Vi kan alle kjenne igjen påskebudskapet fra Maria Magdalena i våre egne liv: Herren er oppstanden!
Side 14
I Israel og de palestinske områdene arbeider Adventistkirken etter mottoet «å forandre verden –ett liv om gangen.» Side 22-23
Nr. 4-2024
Mot vår på Sommerfryd
Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Adventnytt kommer ut med 12 nummer per år.
ANSVARLIG REDAKTØR
Victor Marley
E-post: victor.marley@adventist.no
REDAKTØR
Atle Haugen
E-post: post@adventnytt.no
FASTE MEDARBEIDERE
Tom Angelsen
Marianne Dyrud
Øyvind Gjengstø
Jóhann E. Jóhannsson
Claes Lundström
PRODUKSJON
Layout: Norsk Bokforlag
Trykk og innbinding: Aksell
KONTAKT
Postboks 103, 3529 Røyse
Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no
ABONNEMENT
Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge.
Andre kan bestille bladet fra Norsk Bokforlag
(e-post: ordre@norskbokforlag.no eller telefon: +47 32 16 15 50) til kr. 370 pr. år innenfor Norge og kr. 450 pr. år til utlandet (inkl. forsendelse).
STOFF TIL BLADET
Stoff til bladet må være innlevert senest den 25. to måneder før aktuelt nummer kommer ut
FORSIDEN
Foto: Dag Hugstmyr
Adventnytt på nett En elektronisk utgave av Adventnytt finner du på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no
Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no
AdventistInfo nyhetsbrev Adventistkirken sender ut et nyhetsbrev hver uke. Er du interessert i ferske nyheter gratis til din e-postadresse, bruk feltet nederst på
www.adventist.no
3 Bøker
4 Aktivitetskalender
5 Tid for omvendelse
6 Nyheter
8 Sommerfryd: Takk for interessen og hjelpen!
9 Nyheter
11 Kollekt til distriktenes evangeliseringsfond
12 ADRA
14 Oppstandelsens kvinne: Maria Magdalena
15 TVS-kontakten
20 Alt handler om frelse
22 Om krigen i Gaza
24 Årsrapporter
26 Våre tidlige pastorer – del 7
27 Vi gratulerer
28 Vi minnes
31 Barnesiden
32 Siden sist
Månedens tekst
Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.
Død, hvor er din brodd?
Død, hvor er din seier?
(1 Kor 15,14.20.55)
Bøker formet og inspirerte meg og har gjort meg til den jeg er.
Litt nervøs og spent stod jeg foran den store skrivepulten av eik og den myndige damen som satt bak den. Med lett skjelvende stemme ramset jeg opp de tjueni bokstavene i alfabetet så fort og tydelig jeg kunne. Damen smilte, og dermed fikk jeg medlemskort til barnebiblioteket i Mandal, drøye seks år gammel. Det ble min vei inn i bøkenes verden.
Egentlig begynte det nok i god tid før dette. «Lysglimt på barnestien» og fortellingene til Onkel Arthur, hadde allerede fått frynsete permer sammen med andre barnebøker fra Norsk Bokforlag mamma og pappa hadde lest for oss. Men på biblioteket fikk jeg et hav av nye bøker å utforske. Jeg leste mye. Ikke minst med lommelykt under dyna etter at mamma hadde sagt god natt om kvelden. Fortellingene fascinerte og engasjerte meg. Lesebøkene på skolen hvor det sto: MOR SYR, FAR LESER AVISEN, var begredelige greier i forhold.
Ettersom jeg ble større, var det flere bøker fra «forlaget» som krysset min vei, Alf Lohnes bøker, Veien til Kristus, Alene med Gud, Den merkede bibel, Vår kristne arv, I brann for Kristus, osv. Jo, da, jeg har vært innom de fleste. Det var bøker som formet og inspirerte meg og har gjort meg til den jeg er.
MITT ANSVAR
Nå sitter jeg med ansvaret for Norsk Bokforlag, og litteraturen vi mener adventister i Norge vil ha godt av å lese selv, eller dele med andre. Bøker som skal gi nye generasjoner lyst til å følge Jesus. Når jeg i dag rusler rundt på lageret sammen med vår suverene logistikksjef, Carlos Tenold, ser jeg restlagre av bøkene jeg kjenner så godt. Noen er det mange av. De slo ikke helt an – eller det ble trykket for mange av dem. Andre er vi tomme for. Og det store spørsmålet i bakhodet er: Hva skal vi satse på fremover? Hvilke typer bøker ønsker dere mer av, og hva slags bøker og materiell trenger vi for å nå nye mennesker med evangeliet?
MÅLSETNINGER
Jeg har noen klare målsetninger for det jeg ønsker forlaget skal satse på fremover. For det første ønsker jeg at det i enda større grad blir «vårt» forlag. Derfor ønsker jeg innspill fra dere, kjære lesere og støttespillere. Vi som sitter på Vik, er ikke alene om gode ideer eller tanker om hva som trenges av lesestoff og hjelpemidler. Dernest ønsker jeg å utvikle norske forfattere, og trykke bøker av andre forfattere som er kjent her hjemme etter ulike treffpunkter. Vi er også i gang med arbeidet for en fornyelse av E. G. Whites bøker på norsk. En vanskelig gruppe å finne gode bøker til, er tenåringer. Det må vi gjøre noe med! Generelt ønsker jeg meg en bredde i tilbudet, både i form og innhold. Jeg håper vi kan tjene hele menigheten.
BOKKLUBBEN
Jeg håper du har lagt merke til Bokklubben vår. Som medlem får du tilbud og rabatter og først informasjon om nye produkter. For oss er bokklubben det som sikrer oss en grunninntjening på nye bøker. Når vi vet omtrent hvor mange bøker vi får solgt til faste kunder, har vi et grunnlag som sikrer de viktigste kostnadene for hver bok. Da sikrer vi økonomien som gjør at vi kan fortsette arbeidet. Ved å bli bokklubbmedlem bidrar du til at vi kan fortsette.
FOR MANGE?
«… Det er ingen ende på de bøker som skrives, og mye gransking gjør kroppen trett», skriver forkynneren (Fork 12,12). Jeg griper meg i å stadig si at jeg har for mange bøker og ikke plass til flere. Men det er bare tull, selvsagt har jeg plass til mer å lære! De fysiske bøkene kan jeg alltids gi videre eller kvitte meg med, noe jeg har begynt å gjøre aktivt. Bøker i dag kommer stadig sjeldnere med stive permer i stort format. De er mer som tidsskrifter, både i format, pris og bruk. Les dem og kast dem; eller enda bedre: gi dem videre! Ta bare vare på bøkene som særlig griper deg og du vet du vil komme tilbake til. Men nye impulser, utfordringer og andre måter å se tingene på, det trenger både du og jeg. Så bøker går ikke av moten. Jeg er for eksempel sikker på at den neste boken fra Norsk Bokforlag, er en bok du vil sette pris på. Så hold deg orientert, og bli en partner i arbeidet med å utgi gode bøker som vil styrke troen.
PS. Bokklubben blir du medlem av ved å sende en e-post til oss: ordre@norskbokforlag.no
APRIL
5.–7. Nordisk Volleyballcup, TVS
7. Styremøte SABU 9.–10. Absolutt TVS
12.–14.
REDDET
14. Styremøte DNU 18.–21. Nordisk korfestival. TVS
MAI
24 –26. Årsmøte NND
APRIL
6. Menighetsmisjonens dag
6. Kollekt: Distriktenes evangelisering (D)
13. Litteraturdagen
20. Kollekt: Sommerfryd (D)
MAI
11. Kollekt: Unionens og Divisjonens katastrofefond (B)
18. Barnas dag
A: TED
B: 50% TED 50% DNU
C: DNU
D: Distrikt
E: 10% GC / 90% DNU
F: GC
Jesu siste måltid med disiplene var et påskemåltid, for at de ikke skulle glemme utfrielsen.
Å tro er å betro seg til en annen, å leve i tillit til hans kjærlighet og trofasthet. Det er imidlertid mer naturlig å være i oss selv, med våre ressurser og ritualer. Det er en slik grunnholdning som er forutsetningen for all magi. I Bibelen og kirkehistorien finner vi mange oppgjør og en ubønnhørlig konflikt mellom vår naturlige magiske mentalitet og troen.
Israel ble ført ut av Egypt, et land som var gjennomsyret av magi, og kom til Palestina, der de var omgitt av et hedensk, overtroisk folk med sannsigere, trollmenn og stjernetydere. Utgangen var et symbol på befrielsen, og innledet en århundrelang kamp mellom troen, representert ved Guds profeter, og de magiske handlinger som folket stadig falt tilbake til.
Jesu siste måltid med disiplene var et påskemåltid, for at de skulle huske utfrielsen. Påskelammet skulle minne om det som fant sted da lammene ble slaktet i Egypt. De hadde ingen virkning i seg selv. Brødet og vinen i nattverden skal minne oss om Kristi sonoffer som det sanne påskelam, men heller ikke disse elementene har noen kraft i seg selv.
Ettersom tiden gikk, forandret feiringen sin karakter. Gradvis kom man til å se Jesu legemlige nærvær i brødet og vinen, først i åndelig mening, senere i stadig mer bokstavelig forstand. Nattverden fikk etter hvert preg av en offerhandling. Innvielsesbønnen, eller påkallelsen av Den hellige ånd, ble etter hvert betraktet som det øyeblikk da forvandlingen fant sted. Til slutt ble den såkalte transsubstansiasjonslæren erklært som ortodoks i 1215, og fullstendig formulert av Thomas Aquinas. Ifølge denne læren blir brødet og vinen under innvielsen permanent forandret til Kristi virkelige legeme og blod.
De skolastiske diskusjoner førte til teorien om sakramentenes nødvendige virkning (ex opere operato), som selvsagt er knyttet til forestillingen om et offer. Kirkemøtet i Trent, på motreformasjonens tid, gjorde det klart at messeofferet er et virkelig og forsonende offer. Offeret på Golgata er ikke fortid, mener man. Mens den historiske kledning tilhører fortiden, er den frelsende handling evig. I messeofferet timeliggjør Kristus det som for alltid er fastsatt i himmelen. Derfor er det i prinsippet samme handling som offeret på Golgata. Nattverden er midtpunktet for Kristi virkelige og virkningsfulle nærvær i kirken. *Men troen er ikke overtroisk. Vi skal «tilbe Faderen i ånd og sannhet», sier Jesus.
Ove S. Berntsen
Det verden nå trenger er samfunnsengasjerte kristne som står for de verdier Jesus sto for.
«Det er vel ingen tvil om at verden trenger å vende om. Den kursen vi styrer etter, peker mot mer krig, ødeleggelse av naturen og urettferdighet», skriver Erling Rimehaug i avisen Vårt Land den 3. januar. Artikkelen fanget min oppmerksomhet, og jeg kjente på noen lengsler inni meg da jeg leste den. I hele min tid som pastor i Adventistkirken, har jeg drømt om fornyelse og en stor vekkelse. Jeg undrer på hva som skal til for å skape en større begeistring for Jesus og evangeliet. «Siden omvendelse var kjernebegrepet i Jesu forkynnelse, er det merkelig at vi hører så lite om det i dag», skriver Rimehaug videre. Når evangeliet skal oppsummere innholdet i Jesu forkynnelse, er det gjennom setningen «Omvend dere, for Guds rike er kommet nær.» I disse ordene ligger det et kall til omvendelse og en forventning om at verden skal forandres. «Guds rike er fred, rettferdighet og en gjenskapt natur.»1
ENDETID
Når jeg følger med på nyheter og lytter til diverse podkaster, får jeg en sterk fornemmelse av at vi virkelig lever i endetid. Mye står på spill når halve verdens befolkning går til valg i 2024. Det blir et historisk valgår, med valg i land som Tyskland, Storbritannia, India, Sør-Afrika og USA, i tillegg til Europaparlamentet. Valgene skjer i en tid der halvparten av verdens demokratier opplever stor tilbakegang. Politisk polarisering er sterkere enn noen gang når amerikanerne går til valg i november, og geopolitiske spenninger verden rundt kan intensiveres. Valgåret sammenfaller også med et gjennombrudd for generativ kunstig intelligens som blir brukt til å forvirre offentligheten i politiske og samfunnsrelaterte saker.2 Verden synes å gå mot mer diktatur. Sammenblanding av politikk og religion blir mer utbredt, og religionsfriheten får trangere kår.
