Adventnytt 2022 10

Adventnytt

Nr 10-2022

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

Bønneukelesninger

Jeg vil gå og gjøre disipler Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

Som syvendedags-adventister er vi aldri alene i denne verden.

Vi er aldri alene på veien fram mot målet.

Adventnytt Abonnement Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Tom Angelsen, Marianne Dyrud, Øyvind Gjengstø, Jóhann E. Jóhannsson, Claes Lundström.

ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER: Den norske union Besøksadresse: Røyseveien 41, 3530 Røyse Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Tlf.: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankkontonr.: 3000.49.65600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Studentprogrammet - Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Bankkontonr.: 3000.39.38456 Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 370 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 450 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 1. i hver foregående måned. Ø M E R KE T ILJ M

7 Trykksak 3

9

1

24

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

Innhold 3 Meningen med livet 4 Aktivitetskalender 5 Hele pakken 6 Nyheter 11 En historie fra innsiden 12 ADRA 14 Et år med HappyHand Hole 16 "Fra Nyreligiøsitet til Jesus" 17 TVS-kontakten 21 Bønneukelesninger 38 Barnas bønneukelesninger 44 Vi minnes 47 Vi gratulerer 48 Fokus på tilbedelse og misjon

AdventistInfo nyhetsbrev

Adventistkirken sender ut et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook

www.facebook.com/adventist.no

Adventnytt på nett

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

Er du en som har glede av livet, som elsker å se gode dager?

Vend deg bort fra det onde og gjør det gode. Søk fred og jag etter den!.

(Sal 34,13.15 )

Foto forsiden: Pearl / Lightstock

Adventnytt 10-2022

LEDER

Meningen med livet Sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen har nylig gitt ut en bok om meningen med livet.* Han har også blitt intervjuet i NRK P2s Studio 2, om de syv ulike svarene han har kommet frem til. Det første svaret han gir på hva meningen med livet er, er «Rela­sjoner». Det synes jeg er interessant, ikke minst i lys av min lederartikkel i forrige nummer.

Jeg tilbrakte nylig en dag i Arendal under den store samlingen av organisasjoner, politikere, menigheter, lag og foreninger av alle slag, som setter hverandre stevne under Arendalsuka. Da jeg gikk gjennom gatene og så på alt sammen, slo det meg igjen nettopp hvor sterkt vi er forbundet med hverandre. Det finnes lag og støtteforeninger for nesten enhver alvorlig sykdom. Redningsselskapet vokter oss på sjøen. Noen bygger hus vi kan bo i. Andre graver tuneller så vi kan komme fortere frem. Noen passer barna våre og noen pengene våre. Alle er å se i Arendal! Demokratiet vi bor i, er bygd opp av alle som på en eller annen måte ønsker å bidra til vårt felles beste.

Slik er det også i menigheten. Ønsket om å gjøre noe for noen, ligger under all virksomhet vi bedriver. Relasjonene til andre er drivkraften vår, enten vi vil frelse dem, gi dem bedre helse, glede dem med musikk, presentere et rent og tiltalende lokale, eller hva det nå enn er. Så relasjonene til vår neste er en av, ja, kanskje den største delen av livet.

Hylland Eriksen argumenterer godt for hvorfor livet uten relasjoner ville vært meningsløst. Men han ender stort sett opp med å snakke om mening i livet, hva vi fyller det med. Han går derfor ikke så langt som til det helt grunnleggende eksistensielle spørsmålet om hvor vi og livet kommer fra. Det lar han ligge. Den danske filosofen Lögstrup, derimot, argumenterer med at livet alltid er noe vi får, vi er «on the receiving end», sier han, og bruker det som et filosofisk argument for at det da også er logisk å argumentere for at det finnes en Skaper bak livet. Ham vil vi alltid stå i en relasjon til, enten vi er bevisst på det eller ei. Altså er et meningsfullt liv basert på gode relasjoner både horisontalt og vertikalt. Å vite at livet har mening, får konsekvenser for hvordan vi lever det. Særlig i tunge tider hvor meningen i livet kan være vanskelig å få øye på, er det viktig å ha med relasjonen til ham livet kommer fra.

Uten det perspektivet kan fort meningen med det hele bli borte.

MMM

Men har du tenkt på at det samme kan sies om menigheten? MMM – Mening med menighet, har vært tema på Prosess-konferansene gjennom flere år. Det er naturlig og viktig at vi jevnlig stiller oss spørsmål om hva meningen er med menigheten. Og som for livet, handler det om både horisontale og vertikale relasjoner. Også i menigheten kommer det perioder hvor meningen forsvinner i menighetsarbeidet. Da er det på tide å ta en «timeout» og finne tilbake til røttene. Til begynnelsen av menigheten. Og da snakker jeg ikke om 1844 eller 1863, men om skapelsen, og til den første kristne menighet. Får du ikke en lengsel i deg når du leser dette:

Adventnytt 10-2022

Ønsket om å gjøre noe for noen, ligger under all virksomhet vi bedriver.

Apg 2,42-47 De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. 43 Hver og en ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort av apostlene. 44 Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. 45 De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. 46 Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. 47 De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.

Apg 4,31-32 Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet. 32 Alle de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles.

Apg 5,13 Ingen andre våget å slå seg sammen med dem, men folket satte dem høyt. 14 Stadig flere trodde på Herren og ble lagt til dem, både menn og kvinner i stort antall.

Hvis ikke dette handler om relasjoner, vet jeg ikke hva det handler om!

I dette nummeret av Adventnytt, er det igjen tid for bønneukelesninger. Måtte bønneuken i år bli brukt av oss alle til å søke tilbake til relasjonene til Gud og hverandre, det gjør menighetene våre til velsignelse for oss selv, våre naboer og venner, og til glede og ære for menighetens herre, Jesus. _______________ * https://kagge.no/produkt/sakprosa/filosofi-og-innsikt/ syv-meninger-med-livet/

REDAKTØR: Atle Haugen er redaktør i Adventnytt, men også pastor i Adventistkirken Cornelius i Oslo.

3

NYHETER

Aktivitetskalender OKTOBER 7.–9.

Inspirasjonshelg Mysen

14.–16.

Ledertreff ØND

16.

Seniortreff

21.–23.

TeenForum

22.–23.

Foreldrehelg TVS

24.–29.

Bønnuke TVS

29.

Bønneseminar i Tønsberg

NOVEMBER 2.

Pastorsamling ØND

5.–12.

Bønnuken

6.

SABU styremøte

10.–13.

Absolutt TVS

12.–18.

E-week of Prayer for Youth and young Adults

13.

Styremøte VND

13.–19.

Global uke

19.–20.

Styremøte NND

26.

Fotballcup

Menighetskalender

Til alle som er fylt 60 år Ruth og jeg har kommet til Seniorforeningens arrangementer siden vi var i sekstiårene. Det begynte da seniorforeningen hadde et stevne på Halvorsbøle, vi bodde i Jevnaker ca. 15 km fra stedet.

Ruth dro dit ut om dagen, og etter at jeg var ferdig på jobb om kvelden, kom jeg dit. Vi syntes at det var fint å være sammen med andre seniorer, og siden har vi vært med til alle arrangementer som vi har hatt mulighet til.

Jeg og andre har invitert flere om å bli med til våre treff. En svarte meg, at når jeg blir over åtti år, kan vi prates om det!

Men da er det sikkert for sent…

I Seniorforeningens vedtekter står det: Foreningens formål er: (a) å vise interesse for medlemmene, rette fokus mot Jesus Kristus, og holde kontakt med medlemmene blant annet gjennom et medlemsblad. (b) å arrangere sosiale samvær. (c) å arrangere turer og stevner.

På treffene får vi alltid åndelig påfyll, med allsang og musikk samt et foredrag om et eller annet, foruten god og velsmakende mat, og ikke minst det å være sammen med andre seniorer.

Vi skal ha et seniortreff i Sandefjord søndag den 16. oktober (se annonsen i Adventnytt). Du behøver ikke å være medlem for å komme, men hvis du opplever at det er noe for deg, er du mer enn velkommen. Håper å se deg!

Finn Møller Nielsen, leder Seniorforeningen

OKTOBER 15.

Profetiens Ånds dag

15.

Offer: Adventnytt (C)

22.

Fokus på skaperverket

NOVEMBER 5.–12.

Bønn og fellesskapsuke

12.

Offer: Bønneukeoffer til Global Misjon (GC) (F)

19.

Dagen for helse og miljø

19.

Offer: Helse- og miljøarbeidet (E)

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC

4

HUSK: MELD ADRESSEFORANDRING! Hver måned får vi i returblader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt!

E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Adventnytt 10-2022

GJESTELEDER

Hele pakken

gode venner «utenfor» de ofte er sammen med. I bygda vår har idrettslagene og kulturtilbudene mye av samme funksjon som menigheten har hatt for våre barn: Fantastiske voksne som ser barna og investerer i at ungdom skal få utvikle seg i sunne, trygge og inkluderende miljøer. Folk fra menigheten har da også engasjert seg som trenere og ledere som en del av sin tro og sitt kall – ellers en super mulighet der menigheten er liten eller spredtboende.

Mange fnyser i dag av organisert religion. Men jeg mener at det er når vi Jesus-etterfølgere organiserer oss for å gjøre bra ting sammen, at vi er på vårt aller beste og ligner mest på Jesus!1

Av Harald Giesebrecht

Adventnytt 10-2022

De har blitt kjent med storfamilien til Jesus uten å ta skrekken.

Tvert imot vil de være med fordi det skjer så mye godt i den familien!

_______________ 1

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Vi har valgt å gi barna våre «hele pakken»: Sabbatskole, speider, Betweens, tenåringslag, Sommerstevnet, speiderleir, menighetsskole, Langedrag, Basecamp, Absolutt niende, Teenforum, Supersabbat, Fotballcup, Vinterfestival, Absolutt TVS og Tyrifjord Videregående Skole. Vi har samtidig hatt kjempeflaks med kullene. Barna våre har en gruppe jevnaldrende både i menigheten og på menighetsskolen.

Vi har fått oppleve «organisert religion» på sitt aller, aller beste.

Vi har aldri pushet, eller tvunget. Det var mange ganger de ikke ville, fordi «ingen av vennene skulle». Men for det meste har de hatt lyst. Lyst til å treffe både venner og de fantastiske voksne som stiller opp for dem. På gudstjenesten treffer de igjen lærerne sine fra skolen og ser disse forbildene prioritere og tilbe Gud. På skolen absorberer de hvordan troen på Gud helt naturlig er en integrert del av livet og tankegangen. Gjennom menighet, skole og stevner får de også delta i den fantastiske fortellingen til ADRA Norge og det enestående arbeidet de i Jesu navn gjør, for å gjøre verden bedre. De kan også delta i og glede seg over bruktbutikken HappyHand og alt de gir til lokale initiativ.

Og når skolen deres nesten dobler elevtallet, og de møter nye venner på speideren fordi bygda hører om de gode miljøene, vet de at det er DE som utgjør det gode miljøet. Guds rike sånn helt lokalt er vakkert og magnetisk. Jeg gråt da 10-klassen i år satte ord på hva skolen hadde betydd for dem. Gjennom sommerstevner, speiderleir, tenåringstreff og skolearrangementer som Langedrag, Basecamp og Absolutt Niende bygger barna systematisk et større nettverk av venner de gleder seg til å møte igjen når anledningen ved jevne mellomrom byr seg. Og så gleder de seg til å være sammen med dem på Tyrifjord videre­gående skole før de fortsetter å være med mange av dem som stab og ledere på de samme arrangementene eller i ungdomslagene i studentbyene.

Jeg føler noen ganger at jeg lever midt i en vakker drøm. Jeg ser mange barn få et nytt liv når de kommer til menighetsskolene våre.

Eller jeg ser barn som sliter på skolen finne sin plass i speideren.

Jeg ser trygge tenåringsmiljøer der mange ikke har noen veldig kristen bakgrunn, men der man blir en sammensveiset gjeng gjennom aktiviteter og utflukter og reiser uten drikke- eller sex-press. I sommer ble 12 stykker døpt på leirene våre som til sammen hadde 500 deltakere under 30 år. De har blitt kjent med storfamilien til Jesus uten å ta skrekken. Tvert imot vil de være med fordi det skjer så mye godt i den familien!

Barna mine lever ikke bare i adventist-boblen. De har deltatt i fotball, håndball, innebandy, all-idrett, idrettsakademiet, kulturskolen, og i pinsevennenes og den norske kirkes tilbud. De har

Jeg hadde lyst til å skrive også om Skogli, SAHA, livsstilsklubber, kokekurs, Sunnhetsbladet, alternativ jul, Reddet, Prosess, Impact, Levende vann, Bibelzoom, Fredheim, Mosserød, «private» hjelpesendinger osv osv… men vinklingen var jo hva egne barn har vært med på og Atle gav meg ikke flere ord. Men skriv gjerne en oppfølgingsartikkel om hvordan DU har sett «organisert religion» gjøre livet bedre for mennesker!

Harald Giesebrecht er pastor i Adventistkirken og arbeider for tiden i SABU, barne- og ungdomsavdelingen.

5

NYHETER

Hilsen fra Kirkenes

Tone Kverndalen takker av

Lengst i nordøst samles fremdeles menigheten i Kirkenes hver sabbat.

Willy Aronsen var nylig på besøk, og fikk tatt med dette bildet som en liten hilsen fra gruppen der.

Sabbaten 20. august holdt han nattverdsgudstjeneste, og delte ord og toner med dem. Ann Oshaug er forstander, og leder ut i arbeidet i SørVaranger. Dessverre får de ikke så ofte besøk av talere utefra. Men de digitale mulighetene har ofte gitt dem taler til gudstjenestene via Zoom.

Vi hilser våre venner og trossøsken i det ytterste grenselandet mot Russland!

Etter å ha vært ansatt på menighetsskolen i Bergen i 45 år, ble rektor Tone Kverndalen tildelt kongens fortjenestemedalje på skoleavslutningen før sommeren i år. Nå har hun også trukket seg tilbake og overlatt rektoransvaret for det som i dag heter Møllebakken skole, til Antra Sunde, som de siste årene har vært inspektør ved skolen.

Tove har vært rektor siden 1998, og skolen har utviklet seg mye under hennes ledelse. Hun var i sin tid medvirkende til navneendringen av skolen, og det siste tilskuddet til skolen hun har hatt ansvaret for, er nytt tilbygg til skolefritidsordningen. Tove er lektor i norsk, men har også undervisningskompetanse i tysk og engelsk, og har reist på mange språkturer til Tyskland med elevene sine. Hun har vært en pådriver for julemusikaler og skolegudstjenester, og har vært opptatt av at disse skal være samlende for skolefamilien og menigheten. Skolen i Bergen har også utmerket seg i Hjelpeaksjonen under hennes tid som rektor, og år etter år har de satt nye rekorder i innsamlingen til ADRA. Tove har gjort en jobb det står respekt av, og hun blir beskrevet som samlende, positiv og løsningsorientert.

Nå ønsker vi Antra Sunde alt godt i det hun overtar ledelsen av skolen.

Dåp og menighetsopptakelse i Mjøndalen menighet

Ruben Henriksen (t.v.) og Tor Håkon Sigvartsen sammen med pastor Reidar Johansen Kvinge.

Foto: Per Håkon Solberg

Det var mange tårer i forsamlingen da Tor Håkon Sigvartsen ga sitt vitnesbyrd om sin åndelige reise, da han ble døpt i Mjøndalen den 20. august.

Sabbatsmorgen under Sommerstevnet sier Ruben Henriksen til meg: «Alle brikkene har falt på plass idet jeg har lyttet til David Asscherick og Ty Gibson denne uken. Jeg ønsker å følge Jesus og vil gjerne bli døpt i dag.»

Sabbaten 20 august ble begge opptatt i Mjøndalen menighet.

Ettåringer i SABU

6

Andre endringer på menighetsskolene:

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

I år er vi så heldige å ha fått to ettåringer i SABU, Tiani Præstiin og Håkon Giesebrecht. Begge gikk ut fra Tyrifjord videregående skole nå rett før sommeren, og ønsket å ta et friår fra studiene. Valget ble SABU, for å kunne bruke tiden sin på å bidra til at barn og unge i Adventistkirken kan bli mer knyttet til menigheten, og bli bedre kjent med Jesus. Det er vi i SABU veldig glade for. Begge startet nå i august, og er godt i gang med ulike administrative oppgaver, og med å planlegge til ulike arrangementer. Som ettåringer, vil de få både lære og oppleve alt «behind the scenes», da jobben innebærer mye mer enn arrangementer. Vi håper at dette vil bli et spennende og givende år for dem begge, og gleder oss til å bli bedre kjent med dem.

Rebecca Riley Hofseth

Sauar: Aleksander Landsverk er rektor dette skoleåret mens Stian Landsverk har permisjon.

Nidelven: Fredrik Myklebust har overtatt som rektor etter Rene Havstein. Han var tidligere inspektør.

Engesvea skole: Rene Havstein er midlertidig rektor på Engesvea skole.

Adventnytt 10-2022

NYHETER

Nytt uteareal åpnet på Skogli uteområdet tirsdag 23. august. Direktør Alf Magne Foss holdt en kort tale, hvor han trakk frem den tidligere bruken av uteområdet, og behovet for rehabilitering og ombygging. På 70-80 tallet hadde området en dam med fontene og gullfisker om sommeren. På 90-tallet var det en røykebu der.

Samtlige trær og busker som var i området før er fjernet, bortsett fra en hengealm, som vi vet må være fra før 1915 siden det er

avbildet på et bilde fra den tid.

Skogli har vært svært fornøyd med firmaene som har gjort jobben, melder Foss. Budsjettet ble holdt, og arbeidet ble ferdig en uke før planen. Videre plan for Skoglis uteområde, er å få til en natursti på området rundt selve hovedbygningen.

Målet er også å få til et par sittegrupper med utsiktpunkter, og kanskje et område med utetreningsmuligheter.

Per Ivar Johansen stod for den formelle åpningen og snorklippingen. Per Ivar, som nylig ble pensjonist, har arbeidet på teknisk avdeling i over 30 år.

Arbeidsfolkene fikk blomster fra Skogli: Tom Chutko fra Østbye og Sletmoen, Arkitekt Anette Blomli Rudi, og Jostein Barlund og Mathias Aas fra Barlund Anleggsgartner.

Oversiktsbilde over det nye uteområdet ved inngangen til Skogli.

Av Tove Jørgensen Foto: Rolf Andvik og Tove Jørgensen

I tillegg til menighetens egne medlemmer kom det tilreisende både fra vest og sør.

I løpet av uken ble vi som en familie. Vi laget mat sammen, spiste sammen, var ute på byen og snakket med folk, inviterte til kveldsmøtene, ga bort hundrevis av bøker og brosjyrer og var med på fellesturer.

Kveldsmøtene ble delt mellom forskjellige talere: Rolf Andvik, Atle Aluwini, Kenneth Jørgensen og Joakim Hjortland. Disse

Av Atle Haugen Foto: Wenche Nodeland og Alf Magne Foss Sommeren 2021 ble det karakteristiske stabburet på Skogli, flyttet 20 meter sørover for å gi plass til et nyere og moderne uteområde fremfor hovedinngangen. Nå er arbeidet ferdig, og området tatt i bruk.

Det var formell åpning av det nye

En uke i sommer var Adventistkirken i Trondheim utgangspunkt for en kampanje med fokus på Jesus. Under Olavsfesten, som hver sommer arrangeres i Trondheim, er det mange folk i byen og mange aktiviteter å delta i. Menigheten hadde lyst å la sitt lys skinne og inviterte til en aktiv uke.

Adventnytt 10-2022

aktuelle innleggene ble også strømmet, og kan fremdeles oppleves via youtube-kanalen «Adventistkirken Trondheim».

Temaene dreide seg om Jesus og hvordan vår tro kan styrkes ved at både datidens historikere og gamle profetier understøtter at Han var her på jorden, og vi ser at Hans liv, død og oppstandelse oppfylte profetiene nøyaktig. Det er all grunn til glede og håp om at resten av løftene også vil holde ved at Jesus snart kommer igjen. Vi er bedt om å så, og så vil Gud sørge for vekst. Måtte frøene som ble sådd i Trondheim, spire.

7

NYHETER

Fra Ukraina til norsk adventist-sommer Av Emma og Diana Poltavets

Sabbaten den 20.august var en gledens dag i Skotselv. Lisa Madelen Nilsen hadde bestemt seg for å ta dåp, og vi har sett fram til dette lenge. Lisa har vokst opp i menigheten, vi har kjent henne fra hun ble født, og hun har kjent oss.

Det har hele oppveksten vært naturlig for Lisa å gå i kirka på sabbaten.

Likevel må en selv etterhvert ta en egen avgjørelse, en kan ikke bare lene seg på foreldre og søsken. Derfor har Lisa siden jul studert Bibelen sammen med forstander Ziemek Pawlucki, og ja,dette ville hun. Hun vil ha Jesus med seg gjennom livet.

Onkel og pastor Philipp Reiner kom fra Østerrike for å døpe niesen sin. Prekenteksten var fra Salme 23 og gudstjenesten foregikk i menighetslokalet vårt. Vivien og Naomi sang, og Anna Maria hadde skrevet et spesielt dikt i anledning dåpshandlingen. Lisa ga også sitt eget vitnesbyrd om vegen fram til den avgjørelsen hun hadde tatt.

Imidlertid ville Lisa at selve dåpshandlingen skulle foregå på Mortenstjern hvor hun i barndom og tidlig ungdom hadde tilbrakt mange sabbatsettermiddager. Det ble ekstra meningsfylt å bli døpt akkurat der. Etter at dåpen var over, holdt pastor Philip en appell, og spurte om andre også hadde overveid å ta et aktivt standpunkt for Jesus. Det var det flere som hadde. De gikk ned til vannkanten og pastor Philipp ba for hver enkelt.

Det var en gledens dag i Skotselv. Og i himmelen!

Karen Anna Hogganvik

8

Til Filippinene Søndag 21. august var det endelig klart til avreise til Filippinene for Kenneth og Marianne Bergland og datteren Åsne.

Som vi meldte i forrige nummer, skal Kenneth undervise på Adventist International Institute of Advanced Studies, AIIAS. Det har tatt sin tid å få orden på papirene og alt det praktiske, men nå er de vel fremme på Filippinene til en ny hverdag.

– Vi har blitt tatt utrolig godt imot av de andre her, melder Kenneth. - Vi har fått vår egen botaniske hage, med trær av mango, pasjonsfrukt, guava, rambutan, jackfruit, calamantzi, og kokos voksende like rundt huset, bare for å nevne noen. Med andre ord er det

Foto: Stein Bøhmer

Dåp i Skotselv

Dette var sommeren hvor vi virkelig skulle få oppleve det norske adventistfellesskapet. Å være adventist hjemme, handler også om å være med på forskjellige menighetsarrangementer: Leirer, årsmøter, ungdomsledertrening osv. Vi reiser, lærer nye ting, vokser og blir kjent med nye mennesker. Etter hvert kjenner vi ganske mange, men naturligvis ikke alle, for Ukraina er et stort land og det er umulig å kjenne alle.

