Adventnytt 2022 01

Adventnytt

Nr 1-2022

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

Vi har ingenting å frykte for fremtiden, bortsett fra om vi skulle glemme måten Herren har ledet oss på i vår tidligere historie.

E. G. White

Adventnytt 1-2022

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

Som syvendedags-adventister er vi aldri alene i denne verden.

Vi er aldri alene på veien fram mot målet.

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Tom Angelsen, Marianne Dyrud, Øyvind Gjengstø, Jóhann E. Jóhannsson, Claes Lundström.

ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Tlf.: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 1. i hver foregående måned. Ø M E R KE LJ 24

1

T

I

Trykksak

37

9

M

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

Innhold

3 Evangeliets sendebud?

4 Aktivitetskalender

5 Mesteren og portrettet

6 Nyheter

12 ADRA 14 Håpets redningsvest 15 TVS-kontakten 20 Dansk/norske SDA-nyheter på trykk i 150 år 22 Hva vil du reformere?

23 Vi gratulerer 24 Guds prinsipper for forvalterskap

26 Bestefar, adventvekkelsen og jeg!

28 Vi minnes

31 Barnesiden 32 Å følge Jesus betyr å være verdistyrt

AdventistInfo nyhetsbrev

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook

www.facebook.com/adventist.no

Adventnytt på nett

Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde!»

(Matt 14,27 )

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

Forsiden: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Adventnytt 1-2022

LEDER

Evangeliets sendebud?

I 150 år har bladet du holder i hånden hatt en sentral plass i Adventistkirkens virksomhet, og årgangene av Adventnytt er vitner om menighetens fokus og utvikling gjennom tiårene. Da bladet først kom ut, var Matteson tydelig på hva hensikten med bladet var: «Bestemmelsen af dette Blad er, at opmuntre til praktisk christelig religion, at forklare Prophetierne, samt forsvare Guds Befalinger og Jesu tro».

Det første navnet, Advent Tidende, er tydelig preget av den fortsatte forventningen om Jesu snare gjenkomst som var utgangspunktet for Adventbevegelsen. Artikler om tegn i tiden som vitner om at historiens klimaks nærmer seg, har preget bladet gjennom hele dets historie.

Etter hvert utvidet menigheten perspektivet til også å søke dyp­ ere kunnskap om andre bibelske sannheter og trospukter. Kanskje det er det som ligger til grunn for det neste navnet bladet fikk, Sannhedens Tidende?

Ganske kort tid etter, fikk bladet navnet det beholdt lengst, Evangeliets sendebud. Det er et flott navn! I det navnet ligger både misjonsbefalingen Jesus ga sine etterfølgere, og budskapet de tre englene i Åp 14 skal bringe ut i verden. Navnet er en programerklæring i seg selv, og en tydelig forpliktelse på evangeliet om Jesus.

Samtidig er det et paradoks at bladet stort sett har vært et internt blad. Kortere perioder hvor det het Tidernes tegn, Zions vogter og Tidens tale, var kanskje forsøk på å bruke bladet mer utadrettet.

Men i hovedsak har bladet vært til innvortes bruk, mens Tidens tale ble det utadrettede organet for menigheten. Det var nok erkjennelsen av dette som gjorde at man i 1994 endret navnet til Adventnytt, som selv om det ligner det opprinnelige navnet, heller mer i retning av «adventistnytt».

Evangeliets sendebud må jeg erkjenne er det navnet som inspirerer meg mest, selv om det lyder litt gammelmodig i dag. Men det ligger en programerklæring i det navnet som samsvarer med menighetens formålsparagraf: Menighetens formål er å gjøre mennesker til Jesu disipler ved å fremme evangeliet om Jesus Kristus, symbolisert i de tre englebudskapene i Johannes åpenbarings 14. kapittel og presentere for dem et sant, relevant og troverdig bilde av den Gud som er skaper og frelser, og som snart kommer igjen.

Skal menigheten ha en fremtid, er det evangelieformidling og disippelgjøring som må være vårt fokus. Interne nyheter om oss selv vil det bli færre og færre av ettersom antallet minneord og dødsmeldinger strømmer inn.

Vi lever i en tid hvor digitale medier er i ferd med å overta for de trykte. Nyheter er ferskvare som må ut raskt. Da er det digitale medier som gjelder. Samtidig ser vi at nisjeaviser og blader som i stedet satser på lengre og dypere artikler, refleksjoner og reporta-

Adventnytt 1-2022

Evangeliets sendebud må jeg erkjenne er det navnet som inspirerer meg mest.

sjer, har fått en oppblomstring. Å formidle evangeliet og christelig religion, for å sitere Advent Tidende nr 1, krever ofte litt mer plass og tid enn det vi har tålmodighet til på digitale medier. Til det er trykte medier fortsatt en god idé. Derfor tror jeg Adventnytt har en fremtid fortsatt.

Jeg hører likevel stadig noen som sier at de ikke orker lange artikler. Noen ganger er det nok sunt å vurdere om ting kan sies mer presist. Samtidig ligger det å være et lesende og studerende folk i vår menighets DNA. Det bør vi ikke legge bak oss!

Men vi trenger også frimodige vitnesbyrd for å opmuntre til praktisk christelig religion. Evangeliet er evig og uforanderlig. Men hvordan det bør formidles og praktiseres i samtiden, vil alltid utfordre oss til å tenke nytt. Flere stemmer fra alle generasjoner bør derfor komme til uttrykk i bladet. Det kan du bidra til!

150 år er ingenting å feire med glede hvis all oppmerksomhet er rettet mot Jesu «snare» gjenkomst. Generasjoner med adventister har gått i graven mens de jaktet på tegn i samtiden som de mente varslet at tiden var inne. Men evangeliet om Jesus er gode nyheter for alle tider, ikke bare fordi han snart kommer igjen. Så la oss fortsette å være evangeliets sendebud selv om det skulle gå enda hundre år til han kommer.

REDAKTØR: Atle Haugen er redaktør i Adventnytt, men også pastor i Adventistkirken Cornelius i Oslo.

3

NYHETER

Aktivitetskalender JANUAR 4.–6.

Pastortreff DNU

8.

Vision Music Contest

10.–14.

Basecamp 8

28.–30. Vinterfestivalen

FEBRUAR 3.

Styremøte NND

5.–6.

Foreldrehelg TVS

14.–19.

Inspirasjonsuke TVS

18.–20.

VinterRelation, Sommerfryd

Menighetskalender JANUAR 1.

Offer: Distriktenes evangelisering (D)

5.–15.

Ti dager med bønn

15.

Religionsfrihetens dag

15.

Offer: Mediearbeidet i Norge og på verdensbasis (AWR) (B)

FEBRUAR 5.

Fokus på familien

12.

Bibeldagen

12.

Offer: Det Norske Bibelselskap/Norsk Bibelinstitutt * (C)

19.

Tyrifjorddagen

19.

Offer: Tyrifjord videregående skole (C)

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC

4

Adventnytt 1-2022

GJESTELEDER

Mesteren og portrettet Jesus er Evangeliets sendebud, og den store kunstneren. Det er godt Adventnytt.

Adventnytt 1-2022

insisterer han på at ingenting er utelatt? Alt er med i Guds framtid. Hva vil det si at Gud bringer tilbake alt slik det skulle være?

At han forvandler alt? Et knust hjerte? Alt! Fattigdom? Alt! Sykdom? Alt! Overgrep?

Alt! Rasisme? Alt! Livssmerten? Alt blir rekapitulert og omforent i himmelens lys.

Alt! Ja, kjærlighetens apostel skriver at vi får ta alt som er dyrebart og verdifullt med oss inn i den evige stad. Ikke bare livets sum, men også lengselen og drømmen som ikke ble virkelighet på grunn av indre og ytre forhold. Og midt mellom byens gate og elven med livets vann står livets tre, som bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene.

Jeg var en gang redaktør for Evangeliets sendebud. Det var kanskje et mer pretensiøst navn enn Adventnytt? For først og fremst er jo Jesus evangeliets sendebud.

Han er Mesteren som har oss mennesker i hjertet. Han har et hjerte for mennesker.

Og i hjertet har han malt vårt portrett, slik vi er i oss selv. Og han tar det med seg til sin Far, for det er ferdig.

Og når vi en gang står for Guds domstol, mister han ikke én venn. Dommens dag er ikke først og fremst en dag da Gud dømmer oss; det er den dag da den allmektige Gud lar masken falle. Hvilket øyeblikk! Da skal vi se fullt ut at han er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet!

Både vårt og hans portrett er ferdig.

Jesus sier at de svake og skjøre er tilværelsens seismografer.

Foto: Privat

Hvordan vet maleren når portrettet er ferdig? Kan han være sikker på at han ikke mister en venn i løpet av prosessen?

I en av sine fortellinger skriver Karen Blixen om en stor maler, og hoffdamen som kom for å få sine portretter malt, for han hadde stor søkning av vakre kvinner som ønsket sin yndighet udødeliggjort. Da sa han: Vask ansiktet ditt, madame. Bort med sminken.

Er det ikke dette Jesus sier til oss? For jeg er forfengelig – og forgjengelig. Vis deg selv som du er. Du er ikke fullkommen, og du er god nok. Og vi skaper jo bilder ikke bare av oss selv, men også av våre foreldre, våre barn, vår ektefelle og andre mennesker. Av det gode liv, den gode menighet. Og ikke minst, bilder av hvem Gud er. Vi trenger slike bilder for å orientere oss i vårt liv. Og de bilder vi skaper av Gud, er i høy grad speilbilder av oss selv.

Men hvis vi vil male oss selv, kan ikke Mesteren utøve sin kunst. Og det er ingen større heder og gunst enn å få sitt bilde malt slik han ser oss. Det er uforgjengelig kunst, som ikke blir glemt eller går ut på dato: Best før… Kanskje er det på vår mørkeste dag at vårt portrett kan bli best malt? Når vi ikke er stivpyntet og maskert.

Vi har ingen bilder av Gud i himmelen. Slik kunst var blasfemisk og mer enn frarådet i tibudsloven (2 Mos 20,4). Men Jesus var den usynlige Guds bilde (Kol 1,15). Og han kom ikke til jorden i oversanselig forkledning. Han gav avkall på all pynt, og stod overfor mennesker som menneske, ansikt til ansikt. I mer enn 30 år bar han jordens støv på sine føtter. Han hadde ingen herlig skikkelse, skriver profeten (Jes 53,2). Slik har Gud stilt seg opp i vårt atelier.

En slik erkjennelse gir oss en ny livsfølelse, en dyp samhørighet med alt som lever. Stilt overfor vår himmelske Far, hører vi forsikringen: Frykt ikke, du er min! Jesus sier at de svake og skjøre er tilværelsens seismografer. Deres indre følsomhet registrerer hvordan livet og dagliglivet ryster og skjelver. Det er en hemmelig forbindelse mellom dem og himmelen. Og medfølelsen er et økologisk grunnmotiv.

I sin lovsang om nåden i Jesus Kristus, skriver Paulus at Gud vil «fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: Å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord» (Ef 1,10). Å sammenfatte er oversatt fra det lange greske ordet anakefalaiosasthai. Det er eneste gangen ordet er benyttet i Det nye testamentet. Bokstavelig talt betyr det å bringe ting sammen under et hode. Å rekapitulere, å gjenfortelle, er andre forslag til oversettelse.

Han ignorerer ikke det som har vært vanskelig og trist og uheldig i vårt liv, han inkluderer alt og ser det i et nytt lys. Hendelsene er hva de er, men de får ny mening, vekt og perspektiv.

Det som var de verste kapitler i vår livserfaring, blir kanskje de beste. Verden er mange ganger vond og fragmentert, men det er Guds glede å bringe alt sammen i en enhet i Kristus. Hvorfor

Ove S. Berntsen en tidligere redaktør for Evangeliets sendebud, Sunnhetsbladet og Tidens tale.

5

ADRA engasjerer alle

Av Atle Haugen For andre år på rad ble Hjelpeaksjonen markert med en direktesending på nett fra Adventistkirken i Mjøndalen. Innslagene i programmet den 13. november, vitnet om et stort engasjement for ADRAs arbeid.

Menigheter, skoler og ildsjeler rundt om i landet, demonstrerte stor oppfinnsomhet og aktivitet for å skaffe midler til saken. Ekstra kreativitet har vært særlig viktig nå som pandemien har gjort den tradisjonelle bøsseinnsamlingen til Hjelpeaksjonen vanskeligere.

Samtidig som Hjelpeaksjonen hver høst er viktig for ADRA, minnet blant annet Per de Lange om hvor viktig disse høstaktivitetene er for å gjøre menigheten kjent, og knytte vennskap i lokalmiljøet.

Marie-Luise Saunes fra Ålesund illustrerte noe av dette. Hun ser ikke så godt lenger, og å gå er heller ikke like enkelt, men fortsatt kommer hun seg ut i nabolaget for å samle inn penger. – Å, er du allerede her igjen, sier folk som er vant til at hun kommer hver høst. Flere som går i faste distrikter fra år til år, erfarer lignende. Willy Hugstmyr er heller ingen ungdom lenger. Men med litt hjelp fra andre i den lille menigheten på Senja,

6

har de dette året samlet inn over 200.000 kroner, fikk vi høre.

Barn og ungdom følger godt etter de eldre. Skolen og menigheten i Bergen arrangerte markedsdag med mange kreative innslag. Det innbrakte 430.000 kroner til prosjektene ADRA fokuserer på i år. Vi fikk også glimt av baklukeloppis, sponsorløp og andre kreative tiltak fra menighetene og skolene i Mjøndalen, Sauherad, Oslo, Arendal, Tyrifjord og Mysen. Og hvorfor ikke feire fødselsdagen med et ADRA-selskap?

Tvillingene Jan og Erik Fossum fra Mjøndalen menighet fylte 80 år, og arrangerte like godt 160-årsjubileum hvor de ønsket seg gaver til ADRA. Det innbrakte mer enn 20.000 kroner. Mange andre gjør lignende, og noen benytter også Facebook til slik innsamling.

Musikalsk var det barn fra Rosendal skole under ledelse av Linda Broomé, som friskt innledet med budskapet om at «Alle kan dele noe». Sanggruppa Dissonans minnet om at «Noen må våke i verdens natt». Sandra Lungu fra Tyrifjord menighet, spilte piano og sang duett med sin søster Eileen, som også bidro med vakker panfløyteklang. Det var også musikalske innslag fra blant annet Bergen, Harstad, Arendal og ikke minst barnekoret

fra Sauar skole, som ville «smitte oss litt med ekte glede.» Særlig rørende for mange, var sanginnslaget fra jentene på Keep Girls Safe i Thailand. Det er et prosjekt som har inspirert mange til innsats for ADRA. Fokus for Hjelpeaksjonen i 2021 har vært utdanning i Myanmar (Burma). Saw Brown er bosatt i Harstad, og kommer opprinnelig fra Myanmar. Han sendte en gripende hilsen med takk for hva ADRA gjør for mennesker i hjemlandet hans.

Programlederne Gry Haugen fra ADRA, og Yngvar Børresen fra Moss menighet, ledet sendingen trygt i havn sammen med teknisk stab fra Hope Channel og Mjøndalen Adventistkirke. Programmet binder sammen menigheter fra hele landet, og inspirerer til trofasthet, raushet og samfunnsansvar, som er fokus i langtidsplanen for Adventistkirken i Norge. Sendingen markerte også slutten på årets bønneuke – og begynnelsen på Global uke mot moderne slaveri.

Mens sendingen pågikk, ble det også arrangert en nettauksjon. Flotte gaver i form av maleri, fotografi, tepper, krukker, Lego-Jesus (!), puslespill med mer, innbrakte til sammen kr 61.400. Totalt i løpet av denne ene kvelden, kom det inn ca. kr. 140.000 til ADRAS arbeid.

Adventnytt 1-2022

NYHETER

Julebord i Fredrikstad vegetarmatklubb Fredrikstad vegetarmatklubb ble opprettet etter flere vegetariske demonstrasjonskurs i Adventistkirken i årene 2014-2015. Klubben har årsmøte hvert år, og annet hvert år velges formann, sekretær og kasserer. Medlemstallet har variert litt siden starten, men ligger for tiden på ca 15 medlemmer, hvorav to tredjedeler ikke er adventister.