OMVENDELSE ER EN PROSESS
Det verden nå trenger er samfunnsengasjerte kristne som står for de verdier Jesus sto for. «Mitt rike er ikke av denne verden»,3 sa Jesus. Uten militær makt, uten penger, uten vold og uten tvang, vant Jesus seier over alle onde krefter – ved et liv i ydmyk tjeneste. Den samme Jesus kaller mennesker i dag til omvendelse og til en radikal livsstil. «Men omvendelse er ikke noen tilstand eller egenskap. Det er en prosess. Vi kan aldri si at vi er ferdig omvendt. Det vi kalles til, er en stadig pågående omvendelse, noe vi aldri blir ferdige med. Luther kalte det for den daglige omvendelse.»4 I 2 Kor 4,16 skriver Paulus: «Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.» Ellen G. White skriver: «Sann omvendelse er nødvendig, ikke bare én gang i året, men daglig.»5 Omvendelse er
et viktig tema gjennom hele Bibelen. Det er en viss likhet mellom Malaki 3,7 – der folket sier: «Hva skal vi vende om fra?» og Åp 3,17: «Du sier: ‘Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting.’» Begge grupper hadde ingen bevissthet om at de var syndere. Rådet disse får fra Jesus, er å kjøpe øyesalve så de får klarsyn for hvordan det står til. På den andre siden er det mennesker som aldri føler de blir gode nok til å komme til Kristus. Til disse skriver Ellen White: «Vi må ikke vente på sterkere overtalelser, på bedre anledninger eller på et mer hellig sinnelag. Av oss selv kan vi ingenting gjøre. Vi må komme til Gud slik vi er.»6
JESUS SOM EN MAGNET
Et av mine favorittsitat er følgende: «Synderen kan motstå denne kjærlighet og nekte å la seg lede av Kristus. Men dersom han ikke står imot, vil han bli dratt til Jesus.7 Det er derfor vanskelig å ikke bli frelst, dersom vi overgir oss til Jesus Kristus. Jesus vant seier på korset, og han sier: «Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.»8
1 Rimehaug, Erling Vårt Land, 3. januar 2024, s. 2
2 Artikkel av Hanne Sofie Lindahl, Teknologirådet, 25. januar 2024
3 Joh 18,36
4 Rimehaug, Erling Vårt Land, 3. januar 2024, s. 2
5 White, Ellen G. Kraft fra det høye, s. 215
6 White, Ellen Veien til Kristus, s. 34
7 White, Ellen Veien til Kristus, s. 29
8 Joh 10,28
Reidar er pastor i Adventistkirken Mjøndalen
VinterRelation 16-18. februar var tidenes største med 74 inkludert stab. I løpet av helgen var 55 unge fra Alta, Andenes, Bodø, Kirkenes, Lofoten, Storkmarknes, Sortland, Tromsø og Vadsø med på flere forum om forskjellige sider av vår identitet, om hva som er med og former vår identitet, om identitet i Jesus, adventistidentitet og vår identitet som en del av Guds familie.
Kisunzu, pastorer i NND.
Det ville ikke vært mulig å gjennomføre et så stort arrangement uten innsatsen frivillige fra Tromsø gjorde på kjøkkenet og med andre praktiske oppgaver, staben fra SABU/ungdomsavdelingen i DNU og hele pastorstaben i NND.
Undervisningen var ved Rebecca Hofseth, Gry Beate Marley og Harald Giesebrecht fra SABU, Victor Marley (leder i DNU) og Melissa Wilson og Kakule
Vennskap og fellesskap ble bygget gjennom samtaler, undervisning, god mat, lek og aktiviteter inne og ute. På lørdag kveld utfordret mange sine grenser ved å være med på isbading og badstue.
Ungdomstreff er viktige. Ungdommene våre får oppleve at de er tilhører et stort fellesskap. Må Gud hjelpe oss når vi planlegger neste samling slik at samlingene for ungdommer kan lede til tro og engasjement for Gud og menighet.
Av May-Britt Heiberg Prøis
Fredrikstad menighet har, etter som årene går, blitt en internasjonal menighet. Våre medlemmer er fra Norge, Sverige, Danmark. Finland, Island, Færøyene, Østerrike, Kongo, Uganda, Rwanda og Afghanistan,
Den 27. januar arrangerte vi derfor en internasjonal gudstjeneste med deltagelse fra mange av medlemmene, inkludert barna. Hovedtemaet var å få fram at vi alle er like for Gud uansett hudfarge eller nasjonalitet. Alle er vi elsket av Gud. Åpningssangen, O store Gud, ble åpnet med at tre av våre afrikanske medlemmer sang på fransk som er deres hovedspråk.
Kirken var pyntet med flagg fra alle
landene våre medlemmer kommer fra. Johannes 3,16 ble lest på alle språkene i tillegg til gresk. Det var fantastisk å høre den lille bibel lest på så mange språk. Andakten ble holdt av vår tidligere pastor, Odd Henrik Olsen, som knyttet denne nettopp rundt Joh 3,16. Vi fikk sang av en liten gruppe med barn og voksne som sang på ugandisk. Det var også sang av mor og datter som valgte å synge på norsk selv om de er fra Afrika, i tillegg til solo som ble sunget på færøysk. Ellers var det fellessanger og videoer hvor en adventistgruppe fra Afrika sang.
Gudstjenesten ble etterfulgt av potluck i kirkens underetasje hvor vi spiste internasjonal mat fra ulike land. Det var et hyggelig sosialt samvær, og veldig hyggelig
å forlenge samholdet på sabbaten. Vi fikk også besøk av flere afrikanere som ikke er adventister, noe som var veldig hyggelig.
Det ble altså en vakker og fin gudstjeneste og en sabbat som alle gledet seg over.
Har du hørt om Nasjonal hyttetur for Unge voksne? I år ble turen arrangert av Adventistkirkens ungdomslag i Bergen (AUB), og hvis du ikke fikk det med deg i år, håper jeg at du får lyst til å bli med på ny hyttetur neste år!
I nydelige omgivelser i hjertet av Hjartdal i Telemark, kunne vi ønske 43 unge voksne velkommen til sabbaten og fredag kveld. Joachim Fosse holdt andakter gjennom helgen med fokus på kampen i hver og en av oss. Det var også lagt til rette for lovsang, bønnemøter, bibelstudie og flere samtaler om større og mindre spørsmål. Noe av det mange satte pris på med denne hytteturen, var muligheten til å snakke om og stille spørsmål som flere av oss tenker på. For eksempel hadde vi et bibelstudium om Den hellige ånd, der det kom fram mange spørsmål rundt hva DHÅ er, og hvordan man skal forholde seg til DHÅ. Det er godt å vite at man kan være flere om å stille spørsmål og prøve å bli klokere sammen.
Med masse snø var det også gode muligheter for skigåing, tur, snøballkasting, aking, pinnebrød-laging og badstue med snøbading. Det var også fint å sitte inne i varmen og være med på ulike aktiviteter og quizer, strikke og spille spill. Med andre ord, flere anledninger til å bli bedre kjent med gamle og nye ansikter.
Tusen takk til alle som kom og bidro til en kjempefin helg med matlaging, planlegging av aktiviteter, rydding, vasking, sang og godt humør. Uten dere hadde det ikke blitt noen hyttetur. Jeg gleder meg allerede til neste år!
Av Camilla Gustafsson / Foto: Arne Leknes
Den 20. januar var det fest i Sandnes Adventistkirke da Noilyn Ayre ble døpt av pastor Camilla Gustafsson. Noilyn har studert Bibelen og ble bedre kjent med kirken gjennom noen venner som er aktive i menigheten. Hun var tydelig rørt da hun fortalte menigheten hvor mye kirken, Bibelen og Jesus betyr for henne. Noilyn vil tilbringe resten av livet sitt sammen med Gud, og det var vakkert for menigheten å være til stede idet hun viste dette gjennom dåpen. Vi ønsker Noilyn Guds rike velsignelse og hjertelig velkommen til fellesskapet og menigheten.
Tom Johannessen henter her de første eksemplarene av sin nye bok på Norsk Bokforlag, «Hva er sannhet?» Bokklubbmedlemmene har også fått den. Vi har også fått tilbakemeldinger fra flere lesere som anbefaler boken til venner og bekjente som ikke er kristne. Noen har allerede bestilt flere eksemplarer til utdeling eller til bruk i samtalegrupper.
Bestill den og les den du også! ordre@norskbokforlag.no / Telefon: 32 16 15 50 Hva er sannhet? Kr 199,- + porto
Sabbaten 20. april tas det opp et offer til Sommerfryd i menighetene i Norge. Sommerfryd er Adventistkirkens eneste leirsted, og det har vært i menighetens eie siden begynnelsen av 1950-tallet.
Sommerfryd ligger idyllisk til ved Rossfjordvannet i Senja kommune. Det er ikke mye som slår Sommerfryd på en vakker og varm sommerdag med bading, kano og allsang og andakt rundt bålet. Eller en kald og klar vinternatt når nordlyset danser over himmelen mens man sitter i et hull saget ut i isen, og en tur i badstua.
Arbeidet skulle gjerne ha gått raskere fram, men så langt er sikring av rør og utbedring i renseanlegget kommet godt i gang. Skifte av stikkrennen planlegges utført i løpet av den varme delen av året.
Det årlige offeret til Sommerfryd gjør at vi som et fellesskap i adventistNorge tar vare på leirstedet vi sammen eier. Nødvendig vedlikehold og utbedringer kan gjøres løpende slik at barn, ungdom og voksne – og alle som kommer, kan oppleve fellesskap med Gud og hverandre.
Takk for gaven til fjorårets store håndsrekning – og for offeret til Sommerfryd 20. april!
Leirstedet er viktig for Adventistkirken i Nord-Norge. Vi har et felles møtested som skaper fellesskap med Gud og hverandre.
Det er et samlingssted for barn og ungdom. På Sommerfryd opplever barn og ungdom at de er en del av et stort fellesskap der troen vekkes, vokser og styrkes. Vi er mange som har erfart at samlingene på Sommerfryd var avgjørende for at vi har valgt Jesus.
De siste årene har Sommerfryd også vært viktig for en stadig voksende gruppe innvandrere. Mange har blitt bosatt i kommuner langt fra en adventistkirke. Å være på Sommerfryd sammen med med-troende, skaper tilhørighet til Adventistkirken i Norge.
Sommerfryd leies også ut til grupper av privatpersoner, foreninger og andre kristne menigheter. Eksterne leietakere får gjennom å leie Sommerfryd gode opplevelser og et positivt møte med Adventistkirken.
I Advent Nytts februarnummer, 2023, gikk det ut en invitasjon til å være med og gi en håndsrekning til Sommerfryd til to store utbedringer:
– Sikring av rør og utbedring av renseanlegget: Om vinteren eroderer isen bort vegetasjon, jord- og steinmasser i området der røret fra renseanlegget går ut i fjorden. Det må gjøres et sikringsarbeid for å beskytte rørene mot isens krefter. – Skifte av stikkrenne: En stikkrenne under veien må skiftes grunnet generell slitasje. Den har fått en større skade som er midlertidig reparert, men må byttes slik at man kan kjøre trygt til leirstedet.
Takk til alle som har vist interesse og har gitt til dette store utbedringsprosjektet! I løpet av 2023 kom det inn kr 229.451,- i gaver fra Sommerfrydvenner.
Av Per de Lange
Fredag 26. januar møttes 220 elever med lærere fra 3.-klassene i de videregående skolene i Arendal til tre timers undervisning i regi av Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn, STL. Undervisere var pastorer og ledere fra Den norske kirke, Sørlandskirken, Den katolske kirke, Adventistkirken, Frelsesarmeen, Humanetisk forbund og Muslimforbundet.
Marianne Løge, STL-leder i Arendal og distriktsleder i Humanetisk forbund, HEF, ønsket velkommen og introduserte arrangementet. Hun måtte også presentere Den katolske kirke ettersom pater Sigurd Markussen, var bortreist. Katolikkene har en omfattende historie i Arendal med kirke, skole og sykehus. Nestemann ut var Den norske kirke med prost Jorunn Raddum. Vi fikk høre om alt fra Martin Luther til siste nytt om menighetsliv og aktivitet i Arendal og omegn. Deretter fulgte muslimene med både historiske og teologiske detaljer – inkl. presentasjon av deres møtested i byen, den tidligere baptistkirken.
Frelsesarmeen ble introdusert både teologisk og historisk, – med suppe, såpe og frelse like siden 1865, og med hilsener om General Booth, grunnleggeren. Dermed var talerstolen åpen for Adventistkirken og meg. Røttene like fra Bodenstein von Karlstadt, William Miller og andre grunnleggere ble presentert. Men fokus var mest på dagens aktiviteter i vår nye kirke med speidere, ungdomslag og stand på byen i Arendalsuka.
Human-Etisk Forbund ble presentert av lederen, Marianne Løge. Igjen ble det en historie om holdninger og aktivitet – ikke minst med borgerlig konfirmasjon og stand i Arendalsuka. Omsider fikk dagens vert, pastor Peter Halltorp i Sørlandskirken, fortelle om historie og aktivitet i denne pinsekirken, med sitteplasser til nesten 400 personer. Barne- og ungdomsarbeidet er i fokus, men også mye annet.
Etter presentasjonene fikk elevene komme med sine ulike spørsmål – gjennom hilsener på mobiltelefonene. Og interessen syntes stor – med 150 spørsmål. Det ble mye og god drøftelse hvor alle oss innledere fikk delta. Vi fikk jo ikke tid til å behandle alle spørsmålene. Det arbeides derfor med videre skolebesøk for å gå dypere inn på visse områder. Formiddagen ble avsluttet med en Kahoot spørrekonkurranse over dagens tema – med premier til vinnerne, foruten skoleboller på veien ut – og personlige samtaler med oss talere i utgangen. Vi fikk oppleve et mulighetenes kontaktmarked – med både hygge og engasjement.
Vera er elev ved Matteson misjonsskole og deler en erfaring fra misjonspraksisen hun er på i Honduras.
Av Vera Sereda
Turen til Honduras var noe vi alle gledet oss til. Dette er en fantastisk mulighet til å tjene Gud på et annet kontinent, lære i praksis hva interkulturell evangelisering er og møte nye venner.
Hver søndag ettermiddag deler vi oss i grupper og drar til landsbyen El Suyatal. Flere familier har vært interessert i bibelstudier i lang tid, så vår oppgave er å forberede og gi dem bibelundervisning.
Den første søndagen våknet jeg tidlig for å ha andakt og gjøre meg klar for dagen. Da jeg tenkte på at jeg skulle ut og møte mennesker, var jeg veldig bekymret siden jeg ikke snakker spansk. Selvfølgelig skulle en oversetter være med oss, men likevel følte jeg ikke at jeg kunne være til nytte. Så jeg ba Gud plassere meg i en gruppe der jeg kunne bruke talentene mine og knytte bånd med mennesker.
Personen vi skulle holde bibelstudium med, viste seg å være en ung mann som het Navid. For lenge siden gikk han og moren i adventistkirken, men etter hvert sluttet de. En måned tidligere var Navid i en alvorlig ulykke der han nesten ble drept. Høyre ben var fullstendig brukket, så det måtte opereres, og en metallstang ble satt inn for å støtte leddene. Etter ulykken bestemte Navid seg for å studere Guds ord fordi han opplevde at Jesus hadde gitt ham en ny sjanse, og han bestemte seg for ikke å gå glipp av den.