Men når man må forlate det, og reise til et annet land, en annen kultur og et helt annet felleskap, så lengter man etter å føle seg inkludert. Da vi kom til Karmøy, opplevde vi en lokalmenighet som omfavnet oss med så mye varme. Og da sommeren kom med tid for leirer, fikk vi muligheten til virkelig å oppleve arrangementene til den norske Adventist­ kirken.

Impact åpnet leir-sesongen. Det handlet om kommunikasjon med unge mennesker, åndelig atmosfære og misjonsaktiviteter. Vi vokste ikke bare åndelig, men det var uforglemmelig interessant. Vi fikk arbeide med andre ukrainske flyktninger, og vi ville så gjerne at de også skulle føle kjærlighet, varme og omsorg. Jeg tror vi lyktes.

På Levende vann hjalp vi til på kjøkkenet. Noen av dagene var skikkelig travle, men samtalene mens vi arbeidet, og glade mennesker som takket for super mat, ga styrke.

Disse leirene var fulle og fantastiske, men arrangementet vi hadde størst forventninger til var Adventist Youth Congress. Vi fikk muligheten til å være en del av den norske delegasjonen der. Talerne var inspirerende, og programmet ellers veldig bra. Vi likte særlig lovsangen og den fremførte musikken. På denne kongressen fikk vi mulighet til å bli kjent med folk fra mange forskjellige land, og lære om kulturen deres. Det var utrolig bra. Disse seks dagene var så fulle av inntrykk at vi var ganske utmattet etterpå. Vi er så takknemlige til de som organiserte turen for oss, som hjalp oss, og sørget for at vi ikke satt og kjedet oss i fritiden. Selv om vi er ukrainere, sørget disse folkene for at vi følte vi hørte til blant de norske.

en liten overgang fra Vesterålen, skriver han.

Vi ønsker dem Guds beste og vil komme tilbake med mer fra Kenneth når familien er kommet vel i orden.

Adventnytt 10-2022

NYHETER

Barnevelsignelse i Lillehammer

Studentene kommer!

Av Kristoffer Thunem Bergen har i mange år vært en aktet studentby. Folk strømmer til fra inn- og utland for å oppleve kultur, breiflabb, stappfulle bybaner, natur og ikke minst, for å ta et dypdykk i akademias berikende verden. Adventister er intet unntak for denne trenden. Men hva er det som trekker dem hit? La oss ta sabbaten 20. august som et eksempel.

20. august var dagen for høstens første studentsabbatskole. Vi var omkring 20 personer, og til vår store glede kunne vi konstatere at veldig mange av dem var helt nye ansikter! Studiet ble ledet av Karina Dunseth, og samtalene var både spennende og lærerike. Ryktene sier at vi ved noen senere anledninger skal ha studentsabbatskole etter gudstjenesten – med middag. Jeg sliter med å forestille meg den svimlende massen med studenter som vil komme rasende inn når de lokkes med ekstra søvn og mat!

Senere samme dag hadde pastor­ familien invitert studentlaget på besøk til seg etter kirken – med løfte om mat.

De 35 som hadde meldt sin interesse for å komme, måtte da klare å forflytte seg fra kirken til pastorboligen. Mang en bil ble fylt opp til det lovlige passasjerantallet, men studentene måtte også trosse

Adventnytt 10-2022

strie regnskurer, og bestige de mange høydemetrene fra parkeringsplassen opp til høyden hvor pastorfamilien har sin festning. På toppen, ble de andpustne og gjennomvåte studentene utstyrt med kniver og diverse andre kjøkkeninnretninger, og pisket rundt av vertinnen. Bønner ble most, grønnsaker partert, og til slutt kunne vi alle nyte godene av gjestfriheten til herr og fru Andersen og de kyndige hendene som hadde forberedt måltidet.

Etter at gjennomsnittsvekten hos de oppmøtte hadde økt med omkring to fulle tacolefser, var det tid for leker. I løpet av lekene så vi studenter dramatisere scener fra kjente filmer, andre grupper måtte komponere dikt, lage quiz, eller simpelthen gi tre gode argumenter for at det er/ikke er håp for fremtiden. Festen fortsatte etter lekene. Vertskapet hadde nemlig ambisjoner om å øke gjennomsnittsvekten med enda to porsjoner deilig sjokolademousse. Ja takk!

Det er tydelig at det er en stor ansamling adventiststudenter i Bergen. Men studerer du studentlagsmassen i Bergen, vil du finne at veldig mange av «studentene» er i fullt arbeid, og hadde sin siste eksamen for flere år siden. Men hvordan kan man si nei til fellesskapet som vi har i studentlaget i Bergen? Det tror jeg egentlig ikke man kan.

I Det nye testamente blir Guds barn og menigheten minnet om at «all god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far; …» (Jak 1,17). Hva er bedre eller mer fullkomment enn et nyfødt barn?

Det er en gave fra Gud (Sal 127,3). Og denne gaven bringer mange velsignelser inn i foreldrenes og familiens liv i form av gledesfylte opplevelser, utfordringer og gjensidig kjærlighet. Dette gjelder også den åndelige familie, menigheten, spesielt når barn blir presentert og velsignet i menigheten som et ledd i gudstjenesten.

Sabbaten 23. juli i sommer var det et slikt høydepunkt i Lillehammer. Kurt og Louise Skogland kom med sin nyfødte gutt for at han skulle bli velsignet. Lille Gjermund, født 2. juni, ble båret fram for Gud og menigheten av foreldrene og Ingvald, Gjermunds to år eldre storebror. I sin fullkommenhet var sju uker gamle Gjermund eksemplarisk og syntes heller å ville sove enn å registrere at han var senter for alles oppmerksomhet, mens storebror var mer forstyrret av menighetens fokus.

Familien tilhører Sandnes menighet som får gleden av å se og oppleve Gjermund vokse opp, og være sitt omsorgsfulle ansvar bevisst i denne prosessen. Dette skjedde i Lillehammer fordi Louise kommer opprinnelig herfra hvor hennes foreldre, Linda og Leif Ole Bach, bor. Til anledningen kom også lille Gjermunds oldeforeldre, Ruth Marie og Finn Møller Nielsen, og gledet seg over Guds gave.

Jesus sa: «La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.» … Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem (Mark 10,14.16).

Det var en glede for undertegnede pastor å lede denne handlingen.

Reidar Larsen

9

NYHETER

Adventist Youth Congress – en stor opplevelse 2.- 6. august møttes 2500 adventister fra hele Europa i Lahti, som ligger en time nord for Helsinki, Finland. Byen er akkurat så liten at hele sentrum er tilgjengelig til fots. Været var fantastisk, og overalt hvor du gikk, møtte man «familie» med congress-t-shirts.

Arrangementet var et samarbeid mellom den Trans-Europeiske, og den Inter-Europeiske divisjonen.

Alle visjonære menighetsledere fra både distrikter, unioner og divisjoner i hele Europa møtte naturligvis også opp på denne største, viktigste og dyreste samlingen europeisk adventisme investerer i. I tillegg til morgen- og kveldsmøtene, var det både workshops og sosiale arrangementer, samt en Festival of Nations åpen for hele byen. Det at nesten hele gjengen prøvde å få plass i de etter hvert litt for trange workshop-lokalene i stedet for å være ute i den deilige sommersola, sier ikke lite om disse ungdommenes ønske om å vokse, lære og bli utrustet.

denne sommeren. Jeg likte alt fra møter, musikk og workshops til sosiale aktiviteter, samtaler med nye mennesker, og å treffe gamle venner man ikke har sett på lenge. Takknemlig for at jeg disse dagene fikk bli bedre kjent med Gud, meg selv og andre adventister på egen alder. – Victoria Flankegård

Å få lov til å tilbe Gud sammen med en så stor internasjonal familie av energiske misjonsorienterte brødre og søstre, var rett og slett utrolig oppmuntrende. – Harald Giesebrecht

AYC i Finland var en stor opplevelse. Etter noen år med manko på store folkemengder, så var det ekstra sterkt å se nærmere 3000 unge europeere komme sammen for å prise Gud. Det gir håp for fremtiden for kirka vår. Prikken over i'en var nydelig vær med sol og 25+. – Simen Trolsrud

Ungdomskongressen i Finland var et av mine høydepunkter fra

Avstand og nærhet Menighetene i Vesterålen trosser den geografiske avstanden for å oppleve fellesskap.

Tekst og foto: Adam Hazel Nord-Norge er kjent for sine vakre fjell og naturopplevelser, men det er også kjent for de store avstander man må forholde seg til. Til tross for avstanden, pleide menighetene i Vesterålen å møtes jevnlig for å feire sabbaten sammen, og forsterke felleskapet. Disse begivenhetene fikk navnet «Fellessabbat». Imidlertid førte to år med pandemi til at «Fellessabbaten» måtte legges på is inntil vi trygt kunne møtes igjen.

Vi takker Gud for at vi nå kan samles, og 20. august hadde vi vår første «Fellessabbat» samling uten coronavirus-restriksjoner! Menighetsmedlemmer fra Bø, Melbu og Sortland koste seg med lovprisning, tilbedelse, mat og ikke minst, fellesskap. Vi fikk besøk av Tom Angelsen som delte et passende budskap om avstand og nærhet – i Kristus er vi ikke lengre langt borte.

Det var spesielt rørende for meg å se hvor mange nasjonali-

10

For meg var kanskje lovsangen og musikken det største. Helt utrolig å få synge sammen med 2500 ungdommer. Jeg synes også det var stort å få lov til å være en del av det norske teamet. – Vidar Hovden Dyktige talere og workshop-ledere som snakket om aktuelle og viktige temaer som mat/alkohol, tilbedelse og relasjoner. Og så likte jeg følelsen av et stort fellesskap, det å oppleve at man ikke er alene om troen, som det fort kan føles som innimellom.

– Karina Tähti Dunseth

teter som var representert i vår gruppe av ca. 40 personer. Jeg kunne se folk fra Norge, Russland, Estland, Latvia, Colombia, Kongo, England, Filippinene, og jeg tror det nok var enda flere land representert.

Vi fikk bruke Pinsekirken gratis, og svaret fra lederen i Pinsekirken til mitt spørsmål om hvorfor de var så snille mot oss, oppsummerer essensen av våre fellessabbater: «Vi er søsken …»

Neste gang vi møtes (1. oktober), får vi besøk av Joachim Fosse. Det gleder vi oss til, og så klart er også du velkommen – om du orker reisen!

Adventnytt 10-2022

Andre sa at sykdommen min bare var et tegn på at Gud elsket meg, siden han lot meg lide så mye.

NYHETER

En historie fra innsiden Av Silje-Maria Jensen Kjenner du karakteren Fiona fra filmen Shrek? Hun «badass» prinsessen som slåss mot drager og soldater, men likevel gjemmer seg bak lukkede dører– redd for at folk skal se hvem hun egentlig er, når hun i ly av nattens mulm og mørke forvandles til et grønt “monster”.

Det virker kanskje litt rart å starte med en 00-talls filmreferanse – og kanskje ikke likevel?

I møte med menigheten føler jeg meg nemlig av og til som Fiona.

Psykisk helse og menighet er to av de emnene jeg er mest opptatt av, men helst hver for seg. For historien min som psykiatrisk pasient i møte med menigheten, har lært meg at det kan være farlig å blande psyke og tro.

Gjennom menighetens historie har det ofte (feilaktig), blitt satt likhetstegn mellom psykisk- og åndelig helse. Psykisk lidelse ble i noen kretser ansett som et tegn på manglende tro. De som strevde psykisk, var ikke syke – bare uomvendte. For menighets­ medlemmer og pastorer som fra før sleit med den skammen og dårlige samvittig­heten som ofte følger med det å slite psykisk, må dette ha vært en tung byrde å bære.

Likevel kan vi ikke benekte at menigheten og psyken har gjensidig påvirkning på hverandre. Den ene eksisterer ikke uten den andre; for alle mennesker har en psykisk helse, og alle medlemmer i en menighet er per definisjon – mennesker. Men selv om alle mennesker i en menighet både har en psyke og en tro, overlapper disse to ikke nødvendigvis hverandre. Og så likevel; for troen påvirker psyken – og psyken har innvirkning på troen.

Før eller siden vil altså denne variant av hønen-eller-egget-problematikken uunngåelig ta oss igjen.

Spørsmålet er hvordan vi navigerer psykiske helse i møte med menigheten?

Her er min historie

Som 16-åring utviklet jeg alvorlig anoreksi, med depresjon og angst som komorbiditet (tilleggssykdommer). Da jeg var tenåring, var psykisk helse et ikke-tema, både hjemme og i menigheten. Å debutere som første «psykisk syke» i en liten, konservativ

Adventnytt 10-2022

menighet på under 50 medlemmer var ikke akkurat drømmen, for å si det sånn.

Jeg fikk kommentarer om at anoreksi ikke var en sykdom, men en synd jeg burde omvende meg fra. Andre sa at sykdommen min bare var et tegn på at Gud elsket meg, siden han lot meg lide så mye. Noen prøvde å tvinge meg til å bruke viljen min til å bli frisk, eller true med at det allerede var for seint og at jeg ville gå fortapt hvis jeg ikke «omvendte» meg fra sykdommen.

Selv om jeg heldigvis har glemt mange av kommentarene, husker jeg fortsatt den ulmende stillheten jeg kjente på hver gang jeg trådte inn kirkedøra.

Helt siden jeg var liten hadde jeg forsøkt å unngå å bli lagt merke til. Jeg var en stille og alvorlig jente som fort lærte at nøkkelen til å unngå trøbbel var å gjøre seg liten, å ikke stikke seg ut. Det ga meg en illusjon av trygghet å observere folk, og raskt plukke opp på stemninger i rommet før de utviklet seg til noe verre. Slik hadde jeg klart å gå under radaren – ved å være den flinke piken som aldri gjorde oppstyr.

Som «anorektiker» fant jeg nå plutselig meg selv som mål for alles oppmerksomhet, og skyteskive for kommentarer jeg før kun hadde drømt om å frykte. Jeg følte meg som en utstillingsdukke som sto på en diger teaterscene, helt naken og forsvarsløs – mens alle så på meg, og kommentarene om hvor tynn kroppen min var, haglet ned over meg.

Heldigvis har ikke opplevelsene kun vært negative. Personer jeg forventet fordømmelse fra, møtte meg med overraskende forståelse. Eldre damer kom bort til meg mellom benkeradene og hvisket oppmuntrende ord i øret mitt. Folk jeg knapt kjente, begynte å åpne opp og fortelle om sine egne indre demoner. Jeg fant felles grunn på de mest uventede stedene og samhold med personer jeg før (feilaktig), hadde fordømt og sett ned på. Øynene mine ble åpnet for en helt ny verden. En verden snudd opp ned. En verden der den ubetydelige er den sterke, der den rare er den mest autentiske – og den selvsikre ofte den mest uvitende eller usikre. Der det ikke handler om prestasjon eller ytre suksess, men om å finne styrken i svakhetene, gleden i de små seirene, og ny mening i et liv som

ikke lignet det man hadde sett for seg.

Selv om det har gått mange år siden jeg var hun jenta med anoreksi, kjenner jeg fortsatt på trangen til å gjemme meg i perioder der jeg sliter. Ønsket om å endelig være “normal” igjen, er såpass inngrodd i meg at jeg til tider ikke orker å møte meg selv i døra på vei til kirka.

Folk som kjenner meg vet at jeg i snart fem år har forsøkt å skape åpenhet om psykisk helse i menigheten. Blant venner er jeg kjent som hun som prøver å hjelpe alle andre til å prate om hvordan de egentlig har det – ja, jeg har til og med skrevet en åpenhjertig blogg om det. Jeg er hun som maser om at du må kjenne på følelsene dine, og som alltid har en eller annen psykologisk vri på enhver situasjon eller refleksjon.

Likevel finner jeg ofte meg selv skjult bak lukkede dører når det “grønne monsteret” dukker opp igjen. Og hvis jeg skal være ærlig, skammer jeg meg over det.

Hvordan kan jeg tillate meg å snakke høyt om følelser og forebyggende psykisk helse – når jeg fortsatt selv til tider kaver rundt i skogsmyrens søle? Å forlike menighet og psykisk helse er ingen enkel oppgave. Pandemien har i større grad enn før understreket viktigheten av å ivareta vår psykiske helse, også innen menighetssammenheng. Flere folk sliter, men få snakker om det. Det er mange mørketall og historier. Dersom vi ønsker at menigheten skal være en møteplass der alle føler seg sett, hørt, forstått og elsket – må vi bli mer intensjonelle om det. Det er du og jeg, vår åpenhet og imøtekommende holdning, som skaper en menighet som ikke er redd for psyke.

Språket har makt til å skape og omforme realiteten slik vi opplever den.

Kanskje økt og oppdatert bevissthet om hva vi vet, og hvordan vi snakker om psykisk helse i menigheten, vil gjøre det mindre tabubelagt å slite? Og hvem vet – kanskje vi kan komme dit at «psykisk helse» som begrep, tema og realitet kan bli såpass ufarliggjort at vi som sliter, etterhvert begynner å føle oss trygge nok til å kaste maska og la oss bli sett som de vi er – mennesker, ikke bare pasienter?

11

Seks måneder med krig i Ukraina

ADRA deler ut matpakker til krigsrammede familier. Noen ganger er ikke matpakkene fysiske, men kommer via et bankkort så folk selv kan kjøpe mat, vann, hygieneartikler, klær eller det de spesifikt måtte trenge. Foto: ADRA Ukraina

Av Britt Celine Oldebråten 24. august er Ukrainas uavhengighetsdag.

Men i år markerte datoen også et halvt år med krig i landet. ADRA var raskt på plass med livsviktig nødhjelp i februar og mars, både i Ukraina og i nabolandene, også i Russland. Vi er fortsatt til stede, og vil være det så lenge det trengs. Ukraina er også et av fokuslandene i årets Hjelpeaksjon.

Fra ADRA Norge sendte vi raskt ut Britt Celine Oldebråten til Polen og Derek Glass til Romania. Begge er med i ADRAs internasjonale beredskapsgruppe, som kan reise ut på kort varsel når katastrofer rammer, og de var ute i 3-4 uker. Dereks oppdrag ble forlenget, og han har i tillegg vært den regionale lederen for nødhjelpsinnsatsen i nabolandene i tre måneder, ut juni 2022.

ADRAs innsats i regionen ble lagt merke til, og både i Ukraina, Polen og Romania har ADRA fått betydelig støtte til arbeidet fra andre store organisasjoner som FN, Unicef, Care og Flyktninghjelpen.

Siden starten av krigen har ADRA hjulpet over 7 millioner mennesker i Ukraina, og enda flere om man regner med alle som har fått hjelp i nabolandene. Hver dag vokser dette tallet. ADRA Ukraina hjelper til med evakuering av mennesker, matpakker, hygienepakker, forsyning av medisiner og medisinsk utstyr, psykososial støtte, og de har en egen telefonlinje man kan ringe.

Byen som blomstret

I dag har alle mennesker i Ukraina sin egen krigshistorie. En av dem er Svitlana Shchepakina fra Severodonetsk. Hun fikk hjelp fra ADRA til å evakuere til et trygt sted: – I februar opplevde jeg krig for andre gang. Den første gangen var i 2014 da krigen tvang meg til å flytte fra Luhansk til Severodonetsk. Jeg har bodd der, i gråsonen, i åtte år. Det var som å bo over en

Svitlana Shchepakina fra Severodonetsk fikk hjelp fra ADRA til å evakuere til et tryggere område.

Foto: ADRA Ukraina

kruttønne, eller en vulkan. Jeg var redd for at noe skulle skje… Og så skjedde det.

Krigen berørte hele Severodonetsk.

Denne byen var ikke mitt hjem, men den ble det fordi den aksepterte meg. Det andre barnet mitt ble født her. Jeg er veldig lei meg for denne byen. Da krigen begynte der, holdt den ut kjempelenge. Jeg gråt og snufset hver dag. Jeg var så lei meg for det som skjedde i byen. Den er liten, hyggelig og holdt på å bli bygget opp igjen. Da jeg kom til byen i 2016, var det et grått område, men så startet den å blomstre. Vi fikk gangveier, de ryddet opp i parken og lagde hageflekker. Byen blomstret virkelig, og så begynte krigen på ny.

Jeg har et sår i sjelen min, jeg kan ikke engang beskrive det. Alt er ødelagt nå.

Jeg fant tilfeldigvis ut om evakueringshjelpen til ADRA på Facebook. Jeg hadde alt bestemt meg for at jeg måtte dra, men visste ikke hvordan jeg skulle få det til. Da jeg ringte telefonnummeret i reklamen, viste det seg at jeg hadde dette nummeret lagret på telefonen siden 2014! Jeg hadde ikke forventet det. Jeg ringte med en gang og fikk en avtale om evakuering. Vi fikk muligheten veldig raskt etter dette. Jeg er svært takknemlig til ADRA for denne hjelpen.

Høydepunkter fra ADRAs innsats i Ukraina:

• 8,4 millioner brød distribuert • 9935 tonn mat distribuert til 3 342 250 + mennesker • 62 208 liter med drikkevann levert til Marinka og Druzhiva • 183 690 liter vann fraktet inn til frontlinjen i Avdiivka • 13 581 + mennesker har fått hygienepakker • 45 826 mennesker har fått kontantkuponger • 14 196 mennesker evakuert fra hotspots • 65 509 mennesker har fått husly • 4 409 mennesker har fått psykososial støtte

12

Evakuering Psykososial støtte Drikkevann Økonomisk støtte Hygieneartikler Medisinsk utstyr Mat Husly

Adventnytt 10-2022

Det er sjeldent en stille stund i ADRAs kunde­senter, som ble opprettet like etter krigen startet. Hit ringer de som trenger hjelp eller informasjon. Foto: ADRA Ukraina

Tusen takk, Norge!

– Kjære venner, kolleger, brødre og søstre i Norge – fra hele hjertet, og på vegne av ADRA teamet i Ukraina, ønsker jeg å takke dere for all støtten og alle gavene. Takk for at dere bryr dere om oss, for at dere spør, og for at dere gjør alt dere kan for de som er berørt av krigen i Ukraina, sier Artem Dikhtiaruk, programsjef i ADRA Ukraina. Artem og teamet jobbet i starten av krigen ut fra bomberom i Kiev og har hele tiden vært en viktig brikke i nødhjelpsinnsatsen.

