AdventNytt 2021 02

Adventnytt

Nr 2-2021

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

Forandringer Hele livet møter vi forandringer.

May Anette Tallini har møtt flere forandringer enn de fleste i år.

Hvordan håndterer hun det?

Side 24

Adventnytt 2-2021

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

Som syvendedags-adventister er vi aldri alene i denne verden.

Vi er aldri alene på veien fram mot målet.

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Tom Angelsen, Marianne Dyrud, Øyvind Gjengstø, Jóhann E. Jóhannsson, Claes Lundström.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Tlf.: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: 07 PrintMedia AS

24

1

Ø M E R KE T ILJ

7 Trykksak 3

9

M

Innhold

3 Forandringer og kristen tro

4 Aktivitetskalender

5 En av englene i hverdagen

6 Leserbrev / Nyheter

7 Nyheter

10 Hans Nielsen Hauge og kvinnene 12 ADRA 15 TVS-kontakten 19 Hvordan forandre en menighet 22 La oss bekjenne at Gud er taus og skjult 24 Forandringenes år for pastor Tallini 26 Hvor er Gud i lidelsen?

29 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Aktiv venting

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook www.facebook.com/adventist.no

«Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord.

Ingen skal minnes de første ting, ingen skal tenke på dem.»

Adventnytt på nett

(Jes 65,17)

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

Forside: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0) Adventnytt 2-2021

LEDER

Forandringer og kristen tro Av Tor Tjeransen Mange kristne ser det som sin plikt å sørge for at kirken ikke forandres. Forandringer hører med til sjeldenhetene i flere kirkelige tradisjoner.

Motstanden mot forandring er underlig, når det sentrale budskapet i kristentroen dreier seg om gjennomgripende forandringer.

De som kjemper for å bevare alt slik det var før, er raske til å henvise til bibeltekster som kan tyde på at troen går ut på å bevare det bestående. Jakob gir nemlig følgende beskrivelse av Gud: «Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger» (Jak 1,17). Og Hebreerbrevet følger opp med en forsikring som har gitt mange mennesker et trygt ankerfeste i omskiftende tider: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid» (Hebr 13,8).

Men da Jesus ble menneske, skjedde historiens mest dramatiske forandring. «Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik» (Fil 2,6.7).

Det er ikke mulig å forestille seg noen større forandring enn inkarnasjonen, da Jesus ga avkall på det guddommelige og ble et sårbart barn i en krybbe. Og som menneske forandret han seg gjennom livet.

Bibelen dekker hans ungdomsår i et par korte setninger. «Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker» (Luk 2,52). Vi får ikke vite noe om hvordan Jesus opplevde puber­ teten med voksespurt og stemmeskifte. Men han opplevde det.

Jesus oppfordrer til radikal endring Når Jesus sier: «Vend om», er det en oppfordring om radikal endring. Så gjennomgripende er forandringen som skjer for mange som vender om til Jesus, at hele erfaringen blir sammenlignet med en ny fødsel som fører til et markert skille mellom før og nå. Da kan det ikke bli tale om å holde fast ved det gamle. «Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» (2 Kor 5,17).

Ikke nok med at kristen tro fører til store endringer på det personlige plan, Bibelens håp innebærer en global forandring som vil endre absolutt alt vi har vært vant til. Profeten Jesaja ga klar beskjed om hvor omfattende Guds planer om forandring er. Gjennom profeten sier Gud: «Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes de første ting, ingen skal tenke på dem. Gled og fryd dere til evig tid over det som jeg skaper!» (Jes 65,17–18).

Vi bør møte forandringer med et åpent sinn.

I løpet av sin tjeneste måtte apostlene endre sine forestillinger om andre mennesker.

For jødene var det utenkelig med samkvem og samarbeid med hedninger. Men Gud ledet apostlene til å godta det utenkelige. Hos Kornelius erkjente Peter at hans tanke hadde tatt en helomvending. «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk» (Apg 10,34).

Med disse perspektivene på forandring, bør vi være i fremste rekke til å erkjenne at forandringer kan være inspirert av Gud. Vi bør møte forandringer med et åpent sinn.

Selvsagt er ikke alle forandringer i livet av det gode. Det er trekk i samfunnsutviklingen som ikke er positive. Men det er helt feil å tenke at alt var mye bedre før. Bibelen advarer mot den tankegangen. «Si ikke: Hva kommer det av at alt var bedre i gamle dager enn nå?

Du spør ikke slik om du er vis» (Fork 7,10).

Det meste er betydelig bedre enn det var før. Langt færre dør i krig og sult nå enn tidligere i historien. Færre lever i fattigdom og mange opplever økt livslengde.

Pandemien har ført til mange forandringer for enkeltpersoner og for samfunnet.

Menigheten blir også forandret av den. Vi må be Ånden hjelpe oss å utnytte endrede forutsetninger til Guds ære og til hjelp for våre medmennesker.

Forandringer er en uunngåelig del av livet, og som kristne må vi møte dem med en holdning som gjør at vi kan vise Guds kjærlighet til flere.

Ingen ting blir som før Gled og fryd dere over den forandringen som kommer. Det er Guds beskjed til oss. Den som ikke kan glede seg over store forandringer, vil kanskje oppleve det Gud har planlagt, som krevende.

For ingen ting blir som før, når Gud skaper en ny himmel og en ny jord.

Adventnytt 2-2021

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

1.-2.

Lærerkonferanse, Sundvollen

3.

Fagdag for lærere, Sundvollen

12.-14. Vinter Relation, Sommerfryd, SABU/NND

12.-14. FEBRUAR

14. MARS

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Februar 2021

20. MARS

Foto: Nicolas Deserafino/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

NB! På grunn av koronakrisen kan det være usikkerhet rundt flere av arrangementene på oversikten. Følg med på www.adventist.no

Foto: Lars Kvenshagen Gimse/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Aktivitetskalender

15.-20. Inspirasjonsuke, TVS 18.

Pastorsamling, VND

Mars 2021 11.

Styremøte VND

14.

Styremøte ØND, Akersgata 74, Oslo

19.-21. Teen Forum, Arendal?

20.

Global Youth Day

21.

Styremøte DNU, Vik senter

Menighetskalender

Hvordan brukes kollekten:

13.

Fokus på familien

20.

Tyrifjord-dagen

20.

Offer: Tyrifjord videregående skole (C)

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Februar 2021

Mars 2021 13.

Offer: ADRA Norge

20. – 27. Ungdommens bønneuke Internasjonal ungdomsdag/ Global Youth Day

27.

Menighetsskolenes dag

27.

Offer: Menighetsskolene (D)

Tyrifjord videregående skole er vår høyeste utdanningsinstitusjon i Norge, og dette offeret går i sin helhet til skolens arbeid for de unge.

13. mars: ADRA Norge

ADRA Norge er Adventistkirkens bistandsorganisasjon i Norge. Med støtte fra norske givere og støttespillere driver ADRA Norge katastrofehjelp og langsiktig utviklingsarbeid overfor mennesker som er i materiell nød og trenger hjelp.

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

20.

20. februar: Tyrifjord videregående skole

27. mars: Menighetsskolene

I dag har Adventistkirken i Norge i alt 11 grunnskoler/ungdomsskoler. Gavene går til skolene i de enkelte distriktene.

4

GJESTELEDER

En av englene i hverdagen Av Claes Lundström Som adventister er vi klare på at vi har et budskap å forkynne for alle mennesker mens vi venter på Jesu gjenkomst (Åp 14,6-12).

Ja, vi sier også at dette er vårt tydelige oppdrag. Hvordan går det egentlig med dette? Da tenker jeg ikke først og fremst på den offisielle forkynnelsen fra talerstoler, kirkelokaler, bøker, via nett eller andre digitale plattformer. Nei, jeg tenker på deg. Hvordan forkynner du disse livsviktige budskapene til de menneskene du kommer i kontakt med hver dag. Hvis vi skal forkynne dette til «alle nasjoner, og stammer, tungemål og folk» og virkelig få noen gjennomslagskraft, må det også innebære at du og jeg som individer har en veldig viktig rolle å spille.

Det Gud gjennom englene oppfordrer oss til, er først og fremst å formidle det evige evangelium. Det er dette som sammenfatter alt og skal gjennomsyre hele vår forkynnelse. Den store fortellingen om hvordan Gud gjennom Jesus Kristus har gjort det mulig for hele menneskeheten å komme tilbake inn i Guds nærhet, kjærlighet og herlighet. Det er det Gud ønsker at alle mennesker skal få kunnskap om (2 Tim 2,4).

For å hjelpe oss i vår forkynnelse av dette evige evangelium betoner den første engelen fire områder. La oss i korthet se på disse og samtidig finne ut om det er måter vi rent praktisk kan formidle dette til andre.

Frykt Gud I Ordspråkene og Salmens bok finner vi hint om hva det å frykte Gud innebærer. Det handler om å ha en personlig relasjon til Gud, følge hans vilje og holde seg borte fra det onde (Ordsp 3,7; 9,10; 16,16; Sal 111,10). Hvordan kan jeg forkynne dette på en klok måte til mennesker i dagens sekulariserte samfunn der Gud knapt spiller noen rolle lenger? Hva med om du og jeg bevisst blander oss med andre i deres hverdag? Hva skjer hvis vi tar del i deres aktiviteter slik at de kan se hva det å «frykte Gud» innebærer i praksis. Vi kan vise hvordan et relasjonsbasert kristenliv ser ut på utsiden av kirkeveggen i møte med andre mennesker.

Gi ham æren Hvordan kan dette formidles på en sunn måte i en verden der idealet er å fremheve seg selv, eie så mye som mulig, prestere på topp og alltid være bevisst på hva andre synes om meg? Jeg tror det handler om å vise at Gud er viktig for meg. Når man i bibelsk forstand gir Gud æren, så dreier det seg om å forholde seg til Gud som skaper og frelser. Det handler om at Gud er bak alt vi ser; han sørger for at hjertet banker og ønsker å gi oss framtid og håp. Hvilken rolle og plass har Gud i ditt liv? Blir andre positivt påvirket av det?

dom i dette avsnittet, formidler det å ta en beslutning for eller imot. I vår forkynnelse av dette, har vi en tendens til å glemme Guds kjærlighet og dermed betoner vi dom som noe negativt og skremmende. La oss heller gjøre alt for å vise den nådige siden av dommen. Vi må vise at Gud gjør dette for å få så mange som mulig til den nye jord. Det er Guds ønske, og det er en av grunnene til at han holder dom. En måte å formidle dette budskap i praksis, er å vise nåde og kjærlighet til våre medmennesker på samme måte som Gud gjør. At vi behandler andre på samme måte Gud behandler oss.

Vi kan vise hvordan et relasjons­ basert kristenliv ser ut.

Tilbe ham…

Disse ordene er innledningen til en setning som gjennomsyres av sabbatsspråk (2 Mos 20,11). Ifølge Åpenbaringen spiller sabbaten en sentral rolle i den siste tids konflikter, og vårt oppdrag er å forklare dette til våre medmennesker. Til tider har forkynnelsen vektlagt forskjellen mellom to forskjellige ukedager, men sabbatens betydning er dypere enn det. Det handler om Jesus og hans rolle som skaper og frelser. I en verden der mennesker i sin egoisme hele tiden tror de vet hva som er best for dem, er Skaperen fortsatt den som har kontroll og oversikt over vår verden. I en verden hvor det sitter i ryggmargen til folk at man ikke får noe annet enn det man fortjener, er Jesus som frelser den som gir fullverdig mening til livet. Her spiller sabbaten en viktig rolle. Mennesker i dag lever i en realitet der mange sliter fysisk elle psykisk.

Kanskje det var derfor Jesus brukte største delen av sabbatene sine til å helbrede mennesker. Hvordan kan vi forkynne «tilbe ham» til mennesker rundt omkring oss? La oss begynne med å gjøre som Jesus.

Timen er kommet da han skal holde dom «Må vi innom dyp teologi og profetier for å forklare frelsen», tenker du kanskje. Ja, når det passer, er det på sin plass. Begrepet

Adventnytt 2-2021

Claes Lundström er distriktsleder for Adventistkirkens østnorske distrikt.

5

Leserbrev Leserbrev til Adventnytt Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret.

Innlegg som er relevante for Adventnytt, bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon.

Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev.

Red.

Evangelisering med drone Evangelisering med nye metoder i koronatider.

Våkn opp, du som sover Gud vil at alle mennesker skal komme til omvendelse.

Men hvordan kan det skje?

Paulus forteller oss hvor omfattende Guds tilbud er: «Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst» (Rom 10,13). I de neste versene peker han på hva utfordringen er.

«Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på?

Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap!» (Rom 10,14.15).

Her etterlyses noen som er våkne og kjenner sitt kall, noen som vil bringe et godt budskap.

Jesus setter en høy standard for sine etterfølgere: «Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere» (Matt 5,44).

Jeg har vært kristen i 33 år, og fra mine første steg i troen, har jeg alltid elsket mine medmennesker, og jeg har alltid brydd meg om deres tilstand og vist dem respekt, selv om de har et helt annet livssyn enn meg.

Som barn lærte jeg av min far at jeg aldri skulle gjøre forskjell på folk, uansett om de var gode eller onde. Jeg skulle alltid være ærlig og redelig i både det jeg mente og det jeg gjorde.

«Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profet­ ene» (Matt 7,12).

Guds nåde og rettferdighet betyr absolutt alt for meg. Jeg elsker Jesus. Han ga meg sannheten, veien og livet, og det var det som gjorde at jeg ville tilhøre og følge ham. Valget å følge Jesus har gjort livet mitt innholdsrikt og spennende hver eneste dag. Derfor vil jeg så gjerne dele Jesus med andre.

Ikke grav ned ditt pund, grav det heller frem, og bruk det. Høsten er alt moden til høsting, men arbeiderne er få. Ikke spør hva Jesus kan gjøre, be heller om at han utruster deg til tjeneste for ham.

Det finnes mennesker som venter på oss der ute, så våkn opp, du som sover!

Rune Olsen, Tønsberg

6

En person strekker seg ut etter heftet A Maior Esperança. Boken ble levert med drone i et artig evangeliseringsprosjekt i byen Fortaleza i Brasil. Foto: Joseph Redfield/SAD.

Av Tor Tjeransen Adventister i feriebyen Fortaleza i staten Ceará i det nordøstlige Brasil har i løpet av de siste månedene brukt drone til å distribuere heftet A Maior Esperança, (Det store håpet) til turister og fastboende i byen.

Dronen skapte naturlig nok en god del oppmerksomhet. Utdelingen foregikk slik at en frivillig tok kontakt med folk som ruslet langs stranden og spurte dem om de hadde lyst til å motta en gave. De skjønte raskt at gaven ikke ville komme fra personen som hadde stilt spørsmålet, men fra dronen de hadde sett.

Når en person bekreftet at de ønsket en gave, fikk dronepiloten beskjed om å fly til personen. I en lang tråd under dronen var boken festet med en klype. Mottakeren kunne bare strekke hendene opp og ta boken.

Hele tiden stirret nysgjerrige på dronen som fløy over dem. Barn, unge og voksne deltok i kampanjen. «Jeg har nettopp fått håp, og jeg tror jeg trenger det nå. Jeg har bare akkurat kommet hit og har allerede mottatt en gave fra himmelen over Fortaleza,» sier Ivane Diógenes, en imponert lærer.

Dronen ble fløyet av en sertifisert pilot, og luftfartsmyndighetenes regler ble overholdt til enhver tid. «Etter å ha jobbet med droner en stund, tenkte jeg at mange ville synes det var interessant å se dronen. De har ikke hatt muligheten til å se en drone på nært hold. Slik fikk vi ideen om å levere en bok med drone. Det ville få folks oppmerksomhet. Og det var akkurat det som skjedde. Det har vært hyggelig å være med å gi håp gjennom denne kampanjen,» forteller dronepiloten Antonio Souza.

Kampanjen er en del av et transnasjonalt prosjekt som distribuerer bøker til åtte land i Sør-Amerika hvert år. På grunn av pandemien bruker program-koordinatorene kreative måter å levere litteraturen på.

Historien er opprinnelig publisert i adventistas.org.

Kilde: APD Adventnytt 2-2021

NYHETER

Knallsuksess med digital evangelisering Tross stengte kirker, samlet Daniel Pel et stort publikum på YouTube.