Vi har seks møter i året og et av disse er julebord. I år ble julebordet avholdt 24.november, hvor vi serverte vegetarisk festmat. Under normale omstendigheter ville vi hatt annonsert begivenheten på vår Facebookside, men på grunn av pandemien valgte vi å ligge lavt, og kun invitere gjester fra vår nærmeste bekjentskapskrets.

Kvelden ble svært vellykket. Vi startet i sofakroken i menighetssalen med at undertegnede ønsket velkommen og delte noen tanker fra sin barndoms jul og adventstid. Videre fokuserte vi på barnet som kom og ble født i en stall, og ikke minst på vår menighets adventstid som er hver dag, hvert år, idet vi venter på Jesu annet komme. Tekster fra Joh 14,1–7 og Åp 21,3–4 ble lest i denne forbindelse.

Vi hadde en hyggelig kveld sammen. Vi koste oss med den gode maten, og praten og latteren satt løst. Tiden gikk fort, og ingen virket å ha lyst til å avslutte og bryte opp den fine stemningen. At julebordet derfor gikk litt på overtid, var det ingen som klaget på.

Dåp i Bergen Den 27. november var det dåp i Bergen Adventistkirke, der familie, venner og menighet kunne feire Juni Hersviks bestemmelse om å følge Jesus.

God mat og god stemning ved julebordet til Fredrikstad Vegetarmatklubb.

Julemesse og konsert for geitebank Sør-Karmøy Adventistkirke har også dette året arrangert julemesse i den vakre lille kirken i Skudeneshavn. Mari Johanne Tjøsvoll fra menigheten, forteller at de solgte strikke- og hekleprodukter, engler av tre, lykter, malerier, blomster og plommegløgg. I tillegg ble det solgt kaker og pizza, som folk kunne ta med seg. Mari forteller videre: «Riktignok kom det ikke fullt like mange mennesker som tidligere år, men det kom likevel folk innom nesten hele tiden, også noen som aldri har vært på messa tidligere.» Resultatet ble om lag 30 000

Adventnytt 1-2022

kroner som menigheten velger å øremerke til et geitebankprosjekt i regi av ADRA. Dette er fast tradisjon for denne menigheten – og det har blitt mange penger til «geiteprosjekter» i løpet av årene.

Samme helgen kom Silja Leknes med venner og arrangerte konserten «Adventstoner». Frelsesarmeen i Skudenes lånte ut sitt lokale gratis, og de fremmøtte kunne nyte vakkert fremført musikk sammen med fine ord og tanker, forteller Tjøsvoll fra Sør-Karmøy.

Gry Haugen, ADRA

7

NYHETER

Elleve norske adventister har kvalifisert seg til å bruke Prepare-Enrich® Adventistkirken i Norge hadde frem til torsdag 4. november 2021 kun tre pastorer sertifisert til å bruke Prepare-Enrich®-verktøyet for ekteskapsrådgivning. Og selv om det er mulig å få opplæringen og sertifiseringen på nett, ble alle pastorene i Norge nå invitert til å delta på kurs med Elaine og Willie Oliver. Olivers var i Norge for å tale både på SABUs lederkonferanse, og på ekteskapshelgen unionen arrangerer. På grunn av deres langvarige gode forhold til både grunnleggeren og de nåværende eiere av Prepare-Enrich®, kunne de tilby opplæringen også til pastorer i Norge.

10 pastorer og en pedagog deltok, i tillegg til to som allerede er lisensierte, men som benyttet anledningen til å friske opp kunnskapene sine.

Prepare-Enrich® er et av de best dokumenterte verktøyene som eksisterer for å hjelpe par til å ha det godt. De statistiske redskapene som ligger i bunnen av Prepare-Enrich®, er mye brukt i vitenskapelig forskning ved universiteter over hele verden. Partnerne fyller ut et spørreskjema hver for seg, svarene behandles, og den resulterende rapporten viser både parets styrker og mulige vekstområder. Rapporten kan ikke forutsi hvor lykkelige paret vil bli i ekteskapet, men den gir et pålitelig øyeblikksbilde av forholdet deres. Den viser hvilke områder de vil ha nytte av å snakke nærmere om, og hvilke ferdigheter de vil ha glede av å øve på. Det finnes også en veldig god arbeidsbok med øvelser som parene kan gjøre sammen. Denne finnes til og med i egen adventistversjon. Veilederne får tilgang til etter- og videreutdanning både gjennom videoer og andre nettressurser.

«Vi er veldig glad for at vi kunne tilby denne sertifiseringen til så mange,» sier Harald Giesebrecht. «Dette er et utmerket redskap for både forlovede, ektepar og for de som får lov å være medvandrerne deres.»

8

Ekteskapshelgen på Sundvolden Av Harald Giesebrecht «Vi har lagt merke til at de som kommer på slike ekteskapshelger vanligvis har ganske gode forhold,» sa Willie og Elaine Oliver ved starten av ekteskapshelgen på Sundvolden Hotel, den første helgen i november. Da hadde de allerede rukket å lære seg navnene på alle deltakerne og snakket med nesten alle parene.

«Alle har utfordringer. Det finnes ingen perfekte ekteskap fordi det ikke finnes perfekte mennesker,» fortsatte de. «Men dere har valgt å investere i forholdet deres ved å komme hit. Har dere noen problemer, håper vi å gi dere redskaper som vil hjelpe dere å løse dem.

Har dere et godt forhold, håper vi at denne helgen vil hjelpe dere å ta det opp ett nivå.»

Det virker som de lyktes.

«En fantastisk mulighet til å fornye forholdet,» skrev en deltaker etterpå. «Veldig oppmuntrende og styrkende for oss som et par,» skrev en annen. «Den beste parweekenden jeg har vært på.». Og slik fortsatte det bare. «Inspirert. Velsignet.» «Flotte redskaper å ta med videre.» «Så takknemlig. Kan vi begynne å ha disse helgene årlig?»

Svært mange takket også Willie og Elaine for deres autentiske og jordnære undervisning, og for å se den enkelte og lære navnene deres!

Den norske union (DNU) arrangerer ekteskapshelger annet hvert år. DNU betaler deler av hotelloppholdet for deltakerne (hotellet hadde skrudd opp prisene kraftig etter koronaen) samt alle andre arrangementsutgifter. Pastorektepar får alle utgifter dekket. For som Willie og Elaine påpekte igjen og igjen: Om vi har sterke ekteskap, har vi en sterk menighet. «Om Guds prinsipper fungerer i ekteskapet, fungerer de overalt. Lykkelige kristne ekteskap vitner sterkere for Gud enn alle taler som kan holdes.» Denne gangen var vi så heldige å få besøk fra Generalkonferensen i USA, som også dekket både reise og opphold for foreleserne.

Unge par i Norge tenker tydeligvis ikke at slike helger er for de som har problemer.

De unge er ikke redde for å investere og få hjelp til å gjøre samlivet enda bedre. Av 48 deltakere var 25 under 33 år. Mange av parene hadde også stor glede av å henge med hverandre i hotellets koselige salonger, rundt måltidene eller i boblebadet under stjernehimmelen.

«Jeg blir stolt av at kirken min investerer i ekteskapene på denne måten!» konkluderte en av deltakerne.

Adventnytt 1-2022

NYHETER

Namdal menighet rapporterer:

“Jeg har vært i flere kirker, men dette er første gang jeg har følt meg heime” Av Gunhild Frantzen Det var 17. juli sist sommer at Namdal menig­het første gang fikk besøk av en kurdisk familie som kom til Verdal som kvoteflyktninger. De flyktet fra Syria på grunn av borgerkrigen, og har levd som flyktninger i Libanon i mange år.

Libanon er det landet i verden som har flest flyktninger per innbygger, og det fører til at det er vanskelig for flyktningbarn å få gå på skole. Men barna i «vår» familie var heldige og fikk gå på en skole drevet av ADRA! De var muslimer, men all den hjelp de fikk og vennlighet de ble møtt med, gjorde et så sterkt inntrykk at hele familien på fire i dag er glade adventister.

De er svært takknemlige for å ha fått hjelp til å forstå at Gud er mye «snillere» enn de trodde før. Dette ønsker de å holde fast på, så hver sabbat deltar de elektronisk på møter med sin menighet i Libanon.

Hovedgrunnen til at de havnet i Verdal kommune, er at flere i storfamilien deres har bodd i dette området noen år, etter å ha kommet som flyktninger til Norge gjennom Russland. Disse familiemedlemmene er fremdeles muslimer, og har aldri tidligere hørt om ADRA eller SDA. Men «vår» familie har et brennende ønske om å fortelle dem om hvor god Gud er, og hva han har gjort for alle mennesker gjennom Jesus.

Da de besøkte oss i Namdal, spurte de om ikke vi kunne hjelpe dem med dette, og arrangere ungdomstreff i kirka. De ønsket at deres familiemedlemmer kunne få treffe norske SDA-ungdommer og bli venner, være med på sosiale aktiviteter, og få høre litt om Jesus og kristen tro. Det første treffet måtte helst skje mens det fremdeles var sommerferie, slik at de kunne være flere dager.

Namdal menighet er bitteliten, også i norsk sammenheng, og vi hadde ingen pastor før utpå høsten en gang, til å kunne hjelpe oss. Vi har ikke mange ungdommer, ingen som har erfaring med å planlegge et slikt treff, og slett ikke noen som kunne

Adventnytt 1-2022

ta på seg ansvaret for å lage mat til en stor gjeng med sultne ungdommer. Men når noen spurte oss om å gjøre noe sånt for Gud, så måtte vi, med skrekkblandet fryd, svare ja, og velge å la Gud åpenbare muligheter for oss i stedet for at vi bare skulle se på alle begrensningene.

For tre år siden velsignet Gud oss på mirakuløst vis med et nytt kirkebygg på landet med god plass til ute- og inneaktiviteter, og muligheter for å gi

Men når noen spurte oss om å gjøre noe sånt for Gud, så måtte vi, med skrekkblandet fryd, svare ja. mange folk soveplass hvis de ikke er for kravstore. Et slikt sted må brukes! Og så visste vi at første helga i august var det på møteplanen at Melissa Packer Hope fra Bergen skulle komme for å ha gudstjeneste hos oss. Så da var det bare å ta en telefon til Bergen og spørre om hun kunne hjelpe oss med å få til et ungdomstreff. Melissa er heldigvis ikke redd for en utfordring, hun kan det meste som er nødvendig, og i tillegg ville hun ha med seg to ungdommer og to barn.

Vi hoppet i det og tok sjansen på å invitere til ungdomstreff, og treff ble det! To muslimske fedre kjørte tur-retur to timer hver vei, med biler fullstappet med mat, bagasje, ungdommer og to mødre til å hjelpe til med arrangementet. Den muslimske mammaen som var med, viste seg forøvrig å være en helt eksepsjonell kokk, så maten var

det ingen grunn å bekymre seg for.

Det ble ei helg fylt med lek, latter, glad sang både på norsk, arabisk og kurdisk, bibelstudium, samtaler om Gud og livet, bønn, god mat og nye vennskap. Vi var såpass mange at vi kunne dele opp i klasser for barn, ungdom og voksne i sabbatsskolen, mens gudstjenesten var for alle. Morgen og kveld var det sang, bibelstudium og bønn, der alle fikk komme med bønneønsker før flere av oss som er kristne, ba høyt. Vi lærte at de som er muslimer, må gjøre diverse forberedelser for å kunne be til Gud, og at de derfor ikke kan be når som helst slik vi kan. Men de ville gjerne komme med bønneønsker og høre på at vi ba til Gud. Søndag morgen måtte dessverre Melissa og familien dra videre, men treffet fortsatte med en flott kanotur nedover elva Bjøra på søndagen og tur til Namsskogan familiepark mandag, før våre nye venner måtte dra hjem igjen. «Vi har hatt det så fint og vil veldig gjerne komme igjen,» var en gjenganger ved avskjeden. Så nå håper vi å få til et vintertreff, kanskje i vinterferien, samt et treff til våren når snø og is er borte igjen.

Paulus sier i brevet til efeserne at «vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» Da den muslimske mammaen på slutten av treffet sa at «jeg har vært i flere kirker, men dette er første gang jeg har følt meg heime,» tenkte jeg at det Paulus sa for snart 2000 år siden, gjelder fremdeles. Gud har full oversikt og vet hva han gjør når han kaller oss til å gjøre noe for ham.

9

AKTUELT

Selvmordsforebyggende kurs i Fredrikstad Adventistkirke For noen år tilbake ønsket pårørende og myndigheter å gå sammen om å få ned dødstallene i trafikken. Dette har vist seg å ha gitt stor effekt. Tiden er inne for å gjøre det samme når det gjelder selvmord.

Foto: Fredrik Schneider

SABUs ledertreff Rebecca Hofseth stilte følgende spørsmål til to av deltagerne på høstens ledertreff i SABU: – Hva sitter du igjen med etter å ha vært på lederkonferansen, og hvordan kan du bruke dette i din lokale menighet?

Kristoffer Robin Thunem: Noe av det mest verdifulle jeg sitter igjen med, er hvor mange gode ressurser som ligger klare til bruk på SABUs hjemmesider.

De har leker og ice-breakere som kan brukes på ungdomslag, forskjellig sabbatskole-materiale, og ting til ettertanke, slik som vær-varsom-plakaten for barn.

Maria Reuter: Jeg sitter igjen med kunnskap om hvordan man kan være best mulig leder for barn/ungdom i menigheten. I tillegg har jeg fått noen gode verktøy til å kunne planlegge speideraktiviteter som er både spennende og morsomme for speiderne.

Foto: Rebecca Hofseth

Foto: Rebecca Hofseth

10

ved selvmordsfare innen frivilligheten, i vårt tilfelle Myndighetene arbeider gjelder dette innen trossamfunn. gjennom Nasjonalt senter for Vi var 19 til stede på selvmordsforskning og -forekurset, fire fra Adventistkirken bygging (NSSF) ved UIO for i Fredrikstad, 12 fra DNK, å ivareta dette viktige arbeidet. to fra frikirker og en fra Prosjektet «Folkeopplysning DMS. På grunn av den store mot selvmord», som er initiert interessen fra DNK i Sarpsborg av Mental Helse og NSSF, Nina Danielsen var en en- ble det også holdt et kurs i startet opp i gamle Østfold gasjert kursleder som har Hafslundsøy kirke dagen i fylke høsten 2021 (Østfoldpro- holdt mange VIVAT-kurs. forveien, i samarbeid med sjektet). Prosjektet er todelt.

(Foto Arve Dyresen) HIM, med 20 til stede.

Det består både av en kampanje Kursene arrangert av rettet mot befolkningen og et opplæringsHIM retter seg spesielt mot prester/ tilbud for kommunalt ansatte, fastleger, pastorer, sjelesørgere, ungdomsarbeidere, frivillige og ansatte i helseforetaket. diakonimedarbeidere, lærere og andre Håp i Mørket (HIM) er blitt invitert til frivillige som ønsker å engasjere seg i dette å delta i dette prosjektet. HIM er et forum svært viktige forebyggende arbeidet. Tilbud som arbeider med selvmordsforebygging om deltakelse ble sendt til ØND med kopi innen trossamfunn i Østfold og Follo/ til DNU. Informasjonen ble distribuert fra Akershus, og ble startet av Paul Stronegger ØND til aktuelle deltakere, dessverre uten i Fredrikstad adventistmenighet i 2018. påmeldingsrespons.

