Adventnytt 2020 11

Adventnytt

Nr 11-2020

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

Et bønnens hus for alle folk Syvendedags Adventistkirken er et flerkulturelt fellesskap både lokalt, nasjonalt og globalt. Det er hovedsaken i dette nummeret av Adventnytt.

Adventnytt 11-2020

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

Innhold 3 Et flerkulturelt fellesskap 4 Aktivitetskalender 5 Det viktigste i livet 6 Nyheter 8 Bibelappen for barn 9 Nye rektorer 10 Flerkulturelt arbeid i Oslo 11 Adventister aktive i Folkehelseuga 12 ADRA 14 Hope Channel: Aksjon Facebook 15 TVS-kontakten 20 Menigheten må være mer enn

en klubb

22 Menighet i endring 24 Gud er med på flyktningers farlige ferd

26 En internasjonal

undergrunnsbevegelse

28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Det flerkulturelle adventistnorge

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook www.facebook.com/adventist.no

Adventnytt på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

Og jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. (Åp 14,6)

Forside: Arild Viksand, Bjørn Knutsen og Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange Adventnytt 11-2020

LEDER

Et flerkulturelt fellesskap Av Tor Tjeransen Rasemotsetningene i USA har preget nyhetsbildet siden drapet på George Floyd 25. mai 2020. Utallige protestmarsjer og demonstrasjoner har rettet søkelyset mot systematisk diskriminering.

Det er lett å fordømme diskriminering som skjer langt unna oss. Men hvordan står det til med behandlingen av folk fra andre kulturer i vår egen menighet? Vi må feie for egen dør, før vi blir for ivrige med feiekosten hos andre.

De siste femten årene har innvandringspolitikk stadig oftere dukket opp i den offentlige samtalen her i landet. Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå har det i gjennomsnitt vært et netto innvandringsoverskudd på 32 038 i de seksten årene fra 2004 til 2019.

(Innvandringsoverskuddet er summen av alle som har innvandret, minus det antallet som har utvandret.)

I samtaler om innvandring må vi huske vår egen historie med utvandring. Netto utvandring lå på drøyt 11 000 personer årlig i tiden fra 1866 til 1913. Utvandringen til USA utgjorde om lag en prosent av befolkningen. Dagens innvandringsoverskudd er på under 0,5 prosent av befolkningen.

Syvendedags Adventistkirken er et internasjonalt fellesskap. Vi er et av verdens mest flerkulturelle kirkesamfunn. Det er på grunn av et bestemt skriftsted.

Ingen bibeltekst er mer karakteristisk for adventisters selvforståelse enn de tre englenes budskap i Åpenbaringen 14. Teksten nevnes i formålsparagrafen for Den norske union og mange andre unioner, og gir selve marsjordren for vårt misjonsarbeid.

Teksten har i generasjoner vært den viktigste inspirasjonskilden til menighetens internasjonale evangelisering. Den taler tydelig om et oppdrag som favner alle nasjoner og kulturer.

«Og jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk» (Åp 14,6).

Men selv om Gud gir oss oppgaven med å forkynne evangeliet for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk, betyr ikke det at alt er bare idyll i det fellesskapet som oppstår når mennesker fra svært ulike kulturer skal tilbe under samme tak.

Vår forståelse av hvem Gud er og hvordan han vil at vi skal leve, blir preget av den kulturen vi er en del av. På godt og vondt. Det er en utfordring vi må lære oss å håndtere godt.

På 1960-tallet fantes det knapt en eneste adventist som var født utenfor Skandinavia i norske menigheter. Dette har endret seg vesentlig siden de første adventistene fra Etiopia ankom Oslo på 1970-tallet.

Adventistkirken i Norge har ingen offisiell statistikk over medlemmer født i andre land, men informasjon hentet inn fra menighetene, tyder på at vi nasjonalt har om lag 650 personer med fler-

Adventnytt 11-2020

Adventist­ kirken er et flerkulturelt fellesskap både globalt, nasjonalt og lokalt.

kulturell bakgrunn. Dette er personer som deltar aktivt i menighetens gudstjenester og andre aktiviteter. De utgjør ca. 14 prosent av menighetens totale medlemstall, men en mye høyere andel av menighetens aktive medlemmer.

Adventistene med utenlandsk bakgrunn er en betydelig ressurs og bidrar på mange måter. Men de synes ikke så godt i Adventnytt som de burde. Det vil vi gjerne rette på. Ikke bare i dette nummeret, der vi ser ansiktene til noen i vårt flerkulturelle fellesskap på forsiden, men også i måned­ ene som kommer.

Perspektivene til dere som har vokst opp i andre kulturer, er viktige for kirken i Norge. Innsatsen dere gjør i lokalmenighetene, er avgjørende for flere menigheters eksistens. Vi vil gjerne høre fra dere i Adventnytt. Hvis språk er en utfordring, finnes det alltid muligheter til å oversette det dere har på hjertet.

Når adventister har tatt mål av seg til å forkynne evangeliet for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk, må ingen bli forbauset over at resultatet blir en flerkulturell menighet i vår egen by.

La oss sørge for at de flerkulturelle perspektivene blir sett, hørt og verdsatt.

Adventistkirken er et flerkulturelt fellesskap både globalt, nasjonalt og lokalt. Det er vårt felles ansvar at dette fellesskapet fungerer godt lokalt.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender NB! På grunn av koronakrisen er det stor usikkerhet rundt flere av arrangementene på oversikten. Følg med på www.adventist.no

November 2020 7.-14. Bønneuke 7.-15. Global uke, ADRA 12.

7.-14. NOVEMBER

14. NOVEMBER

Pastormøte ØND

12.-15. Absolutt TVS 14.

Direktesendt TV-program ADRA

17.

Pastor/ansattemøte NND

21.-22. Styremøte NND 22.

SABU-styremøte, Vik

22.

Styremøte VND

26.

Pastor/ansattemøte NND Video

22. NOVEMBER

12.-13. DESEMBER

28.-29. ADRA strategisamling, Vik 29.

Styremøte ØND, Kurbadet

Desember 2020 3.

Pastorsamling VND, Stavanger

5.

Julekonsert TVS

8.

Pastor/ansattemøte NND

10.

Pastormøte ØND

Hvordan brukes kollekten:

12.-13. Styremøte DNU, Vik 17.

Pastor/ansattemøte NND

30.-3/1 ASI nyttårstreff, digitalt

Menighetskalender

14. november: Bønneukeoffer til Global misjon

Gavene benyttes til "Global misjon"-prosjekter for å bringe evangeliet ut til steder der det ennå ikke er kjent. Det kalles ofte "forsakelsesofferet", og i tidligere tider gav mange adventister opptil en ukelønn til dette formålet.

November 2020 7.-14. Bønn og fellesskapsuke 8.-15. Global uke 14.

Offer: Bønneukeoffer til Global Misjon

21.

Dagen for helse og miljø

21.

Offer: Helse- og miljøarbeidet

Desember 2020 5.

Kristen forvaltning

21. november: Helse- og miljøarbeidet 4

Adventistkirken har lenge vært en viktig aktør på helsefronten, og behovet for slik innsats er stadig større. 90 prosent av gavene går til arbeidet i Norge og 10 prosent til divisjonen/ Generalkonferansen.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

Pastor/ansattemøte NND Foto: Elsie Tjeransen/ADAMS

3.

GJESTELEDER

Det viktigste i livet Hva er det viktigste i livet? Setter du deg ned og tenker nøye over temaet, blir jeg ikke forbauset om de materielle tingene i livet ditt havner ganske langt nede på lista.

Jeg googlet «det viktigste i livet» og sjekket Twitter: God helse og lykke kommer høyt i søkene. Men når du ikke kjenner noen lykke? Da er lykken et valg, står det et annet sted. Men helsen kan svikte, noen ganger brått og brutalt. På Kreftforeningens blogg finner jeg ordet håp; at det skal finnes tilstrekkelig med håp, mot og mening til å møte dagene.

Det viktigste i livet er når jeg oppdager glimt av Gud. Jeg leter etter de glimtene der jeg vet at de er å finne: i kirken, i Bibelen, i naturen der det spirer og gror, blant små og store medmennesker.

Når mennesker mobiliserer for å hjelpe andre mennesker, ser jeg glimt av Gud. I ADRA og menighetens årlige Hjelpeaksjon ser jeg glimt av Gud. Det kan være veldig hverdagslig og enkelt. Det kan til og med være morsomt.

Verdier knyttet til fellesskap, solidaritet og ansvar for andre, blir stadig satt på prøve i vår tid. Ofte er det «meg og mitt» som settes i sentrum. Mange var bekymret for dette da koronaen rammet verden. Ville folk bli enda mer beskyttende for «seg og sine», eller enda verre, sette nestekjærligheten på vent? Skulle det bli på den måten da samfunnet ble satt i krisemodus?

Selvfølgelig tar vi vare på oss selv og de som står oss nær. Det er ikke noe negativt med det. Men Jesus var villig til å gå mye lenger enn som så. Å elske sine egne og familie gjør selv hedninger og syndere, sier han (Matt 5). Men vi skal være ekstraordinære, elske mennesker som er annerledes, som ikke tenker som oss, ja, til og med våre fiender.

Kjærlighet gjør mennesker oppfinnsomme, eller «kjærlighet oppfinnsom gjør,» som det heter i en av de gamle sangene vi synger i kirken. Vi ser det nå i Hjelpeaksjonstiden. Vi ser det når folk bruker Facebook for å samle inn ADRA-gaver til bursdagen sin når de egentlig hadde trengt både en ny sykkel og et nytt slips i årets farge. Vi ser det når en bestemt kar i Nord-Norge aldri har tenkt å gi opp Hjelpeaksjonen og år etter år leverer tall som lyser.

Det er glimt.

I Bibelen er det en kjent historie fra Kapernaum der Jesus samlet fullt hus, og noen venner kom bærende med en lam mann.

Det var umulig å komme frem, og mannen måtte fraktes inn via et hull i taket: «Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: ‘Sønn, syndene dine er tilgitt. … Stå opp, ta båren din og gå hjem!’»

(Mark 2,5.11).

Når du trenger helbredelse, er det kanskje du, sammen med venner, som graver dere gjennom taket og får oppleve Jesu nærvær og nærhet. Etterpå, når du har møtt Jesus, klarer du også å komme deg på beina og kan gå ut og tjene.

Da jeg dro til Sør-Sudan i februar som et ledd i forberedelsene for årets Hjelpeaksjon, var det en ting jeg så i kirken, som gjorde uutslettelig inntrykk på meg. Jeg opplevde det som glimt av Gud.

Adventnytt 11-2020

Noen ganger vet vi ikke hva vi har, før vi mister det.

Når barn og voksne kom til kirken, bar de små kopper eller poser med seg. Jeg lurte på hva det kunne være? På et sted med mangel på mat og alle slags materielle goder, fikk jeg vite at dette var kollekten: korn! Jeg måtte kjempe for å holde tårene tilbake. Barna og familiene ga raust av det aller beste, fineste og viktigste de eide.

Mens vi venter på Jesu gjenkomst, har vi et oppdrag å peke på han som ser potensialet i hvert eneste menneske, og som ikke gjør forskjell på folk. Det er ordnet slik at det er vi som skal være beina, armene, stemmen, ja, endog glimt av Gud. Noen ganger vet vi ikke hva vi har, før vi mister det. I ADRA har vi vært spente og nervøse for årets Hjelpeaksjon lenge før oppstart i høst, fordi det ante oss at veldig mye måtte bli annerledes. Vi har vært bekymret for menneskene vi har lovet å hjelpe, for pengene (verktøyet), og vi har vært bekymret for bruddet på tradisjonen som gir menighetene et redskap for å møte mennesker der de er. Nå gleder vi oss til ny giv og til å møtes gjennom TV-programmet den 14. november.

Det viktigste i livet? Tro, håp og kjær­ lighet. Synes du det er banalt og mangler substans? Da må du lese Bibelen en gang til, og kanskje sette på deg noen andre briller. I all ydmykhet kan jeg kanskje legge til et råd, om ikke annet, er rådet til meg selv: Prioriter det viktigste i livet.

Gud har en drøm for alle oss, at vi skal bli hans hånd og blikk og stemme en kirke som er levende og sann, som vitner om Guds drøm i alle land.

(Vidar Kristensen)

Gry Haugen er kommunikasjonssjef i ADRA Norge.

5

NYHETER

Dåp i Hønefoss menighet / Tre personlige vitnesbyrd

Av Silvia Pel Den 29. august var en høytidssabbat i Hønefoss Adventistkirke.