Og det er sant at det er mange som har engasjert seg og støttet ADRAs innsats. 2,65 millioner har vi samlet inn – bare her i Norge. Vi har brukt pengene etter hvert som de har kommet, og det har gått spesifikt til arbeidet i Ukraina, men også til innsatsen for ukrainske flyktninger i Polen, Romania og Moldova.

Livreddende utstyr

I mai var ADRA involvert på flere av årsmøtene. Både i vestnorsk distrikt og under støtteprogrammet «Håp for Ukraina» under Den norske unions generalforsamling, tok vi opp kollekt som helt konkret gikk til apparater som hjelper på behandlingen av sår som har vanskelig for å gro. Anna og Viktor Kornienko fra Bergen hjalp til å kjøpe inn apparatene og engangsutstyret som hører til, og transporterte det til Ukraina sammen med en ambulanse som de samlet inn til.

Disse kalles apparatene kalles VAC. Det står for Vacuum Assisted Closure – vakumassistert lukking. I september ble 16 slike maskiner distribuert til sykehus i Poltava-regionen.

Leger ved to av sykehusene uttaler: -Vi har fått sårt tiltrengt utstyr, et vakuumassistert lukkeapparat som daglig hjelper oss å behandle pasienter med alvorlige sår som ikke leges naturlig.

Dette er helt essensielt i krigstider, hvor vi får inn pasienter med sår etter granatsplinter.

– Dette er en av de beste moderne sårbehandlingene i verden.

Det som er så bra, er at du kan legge til sterile bandasjer hver tredje til femte dag, og det er mulig å lege sår som var uhelbredelige før. Vi har fra tidligere erfaring med lignende apparater, men de gamle fungerer ikke optimalt. Likevel har vi brukt dem uten stopp. Det er nesten umulig å få tak i disse apparatene og engangsutstyret som hører til nå. Det er kjempebra at dere har gitt oss det. Dette utstyret er nok til å hjelpe 20 pasienter. Det er til kjempestor hjelp. En stor takk til ADRA Norge og alle giverne i Norge som har gitt penger til å få dette flotte utstyret til oss!

Når du støtter ADRA er du med å redde liv. Artem fra ADRA Ukraina sier: -Denne krigen skjedde så raskt og med ett måtte vi være overalt for å hjelpe. Vi er så glade for ADRA Norge, for giverne og de frivillige, mennesker som bryr seg, og som ønsker å hjelpe.

Helseprosjektet i Jemen hjelper under­ernærte barn og mødre med jevnlig oppfølging og behandling.

23,4 millioner mennesker er i behov for humanitær hjelp. 16,2 millioner mennesker har ikke nok mat.

ADRA Jemen er et av de største landkontorene i hele ADRA-nettverket.

I 2021 hadde ADRA Jemen 875 ansatte og hjalp 6,1 millioner mennesker gjennom 18 prosjekter. Foto: ADRA Jemen

Jemen – en av de største humanitære krisene i verden Krisen i Jemen går inn i sitt syvende år som en av de største humanitære krisene i verden.

I følge Humanitarian needs overview er 23,4 millioner mennesker i landet i behov for humanitær hjelp.

Vi har fra Norge i flere år støttet et større helseprosjekt i samarbeid med ADRA Tyskland. Bare i første kvartal i år hadde prosjektet over 111 000 behandlinger ved 8 helsefasiliteter. Det er i gjennomsnitt 37 000 behandlinger i måneden!

8139 mennesker fikk hjelp gjennom en kupongordning, og 484 barn med alvorlige diagnoser ble behandlet. Prosjektet har også vaksinert 5411 barn mot barnesykdommer.

Til sammen har ADRA i Jemen 7 helseprosjekter og hjelper til ved 71 fasiliteter. 10 helsearbeidere i prosjektene har også fått opplæring i psykisk helse. Dette er et tema som ofte skyves under teppet, men det er viktig at det settes søkelys på det.

KHALIDS HISTORIE

Da ettåringen Khalid fikk besøk av en frivillig helsearbeider fra ADRA, ble det oppdaget at han var veldig underernært. Helsearbeiderne og legene bruker et målesystem de kaller «MUAC».

Det står for «mid upper arm circumreference» og måler omkretsen av overarmen. Khalid ble målt til 11, og havnet på det røde partiet. Den lille gutten var akutt underernært, og ble innlagt for behandling.

Etter jevnlig oppfølgning, ble Khalid endelig bedre og kunne dra hjem. Da målte overarmen hans 13,4 på det grønne partiet, og han var utenfor fare.

Moren Wahda, fortalte at en av hovedutfordringene var å frakte sønnen til helsesenteret, siden de måtte gå i over en halvtime en vei. – Jeg hadde et håp om at gutten min måtte legge på seg og bli som andre friske barn, forteller Wahda.

Må Gud velsigne dere rikelig, og må dere aldri oppleve hva krig er.

Adventnytt 10-2022

13

– Det har vært et eventyr! Vi har lært mye på dette året, ikke minst om antikviteter og andre snurrepiperier.

Noens skrot er andres skatter. Det beste jeg vet er å jobbe på lageret. Man vet aldri hva man finner i eskene, sier daglig leder Britt Celine Oldebråten i midten. Til venstre er Gullveig Guleng (styreleder) og til høyre er Marianne Dyrud (styremedlem). Til sammen utgjør de tre ledergruppa i HappyHand Hole. Foto: Tor Tjeransen

Kundene er glade og fornøyde. Vi får ofte skryt av at butikken er fin og oversiktlig. Her er frivillige Frøydis Liseth og Kristina Olsen i kassa.

Foto: Britt Celine Oldebråten

Ett år med HappyHand Hole Av Britt Celine Oldebråten, daglig leder HappyHand Hole 15. september fylte HappyHand Hole ett år. I løpet av det første året har vi gitt bort over 400 000 kr til gode formål lokalt og internasjonalt!

Det var ikke mange som trodde på ideen om å ha en gjenbruksbutikk på Vik. Det var mange som fortalte oss at dette ikke kom til å gå bra. De fleste mente vi burde vært i Hønefoss, og at det var lite kundegrunnlag på Vik. I etterkant er vi veldig glade for at vi ikke lot oss avskrekke i forkant.

Lokalsamfunnet har tatt imot HappyHand med åpne armer. Vi har blitt en

Ukrainske flyktninger bosatt i Hole kommune ble glade for utstyr i leilighetene da de flyttet inn, og gavekort. Totalt har HappyHand Hole gitt ut 11 gavekort a 1000 kr til ukrainske flyktningfamilier bosatt i Hole, eller med tilknytning til Tyrifjord menighet.

14

viktig samfunnsaktør i lokalmiljøet i Hole.

Både barn og voksne bare må innom butikken for å se om det er noe nytt og spennende. Det er jo forskjellige ting fra dag til dag!

Noen kommer faktisk hver dag for å kikke og snakke med våre hyggelige frivillige.

Vi får mange flotte donasjoner fra både fjernt og nær, og har til tider måttet ha inntaksstopp for å klare å sortere alt. En ting har vi skjønt – det kommer aldri til å bli ryddig på lageret!

Hjelp til ukrainske flyktninger

Da krigen i Ukraina utløste en flyktningstrøm til Europa i slutten av februar, kom mange flyktninger til Norge. Takket være HappyHand, kunne vi dra til Hvalsmoen transittmottak i Ringerike med klær og sko til flyktningene der. Vi fortsatte å kjøre opp tøy og annet utstyr etter ønskeliste fra beboerne. Vi støttet også ADRA lokallag Tyrifjord, med innkjøp av nødvendigheter til flyktningene, og med arrangementer for de ukrainske tenåringene og elevene ved Tyrifjord videregående skole.

Etter hvert ble flere flyktningfamilier bosatt i Hole kommune, og HappyHand fikk mulighet til å være med å «stæsje» leilighetene med kjøkkenting og tang, bilder og diverse pyntegjenstander. Vi har også hentet en god del møbler fra finn.no og kjørt til flyktningene. I tillegg fikk hver ukrainsk flyktningfamilie i Hole, eller med tilknytning til Tyrifjord menighet, et gavekort på 1000 kr fra butikken, totalt 11 familier. Vi har også hjulpet noen familier som har blitt bosatt i Oslo og Hønefoss med ting fra butikken.

Mange i sving

HappyHand Hole har ca. 50 trofaste frivillige. Åpningstidene er fra 10-18 mandag til fredag. I vinterhalvåret har vi åpent fra 10-14 om fredagene. I sommer måtte vi imidlertid holde stengt i juli da det var mange frivillige som skulle på ferie, og ellers vanskelig å få turnuskabalen til å gå opp. Da var det ekstra koselig å åpne igjen 8. august.

Folk hadde ikke glemt oss. De hadde savnet oss, og var glade for at vi var tilbake.

Det blir gode historier og gode møter med folk. Tidligere i høst fikk vi inn et eksklusivt vikingskip i bronse til butikken.

Det ble solgt for 1000 kr, men da den lokale mannen hørte at alle jobbet frivillig, og at overskuddet gikk til ADRAs Hjelpeaksjon, kom han tilbake med 1000 kr til. Vi opplever HappyHand som en velsignelse på Vik.

Det første året har HappyHand Hole gitt bort: • • • • • • • • • • • • •

50 000 kr til Krisesenteret i Hønefoss 40 000 kr til Bua Hole 60 000 kr til Hjelpeaksjon 2021 / ADRA 40 000 kr til Fontenehuset i Hønefoss 42 000 kr til Keep Girls Safe /ADRA 84 000 kr til Nødhjelp i Ukraina / ADRA 30 000 kr til Flyktninghjelp / ADRA lokallag Tyrifjord 10 000 kr til Holeværingen G14 (treningsleir) 10 000 kr til Svanehjelpen 10 000 kr til Tyrifjord speidertropp 20 000 kr til Afghanistan / ADRA 9000 kr til ADRAs skolematordning på Afrikas horn Til sammen 405 000 kr fra september 2021 – juli 2022.

Adventnytt 10-2022

NYTT FRA NORSK BOKFORLAG Endeløs kjærlighet Ty Gibson Med dyp innsikt og hjertevarme, er Endeløs kjærlighet både en intellektuell og følelsesmessig reise som gir større forståelse av Guds karakter og evighetens gave. Ty Gibson viser at det evige liv først og fremst dreier seg om en kjærlighet til Gud som blir stadig dypere og et vennskap med Gud som blir stadig tettere. Med dette som bakgrunn får doktriner som treenigheten, skapelsen, syndefallet, inkarnasjonen, korset og andre viktige sannheter en skjønnhet og rikdom som for alltid vil endre ditt syn på frelsen.

Kr. 269

Varenummer: 3521 ISBN: 978-82-7007-515-7 Heftet • 243 sider

Nyheter for barna!

Min egen BIBEL m/håndtak Cecilie Fodor Tidløse bibelhistorier gjenfortalt for de yngste. Fargerike illustrasjoner med enkel, bibeltro tekst gjør at denne Bibelen er perfekt for barn i alderen 2-5 år. De vil elske håndtaket og vil bære deres egen Bibel rundt omkring.

Min egen Bibel har mange historier fra både Det gamle og Det nye testamentet. Historiene er gjenfortalt på en måte som er forståelig for de små, slik at de kan få med seg at Gud elsker dem og vil passe på dem. Min egen Bibel er velegnet for familier, institusjoner og som gave.

Kr. 139

Varenummer: 8996 ISBN: 978-82-7007-507-2 30 kort i esken

Kr. 149

Varenummer: 3520 ISBN: 978-82-7007-508-9 Kartong • 32 sider

Adventnytt 10-2022

BIBEL-lotto Et lotto/memory spill for barn fra ca. 3 år, der det er om å gjøre å finne flest kort-par. Motivene er fra 15 bibelfortellinger.

Teksthenvisningene er gjengitt på esken, slik at man kan lese fortellingen i Bibelen først. Å spille BIBEL-lotto øker bl.a. konsentrasjonen, fokus, oppmerksomheten til detaljer og korttidsminnet. I tillegg introduserer BIBEL-lotto noen kjente bibelfortellinger for barna og stimulerer dem til å ville vite mer. Når en spiller gjenkjenner bibelscener på et kort, blir det lettere å huske kortet fordi det er knyttet til en fortelling.

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, 15 www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

VITNESBYRD

«Fra Nyreligiøsitet til Jesus» Tekst: Greta Mattsson / Foto: Akvile Jeg har alltid trodd på Gud. Jeg har en nyreligiøs og katolsk bakgrunn. Da jeg var liten hadde jeg et sterkt forhold til Jesus, men Satan hadde andre planer. Jeg husker en kveld da Satan plantet denne tanken inni meg: «Hvorfor trenger vi Sønnen?

Hvorfor kan vi ikke bare gå til Faderen direkte?» Ikke lenge etter flyttet vi til Norge og sluttet å gå i kirken. Etter dette begynte spiralen dypere inn i nyreligiøsitet.

Men Gud tok virkelig tak i meg på slutten av mitt andre år på videregående. Jeg fikk en følelse av at jeg burde gå til kirken.

Jeg skjønte ikke hvorfor, men siden følelser og intuisjon er meget viktig i nyreligiøs tankemåte, valgte jeg å gjøre det.

Jeg gikk til kirken, lyttet til gudstjenesten, sang sangene, men da menigheten begynte å gjengi den apostoliske trosbekjennelsen, ble jeg forbauset. Jeg tenkte «For en kult! For noen hjernevaska og dumme folk! Hvordan kan noen tro på dette og snakke om blod som renser?!».

Jeg syntes synd på disse menneskene som ikke visste bedre. Jeg sa til en venninne at jeg aldri skulle tilbake dit igjen, men Gud hadde andre planer.

Ikke lenge etter fikk jeg den samme følelsen igjen, «gå til kirken». Jeg kunne ikke forstå det, hvorfor ville universet at jeg skulle dit? Når søndagen kom, endte jeg opp med å sitte på en benk på kirkegården.

Plutselig begynte jeg å snakke med noen. Jeg begynte å si ting som «beklager at jeg har glemt deg», og «tilgi meg», mens en uendelig mengde tårer strømmet nedover kinnene mine. Jeg visste ikke hvem jeg snakket med, men jeg visste at det var noen som jeg hadde kjent før, men som jeg hadde glemt. På veien hjem var jeg veldig forvirret. «Hvem var det jeg snakket med?

Hvem var det jeg hadde glemt? Hvorfor gråt jeg?»

Alt dette skjedde under koronaperioden i august, 2020. Jeg var mye hjemme fra skolen og tilbrakte derfor mye tid på YouTube. En dag kom en video opp på forslagssiden, med tittelen «New Age to Jesus», altså «Fra nyreligiøsitet til Jesus». Jeg

16

merket meg tittelen, men jeg bladde videre.

Så kom den samme videoen opp på nytt. Jeg bladde videre igjen, men da den dukket opp for tredje gang, tenkte jeg: «Ok, jeg tror universet vil at jeg skal se på denne videoen». Dermed lyttet jeg til en jente fortelle sitt vitnesbyrd. På dette tidspunktet hadde jeg aldri hørt om «nyreligiøsitet», og jeg fant ut for første gang at jeg var kategorisert i en religiøs retning.

Da jeg så på videoen og lyttet til det hun hadde å si, ble jeg defensiv. Jeg tenkte «stakkars jente som ikke skjønner hva jeg tror på», og «hun gikk for langt inni den mørke siden av ting, hun burde ha visst bedre». Jeg syntes synd på henne, men samtidig visste jeg at det hun snakket om, var sant. Så jeg trykket på den neste videoen som kom opp. Og den neste. Og jeg endte opp med å se rundt 100 videoer den samme dagen. Og det var ikke bare nyreligiøse som vendte om til den kristne tro, men mennesker fra islam, buddhisme, hinduisme, mormonisme, ateisme, jødedom, osv. Det fikk meg til å tenke. Hvis

folk fra alle verdens religioner vender om til Jesus, så må det være noe ved navnet Jesus som er ekte og sant.

Jeg husker da jeg endelig skjønte og klarte å ta imot Jesus som Gud og min Frelser. Jeg bøyde kne foran vinduet på rommet mitt og ba om tilgivelse igjen, men denne gangen visste jeg akkurat hvem jeg snakket med. Jeg angret og anerkjente min synd foran Gud. Han tilga meg, og nå var hele livet mitt hans.

Noe av det første Gud sa til meg etter min omvendelse, var «gå og vitne til familien din». Men jeg fikk mye motstand.

Familien min trodde at jeg var gal, at jeg var en del av en kult og at jeg rett og slett var ganske dum. Jeg skjønte ikke hvorfor Gud ville ha meg der, siden jeg så lite fremgang, men Gud viste meg at den beste måten å vitne til familien min på, var å vise dem Guds nåde, kjærlighet og karakter gjennom å tjene dem og elske dem slik Jesus har tjent og elsket meg. Så det var det jeg gjorde, mens Gud jobbet i bakgrunnen, og myknet deres hjerter.

I oktober 2021 kjøpte vi oss et nytt hus og flyttet til Mysen. Både søsteren og broren min hadde nå tatt imot Jesus som sin Frelser, men vi hadde fortsatt ingen kirke å gå til. Omsider fant vi frem til Mysen Adventistkirke. Jeg så et skilt der det stod bibelstudium og det tiltrakk meg.

Men jeg var forsiktig. Jeg hadde ikke lyst til å lede familien min inn i noe som ikke var bibelsk eller som var usant. Jeg hadde aldri hørt om adventistene før, så jeg ville undersøke før jeg tok med familien.

Jeg ringte til pastoren og ble invitert til Livstilssklubben.

Da jeg kom til kirken, ble jeg tatt kjærlig imot av menigheten. Gjennom menigheten har jeg ved Guds nåde fått en ny familie i Jesus Kristus, og i dag er jeg veldig glad for å kunne si at hele familien min er blitt kristne. 11. juni 2022 ble jeg og mine to yngre søsken døpt sammen i Mysen Adventistmenighet, men viktigst av alt, til Jesus Kristus vår Herre og vår Gud. Uten Gud hadde jeg aldri klart noe av dette, og derfor må Han få all æren for alt. Det er Han som forandrer hjerter.

Adventnytt 10-2022

NYHETER

Turdag til Gaustatoppen Etter en nesten tre timer lang busstur gjennom kronglete skoger og veier, kom vi omsider fram til Stavsro som var startpunktet for turen til Gaustatoppen. Der ble vi møtt med synet av tjukk tåke. Det virket ikke som den hadde planer om å noen gang lette. Men da vi nærmet oss toppen, fikk vi fikk endelig se den flotte utsikten. Vi kunne jo nesten se hjem hit til Tyrifjord!

Vi ble svært overrasket når en av lærerne jogget forbi fire ganger i løpet av turen; to på oppturen, og to på nedturen. Alt i alt var det en veldig fin og hyggelig tur til Gaustatoppen.

Helge Liseth Giesebrecht og Alv Torin Huru Bergene

Turdag fra Damtjern til Ringkollen!

På mandag hadde vi turdag! Jeg valgte å gå den korte turen, altså den til Ringkollen. På værmeldingen stod det at det skulle være litt kaldt, overskyet, og at man ventet litt regn, men vi fikk oss alle en fin overraskelse! Det ble solvær istedenfor! Med dette ble turen skikkelig fin å være med på. Man fikk oppleve naturen mye mer og humøret på oss ble livligere.

Det jeg likte best med turen var blåbærene på begge sider av stien, som man rett og slett ikke kunne motstå å spise! Det var også veldig fint å kunne være med venner og samtidig bli kjent med nye elever. Det var en koselig tur for både elever og lærere, tror jeg.

Foto: Daniela Vaaten

Ruxandra Oana Barbu Boteanu

17

Adventnytt 10-2022 (merk gjerne med steds- eller menighetsnavn)

(eller til lokalt ADRA Vipps-nummer)

Korstart på TVS Nå har vi startet opp skolekoret igjen, og ved første oppmøte var vi over 40 sangere!

Det var kø i vestibylen for å komme inn! Dette er en stor økning fra i fjor, og det er vi veldig glade for. Vi er ekstra begeistret over at vi har fått med oss et par gutter .

I år er det lagt mange planer for koret, blant annet en utenlandstur, vi skal få besøk av et orkester fra USA, og også besøke en menighet her i Norge. Jeg tror at koret vil få et fantastisk år og håper at vi kan få mange fine stunder sammen.

Evelyn Nødland

😊

Jesus – en lærer I disse dager er du sikkert i full gang med skolestarten. Det er alltid mye spenning knyttet til det, og hvis du har begynt på en ny skole, så har du også garantert fått nye lærere. Lærerens oppgave er å formidle til deg det du trenger å vite slik at du kan nå de målene du har satt deg og de målene som ligger i faget.

Hva er det som gjør en god lærer, da? Det kan være så mangt. Noen lærere er veldig dyktige på å se oss som personer, andre på å forklare vanskelige ting på en måte så vi lettere kan forstå, og noen er veldig flinke til å hjelpe oss å hente ut det beste i oss.

Visste du at Jesus også var lærer? Vi leser i Johannes 1:35-39 «Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. «Kom og se!» sa Jesus» Jesus er virkelig en god lærer. Han ser oss mennesker akkurat som vi er, hva vi trenger, og hvilken uendelig høy verdi vi har. Han forklarer frelsen på en måte så vi kan forstå det gjennom Guds ord, og han hjelper oss fremover ved å hente ut potensialet i oss slik at vi kan tjene ham og andre mennesker. Han er den beste læreren vi kan ønske oss.

Ronnie Oddane

18

Besøksdag i stallen Tirsdag 23. august var alle på TVS invitert opp i stallen for å se hvor rideklubben holder til og hilse på hestene. Hyggelig at mange stakk innom! Det var også flere som turte å ri på banen.

Vi har tre fine hester på skolen i år, og alle har forskjellige personligheter og vanskelighetsgrader, men vi tilpasser hest og rytter slik at det blir en god match.

I rideklubben tilbys opplæring, og Silja Leknes arrangerer diverse morsomme aktiviteter for alle i klubben gjennom hele året. Når du har fått turgodkjennelse har du i tillegg fri tilgang til å bruke hestene så mye du vil. Dette er det ikke mange rideklubber som kan skilte med!

Er du med i klubben, vil du få venner, nye erfaringer og mange gode opplevelser. Du lærer å ri og håndtere hest, samt mye mer. Alle er velkomne, uansett ferdighetsnivå og tidligere erfaringer med hest!

Kirsten

Adventnytt 10-2022

Body & Brain Tyrifjord videregående skole arrangerer hvert skoleår en aktivitets- og teambuildingsdag som heter Body and Brain.

I år startet dagen med en felles andakt og informasjon i aulaen, og så ble vi sendt til klasserommene hvor en quiz ventet på oss.