Arbeidsgruppen i HIM består av fire SDA er ikke unntatt å bli berørt av personer fra Adventistkirken, to fra Den selvmord. Spørsmålet melder seg om Norske Kirke (DNK) og en fra Det vi er utrustet og har kompetanse til å muslimske samfunn (DMS). møte, spesielt de unge, som sliter med Torsdag 11. november 2021 ble det selvmordstanker og som er i selvmordsfare? holdt et Vivat OPS-kurs (Oppmerksom Forebygging kan være livreddende og på selvmordsfare) i Adventistkirken i er ikke helt «vanlig» sjelesorg. Kursene Fredrikstad, arrangert av HIM. Dette er et arrangert av HIM kan imidlertid også være fire timers kurs som har fokus på hvordan vi med til å utruste den enkelte til å bli bedre skal bli oppmerksomme på selvmordsfare. på å møte mennesker i krise generelt. Det Foredragene er interaktive og levendegjort siste har vi til tider dessverre savnet i det med illustrasjoner og eksempler. Det blir kirkesamfunnet vi har tilhørt hele vårt liv. understreket at deltakerne ikke skal bli HIM vil fortsette arbeidet med «terapeuter» etter kurset, men få «skjerpet selvmordsforebyggende kurs, både VIVAT syn og hørsel» overfor mennesker som OPS-kurs og to-dagers førstehjelpskurs. eventuelt har opplevd krise, forandret Entusiasmen og forståelsen for viktigheten atferd eller trukket seg tilbake. Ønsker du å av dette arbeidet viste seg i gode samtaler være til hjelp, må du våge å ta samtalen og med deltagerne under lunsjen og i utforske om det kan være fare for selvmord pausene. Kan vi som kristne stå sammen og forsøke å medvirke til at han/hun om å redde liv, møte mennesker der DE er søker nødvendig hjelp. Alle må innlevere og ikke der vi er, ta fortellingen om «Den evaluering av kurset og mottar et kursbevis. barmhjertige samaritan» på alvor og inn Dette kurset må være gjennomført for å over oss, er det for oss noe av det viktigste kunne ta Vivats to-dagers førstehjelpskurs vi kan være med på i vårt kall til Jesus og dermed bli sertifisert som førstehjelper kommer.

Av Ruth og Arve Dyresen

Adventnytt 1-2022

Teen-forum Sjusjøen sett bakfra Tekst: Micah Dahlseide Foto: Emily Sharleen Fosse Dahlseide Jeg er veldig takknemlig for å ha vært på Teen-Forum, og jeg satte stor pris på at SABU arrangerte det. Teen-Forum er et fint sted å få nye venner, og å møte gamle venner, med masse aktiviteter og moro.

Ikke minst et sted for å bli bedre kjent med Gud, gjennom presentasjoner og morsomme oppgaver fra lederne.

Bakoverblikk

Det er typisk at vi som bor nærmest, ble hentet sist på søndagen, men da fikk vi hvert fall sagt «ha det» til alle andre som dro tidligere fra Camp-Sjusjøen i Mesnali.

Vi fikk også sagt «ha det» til staben som hadde ledet de kreative og fine forumene.

Det var mye morsommere enn ryddingen og vaskingen rett før…

På søndags formiddag skulle gruppene lage et skuespill om hvordan konflikter kan løses på en god måte, etter å ha måttet hjelpe Rebecca og Hilja i deres skuespill der konflikten ikke ble taklet så bra.

Før stilletiden på lørdagskvelden, lekte vi «live mafia» i et stort, mørklagt hovedbygg. Det var fint å få beveget på seg etter en kjempefin høsttakkefest med aktiviteter og konkurranser (f.eks. ballongtårnbygging). Før det hadde vi vært på en «restaurant», der måltidet ble avsluttet med «cookies and cream».

På restauranten var staben servitører, og man kunne velge forskjellig tilbehør til hovedretten fra menyen.

Temaet denne helgen var

Adventnytt 1-2022

kommunikasjon. Lørdag ettermiddag gikk med til å snakke om «kjærlighetens fem språk». Vi ble kanskje ikke helt utlært på den korte tiden, men det var en fin fortsettelse fra høstverkstedet tidligere på dagen. Der dekorerte vi blant annet kopper med neglelakk. Alle som ville, kunne forresten gå langrenn i stedet – og det gjorde jeg.

Gudstjenesten handlet om kroppsspråk.

Harald snakket blant annet om det å vise trygghet og sikkerhet med kroppsholdning og følelser. På formiddagsforumet rett før, hadde vi samtalt om hvordan Gud kommuniserer med oss gjennom ulike tekster i Bibelen, og hvordan vi kan se dette også i dag (naturen, Bibelen, degmeg-oss, bønn etter Guds vilje, Den hellige ånd, samvittighet, visdom og fornuft).

Morgenfuglene på rommet hadde kanskje ikke fått med seg at vekking ikke skulle skje før kl. 9 lørdag morgen, men natten var sikkert lang nok likevel.

På fredagskvelden ble det arrangert kjempefin afterglow og bålkos, etter å ha lekt «capture the flag» i mørket. Miranda hadde tidligere på kvelden snakket på introforumet om hvordan man blir kjent med hverandre trinnvis. Det passet godt etter bli-kjent-lekene (icebreakers).

De som hadde reist langt, syntes det var ekstra godt å komme til ferdig kveldsmat.

Ved innsjekkingen fredag ettermiddag ble man delt inn i flere grupper med tilhørende armbånd og SABU notatbok.

Jeg hadde gledet meg til denne helgen, for å være sosial og treffe venner igjen. Det er deilig å oppleve noe annet enn skole.

11

Fredsarbeid i mange former:

For flyktninger og lokalbefolkning I november fikk ADRA besøke et prosjekt som ADRA jobber med i Uganda. Prosjektet heter PEACE, og gjennomføres sammen med flyktninger i bosetningen Bidi Bidi, langt nord mot grensen til Sør-Sudan. Denne gangen besøkte Derek Glass fra ADRA Norge prosjektet sammen med representanter fra den norske ambassaden og ADRA Uganda. Dette var det første besøket fra den norske ambassaden til noe prosjekt siden pandemien startet.

Tekst: ADRA | Derek Glass, Gry Haugen.

Foto: Charles Ed II Aguilar Uganda, som er vertskap for mer enn 1,5 millioner flyktninger, har en progressiv politikk for flyktninger, og gir dem full bevegelsesfrihet i landet. De fleste flyktningene ankom Uganda i 2016. Her møtte de en fattig lokalbefolkning som selv på mange måter var i behov av støtte og hjelp.

For fred og samarbeid, har det hele veien vært viktig å inkludere lokalbefolkningen sammen med flyktningene i den bistanden som ADRA gir.

Samarbeid gir resultater

Rinala var utdannet skredder fra Sør-Sudan og hadde startet en liten bedrift i leiren. Hun sier: «Som lærer i søm kan jeg bidra til fellesskapet og dele det jeg kan.

Jeg er så glad for å være en del av dette arbeidet.»

Bidi Bidi er verdens største flyktningleir, med mer enn 270 000 flyktninger fra Sør-Sudan, som bor på et 259 kvadratkilometer stort område. De fleste ankom i 2016 på grunn av den interne konflikten i Sør-Sudan og hungersnøden som herjet parallelt. Foto: Gry Haugen, ADRA

Prosjektet gir utdanning til barn og unge med funksjonsvariasjoner, styrker økonomisk bærekraft for familier og gir psykososial støtte i et sårbart flyktningsamfunn.

Til tross for covid-19-nedstengninger, har PEACE-programmet fungert veldig godt: «Vi har erfart sterk støtte fra lokale myndigheter, UNHCR og folk i lokalsamfunnet hele veien,» forteller Derek Glass etter besøket. Prosjektet er et samarbeid mellom ADRA Norge, ADRA Uganda, Strømmestiftelsen og KFUK-KFUM global. Det gjennomføres i nært samarbeid med flyktningene og folk som bor i området fra før.

Koronatilpasning

Selv om skoler har vært stengt i lange perioder, har lærere og omsorgspersoner reist rundt og undervist mindre grupper med barn. Gjennom prosjektet fikk 24 lærere

spesiell opplæring til å gjøre dette, og til sammen har 940 barn som ellers ville stått uten skoletilbud, blitt nådd. Foreldrene har bidratt ved å plante kassava (maniok) og andre grønnsaker på 18,5 dekar land for å generere inntekter og skaffe mat til barna.

BONGA-grupper forebygger tenåringsgraviditeter

Bonga er et ord på swahili som betyr: «La oss snakke sammen». Unge jenter og gutter i alderen 16 til 19 år, både i flyktningleiren og lokalsamfunnet, er med i ungdomsprogrammet "Bonga". Programmet fokuserer på livsferdigheter og samarbeidslæring.

Ungdommene lærer skreddersøm eller annet håndverk for å kunne tjene penger.

Alice Nuwahereza, som er psykososial koordinator for prosjektet, sier at siden vi startet dette senteret for seks måneder siden, har vi ikke sett nye tilfeller av tenåringsgraviditet. Da gruppen startet, var derimot 40 av de 103 jentene som meldte seg på, gravide eller hadde nylig fått baby.

Esther, ei av jentene som fikk barn da hun var 16 år gammel, forteller: "Familien min hadde avvist meg. Men nå ser de at jeg har forandret meg på grunn av Bonga-gruppene. Nå er de stolte av meg!» Esther har vært med og lært å lage energieffektive ovner på Bonga-treningen.

Med de nye ferdighetene vant gruppen en kontrakt fra en frivillig organisasjon om å lage 200 ovner for å tjene 6400 kroner til gruppen deres. Hun deltar også på frisøropplæringen og er trygg på at hun vil klare å få en jevn inntekt.

Gruppen fra ADRA sammen med Maja Graae, rådgiver for flyktningsaker i Den norske ambassaden i Uganda.

Lokale bønder tester ut varianter av høylandsris. Dette er en type ris som ikke trenger å vannes i like stor grad som ris generelt, og som vokser godt i denne delen av Uganda. Dette året består gruppen i prosjektet av 30 bønder, flyktninger og lokale. Adisa Drikuru, som underviser gruppen, forteller: "De som handler på det lokale markedet, liker denne risen veldig godt. Vi kan godt selge en kopp for 1500 Uganda-shilling (ca. 4 kroner)." Prosjektet har til sammen støttet 62 grupper, og hjulpet 1860 mennesker til å produsere mer mat for lokalt forbruk og salg på de lokale markedene.

Å lære bort egne kunnskaper

Rinala Itia, en av de lokale håndverkerne som ADRA leide inn for å drive ferdighetstreningen, flyktet fra Sør-Sudan til fots fra Yei i 2016. Hun var allerede utdannet skredder og hadde startet en liten bedrift i leiren. Da PEACE-prosjektet startet, ble hun oppsøkt med spørsmål om å være lærer for jentene i landsbyen. Hun takket med glede ja! «Som lærer i søm kan jeg bidra til fellesskapet og dele ferdigheter med jentene i samfunnet. Jeg er så glad for å være en del av dette programmet og dele kunnskap med disse jentene!" sier Rinala.

En annen håndverker som gir opplæring i lokalsamfunnet Yumbe, sa: "Jeg kommer til å fortsette å hjelpe disse jentene etter at kurset er over!»

Utdanning for ungdom

Prosjektet gir også ferdighetstrening for flyktninger og ungdom i lokalsamfunnet i alderen 18 til 25 år. Under vårt besøk ble det holdt en seremoni for 409 ungdommer som hadde bestått kursingen i skreddersøm, motorsykkelreparasjon, matsalg, frisør, bygg og vedlikehold.

Maja Graae, rådgiver for flyktningssaker ved ambassaden i Kampala, fikk være med på seremonien og tale under arrangementet, sammen med andre viktige representanter. Ferdighetstreningen gjennomføres av lokale dyktige håndverkere med støtte fra Bugema Adventist University. Bugema universitet gir opplæring til håndverkerne, kvalitetssikrer opplæringen og gir diplom til studentene.

Adventnytt 1-2022

2022 er Frivillighetens år, og ADRA har fått tildelt en egen dag!

I 2022 feires frivilligheten i Norge.

Lag, foreninger, kirker, frivilligsentraler, kommuner og andre inviteres til å synliggjøre og aktualisere frivilligheten, å øke kjennskap og anerkjennelse – og til å få flere med!

Frivillighet Norge har fått ansvaret fra regjeringen å planlegge og koordinere innsatsen. Året skal markeres fra nord til sør, på digitale og analoge flater og i både fysiske og digitale arrangementer.

ADRAs egen dag: 27. august

Derek kjøpte ei ny skjorte av ei jente som har lært å sy i prosjektet.

«Vi kommer til å ta med oss freden!»

«I sone 3, landsby 14, besøkte vi en fredsgruppe som bruker musikk, dans og drama for å spre budskap om fredelig sameksistens,» forteller Derek Glass. Gruppens oppgave er å reagere på konflikter og situasjoner med vold. De jobber også med å forebygge voldtekter og vold i hjemmet.

De sa: "Når vi kommer tilbake til Sør-Sudan, kommer vi ikke til å forlate freden i Uganda, vi kommer til å ta den med oss gjennom ferdighetene vi har tilegnet oss."

Etter besøket sier Derek: "Jeg er virkelig imponert over prosjekt-teamet og landkontoret til ADRA Uganda. Selv om det har vært rekke på rekke med utfordringer, har de oppnådd bedre resultater enn forventet. Jeg har sett hvordan flyktningene og lokalbefolkningen har tatt tak i mulighetene – og multiplisert med egen innsats.»

ADRA har fra Frivillighet Norge fått tildelt en egen dag i Frivillighetens år. Vår dag er sabbaten den 27. august. Hjelpeaksjonen er ADRAs og Adventistkirkens årlige innsamlingsaksjon, som er mulig ved hjelp av frivillige fra Adventistkirker og skoler i hele landet. Vi håper at så mange som mulig av kirkene vil sette av denne datoen i kalenderen, og være med å markere dagen med stand og arrangementer, slik at vi er godt synlige i bybildet over hele Norges land denne dagen.

Søk om støtte til arrangement!

Det er mulig å få støtte på opptil 25 000 kr til lokale arrangementer som skjer på ADRAs dag 27. august. Det er kun lokale lag og foreninger som kan søke. Det er mulig å sende inn søknad fra 17. januar til 7. februar 2022. Svar vil gis innen mars.

NB! Vi kan ikke søke fra ADRA, så her er det opp til menighetene å være kreative og søke midler. Vi håper mange blir med!

Vi gleder oss til å feire frivilligheten. Uten den stopper Norge – og ADRA – opp!

13

REFLEKSJONER

Håpets redningsvest I en artikkel jeg leste, stod det:

Foto: Byjeng / iStock

Enhver person på denne jord befinner seg i én av tre situasjoner: 1. Midt i en vanskelig situasjon.

2. På vei ut av en vanskelig situasjon.

3. I ferd med å gjøre seg klar til å gå inn i en vanskelig situasjon.

Det kan man så sette seg ned og tenke litt over. Er det virkelig slik? Lever vi på den måten?

At det er mennesker som akkurat nå er midt i en vanskelig periode, er det ingen tvil om. Det kan være i forhold til økonomi, problemer i ekteskapet eller på jobben. Stress og depresjon kan innhylle livet i mørke. Og det å miste en man har vært glad i, kan føre til følelsen av ensomhet, tomhet og stor hjertesmerte.

Når den rolige og gode hverdagsseilasen blir forstyrret av en plutselig storm, kan problemenes bølger bli så store og kraftige at man kan falle overbord mentalt. Da er det at vi alle – hver og én – har bruk for en redningsvest! Vi trenger å holde fast i en eller annen form for hjelp og håp.

Når livet slik blir ulykkelig og vanskelig, er det naturlig at vi ønsker oss en forandring så snart som mulig! Men det ønsket får man ikke alltid oppfylt, og det kan være vanskelig å akseptere og forstå. Så hvordan kommer vi oss gjennom tunge tider i livet? Hva kan fungere som redningsvest?

Her er noen ord til ettertanke:

1. Len deg på dine venner

Prøv ikke å navigere gjennom vanskeligheter alene. Selv Jesus i sin menneskelighet hadde bruk for sine venner, og ba om støtte da han kjempet i Getsemanehagen. Salomo har også noen vise ord om dette: «Om én blir overvunnet, kan to holde stand. En tretvinnet tråd ryker ikke så fort» (Fork 4,12).

Styrke dukker opp når man hjelper hverandre. Paulus formaner oss: «Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov» (Gal 6,2).

2. Vær ærlig

Du kan ikke få hjelp hvis du ikke er ærlig. Gjemmer du deg bak en maske av styrke og ’jeg klarer det selv’, og det ikke er sant, så blir vondt bare verre både for deg selv og dem som gjerne vil støtte og hjelpe. Klarsyn vokser frem når man er ærlig overfor seg selv og andre.