Av Tor Tjeransen Smittevernrestriksjonene i Oslo førte til stengte kirker i oktober. Ulsrud menighet og distriktets evangelist, Daniel Pel, lot seg ikke stanse. De sørget for å gjennomføre en planlagt møteserie med direktestrømming fra kirken. Det ble en knallsuksess.

På kort varsel ble hele det annonserte opplegget endret til å bli utelukkende en serie på YouTube. Men pastor Øystein Hogganvik i Ulsrud menighet er svært fornøyd med resultatet.

Serien begynte tirsdag 27. oktober, med ukentlige møter i fem uker. Vanligvis er både forkynnere og medlemmer spent på hvordan frammøtet på en møteserie blir.

Denne gangen var det bare fem-seks personer til stede i den store kirken. Bare de høyst nødvendige for å avvikle sendingen.

Mange seere På YouTube får man et eksakt tall på hvor mange som har sett hver enkelt video.

Programmene ligger på Media Ulsrud.

Oversikten der viser at programmet med flest visninger har 742 seere. Tre av de fem programmene har over 500 seere. Det siste programmet i serien er sett av færrest antall, med 172 seere. Men selv det laveste seertallet er godt over det antall frammøtte man kunne forventet i kirken.

Pastor Hogganvik er veldig fornøyd med hvor mange som har sett programmene.

– Jeg er helt overveldet over responsen vi har fått på Media Ulsrud, men vi bruker nettet alt for lite. Vi skulle hatt mye mer på nett, sier han.

Hogganvik er selvsagt klar over at seertallene YouTube viser, ikke sier noe om hvor lenge hver seer har fulgt med på programmet. I YouTubes programvare blir man telt som en seer dersom man har sett et program i minimum 30 sekunder.

For Daniel Pel var det første gang at han gjennomførte en møteserie uten publikum i salen. Han erkjenner at det er krevende.

Adventnytt 2-2021

I en tom kirkesal i Adventistkirken Ulsrud forkynte Daniel Pel Bibelens budskap om håp. Møteserien ble strømmet på YouTube. Foto: Skjermdump fra Media Ulsrud.

Du kan se serien på Media Ulsrud på YouTube.

– Vi må bare ta de utfordringene vi får i disse koronatidene, sier han.

og gitt oss frelse, sa Pel i program to.

Han pekte på at Bibelen inneholder en historie med uventede vendinger.

– Alle som så Jesus spikret opp på korset, tenkte at «nå er det over». Men Jesus sa: «Det er fullbrakt», og seieren ble vunnet.

Pel knyttet også Bibelens håp til koronasituasjonen og hvor annerledes verden er i dag sammenlignet med hvordan den fungerte ved innledningen av året.

– Vi er ikke alene i dette. Jesus er med oss, og han ønsker å bære oss gjennom det mørket vi går gjennom. Han er ved vår side, sa Pel. Daniel Pel minnet seerne om at Gud ønsker å gi oss en åpenbaring av hans kjærlighet.

Jesussentrert forkynnelse Daniel Pel er evangelist i Adventistkirkens østnorske distrikt i tillegg til pastoransvaret han har for Hønefoss menighet. Han er kjent for sin Kristussentrerte forkynnelse.

Det preget også denne serien.

Møteserien hadde tittelen «Apokalypse – den usynlige åndskampen». Med utgangspunkt i Johannes’ åpenbaring viste Pel de store linjene i Guds frelsesplan, og han la særlig vekt på håpet vi kan ha på grunn av det Jesus gjorde da han døde på korset.

– Den eneste grunnen til at vi kan få en evighet sammen med Gud, er det Jesus har gjort for oss. Jesus har tatt vår synd på seg

7

NYHETER

Max Mace grunnla Heritage Singers. Han døde 4. november, 2020, en dag før han ville fylt 83 år. Foto: Annette Biggers.

Max Mace er død Av Gry Haugen Grunnleggeren av Heritage Singers i USA, Max Mace, døde 4. november, 2020. Han ble 82 år.

Da den amerikanske musikkgruppen Heritage Singers ble grunnlagt i 1971 av Max Mace og kona hans, Lucy, kunne de ikke vite hvor mye gruppens musikk ville komme til å bety for adventister og andre kristne over hele verden gjennom flere tiår. Gruppen ga ut mer enn 100 plater og spilte i 7000 konserter og TV-programmer. Sanggrupper oppstod over hele verden, inkludert i Norge, inspirert av Heritage Singers. Nå er Max Mace død, men musikken er mer tilgjengelig enn noen gang på Spotify, YouTube, plater og kassetter som måtte befinne seg i de tusen hjem. Den siste sangen han spilte inn var «I’ll be home for Christmas» til Heritage Singers nye juleplate.

Til Norge kom Heritage som et livsnødvendig friskt pust, aller først flybåren på LP-plater med folk som hadde vært i USA. På 70- og 80-tallet var det mulig å kjøpe platene på Lutherstiftelsen i Akersgata og andre kristne bokhandlere. Vi lærte sanger som «Come along», «Side by side» og «Lighthouse». Vi forstod at det gikk an å være adventist og samtidig like musikk som låt litt mer som ABBA og litt mindre som Bach. Selv kan jeg gi æren til Heritage Singers for at jeg ikke bare lærte nye sanger, men også harmonisering, engelsk og en form for dirigering. I hvert fall kunne det ligne på dirigering der jeg stod og veivet med armene foran stereoen hjemme. Helt normalt for en tenåring fra Skjetten. Budskapet i de evangeliske sangene gikk rett til hjertet og formet troen.

Max Mace bar Heritage Singers med sin stemme og ledelse, sin sans for klang og harmonier. Likevel håper jeg at arven han etterlater seg, vil inspirere gruppen til å fortsette i mange år. Det blir interessant å følge Heritage Singers videre med etablerte og talentfulle musikalske ledere som Art Mapa, Tim Davis og datteren Val Mace.

8

I 2020 var Jesaja 41,10 det mest leste verset i verden på bibelappen til YouVersion.

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Søk etter håp i Bibelen i 2020 Av Tor Tjeransen I et år preget av usikkerhet og uro, var det flere mennesker enn noensinne som søkte etter håp i Bibelen. Brukere av YouVersion Bibel-app gjorde nesten 600 millioner søk i appen i 2020, en økning på 80 % fra året før. I et år med rekordhøy bruk av appen, er årets vers for 2020 Jesaja 41,10: «Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.»

– Dette har vært et utfordrende år der mange mennesker har opplevd ødeleggende tap, ensomhet og frykt, sier YouVersions grunnlegger Bobby Gruenewald. – Selv om 2020 er et år mange sier de helst vil glemme, ser vi det som et år vi vil huske hvordan Gud brukte Bibelen til å hjelpe mange mennesker som søker svar. Gjennom alle vanskeligheter fortsetter folk å søke Gud og vende seg til Bibelen for å få styrke, fred og håp.

Tidlig på året søkte folk hyppigst i Bibelen med søkebegreper som «nyttår», «Bibelen om et år», «tro» og «faste». I midten av mars da pandemien akselererte, var søkeordet «frykt». Like etter var det søkeord som «fred», «håp» og «tro» som økte mest.

I løpet av året ble søkeordet «rettferdighet» det mest brukte ordet i slutten av mai, og det toppet listen igjen i slutten av august og slutten av september. Søkeordene «helbredelse», «fred» og «kjærlighet» har hele veien vært blant de mest brukte søkeordene gjennom året. For å få vite mer om progresjonen av de mest brukte søkeordene og uttrykkene i Bibelappen gjennom hele året, kan du se søketrender for YouVersion-apper for 2020 på app.bible.com/e/2020-search-trends.

– De mest brukte søkeordene viser virkelig hva som har vært tyngende i hjerter og sinn hos mennesker over hele verden på viktige tidspunkt gjennom hele året, sa Gruenewald. De viser hvordan folk søker Gud når de kjemper med de vanskelige omstendighetene de har møtt i 2020, og det er noe vi kan feire.

Da mange kirker måtte stenge for å stoppe spredningen av covid-19, brukte mange mennesker digitale verktøy for å holde kontakt med Gud, inkludert YouVersions Bibel-app. Dette året har aktivitetsnivået med appen vært det høyeste i historien med 43,6 milliarder kapitler lest, 7,5 milliarder lydkapitler spilt og 1,4 milliarder dager med fullførte bibelleseplaner.

YouVersion opplevde også rekordhøy vekst for Bibelappen for barn, som ble utviklet i samarbeid med OneHope. I september hadde appen blitt installert 14 millioner ganger. Fram til desember 2020 har antallet installeringer økt til mer enn 22 millioner unike enheter. Til sammen har mer enn 60 millioner enheter over hele verden installert appen. Barn fra hele verden har fullført mer enn 170 millioner bibelhistorier i år, noe som er en økning på 90 % fra forrige rekord i 2019. Med åtte språk lagt til i år, kan barna nå oppleve de animerte bibelhistoriene og interaktive spill på 60 forskjellige språk.

Om YouVersion YouVersion er et produkt fra LifeChurch, og gir bibelbaserte opplevelser som oppmuntrer og utfordrer folk til å søke Gud gjennom daglig bibellesning. Bibelappen tilbyr gratis tilgang til Bibelen på mer enn 1 500 språk og har blitt installert på mer enn 450 millioner unike enheter siden 2008.

Bibelappen for barn er utviklet i samarbeid med OneHope i 2013. Appen hjelper barn å engasjere seg med Bibelen gjennom interaktive animasjoner og morsomme aktiviteter. For mer informasjon om YouVersion, besøk youversion.com.

Adventnytt 2-2021

NYHETER

Deltakerne på økonomi- og ledelsesseminaret Den norske union arrangerte 24. november. Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Økonomi- og ledelsesseminar 2020 Av Jóhann E. Jóhannsson Hvert år arrangerer unionens økonomisjef et økonomi- og ledelsesseminar for ansatte i DNUs økonomiavdeling, samt ledere og økonomiansatte ved Adventistkirkens institusjoner og tilknyttede virksomheter.

Slike seminarer varer normalt i tre dager.

På grunn av COVID-19 var det ikke mulig å gjennomføre årets seminar på vanlig måte, men vi fikk til et dagsseminar på Vik den 24. november 2020. Det var deltakere fra alle enhetene, til sammen 19 ansatte.

I år fikk vi presentasjoner av våre to auto-

riserte regnskapsførere, Kjell Arne Fevang og Sylvi Bunken, om forskjellige regnskapstekniske saker og videreformidling av kunnskap fra regnskapskurser de har deltatt på. Alf Magne Foss, direktør ved Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter, hadde to kurs, et om ledelse (erfaringer, utfordringer og råd) og et om hvordan ta vare på sin egen helse i en travel hverdag. Marianne Dyrud, DNUs organisasjonssekretær, oppdaterte deltakerne om GDPR-reglene og hvordan disse skal praktiseres. Den siste timen ble brukt til samtale om samarbeid og kommunikasjon på arbeidsplassen, og hvordan forskjellige

personligheter spiller stor rolle for å skape et godt arbeidsmiljø. På forhånd hadde deltakerne lest en bok om temaet.

Kirsti Bøhmer, som hadde lang karriere med regnskapsføring på TVS og i unionen, men som gikk av med pensjon i fjor, lagde god mat til deltakerne, sammen med sin mann Stein.

Fagdagen ble gjennomført i samsvar med myndighetenes smittevernregler.

Alle var enige om at vi hadde hatt end god og lærerik dag sammen. Det var også godt å kunne møtes i COVID-19-tiden, hvor vi jobber mye for oss selv.

Tyske unioner flytter sammen Av Tor Tjeransen To unioner skal driftes fra ett kontor i framtiden.

De to tyske unionene i Adventistkirken (Den nordtyske union og Den sydtyske union) har besluttet å flytte til et felles kontorbygg i Darmstadt i Hessen. Vedtaket om felles kontor ble fattet av styrene for de to unionene ved et møte 13. desember.

Vedtaket innebærer ikke en fusjon av de to unionene. Det dreier seg kun om et kontorfellesskap. De to unionene skal fortsatt operere som selvstendige enheter.

Flyttingen til felles kontor vil skje i løpet av 2023 og 2024. Det er med andre ord god tid til å planlegge flyttingen og sikre egnede lokaler. Kirkens ledelse regner med at felles kontorsted vil føre til mer effektiv bruk av personellressurser og økonomiske besparelser. De to unionene har fra før felles økonomisjef.

Adventnytt 2-2021

De to tyske unionene skal flytte sammen til et felles kontor i Darmstadt. Fra før eier Adventistkirken den videregående skolen Marienhöhe i byen. Foto: Ikar.us/Wikimedia Commons/CC BY 3.0 de.

Den nordtyske union har i dag sitt kontor i Hannover, mens Den sydtyske union holder til i Ostfildern sør for Stuttgart.

Begge forvaltningsorganer må altså flytte, og det nye kontoret vil ligge i det administrative området til Den sydtyske union.

En arbeidsgruppe som utredet spørsmålet om samlokasjon, hadde i siste runde både Hannover og Darmstadt som nærmest likeverdige alternativ til kontorby.

Men arbeidsgruppen anbefalte til slutt

Darmstadt. Begrunnelsen for dette var at Adventistkirken har en bedre infrastruktur i Darmstadt enn i Hannover.

I Darmstadt ligger Marienhöhe, kirkens videregående skole, samt flere adventistkirker i byen og omlandet. Hope Media Europa (tidligere Stimme der Hoffnung) som samler TV-produksjon og bibelbrevskole, ligger bare 17 kilometer sør for Darmstadt sentrum.

Kilde: APD

9

KVINNER I HAUGEBEVEGELSEN

Hans Nielsen Hauge og kvinnene Av Yngvar Børresen «En kan gjerne beskrive Hans Nielsen Hauge som det første ‘moderne’ mennesket», skriver historiker Karsten Alnæs i sitt fem-binds verk, Historien om Norge. Hauge var «en person som ville velge sitt eget liv, og som hevdet den enkeltes ansvar og understreket at det var det enkelte mennesket som selv måtte velge sitt eget liv …» Hauge brøt dermed med tidligere tiders utbredte aksept av bare å få utdelt sin skjebnebestemte rolle i livet, sitt yrke og sin sosiale rang, sin religion og tro.

Det er ikke for ingenting at mange hevder at vi i dagens moderne Norge enda tydelig merker dønningene fra revolusjonen som Hauge satte i gang rundt århundreskiftet 1700 - 1800. Haugebevegelsen satte flid, håndens arbeid, selvoppofrelse og personlig ansvar minst like høyt som åndelig og personlig bevissthet og oppvåkning.

2021 er året da det feires over hele Norge at det er 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født. Én side av Haugebevegelsen blir ikke så ofte trukket fram, selv om den i realiteten var svært uventet og langt forut for sin tid. I motsetning til ellers i samfunnet fikk kvinnene talerett og ikke minst full tillatelse til å være forkynnere. «For Hauge var dette Guds åpenbare vilje,» skriver Alnæs og siterer: «Den som motsatte seg at kvinner fikk tale i forsamlingen, han motsatte seg også ‘Guds forordning’.» Blant annet i et brev Hauge skriver til ‘vennene’ på Hitra, utpeker han flere kvinner til å være åndelige ledere og forkynnere.

Hans Nielsen Hauge satset på kvinner.

I Oppdal, som Hauge besøkte første gang i 1799, var det blant tilhørerne ei bondejente på 17 år, Randi Hevle, som ble dypt grepet av budskapet. Ett år senere gikk hun mellom bygdesamfunnene og forkynte Guds ord. Dette var i strid med alle forestillinger om hva ei ung jente kunne tillate seg å gjøre i anstendighetens navn.

Embetspersoner, fogder og prester hadde

10

Hans Nielsen Hauge (1771-1824) stod i spissen for en landsomfattende vekkelse på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet.

Portrettet er malt av en ukjent kunstner.

Falt i det fri (Public Domain).

allerede lenge sett at Hauge og vennene hans gjorde brudd mot den kongelige forordningen av 1741, nemlig konventikkelplakaten. I den sto det blant annet: «Ingen Mandfolk eller Quinder maa reise omkring,

kvinner talte åpenlyst i forsamlingene.

Ikke rart at Randi Hevle ble kalt inn på teppet til selveste bygdeautoriteten, sognepresten selv. Møtet er referert i kirkeboken for Oppdal. «Du bryter Guds ord, du setter deg opp mot øvrigheten og autoritetene, du bryter din bestemmelse som kvinne. Vend om og snu før det er for sent!» forkynte presten.

