Adventnytt 2019 09

Advent nytt

Nr 9-2019

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet.

Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Sommerstevnet Sju unge gutter dannet sanggruppa Newbold International Version mens de studerte ved Newbold College på 80-tallet. I år velsignet gruppa deltakerne på Sommerstevnet med nydelig sang.. Side 13

1

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Odd-Henrik Olsen Tlf: 924 15 928 E-post: odd.henrik.olsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store, ufattelige ting, som du ikke kjenner til. (Jer 33,3)

Innhold 3 Dannelse og utdannelse 4 Aktivitetskalender 5 Vær som ham!

6 Leserbrev 8 Guds undervisning angrepet 9 Det er greit å "sløse" med Guds ord 10 Finn ditt "hvorfor" 11 Valgte internatliv på Tyrifjord 12 ADRA 13 Sommerstevnet 14 Misjon er topp prioritet i spisepinnedivisjonen 15 TVS-kontakten 20 TED Camporee 2019 – Ardingly, England 22 ADRA vil gi skolegang til flere barn 23 Livsstilsklubb i Hønefoss 24 NTSF søker gode svar angående bioteknologi 25 Bokomtale: En kjærlighetshistorie 26 Levende Vann sommerleir 27 Seniorstevnet 2019 28 Vi minnes 30 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Sommeren, samfunnsengasjement og maratonløping

AdventistInfo Nyhetsbrev

Følg oss på Facebook

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

facebook.com/adventist.no

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no Forsideforo: Tor Tjeransen / ADAMS

Adventnytt på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

LEDER

Dannelse og utdannelse Forståelse

Av Tor Tjeransen Fra det øyeblikket et lite barn kommer til verden, begynner det å lære. Barnet bruker alle sanser for å forstå verden omkring seg. Det er enormt mye et barn skal lære seg allerede det første året. Utviklingen går i rasende fart, og de lærer seg både å gå og å snakke i løpet av de første leveårene.

Men etter hvert som barnet vokser til, er det ikke tilstrekkelig med kunnskaper og ferdigheter barnet kan lære seg på egen hånd.

Alle barn trenger å gå på skole. Men vi har et stort arbeid igjen før alle barn i verden får nødvendig utdanning.

I 2017 rapporterte UNESCO at 264 millioner barn ikke går på skole. For disse barna er framtidsutsiktene svært dårlige. De vil etter all sannsynlighet leve et liv i fattigdom. Mangelen på utdannelse gjør at de vil ha svært vanskelig for å få et arbeid med anstendig lønn.

At så mange barn ikke får hjelp til å lære grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, er en urettferdighet som adventister gjør mye for å rette på. Vi gjør det ikke alene, men sammen med offentlige myndigheter, internasjonale organisasjoner og engasjerte enkeltpersoner.

Nå i september er vi i full gang med den årlige bøsseinnsamlingen i regi av ADRA. I år er det utdanning for jenter i Niger som vektlegges.

Utdanning har alltid vært viktig for adventister. Svært tidlig i vårt kirkesamfunns historie ble følgende definisjon av utdannelse retningsgivende for vårt fokus på utdanning: «Det er den harmoniske utvikling av de fysiske, mentale og åndelige evner», skrev Ellen G. White i 1903 i innledningen av boken Education (s. 14).

Den setningen har gitt adventister i mange generasjoner både et kvalitetsmål å strekke seg etter og inspirasjon til å engasjere seg i å gi unge mennesker det best mulige grunnlag for å treffe egne, fornuftige beslutninger om sitt eget liv.

Litt lenger ut i det samme kapittelet påpekte hun at utdanningens sanne mål er å «utdanne ungdommen til å tenke selv, ikke bare speile andre menneskers tanker» (Education, s. 17). Tankene Ellen G. White presenterer i denne boken, har hatt enorm betydning for det store engasjement adventister har vist i flere generasjoner for å gi unge en balansert utdanning. Vi tar utdanning på alvor. Det er en del av det samfunnsansvaret vi tar.

Et dannet menneske Vi snakker om både dannelse og utdannelse. Dannelse er noe mer enn god oppdragelse. Et dannet menneske må selvsagt kunne lese, skrive og regne. For disse ferdighetene er forutsetninger for å tilegne seg ytterligere kunnskap av mer avansert karakter.

For å være dannede mennesker må vi ha et visst minimum av kunnskap om historie, geografi, biologi, og samfunnskunnskap.

I tillegg vil vi som adventister søke å gi elevene en grunnleggende kunnskap om det Gud forteller oss i Bibelen. Disse kunnskapene skal danne grunnlaget for å gi oss evne til å skjelne mellom rett og galt i forskjellige situasjoner.

Utdanningens mål er å utdanne ungdommen til å tenke selv.

Bare når du har et visst kunnskapsnivå, kan du komme fram til en riktig forståelse av den verden vi lever i. Uten en solid kunnskapsbase blir det umulig å danne seg et korrekt bilde av virkeligheten. For vi former vårt verdensbilde ut fra den kunnskapen vi har om verden omkring oss, i spennet fra hvordan naturen er og til hvordan politiske prosesser fungerer.

Terrorisme er blitt en virkelighet alle må forholde seg til. Det er en kjensgjerning at mye av volden terrorister utfører, er drevet fram av skrudde ideer fôret av mangelfull forståelse av verden og blottet for etisk refleksjon.

Åndelig dannelse For oss adventister er forutsetningen for sunn etisk refleksjon at vi har forstått den nåde Gud møter oss mennesker med. Vi ønsker at han skal sette sitt preg på oss. Det er derfor vi synger «Dann du meg, Herre».

Det er derfor vi arrangerer sabbatsskole for alle aldersgrupper hver sabbat. Der skjer det personlighetsutvikling og holdningsskaping på bibelsk grunnlag.

Den vise Salomo forteller oss om sammenhengen mellom klokskap og en personlig erfaring med Gud. «Frykt for Herren er opphav til visdom, å kjenne Den Hellige er forstand» (Ordsp 9,10).

Veien ut av fattigdom Det er en kjent sak at utdanning er en avgjørende faktor for å løfte mennesker ut av fattigdom. Gjennom Adventistkirkens verdensomspennende nettverk av skoler har vi løftet utallige barn fra fattigdom til middelklasse. Vi har også hjulpet mange av elevene i våre skoler til å vie sitt liv til tjeneste for andre.

Det skal vi fortsette å gjøre. Både gjennom de skolene vi driver i Norge og gjennom vårt bidrag i Hjelpeaksjon 2019.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender September 2019 Styremøte VND

6.-8.

NND ledertreff, Sommerfryd

8.

Styremøte NND, Sommerfryd

8.

Styremøte ØND , Kurbadet, Akersgata 74, Oslo

12.

Pastorsamling ØND, Mjøndalen

12.

Pastorsamling VND, Nordås

13.-15. SEPTEMBER

23.-27. SEPTEMBER

Foto: Linea Søgaard/ADAMS

5.

Foto: Jonathan Fosse/ADAMS

1.-30. Hjelpeaksjon – kjernetid

13.-14. Høstmøte, Mjøndalen 13.-15. Connect, Bergen

14.

Jubileumsdag, TVS

15.

Styremøte DNU, Kurbadet, Akersgata 74, Oslo

23.-27. Absolutt.9ende, Vegårtun leirsted

23.-27. SEPTEMBER

27.-28. Høstmøte, Oslo, Mortensrud kirke 28.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

13.-15. Relation, Sommerfryd

Høstmøte, Sandnes

Oktober 2019

Hvordan brukes kollekten:

11.-13. Inspirasjonshelg, Mysen 18.-20. Ledertreff ØND, Halvorsbøle 18.-20. Teen Forum, Moss 25.-27. Ledertreff VND, Skånevik Fjordhotel Foto: Andrew McChesney/ADAMS

26.-27. Foreldrehelg, TVS

Menighetskalender September 2019 14.

Offer: Verdensmisjonen (nye prosjekter)

28.

Brevskolens dag

28.

Offer: Norsk Bibelinstitutt

14. september: Verdens­misjonen. Nye prosjekter (Unusual Opportunities)

Går til å opprette nye evangeliske prosjekter på verdensbasis. Gavene overføres vår verdensorganisasjon, som forvalter disse til misjonsprosjekter over hele kloden.

Oktober 2019 19.

Profetiens Ånds dag

19.

Offer: Adventnytt

19. oktober: Adventnytt 4

Adventnytt sendes ut til alle våre medlemmer i Norge uten krav om abonnementsavgift.

Utgiftene til et årsabonnement beløper seg til ca. 300,- kroner, og kollekten dekker en del av dette.

GJESTELEDER

Vær som ham!

17. mai i Tromsø er en fantastisk flott dag. Alarmen ringer 5.30 om morgenen, og klokka 6.30 er vi ferdig oppstilt med uniform, hatt, hansker, instrument og noter for avmarsj. Deretter går det slag i slag med spilling i speidertog, ved Kurbadet, i skoletog og ved noen skoler. Å spille i korps på 17. mai er fantastisk morsomt.

I ukene før 17. mai har korpset øvd på å marsjere. Det er viktig å marsjere i takt. Ikke bare er det stilig, men enda viktigere, det er nødvendig for at korpset skal høres bra ut. Om musikantene bare tasser avgårde, og ikke bryr seg om å marsjere i takt, klarer de ikke å spille sammen.

Det er stilig, og det låter bra, når et korps marsjerer i takt.

Men uttrykket å marsjere i takt, brukes også på en annen måte.

Hvis man sier om noen at de bare marsjerer i takt, så betyr det at de bare følger mengden.

For en tid siden fant jeg et bilde på internett som viser en mann som nektet å marsjere i takt. Bildet er fra et skipsverft i Tyskland.

Et krigsskip skulle sjøsettes. Adolf Hitler var tilstede, og det var obligatorisk å hilse for å vise lojalitet til Føreren, det tyske riket og partiet. På bildet ser det ut som om alle viser nazihilsenen, men om man zoomer inn på bildet, kan man se en mann med et beslutsomt blikk og et bestemt kroppsspråk som holder armene i kryss over brystet.

Jeg googlet videre for å finne mer informasjon om bildet og historien knyttet til bildet. Ingen vet med sikkerhet hvem mannen er, men det er to forslag. Enten var det August Franz Landmesser eller Gustav Wegert.

Landmesser var medlem av Nazipartiet. Da han ble forelsket i Irma Eckler, som var jøde, ble han ekskludert fra partiet. Paret ble trakassert, og etter et mislykket fluktforsøk, ble Eckler satt i en konsentrasjonsleir og Landmesser fengslet. Irma Eckler ble drept i konsentrasjonsleiren i 1942, og August Franz Landmesser sendt til fronten i et straffekompani og drept der i 1944.i Gustav Wegert er den andre personen som foreslås å være avbildet. Med bakgrunn i sin kristne tro nektet Wegert å anerkjenne Hitler og den nazistiske ideologien. Familien hans forteller at om noen hilste ham med “Heil Hitler” svarte han alltid “Guten Tag”.

Wegert overlevde krigen fordi han hadde en sjef som holdt sin beskyttende hånd over ham siden han hadde en spesialutdanning som var uerstattelig for skipsverftet.ii Uansett hvem mannen på bildet er, så viser det en mann som nektet å gå i takt. Han fulgte ikke mengden, men sto opp for det han trodde på. «Vær som ham» er bildeteksten mange har lagt til dette bildet.

I Bibelen er det mange fortellinger om mennesker som nektet å marsjere i takt.

Moses valgte å følge Herren, heller enn å satse på en karriere ved faraos hoff (Hebr 11,4-26). Rut valgte å bli med til Israel for

Foto: Ukjent/Wikimedia Public Domain

På hvilke områder i livet ditt trenger du Guds hjelp til å leve etter din overbevisning?

å hjelpe sin svigermor, og fordi hun ønsket å tjene Herren (Rut 1,16.17). Daniel og hans tre venner nektet å bli babylonere. De ville ikke ha kongens mat (Dan 1), knelte ikke ned for gullstatuen (Dan 3), og Daniel ba til Herren selv om det var en lov som sa at alle mennesker kun skulle be til kongen i 30 dager (Dan 6). I stedet for et liv som et respektert medlem av jødenes høye råd, fulgte Paulus sin overbevisning og valgte Jesus (Fil 3, 8-9). Og i Bibelens siste bok fortelles det om en gruppe mennesker som følger Lammet “hvor han så går ... de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus” (Åp 14,4.12).

Disse fortellingene er noen av Bibelens mange fortellinger om mennesker som på forskjellige måter tok et skritt ut fra folkemengden. De ville ikke marsjere i takt.

De ville ikke gå på tvers av det de trodde var riktig.

I Norge har vi trosfrihet og ytringsfrihet. Jeg er takknemlig for det, men vi trenger fortsatt den samme integriteten som Moses, Rut, Daniel og hans venner, samt Paulus viste. Vi trenger folk som følger Lammet uansett hvor det går.

Vær som dem! På hvilke områder i livet ditt trenger du Guds hjelp til å leve etter din overbevisning? Kan det være områder der du trenger å gjøre noen nye valg om å følge Lammet hvor han så går? _______________ i https://en.wikipedia.org/wiki/August_Landmesser ii http://wegert-familie.de/home/English.html

Tom Angelsen er distriktsleder for Syvendedags Adventistkirkens nordnorske distrikt.

5

BØNN

Leserbrev Leserbrev til Adventnytt Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret.

Innlegg som er relevante for Adventnytt, bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon.

Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev.

Red.

Husk: Meld adresseforandring!

Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Ungdom som ikke får Adventnytt?

Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt?

Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet, til: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

6

Sabbatskolen i Haugesund menighet I et leserinnlegg i AN 7/8-19 siteres det enkelte setninger fra en lapp som ligger på bordet vi samles rundt under sabbatskolen. I og med at sammenhengen og helheten ikke kom fram, er det nødvendig med en klargjøring.

Bakgrunnen for «lappen» var at menigheten over lang tid, og til stadighet, ble møtt med usaklige anklager og påstander rettet mot pastorer, ledelse og organisasjon. Enkelte deler av Adventistkirkens tro og lære ble kritisert og motargumentert om og om igjen.