Tre personer gikk i pakt med Jesus i dåpens vann. Hver av dem hadde sitt eget unike vitnesbyrd om Guds ledelse i deres liv. Jeg elsker teksten fra Åpenbaringsboken der det står at de seiret i kraft av Lammets blod og sitt vitnesbyrds ord (Åp 12,11). Vitnesbyrdet har kraft, det er den håndgripelige anvendelsen av Jesu frelsende nåde i menneskeliv. Så jeg vil gjerne gi en kortversjon av historien til de tre som ble døpt, og håper det vil bli til oppmuntring for flere: Holger fra Tyskland søkte etter et åndelig hjem. Han besøkte forskjellige menigheter for å finne den rette, og kjente seg hjemme i vår menighet fra første stund. Det som gjør historien så sterk, er at kort tid før Holger stakk innom kirken vår første gang, hadde Andreas, en av våre menighetsmedlemmer, bedt om forbønn. Han ønsket at Gud skulle lede en person til ham som han kunne studere Bibelen med. Andreas kommer også opprinnelig fra Tyskland og kjenner seg mest fri på sitt morsmål. Holger og Andreas fant hverandre fra første stund, og begynte regelmessige bibelstudier

sammen. På dåpsdagen satt Holger sammen med familien og strålte, og slekta som ellers ikke var kirkevante, måtte medgi at de var lykkelige over at Holger hadde funnet sitt åndelige hjem.

Johanna fra Nicaragua vokste opp i en adventistfamilie. I tenårene sluttet hun imidlertid å gå i kirka. Verden trakk, og troen kom i bakgrunnen. Men frøene var sådd, og mens Johanna fartet rundt i verden, hadde hun en mor som trofast ba for henne der hjemme. Det skulle ta mange år før moren så oppfyllelsen av sine bønner, men Den hellige ånd virket på datterens hjerte. I vår fikk vi en melding fra Johanna, der hun fortalte at hun hadde et ønske om å vende tilbake til menigheten og bli døpt. Johanna har studert trofast og iherdig. Hun vet hva hun tror på. Den 29. august kunne moren følge dåpen via livestreaming, og jeg vil sitere en velkjent sang med et oppmuntrende budskap: «Du som ber for ditt barn, dine kjære, er i forbønn fra år og til år. Om du tålmodets lekse må lære, himlens bønnesvar en gang du får.»

Mariana fra Irak ble med moren og faren sin til kirken i flere år. Fra barndommen husker hun det nære forholdet hun hadde til Gud. Troen var trygt forankret i hjertet. Men påvirkninger gjennom media, skole og venner skapte tvil, og hun gled lenger og lenger bort. Tidlig i tenårene kjente hun en lengsel etter å vinne tilbake det trygge og gode vennskapet med Gud. Det var da Gud la det i hjertet til oss begge å begynne å studere Bibelen sammen.

Det rørte meg å se Marianas lengsel og iver etter å kjenne den levende Gud, og dele ham med andre. Hun lot seg begeistre over Guds ord, det var som såkorn som fikk grobunn i hjertet. Guds kjærlighet grep henne. Hun ville så gjerne være hans budbærer, og telte dagene fram mot dåpen.

Det er spennende å tre inn i Guds virkefelt. Himmelen er i bevegelse for sjelers frelse. La oss stille oss tilgjengelige for Gud. Vi har et fantastisk budskap, la oss dele det med overbevisning og begeistring!

Som menighet er vi takknemlig for hvordan Gud har ledet disse tre. Vi ber om at vi må kunne være et åndelig hjem der vi sammen kan vokse i Guds kjærlighet.

Dåp i Sandnes Espen S. Skjæveland ble hilst med glede og store smil da han ble tatt opp offisielt i Sandnes menighet 4. juli. Han var ingen ukjent person for menighetens medlemmer. Espen har kommet regelmessig i menigheten i mer enn et år og har vært aktiv i sabbatsskolen.

Han liker å studere Bibelen, og helt på egen hånd oppdaget han at sabbaten var lørdagen. Han fant den nærmeste Adventistmenigheten og siden det har han kommet i kirka på Vatneli. Han fortsatte å studere andre bibelske temaer med Karl Martinussen og pastoren, og nå var han klar for å bli medlem hos oss, men han måtte vente til menigheten kunne samles igjen etter korona-restriksjonene. Det var en stor glede å ta imot Espen i den store adventistfamilien. Vi ønsker at han kan fortsette å vokse i troen på Jesus Kristus, hans frelser.

Damiano Tallini

6

Espen S. Skjæveland sammen med pastor Damiano Tallini da Espen ble tatt opp i menigheten i Sandnes.

Foto: Arne Leknes.

Adventnytt 11-2020

Innsatt til tjeneste Foto: Anne-Lise Robertsen

Dåp i Vesterålen Etter flere måneders utsettelse på grunn av Covid-19, ble Mian (Milagros) Fuentes endelig døpt i Bø menighet i Vesterålen. Det fant sted sabbaten 5. september. Kenneth Bergland døpte henne.

Dåp i Grenland Svein Andreas og Mari Ringnes har deltatt i kirkens aktiviteter i lang tid. Tidligere i år giftet de seg og gikk sammen i dåpens vann den 29. august.

Begge har falt godt inn i ulike menighetsaktiviteter og er blant dem som er blitt «elsket inn i menigheten» av aktive og hjertevarme medlemmer. Korona-reglene hindret alle vanlige velkomstklemmer, men de er blitt trykket til brystet av en samlet menighet, og himmelkoret var nok i jubel denne sabbaten!

Roger Robertsen

Adventnytt 11-2020

Tom Angelsen Sabbaten 5. september ble Marius Jensen innsatt som pastor med nasjonal fullmakt under gudstjenesten i Adventistkirken i Lofoten. Gjennom fellessang, bibeltekster, forkynnelse og bønn var fokuset på vårt felles kall til å være disipler.

Victor Marley, leder for Adventistkirken Den norske union (DNU), talte om Guds kall til tjeneste som er gitt til oss alle. I menigheten er det plass til hver enkelt, alle er engasjert. Videre sa han at det tidligere var forbundet med status å være pastor. Det er det ikke lenger i dag, i hvert fall ikke i vår del av verden, og det er kanskje like greit, for i Guds rike er det slik at de som vil lede, må først lære å tjene. Vi skal vise samme sinnelag som Kristus Jesus, skriver Paulus.

– Marius kan forkynne, han er flink til å undervise, men mer enn noe annet, er det kanskje hans villighet til å være en tjener, som gjør at hans arbeid er til velsignelse og at menigheten i dag anerkjenner det kallet han har sagt ja til, sa Marley.

Tom Angelsen, distriktsleder i Nordnorsk distrikt (NND), refererte til punkt nummer 17 i Adventistkirkens grunnleggende trospunkter, om åndelige gaver og tjenester. Gud, ved Den hellige ånd, utruster mennesker til kjærlighetens tjeneste «til det beste for menigheten og menneskeheten». Videre står det: «Noen medlemmer er kalt av Gud og utrustet av Ånden til anerkjente funksjoner i menigheten, som pastorer, evangelister og lærere som trenges spesielt for å utruste medlemmene til tjeneste, for å føre menigheten fram til åndelig modenhet, og for å fremme enhet i troen og kunnskapen om Gud.» Marius Jensen har arbeidet som pastor i NND siden august 2016. Etter en toårs periode som pastor under opplæring

Marius Jensen sammen med arbeiderne i Nordnorsk distrikt. Foto: Anne-Siri Gustafsson/Adventist Media Exchange.

med Arne-Kristian Andersen (2016/17), og Andrew Campbell og Tom Angelsen (2017/18), ble han tildelt lokal fullmakt høsten 2018. Siden da har Jensen fått mer ansvar. Han har vært hovedansvarlig for Tromsø menighet samt Kirkenes og Vadsø menigheter fram til sommeren 2020, og fra august menighetene Lofoten, Bodø og Steigen, og som en del av teamet i Lofoten, Vesterålen og Harstad.

Våren 2020 vedtok unionsstyret at Marius Jensen skulle innsettes som pastor med nasjonal fullmakt. Planen var at det skulle gjøres på NNDs generalforsamling i Tromsø. Grunnet koronapandemien ble generalforsamlingen utsatt. Innsettelsen ble derfor gjennomført i Lofoten, med representanter for lokalmenigheten, NND og DNU. Under forbønnshandlingen samlet hele forsamlingen seg rundt Marius for å markere at vi som fellesskap ber for ham og innsetter ham til tjeneste som pastor med nasjonal fullmakt. Linda Ness, fra Lofoten menighet, innledet forbønnen, der også Reidar Olsen, pastor i Harstad, Victor Marley og Tom Angelsen ba om Guds velsignelse over Marius Jensens tjeneste.

Etter forbønnen delte Marius Jensen et vitnesbyrd: – Jeg har så lenge jeg kan huske, visst at jeg tror på Gud og ønsket å tjene ham. På Tyrifjord videregående skole ble troen mer personlig, og jeg fikk en større interesse for å bli kjent med Gud. På bibelskolen ARISE traff troen hjertet mitt.

Jeg fikk virkelig øynene opp for Guds kjærlighet til meg. Jeg ønsker å dele denne kjærligheten med andre, og å forkynne Bibelens budskap ved å male et gudsbilde som avspeiler hvordan han har åpenbart seg i Jesus Kristus.

7

NYHETER

Millioner av barn har brukt Bibelappen for barn i løpet av året til å bli bedre kjent med bibelhistoriene.

Foto: Tor Tjeransen/ Adventist Media Exchange.

Bibelappen for barn: 14 millioner installeringer Av Tor Tjeransen I en usikker og uvanlig tid sørger foreldre for at barn lærer bibelhistorier gjennom Bibelappen for barn. I løpet av årets første åtte måneder har appen blitt installert på hele 14 millioner nye enheter.

Appen, som er utviklet av YouVersion og OneHope i fellesskap, har nå blitt installert på over 50 millioner enheter siden lanseringen i 2013.

Statistikken viser at appen blir flittig brukt. Siden januar har barn verden rundt benyttet den til å lese eller høre 109 millioner bibelhistorier.

Presidenten for OneHope, Rob Hoskins, er ydmyk over den måten Gud bruker Bibelappen for barn som en ressurs for familier. – Det er en ære for oss å samarbeide med foreldre som ser etter hjelp og gi dem støtte i en vanskelig tid, sier Hoskins.

Hele poenget med Bibelappen for barn er å hjelpe de små til å bli glade i Bibelens historier og Bibelens Gud. Appen finnes på 58 forskjellige språk, den inneholder 41 bibelhistorier og er installert i alle verdens land. Gjennom de interaktive bibelfortellingene med spennende aktiviteter blir barna engasjert av Bibelens innhold.

– I et år med så mye usikkerhet er det veldig oppmuntrende å se en rekord i antall foreldre som bruker Bibelappen for barn for å hjelpe dem til å komme gjennom en vanskelig tid og vokse åndelig, sier Brian Russel, leder for YouVersion.

8

Adventistisk flanellograf Av Tor Tjeransen

Vårt Land med stor reportasje om adventistene som produserer flanellografer.

Tirsdag 1. september hadde avisen Vårt Land et førstesideoppslag med tittelen «Flanellografen er adventistisk». I en reportasje over tre sider forteller avisen den interessante historien om adventisten Marie Lukens og hennes to døtre Betty og Dixie som begynte å lage flanellografer. De to selskapene Betty Lukens og Little Folk Visuals produserer fremdeles flanellografer.

Norsk Bokforlag er forhandler av disse filtsettene i Norge, og har i årenes løp solgt til sabbatsskoler og søndagsskoler over hele landet.

Vårt Land har i sommer publisert tre artikler om flanellografens betydning for undervisning av bibelhistorier for barn.

Adventnytt 11-2020

Kjetil Myklebust begynte som rektor for Østmarka skole 1. august.

Nye rektorer Av Nina Myrdal To av Adventistkirkens grunnskoler har fått nye rektorer i høst.

Ved Østmarka skole i Oslo begynte Kjetil Myklebust som rektor 1. august. Ved Nidelven skole i Trondheim tok René Havstein over som rektor 1. september.

Kjetil har lang erfaring som rektor både på to adventistskoler og på en offentlig skole. René er ny som rektor på en grunnskole, men har tidligere ledererfaring som rektor på Mattesonsskolen. De har til felles at de brenner for utdanning og spesielt på adventistskolene. Kjetil er opptatt av verdilæring og ser fram til å jobbe med Østmarka skoles verdiprogram og perioder med fokus på forskjellige verdier. I høsthalvåret skal 91 elever ledet av lærerne, jobbe med verdiene tjeneste, empati og fellesskap. René ser fram til å bidra til læringsglede for sine 44 elever.

Kjetil takket ja til oppgaven som rektor på Østmarka skole cirka et halvt år før han begynte i jobben. Han har derfor hatt tid til å forberede seg på rollen, mens René fikk en henvendelse om å søke på jobben i begynnelsen av juli. Han og forloveden Sara, hadde egentlig helt andre planer for inneværende skoleår, men opplevde henvendelsen der begge fikk et jobbtilbud, som et kall. De takket derfor ja til utfordringen, men kunne ikke komme fra skolestart, fordi de giftet seg i august.

Det er spennende med skifte av rektor på mange måter. Hvem som leder en skole, er av betydning både for elever, foreldre, ansatte og den lokale menigheten, og eventuelt menighetene som skolen er tilknyttet. Ett av styremedlemmene ved Nidelven skole sa: «Rektorer vokser ikke akkurat på trær.» Det hadde han selvfølgelig helt rett i. Nettopp kanskje av den grunn, var ny rektor et bønnetema for mange både på Østmarka og Nidelven skole. Kjetil og René oppleves derfor begge som et bønnesvar.