3. Det blir bedre, lindring vil komme

Ethvert uvær går til sist tom for regn, sies det. Og det er jo sant nok. Men når de tunge dagene synes endeløse, og gode løsninger ikke er å finne, så fristes man til å gi opp. Da gjentar Jesaja Guds ord til oss: «Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke flomme over deg. Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg. For jeg er Herren

14

din Gud, Israels Hellige, som frelser deg…» (Jes 43,2-3).

Og Jeremia minner oss om dette: «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp» (Jer 29,11).

4. Det blir ikke bedre

Men vent! Sa du ikke akkurat at det blir bedre! Jo, det sa jeg, men realiteten er at vi lever i en verden hvor synd har undergravd Guds perfekte plan. Enhver av oss kan komme til å få en diagnose hvor behandlingsmulighetene er få, og helbredelse ikke sikker. Eller den man elsker, kan bestemme seg for å forlate forholdet eller ekteskapet. Og ulykker har satt en stopper for mang en drøm om en strålende karriere, eller bare et helt alminnelig liv. Jesus la ikke skjul på dette. Han sa: «Det er en tyv, som kommer for å stjele, drepe og ødelegge.» Det betyr at vi blir nødt til å forvente at dette liv kanskje vil gi oss smerte og frustrasjoner. Så i stedet for å forvente at alt vil være pent og godt alltid, må vi se i øynene og akseptere at livet aldri vil bli helt perfekt på denne jord, og deretter vokse i tillit til Guds løfte om at det vil bli slik først bli når vi alle flytter til den nye jord! (Se Åp 21,1-5).

5. Din sorg kan bli din styrke!

Det er blitt iakttatt igjen og igjen, at mennesker som går gjennom dype tragedier og nederlag, med tiden finner nåde, inspirasjon og helt spesiell styrke til å bruke situasjonen til en tjeneste eller oppgave i livet. Som når en muskel blir utfordret av tunge vekter, skapes det ny energi og vekst. De som har funnet veien ut av mørket, vet hvor veien går. Som Gud har omsorg for oss i vår håpløshet, slik kan vi ende opp med å kunne kaste håpets redningsvest ut til andre, som befinner seg i stormens øye. Og det på en dypere og mer meningsfylt måte som sier: «Jeg har vært hvor du er, og det finnes håp og hjelp forut!»

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Av Joan Kristensen

Joan Kristensen er en aktiv dansk pensjonist med en lang karriere bak seg, bl.a. i rådgivning

Adventnytt 1-2022

Absolutt TVS Andre helgen i november var det absolutt TVS, og vi var så heldige å få besøk av 10.-klassinger fra de ulike adventistskolene i landet.

Programmet som elever og ansatte hadde planlagt for dem, startet torsdag kveld med flere ulike bli kjent-aktiviteter.

I tillegg fikk de bli kjent med noen av elevene fra TVS, som var verter i løpet av helgen.

Fredagen fikk 10.-klassingene et innblikk i hvordan skoledagene ser ut her på TVS. De fikk blant annet se hva de ulike fagene inneholder, og hvordan undervisningen er. Videre ble det arrangert flere aktiviteter hvor de fikk muligheten til å bli bedre kjent med hverandre og skolen.

Som vanlig hadde vi Fri-ship, eller fredagskveldsmøtet, om kvelden, og denne gangen arrangerte ungdomslaget en lovsangsfest med mye sang og en andakt gjennomført av elevene. Det ble veldig bra, og det så ut som at flere syntes det var hyggelig og gøy og koste seg under programmet.

På lørdagen var det gudstjeneste, hvor ungdomslaget hadde planlagt en innholdsrik gudstjeneste med lovsang, skuespill og tale. Det var også fine innslag fra skolekoret.

Helgen ble avsluttet med opplegg i aulaen, hvor alle fritidstilbudene ble introdusert av elevene på TVS. Det var morsomme innslag og bra engasjement. Etter det var det koselig samvær i matsalen med Cafe-Arken, hvor vi fikk god mat og hadde en hyggelig stund sammen.

Det var utrolig hyggelig å møte så mange engasjerte og glade 10.-klassinger som vi selvfølgelig håper på å se igjen på TVS til høsten!

Natalie Deacon

Rektor fyller 60 år!

Det er blitt noen gavedryss på Styrkår Dramstad i det siste.

Det skulle bare mangle. Men da bursdagssangen runget på en personalsamling allerede en uke før bursdagen i november, kom det som en overraskelse for jubilanten. Tidspunktet var valgt nettopp for å overraske, og vi fikk også bedre tid til markeringen enn hva vi ville fått på en vanlig skoledag.

Elevrådet markerte 60-åringen på fellestimen i aulaen dagen før dagen, med blomsterhilsen, gave, bursdagssang og stor applaus blant elevene. «Her ble det mange overraskelser!» uttalte hovedpersonen. Og dermed hadde vi oppnådd akkurat det vi ville.

Styrkår har mange talenter og unike egenskaper. Hjemme er han en sann dyrevenn. Han imponerer med voltigekunster på hesteryggen. På jobb har han en utholdenhet som overgår de

aller fleste. Den lengstsittende rektoren i skolens historie har nå ledet skolen i 20 år. Imponerende, intet mindre. Vi ønsker deg alt godt, Styrkår!

15

Adventnytt 1-2022 (merk gjerne med steds- eller menighetsnavn)

(eller til lokalt ADRA Vipps-nummer)

Praksis høst 2021 Mia Andersen, elev 2 klasse Elektro TVS Jeg var utplassert hos Brødrene Helgesen A/S i Hønefoss i to uker. I løpet av praksisen fikk jeg være med på mange forskjellige arbeidsoppdrag som elektrikere får. Jeg fikk blant annet vært med på å legge varmekabel på bad, montering av utendørs stikkontakter, lamper, brytere og installasjon på en hytte. Det har vært hektisk, men veldig gøy. Har lært så utrolig mye på de to ukene. Jeg gleder meg til å starte som lærling.

i

Ombygging av sikringsskap

DET BLIR JUBILEUM! Gikk du ut fra Tyrifjord videregående skole våren 1961, 1971, 1981, 1991, 1996, 2001 eller 2011?

Karoline Krey I praksisperioden denna høsten va æ så heldig at æ fikk være med hjemmesykepleien. Da kjørte vi ut til pasienter og hjalp til med blant annet stell, medisiner, legging, vekking, ta på og av støttestrømper, matlaging og hverdagsrehabilitering. Fikk gjøre det æ sjøl va komførtabel med å gjøre og det æ ville prøve. Trivdes utrulig godt i praksis, alle æ jobba med både helsepersonell og pasientan va vældig koselig og snille.

Sjøl har æ tænkt å ta sykepleiern og etter hvert jordmor, men hjemmesykepleien e absolutt nåkka æ kunne jobba med.

William Alexsander Vian, elev 2. klasse Elektro, TVS Jeg var utplassert i Lillehammer elektro AS; det er en ganske stor elektrobedrift. Jeg var utplassert der i to uker og jeg fikk lov til å følge en montør. Jeg lærte veldig mye om hvordan hverdagen til en elektriker ser ut. Jeg jobbet mest med service og vi var mye hjemme i boliger hvor vi la opp lys, dimmere, stikkontakter, etc. Jeg synes elektriker faget er spennende og tenker det er noe jeg har lyst til å jobbe med i framtiden.

Sett av lørdag 19. mars 2022, da blir det jubileumsfeiring!

Klassene møtes til treff på Tyrifjord med samling i de forskjellige gruppene om ettermiddagen, og skolen arrangerer bankett om kvelden.

Ta kontakt med skolen for mer informasjon, post@tyrifjord. vgs.no eller på telefon: 32162600.

Spre invitasjonen blant dine klassekamerater! Vi gleder oss til å treffe dere!

Det var brytere til belysning i en garasje

Velkommen!

P.S. Hvis du var elev i 1962, -72, -82, -92, -97, 2002 eller -12, så ikke fortvil; det blir jubileumsfest for dere i september 2022! D.S.

16

Det var utskifting av bryter til dimmer

Adventnytt 1-2022

Fotballcup i Mjøndalen TVS-kontakten Av Håkon Liseth Giesebrecht Koronapandemien har ført til at SABU og Adventistkirken gang etter gang har sett seg nødt til å avlyse de klassiske SABU-arrangementene alle er så glad i. Men endelig, etter to år med ventetid, var det igjen tid for fotballcup i Mjøndalen.

SABU fotballcup er en helg for fotball og kristent felleskap der alle er velkomne, enten du tror på Gud, fotball eller begge deler. Sabbaten startet 10.30, med en veldig trivelig og lærerik bibelfrokost, som bød på både smakfull mat og Guds nærvær.

Videre i programmet fulgte gudstjenesten 12.15. Det var en flott organisert gudstjeneste med fin lovsang, dans og kahoot (quiz).

Ikke minst må man også nevne Isak Dessaleng, som leverte en sterk og rørende tale som helt klart gjorde inntrykk på mange.

Gudstjenesten ble etterfulgt av en deilig og smakfull middag (taco), som også bød på mye hyggelig sosialt samvær. Klokken 15.30 begynte vi å forflytte oss til Mjøndalshallen hvor vi gjorde oss klare til det som skulle bli en kveld fullpakket av fotballkamper. Kamper som brakte glede, latter og seier, men også frustrasjon, irritasjon og tap. Ikke minst, fikk fotballkampene frem

Adventnytt 1-2022

en ivrig og intens supporter i Gry Beate Marley, som ikke akkurat førte til noe mindre lyd i hallen, for å si det mildt!

Klokken 23.30 kunne vi til slutt, etter en lang, slitsom og krevende turnering, gratulere Abusement Park med seier i voksencupen (16+) og laget fra Moss_Mortensrud med seier i ungdomscupen (16-).

Alt i alt var dette et veldig hyggelig, vellykket og etterlengtet arrangement i Mjøndalen. Dagen var fullpakket med god mat, nydelig lovsang, fin gudstjeneste, hyggelige gjensyn med venner og bekjente man ikke har sett på lenge, og masse, masse fotball!

Mulig det bare er meg, men det er liksom noe ekstra spesielt med det å være på gudstjeneste, spise mat og spille fotball, omringet av kjentfolk fra resten av Adventistkirken. «Det er liksom en skikkelig vibe», som vi ungdommene sier. SABU-arrangementene bringer en helt spesiell glede – en glede som viser hvor viktig det er at vi igjen kan holde slike arrangementer!

En spesiell takk utdeles til Jonathan Fosse og resten av planleggingsteamet i SABU, som gjorde dette arrangementet mulig. Jobben dere gjør, er utrolig viktig, både for oss unge og for Adventistkriken generelt!

17

Innsamlings­prosjekt på internatene Siden i fjor har internatene på TVS hatt et resirkuleringsprosjekt gående, hvor vi har samlet inn og pantet plastflasker. For pengene vi har tjent, har vi kjøpt hengekøyer, flytemadrasser og vannleker, bålpanne og blomster!

Men før jul ble fokuset rettet utover. Det som blir sett på som den fineste tiden i året for oss, er for mange mennesker en like vanskelig og tøff tid som ellers. Alle internatbeboerne ble tatt med på avstemming, og det ble bestemt at penger som ble samlet inn, og flasker som ble pantet innen 15. desember, skulle gå til julegaver til trengende barn.

Far til en av de ansatte på internatene, har bodd i Paraguay i 4 år. Der ble han kjent med en mann som heter Julio Bogarín. Julio er en ydmyk mann som har gitt livet sitt til arbeidet for Gud uten noen form for økonomisk støtte fra noen. Han har arbeidet alene i mange år, og har hjulpet mange mennesker som lever under ekstrem fattigdom, og hele familier som lever på søppelfyllinger.

I 2021 hadde Julio et prosjekt som han kalte «Impacto Esperanza», i byen Yaguaron i Paraguay. Sammen med noen volontører, ville han hjelpe så mange som mulig som lever under ekstrem fattigdom. Men de har trengt penger til dette. Og det er her Tyrifjord internatelevers resirkuleringsprosjekt kommer inn.

Vi bestemte oss for å være med og bidra til at barn i Yaguaron skulle få en julegave. Problemet var tid; vi kom inn i prosjektet såpass sent at det var lite tid igjen før innsamlingen skulle bli avsluttet. Derfor fant vi ut at vi skulle «skynde på» litt, noe vi gjorde ved å opprette en giverkonto. I skrivende stund er det kommet inn over 2000,- kr på giverkontoen. Og i resirkuleringsprosjektet er det kommet inn rundt 1000,- kr. Enda er det to uker igjen av prosjektet, så vi håper på mer støtte innen den tid.

Gud har gitt oss så mye, og dette har vært en anledning for oss til

å gi litt av alle våre velsignelser tilbake til noen som virkelig trenger det. «Dere skal ha rikelig av alt, så dere gjerne vil gi. Og så skal takken stige opp til Gud når vi overbringer gaven» (2 Kor 9,11).

ÅPEN SKOLE FOR ALLE 10.-KLASSINGER I JANUAR Fikk du ikke anledning til å delta på Absolutt TVS i november?

Eller har du lyst til å besøke oss en gang til før du bestemmer deg for skolevalget til høsten?

Hold av 21. – 23. januar, da arrangerer vi Åpen skole for alle 10.-klassinger og elever ved andre videregående skoler.

Se hjemmesiden vår for mer informasjon og program:

www.tyrifjord.vgs.no Påmelding skjer via skolen din hvis du går på en av menighetsskolene, eller direkte til post@tyrifjord.vgs.no

Velkommen!

Rektor har ordet...

Vi står ved begynnelsen av et nytt år. Døren står beidet vil sosiale og åndelige samvær og fritidsaktivi åpen, og året vil etter hvert fylles med forskjellige teter fylle mye av tiden. Å fjnne en rimelig balanse er begivenheter. viktig for å få mest mulig ut av oppholdet på TVS. Apostelen Paulus har noe viktig å si om fremtiden. Spesielt ønsker vi at elevene skal oppleve et I Fil 3.14 uttrykker han seg slik: M ” en én ting gjør evighetsperspektiv over livet, som vi alle må forholde jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg oss til. Lykke til med det nye året med de mange etter det som er foran, og jager fram mot målet.” mulighetene!

TVS inviterer til samarbeid om å nå akade miske og åndelige mål. Ved siden av skolear Med e v nnlig hilsen Styrkår Dramstad

18

Adventnytt 1-2022

Natur og klima Hvordan kan vi ta vare på Guds fantastiske skaperverk?

La deg inspirere gjennom disse flotte bøkene!

Jam es & Priscilla Tucker Carole Wilkinson

Venn med naturen Tvillingene Adrian og Jakob stiller mange spørsmål, og mamma gir gode svar. Mange barn er opptatt av å ta vare på naturen.

Denne boken tar opp mange av miljøspørsmålene i Kr. 349 tiden.

Varenummer: 3493 ISBN: 978-82-7007-481-5 Innbundet • 162 sider

På skattejakt i naturen Hva får stjernene til å blinke?

Hvor mange timer har døgnet på Saturn? Hvordan kan vann «renne» oppover i et tre? Hvorfor er ikke gresset rosa? Her får du møte den største kraften du noen gang har stått overfor: Guds kraft til å skape, opprettholde, frelse og fornye alle ting!

Kr. 199

Varenummer: 3320 ISBN: 978-82-7007-287-3 Innbundet • 374 sider

Diverse forfattere

Dyr i fare

I alle verdensdeler finner vi et stort antall dyrearter som bare finnes der. Disse naturparadisene står i fare for å miste sitt rike biologiske mangfold. Hvordan kan vi Kr. 299 stanse denne katastrofaVarenummer: 3415 le nedgangen i biologisk ISBN: 978-82-7007-372-6 mangfold.

Innbundet • 304 sider

N. & E. Jiménez

Planet i fare

Vi lever på en planet som ­står i fare for å bli ødelagt. Derfor må vi behandle planeten vår med forsiktighet og omsorg. Etter hvert emne (luft, energi, vann og søppel) er det fire sider med forslag til aktiviteter.

Aleksander Myklebust

Glimt av Norge Kr. 199

Varenummer: 3426 ISBN: 978-82-7007-389-4 Innbundet • 144 sider

Kr. 199

Varenummer: 3422 ISBN: 978-82-7007-378-8 Innbundet • 144 sider

J. Palau og R. M. Curto

Med glødende engasjement tar forfatteren deg med på en spennende reise i ord og bilder. Dette er en samling stemningsfulle skildringer fra vårt langKr. 299 strakte land.