En dag ringte Navids mor til Isabella, som er lederen for gruppen vår, og spurte om noen av oss visste hvordan man behandler blødende sår. Isabella spurte meg om jeg kunne hjelpe med dette. Det hadde seg slik at jeg i skoleårene hadde deltatt i en militærtreningsklubb, der vi også lærte om sårbehandling.
Da jeg kom hjem til Navid, så jeg at sårene begynte å råtne på grunn av det varme været og manglende desinfisering. De neste dagene besøkte jeg og en medelev Navid og behandlet sårene, og hver gang ba vi sammen og leste i Bibelen. Neste gang vi møttes, var Navid allerede i fantastisk humør, ettersom han så at sårene hans var begynt å gro.
Gud har en plan for hver av oss, en plan som passer med våre talenter og ferdigheter. La oss be om et konstant ønske om å tjene Ham. «Legg alt du gjør i Herrens hånd, så skal dine planer lykkes» (Ordsp 16,3).
Helt fra starten var det tydelig at ikke alt kom til å gå som vanlig.
Av Harald Giesebrecht
Familieavdelingens parweekend med David Asscherick og
Jennifer Jill Schwirzer gikk av stabelen 9.–11. februar. Som vanlig på koselige Sundvolden hotell.
Helt fra starten av var det imidlertid klart at dette kom til å bli en litt annerledes parweekend. Allerede før påmeldingsfristen, var de vanlige 25 rommene fylt opp. Dette var nytt. At hotellet allerede var fullt da vi umiddelbart forsøkte å bestille flere rom, var også «a first». Vi endte opp med hele 40 par, hvorav 12 måtte finne seg andre steder å bo. Det var heller ikke helt ideelt. At parene var alt fra nygifte til skikkelige veteraner, var imidlertid som det pleier å være.
Vi ble kontaktet av kommunen med spørsmål om vil ville bli med på å dra i gang et tilbud med matutdeling til trengende i bygda. Det er tøft for mange nå med økte priser og dyr mat. Dette vil være med på å lette byrden for noen som trenger det.
HappyHand Hole stiller med pengene i form av kr. 50 000 som var overskuddet fra januarsalget. Hole Frivilligsentral stiller med lokaler og ledelse. ADRA lokallag Tyrifjord, og Hole Lions, stiller med frivillige til distribusjon og sjåfører til Matsentralen i Oslo et par ganger i måneden. Hole kommune låner oss bil. Dette blir et pilotprosjekt i 2024, og vi håper å komme i gang allerede etter påske.
Januaroverskuddet på kr. 50 000 kr, gikk til Hole Frivilligsentral. Her får leder Eelkje Alkemade utdelt pengene av HappyHand Holes leder, Britt Celine Oldebråten, og frivillig May-Britt Bunes, som også er leder av ADRA lokallag Tyrifjord.
Settingen var også ny for foredragsholderne. De fem forrige gangene de har hatt et slikt kurs, har de gjennomført fire undervisningsbolker på ZOOM i ukene etter samlingen. Siden tidsforskjellen til USA ville ha gjort akkurat det komplisert, forsøkte de denne gangen å få plass til all undervisningen på én helg.
Til slutt er jo David, David og Jennifer, Jennifer – utadvendte formidlere med enorm energi, smittende entusiasme og mye på hjertet. Dermed ble fordelingen mellom undervisning og parsamtaler som vanligvis ligger på ca. 50%-50% til nærmere 95%-5% – til lettelse for noen og skuffelse for andre. Mange som har vært med før, tok pausene til hjelp for å få de viktige samtalene arbeidsheftet la opp til. At foredragsholderne med sin amerikanske utadvendthet, også la opp til samtaler i plenum, forskrekket selvfølgelig også noen. At de simpelthen elsket å være sammen med oss og gav «alt», også mellom møtene og ved måltidene, føltes utrolig godt. Det ble denne gangen også mer åndelighet og adventist-teologi enn vanlig. Igjen til begeistring for dem som har savnet dette tidligere, og til undring for dem som har satt pris på at parweekend er et lavterskelarrangement for alle, uansett bakgrunn.
HER ER HVA DELTAKERNE LIKEVEL SA OM HELGEN:
«En lærte teknikker og måter å tenke/angripe potensielle skjær i sjøen på.»
«Inspirerende, lærerikt, motiverende og ikke minst engasjerende»
«En fantastisk erfaring med mye å øve og gruble på i tiden fremover.»
«Utrolig bra leksjoner og verktøy som trengs. Veldig takknemlig for denne helgen.»
«Inspirerende, givende og en god boost for ekteskapet.»
«Fine presentasjoner, gøy å treffe kjente og en hyggelig helg sammen med ektefellen.»
«Veldig inspirerende.»
«Godt og raust fellesskap og glede.»
«Takknemlig for at dere organisere et slikt maintenance arrangement som styrker ekteskap og familier.»
«More of it! We need healthy families.»
«Det har vært givende å tilbringe tid med andre par og dele erfaringer med hverandre. Ser frem til neste gang.»
Av Øyvind Gjengstø, distriktsleder VND
Kollekten 6. april går til distriktenes evangelismefond. Dette fondet er med på å finansiere evangeliske tiltak i distriktets menigheter. Det kan være alt fra store møteserier til mindre arrangement som har som formål å invitere søkende mennesker til å bli kjent med oss og å høre det evige evangeliet om frelsen i Jesus.
Enhver søknad om støtte vil bli behandlet i distriktets styre for godkjenning der. Sist år var det «Det gode liv» som dominerte i søknadsbunken, men det er også søknader fra NBI om støtte til annonsering i ulike medier og menigheter som driver bibelskoler for skoleelever. Matlagingskurs er også en gjenganger. Det viktige er at det er en aktivitet som er rettet mot mennesker utenfor menigheten.
Normalt vil distriktet dekke inntil 80% av budsjettet, mens 20% dekkes av menigheten som søker. Det kan hende at en annen prosent ved spesielle omstendigheter kan godtas. Dersom du som privatperson ønsker å ta et initiativ til en evangelisk virksomhet og ønsker støtte til denne, tar du kontakt med menigheten din og får deres godkjenning for initiativet. Det er menigheten som søker om støtte og som står ansvarlig for regnskap og rapport. Vanligvis vil støtten utbetales når regnskap og rapport er lagt fram for distriktsstyret for godkjenning.
Ettersom distriktsstyret vanligvis samles en gang i kvartalet, er det viktig å planlegge i god tid. Søknader må sendes på forhånd, før virksomheten settes i gang.
Søknadsskjema og rapportskjema finner du her: https://www.adventist.no/ resource/evangelismefondet/
Hvert år får distriktet et budsjett fra DNU til Evangeliseringsfondet. Til tider er det så mange søknader at de bevilgede midlene ikke strekker til. Derfor er din gave viktig for finansieringen av det evangeliske arbeidet. Planlegg derfor å gi et godt offer!
EVANGELISERINGSFONDET I NND
Tom Angelsen, distriktsleder NND
NND har de siste årene fokusert på arbeid for barn og ungdom, flerkulturelt arbeid og adventskonserten i Lofoten. Evangeliseringsfondet har støttet prosjekter som:
• Bibelpizza på Ekrehagen skole i Tromsø der bibelundervisning, pizza og lek og aktiviteter leder tenåringer i 7.-10. klasse til å bli kjent med Jesus.
• Aktiviteter for barn og ungdom i Lofoten.
• Støtte til deltakelse på speiderleirer, Vinterfestivalen og ungdomstreff for barn og ungdom fra lavinntektsfamilier fra hele Nord-Norge. Flere av deltakerne på disse arrangementene forberedes for dåp i løpet av første halvdel av 2024.
• Adventskonserten i Lofoten. Denne veldedighetskonserten til inntekt for ADRA, har de siste årene samlet over 350 besøkende fra menighetens nærmiljø. Adventskonserten har gjort menigheten kjent og respektert.
• Flerkulturell familieleir for immigranter og flyktninger fra Burundi, Kongo, Rwanda, Tanzania og Uganda sommeren 2023.
EVANGELISERINGSFONDET I ØND
Claes Lundström, distriktsleder ØND
I løpet av 2023 var det ikke mindre enn 30 forskjellige evangeliseringsprosjekter i gang i ØND. På toppen av det skal vi også legge den enorme innsats som er gjort for å få gjennomført møteserien «Det God Liv» i menighetene. Jeg er så utrolig glad for det evangeliseringsengasjementet som dere viser og som resulterer i at vi jevnlig får hilse nye mennesker velkommen inn i fellesskapet med Jesus Kristus og menigheten.
Prognosen for 2024 ser veldig god ut, og vi har allerede en hel del evangeliseringsprosjekter i gang sammen. Den beste innsatsen du kan gjøre, er naturligvis å selv være en disippel som møter mennesker, skaper relasjoner og som formidler Gudsrikets verdier der du befinner deg. Men å bidra til fondet vårt er også evangelisering. Takk til alle dere som allerede gir en månedlig støtte til Evangeliseringsfondet og en stor takk for den gaven du velger å gi ved kollekten den 6. april.
Tekst: ADRA | Britt Celine Oldebråten og Gry A Haugen
ADRA Ukraina er den største samarbeidspartneren til Verdens matvareprogram (WFP) i Ukraina. Frivillige og stab imponerer med innsats og utholdenhet.
– Noen områder er veldig farlige og risikofylte. Da må vi bruke beskyttelsesutstyr
for å ivareta sikkerheten til staben. Jeg er alltid bekymret for medarbeiderne mine, forteller Natalia Fisenko, koordinator for ADRA WFP-prosjektet i Kharkiv-regionen. Matutdelingen foregår i regionene Kharkiv, Donetsk, Zaporozhzhia, Kherson og Mykolaiv. Prosjektet har som mål å nå de mest sårbare i distriktene, de som ikke har tilgang mat. Mer enn 160 000 mennesker får mathjelp i disse regionene
hver måned. Hver matpakke veier 13,5 kilo.
Donetsk, Kharkiv og Kherson er noen av de farligste områdene å jobbe i. Disse områdene utsettes jevnlig for bombing, og lokalbefolkningen har ikke mulighet til å få tak i mat. Koordinator Natalia Fisenko forteller at de fleste som er igjen i disse områdene er vanligvis eldre, mennesker med nedsatt funksjonsevne, eller familier med mange barn.
WFP bidrar med matpakkene, men det er fortsatt logistikk og andre kostnader som må dekkes inn for å få denne store og viktige distribusjonen til å gå rundt.
ADRA Norge vil spesielt være med å støtte arbeidet for å få mat ut til trengende områder i Ukraina gjennom å hjelpe til med å dekke egenandelen til dette prosjektet i 2024 i samarbeid med ADRA Sveits.
Hjelpen skal fram til dem som trenger det mest! Her er ADRA-medarbeidere i gang med distribusjon i Kharkiv i 2023. Stab og frivillige må bruke sikkerhetsvester og hjelm i de mest utsatte områdene. – Noen områder er veldig farlige. Jeg er alltid bekymret for medarbeiderne mine, sier Natalia Fisenko, koordinator for ADRA WFP-prosjektet i Kharkiv-regionen (til venstre). Foto: ADRA Ukraina
Tusenvis av ukrainske mødre og barn kom seg i trygghet over grensa til Polen i mars 2022. Krigen i Ukraina raser videre og etterlater seg spor av død og ødeleggelse. Hjem har blitt ødelagt, og livet er snudd på hodet for utallige mennesker. «Vi har møtt mange utfordringer, men har også erfart og hørt fine historier som gir håp. La oss aldri glemme at vi alle er mennesker som trenger hverandre i gode og vanskelige dager. Denne reisen fortsetter», sier Thomas Petracek i ADRA Europa. ADRAs hjelpearbeid i Ukraina er mulig takket være vårt nettverk av støttespillere – enten det er frivillige, givere eller fagfolk. Takk til hver og en av dere!
Foto: ADRA | Britt Celine Oldebråten
• Brød: 23.500.095 stk – 480.998 personer
• Matpakker: 166.046 tonn – 1.532.235 personer
• Psykososial støtte: 28.148 personer
• Husly: 15.057 personer
• Evakuering: 41.896 personer
• Kontantutdeling: 83.289 personer
• Rent drikkevann: 73.316 personer
De fleste kvinnene i evangeliene er kjent for sin tilknytning til en mann – en ektemann, en far – til og med en arbeidsgiver. Men Maria fra Magdala er en kvinne som kjennetegnes av sin tilknytning til en by.
Hennes historie begynner på vestbredden av Genesaretsjøen – like sør for Kapernaum – i byen Magdala. Kong Herodes’ første kone hadde fått navnet Maria. Navnet ble populært, og det ble også gitt til et barn som vokste opp til å bli den mest berømte av Jesu kvinnelige etterfølgere.
Da hun møtte Jesus første gang, var Maria besatt av «sju onde ånder» (Luk 8,2). Å bli beskrevet på denne måten bare antyder hvilken blanding av ondskap – psykisk, åndelig og fysisk – Maria må ha opplevd. Hun var en kvinne som hadde fått smake på alt det bitre av ondskap som livet hadde å by på. En kvinne som var blitt sosialt utstøtt.
NT forteller om fire trinn i Marias åndelige vekst. Først hennes helbredelse. Om åndene Maria ble befridd fra var åndelige, mentale eller fysiske, spiller liten rolle. For å få et innblikk i denne hendelsen, trenger vi bare å se på forskjellen mellom Legion – mannen som ble helbredet for demonbesettelse i Gadara – og den stille mannen - kledd i sitt rette sinn - som etterpå satt sammen med Jesus. (Matt 8, 28-34)
De som kjente henne, innså at de destruktive kreftene som tidligere hadde vært så sterke, hadde mistet grepet om henne. Forandringen i henne var så dramatisk at hun i resten av evangelieskriftene fortsatt ble beskrevet som «… Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av» (Mark 16,9).