Men Randi var en usedvanlig modig kvinne. I kirkeboken står det skrevet: «Det ville hun ikke.»

Ett år etter denne hendelsen kommer Hauge igjen til bygda.

Der stadfester han hennes kall. Hun har fått nådegavene, sier Hauge og spør henne om hun kan tenke seg å utvide sin forkynnergjerning til andre og nye bygder? Det kunne Randi.

Sammen med en annen kvinne reiser hun omkring i landet og

«Du bryter Guds ord, du setter deg opp mot øvrigheten.»

alene eller med Følgeskab, fra Sted til andet, under Navn at styrke og opvække Andre, og der anstille Samlinger…»

(Konventikkelplakaten, § 16).

Hvis noen likevel skulle ønske å samle folk til et husmøte i privat regi, måtte presten varsles og selv være tilstede for å se til at bare rett lære ble forkynt.

Men blant haugianerne arrangerte de altså ikke bare egne møter uten å invitere presten, men også mange av bevegelsens

synger og forkynner. «Når de synger, lyder det som englesang», sa folk.

Og Randi Hevle var på langt nær den eneste kvinnen blant haugianerne som ifølge Paulus mente at alle er én i Jesus Kristus, mann eller kvinne. Nord i Østerdalen møtte Hauge 26 år gamle Sara Ust. Hun drev en gård sammen med sin yngre søster. Sara lyttet til Hauges ord og ble så sterkt grepet at hun begynte å forkynne selv.

Adventnytt 2-2021

KVINNER I HAUGEBEVEGELSEN

Haugianerne ble malt av Adolph Tidemand i 1852. Bildet måler 183x147 cm, oljemaling på lerret og henger i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Bildet har blitt det mest kjente symbolet på lekmannsforkynnelsen i Haugebevegelsen.

Bilde: Adolph Tidemand, Wikimedia Commons, CC-BY.

Brødrene i menigheten kom i stuss om det burde tillates, og gikk til Hauge med sin uro. Hauge hørte på dem, og stilte dem deretter en del spørsmål om Saras kunnskap, erfaring og troverdighet. Ingen hadde noe dårlig å si om henne, hverken om hennes åndelighet eller flid i jordiske oppgaver.

Hun står over de andre, måtte brødrene erkjenne. Da var spørsmålet avgjort: «Dere kan uhindret la henne tale,» sa Hauge.

Men det tålte ikke øvrigheten. Det fortelles at kirkens mann en gang oppdaget at Sara talte til en forsamling. Den geistlige rev salmeboka ut av Saras hånd, slengte den på grua, og klappet til henne så det svei. Så skjelte han ut hele forsamlingen. Menig-

heten satt stille og så fram for seg. Så ble det stille og alle vendte blikket mot Sara.

Så sier presten: ‘«Du synes vel jeg har gjort deg urett og handlet ille mot deg?» «Å nei, det skader ikke meg, for jeg tror at alt som Herren lar vederfare meg, tjener meg til det gode, men det forekommer meg at presten har handlet ille mot seg selv,» sa Sara. Ved dette svaret brast presten i gråt og gikk sin vei, forteller haugiansk tradisjon.’

Randi Hevle og Sara Ust representerer slett ikke unntakene i haugebevegelsen. Hauge selv nevner Karen Hauge i Bergen, Randi Løvås og Kjersti Ust i Trondheim, Ingeborg og Kari Solberg på Hedmark, og Gundro Røberg i Eiker.

Det fantes mange flere.

I våre dager, mens vi fremdeles diskuterer kvinnerollen, er det interessant at kvinner i haugebevegelsen var anerkjent som forkynnere og ledere for over 200 år siden, i et samfunn som ellers mente det var upassende. Haugianernes holdning ble et forbilde for virksomheten til andre bevegelser utover 1800-tallet i det norske samfunnet, fra bondeforeninger til politiske partier. Et spørsmål som kan være aktuelt å stille i jubileumsåret 2021, kan være om haugebevegelsen hadde fått like stor betydning om det ikke hadde vært for at de slapp kvinnene til også i forkynnergjerningen.

Animasjonsvideo om temaet: https://youtu.be/PpjxW6MCviY Adventnytt 2-2021

11

Mekele er en by med 323.000 innbyggere og er hovedstad i Tigray-regionen i Etiopia. Dette bildet fra Mekele ble tatt i 2014. Foto: ADRA | Britt Celine Oldebråten

Uroen i Etiopia bekymrer Av Gry Haugen Mange mennesker i Tigray-regionen i Etiopia har behov for nødhjelp etter uroen som brøt løs 4. november 2020. ADRA jobber med hvordan vi best kan hjelpe med mat, vann og sanitærforhold, og sikre utdanning og trygge arenaer for barna. 53 000 er på flukt til Sudan, og 1, 3 millioner mennesker trenger hjelp i tillegg til de 950 000 som trengte nødhjelp før konflikten.

Adventistkirken har sju menigheter i regionhovedstaden Mekele og Tigray, med til sammen om lag 460 medlemmer. ADRA har et kontor med seks ansatte i Mekele.

Vanligvis ville det viktigste arbeidet til regionskontoret være å gi yrkesutdanning til ungdommer i området, samt å jobbe med prosjekter for grønn energi.

Konflikten i Tigray skjer i en region som

12

Illustrasjon: iStock.com / Rainer Lesniewski

ble hardt rammet av gresshoppesvermene, der mange mennesker sårt trenger støtte til mat. ADRA har også programmer i nabolandene Sudan, Sør-Sudan og Somalia.

Frykten er at krisesituasjonen blir langvarig, og at konflikten i Tigray eskalerer og påvirker stabiliteten i andre regioner i Etiopia og nabolandene.

Etiopia har 114 millioner innbyggere

og er Afrikas nest mest befolkede land etter Nigeria. Tigray har ca. 6 % av befolkningen. ADRA har vært aktiv i Etiopia siden 1982, og arbeider nå i regionene Oromia, Somali, Afar, Tigray og Gambella. ADRA Norges utdanningsprogram som støttes av Norad, gjennomføres i Oromia-regionen, i et område som enn så lenge er relativt lite påvirket av denne uroen i nord.

Adventnytt 2-2021

Jordskjelv i Kroatia Av Gry Haugen / Foto: ADRA Kroatia To dager før det store kvikkleireskredet i Gjerdrum, som fremdeles preger hele Norge, ble også Kroatia rammet av en naturkatastrofe. Kroatia ble hardt rystet av flere jordskjelv 28.-29. desember.

Halve byen Petrinja seks mil fra Zagreb, midt i episenteret for skjelvet, har blitt ødelagt. Byen ble rammet av skjelvet som ble målt til 5,2 mandag 28. desember. Området har blitt rammet av en rekke etterskjelv, og et nytt, kraftig jordskjelv målt til 6,2 rammet tirsdag 29. desember. Det siste skjelvet kunne merkes i hele Kroatia, men også for mer enn seks millioner mennesker i nabolandene Slovenia, Serbia og Bosnia og Hercegovina.

ADRA er på plass for å hjelpe i Petrinja, men de arbeider under vanskelige forhold. Elektrisitet og telefonforbindelser var lenge borte. ADRAs første prioritet var å hjelpe med å finne husly til folk som har mistet sine hjem. Deretter må andre behov dekkes.

I Norge, da kongen, dronningen og kronprinsen besøkte Gjerdrum etter jordskredet, berømmet de nødetatene og de andre institusjonene i kommunen for deres gode og velutviklede samarbeid. I mange land i verden finnes ikke tilsvarende systemer som er utviklet til dette nivået.

Husk at du alltid kan hjelpe ADRA å hjelpe. Vi takker Gud for det! På forhånd takk for dine gaver.

ADRA prioriterer å hjelpe eldre mennesker i 9 landsbyer som er rammet av jordskjelvene i Kroatia.

Illustrasjon: iStock.com / BardoczPeter

Katastrofehjelp Når katastrofer rammer, er ADRA raskt på plass med nødhjelp der det finnes planer for dette nasjonalt, gjennom det globale ADRA-nettverket. Din gave gjør at vi har mulighet til å hjelpe umiddelbart – også i de katastrofene som ikke får så stor oppmerksomhet i internasjonale media.

Adventnytt 2-2021

ADRA har opprettet et innsamlingsside for katastrofer her, som også gir en viss oversikt over hvor vi bidrar:

https://gi.adranorge.no/nodhjelp Når du gir via denne siden, kan du velge å betale med kort eller Vipps – og du kan registrere deg for skattefradrag.

13

NYHETER

Foto: iStock.com

Her presenterer vi fire biografier, skrevet av sentrale adventister som deler sine opplevelser gjennom et liv i tjeneste for Gud.

La deg inspirere av andres historier!

25 % avslag! Tilbudet gjelder ut februar 2021.

(Ord. kr 199)

(Ord. kr 98)

(Ord. kr 226)

(Ord. kr 199)

NÅ kr 149

NÅ kr 75

NÅ kr 169

NÅ kr 149

Olav LaBianca

Guds ledelse fra Oslo til Amerika

Kezia og Leif Lind

Afrika kalte oss

Olav LaBianca tar oss med på en spennende reise i sitt liv. Hans omvendelse fører til teologiske studier og en mengde erfaringer som pastor. Olavs ambisjon er primært å vise Guds ledelse, men vi får samtidig et rikt innsyn i hans liv, både i Norge og Amerika.

Magdalon Lind er legendarisk blant norske misjonærer til Kenya og Uganda. I denne boka forteller 100 år gamle Kezia om livet sammen med Mag – som han ble kalt. Hun tegner et vakkert bilde av sin karismatiske livsledsager under hans mangfoldige virke som misjonær, forkynner og administrator. Men det er først og fremst Kezias egen historie vi får del i, fra barndommen i Kragerø til Magdalons plutselige død en vårdag i 1984.

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-412-9 218 SIDER • VARENR. 3438

HEFTET • ISBN 978-82-7007-352-8 152 SIDER • VARENR. 3397

Den verden vi lever i, er fylt av muligheter og valg, men hvordan kan man vite hvilken vei som er best å ta?

14

Rolf H. Kvinge

Alt for saken – Et liv i tjeneste Dette er Rolf H. Kvinges memoarer og refleksjoner om et liv i tjeneste for Gud og Adventistkirken. Hans virke spenner over mer enn 60 år med studier og tjeneste som predikant, evangelist og administrator i menigheten.

Han gir oss et nærbilde av og personlig perspektiv på en historie som mange er en del av og kan kjenne seg igjen i.

Kari Paulsen

Mot alle odds Med sin sedvanlige ærlighet og sitt vidd forteller Kari Paulsen en rørende historie om en utholden­het som kommer av dyp og personlig tro. Denne varme og oppriktige åndelige livs­ erindringen vil bli lest av tusener av troende rundt om i verden, mennesker som forsøker å forstå Guds ledelse i sine egne historier om smerte og nåde.

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-436-5 145 SIDER • VARENR. 3457

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-474-7 295 SIDER • VARENR: 3490

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no Adventnytt 2-2021 14 eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

Avgangskullet 2020. Foto: Nicolas Deserafino/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Foto: Nicolas Deserafino/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Sabbaten 20. februar er

Tyrifjord-dagen!

Denne dagen går kollekten til Tyrifjord videregående skole.

Det skjer en gang i året.

TVS representerer det største og mest varierte tilbud for adventistungdom i Norge.

Dette er det viktig å ha i tanke når du gir ditt offer 20. februar.

Som grunnlag for arbeidet har skolen tre Ker: Kristentro, kunnskap og karakter.

Vi ønsker at elevene skal bli kjent med Gud og at dette blir reflektert i deres liv og forhold til andre. Vi ønsker at de skal få en god utdanning, og få oppleve en vekst og utvikling av personlig karakter. De tre Kene virkeliggjøres gjennom skolens slagord: Fordi vennskap varer. Dette inkluderer vennskap med Gud, sin neste og seg selv.

Utdanning på Tyrifjord er derfor ikke bare en forberedelse for dette livet, men også for evigheten.

Skolen har mange engasjerte og kunnskapsrike medarbeidere. Lærerne er opptatt av å kunne tilby god undervisning, og i samarbeid med de andre ansatte bidrar de til et godt, kristelig miljø. Vi arbeider hele

tiden med å tydeliggjøre skolens kristne profil og er bevisst på kvalitet.

Tyrifjord videregående skole har tre utdanningsprogrammer – studiespesialiserende, helse- og oppvekstfag og elektrofag.

I tillegg tilbyr skolen påbygg for yrkesfag­ elever som ønsker studiekompetanse.

Gavene fra Tyrifjord-dagen skal gå til utstyr og aktiviteter som kommer elevene til gode, og som vil styrke det sosiale og åndelige miljøet. Gavene vil bidra til at unge mennesker kan oppdage det evige perspektivet. Vi takker på forhånd for alle gaver.

Oleg konsentrerer seg på lesesalen. Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Rideklubben.

Kortur til Danmark, våren 2019. Foto: Karli Alyn Fredrickson/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Foto: Silja Leknes/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Ungdomsuke med pastor René Bidstrup fra Danmark. Foto: Nicolas Deserafino/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Adventnytt 2-2021

15

Vi skal bli litt bedre kjent med

Tommy Berglund, vår kollega på gutteinternatet Fortell litt om bakgrunnen din, Tommy?

Jeg har bakgrunn fra praktisk arbeid som skogsarbeider som unggutt, servicemedarbeider i ungdommen, mekaniker og miljøarbeider på forskjellige arenaer. Jeg er gift og har fire barn mellom 12 og 22 år.

Hva har du jobbet med tidligere?

Jeg har tidligere jobbet noen få år på bilverksted med en påbegynt teknikerutdanning, men de 25 siste årene har jeg stort sett jobbet med ungdom på forskjellige måter. Jeg har vært gruppeleder, administrator og daglig leder på et ungdomstiltak som het Motorsportstiltaket 2&4. Der jobbet vi med vanskeligstilt ungdom fra både rus- og barnevernsetatene for kommune og stat, og brukte interesse som verktøy. Jeg har jobbet kommunalt for utekontakten med oppsøkende og vedlikeholdende tjenester, og har en liten stund vært pastor/bibelarbeider for fire menigheter i Adventistkirken i Østnorsk distrikt da de hadde et behov for det. Nå har jeg snart jobbet sju år som miljøarbeider på gutteinternatet på TVS. 16

Trives du på TVS? Ja, jeg trives godt på TVS, med masse flotte unge mennesker som forsøker å finne ut av hvem de skal være og hva de skal lære. Det er veldig givende og spennende, selv om det både kan være hektisk og utfordrende til tider å jobbe med mennesker og situasjoner som oppstår, slik som covid-19 i år.

Hvilke aktiviteter kan elevene ta del i utenom skolen?

I fritiden kan ungdommene være med på en del sportsaktiviteter som for eksempel volleyball og fotball, i tillegg til andre aktiviteter som tegne-, bake- og malegrupper, kor, musikk i forskjellige former, lek og sosialisering. Vi har også noen gode muligheter til å bli bedre kjent med hva Bibelen sier om alt som har med både dette og det evige liv å gjøre, og der har vi bibelgrupper, dåpsundervisning, bønnegrupper og andakter som går daglig eller ukentlig. Det er aktiviteter som vi håper og tror er viktigst for ungdommene å forstå verdien av.

Hvilke utfordringer ser du?

Vi har sikkert utfordringer på forskjellige

områder, men jeg tror det viktigste vi som den eneste Adventistskolen med internat i Norge kan gjøre, er å klare å formidle det vi tror har evighetsverdi, til unge mennesker, uten at de opplever dette som noe negativt eller tvangsmessig. Vi har rammer og regler som må følges og etterleves, for at skole og internat skal fungere så godt som mulig og være en trygg base for så mange som mulig. De fleste unge mennesker vil jo gjerne prøve grensene og utfordre ting som er normsatt av omgivelsene, og da kan det bli utfordringer i krysningspunktet mellom etablert norm og subjektiv vilje, lyst og ønske. Det forsøker vi å løse med dialog, før, under og etter normbrudd, men av og til virker dessverre ikke dette, og da må man forsøke å få ungdommene til å forstå med andre virkemidler.