Flere søsken gav klart uttrykk for at den negative stemningen dette skapte, gjorde at de sluttet å komme til sabbatskolen. De ville heller ikke ta med seg venner eller interesserte.

Det ble vanskelig å få lærere.

Ved menighetens årsmøte i februar 2018 ble problemet tatt opp av søsken. Et enstemmig menighetsmøte besluttet at punktene på «lappen» (se nedenfor) måtte gjelde. Dette ble formidlet til menigheten og lappene har vært tilgjengelig for alle som kommer til sabbatskolen. Her er teksten i sin helhet og sammenheng: Sabbatskolen Er et åpent arrangement hvor vi inviterer alle som vil komme, for å: • få inspirasjon til å leve kristenlivet • ta med seg venner de ønsker skal bli kjent med Jesus • støtte og bygge hverandre opp i livet sammen med Kristus • lære å kjenne Frelseren, nåden og Guds ord • lære og formidle Adventistsamfunnets tro og forståelse av Guds ord • styrke hverandres forhold til Jesus Kristus • treffe søsken og å komme til et trygt og varmt fellesskap • styrke SDA-identitet Dette må vi alle bidra til ved å elske Jesus, være oppmuntrende, støttende, samarbeidsvillige og deltakende på en positiv og konstruktiv måte.

Disse tingene motarbeider sabbatskolens hensikt og mål, og aksepteres ikke: • Når ordstyrers autoritet ikke respekteres, han/hun blir avbrutt eller at vedkommendes henstillinger ikke blir fulgt.

• «Pekefinger» rettet mot andre. Det trykker ned i stedet for å løfte opp.

• Anklager, beskyldinger og negative antydninger rettet mot personer, menigheten, grupper og vårt trossamfunn. Slike ting hører ikke hjemme i sabbatskolen. Oppfatninger som disse, må tas opp med pastor, styret eller andre steder hvor de rettmessig hører hjemme.

• Sabbatskolen har rom for uenighet og tvil, men det er ikke akseptabelt at enkeltpersoner bruker den til å angripe eller motarbeide menighetens undervisning av sine trospunkter. Divergerende meninger og uenighet må tas opp i de fora som er satt til å ta seg av slikt.

Sitat slutt.

Jo, det går bedre og alle ønsker å få en enda nærmere tilknytning til Jesus og bli mer lik ham i kjærlighet og kunnskap til Guds ord.

Robert Hansen, Haugesund SDA-menighet

LESERBREV

Eit apropos til dei som melder seg ut

Klesstil

Frå tid til annan høyrer vi om folk som melder seg ut av kyrkja vår fordi dei ikkje syns vi er gode nok eller har høge nok standardar.

I følge dei har vi gale læresetningar. Vi er rett og slett ein del av den stor stygge skjøkja, Babylon. Den tanken som først slo meg då eg sist høyrde om slike tilfelle, er soga om farisearen og tollaren.

Farisearen gjekk fremst i templet og stilte seg opp med skrytelista si over alle dydane han hadde og kor gjæv han var på alle vis. Han takka til og med fordi han ikkje var som den tollaren han såg.

Tollaren på si side stod nedst i tempelet og ville ikkje sjå opp.

Han visste han var ein syndar og ikkje på noko vis kom opp mot Gud sine standardar. Han høyrde til dei uslast ansette i det dåverande jødiske samfunnet. At han i det heile våga seg mot tempelet, viser at han var desperat etter Guds nåde og hjelp.

Den andre trong det ikkje, han hadde berre skrytelista si å koma med.

Eg lyt passe meg for mi eiga skryteliste. I så måte gir Line Nielsen, ei dansk forfatterinne meg nokre viktige lærdommar i boka si om å vera fri. Eg skal verken konsentrere meg om mine dårlege sider eller om dei gode. Eg skal konsentrere meg om Jesus og at han er glad i meg. Han er Frelsaren min. Både den som trur han er betre enn andre, og den som meiner seg verre enn andre, treng Jesus.

Difor lyt vi passe oss for fariseisme i alle former, og heller halde i hop og oppmuntre kvarandre.

Torgunn Skoglund

"Jeg er 100 prosent enig med Odd Hagen om påkledning i kirken.

Håper det er flere som er det.»

Jørgen Dockedahl

JUBILEUM PÅ TVS lørdag 21. september Nå er det like før den store dagen!

Håper du og dine medelever er påmeldt til jubileet!

Hvis ikke, bør du reagere nå. post@tyrifjord.vgs.no Du som gikk ut fra TVS for 10, 20, 25, 30, 40, 50 og 60 år siden er velkommen!

Vi forbereder en hyggelig dag for dere på TVS. Se skolens hjemmeside for detaljer og program!

Håper å se deg 21. september!

Gøy å gjøre noe for andre!

Av Henrik Norlin Den siste uka i juni hadde jeg gleden av å delta på IMPACT Lillehammer. IMPACT er et akronym som betyr: «Inspiring Members to Proclaim the Advent of Christ Together».

Da Jesus begynte sin gjerning, «blandet [han] seg med menneskene som en som ønsket at de skulle ha det godt» (Helse og Livslykke, s. 104). Vi fikk være med på noe

lignende ved å besøke eldrehjem og synge for og snakke med beboerne der. Ved å gi folk praktisk hjelp hjemme. Ved å arrangere og invitere til helseforedrag og konsert. Ved å veilede folk gjennom en helsealdertest. Ved å gi bort smoothie, brosjyrer og bøker – og en klem! Det er fantastisk å dele Guds kjærlighet med andre! Og helt nødvendig for å hjelpe mennesker til å elske Gud. Det er flere år siden sist jeg deltok i

IMPACT, og denne gangen ble jeg med blant annet for å besøke slektninger i Lillehammer. Én uke kunne jeg sette til side, og den uka «våknet» jeg, og fikk igjen oppleve hvor gøy det er å gjøre noe sammen for andre. Hvorfor ikke begynne neste sommerferie med å spre budskapet om Guds kjærlighet og nåde i én uke? Tenk om vi kunne få alle engasjert og overraske våre medmennesker neste sommer med en hyggelig og frimodig IMPACT!

7 Ingen tvil om at deltakerne på IMPACT 2019 i Lillehammer var engasjert med å dele Jesu kjærlighet. Foto: Petter Olaf Vetne/ADAMS.

ØND ÅRSMØTE

Guds undervisning angrepet Vi er kalt til forsvar.

Pastor Rolf Andvik taler under gudstjenesten ved ØNDs årsmøte. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Widar Ursett Leder for Østnorsk distrikt, pastor Rolf Andvik, holdt gudstjenesten ved distriktets årsmøte på Tyrifjord videregående skole 15. juni. I sin preken hentet han fram Adventistkirkens teologiske arvesølv for å understreke at Guds plan er å restaurere sitt bilde i oss og skrive de ti bud i våre hjerter.

Tittelen på prekenen, «Guds undervisning angrepet! Kan den restaureres?» var innledningsvis en beskrivelse av gjenstandene i tempeltjenesten til det gamle Israel, og hva de symboliserte. For en dypere innføring i temaet, kan du se https://www.amazingfacts.org/news-and-features/inside-report/ magazine/id/10734/t/secrets-of-the-sanctuary og https://salvationsymbols.tv/study-guides/SISS-SG2-(pgm-03).pdf. Andvik understreket at alt var symboler på Jesus og hans frelsende gjerninger. Han valgte å starte sin tankerekke med et sitat fra boken Slektenes håp. «Etter hvert som jødene fjernet seg fra Gud, mistet de mye av sansen for innholdet i offersystemet. Det var Kristus som hadde innstiftet denne ordningen. Hvert ledd i den var et symbol på ham selv, og den hadde vært full av livskraft og åndelig skjønnhet» (Slektenes håp, side 16-17).

Helligdommen I forgården stod syndofferalteret. Lammet som ble ofret, symboliserte Jesu død for våre synder. Inne i telthelligdommen stod den syvarmede lysestaken, skuebrødsbordet og

8

røkofferalteret. Lysestaken minnet Israel, og nå oss, på at Jesus er verdens lys: «Igjen talte Jesus til folket og sa: ‘Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys’» (Johannes 8,12). Rett imot lysestaken stod skuebrødene: «Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste» (Johannes 6,35).

Slik kan man se Jesus symbolisert i hver gjenstand i helligdommen.

Lenger inn, i Det aller helligste, stod paktskisten hvor bl.a. de ti bud var. Dette rommet ble kun opplyst av Gud selv. Lyset fra Gud, shekina, viste at han ønsket å bo sammen med sitt folk, og at han en dag vil fullføre planen om å ta sine barn med seg til himmelen.

Men dette lyset er derfor også et oppgjør med det onde, slik vi ser det på den store forsoningsdagen. Den dagen skulle alle de synder som symbolsk hadde samlet seg opp i tempelet, renses ut gjennom et ritual som anskueliggjorde hvor alvorlig Gud ser på synd, og hva som vil skje med dem som velger å vende seg bort fra ham.

Den store forsoningsdagen med sitt oppgjør med det onde og sin grenseløse nåde mot angrende syndere, er helt sentral i Det gamle testamentet.

Hele helligdomstjenesten var Guds måte å fortelle menneskene hvordan de kunne få del i frelsen, og hva han selv skulle gjøre for å frelse dem.

Jødene feiret pinsen som et minne om at de fikk de ti bud ved Sinai. Og på pinsefestens dag fikk disiplene de ti bud plantet i hjertet.

Kirken fordreide evangeliet Men kirken fordreide etter hvert dette enkle budskapet, ofte til det ugjenkjennelige. Den likestilte tradisjoner med Guds ord, etablerte et presteskap som tok på seg å tilgi mennesker deres synder, og mente de kunne gjenskape Jesu død gjennom messeofferet. Paven anses som Kristi vikar på jorden. Kirken opphøyet Maria og andre gode mennesker til helgener som kunne gi oss drahjelp til frelsen fordi de

hadde overskudd av gode gjerninger...

Ifølge profeten Daniel skulle paven til slutt ta mål av seg til å endre de ti bud: «Han skal tale mot Den høyeste og fare hardt fram mot Den høyestes hellige. Han skal bestemme seg for å forandre tider og lover» (Daniel 7,25). Om du sammenligner kirkens utgave av budene med det som står i 2. Mosebok 20, vil du den dag i dag se at det andre budet er tatt bort, det fjerde budet er forkortet og fremstår som det tredje bud. Og det tiende bud er delt i to.

Dette anslaget mot de ti bud er en underkjennelse av Guds autoritet og et forsøk på å etablere en annen vei til frelsen enn den Gud selv ga oss.

Evangeliet i hjertet Kan dette repareres? «Kan evangeliet restaureres?», var Andviks spørsmål. Svaret var reformasjonen, og hvordan Guds ord gradvis ble frigjort fra kirkens vranglære og angrep på Gud. Adventistkirken bygger på reformasjonens ånd, og fortsetter med å avdekke sannhetene i Bibelen. Det avgjørende til sist er om vi vil være med å reetablere de ti bud og anerkjenne Guds autoritet og rett til å være Gud. Den store forsoningsdagen med sitt fokus på de ti bud som universets grunnlov, får sin oppfyllelse i vår tid. Da det gamle Israel fikk reise hjem fra fangenskapet i Babylon, gjenoppbygde de tempelet og rendyrket undervisningen og forkynnelsen av evangeliet og frelsen. Som kirke, og som syvendedags-adventister er det vår eksistensberettigelse å gjøre det samme i vår tid, i våre egne liv.

Andviks appell var poengtert og dyptgående.

– Har Gud fått lov til å gjenskape sitt bilde i oss? Har han fått lov til å restaurere de ti bud i hjertene våre?

Om vi tenker at de ti bud er umulige å holde, må vi huske på hva Gud har evnet å gjøre med hjertene til troende som har gått før oss. Han vil gjøre oss rene, han vil fylle oss med Den hellige ånd, og han vil skrive sin karakter inn i våre hjerter.

Det handler om Jesus, ikke oss.

ØND ÅRSMØTE

Det er greit å «sløse» med Guds ord Vi må ikke overanalysere hvordan evangeliet skal kommuniseres til ulike målgrupper.

Av Widar Ursett Som Syvendedags-adventister identifiserer vi oss med begreper som Sola Scriptura, Bibelen alene, Bibelens folk, til ordet og vitnesbyrdet, osv. Ryggmargsrefleksen vår er å lese Bibelen slik den er skrevet og la sammenhengen tekstavsnittene står i, forklare meningen med det vi leser. Når så temaet for årsmøtet i Østnorsk distrikt 2019 var «Guds ord. Hvordan leser du?» fremstår det som bekreftende og korrigerende på samme tid.

Bekreftende fordi kirken er tuftet på, og bygger på reformasjonsidealene. Korrigerende fordi vi oftere enn før tenderer til å utfordre egne tolkningsmetoder og bibelsyn på grunnleggende teologi.

Korrigerende fordi vi trenger å bli minnet på hva som gjør kirken vår unik, og

forankre kursen ved læremessige veivalg.

Pastor Daniel Pel bekreftet og korrigerte i samme håndvending med sitt åpningsmøte, «Kraften i ordet», fredag kveld. Med utgangspunkt i lignelsen om såmannen (Matteus 13,3-9), stilte han to spørsmål: Analyserer vi jordbunnen for mye? Stoler vi ikke på at såkornet er godt?

Analyserer vi jordbunnen for mye?

Såmannen i lignelsen var gavmild med såkornet sitt. Han strødde ut på veien, på steingrunn, og i tornekrattet langs grøften.

Han holdt ikke tilbake, men kastet fritt rundt seg. I samsvar med dette, formante Paulus Timoteus til å forkynne i tide og utide (2. Timoteus 4,2). Såkornet skal ikke genmodifiseres eller tilpasses bestemte målgrupper for å fremstå som relevant. Guds

– Ordet er tilgjengelig for oss, men er vi tilgjengelig for Ordet, spurte Daniel Pel i sin preken fredag kveld under årsmøtet for ØND. Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.

ord er allerede tilpasset av Den hellige ånd, og vi skal kun dele rundhåndet og generøst med alle rundt oss.

