Adventnytt 2022 04 by Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt

Nr 4-2022

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

Halleluja! Han er oppstanden. Han er sannelig oppstanden! Halleluja!

Adventnytt 4-2022

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

Som syvendedags-adventister er vi aldri alene i denne verden. Vi er aldri alene på veien fram mot målet.

Adventnytt Abonnement Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Tom Angelsen, Marianne Dyrud, Øyvind Gjengstø, Jóhann E. Jóhannsson, Claes Lundström. ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER: Den norske union Besøksadresse: Røyseveien 41, 3530 Røyse Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Tlf.: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankkontonr.: 3000.49.65600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Studentprogrammet - Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Bankkontonr.: 3000.39.38456 Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 370 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 450 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 1. i hver foregående måned. Ø M E R KE T ILJ M

7 Trykksak 3

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

Innhold 3 Om å ta påskebudskapet alvorlig 4 Aktivitetskalender 5 Hva har du lært? 6 Nyheter 10 Strøtanker om påske og nattverd 12 ADRA 13 Hjelpeaksjon – Årsrapport 2021 14 Tiende og gaver 2021 15 TVS-kontakten 20 Korset: Da Gud skapte et nytt folk 22 Hvordan kan Jesu korsfestelse gi mening for oss?

24 Det sorte hullet i påskeuken 26 Oppstandelsen er den nye skapelsen 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Oppstandelsens kraft

AdventistInfo nyhetsbrev

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook

www.facebook.com/adventist.no

Adventnytt på nett

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde…! Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? (1 Kor 15,14.20.55)

Forsiden: Leonard Løvoll

Adventnytt 4-2022

LEDER

Om å ta påskebudskapet alvorlig Da jeg var ca. 13 år gammel, fikk jeg en leksjon om ydmykhet og nåde jeg aldri glemmer. Vi var på nattverdsgudstjeneste i Adventkirken i Arendal. Noen jevngamle kamerater og jeg satt på en rekke for oss selv. Fottvetningen stod for tur, og vi var klare til å bli med. Da gikk døren i kirkesalen opp. Inn kom en av Arendals berømte byoriginaler, Henry Kilen. Henry var en kjent skikkelse i byen. Han hadde uniformsjakke med pins og emblemer fra alle tenkelige etater og organisasjoner. Over skulderen bar han en plastsekk full av tomflasker som han samlet. Odøren som fulgte ham, indikerte det vi også kunne se, at han ikke badet, eller fikk vasket tøyet sitt så altfor ofte… Men han var alltid blid, og likte godt religiøse møter. Nå var det nattverd, med fottvetning selvsagt, og Henry ville selvfølgelig være med! Vi gutta så på hverandre og kniste. Hvordan ville pastoren og de andre takle dette? Da skjedde det jeg aldri ville drømt om skulle skje. En av vennene mine, en jevngammel kamerat, gikk bort til Henry og spurte om han kunne få vaske Henrys føtter. Jeg var målløs. Jeg husker ennå tårene som silte nedover Henrys kinn. Og klumpen i min egen hals som kanskje ikke var så forskjellig fra den Peter og de andre disiplene satt med da Jesus vasket deres føtter…

Påske

Det har alltid undret meg at vi adventister legger så lite vekt på påsken. Historisk ble det begrunnet med at bare sabbatsfeiringen er beordret av Gud, og at høytidene i GT opphørte med Jesus. I NT står ingen befalinger om å feire høytider. Noen har hengt seg opp i at egg, harer og andre symboler, kan ha hedensk opphav. Desto større grunn til å løfte frem den opprinnelige påskefortellingen! For den trekker opp de lange linjene i Guds frelsesplan, og peker entydig på ham som er evangeliets sentrum, Jesus Kristus, og hans tjeneste og offer for vår frelse. Er ikke det verdt å markere spesielt en helg i året?

Sakramentene

Som adventister har vi et såkalt reformert syn på sakramentene (dåp og nattverd). Ulrich Zwingli (1484-1531), var en sveitsisk reformator som tok avstand fra den katolske og lutherske læren om at Jesus i en eller annen grad er legemlig tilstede i brød og vin. Og at sakramenter er konkrete nådemidler Gud formidler sin nåde gjennom. I stedet mente Zwingli at dåp og nattverd var symbolske handlinger. Derfor feires nattverden sjeldnere, gjerne ca. fire ganger i året, i kirker i den reformerte tradisjonen, mens katolikkene feirer den i alle gudstjenester, og lutheranerne i sine høymesser, eller andre sammenhenger. Tilsynelatende blir nattverden svært høytidelig og viktig, når man tillegger elementene bortimot «magisk» effekt. Samtidig blir

Adventnytt 4-2022

det da lett «magien» som blir fokus: Jeg FÅR tilgivelse gjennom å spise og drikke. Det spørres ikke etter livet mitt, eller mitt forhold til Jesus.. Nattverden minner oss om Jesus offer, men også hans liv og eksempel. Det utfordrer oss til å sette evangeliets nådebudskap ut i praksis, slik min venn gjorde med Henry Kilen. Ikke det at nåde er noe man ikke kan kjøpe eller gjøre seg fortjent til! Nåde er alltid en ufortjent gave. Men vi undres hvis ikke en slik gave får konsekvenser for livet til den som er blitt vist nåde. «Gå bort og synd ikke mer,» sa Jesus til kvinnen som er omtalt i Joh 8. Og den ubarmhjertige tjeneren som var blitt tilgitt mye, fikk klar beskjed da han ikke ville gi den samme nåden videre. Henry Kilen

Påsken 2022

Påsken gir oss tid og anledning til reflektere og minnes hva Jesus har gjort for oss, i enda større grad enn våre vanlige nattverder gjør. Dette nummeret av Adventnytt fokuserer på innholdet i, og betydningen av det som skjedde påskedagene i Jerusalem den gangen. Og i en tid som denne, hvor krig og ondskap er kommet nærmere enn vi kunne drømt om, trenger vi å løfte blikket og se mer av de lange linjene og håpet som ligger i det Jesus gjorde i påsken. Så hvorfor ikke sette til side påsken i år til refleksjon og bønn? Da vil du påskemorgen virkelig kunne rope ut den gamle, kristne hilsenen: Halleluja! Kristus er oppstanden! Ja, han er sannelig oppstanden! Halleluja!

REDAKTØR: Atle Haugen er redaktør i Adventnytt, men også pastor i Adventistkirken Cornelius i Oslo.

NYHETER

Aktivitetskalender APRIL 1.–3.

REDDET, Mjøndalen

1.–3.

Nordisk korfestival TVS

Styremøte NND

5.–7.

Pastortreff DNU

21.

Styremøte ØND

24.

Styremøte SABU

25.–29.

Absolutt niende

MAI 6.–8.

Generalforsamling NND

Vårkonsert TVS

10.

Pastorsamling VND

13.–15.

Generalforsamling ØND

20.–22.

Generalforsamling VND

22.

Styremøte VND

26.–29.

Generalforsamling DNU

Menighetskalender APRIL 2.

Menighetsmisjonens dag

Offer: Verdensmisjonen (F)

16.

Litteraturdagen

23.

Offer: Sommerfryd (D)

MAI 7.

Generalforsamling/årsmøte NND (06. - 08.) – Tromsø

14.

Generalforsamling/årsmøte ØND (13.–15.) – TVS

21.

Generalforsamling/årsmøte VND (20.–22.) – Bergen

28.

Generalforsamling DNU (27.–29.) – TVS

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC

Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Matteus, Markus, Lukas og Johannes er med i den bibelske kanon, men det er også andre som sier noe om Jesu liv og gjerning. Slike skrifter kaller vi evangelier. Et av dem blir tilskrevet Nikodemus, selv om forfatteren er av senere dato. At det finnes i overkant av 350 latinske manuskripter, vitner om dette evangeliets utbredelse og popularitet. Et tillegg til skriftet gir seg ut for å være Pilatus' egen rapport til keiseren etter hendelsene i Jerusalem. Forfatteren tar for seg anklagene mot Jesus, og dessuten hans nedfart til dødsriket; det siste er jo et tema som er tatt med i den såkalte apostoliske trosbekjennelsen. Og det var med inspirasjon fra denne historien at Grundtvig skrev salmen «I kvæld blev der banket på Helvedes port», en gjendiktning av den engelske forfatteren Cædmons salme «Kristus og Satan». Under Pilatus’ forhør er det tolv menn som går imot påstanden om at Jesus er unnfanget utenfor ekteskap, for de var til stede da Josef og Maria ble forlovet. Mennene er nevnt ved navn. Det er også en av dem som står fram og protesterer mot at Jesus står i ledtog med djevelen når han helbreder mennesker. Kvinnen som hadde hatt blødning i tolv år, blir identifisert som Veronika, hun som ifølge legenden tørket Jesu panne med en svetteduk da han ble pisket og plaget. Hun sier at da hun rørte ved kanten av kappen hans, stanset blødningen. Derfor er hun så takknemlig og frimodig. En annen kommer fram og sier: «Jeg var tvekroket, og han rettet meg opp med et ord!» Enda én bidrar med sitt vitnesbyrd: «Jeg var spedalsk, og han renset meg med et ord!» Flere fortalte Pilatus hvordan Jesus hadde gjenoppvekket den døde Lasarus etter fire dager i graven. Da han hører dette, begynner stattholderen å skjelve, og sier til morderslekten: «Hva gagner det dere å utgyte uskyldig blod?» Ja, uten ord spør Jesus også den romerske landshøvdingen, som så mange andre før ham, for eksempel den blinde mannen ved Jeriko: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» (Luk 18,41). Men Pilatus utbrøt ikke: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» (kyrie eleison). Hva gjør han for deg og meg? Hva har han gjort for oss? Står vi fram, ærlige og modige, og forteller at vi trenger Jesus? Stemmer vårt vitnesbyrd overens med vitnesbyrdet til de mennesker som han helbredet og ga liv? For «Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det.» Ove S. Berntsen

HUSK: MELD ADRESSEFORANDRING! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Adventnytt 4-2022

GJESTELEDER

Hva har du lært? mennesker og ikke bare slike som kopierer andre tanker» (E. G. White, Utdanning for livet, 2005).

Av Kjetil Myklebust

«Alle mennesker er skapt i Guds bilde med evner som ligner på Skaperens evner – personlighet og evne til å tenke og handle. … Sann utdanning vil utvikle denne kraften og lære de unge å bli tenkende

Adventnytt 4-2022

I hverdagen, i arbeidsfellesskapet på skolen, opplever jeg gleden av å bli utfordret på verdiene mine – det jeg gjør, og hvorfor. Jeg tror at vekst og utvikling skapes i dette spenningsfeltet, og at det er viktig å utfordre hverandre. Gode fellesskap har stor verdi, og jeg har erfart at det er viktig å være flere for å kunne nå mål, utfylle hverandre, utvikle seg raskere og klare å stå i endringsprosesser. Åpenhet og ærlighet har en risiko, men også en gevinst. Vekst avhenger av at bruksverdiene våre er synlige og virker. Vekst, utvikling og endring er ikke en rett strek, men kan være en kronglete sti med utfordrende og krevende svinger, men også fine partier. Jeg leser i Salmenes bok om David som ba Gud om en tankejustering: «Gud, skap i meg et rent hjerte, gi meg en ny og stødig ånd!» (Sal 51,12). I tillegg til Peter Senges fokus på læring, har jeg lært at Gud er stabil, kan skape, justere og tilgi. Han ønsker at vi skal være undrende, vokse og utvikle oss. Vekst og endring kan være ubehagelig, men gevinsten for fellesskapet og fremtiden er stor. Så neste gang livet møter deg med en utfordring og krav om endring, ta med deg en tanke fra Paulus: «Du har lært meg å kjenne livets veier, og du skal fylle meg med glede for ditt ansikt» (Apg 2,28). Eller som dikter og låtskriver Trygve Skaug synger i sangen Martyren: «Gi meg en tro som flyter når jeg legger på svøm.»

Et viktig poeng er at feil brukes til læring.

Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Å lære, være kreativ, utvikle og endre, gir mening og glede. Jeg tror at det å skape og tenke nytt, er grunnleggende i oss mennesker, og viktig å ta med oss gjennom hele livet. Jeg liker måten Peter Senge sier dette på: “Through learning we re-create ourselves. Through learning we become able to do something we never were able to do. Through learning we reperceive the world and our relationship to it. Through learning we extend our capacity to create, to be part of the generative process of life” (Senge, The Fifth Discipline, 1997). Måten vi tenker på, har betydning for hvordan vi møter utfordringer. I boken Mindset, av Carol Dweck (2006), beskrives to ulike tankesett, «growth mindset», og «fixed mindset». Et vekstorientert tankesett kjennetegnes ved tanken om at ting ikke er statiske, og at evnen til å tenke og reflektere kan utvikles. Utfordringer kan føre til utvikling og læring, gjøre oss fokuserte og trener utholdenheten. Et viktig poeng er at feil brukes til læring. Ærlige tilbakemeldinger og refleksjoner, både kritiske og positive, skaper vekst. Det å bli inspirert av andre og se hva de får til, gir grunnlag for utvikling. I motsetning til «growth minset» beskriver Dweck et «fixed mindset». Det hindrer vekst og utvikling. Tanken om at ting er statiske, at evnen til å tenke og reflektere er som den er, og at den er medfødt. Det å gjøre noe nytt og anstrenge seg, vil koste unødvendig mye krefter. Vi har det jo så bra som vi har det, så hvorfor endre og utvikle tilværelsen? Tilbakemeldinger oppleves som kritikk, blir ignorert eller tatt personlig. Fokuset er på en selv, og andres suksess blir en trussel. Jeg tenker også at det er viktig å være bevisst på bruksverdiene vi har, og hvordan de kommer til utrykk i praksis, i hverdagen og i fellesskapet. Det vil si å våge og se på verdiene, stille åpne spørsmål og evaluere. Når vi skal kommunisere verdier, er det hensiktsmessig å ha flere tanker i hodet samtidig for ikke å komme skjevt ut. Du må vite hvor du står selv, og verdiene må komme i riktig rekkefølge. Inkludering og romslighet er verdier jeg setter høyt, og i de situasjonene der dette utfordres, er det viktig med presis og ivaretagende kommunikasjon. Vekst skapes når vi utfordrer og tydeliggjør målene og verdiene våre, og lar dette justere det vi gjør. Det motsatte er når vi ser på hva vi gjør, og kun fokuserer på hvordan vi skal gjøre det samme på en mer effektiv måte, uten å vurdere premissene og verdiene som ligger til grunn for det vi gjør. Verdien av personlig og individuell evne til å tenke, skape og handle finner jeg også i boken Utdanning for livet av Ellen G. White:

Kjetil Myklebust er rektor på Østmarka skole i Oslo.