Hvor går veien videre for TVS? Veien videre burde henge sammen med veien som er gått allerede i over 60 år. Den har sikkert endret seg underveis, men jeg tror og håper at målet er det samme. At vi kan bidra med noe av evighetsverdi for Adventnytt 2-2021

ungdommene som kommer til TVS. Selv om flere velger ikke å ta imot tilbudet, så bør vi likevel tilby det vi mener er av essensiell betydning. Det å bygge en karakter som harmonerer med den himmelen vi skal til, og å utruste mennesker for evigheten, er målet. Da må veien legges etter den målsetningen. Da tror jeg alle skolens ansatte og menighetens medlemmer har den tilliten til Gud og til det utrolig viktige budskapet vi adventister har fått, slik at det synes i livene våre. Hvis ikke, blir veien et utydelig og utrygt spor som kan lede til «hvor som helst».

internat mest mulig i gang og kjørt ting så normalt som vi kan.

Du har en del morsomme hobbyer, fortell oss om dem.

Ja, nå er det kanskje bare jeg som synes at dette er morsomt da, men jeg kjøper og reparerer motorsager, maskiner, trompeter, biler og mye annet rart. Jeg har kjørt rally i flere år tidligere og liker å mestre bil og terreng i hastigheter som man ikke vil snakke høyt om. Og ja, jeg har både veltet og kjørt av veien flere ganger, men bare på løp og i konkurranser, ikke på offentlig vei. Jeg dri-

Hvordan har det vært i dette og forrige skoleår når det gjelder korona?

Korona har vært utfordrende, men jeg synes at ungdommene i all hovedsak har taklet dette på en god måte. Vi er alle lei av å høre om kohorter, antibac, avstander og smittevern, men de fleste har forstått alvoret av å kunne bli syk og det å smitte andre.

For noen har det selvfølgelig vært veldig tøft ikke å få vært sammen med venner under samme frihet som tidligere, men vi håper at ungdommen ser hvor privilegerte vi har vært som har klart å holde skole og

ver også et lite småbruk sammen med familien, hvor vi dyrker «økologiske» grønnsaker, poteter, frukt og bær i liten skala, og det er utrolig spennende å se hva man kan få ut av et lite frø, svart jord og rent vann.

Vi har også noen lamaer som blir brukt som kosedyr og gjødselspredere. Jeg reiser en del rundt i kirker og har gudstjenester og seminarer rundt åndelige temaer. Det er nok mye mer enn en hobby, men det tar en del av fritiden min, det også.

Når dette skrives, er det stille på internatet.

Hva gjør de som jobber der?

De som jobber her, har forskjellige oppgaver i tillegg til de vanlige internatoppgavene som de har når ungdommene er her. Volontørene hjelper til med aktiviteter, vedlikehold, renhold, og i tillegg vask og klargjøring av internatet for oppstart i januar. Noen har også frakteoppgaver for skole og internat. Men nå nærmer det seg høytid og ferie, og da har de friheten til å reise litt hvis de har lyst å se seg omkring i Norge og Europa, innenfor de begrensninger som til enhver tid gjelder.

Vi takker for praten og ønsker Tommy fortsatt Guds velsignelse i arbeidet!

Vi har hørt på deg Fra tidenes morgen har mennesker vært imponert over og brukt visuell kontakt mer enn noe annet.

Og vi har blitt advart. I 1 Samuel 16,7 leser vi: «Mennesket ser på det ytre», for ofte har førsteinntrykket mye å si for hvordan vår oppfatning blir.

Vi lever i en tid hvor visuell kommunikasjon er viktigere enn noen gang før, og under pandemien som vi gjennomlever, er dette enda mer aktuelt.

Vi tilbringer mye av dagen i pålogget modus, og vår standard for kvalitetsinnhold blir høyere og høyere.

Vi har hørt på dine råd, og gjør noe med det i disse dager.

Vårt nye design på hjemmesiden til Tyrifjord.vgs.no er nå lettere å navigere i og for­ håpentligvis bedre å se på.

Vi håper du enkelt finner den informasjonen du leter etter og svar på dine spørsmål. Ta gjerne kontakt med oss hvis du har flere spørsmål eller tips.

Adventnytt 2-2021

17

«Det er opp til enhver generasjon å skrive sitt evangelium» Maja Berglund og Miriam van Vliet Heiberg begynte på Tyrifjord i høst. Til høsten er det din tur. Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Bli elev på TVS Søknadsfrist 1. mars Du er ung bare én gang. Derfor er det spesielt viktig for oss å tilby deg muligheten til utdanning på Tyrifjord videregående skole. Vi vet hvor avgjørende ungdomstiden er for deg, og vi bruker vår faglige og sosiale kompetanse til å skape utdanning og minner for livet. Du må bare prøve! Det er eneste sjansen til å finne ut om det er riktig. Søk via våre hjemmesider nå!

Scann QR-koden og gå rett til søknadsskjemaet. Vi håper å se deg som elev til høsten.

(Mario Pomilio) Av Selene Avila «Før hadde jeg bare hørt rykter om deg. Nå har jeg sett deg med egne øyne» (Job 42,5). Dette er Jobs avsluttende ord til Gud i boken som bærer hans navn, ord som enhver ungdom og ung voksen trenger å oppleve i sitt eget liv.

Et av kjennetegnene på de unges åndelighet i dag, er dimensjonen som har med opplevelser å gjøre. Med dette i tanke har TVS bestemt seg for å arrangere aktiviteter på sabbats ettermiddag der man snakker om Gud, men mest av alt der man som ungdom kan oppleve Gud. Gjennom ulike åndelige aktiviteter og et åndelig ettermiddagsmøte for elevene en gang i måneden, vil vi at hver gutt og jente skal få bruke sine talenter, ideer og hender for å uttrykke sine åndelige tanker og spørsmål. Vi ønsker å gi dem mulighet til å leve ut sine åndelige reiser både som enkeltpersoner og i et felleskap.

Vårt ønske er å legge til rette for at våre elever kan si, som André Frossard sier det i sin bestselger: «Gud finnes, jeg har møtt ham», eller som Job utbrøt: «Nå har jeg sett deg med egne øyne.»

https://www.skjema.tyrifjord.vgs.no/

Rektor har ordet...

Kjære 10.-klassinger!

Dere er snart ferdig med 10-årig grunnskole. Det er kun fire måneder igjen av skoleåret. Samtidig er dere opptatt av hvilke valg dere skal ta når det gjelder videregående utdanning. Glade, forventningsfulle, litt nervøse kanskje – følelsene er sikkert mange.

Tyrifjord videregående skole inviterer deg til å bli med på en spennende reise gjennom videregående skolegang. Her vil du møte andre ungdommer på din alder fra hele landet, flinke lærere som

18

bryr seg og andre ansatte som ønsker det beste for deg. Dessuten kan du velge mellom mange aktiviteter i fritiden. På Tyrifjord legger vi også til rette for anledninger til å utvikle en levende tro som varer.

I skolehjemmet bor dere sammen med venner 24 timer i døgnet. Vi snakker sammen, gjør ting sammen og har aktiviteter sammen.

Vi er en gjeng med lærere, andre ansatte og elever som trives sammen. Vi vil gjerne ha deg med på laget!

Styrkår Dramstad, rektor

Adventnytt 2-2021

Foto: iStock.com / dragana 991

UNDERVISNING

Hvordan forandre en menighet Av Reimar Vetne Forandring er uunngåelig. Vi endrer oss alle sammen, individuelt og i våre fellesskap. Noen ting endrer seg til det bedre; andre ting går i en retning vi kanskje ikke ønsker. En menighet endres av at mennesker kommer og går, av storsamfunnets verdier rundt oss, av Den hellige ånds ledelse, medlemmer som blir helliggjort, og mange andre faktorer.

Vi kan viljeløst stå og se på endringer rundt oss, eller vi kan bestemme oss for at noe skal forbedres, at vi nå skal satse i en bestemt retning. Dette blir til bevisste og positive forandringer, basert på verdier i Guds ord og behov blant oss.

Endringsledelse kalles det, og er like nødvendig som det er tidkrevende. Hvis du har et ledelsesansvar eller verv i en lokalmenighet, er denne artikkelen for deg.

Tre former for ledelse Det finnes tre former for ledelse i en organisasjon. Alle tre er viktige.

Den mest grunnleggende, nederst i organisasjonens behovspyramide om du vil, er administrasjon. Noen må sørge for at aktivitetene i menigheten tikker og går. Sette opp lister, delegere, følge opp. Det nedlegges enormt mye tid og krefter hver uke landet over for at alle adventistkirker kan åpne dørene til vedlikeholdte og rengjorte bygg og fylle dem med spennende aktiviteter.

Administrasjon er ofte den mest usynlige og utakknemlige form for ledelse så lenge den blir gjort. Spør kassereren eller barnesabbatskole-lederen i din menighet om hvor ofte vedkommende får takk for innsatsen. Det øyeblikket noe ikke administreres, derimot, merker alle det med en gang. Når ting kjører og går, er alle glade. Hvis ting flyter, og ingen tar ansvar, går det ut over alle.

De aller fleste ledere og menighetsstyrer bruker derfor mest tid på administrative ting, fordi dette er så åpenbart nødvendig. Agendaen på styremøtene våre handler oftest om kortsiktige administrative saker som må løses her og nå.

Det er to andre former for ledelse som er like viktig for menigheten i et langsiktig perspektiv. Det er personalledelse (hyrdefunksjon) og strategisk ledelse (en visjon og plan om hvor vi vil).

En menighet må ta vare på alle sine medlemmer og sitt nærmiljø, fordi omsorg er en av de grunnleggende verdier i Guds rike. Hvis vi ikke tar vare på hverandre,

Adventnytt 2-2021

Ingen avdelinger i menigheten skal være solo-arbeid.

er vi en hobbyklubb og ikke en kristen menighet.

"Jeg ber at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg" (Joh 17,21).

"For om ett lem lider, lider alle de andre med. Om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg … Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet" (1 Kor 12,26; 13,3). Å følge opp menneskene i menigheten, sørge for at folk blir tatt vare på og utvikle en omsorgs-kultur, er et ledelsesansvar.

Den tredje form for ledelse er den strategiske og visjonære. Hvor vil vi? Er det aspekter av menighetslivet som ikke er i tråd med Guds visjon og verdier slik vi leser om i Skriften? Er det behov i menighetens nedslagsfelt som vi kan dekke bedre? Å vurdere utfordringer og muligheter, samle menigheten om en visjon, og lede an i å gjøre visjonen til virkelighet, er også en viktig ledelsesfunksjon.

I sin visdom har Den hellige ånd gitt oss alle ulike talenter og nådegaver. Det gjelder også for ledere. Det er sjelden man finner en leder som er knallgod både på administrasjon og delegering i tillegg til å være omsorgsfull hyrde og en visjonær strateg. Den treenige Gud ser ut til å foretrekke team-arbeid, så det er viktig at menighetens pastor, forstandere og alle andre ledere sammen gjør en god jobb på alle tre områder.

Hvis pastoren er et «visjonært rotehue», så kan man velge en forstander som mangler visjoner, men som har orden i sysakene. Eller omvendt. Hvis man har en troppsfører for speiderarbeidet som er dyktig administrativt, velger man troppsassistenter med visjoner og gode menneske-evner. Ledere skal komplementere hverandre.

Ledelsen av en menighet eller en avdeling i menigheten skal være et team som til sammen sørger for administrativ ro og orden, omsorg for alle medarbeidere, og at man utvikler menigheten i en spennende retning. Og hvis man har for få personer lokalt til at en avdeling kan bestå av mer enn en person, så legg ned den aktiviteten for en stund og samle kreftene i færre aktiviteter. Ingen avdelinger i menigheten skal være solo-arbeid. Guds metode er teamarbeid og kjærlighet.

Det var nok teori.

For å sette tankene i sving, la oss se på noen forslag til konkrete endringsprosjekter dere kan gjennomføre i din menighet. Vi begynner med det enklere og minst risikable.

19

UNDERVISNING

Et kortsiktig prosjekt All endring vil møte motstand, fordi vi er vanemennesker og foretrekker det kjente og trygge. Et godt sted å begynne med positive forandringer er derfor et kortsiktig prosjekt.

Har menigheten din behov for å bli bedre på evangelisering? Er du en visjonær strateg som ønsker å gjøre menigheten til et evangeliseringssenter i nærmiljøet i form av et 10-punkts program over de neste fem år? Eller drømmer du om et sterkt ungdomslag som tiltrekker studentene i byen? Eller at menigheten blir et helsesenter som hjelper mennesker i og utenfor menigheten til å spise sunt, mosjonere mer og finne fred hos Gud? I fall bør du begynne med et lite prosjekt. Et kortvarig tiltak som en bibelsk møteserie, et sosialt middagstilbud til unge hver onsdag kveld, eller et vegetarisk kokekurs over fire kvelder, er alt som skal til for å komme i gang. Og når man først er i gang, er det enklere å trekke lærdom av småfeil, justere tilbudet og utvide det.

Begeistring og aktivitet fostrer enda mer begeistring og enda flere mennesker som bidrar. Det blir en positiv syklus. Start i det små, med en håndfull ildsjeler som tror på ideen, vis at dere får det til. Ting skjer, det skaper optimisme, og flere vil melde seg på i neste runde.

Den viktigste lederfunksjon i en slik første fase av en endring, er administrasjon. Sørg for at du selv er god til, eller at du får med deg noen som kan lage planer, lister og delegere.

Valgkomiteen som endringskatalysator En annen måte å forandre en menighet på, er å ta utgangspunkt i menighetens medlemmer. I stedet for å spørre «hva ønsker vi å få til», spør man «hva har vi ressurser til?» Hvis det nærmer seg valg i menigheten og en valgkomité skal i sving, er dette en gyllen anledning.

Pastoren bør være med i valgkomiteen (dog ikke nødvendigvis lede den), samt personer med gode hyrdeevner og menneskeforståelse. I mine øyne er det viktigere at personene i valgkomiteen er omsorgspersoner med høy grad av sympati og empati enn at de personlig kjenner alle i menigheten.

En valgkomité som gjør jobben sin, bør nemlig ikke anta at man vet alt om alle. Valgkomiteen er ikke en gjettekonkurranse om hvem man tror passer best til ulike oppgaver. Det er først og fremt et omsorgsinstrument som skal ta en prat med de som kommer i kirka.

Hvis du går i en litt større menighet og tenker at det er en umulig oppgave å snakke med alle medlemmer, så vil jeg svare at det ikke er urimelig at man faktisk blir spurt regelmessig om hvordan det går. Det er det minste man kan forlange av organisasjonen man legger ned så mye tid for.

Aalborg var den siste større menighet jeg selv var pastor for og var medlem i valgkomiteen. Jeg fikk overtalt komiteen som et «kortsiktig prosjekt denne ene gangen» at vi skulle ha en liten samtale med alle i menigheten før

20

Husk å snakke om visjonen hyppig.

vi begynte å planlegge oppgaver og verv. Ungdomslagsformannen (som tilfeldigvis satt i valgkomiteen) og jeg intervjuet alle ungdommer sammen.

Vi satte av noen onsdags ettermiddager til jobben, delte ut et påmeldingsskjema på sabbaten, hvor alle kunne skrive seg opp på et tidspunkt som passet (20 minutter satt av til hver), og så kom de unge til kirka og pratet under seks øyne når det var deres tur. OK, ikke alle ungdommene meldte seg frivillig i første omgang, så vi kontaktet mange på Facebook Messenger og spurte: «Hei Kari. Vi i valgkomiteen ønsker å høre med deg om hvordan du synes det går i menigheten. Ola og jeg prøver å ta en snakk med alle unge i menigheten. Har du tid til å komme innom kirka for en kort snakk nå på onsdag, enten kl 1600 til 1620, eller 1720 til 1740?»

Og så fylte vi opp kalenderen. Og vi fikk i løpet av noen uker snakket med alle ungdommer om hvordan de synes menigheten er, om det var noe de skulle ønske var annerledes, om hvordan det gikk med de oppgavene de selv hadde, og om de ønsket seg noen andre oppgaver fremover. Valgkomiteen hadde ønsket å få flere unge opp på talerstolen, så vi spurte også direkte om man kunne tenke seg å være møteleder på gudstjenesten av og til. Det ville de fleste ikke, men noen ville, og vi klarte å halvere gjennomsnittsalderen på møtelederne. Vi fikk inn mange gode ideer til nye aktiviteter i menigheten, vi forstod hva folk faktisk kunne tenke seg å gjøre, og vi fikk sett folk inn i øynene og sagt en oppriktig takk for innsatsen.

De andre i valgkomiteen gjorde tilsvarende med andre aldersgrupper. Ikke alle godt voksne og eldre ønsket å komme i kirka for en samtale, så da tok man det på telefon eller ved et husbesøk.