Marias helbredelse førte også til en sosial helbredelse – et skritt inn i fellesskapet. Det må ha vært litt av en risiko Jesus tok ved å ha Maria fra Magdala, kvinnen som hadde hatt sju onde ånder, blant sine nærmeste tilhengere. Men Maria ble en del av fellesskapet av menn
og kvinner som fulgte Jesus fra Nasaret og ble alltid utpekt som den første blant kvinnene, slik Peter er den første blant mennene. Hun var alltid der for å ta vare på Jesus og hans etterfølgere. Kanskje hun tok seg av maten, klesvasken ... hvem vet. Det viktigste var at hun var en del av gruppen. Hun var takknemlig, som så mange andre kvinner, for å være i nærheten av Jesus og hans tilhengere, for å høre til. Selv om det for henne, som for de andre, innebar en reise fra Galilea til Jerusalem og Golgata.
Søndagen etter Jesu død, var Maria den første som kom til graven. Hun kom i den tro at hennes forhold til Jesus nå var avsluttet. Alt som gjensto, var å forberede kroppen hans til begravelsen og den endelige adskillelsen fra dem han elsket. Motløshetens og depresjonens ånder må ha vært i nærheten.
I stedet kom det til å bli det siste trinnet i Marias helbredelse. Til sin forbløffelse møtte Maria Jesus – han var levende og frisk og kalte henne ved navn!
Marias naturlige reaksjon da hun så Jesus, var å klamre seg til ham for å finne trøst i hans fysiske nærvær. Men det virker som om Jesus hadde blikket rettet mot fremtiden. Han tilbød et nytt skritt i Marias helbredelse – en ny fase i hennes forpliktelse overfor ham.
Jesus kalte Maria til å overbringe nyheten om sin oppstandelse. I en verden der kvinners vitnesbyrd var ugyldige i en rettssal, utnevnte Jesus henne til sin talskvinne. Mens hun tørket tårene, tente Jesus en ny ild av håp i Maria. Han fikk henne til å finne nye ressurser i seg selv. Han ga henne en ny oppgave, et nytt oppdrag og en ny stemme.
Det stoppet ikke med Maria. Jesu siste gave til Maria, er påskens gave til oss alle – gaven av nye måter å være og gjøre på –gaven av å vokse inn i et nytt håp, et nytt oppdrag og et nytt liv.
Vi kan alle kjenne igjen påskebudskapet fra Maria Magdalena i våre egne liv: Herren er oppstanden, ja, Han er virkelig oppstanden!
Helen Pearson er tidligere PR-konsulent og pensjonert rådgiver og psykoterapeut. Hun har vært tilknyttet Newbold College og har lenge vært forstander i Newbold Church. Sammen med ektemannen Michael skriver hun en ukentlig blogg og driver nettstedet www.pearsonsperspectives.com
Til vinterens bønneuke fikk vi i år besøk av Frank Dell’Erba, pastor fra Canada, som var vår gjestetaler. Temaet for inspirasjonsuken var: «Known –Understanding Our Identity in Christ».
Hele uka fokuserte Frank på å fortelle oss at vår identitet går mye dypere enn vi tror. Vi tror ofte at identiteten vår ligger i hva vi er flinke til, hvordan vi føler oss, hva slags posisjon vi har i forhold til familie og venner, osv. Men vår identitet ligger i at vi er Guds barn! Alt annet er sekundært, det er ikke alle de andre tingene som definerer hvem vi er.
Frank hadde mange viktige poeng, illustrasjoner og, ikke minst, personlige opplevelser å dele med oss. Spesielt må møtene i fellestimene tirsdag og torsdag morgen, da han snakket til hele skolen, nevnes. Der fortalte han fra sitt eget liv, om hvordan han var inne på et destruktivt spor samtidig som han studerte til å bli pastor. Et møte med Gud, alene, ute på et jorde en mørk kveld i livet, fikk ham til å stoppe opp. Han opplevde at Gud hjalp ham gjennom vanskelighetene og tilbake på rett spor. Det var et sterkt og høyaktuelt vitnesbyrd, sett i lyset av de utfordringene som ungdommene dessverre ofte møter.
Ungdomslaget på TVS gjorde en kjempeflott jobb med å arrangere
kveldsmøtene, og de stod for både møteledelse, oppvarmingsaktiviteter, bønneaktiviteter m.m. Musikerne og teknikerne gjorde også en fantastisk fin jobb i løpet av uka, og vi fikk allsang fra både TVS-elever, ungdomsskoleelever og unge voksne, m.fl. Det var også en del folk fra menigheten som deltok på bønnesamlingene på kveldstid.
Noen gode sitater fra PP-presentasjonene sammenfatter hovedbudskapet i bønneuken: «Your purpose was formed before your body was». «Your primary purpose is to bring glory to God», «If you want to live your identity to the fullest, you need His spirit ».
I løpet av uka hadde vi også bålkveld, basketballkamp, Q&A og rundet av med nydelig allsang i trappa på fredag kveld, noe som er en vakker TVS-tradisjon! På lørdag ettermiddag/ kveld ble også elevene invitert på menighetsfart til tre forskjellige familier i menigheten. De kom tilbake til TVS igjen strålende fornøyde etter en kjempehyggelig kveld!
Alle møtene ble streamet, så de er tilgjengelige på Tyrifjord menighets YouTube-kanal.
May Anette
Å få være med på skoletur til Roma var en veldig gøy og lærerik opplevelse. Klokken 03:00 var gjengen på ca. 45 spente tredjeklassinger klare for avreise fra TVS, og fulle av forventninger til en spennende og begivenhetsrik tur.
På formiddagene hadde vi «undervisning». Vi startet turen med å besøke berømte steder som Spansketrappen, Café Greco og Fontana di Trevi. Dagen etter var vi innom Peterskirken og «The Vatican Grottoes» som er et langt grotterom under kirken.
Vi hadde en historiedag og en kirkedag. Vi besøkte enda flere berømte steder, som Colosseum, Circus Maximus, Forum Romanum og Vatikanstaten. Under kirkedagen besøkte vi hele seks forskjellige kirker som både varierte i størrelse og interiør. I en av kirkene var vi så heldige at vi fikk tilgang til et avgrenset område med en balkong og et orgel. Vi ble til og med spilt
litt for på orgelet. Og vi fikk blant annet se relikvier av Jesu kors og Thomas sin finger.
Mye av turen gikk til sightseeing og læring, men vi ble også gitt mye tid til rådighet som vi kunne bruke til å bli bedre kjent med byen. På ettermiddagene og kveldene var vi fri til å disponere tiden selv. Da hadde vi tid til å nyte fantastisk italiensk mat som pizza, pasta og ikke minst masse gelato.
Turen var fylt med masse spennende opplevelser og historie. Vi fikk et innblikk i en annen kultur, og se hvor viktig religion kan være. Samtidig som vi ble bedre kjent med ikke bare nye mennesker, men også hverandre. Turen skapte minner som kommer til å bli med oss videre når vi snart avslutter tre fantastiske år her på TVS. Virkelig en tur å se frem til, 2. klassinger!
Celina Bergsrud og Michelle Johnsen
Fransk forsvar. Dronninggambit. Siciliansk. Londonsystemet.
– YES! En gaffel!
– Hesten din er pinnet til kongen!
HÆ? Jeg snakker selvfølgelig om Tyrifjord sjakklubb. I januar fikk vi 12 brett og 4 klokker. Endelig kunne vi starte vår egen sjakklubb! Dette har vi gledet oss til.
For at flest mulig skal ha anledning til å være med, varierer det hvilken ukedag vi spiller. Men turneringer som går over flere dager, avholdes alltid samme ukedag. Vi bruker et dataprogram som gjør det mulig å komme og gå som man vil, uten at dette ødelegger for noen.
Tredje turnering er allerede godt i gang, og oppmøtet er bra. Vi har spilt lyn med 3 min + 2 sek eller 5 min + 5 sek, og hurtig med 10 min, og vi spiller hver uke. Så langt i år har 17 personer med ulik sjakkerfaring deltatt i en eller flere turneringer – dermed er det gode sjanser for at nettopp du møter en på ditt nivå! Bli med!
Nye spillere er hjertelig velkomne, også folk utenfor skolen. Det er bare å ta kontakt med Gjermund Johansen. Vi ses!
Gjermund
Det er gøy å gjøre noe annerledes av og til, og best når mange elever (og lærere!), er med på leken. Det skal ikke så mye til for å sette en litt friskere farge på hverdagen. Russen arrangerte temauke i februar, hvor alle som ville kunne delta. Det var mange kreative sjeler som stilte opp de forskjellige dagene. Mye latter å høre i korridorene!
Mandag var det skolefri, så temauken begynte tirsdag. Da var temaet «trafikklys»;
man skulle kle seg i trafikklysfargene, hvor grønn betød «single», gul betød «it’s complicated», og rød betød «opptatt». Onsdag var «gender swop» tema. Elevene kledde og tedde seg med innlevelse!
Torsdag var dagen for «mismatch», og også her hadde elevene gått grundig til verks. Noen hadde til og med vært en tur på HappyHand for å finne passende antrekk. Samme dag hadde TVS besøksdagen for de nærværende 10.klassene.
De ble heldigvis informert om temauken allerede på informasjonsmøtet om morgenen, så de ikke skulle begynne å lure….
Fredag var pysjamas-dagen. En enkel sak å delta denne dagen, siden mange går med rutete pysjamasbukser uansett, men noen hadde hentet enda flere momenter ut av temaet.
Herlig påfunn, russ, og like herlig med alle som deltok!
Kirsten
TVS har tradisjon for å invitere elever på 10. trinn fra lokale ungdomsskoler til en litt annerledes skoledag og presentasjon av TVS. Så også i år. Vi lever i bønn og spenning med tanke på høstens søkerkull, og gledet oss stort over det gode oppmøtet på Åpen skole 1. februar. Hele 45 elever fra omkringliggende ungdomsskoler kom!
Programmet åpnet med en liten andakt og presentasjon av skolen i aulaen. Elevene ble delt inn i grupper og ble fordelt på ulike «stasjoner» for å stifte nærmere bekjentskap med de forskjellige linjevalgene vi tilbyr.
Etterpå var det en økt med minitimer i klasserommene,
«Jeg velger meg april», er tittelen på et av Bjørnstjerne Bjørnsons dikt. Jeg er enig i utsagnet i overskriften. Jeg liker alle årstider, men våren aller best. Det er noe dramatisk med våren. Store temperatursvingninger, en eksplosiv vekst i naturen og en håpefullhet og en lengt etter sommeren som kommer.
Diktet til den store norske forfatteren fortsetter slik:
«I den det gamle faller, i den det ny får feste; det volder litt rabalder, –dog fred er ei det beste, men at man noe vil.»
matpause i spisesalen, og til slutt en siste økt minitimer før dagen ble avsluttet.
Vi håper vi vil kunne ønske mange av de besøkende velkommen som elever til høsten!
Kirsten
Når jeg leser Bjørnsons ord, tenker jeg at vi på TVS er uendelig privilegerte. For her treffer vi unge mennesker som klisjefylt sagt er «i sin vår». Og det volder «litt rabalder», for tenåringshjernen er under ommøblering. Det kan svinge fra dag til dag og være dramatisk. Men nettopp det at det stormer er det normale, det betyr at tenåringene er under utvikling, at de vil noe og at de er på vei til voksenlivet.
På samme måte som det er vakkert å se på forandringene i naturen om våren, er det flott å være vitne til den store utviklingen ungdommene på TVS går gjennom. Det gir stort håp for framtiden, ikke bare generelt, men også for Adventistkirken. Vi som jobber her, er heldige som får være vitne til utviklingen på kloss hold, hver skoledag.
Nina Myrdal,rektor
Harald Giesebrecht
Fortellingen om Saulus Paulus
Boken handler om mannen vi kjenner best under navnet Paulus. Ingen illustrerer bedre hva omvendelse er, enn nettopp Paulus. Han gikk fra å se Jesus som en trussel og fiende, til å ofre sitt liv i kampen for å utbre de gode nyhetene om ham. Boken er bygget på brevkurset om Paulus fra Norsk Bibelinsitutt. Den tar også opp mer utfordrende sider av Paulus forfatterskap som tungetale, sabbat, forholdet til slaveri og til kvinner. En overraskende spennende og leseverdig bok.
Plask plask Bibelvask – Hvem velsigner meg?
Kr 129
Kr 279
HEFTET • 322 SIDER
VARENR. 3535
ISBN: 978-82-7007-532-4
Elias Pel
For de aller minste barna, 1-2 år. La baderutinen bli en lek med denne søte lille boken!
Babyene vil snart forstå at Gud skapte dem og bryr seg om dem når de hører fortellingene bli lest høyt for dem. Tåler vann, og har ingen giftstoffer.
KARTONG • ISBN 978-82-7007-534-8
6 SIDER • VARENR. 3536
Tom Johannesen «Hva er Sannhet?»
spurte Pontius Pilatus Jesus retorisk, og gikk videre uten å vente på svar.
Hvem var Jesus? Hvordan er han?
Hvorfor måtte han dø? Kan jeg tro på historiens Jesus? Hva gjør sannheten med mottaker? Hvordan er vi blitt til?
Dette er en ettertenksom bok, ment å stimulere til flere spørsmål og undring over tilværelsen.
9 år gamle Elias Pel har skrevet bok om noen av sine helter. Han har gjennomillustrert boken også, og det er blitt en frisk og fin liten bok mange barn på samme alder vil like. Dessuten går kr 20 av prisen for boken til å sponse to «søsken» han og broren støtter i Afrika.