NYHETER

Dåp på Tyrifjord

Dåp på gamlehjem i Arendal

Sabbaten den 19. februar var en spesiell sabbat for Tyrifjord menighet. Pastor Melissa Wilson konkluderte Inspirasjonsuken for elevene, ved å snakke om nåde i sin tale på gudstjenesten. På slutten av talen inviterte hun Maria Reuter til dåpsbassenget. Maria, elev i påbyggsklassen på TVS, hadde allerede for en god stund siden bestemt seg for å vise andre det valget hun hadde tatt om å vandre med Jesus, ved å ta dåp. Inspirasjonsuken var en flott anledning til å gjøre nettopp det. Hennes vitnesbyrd, først i ord, og så ved å bli døpt, rørte både medelever og resten av menigheten. Hennes dåp var en stor glede for oss alle, og vi håper at det også kan inspirere andre til å ta det samme valget snart. Damiano Tallini Tekst: Per de Lange / Foto: Torbjørn Fors

Fra venstre: Johnas K. Singo, Nina Dunseth, Geir Henriksen, Atle F. Aluwini Foto: Vibeche Methlie

Nye forstandere i Tønsberg Sabbaten den 19. februar ble det holdt forbønnsgudstjeneste for nye forstandere og ledere i Tønsberg menighet. Nye forstandere fra 1. januar 2022 er Geir Henriksen og Nina Dunseth. I tillegg fortsetter Johnas K. Singo. Johnas har tatt over som førstforstander etter Anne Lise Aase som har vært forstander i en årrekke, med en helt unik omsorg for menigheten. Pastor Atle F. Aluwini holdt en tale med overskriften: En tjeners hjerte, med utgangspunkt i Matteus kapittel 20,28: Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange. Underveis i talen ble Geir Henriksen og Nina Dunseth kalt opp på plattformen, der Johnas og Atle ba om Guds hjelp, og velsignelse i tjenesten, både for dem og for de andre som nå har påtatt seg ansvarsoppgaver i menigheten.

I Arendal Adventistkirke fikk vi en god, men litt utfordrende oppgave nylig. Et ungt ektepar, Tommy og Elida Zeqiri Hansen, ønsket å ta dåp etter flere måneders bibelstudier. Men vår nye kirke i Arendal, tidligere Kroverten restaurant, har fortsatt ikke fått noe dåpsbasseng. Nidelva, kirkens nærmeste nabo, og dåpssted for ungdomsdåp for en sommer siden, var helst i kjøligste laget for dåp i februar. Løsningen fant vi på Bjorbekktunet eldresenter med svømmebasseng, med oppvarmet og klorbehandlet vann – og med blomster på bassengkanten! Fredag ettermiddag 18. februar, møttes 12-15 glade medlemmer ved bassenget. Monica hadde med gitaren for litt allsang. Vi sang sammen, og Tommy og Elida vandret sammen ned trappen til stedet jeg stod og ventet. Vi minnet hverandre om Pauli ord i Rom 6, hvor dåpen får en Golgatasymbolikk. Gleden var stor hos oss alle i det Elida og Tommy ble døpt i vannet, for så å bli reist opp til et nytt liv, parallelt med Jesu død og oppstandelse fra graven. Heldigvis var Covid-19-reglene blitt dempet, slik at vi alle kunne klemme de to nydøpte, før vi dro hjem igjen. Neste dag, sabbatsmorgen, hadde vi en velfylt kirke, inklusive Elida og Tommy. Like før vår ungdomspastor, Marita Andersen, fikk slippe til med sin preken, fikk jeg fortelle menigheten om dåpsfesten på gamlehjemmet kvelden før. Deretter ble Elida og Tommy invitert fram til talerstolen, slik at de fikk overvære avstemmingen på forslaget om deres opptak i menigheten. Alle hendene gikk høyt til værs og understreket hvor sterkt velkommen de begge er blant oss. Så hjertelig velkommen til våre to nye medlemmer, Elida og Tommy Zeqiri Hansen – og barna deres, Melissa, Malena og Mikkel!

Atle Aluwini

Adventnytt 4-2022

NYHETER

Internasjonal ADRA-kveld i Adventistkirken Mjøndalen

Endringer i pastorstaben i ØND Av Claes Lundström, distriktsleder ØND

Lørdag kveld 20. november 2021 gjennomførte vi internasjonal ADRA-kveld for første gang i Mjøndalen. Med over 25 land representert i menigheten, tenkte vi at dette er en fin måte å bli bedre kjent på tvers av kulturer, samtidig som vi jobbet for å få inn penger for Hjelpeaksjonen. Stemningen for kvelden ble satt av Sifa, Rose og Warda som innledet med engasjerende afrikansk dans og fargerike drakter. Salen var fullsatt, og det var tydelig å se at dette engasjerte. Vi ble tatt videre med på reisen med flotte innslag av pianostykker spilt av barn og unge, hvorav to debuterte den kvelden. Til tross for at pandemien har satt begrensninger for reisevirksomheten, fikk vi besøke Canada og Peru i form av filmer, historier og drakter. Diana fortalte sin sterke historie om reisen fra Canada til Norge. Carolyn lærte oss litt om sitt hjemland Peru, og menighetens virksomhet der. Anine, som jobber i ADRA, fortalte oss om noen av deres prosjekter, og hvorfor det er så viktig at vi engasjerer oss for Hjelpeaksjonen, og hvilke dører av muligheter det åpner på så mange plan. Videre ble programmet avsluttet med nok en afrikansk dans, hvor Rose oppfordret oss til å delta, for å vise at vi var glad for å være i live. Og liv ble det! Etter programmet var det mulig å kjøpe middag med smak fra mange forskjellige land. Herlige dufter omringet festsalen. Men den tradisjonelle julegrøten var også på plass.

Julemarkedet var også et populært innslag, med salg av blant annet håndarbeid, bruksting, lopper og julebakst. Engasjementet i forkant var stort, det ble strikket, sydd, bakt, og vi ble til og med tilsendt en pakke fra nordvestlandet med flott hjemmestrikket dukketøy som vi kunne selge. Barna løp rundt med nydelige malte ansikter, malt av våre dyktige ansiktsmalere Lis og Lina, samt noen mammaer som bidro når det ble litt kø. I dagene før arrangementet, ble flere av oss som både var ansvarlig for arrangementet og deltagere syke, og det var usikkerhet om vi kunne gjennomføre i det hele tatt. Til tross for dette, og med mindre program og mat enn vi først hadde planlagt, var det utrolig å se hvor mye og variert mat som likevel dukket opp. Historien om to fisker og fem brød kommer til minne, og gjør oss veldig ydmyke. Tusen takk til alle som engasjerte seg på så mange forskjellige måter, slik at kvelden ble mulig. Resultatet på kr. 45 000 til Hjelpeaksjonen var over all forventning, men mest av alt sitter vi igjen med en følelse av at dette må vi gjøre igjen! Vi må jobbe for å bli kjent på tvers av kulturer og generasjoner, og for å skape forståelse, samhold og engasjement. Tenk hva vi da kan oppnå! Hilsen Samantha Naylor, Eunice Kanjanga og Heidi Gustavsen

De siste månedene har vi i distriktsstyret i ØND jobbet med en del justeringer av pastorplasseringene i distriktet. Den utløsende faktoren i dette er at Simen Trolsrud sammen med sin kone Ali, kommer tilbake til oss etter et par år i studiepermisjon. Vi er veldig glade for at de fortsatt ønsker å gi sine tjenester for Guds verk i ØND. Velkommen hjem igjen Simen og Ali! Simen vil fra 1. august i år ta opp arbeidet i Lillehammer og Gudbrandsdalen menigheter. Dette medfører flere bevegelser. Joachim Fosse vil flytte fra Lillehammer/Gudbrandsdalen til Østfold, hvor han tar over Mysen og Halden menigheter etter Per Erik Dekkerhus. Per Erik vil fortsatt ha ansvar for Kongsberg, hvor han bor, og i tillegg også få Skotselv menighet. Det tror vi blir et løft for Skotselv, som de siste to årene "bare" har hatt distriktsleder som pastoralt ansvarlig. Vi vil takke Simen og Ali, Joachim, Per Erik og Siv for gode samtaler gjennom prosessen og for villigheten til å ta imot kallet til nye oppgaver. Vi vil også takke forstandere, menighetsledere og menighetsstyrene i de involverte menighetene for godt samarbeid og forståelse under denne prosessen. Dette vil jo først gjelde fra 1. august 2022, men vi vil oppfordre alle til allerede nå å ta med de involverte i denne prosessen i våre bønner. Siv og Per Erik

Joachim

Ali og Simen Adventnytt 4-2022

NYHETER

Vinterglimt fra Vesterålen Vesterålen er i ferd med å bli et yndet feriemål for «søringa» som søker vakker natur og sol hele døgnet. Men Vesterålen er så mye mer. For oss som bor her hele året, er den skiftende naturen en stadig påminnelse om vår avhengighet av noe større. Her kommer en liten rapport fra de tre menighetene her oppe. Til alle som leser dette: velkommen nordover! Menighetene i Vesterålen har vært preget av smitteverntiltak som landet for øvrig. Bø menighet har imidlertid jobbet hardt for å holde åpent så sant de statlige retningslinjene ga åpning for det. I tillegg møtes en disippelgruppe annenhver tirsdag. En nyinstallert varmepumpe har vært kjærkommen når temperaturene har krøpet nedover. Rundt jul fikk trengende i kommunen gleden av å få «gavekort» etter en kronerulling blant menighetens medlemmer. Melbu menighet har hatt en periode tidligere i vinter da den ikke har kunne møtes, men har allerede vært sammen noen sabbater på nyåret, og man planlegger å ha møter fremover. Det er en gruppe opp mot 7-8 personer som samles. Sortland menighet møter for tiden på Røde Kors-lokalet i sentrum. Oppmøtet varierer fra en liten håndfull til over tjue. Også i Sortland er det en disippelgruppe som møtes en kveld annenhver uke, og en gruppe i Godfjorden har i senere tid møttes elektronisk sammen med personer fra Estland for bibelstudier og samtaler. At vinteren er mørk og kald, setter ikke stopper for aktivitet ene. En fredag i slutten av januar kom menigheten sammen ute i mange minusgrader til en bålkveld med andakt (ved Anne-Siri Gustafsson), sang og grilling. Og hele menigheten i Vesterålen stil-

Digital sabbatsskole i Tønsberg Av Geir Dunseth I Tønsberg menighet har vi i pandemien hatt positive erfaringer med digital sabbatsskole. Under nedstengningen møttes vi på Zoom til «live» sabbatsskole på fredagskveldene, og gudstjeneste lørdag formiddag. Det har vært veldig mange positive tilbakemeldinger på sabbatsskolen, og noen har til og med uttrykt at de synes det har fungert bedre på Zoom enn med vår tradisjonelle sabbatsskole i kirken. Men nå hadde vi vår siste Zoom-sabbatsskole den 18. februar, så det passer godt å reflektere litt over hva som har fungert godt, og hvilke lærdommer vi kan ta med oss fra dette. Som lærer opplever jeg at det har vært lettere å få en god struktur på studiet når det har vært digitalt. Ved å bruke de mulighetene som ligger i det digitale, er min erfaring at det er enklere å konsentrere oss om det å studere tekstene sammen. Da har vi aktivt praktisert å dele korte presentasjoner, visualisere tekster, dele inn i små grupper underveis, og å ha spørsmål eller meningsmålinger som alle kan svare på digitalt, og hvor svarene gir grunnlag for videre refleksjon sammen. Det har rett og slett vært lettere å ha fokus på tekstene! Jeg opplevde at det oftere ble et bibelstudium,

te opp med mye varme klær, dyner og pledd da det like før jul kom tilflyttende en familie på åtte fra Rwanda som manglet det meste av vinterutstyr. Det var godt å se medlemmenes glede over å kunne gi – og også gleden våre nye venner viste over å få. Stor giverglede ble også vist i innsamlingen vi arrangerte etter jul da en i menigheten opplevde at familie og naboer hjemme på Filippinene ble hardt rammet og mistet nesten alt i en tyfon rett før jul. Ved siden av de nevnte gruppene, møtes en tverrkirkelig bibelgruppe en kveld annenhver uke for å lese Markusevangeliet. Denne gruppen ble formet i kjølvannet av Bibeldag-markeringen sist høst. En annen gruppe av menighetsledere i området møtes også for å studere bibelske profetier sammen. Takk for at dere er med og ber for arbeidet her i området, for de ulike bibelgruppene, og for de menneskene vi kommer i kontakt med! Kenneth Bergland

og ikke kun en samtale rundt et tema. En nøkkel her er igjen virkemidler hvor det er lett å dele teksten visuelt, understreke sammen, og «arbeide oss gjennom teksten». I tillegg gir det å dele inn i grupper flere anledning til å lese og gi av seg selv i samtalen. En typisk «oppgave» kunne være å ta et tekstavsnitt, dele inn i flere små grupper, be alle velge seg en setning eller et vers som de synes er viktigst i det avsnittet, og at gruppen så skal drøfte seg frem til en setning de vil ta med tilbake til plenum. Da har mange blitt engasjert, alle har fått fokus på teksten, og det blir mye lettere å reflektere videre sammen etterpå. Det er naturlig å gå tilbake til «normalen» med fysisk oppmøte nå. Men de positive erfaringene en digital periode har gitt, bør ikke gå i glemmeboken. Det finnes mange pedagogiske grep som med fordel kan videreføres. For også ved oppmøte, er det mange muligheter for en mer levende, fokusert, og ikke minst involverende undervisning. Vi kan fortsatt dele oss i grupper underveis, snakke åpenhjertig sammen, eller gi konkrete utfordringer som vi alle må ta stilling til osv. De aller fleste husker mye bedre det de selv har bidratt med. Og så må vi fortsette å ha bibelteksten i fokus! Kanskje kan vi også fortsette å bruke Zoom til å ha bibelstudier sammen utenom sabbatsskolen, som vil gjøre det lettere å møte også de som ikke kan komme i kirken?

Adventnytt 4-2022

NYHETER

VinterRelation 2022 Av Gry Beate Marley / Foto Fredrik Schneider

Foto: Gry Beate Marley / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Helgen 18.-20. februar var en gruppe på 36 tenåringer og voksne samlet på Sommerfryd leirsted. Det var duket for årets VinterRelation, tenåringshelgen i Nord-norsk distrikt. Ungdommer fra Leknes i Lofoten, til Vadsø i Finnmark, kom for å treffes. Flere fra SABU var tilstede, og sammen med pastorene i NND og frivillige ungdommer, ledet de ut i forum og aktiviteter. Temaet for helgen var Bibelen. Gjennom en god blanding av undervisning og aktiviteter, arbeidet vi med spørsmålene: "Hvorfor bør jeg lese Bibelen? Hva inneholder den egentlig? Hvor kommer den fra?" Tenåringene fikk først litt grunnleggende informasjon om Bibelens historie, og hvordan den er satt sammen. Så om Bibelen og profetiene, og Bibelens store fortelling om Guds redningsaksjon. De fikk også praktiske tips til bibellesning. Etter en utfordrende og spennende aktivitetsløype ute, på lørdag ettermiddag og lørdagskvelden, avsluttet vi tradisjonen tro med badstue og isbading for de tøffeste. Det er lange reiseveier for å kunne samles i Nordnorsk distrikt. Men når vi først kommet frem, så er både beliggenheten, fasilitetene og fellesskapet på Sommerfryd verdt turen! Vi opplevde alle at det var en helg til velsignelse, og vi gleder oss til vi kan samles igjen.