Ja, det tar en del tid, men omsorgsarbeid er kjernen i hva menigheten driver med. Så hvis din menighet har behov for å ta bedre vare på medarbeiderne og bli mer nådegave-basert, så fyll valgkomiteen neste gang med hyrder, og be dem ta en prat med alle som kommer i kirka. Det tar noe tid, men å bli regelmessig sett og hørt er noe alle fortjener. Det kan komme mye god endring ut av en valgkomité som bryr seg og som spør, i stedet for å leke gjettekonkurranse.

Legg en strategi Det tredje og siste praktiske forslag er å lage en strategiplan for menigheten for de neste par-tre årene. Dette er ikke helt ukomplisert, så de andre to forslagene er bedre steder å begynne. Men en god og forankret plan om veien fremover, som medlemmene er begeistret for og som alle styrer etter i menigheten, er veldig verdifullt.

Her er oppskriften: Brainstorming, oppsummering, vedtak, kommunikasjon og oppfølging.

Først samler man hele menigheten til en eller flere økter med brainstorming om hvor man vil fremover.

Man kan godt begynne med noen innledende samtaler i menighetsstyret, men det er på et menighetsmøte at

Adventnytt 2-2021

UNDERVISNING / NYHETER

ting teller. Å komme med en ferdig plan til et menighetsmøte og prøve å selge det inn ovenfra og ned, fungerer dårligere enn å brainstorme sammen på et allmøte.

Ledere med visjoner, kan, på linje med alle medlemmer, foreslå og fremme ideer under brainstormingen. Ideene skrives ned fortløpende et sted hvor alle i salen kan se dem, på et whiteboard eller en computer som vises via en projektor.

Underveis i møtet, eller mellom møter, oppsummerer og grupperer man ideene logisk, og så stemmer man over hvilke forslag som skal med i strategiplanen. Husk at det å lage en slik plan, handler om å prioritere, om å velge bort så vel som å ta med.

Mange gode ideer fra brainstormingen må legges til side, for man har ikke krefter og ressurser til alt man har lyst til.

En typisk feil mange organisasjoner gjør, er å vedta en lang smørbrødliste av nye tiltak. Men jo mer nytt man vil gjøre, desto mindre får man gjort, for oppmerksomheten og kreftene blir fordelt på for mange aktiviteter. Menigheten kan gjøre foreta seg en masse ting hver uke hvis det allerede er i gang, fordi det er en del av menighetens administrative vane. Å starte nye tiltak krever derimot prioritering. Less is more.

Nå er strategiplanen vedtatt, og det er i seg selv et kjempeviktig redskap for menigheten. Men det er først nå den virkelig vanskelige jobben begynner, å få satt planen ut i virkelighet. Ledelsen i menigheten må kontinuerlig kommunisere og minne menigheten på visjonen, og hele tiden be over, snakke sammen om og følge opp at det går fremover. En plan som ingen snakker om, har ingen verdi.

Pastoren og andre ledere må kontinuerlig minne om visjonen og satsningen fra talerstolen, i sabbatskolen, i menighetsstyret, i nyhetsbrev, i kunngjøringa, på Facebook-sidene og andre kanaler dere har.

Man kan rett og slett ikke minne hverandre om visjonen for ofte.

Hva menighetsstyremøter angår, pleier ofte det meste av tida å gå til administrative saker, til å holde hjulene i gang. Hvis dere har en vedtatt satsing i menigheten, så husk å sette av tid på hvert møte til å snakke om den. En tommelfingerregel jeg har prøvd å leve etter i de siste menigheter jeg har betjent, er å bruke den første tredel av styremøtene til hyrdefunksjonen (be sammen, eller høre om hvordan alle rundt bordet har det, eller om noen i menigheten har behov alle bør være klar over), en tredel til et område av menighetens strategi, og den siste tredel til administrative saker.

Hvis man gjør det omvendt og begynner møtene med administrative hastesaker, kan jeg garantere at det ikke blir mye tid igjen til den strategiske samtalen.

Og husk å snakke om visjonen hyppig på sabbaten. Hvis jeg kommer på besøk til din menighet to sabbater på rad, og menighetens satsning ikke nevnes, så har dere ingen satsning. Da er dere en menighet i status quo vedlikeholdsmodus.

Det er i seg selv ikke dårlig. Det krever masse tid og krefter bare å holde hjulene i gang og åpne døren til kirka hver sabbat.

Hver adventistkirke med åpne dører, er et lys i en mørk verden, et vitne i lokalområdet til ære for kong Jesus. Men hvis dere ønsker forandring og forbedring, å være et enda klarere lys for Guds rike og tjene mennesker i og utenfor menigheten, og bli enda litt bedre i morgen enn dere var i går, så kreves det fokusert innsats. Ting kan gå nedover helt av seg selv, men ikke oppover.

Hvor lenge denne verden består, vet vi ikke. Måtte den evige ferie i den nye himmel og på den nye jord komme snart. Men så lenge vi er her og det ennå er dagslys, så la oss brette opp ermene og tjene hverandre med alt vi har.

Dåp i Grenland Av Roger Robertsen Filippinsk møteserie på Internett førte til dåp i Grenland.

Daisy Gomez Gorecho fylte 60 år lillejulaften og ønsket å begynne sitt nye tiår med å bli forent med sin herre og mester i dåpens vann, noe som fant sted den 26. desember.

Daisy er fra Filippinene, men har bodd i Norge i flere år. Her ble hun kjent med Vivian Gemoros og etter hvert også andre adventister fra Filippinene som tilhører Grenland menighet. Vivian inviterte henne i kirken, og etter seks års kirkegang talte Den hellige ånd til henne mens hun og Vivian fulgte en evangelistisk møteserie fra Filippinene på internett, og hun tok sin beslutning om å følge Jesus på den veien han ledet henne.

En jublende menighetsforsamling ønsket henne velkommen inn i hennes nye åndelige familie etter dåpshandlingen.

Ny redaktør av Adventnytt Fra 1. januar er Atle Haugen redaktør for Adventnytt. Det betyr at han har ansvar for bladet fra og med marsutgaven.

Haugen har erfaring som pastor i Østfold og Tromsø og har vært distriktsleder i Nordnorsk distrikt. De senere årene har han vært pastor for menigheten på Tyrifjord i tillegg til å undervise i Kristendom

Adventnytt 2-2021

og Religion. Nå er han pastor i Cornelius menighet i Oslo og underviser inn til videre fortsatt på TVS. En ny redaktør kan bety spennende endringer for bladet.

– Jeg drømmer om at bladet kan løfte og inspirere. Dessuten håper jeg at vi kan få enda flere glimt av det som skjer rundt

omkring i menighetene.

Haugen forteller at han ønsker å styrke den systematiske undervisningen i bladet. Temaet disippelskap er han veldig opptatt av.

– Jeg vil gjerne bidra til at vi sammen kan bli utrustet til å være trofaste etterfølgere av Jesus.

21

Illustrasjon: iStock.com / bestdesigns

UNDERVISNING

La oss bekjenne at Gud er taus og skjult «Du som uppfyller mitt hjärta med din frånvaro» Vem är du som uppfyller mitt hjärta med din frånvaro?

Som uppfyller hela världen med din frånvaro?

(Pär Lagerkvist i Aftonland)

Av Kenneth Bergland Erling Rimehaug, kjent redaktør fra Vårt Land, skriver fra det åndelige mørket som omslutter ham. Han kjenner på smerten ved at Gud er borte når han trenger ham som mest, og hvordan denne smerten blir større ved at så få forstår den og at så mange tror det finnes enkle råd og gode svar. Han forteller om fortvilelsen ved heller ikke å kunne fri seg fra Gud. På spørsmålet om hvordan han kom seg gjennom, svarer han at han ikke vet. «Jeg tror noe endret seg da jeg aksepterte mørket og gudsfraværet som noe jeg ikke kunne gjøre noe med.»1 Eskil Skjeldal, en gang ledende kristen intellektuell i landet, skriver om et lignende mørke: «Eg må anten kvitte meg med trua eller slutte å syte over at Gud har fjerna seg.

Men eg klarer ingen av delane. Eg krev at Gud skal handle, men veit samstundes at han ikkje gjer det. Eg kjem til å bli sjuk.»2 Han beskriver smerten i «at Gud ikkje gjev noko tilbake, sjølv om eg bed, sjølv om eg treng han så sterkt. Inga von, inga trøyst.

Det er ei kjensle av avvisning.»3 Rimehaug og Skjeldal kjempet i stor grad med det samme: opplevelsen av Guds fravær.

De var begge ledere i kristen-Norge. Den ene beholdt troen, den andre mistet den. Og når du leser deres historier, blir det alt for lettvint å si at de skulle trodd eller bedt mer.

Noen av oss kan kjenne deres kamp igjen i eget liv. Jeg har selv kjent på hvordan savnet etter Gud kan være som en etsende væske på kroppens bløtvev. Tanker, følelser og bønner følger baner i en labyrint som alltid vender tilbake til det samme punktet. Velmente svar fra troende blir som røyk i øynene i ensomhet og fortvilelse, fordi de blir så grunnleggende overfladiske.

Det er som det eneste svaret som kan gis på denne lengselen, er at Gud selv viser seg. Vi

22

kan kanskje leve med Guds taushet, men ikke at andre skulle tale i hans sted, som André Neher skriver.4 Og skammen følger fordi tanken om Guds nærvær overfor den troende er så inngrodd at den rir som en mare i opplevelsen av fraværet. Og dette fraværet kan også oppleves som et personlig og åndelig nederlag.

Hvorfor dele dette? Fordi jeg har snakket med mange som opplever at de har mistet troen på Gud. De har forlatt menigheten, fordi de opplever dette fraværet. Det er et tabubelagt tema som få snakker om, men som likevel reflekterer en så allmenn opplevelse.

Gud skjuler sitt ansikt Selv har jeg funnet et slektskap i ensomheten i å oppdage at mange i dag, i historien og i Bibelen har kjent på en lignende lengsel og fortvilelse. Det finnes litt smertelindring i det. Idet Jesus forteller disiplene om sin bortgang, legger han til at selv om angsten ved dette er naturlig, trenger den ikke være nødvendig (Joh 14,1.3). På korset måtte han selv likevel låne ordene til David, idet han ropte: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»5 Andre eksempler vi kunne nevne, er Job, Habakkuk, Jona, Jesaja, Jeremia, og mange flere.

Det er et sammensatt bilde av hvorfor Gud skjuler sitt ansikt. Det hebraiske uttrykket hester panim brukes om det å aktivt skjule ansiktet. I 5 Mos 31,17–18 leser vi at Gud skjuler sitt ansikt på grunn av menneskers synd. Men Korahs barn hevder at ansvaret for at Gud har skjult sitt ansikt ligger på ham og ikke dem.6 Jesaja skriver: «Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, du Israels Gud, du frelser!» (45,15; jf. v.

19). I Jobs bok virker det som Guds fravær i tragedien er mindre smertefull enn hans fravær i tolkningen av den.7 Og likevel

ser vi at profetene ikke var tilfreds med at Gud kun talte. Når de ber Gud bryte sin taushet, ber de ham først og fremst om å handle, ikke bare å tale.8 Da Jesus kom, så mennesker ham med sine egne øyne og tok på ham med sine egne hender (1 Joh 1,1–3). Løftet er at han skal komme like konkret tilbake (Joh 14,4; Apg 1,11). Og de første kristne bekjenner igjen og igjen at nettopp han var den som hadde blitt lovet skulle komme, og han er den samme som vil komme igjen like konkret som første gang (f.eks. Apg 3,18–21).

Løftet om at Jesus vil komme igjen like konkret som første gang, er ennå ikke oppfylt. Det har gått to tusen år, og det er rimelig å spørre hvor lenge vi må vente (Jes 6,11; Dan 12,6; Hab 1,2; Sak 1,12; Åp 6,10). Jesu uoppfylte løfte om konkret å komme igjen, har vært et hovedproblem hans etterfølgere desperat har forsøkt å løse.

Guds nærvær i kristenheten Den første kristne bevegelsen vokste eksplosivt i den dakjente verden i en intens lengsel etter at Jesus skulle komme igjen.

Bevegelsen oppstod i tomrommet etter Jesu himmelfart og lengselen etter at han skulle komme tilbake. Men da kristenheten var vel etablert, skiftet fokus, og på ulike måter skulle det skapes en opplevelse av et nærvær.9 Kristne begynte å fortelle at Jesus allerede er kommet igjen usynlig og at tusenårsriket er i gang. Jesu blod og kropp er i brødet og vinen. Gud er allestedsnærværende. Åndelige øvelser kan hjelpe på å oppleve hans nærvær her og nå. Jesu gjenkomst ble omtalt som den enkeltes møte med Gud like etter døden, ved sjelens udødelighet eller oppstandelsen. Og mange har spilt “Kristi stedfortreder” i troendes liv, både med og uten tittelen pave. Gripende ritualer, dype tradisjoner, sofistikert litteratur, utsøkt arki-

Adventnytt 2-2021

UNDERVISNING

tektur, kunst og musikk kunne likevel ikke møte hjertets dypeste savn og lengsel.10 Sannheten om Gud fylte plassen i tomrommet etter Gud. Utallige religionskriger har blitt og blir kjempet med våpen og ord i sannhetens navn. Når det å bevare hva vi allerede har, blir viktigere enn hva vi mangler, er det ikke lenger adventisme. Når det som er også tas som det som bør være, er vi av denne verden heller enn en annen. Derfor er det for lite kraft både i konservatisme og liberalisme til å drive en sann adventbevegelse. Ironisk nok er det gjerne de progressive som mest verdsetter samtiden, og de konservative som mest vil forandre for å komme tilbake til en fortid. Men adventismen ser ikke først og fremst til nåtid eller fortid, men fester blikket mot fremtiden.

Syvendedags Adventistkirken ble født da den intense lengselen etter Jesu gjenkomst igjen ble det sentrale blant kristne fra ulike kirkesamfunn og verdensdeler. Og ja, vi har blitt påvirket av utallige tankestrømninger som forsøker å fylle denne lengselen. Og som andre kirkesamfunn har også vi uttrykt en tilfredshet med hvordan vi har etablert og satt oss i verden gjennom kirker og institusjoner, sannheten vi har og medlemsmassen vi vinner. Og vi er opptatt med så mye, at lengselen etter Jesu komme skyves på avstand.

Til forsvar for lengselen11 Du vintergata över själens ensamhet, du eviga längtan.

Brinn, brinn långt efter mig, långt efter att jag inte finns, jag som aldrig fick bestiga din bro.

(Pär Lagerkvist i Aftonland)

Det skapes en spenning mellom fraværet personer som Rimehaug og Skjeldal opplever, og påstanden i kristenheten om Guds nærvær. Det kan føre til ensomhet og skam for den enkelte når forventningen rundt en blir at en ikke skulle føle det slik. Hva er galt med troen og bønnen min, når jeg fortsatt kjenner på at Gud er så taus og skjult?

Nå er dette kanskje også et eksempel på keiserens nye klær. Den enkelte må våge å si at den kollektive innbilning i kristenheten nettopp er det, en illusjon. Den radikale adventismen tar inn over seg at Gud er i bevegelse. Jesus kom, gikk bort og kommer tilbake. Selv om vi ikke av den grunn er forlatt og foreldreløse i denne verden (Joh 14,18), må vi erkjenne at dette gjør noe med oss og

Adventnytt 2-2021

vårt forhold til Gud. Den hellige ånds gave kan ikke erstatte det konkrete samværet med Gud. Vi nekter oss selv enhver erstatning for å stå ansikt til ansikt overfor Gud. Vi vil kjenne på Guds taushet og skjulthet, også når det medfører en smerte. Og vi prøver å forstå hvordan det kan være til det beste for oss at Jesus gikk bort (Joh 16,7).

Så hvorfor skulle vi ikke frimodig kunne bekjenne Guds taushet og skjulthet? «Dét er menneskets storhet at det er mindre enn sin lengsel,» skriver Hans Børli.12 At Gud er med, er ikke ensbetydende med Guds nærvær.13 At Gud skjuler seg, betyr ikke at han er fraværende. At Gud er taus, er ikke det samme som at han ikke eksisterer.14 Og å bekjenne at Gud i det store og hele skjuler seg og er taus, utelukker ikke at han også kan svare bønn, handle, kommunisere og være med ved sin Ånd. Vi er takknemlige for disse livstegnene han gir oss, men lengter samtidig etter noe langt mer enn det vi opplever her og nå.