Søkemotoren www.ask.com har listet opp de 10 mest ubesvarlige spørsmålene de har fått de siste 10 årene: 1. Hva er meningen med livet? 2. Finnes det en Gud? 3. Har blonde mennesker mer moro?

4. Hva er den beste dietten? 5. Er det noen der ute? 6. Hvem er den mest berømte i verden? 7. Hva er kjærlighet? 8. Hva er nøkkelen til lykke? 9. Døde Tony Soprano?

10. Hvor lenge får jeg leve? Legg merke til at Guds ord, såkornet, har umiddelbart svar på syv av disse spørsmålene. Ett av de spørsmålene Pel selv får, handler om hvorfor det er så mye vondt i verden. Det er ingen grunn til å overanalysere hvordan du skal si det. Bibelen har svar på spørsmål som milliarder av mennesker stiller seg.

Stoler vi ikke på at såkornet er godt?

Innviet til tjeneste Under årsmøtet for Østnorsk distrikt ble pastorene Joachim Fosse, Christian Arildsen og Daniel Pel innviet til pastortjeneste. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Dersom vi selv tenker at Bibelen er umulig å forstå, har vi ingen grunn til å forkynne Ordet. Pel var tydelig på at dersom forkynnelsen manglet gjennomslagskraft, skyldes det vår egen uvilje til å forholde oss til Bibelens budskap.

– Ordet er tilgjengelig for oss, men er vi tilgjengelig for Ordet?

Vi må forkynne Ordet slik det står skrevet. Vi kan ikke erstatte Bibelens livsendrende kraft med underholdning. Vi ønsker oss Bibelen og bibelbasert forkynnelse, var Pels appell.

9

NYHETER

Råd til avgangselevene:

Finn ditt «hvorfor» Av Tor Tjeransen Hva som driver deg, er mye viktigere enn hva du driver med.

– Viktigere enn å vite hva du driver med, er å vite hva som driver deg, sa Øystein Eriksen Søreide i sin tale til avgangs­elevene ved Tyrifjord videre­gående skole. Hans ambisjon for talen var at elevene skulle huske et enkelt ord, nemlig «hvorfor».

– Husk at hva som driver deg, er mye viktigere enn hva du driver med, sa Øystein Eriksen Søreide, bydelsdirektør i Grorud, da han talte til avgangselevene ved Tyrifjord videregående skole. Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.

– Er du på jakt etter mening med livet, må du begynne med hvorfor, sa bydelsdirektøren i Grorud bydel i Oslo til avgangselevene som satt pyntet på de første radene i skolens aula. Og Søreide lovte å gi dem verktøy til hjelp i letingen etter den enkeltes «hvorfor».

I en tid der mye forandrer seg fort, kan det være vanskelig å få klarhet i hva meningen med livet er. Søreide understreket den raske endringen ved å nevne en analyse fra World Economic Forum, som sier at flere enn seks av ti som begynner i skolen

10

til høsten, vil ha en jobb som ikke finnes i dag.

– Dere kommer sikkert til å ha forskjellige karrierer i livet, så hva du driver med, kan endre seg mange ganger. Men det som driver deg, kan være et fast og stabilt holdepunkt, minnet taleren om.

Han la ikke skjul på at talen var sterkt inspirert av Simon Sineks bok Start with Why. Sinek kom til et punkt i livet der jobben ikke lenger ga mening, fordi han ikke lenger kunne si hvorfor han holdt på med det han gjorde. Da oppdaget han at han trivdes best med å inspirere andre. Det var dette han ville bruke livet på.

Sinek skriver om den gylne sirkel. Han bruker en modell med tre sirkler utenfor hverandre. Den ytterste sirkelen representerer spørsmålet «hva». Den neste sirkelen representerer «hvordan», og den innerste sirkelen står for spørsmålet «hvorfor». Alle kan fortelle hva de gjør og hvordan de gjør det, men alt for få har klart for seg hvorfor de holder på med det de gjør. Sineks påstand er at alle bør begynne med å definere sitt «hvorfor».

Søreides anbefaling til avgangselevene var å bruke spørsmålet «hvorfor» til å gi livet retning. – Det er et godt verktøy når du skal ta viktige valg. Han minnet om at et livsmål vil gi mening i livet, man blir mer fornøyd og bedre rustet til å takle motgang.

Søreide ville ikke fortelle elevene hva deres «hvorfor» skal være, men han var tydelig på retningen ungdommene burde lete i for å finne sitt «hvorfor».

– Retningen du skal søke i, går utover mot andre, ikke innover mot deg selv.

Søreide minnet om at Jesus hadde et viktig poeng i vår søken etter mening med livet, og siterte Lukas 10,27. «Du skal elske

Årets avgangselever ved Tyrifjord videregående fikk sine vel fortjente vitnemål på St. Hansaften. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.»

– Det handler ikke om deg selv, men om relasjoner til andre, påpekte Søreide.

Han måtte erkjenne at Vår Herre har mange dårlige ambassadører. Mennesker som ikke er opptatt av å ta vare på skaperverket, utjevne forskjeller, fremme menneskerettigheter eller bekjempe urettferdighet.

– Mange er mer opptatt av å ha en kappe som skinner enn å gi en kappe som varmer til sin neste.

Søreide konkluderte med å lese fra pro-

– Husk at det som driver deg, er mye viktigere enn hva du driver med. feten Jesaja kapittel 58, en av tekstene han liker best i Bibelen.

– Det er en favoritt fordi meningen, og kanskje lykken, ikke finnes i å fokusere på oss selv, men på hva vi skal gjøre for andre.

«Nei, slik er fasten som jeg vil ha: at du løslater dem som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert åk i stykker, at du deler ditt brød med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser en naken, og ikke svikter dine egne. Da skal ditt lys bryte fram som når dagen gryr»… (Jes 58,6–8 NO78).

– I jakten på ditt «hvorfor»: Se ut, og se rundt deg. Det vil gjøre deg til et sterkere og bedre menneske, og ditt «hvorfor» vi vare lengre.

– Husk at det som driver deg, er mye viktigere enn hva du driver med.

TVS SKOLEAVSLUTNING

Valgte internatliv på Tyrifjord etter to år som dagelev

Jakob Kristiansen har gått tre år på Tyrifjord videregående skole.

Det siste året som internatelev. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Tor Tjeransen Jakob dro 17 kilometer hjemmefra for å bo på internat.

Jakob Kristiansen bestemte seg for å prøve internatlivet etter to år som dagelev på Tyrifjord videregående skole. Det til tross for at han bor bare bor 17 kilometer unna skolen. Men han har ikke angret på beslutningen.

For Jakob var muligheten til tettere kontakt med elevene på internatet, utslagsgivende i valget. Hverdagen i skolens internat har gitt ham lettere tilgang til forskjellige aktiviteter knyttet til skolen og sterkere tilhørighet til elevene på internatet. Han påpeker at skolens ledelse gjør mye for å sikre god samhandling mellom internatelver og dagelever, men det er ikke til å unngå at man får en tettere kontakt med ungdommer man bor vegg i vegg med på internatet og spiser tre måltider daglig med.

Positive verdier Jakob er ikke adventist, men var likevel ikke redd for å være 24 timer i døgnet på en adventistskole. – Adventismen er tydelig til stede i hele skolehverdagen, forteller

Jakob, og det er en interessant påvirkning.

Dette er positive verdier, siden adventismen, som en del av kristendommen, har veldig grunnleggende verdier i det norske samfunnet.

Fordi Jakob har bodd i internatet, har han sluppet å ta bussen fram og tilbake til skolen hver dag. Det har han åpenbart spart tid på. – Men samtidig er det daglige rutiner i internatet med faste spisetider og plikttjeneste som kanskje har trukket i motsatt retning, tenker Jakob.

Det har selvsagt kostet mer for foreldrene hans å ha ham boende i skolens internat enn å ha ham hjemme, men den kostnaden har de valgt å ta. Det er avgangseleven åpenbart fornøyd med.

Skolen serverer bare vegetarisk mat, og det kan nok være et stort steg å ta for ungdom som ikke er vant med et slikt kosthold, selv om grønn mat er veldig i vinden for tiden, men Jakob synes maten har vært god. – Man må bare passe på å få nok B12-vitamin, forklarer han, og viser at han vet mye om vegetarismen.

Jakob har gått på studiespesialisering med realfag, og nå er han klar til å begynne å studere industriell økonomi og teknologiledelse (IndØk) ved Universitetet

i Agder i Grimstad. Det er et krevende studium å komme inn på, men resultatene fra Tyrifjord videregående skole har vært gode nok til å sikre ham den etterlengtede studieplassen.

Angrer ikke et sekund Victoria Flankegård har vokst opp i en adventistfamilie. Men hun var veldig usikker på om hun skulle begynne på Tyrifjord videregående skole da hun var ferdig med ungdomsskolen for tre år siden. Hun hadde klare ambisjoner for skolegangen, og etter en grundig undersøkelse av flere skoler i Oslo, der hun bodde, tenkte hun at det var mange svært gode alternativer der i byen.

Likevel valgte Victoria å ta det litt skumle steget bort fra hjemmet og til et liv på internat.

– Jeg har ikke angret et sekund på det, sier Victoria med avgangsvitnemålet fra Tyrifjord i hånden. Det er ifølge skolens inspektør, Raimo Hansen, det beste vitnemålet på i hvert fall 14 år. Vitnemålet hennes har en femmer og resten seksere.

Det var mer enn nok til å komme inn på medisin ved Universitetet i Bergen, der hun begynner til høsten.

11

Fatima (13) har endelig kommet tilbake til skolen. Foreldrene savnet arbeidskraften hjemme på den lille gården, så de hentet henne og sa at hun ikke skulle tilbake til skolen. For Fatima innebar dette en katastrofe.

Hun ble desperat ved tanken på å måtte gifte seg med en ukjent, eldre mann. Hun gikk glipp av eksamen og skolebeviset, og følte det som hun gikk glipp av hele framtiden. Hver dag lengtet hun etter skolen. Heldigvis, etter planmessig påvirkning fra lokale ledere i samarbeid med ADRA, forstod foreldrene at de måtte gi datteren en sjanse. Hun hadde jo bare ett liv å leve. Fatima er en av mange.

SKOLEN forANDREr ALT Når du leser dette bladet, er Hjelpeaksjon 2019 i full sving over hele Norge. Vi snakker virkelig om «mange dråper og bekker små»! Vi ber også i år om Guds velsignelse for Hjelpeaksjonen.

«Misjonsinnsamlingen», «høstinnsamlingen» representerer tradisjoner som ikke skal få dø ut – men fortsette å sette dype spor.

Av Gry A. Haugen / ADRA Norge

#forANDRE

Av alle land i verden, er det i landene sør for Sahara du finner de mest kritiske humanitære behovene gjennomsnittlig og tallmessig.

Niger, fokusland for Hjelpeaksjon 2019, er beskrevet som verdens fattigste land.

men gis mulighet til å fortsette, ikke risikerer Ved siden av de konkrete pengene vi samler, i samme grad å bli giftet bort som svært har vårt engasjement en verdi i seg selv. unge. De har mindre risiko for tvangsarMenigheter som vokser i verden i dag, kan beid/barnearbeid, bli vervet som barnesolofte vise til konkrete tiltak for andre. Barna dater eller til å fortsette livet med å være søker gode forbilder. Det hjelper oss selv at vi søppelplukkere. viser hvilke verdier vi står for når vi våger å være talerør for rett og rettferd. Vi kan bruke #3K (HDI 2018) beina, armene – og stemmen – til å jobbe for noe Når barn ikke kommer på skolen, kan det som vil forandre andres liv. skyldes mangel på fasiliteter og svake systemer for Din menighet har sikkert en tanke og plan for lærerutdanning. Men det skyldes også ofte nedarvehvordan dere vil arbeide for å samle inn penger i år? Kanskje du de holdninger. 3 Ker er ofte blant årsakene: Kultur, konflikt og sitter på en kreativ idé som kan fungere for deg eller i ditt nabolag? katastrofe.

Kanskje du med rette er inspirert av sabbatsskoleleksene dette kvartalet? Hold ikke tilbake! Du vet at pengene er redskap som #ALLEBARNIALLELANDPÅSKOLEN! gjør ADRAs arbeid mulig.

1 av 5 barn, tenåringer og ungdommer, går ikke på skolen og mister derved rettigheter og muligheter. #sammeVERDEN? 262 millioner barn opp til 18 år går i dag ikke på skolen. Bli Hjelpeaksjonen denne høsten har tema om hvor viktig skolen er gjerne med og skriv under på ADRAs verdensomspennende unfor unge menneskers liv. Ja, faktisk forandrer skolen alt. Det er et derskriftskampanje som skal presenteres sommeren 2020: faktum at ungdom som ikke avslutter skolegangen sin etter 4-5 år, www.adra.org/inschool

12

NYHETER

Sommerstevnet

Fem ungdommer tok dåp under sommerstevnet.

Iselin Andersen ble døpt av Finn Andersen. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Sanggruppen NIV. F.v.: Theodore Levterov, Atte Helminen, Robert Fisher, Geert Tap, Paul Elleston, Leslie Ackie og Rune Stavdal. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Tor Tjeransen De sju mennene i sanggruppen Newbold International Version (NIV) ga deltakerne på årets sommerstevne fantastiske musikalske opplevelser med kristne sanger. De middelaldrende mennene var studenter på Newbold College på 1980-tallet, og der dannet de sanggruppen.

Dette er andre gangen de er med på Adventistkirkens sommerstevne ved Nisser i Telemark. Fem av de sju karene er pastorer i Adventistkirken. To i England, en i Danmark, en i USA, og en i Finland. Det er et eksempel på det internasjonale preget på både sanggruppen og miljøet på Newbold College, der samtlige studerte teologi.

Selv om det var mange år siden gruppen hadde sunget sammen, mestret de dyktige sangerne de krevende harmoniseringene som ofte dukket opp i arrangementene de brukte. Mange lot seg særlig imponere

av den dype bassen til Atte Helminen fra Finland.