Kr 99
HEFTET • ISBN 978-82.-7007-535-5
3537
Tipp-topp aktivitetsbibel
Fra 4 år
HEFTET • 116 SIDER
ISBN: 978-82-7007-509-6
VARENR. 3522
Tipp-topp aktivitetsbibel
Fra 7 år
HEFTET • 116 SIDER
ISBN: 978-82-7007-510-2
VARENR. 3523
Prikk-til-prikk aktivitetsbibel Fra 4 år
HEFTET • 112 SIDER
ISBN: 978-82-7007-512-6
VARENR. 3524
GLED
Kr 199
HEFTET • 101 SIDER
VARENR. 3538
ISBN: 978-82-7007-536-2
Pavel Goia Med Ånd
Kraft
Guds nærvær og bønnesvar på Pavel Goias livsreise.
KOMMER I APRIL!
Kr 199 pr. bok
Prikk-til-prikk aktivitetsbibel
Fra 7 år
HEFTET • 112 SIDER
ISBN: 978-82-7007-513-3
VARENR. 3525
Ordjakt aktivitetsbibel
Fra 6 år
HEFTET • 112 SIDER
ISBN: 978-82-7007-511-9
VARENR. 3526
Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).
Besøksadresse: Røyseveien 41, 3530 Røyse
Av Stine Gro Struksnæs
Har du noen gang i tro og i tankene dine fulgt Jesus til hagen der i Getsemane? Han hadde nettopp vært med sine disipler på salen hvor de hadde inntatt påskemåltidet, og nå var han på vei til sin store sjelekval. Han lot de fleste disiplene bli igjen ved inngangen til hagen, men ba Peter, Jakob og Johannes om å bli med ham et stykke lengre inn. Når sjelen lider, er det naturlig å ønske støtte og fellesskap, å ønske at noen er der for oss og holder oss oppe i bønn. Jesus hadde også denne lengselen. Selv om hans sjelekval var så stor at han følte behov for å være helt alene med Faderen, lengtet han etter å vite at noen ba sammen med ham. Men vi vet hva som hendte. Da han etter sterke bønner og tårer vendte tilbake til de tre disiplene, sov de.
Kan du relatere til dette? Har du opplevd å våkne opp om morgenen og føle kallet til å bruke tid med Gud, men trøttheten tar overhånd, og tiden blir sovet bort? Jeg tror det Jesus sa til disiplene den natten gjelder like så mye for oss: «Våk og be for at dere ikke skal komme i fristelse. For ånden er villig, men kjødet er skrøpelig» (Matt 26,41). Disiplene visste ikke hva som ventet rundt neste sving, og det vet ikke vi heller. Derfor betyr det enormt mye at vi bruker tid i bønn for å være forberedt på det vi ellers ikke kan forberede oss på.
Men det var en som ba. Det var Jesus. Det er som vi kan høre sjelekvalen i ordene: «Min Far, hvis det er mulig, så la dette beger gå meg forbi!» Men tillit til Gud og en ubøyelig dedikasjon til sin misjon får ham til å legge til «… men ikke som jeg vil, bare som du vil» (Matt. 26,39).
Hva var dette begeret som måtte tømmes? Har du noen gang følt på dyp skyldfølelse? Har du gjort noe galt som det føles umulig å tilgi deg selv for? Har det ligget på deg som en byrde? Hvis det er tungt, tenk da på Jesus. Ordet sier at «Han som ikke kjente til synd, gjorde Gud til
synd for oss» (2 Kor 5,21). Prøv å forestille deg at du ikke bare skulle bære byrden av din egen skyldfølelse, men hele verdens, – følelsen av skylden, skammen og den adskillelsen fra Gud som det medfører. Jesus hadde vært ett med Faderen, nå måtte han føle seg adskilt fra ham. Det er ikke til å undres over at han svettet blod, og at byrden sørget for at han døde på korset langt tidligere enn vanlige forbrytere. Den fysiske smerten var lite i forhold. Er vi dypt takknemlige for det han gjorde for oss?
I Romerne 6,23 leser vi at «… syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre». Hvis ikke han hadde vært villig til å tømme dette begeret, så hadde alt vært ute for deg og meg. Men han var villig til å fornekte seg selv og sine egne følelser. «Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
Disiplene
visste ikke hva som ventet rundt neste sving, og det vet ikke vi heller.
Så kommer han tilbake til disiplene sine for å se om det er litt trøst å finne, om noen står sammen med ham i prøvelsen. Hvor ville det ikke styrket ham å se at de var sammen med ham i bønn! Men de sov. Tre ganger gjentar det seg. Men etter den tredje bønnekampen skjer det noe. Selv om ikke disiplene støtter ham, får han et tydelig bevis på at han ikke er alene. En engel kom for å trøste ham, og han blir klar til det som skal komme.
Så skjer det slag i slag: Judas og overprestenes vaktstyrke kommer. Judas forråder sin herre med et kyss. Jesus blir stilt fram for Herodes, Pilatus, prestene og den larmende folkehopen. Hosianna-ropene fra uken i forveien har stilnet hen. Men hvem står opp for ham nå? Det er når krisen kommer at vi finner ut av hvem som virkelig er sanne og
trofaste venner. Hvor viktig er det at vi står opp for Jesus og det han har lært oss i sitt Ord, ikke bare når det er lett, men også når det er upopulært og går imot strømmen.
GOLGATA
Så kommer Jesus til Golgata, og armene strekkes ut på korset. «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den eneste, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3,16). Og mens han henger der med store smerter, hva er det han tenker på? Er han opptatt av sine egne ubeskrivelige lidelser? Nei, han var opptatt av røveren på korset ved siden av seg som søkte frelse. Han var opptatt av sine fiender som ikke visste hva de gjorde og trengte hans tilgivelse. Han var opptatt av sin mor som sto sønderknust foran korset, og sørget for en sikker havn for henne. Jesus visste at her i verden handler det ikke om å være fri fra lidelse. Alt handler om frelse. Midt i lidelsen var han opptatt av sin misjon.
Hvor er dine tanker når du møter lidelser eller motgang? Tenk om vi midt i vår smerte kunne løfte blikket og tenke: Hvordan kan de prøvelsene jeg går igjennom i dag være med til å lede andre til frelse? Hvordan kan jeg representere Gud gjennom mine lidelser? Et menneske som kan beholde tilliten til Gud og være til oppmuntring for andre på tross av egne lidelser, er et mektig argument for sannheten.
Etter timer med lidelse og sjelekval lød ropet: «Det er fullbrakt!» (Joh 19,30) Offeret var fullstendig, veien var åpnet. Nå var det tid for å hvile. Sabbaten over skulle Jesus hvile i Josefs nye grav. Er det ikke interessant? Da Jesus skapte jorden på seks dager og erklærte at alt var overmåte godt, hvilte han på den syvende dagen. Da Jesus på korset hadde erklært at offeret var fullbrakt, hvilte han igjen på sabbatsdagen. Denne dagen er fremdeles en hellig hviledag som minner oss både om skapelsen og gjenløsningen.
Tidlig søndag morgen, den første dag i uken, kommer kvinnene til graven og ser at steinen er rullet vekk. Døden kunne ikke holde på Frelseren. Han sto opp for å fortsette sin frelsesgjerning for deg og meg i den himmelske helligdommen.
Hva betyr Jesu oppstandelse for deg?
De aller fleste av oss har opplevd å legge en vi elsker i graven. Men i Jesu oppstandelse ser vi håp. Bibelen lover oss at alle som dør med Jesus som Herre og Mester i sitt liv, også skal stå opp med ham. Jesus oppstandelse er en garanti for dette. Døden er en søvn som vi kan vekkes opp fra. Hvilket herlig håp det gir oss!
Jesu død, begravelse og oppstandelse står helt sentralt i den kristne tro, likevel har vi ikke noe nytestamentlig påbud om å feire en årlig påske. Vi er snarere bedt om å minnes dette hver eneste dag I boken Slektenes Håp sies det så vakkert:
«Det ville være godt for oss å bruke en time hver dag til å meditere over Kristi liv. I tankelivet burde vi følge hans liv steg for steg, og i fantasien holde fast ved hver begivenhet, særlig de avsluttende scener. Når vi tenker på hans store offer for oss, vil vi få en mer stabil tillit til ham, vår kjærlighet vil fornyes og vi vil bli mer gjennomtrengt av hans Ånd» (Slektenes Håp, s. 53)
For en tid siden hørte jeg en historie fra Malaysia som gjorde inntrykk på meg. En dag la en mann merke til en apemamma med sin lille unge oppe i en bananbusk. Rundt busken sto en flokk med ville hunder. Det var et truende syn. Det var ganske opplagt at det ikke ville ta lang tid før et drama om liv og død ville utspille seg. Apemammaen fanget også situasjonens alvor. Hun skjøv ungen inn i skjul av noen blader og med et mektig byks hoppet hun over flokken med hunder og la på sprang. Men hvem løper forteste? Hunder eller apekatter? Moren tok dette spranget med livet som innsats for å redde sitt avkom. Den lille ungen hennes oppfattet situasjonen, krøp ned fra den skrøpelige bananbusken og over i et høyt, solid tre i sikkerhet for hundene. Men hva om apeungen hadde blitt i banantreet? Hundene ville da ha kommet tilbake for en ny stek, og morens offer hadde vært forgjeves.
«For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den eneste, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh. 3,16).
Hver den som tror på Ham.
Tror du på ham? Har du en tro som leder deg til å ta imot hans store offer for deg? Leder det deg til å «hoppe ned fra ditt banantre»? Veien er åpnet. Den er betalt med ufattelige lidelser, gitt i uendelig kjærlighet. Hva er ditt «banantre»? Er det fremdeles synd i ditt liv som du ikke riktig vil gi slipp på? Han har betalt for å bære all verdens synd, men han kan bare ta den hvis vi gir den til ham. Det er tid for å «hoppe ned fra banantreet» og klatre opp i hans trygge armer! Det er tid for å bruke tid med ham hver dag i bønn og i hans Ord for å hente styrke til det som ligger foran. Det er tid for å omfavne den befriende sannheten at ALT HANDLER OM FRELSE.
Rosendal skole ligger i Drammen kommune og drives av Adventistmenighetene i Mjøndalen og Skotselv. Det er et aktivt menighetsmiljø og stort engasjement for skolen i begge disse menighetene.
Vi har et godt arbeidsmiljø, ansatte som trives sammen. Rosendal skole har noe over 100 elever og er godt anerkjent i lokalmiljøet. Dette viser seg blant annet i stor pågang av nye elever.
Det søkes etter en person som har et ekstra hjerte for barn og unge, og som ønsker å utgjøre en forskjell i deres hverdag.
Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og tilhørighet til adventistkirken vil bli vektlagt.
Arbeidsoppgaver:
- drift og tilsyn av bygninger og eiendom
- utføre/administrere løpende vedlikeholdsarbeid på skolen
- påse at alle drifts- og vedlikeholdsinstrukser følges, blant annet innen brannvern
- melde avvik til skolens ledelse
- daglig renhold
- forefallende arbeid
- 4 timer KOH/sløyd. Dette kan eventuelt trekkes ut.
Personlige egenskaper:
- strukturert, serviceinnstilt, selvstendig og ansvarsfull
- høy arbeidskapasitet
- fleksibel og gode samarbeidsevner
- kunne bygge gode relasjoner til elever, lærere og andre ansatte
- åpen for nye oppgaver
Kvalifikasjoner:
- fagbrev innen håndverksfag, alternativt annen teknisk utdanning kan være en fordel
- erfaring fra drift og vedlikehold
- kjennskap til eller interesse for internkontroll og HMSsystemer
- førerkort klasse B/være villig til å ta førerkort klasse B
- kunne bygge gode relasjoner til elever, lærere og andre ansatte
Vi kan tilby:
- variert hverdag med stor grad av selvstendighet
- godt arbeidsmiljø
- lønn etter avtale
Stillingen er ledig fra 01.08.2024
Stillingen er en fast 100 % stilling hvor daglig renhold utgjør ca 40 – 50 %. Det er anledning til å kun søke på vaktmesterdelen av stillingen.
For spørsmål om stillingen: Kontakt vaktmester Arvid Duun, tlf 41451628 eller rektor Grethe T. Johansen, tlf 95105366 Stine Gro Struksnæs arbeider på Fredheim Livsstilssenter.
All krig er en forferdelse og fører til smerte, død og lidelse for «skyldige» og «uskyldige». I Israel og de palestinske områdene arbeider Adventistkirken etter mottoet «å forbedre verden – ett liv om gangen.» Fra vårt ståsted har hvert menneskeliv en ufattelig egenverdi, enten man er «venn» eller «fiende», «jøde eller greker», som Paulus sa; i dette tilfellet omskrevet til «jøde eller palestiner».
Av Roger RobertsenBakgrunnen for konflikten er komplisert og har brokete religiøse, historiske, kulturelle og politiske aspekter, og det er ikke mulig å gi en kortfattet redegjørelse som yter rettferdighet til begge/ alle parter.
Etter Jerusalems ødeleggelse i år 70 e.Kr., har jødene levd i diasporaen, atspredelsen, altså i eksil fra landet de hadde historiske røtter tilbake til det andre årtusen f.Kr.
Europas dårlige samvittighet etter andre verdenskrig, sammen med den pågående immigrasjonen av jøder til Palestina, la grunnlaget for opprettelsen av staten Israel i 1948.
Den nyopprettede israelske staten ble umiddelbart angrepet av sine arabiske naboland. På tross av den tallmessige overlegenheten disse etablerte nasjonene representerte, vant Israel denne første krigen, og jødene slo røtter i landet. Palestinere opplevde å bli fordrevet eller å bli annenrangs borgere i Israel med de grensene krigen hadde ført til, og de refererer til den israelske statsdannelsen og krigen som «nakba», «forferdelsen», siden begivenheten førte til fordrivelse av store grupper innbyggere som deretter ble flyktninger i nabolandene.