Ja, vi har et behov for noe mer. Men dette er ikke bare et utøylet begjær, født av en forbrukermentalitet blottet for måtehold. Det er ikke bare en kronisk sult og tørst. Var lengselen kun definert av behovet, ville den være tåkete og vag. Hvorfor har vi denne lengselen om det ikke er noe som kan møte den?

Grunnen til at vi fremdeles tror på et fremtidig paradis, er ikke fordi vi har erfart et annet liv enn andre, eller har større tro på menneskeheten enn andre.15 Håpet om Jesu komme springer ikke ut av et ønske, en lengsel, et behov, men av et løfte som er gitt oss utenfra. Det bibelske håpet fødes ikke av behovet, men av løftet. Det er løftet som bestemmer og definerer håpet.

Istedenfor at noen opplever isolasjon og skam fordi de opplever Gud som taus og skjult, skulle vi ikke heller være fellesskapet av dem som kjenner på det samme? Skulle vi ikke heller åpent forkynne at ikke noe vi mennesker kan dikte opp, vil fylle tomrommet av han som har lovet å komme? La oss ikke glemme at når vi kommer sammen, i våre dagligliv, er erkjennelsen av hva vi fortsatt mangler, vår fortvilte skatt. Vi forkynner Guds taushet og skjulthet inntil Jesus kommer, og vi kan se ham med våre egne øyne og ta på ham med våre egne hender.

Inntil da vil vi bære vår lengsel og vårt håp som vårt banner. Vi vil snakke om vårt savn, skrive om løftene og synge om Jesu komme.16 La oss nøre opp under lengselens

flamme! Da skal vi en dag kunne si: «Se, dette er vår Gud! Vi håpet på ham, og han frelste oss. Dette er HERREN, vi håpet på ham. La oss juble og glede oss over hans frelse!» (Jes 25,9). Hjertet er rastløst, utålmodig og lengter inntil det finner hvile i hans komme.17 Først da oppfylles våre dypeste drømmer. Vår søken her og nå etter den brennende busken, får sitt motsvar den dagen hele himmelen står i lys lue av herligheten fra Ansiktet.

Og derfor ber vi med Johannes i de siste ordene av Bibelen «Kom, Herre Jesus!»: «Ånden og bruden sier: ‘Kom!’ Og den som hører det, skal si: ‘Kom!’ Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave. … Han som vitner om dette, sier: ‘Ja, jeg kommer snart.’

Amen. Kom, Herre Jesus!» (Åp 22,17.20). _______________ 1

Erling Rimehaug, Når Gud blir borte (Oslo: Luther, 2013), 10. Jf. s. 18.

2

Egil Skjeldal, Eg slepper deg utan at du velsignar meg (Oslo: Press, 2017), 19.

Skjeldal, Eg slepper deg utan at du velsignar meg, 98.

3 4

André Neher, The Exile of the Word: From the Silence of the Bible to the Silence of Auschwitz (oversatt av David Maisel; Philadelphia: Jewish Publication Society of America, 1981), 35.

Matt 27,46; Mark 15,34; jf. Sal 22,2.

5 6

Sal 44,18–20.24–25; jf. 1 Kong 8,12; 2 Krøn 6,1.

Jf. Elietzer Berkovits, Faith after the Holocaust (New Milford, CT: Maggid, 1973), 96–98.

7

Neher, The Exile f the Word, 35.

8

Sonja Noll, The Semantics of Silence in Biblical Hebrew (Leiden: Brill, 2020), 15, 40, 57, 96, 283–84.

9

Jf. Elmer A. Guzman, “The Collateral Effect of the Delay of Jesus’ Parousia on the Message, Mission, and Worship of the Church,” in Scripture and Philosophy: Essays Honoring the Work and Vision of Fernando Luis Canale (red. av Tiago Arrais, et al.; Berrien Springs, MI: Adventist Theological Society, 2016), 475–90.

10

Ellen G. White, The Great Controversy between Christ and Satan: The Conflict of the Ages in the Christian Dispensation (Mountain View, CA: Pacific Press, 1888), 55–56, 566–67.

11

Overskriften er lånt fra Owe Wikström, Till längtans försvar – eller vemodet i finsk tango (Stockholm: Natur & Kultur, 2008).

12

Fra diktet “Til en gammel sliter” i Børli, Hans Børlis beste dikt, 374.

13

Jf. Kenneth Bergland, Når du kommer (Vik: Norsk Bokforlag, 2014), 22–46.

14

Noll, The Semantics of Silence in Biblical Hebrew, 283.

15

Jf. Bergland, Når du kommer, 530–37.

16

Jf. George R. Knight, The Apocalyptic Vision and the Neutering of Adventism (Hagerstown, MD: Review and Herald, 2008); James White, Bible-Adventism, or Sermons on the Coming and Kingdom of Our Lord Jesus Christ (Battle Creek, MI: Seventh-day Adventist Publishing Association, n.d.).

17

Jf. Augustine, Confessions (oversatt av Henry Chadwick; Oxford: Oxford University Press, 1992), 3.

23

PORTRETT

Forandringenes år for pastor Tallini Flytting og omstilling

– Jeg takker Gud for at ikke alle endringene har kommet på én gang, sier pastor May Anette Tallini om et år som har vært fullt av forandringer. Det er lys i tunnelen for oss alle.

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Av Tor Tjeransen I et år med usedvanlig mange forandringer, reflekterer May Anette Tallini over året som har gått og forandringene som har skjedd for henne og familien hennes.

– Det er herlig å kjenne barnet sparke i magen, sier May Anette. Det nye barnet familien venter, er en særdeles hyggelig forandring. I begynnelsen av februar venter hun og mannen, Damiano, deres tredje barn.

I mars 2020 var May Anette og mannen hennes ikke klar over hvor mange forandringer de neste tolv månedene skulle

24

inneholde. I tillegg til alle endringene som følge av koronarestriksjoner, ble familien spurt om å flytte fra Stavanger og Sandnes til Røyse. Der skulle både May Anette og mannen inn i nye jobber som pastorpar på Tyrifjord. Hun som pastor for menigheten, han som pastor med fokus på skolehjemmet.

De skulle selge huset sitt i Rogaland før de kunne flytte til Røyse. Den eldste sønnen skulle begynne i første klasse, datteren i ny barnehage og hele familien måtte bli kjent i et nytt miljø. I tillegg fikk May Anettes mor en alvorlig kreftdiagnose i høst.

– Det er slitsomt å flytte, og jeg anbefaler ingen å gjøre det, sier May Anette humoristisk. Men det har samtidig vært en stor velsignelse. Man må si farvel til mye og mange og samtidig ønske mye nytt og mange nye mennesker velkommen inn i livet sitt. Det er veldig spennende. Det er viktig å være åpen, fleksibel og tilpasningsdyktig.

– Det er klart at både vi voksne og barna savner ting og folk der vi bodde før, og det er lov. Man skal ikke legge skjul på følelsene av at man savner noe og noen.

Men vi er samtidig alle takknemlige for å bo der vi bor nå.

De hadde hatt et ønske om å flytte til Østlandet for å bo nærmere familie, og selv om det var vemodig å flytte fra alle gode venner og menighetsfamilien på Vestlandet, føles det godt å være i nærheten av May Anettes familie.

Sykdom Den aller vanskeligste forandringen kom ved at May Anettes mor fikk en alvorlig kreftdiagnose, som nevnt.

– Da vi fikk vite at mamma hadde fått kreft, ble det plutselig enda mer meningsfullt at vi hadde flyttet til Østlandet. Det har vært så godt å kunne være nær henne i en kjempetøff tid, sier May Anette.

Hvordan har denne plutselige forandringen påvirket familien?

– Det kom som et sjokk! Men vi var alle fylt av håp om at dette skulle gå bra. Vi kunne slå ring rundt henne og løfte henne opp i bønn. Det er det også så mange andre som har gjort, og vi vil at alle skal vite at det betyr så enormt mye.

Nytt barn på vei – Det var nokså slitsomt å flytte og å være gravid samtidig. Etter å ha pakket alt sammen og satt oss i hver vår stappfulle bil for å kjøre østover, kjente jeg meg enormt

Adventnytt 2-2021

PORTRETT

sliten og orket ikke tanken på å kjøre alene i 7 timer over fjellet på vei til Østlandet.

Men det gikk heldigvis bra, og energien kom tilbake etterhvert.

– Jeg har heldigvis også alltid vært i god form i mine svangerskap, så jeg skal ikke klage. Og jeg har ikke glemt hvordan det er med spedbarn i huset. Det blir søvnløse netter og store forandringer, men vi gleder oss til å få et nytt familiemedlem, sier May Anette. Hun ser fram til å bli kjent med et nytt menneske med sin egen personlighet, og hun gleder seg til å se hvordan søsknene vil ta imot babyen. Det nye året kommer definitivt til å by på mange forandringer.

i overkant mange store endringer. Men alle sammen må håndteres på en god måte.

– Jeg takker Gud for at ikke alle endringene har kommet på en gang. Gud har på et vis fordelt noe av dette ut over året for oss. Det styrker oss, og det har vi sett Gud gjøre i livene våre tidligere også, der ting kanskje har kommet rett etter hverandre, men heldigvis ikke oppå hverandre. I år har mye falt sammen, men ikke i en slik grad at vi ikke kunne takle det. Og det takker jeg Gud for, at han hjelper oss til å komme gjennom ting.

Deilig med plutselig forandring Et nyfødt barn i huset krever svært mye oppmerksomhet. Det legger beslag på foreldrenes tid, og familiens rutiner vil bli påvirket av den nye verdensborgeren. De endringene tar pastoren på strak arm.

– Jeg synes det kan være litt deilig med den plutselige forandringen og at hverdagen blir annerledes med et nytt barn. Jeg synes det er spennende med en slik forandring, betror May Anette oss.

Nå forbereder både hun og familien seg på at barnet skal komme. De vet jo omtrent når de kan forvente fødselen, men ingen kan si akkurat når det blir. Pastoren ser en parallell til forventningen om Jesu gjenkomst.

– Det er jo de som ønsker seg å vite akkurat når Jesus kommer igjen, men det trenger vi ikke å vite. Det er ekstra spennende at vi ikke vet nøyaktig når Jesus kommer igjen.

Takker Gud for at ikke alt kom på en gang Forandringer er en uunngåelig del av livet.

Vi forandrer oss alle sammen. Hele tiden.

Enten vokser vi og utvikler oss, eller så dør vi. Det er livets lov, men mange synes forandringer er skumle og stritter imot.

Hvordan forholder pastor May Anette seg til de mange forandringene hun har måttet håndtere i dette uvanlige året?

Forandringene har, som nevnt, kommet tett som hagl for May Anette dette året.

Hun er godt kjent med at store forandringer både er stressende og kan innebære store belastninger. Familien Tallini er selvsagt ikke immun for negative konsekvenser av inngripende forandringer, og de tolv månedene fra mars 2020 har bydd på

Adventnytt 2-2021

Vi må tilbake til å være en bevegelse som er åpen for forandring.

Ny menighet Flyttingen fra Stavanger til Tyrifjord og det ansvaret May Anette har fått som Tyrifjord menighets nye pastor, påvirker både henne og menigheten. Hvordan har det gått, sett fra pastorens side?

– Nå opplever menighetene mange forandringer på grunn av koronasituasjonen, og av den grunn har vi ikke gjort andre store endringer. Menigheten må få tid til å tilpasse seg en ny situasjon der mange nå følger gudstjenesten via strømming. Bare det i seg selv er annerledes.

– Vi har merket at koronatid er slitsomt.

Vi må hele tiden gjøre ting digitalt, og vi kan ikke ha så mye kontakt. Det har vært slitsomt.

May Anette tenker at veldig mange er modne for forandringer i menigheten, men det er viktig med prosesser som gjør at forandringene blir godt mottatt.

– Alle mennesker som tilhører en menighet, tenker nok at menigheten kunne gjort ting annerledes, og det er forskjellig fra person til person. Det er vanskelig å gjøre noe som tilfredsstiller alle. Da er det viktig å lytte godt, sier Tallini, som mener det er viktig at en pastor ikke blir stående alene med forandringer, men har sentrale personer med seg som ivrer for endringene

og kan ta ansvar for å gjennomføre dem.

Hun er tydelig på at endringer må for­ ankres i en felles visjon i menigheten.

Endring drives ofte fram av mennesker som har fått en god idé og brenner for en sak. Slike personer og ideer må få støtte.

– Det er viktig å lytte til menneskers ideer og gi dem spillerom til å sette ideene ut i livet, sier Tallini, og føyer til at hun ikke alltid klarer å følge idealene om hvordan endringer bør gjennomføres i menigheten.

Den store forandringen i framtiden Alle adventister preges av forventningen om den gjennomgripende forandringen som vil skje når Jesus kommer igjen. Vi ser fram mot store endringer. Når samtalen kommer inn på denne store endringen, trekker pastor Tallini linjen tilbake til hvordan Adventistkirken ble stiftet.

– Vår menighet begynte som en beveg­ else. Når folk snakker om at vi må tilbake til våre røtter, mener jeg vi må tilbake til å være en bevegelse som er åpen for forandring, både i teologi og praksis. Det betyr ikke at vi skal tilbake til alt man mente den gangen, men at vi må være åpne for forandring.

Tallini tror mange ønsker seg forandring nå også, men tenker at noen synes det skjer så mange forandringer i storsamfunnet at store forandringer i menigheten virker truende. Det forstår hun godt og mener at det er viktig å ikke provosere frem forandringer, men å få folk med seg, slik at det føles trygt og meningsfullt. Hun lar seg også fascinere av at Adventistkirken globalt viser stor grad av variasjon med en gjenkjennelig kjerne.

– Det er herlig å besøke Adventistkirken andre steder i verden og se store forskjeller i både gudstjenesteform og tilbedelsesform, men å samtidig oppleve en enhet rundt sannheten vi står sammen om. Det er viktig at vi er åpne for forandringer, men den forandringen vil se annerledes ut fra land til land.

Tallini tenker på et vers fra Hebreerne 13,8 som sier: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.»

– Det er så godt å vite at Jesus er den samme hele veien. Likevel bruker han hele tiden ulike metoder. Han vet hva jeg trenger og hva du trenger, og han når oss på ulike måter.

25

UNDERVISNING

Hvor er Gud i lidelsen?

Foto: iStock.com / sam thomas

Av Benjamin Agerthon Trygvason Nordheim 2020 var et vanskelig år for veldig mange. Det begynte tidlig med bekymring for en ukjent sykdom i Kina, men endte fort i en pandemi som har ført til isolasjon, ensomhet, permitteringer og finansielle utfordringer.

Vi er alle blitt rammet i ulik grad. Kanskje har problemene dine strakt seg lenger tilbake i tid, men covid-19 gjorde det nok ikke bedre. Felles er nok at selv vi i den vestlige verden har merket mer hvor lite kontroll vi faktisk har i livet, en mangel på kontroll som for de svakeste og mest utsatte i verden har vært dagligdags lenge. Det er lett å bli mer selvsentrert når problemene kommer, det viser gjerne egoismen som vi tross alt er infisert med, men det kan være verdt en refleksjon at det er gjerne de som har det for godt som tåler andres urett så inderlig vel.

Jeg tror at vi har endt opp med et tankegods om at når kristenlivet bare blir levd riktig, så blir livet en dans på roser. Dette gjelder ikke bare den vestlige kirke, for også i andre deler av verden lokkes mennesker til Gud med løfter om velsignelser og mirakler. Ved et eller annet punkt i kirkens historie må det ha oppstått en idé om forventet fremgang, hvilket kan skje hvis vi er selektive i hvilke bibelvers vi leser. Det er mange løfter om velsignelser i Bibelen, og vi fokuserer gjerne på dem både for oss selv og når vi møter søkende mennesker. Jesus sa dog direkte at det kom til å bli vanskeligheter, men det er ikke noe vi i den vestlige verden liker å dvele ved. Tvert imot, vår naturlige reaksjon når ulykken inntreffer har blitt å rette knyttneven mot himmelen og lure på hva som skjer, som om Gud ved en feiltakelse hadde senket beskyttelsen og trengte en påminner. Vårt første spørsmål er blitt hvorfor.