Medlemmene i Newbold International Version bidro ikke bare med sang. Theodore Levterov, leder for Ellen G. White-kontoret ved Loma Linda University, underviste både om bruken av Ellen G. Whites tekster og om Adventistkirkens tidlige historie. Geert Tap, pastor for Stanborough Park Church i Watford i England, hadde alle morgenmøtene for de voksne, mens Robert Fisher, pastor for Cafékirken og den internasjonale kirken i København, hadde møter for de unge voksne.

Gruppen tok seg også av forkynnelsen ved kveldsmøtene for de voksne.

Sommerstevnet er et fantastisk arrangement med varierte tilbud til folk i alle aldre. På kveldsmøtene for barna var den røde tråden hvordan vi kan være med å hjelpe andre barn til å få utdanning. De engasjerte og dyktige medarbeiderne i ADRA sørget for et spennende program

med godt læringsinnhold.

Som vanlig på sommerstevnet var torsdagen satt av til markedsdag. Mange hadde forberedt seg til å selge forskjellige ting og matvarer. Inntekten på markedsdagen går til noen av ADRAs prosjekter. I år ble resultatet på nesten 140 000 kroner.

Dåpshandlingen i tilknytning til sabbatsgudstjenesten var stevnets åndelige høydepunkt. Fem ungdommer tok dåp, og vi ble minnet om at hele poenget med sommerstevnet er å inspirere både unge og eldre til å følge Jesus.

Disse barna var veldig glade for å bidra til det gode resultatet på markedsdagen. Foto: Silje Røyland/ ADAMS.

13

NYHETER

Misjon er topp prioritet i spisepinnedivisjonen Victor Marley intervjuer lederen for Adventistkirkens arbeid i Nord-Asia, pastor Si Young Kim, ved årsmøtet for Østnorsk distrikt. Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.

Av Tor Tjeransen Misjon står øverst på agendaen for adventister i Nord-Asia. Det understreket den administrative lederen for Adventistkirkens arbeid i regionen som inkluderer Kina, Nord-Korea, Sør-Korea, Japan, Taiwan og Mongolia.

Alle landene har forskjellige språk, men to ting forener disse adventistene: Alle er engasjert i misjon og de bruker spisepinner. – Derfor omtales vår divisjon som spisepinnedivisjonen, sa pastor Si Young Kim, president for Northern Asia-Pacific Divisjon da han talte til forsamlingen under årsmøtet for Østnorsk distrikt.

Pastor Kim ledet en delegasjon på 18 personer fra sitt område på en reise i Trans-europeisk divisjon. Reisens hensikt er å lære om kirkens arbeid i en annen region. Norge var første

14

stopp på reisen, som også inkluderer besøk i Danmark og England.

Nord-Asia-divisjonen er en administrativ enhet i Adventistkirken, og den omfatter en befolkning på 1,6 milliarder mennesker. Det representerer 23 prosent av verdens befolkning, og av disse er bare fire prosent kristne. Kristen misjon står åpenbart overfor store utfordringer i et slikt område. Pastor Si Young Kim nevnte de tradisjonelle religionene, som shintoisme og buddhisme samt sekulariseringen, som de viktigste faktorene for den lave andelen kristne i disse landene.

Men adventistkirkene i regionen gjennomfører målrettede tiltak for å inspirere til kristen tro. Hvert år organiserer menighetene en misjonsdag der alle engasjeres i å vitne på gater og streder. Slike tiltak gir alltid resultater.

I 1991 tok regionsledelsen initiativ til

Toppstyrte mål har ingen kraft.

kampanjen «Tusen misjonærer».

Målet er å utruste og utsende ikke mindre enn tusen misjonærer hvert år. Gjennom dette programmet blir ungdom engasjert i misjon og skjermet fra verdslige farer, de bidrar til å utbre adventbudskapet og de styrker lokale menigheter.

Divisjonen bruker også svært aktivt i evangeliseringsarbeidet en gruppe unge sangere som yter ettåringstjeneste i misjonskoret «Golden Angels».

Søndag formiddag var delegasjonen fra Nord-Asia til stede ved innledningen av uni­ onens styremøte. Der utvekslet det norske styret tanker om evangelisering med de asiatiske gjestene. Unionsleder Victor Marley ville gjerne vite mer om de konkrete målsetningene asiaten satte seg.

Divisjonslederen understreket at de målsetningene var et resultat av innspill fra alle de lokale menighetene. – Alle mål må komme fra grasrota.

Toppstyrte mål har ingen kraft, sa pastor Kim. Divisjonens sekretær, pastor Yutaka Inada fra Japan, kunne fortelle at man i Japan bruker en organisasjonsmodell med avdelingsledere for unionen og distriktene ansatt på unionsnivå. Dette er inspirert av den norske modellen. – Vi kaller den bare for den norske modellen, sa pastor Inada.

Avslutningshøytid for avgangselevene

Pia Wollan mottar vitnemålet fra rektor Styrkår Dramstad.

Assisterende rektor Raimo Hansen ser til at alt går rett for seg.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Styrkår Dramstad Søndag 23. juni var det skoleavslutning for elevene i avgangsklassene på Vg3. Ca. 65 elever sammen med nærmeste familie var møtt opp i fineste stas for å motta sine avgangspapirer. Vakker natur og solskinn dannet en fin ramme rundt avslutningsprogrammet i skolens aula etterfulgt av middag i spisesalen.

Kl. 11.00 startet innmarsjen av elevene ledet av assisterende rektor Raimo Hansen.

Morten Fjelmberg, skolens økonomileder, spilte «Gangar» av Edvard Grieg. Gjennom programmet deltok avgangselevene som diktlesere, solister, instrumentalister, grupper og Sananina. Mye sang og musikk fylte aulaen før og etter utdelingen av vitnemål.

Ordfører Per Berger brakte hilsen fra Hole kommune. Øystein Eriksen Søreide var dagens taler.

Han er bydelsdirektør i bydel Grorud i Oslo, og var selv Tyrifjordruss i 1988. Etter å ha vært studentmisjonær i Uganda ett år, ble det studier i markedsføring, før han fortsatte i ulike lederstillinger i ideelle organisasjoner, det private næringsliv og i politikken.

I sin tale delte han av sin erfaring og kunnskap med elevene og gav gode råd. Et sentralt tema var: «Hvorfor». Det er viktig å vite hvorfor vi gjør det vi velger å gjøre, og ikke bare passivt følge strømmen.

Etter utmarsj til toner fra H. Shore ved organist i Hole kirke Grethe Ulversøy, var

Johanne Brundtland marsjerer inn til avslutningshøytidelighet ved Tyrifjord videregående skole.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

det fotografering av elevene ute, etterfulgt av middag i spisesalen.

Det var Linnea Helgesen som var toastmaster under middagen og som koordinerte hilsener fra Adventistkirken i Norge, skolestyrets leder, elevene i avgangsklassene og foreldre. Kjøkkenet hadde sørget for meget god mat som stod

i stil til anledningen.

Elbjørg Keyn Lundström hadde satt opp programmet og gjort dette til en minneverdig høytid. Tove Jørgensen med medarbeidere hadde lagt til rette for bordplassering, servering mm.

Vi ønsker elevene lykke til videre i livet og takker for de årene dere var på Tyrifjord.

15

Noen av plantene i skolens grønnsakhage får sette frø. Slik har de egne frø til neste sesong.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Tanja Züst ser etter at plantene trives i skolens grønnsakhage.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Styrkår Dramstad For andre år på rad fortsetter prosjektet med grønnsakhage på gården på Tyrifjord videregående skole. I år er prosjektet blitt utvidet, og arealet utgjør 1,2 mål. Prosjektet ledes av Tanja Züst i samarbeid med gården og kjøkkenet.

Grønnsakene er økologisk dyrket og bidrar til bedre miljø og klima. – Det handler om forvalterskap og å sette pris på vår adventistfilosofi om sunn og god mat, sier Tanja. Det er også viktig å videreføre kunnskap og erfaring til elever.

I hagen jobber Tanja med alle slags grønnsaker, godt hjulpet av skoleelever som har pliktarbeid på gården. Det dyrkes gulrøtter, squash, poteter, pastinakk, rødbeter, forskjellige kålsorter, mais, bønner, fennikel, selleri, forskjellige salattyper, agurk, tomater, kålrot, gresskar, erter, purre, løk og urter. Nye planter i år er asparges, hvitløk,

Grønnsakhage på Tyrifjord videregående skole jordbær og rabarbra.

– Hagen er delt opp i seksjoner hvor ulike familier av planter holder sammen, forklarer Tanja. Hvert år roteres gruppene av planter rundt til nye områder, slik at jorden over tid dyrker fram et mangfold av grønnsaker. Dette bidrar til å videreutvikle det gode jordsmonnet.

Tanja ønsker å unngå bruk av sprøyte­ midler og kunstgjødsel. I stedet nyttes naturens egne midler som f.eks. kompost, hestemøkk, tildekking med halm, og vanlig luking. Også bruk av fiberduk brukes for å beskytte mot insekter og fugler.

Dyrkingssesongen starter allerede tidlig om våren med planlegging og med å så vekster innendørs. Etter hvert som disse spirer, deles de opp i større potter. Når jorda er blitt varm og forberedt, plantes vekstene ut i grønnsakhagen.

Hagen er plassert på oversiden av låven på det flate jordet bak frukttrærne. Øyvind Leknes og medarbeidere har pløyd opp deler av en åker og omgitt det med et to

meter høyt gjerde for å beskytte mot dyr.

Det er også lagt til rette for vanning.

Siden skolestart i høst har kjøkkenet ved TVS brukt grønnsakene og urtene i salatdisken i spisesalen og i et utall av forskjellige middagsretter. Elevene blir også servert skolens økologiske frukt til frokost og kvelds.

Arbeidet skaper engasjement, og elever og ansatte synes det er fint at det arbeides med slike prosjekter. Det gir synlige og positive resultater som bidrar positivt til helse, klima og miljø.

Her blir det etter hvert fine rosenkål.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

I oktober er nok maisen moden.

16Tor Tjeransen/ADAMS. Foto:

Skolen får bergvarme Av Morten Fjelmberg Det krever mye energi å varme opp lokaler, varmtvann og svømmebasseng, spesielt i vintermånedene. I gjennomsnitt har strømforbruket til Tyrifjord videregående skole ligget på ca. 1,3 millioner kWh i året. Vi har også hatt oljefyring som backup i perioder hvor strøm var dyrere enn olje.

Mange av komponentene i varmeanlegget vårt er av eldre dato og ville uansett måtte fornyes i løpet av de nærmeste årene. Varmtvannsløsningen som forsyner gutteinternat og skolelokalene, er fra byggeåret.

Vi er derfor takknemlige for at gavene til landsinn­ samlingen setter oss i stand til å oppgradere til et mer miljøvennlig, moderne og økonomisk fyringsanlegg. Vi har vurdert ulike alternativer sammen med en erfaren konsulent, blant annet flisfyring og varme fra Tyrifjorden. Valget falt likevel på bergvarme. Vi tror det er løsningen som skolen er best tjent med på lang sikt, blant annet fordi hele det utvendige anlegget er skjult i bakken, driftssikkert og krever minimalt med oppfølging i det daglige.

Arbeidene startet opp i sommer, og det bores etter planen mellom 20 og 25 energibrønner i grunnfjellet med en dybde på ca. 300 meter. I fyrsentralen fjernes oljekjeler, elektrokjeler og gamle varmtvannstanker. Det settes inn nye varmepumper som skal hente ut lagret solenergi ved hjelp av sirkulasjonsvæske som sendes gjennom kollektorslanger i energibrønnene. Det installeres også ny elektrokjele som backup/spisslast og nye varmtvannstanker som utnytter bergvarmen. I framtiden vil anlegget kunne gi frikjøling om sommeren. Nordisk Energikontroll er ansvarlig for prosjektet, og målet er å sette anlegget i drift før fyringssesongen starter.

Pris for selve bergvarmeanlegget blir ca. 5,9 millioner inkludert ENOVA-støtte, og energibesparelsen er beregnet til ca. 750.000 kWh per år. Hva besparelsen vi utgjøre i kroner, avhenger selvsagt av prisen på strøm. Det er sannsynlig at summen vil ligge på omkring 500.000 kroner det første driftsåret. Med stigende strømpris vil besparelsene bli desto større.

Det gjøres i tillegg noen oppgraderinger av eldre utstyr som uansett er moden for utskifting, blant annet varmtvannsløsning på begge internater og elektrokjel.

Mellom 20 og 25 borehull som er 300 meter dype, er boret på skolens eiendom.

Nye varmevekslere er installert i skolens fyrrom.

Denne gamle tanken er fra byggeåret 1958, og har gjort sin tjeneste.

Når alt er ferdig, blir ingenting synlig på overflaten.

Marita Andersen: Ny

ungdomspastor

Vi tar en prat med Marita Andersen, som skal være ungdomspastor på TVS fra dette skoleåret, for å bli litt kjent med henne.

Marita, du har jo en karriere selv på Tyrifjord. Hvordan ser du tilbake på tiden på skolen?

Jeg synes tiden på Tyrifjord stort sett var bra, jeg sitter igjen med mange gode minner og venner for livet.

Hvilke mål for utdannelsen din hadde du, og har de målene forandret seg underveis?

Målet for teologiutdannelsen var vel i hovedsak å lære mer om Gud, Bibelen og adventistbevegelsen. Og så tenkte jeg at en dag i fremtiden kunne jeg tenke meg å jobbe som pastor, og nå har den dagen kommet.

Hvilke drømmer og forhåpninger har du for jobben på Tyrifjord?

Jeg håper på å bli godt kjent med både elever, ansatte og menigheten, og at vi sammen kan utforske troen vår.

Hvem er du på privaten? Hvilke interesser har du?

De siste årene, mens jeg studerte barnevernspedagogikk, har fritiden min stort sett bestått av å engasjere meg i menighet, være ekstravakt på en ungdomsinstitusjon, trening, å være med venner og reise. Jeg er også veldig glad i dyr og natur.