Når noen kommer, går andre. Hanna Norheim har vært rektor på Østmarka skole i ti år. Armina Catargiu har vært rektor på Nidelven skole i seks år. Ved skoleavslutningsprogrammene på begge skolene, ble det sagt mange gode ord om den store og gode innsatsen til disse flotte personene. Selv om de har sluttet som rektorer, har de begge et ønske om å bidra til adventistutdanning framover.

Adventnytt 11-2020

René og Sara Havstein utenfor Nidelven skole, der René tok over som rektor 1. september.

9

Delfred, Zion Amber og Hannah Onde er klare til å servere suppe og brød til folk som passerer Adventistkirken Betel i Oslo. Foto: Delfred Onde/Adventist Media Exchange.

Delfred Onde og Joms Catap i sving med å servere suppe og brød til folk som passerer Akersgaten 74 i Oslo. Slik blir folk oppmerksom på tilbudene til senteret i kirken. Foto: Hannah Onde/Adventist Media Exchange.

Flerkulturelt arbeid i Oslo Av Delfred Onde Arbeidet ved adventistsenteret i Akersgaten i Oslo ble kraftig redusert under nedstengingen i vår. Vi har forsøkt å komme tilbake til normal drift, men med innføringen av nye, strenge smitteverntiltak i høst, har vi måttet sette noen tiltak på pause.

Vi vil ikke la koronaviruset sette en stopper for arbeidet ved Adventist Senter i Oslo. Under nedsteng­ ingen i mars og april bestemte vi oss for å forsøke helt nye ting som å lage matlagingskurs sendt direkte via Facebook og en ny tjeneste med tekstmeldinger. Bibelstudier, bønnemøter og gudstjenester ble gjennomført på Zoom.

Teknologien er effektiv, men vi lengtet etter å åpne igjen. Min kone, Hannah, og jeg tenkte på måter å gjøre det mens vi fortsatt fulgte helsemyndighetens smittevernregler. Tidlig i høst forsøkte vi oss med en type suppekjøkken hvor vi ga gratis suppe og brød til folk som kom forbi.

Vi tenkte at det ville være et passende tilbud med varm suppe når dagene ble kaldere. Den første uken delte vi ut suppe og brød til et drøyt dusin til forbipasserende på gaten rett utenfor Betel i Oslo. Vi fortalte om tiltaket på Facebook-kontoen vår og fire unge som så det, ble inspirert til å hjelpe oss.

Neste gang vi hadde utdeling, var vi flere frivillige og klarte derfor å nå ut til flere mennesker. Da vi

10

«Kan jeg melde meg som frivillig for å hjelpe til neste gang?»

rundet av dagen, hadde vi delt ut 45 kopper suppe og nesten dobbelt så mange stykker brød. Sammen med maten lå det et visittkort med kontaktinformasjon og adressen til Adventistkirken Betels Facebookside. På denne måten får folk vite om senteret og våre arrangementer og prosjekter i sentrum av Oslo.

Vi har hatt gode, men korte, samtaler med folk på gata. «Hvorfor gjør dere dette?» spurte en. «Kan jeg melde meg som frivillig for å hjelpe til neste gang? Jeg er ung og har ingenting å gjøre, og jeg elsker denne typen arbeid», sa en annen. «Hvilken organisasjon er dette?» spurte en tredje.

Dette oppsøkende arbeidet åpner for samtaler og bygger relasjoner. Vi får mange oppmuntringer: «Det dere gjør, er kjempebra. Dette er utrolig. Fortsett med det.»

Noen går samme vei fra jobb hver dag, og de er glade for at dette skjer hver uke. En dame gledet seg til en kopp suppe og to brødskiver på hjørnet øverst oppe i Akersgaten på onsdager. Hun syntes det er flott etter en slitsom arbeidsdag på vei hjem.

Med dette tiltaket blir vi lagt merke til, og vi bygger vennskap ved å dele mat. Også flere av menighetens ungdommer er interesserte i å hjelpe til neste gang.

Dessverre måtte dette tiltaket settes på pause etter at det ble innført strengere smittevernregler i Oslo i slutten av september.

I mellomtiden fortsetter våre digitale tilbud, slik som matlagingsklassen som strømmes på Facebook.

Adventnytt 11-2020

NYHETER

Adventister aktive i FolkehelseUga

Rico Meyer, forstander i Mandal menighet, hadde en presentasjon i Adventistkirken i Mandal under FolkehelseUga 2020. Han snakket om effekten av koronapandemien i arbeidslivet. Foto: Heidi Ranvik Jensen/ Adventist Media Exchange.

Av Heidi Ranvik Jensen Adventister på Sørlandet bidro tydelig under FolkehelseUga 2020 i Lindesnes siste uken i august.

Som vanlig var det ei uke fylt av aktiviteter, helseforedrag og gratis trimtilbud, der både frivillige, private og offentlige aktører bidro og viste fram mangfoldet av folkehelserettet arbeid som foregår i lokalsamfunnet. I år hadde vi et spesielt fokus på den pågående koronapandemien, og ønsket å belyse hvordan situasjonen påvirker vår felles folkehelse. Åpningsarrangementet var i Auditoriet på Mandal videregående skole. Folkehelsedirektøren i Agder, Vegard Nilsen, ga et oppdatert, helsefaglig blikk på koronasituasjonen i Norge. Under den påfølgende panelsamtalen bidro representanter for idrett, næringsliv, eldre og innvandrere, samt en politiker og en representant for

Adventnytt 11-2020

Lindesnes Barne- og ungdomsråd.

Sistnevnte, Britney Røyland, tilhører Mandal SDA menighet. Hun er en engasjert ungdom med et sterkt ønske om å bidra i lokalsamfunnet. Røyland sitter også i hovedutvalget for kultur, folkehelse og frivillighet i fylkestinget, hvor hun representerer ungdommens fylkesutvalg.

Røyland fokuserte på hvordan ungdom i forbindelse med nedstengningen lettere kunne tilpasse seg hjemmeundervisning, fordi de fra før er mer trent i bruk av digitale verktøy. Samtidig var hun opptatt av at sosiale medier og digitale plattformer heller ikke for de unge kan erstatte ekte sosiale møter ansikt til ansikt, og også hvor viktig det er å kunne møte læreren fysisk. Hun uttrykte også bekymring for at noen utsatte barn og unge fikk det verre under nedstengningen, og viktigheten av å prioritere og opprettholde gode forebyggende tiltak.

Røyland setter barnekonvensjonen høyt,

og vektlegger spesielt artikkel tre, som sier at «Voksne skal gjøre det som er best for barn». Dette er noe hun ønsker at man skal vektlegge enda mer i framtiden.

Som i de foregående år, kunne vi også i FolkehelseUga 2020 tilby helseforedrag i Adventistkirken i Mandal. Kommuneoverlege Ann-Margret Haaland ga perspektiver på hvordan koronapandemien har endret samværsformer. Hun fokuserte på hvor grunnleggende det sosiale samværet er for vår opplevelse av tilknytning og fellesskap, og for god helse. Da nedstengningen kom, ble samværet ofret på smittevernets alter. Situasjonen ga mindre kontroll med sårbare individer. Noen opplevde destruktiv ensomhet, og en fryktet økning i familievold og omsorgssvikt i familier som allerede hadde det vanskelig. Samtidig utløste situasjonen stor kreativitet i kultur og foreningsliv. Digital kommunikasjon har blitt tatt i bruk på nye måter, og har fungert for mange.

Rico Meyer, forstander i Mandal menighet, delte erfaringer fra sitt ståsted som bilmekaniker om hvordan nedstenging og smittetrussel har påvirket livet de siste månedene. Han inviterte de 21 frammøtte til dialog og refleksjon i forlengelse av sitt foredrag, med god respons fra salen.

Annika Tähti Dunseth bidro til slutt med vakker sang: «Blå salme» av Erik Bye, akkompagnert på piano av Lars Emil Jensen. Med livestreaming av arrangementet, kunne også flere følge oss via Facebook.

FolkehelseUga 2020 ble avsluttet med utdeling av Frivillighetens inkluderingspris.

I år gikk prisen på kr 10.000 fra Sparebanken Sør, til Mandalskameratene, for godt inkluderingsarbeid gjennom tilrettelegging av gratis aktiviteter for barn og ledertrening av unge i sommerferietiden.

Leder for programkomiteen og Folkehelseinitiativet i Lindesnes, Heidi Ranvik Jensen, er godt fornøyd med oppslutningen om FolkehelseUga 2020, til tross for de begrensninger koronasituasjonen la på antall deltakere under arrangementene.

11

Alle engasjert i aktiv bønneuke for ADRA Dette året er spesielt og annerledes. Men midt i alle koronatiltak med avstand og håndvask har mange mennesker kviknet til med friske ideer og nye, kreative løsninger.

Koronatiden krever Hjelpeaksjon i nye former. Nå vil vi gjerne møte deg den 14. november i et direkte­ sendt TV-program for hele menigheten! Sammen vil vi dele historier om hva vi har gjort gjennom høstens Hjelpeaksjon. Vi vil feire giverglede, tjeneste og engasjement for andre. Programmet vil knytte oss sammen og markere avslutningen på både Bønneuken og Hjelpeaksjonen.

I programmet vil du møte flere av menighetene direkte der de er samlet. Basen vil være i Mjøndalen Adventistkirke, men historiene kommer fra skoler og menigheter over hele landet. Du får høre om spennende aktiviteter som menigheter og skoleelever har gjennomført denne høsten. Du vil høre sang, musikk og andakt. Sammen gjør vi bønneuken praktisk, gir Hjelpeaksjonen et viktig løft og gjør alle engasjert.

Ellen G. White bruker en bibeltekst som utgangspunkt i den siste bønneukelesningen dette året. Den minner om at livet som kristen må vise seg i den måten vi lever på: «For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet» (Titus 2,11–13).

Covid-19: Vi følger sm ittevernreglene gjennom alle forbered elser og gjennomføring av prog rammet den 14. november.

12

Adventnytt 11-2020

Foto: Britt Celine Oldebråten/ADRA.

Vi møtte Mabek da vi besøkte menigheten i Trondheim. Mabek har tidligere bodd på det stedet som årets hjelpeaksjonshistorie er hentet fra, Maiwut i Sør-Sudan. Han flyktet selv til Etiopia og bodde der i flere år før han fikk mulighet til å komme til Norge og Trondheim.

Mabek synes det er trist at situasjonen er alvorlig i Sør-Sudan fremdeles, men det er fint at vi kan gjøre noe for å hjelpe til: «Utdanning er viktig, og spesielt gjør det en forskjell for jentene,» slår han fast.

Foto: Britt Celine Oldebråten/ADRA

Hjelpeaksjon 2020 i bilder

I august var situasjonen slik noen steder at Hjelpeaksjonen på en nesten tradisjonell måte var mulig. Her er to av solstrålene på Tyrifjord Barne- og ungdomsskole.

Foto: Torderød skole

Sponsorløp har vært en flittig brukt aktivitet denne høsten. Møllebakken skole samlet inn til ny rekord ved hjelp av sponsorløp, skolekonsert som ble strømmet og leseløp.

Foto: Britt Celine Oldebråten/ADRA

Foto: Gry A. Haugen/ADRA

Foto: Møllebakken skole

Torderød skole stod for en omfattende postkasseaksjon!

Søsknene Kaja og Ruben er utstyrt med antibac til bøsser og hender og demonstrerer her hva det vil si med god avstand.

Svampekasting på lærere: By på en svamp! Med prisen for en våt svamp, kan du kaste så mange svamper så godt du kan, rett i fjeset på lærerne.

Tilbake til skolen Jeg håper du blir inspirert av å se disse bildene! En gyllen regel når vi ber andre om å gi, er å gi selv først. Har du gitt i årets Hjelpeaksjon enda? Du kan Vippse til årets Hjelpeaksjon #19543 og merke menighetsnavnet, eller sjekke om din lokale menighet har ADRA-Vipps. (Søk ADRA og stedsnavn) Aksjonskonto er 3000.30.31000.

Opprinnelig valgte vi ordene Tilbake til skolen som tema for Hjelpeaksjonen – fordi vi ville fokusere på Sør-Sudan og be­ hovet for at barna kommer tilbake til skolen etter krigen. Nå har

Adventnytt 11-2020

Foto: Gry A. Haugen/ADRA

Det er alltid en stemningsfull ramme når Hjelpeaksjonsuka starter på Rosendal skole. Dette spesielle året, med de regler som gjelder, klarte de likevel å skape god stemning med blant annet frisk allsang, her ledet av Linda Broomé.

koronatiltakene og pandemien satt utdanningen ytterligere tilbake i Sør-Sudan og flere andre land. De mest sårbare barna har aller mest å miste; de fattigste, de med funksjonsnedsettelser og de med krigstraumer. Sammen med skolestenging forsvinner framtidshåp og muligheter.