Adventnytt 4-2022

PÅSKE

Strøtanker om påske og nattverd Jødisk påskefeiring

Av Roger Robertsen Frelseshistorien begynner og avslutter med et måltid! Eva spiste, og fikk sin ektemann til å delta. På den nye jord skal vi feire «Lammets bryllupsmåltid»1 der Jesus skal nyte «vintreets frukt» sammen med sine frelste.2 Måltider har til alle tider spilt en vesentlig rolle ved store og skjellsettende begivenheter.3 I dag omtales det gjerne som «gastrodiplomati», og er et språk de fleste umiddelbart forstår. I Bibelen markeres både Sinai-pakten og den nye pakt med et måltid: «Se, dette er paktens blod, den pakten Herren har sluttet med dere på grunnlag

av alle disse ordene … De skuet Gud, og de spiste og drakk.»4 «Mens de holdt måltid, tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: "Ta imot, dette er min kropp." Og han tok et beger, takket, ga dem, og de drakk alle av det. Og han sa til dem: "Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange."»5 Paktsmåltider markerte slutten på fiendskap og innledningen til fredelig sameksistens. Da Isak inngikk fredsavtale med Abimelek, markerte de det med et festmåltid.6 Og da David hadde fått fred med kongenes konge, betød det ingen ting at fiendene hans sto for døren: «Du dekker bord for meg like foran mine fiender ...»7

Moseloven er klar på at ofringer kun skal utføres på Guds utvalgte sted, altså i Jerusalem-tempelet.8 Siden dette ikke ble gjenoppbygd etter ødeleggelsen i år 70 e. Kr., er ofringer fortsatt utelukket for jødene. Det viktigste elementet i påskefeiringen, lammet, står derfor ikke lenger på menyen. Dessuten mangler de forståelsen av at deres egen Messias er Guds påskelam.9 Høytiden forberedes lang tid i forveien. Alle husets krinkelkroker blir rengjort og inspisert, slik at det ikke skal finnes noen rester av gjær («surdeig»). Derfor benyttes også et spesielt bestikk, så det skal være absolutt rent. Begrunnelsen for surdeigforbudet, er at ved utgangen fra Egypt var det ikke tid til å la brødet heve «for i hast drog du ut av Egypt.»10 I Det nye testamentet får surdeigen en enda dypere betydning. Jesus sa: «Ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig.»11 Paulus fortsetter tankerekken: «La oss holde høytid, ikke med gammel surdeig av ondskap og synd, men med renhetens og sannhetens usyrede brød.»12 Han sier også: «Litt surdeig gjennomsyrer hele deigen,»13 en klar oppfordring til å overgi hele vårt liv til Herren. Påskemåltidets ulike detaljer er ekstremt betydningsfulle for jøder. Måltidene de første to dagene av påsken er seder. Det betyr at de følger et fast system, og orden.

Adventnytt 4-2022

PÅSKE

Frelse og utfrielse – en personlig erfaring

Selv om måltidet i dag ikke har lammekjøtt på menyen, er likevel lammet det sentrale fokuspunkt for påskefeiringen. «Pesach» (påske), betyr «forbigang», så navnet minner om at det var lammets blod som berget den førstefødte i alle israelittiske hjem den natten Herrens engel «gikk forbi» dem, og sørget for at de var trygge for ødeleggelsen. Dette understrekes i alle hjem ved at en av de yngste i familien stiller spørsmål om betydningen av denne festen. Det gir husets far anledning til å gjenta beretningen om utgangen. Dette er en fast del av måltidsritualet, og er basert på 2 Mos 13,14: «Og når sønnen din siden spør deg hva dette betyr, skal du svare: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, ut av slavehuset.» Da de kom inn i løftets land, var hele den generasjonen som gikk ut fra Egypt, borte (med unntak av Josva og Kaleb). Likevel skulle de fortsette å si: «Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.» På denne måten

Adventnytt 4-2022

ville befrielsen personliggjøres og bevisstgjøres av hver ny generasjon. I Mishna Pesachim 10,5 leser vi at «i alle generasjoner må hver person si: «Dette er det Herren gjorde for meg,» og ikke «dette er det Herren gjorde for mine forfedre». For meg er dette en sterk påminnelse om at min egen personlige frelse og åndelige frigjøring, ble muliggjort for mer enn 2000 år siden gjennom Jesu offer som «Guds lam, som bærer bort verdens synd.»19 Det var for meg, for min synd, det var for oss, og for hver ny generasjon av troende, at Jesus led og seiret på Golgata. Derfor kan vi si som jødene: «Herren førte oss ut av trellehuset!» og «til frihet har Kristus frigjort oss.»20

Hallel – «Lovsangen»

Når utgangsfortellingen er fullført, synger jøder fortsatt – som på Jesu tid – første del av «Hallel», lovsangen, det vil si Salme 113 og 114. Etter at måltidet er inntatt, kommer siste del, det vil si Salme 115-118. Vi leser at da Jesus og disiplene «hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.»21 De fulgte altså den tradisjonelle progresjonen i måltidet. Det er sterkt å tenke på at Jesus sang en lovsang til Gud før han begynte sin lidelseshistorie. Og vi har faktisk sangteksten tilgjengelig! Mitt personlige takketema påsken 2022 vil være dette utdraget av Hallel som Jesus avsluttet påskemåltidet med før han gikk ut til sin lidelse og død: «De presset meg hardt, jeg holdt på å falle, men Herren hjalp meg. Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse. Hør, det er jubel og seiersrop i de rettferdiges telt! Herrens høyre hånd gjør storverk … Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne. Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den!»22 «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide,»23 sa Jesus med Getsemane og Golgata bare noen fottrinn unna! Han visste at dette var dagen som Herren hadde gjort. Dagen da universets fremtid skulle sikres. Derfor kunne han, i sin ulidelige smerte, juble og glede seg! «For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om

skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.»24 En dag skal Guds frelste barn fra hans jordiske familie delta i «sangen for Lammet.»25 «Juble derfor, dere himler og dere som bor i dem!»26 _______________ 1

Åp 19,9

Mark 14,25

Vi husker for eksempel at døperen Johannes var kjent for sin spartanske diett bestående av «gresshopper og villhonning (Matt 3,4). Det finnes alternative gjengivelser av teksten, men ifølge Moseloven kunne visse typer gresshopper stå på diettlisten til Guds folk (3 Mos 11,21-22). Uansett er poenget at Johannes var kjent for sin asketiske diett.

2 Mos 24,8-11

Mark 14,22-24

1 Mos 26

Sal 23,5

5 Mos 12,5: «Men dere skal søke til det stedet Herren deres Gud velger ut blant alle stammene deres til bolig for sitt navn. Dit skal du gå.» 5 Mos 12,11: «Da skal dere komme med alt det jeg pålegger dere, til det stedet som Herren deres Gud velger ut, og der han lar sitt navn bo: brennofrene og slaktofrene deres, tienden og gavene dere bærer fram, og alle de offer som dere selv har gitt Herren løfte om.» Se også: 5 Mos 12,14; 5 Mos 14,23; 5 Mos 16,2; 5 Mos 16,6-7; 5 Mos 16,11; 5 Mos 26,2.

1 Kor 5,7: «… vårt påskelam er slaktet, Kristus». Kristus er fra gresk, og er det samme som det hebraiske «Messias»; «den salvede.» I hebraiske oversettelser av NT står det derfor «Messias», ikke «Kristus».

5 Mos 16,3)

Matt 16,11

1 Kor 5,8

Gal 5,9

Mark 14,22

Luk 22,16

1 Kor 11,25

Samme

1 Kor 10,16

Joh 1,29

Gal 5,1

Matt 26,30

Sal 118,13-15.22-24.

Luk 22,15

Hebr 12,2

Åp 15,3

Åp 12,12

Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Men måltidsliturgien er for kompleks til at vi kan ta med alle detaljer her. Så jeg løfter bare frem noen utvalgte punkter, og deres betydning for oss. Mens de var samlet, ba Jesus takkebønnen for brødet.14 Dette er en tradisjonell bønn som fortsatt benyttes: «Velsignet være du, o Herre vår Gud, universets Konge, som henter frem brød fra jorden.» Det menneskelige bidraget i prosessen, å bake brødet, nevnes som noe av det Gud gjør. Vi blir derfor samarbeidspartnere med skaperen i å frembringe velsignelsens brød! Påskemåltidet skulle deles med familien, men helst også med venner og fremmede, slik at festens freds- og frihetsbudskap skulle gjennomsyre miljøet lokalt, nasjonalt, og i siste instans også internasjonalt. Det skal nytes fire beger vin (eventuelt pluss et frivillig tilleggsbeger), de to siste etter selve måltidet. Det var beger nummer to Jesus løftet da han velsignet brødet.15 Senere løftet han begeret en gang til da han sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod.»16 Dette var beger nummer tre, for han sa det «etter måltidet».17 Rabbinerne kaller beger nummer tre «velsignelsens beger», en betegnelse Paulus også benytter.18

Roger Robertsen er pastor i aktiv pensjonstjeneste i Grenland menighet.

Ukraina Når dette skrives i begynnelsen av mars er situasjonen i Ukraina uoversiktlig og svært alvorlig. Hva som vil være situasjonen i Europa den dagen dette bladet befinner seg i dine hender, kan vi ikke vite i skrivende stund. ADRA hjelper uansett både i det krigsrammede landet og for flyktninger i Romania, Slovakia, Polen, Moldova og Ungarn. Tekst: Gry Haugen, Kommunikasjonssjef ADRA Norge ADRAs arbeid skjer i samarbeid med Adventistkirker i området. Mange av de frivillige har tilhørighet i kirkene. I grenseområdene har ADRA delt ut mat, drikke og tilbudt husly. Flere kirker og leirsteder er åpnet for flyktninger. Menighetsmedlemmer har åpnet hjertene og hjemmene sine.

Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Vi kan be – og vi kan gi

Medlemmene i ADRAs beredskapsteam er kurset på forhånd. Fra ADRA Norge har vi sendt Britt Celine Oldebråten til Polen som en del av ADRAs beredskapsteam. Når hele verden har øynene festet på krisen, skapes trykk og press på de mindre landkontorene. Derfor trengs det ekstra kapasitet for å styrke staben slik at de kan gjøre det viktige arbeidet. Generalsekretær i ADRA Norge, Birgit Philipsen understreker at skrekkscenariene fra krigen i Ukraina berører oss dypt: «Situasjonens alvor er ingen i tvil om. Takk til alle dere som gir raust, slik at ADRA kan hjelpe våre brødre og søstre i nød!» sier Britt Celine Oldebråten hun.

Krig og væpnede konflikter påvirker psykisk helse hos barn. Traumer fra krig skader barndommen og påvirker skolegang og lek. Psykososial hjelp blir viktig framover for å bearbeide vonde opplevelser. Foto | ADRA Ukraina

Be for trygghet og fred for menneskene i Ukraina. «Du fjernet meg fra krigens larm og ga meg ly, du tørket tårene mine og ga meg hvile. Gud, du har velsignet meg med godheten til alle dem som du har sendt i min vei.» (Fra heftet På vei, Bibelselskapet 2016)

Adventnytt 4-2022

Birgit Philipsen Foto: ADRA | Britt Celine Oldebråten

«Uten deg er det mange barn som ikke hadde hatt en skole å gå til,» sier f.v. regnskapsfører for ADRA, Sylvi Bunken, Britt Celine Oldebråten og Gry Haugen. Foto: ADRA | Kari Kittilsland

Årsrapport 2021

4.238.559,40

Ny rekord for Hjelpeaksjon 2021! To streker er satt under svaret på fjorårets mest ambisiøse regnestykke! Det endelige resultatet for Hjelpeaksjonen ble på 4,24 millioner kroner, og vi takker! Til tross mangel på forutsigbarhet også i 2021 på grunn av pandemien, ble det ny innsamlingsrekord for andre året på rad. Vipps og mange gode innsamlingsideer skjøt virkelig fart dette året. - Hjelpeaksjonen lar oss få oppleve gleden ved å gi. Fattige og utsatte barn og ungdommer i de landene ADRA jobber får håp og valg i livet. Tusen takk, sier leder for ADRA, Birgit Philipsen.

Adventnytt 4-2022

TIENDE OG GAVER

Tiende og gaver 2021 Østnorsk distrikt Medl. Totalt Tiende S.skole 13. sabb. Hj.aksjon NBI Bønneuke Men.sk. 1% Diverse Adventistkirken Asker/Bærum 21 204 805 199 155 200 5 450 Adventistkirken Elverum 10 44 355 41 550 1 455 700 650 Adventistkirken Fredrikstad 119 2 209 875 1 890 095 58 499 17 993 176 312 12 220 3 275 1 500 49 981 Adventistkirken Gjøvik 40 504 500 416 386 24 900 7 200 22 894 6 100 2 550 24 470 Adventistkirken Grenland 84 1 513 101 1 279 058 101 077 15 335 29 547 11 480 3 673 72 932 Adventistkirken Gudbrandsdalen 16 135 719 106 129 16 300 1 100 10 000 300 890 1 000 Adventistkirken Hadeland 15 382 343 338 091 17 162 10 200 500 6 658 9 732 Adventistkirken Halden 23 201 577 176 334 7 211 5 294 4 092 3 974 1 736 2 936 Adventistkirken Hamar 16 397 873 342 900 12 771 2 067 22 320 4 690 1 390 11 735 Adventistkirken Hønefoss 88 2 596 601 2 125 841 148 800 20 482 87 478 20 047 16 458 12 909 164 585 Adventistkirken Jessheim 30 416 251 387 409 9 524 4 107 2 231 2 733 688 9 560 Adventistkirken Kongsberg 67 1 065 203 993 317 35 264 2 150 13 381 3 205 1 250 16 637 Adventistkirken Larvik 50 926 545 799 374 44 715 7 955 35 590 9 350 4 070 25 491 Adventistkirken Lillehammer 160 3 250 958 2 773 131 116 812 22 440 103 031 45 770 12 700 4 510 172 564 Adventistkirken Mjøndalen 267 4 519 819 3 948 036 161 532 37 304 212 287 24 764 18 975 116 921 Adventistkirken Mosjøen 22 274 154 223 793 20 079 2 078 9 973 8 826 9 405 Adventistkirken Moss 158 2 528 790 2 144 637 53 310 13 050 216 880 23 600 10 388 400 66 525 Adventistkirken Mysen 74 1 471 157 1 225 644 57 674 8 225 105 104 38 916 3 377 20 32 196 Adventistkirken Namdal 17 263 777 234 772 13 544 1 006 7 000 2 138 250 5 068 Adventistkirken Oslo Betel 305 2 554 243 2 324 078 46 299 12 090 86 470 28 305 8 750 48 251 Adventistkirken Oslo Cornelius 101 862 916 811 050 30 916 20 950 Adventistkirken Oslo Ulsrud 136 3 534 830 3 113 463 130 158 18 495 81 437 55 741 15 128 6 123 114 285 Adventistkirken Sandefjord 117 3 170 185 2 722 787 78 933 13 149 138 882 135 803 4 315 7 591 68 724 Adventistkirken Sandnessjøen 27 322 655 274 724 12 568 8 272 2 800 1 445 1 091 21 755 Adventistkirken Sarpsborg 54 675 561 394 160 38 338 18 498 188 271 11 520 1 660 23 114 Adventistkirken Sauherad 77 2 158 532 1 899 274 87 246 18 203 63 355 18 305 4 922 5 189 62 038 Adventistkirken Skotselv 59 1 618 174 1 419 946 40 700 10 577 84 175 8 689 4 297 49 791 Adventistkirken Strømmen 79 1 203 687 979 673 66 017 8 920 88 974 7 855 2 671 6 840 42 737 Adventistkirken Trondheim 97 1 217 139 1 084 556 23 750 4 600 31 990 7 452 2 154 6 690 55 947 Adventistkirken Tyrifjord 405 6 317 727 5 458 250 195 557 30 934 248 150 124 858 15 579 17 286 227 113 Adventistkirken Tønsberg 100 2 037 147 1 776 339 75 968 13 448 103 035 14 341 4 603 49 413 Distriktsmenighet ØND 14 Diverse ØND 685 284 545 785 88 134 39 967 11 398 ØND totalt 2 848 49 265 483 42 449 738 1 696 163 324 972 2 305 109 673 594 138 090 84 466 1 593 352 Vestnorsk distrikt Medl. Totalt Tiende S.skole 13. sabb. Hj.aksjon NBI Bønneuke Men.sk. 1% Diverse Adventistkirken Arendal 85 1 268 563 1 140 576 47 193 4 762 34 127 2 465 3 950 3 765 31 726 Adventistkirken Bergen 319 5 518 146 4 589 938 232 420 32 650 454 205 39 100 10 393 39 704 119 737 - Førde gruppe 30 539 29 539 1 000 Adventistkirken Eidså 14 244 157 202 298 20 956 450 16 750 950 2 753 Adventistkirken Flekkefjord 23 253 013 205 950 11 980 1 950 300 20 950 1 000 10 883 Adventistkirken Haugesund 95 1 002 576 891 634 37 238 3 375 28 606 14 125 2 960 24 638 Adventistkirken Kristiansand 107 1 339 794 995 823 35 432 13 981 184 990 70 908 2 751 620 35 290 Adventistkirken Mandal 57 1 195 766 756 067 47 454 13 821 348 669 7 631 3 157 18 967 Adventistkirken Molde 33 460 524 414 719 14 353 16 500 2 950 147 11 855 Adventistkirken Sandnes 156 2 341 005 1 990 322 46 393 10 920 235 935 4 350 4 805 13 455 34 825 Adventistkirken Stavanger 161 1 384 898 1 265 522 34 361 3 530 51 330 7 525 475 22 155 Adventistkirken Sør-Karmøy 40 506 493 446 889 15 782 2 771 16 459 9 986 2 830 11 776 Adventistkirken Ålesund 49 695 657 597 665 36 447 29 363 15 434 1 758 1 040 538 13 412 Distriktsmenighet VND 5 126 507 126 507 Diverse VND 338 179 305 689 28 101 3 046 1 343 VND totalt 1 144 16 705 817 13 959 137 580 009 117 573 1 431 406 186 743 33 508 58 081 339 360 Nordnorsk distrikt Medl. Totalt Tiende S.skole 13. sabb. Hj.aksjon NBI Bønneuke Men.sk. 1% Diverse Adventistkirken Alta 16 210 919 193 241 7 538 4 500 5 640 Adventistkirken Bodø 24 365 143 354 490 1 569 3 584 5 500 Adventistkirken Bø 34 578 426 497 217 23 310 3 400 22 249 5 650 1 350 25 250 Adventistkirken Hammerfest 13 147 437 141 129 1 374 4 933 Adventistkirken Harstad 84 429 847 369 723 10 000 2 577 9 939 5 878 791 30 939 Adventistkirken Indre Senja 22 531 278 288 568 19 200 11 000 203 110 850 2 000 6 550 Adventistkirken Kirkenes 12 284 816 259 926 5 385 800 14 155 200 4 350 Adventistkirken Lofoten 41 568 258 518 937 6 197 7 066 20 552 7 744 187 309 7 267 Adventistkirken Melbu 18 337 675 288 551 15 050 6 224 8 300 9 700 500 9 350 Adventistkirken Sortland 27 656 764 613 515 21 747 160 3 888 1 560 200 15 694 Adventistkirken Steigen 13 76 377 63 027 6 000 500 6 850 Adventistkirken Tromsø 163 2 076 634 1 762 375 28 420 27 100 172 835 14 315 7 425 64 164 Adventistkirken Vadsø 26 301 872 266 674 15 499 2 433 11 550 2 994 2 723 Distriktsmenighet NND 3 Diverse NND 25 223 12 282 11 496 387 1 059 NND totalt 496 6 590 668 5 629 655 147 751 64 343 502 045 51 283 15 447 309 179 834 DNU totalt 4 488 72 561 968 62 038 530 2 423 924 506 888 4 238 559 911 620 187 044 142 856 2 112 546