Da FN tegnet kartet over landområdet i 1947, la de samtidig grunnlaget for varig
misnøye og ufred. Sionistiske jødiske politikere så på kartet som en foreløpig ordning inntil mer land kunne bli ervervet, så de fikk et funksjonelt landområde for den nyopprettede staten.
Araberne i området og i nabostatene, hevdet at opprettelsen av grensene var i strid med folkeretten i og med at det bodde dobbelt så mange arabere i regionen som jøder, så da staten Israel ble proklamert 14. mai 1948, var krig uunngåelig.
FN-kartet viser at Israel og Palestina (den arabiske staten som etter hvert skulle opprettes), begge ville bli oppdelt i tre seksjoner som rent geografisk og administrativt knapt hang sammen.
Jødene hadde i to tusen år levd i eksil, og mer enn seks millioner hadde mistet livet under folkemordet i 1938-45. De mente å ha lært at de ikke hadde noen allierte hjelpere de kunne stole på under alle omstendigheter, og enhver krig etter 1948 er fra deres ståsted en eksistensiell krig, et spørsmål om overlevelse blant mektige naboer. Terroraksjonen 7. oktober i fjor ble en bekreftelse på det de forventet ville skje dersom palestinerne fikk mer makt og innflytelse: «Fra elven til havet – Palestina skal bli fritt!» Med andre ord: Israel skal utraderes fra kartet. Israelsk militærpolitisk strategi har – på tross av alle sine interne politiske, kulturelle og teologiske konflikter – fra 1948 vært avskrekking: å slå hardt tilbake for å knuse ethvert håp
om israelsk nederlag blant palestinerne og i de arabiske nabolandene, og samme strategi benyttes i dag i Gaza.
Palestinerne på sin side har opplevd å bli fordrevet eller å bli annenrangs borgere i landområdet de og deres forfedre har bebodd i generasjoner. I tillegg er områder FN-kartet tildelte dem, blitt okkupert (israelere sier frigjort). Videre har israelske bosettere slått seg ned i de palestinske områdene og ytterligere forsterket hatet mellom gruppene. Motstandsviljen har kommet til syne gjennom kriger, rakettangrep, heltemodige aksjoner (israelerne kaller det terroraksjoner), intifadaer, og sist, men ikke minst, i 7. oktober-aksjonen.
Som israelerne er palestinerne splittet i politiske fraksjoner, og siste valget fant sted i 2006. Det politiske systemet er i etterkant delt mellom Vestbredden der Fatah styrer, og det Hamas-kontrollerte Gaza.
Som nevnt opplever israelere den pågående krigen i Gaza som en eksistensiell krig, en kamp for å overleve, for å befri gislene Hamas har tatt, og for å knuse Hamas rent militært. Den militære delen av Hamas fører på sin side krigen slik at sivilbefolkningen skyves foran, og disse må derfor ta mye av belastningen under de israelske angrepene.
Lidelsene sivilbefolkningen nå påføres fra begge parter i konflikten er forferdelige. Vi ber om at samtaler om frigivelse av gislene og stans i all voldsbruk
må lykkes slik at en aktiv og positiv fredsprosess kan komme i gang der varige og gode relasjoner etableres.
Fred i området virker kanskje som ønsketenkning og noe som eventuelt ligger generasjoner inn i en ukjent framtid, men fred er likevel målet Adventistkirken arbeider for, både globalt og lokalt gjennom sitt engasjement i Israel og i de palestinske områdene. Alle israelske ungdommer må avtjene verneplikten i de militære styrkene. Dette gjelder også adventister. De fleste av våre medlemmer er imidlertid pasifister og bærer derfor ikke våpen når de er innkalt.
Adventistkirkens forståelse av Bibelen tillegger ikke staten Israel spesiell betydning i bibelske endetidsprofetier, og kirken engasjerer seg ikke politisk i slike sammenhenger, men det er sterkt å oppleve at mennesker fra de stridende partene tar imot den felles Fredsfyrsten, Jesus Kristus, og at de bøyer seg og vasker hverandres føtter i forbindelse med nattverden, slik Jesus gjorde ved påskemåltidet. Både jøder og palestinere er våre søsken i Guds jordiske familie. De fortjener vår forbønn, vår omtanke og vår kjærlighet – også når vi er uenige.
Syvendedags
Adventistkirken søker
Kontor-/regnskapssekretær i 100 % stilling
En av våre trofaste medarbeidere går av med pensjon, og derfor er det en ledig 100 % stilling som kontor-/regnskapssekretær ved Adventistkirkens hovedkontor, med tiltredelse høsten 2024.
Stillingen består av oppgaver for både sekretariatet og økonomiavdelingen, med økonomisjefen som nærmeste overordnede. Stillingens ansvarsområder er i dag, blant annet:
• ajourføring av Adventistkirkens medlemsregister i programvaren Cornerstone
• utarbeide rapporter til forskjellige instanser
• søknad om Statstilskudd og rapportering til Trossamfunnsregisteret
• sekretær for økonomisjefen
• andre varierte kontorsekretæroppgaver. Arbeidet som regnskapssekretær gjelder per i dag:
• lønnskjøring
• føring av regnskaper for skoler og barnehager.
Stillingen er strukturert plassert i økonomiavdelingen og i godt samarbeid med sekretariatet. Økonomiavdelingen er lønnings- og/ eller regnskapskontor for Den norske union og de tre distriktene, 10 menighetsskoler, 2 barnehager, Foreningen Norsk Bokforlag, Norsk Bibelinstitutt, Kurbadet, Eiendomsforeningen, Hope Channel, SABU, SAHA, noen menigheter, samt andre mindre enheter.
Avdelingen har også en internrevisor i deltidsstilling. Vi har et hyggelig arbeidsmiljø og gode teknologiske løsninger. Avdelingen teller i dag totalt 9 medarbeidere.
I visse perioder innebærer stillingen større arbeidsbelastning, som f.eks. ved årsoppgjøret. Merarbeidstid tas ut i avspasering når det er roligere perioder.
Vi søker en person med relevant utdanning og kvalifikasjoner. For den riktige søker kan realkompetanse og erfaring delvis kompensere for formalkompetanse. Arbeidet krever gode dataferdigheter. Søkere må beherske norsk og engelsk, både muntlig og skriftlig. Avhengig av søkerens kompetanse, kan stillingen fylles med flere sekretær- og andre kontoroppgaver og mindre med regnskap.
Lønn er etter Adventistkirkens lønnsskala.
Ta kontakt med økonomisjef Jóhann E. Jóhannsson for ytterligere informasjon, e-post: johann.johannsson@adventist.no, 32 16 16 70 (k), 405 10 645 (m)
Søknad med CV sendes økonomisjefen så snart som mulig, gjerne på e-post. Søknadsfrist er 10. mai 2024.
Brev: Syvendedags Adventistkirken v/Jóhann E. Jóhannsson, Postboks 124, 3529 Røyse
Hjelpeaksjonen er særdeles viktig for ADRAs arbeid. Pengene fra aksjonen, sammen med penger fra fastgivere og andre gaver, gir oss forutsigbarhet i arbeidet og fører direkte til at flere barn får gå på skole, at klasserom bygges, at lærerne får bedre undervisningsmetoder og at skolebarn får mat. Takket være midlene fra Hjelpeaksjonen som legges sammen med bevilgninger fra det offentlige, vil også klasserom i 2024 fylles med barn og læreglede. For mange av barna, foreldrene og lærerne deres, vil det medføre viktige skritt i retning ut av fattigdomsspiralen. Takk for at du og din menighet er med og gjør dette mulig.
Våre
Ganske tidlig i vår menighets historie dukker det opp to misjonsarbeidere med etternavnet Nærem i våre blader og papirer, A. O. Nærem og J. M. Nærem. De kom fra Stavanger og ble adventister midt på 1890-tallet. De jobbet begge først som kolportører og etter hvert som pastorer.
Anton Olai Olsen Nærem var født i 1858, broren Jacob Martinius i 1861. Faren, Ole Abrahamsen fra Stavanger, var sjømann. Han var født på gården Nærheim i Hå kommune utenfor Bryne, derav familienavnet Nærem. Moren het Bergitte Marie Jacobsdatter og var fra Flekkefjord. De hadde også en datter ved navn Anna som også ble adventist, sammen med sin mann Torkel Torkelsen. De bodde også i Stavanger.
Anton gikk tidlig i sin ungdom til sjøs, men etter å ha blitt gift med en Karoline og fått en datter, Olafine i 1882, gikk han i land og ble bøkker (tønnemaker). Men livet skulle snart ta en helt annen vending, først tragisk. Olafine døde i 1889, bare 6 år gammel, og Karoline døde 3 år senere, i 1892. Så han var alene igjen. Men snart kom adventistene til byen og snudde livet hans på hodet igjen.
Pastor Niels Clausen hadde møtevirksomhet i Stavanger vinteren 1893-94. Det var svært vellykket, flere hundre kom for å høre adventbudskapet forkynt. Det skapte sterke reaksjoner i denne religiøse byen, og mange avisoppslag av det negative slaget, men folk fortsatte å komme likevel. I april og i juni var det dåp, og Stavanger SDA-menighet ble etablert. Blant disse første menighetsmedlemmene var også Anton O. Nærem.
Han fant seg ny kone i menigheten, Marit Ødegård fra Veblungsnes i Grytten i Romsdal. Hun var født i 1865. Hun var blitt døpt av pastor Knud Brorson i 1892 etter en teltvirksomhet i Trondhjem. Hun ble straks ansatt som bibelarbeider i menigheten, og dette er egentlig ganske oppsiktsvekkende, for hun kom fra meget enkle
kår. Hennes far var husmann, men var død da datteren ble adventist, moren var underholdt av fattigvesenet. Marit oppgis å være «skredderske for egen regning» ved folketellingen i 1891, året før hun ble døpt. Hun må ha imponert SDA-ledelsen både med sin måte å være på og med bibelkunnskaper når de straks tar henne inn i arbeidet som bibelarbeider. Og hun traff Anton i forbindelse med dette arbeidet.
Broren Jacob dro også til sjøs i ungdommen, men gikk etter kort tid i land i Australia hvor han ble i 12 år, før han så vendte hjem igjen til Norge utpå 1890tallet. Som Anton ble også han da grepet av adventbudskapet. Han ble døpt i Stavanger året etter sin bror, i 1895, også han av Niels Clausen. Han ble i 1899 gift med Gusta Josefine Pedersen i Mandal. Hun var født i 1865 og var blitt adventist i 1895, døpt av pastor Lewis Johnson, og var altså med i den aller første lille gruppen av adventister der i sørlandsbyen som startet menighet i 1897. Jacob kom til Mandal som kolportør, og ble værende der.
Disse fire unge menneskene, de var alle rundt 30 år, ble adventister på en tid da vår menighet fremdeles var svært liten. Vi tenker kanskje at det hadde vokst og spredd seg mye på de 30 årene siden SDA ble organisert i 1863? Men i hele verden var det faktisk bare ca. 37.000 adventister i 1893, og 33.000 av disse var i Nord-Amerika. Utenfor Amerika var det altså bare rundt 4000 adventister. 1300 av disse var i Skandinavia, 400 i Norge. Så vi er virkelig ennå i pionertiden.
ANTON
I 1898 står det i en notis i avisen
Gjengangeren at «Agent A. O. Nærem har funnet opp en evighetspenn», den skal vare hele livet til eieren. Den var laget av gull og var hul slik at man kunne fylle den med blekk. «Det lille apparat er meget lettvint og koster fra 6 til 13 kroner». Om han tjente mye penger på denne oppfinnelsen, vet jeg ikke, men han skal ha vært ganske velstående, og hadde nok noe inntekt utenom kolportasjen.
Jeg finner ham også i en avisannonse året før, i 1897, hvor han innbyr til foredrag om «Dommen». Så han var i gang litt som forkynner allerede da.
A. O. Nærem er i folketellingen i 1900 registrert som kolportør og menighetsforstander i Stavanger. Han solgte vel da våre bøker forholdsvis lokalt, og var samtidig forstander i menigheten i denne første fasen i menighetens historie. Han er registrert i SDA-årboka som pastor fra 1904 og ble ordinert i 1912. Ved folketellingen i 1910 er han predikant i Kongsberg. Kjell Helgesen skriver i sin bok om vår historie at A. O. Nærem organiserte menighetene både i Kragerø, Kongsberg og Sandefjord, så han jobbet nok en lengre periode i dette området. Jeg finner ellers annonser for møteserier med ham i Arendal, Grimstad, Trondhjem, Sarpsborg, Halden og Oslo.
JACOB
Broren Jacob M. og Gusta bor altså i Mandal. De får to barn der, Ruth i 1900 og Levi i 1904. I 1904 og 1905 holder han møteserier i Mandal, ellers jobber han som
Jacob M. Nærem og kona Gusta på deres gullbryllupsdag i 1949.
kolportør. I jubileumsboken til Norsk Bokforlag er Jacob oppført som salgsleder for hele boksalget i en periode fra 1906. Han ledet da også kolportørkurs. Og han er svært aktiv med innlegg i bladet Missionsefterretninger med å prøve å få flere til å bli misjonsarbeidere. I 1910 er han ved folketellingen fremdeles registrert i Mandal og har yrke «agent», som passer med at han fremdeles er kolportør.
Jacob gjør det nok bra som kolportør, for jeg ser at han i 1904 kjøper eiendommen i Torjusheigata 4-5 i Mandal, der hvor vår kirke ligger i dag. Huset var delt i to den gangen, og han tar den ene delen i bruk som forsamlingslokale for menigheten, og leier ut den andre delen som bolig.
Etter 1910 jobber også han som pastor på heltid, og i 1915 blir han ordinert. Det kan kanskje være av interesse at det var J. M. Nærem som døpte Oskar og Katrine Olsen fra Hogganvik like utenfor Mandal. De fikk 10 barn, og Oskar og Katrine er «stamforeldre» til ganske mange av våre menighetsmedlemmer rundt om i landet vårt i dag.