Hva er din motivasjon i livet?

Gud er jo en motivasjon, og det livet Jesus levde er en stor inspirasjon. Det å være kristen gir meg noe å leve for som er større enn meg selv. Det motiverer meg også å ha folk jeg er glad i og som er glad i meg. Så familie og venner er også en stor motivasjon.

Liker du å lese? I så fall, har du noen bok å anbefale?

Ja jeg liker å lese. Hmm, den boka jeg leser nå, virker bra. Har ikke lest den ferdig enda, men den heter The girl with seven names av Hyeonseo Lee. Ellers vil jeg gjøre som Ellen White gjorde, og anbefale Bibelen, for det er en god bok.

Vi ønsker Marita Guds velsignelse i den nye jobben hennes.

Rektor har ordet...

Skoleåret 2019/2020 er i gang. Det er spennende å se hva det nye året vil føre med seg. Vi er velsignet med et nytt antall skoledager som skal fylles med innhold. Muligheten til å tilegne seg kunnskap, reflektere over livet og til å ta nye beslutninger er til stede hver eneste av disse dagene.

Gud er også opptatt av begynnelser. I 1. Mose­ bok 1,1 leser vi: «I begynnelsen skapte Gud him­ melen og jorden.» I Det nye testamentet begynner Johannes’ evangelium med disse ordene: «I begyn­

18

nelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Alt er blitt til ved ham …» (Joh 1,1).

På tur i ukjent terreng er det alltid viktig å ha referansepunkter som man kan styre etter.

Fyrlyset som vi kan styre etter i et nytt og ukjent år, er Jesus. I Johannes 8,12 leser vi: «Jeg er ver­ dens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»

Styrkår Dramstad

Tro, psykisk helse og livsstil Helsekongressen 2019 på Quality Hotel Expo, Fornebu 15.-17. november blir det helsekongress på Quality Hotel Expo, Fornebu. Helsekongressen arrangeres av Syvendedags-adventistenes helsearbeiderforening (SAHA).

Dette er en kongress arrangert av og for helsearbeidere, men vi ønsker alle som er interessert i helsearbeid, velkomne, spesielt lærere og pastorer. Årets kongress vil handle om psykisk helse og tro, og psykisk helse og livsstil. Vi har invitert to dyktige forelesere med mye kunnskap innenfor disse temaene, Timothy Jennings fra USA og Mihalec Gábor fra Ungarn.

Jennings er psykiater og en velrennomert foredragsholder. Han har skrevet bøker som Could it be this simple? A biblical model for healing the mind, The God shaped brain: How changing your view of God transforms your life, The God shaped heart: How correctly understanding Gods love transforms us og The aging brain: Proven steps to prevent dementia and sharpen your mind. Jennings er lidenskapelig opptatt av å tegne et sant bilde av Gud, et bilde som kanskje vil overraske oss. Det er så viktig, for «mens vi har muligheten til å velge hva vi tror på, så har det vi tror på, makt over oss – enten til helbredelse eller til ødeleggel-

se», skriver han om igjen og om igjen i boka The God shaped brain. Målet er at vi skal leve så gode og frie liv som mulig.

Mihalec Gábor er en kjent familie- og parterapeut fra Ungarn med en doktorgrad i pastoral psykologi. Ved siden av å reise Europa rundt og holde foredrag, er han forfatter av bøkene No more games og I do: How to build a great marriage.

Han vil bl.a. snakke om emosjonell helse som en utfordring og en mulighet for Adventistkirken.

Timothy Jennings

I tillegg til disse to hovedforeleserne vil Heidi Ranvik Jensen, Vinjar Fønnebø og Paul Stronegger m.fl. ha workshops om ulike temaer innen psykisk helse og tro, og psykisk helse og livsstil.

Vi tror dette vil bli en tidsaktuell og inspirerende kongress for alle som arbeider med helse og menighet, og vi håper derfor at så mange som mulig har anledning til å delta og bidra i fellesskapet. Se ikke bort fra at dette kan bli en livsforvandlende opplevelse! Har du tid og leselyst, anbefaler vi The God Shaped Brain av Timothy Jennings som en utfordrende introduksjon til kongressen.

Påmelding vil skje på sahanorge.no, og det vil bli rabattert pris for påmelding før 25. august.

Mihalec Gábor

SPEIDERCAMPOREE

Tyrifjord tropp. Foto: Silja Leknes/ADAMS.

TED Camporee 2019 – Ardingly, England Norske speidere i aksjon på den store scenen.

Foto: Victor Hulbert/ADAMS.

Hvert fjerde år arrangerer Adventistkirken i Europa en stor internasjonal speiderleir, en camporee. Årets camporee var lagt til Ardingly i England.

Av Miriam Marley

Norske speidere i full uniform.

Foto: Silja Leknes/ADAMS.

Samling i den norske leiren.

Foto: Silja Leknes/ADAMS.

Norske vafler gikk unna på markedsdagen.

Foto: Silja Leknes/ADAMS.

20

Å være med på en camporee er alltid et høydepunkt for speidere. Årets camporee i vår divisjon av Adventistkirken ble en uke fylt med kristent fellesskap, aktiviteter, lovsang, møter, leirkos, leiroppbygging, vennskap og kjærlighet. Camporeen i England blir ikke glemt med det første og har skapt minner for livet.

Et av de største høydepunktene var at to av de norske speiderne valgte å bli døpt sammen med ni andre speidere under gudstjenesten på sabbaten.

Det er viktig at unge opplever tilknytning til Gud gjennom arrangementer slik som en camporee. Dette gjør det lettere å føle at man er en del av et fellesskap. Å prise Gud sammen med flere, kan for mange bidra til å bygge opp en sterkere tro på Gud. På camporeen får man en opplevelse av dette gjennom både lovsang, talene og aktivitetene som foregår.

Temaet på camporeen var «Exodus», som er det engelske ordet for israelittenes utvandring fra Egypt. Gjennom uka var det fokus på fortellingen om Moses og de ti plagene i Egypt. Det var et felles kveldsmøte hver dag der Melissa Myklebust fra Norge, var hovedtaler. I tillegg til dette hadde vi bibelstudier i troppene. Det ga speiderne muligheten til å tenke gjennom og snakke om det vi hadde lært, i mindre

grupper. De norske speiderne begynte hver morgen andakt og bønn ved flaggheisingen i sin del av leiren.

3 700 speidere fra 26 land deltok på årets camporee. 250 av disse var norske.

Vi var 12 norske tropper med på leir, og alle bygde fantastiske sofaer og bord av stokker, tau og fiskenetting, noe som virkelig imponerte de britiske. De nordiske landene var som alltid de gærne på leir, noe som resulterte i at det ble arrangert en stor vannkrig der Norge og Finland kjempet mot Danmark, Sverige og Polen. Dette var noe de fleste speiderne ble med på, og det var en stor suksess på en varm sommerdag.

Hver dag kunne speiderne delta på forskjellige aktiviteter som å lage hoppetau, skjerfknuter, spille frisbee-golf osv. Natt til søndag var det rover-haik. Da gikk roverne fra post til post og kom først tilbake til leiren kl. 06.00 søndag morgen. På mandagen hadde vi også en stor markedsdag hvor penger ble samlet inn til en barnehage ADRA støtter i Albania og for å hjelpe å bygge opp ødelagte hjem i Den dominikanske republikk.

Med alle aktivitetene og møtene gikk uken utrolig fort. Før vi visste ord av det, var det tid for å rive byggverk, pakke teltene og reise hjem. Med nye vennskap og gode minner dro vi hjemover, og vi gleder oss allerede til neste camporee i Latvia om fire år.

Hva var det beste med Camporeen?

SPEIDERCAMPOREE

• Min beste opplevelse på camporee var å få nye venner og ha det gøy under aktivitetene. En annen spesiell ting var at jeg ble kjent med speidere fra andre land.

– Amantia Bardhi, 14 år • Det beste minnet jeg har fra camporeen, er den sosiale opplevelsen, å være sammen med mange nye ungdommer, og møtene hvor alle var samlet, for å bli mer kjent med Gud. – William Nielsen, 16 år • Jeg syntes nok det beste med camporeen var alle vennene mine, det er alltid best. Men når det gjelder konkrete ting så var det kanskje maten. Det var bedre mat enn det pleier å være på leir.

– Vårin Bruvik, 16 år • Av alle speiderleirer og camporeer, har dette helt klart vært min favoritt. Melissa var utrolig underholdende å høre på, og hun traff virkelig oss speidere. Leirområdet var utmerket, og møtene var bra lagt opp, med et entusiastisk allsangsteam. For meg var det særlig én ting som gjorde uken så hyggelig, nemlig folkene. Det er noe helt spesielt med det å være på leir en hel uke sammen med mange av favorittpersonene mine i hele verden. Så tusen takk, både til de som organiserte årets camporee, og til alle dere som var med å gjøre uken så fantastisk.

Dette er helt klart en leir jeg kommer til å huske i lang tid framover.

– Håkon Liseth Giesebrecht, 15 år

Melissa Myklebust var hovedtaler på camporeen. På en engasjernede måte viste hun hvordan israelittenes utgang fra Egypt (Exodus) har viktige lærdommer for oss i dag. Foto: Silja Leknes og Victor Hulbert.

Den norske seksjonen i den store hallen der møtene ble holdt. Foto: Silja Leknes/ADAMS.

21

ADRA vil gi skolegang til flere barn

I Niger hjelper ADRA disse barna så de kan gå på skole. Foto: Frank Spangler/ADRA.

262 millioner barn går ikke på skole. ADRA arbeider målbevisst for å gi skolegang til flere.

Av Nina Myrdal Nina Myrdal deltar på et seminar i Johannesburg i regi av ADRA. Hensikten med seminaret er å styrke arbeidet med å gi utdanning til flere barn. Nina har sendt dette reisebrevet.

Det gjør inntrykk å møte engasjerte ADRA- arbeidere fra 10 forskjellige land og høre historiene de forteller. Hjelpearbeiderne har det til felles at de jobber for utdanning, at barn skal få gå på skole. Og det trengs. 262 millioner barn har ikke denne grunnleggende rettigheten, to tredjedeler av disse er jenter.

Skolegang er viktig. Det har en målbar virkning på produktivitet og økonomi også i områder som er rammet av naturkatastrofer og klimaendringer. Det er også en sterk sammenheng mellom helse og utdanning. Jenter som går på skole, blir gift senere. Det sier seg selv at man får bedre helse av å være voksen før man føder barn.

Sunn fornuft, rapporter og undersøkelser forteller oss også at mødre med utdanning, får sunnere og friskere barn.

Det å kunne gå på skole også i krig og krise, er viktig. Barna får noen timer hver dag hvor de får lov til å være barn, de får bearbeidet traumer og de får håp. Det beskytter dem dessuten fra vold og annen utnyttelse, som er vanlig i samfunn som har brutt sammen. Forskning har også vist at utdanning forebygger krig og konflikt.

Adventistkirkens verdensledelse og ADRA International har sammen startet en kampanje: Alle barn. I alle land. På skole.

Dette er altså et samarbeidsprosjekt mellom vår kirke og ADRA. Ti land er valgt ut til å få spesiell opplæring for å drive påvirkningsarbeid for dette. Norge er ett av disse landene. Sammen med Gry Haugen er jeg derfor i Sør-Afrika på et seminar,

22

arrangert av ADRA International, som går over ti dager.

Hovedformålet med opplæringen er å gi fokuslandene opplæring i å lage et strategidokument for påvirkningsarbeid. For å oppnå dette målet har ADRA International hentet inn en kursholder fra London. Hun jobber for en organisasjon som er ledende på dette feltet, Intrac – for civil society. Det vi lærer om strategier, er praktisk og nyttig, men for meg som representant fra Adventistkirken i Norge, gjør det likevel størst inntrykk å høre fortellingene fra ADRA-arbeiderne. De har sterke historier om hva de gjør, for at barn skal få gå på skole.

ADRA i Kenya jobber målrettet for at jenter ikke skal bli omskåret. Omskjæring av jenter innebærer en stor helserisiko. Etter at de er omskåret, slutter de vanligvis på skolen. ADRA i dette landet gjør alt de kan for å påvirke myndigheter til å gi nødvendig informasjon til skoler og foreldre for å forhindre omskjæring av jenter. De mener at skolen har en viktig rolle å spille. Skolene må gi familier informasjon om farene ved omskjæring og forklare fordelene ved at jenter skal få fullføre utdanning. Deres mål er at familier der jentene uteblir fra skolen, skal oppsøkes av ansatte på skolen for å forhindre omskjæring og at jenter giftes bort som barn.

Det gjør også inntrykk når samarbeidspartnerne til ADRA Norge forteller hva de jobber for. ADRA i Myanmar bidrar til utdanning for minoritetsbefolkninger. For å få støtte til dette prosjektet har de, som den første organisasjonen i dette landet, skrevet og publisert en større rapport om dette viktige arbeidsfeltet. Denne rapporten håper de skal gi økt fokus på minoritetsgrupper, slik at de kan få oppfylt sin rett til å gå på skole, som igjen vil føre til bedre leveforhold.

Eller når jeg får høre direkte fra ADRA

Norges samarbeidspartner i Niger, som jobber direkte med årets hjelpeaksjonsfokus.

Gjennom ADRA Norges innsats får mer enn 6 000 barn på landsbygda i Niger gå på skole. De gjør en stor innsats. De bygger klasserom, utdanner lærere, sørger for skolesekk og en lampe til elevene, slik at de kan lese lekser om kvelden. I tillegg bevisstgjør de foreldre, lærere og ledere i kommuner, religiøse ledere og tradisjonelle ledere i lokalsamfunnet. Programmet inkluderer også opplæring i hygiene og bygging av latriner.

Ofte kan det virke litt tørt og kjedelig når vi hører om latriner og solcelledrevne lamper. Det er ikke alltid så lett å se og forstå sammenhengene. Men det blir faktisk ordentlig mørkt mange steder i verden. Blant annet i Afrika der jeg er nå.