Etter quizen bar det rett over i en postløype hvor vi skulle gjøre mange forskjellige aktiviteter. Disse aktivitetene var alt fra å bygge spagetti- og marshmallows tårn, til å måtte

løfte en person opp og gjennom rokkeringer på tid. I tillegg til dette prøvde skolen noe nytt i år: alle klassene konkurrerte mot hverandre i en stor stafett på slutten.

Skolen skjemmer oss bort denne dagen med mange morsomme aktiviteter i stedet for tavleundervisning, og for å toppe det hele gir de alle elevene gratis pizza på slutten. Takk for en fin dag og opplevelse! Åne Myrdal 3sta

Min fritid – ishockey Det er imponerende hvor mye mange rekker å gjøre i løpet av ettermiddagene og kveldene. Vi har lyst til å dele noen historier med deg som leser, slik at du kan bli litt kjent med - og kanskje også litt inspirert av - noen av elevene som har valgt å gå på Tyrifjord, og deres fritidsengasjement!

Ella Crawford i 2STA, for eksempel, kom til å nevne at hun spiller ishockey.

Spesielt med tanke på at ishockey nok hos mange blir sett på som en ganske tøff og typisk gutteidrett, ble nysgjerrigheten vakt; her sto en av jenteelevene våre og viste seg å ha dette som altoppslukende hobby! Vi kunne ikke dy oss for å stille noen spørsmål, og Ella svarte velvillig:

Adventnytt 10-2022

Hva fikk deg til å begynne med ishockey!?

Jeg så filmen «Inside Out» da jeg var 12 år. Det er en animasjonsfilm, og jeg ble så fascinert av hovedpersonen som spilte ishockey at jeg bestemte meg for at det ville jeg også gjøre! Jeg hadde aldri gått på skøyter før, så det ble en tøff start. Jeg ville slutte, men da sa moren min at jeg skulle fortsette til jeg fant en annen hobby. Men det fant jeg aldri, og jeg ble mer og mer begeistret for ishockey. Og nå har jeg drevet med dette i mer enn 5 år.

Det var en morsom tilnærming til en ny hobby! Da må du fortelle hvilket lag du spiller på!

Jeg spiller back på Ringerike Panthers, i 1. divisjon damelaget og i U16 gutter.

Da snakker vi jo høyt nivå! Hvor ofte og hvordan trener du og lagene dine!?

Jeg trener 4-5 ganger i uken. Med U16 gutter trener jeg styrketrening to ganger i uken før vi går ut på isen, og med damelaget har vi løping før vi går ut på isen, det også to ganger i uken. I tillegg kommer kamper ca. annenhver uke.

Imponerende! Hva er det som har gjort

ishockey til din store hobby?

Miljøet! Jeg opplever det som veldig «realt». En spade er en spade, liksom. Og så prøver alle å løfte hverandre opp, ut ifra tanken om at et lag ikke er bedre enn den dårligste spilleren.

Noe annet som begeistrer meg innenfor ishockeyen, er engasjementet til å bli bedre.

Alle har positiv tankegang, og vi prøver å hjelpe hverandre dersom vi ser det trengs.

Det er alltid positivitet i garderoben før og etter is, noe som er med på å bygge opp lagånden.

Vi takker Ella for praten og ønsker lykke til videre!

Kirsten Willoch Robertsen

19

Hei, tiendeklassing!

😊

Vi har lyst til at du skal bli bedre kjent med oss på Tyrifjord vgs og få møte andre tiendeklassinger fra forskjellige deler av landet vårt. Du inviteres derfor til Absolutt TVS – Åpen skole på Tyrifjord videregående skole – 10.-13. november 2022. Treffet starter torsdag kl. 18, og er ferdig søndag kl.

10.

Det blir et variert program med mange forskjellige aktiviteter, og deltakelse i undervisningen hvor du treffer våre flinke lærere. Ta med sovepose, madrass får du låne her.

Kontakt oss for mer info eller påmelding på tel 32162600 eller post@tyrifjord.vgs.no.

Håper å se deg her!

Hilsen oss på TVS v/ rektor Styrkår Dramstad

Rektor har ordet...

I et kjent maleri fra antikken ser man en fått de fem talentene, forvaltet dem på en fornuftig måte. konge som smir sin krone til en lenke. Like Det samme var tilfelle med tjeneren som fikk to talenter. ved siden av ser man en slave som smir sin Tjeneren som fikk den ene talenten, derimot, gjemte den i lenke om til en krone. Følgende kommen - jorden. Den kastet ingenting av seg. tar står under bildet: «Livet er det du gjør Gud forventer at vi bruker de talentene vi er blitt-be det til, uansett hva det er laget av». trodd. Uansett størrelse kan talentene gi avkastning. Gud vil Bibelen forteller oss at Gud har gitt hjelp oss med utfordringen. Det er derfor ingen grunn til å oss evner han ønsker vi skal bruke. I gjemme talentene i jorden.

Matt 25 fremsetter Jesus lignelsen om talentene. Den som hadde Styrkår Dramstad

20

Adventnytt 10-2022

BØNNEUKEN 2022

Innledning

F Alf Magne Foss t.h. sammen med evalueringsgruppen fra CARF.

Skogli er blitt CARF akkreditert for 3 nye år Det overrasket ikke direktør Alf Magne Foss.

Av Atle Haugen I midten av juli fikk Skogli Helse- og Rehabiliterings­senter AS, beskjed om at de fikk tre nye år som CARF-akkreditert bedrift. Dette er femte gangen Skogli blir CARF-akkreditert for tre nye år. Første gang var i 2010.

Skogli er en av syv bedrifter i Norge som er CARF-akkrediterte. Det er et godt kvalitetsstempel for bedriften. 13. – 15. juni hadde Skogli besøk av tre inspektører fra Norge, Sverige og en fra Sveits. De gjennomførte en granskning av institusjonen, og sendte etter det en rapport til CARFs hovedkontor som resulterte i godkjenningen.

Direktør Alf Magne Foss uttaler at resul­ tatet ikke kom overraskende.

– Vi har vært i dette gamet lenge nå, og vet hva som kreves og hva som forventes. Vi var godt forberedt og har god kontroll på hva CARF krever av oss.

Han gir de ansatte en stor takk for jobben de har gjort. Selv om en CARF-akkreditering er en kontinuerlig forbedringsprosess, er det ikke til å legge skjul på at to år med pandemi, og så denne granskningen nå i juni, har vært en stor ekstrabelastning for de ansatte.

CARF:Commission on Accreditation of Rehabilitation Facilities https://www.carf.org/

or ca. 2000 år siden kom Jesus med med denne oppfordringen til en liten gruppe fiskere ved bredden av Genesaretsjøen: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» (Matt 4,19). «Straks forlot de båten ... og fulgte ham» (vers 22). I tiden de var sammen med Jesus, ble livet forvandlet for alltid. Den dag i dag kaller Jesus folk til å være hans disipler.

Det å være en disippel begynner med å gå sammen med Jesus – være sammen med ham i bibelstudium og bønn, gå hvor han går. Gjennom Skriften kan vi også sitte ved Jesu føtter og lytte til hans lære. Vi ser på når han helbreder blinde og lamme. Vi ser hans engasjement når han renser templet og hans ømhet når han velsigner barna. Vi ser på når han viser kjærlighet til sine fiender og veileder sine venner. Som disiplene den gang får vi del i hans dype lære. I forundring betrakter vi de siste scenene i hans liv på jorden. Vi fryder oss over oppstandelsen, og vi kan ennå gå sammen med disiplene til Emmaus da Jesus, «begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham» (Luk 24,27). Når vi har «vært sammen med Jesus» (se Apg 4:13), kan vi ta imot kallet om å «gå ... ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.

Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!»

(Matt 28,19.20). Jeg oppfordrer deg til å sette av tid sammen med Jesus i denne bønneuken der vi vil se på hva det vil si å være hans følgesvenner.

Ted N. C. Wilson er leder for Syvendedags Adventistkirkens generalkonferanse.

F Ø R S T E S A B B AT Jeg vil gå og gjøre disipler

22

S Ø N DAG Hva er en disippel?

24

M A N DAG Vokse som en Jesu disippel

26

T I R S DAG Å leve som disippel

28

O N S DAG Å gjøre folk til disipler

30

TO R S DAG Hva det koster å være en disippel

32

F R E DAG Gleden ved å være disippel

34

A N D R E S A B B AT Beviset på sant disippelskap

36

B A R N A S B Ø N N E­U K E­L E S N I N G E R

38 21

FØRSTE SABBAT

Jeg vil gå og gjøre disipler: Disippelskap og kirkens misjon AV TED N. C. WILSON

P

å en fjellside i Galilea en vårdag for mer enn 2000 år siden møtte den oppstandne Kristus sine disipler og hundrevis av andre følgesvenner for å gi dem viktig undervisning om hvordan de skulle videreføre det han begynte med – å nå sjeler for Guds rike. For mange skulle dette bli den eneste gangen de ville se og høre fra sin oppstandne Herre.

Vi blir fortalt at «før sin død hadde Kristus selv utpekt og bestemt sted og tid» for dette møtet. «Engelen ved graven minnet disiplene om hans løfte om å møte dem i Galilea.

Løftet ble gjentatt for de troende som var samlet i Jerusalem i påskeuken. Og gjennom dem nådde det ut til mange ensomme som sørget over sin Herres død. Med intens interesse så alle frem til dette møtet.»1 Da gruppen samlet seg i Galilea, dukket plutselig Jesus opp midt iblant dem. De lyttet med ærefrykt mens han talte den berømte befalingen som er nedtegnet i Matteus 28,18-20: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden.

Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

STARTEN PÅ KIRKENS MISJON

Omtrent tre år tidligere fant en annen viktig begivenhet sted på en fjellside i Galilea. Vi blir fortalt: «Da Kristus valgte ut de tolv, tok han samtidig det første steget til å organisere den menighet som etter hans død skulle fortsette det arbeid han hadde begynt. Vi leser om hendelsen: ‘Så gikk han opp i fjellet. Han kalte til seg dem han ville, og de kom til ham. Han innsatte tolv som skulle være med ham, og som han ville sende ut. Mark 3,13.14.’»2 Disse tolv disiplene hadde det privilegium å følge Jesus dagstøtt, lytte til hans lære, se ham i aksjon og lære av hans eksempel. «I tre og et halvt år ble disiplene undervist av den største lærer verden noen gang har sett. Kristus var i personlig kontakt med dem mens de ble opplært til tjeneste for ham.

Dag etter dag vandret de sammen, De talte sammen. … Han befalte ikke disiplene å gjøre dette eller hint. Han sa bare: ‘Følg meg’.»3 Disiplene skulle da gå som Kristi vitner og fortelle hva de hadde sett og hørt av ham. De skulle lære opp andre og sende dem ut for å dele evangeliet. Og for å kunne gjøre det, fikk de Den hellige ånds kraft.

EN OPPFORDRING TIL ALLE TROENDE

Og nå ga den oppstandne Kristus misjonsbefalingen nok en gang på fjellsiden, ikke bare til dem han hadde utpekt til ledere i menigheten,4 men til alle troende overalt.

Idet de løftet blikket mot himmelen, erklærte Kristus at hans verk på jorden var fullført og at han skulle vende tilbake til sin Far i himmelen. Han forsikret sine følgesvenner om at «jeg har fått all makt i himmelen og på jorden» og kunngjorde kirkens misjon, skissert gjennom disippelskapets linse, med dåp i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn, og «lær dem å holde alt det jeg har befalt dere» (Matt 28,20).

Det finnes ikke noe høyere kall enn å være en disippel

22

Adventnytt 10-2022

BØNNEUKA 2022

av Jesus Kristus. Enkelt sagt er målet for enhver sann disippel å være som Jesus. «En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester,» sa Jesus i Bergprekenen (Luk 6,40).

Og dette kallet til disippelskap, dette som er kirkens misjon, er vidtrekkende og omfatter alle nasjoner. Dette må ha vært en oppsiktsvekkende åpenbaring for de hundrevis av følgesvenner som satt på fjellsiden i Galilea, men allerede mens han var på jorden hadde Jesus vist at evangeliet var for flere enn bare jødene.

Han hadde tjent samaritaner, romere og andre hedninger, så som den syrofønikiske kvinnen og grekerne som kom og lette etter ham under høytiden.

ET HELLIG ARBEID

Etter å ha mottatt oppdraget av Kristus, begynte følgesvennene hans å vitne, først for sine nærmeste – slektninger, venner, naboer og så flere utenfor. Én slik dedikert disippel var Tabita, også kjent som Dorkas.

«Hun hadde vært en verdig Jesu Kristi disippel, og hennes liv hadde vært preget av nestekjærlighet og godhet mot de fattige og sørgende, og av iver for sannhetens sak.

Hennes død var et stort tap. Den unge menigheten kunne ikke være hennes edle innsats foruten.»5 Hennes disippelskap spilte en så viktig rolle i den første menighets misjon at da hun døde, utførte Gud et mirakel ved apostelen Peter så hun kom tilbake til livet (se Apg 9,36-42).

Etter som kirken vokste, begynte Kristi følgesvenner å innse hvor bredt deres kall var, slik Paulus åpenbarte det da han talte til folk på Areopagus i Athen: «Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss» (Apg 17,26.27).

Gjennom tidene har Gud ledet sin menighet idet hans budskap har gått fra disippel til disippel, noen ganger har det kostet dem livet, og de gjorde folk til disipler ved å undervise fra Guds ord, døpe i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn og veilede dem slik Jesus gjorde.

VÅRT PRIVILEGIUM

I dag er det et stort privilegium å ha del i denne store misjonsbefalingen og det siste

Adventnytt 10-2022

høye ropet til verden når vi deler det evige evangelium i lys av de tre englebudskapene i Åpenbaringen 14! Ellen White knytter misjonsbefalingen til de tre englebudskapene på en klar og kraftfull måte: «I en særskilt forstand er syvendedagsadventistene satt i verden til å være vektere og lysbærere. Til dem er blitt betrodd den siste advarsel til en fortapt verden. Vidunderlig lys fra Guds ord skinner på dem. Et arbeid av største betydning er gitt dem, nemlig å forkynne den første, den annen og den tredje engels budskap. Ikke noen annen gjerning har så stor betydning. De må ikke tillate noe annet å oppta deres oppmerksomhet.

De mest høytidelige sannheter som noen gang er betrodd dødelige, har vi fått å forkynne for verden. Forkynnelsen av disse sannhetene skal være vårt arbeid. Verden skal advares, og Guds folk skal være tro mot tilliten som er vist dem ...

Vi skal være hellige kanaler som himmelens liv skal strømme gjennom til andre. Den hellige ånd skal besjele og gjennomsyre hele menigheten, rense og stadfeste hjerter. De som har blitt gravlagt med Kristus i dåpen, skal stå opp til et nytt liv og være et levende eksempel på Kristi liv. Vi er pålagt en hellig oppgave ... [Vi] er innviet til arbeidet med å kunngjøre evangeliet om frelsen. Himmelens fullkommenhet skal være deres kraft.»6

Å GJØRE FOLK TIL DISIPLER: EN PROSESS

Å gjøre folk til disipler er en prosess. Det er mer enn å holde en møteserie, enda så viktig det er. Det er mer enn å mate hjemløse, rydde i nabolaget, holde en helsemesse eller gi bibelstudier, enda så viktige alle disse aktivitetene kan være.

Det første trinnet i disippelprosessen er å bli disipler selv. «Vi må studere Mønsteret og bli som Jesus, som var saktmodig og ydmyk av hjertet, ren og ubesmittet.»7 Måten vi gjør det på, er ved å tilbringe tid med ham hver dag – studere hans Ord, tenke på dets betydning, kommunisere med ham gjennom bønn, og ved hans kraft overgi alt til ham og adlyde hans befalinger.

Kristi nåde er en forvandlende kraft som forandrer oss fra å være tilhørere til å bli gjørere av Guds ord.

Det neste trinnet, slik det ble åpenbart i de første disiplenes liv, er å dele det vi selv har opplevd med andre – det vi har sett og hørt på vår vandring med Jesus, og

invitere dem til å «smake og se at Herren er god» (Sal 34,9). Og når de først overgir seg til ham i dåpen, trenger disse nye i troen fremdeles at mer erfarne disipler i troen veileder dem i disippelskap.

En utmerket ressurs som skisserer hele disippelskaps- og veiledningsprosessen er laget av Sabbatsskole- og misjonsavdelingenavdelingen i generalkonferansen, med tittelen Discipleship Handbook: A Resource for Seventhday Adventist Church Members (tilgjengelig på 30 språk). Denne praktiske og kortfattede boken vil være til stor velsignelse for både eldre og nye medlemmer.

Akkurat som det var i nytestamentlig tid, innebærer oppfyllelsen av menighetens misjon innsats av alle – ikke bare pastorer, evangelister og andre ledere. Gud oppfordrer oss alle til å bli Kristi disipler i hans kraft, og så gå og gjøre folk til hans disipler. Jesus kommer. Bli engasjert! _______________ 1

Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 5, side 365.

2

Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 6, side 16-17.

3

Ibid., side 16.

4

Ibid., side 16-17.

5

Ellen G. White: The Spirit of Prophecy (Battle Creek, Mich.: Syvendedags Adventistpub. Assn., 1878), bind 3, side 323.

6

Ellen G. White: Testimonies for the Church (Mountain View, Calif.: Pacific Press Pub. Assn., 1948), bind 9, side 19, 20.

7

Ellen G. White i Signs of the Times, 20. april 1891.

Spørsmål til ettertanke: 1. Hvordan kan jeg prioritere min tid med Kristus så jeg blir kjent med hans stemme og undervisning i mitt liv? Er du mer som Dorkas og hennes stille tjeneste eller Paulus som frimodig deler sannhetens prinsipper?

2. Er det noen i din lokale menighet som du kan komme innpå og gi støtte og veiledning i deres vandring med Kristus?

Ted N. C. Wilson leder Adventistkirkens generalkonferanse. Andre artikler og kommentarer fra hans kontor kan finnes på Twitter: @pastortedwilson og på Facebook: @Pastor Ted Wilson.

23

SØNDAG

Hva er en disippel?

AV GLENN TOWNEND

LÆRE Å VÆRE EN DISIPPEL

M

Slik arbeider Jesus med hver og en av oss.

Han vet hvor vi er i vår personlige trosreise.

Vi kan ha bare lite tro, men er vi villige, så kan Jesus lede oss og gi de rette bevisene som kan utvikle tillit og tro på ham så livet vårt kan bli fornyet. Slik kan vi være Jesu disipler. Ordet som er oversatt med «disippel» i Det nye testamentet, er mathetes, som er avledet fra det greske verbet for «å lære».

Så en Jesu disippel er et menneske som lærer å utvikle tillit og tro på ham, og å bli gjort hel av ham.

Det var denne prosessen Jesu tolv spesielle disipler fulgte. Jesus valgte dem til å være sammen med seg for så å sende dem ut (Mark 3,13-15). Mens de var sammen «med Jesus», lærte de å stole på ham. De så hvordan han behandlet andre med verdighet, barmhjertighet og sannhet – barn, utlendinger, spedalske, skriftlærde, kvinner, de som søkte hjelp og de som ville skade.

Fra sin tid «med Jesus» ble de «sendt ut» for å gjøre det Jesus gjorde og gripe inn, lege forhold, sykdom, funksjonshemning og død.

De skulle undervise om tilgivelse, selvoppofrelse og en hjertets forandring i stedet for å følge ytre regler. Som Jesus skulle de tjene og lede med en tjeners sinnelag, ikke

arkusevangeliet forteller denne velkjente, men unike historien: «Så kom de til Betsaida. Der førte de en blind mann til Jesus og ba ham røre ved mannen. Han tok den blinde i hånden og ledet ham utenfor landsbyen, spyttet på øynene hans, la hendene på ham og spurte: ‘Ser du noe?’ Han så opp og svarte: ‘Jeg ser mennesker. For jeg skimter noe som ligner trær gå omkring.’ Så la Jesus hendene over øynene hans igjen. Da klarnet synet. Han var helbredet og kunne se alt tydelig» (Mark 8,22-25).

I alle andre beretninger om helbredelser, utfører Jesus helbredelsen ved én berøring eller én befaling. Hvorfor var det nødvendig med to berøringer før mannen ble helbredet?

Tenk på fortellingenes rekkefølge: Før denne hendelsen hadde Jesus på mirakuløst vis matet de 4000, men fariseerne ville likevel ha et tegn. Som svar advarte Jesus disiplene sine angående fariseernes «surdeig», en symbolsk henvisning til deres mangel på tro (vers 1-21). Etter å ha gitt den blinde mannen synet tilbake, stilte Jesus disiplene det ultimate spørsmålet om tro: «Hvem sier dere at jeg er?» (vers 29). Så sammenhengen for denne historien er tro. Legg merke til at det var andre som brakte den blinde mannen til Jesus.

Det var disse menneskene, ikke den blinde, som hadde tro på Jesus.

Som tiåring var jeg blind en kort stund etter å ha sett på sveising, enda jeg fikk beskjed om å la være. Jeg våknet neste morgen og kunne ikke se – det var skremmende. Jeg måtte ha hjelp av familien til å spise, vaske, kle på meg og føre meg. Jeg måtte stole på at de så for meg.

På samme måte var det da Jesus tok den blinde mannen i hånden og førte ham ut av landsbyen. Den blinde begynte å stole på at Jesus var hans øyne. Da Jesus la spyttet på mannens øyne og spurte: «Ser du noe?», svarte mannen: «Jeg ser mennesker. For jeg skimter noe som ligner trær gå omkring.» Hans tro på Jesus vokste. Og da Jesus la hendene på mannens øyne og han så klart, var hans tro på Jesus som person, helbreder og livsforandrer fullkommen. Gjennom denne prosessen med utvikling av tillit, tok Jesus en mann med liten eller ingen tro og førte ham til et sted med tillit og tro og ga derved mannen livet tilbake.

24

Adventnytt 10-2022

BØNNEUKA 2022

«En disippel er en person som blir mer lik Jesus på alle måter»

i egoisme, og med fokus på hver enkelt persons egenverdi og potensial. Takket være Jesu veiledning ble alle unntatt én av disiplene ledere av en bevegelse som gjorde mange til disipler.