Men ADRA har ikke forlatt Maiwut og de andre stedene der vi jobber. I noen av samarbeidslandene er skolene åpnet. I Sør-Sudan fortsetter vi med de delene av prosjektene som er mulige, mens vi hver dag venter på at alle skolene skal åpne.

13

Aksjon Facebook 2021 Av Mai-Britt Kendel, redaktør for Hope Channel Norge Internet

traster og en spennvidde som strekker seg fra et menneskes innerste kamper til panoramiske naturscener på høyde med kinosuksesser.

Vi lever i en digital tidsalder og vår utfordring er å kommunisere Jesu Kristi kjærlighet til mennesker på en tiltalende og relevant måte. «Uncertainty»-filmen byr i så måte på en visuell og spennende filmatisering av adventbudskapets holistiske menneskesyn, som er mer tidsaktuelt enn noensinne, som følge av Covid-19.

Sosiale medier Hope Channel Norge mobiliserer nå til ny aksjon i sosiale medier i 2021. Sosiale medier representerer en unik plattform for å møte mennesker vi ellers aldri kommer i kontakt med.

Adventist-Norges sjenerøse bidrag i den årlige Aksjon Facebook-kampanjen setter tusenvis av mennesker i direkte kontakt med adventbudskapet via strømmetjenester på www.hopechannel.no.

• Web-TV • OnDemand • Samsung Smart TV • VideoPodcast i HD-kvalitet • Hope Channel app for smarttelefoner og nettbrett

Aksjon Facebook 2021 I forberedelse til 2021, viser vi til vedlagte giro i novemberutgaven av Adventnytt.

100 prosent av innkomne pengegaver i november og desember 2020 er øremerket Aksjon Facebook 2021, slik at Adventist-Norge avgjør omfanget av kampanjen.

«Uncertainty» – Film om mental helse Profesjonelle filmskapere i Adventistkirken globalt har i 2020 filmet rykende ferske scener til spillefilmen «Uncertainty», som setter mental helse på dagsorden.

Filmatiseringen følger Alice som sliter med depresjon og angst, med tanker og følelser mange kjenner seg igjen i. Dramatiseringen utspiller seg i autentiske omgivelser i Sør-Amerika, og byr på kon-

Norske og internasjonale TVproduksjoner Filmmaterialet blir gjort tilgjengelig i 2020, slik at dette er én av flere produksjoner Hope Channel Norge vil vurdere i planleggingen av neste års TV-kampanje i sosiale medier.

Hope Channel Norge tar fortløpende stilling til ressursbruk og investeringer i vår avveining mellom norske og internasjonale TV-prosjekter. Hver enkelt produksjon er unik både i innhold og kostnader, dermed blir det en samlet vurdering som legges til grunn ved de endelige veivalg i 2021.

Hva med deg?

Facebook-kampanjer er et redskap som gjør det umulige mulig.

Ved kun et tastetrykk kommer mennesker i berøring med adventbudskapet. Bli med i innspurten i verdens historie og bidra til at evangeliet om Jesus Kristus når ut «på torget» der folk flest befinner seg anno 2021, på sosiale medier!

Bruk giroen i novemberutgaven av Adventnytt i 2020, eller send din pengegave til kontonr.: 3000.30.37777.

Merk innbetalingen med «Aksjon Facebook 2021».

Gi ønsket beløp med Vipps. Vippsnummer 17268 (DNU Syvendedags Adventistkirke).

NB! Husk å skrive «Hope Channel Norge» i emnefeltet.

14

Adventnytt 11-2020

Sponsorløp for ADRA Av Gjermund Johansen Det er koronatider, men det endrer ikke barn og unges behov for utdanning i Sør-Sudan. Tyrifjord videregående skole så seg dessverre nødt til å droppe tradisjonell innsamling fra dør til dør i år, men heldigvis finnes alternativer. 16. september deltok alle skolens elever i sponsorløp.

Som et smitteverntiltak lagde vi en lang runde tilsvarende to små runder. Slik ble elevene spredt ut over et stort område.

Det var inspirerende å se så mange ungdommer løpe runde etter runde så fort de klarte, for å øke inntjeningen til ADRA. Også noen av lærerne deltok i høyt tem-

Adventnytt 11-2020

po. Et foreløpig regnskap viser at det har kommet inn over 106 000 kr som følge av sponsorløpet! Vi takker alle elever og sponsorer!

En annen innsamlingsmetode er praktisk arbeid. I løpet av skoleåret skal alle skolens elever jobbe seks timer for ADRA. Hver elev skal selv finne en eller flere arbeidsgivere som er villige til å la dem jobbe. Lønna går til ADRA. Her kan både juleferien, vinterferien eller påskeferien benyttes, så dersom du eller din menighet får noen av våre elever hjem i ferien, så tilby dem gjerne en jobb.

Manuel Paech i 3. klasse var en av elevene som deltok i sponsorløpet.

Løping er en av Manuels hobbyer, noe tempoet hans vitnet om. Han løp nemlig hele 9,1 km på 40 minutter! Han startet 30 sekunder bak en av lærerne, og var veldig motivert av å ta ham igjen. «Det er en god følelse at min hobby kan være til hjelp for andre», forteller Manuel. I forbindelse med praktisk arbeid, har han planer om å spørre den lokale menighetsskolen om de trenger hjelp. I tillegg håper han at hans foreldre kan tilby arbeid hjemme, som snømåking, klippe plenen, vaske bilen eller husarbeid. «Det er godt å kunne hjelpe flere samtidig, både foreldrene og barna i Sør-Sudan!», avslutter Manuel.

15

Hilsen fra volontørene på TVS dette skoleåret Lidimed (Lidi): Jeg kommer opprinnelig fra Panama. Etter at jeg var ferdig på universitetet, hadde jeg lyst å reise og dele evangeliet med andre. Derfor søkte jeg som volontør til Vejlefjord i Danmark. Etter oppholdet der ble jeg invitert til Norge. Det har vært en spennende opplevelse til nå. Jeg har møtt nye mennesker, en ny kultur og har fått mange gode minner allerede. Nå forstår jeg hvorfor Gud var med på så mange forskjellige steder.

Muthu: Det er en verdifull erfaring å jobbe med elevene, å kunne være en bror for dem når de trenger hjelp til noe i hverdagen. (Muthu kommer fra India.)

Veronica: Jeg var elev på TVS, og det var tre gode år som jeg ikke har angret på! Mot slutten av siste året fikk jeg tilbud om jobb, både som volontør på TVS, og som assistent på TBUS (barne- og ungdomsskolen). Det var et godt valg.

Så langt syns jeg det er veldig koselig å være volontør, og jeg ser fram til mange fantastiske minner! (Veronica snakker Tromsø-dialekt!)

Denis: Jeg har vært på TVS siden 2018, og jeg kom hit på grunn av en venn som hadde vært her året før. Det har vært to år med velsignelser og utfordringer, mye bedre enn jeg kunne forestilt meg. Jeg har møtt mange hyggelige mennesker og lært om en annerledes kultur.

(Argentina er hans hjemland.)

Evelyn: Jeg kom til Tyrifjord på en ganske forunderlig måte. Etter at jeg hadde arbeidet som lærer på Ebeye, Marshall-øyene i Stillehavet, ble vi sendt hjem med fly på grunn av koronaen. Siden Argentina, som er mitt hjemland, allerede var stengt, dro jeg til USA og bodde hos familie der. I tre måneder ba jeg til Gud om å vise meg hva jeg skulle gjøre. Og en uke før mitt visum utløp, kontaktet Tyrifjord meg og sa at de trengte hjelp.

Så her er jeg, og jeg ber fremdeles om at Gud må lede meg gjennom dette skoleårets utfordringer her i Norge.

16

Adventnytt 11-2020

Dhamu: Å være på Tyrifjord det siste skoleåret har vært en herlig opplevelse. Det er utfordrende og morsomt å jobbe sammen med tenåringene på skolen, og jeg føler meg privilegert som kan være til hjelp for dem i en viktig tid av livet deres, og de er også en del av mitt liv. (Dhamu er fra India.)

Selene og Alin: Vi var på vårt Adventist-college i Italia og studerte teologi da vi møtte hverandre.

Etter at vi var ferdige, bestemte vi oss for å tilby TVS et års arbeid. Vi følte at Gud trengte oss her, og vi svarte med en gang. Vi håper å kunne være til velsignelse for skolen og elevene på samme måte som de allerede er for oss. (Selene er opprinnelig fra Mexico, Alin fra Romania.)

Årets hjelpeaksjon for ADRA på TVS Siden elevene ikke kan gå fra dør til dør i år, satser vi på jobbing og sponsorløp for å samle inn penger til det viktige arbeidet ADRA gjør.

Om du har lyst og anledning til å støtte ADRA-aksjonen ved TVS, må du gjerne sende på Vipps et beløp til skolens ADRA-nr. 531225.

På forhånd takk fra oss og ADRA!

Adventnytt 11-2020

Apostelen Paulus minner oss om Jesu ord: «Det er saligere å gi, enn å ta imot» (Apg 20,35). Vi håper at vi som er volontører på TVS, kan gjøre vårt beste for å hjelpe dem som trenger det.

Vi ønsker, med Guds hjelp, å støtte elevene, slik at de kan vokse både personlig og åndelig sammen med oss.

Kari: Det var overraskende at jeg havnet på Tyrifjord, og det har vært en velsignelse. Jeg ante ikke at jeg ville finne så mange småsøstre og -brødre og så mye kjærlighet. Arbeidet har vært en mulighet til å vokse og lære mange ting, og jeg kommer aldri til å glemme denne tiden! (Kari er fra Argentina.)

Delise: Da jeg kom til skolen, var alle veldig vennlige og tok godt imot meg. Jeg følte meg hjemme med en gang.

Kjøkkenmiljøet var også veldig bra. (Delise kommer fra England.)

Kunstgruppen på TVS – Her kan du være deg selv, vise fram det du kan og selvfølgelig være sammen med herlige mennesker, gode venner, sa Jessica da jeg spurte henne om hva kunstgruppen betyr for henne.

Og jeg er helt enig med henne.

Vi serverer varm drikke, lytter til inspirerende musikk i bakgrunnen, utvikler vennskap og har morsomme samtaler som noen ganger fører oss inn i dype og meningsfulle emner.

Når vi er inspirert av malingen, åpner vi lettere opp for hverandre.

Kunstgruppen er på den måten en unnskyldning for å være sammen, å møte gode venner for livet.

For mange av oss er kunstgruppen yndlingstiden i uken, hvor vi kan slappe av og nyte de små tingene.

Vi kunne valgt å tegne og male på våre egne rom, men å gjøre det sammen, er enda mer morsomt, er det ikke?

En verden uten kunst, er bare «eh»…

Karina Muller

17

Åpen skole på TVS skoleåret 2020/2021 Vi inviterer alle tiendeklassinger som har lyst, til å besøke Tyrifjord videregående skole et par dager.

Vi tilpasser programmet og antall deltagere slik at smittevern blir tatt på alvor.

Derfor deler vi opp gjestene i tre forskjellige puljer som besøker oss forskjellige datoer.

Du som går på adventistskole, får informasjon og dato via skolen din, og

melder deg på sammen med klassen.

Du som går på offentlig skole, melder deg på direkte til oss på e-post: post@tyrifjord.vgs.no.

Vi kontakter deg da med nærmere informasjon om dato.

Vi vil ta godt imot dere, la dere bli kjent med skolen og hverandre og vise dere hva vi har å tilby.

Velkommen!

Rektor har ordet...

Vi har alle et sett med verdier i livet, som vi anser som viktige. Grunnleggende verdier er styrende for livet. Det handler ikke om fine ord, men hvordan vi lever dem ut.

Grunnlaget for kristenlivet er fellesskapet med vår Herre og frelser. Vi lever for ham og ønsker å bli bedre kjent med ham. Og der Gud og mennesker møtes, får gode verdier anledning til å utvikle seg og påvirke oss.

Men Bibelen taler også om å undervise i verdier.

18

I 5 Mos 6,7.9 står det: «Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.»

Ved Tyrifjord videregående skole ønsker vi å ta verdier på alvor. Det danner grunnlaget for vennskap, både med Gud og mennesker. Vennskap handler om å se mulighetene i hverandre og gjøre hverandre gode med tanke på livet her og det evige liv.

Styrkår Dramstad

Adventnytt 11-2020

Månedstilbud på E.G.Whites norske titler i hele november!

Bestill for kr 500 av E. G. Whites norske titler, og få 25 % rabatt + gratis forsendelse!

Ved bestilling gjennom vår nettbutikk, vil rabatten ikke vises, men trekkes av ved fakturering.

Mot historiens klimaks

Nytt opplag!

En fantastisk bok skrevet for over 100 år siden. Historien om Skaperens plan for å redde vår planet.

Kr 99 HEFTET • ISBN 978-82-7007-136-4 590 SIDER • VARENR. 2252

Veien til Kristus

Slektenes håp

Boken ble skrevet for over hundre år siden. Til tross for alderen har den aldri tapt seg i verdi eller innhold.

Boken er en spennende reise som aldri tar slutt – en reise sammen med bokens hovedperson, Jesus Kristus.