Adventnytt 4-2022

Skidag til Hafjell Onsdag 9. februar var det endelig klart for skidag igjen. For de som ønsket å stå på alpinski eller snowboard, gikk turen i år til Hafjell. Det var tydelig at elevene var lei av nedstegning og koronatiltak, for vi klarte å fylle nesten tre busser med elever, volontører og ansatte. Selv om det var lite snø, var forholdene i bakken gode. Sola skinte og vinden blåste, og humøret var på topp. Turdag er en fin avveksling fra skolehverdagen, og gjør godt både fysisk og psykisk. Takk for turen alle sammen! Håvard Huru Bergene, tekst og foto

Skidag til Sørsetra Sola skinte, og skistua på Sørsetra åpnet dørene for elever og lærere en nydelig onsdag i februar. Med og uten ski på beina, møttes lærere og elever ved samme mål, siden turen fra Krokkleiva til Sørsetra kunne gjennomføres både til fots og på ski. Gode, kortreiste opplevelser venter når man holder til på Tyrifjord VGS. Og for lærerne er det alltid hyggelig å være sammen med elevene utenfor klasserommet. I år var været ekstra flott, og vi er glade for at noen skoledager er litt annerledes. Camilla Kverndalen

Adventnytt 4-2022 (merk gjerne med steds- eller menighetsnavn)

(eller til lokalt ADRA Vipps-nummer)

Hvem er Rachel?! Vi har hatt en liten prat med Rachel Frantzen, årets «ettåring» i Tyrifjord adventistmenighet. Rachel er halvt norsk, født i New Mexico, og har bodd mesteparten av livet i Texas. – Rachel, du snakker utrolig godt norsk. Har du bodd lenge i Norge? Ja og nei. Jeg bodde i Bergen og gikk på Møllebakken skole i 2010 – 2014. Det var da jeg lærte norsk best. Og så kom jeg tilbake i høst, nå som ettåring for Tyrifjord menighet. – Hva var det som gjorde at du ønsket å være ettåring hos oss? Egentlig studerer jeg teologi ved Theologische Hochschule Friedensau. For en språkelsker som jeg, er det spennende å studere i Tyskland, og lære det tyske språket og kulturen. Jeg kunne ikke tysk fra før. Men jeg trengte en pause fra studiene, og hadde lyst til å gjøre noe som er relatert til dem. Derfor passet det godt at denne jobben dukket opp – og attpåtil i Norge! – Kan du fortelle litt om arbeidshverdagen din? Jeg jobber 80 prosent for Tyrifjord menighet og assisterer/samarbeider med pastorene Damiano og May Anette Tallini. Arbeidet er mest knyttet til barn og ungdom. Vi har en dåpsklasse på TBUS, og hver tirsdag er jeg der i skoletiden, og

er sammen med elevene. Jeg er med både på «Betweens» (mellomtrinnet), «Link» (ungdomstrinnet), og i barnesabbatskolen når det er behov for meg. Jeg hjelper også til i HappyHand på Vik noen timer en dag hver uke. Ellers bruker jeg tid på å planlegge aktiviteter i menighetssammenheng, og komme med kreative innspill i forbindelse med arrangementer. I tillegg jobber jeg 20 prosent for TVS. Siden jeg bor på jenteinternatet, har jeg en del med elevene å gjøre der også. Vi har laget en egen gruppe, «Eat & Chat», hvor vi møtes to-tre ganger i måneden, lager mat og vi snakker sammen. En dag i uken holder jeg andakt. – Trives du i jobben? Ja! Det er kontakten med elevene som er det beste ved den. Å få være med på å så gode «frø» gjør jobben meningsfull. – Hva gjør du i fritiden? Siden det er veldig sosialt resten av tiden, har jeg en tendens til å trekke meg litt tilbake i fritiden. Da slapper jeg av med rolige gjøremål, som å tegne og male. Nå for tiden broderer jeg, det koser jeg meg med å gjøre. Vi ønsker Rachel fortsatt lykke til i arbeidet som «ettåring». Kirsten Willoch Robertsen

NOEN ORD TIL ETTERTANKE Herren har velsignet oss på så mange måter, og det er lett å overse Guds nåde rundt oss. På TVS har vi mange utmerkede muligheter til å bygge opp, og vokse i vår tro. Gjennom våre ukentlige gudstjenester, bibelstudier, bønneuker, ja, selv ved å gå tur og snakke med Gud. Han har virkelig velsignet campusen med fantastiske mennesker og et villig personale som er klare til å lytte og være proaktive for studentene.

«Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrke med kraft i det indre menneske, at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærligheten, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde er, og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde.» Efeserne 3,16-17 Rachel Frantzen

BESØK AV KRISESENTERET I HØNEFOSS Tidligere har skolens helseklasser besøkt Ringerike krise- og kompetansesenter i Hønefoss for å bli orientert om dem. I år gjorde vi det motsatt. Nylig hadde helseklassene besøk av Siw Andersen, som er sosionom og jobber ved krisesenteret. Mange har forutinntatte holdninger til krisesentre som et sted dominert av beboere med blåveiser og blåmerker. Disse er det imidlertid et fåtall av. Derimot er indre skader, forårsaket av psykisk vold, sterkt representert. Derfor vektla Siw Andersen forebyggingsarbeid og vold i nære relasjoner da hun var på besøk hos oss. Gjennom informasjon skapes kunnskap og bevissthet om symptomer og symptomuttrykk i nære relasjoner. Vold er ikke alltid som vi tror den er, ikke alltid synbar. De største utfordringene voldsofre har, er at folk ikke våger å se volden, eller ikke vil/tør involvere seg (egen frykt, egen historie, redde for å overreagere). Symptomuttrykk kan være alt fra ADHD-liknende, til introvert og tilbaketrekkende atferd. Omgivelsene blir utfordret til å kjenne på magefølelsen, skape relasjon til vedkommende, og våge å spørre, gjerne flere ganger. Krisesenteret har ulike samtaletilbud. De tilbyr dagsamtaler for folk som ikke ønsker et beskyttet botilbud. Man kan avtaler tid for samtale, eller man kan komme på døren på krisesenteret hvis alt er vanskelig. Krisesentrene ser et økende behov for å være mer ute nå enn før, både for å skape et ansikt utad, men også for å lage veien kortere til å ta kontakt. Krisesenteret i Hønefoss er en del av et interkommunalt samarbeid mellom 14 kommuner. De samarbeider blant annet med politi, NAV (om bolig og økonomi), boligtjenesten i de ulike kommunene, støttesenteret for kriminalutsatte (hvis offeret vil anmelde), barneverntjenesten, Rask psykisk helse (kommunalt lavterskel hjelpetilbud/ psykisk helse) I tillegg til skoler besøker krisesenteret fysioterapeuter, leger, barnehager osv., kort sagt plasser hvor man er i nærkontakt med mennesker. Elevenes respons på besøket var god. Vold og hvordan forholde seg til vold er et vanskelig tema. Elevene uttrykte at besøket hadde vært «lærerikt og vondt, men også nødvendig». Kirsten Willoch Robertsen

Adventnytt 4-2022

Inspirasjonsuken på TVS Denne gangen var det Melissa Wilson som talte på Inspirasjonsuken. Tittelen for uka var: «Naboen, puslespillbrikken, Jesusrevolusjonen.» Internatelever og flere dagelever var samlet hver kveld til møtene. De var varierte med taler, drama, aktiviteter mm! En kveld hadde Melissa hengt opp et langt ark på en av dørene i aulaen som hun kalte en «Blessing wall». Der skrev elevene ned mange ting som de opplevde som velsignelser. Møtene var også fulle av sang

og musikk som elevene stod for. Sangen: «Overveldet» ble en slags temasang for uka. På torsdag kveld fylte elevene ut kort hvor de kunne krysse av for om de ønsket bibelstudier og dåp. På gudstjenesten på sabbaten ble en av elevene, Maria Reuter, døpt av Melissa, og det ble en flott festgudstjeneste for hele menigheten! May Anette Tallini

Valentinefest på TVS Det er jo Valentines-sesong, og hva passer vel bedre enn en Valentine-fest?! Lørdag 12. februar hadde elevene satt i stand nettopp en slik feiring. Vi hadde blant annet nydelig pizza, flotte dekorasjoner, hjertefor-

Adventnytt 4-2022

met snacks, rosa brus, god underholdning, hysteriske taler, og viktigst av alt: flotte personer. For å si det sånn: det ble en stor fest for kjærligheten! Malin Hansen

Velkommen til oss Smilende elever ønsket gjester fra Hole, Ringerike og andre nærliggende kommuner velkommen til Tyrifjord videregående skole på ettermiddagen torsdag den 24. februar. Interesserte elevsøkere og foresatte møtte opp til «Åpen skole». De kom enkeltvis og i grupper, fikk tildelt hver sin elevvert, og ble tatt med på en rundtur på skolen. I klasserommene ble de tatt imot av skolens lærere som fortalte om undervisningstilbudet og svarte på spørsmål. På slike kvelder ønsker noen å se hele tilbudet, og treffe alle lærerne. Noen ønsker bare å vite om yrkesfagene, mens andre vil vite mer om det studiespesialiserende skoletilbudet. Elevvertene er entusiastiske og synes dette er gøy, og gjestene er nysgjerrige. Etterpå er det som regel flere av de besøkende som ønsker seg hit til høsten. Dette arrangementet er bare et av mange tilbud TVS gjennomfører hvert år for å gjøre skoletilbudet kjent. Den 17. februar ble det også arrangert «Åpen skole» for ungdomsskoleklassene i nærområdet. I november var det «Absolutt TVS» med besøk fra

menighetsskolene våre. Tilsvarende helg i januar måtte dessverre avlyses på grunn av koronautbrudd. Vi har gjennomført besøk på menighetsskolene og offentlige skoler, og informasjon gitt til andre kristne skoler. Det har vært besøk i menigheter og deltagelse på foreldremøter. I tillegg kommer hjemmeside, skriftlig materiell, videosnutter og mange andre ting. Markedsføringen i år har vært preget av pandemien. Smitteverntiltakene har bidratt til at oppmøtene og mulighetene ikke har vært like store. Men det er ikke bare TVS som har kjent på disse begrensningene. Søknadsfristen til TVS var 1. mars, men vi tar imot elever også etter dette dersom det er ledige plasser. Tyrifjord handler ikke bare om et skoletilbud eller et botilbud, men også om utdanning for evigheten. Vi opplever at mange setter pris på en tydelig verdibasert skole, og har tro på et godt skoleår også fra høsten i år. Styrkår Dramstad

Rektor har ordet... Ingen utdannelse kan noen gang bli ferdig. Det kunnskap og visdom. er stadig nye ting å lære. Det er derfor blitt mer Med dette som utgangspunkt spiller det vanlig om å snakke om livslang læring. mindre rolle hvor vi er og hva vi gjør. Tar vi tU dannelse består ikke i å forsøke å presse Gud med oss, fjnnes det alltid muligheter og bestemte tanker ut av våre hjerneceller. I stedet anledninger til å lære noe som kan berike våre har det med å åpne opp vårt sinn å gjøre, utvideog andres liv. Når vi opplever dette, får livet vår horisont og utvikle vår evne til å tenke, med innhold og mening den hensikt å bli mer mottakelig og åpen for Guds storhet – han som er kilden til sannhet, Styrkår r D amstad, rektor

Adventnytt 4-2022

PÅSKETILBUD

Påsken står for døren, og vi vil gjerne inspirere deg til å lese en god bok eller flere i løpet av fridagene.

20% ut april for Adventnytts lesere! Noter koden «påsken22», så trekkes rabatten ved fakturering.

Anbefalte bøker for liten og for stor: Kr 103 (Ord. kr 129)

Ben Alex

Jesus – En tegnet historie

Varenummer: 3469 ISBN: 978-82-7007-448-8 Innbundet/kartong 13 sider

Passer for ungdom. En frelser blir født. En konge dør. En Gud står opp igjen. Dette er fortellingen om Jesus Kristus slik du aldri har hørt den før.

Påskefortellingen En pekebok for de minste. Gjør deg klar til å følge Jesus når han rir inn i Jerusalem, spiser sitt siste måltid med vennene sine, eller går i Getsemane-hagen. Hvor fort kan du finne de små tingene han ser?