Varenummer: 3433 ISBN: 978-82-7007-405-1 Innbundet • 256 sider

La planeten leve!

Ginkgo har reist verden rundt. Han har sett store marker og ville elver, men også nedhogde skoger og andre miljø­skader. Det står ikke så bra til med verden. Bli med Ginkgo på en rundreise, og bli litt klokere!

Tom Schandy

Ville blikk

Naturfotografen og -forfatteren Tom Schandy har møtt flere ville blikk enn de fleste, og reist over hele verden på jakt etter den Kr. 449 ultimate naturopplevelsen, Varenummer: 3451 hele tiden med kameraet i ISBN: 978-82-7007-433-4 beredskap.

Innbundet • 208 sider

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no 19 eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

HISTORIE

Dansk/norske SDA-nyheter på trykk i 150 år Av Trygve Andersen Bladet Adventnytt, som du holder i hånden, oppgir ikke noe årgangsnummer, det sluttet man med i 1986. Men bladet har en lang historie bak seg, med flere navn og forskjellige typer innhold.

Jeg begrenser historien til dansk/ norske SDA-blader, og da startet det opp i Amerika omtrent samtidig med at SDA ble organisert som kirkesamfunn. John G. Matteson skrev, like etter at han ble adventist i 1863, noen håndskrevne blader for det dansk/norske miljøet i området der han bodde og virket. De ble bare laget i ett eksemplar som så gikk på rundgang blant «abonnentene».

Noen få år senere var det blitt flere hundre dansk- og norsktalende adventister i Amerika takket være Mattesons ivrige misjonsvirksomhet. Dette var faktisk en ganske stor andel av den totale medlemsmassen i Adventistkirken (ca.

4.500 i 1871). Så menighetens sentrale ledelse, som tidligere hadde vært negative til å gi ut noe på andre språk enn engelsk, forsto at det ville være bra med et trykt blad på dansk, som jo også andre skandinaver kunne forstå.

Misjon

På denne tiden begynte man også å tenke på misjon utenfor Amerika. Så disse første bladene som kom ut i Amerika, ble også sendt til slekt og venner i Danmark og Norge. Der skapte de interesse for adventismen, og beredte veien for Matteson, som senere kom hit. Jeg leser f.eks. i et leserbrev i Review & Herald i 1874, om et ektepar ved navn Reiersen i Norge som har lest bladene og begynt å holde sabbat. Vi vet også at Matteson, før han begynte sin virksomhet i Christiania, dro på en rundtur i Norge, hvor han besøkte noen «sabbatsholdere», som han da trolig kjente til fra sin abonnentliste i Amerika.

20

Adventnytt 1-2022

HISTORIE

«Bestemmelsen af dette Blad er, at opmuntre til praktisk christelig religion, at forklare Prophetierne, samt forsvare Guds Befalinger og Jesu tro».

I en rapport i Review & Herald mot slutten av året 1871, skriver Matteson at han er I Battle Creek, og vil bli der en stund. I bladet 12. desember får vi svaret på hva som brakte ham til SDAhovedkvarteret. James White skriver der at det skal utgis et månedlig blad på dansk fra begynnelsen av 1872, og at Matteson skal være redaktør. White er nok redd for å miste noen abonnenter på Review, så han skriver at hvis noen skulle tenke på å si opp dette bladet på grunn av det nye danskspråklige, så skal de ikke gjøre det, de skal få begge for prisen av det ene. Det første bladet skal sendes ut allerede 20. desember 1871, skriver han. Matteson har i samme blad en liten notis, hvor han ber folk som har norske eller danske aviser og blader, om at de sender dem til ham når de har lest dem. Første trykte nummer av bladet Advent Tidende, årgang 1 nr. 1, er datert januar 1872. Det er altså akkurat 150 år siden, og verd en liten markering!

Hensikten

Det er interessant å kikke litt nærmere på tekstene på forsiden av det første bladet.

Under headingen står det «Advent Tidende trykkes af det Syvende-dags Advent Trykkeri Selskab, Battle Creek, Michigan. John Matteson Redacteur». Så kommer et avsnitt om bladets hensikt: «Bestemmelsen af dette Blad er, at opmuntre til praktisk christelig religion, at forklare Prophetierne, samt forsvare Guds Befalinger og Jesu tro». Interessant, det kunne vel brukes for Adventnytt i våre dager også?

Så står det «Betingelser: Een dollar om året, altid forskudsvis. Frit til de fattige.»

Så følger et dikt, «Kjære Bibel», skrevet av en mrs Palmer, sikkert oversatt av Matteson.

Hele høyre spalte er om «Christi andet komme», om Jesu ord til disiplene om at han går bort, men at han skal komme igjen.

Matteson avslutter artikkelen og siden med en liten diktstrofe: «Hvorlænge kjære Frelser maae vi dig vente her, før til de trætte hjerter du drager evig nær». Noen vil sikkert kjenne

Adventnytt 1-2022

igjen denne teksten, som er begynnelsen på sangen vi hadde på nr. 377 i den forrige sangboka vår, Salmer og lovsanger.

Utviklingen

Det dansk/norske bladet i Amerika skiftet etter hvert navn til Sannhedens tidende, og så til Evangeliets sendebud. Det kom ut i Amerika i over 80 år, frem til 1953. Jeg har en årgang av amerikansk Evangeliets sendebud for 1932, og de oppgir at det er årgang 61, som jo passer med 1872 som årgang nr. 1.

Da han kom til Skandinavia, begynte Matteson også straks med trykking av blader, først med tittelen Tidernes tegn.

Fra 1887 til 1894 var navnet Sannhedens tidende. Ifølge en oversikt i Norsk Bokforlags jubileumsbok, utgitt i 1978, hadde disse oppgitt årgangsnumre 16-23, så det betyr at man da refererte til den første utgivelsen i Amerika i 1872 som årgang 1. Så het bladet Tidernes tegn igjen fra 1895 til 1897, da med årgangsnumre 17-19, referert til første utgivelse her i Norge i 1879. Så kom Zions vekter ut i 1899 og 1900 med årgang 1-2, så det så de på som et nytt blad. Om alle disse bladene kan sies å være forløpere til Adventnytt kan selvsagt diskuteres, noen av dem var mer utadrettet, slik Tidens Tale var senere.

1901 er så første årgang i Norge som bærer det for de fleste av oss kjente navnet Evangeliets sendebud. Fra 1928 til 1940 var Evangeliets sendebud integrert i Tidens tale, det sto to årgangsnumre i bladinformasjonen. Men fra 1941 utkom det som eget blad igjen. Navnet Evangeliets sendebud sto seg helt til 1994, da man gjorde en betydelig fornyelse av bladet, og skiftet navn til nåværende Adventnytt.

Under krigen, 1940-1945, slet man med å få utgitt bladene, men det kom ut noe hver måned, selv om papirmangel til tider tvang Evangeliets sendebud ned i 6 små sider. En periode var også bladet Norsk Advent-Ungdom inkludert i de 6 sidene.

Hele årgang 1943, med begge bladene i, er faktisk bare 5 mm tykk.

Med forbehold om en viss mulighet for unøyaktigheter i lista, har jeg funnet følgende redaktører: John G. Matteson 1872-1886, Niels Clausen 1886-1906, Erik Arnesen 1906-1920 og 1925-1927, C. A. Thorp 1920-1924, Karl Abrahamsen 1924-1925, 1936-1940, 1943-1949 og 1952-1970. P. G. Nelson 1927-1936, Paul Olsen 1940-1941, Leif Kr. Tobiassen 1942, Olaf Wiik 1949-1952, Adrian Krogstad 1971-1975, Trygve Åsheim 1975-1981.

Alf Ulland redigerte så et par nummer, før Odd-Henrik Olsen overtok i 1982-1983.

Nr. 8-83 var et jubileumsnummer redigert av Trygve Åsheim, Øyvind Gjertsen og Roald Guleng. Så fulgte Ove S. Berntsen 1983-1985, Finn H. Opsahl 1986-1991, Per W. Næsheim 1991-2001, Gunnar Jørgensen 2001-2010, Tor Tjeransen 20102021, og Atle Haugen fra 2021.

Klart lengst fartstid som redaktør hadde altså Karl Abrahamsen, med over 30 år i redaktørstolen, over et tidsrom på nærmere 50 år.

Refleksjoner

150 år er ganske lenge, men de eldste av oss har opplevd over halvparten av dette.

For noen av oss er det svært interessant å lese i de gamle bladene. Der finner vi mye av vår historie og identitet. For jødene betydde deres historie mye. De så tilbake for å minnes Guds ledelse, og ble styrket i sin tro. Kan det samme skje med oss i dag når noen av oss trekker frem gamle minner om personer og hendelser i vår 150-årige SDA-historie? Jeg håper det!

Trenger vi Adventnytt også videre fremover? Nå er jo snart alt nettbasert, og vi leser en del av nyhetene på nettsidene lenge før de kommer i bladet. Jeg håper vi kan få beholde Adventnytt på papir en stund til, og vi får derfor støtte bladet godt på den årlige sabbaten når kollekten går til vårt menighetsblad.

21

Illustrasjon: tovovan / iStock

REFLEKSJON

Hva vil du reformere?

Av Tor Tjeransen De som grunnla Syvendedags Adventistkirken, var opptatt av at deres begeistring for Jesus måtte få praktiske konsekvenser.

For dem betød det at de engasjerte seg i viktige sosiale reformer. De skjønte at Gud kalte dem til å bruke evner og krefter til å gjøre verden til et bedre sted, selv om de hadde en klippefast tro på at Jesus snart ville komme igjen. Noen glimt fra historien deres kan inspirere oss til samfunnsansvar i vår tid.

Joseph Bates (1792-1872) var en ivrig forkjemper for å få slutt på slaveriet. Det var han som overbeviste James og Ellen White om sabbaten. Allerede i 1835 var Joseph Bates med å stifte en antislaveriforening i hjembyen Fairhaven i Massachusetts. I tillegg til å arbeide for at slaveriet skulle opphøre, engasjerte han seg også for at fargede skulle ha samme rettigheter som andre innbyggere i USA.1 Bates kjempet også for kvinners rettigheter. Hans kone, Prudence, var med å stifte Fairhaven Ladies Anti-Slavery Society. På den tiden hadde kvinner ikke stemmerett i USA. Den kom først i 1920. Det var dessuten uhørt at kvinner skulle tale offentlig. Kvinnene som ønsket politisk innflytelse, var henvist til å levere en anmodning til Kongressen om at slaverisaken ble satt på dagsorden. Kvinner som talte i offentlige forsamlinger eller henvendte seg til Kongressen, ble sterkt kritisert. Men Joseph Bates argumenterte kraftig for kvinners rett til å delta i det politiske liv.

Avskaffelse av slaveriet var en betent politisk sak. Det var den direkte årsaken til borgerkrigen, som raste fra 1861 til 1865 og krevde 655 000 menneskeliv.

22

USA hadde lovgivning som påla borgere å levere rømte slaver tilbake til eierne. Bare det å hjelpe en rømt slave med mat og husrom, hadde en øvre strafferamme på 1000 dollar (tilsvarer 260.000 kroner i dag) og seks måneders fengsel. Ellen G. White (1827-1915) var så kritisk til loven at hun oppfordret til sivil ulydighet. «Vi skal ikke adlyde lovene som krever at vi skal utlevere en slave til hans herre. Og vi må ta konsekvensene ved å bryte denne loven» (1T 201).

Jesus snakket om respekt for kvinner lenge før #metoo ble et begrep.

De tidlige adventistene visste at Jesus var en reformator. I Bergprekenen markerte han en skarp kontrast mellom det gamle og det nye han ville innføre: «Dere har hørt det er sagtsagt. ... Men ... jeg sier dere» var en effektiv måte å si at det var på tide med nye holdninger. I alle disse tilfellene ville Jesus endre sosiale forhold. Det dreide seg om kristen tro i praksis.

På Jesu tid var den offentlige samtalen til tider så krass at folk ofte kalte andre for «din idiot» eller «din ugudelige narr». Det ligner mye på det vi ser enkelte lire av seg på sosiale medier i dag. Jesus ville få slutt på den slags mobbekultur (Matt 5,21.22). Vi må følge opp hans reformbevegelse i dag.

Jesus snakket om respekt for kvinner lenge før #metoo ble et begrep (Matt 5,27-30). Trakassering av kvinner har aldri vært greit. Ikke på Jesu tid. Ikke i vår tid.

Jesus fordømte nedverdigende behandling av kvinner. Vi som er Jesu etterfølgere, må fortsatt insistere på at kvinner i alle aldre

blir behandlet med respekt, rettferdighet og likeverd uansett hvor på kloden de lever.

Reformarbeidet Jesus begynte, må fortsette.

Jesus tok tak i en rekke skakkjørte samfunnsforhold i sin tid, og oppmuntret mennesker til å velge nye og bedre måter å leve sammen på. Adventistkirkens grunnleggere var så begeistret for Jesus at de så det som helt selvfølgelig å engasjere seg i å rette på feil og mangler i det samfunnet de levde. Guds ord og Guds lov forpliktet dem til det.

Gud kaller oss til å være engasjert i reformer i vår egen tid. Med Bibelen som veileder ser vi mange forhold som trenger reform. Vi tilber Skaperen, og ser at skaperverket er under stort press. Tilbedelse av Skaperen må omfatte mye mer enn å gå i kirken på ukens sjuende dag.

De tidlige adventistene så sitt reformarbeid forutsagt i de tre englers budskap i Åpenbaringen 14. Først dreide det seg om teologiske reformer, men etter hvert ble praktiske reformer som helsereform, slaverireform og avholdsreform integrerte deler av det reformarbeidet Gud kalte dem til.

Et knapt år før Ellen G. White døde, skrev hun om avholdsreformen og hvordan reformer krever anger, tro og lydighet, og at de løfter mennesker til et bedre liv. Så la hun til: «Derfor har alle sanne reformer sin plass i arbeidet med den tredje engels budskap» (Ellen G. White, The Review and Herald, oktober 15, 1914).

Engasjer deg i reformer som vil løfte mennesker til et bedre liv. Når du gjør det, går du i Jesu fotspor.

Hva vil du være med å reformere? _______________ 1

https://www.adventistreview.org/2002-32

Adventnytt 1-2022

ANNONSER REFLEKSJON

Vi gratulerer!

Tidligere

85 år

80 år Av Odd-Henrik Olsen

Som tidligere redaktør av Adventnytt, eller Evangeliets Sendebud, som det het den gangen, er jeg blitt oppfordret til å dele noen tanker med nåtidens lesere.

I den forbindelse står ordet «TIDLIGERE» likesom ut med store bokstaver i mitt sinn.

Gjennom livet har det vært mange “tidligere”. Jeg har tidligere vært misjonær i Liberia, tidligere bibellærer, tidligere redaktør av Sunnhetsbladet og Evangeliets Sendebud, tidligere menighetspastor i Vestdansk konferens, Vestnorsk distrikt, Østnorsk distrikt, tidligere kapellan ved Skogli, tidligere kapellan ved Jeløy Kurbad, tidligere medlem av styret i Vestnordisk Union, tidligere leder av Seniorforeningen.

Alle disse rollene og oppgavene har vært lærerike, og de har vært med til å gjøre meg til den jeg er i dag – på godt og ondt.

Samtidig markerer ordet «tidligere», at jeg ikke er noen av disse tingene lenger. Det gjør også at jeg nå er nødt til å etablere en ny identitet for meg selv og i min egen tankegang – finne ut hvem jeg er nå, finne min plass og min rolle i livet og i samfunnet. I denne prosessen er det mange ting og verdier fra alle mine tidligere roller som er til uunnværlig hjelp og motivasjon.

Midt i alt dette, er det heldigvis også noe som gir meg veldig stor glede og trygghet, nemlig det faktum at det også er noe som er permanent og stabilt, som aldri blir «tidligere» – selv om det har sin begynnelse i tiden som ligger bak meg: Troen, håpet, fremtidsperspektivet, tryggheten, gleden og fellesskapet vi får gjennom Jesus (se 1 Joh 1,3.4.)