Boken er blitt en klassiker for alle som ønsker å vite noe om Jesus. Hvem var han? Hva gjorde han? Hva gjør han i dag?

Kr 49

Ellen G. Whites Desire of Ages ble første gang utgitt i 1898.

Siden den gang er den blitt utgitt på nær alle verdens språk.

Vi har gleden av å utgi boken i nesten ny språkdrakt.

ISBN 978-82-7007-408-2 • 127 SIDER HEFTET • ILLUSTRERT • VARENR. 2408

Kr 99 HEFTET • ISBN: 978-82-7007-469-3 732 SIDER • VARENR: 3589

Herren har vist meg En gripende og tankevekkende beskrivelse av en ”moderne” profets første syner og erfaringer med Gud.

Kr 168 HEFTET • ISBN: 978-82-7007-316-0 274 SIDER • VARENR: 3371

Alfa og Omega

Ord som lever Sjelden har Jesu lignelser blitt mer levende fremstilt. Ellen G. White viser et inngående kjennskap til Bibelens og historiens Jesus Kristus.

Fra skapelsen til vår tid ser forfatteren en kamp mellom Gud og djevelen. Mange vanskelige spørsmål om liv og død blir besvart gjennom dette praktverket. 8 bind.

Kr 168

Kr 2290

HEFTET • ISBN 978-82-7007-301-6 312 SIDER • VARENR. 3352

Andre bøker av E. G. White:

Tro og gjerninger

På fast grunn 1

kr 100

Varenr. 1335

Frelse er ved tro alene, men troen er aldri alene. Boken skildrer en nådig Gud som omfavner hver syndig og sliten sjel som aksepterer hans tilbud om rettferdiggjørelse ved tro alene.

Veiledning for menigheten 1 kr 100

Varenr. 1406

Veiledning for menigheten 2 kr 100

Varenr. 1407

Veiledning for menigheten 3 kr 100

Varenr. 1408

Kr 178

Utdanning for livet

kr 148

Varenr. 3306

Helse og livsglede

kr 48

Varenr. 2254

Veien til Kristus, stor skrift

kr 150

Varenr. 2407

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-380-1 109 SIDER • VARENR: 3419

Adventnytt 11-2020 19

INNBUNDET • ISBN 978-82-7007-145-6 3132 SIDER • VARENR. 2500

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no 19 eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

ALLE ENGASJERT

Menigheten må være mer enn en klubb

Av Tor Tjeransen – Vi må våge å gå ut og møte folk. Vi må stole på Jesus og gå i tro på Herrens hjelp, sier Bernard Osei-Fofie.

Fastlegen i Rognan er opptatt av å fullføre oppdraget den store lege ga til sine etterfølgere. Han vil at alle han kommer i kontakt med, skal få oppleve den freden Jesus gir. Og folk i Rognan lytter til legemisjonæren fra Afrika.

I gamle dager reiste legemisjonærer fra Norge til Afrika. For Bernard Osei-Fofie har reisen gått motsatt vei. Han er en høyt elsket fastlege i Rognan åtte mil fra Bodø, men alle som møter Bernard, skjønner fort at han kommer fra Afrika.

I den lille landsbyen Asueyi, ti kilometer nord for Techiman i Ghana, vokste Bernard opp som den nest yngste i en søskenflokk på seks. Det var enkle kår. Både mor og far var analfabeter, men de sørget for at de

20

Bernard Osei-Fofie er allmennlege i Rognan og en ivrig evangelist i sitt lokalmiljø. – Jeg er veldig glad i å gå ut for å møte mennesker, sier han.

fleste av barna fikk seg skikkelige utdannelser. Og troen på Gud satte et tydelig preg på alt familien drev med.

Misjonstanken inn med morsmelka Selv om Bernards mamma var analfabet, var hun opptatt de fleste kveldene med å besøke syke og gi råd til andre i landsbyen. Det var gjennom henne at adventbudskapet kom til Asueyi. Hun var en misjonær.

– Du skulle ha møtt min mamma, sier Bernard med beundring i stemmen. Hun var åpenbart både kjent og respektert i hele landsbyen for den måten hun levde sitt liv som et vitne for Jesus. Da hun døde, laget familie og venner en kiste til henne med form som en bibel.

Tanken om å leve som misjonær, var noe Bernard bokstavelig talt fikk inn med morsmelka. Det er ikke merkelig at han begynte å utdanne seg til å bli pastor. For å finansiere studiene kolporterte Bernard i Sverige. Men livet tok en ny vending og Bernard

Adventnytt 11-2020

ALLE ENGASJERT

fullførte medisinstudiet ved universitetet i Umeå i Sverige.

I mange år har han arbeidet som lege i Sverige, men på Rognan trengte de hjelp til å klare ferieavviklingen for helsepersonellet i kommunen. Siden 1998 var Bernard og kona Felicity på plass og hjalp til tre måneder hver sommer. Etter at døtrene ble voksne, bestemte Bernard og Felicity seg for å flytte til Rognan. Der har de nå bodd i tre år.

Glad for å møte mennesker Akkurat som Jesus er Bernard opptatt av å gå omkring og gjøre godt. Både han og ektefellen brenner for å gå fra hjem til hjem for å fortelle om Jesus.

– Menigheten må ikke bare være en klubb der vi sitter for oss selv, sier Bernhard. Jeg vil gjøre noe mer enn bare å komme i kirken og så gå hjem.

For ham må kristentroen vise seg i praktisk tjeneste for andre, og selv om han vet at folk setter pris på å få medisinsk hjelp, er han selv bevisst på at den åndelige veiledningen han kan gi, er mye viktigere.

– Jeg er veldig glad i å gå ut for å møte mennesker, forteller legemisjonæren fra Afrika, som ikke har noen problemer med å styre samtalen inn på åndelige temaer i møte med nordmenn.

De samtalene Bernard får om åndelige spørsmål, har ført til at han møtes hver annen uke med en gruppe i Rognan for å studere Bibelen og be.

Ikke utdelinger bare for å få god samvittighet

Vi må oppmuntre hverandre til gode gjerninger.

Som lege er han utdannet til en systematisk tilnærming til arbeidet. Det overfører han til vitnetjenesten. De arbeidsmetodene han bruker, må være egnet til å oppnå gode resultater.

– Jeg vil ikke være med på å dele ut litteratur bare for å få god samvittighet. Bøkene må ha en effekt, sier legen som har gitt bort mange kristne bøker. Og når Bernard gir bort en bok, er det fordi han vet at mottakeren har fattet interesse for temaet i boken.

Den måten å vitne på som Bernard og Felicity føler passer best for dem, er å invitere bekjente hjem til et måltid mat og dele Guds ord innenfor den rammen.

Hittil har ingen takket nei til en slik invitasjon.

– Vi synes det er et enkelt og effektiv måte å nå folk på, sier Bernard.

Han skjønner at ikke alle har den samme frimodighet. Likevel kan alle være engasjert på en eller annen måte i menighetens arbeid for å nå ut med de gode nyhetene om Jesus til andre.

Legen har en resept for å hjelpe flere medlemmer til å være engasjert i vitnetjenesten.

– Vi må komme sammen som søsken og oppmuntre hverandre til gode gjerninger. Om du ikke våger å gå ut selv, kan du gå med andre og be, sier Bernard Osei-Fofie, som i sommer ble valgt inn i styret for Nordnorsk distrikt.

Flerkulturell arbeidsplass

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange.

Ved unionskontoret på Vik finner du et internasjonalt miljø.

Hele 17 av de personene som arbeider ved kon­toret, er født i et annet land enn Norge. Det er spennende å arbeide i et miljø der erfarings­ bakgrunnen er dannet i forskjellige kulturer.

Adventnytt 11-2020

21

MENIGHETSLIV

Menighet i endring

Av Tor Tjeransen Adventistkirken i Norge utvikler seg i en tydelig flerkulturell retning. Det får konsekvenser for hvordan vi planlegger for framtiden. I unionsstyrets rapport til generalforsamlingen 2020 for Den norske union blir dette nevnt som et viktig moment i beskrivelsen av medlemstrender. I rapporten skriver styret at «en god integrering av nye landsmenn kan bli avgjørende for fremtiden i flere av våre menigheter» (Rapporter til generalforsamlingene i Nor-

22

Mwiiza Munangandu i Betel menighet i Oslo deltok ikke på speider- eller andre ungdomsarrangement i oppveksten.

– Jeg visste ikke at det eksisterte noen speider, forteller hun.

Foto: Tor Tjeransen/ Adventist Media Exchange.

ge 2020, s. 7). Generalforsamlingen er utsatt til våren 2021, men rapporten foreligger.

Styret drøfter de mulighetene og utfordringene menigheten står overfor. I den drøftingen er den flerkulturelle menigheten et av hovedpunktene. «Som medlemsstatistikkene viser, vil det være nødvendig å jobbe strategisk for å lykkes med en integrering av medlemmer som kommer fra andre land/kulturer» (samme, s. 8).

Willy Aronsen har siden 2017 hatt ansvaret for Den norske unions arbeid for og med flerkulturelle. Han påpeker at adventistmenighetene i Norge har et klart forbedringspotensial når det gjelder å sørge for at nye landsmenn føler seg sett og ivaretatt i menigheten.

Det poenget understrekes av Enock Takyi, en av forstanderne

Adventnytt 11-2020

MENIGHETSLIV

i Betel menighet. Han var veldig skuffet over hvor lite menigheten gjorde for å knytte kontakt med ham første gang han kom til kirken. Fra hjemlandet var han vant til at menigheten hadde et godt innarbeidet system for å ta imot folk som kom til kirken for første gang. I Norge opplevde han ingen ting av det.

– Jeg følte at ingen var interessert i meg, minnes han. Riktignok ble han raskt en del av sin nasjonale gruppe, men han hadde lite å gjøre med den øvrige menigheten. Takyi har et råd til Adventistkirkene i Norge.

– Menighetene må finne fram til innovative måter å sørge for at de som kommer nye til menigheten, får et positivt førsteinntrykk.

– Vi trenger å bevisstgjøre menighetene, sier Aronsen.

Barn fra innvandrerfamilier En annen side ved det flerkulturelle arbeidet er hvordan menigheten må sørge for at barna i innvandrerfamilier deltar i menighetens aktiviteter for barn og ungdom. De forholder seg ofte til en kultur hjemme, mens de lever i en helt norsk kultur i skolen.

– Mange av disse ungdommene deltar ikke på menighetens ungdomsarrangement. Det er veldig viktig at ungdomsavdelingen knytter an til dem, forklarer Aronsen.

Mwiiza Munangandu (28) i Betel menighet i Oslo, bekrefter at Aronsens bekymring er reell. Hun kom fra Zambia til Norge som 14-åring sammen med foreldrene og to yngre brødre. Men hun har ikke deltatt hverken i kirkens speiderarbeid eller ungdomsarrangement på nasjonalt plan.

– Jeg visste ikke at det eksisterte noen speider. Jeg hørte aldri dette omtalt, forteller Mwiiza med en tanke forlegenhet i stemmen.

Hennes erfaring illustrerer den store utfordringen det kan være å kommunisere tilstrekkelig til innvand­ rere. De blir selvsagt ikke inkludert i menighetens aktiviteter dersom de ikke oppfatter at tilbudene finnes, og at menigheten for øvrig ønsker at disse ungdommene skal være med.

Tre kulturkollisjoner Mwiiza Munangandu studerer ved BI i Oslo og har bare noen måneder igjen for å fullføre sin bachelorgrad i markedsføring. Hun har levd halve livet i Norge og har ofte kjent på hvor vanskelig det er å forholde seg til kulturkollisjonene. Mwiiza føler hun må håndtere tre forskjellige kulturkollisjoner.

Det er kollisjonen mellom kulturene i Zambia og Norge. Dernest er det kollisjonen hun opplever som kristen i motsetning til det sekulære samfunnet. Og til sist er det spenningen mellom å være adventist i møte med andre kristne.

Når hun beveger seg mellom hjem, skole og menig-

Adventnytt 11-2020

het dukker alle disse kulturkollisjonene opp. Det blir ikke enklere av at det har vært vanskelig å få norske venner.

– Jeg har aldri hatt en jevnaldrende venn utenfor min egen kultur i Adventistkirken, må hun erkjenne.

I kirken ble hun heldigvis venninne med ei jente fra Ghana. Men savnet etter fellesskap med norske ungdommer var der hele tiden.

– Jeg følte det som om jenta fra Ghana og jeg var de eneste ungdommene i kirka, sier Mwiiza.

Denne typen savn av tilhørighet må Adventistkirken i Norge arbeide bevisst med i årene som kommer.

Økende andel flerkulturelle

Vi trenger å bevisst­ gjøre menig­ hetene.

«I denne femårsperioden har Norge blitt mer flerkulturelt og det er reflektert i våre menigheter. 180 adventister fra utlandet har flyttet sitt menighetsbrev til en norsk adventistmenighet», skriver unionsstyret i sin rapport (samme, s. 8).

I rapporten til generalforsamlingen, blir utfordringen med å integrere grupper av innvandrere i menigheten nevnt.