DISIPPELSKAPET ER EN PROSESS Disippelprosessen er stort sett den samme for oss i dag. Når vi med forsett tilbringer tid «med Jesus» – ved å gjøre det til en vane å lese Skriften og reflektere over den, snakke med og lytte til Gud, tilbringe tid i naturen, hvile på sabbaten, pleie takknemlighet ... tilegner vi oss vanen med å tenke, tro og gjøre det som utvikler tillit og tro på Jesus. Etter hvert som vårt forhold til Jesus vokser og vi internaliserer at Gud er kjærlighet, lærer vi å elske Gud, andre og oss selv (Mark 12,30-33). Som Ellen White skriver: «Det er ditt privilegium alltid å vokse i nåde og gå frem i kunnskap og kjærlighet til Gud, hvis du opprettholder det inderlige fellesskapet med Kristus som det er ditt privilegium å nyte.»1 Som med de første tolv resulterer vår tid «med Jesus» i at vi blir forandret etter hans bilde. Men selv om dette Guds nådes verk kanskje ikke er fullført, blir også vi «sendt ut» for å gjenspeile Jesu karakter med empati, sannhet og mot. Vi lever for Jesus i hjemmet, skolen, arbeidsplassen og samfunnet for å få til forandring der.

Adventnytt 10-2022

Denne historien fra Papua Ny-Guinea illustrerer prosessen. To forstandere i menigheten i Madang Town la merke til det stadig ble flere en gruppe med unge, arbeidsledige menn med videregående skole, og det samme gjorde kriminaliteten i området. De bestemte seg for å gi disse «Madang Street Boys» mat en gang i uken.

Kirken stilte opp med ikke bare mat, men omsorg. Etter kort tid spurte de guttene om de ville være med i en bibellesegruppe.

De ga dem Markus- og Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger å lese, sammen med noen enkle spørsmål å besvare. Med tiden førte disse samlingene til større medfølelse og visjon hos kirkefolket, mindre kriminalitet i byen, og at noen av gateguttene ble Jesu disipler.

KONKLUSJON

South Pacific-divisjonene har et mantra: «En disippel er en person som blir mer lik Jesus på alle måter» (basert på Ef 4,15). Vi erkjenner at alle Jesu disipler er underveis, for det å bli lik ham er et mål som «ikke [tar] slutt her i livet; det vil fortsette i vårt neste liv.»2 Noen har stadig utfordringer med tålmodighet, tiende, munnbruk, sunn mat, holdninger ... Men vi skal ikke dømme hverandre. Vi bør heller elske, oppmuntre og bygge opp hverandre (1 Tess 5,11) til å bli Jesu disipler.

_______________ 1

Ellen G. White: God’s Amazing Grace (Washington, DC: Review and Herald Pub. Assn., 1973), side 292.

2

Ellen G. White: Utdanning for livet, side 12.

Spørsmål til ettertanke: 1. Beskriv en opplevelse da Jesus hjalp deg å utvikle større tillit og tro på ham.

2. Hvilke andaktsvaner har hjulpet deg mest til å være «sammen med Jesus»? Hvilke andaktsvaner synes du er mest utfordrende og hvorfor?

3. Hva liker du ved det være Jesu følgesvenn? Hvordan kan andre vite at du er Jesu følgesvenn?

4. Hvordan har du opplevd å bli «sendt ut» – hjemme, på skolen, på arbeidsplassen, i lokalmiljøet – for å velsigne andre?

Glenn Townend er leder Syvendedags Adventistkirkens arbeid i Det sørlige stillehavsområdet med base i Sydney i Australia.

25

MANDAG

Vokse som en Jesu disippel Opplevelsen av hans nærvær

AV S. JOSEPH KIDDER

A

v Skriften lærer vi at det er viktig å vokse i Jesus. Dette skjer gjennom bibellesning, bønn, tilbedelse og lovprisning, de troendes samfunn, kontakt med verden i tjeneste og evangelisering og ved å praktisere Guds nærvær (Apg 2,4247; 4,32-36).

GUDS HYPPIGSTE LØFTE

Gjennom både Det gamle og Det nye testamentet sier Gud gjentatte ganger: «Jeg er MED dere.» Dette er hans hyppigste løfte. I begynnelsen var han med Adam og Eva i Edens hage (1 Mos 2,4-3,24). Han ga oss den ukentlige sabbaten fordi han ønsket å tilbringe en hel dag bare med oss (1 Mos 2,1-3). Selv etter syndefallet ba han Israel om å bygge en helligdom for ham som et symbol på hans nærvær (2 Mos 25,8).

Den største åpenbaringen av Guds nærvær med oss er Jesus. Til og med navnet, Immanuel, forkynner at han er Gud med oss (Matt 1,23; Jes 7,14). Før sin himmelfart lovet Jesus at han ville være med oss

26

alltid, helt til enden (Matt 28,20). Han ga oss Den hellige ånd til å bli hos og i oss for alltid (Joh 14,16.17). Tidenes klimaks blir å være med Jesus for alltid når han kommer for andre gang (Åp 21,3).

Gud er med oss hele tiden. Vi føler kanskje ikke hans nærvær, men det gjør løftet ikke mindre sant. «Herren selv skal gå foran deg. Han skal være med deg.

Han svikter deg ikke og forlater deg ikke» (5 Mos 31,8). Dette er Guds løfte til oss i dag.

Hva vil det si å oppleve Gud med oss?

1. VI ER ELSKET

På en nylig flytur fra Houston til Chicago satt jeg ved siden av sjefen i et IT-selskap.

Han fløy over hele verden og var ofte hjemmefra. Han savnet familien og hadde et

telefonnummer bare for dem. Vanligvis ble samtalene skjermet, men familien kunne ringe ham når som helst, og de visste at han ville svare. «Ingen stemme er søtere for meg enn min kone og barn,» sa han. «Jeg slipper alt for å ta telefonen og snakke med dem.»

Samtalen vår minnet meg om at jeg også har en direktelinje til min Far i himmelen.

«Herren er nær alle som kaller på ham» (Sal 145,18). Han føler aldri at jeg avbryter ham når jeg kommer til ham i bønn. Når jeg er syk eller motløs, trøster han meg, eller han sender andre for å trøste meg i stedet for ham. Når jeg er oppspilt, kan jeg påkalle ham. Jeg har en til en-forbindelse med Gud. For Ellen White er den ultimate virkeligheten av Guds kjærlighet at han er hos oss.

«Etter at Jesus kom for å bo hos oss, vet vi

Adventnytt 10-2022

BØNNEUKA 2022

at Gud har kjennskap til våre prøvelser og føler med oss i våre sorger. Enhver Adams sønn og datter vil forstå at vår skaper er synderes venn, for i ethvert løfte om nåde, i ethvert løfte om glede og i enhver kjærlighetshandling og guddommelig egenskap i Jesu liv på jorden ser vi ‘Gud med oss’».1

2. VI ER ALDRI ALENE

Guds nærvær viser seg på den måten vi trenger det. For den foreldreløse er han den evige Far (Jes 9,6). For den nyfødte er han den medfølende mor (Jes 49,15). For de ensomme er han den allmektige ledsager som alltid er med oss (Sal 68,7; 69,34). For de syke, for de forlatte, for dem som går gjennom dødens dal, lover han at «jeg med deg» (Jes 43,2).

Noe av det mest spennende med Guds nærvær er den gleden det gir. «Hos deg er glede i overflod, fryd uten ende ved din høyre hånd» (Sal 16,11). Jeg vet at uansett hva jeg opplever, uansett hvor jeg er, så er Gud alltid med meg og hjelper meg til å møte livet med tillit og håp.

3. GJØR GUDS NÆRVÆR TIL EN REALITET I DITT LIV

Gud søker hele tiden å åpenbare seg for oss i alle aspekter av vårt liv. Han oppfordrer oss til å søke ham helhjertet. I Jeremia 29,12-14 forklarer han hvordan: «Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren.» Legg merke til at det er to betingelser: å påkalle og å søke.

livsstil. Problemet er ikke på hans side – det er på vår side. Vi kan bekjenne Guds nærhet, men egentlig ikke leve i vissheten om den. Snakk med ham hver dag om det som opptar deg. Del livet ditt med ham. La ham veilede og velsigne deg.

For noen uker siden hadde jeg vanskelig for å sove. En frustrerende situasjon hjemsøkte meg. Rastløs sto jeg opp og prøvde å se på TV, men jeg hørte en mild stemme som sa: «Kall på meg.» Jeg åpnet Bibelen til Apostlenes gjerninger 2,25.26: «Alltid har jeg Herren for mine øyne, for han er ved min høyre side, jeg skal ikke vakle. Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet, og selv kroppen skal slå seg til ro med håp.»

En følelse av fred og ro kom over meg. Jeg la frem situasjonen min for Gud i bønn.

Hans nærvær ga meg glede og håp (Apg 2,28), og snart sovnet jeg.

_______________ 1

Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 4, side 14.

Spørsmål til ettertanke: 1. Tenk på en hendelse der du følte Guds nærvær på en over­ bevisende måte.

2. Hva kan du gjøre for å være deg bevisst Guds nærvær i hverdagen?

3. Kartlegg dine oppturer og nedturer. Hvordan opplevde du Guds nærvær i hver av dem?

5. SØK MEG

Vi skal flittig søke Gud hver dag. Hvis jeg bare ville være sammen med min kone en og annen uke, ville det ikke være rare ekteskapet. Jeg vil at min kone skal vite at jeg tenker på henne. Jeg setter med overlegg av tid til at vi kan være sammen.

Vi har vært gift i mer enn 40 år, men jeg er fortsatt glad for å være sammen med henne og lære mer om henne. På samme måte skal vi oppriktig søke Gud. Når vi legger til side distraksjonene og tar oss tid til å søke Gud, vil vi bli velsignet av å kjenne ham. «Kraften av hans oppstandelse» vil forvandle oss (Fil 3,10).

Bestem deg for å søke Guds nærvær hver dag. Han er aldri mer enn en bønn unna.

S. Joseph Kidder er professor i pastoral teologi og disippelskap ved Seventh-day Adventist Theological Seminary i Berrien Springs, Michigan, USA.

4. KALL PÅ MEG

Vi skaper avstand til Gud når vi blir forstyrret av for eksempel arbeid og en travel

Adventnytt 10-2022

27

TIRSDAG

Å leve som disippel

AV JOEL OKINDOH

V

i er kalt til å leve som Kristi disipler hjemme, på jobben, på skolen, i forretningslivet og ellers. Han er verdens lys (Joh 1,4). Hvis han bor i deg, vil de rundt deg merke det. Din kunnskap om Gud lar seg ikke skjule. Det kan ikke være en privatsak mellom bare deg og Gud. Det må velsigne andre. «I likhet med sin mester er Kristi etterfølgere i enhver tidsalder kalt til å være verdens lys.»* For en tid siden deltok jeg i en begravelse av en forstander i Kenya. Konen og tenåringsbarna vitnet om hans liv på en måte som rørte alle de sørgende.

Hun sa: «Da vi giftet oss, lovte han å elske meg, og han elsket meg virkelig til sin død.» Barna bekreftet at dette var sant. Som kristen og forstander i menigheten viste han virkelig Guds kjærlighet til ektefelle og barn. Dette er å leve som en disippel!

DEFINISJON PÅ EN DISIPPEL

En disippel er en som personlig følger en lærer. På hebraisk er en disippel en som aktivt etterligner mesterens liv og lære, og som anvender denne lærdommen. Det store spørsmålet for en Kristi følgesvenn er: Hva ville Jesus ha gjort i mitt sted? Da er det dette jeg må gjøre! (Fil 3,10.11).

Det er alltid utfordrende å leve det du utgir deg for å være! Folk rundt deg vil ha bekreftelse på at du er ekte. Bibelen er full av eksempler på mennesker som levde som ekte disipler av Jesus Kristus. De etterlignet både hans liv og lære.

Paulus oppmuntret de troende: «Ha meg til forbilde slik jeg har Kristus til forbilde!» (1 Kor 11,1). Josva sa til alle Israels ledere: «Men hvis det byr dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som

28

Adventnytt 10-2022

BØNNEUKA 2022

Din kunnskap om Gud kan ikke være en privatsak.

Den må velsigne andre.

fedrene deres dyrket bortenfor elven, eller gudene til amorittene, i det landet der dere nå bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren» (Jos 24,15).

ET BIBELSK DIREKTIV

Skriften oppfordrer ektefeller til å leve som ekte disipler i hjemmet. «Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den ... skal altså mennene elske sine koner som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv. Ingen har noen gang hatet sin egen kropp. Nei, man gir kroppen næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken.

For vi er lemmer på hans kropp» (Ef 5,25-30).

«På samme måte skal dere kvinner underordne dere mennene deres. Slik kan de mennene som ikke vil tro på Ordet, bli vunnet – ikke ved ord, men ved sin kones livsførsel, når de ser hvordan dere lever i renhet og gudsfrykt» (1 Pet 3,1.2).

Hvis du er forelder, åpenbares disippelskapet ditt i ditt samvær med barna dine..

«Dere foreldre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, så de får

Adventnytt 10-2022

en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje» (Ef 6,4).

Som barn krever det å leve som en disippel at du adlyder foreldrene dine: «Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i Herren, for det er rett og riktig. Du skal hedre din far og din mor, dette er det første budet med et løfte: så det kan gå deg godt og du kan leve lenge i landet» (vers 1-3).

Paulus formanet de unge til å stadfeste sitt disippelskap med sin karakter. «La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet» (1 Tim 4,12).

Apostelen Peter utfordret pastorer og menighetsledere til å leve som sanne disipler: «De eldste blant dere ber jeg inntrengende, jeg som selv er en eldste: ...

Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet. Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for, men vær et forbilde for flokken. Når den øverste hyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens seierskrans som aldri visner» (1 Pet 5,1-4).

ET STORT BEHOV

Det er avgjørende at vi lever som en sann disippel. I disse siste dager arbeider djevelen og englene hans utrettelig for å lulle de troende inn i en lunken tilstand. «Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da skal menneskene være selvopptatte og pengegriske, brautende, hovmodige og spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige og uten respekt for det hellige ... I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter gudsfryktens kraft. Vend deg bort fra slike folk!» (2 Tim 3,1-5).

Vær som Paulus,, og la det være ditt brennende ønske å kjenne Kristus og bli ham lik: «Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som han – måtte

jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde! Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus» (Fil 3,10-14). _______________ * Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 1, side 345.

Spørsmål til ettertanke: 1. Når blir man en disippel av Jesus Kristus?

2. Er det mulig å dele lyset ditt med dem som er langt borte og unnlate å dele det med dem som står deg nær?

3. Hva er Den hellige ånds rolle i disippelskapet?

Joel Okindoh er assistent for lederen for East-Central Africa-divisjonen i Syvendedags Adventistkirken. Han bor utenfor Nairobi i Kenya.

29

ONSDAG

Å gjøre folk til disipler: Et stort kall AV TARA VINCROSS

K

ristenlivet er et liv basert på praksis.

En predikant delte en analogi som jeg synes er god. Tenk deg at du vil leve sunnere. Kanskje vil du begynne å trene, bygge muskler eller bli mer smidig, så du stikker innom det lokale treningsstudioet og tegner medlemskap. Du går hver uke, og de henviser deg til et auditorium hvor du lytter til et foredrag. De forteller deg hvordan du skal plassere kroppen når du løfter vekter, hvordan du får den beste kondisjonstreningen, hvordan du tøyer ut til slutt. Hver uke går du til treningsstudioet og sitter og lytter før du drar hjem. Du kommer aldri ut på treningsgulvet.

30

Skjer det noen forandring i kroppen din? Begynner du å føle deg sterkere? Nei, det gjør du ikke. Det er ikke før du praktiserer det du lærer at du begynner å se en forandring. Vi kan ikke bare ha kunnskap om helse, vi må praktisere det: å varme opp musklene, tøye ut, spille, løpe, løfte – hva det nå måtte være.

Det er lett å innse sannheten, men vanskeligere å omsette den i praksis. Å følge Jesus handler ikke bare om tro, men også om praksis. Det er å praktisere troen som setter vår tro ut i livet.

Hvordan har livsrytmen vært de siste par årene? Hvordan har du vært bevisst på å praktisere din tro? Kanskje du har sjonglert

fjernundervisning av barn mens du jobbet på heltid. Kanskje har du mistet en av dine nærmeste. Kanskje har du slitt med mye usikkerhet eller angst i det siste.

Jeg ønsker å anerkjenne det du har vært gjennom. Det vi har vært gjennom. Gud har trofast båret oss, men det har likevel vært vanskelig. Kanskje har du kommet bort fra noe du gjorde før. Jeg er ikke sikker på hvordan du har det akkurat nå, men dette vet jeg: Gud ønsker å møte deg akkurat der du er på reisen din.

Jeg tror at Gud inviterer oss til å praktisere disippelskap og omsette troen i handling. Vårt kall som troende er å nå verden sammen med Gud. Når vi fokuserer på å leve vår tro, er det viktig å forstå hva en helhetlig tilnærming til disippelskapet betyr.

Et helhetlig disippelskap innebærer kunnskap (hode), den vi er (hjerte) og handling (hender). Vi er engasjert i vekst.

Da må vi sette det ut i livet, dele opplevelsen vi har med Herren. Det er slik vi gjør andre mennesker til disipler. Åp 12,11 sier at vi seirer ved Lammets blod og ordet vi vitner. Ordet du vitner, er en handling for å gjøre folk til disipler. Du forteller hvordan Gud har arbeidet med deg.

Adventnytt 10-2022

BØNNEUKA 2022

HVA ER DISIPPELSKAP? Dette begrepet er vanskelig for oss fordi folk tolker det forskjellig. Vanligvis når noen sier ordet «disippelskap», mener de ett av to: (1) min egen reise sammen med Jesus, eller (2) mine handlinger som hjelper andre å vokse på sin reise med Jesus. Disippelskap, som det fremgår av Bibelen, favner begge deler: å være en disippel og å gjøre folk til disipler. Jesus sa: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» (Matt 4,19). Å være en disippel er en livslang vekst i Kristus. En del av disippel­skapet går ut på hvordan Gud bruker vårt liv til å skape vekst hos andre disipler. Å være en disippel er å leve med en lærende holdning. Denne veksten skjer i et nært fellesskap. Jim Moon, pastor for tilbedelse ved Collegedale-kirken i Tennessee sier det slik: «Vi må leve ut fellesskapet med Gud og oppdraget til verden i fellesskap med andre.»

HVORFOR SNAKKE OM DISIPPELSKAP?

Jeg tror virkelig at kirken gjør den usynlige Gud synlig. At Guds folk viser hvordan kjærlighet ser ut fordi Gud blir inkarnert i det vi gjør og måten vi gjør det på. Ellen White understreker Guds spesielle arbeid gjennom kirken: «Selv om menigheten kan synes både svak og ufullkommen, er den det eneste som Gud på en særskilt måte viser sin høyeste aktelse. Den er skueplassen for hans nåde, der han fryder seg over å kunne åpenbare sin makt til å forvandle hjerter.»1 Og så kan vi se for oss hvordan Gud viser verden nåde, kjærlighet og forvandlende kraft gjennom deg og meg. Dine og mine handlinger betyr noe.

Jeg er veldig opptatt av disippelskapet fordi plassen jeg fyller med Gud, det fellesskapet han har pleiet i mitt liv, og det formålet han har gitt meg: å bli med i Jesu misjon, er livreddende for meg. Jeg er meddisippel på samme reise som dere, og vitner om min mester fra det smertefulle og håpefulle stedet hvor livet og tjenesten skjer.

Jeg er velsignet ved å få tjene Azure Hills-kirken som pastor. I min region bor det mer enn fire millioner mennesker som vi ber skal få en dypere forbindelse med Jesu frelsende kjærlighet. Jeg tjener sammen med noen utrolige pastorer og lokale ledere, og vi er sammen om Guds misjon. Som disipler er vi kalt til å bli forvandlet, forandret ved Den hellige ånds kraft.

Adventnytt 10-2022

Du må begynne med deg selv. Du kan ikke gi det du ikke opplever. Ellen White skriver: «Pastoren [eller disippelen] kan ikke gi andre det som [han eller hun] . . . ikke har ... Mange kan snakke om lærepunkter, men de har ikke lært av Kristus. Slike [menn eller kvinner] kan ikke være en velsignelse verken på talerstolen eller ved peisen.»2 Hva trenger du for å være forankret og fortsette som en Jesu disippel? Uten dette vil du ikke være effektiv i å gjøre folk til disipler.

DYPT KALL

De siste tolv årene har jeg brukt et pensum jeg skrev med tittelen Deep Calling: On Being and Growing Disciples (AdventSource, 2020). Hvert år har jeg hatt en gruppe på 12-16 mennesker som jeg har reist med gjennom denne Deep Calling-prosessen. Disse gruppene har favnet alle aldersgrupper. De har vært disipler og gjort andre til disipler. I det området som er satt av til kontakt med Gud, har han vært til stede og arbeidet på utrolig vis. Du får ingen diplom som du henger på veggen når du er ferdig med programmet. Å være en disippel og gjøre andre til disipler er en livslang reise.

Deep Calling er et 12 uker langt pensum for disippelskap som skal brukes i lokalsamfunnet. Det er strukturert rundt hvordan du oppdager og praktiserer åtte kall fra Gud: andakt, bønn, hvile, fellesskap, helbredelse, vitnetjeneste, tjenerskap og velsignelse. Å være en disippel kan ikke skilles fra å gjøre andre til disipler. Hvis mitt eget bønneliv blir dypere, vil de jeg er sammen med, merke det på den måten jeg vitner.

De aktivitetene som går frem av de åtte kallene, utgjør en struktur for å utvikle seg åndelig. Forvandlingen foregår kontinuerlig via en voksende kjærlighet til Jesus, katalysert av tid i studium av Skriften, bønn, tjeneste og velsignelse. Deep Calling bruker undervisningstid, åndelige følgesvenner, smågrupper, samfunnsbygging, praktisk tjeneste og retreater – alt for å gi plass til at Gud kan arbeide i deltakernes liv.

TRO I HANDLING

En forstander i en av mine menigheter har vært adventist det meste av livet. Mens han gjennomgikk disippelreisen Deep Calling, fant han imidlertid at Gud inviterte ham inn på nytt territorium. Gjennom tid i bønn og andakt førte Gud ham til å gjøre andre til disipler.

Han har alltid vært en vennlig person som ble lett kjent med naboene sine og hjalp dem når han kunne. Men etter hvert som han tilbrakte mer tid sammen med sine omgivelser og lyttet dypere til deres behov, fant han at det var rom for å åpne Bibelen sammen med dem. Hans vitnesbyrd og bønn sammen med dem førte til ukentlige samvær om Skriften.

Det var min store glede å stå i dåpens vann sammen med ham mens vi døpte naboene hans, det ekteparet Gud ledet til tro gjennom studiet av Bibelen sammen med ham! «Jeg kunne aldri ha drømt om at Gud ville gjøre dette gjennom meg!» sa han. Gud førte dette paret inn i trosfamilien, og fellesskapet beriket deres liv. Og enda vakrere er det at dette paret så gikk til andre og førte dem inn i fellesskapet!