Det er kun dagslys fra ca. klokka 06.00 om morgenen til klokka 06.00 om kvelden.

Når du ikke har lys, blir mange oppgaver en utfordring. For eksempel å lese, gå trygt på en do, eller å vaske og opprettholde god hygiene dersom en baby trenger stell eller en syk person kaster opp. Solcellelamper er derfor veldig viktig. Det er også viktig med opplæring i hygiene og gode sanitærforhold. Jenter med menstruasjon uteblir fra skolen på grunn av mangel på bind eller gode toalettforhold på skolen.

Jesus lærte oss at vi skal bry oss om andre. Han helbredet de syke, delte ut mat og viste omsorg for de utstøtte. Det er godt å tilhøre en kirke som har en hjelpeorganisasjon som ADRA. Det gir masse håp å tenke på at et lite kirkesamfunn kan bidra stort. I Ordspråkene 31,9 står det: «Lukk opp din munn og døm rettferdig, la hjelpeløse og fattige få sin rett!» Bli med. Bli med i årets Hjelpeaksjon. Bli med på noe av det andre ADRA gjør, og bli med ved å skrive under ADRAs underskriftskampanje: Alle barn. I alle land. På skole: www.adra.org/inschool.

MENIGHETSLIV

Margareta Krekling underviser i vegetarisk matlaging. Foto: Christian Hjortland/ADAMS.

Livsstilsklubb i Hønefoss Av Jørn Ossum Plantebasert kost er i vinden som aldri før, og motivene varierer mellom miljøhensyn, dyrevelferd og helsemessige fordeler. Stadig flere interesserer seg for å ta vare på helsa og legge om livsstilen, enten det gjelder kosthold, mosjon eller skadelige nytelsesmidler. Adventistkirken i Hønefoss har tatt dette et skritt videre ved å dra i gang en seminarserie de kaller Livsstilsklubben.

En gruppe på mellom 40 og 50 personer i alle aldre møtes en gang i måneden for å lære mer om sammenhengen mellom livsstil og helse. Ett av temaene er kostholdet, hvor plantebasert kost blir løftet fram som det beste for kroppen. Og for å demonstrere hvor delikat og velsmakende plantebasert kost kan være, starter hver seminarkveld med et vegetarisk middagsmåltid. Deltagerne uttrykker begeistring for dette – mange lar seg imponere over hvor godt det smaker og hvor variert plantebasert kost kan være. Fargerikt er det også.

Vi har tidligere arrangert seminarrekker med fire temakvelder i løpet av en måned om høsten, men følte behov for å skape mer kontinuitet, og bestemte oss for å lage et konsept i likhet med det som menigheten i Mysen har drevet i flere år. Vi møtes i underetasjen i kirka vår, hvor vi også har et kjøkken. Vi spiser først sammen, noe som skaper anledning til uformell kontakt mellom tilhørerne. Den som er ansvarlig for dagens måltid, presenterer hva vi får å spise, og etter måltidet deles oppskrifter ut.

Etter en times tid går vi over til dagens tema. Det starter med at vi deler ut spørsmål med relasjon til foredraget til deltakerne. Spørsmålene drøftes i grupper. Deretter slipper foredragsholderen til, etterfulgt av tid til spørsmål og svar. Temaene spenner

vidt: Fra kosthold til fysisk og mental helse, med hovedvekt på hva vi selv kan gjøre for å ta vare på helsa. Vi legger ikke skjul på vårt kristne ståsted, men forsøker å unngå direkte forkynnelse.

Vi har hittil lyktes med å finne foredragsholdere innen egne rekker, vi er jo som et samfunn privilegert som har mange med kompetanse innen disse temaer. Som en avslutning på kvelden får vi gjerne et lite helsetips eller en praktisk demonstrasjon av hvordan man tilbereder en enkel vegetarisk rett. Hver deltaker betaler en avgift som kun skal dekke utgiftene til innkjøp av mat.

I tillegg til disse seminarkveldene arrangeres et vegetarisk matlagningskurs hver høst, også dette i Adventistkirken.

Disse kursene er også svært populære.

Hanne Fjelmberg, en av initiativtakerne til Livsstilsklubben, forteller at deltagerne er svært positive og engasjerte, og en stor del av dem har ikke noe forhold til kirken vår fra før. Hun har tro på at slike tiltak kan

Allan Fjelmberg foreleser om diabetes på Livsstils­ klubben i regi av Adventistkirken i Hønefoss.

hjelpe folk til et sunnere liv, samtidig som det bidrar til å bryte ned fordommer mot menigheten og senker terskelen for å bli med på andre arrangementer i kirken.

Deltakerne på Livsstilsklubben i Hønefoss var klare for å lære mer om både kosthold og mosjon etter et godt vegetarisk måltid. Foto: Jørn Ossum/ADAMS.

23

NYHETER

NTSF søker gode svar angående bioteknologi Av Tor Tjeransen Norsk teologisk samtaleforum (NTSF) har i et års tid arbeidet med etiske og teologiske spørsmål knyttet til bioteknologi.

Stadig nye teknologiske muligheter krever fornyet etisk refleksjon rundt krevende spørsmål. Hensikten med arbeidet er å lage en veileder som kan være til hjelp for både kirkeledere, forskere, politikere og det generelle publikum når man skal formulere holdninger til og rammer for bruk av nye teknologier.

Dag Hareide var invitert til å forelese som innledning til samtalen i NTSF ved møtet i slutten av mai. Hareide er kjent fra sin iherdige innsats for naturvern. Nå var han bedt om å snakke om de utfordringene han ser ny teknologi stiller oss overfor.

Hareide nevnte flere teknologiske nyvinninger som hver for seg og samlet krever solid etisk tenkning fra et bibelsk perspektiv. CRISPR-metoden innenfor genteknologien, en metode som gjør det mulig å redigere arveegenskaper for framtidige generasjoner. Stamcelleteknologi som kan gjøre eggdonasjon og sæddonasjon uaktuelt i framtiden fordi man kan lage kjønnsceller fra eget vev. Kloning er en annen tekno-

– All teknologi styres av en lang rekke menneskelige valg, sa Hareide i sin forelesning for medlemmer av Norsk teologisk samtaleforum som et ledd i arbeidet med kristen teologi og etikk i møte med bioteknologi.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

24

Medlemmer av Norsk teologisk samtaleforum (NTSF) samlet i Kirkens Hus i Oslo. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

logisk mulighet som kan få konsekvenser for mennesker. Datakobling som gjør det mulig å styre en maskin kun ved hjelp av tankekraft. Virtuell virkelighet og utvidet virkelighet. Politiet i Kina bruker spesialbriller som kommuniserer med datamaskiner og hjelper med ansiktsgjenkjenning i sanntid.

– Mange snakker om etikk uten å se på hvem som driver utviklingen fram, sa Hareide og minnet om at utviklingen i dag drives fram av forsvarsindustrien og de store datateknologibedriftene.

Som overbygning over alle teknologiske nyvinninger kommer kunstig intelligens (artificial intelligence). Dette avhenger av store mengder data som pøses inn i datamaskiner. – Problemet er at vi ikke riktig vet hvilke faktorer som avgjør de beslutningene som tas. Hareide nevnte et eksempel på hvordan man skulle skille mellom hunderasen husky og ulv. Det viste seg at bildene av ulv ofte var i natur med snø og røff natur. Hvis dyret på bildet befant seg i et slikt miljø, ble svaret at det ble identifisert som ulv.

– Blir det bedre av de teknologiske framskrittene, spurte Hareide retorisk. Det kan jeg ikke svare sikkert på. Men jeg kan se bakover i historien, og der ser vi at mye er blitt bedre takket være teknologien. Men

ulikhetene har blitt større. Derfor vil jeg være en varsler på områder der vi må være på vakt.

Hareide minnet om at vi ikke er ofre for den teknologiske utviklingen. All teknologi styres av en lang rekke menneskelige valg.

– Det er mange teknologiske muligheter som har blitt stoppet fordi vitenskapsfolk ser at det vi være galt, sa Hareide.

De viktigste organene å kikke i kortene, er det amerikanske forsvaret og de fem store teknologiselskapene i Silicon Valley, men disse selskapene er ekstremt hemmelighetsfulle. – De skal vite alt om oss, men vi får ikke vite noe om dem, sa Hareide.

Hareides forelesning var et av en serie innlegg i Norsk teologisk samtaleforum for å sette fokus på ulike sider ved teknologien der etisk tenkning i lys av Bibelen er viktig. Arbeidet har fått tittelen: «Hva er da et menneske? – Kristen teologi og etikk i møte med bioteknologi.»

Arbeidet med dette har pågått et års tid, og i tillegg til samtaleforumets faste representanter fra kirkesamfunnene, har det blitt styrket med personer som har spisskompetanse på noen av de nye teknologiene.

Arbeidet skal resultere i en veileder som kan stimulere og informere tenkningen som skal gi grunnlag for beslutninger om nye teknologier.

BOKOMTALE

Bokomtale:

En kjærlighetshistorie

Tittel: Sannheten setter deg fri Forfatter: Line Nielsen, Danmark Oversetter: Egil Fredheim Utgiver: Norsk bokforlag ISBN: 978-82-7007-484-6

Det er det den egentlig handler om, boken Sannheten setter deg fri av Line Nielsen. Når Sannheten setter oss fri fra løgnen som har plaget oss, blir vi fri til å elske ham som frelser oss, fordi han elsket oss først. Om det blir en kjærlighetshistorie for oss, avgjør vi selv.

Av Gunnar Jørgensen Jeg er nok litt kritisk til hvilke bøker jeg velger å lese, men boken Sannheten setter deg fri var kommet fra Norsk Bokforlags bokklubb, og jeg var positivt innstilt til å gå litt dypere inn i et tema som er svært sentralt i den kristne tro. Påstanden ble uttalt av Jesus i dialog med jødene og gjentatt et par vers senere, men i stedet for sannheten, sier han der at det er Sønnen som frigjør oss (Joh 8,32.36). Meningen er den samme, Jesus er sannheten.

”Det er løgn å tro at man er en annen hvis andre ikke kjenner sannheten om en. (s. 95) Etter å ha lest noen sider, ble jeg slått av fortellerstilen og dybden i argumentene, ikke dybden i form av mange sitater fra bibelkommentarer og eksperter, men dybden av forfatterens innsikt i menneskets tilstand og hvilken kjærlighet Gud har lagt for dagen ved å ville frelse oss.

I møte med kjærlighet og sannhet forsvinner alle løgner. Du er fri. (s. 97)

I kapittel to kommer forfatteren – som i boken kaller seg bare ved fornavn, Line – inn på Jesu møte med kvinnen ved brønnen i Sykar (side 95-98). Mens han forsøker å invitere denne samaritanske kvinnen til å ta imot den frigjørende frelsen han kunne gi henne, prøver hun å styre

unna ved å snakke om noe annet. Men Jesus lar seg ikke distrahere, og kvinnen får vite at alle sanne tilbedere vil tilbe i Ånd og sannhet. Det endte med at kvinnen tok imot Jesus som Messias, ble fylt med levende vann og vendte tilbake som en misjonær i landsbyen.

Overgitt til Jesus så er han mitt sentrum. Hans kjærlighet til meg får meg til å elske meg selv mer enn jeg gjorde før. (s. 204) Det er det samme Line gjør i denne boken, det er som om hun forutser hva leseren går igjennom av tanker og følelser i møte med fortellingen om Jesus og sitt forhold til ham, og leder oss steg for steg forbi farlige grunner og skjær på veien mot den trygge havn. Boken inneholder ingen sitater fra andre kilder enn Bibelen, det er ingen distraksjoner som forstyrrer, ingen forsøk på apologi, forsvar i møte med en lang rekke andre måter å forstå teksten på.

Hun gir oss sin forståelse av temaet med en rekke bibelhenvisninger slik at vi selv, ved Den hellige ånd, kan trenge dypere inn i temaet ved å overgi oss til ham og bli satt fri til å elske ham og våre medmennesker.

Et stykke ut i min gjennomlesning av boken, fant jeg ut at jeg ville bruke den som andaktsbok, lese litt hver dag for å reflektere over innholdet og for å trenge dypere inn i mitt eget forhold til Jesus. Og litt lenger ut i boken begynte jeg å markere enkelte momenter med merkepenn og streke under med kontrastfarge. Når det skjer, er boken blitt et personlig verktøy jeg vil bruke senere, og jeg forstår at jeg må kjøpe flere bøker til andre i familien som er

Boken kan skaffes på norsk og dansk.

Kort oversikt: I Sannheten og løgnen 12 underkapitler II Sannhet eller løgn 22 underkapitler med utgangspunkt i Gud og 21 bibelske personer III Sannheten – Jesus setter deg fri 19 underkapitler om hvem Jesus er IV Livet i sannheten og friheten 10 underkapitler V Jesus min frihet 6 underkapitler

interessert i å lese boken.

Boken har fem hovedkapitler (også kalt deler eller avsnitt), og hvert hovedkapittel er delt inn i fra seks til tjueto artikler (kalt punkter, temaer eller kapitler). Til sammen er det 69 underkapitler som jeg bestemte meg for å bruke som andakter. Jeg kan tenke meg at denne boken egner seg meget godt i en lese- og bønnegruppe der man studerer Helmut Haubeils bok Veien til personlig oppvåkning sammen med Sannheten setter deg fri som andaktsbok.

Jeg vil gjerne dele et lite avsnitt fra side 218, om korset og evangeliet: ”Sannheten er at evangeliet om Jesus ikke mangler noe. Den hellige ånd gjorde denne sannheten levende og forvandlende i menneskers liv i det første århundret – og han gjør det i dag. Det er ikke vi som begriper korset – det er korset som griper oss.”

Og slik blir dette en vedvarende kjærlighetshistorie når vi daglig møter Jesu kjærlige blikk og blir grepet av korset.

25

SOMMERLEIR

Levende Vann sommerleir:

Stå opp, bli lys!

Av Silvia Pel «Stå opp, bli lys!» var temaet for Levende Vann sommerleir på Fyresdal kurs- og leirsted 2. til 7. juli. De 450 deltakerne ble inspirert til å være lys i en mørk verden.