«Det er viktig at disse gruppene føler at de er fullverdige medlemmer av menigheten her i Norge, og ikke bare gjester. Disse gruppene utgjør et viktig potensial for menighetsvekst og vil være til berikelse i møte med en fleksibel og åpen menighet» (samme, s. 8).

Skal vi oppnå denne målsetningen, må både unionsstyret og lokale menighetsstyrer legge konkrete planer for hvordan medlemmer med en flerkulturell bakgrunn kan bli skikkelig integrert i menigheten. Det betyr ikke at menigheten i Norge må bli en afrikansk eller asiatisk menighet, men at menighetsmedlemmer fra forskjellige deler av verden blir engasjert i et felles arbeid.

Norsk adventisme har sitt kulturelle særpreg som åpenbart er påvirket av holdninger og praksis i storsamfunnet. Mange setter pris på vår norske adventistkultur, der medlemmer og tillitsvalgte opplever at de er på samme nivå og at det er kort vei fra medlem til pastor og distriktsleder. Men det er utvilsomt ting norsk adventisme kan lære av adventister som kommer fra andre kulturer.

Unionen har ikke nøyaktige tall på hvor mange medlemmer med flerkulturell bakgrunn som er aktive i kirken i Norge. En undersøkelse Willy Aronsen har gjort, tyder på at det finnes omlag 650 personer med utenlandsk bakgrunn som regelmessig kommer i norske adventistkirker. Det antallet utgjør en stor andel av alle aktive adventister i landet.

Det er gode grunner til å anta at andelen flerkulturelle i menigheten vil øke i årene som ligger foran.

Derfor er det desto større grunn til å sørge for at disse trossøsken opplever at deres lokale menighet er et godt åndelig hjem for dem, der deres åndelige behov blir møtt og at de får oppgaver som viser at deres talenter blir verdsatt av menigheten.

23

UNDERVISNING

Gud er med på flyktningers farlige ferd Av David Havstein Fire av fem i verden som forfølges på grunn av sin religion, er kristne. Det kommer frem i en ny rapport fra Storbritannias utenriksdepartement. I noen regioner nærmer forfølgelsens form og omfang seg den internasjonale definisjonen av folkemord, sier rapporten.

Dette fører til at kristne som folkegruppe, er i ferd med å utvandre fra disse regionene.

Rapportens forfatter er den anglikanske biskopen i Truro i Sørvest-England, Philip Mountstephen, og den er gjengitt i flere britiske medier. Kristendommen står overfor en trussel om å utryddes fullstendig i de deler av Midtøsten hvor dens historiske røtter går lengst tilbake i tid. Andelen kristne i Midtøsten og Nord-Afrika, en region som i hovedsak er muslimsk, har gått ned fra rundt 20 prosent av befolkningen for hundre år siden, til omtrent fire prosent i dag. Rapporten setter søkelyset på mange nasjoners politiske myndigheter, blant annet i Iran, Saudi-Arabia, Tyrkia, Qatar, Irak, Nigeria og Algerie. Den forteller at i 50 land er det et høyt nivå av forfølgelse, og at 245 millioner kristne er utsatt for dette. Det utgjør mer enn ti prosent av verdens kristne.1 I boken Forfulgt hevder forfatteren John L. Allen Jr. at kristne bosatt i områdene fra Irak og Egypt til Sudan og Nigeria, fra Indonesia til det indiske subkontinentet er verdens mest forfulgte religiøse gruppe i det tidlige 21. århundre. Den sekulære International Society for Human Rights viser til at vi i vår tid er vitne til fremveksten av en ny generasjon martyrer. Det demografiske bakteppet for denne globale krigen mot kristne er at mer enn to tredjedeler av verdens 2,3 milliarder kristne nå bor utenfor Vesten, ofte som et beleiret mindretall blant en fiendtlig majoritet, enten det er islamsk fundamentalisme i Midtøsten og deler av Afrika og Asia, hinduradikalisme i India eller statlig pålagt ateisme i Kina og Nord-Korea.

I Europa og Nord-Amerika møter kristne politiske og juridiske utfordringer som truer religionsfriheten.2

24

Til tross for Jakobs bedrag mot sin bror Esau, var Gud med ham på reisen til sin morfars slekt.

I Norge er organisasjonen Åpne Dører godt kjent for sin kartlegging av antikristen forfølgelse helt siden organisasjonen ble grunnlagt i 1955 av den nederlandske protestanten Andrew van der Bijl, eller bedre kjent som broder Andreas, som begynte med bibelsmugling til Sovjetunionen. Åpne Dører gir hvert år ut en oversikt over de 50 land hvor kristne lever i størst fare.

Observasjoner gjennom flere tiår i noen av de mørkeste avkroker i verden, viser at omtrent 100 millioner kristne i våre dager lider på grunn av sin tro i form av arrestasjoner og forhør, og ofte med døden til følge.

Også Åpne Dører konstaterer at kristne er den gruppen som er mest utsatt for brudd på religionsfriheten.3

Jakobs liv på flukt Bibelen gir flere eksempler på enkeltpersoner eller befolkningsgrupper, spesielt Guds eget folk, som ble diskriminert eller undertrykket, og som til slutt ble holdt i slaveri eller levde som flyktninger en tid i håp om noe bedre. Det nye testamentet vitner også om at apostlene ble forfulgt fordi de bekjente seg som kristne.

Før Paulus ble den Jesu etterfølger og hedningenes apostel som vi har lært å kjenne fra store deler av Det nye testamentets skrifter, var han en fanatisk fariseer som forfulgte de troende intensivt.

I Det gamle testamentet finner vi for eksempel patriarken Jakob i en hendelse mellom han selv og hans tvillingbror Esau, også med foreldrene deres som medeller motspillere. Det skjedde innenfor felles familie og ikke i et motsetningsforhold mellom ulike familier, stammer eller folkegrupper, eller med bakgrunn i religiøse, politiske, kulturelle eller etniske motsetningsforhold. Likevel måtte Jakob flykte hjemmefra på grunn av brorens drapsmotiv. Esaus sultfølelse og impulsive beslutning om å selge sin førstefødselsrett til broren Jakob for en rett med linser, samt Jakobs senere påfunn i samarbeid med moren Rebekka om å lure til seg farens velsignelse over den førstefødte, var bakgrunnen for Esaus hevntanker.4

Adventnytt 11-2020

UNDERVISNING

Til tross for Jakobs bedrag mot sin bror Esau, var Gud med ham på reisen til sin morfars slekt i Paddan-Aram (Nord-Mesopotamia). Underveis overnattet han under åpen himmel på et sted som han etterpå ga navnet Betel (Guds hus). Her fikk Jakob en drøm der han så en stige som var reist fra jorden til himmelen.

Guds engler gikk opp og ned på den, og Herren stod fram med løfter om fremgang og rikdom for Jakob: «Se, jeg vil være med deg og bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovet deg» (1 Mos 28,15).

I de neste kapitlene kan man lese om Jakobs opphold hos sin onkel Laban, hvordan han gjennom flere år på driftig vis skaffet seg småfe og storfe, og han fikk Labans døtre, Lea og Rakel, som koner. Labans tvil om Jakobs redelighet i den store veksten av hans flokk med småfe gjorde at Jakob til slutt så seg nødt til å rømme fra Laban med sin familie og alle dyrene sine. Hans reise hjem igjen til Beer-Sjeba ble ikke mindre dramatisk enn den opprinnelige flukten derfra. Med Laban i hælene og usikkerheten om hvordan møtet med broren Esau ville bli, trengte han Guds beskyttelse. Det var Herren som i utgangspunktet ba Jakob bryte opp fra Laban: «Da sa HERREN til Jakob: ‘Vend tilbake til fedrelandet ditt og slekten din. Jeg skal være med deg’» (1 Mos 31,3).

Før Jakob møtte sin bror Esau etter mange år, fikk han på nytt Guds velsignelse i et sterkt møte med Gud (se 1 Mos 32,21-32).

Det endte godt, og det ble forsoning både med Laban og Esau.

Det er interessant å merke seg at Guds hjelp og velsignelse ikke fordeles etter fortjenesteprinsippet, men etter hans glede i å gjenopprette tillit, trygge menneskers tilværelse og utruste dem til nyttig tjeneste. Gud ser ikke bare til hva vi er, men mest hva vi kan bli. Selv Kain som drepte sin bror Abel, fikk Guds beskyttelse. Det er nærliggende for mennesker å avvise tanker om imøtekommenhet og forsoning, men Gud holdt dom i Kains tilfelle på denne måten, da Kain selv fryktet en fremtid som fredløs og flyktning: «Men HERREN sa til ham: ‘Nei! Hvis noen dreper Kain, skal det hevnes sju ganger.’ Og HERREN satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle slå ham i hjel» (1 Mos 4,15).

Innvandreren som ble Jesu stammor Historien om Rut5 er interessant på flere måter. Den er jo særlig interessant med tanke på Jesu slektslinje, at han skulle komme av Davids ætt og fødes i Betlehem, og at en fremmed som Rut, skulle bli et viktig ledd i Jesu slektstavle. Mens dommerne styrte i Israel, ble det hungersnød i landet. Da dro Elimelek, hans kone Noomi og de to sønnene Mahlon og Kiljon fra Betlehem i Juda, for å slå seg ned i Moabs sletteland. Elimelek døde der, og de to sønnene tok seg så moabittiske koner, Orpa og Rut. Etter ti år i Moab, døde også Noomis sønner. Så fulgte Rut med sin svigermor Noomi tilbake til Betlehem. Her oppsøkte Noomi den mektige og velstående Boas, en slektning av hennes mann Elimelek. Historien videre forteller hvordan Rut ble beskyttet av Boas og vant fram med noen små rettigheter på hans åker, slik at hun fikk den matforsyningen hun trengte for å overleve. Det endte til slutt med at Boas gjorde forretning med Noomi og tok over eiendommene etter hennes mann Elimelek og hans sønner. Samtidig giftet han seg med Rut, og dermed sørget han for å opprettholde en sosialrettslig viktig side ved familien Elimeleks navn og rykte og førte Rut inn i slekten med de rettigheter det innebar for henne.

Adventnytt 11-2020

Bibelselskapets Studiebibel har noen interessante betraktninger rundt fortellingen om Rut. Først konstaterer man at Ruts bok opp gjennom tidene har blitt til fortellingen om en ung, vakker, sart, lydig og ufarlig kvinneskikkelse. Hun var mest sannsynlig 40 år gammel ved ankomst til Betlehem.

«I Matteusevangeliets første kapittel er hun plassert i Jesu ættetavle, som en av fire navngitte formødre. Tamar, Rahab og Urias hustru utgjør sammen med Rut en noe uortodoks samling kvinner. De har to ting felles. Det ene er at de er ikke-israelitter.

Tamar og Rahab er kanaaneere, Urias hustru Batseba er hetitt, og Rut er moabitt. Det andre er at de på hver sin måte kan knyttes til en seksuell relasjon som avviker fra gammeltestamentlig norm.

Tamar utgir seg for prostituert og ligger med sin svigerfar Juda (1 Mos 38,14-19), Rahab er yrkesprostituert (Jos 2,1), Urias hustru blir hentet til Davids slott etter at han har sett henne bade naken (2 Sam 11,2-4), og Rut går til en drukken og glad Boas om natten (Rut 3,1-14). Det som er viktig å merke seg i disse fortellingene, er at alle kvinnene framstår som rettferdige til tross for at deres seksuelle atferd avviker fra normen, og dette har sine grunner. Fellesnevneren for disse kvinnene er ikke umoral, men deres mot og handlinger til tross for sitt kjønn og sin status. Rut er som en del av Jesu ættetavle med på å understreke at Jesu rolle som Messias gjelder for alle folkeslag og alle mennesker.»6 I sin videre kommentar til Ruts bok i Studiebibelen viser Kristin Moen Saxegaard også til at Ruts bok i nyere forskning er løftet fram som en fortelling om fremmedes og fattiges rettigheter og verd. Rut kan forstås som modell for Jesu forkynnelse om at de siste skal bli de første, og boken om henne kan gjerne stå som nyttig kommentar til Jesu lignelse om den mannen som falt blant røvere og som kanskje helst ville blitt berget av en prest eller levitt, men som måtte ta til takke med en barmhjertig samaritan (Luk 10,29-37). __________ 1 https://idag.no/kristenliv/nyheter/verden/80-prosent-av-religiost-forfulgte-er-kristne/19.30990.

2 John L. Allen Jr.; Forfulgt, St. Olav forlag, 2016. (Se bokens innledning.)

3 Ibid., s.55.

4 1 Mos 25:27-34; 1 Mos 27.

5 Ruts bok i Bibelen 6 Kristin Moen Saxegaard; Studiebibelen, s. 237; Verbum Akademisk, 2019

Konsert på Tyrifjord I anledning Global Uke arrangerer Tyrifjord menighet en ADRAkonsert.

Sabbaten 7. november kl. 17.30.

Kom og opplev live musikk med mennesker som ønsker å bruke talentene sine for Gud og medmennesker. Kollekt på Vipps.