Et gjennomsnittsmenneske lever 27 350 dager. Spørsmålet er hva skal vi gjøre med disse dagene? Vil vi bli med på det største eventyret vi kunne tenke oss, å forene oss med Jesus og gjøre andre til disipler? Vi trenger desperat å skape rom til å praktisere vår tro. Når vi gjør det, vet jeg at vi vil bli vitne til Guds forvandlende verk.

Måtte du bli bevart i kjærligheten mens du opplever Guds forvandlende verk i livet.

Måtte du kjenne gleden ved å bli med Gud og dele Jesu kjærlighet for å nå verden. _______________ 1

Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 6, side 12-13.

2

Ellen G. White i Review and Herald, 2. september 1890.

Spørsmål til ettertanke: 1. Hvordan har din personlige opplevelse av Jesu kjærlighet påvirket ditt syn på hans oppdrag om å gjøre andre til disipler?

2. Hva er det som gjør deg mest levende?

3. Hvem har du den største byrden for?

Tara VinCross er pastor i Azure Hills-kirken i Grand Terrace i California, der hun bor sammen med mann og to barn. Hun har skrevet Deep Calling Discipleship-serien og en barnebok med tittelen God Loves Me and All My Feelings.

31

TORSDAG

Hva det koster å være en disippel AV ANNA GALENIECE «Himmelriket er likt en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren» (Matt 13,44).

Å

MENNESKELIGE ARGUMENTER

være Jesu disippel er vakkert, men ikke gratis. Noen spør kanskje: Hvorfor må det koste noe å følge Jesus? Hva må vi betale for å bli hans følgesvenner? Er ikke Gud rik nok til å sørge for oss og la oss følge ham gratis? Han eier alt (Sal 50,10), og derfor burde han forstå vår situasjon og ta imot oss som vi er. Andre vil nok heller handle: «Jeg betaler, og du gir.» Hvis det var slik, ville Gud adlyde dem fordi de dikterer reglene.

Det spiller ingen rolle hva dine argumenter er om kostnadene ved å følge Jesus. Han trenger ikke pengene dine. Det han trenger, er at du gir ham ditt syndige hjerte fordi det er din mest dyrebare eiendom. Jesus ønsker å «rense [det] med sitt eget blod og frelse [det] i sin grenseløse kjærlighet. Og likevel synes menneskene det er hardt å skulle gi avkall på alt!»1

JESU LÆRE

I sitt virke her på jorden rørte Jesus ved menneskers hjerter med evangeliet og forandret dem etter Guds rikes prinsipper. Hensikten med lignelsene var å avsløre himmelske realiteter på et jordisk språk slik at selv vanlige mennesker kunne få et glimt av evig verdi.

Derfor benyttet Jesus sine lignelser til å vise at hvis du ønsker å følge ham og være hans disippel, må du betale prisen.

Blant de syv lignelsene i Matteus 13 forklarer spesielt to hva det koster å være disippel.

I lignelsen om den skjulte skatten (vers 44) og lignelsen om den verdifulle perlen (vers 45, 46) viste Kristus verdien av Guds rike som vi kan få del i, hvis vi vil. Når vi finner noe verdifullt, selger vi alt vi eier og gjør alt for å få det. Når vi oppdager at Gud elsker oss med en grenseløs kjærlighet og at det evige livet han gir, kan være vårt, gir vi avkall på alt for å oppnå dette livet med ham.

32

BIBELSKE EKSEMPLER De tolv disiplene forlot jobb og familie for å følge Mesteren. Da Peter spurte om fordelene ved et så stort offer, svarte Jesus: «Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få mangedobbelt igjen og arve evig liv» (Matt 19,29). Det koster mye, men Kristus krever ikke at du skal forakte familien din, selv om du kan få problemer med dem. Det er prioriteringer det er tale om. Hans disipler skulle elske ham mer enn slektninger, eiendeler, forretninger eller noe annet. Ingenting må skygge for kjærligheten til Gud. Når Peter valgte å følge Herren og invitere andre til å gjøre det samme, viser det ikke bare hans kjærlighet og hengivenhet

Adventnytt 10-2022

BØNNEUKA 2022

Når du finner den skjulte skatten eller den verdifulle perlen, finner du det ditt indre ønsker mest – et fornyet hjerte som er trofast mot Gud.

til Gud (Joh 21,17), men også hans offer for Kristi skyld (Apg 5,40.41; 12,4), som kulminerte i hans korsfestelse opp ned.

Men han hadde mange lyse øyeblikk i livet, som sin kones fulle støtte (1 Kor 9,5), å få se andre komme til Gud (Apg 2,38.41) og løftet om evig liv (1 Pet 1,3-9).

Da den samaritanske kvinnen ved brønnen besluttet å følge Kristus, kostet det henne en offentlig avsløring av de mørke sider i hennes tidligere liv (Joh 4).

Det at hun hadde hatt fem ektemenn og bodde sammen med en annen, var nok til å ville slippe å treffe andre kvinner ved brønnen når de hentet vann. Det kan være grunnen til at hun var der alene på den varmeste timen på dagen. Men det var et godt tidspunkt for Jesus å møte henne på og forandre livet hennes for godt. Etter samtalen med Frelseren løp kvinnen, som hadde skjult seg for sine landsmenn, hjem til dem og forkynte: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort!» (vers 29).

Møtet med Kristus åpenbarte evige sannheter for den lengtende sjelen og ga ansiktet «et nytt uttrykk, og hele hennes måte å være på var forandret».2 Hun angret aldri hva det kostet å oppgi et liv i synd.

Hun ble født på ny som en Jesu Kristi følgesvenn og misjonær. Denne kvinnens omvendelse åpnet en dør for Kristus til å nå samaritanene (vers 39-42). Sant disippelskap koster fordi det fordømmer

synd, og det er godt fordi det rettferdiggjør synderen.

Lukas gjengir en lignende historie om Sakkeus’ omvendelse (Luk 19). Alle hatet skatteoppkreveren som svindlet folk og gjorde seg rik på sine landsmenns bekostning. Da Sakkeus hørte om Jesus og hans mirakuløse kraft, gikk han for å høre på ham. Jesu kjærlighet fordømte Sakkeus der han satt gjemt i et morbærtre. Følelsen av egen uverdighet overveldet ham.

Den hellige ånds innflytelse omvendte ham og fikk ham til å gi avkall på sin uærlighet. Det kostet Sakkeus jordisk rikdom, men det var en glede for ham å åpne seg for Kristi kjærlighet. Mannens omvendelse var ekte og førte til en fullstendig reformasjon. Da han mistet jordiske verdier, fikk han fred, en familie og evigheten (vers 9). Ellen White sier at «det er når Kristus blir mottatt som en personlig frelser, at et menneske blir frelst.»3 Kan noe være mer verdifullt enn dette?

_______________ 1

Ellen G. White: Veien til Kristus, side 52.

2

Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 4, side 156.

3

Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 5, side 108

Spørsmål til ettertanke: 1. Hva er din største skatt?

2. Hva er det som ennå står mellom deg og Gud? 3. Hvordan kan du la Den hellige ånd forandre ditt liv?

4. Hva betyr prisen for disippelskap for deg?

KONKLUSJON

Når du finner den skjulte skatten eller den verdifulle perlen, finner du det ditt indre ønsker mest – et fornyet hjerte som er trofast mot Gud. Derfor minner Salomo oss om: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det» (Ordsp 4,23).

Disippelskapets pris er rimelig med tanke på gaven av et rikt liv her med lidelser for Kristi skyld (Fil 1,29) og livet i evigheten med ham. Det finnes ingen bedre handel enn dette. Betal det som det koster, velg Gud!

Anna Galeniece er førsteamanuensis i kapellanfag ved Andrews University i Berrien Springs, Michigan, USA. Hun er også leder for Seminary Chaplaincy Study Center.

33

FREDAG

Gleden ved å være disippel HVA HAR VI IGJEN FOR DET?

AV DWAIN N. ESMOND

D

et var Peter, den fremfusende, selvsikre disippelen som stilte et av de beste spørsmålene i hele Skriften. I versene før Peters spørsmål svarte Jesus en rik ung mann som spurte: «Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?» (Matt 19,16).

Jesus gjenga en liste med bud som den unge herskeren kunne tenke på, og så pekte han på en dypere åndelig svakhet: «Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» (vers 21). Vers 22 fanger det som må være en av de tristeste gravskriftene som noen gang er skrevet for en dødfødt disippel: «Men da den unge mannen hørte det, gikk han bedrøvet bort, for han eide mye.»

Ellen Whites uforglemmelige kommentar til denne skjebnesvangre beslutningen er verdt å lese nøye: «Hvis han hadde fattet verdien av den gaven han ble tilbudt, ville han straks ha blitt en av Kristi etterfølgere. Han var medlem av Det høye råd som var høyt aktet blant jødene, og Satan fristet ham med smigrende utsikter for fremtiden. Han ønsket nok den himmelske skatten, men han ville også ha de materielle fordeler hans rikdom kunne skaffe ham.

Han var lei for at det eksisterte slike betingelser, for han ville gjerne ha evig liv, men han var ikke villig til å bringe offeret. Prisen for det evige liv syntes å være for stor.»1 Da den sørgmodige unge mannen, medlem av Det høye råd, trakk seg tilbake, snudde Jesus seg til disiplene og sa noe som ennå sjokkerer oss 2000 år senere: «Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en som er rik, å komme inn i himmelriket. Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike» (vers 23, 24). «Hvem kan da bli frelst?» spurte disiplene forskrekket (vers 25). Det var da Peter stilte det spørsmålet ingen av de andre våget å stille: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi få?» (vers 27).

34

Er det noe å si på at Peter stilte dette spørsmålet? Jesus snakket ofte om hva det kostet å være disippel, for eksempel i Matteus 16,24: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.» Vi vet at det koster å være disippel, men lønner det seg? Svaret er JA! Her er fem store gleder som venter dem som er villige til å gå i disippelskap hos Jesus – «prosessen med å bli som Jesus ved å tilbringe tid med Jesus».2

GLEDEN VED ET MENINGSFULLT LIV

I Matteus 16,25 leser vi at Jesus gir uttrykk for en dristig spådom om alle disipler som velger å følge ham: «For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» Finnes det noen større sorg i livet enn aldri å oppdage hensikten med ditt liv? Her lover Jesus at alle som gir sitt liv i tjeneste for ham, skal finne hvordan de ble skapt for å leve.

En del av dette livet er å bli «menneskefiskere» (Matt 4,19). Et liv med formål er et liv i glede!

GLEDEN VED UBETINGET AKSEPT

Noe av det jeg elsker mest med foreldrene mine, er at de godtar og elsker meg også

Adventnytt 10-2022

B Ø N N E NYHETER UKA 2022

_______________

for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far» (Joh 15,15). All universets visdom og kraft står til disposisjon for enhver disippel som blir venn med Jesus!

Dette er en glede som bringer fred til mang en sliten disippel!

GLEDEN VED HELBREDENDE HVILE OG GJENREISNING

Vi vet at det koster å være disippel, men lønner det seg?

når jeg skuffer dem. Og enda så fantastiske de er, kan deres aksept likevel ikke måle seg med Jesu aksept. Jesus sa: «Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort» (Joh 6,37). Har du følt kom som du er-gleden ved Jesu ubetingede aksept?

Disippelskapet vil forandre deg, men ikke før han tar imot deg uten forbehold.

GLEDEN OVER VENNSKAP MED KRISTUS OG GUD

Når vi vandrer sammen med Jesus, blir vi venner med universets Gud, og dette vennskapet har fordeler: «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner,

Adventnytt 10-2022

I en verden med pandemier og farer er denne gleden i seg selv verdt prisen for å vandre med Jesus. Nå sier han til oss: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile» (Matt 11,28). Jesus tilbyr oss sin viljes åk i stedet for syndens tunge åk. Han sier: «Dere skal finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett» (vers 29,30).

Ellen White skrev om dette vakre løftet: «Herren gir aldri et falskt overslag om sin arv. Han måler dem han arbeider med. Når de gir seg inn under hans åk, når de gir opp kampen som har vært til ingen nytte for dem selv og for Guds sak, vil de finne fred og hvile. Når de blir klar over sin egen svakhet, sine mangler, vil de glede seg over å gjøre Guds vilje.»3

1 Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 5, side 76-77.

2 Discipleship Handbook: A Resource for Seventh-day Adventist Members (Silver Spring, Md.: Review and Herald Pub. Assn., 2018), side 3.

3 Ellen G. White i Review and Herald, 23. oktober 1900.

Spørsmål til ettertanke: 1. Hvordan kan du identifisere deg med den rike unge mannen?

2. Har du noen gang ofret noe for Jesus og opplevd å bli velsignet for det?

3. Har du noen gang betraktet selvfornektelse som en glad opplevelse?

GLEDEN VED EVIG LIV OG SÅ MYE MER

Jesus svarte på Peters spørsmål, og hans svar er kanskje den største gleden av alle. Han forsikret oss om at «når alt blir født på ny og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner som dommere over Israels tolv stammer. Og enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få mangedobbelt igjen og arve evig liv» (Matt 19,28.29). En dag om ikke lenge skal alle sanne disipler regjere for alltid sammen med ham som har forvandlet oss til sitt bilde. Det blir en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord! (1 Pet 1,8).

Dwain N. Esmond er pastor, forfatter og redaktør. Han fungerer for tiden som assisterende leder/redaktør for Ellen G. White Estate, Inc., der han hjelper til med utarbeidelse og publisering av White Estate-relatert stoff.

35

AV ELLEN G. WHITE

F

«

ANDRE SABBAT

Beviset på sant disippelskap

or ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt.» Gjennom dere ønsker Gud å åpenbare sin egen hellighet, gavmildhet og medfølelse.

Men Jesus pålegger ikke disiplene at de skal arbeide for å bære frukt. Han sier at de skal bli i ham. «Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det.» Det er gjennom Ordet at Kristus blir i sine etterfølgere. Dette levende fellesskapet blir framstilt som å spise hans kjøtt og drikke hans blod. Kristi ord er ånd og liv. Når du tar imot dem, tar du imot vintreets liv. Du lever «av hvert ord som kommer fra Guds munn». (Matt 4,4) Kristi liv i dere bringer fram den samme frukten i dere som i ham. Når dere lever i Kristus, holder fast ved ham, blir holdt oppe av ham og drar næring fra ham, vil dere bære frukt som han.

Jesu store ønske for disiplene under denne siste sammenkomsten var at de måtte elske hverandre slik han hadde elsket dem.

Dette gjentok han gang på gang. Om og om igjen sa han: «Dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre.» Det var hans aller første påbud da han var sammen med dem oppe på salen: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.»

Dette var et nytt bud for disiplene.

De hadde ikke elsket hverandre slik som Kristus elsket dem. Han så at nye tanker og impulser måtte få kontroll over dem. De måtte følge nye prinsipper. Gjennom hans liv og død skulle de få en ny forståelse av hva kjærlighet var. Budet om å elske hverandre fikk ny mening i lyset av hans offer.

Hele nådens verk er en eneste uavbrutt kjærlighetens tjeneste i selvfornektende oppofrelse. Hver time av Kristi liv på jorden strømmet Guds kjærlighet ut fra ham, og kunne ikke holdes tilbake. Alle som er gjennomtrengt av hans sinnelag, vil elske som han elsket. Det samme prinsippet som drev Kristus, vil være drivkraften i all deres omgang med hverandre.

Kjærlighet er beviset

Denne kjærligheten er beviset på at de er hans disipler. «Ved dette skal alle forstå at

36

Adventnytt 10-2022

BØNNEUKA 2022

dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre,» sa Jesus. Når mennesker knyttes sammen, ikke av tvang eller egeninteresse, men av kjærlighet, viser de at en innflytelse som overgår all menneskelig innflytelse, virker i dem. Der denne enheten finnes, er den et vitnesbyrd om at Guds bilde er i ferd med å bli gjenopprettet i mennesket, at et nytt livsprinsipp er blitt plantet inn. Det viser at det finnes en kraft i den guddommelige natur som kan stå imot det ondes overnaturlige krefter, og at Guds nåde undertvinger den selviskheten som bor i det naturlige hjertet.

Når denne kjærligheten åpenbares i menigheten, vil den vekke Satans vrede.

Det var ikke noen lett vei Kristus viste disiplene. «Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere. Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. Alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navns skyld. For de kjenner ikke ham som har sendt meg.» Evangeliet skal utbres ved offensiv kamp til tross for motstand, fare, lidelse og tap. Men de som gjør dette, følger bare i Mesterens spor.

kilder med vann.» (Jes 49,4.5.7–10) Jesus satte sin lit til disse ordene, og han lot ikke Satan få overtaket. Da han skulle ta de siste skritt på ydmykelsens vei, og den dypeste sorg begynte å omslutte ham, sa han til disiplene: «Verdens fyrste kommer.

Han har ingen makt over meg.» «Denne verdens fyrste er dømt.» Nå skal han kastes ut. (Joh 14,30; 16,11; 12,31) Med profetisk blikk så Kristus de begivenhetene som skulle finne sted i hans siste store kamp. Han visste at hele himmelen ville bryte ut i jubel når han ropte: «Det er fullbrakt!». Hans øre fanget inn musikken i det fjerne og seiersropene i de himmelske saler. Han visste at dødsklokkene da ville ringe over Satans rike, og Kristi navn ville bli kunngjort i hele universet.

Jesus frydet seg over at han kunne gjøre mer for sine etterfølgere enn de kunne be om eller forestille seg. Han talte med overbevisning fordi han visste at en allmektig kunngjøring var utgått allerede før verden ble til. Han visste at sannheten ville seire i kampen mot det onde i kraft av Den hellige ånds allmakt, og at seierens blodflekkede fane ville vaie over hans etterfølgere. Han visste at hans trofaste disiplers liv ville bli som hans: en serie uavbrutte seire. Det ville ikke se slik ut mens de var her, men i evigheten blir det klart at det er slik.

Makt til å nedkjempe Satan

«Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!»

Kristus sviktet ikke. Han ble heller ikke motløs. Hans etterfølgere skal vise en tro som er av det samme utholdende slaget. De skal leve som han levde og arbeide som han arbeidet, for de setter sin lit til ham som den store mester. De må ha mot, energi og utholdenhet.

Det kan se ut som veien foran dem er stengt og uframkommelig, men ved hans nåde skal de gå framover. De skal ikke beklage seg over problemene. De er kalt til å overvinne dem. De skal ikke fortvile over noe, men håpe på alt. Med sin uforlignelige kjærlighets gylne kjede har Kristus knyttet dem til Guds trone. Den største kraften i universet strømmer ut fra Allmaktens kilde, og han vil at de skal få del i den. De skal ha kraft til å stå imot det onde, en kraft som verken jorden, døden eller dødsriket kan overvinne, en kraft som setter dem i stand til å seire slik Kristus seiret.

Som verdens frelser så det stadig ut som om Kristus skulle mislykkes. Det virket som om han som var nådens sendebud til denne verden, fikk utrettet lite av det han ønsket å utføre for å høyne og frelse mennesker.

Djevelske krefter var hele tiden i virksomhet for å motarbeide ham. Men han nektet å miste motet. Gjennom profeten Jesaja sier han: «Forgjeves har jeg slitt, all min kraft har jeg brukt på tomhet og vind. Min rett er likevel hos Herren, min lønn er hos min Gud.» «Jeg er æret i Herrens øyne, min Gud er min styrke.» Kristus har fått dette løftet: «Så sier Herren, Den hellige, som løser Israel ut, til ham som er foraktet, forkastet av folkeslag ... Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for folket for å gjenreise landet og skifte ut eiendommer som ligger øde, for å si til fanger: ’Gå ut!’ og til dem som er i mørket: ’Kom fram!’ ...

De skal ikke sulte og ikke tørste, hete og sol skal ikke ramme dem. For han som er barmhjertig, skal føre dem og lede dem til

Adventnytt 10-2022

Kristus vil at himmelens orden, himmelens styresett og himmelens guddommelige harmoni skal komme til syne i hans menighet på jorden. Slik blir han herliggjort i sitt folk. Gjennom dem vil «rettferds sol» skinne med ufordunklet glans i verden.

Kristus har gitt sin menighet rikelige ressurser, så han kan høste stor ære av dem han har kjøpt fri. Han har gitt sitt folk evner og velsignelser så de kan vise at han er mer enn tilstrekkelig. Utstyrt med Kristi rettferdighet er menigheten hans forrådshus, der hans barmhjertighet, nåde og kjærlighet skal bli synlig for alle i all sin rikdom. Kristus ser på sitt folk, i renhet og fullkommenhet, som belønningen for sin ydmykelse og som en forøkelse av sin herlighet. Han er det store midtpunkt som all herlighet stråler ut fra.

Med sterke, håpefulle ord avsluttet Jesus sin undervisning. Så øste han ut sin sjels byrde i bønn for disiplene. Han løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg. For du har gitt ham makt over alle mennesker, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham. Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus.»

En tro som hans

Spørsmål til ettertanke: 1. Hvordan åpenbarer vi Kristi karakter for verden?

2. Snakk om tanken med å «leve som han levde og arbeide som han arbeidet». Hvordan påvirket Kristi formål den måten han levde og virket på?

3. Hva er noen av de våpen vi kan bruke for å bekjempe motløshet og frykt når vi står overfor fristelser?

Denne artikkelen er utdrag fra Slektenes håp (Røyse: Norsk Bokforlag, 2018) side 582-586.

Mange syvendedags-adventister tror at Ellen G. White (1827-1915) praktiserte den profetiske gave slik Bibelen sier i mer enn 70 år.

37

2022 Barnas bønneukelesninger TEKST: CHARLES MILLS ILLUSTRASJONER: XUAN LE 38

JEG VIL GÅ Første sabbat Hele verden «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn» (Matteus 28,19).

S

ara så på trafikken som beveget seg sakte utenfor vinduet til farens bil. «Hvordan er det mulig?» tenkte hun med en rynke i pannen. «Det finnes så mange mennesker, og jeg er bare en liten jente.» Faren åpnet døren på førersiden av bilen og slang en handlepose med matvarer ned på setet ved siden av henne. Så klatret han inn og satte på seg sikkerhetsbeltet.

«Er du klar for å spise lapskaus?» spurte han med et smil som lyste opp det solbrente ansiktet hans.

«Moren din ba meg om å handle inn masse deilige gulrøtter, erter og brokkoli i butikken, så jeg tenker det blir deilig lapskaus med nybakt brød til middag. Jeg tok til og med noen epler og bananer til dessert.» Han skrudde på motoren og smøg bilen inn i den tette trafikken. Sara smilte.

«Ja, jeg er glad i lapskaus», sa hun stille, og snudde seg bak mot bilene og menneskene som fløt forbi vinduet.

«Går det bra?» spurte faren hennes og kikket i hennes retning.

«Du ser alvorlig ut. Du er mindre pratsom enn vanlig.» Sara ristet på hodet.

