. Og der sovnet hun stille inn.

Begravelsen fant sted i Søndre Høland kirke den 14 januar 2021.

Minneordene ble lest av niesen Ingunn Fagerås. Undertegnede talte om JESUS som har lys og liv å gi, og håpet om en ny himmel og en ny jord.

Vi lyser fred over Ingers gode minne!

Per Erik Dekkerhus

Adventnytt 6-2021

VI MINNES

Alf Reidar Grødeland, Sandnes

menighet, sovnet stille inn 4. april 2021 på Sirkelen sjukeheim.

Livet hans startet på Grødeland, hvor han vokste opp som den minste av de 3 guttene til Rasmus og Jenny Grødeland.

Han ble født en del år etter brødrene sine, og de husker han som en stille og beskjeden gutt. Blyg, men også sta og målbevisst.

I yrkeslivet var han i mange år innom både Brødrene Moi, Kyllingstad og Serigstad.

Alf Reidars målbevissthet viser igjen i blant annet hans vilje til å lære språke­t esperanto. Dette var et språk og en kunnskap som gav han mye glede i livet, både gjennom esperantosammenhenger her i Norge, men også på ulike

Adventnytt 6-2021

reiser blant annet i Polen og Frankrike, hvor han kom i kontakt med mennesker med samme interesse.

Ellers likte han godt å reise. Oppdage sjeldne plasser hvor ikke altfor mange hadde vært før han. Å lese var en annen av Alf Reidars store lidenskaper. Ellers blir han beskrevet som en person som var glad i fugler; han hadde faste foringsplasser for dem i trærne, samtidig som han prøvde seg på ulike prosjekter med drivhus og dyrking av frukttrær og grønnsaker. Han bodde det meste av livet hjemme på barndomsgården. Han og moren hadde stor nytte av hverandre den tiden hun levde.

Alf Reidar ble døpt i Adventistkirken i Sandnes 07.06.1991 av pastor Rolf Berge Hansen. Alf Reidar var et ivrig

medlem i menigheten. Han var flink å dele innbydelser til møteserier og bøker om troen.

Selv om Alf Reidar trivdes godt i eget selskap, så syntes han alltid det var stas å være med storfamilien når den var samlet i høytider og selskap. Han likte ikke å markere sine egne bursdager, men kunne gjerne være tilstede når de andre samles.

Alf Reidar hadde ulike utfordringer med helsen. Like før jul ble han innlagt på Sirkelen, først midlertidig, så på fast basis. I den senere tid forverret hans helse seg, og han døde fredfullt den 11. april.

Sokneprest Morgan Fjelde forrettet ved begravelsen. Vi lyser fred over Alf Reidar Grødelands gode minne.

Arne Bredesen

29

ANNONSER

Vi gratulerer!

90 år 85 år

80 år

75 år

70 år

30

Finn Sigurd Johansen, Oslo, Ulsrud menighet, 6. juli Oddvar Eikeland, Sandnes menighet, 26. juni Kari Olsen, Fredrikstad menighet, 9. juli Bjørg Elin Aulebo, Mysen menighet, 10. juli Jorun Marie Hanssen, Lillehammer menighet, 12. juli Henny Annette Angelsen, Mjøndalen menighet, 19. juli Liv Åse Løkken, Gudbrandsdalen menighet, 15. juli Signe Hjalmara Berg, Bergen menighet, 16. juli Per-Einar Dag Frydenlund, Grenland menighet, 22. juni Turid Elisabeth Nilsen, Grenland menighet, 25. juni Jan Lauritz Larsen, Tromsø menighet, 1. juli Thor Einar Lien, Kristiansand menighet, 9. juli Dag Selsø, Tyrifjord menighet, 12. juli Tom Håkon Sunde, Bergen menighet, 16. juli Bertil Gøsta Blomkvist, Molde menighet, 22. juni Grete Karin Fjelnseth, Trondheim menighet, 27. juni Ruth Lindbæk, Tromsø menighet, 3. juli Åse Johansen, Mjøndalen menighet, 4. juli Lillian Margareth Mauritzen, Fredrikstad menighet, 10. juli Kirsten Schulz, Hadeland menighet, 12. juli Samadhana Wilbert Satyanandam, Bergen menighet, 14. juli Ellen Merethe Dunseth, Flekkefjord menighet, 16. juli Jan Arne Dunseth, Flekkefjord menighet, 16. juli

Åremålsdager fra 70 år blir annonsert i Adventnytt hvis vi vet om din fødselsdato. Ønsker du ikke at fødselsdagen skal nevnes, så gi beskjed senest tre måneder før til post@adventnytt.no eller ring Atle Haugen, 976 69 368

Sommerferie Seniorforeningen avholder sitt sommerstevne på Hurdalsjøen Hotell og Konferansesenter i tidsrommet fra den 20.–25. juli (se annonse under). Vi er blitt oppfordret til å holde sommerferien i Norge på grunn av Covid 19-pandemien i år også. Vi regner med at stevnet kan avholdes som planlagt, da de fleste er vaksinert til den tid.