«Hvorfor skjer dette meg?» eller: «Hva har jeg gjort for å fortjene dette?» Er vi, i likhet med mange moderne kristne, blitt lurt inn i en felle av herlighetsteologi, der vi i god tro regner med at på Guds lag er vi immune

26

Lidende mennesker trenger å se at det finnes en god Gud som bryr seg om oss.

mot ondskapens angrep?

Dette står i sterk kontrast til den første menighet, der lidelse tvert imot var forventet. Jakob skriver: «Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som er lovt dem som elsker ham» (Jak 1,12). Og David hevder at «mange er den rettferdiges ulykker, men Herren frir ham fra dem alle» (Sal 34,20). Det vil si at de rettferdige slett ikke blir immune for ulykker, men loves i stedet at Herren er sammen med dem gjennom ulykkene.

I lys av det Bibelen sier, burde det ikke være noen overraskelse at også rettferdige opplever problemer. Peter sier direkte: «Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet» (1 Pet 4,12). Apostlene hadde heller sett det som noe besynderlig om livet gikk på skinner.

Bibelen lover visselig mange velsignelser for de trofaste også i dette livet (se f.eks. 5 Mos 28), men det er altså ikke tale om full immunitet mot ulykker og vanskeligheter. Det vi blir lovet, er hjelp gjennom vanskelighet­ ene, ikke nødvendigvis en snarvei unna dem.

Men Guds beskyttelse finnes. Vi ser kanskje ikke ofte vernet i praksis, og det er kanskje liten trøst når ulykken inntreffer, men vi er langt mer velsignet og beskyttet enn vi er klar over. Vi hadde hatt et helt annet perspektiv om vi kunne se kampen som egentlig utspiller seg rundt oss. I Forkynneren 10,8 skriver Salomo allegorisk at den som river et gjerde, blir bitt av en slange. At Gud beskytter rettferdige mennesker mot Satan, bekreftes i Jobs bok, der det er Satan som bringer opp: «Har du ikke satt et vern rundt ham, hans hus, og alt det han har på alle kanter?» (Job 1,12). Satan klager over mangel på tilgang til Job på grunn av Guds beskyttelse. Flere steder i Bibelen ser vi eksempler på denne overnaturlige beskyttelsen, for eksempel under israelittenes reise gjennom en ørken full av slanger og skorpioner (5 Mos 8,15). De ble ikke rammet av dem bortsett fra når de i vantro distanserte

Adventnytt 2-2021

UNDERVISNING

seg fra beskyttelsens opphavsmann (4 Mos 21). Med dette i bakhodet kan det være lett å tenke at lidelser utelukkende er vår egen feil, for om vi hadde levd riktig, hadde Gud beskyttet oss. Dette leder bare tilbake til tankegangen om at gode kristne bare blir velsignet, mens dårlige kristne har seg selv å takke for vanskelighetene, men dette er ikke hele sannheten. I Bibelen ser vi nemlig flere kategorier med årsaker til lidelser.

det finnes en god Gud som bryr seg. Vi ser i Bibelen en Gud som frelser først og fikser etterpå. Om vi forandrer på rekkefølgen, hjelper vi bare barrieren for å gå til Gud å bli enda større.

Resultat av andre menneskers synd

Resultat av egen synd Det kan være vår egen feil at lidelsen kommer. Vi har sett at beskyttelsen finnes, men ved dårlige valg kan vi skyve Gud vekk fra oss. Gang på gang leser vi at Gud advarer israelittene om forestående ulykker og inviterer dem tilbake til seg for at det skal unngås, ikke fordi det som kommer, er straff, men fordi Gud da ikke vil ha mulighet til å beskytte. Flere ganger tok de ikke imot invitasjonen, og en ulykke fulgte (f.eks. oppholdet i Babylon) som kunne vært unngått. I Jonas bok leser vi faktisk at assyrerne i Ninive, som slett ikke var et utvalgt folk, tok Guds advarsel på alvor og at ødeleggelsen dermed ble avverget. Hos Gud finnes det beskyttelse for alle, uansett bakgrunn. Vi er dog syndige mennesker, så når problemer oppstår, er det naturlig å begynne med å ransake seg selv i stedet for andre. Kanskje er det våre egne valg som ledet til problemene? Ved å reflektere over dette, kan vi sikkert finne skavanker som trenger vår oppmerksomhet. Kristenlivet handler om karakterutvikling. Gud ønsker aldri lidelse for oss og sender dem ikke, men når de først inntreffer, kan de brukes for å få vår oppmerksomhet. Gud gav oss fri vilje, men om valgene våre ikke hadde hatt konsekvenser, hadde den frie viljen vært en illusjon. Valgene våre har konsekvenser Gud ikke kan beskytte oss mot, det ville være å bryte den frie viljen, men konsekvensene kan bli en oppvekker som leder oss i riktig retning. Det var ikke Guds vilje at ulykken din skjedde, men det kan vendes til noe positivt. Salmisten sier direkte at det var godt for han å bli rammet slik at han kunne lære Guds forskrifter (Sal 119,71). Det skjer bare om vi lar ulykken lede oss til refleksjon og bønn.

Blant alle menneskene Jesus helbredet og tok seg av mens han var her, var det flere som ved dårlige valg selv hadde vært skyld i problemene. Ellen White forteller blant annet at den lamme som ble brakt til Jesus av sine venner (Mark 2), hadde ført det over seg selv ved et langt liv i synd. Når noen har ført ulykke over seg selv, blir det lett en unnskyldning til ikke å vise medfølelse, akkurat slik som for fariseerne, men vi ser at Jesus synes synd på ham og gir tilgivelse og helbredelse likevel. Vi er kalt til å gjøre en forskjell for de trengende og lidende her i verden, og det er ikke meningen at vi først skal finne ut hvem som er skyld i problemene og lidelsene deres. Vi er kalt til å vise omtanke uansett.

Det lidende mennesker trenger, er ikke en ekstra samvittighet og litt gratis etterpåklokskap. Det er Den hellige ånds arbeid. Lidende mennesker trenger å se at

Adventnytt 2-2021

At vi er gode troende, betyr ikke at våre barn blir immune mot genetiske feil.

Men det er ikke slik at problemer alltid er selvforskyldt. Vi lever med relasjoner til andre som også påvirker oss. Mine gode valg vil ha gode konsekvenser for min familie, mens dårlige valg vil ha dårlige konsekvenser. I Markus 9 leser vi at Jesus kaster ut en ond ånd fra en gutt som faren har tatt med til disiplene. Faren sier at den onde ånden har vært i gutten helt siden han var liten gutt, hvilket betyr at den har vært i ham helt fra tiden da faren var ansvarlig for guttens åndelige liv. Onde ånder kommer ikke inn i mennesker uten invitasjon, noe gutten har vært for liten til å gi.

Ellen White bekrefter dette når hun beskriver situasjonen i Slektenes håp. Det er altså faren som har gjort dårlige valg i forkant, ikke gutten. Det kunne vært fristende å gi en skjennepreken, men igjen velger Jesus først og fremst å hjelpe. Det vi bør ta med oss videre, er at vi ikke lever i et vakuum, men at valgene vi gjør, påvirker andre. Flere ganger skaper vi ulykker for våre medmennesker ved våre dårlige valg. Du kommer nok også til å oppleve vanskelige ting på grunn av menneskene rundt deg. Det føles kanskje urettferdig, men det går begge veier. Her blir det viktig å ha en tilgivende innstilling til de rundt oss. Når den type ulykke inntreffer, bør vi ha perspektivet at vi trenger minst like mye tilgivelse som dem som forårsaket det akkurat denne gangen.

Resultat av synd i verden Disiplene visste også at en kunne føre ulykke over seg selv og over sine nærmeste. Når de møter en blind mann, spør de: «Mester, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han er født blind?»

(Joh 9). Det var den utbredte tankegangen til jødene nettopp at de rike og friske må være gode troende og at de lidende nødvendigvis må være syndere. Det ble en unnskyldning til ikke å hjelpe. Men Jesus svarer dem at det var hverken den blindes feil eller foreldrenes. Det må altså finnes flere årsaker til lidelse enn bare disse to kategoriene. Mannen som var født blind, tilsvarer de tusener av barn som blir født med genetiske feil og sykdommer de ikke har gjort noe for å fortjene. Det er ikke Gud som har valgt å gjøre det slik, det er resultatet av generasjoner med dårlige valg mennesker har gjort. Det er mye som er ødelagt i vårt liv i verden. Vi må fri oss fra tanken om at alt som skjer, har én skyldig person som står bak. Vi må ta et kollektivt ansvar for at jorden har blitt som den har blitt gjennom generasjoner med misbruk. At vi er gode troende, betyr ikke at våre barn blir immune mot genetiske feil, eller at vi aldri kan rammes av naturkatastrofer. Ulykker er en del av verden vi nå lever i, men vi har løftet om en ny

27

UNDERVISNING

og perfekt jord. «Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren frir ham fra dem alle» (Sal 34,20). De rettferdige får hjelp gjennom de vanskelighetene som måtte skje.

Å ha fred tross lidelse, er et sterkt vitnesbyrd.

Foto: iStock.com / Ruslandshug

Tilsvarende Jobs lidelse Det er på tide å returnere til Jobs bok, for der ser vi at årsaken til Jobs problemer ikke faller i noen av kategoriene nevnt til nå. Jobs lidelse er ikke selvforskyldt. Han omtales faktisk som rettferdig av Gud selv (Job 1,8). Gud bringer opp Job som samtaleemne nettopp fordi han er rettferdig, og derfor er et levende eksempel på at Satans anklager er feil. Satan er dog ikke overbevist. Her er det verdt å nevne at Gud er den eneste som kan lese tanker og motiver, hvis ikke hadde ingen av englene blitt lurt av Satan, for de hadde sett rett gjennom ham. Skapte vesener kan bare se handlinger og høre hva som blir sagt, og gjennom det anta hva tankene er. Satan kan ikke benekte at Job oppfører seg rettferdig og sier de riktige tingene, men han har en potensiell forklaring: Job er egentlig like egoistisk som andre mennesker, han følger bare Gud fordi han blir velsignet av det. «Du sier at Job tjener deg, men han tjener deg bare av selvinteresse så han følger egentlig meg!»

Han hevder deretter at om velsignelsene stoppet opp, ville Job også forbanne Gud. Men Gud vet imidlertid at det ikke stemmer, men for vesener som ikke er tanke­ lesere, er det en meget plausibel forklaring.

At Gud så tillater Satan å røre ved Job, gir bare mening i lys av den store konflikten.

For at det ikke skal være noen tvil om Guds åpenhet og rettferdighet, og tilsvarende ingen tvil om Satans skittenhet, blir det gitt en åpning i Guds vern rundt Job. Det gjør Gud minst like vondt som det gjør Job, men med det store bildet i tanke, lar han det skje. Er det mulig at lidelse kan

28

treffe oss også av samme årsak? Jeg tror svaret er ja, for hvis vi ble for beskyttet, kunne Satan ha brukt akkurat samme argument om oss.

Noe annet vi lærer av historien til Job, er at måten han reagerer på lidelsen, er av stor betydning. Enten viser han at Gud har rett, eller så viser han at Satan har rett. Hvis Job forbannet Gud etter at lidelsene kom, hadde Satan sagt: «Se der, Gud snakket ikke rett om Job, på akkurat samme måte som han har snakket galt om meg!» Job blir kalt opp til universets vitneboks, og ved sine ord og handlinger blir han enten vitne for Gud eller for Satan. Jobs reaksjon er plutselig meget relevant i den store konflikten.

Likeledes blir det også med vår reaksjon på lidelse. Hvis vi reagerer med fred, blir vi et levende vitnesbyrd for universet at Gud er rettferdig. Dette tilsvarer det Paulus skriver i 1 Kor 4,9 om at apostlene er «stilt fram som et skuespill for verden, både for engler og for mennesker.» Job må bevise for Satan og andre skapte vesener at troen hans er ekte, og det må vi også: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner.

Den er gjemt i himmelen for dere, dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende.

Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg» (1 Pet 1,3-7).

Hvordan skal vi reagere når lidelsen inntreffer?

Med dette som bakgrunn, hva skal vi da gjøre når vi opplever vanskeligheter? Jeg tror vi kan se tre punkter å tenke over i rekkefølge: 1. Reflekter og be for å søke svar. Vi er syndige mennesker, og det er en stor sjanse for at vi har gjort noe som distanserte oss fra Guds beskyttelse. I Bibelen ser vi at når mennesker søker etter egne synder, hjelper Gud med å finne svar, og han møter dem med tilgivelse og ikke fordømmelse. Om det vonde skjedde

oss, er vårt ansvar, prøv å lære av det.

Hvis ikke, var konsekvensen bortkastet og sannsynligheten blir stor for at det vil skje igjen på samme måte.

2. Se det positive i at vi aldri møter en fristelse som er over vår evne (1 Kor 10,13).

Gud siler de utfordringer vi møter, hvilket betyr at det du opplever, er overkommelig for akkurat deg. Og Gud kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv. Det er et løfte om at problemene er tilpasset ditt nivå for at din karakter kan forbedres best. Gud sendte ikke problemet til deg, men han silte og slapp gjennom noe som kan brukes til noe positivt.

3. Vår reaksjon er en sterk mulighet til å vitne om Gud, ikke bare for andre mennesker, men hele universet. Vi har en rolle å spille i den store konflikten.

Vår holdning når ulykker inntreffer, kan vise andre mennesker hvilken fred Gud gir. Å ha fred tross lidelse, er et sterkt vitnesbyrd, sterkere enn å ha fred uten lidelse, og kan være det som leder dine nærmeste til Gud. Felles for disse punktene er at vi må stole på at Gud er god tross det vonde vi møter.

Ellen White lover oss også at når vi en dag får se hvordan Gud har ledet oss, ville vi ikke ha valgt noe annerledes om vi kunne.

Gud er ikke årsaken til ulykker og lidelser, men når han først må slippe noe gjennom, er han også i stand til å vende det til noe konstruktivt. Kanskje blir ulykken en påminner som fører en nærmere Gud enn noensinne. Kanskje kan den brukes til å forbedre vår karakter. Kanskje er det din positive innstilling som leder noen andre til Jesus. For Jobs bok minner oss om at vi er en del av en kosmisk konflikt som er større enn oss. Gud er blitt beskyldt for å være urettferdig, men vi kan være vitner om at Gud er kjærlighet tross ondskapen vi ser i verden. Kanskje er det nettopp din reaksjon på ulykken som leder en av dine nærmeste til å tenke: «Slik fred uavhengig av omstendighetene er ikke annet enn overnaturlig. Hva er hemmeligheten?» Før Jesus dro tilbake til himmelen, ga han dette løftet: «Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet» (Joh 14,27). «Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!» (Joh 16,33).

Adventnytt 2-2021

NYHETER

Vi gratulerer!

Vi minnes

Illustrasjon: iStock.com/Povareshka

Kleng Skeie, Betel menighet, døde

på Finstadtunet sykehjem den 18. november, 96 år gammel. Han ble født og vokste opp i Ryfylke som den eldste av tre søsken. Tilværelsen var preget av gudsfrykt og nøysomhet i vekslende og til dels harde tider. Alle måtte ta et tak, og i stor grad selv sørge for verdiskapning. Etter endt skolegang, var det ut i arbeidslivet.

Muligheter for arbeid på landsbygda var begrenset, og Kleng søkte lykken i byen. I Stavanger jobbet han i byggebransjen, noe som kunne være slitsomt i all slags vær, særlig på vinterstid.

I godt voksen alder flyttet han til Oslo hvor han kom i kontakt med adventistene, og han ble en del av miljøet i Betel. Han ble døpt av Arvid Dyresen i 1963, og har siden vært et aktivt og trofast medlem. Den årlige hjelpeaksjonen var et hjertebarn for ham, og det er ikke få hjem som har hatt besøk av ham. I menigheten traff han Jenny, som han ble gift med, og de flyttet til Ski, hvor de har bodd siden. Da huset på Ski ble solgt og de flyttet til Finstadtunet, var det en selvfølge for dem at Adventistkirken skulle tilgodeses med verdien som ble realisert. Misjon var første prioritet for begge. Kleng var vital nesten helt til det siste, men en lungebetennelse gjorde at døden kom fortere enn vi hadde ventet. Våre tanker går til Jenny som er igjen på sykehjemmet. På grunn av koronatiltakene var det et begrenset antall deltagere ved bisettelsen som fant sted fra kapellet på Finstadtunet. Undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Kleng Skeies kjære og gode minne.