Loyd Landsverk

Gåtens mysterium

Kr 215 (Ord.kr 269)

Varenummer: 3470 ISBN: 978-82-7007-451-8 Heftet 136 sider

Passer for ungdom. Fire ungdommer oppdager et skattekart på skolens loft. Her er det ikke bare jakt etter en skatt, men like mye en jakt etter svar på mange av livets store spørsmål. Denne actionfylte romanen tar opp temaer som kjæresteforhold, alkohol, røyking, tro, menighet, dåp m.m.

Kr 215

Kr 175

(Ord. kr 269)

Varenummer: 3429 ISBN: 978-82-7007-399-3 Innbundet 434 sider

Kr 199

Varenummer: 3500 ISBN: 978-82-7007-486-0 Heftet 150 sider

Varenummer: 3427 ISBN: 978-82-7007-396-2 Heftet 277 sider

Messias

Når Jesus demonstrerer det nye gudsrikets etikk og verdigrunnlag, blir det meste snudd på hodet.

Varenummer: 3467 ISBN: 978-82-7007-447-1 Heftet 163 sider

Martin Weber

Gud var der Jerry D. Thomas

Det omvendte gudsriket

Kr 199 (Ord. kr 249)

(Ord. kr 249)

Donald B. Kraybill

(Ord.kr 219)

Gjennom sitt liv og sin død gjorde Jesus mer enn å reparere de skader som synden har påført oss. Ved å bli en av oss, knyttet Jesus seg til menneskene med bånd som aldri vil bli slitt av. En moderne versjon av klassikeren Slektenes håp.

I denne boken blir vi med på en rekke oppdrag de årene forfatteren var politiprest i USA. Det er heftige beretninger. Men Gud var der. Dette er primært en bok om hvordan Gud møter oss. Vi er alle syndere og trenger Guds nåde.

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no 19 eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

SKJÆRTORSDAG

Av Lars Dorland Skjærtorsdag, kvelden før Jesus ble korsfestet, spiste han påskemåltidet sammen med disiplene sine. Det var ikke tilfeldig at Jesus døde i påsken. Det var heller ikke tilfeldig at Jesus løftet begeret og sa: Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange. Men hva var det Jesus oppnådde på korset? Og hvordan gjorde han det? Korset er et sterkt symbol for oss. En gud som lar seg ydmyke og gir livet sitt for sine skapninger, er enestående for den kristne tro. Det er kristendommens store mysterium. Vi har forsøkt å forklare det som skjedde på ulike måter. En teori har fått særstatus blant oss siden reformasjonen. Det er dog nyttig å vite at det ikke er den eneste måten å se på korset på.

korsfestelsen var uttrykk for det som finnes i menneskehjertet: «nå er det mørket som har makten» (Luk 22,53). «Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender» (Luk 24,7). «Ved lovløses hånd naglet dere ham til korset» (Apg 2,23). Korset var ikke Guds straff, men hva vi mennesker gjør mot Gud. Dette bør ikke overraske oss. Om vi kjenner Gud, og vet at han er kjærlighet, så vet vi også at han aldri hadde tenkt ut noe så kynisk, sadistisk og umenneskelig som romersk korsfestelse. Vi bør slutte å tilskrive Gud dette!

Korset var ikke Guds straff, men hva vi mennesker gjør mot Gud.

Stedfortrederen

Da Jesus hang på korset, tok han den straffen jeg skulle hatt. Det er enkel matematikk: Synd gir straff, og for at rettferdighetens regnskap skal gå opp, må noen ta straffen for din og min synd. Dette er blitt den mest utbredte forklaringen på hva Jesus gjorde og oppnådde på korset. Det var det jeg selv lærte som barn. Ideen begrunnes med ulike tekster, for eksempel Jesaja 53,5: «Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.» Teoriens logiske karakter appellerer til mange av oss, og er trolig en grunn til at den har fylt så mye i vår forkynnelse om korset. Men stedfortreder-teorien har også mange utfordringer. Først og fremst kan man få inntrykk av at korsfestelsen var Guds verk, altså at det var Gud som straffet sin Sønn på korset. Det har ofte ført til et gudsbilde av en streng, fordømmende og voldelig Gud. Evangeliene er derimot tydelige på at

Jesus fortjente ikke å bli korsfestet. Men sier vi ikke med denne teorien at andre fortjener det? Hva er dette for et menneskesyn? Jeg ville ikke la min verste fiende lide på en slik måte – og jeg tror ikke jeg er mer human enn Gud selv. Det er gode grunner til at vi ikke torturerer kriminelle og gir dem dødsstraff i Norge i dag. Gud er dog enda mer nådig og god enn det norske rettssystemet. Teorien har også problemer når det gjelder det etiske spørsmålet om skyld og straff. Vi hadde aldri akseptert at et uskyldig menneske tok straffen for lovbrudd fra et skyldig menneske i andre saker. Det er i strid med helt vanlige rettferdighetsprinsipper. Personen som gjorde noe feil, må også være den som får straffen. Selv om vi har akseptert logikken i overføring av skyld på korset, så har vi ikke generalisert og tillatt det i andre sammenhenger. Kanskje vi vet det ikke helt holder som en moralsk teori?

Tross problemene kan vi ikke avskrive stedfortreder-teorien helt. Jeg ser stedfortredertanken i flere av brevene i NT. Dog virker det ofte mer som om Jesus gjør ting på vegne av oss, og ikke helt i stedet for oss. Poenget med å kritisere denne teorien, er ikke et ønske om å fjerne den. Men den må suppleres for å tegne et større bilde. Korset har mange fasetter. Det er andre grunner til at Guds Sønn valgte å gi livet sitt på korset.

Seierherren

I adventismen ser vi på Bibelen som en fortelling om striden mellom det gode og det onde, mellom Kristus og Satan. Dette motivet kommer også frem i evangeliene. I Markusevangeliet konfronterer Jesus de såkalte «urene ånder» helt fra begynnelsen (1,12-13; 1,23-27; 3,11-12; 3,15). Konfliktene med åndene tegner et bilde av hans misjon. Jesus kom for å binde den sterke så han kunne røve hans hus (Mark 3,27). Jesus kom til verden for å konfrontere og bekjempe ondskap. Demonutdrivelser er mer sjeldne i dag, og er uansett ikke den eneste måten å bekjempe ondskap på. Jesus bekjempet løgn med sannhet, og sykdom med helbredelse. Hele hans misjon ledet opp til korset, og oppstandelsen markerte den endelige seier over det onde. Dødens makt var nå overvunnet. Konflikten mellom Gud og Satan handler om hvem som har den rettmessige makt i verden. Gud skapte mennesket i sitt bilde og satte oss over skaperverket (1 Mos 1,26-28; Sal 8,6-9). De hadde makten – de var Guds forvaltere. Men en annen makt var interessert i å overta dette herredømmet (1 Mos 4,7). Da Jesus møter djevelen ansikt til ansikt i ødemarken, skryter han av at verdens riker tilhører ham (Luk 4,6). Paulus hadde i den forstand rett når han omtalte Satan som «denne verdens gud» (2 Kor 4,4). Denne makten har vi vært un-

Adventnytt 4-2022

Foto: leolintang/iStock.com

Korset: Da Gud skapte et nytt folk

SKJÆRTORSDAG

derlagt. Men på korset tar Gud et oppgjør med ham. På korset ble det «holdt dom over synden i oss» (Rom 8,3). Jesus sier det slik: «Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut» (Joh 12,31). Når fyrsten er kastet ut, kan den rettmessige konge overta tronen sin. I misjonsbefalingen erklærer Jesus det for oppfylt: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden» (Matt 28,18). I praksis er det også oppfylt ved at Jesus nå har satt seg ved Faderens høyre hånd (Mark 16,19; Apg 5,31; Ef 1,20-23). Jesus kalte seg Menneskesønnen fordi han var fullt ut menneske, og han kom for å ta makten i verden tilbake til menneskeheten, slik Daniel forutså (Dan 7,13-14.18.21.27). Når Jesus tar tilbake herredømmet fra djevelen, gjenetableres den ordning som Gud innførte i skapelsen. Det er i den forstand at Jesus er den nye Adam (Rom 5,12-21). Jesus er nå Kongen. Bare Lammet var verdig til å få all makt (Åp 5,9.12). Han er i den forstand «den førstefødte», den øverste arving, men vi andre mennesker er til gjengjeld hans søsken (Rom 8,29), og Jesus deler sin seier og sin trone med oss (1 Kor 15,57; Åp 3,21). Denne teorien om korset kalles ofte Christus Victor. På korset seiret Jesus over det onde og som seierherre ble han verdens nye konge. Det nye testamentet har lite å si om Jesus som stedfortreder, men mye å si om ham som konge, og som den som vinner over det onde. «Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen» (Hebr 2,14).

utøst for mange så syndene blir tilgitt. • Lukas 22,20: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere. Jesus forstod sin død som en ny pakt. Hans ord er et ekko av det Moses sa til israelittene da de kom frem til Sinai og fikk loven (2 Mos 24,8), men også av løftene gitt av flere senere profeter (Jer 31,3132). På en måte gjentar korset altså Israels historie. Det er en ny utvandring. Denne gang er det ikke fra Egypt og farao, men fra syndens rike og Satans makt. Den gamle pakten skapte folket Israel – den gjorde

På korset ble det «holdt dom over synden i oss».

dem til en nasjon med en ny grunnlov. Den nye pakten skaper også et folk og gir også dette folket en lov, Kristi lov skrevet i hjertet. Hva Jesus oppnådde på korset, var altså skapelsen av et nytt folk. Man kan si at han skapte ett nytt menneske i seg (Ef 2,15). Du kan kalle det kirken eller menigheten, hvis du vil. Folkets kjennetegn er ikke etnisitet, gamle tradisjoner, eller spesifikke dogmer, men at de tror på Jesus, at de har Guds Ånd i seg, og deler Guds kjærlighet med

hverandre (Joh 13,35; Åp 14,12). Dette kan vi kalle «den nye pakt»-teorien. Den er ikke i konkurranse med de andre teoriene, men tar dem opp i seg. At Jesus er en stedfortreder for oss på korset, viser oss hvordan Gud kunne skape en ny pakt basert på Jesus. Som den lidende tjener (Jes 53), avsluttet Jesus den gamle pakten ved å ta konsekvensene av synden og viske tavlen ren, slik at noe nytt kunne begynne. På samme måte som Gud seiret over makten som holdt Israel fanget i Egypt, så har Kristus nå seiret over mørkets krefter som holder hele menneskeheten fanget, og han er blitt deres konge. Det fantastiske ved «den nye pakt»-teorien, er at den ikke bare handler om meg som individ og min skyld og skam. Den handler heller ikke bare om noe som skjedde for et par tusen år siden i Jerusalem. Teorien gir en ramme for vår identitet som menighet, og for vår misjon i dag som «et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet» (1 Pet 2,9). Via korset har han skapt oss på ny og gjort oss til den nye menneskehet, den som skal arve den kommende verden. På alle mulige måter forteller det oss hva vi er her for, og hvordan vi skal leve nå. Den kjærligheten som Gud demonstrerte på korset, er den samme kjærligheten som skal lede oss hver dag inntil Jesus viser seg igjen. For til syvende og sist er korset ikke en teori, men selve veien til Guds rike.

En ny menneskehet

For meg personlig har Christus Victor-teorien vært en øyeåpner. Alle tekstreferansene jeg har gitt, er bare en liten del av det som faktisk står i Bibelen om Jesu seier og kongsmakt. Her til slutt er det også verdt å ta med hva Jesus selv sa om sin død, utenom det som allerede er nevnt. Kvelden før Jesus ble korsfestet, spiste han påskemåltid sammen med disiplene sine. Det var ikke tilfeldig at han døde i påsken. Det var heller ikke tilfeldig at han løftet begeret og sa: • Markus 14,24: Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange. • Matteus 26,27-28: Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir annonse_LV2022.indd 1

Adventnytt 4-2022

28.02.2022 21:32:19

LANGFREDAG

Hvordan kan Jesu korsfestelse gi mening for oss? Av Vidar Hovden Jeg synes langfredagen er den vanskeligste dagen i påskefortellingen. Vi står ved foten av et kors, og ser på en mann som dør en langtrukken og smertefull død. All volden er ubehagelig. Hvordan kan dette være en del av Guds frelsesplan? Jeg har ofte syntes det var vanskelig å finne en mening i Jesu død. Hva var det som skjedde? I mange år så jeg først og fremst offerlammet på langfredag. Jesus ble slaktet for min syndeskyld. Jeg hadde brutt Guds lov. Jeg fortjente å dø. Selv for Gud var det ingen vei utenom. Enten måtte han la oss mennesker dø, men hans kjærlighet hindret ham i det, eller så måtte Jesus dø. I stedet for meg.

Det er ikke Gud som ofrer sin Sønn. Det er Jesus som ofrer seg selv for oss – frivillig.

tornekrone, setter den på hodet til Jesus og legger en purpurkappe, altså en kongelig kappe, over skuldrene hans, mens de hånlig sier: «Vær hilset, jødenes konge!» (Joh 19,3). Og når Pilatus etter hvert vil sette Jesus fri, bringer mobben selveste keiseren inn i bildet: «Gir du ham fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren» (Joh 19,12). Så ryktet var tydeligvis etablert: Denne karen påstår å være en konge.

Kan korset forstås som Guds protest mot voldens nødvendighet for å komme det onde til livs?

I evangeliene framstilles Jesus ikke bare som EN konge, men KONGEN som var lovet. Som Messias – den salvede. Som generasjoner har lengtet etter. Den som skal utfri, helbrede, gjenreise skaperverket innenfra og ut. Elisabet synger sin lovsang til Kongen mens han er i Marias livmor! Vismennene kommer langveisfra for å hylle Kongen med sine gaver. Kong Herodes frykter Kongen, og vil drepe ham. Da Johannes døperen var i tvil, der han satt i fengselet, kom denne rapporten til ham: «Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige» (Luk 7,22).