Stevnet er både for norske og danske seniorer. Vi planlegger et variert program med studier i Romerbrevet og Åpenbaringsboken.

Hovedtaler blir Sigve Tonstad, og hans kone Serena vil undervise om kosthold for eldre. Det blir hyggelige utflukter, og ikke minst får vi være sammen med andre adventister. Hvis du ikke har planlagt din sommerferie ennå, er du velkommen. Selv om du ikke er senior ennå, er du også velkommen. Hvis du har hund, disponerer hotellet to rom hvor man kan få ha med hund.

Finn Møller Nielsen, Formann for Seniorforeningen

Seniorstevne på Hurdalsjøen Hotell 20-25. juli 2021

Hovedtalere: Sigve og Serena Tonstad Foredrag for både kropp og sjel.

Priser: Enkeltrom kr 5 500, dobbeltrom kr 5 200 (pr. person).

Eventuelle utflukter kommer i tillegg.

Det blir satt opp egen buss fra Gardemoen flyplass kl. 16.00.

Pris kr 100 pr. passasjer. Gi beskjed ved påmelding dersom dette er aktuelt.

Påmeldingsfrist: 10. juni til Finn Møller Nielsen, tlf. 992 49 714, epost: finn.moller.nielsen@hadeland-energi.net Ved påmelding innbetales kr 500. Restbeløpet innbetales innen påmeldingsfristen 10. juni, til foreningens bankkonto: 3000 26 41867 Dersom stevnet ikke kan avholdes, vil innbetalt beløp returneres.

Oppdatert informasjon blir lagt ut på vår hjemmeside: https://sdasenior.no

Adventnytt 6-2021

Hei du!

Dette er barnesiden i Adventnytt.

Liker du å ta fine bilder eller tegne?

Kanskje du vil fortelle hva du tenker på for tiden? Send til gry.haugen@adranorge.no, så tar vi det med her i bladet.

Barnesiden leveres av ADRA Norge.

Rettferdighet handler om å beskytte alt som Gud har skapt. Rett ferdighet er rammen for et godt liv med mening.

Tenk – Hva betyr fred for deg?

Hva er rettferdighet?

Hvordan kan vi si at fred og rettferdighet hører sammen?

Rettferdighet og fred er kjennetegn på Guds rike.

Nøkkelord for nøkkelpersoner Hvis du går på skolen, har du kanskje lært om nøkkelord. Nøkkelord er viktige ord i setninger eller fortellinger, ord som hjelper oss å huske eller forstå innholdet.

Noen ganger, hvis vi skal huske eller lære noe vi leser, kan det være nyttig å velge ut og finne nøkkelord. På denne siden er det to nøkkelord: Fred og rettferdighet.

En nøkkelperson kan være en sentral eller viktig person i en fortelling.

Jeg vil tenke at Jesus er den store nøkkelpersonen i Bibelen. Han er liksom personen som åpner opp hele forståelsen av Bibelen og alt det den handler om.

Bibelen forteller også historiene til mange andre nøkkelpersoner, folk som brukte de mulighetene de fikk i livet til å hjelpe andre: Josef, Ester, Moses og den lille tjenestejenta som vi ikke engang vet navnet til. Og mange andre!

Bærekraftsmål 16: Fred og rettferdighet

Etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

2. Peter 3,13

Det hebraiske ordet shalom sier noe om hva fred er: harmoni, velferd, glede, gode og trygge relasjoner. Fred er så mye mer enn at det ikke er krig!

Når kjenner du at du har fred?

Miskunn og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred skal kysse hverandre.

Salme 85,11

Kan jeg gjøre noe med det?

Mange mennesker og barn lever i ufred og har ingen eller altfor få rundt seg som passer på.

Vold og slag og spark er ikke lov i Norge, ikke mot barn, ikke mot noen.

– Har du forslag til hva som kan gjøres for barn i Norge som ikke har det bra?

– Finnes det noe vi kan gjøre her i landet for å hjelpe barn i andre land der det kanskje er krig eller nesten ingen bryr seg om at barn har rettigheter?

Psssst: Hvordan kan vi være nøkkelpersoner som hjelper andre?

Bønn Fredens Gud, Vi ber for barn som lev er der det er ufred, enten det er i Norge eller andre land.