«Jeg har det bra. Men jeg forstår det bare ikke.»

«Hva forstår du ikke?» Jenta så bort på faren sin.

«Taleren i kirka forrige sabbat sa at vi skulle ta med Guds kjærlighet ut til alle i hele verden. Husker du det? Han sa ‘Gå til hele verden!’» Hun tok en pause. «Men jeg er bare en liten jente. Jeg er bare meg. Hvordan skal jeg kunne gjøre det taleren sa?» Pappa nikket sakte. «Godt poeng», slo han fast.

«Verden er et ganske stort sted, med millioner på millioner av mennesker. Alle er travle med å gå hit og dit, med å jobbe hardt, å forsøke å overleve, å sloss mot sykdommer, å beskytte seg selv og familiene sine mot ting som truer. Hvordan kan vi gjøre noe med det?»

Plutselig kjørte pappa bilen inn til siden.

«Jeg kommer straks tilbake», sa han. Sara så ham løfte opp en pose med epler fra handlenettet og skyndte seg bort til en man med et skilt der det sto ‘Jeg er sulten. Hjelp meg.’

Noen få minutter senere stoppet pappa bilen igjen og hoppet ut. Han skyndte seg til en dame i en rullestol som ventet på å gå over veien. Han fulgte henne fra den ene siden til den andre, og sørget for at hun kom trygt fram. Så vinket han og smilte til en mann som satt på en benk i parken og så trist ut.

Mannen smilte og vinket tilbake. Da pappa kom tilbake til bilen smilte Sara, «greit, greit, jeg skjønner poenget», sa hun.

«Verden består også av alle menneskene som er rundt oss, ikke sant? Jeg kan hjelpe dem som er bare rett utenfor vinduet mitt.» Pappa smilte. «Og vet du hva som passer bra sammen med gode gjerninger?» Far og datter smilte idet de sa i kor: «lapskaus!».

GJØR DEG KLAR TIL Å SETTE I GANG Begynn å skrive en liste over hvordan du kan hjelpe mennesker. Skynd deg med å ta med Guds kjærlighet til dem. Husk, det er ingen god gjerning som er for liten. For noen kan det bety mye!

Adventnytt 10-2022

Søndag Fiske mennesker «Han sa til dem: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!»» (Matteus 4,19)

J

«

eg vil bli en disippel», sa Sara mens de spiste middag. Skjeene mamma og pappa holdt frøs i luften halvveis mellom bollen og munnen.

«Ok», svarte pappa.

«Det er bra», sa mamma med et smil.

Lukten av nybakt brød og varm lapskaus fylte kjøkkenet der den lille familien nøt måltidet sammen. Både mamma og pappa visste at når datteren deres kunngjorde noe på denne måten hadde hun tenkt mye på det, og noe viktig var i ferd med å skje.

«Kan du vente med å være en disippel til etter maten?» foreslo mamma. «Jeg vil ikke at maten din skal bli kald.» Sara smilte.

«Ok», sa hun og tok en stor bit av den varme, grove nybakte brødskiva.

«Men jeg synes dette er veldig spennende.» Pappa blunket til kona og nikket.

«Datteren min – en disippel,» sa han smilende. «Det liker jeg!»

Senere den kvelden kikket mamma inn på rommet til den lille jenta si, der hun satt i sengen og leste et kapittel fra en bok med bibelfortellinger. For bare noen år siden hadde hun lest de samme fortellingene til Sara. Nå leste jenta dem selv, takket være de tålmodigere lærerne sine på skolen.

«Så», sa mamma idet hun satte seg på sengekanten. «Hva gjorde disiplene?» Sara gliste. «Åh, det er kjempespennende», strålte hun.

«Først lærte de så mye som mulig om Jesus. Så gikk de og viste andre mennesker hvordan Jesus var».

«Det høres spennende ut», svarte mamma.

«Og de fortalte historier fra bibelen - som disse.» Sara holdt opp boken. «Og de hjalp mennesker som var redde og bekymret. Noen ganger reiste de hit og dit for å passe på at fattige mennesker hadde mat og at syke mennesker hadde leger som passet på dem. De sang til og med sanger om Jesus. Jeg kan minst tre gode Jesus-sanger.»

Hun tok en pause. «Jo - og de drev ut demoner.»

«De gjorde hva?» gispet mamma.

«Ikke vær redd,» fniste Sara. «Det er ikke så skummelt som du tror.

Jeg lærte på sabbatsskolen at når du ber for en person så vil enhver demon som tilfeldigvis er i nærheten stikke av så raskt som mulig.

Læreren sa at bønn også jager vekk sinne-demoner, sorg-demoner og skam-demoner. Kraftige saker!» Mamma strakte ut en hånd og rørte ved jenta sitt ansikt.

«Tenk det! Datteren min er en disippel. Jeg tror Jesus kommer til å hjelpe deg hvert skritt på veien, Sara. Han kommer til å være der du er og lære deg hva du skal si og gjøre. Når vi samarbeider med Jesus er vi i gode hender.»

Sara nikket.

«Det er grunnen til at jeg leser denne boka igjen. Hvis jeg skal samarbeide med ham trenger jeg å vite alt jeg kan om partneren min.»

GJØR DEG KLAR TIL Å SETTE I GANG Tenk på favoritthistorien din om Jesus. Hvilke tre ting ved ham setter du mest pris på?

På hvilke fire måter kan du være som Jesus idet du deler hans kjærlighet med andre?

Mandag De hater meg «Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først.» (Johannes 15,18)

S

ara klatret opp i pickupen, lente hodet sitt mot nakkestøtten og stønnet. Pappa så på henne en lang stund.

«Hva skjedde?» spurte han mykt. «Strøk du på en prøve?

Tapte fotballaget ditt i friminuttet? Sa noen noe stygt til deg?» Sara så elevene som skyndte seg forbi på vei til skolebussen.

«Nei, nei og ... ja», sa hun.

«Vil du snakke om det?»

«Jeg vil bare være en god disippel.»

«Det vet jeg.» «Jeg vil dele Guds kjærlighet».

«Det vet jeg.» «Så hvorfor er det da sånn at da jeg fortalte Peter i klassen min at han ikke burde jukse på matteprøven, og at jeg kunne

Adventnytt 10-2022

hjelpe han å lære 9-gangen, at han svarte ‘La meg være i fred! Bare gå vekk! Jeg trenger ikke hjelp fra deg!’ Og så kalte han meg noe stygt». Sara tok en pause.

«Han hater meg. Han bare hater meg.» Pappa lukket øynene et øyeblikk.

«Huff. Det må ha vært sårende.»

«Og noen av de andre barna sa at jeg bare prøvde å imponere Peter med hvor god jeg var i matte. Nå hater de meg også». Sara ristet på hodet.

u 39

Barnas bønneukelesninger 2022

«Å være en disippel er dust!» Pappa rullet bilen ut av parkeringu splassen og satte kursen hjemover.

«Kan jeg dele en bibeltekst med deg?» spurte han.

«Hvorfor ikke», sa Sara uten å trekke en mine.

«Johannes 15,18, ‘Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først.’»

Sara rynket pannen. «Hvem sa det?»

«Jesus».

«Seriøst?»

«Jupp. I neste vers sier han ‘Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere’».

«Hvorfor?»

«Vel, noen folk stoler ikke på Guds kjærlighet. De tror det er som kjærlighet i verden, der du må betale den tilbake. De tror at hvis du er snill mot dem forventer du noe tilbake, og hva enn det måtte være har de ikke lyst til å gjøre».

Tirsdag Lyset «Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.» (Matteus 5,14)

H

«

vorfor ble du ikke sint?» Sara så opp fra naturfagsboka og så klassekameraten Simon Berg stå ved siden av henne.

Det rant svette nedover ansiktet hans, og det mørke krøllete håret hadde blitt trykket flatt etter formen av en caps.

«Hva sa du?» spurte hun.

«Da Erik sa at du hadde slått armen hans og du ikke hadde gjort det, og så sa læreren at du måtte sitte inne resten av friminuttet og du bare gikk inn uten å si noe. Hvorfor ble du ikke sint?» Sara lente seg tilbake i stolen.

«Jeg spurte mamma om hvorfor Erik er slem mot meg. Hun sa at han er sint fordi pappaen hans reiste, og kommer sannsynligvis ikke tilbake. Så han går rundt og sier sinte ting fordi han er lei seg inni seg. Jeg tenker han kanskje har lyst til at andre også skal føle seg triste». Simon rynket pannen.

«Så du gikk glipp av friminuttet fordi du ikke ville lage trøbbel for fyren som fikk deg til å gå glipp av friminuttet?» Sara trakk på skuldrene.

«Ja, noe sånt».

«Du skulle slått ham rett i armen», påpekte Simon. «Han hadde jo faktisk allerede sagt at du gjorde det». Sara lo.

40

«Det er teit» sukket Sara. «Jeg hadde bare lyst til å hjelpe Peter å stå på prøven og ikke havne i trøbbel».

«Det er fordi du viser Guds kjærlighet, ikke verdslig kjærlighet.

Jesus brydde seg om andre rett og slett fordi han elsket dem og ville gjøre det som var riktig. Men noen mennesker ville ikke gjøre det som var riktig, så de avviste Jesus. Og de hatet ham».

Sara lukket øynene.

«Jeg har så mye å lære om å være en disippel». «Å, jeg vet ikke det», sa pappa med et smil. «Det høres ut som Gud holder på å lære deg mange viktige ting allerede. Han hjelper deg å vokse og modnes. Det kan vi takke ham for». Og det gjorde de.

GJØR DEG KLAR TIL Å SETTE I GANG På hvilken måte trenger du at Jesus skal hjelpe deg til å bli en bedre disippel? Vær ærlig.

«Det er ikke sånn en disippel oppfører seg».

«En disippel? Hva snakker du om?» Sara sukket.

«Jeg lærte i kirka mi at jeg bør være en disippel for Jesus. Noen ganger betyr det å være en disippel at du må sette andre først -selv når de forteller løgner om deg. Erik er sint og lei seg, og jeg klandrer ham ikke. Hvis jeg hadde begynt å krangle med ham eller sladret på ham hadde han bare følt seg verre. Jeg ville ikke at det skulle skje».

Simon ristet på hodet og gikk mot døren.

«Du er rar, Sara» sa han over skulderen. «Lykke til med den disippel-greia».

Sara lo.

«Takk, Simon. Det trenger jeg».

Noen minutter senere følte Sara at noen stod ved siden av henne, og da hun løftet på hodet så hun Erik stå der.

«Unnskyld», sa gutten. «Jeg fortalte læreren hva jeg gjorde, og hun sa at jeg skulle komme inn resten av friminuttet, Hun sa at du kan gå ut igjen hvis du vil». Sara tenke et øyeblikk. «Hva kan du om månen?»

Erik så skeptisk på henne.

«Månen?»

«Ja, jeg leser om månen, og jeg skjønner ikke hvordan den kan lage flo og fjære. I timene virker det som om du kan mye om naturfag. Kan du forklare det for meg?» Erik lyste opp. «Jeg elsker månen», sa han ivrig, og satte seg ved siden av Sara. «Du skjønner, det er det her med tyngdekraften.»

Mens klassekameratene lekte utenfor pratet den triste gutten og disippelen om solsystemets hemmeligheter.

GJØR DEG KLAR TIL Å SETTE I GANG Hvordan tror du en av Jesus sine disipler ville håndtert disse situasjonene?

1. En ny gutt starter i klassen din på skolen.

2. En i klassen som bor i nærheten blir dårlig og klarer ikke å følge med på skolen.

3. Noen sier noe stygt til deg i friminuttet.

Adventnytt 10-2022

Barnas bønneukelesninger 2022

Onsdag Kjærlighetens skole «La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på.»

(Efeserne 4,29)

P

astor Møller så opp fra pc-en sin og så at han hadde et besøk stående i døråpningen til kirkekontoret sitt.

«Nei, ser man det! Hallo, Sara,» utbrøt han.

«Hva bringer deg til vår vakre kirke på en tirsdag?» Sara slapp et tøynett med bøker ned ved den store skinnstolen ved siden av vinduet, og satte seg ned med et sukk.

«Er det en skole for disipler?» spurte hun. «Jeg tror jeg trenger å ta et eller to fag».

«Om hva da?»

«Om det å være en bedre disippel! Noen ganger gjør jeg det ganske bra. Andre ganger blir jeg forvirret og roter det til. Jesus er sikkert flau over meg». «Å», svarte pastoren med et nikk. «Det høres ut som du trenger å dra til kjærlighetens skole».

«Dra til hva da?»

«Kjærlighetens skole. Det er hvor alle som trener til å bli disipler drar for å få hjelp». Sara lente seg framover på stolen. «Hvor er dette stedet?»

«Vel, det kan være i kirken eller på sabbatsskolen eller hjemme. Jeg har gått på kjærlighetens skole i et fengsel».

«Et fengsel?» gispet Sara. «Jeg skjønner ikke».

Mannen smilte.

«Kjærlighetens skole er ikke et sted, Sara. Det er en holdning.

Disipler har mye kjærlighet i hjertene sine, og de forsøker alltid å finne måter å bruke den kjærligheten på. De vil vite hva de kan gjøre for familiene sine, vennene sine, klassekameratene sine og til og med landet sitt.

«Så», sa Sara, «Hva er det de egentlig gjør på denne skolen?»

«De studerer Bibelen, lærer av hverandre, utvikler talentene sine som kan hjelpe dem å dele Guds kjærlighet enda mer – Som for eksempel en som synger eller spiller gitar eller en kunstner eller fotograf som lager vakre bilder. Jeg bestiller inspirerende bøker til fangene i fengselet her i nærheten. De setter pris på det. Du skjønner, vi lærer mer om Guds kjærlighet når vi deler Guds kjærlighet. All øvingen og alle studiene og å utvikle talentene gjør oss bedre til det vi gjør. Hvis vi blir forvirret eller roter det til har Jesus lyst til å hjelpe oss å ordne problemet».

«Så Jesus er ikke flau,» svarte Sara tankefullt, «Han bare tenker ‘Hei, denne disippelen trenger litt mer trening’».

«Absolutt!» sa pastor Møller. «Så mitt råd til deg er å tilbringe tid med mennesker, å dele oppmuntrende ting på sosiale medier, å hjelpe til med gudstjenesten og å utvikle talentene dine. Alle de tingene er med i kjærlighetens skole». Sara smilte bredt idet hun gikk mot døren.

«Tusen takk, pastor Møller», gliste hun. «Jeg starter på den skolen i dag!»

«Sees i timen», vinket mannen tilbake.

GJØR DEG KLAR TIL Å SETTE I GANG Her er dine lekser til kjærlighetens skole. Sett en ring rundt det du har lyst til å fullføre denne uken: • Lese et kapittel i et av evangeliene (Matteus, Markus, Lukas eller Johannes) hver dag i en uke • Tilbringe en time i naturen, og spørre Gud om å vise deg noe fantastisk.

• Øve på et av talentene dine til du er bedre på det. Og så dele det med noen.

Torsdag Arr «Heretter må ingen plage meg mer, for jeg bærer Jesu merker på kroppen min.» (Galaterne 6,17)

H

«

va er det?» spurte Sara idet hun satte seg ned ved siden av bestefar i sofaen. I andre enden av rommet lyste flammene i peisen opp, og sendte varme stråler mot dem langs gulvteppet.

«Mener du dette lille arret?» svarte bestefar og undersøkte den delen av overarmen Sara pekte på.

«Jeg fikk det da jeg jobbet i politiet. Noen bestemte seg for

u

Adventnytt 10-2022

41

Barnas bønneukelesninger 2022

u

at han ikke likte at jeg prøve å stoppe ham fra å begå en forbrytelse, så han skjøt meg.»

Jenta sperret opp øynene.

«Gjorde det vondt?»

«Ja. Kjempevondt!»

«Hva skjedde med han som skjøt?»

«Han havnet i fengsel».

«Jeg tipper du var glad for det!»

Bestefar dreide hodet sakte fra side til side. «Ikke egentlig. Det gjorde meg så trist å tenke på at jeg ikke klarte å hjelpe ham å leve et bedre liv».

«Han skjøt deg, bestefar! Han skjøt deg! Du har et arr som beviser det!»

«Ja, jo. Han skjøt. Men jeg ville heller levd et liv i frihet med et arr enn å leve i fengsel uten et arr. Ville ikke du?»

Sara nikket sakte. «Hvorfor skader slemme mennesker snille mennesker? Hvorfor lager de arr?» Mannen rynket på nesen. «Kanskje det er fordi slemme mennesker ikke liker gode mennesker», sa han.

«Kanskje de er sjalu. Kanskje de tenker for seg selv ‘den personen får meg til å se dårlig ut. Så jeg skader ham. Og kanskje han da blir slem sånn som meg. Da er jeg ikke den eneste som er slem’».

«Jesus har arr», sa Sara mykt. «Pastoren i kirka sa at de er på hendene hans og i siden. Han fikk dem da noen slemme mennesker hang ham på et kors. En dag skal vi se arrene hans».

«Jeg vet», sa bestefar trist. «Og apostelen Paulus ble pisket mange ganger fordi han snakket om Jesu kjærlighet. Han hadde mange arr på ryggen». «Sluttet han å snakke om Jesus?»

«Å nei, du! Han pratet om han på enda flere steder. Senere skrev han at ‘Jeg har arr på kroppen min. De viser at jeg tilhører Jesus Kristus.’ Han skammet seg ikke. Disse arrene var bevis på at han var en sann disippel».

«Jeg prøver å være en disippel», sa Sara tankefullt. «Det vet jeg», svarte bestefar. «Noen ganger blir disipler såret av mennesker som ikke liker det de sier eller taler om eller synger eller skriver. Noen ganger kommer arrene fra sårende or eller slemme ting folk har gjort. Men sanne disipler vet at disse arrene betyr at de deler Guds kjærlighet».

«Jeg er lei for at du ble skutt, bestefar», sa Sara.

«Det er prisen du noen ganger betaler for å være en god politimann», slo mannen fast.

GJØR DEG KLAR TIL Å SETTE I GANG Sett en ring rundt det du helst vil ha. (Husk at noen valg betyr at noen kan komme til å gjøre narr av deg, forsøke å dumme deg ut eller såre deg med ordene og handlingene sine).

Et liv fylt av Satans onde handlinger – eller – Et liv fylt med Guds velsignelser Et evig liv med Gud – eller – Et kort liv på jorden En samvittighet fylt med skyld og skam – eller – En ren samvittighet og håpefulle tanker

Fredag Å svare på kallet «Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!»

(Filipperne 4,4)

P

astor Møller smilte ned til menigheten sin idet han repeterte: «Er det noen her som har lyst til å gi livet sitt til Jesus? Er det noen her som har lyst til å reise seg opp og si ‘Jeg velger å være Jesu Kristi disippel og følge ham hvor som helst’?» Sara satt med foreldrene sine foran i kriken mens pastorens invitasjon ga gjenklang i kirkeveggene. Hun følte seg glad på innsiden fordi hun allerede hadde svart på det kallet mange måneder tidligere. Hun hadde valgt å bli en disippel. Og selv om det ikke alltid var like lett, visste hun at det var riktig avgjørelse.

Fra det øyeblikket hun hadde stått opp og sagt «Jeg vil være en disippel», hadde livet hennes blitt fylt med mange utfordringer og muligheter. Sara hadde til og med snakket med noen av klassekameratene sine på skolen og invitert dem til spesielle møter i kirken – programmer fylt opp av morsomme historier og vakker musikk.

Noen hadde til og med takket ja til invitasjonen og nøt å lytte til pastor Møller som talte og mange mennesker som delte talentene sine.

42

Adventnytt 10-2022

Barnas bønneukelesninger 2022

De unge besøkende likte særlig en mann som spilte marimba, og en dame som sang sanger mens hun spilte på ukulele. Flere av disse klassekameratene, sammen med foreldrene sine, besøkte kirken akkurat nå, og satt ved siden av henne. De lyttet alle til orgelmusikken mens pastor Møller ventet på et svar fra forsamlingen.

Plutselig hørte Sara at benkeraden hun satt på knirket idet noen reiste seg opp. Hun snudde hodet, og mistet helt pusten de hun så hvem det var. Det var Erik, gutten som hadde skapt så mye trøbbel og pinlige øyeblikk for henne på skolen. Han hadde løyet om henne, gjort narr av henne og gjort livet hennes til et mareritt. I det siste hadde han vært litt vennligere, men smerten over det han hadde gjort tidligere satt fortsatt i henne. Nå sto han foran en hel kirke full av mennesker og sa «Jeg vil bli en disippel. Jeg vil gi livet mitt til Jesus». Flere andre i forsamlingen reiste seg også som et svar på invitasjonen pastor Møller hadde gitt, men Sara merket det ikke. Hun forsto at Jesus hadde brukt henne til å berøre hjertet til et annet

menneske. I hele hennes unge liv hadde hun aldri følt så mye glede.

Mens pastoren ba for dem som hadde reist seg kjente Sara at øynene hennes ble fylt av tårer. Det å svare på kallet om å være en disippel hadde forandret livet hennes, og hun kunne ikke forestille seg å være noe annet. Samme hva framtiden måtte bringe visste hun at han alltid kunne dele Guds kjærlighet med alle hun møtte. Hun kom alltid til å være en disippel. Da pastoren avsluttet bønnen sin sa Sara «Amen!» med en ekstra glede i stemmen.

GJØR DEG KLAR TIL Å SETTE I GANG Har du lyst til å bli en disippel? Du kan ganske enkelt be denne bønne. Hver morgen: «Kjære Jesus! Jeg vil være en av dine disipler. Lær meg, hjelp meg å øve og led meg hvert skritt på veien. Jeg tilhører deg. Amen»

Andre sabbat Aldri for sent «Hvis du vil lytte til Mesterens kall og svare: “Her er jeg, send meg!” (Jes 6,8), vil du stadig oppleve den glede, fremgang og herlighet som din tjeneste gir.» (Ellen G. White, På fast grunn 2, s. 168)

E

llen White vred seg i søvne. Drømmen virket så ekte. Hun så sønnen sin, Edson, som lekte med noen venner på stranden. De var så opptatt med å ha det gøy at de ikke la merke til at de beveget seg lenger og lenger vekk fra land. Bølgene i havet steg høyere og høyere og krøp stille mot gruppen før de hogg til i et mektig brøl.

Ellen gispet.

«Du har ikke et sekund å miste!» skrek hun, og forsøkte å overdøve vinden, vannet og bølgene.

«Understrømmen! Understrømmen!» Ellen visste at når vannet fosset tilbake ut i sjøen kom det til å dra disse uvitende unge mennene med seg. De kom til å drukne. Plutselig hørte hun Edson skrike av frykt. Så våknet hun skjelvende.