Etter konserten vil det bli servert litt å bite i.

25

UNDERVISNING

En internasjonal undergrunnsbevegelse Av Reimar Vetne «Blant alle jordens folk har HERREN utvalgt deg [Israel] til å være hans folk, hans dyrebare eiendom» (5 Mos 14,2).

Er Gud en rasist som favoriserer en etnisk gruppe over andre? Har Gud favoritter blant sine barn? Elsket han Israel mer enn andre folkegrupper i gammeltestamentlig tid? Og hvis Gud ønsket et etnisk «rent» Israel, bør vi da politisk sørge for et etnisk rent «Norge for nordmenn»? Overhodet ikke.

Gud hadde slett ikke noen etnisk preferanse i gamle Israel. Det bodde mange innvandrere fra andre folkeslag i landet. Gud elsker alle sine barn på jorden, og ønsker at de skal tro på ham og bli med i hans folk.

Israel skulle være et eksempel på alle velsignelser som kommer når man elsker Gud og følger Guds bud: «For da vil de andre folkene se deres klokskap og forstand. Når de hører om alle disse forskriftene, vil de si: «Så klokt og forstandig det er, dette store folket!» Hvilket stort folk har vel en gud som er like nær som HERREN vår Gud er nær oss hver gang vi kaller på ham?» (5 Mos 4,6-7).

I Det nye testamentet leser vi derimot om en annen evangeliseringsmodell enn en nasjon der Guds lover var landets lover, med en konge i et palass og prester i et tempel som alle kunne se med egne øyne.

Pinsefesten var begynnelsen på en internasjonal undergrunnsbevegelse uten politisk makt, uten landegrenser, og uten synlige symboler på Guds rike. Hva skjedde, og hvorfor endret modellen seg?

Endring fra GT til NT Det som skjer i overgangen fra Det gamle til Det nye testamentet, og hvordan Israel (jødene) og kirken (kristne av alle folkeslag) forholder seg til hverandre, er et av de vanskelige og fundamentale spørsmål i teologien.

I spørsmålet om etikk er bibellesere dypt uenige om hvorvidt Det gamle testamentet gjelder for hedningekristne. Mange (spe-

26

Gud hadde slett ikke noen etnisk preferanse i gamle Israel.

sielt innen lutherske og karismatiske tradisjoner) mener det går et skarpt skille mellom GT og NT. Vi lever i den nye pakt, i nåden, og Det gamle testamentet er avskaffet, mener man. Andre tradisjoner (som adventister, metodister og gresk-ortodokse) forstår Jesus og Paulus dithen at det er en grunnleggende kontinuitet i etikken mellom GT og NT, at Det gamle testamentet i utgangspunktet fortsatt gjelder: «Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd» (Matt 5,17-18).

«Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning» (2 Tim 3,16-17).

I spørsmålet om om hva som venter oss etter døden, er bibellesere også uenige. Noen (bl.a. i visse karismatiske tradisjoner) tror at Gud har to folk og to sett med løfter. En etnisk jøde har fått løftet om landet Israel til evig tid, mens kristne har fått løftet om en ny himmel og ny jord. Det tradisjonelle synet gjennom kirkehistorien, som også adventister støtter, er at Gud alltid har hatt kun ett folk, som består av både troende jøder og troende hedninger: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet» (Gal 3,28-29).

Ny modell for evangelisering Nøkkelen til å forstå hvorfor modellen for Guds rike på jord endret seg, finner vi i Daniels bok, hvor Gud gjennom profeten forutsa at ting ville endre seg, og hva som ville bli ulempen med den nye modellen.

La oss kalle den gamle modellen i GT for teokrati, altså at Gud styrte en nasjon direkte gjennom sine lover, landets politikk, og synlige maktstrukturer, som kongen og prestene. Den nye modellen i NT kan vi kalle for en undergrunnsbevegelse.

I Daniel 9,24-27 ga Gud en tidsfrist for når teokratiet ville bli erstattet av undergrunnsbevegelsen som strategi for å nå verden.

Først skulle Jerusalem og templet gjennoppbygges (v. 25), etter at babylonerne hadde ødelagt det. Teokratiet var fortsatt modellen. Men så, sytti ganger sju år senere, skulle det ødelegges igjen.

«Byen og helligdommen skal legges øde av hæren til en fyrste som kommer» (Dan 9,26).

Heretter ville Guds folk være en bevegelse av tålmodige hellige, uten makt og ære i denne verden. Ja, faktisk måtte de regne med å bli forfulgt, inntil den endelige fase av Guds rike blir innført ved Jesu andre komme. «Jeg så på mens dette hornet førte krig mot de hellige og vant over dem, inntil den gamle av dager kom. Da fikk Den høyestes hellige sin rett, og tiden kom da de hellige tok over riket» (Dan 7,21-22).

Adventnytt 11-2020

UNDERVISNING

Da Jesus kom til jorden, sa han aldri at teokratiet, med konge, palass og tempel, skulle fortsette. Han forkynte at nå er det modellen med en forfulgt undergrunnsbevegelse som gjelder. «Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres» (Matt 5,9-10).

I Daniel 4 leser vi om den maktgale diktatoren i Babylon som slo seg på brystet og skrøt av hvor stort og mektig hans rike var: «Dette er det store Babel som jeg med min veldige makt har bygd til kongssete, til ære for min herlighet!» (Dan 4,30).

Så fikk Nebukadnesar en profetisk drøm, hvor han ble sammenlignet med et stort tre som nådde høyt mot himmelen, men som ble hugget ned på grunn av hans stolthet og maktbegjær. «Toppen nådde til himmelen, og treet var synlig over hele jorden... fuglene under himmelen hadde rede i greinene. Dette treet er deg selv, konge, stor og mektig som du er. Din makt har vokst, den når helt til himmelen og ditt herredømme til jordens ende,» sa Daniel til kongen (4,20-22).

Jesus drar fram den historien, og sier at Guds rike er helt annerledes enn Nebukadnesars rike. Det er ikke som et stort og mektig tre, men som et lite sennepskorn: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med?

Hvilken lignelse skal vi bruke? Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det» (Mark 4,30-32).

Ellen White gi denne sylskarpe analysen av Jesu poeng overfor fariseerne: «De lurte på hvordan denne enkle og fordringsløse læreren kunne opphøye Israel til en verdensmakt. Hvordan skulle han kunne opprette det nye riket uten rikdom, makt og ære?

Kristus leste tankene deres og svarte: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke?»

Blant rikene på jorden var det ikke noe det kunne lignes med. Det fantes ikke noe borgerlig samfunn en kunne sammenligne det med. …

Kimen i frøet vokser takket være spirekraften Gud har nedlagt. Dets utvikling beror ikke på noen menneskelig makt. Slik er det også med Kristi rike.

Det er et nytt skaperverk. Prinsippene

Adventnytt 11-2020

som ligger til grunn for det, står i motsetning til dem som er ledende i rikene i denne verden. Jordiske regjeringer hersker ved å bruke fysisk makt. De opprettholder sitt herredømme ved krig. Men grunnleggeren av det nye riket er Fredsfyrsten. Den Hellige Ånd bruker fryktelige rovdyr til å symbolisere rikene i denne verden. Men Kristus er det Guds lam som bærer verdens synd. l hans regjeringsplan brukes det ikke makt for å tvinge samvittigheten.» – Ord som lever, s. 46.

Makt korrumperer

Gud er ikke rasistisk.

Han ønsker alle mennesker med i sitt folk.

Fordelen med teokrati-modellen i GT var at den var effektiv. Med synlige landegrenser og institusjoner kunne verden få øynene opp for Guds system og verdier. Man må begynne et sted, og Gud begynte med en etnisk gruppe som lå midt i verden. En av ulempene med «makt- og institusjonsmodellen» er at fristelsene kunne bli vel store for lederne av Guds folk. Kongebøkene har mange eksempler på konger og prester som ikke stod imot fristelsene.

Guds folk ville bli stort og internasjonalt etter at han selv kom til jorden og ga forkynnelsen ny giv. Evangeliseringsmodellen måtte legges om. Ikke mer synlig makt, men en internasjonal undergrunnsbevegelse av ydmyke, selvoppofrende tilhengere som ikke higet etter makt, ble den nye strategien.

Men etter bare noen få hundre år falt prester og biskoper for fristelsen til maktmisbruk og stormannsgalskap, stikk i strid med Jesu ønsker. Derfor er Daniel og Åpenbaringen så viktige bøker, for de advarer mot den utviklingen flere kirkeledere valgte. Profetiene om "det lille horn" (som kirken kalles i Daniel) og "Babylon" og "dyret fra havet" (som den kalles i Åpenbaringen), forutsa det tragiske frafallet og maktmisbruket i kirken.

Forfulgt fellesskap Gud er ikke rasistisk. Han ønsket alle mennesker med i sitt folk i GT. Nasjonen Israel var et redskap for å nå ut i verden. Målet var hele tiden en internasjonal bevegelse.

Gud er også mot maktmisbruk. Mennesker «i verden» er kjent for selvhevdelse og jakt på rikdom, ære og makt av selviske grunner. Guds rike er annerledes. Det kjennetegnes av selvoppofrelse, ydmykhet og forfølgelse.

Sanne troende har ingen synlig makt å peke på. Vår konge latterliggjøres og trekkes i tvil. Jesus er konge i hjertet, og bare troens øye ser ham nå. Vi forkynner budskapet om et usynlig rike av mennesker fra alle folkeslag. Det budskapet må ut til «alle nasjoner og stammer, tungemål og folk» (Åp 14,6).

For Jesu etterfølgere er landegrenser uviktig, etnisk bakgrunn irrelevant, mens penger og makt er fristelser vi må vokte oss for.

Vi identifiserer oss mest med de svake og forfulgte i verden. Vi tar våre verdier fra Jesu programerklæring: Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres.

Salige er de som sørger, for de skal trøstes.

Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.

Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.

Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.

Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.

Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.

(Matt 5,3-10)

27

SYNSPUNKT UNDERVISNING

Illustrasjon: iStock.com/Povareshka

Vi minnes

Sigmund Aarberg, Bergen

menighet, døde brått og uventet den 11. mai, 72 år gammel. Sigmund ble født den 29. januar 1948 i Bergen, og han var en bergenspatriot hele sitt liv.

Den 23. mai 1986 ble han medlem av Adventistmenigheten, og giftet seg med sin kjære Karin et par måneder etter dåpen. Sigmund ble svært engasjert i sabbatsskolen, og han satt bl.a. i sabbatsskolestyret. Han tok ansvar, var dyktig å huske på detaljer og viste ofte at han hadde en lun humor.

Sigmund var musikalsk og gikk ofte og nynnet på sanger. Han var også dyktig i matematikk og fikk blant annet brukt mye av sine evner da han arbeidet i Bergen Privatbank. Da Karin døde for få år siden, var det et hardt slag for Sigmund, og han syntes det var vanskelig å være enkemann.

Han fant derfor mye trøst i å engasjere seg i stiftelsen Borghilds Minne, og han elsket også å være mye ute i naturen. I naturens tempel gikk han som regel to turer hver dag, og siste gang naboer hadde sett ham i live, var da han var på tur til Fjellsdalen. Som en menighet tenker vi nå spesielt på hans to døtre, Liv og Malin, som har mistet begge sine foreldre. Begravelsen ble holdt fra Bønes kirke den 29. mai, der vi mintes Sigmund, og undertegnede talte om himmelhåpet som skinner ut fra Skriftens sider.

Vi lyser fred over Sigmund Aarbergs gode minne.

Arne-Kristian Andersen

28

Leif Ingvald Håland, Bergen menighet, sovnet inn på Engensenteret i Bergen, 19. september 2020. Leif ble født 18. januar 1925 på Radøy, der han vokste opp. Etter hvert flyttet han til byen. Der begynte han å jobbe som gartner, og han forble aktiv i det yrket til han var 75 år. I 1954 ble Leif døpt av «Islands-Olsen» inn i Adventistmenigheten i Bergen. Leif var ikke kjent for å være en offentlig person, han var nøysom og reiste sjelden utenfor kommunegrensen. Han var allikevel en reflektert mann som hadde mange tanker om livet og Guds ord. Vennene fra Adventistkirken forteller om lange brev og samtaler der han gjerne kunne dele tankene sine. De forteller om en mann som var interessert i å analysere været, og som elsket å lage mat. Ikke mange var klar over at Leif også var musikalsk og dyktig til å spille trekkspill. Gud fylte en stor plass i Leifs hjerte. Han ønsket å være nær sin frelser, og at også andre skulle erfare dette. Derfor var de beste samtalene når han kunne sitte og prate med en venn om noe han nettopp hadde lest i Bibelen. Siste gang Leif fikk anledning til å være i Adventistkirken, var før koronakrisen. Den 24. september var det bisettelse fra Adventistkirken, der vi kom sammen for å minnes Leif.

Samtidig fikk undertegnede anledning til å løfte opp håpet vi har i Jesus Kristus. Vi lyser fred over Leif Ingvald Hålands gode minne.