Jeg finner i avisannonser at Jacob har til dels svært lange møteserier i Askim, Horten, Molde og Hardanger mellom 1910 og 1916. F.eks. har han i Askim 75 offentlige møter fortløpende fra juni 1910 til mars 1911.
J. M. Nærem står oppført i SDA-årboka som ordinert pastor bare et par år, frem til 1917. Så blir det brått stille fra ham i vår sammenheng, det ser ut til at noe skjer mellom ham og menigheten. Han begynner å utgi noen skrifter med litt avvikende teologi fra adventistenes, og han skriver at han representerer «Den Apostoliske Guds menighet». Men han melder seg ikke ut av vår menighet. Jeg forstår hans skrifter slik at han mener at Guds menighet skal være uorganisert, og at adventistene feilet da menigheten ble organisert i 1863.
Familien er medlemmer i Egersund SDA-menighet fra 1915, så de har slått seg ned der. De skifter for øvrig på denne
tiden etternavn til Ørn-Nærem. Ifølge et lite oppslag i Missionsefterretninger, er det for å slippe forvekslinger med sin bror. Ved folketellingen i 1920 bor de også i Egersund og livnærer seg nå av «fruktavl». Og de oppgir fremdeles å være medlemmer av SDA.
I menighetsprotokollen er Jacob og Gusta oppført som «utelukket» høsten 1921, hans synspunkter og skrifter ble vel for kontroversielle.
Litt spesielt er det at J. M. Ørn-Nærem faktisk står som eier av vårt forsamlingslokale i Mandal helt til 1930, altså lenge etter at han var utelukket av menigheten. Da ble huset solgt av ham til en annen privatperson, Tomine (Mina) Nilsen, som redaktøren skrev en nydelig omtale av i Adventnytt for et par år siden. Først etter hennes død i 1946 ble SDA-menigheten i Mandal eier av huset.
Jacob M. Ørn-Nærem ble en gammel mann, nesten 90 år, og døde i 1950 i Egersund. Hans kone, Gusta fra Mandal, ble enda eldre, 98 år, og døde i 1963.
ANTON
Broren Anton O. Nærem forble tro mot adventismen og jobbet som pastor hos oss livet ut. I 1916 flyttet han og Marit til Grefsen i Oslo hvor de bodde til han døde i 1926, bare 68 år gammel. Han var en tur i Stavanger for å besøke familie og venner der, da han plutselig ble syk og døde på sykehuset. Han ble også begravet i Stavanger. Han hadde selv bestemt at han skulle begraves der ved siden av sin første kone og datter. I minneordene om ham i Missionsefterretninger står det bl.a.: «Br. Nærems hengivenhed til Gud og standhaftighet for Sandheden giver en god Grund til fuld forvisning om hans Del i de retfærdiges opstandelse».
Marit flyttet tilbake til Stavanger etter mannens død og bodde der resten av livet. Hun døde i 1934 og ble da 69 år. Hun får også god omtale i minneordene i Missionsefterretninger; «...trofast, flittig og pliktoppfyllende… elsket og aktet.» De hadde ingen barn sammen, men en pleiedatter med navnet Betty Quik er oppført i en av dødsannonsene.
Kilder:
Kjell Helgesen: Da ADVENTISMEN kom til NORGE, Karl Abrahamsen: Norsk Bokforlag 100 år, aviser i Nasjonalbiblioteket på nett, våre tidsskrifter på Adventist Archives på nett, Artikler i Evangeliets Sendebud og Missionsefterretninger, og folketellinger og kirkebøker etc. i Digitalarkivet på nett.
95 Camilla Helene Nilsen
Asker Bærum menighet, 7. mai
85 Berna Johansen
Tromsø menighet, 22. april
Elin Petra Nielsen
Distriktsmgh. ØND, 30. april
Bjørg Margrethe Molstad
Andresen
Oslo, Ulsrud menighet, 7. mai
80
Irene Eidså
Mjøndalen menighet, 13. april
Norvald Larsen
Bergen menighet, 18. april
Ingjerd Westerbotn
Indre Senja menighet, 19. april
Håkon Richard Andreassen
Larvik menighet, 20. april
Daniel Ask Ålesund menighet, 29. april
Solfrid Paula Marie Øie Larsen
Distriktsmgh. VND, 29. april
75 Odd Johannes Wegner Mæland
Haugesund menighet, 17. april
Eddy Arthur Paasche
Gjøvik menighet, 17. april
Tone Sand Thunem
Stavanger menighet, 20. april
Iris Elisabeth Jusjong
Halden menighet, 27. april
Ronald Skjerpen
Oslo, Ulsrud menighet, 30. april
Tom Fagerstrøm
Hønefoss menighet, 1. mai
May Anita Sandaker
Strømmen menighet, 1. mai
Anne-May Wollan
Mysen menighet, 3. mai
Aina Signy Lien
Kristiansand menighet, 4. mai
Gunveig Anita Havstein Sandnessjøen og omegn menighet, 7. mai
70 Anne Berger
Moss menighet, 12. april
Linda Heidi Paulsen
Oslo, Ulsrud menighet, 14. april
Alice Andvik Løvoll Ålesund menighet, 20. april
Werner Olsen
Bergen menighet, 25. april
Henry Krogseth
Molde menighet, 1. mai
Vi beklager sterkt at det i forrige nummer ble meldt om Ellinor Aurora Hofsets fødselsdag på tross av at minneordene etter hennes død var blitt trykket i januarnummeret av Adventnytt. Årsakene til feilen er funnet og rettet opp.
Solfrid Rasmussen ble født den 29. april 1945 som den eldste i en søskenflokk på fire. Hun ble glad i gutten i nabohuset, Rolf, som siden ble hennes ektemann. Sammen fikk de seks barn, og etter hvert ble det til 15 barnebarn og ni oldebarn.
Solfrid hadde en jordnær og takknemlig tro og gledet seg over de mange små ting i livet. Hun elsket naturen, å gå på fjellet og å nyte dens frukter. På forsiden av begravelsesprogrammet var et bilde av Solfrid hvor hun står med en skål grøt med ferske bær hun selv hadde plukket. Det var et bilde familien føler oppsummerer henne ganske godt. Hun var også glad i bøker og leste fine dikt for menigheten på mange gudstjenester. Hun var snill, tålmodig, varm, lyttende og nærværende.
Hver gang jeg besøkte henne og Rolf de siste årene, fortalte hun om hvor heldig og velsignet hun var, at hun fikk leve et så godt og så langt liv på tross av kreftsykdommen. Solfrid tok det ikke for gitt, men kalte det et mirakel og var Gud takknemlig for dette.
Etter 17 år med kreft, var det nå blitt hennes tid for å ta avskjed. Hun hadde familien rundt seg de siste dagene på sykehuset og døde den 5. januar 2024, 78 år gammel.
Begravelsesseremonien fant sted i Adventistkirken i Haugesund den 11. januar, hvor ungdomsvennen til Solfrid og Rolf, Finn Myklebust, forrettet. Hun ble begravet på Vår Frelsers gravlund. Vi lyser fred over Solfrids gode minne og gleder oss til å få se henne igjen.
Lars DorlandGerald Kolnes Larsen, født 8. april 1939, sovnet stille inn den 28. januar 2024. Han ble født som barn nummer åtte i en søskenflokk på tretten til mor Anne Karin og far Georg Olav. Det er ikke overraskende at det var stramt budsjett i en så stor familie, men det var alltid nok med mat, klær og mye, mye kjærlighet. Gerald startet å jobbe som sykkelbud allerede da han var 14 år gammel. Som 18-åring begynte han som losse- og lastearbeider. Dette yrket var han var glad i, og han trivdes godt i jobben gjennom hele sitt arbeidsliv. I 1966, da han var 27 år gammel, giftet han seg med Berit Thorsen. Sammen fikk de en datter, Ellen, og etter hvert fire barnebarn og to oldebarn.
Ett år før bryllupet, 1. mai 1965, ble Gerald døpt i Stavanger Adventistkirke av pastor Thor Steinar Valen. Gerald var dypt religiøs, en ekte troende person. Han likte å lese i Bibelen, var glad i kirken sin og støttet menighetens virksomhet, blant annet gjennom ADRAs innsamlingsaksjon. Da Stavanger Adventistkirkes nye bygg på Mariero ble bygd, var han en stolt bidragsyter, og stilte opp som frivillig på lange dugnadsdager.
Geralds helse ble preget av konsekvensene av en alvorlig trafikkulykke. Men det var ingen hindring for ham til å være en ekstraordinært sosial person. En kjernekar for alle i familien, naboene, venner i byen og i kirka.
Bare to uker før han døde, kom han i barnebarnets 16-årsdag. Men brått begynte helsa å svikte Gerald. Han ble lagt inn på sykehuset tirsdag, og døde søndag den 28. januar.
Gerald er dypt savnet, både av familien og menigheten. Undertegnede forrettet ved begravelsen som fant sted fra Eiganes kapell i Stavanger den 8. februar 2024.
Vi lyser fred over Gerald Kolnes Larsens gode minne.
Arne Bredesen
John Keyn, Betel menighet, sovnet stille inn mandag den 1. januar 2024. Han ble født den 2. juni 1957 som den yngste av Erna og Bjørn Keyns tre barn, Terje, Sissel og John.
I barndommen flyttet familien mye rundt. Etter hvert kom de til La Sierra, som er en del av Loma Linda University, der Bjørn ble sjef for musikkavdelingen. Her bodde de stabilt noen år i en trivelig enebolig som trolig ble Johns viktigste barndomshjem.
I 1973 flyttet John til Norge med sin mor, men forble amerikaner i hjertet. Han var en dyktig håndverker og drev bl.a. med å totalrenovere gamle loft i bygårder i Oslo. Senere jobbet han som gipsmaker. Han jobbet også en tid som typograf for Norsk Bokforlag.
John slet med depresjon og angst i disse årene, og alkohol ble en del av hverdagen, noe John ikke tålte. I en periode erkjente John sitt avhengighetsproblem og tørrla seg. Han giftet seg med Tone Solheim i 1990, og året etter fikk de sin datter, Maria. De tre bodde på Ellingsrudåsen i Oslo, og tilsynelatende så det ut til å gå bedre for John. Men Johns depresjon og vanskeligheter kom etter hvert til overflaten. I 1999 ble Tone og John separert. Tone og Maria flyttet til Sandefjord i 2000, og John kom etter i 2001. Men herfra gikk det bare nedover for John. Det er viktig for familien, særlig hans datter, å være åpen om at John led av rusavhengighet og at det ble hovedårsaken til at John mistet seg selv og ble borte for dem. John var mild, reflektert, dyp og omsorgsfull. Han hadde enorm humor med en ekte latter som satt løst på tungen. Han hadde eventyrlyst og så med leken undring på alt. John var sterk i sin gudstro - helt til det siste. Vi lyser fred over John Keyns gode minne.
Atle F. AluwiniTommi Puumalainen ble født i Stockholm den 27. november 1967. Stolte foreldre var Lea og Penti Puumalainen. Tommi var nummer tre i en søskenflokk som til slutt ble fem; Jaana, Peter, Tommi, Jussi og Jennie. Da han skulle begynne på skolen, hadde familien flyttet til Rimbo, og Tommi kunne gå alle skoleårene på Adventistkirkens skole ved Ekebyholm. Her gjorde også Tommi noen viktige valg i livet. For det første viste han sin tro på Jesus Kristus ved å bli døpt. Her valgte han også sin karriere, han tok Fordonsteknisk linje og ble lastebilmekaniker. Sist, men ikke minst, så valgte han også sin livskamerat. Anne Hilde Aarsand hadde kommet til Ekebyholm for å arbeide som husmor på internatet. Kjærligheten blomstret, og de giftet seg 1990.
Da arbeidsforholdene ble tøffere, valgte de å flytte til Norge. Tommi fikk jobb som mekaniker på det som senere ble Trucknor Rogaland. Han var godt likt som medarbeider, fikk høy kompetanse og ble tro mot sin arbeidsgiver i over 30 år.
Etter flyttingen til Norge, vokste familien. Anne Hilde og Tommi gikk inn for å være besøkshjem i kortere perioder for barn som trengte det. Men det føltes ikke helt tilfredsstillende, de ønsket å gjøre mer. Derfor kom Dag Thomas inn som sønn i familien. Etter hvert ble det flere: Mari Lovis, Andrette, Kristine og Mathias. Tommi var uten tvil en bærebjelke i familien, en trygg og god ektemann, men også en stolt og kjærlig pappa og morfar.
Tommis tillit til Jesus som sin Frelser, hadde han med seg gjennom en fast forankring i barnetroen. Tommi døde helt brått og uventet den 16. januar i år og ble bare 56 år. Vi tenker på Anne Hilde og familien og ser med lengsel frem mot den dagen vi vil sees igjen.
Claes Lundstrøm
Martin Gundersen, Moss Menighet, sovnet stille inn i sitt hjem på Jeløy 20/12-2023, 99 år gammel. Han etterlot seg tre døtre: Anne, Kari og Maud med ektefeller, ni barnebarn og åtte oldebarn.
Martin ble født på Haga den 09/03-1924 som nr. to i en søskenflokk på elleve. Han vokste opp i enkle kår og familien var mye på flyttefot, alt etter hvor faren fikk jobb. Gleden var stor da de fikk et hus med mer enn ett rom. Etter at han var blitt konfirmert, begynte han å arbeide på gårder og gartnerier i bl.a. Bærum og Larvik.
Hele livet var han opptatt av naturen, som han også kalte den første Bibelen. Han så Gud bakom alt som er. Naturen var til for fritid og rekreasjon, men også til matauk med bærplukking.