Det er dessverre ikke noen selvfølge at disse tingene er en selvfølge for alle. For noen er dette noe som var «tidligere». Tenk om vi som leser Adventnytt kunne leve og praktisere vår tro på en slik måte at det var noen av disse som fant tilbake til tros- og menighetsfellesskapet! At disse tingene ikke lenger forble «tidligere».

Jeg kan bare ønske, håpe og be om at Adventnytt kan være et redskap til dette, nå og i tiden fremover.

75 år

70 år

Odd-Henrik er nå pensjonist og bor sammen med sin kone Hella i Moss.

Adventnytt 1-2022

Solveig Jorunn Gundersen, Sandefjord menighet, 5. feb.

Ruth Arntsen, Tyrifjord menighet, 16. feb.

Sigmund Stølen, Grenland menighet, 20. jan.

Bernt Terkel Aabel, Kristiansand menighet, 29. jan.

Tove Aalmo, Tyrifjord menighet, 31. jan.

Lorraine Jenssen, Lofoten menighet, 6. feb.

Helga Halvorsen, Skotselv menighet, 12. feb.

Bjørn Wilse Røsberg, Mjøndalen menighet, 12. feb.

Magnhild Bådstøløkken, Tyrifjord menighet, 16. feb.

Mary Thorsen, Tønsberg menighet, 22. jan.

Anne Lise Falch Mikkelsen, Bergen menighet, 25. jan.

Anne-Kjersti Gjengstø, Bergen menighet, 26. jan.

K'Paw Tenner, Arendal menighet, 27. jan.

Aslaug Hofseth, Oslo, Betel menighet, 29. jan.

Vigdis Haugvik Næsheim, Trondheim menighet, 30. jan.

Wigdis Kibsgård, Mjøndalen menighet, 4. feb.

Anny J Kalheim Dahlfors, Bergen menighet, 4. feb.

Solfrid Olufsen, Stavanger menighet, 12. feb.

Kari-Ann Brochs, Haugesund menighet, 14. feb.

Wenche Karin Kristiansen, Stavanger menighet, 20. jan.

Gunnhild Berny Hansen, Steigen menighet, 28. jan.

Wenche Frantzen, Fredrikstad menighet, 29. jan.

Elsie Marianne Bek, Bergen menighet, 8. feb.

Oddvar Grønning, Mjøndalen menighet, 17. feb.

Christel Margaretha Lund, Fredrikstad menighet, 18. feb.

Åremålsdager fra 70 år blir annonsert i Adventnytt hvis vi vet om din fødselsdato. Ønsker du ikke at fødselsdagen skal nevnes, så gi beskjed senest tre måneder før til post@adventnytt.no eller ring 23 Atle Haugen, 976 69 368

Guds prinsipper for forvalterskap Av Tom Gjelstad Miljøvern og klimakrise er et høyaktuelt tema. Kampen for miljøet kommer i den nærmeste fremtiden til å prege den politiske agenda i større grad enn vi nå aner. Omveltende og fundamentale samfunnsendringer ligger foran oss. Dersom vi tar dette i betraktning, må vi som menighet stille oss spørsmålet: Hva er vårt ansvar i tiden som ligger fremfor oss? Dersom vi tror at Bibelen alene er rettesnor for tro og livsførsel, bør vi søke etter svarene i Guds ord.

I Guds ord finner vi mange prinsipper som vil være til nytte både for menneskeheten og miljøet. La oss studere noen av dem litt nærmere.

Prinsippet om sirkulærøkonomi

I fortellingen om mirakelet da Jesus mettet 5000 med to fisker og fem brød, finner vi et prinsipp som vi som menighet og globalt samfunn gjør klokt i å etterleve.

«Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs etter dem, tolv kurver i alt» (Luk 9,17.)

Vi trenger ikke å gå mer enn en generasjon tilbake i tid, hvor det å kaste fullt spiselig mat var helt uhørt. I nyere tid har det dessverre vært for lite søkelys på dette; derfor er det gledelig å se at mange bransjer nå tar et oppgjør med matsvinn og kasting av mat.

Dette prinsippet har også en bredere anvendelse. Et bruk og kast-samfunn med overforbruk fører til en enorm belastning på våre felles ressurser, som igjen fører til en negativ miljøpåvirkning på natur og dyreliv.

Heldigvis blir det mer og mer søkelys på sirkulærøkonomi og gjenbruk. Derfor er det veldig hyggelig å registrere menighetens tiltak med å starte gjenbruksbutikker og på den måten «samle opp det som er til overs» og bidra til gjenbruk.

Prinsippet om helselovene

Bibelen forteller oss at menneskets opprin-

24

nelige diett bestod av frukt, korn, nøtter og belgfrukter. «Og Gud sa: «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i.

Det skal dere ha å spise» (1 Mos 1,29).

Et plantebasert kosthold bidrar til lavere ressursforbruk, ettersom kjøttproduksjon i mange tilfeller er langt mer ressurskrevende målt per næringsenhet enn plantebasert mat. Det betyr i praksis at vi kan brødfø mange flere mennesker på en vegetabilsk diett. Livsstilssykdommer i befolkningen som resultat av å gå på kompromiss med helselovene, er en enorm økonomisk, samfunnsmessig og ikke minst emosjonell belastning. Folkehelsegevinsten av å følge Guds helselover og et plantebasert kosthold, vil i seg selv resultere i lavere belastning på våre felles ressurser.

Prinsippet mot rovdrift

Bibelen lærer oss også om prinsippet mot å drive rovdrift på dyr, mennesker og naturen.

I det fjerde bud om hviledagen, leser vi at både mennesker og buskap skulle fritas fra å arbeide på sabbatsdagen. Også jorden skulle ha et sabbatsår hvert sjuende år for at den ikke skulle utarmes, og for at dyr og mennesker skulle ha noe å livnære seg av.

«I seks år skal du så til jorden din og høste avlingen av den. Men i det sjuende året skal du la den ligge brakk og hvile, for at de fattige i folket ditt kan livnære seg av den. Og det som blir igjen, kan villdyrene ete. Det samme skal du gjøre med vinmarkene og oliventrærne dine. Seks dager skal du gjøre arbeidet ditt. Men den sjuende dagen skal du hvile, for at oksen og eselet kan få ro og slavekvinnens sønn og innflytteren kan få puste ut» (2 Mos 23 10-12).

Prinsippet om rettferdig handel

Undertrykkelsen av de fattige og svake har pågått siden tidenes morgen, og det er dessverre også et problem i dagens opplyste samfunn. Noen få beriker seg på de manges bekostning og skillet mellom fattig og rik blir større og større.

«Herren avskyr falsk vekt, men gleder seg over nøyaktige lodd» (Ordsp 11,1).

«Men hør: Den roper høyt, den lønnen dere holdt tilbake fra arbeiderne som skar åkrene deres, og nødropet fra dem som høster inn, har nådd fram til Herren Sebaots øre» (Jak 5,4).

Det er umulig å lage et kunstig skille mellom religion og forretningsdrift, for troen «viser seg i rett liv». Som kristne burde vi være fremst i å drive rettferdig handel, fremme rettferd og å lindre nød.

«Salige er de som tar vare på retten og alltid fremmer rettferd» (Sal 106,3).

«Herre, hvem får holde til i ditt telt, hvem får bo på ditt hellige fjell? Den som gjør rett og er hel i sin ferd og taler sannhet fra hjertet» (Sal 15,1-2).

Prinsippet om ressursfordeling

Herren etablerte et jordfordelingssystem i Israel som skulle forhindre at alt jordbruksland skulle havne i hendene på en velstående elite. Hvert femtiende år skulle alt land gis tilbake til den stammen som opprinnelig hadde odelsretten. På denne måten unngikk man store sosiale ulikheter, og samfunnsmessige spenninger som følge av det. Føydalsystemet i middelalderens Europa, eller dagens situasjon hvor verdens rikeste kjøper opp enorme jordbruksarealer, er eksempler på hvordan sosiale ulikheter blir skapt.

«Når dere høster inn korn i landet, skal du ikke skjære kornet helt ut til åkerkanten, og de aksene som ligger igjen når du har høstet, skal du ikke sanke sammen. På vinmarken skal du ikke sanke de druene som blir igjen, eller plukke dem som er falt ned. Du skal la dem være igjen til de fattige og innflytterne.

Jeg er Herren deres Gud» (3 Mos 19,9-10).

Herren har en spesiell omsorg for fattige, enker og farløse, men legg merke til at Guds

Adventnytt 1-2022

Foto: BrianAJackson / iStock

UNDERVISNING

UNDERVISNING

løsning ikke er en universell borgerlønn hvor alle skal ha likt, enten man har god eller dårlig arbeidsmoral. Guds løsning innebærer at de som er privilegerte, og kanskje har jobbet hardt for det, skal dele av sin overflod med de fattige. Samtidig skal de fattige ikke gå i passiv lediggang, men aktivt arbeide for å brødfø seg selv og sin familie.

Klimaendringer

Et annet viktig spørsmål er hvordan vi skal forholde oss til det narrativet vi får presentert om klimaendringer? Finner vi noen svar i Guds ord som kan hjelpe oss?

Historien om profeten Elia er interessant, spesielt sett i lys av at det er en typologi eller en parallell til Guds folks erfaring i de siste tider. I Jakobs brev leser vi: «Elia var et menneske under samme kår som vi. Han ba inderlig om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder falt det ikke regn på jorden» (Jak 5,17).

Tre og et halvt år uten regn! I dag ville vi kalt dette for ekstremvær eller klimaendringer. Hva sier Bibelen er årsaken til disse klimaendringene?

«Med det samme Ahab fikk se Elia, sa han: «Nå, der er du, du som fører ulykke over Israel!» Elia svarte: «Det er ikke jeg som fører ulykke over Israel, men du og din fars hus. For dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baal-gudene» (1 Kong 18,17-18).

Elia var krystallklar i sitt budskap om den virkelige årsaken til klimaendringene.

Situasjonen på hans tid var åpenbart en oppfyllelse av Herrens ord til Israel noen hundre år tidligere: «Men vokt dere så ikke hjertet blir ført på avveier, slik at dere vender dere bort og dyrker andre guder og tilber dem. For da vil Herrens harme flamme opp mot dere.

Han vil lukke himmelen så det ikke faller regn og jorden ikke gir grøde, og dere vil snart gå til grunne i det gode landet som Herren gir dere» (5 Mos 11,16-17).

Når mennesker eller nasjoner velger å forkaste Gud med vitende og vilje, så tvinger ikke Gud seg på. Han respekterer individets frie vilje, og når Guds ånd gradvis trekker seg tilbake, så er det en annen ånd som trer inn i maktvakuumet, mørkets fyrste får større spillerom. Naturkatastrofer og ødeleggelse følger i hans fotspor. En verden som har vendt Gud ryggen, nasjoner som er

Adventnytt 1-2022

i opprør mot Bibelens moral, en kristenhet som har forlatt Herrens bud. Kan dette være den virkelige årsaken til de økende klimaendringene og katastrofene vi ser i dag?

Parallellen til Elias tid er på mange måter slående, selv om det som skjedde den gang var en konkret reaksjon fra Gud i en tid hvor folket var ledet av profeter som fikk konkrete veiledninger fra ham.

Guds prinsipper for forvalterskap eller klima-aktivisme – hvilken vei går vi?

Er vi nå kommet til et punkt i historien hvor mennesker er villige til å ofre frihet og demokrati på klimakrisens alter? En nylig artikkel i Aftenposten1 reiser spørsmålet: Er diktaturer bedre egnet til å håndtere klimakrisen? Videre kan vi lese: «Allerede i 2010 sa naturforskeren James Lovelock at det var nødvendig å «sette demokratiet på vent» for å bekjempe klimaendringene. Noen år etterpå fulgte astrofysiker Martin Rees opp med at «bare en opplyst despot kan presse gjennom de tiltakene som trengs».

Disse radikale uttalelsene understreker det politiske omveltningspotensialet som ligger i klima-agendaen. På samme tid ser vi at verdens religioner, politikere og befolkning involverer seg med full tyngde og krever umiddelbar handling. Det er som en oppfyllelse av ordet:

«Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser» (Luk 21,25).

Debatten er ikke lenger bare fornuftsdrevet, men panikkdrevet. Midt i alt dette knyttes ideen om en universell hviledag stadig sterkere til klima-krisen. Vi kan nevne initiativer som «Climate Sunday»2 og «The Green Sabbath Project»3 hvor en ukentlig sabbat presenteres som en del av løsningen på klima-krisen. Sett i lys av vår adventist-eskatologi er det ikke til å unngå at man undres over om vi ser begynnelsen på en profetisk trend som vil bli mer fremtredende i debatten fremover.

De tre englers budskap

Hva er så vårt ansvar som menighet i denne omveltningstiden? Svaret er at vi er kalt til å forkynne og leve ut de tre englers

budskap. Essensen i de tre englers budskap dreier seg om Guds lengsel etter at alle mennesker skal nå frem til frelsen. Hovedbudskapet er å tilbe den eneste sanne Gud, Skaperen, og å gi et riktig bilde av ham.

Dette budskapet inkluderer også Guds prinsipper for forvalterskap: Ansvarlig ressursbruk, omsorg for mennesker og dyr, helsebudskapet, etisk naturforvaltning, rettferdig handel og så videre.

En sentral del av de tre englers budskap er en alvorlig advarsel om å ikke tilbe dyret (Åp 14,9), eller sagt med andre ord: Det religio-politiske systemet som i fremtiden vil lovfeste og tvinge igjennom en ubibelsk hviledag. Et bevisst valg om å overtre Guds lov og å følge dyret vil ende i fortapelse og død. De tre englebudskapene innebærer også en advarsel om den fryktelige tilstanden i åndelige forførelse som Babylon står for og som vil føre til fortapelse for dem som ikke «drar ut av henne» (Åp 18,4.) Men en advarsel er lite verd dersom det ikke også finnes en løsning på problemet.

Løsningen er budskapet om en korsfestet og oppstanden frelser, det evige evangelium: «Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror» (Rom 1,16). «For da vårt evangelium kom til dere, skjedde det ikke bare med ord, men også med kraft, ved Den hellige ånd og med full overbevisning» (1 Tess 1,5).

Guds nåde og forvandlende kraft er løsningen på problemet. Guds skaperkraft som gjenoppretter Guds bilde i mennesker som tar imot sannheten. En forvandling som fører til et ønske om, og en kraft til, å etterleve alle Guds bud. Med andre ord: Å følge Jesus, og leve slik han levde. _______________ 1

https://www.aftenposten.no/verden/i/V9QWzJ/de-kanbruke-makt-for-aa-tvinge-gjennom-endringer-er-diktaturer-bedre

2

https://www.climatesunday.org

3

https://www.greensabbathproject.net

Tom André Gjelstad Er medlem av Sandefjord menighet, jobber som Prosjektingeniør, og er gift med Madeleine. De har to barn sammen.

25

REFLEKSJON

Bestefar, adventvekkelsen og jeg!

Jeg har ofte tenkt på hva slags samtaler vi kunne ha hatt om han fremdeles hadde vært iblant oss. Om adventistkirken, håpet og fremtiden! Og jeg har lenge tenkt at jeg skulle lage min egen begeistrede versjon av «Den store adventbevegelsen».

Jeg har ofte tenkt på hva slags samtaler vi kunne ha hatt om han fremdeles hadde vært iblant oss. Om adventistkirken, håpet og fremtiden! Og jeg har lenge tenkt at jeg skulle lage min egen begeistrede versjon av «Den store adventbevegelsen».

En judaistisk sekt

Tekst: Harald Giesebrecht Min morfar, Karl Abrahamsen, var blant mye annet, bibellærer på Onsrud misjonsskole, og i 30 år redaktør for Evangeliets Sendebud (nå Adventnytt). Han fortsatte å reise rundt og tale til langt oppi åtti-årene, og da fikk jeg være med. Der kommer Paulus og Timoteus, husker jeg noen sa, da vi kom inn. Jeg var vel 11-12 år gammel. Bestefar var 82. Og han sang høyere enn alle andre til sammen, og jeg var ikke så verst jeg heller før stemmeskiftet!