Christopher Kramp fra Tyskland tok deltakerne med på en reise i Femte Mosebok og Johannesevangeliet. Han viste hvordan Femte Mosebok er et budskap fra Gud til et folk på overtid – som ikke har kommet inn i det lovede land så raskt som forventet.

disip­pelen Johannes’ liv. Han hadde sine oppturer og nedturer, men vokste nærmere Jesus gjennom det hele. I en annen presentasjon ble det satt fokus på døperen Johannes, og hvordan han ble kalt til å forberede veien for Jesu første komme. Han er et forbilde på den siste generasjonen som er kalt til å forberede veien for Jesu annet komme. Døperen Johannes var klar over at det ikke dreide seg om hans ære, men Guds ære, idet han uttalte: «Han skal vokse, jeg skal avta.» Det er et forbilde for oss. Vi har ikke noe

Vilde Berglund var en av to personer som ble døpt på Levende Vann sommerleir.

Foto: Petter Olaf Vetne/ADAMS.

Christopher Kramp var hovedtaler ved Levende Vann sommerleir i Fyresdal.

Stine Gro Struksnæs oversatte. Foto: Petter Olaf Vetne/ ADAMS.

Som adventister venter vi også på å komme inn i et lovet land – det himmelske Kanaan. Gud lengter etter å gå inn i en pakt med oss – en pakt som er grunnlagt på bedre løfter. Ikke våre løfter til Gud, men hans løfter til oss. Når vi vokser nærmere Jesus i et ekte tillitsforhold, vil den nye pakt bli en realitet i livene våre. Da er vi klar til å fortsette vandringen inn i evigheten.

Christopher malte et bilde av

26

lys i oss selv, men er kalt til å la Jesus skinne gjennom oss.

Chad og Fadia Kreuzer hadde en serie svært praktiske presentasjoner.

De delte mye spennende fra egen erfaring, inspirasjonen Gud har gitt oss som adventfolk, og vitenskapelig forskning. Mental og fysisk helse sto i fokus. Sammenhengen mellom tarm og hjerne, tips for hvordan man kan forebygge og seire over depresjon, samt påvirkningen av skjerm og

media på barn og ungdom, er stikkord for innholdet i deres undervisning.

Sabbats ettermiddag var det sang- og vitnesbyrdsmøte, der barn, ungdom og voksne priste Gud sammen, og gledet seg over ferske livshistorier som vitnet om Ordets forvandlende kraft. Vi ble overveldet av Guds forsyns ledelse og hans evne til å inngi håp i møte med tilsynelatende uovervinnelige hindringer. Gud har en plan for oss alle. Bare han ser enden fra begynnelsen, og derfor er det trygt å hvile i ham og la seg lede av hans Ord. Leiren ble avsluttet med en dåpshøytidelighet nede ved Fyresdalsvannet. Idet solen forsvant bak åskammene, steg to tenåringsjenter ut i vannet og vitnet om at de ville leve livet med Jesus. Sammen med hundrevis av andre som besøkte Levende Vann sommerleir, bestemte de seg for å stå opp og bli lys!

Vi er dypt takknemlig til alle som bidro i år – med solid program for barn og ungdom, flott musikk med orkester, stevnekor, ungdomskor og barnekor, og lekker plantebasert mat. Men mest av alt er vi takknemlig til Vår Herre! Mange ga uttrykk for at de hadde blitt beriket og fornyet i sitt åndelige liv, og det priser vi Gud for.

NYHETER

De 125 deltakerne ved Seniorstevnet i Middelfart i Danmark gledet seg over solid åndelig påfyll og varmt fellesskap. Her er gruppen samlet sabbats ettermiddag. Foto: Harry Sættem/ADAMS.

Seniorstevnet 2019 Av Trygve Andersen Årets seniorstevne ble arrangert i Danmark, på samme sted som for to år siden, i Middelfart på Fyn. Der ligger et utmerket konferansehotell med navnet Severin, og de tok oss godt imot oss også i år. Ca. 125 deltagere fra Danmark, Norge, Sverige og flere andre land samlet seg tirsdag kveld, 23 juli, til sosialt og åndelig fellesskap.

Den danske seniorforeningen var arrangør, og hadde lagt opp et fint program med møter og aktiviteter, under stevnemotto: «Fremtiden sett i bakspeilets lys». Hovedtaler var Rudy van Moere fra Nederland. Han tok utgangspunkt i fortellingene i Daniel 1-3, og koblet så dette opp mot englebudskapene i Åp 14. Det ble en ny og interessant vinkling på ellers kjente tekster.

Ellers hadde den nye lederen for de danske seniorene, Lehnart Falk, mye på hjertet i sine morgenandakter, om hvordan vi kan forstå Guds ledelse. Lehnart hadde også en stor gruppe på formiddagene. Vi ble da delt i fire grupper med forskjellige emner og aktiviteter. Temaet hans var: «Hvorfor tror vi som vi gjør»?

Ellers var det utflukter rundt i området på Fyn om ettermiddagene. Onsdag dro

vi til Humlemagasinet, som er et stort kultursenter på nord-Fyn, med utstillinger, hage og museer. Det mest interessante der var vel for de fleste en stor dukkeutstilling med dukker fra den danske (og norske) historien opp gjennom tidene, helt frem til de kongelige i dag.

Torsdag gikk turen til en stor kunstutstilling på sør-Fyn, med malerier og skulpturer av kunstnere som bodde der i omegnen for vel hundre år siden.

Fredag var det kortere turer i området rundt Middelfart, brovandring, eller båttur i området. Eller man kunne ta en liten handletur i Middelfart.

Kveldsmøtene var varierte. Onsdag kveld fikk vi kunsthistoriske betraktninger ved Vibe og Knud Capion. De hadde et interessant program med blikk på religionshistoriske kunstverk opp gjennom tidene, og tolkning av disse. Torsdag kveld hadde vi besøk av ekteparet May-Britt og Henrik Jørgensen, som snakket om å «kjenne seg selv». Fredag hadde vi besøk av salmeforfatteren Holger Lissner. Han fortalte om tilblivelsen av en del av hans salmer, som vi også sang sammen.

På sabbaten hadde vi sabbatskole med to klasser, på norsk med Odd Henrik Olsen, og på dansk med Lehnart Falk.

Og gudstjenesten var ved van Moere, som oppsummerte sine tanker rundt Daniel og Åpenbaringen 14.

Lørdag kveld var det et litt mer underholdningspreget møte, med kulturelle innslag av nordmenn og dansker; fortellinger, dikt og musikk. Og vi norske inviterte til neste års stevnested, Hurdalsjøen hotell, med vakre bilder derfra.

Mat er viktig på et slikt stevne, og tre ganger om dagen samlet vi oss i spisesalen.

Serveringen gikk greit denne gangen, og maten var helt utmerket. Personalet var også smilende hele tiden, og det gjør det hele veldig trivelig.

Været var strålende under hele stevnet, litt for varmt for en del av oss, så vi måtte søke til de få skyggefulle stedene når vi satt ute på dagtid. Men vi klagde ikke på det, da.

Disse seniorstevnene, annenhver gang i Norge og Danmark, er vel de siste restene av «Vest-Nordisk Union», som jo holdt dansker og nordmenn veldig tett sammen i vår menighet frem til 1980-tallet. Folk kjenner hverandre godt i denne aldersgruppen takket være Onsrud, Vejlefjord og Skodsborg.

Neste år er det altså planen at møtes i Norge igjen, ved Hurdalsjøen.

27

VI MINNES

Vi minnes

Illustrasjon: iStock.com/ElenaMedvedeva

Reidun Vik døde 10. april på Gjø-

vik sykehus. Hun ble født i Fyresdal i Telemark 12. oktober 1940, som nummer to i en søskenflokk på seks.

Hun forlot hjemmet i nokså ung alder. Husmorskolen og utdanning innen søm og håndarbeid satte tonen for det hun siden arbeidet med. Blant annet jobbet hun på kjøkkenet på Skogli helse- og rehabiliteringssenter.

I 1961 giftet Reidun seg med Kåre.

Sammen fikk de fire jenter: Wenche, Sølvi, Solveig og Eva. Reidun elsket dyr, og blant de gode minnene jentene har fra barndommen, var alle dyrene hun ga dem.

Dessuten bakte hun boller det fortsatt går gjetord om. Gudstroen var alltid viktig for Reidun. Hun ble døpt i 1953, og leste mye i Bibelen og kristen litteratur. Hun var engasjert i menighetslivet, bl.a. som barnesabbatsskolelærer i Molde. I 2007 fikk hun slag, og i de senere årene har hun vært plaget en del med helsen. Den 7. april i år ble hun sendt til Gjøvik sykehus. Kroppen hennes responderte ikke på behandlingen. Tre dager senere døde hun på sykehuset. Undertegnede forrettet i bisettelsen fra Hunn kapell i Gjøvik.

Vi lyser fred over Reiduns minne.

Vidar Hovden

28

Liljan Randi Sørensen, Bergen

menighet, er sovnet inn, nær 89 år gammel. Liljan ble født i Bergen den 23. oktober 1930. Hun giftet seg med Roald i 1956. De fikk to sønner: Jan Moritz, født i 1957, og Terje, født i 1961. Senere kom det til et barnebarn.

Liljan ble enke i 1992, da hennes mann så alt for tidlig gikk bort.

Liljan vokste opp sammen med sine tre søsken på Nordnes i Bergen. Under krigen tilbrakte hun to år i Nord-Norge hos familie.

Hun var en nevenyttig dame, og det kom godt med i begynnelsen, da økonomien var trang. I den store hagen på Hilleren ble det dyrket poteter, grønnsaker og bær. Saft og syltetøy ble det laget mye av. Og hun var flink til å strikke og sy. Liljan var innom flere yrker. Hun arbeidet på fabrikk, var butikkmedarbeider, renholder og hjemmehjelp.

Hun var glad i å gå tur i skog og mark, noe hun hadde lært av sine foreldre. I godt voksen alder ble hun medlem i Bergen Turlag og koste seg på fellesturer i Guds natur.

Liljan ble døpt og lagt til menigheten i Bergen 15. mai 1970 av pastor Rolf Kvinge. Her engasjerte hun seg i velferdslaget, der hun strikket og sydde plagg for salg til inntekt for ADRA-prosjekter. Liljan tilbrakte sine fire siste å på Landås menighets eldresenter. Her var hun trygg og hadde det godt.

Liljan ble bisatt fra Lille kapell på Møllendal hvor undertegnede forrettet. Øyvind Gjengstø

Jan Charles Hermanssen sov-

net stille inn den 9. juli 2019. Vadsø adventistmenighet har mistet et trofast og engasjert medlem. Jan ble født i Svolvær den 31. januar 1937. Etter radiotelegrafistutdannelse fikk han et pliktår på forsvarets forsøksstasjon i Vadsø. Jan ville reise ut i verden, men i Vadsø traff han Annie, og de giftet seg og ble boende i byen. Den 27. mai 1961 ble de sammen døpt av pastor Åge Nordvåg, og menigheten fikk to aktive medlemmer. Jan ble speiderleder, forstander, medlem i distriktsstyret og var med å bygge Adventistkirken i byen på 70-tallet.

Annie og Jan fikk fem barn og åtte barnebarn. Jan elsket utflukter og møte med andre mennesker. Han var kjent og var alltid frimodig om sin tro. Han viste stor omsorg for andre, enten det var å bidra med hjelpesendinger eller delta i hjelpeaksjonen.

Jan var en som spredte lys og varme.

«Humøret kan ingen ta fra meg», var hans livsinnstilling.

De seneste årene ble sykdommen mer tydelig, og Jan forsonet seg med det. Vi som kjente ham, er så glad for det han var. Nå er savnet der for Annie og barn, svigerbarn, barnebarn og venner. Større enn sorgen er gleden i å minnes. Ikke minst å se fram mot den dagen da Livgiveren kommer.

Jan ble begravet den 16. juli fra en fullsatt adventistkirke i Vadsø, der vi sang sammen, delte minner og snakket om en felles lengsel etter det som skal komme. Fred med Jans gode minne.

Willy Aronsen

VI MINNES

Marie Steinkopf, Stavanger

menighet, sovnet stille inn på Stokka sykehjem den 29. juni, vel 101 år gammel. Hennes siste dag var en sabbat, og livet ble avsluttet med alle de nærmeste ved hennes side, til sammen 11 personer som tok et verdig, og nærmest høytidelig farvel med en kjær person. Hun ble født som nummer tre i en søskenflokk på i alt fem i Steinerfamilien, og vokste opp på Emmaus i Stavanger. Mor Steiner kom tidlig med i Adventistkirken, og alla barna fikk en naturlig og god tilhørighet til menigheten i Bergelandsgaten. Hun ble gift med Henrik Steinkopf som hun hadde truffet i Johanneskirken, og de ble etter hvert begge aktive i Adventistkirken.

Marie var musikalsk og elsket å spille piano, og hun spilte på sykehjemmet bare et par uker før hun døde. Hun fikk fire barn, som igjen fikk familier, og hun opplevde å ha fire generasjoner etter seg, 10 barnebarn, 19 oldebarn og 10 tippoldebarn.

Familien betydde alt for henne, ikke minst etter at Henrik døde i 2005, og hun var bestandig en samlende skikkelse for dem. Og hun var høyt elsket av alle. Marie var en som tok sin kristentro alvorlig. Hun var rettroende, seriøs og konservativ, samtidig som hun viste raushet og storsinn. Hun var tilstede i virkeligheten, og hadde fokus på det som var sentralt og vesentlig i kristenlivet. Hun var et bønnens menneske og opptatt av Jesu gjenkomst og vårt framtidshåp. Med dette håpet sovnet hun stille inn, og et rikt og godt liv var over. Begravelsen fant sted fra Adventistkirken i Stavanger den 3. juli med stor deltagelse, og hun ble stedt til hvile på Lagård gravlund, ved siden av sin kjære Henrik. Barnebarnet Sissel sa vakre minneord i kirken om sin kjære mormor og undertegnede forrettet. John Torger Hetland Salte stod for musikken, og gledet også med to solosanger. Idet vi ser fram til oppstandelsen og gjenforeningen, lyser vi fred over Maries kjære og gode minne.