Foto: freedom007/iStock.com

Min første ordentlige utfordring av en slik forståelse av langfredag, fikk jeg i studietiden min i England midt på nitti-tallet. Jeg studerte Bibelen sammen med en ung mor i nærmiljøet til høyskolen hvor jeg studerte. Hun må ha vært nokså ny for kristen tro, for da jeg underviste om Gud som var villig til å ofre sin Sønn for oss, noe jeg var vant til at vi ble imponert over

og takknemlig for, var hun helt i sjokk. Jeg husker hun ble veldig engasjert. Ja, nesten på gråten. Hvordan i all verden kunne Gud komme på å ofre sin Sønn! Det ville aldri hun ha gjort! Jeg kan ikke huske hva jeg svarte, men jeg har tenkt mye på korset siden. Både som teolog og som menneske. Med årene har jeg har sett flere nyanser i Jesus som offerlam. Det er for eksempel ikke Gud som ofrer sin Sønn. Det er Jesus som ofrer seg selv for oss – frivillig. Jeg tror heller ikke at volden mot Jesus er en integrert del av Guds frelsesplan. Det er vi mennesker som reiser korset. Kanskje er korset nettopp en demonstrasjon på at kjærligheten er sterkere enn volden? Kan korset forstås som Guds protest mot voldens nødvendighet for å komme det onde til livs? Relatert til de to siste spørsmålene, har det vært en stor oppdagelse for meg å se hvordan evangelieforfatterne forteller om korsfestelsen som kroningen av en konge. Hos Johannes er dette lettest å se. Samtalene som umiddelbart leder opp mot korset, handler påtakende mye om «konge» og «rike» Det legger du fort merke til om du leser hele kapitlene 18 og 19. «Er du jødenes konge?» (Joh 18,33) spør Pilatus Jesus under forhøret. Det var jo «Israels konge» den jublende folkemengden hadde kalt Jesus på palmesøndag (Joh 12,13). Jesus svarer ikke direkte på spørsmålet, men han sier likevel til Pilatus: «Min kongsmakt er ikke av [fra] denne verden» (Joh 18,36). Litt senere fletter soldatene en

Adventnytt 4-2022

LANGFREDAG

Helt klare hint til profetier, blant annet i Jesaja, om hva Messias skulle gjøre. Jesus omtaler seg selv som Menneskesønnen, en tittel han låner fra Daniels bok i GT. «…herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herskermakt er en evig makt som ikke skal forgå. Hans rike går aldri til grunne» (Dan 7,14). Jesus hadde et gjennomgående tema i sin forkynnelse: Guds rike er kommet nær! Guds «kongsmakt» er kommet nær. For med riket kommer kongen. Og med kongen kommer riket. Jesu lignelser handler om konger som drar utenlands, og kommer tilbake. Som ettergir gjeld. Om fest og gjestebud. Evangeliene er i bunn og grunn fortellinger om hvordan Gud ble konge på jorden, gjennom Jesus. Så når Jesus rir inn i Jerusalem på et esel, og spiller ut profetien i Sakarja 9,9, er det en bekreftelse om at det er Kongen som rir inn i påsken, også. Men i løpet av torsdagen blir utropstegnet i evangeliene stadig mer til spørsmålstegn. Konge? Hva? Hva slags konge er dette? Det hele er ironisk på så mange nivåer. De mente å håne, latterliggjøre og ydmyke ham. Men uten å vite det eller ville det, kronet de Jesus. De trodde selv de tråkket på en mislykket, selverklært konge. I realiteten kronet de Jesus, som den kongen han faktisk er: Den tjenende kongen. Den selvoppofrende kongen. Kjærlighetens konge. De forfulgtes konge. De torturertes konge. De nedtråkkedes konge. De fattiges konge. De urettferdig behandledes konge. Han var det de «løftet opp» på korset. Greier vi å se det på langfredag, når vi ser opp på korset, og Jesus som henger der? Greier vi å se den kongen som skiller seg fra alle andre? En som like inn i døden nekter å bruke vold? Som demonstrer at tronen kan og må bestiges uten maktbruk? Ser vi kongen på korset, som ønsker å etablere et rike, der rettferd, kjærlighet, og barmhjertighet rår? Aner vi hvordan menneskers riker, og Guds rike frontkolliderer på korset? I lys av slike tankebaner kan kanskje korset og langfredag gi mer mening for oss. Det har det i hvert fall gjort for meg. Nå er ikke langfredag lenger bare en ettertenksomhetens dag. Det er en dag som sender meg ut i verden for å være et redskap for det riket Jesus etablerte på korset. Det er en dag som former meg som menneske i verden, det korsformede mennesket.

Generalforsamling Syvendedags Adventistkirken – Den norske union (SDA-DNU) Styret for SDA-DNU innkaller med dette til fortsettelse av den 9. generalforsamlingen for Syvendedags Adventistkirken – Den norske union på Tyrifjord videregående skole (TVS), Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse. Registrering vil foregå på følgende tider: Torsdag 26. mai kl. 18.00 – 20.00 og fredag 27. mai kl. 08.00 – 08.45. Åpningsmøtet er fredag 27. mai, kl. 09.00. Generalforsamlingen varer fram til søndag 29. mai kl. 16.00. Nærmere detaljer om generalforsamlingen vil bli sendt direkte til de delegerte. Solveig Krusholm på DNUs kontor er ansvarlig for innkvartering. Hun kan nås på e-post: solveig@krusholm@adventist.no eller telefon 32 16 16 78 mandager, tirsdager og fram til kl. 12.00 på onsdager. Victor Marley Unionsleder

Marianne Dyrud Organisasjonssekretær

Jóhann E. Jóhannsson Økonomisjef

Innkalling til generalforsamling Syvendedags Adventistkirken – Vestnorsk distrikt 20.–22. mai 2022 Det innkalles med dette til fortsettelse av den 39. generalforsamling for Syvendedags Adventistkirken Vestnorsk distrikt. Generalforsamlingen starter med registrering fredag den 20. mai 2022, kl. 16.00 og avsluttes søndag den 22. mai 2022 kl. 16.00. Generalforsamlingen holdes ved Adventistkirken i Bergen. Adressen er Jørgen Moes gate 26. Sakspapirer vil bli sendt i begynnelsen av mai. Overnatting blir på Haukeland hotell, eller du finner en privat overnatting. Gjestetaler ved de åndelige møtene er Rafaat Kamal, leder for Trans European Division. Nærmere informasjon om påmelding, priser, reise, opphold og program vil bli sendt til menighetene. Øyvind Gjengstø, distriktsleder SDA-VND

Innkalling til generalforsamling Syvendedags Adventistkirken – Nordnorsk distrikt 6-8. mai 2022 Ekrehagen skole, Dramsvegen 530, Tromsø Styret for Syvendedags Adventistkirken – Nordnorsk distrikt (NND) kaller inn til fortsettelse av den 34. generalforsamlingen. Generalforsamlingen og forhandlingene gjennomføres fredag 6. mai kl 19.0020.00 og søndag 8. mai kl 9.00-15.00. Innstillingsnemda møter fredag 8. mai kl 18.00-19.00. Registrering av delegerte er fredag 8. mai 17.30-19.00 eller søndag 8. mai kl 8.30-9.00. Sakspapirer blir sendt de delegerte senest to uker før generalforsamlingen.

Les langfredagshistorien i Joh 18,28-19,37

Nærmere informasjon om påmelding, priser og program vil bli sendt til menighetene. Tom Angelsen, distriktsleder NND

Adventnytt 4-2022

PÅSKESABBATEN

Av Atle Haugen I januar 2021 kom jeg til å nevne for min yngste datter at hun i år skulle fylle 25 år. – 24, svarte hun kjapt, 2020 teller ikke! Jeg tror det er mange, særlig unge, som har kjent det slik. Og det ble ikke bedre i 2021 heller. Pandemien satte livet på vent. På samme måte ser det ut som om disip lene og evangelieforfatterne hadde det når det kom til sabbaten i påskeuken. Den husker de knapt, og hopper derfor så godt som over i sin fortelling om Jesu siste påske. Sterkest kommer fraværet til syne hos Matteus. Han nøler med å kalle den sabbat. Han får Jesus i graven, og «dagen etter forberedelsesdagen» går fariseerne til Pilatus for å konspirere. Han sier ikke et ord om hva disiplene gjorde den sabbaten. Først når han introduserer påskemorgen, nevner han at «sabbaten var over». Ingenting om hvordan de hadde det den sabbaten. Markus nevner at Jesus dør på «forberedelsesdagen, det vil si dagen før sabbaten». Så skriver han om kvinnene som kjøper olje for å salve Jesus, «da sabbaten var over». Men ikke et ord om selve sabbatsdagen eller hva de gjorde på den, Maria, Jesu mor, og de andre kvinnene. Vi kan bare ane hvordan dagen må ha vært for dem! Lukas pleier å få med seg flere detaljer, men ikke denne gangen. Han får også Jesus lagt i graven, «på forberedelsesdagen, like før sabbaten begynte». Ikke et ord om sabbatens innhold hos ham heller, bortsett fra en kort melding om at kvinnene på sabbaten holdt seg i ro, som loven krevde.

Da gjenstår bare Johannes. Han er opptatt av at Jesus døde på «helgaften», men han får med at «kroppene ikke måtte henge over sabbaten, for denne sabbaten var en stor høytidsdag.» Derfor fikk Josef fra Arimatea lov til i all hast å begrave Jesus «fordi det var helgaften». Det er alt som har med sabbaten å gjøre. Det neste vi møter, skjer på «den første dag i uken», ifølge Johannes.

Sabbatshvilen er en gave vi fikk for ikke å glemme hvem vi er og hvor vi kom fra.

Sabbaten er altså et stort, svart hull i en dramatisk uke. Svart er den fortsatt på vår norske kalender og i de fleste kristnes påskefeiring. En pause midt blant de røde dagene. Og likevel var det en dag ingen som opplevde den, kunne glemme.

En dag for selverkjennelse

Peter satt alene, knust av skam og sorg over å ha sviktet sin mester. De andre disiplene hadde flyktet fra Getsemanehagen, og var neppe høye i hatten eller stolte over seg selv, de heller. Og tenk på hvordan Maria, Jesu mor, må ha opplevd det? Eller Maria Magdalena og de andre kvinnene. Og hva med Nikodemus, hadde han rukket å bekjenne sin tro på Jesus før det var for sent? Da sabbaten var over, skyndte de seg altså til butikken for å kjøpe salver som de

skulle smøre inn Jesus med. Så hele dagen satt de på nåler og ventet at dagen skulle ta slutt, så de kunne få gjort noe. Det var så visst ingen dag de kunne ha sin glede i, som Jesaja hadde skrevet de skulle om sabbatsdagen. Men de «holdt seg i ro over sabbaten slik loven krevde». De var gode legalister! Hadde de noen glede av, eller nytte av denne sabbatshvilen? Tankene deres var alle andre steder. Men loven «tvang» dem altså til å holde seg i ro og ikke gjøre noe. Sabbaten skal vi hvile i det Gud har gjort. Men hvor var han da Jesus døde, hva gjorde han da? Jeg tror nok disiplene satt med mange spørsmål denne sabbatsdagen. Tenk bare over det: Peter fikk tid til å reflektere over sitt svik. Og alle de andre fikk også anledning til å la dramatikken og sorgen synke inn. Uten den, hadde de kanskje ikke kunnet ta inn over seg det som skjedde påskemorgen?

Nyskapelse

Johannes er den eneste som fikk med seg Jesu siste ord på korset. «Det er fullbrakt!», skriver han at Jesus ropte da han utåndet. Det er ikke en tilfeldighet. Johannes, som begynte sitt evangelium med de mektige ordene: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Det skal godt gjøres å ikke se at det er

Adventnytt 4-2022

Foto: Tinnakorn Jorruang/iStock.com

Det sorte hullet i påskeuken

PÅSKESABBATEN

en parallell til skapelsesfortellingen han begynner på. Johannes vil fortelle om en ny skapelse, en ny begynnelse. Det understreker han videre ved å bygge opp evangeliet sitt rundt seks tegn som tilsvarer de seks skapelsesdagene. Og så avslutter han altså med: «Det er fullbrakt!» Akkurat slik Gud gjorde etter skapelsen: «Så var himmelen og jorden fullført, med hele sin hær. Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort» (1 Mos 2,1-2). Gud hvilte. Og de første menneskene kunne hvile. Hvile i det Gud hadde gjort. Selv hadde de ikke gjort noe som helst, så de hvilte ikke fra sine egne gjerninger. Sabbatshvilen er en gave vi fikk for ikke å glemme hvem vi er og hvor vi kom fra. Gud hvilte altså på sabbatsdagen i påsken også. Og menneskene kunne igjen hvile i det Gud hadde gjort. Det var ingenting de kunne gjøre, disiplene. Annet enn å hvile i Guds gjerninger – slik loven krevde.

For ikke å glemme

Sabbatsbudet i tibudsloven inviterer oss til å huske. Hva er det vi skal huske? Jo, hvor vi kommer fra. At det er en som har skapt oss, at vi er villet av Gud. Vi er ingen tilfeldighet. Vi er skapt for et formål – vi er forvaltere av Guds skaperverk. Det gir oss verdi og identitet. Ved å huske på, og holde sabbatsdagen som hviledag, mister vi ikke oss selv, ikke engang i det verste kaos i livet. Vi er viktige og verdifulle for vår skaper, selv om vi tabber oss ut eller andre undervurderer oss. Sabbatshvilen gir oss rom til å ikke måtte tenke på hva vi må gjøre for å bevise vår verdi. Sank det inn hos Peter denne svarte, forferdelige dagen i Jerusalem? Eller hos Maria og de andre? Judas gikk bort og hengte seg da Jesus ble dømt. Altså allerede torsdag eller fredag. Han ventet ikke på sabbaten, men konkluderte at hans liv var uten verdi når gjerningene hans hadde fått så forferdelige konsekvenser. Tenk om han hadde ventet til over sabbaten! Tomas gjorde det, selv om han følte at hele hans liv lå i ruiner. Han hadde satset alt på Jesus, men nå var han borte. Hva var da igjen av tre års utdanning og slit? Tomas var kanskje ikke sammen med fellesskapet,

Adventnytt 4-2022

menigheten, på sabbaten. Men han holdt seg i ro som loven krevde av god skikk og tradisjon som alle de andre. Var det derfor han etter hvert fant veien tilbake til menigheten og fellesskapet og dermed også møtte Jesus igjen? Sigve Tonstad innleder sin bok om sabbaten med en slående observasjon: «Sabbaten er utformet nettopp for å formidle Guds tilstedeværelse når opplevelsen av Guds fravær føles på det sterkeste.» Sabbatsdagen i påskeuken 2022 minner oss igjen på at vi kan hvile i det Gud har gjort. Det er fullbrakt! Det er ikke noe vi kan gjøre for å bidra til vår frelse. Like lite som det å være forvaltere, gjør oss til skapere. Sabbatshvilen i påsken understreker nok en gang hvilken verdi skaperen setter på sine skapninger. Han døde for oss. Skaperen blir også frelseren, den uskyldige som dør for de skyldige. Derfor tenner vi som jødene, hver sabbat to sabbatslys for å minne hverandre på det: – Et lys for skaperen og ett lys for frelseren.

Løftet

I nattverden skjærtorsdag fikk vi et løfte til.

«Jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne frukten av vintreet før den dagen jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike» (Matt 26,29). Den nye skapelsen som begynte da Jesus gikk her nede, skal fullføres en gang hvor alle ting skal bli nye. Gjenskapelsen, den nye jord og det nye livet som skal bli slik Gud hadde tenkt det skulle være, er et løfte fra ham som hittil ikke har sviktet. Sabbaten blir derfor en dag som også skal minne oss om det som kommer. Sabbaten oppsummerer derfor evangeliet. Den bringer de gode nyhetene som intet annet. Om Jesus, vår skaper, frelser og gjenskaper. Vår Herre. Sabbatsfeiringen hjelper oss derfor til å holde fast på et sunt gudsbilde og selvbilde: – Vi vet hvem Gud er fordi vi kan hvile i hans gjerninger. – Og vi vet hvem vi er, fordi vi har sett hans gjerninger. Det er gode nyheter, og langt fra noe som fortjener å være et sort hull i påskeuken i kalenderen vår! Jesus er sabbatens Herre. Sabbaten hjelper oss til ikke å glemme ham og hvor vi kommer fra. Og vi ser frem til at han kommer tilbake slik han har lovet. Derfor er vi Syvendedags-adventister.