Bestefars yndlingstale de siste årene var «Den store adventvekkelsen». Han fortalte den spennende historien om hvordan Miller og de første adventistene hadde forstått profetiene i Daniels bok, opplevd den store skuffelsen, fått stadig ny forståelse og til slutt var blitt en verdensbevegelse. «Dette evangeliet om riket skal forkynnes som et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme,» leste bestefar (Matt 24,14), og fortalte om verdenskartet med lys på som hang på veggen i Generalkonferansen da han var der i 1964. Lysene representerte hvor adventistene var virksomme.

Det var en ny bryter for hvert tiår fra 1864 og utover. Bestefar som var like lettrørt som meg, fortalte med tykk stemme hvordan kartet gikk fra bare noen få lys i 1864, til å være et eneste stort lyshav når vi kom til 1964. Gud hadde virkelig ledet oss som et kirkesamfunn, og Jesus kom snart tilbake!

26

«Paulus og Timoteus».

En ung Harald Giesebrecht følger spent med på hva morfar Karl Abrahamsen får til.

Gjennom hele ungdomstiden min, opplevde jeg at adventistene fremdeles i det store og hele var en uglesett sekt, helt på kanten av det kristne selskap. Hva vi som en «judaistisk sekt» måtte mene, var uinteressant. Fremdeles behandler noen oss slik, men under overflaten har så mye forandret seg. «De oppriktige, hengivne bibelgranskerne», som Karl Abrahamsen kalte de første adventistene, viste seg å ha en svært velutviklet intuisjon for å forstå Skriften.

Frigjort fra kirkesamfunnenes tradisjonsvoktere leste de Bibelen på nytt, som for første gang, og kom fram til mye som den gang var kontroversielt, men som i dag, faktisk er i ferd med å bli «main-stream».

Jesu gjenkomst

Da William Miller forkynte Jesu gjenkomst, fikk han mange invitasjoner, fordi det skapte kirkevekst. Nesten alle på den tiden mente nemlig at Jesus ville komme igjen først ETTER tusenårsriket. Når Miller viste fra Bibelen at Jesu gjenkomst faktisk kunne komme svært snart, skapte det vekkelse mange steder. Han utfordret dem til å ta stilling til Jesus før det var for sent. I dag er det Millers og disse første adventistenes rekkefølge på Jesu gjenkomst og tusenårsriket, som er mest utbredt blant protestanter. Men implisitt i Millers undervisning, er også tanken om at tusenårsriket ikke kan skapes med politisk makt og tvang, slik kirken forsøkte i middelalderen, og en del kristne fremdeles drømmer om å få til nå.

Adventnytt 1-2022

REFLEKSJON

Farvel Platon

Da adventistene tidlig i sin historie sa farvel til den udødelige sjelen og evig tortur i helvete, sa vi implisitt også farvel til en kristen tradisjon infiltrert av Platons filosofi om Gud, sjelen, verden og kroppen. Uten å forstå rekkevidden, begynte pionerene våre å tenke mer østlig, mer jødisk, mer bibelsk. Lenge følte vi oss kanskje litt utenfor og alene, men etter at holocaust fant sted i samme land som gav oss reformasjonen, gikk protestantiske teologer i seg selv og begynte å samarbeide med jødiske teologer – blant annet om å forstå Det nye testamentet. Jesus ble jødisk igjen, jødisk var ikke lenger et negativt ord. Protestantenes forståelse av jødedommen på Jesu tid ble revolusjonert, og dette preger også hvordan vi i dag forstår Det nye testamentet. Fremtredende bibelforskere leder i dag ut i det prosjektet adventistene snublet over, å befri bibelforståelsen fra Platons dualisme.

Jeg husker hvor stolt og glad jeg var da jeg kunne lese i Religionsboka på videregående, at selvfølgelig lærte verken Bibelen eller kirken sjelens udødelighet.

Det var en gresk tanke, ikke en jødisk.

Kirken lærte derfor i stedet legemets oppstandelse. Dette var en selvfølge for idéhistorikeren Jostein Gaarder som hadde skrevet kapitlet, og er i dag heller ikke kontroversielt blant teologer. Vårt syn på fortapelsen som utslettelse, heller enn evig pine, brer om seg og regnes ikke mer som kjetteri, men som en likeverdig alternativ tolkning av de bibelske tekstene.

Jeg har takknemlige venner fra andre kirkesamfunn som sier de først lærte dette av oss adventister.

Den store strid om Guds kjærlighet

Kanskje det meste spennende «prosjektet» i adventistenes bibellesning, er «Den store strid». Ellen White begynner og slutter sin store episke gjennomgang av universets historie med ordene: «Gud er kjærlighet». Det som ødela universet var tvilen som ble sådd om denne påstanden.

Hovedargumentet som har kraft til å helbrede bruddet og vise universet at Gud er troverdig, er Jesus og korset! Her ser vi Guds sanne natur.

Jeg er vokst opp i menigheter der spørsmålet om Guds kjærlighet har vært det viktigste, men også det vanskeligste.

Adventnytt 1-2022

Vi har snakket åpent, ærlig og sårbart om hvorfor og hvordan Gud kan tillate det onde. Vi har også brukt Guds kjærlighet som kriterium for å vurdere doktriners sannhetsinnhold. Helveteslæren var ikke bare usann fordi sjelen ikke er udødelig.

Den må være usann fordi den ikke stemmer med den kjærlige Gud vi ser i Jesus. Og den er logisk uforenlig med selve innholdet i ordet kjærlighet. Det samme er tilfelle med predestinasjon.

Kjærlighet krever valgfrihet. Jeg husker en høyt utdannet pinsevenn som kom på sabbatskole i Adventistkirken. «Hos dere er det lov å stille de vanskeligste spørsmålene,» mente han. 20 år senere går han fremdeles i adventistkirken.

Når det viktigste er det viktigste

Det siste året har jeg flere ganger skrytt av Adventistkirken til andre: «Det viktigste temaet for oss adventister er spørsmålet om Guds kjærlighet,» begynner jeg. «For eksempel: Jeg har skrevet en bok som på ganske sentrale punkter utfordrer noen av trospunktene våre. Men den er likevel blitt utgitt av adventistforlag på snart fire språk, og verdensbladet vårt, Adventist Review, gav den en svært positiv anmeldelse. Hvordan kan dette ha seg? Jo, fordi den handler om spørsmålene rundt Guds kjærlighet. Og for adventistene er den samtalen viktigere enn å låse seg til fortiden.»

Derimot skjønte jeg snart på mine pastorvenner i de andre frikirkene i Oslo at det ikke var mange andre kirkesamfunn som ville kunne ønske en slik bok velkommen.

Et teologisk landskap

Adventistteologien vår er et godt landskap å bedrive bibelstudium og teologi i. Ingen har demonstrert dette bedre enn Sigve Tonstad. Som adventistteolog har han nå skrevet banebrytende kommentarer både på Romerbrevet og Johannes åpenbaring som leses med iver og glede av kristne fra alle tradisjoner. I tillegg har han forfattet monumentale verk om både sabbaten og Guds karakter. Andre teologer, som Richard Rice, har vært med på liknende banebrytende prosjekter, og nå kunne vi fortsette side opp og side ned, med hvordan våre egne teologer, fra Kenneth Bergland og Reimar Vetne, til forelesere ved mange av universitetene våre, bidrar i spennende teologiske prosjekter sammen

med teologer fra andre kirkesamfunn, som er svært takknemlige for bidragene fra adventistene.

Den radikale reformasjonen

En av flere strømninger som formet oss, var anabaptistene. Jeg er vokst opp med at vi adventister identifiserte oss med slike radikale bevegelser, som vil stå for det Skriften og samvittigheten forteller oss, uansett hva autoriteter eller tradisjonen mener om dette, og som vil tilbake til urmenighetens tro, kraft og fellesskap. Gjennom anabaptistene arvet vi også urmenighetens pasifisme og vårt fokus på Jesus som eksempel for livet vårt.

I dag vokser en stor ny-anabaptistisk strømning frem – spesielt i USA og særlig blant yngre generasjoner. Noen av de viktigste stemmene i kristenheten i dag kommer fra den bevegelsen. Når jeg leser det de skriver, føles det som «hjemme». Jeg merker en velkjent vektlegging av Guds kjærlighet og menneskenes frihet. På ikkevold og et radikalt liv formet av Jesu liv og lære. Denne store, vakre bevegelsen vokser fram i det samme teologiske landskapet som vi adventister bedriver vår teologi i.

Oppmuntring

«Hvor blir det av sabbaten?» vil du sikkert spørre nå. Og kanskje savner du flere ting også. Helsearbeidet, utdanningssystemet, ADRA. Jeg kunne fortsatt å skrive begeistret side opp og side ned også om disse temaene.

Poenget mitt er å oppmuntre deg som er adventist til å se at sentrale punkter i teologien vår ikke lenger befinner seg ute i randsonen av kristenheten. Det vi tror Gud begynte å vise oss for 170 år siden, viser seg å være ting han tydeligvis ønsket å vise flere kirkesamfunn. Samtidig leder han både oss og dem videre mot større forståelse og dybde. I dag er det mange som deler de teologiske prosjektene vi trodde vi var alene om. Og det er flere og flere som får sansen for det samme teologiske landskapet der vi former vår teologi. _____ (PS: Om du sitter på opptak, historier eller andre minner fra Karl Abrahamsen, blir jeg veldig glad om du deler det!)

27

SYNSPUNKT

Vi minnes

Illustrasjon: iStock.com/Tegan Thorneycroft

Trond Børvind, Ulsrud menighet,

sovnet stille inn torsdag ettermiddag den 10. juni. Han ble 80 år gammel.

Trond vokste opp i Oslo sammen med to yngre søsken. Etter endt framhaldsskole bar det som sekstenåring rett ut i arbeidslivet. Senere ble det noen få måneder med finmekanikk på en yrkesskole, før han igjen var i arbeid, denne gang som glassmester, senere på et mekanisk verksted.

Det var i Oslo at Trond traff Britt, og de giftet seg 22. oktober i 1960.

Sammen har de to barn, først Tron Viggo, og så Unn Helen. Siden har det også blitt tre barnebarn.

Selv om Trond ikke var den som alltid sa mest, var det ikke ensbetydende med at han ikke hadde en mening, eller noe å si. Han var en praktisk, allsidig mann. Han «fiksa alt». Og det var ikke bare vanlig vedlikehold. Han snekra for eksempel et lite «sommerhus» med veranda, bak på pickupen, til stor glede for barna.

Trond ble kjent med adventbudskapet gjennom bibelgaveplanen. Det var Britt som tok valget først, men knapt et år etter tok også Trond sin bestemmelse, og den 9. juli 1977 ble han døpt av Villi Rasmussen, og tilsluttet Frogn menighet. Fra 2007 var han et trofast medlem i Ulsrud menighet.

Troen betydde mye for Trond. Han har vært ivrig med i ulike oppgaver i menigheten, og det som kjennetegnet ham, var at han alltid utførte oppgavene på en god og samvittighetsfull måte. Det var alltid koselig å komme til kirken og møte ham i døra og få et hjertelig velkommen.

De siste seks månedene hadde Trond fast plass på Moer sykehjem. Bisettelsen fant sted den 9. september på sykehjemmet, hvor undertegnede forrettet.

Vi lyser fred over Trond Børvinds gode minne, og ser frem til oppstand­ elsens morgen. Øystein Hogganvik

28

Allan Meiner Madsen ble født

i Søby, like nord for København 16. januar 1939. Under krigen flyttet familien til hans besteforeldre på Nord-Sjælland. Allan må ha vært selvstendig og ikke redd for utfordringer. Som 13-åring haiket han og to kamerater til Paris, hvor de var i tre måneder, før turen gikk hjem igjen. Hans selvstendighet kom også til syne da han som 16-åring fikk en venninnes mor til å skrive under på at han var gammel nok til å ta hyre på en båt som tok ham langt vekk fra Danmark, blant annet til Syd-Amerika. Tiden som sjømann varte om lag et og et halvt år. Allan møtte Eldbjørg (Søreide) da en av hans venner inviterte han hjem på en kopp kaffe. De var et tilsynelatende forskjellig par, Københavngutten og den litt naive, troskyldige vestlandsjenta. De giftet seg i Årnes 13. oktober 1962 og etter hvert fikk de fem barn.

Det ble etter hvert mye flytting på den store familien. I 1971 flyttet de tilbake til Danmark. I 1979 gikk turen tilbake til Norge og Røyse. Allan fikk arbeid i Nordsjøen som koordinator og hjelpekokk frem til han gikk av med pensjon.

Allan blir beskrevet som en varm og nærværende far og ektemann. Han snakket aldri nedsettende om noen, han var heller stille enn kritisk.

Allan og Eldbjørg flyttet til Sandefjord i 2018. De ville gjerne bo i nærheten av sin datter Helena. Selv om Allan og Eldbjørg flyttet mye, flyttet de aldri fra hverandre.

Natt til 14. oktober fikk han en ny hjerneblødning og epileptisk anfall. Han ble umiddelbart sendt til sykehus, hvor han sovnet stille inn om kvelden fem dager senere. Begravelsen fant sted fra Adventistkirken i Sandefjord hvor undertegnede talte om håp og fremtid. Vi lyser fred over Allan Meiners minne.

Tore Wollan

Hjørdis S. Stinessen, Mjøndalen

menighet, døde 22. oktober, 91 år gammel. Hun var datter av Alf Rafner og Dagny Johansen. Hjørdis vokste opp i et kjærlig adventisthjem med tre brødre. Allerede som 15-åring ble hun forelsket i Rolv Stinessen. Kjærligheten til Gud ble også vakt til live i den tiden, og den 22. juni 1946 ble hun døpt av pastor Erling Bjaanes og tilsluttet Adventistkirken i Drammen.

I 1954 ble Hjørdis gift med Rolv.

Sammen utgjorde de et flott team – han som lege og Hjørdis som barnepleier. Jobben til Rolv medførte flere flyttinger. Da de bodde på Lillehammer ble datteren Anne Grethe født i 1956, mens sønnen, Jan Erik, kom til verden i Halden i 1959. Det var ellers Kristiansand og Drammen som ble familiens faste holdepunkter. Hjørdis og Rolf hadde et lykkelig samliv inntil Rolf døde brått og altfor tidlig i 1982.

Hjørdis var alltid aktivt med i menighetene hun var tilknyttet. Hun hadde et stort nettverk både i og utenfor menigheten, og viste stor omsorg for alle hun hadde kontakt med. Hjørdis var veldig sosial og elsket å ha gjester og lage god mat. Helsen begynte å skrante for alvor sist sommer. Hjørdis trivdes best hjemme, og ville helst slippe sykehjem. Det ønsket fikk hun oppfylt da hun sovnet stille inn bare seks timer etter at hun var ankommet lindrende avdeling på Bråta Bo- og aktivitetssenter. Hjørdis var en herlig mor, svigermor, mormor, farmor og oldemor. Hun vil bli dypt savnet av familien og alle som kjente henne. Begravelsen fant sted fra Adventistkirken i Mjøndalen, der undertegnede forrettet. Etter seremonien i kirken kjørte så begravelsesfølget med den nærmeste familie til Vestre gravlund i Oslo, der hun ble lagt i graven ved siden av sin kjære Rolv. Vi lyser fred over Hjørdis Stinessens gode minne.

Reidar J. Kvinge

Adventnytt 12-2021

Marit Wiig Gran (f. Michalsen), Mjøndalen menighet, døde brått den 14. oktober. Hun kom til verden 3. mai 1947, og vokste opp med lillesøsteren Inger og broren Morten i Hønefoss. Marit ble i ung alder fiolinist i Hønefoss Symfoniorkester. 4. mai 1963 ble hun døpt av Trygve Åsheim da hun gikk på Tyrifjord Høyere Skole. Marit og Inger var mye sammen. De var begge aktive i sanggruppa Gospel Voice i Betel menighet. Marit ble en dyktig sykepleier som var glad i jobben sin.

Hun arbeidet ved sykehuset i Larvik og senere i Drammen. Hun giftet seg med Einar Wiig. De fikk sønnen Thomas. De var i flere år en del av Drammen menighet. Da Einar overtok gården etter sin far, flyttet familien til Svarstad. Marit jobbet mange år på sykehjemmet der. Årene gikk og i godt voksen alder fant Marit kjærligheten på ny. Hun giftet seg med Gunnar Gran fra Sande i Vestfold. Hun tok igjen arbeid på Drammen sykehus, inntil hun gikk av med pensjon.