Reidar Olsen

Miriam Irene Holman, Kristi-

ansand menighet, døde på Lindrende avdeling, Sørlandets sykehus, søndag 12. mai, 90 år gammel. Et svært aktivt liv var slutt. En langsom, men smertefull kreftsykdom hadde krevd sitt offer.

På slutten lengtet hun etter de dagene hun fikk komme til Lindrende avdeling. Der var det trygt og godt. Og der døde hun i troen på sin frelser.

Miriam ble nærmest født adventist.

Foreldrene tilhørte menigheten, og deler av oppveksten bodde de i Adventistkirkens bakgård i Kongensgate 49, med lett adgang til møter, lags- og speiderarbeid. Skolen var på naboeiendommen og Turnhallen rett over gaten, så barndommen var full av aktiviteter på alle plan for den ivrige Miriam. 14 år gammel ble hun døpt av pastor O. S. Lie, og hennes tro ble bare forsterket med årene. Miriam elsket menigheten.

Best huskes nok likevel hennes fremgangsrike år som leder for A-klinikken på Kongsgård (1978-92).

I tillegg var hun medlem i Landsgruppen for styrere i A-omsorgen, hvor hun blant annet arbeidet for å optimalisere rusomsorgen. Alt dette i en tid da kvinnelige ledere var sjeldne.

Utdannelse hadde hun fra Aker sykepleiehøyskole (1954) og Århus universitet (1962). Hun var også engasjert i Norsk sykepleieforbund samt styremedlem for Sykepleiehøyskolen i Kristiansand. På toppen av alt dette var hun gift med Harry (død 2008), hadde to barn, Per Arne og Tone, fire barnebarn og stelte gjestfritt hjem.

Men nå hviler hun.

Bisettelsen fant sted i Oddernes kapell den 23. mai. Her sang Kjell Erik Jørgensen «Den hellige stad», Rolf Gupta spilte «Jesus bleibet meine Freude», barnebarna Emilie og Karen Elise sang duett, datteren Tone delte personlige minneord og undertegnede forrettet, nøyaktig slik Miriam ønsket det: en verdig avslutning på et langt og innholdsrikt liv.

Fred med Miriam Irene Holmans gode minne!

Lasse Kolstad

Alfhild Olga Weylert døde

22. mai 2019, 97 år gammel. Hun ble født 22. juli 1921 i Stavanger av foreldrene Magda Skogsøy og Thomas Tobiassen. Hun var eldst og hadde søsknene Hildur og Thomas.

Med sin første mann, Lars Reichelt, fikk hun sitt første barn, Synnøve, i 1944. I 1954 reiste hun til California med Synnøve for å hjelpe Thomas, som da var legestudent. Dessverre døde han en stund senere i en tragisk ulykke. Likevel valgte hun å bli i California for å lære engelsk og fortsette med sitt fagarbeid som buntmaker.

Etter en tid gikk ekteskapet med Lars i stykker. Datteren Synnøve bosatte seg etter hvert i USA og har fått barn, barnebarn og oldebarn i landet.

I California møtte hun Frank Weylert. De ble gift og fikk i 1959 Alfhilds andre barn, Elizabeth. I 1961 valgte de å reise tilbake til Norge og Sverige, og i 1968 til Stavanger.

Adventistkirken ble en viktig del av hennes liv, med flere verv. Etter hvert som Elizabeth giftet seg med Gunnar Sjølander, fikk Alfhild tre barnebarn til, Bendik, Emily og Benjamin.

De siste tre årene ble helsen svakere. Hun flyttet til Elizabeth på Fevik i Grimstad, og etter hvert inn på en lokal omsorgsbolig. Hun hadde stor glede av besøk av venner fra Arendal menighet og samtaler om tidlige opplevelser. Alfhild døde i troen på Jesus, hennes trofaste forløser.

Begravelsen fant sted fra Tjensvoll kapell i Stavanger fredag 31. mai, med kapellet fylt av familie og venner.

Undertegnede forrettet og talte om det salige håpet, som var så viktig for Alfhild. Vi lyser fred og håp over Alfhilds kjære og gode minne.

Per de Lange

29

Vi gratulerer!

100 år Signe Olga Dale

Bergen menighet, 6. okt.

85 år

80 år

75 år

70 år

30

Solveig Reinholdtsen Sortland menighet, 29. sept.

Anne-Karine Klasson Oslo, Betel menighet, 8. okt.

Eddy Wilhelmsen Tromsø menighet, 13. okt.

Nils Josef Kopperud Mysen menighet, 18. okt.

Ragna Kvamen Sauherad menighet, 26. sept.

Marit Johanne Skyum Distriktsmgh. NND, 28. sept.

Jan Holtedahl Haugesund menighet, 30. sept.

Ragnhild Gravseth Elverum menighet, 5. okt.

Gerd S. Thoresen Lia Sarpsborg menighet, 12. okt.

Eli Kristine Mølderup Kirkenes menighet, 19. okt.

Liv Holmquist Langnes Tyrifjord menighet, 22. sept.

Rune Ronald Torstensen Bergen menighet, 24. sept.

Rolf Thon Strømmen menighet, 27. sept.

Anne Lise Aase Tønsberg menighet, 2. okt.

Birgit Lovise Lindtner Haugesund menighet, 24. sept.

Jan-Erik Dekkerhus Trondheim menighet, 26. sept.

Mona Lisa Sjåvik Kristiansand menighet, 1. okt.

Eckhard Hüfing Sandnes menighet, 2. okt.

Inger Marie Holm Sauherad menighet, 10. okt.

Kjellaug Johannessen Oslo, Betel menighet, 18. okt.

Seniorforeningens høsttreff Bli med på seniortreffet Adventistkirken Lillehammer 22. september kl 11:00 - 17:00. Vi legger opp til hyggelig sosialt samvær med allsang, foredrag og vegetarisk lunsj. Pastor Finn Myklebust og lege Jan Fossum vil dele noen av sine tanker med oss.

Påmelding innen 9. september til Odd Hagen, tlf. 932 57 542, epost: odd. hagen@adventist.no Pris pr. deltaker kr. 150,- Betales ved påmelding til Seniorforeningens konto: 3000.26.41867

Hjertelig velkommen!

Engasjer deg i årets hjelpeaksjon, du også!

Det du gjør, betyr mye for mange!

Ekteskapshelg Sundvolden hotell, Hole, Buskerud, 10. – 12. januar, 2020 Med Mihalec Gabor, familieterapeut fra Ungarn Kun kr. 4000,- pr. par (2000,- pr. person) for hotell, mat og kurs Årets JULEGAVE til dere selv eller noen dere er glad i!

Påmeldingsfrist er 15. oktober (NB: Begrenset antall plasser) Påmelding og mer info på www.sabu.no/parweekend

e Dette er barnas egen sid rne gje nd Se tt. i Adventny t til tegninger, bilder eller dik . .no rge no dra @a en ug gry.ha Barnesiden leveres av ADRA Norge.

Skolen som forandrer alt – del 3

Jeg skulle ønske du kunne komme og besøke meg! Da ville jeg vise deg hvordan vi har det i Niger. Som du vet, er mesteparten av landet vårt ørken. Området rundt landsbyen ser tørt og støvete ut nå, men i regntiden vil alt bli mye grønnere. Vi dyrker hirse, bønner og en kornsort som heter sorgum. Hvis regntiden blir normal, kan vi klare å dyrke nok korn til hele året.

Men hvis regnet svikter, vet vi at det betyr store problemer.

En typisk dag begynner når sola står opp, rundt kl. 6. Jeg koster, rydder og spiser litt – og så går jeg en halvtimes tid til den nye skolen. Nå liker jeg skolen veldig godt. Alle vennene mine er så glade for de nye klasserommene som er gitt fra ADRA i Norge. De nye klasserommene er bygd av skikkelige materialer. Her er det murvegger, gulv, tak og vinduer!

Hei! Jeg heter Djama, er 13 år og går i sjette klasse. Jeg bor i en liten landsby i Vest-Afrika, i et land som heter Niger.

Det er mange som tar feil av Niger og Nigeria – men Nigeria er altså et annet land som ligger sør for oss. De som bor i Nigeria kalles nigerianere.

En som kommer fra landet Niger, heter en nigerer.

Den nye skolen fra Norge har forandret alt for meg. Den gamle skolen var ei stråhytte laget av pinner, kjepper, strå og gjørme. Vi måtte sitte på bakken. Læreren underviste ved hjelp av ei gammel tavle. Men jeg likte ikke å sitte på den skitne bakken.

Etter et par år ville jeg ikke være på skolen mer. Jeg ville heller være hjemme. Du tenker kanskje at det ikke gikk? Jo, moren min syntes det var helt greit at jeg skulle være hjemme. Hun har aldri gått på skolen. Hun kan faktisk ikke lese, skrive eller regne enda hun er voksen. Da jeg var 11 år, forstod hun ikke hvorfor jeg trengte å gå på skolen.

Hjemme måtte jeg utføre mange oppgaver. Selv om jeg var bare 11 år, begynte foreldrene mine å snakke om at jeg måtte giftes bort. Jeg fikk ikke lov å si meningen min. Nå forstår du nok at livet i Niger er veldig annerledes enn livet i Norge.

I neste nummer skal du få høre videre om hvordan det går med Djama på skolen.

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Sommeren, samfunnsengasjement og maratonløping Sommeren er over. Jeg håper det har vært en god sommer for deg og dine. Jeg fikk være med på noen fantastiske arrangementer, har slappet av litt innimellom og har endelig meldt meg på min første maraton.

Av Victor Marley Av og til er det viktig å kjenne på at vi er en del av den store adventistfamilien, og at vi opplever noen høydepunkter sammen.

Arrangementer som Sommerstevnet og TEDs speidercamporee er med å styrke felleskap, dyrke relasjoner og skape gode minner. Vi blir minnet på at troen er ikke bare en «personlig greie», men noe vi opplever i felleskap med, og i tjeneste for, andre.

Takk til alle som var med å gjennomføre sommerens arrangementer. En spesiell takk til SABU, vår beundringsverdige barne- og ungdomsforening, som sto sentralt i både Sommerstevnet og TEDs camporee, og var en viktig støttespiller for Adam Hazel og hans team i gjennomføringen av IMPACT Lillehammer. Takk også til Daniel og Silvia Pel og deres team for arrangementet i Fyresdal, som var til velsignelse for de mange som deltok.

Når det er sagt, er det en fare ved interne arrangementer, at fokuset blir for internt på vår identitet, våre interne diskusjoner og på at vi har det bra. Jesus ber oss om å løfte opp Guds godhet og vise den til andre ved å gjøre godt og tjene andre. Sluttpoenget i Jesu store tale om hans gjenkomst, i Matteus 24 og 25, er et bilde av hvordan kongen finner sine egne, de som hadde vært samfunnsengasjert, tjent andre og hjulpet dem som ikke kunne hjelpe seg selv. Fokuset her, som i mye av Bibelen, er på hvordan vi bidrar til rettferdighet i

Siden sist

verden og viser nestekjærlighet i praksis.

Markedsdagene både på Sommerstevnet og camporee’en fikk oss til å se litt vekk fra vår egen kos og gjøre noe for dem som trenger hjelp. Et rekordstort beløp ble samlet til ADRA på Sommerstevnet, nesten 140 000 kroner. ADRA Europa var også på camporee’en for å fortelle om den globale kampanjen for å skape oppmerksomhet om at så mange barn i verden ikke har mulighet å gå på skolen. Alle barn. I alle land. På skolen.

Dette er slagordet. Og du kan støtte aksjonen ved å lese mer og signere underskriftskampanjen på https://inschool.adra.org.

Samfunnsengasjement er en del av Adventistkirkens DNA og en av de tre verdiene Den norske union ønsker å fokusere på i denne perioden. Som Guds folk i endetiden ber Jesus oss formidle sannheten om at Gud bryr seg. Gud er god og rettferdig. Ellen White var opptatt av dagsaktuelle saker i hennes tid, som slaveri, fattigdom og overgrep mot barni.

Selv de tre englenes budskap handler om rettferdighet. Gud er god. Det falske og alt som er urettferdig, er dømt og beseiret.

Alt er synliggjort slik at mennesker som en gang var slaver under synd, nå har frihet til å velge evig liv sammen med vår kjærlige Gud (Rom 6,17-23).

Derfor er det viktig at vi engasjerer oss for vår tids samfunnsproblemer. Jeg skal ut i Hjelpeaksjonen og samle ved dørene. Men i år har jeg lyst å gjøre noe mer.

ADRAs prosjekt i Niger, et av verdens fat-

tigste land, er et utrolig fint prosjekt hvor de skal bygge klasserom i 20 landsbyer, slik at flere enn 6 000 barn skal får mulighet til å gå på skolen.

Det er her min maraton kommer inn.

Jeg skal bruke et mål jeg har hatt lenge, til noe godt. Jeg har meldt meg på Loch Ness Maraton i Skottland, den 6. oktober, og skal bruke løpet til å samle penger for ADRAs utdanningsprogram i Niger.

Prosjektet er også fokuset for høstinnsamlingen og et prosjekt jeg virkelig har tro på.

Jeg har aldri løpt mer enn halvmaraton før, så jeg er spent og trener målbevisst.

Klarer jeg å samle en del penger, blir det ekstra motiverende å løpe. Utdannelsen er viktig for å bekjempe fattigdom og urettferdighet, noe jeg tror Gud kaller oss til i disse tider. Jeg hadde satt enormt pris på om du også kunne støtte min innsamling.

Du finner den her: https://www.facebook. com/donate/617184618688169/ Takk for sommeren og for alt du gjør for Guds rike. _______________ i For eksempel: Testimonies on Sexual Behaviour, Adultery and Divorce, s. 247; Christ’s Object Lessons, s. 220; Testimonies vol. 1, s. 201.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.