Innkalling til generalforsamling Adventistkirken – Østnorsk distrikt 13.–15. mai 2022 Det innkalles med dette til fortsettelse av den 33. generalforsamling for Syvendedags Adventistkirken Østnorsk distrikt. Generalforsamlingen begynner med registrering fredag den 13. mai 2022, kl. 16.00 og avsluttes søndag den 15. mai 2022 kl. 17:00. Generalforsamlingen holdes på Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse. Sakspapirer vil bli sendt ut i slutten av april. Dessverre blir det ikke noen overnattingsmuligheter på Tyrifjord Videregående skole. Det oppmuntres til overnatting på hoteller i nærheten, evt. privat eller campingvogn for dem som har mulighet for det. Gjestetaler ved de åndelige møtene er Ian Sweeney, field secretary ved Trans-European Division. Temaet for disse møtene blir: JEG VIL GÅ MED JESUS Nærmere informasjon om reise, opphold, mat og program vil bli sendt til menighetene. For andre spørsmål kan du henvende deg til undertegnede på tlf. 48 15 56 28 eller claes. lundstrom@adventist.no Claes Lundström, Distriktsleder SDA-ØND

1. PÅSKEDAG

Av René Bidstrup Torsdag i påskeuken innstiftet Jesus den nye pakt med brød og vin, som symboler på hans legeme og blod. Men allerede fredag ser det ut til å ha gått galt med pakten. «Se, her er mannen.» og «her er deres Konge»i. Slik lød ordene i munnen på Pilatus. Men mannen og kongen ble pisket og pint, korsfestet, død og begravet. Jesus avsluttet sitt liv på korset med de paradoksale ordene: «Det er fullbrakt!» og hvilte deretter i graven, akkurat som da Gud fullførte skapelsen og hvilte på den syvende dag. Skjærtorsdag var spørsmålet: Hva tenkte Jesus om sin død? Langfredag fortsatte: Hvordan kan korsfestelsen av Jesus gi mening for oss? Og påskesabbaten må disiplene og vi reflektere over hva den stille sabbatsdagen i påsken, med Jesus i graven, sier om hvem vi er?’ For de få disiplene som var med ved korset, har Søren Kierkegaards ord om at «livet forståes baklengs, men må leves forlengs», nok aldri vært mere treffende enn i påskeuken i Jerusalem. Også på den lange, mørke sabbaten.

Den første dag i uken

«Men tidlig om morgenen, den første dag i uken, mens det ennå var mørkt…» skriver Johannes. Denne søndagen var og er langt fra noen alminnelig søndag. Vi som har lest evangeliene, vet at Jesus profeterte da han renset templet: «Riv dette tempel ned, og jeg vil reise det igjen på tre dager.»ii Johannes hjelper oss til å forstå hva Jesus sier, når han tilføyer: «Men det tempel han talte om, var hans legeme.»iii I Johannes-evangeliet er Jesu tale om den kommende oppstandelsen fylt med ekko fra skapelsen og templet. Så påskemorgen må vi spørre oss selv: Hva betyr det for oss at graven er tom og at Jesus reiser et nytt tempel når han oppstår fra de døde? Ja, hva gjør vi med oppstandelsen?

Kanskje er det som skjedde påskedag det vanskeligste å forstå fullt ut. Vi forbinder oppstandelsen med et håp om gjensyn, håp om evig liv, at livet er sterkere enn døden, at Gud har overvunnet døden, osv… Og alt det er riktig. Det er bare ikke det evangeliene i første omgang er opptatt av når det kommer til oppstandelsen. La oss se på hva som skjedde!

Disiplene blir apostler, utsendinger. Men de kommer ikke til å bli alene.

Gartneren

Maria var fortsatt i tårer og i tvil om hvem som hadde tatt Jesu legeme fra graven og flyttet ham, skriver Johannes om det som skjedde på den første dag i uken. Maria kikket først inn i graven og så to engler som spurte hvorfor hun gråt. Deretter snudde hun seg rundt, og så en person og hørte en stemme som gjentok: «Hvorfor gråter du, kvinne?»iv Johannes skriver med et glimt i øyet: «Hun trodde at det var gartneren». Og det var i høyeste grad gartneren. Den oppstandne gartner! Jesus er den nye Adam – det nye menneske, som skulle ta seg av og fortsette det arbeidet som det første menneske hadde fått i Edens Hage. Menneskets oppgave var å «dyrke og passe på»v i hagen etter at Gud selv hadde formet mennesket av jord og blåst livsånde i hans nese. Nå var Jesus stått opp fra graven, og skapelsen 2.0 var i gang. Det var den første dag i uken. Så Maria løper tilbake til de andre disiplene og forteller dem at hun har sett Herren og hva Jesus hadde fortalt hende: «…jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.»vi

Det er som et ekko av profetien fra Daniel 7,13: Jeg så i mine nattesyner, og se! – med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han gikk bort mot den som var gammel av dager og ble ført fram for ham.

Menneskesønnen

For oss som leser videre i Daniel 7, vers 14, ser vi der konsekvensen av at denne menneskesønnen kommer hen til den gamle av dager, til Gud. Det er at: «Så ble det gitt ham herredømme og ære og rike, så alle folk og folkestammer med alle tungemål skulle tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er det som ikke skal ødelegges.» «Meg er gitt all makt i himmelen og på jorden» skrev Matteus i misjonsbefalingen. Det fører til: «Gå derfor hen og gjør alle folkeslagene til mine disipler». Jeg tror det er den samme tanken som ligger i det Jesus sier til Maria: Jeg stiger opp til Gud… Det er veldig mye mer å si om dette, men la oss se hva som skjedde etter at Maria kom tilbake til disiplene og fortalte dem hva Jesus nå skal gjøre: Om kvelden, samme dag, den første dag i uken, kom Jesus plutselig og sto midt i blant dem. «Fred være med dere!» sa han.vii Interessant nok for oss danske og norske, så har oversetterne våre valgt å skrive at de ble «glade» da de så Herren… Det er nok litt underspilt! For den gleden var «fylt med glede», eller en form for jubel, eller dyp, boblende lykkefølelse! Mange engelske oversettelser bruker ordet «rejoice», og det er et ord som er mye brukt i Salmenes bok og tett forbundet med Guds frelse. Så de ble «glade», og Jesus gjentok: «Fred være med dere! Som Far har utsendt meg, sender jeg også dere.»viii Disiplene blir apostler, utsendinger. Men de kommer ikke til å bli alene, for Johannes skriver videre (og dette er meget viktig):

Adventnytt 4-2022

Foto: jchizhe/iStock.com

Oppstandelsen er den nye skapelsen

1. PÅSKEDAG

«Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt» (Joh 20,22–24). Understrekningen av at dette er et nytt skapelsesøyeblikk kan ikke bli tydeligere. For disiplene betydde oppstandelsen det å få et nytt liv her og nå. De ble til en ny skapelse, de skulle være et «tempel» for Herren. Nå skulle de være «et kongerike av prester», som skulle dyrke og passe på samme måte som Jesus, her og nå. Det er lett å glemme dette når vi snakker om oppstandelsen som et fremtidsfenomen, som et håp på den andre siden av døden, og et håp for himmelen.

Konsekvensene

«Som Far har utsendt meg, sender jeg også dere!» Disiplene, og med dem også oss som i dag bekjenner at Jesus er død og oppstått, har fått del i Ånden Jesus pustet på disiplene da han sa «ta imot Den hellige ånd». Det er en vanskelig og en spennende oppgave å være kalt til å være som Jesus

for mennesker omkring oss. Disiplene havnet i fengsel og ble slått ihjel fordi de brøt med det etablerte. De inkluderte dem Jesus inkluderte, men som prestene, de religiøse og det etablerte samfunn ekskluderte eller så ned på. – De fant ut av at kvinner og menn var like mye verdt. (Noen er ikke med på det i dag heller, dessverre). – De fant ut av at omskårne og uomskårne på kroppen ikke var viktig (og det førte til konflikt med dem som mente at de gamle reglene var viktige). – De fant ut av at de måtte leve med en vis form for urenhet når nå hedninger kom inn og tok sine spisevaner med. Alle de konfliktene vi leser om i Det nye testamente, må bringe oss til en refleksjon over hvor vi lar «den nye skapelsen» skje i våre liv. Det kaller oss til å vurdere om det er steder i oss hvor det gamle fortsatt regjerer – og hvis det er slik, sier Paulus: «Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» (2 Kor 5,17). Vi kalles til å være nyskapte mennesker. Vi kalles til å være et nytt «tempel» av

himmelsk opprinnelse. Vi kalles til å være mennesker, prester og konger av og i den nye virkeligheten Gud, gjennom Jesus, lyktes å opprette da Jesus ropte: «Det er fullbrakt!» – Han er oppstanden, sannelig, ja, han er oppstanden! _______________ i

Joh 19,5 og 19,14

Joh 2,19

iii

Joh 2,21

Joh 20,15

1 Mos 2,15

Joh 20.17

vii

Joh 20,19

viii

Joh 20,21

René er pastor for elevene på Vejlefjordskolen, er gift med Kirstin og far til Eleanor, Dagmar, Oswald og Gorm.

Husker du Nuttolene?

–

vn t na dukt t y o N e pr m m Sa

Du finner den i vår nettbutikk! www.greenlife.no • Tlf. 920 82 673 Adventnytt 4-2022

NYHETER

Vi minnes Gurli Scalfani (f. Sjøsletten) ble født i Tromsø

Heidur Adolfsdottir, Fredrikstad menighet,

Illustrasjon: iStock.com/Tegan Thorneycroft

døde i sitt hjem 4. januar 2022. Heidur ble født på Vestmannaøyene i Island 28. desember 1946, så hun rakk akkurat å fylle 75 år. Hun vokste opp i en adventistfamilie, og 5. mai 1962 ble hun døpt av pastor Julius Gudmundsson og tilsluttet Adventistkirken i Island. I 1966 ble hun gift med Armann Axelsson, som hadde vært hennes klassekamerat i flere år. Sammen fikk de syv barn, fem jenter og to gutter. I tillegg er det født fjorten barnebarn, og det første oldebarnet er ventet i februar 2022. I september 2021 opplevde de den store sorgen at den eldste av sønnene døde. Heidur og Armann flyttet etter hvert til Norge og bosatte seg i Fredrikstad, og de ble opptatt i Adventistmenigheten i byen 22. desember 1984. Heidur var utdannet som hjelpepleier, og arbeidet i hjemmesykepleien inntil hun pensjonerte seg, 67 år gammel. Hun var en avholdt kollega og omsorgsarbeider for hjemmeboende eldre. Gjennom flere år var Heidur aktiv i menighetsarbeidet. Hun var engasjert i barnesabbatsskolen, diakonien og i noen år var hun menighetens bønnekoordinator, en oppgave hun skjøttet på en måte som hun spesielt vil bli husket for. Som menighetssøster var hun flink til å besøke menighetsmedlemmer. De seneste årene av hennes liv ble preget av sykdom som hun visste at hun ikke kom til å bli frisk av. I denne tiden var troen på Jesu gjenkomst veldig viktig for henne, og hennes store håp var at hun skulle få leve til Jesus kommer igjen. Det ønsket fikk hun ikke oppfylt, men håpet lever, både for henne og alle oss andre. Håpet om oppstandelse og evig liv og gjensyn når Jesus kommer. Heidur ble bisatt fra Adventistkirken i Fredrikstad 13. januar 2022. Undertegnede forrettet. Odd-Henrik Olsen

19. august 1944. Foreldrene Hans og Kamilla flyttet sørover et par år senere, og hun vokste opp i Oslo sammen med søstrene Bente og Eva. Gurli ble ferdig med fysioterapiutdannelsen fra Skodsborg i 1967. I 1965 ferierte familien Sjøsletten i Italia. Fredag ettermiddag 4. juli traff Gurli og Bente to amerikanske NATO-soldater på Viareggio-stranden. De pratet sammen i flere timer. Da de to unge herrene kom tilbake til leiren sin på kvelden, sa den ene, som het John Scalfani, til kameraten sin: «Jeg tror jeg kommer til å møte Gurli igjen.» John ble adventist og i september 1972 giftet de seg i Betel, Oslo. De bosatte seg utenfor Chicago i USA, og fikk sønnene Steven (’73), Andre (‘76) og Michael (’83). Selv om hun ble boende i USA resten av livet, var hun mer norsk enn amerikansk. Hun elsket sitt hjemland. Hun tok med seg guttene og reiste til Norge hver sommer, og hjalp sine foreldre som hun var veldig glad i. Gurli ble døpt i april 1961 av pastor Alf Ulland. Hun var veldig trygg i sin gudstro og leste mye i Bibelen, E. G. Whites bøker og annen kristen litteratur. Hun snakket mye om hvor viktig det var å stole på Gud. Det var noe Gurli hadde levd etter selv, og videreførte til familien. Gurli var hjemmekjær, og en god kone og mor, har John fortalt. Hun var kreativ og elsket å dekorere. Barna forteller at hun brakte mye glede inn i hjemmet, og var alltid åpen for nye påfunn. Gjester var alltid velkomne. Svigerdøtrene Irma og Lisa med barnebarn Pascal, Martin, Jayden og Adelaide betydde mye for henne. De siste årene slet Gurli med Alzheimers. John tok seg godt av henne i alle år, helt til covid-19 gjorde sykehusinnleggelse nødvendig. Hun døde fredag 4. februar d.å. De siste ordene John sa til Gurli før hun døde, var: Gurli, vi kommer til å møtes igjen!» Bente Rønning, Kristel Næsheim Det blir en minnestund på Zoom for Gurli søndag 24. april kl 19.00 (norsk tid). Zoom-møte ID:843 8787 1093 Alle er invitert!

Adventnytt 3-2022

NYHETER

Vi gratulerer!

Feil i annonsen i Adventnytt nr. 3 I annonsen for Sara og reven i forrige nummer av Adventnytt ble det dessverre en feil i vipps-nummeret. Her er det rettet opp.

Sara og reven

Dette er en bok om verdivalg. Vi møter fire barn som har vonde erfaringer i livet, og som gjennom engasjementet for to morløse reveunger, vennskap og hjelp fra forståelsesfulle voksne mennesker bearbeider sine traumer, samtidig som de får en sommer de aldri glemmer. Boka passer best i alderen 6-10 år, og den er god til opplesning og samtale om de spørsmål som melder seg. Sara og reven var et slags prosjekt for meg i en vanskelig tid, og jeg håper boka kan bli til glede for andre. Den koster kr 150 pluss frakt og konvolutt, altså kr 200. Bestilling på Messenger eller e-post til gunnhildhnsn@gmail.com, og vipps 97674279. Overskuddet går til ADRA.

90 år

Bjørg Ely Sæbøe-Larssen, Oslo, Betel menighet, 20. april Astrid Henny Edland, Stavanger menighet, 24. april Birgit Bokle, Oslo, Ulsrud menighet, 1. mai Annie Pauline Sarnes, Indre Senja menighet, 8. mai

85 år

Eldbjørg Jenny Bach, Jessheim menighet, 11. april Lillian Karin Olsen, Bergen menighet, 19. april Arild Johnny Christensen, Grenland menighet, 26. april Magne Steinkopf, Stavanger menighet, 8. mai

80 år

Jorunn Ugelstad, Oslo, Betel menighet, 16. april Bodil Sofie Lernes, Tromsø menighet, 18. april Ottar Kåre Killengreen, Stavanger menighet, 22. april Law Gler Awong, Harstad menighet, 22. april Willy Gammelli, Mosjøen menighet, 27. april Synnøve Mai B. Mülleri, Lillehammer menighet, 2. mai Bjørg Margrethe Kvalstad, Kongsberg menighet, 5. mai Eldbjørg Johannessen, Oslo, Betel menighet, 8. mai

75 år

Knut Johny Aune, Oslo, Ulsrud menighet, 11. april Amalie Byggjordet, Tønsberg menighet, 12. april Gerd Myrdal Dammen, Hadeland menighet, 19. april Inge-Ivar Myrdal, Lillehammer menighet, 19. april Anita Lykke Solberg, Mjøndalen menighet, 23. april Thor Haugen, Tyrifjord menighet, 24. april Ib Markussen, Mjøndalen menighet, 24. april Ole Richard Robertsen, Bø menighet, 25. april May Britt Bunes, Tyrifjord menighet, 1. mai Martin Monsvik, Moss menighet, 4. mai Kjell Oldebråten, Mjøndalen menighet, 6. mai

70 år

Unni-Britt Rekstad, Mjøndalen menighet, 10. april Rita Rønning Lanczy, Stavanger menighet, 12. april Einar Tengesdal, Stavanger menighet, 12. april Vigdis Oldebråten, Oslo, Ulsrud menighet, 20. april Greta Christiansen, Tyrifjord menighet, 26. april Edel Krøll, Lillehammer menighet, 30. april

Fra 1.8.2022 søker vi

Barnehagelærer

i 60-100 % stilling for barnehageåret 2022-2023 Stillingen er knyttet opp mot permisjoner i personalet og stillingsprosenten avgjøres deretter. Skriv i søknaden hvilke stillingsprosenter som er aktuelle. Barnehagen er en kristen livssynsbarnehage som drives i samsvar med Adventistkirkens tro og lære. Vårt motto er: «Vokse i kjærlighet», og dette gjenspeiler vårt fokus på kristne verdier som nestekjærlighet, respekt for menneskeverdet og naturen, tilgivelse og likeverd. Kandidater som søker, må kunne identifisere seg med disse verdiene. Vi leter etter kandidater som: – Har godkjent barnehagelærerutdanning – Innehar gode muntlige norskferdigheter og kommunikasjonsevner – har evne til å samarbeide og finne kreative løsninger – har en personlig kristen tro, og kan formidle denne til barna ved å være seg selv – har stå-på-vilje og engasjement, og som er en tydelig voksen – kan ta barneperspektivet og delta i barns lek – tar ansvar for pedagogisk og administrativ ledelse og drift av avdeling Vi tilbyr: – medlemskap i PBL, med tilhørende lønns- og tariffavtale – en spennende, variert hverdag med flotte barn og dyktige kolleger – et positivt arbeidsmiljø med dyktige lagspillere, og mulighet for å påvirke – del av et helhetlig læringsmiljø på Tyrifjord Før tiltredelse må tilfredsstillende politiattest forevises. Personlig egnethet vektlegges. CV og søknad sendes til: styrer@tyrifjordbarnehage.no Søknadsfrist: snarest, innen 20.4.2021 Spørsmål om stillingen rettes til daglig leder Marlene Helander, tlf. 930 85 950.