Marit var glad i litteratur og leste mye. Hun likte å følge med på hva som skjedde i verden. Samtidig som familien var det viktigste for henne, satte hun også pris på nære venner.

Marit var frisk og glad da hun den 14. oktober tok en liten kveldstur.

Gunnar ble engstelig da hun ikke kom tilbake til forventet tid. Marit ble funnet død ikke langt fra hjemmet. Gunnar ble enkemann for andre gang. Det kom så uventet og er vanskelig å forstå. Marit betydde så mye for sine kjære. Hun var den som gav omsorg og hjelp. Hun hadde en ro og vennlighet som vi alle satte slik pris på. Hennes gode smil vil vi alltid huske. Begravelsen fant sted fra Svarstad kirke den 29. oktober 2021.

Thorild Svanemyr fra DNK forrettet.

Fred over Marit Wiig Gran sitt gode minne.

Kari Eriksen, Esther Indahl, Anne Markussen og Anni Løkka Adventnytt 1-2022

Beatrice Christiana Johnson

ble født i Ploiesti, Romania, 5.mai 1969. Da Beatrice var halvannet år gammel, skilte foreldrene seg, og hun var mye av tiden hos mormor, morfar og tante Julia.

Moren Gabriella giftet seg på nytt da Beatrice var sju år gammel, og flyttet sammen med den nye familien sin til Bucuresti. Da Beatrice var 13 år gammel, flyttet Gabriella og hennes mann utenlands, og til slutt bosatte de seg i Norge. Et år senere kom også Beatrice og bodde sammen med familien i Oslo.

De tilhørte Betel menighet, hvor Beatrice døpt av pastor Terje Bjerka.

Beatrice var elev på Tyrifjord videregående skole ett år. Resten av videregående tok hun som privatist.

Hun studerte også ved Sagunto adventistcollege i Spania.

Beatrice var intelligent, kunne snakke fire språk, og hadde mye kunnskap. I Oslo studerte hun markedsføring, og arbeidet først i Vinge reisebyrå, senere på Mortensen forlag.

Fra tidlig alder har hun slitt med en leversykdom, og i 2007 ble hun alvorlig syk og måtte ha en levertransplantasjon. Hun følte at hun fikk et nytt liv i gave fra Gud. To år senere ble hun kjent med John Ryckalt og flyttet til Belgia etter en stund. I 2010 mistet hun sin mor Gabriella, noe som var veldig traumatisk for henne.

Beatrice hadde gode år sammen med kjæresten sin i Belgia. Men de siste 4-5 årene har hennes liv vært preget av mye sykdom og lidelse. I oktober sist år, kom hun til Norge i håp om å få en ny lever. Men omstendighetene var slik at det kunne ikke gjennomføres i tide. Beatrice døde på Rikshospitalet fredag 20 august kl.

12.45 i troen på løftet om Jesu snare gjenkomst. Hun hadde sine nærmeste rundt seg. Begravelsen fant sted fra Vestre Aker kirke, der undertegnede forrettet. Hun blir dypt savnet av både familie og venner.

Tore Wollan

Grethe Kristin Olsen, Tønsberg menighet, døde 8. oktober, 64 år gammel. Hun ble født 13. desember 1956 i Oslo.

Familien var aktiv i pinsemenigheten Betania, og Grethe husket at hun som niåring overgav sitt liv til Jesus. Hun var glad i å synge og spille, og satte alltid pris på Guds ord.

Av yrke var hun sekretær. I 1994 traff hun Rune, sin kjære ektemann fra Skudeneshavn, på Livets Ord i Uppsala. De ble gift tre år senere, i september 1997 i Tønsberg.

Grethe gikk i pinsemenigheten Betania i Tønsberg, sammen med Rune, men i 2011 deltok de på et bibelseminar i regi av Adventistkirken.

Sammen med pastor Karl Johan Berg­ land, som senere døpte dem, studerte de videre hjemme hos Bjørg Løveng. I Adventistkirken i Tønsberg fant de et nytt åndelig hjem og fellesskap.

Rune var en stor støtte for Grethe, som slet med helseplager både fysisk og psykisk. Men hun snakket ofte om deres gudsforhold som den tredje tråden i forholdet deres, slik det står skrevet i Forkynneren 4.12: «Om én blir overvunnet, kan to holde stand.

En tretvinnet tråd ryker ikke så fort.»

Grethe og Rune fikk ingen egne barn, men de satte stor pris på fellesskapet i hennes familie, med nevøer og nieser.

De siste tre årene av livet ble hun sterkt rammet av sykdom. Vekten raste og hun var døden nær flere ganger. Dagen før hun døde, hadde de som ellers en lang samtale med hverandre. Vanligvis ville Grethe si «på gjensyn» når Rune gikk, men denne siste kvelden fikk han høre henne si at hun kanskje ikke ville klare seg noe lenger. Hun sovnet stille inn i troen på sin frelser neste dag, på Villa Smidsrød på Nøtterøy.

Begravelsen fant sted fra Tønsberg Adventistkirke onsdag 20. oktober der undertegnede forrettet.

Vi lyser fred over hennes minne.

Atle Fonn Aluwini 29

Vi minnes Agnes Julie Mørk, Bergen menighet, sovnet inn på

Sandsli bo- og servicesenter den 28. juni, 102 år gammel.

Den 27. mars 1919 ble Agnes født som den åttende i rekken av det som skulle bli ti barn, hos Antonette og Ole Haugvik i Haugesund. Hun var også den av søsknene som var siste gjenlevende. Som ungdom dro hun til Danmark, der flere av hennes søsken allerede jobbet på Skodsborg.

Da hun var i begynnelsen av 20-årene, skulle Agnes en liten tur til Norge. Da startet andre verdenskrig og gjorde at hun ikke kom seg tilbake til Danmark. Etter hvert fikk hun jobb på Kurbadet i Bergen, som den ene broren drev.

Der lærte hun å bli massør. I Bergen traff hun Magnus, som ble hennes ektemann i 1944. Et år senere fikk de sønnen Helge. Arbeidet som massør skulle føre Agnes både til Trondheim og Løten på 1960- og 70-tallet, da hun reiste dit for å hjelpe to av sine brødre som drev hvert sitt fysikalske institutt.

Agnes var og forble et trofast medlem i Syvendedags Adventistkirken gjennom hele sitt liv. Selv om hun ikke kom seg så mye til kirken i løpet av de siste årene, var hun en helhjertet troende person som verdsatte Guds ord og bønn. Begravelsen ble holdt i Åsane gamle kirke den 8. juli, der undertegnende forrettet om håpet i oppstandelsen og betydningen av å ta imot kallet fra vår kjærlige Far. Arne-Kristian Andersen

Tiende

Ledige stillinger ved Rosendal skole Det blir sannsynligvis 1-2 ledige lærerstillinger/assistentstillinger ved Rosendal skole fra 01.08.22. Det tas noe forbehold mht tildeling av ekstraressurstimer.

Rosendal skole ligger i Drammen kommune og drives av Adventistmenighetene i Mjøndalen og Skotselv. Det er et aktivt menighetsmiljø og stort engasjement for skolen i begge disse menighetene.

Vi har et godt arbeidsmiljø, en lærerstab som trives sammen og et tett samarbeid med foreldrene.

Rosendal skole har noe over 100 elever og er godt anerkjent i lokalmiljøet. Dette viser seg blant annet i stor pågang av nye elever.

Det søkes etter engasjerte allmennlærere som kan undervise i flere fag både på barnetrinnet og ungdomstrinnet.

Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og tilhørighet til adventistkirken vil bli vektlagt.

Nærmere opplysning om stillingene fås ved henvendelse til skolens rektor: tlf. 32 87 75 76 eller epost grethe@rosendalskole.no Pensjonsordning gjennom Statens Pensjonskasse. Lønn etter avtale.

Søknadsfrist er 1. mars 2022.

Søknaden sendes til rektor på epost eller i post til Rosendal skole, Boks 58, 3051 Mjøndalen.

Husker du Nuttolene?

På grunn av overgang til et nytt medlems- og giversystem for Syvendedags Adventistkirken i Norge, CORNERSTONE, og for å effektivisere og automatisere prosesser vedrørende bokføring, både lokalt og sentralt, ber vi om at alle innbetalinger av tiende skjer til unionens bankkonto nr.:

3000.30.33100 Dette trer i stedet for innbetalinger til den lokale menighetens bankkonto.

vn kt t na Nyt produ e mm – Sa

Takk for ditt samarbeid om dette og for din trofasthet.

Med vennlig hilsen Jóhann E. Jóhannsson Økonomisjef

30

Du finner den i vår nettbutikk! www.greenlife.no • Tlf. 920 82 673 Adventnytt 1-2022

Hei på deg!

• Tenk: Kan du tenke på andre historier i bibelen der noen måtte flykte fordi de var i fare?

• Be om å få et varmt, mykt hjerte: Få tak i litt lekeleire. Form leiren til et hjerte, og kjenn hvor mykt det er.

Gud vil at vi skal ha varme, myke og gode hjerter – ikke hjerter som er kalde og harde som stein.

Mange mennesker som bibelen forteller om, var flyktninger på en eller annen måte. Tenk på Noah og familien hans, på Jakob som måtte rømme fra den sinte broren sin og på Josef som ble solgt inn i slaveri av de eldre brødrene sine. Naomi og familien hennes måtte flykte til Moab på grunn av tørken i hjemlandet. Senere kom hun tilbake til hjemlandet sammen med Ruth.

Da Jesus var liten baby, måtte familien hans flykte til Egypt.

Hvordan tror du det ville være å måtte flykte til et helt annet land fordi dere trengte å være trygge?

Tenk deg at du var Maria og Josef som måtte flykte. Dere hadde en liten baby med dere. Når dere kom fram, oppdaget dere at folk gikk helt annerledes kledd enn dere var vant til. De snakket ikke det samme språket.

I farta hadde dere ikke klart å ta med dere mange eiendeler. Dere forstod ikke kulturen, og dere visste ikke hvem dere kunne stole på.

– Hvordan skulle dere klare å lære alt dere trengte å lære?

– Hva skulle til for at dere skulle ha det bra?

– Hvordan skulle dere lære språket?

– Hva ville være det snilleste noen kunne gjøre for dere?

– Hvordan skulle naboene forstå at de kunne stole på dere, at dere var snille?

Kjære Gud, Du har en plass til alle og til deg kan jeg komme som jeg er Alle mennesker får lov til å kalle deg sin Far – og du ser dem der Hjelp meg være slik at mine venner ser deg Ser hva du har gjort for hver og en Det er godt å vite at du er med meg Takk for at du er min beste venn

Forskjellige mennesker, forskjellige behov.

Tenk på de mange ulike gruppene mennesker som er flyktninger i verden i dag, ute i all slags vær og uten husly. Hva er deres grunn til å flykte? Hva er deres behov?

En flyktning kan være – en baby – småbarn – barn på din alder – tenåring – unge voksne – foreldre – eldre mennesker – mennesker med sykdom eller funksjonsnedsettelse

Foto: BalcansCat / iStock

(Cathrine)

Velg en av disse gruppene med mennesker, og lag en liste over hva som ville være deres behov. Hva er drømmene deres, hva er det de håper på?

Hva føler de på veien til et tryggere sted?

Innholdet om flyktninger skrevet etter en idé av Karen Holford i magasinet The Journal for ministry spouses.

Illustrasjon: blueringmedia / iStock

Foto: Elena Kurkutova / iStock

Hva tror du det betyr? Les Esekiel 36, 26. Hold hjertet som du har laget. Be for mennesker som er på flukt i verden i dag.

Illustrasjon: Terriana / iStock

Tenk, snakk og gjør:

En lang, lang reise

Illustrasjon: Christine_Kohler / iStock

Liker du å ta fine bilder eller tegne?

Har du en hobby?

Kanskje du vil fortelle hva du tenker på for tiden?

Send til gry.haugen@adranorge.no .

Barnesiden leveres av ADRA.

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Å følge Jesus betyr å være verdistyrt Av Victor Marley Som tenåring var ikke jeg ukjent med rektors kontor. Jeg var også ganske kjent med den malte teksturtapeten som var på veggen utenfor kontoret hans, for de som hadde brutt regler, måtte alltid stå med ansiktet mot veggen!

I England for snart 40 år siden var pedagogikk noe mindre utviklet enn i dag, og det hadde noen ganske konkrete og lite pedagogiske konsekvenser å bryte reglene.

Disse opplevelsene lærte meg at mine valg har konsekvenser. Men det som virkelig forandret livet mitt, var mine møter med mennesker som så forbi en irriterende tenåring som tøyde grensene. Som heller så potensialet i meg. De så meg med Guds øyne. De var styrt mer av verdier enn regler. Det var i disse menneskene jeg så en refleksjon av den person Gud ville jeg skulle være.

Som Jesu hender og føtter i verden i dag, må vi også være styrt av verdier. Det radikale med Jesus, var at han utfordret reg­lene i samtiden med verdier. I Bergprekenen viser han at Guds bud gjelder de holdningene og verdiene vi har innerst i oss, og ikke bare utvendige handlinger.

«Dere har hørt det er sagt til fedrene: Du skal ikke slå i hjel … Men jeg sier dere: Den som blir sint på en annen skal for domstolen» (Matt 5,21). Han kalte fariseerne for «hvitkalkede graver». Sett utenfra var deres legalistiske oppførsel imponerende. Men innvendig var de døde, fordi verdiene som reflekterer Guds karakter, var manglende. De religiøse på Jesu tid målte

Siden sist

mennesker opp mot reglene. De fleste nådde selvfølgelig ikke opp.

Det fantastiske Jesus gjorde, var å møte mennesker med nåde. I Jesus kunne de se en refleksjon av det mennesket Gud hadde skapt dem til å være. De opplevde empati og kjærlighet. De ble sett. Det var dette som gjorde dem fri. Det er mange eksem-

Det radikale med Jesus, var at han utfordret reglene i samtiden med verdier. pler i evangeliene. Sakkeus fikk livet snudd opp ned da han kom ned fra treet og Jesus inviterte seg selv til middag. Enken som Jesus fikk inderlig medfølelse for. Den samaritanske kvinnen som fikk oppleve en samtale om levende vann, til tross for at Jesus var klar over hennes uheldige fortid.

Og Peter som møtte blikket til Jesus og fikk livet forvandlet. Hvilket møte med Jesus er din yndlingshistorie?

Jesus var det trofaste vitne. Hans liv var derfor styrt av verdier som viser hvordan Gud er, at han er karakterisert av kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse (Gal 5,22-23). I Ordspråkene står det at «uten åpenbaring er folket ustyrlig».

Det er derfor vi må ha vårt blikk på Jesus, den største av alle Guds åpenbaringer av seg selv. Sannheten er en person. Livene våre og kirkene våre må derfor styres etter

hans vilje. Riktig forstått er Guds lov et uttrykk for Guds karakter og de verdiene han ønsker at vi skal la oss lede av.

Dette har store implikasjoner for vår misjon. Mange mennesker i dag ser på kristendom som en utdatert, ofte regelstyrt institusjon som ikke evner å praktisere det som forkynnes. Det er derfor avgjørende at vi utfordrer disse holdningene ved å følge Jesus. Han utfordret og provoserte «kirken» i sin tid. Jesus ville vise noe nytt!

Og hvis vi skal nå mennesker i dag, må vi gjøre det samme. Om vi skal legge til rette for at våre barn og ungdommer vil ønske å være med videre i kirken, må vi kunne være mennesker som møter dem med omsorg og empati.

Jeg håper og ber for at det kan bli mye aktivitet i våre kirker i 2022. Jeg håper at de aller fleste kirker vil gjennomføre møteserien Det gode livet. Jeg oppmuntrer selvfølgelig også til helseseminarer og livsstilsklubber og utdeling av NBI-invitasjoner.

Men viktigst av alt, er at vi ber om at Gud leder oss til å kunne vise hans kjærlighet i møte med mennesker, og at hans karakter skal skinne gjennom våre felleskap.

«Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde. For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus» (Joh 1,16-17).

Godt nytt år!

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Adventnytt 1-2022