Men sønnen hennes var ikke ung. Han var 43 år gammel, og bodde langt hjemmefra. Han hadde hatt et smertefullt liv, gjort mange feil og løyet om hvordan han hadde det. Ellen hadde til og med måtte betale ham ut av fengsel flere ganger. Pappaen til Edson hadde dødd. Det hadde også to av brødrene hans. Han var imot alt det moren hans sto for, og fortalte henne ofte det.

Samme dagen som hun hadde drømmen skrev Ellen et brev til ham, og fortalte ham om marerittet sitt. «Understrømmen symboliserer satans makt og din egen sta og urokkelige vilje», sa hun. Hun minnet ham på at han trengte å overgi livet sitt til Gud. Det var da noe fantastisk skjedde. Edson trodde henne. Han sa til seg selv, «Jeg er ikke på riktig kurs mot himmelen. Det må jeg endre på». Og han ble forandret! Etter mye bønn startet han et helt nytt prosjekt. Han fikk tak i en liten dampbåt som het Morgenstjernen, og seilte den Adventnytt 10-2022

ned Mississippielva til den sørlige delen av USA. Han brukte den som en kirke og en skole for tidligere slaver som bodde i området, og delte evangeliet med dem. Han hjalp til med å opprette 15 skoler, et bokforlag som lagde bøker disse menneskene kunne lese og et slags sykehus der syke mennesker kunne få legehjelp.

Historien om Edson White lærer oss to viktige ting. For det første bør foreldre aldri slutte å kjempe for barna sine. Ellen skrev ham mange brev og fortalte ham alltid at hun var glad i ham. For det andre er det aldri for sent å bli en av Jesu disipler. Dett er grunnen til at Edson var klar til å sette i gang da han endelig lot Jesus komme inn i hjertet sitt og hørte frelseren si: «Gå ut i all verden og del min kjærlighet».

«Jeg vil gå», sa han glad. «Jeg vil gå!»

Det er det disipler gjør.

GJØR DEG KLAR TIL Å SETTE I GANG Er du klar til å gå og være en disippel? Be og vurder disse ideene: • Vær frivillig ved et suppekjøkken der du bor. Server disse måltidene med kjærlighet • Finn nye måter å samle inn penger til ADRA • Skriv oppmuntrende eposter til mennesker som har forskjellige utfordringer

43

NYHETER

Vi minnes

Illustrasjon: iStock.com/Tegan Thorneycroft

Lilly Margrethe Knudsen,

Bergen menighet er død. Lilly kom til verden 22. oktober 1928 som eldste datter av Anna og Theodor Danielsen.

Hun vokste opp på Askøy, en øy like utenfor Bergen.

2. april 1949 ble hun døpt av pastor T. Torkelsen og har vært medlem i Adventistkirken i Bergen siden. I juli 1952 giftet hun seg med Gerhard Knudsen. I 1960 kom endelig gullgutten Henry. Han var etterlengtet, og Lilly fortalte gjerne om når hun dro østover for å hente ham hjem.

Adventistkirken var alltid viktig for Lilly. I yngre dager dro hun og familien på stevner som adventistkirken arrangerte. Hun deltok aktivt i menighetens arbeid der hun hadde anledning. Spesielt viktig var velferdslaget hvor det i lang tid var hun som hadde andaktene når de var samlet.

Lilly og Gerhard var glade i å reise og det ble mange turer til familien rundt om i landet. Etter hvert søkte de også mot varmere strøk av verden på turene sine.

Lilly døde stille og rolig tidlig på morgenen 23. juli. Hun etterlater seg sønnen Henry, svigerdatteren Elsie, barnebarn og oldebarn. Det er mange som kjenner på sorgen og savnet etter henne.

Begravelsen skjedde i stillhet 29. juli. Undertegnede forrettet.

Fred over Lilly Margrethe Knudsens minne. Øyvind Gjengstø

44

Anja Inkeri Varis ble født

dien dem i en svært alvorlig bilulykke på Sandesundbrua i Sarpsborg. Anja og Erkki satt i en av bilene. Erkki omkom, men Anja overlevde og ble sendt til Ullevål sykehus med alvorlige skader. Anja ble heldigvis frisk igjen relativt raskt, og fikk ingen alvorlige mén etter ulykken.

Den 19. juni i år fikk Anja og familien vite at magesekken og spiserøret hennes var sterkt angrepet av kreft. 16. juli sovnet Anja inn ved Per Gynts helsehus. Hun hadde alltid noen av sine nærmeste ved sin side som passet godt på henne til det siste.

Anja hadde alltid en sterk tro på Guds omsorg, og hun opplevde at Guds nærvær gav styrke til å møte både motgang og prøvelser i livet. Hun var alltid positiv og overbevist om at alt kom til å ordne seg. For Gud hadde en plan for henne.

Anja var et Ja-menneske, som gjerne ville hjelpe til å være til nytte. Hun vil bli husket som et ydmykt og hjertegodt menneske. Hun ble begravet på Jeløy kirkegård 27. juli, ved siden av sin mann. Undertegnede forrettet. Fred over hennes minne!

Atle F. Aluwini

Arild Abrahamsen, Moss menig-

tert. Praksisen hans het Klinikk for komplementær medisin. I store deler av hans yrkeskarriere, kom pasienter langveis fra for å prøve ut hans uvanlige og utradisjonelle behandlingsmetoder. Han var også en av de første som startet opp med akupunktur i Norge på 70-tallet.

Adventistkirken har betydd mye for Arild gjennom hele hans liv. Han har vært aktiv i menigheten helt til han fikk helseutfordringer. Arild har vært leder for sabbatskolen og forstander gjennom mange år, og var alltid dedikert og engasjert når han tok på seg en oppgave.

I 2003 døde Solveig, som i lang tid hadde slitt med helsen. Dette var et hardt slag for Arild.

Senere møtte han Linda Shelton i USA. De giftet seg i 2016.

Arild ble bisatt fra Moss kapell 5. juli.

Undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Arild Abrahamsens minne.

Atle F. Aluwini

29.08.1936 i Kontilahti i Finland, og døde på Peer Gynt Helsehus 16. juli, 83 år gammel. Hun tilhørte Halden menighet, men bodde i Moss og deltok aktivt i menighetslivet i Moss helt fram til den siste måneden av livet.

Foreldrene døde da Anja bare var to år gammel. Både hun og broren Esko, ble adoptert av et adventistektepar som het Armas og Thune Ahonen.

Anja fikk sin utdannelse på Skodsborg kokkeskole i Danmark. Studiene ble avsluttet i 1968 og Anja arbeidet som kokk resten av sitt yrkesaktive liv. Hun begynte først ved Tromsø kurbad. Noen år senere ble det Gøteborg, der hun også traff sin ektemann Erki Varis. De giftet seg i 1975, og etter hvert fikk de to døtre, Pirjo Hannele og Taina Hillevi.

Familien kom til Hultafors, så til Skogli Badesanatorium på Lillehammer, før de slo seg ned i Moss i 1986 der Anja fikk jobb på Jeløy kurbad. Anja og Erki hadde to barnebarn, Tommy og Isabelle, som de brukte mye tid sammen med.

I 2006, den 2. januar rammet trage-

het, døde 27. juni på Våler Sykehjem, etter lengre tids sykeleie. Han ble 78 år gammel. Arild ble født i 1943 i Moss.

Han ble døpt i 1958 av pastor Alfred Lie. Etter gymnaset dro han til Danmark for å studere fysioterapi på Skodsborg.

Der traff han Solveig som også studerte fysioterapi. De giftet seg i 1968 og fikk tre barn: Mette, Bo og Pia. Senere ble det seks barnebarn, og nå nylig første oldebarn, oppkalt etter Solveig. Arild og Solveig drev sammen et fysikalsk institutt i Ølstykke i Danmark. Parallelt med dette utdannet han seg til lege.

Da Arild på begynnelsen av 70-tallet var ferdig med legestudiet, flyttet familien tilbake til Norge. De bygde hus på Roos, og Arild startet egen legepraksis i Svinndal i Våler kommune.

Arild hadde en sjelden hengivenhet og interesse for sitt arbeid. Arild gikk sine egne veier og var alternativ orien-

Adventnytt 10-2022

NYHETER

Knut Thorvald Dehnæs døde

19. juli på sykehuset i Tønsberg, 86 år gammel. Han vokste opp i en familie med ni søsken. Foreldrene var også adventister, men Thorvald kom først med i voksen alder, og ble døpt i mai 1974 av pastor Finn Myklebust, og lagt til Tønsberg menighet.

Thorvald vokste opp under krigen og opplevde krigens gru på nært hold, da Vallø ble utsatt for et flyangrep hvor flere av hans skolekamerater omkom.

Han bodde hele livet i Tønsberg. I voksen alder fikk han jobb på Vallø tapetfabrikk, og var også aktiv på fritiden i avholdsforening, politikk og leikarring.

Det var i leikarringen han traff sin kjære kone Margrethe, og i 2018 kunne de feire diamantbryllup. Han ble senere valgt til æresmedlem i Tunsberg Leikarring lag. Thorvald spilte trekkspill, og hadde både godt humør og godt gehør. Musikken og trekkspillet ble et kjennetegn ved Thorvald, som også tok musikken med seg inn i kirken.

Han og Margrethe fikk tre barn, Torhild, Knut-Arne og Hilde. Etter hvert kom det til sammen seks barnebarn og flere oldebarn. Margrethe døde på slutten av 2020, og var mye syk i årene før hun døde. Thorvald stelte godt med sin kjære kone, og det er vakkert å tenke på at Thorvald ble lagt til hvile i samme grav som Margrethe på bryllupsdagen deres.

Thorvald var veldig aktiv i Hjelpeaksjonen hver høst, sammen med sin bror Kåre. Mange timer ble brukt fra dør til dør. Da han ved slutten av livet ikke kunne gå fullt så langt, og flyttet inn i en leilighet på Midtløkka, gikk han fra dør til dør i bygget der han bodde. På grunn av Thorvalds engasjement for ADRA, ønsket familien at minnegavene ble gitt til ADRA. I minneordene som ble delt, kom det tydelig frem at Thorvald var en avholdt mann som alltid valgte å se på livets gang med optimisme. Han var glad i mennesker og likte å være der det skjedde. Han hadde et lyst og lekent sinn, men var samtidig rolig og balansert.

Begravelsen fant sted i Søndre Slagen kirke 2. august. Hans datter Hilde holdt minnetale, barnebarna bar kisten til graven og undertegnede forrettet. Fred over Thorvalds minne!

Atle F. Aluwini

Adventnytt 10-2022

LifeStyleTVs app for Android er klar Av Tor Tjeransen TV-appen fra LifeStyleTV er nå tilgjengelig også for Android på Google Play og på Amazon. Dette gjelder både mobile enheter og Android TVbox. Dermed er appen tilgjengelig både på Apple og Android.

Mange har lengtet etter den nye appen med programmene til både Hope Channel og LifeStyleTV siden versjonen for Apple produkter kom i mai. LifeStyleTV er nå rustet for Nå er den nye appen fra LifeStyleTV også klar for digital distribusjon i en ny medieAndroid. Bruk QR-kodene nede i artikkelen for å komme virkelighet. Programmene kommer rett til Google Play. nå i full HD, en kvalitet det ikke var økonomi til å levere via satellitt.

Mange har savnet LifeStyleTV og Hope Channel direkte på TV-apparatene de siste årene. Nå blir LifeStyleTV tilgjengelig direkte på TV-apparatene igjen. For smartTV’er fra Samsung, LG og Philips vil appen bli tilgjengelig direkte i TV-apparatene, men det tar enda noen uker før det er klart.

Claus Nybo, leder for LifeStyleTV, er veldig glad for at programmene til Hope Channel og LifeStyleTV nå er tilgjengelig på denne måten. Han understreker at appene for Apple og Android programvare har identisk innhold.

LifeStyleTVs nye app er noe mye mer enn en vanlig app for distribusjon av TV. – Den nye appen er unik fordi vi i tillegg til TV-programmene gir publikum tilgang til både bøker, magasiner og oppskrifter. Her får du alt på ett brett.

Dette gjør at appen er et fantastisk redskap for å dele hele bredden av det Adventistkirken ønsker å formidle av både tro og livsstil.

Tor Tjeransen, leder for Adventistkirkens mediearbeid i Norge, oppfordrer alle medlemmer til å bruke appen aktivt i kontakt med andre mennesker på arbeidsplassen, vennekretsen og nabolaget. Han mener alle medlemmer bør ha et bilde med QR-kodene for både Android og Apple på sine telefoner, slik at folk de møter bare kan skanne QR-koden medlemmet viser fram.

– Når medlemmer har et bilde av QR-koden for appen på sin telefon, er de alltid klar til å dele trosbyggende innhold med andre. Det er bare å la dem skanne QR-koden for å komme rett til enten Google Play eller App Store, sier han.

Hope Channel gjør norskproduserte programmer tilgjengelige i appen i tillegg til de utenlandske programmene Hope Channel Norge har tekstet. Sammen med LifeStyleTV kan vi tilby et stort utvalg innenfor kristne programmer og livsstil.

LifeStyleTVs nye app kommer i to versjoner. En for TV og en for telefon og nettbrett. I sistnevnte versjon vil det i tillegg til TV-programmene også bli tilbud om å lese kristne bøker og blader. Gjennom appen vil Adventistkirken etter hvert tilby hele «Alfa og Omega-serien» til Ellen G. White som lydbok for gratis nedlastning.

Slektenes håp og Mot historiens klimaks er alt på plass. Adventistkirken arbeider med å digitalisere de tre øvrige titlene i serien.

Tilgangen til disse bøkene i digital tekst og som lydbok er med å styrke vårt evangeliserende tilbud.

Kopier disse to QR-kodene til din telefon, slik at du kan vise dem til venner og kjente, og la dem skanne dem for å komme direkte til LifeStyleTVs app i Google Play og App Store.

45

ANNONSER

Seniorforeningen inviterer til Høsttreff i Sandefjord søndag den 16. oktober, kl 11.00.

Det blir hyggelig sosialt samvær med middag.

Tore Wollan sørger for det åndelige.

Vi får besøk fra ADRA. Påmelding senest den 8. oktober til Finn Møller Nielsen 992 49 714 eller e post. finn.moller.nielsen@hebb.no Kr. 200.00 pr deltaker innbetales til foreningens konto 3000 26 41867 Husk deltakers navn og merk med «Sandefjord»

46

Adventnytt 10-2022

Vi gratulerer!

Syvendedags Adventistkirkens økonomiavdeling søker

Liv Henny Nelly Olsen Sandefjord menighet, 11. okt.

Brynhild Hidle Stavanger menighet, 7. nov.

85 år

Bodil Johanne Larsen Mjøndalen menighet, 16. okt.

Berit Metveit Oslo, Betel menighet, 16. okt.

Eva Albertine Wessel Melbu menighet, 1. nov.

80 år

Reidun Lovise Arntsen Oslo, Betel menighet, 16. okt.

Anne-Grete Helle Tyrifjord menighet, 19. okt.

Hagar Sofie Myhre Bø menighet, 24. okt.

Svein Pedersen Haugesund menighet, 31. okt.

Arnhild Hildrestrand Ålesund menighet, 31. okt.

75 år

Unni Harvey Tromsø menighet, 14. okt.

Thorvald Møller Jensen Mjøndalen menighet, 19. okt.

Torunn Erikson Haugesund menighet, 30. okt.

Solfrid Rogne Bergen menighet, 30. okt.

Roald Jarl Guleng Fredrikstad menighet, 31. okt.

Atle Nilssen Tromsø menighet, 1. nov.

Else Karina Keyn Trondheim menighet, 7. nov.

Annlaug Elida Carlsen Bergen menighet, 9. nov.

70 år

Willy Peter Wilhelmsen Hønefoss menighet, 11. okt.

Alice Tengesdal Stavanger menighet, 17. okt.

Grete Elisabet Nedberg Mjøndalen menighet, 22. okt.

Solbjørg Hennie A. Dreyer Tromsø menighet, 26. okt.

Elisabeth Bjarnar Mysen menighet, 27. okt.

Anders Uno Andersson Sarpsborg menighet, 5. nov.

Foto: iStock / Natee Meepian

Regnskapsfører/regnskapsmedarbeider i 100 % stilling

90 år

På grunn av at en av våre medarbeidere slutter sitt arbeid i vår økonomiavdeling, er det ledig 100 % stilling som regnskapsfører/ regnskapsmedarbeider ved Adventistkirkens hovedkontor, med tiltredelse så snart som mulig. Stillingens innhold er i dag, i hovedsak, regnskapsføring av Adventistkirkens regnskaper og tilhørende oppgaver, men kan også innebære føring av regnskaper for andre enheter. Stillingen innebærer større arbeidsbelastning i perioder som f.eks. ved årsoppgjøret. Merarbeidstid tas ut i avspasering når det er roligere perioder. Økonomiavdelingen er lønnings- og/eller regnskapskontor for Den norske union og de tre distriktene, 11 menighetsskoler, 2 barnehager, ADRA Norge, Norsk Bokforlag, Studentprogrammet-Norsk Bokforlag, Norsk Bibelinstitutt, Kurbadet, Eiendomsforeningen, Hope Channel, SABU, SAHA, noen menigheter, samt andre mindre enheter. Avdelingen har også en internrevisor i deltidsstilling. Nye teknologiske løsninger, inklusivt papirløst regnskap, er innført for å modernisere og effektivisere regnskapsføring og økonomistyring.

Avdelingen har totalt ni medarbeidere.

Vi søker en person med utdannelse innen økonomi, primært med erfaring fra lønnings- og regnskapsarbeid. For den riktige søker kan realkompetanse og erfaring delvis kompensere for manglende formalkompetanse. Vi krever gode dataferdigheter. Søkere må beherske norsk og engelsk, både muntlig og skriftlig.

Avhengig av søkerens kompetanse kan stillingen også bli kombinert med sekretær- og andre kontoroppgaver.

Lønn etter Adventistkirkens lønnsskala.

Ta kontakt med økonomisjef Jóhann E. Jóhannsson for ytterligere informasjon, e-post: johann.johannsson@adventist.no, 32 16 16 70 (k), 405 10 645 (m) Søknad med CV sendes økonomisjefen så snart som mulig, gjerne på e-post. Søknadsfrist er 10. oktober 2022.

Brev: Syvendedags Adventistkirken v/Jóhann E. Jóhannsson, Postboks 124, 3529 Røyse

Åremålsdager fra 70 år blir annonsert i Adventnytt hvis vi vet om din fødselsdato. Ønsker du ikke at fødselsdagen skal nevnes, så gi beskjed senest tre måneder før til post@adventnytt.no eller ring Atle Haugen, 976 69 368

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Fokus på tilbedelse og misjon Av Victor Marley

Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange 4.0

Jeg skriver dette 1. september. Sommeren er over. Temperaturen faller. Høyballene er laget og står rundt omkring på jordene.

Bladene på trærne begynner å vise tegn til vakre høstfarger. Vi blir minnet om Skaperen og hans godhet. Denne tiden er også forbundet med skolestart, og en ny sesong for menighetsarbeid.

Anthony Wagener Smith Det var i forbindelse med det siste at jeg, sammen med distriktsleder Claes Lundström møtte med pastorene Simon Martin og Anthony Wagener Smith sist mandag i Akersgaten 74, Oslo. Anthony er ny koordinator for evangelisering i Trans-European Divisjon. Han har selv plantet flere menigheter, og har de siste årene undervist om menighetsplanting på Andrews University, Adventistkirkens fremste utdanningssted. Vi hadde invitert ham til Oslo for at han skulle se og forstå noe av det vi holder på med, og de utfordringene vi står overfor.

Visjonen er å gjøre Akersgaten 74 til et senter hvor det skjer misjonsaktiviteter hver dag gjennom forskjellige programmer og aktiviteter. Vi har en fantastisk mulig-

Siden sist

het til å være synlige i Oslo sentrum. Det er mange gode planer på plass allerede, og noen av aktivitetene er allerede i gang, som for eksempel språkskole, samtalecafé og kokekurs. Delfred og Hanna Onde koordinerer aktivitetene under Simon Martins lederskap. Planen er å legge til flere aktiviteter etter hvert. Ungdommer er spesielt begeistret for planer om et samlingsted for studenter, der det skal serveres gode alkoholfrie drikker i en hyggelig atmosfære nede i Betel-kjelleren. Det er også et håp om å få på plass gode helse- og livsstilstilbud.

Menigheten er motivert og har vært klar til å sette i gang siden før pandemien.

Den største utfordringen er bygningen.

Det er store problemer med fukt, spesielt i kjelleren, som har forsinket oppussingen betydelig. En midlertidig plan, er å gjøre ferdig den delen av kjelleren som ikke er påvirket av fukten, slik at den i hvert fall kan brukes. Men nå har prosjektet gått tomt for penger, slik at også den «gode» delen av kjelleren har måttet vente. Dette er utrolig frustrerende for ungdommene som venter utålmodig på å kunne gå i gang med sine misjonsplaner.

Når det gjelder fuktproblemet, er det grunn til å tro at den kommer fra et gammelt tak som har behov for å byttes, en jobb som kan koste 17 millioner kroner.

Hvordan det skal finansieres er foreløpig ukjent. Men økonomisjefen i DNU jobber med saken, og vi ber om at Gud vil lede oss som han ledet Nehemja da han så alt som måtte gjøres for å bygge opp Jerusalem igjen.

Takk for at du ber for prosjektet, og for finansiering av renoveringen.

Etter Oslo, dro vi til Arvika i Sverige, hvor ledergruppen i DNU samlet seg i LifeStyleTVs flotte lokaler. Dette var en tid hvor unionsadministrasjonen og distriktsog avdelingslederne i Norge, brukte tid i bønn og refleksjon, relasjonsbygging og samtaler om misjon og planer for den kommende sesongen. Vi snakket om menighetsplanting, verdibasert lederskap, ungdomsarbeid, media, sabbatskole og mye mer. Men det jeg vil nevne her, er Det gode liv.

Hele åtte menigheter er i gang med Det gode liv allerede denne høsten, og om et års tid vil mange flere menigheter være i gang. Dette er den nye evangeliseringspakken fra Den norske union. Hvis du er knyttet til Hønefoss, Mysen, Moss, Haugesund, Hamar, Arendal, Bergen eller Strømmen, vil jeg virkelig oppmuntre deg til å støtte opp om dette. Bare å være tilstede på møtene er en støtte, men jeg håper også at mange vil engasjere seg i å invitere familie, bekjente og venner til å lære mer om hva Bibelen sier om Guds plan for oss mennesker. Vi har en ufattelig god nyhet å dele med andre. La oss være frimodige om det, og la oss bruke dette fantastiske nye redskapet i lokalmenigheten.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Adventnytt 10-2022