Arne-Kristian Andersen

Sølvi Fløtum (f. Torjussen), Betel

menighet, sovnet stille inn 31. august på Lilleborg Helsehus i Oslo, 92 år gammel. Hun ble født 11. august 1928 i Lillesand og vokste opp som den yngste i en søskenflokk på fire. Etter gjennomført grunnskole reiste hun til Onsrud Misjonsskole, hvor hun var elev i perioden 1945-1949. Der ble hun døpt 11. mai 1946 av pastor O.S. Lie. Hun tilhørte senere Arendal menighet, så Sligo Church i Washington og siden 1974 Betel menighet.

Sølvis første opphold i USA var på college i Washington 1951-1952.

I 1953 giftet hun seg med Frode Fløtum fra Træna i Helgeland. De bosatte seg i Kristiansand og den eldste datteren May ble født der i 1955.

I 1957 reiste de tre til USA, hvor Frode fikk jobb som snekker. Sølvi jobbet i kafeteria, passet barn og tok utdannelse som fysioterapeut. Den yngste datteren Edith ble født der i 1960.

I 1971 returnerte Sølvi med barna til Norge. Frode kom året etter. De ble da boende på Linderud i Oslo. Frode døde i 2006.

Sølvi jobbet som fysioterapeut på Kurbadet i Oslo og senere i hjemmetjenesten på Årvoll fram til hun var 85 år gammel. Hun hadde vilje til å stå på i mange sammenhenger. Hun huskes også som snill og omsorgsfull og hadde barnas ve og vel i tanke.

Også andre satte hun foran seg selv i sine prioriteringer.

Sølvi var sentral i familien. Hun var sterk i troen og til stede i menigheten.

Hun vil bli savnet både blant de nærmeste og i menigheten.

Begravelsen foregikk fra Alfaset kapell, hvor undertegnede forrettet.

Sølvi etterlater seg døtrene May og Edith, barnebarna Mette, Hans Petter, Tomas og Magnus, og oldebarnet Marlene. Vi lyser fred over Sølvi Fløtums gode minne.

David Havstein

Adventnytt 11-2020

UNDERVISNING SYNSPUNKT NYHETER

Vi gratulerer!

95 år

Henny Margrethe Knutsen Mandal menighet, 3. des.

90 år

Gretha May Nilsen Fredrikstad menighet, 6. des.

85 år

75 år

70 år

Adventnytt 11-2020

Randolf Karl M Josefsen Alta menighet, 22. nov.

Toralf Bernt Metveit Oslo, Betel menighet, 30. nov.

Klara Alvhild Næss Bergen menighet, 5. des.

Knut Thorvald Dehnæs Tønsberg menighet, 7. des.

Irene Takvam Bergen menighet, 15. des.

Inger-Lise Holmerud Oslo, Betel menighet, 18. des.

Bjørn Ahlquist Oslo, Ulsrud menighet, 22. nov.

Steinar Hansen Larvik menighet, 2. des.

Rigmor Guthaug Oslo, Betel menighet, 6. des.

Laila Annie Fosse Larvik menighet, 14. des.

Alf Einar Hansen Hammerfest menighet, 25. nov.

Hakon Leivur Berge-Hansen Kristiansand menighet, 25. nov.

Bente Moberg Tromsø menighet, 27. nov.

Harald Pedersen Stavanger menighet, 29. nov.

Arne Leinhart Nilsen Bø menighet, 5. des.

Tove Rigmor Klev Mandal menighet, 11. des.

Willy Hafslund Oslo, Betel menighet, 17. des.

Annie-Vera Skjerpen Oslo, Ulsrud menighet, 17. des.

29

ANNONSER

Leilighet: Adventkirkens eldreboliger i Bergen Har du lyst til å tilbringe alderdommen ved Adventistkirkens eldreboliger på Nordås, Bergen?

Syvendedags Adventistkirken – Eiendomsforeningen Innkalling til ordinær generalforsamling

Vi kan tilby nyrenovert leilighet med hvitevarer. Varmt vann og internett, følger med i husleien.

Tid: 13. desember 2020, kl. 11.00.

Sted: Unionskontoret, Røyseveien 41, 3530 Røyse.

Leiligheten er på ca. 46 m2 og har nybygget terrasse.

Spørsmål rettes til styrets leder, Jóhann E. Jóhannsson, tlf. 32 16 16 84.

E-post: johann.johannsson@adventist.no.

En leilighet på ca. 65 m2 for ektepar vil bli ledig senere.

Vi har et godt sosialt og åndelig miljø, med andakt fredag kveld, samt sabbatsskole og gudstjeneste lørdag.

Med bil tar det 25 min. å kjøre til Adventistkirken i Bergen.

Det er 5 min. gange til busstopp. Og 15 min. til bybanen, som også går til Flesland flyplass.

Lærerstilling Sauar Friskole

Eldresenteret består av 30 leiligheter, og ligger i naturskjønne omgivelser.

Sauar Friskole ligger i Midt- Telemark kommune og drives av Adventistmenigheten i Sauherad.

Det er fint naturterreng.

Det blir sannsynligvis ledig en lærerstilling ved skolen fra 1. august 2021 på barnetrinnet 1-7.

Noen leiligheter har utsikt over Nordåsvannet.

Sykeavdelingen har kjøkken, hvor man har mulighet til å bestille middag, også vegetarisk.

Er dette interessant for deg, kan du kontakte Anny Dahlfors, tlf. 480 91 857.

Vi har ca. 50 elever ved skolen.

Det søkes etter engasjert allmennlærer.

Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og tilhørighet til Adventistkirken vil bli vektlagt.

Søknadsfrist: 15.01.21 Tlf: 94541025 Epost: post@sauarfriskole.no

Stilling som rektor ved Sauar Friskole Sauar Friskole søker etter en engasjert og dyktig leder og pedagog som kan tiltre som rektor fra 1. august 2021. Skolen drives i nært samarbeid med Adventistkirken i Sauherad og ønsker å gi utdanning i et trygt og åpent kristent miljø. Skolen har pr. i dag 53 elever og 11 ansatte fordelt på rundt 9 årsverk.

Det søkes etter en person med personlig egnethet og relevant erfaringsbakgrunn. En livssynsform og lojalitet mot skolens målsetting vil bli vektlagt. Den som blir tilsatt, må forplikte seg til å følge skolens målsetning både i undervisning og eksempel.

Ved ansettelse skal gyldig politiattest fremlegges, og tilsetting skjer i h.h.t skolens reglement.

Lønn etter avtale.

Nærmere informasjon om stillingen kan man få ved henvendelse til skolen, tlf. 945 41 025.

SØKNADSFRIST 15.01.21.

Søknaden med kopi av vitnemål og attester sendes til Sauar Friskole, Sauarberga 9, 3812 Akkerhaugen.

30

Adventnytt 11-2020

Hei du!

Dette er barnesiden i Adventnytt.

Liker du å ta fine bilder eller tegne? Kanskje du vil fortelle hva du tenker på for tiden? Send til gry.haugen@adranorge.no , så trykker vi det gjerne her i bladet. Barnesiden leveres av ADRA Norge.

Barna i Sauherad var heldige og fikk gå med bøsser fra dør til dør. De var nøye med smittereglene!

Hjelpeaksjon!

Hver høst pleier barn på Adventistskoler og i menigheter rundt omkring landet å ringe på dører for å samle inn penger til barn i andre land. Barn i Norge er takknemlige for det livet vi lever her.

Noen barn lever i land der det er krig, sult, tørke og det ikke er skoler. Noen steder finnes heller ikke lærere som kan undervise barna.

Viruset som forandret verden, har gitt oss nye ideer til hvordan vi kan samle inn penger i Norge. I stedet for å sette oss ned og være triste, har noen barn løpt for Hjelpeaksjonen, jobbet hjemme, hatt garasjesalg, bodsalg eller funnet på andre ting.

or å net på f n u f u d tegn: Hva har riv eller k S ? e hjelp

Foto ADRA | Britt Celine Oldebråten

Bønn Kjære Gud, Noen ganger har jeg noen gode ideer.

Kan du hjelpe meg å finne på ting som gjør at andre kan få det litt bedre?

Må mennesker kunne møtes og mettes, og må jorden få spire og gro når det igjen blir vår.

Alt og alle i dine hender, Gud. Amen.

Hva trengs for at et samfunn skal fungere, eller fungere bedre?

Her er noen ideer, og kanskje du kommer på flere: HVA Veier Jernbane Flyplass System for vann System for kloakk System for strøm System for mobiltelefon

Viktig? JA eller NEI

Bærekraftsmål 9: Innovasjon og infrastruktur

Adventnytt 11-2020

Hvorfor

Da Gud skapte jorda og menneskene, gjorde han det slik at me nneskene på en måte arvet hans glede over å finne på og lage ting.

Liker du å finne på og lag e ting?

Kanskje du har en idé som kan gjøre livet lettere for noen?

Thomas Edison ble berømt fordi han var en veldig oppfinnsom person. Blant annet var han med og fant opp lyspæra. I dag har vi fått annerledes pærer, men før lyspæren ble oppfunnet, var det ikke lett å se i mørket om kvelden. Lys er viktig!

Denne høsten hadde jeg en solsikke i hagen som var over to meter høy. Tenk på det lille frøet som ble plantet, og hvilken kraft som lå inni der! Jesus snakket om at troen er som et lite frø. Tenk at troen på Jesus kan få vokse og utvikle seg sammen med deg hele veien.

Hvis du bor på landet, har du kanskje lagt merke til at bonden ved hjelp av traktor pløyer jorda, også ganske seint på høsten.

Da forberedes våren, sånn at naturen kan vokse og gro når våren kommer.

Den som pløyer jorda, må se framover, sa Jesus. Hva tror du han mente med det?

Barnesiden i dette nummeret er inspirert av Bærekraftsboka s. 24 og 25. Matteus 13,31 – 32, Lukas 9,62 og Salme 104,30.

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Det flerkulturelle adventistnorge Av Victor Marley Uansett hvor i verden du kommer fra, hvilke bakgrunn du har, og hvordan du har kommet til Norge, er du velkommen i våre menigheter. For i Jesus er vi «én kropp, én Ånd» (Ef 4,4), «ikke jøde eller greker (Gal 3,28).

Den norske union består av 60 menigheter organisert i tre distrikter. Nesten hver eneste av disse menighetene har medlemmer fra flere forskjellige nasjoner. Den norske union har nettopp gjennomført en kartlegging av hvor mange flerkulturelle medlemmer vi har i våre menigheter. Den viser at det er opp mot 40 ulike nasjonaliteter representert i vår union, og at cirka 1 000 voksne og barn med bakgrunn fra et annet land enn Norge, er tilknyttet disse menighetene.

Det er mange eksempler jeg kunne trekke frem. Alt fra våre brødre og søstre fra Kongo som går i Vadsø menighet, til en aktiv og voksende filippinsk gruppe i Ulsrud og 15 forskjellige nasjonaliteter som bidrar til et rikt menighetsliv i Bergen. Over hele Norge finner vi spennende historier om hvordan menigheter blir positivt berørt av søsken som har flyttet fra andre land.

Hvis du har flyttet til Norge, slik jeg har, og har gjort dette landet til ditt hjem vil jeg anerkjenne det du bidrar med i menigheten.

Siden sist

Takk for at du beriker vår menighet. Vi er ett i Kristus, og i felleskap kan vi lære av hverandre. Ulike perspektiver beriker oss. Men for å lære av hverandre og bli ett, må vi praktisere det Paulus oppfordrer til: Å leve et liv i «mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet» (Ef 4,2). Den kulturen vi har vokst opp med, er sterk, og når vi møter hverandre og lærer av hverandre, kan våre holdninger bli utfordret. Derfor er det viktig å ta med oss dette rådet fra Paulus.

Hvis du har flyttet til Norge, vil jeg anerkjenne det du bidrar med i menigheten.

skal enhver leve sitt liv der Herren har satt ham» (1 Kor 7,17).

Takk for at du er med og hjelper oss med misjonsoppgaven. Du har tilgang til miljøer og mennesker som andre ikke har. Derfor er det viktig at du også er med og «gjør alle folkeslag til disipler» (Matt 28,20), også her i Norge. Den internasjonale kampanjen «Alle engasjert» er noe vi tar på alvor. Hvis alle gjør noe der de er, kan Gud velsigne vår kirke, slik at flere blir kjent med Jesus og at han snart vil komme igjen.

Til sist en utfordring til oss som har vært i Norge en stund, kanskje hele livet.

Kanskje du kan spore din familie tilbake til vikingtiden. La oss takke Gud for de mennesker han sender til oss. La oss ønske dem velkommen og gjøre alt vi kan, for at de blir godt integrert både i menigheten og i storsamfunnet.

«Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig … Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage» (1 Pet 4,9).

Takk for at du har vært med å blåse nytt liv i mange av våre menigheter og bidratt til håp for framtiden. Hadde det ikke vært for dere som kommer fra andre land, ville noen av kirkene våre måttet lukke dørene.

Men Gud har ledet deg dit du er i dag.

Og det er en grunn for det. Han har en rolle for deg i kirken vår i Norge. «Derfor

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Adventnytt 11-2020