Reidar Olsen

Adventnytt 2-2021

Tordis Eide Nilsen, Trondheim menighet, døde 22. november, nær 88 år gammel. Hun var den fjerde av ni søsken, og den første av tre jenter hos Hedvig og Reidar Eide på Åndstad på Hadseløya. Under den mektige Nyken hadde hun sin oppvekst i en trygg og god familie. Da hun vokste opp, var det en aktiv og vital adventistmenighet på Hadseløya. Ja, det var der adventistene etablerte sin første menighet i Nord-Norge, og de hadde sitt eget menighetshus på Hokland, i nabolaget der Tordis vokste opp. Hun kom med i det gode miljøet der, og som 17-åring ble hun døpt av Arvid Dyresen, og tatt opp i Hadsel menighet.

I store deler av sitt arbeidsliv har hun vært ansatt i Adventistkirken.

Allerede som elev på Tyrifjord jobbet hun i regnskapsavdelingen der, og hun har vært ansatt ved distriktskontorene både i Tromsø og i Oslo. Hun hadde også en periode ved divisjonskontoret utenfor London. I 1970 ble hun gift med Erling Nielsen, og de bodde de første årene av sitt ekteskap i Gøteborg. Etter at Tordis’ mor ble enke, flyttet de til Åndstad og bodde på hjemgården sammen med moren, før de bygde sitt eget hus på Melbu. Der var de aktive i menigheten og fine representanter for sin kristentro. I 2007 flyttet de til Klæbu hvor datteren Gunilla og hennes familie bodde. Der fikk de en god tid da tre generasjoner hadde gjensidig nytte og glede av hverandre. Erling døde i 2016, og da var det godt å ha den øvrige familie i nærheten. En svekket hjerteklaff gjorde at Tordis ble akutt dårlig en søndag morgen, og livet stod ikke til å redde. Hun døde i ambulanse på vei til sykehus. Ved begravelsen fra Klæbu kirke den 4. desember talte undertegnede, og Are Hembre sang solo.

Den mektige «O helga natt» forsterket fokuset på frelsen i Jesus og det kristne framtidshåpet. Vi sørger sammen med Gunilla og hennes familie, og lyser fred over et kjært og godt minne.

Reidar Olsen

100 år Jenny Skeie

Betel menighet, 11. mars

95 år

Erling Johnsen Hamar menighet, 6. mars

90 år

Makanya Rugerinyange Lofoten menighet, 8. mars

85 år

80 år

75 år

70 år

Ruth Martinussen Sandnes menighet, 21. febr.

Einar Øyvind Esnali Mjøndalen menighet, 3. mars Johannes Mæland Tyrifjord menighet, 6. mars Helge Melsæther Lillehammer mgh, 21. febr.

Egil Sander Jan Didriksen Grenland menighet, 23. febr.

Harald Rosendal Sandefjord mgh, 25. febr.

Wenche Dahl Sørensen Tromsø menighet, 27. febr.

Kari Aase Reigstad Tyrifjord menighet, 2. mars Gudmund Eidså Eidså menighet, 5. mars Åse Helen Aasan Kristiansand mgh, 20. febr.

Solveig Egren Kristiansand mgh, 27. febr.

Liv Åshild Ree Jensen Sør-Karmøy mgh, 27. febr.

Bjørnar Nordnes Larvik menighet, 5. mars Eva Valborg Løvhøiden Strømmen menighet, 5. mars Inger Sofie Kvant Bergen menighet, 6. mars Thore Nordahl Tyrifjord menighet, 14. mars Anne Wildhagen Gjøvik menighet, 16. mars Kirsten Marie Pedersen Mandal menighet, 16. mars Jørgen Roland Tyrifjord menighet, 18. mars Alfred Roland Molde menighet, 18. mars Dag Kristian Gundersen Sandnessjøen mgh, 19. mars Erling Skare Bergen menighet, 21. febr.

Kåre Bent Sandberg Lillehammer mgh, 23. febr.

Marvin Halle Johnsen Tromsø menighet, 28. febr.

Laila Emilie Haugland Sandnes menighet, 8. mars Maria Nyirabushari Lofoten menighet, 8. mars Asmund Hanssen Harstad menighet, 12. mars Say Paw Taw Bergen menighet, 12. mars 29

NYHTER / ANNONSER

Julegudstjenester i Arendal

Ledige stillinger ved Rosendal skole Det blir sannsynligvis 1-2 ledige lærerstillinger/assistentstillinger ved Rosendal skole fra 01.08.21. Det tas noe forbehold mht. tildeling av ekstraressurstimer.

Rosendal skole ligger i Drammen kommune og drives av adventistmenighetene i Mjøndalen og Skotselv. Det er et aktivt menighetsmiljø og stort engasjement for skolen i begge disse menighetene.

Vi har et godt arbeidsmiljø, en lærerstab som trives sammen og et tett samarbeid med foreldrene.

Rosendal skole har noe over 100 elever og er godt anerkjent i lokalmiljøet. Dette viser seg blant annet i stor pågang av nye elever.

Kusinene Svetlana Mosei og Ana Nicolai synger. Monica de Lange akkompagnerer. Foto: Per de Lange

Det søkes etter engasjerte allmennlærere som gjerne kan undervise i fag både på barnetrinnet og ungdomstrinnet.

Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og tilhørighet til adventistkirken vil bli vektlagt.

Av Per de Lange

Nærmere opplysning om stillingene fås ved henvendelse til skolens rektor tlf. 32 87 75 76 eller e-post grethe@rosendalskole.no.

Julen i Arendal Adventistkirke ble annerledes i år. Korøvelsene utover høsten ble kansellert og likedan julekonserten tidlig i desember. I 2019 hadde vi hatt en konsertforsamling som fylte alle de 100 sitteplassene pluss 20 på ståplasser bakerst. Både voksenkoret og barnekoret hadde stått tett sammen og sunget.

Men en slik julekonsert i år passet ikke inn i helsemyndighetens koronaveiledning.

Vi valgte derfor heller å avholde to julegudstjenester, 19. og 26. desember, hvor vi skulle kunne holde oss innenfor maks 50 personer på benkene, og hvor utøverne ville bestå av mindre grupper, solister og talere. Tema for de to gudstjenestene ble julens historie og julens håp. Deltakerne ble hentet fra medlemmenes ulike kulturbakgrunner: Moldova, Burma, Filippinene, Ghana, Portugal, England og Norge. Musikkfølge for fellessangene ble piano og el-piano i samspill med gitar, fløyter, trompet og kontrabass. Blant musikerne og tekstleserne kan nevnes Daniella Halvorsen, Queen Miah, Jin Miah, Stephen Miah, Ana Nicolai, Svetlana Mosei, Samuel Mosei, Comfort Omane, Melinda Broomé, Per og Monica de Lange. Antall fremmøtte holdt seg innenfor 50-grensen, inklusive noen gjester fra lokalområdet.

Kjente og ukjente julesanger, lesninger og innlegg tok frem det gode med julen, særlig for en mørk og våt koronajul: Felles­ skap og vennskap, trygghet og mening med mye lys i mørket.

Det gjorde godt den gangen, med englenes sang, foruten gjeterne, vismennene, Simon, Anna og mange flere. Maria gjemte det hele i sitt hjerte, med tro, håp og kjærlighet, ikke minst når Jesus­ barnet etter hvert ble en kjær forkynner, lærer og frelser. Han kom den gang. Han kommer til oss alle i dag for å hjelpe oss å bygge gudsriket her. Og han vil snart komme igjen for å starte evighetens herlighetsrike. Flere av utøverne og begge forsamlingene uttrykte at julegudstjenesten hadde gjort godt for dem, ikke minst nå i korona­tiden. Uansett tid og sted gir Gud oss tro, håp og kjærlighet.

Pensjonsordning gjennom Statens Pensjonskasse. Lønn etter avtale.

30

Søknadsfrist er 1. mars 2021.

Søknaden sendes til rektor på e-post eller i post til Rosendal skole, Boks 58, 3051 Mjøndalen.

Fra brosjyren DNU har utgitt, henter vi noen forslag til hvordan du kan engasjere deg: • Arrangere barne-klubb for nabobarn i hjemmet • Menigheten kan arrangere helger for fellesskap og åndelig fornying, f.eks. på en hytte.

• Fengselsmisjon. Du kan besøke enkeltinnsatte med personlige bibelstudier, eller en gruppe i menigheten (u-laget, koret osv.) kan ha programmer i fengselet, med sang, musikk, vitneinnslag osv.

Hei du!

Dette er barnesiden i Adventnytt.

Liker du å ta fine bilder eller tegne? Kanskje du vil fortelle hva du tenker på for tiden? Send til gry.haugen@adranorge.no , så skriver vi om det her i bladet.

Barnesiden leveres av ADRA Norge.

Bare ei t-skjorte?

Da Gud skapte menneskene, sa han til Adam og Eva at de skulle ta ansvar for alt i skaperverket. Men vi mennesker lokk es stadig til å bruke mer og mer.

Jesus fortalte en historie om en rik bonde. Han trodde at rikdom var en sikk er vei til et godt liv. Men sånn er det ikke , sa Jesus: «Ta dere i vare for all slags gråd ighet! For det er ikke det en eier som gir liv, selv om en har overflod.»

da de fikk Israels folk var på vandring i ørkenen dagen. for nok fikk De manna ned fra himmelen. . mer ikke og gte, tren De fikk akkurat det de

Bilen stanset, og Simon (11) og mamma gikk raskt mot butikken. Endelig kom den kule t-skjorta som de hadde bestilt på nettet. Han gikk rett mot disken der posten ble utlevert, og der møtte han Hans, som gikk i samme klasse som Simon på skolen. De to guttene hilste på hverandre, og Simon fortalte om t-skjorta han skulle hente. Den kostet bare 99 kroner og var kanskje verdens kuleste, fortalte han mens han gliste bredt.

På et jorde, mange mil fra Norge, jobber Arun (11) med å plukke bomull fra buskene. Etterpå skal bomullen bearbeides. Så sendes den på paller til et annet land, der Azad (11) jobber på en fabrikk. 10 – 11 timer om dagen sitter han og syr t-skjorter av bomullsstoffet. Arbeidsdagene til Arun og Azad er lange og ensformige, og de tjener lite. Egentlig skulle de vært på skolen, men noen i familien må tjene penger for at de skal ha nok mat.

Alle varer som vi kjøper her i Norge, har hatt en reise før de nådde frem til deg. For at Simon skal kunne kjøpe t-skjorta, har noen dyrket, sanket og bearbeidet bomull. Så er bomullen blitt til et plagg på en fabrikk der noen har sydd og pakket. Videre skal t-skjorta fraktes med posten, kanskje til noen som har bestilt på nett, eller til en butikk.

Det er ikke mulig for oss å vite om de menneskene som har vært med på å lage t-skjorta vår, har det bra mens de jobber. Men det er viktig at myndighetene i Norge følger med slik at vi ikke har slaver til å jobbe for at vi selv skal få ei billig t-skjorte.

Illustrasjon: iStock.com / yavuzsariyildiz

Bærekraftsmål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon

e hjem til

å komm lp klærne

Hje

Illustrasjon: iStock.com / Guzaliia Filimonova

Illustrasjon: iStock.com / FXQuadro

deg!

Bønn Herre, vår hyrde e, og La oss ikke mangle no r. vis oss hva vi ha Lær oss å verdsette det vi har, bruke igjen og gjøre gammelt nytt.

Takk for alle dine rause gaver.

Amen.

Adventnytt 2-2021

Barnesiden i dette nummeret er inspirert av Bærekraftsboka s. 30 og 31, 1 Mos 2,15 og Luk 12,13-21.

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Aktiv venting Av Victor Marley Å være rede for Jesu gjenkomst innebærer et trofast og aktivt engasjement for mennesker og verden rundt oss. Da disiplene så opp mot himmelen etter Jesus, kom det to engler: «Hvorfor står dere og ser mot himmelen?». Så vendte de tilbake til Jerusalem og oppdraget Jesus hadde gitt dem. Vi må prøve å oppnå den samme balansen. Vi venter på at Jesus kommer snart igjen, men det er ingen passiv venting.

Balansen ble illustrert for meg da jeg deltok i generalkonferansens hovedstyre­ møte i oktober. Da var 350 ledere og styremedlemmer fra hele verden samlet på digitalt vis over flere dager. Selv om det er noen måneder siden nå, synes jeg det er verdt å dele noe derfra. Agendaen viste en menighet som tar på alvor balansen mellom forkynnelsen av Jesus snare komme og et kjærlig og aktivt engasjement i verden.

«I Will Go». Dette er tittelen på handlingsplanen for generalkonferansen for perioden 2020 til 2025. Den bygger videre på vektleggingen av Alle engasjert, og minner oss om Jesu ord: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler» (Matt 28,19). Planen har vært en kilde til inspirasjon for DNUs plan, «Veivalg i møte med en hellig og kjærlig Gud». Her løfter vi også opp kirkens oppdrag: å gjøre alle folkeslag til disipler».

Vil du se mer på GCs strategiske plan, kan du finne den her: iwillgo2020.org Økonomien. Generalkonferansens økonomisjef, Juan Prestol, og hans team har opplevd 2020 som et krevende år. Svingninger i valutakursene og effekten av covid-19 betyr et underskudd på over 20 millioner dollar for Generalkonferansen. Med åpenhet og kompetanse, og en ydmyk tillit til

Siden sist

Herren som kirkens hode, fortalte Prestol om nedskjæringer og ansettelsesstopp som var gjennomført. Cirka $ 8 millioner må tas fra kirkens reserver. Han takket verdenskirken for den store trofastheten, som gjør at kirkens misjon kan fortsette.

Vi må stå på, og forsvare de svake.

Til tross for utfordringer var styremøtet utadrettet, som illustreres av følgende saker: Psykisk helse. Den norske psykiateren, Torben Bergland, snakket om det han kalte for en pandemi med psykiske helseproblemer, spesielt blant de yngre. Et økende antall unge mennesker strever med selvmordstanker. Det er lite håp i samfunnet.

Torben utfordret oss til å ta tak, se mennesker rundt oss, vise empati, møte reelle behov, slik Jesus gjorde. Det er lansert en kampanje i sosiale medier om dette tema.

Jeg vil oppmuntre deg til å klikke inn på: youthaliveportal.org.

Rasisme. I 2020 var rasisme høyt på nyhetsagendaen verden over. Vi fikk høre flere historier fra mennesker som har opplevd diskriminering og urettferdighet på grunn av rasisme, også i vår egen kirke.

Styret vedtok en erklæring som beskriver kirkens respons på rasisme. Der står det blant annet at: «I respons til både historiske og nåtidens forsøk på å bruke hudfarge, etnisitet, kaste eller stammetilhørighet som grunnlag for undertrykkelse og overgrep, bekrefter vi vår troskap til de bibelske prinsippene om likestilling og likeverd for alle mennesker.» Hele erklæringen på engelsk kan leses her: www.adventist.org/articles/

one-humanity-a-human-relations-statement-addressing-racism-casteism-tribalism-and-ethnocentrism/ End it Now. Dr. David Williams leverte en meget innholdsrik presentasjon basert på hans undersøkelser blant adventister om overgrep i hjemmet. En undersøkelse i Nord Amerika viste at 46 prosent hadde opplevd en eller annen form for overgrep hjemme. Han oppfordret kirken til å være en del av løsningen ved å ta problemet på alvor, snakke om det og undervise. Ted Wilson var tydelig etterpå. End it Now er ikke en kampanje som avslutter etter en stund. Vi må stå på, og forsvare de svake. adventist.news/en/news/domestic-abusebeing-a-part-of-the-solution Three Cosmic Messages. Styremøtet avsluttet ved å komme tilbake til budskapet vårt: Sannheten om Gud, og det evige evangelium. Kirkens fremste evangelist, Mark Finley, sammen med kirkens Biblical Research Institute, har opprettet en ny webside med taler og bibelstudier om de tre englenes budskap. Selv om alt er på engelsk, kan det likevel være interessant for noen: www.threecosmicmessages.com.

Her finner vi også et kall til aktiv venting: tilbedelse av Gud gjennom ord og handling, forkynnelse av Guds rike i motsetning til Babylon, og å kalle mennesker til et valg for en kjærlig Gud som snart kommer igjen.

Som trofaste disipler, la oss være aktive i vår venting.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Adventnytt 2-2021