På Onsrud Misjonsskole fant han sin livsledsager, Agnes Gismarvik. Eventyrlysten presset på for Martin og kameratene Erling Olsen og Fritz Marthinsen. Uten penger arbeidet de seg til Sør-Afrika og Helderberg College på polarskipet Norsel. De første månedene ble brukt til å lære engelsk. Skolepenger ble skaffet gjennom jobbing på gården. Martin studerte teologi i tre år før han reiste hjem til Norge og ble viet til sin Agnes av Paul Frivold i Kopervik 14.03.1953.
Agnes og Martin var misjonærer i Afrika i tre femårs perioder. Før første utreise til Rwanda og Burundi, gikk turen til Paris for å lære fransk. I Rwanda ble alle tre barna født. Den andre perioden gikk til Belgisk Kongo og Rwanda, og familien fikk oppleve alvoret under Kongo krisen. Siste og tredje tur til Afrika ble med Edinburg Castle fra England til Cape Town. Deretter biltur til Kibidula i Tanzania gjennom Kalahari ørkenen og Malawi mm. Martin studerte også i Canada i 2 år og fikk en BA i Teologi.
Hele livet var Martin arbeidsom, og var i full jobb helt til februar 2020, 96 år gammel. Begravelsen fant sted fra Jeløy kapell 8. januar, med lav sol fra blå himmel og trær i hvite snøkrystaller. Der ble han lagt i samme grav som sin kjære Agnes. Vi lyser fred over Martins gode minne.
Kari Gundersen Korsmo og Atle F. Aluwini
Gunnvor Lindgård minnes: Ikke fordi hun hadde så mye å diskutere på sabbatsskolen eller rope høyt «amen» eller «halleluja for å støtte taleren på gudstjenesten. Her i livet passet hun beskrivelsen til 1 Tim 2,2.12: «Så vi kan føre et stille og fredelig liv», «og hun skal være stille.» I oppstandelsen vil Gunnvor ikke være alene i bildet av stillhet og fred, men hun får oppleve sammen med oss andre gleden ved det som står i Åp 8,1: «da Lammet brøt det sjuende seglet, ble det stille i himmelen.» Gunnvor var blant disse som var stille her i verden allerede.
Sammen med sin bror mistet hun nærhet og trygget fra foreldrene i barndommen og ble overtatt av sine besteforeldre og flyttet fra Trondheim til Oslo. Der ble hun døpt i Betel av pastor R.J. Skyldstad 16. juli 1946, 14 år gammel. Hun ble sterkt knyttet til sine besteforeldre som ga dem et forhold til seg og menigheten.
Undertegnede husker
Gunnvor på ungdomsleirer og Adventist-samlinger fra slutten av 1950-årene. Senere traff vi hverandre på våre arbeidsplasser i ØND og Norsk Bokforlag i Akersgt. 74 i flere arbeidsår.
Etter som årene gikk, ble Gunnvor ansatt som en av kontorsekretærene på unionskontoret for sabbatsskoleog ungdomsavdelingene. Hennes stille personlighet fulgte henne på arbeidsplassen blant forskjellige personligheter som sammen med henne trivdes med både skrive- og stensilmaskiner.
De gangene undertegnede var syk, eller hadde turer for avdelingene, gjorde Gunnvor jobben og hadde oversikten i orden. Hennes arbeidsdager kunne til tider være lange. Gunnvor var et svært samvittighetsfullt menneske.
Da pensjonstiden kom, kjøpte hun seg leilighet og bil og flyttet til Moss. Hun hadde en liten flokk med venner, som etter hvert ble mindre og mindre mens ensomheten fikk større og større plass. I denne tiden ble Irene og Norbert Giesebrechts omsorg viktig for henne.
Den 4. desember 2023 fulgte Irene og undertegnede henne til graven hvorfra Jesus en gang vil vekke henne opp til et nytt og bedre liv.
Finn MyklebustSeniortreff i Sandefjord Adventistkirke
Søndag 28. april 2024, kl. 11.00
Vi får besøk av en representant for Åpne Dører, som vil fortelle om deres arbeid for den forfulgte kirken over hele verden og for undertrykte kvinner.
Om ettermiddagen planlegger vi et interessant møte, som i skrivende stund ikke er klart.
Litt av hyggen på treffet er at vi blir servert vegetarisk middag mellom møtene. Desserten kommer som siste post.
Pris kr. 200 per deltaker (betales til foreningens bankkonto: 3000 26 41867)
Påmelding til Finn Møller Nielsen, tlf. 992 49 714, e-post finn.moller.nielsen@hebb.no
Den norske union
Kontor: Røyseveien 41, 3530 Røyse
Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no
E-post: post.dnu@adventist.no
Telefon: 32 16 16 70
Bankgironr.: 3000.30.33100
Vipps: 17268
Leder: Victor Marley
E-post: victor.marley@adventist.no
Sekretær: Marianne Dyrud
E-post: marianne.dyrud@adventist.no
Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no
Adventistkirkens ressurssenter
Postboks 103, 3529 Røyse
Telefon: 32 16 15 52
E-post: ordre@norskbokforlag.no
Nordnorsk distrikt
Stuertveien 6, 9014 Tromsø
Telefon: 465 41 322
E-post: post.nnd@adventist.no
Leder: Tom Angelsen
Vestnorsk distrikt
Postboks 6, 5358 Fjell
Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no
Leder: Øyvind Gjengstø
Østnorsk distrikt
Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse
Telefon: 481 55 628
E-post: post.ond@adventist.no
Leder: Claes Lundström
Kurbadet
Akersgata 74, 0180 Oslo
Telefon: 22 20 64 14 / 936 93 060
E-post: post@kurbadet.oslo.no
ADRA Norge
Pb. 124, 3529 Røyse
Telefon: 31 01 88 00
Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no
E-post: post@adranorge.no
Norsk Bibelinstitutt
Postboks 133, 3529 Røyse
Telefon: 32 16 16 32
Bankgironr.: 3000.30.22222
Leder: Vidar Hovden www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no
Sommerens seniorstevne på Severin i Middelfart, Danmark
Tid: 23. til 28. juli 2024
Som for to år siden, blir årets sommerstevne arrangert på flotte og fredelige Severin i Middelfart. Sammen med våre danske og norske venner er god mat, utflukter, foredrag og sosiale sammenkomster bare stikkord på hva du kan forvente deg.
Hovedtaler: Roger Robertsen
Pris pr. deltaker for hele oppholdet: Dobbeltrom kr. 6800. Enkeltrom kr. 7600.
Kr. 500 pr. person betales ved påmelding. Resten innen 1. mai. Eventuelle utflukter kommer i tillegg.
Kto.nr. 3000 26 41867 (merk innbetalingene med sommerstevne og romtype)
Påmeldingsfrist: 1. mai
Mer utfyllende informasjon på vår webside: https://sdasenior.no/
Hope Channel Norge
Postboks 124, 3529 Røyse
Telefon: 32 16 16 70
Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no
Norsk Bokforlag
Postboks 103, 3529 Røyse
Telefon: 32 16 15 50
Bankkontonr.: 3000.49.65600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no
Tyrifjord videregående skole
Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Telefon: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no
Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange
Postboks 124, 3529 Røyse
Telefon: 32 16 16 70 / 901 83 859 (m) E-post: post@norskavholdsforbund.no
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter
Fredrik Colletts veg 13
2614 Lillehammer
Resepsjon: 61 24 91 00
Inntakskontor.: 61 24 92 00
www.skogli.no
E-post: skogli@skogli.no
Mosserødhjemmet
Plutos vei 24, 3226 Sandefjord
Telefon: 33 48 81 00
www.mosserod.no.
post@mosserod.no
Syvendedags Adventistkirkens
Seniorforening
Leder: Finn Møller Nielsen
Telefon: 992 49 714
www.sdasenior.no
finn.moller.nielsen@hebb.no
Bankgironr.: 3000 26 41867
Hei på deg!
Liker du å ta bilder, tegne eller skrive?
Har du noe du vil fortelle om?
Send tips til gry.haugen@adranorge.no.
Barnesiden leveres av ADRA.
Sett deg langt fram når du er i kirken
Da er det lettere å følge med og få noe ut av det
Sett deg langt fram når du er i kirken
Da kan du glemme litt det andre – og bare la det skje
Sett deg langt fram når du er i kirken
Så kan du gi deg selv en sjanse til å se
Sett deg langt fram når du er i kirken
Det er så mye rart som fyker gjennom hodet nå
Sett deg langt fram når du er i kirken
så du ikke bare tenker på at snart skal du gå…
Sett deg langt fram når du er i kirken
Så kan du gi deg selv en sjanse til å få
Sett deg langt fram når du er i kirken
Selv om Gud er like nær overalt og uansett
Sett deg langt fram når du er i kirken
Å få med seg det som skjer er ikke alltid så lett
Sett deg langt fram når du er i kirken
Så kan du se og få og bli sett
Tekst: Tore Thomassen
Har du noen gang besøkt en kirke og kjent deg sjenert og ensom? Hvorfor ikke begynne en velkomst-tjeneste i kirken din? Kanskje noen barn i kirken kan få i oppgave å hilse på andre barn som kommer til kirken. Noen steder
Send et bilde av deg selv sammen med svar på disse spørsmålene, så skriver vi om deg!
Spørsmål:
1. Har du en hobby?
2. Hvilken bok leste du sist?
3. Hvilken person (i tillegg til Jesus) liker du aller best?
4. Hvilken is liker du aller best?
5. Hva skal du gjøre i morgen?
6. Hvordan synes du det er å være i kirken?
Har du lyst til å sende oss svar på noen av spørsmålene? Send en e-post til Gry i ADRA. Adressen finner du øverst på siden.
Kunstkonkurranse om klima, miljø og mennesker på flukt
Liker du å lage collage? Her er en kjempefin mulighet for deg!
Sjekk:
Hva bør vi satse på? Dette er et spørsmål som ofte stilles når det kommer til planlegging av evangelisering. Vi har en tradisjon for å vente på det neste programmet, eller initiativet, som kommer fra lederskapet i distrikt og union og at de skal si hva vi skal gjøre. Hva om slike programmer eller virksomheter ikke er svaret? Hva om vi lærte å la Gud lede?
Pastorene i landet var samlet i februar. Et av temaene vi snakket om, var nettopp evangelisering. Hvordan kan vi hjelpe mennesker i Norge i dag til et liv som Jesus-lærling?
passer inn i Guds planer. «Uten åpenbaring blir folket ustyrlig», står det i Ord 29,18.
Noen fortalte om et misjonsprosjekt fra et sted i Norge. Gruppen som brant for prosjektet, var godt organisert og hadde mange planer. Teorien var på plass, men i praksis var fremgangen treg og vanskelig. Så fikk en annen kristen gruppe høre om prosjektet og begynte å be for det. De ba mye, og dørene begynte å åpne seg. Søkende mennesker fant frem til prosjektet. Å lære å la Gud lede begynner derfor med bønn. Det begynner med et ønske om å se hva det er Gud holder på med rundt oss og i oss. Hvilke dører åpner han? Kan vi støtte noen andre i hva Gud har lagt på deres hjerte? Be om at øynene våre blir åpnet for hva Gud er i gang med og hvordan vi kan bidra. Spørsmålet er ikke hvilke planer vi har, men hvilke planer Gud har.
«Smak og se at Herren er god!» står det i Sal 34,9. Vi oppmuntres til å bruke sansene våre til å oppleve Gud og hans ledelse. «Hør ham», sa Gud om Jesus på fjellet. «Rør meg», sa Jesus til Tomas. I Jesus ser vi Gud med våre egne øyne. For mange av oss er disse åndelig sansene noe vi nesten ikke kjenner til fordi vi ikke bruker dem. Vi vet ikke lenger hvordan vi skal oppfatte Guds nærvær. Men Bibelen anmoder oss om å skifte fokus fra det synlige til det usynlige og lære å bruke våre åndelige sanser igjen. Vi må slutte å dytte åndelige virkeligheter inn i fremtiden. En gruppe kirkeplantere fra de nordiske landene var samlet på Kurbadet i Oslo i begynnelsen av februar. En sentral del av prosessen mot etableringen av nye grupper, er spørsmålet «hva er det Gud leder oss til å gjøre». Gjennom et coachingsystem er det lagt opp til samtaler som legger til rette for at Gud kan åpenbare hva det er han gjør, og hvor vi
Vi fikk høre om en gruppe unge voksne i Finland som leier et hus og bor kollektivt med målet om å bruke «ØIKOS-huset» til en base for misjon. De jobber ute i samfunnet, betaler for huset selv og inviterer andre unge voksne med på bibelstudier og fellesskap. Dette har Den finske union støttet, og det fungerer! Flere har kommet til tro. Det var en vill ide, men noen turte å lytte til Guds ledelse. Gud har sendt flyktninger til oss mange steder i landet. Men i NordNorge har Gud også sendt Pastor Kakule som nå jobber fulltid med flyktninger i nord. I samarbeid med Den hellige ånd blir flere døpt. Vi takker Gud for en distriktsleder som så behovet og samtidig så Guds løsning.
Arendal menighet turte å tro at Gud hadde en plan for dem. De solgte sin bygning i sentrum og kjøpte noe litt lengre utenfor sentrum – større og med parkering. Arendal er den er menigheten i Norge som har vokst raskest de siste årene.
Jeg kunne nevne flere spennende hendelser hvor vi ser at Gud leder og noen ser det og våger å følge, men jeg har kun plass til å gi deg en personlig oppfordring: La oss be om at Gud må åpne våre øyne for hvor han er i gang med noe. Og la oss våge å be om at Gud vil hjelpe oss å vite hvordan vi kan bidra til det han gjør rundt oss.
«Jesus tok til orde og sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser sin Far gjøre. Det Far gjør, det gjør også Sønnen. For Far elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør.» (Joh 5,19).
Leder for Adventistkirken i Norge