Hjelp alle som jobber for fred og rettferdighet.

Bevar hjertene våre og led oss på fredens vei.

Alt er i dine hender, Gu d.

Amen

Adventnytt 6-2021 Barnesiden i dette nummeret er inspirert av Bærekraftsboka s. 38 og 39. Salme 85,11. Salme 116,5. Romerne 14,17. 2. Peter 3,13.

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

De som ikke er her Av Victor Marley Juni er tiden hvor sommeren har kommet, og vi kan nyte lange dager. Vanligvis er det også tiden da de afrikanske studentene dukker opp i menighetene i Norge. Vi ønsker dem velkommen idet de ankommer kirken på sine mopeder med sine sabbatsdresser på. I løpet av sommeren og tidlig høst, har de blitt en integrert og velkommen del av våre kirker i mange år.

Dessuten har de vært positive bidragsytere og venner.

Men så kom pandemien! Som så mye annet, ble studentprogrammet rammet av covid-19 i 2020 og 2021.

Hvorfor driver vi studentprogrammet?

Det er flere gode grunner. Her er noen av de viktigste: • Evangelisering. Det har vært et aktivt kolportørprogram i Norge i mange år. Jeg husker at det var flere av mine venner på Newbold som solgte bøker i Norge om sommeren. Bøker om Bibelen og tro har blitt vanskeligere å selge, slik at de i dag handler mer om en bærekraftig livsstil, undring over skaperverket, og barnebøker som fremmer gode kristne verdier. Gjennom studentene og bøkene de selger, oppdager mange mennesker at adventister står for en bibelsk tro som fungerer i hverdagen. Siden Ellen Whites tid har vår kirke lagt vekt på helsebudskapet. Det handler i dag ikke bare om egen helse, men om en bærekraftig livstil i harmoni med både Skaperen og skapelsen. Dette er knyttet direkte til nestekjærlighet i en verden som blir

Siden sist

ødelagt av menneskers tørst etter rikdom og evig økonomisk vekst. Så det er viktig at studentene kommer med bøker som fremmer andre verdier.

• Utdannelse for den tredje verden.

Mange av studentene som selger bøker i Norge, får muligheten til en god utdannelse på grunn av den inntekten de får av sommersalget. Flere av dem studerer for å bli pastorer, men det er også fremtidige lærere, forretningsfolk og leger blant studentene. ADRA minner oss om at utdannelse forandrer liv, og er en av de viktigste måter vi kan bekjempe fattigdom og urettferdighet på.

• Å knytte bånd. En av vise-presidentene i Generalkonferansen, opprinnelig fra Øst-Afrika, solgte bøker i Norge som teologistudent. Han snakker varmt om Norge og menigheten her. Det er fint at studentprogrammet kan være med å bryte ned murer i verdensmenigheten, og skape vennskap og gjensidig forståelse mellom oss og Afrikas fremtidige pastorer og ledere.

• En hjelp for lokalmenigheter. Mange av studentene som kommer til Norge, er veldig motivert for å bidra i menighetene våre. Det er mange lokalmenigheter som setter stor pris på studenter som bidrar til både sabbatsskole og gudstjenester i løpet av sommeren.

Bokforlag. Utfordringer med UDI, og forandringer i både ansettelsesregler og markedet, har gjort at studentprogrammet har hatt økonomiske utfordringer de siste årene. Derfor var vi optimistiske i februar 2020, med et rekordantall på 75 studenter godkjent av UDI, og noen fantastiske nye bøker for dem å selge. Endelig skulle vi få et fullt studentprogram i funksjon igjen, og økonomien komme på rett spor! Men i stedet for studenter kom covid-19…

Vi håper at vi kan få i gang igjen studentprogrammet i 2022. I mellomtiden har vi bøker verdt 3 millioner kroner liggende på lager. Som det går frem av en notis tidligere i dette bladet, er målet å selge så mange av disse bøkene som mulig gjennom andre kanaler. Derfor vil jeg oppmuntre dere til å se nærmere på reklamen på side 19. Her har du muligheten til å skaffe deg sommerens lesestoff, og kanskje også noen bursdagsgaver eller tidlige julegaver.

Kanskje du ønsker å vise venner og naboer noe av det kirken holder på med? Bøker kan være en god måte å komme i kontakt og samtale med andre.

Jeg håper du vil være med meg i å be for studentprogrammet, og for studentene som skulle vært på vei til Norge nå for å tjene sine skolepenger.

God sommer! Og, god lesning.

Inntil for noen få år siden har studentprogrammet gått i overskudd, og dermed vært med på å styrke økonomien til Norsk

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Adventnytt 6-2021