Adventnytt 3-2022 4-2022

Åremålsdager fra 70 år blir annonsert i Adventnytt hvis vi vet om din fødselsdato. Ønsker du ikke at fødselsdagen skal nevnes, så gi beskjed senest tre måneder før til post@adventnytt.no eller ring Atle Haugen, 976 69 368 29

ANNONSER

Tyrifjord videregående skole ligger i naturskjønne omgivelser ved Tyrifjorden i Hole kommune. Hole kommune har ca. 5 600 innbyggere. Avstanden til Oslo er ca. 50 km og til Hønefoss ca. 15 km. Sentrum i Hole kommune er Vik som ligger 9 km fra skolen.

Undervisningsstillinger ved Tyrifjord videregående skole fra og med 1. august 2022 Fra 1. august 2022 vil det være følgende ledige stillinger ved Tyrifjord videregående skole: 1. Fast stilling i 100% med undervisning i norsk Vg1 til Vg3, sosialkunnskap Vg3 og eventuelt andre samfunnsrelaterte fag samt kontaktlærer. 2. Vikariat for lærer i fødselspermisjon med fagene norsk og sosiologi i inntil 100% stilling Vg1 og Vg2, samt mulig kontaktlærer. Det kan også bli behov for kompetanse innen andre samfunnsorienterte fag, engelsk, matematikk og naturfag. Vikariatet kan deles opp, eventuelt utvides avhengig av kvalifikasjoner, behov og ønsker. Angi i søknaden om det er ønskelig med hel eller deltidsstilling, og i så fall innenfor hvilke områder. I videregående skole er det krav om kompetanse tilsvarende minimum 60 studiepoeng for fast tilsetting i et fag. Dette kan avvikes under visse betingelser. Det søkes etter personer med initiativ og god evne til samarbeid. Skolen kan tilby et kristent-adventistisk miljø preget av fellesskap og samarbeid. Du må trives sammen med ungdom, være tydelig på hvem du er og hva du står for, samtidig som du har evnen til å samarbeide med kolleger og skolens ledelse. Undervisningsstillingen er innlemmet i Statens Pensjonskasse, og lønnsplasseringen følger kommunal tariff. Tyrifjord videregående skole er en livssynsskole som eies og drives av Syvendedags Adventistkirken. Skolen er på verdensbasis en av over 6000 skoler i kirkesamfunnets regi. Tyrifjord videregående skole er en kombinert internat- og dagskole med hele landet som inntaksområde. De ansatte er forpliktet til å respektere institusjonens særpreg og i sitt arbeid og privatliv være lojale mot og følge de prinsipper Syvendedags Adventistkirken står for. Skolen forventer at ansatte engasjerer seg i sosiale og åndelige aktiviteter på stedet. Skolen forbeholder seg retten til å vurdere andre kandidater i tillegg til de som søker. Allerede fast ansatte i deltidsstillinger har fortrinnsrett ved søkning. Søknadsfrist: 20. april 2022. Ta kontakt med rektor Styrkår Dramstad eller assisterende rektor Raimo Hansen for mer informasjon om lønn, forventninger og arbeidsforhold. Tyrifjord videregående skole, 3530 Røyse. Tlf. 32162600 E-post: styrkar.dramstad@tyrifjord.vgs.no raimo.hansen@tyrifjord.vgs.no

Stillingen som rektor ved Tyrifjord videregående skole blir ledig fra 1. august 2023 Syvendedags Adventistkirken i Norge driver Tyrifjord videregående skole, som i dag har ca. 190 elever hvorav ca. 75 bor i skolehjemmet. Skolen har både linje for Studiespesialiserende, elektro og datateknologi, helse og oppvekstfag og påbygging. TVS ligger vakkert til i Hole ca. en time fra Oslo. TVS ønsker å være en arena for elevene hvor vi bygger tro, samhold og læring. Åremålsperioden for dagens rektor er slutt, og vi søker derfor hans etterfølger. Rektor er lederen av skolen med ansvar for å lede alle aktiviteter i eller knyttet til skolen og skolehjemmet. Styret har igangsatt et omfattende arbeid for å peke ut en strategisk retning for Tyrifjord, og det blir en sentral oppgave for rektor å realisere denne. Ønsket kompetanse: • Universitet-/høyskoleutdanning • God kjennskap til utdanningssektoren, gjerne videregående og yrkesfag • Pedagogisk kompetanse/erfaring • Relevant lederutdanning og/eller relevant erfaring fra skoleledelse • God system- og organisasjonsforståelse • God digital kompetanse • God muntlig og skriftlig framstillingsevne på norsk • Kjennskap til lov- og regelverk Personlige egenskaper: • Strukturert, målrettet og tydelig leder med god rolleforståelse • Evnen til å lede og drive strategisk og nyskapende • Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner • Initiativrik og selvstendig med god gjennomføringsevne • God til å bygge relasjoner, internt og eksternt • Evne og lyst til å videreutvikle skolen som en lærende organisasjon, og skape resultater • Beslutningsdyktig og med stor arbeidskapasitet • Trygg forankring i kristen tro og tilhørighet i Adventistkirken i Norge • Evne og vilje til å fremme og etterleve vedtekteres bestemmelser om formål og rammer for skolens virksomhet • Et engasjement for å utnytte mulighetene i friskolens strategiske plassering i samfunnet • Personlig egnethet vektlegges Lønn etter avtale. Stillingen gir fast ansettelse ved TVS, for tiden i et åremål som rektor på 5 år. Åremålet kan fornyes. Vår nye rektor vil møte en travel, men spennende hverdag med mulighet til personlig vekst og utvikling. Om du tenker at dette er drømmejobben for deg, vil du få lede en skole med flotte elever, både fra nærområdet til skolen og fra hele landet, som bor i skolehjemmet. I tillegg vil du få arbeide sammen med engasjerte og motiverte ansatte. Har du i tillegg til godt humør og stå-på vilje, så gleder vi oss til å høre fra deg! Dersom du ønsker å få mer informasjon, ta gjerne kontakt med styreleder, Tore M. Andresen. (97516969 eller tore.andresen@tyrifjord.vgs.no). Søknadsfrist: 15. april.

Adventnytt 4-2022

Hei på deg! Vi vil gjerne høre fra deg! Liker du å tegne eller skrive? Ta bilder? Har du en hobby? Fortell gjerne hva du tenker på for tiden! Send til gry.haugen@adranorge.no . Barnesiden leveres av ADRA.

Navn

En av oppgavene for menneskene i Edens hage var å sette navn på alt levende. Det å sette navn på ting har visst alltid vært litt vanskelig! En gang rundt år 1600 skulle biologene sette navn på hagenelliken. De hadde visst nettopp oppdaget den. De kalte den Dianthus floribus solitariis, squamis calycinis subovatis brevissimis, colorris crenatis! Selvfølgelig skulle den hete det! Eller eh... var det egentlig et godt navn? På norsk betyr det Den rosa med enkeltstående blomster, blad av pannelokkene, noe eggformet og veldig kort, kronbladene gratinert! Det går da ikke an å gå rundt og huske på et sånt navn for hver eneste plante!

Carl fra Sverige med en binær løsning

I Sverige bodde Carl von Linné, og han var smart. Han bestemte at alle planter ikke trenger mer enn to navn, ett for slekten og ett for arten. I dag følger vi det systemet, så da kaller vi planten på norsk hagenellik, og så kan de som styrer med sånne ting, biologene, kalle den Dianthus Caryopphyllus. Det er i hvert fall enklere enn med alle de andre ordene!

oldt or du Adam h m. Hvordan tr

nene?

styr på alle nav

ste s et binært sy

m kalle To-navn-syste

Og Gud hvilte Da den sjette dagen i skapelsesuken var ferdig, hadde Gud skapt dyrene og menneskene. Nå ville han at alle skulle hvile. Gud visste at menneskene ville komme til å trenge pauser. Den syvende dagen ble satt av til å være en helt spesiell minnedag og hellig tid. Denne dagen skulle minne oss om hva Gud gjorde da han skapte og hvem han er. Skapelsens sjuende dag er verdens fødselsdag!

Vil du være journalist?

Send et bilde av deg selv sammen med svar på disse spørsmålene, så skriver vi om deg!

BILDE AV DEG

Spørsmål: 1. Har du en hobby? 2. Hvilken bok leste du sist? 3. Hvilken person (i tillegg til Jesus) liker du aller best? 4. Hvilken is liker du aller best? 5. Hva skal du gjøre i morgen?

Den blå pladenn,etMaen rs er de fire planetene

Merkur, Venus, Jor av len. Planetene er lagd som ligger nærmest so . veldig forskjellige stein, men de er likevel r av ligger lenger ute, bestå som De andre planetene n! de jor n en 0 ganger større mere gass. Jupiter er 32 vann. overflate er dekket av s da jor Tre firedeler av blå ut. Derfor ser jordkloden

Bibeltekst: 1. Mos 1,26 og 2,2–3. Teksten er tilrettelagt for Adventnytt fra andaktsboken På skattejakt i naturen av James og Priscilla Tucker, Norsk Bokforlag 2006. *Barnas store kunnskapsbøker

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Oppstandelsens kraft Av Victor Marley Jeg elsker påske. Jeg gleder meg over Jesu oppstandelse. Jeg gleder meg over at solen skinner, våren er i luften, og krokusene begynner å spire. Jeg gleder meg over å se naboene igjen, etter en vinter med lite kontakt. Det er noe med påsken som minner om nytt liv og nye muligheter; naturen spirer fra det som har hvilt. Et gjentakende tema i Apostlenes gjerninger er oppstandelsen. Vissheten om Jesu oppstandelse var som en rakettmotor for den første menighet. Det bør det også være for oss. Tenk på det! «Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast,» talte Peter (Apg 2,24). «Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om. Han ble opphøyd til Guds høyre hånd, og mottok fra sin Far Den hellige ånd som var lovet oss, og den har han nå øst ut, slik dere ser og hører» (Apg 2,32-33). Dette er sprengstoff. Vi har ingenting å frykte. Til og med døden er under Jesu makt. Det er derfor vi kan være sikre i vår oppgave om å forberede verden for at han snart kommer tilbake og skaper «en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor» (2 Pet 3,13). Oppstandelsen har ikke bare betydning for fremtiden. Men også for nåtiden. Oppstandelsen betyr at den samme utøsing av Den hellige ånd som skjedde i den første menighet, er tilgjengelig for oss i en tid hvor vi venter på Jesu gjenkomst. Selv om vi skulle vandre i «dødsskyggens dal», er

Siden sist

Jesus med oss. Han passer oss. Han trøster oss. Mer enn det, han skaper nytt liv, gir nye sjanser, og snur det negative til det positive. Vi leser med glede flere rapporter i dette bladet om dåp. Vi gratulerer, og vi ser at Jesus lever.

Vi har ingenting å frykte. Til og med døden er under Jesu makt. Nylig var jeg en tur til Moss for å besøke HappyHand-butikken der. Det er inspirerende å se hva 20 frivillige kan gjøre når de våger å følge en visjon Gud har gitt dem. Butikken er preget av stil og eleganse. Men enda vakrere er det å se hvordan de frivillige jobber sammen for å realisere prosjektet, og hvordan relasjoner etableres mellom menigheten og lokalsamfunnet. Gode lokale saker blir støttet av overskuddet, som ligger på cirka kr 40.000. per måned. Mange mennesker blir hjulpet, og lokalsamfunnet stiller opp for å bidra. Vi ser det samme i Hole kommune, hvor Tyrifjord menighet driver Norges andre HappyHand-butikk. I skrivende stund har HappyHand Hole nettopp overgitt kr 40.000. til Fontenehuset i Hønefoss. Et sted hvor mennesker med psykiske utfordringer, kan finne en arbeidsplass og et arbeidsfellesskap som hjelper dem til å finne tilbake til selvtillit og mestringsopp-

levelse i et sosialt felleskap som er trygt og motiverende. Jesus kom til verden for å være sammen med mennesker. Han ble en av oss. Han opplevde glede og sorg, gode tider og utfordrende tider. Jesus ble menneske, «spiste med syndere», og valgte en «håpløs» gruppe disipler for å hjelpe seg. Hadde han ikke gjort dette, så hadde han ikke opplevd oppstandelsen. Jeg tror at Guds visjon for kirken vår, er at vi kommer nærmere verden, at vi blander oss med mennesker, og at vi leter etter samarbeidsmuligheter som fremmer Gudsrikets verdier. Kan det hende at vi hadde sett mer av Guds kraft om vi hadde vært modigere i hvordan vi involverer oss med mennesker rundt oss? Den norske union setter fokus på evangelisering. Det gode livet er en møteserie som de fleste menigheter vil gjennomføre enten i år eller i 2023. Men i forberedelse for det, trenger vi å møte mennesker. Bygge relasjoner. Stimulere til nysgjerrighet om hvem syvendedags-adventister er. Det gjør vi ved å involvere oss, som individer og som kirker. Hva er det Gud kaller deg til? Jesus lever! Og den samme kraften hjelper oss til å bety noe for mennesker rundt oss. Det spirer frem nytt liv, nye muligheter. Hvordan kaller han deg? Hvilke visjoner gir han din menighet, din familie, din smågruppe?

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Adventnytt 4-2022

Adventnytt 2022 04

Articles inside

Vi gratulerer

Oppstandelsens kraft

Barnesiden

Hvordan kan Jesu korsfestelse gi mening for oss?

Oppstandelsen er den nye skapelsen

Vi minnes

Det sorte hullet i påskeuken

Korset: Da Gud skapte et nytt folk

ADRA

TVS-kontakten

Hjelpeaksjon – Årsrapport 2021

Aktivitetskalender

Om å ta påskebudskapet alvorlig

Nyheter

Strøtanker om påske og nattverd

Hva har du lært?